INFRASTRUKTUR SVARTSKOG - GISLINEwebhotel3.gisline.no/GisLinePlanarkiv/3020/2017002/Dokumenter/20… · Oppegård båthavn: Gjersjøelva er registrert som naturtype viktig bekkedrag

DETALJREGULERING FOR INFRASTRUKTUR SVARTSKOG PLANBESKRIVELSE MED KONSEKVENSUTREDNING datert: 12.11.12

04/2018

APRIL 2018

OPPEGÅRD KOMMUNE

DETALJREGULERING

INFRASTRUKTUR SVARTSKOG PLANBESKRIVELSE

NASJONAL PLAN-ID: 2017002

PLANBESKRIVELSE MED KONSEKVENSUTREDNING datert: 27.04.2018

04/2018 0217-2018 DETALJREGULERING FOR INFRASTRUKTUR INFRASTRUKTUR SVARTSKOG side 2 / 28

Innhold

1. Bakgrunn

1.1 Grunnlag for planarbeidet

1.2 Formål med reguleringsplanen

1.3 Krav om konsekvensutredning og planprogram

1.4 0-alternativet

2. Beskrivelse av planområdet

2.1 Beliggenhet

2.2 Grønnstruktur og landskap

2.3 Vannmiljø og vassdrag

2.4 Naturmiljø og biologisk mangfold

2.5 Miljørisiko

2.6 Kulturminner og kulturmiljø

2.7 Friluftsliv og idrett

2.8 Barnetråkk og hjertesteder

2.9 Grunnforhold og geoteknikk

2.10 Eksisterende bebyggelse og anlegg

2.11 Trafikkforhold

2.12 Kommunalteknisk infrastruktur

2.13 Befolkning og sosial infrastruktur

3. Beskrivelse av planforslaget

3.1 Plankartet

3.2 Planlagt arealbruk

3.3 Beskrivelse av planforslaget

3.4 Vann- og avløpsanlegg vertikalnivå 2 – over bakken

3.5 Vann- og avløpsanlegg vertikalnivå 2 – under bakken

3.6 Hensynssoner

3.7 Rigg- og anleggsområder

4. Planens virkninger / konsekvensvurdering

4.1 Innledning

4.2 Landskap og vegetasjon

4.3 Naturmangfold og vannmiljø

4.4 Friluftsliv, nærmiljøet og barn og unges oppvekstvilkår



4.7 Miljørisikovurdering

4.8 Risiko- og sårbarhetsanalyse

4.9 Tiltak for å unngå luktproblemer



5. Forhold til rammer, retningslinjer og andre planer

5.1 Statlige planretningslinjer, rammer og føringer

5.2 Regionale føringer og retningslinjer

5.3 Kommunale føringer og vedtak

5.4 Gjeldende reguleringsplaner

Vedlegg V.1 RAP01_KU_landskap og vegetasjon V.2 RAP02_KU_naturmangfold og vannmiljø V.3 RAP03_KU_friluftsliv, nærmiljøet og barn og unges oppvekstsvilkår V.4 RAP04_KU_kulturminner og kulturmiljø V.5 RAP05_KU_geoteknikk V.6 RAP06_KU_miljørisikovurdering V.7 Risiko- og sårbahetsanalyse V.8 Oppsummering av innkomne innspill_rev.04.06.18



1

Bakgrunn



1.1 Grunnlag for planarbeidet

I 2017 ble det utarbeidet et forprosjekt som viste trasévalg til nytt vann- og avløpsnett med tilhørende høydebasseng, ved Svartskog i Oppegård kommune.

1.2 Formål med reguleringsplanen

Formålet med planen er å legge til rette for etablering av ny trasé til hovedvanneldning i Bunnefjorden, med ilandføringer, i Oppegård kommune. Planarbeidet skal avdekke eventuelle konslikter mot eksisterende bruk, grunneiere og andre berørte parter, samt å sikre eventuelle avbøtende tiltak.

1.3 Krav om konsekvensutredninger og planprogram

Formålet med Forskrift om konskvensutredninger er å sikre hensynet til miljø og samfunn blir tatt i betrakning under forberedelsene av planer, jfr. § 1.

Vurdering av konsekvensutredninger er gjort etter gammel forskrift av LOV-2008-06-27-71.

Planområdet utgjør mer enn 15 daa og omfatter nye områder til utbyggingsformål og faller derfor inn under § 2, bokstav d). Dette uløser krav til planprogram, med tilhørende vurdering av konekvensutredninger.

Planprogram er utarbeidet og godkjent per 17.10.2017

1.4 0-alternativet

0-alternativet beskriver forholdene i analyseperioden dersom det ikke bygges nytt vann- og avløpsanlegg med tilhørende høydebasseng ved Svartskog.

0-alternativet gir sammenligningsgrunnlag for å vurdere konsekvenser for alternativet som utredes. Det betyr at 0-alternativet per definisjon har konsekvensen 0. Konsekvensene illustrerer dermed forskjellen mellom alternativet som utredes og 0-alternativet.

Det er kun ett alternativ til trasé som er konsekvensutredet, og målt opp mot et 0-alternativ.



2

Beskrivelse av planområdet



2.1 Beliggenhet

Planområdet ligger langs Bunnefjorden ved Svartskog i Oppegård kommune. Området strekker seg fra kommunegrense mellom Oppegård og Oslo kommuner ved Hvervenbukta i nord, til Bekkensten i sør. Det skal også reguleres et område ved Vestenga idrettsplass.

Figur 1 - Oversiktskart som viser planområdet (norgeskart.no - hentet fra planprogram)

Traseen går hovedsakelig i Bunnefjorden og langs strekningen er det fem ilandføringer. Det er ved Oppegård båthavn, Sandbukta, Ingierstrand bad, Strandskogen brygge og Bekkensten. Ved Strandskogen brygge skal også traseen gå et lite stykke i Ingierstrandveien, nordover og sørover.



Figur 2 - Oversiktskart, planområdet vises med rød stiplet linje (norgeskart.no – hentet fra planprogram)

2.2 Grønnstruktur og landskap

Oppegård båthavn: Befinner seg ved sjøen, i enden av en bratt kløft fra Ingierstrandveien. Dette er et opparbeidet område tilrettelagt i form av båthavn med bryggeanlegg og enkelte bygninger.



Figur 3 - Oppegård båthavn (konsulentens eget foto)

Sandbukta: Et landskapsrom bestående av plen, og en rekke stor bjørk, med forbindelse til strandlinjen. Ellers omkranset av høyreist naturlig vegetasjon, blandet skog med varierte løvtrearter og innslag av gran og furu. En veg fører ned til et bolig-/hytteområde. Området er ikke eksponert mot sjøen, da det er vegetasjon og/eller forhøyning i terrenget i nedenfor plenarealet.

Figur 4 - Sandbukta (konsulentens eget foto)

Ingierstrand bad: Godt opparbeidet rekreasjons- og friluftsareal bestående av en god del naturlig strandsone med svaberg. Større plenareal med plantet vegetasjon og bygninger av forskjellig størrelse og funksjon, med det kjente stupetårnet og restauranten/funkisbygget som perler i anlegget. Parkeringsplassen og en del av det opparbeidete arealet er omkranset av naturlig og høyreist vegetasjon, blandet skog som tidligere omtalt.



Figur 5 - Ingierstrand bad (konsulentens eget foto)

Strandskogen brygge: Eldre veg fra Ingierstrandveien delvis oppbygget på mur ned til eldre brygge ved sjøen. Det er en steinfylling like ved brygga. Svært bratt og skrint område, for det meste furu i tresjiktet.

Figur 6 - Strandskogen brygge (konsulentens eget foto)

Bekkensten: Bratt skråning fra Ingierstrandveien ned til parkeringsplassen og plenarealet med veg til strandlinja. Toalettbygg er plassert ved en kolle med mye naturlig vegetasjon i tresjiktet. Hele området er omkranset av høyreist naturlig vegetasjon, som definerer et landskapsrom. Dette var tidligere et ferjested over til Nesodden, og bolighuset fra den gamle husmannsplassen utgjør et fint blikkfang i området.



Figur 7 - Bekkesten (konsulentens eget foto)

Vestenga idrettsplass: Idrettsplassen bestående av et plenareal ligger langs Bekkenstenveien. Terrenget stiger øst for idrettsplassen, og vegetasjonen består av forholdsvis tett skog med løvtrær og innslag av gran og furu. Jordsmonnet virker forholdsvis skrint her også, ettersom det finnes synlig fjell i dagen flere steder i skråningen (vesthellingen) ved idrettsplassen. Et forfallent klubbhus ligger på en hylle i terrenget øst for, og noen meter høyere enn idrettsplassen. Det er en slags gresskledd atkomsttrasé inn til huset fra Bekkenstenveien. Det er kartlagt naturtype rik edelløvskog øst for atkomsttraséen og langs vestsiden av idrettsbanen. Nordover er det registrert naturtypen rik barskog.

Figur 8 - Vestenga idrettsplass (konsulentens eget foto)

2.2.1 Dyrket og dyrkbar jord

Det finnes ikke dyrket eller dyrkbar jord innenfor planområdet.



2.2.2 Produktiv skog

Det finnes ikke produktiv skog innenfor planområdet.

2.3 Vannmiljø og vassdrag

Oppegård båthavn: Gjersjøelva er registrert som naturtype viktig bekkedrag. Elva vurderes som viktig (B-verdi) grunnet stort potensial for interessante arter av fugl, insekter og moser. Elva er lakseførende over en strekning på 1,8 km. Laksebestanden er moderat mens sjøaurebestanden er vurdert som redusert. Viktige påvirkningsfaktorer er rømt oppdrettslaks og vassdragsreguleringer.

Ingierstrand bad: En regulert dam sydøst for parkeringsplassen går ut av bruk som vannreservoar. Dammen skal ikke lenger manøvreres, men skal beholdes på laveste regulerte vannstand.

Bekkensten: Bekkenstenbekken er lagt i rør under gressletta. Det er påvist høye forekomster av tarmbakterier i bekken. Dette skyldes i hovedsak beitedyr oppstrøms for tiltaket, men trolig også gamle avløpsledninger og mangel på avløpsledninger enkelte steder.

Vestenga idrettsplass: Det drenerer en bekk/sig fra landskapsvernområdet i sør. Vannet ledes nordover i grøft mellom vegen og ballplassen og drenerer videre gjennom naturtypeforekomsten til den blir en del av Kvernhusbekken.

2.4 Naturmiljø og biologisk mangfold

Oppegård båthavn: Den rødlistede naturtypen rik grunnlendt mark (VU) er registrert sør for båthavna. Denne lokaliteten vurderes som viktig (B-verdi) på grunn av rødlistestatus, en rødlistet karplante og et godt potensial for forekomster av rødlistede insektarter.

Av rødlistede arter er det påvist taksvale i båthavna (NT), dette er en observasjon, det foreligger ikke opplysninger om funksjonsområde for arten. Av funn med belegg er det påvist blodflekk-korallsopp (VU), Oslosildre (VU) og rødtuppsopp i terrenget syd og øst for tiltaksområdet. Disse blir ikke influert av tiltaket. Ved Ljansbruket er det påvist flere svartelistede karplanter, blant annet hagelupin (SE) og kanadagullris (SE).

Figur 9 - Naturtypelokaliteter er vist med grønn skravur (naturbase.no - hentet fra konsekvensutredning naturmangfold og vannmiljø)



Figur 10 - Søk i artskart på rødlistearter. Taksvale er registrert i båthavna, se rød markering. De øvrige funnene blir ikke berørt (hentet fra konsekvensutredning naturmangfold og vannmiljø)

Sandbukta: Ved Sandbukta er det registrert en naturtypelokalitet. Dette er en stor og grov ask med hulrom og mulm. Treet står noe skyggefullt for ideelle forhold. Treet vurderes som viktig (B-verdi). I artskart er det registrert en observasjon av makrellterne og rødtuppsopp. Stedfestingen av det sistnevnte var i Bunnefjorden og funnet er åpenbart feilplassert. Den lille skogsbiotopen kan være aktuelt voksested for rødtuppsopp.

På befaring ble det påvist et fragment med strandskog hvor det står flere store asketrær, blant annet en grov askeklon, en tostammet ask og to andre asker med stammeomkrets > 2m. Her er enn del grov svartor og en del hegg og bjørk. Feltsjiktet har lågurtpreg, bl.a. med blodstorkenebb og jordbær. Av svartelistearter ble det påvist rynkerose og høstberberis. Det er ryddet sti ned til sjøen. Det er et stort felt med syrin ved asketreet som er registrert tidligere.

Figur 11 - Artsobservasjoner, rødlistearter (hentet fra konsekvensutredning naturmangfold og vannmiljø)



Ingierstrand bad: Landarealet er fredet etter kulturminneloven. Det er ikke beskrevet naturtypelokaliteter i dette området i naturbase. Søk i artskart viser en eldre observasjon av lomvi. Gruntvannsområdene omkring landtaket har finkornet løsmassebunn. Det er ikke registrert marine naturtypelokaliteter.

Figur 12 - Artsobservasjoner, rødlistearter (hentet fra konsekvensutredning naturmangfold og vannmiljø)

Strandskogen brygge: Landtaket har nærføring til en naturtypeforekomst med åpen grunnlendt kalkmark. Naturtypen er vurdert som sårbar i rødliste for naturtyper.

Terrenget ovenfor adkomstvegen og ventilkammeret har vegetasjonsdekke med etablert furuskog på grunnlendt mark. Feltsjiktet er røsslyngdominert og blåtopp er utbredt. Svaberg har betydelig utbredelse nær landtaket. Svaberg inkluderes i verdivurderingen som verdifulle landskapselement jfr. naturmangfoldlovens § 3; landskapsmessig mangfold. Svaberg og registrert naturtypelokalitet har middels verdi. Ledningstraseen er lagt inn den gamle steinfyllingen og i vegtraseen. Denne delen av området har liten verdi for naturmangfold og vannmiljø.



Figur 13 - Viser registrerte naturtypelokaliteter i området (naturbase.no - hentet fra konsekvensutredning naturmangfold og vannmiljø)

Bekkensten: Nord for planlagt tiltak, ved parkeringsplassen Nord for ligger naturtypeforekomsten Bekkensten. Forekomsten er kategorisert som "Andre viktige forekomster" og har lokal verdi, følgende begrunnelse er hentet fra naturbase: "Områdets mosaikkpreg, form og forholdsvis harde bruk gjør at ingen av naturtypene får høye kvaliteter. Stedvis er også hevden utilfredsstillende. Foreløpig settes verdien derfor til lokal verdi (C-verdi), men evt. dokumentasjon av truete arter kan heve verdien".

Det vokser flere store trær innenfor planområdet, blant annet en bjørkeklynge, en trestammet svartor og en furu (ikke artsbestemt). Trærne har økologiske funksjoner men vurderes ikke som verdifulle i denne sammenheng. Det er ikke registrerte rødlistearter i tilknytning til trærne. Det vokser hagelupin og sibirkornell langs gressletta mot parkeringsplassen og vegen.

Figur 14 - Viser naturtypelokaliteter i tilknytning til delstrekning ved Bekkensten (naturbase.no - hentet fra konsekvensutredning naturmangfold og vannmiljø)



Vestenga idrettsplass: Planområdet ligger omkranset av, og delvis i verdifulle naturmangfoldforekomster.

Sør for idrettsplassen er Svartskog landskapsvernområde, dette er vakkert og egenartede natur- og kulturlandskap. Området har særpreg fra tidligere tiders jordbrukslandskap med store hagemarksarealer med edelløvtrær og eikeskogsholt. Det er flere verdifulle naturtypeforekomster innenfor verneområdet.

Nord for planområdet og langs bekkedraget er det en naturtypeforekomst med høgstaudegranskog. Lokaliteten er vurdert som viktig i naturbase med følgende begrunnelse: "Skogen har ikke verdier knyttet til gammelskog, men er rik og frodig. Deler av arealet inngår i den rødlistede naturtypen høgstaudegranskog og deler inngår som rikere myrkantmark i lavlandet. Lokaliteten er ca. 9 daa stor. Arealet med rikere sump/kildevegetasjon trekker verdien av hele lokaliteten opp til viktig (B)".

Søndre del av planområdet inngår i leveområde til dvergspett og hvitryggspett, begge er arter med stor forvaltnings interesse i Norge.

Figur 15 – Viser registrerte naturtypelokaliteter i området (naturbase.no - hentet fra konsekvensutredning naturmangfold og vannmiljø)

2.5 Miljørisiko

2.5.1 Havnivåstigning, springflo og stormflo

Hvordan havnivået blir, avhenger av hvor stort utslipp av klimagasser vi kommer til å ha fremover. Tabellen nedenfor viser fremskrivinger for fremtidig havnivå for årene fra til 2100 sammenlignet med perioden 1996-2005. Tabellen viser fremskrivingenes middelverdier samt ndre og øvre grense for det sannsynlige intervallet for havnivåendringene.



Figur 16 - Fremtidig havnivå for Svartskog i Oppegård kommune (kartverket.no/se havnivå - hentet fra konsekvensutredning miljørisikovurdering)

2.5.2 Forurensning i grunnen

Ved Oppegård båthavn er det grunn til å tro at grunnen kan være forurenset. Delområdet er ikke registrert i Miljødirektoratets database over grunnforurensning. Det er ingen kjente undersøkelser som dekker dette området. Normale aktiviteter i småbåthavner, som for eksempel båtpuss, har ofte medført en viss grad av forurensning. Ljansbruket hadde også tilhold her. Det er ikke usannsynlig at det kan forekomme forurenset grunn som resultat fra sagbrukstiden.

For de øverige delområdene er det ingen mistanke om at grunnen kan være forurenset. Planområdet er stort sett ubebygd eller spredt bebygd, uten kjente aktiviteter som kan ha medført forurensning. Det er heller ingen oppføringer av eiendommer med forurenset grunn i grunnforurensningsdatabasen.

2.5.3 Forurensning i sedimenter

Forurensning i sedimenter er sannsynlig ved Oppegård båthavn. Sedimentene ved småbåthavner er stort sett alltid forurenset, særlig med TBT. TBT er en miljøgift som hovedsakelig har blitt brukt i bunnstoff på båter og i treimpregneringsmidler for å hindre begroing og råte.

Det er ikke grunn til å tro at sedimentene de øvrige områdene er forurenset.

2.5.4 Forurensing fra spredt avløp

Bebyggelsen i og nær utredningsområdet har private avløpsløsninger. Slike løsninger forurenser lokalt. Lokale bekker i slike områder vil være forurenset med næringsstoffer og mikroorganismer. Tiltaket vil avhjelpe dette da den legger til rette for avkloakkering. Denne formen for forurensningen vil ikke ha noen innvirkning på selve planarbeidet eller utføringen av planen.

2.5.5 Annen forurensning

Utover ovenfor nevnte kilder til forurensning, er det ingen andre kjente forurensningskilder som må tas hensyn til.

2.5.6 Grunnvannsborehull

Den nasjonale grunnvannsdatabasen GRENADA gir oversikt over grunnvannsbrønner i området. Brønner for den enkelte delstrekning kommer frem som blå prikker i det enkelte kartutsnitt nedenfor. Boring og sprenging i nærheten av brønnene vil kunne medføre endringer i sprekkstrukturen i fjellet og kan endre på grunnvannsforholdene.

Bildene under viser utsnitt fra GRENADA til venstre, hvor blå prikker illustrerer grunnvannsborehull. Ledningstrase vises på bildene til høyre. Bildene er hentet fra konsekvensutredning miljørisikovurdering.



Oppegård båthavn:

Sandbukta:

Ingierstrand bad:

Strandskogen brygge:



Bekkensten:

Vestenga idrettsplass:




2.6.1 Automatisk fredede kulturminner

Automatisk fredede kulturminner, eller fornminner, er kulturminner som kan daters tilbake til før reformasjonen i 1537.

Det finnes en rekke automatisk fredede kulturminner i området. Disse er såkalte arkeologiske minner og illusterer at området har vært bebodd fra før kristen tid.

Hvitebjørnsplatået, som er det mest kjente, er en kulturminnelokalitet som til sammen består av over 300 tufter. Disse ligger spredt rundt omkring i terrenget, på terrasser som ble anlgat flere århundrer f.Kr.f og frem til ca. 400 år e.Kr.f (Til fots i Oppegård 2010). tuftene er spor etter eldre bosetnings- og aktivitetsområde.

Figur 17 - Utklipp fra Riksantikvarens kulturminnedatabase (askeladden.no - hentet fra konsekvensutredning kulturminner og kulturmiljø)

2.6.2 Nyere tids kulturminner og kulturmiljø

Oppegård båthavn: Det finnes til sammen 6 SEFRAK-bygg ved Oppegård småbåthavn. Samtlige er markert med rød trekant, hvilket indikerer at byggene kan dateres til oppført før år 1850. Bygningene ligger på eiendom med gårds- og bruksnummer 48/39, og var tidligere inndelt i to plasser, henholdsvis Smedberget og Holmen.



Figur 18 - Kartet viser antall registrerte SEFRAK-bygg ved Oppegård båthavn (miljøstatus.no - hentet fra konsekvensutredning kulturminner og kulturmiljø)

Sandbukta: Ved Sandbukta er det registrert et kulturminne i Askeladden. Kulturminnet er ikke fredet, og stammer fra etter-reformatorisk tid ifølge fylkeskonservatoren i Akershus og Oslo. Kulturminnet er av uviss funksjon, men antas å være en steinlegging som kan ha vært en del av el eldre hageanlegg. Fylkeskonservatoren har uttalt at de ikke krever at kulturminnet blir hensyntatt i planprosessen, og dette legges til grunn for vurderingen.

Figur 19 - Viser kulturminne ved Sandbukta (askeladden.no - hentet fra konsekvensutredning kulturminner og kulturmiljø)

Ingierstrand bad: Anlegget ved Ingierstrand bad ble vedtaksfredet etter kulturminneloven og består av til sammen 7 fredete bygninger.

Ingierstrand bad var et populært utfluktsmål fra da det ble åpnet i 1933 og frem til 2. verdenskrig da okkupasjonsmakten etablerte seg på eiendommen. Etter krigens slutt ble badeanlegget tatt i bruk igjen, og oppnådde den samme populariteten som før.



Oslo kommune kjøpte anlegget, samt et stort omkringliggende areal, i 1936. Dette ble gjort for å sikre byens innbyggere økt tilgang til sjø og friluftsliv. I sin storhetstid hadde badet 100.000 betalende besøkende årlig, og kunne tilby publikum sandstrand, svaberg, stupetårn, rutsjebane, friluftsservering, kiosker, og en moderne fasjonabel spise- og danserestaurant (Riksantikvaren, fredningsvedtak 2012).

Anlegget ble tegnet av arkitektene Eyvind Mostue og Ole Lind Schistad, og oppført i to byggetrinn. De første bygningene på Ingierstrand bad ble utført i tre med slake pulttak eller saltak i enkel funksjonalistisk stil (Riksantikvaren, fredningsvedtak 2012).

Funksjonalisme er betegnelsen for den arkitektoniske retning som ble alminnelig anerkjent i Europa på begynnelsen av 30-årene. "Funkis-stilen" var basert på at de praktiske funksjoner skulle være avgjørende for byggverkets utforming, form skulle følge funksjon.

Strandskogen brygge: Det finnes ingen kjente nyere tids kulturminner i dette området.

Bekkensten strand: Ved Bekkensten er det registrert et SEFRAK-bygg. Bekkensten var en tidligere husmannsplass under gården Vestre Oppegård, og regnes for å være et av de eldste husene i kommunen. Huset som ligger der i dag ble bygget på slutten av 1600-tallet og har også vært brukt som vertshus. Bygningen fremstår svært godt vedlikeholdt og autentisk. I 1936 kjøpte Oslo kommune strandområdene ved Ingierstrand bad og Bekkensten fulgte med.

Figur 20 - Kartet viser registrert SEFRAK-bygg (miljøstatus.no - hentet fra konsekvensutredning kulturminner og kulturmiljø)

Vestenga idrettsplass: Det finnes ingen nyere tids kulturminner i dette området.

Bunnefjorden: Det er ingen kjente nyere tids kulturminner i dette området.

2.7 Friluftsliv og idrett

Turmuligheter: Langs Bunnefjorden på Svartskog er det flotte turmuligheter med både fjord og skog på en gang. Her er det utsikt både mot Nesoddlandet, Oslofjorden og utover Bunnefjorden. Denne turstien går innom Ingierstrand bad, og forsetter sørover lenger øst for planområdet. Da det er vei og/eller gangvei ned til alle strendene og plassene innenfor planområdet, vil det være mulig å ta avstikkere fra denne turveien og ned til disse plassene. Terrenget gjør det vanskelig å ferdes langs strandsonen fra sted til sted der det skal være ilandføringer. Oslo kommune har varslet, og jobber med en reguleringsplan som skal legge til rette for en sammenhengende tursti fra Hvervenbukta til Ingierstrand bad. Denne turstien går innom Sandbukta.



Figur 21 - Kartet viser fotturen "Svartskog på langs" (ut.no/kart - hentet fra konsekvensutredning friluftsliv, nærmiljøet og barn og unges oppvekstsvilkår)

Oppegård båthavn: Båthavna driftes av Oppegård Båtforening. Havna benyttes av lokalbefolkning og nærmiljø, men er også viktig for andre beboere i Osloområdet. Oppegård båthavn består av flere konstruksjoner og er tilrettelagt for båthavnas virksomheter. Stedet er en samlingsplass for båtfolk og har plass til ca. 350 småbåter, og et mindre antall gjesteplasser.

Figur 22 - Oppegård båthavn (konsulentens eget foto)



Sandbukta: Sandbukta badeplass ligger langs Ingierstrandveien. Her er det en liten sandstrand og en stor skrå gresslette. Sandbukta badeplass er en populær badestrand på sommerstid, og et flott turområde i høst- og vinterhalvåret. Området har vesentlig betydning, og er mye brukt av både lokalbefolkning, nærmiljø og andre beboere i Oslofjordområdet.

Figur 23 - Sandbukta badeplass (oslofjorden.com - hentet fra konsekvensutredning friluftsliv, nærmiljøet og barn og unges oppvekstsvilkår)

Ingierstrand bad: Stedet er et flott rekreasjonsområde som tiltrekker mange badegjester fra blant annet Oslo. Stranden ligger vestvendt med sandstrand, store gressletter og svaberg. Ytterst på pynten ligger det berømte, arkitekttegnede stupetårnet som ble bygget på 1930-tallet.

Stranda har en fin sand med en del steiner. Bunnen utover er en blanding av sandbunn og leire. Sandstranda er på ca. 1 daa. I tillegg er det gressplen og svaberg hvor folk kan oppholde seg. I kommuneplan er området avsatt til friområdet, med hensynssone bevaring kulturmiljø.

Området har stor verdi for lokalbefolkning i Oppegård kommune, og for de som bor i Oslo kommune. Stranden og området er i bruk hele året. I tillegg til badegjester på sommeren, er området i høst- og vinterhalvåret populære turområder. Ingierstrand er en del av et sammenhengende grøntområde, og et utgangspunkt for turer i marka.



Figur 24 - Ingierstrand bad, bilde tatt på høsten (konsulentens eget foto)

Strandskogen brygge: Området er preget av fjell og skråning, ikke tilrettelagt for varig opphold. Det går en grusvei ned til vannet fra Ingierstrandveien. Gjennom området går det generelle sykkelruter. Stedet bærer ikke preg av å være et turområde eller et sted man oppholder seg. Likevel er stedet en del av kystsonen og kan være et verdifullt sted for fiskere og turgåere.

Figur 25 - Strandskogen brygge sett fra nord (konsulentens eget foto)

Bekkensten: En populær badestrand på Svartskog. Her er det en liten sandstrand med småstein og svaberg. Plassen har en stor gresslette som ligger rett ovenfor badeplassen. Fasiliteter som finnes her er blant annet badeflåte, kiosk, toalett og dusj. Kyststien går også forbi her. Parkeringsplass 100 meter ovenfor stranda. Av oslofjorden.com har badeplassen denne vurderingen: Fin liten badeplass. Bekkensten er en populær badestrand i hovedsak for lokalbefolkningen.



Figur 26 - Badeplass på Bekkensten (oslofjorden.com - hentet fra konsekvensutredning friluftsliv, nærmiljøet og barn og unges oppvekstsvilkår)

Vestenga idrettsplass: Vestenga idrettsplass benyttes av Kolbotn IL og tilhører Oslo Fotballkrets. Banen er av type 7'er, 60 m lang og 40 m bred. Kommunal driftsform. Områdene rundt fotballbanen er preget av skogsterreng. Området blir brukt av lokalbefolkning og andre til både sykkelturer og som turterreng. Bekkenstenveien er adkomstveien til idrettsplassen som benyttes av Kolbotn IL og driftes av Oslo fotballkrets.

Figur 27 - Kartet viser Vestenga idrettsplass (google.no/maps - hentet fra konsekvensutredning friluftsliv, nærmiljøet og barn og unges oppvekstsvilkår)

2.8 Barnetråkk og hjertesteder

Det er ikke gjennomført barnetråkk innenfor planområdet.




Planområdet ligger i sin helhet under den marinegrense, hvilket medfører risiko for forekomst av løsmasser f.eks. leire og kvikkleirer.

Figur 28 og Figur 29 viser oversikt over marin grense og mulighet for marin leire. Det er lokale områder ved planlagt VA-trase med "svært stor, men usammenhengende/tynt" forekomster av strand-, hav- og fjordavsetninger over berggrunnen.

Figur 28 - Kart over marin grense og mulighet for marin leire (ngu.no - hentet fra konsekvensutredning geoteknikk)

Figur 29 - Kart over marin grense og mulighet for marin leire (ngu.no - hentet fra konsekvensutredning geoteknikk)

På bakgrunn av NGU sitt løsmassekart forventes det i mesteparten av planområdet bart fjell eller tynt dekke av løsmasser, jf. Figur 30 Her vurderes risikoen for marin leire å være stort sett fraværende.

Lokalt forventes områder med hav- og fjordavsetning og strandavsetning, usammenhengende eller tynt dekke over berggrunnen. Her vurderes risikoen for marin leiren å være svært stor men usammenhengende/tynt.



Mesteparten av planlagt VA-trasé blir etablert på sjøbunn. Her foreligger det ikke noen informasjon om grunnforholdene.

Det er i planområdet ikke kartlagt kvikkleire jf. NVE sin database og det er ikke dokumentert tidligere skredhendelser av løsmasser.

Figur 30 - Løsmassekart (ngu.no - hentet fra konsekvensutredning geoteknikk)

2.10 Eksisterende bebyggelse og anlegg

2.12.1 Bygninger og bygningsmiljø

Oppegård båthavn: Ingen bygninger innenfor planområdet.

Sandbukta: Ingen bygninger innenfor planområdet.

Ingierstrand bad: Ingen bygninger innenfor planområdet.

Strandskogen brygge: Ingen bygninger innenfor planområdet.

Bekkensten: Her står det oppført et toalettbygg innenfor planområdet.

Vestenga idrettsplass: Her står det oppført en idrettsbygning innenfor planområdet.

2.11 Trafikkforhold

Det er kun ved Vestenga idrettsplass det er eksisterende veiforhold innenfor planområdet. Dette gjelder hovedveien som passerer og har avkjørsel til idrettsbanen.

2.12 Kommunalteknisk infrastruktur

Det finnes kun private vann- og avløpsledninger i området i dag.

2.13 Befolkning og sosial infrastruktur

Det finnes ikke sosial infrastruktur innenfor planområdet.



3

Beskrivelse av planforslaget



3.1 Plankartet

Figur 31 - Plankart (COWI AS 2018)

3.2 Planlagt arealbruk

3.2.1 Vertikalnivå 2

Benevning Formål Areal (daa)

§ 12-5. Nr. 1 - Bebyggelse og anlegg

BIA Idrettsanlegg 11,5 daa

BKT Øvrige kommunaltekniske anlegg 3 daa

§ 12-5. Nr. 2 – Samferdselsanlegg og teknisk infrastruktur

SV Veg 3,6 daa

SKV Kjøreveg 0,04 daa

§ 12-5. Nr. 3 - Grønnstruktur

GN Naturområde - grønnstruktur 0,2 daa

GF Friområde 1,2 daa

GAA Angitt grønnstruktur kombinert med andre angitte hovedformål

2,4 daa

§ 12-5. Nr. 5 – Landbruks-, natur- og friluftsformål samt reindrift

L LNFR areal for nødvendig tiltak for gårdstilknyttet næringsvirksomhet basert på gårdens ressursgrunnlag

2,6 daa

§v 12-5. Nr. 6 – Bruk og vern av sjø og vassdrag med tilhørende strandsone

V Bruk og vern av sjø og vassdrag med tilhørende strandsone

165,6 daa



VS Småbåthavn 9,5 daa

VNV Naturområde i sjø og vassdrag 0,3 daa

Totalt planområde: 200 daa

Hensynssoner

H140 Frisikt 0,1 daa

H320 Flomfare 1,2 daa

H560 Bevaring naturmiljø 0,1 daa

H570 Bevaring kulturmiljø 6,5 daa

H720 Båndlegging etter lov om naturvern 0,3 daa

Bestemmelsesområde

#1 Anlegg- og riggområde 11,5 daa

Totalt hensynssoner og bestemmelsesområder: 19,7 daa

Til sammen alle kategorier: 219,7 daa

3.2.2 Vertikalnivå 1

Benevning Formål Areal (daa)

§ 12-5. Nr. 1 - Bebyggelse og anlegg

BVA Vann- og avløpsanlegg 190,5 daa

Totalt planområde: 190,5 daa

3.3 Beskrivelse av planforslaget

Traseen går hovedsakelig i Bunnefjorden, og strekker seg fra Oppegård båthavn i nord til Bekkensten i sør. Traseen fortsetter ved Vestenga idrettsplass og legges over gressbanen til nytt høydebasseng. I tillegg til Oppegård båthavn har traseen fire ilandføringer. Dette er Sandbukta, Ingierstrand bad, Strandskogen brygge og Bekkensten.

Det reguleres plass til ventilkammer ved alle ilandføringspunktene. Ved Sandbukta og Bekkensten reguleres det områder til nye toalettbygg. Ved Bekkensten skal eksisterende toalettbygg rives. Ved Vestenga idrettsplass reguleres det plass til garderobebygg på vestsiden av banen og høydebasseng på østsiden. Her skal også eksisterende idrettsbygning på vestsiden rives. Det avsettes også plass til rigg- og anleggsområder.

Planen reguleres over to vertikalnivåer. Vertikalnivå 1 som er under bakken og vertikalnivå 2 som er over bakken.

3.4 Vann- og avløpsanlegg vertikalnivå 2 – over bakken

Samlige formål fra eksisterende reguleringsplaner og kommuneplan videreføres, bortsett fra der det nå reguleres til øvrige kommunaltekniske anlegg (BKT). Hensynssoner videreføres i sin helhet, og det legges til ny hensynssone for flomfare ved Oppegård båthavn.

Oppegård båthavn: Ved Oppegård båthavn utarbeider Oslo kommune ny plan for etablering av ny båthavn/fjordsenter/marina på Ljansbruket og etablering av kyststi fra Hvervenbukta til Ljansbruket. Denne planen er hensyntatt i planprosessen.

Sandbukta: I Sandbukta er det gjennomført samarbeid med Oslo kommune, ved Bymiljøeteaten, som regulerer tursti fra Hvervenbukta i Oslo kommune til Ingierstrand bad i Oppegård kommune.

Bekkensten: Reguleringsplan "Bålerud-, Rødsten- og Bekkenstenområdet", vedtatt 30.06.2015, dekker planområdet i sin helhet. Planen er hensyntatt i plamprosessen.

Vestenga idrettsplass: Reguleringsplan "Bålerud-, Rødsten- og Bekkenstenområdet", vedtatt 30.06.2015, dekker planområdet i sin helhet. Planen er hensyntatt i plamprosessen.



3.5 Vann-og avløpsanlegg vertikalnivå 1 – under bakken

Vertikalnivå 1 reguleres med formålet vann og avløpsanlegg (BVA). Det er kun den del av planen der traseen skal gå som reguleres under vertikalnivå 1.

3.6 Hensynssoner

Planen har en ny hensynssone utover de som videreføres fra allerede gjeldende planer og kommuneplanens arealdel. Ny hensynssone for flomfare ved Oppegård båthavn skal sikre at byggverk og installasjoner som plasseres under kote 3,27 må utføres slik at de tåler å stå under vann for en kortere periode.

3.7 Rigg- og anleggsområder

Det avsatt områder til rigg- og anleggsarbeider ved Bekkensten og ved Vestenga. Områdene er avsatt som bestemmelsesområder, og skal tilbakeføres etter at tiltaket er realistert.



4

Planens virkninger – Konsekvensvurdering



4.1 Innledning

Konsekvensutredningen bygger på det godkjente planprogrammet for reguleringsplanen. I planprogrammet er det fastsatt at følgende temaer skal utredes:

o Landskap og vegetasjon

o Naturmangfold og vannmiljø

o Friluftsliv, nærmiljøet og barn og unges oppvekstsvilkår

o Kulturminner og kulturmiljø

o Grunnforhold og geoteknikk

o Miljørisikovurdering

o Risiko- og sårbarhetsanalyse

Det er utarbeidet egne rapporter for disse utredningsteamene, og disse følger planbeskrivelsen som egne vedlegg.

Det er kun ett alternativ til trasé som er konsekvensutredet, og målt opp mot et 0-alternativ. 0-alternativet innebærer at det ikke blir bygget ny infrastruktur i planområdet, at tiltaket ikke gjennomføres og forblir sånn det er idag. 1-alternativet vil være utvikling av planområdet i tråd med planforslaget. I utredningen er VA-traséen delt inn i delstrekninger hvor det er gjort en vurdering av verdi, omfang og konsekvens av tiltaket for hver strekning. Til slutt er det gjort en sammenstilling av konsekvensene for alternativ 0 og 1.

4.2 Landskap og vegetasjon

Landskap og vegetasjon er i denne sammenhengen definert til å tilsvare begrepet landskapsbilde.

For permanent situasjon vil ikke konsekvenser for landskapsbildet bli så omfattende, dersom avbøtende tiltak gjennomføres. Det meste av VA-traséen går under vann/under bakken, så det er kun punktvise områder som påvirker landskapsbildet visuelt (influensområdet). De fleste ilandføringspunktene og steder for ventilkamre/andre konstruksjoner, vil plasseres i tilknytning til, eller som erstatning for eksisterende veier, konstruksjoner eller anlegg. De er også gitt en plassering i terrenget som påvirker landskapsbildet i liten grad. En stor del av områdene hvor det skal gjøres inngrep vil kunne rehabiliteres og tilbakeføres etter anleggsfasen. Der det blir varige vesentlige inngrep eller nye anlegg er ytterligere avbøtende tiltak sentralt. Anlegg over bakken bør gis en utforming, (arkitektur, materialbruk, farger, beplantning) som gjør at de harmonerer med omkringliggende landskap og vegetasjon.

Anleggsperioden vil medføre mer omfattende konsekvenser for landskapsbildet enn permanent situasjon. Det vil bli riggområder og anleggsvirksomhet som krever større areal enn det som blir synlig i permanent situasjon. Inngrep og riggområder må begrenses til det mest nødvendige, og vegetasjon, terreng og evt. andre elementer som skal bevares må beskyttes mot skader. Det bør utarbeides marksikringsplan. Ved avslutning av anleggsfasen er det sentralt med rehabilitering av naturlige områder i strandsonen, og istandsetting av dekker i opparbeidete arealer. Dette inkluderer evt. rekonstruksjon av terreng der det har vært sprengningsarbeider, og etablering/erstatning av vegetasjon. Naturlig revegetering benyttes der dette er hensiktsmessig. Tidspunkt for gjennomføring av anleggsarbeid er viktig. Visuell og fysisk påvirkning fra rigg-/anleggsområder vil få mindre konsekvenser for friområder og nærmiljø ved anleggsperiode på høst og vinter.

Der det er gitt bestemmelser om landskapsutforming i overordnede planer må dette følges. Dette gjelder bl.a. områdene ved Vestenga idrettsplass.

Konklusjon: Konsekvensen av tiltaket settes til liten negativ.



4.2.1 Avbøtende tiltak i anleggsperioden

Avbøtende tiltak i anleggsperioden vil være å begrense inngrep til det mest nødvendige, og beskytte vegetasjon, terreng og evt. andre elementer som skal bevares mot skader. Det bør utarbeides en marksikringsplan før arbeidene igangsettes. Her bør relevant fagkompetanse benyttes. Det vil være helt sentralt å få en god rehabilitering og tilbakeføring/sluttføring av terreng og vegetasjon ved avslutning av anleggsperioden, slik at inngrepene blir minst mulig synlig i permanent situasjon. Det være seg rehabilitering av naturlige områder i strandsonen, eller istandsetting av dekker som plen, skiferplasser, sandstrender, asfaltplasser og idrettsplass. Der det er naturlig bør det tilrettelegges for naturlig revegetering, eller planting av trær og busker. Naturlig revegetering innebærer at matjordlag tas av og lagres i ranker i anleggsfasen for å legges ut igjen, er det mange områder her som er egnet for. Spesielt høyreist vegetasjon bør erstattes av tilsvarende arter, eller andre stedstilpassede arter med tilsvarende egenskaper.

Ettersom godt besøkte rekreasjonsareal beslaglegges i anleggsperioden vil tidspunkt for gjennomføringen være viktig. Å ha anleggsperiode i høst og vinterhalvåret vil påvirke friområdene og nærliggende bolig-/fritidsboligområder i mindre grad. Rigg- og anleggsområder vil i tillegg til å beslaglegge areal, påvirke adkomster til enkelte steder. Et avbøtende tiltak i anleggsperioden vil bestå av å tilrettelegge for midlertidige og alternative adkomster og parkeringsareal. En ryddig organisering av anleggsplass og riggområder vil være vesentlig for at den visuelle påvirkningen på arealene skal bli minst mulig.

4.2.2 Avbøtende tiltak permanent situasjon

Tiltak i terrenget (grøftetraséer) må gjøres mest mulig skånsomt. Det bør søkes å unngå sprenging i fjell eller andre irreversible inngrep. Der terrengformer endres som følge av nødvendig sprenging bør det vurderes å bygge opp terrenget med løsmasser som evt. beplantes for å unngå store visuelle sår i landskapet. For bygde elementer må farger, arkitektonisk utforming og materialer være i stil med tiltakets funksjon. Er tiltaket ment som blikkfang må det utformes deretter. Skal det være anonymt og minst mulig synlig må utførelse bygge opp under dette. Et VA-teknisk tiltak i et slikt landskap bør sannsynligvis falle inn i den siste kategorien.

I kommuneplanens arealdel er det spesielt for området ved Vestenga idrettsplass gitt bestemmelser om ny bebyggelse og anlegg som blir viktig å ta med i den videre planleggingen. Området er avsatt til grønnstruktur med bestemmelser om terrengtilpassing:

Ny bebyggelse og anlegg skal, i utforming og plassering på tomta, være tilpasset terrenget på en slik måte at uttak og forflytting av masser minimeres, og slik at eksisterende terreng og verdifull vegetasjon i størst mulig grad blir tatt vare på. Utformingen og plasseringen skal sikre gode estetiske kvaliteter, lysforhold og bruksarealer. Ved tomtetilpasning gjennom terrengoppfylling skal skråningsutslag på nytt terreng ikke overstige 1:2. Større forstøtningsmurer, oppfyllinger og terrengendringer skal unngås.

4.3 Naturmangfold og vannmiljø

Kunnskapsgrunnlaget om naturmangfoldet og tiltaket vurderes til å være tilstrekkelig for å kunne beskrive og belyse virkningene tiltaket vil ha på naturmangfoldet.

Planområdet innehar verdifulle forekomster av naturmangfold, men selve tiltaket og anleggsarbeidene berører slike forekomster i liten grad. Omfanget av tiltaket er derfor vurdert til små og til dels reversible.

Tiltaket vil muliggjøre sanering av avløp i planområdet og åpner muligheter for redusert samlet belastning på vannmiljø i Bunnefjorden.

Konklusjon: Konsekvensen av tiltaket settes til middels positiv.



4.3.1 Avbøtende tiltak i anlegsperioden

Anleggsperiode Det anbefales at anleggsperiode per delstrekning er kortest mulig. Anleggsarbeid ved utløpet av Gjersjøelva bør utføres utenom periodene mai-juni og august-november av hensyn til anadrom laksefisk.

Rigg og marksikringsplan Det bør utarbeides en rigg og marksikringsplan som viser områder som ikke skal berøres i anleggsfasen.

Partikkelfukt i sjø Siltgardin ved graving i landtak anbefales benyttet for å redusere partikkelflukt i sjø.

Anleggsbredder og beskyttelse av naturtyper etc. Anleggsbredden for ledningstraseen bør ikke overskride 3.5 meter.

For Standbukta (delstrekning 2) anbefales det at anleggsveien legges i turstien og at inngrepet begrenses i bredde der ledningen krysser over berget, fra strand til grasbakke. Anleggsbeltet bør her ikke være bredere enn 2 meter. Trærne på begge sider av traseen bør beskyttes i anleggsfasen. Eventuelle røtter som kommer i konflikt med gravearbeidene anbefales kuttet av med håndsaks eller sag og ikke revet av med gravemaskin. Det anbefales at det settes opp et anleggsgjerde eller tilsvarende mellom registrert naturtypelokalitet (asketreet) og ny avløpspumpestasjon for å unngå kjøring og lagring innenfor området.

Ved Strandskogen brygge (delstrekning 4) er det viktig å påse at naturtypeforekomst og svaberg sør for tiltaket ikke berøres av anleggsvirksomhet.

Redusere risiko for spredning av svartelista karplanter Det anbefales at masser som blottlegges dekkes eller sås til dersom de skal ligge åpne over vekstsesongen. Vider anbefales det at områder langs traseen, hvor det er svartelistede arter behandles i tråd med anbefalinger for bekjempelse av arten. Dette kan være tiltak som slått før blomstring eller fjerning av forekomster.

Grøfter under vann For å legge til rette for naturlig reetablering av substrat som leveområde for marin flora og fauna anbefales det at grøfter fylles igjen med stedeget substrat


Hele prosjektet Det anbefales at alle områder istandsettes mest mulig lik opprinnelig situasjon etter gjennomført tiltak.

Sandbukta For Standbukta anbefales det at ledningen legges i turstien og at inngrepet begrenses i omfang der ledningen krysser over berget, fra strand til grasbakke. Anleggsbeltet bør her ikke være bredere enn 2 meter. Trærne på begge sider av traseen bør beskyttes i anleggsfasen. Eventuelle røtter som kommer i konflikt med gravearbeidene anbefales kuttet av med håndsaks eller sag og ikke revet av med gravemaskin.

Det anbefales en buffersone mellom registrert naturtypelokaliteten og ny avløpspumpestasjon som er det doppelte av trekronenes radie.

Vestenga Rengjøring av høydebasseng. Det anbefales at spylevann fra rensing av høydebassenget ikke slippes ut i lokal bekk, dersom vannet er forurenset av kjemikalier.

Bunnefjorden For å legge til rette for naturlig reetablering av substrat som leveområde for marin flora og fauna anbefales det at grøfter fylles igjen med stedeget substrat.



4.4 Friluftsliv, nærmiljøet og barn og unges oppvekstvilkår

VA-traséen skal hovedsakelig legges i Bunnefjorden, men ha punktvise ilandføringer underveis på den nesten 7 km lange strekningen. Det er ilandføringspunktene som er vesentlig for denne rapporten som tar for seg friluftsliv, nærmiljøet og barn og unges oppvekstsvilkår.

På hvert ilandføringspunkt skal ledningen legges i bakken og det skal oppføres nytt ventilkammer/pumpehus med overbygg. I tillegg skal det rives et toalettbygg på Bekkensten. Her skal det bygges nytt offentlig toalettbygg og teknisk rom i tilknytning til det nye ventilkammeret. På Vestenga idrettsplass skal det også oppføres nytt toalett- og garderobebygg samt et høydebasseng.

Alle ilandføringspunktene har enten middels eller stor verdi for brukerne av områdene. Brukerne er hovedsakelig lokalbefolkningen og befolkningen i Oslo kommune.

Alle ilandføringspunktene er fine turområder og Vestenga idrettsplass er i bruk gjennom hele året. Men strendene og båthavna er svært populære, og mye brukte områder i sommerhalvåret. Den permanente situasjonen skal fremstå som uendret etter at tiltaket er ferdigstilt, med unntak av de nye byggene til ventilkammer/pumpehus. Anleggsfasen krever tiltak som sikrer områdene slik at inngrepene ikke forringer bruken av resterende del av områdene underveis i prosessen. Det samme gjelder for reetableringsfasen der det er grøntområder som skal tilbakeføres. Dette kan være tidkrevende, det er derfor svært viktig at områdene får stå i fred.

Konklusjon: Konsekvensen av tiltaket settes til middels negativ.


Felles for alle områdene er at hvilken sesong arbeidene utføres er relevant for de avbøtende tiltakene. Gjennomføres anleggsarbeidet i bade- og sommersesongen er det viktig med sikkerhetstiltak og mulige avbøtende tiltak slik at resterende del av om området er trygt å oppholde seg på for de som ønsker å benytte det. Dette vil være både voksne og barn.

I høst- og vinterhalvåret kan det også finnes en del turgåere i området. God merking, alternative passeringsveier og oppholdssteder må gjennomføres.

På Vestenga må de avbøtende tiltakene legge opp til at resterende del av banen som ikke er til rigg- og anleggsområde kan benyttes. Mulige alternativer til bane på andre lokasjoner må også vurderes.


Områdene skal tilbakeføres til sin opprinnelig tilstand, og fremstå som uendret med unntak av nye ventilkammer med overbygg, toalettbygg ved Sandbukta og Bekkensten og høydebassenget ved Vestenga. Tiltaket berører strandområdet og grøntområder. Perioden området trenger til reetablering (perioden områder med vekstforhold trenger for å vende tilbake til opprinnelig tilstand) kan derfor vise seg å være tidkrevende. Dette gjelder i hovedsak grøntområdene. I denne perioden er det viktig at de berørte områdene får stå i fred slik at prosessen tar kortest mulig tid.


Svartskogområdet, fra Ljansbruket i nord til Vestenga idrettsplass i sør, er rikt på kulturminner, som vitner om at det har vært bosetning i området i lang tid. Her finnes både spor fra før kristen tid – såkalte arkeologiske kulturminner -, men også nyere tids kulturminner som rester fra sagbruksvirksomheten ved Ljansbruket, og eldre husmannsplasser. Ikke minst bidrar det fredete anlegget ved Ingierstrand bad til å gjøre stedet svært attraktiv til rekreasjon og fritid.

Anleggsperioden vil beslaglegge arealer og vil kunne gjøre enkelte områder mindre tilgjengelige, men det er ikke vurdert risiko knyttet til en eventuell forringelse av kjente kulturminner eller kulturmiljøer.



I etterkant av anleggsarbeidene forutsettes det rehabilitering og tilbakeføring av påvirkete arealer til før-situasjonen. Spesielt viktig blir dette ved Ingierstrand bad, som er omfattet av et fredningsvedtak etter kulturminneloven.

Konklusjon: Konsekvensen av tiltaket settes til liten negativ konsekvens.


Avbøtende tiltak i anleggsperioden vil være å begrense inngrep til det mest nødvendige, og dersom det under anleggsarbeider treffes på automatisk fredede kulturminner, eksempelvis i form av helleristninger, brent leire, keramikk, flint, groper med trekull og/eller brent stein etc., skal arbeidet øyeblikkelig stanses og overordnet kulturminnemyndighet varsles, jf. kulturminneloven § 8.

Ved Ingierstrand spesielt er det ikke tillatt å gjøre endringer i uteområdet som vil kunne endre stedets karakter. Dette fremkommer av dispensasjonsvedtaket fra fredningen, gitt den 22.12.2017. Det forutsettes at opprinnelige faste elementer og strukturer ikke endres som følge av tiltaket, og veier, stier, gangveier, grøntområder og terreng blir tilbakestilt til samme tilstand og utseende som før tiltaket.


Tiltak i terrenget må gjøres mest mulig skånsomt. Ved funn må overordnet kulturminnemyndighet varsels øyeblikkelig, i henhold til kulturminneloven § 3.

For bygde elementer, som ventilkammer/høydebasseng/toalettanlegg mv, må farger, arkitektonisk utforming og materialer være i stil med tiltakets funksjon, og i harmoni med omkringliggende kvaliteter.


Geotekniske vurderinger er basert på kvartærgeologiske kart. Det må generelt gjøres grunnundersøkelser for å foreta nødvendig geotekniske vurderinger. Det vil også være nødvendig med kartlegging av sjøbunn. Utredning av tiltakets påvirkning og konsekvens på omgivelsen skal da utføres basert på resultatene fra grunnundersøkelsene og befaringer langs planlagt VA-trasé. Avbøtende tiltak skal prosjekteres slik at sikkerhet for lokal- og områdestabilitet er ivaretatt og er i henhold til gjeldene regler og forskrifter.

I områder hvor det forventes beskjedne utgravninger kan grøftekasser eller friutgraving med slake graveskråninger brukes forutsatt at det er tilstrekkelig plass. Ved dype utgravninger i bløt leire/silt må det påregnes spunting.

Kvartærgeologiske kart er generelt usikre og viser alene type avsetninger uten informasjon om mektighet av jordartene og egenskapene. Dette har stor betydning for omfanget av geotekniske tiltakene.

4.7 Miljørisikovurdering

Havnivåstigning og forurensning er vurdert. Det er tatt utgangspunkt i eksisterende informasjon i offentlige databaser som Se havnivå (vannstand- og tidevannstabeller fra Kartverket), Grunnforurensning (nasjonalt fagsystem om forurenset grunn og grunn med mistanke om forurensning), GRANADA (nasjonal grunnvannsdatabase) og Miljøstatus (miljøinformasjon fra offentlige myndigheter).

Øvre grense for havnivåendringer ved Svartskog er + 58 cm i 2100. Pumstasjoner ligge på sikker høyde for både havnivåstigning, springflo og stormflo.



På grunn av småbåthavnvirksomhet og tidligere sagbruk (Ljansbruket) er det sannsynlig at forurenset grunn og sedimenter kan finnes ved Oppegård båthavn. Ved graving og mudring i og ved småbåthavna kan forurensning spres.

Forurensning fra spredt avløp vil ikke påvirke gjennomføring av planen. Øvrige kilder til forurensning er ikke påvist.

Grunnvannsborehull i nærheten av områder der det skal sprenges eller bores i fjell kan påvirkes negativ. Det bør vurderes overvåkning av disse borehullene.

Havnivåstigning

Havnivåstigning, springflo og stormflo legges til grunn ved prosjekteringen.

Det forventes ingen konsekvens av havnivåstigning, springflo og stormflo i forbindelse med gjennomføring av planen. Pumpestasjoner bygge på sikker høyde.

Forurenset grunn

Ved eventuell graving på land i nærheten av delområde 1 må forurenset grunn vurderes. Ved funn av forurensninger må tiltaksplan utarbeides og godkjennes av kommunen.

Forurenset grunn kan tas hånd om. Det forventes derfor ingen negative konsekvenser selv om forurenset grunn kan finnes. Ved eventuell fjerning av foruenset grunn vil tiltaket medføre en liten positiv konsekvens.

Forurensede sedimenter

Ved graving/mudring i sedimenter i delområde 1, kan det forventes spredning av forurensede sedimenter. Forurensningssituasjonen må kartlegges. Ved mudring og ved fare for spredning av forurensede sedimenter må tillatelse innhentes fra fylkesmannen.

Ved mudring av forurensede sedimenter vil noe forurensning spres. Tiltaket er imidlertid så lite at den negative konsekvensen også vil bli liten. Vilkår i en eventuell tillatelse til mudring vil også bidra til å redusere konsekvensen.

I en permanent situasjon vil forurensede sedimenter ikke ha noen konsekvens i forhold til planen.

Spredt avløp

I anleggsperioden vil spredt avløp ikke bli påvirket av tiltaket. I en permanent situasjon vil spredt avløp bli sanert, og planen vil ha en positiv konsekvens for miljøet.

Grunnvannborehull

Ingen grunnvannsborehull vil komme i direkte konflikt med tiltaket. Ved boring og sprengning i nærheten av grunnvannsbrønner, for eksempel ved delområde 1, må overvåkning av grunnvannsbrønner vurderes.

Tiltaket kan ha en liten negativ effekt på nærliggende grunnvannsborehull i områder der det skal bores/sprenges. Imidlertid vil tiltaket ha en langsiktig positiv effekt på drikkevann i området siden det medfører tilbud om offentlig vann.

Konklusjon: Konsekvensen av tiltaket settes til liten negativ.

4.8 Risiko- og sårbarhetsanalyse

Det er laget en risiko- og sårbarhetsanalyse (ROS-analyse) i forbindelse med detaljregulering av VA-anlegg fra Bålerud til Hverven i Oppegård kommune. ROS-analysen er utført i henhold til krav i plan og bygningsloven § 4-3.

En rekke hendelser og situasjoner innenfor temaområdene natur- og miljøforhold, sårbare naturområder og kulturmiljø, teknisk og sosial infrastruktur, virksomhet og drift, er vurdert. 9 av disse hendelsene er nærmere analysert: kvikkleireskred, havnivåstigning, sårbar flora, automatisk fredede kulturminner, nyere tids kulturminner og kulturmiljø, andre sårbare områder,



rekreasjonsområde park, forurenset grunn og forurensning i sjø/vassdrag. Samtlige av disse hendelsene er vurdert til akseptabel risiko.

Analysen har vist at arealet er egnet til utbyggingsformålet.

4.9 Tiltak for å unngå luktproblemer

Ved lange overføringsledninger for avløpsvann med lav vannhastighet vil det alltid være en fare for dannelse av hydrogensulfid (H₂S), spesielt i sommerperioden med høy temperatur på avløpsvannet.

H₂S gass kan medføre uønsket lukt ved trykkutløsningspunkter (= overganger fra trykkledning til selvfallsledning og ved pumpestasjoner).

Følgende tiltak kan benyttes mot lukt:

o Tilsetting av luktreduserende middel som reduserer dannelse av hydrogensulfid

o Dosering av jernsalter

o Kjøring av renseplugg

o Spyling av ledninger

o Tilsetting av oksygen/lufting av avløpsvannet i pumpestasjoner

o Rensegassen i et kullfilter eller med tilsetting av ozon. Da trengs et godt fungerende ventilasjonsanlegg.



5

Forhold til rammer, retnings-

linjer og andre planer



5.1 Statlige planretningslinjer, rammer og føringer

5.1.1 Statlige planretningslinjer for differensiert forvaltning av strandsonen langs sjøen (2011)

I retningslinjene står det å lese at formålet er å tydeliggjøre nasjonal arealpolitikk i 100-metersbeltet langs sjøen. Målet er å ivareta allmenne interesser og unngå uheldig bygging langs sjøen, jfr. forbudet mot tiltak i 100- metersbeltet langs sjøen i § 1-8 i plan- og bygningsloven av 27. juni 2008 nr. 71 (plan- og bygningsloven). Det skal gjennomføres en sterkere geografisk differensiering, der vernet gjøres strengest i sentrale områder der presset på arealene er stort. Deler av planområdet ligger i 100-metersbeltet langs sjøen og omfattes således av retningslinjene.

5.1.2 Statlige planretningslinjer for klima- og energiplanlegging i kommunene (2009)

Formålet med de statlige planretningslinjene er å:

o Sikre at kommunene går foran i arbeidet med å redusere klimagassutslipp.

o Sikre mer effektiv energibruk og miljøvennlig energiomlegging i kommunene.

o Sikre at kommunene bruker et bredt spekter av sine roller og virkemidler i arbeidet med å redusere klimagassutslipp.

5.1.3 Statlige planretningslinjer for samordnet bolig-, areal- og transportplanlegging (2014)

Hensikten med retningslinjene for samordnet bolig-, areal- og transportplanlegging er å oppnå en bedre samordning av arealplanlegging og transportplanlegging både i kommunene og på tvers av kommuner, sektorer og forvaltningsnivåer. Planlegging av arealbruk og transportsystem skal fremme samfunnsøkonomisk effektiv ressursutnyttelse, god trafikksikkerhet og effektiv trafikkavvikling. Planleggingen skal bidra til å utvikle bærekraftige byer og tettsteder, legge til rette for verdiskaping og næringsutvikling, og fremme helse, miljø og livskvalitet. Retningslinjene legger blant annet vekt på å styrke sykkel og gange som transportform, effektiv utnyttelse av sentrale områder, bruk av eksisterende infrastruktur, samt universell utforming og tilgjengelighet for alle.

5.1.4 Rikspolitiske retningslinjer for å styrke barn og unges interesser i planleggingen (1995)

Viktige nasjonale mål for barn og unges oppvekstmiljø er å sikre et oppvekstmiljø som gir barn og unge trygghet mot fysiske og psykiske skadevirkninger, og som har de fysiske, sosiale og kulturelle kvaliteter som til enhver tid er i samsvar med eksisterende kunnskap om barn og unges behov, samt å ivareta det offentliges ansvar for å sikre barn og unge de tilbud og muligheter som samlet kan gi den enkelte utfordringer og en meningsfylt oppvekst uansett bosted, sosial og kulturell bakgrunn.

5.2 Regionale føringer og retningslinjer

5.2.1 Regional plan for areal og transport i Oslo og Akershus (2015)

Det er utarbeidet felles mål for utvikling av Oslofjordregionen. De felles målene for regionen er knyttet til:

o Utvikling av regionen som en konkurransedyktig og bærekraftig region

o Arealeffektivt utbyggingsmønster og bevaring av overordnet grøntstruktur

o Effektivt, miljøvennlig for alle, og med lavest mulig behov for å bruke bil

Det er et felles mål for hele regionen å halvere klimautslippene innen 2030.

I planen er planområdet stadfestet som et regionalt grøntstruktur for biologisk mangfold og kystsoneområde.



5.2.2 Regional plan for vannforvaltning i vannregion Glomma (2016–2021)

Den regionale vannforvaltningsplanen fastsetter miljømål for både elver, innsjøer, kystvann og grunnvann. Forvaltningsplanen skal sikre en helhetlig beskyttelse og bærekraftig bruk av vannet. Planen foreslår også en rekke tiltak for å beskytte vannforekomstene, blant annet for å redusere tilførslene fra landbruk.

Oppegård kommune tilhører vannområdet PURA, sammen med kommunene Frogn, Nesodden, Oslo, Ski og Ås.

5.2.3 Regional plan for idrett, friluftsliv og fysisk aktivitet (2016 – 2030)

Hensikten ble planen er å gi tydelige mål frem mot 2030, samt strategier for fem prioriterte utviklingsområder. Planen skal bidra til styringskraft og merverdi ut over kommunenes planer, og best mulig bruk og nytte av tilgjengelige virkemidler. Aktivitetsløftet innebærer også forutsigbarhet og innovasjon, og økt kunnskap og kompetanse.

5.2.4 Regional plan for klima og energi (2011 – 2014)

Den regionale planen skal bidra til å tydeliggjøre klima- og energihensyn som en premiss for fylkeskommunens planer for ulike sektorer. Gjennom planprosessen skal det utvikles strategier for å nå planens mål.

Til den regionale planen skal det utarbeides årlige handlingsprogram som skal synliggjøre tiltak og ansvar. Her skal samarbeid på tvers av forvaltningsnivåer tydelig framgå. Også tiltak som får konsekvenser for andre miljø- og samfunnsinteresser, skal her synliggjøres. Tiltakene skal bidra til å fremme samarbeid og styrke gjennomføringen av Akershus-kommunenes klima- og energiplaner.

5.2.5 Regional plan for kulturminner og kulturmiljøer (2013)

Fylkesdelplanen for kulturminner og kulturmiljøer "Spor for framtiden" gjelder for planperioden 2007 – 2018.

Fylkesdelplanen har som hovedmål for den framtidige kulturminnepolitikken i Akershus å ta vare på og bruke kulturminner og kulturmiljøer som en positiv ressurs i Akershus, og derigjennom bidra til økt kulturforståelse, identitet og tilhørighet, trivsel og verdiskaping.

5.3 Kommunale føringer og vedtak

5.3.1 Kommuneplanens arealdel (2011-2022)

I kommuneplanens arealdel er planområdet avsatt til arealbruksformålene landbruks-, natur- og friluftsliv (LNF1), samt friområde på land og til bruk og vern av sjø og vassdrag, med tilhørende strandsone på havoverflaten. I tillegg er deler av området underlagt hensynssonene bevaring av naturmiljø og bevaring av kulturmiljø og sikringssone for støy. Videre er deler av planområdet båndlagt etter lov om kulturminner og etter plan- og bygningsloven.

Anlegget, med unntak av planområdet ved Vestenga idrettsplass, ligger innenfor byggeforbudet langs sjøen, det såkalte 100-metersbeltet, jfr. PBL (2008) § 1-8.



Figur 32 - Oversiktskart som viser arealformålene i kommuneplanens arealdel

5.3.2 Kommunale føringer og retningslinjer

Hovedplan – Vannforsyning, avløp og vannmiljø (2015-2021)

Oppegård kommune har utarbeidet en egen hovedplan for vannforsyning, avløp og vannmiljø som skal gjelde i perioden 2015 – 2021. Planen ble vedtatt av kommunestyret 15.06.2015, og er en videreføring av en plan som ble utarbeidet i 2009.

Hovedmålsettingen for planen er:

o Driftssikker vannforsyning med jevn og tilfredsstillende vannkvalitet.

o Effektiv håndtering av spillvann og overvann som ikke skaper helse- og miljøproblemer, skader eiendom eller medfører ulemper for innbyggerne.

o God miljøtilstand (tilnærmet naturtilstand) i vassdrag, grunnvann og kystvann.

5.3.3 Handlingsplan – Vannforsyning, avløp og vannmiljø (2016-2021)

Handlingsplan 2016 – 2021 for vannforsyning, avløp og vannmiljø er en fortsettelse av "Tiltaksplan 2010 – 2013 vannforsyning, avløp og vannmiljø" som ble vedtatt av Utvalget for Miljø og plan våren 2010.

Planen prioriterer de nødvendige tiltak som må gjennomføres i perioden for å sikre et godt, bærekraftig vannmiljø i bekker og vassdrag samt stabil vannforsyning med tilfredsstillende vannkvalitet.



Handlingsplanen bygger videre på de føringer som fremgår av Hovedplan for vannforsyning, avløp og vannmiljø 2015 – 2021, som har nedfelt åtte satsningsområder:

1. Reduksjon av fremmedvann i spillvannsnettet

2. God og forsvarlig drift av VA-anleggene

3. Fornyelse av ledningsnettet

4. Lokal overvannshåndtering, flomveier og åpning av bekker

5. Innsjøinterne tiltak i Kolbotnvannet

6. Regionalt samarbeid for vern av Gjersjøen som drikkevannskilde

7. Drikkevannsproduksjon

8. Beredskap knyttet mot uvanlige og kritiske hendelser

5.3.4 Klima- og energiplan (2011-2015)

Klima- og energiplanen ble vedtatt av Oppegård kommunestyre 21.09.2011. Planen har som hovedmål at Oppegård kommune skal kunne bidra til å nå nasjonale og regionale klimamål gjennom å redusere klimagassutslipp og energibruk i egenvirksomhet, og i kommunen som helhet.

Planen er tiltenkt å være et underlag for samtlige beslutninger som skal tas om energibruk og klimaspørsmål.

5.3.5 Temaplan for fysisk aktivitet, idrett og friluftsliv (2011-2022)

Temaplanen for fysisk aktivitet, idrett og friluftsliv har som hovedmål at Oppegårds befolkning skal være fysisk aktive gjennom daglige gjøremål, egenorganisert aktivitet, samt ved deltakelse i idrett og friluftsliv.

For temaet "Arealer og anlegg for fysisk aktivitet, idrett og friluftsliv" er det i planen nedfelt følgende mål:

o Arealer til bruk for fysisk aktivitet, idrett og friluftsliv er sikret

o Sammenhengende og tilgjengelige grøntområder og grøntkorridorer i byggesonen, og små grøntområder mellom bebyggelsen (hundremeterskoger)

o Befolkningen har god tilgjengelighet til friluftsområder og anlegg for organisert og egenorganisert aktivitet

o Større idrettsanlegg og spesialanlegg er hovedsakelig lokalisert til idrettsparkene, mens flerbrukshaller og nærmiljøanlegg ligger ved skolene

Systemer som sikrer effektiv utnyttelse av idrettsanlegg er utviklet i samarbeid med idretten.

5.4 Gjeldende reguleringspaner

5.4.1 Gjeldende reguleringsplaner

Innenfor planområdet foreligger det to reguleringsplaner, henholdsvis:

o Detaljplan, Småbåthavn ved Gjersøelvens utløp av 06.05.1982



o Områdeplan, Bålerud-, Rødsten- og Bekkenstenområdet av 30.06.2015

Foreslått planavgrensning legges langs land ve+d Ljansbruket, og vil således berøre detaljplanen for småbåthavnen ved Gjersøelvens utløp.

Det legges opp til at områdeplanen ved Bålerud-, Rødsten- og Bekkensten skal detaljreguleres ved ilandføringen ved Bekkenstenstranda, samt ved Vestenga idrettsanlegg. Bekkenstenstranda er regulert til grøntstruktur kombinert med andre angitte hovedformål og ilagt hensynssone bevaring av kulturmiljø. Vestenga idrettsplass er regulert til idrettsanlegg, samt LNF2-formål. Området er underlagt hensynssone for bevaring av naturmiljø (H560_1) og sone for båndlegging etter lov om naturvern (H720_1).

Figur 33 - T.v.: Detaljplan for Småbåthavn ved Gjersøelvens utløp. T.h.: Utklipp av områdeplan for Bålerud-, Rødsten- og Bekkenstenområdet

5.4.2 Pågående reguleringsplaner

Oslo kommune har varslet oppstart av to reguleringsplaner som strekker seg fra Ljansbruket i Oslo kommune langs kysten ned til Ingierstrand bad i Oppegård kommune. Det planlegges å regulere en tursti, en småbåthavn med fjordsenter på Oslo-siden, mens det på Oppegård-siden planlegges regulert turvei og parkeringsplasser. I tillegg er det et ønske om å tilrettelegge for at fjordferge kan anløpe Ljansbruket.

Hovedformålet med arbeidet er tredelt:

o Etablere en sammenhengende turvei mellom Hvervenbukta og Ingierstrand bad

o Etablere ny småbåthavn på Ljansbruket

o Etablere fjordsenter på Ljansbruket

Det varslede planarbeidet samordnes med Oslo kommune.



Figur 34 - Utklippet viser det varslede planområdet (rosa skravur) for ny tursti mm.



Vedlegg

V.1 RAP01_KU_landskap og vegetasjon

V.2 RAP02_KU_naturmangfold og vannmiljø

V.3 RAP03_KU_friluftsliv, nærmiljøet og barn og unges oppvekstvilkår

V.4 RAP04_KU_kulturminner og kulturmiljø

V.5 RAP05_KU_geoteknikk

V.6 RAP06_KU_miljørisikovurdering

V.7 Risiko- og sårbarhetsanalyse

V.8 Oppsummering av innkomne innspill_rev.190917

Documents

INFRASTRUKTUR SVARTSKOG - GISLINEwebhotel3.gisline.no/GisLinePlanarkiv/3020/2017002/Dokumenter/20… · Oppegård båthavn: Gjersjøelva er registrert som naturtype viktig bekkedrag