1

Forord

Denne masteroppgaven er avsluttende arbeid i studiet Naturforvaltning ved NMBU. Oppgaven

teller 30 studiepoeng og den er registrert under Institutt for landskapsplanlegging fordi min

veileder tilhører denne delen av universitetet. Utgangspunktet for denne oppgaven var

påstanden "Naturforvaltning er også viktig i by". Jeg håper at oppgaven ses som et bidrag til å

bekrefte denne påstanden samt illustrerer at naturforvaltning ikke bare er naturvitenskap.

Sosiale medier tar stor plass i vårt samfunn og jeg ønsker med denne oppgaven å vise at disse

også kan benyttes i forvaltning av dyreliv. Arbeidet med oppgaven har vært en prosess hvor jeg

har lært mye, spesielt at alt ikke alltid går etter planen, men at det alltid finnes løsninger.

Aller først må jeg takke veileder Wenche Dramstad. Du har hele veien vært entusiastisk

til oppgaven og på den måten holdt min motivasjon på topp. Tusen takk for entusiasmen, alle

gode råd og faglige innspill. Jeg kunne ikke funnet en bedre veileder.

Tea Turtumøygard hos Bymiljøetaten i Oslo har vært til stor hjelp ved å gi meg tilgang

til viltmeldinger, kart og tidligere kartlegging av piggsvin. Du må takkes spesielt for å ha

engasjert kommunikasjonsavdelingen hos Bymiljøetaten for å lansere oppfordringen om å

rapportere piggsvinobservasjoner. Det hadde ikke blitt noe innslag på Østlandsendingen radio

uten deg og jeg er veldig takknemlig for alt du har bidratt med.

Jeg vil også takke min veileders kollegaer Wendy Fjellstad og Barbi Nilsen, ved Norsk

Institutt for Bioøkonomi (NIBIO). Wendy vil jeg takke for gode råd om metode og lån av gps.

En stor takk til Barbi som forberedte metodikk og kart til den kartbaserte arealanalysen. NIBIO

må også takkes for pengestøtte til spørreundersøkelsen.

Til den opprinnelige metoden for å registrere piggsvin, engasjerte jeg feltassistententene

Kjetil Eliassen, Rolf Morten Hjorth-Johansen og Elise Voll Mathiassen. Tusen takk for at dere

ble med og var tålmodige, selv om vi ikke så noen piggsvin.

Sist, men ikke minst vil jeg takke alle de som har sendt inn observasjoner og bilder av

piggsvin samt de som også tok seg tid til å svare på spørreundersøkelsen og henvendelser om

piggsvin. Oppgaven hadde ikke blitt så omfattende uten dere og derfor er jeg veldig takknemlig.

Oslo, 14. desember 2015

Ingrid Hjorth-Johansen

2

Sammendrag

Piggsvin (Erinaceus europaeus) er en næringsgeneralist som lever i forskjellig type habitat,

deriblant byer. Det er en vanlig oppfatning at piggsvin i størst grad lever i områder av byer med

mye hager. For Norsk Rødliste er piggsvin vurdert som en livskraftig (LC) art, selv om artens

utbredelse i noen grad varierer på lokal skala. Studieområdet i denne oppgaven er Oslo

kommune. Piggsvin i Oslo har tidligere blitt kartlagt, i år 2000 - 2001. Den gangen benyttet

man informasjon fra befolkningen. Man fikk da inn flest observasjoner sør og øst i Oslo, men

ingen vest i byen. Bymiljøetaten har markert fem områder i byen som viktige for piggsvin.

Denne oppgaven har som formål å: 1) vurdere ulike metoders egnethet for innsamling av

informasjon om piggsvin i Oslo (registrering i transekt og innsamling i sosiale medier), 2)

analysere fordelingen av piggsvinobservasjoner i forhold til arealbruk og utnyttelsesgrad, 3)

diskutere fordeling av observasjoner med kjent kunnskap om piggsvin, og 4) belyse grunner til

at mennesker velger å svare på oppfordringen om å rapportere observasjoner.

Transekt viste seg ikke å være en egnet metode for å registrere piggsvin i by. Oppfordringen i

sosiale medier derimot genererte til sammen 680 piggsvinobservasjoner av varierende

nøyaktighet. Observasjonene fordelte seg jevnt utover hele byen, også i vest, men med størst

andel i sentrumsområder. Noen områder utpeker seg med større tetthet av observasjoner. De

mest nøyaktige observasjonene (366 stk.) ble benyttet i arealanalysen. Det ble beregnet

utnyttelsesgrad av arealbrukskategorier i rutenett over Oslo. Analysen viste at flest

observasjoner befant seg i områder med 20 – 40 % samlet utnyttelsesgrad for arealkategoriene

vann, vei, bygg og anleggsområde. Det viste seg å være mange grunner til at folk valgte å svare

på oppfordringen om å rapportere observasjoner. At det var enkelt og lite tidkrevende å

rapportere var viktige faktorer. Mange virker å være opptatt av dyreliv og natur i by generelt,

men ikke piggsvin spesielt. Flere uttrykker ønske om å bidra i bevaring av natur og dyreliv i

by. Denne studien er basert på tilfeldige observasjoner av piggsvin og den danner ikke grunnlag

for å fastslå hvor i Oslo det er piggsvin, men snarere hvor i byen piggsvin er observert. Studien

viser at det er mulig å samle inn store mengder informasjon fra befolkningen og at mange ønsker

å bidra. Forvaltningsorganer bør, for å samle informasjon, oppfordre befolkningen til å

rapportere observasjoner i allerede eksisterende databaser. Dette vil kunne bidra til et oppdatert

kunnskapsgrunnlag om forskjellige arter, samt øke oppmerksomheten rundt dyreliv i by. Videre

undersøkelser av bruk av "citizen science" og sosiale medier til innsamling av data til

forvaltning av arter bør gjennomføres. Det bør også forskers mer på piggsvins

habitatpreferanser, adferd i by og utbredelse i Oslo.

3

Abstract

Hedgehog (Erinaceus europaeus) is a generalist species which live in different habitat types,

including cities. It is a common perception that hedgehogs mostly live in urban areas with many

gardens. For the Norwegian Redlist, hedgehogs are considered as a species of Least Concern

(LC), although at local scale the species distribution can vary. The study area of this thesis is

the municipality of Oslo. Hedgehogs in Oslo has previously been surveyed, in 2000 – 2001.

Information from the public was used for that survey. Most sightings were gathered in the

southern and eastern parts of Oslo, and none in the western parts. Bymiljøetaten has marked

five areas in Oslo as important for hedgehogs. The objective of this thesis is to: 1) assess the

suitability of different methods for collecting information about hedgehogs in Oslo (registration

in transects and collection through social media), 2) analyse the distribution of sightings in

relation to land use and degree of utilization, 3) discuss distribution of sightings with relevant

knowledge about hedgehogs, and 4) illustrate reasons people have for choosing to respond to a

instigation to report sightings. Transect proved to be an unsuitable method to register hedgehogs

in urban areas. The instigation in social media on the other hand generated a total of 680

hedgehog sightings, of varying accuracy. Sightings are distributed evenly across Oslo, also in

western parts, but with largest proportion in central areas. Some areas stand out with larger

densities of sightings. The most accurate sightings (366) were used in the land use analysis.

Land use degree of utilization was estimated in a grid over Oslo. The analysis show that most

sightings were located in areas of 20 – 40 % degree of utilization combined for categories water,

road, building and construction site. People seemed to have many reasons for choosing to

respond to the instigation to report hedgehog sightings. That it was easy and of little time

consumption was important factors. Many seemed to be concerned with wildlife and nature in

cities in general, and not hedgehogs especially. Several respondents express a desire to

contribute to conservation of nature and wildlife in cities. This thesis is based on random

sightings of hedgehogs and does not ascertain where in Oslo there are hedgehogs, but rather

where hedgehogs have been observed. The thesis shows that it is possible to collect large

amounts of information from the public and that many wish to contribute. Management

agencies should encourage people to report sightings in already existing databases. This may

contribute to an updated knowledge base about different species and increase awareness about

wildlife in cities. Further investigation on use of "citizen science" and social media for

collecting data for species management should be conducted. More research is needed on

hedgehogs habitat preferences, behaviour and distribution in Oslo.

4

Innhold

Forord ......................................................................................................................................... 1

Sammendrag ............................................................................................................................... 2

Abstract ...................................................................................................................................... 3

1. Innledning ............................................................................................................................... 6

1.1 Natur i by .......................................................................................................................... 6

1.2 Dyreliv i by ....................................................................................................................... 7

1.3 Piggsvin ............................................................................................................................ 9

1.4 "Citizen science" ............................................................................................................ 10

1.5 Formål med oppgaven .................................................................................................... 11

2. Studieområde ........................................................................................................................ 12

2.1 Områdebeskrivelse ......................................................................................................... 12

2.2 Piggsvin i Oslo ............................................................................................................... 14

3. Metode .................................................................................................................................. 17

3.1 Transekt .......................................................................................................................... 17

3.2 Innsamling av piggsvinobservasjoner fra befolkningen ................................................. 18

3.3 Kartbasert arealanalyse ................................................................................................... 19

3.4 Spørreundersøkelse ........................................................................................................ 20

4. Resultat ................................................................................................................................. 21

4.1 Transekt .......................................................................................................................... 21

4.2 Piggsvinobservasjoner .................................................................................................... 21

4.3 Arealanalyse ................................................................................................................... 25

4.4 Spørreundersøkelsen ...................................................................................................... 26

4.4.1 Grunner til å rapportere observasjoner .................................................................... 31

5. Diskusjon .............................................................................................................................. 33

5.1 Piggsvin i Oslo ............................................................................................................... 33

5.1.1 Sammenligning med eksisterende informasjon om piggsvin i Oslo ....................... 33

5

5.1.2 Fordeling av observasjoner i denne studien ............................................................ 35

5.1.3 Sammenligning med andre studier .......................................................................... 36

5.1.4 Piggsvin og grevling................................................................................................ 38

5.2 Innsamling og rapportering av observasjoner ................................................................ 38

5.2.1 Sosiale medier ......................................................................................................... 38

5.2.2 Tidligere kartlegging ............................................................................................... 40

5.2.3 Spørreundersøkelsen ............................................................................................... 40

5.2.4 Evaluering av oppfordringen ................................................................................... 41

5.2.5 Evaluering av transekt ............................................................................................. 42

5.3 Praktisk anvendelse resultater og forvaltning av piggsvin ............................................. 43

6. Konklusjon ........................................................................................................................... 45

7. Referanser ............................................................................................................................. 47

8. Vedlegg ................................................................................................................................ 51

Vedlegg 1. Observasjoner av piggsvin i Artsobservasjoner ................................................. 51

Vedlegg 2. Registreringsskjema piggsvin i transekt ............................................................ 54

Vedlegg 3. Oppfordring på Bymiljøetatens Facebookside .................................................. 55

Vedlegg 4. Oppfordring på Instagram .................................................................................. 55

Vedlegg 5. Spørreundersøkelse ............................................................................................ 56

Vedlegg 6. Forespørsel om å delta i spørreundersøkelse ..................................................... 58

Vedlegg 7. Datasett piggsvinobservasjoner ......................................................................... 59

6

1. Innledning

1.1 Natur i by

Hva forskjellige mennesker oppfatter som natur, danner grunnlaget for hvordan hver enkelt

definerer "natur" (Dansk Center for Byøkologi 1999). Det finnes derfor ikke noen entydig fasit

eller korrekt definisjon av natur. Dette gjelder også natur i by, som mennesker spesielt har

varierende oppfatning av. Det man kan slå fast er at mennesker har forskjellige forhold til natur

og at det finnes mange forklaringer på hvorfor det er slik (Dansk Center for Byøkologi 1999).

"Mennesket har et medfødt behov for dyp og intim kontakt med naturmiljøet, spesielt

dyr og planter" (Mysterud 2003 s. 711). Dette er en omtale av bakgrunnen for Biofili-

hypotesen. Denne hypotesen omhandler menneskers tilknytning til naturen som utviklet

gjennom evolusjon og derfor er denne tilknytningen genetisk betinget (Bird 2007). Det er også

noen som mener at Biofili ikke er arvet, men noe vi lærer av andre og gjennom erfaringer

(Simaika & Samways 2010). Simaika og Samways (2010) begynner sin artikkel med å si at

begrepet Biofili først ble definert som "Kjærlighet til liv eller levende systemer" (Fromm 1964)

og at dette reflekterer menneskets tendens til å være tiltrukket av natur eller alt levende. Uansett

om Biofili er genetisk betinget eller noe vi lærer, er dette spesielt viktig i forhold til mennesker

som bor i urbane strøk fordi i slike miljøer lever man til en viss grad adskilt fra naturen (Bird

2007).

Folk ønsker seg rikt og naturlig dyre- og planteliv i grønne områder i nærheten av egen

bolig, oppdaget Hansen og Nielsen (2005) da de undersøkte danskers bruk av og forhold til

grønne områder. De fant at dansker bruker hager og grønne områder nær sin bolig til aktiviteter

i hverdagen. Respondentene i undersøkelsen mener grønne områder har innvirkning på deres

humør, og undersøkelse av avstand til grønne områder viser at de som bor tett på grønne

områder er mindre stresset enn andre. En av fire nordmenn bor i en av landets fire største byer,

og tre av fire nordmenn bor i tettsteder (Bevanger 2006). Det er derfor sannsynlig at vi har det

samme behovet som danskene for nærhet til grønne områder. Norske byer er stort sett

annerledes enn store byer andre steder i verden fordi de er små, ligger nær naturlige omgivelser

og bærer preg av rester av opprinnelig natur inne i byen (Bevanger 2006). Oslo er for eksempel

beskrevet som en "Biofil by" ("Biophilic City", s. 14) fordi naturen er en så viktig del av byen

og områdene rundt (Beatley 2012). Grønne områder i mange byer omfatter parker,

grøntområder og rester av natur. I flere byer er også hager viktige grønne områder som kan

være viktige både for mennesker og dyreliv (Bevanger 2006; Dansk Center for Byøkologi 1999;

Goddard et al. 2010). Natur i by kan derfor være mye forskjellig og består av mer enn en type

7

natur (Adams et al. 2006). Byer representerer et mer kontrastfylt landskap enn vill natur gjør.

Mange vil påstå at byer er "grå" habitater, men de er også "grønne" og "levende". Med dette

menes at byer er mosaikk av grå og grønne områder, med mye levende innimellom i form av

plante-, dyreliv og mennesker (Forman 2014).

Et felt innen naturvitenskapen som anerkjenner byer som en blanding av naturlige og

menneskelige premisser er byøkologien. Her ses menneskelig påvirkning som en sentral

prosess i urbane økosystemer (Bevanger 2006). Noen beskriver byøkologi som studier av

"interaksjoner mellom organismer, bygde strukturer, og det fysiske miljøet, hvor mennesker er

konsentrert" (Forman 2014 s. 3). Dette er et felt som har vokst frem som et resultat av økt

bevisstgjøring rundt effektene byer har på miljøet og omkringliggende områder (Bevanger

1992; Bevanger 2006). Naturen rundt byer endres, forurenses, forstyrres og forsvinner i takt

med at byene utvikler seg og øker i omfang (Beatley 2012; Bevanger 2006). Urbanisering i

form av større tetthet av mennesker og konstruksjoner i byer, samt utvikling og ekspansjon av

arealer i utkanten av byer, bidrar i stor grad til at naturen påvirkes (Forman 2014). Både de

fysiske elementene, slik som bygg og veier, og de klimatiske forholdene skiller byer fra områder

rundt (Bevanger 2006; Forman 2014). Vanligvis observeres det høyere temperatur, lavere

solinnstråling, lavere luftfuktighet, mer skyer og nedbør i byer. Disse forholdene påvirker

naturlig nok dyr og planter som lever i byer.

1.2 Dyreliv i by

Urbane miljøer er i konstant forandring og representerer store utfordringer for dyrelivet. I

hovedsak utsettes byers biologiske mangfold for trusler knyttet til menneskelige aktiviteter

(Pedersen et al. 2003). Tap og fragmentering av leveområder, introduserte arter og forurensning

og forstyrrelser regnes blant de største truslene (Pedersen et al. 2003). Disse truslene påvirker

dyrelivet på forskjellige måter, både direkte og indirekte (Adams et al. 2006; Delaney et al.

2010).

Urbane økosystemer er best egnet for små til mellomstore rovdyr som har høy evne til

å tilpasse seg (Adams et al. 2006). I norske byer gjelder dette spesielt grevling, rev, piggsvin

og rotter (Bevanger 2006). I mange byer ser det ut til at næringsgeneralister klarer seg mye

bedre enn næringsspesialister (Adams et al. 2006; Bevanger 2006; Jokimäki et al. 2011).

Mattilgang er derfor et trekk ved byer som er avgjørende for mange dyrearter, det er mye

tilgjengelig føde i form av søppel og utsatt mat til kjæledyr eller endog mat satt ut til ville dyr

8

(Adams et al. 2006; Hubert et al. 2011). Dette fører til at mange arter har mindre

hjemmeområder ("home ranges") enn de har utenfor urbane områder (Adams et al. 2006).

Tilgangen på mat endrer også relasjonene mellom arter, spesielt forholdet mellom predatorer

og byttedyr (Faeth et al. 2005; Fischer et al. 2012). Det observeres at predasjonsraten minsker

i urbane områder, selv om antallet predatorer er høyt. Fischer et al. (2012) kaller dette for "the

predation paradox" fordi det ikke lenger er predasjon som betinger strukturen i pattedyr

samfunn i urbane strøk, strukturen betinges derimot nedenfra ved tilgangen på menneskelig

føde. En annen relasjon som forsterkes i byer, er interaksjoner mellom dyrelivet og mennesker.

I mange tilfeller utspiller dette seg i uheldige hendelser, slik som trafikkulykker hvor dyr blir

påkjørt eller fugler som flyr på vinduer (Bevanger 2006). Noen arter endrer også adferd ved å

tilpasse seg livet i urbane strøk, enkelte arter kan endre fødepreferanse eller antipredator adferd

(Jokimäki et al. 2011). Noen arter kan endre adferd for å tilpasse seg de klimatiske forholdene

i byen, og dette kommer til uttrykk for eksempel som evnen til å produsere flere ungekull på en

sesong (Bevanger 2006).

Det eksisterer ikke egne retningslinjer for forvaltning av dyreliv i by i Norge.

Viltforvaltning generelt omfatter i Norge alle pattedyr, fugler, krypdyr og amfibier

(Regjeringen 2014). Øverste forvaltningsansvar har Klima- og miljødepartementet og

Miljødirektoratet har det faglige ansvaret. På regionalt nivå er ansvaret delt mellom Fylkesmann

og fylkeskommune. I Oslo betyr det at det kun er Fylkesmannen i Oslo og Akershus som har

ansvar for viltforvaltning på regionalt nivå. Lokalt er det kommunen som har ansvaret, i Oslo

faller det til Bymiljøetaten som er underlagt Byrådsavdeling for miljø og samferdsel (Oslo

kommune 2015). En av de viktigeste oppgavene innen urban viltforvaltning er å informere og

dele kunnskap med befolkningen om byens dyreliv (Adams et al. 2006). Viltforvaltning i

urbane områder bærer preg av de hyppige interaksjonene mellom mennesker og dyr, derfor

spiller både økologiske og sosiologiske faktorer store roller i forvaltningen (Adams et al. 2006).

Kulturelle, økonomiske og politiske indikatorer kan benyttes til å forutsi hvordan mennesker

reagerer på forskjellige dyrs tilstedeværelse i by. En kan for eksempel benytte arters økologi og

adferd til å forutsi hvor de er, hvor mange de er og hva de gjør. En art som ofte lever i byer og

områder rundt, er piggsvin (Hof 2009; Johansen 1998; Morris 1987).

9

1.3 Piggsvin

Piggsvin (Erinaceus europaeus) er som voksen 20 - 30 cm lang og veier opptil 1,9 kg

(Bjärvall & Ullström 2005). Noen mener at piggsvin kan bevege seg 2 – 3 kilometer på en natt

(Hof 2009; Morris 1987). Mens andre har funnet ut at enkelt individer kan bevege seg 3,8 km

fra et punkt og til sammen beveget et dyr seg 9,9 km (Doncaster et al. 2001). Det er enighet om

at hanner beveger seg lenger og i større områder enn hunner (Johansen 1998; Riber 2006).

Piggsvin har ofte flere bol på forskjellige steder i sommerhalvåret, noe som kan forklare de

relativt lange avstandene dyrene kan bevege seg over (Morris 1987). Arten er et utpreget

nattdyr, men kan være i aktivitet også på dagtid (Johansen 1998; Morris 1987). Dyrene går i

dvale om vinteren og må derfor fordoble kroppsvekten i sommerhalvåret for å ha nok fett på

kroppen til å overleve. Piggsvin spiser mye forskjellig, blant annet insekter, snegler, meitemark,

små virveldyr, egg og plantekost (Bevanger 2006; Bjärvall & Ullström 2005). Et så variert

kosthold betyr at piggsvinet kan finne mat i forskjellige habitater og man kan definere arten

som en habitatgeneralist (Bjärvall & Ullström 2005; Hof 2009).

Piggsvinet oppholder seg stort sett i kulturlandskap, åpen løvskog, hager eller lignende

biotoper (Bevanger 2006). Det er en vanlig oppfatning at piggsvin ikke oppholder seg i

sentrumsområder av byer, men heller lever utenfor bykjernen i områder med hager (Bevanger

1992; Direktoratet for naturforvaltning 2003). Flere studier viser at urbane områder har større

tetthet av piggsvin enn omkringliggende, landlige områder (Hubert et al. 2011; Rondinini &

Doncaster 2002). Piggsvin trives muligens godt her på grunn av mye tilgjengelig føde og gode

klimatiske forhold (Hubert et al. 2011). Tilstedeværelse av piggsvin påvirkes både av en biotops

karakteristikk og av kvaliteter ved områdene rundt biotopen. En hage med "riktige" elementer

tiltrekker seg derfor ikke piggsvin hvis området rundt ikke er egnet for arten (Hof 2009). I

Norge finnes piggsvin langs kysten helt til Nordland, og i lavlandsområder på Sør- og Østlandet

(Bevanger 2006). Det er vanskelig å nøyaktig fastslå piggsvinets naturlige utbredelse i Norge

fordi det mange steder er foretatt utsettinger (Bevanger 2006; Bjärvall & Ullström 2005;

Johansen et al. 2003).

Da piggsvin ble vurdert for Norsk Rødliste for arter 2010 og Norsk Rødliste for arter

2015, ble arten plassert i kategorien livskraftig (LC) (Henriksen & Hilmo 2015; Kålås et al.

2010). Dette innebærer at piggsvin "er vurdert til å ha mindre enn 5 % risiko for utdøing i

kommende 100-års periode" (Kålås et al. 2010 s. 21). Kategorien livskraftig (LC) inkluderes

ikke i Rødlisten. Man kan derfor ikke betegne piggsvin hverken som en rødlisteart eller en truet

art (arter i kategori kritisk truet (CR), sterkt truet (EN) eller sårbar (VU) (Kålås et al. 2010 s.

10

20)). Piggsvin er en art med stor variasjon i bestandsstørrelse og utbredelse mellom år

(Johansen et al. 2003). Dette er vanlig som følge av klimatiske variasjoner fra år til år. Det er

også andre faktorer som har innvirkning på piggsvinbestander på lokal skala, dette omfatter

stort sett menneskelige aktiviteter. Trafikkdød som følge av økende tetthet av veier og biler

regnes av mange som den største utfordringen for piggsvin (Bevanger 2006; Bjärvall &

Ullström 2005; Johansen et al. 2003; Morris 1987). Piggsvin har også noen naturlige predatorer,

i urbane miljøer gjelder dette spesielt grevling og rødrev (Hof 2009; Johansen et al. 2003;

Young et al. 2006). Utfordringen for piggsvin i denne forbindelsen er at næringspreferansene

overlapper grevlingens preferanser (Doncaster 1992; Doncaster 1994; Johansen et al. 2003).

Piggsvin er som andre arter i by også sterkt påvirket av habitat fragmentering og tap av

leveområder (Hof 2009).

Det finnes flere metoder for å påvise og kartlegge piggsvin i et område, for eksempel

bruk av feller eller søk med belysning (Haigh et al. 2012). Flere har forsøkt å benytte områdets

befolkning som medhjelpere i kartlegging ved å be om at de svarer på undersøkelser eller sender

inn observasjoner av piggsvin (Haigh et al. 2012; Johansen et al. 2003; Williams et al. 2014).

1.4 "Citizen science"

"Citizen science" er en samlebetegnelse på metoder hvor en engasjerer frivillige, som ofte ikke

har forskningsbakgrunn, for å samle inn data (Bonney et al. 2009; Hochachka et al. 2012).

"Citizen science" gjør det derved mulig for forskere å undersøke fenomener og prosesser på

stor skala og i større omfang enn uten hjelp fra de frivillige (Cooper et al. 2014). Dette er en

tilnærming til forskning som de senere årene har fått større og større betydning og har viktige

bidrag til nye oppdagelser (Cooper et al. 2014; Nov et al. 2014). Ved å bruke frivillige til å

rapportere eller samle inn data kan man få inn mye informasjon, men det er ikke nødvendigvis

slik at all informasjonen som samles er god nok (Nov et al. 2014). Derfor er det ved bruk av

"citizen science" ofte slik at det fokuseres på kvantitet framfor kvalitet (Gura 2013).

Mange mener at man ikke kan garantere validiteten til data samlet inn gjennom "citizen

science" prosjekter (Bonney et al. 2014). Andre fremhever at ved gjennomtenkt og nøye

utprøvd innsamlingsmetode og kvalitetssikring, er dette like god metoder som andre (Bonney

et al. 2014). Ingen prosjekter er like og man må derfor ofte justere eksisterende metoder og

fremgangsmåter til det aktuelle prosjektet (Hochachka et al. 2012). En forventer at bruk av

"citizen science" vil øke, noe som krever at forskere samarbeider på tvers av fagfelt for å utvikle

11

løsninger på utfordringer knyttet til innsamling og analyse av slike data (Bonney et al. 2009).

Det er spesielt muligheter til å benytte nettverk og sosiale medier til innsamling av data som

forventes å øke i omfang i tiden fremover (Bonney et al. 2009; Daume et al. 2014). Ved bruk

av sosiale medier til innsamling av informasjon er det viktig å være klar over at man ikke når

alle som har noe å bidra med fordi det ikke er alle som har tilgang til eller velger å bruke sosiale

medier (Daume et al. 2014). Samtidig kan "citizen science" prosjekter bidra til å opplyse de

som deltar om for eksempel miljøutfordringer, samt generelt øke oppmerksomheten rundt slike

temaer (Bonney et al. 2009; Branchini et al. 2015). Slike prosjekter kan ved stor rekkevidde

derfor bidra til å opplyse befolkningen i større omfang enn mer tradisjonelle

forskningsprosjekter har mulighet til.

I Oslo har piggsvin tidligere blitt kartlagt gjennom informasjon fra byens befolkning

(Johansen et al. 2003). Den gangen oppfordret man gjennom lokalaviser til å sende inn

informasjon og observasjoner. Aviser har i større grad flyttet seg til internett og deler mye av

sitt innhold på sosiale medier. Derfor kan det også være mulig å dele oppfordringer om å sende

inn informasjon om piggsvin i Oslo på sosiale medier, noe denne oppgaven undersøker.

Oppgaven ønsker å finne en god metode for å samle informasjon om piggsvin i Oslo, derfor

utforskes både bruk av sosiale medier, som en form for "citizen science", og den mer

tradisjonelle metoden transekt, som er vanlig å bruke til registrering av arter.

1.5 Formål med oppgaven

o Vurdere ulike metoders egnethet for innsamling av informasjon om piggsvin i by. Teste

metoden transekt til å registrere piggsvin i utvalgte grøntområder i Oslo og vurdere

hvilken funksjon disse har for piggsvin. Samle inn piggsvinobservasjoner fra

befolkningen gjennom sosiale medier, diskutere potensiale metoden har for

forvaltningen til å kartlegge piggsvin, og andre arter, i by.

o Analysere fordelingen av piggsvinobservasjoner i forhold til arealbruk og

utnyttelsesgrad. Vurdere om utnyttelsesgrad fungerer som indikator for områders

egnethet for piggsvin.

o Diskutere fordeling av piggsvinobservasjoner i forhold til eksisterende informasjon om

piggsvin i Oslo, samt artens habitatkrav og –preferanser.

o Belyse grunner til at medlemmer av befolkningen velger å svare på oppfordringen om

å rapportere artsobservasjoner.

12

2. Studieområde

2.1 Områdebeskrivelse

Oslo kommune (59° 55' N, 10° 45' Ø) er 454 km² stor. Per 1. januar 2015 hadde kommunen

647 676 innbyggere (Statistisk sentralbyrå 2015b). Oslo by omkranses av skogsområder og åser

på et par hundre meters høyde over havet. I sør avgrenses byen av Oslofjorden. Beliggenheten

mellom åser og fjorden beskrives som et "amfi", noe som illustrerer byens høydeforskjeller og

sørvendte helling (Oslo kommune 2008; Pedersen et al. 2002). Av Oslos areal er omlag 1/3

byområder (Oslo kommune 2008), disse ligger innenfor tettstedsavgrensningen vist i Figur 1.

Byens byggesone henger sammen med bebyggelsen i nabokommunene Bærum, Nittedal,

Lørenskog og Oppegård (Figur 1). Oslo kommune grenser også til kommunene Skedsmo, Ski,

Lunner og Ringerike.

Figur 1 Oslo med tettstedsavgrensning etter SSB avmerket i rødt, samt navn på nabokommuner med

sammenhengende bebyggelse og omkringliggende skogsområder. Kart hentet fra Norge i bilder (2015).

13

De urbane områdene i og rundt Oslo betegnes som Norges mest bebygde og der det er

størst press på resterende ubebygde arealer. Bebyggelse og infrastruktur dominerer i disse

områdene og er dermed mer framtredende enn naturen (Puschmann 2005). Dette gjenspeiles i

Tabell 1 over arealbruk i Oslo hvor "Boligbebyggelsen" (54,20 km²), " Transport,

telekommunikasjon og teknisk infrastruktur" (32,95 km²) og " Næring, offentlig og privat

tjenesteyting" (12,33 km²) er de tre klart største kategoriene. Det er mange som legger vekt på

at Oslo er en by med mange grønne områder og nærhet til naturen (Beatley 2012; Oslo

kommune 2008). Likevel er det kun 7 % (8,98 km²) av arealet i byen som klassifiseres som

"Grønne områder, idretts- og sportsområder" (Tabell 1).

Tabell 1 Arealbruk i Oslo i km² og prosent hentet fra SSB (Statistisk sentralbyrå 2015a).

Arealkategori Areal i km² Areal i prosent

Boligbebyggelse 54,20 43 %

Fritidsbebyggelse 1,19 1 %

Bebygd område for landbruk og fiske 0,81 1 %

Næring, offentlig og privat tjenesteyting 12,33 10 %

Undervisning og barnehage 4,00 3 %

Helse- og sosialinstitusjoner 1,23 1 %

Kultur og religiøse aktiviteter 0,93 1 %

Transport, telekommunikasjon og teknisk infrastruktur 32,95 26 %

Beredskapstjenester og Forsvaret 0,63 1 %

Grønne områder, idretts- og sportsområder 8,98 7 %

Uklassifisert bebyggelse og anlegg 7,68 6 %

Totalt 124,93 100 %

14

Marin leire dekker hovedsakelig berggrunnen i sentrumsområdene, mens rundt byen

består berggrunnen av gneis og granitt eller gneis og syenitt (Pedersen et al. 2002). Byen ligger

i det berømte Oslofeltet, et belte av dypbergarter som strekker seg nord - sør og som inneholder

mye kalkrike bergarter (Moen 1998). Temperaturnormalen 1961 - 1990 for målestasjonen Oslo

- Blindern er 5,7°C, med temperatur i januar på -4,3°C og i juli 16,4°C (Aune 1993).

Nedbørsnormalen for perioden 1961 - 1990 var for målestasjonen på Blindern 763 mm, men

nedbørsnormalen for de forskjellige målestasjonene i Oslo varierer mellom 685 - 1180 mm

(Førland 1993). Oslo ligger i vegetasjonsseksjon overgangsseksjon (OC) som beskriver

klimatiske forhold. I denne seksjonen forekommer planter med østlige klimatrekk og svake

vestlige innslag forekommer også (Moen 1998). Vegetasjonssonen Oslo ligger i kalles

boreonemoral og kjennetegnes som overgangen mellom edelløv- og barsskogsonene (Moen

1998). I denne sonen finnes edelløvskog i sørvendte lier med godt jordsmonn og i hovedsak

barskog i resten av områdene. Dette er som nevnt en overgangssone og det forekommer naturlig

mye blandingsskog med både løv- og barskog (Puschmann 2005). I 2002 var det registrert 42

viktige naturtyper1 i Oslo, fordelt på ca. 800 lokaliteter (Pedersen et al. 2003). I kommunen

lever 38 landpattedyrarter, 140 fuglearter, 5 amfibiearter, 4 krypdyrarter og 21 fiskearter

(Pedersen & Gimse 2001; Pedersen et al. 2003). Det finnes også 1300 karplanter i kommunen

(Pedersen et al. 2003). Det antas at 2/3 av norske arter lever i Oslo, noe som sammen med antall

naturtyper innebærer at dette er en kommune med stort biologisk mangfold (Pedersen et al.

2003).

2.2 Piggsvin i Oslo

Områder med piggsvin innen Oslo kommune er studieområde i denne oppgaven. Det

eksisterer noe informasjon om hvor i Oslo det tidligere er observert og registrert piggsvin.

Hovedsakelig er denne informasjonen tilgjengelig i Artsobservasjoner (Artsdatabanken 2015c),

Artskart 1.6 (Artsdatabanken 2015a), Bymiljøetatens kart over "viktige områder for dyre- og

fugleliv" (Bymiljøetaten 2015) og i artikkelen "Kartlegging av piggsvin Erinaceus europaeus i

Oslo i 2000 og 2001" (Johansen et al. 2003). Jeg har også fått tilgang til vilthenvendelser til

Bymiljøetaten i årene 2005 – 2014, hvor det forekommer henvendelser om piggsvin.

1 Etter første utgave av håndboken "Kartlegging av naturtyper" (Direktoratet for naturforvaltning 1999).

15

I databasen Artsobservasjoner (Artsdatabanken 2015c) er det tilgjengelig 42

observasjoner av piggsvin i Oslo kommune (Vedlegg 1). Av disse er 10 registrert som døde.

Observasjonene er registrert i tidsrommet 2002 - 2015, i tillegg til en observasjon i 1992. I

databasen Artskart 1.6 (Artsdatabanken 2015b) ligger det 30 observasjoner, hvorav ni døde,

som ikke er registrert i Artsobservasjoner (Artsdatabanken 2015c). Disse ble registrert mellom

1993 og 2010. Observasjonene i begge databasene er fordelt utover hele Oslo, men med

hovedandelen i sørlig del av kommunen.

I Bymiljøetatens kart over "viktige områder for dyre- og fugleliv" (Bymiljøetaten 2015)

er fem områder merket som viktige for piggsvin (Figur 2). Disse områdene varierer i størrelse

og karakter. To er markert i bakgårder, på Sagene og på Sofienberg. To områder er markert i

og rundt parkene Olaf Ryes plass / Grünerhagen (Grünerløkka) og Sofienbergparken. Det femte

området dekker et større areal på Etterstad og Vålerenga med grønnstruktur, boliger og

infrastruktur. Alle fem områdene ligger innenfor Ringvei 3, mot den østlige delen av Oslo.

Figur 2 Bymiljøetatens "viktige områder for dyre- og fugleliv" (Bymiljøetaten 2015) som er betegnet viktige for

piggsvin markert i lilla, fem områder totalt.

16

Bymiljøetaten fikk i perioden 2005 - 2014 inn 40 vilthenvendelser som omhandlet

piggsvin. De fleste av henvendelsene omhandlet skadete dyr eller var ønsker om generelle råd

om hva man skal gjøre med piggsvin i hager, bakgårder eller dyr man møter på gaten. Et par

henvendelser omhandlet interaksjoner mellom piggsvin og grevling. Noen henvendelser

spesifiserer hvor piggsvin er funnet, mens de fleste ikke gjør det.

I Oslo ble piggsvinbestanden kartlagt i 2000 - 2001 (Johansen et al. 2003). Da fant man

flest piggsvin i østlige og sørlige deler av byen. Områder som utmerket seg med mange

piggsvinobservasjoner var Sofienberg / Birkelunden / Grünerløkka, Gamlebyen med Tøyen /

Vålerenga / Kampen, Manglerud, Oppsal til Skøyenåsen, Nordstrand / Bjørndalen og Lysaker

(som ligger i Bærum). Figur 3 viser kart hvor disse områdene er markert med unntak av

Lysaker.

Figur 3 Kart over områder som i tidligere kartlegging av piggsvin (Johansen et al. 2003) utmerket seg med mange

observasjoner. Disse områdene er markert i gult.

17

3. Metode

3.1 Transekt

Innsamling av egne observasjoner skulle gjøres i grøntområder for å undersøke om disse

områdene brukes av og er viktige for piggsvin. For å registrere piggsvin i grøntområder, ble

transekt valgt som metode. Lokaliteter for transektene ble valgt på bakgrunn av tilgjengelig

informasjon om forekomster av piggsvin i Oslo. Informasjon ble hentet fra Artsobservasjoner

(Vedlegg 1), Artskart 1.6 (Artsdatabanken 2015b), Bymiljøetatens kart over "viktige områder

for dyre- og fugleliv" (Bymiljøetaten 2015), vilthenvendelser til Bymiljøetaten i årene 2005 -

2014 og fra artikkelen "Kartlegging av piggsvin Erinaceus europaeus i Oslo i 2000 og 2001"

(Johansen et al. 2003). Åtte lokaliteter ble valgt ut, alle i grøntområder hvor piggsvin er

observert i området eller i nærheten av det. Lokalitetene er vist i Figur 4. Tre lokaliteter ble

valgt basert på observasjoner innsamlet ved hjelp av Bymiljøetaten (se kapittel 3.2).

Registreringsskjema for hver piggsvinobservasjon ble utarbeidet (Vedlegg 2). Metoden ble

utført sammen med feltassistenter og alene i juni og august 2015. Piggsvin beskrives som et

nattdyr og metoden ble derfor utført på kveld / natt og tidlig morgen.

Figur 4 Lokaliteter for transekter, markert med nummer 1 - 8. * lokaliteter valgt basert på innsamlede

observasjoner.

18

3.2 Innsamling av piggsvinobservasjoner fra befolkningen

Gjennomgang av den tilgjengelige informasjonen om piggsvin i Oslo avdekket at det finnes

begrenset informasjon om piggsvinets utbredelse og bestandsstørrelse. Derfor bestemte jeg meg

for å samle inn piggsvinobservasjoner fra byens innbyggere, som en form for "citizen science".

Formålet med innsamlingen av observasjoner var å finne ut hvor i Oslo det lever piggsvin og

hvordan sosiale medier kan benyttes til å samle inn informasjon. Observasjonene skulle derfor

samles inn gjennom sosiale medier (Facebook (2015) og Instagram (2015)2) og e-post.

Bymiljøetaten ble kontaktet, de ville gjerne bidra med informasjon og hjelpe til med innsamling

av observasjoner. Den 2. juni la de ut på sin Facebookside en oppfordring til Oslos innbyggere

om å rapportere inn piggsvinobservasjoner (Vedlegg 3) (Bymiljøetaten i Oslo kommune

2015a). Etaten opprettet også en egen e-postadresse, piggsvin@bym.oslo.kommune.no, som

observasjoner kunne sendes til. Samtidig ble det opprettet en profil på bildedelingstjenesten

Instagram, @piggsvinioslo, med en oppfordring om å dele bilder av observerte piggsvin i Oslo

(Vedlegg 4). Denne måten å samle inn observasjoner fra befolkningen, innebærer at det ikke

gjøres noe utvalg av deltakere. Alle som har sett piggsvin i Oslo og som har tilgang til internett

for å kunne rapportere sin observasjon kan ses som potensielle deltagere.

Den 3. juni deltok en viltbiolog fra Bymiljøetaten og jeg på Østlandssendingen radio sin

morgensending for å snakke om oppfordringen og generelt om piggsvin i by. Mellom 2. og 5.

juni ble det rapportert inn 531 piggsvinobservasjoner via Facebook, e-post og Instagram. Det

var en overraskende stor respons på oppfordringen. For å undersøke nærmere hvorfor en

oppfordring om å rapportere piggsvinobservasjoner engasjerte så mange mennesker ble det

bestemt å gjennomføre en spørreundersøkelse (se kapittel 3.3).

Observasjoner som er inkludert i datasettet er rapportert inn mellom 2. juni og 11. august

2015. Det ble rapportert inn observasjoner i midten av september også, men av praktiske

grunner er ikke disse inkludert i datasettet. QGIS (QGIS Development Team 2015) ble benyttet

til å plotte piggsvinobservasjonene på kart fra OpenStreetMap (u.å.).

2 Disse mediene omtales videre i oppgaven kun som Facebook og Instagram.

19

3.3 Kartbasert arealanalyse

Bakgrunnskart til analysen er basert på FKB-A datasett3 og tettstedsavgrensning for Oslo

definert av Statistisk sentralbyrå (SSB) i 2011. Arealkategoriene vann, bygg, bane, arealbruk

(grønnstruktur og anleggsområde) og vei er inkludert i kartet. Disse er hentet fra Geonorges

nedlastingsside (Kartverket 2015). Arealkategoriene bygg, vann, anleggsområde og vei er

inkludert som "utnyttet areal". Bane er ikke medregnet i "utnyttet areal" fordi denne kategorien

kun hadde linjegeometrier som det ikke kan beregnes areal av, og den eksisterer stedvis under

bakken. "Utnyttet areal" er areal som er forventet å være mindre egnet som habitat for piggsvin.

Arealkategoriene golfbane, gravplass, lekeplass, park og sports- / idrettsplass er omtalt som

"grønnstruktur" og er antatt å være egnede habitat for piggsvin. "Grønnstruktur" er ikke

inkludert i "utnyttet areal".

For å analysere fordelingen av "utnyttet areal" og "grønnstruktur", samt kunne

sammenligne denne med observasjoner av piggsvin, ble det lagt et 100 meters rutenett over

Oslos tettstedsavgrensning. Rutenettet består av 14705 ruter. Andelen "utnyttet areal" i hver

rute innen rutenettet ble beregnet i prosent. Dette ble gjort for hver av arealkategoriene (bygg,

vann, vei og anleggsområde) og kalt utnyttelsesgrad. "Samlet utnyttelsesgrad" ble også

beregnet i prosent i hver rute og dette er summen av andelen areal som dekkes av kategoriene

inkludert i "utnyttet areal". Figur 5 viser som eksempel et utsnitt av Oslo med rutenett innen

tettstedsavgrensningen og beregnet "samlet utnyttelsesgrad".

Figur 5 Utsnitt av rutenettet lagt over Oslo og beregnet utnyttelsesgrad i hver rute (0 – 100 %).

3 Felles kartdatabase (FKB), hvor siste bokstav (-A) indikerer standard og detaljeringsgrad (Kartverket 2013).

20

Innsamlede piggsvinobservasjoner ble benyttet i kartanalysen. Disse ble lagt over kartet

med rutenett og beregninger av utnyttelsesgrad. Rundt observasjonene ble det beregnet 100

meter buffere. Denne avstanden ble valgt for å analysere omgivelsene rundt observasjonene og

100 meter er en radius piggsvin avgjort kan bevege seg innen. Observasjonenes plassering i

forhold til fordeling av ulike arealkategorier (vann, bygg og vei) og "grønnstruktur" ble

analysert. I tillegg ble "samlet utnyttelsesgrad" registrert for alle rutene med

piggsvinobservasjoner. Observasjoner i ruter med over 40 % utnyttelsesgrad for "utnyttet areal"

(eksklusiv anleggsområde) ble registrert. Denne utnyttelsesgraden ble valgt fordi ruter med høy

utnyttelsesgrad forventes å være mindre attraktive for piggsvin.

3.4 Spørreundersøkelse

For å få en bedre forståelse for responsen på oppfordringen om å rapportere

piggsvinobservasjoner, ble det utarbeidet en spørreundersøkelse. Undersøkelsen består av 14

spørsmål som belyser hvorfor respondentene valgte å rapportere inn observasjoner av piggsvin

(Vedlegg 5). Spørsmålene kan også belyse om sosiale medier er et verktøy som i større grad

kan benyttes av forvaltningsorganer til å samle inn denne type informasjon. SurveyMonkey

(SurveyMonkey Inc. 2015) ble benyttet til å utforme undersøkelsen og samle inn svarene.

Forespørsel om å delta i spørreundersøkelsen ble sendt til de som hadde rapportert

piggsvinobservasjoner på Facebook eller e-post (Vedlegg 6). Totalt ble 582 forespørsler sendt

ut, 417 som meldinger på Facebook og 165 på e-post. De som rapporterte observasjoner på

Instagram fikk ikke tilsendt forespørsel om å delta fordi det manglet tilstrekkelig

kontaktinformasjon til disse personene. Spørreundersøkelsen ble opprettet 12. august og

avsluttet 11. september 2015.

Resultatene for hvert spørsmål ble oppsummert i frekvenstabeller og deretter i

diagrammer (Bryman 2008). Spørsmål 6 "Hvorfor valgte du å svare på oppfordringen om å

rapportere din piggsvinobservasjon?" er det eneste spørsmålet som er analysert kvalitativt (Berg

& Lune 2012). Denne metoden ble valgt fordi det var mest fornuftig å la respondentene selv

fylle inn sine grunner til å svare på oppfordringen om å rapportere piggsvinobservasjoner.

Svarene på spørsmål 6 ble sortert for å identifisere temaer i respondentenes svar som beskriver

de ulike grunnene til å rapportere piggsvinobservasjoner (Berg & Lune 2012). Noen av de

antatte grunnene til å svare på oppfordringen er inkludert i spørsmål 7 under påstandene "Det

tok kort tid å rapportere" og "Det var enkelt å rapportere" (Vedlegg 5).

21

4. Resultat

4.1 Transekt

Etter 21 gjennomførte transekter, totalt 15 timer, var det ikke gjort noen observasjoner av

piggsvin. I transektene ble det observert mange forskjellige fugler og en grevling på vei mellom

transekter. Metoden ble derfor vurdert som lite egnet til å registrere piggsvin.

4.2 Piggsvinobservasjoner

Innlegget på Bymiljøetatens Facebookside med oppfordring om å rapportere

piggsvinobservasjoner (Bymiljøetaten i Oslo kommune 2015a), nådde 81 856 personer

gjennom delinger, venners kommentarer og likerklikk. De to sistnevnte dukker opp på andre

venners nyhetsvegg og er en metode Facebook benytter for å spre innlegg slik som

oppfordringen om å rapportere piggsvinobservasjoner. Totalt fikk innlegget 2934 likerklikk,

kommentarer og delinger (dette inkluderer deling av en venns deling og kommentarer av

venners deling av innlegget). 8743 personer har trykket på selve innlegget. Selve innlegget på

Bymiljøetatens side fikk 602 likerklikk, 495 kommentarer og ble delt 363 ganger (direkte

delinger og kommentarer på selve innlegget). Av de 495 kommentarene var 437 rapportering

av observasjoner, 33 tagging av venner (en måte å opplyse andre om oppfordringen) og 25 var

generelle kommentarer til oppfordringen. Rapporteringene varierte mye med tanke på

formulering, mange skrev veldig kort. Enkelte skrev lange kommentarer om historien og

opplevelsen knyttet til observasjonen. Noen rapporterte flere observasjoner i samme

kommentar.

Det kom inn 165 e-poster med rapportering av observasjoner. Rapporteringene på e-

post var noe mer utfyllende enn på Facebook. Dette kan være fordi e-post er en mer formell

form for kommunikasjon enn Facebook. E-poster følger ofte samme format som brev og

kommentarer på Facebook minner mer om tekstmeldinger i format. Både på Facebook og e-

post har enkelte fulgt opp sin observasjon med ny rapportering når de har sett piggsvinet "sitt"

flere ganger, dette gjelder spesielt de som har observert dyr i egen hage.

22

På Instagram kom det inn 12 observasjoner. Tanken var egentlig å bruke Instagram

aktivt ved å legge ut bilder av egne observasjoner i transektene. Dette ble ikke fulgt opp da jeg

ikke så noen piggsvin selv. Først og fremst var det meningen at befolkningen kunne legge til

bilder av observerte piggsvin på Instagram, men flere la ved bilde av piggsvin både på Facebook

og e-post (Figur 6). Disse bildene kan ses på som en form for validering av en observasjon, i

tillegg til at det kommer tydeligere frem på hva slags sted og til hvilken tid på døgnet piggsvinet

er observert.

Figur 6 Eksempler på bilder lagt ved rapporteringer av piggsvinobservasjoner.

Innsamlede piggsvinobservasjoner ble gruppert etter hvor konkret stedsangivelse som

var rapportert inn (Tabell 2). Spesifikke observasjoner (369 stk.) angav adresse, nøyaktig sted

i park eller tilsvarende nøyaktighet. Vage observasjoner (241 stk.) angav bare gatenavn, en park

eller lignende. Disse er plottet midt i angitt sted, det vil si at de som er angitt med gatenavn er

plottet midt i gaten uavhengig av gatens lengde. Figur 7 viser fordelingen av spesifikke og vage

piggsvinobservasjoner i Oslo. Størst samling av observasjoner i sentrumsområder og avtagende

mengde mot utkanten av byen. Det ble også rapportert inn 20 døde individer og disse er

registrert samlet i en egen kategori (Tabell 2). Observasjonene av døde individer varierte i

nøyaktighet, de fleste er sett langs vei. 50 observasjoner er kun angitt som område, for eksempel

Bygdøy, og disse er også registrert i en egen kategori (Tabell 2). Det kom inn noen

observasjoner fra andre steder enn Oslo og disse er ikke inkludert i datasettet (Vedlegg 7).

23

Tabell 2 Piggsvinobservasjoner ble kategorisert etter hvor nøyaktig stedsangivelse som ble rapportert inn med

observasjonen. Totalt 680 observasjoner ble rapportert inn av befolkningen.

Figur 7 Fordeling av spesifikke ( ) og vage ( ) piggsvinobservasjoner, rapportert inn fra befolkningen.

Kategorier Antall observasjoner

Spesifikke 369

Vage 241

Angitt som område 50

Døde individ 20

Totalt 680

24

Noen steder utpeker seg med større tetthet av spesifikke observasjoner. Disse har

minimum fem observasjoner nær hverandre innen et avgrenset område. Dette gjelder områdene

Kampen / Enerhaugen til Botsparken / Klosterenga, Løren, Majorstua / Fagerborg, Årvoll,

Ellingsrud (Trygve Nilsens vei), Godlia / Trasop / Oppsal / Ulsrud, Bjølsen / Sagene, Karlsrud

og Skullerud (Figur 8). Området Kampen / Enerhaugen til Botsparken / Klosterenga kunne vært

delt i to på grunn av Ring 2, men det er flere observasjoner langs denne veien og det ble derfor

valgt å markere områdene samlet. Det må presiseres at det kan være samme dyr som er observert

flere ganger der det forekommer større tetthet av observasjoner. Den geografiske fordelingen

av de vage observasjonene tilsvarer fordelingen av de spesifikke, men noen flere områder

utpeker seg med større tetthet av observasjoner. Dette gjelder Bygdøy, Ulvøya, Holmlia,

Frogner, Lindeberg, Valle Hovin / Lilletøyen, Tøyen, Jordal, Nordseter / Bergkrystallen,

Hovseter og Skøyen / Abbediengen / Bestum. I Figur 8 er disse angitt med stjerne. Disse

områdene må ses kun som indikasjoner på hvor det kan være større tetthet av piggsvin fordi

observasjonene ikke er angitt helt nøyaktig. Observasjoner av døde individer fordeler seg i

samme områder som andre observasjoner og det forekommer ikke samlinger av døde individer.

Det ble rapportert inn få døde individer og det kan derfor ikke konkluderes med hvilke områder

som utpeker seg med stor risiko eller utfordringer for piggsvin i Oslo.

Figur 8 Områder med stor tetthet av spesifikke piggsvinobservasjoner markert i rødt. Tetthet av vage

observasjoner markert med stjerne (*).

25

4.3 Arealanalyse

De mest nøyaktige observasjonene (369 stk.) som ble rapportert inn av Oslos befolkning ble

benyttet i denne analysen (Tabell 2). Analyse av arealkategorier og piggsvinobservasjoner viste

at 22 observasjoner er innenfor "grønnstruktur". Analysen av nærhet til arealkategorier viste at

ytterligere 54 observasjoner befinner seg innen 100 meter radius "grønnstruktur". Alle

observasjonene er i nærheten av arealkategorien bygg, det vil si nærmere enn 100 meter. Og

kun fem observasjoner har ingen veier (for kjøretøy) innen 100 meter radius. Syv observasjoner

har vann innen 100 meter radius.

I analyse av "utnyttelsesgrad" ble det først fokusert på arealkategoriene hver for seg.

Det er ingen piggsvinobservasjoner i ruter med over 40 % dekning av vann. I ruter med over

40 % dekning av vei var det to piggsvinobservasjoner. 32 piggsvinobservasjoner befant seg i

ruter med over 40 % dekning av bygg.

Tabell 3 viser hvordan antall ruter fordeler seg etter "samlet utnyttelsesgrad" for

arealkategoriene inkludert i "utnyttet areal". Tabellen viser også antallet piggsvinobservasjoner

fordelt på ruter i de forskjellige utnyttelsesgradene (0 – 100 %). Tre observasjoner ble liggende

utenfor rutenettet og er dermed ikke medregnet i analysen. Det høye antallet ruter med 0 % og

0 – 20 % utnyttelse skyldes at "grønnstruktur" ikke er med i beregningen av utnyttelsesgrad.

Tabell 3 Antall piggsvinobservasjoner i ruter og antall ruter sortert etter utnyttelsesgrad. Beregnet prosent andel

piggsvin og ruter sortert etter utnyttelsesgrad (*3 observasjoner faller utenfor rutenettet og er ikke med i analysen.)

Utnyttelsesgrad Antall ruter Prosent Antall piggsvinobservasjoner Prosent

0 % 600 4 % 1 0 %

0 - 20 % 4605 31 % 36 10 %

20 - 40 % 7053 48 % 203 56 %

40 - 60 % 1678 12 % 99 27 %

60 - 80 % 605 4 % 26 7 %

80 - 100 % 164 1 % 1 0 %

Totalt 14705 366*

26

Figur 9 viser at det er flest piggsvinobservasjoner i ruter med 20 - 40 % samlet

utnyttelsesgrad. Det er hele 203 observasjoner i disse rutene (Tabell 3). Dette er også

utnyttelsesgraden med flest ruter totalt i Oslo. Ruter med utnyttelsesgrad 20 – 40 % kan

indikere områder som er egnet for piggsvin. Nest flest observasjoner, 99 stykker, finnes i ruter

med 40 - 60 % samlet utnyttelsesgrad (Tabell 3). Likevel er ikke dette utnyttelsesgraden med

nest flest ruter totalt. Ruter med utnyttelsesgrad 40 – 60 % står for en liten del av rutene

(Figur 9). Nest flest ruter er det i utnyttelsesgraden 0 - 20 % (Figur 9). Denne

utnyttelsesgraden står for en stor del av rutene, men kun 36 observasjoner befinner seg i disse

rutene (Tabell 3).

Figur 9 Fordeling av ruter etter samlet utnyttelsesgrad og fordeling av piggsvinobservasjoner etter utnyttelsesgrad

for ruten de befant seg i. Antall ruter på primæraksen og antall piggsvin på sekundæraksen.

4.4 Spørreundersøkelsen

Spørreundersøkelsen ble besvart av 196 respondenter. 172 undersøkelser var tilstrekkelig utfylt

og de resterende 24 besvarelsene ble forkastet. Dette gir en svarprosent på 29,55 %.

Hvem svarte på spørreundersøkelsen:

- 68 % av respondentene var kvinner

- Flest respondenter i aldersgruppen 30 - 40 år (aldersgruppene er tilnærmet normalfordelt)

- Student / lærling er det yrket som svares flest ganger, men kun av 12 respondenter

0

50

100

150

200

250

0 % 0 - 20 % 20 - 40 % 40 - 60 % 60 - 80 % 80 - 100 %

0

1000

2000

3000

4000

5000

6000

7000

8000

Pig

gsvi

n

Ru

ter

Antall ruter Antall piggsvin

27

På spørsmål om respondentene er spesielt opptatt av piggsvin, svarte 42 % "Ja" og 58

% "Nei". Det er mange som svarer at de generelt er opptatt av dyr og artsmangfold eller at de

syns dyreliv i by eller hage er spennende på spørsmålet om hvorfor de valgte å rapportere sin

piggsvinobservasjon. Dette bekreftes av svarene på spørsmålet med eksempler på andre dyr og

om respondentene ville rapportert observasjoner av disse artene (brunrotte, grevling,

flaggermus og ekorn, Figur 10). Over 150 ville rapportert observasjoner av flaggermus og

ekorn. Arten flest ikke ville rapportert observasjoner av er brunrotte (36 respondenter), men

132 respondenter ville rapportert observasjoner av arten. Grevling er arten flest ville rapportert,

166 respondenter svarte "Ja". Et tydelig flertall svarer på et annet spørsmål at piggsvin ikke er

den arten de ser oftest i Oslo (Figur 12), en respons som underbygger oppfattelsen av at det er

dyr i by som engasjerer.

Figur 10 Respondenters svar på om de ville rapportert observasjoner av andre dyr, ved eksempler brunrotte,

grevling, flaggermus og ekorn.

Flest respondenter hadde hørt om eller sett oppfordringen på Facebook og gjennom

Bymiljøetaten (de fleste så oppfordringen på deres Facebookside). Figur 11 viser at det er disse

to stedene som flest angir, men Aftenposten / OsloBy, avis / nettavis og gjennom venn / familie

har også blitt svart av flere. Mange respondenter husker ikke eller la ikke merke til nøyaktig

hvilken side på Facebook de så oppfordringen gjennom og heller ikke hvor mange ganger de

så oppfordringen. Dette er en utfordring med å benytte sosiale medier.

0

20

40

60

80

100

120

140

160

180

Brunrotte Grevling Flaggermus Ekorn

An

tall

resp

on

den

ter

Ja Nei

28

Figur 11 Hvor respondenter hørte om oppfordringen om å rapporter piggsvinobservasjoner.

På spørsmål om framsatte påstander hadde innvirkningen på valget om å rapportere,

fordelte svarene seg slik Figur 12 viser. For påstandene "Det tok kort tid å rapportere" og "Det

var enkelt å rapportere" svarte flertallet at de er enige i begge påstandene. På spørsmål om

hvorfor de valgte å rapportere piggsvinobservasjoner, nevner åtte respondenter spesifikt at det

var enkelt eller tok kort tid å svare på oppfordringen. Dette er som nevnt tidligere to antatte

grunner til å svare på oppfordringen. Det er ingen som har svart "uenig" på hverken "Det er

viktig å bidra når forvaltningsorganer (f.eks. Bymiljøetaten) ber om informasjon" eller "Jeg tror

dette kan øke oppmerksomheten rundt dyr i by, blant annet piggsvin" (Figur 12). Det er kun en

respondent som har latt være å svare på "Jeg tror dette kan øke oppmerksomheten rundt dyr i

by, blant annet piggsvin" og alle har besvart den førstnevnte påstanden. Figur 13 viser at 117

respondenter har svart "alltid, forutsatt at jeg har noe å bidra med" på spørsmålet "Hvis det ble

vanlig for forvaltningsorganer (f.eks. en kommune) å be om opplysninger (f.eks. observasjoner

av arter) fra publikum til kartlegginger av natur, i hvor stor grad ville du svart på slike

oppfordringer?". Dette tyder på at de som har valgt å svare på undersøkelsen også er villige til

å besvare andre undersøkelser og oppfordringer om å dele informasjon. Kanskje er de mer

villige til dette enn andre.

0

10

20

30

40

50

60A

nta

ll re

spo

nd

ente

r

29

Figur 12 Respondenters svar på om framsatte påstander hadde innvirkning på valget om å rapportere

piggsvinobservasjoner.

Figur 13 På spørsmål om i hvilken grad respondentene ville bidratt hvis det ble vanlig at forvaltningsorganer ba

befolkningen om informasjon til kartlegginger ol, fordelte responsen seg slik som diagrammet viser.

0

20

40

60

80

100

120

140

160

180

Tok kort tid åsvare

Enkelt å svare Ser piggsvinoftest i byen

Viktig å bidra nårforvaltning berom informasjon

Økeoppmerksomhet

rundt dyr i by

An

tall

resp

on

den

ter

Enig Verken enig eller uenig Uenig

0

20

40

60

80

100

120

140

Alltid Bare hvis temaopptar meg

Sjelden Aldri Annet

An

tall

resp

on

den

ter

30

På spørsmål om respondentene hadde sett lignende oppfordringer tidligere og om de

hadde svart på lignende oppfordringer, svarte henholdsvis 84 % og 91 % "Nei". En kan dermed

anta at dette er en mindre vanlig metode for å samle inn observasjoner eller informasjon. Samlet

svarer 16 % at de har sett lignende oppfordringer tidligere og 9 % har svart på lignende

oppfordringer. Dette tyder på at lignende oppfordringer enten har vært rettet mot en bestemt

organisasjon eller ikke har nådd ut til befolkningen i samme omfang som oppfordringen i denne

studien har gjort.

Figur 14 sammenstiller responsen på spørsmål knyttet til www.artsobservasjoner.no

(Artsdatabanken 2015c). Flertallet av respondentene har ikke hørt om dette rapportsystemet før

(159 respondenter). Derfor er det ikke oppsiktsvekkende at det kun er tre stykker som har

rapportert observasjoner i dette systemet. Derimot er det interessant at 137 respondenter svarer

"ja" på spørsmålet "Ville du registrert observasjoner i Artsobservasjoner.no hvis du visste om

dette rapportsystemet (f.eks. din piggsvinobservasjon)?".

Figur 14 Fordeling av respons på spørsmål om respondenter har hørt om artsobservasjoner.no (Artsdatabanken

2015c), om de har registrert observasjoner i artsobservasjoner.no og om de ville registrert observasjoner i dette

rapportsystemet hvis de visste at systemet eksisterte.

0

20

40

60

80

100

120

140

160

180

Hørt om Artsobservasjoner Hvis Ja: Registrert iArtsobservasjoner

Hvis Nei: Ville registrert iArtsobservasjoner

An

tall

resp

on

den

ter

Ja Nei

31

4.4.1 Grunner til å rapportere observasjoner

De mest uttrykte grunnene til å rapportere en piggsvinobservasjon var enten at respondenten

akkurat hadde sett et piggsvin da han / hun så oppfordringen eller da respondenten så et piggsvin

kom han / hun på oppfordringen om å rapportere. Flere uttrykte at tidspunktet for observasjonen

og når oppfordring ble sett hadde betydning, "Fordi jeg så omtale av det så nært opptil at jeg

faktisk så et piggsvin" og "jeg husket at jeg nettopp hadde sett et piggsvin i bakgården. Perfekt

timing mao". Nylige observasjoner bidrar til at man i større grad er oppdatert på artens

utbredelse og dermed har et mer solid kunnskapsgrunnlag.

Mange respondenter antyder også et ønske om å bidra til å bevare piggsvin, "Fordi jeg

tenker at det er viktig å bevare piggsvin". Andre uttrykte at bevaring av natur generelt er viktig,

"jeg mener det er viktig å bevare dyreartene vi har i oslo og Norge". Det uttryktes også en

kombinasjon av ønske om generell bevaring av natur og spesielt bevaring av piggsvin, "Jeg er

opptatt av å ta vare på mangfoldet i naturen vår og vet at piggsvin ligger tynt ann". Det siste

sitatet inneholder en oppfatning om piggsvin i Norge som også uttrykkes av flere andre

respondenter, nemlig at piggsvin er en truet art. Det sies blant annet slik av to respondenter,

"Fordi piggsvin er en truet dyreart" og "Jeg synes det er trist og uheldig at piggsvinet er

utryddningstruet". Ikke alle har oppfatningen at piggsvin er en truet art, men det er generelt

mange som bekymrer seg for piggsvin i forskjellig grad og spesielt i forbindelse med vei og

trafikk. Mange respondenter kommenterer også om de ser piggsvin ofte eller sjelden, som en

del av grunnen til at de valgte å rapportere. "Jeg har sett pinnsvin, men det er lenge siden og

jeg lurte på hvorfor" og "det har alltid vært piggsvin i nærmiljøet mitt" er blant uttalelsene.

"Prøver å bidra til forskning, mener det er viktig." og "ønsker å øke kunnskap om

piggsvin" svares av to respondenter. Disse sitatene illustrerer ønsker om å bidra til å øke

kunnskap om og forskning på piggsvin og dyreliv i by. En annen respondent svarer dette: "håp

om at observasjonene på en eller annen måte kan bidra til å tilrettelegge bedre for den stikkende

skapningen". Denne grunnen kan tyde på en oppfatning av at kunnskap må brukes aktivt,

muligens i forvaltning av arten i by eller i beslutninger som påvirker arten i en eller annen

forstand. "Hyggelig å hjelpe til med kartleggingen av dyrelivet i byen min!" og "Likte at noen

forsket på dette og ville bidra til dette" er eksempler på at respondenter mener at det er positivt

med slike prosjekter om piggsvin og dyreliv i by. Enkelte angir som grunn at de følte de hadde

noe å bidra med, "Synes jeg hadde noe å rapportere" og "Hvis noen tar seg bryet med å spørre,

så er det minste jeg kan gjøre å svare:)". Enkelte nevner også at det påvirker samvittigheten

eller at miljøansvar spilte inn på valget om å rapportere. En respondent svarte "det kändes bra

32

att bidra till uppgaven" og gir dermed uttrykk for at følelsen etter å ha rapportert også hadde

innvirkning på valget om å bidra.

Det nevnes også så enkle grunner som at "Pinnsvin er søte", "Fordi piggsvin er

kjempefine" og "Piggsvin er en fantastisk skjønn art, som det er en glede å ha i hagen". Dette

er beskrivelser som ofte opptrer når det er snakk om piggsvin i forskjellige sammenhenger.

Også andre tilsvarende enkle grunner nevnes, "Fordi jeg like piggsvin", "Blir glad når jeg ser

piggsvin" eller "Jeg er glad i piggsvin og andre dyr". En håndfull respondenter bruker ordet

"Fascinerende" for å beskrive piggsvin og angir dette som grunnen til at de valgte å rapportere

sin observasjon.

Mer generelle grunner knyttet til natur i by, biologisk mangfold, glede over ville dyr i

byen og grønne nærområder beskrives av flere. Slike grunner beskriver personlige tanker eller

oppfatninger, "Jeg synes det er kjekt å se pinnsvin i nærmiljøet" og "Fordi det er stas med

piggsvin midt i byen, fordi jeg savner å bo nærmere i naturen, og da er det fint å vite at jeg har

piggsvin til naboer". Andre gir uttrykk for bredere tanker om natur i by, "Og veldig spennende

med bredt biologisk mangfold i storbyen" og "Fordi jeg er opptatt av natur i by, som en del av

at jeg er opptatt av byutvikling".

Det er åpenbart mange grunner til å svare på en oppfordring om å rapportere

piggsvinobservasjoner. Noen respondenter har hatt konkrete, ofte personlige grunner til å

rapportere sine observasjoner. Mange tenker derimot ikke nøye gjennom hvorfor de velger å

svare. En håndfull respondenter har svart at de ikke vet hvorfor de valgte å rapportere. "Piggsvin

er sjeldne nok til å være spennende, men samtidig ordinære nok til at alle har en erfaring med

dem" skrev en respondent og en annen uttalte "Kanskje fordi piggsvin er et litt eksotisk dyr, som

flest folk ikke ser så ofte". Dette virker som passende beskrivelser av forholdet mellom

mennesker og piggsvin i Oslo.

33

5. Diskusjon

5.1 Piggsvin i Oslo

5.1.1 Sammenligning med eksisterende informasjon om piggsvin i Oslo

Geografisk er observasjonene i denne studien fordelt noe jevnere enn andre kartlegginger og

observasjoner av piggsvin gjort i Oslo. Denne studien inneholder flere observasjoner enn en

tidligere kartlegging (Johansen et al. 2003). Et større område med observasjoner i denne studien

skiller seg fra eksisterende informasjon om piggsvin i Oslo og det er vestlig del av byen. Fra

Skøyen og helt til kommunegrensen ved Lysaker er det jevnt fordelt rapporterte observasjoner

(Figur 7). Johansen et al. (2003) fant i sin kartlegging at det var få rapporterte observasjoner på

vestkanten av Oslo, det samme viser fordelingen av observasjoner i Artskart (Artsdatabanken

2015b) og Artsobservasjoner (Vedlegg 1). Johansen et al. (2003) utelukket likevel ikke at det

også var piggsvin vest i Oslo. Johansen et al. (2003), Artskart (Artsdatabanken 2015a) og

Artsobservasjoner (Artsdatabanken 2015c) har flest observasjoner av piggsvin i

sentrumsområder og derfra sørover og østover i byen. Det ble også i denne studien rapportert

inn flest piggsvin i sentrumsområder av Oslo (Figur 7). Områder med høy tetthet av

observasjoner i denne studien sammenfaller kun to steder med områder hvor Johansen et al.

(2003) fant samlinger av observasjoner i sin kartlegging (Figur 15). Figur 15 er kun en

illustrasjon av hvilke områder som omtales med større tetthet av observasjoner eller som

utpekes som viktige for piggsvin.

Det kan være mange grunner til at noen områder utpeker seg med større tetthet av

piggsvin enn andre. Johansen et al. (2003) forklarte at områder med mange observasjoner kunne

beskrives som en blanding av hager, bygninger og mindre grønne områder. De poengterte at

det ikke var samlinger av observasjoner i områder med mange eller store grøntområder. De

vurderte det slik at trehusbebyggelse og kolonihager derfor kan være nøkkelbiotoper for

piggsvin, også fordi slike områder inneholder mange elementer piggsvin foretrekker. Områder

med større tetthet av piggsvinobservasjoner i denne studien ser ut til å dekke områder som

passer beskrivelsen til Johansen et al. (2003) over (Figur 15). I flere av områdene er det mange

bakgårder og disse kan være viktige for piggsvin, men er muligens medregnet i betegnelsen

«hager». Viltområdene (Bymiljøetaten 2015) Sofienbergparken og Vålerenga – Etterstad passer

også inn i nevnte beskrivelse (Figur 15). Området Olaf Ryes plass / Grünerhagen (Grünerløkka)

er mindre og består av to parker med noen bygårder mellom. Dette området kan derfor delvis

passe inn i beskrivelsen til Johansen et al. (2003). Bymiljøetatens kart over "viktige områder

for dyre- og fugleliv" (Bymiljøetaten 2015) angir som nevnt fem områder i Oslo som viktige

34

for piggsvin (Figur 15). Det framkommer ikke av kartet deres hva som er bakgrunnen for valg

av disse områdene, men de overlapper noe med informasjon fra Artskart 1.6 (Artsdatabanken

2015b), Artsobservasjoner (Vedlegg 1) og noen områder utpekt som viktige i kartleggingen i

2000 – 2001 (Johansen et al. 2003). Det viser seg at de fem områdene ikke overlapper med

samlinger av observasjoner i denne studien, med unntak av området i en bakgård på Sagene

(Figur 15).

Figur 15 Sammenligning av områder utpekt som viktige av Johansen et al. (2003) markert i gult og Bymiljøetaten

(2015) markert i lilla. Områder markert i rødt utpeker seg i denne studien med høy tetthet av observasjoner. Kartet

er en illustrasjon av områder som er omtalt med mange observasjoner eller som viktige.

Det er ikke gjort noen grundig vurdering av hvorfor akkurat områdene i Figur 15 utpeker

seg med stor tetthet av observasjoner. Både Johansen et al. (2003) og denne studien baserer seg

på observasjoner fra befolkningen. Det må derfor nevnes at områder som utpeker seg med

mange observasjoner først og fremst viser hvor det observeres flest piggsvin og ikke

nødvendigvis hvor det lever flest. Tabell 1 viste at grønne områder kun står for 7 % av arealet

i Oslo, mens bolig- og fritidsbebyggelse med tilhørende arealer omfatter hele 44 %. Dette

indikerer at det er mye areal i Oslo som kan passe beskrivelsen Johansen et al. (2003) brukte

om områder med større tetthet av piggsvin. En kan derfor anta at det lever piggsvin i flere deler

av Oslo enn denne studien og kartleggingen i 2000 – 2001 (Johansen et al. 2003) indikerer.

35

5.1.2 Fordeling av observasjoner i denne studien

Den vanlige oppfatningen at piggsvin i mindre grad lever i sentrumsområder (Bevanger 1992;

Direktoratet for naturforvaltning 2003), stemmer ikke overens med fordelingen av

observasjoner i denne studien. Figur 7 med fordeling av piggsvinobservasjoner i Oslo, viser at

mengden observasjoner avtar mot utkanten av byen. Dette er områder med mange hager og

oppfattes som områder der det er mye egnet piggsvinhabitat (Bevanger 1992; Direktoratet for

naturforvaltning 2003). Dermed var det forventet flest piggsvin her. Ved et raskt blikk på

fordelingen av rutenett og "samlet utnyttelsesgrad" i arealanalysen, ser det ut til at områder

med mye hager ligger i ruter med opptil 40 % samlet utnyttelsesgrad. Ruter med 0 – 20 %

samlet utnyttelsesgrad representerer en stor del av rutene, men en liten del av

piggsvinobservasjonen. Hele 31 % av rutene og kun 10 % av observasjonene er registrert i

utnyttelsesgraden 0 – 20 % (Tabell 3). Utnyttelsesgraden tilsier at dette er relativt åpne

områder som det var forventet flere piggsvinobservasjoner innen. Ruter med samlet

utnyttelsesgrad 20 - 40 % har over halvparten av observasjonene (56 %). Her finnes også 48

% av rutene (Tabell 3). Dette resultatet kan tyde på at denne utnyttelsesgraden indikerer

områder som er egnet for piggsvin. Videre undersøkelse av andre egenskaper slike områder

har, bør gjennomføres. Ruter med samlet utnyttelsesgrad 40 – 60 % representerer en liten del

av rutene, men en stor del av observasjonene. Kun 12 % av rutene og hele 27 % av

observasjonene befant seg i utnyttelsesgraden 40 – 60 % (Tabell 3). Dette er områder med en

del bakgårder og det er mulig disse kan ha tilsvarende funksjon for piggsvin som hager.

Bakgårder inneholder ofte lignende elementer som piggsvin preferer i hager, slik som

blomsterbed, skjul og mindre trapper med hulrom under (Morris 1987).

Det kan være at det ikke bare er egenskaper ved et område som tilsier om det observeres

piggsvin. Williams et al. (2014) fant at egenskaper ved mennesket som observerer også har

betydning for tilfeldige observasjoner av piggsvin i hager. Det viste seg at piggsvin var tilstede

i hager selv om de ikke var blitt observert av hageeieren og at mennesker som hadde sett

piggsvin andre steder oftere oppdaget piggsvin i egen hage (Williams et al. 2014). Dette

illustrerer at det ikke er like lett å oppdage piggsvin i hager, kanskje fordi det ofte er mange

elementer i hager som fungerer som skjulesteder for piggsvin. Parker i sentrumsområder har

ofte ikke like mange elementer som piggsvin kan benytte som skjul og de oppdages derfor

lettere i parker enn i hager (Braaker et al. 2014). Det er også mulig at det er lettere å oppdage

piggsvin i bakgårder enn i hager, selv om de inneholder lignende elementer er ofte bakgårder

mindre og mer oversiktlige. Det høye antallet piggsvinobservasjoner i sentrumsområder av

36

Oslo kan tyde på at det er lettere å få øye på piggsvin i områder med høy utnyttelsesgrad (over

40 %). Det er også mulig flere mennesker går langs gater og i parker i sentrumsområder enn i

hager på den mørke tiden av døgnet, som er den tiden piggsvin er mest aktive og at det dermed

er større sannsynlighet for å observere piggsvin her. Det indikerer også at hvor folk observerer

piggsvin ikke nødvendigvis gir et komplett bilde av hvor i et område eller en by det faktisk er

piggsvin. Det kan dermed leve piggsvin på steder vi tror de ikke er. Dette er spesielt viktig å

påpeke i forhold til resultatene i denne studien, de danner ikke et komplett kart over hvor i Oslo

det er piggsvin snarere danner de et kart over hvor i Oslo piggsvin er observert av mennesker.

Dette betyr at områder som ikke har avmerkede observasjoner i Figur 7 ikke nødvendigvis er

områder uten piggsvin, det er bare ikke observert og rapportert inn piggsvin derfra.

5.1.3 Sammenligning med andre studier

Det er gjennomført mange studier av piggsvin og forskjellige problemstillinger knyttet til denne

arten. Braaker et al. (2014) fant i sin studie av piggsvins habitatpreferanser i urbant miljø, at

dyrene i størst grad prefererte "hager med strukturer" og i størst grad unngikk "store gater". I

min studie var det kun to observasjoner som befant seg i ruter med over 40 % dekning for

arealkategorien vei. Det var imidlertid kun fem observasjoner som var lengre fra en vei enn 100

meter, noe som betyr at de fleste observasjonene i denne studien oppholdt seg ved mindre veier

eller på arealer der veier ikke dominerte arealbruken. Det kan være mange grunner til dette,

kanskje piggsvin unngår noen type veier eller at de benytter mindre veier som

spredningskorridor. Piggsvin blir ofte drept i trafikkulykker og de 20 observasjonene av døde

individer rapportert inn i denne studien er sett i nærheten av vei.

Det kan være mange grunner til at det kun er rapportert inn 20 døde individer,

sammenlignet med det høye antallet andre observasjoner. Det er blant annet ikke alltid lett å

avgjøre hva slags dyr som er overkjørt og nylig drepte dyr kan være føde for andre dyr som

fører til at de fjernes fra åstedet. Dowding et al. (2010) fant at piggsvin unngår næringssøk langs

veier og fortau, men de unnlater ikke å krysse veier når de er på næringssøk. Piggsvinene

observert av Dowding et al. (2010) ble mer aktive etter midnatt når antallet kjøretøy og

fotgjengere var lavere. Veier og veiskuldre fungerer som spredningskorridorer for piggsvin i

mange tilfeller, selv om de representerer en barriere i form av dødelighetsrisiko ved påkjørsler

(Doncaster et al. 2001). Slike barrierer har stor innvirkning på hvor piggsvin beveger seg

(Doncaster et al. 2001).

37

Hvis vi ser på fordelingen av observasjoner i Oslo i denne studien (Figur 7), er det flere

steder langt mellom observasjoner eller samlinger av observasjoner. Studier har vist at piggsvin

kan bevege seg over relativt store avstander (Doncaster et al. 2001), og dette kan også være

mulig for piggsvin i Oslo. Det kan derfor være at enkelte elementer fungerer som barrierer for

slik bevegelse i Oslo, spesielt gjelder dette elver, større veier som Ringvei 3 og Europavei 6,

samt tbane- og jernbanelinjer. På mindre skala vil det kunne være mange barrierer, spesielt

elementer i hager slik som gjerder, som vil kunne begrense piggsvins bevegelse og spredning

(Hof 2009). Effekten av disse barrierene er likevel lokal og begrenser ikke nødvendigvis

bevegelse nevneverdig. Hof (2009) betegner elver som store barrierer for piggsvin. I min studie

er kun syv piggsvinobservasjoner innen 100 meter fra arealkategorien vann. Piggsvin er som

andre dyr avhengig av drikkevann, men det er kun inkludert store vannkilder i bakgrunnskartet

til arealanalysen og det kan derfor tyde på at piggsvin søker mindre vannkilder i Oslo.

I tillegg til barrierer for spredning, har også habitat konnektivitet innvirkning på hvor

piggsvin beveger seg (Braaker et al. 2014). Braaker et al. (2014) fant at både konnektivitet og

habitatets kvalitet er avgjørende for hvor piggsvin i et urbant miljø beveger seg. Grønne øyer

og korridorer er blant annet viktige for næringssøk, spredning og reproduksjon (Braaker et al.

2014). De mente også at en kan tilrettelegge for piggsvin i by ved å øke antallet store hager og

parker med elementer som piggsvin kan bygge bol under eller gjemme seg bak. Konnektivitet

mellom egnede habitater for piggsvin er spesielt viktig i by, hvor arealene ofte er oppstykket

(Pedersen et al. 2003). Mosaikk av små, egnede habitater kan være viktige for piggsvin og flere

studier regner områder med hager som spesielt viktige (Braaker et al. 2014; Goddard et al. 2010;

Johansen et al. 2003). Som nevnt kan veiskuldre, og grøftekanter, fungere som korridorer for

piggsvin (Doncaster et al. 2001) og det virker som dette er tilfellet i denne studien, basert på

det høye antallet observasjoner i nærheten av vei. I Oslo er det mye fokus på at grønnstruktur

er viktig for det biologiske mangfoldet, herunder piggsvin, og at sammenhengende områder er

avgjørende for mange arter (Oslo kommune 2014a; Oslo kommune 2014b). Faktorer som

påvirker bevegelse og spredning av piggsvin i Oslo og hvilke habitat arten prefererer samt

hvilke den unngår er ikke analysert i denne studien, men bør være gjenstand for videre

forskning.

38

5.1.4 Piggsvin og grevling

Flere studier har vist at det kan være en sammenheng mellom utbredelse av piggsvin og

tilstedeværelse av grevling (Doncaster 1992; Doncaster 1994; Dowding et al. 2010; Hof 2009;

Young et al. 2006). Piggsvin ser ut til å bli utsatt for redusert overlevelse og økt utvandring når

tettheten av grevling er høy i et område (Doncaster 1992; Doncaster 1994). Det viser seg også

at piggsvin i noen grad unngår hager som frekventeres av grevling, og rødrev (Dowding et al.

2010; Hof 2009). Det varierer i hvor stor grad piggsvin unngår områder med grevling fordi

risikoen for predasjon ikke alltid er større enn kostnaden ved å unngå et område (Ward et al.

1997). Young et al. (2006) fant i sin studie at høy grevling tetthet i forstadsområder førte til

redusert tetthet og tilstedeværelse av piggsvin. Fordelingen av grevlinghi ble undersøkt i Oslo

i 2000 - 2001 (Pedersen et al. 2002). Kartleggingen viste at hiene var jevnt fordelt i byen, men

med færrest i sentrumsområder og flest i villaområder mot utkanten av byen (Pedersen et al.

2002). Ved å sammenligne fordelingen av piggsvinobservasjoner i denne studien med

fordelingen av grevlinghi i Oslo, ser det ut til at størst tetthet av piggsvinobservasjoner befinner

seg i områder uten eller med få grevlinghi. Figur 7 viser at det er flest piggsvinobservasjoner i

sentrumsområder og færre mot utkanten av byen, fordelingen av piggsvin følger derfor en

motsatt trend av fordelingen av grevlinghi. Johansen et al. (2003) diskuterte i kartleggingen av

piggsvin i Oslo om utbredelsen av grevling kunne være en faktor som forklarte fordelingen av

piggsvin. De vurderte det slik at predasjon og tilstedeværelse av grevling kunne være en av

flere faktorer som forklarer utbredelsen av piggsvin i Oslo. Selv om grevlinghi benyttes i flere

generasjoner, er det mulig at fordelingen i 2000/2001 ikke er tilsvarende i 2015. Funn i

hikartleggingen viste at det i sentrumsområdene var forsvunnet flest hi siden tidligere

undersøkelser (Pedersen et al. 2002). Denne trenden kan ha fortsatt og muligens ledet til en

økning av piggsvin i disse områdene.

5.2 Innsamling og rapportering av observasjoner

5.2.1 Sosiale medier

Facebook kan i denne studien sies å ha vært hovedmediet til å spre oppfordringen om å

rapportere inn piggsvinobservasjoner (Vedlegg 2). Flertallet av de som svarte på

spørreundersøkelsen fikk vite om oppfordringen gjennom Facebook, mange gjennom

Bymiljøetatens Facebookside (Figur 11). At en etablert etat lanserte oppfordringen kan ha hatt

betydning for responsen fordi mange kjenner til deres arbeid og har tillit til dem. Facebook, og

internett generelt, har enorm rekkevidde til å spre informasjon, noe som både representerer store

39

muligheter og utfordringer når man ønsker å samle inn observasjoner fra befolkningen. En

utfordring med Facebook er overfloden av informasjon som dette mediet inneholder og sprer.

Det er slik at det benyttes algoritmer og målgruppeberegninger (audience metrics) som i stor

grad påvirker hvilke innlegg som står øverst på nyhetsvegger på Facebook (Brossard &

Scheufele 2013). Som nevnt var det flere respondenter som ikke husket hvor de så

oppfordringen eller hvor mange ganger de hadde sett den. Kanskje er det slik at informasjon

man leser, glemmes med en gang når det blir for mye og at oppfordringer på den måten

forsvinner i mengden av informasjon. Eller kanskje man ikke leser innlegg på Facebook nøye.

Det var for eksempel flere som i kommentar på oppfordringen om å rapportere

piggsvinobservasjoner opplyste om at piggsvin ikke skal ha melk, selv om andre tidligere i

kommentarfeltet hadde skrevet akkurat dette (Bymiljøetaten i Oslo kommune 2015a). Gjennom

delingen av informasjon mister man oversikt over hvem som får oppfordringen når man

benytter Facebook, derfor er det ikke mulig å definere noe utvalg av deltagere man samler

informasjon fra (Berg & Lune 2012; Bryman 2008). Det er også en mulighet for at man ikke

når alle som har noe å bidra med, men man når veldig mange og det kan diskuteres om det i det

hele tatt er mulig å nå alle som har noe å bidra med i en kartlegging (Berg & Lune 2012; Bryman

2008). Likevel er det delingen av all informasjonen som kanskje er den største muligheten til å

nå ut til befolkningen med Facebook. Jo flere som deler og klikker på et innlegg, jo høyere opp

på nyhetsvegger kommer innlegget (Brossard & Scheufele 2013).

Sosiale medier er ikke bare Facebook, men også andre kanaler som det helt sikkert er

mulig å samle artsobservasjoner gjennom. I denne studien kunne observasjoner sendes inn på

e-post, som ikke hører inn under betegnelsen sosiale medier, men som også viste seg å generere

mange henvendelser. Det er likevel viktig å begrense datainnsamlingen slik at det ikke blir

uhåndterlige mengder informasjon og for mange kanaler å forholde seg til (Berg & Lune 2012).

Instagram var egentlig tenkt som hovedmediet i denne studien. Innsamling gjennom Instagram

ble ikke gjennomført slik som planlagt og det er derfor usikkert om dette mediet kunne fungert

bedre hvis det hadde blitt brukt mer aktivt. For spørreundersøkelsen var det en ulempe at den

ikke kunne sendes til de som rapporterte observasjoner gjennom Instagram, selv om det var få

som rapporterte observasjoner i dette mediet. Samlet er min erfaring at det er lettere å

kommunisere til publikum enn å be om informasjon fra dem i dette mediet.

40

5.2.2 Tidligere kartlegging

Da piggsvin i Oslo ble kartlagt i 2000 og 2001 av Johansen et al. (2003), hadde man ikke de

samme mulighetene som i dag til å spre oppfordringen om å sende inn informasjon. Media ble

benyttet den gangen, blant annet lokalaviser som er geografisk begrensende. De forskjellige

avisene valgte å omtale oppfordringen forskjellig og kan dermed ha påvirket hvor observasjoner

ikke kom inn fra fordi folk ikke fikk med seg oppfordringen. Johansen et al. (2003) antyder at

mangelen på observasjoner vest i Oslo muligens kan knyttes til den varierte mediedekningen.

Internett og sosiale medier ser ut til ikke å ha de samme begrensningene som aviser hadde for

15 år siden, noe som underbygges av den jevne fordelingen av piggsvinobservasjoner i denne

studien (Figur 7). Likevel må det nevnes at i den tidligere kartleggingen kunne informanter

ringe Friluftsetaten og rapportere sin informasjon (Johansen et al. 2003). Det var ikke en

mulighet i denne studien og de som ikke benytter seg av internett hadde begrenset mulighet til

å bidra med informasjon, noe som spesielt kan ha vært tilfellet for de som hørte om

oppfordringen på radio. Internett og sosiale medier er derfor ikke helt uten begrensninger når

man forsøker å nå ut til befolkningen med oppfordringer om informasjonsbidrag. Dette er også

påpekt av andre som har benyttet sosiale medier til å samle inn informasjon (Daume et al. 2014).

5.2.3 Spørreundersøkelsen

614 personer rapporterte inn piggsvinobservasjoner. 582 forespørsler om å delta i

spørreundersøkelsen ble sendt ut, men svarprosenten var kun på 29,55 %. Lignende

undersøkelser hadde svarprosent på 40 % (Haigh et al. 2012) og 26 % (Hof 2009). Det store

spriket mellom antallet som rapporterte observasjoner og antallet som deltok i undersøkelsen

har kanskje en sammenheng med at det tok kort tid å rapportere observasjoner og lenger tid å

svare på undersøkelsen. Fra de som faktisk svarte på spørreundersøkelsen, kom det tydelig fram

at det var viktig at å rapportere tok kort tid og var enkelt (Figur 12). Det gikk noe tid mellom

observasjoner ble rapportert og forespørsler om å delta i spørreundersøkelsen ble sendt ut,

kanskje kan det være en årsak til den lave svarprosenten. Mange av de som svarte på

spørreundersøkelsen mener det er viktig å bistå forvaltningen og at kartlegginger øker

oppmerksomheten rundt temaer de undersøker (Figur 12). Blant respondentene er det også

gjennomgående stor vilje og ønske om å bidra med informasjon til forvaltningsorganer og

kartlegginger (Figur 12 og Figur 13). Stor vilje til og ønske om å delta i "citizen science"

prosjekter er også omtalt i andre studier (Williams et al. 2014). Andre har også funnet at å be

om bidrag til kartlegginger fra befolkningen, slik som oppfordringen i denne studien, kan bidra

41

til å skape bevissthet rundt biologisk mangfold og dyreliv i by (Cooper et al. 2014). Dette

understrekes av at under halvparten av respondentene i spørreundersøkelsen var spesielt opptatt

av piggsvin, samt at det ikke er den arten respondentene oftest ser i byen (Figur 12). Det virker

snarere som at det er dyreliv i by generelt som engasjerer mange (Figur 10). Derfor er det

spesielt overraskende at de aller fleste av respondentene ikke hadde hørt om

Artsobservasjoner.no, men at de ville bidratt med observasjoner hvis de hadde visst om

rapportsystemet (Figur 14). At hele 137 respondenter (av 172) ville registrert observasjoner i

dette systemet hvis de visste om det, kan tyde på at systemet ikke har nådd ut til hele sin

potensielle brukergruppe. Det er mulig at flere kan gjøres oppmerksom på rapportsystemet og

begynne å bruke det ved oppfordringer som ligner den benyttet i denne studien. Det må likevel

ikke ses bort fra at de som velger å svare på en spørreundersøkelse også kan ha lavere terskel

enn den generelle befolkningen til å besvare andre forespørsler, slik som en oppfordring fra en

offentlig etat om å bidra med informasjon.

I spørreundersøkelsen framkommer det at flere respondenter oppfatter piggsvin som en

"truet" eller "utryddingstruet" art. Som nevnt i innledningen (kapittel 1.3) er ikke piggsvin

hverken en truet eller rødlistet art (Henriksen & Hilmo 2015; Kålås et al. 2010). Bestanden var

lavere tidligere og følgelig ble artens status vurdert annerledes for tidligere Rødlister (Johansen

1998; Johansen et al. 2003). Det kan tenkes at respondentene ikke vet at piggsvinbestandens

status er endret. De få observerte døde individene i denne studien samt få uttalelser om døde

piggsvin fra respondentene, tyder på at arten ikke oppfattes som truet fordi man observerer døde

individer. Det kan heller virke som om flere oppfatter piggsvin som en sjelden art fordi de ikke

observeres ofte. I svar over grunner til å rapportere piggsvinobservasjoner er arten beskrevet

som "eksotisk" og flere la vekt på at de ikke ser piggsvin ofte eller ser dem sjeldnere enn

tidligere. Hvor ofte man ser piggsvin kan knyttes til hvor man bor og om dette er et egnet sted

for piggsvin å oppholde seg. Piggsvin kan beskrives som et nattdyr og mennesker som ikke

beveger seg mye ute når det er mørkt, vil naturlig nok ha mindre sjanse til å se piggsvin (Bjärvall

& Ullström 2005; Johansen 1998).

5.2.4 Evaluering av oppfordringen

I oppfordringen kunne det blitt bedt om mer utfyllende informasjon sammen med rapporterte

observasjoner, for eksempel når på døgnet observasjonene ble gjort. Enkelte som rapporterte

observasjoner inkluderte også informasjon om antall dyr, tid på døgnet og dyrets aktivitet. Dette

er ikke inkludert i resultatene fordi det varierer veldig hva slags informasjon som fulgte med

42

observasjonene. Det var primært hvor i Oslo det er piggsvin det var ønsket å få mer informasjon

om, samt å utforske mulighetene for å bruke sosiale medier til innsamling av observasjoner. På

tidspunktet oppfordringen om å rapportere observasjoner ble lansert forventet jeg å gjøre egne

observasjoner i transektene. Da dette ikke fungerte, fikk de innsamlede observasjonene større

plass i studien enn de i utgangspunktet var tiltenkt. Det må nevnes at det er relativt mange av

de innsamlede observasjonene som ikke var nøyaktige nok til å kunne inkluderes i

arealanalysen. Dette gjelder de 241 vage, 20 døde individene og 50 observasjoner som kun er

angitt med område (Tabell 2). Det ville styrket analysen hvis alle disse observasjonene kunne

betegnes som nøyaktige og dermed inkluderes i analysen. Hvis det hadde vært klart fra starten

at analysen kun skulle baseres på innsamlede observasjoner, hadde muligens innsamlingen blitt

utført gjennom et spørreskjema for å få inn mer nøyaktige observasjoner. Likevel viser

responsen på Facebook og e-post sammenlignet med svarprosenten på spørreundersøkelsen at

det ikke er sikkert det ville kommet inn like mange observasjoner hvis et spørreskjema hadde

vært metoden for innsamling av observasjoner.

5.2.5 Evaluering av transekt

Transekt til å registrere piggsvin i grøntområder ble vurdert som en lite egnet metode da det

ikke ble observert piggsvin. Ved gjennomgang av rapporterte observasjoner viser det seg at det

er piggsvin på lokaliteter valgt til transekt. I analysen av observasjoner og arealbruk var det 22

observasjoner innenfor grønnstruktur og ytterligere 54 innen 100 meter fra grønnstruktur, noe

som tyder på at piggsvin benytter slike områder. Antall lokaliteter for transekter ble revidert

etter observasjoner rapportert inn fra Oslos befolkning, men det kom inn for mange

observasjoner fra forskjellige områder til å kunne revidere lokalitetene ytterligere og

gjennomføre metoden. Jeg vil derfor vurdere det slik at riktige lokaliteter ble valgt, men at

transekt som metode ikke var et godt valg. Det viste seg også å være vanskelig å engasjere

feltassistenter for å kunne utføre metoden på riktig tid av døgnet, det var uaktuelt å gå transekter

alene om kvelden og natten. Noen av piggsvinobservasjonene ble gjort sent om kvelden ble det

informert om i rapporteringen, og jeg vil derfor vurdere det slik at å gå transekter på kvelden

og natten var et riktig valg. Tidlig morgen er det derimot for lite informasjon om til å vurdere

om var hensiktsmessig, men noen observasjoner som ble rapportert inn ble gjort tidlig om

formiddagen. Haigh et al. (2012) studerte metoder for å oppdage piggsvin i et område og

konkluderte med at det ikke finnes en teknikk alene som kan benyttes til dette, noe som

underbygger at transekt som eneste metode for å registrere piggsvin ikke var et godt valg.

43

5.3 Praktisk anvendelse resultater og forvaltning av piggsvin

Denne studien viser at befolkningen er opptatt av natur og dyreliv i by, noe som reflekteres i

den store viljen og ønsket om å dele informasjon med forvaltningen. Dette bør

forvaltningsorganer kunne benytte seg av i større grad enn hva som til nå har vært vanlig. Andre

studier har vist at det er gjennomførbart å be om informasjon fra befolkningen til kartlegginger

av dyreliv i Oslo (Johansen et al. 2003; Pedersen et al. 2002). Studien viser også at det kan

fungere å samle informasjon og observasjoner fra befolkningen gjennom sosiale medier, som

for eksempel Facebook.

Det er både fordeler og ulemper ved å benytte sosiale medier til innsamling av

informasjon. Med sosiale medier mister man oversikt over hvem man når med en oppfordring

og det er derfor ikke mulig å vurdere om man har nådd alle som har noe å bidra med (Daume

et al. 2014). Misforståelser knyttet til hva slags informasjon som ønskes er alltid en utfordring

når man ber om bidrag og dette gjelder også ved bruk av sosiale medier (Berg & Lune 2012).

Hvis man i større grad benytter befolkningen til å kartlegge arter og annen natur, er det en

mulighet for dalende mengde bidrag fordi det kan bli for mange oppfordringer. Dette ble

spesifisert av enkelte respondenter på spørreundersøkelsen i denne studien. En utfordring med

for eksempel Facebook er allerede at det er enorme mengder informasjon i omløp og det bør

derfor tenkes grundig gjennom hvilke kartlegginger det er nødvendig å gjennomføre på denne

måten.

Den største fordelen med å benytte sosiale medier er knyttet til at disse har potensiale

til å nå ut til veldig mange mennesker og derfor kan man få inn store mengder informasjon når

man ber om det. Rekkevidden til sosiale medier gjør også at en kan øke oppmerksomheten rundt

problemstillinger og kartlegginger av natur. Likevel må en være klar over at tilfeldige

observasjoner som de man får inn fra befolkningen, kun kan benyttes til å få en oversikt over

en arts utbredelse, de kan ikke benyttes til å fastslå nøyaktig utbredelse for en art. Den beste

måten for forvaltningsorganer å bruke sosiale medier til å samle informasjon vil jeg, basert på

egne erfaringer, påstå at er å promotere rapportsystemer slik som Artsobservasjoner. Slike

systemer inneholder også tilfeldige observasjoner, men de samler dem systematisk og øker

nøyaktigheten ved at den som rapporterer må plotte observasjonene på et kart. Det er viktig

med oppdatert informasjon om arters utbredelse, spesielt i byer som ofte er i endring og dermed

påvirker dyrs utbredelse. Statiske kart over arters utbredelse i byer er dermed ikke en optimal

løsning for forvaltning av arter. Rapportsystemer og regelmessig oppfordring til befolkningen

44

om å bidra med observasjoner av arter i disse er en metode. Dette vil kunne øke

kunnskapsgrunnlaget og bidra til oppdatere kart over arters utbredelse i by.

Som nevnt er ikke tilfeldige observasjoner nok til å fastslå arters utbredelse og dette

gjelder naturligvis også resultatene i denne studien. Observasjoner fra befolkningen forteller

hvor dyr er observert av mennesker. Dette er et utgangspunkt for å vurdere hvor det kan være

flest individer av denne arten og områder som kan ha spesiell betydning for arten. Resultatene

i denne studien kan tyde på at bakgårder kan ha en betydning for piggsvin i Oslo. Det er i andre

studier fokusert mye på hager som viktige habitat for piggsvin. Både bakgårder og hager er ikke

områder som forvaltningsorganer råder direkte over i artsforvaltning. Råd om hvordan folk bør

forholde seg til dyrelivet i egen hage og bakgård er viktig i denne forbindelsen. Et eksempel på

dette er innlegget på Bymiljøetatens Facebookside om hvordan man bør forholde seg til og

tilrettelegge for piggsvin (Bymiljøetaten i Oslo kommune 2015b). Viktige områder for arter

som forvaltningsorganer ikke råder over direkte, er ikke nødvendigvis et problem for

artsforvaltningen. Befolkningen har i denne studien vist at de er opptatt av dyrelivet i by og

ønsker å legge til rette for arter som piggsvin både i offentlige områder samt i private hager og

bakgårder. Interesse for natur i by og spesielt glede ved å oppleve dyreliv her, fremhever

kunnskapen om at mennesket har en sterk tilknytning til naturen og at den er viktig for oss i

våre nærområder (Bird 2007; Hansen & Nielsen 2005). Dette kan og bør forvaltningsorganer

kunne benytte seg av i arbeidet med å forvalte dyr og natur i byer.

45

6. Konklusjon

I denne studien ble det ikke registrert piggsvin spesielt innen grøntområder fordi valgt metode,

transekt, viste seg å være lite egnet til dette formålet. Derfor er det ikke gjort noen eksplisitt

vurdering av hvilken betydning Oslos grøntområder har for piggsvin. Analyse av de innsamlede

piggsvinobservasjonene og arealbruk, viste at 22 observasjoner var innenfor grønnstruktur og

ytterligere 54 var innen 100 meter fra grønnstruktur. Dette resultatet og tilgjengelig informasjon

om piggsvin i Oslo, samt utbredelse i andre urbane områder og artens habitat preferanser, tilsier

imidlertid at grøntområder har noe betydning for arten. Beregning av "samlet utnyttelsesgrad"

for arealbruk (for kategoriene bygg, vei, vann og anleggsområde) i rutenett over Oslo, viser at

størst andel av observasjonene befinner seg i ruter med 20 – 40 % og 40 – 60 % utnyttelsesgrad.

Det var forventet flest observasjoner i de lavest utnyttede rutene. Resultatet kan relateres til at

det kan være lettere å oppdage piggsvin i områder med mye bygg og veier hvor piggsvin ikke

har mange muligheter til å gjemme seg. Det er mye areal med samlet utnyttelsesgrad 0 – 20 %,

men her kan det være vanskeligere å oppdage piggsvin. Disse områdene består av mye hager

hvor det er lettere for piggsvin å ferdes uoppdaget, det kan derfor ikke utelukkes at det er flere

piggsvin i disse områdene. Resultatet viser tydelig at det er observert flest piggsvin i ruter med

20 – 40 % samlet utnyttelsesgrad. Denne utnyttelsesgraden kan derfor indikere egnede områder

for piggsvin.

Piggsvinobservasjoner i denne studien fordeler seg jevnt i hele Oslo, men med størst

tetthet i sentrumsområder. Tidligere kartlegging av piggsvin i Oslo og andre tilgjengelige

observasjoner har ikke fordelt seg like jevnt i hele byen. Dette illustrerer rekkevidden

oppfordringen og innsamlingen av observasjoner i denne studien har hatt. Det må presiseres at

studien ikke danner et komplett kart over piggsvins utbredelse i Oslo, men et kart over hvor i

Oslo piggsvin er observert. Arealanalysen baserer seg på 366 nøyaktige piggsvinobservasjoner

og ville vært mer solid hvis flere av de innrapporterte observasjonene var mer nøyaktig.

Innsamling av piggsvinobservasjoner fra befolkningen foregikk primært via Facebook,

og e-post. Oppfordringen på Facebook viste seg å ha bred rekkevidde og genererte stor respons.

Det kom inn 437 rapporteringer av piggsvinobservasjoner på Facebook. Oppfordringen ble delt

direkte 363 ganger og 33 personer tagget venner. På e-post kom det inn 165 rapporteringer.

Totalt ble det registrert 680 piggsvinobservasjoner med varierende grad av nøyaktighet. Dette

viser at man kan nå mange som har noe å bidra med hvis man gjennom et forvaltningsorgan

(her: Bymiljøetaten i Oslo) lanserer en oppfordring om å rapportere observasjoner av en art.

Likevel er ikke dette en vanlig måte å samle inn informasjon om en art i by. Det var også

46

planlagt å benytte Instagram til å samle inn observasjoner. Dette fungerte ikke fordi det var

tenkt å gjøres i sammenheng med egne registreringer i transektene. De innrapporterte

observasjonene gjennom Facebook og e-post fikk derfor større betydning i studien enn tiltenkt.

Hvis dette hadde vært klart fra starten av, ville oppfordringen vært utformet noe annerledes for

å sikre flere nøyaktige observasjoner og mer informasjon om observasjonene. Dette tydeliggjør

viktigheten av å tenke nøye gjennom oppfordringer og innsamlinger av data før et "citizen

science" prosjekt settes i gang.

Spørreundersøkelsen som skulle kartlegge hvorfor så mange valgte å rapportere

piggsvinobservasjoner, hadde svarprosent på 29,55 %. Dette underbygger antagelsen om at det

må være lite tidkrevende og enkelt å rapportere for at mange skal velge å gjøre det.

Undersøkelsen viste at mange er opptatt av dyreliv og natur i by, men ikke spesielt piggsvin

selv om mange virker å ha et godt forhold til arten. Piggsvin oppfattes som en truet art, noe den

ikke er. At arten ikke er truet betyr ikke at man skal slutte å bry seg om den, men man må

forvalte arten på rett grunnlag basert på kunnskap. Mange ønsker å bidra med informasjon til

forvaltningsorganer, blant annet for å bidra til økt kunnskap og oppmerksomhet rundt dyrelivet

i Oslo. Dette vitner om stor potensial til informasjonskilde, som forvaltningen bør benytte seg

av. Det kan være mer praktisk å oppfordre befolkningen til å rapportere observasjoner i

eksisterende databaser som for eksempel Artsobservasjoner. Undersøkelsen viste at få vet om

dette rapportsystemet, men at de ønsker å bidra med observasjoner hvis de hadde visst om

systemet. Forvaltningsorganer bør derfor oppfordre befolkningen, via sosiale medier, til å

rapportere observasjoner i databaser. Slike systemer samler inn mer nøyaktig informasjon enn

oppfordringen i denne studien gjorde og en vil unngå å bruke mye tid på å sortere den

informasjonen som kommer inn.

47

7. Referanser

Adams, C. E., Lindsey, K. J. & Ash, S. J. (2006). Urban Wildlife Management. Boca

Raton/London/New York: Taylor & Francis Group. 311 s.

Artsdatabanken. (2015a). Artskart 1.6. Tilgjengelig fra:

http://artskart.artsdatabanken.no/default.aspx (lest 28.05.2015).

Artsdatabanken. (2015b). Artskart 1.6 - kartvisning (piggsvinfamilien). Tilgjengelig fra:

http://artskart.artsdatabanken.no/FaneKart.aspx?Date=0,0&LnID=47966&GPND

=True&DT=11111&BBOX=230233,6636922,299861,6674714&Height=698&Wi

dth=1286#&&ufWuHMT2RG4IFw47ANylW/JGF/IFQxG3stDVFJxICniO5Q5Vg

/d4OUxrAw5KkpTr1rNpyTivrCtHNo/Pp4B12DBg8ISNrw016BXzZLPaJxYxQx/

YqNTbtx4ztBoB8m/DOUNjNN2WplpeUw2hRwXXTb+MJDxgz9+rsbzAenJ0kG

Qh739GCdvihZK59PJBvJP1W2vlKt3mWyfFio/6VN6YsM7As2+vU3R74FlE4tw

qfUDCqJxe7sNL7968yi5DJientgyxcIIVXjAj0eZbjP4YLDM98HUNkQPam+i/P5

E4EII7K97L5U3yWTofro10n3H7RvJnIIrD/bEDxWli44rOI+io/OO7kXh9HgeJc

DcLF0TEObyxhJaPGAPG4B8kCrrFllcQClvD2wauFdeX+eDF0aErQ9+t6aKNR5

Fb5/0DKyw= (lest 27.01.2015).

Artsdatabanken. (2015c). Artsobservasjoner. Tilgjengelig fra: www.artsobservasjoner.no (lest

28.05.2015).

Aune, B. (1993). Temperaturnormaler, normalperiode 1961 - 1990. DNMI Rapport, 02/93

Klima. Blindern: Det norske meteorologiske institutt. 59 s.

Beatley, T. (2012). Green Cities of Europe: Global Lessons on Green Urbanism. Washington,

DC: Island Press/Center for Resource Economics.

Berg, B. L. & Lune, H. (2012). Qualitative research methods for the social sciences. 8 utg.

Boston: Pearson.

Bevanger, K. (1992). Vilt i bymiljø. Trondheim, Norge: NINA.

Bevanger, K. (2006). Dyreliv i byen. 2 utg. Cappelens Naturhåndbøker: J. W. Cappelens

forlag.

Bird, W. (2007). Natural Thinking: Investigating the links between the Natural Environment,

Biodiversity and Mental Health: Royal Society for the Protection of Birds.

Bjärvall, A. & Ullström, S. (2005). Pattedyr - Alle Europas arter i tekst og bilde. 2 utg.

Cappelens Felthåndbøker. Oslo: Cappelen Damm.

Bonney, R., Cooper, C. B., Dickinson, J., Kelling, S., Phillips, T., Rosenberg, K. V. & Shirk,

J. (2009). Citizen Science: A Developing Tool for Expanding Science Knowledge

and Scientific Literacy. BioScience, 59 (11): 977-984.

Bonney, R., Shirk, J. L., Phillips, T. B., Wiggins, A., Ballard, H. L., Miller-Rushing, A. J. &

Parrish, J. K. (2014). Next Steps for Citizen Science. Science, 343 (6178): 1436-

1437.

Braaker, S., Moretti, M., Boesch, R., Ghazoul, J., Obrist, M. K. & Bontadina, F. (2014).

Assessing habitat connectivity for ground-dwelling animals in an urban

environment. Ecological Applications, 24 (7): 1583-1595.

Branchini, S., Meschini, M., Covi, C., Piccinetti, C., Zaccanti, F. & Goffredo, S. (2015).

Participating in a Citizen Science Monitoring Program: Implications for

Environmental Education. PLoS One, 10 (7).

Brossard, D. & Scheufele, D. A. (2013). Science, New Media, and the Public. Science, 339

(6115): 40-41.

Bryman, A. (2008). Social Research Methods. 3. utg. New York: Oxford University Press.

Bymiljøetaten. (2015). Viktige områder for dyre- og fugleliv. Tilgjengelig fra:

http://www.arcgis.com/home/webmap/viewer.html?webmap=72b207adf9a14c2a9

b688e6bc7c87e50&extent=10.6538,59.8953,10.8333,59.9403 (lest 02.09.15).

48

Bymiljøetaten i Oslo kommune. (2015a). Har DU sett piggsvin i Oslo? Facebook.

Tilgjengelig fra:

https://www.facebook.com/bymiljoetaten/photos/a.381531191864742.95417.2775

44045596791/1041142275903627/?type=1&theater (lest 02.06.15).

Bymiljøetaten i Oslo kommune. (2015b). Kan piggsvin drikke melk? – Ni tips for et godt

piggsvin-liv! Facebook. Tilgjengelig fra:

https://www.facebook.com/bymiljoetaten/photos/a.381531191864742.95417.2775

44045596791/1048572885160566/?type=3&theater (lest 12.06.15).

Cooper, C. B., Shirk, J. & Zuckerberg, B. (2014). The Invisible Prevalence of Citizen Science

in Global Research: Migratory Birds and Climate Change. PLoS One, 9 (9):

e106508.

Dansk Center for Byøkologi. (1999). Byøkologi i globalt perspektiv. Århus: Dansk Center for

Byøkologi.

Daume, S., Albert, M. & von Gadow, K. (2014). Forest monitoring and social media –

Complementary data sources for ecosystem surveillance? Forest Ecology and

Management, 316: 9-20.

Delaney, K. S., Riley, S. P. D. & Fisher, R. N. (2010). A Rapid, Strong, and Convergent

Genetic Response to Urban Habitat Fragmentation in Four Divergent and

Widespread Vertebrates. PLoS One, 5 (9).

Direktoratet for naturforvaltning. (1999). Kartlegging av naturtyper. Verdisetting av biologisk

mangfold. DN-håndbok 13. Trondheim.

Direktoratet for naturforvaltning. (2003). Grønn by... arealplanlegging og grønnstruktur.

Håndbok 23. Trondheim. 108 s.

Doncaster, C. P. (1992). Testing the Role of Intraguild Predation in Regulating Hedgehog

Populations. Proceedings of the Royal Society of London B: Biological Sciences,

249 (1324): 113-117.

Doncaster, C. P. (1994). Factors Regulating Local Variations in Abundance: Field Tests on

Hedgehogs, Erinaceus europaeus. Oikos, 69 (2): 182-192.

Doncaster, C. P., Rondinini, C. & Johnson, P. C. D. (2001). Field test for environmental

correlates of dispersal in hedgehogs Erinaceus europaeus. Journal of Animal

Ecology (70): 33 - 46.

Dowding, C. V., Harris, S., Poulton, S. & Baker, P. J. (2010). Nocturnal ranging behaviour of

urban hedgehogs, Erinaceus europaeus, in relation to risk and reward. Animal

Behaviour, 80 (1): 13-21.

Facebook. (2015). Tilgjengelig fra: https://www.facebook.com/ (lest 05.11.15).

Faeth, S. H., Warren, P. S., Shochat, E. & Marussich, W. A. (2005). Trophic Dynamics in

Urban Communities. BioScience, 55 (5): 399-407.

Fischer, J. D., Cleeton, S. H., Lyons, T. P. & Miller, J. R. (2012). Urbanization and the

Predation Paradox: The Role of Trophic Dynamics in Structuring Vertebrate

Communities. BioScience, 62 (9): 809-818.

Forman, R. T. T. (2014). Urban Ecology: Science of Cities: Cambridge University Press.

Fromm, E. (1964). The heart of man. New York: Harper and Row.

Førland, E. J. (1993). Nedbørnormaler, normalperiode 1961 - 1990. DNMI Rapport, 39/93

Klima. Blindern: Det norske meteorologiske institutt. 60 s.

Goddard, M. A., Dougill, A. J. & Benton, T. G. (2010). Scaling up from gardens: biodiversity

conservation in urban environments. Trends in Ecology & Evolution, 25 (2): 90-

98.

Gura, T. (2013). Citizen science: Amateur experts. Nature, 496 (7444): 259.

49

Haigh, A., Butler, F. & O'Riordan, R. M. (2012). An investigation into the techniques for

detecting hedgehogs in a rural landscape. Journal of Negative Results - Ecology

and Evolutionary Biology, 9: 15-26.

Hansen, K. B. & Nielsen, T. S. (2005). Natur og grønne områderforebygger stress. I: Tvedt,

T. (red.). København: Center for Skov, Landskab og Planlægning/Københavns

Universitet. 44 s.

Henriksen, S. & Hilmo, O. (2015). Norsk rødliste for arter 2015. Norge: Artsdatabanken.

Hochachka, W. M., Fink, D., Hutchinson, R. A., Sheldon, D., Wong, W.-K. & Kelling, S.

(2012). Data-intensive science applied to broad-scale citizen science. Trends in

Ecology & Evolution, 27 (2): 130-137.

Hof, A. R. (2009). A study of the current status of the hedgehog (Erinaceus europaeus), and

its decline in Great Britain since 1960. PhD: University of London, Royal

Holloway. 192 s.

Hubert, P., Julliard, R., Biagianti, S. & Poulle, M.-L. (2011). Ecological factors driving the

higher hedgehog (Erinaceus europeaus) density in an urban area compared to the

adjacent rural area. Landscape and Urban Planning, 103 (1): 34-43.

Instagram. (2015). Tilgjengelig fra: https://instagram.com/ (lest 05.11.15).

Johansen, B. S. (1998). Fakta om truete pattedyr i Norge: PIGGSVIN Erinaceus europaeus I:

Isaksen, K., Syvertsen, P. O., Kooij, J. v. d. & Rinden, H. (red.) b. Rapport 5

Truete pattedyr i Norge: faktaark og forslag til rødliste, s. 182: Norsk Zoolgisk

Forening.

Johansen, B. S., Pedersen, Å. Ø. & Sandaas, K. (2003). Kartlegging av piggsvin Erinaceus

europaeus i Oslo i 2000 og 2001. Fauna, 56 (2): 46-55.

Jokimäki, J., Kaisanlahti-Jokimäki, M.-L., Suhonen, J., Clergeau, P., Pautasso, M. &

Fernández-Juricic, E. (2011). Merging wildlife community ecology with animal

behavioral ecology for a better urban landscape planning. Landscape and Urban

Planning, 100 (4): 383-385.

Kartverket. (2013). FKB Felles kartdatabase. Tilgjengelig fra:

http://kartverket.no/Kart/Kartdata/Vektorkart/FKB/ (lest 08.12.15).

Kartverket. (2015). Nedlasting av kartdata. Tilgjengelig fra:

http://www.kartverket.no/geonorge/Nedlasting-av-kartdata/ (lest 17.11.15).

Kålås, J. A., Viken, Å., Henriksen, S. & Skjelseth, S. (2010). Norsk rødliste for arter 2010.

Trondheim: Artsdatabanken.

Moen, A. (1998). Nasjonalatlas for Norge: Vegetasjon. Hønefoss: Norges geografiske

oppmåling.

Morris, P. (1987). Piggsvinboka. Oslo: Aschehoug.

Mysterud, I. (2003). Mennesket og moderne evolusjonsteori. Oslo: Gyldendal akademisk.

Norge i bilder. (2015). Tilgjengelig fra: http://wms2.norgeibilder.no/services/wms/wms.aspx

(lest 04.11.2015).

Nov, O., Arazy, O. & Anderson, D. (2014). Scientists@Home: What Drives the Quantity and

Quality of Online Citizen Science Participation? PLoS One, 9 (4).

OpenStreetMap. (u.å.). Tilgjengelig fra: http://www.openstreetmap.org.

Oslo kommune. (2008). Kommuneplan 2008, Oslo mot 2025. Oslo: Oslo kommune. 60 s.

Oslo kommune. (2014a). Oslo mot 2030 - Smart, trygg og grønn. Juridisk arealdel -

høringsutkast del 2. Oslo: Byrådet. 180 s.

Oslo kommune. (2014b). Oslo mot 2030 - Smart, trygg og grønn. Samfunnsdel og

byutviklingsstrategi - høringsutkast del 1. Oslo: Byrådet. 64 s.

Oslo kommune. (2015). Miljøinformasjon fra Oslo kommune. Tilgjengelig fra:

https://www.oslo.kommune.no/politikk-og-administrasjon/miljo/oslo-kommunes-

miljoarbeid/miljoinformasjon-fra-oslo-kommune/ (lest 01.10.2015).

50

Pedersen, Å. Ø. & Gimse, A. (2001). Viltet i Oslo. Oslo: Friluftsetaten Oslo kommune.

Pedersen, Å. Ø., Johansen, B. S. & Sandaas, K. (2002). Kartlegging av grevlinghi Meles

meles i Oslo. Fauna, 55 (1): 22-31.

Pedersen, Å. Ø., Karlstrøm, E., Bredesen, B. Ø., Gimse, A. & Ovesen, R. (2003). Biologisk

mangfold - fra teori til handling. Friluftsetaten: Oslo kommune. 24 s.

Puschmann, O. (2005). Nasjonalt referansesystem for landskap - Beskrivelse av Norges 45

landskapsregioner. NIJOS rapporter 10/05. 204 s.

QGIS Development Team. (2015). QGIS Geographic Information System. Open Source

Geospatial Foundation Project.

Regjeringen. (2014). Vilt og viltforvaltning. Tilgjengelig fra:

https://www.regjeringen.no/no/tema/klima-og-

miljo/naturmangfold/innsiktsartikler-naturmangfold/vilt-og-

viltforvaltning/id2076780/ (lest 21.10.2015).

Riber, A. B. (2006). Habitat use and behaviour of European hedgehogErinaceus europaeus in

a Danish rural area. Acta Theriologica, 51 (4): 363-371.

Rondinini, C. & Doncaster, C. P. (2002). Roads as barriers to movement for hedgehogs.

Functional Ecology, 16: 504-509.

Simaika, J. P. & Samways, M. J. (2010). Biophilia as a Universal Ethic for Conserving

Biodiversity. Conservation Biology, 24 (3): 903-906.

Statistisk sentralbyrå. (2015a). Arealbruk og arealressurser, 1. januar 2015. Tilgjengelig fra:

http://ssb.no/natur-og-miljo/statistikker/arealstat/aar/2015-09-

11?fane=tabell&sort=nummer&tabell=239620 (lest 21.10.15).

Statistisk sentralbyrå. (2015b). Folkemengde, 1. januar 2015. Tilgjengelig fra:

http://ssb.no/befolkning/statistikker/folkemengde/aar/2015-02-

19?fane=tabell&sort=nummer&tabell=218731 (lest 13.10.15).

SurveyMonkey Inc. (2015). Palo Alto, California, USA. Tilgjengelig fra:

www.surveymonkey.com.

Ward, J. F., Macdonald, D. W. & Doncaster, C. P. (1997). Responses of foraging hedgehogs

to badger odour. Animal Behaviour, 53 (4): 709-720.

Williams, R., Stafford, R. & Goodenough, A. (2014). Biodiversity in urban gardens:

Assessing the accuracy of citizen science data on garden hedgehogs. Urban

Ecosystems: 1-15.

Young, R. P., Davison, J., Trewby, I. D., Wilson, G. J., Delahay, R. J. & Doncaster, C. P.

(2006). Abundance of hedgehogs (Erinaceus europaeus) in relation to the density

and distribution of badgers (Meles meles). Journal of Zoology, 269 (3): 349-356.

51

8. Vedlegg

Vedlegg 1. Observasjoner av piggsvin i Artsobservasjoner

Id Valideringsstatus

Antall

Aktivitet Lokalitetsnavn Østkoordinat

Nordkoordinat

Nøyaktighet

Kommune

Start dato Stattidspunkt

Slutt dato Sluttidspunkt

11215308 Ikke validert 2

Næringssøkende

Nordåsvn/Lusetjernvn - Holmlia - Oslo 263870 6640130 25 Oslo 09.06.2008 11.06.2008

11215528

Godkjent. Foto eller lyd gransket av validator 2 Spill Hagegata 39 263910 6649260 10 Oslo 23.06.2008 23.06.2008

11221883 Ikke validert 1

Næringssøkende Hagaveien 273130 6652490 100 Oslo 29.04.2009 21:45 29.04.2009 21:50

11221943 Ikke validert 1

Næringssøkende Hagaveien 273130 6652490 100 Oslo 01.05.2009 20:45 01.05.2009 20:45

11232942 Ikke validert 1

Kristoffer Robins vei 68 271980 6653520 5 Oslo 27.07.2010 20:30 27.07.2010 20:30

11238993 Ikke validert 1

Næringssøkende Skuronnveien 266095 6646673 5 Oslo 06.04.2011 22:00 06.04.2011 22:05

11240121 Ikke validert 1 Hagaveien 273130 6652490 100 Oslo 10.05.2011 10.05.2011 11240333 Ikke validert 1

Næringssøkende

Økernveien 181B, Bjerke 265975 6651761 10 Oslo 19.05.2011 22:00 19.05.2011 22:05

11240346 Ikke validert 1 Nakkholmen 259161 6647008 500 Oslo 20.05.2011 20.05.2011

11240347 Ikke validert 1

Død - kollisjon med kjøretøy Sjømannskolen 262840 6647600 250 Oslo 19.05.2011 19.05.2011

11241128 Ikke validert 1 Drektig hunn Godlia 267122 6648338 100 Oslo 26.06.2011 12:00 26.06.2011 12:00

11242496 Ikke validert 1

Død - kollisjon med kjøretøy Gjersrudtjern 267079 6640148 250 Oslo 30.08.2011 30.08.2011

52

11242575 Ikke validert 1

Død - kollisjon med kjøretøy Sjømannskolen 262840 6647600 250 Oslo 01.09.2011 01.09.2011

11249677 Ikke validert 1

Død - kollisjon med kjøretøy Nedre Bekkelaget 263220 6645840 250 Oslo 18.07.2012 18.07.2012

11249945 Ikke validert 1

Næringssøkende Hagaveien 273130 6652490 100 Oslo 13.08.2012 21:00 13.08.2012 21:00

11250985 Ikke validert 1

Østensjøvannet, Oppsalskrenten 266976 6646980 250 Oslo 06.06.2002 01:00 06.06.2002 01:00

11250986 Ikke validert 1

Østensjøvannet, Vadedammen 266840 6647369 50 Oslo 23.06.2002 23.06.2002

11251029 Ikke validert 1

Østensjøvannet, Østensjøområdet miljøpark 266619 6646064 1000 Oslo 05.05.2003 05.05.2003

11251106 Ikke validert 1

Østensjøvannet, Vadedammen 266840 6647369 50 Oslo 09.05.2011 09.05.2011

11256627 Ikke validert 1

Død - kollisjon med kjøretøy

Østensjøvannet, E6, Abildsø 265823 6645881 250 Oslo 15.08.2013 15.08.2013

11256797 Ikke validert 1

Østensjøvannet, Bøler gård 267411 6645866 50 Oslo 26.08.2013 23:15 26.08.2013 23:16

11256862 Ikke validert - S75 267397 6647763 25 Oslo 02.09.2013 02.09.2013

11256926 Ikke validert 1

Død - kollisjon med kjøretøy Ekebergskråningen 263130 6646770 250 Oslo 06.09.2013 06.09.2013

11263604 Ikke validert 1

Død - kollisjon med kjøretøy Nordstrand Bad 263919 6644329 100 Oslo 20.05.2014 20.05.2014

11264090 Ikke validert 1

Næringssøkende Mellombølgen 54 266044 6643913 5 Oslo 03.07.2014 03.07.2014

12424500 Ikke validert 1

Død - kollisjon med kjøretøy Gjeitmyrsveien 67 262121 6651555 10 Oslo 10.05.2015 10.05.2015

53

12424524 Ikke validert 1

Død - kollisjon med kjøretøy Kirkeveien 108 261287 6651750 10 Oslo 10.05.2015 10.05.2015

12698418 Ikke validert 1

Næringssøkende Kringsjå Studentby 261885 6655101 5 Oslo 02.06.2015 03:00 02.06.2015 03:00

12755379 Ikke validert 1

Næringssøkende Oppsal T-Bann 267327 6646781 43 Oslo 07.09.2013 22:00 07.09.2013 22:00

12755392 Ikke validert 1 Oppsal T-Bann 267327 6646781 43 Oslo 06.06.2014 18:30 06.06.2014 18:30 12828426 Ikke validert 1

Næringssøkende Mellombølgen 143 266166 6643893 5 Oslo 12.07.2015 12.07.2015

12871223 Ikke validert 1 Normannsparken 264305 6649328 25 Oslo 07.06.2015 07.06.2015 12907225 Ikke validert 1 Gabels gate 38 260213 6649784 50 Oslo 27.07.2015 22:15 27.07.2015 22:15 12825528 Ikke validert 1 Død Hellerudveien 268018 6647479 100 Oslo 09.07.2015 09.07.2015 11240914 Ikke validert 1

Helgesens gate nær Sars gate 263761 6650248 25 Oslo 13.06.2011 13.06.2011

11234219 Ikke validert 1 Hauketo 265206 6642073 250 Oslo 15.09.2010 15.09.2010 11234048 Ikke validert 1 Ljan Stasjon 263952 6642525 50 Oslo 03.09.2010 03.09.2010

11219652 Ikke validert 2

Paring (eller seremonier) Nordseter 264620 6644550 100 Oslo 18.05.1992 18.05.1992

11219373 Ikke validert 1

Næringssøkende Majorstua 260260 6651260 500 Oslo 07.09.2005 07.09.2005

11213655 Ikke validert 1

Næringssøkende Strømsveien 78 264900 6649030 50 Oslo 21.05.2008 17:30 21.05.2008 17:40

11213472 Ikke validert 1 Vålerenga 263640 6648530 500 Oslo 13.05.2008 13.05.2008 11212993 Ikke validert 1

Næringssøkende Kampen park 264120 6649480 25 Oslo 04.05.2008 02:30 04.05.2008 02:35

54

Vedlegg 2. Registreringsskjema piggsvin i transekt

Dyr nr.: Merker:

Transektnr.:

Dato:

Klokkeslett:

Adresse:

Koordinater:

Bildenr.:

Habitat:

Været (fuktighet, temp og lys):

Størrelse:

Kjennetegn:

Aktivitet:

Forflytning mønster:

Merknader:

55

Vedlegg 3. Oppfordring på Bymiljøetatens Facebookside

Har DU sett piggsvin i Oslo?

Piggsvinet er ett av våre urbane dyr og er en sjenert sjarmør som vi nå ønsker å kartlegge

utbredelsen av i Oslo. Har DU sett piggsvin i Oslo vil vi sette stor pris på om du kan fortelle

oss her i kommentarfeltet hvor det var og når, og evt hvor mange? Jo mer nøyaktig

stedsangivelse, jo bedre, gjerne konkret adresse.

Sist gang det ble gjort en kartlegging av piggsvin i Oslo var i 2001, og det kom da inn en mengde

tips. Kartlegginga viste at piggsvinet i høyeste grad er et urbant dyr, og at det var flest piggsvin

i de østlige delene av Oslo. Nå ønsker Bymiljøetaten på ny å involvere Oslos beboere i en

kartlegging av piggsvin. Resultatene fra innsamlingen vil utgjøre grunnlaget for en

masteroppgave, ført i pennen av Ingrid Hjorth-Johansen, student ved NMBU. Temaet for

oppgaven vil være piggsvinets utbredelse og habitatvalg i Oslo.

Bymiljøetaten, som forvalter av Oslos ville dyr, er opptatt av at dyrene skal ha best mulige

levekår i byen. Det vil derfor være nyttig å finne ut hvor piggsvinene holder til, og om bestanden

har endret seg siden sist.

Vi vil også være særs takknemlig om du deler denne informasjonen eller tagger noen du tror

kan og vil bidra med informasjon om den urbane sjarmøren vår:-)

Du kan også laste opp bilde og stedsangivelse på Instagram @piggsvinioslo

Ønsker du å bidra med ytterligere informasjon så kan du benytte denne mailen:

piggsvin@bym.oslo.kommune.no

Vedlegg 4. Oppfordring på Instagram

56

Vedlegg 5. Spørreundersøkelse

1. Kjønn

Kvinne / Mann

2. Alder

Under 20 år

20-30 år

30-40 år

40-50 år

50-60 år

60-70 år

70-80 år

over 80 år

3. Yrke

(Respondent skriver svar selv)

4. Er piggsvin en art du er spesielt opptatt av?

Ja / Nei

5. Hvordan fikk du vite om oppfordringen om å rapportere piggsvinobservasjoner?

(eks. Bymiljøetatens Facebookside) (Respondent skriver svar selv)

6. Hvorfor valgte du å svare på oppfordringen om å rapportere din

piggsvinobservasjon?

(Respondent skriver svar selv)

7. Hadde faktorene nedenfor innvirkning på at du valgte å rapportere din

piggsvinobservasjon?

A. Det tok kort tid å rapportere: Enig / Hverken enig eller uenig / Uenig

B. Det var enkelt å rapportere: Enig / Hverken enig eller uenig / Uenig

C. Piggsvin er det dyret jeg oftest ser i Oslo: Enig / Hverken enig eller uenig / Uenig

D. Det er viktig å bidra når forvaltningsorganer (f.eks. Bymiljøetaten) ber om

informasjon: Enig / Hverken enig eller uenig / Uenig

E. Jeg tror dette kan øke oppmerksomheten rundt dyr i by, blant annet piggsvin: Enig / Hverken enig eller uenig / Uenig

8. Har du tidligere sett lignende oppfordringer om å rapportere observasjoner av

dyr?

57

Ja, flere ganger

Ja, en gang

Nei

9. Har du tidligere svart på lignende oppfordringer?

Ja, flere ganger

Ja, en gang

Nei

10. Hvis oppfordringen hadde gjeldt et annet dyr, ville du rapportert din observasjon

hvis du hadde en? Svar Ja/Nei for eksemplene under:

Brunrotte Ja / Nei

Grevling Ja / Nei

Flaggermus Ja / Nei

Ekorn Ja / Nei

11. Hvis det ble vanlig for forvaltningsorganer (f.eks. en kommune) å be om

opplysninger (f.eks. observasjoner av arter) fra publikum til kartlegginger av

natur, i hvor stor grad ville du svart på slike oppfordringer?

Alltid, forutsatt at jeg har noe å bidra med

Bare hvis kartleggingens tema opptar meg (f.eks. hvis arten er en jeg bryr meg spesielt

om)

Sjelden, det ville tatt for mye tid å sette seg inn i kartleggingene og å svare på

oppfordringer

Aldri, jeg delte min piggsvinobservasjon som et unntak

Annet: (Respondent skriver svar selv)

12. Artsobservasjoner.no er et rapportsystem for arter i Norge hvor hvem som helst

kan registrere observasjoner av dyr og planter. Har du hørt om Artsobservasjoner

før?

Ja

Nei

13. Hvis "Ja" på spørsmål 12. Har du registrert observasjoner av arter i

Artsobservasjoner.no (f.eks. din piggsvinobservasjon)?

Ja / Nei

14. Hvis "Nei" på spørsmål 12. Ville du registrert observasjoner i

Artsobservasjoner.no hvis du visste om dette rapportsystemet (f.eks. din

piggsvinobservasjon)?

Ja / Nei

58

Vedlegg 6. Forespørsel om å delta i spørreundersøkelse

Tusen takk for din piggsvinobservasjon!

Responsen på oppfordringen om å dele piggsvinobservasjoner fra Oslo har vært overveldende

(over 600 observasjoner i midten av juli!) og jeg begynte derfor å lure på hvorfor piggsvin

engasjerer så mange. Jeg vil derfor bli veldig takknemlig hvis du tar deg tid til å svare på en

kort spørreundersøkelse som du finner her: https://no.surveymonkey.com/s/ZPFLF9V.

Undersøkelsen er selvfølgelig helt anonym og den skal inngå som en del av datamaterialet til

min masteroppgave om piggsvin i Oslo.

Igjen, tusen takk for hjelpen!

Vennlig hilsen Ingrid Hjorth-Johansen, masterstudent i naturforvaltning ved NMBU

59

Vedlegg 7. Datasett piggsvinobservasjoner

Obs.nr. Dato fått Hvor sett Rapportert via Bilde

S1 01.jun Norderhovdgata 17 (-d?) Mail

S2 01.jun Utmarkveien 19, Bøler Mail

S3 01.jun Kjølberggata 1G Instagram X

V1 02.jun Nonnegata (v. Klosterenga) Facebook

V2 02.jun Gjøvikgata, Sagene Bymiljøetaten FB

S4 Schous plass, Grunerløkka Bymiljøetaten FB

Omr 1 Bygdøy Bymiljøetaten FB

Omr 2 Godlia, Oppsal Bymiljøetaten FB

V3 Rognerudveien, Manglerud Bymiljøetaten FB

V4 CC Vest, Lilleaker Bymiljøetaten FB

S5 Nycoveien 1 Bymiljøetaten FB

Omr 3 Jordal Bymiljøetaten FB

V5 Tåsenveien Bymiljøetaten FB

V6 Park ved Oslo Kretsfengsel Bymiljøetaten FB

V7 Mosekollen (Røa/Ullerntoppen) Bymiljøetaten FB

V8 Jordal terrasse Bymiljøetaten FB

Omr 4 Lille Tøyen Bymiljøetaten FB

Død 1 Ekebergveien Bymiljøetaten FB

S6 Gartnerløkka, Enerhaugen [park] Bymiljøetaten FB

V9 Skigardveien Bymiljøetaten FB

S7 Orebakken borettslag (Voksen/Hovseter) Bymiljøetaten FB

Omr 5 Holmlia Bymiljøetaten FB

Død 2 Linderud skole (veien) Bymiljøetaten FB

S8 Vannvokterboligen Bjølsen Bymiljøetaten FB

S9 Sommerfrydløkken, Tøyen Bymiljøetaten FB

V10 Trygve Nilsens vei, Ellingsrud Bymiljøetaten FB

V11 Normannsgate/Brinken, Kampen Bymiljøetaten FB

Omr 6 Lilleberg/Hasle Bymiljøetaten FB

Omr 7 Ammerud Bymiljøetaten FB

V12 Kringkollen Bymiljøetaten FB

V13 Tøyenparken Bymiljøetaten FB

V14 Damstredet Bymiljøetaten FB

V15 Hertug Skules gate, Tøyen Bymiljøetaten FB

Omr 8 Løren Bymiljøetaten FB

V16 Kampheimveien Bymiljøetaten FB

S10 St. Edmundsvei 45-55 Bymiljøetaten FB

S11 St. Edmundsvei 47 og 49

V17 Nordtvetveien Bymiljøetaten FB

S12 Oscars gate 12 Bymiljøetaten FB

Omr 9 Holmlia Bymiljøetaten FB

S13 Schweigaards gate 63 Bymiljøetaten FB

V18 Nordsetergrenda Bymiljøetaten FB

V19 Kampheimveien, Oppsal Bymiljøetaten FB

Omr 10 Ulsrud Bymiljøetaten FB

60

S14 Ringgata/Munchmuseet/Tøyenparken Bymiljøetaten FB

Død 3 Fredriksborgveien, Bygdøy Bymiljøetaten FB

V20 Tante Ulrikkesvei Bymiljøetaten FB

V21 Havreveien Bymiljøetaten FB

S15 Brannmuseet i Grønlandsleiret Bymiljøetaten FB

V22 Beverveien, Veitvet Bymiljøetaten FB X

V23 Plogveien, Manglerud Bymiljøetaten FB

S16 Oppsal skole Bymiljøetaten FB

V24 ved Hovinbekken, Ensjø Bymiljøetaten FB

S17 Steingrims vei (ved Kiwi) Bymiljøetaten FB

V25 Lindebergveien Bymiljøetaten FB

S18 Grønvoll hageby, Helsfyr [Grønvoll allé 1-15] Bymiljøetaten FB

S19 Østerdalsgata 4-6 Bymiljøetaten FB

V26 Strømsveien, Vålerenga siden Bymiljøetaten FB

V27 Elmholt alle Bymiljøetaten FB

S20 Raukveien 1, Ryen Bymiljøetaten FB

V28 Lindebergveien Bymiljøetaten FB

V29 Grensestien, Holmlia Bymiljøetaten FB

S21 Manglerud skole Bymiljøetaten FB

S22 Olaf Ryes plass Bymiljøetaten FB

S23 parsellhagene på Tveita Bymiljøetaten FB

S24 Jordal skatepark Bymiljøetaten FB

S25 Fjordveien 12 Bymiljøetaten FB

V30 Solbergliveien Bymiljøetaten FB

V31 St. Georgsvei, nederst Bymiljøetaten FB

S26 Kampen: Telemarksvingen/Skedsmogata Bymiljøetaten FB

V32 Feltspatveien, Lambertseter Bymiljøetaten FB

V33 Hjemmets kolonihage Bjølsen Bymiljøetaten FB

S27 Smedgt 34 Bymiljøetaten FB

V34 Ulvøya Bymiljøetaten FB

S28 Coop Nannestadgata p-plassen Bymiljøetaten FB

V35 Neuberggata Bymiljøetaten FB

V36 Sorgenfrigata Bymiljøetaten FB

S29 Husebyhagen Eldreboliger Bymiljøetaten FB

V37 Tiedemannsjordet [OMRÅDE] Bymiljøetaten FB

V38 Bentsegata, Sagene Bymiljøetaten FB

S30 Sørli Plass, Tøyen Bymiljøetaten FB

V39 Rathkes gate, Schous plass Bymiljøetaten FB

V40 Konvallveien Bymiljøetaten FB

V41 Fengselsparken Bymiljøetaten FB

V42 Tangerudveien Bymiljøetaten FB

V43 Kanonhallveien, Løren Bymiljøetaten FB

V44 Kalbakkstubben Bymiljøetaten FB X

V45 Bygdøy terrasse Bymiljøetaten FB X

V46 Jens Bjelkesgate, Tøyen Bymiljøetaten FB

S31 Briskeby brannstasjon Bymiljøetaten FB X

61

V47 Idunsgate, Fredensborg Bymiljøetaten FB

Omr 11 Lindeberg Bymiljøetaten FB X

V48+V49 Mærradalen og Hovseter Bymiljøetaten FB

S32 Smedgata 34 Bymiljøetaten FB

V50 Københavngata Bymiljøetaten FB

V51 Godliaveien Bymiljøetaten FB

S33 Sponhoggveien 39a Bymiljøetaten FB

Omr 12 Røa Bymiljøetaten FB X

V52 Frognerstranda Bymiljøetaten FB

S34 Lille Tøyen Hageby mot Hovinveien Bymiljøetaten FB

Omr 13 Furuset Bymiljøetaten FB

V53 Kalbakken Bymiljøetaten FB

V54 Vallefaret/Valle Hovin Bymiljøetaten FB

V55 Trygve Strømbergsvei Bymiljøetaten FB

Død IKKE OSLO! Skiveien ved Kolbotn Bymiljøetaten FB

V56 Tonsenveien, Disen Bymiljøetaten FB

S35 Gardeveien 2 Bymiljøetaten FB

V57 Fredheimveien, Høybråten Bymiljøetaten FB

V58 Området rundt Bislett (Sofiesgate) Bymiljøetaten FB

Død 4 Theresesgate Bymiljøetaten FB

V59 Stensrudåsveien, på toppen Bymiljøetaten FB

Død, Omr 14 Mortensrud / Klemetsrud Bymiljøetaten FB

Omr 15 Kampen Bymiljøetaten FB

V60 mellom Åsjordet st. og øvre Ullern terrasse Bymiljøetaten FB

Død 5 Statsråd Mathisen vei Bymiljøetaten FB

V61 Collettsgate Bymiljøetaten FB

Død 6 Jens Bjelkesgate, ved botanisk hage Bymiljøetaten FB

V62 Bølerveien Bymiljøetaten FB

V63 Enerhaugen Bymiljøetaten FB

Omr 16 Ellingsrud Vest Bymiljøetaten FB

V64 Oscarsgate Bymiljøetaten FB

Omr 17 Risløkka Bymiljøetaten FB

V65 Sagveien, Kiellandsplass Bymiljøetaten FB

V66 Åssiden terrasse, Nordstrand Bymiljøetaten FB

V67 Nedre Skogvei (Bestum/Ullern) Bymiljøetaten FB

S36 Enerhauggata 3-5 Bymiljøetaten FB

V68 Bestumveien, Lilleaker Bymiljøetaten FB

Omr 18 Bygdøy (flere steder) Bymiljøetaten FB

Ikke i Oslo! Kolbotn Bymiljøetaten FB

Død Lambertseter Bymiljøetaten FB

Omr 19 Lambertseter Bymiljøetaten FB

V69 Abbediengen, Ullern Bymiljøetaten FB

S37 Teglverkstomta, Hasle Bymiljøetaten FB

S38 + S39 Ved politihuset Bymiljøetaten FB

Omr 20 Prinsdal Bymiljøetaten FB

Død 7 Nedre Prinsdalsvei Bymiljøetaten FB

62

V70 Bartramjordet (Åsbråten) Bymiljøetaten FB

Omr 21 Lindeberg Bymiljøetaten FB

S40 Årvollskogen boligsameie Bymiljøetaten FB

S41 02.jun Skauen borettslag Bymiljøetaten FB

Omr 22 Ellingsrud Vest Bymiljøetaten FB

V71 Nonnegata (v. Klosterenga) Bymiljøetaten FB

V72 Olsens enkes vei Bymiljøetaten FB

Omr 23 + 24 Rodeløkka og Grunerløkka parker Bymiljøetaten FB

S42 Hasleveien 26 Bymiljøetaten FB

V73 Madserud alle Bymiljøetaten FB

Omr 25 Trasop, Manglerud Bymiljøetaten FB

V74 Gamle Enebakkvei, Skullerud Bymiljøetaten FB

V75 Bjartvn., Østensjø Bymiljøetaten FB

V76 Tøyenparken Bymiljøetaten FB

Omr 26 + 27 Bestum og Skøyen Bymiljøetaten FB

V77 nedre Blindern Bymiljøetaten FB

S43 Trondheimsveien, Sofienbergbusstopp Bymiljøetaten FB

S44 + S45 Schweigaardsgate 58-60 og Botsparken Bymiljøetaten FB

S46 Økernveien/Tøyenbadet Bymiljøetaten FB

Omr 28 Gamlebyen Bymiljøetaten FB

S47 Grandeveien 2c Bymiljøetaten FB

S48 Holocaus senteret, Bygdøy Bymiljøetaten FB

V78 Sørvangen på Furulund [gate?] Bymiljøetaten FB

V79 Kampen park Bymiljøetaten FB

V80 Østvangveien, Årvoll Bymiljøetaten FB

S49 Sandakersenter og Sagene brannstasjon Bymiljøetaten FB

V81 Skøyen terrasse Bymiljøetaten FB

S50 hjørnet Njåls vei og Hovinveien Bymiljøetaten FB

S51 Manglerud tbanestasjon Bymiljøetaten FB

S52 Området rundt Villa Enerhaugen Bymiljøetaten FB

S53 Arnstein Arnebergsvei 7 Bymiljøetaten FB

S54 Gamle Enebakkvei 69 Bymiljøetaten FB

S55 Sinsenvein 56 Bymiljøetaten FB X

Omr 29 Stovner Bymiljøetaten FB

V82 Oslo fengsel Bymiljøetaten FB

Omr 30 Ullevål hageby Bymiljøetaten FB

V83 Olav M. Troviks vei, Kringsjå Bymiljøetaten FB

V84 Kampen park Bymiljøetaten FB

V85 Nakholmen Bymiljøetaten FB

V86 Rosenborg gata Bymiljøetaten FB

S56 Ekebergveien 31-37 Bymiljøetaten FB X

S57 Furuset skole Bymiljøetaten FB

S58 Kampheimveien 49d Bymiljøetaten FB

S59 Sofienberggata/Finnmarksgata Bymiljøetaten FB

S60 Smålensgata 4-6 Bymiljøetaten FB

V87 Høybråten, nær Lørenskog st. Bymiljøetaten FB

63

S61 Jens Bjelkes gate 64 Bymiljøetaten FB

V88 Kragskogen Bymiljøetaten FB

V89 Galgeberg Bymiljøetaten FB

V90 Rundt Politiparken/Klosterenga Bymiljøetaten FB

V91 Hovinveien Bymiljøetaten FB

S62 Stockflethsgate og Dannevigsveien Bymiljøetaten FB

V92 Rugveien og Plogveien, Manglerud Bymiljøetaten FB

S63 Lindebergåsen 60c Bymiljøetaten FB

S64 Enerhauggata 5 Bymiljøetaten FB

S65 Sarsgate 56 Bymiljøetaten FB

S66 hjørnet Sollerudveien/Ombergveien Bymiljøetaten FB

S67 Sinsenveien 7 Bymiljøetaten FB

S68 Brobekkveien 30 Bymiljøetaten FB

S69 Sollerudveien/Brønnveien, Ullern Bymiljøetaten FB

S70 Nannestadgata 5/Norderhovgata 1-5 Bymiljøetaten FB

V93 Skøyensvingen Bymiljøetaten FB

V94 Oberst Rodes vei, Nordstrand Bymiljøetaten FB

V95 Tyristubbveien Bymiljøetaten FB

S71 Eckersbergs gate/Gyldenløves gate 38 Bymiljøetaten FB

S72 Toppåsveien 18D Mail

S73 Solbergliveien 78 Mail

S74 Vilbergveien 14 Mail

V96 Akershus festning Mail

Død 8 Ekebergveien ca nr 120 Mail

Død 9 Erlandstuveien ved lyskryss Ekebergvn Mail

S75 Ekebergveien 119B Mail

S76 Kruttveien 15B, Løren Mail

S77 Øvre Skogvei 11 Mail

V97 Nonnegata Mail X

S78 Vækerøveien 95 Mail

S79 Munkegata 9 Mail

S80 Solbergliveien 72 Mail

S81 Solbergliveien 106 Mail

S82 Martin Linges vei 11 og 13, Bogerud Mail

S83 Landingsveien 74-78 Bymiljøetaten FB

V98 Agmund Bolts vei, Helsfyr Bymiljøetaten FB

S84 Teisen barnehage Bymiljøetaten FB

V99 Arupsgate, Gamlebyen Bymiljøetaten FB

V100 Tøyengata Bymiljøetaten FB

V101 Norderhovsgata, Kampen Bymiljøetaten FB

S85 Brinken 20, Kampen Bymiljøetaten FB

S86 Alunsjøveien 35 (angitt i koordinater) Bymiljøetaten FB

S87 Vetlandsveien 72 Bymiljøetaten FB

S88 Busstopp Fayesgate (mot Galgeberg) Bymiljøetaten FB X

S89 Sverres gate 6 - 10 Bymiljøetaten FB

S90 Paal Bergsvei 165 Bymiljøetaten FB

64

V102 Alnagata Bymiljøetaten FB

Omr 31 Bjørndal Bymiljøetaten FB

S91 Myrbakkveien (nr 4) Bymiljøetaten FB

S92 Jerikoveien, Søndre Lindeberg borettslag Bymiljøetaten FB

V103 S. H. Lundsvei SMS

V104 Lillebergsvingen Bymiljøetaten FB

V105 Anton Schjødts gate Mail

V106 Casinetto, Skøyen Bymiljøetaten FB

V107 Vøyensvingen, Ila parken Bymiljøetaten FB

V108 Thurmannsgate, Sagene Bymiljøetaten FB

S93 Skovbakken borettslag, Holmlia [Hallagerbakken] Bymiljøetaten FB

Omr 32 Stovner Bymiljøetaten FB

S94 Normannsgata/ Sons gate, park i krysset Bymiljøetaten FB

S95 Ravnåsveien 17 Bymiljøetaten FB video

S96 Vålerenggata 26A Bymiljøetaten FB

S97 Sinsenveien 9 Bymiljøetaten FB

S98 Hovseter tbanestasjon Bymiljøetaten FB

V109 området rundt Elmholt Alle Bymiljøetaten FB

S99 Normannsgata ved Kampen skole Bymiljøetaten FB

V110 Pontoppidansgate, Sagene Bymiljøetaten FB

V111 Pilotveien, Hovseter Bymiljøetaten FB

S100 +S101 Kranveien 18-20 og Filerveien Bymiljøetaten FB

S102 Bjølsenhagen borettslag, Mor Gohjertasvei (11-21) Bymiljøetaten FB

S103 Vækerøveien 142 Bymiljøetaten FB

V112 Jens Bjelkes gate, Tøyen Bymiljøetaten FB

S104 Lyder Sagens gate 30 Bymiljøetaten FB

S105 St. Jørgensvei 57 Bymiljøetaten FB

S106 Bergensgata 1 Bymiljøetaten FB

S107 Ole Messeltsvei 60 Bymiljøetaten FB

V113 Hekkveien, Carl Berners plass Bymiljøetaten FB

S108 Årvollveien 54Q Bymiljøetaten FB

S109 Beverveien 23 Bymiljøetaten FB

S110 Bernt Knudsens vei/Lambertseterveien Bymiljøetaten FB

S111 Alnagata 11 Bymiljøetaten FB

V114 Lindebergåsen Bymiljøetaten FB

S112 Orebakken borettslag, Hovseter Bymiljøetaten FB

V115 Kapellveien, Kjelsås Mail

V116 Sogn studentby [Sognsveien 85] Mail

S113 Neptunveien 3-7 Mail

S114 Kanonhallveien 10D Mail

S115 Granstuveien 1 Mail

S116 Ullern Alle 117 Mail

S117 03.jun Sons gate på vei inn i Kampen park Bymiljøetaten FB

V117 Kampen park Mail

S118 Kampen skole Mail

65

V118 Arbosgate, Majorstua Mail

S119 Teologisk fakultet nær Blindernveien Mail

S120 Sonsgate 11, lille delen av Kampen park Mail

S121 glattcella i åkebergveien Mail

V119 Furulundsveien på Bestum Mail

V120 Kampheimveien Bymiljøetaten FB

V121 Oppsalveien Bymiljøetaten FB X

S122 Bernt Knudsensvei/Karlsrudveien Bymiljøetaten FB

S123 Årvollveien 58 Bymiljøetaten FB

S124+S125 Vestlisvingen 90-104 Bymiljøetaten FB

S126 Kjelsåsveien/Glads vei Bymiljøetaten FB X

S127 Valle Hovin kunstisbane og V.H. skole Bymiljøetaten FB

Død 10 Bedriftsveien 9 Bymiljøetaten FB

S128 Linderud tbanest. Bymiljøetaten FB X

S129 Haugenstua stasjon Bymiljøetaten FB

S130 Frydenlund borettslag, Ellingsrud [Dragonstien 99] Bymiljøetaten FB

Død 11 Inkognitogata/colbjørnsensgt. Bymiljøetaten FB

V122 Prinsessealleen Bymiljøetaten FB

Omr 33 Oppsal Bymiljøetaten FB

S131 Husebybakken 18A Bymiljøetaten FB

S132 Jacob Aallsgate 40 Bymiljøetaten FB

S133 Sinsenveien 7 Bymiljøetaten FB

S134 Ammerudgrenda 138 Bymiljøetaten FB

V123+V124 Sofienbergparken og Gøteborggata Bymiljøetaten FB

Omr 34 Refstad Bymiljøetaten FB

V125 Oscarsgate Bymiljøetaten FB

S135 Kleiva 1B, Høybråten Bymiljøetaten FB

S136 Aurskoggata 5 Bymiljøetaten FB

V126 Vibesgate, Majorstua Bymiljøetaten FB

V127 Fredriksborgvn og Langvikvn, Bygdøy Bymiljøetaten FB

S137 Rosenborggata 9B Bymiljøetaten FB

V128 Niels Juelsgate… Bymiljøetaten FB

S138 Kampen park grusplassen Bymiljøetaten FB

S139 Voldsløkka (tennisbanene og klubbhuset) Bymiljøetaten FB

V129 Sloreåsen, Nordstrand Bymiljøetaten FB

V130 Huitfeldsgate Bymiljøetaten FB

V131 Schweigaardsgate Bymiljøetaten FB

V132 Kanonhallveien, Løren Bymiljøetaten FB

død Omr 35 Manglerud Bymiljøetaten FB

S140 Skøyenterrasse/Nedre Skøyenvei Bymiljøetaten FB

V133 Frognerbadet Bymiljøetaten FB

V134 Frognerelva (nær skøyen) Bymiljøetaten FB

S141 Bestumveien 16 Bymiljøetaten FB

S142 Langårdsløkken Bymiljøetaten FB

S143 Havreveien 98 Bymiljøetaten FB X

66

S144 Mina Beiteplukksvei 21 Bymiljøetaten FB

S145 Jacob Aallsgate/Hammerstads gate Bymiljøetaten FB

S146 Konventveien 70 Bymiljøetaten FB

S147 Mellombølgen 34-50, Bergkrystallen Bymiljøetaten FB

S148 Kampen kirke Bymiljøetaten FB

V135 Njåls vei Bymiljøetaten FB X

V136 Marstrandsgata Bymiljøetaten FB

S149 Skøyenåsveien/Løypeveien Bymiljøetaten FB

S150 Oppsal skole Bymiljøetaten FB

V137 Bølerskogen Bymiljøetaten FB

V138 Kanonhallveien, Løren Bymiljøetaten FB

S151 Hovedøya Bymiljøetaten FB

V139 Skuronnveien, Manglerud Bymiljøetaten FB

S152 Kampen kirke Bymiljøetaten FB

V140 Kampen hageby Bymiljøetaten FB

S153 Rugveien/Wetlesens vei Bymiljøetaten FB

V141 Lindebergåsen Bymiljøetaten FB

Omr 36 Smedstua [Stovner?] Bymiljøetaten FB

død 12 Lambertseterveien Bymiljøetaten FB

S154 Radarveien (mot Raschs vei) Bymiljøetaten FB

Omr 37 St. Haugen Bymiljøetaten FB

S155 Gamle Ullern vgs [Ullernchausseen 56] Bymiljøetaten FB

V142 Fredrikborgsveien Bymiljøetaten FB

S156 Busstopp i Sigurds gate, Tøyen Bymiljøetaten FB

V143 Kolstadgata Bymiljøetaten FB

V144 Tingstuveien, Bestum Bymiljøetaten FB

S157 Klosterheimveien 2 Bymiljøetaten FB

S158 Jordal skole Bymiljøetaten FB

S159 Enerhaugen borettslag Bymiljøetaten FB

S160 Løvenskioldsgate (ved Bjørknes) Bymiljøetaten FB X

S161 Ole Reistads vei 23 Bymiljøetaten FB X

Død Omr 38 veikryss Tøyen Bymiljøetaten FB

V145 Hafrsfjordsgata Bymiljøetaten FB

S162 Iladalen mot Claus Riisgate Bymiljøetaten FB

V146 Østvangveien, Årvoll Bymiljøetaten FB

V147 Tiurleiken, Romsås Bymiljøetaten FB X

S163 Tøyen senter Bymiljøetaten FB X

S164 Sinsen kirke (området rundt) Bymiljøetaten FB

S165 Advokat Dehlis plass Bymiljøetaten FB

S166 Vikengata 4 Bymiljøetaten FB

V148 Ulvøya (nevnt av andre også) Bymiljøetaten FB

V149 Mekanikerveien, Godlia Bymiljøetaten FB

S167 Gråsteinveien 8-14 Bymiljøetaten FB

S168 Alna/Trosterud på gangbro Bymiljøetaten FB

S169 Klosterenga borettslag Bymiljøetaten FB

S170 Vetlandsveien 58 Bymiljøetaten FB

67

V150 Åssiden Terrasse Bymiljøetaten FB

V151 Sorgenfrigata Bymiljøetaten FB

S171 Maridalsveien 144 Bymiljøetaten FB

S172 Oberst Rodes vei 26 Bymiljøetaten FB

S173 Youngs gate (mot Storgata) Bymiljøetaten FB

S174 Åsjordet stasjon Bymiljøetaten FB

V152 Kampen hageby Bymiljøetaten FB

V153 Vennersborgveien Bymiljøetaten FB

V154 Hovinveien Bymiljøetaten FB

S175 Årvollveien 54 Bymiljøetaten FB

S176 Suhmsgate/Jacob Aallsgate Bymiljøetaten FB

S177 Blindern kjemisk institutt OsloBy FB

V155 Krumgata OsloBy FB

S178 Vallefaret 1/Innspurten bhg Mail

S179 Lillebergsvingen 9-11 Mail

S180 Hovin skole/Helsfyr Atrium Mail

V156 Lillebergsvingen-Valhall-Valle Hovin-L. [Pkt mellom Valhall og Valle Hovin] Mail

S181 Normannsparken Mail

Omr 39 Skøyenåsen, Østensjøvannet/Østmarka Mail

V157 Voksen skole? Instagram X

V158 Kampen park? Instagram X

S182 Erling Michelsens vei 21 M Instagram X

S183 Sollerudveien 52 Instagram X

V159 Vennersborgveien Instagram X

S184 Dalehaugen 2 Bymiljøetaten FB

S185 Sorgenfrigata 21 Bymiljøetaten FB

S186 Lettvintv. 42, Grefsen Bymiljøetaten FB

V160 Låveveien, Østensjø Bymiljøetaten FB

Død 13 Hagegata busstopp ved Tøyen skole Bymiljøetaten FB

S187 Kiwi Kringsjå Bymiljøetaten FB

Omr 40 Rødtvet Bymiljøetaten FB

V161 Klosterenga parken Bymiljøetaten FB

S188 Ruseløkkveien/Cort Adlers gate Bymiljøetaten FB

S189 NHObygget, Middelthunsgate Bymiljøetaten FB

S190 Sameiet Skullerudlia, Skullerudbakken Bymiljøetaten FB

S191 Årvollveien 50 Bymiljøetaten FB

Omr 41 Etterstad Bymiljøetaten FB

V162 Østvangveien, Årvoll Bymiljøetaten FB X

V163 Trymsvei Bymiljøetaten FB X

S192 Gamle Enebakkvei 41 Bymiljøetaten FB

S193 Sørligata 44 Bymiljøetaten FB X

V164 Solbergliveien Bymiljøetaten FB

S194 Enerhaugen ved høyblokkene [E. borettslag] Bymiljøetaten FB

S195 Kongsvingergata 7 Mail

V165 Frydensgate Mail

S196 Ullernveien (før gangbro over trikken) Mail

68

V166 Fagertunveien Mail

S197 Frognerparken vest for Monolitten Mail

S198 Sporveismuseet Majorstuen Mail

S199 Lunnestien 3e Mail

S200 Ulsholtvn. 56B Mail

S201 Trygve Nilsens vei 22e Mail

S202 Schweigaardsgate 82B Mail

S203 Raschs vei 35 C Mail

V167 Sorgenfrigata Mail

V168 Hammerstads gate Mail

V169 Lillebergsvingen (Lilleberg borettslag) Mail

V170 Sigurd Iversensvei/Elmholt alle Mail

V171 St. Edmundsvei/Hoffsveien Mail

S204 Nannestadgata/Brinken i trapp Mail

S205 Galgeberg 3 Mail

S206 Storgata 27 (baren Heimkok) Mail

S207 St.Halvards kirke Mail

V172 Fengselsparken Mail

S208 Inntil Politihuset Mail

S209 Bestumveien/Vennersborgveien Mail

S210 Ringgata 2C/Monradsgate 1 Mail

S211+S212 Schweigaards gate 92, 94, 99 Mail

V173 Tøyenparken (oversiden) Mail

S213 Tøyen st. langs toglinja Mail

S214 Sørligata (1)/Urtegata/Tøyengata Mail

S215 Jacob Aalls gate/ Suhms gate Mail

S216 Deichmansgate 8 Mail

S217 Wilses gate 2 - 6 Mail

S218 Kirkeveien 78. Mail

S219 Hammerstads gate 1 Mail

S220 Theresesgate (nr47) Mail

S221 Haugerud tbanest. Perrong Mail

S222 Bølersletta 6a Mail

S223 Jomfrubråtveien 89, Holtet Mail

V174 Olav Nygards veg på Bøler Mail

S224 Erlandstuveien 2 Mail

V175 Borggata Mail X

S225 st.hallvard kirke Mail

V176 Sagadammen på Kjelsås Mail

S226 Sporveismuseet på Majorstuen Mail

S227 Tøyengata mot Botanisk Mail X

S228 Skøyen Terrasse 3. Mail

S229 Skøyen Terrasse 3 Mail

S230 04.jun Fauchalds gate/ Industrigata Bymiljøetaten FB

S231 Kampheimveien 41 Mail

S232 Enerhaugplassen, mot Smedgata Bymiljøetaten FB

69

V177 Kampen hageby Bymiljøetaten FB

V178 Jens Bjelkesgate mot Botanisk hage Bymiljøetaten FB

S234 Sollerudveien 26a Bymiljøetaten FB

S235 Rugvn 51 Bymiljøetaten FB

V179 Smedgata Bymiljøetaten FB X

V180 Fauchaldsgate Bymiljøetaten FB

V181 Casinetto, Skøyen Bymiljøetaten FB

V182 Kolstadgata Bymiljøetaten FB

V183 Norderhovgata Bymiljøetaten FB

S236 Munkerudåsen 33 Mail (via Pinnsvinhjelpen)

V184 Området ved Brynseng tbanestasjon Mail

V185 Emil Korsmoparken [Emil Korsmos vei 1] Mail (via Pinnsvinhjelpen)

S237 Godliaveien 14 Bymiljøetaten FB X

S238 Vennersborgveien 9a Bymiljøetaten FB

V186 Granstuveien, Bekkelaget Mail

V187 Svingen Mail

V188 Vikengata (ovenfor) Mail

S239 Vækerøveien 132 A, Lysejordet borettslag Mail

V189 Olav Aukruds vei, Voksen skog/Krag Mail

Død 14 Bygdøyveien/Museumsveien Mail

V190 Mekanikerveien, Godlia Mail

S240 Elmholt Alle 16 Mail

S241 Elmholt Alle 16 Mail

S242 Harbitzalleen 7 (/Sigurd Iversens vei) Mail

S243 Elmholt Alle 20 Mail

Elmholt Alle 16 Mail

Død 15 Lindebergveien (50) Mail

V191 Vækerø terrasse Mail

S244 Herslebsgate 25 Mail

V192 Politihuset/Kretsfengselet Mail

S245 Tyristubbveien 38 Mail

Rapport på FB også! Enerhaugplassen (/Smedgata) Mail

S246 Vikingskipsmuseet Bygdøy Mail

V193 Ellingsrud senter (nærheten av) Mail

S247 Fuglemyra borettslag, ved Oppsaltoppen Mail

Omr 43 Brenna [Søndre Nordstrand] Mail

S248 Normannsgata 42 Mail

V194 05.jun Skedsmogata Bymiljøetaten FB

S249 Kampen skole fotballbane Bymiljøetaten FB

S250+S251 Solbakken alle, nr 8 og nr 24a Mail

V195 Ekeberg (samme side som skolen) Bymiljøetaten FB

V196 Briskebyveien Bymiljøetaten FB

V197 Høgdefaret Bymiljøetaten FB

V198 Hellerudsvingen Bymiljøetaten FB X

S252 Solbergliveien 42 Bymiljøetaten FB

S253 Oppsaltoppen 21 Bymiljøetaten FB

70

S254 Lindebergåsen 62 Bymiljøetaten FB

V199 Mekanikerveien Bymiljøetaten FB

S255 Sørkedalsveien 5 Bymiljøetaten FB

S256 Fridtjof Nansens vei 11 Bymiljøetaten FB

S257 Årvollveien 62 Bymiljøetaten FB

Omr 44 Holmlia Bymiljøetaten FB

S258 Haakon Tveters vei 10 Bymiljøetaten FB

S259 Klostergata 1 Mail

Omr 45 Nedre Lindeberg Mail X

S260 skansen terrasse 20 Mail

S261 Olav Nygaardsvei 68 Mail

V200 Ragnhild Schibbyesvei (/Vestlitorget) Mail

V201 Botanisk hage Mail

S262 Sagene bussholdeplass Mail X

S263 Johan Scharffenbergs vei /Rustad skole Mail

S264 Åkebergveien 36A Mail

S265 Rognerudveien 29b, Manglerud Mail

S266 klubbhuset til Sagene IF på Voldsløkka Mail

V202 Dannevigsveien ved Sagene kirke Mail

V203 19. mai Gamlebyen gravlund Mail

S267 28. mai Botanisk hage Facebook

V204 28. mai Normannsgata, Kampen Facebook

S268 28. mai Ullernfaret 6E Facebook

S269 06.jun Brønnveien 23 Bymiljøetaten FB

S270 Tvetenveien ved ESSO Tveita Bymiljøetaten FB

S271 Ansgar Sørlies vei 32 Bymiljøetaten FB

S272 Monolitten, mot Madserud alle Bymiljøetaten FB

V205 Elmholt alle Bymiljøetaten FB

S273 Eiriks gate 1, Tøyen Bymiljøetaten FB

S274 Åkeberg barnehage, Galgeberg Mail X

S275 Sorgenfrigata /Trudvangvn Mail

V206 Ekely (100m fra Kikkuttomta) [Jarlsborgveien] Mail

S276 07.jun Solberliveien 50 Bymiljøetaten FB

S277 Godliaveien 14 Bymiljøetaten FB X

S278 Munchmuseet Bymiljøetaten FB

S279 Bjartveien 28 Bymiljøetaten FB X

V207 Madserud alle Bymiljøetaten FB X

S280 Schweigaardsgate 83 Bymiljøetaten FB

Død 16 Åkebergveien, Oslo fengsel Bymiljøetaten FB

S281 Trudvangveien, ved trikkemuseet Bymiljøetaten FB

S282 Ullernkammen 17-24 Mail

Død 17 Lutvannskroken Mail

S283 Monolitten, Frognerparken? Mail

V208 08.jun Kvernkallveien Bymiljøetaten FB X

V209 Åkebergveien, Oslo fengsel Bymiljøetaten FB X

S284 Tiedemannsjordet, Hasle Bymiljøetaten FB

71

S285 Trygve Nilsens vei 28a Bymiljøetaten FB

S286 Sandakerveien, under trappa til Bar Polar… Mail

V210 09.jun Nonnegata Bymiljøetaten FB

S287 Sollerudveien 3g Bymiljøetaten FB

S288 Terneveien/Grenseveien Bymiljøetaten FB

S289 Kragskogen/Arnebråtveien 83 Bymiljøetaten FB

S290 Kanonhallvn 20d Bymiljøetaten FB

S291 Ombergveien 26, Lillaker Mail

S292 10.jun Bøgata returstasjon Bymiljøetaten FB X

S293 Gustav Vigelandsvei 36 Bymiljøetaten FB X

S294 11.jun Helgesensgate 80 A Bymiljøetaten FB

Død 18 Schweigaardsgate Bymiljøetaten FB

V211 Vikengata Bymiljøetaten FB

S295 Kjølberggata (ved Shell 7-11 og Tøyen

torg) Mail

S296 Bjartveien 13, Oppsal Mail

V212 12.jun Schiøttsvei Instagram X

S297 Skedsmogata 6 Mail X

V213 Henrik Sørensens vei Mail X

S298 Arne Garborgs vei 31 Mail

Omr 46 13.jun Løren Bymiljøetaten FB X

V214 Nordåssløyfa Holmlia Bymiljøetaten FB

S299 Industrigata (bak Bølgen og Moi) Bymiljøetaten FB X

V215 14.jun Hagegata Bymiljøetaten FB X

S300 Hallvard Bergves vei 3c Bymiljøetaten FB

V216 Ring 2/Biskop Nicolaus gate [Bisp Nikolas gate] Bymiljøetaten FB

Omr 47 Majorstua, en gate Bymiljøetaten FB

S301 15.jun Bogstadveien 52 Bymiljøetaten FB X

Død 19 Finnmarkgata /Sofienberggata Mail

Død 20 Jens Bjelkesgate ved Vahl skole Mail

S302 Trygve Nilsens v 14 D Mail

S303 16.jun Kleiva 1B, Høybråten Bymiljøetaten FB

V217 Olav Hegnar vei Mail

V218 Elmholt allé, ved Olsens Enke Mail

Omr 48 17.jun Bygdøy Bymiljøetaten FB

V219 18.jun Kruttveien, Løren Bymiljøetaten FB

S304 Kampheimveien 22 Bymiljøetaten FB

V220 Lilletøyen / Hasleskole mot Haslekroken Mail X

V221 Gamlelinja borettslag på Holmlia [Gamlelinja 39] Mail

V222 Lillebergveien, nesten ved Gladengveien Mail

V223 19.jun Eftasåsen, Oppsal Bymiljøetaten FB

S305 20.jun Nedre Skogvei 9 (utenfor gjerde) Mail

V224 Bergkrystallen Mail

S306 rett ved T-banestasjonen på Kringsjå Mail

S307 21.jun Industrigaten/Ingelbrecht Knudssøns gate Mail X

S308 Industrigaten/Schøningsgate Mail

V225 Jordal Idrettsplass (gangvei mot Jordal skole) Mail X

72

V226 22.jun Tiedemannsjordet Bymiljøetaten FB X

Færre Disen Bymiljøetaten FB

S309 Odalsgata 19 på Vålerenga Mail

S310 Nedre Fossum gård, Stovner [Karl Fossums vei 1] Mail

V227 24.jun Bjerkelundsgata, Grunerløkka Bymiljøetaten FB

S311 Arnebråtveien, ved Kragskogen bhg Bymiljøetaten FB

S312 Jens Bjelkes gate 43 Mail

S313 Harbitzalleen 19 Mail

S314 25.jun Grønvold hageby borettslag [Grønvoll alle] Bymiljøetaten FB

S315 ca Johan Scharffenbergsvei 111 Mail

S316 ca Skullerudbakken 50 Mail

V228 Trygve Nilsens vei, på omr til Nordre Fjeldstad borettslag Mail X

S317 olav nygaards vei 166 Mail

V229 casinetto borettslag på Skøyen Mail

S318 28.jun Kjølberggata 1e Instagram X

V230 Granittveien ved Bergkrystallen Mail

S319 29.jun Bekkelibakken 1B Mail X

S320 30.jun Vikengata 2-4 Mail X

S321 Bekkelibakken 7a Mail X

V231 Skullerudveien Bymiljøetaten FB X

S322 01.jul Prinsdals faret 14 Bymiljøetaten FB

S323 04.jul Kampengata/Bøgata Mail

S324 Jacob Aals gate/Schumsgate (nordøst) Mail

V232 06.jul Nordbergveien (gangvei mot N. ungdomskole) Mail

V233 Ole Reistads vei Bymiljøetaten FB X

V234 Ole Vigsgate, Majorstuen Mail

S325 07.jul Skullerudbakken 106 Mail

S326 08.jul Oberst Rodes vei 7 Bymiljøetaten FB

S327 11.jul Ullernåsen t-banestasjon Bymiljøetaten FB

S328 14.jul Skullerud bakken 148 Mail

S329 Jomfrubråtveien 55 Bymiljøetaten FB

V235 15.jul Emilkorsmos parken på Manglerud Bymiljøetaten FB

S330 Nedre skogvei 13 Bymiljøetaten FB

S331 16.jul graahbakken 12 Bygdøy Bymiljøetaten FB

S332 17.jul Tøyen senteret Bymiljøetaten FB

S333 kjølberggata 13 Bymiljøetaten FB

S334 18.jul Sorgenfrigaten 15 Mail X

S335 19.jul Sorgenfrigaten 31A (på hjørnet av Schøningsgt) Mail

S336 Tøyengata 37a Bymiljøetaten FB

S337 20.jul øverst i Lottestien mellom Søndre og Nordre Fjeldstad borettslag Mail

S338 24.jul i krysset stasjonsveien/ holmensletta Mail

V236 libakkveien på brattlikollen Bymiljøetaten FB

V237 25.jul Nordre Fjeldstad borettslag (Trygve Nilsens vei) Mail

73

S339 mellom blokkene i Frydensgate / Ola Narr (gaten, ikke parken) Mail

S340 mellom Grenseveien 9 og 11 Mail

S341 26.jul Tøyensenteret Mail

S342 Schweigaardsgate, rundt gatenr. 73 Bymiljøetaten FB

S343 Politihuset (mot Grønland kirke) Bymiljøetaten FB

V238 27.jul Th. Kittelsens vei Facebook

S344 Olav Nygards veg 182 Bymiljøetaten FB

V239 31.jul Kanonhallveien Mail

S345 02.aug heimdalsgt/tøyengata Mail

S346 06.aug Åkeberg barnehage på Galgeberg Mail

S347 Lundveien 12 B Mail

S348 Sandstuveien 1 B Mail

S349 Nyquistveien 32 Mail X

S350 Tøyen senter mot Kampen Mail

S351 Bølerskogen 39 Mail X

S352 Kurlandstien 8 Bymiljøetaten FB X

S353 07.aug Statsråd Mathisens vei 9 Mail

S354 08.aug kanonhallveien 36 Mail

S355 10.aug Selvbyggerveien 21 Mail

Omr 49 11.aug Vålerenga Bymiljøetaten FB X

Omr 50 Lambertseter / Bergkrystallen Bymiljøetaten FB

S356 12.aug Kastellbakken 3 Mail

S357 15.aug Sandstuvein 75-77 / Enebakkveien 191 Mail

S358 16.aug Holmensletta 1 Mail

S359 20.aug Hertug Skulesgt. 2 Mail

S360 21.aug SORGENFRIGATA 4 Mail X

S361 enebakkveien 31 Mail

S362 Hølandsgata 1A Mail

S363 23.aug Vibes Gate 1 Mail

S364 03.jun Kanonhallen, Løren Bymiljøetaten FB

S365 03.jun Fredveien 3 Mail

S366 24.aug Kjølberggata/Jens Bjelkes gate Mail

V240 30.aug Nittedalsgata, Kampen Mail

V241 09.sep Samvirkeveien Mail

S367 Erlandstuveien 2 Mail

S368 Aug (midt) Kjølberggata 28 - 36 Instagram X

S369 28.mai Madserud alle 35 Instagram X

S370 mai Nonnegata/Klostereng parken Instagram X

S371 mai Oppsalveien 25b Instagram X

Postboks 5003 NO-1432 Ås67 23 00 00www.nmbu.no