Implementering av et nytt læringsmiljøsystem (LMS) ved

Høgskolen i Oslo

Erfaringer etter et år med Classfronter

Vibeke Bjarnø Tengel Aas Sandtrø Avdeling for lærerutdanning Seksjon for læringsmiljø

ForordI forbindelse med valg og vurdering av nytt læringsmiljøsystem (LMS) ved Høgskolen i Oslo var både Vibeke Bjarnø, Avdeling for lærerutdanning og Tengel Aas Sandtrø, Seksjon for læringsmiljø, med i utvalget som anbefalte et skifte fra Luvit til Classfronter. Ved implementeringen av Classfronter ble Tengel Aas Sandtrø tilsatt som Hovedkoordinator LMS. Vibeke Bjarnø var en del av VIS-prosjektet som hadde ansvar for opplæring ved høgskolen i det forrige læringsmiljøsystemet Luvit (Lund Universitetets Vetande og IT), samt har vært design-ansvarlig og tilknyttet opplæring av tilsatte og studenter i Classfronter. Dette notatet presenterer noen av de tanker og erfaringer forfatterne har etter et år med Classfronter. Videre trekker noen tråder tilbake til og sammenligner med Luvit-tiden.

Notatet består av tre kapitler, hvor kapittel en er forfattet av Tengel Aas Sandtrø, og har implementeringen av det nye læringsmiljøsystemet ved høgskolen som fokus. Kapittel to og tre er skrevet av Vibeke Bjarnø, og er ment som et eksempel på hvordan en avdeling har arbeidet med implementeringen av Classfronter. Kapittel to oppsummerer og reflekterer erfaringene rundt systembyttet ved Avdeling for lærerutdanning. Kapittel tre er en systematisering av de tilbakemeldingene tilsatte har gitt i forhold til implementeringen av Classfronter ved lærerutdanninga. Det er ikke fokusert på studentene i særlig grad i kapittel to og tre fordi deres opplevelse av systembyttet er entydig positivt. Det har kommet inn noen få tilbakemeldinger fra studentene i henhold til ønskede forbedringer som blir ivaretatt og kommentert i notatet.

Oslo, Høgskolen i Oslo, mai 2005

Vibeke Bjarnø og Tengel Aas Sandtrø

2

InnholdsfortegnelseKapittel 1: Innføring av et nytt LMS ved Høgskolen i Oslo ved Tengel Aas Sandtrø.........5

1.1 Innhold.........................................................................Feil! Bokmerke er ikke definert.1.2 Kontekst............................................................................................................................51.3 Lærdommen fra Luvit.......................................................................................................61.4 Et administrert system.....................................................................................................6

1.4.1 Hovedkoordinator eller kontaktperson......................................................................61.4.2 Oversikt over studenter, automatisk import til CF....................................................71.4.3 Import av de uregistrerte............................................................................................81.4.4 Organisatoriske grep..................................................................................................9

1.5 Opplæring & læring........................................................................................................101.5.2 Studentenes behov...................................................................................................111.5.3 Erfaringsdeling.........................................................................................................11

1.6 Opplevelsen av et system................................................................................................121.6.1 Forståelse.................................................................................................................121.6.2 Forsøk på innvirkning på opplevelsen.....................................................................14

1.7 Bruk i dag........................................................................................................................151.8 Teknisk............................................................................................................................16Litteraturliste.........................................................................................................................18

Kapittel 2: Oppsummering og refleksjon rundt systembyttet ved Avdeling for lærerutdanning studieåret 2004/2005 ved Vibeke Bjarnø....................................................19”Fra Luvit til Classfronter på en, to, tre…”.........................................................................19

2.1 Bakgrunn og strategi.......................................................................................................192.2 Valg av design – oppbygging av ”korridorer” og ”rom” for avdeling LU.....................20

2.2.1 Hvordan har de andre avdelingene ved høgskolen designet sine Classfronter korridorer?........................................................................................................................22

2.3 Valg av opplæringsstrategi for tilsatte og studenter.......................................................232.4 Tilbakemeldinger til høgskolens LMS-ansvarlig og Fronter..........................................252.5 Vurderinger etter ett år med nytt system – hvordan gikk det?........................................28

2.5.1 Sett fra et administrativt ståsted...............................................................................292.5.2 Sett fra et faglig ståsted............................................................................................29

2.6 Videre arbeidsoppgaver, utfordringer og anbefalinger...................................................302.7 Anbefalt videre satsning på digital kompetanse heving blant personalet.......................312.8 Utvikling av LU-maler for framtidige rom i Classfronter..............................................36Litteraturliste.........................................................................................................................37

Kapittel 3: Erfaringsutveksling for videre arbeid med Classfronter ved avdeling for lærerutdanning: Hva mener personalet om implementeringen av Classfronter? ved Vibeke Bjarnø...........................................................................................................................38

3.1 Bakgrunn og situasjon....................................................................................................383.2 Utvalg og svarprosent.....................................................................................................383.3 Evalueringsresultater......................................................................................................39

3.3.1 Publisering av faglig materiale................................................................................413.3.2 Prøve- og evalueringsverktøyet:..............................................................................423.3.3 Kommunikasjonsverktøyene...................................................................................433.3.4 Tilbakemeldinger på design.....................................................................................463.3.5 Sammenligning Luvit og Classfronter.....................................................................51

3

3.3.6 Ønsker og behov for videreutvikling av rommene i Classfronter...........................543.4 Eksempler på tilbakemeldinger fra de lokale LMS-koordinatorene...............................59

3.4.1 Tilbakemelding og innsamlede erfaringer fra LMS-koordinator for første året ved førskolelærerutdanningen, Kristin Holte Haug:.............Feil! Bokmerke er ikke definert.

Vedlegg 1: LMS (Classfronter) på LU – studieåret 04/05....................................................63Vedlegg 2: Før studiestart med Classfrotner - Mer detaljert huskeliste for konkrete oppgaver................................................................................................................................65

LMS-koordinatorer...........................................................................................................65Administrativt ansvarlig – Studentservice........................................................................65

4

Kapittel 1: Innføring av et nytt LMS ved Høgskolen i Oslo

Tengel Aas Sandtrø, Seksjon for læringsmiljø

Dette notatet tar for seg perioden fra undertegnede ble hovedkoordinator for Classfronter (CF) i mai 2004 og fram til desember samme år. Det ble opprinnelig skrevet til direktøren for Seksjon for læringsmiljø som en orientering. Det er forsøkt å gi en rask oversikt over en del aspekter ved Classfronter slik det i dag brukes ved Høgskolen i Oslo (HiO). Målet er at alle som måtte ha interesse av det kan få innsyn i prosessen.

1.1 KontekstForrige system – Luvit – ble tatt i bruk i høyst varierende grad ved HiO. Avdeling for Lærerutdanning utmerket seg og kan i dag vise til høy kompetanse og en kultur for bruk. Avdelingene Estetiske fag og Helsefag har også erfaringer med Luvit som de kan bygge videre på i arbeidet med Classfronter. I tillegg til de som allerede var mer eller mindre i gang med Læringsmiljøsystemer (LMS), har flere avdelinger/ utdanninger tatt prinsipielle avgjørelser om bruk av Classfronter. Selv om det er varierende i hvilken grad bruk er et absolutt krav eller en sterk oppfordring til de individuelle lærere. Sist men ikke minst: et tidligere system for å gi informasjon til studentene er tatt bort til fordel for et lignende system i Classfronter. Det er nå klart at Classfronter er tatt i bruk i langt sterkere grad enn Luvit ble. HiO har nå 9 000 brukere hver måned.1

Alt i alt stiller HiO sterkt rustet til å bruke systemer som Classfronter dersom kunnskapen om bruk kan spres og ikke bindes opp på avdelingene. Hovedkoordinators arbeid er å være en ambassadør for de miljøene som finnes, og de gode løsningene som enkelte har fått til. Vi ser at enkelte uten blygsel inviterer representanter fra andre avdelinger til å fortelle om sine erfaringer på områder hvor de har kommet langt. Dermed deles kompetanse interntTeknisk er systemet ikke bra nok og pedagogisk er det mange spor etter gammel grunnskoletanke. Likevel ser vi at fagmiljøene har klart å tilpasse systemet til sine behov og kommer med konstruktive forslag. Dette notatet er et forsøk på å følge opp med flere konstruktive tilbakemeldinger.

1 Statistikk fra Fronter AS viser at HiO har hatt rundt 9 000 unike brukere pålogget hver måned fra og med november 2004 og fram til i dag.

5

1.2 Lærdommen fra LuvitSom kjent hadde HiO tidligere Luvit. I slutten av perioden dette var i drift, ble systemet kjørt ved HiO. Det vil si at programmet og alle brukerdata lå på servere plassert ved HiO, og ble driftet av vår IT-tjeneste. I teorien skulle det gi en større garanti for at systemet ville bli mer stabilt i utsatte perioder som for eksempel eksamensavvikling. I praksis ble det ikke slik. Det er flere grunner til det, men kun én er relevant for den videre gjennomgangen her: Det var ikke på plass et velfungerende administrativt system som sørget for kontakt mellom administrative, faglig og IT-tilsatte som var involvert og det var i forlengelsen av dette et fragmentert ansvar (Bjarnø og Bjørke 2004).Classfronter har en annen teknisk plattform enn Luvit, som er fordelaktig teknisk sett. I tillegg er det på en helt annen måte bygget opp en struktur, et administrativt system, rundt Classfronter enn det var for Luvit. Classfronter blir i motsetning til Luvit aktivt administrert. I tillegg er Classfronter på en helt annen måte koblet sammen med øvrige systemer ved HiO, som vi skal komme tilbake til.

1.3 Et administrert system 1.3.1 Hovedkoordinator eller kontaktpersonMange legger merke til at det er innført en ny rolle, nemlig hovedkoordinator. En hovedkoordinator er påkrevd for å holde kontakten med Fronter AS2 slik selskapet selv ønsker. Det er fra deres side først og fremst snakk om en kontaktperson som kan holde kontakten med Fronter og være tilgjengelig for Fronter når de trenger å ta umiddelbar kontakt. Erfaringene så langt tilsier at dette er en god løsning, og hovedkoordinator har gjennom implementeringsfasen vært i løpende dialog med selskapet. Det gjør det enklere når den samme personen er eneste eller primær kontaktperson for henvendelser også fra HiO. Vi har også fått signaler fra Fronter om at det gjør deres jobb enklere når henvendelser fra kunder, slik som HiO, kommer fra et begrensa antall personer.Det er ikke nødvendigvis slik at hovedkoordinator må være mer enn en kontaktperson. Slik sett kan vi oppfylle forventningene fra Fronter med å legge en kontakpersonrolle inn i en annen stilling, en med andre oppgaver i tillegg til Classfronter. I startfasen hadde 2 Fronter AS er selskapet som står bak utviklingen av og selger læringsmiljøsystemet Classfronter. http://fronter.info/com/

6

hovedkoordinator ingen tilleggsoppgaver og var tilknytta prosjektet full tid. Nå, mai 2005, har det kommet til enkelte oppgaver som ikke er direkte knyttet til med et spekter av oppgaver knytta til Classfronter.

Noen av oppgavene som i dag ligger til hovedkoordinatorstillingen – slik som brukeroppfølging, en del opplæring, feilmeldinger som behandles og følges opp – kan et stykke på vei overføres til de enkelte avdelingene. Hvor vidt dette vil minske de totale lønnsutgiftene er selvsagt et annet spørsmål. Men det ville kunne omfordele utgiftene dersom stillingen ble redusert til 50 % ved at enkelte ansvarsområder ble overført til avdelingene Altså at stillingen kombinerte Fronterkontakten med andre oppgaver. På den annen side må eventuelle tilleggsoppgaver ikke gjøre at hovedkoordinator i perioder er utilgjengelig eller ikke kan prioritere Classfronter framfor alt annet i de uforutsigbare periodene med ulike former for problemer – tekniske eller menneskelige – som vi opplever med slike systemer. Manglende oppfølging og respons i forhold til problemer som studenter og tilsatte opplever, kan lett skape negative følelser knytta til systemet. Det er spesielt i eksamensperioder viktig at hovedkoordinator er tilgjengelig. En følge av Kvalitetsreformen i høyere utdanning (UFD 2001-2002) hvor læringsprosess, tettere oppfølging av den enkelte student, samt underveisevaluering har utvidet og fragmentert eksamensperiodene, noe som igjen setter større krav til hovedkoordinators relasjon til lokale ressurspersoner, lærere og studenter.

1.3.2 Oversikt over studenter, automatisk import til CF Det er nå en svært tett integrering mot Felles Studentsystem (FS). Det vil si: alle med studierett for poenggivende studier synkroniseres fra FS til Classfronter. Ordinært gjennomføres synkroniseringen hver natt, men i perioder som ved studiestart, gjentas prosedyren flere ganger om dagen. Erfaringen fra fjorårets studiestart var at synkroniseringen påvirket systemets responstid, noe vi må ta hensyn til ved studiestart 2005. En løsning må finnes slik at oppdateringene kjøres ofte, uten at kursing av studenter blir umulig som følge av tregt system når synkronisering pågår. Samtidig ser IT-seksjonen og hovedkoordinator på andre tekniske løsninger som ikke belaster responstiden på denne måten.

Import fra FS har to implikasjoner1) Studenter administreres ikke i Classfronter men i FS. Alle endringer av studentopplysninger kan gjøres på samme måte og på samme sted som før.

7

2) Alle studenter som får studierett er enkelt tilgjengelig for lærer og administratorer, og forsvinner fra Classfronter når de mister studieretten i FS.

Punkt 1 reduserer muligheten for feil i forhold til det systemet vi hadde med Luvit. I det systemet opprettet høgskolen brukere manuelt, med det resultat at listene inneholdt mange feil og en del doble kontoer for samme person. Punkt 2 har vist seg svært effektivt i å avsløre feil i FS. Lærere – og studentene selv – oppdager at de ikke får logget seg på systemet eller ikke får de tilganger som klassetilhørighet skulle tilsi. Gang på gang har lokale systemansvarlige eller hovedkoordinator kunnet søke opp slike tilfeller og funnet at enten mangler studenten helt eller så er han/ hun tilordna feil kurs eller klasse. Da rettes feilen i FS. Studenter som bruker IT-systemet ved HiO vil oppdage manglende studierett ved at de ikke lengre kommer inn på datamaskiner ved HiO, men har tidligere hatt få muligheter til å oppdage feil gruppetilhørighet i FS. Nå blir mangler og feil i FS avdekket fordi studentene tar kontakt med tilsatte som følge av manglende tilgang til eller i Classfronter. Tilsatte synkroniseres på samme måte som med studentene.Samkjøringa med FS er en suksessfaktor og blant de resultatene høgskolen er mest fornøyd med. All ære til IT-tjenesten i denne sammenheng. Samtidig må det nevnes at Fronter ved to anledninger har ødelagt denne importen ved feil som kunne vært unngått, og at disse feilene ikke ble retta så raskt og godt som HiO som en stor kunde burde kunne forvente.

1.3.3 Import av de uregistrerteVed en eksternt aktiv høgskole som HiO, finnes det alltid mange personer som ikke er studerende eller tilsatt, men som likevel er aktive ved høgskolen. Ideelt skulle det vært en enkel og god måte å gi disse brukergruppene tilgang til Classfronter. I utgangspunktet ønsker Studieseksjonen, Senter for etter- og videreutdanning, IT-tjenesten og undertegnede at de som skal ha studentrettigheter legges inn i FS Etterutdanningsmodulen – som det antagelig kan importeres fra over til Classfronter om noe tid. Alle med tilsattrettigheter som skal utføre oppdrag av noe varighet ved HiO oppfordres av IT-tjenesten til å bli registrert i deres database da dette forenkler en mulig senere oppretting av en brukerkonto med e-post-konto, tilgang til datamaskiner og nettverk, samt nøkkelkort. De samme tjenester som etterutdanningsstudenter kan få ved å bli registrert i FS. I så fall vil de også bli oppretta som brukere av Classfronter. Likevel vil det alltid være en del som faller utenfor. Hittil har hovedkoordinator oppretta alle slike manuelt direkte i Classfronter på en slik måte at de er lett gjenkjennbare som ikke-

8

importerte brukere.3 Dette er ikke en optimal løsning, men den har fungert hittil og vil antagelig kunne fungere også ut neste studieår. Om dette skal fortsette eller om vi må vurdere andre, vil avhenge av hvor aktivt HiO blir overfor eksterne partnere. For eksempel kan InnovationNet og Studentbedrift føre til at stadig flere eksterne bør kunne delta i høgskolens læringsmiljøsystem.Svakheten med Classfronters håndtering av importerte brukere, er at grupper importert fra FS ikke forsvinner fra CF når de slettes i FS. I stedet blir de liggende igjen som tomme grupper. Den største svakheten med hvordan eksterne brukere administreres ved HiO i dag, er dårlig kontroll og vedlikehold. HiO har ingen klare rutiner for å fjerne eksterne fra Classfronter etter at de har slutta å være aktive ved HiO, det er ikke klart hvem som har ansvaret for å si ifra til hovedkoordinator når en ekstern skal miste sin konto.

1.4.4 Organisatoriske grepNår det snakkes om et administrert system, refereres det samtidig til at det er en klar administrativ linje. Den løses ulikt ved hver avdeling, men hver avdeling har minst en person som står som kontaktperson.4 I prinsippet kontakter alle på avdelingene enten en lokal person eller avdelingskoordinator. Avdelingskoordinator kan i mange tilfeller selv løse problemet, eller også kontakte Fronter brukerstøtte, hovedkoordinator eller tredjepart slik som IT-tjenesten. I praksis går få henvendelser til andre enn hovedkoordinator dersom ikke problemet løses lokalt. Undertegnede har aktivt oppfordra til dette av flere grunner:

Bruke Fronter brukerstøtte når nødvendig, men ellers ikke. Med syv avdelinger er det enklere for både HiO og Fronter at hovedkoordinator har et klart førstelinjeansvar i kontakt med Fronter, beskrive problemet en enkelt gang og så spre feilmeldinger, løsninger og/ eller svar til de berørte internt med e-post eller ved oppslag.

Kontakte ulike interne tjenester når nødvendig, men ellers ikke.På samme måte som Fronter brukerstøtte fortjener IT-tjenesten og studieseksjonen å få et spørsmål kun én gang, ikke syv.

3 : På grunn av dårlig rettighetsstyring i Classfronter hadde opprinnelig en rekke personer tilgang til å opprette eksterne brukere i Classfronter. Ikke alle var klar

over hvilke konsekvenser dette kunne få, ikke alle fikk med seg forbud mot å gjøre det. Dette problemet er nå løst med innføring av en ny rettighet som tillater at

lokale administratorer får de rettighetene de trenger uten også å kunne opprette nye brukere.

4 Se kapittel 2 og vedlegg 1 for mer om hvordan Avdeling for lærerutdanning har organisert LMS og andre IKT-relaterte oppgaver knyttet til faglig virksomhet.

9

Tydeliggjøring av ansvaret. Når hovedkoordinator tar alle henvendelser som skal ut fra avdelingen, enten internt på HiO eller til Fronter AS, blir også ansvaret tydelig plassert.5

Kunnskap sentraliseres. Når ulike problemer fra syv avdelinger nesten alltid kommer innom hovedkoordinator, så samles informasjon om hva som skjer og om problemer og løsninger. Mer enn om hver enkelt avdeling skulle løse alt selv. Til gjengjeld legger det et ansvar på hovedkoordinator for å medvirke til kunnskapsspredning. Særlig om løsninger og erfaringer. En sterk sentralisering vil gjøre organisasjonen unødvendig avhengig av hovedkoordinator. Dette vil i så fall gjøre organisasjonen sårbar.

1.4 Opplæring & brukerstøtte1.4.1 Ulike strategierDet har vært ulike strategier i denne prosessen. HiO har hatt organisert opplæring av lærere sentralt og lokalt. Sentralt har personalseksjonen arrangert – og betalt – to kurs per avdeling. De fleste avdelingene har benytta seg av dette tilbudet, de resterende vil benytte det seinere. I tillegg ble det fra sentralt hold arrangert et kurs for avdelingskoordinatorene. Utover dette har det vært ulike løsninger ved de ulike avdelingene. Mens for eksempel avdelingene for Estetiske fag og Lærerutdanning har en rekke kurs og arbeidsseminar hvor alle forventes å delta, har andre avdelinger tatt opplæringen mer ad hoc etter hvert som interessenter har meldt seg. Hovedkoordinator har organisert enkelte arbeidsseminar på avdelingene og det er sannsynlig at stillingen kan ha ansvar for en del opplæring ved avdelingene utenom presseperiodene rundt semesterstart og eksamen/ innleveringsperioder. Hovedkoordinator har fulgt en strategi hvor alle forespørsler om halvdagsseminar for opp til seks tilsatte har blitt gjennomført, men konsekvent valgt å si nei til større grupper over lengre tid. Erfaring så langt fra implementeringen av både Classfronter og tidligere Luvit tilsier at de tilsatte får mer ut av tilpasset opplæring knyttet til behov i praksis (Bjarnø og Holte Haug 2004). Lignende erfaringer kan også finnes i det private næringsliv (Brown og Duguid 2000). 5 Personlig oppfattet jeg fragmentering av ansvar som et problem rundt Luvit. I en periode fikk undertegnede et avgrenset ansvar for å opprette nye kurs i Luvit.

Med dette fulgte en mengde henvendelser om helt andre problemer fra personer som enten ikke fant ”riktig” person eller som opplevde stadige feil som ikke ble

løst.

10

Som hovedkoordinator har jeg normalt sagt nei til opplæring av studenter, men med enkelte unntak avhengig av tid og type studenter. Strategien er i tråd med andre større IT-prosjekter ved Høgskolen i Oslo hvor det har blitt fokusert på å bygge nettverk for kunnskapsspredning ved at noen får kurs, som igjen kurser andre (for eksempel Edit-prosjektet; Editorer for pedagogisk bruk av IT. http://pedit.hio.no/pedit/edit/). Pedagogisk utviklingssenter har holdt en seminarrekke som forsøkte å ta skjæringspunktet mellom enkelte verktøy og pedagogisk praksis. Dessverre har enkelte av deltakerne opplevd at minst ett av disse ikke har vært så vellykket som de kunne. Dette skyldes deltakere med behov for å fokusere så mye på verktøyet at det ble lite fokus på pedagogikken. Enkelte kurs så dessuten stort uanmeldt frafall av deltakere. At våre egne faglige tilsatte melder seg på kurs uten å lese eller ta på alvor de forutsetningene som beskrives i invitasjonen eller melder seg på kurs og så uteblir uten varsel er en stor utfordring i slike sammenhenger. Når rykter om slike kurs sprer seg, minsker sannsynligheten for at de teknisk kyndige melder seg på av pedagogisk interesse, da de ikke vil bruke en halv dag på “tastekurs”. Samtidig avsløres et behov for nettopp verktøyfokusert opplæring.

1.4.2 Studentenes behovStudentene fikk i varierende grad obligatorisk opplæring på datarom. Ved enkelte avdelinger, utdanninger eller kull fikk alle kurs; andre steder får studentene kun tilbud om innførende informasjon. I tillegg holdt Læringssentrene “Bare kom”-dager hvor studenter kunne komme til Læringssentrene og få hjelp av datavaktene. Datavaktene var kurset av hovedkoordinator. Tilbakemeldinger tyder på at dette fungerte bra. Noen dager var så godt som uten besøk, andre fikk en del relevante spørsmål. Datavaktene kan i framtida fylle en hjelpende og oppdragende rolle dersom man ønsker å gi dem slike oppgaver. Alt i alt har implementering av Classfronter vært en stor utfordring for studentene. Alt tyder så langt på at studentene generelt sett håndterer Classfronter tilfredsstillende. Enkelte møter selvsagt problemer med et slikt system.

1.4.3 ErfaringsdelingForståelse for bruk av teknologiske systemer kommer ikke som følge av brukerveiledninger og kurs aleine. Slik forståelse er avhengig av kunnskaps- og erfaringsdeling blant brukere, og slik deling kan være mer effektiv enn klasseromsundervisning (Brown og Duguid 2000). Hvor mye klasseromsundervisning våre studenter har behov for ved

11

studiestart 2005 og framover, vet vi dessverre lite om. Hittil har ulike aktører svært ulike erfaringer med hvor godt eller dårlig nye studenter takler Classfronter. Foreløpige tall fra Avdeling for sykepleierutdanning tyder på at bare en av fem nye studenter under 25 år hadde brukt et LMS før (Jackobsen 2005).Fjernundervisningsstudenter burde få minst en innføring i systemet, i og med at tilgangen på medstudenter eller tilsatte som kan dele av sine erfaringer er langt mindre for dem som normalt ikke oppholder ser på HiO sine lese- og datasaler. Kurs for fjernundervisningsstudenter er en utfordring siden disse som regel har svært korte besøk ved høgskolens Campus hvor man helst ikke prioriterer å bruke tid på slik opplæring. Det få konsekvenser i forhold til hvordan studentene senere bruker læringsmiljøsystemet. I følge Salmon (2002) må studentene sosialiseres inn i det digitale rom, og føle seg trygge før de begynner å bruke det i læringsprosesser (se også om domestisering av teknologi, Habib 2003).

1.5 Opplevelsen av et systemNår brukere av systemer opplever usikkerhet, tekniske feil eller at de ikke vet hvordan en konkret oppgave kan løses innenfor systemet, vil mye av opplevelsen være avhengig ikke av systemet men av muligheten til å spørre andre mennesker om råd og veiledning.

1.5.1 Forståelse Forståelse av et datasystem kan vanskelig komme gjennom instruksjoner, kurs eller manualer. Det er først gjennom møtet med systemet og de problemer, utfordringer eller spørsmål som man så løser, oppklarer eller finner svar på, at man virkelig kan begynne å forstå og få en utfyllende kunnskap. Kunnskap står her i motsetning til informasjon slik løsning står i motsetning til en tekst som forteller om en løsning. Kurs og brukerveiledninger kan gi folk informasjon som setter dem i bedre stand til å selv forstå og finne løsninger, men det er først gjennom praksis de utvikler sin digitale kompetanse.Forutsatt at kompetansen først kommer når situasjoner oppstår, så er det også gitt at mange vil oppleve problemer de føler seg ute av stand til å løse umiddelbart på tross av eventuelle kurs. Løsningen er enten å møte problemet aleine, gjerne med hjelp av instruksjoner for løsninger på de vanligste problemene instruksjoner som er enkle å finne og forholde seg til, eller spørre andre. Den siste løsningen er å foretrekke dersom vi forutsetter at en gruppe mennesker ved å snakke sammen vil dele forståelsen av systemet, dele informasjon

12

om problemet og eventuelle løsninger (Brown og Duguid 2000). Det betyr også at i de tilfellene en person er i kontakt med en dedikert brukerstøtte vil dette tilføre andre også denne brukerstøtten. Kollegaer og medstudenter er derfor viktige for opplevelsen av et slikt IKT-system som Classfronter. Samtidig er det viktig at tilpassede brukermanualer er tilgjengelige. Høgskolen har mange tilsatte og studenter og tilbyr ingen brukerstøtte tilpasset at alle skal ta kontakt eller få opplæring.Brukerstøtte bør være tilgjengelig lokalt. Problemer som ikke løses i samråd med kollegaer må kunne løses raskt. Problemer som blir liggende uløst skaper mye mer frustrasjon enn problemet i seg selv, i alle fall dersom henvendelser til den sentrale brukerstøtten er representativ. I tillegg er det viktig å fange opp taus/ lokal kunnskap på et mer sentralt nivå for å få det innarbeida i rutiner og veiledninger og spre det på tvers av avdelinger eller miljøer. Da kan også en form for lokal brukerstøtte med kontakt til avdelingskoordinatorene eller til hovedkoordinator være viktig.

AnsvarFå ting kan skape så mye frustrasjon i en organisasjon som å oppleve problemer ingen er villige til å ta ansvar for og som den enkelte selv må bli sittende med (Brown og Duguid 2000, Sennet 1998). Løsningen, i tillegg til det som er skissert ovenfor, er tydelige linjer. Dette vil samtidig kreve arbeidstid da alle i linja nødvendigvis må ha tid til å håndtere henvendelser relativt raskt og godt for at linja skal fungere. Det er foreløpig ikke undersøkt hvordan studentene forholder seg til en slik linje, hvem de rapporterer til på de ulike avdelingene. Men min antagelse basert på den e-post jeg mottar, får de fleste studenter hjelp på avdelinga mens enkelte grupper av studenter faller utenfor og er svært usikre på hvor de kan henvende seg med problemer.Tilsatte kan henvende seg til avdelingskoordinator. Navnet på avdelingskoordinator ligger tilgjengelig på høgskolens nettsider. Det er likevel enkeltpersoner som ikke forholder seg til “sin” koordinator på en god måte. Det er enkelte aspekter ved denne kontakten vi har forsøkt å fokusere på:

Er det noen ”offisielle”6 som informerer? Svaret bør alltid være ja. Derav både generell informasjon på

6 Offisielle personer er i denne sammenhengen alle som har en rolle i forbindelse med Classfronter som en del av sin stilling.

13

“www.hio.no/for_tilsatte/classfronter” og mer spesifikk og tidsbestemt oppdateringer på innloggingssida “home.hio.no/lms”.

Er det noen ”offisielle” som kan svare på mine problemer? Dette bør primært være en person på avdelinga. I perioder når tida har tillatt, har også hovedkoordinator svart på generelle spørsmål fra studenter og tilsatte. Det bør være visse retningslinjer for hva en hovedkoordinator skal og ikke skal gjøre eller svare på, uavhengig av ledig tid. Se nedenfor.

Hvor lang tid tar det å få opplysninger fra de offisielle? Selvfølgelig, kortere responstid er alltid bedre enn lang. Men i tillegg er noen perioder mer utfordrende enn andre. Hittil har responstida over det hele vært akseptabel.

Er det noen tilfeldige – medstudenter, kollegaer – som kan besvare spørsmål? Dette er selvsagt noe som er vanskelig å styre sentralt. Men det har påvirket beslutninger om hvilke spørsmål hovedkoordinator skal ta eller som henvises til avdelingskoordinator. Tilsatte som jobber hjemme eller eksterne må få rask og god oppfølging mens interne ofte kan anbefales å søke lokal hjelp.

1.5.2 Skape en god opplevelse av et nytt systemDette er en fortsettelse tidligere avsnitt om å forsøke å støtte positive holdninger til systemet og løse opp eventuelle negative følelser i forbindelse med Classfronter.Første bud på en organisasjon som HiO: Ikke tre ned over, la vokse fram. Systemet ble ikke påtvunget noen fra HiO sentralt. Enkelte avdelinger har nok lagt større press på at det skal tas i bruk. For eksempel har Helsefag, Lærerutdanning og Sykepleierutdanning et stykke på vei innførte obligatorisk bruk. Det må være enkelt å ta Classfronter i uten innblanding. Alle studenter og tilsatte ble som nevnt importert inn i systemet som brukere. Ingenting skulle derfor hindre i å ta systemet i bruk fra dag én. Dette blir likevel ikke helt riktig, siden mye av bruken krever at man er tilknytta rom7 hvor det foregår samtaler eller publisering. God og omfattende bruk krever derfor at noen gjør en administrativ innsats og knytter grupper, klasser og personer til rom. Ingen ble automatisk tilknytta rom sentralt fra. Dette har krevd en del manuell jobb ved avdelingene.7 Rom er begrepet Classfronter bruker for å beskrive de “områdene” hvor verktøyene deles. I et rom opprettes for eksempel et diskusjonsfora. Bare dem som er

meldt inn i rommet kan lese hva som skrives her. I bare de some r meldt inn I gikk rettigheter, kan skrive i forumet.

14

Man trenger grunner for bruk: Tidligere forskning viser at kommunikasjon verdsettes høyere enn innhold (Odlyzko 2001). Så i tillegg til de utdanningsrelaterte grunnene hvert studium vile vektlegge, forsøkte hovedkoordinator å skape mulige personlige grunner for bruk. E-postinnstillingene i Classfronter ble satt til hver enkelt persons HiO-konto. Dette var en tidkrevende prosess overfor Fronter AS, men ble ansett som viktig for å motivere særlig studentenes bruk av Classfronter. Studenter og tilsatte kan i dag bruke Classfronter som et nettbasert e-post-system. Målet var at studenter skulle logge seg inn på Classfronter for å lese e-post og dermed eksponeres for lenker til aktivitet i rom på Startsiden8. Forhåpningen var og er at personlig bruk skal øke den faglige bruken. Av samme grunn er en hurtigmeldingstjeneste (Fronter Instant Messenger) beholdt på tross av de tekniske problemene den har skapt for enkelte: den er en populær grunn for studenter å logge seg inn og se etter påloggede medstudenter.Prioriter sluttbrukeren: Dette henger nært sammen med forrige punkt. Stor aktivitet blant studentene ble av hovedkoordinator ansett som et krav for å lokke faglige tilsatte til å ta i bruk systemet. En del faglige har begrunnet lite bruk av LMS med at de har forsøkt, men fikk for liten respons fra studenter i forhold til arbeidet de la ned.Tilrettelegging for administrativt tilsatte ble også vektlagt sentralt. En tett integrasjon mot Felles Studentsystem (FS) kom tidlig på plass. Alle grupper eller klasser av studenter i FS ble tilgjengelig slik at de kunne meldes inn i rom. Når dette er gjort, vil studenter som i FS knyttes til eller fjernes fra grupper i FS automatisk få endra sine rettigheter – tilganger til rom – i Classfronter. Dermed er det i Classfronter enkelt for lærere å se om studenter kommer til eller faller fra. Hovedkoordinator forsøkte å legge til rette for, oppfordre til og støtte opp under bruk av Classfronter som informasjonskanal. Dette var en medvirkende årsak til at den gamle oppslagstavla ble nedlagt. Dette skjedde for øvrig uten at avdelingene som brukte den var blitt godt nok informert. Hovedgrunnen for at den ble nedlagt, hadde ikke så mye med Classfronter å gjøre. Oppslagstavla var satt under noens ansvar og fikk manglende oppfølging etter at den opprinnelig ble implementert. Svakheter som kom til syne ble derfor ikke utbedret. Den ble derfor nedlagt så snart et alternativ ble klart.

8 I Classfronter vil en bruker umiddelbart etter innlogging få opp en side, en “Startside”, som viser nyheter, nye diskusjonsinnlegg og lignende som berører den

aktuelle brukeren.

15

1.6 Bruk i dagClassfronter har et verktøy for å hente ut statistikk. Dette virker ikke og har ikke fungert så lenge HiO har hatt Classfronter i bruk. Fronter AS presenterer ikke statistikk av nevneverdig kvalitet, har ved tre anledninger sendt tall som tyder på at vi har 9 000 unike brukere pålogget i løpet av en måned. Videre skal 4 200 brukere ha publisert minst en fil mellom 1. januar og 15. mars 2005.Fire avdelinger rapporterer at mange eller flertallet av grunnutdanningsstudentene allerede bruker Classfronter – om ikke annet til informasjon.

1.7 TekniskDette er ikke tiden for å gå gjennom de tekniske sidene ved Classfronter. Det må bare slås fast at Classfronter fra juli 2004 til oktober 2004 hadde flere og større tekniske problemer enn vi bør akseptere. Fra juli og fram til dags dato har Fronter sine rutiner for å ta i mot våre feilmeldinger, besvare våre feilmeldinger, rette de feilene vi oppdager, melde fra om at feilen blir rettet/ er rettet eller ikke vil bli rettet samt melde om feil vi ikke selv har oppdaget, vært svært mangelfulle. Fronter AS har her et stort potensial for forbedring dersom de skal framstå som den internasjonale leverandør de i dag forsøker å være. Tidligere lovnader om bedre rutiner har ikke gitt merkbare resultater og Fronter AS har slik jeg ser det et troverdighetsproblem.For øvrig fungerer Classfronter svært ulikt på ulike maskiner. Fronter AS har på ingen måte hjulpet oss til å fastslå hva som kreves av en maskin for at den skal fungere godt sammen med Classfronter.Hovedkoordinators opplevelse er at det vanligste oppsettet (Windows 2000 eller XP med Internet Explorer 6.0) ofte fungerer svært godt, noen ganger perfekt og ved en del anledninger svært dårlig. Det later til at dette oppsettet er noe eller en god del tregere enn alternative nettlesere på samme versjon av Windows. Nettlesere basert på Gecko (Firefox, Mozilla, Netscape) fungerer nesten utelukkende godt, men mangler foreløpig enkelte funksjoner som for et fåtall er viktige.Eldre oppsett med Windows med eldre versjoner av Internet Explorer ryktes å ha en del problemer. Dette har ikke blitt testa i særlig grad. Alternativer til Windows fungerer etter min erfaring godt sammen med Classfronter, selv om enkelte funksjoner da mangler. Disse funksjonene er viktige for et fåtall.

16

Enkelte funksjoner i Classfronter er avhengig av spesielle tillegg (Java fra SUN dersom man ikke har de “riktige” versjonene av Windows XP med Internet Explorer og Active X dersom man skal bruke enkelte Internet Explorer-avhengige funksjoner). Ett av disse (Fronter Instant Messenger) er en årsak til at mange opplever at systemet er tregt. Funksjonen vurderes fjernet fra HiO sin versjon dersom ikke Fronter AS klarer å drastisk forbedre den.Personlig unngår jeg å bruke Internet Explorer på grunn av den tregheten jeg – med flere – stadig opplever. Med Firefox (Mac, Linux & PC) og Safari (Mac) fungerer Classfronter for meg svært tilfredsstillende med tanke på hastighet.Det kan avslutningsvis nevnes at enkelte ved HiO finner det merkelig at HiO skal betale full pris for et produkt som vi gjennom detaljerte tilbakemeldinger er med på å teste ut og videreutvikle. Både teknisk og pedagogisk ved å påpeke funksjonalitet og bruk som kan tilpasses eller legges til for å bedre støtte opp om pedagogisk virksomhet.

17

Litteraturliste

Bjarnø, V. og Bjørke, G. 2004 ”Lett på nett? Om innføring av LMS ved Høgskolen i Oslo. Oppsummering av VIS-prosjektet” Oslo, Høgskolen i Oslo. ISBN 82-579-4343-6

Bjarnø, V. og Haug, K. H. 2004 ”Læringsmiljøsystemer - lærerstudentenes læring og skolens behov” i tidsskrift for Bedre skole nummer 1 2004

Brown, John Seely og Duguid, Paul 2000 “The Social Life of Information” Boston, Harvard University Press. (Se også http://www.firstmonday.org/issues/issue5_4/index.html)

Habib, Laurence 2003 “Domestication of e-learning technologies: A preliminary conceptual framework” i Proceedings of NOKOBIT 2003 conference. Oslo, November. 24-26

Jackobsen, Hilary 2005 upublisert

Odlyzko, Andrew 2001 “Content is Not King” First Monday, volume 6, number 2 (February 2001), URL: http://firstmonday.org/issues/issue6_2/odlyzko/index.html

Salmon, G. 2002 ”E-Moderating. The Key to Teaching and Learning OnLine” London, Kogan Page

Sennet, Richard 1998 ”The Corrosion of Character; The Personal Consequences of Work in the New Capitalism” New York, W. W. Norton & Co.

UFD 2001-2002 ”Gjør din plikt – krev din rett; Kvalitetsreform i høyere utdanning” St. meld. Nr. 27

18

Kapittel 2: Systembyttet ved Avdeling for lærerutdanning studieåret 2004/2005

”Fra Luvit til Classfronter på en, to, tre…”Vibeke Bjarnø, Avdeling for lærerutdanning

2.1 Bakgrunn og strategiDe siste par årene med Luvit var preget av store tekniske utfordringer som til tider la begrensinger for den faglige virksomheten systemet var tenkt å støtte. Systemets oppbygning og virkemåte krevde i tillegg store administrative ressurser. Luvit taklet ikke omfanget at materiale som ble publisert, heller ikke antallet studenter og tilsatte i hvert av kursrommene. Det var svært vanskelig å få gehør for de tilbakemeldinger Avdeling for lærerutdanning hadde i forhold til systemet, både til systemansvarlig ved Høgskolen i Oslo, og til systemutviklerne i Luvit AB, Lund. I flere år var jeg høgskolens representant i en referansegruppe som møtte utviklerne to til tre ganger i året, men opplevde likevel avtalebrudd og mangelfull kommunikasjon.

I studieåret 2003/2004 ble det opprettet et utvalg som gjorde seg kjent med og vurderte alternative læringsmiljøsystemer (LMS)9. Våren 2004 bestemte Høgskolen i Oslo å følge utvalgets tilråing om å bytte læringsmiljøsystem10 (LMS) til Fronters produkt, Classfronter. Avdeling for lærerutdanning fikk muligheten til fortsatt å benytte Luvit i et overgangsår, men måtte selv være ansvarlig for eventuelle problemer det måtte føre til, samt for den videre kommunikasjon med Luvit AB. Det ble opprettet en arbeidsgruppe ved avdelingen11. Mandatet var å komme med et forslag til plan for implementering av 9 Avdeling for lærerutdanning hadde to representanter i dette utvalget: Simon Michelet og Vibeke Bjarnø

10 Læringsmiljøsystem blir også ofte omtalt som LMS, eller Learning Management System eventuelt lærestøttesystem. I de siste årene er det også tatt i bruk det

videre begrepet Virtual Learning Environment. Felles er at dette er integrerte, nettbaserte systemer for administrasjon, kommunikasjon og publisering.

11 Arbeidsgruppa bestod av: Monica Johannesen, Simon Michelet og Vibeke Bjarnø

19

et nytt læringsmiljøsystem. Planen kan leses på IKT-utvalgets nettsider: http://www.lu.hio.no/ikt/iktutv/vedlegg/plan_impl_lms.htm

Notatet konkluderer med at alle ved Avdeling for lærerutdanning skal ha byttet til nytt system innen høsten 2005. I slutten av vårsemesteret 2004 forverret den tekniske situasjonen rundt Luvit seg betraktelig. Det er grunnen til at arbeidsgruppa gikk ut til personalet og på det sterkeste anbefalte at alle skulle bytte til Classfronter allerede ved studiestart 2004. Vi fikk entydig støtte fra personalet, og satte i gang forberedelsene til et umiddelbart skifte. Undertegnede ble tildelt oppgaven som designansvarlig for det nye systemet, samt at Fagenhet for IKT og mediefag fikk ansvar for å legge til rette for opplæring av alle tilsatte og nye studenter.

2.2 Valg av design – oppbygging av ”korridorer” og ”rom” for avdeling LU Etter mye testing på slutten av vårsemesteret 2004 med god støtte av LMS-koordinatorene12 ble det besluttet å bygge en struktur som tok utgangspunkt i studenters behov. Classfronter bruker metaforene korridor og rom som symboliserer en skolebygning, et bygg med ganger og tilknyttede klasserom. Denne symbolikken passer i utgangspunktet ikke til våre studiemodeller med tverrfaglig og flerfaglig samarbeid, og hvor lærerressurser brukes på kryss og tvers. Ved å ta utgangspunkt i studentene, og det de har behov for å se, samt de nye studiemodellene både ved alu og flu, kom jeg som designansvarlig fram til en oppbygging basert på de ulike studiekullene. Det ble derfor opprettet egne korridorer for de ulike kullene, samt etter- og videreutdanning, prosjekter og annet. I hver korridor er det opprettet kullrom, klasserom/faggrupperom og eventuelt innleveringsrom. Innleveringsrom er prøvd ut på allmennlærerutdanningens første år, og anses så vellykket at også førskolelærerutdanninga vil innføre egne rom for digitale innleveringer. Bildene under eksemplifiserer to kullkorridorer, første år på alu og flu heltid:

12 Leder Odd Maure med de andre LMS-koordinatorene på alu: Arne Hole, Åge Schanke og Stenar Brattenborg. På flu Kristin Holte Haug, Siri Haukenes og

Nina Bølgan.

20

Bildet til venstre viser korridoren til første års studentene ved allmennlærerutdanningen studieåret 2004/2005. Den har ett kullrom for alle studenter, et klasserom og et innleveringsrom for hver av de ni klassene.

Bildet over viser korridoren til første års studentene ved førskolelærerutdanningen heltid. De har et felles kullrom, og tre studierom basert på faggruppetenkningen i den nye studiemodellen hvor to og to klasser går sammen. Fra og med neste studieår vil det også bli opprettet innleveringsrom på førskolelærerutdanningen.

For en oversikt over alle korridorer som er i bruk ved Avdeling for lærerutdanning, se vedlegg 3.

Det er vedtatt at korridoren skulle følge studenten minst gjennom første avdeling på alu og 2,5 år på flu. Det vil bli vurdert om det er mulig at studentene på alu også benytter sin korridor i 3 studieår. Når det gjelder fordypningsdelen av flu-studiet og 4 år på alu er det faglige spesielle behov som krever andre typer av romoppsett på linje med etter- og videreutdanning. Det måtte også tas hensyn til at

21

det i noen sammenhenger er både eksterne og interne studenter på et studium.

Designet er valgt med bakgrunn i at studentene skal ha tilgang til samme informasjon og egne arbeider gjennom hele eller store deler av studietiden, samt at det blir minst mulig å administrere for Studentservice ved at de ikke behøver å gi alle studentene tilgang hvert år, bare de nye kullene som starter opp ved avdelingen.

Den personlige startsiden til både tilsatte og studenter ved Avdeling for lærerutdanning, er bygget opp slik at alt nytt av informasjon kommer til syne ved pålogging. Dette gjelder nyhetsmeldinger, e-post, dokumenter, lenker og diskusjonsinnlegg. Andre typer verktøy, som for eksempel prøver er utelatt fra den personlige startsiden. Valget er tatt på bakgrunn av de offisielle informasjonskanalene det er vedtatt å benytte ved avdelingen, samt inkludert de verktøyene som er mest i bruk. Det at startsiden er personlig, og ser ulik ut for hver og en som logger seg på har vært vanskelig for mange å forstå. Flere studenter tror for eksempel at oppgaver de selv har publisert i sperrede mapper kommer opp på startsiden til alle studenter, da de ser den på sin egen startside, noe som altså ikke er tilfelle. Det går i dag ikke an å skille mellom nye dokumenter lagt ut av studenter og tilsatte. Problemet henger sammen med de noe udifferensierte tilgangsrettighetene til et rom, enten kan brukeren skrive i rommet eller ikke.

Det har kommet inn noen kommentarer knyttet til design som vil bli løpende fulgt opp og vurdert med tanke på videreutvikling av dagens oppsett. For mer detaljerte erfaringer i personalet, se evalueringsresultater i kapitel 3.

2.2.1 Hvordan har de andre avdelingene ved høgskolen designet sine Classfronter-korridorer?Stort sett er erfaringene at de andre avdelingene har valgt å opprette rom som er tilknyttet bestemte studier og studieår, det betyr at en student som skal begynne på et nytt studieår først må tas ut av det første studieårsrommet, deretter bli lagt inn på andreårsrommet. Deretter må rommet ryddes for nye studenter som skal starte opp i første studieår. En ulempe med denne måten å bygge opp Classfronter er at studentene som begynner i andre studieår mister tilgang til sine, medstudenters og læreres

22

dokumenter, informasjon, annet så sant de ikke beholder tilgangen til rommet sammen med de nye studentene. Fordelen med en slik oppbygging er at det lærerne har publisert i et rom blir liggende til neste års gjennomføring. Denne fordelen veier etter min mening ikke opp mot det administrative merarbeidet med flytting, rydding og at alle studentene må ha beskjed om å ta backup av egne arbeider. Videre er det vel heller ikke så ofte at et undervisningsopplegg publisert ett år kan brukes identisk neste år. Det er grunn til å anta at de tilsatte ved vår avdeling foretrekker å begynne et nytt studieår med nye studenter i et tomt rom. Det som eventuelt skal gjenbrukes, kan kopieres over i det nye rommet.

2.3 Valg av opplæringsstrategi for tilsatte og studenterDet ble på slutten av vårsemesteret 2004 gitt kurs til sentrale personer i LMS-nettverket13, Fagenhet for IKT, og enkelte i personalet som i stor grad hadde benyttet Luvit invitert. Denne gruppa stod så for opplæringen av resten av personalet ved personalseminaret høsten 2004. Det ble gitt en kort innføring i plenum for hele personalet, inklusive tilsatte i administrasjonen. Fokus var brukergrensesnitt og muligheter, samt det som var forskjelling fra Luvit. Deretter fikk alle et tre timers innføringskurs på datarom, hvor publisering og ulike typer av kommunikasjonsmuligheter ble vektlagt, samt hvordan legge ut meldinger til studentene ved hjelp av Nyhetsfunksjonen i Classfronter som da erstattet den elektroniske oppslagstavla. Kursmaterialet er tilgjengelig på avdelingens ressursnettsted for Classfronter: http://www.lu.hio.no/IT/classfronter/

I studieåret 2004/2005 har det også i regi av Fagenhet for IKT og mediefag blitt tilbudt enkelte temakurs/workshops, samt veiledning i tilknytning til det nye systemet. LMS-koordinatorene på førskolelærerutdanningen har på eget initiativ også avholdt workshops for tilsatte. Det har også foregått en god del veiledning gjennom studieåret på hvert årskull i regi av LMS-koordinatorene og av Fagenhet for IKT og mediefag.

13 Ved innføring av forrige LMS ble det bygget opp et nettverk av koordinatorer som skulle være pådrivere, samt gi nødvendig brukerstøtte til tilsatte og

studenter. Det ble utviklet en arbeidsinstruks for denne oppgaven, samt en tilsvarende for administrativt personale som hadde ansvar for å legge inn brukere i

systemet. Ved systembytte hadde vi derfor et etablert og velfungerende nettverk å støtte oss til. LMS-koordinatorene har som følge av systembytte fått endrede

oppgaver, noe som vil bli synliggjort i dette dokumentet. For oversikt over LMS-koordiantorene se vedlegg 1.

23

Gjennom årene med Luvit ble ikke det administrative personalet involvert i bruken av læringsmiljøsystemet, årsaken var en manglende kobling mellom Felles Studentsystem (FS) og Luvit. Ved implementeringen av Classfronter var en ”bro” til FS en av forutsetningene for valg av system. På denne måten ble det mer aktuelt for det administrative personale å involveres i denne delen av vår virksomhet. Classfronter erstattet ikke bare Luvit, men også den elektroniske oppslagstavla. Classfronter er også mer tilrettelagt for å håndtere administrative oppgaver, blant annet i forbindelse med praksis og eksamensavvikling. Ved innføring av Kalitetsreformen i høyere utdanning (UFD 2001-2002)14 er det innført en høyere grad av prosessvurderingen, samt en tettere oppfølging av studentene i avdelingens studier. Noe som etter min mening har økt aktualiteten for administrasjonen i å involvere seg i LMS-bruken, noe som igjen har ført til et nærmere samarbeid mellom avdelingens administrative personale og tilsatte i undervisnings- og/eller forskerstillinger. Evalueringer og observasjon i de ulike rommene viser administrasjonens økende bruk og tilstedeværelse i det nye læringsmiljøsystemet. Et eksempel her er Studentservice15 og deres engasjement og ansvar i forhold til å avdekke og utvikle koblingen mellom FS og Classfronter. Et annet eksempel er eksamenskontorets16 innspill og tanker om rutiner i forbindelse med avvikling av eksamen i systemet. Det er viktig at høgskolen sentralt bygger videre på avdelingens erfaringer og utvikler rutiner for eksamensavvikling.

Nye førsteårsstudenter ble gitt opplæring i samme omfang som de tilsatte i forbindelse med personalseminaret. I løpet av den første uka i studiet fikk både alu og flu studentene en plenumsinnføring tilknyttet brukergrensesnitt og utvalgte verktøy, videre hvordan det er tiltenkt at de ulike rommene skal brukes i faglige prosesser, samt til å gi viktige beskjeder. Videre fikk studentene tre timer på datarom, hvor de ble kjent med brukergrensesnittet og sine rom, samt arbeidet med oppgaver knyttet til de viktigste verktøyene som de skal benytte i løpet av første studieår. De øvrige studentene fikk tilgang til førsteårsstudentenes brukerveiledning og øvinger, og måtte ved hjelp av selvstudium, eventuelt ved å gå på høgskolens sentrale ”Bli kjent med Classfronter” kurs. Disse korte veiledningene var som sagt i regi av høgskolen sentralt, og ble ledet av IT-vaktene ved læringssentrene17. Valget med å ikke tilby et eget kurs for 14 http://odin.dep.no/ufd/norsk/tema/utdanning/hoyereutdanning/tema/kvalitetsreformen/bn.html

15 ved Mari Bjørnerud og Andreas Bilberg

16 ved Steinar Smeland

17 http://www.hio.no/content/view/full/28605

24

studenter som tidligere har fått opplæring i Luvit var enkel, da Fagenhet for IKT hele tiden har hatt en strategi i at vi underviser og veileder med fokus på å øke studentenes generelle digitale kompetanse, og ikke i tilknytning til bestemt programvare, det vil si at hvis de har fått opplæring i et læringsmiljøsystem, skal de være i stand til å forstå alle slike systemer. Den studentgruppen som helt klart mangler et tilbud nå, som under Luvit-tiden er nye videreutdanningsstudenter. Fagenhet for IKT har i flere år etterspurt hvordan vi skal organisere nødvendig opplæring av disse studentene, uten at det har kommet fram noen løsning utover at de må klare seg selv. Noen av videreutdanningsenhetene ser det som viktig, og setter av egne ressurser til denne opplæringa, men det er helt klart at undervisningen og veiledningen bør settes i et system. Alt av undervisningsmateriale som brukerveiledninger og oppgaver for studenter er også tilgjengelig på avdelingens ressursnettsted for Classfronter18.

2.4 Tilbakemeldinger til høgskolens LMS-ansvarlig og FronterErfaringene så langt er at det er langt enklere å kommunisere både med høgskolens LMS-ansvarlig og utviklerne, Fronter etter systembyttet. I oppstartperioden ble det avdekket en del problemer både av LMS-koordinatorene og designansvarlig, som ble levert til LMS-ansvarlig på høgskolen, Tengel Aas og representant for høgskolens IT-tjeneste, Jan-David Høivik, samt til sytemutviklerne i Fronter. Mye ble løst løpende. En nokså uvant situasjon sammenlignet med tidligere erfaringer. Det kan også nevnes at avdelingen har meldt inn en del større behov som det kreves tid og ressurser for å få gjort noe med. Fronter har en ny release av Classfronter to ganger pr år, og setter opp ønsker i prioritert rekkefølge. Et av våre viktigste ankepunkt til systemet er at det ikke kan settes ulike tilgangsrettigheter på mappenivå. Det er slik at en enten kan skrive i et rom eller ikke. I vår situasjon er det for eksempel ikke gunstig at studentene enten kan skrive overalt eller ingen steder. Noen konkrete eksempler:

Avdelingen har bestemt at studenter ikke kan publisere hvor som helst i et kullrom. Det betyr at ut fra hvordan systemet fungerer i dag, kan de ikke ha skrivetilgang til et kullrom. Uheldige konsekvenser: kan det ikke foregå en kulldiskusjon i et forum, heller ikke gjennomføres en kullevaluering eller prøve/test i systemet. 18 Ble oppgitt i begynnelsen av avsnittet om opplæringsstrategi: http://www.lu.hio.no/IT/classfronter

25

Studentene kan heller ikke chatte på tvers av klasser/faggrupper, eller i oppdelte grupper innen en klasse/faggruppe.I rom der studentene har skrivetilgang, kan de i prinsippet publisere hvor som helst, og det gjør de. Rommene kan til tider bli nokså rotete organisert med studentarbeider og notater fra lærere om hverandre. En annen og mer alvorlig konsekvens er at i visse tilfeller har eksamensbesvarelser blitt publisert på feil steder. Ved å kunne styre publiseringen på mappenivå, får studentene tilbakemeldinger hvis de prøver å publisere på et ikke tiltenkt sted.En annen utfordring er at studentene kan ha mistet retten til å gå opp til en deleksamen, men fortsatt har studierett, og da tilgang til Classfronter hvor de kan levere en besvarelse. En viktig oppgave i det videre arbeidet blir å løse hvordan det automatisk kan stenges for en eksamensinnlevering når en student ikke har rett til å gå opp til en deleksamen, men som fortsatt har studierett. Det er i dag mulig å gå inn manuelt og utelukke studenter fra mapper, men med mange studenter og en rekke deleksamener er dette en for omfattende administrativ oppgave å kontrollere.

I releasen 1.juli 2005 blir noe av tilgangsrettighetene utbedret, slik at vi kan gi tilgang (lese, skrive, slette, eie) på arkivnivå19 og muligens mappenivå. Utprøving før studiestart vil avdekke om dette løser noen av de utfordringene vi har møtt i studieåret 2004/2005.

Andre utfordringer er mangelen på et tilgangsnivå mellom ”lærere” og ”eiere” i/av et rom. I forhold til våre studiemodeller hvor det arbeides etter flerfaglige og tverrfaglige strategier kan en lærer gjøre for lite i et rom, mens en eier kan gjøre for mye. Vi har inneværende år erfart både situasjoner hvor noen ikke får gjennomført det de har planlagt på grunn av manglende rettigheter, samt at noen har benyttet sine utvidede rettigheter i for stor grad, for eksempel til å ”kaste” studenter og tilsatte ut av rom de skal ha tilgang til. Vi trenger noen tilgangsnivåer som er tilpasset vårt faglige og administrative arbeid.

En annen hovedutfordring er at systemet er tilpasset en pedagogisk organisering hvor en lærer har en klasse med studenter, mens ingen andre har tilgang til å se hva som foregår i et rom. Klasserommet eller da ”rom” er som sagt en gjennomgående metafor i systemet. I

19 ”Arkiv” er et av verktøyene i Classfronter hvor en kan opprette mapper, laste opp dokumenter, lage lenker etc. en kan gjøre bortimot alt unntatt å opprette en

Prat/Chat.

26

designarbeidet er det derfor forsøkt i størst mulig grad å få tilpasset denne rom-metaforen til våre studiemodeller med stor grad av samarbeid på tvers av fag og en stor og fleksibel bruk av personalet. Vår måte å arbeide på utfordrer også enkelte av de tilgjengelige verktøyene i Classfronter. Mest synlig er det når en tar i bruk prøveverktøyet og kommunikasjonsverktøyet Prat (Chat) som ikke håndterer vår studentmasse og flerfaglighet i særlig grad. Et annet tilfelle som ikke fungerer er når det er behov for å tilpasse tilgangen til ulike mapper. Med mange studenter er det ikke hensiktsmessig å ikke kunne velge tilpassning ut ifra de ferdigdefinerte gruppene i FS. Slik Classfronter fungerer pr i dag, kan vi kun tilpasse en mappetilgang på individnivå. I praksis betyr det at når kun en klasse skal ha tilgang, må vi sitte og gi en og en student tilgang. Spesielt på disse tre områder var Luvit mer hensiktsmessig for avdelingen. For andre erfaringer og vurderinger fra de tilsatte se kapittel 320. Det kan også tillegges at studentenes tilbakemeldinger på systembyttet er svært positive. Vi har gjennom samtaler og semestervise evalueringer både på allmennlærer- og førskolelærerutdanninga fanget opp deres tilbakemelding i form av ønsker og behov. Fagutvalgene har også gitt innspill til implementeringen av Classfronter. Konkrete tiltak som ivaretas på bakgrunn av studentenes ønsker er et rom hvor det kan gis nyhetsmeldinger til alle studentene ved avdelingen, at eksamensmapper ikke lukkes akkurat på en tidsfrist, men at det legges inn en 15 minutters sikkerhetssone for å ivareta at klokker kan være usynkronisert. Det har også kommet et innspill fra studentrådet ved avdelingen hvor de ønsker egne studentrom uten tilgang for de tilsatte. Fra høgskolen sentralt frarådes det å ha slike rom, da vi står ansvarlig for alt som foregår i høgskolens læringsmiljøsystem. Etter nærmere vurdering ble leder for koordinatorene og designansvarlig enig om å la studentene få prøve å ha egne rom, under forutsetning om at en tilsatt har tilgang og kan ha et overordnet oppsyn med rommet. Avgjørelsen er tatt med den bakgrunn at alle våre studenter har skrevet under høgskolens IT-instruks (HiO 2004)21, samt fått en opplæring i hva vi gjør i våre systemer og hva vi ikke gjør. Videre gjennomfører utdanningene ved lærerutdanningen en individuell skikkethetsvurdering (Skikkethetsvurdering, Rundskriv F-060-99)22

som er satt i et system som eventuelt kan ta seg av situasjoner hvor det brytes med det vi anser som etisk forsvarlig atferd i systemet. IT-tjenesten kan også i visse tilfeller inndra brukernavn og passord til datasystemene ved høgskolen. 20Kapittel 3 i dette HiO-notatet eller på nett: http://home.hio.no/~vibekeb/dokumentasjon_forstelektorprogrammet/hovedprosjekt-del2/personal-evaluering-

systembytte.htm

21 http://www.hio.no/content/view/full/1188

22 http://www.lu.hio.no/adm/studadm/rutiner/skikkethet.htm

27

Et annet innspill fra studentene som krever at alle tilsatte tenker med bevisst om de nyhetsmeldinger de legger ut og hvor. For enkelte studenter kan de bli alt for mange nyhetsmeldinger å forholde seg til, det er ulike årsaker til dette:

Tilsatte som legger ut nyheter med alt for langt tidsintervall – eksempel: vi har registrert at nyhetsmeldinger som ikke lenger er gyldige blir liggende i flere måneder etter at et kurstilbud har vært gjennomført. Studentene får ikke slettet nyhetsmeldinger, og de blir derfor liggende og overskygge nye og viktige nyheter.

Tilsatte som bruker nyhetsmeldinger til å gi en eller en liten gruppe en beskjed. Nyheten blir da liggende på alle de studentene som har tilgang til det rommet meldingen er opprettet – eksempel: en lærer skriver en nyhetsmelding til hver av de åtte praksisgruppene i en klasse. Da vil alle i klassen/faggruppa ha syv nyhetsmeldinger som ikke gjelder dem på sin nyhetsoversikt.

Legger ut beskjeder i feil rom – eksempel: En nyhetsmelding til en klasse legges ut i kullrommet, da får alle klassene/faggruppene nyhetsmeldingen på sin nyhetsoversikt.

Det kan også nevnes at tilgangsnivåproblematikken har gitt oss bekymringer i forhold til Nyhetsmelinger ved at en tilsatt kan slette en annens tilsatts nyhet. Dette har skjedd flere ganger ubevisst/ved uhell, og har fått konsekvenser for både lærere og studenter ved avdelingen. Ved tilbakemelding til Fronter ble brukergrensesnittet der en skriver inn nyheter noe endret, slik at det ikke er like enkelt å ta feil i hvilke knapper som tilhører hvilken nyhet, men systemet har fortsatt for mange slike sikkerhetshull som følge av tanken med en klasse og en lærer som er langt i fra hverdagen ved lærerutdanninga, og etter min påstand også hvordan skolen har endret og utviklet seg de siste årene. Dette må Fronter ta inn over seg for å kunne fortsatt være en ledende leverandør innen norsk utdanning i årene som kommer.

2.5 Vurderinger etter ett år med nytt system – hvordan gikk det?Sett både fra et teknisk og et pedagogisk ståsted har avdelingen tatt et stort steg framover i forbindelse med systemskiftet. Vi har lagt

28

vekt på å utvikle team og nettverk framfor å stimulere ”den ensomme rytter”. Avdelingen har på alle måter vist at vi innehar digital endringskompetanse. Jamfør utredningen om digital tilstand i høyere utdanning23, som Norgesuniversitetet har gjennomført på oppdrag fra UFD, ligger vi godt an med tanke på implementering og bruk av et læringsmiljøsystem. Det blir viktig i tiden framover å idemyldre og bevisstgjøre hvordan systemet kan benyttes i læringsprosesser. Et læringsmiljøsystem er ikke et pedagogisk verktøy i seg selv, det er vi som brukere som må integrere pedagogiske/didaktiske prosesser gjennom å benytte de verktøy og muligheter som ligger i systemet. Vi må stimulere til at den digitale kompetansen personalet innehar i standard programvare inklusive internett blir trukket inn i systemet og fyller det med innhold.

2.5.1 Sett fra et administrativt ståstedClassfronters kobling til FS har forenklet det administrative arbeidet betraktelig. LMS-koordinatorene fikk tidligere år gjennom hele studieåret henvendelser angående studenter og lærere som ikke kom inn i Luvit. I de tre første ukene ved studiestart første år både på allmennlærer- og førskolelærerutdanningen kunne det være snakk om opptil 400 henvendelser om behov for nytt passord til systemet. I dag er det som sagt en kobling mellom Classfronter og FS, samt IT-tjenestens systemer knyttet til student- og tilsattnettverket. Dette har resultert i at kontoer, brukernavn og passord for alle systemer er identiske. Ved studiestart høsten 2004 har henvendelser av denne typen blitt redusert til en håndfull.

2.5.2 Sett fra et faglig ståstedMålet med raskest mulig å komme på et aktivitetsnivå tilsvarende det vi hadde i Luvit vil jeg påstå vi allerede klarte i forbindelse med opplæringen på personalseminaret og ukene i ettertid. Etter å ha studert aktiviteten i Classfronter studieåret 2004/2005 ser det ut til at alle som aktivt benyttet Luvit også er tilstede i det nye systemet. Det ser også ut til at systembyttet har inspirert nye brukere både i administrasjonen og blant tilsatte i undervisnings- og/eller forskerstillinger. Det kan også dokumenteres at systemet er tatt i bruk på trinn og studier som ikke tidligere benyttet Luvit. Ved å se på aktiviteten kan det også spores nye og mer varierte bruksområder. De tilsattes tilbakemelding underbygger også en økt bruk. Likevel er det et langt steg igjen før vi utnytter de muligheter som ligger i et system av denne type. Det kan arbeides ytterligere 23 http://odin.dep.no/filarkiv/238534/Utredning_omdigital_tilstand_i_UH.pdf

29

med å stimulere en pedagogisk, didaktisk prosess som er hensiktmessig for våre læringsprosesser. Personalet har helt klart fått en økt kompetanse i hvordan benytte et læringsmiljøsystem, men her ligger det et utviklingspotensial. Det inkluderes også stadig nye verktøy i Classfronter som vi må teste ut og vurdere i forhold til våre faglige prosesser. Et nytt verktøy er nå ”Læringssti”24 som er tilgjengelig under ”Opprett” i en mappe. Siste melding fra grunnskolen er at verktøyet er godt egnet til å arbeide med tilpasset opplæring. Vi må se nærmere på om verktøyet er egnet i lærerutdanningens pedagogiske hverdag. Det kan også nevnes at enkelte rom, selv om det er få, ikke i særlig grad har blitt benyttet. Det er viktig at LMS-koordinatorene griper fatt i situasjonen, og finner ut hvorfor rom forblir tomme, videre å stimulere og motivere til økt bruk.

2.6 Videre arbeidsoppgaver, utfordringer og anbefalingerPunktene i dette avsnittet er kun forslag, og må eventuelt vurderes av ledelsen ved avdelingen. Forslag til ansvarlige for de ulike områdene er satt opp i parentes etter hvert punkt:

Gjennomføre og videreutvikle designet (designansvarlig med støtte fra LMS-koordinatorene).

Oppretting av maler for framtidige rom (designansvarlig). Omdefinering av LMS-koordinatorenes og Studentservice

oppgaver i arbeidsinstruksen (ledelsen ved avdelingen). Endringer og videreføring av opplæring – pedagogisk bruk,

utnyttelse av systemet (avhenger av ressurstildeling til fagenhet for IKT, samt LMS-koordinatorenes arbeidsinstruks).

Utvikle rutiner for digitale mapper, samt rutiner rundt eksamensavvikling i Classfronter (eksamenskontoret ved avdelingen, LMS-ansvarlige og kanskje det sentrale eksamenskontoret ved høgskolen). Det kan tillegges her at et uoffentliggjort skriv fra høgskolen sentralt fraråder oss fra å avholde eksamen kun digitalt. De ønsker foreløpig at eksamen i tillegg leveres på papir. Avdeling for lærerutdanning har gjennomført ulike innleveringer og eksamen i læringsmiljøsystemer allerede i flere år, det er nedfelt i våre

24 Med verktøyet læringssti kan elever, studenter og lærere enkelt produsere, bruke, gjenbruke og dele læringsressurser. Egner seg til presentasjoner og e-læringskurs. Mulig å styre deltakere inn på forskjellige læringsstier.

30

fag- og studieplaner. Vi har også tilegnet oss en god del erfaring som bør dokumenteres i rutiner for framtidige gjennomføringer. I noen tilfeller har vi valgt å også be studentene levere manuelt, men dette er ikke gjennomgripende. I program for Digital kompetanse 2004-200825 (UFD 2004b) understrekes det at man på alle utdanningsnivåer skal få erfaring med bruk av digitale mapper innen 2008. Vi er med andre ord i takt med den offisielle utviklingen innen utdanning, og det er et stort behov for at høgskolen sentralt utarbeider rutiner for digitale eksamener.

Oppfølging av utviklings- og tilpasning i forhold til koblingen mellom FS og Classfronter (Studentservice).

Opprettelse av et avdelingsrom for å kunne gi Nyhetsmeldinger til alle våre studenter. Vurdere om utbedringen i releasen 1. juli gjør det mulig å tilpasse tilgangen inne et rom, slik at det kan gis nyheter til ulike grupper inne et rom (Studentservice).

Vurdere om det er en måte å fange opp at studenter ikke har rett til å gå opp til en deleksamen og da at retten til å levere en besvarelse digitalt også sperres selv om en student har generell studierett (Studentservice og eksamenskontoret).

Utvikling av en Strategiplan for IKT-støttet læring, en strategi for fleksibel læring på campus. Det trengs en videre handlingsplan for å stimulere til økt pedagogisk bruk av IKT og LMS blant personalet ved avdelingen (IKT-utvalget og Fagenhet for IKT).

Løpende stimulere til en utvidet bruk av læringsmiljøsystemet – erfaringsutveksling og kultur for deling (LMS-koordinatorene og Fagenhet for IKT, andre ressurspersoner).

Mer konkrete arbeidsoppgaver som må ivaretas i løpet av vårsemesteret og før studiestart, og som ligger i nåværende LMS-instrukser26:

Opprettelse av nye rom (nye studentkull, studier etc.), tilpasning og noe rydding av fjorårets. Og da eventuelt opprette innleveringsrom for flere kull og studier (LMS-koordinatorene).

Gi studenter og tilsatte tilgang til aktuelle rom (Studentservice).

25 http://odin.dep.no/ufd/norsk/tema/satsingsomraade/ikt/045011-990066/dok-bn.html26 For mer informasjon om videre arbeidsfordeling og oppfølging, se vedlegg 2.

31

Stenge eventuelle rom som ikke skal benyttes neste studieår (LMS-koordinatorene).

2.7 Anbefalt videre satsning på digital kompetanseheving blant personaletDe tilsatte er avhengig av annen digital kompetanse for å kunne stimulere pedagogiske/didaktiske prosesser i systemet. Det er her snakk om digital kompetanse knyttet til pedagogisk bruk av tekstbehandler, regneark, bildebehandling, utvikling av nettsider som digitale læringsressurser etc. Fagenhet for IKT anbefaler at det settes av ressurser for å stimulere til økt pedagogisk bruk av IKT ved avdelingen. Det er pedagogiske argumenter som har vært drivkraften bak anskaffelsen av et felles læringsmiljøsystem for Høgskolen i Oslo. I de siste planperiodene har pedagogisk bruk av informasjons- og kommunikasjonsteknologi (IKT) vært et sentralt satsingsområde. Et av de strategiske målene allerede for perioden 1998-2001 var at alle utdanninger ved høgskolen innen sommeren 2001 skulle ha utviklet minst et studietilbud med bruk av moderne teknologi, videre skulle det utvikles minst to nettbasterte studietilbud på tvers av utdanninger og avdelinger (se blant annet HiO-notat 1997, nummer 15).

Intensjonen var at IKT skulle integreres i det pedagogiske arbeidet, slik at både lærere og studenter skulle bruke IKT aktivt i læreprosesser. Planintensjonen var en av de viktigste årsakene til at det første prosjektet med vurdering og anskaffelse av et læringsmiljøsystem ble etablert; Vevpublisering: Integrert system (VIS). Siden forrige planperiode har det skjedd mye ved Avdeling for lærerutdanning, og det kan ikke være å ta i for mye å si at avdelingen er en av de fremste på pedagogisk bruk av IKT ved høskolen. Videre viser evalueringsresutlatet etter et år med Classfronter at vi har et mulig potensiale for økt pedagogisk bruk av IKT, deriblant et læringsmiljøsystem for å støtte studentenes læring.

Hva er så pedagogisk bruk av IKT, og hvordan kan dette stimuleres? Dette er spørsmål som kontinuerlig bør drøftes i en lærende organisasjon, som Høgskolen i Oslo og da Avdeling for lærerutdanning vil være. Salmon (2002) retter fokus mot den pedagogiske funksjonen som læreren vil ha, og de ulike fasene denne kan bestå i:

32

Modellen viser forholdet mellom å drive teknisk brukerstøtte og nettveiledning i en læringsprosess. Den synliggjør blant annet den høye grad av teknisk support og motiverende støtte som brukerne er avhengig av når de skal ta i bruk et nytt IKT-basert verktøy/system. På var avdeling kan vi se på både de tilsatte og studentene som brukere som tar i bruk et ikke om nytt verktøy, så et ufordrende verktøy – og begge parter trenger stimulering og motivering.

I den første fasen, ”Access and motivation” benyttes halvparten av tiden og ressursene til å motivere og gi studentene tilgang til systemet. Brukerne må læres opp og settes i stand til å ta i bruk systemet til faglige oppgaver. Når brukerne har fått de nødvendige tekniske ferdighetene må en arbeide med nettsosialisering. Denne fasen vil påvirkes av studentenes tidligere, eventuelt manglende erfaring. Det å bygge bro mellom tidligere erfaringer og nye vil være en viktig oppgave, koble det kjente med det ukjente. Dette er i tråd med Vygotskys (1978) teori om den nærmeste utviklingssone/ The proximal zone of deveopment. Også de tilsatte ved vår avdeling må

33

utfordres der de er til å strekke seg noe lengre i tankene rundt muligheter for pedagogisk bruk.

Neste fase går på å motta og gi fra seg informasjon. Her er e-moderatorens rolle svært viktig, det vil i de færreste tilfeller være slik at studenter sender inn og publiserer egne arbeider uten å bli oppfordret til det. For mange er det å gjøre sitt materiale tilgjengelig for lærere og medstudenter et stort skritt. E-moderatoren må gå foran som et godt eksempel, i tillegg oppfordre studentene til å bidra. På samme måte kan en ikke tro at ved å gi studenter tilgang til ulike kommunikasjonsystemer vil de bli benyttet i faglige prosesser og det vil føre til kunnskapsproduksjon. En må stadig stimulere og selv bidra for å drive prosessen framover. Flate Paulsen (2001 og 2001/2002 og Johannesen (2002) bekrefter dette. Det blir viktig å sette våre tilsatte i stand til å være en slik moderator som denne fasen krever, stimulere læringsprosessen i læringsmiljøsystemet. Læringssyn og den rolle en e-moderator tillegger seg har stor betydning for studentenes læring. Salmons forskning (2002) viser at en nettveileder må stimulere studentenes motivasjon. Det må legges til rette for at de får tilgang til systemet på en enkel måte, deretter la de ulike brukerne bli kjent med hverandre og veileder/-e. Denne såkalte nettsosialiseringen kan ta flere uker. Brukerne må også få ”skrive seg inn på nett”. Det må gis oppgaver som legger til rette for skriving. For oss som i hovedsak arbeider med studenter på campus, og hvor læringsmiljøsystemet er en ekstra ressurs, er sannsynligheten og ikke minst muligheten for at nettsosialiseringfasen kan gjøres kort og konstruktiv stor. Studentene blir kjent gjennom fysiske møter som de kan stimuleres til å videreutvikle gjennom systemet.

Først i neste fase starter den faglige utvekslingen innen systemet. Studentene opplever ifølge Salmon (ibid.) en stor overgang/rolleendring fra å få hjelp til selv å bli facilitator. For lærerne er dette ofte en etterlengtet fase, de er nå pådrivere og samtalepartnere, og den faglige aktiviteten økes. Forskning viser at aktiviteten igjen daler for igjen å ta seg opp mot slutten av kurset. Da trekker studentene seg unna, ofte for å skrive oppgaver, lese til eksamen etc. For mange er denne tiden nokså frustrerende, og alle som har ”haiket” med/ vært gratispassasjerer til nå får mindre hjelp.

Når eksamenstiden nærmer seg, er aktiviteten er på topp. Salmons erfaringer (2002) er fra rent nettbaserte kurs ved Open University,

34

Avdeling for lærerutdanning bruker Classfronter som sagt mest som støtte for campus-undervisning og veiledning. Likevel er det grunn til å anta at en til tross for fysiske møter må gjennom den samme opplæringen og sosialiseringen i det digitale rom. Ikke for bare slik Salmon skriver om, for studenter, men også for de tilsatte i implementeringsprosessen.

Hvordan legge til rette for at læringsmiljøsystemet blir et verktøy for læring? Lave og Wenger (i Dysthe, 2001) hevder at læring primært skjer gjennom å delta i ulike praksisfellesskap. Det å legge til rette for slike praksisfellesskap, hvor læring skjer gjennom utveksling/dialog vil være av stor betydning for å se læringsresultater ved bruk av et læringsmiljøsystem. En forutsetning er at det skapes trygge og konstruktive læringsarenaer. Lave og Wenger understreker også at det er handling og ikke bare samtale som skaper læring, språket benyttes som et redskap for refleksjon. I tråd med dette er det viktig å inkludere spesifikke handlinger i møtet med LMS-nettverket, og legge til rette for en praktisering av det en anser som relevant i gitte situasjoner. Det holder ikke å samtale om hva vi kan og bør gjøre, vi må inn og vise det i praksis for å oppnå resultater. Med bakgrunn i denne forståelsen krever det en aktiv og forberedt nettveilederrolle. Gjennom veiledningssamtaler og debatter på nett, identifisere hva brukerne (både studenter og tilsatte) trenger av brukerstøtte og motivasjon for å nå faglige mål.

Kennedy (1990) beskriver to ytterpunkter for valg av fokus for profesjonsutdanninger:

Fylle opp med nye emner, kunnskapsfokus Gi studentene et verktøy de selv kan bruke til å erverve seg

viktig kunnskap.

Kennedy (1990) konkluderer med at det er helt lokale forhold som avgjør hva som er hensiktsmessig for den enkelte profesjon, men ved å velge enten det ene eller det andre i rendyrket form, taper man noe. Ser en på lærerutdanninga som et eksempel, er det slik at den generelle oppfatninger er at en lærer må mestre det meste. Også i helsefagutdanningene har kunnskapsmengden økt, og det stilles krav til nye detaljkunnskaper. Resultater er at det i utdanningene fylles på med stadig nye momenter og det blir fagtrengsel, eller om vi kan si ”fokustrengsel”. For framtidige yrkesfunksjoner i et samfunn med stadig økende informasjonsmengde, kan det være vel så viktig å gi studentene

35

redskaper til å orientere seg, enn å fylle på med mer og mer informasjon.

Ut fra et sosialkonstruktivistisk læringssyn med vekt på prosess og dialog, vil bruken av et læringsmiljøsystem med kontinuerlig stimuli i læreprosessen kunne være med på å gi studentene et verktøy for videre læring. For å oppnå et slikt resultat må det fokuseres på pedagogisk bruk, slik at læringsmiljøsystemet fører til endringer i pedagogiske tilnærminger.

2.8 Utvikling av LU-maler for framtidige rom i ClassfronterI år har vi som nevnt over utprøvd ulike typer rom: kullrom, klasse-/faggrupperom, innleverings-, prosjekt-, fordypnings-/videreutdanningsrom etc. Basert på tilbakemeldinger fra personalet, spesielt LMS-koordinatorene vil det bli utviklet maler for opprettelsen av de ”vanligste” framtidige rom i Classfronter. Dette vil rasjonalisere LMS-koordinatorenes arbeid med å opprette neste års rom. De mest sentrale studierommene må være på plass i avdelingens korridorer våren 2005, slik at administrasjonen ved Studentservice får lagt inn brukerne på de ulike rommene før studiestart. En rasjonalisering av det administrative arbeidet som tidligere var lagt på LMS-koordinatorene gir mer tid til å stimulere de faglige prosessene.

36

Litteraturliste

Bjarnø, V (2005): http://home.hio.no/~vibekeb/dokumentasjon_forstelektorprogrammet/hovedprosjekt-del2/personal-evaluering-systembytte.htm

Dysthe, O. (red.) (2001): Dialog, samspell og læring. Abstrakt foprlag.

Fagenhet for IKT (2004-2005): Ressursnettsted for Classfronter ved avdeling for lærerutdanning. http://www.lu.hio.no/IT/classfronter/

HiO-notat (1997): Innstilling til bruk av informasjonsteknologi (IT) i undervisninga ved Høgskolen i Oslo, nr. 15.

HiO (2004): IT-instruks, Instruks for bruk av IT-utstyr ved Høgskolen i Oslo. Fastsatt av høgskoledirektoren 6.oktober 1998, revidert 2.desember 2004. http://www.hio.no/content/view/full/1188

Johannesen, M. (2000): ”Et gløtt inn i klasserommene på IT-seksjonen” Tilrettelegging for åpne og fleksibel læring. Norsk Pedagogisk tidsskrift, 2-3.

Kennedy, M. M. (1990). Choosing a goal for professional education. In Houston, W. R., Haberman, M., and Sikula, J. (Eds.), Handbook of research on teacher education (pp. 813-825). New York: Macmillan.

Michelet, S, Bjarnø, V og Johannesen, M (2004): Utkast til plan for eventuell implementering av nytt læringsmiljøsystem (LMS) ved avd. LU. http://www.lu.hio.no/ikt/iktutv/vedlegg/plan_impl_lms.htm

Paulsen, M. F. (2001/2002): Community Learning Networks on The Edge http://www.unak.is/uploads/files/npp.pdf

Paulsen, M.F. (2001): Undervisning på nettet. I Nettbasert utdanning – erfaringer og visjoner. NKI-Forlaget.

Salmon, G. (2002): E-Moderating. The Key to Teaching and Learning OnLine. London: Kogan Page.

UFD (2004a): Skikkethetsvurdering. Rundskriv F-060-99 http://www.lu.hio.no/adm/studadm/rutiner/skikkethet.htm

UFD (2004b): Program for digital kompetanse 2004-2008. Programbeskrivelse. http://odin.dep.no/ufd/norsk/tema/satsingsomraade/ikt/045011-990066/dok-bn.html

UFD (2001-2002): Stortingsmelding nr 16 ”Kvalitetsreformen. Om ny lærerutdanning”, http://www.odin.dep.no/ufd/norsk/publ/stmeld/045001-040003/index-dok000-b-n-a.html

Vygotsky, L. (1978) : Mind in society. Cambridge : Harvard University Press

37

Kapittel 3: Erfaringsutveksling for videre arbeid med Classfronter ved avdeling for lærerutdanning: Hva mener personalet om implementeringen av Classfronter?Vibeke Bjarnø, Avdeling for lærerutdanning

3.1 Bakgrunn og situasjon Denne evalueringen er gjennomført etter ett år med Classfronter ved Avdeling for lærerutdanning, og tar sikte på å skaffe en oversikt over de erfaringene tilsatte har i bruk av Classfronter studieåret 2004-2005. Materialet vil brukes til å få innsikt i hvilke deler av Classfronter-oppbyggingen som bør bestå, og hva som eventuelt bør endres før neste studieår. Materialet vil også bli benyttet for videre arbeid med LMS ved Avdeling for lærerutdanning ved Høgskolen i Oslo.

3.2 Utvalg og svarprosent Evalueringen er sendt ut til alle tilsatte og de som den er relevant for ble bedt om å svare27. Det er en svarprosent på 43, eller 47 respondenter, noe som er i underkant av hva jeg hadde forventet. Likevel gir resultatet noen indikasjoner på hvor det bør arbeides videre for å øke den pedagogiske bruken av systemet, samt hvordan det kan videreutvikles designmessig for i større grad å være en støtte for de faglige prosessene som foregår ved avdelingen. Resultatene peker også på administrative områder som det må arbeides videre med. En antatt feilkilde er at det er de som i størst grad benytter Classfronter per dags dato som har besvart spørreskjemaet. Ser en på evalueringsgrunnlaget kombinert med flere møter for erfaringsutveksling, samt informasjon som løpende er samlet inn gjennom studieåret 2004/2005 av LMS-koordinatorene gir det likevel et helhetligbilde av de erfaringene vi har for inneværende år med implementeringen av Classfronter.

27 Undersøkelsen er relevant for 18 tilsatte i administrasjonen og 91 i forsknings- og/eller undervisningsstilling, totalt 109. Det er for eksempel ikke relevant for

de delene av administrasjonen som ikke kommuniserer direkte med studenter å beasvare spørreskjemaet, eller ledelsen ved avdelignen.

38

De 47 respondentene i utvalget er fordelt på ulike stillingskategorier, 20 (42,6 %) i undervisningsstilling, 17 (36,2 %) i undervisnings- og forskerstilling, samt 9 (19,1 %) tilsatte i administrativ stilling og 1 (2,1 %) i en annen stilling. Videre er de som har svart på spørreskjemaet i stor grad knyttet til de områdene hvor Classfronter benyttes i størst grad, grunnutdanning (35 respondenter, 74,5 %) og videreutdanning (14,9 %, 7). Dette er i tråd med avdelingen ressursinvestering for å ta i bruk læringsmiljøsystemer. Det var først i forbindelse med personalseminaret 2004 at det ble fokusert på hele avdelingen uavhengig av hva hovedtyngden av arbeidet til en tilsatt var rettet mot (grunn-, etter, videre-, masterutdanning annet). De øvrige respondentene er tilknyttet etterutdanning, masterstudium, mens de tre øvrige ikke selv plasserer seg i noen av de nevnte kategoriene.

Utvalget (de som har besvart spørreskjemaet) fordeler seg som følger når de blir bedt om å plassere seg der de arbeider i størst grad: 28 respondenter fra allmennlærerutdanningen (59,6 %), 14 respondenter (29,8 %) fra førskolelærerutdanningen, 5 respondenter (10,6 %) regner seg som utdanningsovergripende. Det er 32 kvinner (68,1 %) og 15 menn (31,9 %) som har besvart spørreundersøkelsen. I utvalget er det svært få besvarelser fra personalet ved førskolelærerutdanningen, det er derfor gjort tiltak for å samle inn erfaringer fra førskolelærerutdanningen både gjennom tilbakemeldinger registrert i studiestart, og løpende i studieåret til LMS-koordinatorene. Resultatene er presentert og diskutert i neste avsnitt, 3.3 Evalueringsresultater.

3.3 EvalueringsresultaterRespondentene ble bedt om å ta stilling til utsagn om hvilke funksjoner og hva de benytter Classfronter til. Her er noen resultater (Administrativt personale ble bedt om å gå direkte til spørsmål 12, altså ikke besvare de kommende spørsmålene).

Til sammen 29 av 40 som har besvart spørsmålet er "svært enig" eller "delvis enig" i at de bruker Classfronter aktivt i studentenes læringsprosesser. Sammenlignet med tidligere undersøkelser knyttet til Luvit (Bjarnø og Bjørke 2004) er dette en klar økning. På den andre siden er det 11 som enten er "delvis uenig" eller "svært uenig" i at de bruker Classfronter aktivt i studentenes læringsprosesser, noe som er et høyt tall med tanke på at 40 har svart på spørsmålet. Det

39

ligger helt klart noen utfordringer i å øke denne prosentandelen med tanke på at vårt hovedfokus er studentenes læring og læringsprosesser:

Noen relevante fritekstsvar:Har relativt lite undervisning, og foretrekker ikke å bruke Classfronter i selve undervisningen.

Jeg har behov for kursing på tider hvor jeg ikke har andre oppgaver for å lære å bruke cf i studentenes læringsprosesser.

Jeg prøver å få studentene til å benytte CF når de arbeider i grupper slik at alle i gruppa har tilgang til dokumentene, men de bruker det lite. Jeg har også forsøkt å få oppgaveutkast til kommentarer på CF - men fikk ingen.

Jeg ser at flere av de funksjonene Classfronter har kan være nyttige, jeg har bare ikke kommet i gang med å bruke dem enda. Har heller ikke fått til å gå på de kursene jeg skulle ha gjort.

For å kunne øke bruken i studentenes læringsprosesser, er det viktig å finne ut om personalet har ideer til hvordan de kan videreutvikle måten de i dag bruker systemet:

40

27 respondenter bekrefter at de har mange gode ideer til hvordan bruke Classfronter som en støtte for læring i tilknytning til eget fagområde. Det blir viktig for LMS-koordinatorer å motivere til at disse ideene blir praktisert, eventuelt også fange opp hvorfor de ikke brukes pr dags dato – er årsaken det valgte designet i Classfronter eller en mer individuell årsak? Resultatene viser også at en del ikke har slike ideer, og det vil derfor være avgjørende å organisere idemyldringer som gir ideer til videreutvikling i bruk av læringsmiljøsystemet i egen undervisning og veiledning.

3.3.1 Publisering av faglig materiale Luvit ble i hovedsak benyttet til å legge ut fagstoff til studentene, enten i forkant eller i etterkant av undervisning og veiledning (Bjarnø og Bjørke 2004). Har systembyttet hatt noen innvirkning på hva respondentene bruker læringsmiljøsystemet til? Resultatene viser at mange har fortsatt med å legge ut fagstoff, 30 av de 40 som har besvart denne delen er enten "svært enig" eller "delvis enig" i det:

Noen relevante fritekstsvar:

Fint å kunne legge ut lenker i tilknytning til undervisning og oppgaver. Det har jeg mao gjort mye.

41

Jeg benytter enkelte funksjoner i Classfronter mer enn andre. Når det gjelder publisering, hender det jeg ofte lenker opp til aktuelle nettsider istedenfor å laste sidene opp til Classfronter. Hvis sidene gjelder for flere rom, er det enklere å oppdatere en nettside, enn å laste opp igjen alle sidene i alle de aktuelle rommene.

3.3.2 Prøve- og evalueringsverktøyet:Ved implementeringen av Classfronter ble det valgt å fokusere på de områdene som de tilsatte benyttet Luvit til, det å komme på "Luvitnivå" i Classfronter så raskt som mulig. Vi hadde derfor på evalueringstidspunktet ennå ikke hatt noe kurstilbud knyttet til prøve- og evalueringsverktøy i Classfronter. Dette er nok noe av forklaringene på at kun 7 respondenter benytter denne funksjonen, en annen forklaring er funksjonaliteten i verktøyet:

Det er nå gjennomført kurs/workshop i tilknytning til det å utvikle prøver i Classfronter. Det vil nok øke bruken av verktøyet noe, men det er ikke relevant for alle fag. Det ser ut til å være mest interessant for matematikk og naturfag. En gruppe ved Høgskolen i Oslo, med blant annet Hilary E. Jacobsen ved avdeling for sykepleierutdanning, har vurdert evalueringsverktøyet i Classfronter som vi hadde tilgang til en kort periode. Det ble vurdert til ikke hensiktsmessig for høgskolen, videre var det svært likt prøveverktøyet og man kunne ikke ta ut for eksempel bivariate analyser av materialet. Evalueringsverktøyet blir sett på som et tilleggsverktøy vi eventuelt må betale ekstra for å benytte. Fagenhet for IKT ved Eli Gjølstad og Vibeke Bjarnø bestemte derfor i forbindelse med Classfronter workshopene å gi en kort introduksjon til Sifra (integrert system for studievaluering på nett), som også har vært det dominerende verktøyet for evaluering i Luvit-perioden ved

42

avdelingen. For mer informasjon utover det som står på nettstedet til Sifra28, ta kontakt med ansvarig, Simon Michelet.

Et fritekstsvar som viser de mest sentrale utfordringene vi har hatt ved prøve-verktøyet:

Det at en for å kunne vise bilder i en prøve/test, må laste bildene opp i et rom er svært tungvindt, dette burde systemet ivaretatt på en enklere måte. Selv om vi kan gå inn og skjule bildemappa for studentene, så burde dette lagringsområdet ligget på "baksiden". Det er også vært tilfeller hvor lærere har tilpasset mappa slik at bare de kan se den, så viser det seg at studentene ikke lenger ser bildene/modellene i en aktiv flervalgstest.

Fagenhet for IKT måtte finne mange ”reserveløsninger” for at lærere i det hele tatt skulle kunne gjøre bruk av prøveverktøyet i vårt design av Classfronter. I et tilfelle hvor det var sentralt å bruke bilder, figurer og formler i prøvene, ble vi nødt til å opprette et eget rom for utvikling av prøvene, deretter må studenter på aktuelle klasser og kull få tilgang til et nytt rom. Opprettelse av slike individuelle rom er mot vår strategi om felleskap og deling av ressurser, men i dette konkrete tilfellet fantes det ingen annen løsning.

3.3.3 KommunikasjonsverktøyeneI Luvit-perioden var det ikke noen utstrakt bruk av kommunikasjonsmulighetene i systemet. Ved implementering av Classfronter har bruken av kommunikasjonsverktøyene økt. Det er likevel et område hvor det helt klart ligger en del utfordringer i forhold til bruk som støtte i studentenes læringsprosesser. Det er ingen selvfølge at kommunikasjonsverktøyet benyttes, en av de viktigste årsakene kan ligge i at de tilsatte ikke ser mulighetene i arbeid med campus-studenter. Nedenfor finnes konkrete resultater knyttet til noen av kommunikasjonsverktøyene som er tilgjengelig i systemet:

10 av de 41 som har besvart spørsmålet mener de i stor grad benytter seg av et diskusjonsforum:28 Sifra: http://www.lu.hio.no/sifra/index.htm

43

Et relevant fritekstsvar:

På ett av studiene prøvde vi ut diskusjonsforum på frivillig basis. Vi kom fram til at innlegg i Forum måtte være del av arbeidskrav for at studentene skulle bruke tid på å skrive.

Kun 5 av 41 bruker Chat i stor grad. Chat-funksjonen er et av de verktøyene som var klart bedre i Luvit, noe som kan ha innflytelse på at ikke denne typen kommunikasjon har økt. Også her spiller helt klart campus-tilstedeværelsen inn. Det finnes likevel enkelte prosjekter hvor chat har blitt benyttet med både hell og uhell ved avdelingen. De mest vellykkede forsøkene er ofte knyttet til læring i grupper og/eller språkfag.

Den største utfordringen i bruken av Prat/Chat har vært at systemet til nå kun støtter en chat/prat i hvert rom. Når en legger ut flere parallelle kopier av samme verktøy, blandes loggene. Her ligger det helt klart en bugg i systemet som Fronter må se nærmere på. Det at ikke Chat/prat verktøyet er tilgjengelig inne i arkivet og mapper er også svært ugunstig for studiemodellene ved lærerutdanningen.

44

Nyhetsfunksjonen i Classfronter erstattet høsten 2004 den elektroniske oppslagstavla som ble benyttet for å gi alle studenter beskjeder av både faglig og administrativ karakter. Det er bestemt at den skal benyttes av alle, og at den dermed er vår offisielle informasjonskanal til studentene. Det er derfor gledelig at alle som har svart på dette spørsmålet er "svært enig" i at de benytter Nyhetsmeldinger i Classfronter fast, 41 respondenter, eller 87.2 % av det totale utvalget. Det er uklart hvorfor de resterende 6 respondenter ikke har svart på spørsmålet, det kan være at deres arbeidsoppgaver ikke er knyttet til å og studentene direkte informasjon av den type som blir lagt ut som nyhetsmeldinger i Classfronter29.

Høgskolen har generelt svært gode løsninger for å kunne lese e-post, både via ordinære e-post programmer og webmail. Videre var ikke e-posten koblet til Classfronter når avdelingen ble kurset i systemet på personalseminaret 2004. Vi var derfor ikke så sikre på at de tilsatte ville finne det hensiktsmessig å lese e-post via systemet. Likevel er det en del som ofte leser sin e-post via systemet:

Noen relevante fritekstsvar:

Har ikke gjennomgått kurs i Classfronter. Hovedbruk er å legge ut meldinger til studentene i deres rom. Får mer oversikt over e-posten i mozilla enn i CF-bildet.

Det ble også stilt et samlet spørsmål om kommunikasjonsmulighetene i Classfronter (e-post, chat, forum, nyheter, publisere fagstoff etc.) - da var 38 "svært eller delvis enig" i at de aktivt benyttet systemet i kommunikasjon med studentene, mens da 9 mener de ikke gjør det:

29 Nyhetsmeldinger brukes til å gi informasjon til en hel klasse/faggruppe eventuelt til et helt kull, ikke til enkelt studenter eller mindre grupper av studenter.

45

Fritekstsvar som belyser kommunikasjonsaspektet:

Jeg har fremdeles tro på menneskelige møter, og liker dette bedre enn "prat" på nettet. CF er helt greit til formidling av beskjeder etc.

Det er som sagt helt klart en av våre styrker som profesjonsutdannere, at vi er i løpende ansikt-til-ansikt kommunikasjon med våre studenter. Likevel er det i visse sammenhenger gode erfaringer også med bruk av digitale kommunikasjonskanaler med campus-studenter. Vi trenger etter min oppfatning begge deler. Studentenes evalueringer forteller at de i visse sammenhenger opplever å bli hørt og få slippe til via digitale kommunikasjonsverktøy, mens de i klasserommet ofte opplever å ikke nå fram.

3.3.4 Tilbakemeldinger på designDe tilsatte ble spurt om det var noe i måten Classfronter er bygget opp på/fungerer på som hindrer måten de ønsker å benytte systemet i tilknytning til dine arbeidsoppgaver. Det kom inn noen kommentarer:

CF får Internet Explorer til å stoppe opp nesten hver gang jeg bruker den. Særlig når jeg legger ut et dokument eller blar meg fram til mapper. Det er hovedgrunnen til at jeg ikke bruker CF mer. Det er uklarhet angående hvor dokumenter helst bør legges for at studentene skal kunne se dem. Det hadde vært en fordel om alle nye dokumenter for en klasse kom opp på en liste uansett hvilken mappe de ligger i."

Tregt og fungerer ikke godt utenfor HiO

46

Det disse respondentene opplever vil jeg anta er fåtallet, det kan være noe med kapasiteten til den bestemte datamaskinen eller at brukeren ikke benytter seg av bredbånd. Det er helt klart at slike opplevelser er kraftig redusert etter implementeringen av Classfronter. Classfronter ved avdelingen er designet slik at alle dokumentene som gjelder en bestemt person kommer opp på vedkommendes "personlige startside". Der ser studentene en oversikt over alle nye dokumenter som ennå ikke er lest. I et aktuelt klasserom kommer det opp en liste på "romdagens" der alt nytt for klasserommet ligger, videre er kullrommene satt opp etter samme prinsipper. Noen tilbakemeldinger tyder på at oppsettet i visse tilfeller avviker fra det oppsatte design. Det kan enten skyldes av brukeren selv har endret sin romdagens, eller at noen brukere ble utelatt i den sentrale oppdateringen av romdagens.

Det er veldig tungvindt å legge ut beskjeder til studentene. Det skulle vært slik at en beskjed kunne skrives, for deretter å huke at hvilke kull/klasser etc som skulle motta den samme beskjeden. Som det er nå, må vi inn i de ulike rommene. Det er tidkrevende...

Det å gi samme beskjed til flere grupper/klasser, men ikke til alle var enklere på den elektroniske oppslagstavla. På den andre side ser det ut til at studentene er mer fornøyd med Nyhetsfunksjonen i Classfronter. Vi må se om vi kan gjøre dette noe enklere også for de tilsatte etter hvert som Classfronter utvikler seg.

Det har vært vanskeligheter i forbindelse med word-dokumenter, noe som har vært frustrerende både mht tidsbruk og mht det å kunne kommentere rett i dokumentet.

Jeg vil lettere kunne lage lukkede undergrupper Veldig tregt å lese Word-dokumenter

Classfronter og Word fungerer ikke godt nok sammen.

Som regel er dokumentene jeg legger ut Word/Powerpoint dokumenter. Når word-dokumenter åpnes fra CF, går alt skrekkelig seint...

47

Utfordringer og treghet i forbindelse med Word-dokumenter/tekstbehandlingsdokumenter i Classfronter har skapt en del frustrasjon blant de tilsatte gjennom studieåret. Responstiden etter å ha endret på dokumenter er lang som følge av at Classfronter kjører en versjonskontroll for å sjekke om det er foretatt eventuelle endringer i dokumentet. En tilbakemelding til systemutviklerne kan være at denne funksjonen kun bør kjøres når en har krysset av for at dokumentet skal endres, og ikke bare leses. En annen respondent savner muligheten til å oppdatere Word-dokumenter i Classfronter:

Kunne ønske at det var mulig å oppdatere Word-filer i CF

Det ble mulig rett i etterkant av studiestart. Det har vært tema på en workshop. Hvis dette er et utbredt behov, kan vi muligens vise denne muligheten på et personalmøte eller lignede, slik at alle blir klar over hvordan det gjennomføres i praksis.

Det kan være et problem hvilke rom jeg har tilgang til. Innleveringsmappene er fine for at jeg skal kunne holde oversikt over hvem som har levert, men det er dumt at studentene ikke kan lese hverandres arbeider der og kommentere. Ellers godt fornøyd.

I starten var det en del tilsatte som ikke hadde den tilgangen de hadde behov for. Det er grunn til å tro at dette problemet vil avta med ett års erfaring. Studentservice har gjort en god jobb med tanke på å legge inn både studenter og tilsatte i rommene. Det er en stor og omfattende jobb å få alt på plass, selv om arbeidet er betraktelig redusert som følge av koblingen til Felles Studentsystem (FS).

Det oppleves som et problem at det sentrale eksamenskontoret i P40 ikke har tilgang til CF.

Det er på ingen måte et problem å gi tilsatte ved Høgskolen i Oslo eller eksterne brukere som sensorer etc tilgang til systemet. Det er helt avgjørende at det blir meldt til Studentservice og de lokale LMS-koordinatorene hvem som har behov for tilgang. I forbindelse med denne undersøkelsen er det for eksempel første gang jeg har fått vite at det er behov for innsyn av det sentrale eksamenskontoret.

48

Designansvarlig valgte å opprette 10 sensorkontoer for avdelingen, slik at vi ikke trenger å legge inn alle sensorer med navn, e-postadresse etc. Behov meldes til de lokale LMS-koordinatorene.

Har for liten kunnskap om bruken annet enn til info. Evalueringssystemet var håpløst klønete å lese kommetarsvar i.

Tilbakemeldingen viser at det fortsatt i kommende år er behov for enkelte workshops for å øke de tilsattes kompetanse i Classfronter. Her er det en tilsatt som nok også har begynt med evalueringsverktøyet som ikke var særlig brukervennlig. Det blir viktig å sikre opplæring også i evalueringsverktøyet Sifra i tiden som kommer med økende krav til evaluering og kvalitetssikring av utdanningene våre.

Ja, det er en ulempe at ikke studentene har skrivetilgang i kullrommene. Det fører til at diskusjoner, tester/prøver ikke kan gjøres på kullnivå, noe som er tungvindt i visse sammenhenger.

Sitatet illustrerer en av de største utfordringene avdelingen har hatt i implementeringsåret, det at vi ikke kan sette tilgang på mappe- og arkivnivå. Classfronter per i dag er bygd opp slik at enten har du tilgang til å lese, skrive, slette eller eie et rom. Hvis studentene har skrivetilgang til et kullrom, publiserer de i store deler av rommet, og medstudenter blir usikre på hva som kommer fra lærer og hva som er medstudentbesvarelser. Vi har også hatt tilfeller hvor studentene ikke får levert sine eksamensoppgaver på riktig sted, slik at de ikke blir sensurert. Dette er hovedgrunnen til designvalget med kull-, klasse- og innleveringsrom. Vi vil følge utviklingen av systemet nøye og gjennomføre en endring i romoppbygningen når det vil være hensiktsmessig for avdelingen.

Jeg er fortsatt usikker på kommentarfunksjonen der jeg gir kommentarer inne i Word-dokumentet som studentene har levert inn. Jeg har dårlig erfaring med å få hentet dokumentet opp igjen, med kommentarer. Så en annen sak: Jeg har prøvd å lage flervalgstest i kjemi, men kan ikke få hevet og senket indeksene i kjemiske formler. Det vil jeg veldig gjerne ha orden

49

på, for jeg har lagt dette inn som arbeidskrav neste studieår, der studentene skal lage en flervalgstest i kjemi.

Sitatet illustrerer både tregheten og uoversikteligheten når en arbeider med Word-dokumenter i Classfronter, samt en god del utfordringer med prøveverktøyet. Punktet med en for lite utviklet formeleditor er meldt videre, samt en del andre utfordringer som bruk av bilder i prøver. Videre bør muligheten for å flytte prøver mellom ulike rom utbedres. Det er slik i dag at hvis prøven er laget i et rom med bilder, må alle bildene opp også i det rommet. Det er nemmelig svært sjelden at en studentgruppe som har fått tildelt en prøve, også har tilgang til et annet rom hvor prøver ligger. Eksporteres en prøve til et annet rom for andre studenter som ikke har tilgang til det første rommet, ser studentene ikke bildene/figurene i sin prøveversjon. Det var mye testing før lærerne oppdaget problemet. Vi har nå sett oss nødt til å opprette et eget prøverom hvor hele kull av studenter skal bruke prøveverktøyet i læringssituasjoner. Er det andre tilsatte med samme utfordringer, må de ta kontakt med sin lokale LMS-koordinator som finner en løsning.

En tilsatt påpeker at det ikke er helt klart hva som skal ligge hvor:

Må lage bedre kriterier for hvor stoff skal ligge. Eks: prosjektarbeid kan slik det er i dag ligge mange steder (studietilbud, flerfaglig, klasserom, nyheter osv). Siden kriteriene er usikre, må man av og til lete gjennom alle menyene for å være sikker på å få med seg det som er viktig.

En slik usikkerhet kan føre til mindre bruk av systemet, på den andre siden at "ting ligger overalt" - LMS-koordinatorene må her klargjøre for de lærerne og administratorer på sitt kull/utdanningsnivå hvordan de ulike rom, arkiver og mapper skal brukes.

Som tidligere nevnt er ikke chat-verktøyet tilpasset vårt behov, i begynnelsen av året var det kun mulig med en chat per rom, videre har ikke studenter skrivetilgang i et kullrom, og kan derfor ikke kommunisere på tvers av klasser/faggrupper, noe de har etterspurt. Dette har også lagt klare begrensninger på en del læringsprosesser hvor vi bruker chat-funksjonen:

50

Prat funksjonen må endres slik at den kan inngå som et verktøy på mappenivå

Vi skulle bruke CF til eksamensmappeinnlevering, men det strandet siden disse mappene ikke knyttes til kandidatnummer men til studentene fulle navn, og er dermed ikke anonyme....det er for mange trykk for å komme inn og redigere et Fronterdokument...Dersom dette var enklere, er det et fint sted for dokumenter som redigeres av flere - antar at de har sikring i forhold til flere brukere på en gang.

I løpet av studieåret har noen valgt å utsette arbeidet med digitale mapper, mens andre har gjennomført ulike forsøk. Alt i alt vil jeg si at arbeidet med de digitale mappene har gått bedre enn ventet. Det dukket opp en god del erfaringer underveis som har gjort oss mer forberedt før neste års gjennomkjøring. For en tid tilbake ble det gjennomført et arbeid i tilknytning til mappevurdering ved avdelingen (Kaarby m.fl.)30. Det er viktig at dette arbeidet utvides til å inkludere digitale mapper. Avdelingen må også presse på for å få høgskolen sentralt til å utvikle føringer rundt bruken av digitale mapper. Som vi ser av sitatet over er det ikke mulig per dags dato å anonymisere mappene. Vi må ta stilling til om dette har uheldige konsekvenser for studentene eller om det er en "naturlig" utvikling i tråd med innføring av Kvalitetsreformen i høyere utdanning (UFD 2001-2002), hvor prosess og oppfølging av den enkelte student er sentralt?

Det er også viktig å få fram at det har kommet inn mange fritekstkommentarer som vektlegger at Classfronter er nokså enkelt å bruke, og at de tilsatte er tilfreds med systembytte tiltross for ønskene og behovene som er skissert over:

Systemet virker enkelt å bruke

Når det ble spurt om styrker/svakheter i forhold til det tidligere systemet Luvit, kom forbedringene klart fram, se punktet nedenfor.

30 Kan fåes ved henvendelse administrasjonen ved Avdeling for lærerutdanning.

51

3.3.5 Sammenligning mellom Luvit og ClassfronterDe tilsatte som tidligere har benyttet Luvit ble bedt om å ta stilling til styrker og svakheter i de to ulike systemene:

Mye enklere og bedre enn Luvit

Alt er bedre

Bedre!

Bedre, raskere, mer oversiktlig, lettere å laste ned.

CF virker raskere. I tillegg har vi ikke hatt problemet med å lagre store tekstmengder. CF har også lettere vei til publisering synes jeg.

Classfronter er sikrere og raskere. Det er enklere, og dermed mer hensiktsmessig å bruke.

Classfronter fungerer bedre, er mer oversiktlig og enklere

Det meste har fungert bedre enn Luvit

Enklere å bruke!

Et mye enklere system som fungerer mye bedre enn Luvit

Grensesnittet er mye bedre i CF

Meget bedre

Styrke i CF: Innleveringsmappene med mulighet for å tilpasse åpningstiden mv.

52

Likte bedre "oppslagstavla”

Stort sett mye bedre enn Luvit. Det som fungerer meget dårlig er Word-dokumenter som det tar evigheter å få lagt ned igjen. På videreutdanning som er nettbasert er dette et reelt problem.

Det er svært godt å bruke et system som ikke bryter sammen ved den minste belastning. Det er et sikkert system. Når det gjelder mapper og kontroll av mappeinnhold (ren mekanisk telling) synes jeg at Luvit fungerer bedre. Det måtte brukes færre tastetrykk.

Det var lettere med undergrupper i Luvit. Det er raskere å legge ut ting i CF

Savner gruppehåndtering fra Luvit

Chat funksjonen i Luvit var mer praktisk og innehadde flere valgmuligheter. På den andre siden er koblingen til FS gjort underverker!! Vi slipper å gi studenter og lærere nye passord hele tiden.

Chat i Luvit var bedre, f.eks. muligheten til å lagre/avslutte uten å lagre

De to siste sitatene i denne kategorien peker på problemet med tilgangsnivå, enten kan du slette eller ikke i et rom. Det betyr at du også kan slette det andre har lagt inn. Vi har som nevnt, hatt flere tilfeller hvor lærere ved et uhell har slettet andre læreres Nyhetsmeldinger:

Svakhet: slettemulighetene som andre enn de som legger inn nyheter og dokumenter har. Den som legger inn burde aktivt kunne gi noen tilgang til å endre men ikke slik det er nå at alle kan(alle på samme nivå).

53

Har opplevd flere ganger at info er blitt borte, slettet? dette er frustrerende, og en går jo ikke inn og sjekket at noe en vet ligger der fremdeles ligger der sånn uten videre

Dette er en stor svakhet i systemet som det bør arbeides med.

3.3.6 Ønsker og behov for videreutvikling av rommene i ClassfronterDe tilsatte ble spurt om konkrete ønsker for hvordan Classfronter-rommene bør videreutvikles/tilpasses.

Det kom også her fram kommentarer på det designmessige som vi må ta opp til drøfting, for eksempel at inndelingen mellom kull- og faggruppe/klasserom ikke fungerer for alle. Skal vi tillate ulike løsninger per kull også i grunnutdanninga, eventuelt se på deltidsklassenes spesielle behov på førskolelærerutdanninga? Det er viktig at LMS-koordinatorene diskuterer dette punktet:

Deltid 1.klasse FLU trenger ikke to rom. Verken lærere eller studenter klarer å holde orden på forskjellen. Og av og til er det ikke forskjeller heller - og i alle fall ikke nødvendig å ha to rom. Heller en mappe for adm osv.

Det burde vært mulig å gi beskjed via "kullrommet" når det gjelder faggrupper og tema-prosjekter i FLU. Altså hvis vi skal gi en beskjed til alle 2. kl i FLU vedr f. eks Tema 2 - Med himmelen som tak, så må vi gå inn i rommet til hver klasse.

Det hadde vært fint med en enklere mappestruktur med færre nivåer. Kunne man ikke bare ha en liste med mapper for alle fagene? Da slapp man først å velge "faggrupper" og så for eksempel "faggruppe 3" og så det faget meldingen gjelder. Her kunne man kuttet ut to nivåer! En lang liste på førstesiden er vel ikke noe problem?

Det er viktig å se på om vi kan endre på strukturen på de ulike rommene, slik at det ikke blir flere nivåer enn nødvendig.

54

I år har vi gjennomført en vellykket utprøving av egne innleveringsrom på første år alu, vi bør tilby denne muligheten for alle. Det vil også være ryddig og nyttig både for eksamenskontoret lokalt, sentralt og ikke minst de eksterne sensorene. Denne løsningen er nok også mer hensiktsmessig for arkivering av digitale data:

Egne eksamensrom er nødvendig på FLU (1.årstrinnrommene, heltid og deltid)

Det er organiseringen av FS som tidligere har lagt hindringer for et kullrom 4 år på alu - vi får ta dette opp til videre diskusjon med Studentservice:

Har savnet et kullrom for fjerdeårsstudentene på ALU. Tungvint å legge ut meldinger til hele kullet med nåværende struktur

Ved studiestart i 2004/2005 førte måten FS var satt opp på at det ikke på noen enkel administrativ måte kunne legges inn interne og eksterne studenter i samme rom. Dette førte til at Studentservice valgte å bruke eksamensmeldinger for å gi tilgang på fjerde årsrommene på allmennlærerutdanninga. I en hektisk tid ble det derfor ikke tid til å legge inn alle fjerde årsstudentene og videreutdanningsstudentene i et felles kullrom. Studentgruppen har en rekke ulike eksamener, altså ingen felleskomponenter som gjør det enkelt å administrere i Classfronter. Det ble i januar 2005 gjennomført utbedringer i FS som har åpnet for at det blir enklere å sette opp ett kullrom også der både interne og eksterne studenter går i samme klasse/faggruppe/fordypning/videreutdanning. Endringer i designet vil få virkning fra og med studiestart 2005/2006.

Ja, når det eventuelt blir mulig å gi studentene ulik tilgang til ulike mapper i et rom, kan klasserom ol. legges som mapper/arkiver inne i et rom - på denne måten blir det færre rom å holde orden på, og studentene får visse kullfora

Som sagt må vi avvente en endring i Classfronter for å kunne gjøre noe med tilgangsproblmatikken, men saken er meldt og utviklerne har begynt å se på mulige løsninger.

55

Flere har meldt at de har behov for å gi Nyhetsmeldinger til flere kull samtidig. Skal vi få det til må vi opprette egne rom for å få gitt slike beskjeder. Foreløpig har det ikke vært så mange som har et slikt behov. En løsning kan her være å bruke de offisielle e-postlistene til studentene - Classfronter er bygget opp slik at e-postene også kommer opp på den "personlige startsiden" til hver enkelt student, og bør være nokså synbar. Vi kan også fokusere på det i studiestart, at også viktige meldinger kan komme pr e-post:

Jeg har behov for å komme inn på mer enn hele kull, det skulle vært en funksjon for beskjeder til alle studenter på hele utdanninger.

Endringen i FS per januar 2005, har også gjort det enklere å legge inn alle studenter ved avdelingen i et Classfronterrom. Det betyr at et felles informasjonsrom med stor sannsynlighet er på plass fra høsten 2005.

Overskriftene, venstremenyen, var lite funksjonell. I rom der flere lærere var inne la vi ut info under ulike overskrifter fordi ingen passet. Dette har vært særlig lite tilpasset på fordypningene.

Tilbakemeldingen viser at det er viktig at de lokale LMS-koordinatorene er i dialog med brukerne for å få til lokale tilpasninger som er relevante i tilknytning til det enkelte studiet. Brukerne må på sin side melde ifra om ønsker og behov, og få endret og utviklet rommene etter gitte behov før neste års gjennomkjøring.

Det kom i undersøkelsen også fram klare utfordringer i forhold til måten FS er organisert på:

Veldig synd at videreutdanningsstudentene må legges inn via eksamensmeldinger. Dersom en eksamensmelding fjernes, så faller også stud ut fra rommet. Det er ikke bra... Dersom de ikke skal legges inn på den måten, så må det endringer i FS til, eller så må studentene legges inn manuelt, og det er jo ikke ønskelig...

56

Et annet problem som må løses er håndtering av situasjonen når en student mister retten til å gå opp til en deleksamen, men fortsatt har studierett, da må det være en prosedyre som gjør at denne studenten ikke får levert sin eksamensbesvarelse i Classfronter. Vi har i løpet av inneværende studieår opplevd slike situasjoner.

Det er respondenter som påpeker at de ikke har tilgang til all informasjon som legges ut til studentene, noe en har så lenge respondenten har tilgang til de studierommene som en også administerer, underviser eller veileder i:

Vi bør som lærere ha tilgang til de beskjeder som gis til studentene.

Andre tilbakemeldinger til design-ansvarlig og/eller LMS-koordinatorene:

Alle studenter leser fremdeles ikke alltid meldinger. Jeg hadde endret oppmøtested vel en uke før en ekskursjon nå sist i april. Der fikk jeg bevis på utsagnet over. Ment som info, har ingen endringsforslag knyttet til det.

Ja dette opplever vi dessverre til tider. I studentevalueringer oppgir mer enn 95 % av studentene på allmennlærerutdanningen at de leser Nyhetsmeldingene jevnlig. Tallene på førskolelærerutdanningen er også nokså høye. Erfaringsmessig faller prosentandelen som leser nyhetene etter hvert som de begynner på senere studieår, studentene er med andre ord flinkest til å holde seg orientert digitalt i første studieår. Her gjelder det sosialisering til det digitale, og at det er der beskjeder gis. Vi kan på den andre side ikke sikre oss 100 % at beskjedene når fram til alle, men ved bruk av en digital nyhetstavle kan vi vise tilbake til/ har dokumentasjon på at beskjeder er gitt. Her må vi alle ta et felles ansvar.

Kunne tenkt meg å kunne sende e-post til bare studentene i en klasse, uten at det går til alle som er inne på den enkelte klassens rom

57

Dette går an ved at man går inn på den konkrete klassens klasserom og sender derfra. Hvis det er problemer her, må det tas kontakt med den lokale LMS-koordinatoren for veiledning.

Jeg synes at de adm tilsatte som en gruppe bør ut av de faglige rommene. Gjør kommunikasjon unødvendig tungvint.!

I begynnelsen av studieåret la vi inn alle administrativt tilsatte i alle rom i Classfronter. Det vår to årsaker til dette: Et stort arbeidspress på Studentservice for at alt skulle være på plass før studiestart, og at det er enklere å legge inn en gruppe enn å plukke ut enkeltindivider. Videre var det en faglig vurdering for å få administrasjonen "på banen" - i tiden med Luvit var det ingen kobling til administrasjonen, nå med innføring av kvalitetsreformen i høyere utdanning, samt "broen" mellom FS og Classfronter gjør det mer aktuelt og helt nødvendig at administrasjonen ved avdelingen tar del i bruken og videreutviklingen av systemet. Men det er klart at vi kan se på antallet administrative brukere i et rom, det er ikke nødvendig at en klasse ser ut til å være dobbelt så stor som den i virkeligheten er. Studentservice bes vurdere saken.

Forsiden inneholder mye fordi den er ment å inneholde alt som er nytt og ulest, slik at studenter og tilsatte skal kunne finne all nødvendig informasjon fra sin "personlige startside" - det kan til tider bli mye og føre til uoversiktelighet:

Synes kanskje forsiden er rotete, vel mye informasjon. Kunne kanskje vært en fordel og hatt mindre fonter og mer variable fonter?

Vi får diskutere fordeler/ulemper her med sidens innhold og oppbygning.

Ellers har følgende kommentarer kommet inn:

Det nåværende systemet har fungert godt i forhold til mine behov dette året.

58

Jeg synes CF er et godt hjelpemiddel

Svært fornøyd med Classfronter

Endre, fungerer dårligHvis det siste sitatet mynter på overgangen fra Luvit til Classfronter er jeg sterkt uenig - jeg mener personalet på Avdeling for lærerutdanning har vist stor endringsvilje, og en høy grad av endringskompetanse i implementeringsfasen. Det har stort sett kun vært konstruktive tilbakeledinger og utfordringer som kan løses på en eller annen måte. Vi har vist at vi har bygd opp et nettverk som innehar en kompetanse og ferdighet i bruk og håndtering av læringsmiljøsystemer, og ikke er så avhengig av å bruke et konkret system. Oppsummerende mener jeg at vi har gjennomført en vellykket endringsprosess hvor vi har gått "fra Luvit til Classfronter på en, to tre..."

3.4 Eksempler på tilbakemeldinger fra de lokale LMS-koordinatoreneFlere av LMS-koordinatorene har fått inntrykk av at mange brukerne har hatt nok med å tilpasse sin bruk av Classfronter til de mulighetene som var og ble brukt i Luvit. LMS-koordinatorene er opptatt av å motivere de tilsatte til å lære seg Classfronter så godt at de på bakgrunn av sin digitale kompetanse kan ta i bruk Classfronter med utgangspunkt i faglige behov. Nedenfor finnes ulike sitater, tilbakemeldinger fra LMS-koordiantorer:

3.4.1 Prat/Chat Ja, vi kan opprette flere prat'er på romnivå, men hva hjelper det når CF ennå ikke har klart å bli kvitt bugg'en som gjør at det som sies i den ene praten synes iden andre (og vice-vers). Testet det nettopp ut og det funker fortsatt ikke.

Vi må prøve å få muligheten til å legge Prat til som et verktøy på mappenivå, slik at f.eks. avviklingen av eksamensoppgaven Gruppen som redskap for læring kan gjøres enklere. Nå må jeg "lure" systemet ved å lage en mappe for den aktuelle gruppe der jeg lenker prat opp "bakveien". Tungvindt, - og funker altså ikke pga bugg'en beskrevet i punkt 1 ovenfor. Dette MÅ CF

59

ordne snart. Det er flere måneder siden problemet ble avdekket!

3.4.2 Design Egne eksamensrom for FLU atskilt fra kull- og faggrupperom anser jeg som nødvendig etter inneværende studieårs erfaringer (etter modell av ALU i år). Eksamensrommet må være forbeholdt kun eksamen, enten dette er oppgaveordlyden eller "full pakke" med elektronisk innlevering, bruk av verktøy, etc.

Bort med Fronter-logoen! Den skaper mye irritasjon slik den ligger og sperrer for lenken bak!

Scroller må settes til automatisk på rommets forsides venstremeny (har ikke fått testet ut om dette kan settes i malen).

3.4.3 Evaluerings-/prøveverktøyetEr et nokså "knotet" system, vanskelig å få oversikt over resultater når man opererer med tekstbokser, for ikke å snakke om konverteringsproblemer (f.eks. om man har en fil i Word, og vil importere/kopiere spørsmålene). Det virker som om CF er generelt dårlig på håndtering av stiler.

I flervalgstest får en ikke mulighet til å heve eller senke teksten. Dette skaper problemer for realfagene som har behov for å framstille formler i testene.

3.4.4 ForumSamme problem som beskrevet i punktet over mht. stiler. Kopiering fra andre formater inn i forum kan skape til dels store stil-problemer.

3.4.5 Sletting av nyheter på den personlige startsidenStudentene (og jeg også) etterlyser slettemulighet av nyheter på den personlige startsiden. F.eks. har jeg to-tre hundre

60

"nyheter" på min egen startside (selvfølgelig fordi jeg har tilgang til mange rom, men likevel...)!

3.4.6 LenkerHadde vært en fordel om lenkene kunne legges alfabetisk/flyttes på. Mange lenker skaper dårlig oversikt dersom de ikke kan indekseres på en eller annen måte. Se f.eks. LU-FLU-F04 heltid-Kullrom [lenker].

3.4.7 Word og ClassfronterJeg støtter fullt ut det som er sagt om problemene knyttet til Word i CF. Kunne det være en ide å installere CourseGenie (extension til WORD, som "omformer" Word-filene/tilpasser dem nettet) som standard på de ansattes PC'er? Eller er det CF som bør endres til å takle Word bedre? Problemer med å gi kommentarer i dokumentet som studenter som leverer som arbeidskrav. Dette gjelder ikke i kommentarruten, men inni dokumentet. Problemet er først og fremst at det er tilfeldig om man får opp igjen dokumentet etter at det er kommentert og lagret.

61

Kapittel 4: Oppsummering og anbefalinger for videre bruk av Classfronter ved Avdeling for lærerutdanning

Vibeke Bjarnø, Avdeling for lærerutdanning

Dette opplevd

Dette er utfordringene/problemene

Dette er anbefalingene

62

Vedlegg 1: LMS (Classfronter) på LU – studieåret 04/05

Studenter kan ved administrative problemer gjøre følgende:

Brukernavn og passord til Classfronter er det samme som når du logger deg på maskinparken ved Høgskolen i Oslo. Har du ikke fått brukernavn og nøkkel (passord) eller har mistet det, evt. ønsker å bytte passord, må du gå inn på følgende side:http://www.it.hio.no/it/stud/Mangler du nøkkel (tilgang) til Classfronter-rom du studerer ved, ta kontakt med Studentservice i Pilestredet 52, Rom A111, tlf 22452130.Det er også mulig å sende en e-post: Andreas.Bilberg@lu.hio.no eller Mari.Bjornerud@lu.hio.no

Studenter må følge kurs og veiledning etter oppsatt timeplan. Har du andre spørsmål vedrørende Classfronter ta kontakt med de lokale LMS koordinatorene som du finner en oversikt over nedenfor:FLU deltid og heltid: Kull Navn Konto

rTlf E-post

1.år hel og del

Kristin Holte Haug

S356 22452283

Kristin.HolteHaug@lu.hio.no

2.år hel, del

Siri Haukenes

R216 22452257

Siri.Haukenes@lu.hio.no

3.år deltid

Siri Haukenes

R216 22452257

Siri.Haukenes@lu.hio.no

3.år heltid, fordyp, vutd

Nina Bølgan

S450 22452231

Nina.Bolgan@lu.hio.no

4.år Nina S450 2245223 Nina.Bolgan@lu.hio.no

63

deltid, fordyp, vutd

Bølgan 1

ALU: Kull Navn Konto

rTlf E-post

1.år Arne Hole B518 22452893

Arne.Hole@lu.hio.no

2.år+ Tospråklig bachelor

Åge Schanke

R430 22452851

Aage.Schanke@lu.hio.no

3.år Steinar Brattenborg

B533 22452184

Steinar.Brattenborg@lu.hio.no

4.år+Master

Odd Maure F314 22452864

Odd.Maure@lu.hio.no

64

Vedlegg 2: Før studiestart med Classfrotner - Mer detaljert huskeliste for konkrete oppgaver

LMS-koordinatorer Samle inn tilbakemeldinger som har konsekvenser for korridor-

og rombygging Identifisere behov for nye rom og oppfølging Designe nye rom, tilpasse rom som skal benyttes videre Stenge rom som ikke lenger skal brukes Gi beskjed til Studentservice om hvor det skal legges inn nye

brukere og hvem (både studenter og tilsatte) – sendes på e-post til Mari Bjørnerud (Mari.Bjornerud@lu.hio.no) NB! Nye studenter og kurs prioriteres i studiestart, det er derfor viktig at eventuelle nye rom for studenter som allerede er ved avdelingen blir gitt i god tid før sommerferien slik at det som kan bli gjort før studiestart blir gjennomført.

Sende ut e-postinformasjon til de involverte lærerne om de nyopprettede rommene og hvordan de er tenkt benyttet

Administrativt ansvarlig – Studentservice Vårsemesteret 2004: Gi allerede opprettete brukere tilgang til

aktuelle rom for høsten 2005 Høstsemeteret 2005: Før studiestart, legge inn alle nye brukere

(først og fremst første årsstudenter på alu og flu, nye videreutdanningsstudenter andre). Ellers andre behov som måtte melde seg. Hvis rom er opprettet, samt at kullkoder er allerede er opprettet i FS, kan arbeide påbegynne allerede nå.

Til informasjon: Hvis det er behov for å slette noe i rommene, kan det være greit å gjøre det etter 17.juni – da vil Fronter ta en kopi av alle våre korridorer med tilhørende rom i tilfelle vi skulle komme til å slette for mye i arbeidet med å gjøre klart til neste studieår. Jeg vil tro at dette blir mest aktuelt for de andre avdelingene ved høgskolen som har valgt et annet design enn oss.

65

Vedlegg 3: En oversikt over alle korridorer i Classfronter ved Avdeling for lærerutdanning studieåret 2004/2005

De fleste korridorene er til ordinær bruk, men unntak av LU-TESTKORRIDOR som er en korridor for utprøving og testing for alle tilsatte ved Avdeling for lærerutdanning. LU oppbygnings og malkorridor er området hvor designansvarlig bygger ut prototyper på

66

de rom vi skal bruke i praksis, for deretter å lage maler for dem. Som dere ser er det noe videreutdanning som er lagt inn i en kullkorridor, det er der hvor det går både interne og eksterne studenter på samme studietilbud, mens rene videreutdanningsklasser har sin egen korridor.

67