Finansiell kalender 2002

2. mai Ordinær generalforsamling 3. mai Aksjene noteres eks. utbytte8. mai Offentliggjøring 1. kvartal23. mai Utbytte betales8. august Offentliggjøring 2. kvartal7. november Offentliggjøring 3. kvartal

Det tas forbehold om endringer av datoer.

Innhold OrklakonsernetDen lønnsomme veksten skal fortsette 12001 - Kort fortalt 2Dette er Orkla 3Årsberetning 7Resultatregnskap 14Balanse 15Kontantstrøm 16Historisk utvikling 17Finansiell Analyse 18Regnskapsprinsipper 20Noter 23Regnskap for Orkla ASA 36Noter Orkla ASA 37Revisors beretning 39Uttalelse fra bedrifts-forsamlingen 39Aksjer og aksjonærer 40Hovedtall for virksomhetene 43Nøkkeltall 46Substansverdier 47

VirksomhetsområderMerkevarer 48Orkla Foods 51Orkla Drikkevarer 55Orkla Brands 60Orkla Media 63Kjemi 66Finansielle Investeringer 70Måling av verdiutvikling-EVA® i Orkla 73 Kompetanseutvikling-Forbedring av Orklas sterke sider 75Styrende organer og tillitsvalgte 78Selskapsoversikt 79

På midten av åttitallet hadde Orkla vel 5 mrd. kroneri omsetning. I dag er omsetningen cirka 45 mrd. kro-ner. Det gir en gjennomsnittlig årlig vekst på 13 %.Fra samme tidspunkt har driftsresultatet steget fracirka 400 mill. kroner til vel 3,2 mrd. kroner. Det giren gjennomsnittlig årlig resultatvekst på cirka 16 %.Dette er resultater som forplikter og inspirerer.

Bak denne utviklingen har hele tiden ligget densamme grunnleggende strategi, og uendrede grunn-holdninger: Vi søker lønnsom vekst ved å internasjo-nalisere og konsentrere vår virksomhet innen etbegrenset antall hovedområder der vi ubestridt harsterk kompetanse, gode posisjoner og lang forret-ningsmessig erfaring. Vi har øye samtidig på goddrift og på lønnsomme strukturtrekk. Og vi arbeiderhele tiden med å utvikle vår kompetanse og under-bygge en sterk og sunn felles bedriftskultur.

Uansett om man ser på lange eller kortere tidspe-rioder har Orkla gitt sine aksjonærer god avkastning.Selv i perioden fra 1997 – 2001 har Orklas aksjonæ-rer fått 10,8 % årlig avkastning (reinvestert utbytte),mens Oslo Børs Totalindeks i samme periode barehar gitt 2,7 % pr. år. For aksjonærene har Orkla-aksjen gjennom nittitallet vært klart mer lønnsomenn totalmarkedet såvel som snittet av mer rendyrke-de aksjer innen våre bransjer.

Vår oppgave fremover er å bli bedre der vi allere-de har våre sterke sider. Vårt mål er fortsatt langsiktigverdiutvikling, og vi vil skape mer verdier enn vårekonkurrenter. Vi vil fortsette å konsentrere oss bådeom driften og om fremtidige strukturelle vekstmulig-heter. Og vi vil fortsette å utvikle vår dyktighet innende områder der vi allerede har sterke konkurranse-fortrinn gjennom merker og markedsposisjoner,solid kompetanse og sunn forretningsmessig oriente-ring.

Orkla skal utvikle seg videre ved fortsatt å drive virk-somheten innenfor et begrenset antall kompetanse-felt som vi behersker godt. Vi mener det gir det bestegrunnlaget for videre lønnsom vekst. Erfaring viserat det ofte er vanskelig på forhånd å bedømme i hvil-ket område den mest lønnsomme vekst kan utvikles.En struktur som vår tillater oss å forfølge forret-ningsprosjekter innenfor en bredere mulighetsfrontenn om vi kun var spesialisert på ett felt. Det er enstyrke for verdiutviklingen, fordi kapitalen over tidvil allokeres til de beste investeringsprosjektene ogtrekkes ut av de områder som lykkes dårlig. Et sliktinnslag av sunn og profesjonell forretningsmessigopportunisme innenfor de relativt stramme rammervåre kjernekompetanser representerer, fremmer der-for den langsiktige verdiskapningen. Etterhvert somvi vokser videre, vil vi imidlertid redusere bredden ivår produktportefølje slik at vi ikke får et galt forholdmellom vekst og konsentrasjon. Vår produktporte-følje og virksomhetsstruktur er ikke fast: Den harhistorisk gjennomgått store endringer, og vårt sikte-mål er fortsatt endring og konsentrasjon om detbeste også i årene fremover.

For å lykkes må vi hele tiden ytterligere forbedrevår dyktighet på alle viktige områder, og anvendesystematikk og kompetanse som påviselig gir delønnsomhetseffekter vi er ute etter. I denne årsrap-porten har administrasjonen derfor skrevet totemaartikler som hver for seg belyser hvorledes viarbeider: En om Economic Value Added, EVA® , somnå er innført i Orkla som økonomisk målings- ogstyringssystem med hovedfokus på verdiskapning, ogen om vårt arbeide med systematisk utvikling avkompetanse gjennom hele konsernet. På begge felterhadde vi mange gode løsninger fra før, men vi vinnerbare om vi blir enda bedre. Vårt mål er at Orkla skalha en god og kompetent organisasjon som arbeidereffektivt med kontinuerlig forbedring. Dette er detsikreste grunnlag for fortsatt lønnsom utvikling avkonsernet.

Finn Jebsen

Or

kla

År

sr

ap

po

rt

20

01

Inn

led

nin

g f

ra

ko

ns

ern

sje

fen

Orklakonsernet

Den lønnsomme veksten skal fortsette

1

Finn Jebsenkonsernsjef

u

E U R O P A

U . S . A .

A F R I K A

FINLAND

ØSTERRIKE

ITALIA

SPANIA

SVERIGE

NORGE

TYSKLAND

FRANKRIKE

PORTUGAL

UNGARN

ROMANIA

TYRKIA

DANMARK

POLEN

UKRAINATSJEKKIA

LITAUENLATVIA

ESTLAND

KROATIASVEITS

ISLAND

SØR AFRICA

MALAWI

ISRAEL

DE FORENTE ARABISKE EMIRATER

STORBRITANNIA

E U R O P A

FINLAND

ØSTERRIKE

ITALIA

SPANIA

SVERIGE

NORGE

TYSKLAND

FRANKRIKE

PORTUGAL

UNGARN

ROMANIA

TYRKIA

DANMARK

POLEN

UKRAINATSJEKKIA

LITAUENLATVIA

ESTLAND

KROATIASVEITS

ISLAND

ISRAEL

STORBRITANNIA

2001 2000 1999 1998 1997

Driftsinntekter (mill. NOK) 44.799 34.083 31.492 30.819 30.970Driftsresultat (mill. NOK) 3.260 2.607 2.177 1.797 2.613Driftsmargin (%) 7,3 7,6 6,9 5,8 8,4 Resultat før skatt (mill. NOK) 3.253 5.171 2.319 2.057 3.537Resultat pr. aksje, fullt utvannet (NOK) 10,7 17,0 7,9 6,5 12,0Resultat pr. aksje, fullt utvannet (korrigert) 1) (NOK) 13,3 19,5 9,7 10,3 11,8Avkastning på anvendt kapital 2) (%) 12,7 12,4 11,1 10,4 16,7Egenkapitalandel (%) 34,7 35,6 34,2 34,3 33,0

1) Korrigert for poster av engangskarakter og goodwillavskrivninger. 2) Industriområdet.

• Betydelig ekspansjon som følge av etableringen av Carlsberg Breweriesog oppkjøpet av Det Berlingske Officin

• Fortsatt sterk resultatvekst for Industriområdet• Nedgang i aksjemarkedene ga negativ verdiutvikling for investeringsporteføljen

Or

kla

År

sr

ap

po

rt

20

01

Ko

rt

for

talt Orkla-Konsernet

2

2001 - Kort fortaltOrklakonsernet

Orkla i verden (land med produksjon)

Merkevarer ekskl. Carlsberg BreweriesKjemi, inkl. salgskontorCarlsberg Breweries

R U S S L A N D

Norge 27 %Øvrige Norden 35 %Øst-Europa 10 %Øvrige Europa 21 %Øvrige 7 %

Geografiskomsetningsfordeling

Total salgsinntekt 44.309 mill. kroner

Geografiskansattefordeling

Norge 28 %Øvrige Norden 36 %Øst-Europa 21 %Øvrige Europa 11 %Øvrige 4 %

Antall ansatte 31.767

A S I A

A U S T R A L I A

INDIA

K I N A

THAILAND

NEPAL

VIETNAM

HONG KONG

SRI LANKA

MALAYSIASINGAPORE

JAPANSØR KOREA

OrklakonsernetOrkla driver virksomhet innen merkevarer, kjemi ogfinansielle investeringer. Konsernets omsetning harøkt fra 1,2 mrd. kroner i 1982 til 44,8 mrd. kroner i2001. Avkastningen til Orklas aksjonærer i sammeperiode har i gjennomsnitt vært på 27,5 % pr. år. Fraopprinnelig å ha hatt all produksjon og hovedtyng-den av salget i Norge, er i dag størstedelen av omset-ningen – cirka 73 % – og en betydelig del av produk-sjonen, utenfor Norge. Orkla hadde ved utgangen avåret 31.767 ansatte.

UtviklingsretningMed utgangspunkt i konsernets industrielle og finan-sielle kompetanse skal Orkla vokse videre innen pro-dukt- og markedsområder der mulighetene er godefor å bli foretrukket av kunder og forbrukere. Orklaprioriterer å utvikle en sterk bedriftskultur basert påmarkedsnærhet og vilje til kvalitet, effektivitet ogkontinuerlig forbedring.

Dette krever en stadig forbedring og utvikling avkonsernets kjernekompetanse. I 2001 ble et egetkompetansestyre opprettet med konsernsjefen somformann. Mandatet er å koordinere og videreutvikle

såvel felles som desentraliserte program for videreut-vikling av kompetanse og bedriftskultur.

Merkevareområdet vil videreutvikle posisjonensom den ledende leverandøren av merkevarer til nor-diske husholdninger. Fremtidig vekst skal primærtskje ved økt satsing på produktgrupper med størstmerkevarepotensiale, og gjennom fortsatt gradvisvekst utenfor Norden, hovedsakelig i utvalgte marke-der i Øst-Europa. Gjennom Carlsberg Breweries harOrklas drikkevarevirksomhet fått en global dimen-sjon i tillegg til sterke posisjoner i Norden og Øst-Europa.

Kjemiområdet skal videreutvikles innen globalenisjer av spesialiserte kjemiprodukter. Markeds-posisjoner og lønnsomhet skal styrkes gjennom øktspesialisering og ytterligere satsing på kundetilpasse-de og høyforedlede produkter. Internasjonal kjemiin-dustri gjennomgår omfattende strukturendringer, ogdette vil stille virksomheten overfor viktige veivalg.Allianser og partnerskap kan være naturlige innslagfor å styrke og utvikle virksomheten.

Orkla skal med utgangspunkt i sitt sterke analyse-miljø fortsatt være en betydelig langsiktig egenkapital-investor med fokus på Norden.

HovedmålOrklas hovedmål er langsiktig verdiskapning.

Orkla skal være bedre og skape mer verdier ennsine konkurrenter og andre det er riktig å sammen-ligne seg med. Dette skal oppnås gjennom et skarpe-re forretningsmessig fokus og sterkere kunde- og for-brukerorientering.

NøkkelverdierLangsiktig verdiskapning forutsetter at individ,bedrift og konsern etterlever Orklas nøkkelverdier:• Vilje til lønnsom vekst• Respekt for helhet og mangfold• Langsiktighet og handlekraft• Omstillingsevne og grundighet

Or

kla

År

sr

ap

po

rt

20

01

Det

te e

r O

rk

laOrklakonsernet

Dette er Orkla

3

Orklas hovedledelseFra venstre: Roar Engeland, Finn Jebsen (konsernsjef), Halvor Stenstadvold og Dag J. Opedal

Orkla Dri

kkevarer,

Carlsberg

Breweries

(40%)

Finn Jebsen

og Roar E

ngeland

Konsernan

svarlige

Nils S. And

ersen

Adm. direk

tør

Orkla Bra

nds

Dag J. Ope

dal

Konsernan

svarlig

Torkild No

rdberg

Adm. direk

tør

Halvor Ste

nstadvold

Adm. dir.

Konsernst

ab

Terje And

ersen

Dir. Økono

mi

Erik Barka

ld

Dir. Finan

s/Investor

Relations

Karl-Otto

Tveter

Dir. Juridi

sk

Ole Kristia

n Lunde

Informasj

onssjef

Tor Aamot

Dir. Perso

nal/Organ

isasjon

Staber

Kjem

i

Finansielle In

vestering

er

Borregaa

rd

Egil Ullebø

Konsernan

svarlig

Per A. Sør

lie

Adm. dire

ktør

Merkevarer

Orkla Foo

ds

Dag J. Ope

dal

Konsernans

varlig

Håkon Chr

. Andersen

Adm. direk

tør

Finn Jebsen

Konsernan

svarlig

Portefølj

einvesteri

nger

Norge

Anders Be

rggren

Invest. s

jef

Porteføl

jeinvester

inger

Utland

Ola Uhre

Invest. s

jef

Orkla Fi

nans

Audun Bø

Adm. dire

ktørFinn

Jebsen

Konserns

jef

Halvor St

enstadvo

ld

Adm. dire

ktør

Dag J. Op

edal

Adm. dire

ktør

Roar Eng

eland

Adm. dire

ktør

Ho

vedledelse

Orkla Me

dia

Halvor Sten

stadvold

Konsernan

svarlig

Jan Lindh

Adm. dire

ktør

Or

kla

År

sr

ap

po

rt

20

01

Det

te e

r O

rk

la

4

HistorieOrklas historie strekker seg tilbake til 1654 og kis-gruvene på Løkken Verk i Sør-Trøndelag. Frem tilslutten av 1970-tallet var selskapet en relativt litenvirksomhet med basis i tradisjonell norsk tungindus-tri. Gjennom 1980- og 90-tallet utviklet konsernetseg til å bli en ledende nordisk aktør innen merkeva-rer til dagligvarehandelen, en verdensomspennendenisjeprodusent av utvalgte organiske kjemiprodukterog en betydelig nordisk porteføljeinvestor. Konsernethar i hele perioden hatt en sterk og lønnsom vekst,preget av fokus på god drift, fusjoner og oppkjøp.

1980-talletI 1986 fusjonerte Orkla Industrier med Borregaard.I tillegg til treforedlings- og kjemivirksomhet eideBorregaard flere sterke merkevarevirksomheter.Fusjonen ga dermed et fundament for dagens struk-tur og strategi med satsing innen kjerneområdene;Merkevarer, Kjemi og Finansielle Investeringer. Åretetter ble kisforekomsten erklært uttømt, og gruve-driften avsluttet etter 333 års drift på Løkken Verk.Omstillingsarbeidet startet i god tid før gruvedriftenopphørte og Løkken er i dag et levende lokalsamfunnpreget av den industrielle historien. Løkken Verk oghistorien der spiller fortsatt en viktig rolle i konser-nets kulturarbeide. Utviklingen av medievirksomhe-ten startet opp på midten av 1980-tallet.

1990-talletI 1991 fusjonerte Orkla Borregaard og NoraIndustrier. Dette forsterket Orklas posisjon innenmerkevarer i Norge betydelig, og la grunnlaget forvidere ekspansjon i det nordiske merkevaremarkedet.Globaliseringen av Borregaard begynte å ta form vedat selskapet etablerte kjemivirksomhet utenfor Norgepå begynnelsen av 1990-tallet.

I 1995 overtok Orkla de svenske matvareselska-pene Procordia Food og Abba Seafood fra Volvo.Samtidig fusjonerte Pripps og Ringnes og ble deleietav Orkla og Volvo. I 1997 overtok Orkla hele PrippsRingnes. Oppkjøpet befestet Orklas posisjon iNorden, og medførte at konsernet styrket posisjoneni Øst-Europa gjennom Baltic Beverages Holding(BBH).

I 1992 etablerte Orkla Media og Norske Egmontukebladselskapet Hjemmet Mortensen. I 1996 kjøpteOrkla Media seg inn i den ledende polske avisenRzeczpospolita og ekspansjonen av medievirksom-heten i Øst-Europa skjøt fart. Orkla Media er i dagPolens største avisaktør.

2000-talletOrkla åpnet det nye millenniet med å etablereCarlsberg Breweries sammen med Carlsberg A/S,som ga Orkla en 40 % eierandel i verdens femte stør-ste bryggerikonsern. Samtidig ervervet Orkla MediaDet Berlingske Officin, Danmarks største aviskon-sern. Med dette ble Orkla Medias omsetning dobletog selskapet befestet for alvor posisjonen som enledende nordisk medieaktør. Chips ScandinavianCompany ble også etablert i 2000, sammen medChips Oy i Finland, og Orkla kontrollerer en 40 %eierandel i det nordiske snackskonsernet.

u

2001 2000 1999 1998 1997

Driftsinntekter (mill. NOK) 6.581 6.926 5.621 5.726 5.684Driftsresultat før goodwillavskr. (mill. NOK) 569 465 264 404 321Driftsmargin før goodwillavskrivninger 8,6 % 6,7 % 4,7 % 7,1 % 5,6 %Avkastning på anvendt kapital 13,7 % 10,8 % 6,8 % 11,6 % 10,2 %

%

89 % 87 %

15 % 15 %

-4 %

88 %

1 %11 %

84 %

16 % 10 %1 %

89 %

-2 %

Driftsresultat før goodwillavskrivninger pr. virksomhetsområde

MerkevarerKjemiØvrige

0

20

40

60

80

100100

20012000199919981997

20

40

60

80

100

20012000199919981997

Omsetning pr. virksomhets-område

MerkevarerKjemiØvrige

%

78 % 85 %

20 % 14 %

2 %

78 %

4 %

18 %

79 %

3 %

18 % 18 %

3 %

79 %

1 %

2001 2000 1999 1998 1997

Driftsinntekter (mill. NOK) 37.884 26.488 24.842 24.233 24.289Driftsresultat før goodwillavskr. (mill. NOK) 3.206 2.707 2.261 2.147 2.515Driftsmargin før goodwillavskrivninger 8,5 % 10,2 % 9,1 % 8,9 % 10,4 %Avkastning på anvendt kapital 13,0 % 13,8 % 12,2 % 12,6 % 15,9 %

Or

kla

År

sr

ap

po

rt

20

01

Det

te e

r O

rk

la

Merkevarer

Merkevareområdet står for cirka 85 % av omsetnin-gen i konsernet, og omfatter Orkla Foods, OrklaDrikkevarer (40 % av Carlsberg Breweries), OrklaBrands og Orkla Media. Orkla er den ledende leve-randøren av merkevarer til nordisk dagligvarehandel,og har sterke posisjoner i de voksende østeuropeiskeforbrukermarkedene.

Gjennom hele 1990-tallet ekspanderte merkevare-virksomheten betydelig gjennom utvikling av egnemerker og en rekke oppkjøps-, synergi- og struktur-prosjekter. Resultatet er et solid forretningssystem forden nordiske virksomheten. Det finnes fortsatt vekst-muligheter innen utvalgte markeder og produktkate-gorier i Norden. Den relativt sterkeste fremtidigeveksten forventes imidlertid å komme i utvalgte mar-keder i Øst-Europa, og for Drikkevarer også i øvrigeEuropa og Asia.

5

Kjemi

Kjemivirksomheten, som omfatter Borregaards pro-duksjon av spesialkjemi, finkjemi og tilsetningsstof-fer, er (foruten Carlsberg Breweries) Orklas mestinternasjonale virksomhet. Kjernevirksomheten erde senere årene videreutviklet primært mot fin- ogspesialkjemi. Selskapet har produksjon i alle verdens-deler bortsett fra Australia, og har sterke globale

posisjoner innen sine utvalgte nisjer. Virksomhetenrepresenterer cirka 15 % av konsernets totale omset-ning. Utviklingen har vært rettet mot spesialiseringog kundetilpassing innenfor produktnisjer med godlønnsomhet og globalt utviklingspotensiale. Denneutviklingen vil fortsette fremover.

2001 2000 1999 1998 1997

Resultat før skatt (mill. NOK) -110 3.355 944 1.061 1.175Verdipapirporteføljen:Markedsverdi (mill. NOK) 14.140 18.053 20.875 12.624 14.410Kursreserve før skatt (mill. NOK) 2.746 5.430 9.535 4.129 6.222Verdijustert egenkapital (mill. NOK) 12.909 15.922 16.604 10.410 11.542Avkastning -15,3 % -1,5 % 48,2 % -7,0 % 24,5 %

Finansielle Investeringer

Or

kla

År

sr

ap

po

rt

20

01

Det

te e

r O

rk

la

6

Orkla eier en av Norges største aksjeporteføljer, meden markedsverdi pr. 31.12.2001 på 14,1 mrd. kroner.Konsernet har en langsiktig investeringshorisont, ogtar sine investeringsbeslutninger på basis av omfat-tende egne analyser. Norden er hovedmarkedet, oginvesteringer utenfor Norge er økende.

Gjennom investeringsvirksomheten har Orkla opp-arbeidet en bred kontaktflate mot norske og interna-sjonale finansmarkeder. Denne innsikten bidrar ogsåtil utviklingen av konsernets industrivirksomhet.Samtidig gir nærheten til et industrielt miljø investe-ringsvirksomheten tilgang til kunnskap og vurde-ringer som vanligvis ikke tilfaller en porteføljeinves-tor.

Orkla og miljøet

Kunder og forbrukere skal føle seg trygge når de kjø-per Orklas produkter, både når det gjelder varensopprinnelse og kvalitet, så vel som dens innvirkningpå mennesker og miljø. Orklas miljøpolicy vektleg-ger størst mulig ressursutnyttelse og miljøbevisstheti alle ledd. Orkla har nå utvidet informasjonen påInternett om konsernets miljøarbeid. Besøkwww.orkla.no/miljo og les mer om Orkla og miljøet.

Orklas miljøpolicy

• Miljøbelastninger som vi forårsaker skal reduseresgjennom reelle og fremtidsrettede løsninger.• Vi tilstreber høyest mulig kvalitet – faglig somoperativt – i arbeidet med alle miljørelaterte spørsmål.• Miljøriktig virksomhet er en forutsetning forfremtidig lønnsom vekst. Vår kunnskap og erfaringskal brukes til å fremstille produkter som foretrekkesfordi de forener nytte og miljøverdier.• Produktutvikling, fremstilling og distribusjonsamt forbruk og etterbruk av konsernets produkterskal tilpasses en langsiktig, bærekraftig utvikling.• Vi vil vise åpenhet og ha en aktiv dialog i vårt miljøarbeid.• Hvert virksomhetsområde setter mål for sitt miljøarbeid, etablerer systemer og kontrollrutiner oghar ansvar for gjennomføring og rapportering.

www.orkla.no/miljoInvesteringsområdets andelav konsernets balanse ogresultat før skatt 1997-2001

BalanseResultat før skatt

%

0

10

20

30

40

50

60

70

20012000199919981997

20012000199919981997

Andel utenlandsomsetningkonsernet

%

53 5457 61

737737

10

20

30

40

50

60

70

80

5

10

15

20

20012000199919981997

Resultat pr. aksje utvannet

Kr

12,0

6,57,9

17 017,0

0,71

År

sb

eret

nin

g

7 Ork

la Å

rs

ra

pp

or

t2

00

1

Året 2001 var preget av betydelig ekspansjon ogresultatvekst for Orklas industrivirksomhet. Samtidigga svake finansmarkeder en motsvarende markanttilbakegang for konsernets investeringsporteføljeetter store gevinstrealiseringer året før. I sum førtedette til et resultat pr. aksje på 10,7 kroner mot 17,0kroner i 2000 og 7,9 kroner i 1999. Styret foreslår atdet utdeles et utbytte på 3,25 kroner som er enøkning fra 3,00 kroner året før. Orkla-aksjen ga enavkastning i 2001 på – 11,0 %, som er noe bedreutvikling enn gjennomsnittet på Oslo Børs, hvorTotalindeksen falt med 17,2 %.

Etableringen av Carlsberg Breweries med Orklasom 40 % eier og oppkjøpet av Det BerlingskeOfficin, begge med effekt fra 1.1.2001, var hovedår-sak til at konsernets omsetning økte med 31 % motåret før. Til tross for at de økonomiske konjunkture-ne ble svekket i 2. halvår, steg driftsresultatet på års-basis med 25 %. Resultatfremgangen var primærtdrevet av drikkevarer, hvor fortsatt vekst og resultat-fremgang for Baltic Beverages Holding (BBH) samtoppkjøpet av det sveitsiske bryggeriet Feldschlösschenvar de største bidragsyterne. Orkla Brands og kjemi-virksomheten hadde også betydelig resultatfremgangi 2001, mens driftsresultatet for Orkla Foods, på trossav negativ effekt fra svakere svensk krone, var på nivåmed foregående år. Orkla Media ble rammet av fal-lende annonsemarkeder, spesielt i Polen ogDanmark, og fikk et betydelig svekket driftsresultat,selv om overtagelsen av Berlingske ga dobling avomsetningen.

Til tross for oppgang i 4. kvartal, viste de interna-sjonale aksjemarkedene markert nedgang for åretsom helhet. Også Orklas investeringsvirksomhethadde en svak utvikling i 2001. Det ble bokført bety-delige tap mens det i 2000 ble realisert spesielt høyegevinster fra salg av flere store aksjeposter. Invester-ingsområdets verdijusterte egenkapital ble i løpet avåret redusert med 3.013 mill. kroner, til 12.909 mill.kroner. Orklas investeringsportefølje hadde enavkastning på -15,3 %, som er marginalt svakere ennOslo Børs Benchmark (-14,6 %) og FT World Index(-14,9 %).

I Norden har konsernet opprettholdt eller styrketmarkedsposisjonene, samtidig som drikkevareområ-det, gjennom Carlsberg Breweries, er etablert som enbetydelig internasjonal aktør. I Russland har drikke-vareområdet sterk volumvekst og markedsposisjonenble ytterligere styrket gjennom 2001. Øvrig interna-sjonalisering fortsetter gradvis, uten at det er gjen-nomført store oppkjøp i 2001. Orklas samledeomsetning utenfor Norge har økt fra 61 % i 2000 til73 % i 2001.

ResultatEtableringen av Carlsberg Breweries og oppkjøpet avBerlingske bidro vesentlig til at både drikkevareom-rådet og Media tilnærmet doblet omsetningen i 2001,og er hovedforklaringene til at konsernets omsetningøkte fra 34,1 mrd. kroner til 44,8 mrd. kroner.Driftsresultatet før goodwillavskrivninger og andreinntekter og kostnader økte fra 3,1 mrd. kroner til3,7 mrd. kroner.

Investeringsområdet hadde et svakt år og enkelteposter ble nedskrevet, samtidig som det ble besluttetå realisere tap. Dette medførte et bokført tap på 760mill. kroner sammenlignet med gevinster på 2,7 mrd.kroner i 2000.

Netto finansposter økte med 342 mill. kroner,primært som følge av høyere gjennomsnittlig gjeldgjennom året, og noe høyere gjennomsnittlig rente. Itråd med finske konkurransemyndigheters krav vedetableringen av Carlsberg Breweries ble eierandelen iHartwall solgt mot slutten av året, med en gevinst på1,35 mrd. kroner.

Resultat etter skatt ble 2,5 mrd. kroner mot 3,8mrd. kroner i 2000.

Orkla konsoliderer sin 40 % andel av CarlsbergBreweries etter bruttometoden som felles kontrollertvirksomhet med regnskapsmessig virkning fra1.1.2001. Dette er hovedforklaringen til at balansenhar økt med 6,0 mrd. kroner fra 2000, og er også envesentlig forklaring til at konsernet i 2001 viste ennegativ kontantstrøm på 1,6 mrd. kroner. Salget avaksjene i Hartwall i november innbrakte 2,4 mrd.kroner, som bidro til å redusere rentebærende gjeldmot slutten av året til 19,1 mrd. kroner.

Egenkapitalandelen var etter konsolidering avCarlsberg Breweries 32,3 % pr. 1. kvartal 2001 og hargjennom året økt til 34,7 %. Inklusive urealisertegevinster i investeringsporteføljen var egenkapital-andelen 37,8 % ved utgangen av 2001.

Orklas resultat pr. aksje ble 10,7 kroner mot 17,0kroner foregående år. Avviket forklares i sin helhet avInvesteringsområdet, som hadde spesielt høye gevinst-

Orklakonsernet

Årsberetning

Dagligvarehandelensverdiutvikling i Sverige

Kilde: SCBKild SCB

%-vekst fra forrige år

20012000199919981997

0

1

2

3

Dagligvarehandelens*verdiutvikling i Norge

Kilde: SSB

%-vekst fra forrige år

1

2

3

4

5

6

20012000199919981997

realiseringer i 2000, mens man valgte å realisere tapsom bidro til at resulatet før skatt ble – 110 mill. kro-ner i 2001. Før goodwillavskrivninger og engangs-poster er resultat pr. aksje 13,3 kroner mot tilsvaren-de 19,5 kroner i 2000. Særlig som følge av taps-realiseringene i aksjeporteføljen, er det lagt til grunnen skatteprosent på 23,8 %, mot 26,8 % i 2000.

Årsregnskapet er avlagt under forutsetning omfortsatt drift, og ytterligere redegjørelse for årsregn-skapet er å finne under årsregnskapets finansielleanalyse på sidene 18-19.

Marked og rammebetingelserDet bor totalt cirka 24 mill. mennesker i de nordiskelandene, og omsetningen gjennom dagligvarebutik-kene utgjør cirka 420 mrd. kroner (inkl. mva). Dethar i 2001 vært relativt moderat vekst i alle de nor-diske landene med en vekst i Finland på 5 % og 2-4 % vekst i de øvrige landene.

Dagligvarehandelen i Norden er blant Europasmest konsentrerte, og utviklingen mot nordiskestrukturer både operasjonelt og eier-/alliansemessighar fortsatt gjennom 2001. Coop har eksempelvisetablert en formell nordisk organisasjon i løpet av2001. Dynamikken på handelssiden må forventes åfortsette fremover, og utenlandske aktører, spesieltinnen lavprissegmentet, kan også komme til åpåvirke markedet.

Generelt har Orkla et godt forhold til nordisk handelog har gjennom sterke merkevareposisjoner og nor-diske forretningssystemer gode forutsetninger for åmøte den kommende utviklingen. Ledende markedsposisjoner og solid markedsførings- og produktutvik-lingskompetanse kombinert med en fortsatt moderatprispolitikk utgjør Orklas viktigste konkurransepa-rametre overfor internasjonale konkurrenter og han-delens egne merker. Økning i prisene på sentralelandbruksråvarer i begynnelsen av 2001 ble i løpet avåret gradvis kompensert gjennom prisøkninger.

I Russland styrket BBH markedslederskapet, oghar etter oppkjøpene av Vena og bryggeriet Voronezhi januar 2002 en markedsandel på cirka 32 %. Denrussiske økonomien utviklet seg positivt også i 2001,og viste en vekst på cirka 5 %. Valutaen var relativtstabil gjennom året. Drikkevareområdet har for øvriggenerelt opprettholdt markedsposisjonene.Markedsutviklingen i Sverige er imidlertid megetsvak.

Medio februar 2002 ble det bekjentgjort at denbritiske bryggerigruppen Scottish & Newcastle erver-ver finske Hartwall, som er Carlsberg Breweries part-ner i BBH. Den nye grupperingen vil uendret videre-føre samarbeidet med Carlsberg Breweries om BBH.

Orkla Media er rammet av svake annonsemarke-der, spesielt i Polen og Danmark hvor annonsemar-kedene falt med hhv. 15 % og 12 % i 2001. Også iNorge ble annonsemarkedene svakere for avisvirk-somheten mot slutten av året, mens annonsemarke-dene for ukepresse viste positiv utvikling.

Or

kla

År

sr

ap

po

rt

20

01

År

sb

eret

nin

g

8

Driftsmargin* konsernet

%

9,29,29,

8,38,0

8 98,9

8,28

* F* F* Føør goodwillavskrivningerr goodwillavskrivningerd ill k i i

2

4

6

8

10

20012000199919981997

500

1000

1500

2000

2500

3000

3500

20012000199919981997

Driftsresultat konsernet

Mill. kr

2.613

1.797

2.177

2.607

2603.2603.

Kjemiområdet er tradisjonelt følsomt for svakerekonjunkturer, men bortfall av en hovedkonkurrentinnen lignin og vellykket spesialiseringsstrategi forChemCell kombinert med sterk USD bidro til atområdet viste god vekst i 2001. For finkjemivirksom-heten var imidlertid markedene svake og tildelspreget av overkapasitet.

Nærmere om de enkelte virksomhetsområdene Orkla Foods’ driftsinntekter for året 2001 ble 11.133mill. kroner, som er på nivå med 2000. Korrigert forden svenske kronen, som svekket seg gjennom 2001,var det imidlertid en omsetningsvekst på cirka 2,5 %for videreført virksomhet. Driftsresultatet før andreinntekter og kostnader ble 791 mill. kroner, mot til-svarende 787 mill. kroner året før. Videreført virk-somhet korrigert for valutaeffekter viste resultatvekstpå cirka 5 %. Orkla Foods har i 2001 gjennomgåendestyrket posisjonene innen prioriterte kategorier.

I Norge hadde Stabburet resultatfremgang. Enrekke av Stabburets merkevarer oppnådde en vekstsom var bedre enn totalmarkedets. Stabburet haddeflere vellykkede lanseringer i 2001, særlig innen piz-zakategorien.

I lokal valuta hadde Procordia Food et driftsre-sultat på nivå med 2000. Verdien på svenske kroner i2001 var i gjennomsnitt 9 % lavere enn under foregå-ende år. Svak svensk krone ga i tillegg økte innkjøps

priser for importerte råvarer i de svenske virksom-hetene. Samtidig økte konkurransen i det svenskemarkedet. Procordia er i ferd med å starte opp et for-bed-ringsprosjekt basert på metodikk og kompetan-se fra redesignprosjektet i Kjemi. Abba Seafood visteresultatfremgang og integreringen av polskeSuperfish går som forutsatt. Beauvais i Danmark ogFelix Abba i Finland viste fremgang i forhold til fore-gående år. Driftsresultatet i Orkla Foods Internatio-nal var fortsatt negativt, men det var fremgang fra2000. Orkla Food Ingredients hadde i 2001 et svakeredriftsresultat enn året før, mens Bakers viste fortsattpositiv utvikling.

Orkla Drikkevarer (40 % av Carlsberg Breweriesi 2001) oppnådde i 2001 en omsetning på 14.924mill. kroner og et driftsresultat før andre inntekter ogkostnader på 1.213 mill. kroner, en økning på hen-holdsvis 101 % og 70 %. Markedsområdet Nord- ogVest-Europa hadde et driftsresultat før goodwillav-skrivninger på 820 mill. kroner sammenlignet med787 mill. kroner proforma for 2000. Veksten forklaresprimært av oppkjøpet av det sveitsiske bryggerietFeldschlösschen, som kun inngikk med én månedsdrift i 2000. Utviklingen i Sverige var svak, mens deøvrige nordiske markedene hadde positiv utvikling.Markedsområdet Sentral- og Øst-Europa økte drifts-resultatet før goodwillavskrivninger med 65 % til 511mill. kroner. Fremgangen skyldes fortsatt sterk vekstfor BBH samt solid resultatfremgang for det russiskebryggeriet Vena. Etter integrering av Vena og oppkjøpav bryggeriet Voronezh i Sør-Russland vil BBHs mar-kedsandel i Russland være cirka 32 %. BBH har ogsåbegynt å bygge et nytt bryggeri i Samara i Russland.Bryggeriet vil stå ferdig i 2003 og ha en årskapasitetpå 1 mill. hektoliter. Markedsveksten i 2001 var 18 %i Russland, 16 % i Ukraina og 5 % i de baltiske state-ne. BBHs volumvekst i disse markedene var hen-holdsvis 33 %, 29 % og 8 %. Markedsområdet Asiahar i 2001 vært konsolidert i henhold til CarlsbergBreweries’ opprinnelige Asia-struktur, men

9

År

sb

eret

nin

gO

rk

la Å

rs

ra

pp

or

t2

00

1

Styret i OrklaFra venstre: Stein Stugu, Eva Bergquist (observatør), Arvid F. Strand, Kjell E. Almskog, Björn Savén, Kjell Kjønigsen (observatør), Frode Alhaug, Åse Aulie Michelet, Christen Sveaas, Tom Ruud (styreformann), Jonny Bengtsson og Svein S. Jacobsen

5

10

15

20

20012000199919981997

Gjeld og egenkapital

Mrd. kr

13,714,5

15,7

18,0

19,1

12,113,2

14,2

17,319 019,0

Netto rentebærende gjeldEgenkapital (inkl. min. int.)

KontantstrømIndustriområdet

Kontantstrøm fra driftenFornyelses- ogmiljøinvesteringer

Mrd. kr

4,3

1,7

3,6

1,8

3,8

1,5 1,7

2,4

4,3

,85,,,

1

2

3

4

5

66

20012000199919981997

Egenkapitalandel

%

33,0 34,3 34,235,6 734,7

42,740,6

46,446,4

42,037,8

BokførtInkl. kursreserve

10

20

30

40

50

20012000199919981997

fra og med 2002 vil Carlsberg Breweries konsolidere50 %-eierandel i Carlsberg Asia, et utvidet joint-ven-ture med thailandske Chang Beverage Company.Fremgangen for markedsområdet Asia i 2001 skyldtesprimært salg av et tapsbringende bryggeri i Kina,men også positiv utvikling i Malaysia. Det er igang-satt et program for å forbedre effektiviteten vedhovedkontoret i København. Snuoperasjonen innenFeldschlösschen går bedre enn planlagt. Forventedesynergigevinster fra etableringen av CarlsbergSverige opprettholdes, men realiseringen av disse erforsinket.

Orkla Brands oppnådde for året 2001 driftsinn-tekter på 4.527 mill. kroner, som for videreført virk-somhet korrigert for valutaeffekter er en økning på5 % fra året før. Driftsresultat før andre inntekter ogkostnader for året ble 611 mill. kroner, som for videre-ført virksomhet korrigert for valutaeffekter er envekst på 12 % fra foregående år. Alle virksomheterunntatt Lilleborg Storforbrukere og Kjeks Sverigeviste resultatvekst. Utviklingen i 2001 var særlig dre-vet av høy og vellykket innovasjonstakt i LilleborgDagligvare. Innen Godterier ga nylanseringer omset-nings- og resultatvekst. Orkla Brands opprettholdteller styrket i hovedsak markedsandelene i de nordiskemarkedene.

For 2001 ble driftsinntektene for Orkla Media7.453 mill. kroner. Dette er en dobling fra året før, ogskyldes i det vesentlige ervervet av det BerlingskeOfficin i Danmark. Driftsresultatet før andre inntek-ter og kostnader ble 155 mill. kroner, som for videre-ført virksomhet korrigert for valutaeffekter er ennedgang på 41 % fra 2000. Den utilfredsstillenderesultatutviklingen skyldtes primært en svekkelse avannonsemarkedene innen avisvirksomhetene særlig iPolen og Danmark. Det er gjennomført betydeligrasjonalisering og nedbemanning, og ytterligererasjonaliseringstiltak vil komme for å møte dennegative utviklingen. En ny gratisavis - Urban - blelansert i København i 2. halvår 2001 og lanseringenbelaster resultatet. Det vil bli satset ytterligere på

utvikling og distribusjon av Urban i 2002 for å møteden nystartede konkurrenten Metro Express.Opplagsutviklingen for konsernets danske aviser harvist en svak nedgang, som er på linje med totalmar-kedet. Avisvirksomheten i Norge og Sverige visteogså resultatnedgang i forhold til 2000. Papirpris-økninger, økte distribusjonskostnader samt svakannonseutvikling i 2. halvår 2001 var hovedårsakenetil nedgangen. Opplagsutviklingen var stabil.Avisvirksomheten i Øst-Europa viste resultatnedgangfor videreført virksomhet i forhold til 2000, særligfordi også det polske annonsemarkedet hadde svakutvikling. Markedet svekket seg ytterligere i siste delav 2001. Økte papirpriser og innføring av mva. påaviser bidro også til resultatnedgangen. Flere rasjona-liseringstiltak er iverksatt, og motvirker deler av dennegative utviklingen. Ukepressevirksomheten visteresultatfremgang for videreført virksomhet.

Kjemivirksomhetens driftsinntekter ble 6.581mill. kroner i 2001. For videreført virksomhet korri-gert for valutaeffekter var veksten 3 %. Størst frem-gang hadde Borregaard LignoTech, med en vekst påover 20 %. Driftsresultatet før andre inntekter ogkostnader for Kjemi ble 554 mill. kroner (2000: 450mill. kroner). Særlig bidro Borregaard LignoTechmed en betydelig resultatbedring, men ogsåBorregaard ChemCell, Denofa og Energiområdethadde resultatfremgang, mens Finkjemi hadde svakeresultater. For Borregaard LignoTech var 2001 pregetav stor aktivitet og gode resultater innen de flestemarkeder. Spesielt gjaldt dette salg til byggeindustri-en og til oljeboring. Stengningen av konkurrentenGeorgia-Pacific’s fabrikk på den amerikanske vest-kysten førte til en viss knapphet på tilbudssidengjennom hele året. Det er besluttet å tredoble kapasi-teten ved ligninfabrikken i Sør-Afrika, med ferdig-stillelse i løpet av 2003. Høy grad av spesialiseringhar dempet påvirkningen fra et generelt svakt cellu-losemarked, og bidratt til fortsatt fremgang forBorregaard ChemCell. Det omfattende effektivise-ringsprosjektet ved hovedanlegget i Sarpsborg bleavsluttet med godt resultat. Kompetanse og erfaringherfra benyttes videre i nye prosjekter blant annetinnen LignoTech, Denofa og ChemCell.

Investeringsområdets resultat før skatt ble -110mill. kroner i 2001 mot 3.355 mill. kroner i 2000.Realiserte tap utgjorde 760 mill. kroner, sammenlig-net med realiserte gevinster på 2.727 mill. kroner i2000. Mottatte utbytter utgjorde 544 mill. kroner i2001, som tilsvarte utbytteinntektene fra året før.Orkla Finans-gruppen hadde et resultat på 82 mill.kroner (2000: 178 mill. kroner) og eiendomsvirk-somheten hadde et resultat på 22 mill. kroner som erpå nivå med året før.

Oslo Børs Benchmark var pr. 4. kvartal 14,6 %lavere enn ved årets begynnelse. De øvrige nordiskemarkedene hadde også en svak utvikling i 2001.

Or

kla

År

sr

ap

po

rt

20

01

År

sb

eret

nin

g

10

5

10

15

20

20012000199919981997

Avkastning på anvendtkapital Industriområdet

%

16 716,7

10,411,1

12,4 2,71

Børsutvikling i Oslo og internasjonalt

Kilde: Oslo BKild O l Børs Totalindeks, Dow Jones Industrial Average, FT-SE 100, Nikkei IndexT t li d k D J I d t i l A FT SE 100 Nikk i I d

Indeks 31.12.1982 = 1

New York Tokyo Oslo London

5

10

15

20

01009998979695949291908988878685848382

Orklas aksjeportefølje hadde en negativ avkastningpå 15,3 %. Markedsverdien av konsernets investe-ringsportefølje var ved utløpet av året 14.140 mill.kroner, mens den verdijusterte egenkapitalen i løpetav året falt med 3.013 mill. kroner til 12.909 mill.kroner. Andelen utenlandske investeringer utgjorde32,4 %. Den urealiserte kursreserven utgjorde 2.746mill. kroner, dvs. knapt 20 % av porteføljens mar-kedsverdi.

Personal og organisasjon Konsernet hadde ved årsskiftet 31.767 medarbeidere,hvorav 8.858 i Norge, 11.303 i Norden for øvrig og11.606 i land utenfor Norden.

Arbeidet med å utvikle Orkla som et kompetanse-drevet konsern er blitt forsterket gjennom etablering-en av et eget internstyre for kompetanseutvikling,med konsernsjefen som formann. Kompetanse-styretskal sikre best mulig prioritering av ressurser og øktkvalitet på kompetanseutviklingsarbeidet.Kulturbyggende programmer står sentralt for å videre-utvikle et felles verdigrunnlag og en felles identitetsom samspiller med verdifulle lokale særpreg.Ledelsesmessig fokus er økt gjennom videreføring avfelles topplederprogram og koordinering av ledertre-ning i virksomhetsområdene. Det er etablert fagforaog en rekke kurstilbud innenfor innkjøp/logistikk,salg, markedsføring og produksjon, for at beste prak-sis skal kunne utnyttes og spres i konsernet på bestmulig måte. Definisjon og utvikling av normativeverktøy og metoder er intensivert for å øke den fagli-ge kvaliteten.

Arbeidet med internrekruttering er forsterketblant annet gjennom de årlige « management audit»prosessene. Orklas traineeordning er et viktig bidragved ekstern rekruttering og har medført at konser-nets omdømme blant avgangsstudenter iSkandinavia er betydelig bedret.

Orkla ønsker at den enkelte enhet og leder skalmåles etter kriterier som i størst mulig grad sam-menfaller med aksjonærenes interesser. Konsernet

har i 2001 innført EVA® (Economic Value Added)som målings- og styringssystem. Det vises til egenartikkel om dette på sidene 73-74.

Samarbeidet med de ansattes organisasjonergjennom etablerte samarbeids- og representasjons-ordninger er godt og gir verdifulle bidrag til å løsekonsernets og selskapenes utfordringer på en kon-struktiv måte. Representasjonen er blitt tilpasset detforhold at konsernet, spesielt i Danmark, har fåttvesentlig flere medarbeidere.

Godtgjørelse til bedriftsforsamling, styre, kon-sernsjef, hovedledelse og revisor er opplyst i note 4 iregnskapet for Orkla ASA (side 37).

Jens P. Heyerdahl d.y. fratrådte som konsernsjef1.7.2001. Heyerdahl ble ansatt i Orkla den 20.1.1975,og ble administrerende direktør den 1.9.1979. I dentid Jens P. Heyerdahl d.y. ledet Orkla har konsernetvokst fra 146 mill. kroner til 45 mrd. kroner i årligomsetning. Veksten har samtidig vært meget lønn-som, og aksjonærenes avkastning over Heyerdahlslederperiode som konsernsjef var 24,1 % pr. år.Dette resultatet fremstår som fremragende i enhversammenligning, og bygger på et langsiktig arbeidesom har kjennetegnet Orkla i hele Heyerdahls tidsom konsernsjef. Styret vil takke Jens P. Heyerdahld.y. for hans betydelige innsats over så mange år tilselskapets og aksjonærenes beste.

Finn Jebsen, som har arbeidet i Orkla siden 1980,overtok som konsernsjef fra 2.7.2001. Roar Engelandog Dag J. Opedal ble fra samme dato nye medlemmeri Orklas Hovedledelse.

Orklas Bedriftsforsamling valgte på sitt møte23.8.2001 nye aksjonærrepresentanter til konsernetsstyre. Nye styremedlemmer ble Tom Ruud og ÅseAulie Michelet, og Tom Ruud ble valgt som ny styre-formann. Finn A. Hvistendahl trådte ut av styret.Styret takker Finn A. Hvistendahl for hans arbeid tilselskapets beste.

År

sb

eret

nin

g

11 Ork

la Å

rs

ra

pp

or

t2

00

1

Utviklingen i antall arbeids-skader (H-verdier) innenOrkla i Norge. Trenden er tilsvarende i hele konsernet

10,8

8,69,3

9,59

2

4

6

8

10

12

20012000199919981997

11 311,3

1

2

3

4

5

6

7

8

20012000199919981997

Utviklingen av sykefraværi Norge

%

6,97 47,4 7,47,4 7,2

6,96

Or

kla

År

sr

ap

po

rt

20

01

År

sb

eret

nin

g

12

Helse, miljø og sikkerhet (HMS)Orkla driver et målrettet miljøarbeid som kjenneteg-nes av helhetssyn og langsiktighet, og der føre var- ogkretsløpsprinsippet står sentralt. Det forebyggendeHMS-arbeidet og tiltak for å bedre miljøsituasjonenstår i fokus. Detaljene i miljøarbeidet utformes innende ulike virksomhetsområdene med utgangspunkt ide krav som stilles til hvert enkelt område.

De siste årenes trend med et økende sykefravær iNorge er brutt og fraværet i 2001 var noe lavere enn iforegående år. Skadefrekvensen (H-verdien) har øktnoe sammenlignet med år 2000. Det er imidlertidikke blitt rapportert om noen alvorlige ulykker ellerstørre skader på bygninger og produksjonsutstyr.

Orklas virksomheter og produkter påvirker detytre miljøet lokalt, regionalt og globalt. Orkla arbei-der derfor kontinuerlig med å bedre evnen til å møtede økende miljøkravene fra samfunnet og myndig-hetene samt fra kunder, forbrukere og ansatte. Arbeidetmed å begrense de negative miljøkonsekvensene somkan oppstå i hele verdikjeden fra utvikling av innsats-varer til sluttbehandling av restprodukter og avfallhar høy prioritet.

Orkla legger stor vekt på å skape tillit og trover-dighet. Produkter fra konsernet skal derfor baserespå sikre råvarer og fremstilles på en måte som aksep-teres og foretrekkes av kunder og konsumenter. Orklastiller stadig strengere krav til sine leverandører nårdet gjelder arbeidet med miljø og produktsikkerhet.Konsernet har en avventende holdning til modernegenteknikk fordi et klart flertall av forbrukerne ikkeaksepterer at genmodifiserte råvarer inngår inæringsmidler.

Virksomheten ved de fleste av Orklas fabrikkerkrever myndighetenes konsesjon når det gjelder pro-duksjonsvolum og miljøpåvirkende utslipp til omgi-velsene. I løpet av året oppstod ingen hendelser sommedførte alvorligere skader på det ytre miljø. Detholdes jevnlig øvelser i ulike beredskapssituasjoner.

Orklas industriproduksjon krever mye energi, medkjemivirksomheten som den mest energikrevende.Næringsmiddelproduksjonen krever tilgang til bety-delige mengder vann av høy kvalitet. Av økonomiskeårsaker har Orkla valgt å arbeide med flere ulikeenergisystemer. Det betyr at det oppstår årlige varia-sjoner i utslippet av klimagasser. De fleste av Orklasproduksjonsanlegg gjennomfører omfattende spare-og investeringsprosjekter for å redusere energiforbru-ket.

Distribusjon av konsumentprodukter som drik-kevarer, næringsmidler og vaskemidler medførerbetydelig miljøpåvirkning. Orkla arbeider derformålbevisst med å effektivisere transporter, reduserevekten på emballasjen og oppnå bruk av materialersom kan gjenvinnes på en hensiktsmessig måte.Orkla-selskapene er aktive medlemmer i organisasjo-nen for materialbedrifter som næringslivet i Nordenhar etablert for innsamling og gjenvinning av embal-lasje.

Mer detaljert informasjon om Orklas miljøarbeidog om status innen de enkelte forretningsområdenefinnes på Internett (www.orkla.no).

Orkla Drikkevarer (Carlsberg Breweries) ga i2001 ut en miljørapport for perioden 1998-2000 somomfatter 33 bryggerier. I rapporten presenteres deforbedringer virksomhetsområdet har oppnådd ogprioriterte mål for de neste årene.

Disponering av årets resultatOrkla ASA hadde i 2001 et årsresultat på 1.286 mill.kroner. Styret foreslår følgende disposisjoner (mill.kroner):

Avsatt til utbytte (685)Avsatt til annen egenkapital (601)Sum (1.286)

Utsikter for 2002Det forventes ingen signifikant bedring i verdens-økonomien før tidligst i 2. halvår 2002. Virkningen avsvake konjunkturer er generelt moderat for merkeva-reområdet og styret forventer fortsatt fremgang forOrklas virksomheter. For Orkla Medias avisvirksom-heter forutsettes imidlertid vanskelige markeder ogsåi 2002. Kjemiområdet er tradisjonelt eksponert motglobale konjunkturer, men gunstig konkurransesitu-asjon innen lignin, gunstig valutasituasjon og positi-ve resultater fra spesialiseringsstrategi i cellulosemar-kedet bidrar til å motvirke dette.

Etter kraftige verdifall på de fleste børser pr. 3.kvartal 2001, bunnet markedene ut i september medetterfølgende oppgang i 4. kvartal. Selv om aksjemar-kedene fortsatt er preget av stor usikkerhet, forventesi sum en positiv utvikling gjennom 2002.

År

sb

eret

nin

g

13 Ork

la Å

rs

ra

pp

or

t2

00

1

Oslo, 6. mars 2001 I styret for Orkla ASA

Tom Ruudstyreformann

Jonny Bengtsson

Björn Savén

Christen Sveaas

Finn Jebsenkonsernsjef

Frode Alhaug

Svein S. Jacobsen

Arvid F. Strand

Eva Bergquistobservatør

Kjell E. Almskog

Åse Aulie Michelet

Stein Stugu

Kjell Kjønigsenobservatør

ResultatregnskapOrkla-KonsernetOrklakonsernet

14Ork

la Å

rs

ra

pp

or

t2

00

1R

esu

lta

treg

ns

ka

p

Resultatregnskapet viser konsernets samlede driftsinntekter og hvilke kostnader som har medgått for å kunne opp-rettholde salg på dette nivået. For bedre å kunne skille mellom periodens ordinære, underliggende drift og forholdsom enten er oppstått gjennom oppkjøp eller som skyldes vesentlige periodefremmede poster, er resultatet inndelt iet driftsresultat før goodwillavskrivninger og andre inntekter og kostnader og et driftsresultat hvor også avskrivningerpå ervervet goodwill og periodefremmede poster i form av andre inntekter og kostnader belaster resultatet. I resultatfør skattekostnad resultatføres også finansieringen av driften og inntekter på investeringer. Inntekter på investeringeromfatter både realiserte Porteføljegevinster, mottatte Utbytter og Inntekt på investering i tilknyttede selskaper hvorkonsernet regnskapsfører sin andel av det regnskapsmessige resultatet fordi konsernet har betydelig innflytelse,f.eks. i Jotun (42,5 % eie). I årsresultat er også periodens skattekostnad fratrukket. Minoritetsinteressene represente-rer den delen av årsresultatet som må henføres til eksterne eierinteresser i datterselskapene. (Minoritetsinteresseneknytter seg hovedsaklig til Carlsberg Breweries og da mest til Baltic Beverages Holding.)

Mill. NOK Note 2001 2000 1999

Salgsinntekt 1 44.309 33.552 30.833

Annen driftsinntekt 490 531 659

Driftsinntekter 15 44.799 34.083 31.492

Varekostnad (17.701) (13.850) (12.376)

Lønnskostnad 3 (9.867) (7.346) (7.128)

Annen driftskostnad 4 (11.397) (8.219) (7.894)

Av- og nedskrivninger varige driftsmidler 20 (2.148) (1.618) (1.565)

Driftsresultat før goodwill og andre inntekter og kostnader 15 3.686 3.050 2.529

Av- og nedskrivninger goodwill 20 (454) (479) (443)

Andre inntekter og kostnader 22 28 36 91

Driftsresultat 3.260 2.607 2.177

Inntekt på investering i tilknyttet selskap 18 1.510 242 114

Utbytter 545 555 325

Porteføljegevinster 9 (760) 2.727 595

Finansposter, netto 5 (1.302) (960) (892)

Resultat før skattekostnad 3.253 5.171 2.319

Skattekostnad 13 (773) (1.388) (527)

Årsresultat 2.480 3.783 1.792

Herav minoriteter 16 211 182 125

Resultat pr. aksje fullt utvannet (NOK) Side 40-42 10,7 17,0 7,9

Resultat pr. aksje fullt utvannet korrigert (NOK) 1) Side 40-42 13,3 19,5 9,7

1) Korrigert for Andre inntekter og kostnader (samt tilsvarende forhold i Tilknyttede selskaper og under Finansposter, netto) samt Goodwillavskrivninger.

Oslo, 6. mars 2002

I styret for Orkla ASA

Tom Ruudstyreformann

Frode Alhaug

Kjell E. Almskog

Jonny Bengtsson

Svein S. Jacobsen

Åse Aulie Michelet

Björn Savén

Arvid F. Strand

Stein Stugu

Christen Sveaas

Eva Bergquistobservatør

Kjell Kjønigsenobservatør

Finn Jebsenkonsernsjef

Orklakonsernet

Balanse Bala

ns

e

15 Ork

la Å

rs

ra

pp

or

t2

00

1

Balansen viser konsernets samlede eiendeler fordelt på anleggsmidler og omløpsmidler og hvordan disse er finan-siert. Anleggsmidler er eiendeler bestemt til varig eie eller bruk. Andre eiendeler er omløpsmidler. Anleggsmidler erf.eks. varige driftsmidler som maskiner og anlegg, eiendommer og bygg, men inneholder også immaterielle eiende-ler, investeringer i tilknyttede selskaper og andre finansielle, langsiktige eiendeler. Immaterielle eiendeler tilsvareri stor grad den merprisen konsernet har betalt for oppkjøpte selskaper (goodwill). Goodwill skiller seg fra øvrigeanleggsmidler ved at avskrivning ikke på samme måte som for materielle eiendeler indikerer et tilsvarendereinvesteringsbehov. Omløpsmidler er f.eks. varelager og kundefordringer, poster som rulleres innenfor ett år samtaksjeporteføljen (bokført verdi) og kontanter. Annen kort- og langsiktig gjeld er rentefri finansiering og utgjøres i storgrad av leverandørkreditter, skatter, skattetrekk og skyldige offentlige avgifter. Rentebærende gjeld utgjør konsernetstotale opplåning og representerer lån fra flere ulike kredittinstitusjoner og med forskjellig løpetid. Kortsiktig gjeldforfaller innenfor ett år. Konsernets egenkapital representerer aksjeeiernes kapital, fordelt på innskutt og opptjentkapital samt minoritetsinteresser som representerer den delen av egenkapitalen som må henføres til eksterne eier-interesser i datterselskapene.

Mill. NOK Note 2001 2000 1999

Immaterielle eiendeler 20 5.978 6.402 5.654

Varige driftsmidler 20 17.477 14.889 12.180

Investeringer i tilknyttede selskaper 18 1.975 2.551 2.021

Andre finansielle anleggsmidler 2 3.004 854 1.368

Anleggsmidler 28.434 24.696 21.223

Varer 7 4.528 3.942 3.487

Fordringer 7.964 5.638 4.270

Porteføljeinvesteringer m.v. 9 11.599 12.758 11.375

Betalingsmidler 6, 15 2.120 1.613 1.269

Omløpsmidler 26.211 23.951 20.401

Eiendeler 15 54.645 48.647 41.624

Innskutt egenkapital 14 2.038 2.037 2.039

Opptjent egenkapital 14 15.931 14.410 11.528

Minoritetsinteresser 16 988 854 659

Egenkapital 18.957 17.301 14.226

Avsetning for forpliktelser 12 2.147 2.093 1.910

Langsiktig rentebærende gjeld 10, 11 18.483 15.793 16.161

Langsiktig gjeld og forpliktelser 20.630 17.886 18.071

Kortsiktig rentebærende gjeld 10, 11 4.229 3.953 1.668

Annen kortsiktig gjeld 8 10.829 9.507 7.659

Kortsiktig gjeld 15.058 13.460 9.327

Egenkapital og gjeld 54.645 48.647 41.624

Mill. NOK Note 2001 2000 1999

Industriområdet:

Driftsresultat 3.231 2.533 2.066

Av- og nedskrivninger 2.606 2.077 2.059

Endring netto driftskapital 12 (353) (369)

Kontantstrøm fra driften Side 43-45 5.849 4.257 3.756

Salg varige driftsmidler 452 287 184

Fornyelses- og miljøinvesteringer 20, side 43-45 (2.412) (1.730) (1.454)

Fri kontantstrøm fra driften 3.889 2.814 2.486

Betalte finansposter, netto (1.301) (990) (758)

Fri kontantstrøm fra Industriområdet 2.588 1.824 1.728

Fri kontantstrøm fra Investeringsområdet 955 (77) 598

Solgte selskaper 2.455 121 333

Betalte skatter og utbytter (1.951) (1.173) (1.035)

Diverse kapitaltransaksjoner (96) (31) 63

Konsernets selvfinansieringsevne 3.951 664 1.687

Ekspansjonsinvesteringer, Industriområdet 20, side 43-45 (726) (1.233) (546)

Kjøpte selskaper 20, side 43-45 (4.769) (2.280) (665)

Netto kjøp/salg porteføljeinvesteringer/eiendommer 41 657 (1.653)

Netto tilbakekjøp egne aksjer samt emisjon (64) (35) (117)

Netto kontantstrøm (1.567) (2.227) (1.294)

Valutaeffekt rentebærende poster 416 (45) 129

Endring brutto rentebærende gjeld 2.966 1.917 1.376

Endring likvide midler/rentebærende fordringer (1.815) 355 (211)

Endring netto rentebærende gjeld 1.151 2.272 1.165

Netto rentebærende gjeld 10 19.132 17.981 15.709

Orklas kontantstrøm forklarer hvordan konsernets netto rentebærende gjeld (rentebærende gjeld fratrukket kontanterog andre rentebærende eiendeler) endrer seg fra periode til periode. Første del viser Industriområdets kontantstrøm.Kontantstrøm fra driften viser hvordan periodens driftsresultat avleirer seg i ren kontantstrøm etter at avskrivninger(ikke kontanteffekt) tillegges og endret binding i fordringer, varelager og driftskreditter samt gevinster/tap som ergodskrevet i driftsresultatet korrigeres for. Fri kontantstrøm fra driften viser hvilken kontantstrøm som er tilbake nårnødvendige fornyelses- og miljøinvesteringer er gjennomført og utrangerte driftsmidler er solgt til salgspris. Fri kon-tantstrøm fra Industriområdet viser områdets samlede kontantstrøm når netto fremmed finansiering er betalt for. Frikontantstrøm fra Investeringsområdet viser tilsvarende tall, før realiserte Porteføljeinvesteringer. Konsernetsselvfinansieringsevne viser konsernets egengenererte kontantstrøm eller ekspansjonsevne etter at utbytte og skatterer betalt, etter salgsverdien av solgte selskaper og etter andre kapitaltransaksjoner (kjøp/salg av langsiktige aksjer,fordringer o.l.). Ekspansjonsinvesteringer er kapasitetsøkende investeringer direkte i egen virksomhet. Kjøpte selska-per representerer ekspansjon i ny virksomhet. Netto kjøp/salg porteføljeinvesteringer og eiendommer representerernetto kapitalbinding i Investeringsområdet utover realiserte gevinster. I tillegg har konsernet netto kjøpt tilbake egneaksjer. Summen av alt dette utgjør konsernets netto opplåningsbehov eller nedbetalingsmulighet av gjeld etter korri-gering for bokførte valutaeffekter på utenlandsk gjeld.

16Ork

la Å

rs

ra

pp

or

t2

00

1K

on

tan

tstr

øm

KontantstrømOrklakonsernet

17 Ork

la Å

rs

ra

pp

or

t2

00

1H

isto

ris

ku

tvik

lin

g

Historisk utvikling

1997

1998

1999

2000

2001

2002

Orkla overtar Volvos 55 % økonomiske interesse i Pripps Ringnes og eier dermed selskapet 100 %. Baltic Beverages Holding (BBH) ekspanderer ytterligere ved kjøp av eierandeler i bryggeriene Tulskoye Pivo iRussland og Utenos Alus i Litauen.Orkla Foods kjøper 65 % av det polske matvareselskapet Kotlin og inngår en avtale om kjøp av det tsjekkiske pizza-selskapet Guseppe. Ringstads Ferskvare (tidligere Stabburet Ferskvare) avhendes.Orkla Media kjøper Østlendingen AS (51 %), får bestemmende innflytelse i Østlandets Blad og inngår avtale om kjøpav 49 % av aksjene i den svenske avisen Norrländska Socialdemokraten.Kjemiområdet kjøper det amerikanske finkjemiselskapet PolyOrganix. I tillegg etablerer området et joint ventureselskap sammen med Sappi Saiccor for produksjon av ligninbaserte produkter i Sør-Afrika.

BBH kjøper eierandeler i malteriet Slavuta og bryggeriet Kolos i Ukraina. Samtidig fortsetter BBH sin vekst gjennomytterligere kapasitetsinvesteringer. Orkla Foods kjøper dessertmerket Jacky samt sildemerket Ahti i Finland. Bakers overtar Norgeskaker.Orkla Media kjøper seg inn i avisene Kauno Diena i Litauen og Vysokoy Zamok i Ukraina. I tillegg styrker Orkla Mediaposisjonen innen direkte markedsføring gjennom overtakelse av Mitcom i Sverige.

BBH kjøper 75 % av det russiske bryggeriet Chelyabinskpivo i Ural og 50 % av det russiske bryggeriet Pikra iKrasnojarsk. Videre øker BBH eierandelen til 99 % i både Kolos i Ukraina og i Utenos Alus i Litauen.Orkla Foods inngår avtale om kjøp av den svenske marsipan- og bakeingrediensleverandøren KåKå og salg av dennorske virksomheten Regal Mølle. Orkla Brands ekspanderer i Sverige ved oppkjøp av Freds AB, markedsleder innen dagligtekstiler i Sverige.Orkla Media kjøper Gazeta Lubuska, en av Polens største regionsaviser.

Orkla Foods kjøper Superfish i Polen, Mirelite i Ungarn og Suslavicius i Litauen. I tillegg overtar Orkla Foods 50 % avaksjene i den svenske gjærprodusenten Jästbolaget AB. Orkla Media kjøper Det Berlingske Officin, Danmarks største avishus. I tillegg inngår Orkla Media en avtale omannonsesamarbeid i Polen i form av joint venture selskapet Media TAK med det tyskeide aviskonsernet Polskapresse.Orklas snacksvirksomhet (KiMs Norge AS og KiMs Danmark A/S) fusjonerer med OLW Sverige AB og danner ChipsScandinavian Company (CSC).Det inngås en avtale mellom Orkla Finans fondsmegling og Enskilda Securities om å slå sammen de to virksom-hetene. Orkla eier 22,5 % av det sammenslåtte selskapet, som føres som tilknyttet selskap (TS) f.o.m. 1.4.2000.Viking Fottøy avhendes.31.5.2000 inngår Orkla ASA og Carlsberg A/S avtale om å slå sammen de to selskapers drikkevarevirksomheter iCarlsberg Breweries. Carlsberg Breweries erverver det sveitsiske bryggeriet Feldschlösschen og inngår avtale om ådanne Carlsberg Asia.

Carlsberg Breweries blir godkjent av konkurransemyndighetene og inngår i Orklas regnskap med virkning fra1.1.2001. Carlsberg Breweries øker eierandelen i tyrkiske Türk Tuborg til 82 %. Carlsberg Breweries øker eierandeleni Okocim i Polen og vil danne Carlsberg Okocim gjennom sammenslåing med bryggeriene Piast, Bosman ogKasztelan. Carlsberg Breweries vil få en eierandel på 67 %. BBH selger det litauiske bryggeriet Kalnapilis til danskeBryggerigruppen.Hjemmet Mortensen kjøper det svenske selskapet Medströms Media AB. Kjemiområdet selger Fredrikstad Blikk & Metallvarefabrikk til AB Hannells.

BBH kjøper det russiske bryggeriet Voronezh Brewery. Carlsberg Breweries kjøper de resterende 25 % av CarlsbergItalia S.p.A., og eier dermed Carlsberg Italia 100 %. Carlsberg Asia øker eierandelen i Hite Brewery, Sør-Koreas stør-ste bryggeri, til 25 %. Orkla Food Ingredients øker eierandelen i Jästbolaget til 100 %.

Orkla-konsernet i sin nåværende form ble etablert gjennom tre store konsolideringer: Fusjonene mellom OrklaIndustrier A.S og Borregaard A.S i 1986, mellom Orkla Borregaard A.S og Nora Industrier A.S i 1991 samt oppkjøpetav Volvos matvirksomhet og etableringen av felles drikkevarevirksomhet (Pripps Ringnes) i 1995.

Konsernet har siden 1986 konsentrert sin virksomhet innen tre hovedområder; Merkevarer til forbrukere, Kjemiog Finansielle Investeringer. De siste fem årene har konsernet gjennomført følgende viktige transaksjoner:

Orklakonsernet

18Ork

la Å

rs

ra

pp

or

t2

00

1Fi

na

ns

iell

An

aly

se

Orklakonsernet

Finansiell analyse

ResultatregnskapOrklas driftsinntekter økte med 31 % til 44,8 mrd.kroner. Omsetningsveksten kan primært henføres tilOrkla Drikkevarer og etableringen av CarlsbergBreweries med etterfølgende ekspansjon, samt OrklaMedias oppkjøp av Berlingske. Kjemis omsetningsut-vikling ble påvirket av at Denofa i 2000 hadde enmidlertidig leieproduksjon av soyabønner i Brasil,som ikke ble videreført i 2001. For videreført virk-somhet hadde Kjemi positiv utvikling. Svekkelse avden svenske kronen med i gjennomsnitt 9 %sammenlignet med i 2000, reduserte konsernetsdriftsinntekter i Sverige. Videreført virksomhet korri-gert for valutaeffekter viste generell positiv utviklingfor både Orkla Brands og Orkla Foods.

Konsernets driftsresultat før goodwillavskriv-ninger og andre inntekter og kostnader steg med21 % til 3,7 mrd. kroner i 2001. Driftsmarginen førgoodwillavskrivninger ble 8,2 %, som er lavere enn i2000. Nedgangen forklares primært av strukturelleendringer i konsernet, mens underliggende virksom-het, med unntak av Orkla Media, generelt har positivutvikling. Etableringen av Carlsberg Breweries med-førte at Orklas drikkevarevirksomhet (PrippsRingnes) med relativt sett høyere driftsmargin, bleslått sammen med Carlsbergs større virksomhet medlavere driftsmargin. Både størrelse og ulik drifts-margin ble hensyntatt i bytteforholdet, slik at OrklaDrikkevarer har tilnærmet doblet sin størrelse, mensgjennomsnittlig driftsmargin har gått noe ned. OrklaMedias oppkjøp av Berlingske var basert på at detskulle gjennomføres en snuoperasjon over 2-3 år, førman ville oppnå tilfredsstillende lønnsomhet.Berlingske vil derfor i denne perioden ha laveredriftsmargin enn Orkla Medias øvrige virksomhet ogsåledes trekke gjennomsnittlig driftsmargin ned. I til-legg har Orkla Media vært negativt påvirket av svakeannonsemarkeder for avisvirksomheten i 2001.

Resultatet fra tilknyttede selskaper ble 1,5 mrd.kroner, mot 242 mill. kroner i 2000. I samsvar medde finske konkurransemyndighetenes vilkår for etab-leringen av Carlsberg Breweries, solgte Orkla eier-andelen i Hartwall i 2001. Salgsgevinsten på 1,35mrd. kroner er inntektsført med 1,28 mrd. kronerunder tilknyttede selskaper og 72 mill. kroner somporteføljegevinster. I resultatet fra Jotun er det fore-tatt avsetning og nedskrivning på 60 mill. kroner,primært knyttet til engasjementer i USA.

Andre inntekter og kostnader utgjorde 28 mill.kroner. Her inngår gevinster fra salg av virksomhetmed 68 mill. kroner, samtidig som de er avsatt 27 mill. kroner til rivningsprosjekter i Kjemi og13 mill. kroner for restrukturering av CarlsbergBreweries’ hovedkontor.

Netto finansposter økte med 342 mill. kroner til1.302 mill. kroner. Utviklingen skyldes primærtøkning i netto rentekostnader som følge av en vekst igjennomsnittlig rentebærende gjeld på 3,4 mrd. kro-ner knyttet til ekspansjonen i Carlsberg Breweries ogoppkjøpet av Berlingske mot slutten av 2000, samt etnoe høyere gjennomsnittlig rentenivå (+0,7 %-poeng) gjennom året. Nedskriving av internett-relaterte investeringer belastet netto finanspostermed totalt 58 mill. kroner.

Investeringsvirksomheten bokførte netto tap iporteføljen på totalt 760 mill. kroner i 2001, mens deti 2000 ble realisert gevinster på 2.727 mill. kroner frasalg av store poster i blant annet NetCom og Dyno.Engasjementene i Enitel og AP Holdings ble ned-skrevet med til sammen 363 mill. kroner i 3. kvartal,mens Stepstone ble nedskrevet med 285 mill. kroner i4. kvartal. Mottatt utbytte på 544 mill. kroner var pånivå med foregående år.

Resultat før skatt ble 3,3 mrd. kroner i 2001,hvilket er 1,9 mrd. kroner lavere enn i 2000. Avviketskyldes i sin helhet ekstraordinært høy gevinstreali-sering i investeringsporteføljen i 2000, mens det blerealisert netto bokførte tap i 2001.

Det er lagt til grunn en skatteprosent på 23,8 %,som er lavere enn i 2000. Den relativt lave skatte-satsen påvirkes av Investeringsområdet. Samtidig harOrkla fått endelig medhold i en skattesak knyttet tilSkøyen Næringspark. Dermed er det tilbakeført entidligere skatteavsetning i konsernregnskapet for2001.

Resultat pr. aksje ble 10,7 kroner mot 17,0 kronerforegående år. Betydelig fremgang for Industri-området ble motvirket av lavere resultatbidrag fraInvesteringsområdet. Før goodwillavskrivninger ogengangsposter ble resultat pr. aksje 13,3 kroner mottilsvarende 19,5 kroner i 2000.

19

Fin

an

sie

llA

na

lys

eO

rk

la Å

rs

ra

pp

or

t2

00

1

Balanse og likviditetOrkla konsoliderer 40 % av Carlsberg Breweries etterbruttometoden som felles kontrollert virksomhetmed regnskapsmessig virkning fra 1.1.2001. Dettemedfører at den ekspansjon som skjedde i CarlsbergBreweries fra avtaletidspunktet 31.5.2000 til31.12.2000, først fremkommer i Orklas balanse i2001. Dette er hovedforklaringen til at balansen øktemed cirka 6 mrd. kroner til 54,6 mrd. kroner i 2001.Ovennevnte ekspansjon i Carlsberg Breweries frem-kommer også først som ekspansjonsinvesteringer i2001, og utgjorde en vesentlig del av ekspansjonsin-vesteringer og kjøpte selskaper på tilsammen 5,5mrd. kroner. Mot slutten av året innbrakte salget aveierandelen i Hartwall cirka 2,4 mrd. kroner.Sammen med positivt bidrag fra driften kompensertedette delvis for den kraftige ekspansjonen, og konser-net viste en negativ kontantstrøm på 1,6 mrd. kroner.Konsernets netto rentebærende gjeld økte med 1,2mrd. kroner til 19,1 mrd. kroner pr. 31.12.2001.

Konsernets soliditet, målt ved bokført egen-kapitalandel, var pr. 31.12.2001 34,7 %. Etter konsoli-dering av Carlsberg Breweries var konsernets egen-kapital pr. 1. kvartal 32,3 %. Egenkapitalandelen øktedermed gjennom året med 2,4 %-poeng, selv om denved utgangen av året var noe lavere enn før etable-ring av og ekspansjon i Carlsberg Breweries.Inkluderes kursreserven var egenkapitalandelen 37,8 %, som er 4,2 %-poeng lavere enn pr. 31.12.2000.Negativ avkastning for investeringsporteføljen for-klarer nedgangen fra 31.12.2000. Orklas likviditetsre-serve utgjøres hovedsakelig av ubenyttede langsiktigetrekkrettigheter. Pr. 31.12.2001 utgjorde disse 10.740mill. kroner. I tillegg kommer ledige kredittrammerpå kassekreditter. Beholdningen av likvide midlersøkes minimert.

Orkla har som målsetning at selskapets lånerenteskal følge den generelle utviklingen i pengemarkeds-rentene, samtidig som det foretas disposisjoner for ådempe effektene av kortsiktige svingninger i rente-markedene. Låneporteføljens rentebindingsprofildannes dels gjennom valg av rentestruktur på kon-sernets lån og dels gjennom bruk av rentederivatersom rentebytteavtaler, rente- og valutabytteavtaler ogFRAer (fremtidige renteavtaler). Ved utgangen av2001 var cirka 84 % av konsernets rentebærendegjeld eksponert mot flytende rente. Denne ekspo-neringen er i hovedsak fordelt på valutaene NOK,SEK, USD og EUR. Konsernets gjennomsnittligelånerente var i 2001 cirka 6,0 %, som er 0,7 %-poenghøyere enn i 2000.

Orklakonsernet har valutarisiko knyttet både tilfremtidige kontantstrømmer og balanseførte penge-poster i de enkelte virksomheter samt på omregningav eierandeler i utenlandske virksomheter. Valuta-risikoen styres ved bruk av lån i valuta samt finansi-elle instrumenter som valutaterminkontrakter, rente-og valutabytteavtaler samt opsjoner.

Konsernets låneavtaler bygger på en negativpantsettelseserklæring, og konsernet kan derfor barei begrenset omfang stille pant som sikkerhet forgjeld.

Orkla er organisert med en sentralisert finans-funksjon som står for finansiering av konsernet,likviditetsstyring og avdekking av rente- og valuta-risiko. Avdelingen har en klar funksjonsdeling mel-lom handel og oppgjør. I tillegg er det en funksjonsom overvåker avdelingens og konsernets risiki, ogsom påser at denne styres innenfor de rammer somer gitt av ledelsen.

Carlsberg Breweries er organisert som felleskontrollert virksomhet med egen finansavdeling oger ansvarlig for egen rente- og valutastyring.

EVA®

Som et ledd i videreutviklingen av Orklas styrings-systemer har konsernet innført EVA® (EconomicValue Added) som det overordnede økonomiske målfor konsernets industriaktiviteter. EVA® er genereltdefinert som det bidraget virksomheten oppnår etterfradrag av virksomhetens gjennomsnittlige kapital-kostnad. Et positivt EVA-resultat betyr isolert sett atselskapet så langt har skapt merverdier utoveravkastningskravet. For nærmere beskrivelse av EVA®se sidene 73-74.

Til tross for betydelig ekspansjon og økte kapital-kostnader, hadde konsernets industrivirksomhetpositiv EVA-utvikling i 2001. Orkla Brands og Kjemihadde sterkest verdiutvikling, mens også Drikkevarerhadde fremgang. Orkla Foods opprettholdt tilnær-met nivået fra 2000, mens Orkla Media hadde tilba-kegang etter kraftig fall i annonsemarkedene og øktkapitalbase.

Or

kla

År

sr

ap

po

rt

20

01

Reg

ns

ka

ps

pr

ins

ipp

er

20

Regnskapet er avlagt i henhold til Regnskapslov ogGod Regnskapsskikk i Norge. Alle beløp er i mill.kroner dersom ikke annet er angitt.

Avsnitt i kursiv foran resultatregnskap, balanse,kontantstrøm og notene er lagt inn for å gi mer utfyllende forklaring til de ulike presentasjonene.

Prinsipper for utarbeidelse avkonsernregnskapet

Konsernregnskapet viser det samlede økonomiskeresultatet og den samlede finansielle stillingen nårmorselskapet Orkla ASA og dets kontrollerte eier-andeler i andre selskaper presenteres som enøkonomisk enhet. Selskaper hvor konsernet alene harbestemmende innflytelse (Datterselskaper) erkonsolidert 100 % linje for linje i konsernregnskapet.Minoritetenes andel av resultatet etter skatt og andelav egenkapitalen er presentert på egne linjer.Selskaper hvor konsernet sammen med andre harbestemmende innflytelse (Felleskontrollerte sel-skaper) er konsolidert med konsernets eierandel linjefor linje i konsernregnskapet etter bruttometoden.Selskaper hvor konsernet har betydelig innflytelse(Tilknyttede selskaper) er vurdert etter egenkapital-metoden og konsernets andel av resultat og egen-kapital i det tilknyttede selskapet er presentert på enlinje i henholdsvis konsernets resultatregnskap ogbalanse. Andre Finansielle Investeringer er presenterttil konsernets kostpris i henhold til kostmetoden.

Prinsippene for innarbeidelse av kontrollerteeierandeler i andre selskaper i konsernregnskapet erde samme for både datter-, felleskontrollerte og til-knyttede selskaper. Kostprisen for aksjene i dekontrollerte selskapene vurderes mot konsernetsandel av tilsvarende egenkapital i selskapene ogdifferansen mellom kostprisen og konsernets andelav egenkapitalen henføres i første rekke til de avselskapets materielle eiendeler (eller pådratte for-pliktelser) som har verdi forskjellig fra de balanse-førte. Eventuell restverdi klassifiseres alltid som” goodwill” i konsernregnskapet.

Utenlandske selskaper er omregnet ved at det forbalansen er benyttet kurs pr. 31.12., mens det forresultatet er benyttet månedlige gjennomsnittskurser.Omregningsdifferanser er regulert direkte mot egen-kapitalen.

periodiserings-, klassifiserings- ogvurderingsprinsipper

Regnskapet bygger i samsvar med god regnskaps-skikk på transaksjons-, opptjenings-, sammen-stillings-, forsiktighets- og kongruensprinsippet.Sikring hensyntas. Ved usikkerhet anvendes besteestimat. Regnskapet utarbeides etter ensartedeprinsipper og konsistente prinsipper anvendes overtid. Forutsetning om fortsatt drift er lagt til grunn.

Klassifisering av postene i regnskapet bygger på atalle eiendeler som knytter seg til varekretsløpet, for-dringer som tilbakebetales innen ett år samt « eiende-ler som ikke er bestemt til varig eie eller bruk forvirksomheten» er omløpsmidler. Andre eiendeler eranleggsmidler. Skillet mellom kort og langsiktig gjeldtrekkes ved ett år til forfallstidspunktet.

Driftsinntektene presenteres etter fradrag avrabatter, merverdiavgift og andre typer offentligeavgifter.

Vurdering av omløpsmidler skjer til det lavesteav anskaffelseskost og virkelig verdi. Anleggsmidlervurderes til anskaffelseskost fratrukket eventuelleregnskapsmessige avskrivninger. Dersom virkeligverdi av anleggsmidler er lavere enn balanseførtverdi, og verdifallet ikke anses å være av forbigåendeart, er det foretatt nedskrivning. Reversering (ikkegoodwill) foretas dersom forutsetningene for ned-skrivningen ikke lenger er til stede. Tilknyttede sel-skaper vurderes etter egenkapitalmetoden (se foran).

Kundefordringer er vurdert til virkelig verdi pr.31.12. Det er satt av for usikre fordringer.

Lager av innkjøpte varer er verdsatt til lavesteverdi av anskaffelseskost og virkelig verdi etter FIFU-prinsippet. Egentilvirkede ferdigvarer og varer undertilvirkning er vurdert til tilvirkningskost. Det er gjortfradrag for ukurans.

Aksjer og andeler som representerer investerin-ger av finansiell karakter, adskilt fra konsernets stra-tegiske industrielle engasjementer, er klassifisert somomløpsmidler og vurderes etter porteføljeprinsippet.Porteføljen styres bevisst som en enhetlig gruppe ogblir derfor kun verdikorrigert dersom den samledebeholdningen har lavere verdi enn anskaffelseskost.I note 9 er de største noterte postene spesifisert medbokført verdi og markedsverdi. For ikke noterteposter er markedsverdi satt lik kostpris med mindredet foreligger opplysninger som understøtter enannen verdi.

Poster innen porteføljen som har fått et varigverdifall, er nedskrevet. Orkla ASAs investerings-strategi innebærer at verdipapirporteføljen ikketilfredsstiller kriteriene for bruk av markedsverdi-prinsippet etter RL 5-8. Formålet med investeringeneer av finansiell karakter, uten nødvendigvis å utnyttekortsiktige fluktuasjoner i markedet. Langsiktigeaksjer og andeler som ikke er vurdert som investe-ringer i tilknyttet selskap, er oppført etter kost-metoden. Kostmetoden medfører at aksjer/andelerbalanseføres til kostpris og mottatt kontantvederlagbehandles som utbytte.

Regnskapsprinsipper

21 Ork

la Å

rs

ra

pp

or

t2

00

1R

egn

sk

ap

sp

rin

sip

per

Varige driftsmidler balanseføres og avskrivesdersom de er betydelige og har levetid over tre år.Direkte vedlikehold av driftsmidler kostnadsføresløpende under driftskostnader, mens påkostningereller forbedringer tillegges driftsmidlenes kostpris ogavskrives i takt med disse. Utskiftninger av heledriftsmidler blir balanseført. Merverdier ved ervervav nye selskaper er i konsernregnskapet henførtdirekte til de aktuelle driftsmidlene og avskrives itakt med disse.

Goodwill er differansen mellom kjøpesum ogbalanseførte verdier i oppkjøpt virksomhet etter atmer- og mindreverdier er henført til materielle eien-deler. I goodwillbegrepet vil det således både liggeelementer av immaterielle eiendeler som varemerkero.l. og elementer av f. eks. synergier og fremtidig inn-tjening. Balanseført goodwill kommer kun fra opp-kjøpt virksomhet. Utgifter til egengenerert goodwillvil alltid bli direkte kostnadsført. Goodwill avskrivesover antatt levetid, sannsynliggjort gjennom fore-liggende oppkjøpskalkyler og avhengig av hvilkeelementer den representerer, dog aldri over 20 år.Goodwill for nye kjøp er forklart i note 20.

Forskning og utvikling (FoU). Utgifter tilforskning og utvikling blir kostnadsført løpende.FoU-utgifter er utgifter gruppen pådrar seg for ådrive med forskning og utvikling, kartlegging aveksisterende/nye produkter, produksjonsprosessero.l. i den hensikt å sikre fremtidig inntjening. Lønninngår i begrepet. Se note 19.

Andre immaterielle eiendeler. Utgifter til egen-utviklede immaterielle eiendeler i form av nyevaremerker o.l. blir direkte kostnadsført fordiidentifikasjon og sannsynliggjøring av de fremtidigeøkonomiske fordelene som skal tilflyte selskapet erfor usikre på lanseringstidspunktet. Utgifter til ervervav immaterielle eiendeler gjennom oppkjøp blirindirekte balanseført i form av goodwill. En dekom-ponering av kontantstrømmen fra immaterielle eien-deler fra virksomheten for øvrig er ikke foretatt, fordiden ville bli svært skjønnsmessig og dermed ha liteninformasjonsverdi. Balanseførte utgifter til egenut-viklede eller spesialtilpassede edb-programmer pre-senteres som immaterielle eiendeler.

Pensjonsforhold. Regnskapsføring av pensjons-kostnader skjer i samsvar med Norsk Regnskaps-standard, Pensjonskostnader. Pensjonskostnader ogpensjonsforpliktelser beregnes etter lineær opptje-ning på basis av forutsetninger om diskonterings-rente, fremtidig regulering av lønn, pensjoner ogytelser fra folketrygden, fremtidig avkastning påpensjonsmidler samt aktuarmessige forutsetningerom dødelighet, frivillig avgang osv. Pensjonsmidleneer vurdert til virkelig verdi og fratrukket i nettopensjonsforpliktelse i balansen. Eventuell overfinan-siering balanseføres i den grad det er sannsynlig at

overfinansieringen kan utnyttes eller tilbakebetales.Endringer i forpliktelsen som skyldes endringer ipensjonsplaner fordeles over antatt gjennomsnittliggjenværende opptjeningstid. Endringer i forpliktel-sen og pensjonsmidlene som skyldes endringer i ogavvik mot beregningsforutsetningene (estimat-endringer), fordeles over antatt gjennomsnittliggjenværende opptjeningstid for den del av avvikenesom overstiger 10 % av brutto pensjonsforpliktelse(av pensjonsmidlene hvis disse er størst). Ikkeamortiserte avvik og behandling av SPP-midlerfremgår av note 3.

Valuta. Valutabehandlingen i konsernet er for-skjellig for sikrede og usikrede poster. Med sikredemenes poster der den økonomiske effekten av sving-ninger i gjeldende valuta i hovedsak er eliminert.Balanseposter som sikrer hverandre presenteres tilkursen på balansedagen, mens balanseposter somsikres med finansielle instrumenter utenfor balansenpresenteres til sikringskurs. Sikringsforretninger somer gjort for å sikre kontraktsfestede kontantstrømmervurderes i sammenheng med disse. På sikringsforret-ninger som dekker ikke kontraktsfestede kontant-strømmer kostnadsføres urealisert tap under finans-poster og reklassifiseres til driftsposter ved resultat-føring av de sikrede transaksjonene. Øvrige penge-poster i valuta er presentert til dagskurs og eventuellgevinst eller eventuelt tap er beregnet.

Resultatvirkningen av lån som sikrer netto inves-teringen i utenlandske datterselskaper blir reversertpå konsernnivå og ført mot omregningsdifferanserunder egenkapitalen.

Det foretas valutasikring av porteføljeinveste-ringene. Sikringseffektene balanseføres løpende ogreverserer i takt med endringer i valutakurser, resul-tatføring av realiserte gevinster og tap samt ved ev.nedskrivning av porteføljen.

Renter. Renteinstrumenter periodiseres på til-svarende måte som renter på rentebærende gjeld ogfordringer.

Andre finansielle avtaler. Finansielle avtaler omfremtidig kjøp og salg av elektrisk kraft som sikrerfremtidig kraftproduksjon, sikringsvurderes.

Marginhandel av elektrisk kraft vurderes ut fralaveste verdis prinsipp.

Kjøps- og salgsskontrakter med fiskeolje (kjøp-,salgskontrakter og varelager) som sikrer varelagereller motsatt kontraktsposisjon, sikringsvurderes.Urealisert tap for ikke sikrede kontrakter resultatfø-res.

22Ork

la Å

rs

ra

pp

or

t2

00

1R

egn

sk

ap

sp

rin

sip

per

Handel med soyabønne-, soyamel- og soyaoljekon-trakter som sikrer prismarginen på varebeholdning-ene eller som sikrer motsatte kontraktsposisjoner avsoyabønner og de videreforedlede produktene soya-mel og soyaolje, sikringsvurderes. Urealisert tap forikke sikrede kontraktsposisjoner resultatføres.

Skatter. Skattekostnaden knyttes til det regn-skapsmessige resultatet og består av summen avbetalbare skatter og endring i utsatt skatt. Utsatt skatti balansen er beregnet med nominell skattesats pågrunnlag av midlertidige forskjeller mellom regn-skapsmessige og skattemessige verdier. Utsatt skattved oppkjøp er vurdert til nåverdi.

Det er ikke beregnet utsatt skatt på tilbakeholdteresultater fra tilknyttede selskaper (se note 13).

Usikre forpliktelser (avsetninger). Dersom detgjennom vedtak besluttes å gjennomføre tiltak(restrukturering) som vesentlig endrer omfanget avvirksomheten eller måten den drives på, blir detforetatt avsetning. Avsetningen beregnes ut fra besteestimat på de utgiftene som forventes å påløpe.Avsetningen vil i gjennomføringsåret ikke ha noentilsvarende inntekt.

Usikre forpliktelser blir regnskapsført dersomdet er sannsynlighetsovervekt for at de kommer tiloppgjør. Beste estimat benyttes ved beregning avoppgjørsverdi. Andre vesentlige forhold omtales inote 12.

Carlsberg BreweriesOrkla ASA og det børsnoterte Carlsberg A/S inngikk31.5.2000 avtale om å slå sammen sine drikke-varevirksomheter med økonomisk virkning fra1.7.2000. Sammenslåingen skulle skje ved at Orklaskulle motta 40 % av aksjene i et nyopprettet fellesselskap i bytte mot alle aksjene i holdingselskapetPripps Ringnes AB så snart en rekke forutsetningervar oppfylt. I tillegg skulle det skje et kontantoppgjørfor skjevheter i finansiell struktur (jf. 40/60).

Carlsberg A/S utfisjonerte således sin bryggeri-virksomhet i et nytt, dansk selskap, CarlsbergBreweries A/S, og avtalen, inkl. aksjebyttet og kon-tantoppgjør (178 mill. kroner), ble fullført den13.2.2001 etter at siste forutsetning var oppfylt.

Orkla behandler Carlsberg Breweries regnskaps-messig som en felles kontrollert virksomhet basertpå innholdet i aksjonæravtalen mellom partene.

Konsolidering som felles kontrollert virksomhetinnebærer at Carlsberg Breweries-konsernet inklu-deres linje for linje i konsernregnskapet til Orklaetter bruttometoden med Orklas eierandel (40 %).Ulik balansestruktur i Carlsbergs bryggerivirksom-het og Orkla Drikkevarer før sammenslåing medfø-

rer bl.a. at goodwill/merverdier knyttet til OrklaDrikkevarer gjennom sammenslåingen reduseres fracirka 2,5 milliarder kroner til cirka 0,5 milliarderkroner med motpost andre eiendeler (særlig maski-ner og anlegg) og gjeld. Dette har isolert sett redusertgoodwill/merverdiavskrivningene i 2001 med om lag140 mill. kroner i forhold til Orkla Drikkevarer i år2000.

Orkla har gjennomført sammenslåingen medregnskapsmessig virkning fra 1.1.2001. Investeringeni Carlsberg Breweries er behandlet som en videre-føring (kontinuitet) av den tidligere investeringen iOrkla Drikkevarer. Dette innebærer at nettoinveste-ringen i Orkla Drikkevarer og dermed egenkapitaleni Orkla-konsernet ikke påvirkes av aksjebyttet iso-lert.

Carlsberg Breweries’ regnskaper er utarbeidet isamsvar med dansk regnskapspraksis som på enkeltepunkter avviker fra Orklas prinsipper. Det har imid-lertid ikke vært praktisk mulig å omarbeideCarlsberg Breweries regnskaper til Orklas regnskaps-prinsipper med unntak av goodwill som aktiveres ogavskrives lineært i Orkla, men som føres direkte motegenkapital i Carlsberg Breweries. Orkla har dess-uten henført en gevinst (DKK 518 mill. 100 % CB)knyttet til Carlsberg Breweries reorganisering i Asiatil åpningsbalansen 1.1.2001. For øvrig inkludererCarlsberg Breweries åpningsbalanse enkelte verdijus-teringer knyttet til sammenstilling og virkninger avat regnskapsprinsipper internt i Carlsberg Brewerieser harmonisert. Samlet er disse justeringene uvesentlige.

Ulikheter i Orklas og Carlsberg Breweries regn-skapspraksis og rapporteringssystemer innebærerfor øvrig usikkerhet knyttet til enkelte spesifikasjo-ner og vurderinger uten at dette antas å ha en vesent-lig effekt for vurderingen av Orklas konsernregnskap.

23 Ork

la Å

rs

ra

pp

or

t2

00

1N

ote

r

Orklakonsernet

Noter

De fleste større foretak tilbyr produkter og tjenester eller har aktiviteteri geografiske områder med ulik lønnsomhet, ulike muligheter for frem-tidig utvikling og ulik risiko. Segmentinformasjon gis for at brukeren avregnskapet bedre skal kunne forstå foretakets virksomhet og få et sikre-re grunnlag for vurdering av foretakets avkastning og gis både for virk-somhetsområder og for geografiske markeder. Nedenfor vises en geo-grafisk fordeling av konsernets salgsinntekter basert på kundenesbeliggenhet og anvendte kapital på de viktigste markedene konsernetopererer i basert på selskapets lokalisering. Anvendt kapital represen-terer mål for den kapitalen som arbeider i foretaket og inneholder nettoav driftsrelaterte fordringer og varelager, driftsrelatert, ikkerentebærende gjeld samt varige driftsmidler og bokført goodwill i deulike markedene. Geografisk forskyvning mellom 2000/1999 og 2001skyldes i hovedsak etableringen av Carlsberg Breweries.

Salgsinntekter Anvendt kapital1)

Beløp i mill. NOK 2001 2000 1999 2001 2000 1999

Norge 12.068 13.155 13.301 8.954 10.524 9.531Sverige 7.082 8.609 8.259 4.852 6.680 6.445Danmark 6.619 1.569 1.622 4.279 2.935 944Finland og Island 1.679 723 773 936 697 576

Norden 27.448 24.056 23.955 19.021 20.836 17.496

Øvrige Vest-Europa 9.172 3.306 2.618 5.031 516 408Øst-Europa 4.567 4.100 2.721 3.594 4.088 2.873Asia 1.917 999 622 453 50 52Øvrige verden 1.205 1.091 917 728 552 508

Utenfor Norden 16.861 9.496 6.878 9.806 5.206 3.841

Sum 44.309 33.552 30.833 28.827 26.042 21.3371) I tillegg har konsernet investert 12 mrd. kroner i finansielle investeringer fordelt på ulikegeografiske områder. Se note 9 for splitt på norske/utenlandske investeringer.

For ytterligere segmentinformasjon henvises til side 43-45, hovedtallfor virksomhetsområdene.

1 SalgsinntektSegmentinformasjon - geografiske markeder

Notene har dels til hensikt å spesifisere