Innholdsfortegnelse - Bane NOR · 2019. 2. 15. · UTSLIPPSSØKNAD FOR GUNNARSBYBEKKEN Side: Saksnummer : Revisjon.: Dato: 3 av 28 201802800 Rev.002 18.10.2018 1 Søknad om utslipp

UTSLIPPSSØKNAD FOR GUNNARSBYBEKKEN

Side:

Dokument No.:

Revisjon.:

Dato:

1 av 28

201802800

Rev.002

18.10.2018

Innholdsfortegnelse 1 Søknad om utslipp av anleggsvann til Gunnarsbybekken ............................................................... 3

2 Kontaktopplysninger ....................................................................................................................... 4

3 Beskrivelse av tiltaket ...................................................................................................................... 5

3.1 Det ferdige anlegget ................................................................................................................ 5

3.2 Om anleggsarbeidene for totalentreprise underbygning (SMS 2A) ........................................ 6

3.3 Anleggsperiodens varighet ...................................................................................................... 9

3.4 Vannmengder .......................................................................................................................... 9

3.4.1 Vann fra Carlbergtunnelen .............................................................................................. 9

3.4.2 Overflatevann ................................................................................................................ 10

3.4.3 Grunnvann ..................................................................................................................... 13

3.4.4 Vannmengder fra vanning ............................................................................................. 13

3.4.5 Oppsummert ................................................................................................................. 13

3.5 Utslippets kvalitet .................................................................................................................. 13

3.5.1 Suspendert stoff ............................................................................................................ 14

3.5.2 Nitrogen ......................................................................................................................... 14

3.5.3 pH .................................................................................................................................. 14

3.5.4 Oljeprodukter ................................................................................................................ 15

3.5.5 Metaller og organiske komponenter ............................................................................. 15

3.6 Vannrensing innenfor anleggsområdet ................................................................................. 16

3.7 Alternative utslippspunkter ................................................................................................... 16

4 Beskrivelse av resipienten ............................................................................................................. 17

4.1 Økologi ................................................................................................................................... 17

4.1.1 Bunndyr og begroing ..................................................................................................... 17

4.1.2 Fisk ................................................................................................................................. 18

4.2 Kjemisk tilstand ..................................................................................................................... 18

5 Konsekvenser av utslipp ................................................................................................................ 22

5.1 Hydrologi ............................................................................................................................... 22

5.2 Hydrogeologi ......................................................................................................................... 22

5.3 Økologi ................................................................................................................................... 22

5.3.1 Suspendert stoff ............................................................................................................ 23


Side:

Dokument No.:

Revisjon.:

Dato:

2 av 28

201802800

Rev.002

18.10.2018

5.3.2 Nitrogen ......................................................................................................................... 24

5.3.3 pH .................................................................................................................................. 24

6 Forslag til grenseverdier i utslipp av anleggsvann ......................................................................... 25

7 Krav til rensing av anleggsvann og beredskapsplan ...................................................................... 25

8 Kontroll, overvåking og rapportering ............................................................................................ 26

9 Referanser ..................................................................................................................................... 26


Side:

Saksnummer :

Revisjon.:

Dato:

3 av 28

201802800 Rev.002

18.10.2018

1 Søknad om utslipp av anleggsvann til Gunnarsbybekken I forbindelse med totalentreprisen for underbygningsarbeider for Bane NORs prosjekt Nytt

dobbeltspor Sandbukta – Moss – Såstad (heretter kalt SMS 2A eller hovedentreprisen) og arbeidene i

Carlberg-Dilling-området, søkes det om tillatelse til utslipp av anleggsvann til Gunnarsbybekken i

Rygge kommune.

Anleggsvann vil hovedsakelig genereres fra gravegrop ved Dilling og på Carlberg, samt fra

tunneldriving fra Kleberget til Carlberget (Carlbergtunnelen). Anleggsvannet fra gravegrop vil være

forurenset av partikler, samt mulig organiske miljøgifter (rester av plantevernmidler), fra forurenset

grunn i gropa. Vannet skal ledes via renseanlegg, hvor en stor andel partikler, og eventuelle andre

miljøgifter fjernes. Vann fra tunneldriving vil først og fremst inneholde partikler, samt nitrogen fra

udetonert sprengstoff. Uhell/lekkasjer fra, samt ordinær drift av, anleggsmaskiner kan også medføre

utslipp av olje og smøremidler. Carlbergtunnelen er på kritisk tidslinje i prosjektet. Grunnet dette må

tunnelen drives fra to kanter, det vil si både fra Carlberg og fra Kleberget. Fremdrift på

tunneldrivingen av Carlbergtunnelen er en forutsetning for å kunne ta i bruk ny jernbane i desember

2024.

Det søkes om ett utslippspunkt for anleggsvann til Gunnarsbybekken, via planlagt og regulert

fordrøyningsbasseng på Værne kloster-eiendommen. Alternative resipienter er vurdert; Rygge

kommune har opplyst at de ikke har kapasitet på sitt ledningsnett, og ledning til sjø er vurdert som

for langt/kostbart. I tillegg er det ikke ønskelig å redusere vannmengden i Gunnarsbybekken.

For å vurdere konsekvensen av utslippene har det blitt utført undersøkelser i Gunnarsbybekken og

medfølgende nedbørfelt for å dokumentere dagens tilstand for økologiske parametere (fisk, bunndyr

og begroingsalger), vannkjemi, bekkesedimentkjemi, hydrologi og hydrogeologi (jf. temanotatene

nevnt nedenfor).

For å unngå negative effekter på økologisk og kjemisk tilstand i bekken er det nødvendig å sette

konservative grenseverdier for utslipp av anleggsvann. Utslippet vil øke konsentrasjonen av

suspendert stoff og nitrogen nedstrøms utslippspunktet. Konsentrasjoner av suspendert stoff vil

trolig raskt avta til konsentrasjoner som er lavere enn negative effekter på fisk.

Nitrogenkonsentrasjonen vil trolig også fortynnes raskt, men for å hindre dannelse av giftig

ammoniakkgass er det nødvendig å sette grenseverdier for pH.

Anleggsvannet skal kontrolleres før utslipp og resipienten skal overvåkes under tiltaket. Det er

foreslått utslippskrav for suspendert stoff, olje og pH.

Omsøkte grenseverdier i utslipp av anleggsvann

Komponent Benevning Grenseverdi

pH - 6-8

Olje mg/l 20

Suspendert stoff mg/l 100


Side:

Saksnummer :

Revisjon.:

Dato:

4 av 28

201802800 Rev.002

18.10.2018

For denne søknaden er det benyttet resultater fra følgende temanotater:

- M-Not-007-SMS2A - Temanotat - Økologisk tilstand – Gunnarsbybekken

- M M-Not-008-SMS2A - Temanotat - Kjemiske støtteparametere og bekkesediment –

Gunnarsbybekken

- M-Not-009-SMS2A - Temanotat - Hydrologi – Gunnarsbybekken og Evjeåa

- M-Not-010-SMS2A - Temanotat - Hydrogeologiske - Vurderinger for anleggsområdet og

tunellområdet

- M-Not-012-SMS2A - Temanotat - Vannmengder Carlberg – Dilling

Gjeldende lovverk

Følgende lovverk legges til grunn:

Forurensningsloven har som formål å verne det ytre miljø mot forurensning. § 40 omhandler akutt

forurensning. Den som driver virksomhet som kan medføre akutt forurensning skal sørge for en

nødvendig beredskap for å hindre, oppdage, stanse, fjerne og begrense virkningen av forurensingen.

Dette følges opp videre i forurensningsforskriften; kapittel 15 setter krav til utslipp av oljeholdig

avløpsvann og kapittel 17 omhandler utslipp av farlige stoffer til vann.

Forskrift om rammer for vannforvaltningen (vannforskriften) har som hovedmål å sikre god

miljøtilstand i vassdrag, grunnvann og kystvann.

Forskrift om vern av Værne kloster landskapsvernområde og Klosteralléen biotopvernområde,

Rygge kommune, Østfold fylke (FOR-2013-09-13-1086) har som formål å ta vare på et kultur- og

naturlandskap av økologisk, kulturell og opplevelsesmessig verdi.

2 Kontaktopplysninger

Bane NOR

Utbyggingsprosjekter Øst

Prosjekt nytt dobbeltspor Sandbukta-Moss-Såstad

Besøksadresse: Værlesands Bakgate 3, 1531 Moss

Postadresse: Postadresse: Pb 4350, 2308 Hamar

Kontaktpersoner: Frank Kobbhaug og Ingunn H. Biørnstad

Telefon: Frank Kobbhaug 975 70 765,

Ingunn Biørnstad 920 96 988

E-post:

[email protected]

[email protected]

mailto:[email protected]:[email protected]


Side:

Saksnummer :

Revisjon.:

Dato:

5 av 28

201802800 Rev.002

18.10.2018

3 Beskrivelse av tiltaket Intercity-utbyggingen er Bane NORs store satsing på en jernbaneløsning som knytter byene på

Østlandet tettere sammen og som vil gjøre det enklere å pendle mellom dem. Jernbanen skal bygges

ut i et triangel fra Oslo mot Halden, Skien og Lillehammer.

Prosjektet ‘Nytt dobbeltspor Sandbukta-Moss-Såstad’ (SMS) er en del av Intercity-utbyggingen, og er

en av parsellene i lenken mot Halden (Østfoldbanens vestre linje).

Denne søknaden gjelder utslipp av anleggsvann til Gunnarsbybekken i Rygge kommune, for de deler

av arbeidene som skal gjennomføres i hovedentreprisen (SMS 2A). Anleggsvann som genereres av

arbeider med Mossetunnelen skal sannsynligvis slippes ut i Mossesundet. Anleggsvann som

genereres av driving fra nordlig del av Carlbergtunnelen skal sannsynligvis slippes til Verlebukta.

Disse utslippene er behandlet i egne søknader. Områdene som omfattes av de tre søknadene er vist i

Figur 1.

Totalentreprenøren kan selv velge hvordan arbeidene skal gjennomføres innenfor rammebetingelser

gitt av myndigheter og byggherren. I det følgende er det beskrevet sannsynlige/mulige områder,

løsninger og fremgangsmåter for anleggsgjennomføring.

Tabell 1 gir en forklaring av begreper som er benyttet i søknaden.

Tabell 1. Ordforklaring – anleggsbegrep.

Anleggsbegrep Forklaring

Anleggsvei Midlertidig vei som tilbakeføres (til det området var før, eller noe annet)

Byggegrop Område som må graves ut i forbindelse med bygging

Dagsone Anleggsområde utenfor tunnelene

Driving av tunnel Boring/sprenging og utlasting av masser fra tunnel

Forskjæring ved påhugg Plan, vertikal flate sprengt ut i fjellet (ved tunnelmunninger)

Kulvert Miljøtunnel=betongtunnel= nedgravd tunnel=løsmassetunnel

Påhugg Tunnelåpning i fjellet, der hvor tunnelen starter

Rigg Område i anleggsfase for kontor, lagring, verksted, oppstillingsplass, sovebrakker etc.

Tverrslag Tunnel fra dagen for å komme til hovedtunnel

3.1 Det ferdige anlegget Anlegget for strekningen Sandbukta-Moss-Såstad omfatter nytt dobbeltspor, som delvis ligger i

tunnel og delvis i dagen, samt en ny jernbanestasjon i Moss sentrum (se Figur 1). Den nye stasjonen

skal bygges i dagen, om lag 200 meter sør for dagens stasjon, og planlegges med fire spor, hvorav to

vendespor, og fortsatt avgreining til havnespor.

SMS-strekningen er ca. 10,3 km lang, og består av tre dagsoner og to tunneler:

• Ca. 630 meter dobbeltspor i dagen ved Sandbukta

• Mossetunnelen; ca. 2 720 m lang tunnel fra Sandbukta til Moss sentrum, inkl. ca. 420 meter

miljøtunnel (ved Kransen)

• Nye Moss stasjon; ca. 800 meter langt stasjonsområde i dagen


Side:

Saksnummer :

Revisjon.:

Dato:

6 av 28

201802800 Rev.002

18.10.2018

• Carlbergtunnelen; ca. 2 350 m lang tunnel fra Kleberget til Carlberg, inkl. ca. 200 m

miljøtunnel på Carlberg

• Ca. 3850 m dobbeltspor i dagen mot Såstad

3.2 Om anleggsarbeidene for totalentreprise underbygning (SMS 2A) I forkant av oppstart på hovedentreprisen, er forberedende arbeider (SMS 5 og SMS 6) skilt ut som

egne entrepriser. Disse arbeidene begrenser seg til Sandbukta og området rundt den eksisterende

jernbanestasjonen, samt Moss havn. Det skal bl.a. etableres midlertidig spor ved Moss Havn, flere

hus skal rives, og en del forurensede masser skal fjernes. I Mosseskogen er deler av eksisterende

turvei (som er en gammel anleggsvei) utvidet for å fungere som ny anleggsvei. De forberedende

arbeidene startet sensommer 2017, og planlegges ferdigstilt i løpet av 2019.

I den delen av hovedentreprisen underbygning (SMS 2A) som foregår i Carlberg-Dilling-området, skal

(sannsynligvis) deler av Carlbergtunnelen, med tverrslag/rømningstunnel, drives. På jordet på Verne

Kloster-eiendommen skal det etableres et fordrøyningsbasseng, som flomdempningstiltak for

vanntilførsel til Gunnarsbybekken. Ved Dilling skal det bl.a. bygges ny kulvert for Larkollveien under

nytt dobbeltspor.

Anleggsgjennomføringen av tiltaket er utfordrende, med relativt store tunneltverrsnitt og høye krav

til sprengningsnøyaktighet. Fra Carlberg gård og sørover er grunnforholdene utfordrende, med en del

bløt leire med innslag av kvikkleire. Geoteknisk er det foreslått benyttet spunt rundt byggegrop for

miljøtunnel på Carlberg, samt delvis kalksementstabilisering. Fylkesmannen har satt en rekke krav til

gjennomføring i dispensasjon for bygging av nytt dobbeltspor i Verne kloster landskapsvernområde.

For å skaffe fleksibilitet i gjennomføringen og redusere byggetiden, er det lagt opp til flere samtidige

angrepspunkter med tilhørende riggområder og anleggsadkomster. Av hensyn til fremdriften anses

det ikke som sannsynlig at Carlbergtunnelen kun kan drives fra enten Kleberget eller Carlberg.

Under hovedentreprisen er det en rekke aktiviteter som skal gjennomføres. Hovedpunkter med

tanke på aktiviteter som kan gi forurensede masser og anleggsvann til Gunnarsbybekken, er som

følger:

- Driving av Carlbergtunnelen

- Bygging av løsmasse/miljøtunnel ved Carlberg

- Opprenskning/reetablering av dreneringsløsninger

- Vann- og avløpsarbeider

- Kalk-sementstabilisering av grunn (kvikkleireområder)

- Fjerning av nedlagte spor fra Kleberget til Såstad

- Etablering av kulvert for Larkollveien, samt landbruksundergang ved Såstad.

Anleggsområdet som vil generere vann med utslipp til Gunnarsbybekken er markert med stiplet linje

i Figur 1, og vist i mer detalj i Figur 2.


Side:

Saksnummer :

Revisjon.:

Dato:

7 av 28

201802800 Rev.002

18.10.2018

Figur 1. Oversikt over det ferdige jernbaneanlegget Sandbukta – Moss – Såstad. Stiplede linjer viser hvilke områder som sorterer under de ulike utslippssøknadene for anleggsvann.


Side:

Saksnummer :

Revisjon.:

Dato:

8 av 28

201802800 Rev.002

18.10.2018

Figur 2. Detaljkart over anleggsområdet som kan generere forurensede masser og anleggsvann med utslipp til Gunnarsbybekken.


Side:

Saksnummer :

Revisjon.:

Dato:

9 av 28

201802800 Rev.002

18.10.2018

3.3 Anleggsperiodens varighet Byggefasen for hovedentreprisen er beregnet til ca. 6 år, med planlagt oppstart vinter/vår 2019, og

ferdigstillelse i 2024/25. Tunneldriving med utslipp til Gunnarsbybekken er forventet å pågå i ca. 21

måneder. Hvor lenge byggegroper vil være åpne, og bidra til avrenning, fastsettes av entreprenør

med tanke på best mulig fremdrift. Carlbergtunnelen skal være ferdig utsprengt i 2022, og

hovedandelen av utslippene vil være ferdige i forbindelse med dette.

Det vil pågå jernbanetekniske arbeider i sportrasen i perioden 2023-2024, med planlagt trafikk på

nytt spor i desember 2024 og avsluttende arbeider ut 2025.

3.4 Vannmengder Utslippet til Gunnarsbybekken vil bestå av regnvann fra dagsoner, innlekkasjevann fra berg og grunn,

samt eventuelt anleggsvann fra aktiviteter nevnt i kap. 3.2.

Mengde vann som antas å slippes til Gunnarsbybekken er redegjort for og oppsummert i «M-Not-

012-SMS2A - Temanotat - Vannmengder Carlberg – Dilling» [2].

Volumet av anleggsvann og utslippsgrensene blir bestemmende for renseanleggets dimensjonering.

Volumet av anleggsvann er forutsatt å være avhengig av følgende forhold:

• Anleggsarbeidenes vannforbruk: Boreriggene må tilføres vann for å kjøle utstyr og fjerne

borkaks. Steinrøysa som genereres av sprengningen spyles, og berget vaskes før det påføres

sprøytebetong.

• Mengde innlekket og påboret vann: Mengden innlekket vann avhenger av de geologiske

forholdene i området. Mengden påboret vann er avhengig om det finnes vannførende

sprekker i bergformasjonen. For å hindre store innlekkasjer skal det underveis utføres

tettingsarbeider (injeksjon av sementbaserte tetningsmidler).

• Størrelsen på dagsonen som skal ha avrenning via renseanlegget: Anleggsområdets dagsone

er spuntet slik at overflatevann fra omkringliggende terreng ledes utenom. Det er derfor kun

nedbør som faller over anleggsområdet som må håndteres i renseanlegg. Mengden vann fra

dagsonen er avhengig av nedbøren som faller i anleggsperioden, samt størrelsen på

anleggsområdet til enhver tid.

3.4.1 Vann fra Carlbergtunnelen

Tunnelen er på ca. 2 350 m, med tverrslag og rømningsvei 900 m inn i tunnelen i sørgående retning.

Det blir opp til entreprenør å bestemme angrepspunkt og retningen på tunneldrivingen.

Sannsynligvis vil tunnelen drives fra både Kleberget og Carlberget på grunn av byggetid. I

foreliggende søknad antas det at tunnelen blir drevet fra tverrslaget/Carlberget og nordover.

Anleggsvann som brukes under driving av tunnelen på strekningen fra daganlegget ved Carlberg til

tverrslaget (søndre del) antas ledet til Gunnarsbybekken. Anleggsvann fra strekningen fra Kleberget

til tverrslaget (nordre del) antas ledet til Mossesundet (separat søknad). Etter gjennomslag vil

tunnelvannet fra den søndre del av tunnelen renne nordover mot stasjonsområdet, med utslipp til

Mossesundet.


Side:

Saksnummer :

Revisjon.:

Dato:

10 av 28

201802800 Rev.002

18.10.2018

Arbeidet med tunnelen omfatter sprenging, bergsikring og utlasting. Vann benyttes i forbindelse med

boring og senere ved spyling av røysa etter sprenging før utlasting. Etter gjennomslag mellom de to

tunnelinngangene, når sprengningsarbeidene er ferdig, vil det foregå spyling/vask av tidligere påført

sprøytebetong for bergsikring. Deretter påføres sprøytebetong for avretting, før påføring av

membran. Vann fra tunnelarbeidet vil også inneholde innlekkasjevann fra og påtruffet vann i

bergformasjonen.

Gjennomsnittlig dimensjonerende vannmengde anleggsvann fra Carlbergtunnelen er beregnet til

12,2 m3/t1.

Tabell 2. Estimert total vannmengde (m3) fra driving av Carlbergtunnelen (øst for 61150 km), i løpet av 21 måneder.

Arbeid Vannmengde (m3)

1. Tverrslag Carlberg: Driving 7315 m3

Innlekkasje fra berg i driveperioden 5315 m3

2. Teknisk Nisje: Driving 1071 m3

Innlekkasje fra berg i driveperioden (*) 730 m3

3. Hovedtunnel vekseldrift km 61,805 – 62,355: Driving 21620 m3


4. Hovedtunnel resten km 61,140 – 61,805: Driving 26161 m3


5. Sidetunneler: Driving 7401 m3

Innlekkasje fra berg tatt sammen med hovedtunnelen 0 m3

Delsum 147862 m3

Usikkerhetspåslag 25 % 36966 m3

SUM 184.828 m3

(*) Inkluderer også innlekkasje på tidligere ferdig drevet strekninger fra start tverrslag Carlberg.

3.4.2 Overflatevann

Planlagt tiltak berører Gunnarsbybekken (vassdragsnummer 003.17Z) og Evjeåa (vassdragsnummer

003.16Z) i Rygge kommune, Østfold fylke. Figur 3 viser nedbørfeltene til Gunnarsbybekken og Evjeåa,

samt plassering av nytt dobbeltspor.

Gunnarsbybekken har et nedbørfelt med areal på 5.2 km2, null effektiv sjøprosent og spesifikk

middelavrenning lik 15.1 l/s pr. km2. Med NEVINA (NVE kartapplikasjon) er det beregnet at

nedbørfeltet består av 69 % dyrket mark, 18 % skog og 4 % urbane arealer. Med samme

kartapplikasjon er det generert nedslagsfelt for berørt areal oppstrøms planlagt jernbane for

Gunnarsbybekken. Dette er estimert til å være 1,1 km2.

1 185.000 m3 jevnt fordelt på 21 måneder (24 t/d, 30 d/mnd)


Side:

Saksnummer :

Revisjon.:

Dato:

11 av 28

201802800 Rev.002

18.10.2018

Evjeåa har et nedbørfelt med areal på 5.7 km2, null effektiv sjøprosent og en spesifikk

middelavrenning på 14.8 l/s pr. km2. Fra NEVINA er det beregnet at nedbørfeltet består av 57.3 %

dyrket mark, 0.1 % myr, 31.9 % skog og 1.8 % urbane arealer. For Evjeåa så er det estimert at 6 % av

nedbørsfeltet blir redusert [2]. Vann fra dette arealet er planlagt å overføres til Gunnarsbybekken

under anleggsperioden.

Nedbørfeltene til Gunnarsbybekken og Evjeåa er relativt små, kystnære felt hvor flommer opptrer

som følge av ekstreme nedbørhendelser fremfor snøsmelting.

For nærmere detaljer henvises det til ”M-Not-012-SMS2A - Temanotat - Vannmengder Carlberg –

Dilling” [2].


Side:

Saksnummer :

Revisjon.:

Dato:

12 av 28

201802800 Rev.002

18.10.2018

Figur 3. Kart med nedbørfelt for Gunnarsbybekken og Evjeåa, samt nytt dobbeltspor inntegnet.


Side:

Saksnummer :

Revisjon.:

Dato:

13 av 28

201802800 Rev.002

18.10.2018

3.4.3 Grunnvann

Geologien varierer lokalt i anleggsområdet med ulike typer løsmasser. I tiltaksområdet finnes det en

god del strandavsetninger noe som tilsier at det vil foregå en betydelig infiltrasjon. I tillegg er det

flere steder der strandavsetningene er overdekket av leire. Dette er forhold som gjør det vanskelig å

estimere mengde infiltrert grunnvann. I estimatet er det antatt at i områder med strandavsetninger

kan inntil 100 % av vannet infiltreres, mens i områder med leire og fjell innfiltreres mindre enn 5 %.

Det har derfor blitt estimert to forskjellige grunnvannsmengder; et verste scenario og et midlere

scenario.

• Verste scenario: 565 m3/døgn

• Midlere scenario: 310,75 m3/døgn

3.4.4 Vannmengder fra vanning

Det er vurdert i temanotat 12 (M-Not-012-SMS2A - Temanotat - Vannmengder Carlberg – Dilling) at

vannmengdene som tilføres jordbruksarealer grunnet vanning ikke vil bidra til økt avrenning i

nedslagsfeltet. Årsaken til dette er at det vannes når det er tørt og plantene trenger vann. Vannet tas

opp av plantene, eventuell fordamping, og det vannes ikke mer en nødvendig da dette er kostbart.

3.4.5 Oppsummert

En oppsummering av de ulike kildene til anleggsvann er gitt i Tabell 3. Tabellen gir også et estimat av

det totale utslippsvolumet som er planlagt sluppet til Gunnarsbybekken.

Beregnet gjennomsnittlig utslipp er betydelig lavere enn maksimum tillatt volum fra

fordrøyningsbassenget til Gunnarsbybekken (600 l/s).

Tabell 3. Relevante estimerte vannmengder for anlegget/tiltaket vil bestå av grunnvann, vann fra Gunnarsbybekken og Evjeåa, og vann fra Carlbergtunnelen. Tabellen gir en oppsummering av bidraget fra de forskjellige kildene.

Vannkilder Vannmengde (L/sek) vannmengde (m3/time)

Grunnvann* (midlere scenario) 3,59 12,9

Middelavrenning Gunnarsbybekken 16,61 59,8

Middelavrenning overført fra Evjeåa 5,06 18,2

Vann fra Carlbergtunnelen 3,38 12,2

Totalt 28,64 103,1

*verste scenario = 6,54 L/sek.

3.5 Utslippets kvalitet Ved tunneldriving vil det benyttes vann ved boring, injeksjonsarbeider, spyling av utsprengt berg og

rengjøring av utstyr. I tillegg vil det være innlekkasje av vann fra overliggende fjellformasjon.

Driftsvannet og det produserte vannet kan bli forurenset av suspendert stoff, tilgjengeliggjorte

stoffer fra utsprengt berg, nitrogen fra udetonert sprengstoff og smøremidler fra anleggsmaskiner.

Alt vann som benyttes under arbeidene skal renses slik at det tilfredsstiller utslippskravene før det

kan slippes til resipient (eventuelt gjenbrukes). De mest aktuelle forurensningsparameterne er:

- suspendert stoff


Side:

Saksnummer :

Revisjon.:

Dato:

14 av 28

201802800 Rev.002

18.10.2018

- nitrogenforbindelser fra uomsatt sprengstoff

- høy pH

- hydrokarboner

Renseanleggets rensegrad må dimensjoneres etter utslippskravene som settes.

Det er ikke forventet utlekking/utvasking av tungmetaller fra jordmasser eller tunnelmasser.

3.5.1 Suspendert stoff

Vannkvaliteten vil variere i perioden anleggsarbeidene pågår. Arbeider som boring og sprengning, og

finstoff i steinmasser/kjørelag kan periodevis tilføre anleggsvannet store mengder suspendert stoff.

Et maksimum estimat på forventet tilført mengde suspendert stoff inn i fordrøyningsbassenget er

estimert ved midlere avrenning (28,64 l/s) multiplisert med foreslått grenseverdi for suspendert stoff

(100 mg/l). Dette tilsvarer ca. 90 tonn/år. Det forventes at en andel av dette vil sedimenteres i

fordrøyningsbassenget, og således ikke tilføres Gunnarsbybekken. Slammet i fordrøyningsbassenget

skal tas ut ved behov, og leveres godkjent mottak.

3.5.2 Nitrogen

Ved sprengning vil vann som kommer i kontakt med tunnelmassene kunne forurenses av nitrogen fra

uomsatt sprengstoff. Mengden uomsatt sprengstoff er blant annet avhengig av sprengstofftype,

lokale bergforhold, feil på tennere og metode for lading. Ved å benytte gode rutiner kan man

redusere mengden uomsatt sprengstoff og dermed også nitrogeninnholdet i anleggsvannet.

I følge rapport fra Norsk Forening for Fjellsprengningsteknikk [3] kan man forvente at mellom 10 til

15 % av nitrogenforbindelsene forblir uomsatt etter sprengning. Nitrogenforbindelsene består

normalt av like deler nitrat- og ammoniumforbindelser. Rapporten oppgir videre at ca. 30 -50 % av

nitrogenet kan følge tunnelvannet til resipienten, mens de øvrige 50 - 70 % følger tunnelmassene.

Erfaringer og teoretiske beregninger tilsier imidlertid at kun 2-5 % av det totale nitrogenet følger

tunnelvannet ut i resipient. I SMS-prosjektet vil store deler av tunnelene drives med fall innover i

tunnelene, og tunnelvannet må pumpes ut til renseanlegget. Denne metoden gjør det mulig å

kontrollere utslippet før det går til resipient. Konsentrasjonen av nitrogen i vannet vil variere med

vannmengden (innlekket vann) og erfaring tilsier at konsentrasjonen vil være ca. omvendt

proporsjonal med vannvolumet.

Sprengningsvolum for driving fra Carlberget er beregnet til 213 300 m3. Med et antatt forbruk av

sprengstoff / fm3 (sprengt berg, faste masser) på 1,8 kg/fm3 og antatt mengde nitrogen i

avløpsvannet pr. kg sprengstoff på 0,01 kg N/kg sprengstoff, gir dette en antatt avrenning av nitrogen

til Gunnarsbybekken på ca. 3,8 tonn. Fordelt over 21 måneder gir dette en estimert gjennomsnittlig

økning i total nitrogenkonsentrasjon på 2,5 mg/l.

Etter driving av Carlbergtunnelen forventes utslippene av nitrogen fra anleggsarbeidet å reduseres

betraktelig, og førtilstanden gjenopprettes.

3.5.3 pH

Drivevannet fra tunnel forventes å inneha høy pH (10 - 12) som følge av blant annet bruk av alkalisk

sprøytebetong til sikringsarbeiderog, tetting av eventuelle lekkasjer og/eller ivaretakelse av


Side:

Saksnummer :

Revisjon.:

Dato:

15 av 28

201802800 Rev.002

18.10.2018

tettekrav. Slike produkter kan øke pH i anleggsvannet. Kalksementpeling har samme problematikk og

medfører også risiko for svært høy pH i anleggsvannet. Ved forhøyet pH øker risiko for dannelse av

giftig ammoniakk ved høye ammoniumkonsentrasjoner.

Bergarter som inneholder sulfider og andre svovelmineraler gir ved kontakt med oksygen og/eller

oksygenrikt vann, syredannelse og sur avrenning med pH


Side:

Saksnummer :

Revisjon.:

Dato:

16 av 28

201802800 Rev.002

18.10.2018

å finne egnede rensemetoder som kan benyttes ved behov. Samtidig bør det være en tett oppfølging

av utslippene og resipientene for å kontrollere eventuelle påvirkninger.

Dette skal kunne gi supplerende informasjon om behovet for rensing, hva som er gjennomførbare

grenseverdier, samt forslag til hvordan renseprosessen kan forbedres.

3.6 Vannrensing innenfor anleggsområdet Alt anleggsvann som slippes ut, skal tilfredsstille utslippsgrensene. Renseanlegg skal prosjekteres av

entreprenøren, og dimensjoneres slik at utslippskravene overholdes. Aktuelle metoder kan være

ulike containerløsninger for sedimentering, pH-justering, hydrosyklon, sand-/kullfilter og tilsetning av

fellingskjemikalier. Utslippet, som beskrevet over, er utslipp til fordrøyningsbasseng. Vannet vil i

bassenget gjennomgå både sedimentering og fortynning før det renner videre til Gunnarsbybekken.

3.7 Alternative utslippspunkter Prosjektet har vært i kontakt med Rygge kommune for å sjekke mulighetene for å slippe

anleggsvannet på deres nett. Kommunen opplyste at de ikke har kapasitet på sitt ledningsnett til å ta

imot anleggsvannet.

Videre er det vurdert å legge vannledning fra Carlberg til sjø. Aktuelle utslippspunkter er Nordre

Feste i Verlebukta og Årefjorden. De er henholdsvis 2000 eller 3400 meter (grovt estimert) til disse

stedene. Fylkesveien og dagens jernbanetrasé må krysses, samt områder med bebyggelse. Siden en

eventuell ledning skal ligge over lengre tid, er det behov for å legge den nedgravet og isolert mot

frost av driftsmessige årsaker. Det er estimert at det vil koste i snitt 3500 kr/meter å legge slik

ledningen. I tillegg må det bores under fylkesveien og jernbanen (se Tabell 4).

Tabell 4 viser grovt estimat for antatte kostnader for å legge vannledning fra Carlberg til Nordre Feste og Årefjorden.

Alternativ Lengde (meter)

Erfaringspris per meter nedgravet isolert vannledning

Gjennomføring under jernbane og fv. Usikkerhet (%) Sum (NOK)

Carlberg - Årefjorden 3400 3500 400000 20 14.760.000

Carlberg - Nordre Feste 2000 3500 400000 20 8.880.000

Det er ikke utført øvrige vurderinger knyttet til gjennomføring og muligheter, da det er vurdert at

kostnader på mellom 9 og 15 millioner kroner er for høye i forhold til å benytte Gunnarsbybekken

som resipient.


Side:

Saksnummer :

Revisjon.:

Dato:

17 av 28

201802800 Rev.002

18.10.2018

4 Beskrivelse av resipienten Gunnarsbybekken fremstår som jordbrukspåvirket og delvis kanalisert. Bekken er tidligere benyttet

til jordvanning. I dag er det utbygd vanningssystem, med Vansjø som kilde, og ingen grunneiere

benytter Gunnarsbybekken til vanning av dyrket mark [5]. Bunnsubstratet i bekken er i hovedsak silt

og sand. Der det er grovere substrat er hulrommene i stor grad tettet med finere partikler. Bekken er

gjennomgående sakteflytende, men med noen områder med litt høyere vannhastighet. Bekken er

gyte- og oppvekstbekk for sjøørret. Det som finnes av skjul for fisk er i all hovedsak mindre kulper,

rotvelter og undergravede bredder. Bekken har stedvis godt utviklet kantvegetasjon.

Gunnarsbybekken er vurdert til å være mer sårbar for påvirkning fra anleggsvann sammenliknet med

Årefjorden, samtidig som anleggsvannet vil gjennomgå en fortynning/rensing gjennom

Gunnarsbybekken. Årefjorden er følgelig ikke omtalt.

4.1 Økologi

Vannlokalitetens navn: Gunnarsbybekken

Koordinater (UTM32): 594651/6584085

Kommune: Rygge

Vann-nett ID: 003-1-R

Vannmiljø ID 003-63282

Under følger en beskrivelse av økologisk tilstand for bunndyr, begroingsalger og fisk i

Gunnarsbybekken. For nærmere beskrivelse henvises det til ”M-Not-007-SMS2A - Temanotat -

Økologisk tilstand – Gunnarsbybekken”.

4.1.1 Bunndyr og begroing

Det er ikke utført undersøkelser av begroingsalger eller bunndyr i forbindelse med denne søknaden

og dagens tilstand oppgitt ut i fra tidligere undersøkelser. Basert på undersøkelser av begroingsalger

og bunndyr ble det i 2017 utført en økologisk tilstandsklassifisering av bekken [7]. Resultater fra

undersøkelsen er vist i Tabell 5. Indeks for begroingsalger (PIT) tilsvarte «moderat tilstand», indeks

for heterotrof begroing (HBI) tilsvarte «svært god» tilstand, og indeks for bunndyr (ASPT) tilsvarte

«svært dårlig» tilstand. Den samlede økologiske tilstanden i bekken, som bestemmes etter «det

verste styrer»-prinsippet, ble satt til «svært dårlig».

Tabell 5. Tilstandsklassifisering for Gunnarsbybekken. Fargen indikerer tilstandsklasse: blå= svært god, gul= moderat, rød= svært dårlig. Tabellen er hentet fra Våge og Stabell [7].

For nærmere beskrivelse henvises det til ”M-Not-007-SMS2A - Temanotat - Økologisk tilstand –

Gunnarsbybekken”.


Side:

Saksnummer :

Revisjon.:

Dato:

18 av 28

201802800 Rev.002

18.10.2018

4.1.2 Fisk

Det er ikke foretatt el-fiske i forbindelse med søknadsarbeidet, men under befaring av bekken 9. mai

2018 ble det sett 14 fisk - 13 stk antatt 0+/1+ og 1 stk antatt 2+. Det ble ikke gjort forsøk på å

artsbestemme observert fisk. Det ble derimot foretatt el-fiske i i 1996 [8], 1997 [9], 1999 [10] og

2009/2010 [11]. I 1996 ble det ikke fanget ungfisk av ørret, men ca 10 ørreter på omlag 25 cm og to

større gytefisk (40-50 cm). Under el-fiske i 1997 ble det kun fanget fire ørreter (0 < 12 cm), men det

ble fanget og observert mye 3-pigget stingsild. Under el-fiske i 1999 ble det fanget og målt 68 ørret i

Gunnarsbybekken. I 2009/2010 ble det gjennomført el-fiske i Gunnarsbybekken og foretatt en

tilstandsklassifisering ut i fra dette. Tilstand ble da vurdert til å være ”svært god”.

Gytemuligheter antas å være en begrensende faktor for produksjonen av ørret i Gunnarsbybekken og

i 2016 ble det utført tiltak for å bedre gyteforholdene for sjøørret [13]. På befaringstidspunktet bar

utlagt gytegrus sterkt preg av forringelse (nedslamming).

For nærmere beskrivelse henvises det til ”M-Not-007-SMS2A - Temanotat - Økologisk tilstand –

Gunnarsbybekken”.

4.2 Kjemisk tilstand For å dokumentere den kjemiske tilstanden til Gunnarsbybekken ble det i perioden februar-juni 2018

utført prøvetaking av vann og sedimenter fra tre stasjoner (ST1, ST2 og ST3, Figur 4 og Figur 5) i

bekken (M-Not-008-SMS2A - Temanotat - Kjemiske støtteparametere og bekkesediment -

Gunnarsbybekken).

Vannprøvene fra Gunnarsbybekken tyder på at bekken er av en kalkrik og humøs vanntype. Målt pH

tilsier svært god tilstand med hensyn til forsuring. Tidligere undersøkelser [16] har karakterisert

Gunnarsbybekken som en leirpåvirket vannforekomst. Resultatene fra undersøkelsene utført

februar-juni 2018 viser at konsentrasjonene av suspendert stoff (SS) i bekken er svært varierende

med konsentrasjoner fra


Side:

Saksnummer :

Revisjon.:

Dato:

19 av 28

201802800 Rev.002

18.10.2018

Analysene av miljøgifter i vann og sediment viser ved samtlige prøvepunkt noe forhøyede

konsentrasjoner av krom, kopper og sink i vannprøvene. Ved ST1 er det også funnet konsentrasjoner

av arsen tilsvarende moderat tilstand. Sedimentprøvene viser imidlertid svært god eller god tilstand

mht samtlige analyserte metaller.

For organiske miljøgifter er det noen utslag for enkelte PAH forbindelser både i vannprøver og

sedimenter (moderat tilstand). Utslagene for PAH i sedimentene er funnet både i øverste og nederste

prøvestasjon. For vannprøvene er disse utslagene påvist i prøvene fra den 4. april 2018 ved de

nederste prøvetakingsstasjonene. Dette sammenfalt med høye konsentrasjoner av suspendert stoff i

bekken og er trolig et resultat av høyere utvasking av partikler og potensiell forurensende avrenning

til bekken denne dagen.

Sedimentprøvene viser også utslag for tyngre hydrokarboner (THC C16-C40), ved samtlige

prøvestasjoner. De høyeste konsentrasjonene er funnet ved ST3, den øverste av de tre

prøvestasjonene. Her er det også ett utslag for lettere hydrokarboner (xylener). Konsentrasjonene

for THC C16-C35 ved ST3 tilsvarer tilstandsklasse 2 for forurenset grunn, mens konsentrasjnene av

xylener ligger under normverdi for forurenset grunn (tkl 1). Ved de øvrige stasjoner er THC-

konsentrasjonene lavere enn normverdi.

Tilstandsklassifissering av samtlige parametere er gitt i ”M-Not-008-SMS2A - Temanotat - Kjemiske

støtteparametere og bekkesediment – Gunnarsbybekken».


Side:

Saksnummer :

Revisjon.:

Dato:

20 av 28

201802800 Rev.002

18.10.2018

Figur 4. Kart over søndre del av Gunnarsbybekken med prøvetakingsstasjoner for vannkjemi og sedimenter (ST1 og ST2). Kart er hentet fra Kystverket.


Side:

Saksnummer :

Revisjon.:

Dato:

21 av 28

201802800 Rev.002

18.10.2018

Figur 5. Kart over søndre del av Gunnarsbybekken med prøvetakingsstasjoner for vannkjemi og sedimenter (ST3). Kart er hentet fra Kystverket.


Side:

Saksnummer :

Revisjon.:

Dato:

22 av 28

201802800 Rev.002

18.10.2018

5 Konsekvenser av utslipp

5.1 Hydrologi Det nye dobbeltsporet vil skjære gjennom øverste del av nedbørfeltet til Gunnarsbybekken og

Evjeåa.

Antatte overførte vannmengder til Gunnarsbybekken vil ikke påvirke flomforholdene i vassdraget. De

overførte vannmengdene skal slippes i et fordrøyningsbasseng som maksimalt kan slippe ut 600 l/s til

Gunnarsbybekken. Dette bassenget kan ha en liten flomdempende effekt på kulminasjonsflommen i

Gunnarsbybekken.

Flommen i Evjeåa vil bli minimalt redusert, da nedbørfeltet kun reduseres med 6 %. Overføringen vil

ikke ha noen effekt i tørre perioder, da det ikke vil være noe vann/nedbør som overføres fra Evjeåa.

For nærmere detaljer henvises det til ”M-Not-009-SMS2A - Temanotat - Hydrologi –

Gunnarsbybekken og Evjeåa”.

5.2 Hydrogeologi Grunnvannet er i hydraulisk kommunikasjon med elvene/bekkene i et område, og dermed vil et

utslipp av vann i Gunnarsbybekken føre til høyere vannstand i bekken og høyere grunnvannstand i

nærhet av bekken. Det er anslått en endring på noen få cm (< 5 cm), men stedvis – i områder hvor

bekkens løp blir smalere– kan endringene øke opptil 20 cm. Løsmassene langs bekken er stort sett

marine hav- og fjordavsetninger som har dårlig vannføringsevne, og dermed er det ikke forventet at

dette vil skape noen endringer av grunnvannstanden som vil føre til skade eller ulempe for natur,

miljø eller infrastruktur. Det er ikke registrert noen løsmassebrønner i området, men dersom slike

likevel finnes, er det antatt at de ikke vil skape endret kvalitet eller kapasitet for brønnen.

Overføring av vann fra nedbørfeltet til Evjeåa til Gunnarsbybekken vil på en tilsvarende måte føre til

lavere vannstand i Evjeåa og lavere grunnvannstand i nærheten av Evjeåa. Endringene i

grunnvannstanden er forventet å være små og uproblematiske, for natur, miljø og infrastruktur,

grunnet at endringen av mengde tilført grunnvann er liten.

For nærmere detaljer henvises det til ”M-Not-010-SMS2A - Temanotat - Hydrogeologiske -

Vurderinger for anleggsområdet og tunellområdet”.

5.3 Økologi Avrenning kan påvirke vannmiljøet på en rekke ulike måter, både med tanke på pH, løste forbindelser

eller miljøgifter knyttet til partikler. Videre har nydannet bore- og sprengestøv partikler med andre

egenskaper enn naturlig forekommende partikler i et vassdrag.


Side:

Saksnummer :

Revisjon.:

Dato:

23 av 28

201802800 Rev.002

18.10.2018

5.3.1 Suspendert stoff

Det er forholdsvis mye kunnskap om effekter av partikkelmengde på biota, men dette gjelder i

hovedsak for naturlige partikkelformer og det er relativt lite kunnskap om effekter av partikler fra

anleggsvirksomhet [15]. Partiklene i bore- og sprengstøv har skarpe kanter og kan gjøre skade på

gjeller og annet biologisk vev. Skarpe partikler blir over tid avrundet gjennom slitasje og transport og

blir da mindre farlig med tanke på skader på biota. Mens myke bergarter gir gjennomgående mer

finstoff (%) enn harde bergarter, vil partikler fra myke bergarter avrundes raskere enn partikler fra

harde bergarter. Nåleformede partikler fra eksempelvis asbestmineraler kan gi skader ved relativt

lave konsentrasjoner [15].

Sprengningsarbeidene der tunnelvannet skal ledes til Gunnarsbybekken, skal utføres i antatt harde

bergarter (granitt og ulike typer gneis). Dette forventes å gi relativt lite finstoff, men skarpe partikler

som slipes/avrundes sakte, grunnet at de er harde og strømmer under lavt strømningsmiljø.

Effekter av suspenderte partikler avhenger av konsentrasjon, eksponeringstid, partikkelform og -

størrelse, samt egenskaper ved organismen (livsstadium, alder, helse/stress osv.) [15]. Store

mengder suspendert stoff kan gi nedslamming av resipienten, endret bunnsubstrat, endret lystilgang

og medfølgende endring i begroing, redusert skjultilgang for bunndyr og fisk, reduserte

gytemuligheter for fisk, økt driv av bunndyr, endret næringstilgang og endret adferdsmønster.

Mange av disse effektene resulterer i redusert vekst og overlevelse. Studier har vist at fisk kan forlate

et område ved en partikkelkonsentrasjon på 20 mg/l i vannmassene, og at en slik konsentrasjon kan

hindre næringssøk [6]. Filtrerende organismer er sensitive for høyt partikkelinnhold i vann, hvor

effekter er påvisbare allerede ved en partikkelkonsentrasjon på 10 mg/l, og betydelig ved 50 mg/l,

hvor redusert fødeopptak og dødelighet hos juvenile (unge individer) ser ut til å være

hovedeffektene [1]. Forsøk med ørret har vist at disse kan tåle akutt partikkeleksponering på ca. 1

000 mg/l uten dødelighet [1].

For å unngå negative påvirkning på fisken i Gunnarsbybekken bør det settes konservative

grenseverdier for suspendert stoff. Som beskrevet over kan et utslipp av anleggsvann med

konsentrasjoner på 100 mg/l SS gi lokal påvirkning umiddelbart nedstrøms utslippet. I lengre

avstander fra utslippspunktet vil anleggsvannet trolig være fortynnet til konsentrasjoner som ikke gir

uakseptabel negativ effekt på fisk. For å beregne utslippets fortynning med vannet i bekken, tas det

utgangspunkt i midlere vannføring ved utslippspunktet (20,15 l/sek, hentet fra NVEs Nevina),

estimert utslippsvolum (43,7 l/sek, jf. Tabell 3), og makskonsentrasjon av suspendert stoff i utslippet

(100 mg/l). Dette gir en fortynning på ca. 32 %. Ved utslipp av anleggsvann med høyeste tillatt

konsentrasjon tilsvarer dette 68 mg/l suspendert stoff i bekken. Som vist over kan fisk tåle relativt

høye konsentrasjoner av suspendert stoff, og de kan også unngå negative effekter ved å svømme

bort fra vannmasser med høye konsentrasjoner. Derimot kan høye konsentrasjoner ha negativ

påvirkning på filtrerende organismer. Undersøkelser har vist at bunndyrssamfunnet i bekken i dag er

i svært dårlig tilstand. Det er stor variasjon i transporten av suspendert stoff i Gunnarsbybekken i

dag, og prøvetaking i perioden februar til juni 2018 viste konsentrasjoner fra


Side:

Saksnummer :

Revisjon.:

Dato:

24 av 28

201802800 Rev.002

18.10.2018

økologien i anleggsperioden reduseres. For å unngå at utslippet forverrer tilstanden ytterligere bør

bunndyrssamfunnene overvåkes i tiltaksperioden.

Det bør også vurderes eventuelle restaureringstiltak i bekken etter endt anleggsfase, f.eks. etablering

av skjul, kantvegetasjon, utspyling/fjerning av finstoff, m.m.

Tabell 6: Effekter av partikler fra naturlig erodert materiale på fisk (retningslinjer fra den europeiske innlandsfiskekommisjonen EIFAC)

Suspendert stoff Effekt

400 mg/l Meget dårlig fiske, sterkt redusert avkastning.

5.3.2 Nitrogen

Nitrogen er et næringsstoff, men i ferskvann er det mengden av fosfor som i all hovedsak begrenser

planteveksten. Konsentrasjonen av totalt nitrogen er allerede svært høy i Gunnarsbybekken (jf. [16])

og nitrogenforbindelser fra uomsatt sprengstoff er estimert til å kunne gi en gjennmsnittlig økning på

2,5 mg/l gjennom en periode på ca. 21 måneder. For prøvepunktene i Gunnarsbybekken utgjør dette

en økning på ca. 40 til 120 % sammenliknet med før-undersøkelsene (M-Not-008-SMS2A - Temanotat

- Kjemiske støtteparametere og bekkesediment - Gunnarsbybekken). Denne midlertidige økningen

antas å medføre liten endring i vannkvalitet og/eller påvirkning på de økologiske parameterene (i

første omgang begroingsalger).

Ammonium (NH4) er ikke akutt giftig for vannlevende organismer, men ved høy pH foreligger en stor

del av ammonium som ammoniakk (NH3) som er giftig i lave konsentrasjoner. Giftigheten av utslipp

fra anleggsarbeidene er en funksjon av totalt nitrogenutslipp, pH og temperatur i vannfasen. Jo

høyere temperatur og pH, jo mer ammonium blir omdannet til giftig ammoniakkgass. Det er vist at

ammoniak-eksponering blant annet kan gi vekstreduksjon, deformiteter og gjelleskader på laksefisk.

Boardman et al. [12] foreslår en PNEC (Predicted No Effect Concentration) på


Side:

Saksnummer :

Revisjon.:

Dato:

25 av 28

201802800 Rev.002

18.10.2018

uten anleggsdrift er det ikke sannsynlig at vannet blir for basisk og det er derfor ingen øvre

klassegrense for pH.

pH er enkelt å justere i renseanlegg. For å unngå skadelige effekter på biota som følge av høy pH

foreslås det å sette en konservativ grenseverdi på 6-8. For å kontrollere at pH holder seg innenfor

grenseverdiene kan utslippet overvåkes med kontinuerlige pH-målinger.

For nærmere detaljer henvises det til ” M-Not-008-SMS2A - Temanotat - Kjemiske støtteparametere

og bekkesediment - Gunnarsbybekken”.

6 Forslag til grenseverdier i utslipp av anleggsvann Utførte vurderinger viser at høy pH og høye konsentrasjoner av suspendert stoff kan ha negativ

påvirkning på økologien i Gunnarsbybekken. For at belastningen på Gunnarsbybekken skal bli så liten

som mulig er det nødvendig å sette grenseverdier for anleggsvannet som slippes til bekken.

Vurderingene er basert på et antatt maksimalt utslipp etter rensing. Det er sannsynlig at utslippet

tidvis vil være lavere, og at det ikke vil være kontinuerlig gjennom årene med anleggsarbeid. Dette

betyr at belastningen på resipienten sannsynligvis blir lavere enn det som ligger til grunn i

vurderingene i over.

Foreslåtte grenseverdier er vist i Tabell 7. Siden det ikke er registrert forurenset grunn i områdene

anses det ikke som nødvendig med utslippskrav for metaller og organiske miljøgifter. Foreslåtte

grenseverdier er for utslipp til fordrøyningsbasseng. Fordrøyningsbassenget vil bidra med

sedimentering og må følgelig være tilgjengelig for å grave ut dette (levering til godkjent mottak).

Videre vil vannvolumet i bassenget medføre reduksjon i forurensningstopper gjennom fortynning.

Det vil også forekomme noe nedbryting av eksempelvis olje.

Tabell 7. Foreslåtte grenseverdier for utslipp av anleggsvann til Gunnarsbybekken. Tabellen viser øvre grenseverdi for pH, olje og suspendert stoff. Grenseverdiene gjelder for ufiltrerte prøver.

Grenseverdier i utslipp av anleggsvann

Komponent Benevning Grenseverdi

pH - 6-8

Olje mg/l 20

Suspendert stoff mg/l 100

7 Krav til rensing av anleggsvann og beredskapsplan Anleggsvannet skal som minimum renses i sedimentasjonsbasseng før utslipp til Gunnarsbybekken.

Entreprenør skal dimensjonere renseanlegget slik at grenseverdiene for utslipp av anleggsvann

tilfredsstilles.

Beredskapsplan må utarbeides i forkant av anleggsstart. Denne skal sikre at dersom det skjer uhell vil

resipienten påvirkes i minst mulig grad. Dersom akutt forurensing oppstår skal det varsles i henhold

til forurensingsloven kapittel 2.


Side:

Saksnummer :

Revisjon.:

Dato:

26 av 28

201802800 Rev.002

18.10.2018

8 Kontroll, overvåking og rapportering Anleggsvannet vil bli kontrollert etter rensing, før utslipp til resipient. Kontrollen skal imøtekomme

vilkår gitt i tillatelse fra Fylkesmannen.

Resipientens tilstand, herunder vannkjemi, og biologiske kvalitetselementer samt utvalgte naturtyper

(jf. undersøkelsene av førtilstanden) skal overvåkes i henhold til vilkår gitt i tillatelse fra

Fylkesmannen.

Program for kontroll og overvåking skal utarbeides før oppstart av anlegget. Rapportering av kontroll

og overvåking vil være i henhold til vilkår gitt i tillatelse fra Fylkesmannen.

Avhengig av funn under kontroll og overvåking kan det bli behov for kompenserende tiltak. Dette kan

f.eks. være vedlikehold av allerede utlagt gytegrus (fjerning av finstoff og begroing), utlegg av ny

gytegrus, anleggelse og vedlikehold av sedimentasjonsdam i bekken, etablering av skjul og

kantvegetasjon, m.m. Dersom dette blir aktuelt, vil det skje i samarbeid med fiskeforeningen.2

9 Referanser 1. Hessen D. 1992. Uorganiske partikler i vann. Effekter på fisk og dyreplankton. NIVA rapport

2787-1992.

2. M-Not-012-SMS2A - Temanotat - Vannmengder Carlberg – Dilling

3. Norsk forening for Fjellsprengningsteknikk – NFF. 2009. Teknisk rapport 09. Behandling og

utslipp av driftsvann fra tunnelanlegg.

4. SMS-30-A-34150 Tiltaksplan Dilling-Såstad

5. Undersøkelse av om Gunnarsbybekken brukes til vanning – innspill til utslippssøknad SMS 2A.

Bane NOR, 2018.

6. Kjelland, M.E, Woodley, C.M., Swannack, T.M., Smith, D.L., 2015. A review of the potential

effects of suspended sediments on fish: potential dredging-realted physiological, behavioral,

and transgenerational implications. Env. Syst. Decis, 35:334-350.

7. Våge, K., Stabell, T. 2018. Biologisk overvåking av elver og bekker i Vannområde Morsa 2017.

Faun rapport 005-2018.

8. Karlsen, L.R. 1996. Rapport fra el-fiske i Gunnarsbybekken 10.10.96.

9. Karlsen, L.R. 1997. Rapport fra el-fiske i Gunnarsbybekken den 16. mai 1997.

10. Karlsen, L.R. 1999. Rapport fra befaring og el-fiske i Gunnarsbybekken i Rygge kommune den

11. og 12. 10.99.

11. Brabrand, Å. 2010. Fisk i elver og bekker i Morsavassdraget og enkelte kystbekker i Østfold.

12. Boardman, G. D., Starbuck, S. M., Hudgins, D. B., Li, X. and Kuhn, D. D. (2004), Toxicity of

ammonia to three marine fish and three marine invertebrates. Environ. Toxicol., 19: 134-142.

doi:10.1002/tox.20006

13. Sakspapirer til årsmøte i MOJFF 2017.

14. Ingeniørgeologi Fagrapport. Dok.nr. SMS-00-A-22000

2 Moss og omegn jeger- og fiskeforening


Side:

Saksnummer :

Revisjon.:

Dato:

27 av 28

201802800 Rev.002

18.10.2018

15. Pabst, T., Hindar, A., Hale, S., Garmo, Ø., Endre, E., Petersen, K., Bækken, T., Baardvik, G.

2015. Bergarters potensielle effekter på vannmiljøet ved anleggsvirksomhet. Statens

vegvesen rapport nr. 389.

16. Haande, S., Solheim, A. L., Moe, J., Brænden, R. 2011. Klassifisering av økologisk tilstand i

elver og innsjøer i Vannområde Morsa iht. Vanndirektivet. NIVA, rapport nr. 6166-2011.

17. Terjesen, B. F., Rosseland, B. O. 2009. Produksjon og giftighet av ammoniakk hos fisk. Norsk

Fiskeoppdrett. 34, 52-55.


Side:

Saksnummer :

Revisjon.:

Dato:

28 av 28

201802800 Rev.002

18.10.2018

Vedlegg 1: Temanotater

- M-Not-007-SMS2A - Temanotat - Økologisk tilstand – Gunnarsbybekken

- M M-Not-008-SMS2A - Temanotat - Kjemiske støtteparametere og bekkesediment –

Gunnarsbybekken

- M-Not-009-SMS2A - Temanotat - Hydrologi – Gunnarsbybekken og Evjeåa

- M-Not-010-SMS2A - Temanotat - Hydrogeologiske - Vurderinger for anleggsområdet og

tunellområdet

- M-Not-012-SMS2A - Temanotat - Vannmengder Carlberg – Dilling

Documents

Innholdsfortegnelse - Bane NOR · 2019. 2. 15. · UTSLIPPSSØKNAD FOR GUNNARSBYBEKKEN Side: Saksnummer : Revisjon.: Dato: 3 av 28 201802800 Rev.002 18.10.2018 1 Søknad om utslipp