Innlegg på Loenkonferansen til NITO 16.11.19

Den norske modellen, organisasjonsgrad og arbeidslivet i åra framover

Distriktssekretær i LO Nils P Støyva

Litt om LOLandsorganisasjonen i Noreg (LO) er den største arbeidstakar-organisasjon i landet.

-936 000 medlemmar

- 26 ulike fagforbund (forbundsområde)

- vel 50% er kvinner

- Ca. 22.300 medlemmar i Sogn og Fj

- Ca. 91.000 medlemmar i Hordaland

Alle arbeidsplassar skal ha ein tillitsvald. Det er om lag

65.000 tillitsvalde i LO på ulike nivå i organisasjonen.

24 % av arbeidstakarane er organiserte i LO, 25 % i andre forbund og 51 % er uorganiserte.

LO sin andel av tal fagorganiserte går ned. Regionmøte Fagforbundet 21.03.19

Kvifor vere medlem av einfagorganisasjon?

▪ Avtalefesta løn og arbeidstid

▪ Innflytelse på løns- og arbeidsvilkår

▪ Avtalefesta ferie og feriepenger

▪ Frådrag for fagforeningskontigent

▪ Eit tillitsvaltsapparat i ryggen

▪ Yrkesfagleg fellesskap

▪ Andre medlemsfordelar t.d forsikring

Regionmøte Fagforbundet 21.03.19

Professor Kalle Moene –en suksessformel

”Den nordiske modell representerer en sukessformelhvor man har lykkes med å kombinere økonomisk vekst, sosial velferd og høyt kompetansenivå.”

Kva har NITO sagt om den norske modellen?

https://www.youtube.com/watch?v=OTLYA-NTYeo

Tre grunnpilarer i den norske modellen

Økonomisk styring

Makroøkonomisk politikk og næringspolitikk

Offentlig Velferd

Velferdsstat, inntektssikring, gratis tjenester og utdanning, aktiv arbeidsmarkedspolitikk

Organisert arbeidsliv

Samordnet lønnspolitikk, brede kollektivavtaler og

lokalt partssamarbeid

Samarbeid

MarkederMarkeder

Markeder

Økonomiske styring

▪ Makroøkonomisk politikk -statsbudsjettet

▪ Næringspolitikk – skape verdiar før vi deler

▪ Arbeid til alle for å forsørge seg sjølv

▪ Skatt etter emne

▪ Samfunnet som spleiselag – rettar og plikter

▪ Låg arbeidsløyse med staten som buffer

Regionmøte Fagforbundet 21.03.19

Økonomiske modellen

▪ Makroøkonomisk politikk -statsbudsjettet

▪ Næringspolitikk – skape verdiar før vi deler

▪ Arbeid til alle for å forsørge seg sjølv

▪ Skatt etter emne

▪ Samfunnet som spleiselag – rettar og plikter

▪ Låg arbeidsløyse med staten som buffer

Regionmøte Fagforbundet 21.03.19

Godt organisert arbeidsliv

▪ Samordna lønspolitikk

▪ Gode forhandlingssystem. Frontfagmodellen

▪ Kollektive avtalar

▪ Nær kontakt mellom arbeidsgjevarar, arbeidstakarar og styresmakter

▪ Samarbeid om: næringspolitikk, velferdspolitikk, sosialpolitikk og pensjonsr.

▪ Lokalt god dialog mellom partane

Regionmøte Fagforbundet 21.03.19

Offentleg velferd

▪ Velferdsstat – gratis tenester

▪ Sikkretsnett – sosiale velferdsordningar

▪ Lik rett til utdanning

▪ Sjukelønn

▪ Gratis helsetenester

▪ Effektiv arbeidsmarknadspolitikk

Regionmøte Fagforbundet 21.03.19

Den norske modellen på 1-2-3

VERDIENE

o Likheto Friheto Fellesskapo Bærekraft

RESULTATENE

o Jevn fordelingo Effektiviteto Likestillingo Tillit

GRUNNPILARENE

o Økonomisk styringo Offentlig velferdo Organisert arbeidsliv

Partssamarbeid helt avgjørende

Partssamarbeid• Hovedavtale mellom LO og NHO• Kollektive lønnsforhandlinger• Frontfaget setter ramme for

lønnsutviklingen• Medbestemmelse/-bedriftsdemokrati

Trepartssamarbeid• Partsrepresentasjon i offentlige utvalg• Trepartssamarbeid med Regjeringen• Sosiale reformer og arbeidslivsreformer

Redskaper ResultaterSterke parter i arbeidslivet Små inntekstforskjellerHøy organisasjonsgrad Lav arbeidsledighetHovedavtalen Stor grad av likestillingFrontfagsmodellen Produktivitet i verdenstoppen

Det er faglig enighet om at vår organisering av arbeidsmarkedet og lønnsdannelse er en viktig forklaring på at Norge greier seg best på alle internasjonale økonomiske indikatorer.

Den norske modellen = viktig forklaring på Norges

økonomiske vekst

40,0

50,0

60,0

70,0

80,0

Sysselsatte i pst. av befolkningen, 15-64 år. 2011

Høy andel sysselsatte

Andel sysselsatte 15-74 år

54

56

58

60

62

64

66

68

70

72

2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016 2017 2018

Norge

Tyskland

Kilde: Eurostat.

Sverige

Danmark

Storbritannia

Gjennomsnitts reallønnsvekst 2000-2011 Reallønn per ansatt næringsliv pst per år, iflg. OECD Economic Outlook no. 90

Mindre lønnsforskjeller

Kilde: OECD Society at Glance 2006

2,12,4 2,4

2,73,1

3,6

4,8

0

1

2

3

4

5

Nor

ge

Sver

ige

Fin

land

Dan

mar

k

Tys

klan

d

UK

USA

D9/D1-rate, 2003

D9/D1-rate er forholdet mellom den øvregrensen av lønnsnivået ved 9.desil i en

lønnsfordeling og den øvregrensen av lønnsnivået ved 1.desil. Større tall betyr større

lønnsforskjeller. Data gjelder heltidsansatte.

Høy sysselsettingsprosent 16-64 år, 2006

Kilde: OECDs Employment Outlook 2007

66 67 6872 73 73 75 76 77

50

55

60

65

70

75

80

EU

-15

Tysk

land

Irla

nd

US

A

UK

Can

ada

Sver

ige

Norg

e

Dan

mar

k

Norge mest digitalisert og høyest produktivitet

37

4552 52

65

75 76 7680

84 86

95 96 96 96

103

0

10

20

30

40

50

60

70

80

90

100

110

Russ

ia

Pola

nd

Gre

ece

Port

ugal

Icel

and

Spai

n

Ital

y

UK

Fin

land

Euro

19

Sw

eden

Den

mar

k

Net

her

lands

Ger

man

y

Fra

nce

Norw

ay*

BNP per timeverk 2015,

kjøpekraftskorrigert, USA=100

Kilde: OECD Norge* : eks. oljerente

Kilde: OECD PIAAC

0

10

20

30

40

50

60

No

rge

Da

nm

…

Sve

rig

e

Ne

de

r…

US

A

En

gla

…

Fin

lan

d

Ca

na

da

Est

on

ia

Irla

nd

Tysk

la…

Au

stra

…

OE

CD

-…

Sp

an

ia

Tsj

ekk

ia

Øst

err

…

Kyp

ros

Be

lig

a

Ko

rea

Fra

nkr…

Jap

an

Po

len

Ru

ssla

…

Slo

va

kia

Ita

lia

Andel personer med svake leseferdigheter i

opplæring eller utdanning

Best på læring i arbeidslivet

PIAAC er en internasjonal undersøkelse i regi av OECD som måler voksnes ferdigheter i, lesing, tallforståelse, problemløsning i teknologitunge miljøer, generiske ferdigheter, for eksempel samarbeid, kommunikasjon og organisere sin tid

Danmark

Finland Sverige Norge

Under 30 -17 -25 -23 -2

30-44 -8 -12 -15 -7

45-64 0 -5 -8 -1

Fallet i organisasjonsgraden 1995 –2008

• Særlig for unge…• Norge mindre fall, men lavere nivå• Utviklingen må snus• Må ha bedre/nyere tall og analyser

Kilde: NordMod2030, delrapport 9 om avtalemodellene.

Lavere organisasjonsgrad

Faksimile fra Nergaard, 2018

49%

24%

6%

10%

5%

Nokre utfordringer i fremtiden sitt arbeidsliv

▪ Ordinær tilsetting under press – vikarbyrå

▪ Rettene i arbeidsmiljøloven blir utfordra

▪ Mange små deltidsstillingar

▪ Arbeidslivskriminalitet og sosial dumping

▪ Må være villige til omstilling

▪ Utdanning må lønne seg