Innsats

Vi gir lokale ideer globale muligheter

Nr. 1 2011

K�NSKAp � K�Nger

KroniKK: Framtidens innovasjonspolitikk

norges nye råvare: Innbygger 2.0

leder: Norge: verdens mest innovative land

bedrift: Hold øye med barna sKaperKraft: Vi hedrer vinnerne

✎ tema:klynger

utgiver: innovasjon norge

ansvarlig utgiver: Innovasjon NorgeredaKtØr: Kjetil Svorkmo BergmannredaKsjonen: Astrid Mathisen, Anders Hauge dy. og Kari Hoeldesign: Creuna layout og forsideillustrasjon: Fete typer opplag: 10 000 tryKK: RK Grafiskissn: 1891-9421

{ s. 8–17 } Tusen hoder tenker bedre enn ti

{ s. 4–6}

Innbygger 2.0

{ s. 7 og 18 }

Årets gründerkvinne

{ s. 22 }

Geniale fadeser og fatale suksesser

{ s. 24–25 } De beste blant oss

{ s. 18–19 }Småstoff

INNSATS{ et magasin fra Innovasjon Norge }

Innovasjon Norge bidrar til nyskaping i næringslivet, utvikling i distriktene og konkurransedyktige norske bedrifter.

FASTE SPALTERSMÅSTOFFles om blant annet hvem som er kåret til Årets gründerkvinne 2011 og hva som er Årets godbit.

{ s.18–19 }

GENIALE FADESER OG FATALE SUKSESSERsprayboksen er en norsk oppfinnelse.{ s. 22 }

TEMA

TUSEN hODER TENKER bEDRE ENN TIkunnskap og klynger er viktige stikkord for morgendagens norge. les om hvordan bedrifter og institusjoner har slått hodene sammen og dannet næringsklynger med stor suksess.{ s. 8–17 }

INTERvjU

TRIvES I UROLIG vÆRinnovasjon norges nye divisjonsdirektør for strategi og kommunikasjon, vincent Wego Fleischer, har store ambisjoner.{ s. 20–21 }

KRONIKK

INNOvASjONS-POLITIKKEN MÅ høyERE PÅ DAGSORDENENolav r. spilling.{ s. 26–27 }

ARTIKLER

INNbyGGER 2.0innen 2020 må annenhver nyutdannede i norge arbeide innen helse. Camilla Tepfers i inFuture har muligens en løsning på utfordringen.{ s.4–6 }

hOLD øyE MED bARNABipper gjør det mulig for foreldre å følge med på barnas mobilbruk – tjenesteinnovasjon i praksis.{ s. 7 }

PÅ SKAPERKRAFT hEDRES vINNEREHva har en reparatør av solceller, en global Tv-aktør, et drømmehotell i vill natur og en lokal bakermester til felles? De er alle vinnere av innovasjon norges priser på skaperkraft.

{ s. 24–25 }

Å vÆRE SEG SELvPhilip lote oppsummerer verdensutstillingen i shanghai etter seks måneder og 3,4 millioner besøkende på norges paviljong.{ s. 23 }

Foto: iStockphoto

2 Nr. 1 2011 INNhold2

LEDER:

Rolls Royce MaRine as i Ulstein-vik er best i verden på design av skip. de omsetter for ti milliarder kroner i året, og har en av verdens mest kjente merkevarer. Vi som vil bli best på inno-vasjon, bør se til Ulsteinvik.

Som regjeringens viktigste innova-sjonspolitiske rådgiver, skal vi i Innova-sjon Norge jobbe for å utvikle verdens beste innovasjonspolitikk. den må vi ha, dersom norsk næringsliv skal lykkes i årene som kommer.

Norske bedrifter må bli bedre på å orientere seg mot markedene, altså å finne ut hva kundene vil ha, og hva de vil betale nok for. Vi kan ikke bare leve av å produsere mer av det vi allerede har.

Jeg mener at mange norske bedrifter jobber for lite målrettet med å lytte til markedene og å jobbe internasjonalt. de må begynne å utvikle varer og tje-nester som markedet faktisk vil ha.

hver eneste dag møter vi i Innovasjon Norge bedrifter over hele kloden. Vi snakker med dem som allerede har ver-den som marked, og med dem som er på vei ut. Vi vet hvilke utfordringer og muligheter de står overfor. Vi skal bruke det vi har sett og hørt til å gi myndighe-tene gode råd, som igjen bidrar til at vi når målet om å bli verdens mest inno-vative land gjennom å skape verdens beste innovasjonspolitikk.

I dette nummeret av Innsats retter vi blikket mot to områder som er blant de viktigste for vår innovasjonsevne: Å etablere gode innovasjonsmiljøer og tjenesteinnovasjon.

Innovative tjenester gir flere arbeidsplasser i nye næringer, samtidig som de øker produktiviteten i allerede eksisterende bransjer.

Innovasjonsmiljøer er viktige fordi de fleste norske bedrifter er så små.

Gjennom tett samarbeid styrkes egen innovasjonsevne og bedriftene står ster-kere i den internasjonale konkurransen. Jeg tror at vi i Norge kan bli verdens-mestere i innovasjon. Nei. Jeg vet at vi kan det – hvis vi virkelig vil.

Rolls Royce kan du lese mer om lengre ute i magasinet. Min drøm er at Norge en dag har en innovasjonspoli-tikk i Rolls Royce-klassen.

VerDeNS MeST INNOVATIVe LAND

gunn ovesen

Min drøm er at Norge en dag har en innovasjonspolitikk i rolls royce-klassen.

MorTen BrUn

{Administrerende direktør i Innovasjon Norge}

facebook.com/innovasjonnorge→ discussionstwitter.com/innovasjonnorge

Hva Mener du?Nøl ikke med å ta del i diskusjonene. Si din mening i våre diskusjonsfora på nettet.

3ledeR Nr. 1 2011

Camilla Tepfers er partner og gründer i teknologirådgivningsselskapet inFuture. Vi har snakket med henne om tjenesteinnovasjon, og hva det inne-bærer av nye muligheter og utfordrin-ger for Norge.

Tjenesteinnovasjon er å utvikle nye eller forbedrede tjenestekonsepter. det gjøres gjerne ved å bruke kunnskap til å sammenstille eksisterende løsninger på en ny måte, slik at det gir ny verdi.

Produktinnovasjon er noe konkret, som for eksempel en ny vare du kan holde i hendene. den er noe du kan se, ta og føle på. Tjenesteinnovasjon derimot er ikke noe materielt. det er blant annet hvordan man opptrer overfor kunder eller kollegaer, sier Camilla Tepfers.

Hvorfor bør norge satse på tjenesteinnovasjon?Når oljeinntektene synker i framtiden, trenger Norge andre vekstplattformer, i tillegg til at vi må bygge videre på dem vi allerede har: energi, skipsfart og fisk. Alle disse er skapt av kombina-sjonen naturgitte fordeler og utviklin-gen av verdensledende kompetanse. Nå har vi en mulighet for en fjerde vekstplattform, gjennom den «natur-gitte» fordelen vi har av en teknologisk kompetent befolkning. Innbyggerne, eller rettere, «Innbygger 2.0», blir der-med en råvare som vi gjennom frem-ragende kompetanse kan omsette i ny verdiskaping.

Hva gjør at norge kan vise til innbygger 2.0?I Norge har vi en kravstor befolkning. Kravstore brukere er gode innovasjons-partnere. Vi er også meget nettmodne, med 95 prosent av befolkningen på nett. Målt i antall unike ip-adresser er Norge verdens mest nettmodne nasjon. I tillegg har vi fordelen av å ha en liten, homogen befolkning, som gjør det gjennomførbart å lage infrastruktur for hele landet.

For eksempel har vi et av verdens mest avanserte banksystemer, gjennom utviklingen av en nasjonal betalings-infrastruktur og bruk av BankId. Vi er nå i starten av en ny æra på Innbygger 2.0, slik vi var da vi fant olje på 1960-tallet.

INNBYgger 2.0innen 2020 må annenhver nyutdannede i norge arbeide innen helse, dersom den voldsomme veksten i sektoren fortsetter i samme takt som nå. Det sier seg selv at det ikke går. løsningen på problemet kan være tjenesteinnovasjon, mener Camilla Tepfers i inFuture.

Tjenesteinnovasjon er å utvikle nye eller forbedrede tjenestekonsepter. Det gjøres gjerne ved å bruke kunnskap til å sammenstille eksisterende løsninger på en ny måte, slik at det gir ny verdi.CaMilla tepfers{gründer inFuture}

NORGES NyE RÅvARE

Hva er innbygger 2.0?Innbygger 2.0 er avle-det av begrepet Web 2.0 som er en populær betegnelse for de nye generasjonene delta-gerdrevne, interaktive og sosiale internett-tjenestene. Grunntan-ken er å ta i bruk kol-lektiv intelligens, i den forstand at brukerne jobber sammen.

aslaUg oleTTe klaUsen

Hva Mener du?

Hvilke samfunnsutfordringer står øverst på din agenda?Hvilke utfordringer vil du engasjere deg i?

Foto: inFuture

facebook.com/innovasjonnorge → discussionstwitter.com/innovasjonnorge

4 Nr. 1 2011 INNByGGeR 2.0

Illustrasjonsfoto: Link Image/Sesse Lind

5INNByGGeR 2.0 Nr. 1 2011

HVA er TJeNeSTeINNOVASJON?

☑ En av de enkleste og mest intuitive definisjonene av tjenester er fra tidsskriftet The Econo-mist: «Services are anything that cannot be dropped on your foot.»

☑ Tjenesteinnovasjon handler om å sti-mulere norsk næringsliv til å innovere på andre områder enn «kun» varer og produkter, og øke sin konkurranse-kraft gjennom å utvikle nye tjenester, prosesser, organisering, forretnings-modeller eller markeder. Innovasjon Norge støtter ulike typer tjenesteinno-vasjoner, for eksempel har Point Car-bon, som blant annet leverer analyser av energi-, gass-, og karbonmarkeder, mottatt tilskudd og lån.

Hvordan kan innbygger 2.0 gjøre helsesektoren bærekraftig?Innovasjon basert på Innbygger 2.0 er brukerdrevet tjenesteinnovasjon. Prakti-serende pasienter vil kunne være fram-tiden her. det handler om pasientenes evne og vilje til å være aktive i egen og andres sykdomsbekjempelse. Kroniske sykdommer er den viktigste årsaken til sykdom og uførhet i vår del av verden, og står i dag for 75 prosent av de glo-bale helseutgiftene. da trenger vi økt samhandling, ikke bare innad i helse-vesenet, men også med pasientene.

Pasientene kan bli bedre til å hånd-tere egen sykdom, og på den måten både få et bedre liv og avlaste helsevesenet. det kan skje gjennom utvikling av helseapper, eller opprettelse av ressurs-grupper. et eksempel er Joint Care for hofteopererte på diakonhjemmet Syke-hus. Pasientene deles i mindre grupper der alle opereres samme dag, og er aktive medspillere både før og etter operasjo-nen. det blir dermed en glidende over-gang mellom pasient og helsearbeider. Hva tror du skal til for at tjenesteinnovasjon skal være attraktivt for innbygger 2.0? Allerede finner, og deler, en tredjedel av befolkningen helseinformasjon på

nettet en gang i uken eller oftere. Viljen til å delta er dermed tilstede allerede. dette fungerer som en gaveøkonomi, etter modell av det man ser i de sosiale medier. driveren for deltakelse er tildels personlig merkevarebygging. Veksten i sosiale media er ett uttrykk for at folk motiveres av dette, mener Tepfers. Per-sonlige merkevarer bygges ved en hold-ning om at det er lov, og endog ønske-lig, å være ulik de andre.

en enkeltpersons mulighet til å skape seg et navn hos en tilstrekkelig stor gruppe er langt større i Internettets globale verden, hvor selv de med den smaleste interesse vil finne sine likesin-nede. Vi ønsker alle å være gode på noe, og få anerkjennelse for det.

Hvordan skjer denne deltakelsen i praksis? Ved å etablere en åpen innovasjonsarena der det offentlige, næringslivet og befolk-ningen blir invitert til å delta. dette kan ta form av en internettbasert tjeneste, ikke ulik Apples App Store der alle kan tilby applikasjoner, som Apple deretter kvalitetssikrer og godkjenner. Resultatet blir en åpen arena innenfor en lukket sirkel, noe som gjør arbeidsdelingen mel-lom innovatør og infrastruktur enklere. Innovatøren kan konsentrere seg om å

utvikle tjenesten, mens det offentlige kan kvalitetssikre og godkjenne den.

Kan dette også brukes på andre områder enn helse?en slik modell vil kunne brukes i store deler av den offentlige forvaltning. Sær-lig gjelder dette reiseliv der det allerede er en utstrakt delingskultur på internett, for eksempel på reiseblogger og gjennom tjenester som Tripadvisor. I tillegg vil den være egnet for skolen, der elevene gjennom gruppearbeider kan ekspe-rimentere seg frem til nye løsninger. Innen helse er vi imidlertid uansett nødt til å skape et kreativt mylder, avslutter Camilla Tepfers.

delingskultur: på reisetips.visitnorway.no kan alle legge inn egne reisetips.

Foto: Johan Wildhagen/Innovasjon N

orge

6 Nr. 1 2011 INNByGGeR 2.0

HOLD øYe MeD BArNABipper, en internettbasert mobilløsning som gjør det mulig for foreldre å følge med på barnas mobilbruk, er et eksempel på tjenesteinnovasjon i praksis.

Bak nyvinningen står Silje Vallestad, Årets gründerkvinne. Ideen til tjenes-ten kom da hun så at barn ned i seks års alder fikk egen mobil, og etter egne undersøkelser fant ut at her var det et marked for en tjeneste som enkelt regu-lerer barns mobilbruk.

– I utgangspunktet var ideen en egen telefon for barn. Imidlertid er dette veldig kostbart, og da finanskri-sen kom ble vi tvunget til å tenke nytt. Via nettverk kom vi så i kontakt med Bulgarias største software-selskap, som under norsk ledelse utviklet teknologi-plattformen, forteller Vallestad.

Resultatet er blitt en teknisk løsning der foreldre gjennom en administra-

sjonsside på internett kan definere hvem barna skal kunne ringe, når på døgnet og hvor mye mobilen kan brukes. I tillegg er det mulighet for en trygghetsalarm, og lokalisering av barnet via telefonen.

KoMpliseRt teKnologi, enKel bRuK hun sier videre at det for henne har vært viktig å tenke bruker og ikke teknologi i utviklingen.

– Brukergrensesnittet må være lett å håndtere, og teknologien må kunne anvendes på alle typer telefoner. dette er kun mulig ved en åpen løsning, som igjen gir mulighet for videreutvikling.og selv om Silje Vallestad er gründeren bak prosjektet, har hun ikke vært alene

aslaUg oleTTe klaUsen nils MevaTne BiPPer.no

MObILLøSNING «bIPPER»

silje vallestad{Daglig leder og gründer}

Silje Vallestad har en bred kompetanse, med to masterut-danninger. Privat er hun også trebarns-mamma. Det var dette som lå til grunn for ideen bak Bipper. Det har blitt en stor suksess, og vant i 2010 pris på verdens største mobilmesse i Barcelona. Se også side 18.

i arbeidet. I 2007 vant hun Venture Cup, som i etterkant både ga henne en men-tor, og en viktig kontakt i Innovasjon Norge. I tillegg kom Tele2 inn tidlig i pro-sessen, og har bidratt som medutvikler.

det har gjort at det nå finnes to ulike utgaver av Bipper: den norske, lansert av Tele2 der teknologien er direkte implementert på mobilens simkort, og en applikasjonsbasert løsning som vil benyttes av Motorola når Bipper om kort tid lanseres internasjonalt. den praktiske anvendelsen av tjenesten, der foreldrene gjør innstillingene på Bippers nettside, er imidlertid lik for begge løsningene.

tRyggHet i oveRvåKing. Bipper har imidlertid møtt noe motbør i for-bindelse med lanseringen. Særlig data-tilsynet har uttrykt skepsis i og med at tjenesten innebærer en mulighet for at foreldrene kan overvåke barna.

Silje Vallestad imøtegår dette med å påpeke at denne funksjonen er knyttet til trygghetsalarmen, der foreldrene får tekstmelding om hvor barnet befinner seg ved utløst alarm. For øvrig vil barnet få beskjed hver gang foreldrene ellers benytter seg av lokasjonsøk.

– Vi har markedets strengeste ret-ningslinjer for overvåking, sier Valle-stad, som for øvrig ser denne debatten som et noe særnorsk fenomen.

7BIPPeR Nr. 1 2011

TUSeN HODerTeNKer BeDre eNN TI

når de siste oljedråpene krystes ut av norsk sokkel er det for sent å tenke på hva vi skal finne på nå. kunnskap og klynger er viktige stikkord for morgendagens norge, og mange bedrifter, universiteter og forskningsinstitusjoner har allerede slått sine kloke hoder sammen og dannet næringsklynger. slikt blir det både spennende skip, software og nye kreftmedisiner av.

ellen sTai

TEMA: KLyNGER

Hva Mener du?

Hvilken nytte tror du bedriftene i din region har av å samarbeide med andre?


8 Nr. 1 2011 TUSeN hodeR TeNKeR BedRe eNN TI

KlyNGeR № 1 2011

erik pavels petersen i medlemsbedriften pavels innovation as kan være idéskaperens entreprenør eller industridesignerens samarbeidspartner.foto: Morten brun

9KlyNGeR Nr. 1 2011

da den tradisjonsrike papirfa-brikken Union i Skien stanset maskinene for godt i juni

2006 etter en opprivende dødskamp, så folk i hele Grenlandsregionen mørkt på framtiden. Men når Vårherre sten-ger en dør pleier han som kjent å åpne et vindu. I skyggen av Union var det nærmest umerkelig vokst frem et livs-kraftig IT-miljø i tvillingbyene Skien og Porsgrunn. Aktørene der begynte å bygge nettverk allerede i 2002, og da fabrikklokalene ble ledige fikk nettver-ket plassen de trengte for å samloka-lisere og danne næringsklyngen IKT Grenland, en suksesshistorie som vok-ser seg større for hvert år. over hundre medlemsbedrifter sørger for en årlig vekst i sysselsettingen på rundt førti prosent, og eksporten av programvare innen områder som prosessindustri og helsevesen er raskt økende. I dag syder det av nytt og framtidsrettet liv i de gamle fabrikklokalene på Klosterøya, som er blitt Grenlands svar på Silicon Valley.

unge og sultne – den positive utviklingen i Grenland er et godt eksempel på hva som kan oppstå nedenfra. Ingen politikere har tatt initiativet. Selv om arbeiderne fra den gamle papirfabrikken ikke nå jobber med IT, har IKT Grenland stimulert til optimisme og vekst i hele regionen, noe som har vært medvirkende årsak til at de fleste fra Union har funnet nytt arbeid. Flere av bedriftene i IKT Gren-land springer dessuten ut av IT-avdelin-

tor-arne belliKa (til høyre) jobber som klyngeutvikler i iKt grenland. Han er ansatt i medlemsbedriften innovation performance as og brenner for innovativ bruk av iKt for å skape vekst og lønnsomhet. til venstre på bildet er daglig leder torkild follaug i iKt grenland.

FAKTAarena-prograMMetArena gir støtte til regionale næringsklynger og næringsmiljøer som er i en tidlig fase i utvikling av samarbeidet, eller der ressurs-grunnlaget og vekstpotensialet så langt kan være mer moderat. Formålet er å forsterke samspillet og samarbeidet i klyngen, om kunnskapsutvikling, innovasjon og markedsutvikling. For tiden er Arena engasjert i 19 klynger. Siden starten i 2002 har programmet bidratt til å utvikle ytterligere 25 klynger. Dette er klynger med forskjellig utgangspunkt og utfordringer, lokalisert i alle deler av landet, og innenfor et stort spekter av næringer. Arena har vært og er involvert i bl.a utvikling av reiseliv og nye kreative næringer, fornybar energi, olje og gass, medisinsk teknologi, så vel som mer tradisjonell industri.

Arena gir finansiell og faglig støtte i tre år, i spesielle tilfeller i fem år. Også Arena-programmet gjennomføres i et samarbeid mellom Innovasjon Norge, Norges forskningsråd og SIVA.

gene til de nedlagte industrikjempene i Grenland, sier administrerende direktør Paul Chaffey i Abelia, Nhos forening for kunnskaps- og teknologibedrifter.

– Men for at en klynge skal komme i siget trengs det smøremidler, og da kan myndighetene bidra, understreker han.IKT Grenland fikk starthjelp fra pro-sjektet Vekst i Grenland, og de tre siste årene har klyngen fått støtte gjennom Arena-programmet, en felles satsing mellom Norges forskningsråd, SIVA og Innovasjon Norge. Men det unike ved IKT Grenland er at prosjektet ble drevet frem av unge, sultne gründere som var villige til å gå nye veier og legge ned tusenvis av gratis arbeidstimer for å bygge en felles kulturell plattform, som i dag er IKT Grenlands aller største styrke. Felles feiring av suksess, histo-riefortelling og blogging er blant virke-midlene som har bidratt til dette.

– Ikke minst har vi vært flinke til å framsnakke hverandre. Våre medlems-bedrifter er så små at vi er nødt til å være best, men det klarer vi ikke alene, sier Tor-Arne Bellika, klyngeutvikler i IKT Grenland.

HvoRfoR Klynge seg saMMen?I en stadig tøffere verden er det rett og slett mer effektivt å være på lag enn å drive solospill. derfor slår konkurren-ter seg sammen og hjelper hverandre, omtrent som når våre beste skiskyttere veksler om å dra hverandre gjennom løypa. Men på oppløpsiden er klynge-bedriftene like egoistiske og nådeløse som ole einar Bjørndalen. BI-professor

en suksesshistorie som vokser seg større for hvert år

Foto: Morten B

run


Torger Reve har lenge forsket på klyn-ger. han peker på at en klynge må ha et stort antall bedrifter i alle deler av ver-dikjeden, en såkalt kritisk masse, som ligger geografisk nær hverandre. disse bedriftene må være innstilt på å sam-arbeide og dele kunnskap, selv om de er konkurrenter. de kan også gå sammen om markedsføring, og gi hverandre dra-hjelp ut i den store verden. Samarbeid og rivalisering er suksessoppskriften.

– Først og fremst må de være sultne. derfor er det vanskelig å utvikle klynger i oslo, der folk er mette på muligheter og arbeidsplasser, sier Reve.

Hevde seg i toppen Reve peker på at innovasjon og ekspansjon er stikkord for suksess i en global og omskiftelig verden. Norske bedrifter må hevde seg i toppen, ellers kan de like gjerne la være å satse.

– Vi er veldig få her i landet, så vi kan ikke leve av å produsere for hjem-memarkedet. Vi må satse interna-sjonalt, men vi har verdens høyeste kostnadsnivå og kan ikke konkurrere på pris. derfor er vi nødt til å være best i det vi gjør, og vi må stadig forske og finne nye og bedre måter å gjøre tin-gene på, slik at vi holder oss i front, sier Reve, som ikke later til å mene at det er typisk norsk å være god.

– I dag bruker vi mye penger uten å få noe særlig igjen. Spesielt når det gjelder innovasjon. der scorer vi på linje med Slovenia og hellas. Vi er ikke gode på nye ting, men vi er heldigvis skik-kelig gode på det vi kan fra før. derfor

I dag syder det av nytt og fremtidsrettet liv i de gamle fabrikklokalene på Klosterøya, som er blitt grenlands svar på Silicon Valley.

er det innenfor offshore, olje og gass, marine virksomheter og sjømatnærin-gen vi har de mest levedyktige og fram-tidsrettede klyngene, påpeker han.

Men for at vi skal holde tritt med og aller helst ligge et par skritt foran utviklingen, er utdannings- og fors-kningsinstitusjoner svært viktige del-takere i vellykkede klynger. Samspillet mellom disse kunnskapsinstitusjonene og næringsbedriftene i klyngen er helt avgjørende for å få frem nye produkter og ny kunnskap.

ØKonoMisK stØtte avgjØ-Rende Samlokalisering, forskning og samarbeidsånd er likevel ikke nok. For at klynger skal bli livskraftige er det nødvendig at samfunnet i starten bidrar med risikovillig kapital, slik Inn-ovasjon Norge gjør med NCe- og Arena-programmene.

Bård Stranheim er en av ildsjelene bak IKT Grenland. I dag er han direktør ved Innovasjon Norges Telemarkskon-tor og opptatt av å legge forholdene til rette for andre som vil opp og frem.

– Økonomisk støtte har bidratt sterkt til at IKT Grenland har kommet så langt som de har gjort. det var viktig å skape gode møteplasser for kompe-tanseutvikling, dessuten skaper det trygghet å bli et Arena-prosjekt fordi det har noe langsiktig ved seg, sier Stranheim. han peker på at IKT Gren-lands omsetning på syv millioner i 2009 var en femdobling av Arena-støtten.

– Målet er jo å få frem økt omset-ning eller nye produkter, sier han.

i europatoppenHøsten 2009 ble IKT Grenland kåret til Europas mest lovende IT-klynge av Kompetenznetze Deutschland, som er et initiativ for klyngeutvikling under Tysklands økonomi og teknologi-departement.

IKT Grenland var den beste klyngen Kompetenznetze Deutschland noensinne hadde målt, uansett bransje.

– er det kommet konkrete produkter ut av klyngesamarbeidet?– I mitt hode er det veldig konkret at du samler folk fra næringslivet på møte-plasser og dermed bidrar til å legge til rette for innovasjon. derav ordet Arena – all innovasjon handler om at folk tilfeldigvis møtes. omtrent alt som er skjedd er frukter av disse møtene, der kapital og kompetanse har møttes på dansegulvet og det har skjedd en befruktning på tvers av kompetanse-grensene. Klynger er en veldig effektiv måte å få dette til å skje på, og når vi blir skikkelig gode på dette får vi mer ut av kronene, sier Stranheim.

– det er ikke gitt at det oppstår synergier og innovasjon bare man bru-ker de samme verktøyene. det er noe kulturelt her, du må ha et lim som gjør at det blir trygt å dele, sier Stranheim.

iKt grenland. Her representert ved medlems-bedriften grenland web as, én av de over hundre bedriftene som er tilknyttet klyngen.

bård stranHeiM er en av ildsjelene bak IKT Grenland. Han har lang erfaring og bred kompetanse fra IT-bransjen, deriblant 15 år i Hydro. I dag er Bård ansatt som direktør ved Innova-sjon Norges Tele-markskontor. Foto: Morten Brun

Foto: Morten B

run

11KlyNGeR Nr. 1 2011

Nordmenn har alltid levd av havet. det gjør vi ennå, og det kommer vi til å fortsette med.

det er hvordan vi lever av havet som for-andrer seg. da vi fant olje, ble offshore-næringen tuftet på kunnskapen til skipsverftene våre. At vi er en gammel bergverksnasjon kom også godt med.

oljevirksomheten har blant annet ført til en helt ny undervannsindustri. Klyngen NCe Subsea i Bergen består av rundt hundre partnere og medlemmer, bedrifter, FoU-institusjoner, kommuner og fylkeskommunen. disse samarbeider

ikke bare med hverandre, NCe Subsea har nylig undertegnet en omfattende samarbeidsavtale med Brasil.

Siden oppstarten i 2006 har NCe Subsea bidratt til å utløse over 500 millioner kroner i innovasjonsmidler til foreningens medlemmer. Noen av dem har gått med til utviklingen av en ultralydsmåler som skal kunne gå ned på havbunnen og måle korrosjon i olje-ledninger.

– Vi har bygget på den teknologien vi bruker i vårt hovedprodukt, som kan måle om det er sand i rørene, sier mar-

kedskoordinator Tonje dahl hos Ber-gensbedriften Clampon, en nisjebedrift med svært få internasjonale konkurren-ter. hun forteller at oljeselskapene har etterspurt det produktet Clampon nå har greid å utvikle.

– Vi testet produktet i sjøen forrige uke og regner med å ha det i kommersi-elt salg til våren, sier hun.

– er dette et direkte resultat av samarbeidet innen nce subsea?– Vi samarbeidet med en annen med-lemsbedrift om å skrive søknaden som

fremtiden ligger i havet

Foto: Ru

ne W

erner M

olnes/In

novasjon

Norge


ga oss prosjektmidlene. Produktet ville nok sett dagens lys uansett, men det hadde tatt lengre tid fordi vi måtte ha skaffet alle midlene selv, sier hun. hun forteller at bedriften også har fått nye leverandører gjennom speed dating med aktuelle samarbeidspartnere i regi av NCe Subsea.

– Miljøet i klyngen er viktig fordi vi treffer de andre i bransjen. Vi får vite hvilke behov andre har, og dermed opp-står nye ideer, forteller hun.

da Rolls Royce ble vestlendingAt Rolls Royce Marine like før århundre-skiftet valgte å kjøpe opp flere maritime bedrifter på Sunnmøre, skyldes ikke minst at det var så mye kompetanse samlet der fra før. over halvparten av verdens største offshore-fartøyer utvi-kles og bygges av klyngen NCe Mari-time, som fikk status som NCe i 2006. Klyngen har 21 000 ansatte fordelt på 14 skipsverft, 15 designselskap, 18 rede-rier og 159 utstyrleverandører med en samlet omsetning på drøyt 51 milliarder kroner. Målet er å bli verdens ledende og mest innovative kunnskaps- og kom-petanseklynge innen sin sektor, og øke omsetningen til 100 milliarder i 2016.

– At den maritime klyngen har lyk-kes i å få inn internasjonalt eierskap er en viktig suksessfaktor, sier direktør Roar Tobro ved Møreforskning.

– Utenlandske eiere blir ofte betrak-tet som en trussel, men det behøver de ikke å være. Rolls Royce kom inn på et tidspunkt da man fryktet utflagging av bedrifter og arbeidsplasser. I stedet fikk man et oppsving med nye, sterke eiere og en betydelig innvandring av kompe-tent arbeidskraft, sier Tobro.

en maritim klynge er avhengig av sterk internasjonalisering for å lykkes. Nå skal Rolls Royce bygge et gigantisk opplæringsanlegg i Ålesund som vil tiltrekke seg folk fra hele verden, noe som vil gi hele regionen nye impulser. Tobro forteller at vi må seksti år tilbake i tid for å finne tilsvarende økning i folketallet i Møre og Romsdal som man

FAKTAnorwegian Centres of expertise (nCe)

NCE-programmet har valgt ut 12 næringsklynger som har fått NCE-status. Utvelgelsen har skjedd gjennom åpne konkurranser, der kandidatene har blitt vurdert etter en rekke kriterier. NCE-klyngene skal ha en sterk ressursbase, med forpliktende deltakelse fra både ledende bedrifter og kunnskapsmiljøer, og et godt utviklet samar-beid om innovasjon og internasjonalisering. Men klyngene skal ikke minst ha både gode forutsetninger og klare ambisjoner for videre vekst og utvikling. I NCE-klyngene finner vi de tradisjonelt sterke norske næringssektorene offshore, maritim og sjømat, men også innenfor smalere nisjer der Norge har fått fram miljøer som hevder seg svært godt i den internasjonale konkurransen.

NCE-programmet kan støtte klyngene i inntil ti år. Støtten gis som delfinansiering av aktiviteter som gjennomføres i regi av en klynge-organisasjon, som medlemmer og interessenter har etablert for å forsterke samarbeidet. Slike felles aktiviteter kan være samarbeid om felles teknologiutfordringer, utvikling av mer relevante utdannings-tilbud, utforsking av nye markedsmuligheter og felles profilering på messer og konferanser. I tillegg tilbyr programmets tre eiere, Inno-vasjon Norge, Norges forskningsråd og SIVA, faglig støtte til NCE-klyngene, i form av faglige møteplasser, rådgivning, oppkoplinger til aktuelle programmer, internasjonal nettverksbygging og profilering.

roar tobroer utdannet land-bruksøkonom ved Universitetet for miljø- og bioviten-skap. Han har en bred lederkompetanse, og har tidligere jobbet i Landbruksdepar-tementet, Innova-sjon Norge og som næringssjef i Ålesund kommune. Siden 2008 har han vært direktør i Mørefors-kning AS. Foto: Arne Rød/Inno-vasjon Norge

rolls royce tester propell i ålesund.

x-bow kløyver sjøen istedenfor å grave seg ned.

har hatt i 2010, en økning som skyldes innvandring.

At en klynge får internasjonale forgreninger er viktig for å unngå det fagfolkene kaller lock in, eller navlebe-skuing på godt norsk. Uten impulser fra resten av verden kan man se seg blind på egen fortreffelighet, og ikke være for-beredt når vinden plutselig snur.

den fellen er NCe Maritime ikke gått i. Klyngen ser ut til seile gjennom finanskrisen uten altfor mange skudd for baugen, noe som ikke minst skyldes en innovativ omstillingsevne som er skapt gjennom dynamikken i klyngen.

– Innovasjonsevnen er klyngens vik-tigste konkurransefortrinn. det gjelder å lage noe i dag som er litt bedre enn det du hadde i går, sier Tobro.

Ulstein Group valgte å ruste opp designavdelingen da det ble krise i verftsindustrien i 2002. Inspirert av Gokstadskipet snudde de baugen bak fram og fikk frem en pussig utseende, men betydelig mer sjøsikker, manøv-rerbar og energigjerrig båt som fikk skipsfartsmiljøene verden over til å

sperre øynene opp og fylle ordrebøkene i Ulsteinvik. Nyvinningen heter X-BoW og kløyver sjøen i stedet for å grave seg ned i den. I følge Teknisk Ukeblad som kåret dette til Årets ingeniørbragd i 2005, er dette et skoleeksempel på designdrevet innovasjon, altså hva som kan skje når en ny yrkesgruppe slipper til og bidrar med et friskt og annerledes perspektiv.

– Kunne denne typen innovasjon foregått på kammerset, dersom bedriftene hadde holdt kortene tett til brystet og bare stolt på seg selv, slik tidligere tiders hjørnesteinsbedrifter hadde en tendens til?– det er selvsagt mulig, sier Torger Reve. – Men sannsynligheten for å tenke nytt mangedobles i et kreativt klyngemiljø. det er ikke alltid så lett å peke på konkrete resultater av et direkte samarbeid, men det at bedriftene stadig øker omsetningen, får flere kunder og når nye, internasjonale markeder er en god indikator på klyngens suksess.

Foto: Harald Valderhaug/Innovasjon N

orgeFoto: Siv N

ærø/Innovasjon N

orge


kunnskap kurerer kreft

Nylig fikk en kreftsyk mann i Storbritannia forlenget livet takket være en ny behandlings-

metode utviklet av norske PCI Biotech, medlem av NCe oslo Cancer Cluster (oCC). Metoden mangedobler virknin-gen av kreftmedisiner og cellegift ved hjelp av laserlys. etter å ha virket sensa-sjonelt godt på mus, er lysbehandlingen nå under utprøving på mennesker. Selv om det vil ta tid før metoden kan ende-lig godkjennes, er resultatene så langt veldig lovende.

– Hvor mye har klyngesamarbeidet betydd for utviklingen av denne metoden?– det er nesten umulig å svare på, sier Per Walday, administrerende direktør i PCI Biotech.

– Men geografi har mye å si for utvikling. du kan ha et uventet og

fruktbart møte med en som jobber i nabobygningen, men som på mange måter befinner seg i en helt annen ver-den. disse møtene og samarbeidet som oppstår skjer gjerne helt tilfeldig, det er derfor samlokalisering er så viktig. Uten oCC som arrangerer møter og hjelper oss å bli mer synlige ville vi dessuten hatt vanskeligere for å nå ut til interna-sjonale aktører. det er lite sannsynlig at de vil komme til vesle oslo og møte lille Biotech, men sammen når vi en kritisk masse som gjør at de kommer for å se hva vi får til her, sier Walday.

Klyngen oppsto i forskningsmil-jøet rundt Radiumhospitalet, og i 2013 skal en rekke av de kreftrelaterte bedriftene som er tilknyttet oCC sam-les i et nytt bygg i tilknytning til det velrenommerte sykehuset. At Ullern videregående skole flytter inn i dette forskningstunge miljøet, og allerede har

etablert et samarbeid gjennom oCC har vakt internasjonal oppsikt. delegasjo-ner fra Stockholm og Washington har allerede vært i Norge for å finne ut om dette er noe de bør kopiere.

Ideen ble unnfanget av tidligere rek-tor ved Universitetet i oslo, professor Kaare Norum. han er en av initiativta-kerne til NCe oCC, hadde barnebarn på Ullern og visste at skolen trengte reno-vering. Ullern ligger vegg i vegg med Radiumhospitalet, som absolutt kunne trenge tomten. Så hvorfor ikke slå to fluer i en smekk?

– Politikerne syntes det var en kjem-pemorsom idé, og rektor Pål Riis tente med en gang. Vi snakker jo mye om å motivere ungdommer til å ta realfag, og hva kan være mer stimulerende enn å få studere i et voksent, innovativt miljø? det gjelder å begynne tidlig for å få ungdommen interessert i forskning, nå som vi går inn i en fase der landet virkelig har bruk for spisskompetanse, sier Norum.

elevene på Ullern har allerede fått være med og drive ekte forskning i labo-ratoriene, og rektor Pål Riis beskriver hvordan dette samtidig fungerer som etterutdanning for skolens egne lærere.

– Vi har et veldig tett samarbeid mel-lom skole og forskning. Synergiene er enorme, vi blir stadig invitert med inn i nye prosjekter, også av universitetet som er med i klyngen, forteller Riis, som har mange planer for skolen og samarbeidet.

Sosial- og helsefagelevene skal få bruke Radiumhospitalet som praksis-sted, og skolen har et programfag innen entreprenørskap. dette gir oslo noe vi ikke har hatt før – en skole helt i forskningsfronten, sier Riis. ▪

per waldayer administrerende direktør i kreftfors-kningsselskapet PCI Biotech. Han har en doktorgrad i fysiologi fra universitetet i Oslo, og har en lang og bred ledererfa-ring, blant annet fra Nycomed Imaging og GE Healthcare. Foto: PCI Biotech

FAKTA

☑ Felles fremstøt mot internasjonale markeder kan gi viktig drahjelp for små og mellomstore bedrifter. Som enkeltstående bedrift er det vanskelig å få til-gang til store internasjonale kunder, som del av en anerkjent klynge er mulighetene større.

☑ Felles deltakelse i internasjonale forskningsprosjek-ter er viktig for å utvikle nye ideer og få nye impulser. Det synliggjør også klyngens kompetanse overfor potensielle kunder og samarbeidspartnere.

☑ Flere klynger inngår strategiske partnerskap med beslektede klynger andre steder i verden. Samarbeid om kunnskapsutvikling og markedsframstøt forster-ker klyngens internasjonale posisjon.

☑ Felles deltakelse og profilering under messer og studiebesøk, synliggjør både klyngen og klyngens bedrifter overfor potensielle kunder og samarbeids-partnere.

☑ En klynge med sterke bedrifter og kunnskapsmiljøer og et godt omdømme vil stå sterkt i kampen om å tiltrekke seg utenlandsk kompetanse og kapital.

Både NCE- og Arena-programmet legger stor vekt på å forsterke klyngenes internasjonalisering. Innovasjon Norges kontorer i utlandet er viktige støttespillere i dette arbeidet.

Klynger Må være internasjonalt orienterte Klyngers suksess ligger ikke bare i å forsterke samarbeidet innad i klyngen. Like viktig er det å utvikle forholdet til kunder og kunnskapsmiljøer utenfor Norges grenser. Dette kan foregå på flere måter:


kunnskap kurerer kreft

vi snakker jo mye om å motivere unge til å ta realfag, og hva kan være

mer stimulerende enn å få studere i et voksent, innovativt miljø?

Foto: Fredrik Solstad/Scanpix


torger reveer tidligere rektor ved Handelshøyskolen BI, og jobber i dag som professor i strategi og industriell konkur-ranseevne ved BI. Han er utdannet sivilø-konom, og har gitt ut både forsknings-artikler og bøker. I tillegg har han ved flere anledninger vært gjesteforsker ved uni-versiteter i både Asia og i USA.Foto: Morten Brun/BI

Når klyngesamarbeid har vist seg å være så effektivt er det fristende å si «gakk hen og

gjør likeså». Men hvordan skal vi få frem nye, norske klynger? Satse på fri kjærlighet og vente til det oppstår søt musikk mellom ulike aktører, eller bør statlige institusjoner arrangere ekte-skap mellom passende kandidater, motivert av en klekkelig medgift?

– definitivt fri kjærlighet, svarer Torger Reve, og forklarer at dette kalles «bottom up», altså at noe stort bygger seg opp fra grasrota. dette har vært nøkkelen til suksess for de norske klyn-gene. Men hvis noen ikke klarer å finne en passende partner, kan det være en fordel at myndighetene presenterer dem for hverandre.

sunnMØRseffeKten – ofte har enkeltpersoner eller bedrifter gått i bresjen, men det er aldri noen alene-gang. og det er viktig at myndighetene kommer inn med risikovillig kapital og stimulerer til vekst og ytterligere sam-arbeid, slik det skjedde med de mari-time NCe-klyngene. de oppsto som en følge av den såkalte Sunnmørseffekten,

der høykompetente bedrifter lenge hadde samarbeidet uten å reflektere over at det var klyngesamarbeid de drev med. Stimulansen fra krevende kunder og en kombinasjon av kompetanse og kapital var en viktig drivkraft, sier han. Reve påpeker at vellykkede klynger kjennetegnes av entreprenørskap, risi-kovillighet, nye forretningsmodeller og internasjonale kontakter og partnere.

Må bli MeR inteRnasjonale Å bli enda mer internasjonale er neste punkt på agendaen til IKT Grenland.

– Vi har evnen til å bygge tillit og er flinke til å se muligheter og gripe dem, sier klyngeutvikler Tor-Arne Bellika. – Men uten tilgang på gode folk vil alt stoppe opp. derfor er kunnskapsnavet så utrolig viktig. IT-linjen på høyskolen i Telemark ville vært lagt ned uten oss, nå har de en spesialisert mastergrad som går rett inn i kjernen av det vi dri-ver med.

– de utskjelte universitetene har en viktig rolle, sier Torger Reve. – Vi har for få kunnskapsarbeidsplasser. Veksten i Nord-Norge har for eksempel vært basert på offentlige arbeidsplasser,

men det er ikke slik man skaper nytt næringsliv. Vi er et bitte lite land og må etablere flere byer i regionene, ellers vil flyttestrømmen til oslo bare øke.

Roar Tobro ved Møreforskning peker på at mye av forskningsinvesteringene skjer i de store byene, og vellykkede klynger må ha nærhet til sånne mil-jøer.

– Vi må bygge sterkere kunnskaps-miljøer og styrke utdanningsbyene. Vi mangler sterke institusjoner, og tilføres ikke nok ressurser til å bygge opp nye forskningsinstitusjoner. Selv om høyskolen i Ålesund får tilført gjes-teprofessorater fra næringslivet er det vanskelig å finne folk til å fylle dem. det er viktig at høyskolene kan rekrut-tere både nasjonalt og internasjonalt, både når det gjelder forelesere, forskere og studenter, sier Tobro. Paul Chaffey fremhever at det fore-går en global konkurranse om å til-trekke seg de beste hodene. han mener Norge stiller med et handikap fordi vi historisk sett ikke har vært så flinke til å snakke med naboen. Vi har en ten-dens til å ansette folk som ligner oss selv, og nedvurderer kompetansen til

kan klynger skapes?


de som kommer fra andre kulturer eller har kunnskapen sin fra utdanningsin-stitusjoner i utlandet.

– Innovasjon skjer der folk har ulike perspektiver og kunnskaper, påpeker han.

– Samfunn det er godt å bo i vil vinne kampen om talentene. da er det ikke nok med likestilling og fin natur. Vi må først og fremst behandle folk med respekt, uansett hvor de kommer fra, og verdsette kunnskapen og kom-petansen de har, sier Chaffey.

Hva sKal vi gjØRe i MoRgen? I Norge har vi stor vekst innen kunn-skap- og tjenesteytende næringer, som for eksempel finansielle tjenester. her kan vi satse og bli enda bedre. Inge-niørene i skipsnæringene bygger ikke lenger bare båter, de leverer tjenester. Torger Reve peker på at de som hevder seg best internasjonalt innen tjeneste-ytende maritime næringer, er bedrif-ter som er godt integrert i klyngene hjemme, som det Norske Veritas og den maritime industrigruppen Wilh. Wilhelmsen. Sistnevnte tilbyr sine tje-nester via kontorer i 72 land.

Men alle kan ikke jobbe internasjo-nalt, eller i store bedrifter.

– Klynger kan kompensere for at vi har litt for mange små og mellomstore bedrifter. Når de samarbeider kan de få mange av de fordelene de store har, og små bedrifter kan bli med ut i verden når de store går ut. Norske bedrifter er ikke alltid så flinke til å ta med seg de mindre, så det er viktig å få økt bevisst-het rundt dette, sier Paul Chaffey. han mener morgendagens nærings-politikk er avgjørende for hvordan vi vil lykkes i fremtiden. I stedet for å beskytte truede bedrifter må myndig-hetene legge til rette for de som ikke finnes ennå, men som er fremtiden. Norge må blant annet satse på nisjer ingen har tenkt på, der vi kan nå et globalt marked. Men da må vi bli bedre innen salg og markedsføring, og ikke minst øke vår evne til å få frem gode sluttprodukter. Utdanning og profesjo-nalitet er nøkkelord her.

spissMiljØeR – Innovasjon trenger ikke bare skje i byene, men man trenger noen spissmiljøer. På steder som har en industriell fortid, som Raufoss og

paul CHaffeyer tidligere politiker, og har siden 1997 jobbet i næringsli-vet. Han var ansatt i Statoil som direktør for markedsføring og energi, og jobber i dag som administrerende direktør for IT-bran-sjeforeningen Abelia, NHOs forening for kunnskaps- og tekno-logibedrifter. Han er i tillegg foredragshol-der, og har gitt ut flere bøker.Foto: Abelia

Mo i Rana, kan man mye om organisa-sjon, salg og internasjonale markeder. Å tenke næringsklynger her er en måte å verdsette historien og kompetansen, men si at fremtiden krever omstilling. den viktigste forutsetningen ligger i menneskene som bor et sted, og myn-dighetene kan legge til rette slik at de kan bli entreprenører, mener Chaffey.

Bård Stranheim ved Innovasjon Nor-ges Telemarkskontor er også opptatt av at vi må utvikle regionale og nasjonale næringsmiljøer i toppklasse, og deretter knytte dem opp mot internasjonale ver-dikjeder. Uansett bransje må vi i frem-tiden bli enda bedre til å dele kunnskap og utvikle internasjonale relasjoner.

– For å skape innovasjon må vi våge å tenke åpent, fordomsfritt og bredt, sier han.

– Innovasjon foregår like godt i tradisjonelle bransjer og virksomheter som i nye og teknologiorienterte. Ideer kan oppstå i en garasje på bygda eller et laboratorium i byen. og tjenesteyt-ende næringer er vel så viktige kilder til nytenking som de produksjonsorien-terte. Kanskje skjer det mest spennende i skjæringspunktet mellom disse?


Haaning og Htoon vann «Nåløyet»

Suksess gjennom sosiale medium

→ Designarduoen Haaning og Htoon blei kåra til årets designarar i magasinet Henne sin konkurranse «Nåløyet». I tillegg vart designarduoen lansert som årets debutantar under Oslo Fashion Week. Juryen skildra designarane som unike, nyskapande, urbane og klare for ein internasjonal marknad. Innovasjon Noreg er med som støttespelar, og har gitt duoen eit stipend på 150 000 kroner.

→ Gründeren Siri Hestad Solberg er kvinna bak idéen om ein praktisk vekeplanleggjar for familien. Vekeplanleggjaren er både oversiktleg og stilig, og kan hengast opp på veggen. I tillegg har han eit enkelt system for personleg tilpassing. Hausten 2010 mottok ho eit etableringsstipend frå Innovasjon Noreg til oppstart av nettsida Ukeplan.no. I dag står sosiale medium, blant anna Facebook for halvparten av kjøpsforespurnadane, og vekeplanleggjaren sel særdeles godt på nett. No skal Siri internasjonalisere planleggjaren sin, og med på vegen har ho også fått både finansiering og kompetansehjelp.

Årets gründerkvinne 2011!

→ Silje Vallestad er Årets Gründerkvinne 2011! Silje er ikkje berre ein drivande dyktig gründer, men like mykje ei kvinne til inspirasjon for andre. I tillegg til å vere småbarnsmor, har Silje på tre år bygt opp ei verksemd som i 2011 har som mål å omsetje for 20 millionar. Ho har utvikla ein innovativ idé til eit kommersielt produkt, og har tunge internasjonale samarbeidspartnarar på laget. Bipper har allereie 20 tilsette. Vi ønskjer å hylle Silje, og håper prisen hjelper til å lyfte verksemda ytterlegare! innovasjon noreg ønskjer å stimulere til at fleire kvinner etablerer og utviklar vekstverksemder. Målet er å synleggjere gode rollemodellar i oppstartsverksemder. Årets gründerkvinne er ein årleg pris frå Innovasjon Noreg og Nærings- og handelsdepartementet, som blir delt ut på kvinnedagen 8. mars. Prisen på ein million kroner går til ei kvinne som eig eller er deleigar og leier verksemda si. Ho har ei verksemd med potensial og ambisjonar om internasjonal vekst: ei verksemd med ein offensiv marknads- og framdriftsplan for åra framover. Les meir om Årets Gründerkvinne 2011 på side 7.

Modell: Liza B

erggren, Make up: Therese D

ombek, H

år: Eirik Thorsen, Styling: Tonje Norum

, Fotograf: Tove Sivertsen

Foto: Fredrikke Wetherilt

Foto: Cam

illa Waage/cFoto

anDers HaUge Dy.18 Nr. 1 2011 SMÅSToFF

→ Djupvatnstorsk frå Ytre Oslofjord, kotelett av svin frå Jæren smak og Akevitt-is frå Løten er årets beste matprodukt og nasjonale vinnarar i konkurransen Det Norske Måltid 2010. Vinnarane i årets jakt på smaken av Noreg blei ropt opp i Stavanger Forum i slutten av november i fjor. Fiskeri- og kystminister Lisbeth Berg-Hansen stod for prisutdelinga.

→ den europeiske innovasjonsunionen er EU sin nye strategi for å lyfte Europa ut av finanskrisa. Ved å satse meir aktivt på innovasjon håper EU å møte morgondagen sine store samfunnsutfordringar. EU legg no opp til ei tettare kopling mellom forsking og innovasjon for å sikre framleis vekst og velferd. Tenesteinnovasjon og sosial innovasjon er også viktige satsingsområde. Som eit resultat vil

innovasjonsunionen få konsekvensar for korleis EU prioriterer i den overordna politikken for forsking og innovasjon. EU si satsing vil få store konsekvensar også for Noreg, sidan vi investerer omfattande midlar for at norske forskarar, bedrifter, styresmakter og andre offentlege og private organisasjonar skal få delta i det europeiske samarbeidet innan forsking og innovasjon.

→ noreg er framleis nokre hestehovud bak Brasil i fotballsamanheng sjølv om vi slo dei i 1998, men innan olje speler vi i same liga. Derfor har Innovasjon Noreg og det brasi-lianske oljeselskapet Petrobras inngått ein samarbeidsavtale. Denne avtalen skal vere ein døropnar for norske teknologiselskap inn til Brasil og Petrobras. Petrobras er eit av dei største oljeselskapa i verda.

Årets godbit

prisen for årets råvare sjø gjekk til Fjordfisk AS, Hvaler i Østfold, for djup-vatnstorsk. Denne torsken som lever eit hemmeleg liv på 3–400 djupe meter er eit biprodukt ved tråling etter reker.

årets råvare land kjem frå produsenten Prima Jæren. Den er utvikla gjennom med-viten nysatsing på svinekjøt: Carré-kote-lett av svin under namnet Jæren Smak er den nasjonale vinnaren frå land.

årets produkt er frå Bakken Øvre Gårds-mat i Løten Skogbygd. Familien Kildahl hadde stadig fløyte til overs etter pult-ostproduksjonen og kom på idéen om å prøve seg på iskrem. I dag har dei rundt 30 smaksvariantar der cirka halvparten er baserte på fløyte og resten er sorbé. Å bruke akevitt som smak fall naturleg i Løten, og Akevitt-is er Årets produkt.

årets godbit er ein ny pris av året. 16 utvalde produkt med tydeleg potensial for vidareutvikling konkurrerte. Valet fall på Hommelost frå Inderøy Økologiske Gård-systeri. Osten er ein laga på økologisk mjølk i kombinasjon med øl frå Inderøy Gårdsbryggeri.

Noreg + Brasil = Sant!

innovasjon skal redde eu

Foto: Anita H

øiby Gotehus

Foto: Berit R

oald/Scanpix

På biletet ser vi Carlos Tadeu da Costa Fraga (t.h.), administrerande direktør i Petrobras forskingsavdeling CENPES, Gunn Ovesen, admi-nistrerande direktør i Innovasjon Noreg. Bak står næringsminister Trond Giske og Brasil sin ambas-sadør i Noreg, Sérgio Moreira Lima.

Foto: iStockphoto

19SMÅSToFF Nr. 1 2011

– Jeg hadde forberedt meg på å jobbe med nye strategier og planer for Inno-vasjon Norge da jeg begynte, men så langt har det blitt mye omstilling og organisasjonsendring, sier Vincent Wego Fleischer. etter knappe tre år som Innovasjon Norges representant i Spa-nia kom 38-åringen i høst tilbake til en organisasjon som har måttet tåle tøffe evalueringer, offentlig debatt og kraf-tige kutt i bevilgningene.

– Skuta må trimmes før den kan seile videre, men Innovasjon Norge må også legge om kursen og ta føringen over norsk innovasjonspolitikk, sier Vincent, som tror han har noe å bidra med i prosessen.

duM debatt – Innovasjon Norge begynner å bli en voksen virksomhet, vi er trygge på oss selv og hva vi kan. det vi trenger nå er en mer fruktbar disku-sjon om hva innovasjonspolitikk er, og hva slags innovasjonspolitiske virke-midler landet trenger. Jeg mener mye av diskusjonen om innovasjon, og Inno-vasjon Norge, har vært fordummende. det avgjørende er ikke om vi skal dele Innovasjon Norge eller ikke. Vi må først og fremst diskutere hvilke virkemidler landet trenger, og deretter hvordan vi best organiserer oss.

tidlig ute Vincent Wego Fleischer framstår som en energisk og viljesterk

fyr. Samtidig er han en moderne mann som deler sin tid mellom jobben og en familie som inkluderer en advokat-kone og tre barn på to, tre og seks år. Nytt overskudd henter han i skisporet om vinteren og på fjorden om som-meren. han kom til Innovasjon Norge i 2005, først som strategisk rådgiver for ledelsen, deretter som representant for Innovasjon Norge i Spania.

stRateg og pRaKtiKeR – Jeg er nok en type som liker å pendle litt mel-lom strategiske og praktiske oppgaver, så muligheten til å jobbe i Spania var spennende, sier Vincent.

oppgaven på utekontoret i Madrid var å hjelpe norske bedrifter med å etablere seg i Spania, og Vincent banet vei for både norsk materialteknologi og flytende vindmøller.

– Spanjoler flest vet lite om Norge og nordmenn, men det lille de vet er posi-tivt. de tar for gitt at det som kommer fra Norge holder høy kvalitet. derfor er det sjelden at norske bedrifter som vil inn på det spanske markedet får døra i fleisen. Vi blir møtt med velvilje.

Må tenKe inteRnasjonalt Nett-opp den velviljen vi ofte blir møtt med utenlands er noe vi må forsøke å utnytte bedre, mener Vincent. – Nor-ske bedrifter må være mer markeds-orientert, tenke større og satse mer

internasjonalt. det er ikke nok å tenke regionalt og nasjonalt, for vi møter internasjonal konkurranse også på hjemmebane.

han mener det litt nedsettende bilde av Norge som «råvareeksportør» er misvisende.

– det ville vært veldig uklokt om vi ikke hadde utnyttet de naturressurser vi har. Mange tenker dessuten ikke over hvor kunnskapsintensiv oljevirksomhe-ten og oppdrettsnæringen egentlig er, og denne kunnskapen vil være en vel så viktig eksportartikkel som oljen og fis-ken i årene som kommer.

stoRe aMbisjoneR Vincent Wego Fleischer er ubeskjeden på Norges vegne, og mener vi har gode forutset-ninger for å bli verdens mest innovative land.

– Vi har kompetansen, tilpasnings-evnen, pengene, høyt velferdsnivå, gode næringsmiljøer og gode ideer. det vi trenger er en god innovasjons-politikk som gjør at vi får satt de gode ideene ut i live og skapt ny nærings-virksomhet.

og her mener han Innovasjon Norge spiller en helt avgjørende rolle.

– Vi har enormt mange flinke folk, mer kompetanse på innovasjon og næringsliv enn noen andre, og ruster oss nå til å bli den kunnskapsorganisa-sjonen vi skal være, sier han.

TrIVeS gODT I UrOLIg Værinnovasjon norges nye divisjonsdirektør for strategi og kommunikasjon har formell kompetanse og erfaring så det holder. at han driver med ski og seiling på fritiden er heller ingen ulempe, for den nye jobben krever både utholdenhet og evne til å navigere i urolig politisk farvann.

vINcENT WEGO FLEISchER

MorTen ryen MorTen BrUn

Hva Mener du?

Vincent vil ha verdens beste innovasjonspolitikk. Hvilke råd vil du gi ham?


vinCent wegofleisCHerer utdannet samfunns-geograf (cand. polit) fra Universitetet i Oslo. Begynte i Nærings- og handelsdepartemen-tet, der han var en vik-tig bidragsyter til den første innovasjonsmel-dingen i Norge, «Fra idé til verdi – Regjeringens plan for en helhetlig innovasjonspolitikk» (2003). Senere ble det et år i Boston Consul-ting Group. Han har Òg en MBA fra Handels-høyskolen i Bergen.

20 Nr. 1 2011 INTeRVJUeT

– vi skal ikke lenger bare være et politisk redskap, men et innovasjon norge som oversetter politiske ambisjoner til praktisk politikk. vi skal være de som vet hva som må gjøres og hvilken innovasjonspolitikk norge trenger. Det er min ambisjon.

I den vestlige delen av verden finnes det vel knapt et menneske som ikke har tatt i en sprayboks. hårspray, nøkkelspray, spraymaling eller myggspray; bruksom-rådene er mange.

spRaylaKK I utgangspunktet var det lakkering sprayboksen var tenkt til. den ble utviklet i 1926 av den norske inge-niøren og kjemikeren erik Rotheim, som hadde et fysisk-matematisk talent «på grensen til det geniale». Rotheim arbeidet på Alf Bjerckes fabrikker ved Alna rett utenfor oslo. der disponerte han et eget laboratorium. Rotheim fikk innvilget patent på sprayboksen i 1929. Sammen med Alf Bjercke selv tok han turen til Amerika for å selge spraybok-sen til duPont.

dupont sa nei Amerikaneren var ikke overbevist, og ba dem komme tilbake «when the uncertainties» ved produktet var løst. Usikkerhetene var at drivgassen i sprayboksen var vannstoff. Vannstoff, hydrogen, er svært farlig. Rotheim og Bjerke vendte tilbake til laboratoriet på Alnabru. der erstattet Rotheim så vannstoffet med klorflu-orkarboner, også kjent som freon. og med det var problemet løst, i alle fall den gangen, ukjente som de var med at dette er en drivhusgass.

soldatspRay Tilbake i USA kjøpte dupont oppfinnelsen for 100 000 kroner, omtrent tre millioner kroner i dagens pengeverdi. Selv om sprayboksen var på markedet, tok ikke de amerikanske malingsfirmaene den i bruk. Redningen ble paradoksalt nok den andre verdenskrig. Malingen i spray-boksen ble erstattet med ddT og andre insektmidler. de utsendte amerikanske soldatene hadde stort behov for å beskytte seg selv mot moskitobitt. og stadig flere bruksområ-der kom til. Ikke minst elsket kvinnene hårsprayen. Ingen vet hvor mange spraybokser som er solgt så langt, men vi snak-ker mange milliarder.

Kilder: Norgesglasset P1, Aftenposten, Nysgjerrigper, SNL.

elisaBeTH kirkenganDersen

isToCkPHoTo

geniAle fAdeser

�fAtAle su�esser

SLIK VIrKer SprAYBOKSeN

erIK rOTHeIM (1898–1938)

☑ Sprayboksen er en rund metallboks fylt med det stoffet som skal sprøytes ut, og en betydelig mengde drivgass. Når du presser ned den lille «knappen» på toppen, spruter det ut forstøvet væske gjennom en ventil. Den sørger for spredning av innholdet, slik at ikke alt samler seg i en klump når det slippes ut.

☑ Ingeniør og oppfinner. Erik Rotheim fikk ingen berømmelse i sin samtid, men ble i 1950-årene anerkjent som sprayboksens egentlige oppfinner.

☑ Rotheim vokste opp i Kristiania. I 1921 ble han uteksaminert som kjemiingeniør ved ETH Zürich med elektrokjemi som spesialitet.

☑ Han tok ut patent på prinsippet for sprayboksen i 1929.

☑ Rotheim døde 1938, og året etter gikk firmaet som produserte spraybokser konkurs.

☑ Det skulle bli andre som videreutviklet Rotheims oppfinnelse og gjorde den til en økonomisk suksess.

sprayboksen ble oppfunnet av nordmannen erik rotheim allerede i 1926. Den hadde en lang og trang fødsel, men er i dag antageligvis den største norske oppfinnersuksessen regnet i antall solgte enheter.

SprAYBOKSeN

22 Nr. 1 2011 GeNIAle FAdeSeR oG FATAle SUKSeSSeR

visste du at

Norge vant sølv i klassen for arkitektur og design på Verdensutstillingen i Shanghai.

pHilip lote oppsummerer etter seks måneder og 3,4 millioner besøkende til Norges paviljong på verdensutstillingen i Shanghai.

Friskt, rent og kaldt. Sterke, sunne og med en egen og nær relasjon til naturen. dette er Norge og sånn er vi som bor i dette landet. Alle land ønsket å være innovative, høyteknologiske og moderne, men kineserne lar seg ikke bløffe. Innovasjon og teknologi tilhø-rer Japan, Tyskland og USA. Moderne, endog verdensledende, vet vi alle at Kina selv er i ferd med å bli. Å møte publikum på en verdensutstilling er et brutalt møte med klisjeen av seg selv.

Å Være Seg SeLVDu kan være deg selv nok, men du kan aldri være nok deg selv. i all korthet er dette lærdommen etter å ha tatt i mot 20 000 kinesere hver eneste dag på verdensutstillingen i shanghai.

PHiliP loTe PaTriC WaCk og PHiliP loTe

det mest «autentiske» og interessante vi tok med til eXP0 2010 i Shanghai var våre guider med blondt, halvblondt eller ikke svart hår. I opptil tre sek-under sto publikum tålmodig og hørte på disse guidene, før de ba om å få ta et foto sammen med disse nordiske frem-mede.

Våre guider med norsk-kinesisk bakgrunn fikk ofte en oppgave med å forklare hvordan det er å bo i Norge for en kineser: har Norge kinesisk mat, må man kunne norsk for å jobbe i Norge, er Norge dyrt, er Norge kaldt?

Vi fikk frem at vi er en energinasjon. Vi klarte å fortelle at å ferdes på havet

definerer vår identitet. Ingen forlot paviljongen uten å vite at nå som isen kanskje smelter ønsker vi mer enn noen gang å være en miljønasjon. Vi gjorde med andre ord jobben vår, men hvordan kunne vi ha gjort den bedre? Mest sann-synlig ved å komprimere utstillingen ned i noen få sekunder inkludert bilde sammen med en blond nordmann og norsktalende kineser.

Vi hadde en tiltrekkende og norsk arkitektur, og ga folk som steg ut av de lange køene på eXPo noen minut-ter hvor de kunne bestemme sitt eget tempo, gå igjennom norsk landskap fra kyst til fjell, fra byskog til fjord. de kunne lukte norsk furu og drikke regnvann renset med norsk teknologi. Filmene våre ble flimmer for noen og fordypning for andre.

Ungene fikk ta på kalde isbjørnspor i Arktis. da frostelementene nederst sviktet og det kun lå is i sporene øverst på installasjonen fortalte guidene at det var et resultat av global oppvarming og isbjørnene fulgte etter isen. dette er essensen av det å være norsk i Kina. Å gå etter isen. Vi må aldri slutte med det. I hvert fall ikke på verdensutstillinger. Vi må gå etter isen under en himmel lyst opp av nordlys og med midnatts-solen ventende som trøst over en vakker havn akkurat passe langt frem i hori-sonten. og i den havnen ligger en merd full av spretten, frisk, norsk laks.

vERDENSUTSTILLINGEN I ShANGhAI

Norges bidrag til verdensutstillingen ble 16. mars tildelt Merket for god design i kategoriene Visuell kommunikasjon og Interaktiv design. Løsningene er utvik-let av Melvær&Lien Idé-entreprenør i Stavanger.

23eXPo 2010 Nr. 1 2011

elisaBeTH kirkeng anDersen

pÅ SKAperKrAFT HeDreS VINNereHva har en reparatør av solceller, en global Tv-aktør, et drømmehotell i vill natur og en lokal bakermester til felles? De er alle vinnere av innovasjon norges priser på skaperkraft.

Innovasjon Norge og ernst & young arrangerer hvert år Skaperkraft: «Spellemannsprisen» for næringslivet. hensikten er å hedre det innovative næringslivet i fire kategorier: Reodor-prisen, Internasjonaliseringsprisen, Reiselivsprisen og den nasjonale byg-deutviklingsprisen.

ReodoR til RepaRatØRene om det er mulig å være grønnere enn grønn, så er det vel det bedriften Inno-tech Solar er. de fikk Innovasjon Nor-ges Reodorpris, for sin businessidé som er å reparere solceller. Reodorprisen er oppkalt etter ikke ukjente Reodor Fel-gen fra Flåklypa, en stor innovatør og en som turte å tenke nytt og realisere det. Innotech Solar får Reodors egen pris fordi de har etablert seg som en solid aktør i en nisjegren innen sol-energi der de reparerer og oppgraderer defekte solceller til nye solceller.

tv til de tusen HjeM den gjeve Internasjonaliseringsprisen gikk til Appear TV. dette er en norsk bedrift som utarbeider utstyr som gjør det mulig å bringe TV-signaler hjem til millioner av husstander verden over. Appear TVs utstyr bruker mye mindre strøm enn konkurrentenes, noe som gjør det mulig for multimedieopera-tører over hele verden å levere TV- og radiosignaler billigere. et godt eksem-

pel på hvor viktig det er å etablere et konkurransefortrinn i markedet.

luKsuRiØs gapaHuK Juvet land-skapshotell beskrives som en drøm i vill natur. Gründeren Knut Slinning har sammen med arkitektene JSA skapt syvroms hotellet midt i natu-ren, med nettopp naturen i sentrum. «et rom i skogen» som de sier der på nordvestlandet, like ved Trollstigen og Gudbrands juvet. landskapshotellet mottok årets Reiselivspris og leverer noe av det beste innen reiselivsproduk-ter her til lands. – Reiselivsprisen er en bekreftelse på at det lønner seg å tenke annerledes i utviklingen av nye reise-livsprodukt, og at det er mulig å skape en turistattraksjon også i utkanten av utkant-Norge, sier Knut Slinning.

bRØd til folKet Morten Scha-kenda er ingen ringere enn bakeren i lom. Kanskje er han mest kjent for at han forlot hovedstaden og en gour-metcheftilværelse, for å drive bakeri på bygda. den lokale brødbakeren fikk hyllest for å forene matkultur med god forretningsdrift og ble æret med Byg-deutviklingsprisen. – Å bake brød er en livsstil, og det er gledelig at arbeidet vårt blir markert på den måten, sier baker Schakenda. Visstnok reiser folk 32 mil tur-retur fra lillehammer for å kjøpe godt brød fra Bakeriet i lom.

vinner av bygdeutviklingsprisen: bakeriet i lom.

vinner av reodorprisen: innotech solar. administrerende direktør thor Christian tuv (t.v) og finansdirektør og gründer Håvard lillebo.

vinner av internasjonaliseringsprisen: appear tv.

visste du at

Innovasjon Norge har sammen med Ernst & Young arrangert Skaperkraft siden 2005. Reodorprisen har vært delt ut siden 1995.

SKAPERKRAFT

innoTeCHsolar.CoM aPPearTv.CoM jUveT.CoM BakerieTiloM.no

Foto: Pål Rødahl. M

orten Schakenda. Om

boller, brød og tilfeldigheter fra Bakeriet i Lom

. (Bildene er gjengitt m

ed tillatelse fra Aschehoug)

Foto: Nils Erik B

jørholdFoto: Thom

as Brün

24 Nr. 1 2011 SKAPeRKRAFT

vinner av reiselivsprisen:juvet landskapshotell.Hotellet beskrives som en drøm i vill natur. foto: Knut bry/juvet

har vi en innretning i innovasjonspo-litikken som gjør at vi møter de frem-tidige utfordringene på en tilfredsstil-lende måte? Mange mener at det har vi ikke, og jeg er blant dem. Basert på en bredere gjennomgang av innova-sjonspolitikken de siste ti årene kan det konkluderes at den både er utydelig og lavt prioritert. dessuten mangler det visjoner for hvordan fremtidig verdi-skaping skal sikres etter hvert som olje-sektoren får avtagende betydning. Sagt på en annen måte: «alle» snakker om at kunnskap er den viktigste ressursen for fremtidig utvikling. Men i innovasjons- og næringspolitikken er det vanskelig å se at man har et godt grep for å møte utfordringene.

det eksisterer en bred politisk enig-het om at vekst i forskning og utvik-ling er viktig for å sikre grunnlaget for utvikling av et konkurranse dyktig og kunnskapsbasert næringsliv. likevel representerer dagens politikk status quo.

INNOVASJONSpOLITIKKeN MÅ HøYere pÅ DAgSOrDeNeN

det tydeligste uttrykket for mangelen på visjoner finner man i årets statsbud-sjett. For første gang på mange år er det ikke realvekst i bevilgningene til fors-kning, utvikling eller innovasjon, men en mindre nedgang. Reaksjonene har da også vært mange – statsbudsjettet er blitt karakterisert både som «profilløst» og som «statsbudsjettet for de tapte mulig-heter.» Regjeringen er endog kritisert av Forskningsrådet for at den «griper ikke muligheten.»

I stedet for å gjøre klare prioriteringer som representerer en tydelig markering av hvor man vil, gir statsbudsjettet inn-trykk av at politikken i hovedsak dreier seg om å drifte det norske samfunnet. hovedfokus er på fordeling av ressursene, mens det er lite oppmerksomhet om hva som kreves av investeringer i dag for å sikre verdiskapingen om ti-tjue-tredve år.

olje på godt og vondt det er selv-følgelig oljeinntektene som gir grunn-lag for Norges gunstige situasjon – på

godt og vondt. På godt fordi det gir et stort handlingsrom, på vondt fordi de store inntektene synes å gjøre blind for de langsiktige utfordringene. dagens praksis står i klar kontrast til de poli-tiske intensjonene på begynnelsen av 2000-tallet om å bruke handlingsrom-met til å investere i utvikling av infra-struktur og i forskning og utvikling. derfor er det grunn til å stille spørsmål om det siste tiåret vil gå over i historien som de tapte muligheters tiår.et hovedproblem – eller hovedut-fordring, om man skal ta det mer konstruktivt – er nemlig at vi har en næringsstruktur sterkt knyttet til utnyttelse av naturressurser. Vi har i stor grad bygget vår utvikling og vår velferd på en god utnyttelse av olje, oppdrett og fangst av fisk, og på indus-tri bygget på billig vannkraft. Selv om disse sektorene også gir store mulighe-ter for videre utvikling, er det samtidig skapt svært sterke bindinger til dem, slik at det er vanskeligere for Norge enn

olav r. sPilling

KRONIKK

hvA MENER DU?

Hvor innovativt mener du Norge er sammenlignet med andre land?Kan vi bli verdens mest innovative land?Hva skal til?


innovasjons-politiKKav Olav R. Spilling

I boken «Innovasjons-politikk» skriver Spil-ling om den norske innovasjonspolitik-ken. Han oppsumme-rer og sammenligner den med Sverige, Danmark og Finlands politikk. Videre drøf-tes den fremtidige innovasjonspolitikken og dens utfordringer.

26 Nr. 1 2011 KRoNIKK

andre land å utvikle andre sektorer.det relativt svake nivået på innova-sjonsaktiviteten i norsk næringsliv, i kombinasjon med at vi også har mindre forskningsbasert næringsliv enn land det er naturlig å sammenlikne seg med, gjør at vi står overfor betydelige fremti-dige utfordringer.

nye næRingsoMRådeR den vik-tigste politiske utfordringen er derfor å bruke mye mer ressurser på å utvikle nye næringsområder gjennom systema-tisk satsing på forskning og innovasjon. For å få til det, må vi sette disse spørs-målene høyt på den politiske agendaen, og regjeringen må prioritere de tilta-kene som er nødvendige.

I denne sammenheng er det viktig å reflektere rundt hvilke offentlige virkemidler vi trenger for å skape et mer innovativt Norge. I dag er det først og fremst tre organisasjoner som har ansvaret for å omsette regjeringens innovasjonspolitikk til praksis: Nor-

ges forskningsråd, SIVA og Innovasjon Norge.

de tre har ulike oppgaver og mandat innenfor innovasjonspolitikken. la oss se litt nærmere på Innovasjon Norge: Som diskutert i min bok om innova-sjonspolitikk, er selskapet underlagt en komplisert styringsstruktur som gjør det vanskelig å ha en tydelig rolle i innovasjonspolitikken. organisasjonen har lite autonomi sammenliknet med tilsvarende virkemiddelaktører i andre land. en mer aktiv innovasjonspolitikk forutsetter derfor et mer proaktivt Innovasjon Norge, noe som nødven-digvis må medføre at selskapet får en friere rolle, og at organisasjonen bruker vesentlig mer ressurser enn i dag på å være en strategisk rådgiver og utvi-klingsaktør for innovasjonspolitikken.

den omstruktureringen som Inno-vasjon Norge nå er tvunget inn i, kan være en spore til en mer radikal nyten-king rundt organisering av virkemid-lene. oppdragsgiverne kan utfordres på

at det bør utvikles en vesentlig enklere og mer fleksibel virkemiddelportefølje, slik at det kreves mindre ressurser til forvaltning, og at en del av virkemid-lene i større grad kan konsentreres om de mest lovende utviklingsprosjektene.

visjoneR oM innovasjon? Men hovedspørsmålet er da hva regjeringen egentlig vil med innovasjon i Norge, og mer generelt hva regjeringen vil med innovasjonspolitikken. Politikken må forankres i noen klare visjoner for sam-funnsutviklingen og en god forståelse av hvordan man skaper gunstige ram-mebetingelser for å sikre den ønskede utviklingen. det krever vilje og evne å løfte opp innovasjonspolitikken og prioritere den på bekostning av andre om råder. og det forutsetter at man er i stand til å ta noen politiske grep for å omorganisere det politiske beslut-ningssystemet og gjøre institusjonelle endringer slik at politikken blir noe mer enn symbolpolitikk.

olav r. spillinger utdannet sivilinge-niør ved NTNU, og har i mange år jobbet som forsker. Han har tidli-gere også jobbet som professor i nærings-utvikling, og vært rektor ved Oppland distriktshøyskole. Han er spesialist på innovasjonssystemer og entreprenørskap, og har gitt ut en rekke artikler og bøker, senest «Innovasjons-politikk – problemstil-linger og utfordrin-ger». Foto: NIFU

Foto: Siv Næ

rø/Innovasjon Norge

27KRoNIKK Nr. 1 2011

Last ned Innsats fra App Store.Helt gratis!

Documents

Innsats