Innst. 339 S(2012–2013)

Innstilling til Stortinget fra justiskomiteen

Meld. St. 15 (2012–2013)

Innstilling fra justiskomiteen om forebygging ogbekjempelse av vold i nære relasjoner. Det hand-ler om å leve

Til Stortinget

1. SammendragRegjeringen legger med dette fram den første

meldingen til Stortinget om vold i nære relasjoner.Meldingen identifiserer utfordringer i arbeidet motvold i nære relasjoner og foreslår en strategi for detvidere arbeidet. En handlingsplan mot vold i nærerelasjoner vil fremmes i etterkant av Stortingetsbehandling av meldingen. Regjeringens fremste målmed meldingen er at samfunnet gjennom økt kompe-tanse og bedre samordning skal bli bedre til å fore-bygge vold i nære relasjoner, gi bedre hjelp til utsattegenerelt og til sårbare grupper spesielt.

Regjeringen har som utgangspunkt at vold i nærerelasjoner både er årsak til, uttrykk for, og konse-kvens av manglende kjønnslikestilling. Dette per-spektivet suppleres med en tilnærming hvor samspil-let mellom strukturelle føringer, relasjonelle forholdog individuell variasjon legges til grunn. Det ene per-spektivet utelukker ikke andre perspektiver, og detgis uttrykk for at det er behov for å se nærmere påflere årsaksforhold. Meldingen vil først og fremstomhandle partnervold og barn som opplever dennevolden.

Det gis i meldingen en nærmere beskrivelse avbakgrunnen for, og utviklingen av, arbeidet mot voldi nære relasjoner. Framstillingen viser hvordan feltethar utviklet seg fra hovedsakelig å være drevet framav private initiativ og frivillige organisasjoner oghvor krisesenterbevegelsen har hatt en sentral rolle,

til å bli offentlig politikk og et tydelig offentligansvar. Kvinnevoldsutvalgets utredning framhevessom en viktig premissleverandør for arbeidet motvold i nære relasjoner det siste tiåret.

Det gis i meldingen en nærmere forklaring på hvavold i nære relasjoner er, og at det inkluderer bådefysisk vold, seksuell vold, materiell og økonomiskvold, psykisk vold og latent vold. Det redegjøresvidere for betydningen av at volden finner sted i ennær relasjon, blant annet fordi den er skjult, gjenta-gende og personene som berøres er betydningsfulle ihverandres liv gjennom felles historie, gjensidigeforpliktelser og avhengighet. Det gis også en rede-gjørelse for de alvorlige konsekvensene volden kanha for den utsatte og barn som lever med vold. Videreomhandles voldens omfang og ulike omfangsunder-søkelser som underbygger at vold i nære relasjoner eret omfattende problem. Manglende statistikk ogomfangstall kan bidra til å gjøre volden usynlig slikat det ikke iverksettes tilstrekkelig med tiltak for åbekjempe den. Avslutningsvis pekes det på de sam-funnsøkonomiske konsekvensene vold i nære rela-sjoner har. Volden anslås å koste samfunnet mellom4,5 og 6 mrd. kroner i året.

Regjeringen vil:

– Sørge for bedre og mer kontinuerlig statistikk påområdet vold i nære relasjoner.

– Gjennomføre landsomfattende omfangsundersø-kelser hvert femte år, og med utgangspunkt imaterialet gjennomføre tilleggsundersøkelservedrørende utvalgte undergrupper.

– Videreføre den årlige rapporteringen fra krise-sentertilbudet om brukerne og bruken av tilbudet.

– Ta sikte på å innføre kjønnet statistikk over hen-vendelser om vold i nære relasjoner i flere delerav hjelpeapparatet.

2 Innst. 339 S – 2012–2013

– Innføre forbedringer i politiets registrering ogstatistikkføring når det gjelder saker om vold inære relasjoner.

– Bidra til økt forståelse for fenomenet vold i nærerelasjoner i hjelpeapparatet og i politi og rettsve-sen.

– Bruke resultatene fra den samfunnsøkonomiskeanalysen til å synliggjøre kostnadene ved volden,og dreie innsatsen mot forebyggende strategier.

I meldingen redegjøres det også for de internasjo-nale forpliktelser som Norge er bundet av, med særligvekt på FNs kvinnekonvensjon og FNs barnekonven-sjon. Norge har også underskrevet og forbereder rati-fiseringen av Europarådskonvensjonen om forebyg-ging og bekjempelse av vold mot kvinner og vold inære relasjoner.

En gjennomgang av arbeidet mot vold i nærerelasjoner viser at det ikke er satset nok på det fore-byggende arbeidet, at det fortsatt er behov for merkunnskap på flere områder, og at enkelte personersom er i en situasjon som gjør dem særlig sårbare forvold ikke får tilstrekkelig hjelp. Kunnskap er en nød-vendig forutsetning både for å kunne iverksette godeforebyggingstiltak, og for å gi utsatte god hjelp.Manglende kunnskap i hjelpeapparatet og for liteninnsats rettet mot forebyggende arbeid rammer førstog fremst sårbare grupper. Målet er at vi gjennom åøke kunnskapen i helse- og omsorgstjenesten ogøvrig hjelpeapparat og i politi og rettsvesen skal blibedre på å forebygge vold i nære relasjoner, gi bedrehjelp til utsatte generelt, og til særlig sårbare grupperspesielt.

For å styrke kunnskap og kompetanse vil regje-ringen:

– Ha fokus på implementering og operasjonalise-ring av kunnskap, og styrke kompetansen omvold i nære relasjoner i hjelpeapparatet, blantannet gjennom oppfølgingen av meldingen tilStortinget om utdanning for velferdsstatensyrker. Kompetansehevingen skal omfatte bådegrunn- og videreutdanning og kompetanseover-føring i tjenestene.

– Opprette et eget forskningsprogram om vold inære relasjoner.

– Følgeevaluere/evaluere kommende handlings-plan om vold i nære relasjoner.

For å styrke det forebyggende arbeidet vil regje-ringen:

– Utarbeide en tiltakspakke for forebygging avvold i nære relasjoner i samarbeid med relevanteaktører på feltet.

– Tydeliggjøre KRÅDs rolle i forebygging av voldi nære relasjoner.

– Styrke skolens rolle i forebygging av vold i nærerelasjoner.

– Styrke hjelpeapparatets kompetanse og virke-midler i avdekking av vold i nære relasjoner,inkludert utarbeidelse av rutineguider for avdek-king der dette ikke finnes.

For å styrke arbeidet overfor særlig sårbare grup-per vil regjeringen:

– Iverksette forskningsprosjekt om sårbarhet, ogstyrke kunnskapsgrunnlag og kompetanse i hjel-peapparatet når det gjelder særlig sårbare grup-per.

– Sørge for at hjelpeapparatet i størst mulig gradblir gjort tilgjengelig og individuelt tilrettelagtfor alle utsatte.

Utsatte for vold i nære relasjoner skal ha tilgangpå likeverdige tjenester ut ifra individuelle behov,uavhengig av kjønn, alder, seksuell orientering, funk-sjonsevne, etnisk bakgrunn mv. Det fremheves at deter bygget opp et omfattende hjelpetilbud, samtidigsom det pekes på gjenstående utfordringer når detgjelder kapasitet og innhold.

Regjeringen vil på denne bakgrunn:

– Vurdere hvordan resultatene fra evalueringen avkommunenes implementering av krisesenterlovabest kan følges opp.

– Kartlegge i hvilken grad og hvordan Nav-kontor-tjenestene er involvert i saker som omhandlervold i nære relasjoner, og på bakgrunn av dennekartleggingen vurdere eventuelle tiltak for åutvikle arbeids- og velferdsforvaltningens rolle idette arbeidet.

– Utarbeide en strategi om vold og seksuelle over-grep mot barn og ungdom for perioden 2014–2017.

– Styrke kunnskapsgrunnlaget og kompetansen ihjelpeapparatet når det gjelder barn som opplevervold i familien.

– Sørge for at informasjon om rettigheter og hjel-petiltak når fram til den som er voldsutsatt.

– Etablere en ny nettportal om vold i nære relasjo-ner og voldtekt og vurdere behovet for en alarm-telefon for voldsutsatte.

Helse- og omsorgstjenesten spiller en viktig rollenår det gjelder å forebygge, avdekke og behandleskader som følge av vold i nære relasjoner. Det hand-ler både om omsorg, psykososial oppfølging og mertradisjonell behandling, både til barn, unge ogvoksne. Det pekes i meldingen på tiltak som skaliverksettes for å løse utfordringene.

Regjeringen vil på dette området:

Innst. 339 S – 2012–2013 3

– Bidra til styrket forskning rundt de helsemessigekonsekvensene av vold i nære relasjoner samtsørge for at denne kunnskapen spres til relevantetjenester.

– Kartlegge kommunale helse- og omsorgstjenes-ters arbeid med vold i nære relasjoner.

– Styrke helsestasjons- og skolehelsetjenestensarbeid med vold i nære relasjoner.

– Styrke fastlegenes rolle i forebygging, avdekkingog oppfølging av utsatte og utøvere av vold inære relasjoner.

– Styrke de regionale ressurssentrene om vold,traumatisk stress og selvmordsforebygging(RVTS) for økt kompetanse og veiledning over-for helse- og omsorgstjenestene.

– Bedre behandlingstilbudet til utsatte for vold inære relasjoner gjennom å utvikle videre det psy-kososiale lavterskeltilbudet i kommunene, ogvurdere hvordan det bedre kan ivareta voldsut-satte, samt revidere prioriteringsveiledere forspesialisthelsetjenesten.

– Utarbeide ny veileder for helse- og omsorgstje-nestens arbeid med vold i nære relasjoner.

– Revidere veilederen for psykososiale tiltak vedkriser, ulykker og katastrofer slik at den ivaretarvoldsfeltet bedre.

– Følge opp evalueringen av overgrepsmottakenegjennom følgende tiltak:

– Forankre tilbudet til barn som har vært utsattfor mishandling eller seksuelle overgrep, ispesialisthelsetjenesten.

– Vurdere å opprette regionale overgrepsmot-tak for barn som har vært utsatt for seksuelleovergrep og annen mishandling.

– Forankre ansvaret for voksne som har værtutsatt for seksuelle overgrep, i spesialisthel-setjenesten fra 2015.

– Styrke kompetansen i spesialist- og kommu-nehelsetjenesten i håndtering av vold og sek-suelle overgrep, blant annet ved å vurdere åstille krav om at alle som deltar i legevakt hargjennomført kurs om vold og overgrep ogved å vurdere å gjøre slike kurs obligatoriskei spesialistutdanningen for allmennleger.

– Styrke NKVTS og RVTSene sin rolle i åutvikle og spre kompetanse i helse- ogomsorgstjenesten i håndtering av både medi-sinske og psykososiale forhold knyttet tilvold og seksuelle overgrep.

– Vurdere sertifisering av helsepersonell somskal utføre klinisk rettsmedisinsk undersø-kelse og akkreditering av enhetene der under-søkelsene skal foregå.

– Etablere et kompetansenettverk i kliniskrettsmedisin i samarbeid med de institusjo-

nene som i dag ivaretar rettspatologi og kli-nisk rettsmedisin.

Regjeringen mener at vi ikke har tilstrekkeligkunnskap om hvem det er som utsetter andre for voldi nære relasjoner. I meldingen drøftes viktigheten avå arbeide med voldsutøver, og voldsutøverens situa-sjon beskrives nærmere. Videre gis det en oversiktover hjelpe- og behandlingstilbudet til voldsutøvere,og det redegjøres for behovet for en videreutviklingav tilbudet. Tiltakene rettet mot voldsutøver er en delav den helthetlige innsatsen i arbeidet mot vold inære relasjoner, og viktig for å kunne forebygge voldi nære relasjoner.

Regjeringen vil i forhold til voldsutøvere:

– Videreføre arbeidet med hjelpe- og behandlings-tilbudet til voldsutøvere gjennom Alternativ tilvold (ATV) og familieverntjenestene.

– Styrke kompetansen og kapasiteten i behand-lingstilbudet til voldsutøvere gjennom ytterligerespredning av Sinnemestringsmodellen ved Brø-set.

– Bidra til ytterligere forskning om behandlingstil-budet rettet mot overgripere.

Den som utsettes for vold eller trusler om voldhar krav på bistand og beskyttelse, og at saken gisgod og effektiv behandling i politi og rettsvesen. Imeldingen gjennomgås politiets og rettsapparatetsarbeid med vold i nære relasjoner. Det gis en omtaleav relevante bestemmelser i straffeloven, straffepro-sessloven, barneloven, utlendingsloven, våpenlovenog voldsoffererstatningsloven. Videre omhandlespolitiets og påtalemyndighetens arbeid, inkludertbeskyttelsestiltak som politiet har til rådighet. Det gisogså en gjennomgang av barns møte med politiet, ogen beskrivelse av Statens Barnehus. Videre omhand-les kompetansen i politiet og domstolen. Det gis ogsåen gjennomgang av bruken av tilrettelagt dialog(restorative justice) i saker om vold i nære relasjoner.

Regjeringen vil:

– Kartlegge bruken av straffeloven § 219.– Gi Politidirektoratet i oppdrag å utarbeide status-

rapport hvert andre år om vold i nære relasjoner,inkludert statistikk og trender.

– Jevnlig oppdatere politiets veileder og tiltaks-kort.

– Følge opp evalueringen av politiets arbeid medvold i nære relasjoner, og videreutvikle arbeidetmed vold i nære relasjoner i politidistriktene, her-under problemstillinger knyttet til:

– samarbeidsrutiner mellom politiet og andreaktører (barnevern, krisesentre m.fl.)

– voldsutsattes møte med politiet

4 Innst. 339 S – 2012–2013

– informasjon til utsatte om gangen i politietsbehandling av saken

– politiets håndtering av barn ved utrykning.

– Følge opp evalueringene av Statens Barnehusgjennom å etablere ytterligere to barnehus i 2013og styrke ressurssituasjonen ved eksisterendebarnehus, samt å sette ned en arbeidsgruppe somgis i oppdrag å utarbeide felles retningslinjer fordriften av barnehusene og å foreta en vurderingav tilsynsbehovet.

– Øke kvaliteten og styrke etterforskningen i sakerom vold i nære relasjoner.

– Foreta en analyse av familievoldssakene fraanmeldelse til eventuell dom.

Innsatsen mot vold i nære relasjoner involvererflere offentlige etater og forvaltningsnivåer. Voldenkan ramme den utsatte på mange livsområder, ogutsatte har ofte behov for bistand fra flere tjenesterover lengre tid. Det er et felt som kjennetegnes avmange aktører og store koordineringsutfordringer.

Regjeringen vil for å styrke samarbeid og sam-ordning:

– Bidra til helhetlig og samordnet bistand til utsattefor vold i nære relasjoner og deres barn, samtvoldsutøvere.

– Bidra til at ulike tiltak og virkemidler sees i sam-menheng, at ulike instanser og samarbeidsforasamvirker, samt at gode modeller for samarbeidspres.

– Tydeliggjøre RVTS-enes rolle i etableringen avgode samarbeidsformer og -rutiner.

– Fortsatt oppfordre kommunene til å utarbeidekommunale handlingsplaner.

– Bidra til at SLT og politiråd i større grad har voldi nære relasjoner på dagsordenen.

– Dokumentere erfaringer med bruk av individuellplan for utsatte for vold i nære relasjoner.

– Styrke samarbeidet med frivillige organisasjoneri arbeidet mot vold i nære relasjoner, gjennometablering av forum for nasjonale myndigheterog frivillige organisasjoner og opprettelsen av entilskuddsordning blant annet for frivillige organi-sasjoner.

– Iverksette tiltak for å påse at taushetsplikten ikkeer til hinder for et godt samarbeid mellom ulikeinstanser i arbeidet mot vold i nære relasjoner,samt legge til rette for at opplysningsplikten tilbarnevernet og avvergeplikten oppfylles.

– Prøve ut samarbeidsprosjekt tilsvarende Karin iMalmø, der politi og tjenesteapparat gir bistandtil voldsutsatte i samme lokalitet.

– Videreutvikle det nordiske og europeiske samar-beidet rundt arbeidet mot vold i nære relasjoner.

Meldingen til Stortinget skisserer hovedlinjeneregjeringen mener bør følges i den videre innsatsen iarbeidet mot vold i nære relasjoner, og presenterer enrekke tiltak som skal bidra til å styrke arbeidet for åforebygge og bekjempe denne volden. De skissertetiltakene vil i begrenset grad medføre administrativekonsekvenser for statlig eller kommunal virksomhet.

Tiltakene som er omtalt i meldingen dekkesinnenfor berørte departementers gjeldende budsjett-rammer. Omfang av tiltakene vil tilpasses de priorite-ringer som gjøres innenfor berørte departementersgjeldende budsjettrammer. Når det gjelder over-grepsmottakene og tiltak for å styrke kompetanse omvold og overgrep i kommunal legevakt, vil regjerin-gen komme tilbake til dette i de årlige budsjettfram-leggene.

2. Komiteens merknaderK o m i t e e n , m e d l e m m e n e f r a A r b e i -

d e r p a r t i e t , J a n B ø h l e r , T o r e H a g e b a k -k e n , S i g v a l d O p p e b ø e n H a n s e n , A n n aL j u n g g r e n o g T o v e - L i s e T o r v e , f r aF r e m s k r i t t s p a r t i e t , H a n s F r o d e K i e l -l a n d A s m y h r , U l f L e i r s t e i n , Å s eM i c h a e l s e n o g l e d e r e n P e r S a n d b e r g ,f r a H ø y r e , A n d r é O k t a y D a h l o g A n d e r sB . W e r p , f r a S o s i a l i s t i s k V e n s t r e p a r t i ,A k h t a r C h a u d h r y , o g f r a S e n t e r p a r t i e t ,J e n n y K l i n g e , er svært tilfreds med at det for før-ste gang legges frem en stortingsmelding om vold inære relasjoner. K o m i t e e n vil understreke at voldi nære relasjoner er brudd på grunnleggende mennes-kerettigheter, et betydelig samfunnsproblem og atvoldens omfang årlig koster samfunnet mellom 4,5–6 mrd. kroner (Vista Analyse, 2012). Gode volds-forebyggende tiltak vil kunne spare samfunnet forstore kostnader og den voldsutsatte for store lidelser.K o m i t e e n vil understreke at alle skal ha rett til etliv uten vold.

K o m i t e e n understreker at vold rammer enkelt-mennesker. Det må være enkeltmenneskets behov forbistand og hjelp som må danne rammen for samfun-nets totale innsats for å forebygge og bekjempe psy-kisk så vel som fysisk vold. K o m i t e e n viser til atinnsats og oppmerksomhet må rettes spesielt motsærlige sårbare grupper og minoriteter som tradisjo-nelt har fått lite oppmerksomhet. K o m i t e e n viserspesielt til det arbeidet som gjøres av organisasjonersom for eksempel Skeiv Verden, Norsk krisesenter-forbund (NOK) og Fellesskap mot seksuelle over-grep (FMSO).

K o m i t e e n har merket seg det spesielle fokusetdisse organisasjonene har hatt mot vold, overgrep ogtvangsekteskap i deler av innvandrerbefolkningenknyttet til mennesker med LHBT-bakgrunn, og menn

Innst. 339 S – 2012–2013 5

som overgreps- og voldsutsatte i nære relasjoner mv.K o m i t e e n viser videre til Krisesentersekretariatetsfokus på vold mot kvinner og vold i et kjønnsmakt-perspektiv. K o m i t e e n antar at Vista analysesanslag om at samfunnets kostnader knyttet til vold på4,5–6 mrd. kroner er for lavt, all den tid både forsk-ningsinnsats og oppmerksomheten knyttet til disseutfordringene har vært lav. Stigmaet og mørketalleneknyttet til for eksempel kvinners vold mot menn, her-under psykisk vold, er trolig store. K o m i t e e n erklare på at vold mot kvinner i omfang er størst, bådei Norge og på verdensbasis. Det må reflekteres i sam-funnets politikk og innsats for å forebygge ogbekjempe dette, uten at det går på bekostning avandre grupper av befolkningen.

K o m i t e e n viser til at målet som meldingenskisserer er at alle hjem skal være en arena for trygg-het og omsorg – frie for vold. Frihet fra vold er engrunnleggende forutsetning for vekst og livsutfol-delse, og for å kunne leve et godt liv.

K o m i t e e n viser til at vold i nære relasjoner harvært et høyt prioritert politisk område for regjeringenStoltenberg II og et samlet storting. Regjeringen harjobbet systematisk for å styrke likestillingen og syn-liggjøre volden, og å bringe vold i nære relasjoner utav de private rommene og inn på den offentlige are-naen. Gjennom fire handlingsplaner har dette arbei-det blitt tydeliggjort og synliggjort. Et eksempel pådette er at flere enn noen gang anmelder vold i nærerelasjoner. Vold i hjemmet er ikke lenger et privatanliggende. Etableringen av familievoldskoordinato-rer i alle politidistrikt, og familievoldsteam i de storebyene, har slik k o m i t e e n ser det vært en svært vik-tig del i dette arbeidet. Det er likevel behov for åstyrke kunnskapen, kompetansen, samarbeidet oginnsatsen mot vold i nære relasjoner også i tidenfremover. K o m i t e e n viser videre til at regjeringengjennom stortingsmeldingen viser vilje til å styrkeinnsatsen ytterligere.

K o m i t e e n viser også til at regjeringen vil rettesærlig oppmerksomhet mot forebygging og kunn-skap i det videre arbeidet med å bekjempe vold i nærerelasjoner, og at innsatsen spesielt skal rettes motsærlige sårbare grupper som ikke i like stor grad harblitt fanget opp tidligere.

K o m i t e e n viser til at det i ettertid av Stortin-gets behandling av Meld. St. 15 (2012–2013) skalutarbeides en ny handlingsplan mot vold i nære rela-sjoner, og at regjeringen skal utarbeide en strategi forarbeidet mot vold og overgrep mot barn og ungdom.K o m i t e e n vil be regjeringen ivareta k o m i t e e n sinnspill ved utarbeidelse av disse. K o m i t e e n visertil at arbeidet mot vold i nære relasjoner omfatterflere ulike departement og flere ulike stortingskomi-teer.

K o m i t e e n har derfor besluttet å involverefamilie- og kulturkomiteen og helse- og omsorgsko-miteen i Stortingets behandling av Meld. St. 15(2012–2013).

For øvrig ønsker k o m i t e e n å poengtere atarbeidet i tillegg til å gå på tvers av flere departementogså har et betydelig regionalt og kommunalt aspekt.K o m i t e e n vil spesielt understreke viktigheten avat vold i nære relasjoner løftes på kommunalt nivå,spesielt gjennom å synliggjøre at vold i nære relasjo-ner er et folkehelseproblem. K o m i t e e n mener deter viktig at kommunene øker kunnskapen i sine tje-nester slik at de er i stand til å forebygge og følge oppinnbyggerne som utsettes eller har vært utsatt forvold. Dette for eksempel gjennom oppbygging avkompetanse i barnehage, skole, helsestasjons- ogskolehelsetjeneste, barnevern, fastlege, legevakt,vurdering av rapporterings- og meldingssystemer,innretning og dimensjonering av ulike tjenester ogtilbud, og informasjon og veiledning generelt tilkommunalt ansatte. K o m i t e e n viser videre til atalle kommuner bør ha en handlingsplan om det kom-munale arbeidet mot vold i nære relasjoner. Regje-ring og storting har jobbet aktivt for å sikre mennes-ker frihet fra vold og at vold i nære relasjoner ikkeregnes som «privat» eller «husbråk», men er etoffentlig anliggende.

K o m i t e e n viser til at vold i nære relasjonerforekommer i alle samfunnslag og i alle miljøer, og atvolden ikke kan oppfattes som noe spesifikt forenkelte grupper.

K o m i t e e n viser til øvrige merknader under.

K o m i t e e n s f l e r t a l l , m e d l e m m e n e f r aA r b e i d e r p a r t i e t , S o s i a l i s t i s k V e n s t r e -p a r t i o g S e n t e r p a r t i e t , viser til at regjeringenhar valgt å løfte arbeidet mot kjønnslemlestelse ogtvangsekteskap innenfor rammen av egne handlings-planer, blant annet fordi kunnskapen i det offentligetjenesteapparatet er særlig mangelfull på dette områ-det, og det er behov for en spisset innsats.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a F r e m -s k r i t t s p a r t i e t o g H ø y r e vil påpeke viktighetenav bekjempelse av kjønnlemlestelse. D i s s e m e d -l e m m e r mener det er uheldig at dette temaet er ute-latt i meldingen. Kjønnslemlestelse er et grovt tillits-brudd mot unge jenter og kvinner, og bør være etfokusområde for bekjempelse av vold i nære relasjo-ner.

D i s s e m e d l e m m e r er videre av den oppfat-ning at stortingsmeldingen om vold i nære relasjonertil dels preges av den sektortenkningen som skaperutfordringer når det gjelder å etablere effektive tiltakfor å hjelpe voldsutsatte. Begrepet «vold i nære rela-sjoner» tolkes for snevert og til dels for kjønnsspesi-

6 Innst. 339 S – 2012–2013

fikt i enkelte deler av den fremlagte meldingen.D i s s e m e d l e m m e r etterlyser en langt bedrekoordinering av det samlede arbeidet mot tvangsek-teskap, menneskehandel og vold i nære relasjoner forøvrig. Begrepet «vold i nære relasjoner» bør define-res videre enn det som er lagt til grunn i meldingen. Idenne sammenheng viser d i s s e m e d l e m m e r tilat dette ble påpekt av flere som deltok under komite-ens åpne høring om stortingsmeldingen 22. april2013.

2.1 Avgrensningen i meldingenK o m i t e e n viser til at rammen for meldingen er

at både menn og kvinner utsettes for vold i nære rela-sjoner, og at både menn og kvinner utøver volden.

K o m i t e e n viser til at man i Norge og mangeandre land har hatt som tradisjon først og fremst å sekvinner som utsettes for vold. Fra syttitallet og opp tili dag har synliggjøring og kamp mot vold mot kvin-ner vært en av de viktigste oppgavene for kvinnebe-vegelsen. Etableringen av krisesentrene samt gjen-nomslaget for en tydelig og ekspansiv offentlig poli-tikk når det gjelder å bekjempe vold i nære relasjoner,var noen av bevegelsens viktigste seire. Det råderfortsatt svært negative holdninger knyttet til kvinnersintegritet i deler av befolkningen, men k o m i t e e nmener at det er viktig å utvide perspektivet. Åbekjempe vold bør ikke føres som en ren kjønns-kamp, men som en kamp for enkeltmenneskets rett tilå leve et liv uten vold. Vold i nære relasjoner rammerbegge kjønn. I denne sammenheng vises det til denlandsomfattende undersøkelsen om partnervold iNorge som kom i 2005 og ble utført av Norsk instituttfor by- og regionforskning (NIBR). Den viste atkvinner og menn utsettes for om lag like mye vold iparforhold. NIBR-studien viser dog at det er flestkvinner som utsettes for den mest alvorlige og grovevolden, men når det gjelder mindre alvorlig vold erkvinner og menn likt representert, både som utsatteog som utøvere.

K o m i t e e n viser til at ifølge NIBR-studietutsettes ni prosent av kvinnene og to prosent av men-nene i løpet av livet for den mest alvorlige volden i ennær relasjon.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a F r e m -s k r i t t s p a r t i e t o g H ø y r e oppfatter dette som etviktig bakteppe som ikke er problematisert i tilstrek-kelig grad i meldingen. D i s s e m e d l e m m e r viservidere til forskning gjort av den amerikanske profes-soren i sosiologi ved Universitetet i New Hampshire;Murray A. Straus, som bekrefter at kjønnsforskjelle-ne er små når det gjelder partnervold. Hans forsk-ning, som viser at dette også gjelder den grove vol-den, er omstridt, men ikke desto mindre interessant.

For k o m i t e e n er det uansett viktig å påpeke atdet for barn som vokser opp i familier med vold, erlike alvorlig uansett hvem som utfører volden.

K o m i t e e n viser videre til at barn som levermed vold i hjemmet lever i utrygghet, og har øktrisiko for å få redusert helse og livskvalitet også ivoksen alder. K o m i t e e n er tilfreds med at stor-tingsmeldingen benytter betegnelsene «barn somlever med vold i familien» eller «barn som opplevervold i familien» og ikke «å være vitne til vold».K o m i t e e n kjenner til at det kan være vel så skade-lig for et barn å leve med vold i familien som å utset-tes direkte for vold selv. Denne forståelsen av å levemed vold i familien for et barn er å anse som en end-ring i begrepsbruk, og k o m i t e e n mener det ersvært viktig at dette påpekes i meldingen.

K o m i t e e n er tilfreds med at meldingen ekspli-sitt også nevner eldre som rammes av vold. Dette eren erkjennelse av eldre som en særlig sårbar gruppe.Fokuset på at også eldre utsettes for vold i nære rela-sjoner har fått økt oppmerksomhet de siste årene,spesielt i regjeringens siste handlingsplan.

K o m i t e e n ser med bekymring på at menneskermed funksjonsnedsettelser er særlig sårbare og har enøkt risiko for å utsettes for vold og overgrep, og dasærlig i institusjoner. Det er behov for å iverksetteytterligere tiltak ovenfor denne gruppen. K o m i -t e e n viser imidlertid til at dette aspektet må ivaretasi stortingsmeldingen om utviklingshemmedes livs-vilkår, som legges frem for Stortinget i løpet av korttid.

K o m i t e e n viser til at det jevnlig pågår endebatt om hvilket begrep som skal brukes for å gi endekkende beskrivelse av denne volden.

At en i dag benytter begrepet «vold i nære rela-sjoner» viser, slik k o m i t e e n ser det, at en harerkjent at også barn rammes av volden, og at mennogså er utsatt.

K o m i t e e n s f l e r t a l l , m e d l e m m e n e f r aA r b e i d e r p a r t i e t , S o s i a l i s t i s k V e n s t r e -p a r t i o g S e n t e r p a r t i e t , viser til at begrepet«kvinnemishandling» er erstattet av «vold i nærerelasjoner» og er svært tilfreds med dette. F l e r t a l -l e t viser videre til meldingens avgrensning og presi-seringer rundt denne begrepsbruken, og slutter segherunder til de drøftinger og vurderinger som gjørespå dette området.

2.1.1 Kjønnslemlestelse

K o m i t e e n viser videre til at enkelte former forvold i nære relasjoner i særlig grad rammer barn ogunge i noen etniske minoritetsmiljøer. Det handlerom vold fra storfamilier, som kjønnslemlestelse,tvangsekteskap, æresrelatert vold, og mer generelt;vold som ledd i autoritær oppdragelse. Dette er vold

Innst. 339 S – 2012–2013 7

som særlig utøves av mannlige, men også kvinnelige,familiemedlemmer, mot unge, ugifte kvinner ogmenn som ledd i en kontroll av deres seksualitet. Deter datter- og søstervold, men også kusine-, niese- ogbarnebarnvold (Bredal 2008). K o m i t e e n viservidere til at regjeringen har valgt å løfte arbeidet medtvangsekteskap og kjønnslemlestelse gjennom egnehandlingsplaner.

Videre viser k o m i t e e n s f l e r t a l l , m e d -l e m m e n e f r a A r b e i d e r p a r t i e t , S o s i a l i s -t i s k V e n s t r e p a r t i o g S e n t e r p a r t i e t , til at ifebruar 2013 presenterte regjeringen en ny hand-lingsplan mot tvangsekteskap, kjønnslemlestelse ogalvorlig kontroll og begrensninger av unges frihet.Samtidig understreker f l e r t a l l e t at det er viktig attiltak og strategier i arbeidet mot tvangsekteskap ogkjønnslemlestelse sees i sammenheng med andre for-mer for vold i nære relasjoner, slik at man sikrer ethelhetlig og samhandlende hjelpeapparat som ivare-tar alle brukergrupper.

2.2 DefinisjonK o m i t e e n er kjent med at det er mange defini-

sjoner på hva vold i nære relasjoner er. Volden kan,slik k o m i t e e n ser det, omfatte både fysisk vold,psykisk vold, seksuelle overgrep og materiell/økono-misk vold, ofte i en kombinasjon. K o m i t e e nunderstreker at også psykisk vold er alvorlig krimina-litet, og at effekten av slik vold ikke er ulik avhengigav kjønn. Dette kan være vold som benyttes for åstyre eller dominere andre, ved hjelp av bakenforlig-gende makt eller trussel.

K o m i t e e n vil også understreke at det gjennomde siste årene har vært offentlig oppmerksomhetrundt den såkalte «voldtektsbølgen», men at over-fallsvoldtekter utført av en ukjent gjerningsmann erbetydelig sjeldnere enn voldtekter utført av enbekjent av offeret eller en person som har en nær rela-sjon til den utsatte.

2.3 OmfangK o m i t e e n viser til at det anslås at mellom

75 000–150 000 mennesker i Norge årlig utsettes forvold i en nær relasjon. Hvert år oppsøker anslagsvis6 000–8 000 mennesker krisesentertilbudene og/elleranmelder forholdet til politiet (Vista Analyse, 2012),men her vil k o m i t e e n understreke at det kun er etmindretall av de voldsutsatte som søker hjelp ved etkrisesenter.

K o m i t e e n vil allikevel understreke at det antaså være store mørketall rundt denne problematikken,blant annet fordi det mangler en samordnet innsam-ling av data over tid og fordi definisjonen og forstå-elsen av vold i nære relasjoner er i stadig endring.

K o m i t e e n viser videre til en undersøkelsegjennomført av Norske Kvinners Sanitetsforeningvinteren 2011, for å kartlegge kjennskapen til vold inære relasjoner. Undersøkelsen viste at av 1 000spurte svarte hele 84 prosent at de ikke tror de kjen-ner noen som opplever vold i nære relasjoner. Slikk o m i t e e n ser det viser dette at vold i nære relasjo-ner fortsatt er tabubelagt.

K o m i t e e n viser videre til at Norsk Krisesen-terforbund høsten 2011 avholdt konferansen «Histo-rier som ikke finnes – menn utsatt for vold i nærerelasjoner». Konferansen ble gjennomført med mid-ler fra Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet. Denviste at stigma, manglende kunnskap og samfunns-messige fordommer knyttet til vold hadde en ekstradimensjon hva angikk menn som var utsatt for voldog/eller seksualisert vold.

2.3.1 Anmeldelser

K o m i t e e n vil understreke viktigheten av atpolitiet registrerer familievold som nettopp dette, forå få et reelt antall episoder der politiet er kontaktetknyttet til vold i nære relasjoner. K o m i t e e n visertil viktigheten av at politiets eksisterende statistikk(STASAK) innfører flere kategorier slik at en får etbest mulig bilde av hvordan de ulike former for voldfinner sted i en nær relasjon og at k o m i t e e n er til-freds med at regjeringen legger opp til en endring avregistreringen ved innføring av ny straffelov.K o m i t e e n vil spesielt påpeke viktigheten av å fåregistrert vold mot barn i politiets eksisterende statis-tikk.

2.3.2 Omfangsstudier

K o m i t e e n viser til at regjeringen har bedtNasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatiskstress (NKVTS) om å gjennomføre en landsomfat-tende omfangsstudie av vold i nære relasjoner ogseksuelle overgrep. K o m i t e e n vil understreke vik-tigheten av å jevnlig gjennomføre slike landsomfat-tende undersøkelser og viser til at regjeringen leggeropp til å gjennomføre slike undersøkelser hvert femteår.

2.4 Manglende likestillingK o m i t e e n legger til grunn at vold rammer

enkeltmennesker. Manglende likestilling mellomkjønnene og maktforskjeller mellom kjønnene kanimidlertid forklare mye av den volden som kvinneropplever både i Norge og internasjonalt. K o m i t e e nviser til at manglende likestilling mellom kvinner ogmenn kan motivere til vold og overgrep. K o m i t e e nmener imidlertid at det er viktig og riktig å ta høydefor strukturelle, relasjonelle og individuelle forholdnår man ser på årsaker til vold i nære relasjoner.

8 Innst. 339 S – 2012–2013

2.5 Internasjonale forpliktelserK o m i t e e n påpeker at Verdens helseorganisa-

sjon (WHO) beskriver vold i nære relasjoner som etutbredt folkehelseproblem og et spørsmål om men-neskerettigheter.

K o m i t e e n viser til at Norge har sluttet seg tilen rekke internasjonale avtaler som forplikter statentil å beskytte egne borgere mot vold, overgrep ogannen inhuman behandling, uavhengig av kjønn,kjønnsstatus, etnisitet, funksjonsevne e.l.

2.5.1 FN

K o m i t e e n viser til at FNs komité for avskaf-felse av diskriminering mot kvinner i rapport fra16. februar 2012 oppfordret Norge om å vedta enjuridisk definisjon av voldtekt i straffeloven medmanglende samtykke som det sentrale punktet.K o m i t e e n er kjent med at forslag om endringer pådette punkt er sendt på høring, og ser fram til åbehandle lovendringen i Stortinget.

2.5.2 Europarådet

K o m i t e e n viser til at ministerkomiteen i Euro-parådet 7. april 2011 vedtok en ny konvensjon omforebygging og bekjempelse av vold mot kvinner ogvold i nære relasjoner. Barne-, likestillings- og inklu-deringsdepartementet og Justis- og beredskapsdepar-tementet deltok i arbeidet med å utforme konvensjo-nen, som er en omfattende internasjonal traktat for åtakle slike alvorlige overtredelser av menneskerettig-hetene. Konvensjonen definerer og kriminalisererulike former for vold mot kvinner inkludert tvangs-ekteskap, kjønnslemlestelse, forfølgelse, fysisk ogpsykisk vold og seksuell vold. K o m i t e e n viservidere til at den blant annet krever at statene skaldrive forebyggende arbeid for å endre holdninger,kjønnsroller og stereotypier som gjør vold mot kvin-ner akseptabelt. Statene skal sørge for beskyttelse avkvinner som utsettes for vold og straffeforfølge voldmot kvinner. Konvensjonen pålegger statene å opp-rette en overvåkingsmekanisme som skal sørge for atkonvensjonen implementeres.

K o m i t e e n ber regjeringen forsikre seg om atnorsk rett er i samsvar med konvensjonsforpliktel-sene og at eventuelle lovendringer blir fremlagt Stor-tinget snarest.

K o m i t e e n ser det som viktig at Norge ratifise-rer Europarådets konvensjon om forebygging ogbekjempelse av vold mot kvinner og vold i nære rela-sjoner, så snart dette lar seg gjøre. Dette må skjeparallelt med arbeidet om å sikre alle borgere rett tilet liv uten vold, uavhengig av kjønn.

2.6 Kunnskap og forebyggingK o m i t e e n viser til at regjeringen erkjenner at

det er tid for å rette oppmerksomheten mot kunnskapog forebygging generelt og støtter dette.

K o m i t e e n viser til at man gjennom de sisteårene har fått mer kunnskap gjennom forskning omvoldens omfang og samfunnsøkonomiske kostnader,men ser det som viktig at vi gjennom de neste årenearbeider for å øke kunnskapen betydelig på de områ-dene hvor man ennå vet for lite.

K o m i t e e n påpeker viktigheten av kunnskapfor å kunne iverksette de riktige tiltakene for å giutsatte god hjelp, og for å kunne i iverksette forebyg-gende tiltak som har effekt.

K o m i t e e n stiller seg bak målet som skisseres imeldingen om at en gjennom å øke kunnskapen ihelse- og omsorgstjenesten og øvrig hjelpeapparat ogi politi og rettsvesen skal bli bedre på å forebyggevold i nære relasjoner, gi bedre hjelp til utsatte gene-relt, og til særlig sårbare grupper spesielt.

2.6.1 Tiltak

K o m i t e e n viser til meldingen hvor det kom-mer frem at regjeringen vil iverksette følgende tiltakfor å styrke kunnskap og kompetanse:

– Ha fokus på implementering og operasjonalise-ring av kunnskap, og styrke kompetansen omvold i nære relasjoner i hjelpeapparatet, blantannet gjennom oppfølgingen av meldingen tilStortinget om utdanning for velferdsstatensyrker. Kompetansehevingen skal omfatte bådegrunn- og videreutdanning og kompetanseover-føring i tjenestene.

– Opprette et eget forskningsprogram om vold inære relasjoner.

– Følge/evaluere kommende handlingsplan omvold i nære relasjoner.

K o m i t e e n viser videre til regjeringens tiltak imeldingen for å styrke det forebyggende arbeidet:

– Utarbeide en tiltakspakke for forebygging avvold i nære relasjoner i samarbeid med relevanteaktører på feltet.

– Tydeliggjøre KRÅDs rolle i forebygging av voldi nære relasjoner.

– Styrke skolens rolle i forebygging av vold i nærerelasjoner.

– Styrke hjelpeapparatets kompetanse og virke-midler i avdekking av vold i nære relasjoner,inkludert utarbeidelse av rutineguider for avdek-king der dette ikke finnes.

K o m i t e e n ønsker de nevnte tiltakene velkom-men.

Innst. 339 S – 2012–2013 9

2.6.2 Kompetanse om vold i hjelpeapparatet

K o m i t e e n er spesielt opptatt av at hjelpeappa-ratet må få større kompetanse om vold i nære relasjo-ner, herunder hvordan de kan oppdage at pasienter,elever eller andre de møter i sitt virke er utsatt forvold, slik at de vil være i stand til å hjelpe vedkom-mende på en god måte. I denne sammenheng er detavgjørende at hjelpeapparatet opparbeider seg denrelevante kompetansen gjennom sine utdanninger.K o m i t e e n viser i denne sammenheng til behovetfor at hjelpeapparatet også tilegner seg gode holdnin-ger og kompetanse knyttet til å avdekke vold somskjer i parhold hvor det er kvinnen som utøver vold,i møte med deler av innvandrerbefolkningen, samtknyttet til samkjønnede parforhold. K o m i t e e n vilderfor, som regjeringen, påpeke at det er svært viktigat meldingen til Stortinget om utdanning for velferds-statens yrker følges opp.

K o m i t e e n er tilfreds med at regjeringen vilinnføre rutinemessig spørsmål om vold i nære rela-sjoner/bruk av screeningverktøy overfor gravide forå avdekke vold mot denne gruppen. Dette tiltaket erspesielt viktig med tanke på at en vet at barnet risike-rer å påvirkes av volden allerede i mors liv (Øverlien2012). Spørsmål om vold og seksuelle overgrep inære relasjoner skal inngå som rubrikk i helsekortetfor gravide, når det utarbeides et nytt elektronisk hel-sekort.

2.6.3 Særlige sårbare grupper

K o m i t e e n er videre positiv til regjeringens til-tak i meldingen for å styrke arbeidet overfor særligsårbare grupper. Dette gjennom å

– iverksette et forskningsprosjekt om sårbarhet, ogstyrke kunnskapsgrunnlag og kompetanse i hjel-peapparatet når det gjelder særlig sårbare grupper

– sørge for at hjelpeapparatet i størst mulig gradblir gjort tilgjengelig og individuelt tilrettelagtfor alle utsatte

K o m i t e e n viser til at sårbare grupper er eldre,LHBT (lesbiske, homofile, bifile og transpersoner,barn av innvandrerforeldre og andre som til nå ikkehar fått nok oppmerksomhet på grunn av manglendekunnskap eller også vegring mot å gå inn i materien.

K o m i t e e n er bekymret for at integreringsutfor-dringer og fremmedgjøring kan skape grobunn forvold i nære relasjoner. Regjeringen bes derfor å leggetil rette for oppsøkende informasjonsvirksomhet ret-tet mot innvandrermiljøer. Det bør også legges mervekt på informasjon og kunnskap om vold i introduk-sjonsprogrammet for flyktninger og asylsøkere.

K o m i t e e n vil understreke betydningen av atansatte i berørte tjenester innehar nødvendig kompe-tanse til å fange opp faresignaler på et tidlig tids-

punkt, å kunne avdekke vold i nære relasjoner og åsette inn tiltak overfor offeret. En viktig forutsetningfor å lykkes med dette er at disse temaene inngår somen viktig del av relevante utdanninger og etterutdan-ningstilbud.

2.6.4 Avsløring av identitet

K o m i t e e n s f l e r t a l l , m e d l e m m e n e f r aA r b e i d e r p a r t i e t , S o s i a l i s t i s k V e n s t r e -p a r t i o g S e n t e r p a r t i e t , viser til at beslutnings-myndighet for adressesperre i folkeregisteret bleoverført fra Skattedirektoratet til politiet fra1. november 2012. Slik f l e r t a l l e t ser det, er detteet viktig tiltak som skal bidra til at sikkerheten til dentrusselutsatte blir ivaretatt på en bedre måte. Politietskal videreutvikle og forvalte metoden, og det eretablert et nasjonalt kontaktpunkt for adressesperrehos Kripos. F l e r t a l l e t mener derfor at en tiltaks-plan med sikte på å hindre at offentlige etater ikkeeksponerer hemmelige adresser bør avventes til manser effekten av overføringen av beslutningsmyndig-heten til politiet/Kripos.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a F r e m -s k r i t t s p a r t i e t o g H ø y r e ser med uro på tilfel-ler der kommunale og offentlige etater har avslørtidentiteten til mennesker som lever på hemmeligadresse. Dette er et tillitsbrudd med alvorlige konse-kvenser for enkeltmennesket. Regjeringen bes derforom å lage en tiltaksplan med sikte på å hindre atoffentlige etater bidrar til å avsløre identiteten tilmennesker som lever på skjult adresse.

D i s s e m e d l e m m e r viser til utfordringenepersoner har som lever under såkalt Kode 6. Mangemå etablere seg i ny kommune en rekke ganger. Kravtil egenkapital for å få husbanklån er vanskelig å inn-fri, og det er svært kostnadskrevende å måtte flyktefra bosted til bosted. Personer vil ofte måtte betaleleie dobbelt, hus/leilighet blir ikke solgt over natten,inventar må ofte besørges på nytt. Fast arbeid er ogsåen utfordring, som igjen blir knyttet til lånebetingel-ser. Husbanken bør her spille en nøkkelrolle, d i s s em e d l e m m e r fremmer derfor følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen tilrettelegge Hus-bankordningen bedre for dem som lever eller har levdunder såkalt Kode 6, skjult adresse.»

2.6.5 Fratagelse av foreldreretten

K o m i t e e n s f l e r t a l l , m e d l e m m e n e f r aA r b e i d e r p a r t i e t , S o s i a l i s t i s k V e n s t r e -p a r t i o g S e n t e r p a r t i e t , viser til utredninger iforbindelse med Prop. 85 L (2012–2013) om endrin-ger i barneloven.

F l e r t a l l e t vektlegger at barnets rettigheter ogbeskyttelse skal komme først i saker hvor det er tvil

10 Innst. 339 S – 2012–2013

rundt barnets sikkerhet. I saker hvor domstolene leg-ger til grunn at det er fare for at barnet utsettes forvold eller seksuelle overgrep og/eller det er fare forre-traumatisering av barnet, skal domstolen ikke fast-sette samvær, heller ikke med tilsyn.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a F r e m -s k r i t t s p a r t i e t o g H ø y r e anmoder regjeringenom å utrede en lovendring med sikte på fratagelse avforeldreretten der far eller mor dømmes for alvorligeovergrep mot egne barn.

D i s s e m e d l e m m e r fremmer følgende for-slag:

«Stortinget ber regjeringen utrede forslag til lov-endring med sikte på endring av foreldreretten ogsamværsretten til barn, der far/stefar eller mor/stemorhar blitt dømt for alvorlig overgrep mot egne/ste-barn.»

2.6.6 Helsesøstertjenesten

K o m i t e e n mener at helsestasjons- og skolehel-setjenesten spiller en viktig rolle i det forebyggendearbeidet for å hindre vold mot barn. K o m i t e e nanmoder derfor regjeringen om å styrke helsesta-sjons- og skolehelsetjenesten.

K o m i t e e n vil understreke betydningen av atbefolkningen, og da særlig barn og unge, har god til-gang til lavterskel helsetilbud. Helsesøstertjenestener i den forbindelse svært viktig, og gir i dag tjenestertil en fjerdedel av landets befolkning. Helsesøster haren unik mulighet til å følge barn, unge og deres for-eldre gjennom flere år og kan både forebygge ogavdekke vold og overgrep. Beregninger fra Helsedi-rektoratet viser at Norge mangler mellom 800 og 900helsesøsterårsverk. I den nylig framlagte folkehelse-meldingen understreker regjeringen helsesøsters spe-sielle betydning i det forebyggende folkehelsearbei-det. K o m i t e e n slutter seg til denne vurderingen.

2.6.7 Kunnskap og statistikk

K o m i t e e n vil understreke behovet for statis-tikk hva gjelder vold mot barn.

K o m i t e e n viser til at UNICEF Norge underhøring påpekte at det fortsatt er behov for mer ogbedre kunnskap og oversikt om vold og overgrep somrammer barn og unge. Det statistikkgrunnlaget vi hari dag, begynner å bli utdatert. K o m i t e e n viser til atvi mangler relevant statistikk om vold mot barn, her-under barn som vitne til vold i sentrale registre i poli-tiet. Kunnskap om, og synliggjøring av volden, ernødvendig for å iverksette riktige tiltak.

K o m i t e e n viser til at regjeringen har bedtNasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatiskstress (NKVTS) om å gjennomføre en landsomfat-tende omfangsstudie av vold i nære relasjoner og

seksuelle overgrep. Denne vil omfatte barn i den for-stand at NKVTS vil spørre om voldserfaringer frabarndommen.

På denne bakgrunn foreslår k o m i t e e n s m e d -l e m m e r f r a F r e m s k r i t t s p a r t i e t o g H ø y r efølgende:

«Stortinget ber regjeringen sørge for bedre ogmer kontinuerlig statistikk om vold og overgrep motbarn, herunder barn som vitne til vold.»

2.7 Et helhetlig og individuelt tilpasset hjelpetilbud

K o m i t e e n er fornøyd med at regjeringen i mel-dingen fokuserer på at ulike individer har ulikebehov. Mennesker som utsettes for vold i nære rela-sjoner vil trenge ulik bistand fra hjelpeapparatet. Vol-dens karakter, den utsattes økonomi og nettverk erblant faktorene som avgjør hvilke og hvor omfat-tende hjelpebehov vedkommende har. Det er derforbehov for flere ulike former for tiltak.

K o m i t e e n er enig med regjeringen i at vi tren-ger et differensiert og samhandlende hjelpeapparatsom er i stand til å gi god bistand og beskyttelse tilvoldsutsatte ut ifra individuelle og sammensattebehov. Det enkelte hjelpetilbud må være i stand til åivareta også personer som er i en særlig sårbar posi-sjon eller situasjon, som for eksempel personer medrus eller psykiske problemer, samt ha kunnskap omdet øvrige hjelpeapparatet, for å kunne henvisevidere.

2.7.1 Tiltak

K o m i t e e n viser til regjeringens tiltak som pre-senteres i meldingen for å sikre et helhetlig og indivi-duelt tilpasset hjelpetilbud. Tiltakene som presente-res i meldingen er som følger:

– Vurdere hvordan resultatene fra evalueringen avkommunenes implementering av krisesenterlovabest kan følges opp.

– Kartlegge i hvilken grad og hvordan Nav-kontor-tjenestene er involvert i saker som omhandlervold i nære relasjoner, og på bakgrunn av dennekartleggingen vurdere eventuelle tiltak for åutvikle arbeids- og velferdsforvaltningens rolle idette arbeidet.

– Utarbeide en strategi om vold og seksuelle over-grep mot barn og ungdom for perioden 2014–2017.

– Styrke kunnskapsgrunnlaget og kompetansen ihjelpeapparatet når det gjelder barn som opplevervold i familien.

– Sørge for at informasjon om rettigheter og hjel-petiltak når fram til den som er voldsutsatt.

Innst. 339 S – 2012–2013 11

– Etablere en ny nettportal om vold i nære relasjo-ner, og voldtekt, og vurdere behovet for en alarm-telefon for voldsutsatte.

K o m i t e e n s f l e r t a l l , m e d l e m m e n e f r aA r b e i d e r p a r t i e t , S o s i a l i s t i s k V e n s t r e -p a r t i o g S e n t e r p a r t i e t , slutter seg til tiltakene.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a F r e m -s k r i t t s p a r t i e t o g H ø y r e mener at regjeringenhar vært for lite konkret i sine tiltak. Det er ogsåbetenkelig at områder som burde vært helt sentrale ien melding om vold i nære relasjoner, som tvangsek-teskap og kjønnslemlestelse, er utelatt.

2.7.2 Barnevern

K o m i t e e n s f l e r t a l l , m e d l e m m e n e f r aA r b e i d e r p a r t i e t , S o s i a l i s t i s k V e n s t r e -p a r t i o g S e n t e r p a r t i e t , viser til regjeringensbarnevernsmelding og Prop. 106 L (2012–2013) hvorman styrker barns medvirkning i alle saker som angårdem. F l e r t a l l e t mener dette er viktig, og at når detinnføres en overordnet bestemmelse i barnevernlo-ven, understrekes barnets rett til deltakelse. F l e r -t a l l e t mener at en slik overordnet bestemmelse ommedvirkning vil bidra til bevisstgjøring og reell styr-king av barns deltakelse.

F l e r t a l l e t vil vise til regjeringens oppfølgingav Raundalen-utvalget hvor man nå foreslår å innføreto nye prinsipper i barnevernet. Barnets beste er detoverordnede prinsipp i barnevernloven og det grunn-leggende prinsippet. F l e r t a l l e t vil vise til de to nyeprinsippene:

– Prinsippet om tilknytnings- og relasjonskvalitet:Ved vurdering av foreldres omsorgsevne skalman vurdere om tilknytningskvaliteten er utvik-lingsstøttende for barnet eller ikke.

– Prinsippet om barnets medvirkning: Barnetsmening skal tillegges vekt i samsvar med barnetsalder og modenhet.

F l e r t a l l e t mener disse nye prinsippene er vik-tige for å styrke beskyttelsen av barn mot vold ogovergrep og for at man skal kunne foreta omsorgs-overtakelse når det er til barnets beste. F l e r t a l l e tmener man har eksempler på at det biologiske prin-sipp har blitt tillagt for stor vekt.

F l e r t a l l e t vil vise til regjeringens kvalitetsre-form i barnevernet hvor man foreslår å styrke kompe-tansen i alle ledd i barnevernet. F l e r t a l l e t vil visetil at man vil legge til rette for godt samarbeid mel-lom barnevernets praksis, utdanningene og forsknin-gen. F l e r t a l l e t mener dette er viktig for å gi bedreutdanninger, mer relevant forskning og ansatte somer mer oppdaterte. F l e r t a l l e t vil videre vise til

Prop. 106 L (2012–2013) hvor man foreslår å gi til-bud om opplæring for ansatte i barnevernet på viktigeområder, som barns rettigheter og barns medvirk-ning, og spesielt vil f l e r t a l l e t peke på kompetanseom vold og overgrep.

F l e r t a l l e t mener at det er avgjørende med etrobust barnevern, og kravene til nødvendig kompe-tanse og tiltak kan være vanskelig å tilfredsstille ismå kommuner. F l e r t a l l e t er derfor svært fornøydmed at regjeringen vil legge til rette for at kommuneretablerer robuste barnevernstjenester og for samar-beid på tvers. F l e r t a l l e t mener interkommunaltsamarbeid gir større fagfellesskap, mer habile tjenes-ter og bedre tilgang på nødvendig kompetanse og til-tak. F l e r t a l l e t mener dette er avgjørende for åstyrke kompetansen om blant annet vold og overgrepi tjenesten over hele landet.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a F r e m -s k r i t t s p a r t i e t o g H ø y r e viser til sine respek-tive partiers forslag og merknader ved behandlingenav barnevernsmeldingen og Prop. 106 L (2012–2013).

2.7.3 Tilbudet på krisesentrene og veien videre: bolig og annen bistand fra kommunen og Nav

I forbindelse med oppfølging av den varsledeevalueringen av kommunenes implementering avkrisesenterlova vil k o m i t e e n be regjeringen hasærlig fokus på hvordan kommunene sørger for opp-følging «i reetableringsfasen», jf. krisesenterlova § 2,annet ledd, bokstav d). Akuttilbudet i krisesentertil-budet er svært viktig og en uunnværlig del av tilbudettil voldsutsatte kvinner, menn og deres barn. Det erimidlertid viktig at fokuset på krisesentertilbudetsom gis er videre enn akuttilbudet. Vi vet at ca. 20prosent av de som overnatter på landets krisesentre,drar tilbake til voldsutøver. Mange av disse har småbarn. Det blir ofte for utfordrende å starte på nytt.Den voldsutsatte er ekstra sårbar i den fasen da ved-kommende skal dra fra krisesenteret og etablere segpå nytt. K o m i t e e n viser til at mange opplever atdet er vanskelig å finne bolig, og at det kan væresvært krevende økonomisk å skulle gå fra voldsutø-ver. Kommunene må derfor legge til rette for at detskal være lettest mulig å reetablere seg i samfunnet jf.Meld. St. 17 (2012–2013) Byggje – Bu – Leve. Detinnebærer blant annet at kommunene gjør det lett åsørge for tilbud om bolig, eller overgangsbolig, samtbistand til å finne jobb eller studier. K o m i t e e nviser videre til at kommunenes ansvar for oppfølgingi reetableringsfasen jf. krisesenterlova, også innebæ-rer at kommunene skal levere tjenester som følger aveksisterende lovverk, og som koordineres gjennomNav. K o m i t e e n viser til at regjeringen vil kart-

12 Innst. 339 S – 2012–2013

legge i hvilken grad og hvordan Nav-kontortjenes-tene er involvert i saker som omhandler vold i nærerelasjoner, og på bakgrunn av denne kartleggingenvurdere eventuelle tiltak for å utvikle arbeids- og vel-ferdsforvaltningens rolle i dette arbeidet.

K o m i t e e n vil påpeke at det er viktig at fylkes-mannen fører systematisk tilsyn med kommunensimplementering av krisesenterlova og at regjeringenfølger utviklingen nøye.

2.7.3.1 VEILEDER/FORSKRIFT

K o m i t e e n mener at det er behov for en veile-der til krisesenterlova, for å presisere hvilke kravregjeringen mener ligger i krisesenterlova, dak o m i t e e n har fått tilbakemeldinger om at ulikekommuner tolker kommunenes krav etter loven ulikt.K o m i t e e n mener det bør presiseres i den varsledehandlingsplanen at det skal utarbeides en veileder tilkrisesenterlova.

I tilsynet med kommunenes oppfølging viserk o m i t e e n til at den nasjonale statistikken overbelegget på landets krisesentertilbud i 2011 påpekerat en økende andel av brukerne ved krisesentrene ermenn. Mange krisesentre rapporterer også om øktbelegg av menn i 2012. Det stiller etter k o m i t e e n soppfatning kommunene overfor betydelige utfordrin-ger knyttet til å gi et trygt og godt tilbud til alle demsom trenger et slikt tilbud.

K o m i t e e n s f l e r t a l l , m e d l e m m e n e f r aA r b e i d e r p a r t i e t , S o s i a l i s t i s k V e n s t r e -p a r t i o g S e n t e r p a r t i e t , viser til at det i krise-senterlova er inntatt forskriftshjemler om krav tilkompetanse hos de ansatte og krav til fysisk sikringav lokaler, jf. krisesenterlova § 2 sjette ledd.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a F r e m -s k r i t t s p a r t i e t o g H ø y r e anser det som viktig atdet sørges for at det utarbeides en kvalitetsforskriftsom sørger for klargjøring av hva som reelt sett for-ventes av kommunene i deres arbeid med å styrke detkommunale krisesentertilbudet.

D i s s e m e d l e m m e r fremmer følgende for-slag:

«Stortinget ber regjeringen sørge for at det utar-beides en kvalitetsforskrift som klargjør hva somreelt sett forventes av kommunene i deres arbeid medå styrke det kommunale krisesentertilbudet.»

2.7.3.2 BARN PÅ KRISESENTRE

K o m i t e e n viser til at det følger av krisesenter-lova § 3 at kommunen skal sørge for at tilbudet blirlagt til rette slik at det imøtekommer de individuellebehovene til brukerne. Dette gjelder også barna sombenytter tilbudet. Loven presiserer videre at kommu-

nen skal sørge for å ta vare på barn på en god måtetilpasset deres spesielle behov, og skal også sørge forat barn får oppfylt de rettighetene de har etter annetregelverk. Barn skal gis god og individuell oppføl-ging på krisesentrene. K o m i t e e n viser til atevalueringen av krisesentrene foreligger i 2014, ogden vil se på hvilke endringer og tilrettelegging blantannet for barn loven har medført. K o m i t e e n imø-teser denne evalueringen.

2.7.3.3 ØKT ANDEL MINORITETSSPRÅKLIGE PÅ KRISESENTRENE

K o m i t e e n viser til at andelen innvandrere sombenytter krisesentertilbudet har økt og er nærmestfordoblet de siste 10 årene. K o m i t e e n vil tydeligunderstreke at 25 prosent av kvinnene med innvan-drerbakgrunn som oppsøkte krisesentrene i 2011,hadde vært utsatt for vold fra en person med etnisknorsk opprinnelse.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a F r e m -s k r i t t s p a r t i e t o g H ø y r e viser til at den betyde-lige overrepresentasjonen av mennesker som utsettesfra vold av personer med en annen etnisk bakgrunn,må adresseres klart og tydelig. D i s s e m e d l e m -m e r viser i denne sammenheng også til at eksempel-vis krisesenteret i Drammen melder at stadig flerevoldsutsatte menn med minoritetsbakgrunn harbenyttet seg av deres tilbud.

2.7.4 Utarbeide en strategi om vold og seksuelle overgrep mot barn og ungdom for perioden 2014–2017

K o m i t e e n viser til at barn som lever med fami-lier med vold er spesielt sårbare, fordi de har litenmulighet til å unngå volden på egen hånd. K o m i -t e e n viser til at barn kan oppleve volden gjennom åse eller å høre at en av foreldrene blir slått. K o m i -t e e n vil understreke at på sikt kan det å ha værtutsatt for vold også resultere i voldelig adferd.K o m i t e e n viser til at det i strategien som skal utar-beides av regjeringen vil være viktig å sette fokus påoverlapping og sammenhengen mellom de ulike for-mene for vold og omsorgssvikt, for slik å formidle atbarn kan være utsatt for flere belastninger.

K o m i t e e n har følgende innspill til den vars-lede strategien; K o m i t e e n ber regjeringen

– sørge for at det er tilstrekkelig kompetanse i hel-seforetakene og at det finnes gode rutiner for åivareta barn som kan ha vært utsatt for seksuelleovergrep og annen mishandling

– sørge for at alle barnehus har avtaler med helse-foretak/sykehus for å utføre medisinske undersø-kelser av barn, samt sikre tilgjengelig personellmed kompetanse på voldsutsatte barn

Innst. 339 S – 2012–2013 13

– styrke helsestasjon- og skolehelsetjenestens rollei forebyggingen og oppfølgingen av overgrep,trakassering og vold i nære relasjoner

– sørge for bedre og mer kontinuerlig statistikk omovergrep trakassering og vold mot barn, herunderbarn som lever med vold i familien

– sørge for at barn gis god og individuell oppføl-ging på krisesentrene

– gjennomgå hvordan barne- og ungdomspsykiat-rien forholder seg til voldsproblematikken nårdet gjelder diagnostisering av barn

– etablere gode samarbeidsformer mellom barne-vernstjenesten og andre virksomheter som jobbermed barn, som en forutsetting for å avdekke voldog overgrep tidlig

2.7.5 Nettportal og alarmtelefon

K o m i t e e n har fått tilbakemeldinger fra ulikeinstanser i hjelpeapparatet som arbeider med tema-tikken om at det er behov for en nettportal hvor mankan søke informasjon. K o m i t e e n er derfor tilfredsmed at regjeringen varsler en slik nettportal.

Dette bør etter k o m i t e e n s m e d l e m m e r f r aF r e m s k r i t t s p a r t i e t o g H ø y r e s mening, sees isammenheng med Stortingets vedtak om å vurdere åopprette en egen offeromsorg, jf. Dokument 8:156 S(2010–2011) og Innst. 6 S (2012–2013) om statsbud-sjettet for 2013.

K o m i t e e n merker seg at departementet sierfølgende i meldingen:

«Etableringen av en portal skal også ses i sam-menheng med et eventuelt behov for en ny alarmtele-fon for voldsutsatte.»

K o m i t e e n viser til at Barneombudet påpekte ihøringen at dersom man oppretter en alarmtelefon,må dette ikke gå på bekostning av dagens alarmtele-fon for barn og unge. K o m i t e e n slutter seg tildette.

K o m i t e e n understreker at en ny alarmtelefonfor voldsutsatte må være tilgjengelig for alle, her-under de særskilte utsatte gruppene som omtales imeldingen.

2.8 Helse- og omsorgstjenestenes tilbudK o m i t e e n viser til at vold i nære relasjoner er

et alvorlig folkehelseproblem. Helse- og omsorgstje-nesten spiller derfor en viktig rolle når det gjelder åforebygge, avdekke og behandle skader som følge avvold i nære relasjoner. Det handler både om omsorg,psykososial oppfølging og mer tradisjonell behand-ling, både til barn, unge og voksne. Fastlegene, sko-lehelsetjenesten, jordmødre og ansatte i hjemmesy-

kepleien er eksempler på yrkesgrupper som spiller enunik rolle i kampen mot vold i nære relasjoner, ogsom bør settes bedre i stand til å oppdage vold, og tilå bistå de som utsettes for vold. K o m i t e e n merkerseg at også Den norske legeforening og Norsk syke-pleierforbund under høringen i komiteen 16. april2013, sluttet seg til at det er behov for økt kunnskap.

K o m i t e e n viser videre til at meldingen beskri-ver de helsemessige konsekvensene av vold i nærerelasjoner, samt de mest sentrale helse- og omsorgs-tjenestene som voldsutsatte møter.

2.8.1 Tiltak

Det pekes videre på tiltak som skal iverksettes forå løse utfordringene, og k o m i t e e n viser til meldin-gens beskrivelser på dette området og tiltakene sompresenteres i meldingen. Tiltakene er som følger:

– Bidra til styrket forskning rundt de helsemessigekonsekvensene av vold i nære relasjoner samtsørge for at denne kunnskapen spres til relevantetjenester.

– Kartlegge kommunale helse- og omsorgstjenes-ters arbeid med vold i nære relasjoner.

– Styrke helsestasjons- og skolehelsetjenestensarbeid med vold i nære relasjoner.

– Styrke fastlegenes rolle i forebygging, avdekkingog oppfølging av utsatte og utøvere av vold inære relasjoner.

– Styrke de regionale ressurssentrene om vold,traumatisk stress og selvmordsforebygging(RVTS) for økt kompetanse og veiledning over-for helse- og omsorgstjenestene.

– Bedre behandlingstilbudet til utsatte for vold inære relasjoner gjennom å utvikle videre det psy-kososiale lavterskeltilbudet i kommunene, ogvurdere hvordan det bedre kan ivareta voldsut-satte, samt revidere prioriteringsveiledere forspesialisthelsetjenesten.

– Utarbeide ny veileder for helse- og omsorgstje-nestens arbeid med vold i nære relasjoner.

– Revidere veilederen for psykososiale tiltak vedkriser, ulykker og katastrofer slik at den ivaretarvoldsfeltet bedre.

– Følge opp evalueringen av overgrepsmottakenegjennom følgende tiltak:

– Forankre tilbudet til barn som har vært utsattfor mishandling eller seksuelle overgrep, ispesialisthelsetjenesten.

– Vurdere å opprette regionale overgrepsmot-tak for barn som har vært utsatt for seksuelleovergrep og annen mishandling.

– Forankre ansvaret for voksne som har værtutsatt for seksuelle overgrep, i spesialisthel-setjenesten fra 2015.

– Styrke kompetansen i spesialist- og kommu-

14 Innst. 339 S – 2012–2013

nehelsetjenesten i håndtering av vold og sek-suelle overgrep, blant annet ved å vurdere åstille krav om at alle som deltar i legevakt hargjennomført kurs om vold og overgrep ogved å vurdere å gjøre slike kurs obligatoriskei spesialistutdanningen for allmennleger.

– Styrke NKVTS og RVTS-enes rolle i åutvikle og spre kompetanse i helse- ogomsorgstjenesten i håndtering av både medi-sinske og psykososiale forhold knyttet tilvold og seksuelle overgrep.

– Vurdere sertifisering av helsepersonell somskal utføre klinisk rettsmedisinsk undersø-kelse og akkreditering av enhetene der under-søkelsene skal foregå.

– Etablere et kompetansenettverk i kliniskrettsmedisin i samarbeid med de institusjo-nene som i dag ivaretar rettspatologi og kli-nisk rettsmedisin.

K o m i t e e n s f l e r t a l l , m e d l e m m e n e f r aA r b e i d e r p a r t i e t , S o s i a l i s t i s k V e n s t r e -p a r t i o g S e n t e r p a r t i e t , støtter tiltakene.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a F r e m -s k r i t t s p a r t i e t o g H ø y r e er motstandere av denforeslåtte omorganiseringen av overgrepsmottakene,jf. merknader og forslag under punkt 2.8.3.

2.8.2 De helsemessige konsekvensene

K o m i t e e n ønsker å påpeke at de helsemessigekonsekvensene av vold i nære relasjoner er store. Itillegg til de åpenbare synlige fysiske skadene vet viat mennesker som har opplevd vold har en høyereforekomst av sykdommer som kreft, hjerte- og kar-sykdommer, diabetes, astma, fibromyalgi, høyfeberog bronkitt. Andre konsekvenser kan være kroniskesmertelidelser, psykosomatiske symptomer og ulikemage- og tarmsykdommer. Mennesker som har værtutsatt for vold har også økt risiko for å utvikle angst,fobier og depresjoner. Også risikoen for selvmordøker.

K o m i t e e n vil trekke frem en studie gjort avAlsaker i 2008 av kvinner ved norske krisesentre.Her konkluderes det med at disse kvinnene har myedårligere livskvalitet enn andre norske kvinner isamme alder, og betydelig dårligere livskvalitet oghelse sammenlignet med andre grupper som opplevereller har opplevd alvorlig helserisiko (trussel omdød). For eksempel hadde de betydelig dårligere livs-kvalitet og helse sammenlignet med soldater somhadde vært i krig. Kvinnene i studien hadde spesieltlav livskvalitet hva angikk mental helse, sosial helseog vitalitet.

K o m i t e e n viser for øvrig til meldingensbeskrivelser av de helsemessige konsekvensene, ogønsker velkommen styrking av forskning om temaet.

2.8.3 Overgrepsmottak

K o m i t e e n s f l e r t a l l , m e d l e m m e n e f r aA r b e i d e r p a r t i e t , S o s i a l i s t i s k V e n s t r e -p a r t i o g S e n t e r p a r t i e t , mener at det er behovfor tiltak for å styrke helse- og omsorgstjenestens til-bud til personer utsatt for seksuelle overgrep og rela-sjonsvold. Noen overgrepsmottak leverer tjenester avhøy kvalitet, men evalueringen av dagens tilbud viserat tilbudet ikke er likeverdig og av tilstrekkelig kva-litet. Finansieringsansvaret for overgrepsmottakeneer også uklart. Det er viktig å etablere robuste ordnin-ger som vil sikre et likeverdig tilbud av god kvalitet ihele landet hele døgnet, og slik at man ikke er avhen-gig av innsatsen til ildsjeler.

F l e r t a l l e t er imidlertid opptatt av at det arbei-det og den idealisme som er lagt ned i arbeidet medovergrepsmottakene, verdsettes også i det viderearbeidet med å utvikle overgrepsmottakene.

F l e r t a l l e t er opptatt av at alle som er utsatt forvold skal få god hjelp og at denne hjelpen noen gan-ger må skje i regi av kommunene, noen ganger i regiav spesialisthelsetjenesten.

Som i helsetjenesten for øvrig mener f l e r t a l l e tat det som krever spesiell kompetanse bør ivaretas ispesialisthelsetjenesten, mens det som er hyppig og/eller krever mindre spesialisert kompetanse ivaretas iden kommunale helse- og omsorgstjenesten. Detteinnebærer, etter f l e r t a l l e t s syn, at alle tjenester tilbarn utsatt for vold og overgrep bør ivaretas av spe-sialisthelsetjenesten. Når det gjelder voksne, bør tje-nestene til kvinner og menn utsatt for seksuell voldivaretas ved mottak i spesialisthelsetjenesten, mensrelasjonsvold, når den er av en type som faglig settkan håndteres i kommunene, bør håndteres der.

F l e r t a l l e t viser til at dette er en problemstil-ling som man i større kommuner bør kunne se i sam-menheng, og at samhandling mellom kommuner ogmellom kommuner og spesialisthelsetjenesten kan gigode løsninger.

F l e r t a l l e t vil derfor understreke at de robustekommunale overgrepsmottakene bør videreføresgjennom avtaler med spesialisthelsetjenesten, slikregjeringen legger opp til. På den måten kan etablertefagmiljøer videreføres og styrkes.

I tillegg mener f l e r t a l l e t at det er behov for åvurdere ytterligere kompetansehevende tiltak både ispesialisthelsetjenesten og i den kommunale lege-vaktstjenesten. F l e r t a l l e t er derfor tilfreds med atregjeringen vil vurdere å stille krav om at alle somdeltar i legevakt har gjennomført kurs om vold ogovergrep og vurdere å gjøre slike kurs obligatoriske ispesialistutdanningen for allmennleger. Videre at

Innst. 339 S – 2012–2013 15

regjeringen vil styrke NKVTS og RVTS-enes rolle iå utvikle og spre kompetanse i helse- og omsorgstje-nesten i håndtering av både medisinske og psykoso-siale forhold knyttet til vold og seksuelle overgrep,vurdere sertifisering av helsepersonell som skal utfø-re klinisk rettsmedisinsk undersøkelse og akkredite-ring av enhetene der undersøkelsene skal foregå, ogetablere et kompetansenettverk i klinisk rettsmedisini samarbeid med de institusjonene som i dag ivaretarrettspatologi og klinisk rettsmedisin.

F l e r t a l l e t er glad for at regjeringen med detteplasserer både det faglige og det finansielle ansvaretfor overgrepsmottakene. F l e r t a l l e t ser dette i sam-menheng med satsingen som nå skjer innen helsetje-nesten på dette området, og peker spesielt på at kom-petansen hos fastlegene skal bedres. F l e r t a l l e t eropptatt av at gode fagmiljø som i dag er forankret ikommuner, ivaretas i ny struktur. F l e r t a l l e t berregjeringen sikre at helseforetakene inngår avtalermed kommunene der dette er naturlig. F l e r t a l l e tmener driften av overgrepsmottak egner seg godt tilsamhandling mellom 1. og 2.linjetjenesten.

F l e r t a l l e t viser til at det av og til er glidendeoverganger mellom fysisk og seksualisert vold, ogber regjeringen sikre at den fremtidige organiserin-gen ivaretar at brukerne ikke faller mellom to stoler.

F l e r t a l l e t støtter forslaget om å vurdere å opp-rette regionale overgrepsmottak for barn. Dette for åsikre kompetanse i å avdekke mishandling og sek-suelle overgrep i klinisk rettsmedisinsk undersøkel-se.

F l e r t a l l e t vil understreke viktigheten av atmenn som opplever overgrep, enten fysisk eller psy-kisk vold, eller seksuelle overgrep, skal oppleve atovergrepsmottakene og tjenesten kommunen tilbyrdem, er nødvendig og gir relevant behandling.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a F r e m -s k r i t t s p a r t i e t o g H ø y r e er sterkt kritiske tilregjeringens forslag om at ansvaret for voldtektssa-ker skal overføres til spesialisthelsetjenesten. Over-grepsmottakenes oppgave er å gi tilbud til personersom både har vært utsatt for seksuelle overgrep og/eller vold i nære relasjoner. D i s s e m e d l e m m e rpeker på at overgrepsmottak må organiseres slik atalle grupper, også menn, føler at mottakene tilbyrnødvendig og relevant behandling. Regjeringen fore-slår å splitte ansvaret for hvem som skal behandlevoksne som har vært utsatt for seksuelle overgrep ogpersoner som har vært utsatt for vold i nære relasjo-ner. Seksuelle overgrep mot voksne skal forankres ispesialisthelsetjenesten fra 2015, mens personerutsatt for vold i nære relasjoner skal få behandling påkommunalt nivå. D i s s e m e d l e m m e r mener atdette er en uheldig splitting av eksisterende fagmiljø,og verdifull eksisterende kompetanse og fagmiljø vil

gå tapt. Dette vil føre til et svekket akuttilbud til per-soner utsatt for seksuelle overgrep og personer utsattfor vold i nære relasjoner.

D i s s e m e d l e m m e r peker på at fravær avovergrepsmottak i primærhelsetjenesten vil kunnemedføre at det blir vanskelig å gi et fullverdig akutt-tilbud til relasjonsvoldsutsatte. Arbeidet for dennegruppen er minst like krevende, og for å gi disse etgodt tilbud trengs det tilgang på overgrepsmottake-nes kompetanse, tid og beredskap for å tilby rettsme-disinsk undersøkelse, behandling og psykososialtarbeid, inklusive vurdering av sikkerhet og barne-vern. D i s s e m e d l e m m e r er derfor bekymret forat dersom overgrepsarbeidet deles på to nivå, vil detblir et klasseskille mht. hvilke akutt-ressurser somstilles til disposisjon for de to gruppene.

D i s s e m e d l e m m e r peker på at istedenfor åbygge opp særkompetanse og beredskap på to nivåeri helsetjenesten, vil det være langt mer rasjonelt åvidereføre og styrke dagens overgrepsmottak slik atde også kan favne relasjonsvolden. Dette vil værefullt mulig via forskriftsfesting av kommunalt ansvarog tilrettelagt finansiering. D i s s e m e d l e m m e rpåker på at kommunene kan samarbeide om inter-kommunale løsninger om overgrepsmottak så velsom legevakter og KAD (kommunal, akutte døgnen-het). Kommunene kan også samarbeide med lokalesykehus der det er egnet, som i dag.

D i s s e m e d l e m m e r fremmer derfor følgendeforslag:

«Stortinget ber regjeringen videreføre dagensorganisasjonsmodell for overgrepsmottakene ogstyrke disse innenfor rammen av denne modellen.»

2.8.4 Rus

K o m i t e e n viser til at sammenhengen mellomrus og partnervold er kompleks. K o m i t e e n viserogså til Actis’ (Rusfeltets samarbeidsorgan) hørings-uttalelse hvor det vises til en norsk undersøkelseblant kvinner som var blitt utsatt for fysisk maktbrukfra ektefelle eller samboer. Undersøkelsen viser atdrøyt en av fire svarte at partneren deres hadde druk-ket alkohol eller andre rusmidler da den siste volds-episoden fant sted.

Videre viser k o m i t e e n til at SIRUS (Statensinstitutt for rusmiddelforskning) estimerer at 50 000–150 000 norske barn lever sammen med voksne somhar risikofylte drikkevaner, og at ungdom med forel-dre som er ofte beruset også er mye mer utsatt forvold i hjemmet enn andre unge.

K o m i t e e n viser til viktigheten av at helsetje-nestene har kunnskap og oppmerksomhet på tematik-ken, og ser alkoholbruk som en årsak til situasjonen.Anerkjennelse og kunnskap om sammenhengene erogså viktig i behandlingsopplegg, og det vil da være

16 Innst. 339 S – 2012–2013

et gjensidig behov for denne linken – både i behand-ling av vold og av alkohol.

2.8.5 Utsatte med tilleggsutfordringer som rus og psykiske problemer

K o m i t e e n vil trekke frem at mennesker somutsettes for vold kan være ekstra utsatt for å utvikle etrusproblem. Rus kan være en strategi og en flukt forå holde ut i en hverdag preget av vold. En undersø-kelse som indikerer en slik sammenheng, viser at 74prosent av de mishandlede kvinnene som utviklet etrusproblem, gjorde dette etter at mishandlingenbegynte (Giles-Sims 1998).

K o m i t e e n vil derfor trekke frem at det er vik-tig at kommunene er bevisst sitt ansvar etter krisesen-terlova om å gi et individuelt tilbud til ulike utsatte,også i de tilfellene der det er ekstra utfordringer, foreksempel i form av at den utsatte har behov knyttet tilrusmisbruk eller psykiatri.

2.9 Hjelpe- og behandlingstilbud til voldsutøvereK o m i t e e n mener at det er essensielt at voldsut-

øver får bistand til å slutte å utøve vold dersom manskal lykkes med å forebygge vold i nære relasjoner.Man har i dag ikke tilstrekkelig kunnskap om hvemdet er som utsetter andre for vold i nære relasjoner,men en vet at en voldsutøver kan utsette flere forvold; flere partnere, flere barn. Dersom en lykkes i åfå en voldsutøver til å slutte å utøve vold, vil samfun-net ha forebygget vold mot mange. Tiltakene rettetmot voldsutøver er derfor en del av den helthetligeinnsatsen i arbeidet mot vold i nære relasjoner, ogviktig for å kunne forebygge slik vold. K o m i t e e nviser til at regjeringen vil

– videreføre arbeidet med hjelpe- og behandlings-tilbudet til voldsutøvere gjennom Alternativ tilvold (ATV) og familieverntjenestene

– styrke kompetansen og kapasiteten i behand-lingstilbudet til voldsutøvere gjennom ytterligerespredning av Sinnemestringsmodellen ved Brø-set

– bidra til ytterligere forskning om behandlingstil-budet rettet mot overgripere

K o m i t e e n er kjent med at det i mange tilfellerer for lang ventetid for behandling av voldsutøvere,og mener derfor det er positivt med tanke på det fore-byggende arbeidet at regjeringen vil styrke kapasite-ten i behandlingstilbudet til voldsutøvere.

K o m i t e e n er kjent med det gode arbeidet somgjøres av ATV, Brøset og Reform på dette området,og vil trekke frem at Reform under høringen påpekteat tilbudene er supplerende og ikke konkurrerende.

2.10 Politi og rettsvesenK o m i t e e n vil påpeke at det i saker om vold i

nære relasjoner er avgjørende hvordan politi, påtale-myndighet og domstol håndterer saker om dette.Dette gjelder både for tilliten fra den utsatte og frabefolkningen generelt. En god behandling av familie-voldssaker i politiet og rettsapparat har en viktigforebyggende effekt. K o m i t e e n viser til at regje-ringen, riksadvokaten og politiet selv har hatt betyde-lig oppmerksomhet på å bedre kunnskapen og foku-set på vold i nære relasjoner de siste årene.

K o m i t e e n mener at selv om mye gjenstår, hararbeidet gitt resultater. K o m i t e e n viser til at det ergrunn til å anta at større åpenhet, endrede holdningerog ikke minst et sterkt søkelys på vold i nære relasjo-ner fra politi og påtalemyndighet, har ført til at flereanmelder. I 2012 ble det registrert 2 557 anmeldelserfor mishandling i familieforhold (straffeloven § 219).Dette er en økning på 75,5 prosent siden 2008. Flereanmeldelser er positivt, fordi det får volden frem ilyset, fordi det gir samfunnet en mulighet til å biståden som har vært utsatt for vold eller overgrep ogfordi voldsutøver vil kunne stilles til ansvar.

K o m i t e e n vil peke på at politi og påtalemyn-dighet har tatt sjumilssteg siden man på 70- og 80-tal-let omtalte vold i hjemmet som «husbråk», en tid damange mishandlede kvinner kunne fortelle om atpolitiets innsats sjelden var egnet til å skape trygghet.De få kvinnene som tok sakene til politiet opplevdeofte at voldsproblemene deres ikke ble tatt alvorlig,og de følte seg snarere mistenkeliggjort enn godtbehandlet av politiet. K o m i t e e n stiller seg bak devurderinger som gjøres i meldingen rundt den volds-utsattes møte med politiet, herunder mener k o m i -t e e n det er positivt at det skal igangsettes et utvik-lingsarbeid i regi av Politidirektoratet for å sørge forbedre metodikk og rutiner knyttet til politiets møtemed voldsutsatte, hvor målsettingen er å sørge for atavstanden og konfliktflatene mellom politiet og denutsatte blir minst mulig. Bedrede rutiner for informa-sjon peker seg ut som et særlig viktig område.K o m i t e e n mener det er viktig å fortsette arbeidetmed å få flere til å anmelde. I denne sammenheng vildet være avgjørende at politiet møter dem somanmelder på en god måte.

K o m i t e e n viser til at meldingen gir en omtaleav relevante bestemmelser i straffeloven, straffepro-sessloven, barneloven, utlendingsloven, våpenlovenog voldsoffererstatningsloven. Videre omhandlespolitiets og påtalemyndighetens arbeid, inkludertbeskyttelsestiltak som politiet har til rådighet. Det gisogså en gjennomgang av barns møte med politiet, ogen beskrivelse av Statens Barnehus. Videre omhand-les kompetansen i politiet og domstolen. Det gis ogsåen gjennomgang av bruken av tilrettelagt dialog(restorative justice) i saker om vold i nære relasjoner.

Innst. 339 S – 2012–2013 17

K o m i t e e n s f l e r t a l l , m e d l e m m e n e f r aA r b e i d e r p a r t i e t , S o s i a l i s t i s k V e n s t r e -p a r t i o g S e n t e r p a r t i e t , viser til at politiets inn-sats mot vold i nære relasjoner er betydelig styrket desenere årene, og politiet har fått en rekke nye virke-midler for å ivareta og beskytte dem som er utsatt,samtidig som det er fokus på etterforskning og irette-føring av saker.

F l e r t a l l e t vil fremheve at Riksadvokaten hargitt detaljerte retningslinjer for politiets og påtale-myndighetens håndtering av saker om familievold.Dette innebærer at vold i nære relasjoner kan inngå iden kategori saker som gis forrang dersom det erknapphet på ressurser. Disse sakene skal oppklares sålangt råd er, og unødig liggetid skal unngås både hosetterforsker og jurist.

F l e r t a l l e t viser videre til at departementet i til-delingsbrevet til Politidirektoratet har lagt inn som etkrav at utviklingen mht. vold i nære relasjoner skalfølges nøye – det skal rapporteres både pr. tertial ogårlig.

F l e r t a l l e t mener det er positivt at arbeidet ipolitidistriktene skal videreutvikles på bakgrunn avevalueringen av politiets arbeid med vold i nære rela-sjoner som er gjennomført av Politihøgskolen.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a F r e m -s k r i t t s p a r t i e t o g H ø y r e påpeker videre at for-slagene i stortingsmeldingen om tiltak innen politi ogrettsvesen er lite konkrete, effektive og ambisiøse. Åoppdatere politiets veiledere og tiltakskort kan værenyttig, men d i s s e m e d l e m m e r viser til at regje-ringen heller burde utarbeidet kvalitetskriterier somskulle vært gjeldende for politiets etterforskning islike saker. D i s s e m e d l e m m e r peker på atregjerningen må gjøre det klart hvilken kompetansepolitifolk som skal etterforske vold i nære relasjoner,skal ha. D i s s e m e d l e m m e r foreslår at det børutredes hvordan etterforskningen av saker om vold inære relasjoner kan styrkes ved tverrfaglig samar-beid gjennom sivil kompetanse i politiets etterforsk-ningsteam og egne studier om vold i nære relasjonerved Politihøgskolen.

2.10.1 Iverksatte tiltak mot vold i nære relasjoner gjennom endret lovgivning

2.10.1.1 ENDRINGER I STRAFFELOVEN

K o m i t e e n vil her særlig vise til endringenesom er gjort i straffeloven. K o m i t e e n viser til atdet ved lov av 21. desember 2005 nr. 131 ble vedtatten egen bestemmelse om mishandling i familiefor-hold ved en endring av straffeloven 1902 § 219. Mål-settingen var å få en bestemmelse som er bedre egnettil å fange opp kompleksiteten og helheten i sakersom omhandler mishandling i familieforhold enn degenerelle straffebestemmelser om vold og trusler.

Lovendringen trådte i kraft 1. januar 2006. I 2010 bleden øvre strafferammen for overtredelse av bestem-melsen hevet fra fengsel i inntil tre år til fengsel i inn-til fire år. I en avgjørelse i mars 2011 kom Høyesteretttil at bestemmelsen ikke rammet handlinger begåttoverfor en tidligere samboer etter at samboerforhol-det var opphørt. På bakgrunn av denne avgjørelsenble det foretatt en endring slik at bestemmelsen nåinneholder uttrykkelige henvisninger til samboere pålik linje med ektefeller. K o m i t e e n mener det harvært viktig å få et eget straffebud som omhandlerfamilievold. K o m i t e e n ser videre frem til at straf-feloven av 2005 trer i kraft. Ikrafttredelsen vil inne-bære at strafferammen øker fra fire til seks år for mis-handling og fra seks til 15 år for grov mishandling inære relasjoner.

K o m i t e e n vil videre trekke frem utvidelsen avavvergingsplikten (straffeloven § 139) som et annetviktig tiltak. Etter endringen skal det mindre til føravvergingsplikten inntrer. Avvergingsplikten inne-bærer at den som unnlater å anmelde til politiet ellerpå annen måte søker å avverge en straffbar handlingeller følgene av den, kan straffes med bot eller feng-sel inntil 1 år. Avvergingsplikten knytter seg til dehandlingene som er angitt i straffebudet, dvs. seksu-ell handling med barn under 16 år mv, misbruk avovermaktsforhold og lignende, alminnelig og grovmishandling i nære relasjoner eller medvirkning tilslik mishandling. Tidligere inntrådte avvergingsplik-ten først når man hadde pålitelig kunnskap om atnærmere bestemte alvorlige straffbare handlingerville bli eller var i ferd med å bli begått. Etter lovend-ringen inntrer avvergingsplikten når noen holder detsom sikkert eller mest sannsynlig at den aktuellestraffbare handlingen vil bli eller er begått. Lovend-ringen innebærer også at avvergingsplikten oppheveren eventuell taushetsplikt, uansett grunnlag for taus-hetsplikten. K o m i t e e n mener endringene er vik-tige for å forebygge nye tilfeller av mishandling ellerovergrep.

K o m i t e e n viser til at lovendringen av straffe-loven 1902 ved lov av 19. juni 2009 som hjemlet«omvendt voldsalarm» (elektronisk kontroll i forbin-delse med brudd på kontaktforbud) trådte i kraft1. februar 2013. «Omvendt voldsalarm» skal gi bedrebeskyttelse til personer som utsettes for vold ellertrusler om vold fra nåværende eller tidligere samlivs-partner. «Omvendt voldsalarm» innebærer at dendomfelte må bære fotlenke og får forbud mot åbevege seg innenfor nærmere angitte geografiskesoner. Hvis domfelte beveger seg innenfor områdenesom kontaktforbudet gjelder for, eller dersom signa-lene fra fotlenken opphører, utløses en alarm hospolitiet. Kontrollen skal være begrenset til disse for-holdene og åpner ikke for kontinuerlig overvåkningav domfelte. K o m i t e e n peker på at i tillegg til å

18 Innst. 339 S – 2012–2013

styrke beskyttelsen av den trusselutsatte vil elektro-nisk kontroll kunne ha forebyggende effekt. Denmerkede vil vite at ethvert brudd på kontaktforbud,der det er etablert et elektronisk gjerde, vil bli regis-trert hos politiet og derigjennom vil kunne dannegrunnlag for en senere tiltale og strengere straff, somfengsel. Det antas at dette vil bidra til at flere avhol-der seg fra å oppsøke den forbudet er satt til åbeskytte.

K o m i t e e n viser til at politiet disponerer flerevirkemidler for å beskyttes personer som utsettes forvold og trusler i nære relasjoner. Mobile voldsalar-mer, sperret adresse, besøksforbud og kontaktforbudog, i særlige tilfeller, rett til å benytte fiktive person-opplysninger (ny identitet) er eksempler på slike vir-kemidler.

2.10.1.2 ENDRINGER I STRAFFEPROSESSLOVEN

K o m i t e e n er fornøyd med at regjeringen harstyrket fornærmedes stilling i straffesaker, gjennomendringer i straffeprosessloven i 2008. Lovendringenbedret fornærmedes rett til informasjon, oppfølgingog deltagelse under straffesaken. K o m i t e e n vil hertrekke frem at det at flere grupper fornærmede, her-under personer utsatt for vold i nære relasjoner, nåhar rett til bistandsadvokat og kostnadsfri samtalemed advokat før anmeldelse, er særlig viktige endrin-ger i straffeprosessloven.

2.10.2 Iverksatte tiltak mot vold i nære relasjoner i politi og påtalemyndighet

K o m i t e e n peker på at det er iverksatt mangegode tiltak mot vold i nære relasjoner i politiet og ipåtalemyndigheten, noe som omtales i meldingen.K o m i t e e n vil trekke frem enkelte tiltak k o m i -t e e n mener har vært avgjørende for å bedre politiet-og påtalemyndighetens arbeid mot vold i nære rela-sjoner:

2.10.2.1 FAMILIEVOLDSKOORDINATORER OG -TEAM

K o m i t e e n mener opprettelsen av familievolds-koordinatorer i politidistriktene og team i de storebyene har vært avgjørende for å bedre politiets arbeidmot vold i nære relasjoner. Familievoldskoordinato-rene er viktige i fag- og metodeutviklingen innenpolitiet. De er ressurspersoner for driftsenhetene ogdeltar i den interne opplæringen. Koordinatorene dri-ver ofte også utadrettet virksomhet, blant annet fore-dragsvirksomhet, og er viktige i det tverrfaglige sam-arbeidet på feltet. Familievoldskoordinatoren skalogså drive opplæring og videreformidle kunnskap tilkollegaer. Familievoldskoordinatorene deltar i etter-forskningen av familievoldssaker og foretar dom-

meravhør innen dette saksområdet. De er også kon-taktpersoner mellom politiet og Statens Barnehus.

K o m i t e e n s f l e r t a l l , m e d l e m m e n e f r aA r b e i d e r p a r t i e t , S o s i a l i s t i s k V e n s t r e -p a r t i o g S e n t e r p a r t i e t , viser til at opprettelsenav familievoldskoordinatorstillinger i alle politidis-trikt har lagt til rette for at den voldsutsatte møtesmed forståelse, kunnskap og innsikt fra politiet, bådemenneskelig og politifaglig.

2.10.2.2 RIKSADVOKATENS RETNINGSLINJER MV.

K o m i t e e n er fornøyd med at Riksadvokaten irundskriv fra 2008 har gitt detaljerte retningslinjerfor politiets og påtalemyndighetens håndtering avsaker om familievold, gjennom hele straffesakspro-sessen. Kravet om effektiv innsats på saksområdetgjentas i mål og prioriteringsrundskriv for 2013 (1/2013), hvor det uttales:

«Det er fortsatt behov for å iverksette tiltak for åbedre oppklaringen av voldssaker. Særlig oppmerk-somhet bør rettes mot vold i nære relasjoner».

Videre fremgår det at;

«vold i nære relasjoner kan være så alvorlig atden omfattes av riksadvokatens sentrale prioriterin-ger og slike saker må vies særskilt oppmerksomhet».

K o m i t e e n viser til at dette innebærer at vold inære relasjoner kan inngå i den kategori saker somgis forrang dersom det er knapphet på ressurser.Disse sakene skal oppklares så langt råd er, og unødigliggetid skal unngås både hos etterforsker og jurist.

2.10.2.3 HØRINGSRUNDER

K o m i t e e n viser til at regjeringen har sendt påhøring et forslag om at straffansvar for drap og sek-suelle overgrep mot barn under 16 år bør være unntattfra foreldelse. K o m i t e e n imøteser Justis- og bered-skapsdepartementets vurderinger etter høringsrun-den og ønsker eventuelle lovendringsforslag velkom-men.

K o m i t e e n viser videre til at høringen ogsåomfatter et forslag om å endre straffeloven 1902§ 195 første ledd første punktum i samsvar med straf-feloven 2005 § 299 slik at all seksuell omgang medbarn under 14 år betegnes som voldtekt. Slik k o m i -t e e n ser det, kan skillet mellom omgang/handlingog voldtekt ha betydning for straffutmålingen – ogogså for foreldelsesfristene, som er knyttet til de øvrestrafferammene i straffebestemmelsene. K o m i -t e e n viser videre til departementets høringsbrev ogser frem til departementets vurdering og eventuellelovendringsforslag knyttet til dette.

Innst. 339 S – 2012–2013 19

2.10.2.4 RISIKOVURDERINGSVERKTØYET «SPOUSAL ASSAULT RISK ASSESSMENT GUIDE» (SARA)

K o m i t e e n mener det er positivt at politiet hartestet ut og evaluert en versjon av SARA-modellen,og er tilfreds med at evalueringen av prosjektet viserat prosjektet har vært vellykket. K o m i t e e n ervidere tilfreds med at Politidirektoratet nå forberederimplementering av dette verktøyet i samtlige av lan-dets politidistrikter.

K o m i t e e n viser til at risikovurderingsverk-tøyet SARA kan bidra til å forebygge partnervold ogtil at nødvendige beskyttelsestiltak settes inn på ettidligere tidspunkt og på en mer målrettet måte enntidligere. SARA-prosjektet har videreutviklet arbei-det med vold i nære relasjoner. Prosjektet synliggjørde mest trusselutsatte og tilbyr familiene en tettereoppfølging, blant annet gjennom hjemmebesøk ogsamtaler med voldsutøver. Metoden gir også bedrerutiner for samarbeidet internt i politiet og medeksterne etater.

K o m i t e e n viser videre til at etter et vellykketpilotprosjekt ved Stovner politistasjon i Oslo og Vest-fold politidistrikt skal risikovurderingsverktøyetSARA (Spousal Assault Risk Assessment Guide) nåimplementeres ved alle politistasjoner i Oslo og i alleøvrige politidistrikt i løpet av 2013. Den norske ver-sjonen av SARA inneholder en sjekkliste over 15risikofaktorer for partnervold som skal tjene til å vur-dere fare for gjentakelse av volden i tilfeller der detallerede har funnet sted en voldshandling.

2.10.3 Varslede tiltak i meldingen

K o m i t e e n viser til at regjeringen vil videreførearbeidet innen politiet og rettsvesenet gjennom føl-gende tiltak:

– Kartlegge bruken av straffeloven § 219.– Gi Politidirektoratet i oppdrag å utarbeide status-

rapport hvert andre år om vold i nære relasjoner,inkludert statistikk og trender.

– Jevnlig oppdatere politiets veileder og tiltaks-kort.

– Følge opp evalueringen av politiets arbeid medvold i nære relasjoner, og videreutvikle arbeidetmed vold i nære relasjoner i politidistriktene, her-under problemstillinger knyttet til

– samarbeidsrutiner mellom politiet og andreaktører (barnevern, krisesentre m.fl.)

– voldsutsattes møte med politiet– informasjon til utsatte om gangen i politiets

behandling av saken– politiets håndtering av barn ved utrykning

– Følge opp evalueringene av Statens Barnehusgjennom å etablere ytterligere to barnehus i 2013og styrke ressurssituasjonen ved eksisterendebarnehus, samt å sette ned en arbeidsgruppe somgis i oppdrag å utarbeide felles retningslinjer fordriften av barnehusene og å foreta en vurderingav tilsynsbehovet.

– Øke kvaliteten og styrke etterforskningen i sakerom vold i nære relasjoner.

– Foreta en analyse av familievoldssakene fraanmeldelse til eventuell dom.

2.10.4 Straffeloven § 219

K o m i t e e n viser til at politiet og politiutdannin-gen de siste årene har hatt økende fokus på vold inære relasjoner og bruk av § 219. Tallene fra 2010viste at oppklaringsprosenten i § 219-saker var 38prosent. Dette er noe høyere enn for gjennomsnittetav alle forbrytelser, der tallet var 35 prosent. K o m i -t e e n mener likevel at oppklaringsprosenten fordisse sakene er for lav.

K o m i t e e n viser til at regjeringen ønsker å kart-legge bruken av straffeloven § 219.

2.10.5 Partnerdrap

K o m i t e e n viser til at i ytterste konsekvens kanvold i nære relasjoner føre til drap. I 2012 ble detregistrert 7 drap begått av nåværende eller tidligerepartner, og drap på partner utgjør mellom 20–30 pro-sent av alle drap i Norge hvert år. Vi vet imidlertidikke nok med hensyn til å identifisere risikofaktorerfor partnerdrap. K o m i t e e n er derfor positiv til atregjeringen har igangsatt forskning på dette området.

2.10.6 Statens Barnehus

K o m i t e e n ser positivt på styrkingen av barne-husene som presenteres i meldingen. Etablering avflere barnehus, samt en solid økning av kapasitetenved barnehuset i Oslo, vil utvilsomt bidra til å styrkebarns rettssikkerhet og bidra til et bedre tilbud til debarna som har behov for det. Samtidig etterlyserk o m i t e e n en satsing for å sikre at ventetiden knyt-tet til gjennomføringen av avhør på barnehusenereduseres. Dagens situasjoner er uholdbare. Tall frabarnehusenes årsrapporter fra 2012 viser at den nega-tive tendensen fortsetter, og at gjennomsnittlig vente-tid for gjennomføring av dommeravhør øker i flere avregionene. I forslaget til ny dommeravhørsforskriftsom for tiden er på høring i Justisdepartementet,vises det til at forsinkelser i avhør i alt vesentligeskyldes forhold i politiet. For å sikre at barns rettssik-kerhet får den nødvendige prioritering, bør regjerin-gen derfor, etter k o m i t e e n s mening, vurdere åiverksette strakstiltak for å sikre at tilgjengelig kom-petanse om avhør av barn brukes til nettopp dette.

20 Innst. 339 S – 2012–2013

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a F r e m -s k r i t t s p a r t i e t o g H ø y r e fremmer følgende for-slag:

«Stortinget ber regjeringen ta umiddelbare grepfor å sikre at dagens regelverk om tidspunkt for dom-meravhør av barn og unge overholdes.»

«Stortinget ber regjeringen se nærmere på mulig-hetene for en samlokalisering slik at tjenesteapparatog politi kan gi bistand til voldsutsatte barn i sammelokalitet (barnehus).»

K o m i t e e n viser til evalueringen av barnehus-modellen. Evalueringen viser at bruk av barnehusgjenspeiles i avstand/reisevei til nærmeste barnehus.K o m i t e e n viser til at evalueringen viste at to regio-ner pekte seg ut der tingrettene i liten grad brukte bar-nehus til gjennomføring av dommeravhør. K o m i -t e e n viser videre til at disse to regionene var Salten/Helgeland og Vestfold/Telemark. K o m i t e e n ersvært tilfreds med at regjeringen besluttet å oppretteto nye barnehus kort tid etter fremleggelsen av evalu-eringene i Bodø og i Sandefjord. K o m i t e e n bervidere regjeringen fortløpende vurdere behov forflere nye barnehus.

K o m i t e e n viser videre til at evalueringen visteat antall medisinske undersøkelser som gjennomfø-res på barnehusene er i underkant av hva som var for-utsatt ved etablering. K o m i t e e n mener at dette eren viktig del av hva barnehusene skal tilby og berregjeringen vurdere hvordan dette bedre kan ivaretasi fremtiden.

K o m i t e e n ser med bekymring på at utviklings-hemmede i liten grad har benyttet barnehusene, tiltross for at vi vet at utviklingshemmede er en gruppesom er ekstra sårbare for å bli utsatt for overgrep.Norsk forbund for utviklingshemmede (NFU) gaunder høringen i komiteen uttrykk for at de ønsker enøkt bruk av barnehusene for denne gruppen, noe somda også fordrer økt fokus på disse sakene i politiet.

2.10.7 Prosjekt Karin

K o m i t e e n viser til at UNICEF Norge i 2012tok kontakt med Justis- og beredskapsdepartementetog oppfordret departementet til å vurdere om det varhensiktsmessig å iverksette et pilotprosjekt bygget påerfaringene fra Prosjekt Karin i Malmö, hvor politiog tjenesteapparat gir bistand til voldsutsatte i sammelokalitet.

K o m i t e e n s f l e r t a l l , m e d l e m m e n e f r aA r b e i d e r p a r t i e t , S o s i a l i s t i s k V e n s t r e -p a r t i o g S e n t e r p a r t i e t , viser til at ProsjektKarin også ivaretar voldsutsattes barn. Når det gjel-der tiltak særlig rettet mot barn som er utsatt for vold

eller overgrep, er det i dag Statens Barnehus som fyl-ler denne oppgaven.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a F r e m -s k r i t t s p a r t i e t o g H ø y r e peker på at det ser uttil at pilotprosjektet Karin kun skal ha oppmerksom-het mot på kvinner som har vært utsatt for vold.D i s s e m e d l e m m e r er opptatt av at barn skal haden samme rettssikkerheten som voksne kvinner ogmenn. D i s s e m e d l e m m e r anmoder derfor regje-ringen om å vurdere tilsvarende pilotprosjekt rettetmot barn, men også menn utsatt for vold og overgrep.

2.10.8 Domstolene

K o m i t e e n peker på at det er av avgjørendebetydning for å sikre god behandling av saker omvold i nære relasjoner i domstolen at aktørene i retts-salen har den nødvendige kompetansen til å håndteredenne typen saker.

K o m i t e e n viser til at kvinnekonvensjonen blegjort til norsk lov i 2005 gjennom likestillingslovenog i 2009 gjennom menneskerettighetsloven og atdette har ført til økt bevissthet blant dommere omkvinners diskrimineringsvern. K o m i t e e n er videresvært tilfreds med Domstolsadministrasjonens kom-petansetiltak om utsatte barn, inkludert vold og rus-problematikk.

K o m i t e e n mener likevel det er behov for øktkunnskap om hvordan domstolene i praksis behand-ler barnelovssaker med volds- og overgrepsproble-matikk. K o m i t e e n er derfor tilfreds med at regje-ringen har satt i gang et utviklingsprosjekt knyttet tilbehandlingen av høykonfliktsaker, der NKVTS ergitt i oppdrag å fremskaffe kunnskap om hvordandomstolene i praksis behandler barnelovssaker medvolds- og overgrepsproblematikk. Regjeringens sat-sing på slike tiltak vil etter k o m i t e e n s syn gjøredomstolene enda bedre rustet til å behandle barnefor-delingssaker.

2.10.8.1 BRUK AV «RESTORATIVE JUSTICE» I VOLD I NÆRE RELASJONER-SAKER

K o m i t e e n åpner for at det i enkelte tilfeller vilkunne være aktuelt å benytte «restorative justice» isaker hvor det er tale om vold i nære relasjoner.K o m i t e e n vil imidlertid peke på at forutsetningener at møtet mellom partene er frivillig, grundig forbe-redt, og på den utsattes premisser. Det er også viktigat det ikke stilles forventninger om tilgivelse og for-soning mellom partene. Det å velge konfrontasjonkan for noen utsatte være en viktig faktor i rehabili-teringsprosessen og kan bidra til å styrke selvrespek-ten og verdigheten for enkelte. Dette vil imidlertidikke gjelde for alle. K o m i t e e n vil videre påpeke atdet forutsettes at det tas en konkret vurdering i hvert

Innst. 339 S – 2012–2013 21

enkelt tilfelle før man benytter seg av «restorativejustice» i denne typen saker.

2.10.8.2 VOLDSOFRE (VOLDSOFFERERSTATNINGS-ORDNINGEN)

K o m i t e e n s f l e r t a l l , m e d l e m m e n e f r aA r b e i d e r p a r t i e t , S o s i a l i s t i s k V e n s t r e -p a r t i o g S e n t e r p a r t i e t , viser til representant-forslag 8:99 S (2012–2013), om en verdig voldsof-fererstatning. F l e r t a l l e t støtter ikke et forslag somlegger opp til at staten skal forskuttere erstatningogså for voldsofre som ikke oppfyller vilkårene forvoldsoffererstatning. Voldsoffererstatningsloven giret godt tilbud til voldsofrene, og vilkårene er satt etternøye overveielser.

F l e r t a l l e t viser til at regjeringen vil gjennom-gå de samlede tiltakene for voldsofre i Norge og vur-dere om det er behov for å supplere dem med ytterli-gere tiltak, inkludert om det er behov for en krimina-litetsoffermyndighet i tillegg til de tiltakene som alle-rede finnes.

Videre viser f l e r t a l l e t til at regjeringen har gittNasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatiskstress (NKVTS) i oppdrag å kartlegge tiltak og tilbudfor voldsutsatte i Norge. Målet med kartleggingen erå få en oversikt over hvilke tiltak og tilbud som eksis-terer. samt eventuelle mangler og udekkede behovfor tilbud. NKVTS skal i sitt arbeid også se på situa-sjonen i Sverige, spesielt på hvilke tiltak og initiativsom er finansiert gjennom den svenske brottsoffer-fonden og betydningen av den svenske brottsoffer-myndighetens virksomhet.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a F r e m -s k r i t t s p a r t i e t o g H ø y r e ber regjeringen utredemodeller for nasjonal offeromsorg for å sikrevoldsofre bedre. D i s s e m e d l e m m e r ser det somnaturlig at regjeringen utreder hvordan et slikt organkan bistå voldsofre i spørsmål om voldsoffererstat-ning bedre.

D i s s e m e d l e m m e r fremmer følgende for-slag:

«Stortinget ber regjeringen utrede etablering aven egen nasjonal offeromsorg.»

D i s s e m e d l e m m e r mener det er på tide åvurdere nye virkemidler i kampen for ofres trygghet.En tidligere overgriper kan i dag fritt bosette seg inærheten av sitt offer etter ent soning, med den følgeat det er offeret som må bytte bosted. D i s s e m e d -l e m m e r ser de viktige prinsipielle vurderinger somgjør seg gjeldende i disse tilfellene, men mener alli-kevel at det bør foretas en ny vurdering av problem-stillingen. D i s s e m e d l e m m e r ber derfor regje-

ringen om å foreta en bred vurdering av mulighetenfor å begrense tidligere straffedømtes mulighet forbosetting nær offeret etter soning i de mest alvorligesakene.

D i s s e m e d l e m m e r ønsker at barnets besteskal få større fokus i overgrepssaker. Prinsippet om athensynet til barn kan begrense voksnes rettigheter ersolid fastslått i norsk rett, og dette prinsippet får ytter-ligere tyngde i saker der det er tale om overgrep motbarn. D i s s e m e d l e m m e r er derfor bekymret overdagens praksis der alvorlige overgripere i offeretsfamilie beholder foreldre- og omsorgsrett også etterdomfellelse.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a F r e m -s k r i t t s p a r t i e t mener at voldsoffererstatningsord-ningen i dag har flere mangler, selv om det de sisteårene har kommet vesentlige forbedringer. Personerutsatt for vold bør i alle tilfeller slippe å forholde segtil overgriperens økonomi. Det bør derfor være etklart mål at staten skal forskuttere all erstatning isaker der fornærmede har status som offer for voldeller overgrep.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a F r e m -s k r i t t s p a r t i e t o g H ø y r e viser til sine merkna-der og forslag i forbindelse med behandlingen avDokument 8:99 S (2012–2013).

2.11 Samarbeid og samordningK o m i t e e n mener samarbeid på tvers av hjelpe-

tilbud og samordning av hjelpetiltak er avgjørendedersom man skal lykkes med å gi god bistand til demsom utsettes for vold i nære relasjoner. Innsatsen motvold i nære relasjoner involverer flere offentlige eta-ter og forvaltningsnivåer. Volden kan ramme denutsatte på mange livsområder, og utsatte har oftebehov for bistand fra flere tjenester over lengre tid.Tilbudene skal gis av mange aktører, og dette førermed seg store koordineringsutfordringer. K o m i -t e e n kjenner til at det i dag ofte er avhengig avenkeltpersoner hvorvidt man til nå har lyktes medkoordinering og samarbeid på dette feltet. Behovetfor et styrket fokus på tverrfaglighet og samarbeid erderfor betydelig. K o m i t e e n er tilfreds med atregjeringen tar dette på alvor og vil iverksette tiltak.K o m i t e e n er enig med regjeringen i at samordningog samarbeid er avgjørende i det videre arbeidet motvold i nære relasjoner.

2.11.1 Tiltak

K o m i t e e n viser til tiltakene som legges frem imeldingen om samordning og samarbeid. Tiltakenesom presenteres er som følger:

22 Innst. 339 S – 2012–2013

– Bidra til helhetlig og samordnet bistand til utsattefor vold i nære relasjoner og deres barn, samtvoldsutøvere.

– Bidra til at ulike tiltak og virkemidler sees i sam-menheng, at ulike instanser og samarbeidsforasamvirker, samt at gode modeller for samarbeidspres.

– Tydeliggjøre RVTS-enes rolle i etableringen avgode samarbeidsformer og -rutiner.

– Fortsatt oppfordre kommunene til å utarbeidekommunale handlingsplaner.

– Bidra til at SLT og politiråd i større grad har voldi nære relasjoner på dagsordenen.

– Dokumentere erfaringer med bruk av individuellplan for utsatte for vold i nære relasjoner.

– Styrke samarbeidet med frivillige organisasjoneri arbeidet mot vold i nære relasjoner, gjennometablering av forum for nasjonale myndigheterog frivillige organisasjoner og opprettelsen av entilskuddsordning blant annet for frivillige organi-sasjoner.

– Iverksette tiltak for å påse at taushetsplikten ikkeer til hinder for et godt samarbeid mellom ulikeinstanser i arbeidet mot vold i nære relasjoner,samt legge til rette for at opplysningsplikten tilbarnevernet og avvergeplikten oppfylles.

– Prøve ut samarbeidsprosjekt tilsvarende Karin iMalmø, der politi og tjenesteapparat gir bistandtil voldsutsatte i samme lokalitet.

– Videreutvikle det nordiske og europeiske samar-beidet rundt arbeidet mot vold i nære relasjoner.

SAMARBEID – BARNEVERNET

K o m i t e e n s f l e r t a l l , m e d l e m m e n e f r aA r b e i d e r p a r t i e t , S o s i a l i s t i s k V e n s t r e -p a r t i o g S e n t e r p a r t i e t , mener godt samarbeidmellom barnevernstjenesten og de virksomheter sommøter barn og unge i det daglige er en forutsetningfor tidlig innsats. F l e r t a l l e t mener det er viktig atregjeringen nå gjennom barnevernsmeldingen fore-slår tiltak som skal styrke helsestasjonenes, barneha-genes og skolenes kunnskap om barnevernet, hvor-dan man kan oppdage barna som trenger hjelp og nårdet er nødvendig å melde bekymring.

F l e r t a l l e t vil understreke at alle offentlige tje-nester har meldeplikt til barnevernet ved mistankeom alvorlig omsorgssvikt. F l e r t a l l e t merker seg atbarnevernet kommer for sent inn i for mange saker.F l e r t a l l e t mener derfor det er viktig at regjeringenhar satt av 32,5 mill. kroner til kompetanse- og sam-handlingstiltak i 2013 og til sammen 108 mill. kronersiden 2011. F l e r t a l l e t vil vise til at disse midleneblant annet skal brukes til å styrke barnevernstjenes-tens samarbeid med andre tjenester, og bidra til atbarnevernet er mer til stede på arenaer der barn, ung-dom og familier er.

TIDLIG INNSATS

F l e r t a l l e t vil vise til at Barne-, likestillings-og inkluderingsdepartementet i samarbeid medHelse- og omsorgsdepartementet og Kunnskapsde-partementet vil samarbeide om viktige tiltak for tidliginnsats. F l e r t a l l e t vil vise til at de første leveårenefor barn har stor betydning for barns utvikling oghvordan de blir i stand til å håndtere belastningersenere i livet. F l e r t a l l e t er enig med regjeringen iat tidlig innsats krever at ansatte i helsestasjoner, bar-nehager og barnevernstjeneste har nødvendig kunn-skap om hvordan de kan oppdage og hjelpe utsattebarn og familier. F l e r t a l l e t vil derfor vise til atregjeringen i et tverrdepartementalt samarbeid vilsørge for at det utarbeides et felles kunnskapsgrunn-lag om forebyggende innsatser for å oppdage oghjelpe utsatte barn i alderen 0–6 år, med vekt påkunnskap om hvordan man kan styrke tilknytning ogsamspill mellom barn og foreldre, og bidra til at tje-nester som møter de yngste barna tar denne kunnska-pen i bruk. F l e r t a l l e t er svært tilfreds med dette,og vil understreke betydningen av tverrfaglig ogtverrdepartemental innsats for å styrke arbeidet motomsorgssvikt mot barn.

K o m i t e e n ber regjeringen sørge for at det føl-gende ivaretas i den varslede handlingsplanen:

– At det de nødvendige grep tas for å sikre atdagens regelverk om ventetid for dommeravhørav barn og unge overholdes.

– At spesialhelsetjenesten sikrer at den nye organi-seringen av overgrepsmottakene ikke går påbekostning av kvaliteten i dagens tilbud.

– Sørge for at det er tilstrekkelig kompetanse i hel-seforetakene og at det finnes gode rutiner for åivareta barn som kan ha vært utsatt for seksuelleovergrep og annen mishandling.

– Sørge for at alle barnehus har avtaler med helse-foretak/sykehus for å utføre medisinske undersø-kelser av barn.

– Tilbud og sinnemestringsmetoder som gir øvelseog ferdigheter i handlingsalternativer til vold, børvidereutvikles.

– Sørge for at politiets eksisterende statistikk(STRASAK) innfører flere kategorier, herunderen kategori som registrerer vold mot barn.

– Utarbeide en veileder til krisesenterloven. – Se nærmere på mulighetene for en samlokalise-

ring slik at tjenesteapparat og politi kan gi bistandtil voldsutsatte barn i samme lokalitet (barnehus).

K o m i t e e n s f l e r t a l l , m e d l e m m e n e f r aA r b e i d e r p a r t i e t , S o s i a l i s t i s k V e n s t r e -p a r t i o g S e n t e r p a r t i e t , vil påpeke at en even-

Innst. 339 S – 2012–2013 23

tuell samlokalisering av barnehus og politi ikke måsvekke dagens ordning med barnehus. Tiltaket måikke tolkes dit hen at komiteen ønsker at barnehuseneskal inn på politistasjonene. Forslaget er ment som etinnspill til videreutviklingen av dagens eksisterendeordning der samarbeid mellom de ansatte på barne-husene og politiet er avgjørende for tilbudet som gis.

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a F r e m -s k r i t t s p a r t i e t o g H ø y r e forutsetter at domsto-lene bevilges nok midler i statsbudsjettene til at de ipraksis settes i stand til å få ned ventetiden for dom-meravhør av barn og unge. D i s s e m e d l e m m e rber også regjeringen om å bevilge midler til video-opptak i domstolene, slik at ofre i størst mulig gradskjermes mot å avgi ny forklaring i lagmannsrettene.

D i s s e m e d l e m m e r ber regjeringen fremmeforslag om en fremdriftsplan med sikte på en lovend-ring som vil medføre at obligatoriske sinnemest-ringstilbud skal kunne idømmes som en straffereak-sjon.

D i s s e m e d l e m m e r vil understreke viktighe-ten av å forsvare enkeltmenneskets ukrenkelighetinnen demokratiets rammer. Skal den enkeltes frihetivaretas, trenger samfunnet en våken offentlig sektorsom skal sikre enkeltindivider mot overgrep oggarantere for borgernes grunnleggende behov. Åsikre individets frihet og sikkerhet er derfor en avpolitikkens hovedoppgaver. D i s s e m e d l e m m e rviser til det prisbelønte arbeidet som er gjort i Dram-men kommune når det gjelder forebygging av vold inære relasjoner og æresrelatert vold. Drammen kom-mune har utarbeidet en egen veileder for tjenesteap-paratet og knyttet dette sammen med et eget opplæ-ringsprogram som gjelder alle former for vold ogovergrep mot barn.

3. Merknader fra andre komiteerJustiskomiteen søkte 2. april 2013 presidentska-

pet om å få forelegge utkast til innstilling for andrerelaterte komiteer til uttalelse.

Presidentskapet samtykket til dette i brev av22. april 2013.

Justiskomiteen oversendte foreløpig avgitt inn-stilling til helse- og omsorgskomiteen og familie- ogkulturkomiteen 14. mai 2013. Komiteene gav sinemerknader i hver sine brev av 21. mai 2013.

Helse- og omsorgskomiteen uttaler følgende:

«Fra helse- og omsorgskomiteen foreligger detfølgende uttalelse til justiskomiteens foreløpige inn-stilling til Meld. St. 15 (2012–2013):

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti visertil at det i meldingen foreslås at ansvaret for vold-tektssaker skal overføres til spesialisthelsetjenesten.Overgrepsmottakenes spesifikke mål er å gi tilbud til

personer som har vært utsatt for seksuelle overgrepeller vold i nære relasjoner. Overgrepsmottaket måorganiseres slik at alle grupper føler at mottakene til-byr nødvendig og relevant behandling.

Regjeringen foreslår at ansvaret for mottak ogbehandling av voksne som er utsatt for seksuelleovergrep, skal forankres i spesialisthelsetjenesten fra2015, mens personer utsatt for vold i nære relasjonerskal få behandling på kommunalt nivå. Dette medlemmener flytting av eksisterende overgrepsmottak forseksualvold inn i sykehus vil medføre at arbeidet forvolds- og seksualvoldsutsatte splittes, og at man måbegynne fra grunnen i sykehus. Riktignok åpner for-slaget for at velfungerende mottak kan videreføres,men kommuner som har investert mye i sine mottakfor å gi innbyggerne et godt tilbud og en tryggere by,har ingen garanti for at sykehus/helseforetak vil vide-reføre arbeidet på samme nivå. Foruten tapene vedavvikling av de eksisterende mottak og omkostninge-ne ved å bygge opp tilsvarende tjenester i spesialist-helsetjenesten på ny, vil fravær av overgrepsmottak iprimærhelsetjenesten medføre at det blir vanskelig ågi et fullverdig akutt-tilbud til relasjonsvoldsutsatte.For å unngå å måtte bygge opp særkompetanse og be-redskap på to nivåer i helsetjenesten vil det værelangt mer rasjonelt å videreføre og styrke dagensovergrepsmottak slik at de også kan favne relasjons-volden. Dette er fullt mulig via forskriftsfesting avkommunalt ansvar og tilrettelagt finansiering. Kom-munene kan samarbeide om interkommunale løsnin-ger om overgrepsmottak så vel som legevakter ogKAD (kommunal, akutt døgnenhet). Kommunenekan også samarbeide med lokale sykehus der det eregnet, som i dag.

Dette medlem viser til forslag 5 fra justiskomite-ens mindretall om å videreføre dagens organisasjons-modell for overgrepsmottakene og styrke disseinnenfor rammen av denne modellen, og vil støttedette forslaget.»

Familie- og kulturkomiteen uttaler følgende:

«Familie- og kulturkomiteen viser til justiskomi-teens brev av 14. mai 2013 vedrørende Meld. St. 15(2012–2013) Forebygging og bekjempelse av vold inære relasjoner.

Komiteens medlemmer har følgende merknaderog viser, med unntak av komiteens medlem fra Kris-telig Folkeparti, for øvrig til de respektive partiersmerknader i justiskomiteen.

Komiteen viser til at det har i den senere tid blittavdekket grove brudd på ventetiden ved avhør avbarn og unge ved Barnehus. Ifølge straffeloven skaldet foretas dommeravhør av barn og unge innen 14dager, for å sikre at forklaringen som gis er mest mu-lig sannferdig, samtidig som det er viktig at barnet/ungdommen får mulighet til å snakke helt fritt medsine pårørende om saken så snart som mulig for å si-kre at den enkelte kan få raskest mulig hjelp. Komi-teen viser til at UNICEF etterlyser en satsing for åsikre at ventetiden knyttet til gjennomføringen av av-hør ved Barnehusene reduseres.

Komiteen mener kvinner og menn som utsettesfor vold i nære relasjoner må få tilbud om opphold påkrisesenter og mulighet for ny identitet dersom det ernødvendig. Alle som trenger det, må få tilgang påvoldsalarm. Det innføres en ordning med såkalt «om-

24 Innst. 339 S – 2012–2013

vendt voldsalarm» i de tilfeller der det er hensikts-messig. Det må satses mer på forskning på voldsad-ferd og behandling av voldsutøvere. Komiteen menerfor lite ressurser brukes til å bedre behandlingstilbu-det for voldsutøvere, som ennå ikke er blitt landsdek-kende. 4 av 5 voldsutøvere som melder seg til be-handling, blir avvist av ressurshensyn. Behandlings-tilbud til voldsutøvere er essensielt for å stoppevoldsspiralen både individuelt og overfor neste gene-rasjon. Vold avler vold, og barn som lever med voldeller er utsatt for vold har, i tillegg til fysiske og psy-kiske skader, langt større sannsynlighet for selv å blivoldsutøvere eller gå inn i voldelige relasjoner. Be-handlingstilbudet for voldsutøvere må bygges kraftigut slik at køene kan tas unna. Komiteen vil peke på atdette er et av de sikreste tiltakene for å hindre viderevold mot kvinner og barn.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeider-partiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet ogKristelig Folkeparti er tilfreds med at det er lagt framen stortingsmelding om vold i nære relasjoner. Voldi nære relasjoner er et av Norges største helse- ogsamfunnsproblemer. Flertallet vil understreke at allehar rett til et liv uten vold. Kvinnen har rett til et sam-liv fritt for vold og trusler. Barn skal sikres en opp-vekst uten overgrep og frykt. Frihet fra vold er engrunnleggende forutsetning for vekst og livsutfoldel-se, for å kunne leve et godt liv.

Flertallet viser til at vold mot kvinner i omfang erstørst, både i Norge og på verdensbasis. Det må re-flekteres i samfunnets politikk og innsats for å fore-bygge og bekjempe dette, uten at det går på bekost-ning av andre grupper av befolkningen. Det er derforviktig at arbeidet mot vold i nære relasjoner har etkvinneperspektiv. Samtidig må vold mot menn syn-liggjøres og bekjempes i langt større grad enn i dag.

Flertallet vil spesielt understreke betydningen avat barn som vokser opp i familier med vold, blir settog får hjelp. Barn som lever med vold i hjemmet le-ver i utrygghet, og har økt risiko for redusert helse oglivskvalitet også i voksen alder.

Flertallet vil understreke at regjeringens strategifor arbeid mot vold og overgrep mot barn og ungdomogså må inkludere barn som lever med vold i famili-en.

Flertallet viser til at det anslås å være 50 000 til150 000 barn i Norge som bor sammen med foreldremed et risikofylt alkoholkonsum. Misbruk og avhen-gighet kan skape problemer i familiens fungering ogøke risikoen for at barnet utsettes for en rekke nega-tive livshendelser. I de nordiske landene er et flertallav voldstilfellene alkoholrelaterte. Jo mer man drik-ker og jo oftere man er beruset, desto mer sannsynliger det både at man utøver vold og utsettes for vold.

Flertallet vil peke på at ulike barn og familiertrenger ulike typer og ulikt omfang av hjelp.

Flertallet mener etableringen av familievoldsko-ordinatorer i alle politidistrikt er svært viktige tiltak.Flertallet mener koordinatorene bør ha kun familie-voldssaker som arbeidsfelt og eneste arbeidsoppga-ve.

Flertallet mener myndighetene må bidra til at detutvikles kompetanse, kurs og studier med fokus påvold mot kvinner og vold i nære relasjoner.

Flertallet viser til at helsestasjons- og skolehel-setjenesten spiller en viktig rolle i det forebyggendearbeidet for å hindre vold mot barn. Helsesøster haren unik mulighet til å følge barn, unge og deres for-

eldre gjennom flere år og kan både forebygge og av-dekke vold og overgrep. Beregninger fra Helsedirek-toratet viser at vi mangler mellom 800 og 900 helse-søsterårsverk. Flertallet støtter justiskomiteens an-modning til regjeringen om å styrke helsestasjons- ogskolehelsetjenesten.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,Høyre og Kristelig Folkeparti viser til at menneskersom er blitt utsatt for voldtekt og vold er i en særligsårbar situasjon etter et overgrep. For å kunne hjelpedisse, mener disse medlemmer at det bør det utredesmodeller for en nasjonal offeromsorg og hvordan etslikt organ kan bistå voldsoffer i etterkant. I forbin-delse med rettergang etter voldtekter og andre volds-saker har mange voldsoffer som er tilkjent erstatningselv måtte inndrive erstatningsbeløpet. Voldsofrenehar opplevd dette som en stor belastning. Det bør der-for utredes hvordan et slikt organ kan bistå voldsofrei spørsmål om voldsoffererstatning.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti me-ner det bør lages en egen handlingsplan for barn somer blitt utsatt for eller har vært vitne til vold, for at viskal kunne ivareta disse på en god måte.

Dette medlem vil peke på at familievernet kan haen viktig rolle overfor både ofre og voldsutøvere.Dette medlem vil i denne sammenheng understrekeat familievernet må styrkes. Representanter fra Kris-telig Folkeparti fremmet nylig forslag i Stortinget omat familievernet må styrkes. Dette medlem viser til atKristelig Folkeparti i alternative budsjetter foreslårkraftige økninger til familievernet. Dette medlem vi-ser til forslag om en opptrappingsplan for familiever-net, jf. Innst. 179 S (2012–2013), jf. Dokument 8:137S (2011–2012) Representantforslag om styrking avfamilievernet.

Dette medlem mener kommunene og fylkene børforpliktes til å styrke tilbudet både til voldsutøvere ogde som trenger hjelp til å komme seg ut av volden,herunder styrke familievernkontorenes tilbud om te-rapi og mekling.

Dette medlem støtter forslagene om å oppdaterepolitiets veiledere og tiltakskort. Dette medlem etter-spør en utredning av hvordan etterforskningen av sa-ker om vold i nære relasjoner kan styrkes gjennomtverrfaglig samarbeid ved å bringe sivil kompetanseinn i politiets etterforskningsteam, samt gjennomegne studier om vold i nære relasjoner ved Politihøg-skolen.»

4. Forslag fra mindretallForslag fra Fremskrittspartiet og Høyre:Forslag 1

Stortinget ber regjeringen tilrettelegge Husbank-ordningen bedre for dem som lever eller har levdunder såkalt Kode 6, skjult adresse.

Forslag 2Stortinget ber regjeringen utrede forslag til lov-

endring med sikte på endring av foreldreretten ogsamværsretten til barn, der far/stefar eller mor/stemorhar blitt dømt for alvorlig overgrep mot egne/stebarn.

Innst. 339 S – 2012–2013 25

Forslag 3Stortinget ber regjeringen sørge for bedre og mer

kontinuerlig statistikk om vold og overgrep mot barn,herunder barn som vitne til vold.

Forslag 4Stortinget ber regjeringen sørge for at det utarbei-

des en kvalitetsforskrift som klargjør hva som reeltsett forventes av kommunene i deres arbeid med åstyrke det kommunale krisesentertilbudet.

Forslag 5Stortinget ber regjeringen videreføre dagens

organisasjonsmodell for overgrepsmottakene ogstyrke disse innenfor rammen av denne modellen.

Forslag 6Stortinget ber regjeringen ta umiddelbare grep

for å sikre at dagens regelverk om tidspunkt for dom-meravhør av barn og unge overholdes.

Forslag 7Stortinget ber regjeringen se nærmere på mulig-

hetene for en samlokalisering slik at tjenesteapparatog politi kan gi bistand til voldsutsatte barn i sammelokalitet (barnehus).

Forslag 8Stortinget ber regjeringen utrede etablering av en

egen nasjonal offeromsorg.

5. Komiteens tilrådingK o m i t e e n har for øvrig ingen merknader, viser

til meldingen og rår Stortinget til å gjøre slikt

v e d t a k :

Meld. St. 15 (2012–2013) – om forebygging ogbekjempelse av vold i nære relasjoner. Det handlerom å leve – vedlegges protokollen.

Oslo, i justiskomiteen, den 23. mai 2013

Per Sandberg Anna Ljunggrenleder ordfører

ww

w.s

tort

inge

t.no

0

7 M

edia

– 0

7.no