Innst. S. nr. 299(2008–2009)

Innstilling til Stortinget fra forsvarskomiteen

St.prp. nr. 36 (2008–2009)

Innstilling fra forsvarskomiteen om nye kampfly til Forsvaret

Vedlegg 3: Referat fra åpen høring

Innst. S. nr. 299(2008–2009)

Innstilling til Stortinget fra forsvarskomiteen

St.prp. nr. 36 (2008–2009)

Innstilling fra forsvarskomiteen om nye kampflytil Forsvaret

Til Stortinget

1. SAMMENDRAG

1.1 Innledning

Stortinget vedtok i 2001 ved behandlingen avInnst. S. nr. 342 (2000–2001) til St.prp. nr. 45 (2000–2001), at en fremskaffelse av nye kampfly skulle for-beredes. I St.prp. nr. 1 (2006–2007) ble prosessen foroppfølging av de tre aktuelle kandidatene, Eurofigh-ter, JAS Gripen NG (Next Generation) og F-35 JointStrike Fighter (JSF), nærmere beskrevet.

Formålet med denne proposisjonen er å innhenteStortingets samtykke til at det innledes en forhand-lingsprosess for anskaffelse av nye kampfly av typenJSF i tråd med ambisjonene for kampflyvåpenet, slikdisse er omtalt i langtidsproposisjonen for Forsvaret(St.prp. nr. 48 (2007–2008)), som Stortinget har gittsin tilslutning til, gjennom behandlingen av Innst. S.nr. 318 (2007–2008).

Proposisjonen redegjør for Regjeringens valg avJSF som Norges fremtidige kampfly, og grunnlagetfor oppstart av forhandlinger om kontrakt med ame-rikanske myndigheter representert ved Joint StrikeFighter Program Office (JPO) og hovedleverandørenav JSF, Lockheed Martin.

Før oppstart av andre fase i forhandlingsproses-sen (kontraktsforhandlinger), tentativt i 2011, vilRegjeringen fremme forslag om fullmakt for kon-traktsforhandlinger for Stortinget. Etter fullførte for-handlinger, vil Regjeringen komme tilbake til Stor-tinget med forslag til kontrakt på et endelig antall fly,

og finansieringsplan for kostnadene knyttet tilanskaffelsen.

1.2 Ambisjonsnivå for kampflykapasiteten

Kampfly er helt avgjørende for at Forsvaret skalkunne løse sine oppgaver i fremtiden. Kampflyvåpe-net er en av de mest fleksible kapasiteter Forsvaretråder over, ikke minst hva angår nasjonal suvereni-tetshevdelse og krisehåndtering. Kampflyene utgjøren av hjørnesteinene i en moderne forsvarsstruktur,og representerer således en meget sentral komponenti Forsvarets totale operative samvirkesystem.

I St.prp. nr. 1 (2005–2006) er det fremhevet atkampfly har egenskaper som gjør det svært relevant ienhver forsvarsstruktur i overskuelig fremtid, og fly-ene vil bidra til å gi Norge et troverdig forsvar sommakter å løse de til enhver tid pålagte oppgaver.

Stortinget har, gjennom behandlingen av Innst. S.nr. 318 (2007–2008) sluttet seg til ambisjonsnivåetfor den fremtidige kampflykapasiteten, slik dette erbeskrevet i St.prp. nr. 48 (2007–2008). Ambisjoneninnebærer en kampflykapasitet med en flerrollefunk-sjon. Dette innebærer et kampfly som kan fylle allerollene innenfor de fire luftmaktskategoriene kontra-luft, anti-overflate, luftstøtte og strategiske operasjo-ner:

– Kontraluft: Offensive og defensive kontralufto-perasjoner. Offensive operasjoner inkluderersveip- og eskorteoperasjoner og luft-til-bakkean-grep mot luftforsvarselementer. Defensive opera-sjoner inkluderer luftpatrulje og avskjæring.

– Antioverflate: Interdiktoperasjoner (angrep motmål bak fiendens linjer, nærstøtte, nærstøtte iurbane strøk, ødeleggelse av fiendtlig luftvern ogmaritime operasjoner (åpent hav og kystfor-hold)).

4 Innst. S. nr. 299 – 2008–2009

– Luftstøtte: Væpnet rekognosering, elektroniskkrigføring (Electronic Support Measures –ESM), støtte til søk og redning i krig, taktisk luft-båren luftkontroll, skadevurdering og overvåk-ning.

– Strategiske operasjoner: Kampflyoperasjoner forå oppnå effekt mot fiendens strategisk tyngde-punkt. Operasjonene kan inneholde oppdraginnenfor alle de tre ovennevnte luftmaktskatego-riene.

Det er ikke gjort noen innbyrdes vekting mellomdisse luftmaktskategoriene, noe som innebærer atingen av kategoriene er vurdert som viktigere enn deandre.

Kampflykapasiteten skal ivareta våre nasjonaleoppgaver i hele konfliktspekteret, inkludert høyin-tensive stridshandlinger, samt ha evne til å etablere etbidrag av skvadronsstørrelse i henhold til NATOskrav og standarder.

Dette ambisjonsnivået gir overordnede føringerfor hvilke oppgaver den fremtidige kampflykapasite-ten skal kunne løse, og med hvilken kvalitet den skalutføre denne aktiviteten. Dette er igjen avgjørendefor antallet kampfly som skal anskaffes.

1.3 Aktuelle kampflykandidater

Regjeringen har, helt siden tiltredelsen høsten2005, vært opptatt av å legge forholdene til rette forreell konkurranse i kampflyprosessen. I St.prp. nr. 55(2007–2008) ble Stortinget informert om at det ijanuar 2008 ville bli sendt ut en forespørsel om bin-dende informasjon til de tre aktuelle tilbyderne(Request for Binding Information – RBI). Sentralt iforespørselen var behovet for opplysninger om kan-didatenes operative egenskaper, muligheten for fler-nasjonalt samarbeid i hele flyets levetid, anskaffel-sespris, levetidskostnader og industrielle muligheter.Svarfristen var 28. april 2008. En av tilbyderne,European Aeronautic Defence and Space (EADS),valgte å ikke besvare tilbudsforespørselen for dereskandidat, Eurofighter Typhoon.

Andre aktuelle kampflyleverandører har værtfranske Dassault Aviation med flyet Rafale. I St.prp.nr. 1 (2006–2007) ble Stortinget informert om atDassault hadde takket for den norske interessen rela-tert til deres kandidat. Leverandøren gjorde det sam-tidig klart at de ikke fant det riktig å involvere segvidere i den norske kandidatvurderingen.

1.3.1 Nærmere om prosessen knyttet til valg av nye kampfly

Ved behandlingen av Innst. S. nr. 342 (2000–2001), jf. St.prp. nr. 45 (2000–2001), vedtok Stortin-get at en fremskaffelse av nye kampfly skulle forbe-redes. Dette arbeidet har pågått siden, i ulike faser og

med skiftende ressursinnsats, i både Forsvarsdeparte-mentet og i Forsvaret.

I St.prp. nr. 1 (2006–2007) ble prosessen for opp-følging av de den gang tre aktuelle kandidatene;Eurofighter, Gripen NG og JSF, nærmere beskrevet.Basert på mottatte svar på forespørselen om informa-sjon, som ble sendt ut i desember 2005, ble alle de trekandidatene vurdert som tilfredsstillende ut fra dengodkjente konseptuelle løsningen for den fremtidigekampflykapasiteten i desember 2006.

Som grunnlag for det videre arbeidet med kamp-flyanskaffelsen ble det våren 2007 etablert et egetutredningsprosjekt under ledelse av Forsvarsdeparte-mentet, der representanter fra Luftforsvaret, Forsva-rets logistikkorganisasjon og Forsvarets forsknings-institutt har vært fullt ut integrert. I tillegg har detvært benyttet ekstern juridisk kompetanse i arbeidet.Prosjektets fokus siden opprettelsen våren 2007 harvært å utarbeide det sentrale beslutningsdokumenteti denne fasen, kalt utvidet fremskaffelsesløsning(UFL). Prosjektets arbeid knyttet til metode og pro-sess har hele tiden vært gjenstand for ekstern kvali-tetssikring i tråd med det etablerte regimet for storestatlige investeringer.

I arbeidet med kampflyanskaffelsen har Regje-ringen lagt til grunn at kampflyvalget skulle baserespå kandidatenes evne til å oppfylle de operative kravNorge stilte, kostnader, samt muligheten for delta-kelse av norsk forsvarsindustri. Samtlige kandidatersom har vært vurdert i prosessen, ble ansett som fulltut akseptable valg sett ut fra et sikkerhetspolitiskståsted. Valg av kampfly er ikke et valg av sikkerhets-politisk kurs.

For å kunne vurdere kampflykandidatene på engrundig, sammenlignbar og etterprøvbar måte, forderigjennom å kunne anbefale en kampflykandidat,sendte Forsvarsdepartementet, som tidligere nevnt, ijanuar 2008 ut en forespørsel om bindende informa-sjon til de respektive myndighetsorganisasjonenesom står bak de den gang tre aktuelle kampflykandi-datene nevnt over. Både svenske og amerikanskemyndigheter besvarte forespørselen innen tidsfristen28. april 2008, mens tyske myndigheter ikke valgte åbesvare forespørselen.

Forespørselen inneholdt alle detaljerte krav ogspørsmål som anses relevante i forhold til å tilfreds-stille norske ambisjoner til et fremtidig kampflyvå-pen. De detaljerte kravene ble utledet av de overord-nede målsetninger og krav som var beskrevet i kon-septuell løsning. Forespørselen inneholdt også kon-krete beskrivelser av de ulike trusler kampflykandi-datene ville bli målt opp mot.

Alle prosjektets ulike analyser og vurderinger erbasert på tilbydernes respektive besvarelser. Der detvar uklarheter i besvarelsen, ble det sendt oppkla-rende spørsmål til tilbyderne.

Innst. S. nr. 299 – 2008–2009 5

Kampflyprosjektet har evaluert besvarelsenelangs tre hovedakser; måloppnåelse i forhold til detekniske og operative kravene (militærfaglig vurde-ring), kostnader og industrimuligheter. Innenfor detmilitærfaglige området er det igjen utført tre ulikeformer for vurderinger; vurdering av de enkelte krav(ca. 1 000), operativ effektivitetsanalyse i datamo-deller og vurdering av kandidatenes operative effektknyttet til ulike oppdrag. Resultatene av disse treuavhengige evalueringene beskrives nærmere i kapit-tel 1.5 under.

Det er i prosjektets regi også gjennomført vurde-ringer for nærmere å kunne anslå hvilket tidspunktdagens F-16-fly bør fases ut, og nye kampfly fasesinn. Resultatet av denne vurderingen er at utskiftin-gen optimalt bør finne sted i perioden 2016–2020, jf.kapittel 1.10 under.

1.4 Krav knyttet til anskaffelse av fremtidig kampflykapasitet

I kapittelet 4 til St.prp. nr. 36 (2008–2009) gis enoverordnet presentasjon av kravene som er lagt tilgrunn for vurderingen av kandidater til Norges frem-tidige kampflykapasitet, basert på militærfagligekrav, sikkerhetspolitiske kriterier og muligheter fordeltakelse for norsk forsvarsindustri.

I den militærfaglige delen av kravdokumentet bledet stilt krav til våpensystemets ytelser, operativ til-gjengelighet og overlevelsesevne, som i sum utgjørstridseffektivitet. I tillegg ble det stilt krav til leve-tidskostnader, påvirkning på miljøet og krav somfølge av våre nasjonale og internasjonale forpliktel-ser, inkludert muligheten for et fremtidig flernasjo-nalt kampflysamarbeid.

Vurderingen av de sikkerhetspolitiske implika-sjoner er basert på de vurderinger av Norges sikker-hetspolitiske situasjon som er beskrevet i St.prp. nr.48 (2007–2008) knyttet til NATOs betydning forNorges sikkerhet, og det sikkerhetspolitiske behovetfor et tilfredsstillende operativt, trenings- og øvings-samarbeid med nære allierte og partnere. Den mili-tærfaglige vurderingen har, på disse punktene, foku-sert på de militære samarbeidsmulighetene, mensNorges sikkerhetspolitiske behov ligger til grunn forde sikkerhetspolitiske kriteriene.

Viktige sikkerhetspolitiske kriterier knyttet til ettilfredsstillende internasjonalt samarbeid er:

– Må kunne bidra til ivaretakelse av Forsvaretsdimensjonerende oppgaver

– Må være fullt ut interoperabelt innenfor en allian-seramme

– Bør bidra til å knytte nære allierte land til forsva-ret av Norge

– Bør muliggjøre et flernasjonalt operativt samar-beid med nære allierte land.

Regjeringen har tidligere utformet en helhetligstrategi for de næringspolitiske aspekter ved Forsva-rets anskaffelser. Strategien ble presentert i St.meld.nr. 38 (2006–2007). Strategien skal bidra til å videre-utvikle norsk industris kompetanse til å understøtteForsvarets materiellbehov og styrke norsk industrismuligheter til å delta i internasjonalt materiellsamar-beid.

Anskaffelseskravene som var knyttet til industri-elle forhold innebar at verdiskapningen, gjennomnorsk industri, skulle være av samme størrelsesordensom det en anskaffelse av kampfly utgjør i kostnad,og den skulle være i tråd med norsk gjenkjøpspoli-tikk og retningslinjene for gjenkjøp.

Det er videre et krav at anskaffelsen og kandida-tenes industriplan skal:

– styrke industriens konkurranseevne– styrke næringslivets kunnskaps- og teknologi-

base– skape betydelige ringvirkninger til andre sektorer

1.5 Militærfaglig vurdering av kandidatene

Det er gjennomført en militærfaglig vurderinghvor kandidatenes operative og tekniske ytelser bleevaluert, basert på kravene presentert i proposisjo-nens kapittel 4. Begge kandidatene ble vurdert ut frakravet om at de skal være multirollefly. Videre erkandidatenes mulighet for fremtidig flernasjonaltsamarbeid, og flyenes utviklingsmuligheter i et leve-tidsperspektiv, vurdert. Resultatene fra dette arbeidetutgjør, sammen med den operative effektivitetsanaly-sen og den operative effektbaserte analysen, denmilitærfaglige vurderingen.

De to tilbudene har vært underlagt svært omfat-tende kvalitative evalueringer, der all dokumentasjoner vurdert. De to tilbyderne har også blitt stilt enrekke oppfølgingsspørsmål av avklarende karakter.

De to kandidatenes oppfyllelse av de operativeog tekniske krav har vært analysert basert på nasjo-nale scenarier utviklet av E-tjenesten og et NATO"Peace keeping- scenario". Dette er de samme scena-rier som lå til grunn for Forsvarsstudie 07 og Regje-ringens arbeid med langtidsproposisjonen for For-svaret, jf. St.prp. nr. 48 (2007–2008).

Evalueringen har vært gjennomført i uavhengigegrupper innenfor i underkant av 30 ulike fagområderfor å unngå påvirkning på det totale evalueringsbil-det. Gruppene har bestått av både operativt og tek-nisk/logistikk-personell. Det har alltid vært minst to,og vanligvis fem til seks, eksperter i selvstendigeevalueringsteam som har foretatt vurderingen av til-budene innenfor hvert fagområde. Siktemålet harvært en objektiv og dokumentert evaluering.

Konklusjonen fra den militærfaglige vurderingener at kandidaten JSF tilfredsstiller kravene til opera-

6 Innst. S. nr. 299 – 2008–2009

tive og tekniske ytelser. Innenfor noen spesifikkeområder tilfredsstiller ikke kandidaten Gripen NG denorske kravene til operativ og teknisk ytelse. Det erspesielt innenfor områdene sensorkapasitet, mulig-heten for å forbli uoppdaget og elektronisk krigføringat JSF er bedre enn Gripen NG. JSF vurderes til åvære bedre enn Gripen NG innenfor alle de fire luft-maktskategoriene nevnt i kapittel 1.2.

Leverandørene har, som del av svarene på For-svarsdepartementets forespørsel om bindende infor-masjon, gitt pristilbud på selve flyanskaffelsen (48fly). Pristilbudet fra Lockheed Martin for JSF varvesentlig lavere enn tilbudet fra SAAB på Gripen NGmed sammenlignbar konfigurasjon.

1.6 Antallsanalysen

For å kunne komme frem til et nødvendig antallkampfly for å erstatte dagens F-16, er det gjennom-ført antallsanalyser, der utgangspunktet for analyseneer det ambisjonsnivå og de oppgaver for kampfly-strukturen som er beskrevet i St.prp. nr. 48 (2007–2008), jf. kapittel 2.

Ambisjonen gir overordnede føringer for hvilkenaktivitet den fremtidige kampflykapasiteten skalkunne utføre, og med hvilken kvalitet den skal utføredenne aktiviteten. Dette innebærer hvilken tilgjenge-lighet og stridseffektivitet den fremtidige kampfly-kapasiteten skal inneha.

Kampflyprosjektet har, for planleggingsformål,tatt utgangspunkt i et anslått behov på 48 nye fly, noesom også er bakgrunnen for at de aktuelle leverandø-rene ble invitert til å komme med tilbud på 48 fly. ISt.prp. nr. 48 (2007–2008) ble det imidlertid anført:

"Ambisjonsnivået beskrevet i denne langtidspro-posisjonen vil bli benyttet i vurderingen av kandida-tene, antyde det nødvendige antallet fly for å erstattedagens F-16 og derigjennom forslag til kostnads-ramme for selve anskaffelsen. Fremskaffelsesløsnin-gen utgjør også bakgrunnen for en egen stortingspro-posisjon. Målsettingen er å fremme denne forStortinget sent i 2008."

Det dimensjonerende ambisjonsnivået for denfremtidige kampflystrukturen er kravet om å kunneetablere nasjonal luftmilitær beredskap. I tillegg erdet lagt til grunn at det, med utgangspunktet i denasjonale beredskapsordningene, også skal kunnestilles bidrag med multirollekampfly av skvadron-størrelse i henhold til NATOs styrkemål. Dette bidra-get er imidlertid ikke dimensjonerende, verken forantall flygere eller fly.

Antallet flygere nødvendig for å kunne bemannede to nasjonale beredskapsordningene, som er nær-mere beskrevet i proposisjonens kapittel 6, er utar-beidet i henhold til "Bestemmelser for militær lufttje-neste". Disse bestemmelsene regulerer flygernesarbeidstid og hviletid for å opprettholde lufttjenes-

tens sikkerhet, samt nødvendig tid til øving og tre-ning for å kunne tilfredsstille NATOs krav og stan-darder. Basert på disse forutsetningene og ifølgekampflyprosjektets analyser gir dette i sum et total-behov på 62 flygere som, for å tilfredsstille NATOskrav og standarder, hver må fly minimum 180 flyti-mer pr. år. Dette gir et årlig flytimebehov på mini-mum 11 160 flytimer.

Basert på ambisjonsnivået i St.prp. nr. 48 (2007–2008) og leverandørenes svar på forespørselen ombindende informasjon, gir kampflyprosjektetsantallsanalyse et behov for en kampflyflåte på 52JSF-fly. I tillegg forventes at Norge vil måtte stillemed fire utdanningsfly. Etter kampflyprosjektets vur-dering blir da totalbehovet inntil 56 fly.

Regjeringen vil, etter en samlet vurdering,komme tilbake til spørsmålet om endelig antall fly.

1.7 Økonomiske forhold

På basis av de antallsvurderingene som er gjort ikapittel 1.6, har kampflyprosjektet anbefalt at detinnledes en forhandlingsprosess om anskaffelse avinntil 56 kampfly av typen JSF. Forhandlingsproses-sen vil i hovedsak omfatte følgende:

– Selve kampflyene– Logistikksystemet, inkludert utdanning og tre-

ning som skal understøtte flyene i de første årene.– Våpensystemer, slik at de første flyene er klare til

å være operative fra 2019 og at alle flyene er fulltut operative innen utgangen av 2020.

– Industrielle muligheter som vil bli fulgt tett oppbåde i forkant av og under forhandlingene.

Ettersom kontraktsforhandlinger ennå ikke ergjennomført, legges det til grunn at den endeligeinvesteringsrammen først fastlegges etter at forhand-lingsfasen er avsluttet. Det understrekes at Norge,gjennom valget av kandidaten JSF som fremtidigkampfly, ikke forplikter seg til å kjøpe fly nå. En slikforpliktelse med tilhørende kostnader vil først væreaktuelt når kontrakten undertegnes, senest i 2014, forå få leveranser av JSF fra det tidspunktet Norge harbehov for nye fly.

Med utgangspunkt i antallsanalysen og forutset-ningene i denne, som angir behovet til å være på inn-til 56 JSF, har kampflyprosjektet anslått en økono-misk ramme for selve anskaffelsen av fly, inkludertvåpen og logistikkstøtte, på om lag 42 mrd. kroner.Alle kostnadene har gjennomgått usikkerhetsanaly-ser og er eksternt kvalitetssikret.

De totale levetidskostnadene for JSF er, i en 30-årsperiode, beregnet til å være 145 mrd. kroner. Iberegningen inngår bl.a. anskaffelseskostnader,fremtidige oppgraderinger, erstatningsfly, reservede-ler, drivstofforbruk, utdanning og trening, organisa-

Innst. S. nr. 299 – 2008–2009 7

sjon og drift og vedlikehold i hele kampflysystemetslevetid. Disse kostnadene har også gjennomgått usik-kerhetsanalyser og er omforent med ekstern kvali-tetssikrer.

1.7.1 LokaliseringRegjeringen har ikke behandlet spørsmålet om

lokalisering av de nye kampflyene. Det er i St.prp. nr.48 (2007–2008) lagt opp til at dette først skal avkla-res etter at valget av kampflykandidat er foretatt.Endelig kostnadsramme for infrastrukturbehovetrelatert til nye fly vil således først foreligge når base-valget er gjort, men kostnadsanslaget for infrastruk-tur er med i beregningen av de totale levetidskostna-dene, og det er tatt høyde for alle de aktuelle baseal-ternativene.

1.7.2 Midlertidig styrking av forsvarsbudsjettetI St.prp. nr. 48 (2007–2008) ble det lagt til grunn

at det kan avsettes 24 mrd. kroner innenfor forsvars-rammen til anskaffelse av nye kampfly, gitt at øvrigeforutsetninger i planleggingen holder. Det ble videreanført at en full erstatning av kampflyvåpenet villekreve betydelige investeringer utover dette nivået.

Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget medforslag til kontrakt på et endelig antall fly og finan-sieringsplan for kostnadene knyttet til anskaffelsen,herunder til spørsmålet om behovet for en midlertidigstyrking av forsvarsbudsjettet i de årene som de tyng-ste kostnadene i prosjektet vil påløpe. I denne vurde-ringen ligger også til grunn at eventuelle økte drifts-utgifter knyttet til det fremtidige ambisjonsnivået forkampflyene er forutsatt dekket innenfor den tilenhver tid gjeldende forsvarsramme.

1.8 Flernasjonalt samarbeid

Ut fra en sikkerhetspolitisk vurdering fremstodbåde Gripen NG og JSF som fullt ut akseptable kan-didater, men det enkelte valg ville ha hatt ulike sik-kerhetspolitiske implikasjoner.

For en liten nasjon som Norge er muligheten foret flernasjonalt samarbeid et viktig forhold ved valgav fremtidige kampfly. Regjeringen vil vektleggeslike samarbeidsmuligheter i det videre arbeidet medkampflyanskaffelsen. Et slikt samarbeid vil omfatteselve anskaffelsen, den logistikkmessige og vedlike-holdmessige siden for driften av flyene, og mulighe-ten for felles operasjoner og fremtidige oppdaterin-ger og videreutvikling av dem.

Dagens etablerte internasjonale samarbeid om F-16 har gjort at Norge har kunnet ha et svært moderneog effektivt kampflyvåpen, selv med begrensedemidler og ressurser.

1.9 Industrielle vurderinger

Regjeringen er opptatt av at en investering idenne størrelsesorden skal gi gode muligheter fornorsk industri. De to kandidatene ble fulgt tett opp forå få til et best mulig industrielt utbytte for norskindustri ved et eventuelt kampflykjøp.

Den vurderingen som er gjennomført av kandida-tenes forslag til industriplaner viser at SAABsindustriplan er vesentlig bedre med hensyn til bådekvalitet og kvantitet. Norske myndigheter vil, i sam-arbeid med norsk industri, rette en særlig oppmerk-somhet mot å videreutvikle den valgte kandidatensindustriplan, og i tillegg sette av ressurser til oppføl-ging av øvrige muligheter i det internasjonale samar-beidet knyttet til JSF.

Industrideltagelsen i JSF-programmet bygger pået prinsipp om at industri og forsknings- og utvi-klingsmiljøer i de respektive deltakernasjonene skalfå anledning til å konkurrere seg til oppdrag direkterettet mot utvikling og produksjon av flyene. Prinsip-pet kalles "best value", og innebærer at man ikke kankreve gjenkjøp, slik Norge normalt gjør i forbindelsemed store materiellanskaffelser.

Regjeringen vil i det videre arbeidet ha spesieltfokus på de industrielle aspektene knyttet til denvalgte kandidaten under kontraktsforhandlingene, ogvil sørge for at oppfølgingen av den industrielle stra-tegien nedfelt i kontraktstrategien prioriteres.

Det er viktig for Regjeringen at mulige leveran-ser til flyet, og ikke minst integrasjon av norskutvi-klede systemer (f.eks. Joint Strike Missile og 25 mmammunisjon), følges opp spesielt.

1.10 Utfasingstidspunkt for F-16

Som en del av arbeidet har kampflyprosjektetogså gjennomført vurderinger for å finne hvilket tids-punkt dagens F-16-fly bør tas ut av gjeldende struk-tur, og ny kapasitet fases inn.

Investeringskostnadene for å opprettholde enoperativ og relevant F-16-flåte frem til 2023 eromfattende, og usikkerheten øker mot slutten av peri-oden. Skrogene er i 2023 om lag 43 år gamle, ogdeletilgangen og den generelle tilstanden til flyenevil da være beheftet med stor usikkerhet. Samtidig vilverdien av innholdet i det flernasjonale samarbeidetNorge i dag er en del av bli gradvis redusert mot2023, og verdien er usikker allerede etter 2020.

Med utgangspunkt i resultatet fra denne gjen-nomgangen, anslås F-16-flåtens levetid å vare maksi-malt frem til 2023. Dette innebærer en optimal utfa-singsperiode mellom 2016–2020, med en sikkerhets-buffer på tre år dersom innfasingen av JSF-fly forsin-kes på grunn av tekniske forhold, manglende beslut-ning fra storbrukere eller utfordringer knyttet tiletablering av norsk infrastruktur. Dette vil gi et godtkost-nytteforhold, samtidig som det vil gi fleksibili-

8 Innst. S. nr. 299 – 2008–2009

tet. Det bør imidlertid være et mål å gjennomføre ut-og innfasing på kortest mulig tid, siden det er sværtkostnadskrevende å drifte to forskjellige kampflysamtidig med tilhørende struktur.

For å sikre en lavest mulig investeringskostnad idenne perioden, vil Forsvarsdepartementet følge inn-fasingen av JSF tett, slik at eventuelle investeringerrelatert til F-16-flyene gjennomføres mest muligkostnadsoptimalt.

Dersom den planlagte innfasingen av JSF-fly i2016–2020 går som forutsatt, eller kan gjennomføresnoe hurtigere enn forutsatt, kan det være mulig å rea-lisere innsparinger både gjennom investering og driftknyttet til F-16-strukturen. Arbeidet med drifts- oginvesteringsoptimalisering vil bli ivaretatt og fulgtnøye.

I praksis innebærer dette at innfasingen av dennye kandidaten optimalt bør starte i 2016, og at fulloperativ kapasitet nås innen utgangen av 2020. For åkunne følge og påvirke utviklingen av denne kandi-daten, herunder bl.a. å ha mulighet til å innpasse nød-vendige nasjonale behov i produksjonsfasen og avhensyn til industrielle muligheter, bør forhandlings-prosessen starte så raskt som mulig i 2009.

1.11 Forhandlingsfaser

I kampflyprosjektet er det utarbeidet en gjen-nomføringsstrategi og -plan for anskaffelsen av denye kampflyene. I gjennomføringsstrategien inngårkontraktstrategi, flernasjonal samarbeidsstrategi ogindustriell strategi.

Kampflyprosjektet har anbefalt at kampflyan-skaffelsen deles inn i følgende tre faser:

– Første fase (tilrettelegging) omhandler forbere-delse av grunnlaget for forhandlingene.

– Andre fase (kontraktsforhandlinger) omfatterfremforhandling av nødvendige kontrakter somskal til for å kunne etablere kampflykapasitetenog legge disse frem for Regjeringen for endeliggodkjenning.

– Tredje fase (gjennomføring) starter med gjen-nomføring av anskaffelsen og nødvendig opplæ-ring av Forsvarets personell. For selve flyanskaf-felsen kan fasen deles inn i følgende trinn:– Første trinn er overlevering av materiellet til

en Initiel Operating Capability (IOC) skva-dron.

– Annet trinn er overlevering av en Final Ope-rating Capability (FOC) kampflykapasitet tilLuftforsvaret.

1.12 Ekstern kvalitetssikring

Kampflyprosjektet har gjennomgått ekstern kva-litetssikring i henhold til Regjeringens retningslinjerom kvalitetssikring av store statlige investeringspro-

sjekter. Ekstern kvalitetssikrer tilrår at den utvidetefremskaffelsesløsningen legges til grunn for detvidere arbeidet med kampflyanskaffelsen.

De eksterne kvalitetssikrerne utrykker videre isin hovedkonklusjon at etableringen av de samledekravene til fremtidig kampflykapasitet og evaluerin-gen av de aktuelle kandidatene er gjennomført på enfaglig og etisk forsvarlig måte, som gir tillit til at kan-didatvurderingen er i samsvar med Stortingets ogRegjeringens premisser.

Ekstern kvalitetssikrer har kommet med følgendeanbefalinger som vil bli lagt til grunn for den for-handlingsprosessen som vil bli innledet med ameri-kanske myndigheter og hovedleverandøren Lock-heed Martin:

1.12.1 Organisering og styring av det videre arbeidet

De eksterne kvalitetssikrerne anbefaler en orga-nisering og styring av kampflyanskaffelsen som etprogram av prosjekter slik den fremgår av gjennom-føringsstrategi og -plan med særlig vekt på etableringav:

– En programstruktur med klare styrings- ogansvarslinjer og med egne prosjekter for flerna-sjonalt samarbeid og industri.

– Programstyre, hvorav ett styremedlem med bredmerkantil/juridisk kompetanse og erfaring og ettstyremedlem med bred prosjektstyringskompe-tanse og - erfaring.

– Et forhandlingsutvalg med forankring på høytnivå og med merkantil og juridisk spisskompe-tanse.

– Prosjektstyringsdokumenter, slik disse kan utle-des av Finansdepartementets veileder.

1.12.2 Kostnadsramme inklusive avsetning for usikkerhet og styringsramme

Her anbefaler de eksterne kvalitetssikrerne føl-gende:

– Dimensjoneringen av forhandlingsrammen måses i sammenheng med mandatet til forhand-lingsutvalget og med potensialet for ytterligereforenklinger og reduksjoner.

– Endelig kostnadsramme, inkl. avsetning for usik-kerhet og styringsramme for anskaffelsen, fast-legges på grunnlag av et ev. forhandlingsresultat.

Ekstern kvalitetssikrer mener at det forut for for-handlingene vil være nødvendig med forberedelsertil selve forhandlingene som optimalt starter i 2011.Innen forhandlingene starter bør en rekke sakeravklares. Det gjelder blant annet temaer som kon-traktsstrategi, tiltak for å redusere risiko og potensia-

Innst. S. nr. 299 – 2008–2009 9

let for ytterligere forenklinger og reduksjoner. Slikeavklaringer vil være viktige for å kunne dimensjo-nere forhandlingsrammen så hensiktsmessig sommulig.

1.12.3 KontraktstrategiProsjektet vil følge de eksterne kvalitetssikrernes

anbefalinger om en kontrakts- og forhandlingsstra-tegi med særlig vekt på:

– En flernasjonal samarbeidskonstellasjon for åoppnå kvalitetsmessige, økonomiske og frem-driftsmessige synergier sammen med andrenasjoner i så vel anskaffelses- som driftsfasen.

– En forhandlingsplan som er tilpasset JSF-pro-grammets aktivitetsplan og milepæler, og en for-handlingsplan for industrielle muligheter fornorsk industri med Lockheed Martin som er til-passet forhandlingene med det amerikanske pro-sjektkontoret, og som er i samsvar med relevantenorske eksportkontrollregler. Det vil også ståsentralt i disse forhandlingene at den industrielleoppfølgingen må komme norsk næringsliv overhele landet til gode.

– Inngåelse av kontrakt om fly samtidig med elleretter en annen nasjon som ledende samarbeids-partner.

– Vurdere muligheten for å benytte relevante og til-fredsstillende våpen og utstyr fra nåværendestruktur.

1.12.4 Tiltak for å redusere risikoenFor å redusere risikoen anbefaler ekstern kvali-

tetssikrer følgende tiltak:

– Avklare flernasjonale samarbeidskonstellasjonerog bruksmønster med tilhørende avtaler for åoppnå kvalitetsmessige, økonomiske og frem-driftsmessige synergier i så vel anskaffelses- somdriftsfasen.

– Valg av basestruktur.– Identifisere et mest mulig rasjonelt våpenpro-

gram.– Bruke usikkerhetsanalyse som et aktivt styrings-

verktøy.

1.12.5 Potensialet for ytterligere forenklinger og reduksjoner

Avslutningsvis har de eksterne kvalitetssikrerneidentifisert følgende potensiale for ytterligere forenk-linger og reduksjoner:

– Flernasjonal samarbeidskonstellasjon vedrø-rende anskaffelse og bruksmønster, herunder

bruk av simulatortrening fremfor øvelse direktepå plattform og våpen, samt felles treningsfly.

– Valg av en mest mulig kostnadseffektivbasestruktur.

– Videreføring av våpenkapasiteter fra F-16-pro-grammet.

1.13 Etikk

Etikk er et sentralt og viktig tema for Regjerin-gen. Forsvarsdepartementets etiske retningslinjerinngår i strategien for de næringspolitiske aspekterved Forsvarets anskaffelser, jf. St.meld. nr. 38 (2006–2007). Retningslinjene skal være et verktøy for åsikre ryddighet i samarbeidet mellom Forsvaret ogindustrien. Dette innebærer at både Forsvaret ognæringslivet må etterleve de etiske verdier og normersom Forsvarsdepartementet legger til grunn.

Som i alle andre investeringsprosjekter i Forsva-ret, har de etiske retningslinjene også vært sentrale ikampflyprosjektet. En anskaffelse av nye kampflyhar mange interessenter, innenfor en rekke områderog med ulike agendaer. Kampflyprosjektet har derforlagt stor vekt på å gjennomføre en åpen og reell kon-kurranse om Norges fremtidige kampflykapasitet.Flere tiltak er iverksatt for å ivareta en rettferdig ogetisk forsvarlig prosess.

I brev av 8. oktober 2007 fra Forsvardepartemen-tet til tilbyderne av fremtidige kampfly ba departe-mentet om en oversikt over hvilke byråer og rådgi-vere som representerte dem. Målet var å fremme enåpen og ryddig prosess, og ikke minst gjøre det let-tere for alle som var involvert å vite "hvem er hvem".Samtlige leverandører svarte på brevet, og det harvært utvist en meget god ryddighet fra alle involverteparter i prosjektet. De etiske retningslinjene vil fort-satt ha stor fokus i den videre gjennomføringen avprosjektet.

2. KOMITEENS MERKNADER

K o m i t e e n , m e d l e m m e n e f r a A r b e i -d e r p a r t i e t , B e n d i k s H . A r n e s e n , T h o r -b j ø r n J a g l a n d o g S i g n e Ø y e , f r a F r e m -s k r i t t s p a r t i e t , P e r R o a r B r e d v o l d , K j e l lI v a r L a r s e n o g P e r O v e W i d t h , f r aH ø y r e , l e d e r e n J a n P e t e r s e n , o g f r aS o s i a l i s t i s k V e n s t r e p a r t i , B j ø r n J a c o b -s e n , viser til at Stortinget gjennom sin behandling avLangtidsplanen for Forsvaret (Innst. S. nr. 318(2008–2009)) har lagt til grunn at kampfly er heltavgjørende for at Forsvaret skal kunne løse sine opp-gaver og at de utgjør en av hjørnestenene i enmoderne forsvarsstruktur.

10 Innst. S. nr. 299 – 2008–2009

2.1 Flertallsmerknader

2.1.1 Forsvarets kampflykapasitetK o m i t e e n s f l e r t a l l , m e d l e m m e n e f r a

A r b e i d e r p a r t i e t , H ø y r e o g S o s i a l i s t i s kV e n s t r e p a r t i , viser til at Luftforsvaret kjenneteg-nes ved fleksible styrker som på kort varsel kan settesinn og dekke store områder. Luftstyrkenes oppdragvil normalt være overvåkning, informasjonsinnhen-ting, luftkontroll, bekjemping av landmål eller mål påsjøen, suverenitetshevdelse og lufttransport, primærttil støtte for andre forsvarsgrener. Felles for oppdra-gene er at de ofte inngår i en fellesoperativ ramme.Luftstyrker bidrar i slike sammenhenger med støttetil eller skaper forutsetninger for, øvrige luft-, land-og sjøstyrkers evne til å løse sine oppdrag. Nordom-rådene er strategisk viktige områder for Norge, ogf l e r t a l l e t mener på denne bakgrunn at kampfly-kapasitet vil være avgjørende for blant annet overvå-king, kontroll og suverenitetshevdelse.

F l e r t a l l e t viser til at kampfly er avgjørendefor å hevde nasjonal suverenitet, kontrollere luftrom-met, og skape forutsetninger for at andre militærestyrker kan operere. Luftforsvarets sentrale leveranseer derfor kampflyvåpenet og evne til å lede kampfly-operasjoner, både nasjonalt og internasjonalt.

F l e r t a l l e t viser til at kampfly har egenskapersom gjør det svært relevant i enhver forsvarsstrukturi overskuelig fremtid. Det er således nå ikke et spørs-mål om Norge skal ha en kampflyflåte.

F l e r t a l l e t peker på at den norske kampflyflå-ten består av F-16 som etter vesentlige oppgraderin-ger i dag tjener oss vel. F l e r t a l l e t merker segimidlertid at flyskrogene snart vil bli fire tiår gamleog nærmer seg det tidspunkt hvor det blir dyrt og kre-vende å holde dem i tilfredsstillende drift. F l e r t a l -l e t ser det som klart at de på et tidspunkt må erstat-tes, og har merket seg at Regjeringen ser det somuaktuelt å levetidsforlenge dagens F-16 ytterligere.F l e r t a l l e t ser dette som en teknisk/økonomiskvurdering og merker seg at Regjeringen vurdererperioden 2016–2020 som det optimale tidsrom forutskiftingen. F l e r t a l l e t er enig i dette. Komiteen ervidere enig i at utfasing av F-16 og innfasing av denye flyene skjer over en så kort tid som mulig.

2.1.2 Stortingets beslutningSelv om denne saken gjelder å godkjenne at en

forhandlingsprosess forberedes og innledes og Norgeikke formelt vil være bundet til en anskaffelse førkontrakt er inngått, har f l e r t a l l e t merket seg atstatsråden i høringen betegnet dette som en nedvalg-sak. F l e r t a l l e t har merket seg at Stortinget vil fåseg forelagt en ny sak vedrørende anskaffelsen igjeni 2011, og har videre merket seg at en da vil ha størreoversikt over spørsmål knyttet til samarbeid med

andre land, behovet for antall fly som skal anskaffesog andre faktorer som påvirker anskaffelsen.

F l e r t a l l e t finner det nødvendig at Stortinget erløpende involvert i slike viktige hovedspørsmål, menminner allikevel om at det nedvalg som nå foretas harstore konsekvenser. Om utestående forhold ikkeskulle kunne løses, vil alternativer ikke lett kunnefinnes.

2.1.3 Kriterier for valget av kampflyF l e r t a l l e t har merket seg at kandidatene er

evaluert langs tre hovedakser: militærfaglige vurde-ringer, kostnader og industrimuligheter.

2.1.3.1 MILITÆRFAGLIGE VURDERINGER

F l e r t a l l e t har merket seg at ambisjonsnivåetfor den fremtidige kampflykapasiteten krever etkampfly med flerrollefunksjon som kan fylle alle defire luftmaktkategoriene kontraluft, anti-overflate,luftstøtte og strategiske operasjoner og at alle dissekategoriene er viktige. Kampflykapasiteten skal iva-reta våre nasjonale oppgaver i hele konfliktspekteret,inkludert høyintensive stridshandlinger, samt ha evnetil å etablere et bidrag av skvadrons størrelse i hen-hold til NATOs krav og standarder.

F l e r t a l l e t har merket seg det omfattendearbeidet som er gjort for å bestemme de krav som måstilles til flyets ytelse, understreker at de militærfag-lige krav selvsagt er de avgjørende og har merket segde omfattende kravspesifikasjonene til kandidatene.Med den avgjørende rolle kampfly spiller i vår for-svarsstruktur er det nødvendig å tilfredsstille de ope-rative kravene på best mulig måte. F l e r t a l l e t harvidere merket seg de omfattende kvalitative vurde-ringer som er foretatt og at tilbyderne er stillet opp-følgingsspørsmål av oppklarende art.

Det har også vært foretatt både en operativ ytel-sesvurdering og en vurdering av kandidatenes opera-tive effekt i ulike oppdrag.

F l e r t a l l e t legger avgjørende vekt på at detbare er JSF som fullt ut tilfredsstiller norske opera-tive og tekniske krav. Eksterne kvalitetssikrere støtterdenne vurderingen. F l e r t a l l e t er derfor enig i atdet innledes en forhandlingsprosess for anskaffelseav nye kampfly av typen JSF.

F l e r t a l l e t har merket seg at Regjeringen harvurdert at kandidaten Gripen NG innenfor noen spe-sifikke områder ikke tilfredsstiller de norske kravenetil operativ og teknisk ytelse, og at Regjeringen der-for ikke anser JAS/Gripen som et andrevalg i konkur-ransen, og ikke lenger som en aktuell kandidat. Deter spesielt innenfor områdene sensorkapasitet,mulighetene for å forbli uoppdaget og elektroniskkrigføring JSF oppfyller de norske kravene bedre ennGripen NG. F l e r t a l l e t deler denne oppfatningen.

Innst. S. nr. 299 – 2008–2009 11

F l e r t a l l e t noterer seg at kampflyprosessen harvært en strengt regulert formell prosess, for å ivaretakonkurranseaspektet, i tråd med "best practice"innenfor anskaffelsesområdet. Konkurrentene harblitt vurdert på en grundig, sammenlignbar og etter-prøvbar måte.

F l e r t a l l e t har merket seg at prosjektet har værtgjenstand for ekstern kvalitetssikring i tråd med gjel-dende bestemmelser, prosess og metoder innenfordette feltet, og merker seg uttalelsen om at kampfly-prosessen er gjennomført på en faglig og etisk for-svarlig måte.

F l e r t a l l e t understreker at valget av kampflybaserer seg på hvordan kandidatene oppfyller kra-vene utviklet for Norges behov. Andre scenarioer ogkrav ville kunne gi andre resultater. F l e r t a l l e t harmerket seg at en viktig forutsetning er at flyet skalkunne opptre autonomt i sin oppgaveløsning og at detskal være i stand til å møte en potent fiendtlig trussel.

F l e r t a l l e t sier seg enig i betydningen av at denye kampflyene skal ha evne til å løse oppdrag auto-nomt. I en forsvarsmodell som den norske er dettesærlig viktig, da man ikke nødvendigvis kan trekkepå den samme bredden av alternative kapasiteter somet større lands mer differensierte forsvar vil kunne.Desto viktigere blir det at den enkelte plattform inne-har betydelig selvstendig evne innen alle luftmaktenshovedkategorier, i tillegg til at kampflyene også skalkunne inngå som bidragsytere, sammen med andreressurser, i løsningen av ulike oppdrag. I tillegg til åha en selvstendig evne til å løse oppdrag, er kampfly-ene en forutsetning for å kunne utnytte sjø- og land-styrker fullt ut. F l e r t a l l e t er innforstått med at denfremtidige kampflystrukturen må opprettholde For-svarets evne til å levere ild mot overflate- og landmåltil støtte for sjø- og landoperasjoner, og som selvsten-dig kapasitet i offensive luftoperasjoner gitt et angreppå Norge. F l e r t a l l e t viser til at denne tilnærmin-gen er solid forankret både i Forsvarsstudie 07 og igjeldende langtidsplan for Forsvaret (St.prp. nr. 48(2007–2008)), hvor det blant annet fremgår at kamp-flyene må ha en selvstendig evne til å løse oppdrag.

2.1.3.2 KOSTNADENE VED ANSKAFFELSEN

F l e r t a l l e t merker seg videre at vurderingen avkostnadene synes å styrke denne konklusjonen, ogforstår det slik at prisen for tidlig leverte fly vil bliregnet ut fra kontrakter basert på prinsippet kostnadmed insentiver, og at det ikke er mulig entydig nå åvite hva prisen blir. F l e r t a l l e t legger derfor tilgrunn at en anskaffelsespris på 18 mrd. 2008-kronerfor 48 fly anses som det best tilgjengelige grunnlagetfor en beregning av endelig kostnad. F l e r t a l l e t harsamtidig merket seg at dette beløpet ikke foreliggersom et bindende fastpristilbud, men som et tilbudbasert på konkrete forutsetninger.

F l e r t a l l e t noterer også at en økonomiskramme for et helhetlig investeringsprogram somomfatter 56 JSF med våpen og logistikkstøtte, samtusikkerhetsavsetninger, er anslått til om lag 42 mrd.2008-kroner og at de totale levetidskostnadene i en30-årsperiode er beregnet til 145 mrd. 2008-kroner.F l e r t a l l e t har merket seg at alle kostnadsanslaghar gjennomgått usikkerhetsanalyser og er omforentmed de eksterne kvalitetssikrerne.

F l e r t a l l e t har imidlertid merket seg at nårerfaringene blir flere og usikkerhetene redusert etteren viss tid med produksjon vil det være mulig å fåfaste tilbud og at hovedtyngden av de fly Norge skalkjøpe kan få slik fast pris. F l e r t a l l e t har for øvrigmerket seg at alle partnere i prosjektet, hvorav Norgeer én, skal betale lik pris for fly med samme konfigu-rasjon levert i samme år. F l e r t a l l e t kan ikke forstådet annerledes enn at denne prisen ikke vil være gjen-stand for konkurranse.

F l e r t a l l e t har ingen innvendinger til detteopplegget og vil peke på at faste pristilbud på detnåværende tidspunkt sannsynligvis vil måtte inne-holde så store påslag for risiko at kunden heller ikkenødvendigvis vil komme gunstig ut av et slikt opp-legg.

F l e r t a l l e t har videre merket seg at Regjerin-gen vurderer innkjøpsprisen for JAS/Gripen somhøyere enn for JSF.

F l e r t a l l e t er enig med statsråden i at i et 30-40års perspektiv utgjør anskaffelseskostnadene enforholdsvis liten del av det totale kostnadsbildet.

F l e r t a l l e t er enig i at det sentrale beløpet erlevetidsomkostningene, beregnet til 145 mrd. kroner.Det oppgis at det er 50 pst. sjanse for at kostnadenevil ligge innenfor dette beløpet og at det er 85 pst.sjanse for at kostnadene vil ligge innenfor et spenn på125 til 165 mrd. kroner. F l e r t a l l e t aksepterer atdet er vanskelig med stor grad av sikkerhet å fastslåfremtidige valutakurser og drivstoffpriser, samt åanslå kostnadene ved et vedlikeholdsopplegg som erunder utvikling eller kampflyenes oppgraderingsbe-hov i tråd med teknologiutviklingen over flere tiår.F l e r t a l l e t gir sin anbefaling med bevissthet omslike usikkerheter.

F l e r t a l l e t har merket seg at Regjeringen i pro-posisjonen ikke nærmere drøfter spørsmålet om opp-gradering av flyet og videreutvikling av taktikker.Antallet produserte enheter vil ha betydelig påvirk-ning på både anskaffelses- og levetidskostnader. Idenne forbindelse har f l e r t a l l e t særlig merket segat signaler og budsjettvedtak fra den amerikanskeadministrasjonen våren 2008 tyder på at JSF vil blidet foretrukne fly i det amerikanske forsvaret, mensF-22 Raptor fremover kun skal anskaffes i et begren-set antall.

12 Innst. S. nr. 299 – 2008–2009

2.1.4 Næringspolitiske og industrielle aspekter ved kampflyanskaffelsen

F l e r t a l l e t mener at basert på Forsvarets behov,vil de næringspolitiske aspekter ved anskaffelsen avkampfly bidra til økt nasjonal verdiskapning ogutvikling av et konkurransedyktig næringsliv, samtsikre Forsvaret nødvendig tilgang på kompetanse,materiell og tjenester.

F l e r t a l l e t mener at industripakken bør videre-utvikles og styrkes før det inngås bindende kontraktom anskaffelsen av nye kampfly. Det er viktig at bådenorske myndigheter og industrien i fellesskap inten-siverer innsatsen overfor amerikanske myndigheterog amerikansk industri.

F l e r t a l l e t viser til at industrideltakelse i JSF-programmet bygger på prinsippet om at industri ogforsknings- og utviklingsmiljøer i de respektive del-takernasjonene skal få anledning til å konkurrere segtil oppdrag direkte rettet mot utvikling og produksjonav flyene. Prinsippet kalles "best value", og innebæ-rer at det ikke kan kreves gjenkjøp, slik Norge nor-malt gjør i forbindelse med store materiellanskaffel-ser. F l e r t a l l e t vil vise til at også "best value"-prin-sippet åpner for betydelige muligheter for norskeleverandører som er konkurransedyktige på kvalitetog pris.

F l e r t a l l e t mener at det er et overordnet sikte-mål at verdiskapningen for industrien i Norge knyttettil levering av nye kampfly av typen JSF og tilhø-rende systemer skal være av samme størrelsesordensom anskaffelseskostnadene. F l e r t a l l e t vil såledeshevde at ambisjonsnivået med hensyn til industriellretur av denne anskaffelsen skal være den sammesom ved en anskaffelse som er underlagt et ordinærtgjenkjøpsregime. F l e r t a l l e t mener derfor at deindustrielle aspektene knyttet til den valgte kandida-ten må ha et spesielt fokus, både fra norske myndig-heter og industri, under den videre dialogen og kon-traktsforhandlingene med leverandøren. Videre erdet viktig at mulige leveranser til flyet, og særlig inte-grasjon av norskutviklede systemer, eksempelvisJoint Strike Missile og 25 mm ammunisjon (APEX),følges opp spesielt.

F l e r t a l l e t vurderer det slik at den amerikanskeindustriplanen gir grunnlag for et omfattende indus-trielt samarbeid, med betydelige muligheter for norskindustri. F l e r t a l l e t mener at det må legges opp tilen systematisk oppfølgning av industriplanen knyttettil JSF for å ytterligere konkretisere og sikre dissemulighetene. F l e r t a l l e t vil også hevde at det måidentifiseres flere muligheter med hovedleverandø-ren og/eller dennes underleverandører som bidrar tilå styrke og videreutvikle norsk forsvarsindustriinnenfor de teknologiske kompetanseområder.

F l e r t a l l e t understreker at det er viktig at ned-valget finner sted nå også av industripolitiske grun-

ner. Ved å være det første landet utenfor USA somfaktisk velger JSF, samtidig som det er flere år tilendelig kontrakt underskrives, kommer Norge i engunstig posisjon hva angår å fremme norsk-utvikledeløsninger, norsk industrideltakelse samt de særligebehov Norge har for tilpasninger på selve flyet. Enutsettelse av nedvalget vil sette de norske industripo-litiske mulighetene langt tilbake, ettersom produk-sjonen av flyene vil være i gang lenge før Norge gjørsin endelige bestilling, og produsenten vil måtte segom etter andre partnere for å fylle de behov somnorsk industri nå dekker.

2.1.5 Sikkerhetspolitiske vurderinger og inter-nasjonalt samarbeid

F l e r t a l l e t har merket seg at Regjeringen sier atbegge kandidater ville være akseptable ut fra en sik-kerhetspolitisk vurdering. F l e r t a l l e t er enig idette.

F l e r t a l l e t viser til at Norge har lange tradisjo-ner for sikkerhetspolitisk samarbeid med NATO,USA og Sverige. NATOs grunnleggende funksjon erfortsatt knyttet til det kollektive forsvaret av med-lemslandene, og som det sentrale forum for transat-lantisk konsultasjon og samarbeid. Det transatlan-tiske samarbeidet med USA har vært en grunnstein idet norske sikkerhetssystem de siste 60 år, og er detfortsatt.

Det sikkerhets- og forsvarspolitiske samarbeidetmellom Sverige og Norge vil bli videreført og styrketuavhengig av valget av kampflyleverandør. F l e r -t a l l e t viser til planene som foreligger om nordiskforsvarssamarbeid, jf. Innst. S. nr. 318 (2007–2008)og de foreliggende operative planene på etatssjefs-nivå, og vil understreke viktigheten av å bringe dettesamarbeidet videre. F l e r t a l l e t er klar over og enigi at anskaffelsen av nye kampfly var forutsatt å skjepå selvstendig grunnlag. F l e r t a l l e t viser til rap-port fra Thorvald Stoltenberg om "Nordisk samar-beid om utenriks- og sikkerhetspolitikk" og til for-svarssjefsmøtet i april 2008, og ber Regjeringenforeta en vurdering av videre nordiske samarbeids-muligheter i overvåking av nordisk luftrom og nor-diske havområder, også sett i lys av anskaffelsen avnye kampfly.

F l e r t a l l e t har merket seg at det faktum at JAS/Gripen ikke oppfyller alle norske krav av mangedessverre ble oppfattet som at JAS/Gripen genereltikke er godt kampfly. F l e r t a l l e t er ikke enig idette.

F l e r t a l l e t har merket seg at statsråden i hørin-gen uttalte:

"Gripen er helt sikkert godt og tilfredsstillerandre krav, andre lands krav, enn de norske kravene.Jeg er enig i at hvis det kom frem at slik at Gripen var

Innst. S. nr. 299 – 2008–2009 13

et fly man ikke kunne bruke, ble det feil. Vi var heletiden opptatt av det ut fra våre krav".

F l e r t a l l e t mener disse presiseringer er på sinplass.

F l e r t a l l e t har merket seg at Regjeringen i pro-posisjonen også viser til potensialet for bredere fler-nasjonalt samarbeid langs de linjer man har hatt forF-16, og vil understreke den potensielle viktighetenav slikt samarbeid. Dette er særlig viktig sett i sam-menheng med mulige kostnadsbesparelser i forbin-delse med vedlikehold og oppgradering. F l e r t a l l e tforutsetter at Regjeringen på egnet måte kommer til-bake til Stortinget med informasjon om muligheteneinternasjonalt samarbeid.

F l e r t a l l e t konstaterer i den forbindelse at landsom kan tenkes å anskaffe JSF så langt ikke har sam-kjørt sine anskaffelsesprosesser, men primært førtdem på nasjonalt grunnlag. F l e r t a l l e t har imidler-tid med interesse merket seg at Nederland på selv-stendig grunnlag har foretatt en kandidatvurderingsom har gitt samme resultat som den norske.

2.1.6 Andre forholdF l e r t a l l e t viser til at Stortinget på det nåvæ-

rende tidspunkt ikke bes om å foreta en beslutningom antallet fly som skal anskaffes, og tar dette tiletterretning. F l e r t a l l e t viser her til den drøfting avambisjonsnivået for kampflyflåten som fremkommerav St. prp. nr. 48 (2007–2008) og Innst. S. nr. 318(2007–2008).

F l e r t a l l e t vil understreke at forsvarsbudsjetterav dagens størrelse ikke vil kunne bære så storeinvesteringer som her forutsettes. F l e r t a l l e t harmerket seg at Regjeringen åpner for en midlertidigstyrking av forsvarsbudsjettene i disse årene. F l e r -t a l l e t ser det som klart at dette må skje. F l e r t a l -l e t har imidlertid også merket seg at Regjeringenmener at eventuelle økte driftsutgifter forutsettesdekket innenfor den til enhver tid gjeldende forsvars-ramme. F l e r t a l l e t er prinsipielt enig i dette, menvil understreke at Stortinget løpende må ha undervurdering hva en riktig ramme er.

2.2 Merknader fra Arbeiderpartiet og Sosialis-tisk Vensterparti

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a A r b e i d e r -p a r t i e t o g S o s i a l i s t i s k V e n s t r e p a r t i visertil at komiteen har fått seg forelagt grundige bak-grunnsdokumenter, både ugraderte og graderte, og atdet sentrale ugraderte beslutningsdokumentet ogsåhar vært offentlig tilgjengelig siden Regjeringensbeslutning ble kjent 20. november 2008. D i s s em e d l e m m e r vil fremheve at komiteen har fått til-bud om en grundig redegjørelse fra statsråden rett

etter offentliggjøring av kandidat, men at denne bleavslått.

D i s s e m e d l e m m e r har videre merket seg atdet har kommet frem at det er gjennomført en rekkemøter med svenske myndigheter etter at Regjerin-gens beslutning ble offentliggjort 20. november ifjor, både på politisk nivå og på embetsplan.

D i s s e m e d l e m m e r viser til at svenske myn-digheter hadde forventet å bli orientert tidligere omRegjeringens beslutning om valget av kampflykandi-datene, men merker seg at Regjeringen her har lagtvekt på sakens børssensitive karakter, da den ikkevalgte å informere partene før kort tid før offentlig-gjøringen.

D i s s e m e d l e m m e r ber Regjeringen seanskaffelsen av nye kampfly i sammenheng medbehovet for beskyttelse av nordisk luftrom som hel-het. D i s s e m e d l e m m e r viser til rapport fra Thor-vald Stoltenberg Nordisk samarbeid om utenriks- ogsikkerhetspolitikk og forsvarssjefsmøtet i april 2008,og ber Regjeringen foreta en vurdering av videre nor-diske samarbeidsmuligheter i overvåking av nordiskluftrom og nordiske havområder. Denne vurderingenbør inkludere potensiell innsparing på samarbeid omlogistikk, trening og basestruktur for kampfly.

D i s s e m e d l e m m e r understreker at pris varblant hovedkriteriene for valg av JSF. D i s s e m e d -l e m m e r forutsetter at kostnadsbildet Regjeringenbenytter i St.prp. nr. 36 (…) vil ligge til grunn, og atdet opereres med klare øvre kostnadsrammer i kon-traktsforhandlingene.

2.3 Merknader fra Fremskrittspartiet

K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a F r e m -s k r i t t s p a r t i e t viser til at kampfly har egenskapersom gjør det svært relevant i enhver forsvarsstrukturi overskuelig fremtid. Det er således nå ikke et spørs-mål om Norge skal ha en kampflyflåte.

D i s s e m e d l e m m e r peker på at den norskekampflyflåten består av F-16 som etter vesentligeoppgraderinger i dag tjener oss vel. D i s s e m e d -l e m m e r merker seg imidlertid at flyskrogene snartvil bli fire tiår gamle og nærmer seg det tidspunkthvor det blir dyrt og krevende å holde dem i tilfreds-stillende drift. D i s s e m e d l e m m e r ser det somklart at de på et tidspunkt må erstattes, og har merketseg at Regjeringen ser det som uaktuelt å levetidsfor-lenge dagens F-16 ytterligere.

D i s s e m e d l e m m e r har merket seg at Regje-ringen sier at begge kandidater ville være akseptableut fra en sikkerhetspolitisk vurdering. D i s s e m e d -l e m m e r deler denne konklusjonen.

D i s s e m e d l e m m e r vil understreke at for-svarsbudsjetter av dagens størrelse ikke vil kunnebære så store investeringer som her forutsettes.D i s s e m e d l e m m e r har merket seg at Regjerin-

14 Innst. S. nr. 299 – 2008–2009

gen åpner for en midlertidig styrking av forsvarsbud-sjettene i disse årene. D i s s e m e d l e m m e r ser detsom klart at dette må skje. D i s s e m e d l e m m e rhar imidlertid også merket seg at Regjeringen menerat eventuelle økte driftsutgifter forutsettes dekketinnenfor den til enhver tid gjeldende forsvarsramme.D i s s e m e d l e m m e r er prinsipielt enig i dette,men vil understreke at Stortinget løpende må haunder vurdering hva en riktig ramme er.

D i s s e m e d l e m m e r er opptatt av at Forsva-rets rolle som ivaretaker av Norges sikkerhet moteksterne trusler, blir ivaretatt på en god og hensikts-messig måte. D i s s e m e d l e m m e r er opptatt av atForsvarets organisasjon skal være i stand til å løse deoppgavene Stortinget pålegger Forsvaret. D i s s em e d l e m m e r ser nødvendigheten av at organisa-sjonen må dimensjoneres ut fra oppgaver og pålegg,ikke motsatt. D i s s e m e d l e m m e r mener det måvære samsvar mellom økonomien som legges tilgrunn gjennom de vedtatte budsjetter og organisasjo-nens størrelse og oppdrag. D i s s e m e d l e m m e rser et stort behov for å ivareta kampflyvåpenet somen ressurs i Forsvaret. D i s s e m e d l e m m e r er idenne sammenheng opptatt av at Forsvaret får detkampflyet som er best egnet til å fylle de oppgaverForsvaret er og blir pålagt.

D i s s e m e d l e m m e r understreker at det erStortinget som vedtar gjeldende forsvarspolitikk. Deter Stortinget som er premissleverandør for hvorledesdet norske forsvaret skal utformes og herunder hvilkeroller Forsvaret skal ha. D i s s e m e d l e m m e r harfulgt den forsvarspolitiske utvikling de senere år ogregistrerer at forsvarspolitikken fundamenteres gjen-nom alliansetankegangen. Dette innebærer blantannet at et forsvar av Norge baseres på at Norge isamarbeid med allierte skal nedkjempe angrep motNorge og norske interesser der det er nødvendig.

D i s s e m e d l e m m e r har gjennom hele proses-sen rundt kampflyanskaffelsen vært opptatt av at detskulle være en åpen og rettferdig konkurranse mel-lom tilbyderne. D i s s e m e d l e m m e r har uttryktbekymring rundt prosessens gjennomføring bådeunder forrige regjering og dagens regjering. Da Euro-fighter trakk seg fra konkurransen, var d i s s e m e d -l e m m e r skeptiske til Regjeringens behandling avEurofighter. De tilbakemeldinger Eurofighter ga etterat de trakk seg fra konkurransen, viste at de oppfattetkonkurransen som rigget og slett ikke åpen og rettfer-dig. D i s s e m e d l e m m e r har gjentatte gangerfremmet forslag om å likestille konkurrentene bådeøkonomisk og politisk, uten å nå frem med dette iStortinget. D i s s e m e d l e m m e r fikk, etter at Euro-fighter trakk seg, et inntrykk av at Jas/Gripen fortsattmente at konkurransen var åpen og at de derfor valgteå fortsette sin kampanje i Norge.

D i s s e m e d l e m m e r har gjennom hele proses-sen vært opptatt av at det industrielle samarbeidetmed tilbyderne skulle være godt og produktivt.D i s s e m e d l e m m e r var i så måte svært opptatt avat et gjenkjøp eller tilsvarende måtte gi norsk industristore muligheter til å levere produkter i forbindelsemed flyanskaffelsen. D i s s e m e d l e m m e r ser detsom naturlig at industripakken til norsk industri blirtilsvarende flykjøpet eller bedre. D i s s e m e d l e m -m e r forutsetter at dette er en målsetting for Regje-ringen.

D i s s e m e d l e m m e r er opptatt av at de inves-teringer som vil være nødvendige for å implementerede nye kampflyene i forhold til rullebaner, hangarerog andre nødvendige investeringer blir vurdert inn idet totale kostnadsbildet. D i s s e m e d l e m m e r ervidere bekymret for de konsekvenser valget av fly-type vil få i forhold til fleksibilitet når det gjelderoperasjonell drift og lokalisering. D i s s e m e d -l e m m e r mener det er viktig at valg av flytype med-fører en fleksibel bruk av våre mange mindre flyplas-ser rundt om i Norge, slik at Forsvaret står mest muligfri i forhold til å deployere flyene rundt om i landet iforhold til de trusler eller situasjoner som måtte opp-stå.

D i s s e m e d l e m m e r ser store utfordringer forLuftforsvaret i årene som kommer. Kampflyene vilvære et viktig verktøy for å ivareta norske interesserog sikre tilstedeværelse i vårt luftrom. D i s s e m e d -l e m m e r mener det er viktig at kampflyet som platt-form må være fleksibel og kunne tilpasses de ulikeoppdrag Luftforsvaret pålegges. D i s s e m e d l e m -m e r ser spesielt at patruljeflygning og overvåkingav våre havområder vil være sentralt i de fredsmes-sige oppgavene luftforsvaret har. D i s s e m e d l e m -m e r er klar over at de mer krevende oppgavene rela-tert til kriser og krig vil stille ekstreme krav til de nyekampflyene. D i s s e m e d l e m m e r er derfor opptattav at grunnlaget for valget av nye kampfly må væreavklart og i tråd med gjeldende forsvarspolitikk ved-tatt av Stortinget.

D i s s e m e d l e m m e r er ikke av samme oppfat-ning som Regjeringen når det gjelder realiteten i deberegninger som er foretatt i forbindelse med utvel-gelse av kampfly. D i s s e m e d l e m m e r menerRegjeringen har foretatt ufullstendige studier ogberegninger både når det gjelder operative og økono-miske fakta. D i s s e m e d l e m m e r vil for å under-bygge dette standpunktet vise til det grunnlag Regje-ringen har benyttet som beslutningsgrunnlag. D i s s em e d l e m m e r viser derfor til disse utdrag fra St.prp.nr. 48 2007–2008 Et forsvar til vern om Norges sik-kerhet, interesser og verdier:

"Forsvarets formål og funksjon:Forsvaret er statens maktapparat for å kunne iva-

reta Norges sikkerhet mot eksterne trusler. Militær-

Innst. S. nr. 299 – 2008–2009 15

makt er ett av flere virkemidler en suveren stat har tilå verne om sine interesser, sikre nasjonal selvstendig-het og politisk handlefrihet.

Forsvarets grunnleggende funksjon er å beskytteog ivareta Norges sikkerhet, interesser og verdier.Dette innebærer at Forsvaret må være i stand til å iva-reta et bredt spekter av oppgaver på en troverdigmåte. Forsvaret skal, sammen med våre allierte, bidratil å forsvare Norges suverenitet og territorielle inte-gritet, og bidra til å forsvare og håndheve Norgessuverene rettigheter. Forsvaret skal utøve norsk myn-dighet innenfor definerte områder, og bidra til å fore-bygge og håndtere episoder og sikkerhetspolitiskekriser i Norge og norske nærområder. Videre skalForsvaret bidra til kollektivt forsvar og flernasjonalkrisehåndtering, og til arbeidet for internasjonal fredog sikkerhet innenfor rammen av folkeretten og FN-pakten.

Forsvarets mest sentrale rolle er å bidra til å fore-bygge og håndtere sikkerhetsutfordringer mot Norgeog i norske nærområder, og derigjennom bidra til åsikre stabilitet og en utvikling i tråd med norske inter-esser. I en globalisert verden må Forsvaret utføredette arbeidet både hjemme og ute. Norge er, som enintegrert del av det internasjonale samfunn, nødt til åivareta sine interesser i et samvirke med andre, i enstørre helhet. Norsk sikkerhet påvirkes sterkt avutviklingen i våre omgivelser, regionalt og globalt.Løsninger på de aller fleste sikkerhetsutfordringerkan bare skapes gjennom et nært samarbeid medandre.

Regjeringen legger vekt på å styrke Forsvaretsevne til å utføre de grunnleggende nasjonale oppga-vene, med fokus på tilstedeværelse og suverenitets-hevdelse i nord. Regjeringen ser nordområdene somNorges viktigste strategiske satsningsområde i årenesom kommer. Dette skal også reflekteres i den videreutviklingen av Forsvaret.

Norge har et tydelig og konkret behov for en tro-verdig forsvars- og krisehåndteringsevne, som ogsåer tilpasset og underbygger NATOs evne til å ivaretavår grunnleggende sikkerhet. Behovet springer ut fraNorges geopolitiske plassering og strategiske interes-ser knyttet til ressursforvaltingen i våre nærområder.Denne dimensjonen ved vår sikkerhetspolitiske situ-asjon skiller oss fra mange av våre allierte og part-nere, som i stor grad kan rendyrke sine forsvar motinternasjonal innsats.

Nasjonale behov, og NATOs grunnleggende fel-lesbehov knyttet til forsvaret av medlemslandene, måvære utgangspunktet for utviklingen av Forsvaretsmilitære kapasiteter. Samtidig må det tilstrebes at denforsvarsstrukturen som utvikles er relevant oganvendbar også internasjonalt.

Norge har verken en evne til, eller et mål om,alene å kunne forsvare seg mot mer omfattende trus-ler mot egen sikkerhet. Norges forsvars- og krise-håndteringsevne avhenger av støtte fra allierte der-som situasjonen skulle eskalere til et nivå vi selv ikkekan håndtere. I et endret sikkerhetsbilde ivaretas ogsånasjonale sikkerhetsinteresser gjennom flernasjonalkrisehåndtering og militær innsats langt fra norskenærområder. Et vesentlig element i ivaretakelsen avNorges nasjonale sikkerhetsbehov er derfor å bidra tilå dekke NATOs grunnleggende fellesbehov, og åbidra med relevante og etterspurte kapasiteter til FN.

Flernasjonalt forsvarssamarbeid vil i fremtidenbli enda viktigere med tanke på å kunne opprettholdeen bærekraftig og robust nasjonal forsvarsevne. Sliktsamarbeid vil være spesielt viktig for mindre nasjo-ner som Norge. Regjeringen ønsker derfor å ha enaktiv og bred tilnærming til arbeidet med å videreut-vikle konkrete samarbeidsløsninger med nære alli-erte og partnere.

Forsvaret skal, innenfor sitt ansvarsområde og isamarbeid med andre nasjonale myndigheter, bidratil å oppfylle disse målene:

Forsvarspolitiske målsettinger:Alene og sammen med allierte sikre norsk suve-

renitet, norske rettigheter, interesser og verdier, samtbevare norsk handlefrihet mot militært og annetpress.

Gjennom deltakelse i flernasjonale fredsopera-sjoner forankret i et klart og utvetydig folkerettsliggrunnlag og internasjonalt forsvarssamarbeid, bidratil fred, stabilitet, håndhevelse av internasjonal rettog respekt for menneskerettighetene, samt forebyggebruk av makt fra stater og ikke-statlige aktører motnorsk og internasjonal sikkerhet.

Sammen med allierte bidra til kollektivt forsvarav Norge og andre allierte i henhold til våre allianse-forpliktelser, og til å møte ulike typer an-slag ogangrep for å sikre norsk og kollektiv sikkerhet.

Bidra til å ivareta norsk samfunnssikkerhet,redde liv og begrense konsekvenser av ulykker,katastrofer, anslag og angrep fra statlige og ikke-stat-lige aktører.

Operasjonaliseringen av de forsvarspolitiskemålene skjer gjennom forsvarskonseptet, som angirde grunnleggende prinsippene for Forsvarets struk-tur, organisasjon og virksomhet. Forsvarskonseptetunderstreker betydningen av at Forsvaret utviklessom et moderne, fleksibelt og alliansetilpasset sik-kerhetspolitisk virkemiddel, der det tilstrebes enbalanse mellom oppgaver, struktur og ressurstilgang,og der virksomheten baseres på et nært samarbeidmed sivile myndigheter samt på verneplikt.

Forsvarets ambisjonsnivå og oppgaver:Forsvaret skal løse de oppgaver landets politiske

myndigheter til enhver tid pålegger det, innenfor detdefinerte ambisjonsnivå og de fastlagte rammer.Evnen til å løse både rutinemessige og mer krevendeog varierte enkeltoppdrag, ved hjelp av en vesentligmindre struktur enn tidligere, forutsetter et avklart ogrealistisk ambisjonsnivå. Dette stiller høye krav tilsamsvar mellom de politiske forventninger og denmilitære evne, som igjen krever balanse mellom gitteoppgaver og tildelte ressurser.

Hovedoppgavene til det norske forsvaret er sær-lig knyttet til utfordringer i egne nærområder – norskterritorium og tilstøtende områder, og spesielt i nord;på land, til sjøs og i lufta. Regjeringen er derfor avden oppfatning at oppgavene knyttet til Norges nær-områder må tillegges betydelig vekt, og hvor vårevne til overvåkning og etterretning, suverenitets-hevdelse, og episode- og krisehåndtering er grunn-leggende. Samtidig er evnen til å bidra til kollektivtforsvar hjemme og ute samt deltakelse i fredsstøt-tende operasjoner av stor betydning, og må derforogså være dimensjonerende for utformingen av for-svarsstrukturen.

16 Innst. S. nr. 299 – 2008–2009

Nasjonale oppgaver:Å sikre et nasjonalt beslutningsunderlag gjennom

tidsmessig overvåking og etterretning.Å hevde norsk suverenitet og suverene rettighe-

ter.Å ivareta myndighetsutøvelse på avgrensede

områder.Å forebygge og håndtere episoder og sikkerhets-

politiske kriser i Norge og norske områder.

Oppgaver som løses i samarbeid med andre:Å bidra til kollektivt forsvar av Norge og øvrige

deler av NATO mot trusler, anslag og angrep.Å bidra til flernasjonal krisehåndtering utenfor

Norge, herunder fredsstøttende operasjoner.

Luftforsvarets styrker og operative kapasiteter:Regjeringen anbefaler å videreføre bredden av

dagens kapasiteter i Luftforsvaret. Dette skal hoved-sakelig skje gjennom organisatorisk videreutviklingog investeringer i nye materiellsystemer og ny tekno-logi.

Med det brede spekteret av roller, funksjoner ogoppgaver et kampflyvåpen kan utføre, er kampflyeneen av hjørnesteinene i en moderne forsvarsstruktur.Kampfly er viktig for evnen til å hevde nasjonalsuverenitet og for å opprette og opprettholde nødven-dig grad av kontroll i eget luftrom. Luftkontroll er enforutsetning for egne styrkers beskyttelse og opera-sjonsfrihet. Kampflyene utgjør også en sentral kapa-sitet knyttet til ildstøtte, informasjonsinnhenting oglangtrekkende presisjonslevert ild. Kampflyets flek-sibilitet, kombinert med reaksjonsevne og rekke-vidde, gjør kampfly relevante i krisesituasjoner,enten utfordringen befinner seg i luften, på land ellertil havs. I tillegg til å ha en selvstendig evne til å løseoppdrag, er kampflyene en forutsetning for å kunneutnytte sjø- og landstyrker fullt ut. Kampflyenerepresenterer således en meget sentral komponent iForsvarets totale operative samvirkesystem. Dette eret system som må virke tilfredsstillende for at For-svaret skal være i stand til å håndtere de scenarier,intensitetsnivåer, konflikter og oppgaver som For-svaret er pålagt å løse. Det blir derfor viktig å etablereen kampflystruktur med fleksibilitet og utviklingspo-tensial for å kunne være relevant, og å tilføre politiskog militær operativ handlefrihet også i et lengre tids-perspektiv.

Oppgaver for kampflystrukturen:Multirolleegenskapen ved kampflyene er viktig

for et antallsmessig lite kampflyvåpen. Evnen til åhevde suverenitet og håndtere episoder og kriser sominkluderer bruk av luftstridsmidler krever evne til åholde en høy luftmilitær beredskap over tid. I enstørre alliansesammenheng gjennomfører Norgedette ved å opprettholde kampfly på NATO bered-skap i Nord-Norge (Quick Reaction Alert - QRA).Den nye kampflystrukturen må videreføre denneevnen, og i tillegg kunne etablere tilsvarende bered-skap, men med lavere utholdenhet, for å dekke andreområder av landet. Ved en ytterligere forsterketberedskapssituasjon må kampflyvåpenet også kunneopprettholde en kontinuerlig luftpatrulje over et prio-ritert område over noe tid.

Den fremtidige kampflystrukturen må opprett-holde Forsvarets evne til å levere ild mot overflate-og landmål til støtte for sjø- og landoperasjoner, ogsom selvstendig kapasitet i offensive luftoperasjoner.Den nye kampflystrukturen med multirollekapasitetmå i tillegg ha en evne til å etablere et internasjonaltbidrag av skvadronsstørrelse, i henhold til NATOkrav og standarder, samtidig som det nasjonale beho-vet for luftkontroll og beredskap dekkes."

D i s s e m e d l e m m e r vil understreke at det iovennevnte dokument ikke på noe punkt fremkom-mer at Forsvaret gjennom luftforsvaret skal ha auto-nome kapasiteter til å operere dypt innover fiendtligsterkt luftovervåket og beskyttet område. D i s s em e d l e m m e r viser til at et samlet Storting har vekt-lagt at forsvaret av Norge skal forankres i samarbeidmed NATO. D i s s e m e d l e m m e r ser det somnaturlig at forsvaret av Norge overfor fiendtligeangrep skal møtes med felles operasjoner i samarbeidmed våre allierte. D i s s e m e d l e m m e r ser at detnorske forsvar må være i stand til å ivareta norskeinteresser og å kunne ta kontroll over mindre mili-tære angrep. D i s s e m e d l e m m e r ser nødvendig-heten av at kampflyvåpenet innehar multirolle kapa-siteter. D i s s e m e d l e m m e r er enig i at norskekampfly må kunne operere med våre allierte. D i s s em e d l e m m e r mener de norske kampflyene måvære tilpasset de oppgaver og utfordringer det norskeforsvaret står overfor i de kommende tiår. D i s s em e d l e m m e r er derfor opptatt av at de kapasiteterkampflyene innehar vil være reelle også i de nestetiårene.

D i s s e m e d l e m m e r vil videre vise til disseutdrag av Konseptuel løsning for prosjekt 7600Fremtidig kampflykapasitet:

"Overordnede krav:Det overordnede kravdokumentet sammenfatter

betingelsene som skal oppfylles vedgjennomførin-gen av prosjektet. Alle kravene understøtter de over-ordnede effektmålene, som igjen henspeiler på sam-funnsmålet. Det er definert tre hovedkrav under hverteffektmål. For effektmålet systemeffektivitet, stillesdet krav knyttet til stridseffektivitet, levetidskostna-der og miljøforhold. Levetidskostnadene skal ses isammenheng med de forskjellige løsningenes strids-effektivitet. Levetidskostnadene spiller en vesentligrolle i vurderingen av de løsningene som tilfredsstil-ler kravene til stridseffektivitet. For effektmåletnasjonale og internasjonale forpliktelser, er det stiltkrav knyttet til nasjonalt forsvarsbehov, alliansefor-pliktelser og flernasjonalt samarbeid. For effektmåletindustriell kompetanseheving og verdiskapning, erdet stilt krav til at løsningen skal styrke industrienskonkurranseevne, styrke næringslivets kunnskaps-og teknologibase, og at løsningen må gi betydeligeringvirkninger til andre sektorer. I arbeidet med alter-nativanalysen er det vurdert om alternativene sikreren verdiskapning gjennom norsk industri i en størrel-sesorden som tilsvarer investeringen.

Innst. S. nr. 299 – 2008–2009 17

Ekstern kvalitetssikring:Tidligere erfaringer fra en rekke store prosjekter

har vist at deler av forutsetningene som lå til grunnfor vedtak og igangsetting, ofte ikke i en tilstrekkeliggrad ble oppfylt. Dette medførte store overskridelserpå kostnadssiden, forsinkelser og lav måloppnåelse.Finansdepartementet etablerte derfor i juni 2000rammeavtaler med fire fagmiljøer for å foretaeksterne vurderinger av kostnadsoverslag, prosjekt-gjennomføringsmodell og risikoanalyse av store stat-lige investeringer med budsjettramme over 500 mil-lioner kroner. De opprinnelige rammeavtalene gikkut etter å ha blitt forlenget i opsjonsperioden ved års-skiftet 2003-2004. Sommeren 2004 ble det utlyst nykonkurranse om rammeavtaler. I den forbindelse bleordningen utvidet og omfatter nå to kontrollpunkter:

KS 1: Kvalitetssikring av konseptvalg i tidligfase, detvil si før konsept er valgt (KL)KS 2: Kvalitetssikring av valgt alternativ før endeligbeslutning i Stortinget (FL).

Hensikten med KS 1 er at kvalitetssikreren skalbistå FD og Finansdepartementet (FIN) med å sikreat konseptvalget er gjenstand for reell politisk sty-ring. I siste instans er selve konseptvalget en politiskprosess som Leverandøren ikke skal ha noen rolle i.Leverandørens funksjon er begrenset til å støtte Opp-dragsgivers kontrollbehov med den faglige kvalitetpå de underliggende dokumenter i beslutningsunder-laget. HolteProsjekt og ECON Analyse har i dennekvalitetssikringen vært leverandører. Arbeidet harblitt gjennomført i perioden juli 2005 til oktober2006, i tett dialog med oppdragsgiverne i FD og FIN.Det har også vært tett dialog med Forsvarets militæreorganisasjon (FMO) og FFI.

Overordnet behov – Kampfly for nasjonal trygghet:Kampflyet har egenskaper som gjør det svært

relevant i enhver forsvarsstruktur i overskuelig frem-tid og vil bidra til å gi Norge et troverdig forsvar sommakter å løse de til enhver tid pålagte oppgaver (Stprp nr 1 (2005-2006), s 48). Kampflyet er ved sinbetydelige fleksibilitet meget godt egnet til å inngåsom et system i et større system, inkludert allierte for-band for internasjonale operasjoner. Dette innebærerat kampfly kan benyttes til å løse selvstendige opp-drag med støtte fra andre systemer eller inngå somstøtte for andre våpensystemer.

Kampflyet har et meget bredt anvendelsesom-råde innen hele spekteret av Forsvarets og NATOsoppgaver. Kampflyets hovedbidrag til nasjonal sik-kerhet og fellesoperasjoner er;

– Evne til kontroll i luften– Evne til presisjonslevert ildkraft (effektor)– Evne til informasjonsinnsamling og å fungere

som beslutningstaker.

Kampflyenes oppgaver i et fremtidig forsvar:Behovet for en fremtidig kampflykapasitet må

vurderes opp mot de fremtidige oppgavene og hvilkealternative kapasiteter som anses å være tilgjengeligei dette tidsperspektivet. FFI har gjennomført en stu-die, der man foretar en slik vurdering. Studien favneroppgaver i fredstid og krise i Norge, krig i Norge oginternasjonale lavintensitetskonflikter. For fredstid

og krise i Norge, konkluderer studien med at det kuner oppgaver knyttet til politimessig overvåkning somkrever bruk av kampfly. Til denne oppgaven vil detikke være noen alternativer som ikke innebærer brukav kampfly. Kampfly er godt egnet i egenskap av kortresponstid og god sensor, men har dårligere uthol-denhet enn bakke- og sjøbaserte overvåkningssyste-mer. Fremtidige kampfly vil ha en rekke sensorersom gjør flyet i stand til å overvåke sjø- og landom-råder. Imidlertid er andre plattformer langt bedreegnet til denne oppgaven. Den preventive effekten avå ha kampfly er svært vanskelig å vurdere i dennesammenhengen, men tilstedeværelse og overflyvnin-ger kan ha dempende effekter på tilspissede situasjo-ner. Kampfly som effektorkomponent mot bakke- ogsjømål er i fredstid lite egnet.

For krig i Norge, konkluderer studien med at dettil en rekke oppgaver finnes alternative plattformer.Imidlertid kommer man ikke utenom behovet forkampfly i en slik situasjon. I en krigssituasjon er detbehov for kampfly for å sikre den nødvendige fleksi-biliteten og robustheten en struktur kun basert påbakke- og sjøenheter mangler. Det er kun kampflysom er i stand til å oppnå luftkontroll gjennom utfø-relse av kontraluftoperasjoner. Luftkontroll er tvin-gende nødvendig, og de fleste alternative plattfor-mene til kampfly er avhengig av at kampflykontrollerer luftrommet. Sjø- eller landbaserte luft-vernsystemer er sårbare, og det er behov for en utfyl-lende kampflykapasitet – både for å bidra til redun-dans og for å øke kompleksiteten for en motstander.En rekke oppgaver kan tilsynelatende virke overlap-pende mellom kampfly og andre plattformer, men ihøyintensitetssituasjoner er de utfyllende. Dette gjel-der både for luftromsovervåkning og luftromsnek-telse.

En fremtidig kampflykapasitet vil få nye og for-bedrede sensorer i tillegg til at informasjonen fradisse blir integrert på en helhetlig måte med flyetsavionikk, slik at informasjonen gjøres lettere tilgjen-gelig for piloten enn det som er tilfelle for dagens F-16. Sammen med utviklingen av elektronisk krigfø-ring (EK) og nye våpen, vil plattformene bli såkaltesvingrollekampfly, i stand til å gjøre flere oppgaver iett og samme tokt. Med vesentlig forbedret presisjonpå dagens luft-til-luft missiler, gjenkjenningssyste-mer og generelt bedret situasjonsforståelse gjennomnettverksbasert forsvar (NbF), er trolig sannsynlighe-ten for at fly vil behøve å engasjere i luftkamp innen-for synsvidde lav sammenliknet med tidligere. Tidli-gere har det vært vanskelig å engasjere utenforsynsvidde (BVR – Beyond Visual Range) på grunnav to faktorer: Problemer med identifikasjon av egnestyrker har ført til frykt for å skyte disse ned, og mot-midler for missiler har redusert disses treffsannsyn-lighet.

Forbedret søkerteknologi på missilene fører tilutvikling av motmidler. Dette impliserer at kun demest ressurssterke aktørene vil være i stand til å ha enBVR-kapasitet (både på middel og motmiddelsiden).Det er sannsynlig at kun nasjoner som satser på "åhenge med" på utviklingen vil være i stand til å gjen-nomføre luftoperasjoner på denne måten. HvorvidtBVR er fremtiden og "dog fight" hører til historien,gjenstår å se. Det pågår per dags dato en diskusjonrundt BVR-engasjement, der tilhengerne hevder at"dog fight" er noe som henger igjen av historiskeårsaker. Kun fremtiden vil med sikkerhet gi svaret på

18 Innst. S. nr. 299 – 2008–2009

BVR-spørsmålet. I mellomtiden utvikles både BVR-missiler, kortholdsmissiler og ammunisjon til kamp-flykanonen.

Kampflyet som plattform har integrert en rekkeelektroniske krigføringssystemer (EK) for å gi pilo-ten best mulig informasjon og handlingsrom. Forytterligere å forsterke effekten av sensorer og mot-midler, har særlig moderne kampfly fusjonert tilgjen-gelig informasjon for å gi piloten situasjonsforstå-else. Fremtidige kampfly vil ha et vesentlig forbedretEK-system relativt til F-16 MLU, og det er trolig atutviklingen vil fortsette også etter 2015. Ytelsesfor-bedringer innen eksempelvis radarteknologi medinnføringen av aktivt elektronisk skannende (AESA)radarer på kampfly, som i kombinasjon med lavsig-naturteknologi vil kunne gi så store fortrinn i luft-til-luftkamp i forhold til dagens systemer, at dette i segselv er nok til å fremtvinge endringer innen andreEK-områder. I tillegg til å være en effektor, harkampfly utviklet seg til å være en viktig sensorbærer.Utviklingen av målsensorer ventes å fortsette bådeinnenfor billedbehandlingen og med bruk av nye tek-nikker. Innenfor automatisk målgjenkjenning/identi-fisering og andre billedbehandlingsteknikker, for-ventes operatørens arbeid å forenkles i forhold til åplukke ut mål. På sensorsiden vil bruk av multispek-trale sensorer og laserbaserte systemer gi ytelsesfor-bedringer.

Signaletterretning, både elektronisk- og kommu-nikasjonsetterretning, er oppgaver som normalt gjø-res fra flere plattformer, også fra kampfly. Norge harhatt en viktig signaletterretningsrolle innen NATO,og vil sannsynligvis fortsatt være en viktig aktør pådette området. Det vil være naturlig om utviklingengår i retning av integrert signaletterretningsfunksjo-nalitet. Dette vil blant annet kunne gi forbedret jam-mekapasitet. Elektroniske motmidler er en viktig delav de luftbårne plattformenes selvbeskyttelse, entendet gjelder passive motmidler som stealth eller aktivemotmidler som radarjamming. Motmidlene brukes ialle faser av et engasjement, fra å unngå å bli oppda-get og posisjonsbestemt, til i siste instans narre inn-kommende missiler. Moderne kampfly har en rekkeelektroniske motmidler. Utviklingen innen disseområdene går i retning av stadig forbedret signaturet-terlikning slik at missiler skal narres etter feil mål.

Stealth er en egen form for passiv EK. Det førstestealth-flyet, F117A, ble levert i 1982, men var engodt bevart hemmelighet frem til Pentagon offentlig-gjorde kapasiteten i 1988. Siden den tid har radart-verrsnitt fått økende betydning i luftkamp, ogmoderne jagerfly konstrueres for å få lav radarreflek-sjon i deteksjonsretningen. Utviklingen av stealth harfortsatt, og særlig i de amerikanske flyene har stealth-teknologi blitt utviklet, ved både konstruksjonsmes-sige forbedringer og ved bruk av materialer med lavradarrefleksjon. Potensialet på dette området er i før-ste rekke en spredning av den teknologien som alle-rede finnes, men som USA nærmest har enerett på.Med global storsatsning på nanomaterialer og kom-positter, kan det tenkes at lavobserverbare materialerblir en større del av fremtidens fly. Det antas også atbruken av stealth-teknologi vil tvinge frem radarer ifremtiden som er effektive mot også denne typenmål. Dette vil i tilfelle begrense den operative nyttenav stealth, men sammen med andre motmidler kanlikevel egenskapen vise seg å være avgjørende i

enkelte situasjoner. En slik utvikling er med på å økekompleksiteten.

Jagerfly som i utgangspunktet ble designet for ådrive defensiv kontraluft har gjennom vekst fått til-ført stadig mer effektivt bakkeangrepsutstyr. Sidensent på 1990-tallet har også de største nye kampfly-programmene flyttet fokus fra luftoverlegenhet tilsann multirollekapasitet. Ikke minst gjelder detteEurofighter, som har hatt en klar dreining fra å væreet luftoverlegenhetsfly. Utviklingen av kampfly somleveringsplattform mot bakkemål gjenspeiles også iutviklingen av våpen. Gamle og "dumme" bomberfår ettermontert halefinner og GPS-søker for å økepresisjonen og rekkevidden. I fremtiden vil ogsåminiatyrbomber komme på markedet, som SmallDiameter Bomb (SDB) i 2007-9, og derved forbedrekampflyenes effektivitet per tokt ytterligere. Evne tilå samvirke hurtig med bakkestyrker har blitt demon-strert viktig både for å ta ut oppdukkende mål, tilnærstøtteoperasjoner og for strategiske mål identifi-sert med laserdesignator. Hovedmålsettingen medinteroperabilitet er å gi økt effekt både i stridsområ-det og i alle ledd av forsynings- og beslutningskje-den. Samvirke mellom luftplattformer og sjø- og lan-denheter antas å være en styrkemultiplikator.Kampflyet har lenge vært identifisert som effektor iet sensor-shooter-system, der sensoren kan bestå avulike typer bakke- og sjøenheter med behov for nær-støtte. Det kan dreie seg om patruljer som støter påsterk motstand og trenger assistanse eller det kanvære spesialstyrker som leter opp og identifisererfiendtlige mål. Kampflyets mulighet til presis våpen-levering innenfor korte tidsrom og med høy taktiskforflytningshastighet, har vært verdsatt i de senereårs konflikter. I lavintensitetskonflikter, der evnen tilå bære relativt stor våpenlast er underordnet, kankampfly være en kosteffektiv måte å stille med distri-buerte effektorkomponenter i nærstøtteoperasjoner.

Kampflykonsultasjoner i Regjeringen:I det politiske miljøet er det tatt initiativ innad i

regjeringen. Regelmessige konsultasjoner finner stedpå politisk nivå mellom Forsvarsdepartementet,Utenriksdepartementet, Nærings- og handelsdeparte-mentet, Kommunal- og regionaldepartementet,Finansdepartementet og Statsministerens kontor(SMK).

"Team New Combat Aircraft Norway"Det er etablert et "Team New Combat Aircraft

Norway". Teamet er forankret i, og styres fra, For-svarsdepartementet. Det består av et bredt utvalgmed representasjon fra både Forsvaret, næringsmyn-digheter og industri. Teamet vil ha fokus både på denstrategiske og operative delen av kampflyutviklin-gen. Teamet skal gi koordinert og tydelig samarbeidmellom myndigheter og industri, og opprettholdelseav dialogen mellom deltakerne anses som en kritisksuksessfaktor Teamet ble startet opp primo 2006.

Departementene:Departementene er regjeringens rådgivende

organer innenfor deres enkelte sektorer/områder. Defremmer saker til regjeringen og det er regjeringskol-legiet som fatter beslutninger i den enkelte sak.

Finansdepartementet (FIN) planlegger og iverk-setter den økonomiske politikken, de samordner

Innst. S. nr. 299 – 2008–2009 19

arbeidet med statsbudsjettet, sørger for at det offent-lige får inn skatter og avgifter og de overvåker ogutarbeider regler for finansmarkedene. Alle r-notatersom fremlegges skal koordineres med FIN. FIN stil-ler kravene til de eksterne kvalitetssikrerne i KS 1/2-prosessen."

D i s s e m e d l e m m e r viser til ovennevntedokument og vil vise til at dette innebærer at kampflykan benyttes til å løse selvstendige oppdrag medstøtte fra andre systemer eller inngå som støtte forandre våpensystemer og ikke til autonome oppdragslik Regjeringen hevder. D i s s e m e d l e m m e r vilòg vise til at de svenske tilbyderne har hevdet at dehar imøtekommet de krav norske myndigheter harfremmet. D i s s e m e d l e m m e r registrerer at det iRegjeringens konklusjon fremkommer at de svenskekapasitetene ikke holder de mål som er fremkommetgjennom RBIen. Dette virker merkelig på d i s s em e d l e m m e r. D i s s e m e d l e m m e r ser av utta-lelser fra forsvarsministeren at det har vært etterspurttilleggsinformasjon fra JAS for å se om kravenekunne tilfredsstilles. D i s s e m e d l e m m e r registre-rer også at svenske myndigheter hevder at en slikkommunikasjon ikke har vært foretatt. D i s s em e d l e m m e r ser det som en selvfølge at norske ogsvenske myndigheter kommuniserer på en måte somsikrer at all nødvendig informasjon i forbindelse medberegninger av kampflykandidaten fremkommer.D i s s e m e d l e m m e r viser også til at finansdepar-tementet har vært involvert som koordinator og pre-missleverandør for de økonomiske konklusjonenesom er fremlagt av Regjeringen.

D i s s e m e d l e m m e r ser finansdepartementetsrolle som viktig for å sikre at de økonomiske bereg-ningene blir korrekte. D i s s e m e d l e m m e r visertil at finansdepartementet har vært ansvarlig for åsikre at de kvalitetssikrerne har foretatt sine bereg-ninger på korrekt grunnlag. D i s s e m e d l e m m e rer skeptiske til den rollen de eksterne kvalitessikrenehar hatt i denne prosessen. D i s s e m e d l e m m e rmener de eksterne kvalitessikrerne har blitt benyttetsom utredningsinstitusjon av Regjeringen i dennesaken. D i s s e m e d l e m m e r kan ikke se at deeksterne kvalitessikrerne kan ha hatt mulighet ogkompetanse til å kunne foreta slike analyser ogberegninger, slik Regjeringen har fremholdt.

D i s s e m e d l e m m e r vil videre vise til denneproposisjonens innhold med følgende punkter:

"Krav til ytelse:Det ble stilt krav til at våpensystemet skal kunne

gjennomføre definerte oppdrag (kontraluft, antiover-flate, strategiske operasjoner og luftstøtte). Videreble det stilt krav til rekkevidde, krav til å operere pårullebaner med NATO-standard, krav til å bære ogavlevere våpen som er relevant for Norge å anskaffe,krav til videreføring av eksisterende våpen, samtkrav til interoperabilitet med nasjonale og NATOs

kommando- og kontrollsystemer, og med egne ogalliertes styrker og våpensystemer. I dette inngikkogså krav til å operere i et nettverksbasert forsvar.Det ble også stilt krav til sensorsystemene for å sikretilfredsstillende løsning av oppgavene, og til senso-renes evne til å innhente, sammenstille og presentereinformasjonsgrunnlaget for beslutningstakeren. I til-legg ble det stilt krav til egenbeskyttelsesevnen gjen-nom krav til sensorsystemer, våpen og aktive mottil-tak og en effektiv kombinasjon mellom disse. Underytelse inngikk også krav til våpensystemets utvi-klingspotensiale. Med utviklingspotensiale menessystemets potensiale for å kunne videreutvikles i taktmed teknologiutviklingen for øvrig i samfunnet oginnenfor militærteknologi, for å opprettholde en rele-vant kampflykapasitet i hele dens levetid. Det ble lagtstor vekt på kampflykandidatenes evne til å oppfylledisse kravene autonomt, det vil si at oppgavenebeskrevet over kan løses av flyet selv, uten at det for-utsettes støtte fra andre plattformer eller ressurser.

Militærfaglig vurdering av kandidatene:Det er gjennomført en militærfaglig vurdering

hvor kandidatenes operative og tekniske ytelser bleevaluert, basert på kravene presentert i kapittel 4.Begge kandidatene ble vurdert ut fra kravet om at deskal være multirollefly. Videre er kandidatenesmulighet for fremtidig flernasjonalt samarbeid, ogflyenes utviklingsmuligheter i et levetidsperspektiv,vurdert. Resultatene fra dette arbeidet utgjør,sammen med den operative effektivitetsanalysen ogden operative effektbaserte analysen, den militærfag-lige vurderingen. De to tilbudene vært underlagtsvært omfattende kvalitative evalueringer, der alldokumentasjon er vurdert. De to tilbyderne har ogsåblitt stilt en rekke oppfølgingsspørsmål av avkla-rende karakter. De to kandidatenes oppfyllelse av deoperative og tekniske krav har vært analysert basertpå nasjonale scenarier utviklet av E-tjenesten og etNATO «Peace keeping- scenario». Dette er desamme scenarier som lå til grunn for Forsvarsstudie07 og regjeringens arbeid med langtidsproposisjonenfor Forsvaret, jf. St.prp. nr. 48 (2007–2008). Evalue-ringen har vært gjennomført i uavhengige grupperinnenfor i underkant av 30 ulike fagområder for åunngå påvirkning på det totale evalueringsbildet.Gruppene har bestått av både operativt og teknisk/logistikk-personell. Det har alltid vært minst to, ogvanligvis fem til seks, eksperter i selvstendige evalu-eringsteam som har foretatt vurderingen av tilbudeneinnenfor hvert fagområde. Siktemålet har vært enobjektiv og dokumentert evaluering. Konklusjonenfra den militærfaglige vurderingen er at kandidatenJSF tilfredsstiller kravene til operative og tekniskeytelser. Innenfor noen spesifikke områder tilfredsstil-ler ikke kandidaten Gripen NG de norske kravene tiloperativ og teknisk ytelse. Det er spesielt innenforområdene sensorkapasitet, muligheten for å forbliuoppdaget og elektronisk krigføring at JSF er bedreenn Gripen NG. JSF vurderes til å være bedre ennGripen NG innenfor alle de fire luftmaktskategorienenevnt i kapittel 2. Leverandørene har, som del av sva-rene på Forsvarsdepartementets forespørsel om bin-dende informasjon, gitt pristilbud på selve flyanskaf-felsen (48 fly). Pristilbudet fra Lockheed Martin forJSF var vesentlig lavere enn tilbudet fra SAAB påGripen NG med sammenlignbar konfigurasjon.

20 Innst. S. nr. 299 – 2008–2009

Flernasjonalt samarbeid:Ut fra en sikkerhetspolitisk vurdering fremstod

både Gripen NG og JSF som fullt ut akseptable kan-didater, men det enkelte valg ville ha hatt ulike sik-kerhetspolitiske implikasjoner. For en liten nasjonsom Norge er muligheten for et flernasjonalt samar-beid et viktig forhold ved valg av fremtidige kampfly.Regjeringen vil vektlegge slike samarbeidsmulighe-ter i det videre arbeidet med kampflyanskaffelsen. Etslikt samarbeid vil omfatte selve anskaffelsen, denlogistikkmessige og vedlikeholdmessige siden fordriften av flyene, og muligheten for felles operasjo-ner og fremtidige oppdateringer og videreutviklingav dem.

Industrielle vurderinger:Regjeringen er opptatt av at en investering i

denne størrelsesorden skal gi gode muligheter fornorsk industri. De to kandidatene ble fulgt tett opp forå få til et best mulig industrielt utbytte for norskindustri ved et eventuelt kampflykjøp. Den vurderin-gen som er gjennomført av kandidatenes forslag tilindustriplaner viser at SAABs industriplan er vesent-lig bedre med hensyn til både kvalitet og kvantitet.

Ekstern kvalitetssikring:Kampflyprosjektet har gjennomgått ekstern kva-

litetssikring i henhold til regjeringens retningslinjerom kvalitetssikring av store statlige investeringspro-sjekter. Ekstern kvalitetssikrer tilrår at den utvidetefremskaffelsesløsningen legges til grunn for detvidere arbeidet med kampflyanskaffelsen. Deeksterne kvalitetssikrerne utrykker videre i sinhovedkonklusjon at etableringen av de samlede kra-vene til fremtidig kampflykapasitet og evalueringenav de aktuelle kandidatene er gjennomført på en fag-lig og etisk forsvarlig måte, som gir tillit til at kandi-datvurderingen er i samsvar med Stortingets ogregjeringens premisser.

Etikk og åpen konkurranse:Som i alle andre investeringsprosjekter i Forsva-

ret, har de etiske retningslinjene også vært sentrale ikampflyprosjektet. En anskaffelse av nye kampflyhar mange interessenter, innenfor en rekke områderog med ulike agendaer. Kampflyprosjektet har derforlagt stor vekt på å gjennomføre en åpen og reell kon-kurranse om Norges fremtidige kampflykapasitet."

D i s s e m e d l e m m e r har gjennom de doku-menter som har fulgt saken forsøkt å danne seg etbilde av hvorledes beslutningsgrunnlaget til Regje-ringen har fremkommet. D i s s e m e d l e m m e rregistrerer at de eksterne kvalitetssikrere har fremlagtsin rapport og gjennom denne bifalte Regjeringensvalg og konklusjoner. D i s s e m e d l e m m e r vil alli-kevel trekke frem ett punkt hvor ekstern kvalitetssi-krer og Regjeringen ikke har sammenfallende kon-klusjon.

D i s s e m e d l e m m e r merker seg at Regjerin-gen fastholder at en anskaffelse av JSF vil koste 18mrd. kroner. D i s s e m e d l e m m e r finner det litetilfredsstillende at denne summen bygger på en esti-mert pris uten en forankring i et reelt tilbud fra ame-

rikanske myndigheter. D i s s e m e d l e m m e r finnerdet derfor interessant at de eksterne kvalitetssikrernehar kommet frem til beløpsstørrelser som er av enhelt annen størrelse. Ekstern kvalitetssikrer viser isine dokumenter at anskaffelsen av JSF har en for-ventet kostnad på cirka 50 mrd. kroner, med et usik-kerhetsspenn fra 40 mrd. kroner til 60 mrd. kroner.D i s s e m e d l e m m e r finner dette meget interes-sant sett opp mot Regjeringens beregnede kostnad forJAS/Gripen som utgjør 24 mrd. kroner. D i s s em e d l e m m e r registrerer at Regjeringen og deeksterne kvalitessikrerne har vurdert de fremlagteestimater fra JSF, vedrørende pris og kostnads bereg-ninger, dit hen at de er solide nok til å være premissgivende for en konklusjon rundt de økonomiskesidene av anskaffelse og drift av kampflyene. D i s s em e d l e m m e r undres derfor over hvordan Regjerin-gen og de eksterne kvalitetssikrere kan mene at stats-garanterte tall vedrørende anskaffelse av JAS/Gripenkan regnes som så usikre som det fremlegges i dennesaken.

D i s s e m e d l e m m e r mener Regjeringen idenne saken burde fremlagt en oversikt over de para-metre som ligger til grunn for de beregninger som erforetatt i forhold til driftsutgifter og anskaffelseskost-nader. D i s s e m e d l e m m e r finner det naturlig atRegjeringen hadde satt de to kandidater opp mothverandre skjematisk og derigjennom vist hvor deulike differanser og begrunnelser for verdier haddefremkommet.

D i s s e m e d l e m m e r registrerer at Regjerin-gens valutakursberegninger ikke er forklart i forholdtil kostnadsbildet. D i s s e m e d l e m m e r mener deter knyttet stor usikkerhet rundt valutakursene som erbenyttet, og ble ikke betrygget av de opplysningersom har fremkommet i media vedrørende dette.D i s s e m e d l e m m e r mener det må klart frem-komme hvilke kurser som er lagt il grunn i beslut-ningsgrunnlaget, slik at dette ikke blir utsatt for spe-kulasjon.

D i s s e m e d l e m m e r har gjennom media ogdirekte kontakt med JAS/Gripen fått et inntrykk av atkommunikasjonen mellom norske og svenske myn-digheter ikke har vært tilfredsstillende vedrørendeselve valget og oppfølgingen etter Regjeringenskunngjøring. D i s s e m e d l e m m e r oppfatter atsvenske myndigheter og JAS/Gripen ikke forstårhvorledes de norske beregningene har vært gjennom-ført både når det gjelder økonomi og flyteknisk.D i s s e m e d l e m m e r forstår at frustrasjonen byg-ger på at svenske myndigheter og JAS/Gripen menerat de ikke har fått anledning til å gjennomgå detberegningsgrunnlaget som Regjeringen har benyttet isine beregninger. I denne sammenheng fremkommerdet at de tallberegninger som er foretatt når det gjel-der anskaffelse er noe uklar for de svenske tilby-

Innst. S. nr. 299 – 2008–2009 21

derne. Men det er særlig når det gjelder beregning avlivsløpskostnader at frustrasjonen er størst. D i s s em e d l e m m e r oppfatter at de svenske tilbydernemener at de norske beregningene bygger på helt feilforutsetninger. Slik d i s s e m e d l e m m e r ser detmedfører denne uklarheten at det svenske tilbudetfremstår som svært mye dyrere enn hva tilbyderenmener å kunne dokumentere at det er.

D i s s e m e d l e m m e r mener det må gjennom-føres en kvalitativ gjennomgang av disse usikker-hetsfaktorene og at representanter fra de ulike tilby-derne må få anledning til å gjennomgå og komplet-tere de opplysninger og usikkerheter som ligger tilgrunn for Regjeringens konklusjoner. D i s s e m e d -l e m m e r ser det som nødvendig at Regjeringen inn-leder grundigere utredninger i samarbeid med bådeJAS/Gripen og JSF for å få et fullstendig kostnads-bilde fremlagt for Stortinget.

D i s s e m e d l e m m e r registrerer at det, i kon-septuel løsning for prosjekt 7600 Fremtidig kampfly-kapasitet, fremkommer at Finansdepartementet stil-ler kravene til de eksterne kvalitetssikrerne. D i s s em e d l e m m e r forventer at Finansdepartementet harforetatt kvalitativ kontroll med prosjektets økono-miske sider og at Finansdepartementet har gjennom-gått de eksterne kvalitetssikrernes konklusjoner oganbefalinger. D i s s e m e d l e m m e r vil i denne sam-menheng henvise til den uklarhet som har fremkom-met i media vedrørende Finansdepartementets rolle idenne saken. Slik det har blitt hevdet fra Finansde-partementet i media, har de ikke vært inne i prosessenvedrørende beregninger av kostnader og valutakur-ser. Dette finner d i s s e m e d l e m m e r foruroli-gende, da det ifølge nevnte dokument er nettopp detteFinansdepartementet skal gjøre. D i s s e m e d l e m -m e r oppfatter at denne uklarheten rundt Finansde-partementets rolle bidrar til spekulasjon rundt deeksterne kvalitessikrerne. Slik finansministerenuttalte seg i media fremsto det som om det var deeksterne kvalitessikrerne som hadde ansvaret for deberegninger som var foretatt både kostnadsmessig ogi forhold til valutaberegninger. D i s s e m e d l e m -m e r finner det lite tilfredsstillende at Regjeringenbenytter eksterne sivile aktører som premissleveran-dør for denne type beregninger og konklusjoner.D i s s e m e d l e m m e r mener saken må gjennomgåsi detalj av Finansdepartementet, slik at de økono-miske aspekter er forankret i regjeringssystemet ogderved kan fremlegges som informasjon til Stortingetuten at ansvaret legges over på institusjoner utenforRegjeringen.

I forbindelse med valget av kampfly har flyenesegnethet vært svært sentral. D i s s e m e d l e m m e rer enig i at de militære behovene er essensielle når detgjelder valg av kampfly. D i s s e m e d l e m m e r eropptatt av at Luftforsvaret skal være i stand til å løse

de oppgaver de blir pålagt. D i s s e m e d l e m m e r eri denne sammenheng opptatt av at det er den tilenhver tid gjeldende forsvarspolitikk som vil væreførende for hvilke oppgaver Forsvaret skal kunneløse.

D i s s e m e d l e m m e r vil fokusere på de scena-rioer som har vært gjennomført for å etablere de ulikeflys egnethet, kapasiteter og kapabiliteter i forhold tilde oppgaver luftforsvaret skal være i stand til å løse.I forbindelse med scenarioene ble det i enkelte avdisse vektlagt at flyet måtte kunne operere autonomt,og at stealth-egenskaper ble avgjørende for resultatet.D i s s e m e d l e m m e r merker seg at denne egenska-pen ikke fremkom som krav i RBIen. D i s s e m e d -l e m m e r oppfattet de krav som ble forelagt leveran-dørene som utfordringer som kunne løses på ulikemåter, bare de kunne utføre de gitte oppdrag. D i s s em e d l e m m e r er derfor overrasket over at den auto-nome kapasiteten ble så vektlagt i scenarioene. Dettehar etter d i s s e m e d l e m m e r ingen sammenhengmed de prinsipper norsk forsvarspolitikk bygger påvedrørende evne til å nedkjempe mål over fiendtligterritorium. D i s s e m e d l e m m e r ser stealt-egen-skaper som nyttige i gitte situasjoner i dagens strids-bilde, men er usikre på hvorvidt en slik egenskap vilvære avgjørende de neste tiårene. D i s s e m e d l e m -m e r antar at de forsøksradarer og andre detektorersom nå utvikles og testes i blant annet Russland ogKina vil være ferdig utstasjonert i en rekke land innenNorge får levert sine nye kampfly. D i s s e m e d -l e m m e r vil derfor advare mot å vektlegge dennetype signaldeteksjon som avgjørende for et fremtidigkampfly.

D i s s e m e d l e m m e r vil i denne sammenhengvise til at JSF besto alle de fire testscenarioene og atJAS/Gripen besto kun ett av de fire scenarioene. Idenne forbindelse oppfatter d i s s e m e d l e m m e r atdet fra de svenske tilbydernes side har femkommetundring vedrørende disse resultatene. D i s s e m e d -l e m m e r oppfatter at de svenske tilbyderne mener atdisse scenarioene har vært gjennomført på sviktendegrunnlag, med unntak av det scenarioet som ble gjen-nomført i Sverige, hvor JAS/Gripen besto testen. Slikd i s s e m e d l e m m e r oppfatter situasjonen, harikke norske myndigheter etterspurt tilstrekkeliginformasjon til å kunne utføre de ulike scenarioene.D i s s e m e d l e m m e r oppfatter at det for å kunneforeta slike beregninger, må innhentes essensiellekapasitets- og andre tekniske data fra produsenten,for å få et tilstrekkelig grunnlag til testene. D i s s em e d l e m m e r ser derfor med bekymring på deresultater som har fremkommet gjennom scenario-ene. D i s s e m e d l e m m e r mener det er nødvendigå gjennomføre denne type scenarioer i tett dialog medtilbyderne, slik at grunnlaget og resultatet ikke kanvære omtvistelig etter gjennomføring. D i s s e m e d -

22 Innst. S. nr. 299 – 2008–2009

l e m m e r finner det underlig at Regjeringen hargjennomført disse scenarioene uten å innhente rele-vant informasjon fra de svenske tilbyderne.

D i s s e m e d l e m m e r registrerer at Regjerin-gens beslutningsgrunnlag og scenarioer bygger påscenarioer hentet fra Forsvarsstudie 07 (FS 07).D i s s e m e d l e m m e r finner dette merkelig, da FS07 ikke er et dokument som er fremlagt for Stortin-get. Dette studiet er ikke retningsgivende for debeslutninger som fattes i Stortinget. Der er såledesikke naturlig å benytte eventuelle tenkte scenarier ien slik studie som premissleverandør for beslutnin-ger som skal fattes i Stortinget vedrørende kampfly-anskaffelse. D i s s e m e d l e m m e r viser og til dedokumenter det vises til i denne proposisjonen og vilunderstreke at de i disse dokumenter ikke fremkom-mer noe sted at Luftforsvaret skal være i stand til åløse autonome oppdrag av den art som er beskrevet iscenariogrunnlaget til Regjeringen.

D i s s e m e d l e m m e r mener det er nødvendigmed en bredere forsvarspolitisk debatt dersom For-svarets oppgaver og kapasiteter skal endres i forbin-delse med kampflyanskaffelsen. D i s s e m e d l e m -m e r ser klare sikkerhetspolitiske konsekvenser veden dreining av Forsvarets kapasiteter til å innebæreen kampflykapasitet som skal kunne operere auto-nomt innover sterkt luftovervåket og beskyttetfiendtlig område. D i s s e m e d l e m m e r mener enslik kapasitet vil medføre store konsekvenser forresten av Forsvaret og at de sikkerhetspolitiske kon-sekvenser vil kunne ha virkning også utenfor Norge.D i s s e m e d l e m m e r ønsker at norsk forsvars- ogsikkerhetspolitikk skal forankres i et bredt Stortingmed vekt på fortsatt alliansesamarbeid og gode rela-sjoner til våre naboer.

D i s s e m e d l e m m e r ønsker å sende denneproposisjonen tilbake til Regjeringen for en grundi-gere behandling og fremmer derfor følgende forslag:

"St.prp. nr. 36 (2008–2009) Nye kampfly til For-svaret sendes tilbake til Regjeringen som bes om åpresentere et langt bedre, grundigere gjennomarbei-det og mer forsvarlig beslutningsgrunnlag for Stor-tinget, hvor de to alternativene er vurdert mot hveran-dre kostnadsmessig og militært."

2.4 Merknader fra Høyre

K o m i t e e n s m e d l e m f r a H ø y r e viser tilsine merknader, og gir sin tilslutning til at det innle-des en forhandlingsprosess med Lockheed Martin ogamerikanske myndigheter for anskaffelse av nyekampfly av typen F-35 Lightning II, og at dette finnersted i tråd med de forslag Regjeringen fremmer.D e t t e m e d l e m understreker at reelt valg av kan-didat foretas nå. Norge stod igjen med to kandidater i

sluttvurderingen, og den ene velges nå bort som uak-tuell.

D e t t e m e d l e m vil i det følgende gi enkeltemerknader knyttet til forhold rundt anskaffelsespro-sessen.

D e t t e m e d l e m mener at anskaffelsesproses-sen og bakgrunnen for beslutningen om valg av kan-didat i for stor grad har vært lukket og utilgjengelig,også for Stortinget. D e t t e m e d l e m finner detteuheldig. Gitt sakens betydelige økonomiske og poli-tiske konsekvenser, den offentlige oppmerksomhetrundt saken og viktigheten for Forsvaret ville Regje-ringen, etter d e t t e m e d l e m s oppfatning, værttjent med å legge frem bakgrunnen for beslutningenpå en ryddigere og mer fyllestgjørende måte enn detble gjort i St. prp. nr. 36 (2008–2009). D e t t e m e d -l e m vil vise til at det er Regjeringens ansvar gjen-nom proposisjonen å legge frem all nødvendig ogrelevant informasjon for Stortinget som grunnlag forStortingets beslutninger.

D e t t e m e d l e m viser til at forsvarskomiteenhar kunnet avhjelpe manglene i proposisjonen ved åinnhente omfattende bakgrunnsmateriale, foreta stu-diereiser, stille spørsmål og avholde høring. D e t t em e d l e m mener at komiteen derfor har kunnetdanne seg et tilstrekkelig bilde av saken. Men det erikke tilfredsstillende at Regjeringen ikke har gittoffentligheten et bedre grunnlag for å vurdere sakenog d e t t e m e d l e m har merket seg at misforståelseri den offentlige debatt hadde vært unngått om infor-masjonen hadde vært mer fyllestgjørende. D e t t em e d l e m vil vise til vedlagte svar på skriftligespørsmål og til referat fra høringen som nødvendigfor å supplere fremstillingen i proposisjonen.

D e t t e m e d l e m vil peke på at dette føyer seginn i et bilde av at Regjeringen generelt gir for liteinformasjon om viktige forsvarsspørsmål, jf. flertal-lets merknader i Innst. S. nr. 318 (2007–2008) ogd e t t e m e d l e m s merknader i Budsjettinnstillingnr. 7 (2008–2009), og vil be Forsvarsdepartementetfinne egnede måter å fremme større åpenhet rundtdepartementets og Forsvarets virksomhet. Forsvars-sektoren er nå i en situasjon hvor større åpenhet oginnsikt, både for Stortinget og offentligheten, er nød-vendig for å skape økt forståelse for status og utfor-dringer i sektoren.

D e t t e m e d l e m vil ellers vise til flertalletsmerknader ovenfor, vedrørende forholdet til svenskemyndigheter. D e t t e m e d l e m vil bemerke atRegjeringens offentliggjøring av beslutningen omvalg av kampfly og kommunikasjonen med svenskemyndigheter angående beslutningen fremstår somsvært mangelfull og uheldig. Anskaffelsesprosessenog konkurransen mellom de to tilbyderne hadde fremtil avslutningen blitt oppfattet som formelt korrekt ogryddig, mens Regjeringens håndtering av selve

Innst. S. nr. 299 – 2008–2009 23

offentliggjøringen bidro til å forsterke misforståelserom kandidatene og øke kontroversene rundt beslut-ningsgrunnlaget for valget i det offentlige rom.D e t t e m e d l e m anser at Regjeringen hadde værttjent med å møte svenske myndigheters legitime for-ventning om ryddig, klar og tilstrekkelig tidlig infor-masjon om beslutningen, og ser dessverre at hvordanbeslutningen ble offentliggjort i sluttfasen, neppe harvært til gagn for det videre nordiske samarbeidet.

D e t t e m e d l e m viser til debatten om usikker-heten knyttet til prisen på de to alternativene. D e t t em e d l e m vil imidlertid understreke at prisen ikke eren avgjørende faktor når det kun er én kandidat somoppfyller de fagmilitære og operative krav.

D e t t e m e d l e m anser det også som sannsynligat andre allierte konkluderer med å anskaffe JSF. Detbetyr at antallet fly som produseres og som skal bæreoppgraderingsprogrammer og eventuelt samarbeidom vedlikehold blir vesentlig høyere for JSF enn forJAS/Gripen. Det ville etter d e t t e m e d l e m s opp-fatning vært økonomisk lite hensiktsmessig forNorge å være den største bruker av en høyteknolo-gisk kapasitet som kampfly, særlig sett i sammen-heng med den betydelige andelen av kostnader knyt-tet til oppgradering, vedlikehold og utvikling man daville måtte bære. D e t t e m e d l e m anser videre detstore antall som vil bli produsert av JSF som enunderstrekning av at flyet vil forbli en relevant kapa-sitet gjennom hele dets levetid. D e t t e m e d l e m erderfor enig med statsråden når hun under høringenpekte på at det er:

"åpenbart at oppgraderingsmiljøet hos den somhar flest fly, flest kunder, er enklere, og da er det flereå dele på."

D e t t e m e d l e m viser til at Forsvaret generelter i en presset økonomisk situasjon, og er i tvil omdagens budsjettramme gjør at vi får det optimale utav dagens begrensede forsvarsstruktur. D e t t em e d l e m vil påpeke at når man foretar en så storinvestering som her foreslås, må også driftsnivåetfastsettes slik at man får optimal nytte av investerin-gen. D e t t e m e d l e m er meget bekymret overdagens drifts- og aktivitetsnivå i Forsvaret og viser tilflertallets merknader i Innst. S. nr. 318 (2007–2008),mindretallets merknader i Innst. S. nr. 229 (2008–2009), jf. Dokument nr. 3:6 (2008–2009), Riksrevi-sjonens undersøkelse av omstillingen i Forsvaret, ogd e t t e m e d l e m s merknader i Budsjettinnstillingnr. 7 (2008–2009), hvor dagens mangler på drifts- ogaktivitetssiden påpekes. D e t t e m e d l e m påpekerat budsjettene i dag gir et helt utilstrekkelig grunnlagfor Stortinget til å ta en selvstendig vurdering av drif-ten av Forsvaret, og finner dette meget utilfredsstil-lende.

D e t t e m e d l e m anser at de økonomiske konse-kvensene av anskaffelsen av kampfly, både i form avanskaffelses- og levetidskostnader, nødvendiggjør atsaken vurderes i perspektiv av inneværende og frem-tidige langtidsplaner for Forsvaret og de økonomiskeforutsetningene for disse. Uavhengig av selveanskaffelseskostnaden, som skal dekkes utenfor ram-men, vil d e t t e m e d l e m påpeke at driftskostna-dene man kan forvente ved en optimal drift av et nyttog moderne kampflyvåpen vil være en betydeligutfordring innenfor dagens budsjettramme. D e t t em e d l e m viser i den forbindelse særlig til flertalletsmerknader i Innst. S. nr. 318 (2007–2008), og vilunderstreke at d e t t e m e d l e m anser at den vedtatteforsvarsstrukturen allerede er underfinansiert med devedtatt budsjettrammer, og frykter at strukturen ikkevil kunne realiseres med en operativ evne som forut-satt. Anskaffelsen av nye kampfly aktualiserer etterd e t t e m e d l e m s oppfatning derfor nødvendighe-ten av en gjennomgang og styrking av forsvarsbud-sjettets nødvendige utvikling og størrelse.

D e t t e m e d l e m viser til flertallets merknaderom at begge kandidater er akseptable ut fra en sikker-hetspolitisk vurdering. D e t t e m e d l e m vil imidler-tid legge til at det valg som nå foretas klart styrker detosidige forbindelser mellom Norge og USA. D e t t em e d l e m vil også vise til at Luftforsvaret gjennomen årrekke har hatt et meget positivt utbytte av sittnære samarbeid med U.S. Air Force og at det nå leg-ges til rette for at dette samarbeidet kan videreføresog videreutvikles.

3. FORSLAG FRA MINDRETALL

Forslag fra Fremskrittspartiet:

St.prp. nr. 36 (2008–2009) Nye kampfly til For-svaret sendes tilbake til Regjeringen som bes om åpresentere et langt bedre, grundigere gjennomarbei-det og mer forsvarlig beslutningsgrunnlag for Stor-tinget, hvor de to alternativene er vurdert mot hveran-dre kostnadsmessig og militært.

4. KOMITEENS TILRÅDING

K o m i t e e n har for øvrig ingen merknader, visertil proposisjonen og rår Stortinget til å gjøre slikt

v e d t a k :

IDet innledes en forhandlingsprosess for anskaf-

felse av nye kampfly av typen JSF i tråd med ambi-sjonene for kampflyvåpenet, slik disse er omtalt ilangtidsproposisjonen for Forsvaret (St.prp. nr. 48(2007–2008)).

24 Innst. S. nr. 299 – 2008–2009

IIForhandlingsprosessen gjennomføres i tråd med

kapittel 11 i St.prp. nr. 36 (2008–2009).

IIIFør oppstart av andre fase i forhandlingsproses-

sen (kontraktsforhandlinger), tentativt i 2011, vil

Regjeringen fremme forslag om fullmakt for kon-traktsforhandlinger for Stortinget.

IVEtter fullførte forhandlinger vil Regjeringen

komme tilbake til Stortinget med forslag til kontraktpå et endelig antall fly, og finansieringsplan for kost-nadene knyttet til anskaffelsen.

Oslo, i forsvarskomiteen, den 4. juni 2009

Jan Petersenleder og ordfører

Innst. S. nr. 299 – 2008–2009 25

Vedlegg 1

Brev fra Forsvarsdepartementet v/statsråden til forsvarskomiteen, datert 6. mars 2009

Svar på spørsmål til forsvarsministeren relaterttil St.prp. nr. 36 (2008–2009) Nye kampfly til For-svaret

1. Gitt de fagmilitære vurderinger som er gitt avkandidatene, rangerer regjeringen tilbudet på JASGripen som et mulig alternativ dersom forhandlingervedrørende F-35 ikke skulle føre frem, eller ansees enanskaffelse av JAS Gripen som helt uaktuell?

Svar: Sett i lys av de kravene som er stilt til den frem-

tidige kampflykapasiteten, og som begge kandida-tene er evaluert i forhold til, vurderes JAS Gripen NGtil ikke å være tilfredsstillende innenfor flere sentraleområder. Forsvarsdepartementets (FD) vurdering erogså at det ikke er mulig å iverksette tilfredsstillendeavbøtende tiltak innenfor disse områdene. En anskaf-felse av JAS Gripen NG anses derfor ikke som aktu-elt.

2. I proposisjonen, side 7, redegjøres det kort forde områder hvor JAS Gripen ikke møter de norskekravene. Dette bes utdypet.

Svar:Kandidatene JAS Gripen NG og F-35, har blitt

vurdert i henhold til fire ulike trusselbilder, tre nasjo-nale og ett internasjonalt. Bare F-35 oppfyller allekravene i de fire trusselbildene. JAS Gripen NG opp-fyller fullt ut kravene i det internasjonale trusselbil-det, som er et NATO peacekeeping-scenario. JASGripen NG oppfyller derimot ikke fullt ut kravene tilde nasjonale scenariene. Det er særlig i de skarpestescenariene knyttet til forsvaret av Norge at forskjel-len mellom F-35 og JAS Gripen NG ble tydelig. Deter viktig for Norge å ha et kampfly som kan opererei hele konfliktspekteret fra suverenitetshevdelse viakrise til krig, og som er best mulig tilpasset Norgesgeopolitiske beliggenhet.

Det er spesielt innenfor områdene sensorkapasi-tet, mulighetene for å forbli uoppdaget og elektroniskkrigføring F-35 er bedre enn JAS Gripen NG. F-35vurderes til å være bedre enn JAS Gripen NG inneforalle kampflyets hovedoppgaver – informasjonsinn-henting og overvåkning, samt bekjempe mål i luften,på bakken og havoverflaten. Denne konklusjonen harfremkommet etter et omfattende arbeid i en rekkeuavhengige undergrupper og med ulike typer analy-severktøy.

Det vises for øvrig til ytterligere utdyping i pkt.2.1 i vedlagte Graderte kandidatvurdering (GKV)(Begrenset).

3. Regjeringen oppgir de totale levetidskostna-dene for F-35 Lightning II til NOK 145 milliarder.Hvordan er dette beløpet fremkommet og innenforhvilke marginer er det usikkerhet ved beløpet?

Svar: Anskaffelseskostnadene for flyene (klar til

avgang med alle systemer om bord, men uten våpen),som er en del av de totale levetidskostnadene, erbasert på tilbudene fra kandidatene. Lockheed Martinhar tilbudt 48 F-35 til 18 milliarder kroner, inkludertalt nødvendig materiell for å tilfredsstille NATOskrav og standarder til et multirollefly.

Levetidskostnadene, inkludert anskaffelseskost-nadene, er for F-35 (fly, våpen, logistikkløsning,infrastruktur og drift), i et 30-års levetidsperspektiv,identifisert til å være 145 milliarder 2008-kroner.Denne summen er den såkalte forventningsverdienog innebærer at med 50 prosent sannsynlighet vil desamlede levetidskostnadene havne innenfor dettebeløpet. Som det kommer frem i vedlagte Usikker-hetsanalyse er usikkerhetsspennet (15 prosent sann-synlighet – 85 prosent sannsynlighet) avrundet frahenholdsvis 125 milliarder til 165 milliarder 2008-kroner.

I beregningene av levetidskostnadene er det søktå identifisere alle kostnader det er sannsynlig vilpåløpe i et 30-års perspektiv. Basis for dette arbeideter de mottatte tilbudene, samt Forsvarets "erfarings-base" knyttet til anskaffelse, drift, vedlikehold ogoppgraderinger av en relevant kampflyflåte gjennomde siste 30 årene. Det er viktig å understreke at leve-tidskostnadene inneholder langt mer enn hva vi harspurt leverandørene om. For eksempel har vi i disseberegningene lagt inn forventede kostnader til våpen,infrastruktur, erstatningsfly, drivstoff, organisasjoninkludert lønninger, utdanning med mer.

Det er videre viktig å understreke at det i bereg-ningen av levetidskostnader er lagt til grunn nøyaktigde samme forutsetninger for begge kandidater.

4. Hva er det tilsvarende beløp for JAS Gripen?

Svar: Anskaffelseskostnadene for 48 JAS Gripen NG

basert på tilbud fra SAAB er 20 milliarder kroner. Itillegg kommer 4 milliarder kroner som er investerin-

26 Innst. S. nr. 299 – 2008–2009

ger i helt nødvendig utstyr for å gjøre JAS Gripen NGtil et multirollekampfly i henhold til NATOs krav ogstandarder. Totalt blir dette 24 milliarder kroner ianskaffelseskostnader for JAS Gripen NG. Detteutstyret er for øvrig beskrevet i tilbudet fra svenskemyndigheter, og delvis prissatt (cirka tre fjerdedelerer prissatt, den siste fjerdedelen har kampflyprosjek-tet prissatt basert på kunnskap om tilsvarende systemfor F-16.) Analyser av levetidskostnadene for JASGripen NG viser et kostnadsbilde som er i størrelses-orden 20-30 milliarder kroner større enn for F-35(identifisert til 145 milliarder kroner) i et 30-års leve-tidsperspektiv.

For JAS Gripen NG må det imidlertid understre-kes at dette kostnadsestimatet gir en ytelse som ikketilfredsstiller kravene som er stilt til kapasiteten, ogsom er testet gjennom de operative analysene. Det eretter kampflyprosjektets vurdering ikke mulig åkjøpe seg til den manglende ytelsen. Det har derforikke vært mulig fullt ut å beregne levetidskostnadenfor en kampflykapasitet med JAS Gripen NG somgrunnlag som tilfredsstiller våre operative krav.Denne vurderingen støttes av ekstern kvalitetssikrer.

Generalt kan man si at beregningene av levetids-kostnadene uttrykker de sannsynlige kostnadene forNorge og er således ikke uten videre sammenlignbarefor andre mulige kjøperland av noen av flyene. Detvil på denne bakgrunn derfor ikke være mulig forsvenske myndigheter eller SAAB å kjenne segdirekte igjen i grunnlaget for beregningene knyttet tilde totale levetidskostnadene.

5. Det er kjent fra pressen at svenske myndigheterer uenig i de norske beregningene – både i forhold tilkravoppfyllelse og kostnadsbilde. Hva består denneuenigheten i og hva er regjeringens tilsvar til densvenske kritikken?

Svar:Det er gjennomført en rekke møter med svenske

myndigheter etter at regjeringens beslutning bleoffentliggjort 20. november i fjor, både på politisknivå og på embetsplan. Bl.a. har det vært møte medden svenske forsvarministeren, den svenske forsvar-sjefen (ÖB), flygvapenchefen og med FörsvaretsMateriellverk (FMV). Spesielt gjennom møtene medflygvapenchefen og FMV fikk de svenske delegasjo-nene dyp innsikt i våre analysemetoder og resultater– helt opp til hemmelig nivå. Det har også værtavholdt møte med hovedleverandørbedriften SAAB.Under disse møtene har det i liten grad vært reistspørsmål knyttet til resultatene fra de evalueringer avkandidatenes oppfyllelse av de norske kravene tiloperative ytelser mv. som er gjennomført, eller detsom er lagt til grunn for beregning av anskaffelses-kostnaden.

Når det gjelder levetidskostnadsberegningene erdet gjennom media registrert at spesielt SAAB haruttrykt sterk uenighet knyttet til disse. Det antas atdenne uenigheten dreier seg både om hvilke kost-nadselementer som skal inngå i levetidskostnadsbe-regningene og størrelsen/innholdet på de enkelte ele-mentene. FD er av den oppfatning at metoden og til-nærmingen som er benyttet når det gjelder levetids-kostnadsberegningene er i tråd med beslutningstaker-nes krav og "best practice" innenfor dette feltet. Detteunderstøttes av ekstern kvalitetssikrer. Beregningenav levetidskostnader er samtidig tuftet på det omfat-tende erfaringsmaterialet Forsvaret sitter på når detgjelder kostnader knyttet til det å operere en moderneog operativt relevant kampflyflåte over flere tiår.

6. Nederland skal nylig ha foretatt en fagmilitærvurdering av ulike kampflykandidater. Har det værtnoe samarbeid eller dialog med nederlandske myn-digheter eller fagmiljø av utviklingen av de fagmili-tære krav?

Svar: Det har ikke vært noe samarbeid eller dialog

mellom norske eller nederlandske myndigheter ellerfagmiljøer knyttet til utviklingen av de respektivefagmilitære kravene, ut over det faktum at begge landi flere år har deltatt i utviklingen av F-35.

FD har registrert at den nederlandske kampfly-evalueringen, som ble gjort kjent medio desember ifjor, har kommet til samme konklusjonen som vargrunnlaget for regjeringens valg av fremtidig kamp-fly. Den nederlandske evalueringen konkluderer medat F-35 er den beste kandidaten til å erstatte deres F-16-flåte og at den samtidig kommer best ut i et leve-tidskostnadsperspektiv.

7. På s 9. 1. sp hevder regjeringen at "det enkeltevalg ville ha hatt ulike sikkerhetspolitiske implikasjo-ner" Hva siktes det her til?

Svar: Regjeringen har lagt til grunn at det ikke vil være

sikkerhetspolitiske hindringer for å kjøpe kampflyfra de to aktuelle leverandørene Sverige og USA. Utfra en rent sikkerhetspolitisk vurdering er såledesbåde F-35 og JAS Gripen NG akseptable valg av nyttkampfly. Det enkelte valg vil likevel ha ulike sikker-hetspolitiske implikasjoner, knyttet både til flyetsevne til å fylle våre operative behov, og mulighetenefor samarbeid med andre land. Det vises for øvrig tilden vedlagte rapporten Vurdering av Sikkerhetspoli-tiske Implikasjoner (Begrenset/Strengt fortrolig).

8. På s. 10 2. sp er det en henvisning til norskeeksportkontrollregler. Antas det at disse reglene vil

Innst. S. nr. 299 – 2008–2009 27

kunne komme under press som en del av industriav-talene i forbindelse med anskaffelsen?

Svar:Det legges til grunn at de til enhver tid gjeldende

norske eksportkontrollregler følges, også i gjennom-føring av denne anskaffelsen. Det er Utenriksdepar-tementet (UD) som er ansvarlig fagdepartement forforvaltning av eksportkontrollregimet. FD har idenne sammenhengen tatt initiativ overfor UD for ådrøfte behovet for å gjøre eventuelle tilpasninger igjeldende regelverk med tanke på anskaffelsen ogdrift av nye kampfly til Forsvaret. Inkludert i dette eren vurdering av praktiske konsekvenser for gjel-dende eksportkontrollregime knyttet til blant annetnorsk deleproduksjon til F-35. Disse vurderingene erikke sluttført. Til informasjon pågår det et tilsvarendeevalueringsarbeid blant våre partnernasjoner i F-35-samarbeidet, og det er en felles målsetning om ålegge til rette for en administrativt effektiv og for-svarlig flyt av deler og reservedeler over landegren-sene.

Regjeringen er opptatt av at en investering idenne størrelsesorden skal gi gode muligheter fornorsk industri, og vil fortsette arbeidet med å forsøkeå få inkludert norske produkter på F-35, i tillegg tildet som allerede er oppnådd innenfor dette området.

9. Saksordfører ber om at følgende underlagsdo-kumenter oversendes forsvarskomiteen:

– Gradert kandidatvurdering (GKV)– Gjennomføringsstrategi- og plan (GFP)– Usikkerhetsrapport (UR)– Vurdering av sikkerhetspolitiske implikasjoner

ved kampflyanskaffelsen – som i følge den utvi-dede fremskaffelsesløsningen skal være utarbei-det av FDs avdeling for sikkerhetspolitikk.

Svar: De aktuelle dokumentene følger vedlagt. Noen

av disse er gradert, se påførte graderingsnivå.

10. Vi ønsker en komplett oversikt over de scena-rioer som har vært foretatt i forbindelse med valgetav kampfly.

Svar:I den vedlagte rapporten Operativ effektivitetsa-

nalyse av kampflykandidater – scenariobeskrivelserog overordnet metode (Begrenset) ble FS 07-scenari-oer som er relevante for kampfly analysert. I tillegg,for å dekke internasjonale operasjoner, ble et scena-rio utledet av NATO Allied Command Transforma-tion inkludert i analysen.

Det vises for øvrig til beskrivelsen av scenario-ene i den vedlagte rapporten.

Scenarioene er utdypet og kandidatvise løsnings-forslag er utarbeidet i følgende rapport: 2008/01041Operativ effektivitetsanalyse av kampflykandidater -optimaliserte løsningsforslag på operative oppdragfor nye kampfly

Rapporten er gradert HEMMELIG og er av dengrunn ikke vedlagt denne ekspedisjonen. Rapportenkan eventuelt ettersendes om ønskelig.

11. Vi ønsker en oversikt over de økonomiskeberegninger og utregninger som har vært foretatt iforbindelse med valg av kampfly, herunder spesieltdriftsutgifter og anskaffelseskostnader.

Svar: Det vises til svarene på spørsmål 3 og 4 over,

samt vedlagte Usikkerhetsanalyse med LCC-bereg-ninger (Begrenset/Strengt fortrolig). Her fremkom-mer også metodikken for å komme fram til de ende-lige tallene.

12. Vi ønsker en oversikt over de institusjoner ogkompetansemiljøer som har foretatt vurderingene avkampflykandidatene

Svar:Som grunnlag for det videre arbeidet med kamp-

flyanskaffelsen, etter godkjent Konseptuell løsning idesember 2006, ble det våren 2007 etablert et egetutredningsprosjekt under ledelse av Forsvarsdeparte-mentet, der representanter fra Luftforsvaret, Forsva-rets logistikkorganisasjon og Forsvarets forsknings-institutt har vært fullt ut integrerte medlemmer. Totalthar ca. 40 personer arbeidet på fulltid i prosjektet, seskissen nedenfor.

I tillegg har det vært benyttet ekstern juridisk kompe-tanse fra firma Wikborg Rein i arbeidet. Prosjektet

28 Innst. S. nr. 299 – 2008–2009

har for øvrig rapportert til et eget kampflystyre, seskissen nedenfor:

Det har også vært etablert et eget statssekretærut-valg knyttet til kampflysaken, der statssekretærenefra Statsministerens kontor, UD, Finansdepartemen-tet, Nærings- og handelsdepartementet (NHD), Sam-ferdselsdepartementet og FD har møtt. Utvalget harhatt regelmessige møter, og har vært ledet av statsse-kretæren i FD.

Kampflyprosjektets vurdering av de to kampfly-kandidatene er foretatt langs tre hovedakser: 1) opp-fyllelse av de operative kravene (dvs. den militærfag-lige vurderingen); 2) anskaffelses- og levetidskostna-der; og 3) industrielle muligheter. I tillegg har Sikker-hetspolitisk avdeling i Forsvarsdepartementet gjen-nomført en sikkerhetspolitisk implikasjonsanalyse.

Den militærfaglige vurderingen er gjennomførtav fagressurser fra kampflyprosjektets egen organi-sasjon i samarbeid med fagkompetanse fra linjeorga-nisasjonen i Forsvaret, FFI, FD, Forsvarsbygg, samteksterne rådgivende tjenester innen merkantil/juri-disk kompetanseområde (Wikborg Rein) og, evalue-ringsmetodikk med tilhørende administrasjon(Tele-plan).

Evalueringen av kandidatenes svar på denutsendte forespørselen er utført av 27 evaluerings-team, som har evaluert spesifikke fagområder innen-for systemeffektivitet, levetidskostnader og flerna-sjonalt samarbeid. Forsvarets linjeorganisasjon harvært representert med deltagere fra Luftoperativtinspektorat, Luftforsvarets utdannings og kompetan-sesenter, Luftforsvarets 138- og 132 luftving, Forsva-rets sanitet/Flymedisinsk institutt, Luftforsvaretsskolesenter Kjevik, Forsvarets EK-senter, FLOInvestering/kontrakt, FLO Investering/kvalitetssik-ring, FLO Systemstyring/- luftkapasiteter, FLO Sys-temstyring/informasjonssystemer, FLO IKT, FLOProduksjon, FLO Forsyning, FLO Tunge verkstederog FFI.

Evalueringsteamene har som det fremkommerover vært bredt sammensatt med representanter fraforskjellige fagmiljøer og med ulik kompetanse. Ved

sammensetning av evalueringsteamene, prioritertekampflyprosjektet en faglig bredde, som har bidratttil å se løsninger og vurderinger fra flere sider. Eva-lueringsteamene har vurdert kandidatenes kravopp-fyllelse opp i mot forhåndsdefinerte evalueringskrite-rier, samt risiko. Det har alltid vært minst to - og van-ligvis fem til seks - eksperter som har foretatt evalu-eringen av hvert enkelt krav. Målsetningen har værten rettferdig, objektiv og godt dokumentert evalue-ring.

Vurderingene knyttet til anskaffelses- og leve-tidskostnader har vært gjennomført av personell frakampflyprosjektet og ekspertise fra FFI, i tett dialogmed ekstern kvalitetssikrer. De industrielle mulighe-tene er vurdert av et eget delprosjekt i regi av kamp-flyprosjektet, bestående av eksperter fra FD, FFI,FLO, NHD og Innovasjon Norge.

13. Har det vært en gjensidig dialog mellom JSF,JAS/Gripen og Forsvarsdepartementet gjennomutvelgelsesprosessen vedrørende de kriterier, bereg-ninger og konklusjoner som ble utført på oppdrag fraForsvarsdepartementet?

Svar: For å kunne vurdere kampflykandidatene på en

grundig, sammenlignbar og etterprøvbar måte, forderigjennom å kunne anbefale kampflykandidat,sendte FD 11. januar 2008 ut en forespørsel om bin-dende informasjon (Request for Binding Informa-tion) til de respektive myndighetsorganisasjonenesom står bak de den gang tre aktuelle kampflykandi-datene Eurofighter, JAS Gripen NG og F-35. Bådesvenske og amerikanske myndigheter besvarte fore-spørselen innen tidsfristen 28. april 2008, mens tyskemyndigheter som kjent valgte å ikke besvare fore-spørselen.

Forepørselen inneholdt alle detaljerte krav ogspørsmål som anses relevante i forhold til å tilfreds-stille norske ambisjoner og krav til et fremtidigkampflyvåpen. De detaljerte kravene ble utledet avde overordnede målsetninger og krav som varbeskrevet i konseptuell løsning. Forespørselen inne-holdt også konkrete beskrivelser av de ulike truslerkampflykandidatene ville bli målt opp mot.

I perioden fra forespørselen ble sendt ut til ultimoapril 2008 hadde tilbyderne gjennom korrespondanseog møtevirksomhet anledning til å stille oppklarendespørsmål. Begge tilbyderne benyttet seg av dennemuligheten.

Alle prosjektets ulike analyser og vurderinger hartatt utgangspunkt i tilbydernes respektive besvarelsersom vi altså mottok 28. april 2008. Der det var uklar-heter i besvarelsen, ble det sendt oppklarende spørs-mål til tilbyderne. Det ble også gjennomført avkla-ringsmøter med tilbyderne.

Innst. S. nr. 299 – 2008–2009 29

De to tilbudene har vært underlagt svært omfat-tende kvalitative evalueringer, der all dokumentasjoner vurdert. De to tilbyderne har også blitt stilt enrekke oppfølgingsspørsmål av avklarende karakter.

14. Hvordan har Forsvarsdepartementet sikret atde beregningsgrunnlagene for de ulike kampflyenevar fundert i reelle fakta og innspill fra kampflyleve-randørene, slik at Forsvarsdepartementets vurderin-ger ble foretatt på et korrekt grunnlag?

Svar:Anses dekket av svaret på spørsmål nr. 13 over.

15. Vi ønsker en komplett beskrivelse av de krite-rier som er lagt for kapasitetskrav for de nye kamp-flyene, herunder hvilke doktriner, operasjoner ogsamarbeidsformer som er lagt til grunn.

Svar: Kravene til kampflykapasiteten er relatert til det

politiske valgte ambisjonsnivået, jf. St.prp. nr. 48(2007-2008). Med dette som utgangspunkt, harkampflyprosjektet gjennomført en rekke operativeanalyser slik det fremkommer i GKV kapittel 2. (ved-lagt)

I tillegg er det utarbeidet et Konsolidert kravdo-kument (KKD) (Begrenset), som beskriver de over-ordnede kravene til anskaffelsen av fremtidig kamp-flykapasitet. KKD gir de overordnede betingelsenesom skal oppfylles gjennom anskaffelsen av fremti-dig kampflykapasitet. Kravene som er fremstilt iKKD har sporbarhet til nasjonale grunnlagsdoku-menter og doktriner, som for eksempel Konseptuellløsning (KL) for P7600 fremtidig kampflykapasitet(2006) og Forsvarets fellesoperative doktrine(FFOD), i tillegg til relevante NATO-dokumenter.

OPPBYGNING AV KONSOLIDERT KRAVDOKUMENT(KKD)

KL, godkjent av regjeringen i desember 2006,fastsatte krav til den fremtidige kampflykapasiteten.Det var imidlertid et behov for en større grad avdetaljering av kravene for at Kampflyprosjektetskulle være i stand til å evaluere kandidatene på entilfredsstillende måte. Følgende dokumenter ble der-for utviklet som et ytterligere grunnlag for KKD:

– Operativt kravdokument– Føringsdokument for logistikkonsept– Industrielt føringsdokument– Føringsdokument for flernasjonalt samarbeid

(FFS)– Sikkerhetspolitiske implikasjoner knyttet til Nor-

ges valg av nytt kampfly

KKD bygger fra grunnen av på aktuelle norskelover og forskrifter, dog fremkommer disse ikke ifiguren under som fremstiller KKDs oppbygning.

OPERATIVT KRAVDOKUMENT

Operativt kravdokument tar utgangspunkt i"Concept of Operations (CONOPS) - for Nye kamp-fly". CONOPS er et referansedokument som beskri-ver operasjoner med moderne kampfly i periodenetter 2015. CONOPS baserer seg på samme trussel-bildet som ble tatt i bruk i FS 07, utarbeidet av FFI isamråd med Etterretningstjenesten.

CONOPS ivaretar føringer og krav fra KL,NATOs krav og standarder (Allied Command Opera-tions (ACO) Forces standards) og nasjonale hensyn,som er ivaretatt gjennom "Forsvarets fellesoperativedoktrine" og "Forsvarets doktrine for luftoperasjo-ner".

FØRINGSDOKUMENT FOR LOGISTIKKONSEPT

Dokumentet "Føringsdokument for logistikkon-sept" er basert på "Logistikk- og støttekonsept forForsvaret" samt KL og CONOPS. KL satte rammenrundt et fremtidig logistikkonsept for en fremtidigkampflykapasitet, CONOPS gav grunnlaget til ambi-sjonsnivå for fremtidig kampflykapasitet og førings-dokumentet ivaretar de overordnede føringer fra"Forsvarssjefens Strategiske Direktiv for Operativvirksomhet".

FØRINGSDOKUMENT FOR FLERNASJONALT SAMAR-BEID (FFS)

Dokumentet "Føringsdokument for flernasjonaltsamarbeid" utdyper og konkretiserer KLs føringer ogprioriteringer for militært flernasjonalt samarbeid.

INDUSTRIELT FØRINGSDOKUMENT

"Industrielt føringsdokument" ivaretar føringerfra KL og "Bestemmelser for industrielt samarbeidved forsvarsanskaffelser fra utlandet". I tillegg ivare-tas Innst. S. nr. 117 (2007 – 2008), jf. St.meld. nr. 38(2007 – 2008), som behandler forholdet mellom For-svaret og industrien som strategiske partnere.

SIKKERHETSPOLITISKE IMPLIKASJONER KNYTTET TILNORGES VALG AV NYTT KAMPFLY

Dokumentet "Vurdering av de sikkerhetspoli-tiske implikasjoner" er basert på de vurderinger avNorges sikkerhetspolitiske situasjon som er beskre-vet i St.prp. nr. 48 (2007-2008) knyttet til NATOsbetydning for Norges sikkerhet og det sikkerhetspo-litiske behovet for et tilfredsstillende operativt, tre-nings- og øvingssamarbeid med nære allierte og part-nere.

30 Innst. S. nr. 299 – 2008–2009

ILLUSTRASJON AV DOKUMENTHIERARKIET

Dokumenthierarkiet kan illustreres på følgendemåte:

Figur 1: Dokumenthierarki for oppbygging avkonsolidert kravdokument. Mørk bakgrunn indikererstyrende dokumenter, grå bakgrunn indikerer refe-ransedokumenter, og hvit bakgrunn indikererføringsdokumenter til KKD.

KKD er vedlagt.

16. Hvilke vurderinger har vært gjort vedrørendeEBA behov og investeringer i forhold til valg avkampfly, herunder investeringsbehov og beliggen-hetsproblematikk.

Svar: I evalueringen av de to kampflykandidatene F-

35 og JAS Gripen NG ble det lagt særlig vekt på til-fredsstillelse av de operative kravene og anskaffel-ses- og levetidskostnader, samt industrielle mulighe-ter for norsk industri. Beliggenhetsproblematikk,herunder støy, var i denne sammenhengen ikke noeselvstendig nedvalgskriterium.

Det ble imidlertid i regi av prosjektet gjennom-ført foreløpige analyser, basert på eksisterende kunn-skap om basene og tilgjengelige støydata relatert tilkandidatene. Hovedhensikten var å identifisere infra-strukturkonsekvenser, herunder kostnader, forbundetmed å etablere den fremtidige kampflykapasiteten iNorge, som en del av levetidskostnadsbetraktningene

knyttet til kampflyanskaffelsen. De foreløpige analy-sene ekskluderer for øvrig ikke bruken av noen av depotensielle kampflybasene Ørland, Bodø og Evenes.

Regjeringen har således ikke konkludert når detgjelder infrastruktur og lokalisering av de nye kamp-flyene. Som også beskrevet i langtidsplanen for For-svaret, har det vært lagt opp til at dette først skalavklares etter at valget av kampflykandidat er fore-tatt. Med valget av F-35 går vi nå inn i en ny fase,både med tanke på selve anskaffelsesprosessen, menogså med anke hvordan de nye flyene skal tas i brukog hvordan driften av dem organiseres.

Kampflyprosjektet mottok for øvrig ultimojanuar 2009 nye støydata knyttet til F-35. Disse råda-taene stammer fra reelle støymålinger utført ved enkampflybase i USA, og vil nå bli analysert og bear-beidet slik at de kan anvendes for norske forhold. Deter svært kompliserte og omfattende analyser og vur-deringer som her skal gjennomføres, og kampflypro-sjektet vil i dette arbeidet støtte seg på den spisskom-petansen som finnes hos Forsvarsbygg og SINTEF.

I de videre vurderinger av hvor fremtidig kamp-flykapasitet skal lokaliseres, vil det bli lagt opp til engrundig og helhetlig prosess der en lang rekke aspek-ter vil bli vurdert, deriblant støy, treningsforhold,infrastrukturbehov, styrkeproduksjon og logistikk ogstøttebehov.

Innst. S. nr. 299 – 2008–2009 31

Vedlegg 2

Brev fra Forsvarsdepartementet v/statsråden til forsvarskomiteen, datert 24. mai 2009

Svar på spørsmål til forsvarsministeren relaterttil St.prp. nr. 36 (2008–2009) Nye kampfly til For-svaret – del II

1. Det vises til svar på Forsvarskomiteens spørs-mål nr. 3 i brev av 6. mars 09, hvor det fremkommerat Lockheed Martin (LM) har tilbudt 48 F-35 til enanskaffelseskostnad på 18 milliarder kroner.

– Er summen på 18 milliarder kroner å forstå somen fast pris?

– Er dette pristilbudet helt eller delvis gjenstandfor reguleringer, og i så tilfelle hvor stor andel ogetter hvilke(n) indeks(er).

– Er det elementer i denne prisen som vil bli gjen-stand for fortsatte forhandlinger og i tilfelle:hvor stor andel av prisen vil dette gjelde?

Svar:Anskaffelseskostnaden på 18 milliarder kroner

for 48 F-35 er ikke å regne som en tilbudt fastpris,men som en estimert kostnad.

Tidspunktet for produksjon og leveranser av Nor-ges fly gjør at vi vil dra stor nytte av en lærekurveef-fekt opparbeidet gjennom årlige såkalte Low RateInitial Production (LRIP)-kontrakter, til sammen åttestykker, i årene fram mot 2015. Dette er lagt inn somen forutsetning i pristilbudet fra amerikanske myn-digheter på 48 fly. LRIP-kontraktene gjennomføressom kostnadskontrakter med insentiver, mens depåfølgende Full Rate Production-kontraktene vilvære basert på fastpris. Slik det ser ut i dag vil hoved-tyngden av våre fly omfattes av sistnevnte regime.

På samme måte som for de åtte øvrige partnerna-sjonene, vil de norske flyene bli anskaffet gjennomden allerede inngåtte avtalen som regulerer F-35-anskaffelsen (Production, Sustainment and Follow-on Development (PSFD) Memorandum of Under-standing (MOU)). Alle partnernasjonene, inkludertUSA, vil gjennom denne avtalen betale samme prisfor fly av samme type/konfigurasjon levert i sammetidsrom.

Summen på 18 milliarder kroner for 48 fly harvært gjenstand for reguleringer i forhold til den prissom ble tilbudt av amerikanske myndigheter i april2008. Summen er en nåverdiberegnet kostnad i 2008-kroner, det vil si at den inneholder påslag for antattrealpris- og enhetskostnadsvekst (relevant prisnivå ide årene kampflyene anskaffes). Valutatermer (gittav Finansdepartementet) er benyttet for å beregnefremtidig vekslingskurs mellom amerikanske dollarog norske kroner, slik at kostnaden har vært mulig å

omregne til norske kroner. Videre neddiskontereskostnaden med kalkulasjonsrente som gir nåverdiinkludert realkostnadsvekst i 2008-kroner.

Anslaget på 145 milliarder 2008-kroner (for 56fly) i totale levetidskostnader for å drifte et kampfly-våpen basert på F-35 i en 30-årsperiode er for øvrigikke et "best case" anslag, men det som anses som"mest sannsynlig" anslag eller den såkalte forvent-ningsverdien. En "best case" der alle forutsetningerom kostnader slår positivt ut vurderes til ca 20 milli-arder 2008-kroner lavere. I tråd med god forvalt-ningsskikk og allment aksepterte beregningsmetoderer det i St.prp. nr. 36 (2008-2009) forventningsver-dien som er lagt til grunn.

Den videre prosessen i forhold til anskaffelsereguleres i detalj i den nevnte PSFD MOU. Prosesseninnebærer at de partnernasjoner som skal ha flyleve-ranse i samme periode, fremsender hver sin såkalteParticipant Procurement Request (PPR) til JSF Pro-gram Office (JPO). JPO, i fellesskap med berørtepartnernasjoner, konsoliderer så de nasjonale PPR tilen Consolidated Procurement Request, som igjendanner grunnlaget for en forespørsel (Request forProposal (RFP)) til leverandøren Lockheed Martin(LM).

U.S. Department of Defence (ved JPO) vil værekontraktpart på vegne av Norge, så vel som for deandre partnernasjonene, og det er JPO som fører for-handlingene med LM. I prosessen frem mot kontrak-tinngåelse vil selvsagt berørte partnernasjoner fåanledning til å delta i evalueringen av tilbudet fraLM, og i planlegging og gjennomføring av de påføl-gende kontraktsforhandlingene. Norge (og andreinvolverte nasjoner) vil få den ferdig forhandledekontrakten oversendt for godkjenning før den signe-res. Videre har man også mulighet til å delta i kon-traktsadministrasjonen av egne leveranser. Slik frem-driften i programmet ser ut i dag, vil Norges PPRfremsendes ultimo 2011, RFP oversendes LM høsten2012, tilbud fra LM forventes å foreligge medio 2013og kontrakt inngås tentativt primo 2014.

2. Flere svenske og norske nyhetskilder har desiste dagene skrevet om rapporten GAO-09-303,JOINT STRIKE FIGHTER - Accelerating Procure-ment before Completing Development Increases theGovernment's Financial Risk, fra U.S. GovernmentAccountability Office til den amerikanske kongres-sen.

Hva er statsrådens kommentar til innholdet i rap-porten, og hvilke konsekvenser anser statsråden at de

32 Innst. S. nr. 299 – 2008–2009

funnene som legges frem i rapporten har for den nor-ske anskaffelsen?

Svar: Den amerikanske riksrevisjonen, GAO, leverte

12. mars 2009 en ny årlig rapport knyttet til F-35-programmet. Innholdet i årets rapport skiller seg iliten grad fra de fire forutgående års rapporter, og detfremføres nok en gang kritikk innenfor to hovedom-råder. For det første hevdes det at utviklingen av flyetvil ta lenger tid enn tidligere antatt, med den konse-kvens at både utviklings- og anskaffelseskostnadenevil øke i forhold til det som tidligere er estimert. Fordet andre påpekes den store risikoen ved å driveutvikling, testing og produksjon av flyet på sammetid. Denne GAO-rapporten fremstår imidlertid somnoe mindre kritisk og noe mer optimistisk på pro-grammets vegne enn hva tilfellet har vært i tidligererapporter.

På samme måte som i tidligere år imøtegår ame-rikanske myndigheter, representert ved Departmentof Defense (DoD) og JSF Program Office (JPO) helteller delvis kritikken fremført av GAO. Spesielt erman kritiske til hvordan GAO beregner kostnader.Når det gjelder forholdet knyttet til utvikling, testingog produksjon på samme tid, har dette vært gjenstandfor en prinsipiell diskusjon blant ulike amerikanskemyndighetsorganisasjoner i en årrekke. DoD menerat denne tilnærmingen, såkalt "spiral development" –der erfaringer fra testingen mates tilbake til utviklin-gen for så å inngå i gjeldende produksjonsversjon, er

veien å gå for å få frem avanserte plattformer innenrimelig tid. GAO er på sin side blant aktørene somhevder at man må oppnå større modenhet i utviklin-gen, før man i det hele tatt starter opp produksjonen.DoD har imidlertid valgt å følge opp de to konkreteanbefalingene GAO tar til orde for i årets rapport. Detinnebærer at DoD innen 1. oktober i år skal rappor-tere til den amerikanske kongressen på ulike elemen-ter knyttet til forskjellige kontraktsregimer, inkludertusikkerhetshåndtering. I tillegg skal JPO stille kravoverfor hovedleverandøren om at det gjennomføresperiodiske risikoanalyser som muliggjør iverksettingav tiltak på et tidligst mulig tidspunkt.

Forsvarsdepartementet tar selvsagt GAO-rappor-tenes betraktninger, funn og anbefalinger på alvor.Det fremkommer imidlertid ingenting i årets rapportsom endrer departementets syn på de forutsetningenefor anskaffelses- og levetidskostnadsberegningenesom inngikk i regjeringens beslutningsunderlag knyt-tet til valg av fremtidig kampfly i fjor høst. Det erogså slik at en rekke av de usikkerhetsfaktorene somGAO gjennom årene har pekt på, er tatt hensyn til ikampflyprosjektets usikkerhetsbetraktninger.

Et så stort og komplisert utviklingsprogram somF-35-programmet er naturlig nok beheftet med usik-kerhet, både med hensyn til tid, kostnader og ytelse.Fra norsk side planlegges det anskaffelse av fly medleveranser fra ca. 2016, dvs. på et tidspunkt når usik-kerheten knyttet til alle de tre nevnte sentrale parame-trene sannsynligvis er redusert til et absolutt mini-mum.

Referatfrå åpen høring i forsvarskomiteen

om

Nye kampfly til Forsvaret(St.prp. nr. 36 (2008–2009))

Høring fredag den 24. april 2009:Høring med forsvarsminister Anne-Grete Strøm-Erichsen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . * 3

Vedlegg 3

Åpen høring i forsvarskomiteen fredag den 24. april2009 kl. 09

Møteleder: J a n P e t e r s e n (H)(komiteens leder)

S a k :

Nye kampfly til Forsvaret (St.prp. nr. 36 (2008–2009))

Høring med forsvarsminister Anne-GreteStrøm-Erichsen

Møtelederen:Da er vi klare til å begynne. Jeg vil få lovtil å ønske hjertelig velkommen til denne høringen rundtkampflykjøpene.

Vi har jo hatt proposisjonen en tid. Komiteen har arbei-det med saken, men det er en del spørsmål som vi gjernevil stille. Det har to formål. Det ene er for så vidt selvesubstansen i svarene, men det andre er at siden dette er enveldig stor sak med stor betydning for Forsvaret, og ikkeminst med store økonomiske implikasjoner, så er det joviktig at faktum blir vel etablert i det offentlige rom.

En av de tingene vi har hatt å slåss med som komité,og som jeg som saksordfører har hatt å slåss med, er at enproposisjon på elleve sider når det gjelder noe som skal haen levetidsomkostning på 145 milliarder kr, er – for å sidet litt vennlig – en ganske knapp proposisjon. Det betyrat det er nok en del spørsmål som det helt sikkert finnessvar på, men svar som bør finne en plass i det offentligerom. Jeg har kommet til at en av de beste måtene å gjøredet på, er nettopp gjennom en høring hvor det tas et ste-nografisk referat, slik at vi får etablert dette faktum. Der-for vil nok en høring også kanskje ta litt tid, men vi hartid til disposisjon.

Jeg vil gjerne gi statsråden ordet hvis det er noe hunønsker å si innledningsvis, men jeg vil gjøre det med etklart spørsmål som nettopp dreier seg om dette: Er det etterstatsrådens vurdering slik at disse elleve sidene innehol-der alt det Stortinget trenger for å kunne ta et selvstendigstandpunkt i en så viktig sak som dette?

Statsråd Anne-Grete Strøm-Erichsen: Takk for in-vitasjonen, komitéleder, til å sette fokus på en veldig storog viktig sak. Og selvfølgelig stiller jeg opp for å svare påde spørsmål som komiteen måtte ha.

Når det gjelder selve utgangspunktet for om Norgeskulle ha et kampfly eller ikke, er det referert, og også re-ferert til, i langtidsproposisjonen for Forsvaret, hvor detstår en begrunnelse for hvorfor vi trenger kampfly, og hvordet også står en begrunnelse for, og det er angitt, ambi-sjonsnivået for kampflykapasiteten – hva den faktisk skalvære. I proposisjonen er også dette referert under ambi-sjonsnivået, og også der referert til langtidsplanen. Detstår hvilke områder kampflyet skal dekke – de fire luft-maktskategoriene – det står hvilke kandidater vi har hatt,og det står hvilke krav vi har hatt til anskaffelse av detfremtidige kampflyet. Det er også referert sikkerhetspoli-

tiske konsekvenser og deltakelse for norsk forsvarsindu-stri, som har vært viktig for Regjeringen, og det står ogsåhvilke militærfaglige vurderinger som er lagt til grunn forkampflyanskaffelsen.

Vi har også prøvd å gå ganske grundig gjennom an-tallsanalysen og si noe om økonomiske forhold, industriel-le vurderinger og utfasing av F-16, som er veldig viktigsom et grunnlag for hvorfor vi må begynne denne proses-sen nå. Men så er det jo slik at dette først og fremst er ennedvalgssak – og selvfølgelig også med en tilslutning fraStortinget for at vi skal kunne gå videre i forhandlingermed den valgte leverandøren, Lockheed Martin. I tillegghar vi også en rekke dokumenter – graderte og ugrader-te – som Stortinget har fått seg forelagt, og også en invi-tasjon til komiteen, som ble sendt den 21. november, forå gå gjennom en del grunnlag som nødvendigvis var gra-dert materiale. Det er på en måte det overordnede jeg kansi om dette.

Det som har vært viktig for vurderingene, har selvføl-gelig vært de operative og tekniske ytelsene – det at detskulle være militærfaglige vurderinger. Derfor har vi joogså lagt opp denne prosessen veldig bredt, med et egetkampflyprogram. 40 personer har jobbet med dette, gåttigjennom de kravene som er stilt, og vurdert kandidatenehelt likt i forhold til hverandre. Det andre elementet harvært anskaffelseskostnader, og ikke minst levetidskostna-der – og som et tredje moment, ringvirkninger for norskindustri.

Jeg kan stoppe der, og så kan vi heller ta viderespørsmål etter hvert.

Møtelederen: Takk for det. Men betyr det at svaret påmitt spørsmål var ja?

Statsråd Anne-Grete Strøm-Erichsen: Jeg mener atvi har lagt frem en proposisjon som skulle kunne gi grunn-lag for å velge kampflykandidat, og for at Regjeringenskulle kunne få en tilslutning til å forhandle videre fremmot 2011 når vi vil komme tilbake til Stortinget for å be omfullmakt til å gå inn i de konkrete kontraktsforhandlinger.

Møtelederen: Dette er jo betegnet som en av de størsteinvesteringene – eller kanskje den største investeringen –i Fastlands-Norge. Proposisjonen har en vurdering av deøkonomiske forhold på en knapp side, hvor det står to tall– og departementet kommenterer det ene tallet på følgendemåte: Det er tall som innebærer at beløpet med 50 pst.sannsynlighet vil bli det som er oppgitt.

Mener virkelig statsråden at Stortinget da er fullt infor-mert om den største investeringen i Fastlands-Norge vedå få to tall?

Statsråd Anne-Grete Strøm-Erichsen: Det er ikkeslik at noen på det nåværende tidspunkt har detaljene omhva som vil foregå i de endelige kontraktsforhandlingene.Men når det gjelder de tilbudene som vi hadde bedt om,de to tilbudene som var innhentet, forskjellen på de to til-budene i både form og innhold, det arbeidet som er gjortfor å se på dette i et levetidskostnadsperspektiv, og også

24. april – Åpen høring i forsvarskomiteenHøring med forsvarsminister Anne-Grete Strøm-Erichsen

*32009

det tallet som står referert her på den ene leverandørensom er Regjeringens valgte leverandør, er dette kostnadersom pr. i dag er angitt med bakgrunn i de dokumentenevi har. Men vi sier jo også klart at selve kontraktsforhand-lingene kommer vi tilbake til. Det vil vi komme tilbake tilStortinget og be om fullmakt til å gå inn i i 2011.

Så er det slik at det er en del forbehold, eller la megheller si en del grunnlag, for disse tallene. Det er ogsåreferert i et svar til Stortinget.

Når det gjelder Lockheed Martins tilbud, er det jo slikat det er et estimert tilbud. Det er estimert i forhold til hvormange fly som skal produseres, og i forhold til fremtidigeendringer i valutaforhold, som spesielt to faktorer.

Det andre tilbudet hadde en annen innretning. Der vardet et fast tilbud på 20 milliarder kr – 4 milliarder kr somvi hadde lagt til for å kunne få flyet, ut fra den konfigu-rasjonen som var satt i kravspesifikasjonen. Dette var totilbud som hadde ulik innretning. Men disse kostnadenevar uansett bare initielle kostnader i det lange løpet. Herskulle det våpensystemer til, logistikkstøtte, osv.

Når det gjaldt antallet, var det litt ulikt hva man komfrem til på de to leverandørene: 56 på Lockheed Martinog 57 på Gripen. Disse tallene er også med.

Men som sagt, på den leverandøren som Regjeringenda har valgt, er det altså satt et tall her på 42 milliarderkr. Det er de initielle kostnadene totalt sett med alt detsom må inn i selve anskaffelsen. Men det er jo egentliglevetidskostnadsperspektivet, et tredveårs perspektiv, somRegjeringen har tatt utgangspunkt i her, og som også stårreferert, som er det viktige tallet. Det står referert.

Møtelederen: Det gjør det, og det utfylles med, somsagt, at det innebærer 50 pst. sannsynlighet for at kostna-dene vil havne innenfor det beløpet som er oppgitt. Dethar jeg for så vidt ingen kommentar til, men det fortellerjo at vi her snakker om grove beløp. Det er jeg enig i.

Jeg skal komme tilbake til dette med kostnadene – menhadde det ikke vært greiere om disse tingene hadde stått idokumentene? Komiteen har, tror jeg, greid i løpet av desiste par månedene å grave seg ned i hva det dreier segom – men hadde ikke offentligheten hatt stor glede av omdisse tingene, det statsråden nå redegjør for, hadde ståttder?

Statsråd Anne-Grete Strøm-Erichsen: Jo, det kangodt hende det skulle stått mer i proposisjonen. Når detgjelder utgangspunktet for disse tilbudene, har de vært re-ferert offentlig. Jeg ser helt klart at Stortinget skal ha dettepå en egen måte. Stortinget har også fått dette gjennom desvarene som er gitt.

Men det er altså slik at hvis vi ser de to tilbudene ogsammenligner dem, sammenligner svarene på de operativeytelsene og kravene, ble det ene funnet å tilfredsstille kra-vene, og det andre ble ikke funnet å tilfredsstille kravene.I tillegg var det flyet som tilfredsstilte kravene, adskilligbilligere.

Jeg vil igjen si at Regjeringen også har lagt frem dettefor å komme tilbake til Stortinget for å inngå kontrakts-forhandlingene i 2011. Da er det mange ting som vil være

avklart, bl.a. produksjonslinjene, hvor langt man er kom-met, og andre lands produksjon. Så har jo også tiden etterat vi la frem proposisjonen vist at USA, som vi er mestavhengig av for å kunne holde dette prisnivået, ser ut tilå gå inn med det antall fly som de har sagt de skal gå innmed. Forsvarsministeren har jo også til og med sagt at deter viktig at USA holder prisene overfor sine internasjonalesamarbeidspartnere. Det mener vi er en god nyhet.

Møtelederen: Jeg kommer som sagt tilbake til dettespørsmålet, men har et spørsmål om prosessen, bare for åfå klarhet i det. Det er klart og greit redegjort for at kon-trakt skal skrives i 2014. Det er uproblematisk. Det stårlitt mer uklart for meg hva grunnlaget for en ny stortings-behandling i 2011 vil være, eller sagt på en annen måte:Hvilke nye ting vil komme på bordet frem til 2011 somnødvendiggjør en ny stortingsbehandling?

Statsråd Anne-Grete Strøm-Erichsen: Det er jo slikat vi har vært tidlig ute med å velge fly. Andre land liggeretter oss i løpet, noen er i ferd med å gjøre det, noen harutsatt beslutningen sin. Vi vil vite mer i 2011 når det gjel-der det eksakte antall fly vi har behov for, samarbeid medandre land, hva det kan gi oss av mindre kostnader – deter jo også noe av det som er tatt frem av ekstern kvalitets-sikrer og anbefalt i den forbindelse – og ikke minst dettemed antallet ut fra samarbeidskonstellasjoner. Vi vil vitemer i 2011.

Så er det slik at når det har vært viktig for oss å ta entidlig beslutning, er det også for å kunne ha tilstrekkeligmed tid. Det er en annen beslutning som også har værtviktig for Norge, og det er de særkravene som vi har måt-tet ha, og da spesielt denne bremseskjermen som er vik-tig for oss, med våre geografiske og værmessige forhold.Den skal også utvikles. Det vil også være et viktig løp, ogå prøve å få andre land med på det. I 2011 vet vi veldigmye mer. Som sagt er dette et av de største prosjekteneForsvaret har vært inne i, som også komitélederen sier. Deter viktig at vi bruker tid og er grundige i den forprosessensom vi er i nå, slik at vi kan komme tilbake til Stortingetmed et mye bedre grunnlag for hva som faktisk vil værede endelige kostnadene i 2011.

Møtelederen: Eurofighter har jo trukket seg ut av kon-kurransen. Jeg har ikke oppfattet det slik at pulsen harblitt vesentlig høyere i departementet av det. Har statsrå-den noen kommentar til at de trakk seg ut, og ikke minsttil den offentlige begrunnelsen de gav for å trekke seg ut?

Statsråd Anne-Grete Strøm-Erichsen: Jeg vil si atfra vi kom inn i regjeringskontorene, har vi vært opptattav å skape konkurranse rundt kampflyprosjektet og kamp-flyanskaffelsen som Stortinget hadde besluttet at vi skul-le gå inn i en prosess om. Beslutningen lå vel tilbake til2001.

I utgangspunktet hadde vi fire leverandører. Den fran-ske leverandøren trakk seg først. Så trakk Eurofighter seg.Jeg mener at Eurofighter har fått den samme behandlingsom de andre leverandørene har fått. Jeg hadde ønsket at

24. april – Åpen høring i forsvarskomiteenHøring med forsvarsminister Anne-Grete Strøm-Erichsen

*4 2009

alle leverandørene var med hele tiden, for det ville ha gittoss enda bedre mulighet for konkurranse, men jeg regist-rerer at de valgte å trekke seg. Eurofighter var innforståttmed den tidsplanen som vi hadde lagt opp til, og vi endretikke tidsplanen underveis. Denne tidsplanen har vi faktiskholdt til punkt og prikke. Vi har gjort det vi har sagt viskal gjøre, på det tidspunkt vi har sagt vi skulle gjøre det.Det var altså Eurofighters egen beslutning å trekke seg.

Møtelederen: Jeg vil gjerne nå holde meg litt ved dettilbudet som ikke nådde opp, nemlig det svenske tilbu-det, og ha det bekreftet i det stenografiske referat hva jeghar oppfattet er situasjonen, nemlig at Regjeringen vurde-rer det slik at JAS Gripen ikke endte som nr. to i konkur-ransen, men at man ikke anser tilbudet som aktuelt for denorske forholdene.

Statsråd Anne-Grete Strøm-Erichsen: Gripen til-fredsstilte ikke kravene som Norge hadde satt til sin kamp-flykapasitet – det er helt riktig – ut fra de kriteriene ogkravene som vi hadde satt. De tilfredsstilte kravene til ettav våre scenarioer, men ikke til de tre andre.

Møtelederen: Jeg oppfatter det også slik at når de ikkenådde opp, så var viktige faktorer stealth-egenskapene,evnen til elektronisk krigføring og sensorkapasiteten, ogat dette er forhold som ikke kan avhjelpes. Stemmer det?

Statsråd Anne-Grete Strøm-Erichsen: Det svenskeflyet kunne ikke kompensere for dette. Det har vært sagtat vi stilte krav om stealth. Det har vi ikke gjort, menstealth-egenskapene er helt klart en fordel ut fra de kra-vene til operativ ytelse som Det norske forsvaret harstilt. Men i utgangspunktet kunne man tenke seg at detkunne kompenseres på andre måter. Det ble ikke kom-pensert på andre måter med det svenske flyet, og derforvar det totalt sett slik at det ikke ville tilfredsstille vårekrav.

Møtelederen: Hvordan kunne det tenkes kompen-sert?

Statsråd Anne-Grete Strøm-Erichsen: Det kan kom-penseres med at man f.eks. har andre kapasiteter sam-men med kampflyet. Men vi var veldig klar på at detvar kampflyet i seg selv som skulle kunne løse allede oppgavene som vi hadde satt til denne kapasite-ten – ikke at vi skulle ha ekstra kapasiteter på bak-ken, f.eks., som til dels kunne oppveid disse forholde-ne.

Møtelederen: Dette forstår jeg. Jeg har lagt merke tilat det i proposisjonen står at det skal være en autonomplattform. Jeg diskuterer ikke det, men da betyr det at detikke vil være mulig å avhjelpe mangel på stealth, så lengedet kravet står der?

Statsråd Anne-Grete Strøm-Erichsen: Kravet omstealth står ikke.

Møtelederen: Nei, men kravet om en autonom platt-form betyr at da måtte de hatt stealth for å kunne løseoppgaven?

Statsråd Anne-Grete Strøm-Erichsen: Kanskje pro-gramdirektøren skal få kommentere det mer i detalj.

Pål Bjørseth: Jeg vil bare understreke at vi selvføl-gelig ikke stilte noe krav om stealth, men vi hadde, somdere vet, en rekke andre krav knyttet til kampflykapasite-ten og hva som skulle oppnås. Da vi sendte ut forespørse-len om tilbud den 11. januar i fjor, hadde vi den genuineoppfatningen at våre krav kunne tilfredsstilles på mangeulike måter, og at stealth kunne være én løsning på – laoss kalle det – et problem. Det kunne være at flyet var sålite og hadde så liten «radar cross section» at det ikke villebli oppdaget så fort, som kunne kompensert for dette. Detkunne være meget sterke og avanserte elektroniske krigfø-ringssystemer om bord som kunne kompensere for mang-lende stealth. Men som sagt, vi stilte ikke krav om stealth.Våre evalueringer viste jo – kanskje litt overraskende foross selv også – hvilken betydning stealth faktisk har, ogvil ha det, slik vi ser det, i overskuelig framtid. Og detvar da det viste seg at nettopp egenskapene er viktige. Vistilte altså ikke noe krav, men den ene kandidaten vil aldrikunne bli et stealth-fly.

Møtelederen: Så det betyr, når det sies at dette varen konkurranse som det svenske alternativet ikke kunnevinne, at statsråden er uenig i det utsagnet?

Statsråd Anne-Grete Strøm-Erichsen: Ja, fordi denesten tusen kravene og kriteriene som vi hadde stilt tilflyet – det var så mange – var kjent for både den sven-ske produsenten og for de andre produsentene, også forLockheed Martin, på det tidspunktet. Og da er det jo opptil leverandøren selv hvorvidt man mener at man har etprodukt som tilfredsstiller kravene.

Møtelederen: Det er mange spennende anslag i denneproposisjonen. Et av dem er følgende setning: «det enkeltevalg ville ha hatt ulike sikkerhetspolitiske implikasjoner».

Så har vi stilt spørsmål om hva dette betyr, og for såvidt fått et gradert svar på det. Men siden denne setnin-gen står ganske ubeskyttet, som det heter i vår sammen-heng, vil jeg gjerne spørre om det er noe statsråden følerhun kan si i det offentlige rom om dette spørsmålet.

Statsråd Anne-Grete Strøm-Erichsen: Vi har værtveldig klar på at dette ikke var et valg av sikkerhetspolitiskretning. De to leverandørene som stod til sist, og også devi hadde i begynnelsen, var fullt ut akseptable for Norgehvis man ser det i en sikkerhetspolitisk sammenheng. Detsom selvfølgelig ville være viktig for oss, uansett hvilketfly man skulle velge, var jo at dette flyet skulle tilfredsstil-le NATO-krav, og at det hadde kravene til at vi kunne ope-rere sammen med våre samarbeidspartnere i NATO. Mendet f.eks. at Sverige ikke var NATO-medlem, var ikke i ut-gangspunktet et sikkerhetspolitisk problem for Norge. Det

24. april – Åpen høring i forsvarskomiteenHøring med forsvarsminister Anne-Grete Strøm-Erichsen

*52009

er EU-medlem, det er et nordisk land, og det ville værthelt akseptabelt å samarbeide med Sverige.

Møtelederen: Slik har jeg også oppfattet svaret, menpoenget er at det står jo at det enkelte valg ville hatt ulikesikkerhetspolitiske implikasjoner, så jeg bare lurte på hvil-ke man henviser til. Mitt sitat er fra side 9, øverst i førstespalte. Spørsmålet er ikke hva det ikke er, spørsmålet erhva det er tenkt på her. Jeg aksepterer fullt ut statsrådenssvar så langt, men det var ikke det jeg spurte om. Spørs-målet er hva som kan sies i det offentlige rom om den set-ningen, for den er jo litt spennende slik som den er skrevether.

Statsråd Anne-Grete Strøm-Erichsen: Da kan jeg giet ugradert svar, som vi også har gitt. Dette er spesieltknyttet til både flyets evne til å fylle våre operative behovog muligheten for å samarbeide med andre land. Det kanjeg i hvert fall si at det har.

Espen Barth Eide (hvisker til statsråden): Det har ikkevært noe kriterium.

Statsråd Anne-Grete Strøm-Erichsen: Nei, det harjeg sagt. Det har ikke vært noe kriterium i valget, for vihar ansett disse ulike leverandørene som helt akseptablesikkerhetspolitisk.

Møtelederen: Det skjønner jeg, men det er ikke detsom impliseres her. Det var derfor jeg lurte – men jeg skalla det ligge.

Så har jeg et par spørsmål om økonomien i dette, forher har vi jo hatt en offentlig diskusjon. Det har vært endiskusjon som, etter at vi har gravd i dette, nok egentliger litt overflødig når man ser på hva dette dreier seg om.Så spørsmålet er om statsråden nå kunne beskrive hvordanprisen er fremkommet – for inntrykket man får når manleser svarene, er jo at det er gitt et tilbud fra LockheedMartins side. Men vi forstår det jo slik etter vårt besøk iUSA, og også etter svar fra departementet, at her er detegentlig en formel som er ganske upåvirkelig for handling,«wheeling and dealing». Så jeg lurer på om statsråden nåkunne beskrive hvordan denne prisen f.eks. på 18 milliar-der kr er fremkommet – altså hvordan kontrakten vil blikonstruert på dette punktet?

Statsråd Anne-Grete Strøm-Erichsen: Det som detamerikanske tilbudet er basert på, er, som jeg også sa i sted– og som jeg også har svart til Stortinget – at det er et es-timat ut fra et visst antall fly som skal produseres. Det eren av faktorene. Valuta og valutausikkerhet vil være en avfaktorene i dette, og tidspunkt for anskaffelse av flyene erogså med i det estimatet. Så det er det som er grunnlaget.

Men allerede nå vil jeg jo si at det er mindre usikker-het, for det viser seg at det er mer sikkert at USA kommertil å kjøpe det antall fly de har sagt, også med den frem-drift og tidsplan de har sagt. Andre land ser ut til å landepå JSF. Mange har ikke bestemt seg enda, og noen har ut-satt beslutningen. Men det er disse tingene som ligger i

dette, og så ikke minst valuta, som kan gi en stor usikker-het fremover. Det er det som ligger i det som tilbudet erestimert ut fra. Men igjen vil jeg si at de 18 milliardeneer de initielle kostnadene.

Møtelederen: Det er vi klar over, men jeg vil bare visetil at departementet i sitt første svar til komiteen sier atLockheed Martin har tilbudt F-35 til 18 milliarder kr, mensdet i det senere svaret sies det som statsråden nå sier, atdette er et estimat og ikke et tilbud. Jeg forstår det slik atdet faktum at det er et estimat, gjør at man ikke entydigkan fastslå på dette stadiet at det er et tilbud vi har fått.Dette er den beste beregning man kan gi. Jeg har ingeninnvendinger mot at det er slik det er, men vi må bare haetablert faktum.

Statsråd Anne-Grete Strøm-Erichsen: Det er jo ettilbud vi har fått fra Lockheed Martin, eller fra USA, mendet er altså basert på disse faktorene. Det er avhengig av etvisst antall fly, det vil i fremtiden være avhengig av valu-ta, og det vil være avhengig av tidspunkt for når vi kjøperflyene.

Møtelederen:Det betyr at når vi fastslår at det er 6 mil-liarder kr billigere enn det svenske alternativet, må det tasmed visse forbehold, i den forstand at det svenske tilbudetvel er fastere enn det det amerikanske tilbudet er – altsåat det er færre usikkerhetspunkter knyttet til det svensketilbudet.

Statsråd Anne-Grete Strøm-Erichsen: Det er jegikke uten videre enig i. For det første har det svenske til-budet heller ikke full konfigurasjon. Det er lagt til 4 mil-liarder kr i utstyr til flyet, som vi må kjøpe selv, som harmange konsekvenser både når det gjelder integrasjon påflyet, og når det gjelder usikkerhet om hvordan dette en-delig vil bli, fordi det har vært helt klart hvilke krav vi harsatt til dette. Så det er et forhold som vi har sett på.

Så er det slik at dette jo er de initielle kostnadene. Deter jo i det lange løp dette blir viktig. Hvis vi da går på prisog ser på det som ekstern kvalitetssikrer sier, så vil man idet svenske tilbudet ha en større usikkerhet i flyets leve-tid enn det man har i det amerikanske tilbudet, slik at deninitielle usikkerheten som komitélederen her snakker om,forsterker seg egentlig mer i det svenske tilbudet. For å sidet: Jeg synes ikke det er veldig spesielt at en stor leveran-dør og et land tar forbehold om at det faktisk blir produsertfly, at det faktisk er valutaendringer som kan skje, når deter snakk om et kjøp som skal gjøres mange år frem i tid,og at man også tar forbehold om når man velger å kjøpedette flyet. Det er de estimatene det amerikanske tilbudeter basert på.

Så er det jo også slik, igjen, at amerikanske myndig-heter har understreket viktigheten av at man holder seg tilde avtalene overfor sine internasjonale samarbeidspartneresom man i utgangspunktet har lagt opp til.

Møtelederen: Men har jeg forstått det riktig når detamerikanske tilbudet på mange måter er upåvirkelig for å

24. april – Åpen høring i forsvarskomiteenHøring med forsvarsminister Anne-Grete Strøm-Erichsen

*6 2009

drive og handle med, altså at det er en formel som fortel-ler oss hva beløpet blir, og at alle partnerne i programmetskal ha den samme prisen? Har jeg oppfattet det riktig?

Statsråd Anne-Grete Strøm-Erichsen: Partnerne iprogrammet kan ha den samme prisen hvis de kjøper fly-ene på samme tidspunkt, med samme konfigurasjon selv-følgelig. Men her vil en del partnerland helt sikkert kjøpetil ulike tidspunkt i omtrent samme tidsrom. Det er sann-synlig at man gjør det, for veldig mange er i samme situa-sjon som oss, at de har vært med i F-16-programmet, ogat F-16 flyene må utfases i perioden 2016–2020 – mankan kanskje strekke det noe lenger. Vi har sagt at detmaksimale er til 2023.

Møtelederen: Har statsråden noen kommentar til atNorge åpenbart ikke har nådd frem i forhold til de sven-ske tilbyderne når det gjelder tallene som ligger til grunnfor beslutningen? I hvert fall dukker jo den diskusjonenopp med like stor intensitet i dag som den har gjort tidli-gere. Jeg var på en konferanse i København i går hvor detvar ganske emosjonelle diskusjoner knyttet til den norskebruken av skattepenger, for å si det på den måten.

Statsråd Anne-Grete Strøm-Erichsen: Jeg registre-rer jo at svenske myndigheter er uenige med oss når detgjelder tallene. Det som er viktig å si akkurat når det gjel-der dette – det som er bra da – er at man er enig om at detsvenske flyet ikke tilfredsstiller de norske kravene. Det harvi faktisk fått aksept for. Jeg har også lyst til å understrekeat vi har brukt mye tid på ulike plan for også å orienteresvenskene grundig om begrunnelsen for valget vårt.

Når det gjelder levetidskostnadene, som de er uenig i,er det levetidskostnader hvor vi har tatt utgangspunkt i desamme forhold for begge tilbudene. Vi har ikke lagt noemer på det ene enn på det andre. Vi må ha logistikk, vi måha folk, vi må ha opplæring, vi må ha drivstoff. Vi må haalle disse tingene i et langt levetidsperspektiv.

Vi har lang erfaring i å drive et kampflyvåpen, og detligger til grunn, selvfølgelig, for de levetidsberegningenesom vi har lagt opp til. Det er våre levetidsberegninger,de har utgangspunkt i våre erfaringer, det er likt utgangs-punkt for begge flyene. I tillegg vil jeg også si at en eks-tern kvalitetssikrer har vært inne og egentlig gitt oss ak-sept for det arbeidet som er gjort. Igjen har jeg lyst tilbare å komme tilbake til den 50 pst.-en som er nevnt. Detrefererer seg jo til den måten staten gjør sine innkjøp påog driver ekstern kvalitetssikring, og disse beregningenesom gir en viss usikkerhet, og som alltid vil inneha en vissusikkerhet når man snakker om så lange tidsrom.

Møtelederen: Vedlikeholdsomkostningene vil jo væreen viktig faktor her, og dette er et fly som nå bare såvidt har begynt å fly. Hvor mye vet man egentlig om denkomponenten?

Statsråd Anne-Grete Strøm-Erichsen: Jeg vet ikkeom programdirektøren kan svare detaljert på hvor langtman er kommet med vedlikeholdsprogrammet?

Pål Bjørseth:Vedlikeholdskonseptet knyttet til Regje-ringens valgte kandidat F-35 JSF er basert på – kall detdet – ny tenkning rundt vedlikehold av denne typen mo-derne plattformer. Det er klart at der er det fortsatt mangeting som skal utredes, som skal på plass, og som man skalhøste erfaring med – det er det ingen tvil om. På lik linjemed at vi fikk tilbud fra den svenske kandidaten, fikk viogså et tilbud fra den amerikanske kandidaten knyttet tildrift og vedlikehold innenfor de områdene der vi haddestilt spørsmål, slik at våre levetidskostnadsutregninger joer basert på det. Vi mener at vi har tatt inn den usikker-heten som ligger i et sånt moderne system som amerika-nerne og partnerlandene nå tar frem i fellesskap. Det lig-ger inne i de 145 milliardene. Det er jo en av grunnene tilat vi tror det er lurt at Regjeringen kommer tilbake igjentil Stortinget om to år, for da er en del av disse tingeneklarlagt i større grad.

Møtelederen: Kan jeg da få ta et avsluttende spørsmålom økonomien før vi går videre: Hvis noen synes dette tarlang tid nå, er det en konsekvens av at det altså står halv-annen spalte i proposisjonen om økonomiske forhold. Deter derfor vi bruker tid på det. Så det avsluttende spørsmåler: Er det slik at den kontrakten man antar blir inngått i2014, i stor grad vil ha en fastpris i seg?

Statsråd Anne-Grete Strøm-Erichsen: Ja, det synesjeg er nokså åpenbart at det må den ha. Igjen vil jeg si atdette er altså en nedvalgssak. Regjeringen ber om en ak-sept fra Stortinget for å gå videre, i forforhandlinger, kanman godt si. Regjeringen har også sagt at vi kommer til-bake i 2011 – da vil vi vite veldig mye mer om de spesifik-ke tingene. Men av alt det vi vet i dag, av alt det som harvært i våre kriterier, er det disse tallene og disse faktorenesom er med.

Så har jeg lyst til å si når det gjelder ekstern kvalitets-sikrer: Her er det faktisk gjort et veldig grundig arbeid.Man kan kanskje tro at her har vi bare tatt de øverste tal-lene, at ekstern kvalitetssikrer bare har gjort det. Det harde ikke gjort. De har brukt absolutt all den dokumentasjonsom grunnlag som vi har utarbeidet. Derfor har dette værtet stort og omfattende arbeid som også har vært fulgt aveksterne. Så dette er altså det beste arbeidet vi kan kommefrem til, og legge frem på det nåværende tidspunkt.

Møtelederen: Helt sikkert. Men jeg tror kanskje atStortinget ville hatt kapasitet til å lese mer enn halvannenspalte om økonomi, så derfor stiller vi disse spørsmålene.

Jeg vil gjerne gå videre til oppgraderingsspørsmålet,for det er jo viktig. Jeg ser jo også at i de 145 milliardeneman regner frem, har man faktisk også tatt med de frem-tidige oppgraderingene som en del av underlaget for be-regningene, hvilket jo er forutseende. Hvordan vurdererman de to kandidatene i forhold til å ha et godt og økono-miske bærekraftig oppgraderingsmiljø når den tiden måttekomme?

Statsråd Anne-Grete Strøm-Erichsen: Der vil jeg siat det er åpenbart at oppgraderingsmiljøet hos den som har

24. april – Åpen høring i forsvarskomiteenHøring med forsvarsminister Anne-Grete Strøm-Erichsen

*72009

flest fly, flest kunder, er enklere, og da er det flere å delepå. Det er et utgangspunkt at man har samarbeidspartnereog samarbeidende land.

Når det gjelder oppgraderingskostnader, er det igjenbare å gå tilbake i tid. Vi vet at den teknologiske utviklinggår så fort at F-16 i dag er et helt annet fly enn det det varbare for syv år siden – etter det siste store oppgraderings-programmet begynte. Det vil ikke endre seg i fremtiden.Kanskje kravene til oppgradering vil bli enda hyppigereog enda større fremover enn det det har vært.

Det har vært viktig for Norge også at vi har andre landvi kan samarbeide med når det gjelder levetidskostnade-ne/oppgraderingskostnadene, og dele det. Det har vi goderfaring med i F-16-programmet, som sagt.

Møtelederen: Jeg har to spørsmål til før jeg gir ordetvidere.

Det første dreier seg om håndteringen av det svensketilbudet. Vi har sett at svenske myndigheter og leverandørhar reagert kraftig på at de ble dårlig informert og sentinformert. I en situasjon hvor vi prøver å utvikle et nærtsamarbeid med Sverige også på dette området, er det klartat dette har etterlatt visse spor, som har en konsekvens.Jeg vil gjerne at statsråden kommenterer det spørsmålet.

Så vil jeg gjerne at hun også kommenterer følgende:Jeg er klar over at de kravene Norge har stilt, ikke ble til-fredsstilt av JAS Gripen, og har ingen innvendinger motden vurderingen. Slik debatten har blitt, har man nærmestinntrykk av at JAS Gripen rett og slett ikke er godt nok somfly. Det at det ikke er godt nok for våre formål, betyr joikke nødvendigvis at det ikke er godt nok som fly. Haddedet ikke vært mulig å håndtere dette spørsmålet med littmer finesse enn det vi så i den offentlige debatten?

Statsråd Anne-Grete Strøm-Erichsen: Når det gjel-der informasjon, har jeg også tidligere sagt at dette var ensvært børssensitiv sak, både for den som ble valgt, og forden som ikke ble valgt. Her rådførte vi oss tett med Re-gjeringsadvokaten. Svenskene ble informert i det øyeblikkdette ble kjent – eller litt før dette ble kjent – på sammetidspunkt som vi også informerte de parlamentariskelederne i Stortinget.

Akkurat når det gjaldt denne informasjonen, var detsom sagt en informasjon som vi etter loven, som det blesagt til oss i hvert fall fra Regjeringsadvokaten, og som vimå forholde oss til i en så stor sak, ikke hadde anledningtil å gå ut og informere om på forhånd.

Når det gjelder det at man føler seg dårlig behandlet,er det ikke slik at Gripen er et dårlig fly. Gripen er heltsikkert godt og tilfredsstiller andre krav, andre lands krav,enn de norske kravene. Vi er ulike land, vi har ulik geo-grafisk beliggenhet, og ut fra de kravene vi hadde stilt,tilfredsstilte ikke Gripen kravene. Det var det vi prøvde ålegge vekt på. Jeg er enig i at hvis det kom fram slik atGripen var et fly som man ikke kunne bruke, ble det feil.Vi var hele tiden opptatt av det ut fra våre krav.

Så må man også huske på hvordan dette ble fremstiltogså i mediene. Der var det nesten en selvsagt ting at Gri-pen tilfredsstilte kravene, var det beste flyet og hadde uten

tvil den mest komplette industripakken på det tidspunk-tet. Det var viktig for oss å være tydelig på at vi haddetestet flyene ut fra de operative krav som vi hadde satt tilflyet, og også ut fra scenarioer vi har lagt til grunn forhele vår forsvarsplanlegging. At vi måtte være tydelige pådette, tror jeg var rett. Men igjen – det var ikke menin-gen å stemple Gripen som et dårlig fly, men det tilfreds-stilte ikke våre krav, noe som jeg også noterer meg at densvenske forsvarsministeren har erkjent i ettertid.

Møtelederen: Men var det altså av hensyn til børssen-sitiviteten at den svenske statsministeren ikke fikk vitedette før umiddelbart før saken ble offentlig?

Statsråd Anne-Grete Strøm-Erichsen: Vi ble anbe-falt av Regjeringsadvokaten ikke å gå ut med informasjonfør dette skulle offentliggjøres. Det gjaldt alle.

Møtelederen: Så å nevne dette for den svenske stats-ministeren er å betrakte som å gå ut med informasjon,altså?

Statsråd Anne-Grete Strøm-Erichsen:Vi informertesvenske myndigheter. Vi mener at når vi informerer for-svarsdepartementet og utenriksdepartementet i Sverige, såinformerer vi den svenske regjeringen.

Møtelederen: Greit.Det siste spørsmålet mitt dreier seg om konkurransen.

Jeg forstår det slik, eller har jeg misforstått når jeg sierat prisen på JSF er låst i den mekanismen som F-35-pro-grammet bygger på, og sådan er det bare i og for seg åfinne regnestykket, eller er det en pris det har vært konkur-rert om? Har det at vi har hatt flere tilbydere inne, kunnetpåvirke prisen?

Statsråd Anne-Grete Strøm-Erichsen: Vi har ikkesett andres tilbud, hva andre land har fått i tilbud. Jeg ernokså sikker på at det at vi har hatt konkurranse, i hvertfall ikke har gitt oss en høyere pris enn det vi burde ha.Vi har ikke sett andre lands tilbud. Jeg kan ikke ... Har vinoe svar på det, Bjørseth?

Møtelederen: Er det ikke slik at alle land i det sammeprogrammet skulle ha den samme prisen, avhengig av nårman tar ut flyet?

Statsråd Anne-Grete Strøm-Erichsen: Og konfigu-rasjon.

Møtelederen: Da er mitt spørsmål: Hva har manegentlig konkurrert om når det gjelder pris, i forhold tilJSF?

Statsråd Anne-Grete Strøm-Erichsen: Kanskje dukan svare på det?

Pål Bjørseth: Ja, jeg kan svare på det spørsmålet,komitéleder.

24. april – Åpen høring i forsvarskomiteenHøring med forsvarsminister Anne-Grete Strøm-Erichsen

*8 2009

Det er slik at JSF ble valgt i USA, altså Lockheed Mar-tin ble valgt som leverandør i USA etter en konkurranse iUSA. Den konkurransen ble avgjort høsten 2001. Da vardet Boeing og Lockheed Martin som konkurrerte, som duvet. Da var det en konkurranse om konseptet og for så vidtogså om kostnader knyttet til det.

Så er det sånn at Lockheed Martin, for å produsere etslikt fly, er helt avhengig av en lang rekke underleverandø-rer basert på det prinsippet som dere helt sikkert ble fortaltom da dere var i USA, som heter Best Value. Det er altsåen Best Value-tenkning som gjelder for dette programmet,slik at man til enhver tid er sikret en god og tett konkur-ranse om leveranser av alt fra nesehjul til haletippbolter.Det inkluderer også vår egen industri, som får anledningtil å konkurrere her. Hvis en norsk bedrift kan komme oppmed et bedre og billigere tilbud til nesehjulet, vil den nors-ke bedriften bli valgt fremfor f.eks. en amerikansk bedrift.Det vil sikre det du er ute etter – at vi til enhver tid haret konkurransedyktig produkt som skal leveres i et stort,stort antall.

Og så har du helt rett i at ethvert land som kjøperkampfly på samme tidspunkt, med samme konfigurasjon,vil få samme pris. Det betyr at det lille landet Norge vil fånøyaktig samme pris som US Air Force, selv om de skalbestille 1743 fly, mot våre kanskje 50.

Møtelederen: Nettopp. Det betyr altså at man ikkekan anse det å ha gått veien om JAS Gripen som enrundingsbøye for å få ned prisen i USA?

Statsråd Anne-Grete Strøm-Erichsen: Det er ikke såunyansert. Dette dreier seg om mye mer enn den initiel-le prisen. Dette dreier seg også om f.eks. industriavtalenefor norsk industri, noe som har vært veldig viktig for vårregjering.

Pål Bjørseth: La meg bare få legge til ett aspekt der.Veldig mange land kjører jo nå konkurranse, for JAS Gri-pen, Eurofighter, F-18 Super Hornet og andre typer er endel av en konkurranse. Så vi er ganske sikre på at LockheedMartin – og amerikanske myndigheter, for den saks skyld– har følt et klart press fra mange land, inkludert Norge,når det gjelder den konkurransen. Gripen har for oss værten reell konkurrent inntil vi landet på konklusjonen.

Møtelederen: Da er jeg ferdig, i hvert fall så langt.Signe Øye er neste – hvis ikke statsråden har noe å leggetil?

Signe Øye, vær så god.

Signe Øye (A): Da vil jeg komme litt inn på in-dustrielle hensyn, som også var en del av totalvurderin-gen. Det er helt klart at svenskene hadde gode tilbudog hadde jobbet godt overfor industrien, og at LockheedMartin har et annet konsept, med Best Value. Derforer det nå viktig å vite hvordan dette blir fulgt opp, ogom dere mener at vi vil oppnå tilnærmet like gode av-taler for industrien også ved valget av Lockheed MartinF-35.

Statsråd Anne-Grete Strøm-Erichsen: Som sagt vardet ulik innretning på de to tilbudene når det gjaldt industriog industriavtaler. Når det gjelder det amerikanske tilbu-det, er det også lagt opp til dette med Best Value – at manmå konkurrere seg inn på områder som også har med lo-gistikken til flyet å gjøre. Det er i utgangspunktet et ganskebredt område.

Det som vi ser at norske bedrifter spesielt kan kommeinn på, er jo dette missilet som var utviklet til fregattene.Og det er kompositt, ikke minst, hvor fabrikken er byg-get og etablert, og det er innenfor ammunisjon. Det er ut-gangspunktet. Vi ser det som veldig gode muligheter fornorsk industri at vi skal kunne komme opp i dette beløpet.

Hvis vi går tilbake og ser på F-16, har det vært ensuksesshistorie i så måte, og det var en konkurranse medsamme utgangspunkt.

Det er vanskelig å si akkurat nå hvor langt man vilkomme, men vi har absolutt ambisjoner, og det er absoluttet potensial for å komme høyt på industriavtaler. Dette ernoe vi jobber veldig intenst med i departementet, og vi haregne folk som jobber med industriavtaler. Vi har også eteuropeisk samarbeid, European Footprint, om dette, medland som planlegger å anskaffe JSF. Så når det gjelder opp-følging av industriavtalene, er det klart at det er en av detingene som er viktigst for oss nå. Og nettopp det at Norgehar vært tidlig ute med å velge, gjør jo at dette også er ak-tuelt. Her kan jeg love at i hvert fall Lockheed Martin ermeget klar over viktigheten av industriavtaler for Norge idet videre.

Signe Øye (A): Så statsråden mener altså at vi haret press overfor Lockheed Martin fram til vi skriver enavtale?

Statsråd Anne-Grete Strøm-Erichsen: Det har vi ab-solutt. Nå er vi jo i en fase med forforhandlinger. Vi hargjort et valg, men vi har ikke inngått en endelig kontrakt.

Signe Øye (A): Så til et annet punkt, som har værtframme i media bl.a., og som vi opplevde da vi var i USA.Det er GAO, den amerikanske riksrevisjonen, som siernoe som er vanskelig å forstå, kan du si. Mener dere at debetraktninger de kommer med, ligger litt på siden av detsom det er mulig å forholde seg til? Sagt med andre ord:Er dette noe som det ikke er så viktig å forholde seg til?Er dette noe som ikke er avgjørende for saken?

Statsråd Anne-Grete Strøm-Erichsen: Det er klart vitar den amerikanske riksrevisjonen alvorlig, akkurat somvi tar den norske riksrevisjonen alvorlig. De leverte en nyårsapport som er knyttet til dette F-35-programmet, meninnholdet i rapporten fra i år skiller seg ikke vesentlig utfra innholdet tidligere år.

Kritikken gjelder to områder. For det første hevdesdet at utviklingen av flyet vil ta lengre tid enn tidlige-re antatt. For det andre pekes det på risikoen ved å driveutvikling, testing og produksjon av fly på samme tid.Men de tingene som er tatt med i denne GAO-rappor-ten, mener vi er lagt inn i de usikkerhetene som vi også

24. april – Åpen høring i forsvarskomiteenHøring med forsvarsminister Anne-Grete Strøm-Erichsen

*92009

har kalkulert med når det gjelder f.eks. kostnadene påflyet.

Signe Øye (A): Et annet område som har vært veldigaktuelt, er støy. Det har vært ganske mange tall som harsvirret det siste året når det gjelder støy. Vet dere noe merom støy nå? Vil vi få vite noe mer i nær framtid?

Statsråd Anne-Grete Strøm-Erichsen: Vi vil få vitemer når det gjelder støy. Støy er veldig komplisert å bereg-ne. Det er nettopp det arbeidet vi holder på med i depar-tementet nå – å se på støydata, gå nøye inn i det. SINTEFer også med i det arbeidet.

Det er spesielt når det gjelder forurensningsloven og demulige basevalgene for fly, hvor vi er nødt til å se på dettemed støy. Men det å si noe enkelt om at det støyer mer,eller det støyer mindre, eller det støyer dobbelt så mye, erveldig lite relevant på det nåværende tidspunkt, og jeg trordet er viktig å avvente de undersøkelsene som gjøres nå.

Signe Øye (A): Da stopper jeg der.

Møtelederen: Da er det Per Ove Width, deretter PerRoar Bredvold, Bjørn Jacobsen og Henning Skumsvoll.

Per Ove Width (FrP): Etter å ha vært i USA sammenmed komiteen er jeg mer overbevist om at vi har valgt rik-tig fly, bare for å ta det som utgangspunkt, slik at de spørs-målene jeg eventuelt kommer med, ikke betyr at vi skalvelge på nytt. Men med utgangspunkt i det som lederen satil å begynne med, at vi synes vi har fått en rimelig tynn– for å bruke et forsiktig uttrykk – proposisjon, må vi stil-le en del spørsmål, også opp mot, som det har vært sagt,behandlingen – jeg vil bruke det uttrykket – av svenskenei denne prosessen. Og vi har jo også vært rimelig forvir-ret i noen øyeblikk, i og med at vi får litt forvirrende svar,bl.a., som lederen også var inne på, at vi først får et svarmed hensyn til prisen om at vi har fått et tilbud på 18 mil-liarder kr som inkluderer alt nødvendig materiell. Så gårdet noen uker, og så får vi et svar som sier at det er ikke åregne som et tilbud, men en estimert pris. Nå har jo stats-råden konkludert med at det er en estimert pris, og det ergreit nok, da vet vi i hvert fall det.

Statsråden nevnte jo også, og brukte som en tillitser-klæring, nær sagt, fra svenskene, at den svenske forsvars-ministeren var rimelig raskt ute og sa at dette flyet somNorge har valgt, kunne ikke de levere. Men da må jo sven-skene ha tilbudt feil fly hele tiden. Har svenskene aldrivisst at de har tilbudt feil fly? Hvorfor har de ikke visstdet? Visste de det kun i det øyeblikk konklusjonen vargjort fra norske myndigheter, som stiller visse krav til fly-ets tekniske kapasiteter, rekkevidde, bombekapasitet osv.,og dette med stealth, som jo jeg forstår har vært viktigeargumenter i denne prosessen for å velge riktig fly?

Statsråden har flere ganger brukt uttrykk som det «serut til», «vi antar» osv., og det er jo mange antakelser ogspørsmål i denne saken. Det er også lagt til pris på detsvenske flyet som svenskene absolutt ikke er enig i, ettersom jeg forstår. Med såpass usikre tall, og det går også

på langtidskostnadene, som også er veldig usikre, hvor visnakker om 50–50 pst. sjanse for kanskje å måtte bruke125 milliarder kr til 165 milliarder kr, som jo er veldigmange penger – hvordan greide da departementet å velgeriktig fly ut fra pris? Jeg mener ikke at de har gjort det bareut fra pris, men også, som jeg var inne på, ut fra rent tek-niske spesifikasjoner. Men hvordan greide departementetå velge på pris?

Statsråd Anne-Grete Strøm-Erichsen: For bare å tadet helt fra begynnelsen igjen når det gjelder tilbudet: Deter ikke helt uvanlig når en leverandør gir et tilbud, at manhar noen forutsetninger. Det som ligger i den estimerteprisen i tilbudet fra USA og Lockheed Martin, har tre for-utsetninger. Det forutsetter at man produserer et visst an-tall fly, det forutsetter en del innenfor valuta, og det for-utsetter produksjonstidspunkt for flyene. Det er det somligger i det når jeg sier at det er en estimert pris, men deter absolutt et tilbud fra USA og Lockheed Martin.

Per Ove Width (FrP): Ja, det har jeg forstått, og dethar jo statsråden sagt tidligere også, så det er greit nok.Men hvordan kan man da si at man har fått et tilbud, nårman så på et senere tidspunkt sier at nei, det er ikke noetilbud?

Statsråd Anne-Grete Strøm-Erichsen: Det er et til-bud, med disse tre forutsetningene.

Per Ove Width (FrP): Ja, men det ble ikke sagt i detførste svaret.

Statsråd Anne-Grete Strøm-Erichsen: Jo, men det eret tilbud, men det er ikke uvanlig at man har noen forbe-hold på et tilbud. Dette dreier seg om at man måtte kommeopp i et visst antall fly. Det dreier seg om valuta, og detdreier seg om når flyene skal leveres.

Per Ove Width (FrP): Ja, jeg forstår det.

Statsråd Anne-Grete Strøm-Erichsen: Og det er ikkefeil når vi har sagt at dette er et tilbud. Det var usikkerheteri begge disse tilbudene når det gjaldt akkurat disse …

Per Ove Width (FrP): Ja, men det står i det andresvaret at det er ikke å regne som et tilbud.

Statsråd Anne-Grete Strøm-Erichsen: Nei, det stårikke det.

Per OveWidth (FrP): Jo, det står det, det står «er ikkeå regne som en tilbudt fastpris».

Statsråd Anne-Grete Strøm-Erichsen: Det er ikke åregne som et fastpristilbud. Det er ikke å regne som etfastpristilbud, men det er å regne som et tilbud, men mednoen forbehold på disse tre faktorene som jeg har angitt,noe jeg heller ikke synes er veldig rart, når vi ser så langtfrem i tid. Så har jeg lyst til å si at hvis alle ting var av-

24. april – Åpen høring i forsvarskomiteenHøring med forsvarsminister Anne-Grete Strøm-Erichsen

*10 2009

klart nå, ville jo heller ikke Regjeringen sagt at vi villekomme tilbake til Stortinget i 2011. Da ville vi jo hellerbare kjørt i vei fordi vi hadde alle ting klarlagt på det nå-værende tidspunkt. Det har vi ikke. Men tilbudet er et reelttilbud, men med de forbehold, og mange av disse forhol-dene ser ut til å være ryddet av veien, fordi bl.a. pris ellerdette med antallsanslaget er mer klart nå enn det var i no-vember da vi skrev denne proposisjonen. Så det som ikke,selvfølgelig, er avklart, er valutaforhold, og kanskje hel-ler ikke akkurat når vi kommer til å kjøpe fly, selv om vii dag ser at vi ønsker å få første leveranse i 2016.

Når det gjelder pris og Sverige, kan man si at vi valg-te jo ikke på bakgrunn av pris. Det første som måtte opp-fylles, var jo at flyet tilfredsstilte våre krav. Vi kunne ikkevite at det svenske flyet ikke tilfredsstilte våre krav. Dettevar jo noe som kom frem gjennom alle testene som skjed-de i løpet av høsten 2008, basert på de kriteriene sombegge leverandører var vel kjent med før de leverte inntilbudet sitt. Det var grundig gått igjennom, det var ogsåavklaringsrunder hvis det var noe som var uklart. Så davi hadde vært igjennom alle de analysene, som var grun-dige og omfattende, hvor 40 mennesker jobbet, og hvor,som jeg sa, dette ble gjort ut fra mange kriterier, ut framange scenarioer, ble det klart at det svenske flyet ikketilfredsstilte våre krav – for igjen å gjenta det.

Så ble jo prisen den andre faktoren – for vi hadde josagt at levetidskostnader var en faktor nr. 2, men de ope-rative kravene var den første, og så kom prisen etter det.Men da ser vi jo også de to tilbudene sammenlignet medhverandre. Selv om det svenske tilbudet hadde 20 milliar-der kr i såkalt fast pris, var det altså 4 milliarder kr somvi måtte legge til, som var en usikkerhet. Men usikkerhe-ten med det svenske tilbudet forsterker seg i levetidsper-spektivet. Det er det som er viktig å se her. For de initielletilbudene er én ting, men det er levetidsperspektivet somblir det viktige når vi skal se dette kampflyvåpenet i ettredveårsperspektiv.

Per Ove Width (FrP): Vi vet jo at stealth er en dyrkostnad på et fly. I hvilken grad kjenner statsråden tillevetidskostnadene og vedlikeholdskostnadene på stealth-egenskapen? Det har vel ikke vært noen hemmelighet hel-ler at alle vel i grunnen har visst at det svenske flyet aldrihar hatt stealth, og aldri kunne komme til å tilby stealth.Men man kunne kanskje tilby noe annet, det var kanskjedet som lå til grunn for at man gikk videre i den prosessen.

Statsråd Anne-Grete Strøm-Erichsen: Ja, det har jovi også vært åpne for, og derfor har ikke vi satt kravom at flyet måtte ha stealth-egenskaper. Men det skul-le tilfredsstille en del operative krav, hvor det viste segå være en fordel at man hadde stealth. Men, som sagt,dette kunne oppnås også på andre måter. I andre landville man kanskje oppnå dette med flere militærkapa-siteter sammen, noen på bakken og fly i luften, menvi skulle ha et fly som skulle kunne dekke alle områ-der innenfor én plattform. Det har vært en del av kra-vet vårt, og det er helt klart at det at JSF har stealth,er en veldig fordel for det flyet, men vi hadde ikke

satt det som krav fordi andre egenskaper kunne oppveiedet.

Per Ove Width (FrP): Bare et lite oppfølgingsspørs-mål igjen, leder, før jeg gir meg.

I hvilken grad regner statsråden med at stealth er en godegenskap i 2020, når vi kanskje har bortimot den flåten viskal ha av nye fly?

Statsråd Anne-Grete Strøm-Erichsen: Slik vi kanse det nå, vil stealth-egenskaper, som er på JSF, være avveldig stor betydning i flere år fremover.

Så er det også slik at en teknologisk utvikling går, somjeg også sa i sted, fort, og den utvikler seg. Det er grunn tilå tro at de som er langt fremme i utviklingen, som Lock-heed Martin tross alt er, vil også kunne utvikle egenskapersom er viktige for flyet, og for å kunne være teknologiskefortrinn også i fremtiden.

Men slik som vi ser det nå, er stealth-egenskapeneviktige og vil være det også fremover.

Møtelederen: Da gir jeg ordet til Per Roar Bredvold.

Per Roar Bredvold (FrP): Takk, komitéleder.Jeg mener også at valget av fly var det riktige, men jeg

er litt usikker på prosessen rundt dette. Det kom jo gans-ke overraskende på mange av oss da det ble offentliggjorthvilket fly vi skulle velge. Så sent som kvelden før varjeg på Hamar på et møte som NHO bl.a. arrangerte, hvordet var svenske representanter, bl.a. Hans Rosén m.fl., ogman snakket om det svenske flyet, man snakket om sam-arbeidsavtaler, etc. etc., og det var god stemning. Så gårdet mindre enn – jeg tror det var – 23 timer, og så viserman til hva man har valgt.

Så et av spørsmålene mine er: Når bestemte vi oss forat vi skulle velge det flyet vi valgte? Og kunne man gjortden presentasjonen på en litt mer smidig måte, som enkelteav oss tidligere har sagt? Det var ingen god presentasjon,når man ser det med svenske øyne.

Ellers har det vært mye spørsmål om pris, og Aftenpos-ten skriver den 17. februar i år at Sveriges forsvarsminis-ter «garanterer at JAS Gripen ville kostet det halve av detNorge regnet seg frem til» – altså det er halve prisen. Jeggår jo ut fra at det den svenske forsvarsministeren sier, ersant. I utgangspunktet må man tro det. Man har jo litt er-faring med JAS Gripen. Det har fløyet ca. 120 000 timermer enn det amerikanske på det tidspunktet; da hadde velikke det amerikanske fløyet noen ting. Ifølge JAS Gripenhar det fløyet 120 000 timer. Man skulle jo tro at manhadde noen bakgrunnstall for å regne seg fram til riktigetall.

Ellers er det tredje jeg vil få sagt litt om: Hvor mye betyrgjenkjøpsavtaler når man velger et sånt fly? Er det viktigmed gode gjenkjøpsavtaler for å sikre norske arbeidsplas-ser, eller er det viktigere – jeg understreker viktigere – atNorge kjøper det flyet som Norge har behov for, uansettpris og hva det måtte koste? Penger er kanskje ikke det vihar minst av i Norge, så om det koster én eller flere mil-liarder mer både i innkjøp og eventuelt levetidskostnader,

24. april – Åpen høring i forsvarskomiteenHøring med forsvarsminister Anne-Grete Strøm-Erichsen

*112009

betyr det noe, eller er det greit å betale det det koster forå få det beste flyet som Norge trenger?

Og så et lite oppfølgingsspørsmål når det gjelderstealth-funksjonen. Er den så viktig? Jeg trodde at det kan-skje var vel så viktig å være synlig og vise at man var ilufta for å beskytte norske interesser, som å være usynlig.Jeg ser at det kan være en fordel enkelte få ganger, menjeg vil hevde at det å være synlig kan være vel så viktigsom å være usynlig i en del oppdrag.

Statsråd Anne-Grete Strøm-Erichsen: Ja, det er rik-tig at det å være synlig i noen tilfeller er viktig. Men detå bli synlig er ikke noe problem. Det å bli usynlig er detsom er vanskelig. Og det å bli usynlig gir noen effekter.Vi skulle teste flyene ut fra gitte kriterier, ut fra gitte sce-narioer. Poenget er jo at flyene skal ha en evne til å oppnåbestemte effekter med tilstrekkelig overlevelse. I den sam-menheng kan det være et veldig stort poeng at man kangjøre det, og at man har de egenskapene som stealth ellertilsvarende vil kunne gi. Så det er ikke noe problem å blisynlig. Hvis flyet ønsker å bli synlig, kan det bli det.

Man stiller spørsmål om prosessen. Da har jeg lyst til åsi at vi hadde lagt opp til en tidsplan som var kjent for le-verandørene og for offentligheten. Vi hadde sagt at 19. de-sember skulle vi komme med en proposisjon. Det gjordevi. Vi var ferdig med våre tester og vår prosess internt idepartementet i november måned. På grunn av at vi da varferdig med dette, ønsket vi å gå ut med saken. Da oppnåd-de vi at det ikke ble noen lekkasjer. Vi har altså ikke lurtnoen når det gjelder fremdriftsmåten. Det vil jeg bare hasagt.

Så til dette med at JAS Gripen har fløyet 120 000 timer.Det er ikke den versjonen av JAS Gripen som vi haddetatt utgangspunkt i, for den har fløyet null timer. JAS Gri-pen var kommet kortere når det gjaldt utvikling enn JSF,som tross alt hadde vært i luften på det tidspunktet. Viskal ikke ha den versjonen av JAS Gripen. Det var ikkedet flyet som var aktuelt for Norge som svenskene har idag, det var en annen versjon av JAS Gripen, som var pået konstruksjonsstadium på det tidspunkt.

Vi kan godt diskutere videre om pris. Men jeg har lysttil å gjenta en gang til at innkjøpskostnadene selvfølgeliger viktig, og det har vært viktig for tilbudet. Jeg har lysttil å understreke at det at vi har hatt en konkurranse, harhatt en effekt. Det er ikke sånn at vi automatisk ville fåtten pris – det tror ikke jeg, og det tror jeg ikke noen av osstror – hvis vi ikke hadde hatt den konkurransen, og hvisikke konkurransen hadde vært reell. Jeg tror ikke noe landegentlig hadde gått inn i en konkurranse for å se hvilketyper tilbud man kan få fra de aktuelle leverandørene somer på markedet.

Det aller, aller viktigste er at flyet tilfredsstiller de mi-litære, operative kravene som er satt, så det første kriteri-et var at flyet måtte tilfredsstille dem. Så var det pris. Deter kommet to tilbud med ulik innretning, med noen forbe-hold for det ene, som dreier seg om antall, om valuta ogom tid for produksjon. Det andre har en usikkerhet vedat en stor del av det var fast, men en del av det var ikke.Til de to tilbudene: Det er jo prisen i et levetidsperspek-

tiv som er det viktige her, og det er det også referert til iproposisjonen.

Jeg er helt enig i at svenskene har erfaring med sin typefly, men vi har også erfaring med våre typer fly, hvordanvi flyr, hva som er viktig for flyene våre, i våre områder.Så vi bruker våre erfaringer. Det har vi brukt på begge til-budene. Vi har ikke behandlet noen ulikt i den sammen-heng. Det er da slik at det amerikanske tilbudet er mye bil-ligere også i et levetidsperspektiv. Det er vanskelig å anslådet, men det er anslått til 20–30 milliarder kr. Da er usik-kerhet i hele flyets levetid også en del av de beregningenesom er tatt inn i levetidskostnader. I levetidskostnader eralle andre faktorer også viktige.

Når det gjelder gjenkjøpsavtaler, mener jeg at nårNorge skal bruke så mye penger på å kjøpe forsvarsma-teriell fra utlandet, skal det også komme norsk industri tilgode. Det har vært viktig for oss å legge vekt på at det skalkomme norsk industri til gode. Sånn tenker andre land, ogdet er viktig at vi også tenker sånn. Vi har en forsvarsin-dustri i Norge som er absolutt konkurransedyktig, og deter viktig at vi lykkes med gjenkjøpsavtalene. Der har vi etfortrinn nå fordi vi har vært tidlig ute med å velge, og harmuligheter for å påvirke dette fremover og jobbe sammenmed industrien for å få til best mulig avtaler for den.

Per Roar Bredvold (FrP): Jeg har et lite oppfølgings-spørsmål. Hvor mye har dette med gjenkjøpsavtaler be-tydd i denne prosessen, og hvor mye har det styrt proses-sen? Jeg håper at det ikke har styrt prosessen i det heletatt.

Statsråd Anne-Grete Strøm-Erichsen: Vi har velvært veldig klare på at det er tre faktorer som har værtviktige ved valg av kampfly. Det har vært at det måtte til-fredsstille de operative kravene. Det har vært det første.Det andre har vært pris. Gitt at de to første var like, gittat de to tilbyderne hadde et fly som tilfredsstilte begge dekravene, ville jo pris ha avgjort. Hvis de to første fakto-rene var gitt, ville man måtte gå grundigere inn på gjen-kjøpsavtalene og se på hva som er forskjellen mellom dem.Men det aller første kravet var at det måtte tilfredsstille deoperative kravene. Og da også prisen slo ut slik som dengjorde, at JSF er betydelig billigere, var heller ikke dettenoen diskusjon. Men de operative kravene kommer altsåførst.

Gjenkjøpsavtaler har vi jobbet med hele tiden siden vikom i regjering. Det har vært nettopp fordi vi ønsket atalle skulle ha muligheter for å kunne oppfylle kravene tilgjenkjøp, sånn at ikke det skulle være den faktoren somslo ut på en negativ måte. Så har vi hele tiden visst at JSFhadde et annet gjenkjøpsregime, et Best Value-regime, iforhold til et mer tradisjonelt gjenkjøp. Men vi har ogsåerfaring med den type gjenkjøp, som har vært vellykketfor norsk industri. Vi har ambisjoner om at det skal bli vel-lykket også fremover. På Kongsberg har de bygget en fan-tastisk komposittfabrikk. Det var en investering som blegjort uavhengig egentlig av hvilket fly som ble valgt. Såhar vi selvfølgelig missilene som vi ønsker å få solgt tilalle dem som skal ha dette flyet. Det er også prosjekter på

24. april – Åpen høring i forsvarskomiteenHøring med forsvarsminister Anne-Grete Strøm-Erichsen

*12 2009

ammunisjon som kan vise seg å komme til oppfyllelse. Nårvi går inn og jobber mer detaljert med dette, er det ogsåandre områder, for det er mye rundt logistikk og støtte avflyet, hvor det kan komme andre norske leverandører inn.

Møtelederen: Da var det Bjørn Jacobsen.

Bjørn Jacobsen (SV): Takk for det, leiar.Som statsråden sa, kjøper vi fly ut frå kva vi skal for-

svare. Då er det sjølvsagt lagt opp ein del scenario ut frådet – og også sjølvsagt gjennomført simulering ut frå det.Er det dei same scenarioa som vi elles budsjetterer med iForsvaret og vurderer Forsvarets operative evne ut frå, ogsom har lege til grunn i mange år? Kom det nokre end-ringar på dei operative krava undervegs? Kunne nokre avdesse scenarioa, eller manglane ved dei enkelte av flya,vore kompenserte ved luftvern?

Statsråd Anne-Grete Strøm-Erichsen: Det komingen endringer i de operative kravene underveis. Menkanskje forsvarssjefen skal svare på om det kan kompen-seres ved luftvern.

Sverre Diesen: Nei, ingen av de tingene som er av-gjørende her, kunne vært kompensert med luftvern. Underhelt – skal vi si – avgrensede betingelser kan man se etutvekslingsforhold mellom fly og luftvern, men ikke i detilfellene som har vært avgjørende her. Jeg vet ikke omgeneralinspektøren vil utfylle det.

Stein Erik Nodeland: Jeg kan bekrefte det du sier,forsvarssjef. Jeg kan heller ikke se at de på noe vis kunneerstatte det, med tanke på de scenarioene som er lagt tilgrunn her.

Bjørn Jacobsen (SV): Så går eg over til eit spørsmålom økonomi. Det vi gjorde i løpet av denne prosessen, varå etablere ein konkurranseprosess. Og ingen av dei som varmed – nokre hoppa av undervegs – har for så vidt noko åklage på, dei blei, for å seie det mildt, rimeleg kompensertfor det. Så dei hadde i alle fall ikkje nokon økonomiskeutgifter med det. Men så kan det synast – ikkje minst etterat vi har vore i Sverige, der det blir lagt fram påstandarom at det er ein skilnad i tolkinga av det svenske tilbodet– som at dei frå svensk side meiner at dei er 78 milliardarkr billegare på levetidskostnader og 2 milliardar kr bille-gare på innkjøpskostnader enn det dei seier har blitt opp-fatta i Noreg. Det er klart at det er så store beløp at vi somein forsvarleg komité må ta dette inn over oss. Men er vikomne i den situasjonen at vi er sikrare på dei svenske talaenn på dei amerikanske? Som forsvarsministeren har gjortgod greie for, er det sjølvsagt levetidskostnadene som noer usikre, og dei er sjølvsagt knytte opp til tidspunkt ogtalet på fly.

Så til det konkrete spørsmålet: Kan ein talfeste effek-ten av den konkurransen vi har oppnådd? Og i tillegg dettemed valuta: Kan ein talfeste – frå det verste scenarioet tildet beste scenarioet – kor store svingingar det vil vere ivalutaen på dette kjøpet?

Statsråd Anne-Grete Strøm-Erichsen: Når det gjel-der de antatte levetidskostnadene som vi har referert til iproposisjonen, som er på 145 milliarder kr på LockheedMartins og USAs tilbud, er det tatt med den usikkerhetensom ligger i det initielle tilbudet, altså antall fly, valuta ogogså tidspunkt. Den er fanget opp i levetidskostnadene på145 milliarder kr.

Når det gjelder det svenske tilbudet, har det vært vans-kelig å estimere, ikke fordi vi ikke har veldig mange av desamme kostnadene – vi vil bruke drivstoff, vi må ha fly-vere, og vi må ha logistikkstøttepersonell, alle de tingenesom vi også har i dag. Det er lagt inn på det ene tilbudet,og det er også lagt inn på det andre tilbudet. Vi har flerefaktorer inne i våre beregninger, ut frå vår måte å fly på,ut fra hvordan våre flyvere opererer, i våre farvann, enndet man har i Sverige. Derfor har vi, som vi sier, bruktvåre erfaringstall. Dem har vi brukt på begge tilbudene,men det er altså en større usikkerhet i det svenske enn idet amerikanske.

Bjørn Jacobsen (SV): Og valutaen?

Statsråd Anne-Grete Strøm-Erichsen: Valutaen erogså egentlig en av de faktorene som er tatt med i usik-kerhetsberegningen i levetidskostnadene. Så de 145 milli-arder kr som står i proposisjonen, har tatt høyde for denusikkerheten som ble tatt med i det initielle tilbudet fraUSA og Lockheed Martin, og forbeholdet som er tatt omtidspunkt for leveranse, antall fly og valuta.

Bjørn Jacobsen (SV): Berre eit kort spørsmål om in-dustri. Som Bjørseth sa, lagar ein ikkje fly berre på einstad, det er «assembled» ein stad. Kan det oppstå problemom vi får bidrag frå f.eks. Kongsberg i å produsere delar,i forholdet til det norske eksportregimet?

Statsråd Anne-Grete Strøm-Erichsen: Eksportregi-met forvaltes jo av Utenriksdepartementet. Vi har settproblemstillingen, men jeg kan ikke svare endelig på det– kanskje du vil svare på det?

Espen Barth Eide: Det korte svaret er at det norskeeksportkontrollregimet vil ligge fast og vil ligge til grunnogså for dette. Så er det i og for seg en kjent problemstillingat i internasjonalt materiellsamarbeid må man finne noenavklaringer på hva det betyr i praksis. Og det er mye tek-nisk man kan si om det, men det grunnleggende prinsipp erat dette ikke på noen måte vil endre eksportkontrollregimetslik Stortinget har vedtatt det.

Bjørn Jacobsen (SV): Ok.

Møtelederen: Da er det Henning Skumsvoll.

Henning Skumsvoll (FrP): Takk, leder. Det har værtmye spekulasjon over tid i presse, radio og tv mensdenne prosessen har pågått, om det har vært en reell ogfair konkurranse. Man begynte jo med å bevilge 1 mil-liard kr – i et partnerskap, sammen med syv andre nasjo-

24. april – Åpen høring i forsvarskomiteenHøring med forsvarsminister Anne-Grete Strøm-Erichsen

*132009

ner – til Lockheed Martin, og så fikk jo Eurofighters pro-dusent og JAS Gripen/Saab en del penger i ettertid. Detsom jeg har merket meg, er at dagen etter at statsminis-teren og statsråden hadde avklart at Norge skulle kjøpeJoint Strike Fighter fra Lockheed Martin, åpnet man enkomposittfabrikk på Kongsberg, som statsråden har nevnt.Det virker på meg nokså tilfeldig at den ble åpnet dagenetterpå, samtidig som jeg tror det er riktig å si at det ogsåvar representanter fra Lockheed Martin til stede der. Hvisstatsråden vil gi en kommentar på dette, hadde det værtfint.

Så vil jeg videre – hvis jeg har tid, leder – gå litt innpå dette med lærekurven eller kostnadskurven. Jo len-ger ut i produksjonsprosessen for fly, og da tenker jegpå Lockheed Martin og andre – og det gjelder ikke barefly, men hvilket som helst produkt i en produksjonsbe-drift – jo billigere blir flyene. Siden Norge er et lite land,vi skal kanskje ha rundt 50 fly – 48–56 – ville det ikkevære veldig fornuftig å vente med å inngå kontrakt til manvar kommet så langt ut i prosessen som mulig? Hvis alleland gjorde det, kunne det selvfølgelig ikke fungere, menvi er så små i denne sammenheng. Av 3 500 fly skal vikanskje ha produsert 50. Så mitt spørsmål – og kanskjeråd: La oss vente lengst mulig med å inngå kontrakt, forda blir flyene billigst, ut fra lærekurven – stemmer ikkedet?

Statsråd Anne-Grete Strøm-Erichsen: Til akkuratdet siste er det slik at vi har tatt utgangspunkt i når vitrenger flyene. Det har vært det som har vært utslagsgi-vende for at vi har gjennomført denne prosessen og prøvdå holde fremdriften – vi har ikke bare prøvd, men ogsåklart å holde fremdriften – som vi også har sagt til Stor-tinget. Det har vært utgangspunktet. Så kan det ikke væresånn at alle tenker at ingen skal kjøpe. Det er helt klartat USA er de første som kommer til å produsere, ogsåtil sitt eget bruk. Når vi eventuelt inngår en kontrakt i2014, vil disse flyene være i luften. Da vil vi jo også viteveldig mye mer enn det vi vet i dag. Vi skal ikke inni den første produksjonen av flyet. Vi skal inn i åttendeproduksjon. Det betyr at flyet er billigere, men også atdet har vært produsert en del fly tidligere, i en rekke avproduksjoner.

Så til prosessen: Jeg er veldig trygg på at dette har værten åpen prosess og en veldig fair prosess. Det har værten reell konkurranse. Vi har vært opptatt av å få inn denkonkurransen – det har vært en reell konkurranse.

Når det gjelder det utviklingsprosjektet som Norge varmed i med Lockheed Martin, var det noe som Stortin-get hadde gitt sin tilslutning til, forstår jeg, (konfererermed Bjørseth) i 2002 – vi skulle delta i det prosjektet fra2002. Vi ønsket ikke at det skulle være utslagsgivende forat vi skulle velge et amerikansk fly. Selv om vi hadde værtmed i et utviklingsprosjekt, ønsket vi ikke at det skullevære det utslagsgivende. Så ble man etter hvert også medi utviklingen av Eurofighter. Så kom JAS Gripen opp. Detvar på et mye senere tidspunkt. Men vi har vært veldigopptatt av at dette var en reell konkurranse. Derfor har vibehandlet alle leverandørene likt. Derfor må jeg bare si at

leverandørene har vært i Norge ganske mye. Så hvem somvar her på et visst tidspunkt, og hvem som kom til åpningenav komposittfabrikken, må man egentlig ikke lage noenspekulasjoner om, for det var egentlig nokså tilfeldig at denble åpnet dagen etter at vi hadde offentliggjort valget. Vioffentliggjorde dette valget da vi var ferdig med alle våretestinger og hadde gjort alle våre runder i Regjeringen –for at vi ikke skulle oppleve noen lekkasjer, som ville hasvært uheldig for hele denne saken, som var så sensitiv.

Møtelederen: Da begynner vi vel å nærme oss sluttenpå dette.

Jeg har bare to presiserende spørsmål etter de svarenesom er gitt. Jeg ser at det legges vekt på at kampflykandi-datene skal kunne oppfylle kravene autonomt. Det har manlagt vekt på. Betyr det at det var en forutsetning som ikkestod presisert da forespørslene gikk ut? Har jeg oppfattetdet riktig?

Statsråd Anne-Grete Strøm-Erichsen: Det har værtpresisert hele tiden. Vi har ikke endret noen krav under-veis. Disse kravene har vært helt klare.

Møtelederen: Det har altså vært klart hele tiden at deskulle oppfylles autonomt?

Statsråd Anne-Grete Strøm-Erichsen: Ja.

Møtelederen: Men statsråden brukte jo nettopp som etargument for at man kunne avbøte stealth at man kunnegjøre det utenfor plattformen. Jeg får ikke helt dette til ågå i hop.

Statsråd Anne-Grete Strøm-Erichsen: Det er bare engenerell … Det kan skje. Det kan sikkert også gjøres påplattformen – eller hvis det flyet kan gjøre andre ting. Jegvet ikke om Nodeland kan svare på det?

Møtelederen: Hadde det vært mulig å avbøte detteproblemet på plattformen? Det er i grunnen det jeg spørom.

Stein Erik Nodeland: Hvis man tar de tre faktorenesom vi snakket om: Det har å gjøre med sensor, EK og sig-natur, eller stealth, som dere kaller det. Stealth er egent-lig signaturen som har å gjøre med muligheten til å opp-dage det. Innenfor de tre faktorene som ble nevnt i sted,bl.a. av Bjørseth, kan du jo sjonglere. Men det er densjongleringsmuligheten du har innenfor plattformen i segselv. Det er klart at hvis du hadde en forskjell i signatur,kunne det kompenseres med f.eks. en sterkere EK, altsåelektronisk krigføring – det er mulig – og andre typer sen-sorer. Men det er på en måte sjongleringsmuligheten duhar. Hvis du ikke har det, må du altså gå utenfor plattfor-men. Men da er det andre betingelser som ikke oppfyllesinnenfor den autonome. For å ta det med kravene, står detveldig klart i denne RBI-en om akkurat dette, og hvilketrusselsystemer som er lagt til grunn. Det skulle ikke værenoen overraskelse for noen.

24. april – Åpen høring i forsvarskomiteenHøring med forsvarsminister Anne-Grete Strøm-Erichsen

*14 2009

Møtelederen:Men det som i grunnen er mitt poeng, erat det kom som en overraskelse at svenskene ikke greide åtilfredsstille dette innenfor plattformen. Det er i grunnendet jeg er ute etter.

Statsråd Anne-Grete Strøm-Erichsen: Når testinge-ne hadde vært gjennomført i løpet av 2008, var det – ja,jeg tror jeg vil si – overraskende at valget ble så klart, forå si det slik. Når jeg snakket om at andre land kunne kom-pensere dette på andre måter, var det nettopp fordi mankunne bruke andre plattformer i tillegg for å oppnå noeav det samme. Men vi hadde stilt det kravet, og det kravetvar veldig klart.

Møtelederen: Jeg skjønner at svaret er slik at dette varkrav man trodde svenskene kunne oppfylle innenfor platt-formen. For det må ha vært forutsetningen for i det heletatt å be dem inn.

Statsråd Anne-Grete Strøm-Erichsen: Ja, men så erdet også slik at en leverandør selv må ta utgangspunkt ide kravene som er satt, og se om man selv mener at mankan tilfredsstille disse kravene, ut fra dem som er satt avdem som skal kjøpe flyene i dette tilfellet.

Møtelederen: Greit. Så hadde jeg et oppfølgingsspørs-mål til, om et annet spørsmål. Det er helt på det rene at viskal erstatte F-16. Det er vi alle sammen enige om. Deter ikke gjenstand for diskusjon. Det er også på det reneat Gripen ikke møter de norske kravene, og dermed er deute. Så sier statsråden at vi ikke har bundet oss, og at tingkan oppstå. Men er det egentlig noen andre alternativer derute som vi hittil ikke har funnet? Hvilken reell valgfrihethar vi egentlig nå? For dette er en nedvalgsprosess, somstatsråden sier, men med konsekvenser. Kan behandlingeri 2011 og 2014 teoretisk sett tenkes å ende opp med andrefly enn det vi nå ser?

Statsråd Anne-Grete Strøm-Erichsen: Ikke i 2011,tror jeg.

Jeg vil igjen si at jeg opplever at vi er enda sikrere pådet valget som er gjort, enn det vi kanskje var i november,særlig ut fra det at amerikanerne selv har sagt at de vilkjøpe og produsere fly. De har også sagt at de vil opprett-holde de internasjonale avtalene. Det er noen faktorer somer kommet, og som egentlig bekrefter den beslutningen vihar tatt.

Hvis et eller annet uforutsett skulle skje, har vi ikkenoen plan B eller noe alternativ B på det nåværende tids-punkt. Jeg kan ikke se noe annet enn at da måtte man be-gynne på en ny runde, men vi regner jo ikke med at vi skalvære der – det blir bare spekulasjoner. Vi har all grunn tilå tro og all tillit til at Lockheed Martin og USA får pro-sjektet godt og etter den fremdriftsplanen som de har lagtopp til.

Møtelederen: Jeg har ingen problemer med noe avdette, men hvis vi gjør et poeng av at det er en handlefri-

het her, bør det jo være mulig å finne alternativ. Det er velikke så lett å finne dem, for å si det slik.

Det blir oppfølgingsspørsmål – først Signe Øye, der-etter Per Roar Bredvold.

Signe Øye, vær så god.

Signe Øye (A): Det har vært mye snakk her om sven-skene. Vi er jo alle veldig for nordisk samarbeid. Menerstatsråden at det nordiske samarbeidet nå er svekket, ogsåsett opp mot at vi kunne hatt en felles plattform når detgjelder jagerfly?

Statsråd Anne-Grete Strøm-Erichsen: Nei, detmener jeg ikke. Vi har hele tiden vært klare på at kamp-flykjøpet skulle ha et eget løp, være en egen prosess. Dethar vi hele tiden vært klare på i samarbeidet vårt medsvenskene. Også i det samarbeidet som de to forsvarssje-fene initierte, og hvor de har sett på mange samarbeidsmu-ligheter, var det helt klart at kampflykjøpet skulle holdesutenfor.

Så er det selvfølgelig slik at hadde vi kjøpt svenskekampfly, hadde vi fått et tettere samarbeid på dette om-rådet, men vi er ikke der i dag. Men vi er opptatt av at viskal ha et godt samarbeid med svenskene, og etter dettehar vi inngått et samarbeid om artillerikjøp, hvor vi sam-arbeider direkte med Sverige. Vi er opptatt av at det skalvi også gjøre fremover.

Møtelederen: Da var det Per Roar Bredvold – vær sågod!

Per Roar Bredvold (FrP): Statsråden har i løpet avden siste halvtimen to ganger, minst, sagt at grunnen tilat man offentliggjorde dette den 20. november – kl. 1700,hvis jeg husker riktig klokkeslett – var faren for lekkasjer.Da er spørsmålet mitt: Hvor stor var den reelle faren forat noen skulle lekke, slik at det ble en lekkasje, og hvormange visste om avgjørelsen?

Statsråd Anne-Grete Strøm-Erichsen: Dette harvært et stort prosjekt. Vi har hatt 40 mennesker sittendei en prosjektorganisasjon. Det var etter hvert mange somvar involvert også i departementet, og selv om ingen går utog lekker dette, for det er helt uinteressant, kan lekkasjerskje – det ser vi jo i andre tilfeller. Det å unngå lekkasje-fare var faktisk en veldig viktig sak og noe som påhvilteoss, også i henhold til Regjeringsadvokaten.

Hele poenget var at vi holdt tidsplanen overfor Stortin-get. Det gjorde vi – vi la frem proposisjonen den 19. de-sember. Men vi offentliggjorde valget da vi var ferdig medalle behandlinger, alle prosesser, alle testinger og haddegjort et grundig arbeid. Da var det ingen grunn til å venteen måned på det.

Møtelederen: Er det da flere som på dette stadiet harspørsmål? Når jeg bruker den formuleringen, er det fordijeg føler at vi i komiteen vel er klare til å begynne å se påkonkret tekst, som jeg da vil kunne begynne å skrive ut

24. april – Åpen høring i forsvarskomiteenHøring med forsvarsminister Anne-Grete Strøm-Erichsen

*152009

etter denne samtalen. Hvis det nå er noen åpne ender, harvi ikke all verdens tid til å prøve å knytte dem sammen,bare slik at den forutsetningen ligger klart. – Da ligger denklart.

Da sier jeg hjertelig takk til statsråden og hennesbisittere.

Vi er klare til å puste ut i 3 minutter, før vi går løs pådem som har bedt om å få komme til komiteen.

Høringen med forsvarsministeren sluttet kl. 10.36.

24. april – Åpen høring i forsvarskomiteenHøring med forsvarsminister Anne-Grete Strøm-Erichsen

*16 2009