28
KATHERINE WEBB Forfatteren av bestselgerne Arven og Det forbudte barnet

Italienske netter

Embed Size (px)

DESCRIPTION

Italienske netter er suksessforfatter Katherine Webbs beste roman til nå.

Citation preview

Page 1: Italienske netter

1921: Unge, skjøre Clare Kingsley reiser gjennom Sør-Italias solsvidde landskap på vei til den lille byen Gioia del Colle. Her skal hun treffe igjen arkitektektemannen Boyd, som jobber for landeieren Leandro Cardetta, en bekjent fra Boyds tid i New

York. Men da Clare stiger av toget i Gioia, merker hun straks en eim av blod og frykt i luften.

For bortenfor Cardettas villa er spenningen på bristepunktet. Byens fattige arbeidere søker desperat etter jobb og mat. Blant dem er Cardettas nevø Ettore, som er for stolt til å be onkelen om hjelp. Møtet mellom Clare og Ettore blir skjebnesvangert; Clare forelsker seg hodestups, og opplever ekte lidenskap for første gang i livet. Men det elskende paret skjønner fort at de

står på hver sin side i en konflikt som snart kan kaste Italia ut i borgerkrig.

Før sommeren er over, skal blod flyte, hjerter bli knust og avskyelige hemmeligheter om Boyd bli

avslørt. Og Clare skal lære en leksjon for livet på den verst tenkelige måten …

KATHERINE WEBB

Katherine Webb (f. 1977) vokste opp i landlige Hampshire før hun begynte å studere historie ved Durham University. Siden har hun hatt tilhold i London og Venezia, men bor nå i Bath.

Webb brakdebuterte i 2010 med Arven (på norsk i 2011), og har siden solgt over 150 000 bøker i Norge. Italienske netter er hennes femte roman.

Skrevet om Det forbudte barnet (2014):

«En vidunderlig bok. Atmosfæren og alle detaljene er helt utrolige …» Lucinda Riley

«En oppslukende historie om bedrageri, lidenskap og mot.» Woman & Home

«Overraskelser, uventede svinger og en intens spenning i fortellingen gjør at jeg nok en gang blir trollbundet og har vanskelig for å legge boken fra meg … Det er bare å glede seg.» Vi over 60

«Topp drama om krig og kjærlighet – og to tøffe kvinner.» Kamille

Design: www.designstudioe.comFoto: Getty & Shutterstock

Forfatteren av bestselgerne Arven og Det forbudte barnet

KA

TH

ER

INE

W

EB

B

Italienske netter er suksessforfatter Katherine Webbs beste roman til nå.

Page 2: Italienske netter

Originaltittel: The Night Falling

Copyright © Katherine Webb 2014Norsk utgave © Gyldendal Norsk Forlag AS 2015

www.gyldendal.no

First published bythe Orion Publishing Group, London

Printed in LithuaniaTrykk/innbinding: UAB PRINT-ITSats: Type-it AS, Trondheim 2014

Papir: 70 g Holmen Book Cream 1,6Boken er satt med Sabon 10,5/12 pkt.

Omslagsdesign: Emma Graves

Oversetter Jan Chr. Næss er medlem av Norsk Oversetterforening

ISBN 978-82-05-48127-5

Alle Gyldendals bøker er produsert i miljøsertifiserte trykkerier.Se www.gyldendal.no/miljo

Mal: C3, 130x205 mm, Sabon, 10.5/12 pkt, 21 cic, 37 linjer (Ordrenr: 34566)Generert av Type-it AS, Trondheim - fredag 19. desember 2014 - 8:28 (side 4 av 416)

NOT PRINT READY!

Page 3: Italienske netter

Katherine Webb

Italienske netter

Oversatt fra engelsk avJan Chr. Næss

Mal: C3, 130x205 mm, Sabon, 10.5/12 pkt, 21 cic, 37 linjer (Ordrenr: 34566)Generert av Type-it AS, Trondheim - fredag 19. desember 2014 - 8:28 (side 3 av 416)

NOT PRINT READY!

Page 4: Italienske netter

Clare, senere

Alle er nødt til å skifte tog i Bari, og perrongen fylles saktemed subbende passasjerer som virker krøllete og gretne,som om de nettopp er blitt vekket fra søvnen. De fleste eritalienere, stort sett menn. Clare trekker pusten og kjennersmaken av havet, og med ett får hun en overveldende trangtil å se det. Ubekymret etterlater hun eiendelene sine og gårav sted alene. Hun spaserer i et rolig tempo og viser ikke denringeste bekymring for tyver, eller hva som sømmer seg, ellerom hun risikerer å miste neste tog. Dette er en nylig tilegnetfryktløshet hos henne. Alt hun har sett og følt i sommer, allede voldsomme opplevelsene hun har vært utsatt for, de harrenset frykten ut av henne, men hun er fremdeles usikker påom det er nok til å oppveie tapet hun har lidd.

Etter mange ukers opphold i Gioia del Colle og på mas-seriaen er det noe fremmed over gatene i Bari: De er forstore, for brede, for lange. Men hun gjenkjenner de rast-løse manneflokkene, og følelsen av vold som når som helstkan bryte ut. Clare tiltrekker seg noen nysgjerrige blikk derhun går, for klærne hennes er fremmede og slitte, og håreter lyst, og hun er likegyldig. Dette kan godt vise seg å værehennes siste dag i Puglia, i hvert fall om hun selv får velge.Når hun setter seg på toget igjen, vil hun forlate dette ste-det, og hvert sekund som går, hver kilometer de legger bakseg, vil føre henne hjemover. Tanken får henne til å saktnefarten. Hjemmet hennes er ikke lenger et hjem. I likhet medalt annet har også det endret seg, og hjemmet føyer seg tilrekken av tap som skal måles mot det hun har vunnet. Menidet hun begynner å gå igjen, tenker hun seg om og kommer

6

Mal: C3, 130x205 mm, Sabon, 10.5/12 pkt, 21 cic, 37 linjer (Ordrenr: 34566)Generert av Type-it AS, Trondheim - fredag 19. desember 2014 - 8:28 (side 6 av 416)

NOT PRINT READY!

Page 5: Italienske netter

frem til at det er til det beste. Det er en del av det som frigjørhenne.

Fortauet er blankt av slitasje, polert av salt sjøsprøyt.Lyset på himmelen endrer seg gradvis, det er som om detstiger og utvider seg. Et øyeblikk trekker det blikket hennesoppover, men så munner gaten ut på kaien, og der liggerhavet foran henne. Morgensolen skinner mykt på vannfla-ten, og fargen er som en åpenbaring. Clare går helt bort tilvannkanten, hvor hun ikke ser annet enn blått. Det er en blå-farge som føles levende, som om den puster. Det var dettehun lette etter, som hun håpet å se. Hun lar seg fylle heltopp av fargen, slik den fyller himmelen, og selv om det gjørvondt, ligger det også en slags trøst i det. En påminnelse omå gå videre og ikke se seg tilbake. Hun blir stående en langstund, for hun vet at når hun vender seg om, vil denne far-gen – nettopp denne blåfargen – reduseres til nok et minne,det søteste og bitreste av dem alle.

Mal: C3, 130x205 mm, Sabon, 10.5/12 pkt, 21 cic, 37 linjer (Ordrenr: 34566)Generert av Type-it AS, Trondheim - fredag 19. desember 2014 - 8:28 (side 7 av 416)

NOT PRINT READY!

Page 6: Italienske netter

Ettore

Under den lange, mørke vandringen før daggry hørte hanen mann si at sult er som en stein i skoen. Først tenker manat man bare kan overse den – den er irriterende, men ingenegentlig hindring. Så tvinger den deg til å halte, og det blirvanskeligere å gå. Smerten vokser. Den skjærer dypere ogdypere inn i deg, hemmer deg, senker arbeidstakten din, vek-ker den onde korporalens oppmerksomhet. Når den trengerhelt inn til benet, kverner den seg fast og blir en del av deg,og nå klarer du ikke å tenke på annet. Den får skjelettettil å ruste, omdanner musklene til råttent treverk. Mannensnakket stadig mer ivrig etter hvert som de trasket videreog kjente knoklene ruste. Selv flere timer senere kom hanpå stadig nye utdypninger, og replikkene rant tilsynelatendehelt tilfeldig ut av ham, til stor forvirring for dem som ikkehadde vært innen hørevidde tidligere på morgenen. Mensarmene deres svingte ljåen og skar hveten, mens solen steg ogbrente dem, mens blemmer vokste frem under trælene i hen-dene. Den ene utdypningen fulgte den andre i knirkingen ogklapringen av fingerbeskyttere av tre som slo mot treskaft.Så gjør den blodet ditt til støv. Så feller den deg. Den tar segopp gjennom ryggraden og setter seg fast i hjernen. Og heletiden tenkte Ettore at det var en dum sammenligning, selvom han ikke sa noe. Man kunne tross alt ta av seg skoen ogslenge ut steinen når det passet en.

Sulten kan han ikke slenge fra seg, like lite som han ville hagreid å våkne om ikke Paola ristet i ham hver morgen. Hungjør det bryskt, og om han ikke våkner umiddelbart, slår hunham. Knokene hennes er spisse og harde mot skulderbenet.

8

Mal: C3, 130x205 mm, Sabon, 10.5/12 pkt, 21 cic, 37 linjer (Ordrenr: 34566)Generert av Type-it AS, Trondheim - fredag 19. desember 2014 - 8:28 (side 8 av 416)

NOT PRINT READY!

Page 7: Italienske netter

Hun beveger seg akkurat like målrettet og brått før daggrysom hun gjør når dagen er på hell, og han fatter ikke hvor-dan hun klarer det. Hvor hun får energien fra, og hvordanhun klarer å se så godt i mørket. Andre menn, de som erherdet fra barndommen, våkner av seg selv klokken tre, fire,aller senest fem, men da er allerede mulighetene for jobb dendagen i ferd med å svinne bort – førstemann til møllen fårførst malt, og køene er lange. Andre menn er ikke avhengigeav å bli vekket av søsteren sin, men uten Paola ville Ettorebare ha sovet videre. Han ville ha sovet hele dagen grundigvekk. Katastrofalt vekk. Han ligger stille i noen sekunderuten å kreve noe som helst av kroppen. Bare et par sekun-ders hvile i et mørke så fullkomment at det er umulig å viteom han har åpnet øynene eller ikke. Han kjenner lukten avbrukt luft, jord og den skarpe stanken fra il prisor, som måtømmes. Ettore har knapt rukket å ense luktene før opp-samleren er der, utenfor huset – den langsomme trampingenav muldyrhover på den vesle gårdsplassen, knirkingen avvognhjul.

«Scia’ scinn!» roper oppsamleren med den slitne, hesestemmen sin. «Scia’ scinn!» Skynd deg! Kom ned! Med etspisst sukk sjekker Paola at trelokket er ordentlig festet påden keramiske prisor-potten før hun løfter den og bærer denut. Stanken blir sterkere. Mørket gjør i hvert fall at naboeneikke kan se deg mens du tømmer den i oppsamlerens digretønne, pleier Paola å si. Men det ligger bestandig et glatt,ekkelt spor av menneskelig avføring etter den lille vognender den humper av sted over den ujevne steingrunnen.

Paola lukker døren forsiktig bak seg og passer på å tråmykt. Det er ikke broren eller Valerio hun tar hensyn til,men sønnen, Iacopo. Hun liker å ha mennene ute av rommetfør han våkner, så hun kan stelle ham i fred, men det skjerikke ofte. Lyden av en fyrstikk som tennes og blusser opp,lysskjæret som vokser fra et enslig stearinlys, det er alt somskal til for å vekke babyen. Han utstøter en overrasket, litenlyd og klynker misfornøyd, men han er klok nok til ikke ågråte. Gråt krever anstrengelse. Noe av ammoniakkstanken

9

Mal: C3, 130x205 mm, Sabon, 10.5/12 pkt, 21 cic, 37 linjer (Ordrenr: 34566)Generert av Type-it AS, Trondheim - fredag 19. desember 2014 - 8:28 (side 9 av 416)

NOT PRINT READY!

Page 8: Italienske netter

i rommet kommer fra barnet. Uten vann til å vaske verkenham eller sengetøyet er det vanskelig å bli kvitt lukten, dess-uten er det en sur eim av oppkast der. Ettore vet at Paolakommer til å væte en fille og vaske gutten straks hun er alenemed ham, men hun passer nøye på at Valerio ikke oppdagerdet. Han vokter over den fattigslige vannforsyningen deressom en hauk.

Livia. Ettore lukker øynene og ser det røde avtrykket avstearinflammen på innsiden av øyelokkene. Tankene hansfølger det samme sporet hver eneste morgen, hver enestedag: sult, etterfulgt av motviljen mot å stå opp, etterfulgt avLivia. Egentlig dreier det seg vel mer om impulser enn omtanker. Livia er like inngrodd i ham, like befestet i krop-pen og instinktene hans – snarere enn hjernen – som de toandre tingene er. Livia. Det er ikke så mye et ord som enfølelse, uimotståelig forbundet med minner om lukt og berø-ring og smak og tap. Gode tap så vel som dårlige – tap avbekymringer for en stakket stund, tap av ansvarsfølelse, tapav frykt og sinne, alt sammen skylt vekk kun av den enklegleden ved å være sammen med henne. Tap av tvil, tap avelendighet. Smaken av fingrene hennes når hun hadde til-brakt hele dagen med å rense mandler – det var noe grøntog modent og nesten spiselig over dem. Det føltes som omhun mettet ham og at han glemte å være sulten når hanvar hos henne. Den korte stunden. Han kan fortsatt se heltnøyaktig for seg hvordan huden på baksiden av leggene hen-nes så ut, hvordan hun var myk som aprikos bak knærne.Og så er det tapet av henne, som et åpent sår, en ujevn ogstygg kuttskade. Som den uventede følelsen av kulde når dethagler om sommeren: hardhendt, iskald, morderisk. Tapetav henne. Musklene rundt brystkassen strammer seg ogskjelver.

«Opp med deg, Ettore! Du våger ikke å sovne igjen.» Deter ikke bare ansiktet og bevegelsene til Paola som er harde– stemmen er det også. Hele henne er blitt herdet, alt frakjøttet på kroppen hennes til innsiden av hjertet. De enestegangene det er mildhet å spore i øynene hennes, er når hun

10

Mal: C3, 130x205 mm, Sabon, 10.5/12 pkt, 21 cic, 37 linjer (Ordrenr: 34566)Generert av Type-it AS, Trondheim - fredag 19. desember 2014 - 8:28 (side 10 av 416)

NOT PRINT READY!

Page 9: Italienske netter

holder Iacopo, og da minner de bare om gløden etter at solener gått ned.

«Du er den steinen i skoen min som er umulig å overse,»sier han og reiser seg og strekker de stive ryggmusklene sine.

«Flaks for deg,» svarer Paola surt. «Hadde det ikke værtfor meg, ville vi ha sultet i hjel mens du lå og drømte.»

«Jeg drømmer ikke,» sier Ettore.Paola verdiger ham ikke et blikk engang. Hun går gjen-

nom rommet og bort til alkoven i murveggen der Valeriosover. Hun berører ham ikke, men vekker ham med en høystemme i øret:

«Klokken er over fire, far.» Når Valerio hoster, vet de athan er våken. Så banner han, spytter og svinger føttene nedpå gulvet. Paola stirrer sint på ham.

«Med litt flaks blir det Vallarta i dag igjen, gutt,» sier Vale-rio til Ettore. Stemmen raller i brystet hans. Paola og Ettoreutveksler et kjapt, meningsladet blikk.

«Da er det best å skynde seg,» sier Paola. Hun heller oppet krus vann til hver av dem fra en sprukken amfora, oghun gjør det med en letthet som avslører at krukken alleredeer mindre enn halvfull. Paola får ikke hente mer i fontenenfør det er deres dag – alternativet er å kjøpe vann av enhandelsmann, men det har de ikke råd til. Ikke til de prisene.

Med sine tolv hundre hektar er Masseria Vallarta denstørste gården i nærheten av Gioia. Selv om de er midt i inn-høstingen nå, er Vallarta en av de få gårdene i egnen somhyrer inn folk hver eneste dag. Før krigen var dette den eneårstiden da alle var garantert jobb – i flere uker. Mennenepleide å sove ute på åkrene heller enn å gå frem og tilbakehver morgen og kveld. De våknet med jord i klesfoldene ogdugg i ansiktet, med steiner som grov seg inn i dem nedenfra.Endelig kunne de tjene nok til å betale gjelden fra forrige vin-ter – husleien for de fattigslige leilighetene, matregningene,drikkepengene, spillegjelden. Nå kan selv ikke innhøstnin-gen garantere dem jobb. Godseierne sier at de ikke har råd tilå ansette folk. De sier at de er truet av konkurs etter tørkeni fjor, særlig nå da krigen har ødelagt markedet. Hvis Ettore

11

Mal: C3, 130x205 mm, Sabon, 10.5/12 pkt, 21 cic, 37 linjer (Ordrenr: 34566)Generert av Type-it AS, Trondheim - fredag 19. desember 2014 - 8:28 (side 11 av 416)

NOT PRINT READY!

Page 10: Italienske netter

og Valerio får jobb på Masseria Vallarta i dag, kommer detil å gå de ti kilometerne til gården og være i full sving førsoloppgang. Det er ingenting igjen etter gårsdagens kvelds-måltid, alt ble spist. Får de jobb, er det en mulighet for atdet finnes noe mat til dem på gården, men i så fall vil detbli trukket av lønnen deres. Mennene tråkker ned i støvlene,knepper de værbitte vestene. Og idet han går ut i morgenkul-den, ut i den vesle bakgårdens tidløse skygger og de smalesmugene som går til Piazza Plebiscito, gir Ettore seg selv etløfte. Det er det samme løftet hver morgen, og han menerdet av hele sitt hjerte: Jeg skal finne ut hvem som gjorde det,Livia. Og den mannen skal lide.

Mal: C3, 130x205 mm, Sabon, 10.5/12 pkt, 21 cic, 37 linjer (Ordrenr: 34566)Generert av Type-it AS, Trondheim - fredag 19. desember 2014 - 8:28 (side 12 av 416)

NOT PRINT READY!

Page 11: Italienske netter

Clare

Det er alltid like rystende å se hvordan Pip har strukket segi løpet av semesteret, når han er borte mange uker i strekk,men denne gangen virker det som om det har skjedd en mergrunnleggende endring. Noe annet enn høyden, eller ansik-tets lengde eller skulderbredden. Clare betrakter ham ogforsøker å komme på hva det er. Han har lagt hodet motdet støvete togvinduet og sovnet, og inntil brystet holderhan et grundig eseløret eksemplar av Charles Dickens’ BleakHouse. Noen tynne hårstrå har falt ned i pannen hans og ris-ter i takt med togets bevegelser. Der han sitter med lukkedeøyne og halvåpen, slapp munn, har hun ingen problemermed å se det barnet han en gang var. Det vesle, ensommemennesket han var da hun først møtte ham. Ansiktet hanser blitt mer kantet – kjeven er kraftigere, øyebrynene tyngre,nesen noe lengre og spissere. Men det lyse, brune håret erlike viltert som det alltid har vært, og han har ikke begyntå barbere seg ennå. Clare ser nærmere etter for sikkerhetsskyld. Nei, det er ikke antydning til skjeggvekst, verken påhaken eller overleppen. Lettelsen hun kjenner, er så dyp athun blir litt urolig.

Hun snur seg for å se ut av vinduet. Det er lite variasjoni landskapet. Kilometer etter kilometer med dyrket mark,stort sett hveteåkrer, men her og der avbrutt av en lund medfalmede oliventrær og knudrete mandeltrær med forvridde,svarte greiner. Når Pip blir en voksen mann, når han er fer-dig med utdannelsen og flytter hjemmefra for godt … Claresvelger engstelig. Men det er selvfølgelig ingenting hun kangjøre for å stoppe ham. Hun kan ikke klamre seg fast til

13

Mal: C3, 130x205 mm, Sabon, 10.5/12 pkt, 21 cic, 37 linjer (Ordrenr: 34566)Generert av Type-it AS, Trondheim - fredag 19. desember 2014 - 8:28 (side 13 av 416)

NOT PRINT READY!

Page 12: Italienske netter

ham. Det vil hun ikke tillate seg selv å gjøre. Kanskje deter det som har endret seg denne gangen: Han er begynt åse såpass voksen ut at hun simpelthen er nødt til å se sann-heten i øynene, nemlig at han en dag vil forlate henne ogskape seg et eget liv. Hun er ikke moren hans, så kanskjeburde det ikke gå fullt så hardt inn på henne. Men en morhar i alle fall et ubrytelig bånd av felles blod og arv, viss-heten om at barnet hennes en gang var en del av henne ogpå et vis alltid vil være det. Båndet mellom henne og Pipføles skjørere; kanskje vel så verdifullt, men også i stand tilå smelte og forsvinne sporløst. Det er det hun frykter mestav alt. Han er bare femten år gammel, forsikrer hun seg selv.Fortsatt et barn. Toget gjør et rykk, og hodet til Pip dunkermot glassruten. Han bråvåkner, lukker munnen og myser.

«Gikk det bra, Pip?» spør Clare smilende. Han nikkerblidt.

«Nå må vi vel være fremme snart.» Han gjesper like usje-nert som en katt. Tennene har begynt å kjempe om plassenforan i munnen hans.

«Pip,» sier hun irettesettende. «Det er som å stirre ned iet svart juv.»

«Unnskyld, Clare,» mumler han.«Vi er snart fremme.» Clare kikker ut på en bleket korn-

åker som suser forbi. «Vi må da snart være fremme.»Munnen hennes føles like ufrisk som det krøllete antrek-

ket og den klebrige huden. Luften i toget er klam og tett– ikke rart at Pip dupper av hele tiden. Hun kunne lett hasovnet selv, men Boyd har advart henne mot italienerne ogfingerferdighetene deres, og dermed er hun altfor engsteligfor lommebøkene og bagasjen til å lukke øynene. Hun tørikke tenke på hva Boyd ville si om de ble frastjålet noe selvetter at han hadde advart henne. Hun kjenner behov for åstrekke på bena og vaske håret, men på samme tid – idet deførste, spredte bygningene kommer til syne – har hun ikkelyst til å komme frem til Gioia del Colle. Det er noe deilig veddet å være på reisefot og bli forflyttet over lange avstander.Den tyngende følelsen av ansvar viskes ut, for ettersom det

14

Mal: C3, 130x205 mm, Sabon, 10.5/12 pkt, 21 cic, 37 linjer (Ordrenr: 34566)Generert av Type-it AS, Trondheim - fredag 19. desember 2014 - 8:28 (side 14 av 416)

NOT PRINT READY!

Page 13: Italienske netter

er togføreren som har styringen, oppnår de sitt mål ganskeenkelt ved å bli sittende i ro. Og siden hun og Pip harkupeen for seg selv, kan hun bare glede seg over hans letteog ubesværede selskap. De trenger ikke å passe manerenesine, trenger ikke anstrenge seg for å konversere med med-passasjerer. De lange periodene med taushet dem imellomer ettertenksomme og behagelige, aldri pinlige. Dessuten erhun urolig med tanke på hva som venter dem ved reisensende.

Boyd har ordnet det slik at de må tilbringe hele somme-ren sammen med folk hun aldri har møtt, og som hun vetfint lite om. Han var urokkelig, og hun kunne ikke engangskrive ned innvendingene sine i et brev til ham, slik hun fore-trakk å gjøre når de diskuterte vanskelige emner – bare forå være sikker på at hun argumenterte fornuftig og holdt ensaklig tone. Ikke nå da han allerede befant seg der nede i Ita-lia og beskjeden om at hun og Pip skulle reise ned til ham,så vidt kunne høres gjennom en sprakende telefonlinje. I rendesperasjon hadde hun foreslått et par uker i stedet for helesommeren, men det virket ikke som om Boyd hørte henne.Og dermed forsvant hele den avslappende sommeren hunhadde sett frem til, på et blunk – sommeren hun hadde tenktå tilbringe alene med Pip mens sukkerertene klatret langsomtoppover bambuspinnene sine og de to satt i skyggen av denhøye hagemuren og spilte whist. Deres italienske vertskaper et par av Boyds klienter: Cardetta, en gammel bekjent fraNew York og hans sjarmerende frue. Bortsett fra det vet hunbare at de er rike.

Toget har passert kjegleformede steinhytter, de ligner mer-kelige hatter som kjemper har slengt fra seg. Det har passertåkrer fulle av ljåsvingende arbeidsfolk, mørke, magre mennsom ikke så opp da toget skranglet forbi. Det har passert småeselkjerrer, og store oksekjerrer, ikke en eneste automobil.Bortsett fra selve toget er det ingenting her som vitner omat året er 1921 og ikke 1821. Clare strever med å se for seghva det innebærer å være rik så langt sør. Hun er bekymretfor at det verken skal være strøm eller innlagt vann, og at de

15

Mal: C3, 130x205 mm, Sabon, 10.5/12 pkt, 21 cic, 37 linjer (Ordrenr: 34566)Generert av Type-it AS, Trondheim - fredag 19. desember 2014 - 8:28 (side 15 av 416)

NOT PRINT READY!

Page 14: Italienske netter

kan bli syke av å drikke vannet. I nord sier de at man gjørbest i å holde seg unna regionene sør for Roma, og at sør forNapoli er det ikke annet enn en gudsforlatt ødemark befol-ket av undermennesker – en hedensk, uutviklet rase som erfor fordervet til at de noensinne vil klare å hale seg opp avfattigdommen og elendigheten.

Skolen til Pip hadde ingen motforestillinger mot å gi hamfri før sommerferien da hun skrev at de skulle til Italia. Kanman tenke seg en bedre måte å avrunde skoleåret på forPhilip enn å besøke akkurat de kunstskattene og sivilisato-riske uttrykkene han har brukt de siste månedene på å læreom her? hadde læreren skrevet. Clare lot ham innbille segat det var tale om Roma, Firenze og Venezia, ettersom hanselv hadde trukket den konklusjonen, og hun sa ikke mer omdet. Selv har hun aldri hørt om de store byene her nede i sør:Bari, Lecce, Taranto. Og byen som er deres reisemål, Gioiadel Colle, den var til og med vanskelig å finne på kartet.

En knapp halvtime senere kravler toget inn på stasjonenog stiller seg mellom to nesten tomme plattformer. Claresmiler til Pip mens de reiser seg og strekker stølheten ut avkroppen, men hun er den som trenger bekreftelse, ikke Pip.Det første som møter dem, er tung, varm luft med en eim avblod. Den umiskjennelige, metalliske dunsten av innvoller.Clare, som nettopp har tatt et dypt åndedrag for å styrke seg,holder på å kveles. Hun ser seg rundt med avsky i blikket.Himmelen har en plettfri blåfarge, og i vest henger solen lavtog gult. De vender ryggen til det hvesende toget og begynnerå gå. Summingen av insekter fyller ørene.

«Hva er den lukten?» sier Pip og dekker til nesen medet krøllete blazer-erme. Så hører de et rop og får øye på enskikkelse som vinker til dem fra vinduet på en bil.

«Ohoi der, mine elskede!» Stemmen til Boyd er spent ogopphisset. Han veiver med hatten og ler, og da han klyver utav kjøretøyet, skjer det med en voldsom utpakking av langelemmer og en lang ryggrad. Han er høy og mager, og avfrykt for å fremstå som klønete, beveger han seg overdreventgrasiøst.

16

Mal: C3, 130x205 mm, Sabon, 10.5/12 pkt, 21 cic, 37 linjer (Ordrenr: 34566)Generert av Type-it AS, Trondheim - fredag 19. desember 2014 - 8:28 (side 16 av 416)

NOT PRINT READY!

Page 15: Italienske netter

«Hallo!» roper Clare lettet. Nå har hun fått dem velber-get hit og kan tillate seg å nyte følelsen av å levere ansvarettilbake til ektemannen. Hun og Pip skynder seg over gatenog bort til bilen, og Clare snur seg og vinker på portierensom kommer etter med bagasjen.

«Se etter at dere har fått med dere alle koffertene. Det villeikke være ulikt dem å overse en og frakte den videre helt tilTaranto,» sier Boyd.

«Nei da, alle sammen er her.» Boyd gir Clare en klem førhan nølende snur seg mot Pip. Dette er også nytt – denne lille,gjensidige sjenansen. Clare tolker det dithen at han også serhvordan sønnen er i ferd med å bli voksen, like klart som hunselv gjør. De gir hverandre hånden, så smiler de og klemmerhverandre forlegent.

«Philip! Så høy du er! Se – du er blitt mye høyere ennClare,» sier Boyd.

«Jeg har vært høyere enn Clare siden julen i forfjor, far,»påpeker Pip fornærmet.

«Er det sant?» Boyd ser bekymret ut og smiler underlig,som om dette er noe han burde ha fått med seg. Clare erraskt på pletten med en bortforklaring.

«Jo, men når du absolutt skal tilbringe all din tid sittende,enten i en stol eller på en sykkel eller i en båt, blir det vans-kelig å se hvor høy du egentlig er,» sier hun. Hun har knaptsagt det før vinden blåser opp igjen og på ny omgir demmed en eim av blod og vold. Boyd blir blek, og den siste lilleresten av et smil forsvinner.

«Kom igjen, hopp inn. Slakteriet ligger mindre enn enkilometer unna, og jeg orker bare ikke stanken.»

Et tynt støvlag ligger over hele bilen og demper lakkensskarpe, røde farge, men den virker likevel ny. Pip tar seg godtid til å beundre den før han setter seg inn. Sjåføren, somvirker mørk og lukket, ofrer ikke Clare mer enn et lite nikkmens han og portieren spenner fast koffertene, men blikkethans vender hele tiden tilbake til henne. Hun prøver å oversedet. Hadde det ikke vært for at et hareskår deler overlep-pen hans i to og avslører det underliggende tannkjøttet og

17

Mal: C3, 130x205 mm, Sabon, 10.5/12 pkt, 21 cic, 37 linjer (Ordrenr: 34566)Generert av Type-it AS, Trondheim - fredag 19. desember 2014 - 8:28 (side 17 av 416)

NOT PRINT READY!

Page 16: Italienske netter

de skjeve, ujevne tennene, ville han ha vært en meget kjekkmann.

«Du kommer nok til å få en del blikk, min kjære,» sierBoyd lavt mens bilen setter seg i bevegelse. «Det er det lysehåret ditt. Slikt ser de ikke så ofte her nede.»

«Jeg skjønner,» sier hun. «Får du også blikk?» Hun smi-ler, og Boyd tar hånden hennes. Han har også lyst hår, skjøntnå da det har begynt å gråne, har det antatt et mer sølv-aktig skjær, en nesten fargeløs kvalitet. Det er blitt gansketynt over issen: Hårfestet har trukket seg tilbake fra pannenog tinningene, som tidevannet når det trekker seg ut. Detteer det Clare merker seg hos ham når de har vært fra hver-andre en stund, enda det bare har vært en måned dennegangen: at han begynner å bli gammel. Han spør hvordanreisen deres har vært og hva de har sett, hva de har spist,og om de har klart å sove. Han spør hvordan hagen deresi Hampstead tok seg ut da de dro, og når karakterkortet tilPip kommer. Det er en underliggende desperasjon i måtenhan spør på, noe manisk insisterende som umiddelbart vek-ker noe i Clare, noe som ligger like dypt i henne som selveskjelettet, i hennes eget reservoar av erfaring. Ikke nå igjen,ber hun stumt. Ikke nå igjen. Hun tenker fort etter for å seom det kan være noe hun har oversett – et signal, noe hankan ha sagt over telefonen, eller til og med før han reiste, ethint om hva problemet kan være. Hun har gjort alt han bahenne om, hun har tatt med seg Pip og reist hele veien hit,og likevel er det noe som er galt. Det er helt tydelig at noeikke er som det skal være. De etterlater togstasjonen i en blekstøvsky, og selv om vinden som slår inn gjennom vindueneer friskere nå, synes Clare fortsatt at hun kjenner en eim avblod.

Mal: C3, 130x205 mm, Sabon, 10.5/12 pkt, 21 cic, 37 linjer (Ordrenr: 34566)Generert av Type-it AS, Trondheim - fredag 19. desember 2014 - 8:28 (side 18 av 416)

NOT PRINT READY!

Page 17: Italienske netter

Ettore

Piazza Plebiscito er fylt med karakteristisk svartkleddemenn. Alle sammen er giornatari: daglønnarbeidere, mennsom ikke eier nåla i veggen, som ikke har andre midler å føseg med enn sin egen muskelkraft. I grålysningen danner deen mørk, myldrende masse mot den bleke, hellelagte plassen.De mumler lavt, subber med føttene, hoster, utveksler kortereplikker. Enkelte steder bryter det ut krangel, det høres rop,og noen begynner å slåss. Da han og Valerio ankommer ogslår seg sammen med mengden, kjenner Ettore lukten avmennenes fete hår, av mange dagers svette i klærne deres, denvarme, klamme ånden deres. Det er en lukt som har omrin-get ham så langt tilbake han kan huske. Det er lukten avtungt arbeid og fattigdom. Det er lukten av mennesker somblir brukt som trekkdyr, muskler og knokler som er herdetav blodslit. Oppsynsmennene sitter over skrevs på hestenesine, eller leier dem etter tømmene, eller de sitter i små, åpnekjerrer. De hyrer fem mann her, tretti der. En sauegjeter vilha et par menn til å hjelpe ham å skjære ull. Det er lettarbeid, men han har nesten ingenting å tilby i form av lønn,og mennene betrakter ham med forakt. De vet at noen avdem vil bli tvunget til å nøye seg med den lave lønnen hantilbyr.

Det er slik det alltid har foregått. De som ønsker arbeid,møter opp på piazzaen. De som trenger arbeidsfolk, henterdem der. Man tilbyr en bestemt sum, så plukker man de men-nene man vil ha. Det er ingen forhandling. Men etter førsteverdenskrig endret det seg. I to år var det annerledes – fagfo-reningene og sosialistene tilkjempet seg rettigheter, for under

19

Mal: C3, 130x205 mm, Sabon, 10.5/12 pkt, 21 cic, 37 linjer (Ordrenr: 34566)Generert av Type-it AS, Trondheim - fredag 19. desember 2014 - 8:28 (side 19 av 416)

NOT PRINT READY!

Page 18: Italienske netter

krigen ble folk som Ettore og Valerio – som i utgangspunk-tet hadde svært liten motivasjon for å slåss – lovet både detene og det andre for å få dem til å holde seg i skyttergravene.De ble lovet jord, bedre lønninger, et alternativ til et liv ievig slit, og da krigen var over, sloss de for å få jordeierne oggodseierne til å holde løftene sine. I noen feberhete månederkunne det nesten virke som om de kom til å vinne kampen.De etablerte et hyrekontor der bare lokale, fagorganisertearbeidere fikk tilgang. Lønnsbestemmelser og arbeidstids-ordninger ble innført. Hyrekontoret førte oversikt og sørgetfor at arbeidet ble rettferdig fordelt mellom mennene, og debestemte at hver gård skulle ha sin fagforeningsrepresentantsom sørget for at alt gikk etter boken. Slik hadde det værtfor bare ett år siden, mot slutten av 1920. Men av en ellerannen grunn hadde det hele raknet igjen. Nok en gang haddetidevannet i denne feiden, som har pågått i generasjoner, ja,århundrer, snudd.

Men uansett hvor konflikten til enhver tid står, er hver-dagslivet nødt til å manøvrere seg rundt den, som en elvrundt steiner i strømmen. Arbeiderne må tross alt ha mat, ogskal de spise, må de arbeide. Derfor må livet bare gå videre,selv når steinene i strømmen er slike ting som massakren iMasseria Girardi Natale sommeren i forveien, da arbeideresom ikke hadde andre våpen enn sine redskaper og sitt sinne,ble skutt ned av godseieren og hans ridende sikkerhetsvakter.Nå er det ikke lenger noen som tar hensyn til kontraktenegodseierne underskrev, og den som kommer med innsigelser,går uten arbeid. Det går rykter om en ny type sikkerhets-vakter: bander med tyranner under kommando av offiserermed krigserfaring – kapteiner og løytnanter som er infisertav skyttergravenes galskap, og som husker bøndenes mot-vilje mot å kjempe og forakter dem for det. Bøndene er vanttil innleide gjenger – såkalte mazzieri, som har sitt navn ettermazza, køllene de bruker – men dette er noe nytt. De nyegjengene blir bevæpnet og støttet av politiet, helt uoffisielt,selvsagt. Og de har et nytt navn, de kalles fasci di combatti-mento. De er medlemmer av det nye fascistpartiet. Og det er

20

Mal: C3, 130x205 mm, Sabon, 10.5/12 pkt, 21 cic, 37 linjer (Ordrenr: 34566)Generert av Type-it AS, Trondheim - fredag 19. desember 2014 - 8:28 (side 20 av 416)

NOT PRINT READY!

Page 19: Italienske netter

noe med den ensporede målrettetheten deres som skremmerfolk.

Enkelte kvelder hender det at Ettore drar til en bar og leserhøyt fra aviser for analfabetene. Han leser fra Corriere dellePuglie og fra La Conquista og fra Avanti!. Han leser omoverfall på syndikalistledere, på fagforeningslokaler og pårådhus i byer der sosialistene er i flertall. I Gioia del Colle harden gamle praksisen med å ansette dagarbeidere langsomtvendt tilbake til piazzaen, og de to stridende partene står påhver sin siden av en bitter kløft og skuler olmt på hverandre– arbeidere mot arbeidsgivere. Det er en stirrekonkurranseder begge parter venter på at den andre skal blunke. I feb-ruar var det generalstreik mot bruken av de nye, bevæpnedebandene, mot deres brutale fremferd, og mot alle kontrakts-bruddene. Streiken varte i tre dager, men den var ikke mereffektiv enn en finger presset inn i en sprekk i en demningder vannet stiger og ikke lar seg stoppe.

Ettore og Valerio tråkler seg frem til oppsynsmannen fraMasseria Vallarta. Mannen er godt over seksti, med tunge,hvite hengebarter og et ubevegelig uttrykk like solid og ulese-lig som en trestamme. Pino er allerede fremme hos ham. Hanmøter blikket til Ettore og løfter haken til hilsen. GiuseppeBianco, eller Giuseppino, oftest kalt Pino. Pino og Ettore harlevd side om side fra de var en neve store. De er like gamle,har sett de samme tingene og utholdt de samme håpene ogprøvelsene. De har fått den samme, lappeteppeaktige utdan-nelsen og festet som villmenn sammen under feiringen avhelgendager med et mer hedensk enn hellig preg. De har værti krigen sammen. Pino har ansikt som en klassisk helt, medstore, milde øyne som er varmere og brunere enn de svarteøynene folk flest i trakten har. Leppene er buede, overlep-pen stikker ørlite frem over underleppen; håret er krøllet;det åpne uttrykket virker ikke som om det hører hjemme pådenne piazzaen. Han har et åpent hjerte, også. Han er sim-pelthen for god for dette livet. Det er bare én ting som disseto mennene ikke deler, én ting som har kommet som en kilemellom dem i år: Pino er gift med kjæresten sin, mens Ettore

21

Mal: C3, 130x205 mm, Sabon, 10.5/12 pkt, 21 cic, 37 linjer (Ordrenr: 34566)Generert av Type-it AS, Trondheim - fredag 19. desember 2014 - 8:28 (side 21 av 416)

NOT PRINT READY!

Page 20: Italienske netter

har mistet sin. Jentene sloss alltid om å fange Pinos opp-merksomhet. De kjente igjen en god mann når de så ham,og hver og en av dem ville gladelig ha våknet ved siden avdet ansiktet hver morgen så lenge de levde. Selv om han nåer gift, er det fortsatt en del som nekter å gi seg, men Pino ertrofast mot sin Luna. Vesle Luna med de struttende brysteneog håret som rekker helt ned til den bredeste delen av baken.Pino er den eneste Ettore kjenner som greier å mobilisere etsmil før daggry på piazzaen.

Nå smiler han og gir Ettore et kameratslig slag på over-armen.

«Er det noe nytt?» sier han.Ettore trekker på skuldrene: «Ingenting.»«Luna har noe til babyen. Til Iacopo,» sier Pino med et

stolt uttrykk. «Hun har sydd noe nytt – en skjorte. Hun hartil og med brodert inn initialene hans.» Luna jobber litt avog til hos en syerske og tar samvittighetsfullt vare på alletrådrester og tøystykker hun klarer å lure med seg. Det eraldri nok til å lage et plagg til en voksen person, men Iacopohar fått både vest, lue og et par ørsmå tøfler.

«Hun burde legge sånt til side til dere får deres egenbaby,» sier Ettore. Pino flirer. Han lengter etter babyer – øns-ker seg en hel flokk med unger. Han lar seg ikke bekymreav tanken på hvordan han skal makte å fø på dem alle sam-men. Det virker som om han innbiller seg at de kommer tilå være selvforsynte, som husnisser eller underjordiske, somputti.

«Iacopo har vokst ut av plaggene til da. Jeg er sikker påat Paola lar oss få låne dem tilbake.»

«Ikke vær så sikker på det.»«Du mener at hun kommer til å ville spare på dem, bare

for å huske hvor liten han var?» sier Pino. Ettore grynter.Det han egentlig mente, var at han ikke er så sikker på omIacopo kommer til å vokse fra de små plaggene med detførste. Nevøen hans er skinnmager og altfor taus. Det er såmange babyer som dør. Ettore styrer og steller med ham,engster seg for ham. Hver gang Paola oppdager det, skyver

22

Mal: C3, 130x205 mm, Sabon, 10.5/12 pkt, 21 cic, 37 linjer (Ordrenr: 34566)Generert av Type-it AS, Trondheim - fredag 19. desember 2014 - 8:28 (side 22 av 416)

NOT PRINT READY!

Page 21: Italienske netter

hun ham unna og banner. Hun er overbevist om at bekym-ringen hans bringer ulykke, og at den kommer til å rammesønnen hennes som en ond skjebne.

Mannen fra Masseria Vallarta fisker et papirark opp avlommen og bretter det ut. De ventende mennene følger opp-merksomt med, fylt av spent forventning. Det er et underligritual – gården trenger hjelp til innhøstingen, og alle de tilste-deværende vet det, men likevel har de ingen tillit til mannen.Ingen av dem tør tro på at de vil få arbeid før de faktiskstår der på jordet og arbeider. De stoler ikke på at de vil fåbetalt før vaktsjefen gir dem pengene i hånden påfølgendelørdag. Oppsynsmannen fanger blikket til Ettore og stirrerhardt på ham. Ettore stirrer uforferdet tilbake. Han er fag-organisert, og det vet oppsynsmannen. Han kjenner navnetog ansiktet hans. Du har dem som ledet streikene og demon-strasjonene, og du har dem som ble med på dem, og Ettoretilhører det første slaget. Det vil si, han gjorde det. I de seksmånedene som er gått siden han mistet Livia, har han ikkegjort noe som helst, ikke sagt noe som helst. Han har job-bet i en stødig, ureflekterende rytme uten å ense verken sulteller utmattelse. I løpet av den tiden har han ikke skjenketrevolusjonen så mye som en tanke, ei heller sine brødre, desultende arbeiderne eller den endeløse urettferdigheten, mendet virker ikke som om oppsynsmennene har fått med segdenne endringen hos ham. At hjertet hans er blitt borte.

Dermed er navnet hans beheftet med et svart merke somaldri kommer til å forsvinne, men samtidig er han en somarbeider hvileløst og svinger den tyngste rotøksen uten å taseg en pust i bakken. Dermed er han et dilemma for dem.En bråkmaker som arbeider som en okse. Korporalen medde hvite bartene ansetter ham med et lite nikk med hodetog fører inn navnet hans på listen. Så løfter han en knud-rete finger og peker ut de andre han vil ha, deriblant Pino,og de utvalgte forlater mengden for å ta fatt på den langefotturen til gården. Valerio blir ikke valgt. Mange års slitmed rotøksen har satt seg i ryggraden og gjort ham krum-bøyd som et vindblåst tre, og selv om han har anstrengt seg

23

Mal: C3, 130x205 mm, Sabon, 10.5/12 pkt, 21 cic, 37 linjer (Ordrenr: 34566)Generert av Type-it AS, Trondheim - fredag 19. desember 2014 - 8:28 (side 23 av 416)

NOT PRINT READY!

Page 22: Italienske netter

for ikke å hoste siden de kom til piazzaen, kan man merkehvordan anstrengelsen ved å undertrykke spasmene senderskjelvinger og kramper gjennom kroppen med jevne mellom-rom. I går skar han halvparten så mye hvete som enkelteav de andre mennene, og oppsynsmannen har meget godhukommelse for slikt. Ettore tar farens skulder før de skilles.

«Gå bort til sauegjeteren der borte. Skynd deg nå, før noenandre tar til takke med liren hans,» sier han. Valerio nikker.

«Stå på, gutt,» sier han, før et hosteanfall overmannerham. Ettore trenger ikke å svare. Det finnes tross alt ikkenoe alternativ.

Innen de endelig når frem til gården, har solen rukket åvokse til et behagelig fargespill. Pino vender ansiktet motsolen et øyeblikk, lukker øynene og trekker pusten som omhan er en plante, som kan hente energi fra den til å kommeseg gjennom dagen. Når himmelen lyser på denne måten,pleier Ettore å minnes hvordan Livia løftet den ene håndenog skjermet de svarte øynene sine. Når det regner, tenkerhan på Livia som myser opp mot skyene og smiler idet drå-pene treffer huden hennes. Når det mørkner, tenker han påhvordan de pleide å treffes under buegangene i Gioias eldstegater, hvor det var så mørkt at de måtte forlite seg på luktog følelse for å kjenne hverandre igjen, og hvordan hun tokden søkende hånden hans og kysset fingertuppene hans såhan kjente tunge bølger av begjær i skrittet. Han vet at detsynes utenpå ham at han tenker på henne, og han skjønnerav ansiktsuttrykket til Pino at vennen har merket det – denørlille lutingen, en snikende blanding av sorg og frustrasjon.Han ser at vennen ikke aner hva han skal si til ham, ikkeså lenge dette øyeblikket vedvarer. Alle får utdelt litt vannog en brødbit før arbeidet starter. Brødet er ferskt, hvilketer uvanlig, og mennene glefser det i seg som bikkjer. Vannethar en grusaktig smak fra sisternen. De setter i gang å jobbemed én gang etterpå, kiler fingrene inn i vernestykkene avtre som egentlig er der for å beskytte dem, men som bøndeneliker fordi de øker rekkevidden deres, slik at de kan sankeinn større hvetebunter i slengen. De arbeider i par hvor én

24

Mal: C3, 130x205 mm, Sabon, 10.5/12 pkt, 21 cic, 37 linjer (Ordrenr: 34566)Generert av Type-it AS, Trondheim - fredag 19. desember 2014 - 8:28 (side 24 av 416)

NOT PRINT READY!

Page 23: Italienske netter

mann – den høyeste og sterkeste – svinger ljåen, mens denandre følger etter og bunter den skårne hveten i nek.

I flere timer høres ikke annet enn lyden av svingende ljå-blader, knasingen av kornet som kuttes og faller og sankessammen. Høyt over hodene deres kretser svarte glenter i luf-ten og undrer seg over arbeidsfolkenes lukter og bevegelser.På avstand kan man innbille seg at avlingen er god i år. Åkeretter åker med gyllent korn som bølger i den glohete altina-vinden som blåser fra sør. Men på nært hold ser mennene atstilkene er mer glisne enn de burde være. De er kortere, harfor få korn på hvert strå, og det er for langt mellom dem.Avlingen blir mindre enn man kunne ha håpet, og lønnin-gene deres likeså. Midt på dagen er solen lammende, og denknuser mennene, tynger dem ned som lenker. Korporalenshester synker sammen og henger med hodet mens øyelok-kene glir igjen. De er så utmattede at de ikke engang orkerå børste fluene unna med halen. Oppsynsmannen gir signaltil at de skal stanse, og mennene tar seg en hvil og en slurkvann, bare akkurat nok væske til å fukte strupene. Straksskyggene har krøpet to håndsbredder videre, kaster oppsyns-mannen et blikk på klokken og får dem på bena igjen. Såarbeider de videre.

Pino og Ettore passerer hverandre og blir gående og jobbeinnenfor hørevidde en kort stund idet arbeidsrekkene deresmøtes.

«Luna skal prøve å få kjøpt bønner i dag,» sier Pino forå starte en samtale.

«Da er det bare å ønske henne lykke til. Håper ikkekjøpmannen lurer henne.»

«Min Luna er en smart pike. Jeg tror hun klarer å få taki noen, og så blir det deilig middag på oss.» Dette er noePino gjør ofte, altså å snakke om mat. Fantasere om mat.Det virker som om det hjelper ham å overvinne sulten, menfor Ettore har det motsatt effekt. Tanken på favabønnerkokt med laurbærblader, og kanskje litt hvitløk og pepper,og most sammen med en kraftig olivenolje, får magen hanstil å vri og vrenge på seg. Han svelger.

25

Mal: C3, 130x205 mm, Sabon, 10.5/12 pkt, 21 cic, 37 linjer (Ordrenr: 34566)Generert av Type-it AS, Trondheim - fredag 19. desember 2014 - 8:28 (side 25 av 416)

NOT PRINT READY!

Page 24: Italienske netter

«Ikke snakk om mat, Pino,» trygler han.«Unnskyld, Ettore, men jeg kan ikke noe for det. Det er

alt jeg drømmer om. Mat og Luna.»«Så drøm inni deg, for faen,» sier mannen som jobber bak

Ettore.«Det er greit for meg at han prater om kona si, så lenge

han ikke sparer på detaljene.» Dette kommer fra en gutt somneppe kan være eldre enn fjorten. Han gir Pino et skjevt flir.

«Hvis jeg oppdager at du fantaserer om kona mi, så kutterjeg av deg kuken,» sier Pino og retter ljåen mot ham, vipperden farlige spissen oppover. Men han mener det ikke alvor-lig, og gutten flirer enda bredere, så de brukne fortennenesynes.

Altinaen tar seg opp. Den bærer med seg lukten av fjernt-liggende ørken der den nynner over de grå steingjerdene somomgir åkrene, og gjennom de læraktige bladene på et fiken-tre i det ene hjørnet. Bakken er tørr som støv, hveten lider avvannmangel, og himmelen er nådeløst klar. Mennene slikkerseg over leppene, men greier ikke å forhindre at de sprek-ker. Frekke fluer surrer rundt hodene og nakkene deres, slårseg fryktløst ned og biter, som om de aner at mennene ikkehar overskudd til å slå dem unna. Ettore prøver å stenge utealle tanker mens han arbeider. Han kommer over en litenflekk hvor det vokser vill ruccola, en bitter og harsk plante.Når ingen ser det, plukker han så mye han kan og stap-per bladene i seg. Strupen holder på å tettes igjen av spyttog den sterke smaken. Vaktene er ekstra oppmerksommepå denne tiden av dagen – de har et skarpt blikk for unna-sluntring og senking av arbeidstempo. Hvis noen forsøker ålene seg på ljåen i stedet for å svinge den, ser de det. Man-nen som samler hveten etter Ettore, har sakket akterut. Hanmå stadig rette seg opp og presse en hånd mot ryggen menshan akker seg. Oppsynsmannen går med en lang pisk kvei-let opp i beltet. Hånden hans beveger seg stadig mot den,som om han bare venter på et påskudd til å få bruke den.Magen til Ettore strammer seg enda mer etter ruccolamålti-det, og hodet begynner å føles lett og underlig, slik det ofte

26

Mal: C3, 130x205 mm, Sabon, 10.5/12 pkt, 21 cic, 37 linjer (Ordrenr: 34566)Generert av Type-it AS, Trondheim - fredag 19. desember 2014 - 8:28 (side 26 av 416)

NOT PRINT READY!

Page 25: Italienske netter

gjør når arbeidsdagen nærmer seg slutten. Kroppen hansarbeider uanfektet videre, skuldrene svinger den tunge ljåen,ryggmusklene strammer seg for å bremse bevegelsen, over-kroppen dreies til side, hendene lukker seg om håndtaket.Han kjenner hvordan hver sene i kroppen trekkes over skje-lettet, men tankene driver av sted på egen hånd og forlatervarmen og slitet og den kvelende vinden.

Han har hørt at i en by som heter Castellana, som liggeromtrent tjuefem kilometer unna i retning av havet, der skaldet være et hull i bakken. Det er et stort hull, og det somforsvinner ned i hullet, kommer aldri tilbake igjen – bort-sett fra flaggermusene. Det skal bo millioner av dem der, ogde strømmer opp av hullet som en røyksøyle. Noen gangerhender det at en kald, hvit tåke velter opp av hullet, og påfolkemunne heter det at tåken er sjelene til alle dem somhar falt ned i hullet og dødd. De som bor i området, påstårat hullet er inngangen til helvete, og at det strekker seg luktinn til jordens kjerne, ned i et mørke som er så tungt at detville knuse deg om du falt nedi. Ettore tenker på dette hulletmens kroppen arbeider videre for egen maskin. Det brenneri ryggen som om noen har stukket en kniv i den, og han harkramper i magen etter bladene han spiste. Han tenker påhvordan det ville ha vært å hive seg ned i det og falle gjennomden kjølige hvite tåken og videre ned i det eldgamle, svartedypet, ned til verdens steinhjerte, hvor ingen hører hjemme,og bare vente der nede. Der nede, hvor det er kaldt og urørligog stille.

Plutselig blir han var at noen sier navnet hans. Han blun-ker og ser at Pino betrakter ham med et bekymret blikk.Det går opp for ham at ljåen hans har stanset, at den hvi-ler mot støvelen hans. Han er visst ute av stand til å lukkehendene ordentlig om håndtaket. Bak Pino ser han to vaktersom utveksler noen replikker før de nikker og setter hestenesine i bevegelse mot ham. Han klarer ikke å tvinge tankenetilbake opp av hullet igjen, vekk fra den brå lengselen hanplutselig følte etter å være der nede. Det krever alt han harav viljestyrke å løfte ljåen igjen, dreie kroppen mot høyre,

27

Mal: C3, 130x205 mm, Sabon, 10.5/12 pkt, 21 cic, 37 linjer (Ordrenr: 34566)Generert av Type-it AS, Trondheim - fredag 19. desember 2014 - 8:28 (side 27 av 416)

NOT PRINT READY!

Page 26: Italienske netter

vinkle bladet slik at det skal skjære flest mulig hvetestilker.Men han står for langt unna kanten på avlingen, og vektenkaster ham ut av balanse. Kroppen begynner å rette seg ut,slik den må. Den har utført denne bevegelsen tusener av gan-ger, i mange tusen dager, og han kan ikke stanse den mer ennhan kan stanse hjertet fra å slå. Men han kommer til å falleom han ikke henter seg inn igjen, og selv om et fall ville væreå foretrekke, har han ikke noe valg nå heller. Kroppen hansdriver seg selv, som om den er sin egen herre og handler ettereget hode, slik han har lært den opp til å gjøre. Ettore vak-ler og faller fremover. Det venstre benet havner i veien forden svingende ljåen, og det er ingenting han kan gjøre for åunngå det som følger, selv om han ser hele forløpet krystall-klart. Metallet biter seg lett og rent inn i ham. Han kjennerhvordan det treffer benet og kiler seg fast. Pino og mannenbak ham roper. En lyserød blodstråle spruter over hvetestil-kene. Den ser altfor blank og rød ut til å være virkelig. Såfaller Ettore.

Mal: C3, 130x205 mm, Sabon, 10.5/12 pkt, 21 cic, 37 linjer (Ordrenr: 34566)Generert av Type-it AS, Trondheim - fredag 19. desember 2014 - 8:28 (side 28 av 416)

NOT PRINT READY!

Page 27: Italienske netter
Page 28: Italienske netter

1921: Unge, skjøre Clare Kingsley reiser gjennom Sør-Italias solsvidde landskap på vei til den lille byen Gioia del Colle. Her skal hun treffe igjen arkitektektemannen Boyd, som jobber for landeieren Leandro Cardetta, en bekjent fra Boyds tid i New

York. Men da Clare stiger av toget i Gioia, merker hun straks en eim av blod og frykt i luften.

For bortenfor Cardettas villa er spenningen på bristepunktet. Byens fattige arbeidere søker desperat etter jobb og mat. Blant dem er Cardettas nevø Ettore, som er for stolt til å be onkelen om hjelp. Møtet mellom Clare og Ettore blir skjebnesvangert; Clare forelsker seg hodestups, og opplever ekte lidenskap for første gang i livet. Men det elskende paret skjønner fort at de

står på hver sin side i en konflikt som snart kan kaste Italia ut i borgerkrig.

Før sommeren er over, skal blod flyte, hjerter bli knust og avskyelige hemmeligheter om Boyd bli

avslørt. Og Clare skal lære en leksjon for livet på den verst tenkelige måten …

KATHERINE WEBB

Katherine Webb (f. 1977) vokste opp i landlige Hampshire før hun begynte å studere historie ved Durham University. Siden har hun hatt tilhold i London og Venezia, men bor nå i Bath.

Webb brakdebuterte i 2010 med Arven (på norsk i 2011), og har siden solgt over 150 000 bøker i Norge. Italienske netter er hennes femte roman.

Skrevet om Det forbudte barnet (2014):

«En vidunderlig bok. Atmosfæren og alle detaljene er helt utrolige …» Lucinda Riley

«En oppslukende historie om bedrageri, lidenskap og mot.» Woman & Home

«Overraskelser, uventede svinger og en intens spenning i fortellingen gjør at jeg nok en gang blir trollbundet og har vanskelig for å legge boken fra meg … Det er bare å glede seg.» Vi over 60

«Topp drama om krig og kjærlighet – og to tøffe kvinner.» Kamille

Design: www.designstudioe.comFoto: Getty & Shutterstock

Forfatteren av bestselgerne Arven og Det forbudte barnet

KA

TH

ER

INE

W

EB

B

Italienske netter er suksessforfatter Katherine Webbs beste roman til nå.