IV naturfaglige eventuelle utbygging Fl Waiseng · 2012. 7. 23. · Istra: Av sideelvene til Rauma i sør er Istra den fjerde største og er tidligere gitt varig vern. Rauma: Fra

VerneplanIVRaumavassdragetnaturfaglige

verdierog eventuellekonsekvenseraven utbygging

etter modifisertalternativFl

BjørnWaiseng

NORSKNSTIIUTTFORNATURFORSI~G

Verneplan IVRaumavassdragetnaturfaglige

verdier og eventuellekonsekvenserav en utbygging

etter modifisert alternativ Fl

Bjørn Waiseng

NORSKNSTITM FORNATURFORSKMNG

©Norsk institutt for naturforskning (NINA) 2010 http://www.nina.noVennligst kontakt NINA, NO-7485 TRONDHEIM for reproduksjon av tabeller, figurer, illustrasjoner i denne rapporten.

nine oppdragsrnelding 054

Walseng, B.Verneplan IV. Raumavassdraget - naturfaglige verdier ogeventuelle konsekvenser av en utbygging etter modifisertalternativ FlNINA Oppdragsmelding 54: 1-24

Oslo, desember 1990ISSN 0802-4103ISBN 82-426-0103-8

Klassifisering av publikasjonen:Norsk: Vassdragsutbygging og andre tekniske inngrepEngelsk: Hydro-power construction and other technical

development

Rettighetshaver:NINA Norsk institutt for naturforskning

Publikasjonen kan siteres fritt med kildeangivelse

Redaksjon:Erik Framstad NINA, As-NLH

Design og layout:Klaus BrinkmannNINA, As-NLH

Sats: NINA, Oslo

Kopiering: Xerox, Fredrikstad

Opplag: 50

Kontaktadresse:NINABoks 1037 Blindern0315 Oslo 3Tel: (02) 45 46 84

2


nins oppdragsmelding 054

ReferatWalseng, B. 1990. Verneplan IV. Raumavassdraget - natur-faglige verdier og eventuelle konsekvenser av en utbyggingetter modifisert alternativ Fl . - NINA Oppdragsmelding 54:1-24

Rauma er blant de vassdrag som skal vurderes i VerneplanIV. I forbindelse med tidligere konsesjonssaker er det gjortnaturfaglige undersøkelser i vassdraget, og denne rapportenoppsummerer hva som er gjort innen geofag/landskap,botanikk, hydrologi, vannkjemi, ferskvannsevertebrater,fisk, ornitologi og vilt. Det er også gitt en vurdering av hva enmodifisert utbygging etter Fl -alternativet vil resultere i.Rauma blir ut fra alle fagfeltene gitt høy prioritet i vernesam-menheng, og det blir lagt vekt på at det er et godt egnettypevassdrag. Deler av vassdraget, som ikke er berørt avinngrep, er også godt egnet som referansevassdrag. Enutbygging etter Fl-alternativet vil resultere i forholdsvis be-skjedne inngrep. I type- og referansesammenheng vil imid-lertid alle nye inngrep være av det negative.

Emneord: Verneplan IV - Naturfaglige utredninger - Rauma -Møre og Romsdal

Bjørn Walseng, NINA, Boks 1037, Blindern, N-0315 Oslo 3

AbstractWalseng, B. 1990. Conservation Plan IV. Rauma - naturalscience values and potensial impacts from developmentafter the Fl alternative. - NINA OppdragsMelding 54: 1-24

The Rauma watercource is to be assessed in Plan IV forwatercource conservation. In connection with previous ap-plications for development various natural science investi-gations have been perfomed. This report gives a summaryof these for the subjects geoscience/landscape, botany,hydrology, water chemistry, freshwater invertebrates, fish,ornithology and game. An assessement is also given of thepotential impact of modified development after alternativeFl. From the perspective of all scientific subjects Rauma isgiven the highest priority for conservation. It is consideredwell suited as a type watercourse. Parts of the watercoursenot affected by development or encroachment are also wellsuited as reference watercourses. Development after the Fl- alternative will result in moderat encroachment. Howeverfor a type or reference watercource all new encroachmentswill be negative.

Key words: Conservation plan - Natural science - Rauma -Møre og Romsdal

Bjørn Walseng, NINA, PO Box 1037, Blindern, N-0315 Oslo3, Norway

3


ninaoppdragsmeldIng054

Innhold

sideReferat 3Abstract 3Forord 41 Innledning 52 Eksisterende inngrep 53 Modifisert Fl-alternativet 6

3.1 Utbyggingsplaner med foreslåtte endringer 63.2 Hydrologiske endringer 63.3 Forutsatte tiltak 83.4 Mulige tiltak 9

4 Geofag/landskap 94.1 Tidligere undersøkelser 94.2 Verneverdi 94.3 Verneverdi ved utbygging etter mod. alternativ Fl 114.4 Vedlegg til NOU om Verneplan IV 11

5 Botanikk 125.1 Tidligere undersøkelser 125.2 Verneverdi 125.3 Verneverdi ved utbygging etter mod. alternativ Fl 135.4 Vedlegg til NOU om Verneplan IV 13

6 Hydrologi/vannkjemi/ferskvannsevertebrater 146.1 Tidligere undersøkelser 146.2 Verneverdi 146.3 Verneverdi ved utbygging etter mod. alternativ Fl 156.4 Vedlegg til NOU om Verneplan IV 16

7 Fisk 177.1 Tidligere undersøkelser 177.2 Verneverdi 177.3 Verneverdi ved utbygging etter mod. alternativ Fl 177.4 Vedlegg til NOU om Verneplan IV 18

8 Ornitologi 198.1 Tidligere undersøkelser 198.2 Verneverdi 208.3 Verneverdi ved utbygging etter mod. alternativ Fl 208.4 Vedlegg til NOU om Verneplan IV 20

9 Viltbiologiske undersøkelser 219.1 Tidligere undersøkelser 219.2 Verneverdi 219.3 Verneverdi ved utbygging etter mod. alternativ Fl 229.4 Vedlegg til NOU om Verneplan IV 22

10 Konklusjon 2311 Litteratur 23

ForordI forbindelse med Verneplan IV skal det gis en vurdering avde naturfaglige verneverdier i Raumavassdraget. Det er og-så ytret ønske om en vurdering av hvilke konsekvenser eneventuell utbygging etter modifisert alternativ Fl vil ha å sifor verneverdiene. Arbeidet er basert på tidligere undersøk-elser i vassdraget og er utført på oppdrag fra NVE.

Forfatteren vil få takke de personer og institusjoner somvelvilligst har vært med å skaffe til veie materiale. En spesi-ell takk går til Møre og Romsdal energiverk, og til Jon ArneEie og Jan Olav Nybo i NVE.

Blindern, 22.11.90

Bjørn Walseng

4


nina oppdragsmelding 054

InnledningRauma er ett av 18 vassdrag i Møre og Romsdal som skalbehandles i Verneplan IV, og er både i areal og kraftmengdedet største. Den sørøstlige delen av vassdraget ligger i Opp-land. Denne rapporten gir en oppsummering av hva somforeligger av opplysninger innenfor fagene geologi/land-former, hydrologi/vannkjemi/ferskvannsbiobgi/fisk, ornito-logi, vilt og botanikk. Rapporten gir også en oversikt over defaglige verdier som er knyttet til vassdraget. Det er ogsåvurdert i hvilken grad en utbygging etter modifisert alternativFl vil påvirke disse verdier.

I forbindelse med de opprinnelige planer for kraftutbyggingfra 1980 er det utført en rekke utredninger innenfor de flestefagfelt (NGI 1970, 1976, Folkestad 1975, Heitkøtter 1975,Vasshaug 1975a,b, Hagen & Holten 1976, Kanavin 1977,Krog 1980, Nøst 1982, 1984, Bevanger et al. 1983,Andersen & Jordhøy 1984, Arnekleiv & Koksvik 1985). Detforeligger nye utredninger i forbindelse med Fl-alternativet(DNMI 1987, Arnekleiv & Nøst 1987, Broch & Dahl 1987,Thingstad 1987, Sjulsen & Faugli 1988, Lindstrøm 1989).Konsekvensene av de opprinnelige utbyggingsplanene varlangt mer omfattende for de naturfaglige verdier enn detmodifiserte Fl-alternativet. Rapportene i forbindelse medkonsesjonssøknad, og seinere Fl-alternativet, omhandlerbare en begrenset del av Rauma og er i mindre grad egnet foren helhetsvurdering.

Raumavassdraget var også med i Samlet plan. I dette arbei-det foreligger det imidlertid lite originalt materiale fra de na-turfaglige områdene. Mest omtale fikk botanikk og geofag.

2 Eksisterende inngrepI fortsettelsen følger utdrag fra Teknisk/økonomiskbeskrivelse Vermåa-Ulvåa:

Følgende inngrep og endringer er gjort i Raumavassdraget:

OverførIng av LesjaskogsvatnetBygging av en dam ved Lesjaskogsvatnets vestside gjør atca 1/3 av feltets avløp renner østover til Lågen.

Regulering av VermevatnetVermevatnet er i dag regulert 5.5 m jevnt fordelt på opp-demning og senkning. Pga. begrenset lokalfelt fylles vannetnormalt på sensommeren.

Endret vannføring I elv fra VermevatnetPga. ovennevnte regulering er elva nær tørrlagt i sommerse-songen, mens den får nær hele årsløpet vinterstid.

OverførIng og regulering av LangvatnetByggingen av dammen på Langvatnets vestside innebar atavløpet til Langvatnet ble overført fra Valldøla til Vermåasnedbørfelt.

Kanalisering og endret vannføring I VermåaReguleringa av Vermevatnet og endret vannføring i elv fraVermevatnet innebar endret vannføring i Vermåa i forhold tildet naturlige. Vintervannføringen er økt, mens sommervann-føringen er redusert. Pga. isproblemer i forbindelse med-vin-tertappingen er deler av elva kanalisert.

Overføring av Øvre TverrelvaVed hjelp av en sperredam ved Alteret er elva overført tilVermåa. Dette innebar at Tverrelva ble nær tørrlagt ca 2 kmnedstrøms Alteret. På de siste 2.5 km ned til Ulvåa bidrarelva fra Grovvasskardvatnet med vann. Overfø ringenreduserte vannføringen i Ulvåa med ca 7%.

Endret vannførIng i bekk fra Alteret tll VermåaPga. ovennevnte overføring er vannføringen i bekken fraAlteret til Vermåa økt med flere hundre prosent

Verma kraftverkI tillegg til tidligere nevnte inngrep består Verma kraftverk aven inntaksdam (ca 15 m høy) i Verma, en ca 1 km lang rør-gate i dagen, samt en kraftstasjon ved Rauma. Kraftverketinnebar at den siste kilometeren av Vermåa (inkl. Verme-fossen) før samløpet med Rauma periodevis er tørrlagt. Det-te gjelder spesielt vinterperioden, samt i tørre perioder som-merstid.

5


ninaoppdragsmelding054

Regulering og overføring av RangåvatnetVannet er regulert og overført til Grytten kraftverk. Detteinnebar at Rangåa ble nasrtørrlagt.

Regulering og overføring av MongevatnetVatnet er regulert og overført til Grytten kraftverk. Detteinngrepet innebar at Mongefossen nå er torrlagt utenom vis-se flomperioder.

Grytten kraftverk, 140 MWGrytten kraftverk har utløp i Rauma rett ved Romsdalshor-net. I tillegg til å utnytte vannet fra Monge- og Rangåfeltet ervann fra nabovassdrag utnyttet i kraftverket.

Endringer i Raumas vannføringerOvennevnte inngrep innebar visse endringer i Raumasvannføring. Spesielt nevnes at reguleringen av Vermevatnetf.eks. innebar at vannføringen i Rauma midtvinters ble øktfra ca 3 m3/s til nær 5 m3/s. Tilsvarende er vintervannfør-ingen etter utløp Grytten kraftverk økt fra ca 8 m3/s til ca 22m3/s (80% last er regnet).

I tillegg til de foran nevnte endringer er det i beskrivelsennevnt arbeider som berører vasstrengen i forbindelse medforbygninger, veier og jernbane, kraftlinjer, landbruk og be-byggelse.

3 Modifisert Fl-alternativet

3.1 Utbyggingsplan medendringer

Planen (figur 1) inneholder to nye kraftverk, Stavem kraft-verk og Verma pumpekraftverk. Stavem kraftverk vil utnytteet midlere fall på ca 565 m mellom inntaket i Ulvåa ved Brøsteog Rauma ved Stavem. På veien tas Vermåa inn ved Holme-vadet. Mellom Vermevatnet og driftstunnelen til Stavemkraftverk anlegges Verma pumpekraftverk som får et midlerefall på ca 480 m.

Vermevatnet vil bli tilleggsregulert ved en ytterligere senk-ning i forhold til i dag og vil få en total reguleringshøyde på 21m.

Langvatnet forutsettes regulert som i dag.

Øvre Tverrelva, som i dag er overført til Vermåa, forutsettesført tilbake til sitt naturlige leie (Ulvåa).

Hovedanleggsplassen blir ved Brinken ytterst i Vermedalen,men dog uten å være synlig fra Romsdalen. Innenfor etbegrenset område (mindre enn 2 km i utstrekning) anleggespåhugg for Verma pumpekraftverk, påhugg tverrslag fordriftstunnel Stavem kraftverk, inntak Vermåa samt tipperved påhuggene.

Umiddelbart nord for Hersel bru anlegges påhugg for ad-komst Stavem kraftverk samt utløp.

Ved Brøste rett oppstrøms bru anlegges inntaksdam og på-hugg driftstunnel Stavem samt tipp.

Inntaket av bekken fra Resttjørnin forutsettes sløyfet. Dettebidrar til mer vann til Vermåas restfelt og dermed Vermefos-sen.

3.2 Hydrologiske endringer

I fortsettelsen følger et utdrag av de hydrologiske endringer iRaumavassdraget ved en utbygging etter det modifiserteFl -alternativet.

Manavrering av magasin VermevatnetPga. relativt stort magasin i forhold til tilløpet, fylles maga-sinet i dag relativt seint. Etter utbygging etter modifisert alt.Fl vil magasinet, selv om reguleringen (senkningen) er stør-re enn i dag (21 m), fylles til omtrent samme tid.



Andalsnes

Grytten

RaumaRem men

Stavem

VermaStavem kr.v%

...... .0•'" 4% VermaPumpekr.v

•

P'

Brøste0/v4e

47e4kaWi7al

Langvatnet

Verme vatnet

Istjørna

M idtbott-val net

Rauma

10 km

Figur 1 Raumas nedberfelt med utbyggingsplaner. The watershed of Rauma with the location ot power plants.

7

frcNol


ninaoppdragsmeldinp054

Av hensyn til laksen er det ikke forutsatt å tappe framagasinet før 1. oktober. Magasinet forutsettes tappet jevntutover vinteren pga. hensynet til is og fisk i Rauma.

Av topografiske hensyn forventes ikke erosjon eller for-sumpning. På grunn av den store reguieringshøyden og del-vis bratte sider kan en viss isoppsprekking forventes.

VannforingGrøna: Hele Grøna forblir uberørt av utbyggingen, dvs, enstrekning på mer enn 25 km.

Ulvåa: Vassdraget forblir uberørt helt ned til samløpet medTverrelva, dvs, en strekning på mer enn 25 km. Pga. tilbake-føringen av Tverrelva øker vannføringen med ca 7% på den2.3 km lange strekningen ned til inntaket ved Breste.

Den 2.5 km lange strekningen mellom inntak Ulvåa og As-bjørnsål får redusert vannføring. Flom og vannslipping, samtbidrag fra stadig større felt bidrar imidlertid til at ca 20% avsommervannføringen og 26% av vintervannføringen opprett-hoIdes. Det er da forutsatt sluppet 2 m3/s i sommersesongenog 0.7 m3Isom vinteren.

Asbjørnsåi (ca 20 km) med Asbjørnsfossen forblir helt ube-rørt av utbyggingen og bidrar med ureguiert vann på den ca2.5 km lange strekningen ned mot samløp:,1 av Rauma. Ca40% av dagens sommervannføring og 44% av dagens vint-ervannføring vil opprettholdes på strekningen.

Vermåa: Vermåa er i dag berørt av kraftutbygging. Mensbekken (snaue 2 km) fra Vermevatnet ned til Vermåa i dagstort sett er tørrlagt hele sommeren, blir den nå også tørr vin-terstid.

På strekningen fra Langvatnet til Holmevadet, 11 km, blirforholdene sommerstid nær dagens situasjon. Vinterstid blirvannføringen mindre, da tappingen fra Vermevatnet ikke vilgå i Vermåa. Situasjonen blir imidlertid meget nær den natur-lige, dvs, uten regulering av Vermevatnet og overføring avLangvatnet.

Strekningen, fra nedstrøms det nye inntaket til dagens inn-tak dvs 1.5 km, vil få redusert vannføring. Strekningen erimidlertid lite synlig fra eksisterende veitraser.

Den siste kilometeren av Vermåa inkl. Vermefossen får re-dusert vannføring i flomtiden. I nedbørfattige tider utenomflomtiden sommer som vinter er imidlertid fossen helt tørr idag, mens den etter utbygging vil ha et uregulert restfelt somalltid vil bidra med vann.

Istra: Av sideelvene til Rauma i sør er Istra den fjerdestørste og er tidligere gitt varig vern.

Rauma: Fra utløpet av Lesjaskogsvatnet og ned tilÅndalsnes renner Rauma over en strekning på ca 65 km.

Ned til samløpet med Ulvåa, ca 16 km, forblir vannføringenuberørt året rundt.

Den ca 9 km lange strekningen ned til Verma får redusertvannføring. Vannføringen ved Slettafossen er i dag ca 59m3/s i middel sommerstid og ca 7 m3/s vinterstid. Etter ut-bygging blir tallene ca 38 m3/s og ca 5 m3/s, dvs, at ca 65%av sommervannforingen og ca 69% av vintervannføringenopprettholdes.

Den ca 3 km lange strekningen mellom Verma og Stavem fårnoe større prosentvis reduksjon av vannføringen. Imidlertidopprettholdes 59% av sommervannføringen og ca 51% avvintervannføringen på den relativt lite synlige strekningen.

På den ca 37 km lange strekningen fra nedstrøms planlagtutløp ved Stavem og ned til Åndalsnes opprettholdes vann-føringen på årsbasis.

Sommervannføringen blir imidlertid redusert, mens vinter-vannføringen blir tilsvarende større. Velges vannmerkeHorgheim som representativt sted på strekningen, ser en atmidlere sommervannføring i dag er ca 74 m3/s, mens denetterpå vil være ca 61 m3/s, dvs. at 82% av vannføringenopprettholdes. Når Vermevatnet er nær fullt i august, vildessuten pumpen stå, og vannføringen vil bli som i dag framtil 1. oktober. Pga. elvas stilleflytende karakter over største-delen av strekningen er reduksjonene lite synlige. Det vil herdreie seg om i størrelsesorden 10 cm i vannstandsendringer.

Vinterstid vil vannføringen øke fra ca 10 m3/s til ca 19 m3/s.Ved kjøringen her vil det imidlertid bli tatt hensyn til isleg-gingen.

3.3 Forutsatte tiltakFra utbygger er det foreslått følgende kompenserende tiltak:

Etter forslag fra fiskerisakkyndige ved Universitetet i Trond-heim er det forutsatt en vannslipping fra inntaket ved Brøstepå 2 m3/s sommerstid og 0.7 m3/s vinterstid.

Det er også forutsatt at Vermevatnet ikke skal tappes før 1.oktober og at vannføringen i Rauma nedstrøms Stavem ikkeskal gå under 10 m3/s sommerstid (når naturen gjør detmulig).

8


nins oppdragsmelding 054

Kraftverkene forutsettes å gå som grunnlastverk om vint-eren slik at brå endringer i vannføringen unngås vinterstid.Dette gjøres av hensyn til is og fisk i Rauma.

Nedstrøms inntaket ved Brøste og andre steder med redu-sert vannføring vil bygging av terskler bli vurdert (konse-sjonspålegg).

Vannslippingen utgjør i tillegg et tap på 18 GWh sommer og31 GWh vinter.

Det bemerkes at ved modifisert alternativ Fl føres en elv(Tverrelva) tilbake til sitt naturlige leie.

3.4 Mulige tiltakYtterlige vannslipping i Ulvåa og Vermåa kan være aktuelt.Likeledes kan magasinet i Vermevatnet reduseres, eller enkan bruke bare bunnmagasinet i spesielle år.

4.2 VerneverdiI forbindelse med verdivurdering er det naturlig å legge mestvekt på arbeidet til Sollid & Kristiansen (1985). De foreslåtteverneobjekter er inndelt i tre prioriteringsgrupper: A, B og C.Det bør understrekes at utvalg og prioritering er noeannerledes her enn f.eks. i Sollid & Sørbel (1981), der regi-streringsområdet omfattet hele Midt-Norge. I det sistetilfellet inneholdt objektene i den høyeste prioriteringsgrup-

4 Geofag/landskap4.1 Tidligere undersøkelser

Fagområdet legger størst vekt på berggrunnsgeologi, kvar-tærgeologi, generell geomorfologi, fluvialgeomorfologi oghydrologi. Arbeider som er knyttet til disse fagfeltene, ogsom foreligger i forbindelse med konsesjonssøknader iRauma, er:

j3iIag 2„ Ingeniørtekniske vurderinger vedrørende Raumakraftverk av dr. ing. Einar Broch og fil. dr. Ragnar W. Dahl.Geologisk institutt NTH av 31.03.76.

Bilag 3. Rapport utarbeidet av NGI: Nr 76403, Vurdering avsnøskredfare ved Remmen, Romsdal, datert 29.04.1976.

Bilaa 3. Rapport utarbeidet av NGI: Nr 80414-1, Skredunder-søkelser ved Rauma/Ulvåa-utbyggingen, datert 20.10.80.

Bilag 17c. Ingeniørgeologiske vurderinger av Raumakraftverk. Einar Broch og Ragnar Dahl, SINTERNTH 1987.

Bilag 17c. Sjulsen, O.E. & Faugli, P.E. 1988. Geofag oglandskap i Raumas nedbørfelt. Verdi- og konsekvensvur-dering i forbindelse med planlagt kraftutbygging. - Kontakt-utv. vassdra'gsreg., Univ. Oslo, Rapp. 120: 1-52.

De fire første rapportene er vedlegg til konsesjonssøknaderog tar kun for seg konsekvenser av inngrep i forbindelsemed den opprinnelige utbyggingsplanen. Arbeidet til Sjulsen& Faugli (1988) er en verdi- og konsekvensvurdering i for-bindelse med utbygging etter F alternativet. Grunnlaget fordenne rapporten er kartet "Raumavassdraget kvartærgeo-logi og geomorfologi 1:80000 " (Sollid & Kristiansen 1985).Kartet, som er vedlagt rapporten, gir en god oversikt oververneverdige områder i Rauma for fagene kvartærgeologi oggeomorfologi. For en nærmere utfyllende forklaring på dan-nelsesmåten av ulike formtyper vises det i Sollid & Kristian-sen (1985) til Rapport T-524 med supplement fra Miljøvern-departementet (Sollid & Sørbel 1981, 1985).

9


nina cmdragamelding054

pen et restriktivt utvalg av de mest interessante områdeneeller enkeltformene innenfor hele Midt-Norge. I Sollid & Krist-iansen (1985) er den høyeste prioriteringsgruppen reservertde mest interessante områdene innenfor Raumavassdraget.Både utvalg og prioritering er derfor foretatt på ulike nivåer.

Beskrivelsen nedenfor er i sin helhet hentet fra Sollid &Kristiansen (1985).

Føgende kriterier er brukt ved inndelingen:

Gruppe A: De mest interessante områder eller enkeltformermed interesse utover det lokale nivå og som ikke kan er-stattes av andre alternativ.

Gruppe B: Formtyper elier områder av stor faglig interesse,men ikke nødvendigvis av stor betydning i regional sammen-heng. Det kan finnes alternative objekter innen vassdragetsom er av mindre verdi enn de foreslåtte.

Gruope C: Faglig interessante lokaliteter, men først ogfremst av lokal betydning. Alternative verneobjekter kanvurderes innenfor denne gruppen i større grad enn forgruppene A og B.

Det er valgt ut 13 områder som utfra faglige kriterier er plas-sert i en av disse gruppene. Tre områder er plassert i gruppeA, fem i gruppe B og fem i gruppe C.

Gruppe AInnenfor området

finnes det en rekke morener, terrasser og seter i ulike nivå.Beliggenheten av brefronten og utviklingen av den isrela-terte dreneringen kan rekonstrueres i detalj.

Eskere, dreneringsspor,seter og morenerygger viser at dreneringen fulgte iskantenmot vest. Eskerne på nordsida av Veslegrønas dal går imotbakke og er av den grunn noe spesielle. De viser tydeligat dreneringen som avsatte eskerne, var styrt av trykk-forholdene under isen og ikke av hellningsretningen påterrenget. Eskerne går over i brede spylerenner nordvest forKoiehø.

I sørhellinga under Ulvos-tind-Kabbetind ligger det en lang rekke brede og markerteskredløp. Disse skredløpene ble dannet av jordskred etterkraftige regnskyll i juni 1960 (Rapp 1963). Løpene erutformet i morenemateriale, som dekker skråningen opp tilen høyde av ca 1000 m. I omlag samme høyde ligger det etmarkert setenivå som er utbredt i Ulvådalen og Brøstdalen.Setene viser at det var demt opp en bresjø her underavsmeltningen av siste innlandsis.

Gruppe Bk 4 d Ved Børrebotthøgda ligger det en

rekke morenerygger på tvers av Ulvådalen. Moreneryggenegår opp i ca 1000 m høyde. Dette setenivået markerervannivået i en bredemt sjø ved slutten av siste istid. Mor-eneryggene er såkalte De-Geer morener, som er dannetlangs brefronten på steder der breen sto under vann. Sete-nivået kan følges i dalsida over Bjørneskreda og inn iHånådalen.

Dette er en relativt stor og vel-formet sandurflate med en rekke gamle elveløp i overflata.

h i f I Området er dennordligste delen av et sammenhengende system av formermed morenerygger, glasifluviale terrasser, markerte seter,spylefelt og spylerenner. De øverste morene markerer troligbeliggenheten av brefronten etter et breframstøt i preborealtid.

Lok 7. Dordiholet, Dette er den sørligste delen av morene-systemet som er nevnt under lokalitet 6. De markerte mo-reneryggene nord for Gunnaknatten er dels avsatt av hov-edbreen fra øst, og dels av Storebreen. Området var et kon-fluensområde mellom hovedisen fra øst og lokalbreen fravest.

Lok 8. Siukehuset. Dette er en stor endemorene dannet avlokalbreen på østsida av Benkehøi. I området mellom breenog moreneryggen er det markerte flutings, som er avsatt avbrebevegelsen ved bunnen av breen. Lokaliteten kan even-tuelt vurderes nedprioritert til gruppe C.

Gruppe Cre eb . Moreneryggen tilhører

hovedtrinnet fra yngre dryas. Den er del av en opprinneligstørre og mer sammenhengende morenebue som var særligtydelig ved Veblungsnes på grunn av masseuttak.

ok 10. inbre Ine dalen Steinbreer er former somfinnes i kalde klimaområder der det er mulighet for perma-frost. Steinbreer dannes ved at de enkelte steinene i en urfryser sammen slik at mellomrommet mellom steinene fyllesav is. Dermed kan hele massen komme i sig på liknendemåte som en vanlig bre. Formene er vanlige lenger nord ilandet, men er sjeldne i Sør-Norge. Steinbreen i Alnesdalener trolig dannet i et kaldere klima enn dagens, antakelig vedslutten av siste istid, og er nå fossil.

Markert morenerygg i ca1000 m høyde like ved veien mot Sandgrovbotn. Morene-ryggen er en del av et sammenhengende morenesystem somkan følges langs begge sider av Romsdalen.

10


nina appdragemelding054

En stor glasifluvial og fluvial vifte.

Området vedLesjaskogsvatnet fungerer som overløp for isdirigertdrenering østfra under avsmeltningen av innlandsisen.Ettersom breen smeltet tilbake ble det demt opp en storbresjø øst for vannskillet.

I Samlet plan for vassdrag, Rauma, heter det blant annet"Landskap og kvartærgeologiske forhold er svært varierte.Her er typisk vestlandslandskap frå høge, ville fjell og djupedaler, til utprega austlandsområde med opne, vide landskap.Avsetningane frå isavsmeltinga er mange og i stor gradurerte. Slike store avsetningar frå innlandsisen er sparsom-me elles i regionen. Kvartærgeologisk er derfor området avsvært stor verdi."

4.3 Verneverdi ved utbyggingetter modifisert alternativ Fl

Blant lokalitetene som er plassert i gruppe A (Sollid &Kristiansen 1985) ligger Lok.1, Grovaskaret-Alteret-Vermedalen, innenfor området som vil bli berørt av enutbygging. Avrenningen fra den sørlige halvpart av Lok. 1 erfra tidligere overført mot Verma. I følge de nye planer i Fl-alternativet vil dreneringen her bli tilbakefert til sittopprinnelige leie. Nordlige deler av Lok.1 vil bli berørt ved atca 2 km av bekken fra Vermevatnet ned til Vermåa, som idag er tørrlagt i store deler av sommersesongen, også vil blitørrlagt om vinteren. På strekningen Langvatnet-Holevadetblir forholdene sommerstid nær dagens situasjon. Vinterstidblir vannføringen mindre, da tappingen fra Vermevatnet ikkevil gå i Vermåa. Situasjonen blir imidlertid meget nær dennaturlige, dvs, uten regulering av Vermevatnet og overføringav Langvatnet. Strekningen, 1.5 km, nedstrøms det nyeinntaket og ned til dagens inntak vil få redusert vannføring.

En utbygging etter modifisert Fl-alternativ vil derfor få bådepositive og negative konsekvenser for dreneringsmonsteretinnenfor Lok.1 sammenlignet med hva som er situasjonenmed dagens utbygging.

Lok 9 ligger også innenfor den delen av nedbørfeltet som vilbli berørt av endrete vannføringsforhold i Verma. Ved utløp iRauma vil sommervannføringen bli redusert mens vinter-vannføringen blir tilsvarende større. Lokaliteten er plassert igruppe C, dvs at den først og fremst er av lokal betydning ogat alternative verneobjekter kan vurderes.

I konklusjonen fra rapporten til Sjulsen & Faugli (1988) er den ytre delen av Vermedalen trukket fram som et område hvor

det er påvist forhold av stor kvartærgeologisk interesse.Videre heter det at: " En utbygging vil dessuten i sterk gradpåvirke og ødelegge muligheten for å benytte hele Raumasom referansevassdrag i fremtiden. Mye av det typiske vednaturen i Romsdalen er knyttet direkte til elva og en utbyg-ging vil derfor også for deler av faget redusere betydningenav Rauma som et egnet typevassdrag."

Det blir i konklusjonen i denne rapporten også tatt forbeholdom at dersom det gis konsesjon må det før de endelige plan-er bestemmes, vurderes hvilke av F-alternativene som vilvære minst konfliktfylte for strekningen Stavem-Remmen.

Samlet plan framhever også konsekvensene av inngrepene inedre del av Verma. Veibygging og kraftlinje vil her berøreverneverdige kvartærgeologiske områder. Konfliktgraden vilimidlertid avhenge blant annet av vertrasø og utforming. Slikplanene foreligger i forbindelse med modifisert Fl-alternativsynes det som om konfliktgraden blir liten.

4.4 Vedlegg til NOU omVerneplan IV

Nedbørfeltet tilhører det nordvestlige grunnfjellsområdet ogbestår av migmatittisk gneis med granittisk og granodio-nittisk sammensetning. Geomorfologisk er vassdraget stor-slått og allsidig. Fra forholdsvis flate viddeområder, tildelsmed blokkhav, går landskapet mot vest over i imponerendealpine former med egger, tinder og dypt nedskårne daler.Raumavassdraget er et skoleeksempel på at vannskillet(som nå er Lesjaskogsvatnet) under istiden er flyttet øst-over, bl a med det resultat at agnordaler er dannet. SærligVermadalen er et godt eksempel. Den korte avstanden mel-lom vannskillet og fjordbunnen vestover i forhold til østoverer også interessant. I vassdraget er betydelige avsetningerav breelv og elvemateriale, samt ur. Forholdene er særlig in-struktive når det gjelder aktive prosesser, som elvenesarbeid og skredvirksomhet, særlig i fjell. Det er først ogfremst geomorfologiske forhold som gir grunnlaget for vur-deringen.Stor verneverdi ***

11


ninaappdragameldIng054

5 Botanikk

5.1 Tidligere undersøkelser.En utredning ble vedlagt konsesjonssøknaden:

Bilag 10. Hagen, M. & Holten, J. 1976. Undersøkelser avflora og vegetasjon i et subalpint område, Rauma kommune,Møre og Romsdal. - K. norske Vidensk. Selsk. Mus. Rapp.Bot. Ser. 1976-7: 1-82.

Undersøkelsesområdet omfatter deler av Brøstdalen samtUlvådalen og Pyttbudalen som møtes i Brøstdalen. Arealetav det undersøkte området er ca 35 km2.

Seinere er det kommet en rapport som tar for seg myrunder-søkelser i Møre og Romsdal i forbindelse med den norskemyrreservatplanen (Moen 1984).

Av myrområder som blir vurdert i denne rapporten tilhører treRaumavassdraget. Alle disse ligger imidlertid i Istra som eret sidevassdrag som allerede er gitt varig vern (VerneplanIll).

I Samlet plan for vassdrag, Rauma, blir det gitt en kortbeskrivelse av vegetasjonen i de største sidedalene tilRauma:

I Grøndalen er vegetasjonstypene forholdsvis varierte ogbåde rike og fattige samfunn er representert. Vegetasjonenhar sterkt innlandspreg.

Øvre deler av Asbjørnsdalen har hovedsakelig lavproduktivevegetasjonssamfunn med enkelte rikere områder ned motskoggrensa. I liene nedenfor skoggrensa dominerer bjørke-skogen som stedvis har forholdsvis høy produksjon. De stil-leflytende oartiene av elva er omgitt av fattige myrer, og nedmot sam med Ulvåa dominerer relativt fattige furu-skoger. Naren i Asbjørnsdalen er uberørt av tidligere tek-niske inngrep. Nedslagsfeltet utgjør en viktig del av det sam-me uberørte fjellområdet som Grøna.

Pyttbudalen er dominert av fjellvegetasjon med stort sett lavproduksjon. I dalsida ned mot Skarvåa finner en imidlertidlavalpine vierkratt og riksneleier med middels produksjon.Under 1000 m o.h. kommer bjørkeskogen inn, hovedsakeligheibjørkeskog med middels produksjon. I dalbunnen er detogså her en del myrer av hovedsakelig fattig type.

Fjellvegetasjonen i og rundt Ulvådalen er stort sett lavpro-

duktiv. I sørhellinga langs Ulvådalsvatnet finnes rikere eng-

bjørkeskoger med stor artsvariasjon og middels-rik produk-sjon. Bjørkeskogen i nordhellinga er mindre rik og er hoved-sakelig av heitypen. Myrene vest for vannet og dalsida langsvannet er for det meste fattige, men med innslag av middelsrike typer.

Brøstdalen er så godt som fullstendig skogkledd, og heiskogmed middels produksjon dominerer. I sørhellinga dominererengbjørkeskog, som er artsrik og med høy biologisk produk-sjon. Det finnes også enkelte mer spesielle områder som girdalføret stor verdi botanisk sett. Horgheimsætermoen erf.eks. svært interessant botanisk. Her finnes et stort om-råde med furuskog (dels lyngrik, dels lavrik) og et områdemed lavalpin rishei. Her er det dessuten både fattige og mid-dels rike myrer og et felt med rik fukthei.

Floraen i fjellområdene i Vermedalen er lite undersøkt, menforeliggende opplysninger viser en artsfattig vegetasjon.Nedenfor skoggrensa er det store myrområder, som for detmeste er fattige-middels rike bakkemyrer. Skogen er hoved-sakelig bjørkeskog med lav-middels produksjon. Enkeltedeler av bjørkeskogen er imidlertid av engtypen, og dennehar god produksjon. Denne vegetasjonstypen er i Rauma-vassdraget bare funnet i bratte, varme lier i Verma.

Vegetasjonen i øvre deler av Romsdalen har innlandspreg.Skogsmark preger området med lavrik furuskog og blåbær-småbregnefuruskog som dominerende. Produksjonen i disseskogtypene er lav til middels. I dalsidene opp mot fjelletovertar bjørkeskogen. Floraen i denne delen av hoveddal-føret har en rekke innslag av østlige og sørlige arter. Vege-tasjonen vest for Stuguflåten er dominert av løvskog, mendet finnes også vesentlige innslag av furuskog. Elva er om-gitt dels av dyrket mark, dels av skog med vekslende tre-slag. En finner både bjørkeskog, furuskog og oreskog.Lange strekninger er dominert av oreskoger, og dette erartsrike samfunn med svært høy biologisk produksjon.Enkelte steder står det også svartorskog, en høyproduktivsjelden skogstype i distriktet. I dalsidene er det myegråorskog, bjørkeskog og edelløvskog. Disse løvskogene ersvært rike produksjonsområder og har en artsrik flora ogfauna. Naturen i dalføret må derfor karakteriseres som pro-duktiv og med et variert innslag av forskjellige, verdifullenaturtyper.

5.2 VerneverdiI vurderingen av de botaniske interesser i området rundtBrøstdalen-Ulvådalen og Pyttbudalen (Hagen & Holten 1976)heter det at:

12


ninaoppdragsmelding 054

store trekk har området en triviell vegetasjon som må be-traktes som meget vanlig for landsdelen. Likevel forekom-mer det partier med rik, høyproduktiv og på annen måte sær-egen og interessant vegetasjon. Fra et botanisk synspunktrepresenterer den kontinentale vegetasjonen på overgangenmellom Øst- og Vestlandet viktige typeområder. Når det gjel-der vegetasjonstypene er det således de rike, høyproduk-five bjørkeskoger og de kontinentale plantesamfunnene somi første rekke representerer de botaniske verneinteressene.Disse vegetasjonstypene er hovedsakelig lokalisert tilHorgheimsætermoen og liene omkring.

De floristiske verneinteressene faller i store trekk sammenmed de som gjelder for vegetasjonen. I tillegg må en frem-heve forekomstene av lapprose som spesielle lokalitetermed høy verneverdi. Nordhagen angir å ha funnet lapprosepå fire forskjellige voksesteder i området Borga-Brøst-kampen."

I undersøkelsene i forbindelse med den norske myrreservat-planen (Moen 1984) ble myrene vurdert etter en skala:

1, Særlig verneverdiginternasjonaltnasjonalt, typeområdenasjonalt, spesialområde

Verneverdig i landsdelsammenhengLokal verneverdiLiten verneverdiUten verneverdi

Tilsammen 104 lokaliteter i Møre og Romsdal er vurdert i rap-porten. Av disse ligger tre innenfor Raumas nedbørfelt. Alletre ligger i Isterdalen som allerede er gitt varig vern. De trelokalitetene er:

Myr nordøst for Isterdalssætra, Verneverdi (1b)-2Myr nord for Bøsætra, Verneverdi 2 (-5)Stormyra, sørlige del, Verneverdi 5

I Samlet plan er det skilt ut 17 botanisk svært verdifulle om-råder innenfor nedborfeltet. Åtte av disse er spesielle arts-forekomster, arter som enten er sjeldne eller er interessantei plantegeografisk sammenheng. De øvrige 11 områder erskilt ut på grunn av svært verdifulle vegetasjonstyper. Disseomfatter ekstrem-rik fjellvegetasjon, tørrbakkevegetasjon,lavrik furuskog og lavhei, rik furuskog, svartorskoger, gr3or-skoger, alm, hassel og askeskoger. De aller fleste av disseområdene ligger i hoveddalføret, og viser at vegetasjonenher er svært verdifull.

Som referanseområde heter det videre i Samlet plan at:

"det i Rauma er registrert verdifulle plantesamfunn. Det erflere områder der det er funnet sjeldne plantearter eller artersom er interessante i plantegeografisk sammenheng. Denklimatiske forskjellen øst-vest gir seg interessante plante-geografiske utslag. Produksjonsmessig er vegetasjonenvarierende fra fattige til ekstremrike samfunn. I dalførene ogspesielt i hoveddalføret er det verdifulle, produktive plante-samfunn."

I regional og nasjonal samn nheng blir det i Samlet planpåpekt at det finnes botanisr rike og produktive områdersærlig knyttet til dalførene, o en finner verdifulle og sjeldnefloraelement og vegetasjonssamfunn av regional/nasjonalinteresse.


I Samlet plan blir det pekt på konsekvensene av utslipp frakraftstasjonen ved Stavem vinterstid. Områdene ved Horg-heim og Selen blir truet av isopphopIng og erosjon. Her liggerblant annet de verneverdige svartorskogene.


Sammendrag (Eli Grete Nisja):

De østlige delene av nedbørfeltet har en innlandspregetflora. Hoveddalføret domineres av skogsterreng med myefuru, mens i de høyereliggende sidedalene overtar etterhvert fjellbjørkeskogen. I Romsdalen er det mye edellauv-skog, og produksjonen er høg. Fjellområda over skoggrensadomineres av fattig heivegetasjon, men med en del rikerefelt, særlig mot øst. Mot vest øker kystinnslaget i vege-tasjonen og lauvskog blir mer dominerende. Øst i vassdrageter det interessante kontinentale plantesamfunn.Meget stor verneverdi ****

13

©Norsk institutt for naturforskning (NINA) 2010 http://www.nina.no

Vennligst kontakt NINA, NO-7485 TRONDHEIM for reproduksjon av tabeller, figurer, illustrasjoner i denne rapporten.

nina oppdragsmalding054

6 Hydrologi/vannkjemi/ferskvannsevertebrater

6.1 Tidligere undersøkelser

To arbeider er vecllagt den opprinnelige konsesjonssøk-naden:

Bilag 13. Kanavin, E.V. 1977. Hydrologiske forhold i Raumaom vinteren. Vurdering av de endringer man kan vente ivanntemperatur og isforhold ved den planlagte regulering ogutbygging av vassdraget. - Oslo, februar 1977: 1-136.

Bilag 14. NVE 1980. Grunnvannsundersøkelser i Romsdal ogLesja. - Hydrologisk avdeling, Vassdragsdirektoratet, NVE,januar 1980. Oppdragsrapport 1-80

Disse arbeidene gir kun informasjon vedrørende endringer ide hydrologiske forhold ved de opprinnelige utbyggings-planer.

I forbindelse med modif isert alternativ Fl ble det utarbeideten ny rapport om vannkvalitet:

Bilaa 17a Lingsten, L. & Lindstrøm, E.A. 1989. Raumavass-draget. - Oppdatering og tilpassing rapport vedrørendevannkvalitet. - NIVA Rapport 0-86163. 27. juni 1989: 1-38.

Rapporten er basert på vannkjemiske analyser og bakterio-logi i perioden september-november 1986. Som følge av atFl -alternativet er mindre omfattende enn tidligere utbyg-gingsplaner, ble det brukt færre prøvesteder i denne under-søkelsen.

I tillegg til de forannevnte rapporter som kun omhandlerhydrografiNannkjemi, foreligger det to rapporter som i tilleggogså omhandler ferskvannsevertebrater (Nøst 1983, 1984).

Nest (1983) gir en tilstandsbeskrivelse av vannkvalitet ogevertebratfauna hovedsakelig i de deler av vassdragenesom blir berørt av en eventuell kraftutbygging. Det er ogsåundersøkt lokaliteter mer perifert i nedbørfeltene. Under-søkelsen omfatter hovedvassdraget (Rauma) fra likeovenfor samløp med Grena og ned til Fiva (ca 55 km), ognedbørfeltet til Grøna, Ulvåa og Verma. Det foreliggerhydrografiske målinger fra 25 stasjoner, faunaprøver i elverfra 69 stasjoner og faunaprøver i vann og tjern fra 41stasjoner. Feltarbeidet foregikk i periodene 21.-27. juni, 16.-25. august og 1.-3. november 1982.

Nest (1984) presenterer resultater fra en undersøkelse i1983 med oppsummering og sammenlikninger med resultaterfra 1982. Rapporten gir videre en vurdering av konsekven-sene for ferskvannsevertebrater ved utbygging. Vassdragetsom ferskvannssystem i vernesammenheng blir også be-lyst.

Utdrag fra Nest (1984): "Raumavassdraget representererstore topografiske variasjoner der de nordvestlige deler harutpreget vestlandsk karakter, mens de sørøstlige områdenepreges av rolige og avrundede terrengformasjoner. Innennedbørfeltet finnes av den grunn et rikt spekter av fersk-vannslokaliteter. Det finnes en rekke store og små elver ogbekker med vekslende løp i rolige stryk eller fossepartier oget utall vann og tjern spredt omkring i hele nedbørleltet.

Resultatene viser et enhetlig bilde av vannkvalitet med lavtinnhold av løste salter. Verdiene av sentrale parametre (sompH, ledningsevne og total hardhet) varierer lite og gjenspeilersåledes berggrunnens ensformighet."

Både med hensyn til artsantall og antall individer måplanktonsamfunnet i vannene karakteriseres som fattig. Avsmåkreps ble det funnet 28 arter, hvilket er på nivå med flerestore og sentrale Trøndelagsvassdrag og noe høyere enn idet sammenlignbare Drivavassdraget, som har 22 arter(Nøst 1981). De fleste artene i vassdraget er vanlig utbredt.Tre arter ble beskrevet som sjeldne i landsdelen. Innenvassdraget skilte Ulvådalsvatnet seg klart ut med mest all-sidig småkrepsfauna (13 arter).

Tilsammen ble det registrert henholdsvis ni og 14 dyre-grupper i stillestående og rennende vann. Bunnfaunaen istrandsonen var typisk for høyereliggende og sværtnæringsfattige vann. Også eivelokalitetene i høyfjellethadde de mest fattige dyresamfunnene. Bunndyrtetthetenevarierte stort både i stillestående og rennende vann. Det bleregistrert 13 døgnfluearter, som er er et noe høyere arts-antall enn det en finner i vestlandske vassdrag, men betyde-lig lavere enn i de fleste undersøkte vassdrag i Trøndelag ogNordland. Steinfluefaunaen bestod av 17 arter, som vur-deres som et relativt rikt artsantall. Samtlige arter av bådedøgn- og steinfluer er tidligere registrert i regionen.

6.2 Verneverdi

I Nøst (1984) blir det gitt en verdivurdering av vassdraget et-ter en firedelt skala ut fra følgende kriterier: produktivitet,diversitet, referanse og typisk område (Jensen 1980):

14


nina oppdragsmeVdIng054

** Produktivitet. Produktive områder er opplagt av størreverdi enn fattige. Det gjelder både for menneskets hostingog for naturen selv. Et vassdrags produktivitet må målesforhold til andre vassdrag i samme region. Raumavassdragetpreges overveiende av lavproduktive biotoper. Områdetsproduktivitet er noe høyere enn for typiske Vestlandsvass-drag, men en god del lavere enn for de fleste sentrale vass-drag i Trøndelag. Kriteriet produktivitet vurdes for Rauma-vassdraget å ha moderat verneverdi for ferskvannsbiolog-ien.

** Diversitet. Dette er et mål på variasjon eller utvalget avarter og biotoper. Stor diversitet betyr mange arter, somgjenspeiler mange ulike livsrom eller nisjer og varierte bio-toper. Områder med stor diversitet vii naturlig være av størreverdi enn områder med lavere diversitet. Raumavassdragetrommer et stort spekter av ulike biotoper. Dette har imidlertidikke gitt store utslag i variasjon og utvalg av arter. Som forproduktivitet kommer området noe bedre ut enn for typiskeVestlandsvassdrag, men en god del lavere enn for de flestesentrale vassdrag i Trøndelag.

*** Referanseverdl. I et referansevassdrag skal detvære mulig å gå tilbake til det opprinnelige, uberørte ognaturlige akvatiske liv. Inngrep og påvirkninger redusererreferanseverdien, men ethvert vassdrag må vurderes i for-hold til den rest av aktuelle vassdrag som eksisterer.Raumavassdraget er et meget godt referansevassdrag forakvatisk liv i vassdrag som ligger på granitt og gneisgrunnpå Nordvestlandet og også for Vestlandet forøvrig.

*** Typisk område. Begrepet går på de ulike natur-geografiske regioner i landet. Kriteriet type er sterkt avheng-ig av hvorvidt vassdraget er representativt for et større om-råde (region). Rauma er typisk for VestIandets løv- og furu-skogregion.

Ved en totalvurdering av Raumavassdraget er det naturlig åse vassdraget i sammenheng med allerede vernete vass-drag i området og andre vassdrag som er med i Verneplan IV.Sørlige deler av Rauma inngår dessuten i Reinheimen som erdet største uberørte området i den nordlige delen av Sør-Norge.

Fra tidligere verneplaner foreligger vern av 11 objekter i Møreog Romsdal som arealmessig utgjør en forholdsvis literLdelav fylket. Valldalsvassdraget, Stordalsvassdraget og Istramed Stigfoss utgjør et sammenhengende vern sørvest forÂndalsnes, mens Âlvunda/Innerdalen, Todalen og Søya ut-gjør et sammenhengende verneområde lenger nord.

De øvrige objekter som skal behandles i Verneplan IV, til-

sammen 17 vassdrag, har forholdsvis små arealer sammen-lignet med Rauma. Et eventuelt vern av Tora vil i tillegg tilvern av Rauma resultere i et sammenhengende vern somstrekker seg til Ottadalføret i sørøst og som innbefatterDovre nasjonalpark i nordøst. Tilsvarende verneområdersom innbefatter både Vestlandet og deler av Østlandsregi-onen finnes bare ved Jotunheimen og Hardangervidda. Detville derfor være sterkt ønskelig med et tilvarende verne-område i nordvest.

Møre og Romsdal ligger i sin helhet innenfor det nordvest-landske grunnfjellsområdet med tungt forvitrelige gneiser.Rauma vil i så måte ivareta de berggrunnsgeologiske forholdpå en representativ måte. Også med hensyn til ferskvanns-systemer er nedbørfeltet forholdsvis rikt både på små ogstore vann. Undersøkelser har vist at krepsdyr- og bunndyr-fauna er forholdsvis fattig, men representativ for regionen.Utstrekningen av vassdraget resulterer i en noe rikere faunaenn hva som er funnet i andre undersøkte vassdrag. Et varigvern av Rauma ville sikret et for regionen typisk vassdrag.Det vil danne grunnlaget for et stort, sammenhengende ver-net område som ferskvannsbiologisk vil være variert og inn-befatte vestlige og østlige elementer, lavland og høyfjell,samt store og små innsjøer.

Nedre deler av Rauma er allerede utbygd både nordøst ogsørvest for hoveddalføret. Dette rokker likevel ikke ved atvassdraget bør gis høy/topp prioritet i vernesammenheng utfra et ferskvannsbiologisk synspunkt.


Vermevatnet er eneste vann som blir berørt ved utbyggingetter modifisert alternativ Fl . Vannet vil få en betydelig til-leggsregulering (21 m). Vannet er fra tidligere regulert 5.5 m.Generelt vil faunaen bli utarmet ved reguleringshøyder størreenn 4-5 m (Nost 1984). I Skandinavia er denne effekten beststudert i Blåsjän i Nord-Sverige (Grimås 1961, 1962). Her blebiomassen av bunndyr redusert med 70-80 % i grunnvann-sonen. Undersøkelser (Nøst 1983, 1984) har vist at produk-sjonspotensialer for både bunndyr og dyreplankton er sværtlav i Vermevatnet. Konklusjonen blir derfor at en tilleggs-regulering av Vermevatnet vil ha små konsekvenser for deferskvannsbiologiske forhold.

Virkninger som følge av endrede forhold i elver og bekker, eri langt mindre grad klarlagt sammenlignet med magasiner(Nøst 1984). Generelt antar en imidlertid at redusertvannføring ikke medfører vesentlige endringer i artsutvalget,men at produksjonen nedsettes.

15

©Norsk institutt for naturforskning (NINA) 2010 http://www.nina.no

Vennligst kontakt NINA, NO-7485 TRONDHEIM for reproduksjon av tabeller, figurer, illustrasjoner i denne rapporten.

nina oppdragsmeIding054

Mens bekken fra Vermevatnet ned til Vermåa (snaue 2 km) idag stort sett er tørrlagt hele sommersesongen, blir den nåogså tørr vintersid. Tørrlegging sommerstid resultererallerede i dag i en utarming av bunndyrfaunaen i elva, ogtørrlegging også om vinteren vil ikke endre dette forhold.

På strekningen Langvatnet-Holmevadet, 11 km, blirforholdene sommerstid nær dagens situasjon. Vinterstid blirvannføringen mindre, da tappingen fra Vermevatnet ikke vilgå i Vermåa. Situasjonen blir imidlertid meget nær dennaturlige, dvs uten regulering av Vermevatnet og overføringfra Langvatnet. Endringen får derfor små negative virkningerpå ferskvannsfaunaen på denne strekningen, noe somimidlertid vil bli tilfelle på strekningen fra nedstrøms det nyeinntaket til dagens inntak dvs ca 1.5 km. Her vil redusertvannføring få negative konsekvenser for ferskvannsfaun-aen. Den siste kilometeren av Vermåa får redusert vann-føring i flomtiden. I nedbørfattige tider utenom fIomtiden,sommer som vinter, er imidlertid denne strekningen helt tørr idag, mens den etter utbygging vil ha et uregulert restfelt somalltid vil bidra med vann. Ferskvannsfaunaen vil derfor fåbedret livsbetingelsene på denne strekningen etter enutbygging sammenlignet med hva som er tilfelle i dag.

Tilbakeføringen av Tverrelva til Ulvåa vil resultere i normalvannforing i elva som har hatt minimal vannføring etteroppdemmingen ved Alteret. På elvestrekningen nedenforAlteret vil bunndyrfaunaen kunne etablere seg på nytt.

Størst negative effekter for ferskvannsfaunaen vil det bli påden 2.5 km lange strekningen mellom inntaket i Ulvåa og tilsamløpet med Asbjørnsåi hvor det blir minimal vannføring.Etter samløpet vil vannføringen være redusert til ca 60% avdagens sommervannføring og 56% av dagens vintervann-føring. Dette vil selvsagt virke negativt inn på dyrelivet i elvaog resultere i nedsatt produksjon.

Virkningene av utbygging vil for Vermas del være størst påden 3 km lange strekningen Stavem-Verma hvor 59% avsommervannføringen og 51% av vintervannføringen opprett-holdes. Også Rauma på strekningen mellom samløp Ulvåaog samløp Verma vil vannføringen bli reduserl til 69% avdagens sommervannføring og 69% av vintervannføringen.På strekningen nedstrøms Stavem blir det mindre endringer.

Virkningene på evertebratfaunaen i Rauma ved en eventuellutbygging etter modifisert F1-alternativ er usikker. Resul-tatet vil sannsynligvis bli en noe mindre produksjon avbunndyr i Rauma på strekningen mellom samløp Ulvåa ogsamløp Stavem. ArtsantaH og artssammensetning vil sann-synligvis endre seg noe. Omfanget av isskuring vil imidlertidvære av stor betydning for skadevirkningene på bunndyr-faunaen og da særlig nedstrøms Stavem hvor det blir for-holdsvis små endringer i vannføring.

Tatt i betraktning av konsekvenser av allerede eksisterendeutbygging vil en videre utbygging etter modifisert Fl-alterna-tiv, med unntak av strekningen fra inntak Ulvåa til Stavem,få beskjedne konsekvenser for evertebratfaunaen i om-rådet. Tilbakeføring av Tverrelva samt endringer i Vermasvannføring vil være av positiv karakter. Inntaket av Ulvåaved Breste er imidlertid et inngrep som vil redusere verne-verdien av de nedre deler av vassdraget.


Rauma er ved siden av Driva det av vassdragene i Møre ogRomsdal som går lengst øst, og som av den grunn innbefat-ter både vestlige og østlige elementer i ferskvannsbiologisksammenheng. Nedbørfeltet er variert med lavland og høyfjellsamt store og små innsjøer. Med unntak av de nedre delerhar vassdraget stor verdi både som type- og referanse-vassdrag. Et vern av vassdraget vil sikre et sammenheng-ende område som i nordvest også innbefatter Dovre nasjo-nalpark, og forutsatt at Tora også blir varig vernet, vil om-rådet innbefatte deler av Ottadalføret i nordøst. Rauma inn-går i Reinheimen, som er et stort uberørt område på Nord-vestlandet. Rauma har en forholdvis fattig ferskvannsfaunasom er typisk for området. Nedbørfeltet er karakterisert vedlav ledningsevne og en forholdvis gunstig pH.Meget stor verneverdi ****

16


nina oppdragsmelding054

7 Fisk


To arbeider ble vedlagt konsesjonssøknaden:

Bilag 6. Vasshaug, Ø. 1976a. Fiskeribiologiske under-søkelser i Raumas nedslagsfelt 1973-75. - Rapport 34 s.

Denne rapporten omfatter undersøkelser i Ulvådalsvatnet,innlandsfiske i elvene og laks- og sjøaurefisket i Rauma.

Bilag 7, Vasshaug, Ø. 1976b. Mulige virkninger på fisk ogfisket ved en eventuell kraftutbygging av Raumavassdraget.- A/S Møre og Romsdal kraftselskap. 17 s.

Dette arbeidet gir en vurdering av mulige virkninger på fiskog fisket ved en eventuell kraftutbygging av Raumavass-draget etter de opprinnelige planer. Det blir i rapporten sterktunderstreket at den kun er foreløpig og at vurderingene kanendres når mer termo/hydrologisk og teknisk materiale fore-ligger, og ved den endelige konsesjonsbehandlingen.

I regi av av Laboratoriet for ferskvannsøkologi og innlands-fiske i Trondheim ble det i 1983 foretatt nye undersøkelser(Arnekleiv & Koksvik 1985), som var ment som en videre-føring og utvidelse av de undersøkelser fiskerikonsulentØivind Vasshaug utførte i 1972-74.

Rapporten gir en dokumentasjon av fiskeribiologiske forholdi de innsjøer og elver som vil bli berørt av planiagt kraft-utbygging etter alternativene A, B, C og D. Det er foretattprøvefiske i Ulvådalsvatnet, Ulvåa, Pyttåa, Asbjørnsåa,Grøna og Rauma i august 1983. Ungfiskundersøkelser ilakseførende del av Rauma i perioden 1974-75 og 1980-83viste store variasjoner i tetthet mellom ulike områder. Para-sitten Gyrodactylus har i løpet av perioden 1980-83 spredtseg i hele den lakseførende del. Markert nedgang i antallungfisk av laks i samme periode skyldes sannsynligvisdødelighet på grunn av parasittangrep.

7.2 VerneverdiUlvådalsvatnet blir karakterisert som et meget verdifulltaurevann grunnet dybdeforholdene og forekomsten avdetviktige næringsdyret skjoldkreps (Vasshaug 1974a). I 1973-75 var aurebestanden noe tett, men med normal vekst ogkvalitet. Gyteforholdene er gode.

Elvene er gjennomgående noe strie og inneholder en stasjonær, forholdsvis småvokst, tallrik aurestamme (Vass-

haug 1974a). Det finnes også større individer, men dissestammer trolig fra ovenforliggende aurevann. Vedrørende deopprinnelige, mer omfattende utbyggingsplaner het det at avde elvestrekninger som muligens blir berørt ved Raumaut-byggingen er vurdert som spesielt verdifulle for innlands-fisket.

Vasshaug (1974a) konkluderer med at Rauma er en megetverdifull lakseelv. Laks og sjøaure går 42 km opp i elva, somhar store oppvekstarealer for ungf isk (ca 200 ha). Gyte-mulighetene er noe begrensende, men kompenseres vedkunstige utsettinger av yngel og/eller settefisk. Undersøk-elsen viste at elva hadde for lite ungfisk til fullt ut å kunneutnytte produksjonskapasiteten. Dette skyldes i førsterekke garn- og teinefisket, som foregikk frem til og med1974. Fra og med 1975 ble dette fisket fredet i 10 år.

Elva er en av landets store elver hvor alimennheten har bredadgang til å drive sportsfiske og hvor det ikke forekommerfiske med faststående og bundet redskap.

7.3 Verneverdi ved utbyggingetter modifisert alternettiv Fl

Fortsettelsen er basert på de forannevnte arbeider.

VermevatnetVermevatnet planlegges regulert 21 m. Vannet er i dagregulert 5.5 m, og har en seintvoksende aureabestand avgod kvalitet. Fisken reproduserer sannsynligvis ikke natur-lig, og bestanden opprettholdes ved utsetting. En tilleggs-regulering vil medføre en sterkt svekket næringstilgang medstor reduksjon i fiskeproduksjonen (Arnekleiv & Koksvik1985). Fiskemulighetene vil bli forringet.

Innlandstisket I elveneVerma ovenfor inntaksdammen ved Holmevadet vil få envannføring som sommerstid er lik dagens situasjon. Vinters-tid blir vannføringen mindre, da tappingen fra Vermevatnetikke vil gå i Vermåa. Situasjonen blir imidlertid nær dennaturlige, dvs uten regulering av Vermevatnet og overføringav Langvatnet. Hvorvidt en vintervannføring nær den natur-

vil få positive konsekvenser for fisken i elva, er usikkert.Verma nedstrøms Holmevadet vil bli ødelagt som aureelv.

Betydningen av at dammen ved Alteret blir fjernet og atTverrelva vil følge sitt naturlige løp er også usikker.Vannføringen i Ulvåa fra samløp Tverrelva til den nye inn-taksdammen blir lik vannføringen som eksisterte før regu-leringen av Vermevatnet. Fisket på strekningen nedstrømsinntak Ulvåa til samiøp Asbjørnsåi (2.5 km) blir ødelagt. Hva

17


nIne oppdragsmelding 054

som skjer nedstrøms samløp Asbjørnsåi og Ulvåi og til utløp iRauma, er usikkert. Det er rimelig å anta at redusert vann-føring på denne strekningen vil ha negative konsekvenserfor aurebestanden.

Mulige virkninger på laks og sjøaurefisketRauma vil etter samløp med Ulvåa, ca 16 km nedstrømsLesja-skogsvatnet, få endret vannføring. Den ca 9 km langestrekningen mellom samløp med Ulvåa og Stavem fårredusert vannforing. Dette vil få konsekvenser for aure overhele strekningen. Ca 2.5 km av den lakseførende strek-ningen av Rauma ligger oppstrøms Stavem med de konse-kvenser en redusert vannføring vil få på denne strekningen.Reduksjonen i vannføringen vil på strekningen mellom Vermaog Stavem bli større enn hva som er tilfelle nedenfor Verma.På den 37 km lange strekningen fra Stavem til utløp i havetblir sommervannføringen redusert, og vintervannforingen blirstørre i forhold til dagens nivå.

Vasshaug (1974b) vurderte hvilken betydning de opprinne-lige utbyggingsplaner kunne få for laksebestanden. I fort-settelsen er det ut fra disse opplysninger vurdert eventuellekonsekvenser ved en utbygging etter modifisert Fl -alter-nativ.

Nedenfor Stavem vil gytingen trolig foregå omtrent somnormalt, Imidlertid vet en lite om hvilke skader som påforesrogna om vinteren ved graving og isgang. Ovenfor Stavemblir vannføringen ca 65% av dagens nivå sommerstid og 69%vinterstid. Til tross for at Vasshaug (1974b) gikk ut fra endastørre reduksjoner, konkluderte han med at fisken på dennestrekningen vil gyte som normalt om høsten, men på nyegyteplasser tilpasset den lave vannstanden.

Med hensyn til oppvekstforholdene vil sannsynligvis høyvintervannforing resultere i at den naturlige dødelighetenreduseres. Den største skade reguleringen påfører fiske-stammen er reduksjon av det produktive sommerareal. Detmå i denne sammenheng også antas at Rauma er en hoved-rekrutteringskilde for en stor del av sjofisket i Romsdal.

I forbindelse med fiskens vandringer blir det pekt på atmindre vannforing når fisken nærmer seg Rauma, resulterer iat fisken går nærmere land. Dette øker risikoen for at den blirfanget her. Når fisken har nådd elvemunningen er denavhengig av en viss vannføring og vanntemperatur før dengår opp i elva. Den temperatursenkning som forårsakes avet kraftverk er imidlertid så liten i munningsområdet at denneppe har målbar betydning for fiskeoppgangen. Vann-føringsreduksjonen derimot er så betydelig i mai-juli at fiskenkan få problemer med å gå jevnt opp i Rauma.

Vannføring og temperatur får også konsekvenser for fisket i

elva. For mer deltaljerte opplysninger henvises til Vasshaug(1974b) som vurderte fisket i lys av de opprinneligeutbyggingsplaner.

Arnekleiv & Koksvik (1984) hevdet at virkninger av denplanlagte kraftutbyggingen på fiskeinteressene i lakse-forende deler av vassdraget i første rekke vil være knyttet tilendringer i vanntemperatur og vannføring. Begge faktorer vilkunne virke inn på både smoltproduksjon, oppgangen avgytefisk og utøvelsen av fisket.

I kommentarer til alternativ C, som vil gi omtrent de samme konsekvenser for Rauma som ved Fl-alternativet, heter det:

"For C-alternativet er kraftverket flyttet til Stavem, ca 15 kmoverfor Remmen. Ovenfor Stavem blir vannføringen sterktredusert og vil medføre redusert produksjonsareal, medantatt reduksjon i smoltproduksjonen. Gytemulighetene vilbli redusert på deler av den berørte strekningen. Vannføringanedstrøms Stavem vil imidlertid være avhengig av hvordankraftverket kjøres. Tapping av kaldt bunnvann fraVermevatn om sommeren vil ha klart negative effekter påvekst og produksjon av fisk nedstrøms kraftverket, og vilkunne virke negativt inn på fisket. Det er videre antatt atproblemer med bunnis og sarr i strykpartier nedstrømskraftverket også kan virke negativt på produksjonen avfiskeunger på de berørte elvestrekninger."

Som konklusjon vil det være knyttet stor usikkerhet tilkonsekvenser for fisk i Rauma ut fra modernisert F1-alternativ. Usikkerhet er forbundet med hva som vil skje medfisken ovenfor Stavem hvor vannføringen blir redusert, ognedenfor Stavem hvor vintervannføringen blir større menssommervannføringen blir redusert.

Kompenserende tiltakEtter forsiag fra fiskerisakkyndige er det forutsatt envannslipping fra inntaket ved Brøste på 2 m3/s sommerstidog 0.7 m3/s vinterstid. Det er også forutsatt at Vermevatnetikke tappes ned før 1. oktober og at vannføringen i Raumanedstrøms Stavem ikke skal gå under 10 m3/s sommerstid.Brå endringer i vannføring skal unngås vinterstid av hensyntil is og fisk i Rauma. Nedstrøms inntaket ved Broste forut-settes bygd terskler.


Rauma er laks- og sjøaureførende i 42 km. Laks, som domi-

nerer, er i dag infisert med Gyrodactylus salaris. Harr og aure fins i øvre deler av Rauma, mens sidevassdragene er

18



rene aurevassdrag. Vassdraget har de artene som kan for-ventes på Vestlandet ut fra innvandrings- og utsettings-mønster og er samtidig typisk for de indre fjordområdene.Feltet blir brukt både av lokalbefolkning og tilreisende og eret kjent turistmål.Meget stor verneverdi ****

I forbindelse med uttalelser som underlag for konsesjons-søknad etter alternativ Fl foreligger det ett arbeid som om-fatter ornitologi:

Bilag 17 e. Sammendrag med konsekvensvurderinger av denye aktuelle alternativene F, Fl og F2 for konsesjonsunder-søkelsene av fugl og småvilt i Raumavassdraget. - PerGustav Thingstad, Universitetet i Trondheim 1987.

Arbeidet er hovedsakelig basert på undersøkelsene tilBevanger et al. (1984) og gir et sammendrag av konse-kvensene ved de nye aktuelle alternativene F, Fl og F2.

8 Ornitologi


I forbindelse med den opprinnelige utbyggingsplanen fore-ligger et arbeid på fugl. Hønsefugl blir behandlet i egenviltrapport (Bevanger et al. 1984).

Undersøkelsen er konsentrert om de områder som berøresav eventuell, kraftutbygging etter de opprinnelige planer, mendet er også foretatt befaringer i de mer perifere deler avnedbørfeltet til Grøna, Asbjørnsåi, Ulvåa og Verma. Mate-rialet kan derfor i hovedsak sies å dekke de dominerendevegetasjons- og naturtypene i nedbørfeltene til disse side-vassdragene. Ved Ulvådalsvatnet ble det utlagt linjeflate-takseringsfelt i området som skulle neddemmes etter deopprinnelige utbyggingsplaner. Rapporten bruker blant annetopplysninger fra Rallus, et lokalt ornitologisk tidsskrift(Stueflotten 1976, 1977, 1978, 1979).

Bevanger et al. (1984) konkluderer med at linjeflatetaks-eringene viser at spurvefuglsamfunnet i bjørkeskogen vedUlvådalsvatnet ikke utmerker seg kvantitativt eller kvali-tativt i forhold til tilsvarende områder i landsdelen forøvrig.Resultatene fra linjetakseringer indikerer ikke spesielt arts-rike eller individrike naturtyper, men at en jevnt over har ågjøre med normale og en for landsdelen typisk fuglefauna.Tendensen i materialet fra punkttakseringene er at arts- ogindividtallene ligger lavere enn i tilsvarende naturtyper if.eks. Driva. Spesielle vannfuglregistreringer viser at vass-draget har få ferskvannslokaliteter av større betydning forvannfugl i hekkeperioden. Generelt må det sies at de nedredeler av hovedelva har flest arter. Av innlandslokalitetene erområdene knyttet til delfeltene Ulvådalen og Asbjørnsdalende mest interessante.

19



8.2 Verneverdi

Bevanger et al. (1984):

"Kvalitativt synes vassdraget ikke å utmerke seg i ornitolo-gisk sammenheng. Forbausende få våtmarksarter er regi-strert. Det må imidlertid fremheves at det er observert mangerovfugl- og uglearter innen nedbørfeltet."

Vassdragets naturvitenskapelige egenverdi vurderes somstor, likeledes dets naturvitenskapelige bruksinteresser.Vassdragets egnethet som verneobjekt vurderes som stor.

Rauma egner seg både som referanse, type og spesialvass-drag og gis i den sammenheng vurderingen stor verneverdi.


Thingstad (1987):

"I den utstrekning vårflommen og grunnvass-speilet har inn-virkning på oreskogen, vil også spurvefuglsamfunnenelangs Rauma kunne påvirkes negativt ved en redusert vann-føring i eiva. Disse samfunnene, som vi i dag finner på strek-ningen Stavem- Horgheim, er noen av de rikeste fugle-biotopene som i dag finnes i Raumas nedborfeltet.

Dersom kraftstasjonen blir lagt ved Stavem, bør det søkesen slik løsning at den eneste kjente kongeørnhekkeplassen iområdet, som ligger østafor Vetlfjellet og like ovenforStavem, ikke blir direkte eller indirekte berørt ved de tek-niske inngrepene.

Vermedalen, som blir sterkest belastet ved de foreslåttereguleringsinngrepene ved F-alternativene, er allerede tid-ligere noe berørt av vannkraftutbygging. Dette delfeltet erderfor lite aktuelt som referanseområde. Dessuten synesVermedalen ikke å inneholde ornitologiske kvaliteter ut overde en kan finne innen andre delfelter av Raumavassdraget."

Sterkest berørt blir fugl som har tilknytning til vannstrengennedenfor inntaket ved Brøste, men det dreier seg imidlertidom en relativt kort strekning hvor elva blir bortimot tørrlagt.


Den store andelen hekkende fugl viser at Rauma har en vik-

tig funksjon som hekkeområde for et stort utvalg arter. Disse

representerer det store utvalget i biotoper godt, og med bak-grunn i dette må en konkludere med at mangfoldet er stort,selv om antall arter ikke var høyere enn forventet. Den stør-ste delen av vassdraget er uten inngrep, og referansever-dien er stor. De fleste biotoptopene er relativt lett tilgjenge-lige, og kan ha stor pedagogisk verdi lokalt. Dersom deler avvassdraget blir utbygd, kan eksisterende kunnskap omfuglelivet gi grunnlag for videre forskning vedrørendekonsekvenser.Meget stor verneverdi ****

20



9 Viltundersokelser

9.1 Tidligere undersøkelserTo arbeider foreligger i forbindelse med konsesjonssøk-naden:

Bilag 8. Heitkøtter, 0.1975. Uttalelse om Raumautbyg-gingens innvirkning for villreinen. - Rapport dated 10. des.1975, 10s.

Denne rapporten vurderer de opprinnelige utbyggingsplanersinnvirkning for villreinen. De sør-sørvestlige deler av Raumatilhører det såkalte Ottadalen villreinområde med 3250vinterdyr (pr. februar 1975). Av dette utgjorde Ulvå-stam-men, en tilnærmet separat stamme i de nordvestlige deler avområdet, ca 335 dyr. Det antas at Ottadalsfeltet huserlandets beste villreinstamme. Stammen er kjent for sin rasketilvekst. Beitero og fred som dyrene finner i Ottadals-området, blir trukket fram som en viktig forklaring på dette.

Bilag 9. Folkestad, A.O. 1975. Faunaregistreringer i ØvreRauma 1975. Rapport fra undersøkningar av det høgre dyre-livet. - Rapport 30 s.

Rapporten omhandler syv områder som ville bli berørt etterde opprinnelige utbyggingsplaner: Rauma fra Remmen tilVerma, Vermedalen, Ulvådalen, Brøstdalen, Asbjørnsdalen,Grøndalen og Øvre Rauma m/Lesjaskogsvatnet. Takser-ingslinjer, sportegn og intervjuer er lagt til grunn for arbeidet.Arbeidet er konsentrert om fuglefaunaen. I konklusjonen blirdet ytret ønske om supplerende undersøkelser da 1975 varet bunnår med hensyn til smågnagere og småvilt.

Småviltbiologiske undersøkelser ble foretatt av Per GustavThingstad (1983).

Arbeidet med denne rapporten startet opp høsten 1982 påbakgrunn av de foreliggende planene om kraftutbygging iområdet. Sportakseringer viste at bjørkeskogen langs Ulvå-dalsvatnet og i øvre deler av Grøndalen ble foretrukket somvinterbeite for rype, mens hare forekom i størst mengder iGrøndalen og langs Lesjaskogsvatnet. Spilltakseringeneavslørte en tett vårbestand av lirype langs Ulvådalsvatnet,mens undersøkelsen av territorielle stegger i juni viste-atstørstedelen av bestanden da hadde forlatt fjellbjørkeskog-liene langs vatnet. Linjetakseringene av hønsefugler i sept-ember viste at flest liryper oppholdt seg langs Ulvådals-vatnet og i øvre deler av Vermedalen.

I forbindelse med uttalelser som underlag for konsesjons-søknad etter alternativ Fl foreligger to arbeider.

Bilag 17 es,Sammendrag med konsekvensvurderinger av denye aktuelle alternativene F, Fl og F2 for konsesjonsunder-søkelsene av fugl og småvilt i Raumavassdraget. - PerGustav Thingstad, Universitetet i Trondheim 1987.

Bilag 17 e, Andersen, R. & Jordhøy, P. 1984. Forunder-søkelser av hjortevilt-, rovvilt- og jaktinteressene i Raumasnedbørfelt, Oppland og Møre og Romsdal fylker. -Direktoratet for vilt og ferskvannsfisk. Reguleringsunder-søkelsene. Rapp. Nr. 1-1984: 1-72.

Thingstad (1987) er basert på undersøkelsene gjort i 1982-83 (Thingstad 1983) samt supplerende lirypeundersøkelserfra Ulvådalsvatnet våren og sommeren 1984. Denne rap-porten konkluderer biant annet med at uten inngrep i selveUlvådalen og i de sørøstligste delene av nedbørfeltet tilRauma unngås mange av konfliktene med småviltinteres-sene. Det blir i rapporten også gitt kommentarer til trasåvalgfor kraftlinjer i forbindelse med utbyggingen.

I Andersen & Jordhøy (1984) blir hjortevilt, rovvilt ogjaktinteresser vurdert i forhold tii fire utbyggingsalternativer,deriblant Fl-alternativet. Hovedmålsetningene med rap-porten har vært å framskaffe opplysninger om hjorteviltetsog rovviltets tidligere og nåværende status i området, samtderes bruk av de berørte områder. Rapporten viser reinenskalvingsplasser og trekkveier i Ulvådalsområdet. Det blirogså gitt en vurdering av skader, ulemper og eventuellefordeler en utbygging vil få for hjortevilt og rovvilt i området. Itillegg omfatter rapporten en brukerundersøkelse.

9.2 VerneverdiOmrådene innover i Grøndalen og Asbjørnsdalen, medmellomliggende og tilgrensende fielltrakter, må på flere måterbetraktes som nøkkelområdei tor hovedstammen av rein(Heitkøtter 1975). Her finner en dyrenes viktigste kalvings-plasser. De lavereliggende partier i dalene byr på livsviktigevårbeiter. Lenger inn i fjellet i traktene rundt Løfthøene,Grønvatna, Digerkampen, Storvatnet m.v., finner en noen avOttadalens beste sommer- og høstbeiter. Det understrekesat en viktig årsak til dette skyldes lite ferdsel i dette om-rådet, og at det her er rikelig med brefjellpartier hvor dyrenekan kjøle seg i sterk varme. Ulvådalen må også betegnessom et nøkkelområde for reinen, og da særlig for den før om-talte Ulvådalsstammen. Den har sine kalvingsplasser påLågtunga, Høgtunga og Skirifjell m.v. Den har spesielt verdi-fulle vårbeiter på Horgheimsætermoen og i liene innover heledalen, og den har på flere steder livsviktige trekk over dalen

21



mellom sommerbeitene i Romsdalsfjellene og vinterbeitene isørest. De sikreste trekkveier krysser dalen fra utløpsosenav Ulvådalsvatnet og et stykke nedover samt på et parsteder ved Bjørneskreda innenfor vatnet.

Faunistisk sett viser materialet fra 1975 (Folkestad 1975) atRauma er av svært stor interesse, først og fremst ved å dan-ne yttergrense for østlige, kontinentale faunaelement og vedå være et markert grenseområde mellom flere faunatyper.Dyregeografisk vil dette området således være av særligstor verdi som referanseområde, med mulighet for studier avfiere økologiske spørsmål. I yttergrensene av utbredelses-området er de forskjellige dyreartene oftest særlig ømfindt-lige for negative påvirkninger, og en må derfor regne med atden faunasammensetning som området har i dag, lett vilkunne endre seg ved inngrep i miljøet.

Området har i dag gode bestander av jaktbart vilt, både avstorvilt og småvilt, og området er såvidt en kjenner til, ett avde få områder der alle de norske hjorteviltartene opptrer medfaste og jaktbare bestander. Tidligere har bestanden avskogsfugl vært større, og en må gå ut fra at "kapasiteten" foren del av det jaktbare viltet i området ikke er fullt utnyttet idag.

Det blir framhevet at den skogsbundne faunaen er både rikog variert, og de fleste områdene ser ut til å ha et produk-sjonsnivå på høyde med store deler av de subalpine skogs-områdene. De østlige delområdene er av en noe fattigeretype, mens områdene langs Rauma overfor Remmen må kar-akteriseres som en temmelig rik og produktiv naturtype.

Elg, rein, rådyr og hjort har alle livskraftige bestander ogreproduserer i nedberfeltet (Andersen & Jordhøy 1984). Allede fire store rovdyrene er observert i vassdraget. Dehøyereliggende områder hvor det finnes rein er av stor be-tydning for jerven i Lesja og Rauma. Især utgjør de nordøst-lige områdene (Snøhettaområdet) viktige jerveområder. Defleste observasjonene av gaupe er gjort i tilknytning til dal-førene i området. Streifdyr er imidlertid også sett i høyerelig-gende områder. De foreliggende meldinger samt eldre opp-lysninger fra lokalt hold, tyder på at ulven kan ha hatt størsttilknytning til de høyereliggende områder innen Lesja ogRauma kommuner. I følge opplysninger fra lokalt hold varøverste del av Romsdalen samt Ulvådalen i tidligere tiderattraktivt terreng for bjørn.


Skadevirkninger ved utbygging etter alternativ III og IV ble vurdert av Andersen & Jordhøy (1984). Disse alternativene

er to versjoner av hovedalternativet F som blant annetinnbefatter inngrep ved Langevatn, Vermevatn og Grov-skardvatn. Bortsett fra en utvidet nedtapping av Verme-vatnet vil disse lokalitetene ikke bli berørt ved en utbyggingetter Fl-alternativet. Dersom en skal se konklusjonen i rap-porten i lys av dette, vil utbygging få små konsekvenser forhjorteviltet. Det heter blant annet at forstyrrelser som følgeav stor menneskelig aktivitet i anleggstiden i liten grad vilkunne påvirke elg og hjort i Vermedalen. Utbyggingen be-rører ikke viktige områder for reinen. For rovviltet vil et regu-leringsmagasin i Ulvådalen senke produksjon av gaupasbyttedyr, da spesielt hare, skogsfugl og rådyr, og dermedkunne gi en indirekte innvirkning. I følge de siste endringenevil neddemt område bli redusert da damhøyden forutsettesredusert med 5 m.

Thingstad (1987) konkluderer blant annet med at uteninngrep i selve Ulvådalen og i de sørestligste delene avnedbørfeltet til Rauma unngås mange av konfliktene medsmåviltinteressene. Det blir i rapporten kommentert trase-valg for kraftlinjer i forbindelse med utbyggingen og det blirhevdet at anleggsveier og spesielt kraftlinjetraseene ikkebør legges gjennom rike honsefugllokaliteter.


Det fins en fast stamme av hjort i nedre del av vassdraget.Sørvestlige deler av nedbørfeltet huser rein av Nord-Ottadalsstammen som er en av landets beste villreinstam-mer. Rådyr og elg fins i området om sommeren. Bjørn erobservert i Brøstdalen og ved Lesjaverk, mens jerv har fasttilhold nordøst i nedbørfeltet og gaupe fins i fast bestand ihoveddalføret. Som typeområdet har vassdraget svært storverdi. Artsmangfold og biotoputvalg er stort. Også refe-ranseverdien er stor da store deler av Raumas nedbørfelt ernesten urørt.Meget stor verneverdi ****

22



10 KonklusjonRaumavassdraget ligger på Nordvestlandet og har etbetydelig nedbørfelt. Vassdraget har sine kilder i Lesja-skogsvatnet som drenerer både vestover (2/3) og østover(1/3) mot Gudbrandsdalen. Nedbørfeltet er av alle fagfeltvurdert som representativt for regionen, uten at det synes åinneholde spesielt rike lokaliteter. Det er agt vekt på atnedbørfeltet naturfaglig inneholder både vestlige og østligeelementer.

Innenfor samtlige av de naturfaglige områder blir Rauma-vassdraget gitt høy til svaart høy prioritet i vernesammen-heng. Fagrapportene konkluderer med at vassdraget eregnet som typevassdrag. Til tross for at de nedre deler avvassdraget er utbygd, blir deler av vassdraget vurdert somegnet som referansevassdrag.

De øvrige objekter i Møre og Romsdal som behandles iVerneplan IV, tilsammen 17 vassdrag, har forholdsvis smånedbørfelt sammenlignet med Rauma. Et eventuelt vern avTora vil i tillegg til vern av Rauma resultere i et sammen-hengende verneområde som inkluderer Dovre nasjonalpark inordøst og deler av Ottadalføret i sørøst. Tilsvarende verne-områder som innbefatter både Vestlandet og deler avØstlandsregionen finnes bare i tilknytning til Jotunheimen ogHardangervidda. Det ville derfor vaare ønskelig med ettilsvarende verneområde i den nordvestlige delen av Sør-Norge.

En utbygging etter modifisert Fl-alternativet vil, med unntakav dammen i Ulvådalen og endret vannføring i deler, avRauma, resultere i forholdsvis beskjedne naturinngrep.Vermevatnet som blir sterkest berørt, er allerede regulert.Argumentasjonen for vern går i hovedsak på verdien avRauma som et type- og referansevassdrag. I den sammen-heng vil alle nye inngrep være av det negative.

11 LitteraturAndersen, R. & Jordhøy, P. 1984. Forundersøkelser av

hjortevilt-, rovvilt- og jaktinteressene i Raumas nedbør-felt, Oppland og Møre 01 Romsdal fylker. - Direktoratetfor vilt og ferskvannsiisk reguleringsundersøkelsene.Rapp. Nr. 1-1984: 1-72.

Arnekleiv, J.V. & Koksvik, J.I. 1985. Fiskeribiologiskeundersøkelser i Raumavassdraget med konsekvensvur-deringer av planlagt kraftutbygging. - K. norske Vidensk.Selsk. Mus. Rapport Zool. Ser. 1985-1: 1-68.

Bevanger, K., Rofstad, G. & Albu, 0. 1983. Vurdering avornitologiske verneinteresser og konsekvenser forfuglelivet ved eventuell kraftutbygging i Rauma/Ulvåa. -K. norske. Vidensk. Selsk. Mus. Rapport Zool. Ser.1983-6: 1-97

Broch, E. & Dahl, R.W. 1976. Ingeniørtekniske vurderingervedrørende Rauma kraftverk. - Geologisk institutt NTH31.03.76.

Broch, E. & Dahl, R.W. 1987. Ingeniørtekniske vurderinger vedrørende Rauma kraftverk. - SINTEF/NTH 1987.

Folkestad, A.O. 1975, Faunaregistreringer i Øvre Rauma1975. Rapport fra undersøkningar av det høgre dyrelivet.- Rapport 30 s.

Grimås, U. 1961. The bottom fauna of natural and impoundedlakes in nothern Swedwn (Ankarvatnet og Blåsjän). -Rep. Inst. Freshw. Res. Drottningholm 42: 183-237.

Grimås, U. 1962. The effect of increased water levelfluctuation upon the bottom fauna in Lake Blåsjön,nortern Sweden. - Rep. Inst. Freshw. Res. Drottninghol44: 14-41.

Hagen, M. & Holten, J. 1976. Undersøkelser av flora ogvegetasjon i et subalpint område, Rauma kommune,Møre og Romsdal. - K. norske Vidensk. Selsk. Mus.Rapp. Bot. Ser. 1976-7: 1-82. -

Heitkøtter, 0. 1975. Uttalelse om Raumautbyggingensinnvirkning for villreinen. - Rapport datert 10, des. 1975,10s.

Jensen, J. W. 1980. Vurdering av ferskvannssystem ivernesammenheng - Gjessing, J. (red.) Naturviten-skapelig helhetsvurdering. Kontaktutvalget for vass-dragsreguleringer rapport 20, Oslo 1980: 75-92.

Kanavin, E.V. 1977. Hydrologiske forhold i Rauma omvinteren. Vurdering av de endringer man kan vente ivanntemperatur og isforhold ved den planlagte reguleringog utbygging av vassdraget. - Oslo, februar 1977. 136 s.

Lingsten, L. & Lindstrøm, E.A. 1989. Raumavassdraget.Oppdatering og tilpassing av rapport vedrørerende vann-kvalitet. - NIVA Rapport 0-86163. 27.juni 1989: 1-38.

Moen, A. 1984. Myrundersøkelser i Møre og Romsdal iforbindelse med den norske myrreservatplanen. - K.norske Vidensk. Selsk. Mus. Rapp. Bot. Ser. 1984-5: 1-88.

23



NGI 1976. Møre og Romsdal kraftselskap. Rauma pro-sjektet. Vurdering av sneskredfare ved Remmen,Romsdal. - Oppdragsrapp. Nr 76403 datert 29.04.1976.3 s.

NGI 1980 Møre og Romsdal kraftselskap. Skredunder-søkelser ved Rauma-Ulvåautbyggingen. - Oppdrags-rapp. Nr 80414-1, datert 20.10.80. 4 s.

NVE 1980. Grunnvannsundersøkelser i Romsdal og Lesja. -Hydrolog isk avdeling, Vassdragsdirektoratet, NVE,januar 1980. Oppdragsrapport 1-80

Nøst, T. 1981. Ferskvannsbiologiske og hydrografiskeundersøkelser i Drivavassdraget 1979-80. - K. norskeVidensk. Selsk. Mus. Rapport Zool. Ser. 1981-10: 1-77.

Nøst, T. 1983. Hydrografi og ferskvannsevertebrater iRaumavassdraget 1982. - K. norske Vidensk. Selsk.Mus. Rapport Zool. Ser. 1983-2: 1-74.

Nøst, T. 1984. Hydrografi og ferskvannsevertebrater iRaumavassdraget i forbindelse med planlagt kraftut-bygging. - K. norske Vidensk. Selsk. Mus. Rapport ZooLSer. 1984-3: 1-36.

Rapp, A. 1963. The debris slides at Ulvådal, eastern Norway.An example of catastrophic slopeprocesses in Scandi-navia. - Nachrichten der Akademie der Wissenschaftenin Gøttingen. Math. - Phys. Kl. 1963: 13.

Sjulsen, O.E. & Faugli, P.E. 1988. Geofag og landskap iRaumas nedbørfelt. Verdi- og konsekvensvurdering iForbindelse med planlagt kraftutbygging. - Kontaktutv.vassdragsreg., Univ. Oslo, Rapp. 120: 1-52.

Sollid, J.L. & Kristiansen, K. 1985. Kvartærgeologisk/geomorfologisk verneverdige områder i Raumavass-draget, Møre og Romsdal og Oppland fylker. -Geogr. inst. Univ. Oslo. 5 s.

Sollid, J.L. & Sørbel, L. 1981. Kvartærgeologisk verne-verdige områder i Midt-Norge. - Miljøverndepartementet,Avd. for naturvern og Friluftliv. Rapp. T-524. 207 s.

Sollid, J.L. & Sørbel, L. 1984. Kvartærgeologisk verne-verdige områder i Møre og Romsdal. - Rapport,Geografisk institutt, Universitetet i Oslo.

Stueflotten, S. 1976. En oversikt over fuglefaunaen i Raumakommune. - Rallus 6: 7-12.

Stueflotten, S. 1977. Nye observasjoner fra Rauma. - Rallus8: 29.

Stueflotten, S. 1978. Trekk fra fuglefaunaen i Brestdalen,Ulvådalen og Vermedalen i Rauma kommune. - Rallus 8:115-120.

Stueflotten, S. 1979. Smånytt fra Rauma. - Rallus 9: 90-91.Thingstad, P.G. 1983. Småviltbiologiske undersøkelser i

Raumavassdraget 1982 og 1983. - K. norske Vidensk. -Selsk. Mus. Rapport Zool. Ser. 1983-6: 1-74.

Thingstad, P. G. 1987. Sammendrag med konsekvensvur-deringer av de nye aktuelle alternativene F, Fl og F2 forkonsesjonsundersøkelsene av fugl og småvilt i Rauma-vassdraget. - Universitetet i Trondheim 1987. Stensil 2s.

Vasshaug, Ø. 1976a. Fiskeribiologiske undersøkelser iRaumas nedslagsfelt 1973-75. - Rapport 34 s.

Vasshaug, Ø. 1976b. Mulige virkninger på fisk og fisket veden eventuell kraftutbygging av Raumavassdraget. - A/SMøre ogRomsdal kraftselskap. 17 s.

24

á

Documents

IV naturfaglige eventuelle utbygging Fl Waiseng · 2012. 7. 23. · Istra: Av sideelvene til Rauma i sør er Istra den fjerde største og er tidligere gitt varig vern. Rauma: Fra