Tom STalSberg og ruben eSpinoza STalSberg

Jakten på

Messi

© 2013 Kagge Forlag AS

Omslagsdesign: Trygve SkograndLayout: Typeline | Line Monrad-HansenPapir: Hello Fat Mat 130 gBoka er satt med Archer 12/16 pkt.Repro: Løvaas Lito ASTrykk og innbinding: Print Best, Estland

ISBN: 978-82-489-1355-9

Kagge Forlag ASStortingsg. 120161 Oslo

www.kagge.no

innhold

En MEssi vErdt ……………………………………… 9FørstE og kanskjE sistE pEptalk Før avrEisE………………………………………………11Hvordan skaFFE billEttEr?………………………… 17Hurra, på vEi til FlyplassEn ………………………… 19brEddEsjEFEn ……………………………………… 23EndElig i dEt godE sEtEt 12 c ……………………… 25MEr Enn En klubb …………………………………… 27og HEr bor kanskjE MEssi? ………………………… 29dEn vEslE guttEn Fra rosario ……………………… 37gotiskE katEdralEr og trøyE nuMMEr 10 ………… 45FotballrEktor olsEn ForElEsEr ……………………47radarparEt soM alltid scorEr og soM boMMEr litt også ………………………………… 51MEssi Har jaggu gjort dEt bra …………………… 55kvEldEn da MEssi blE EktE katalanEr …………… 61nå skal vidar si noE, FolkEns ……………………… 65Er dEt Mulig å ForsovE sEg til En kaMp soM startEr klokka 21.00? ……………………… 71kaMpEn ……………………………………………… 77jaktEn på MEssi – dEn sistE dagEn ………………… 87navnElEkEn ………………………………………… 91sistE lissEpasning ………………………………… 97MEssi koM, driblEt, scorEt, skrEv autograFEr og rEistE ………………………………………… 99takk ………………………………………………… 110kildEr ………………………………………………… 111bildEr ……………………………………………… 112

RADARPAR: Du kan si mye om Argentina, men fotballspillere av ypperste klasse lager de. Her er to av de aller største: Lionel Messi og Diego Maradona.

«Jeg har SeTT den Spilleren Som vil arve min plaSS innenfor argenTinSk

foTball og hanS navn er meSSi. meSSi er eT geni, men han kan forTSaTT uTvikle Seg Til å bli enda bedre.»

Diego Maradona om den unge Messi

BALLGENI: Messi behandler ballen som om han skulle ha vært født med en.

Og kanskje han er det?

jaktEn på MEssi 9

en meSSi verdT

Jeg vil være Lionel Messi og finte ut Melkeveiens venstrebacker.Jeg vil være Messi og drible målmannen i månen, skru balleninn i det lengste hjørnet av verdensrommet.

Jeg vil være Messi som de ville hestene alltid forsøker å ta igjen.Jeg vil være Messi som stopper opp og trikser med ballen foran90 000 tilskuere og så lar ballen henge i lufta med et smil rundtlærets gamle munn.

Jeg vil være Lionel Messi som spiller vegg med pingviner, sjøhesterog den vesle gutten som står aleine ved cornerflagget.Jeg vil være Messi som får havet til å ta bølgensom får kriger til å stoppesom får fiender til å bli vennersom får hjertet til å hoppe over fire slagsom får klovner til å gråtesom får fisker til å sprette på blikkstille tjernsom får deg til å ta verden på hel volley.

Men mest av alt forblir jeg meg selv, greit det. Spill ballen hit, a’ Messi.

jaktEn på MEssi 11

førSTe og kanSkJe SiSTe pepTalk før avreiSe

Jeg heter Tom og er ganske gammel, men ikke kast boka i søpla av den grunn. Dette skal handle om fotball, verdens beste lagidrett, verdens vakreste sport, verdens mest gale idrett. Det skal også handle nokså mye om fotballens gleder, litt sorger og mye om Lionel Messi.

Du vet, han vesle magikeren fra Argentina som både er keiser og konge på FC Barcelona. Laget som holder til på Camp Nou, for øyeblikket verdens fineste lekegrind.

Lionel Messi, som fire ganger har fått fotballens gullstøvel. Lionel Messi som i sesongen 2012 scoret 91 mål. Lionel Messi, som kan få en eldre mann til å felle ei tåre fordi det han ser, har han nesten aldri sett tidligere på en fotballbane.

Og det har seg nå en gang slik at ganske gamle folk også har vært unge og vi som er fanget i fotballens fargerike nett har også hatt våre helter. Litt om en av dem? Ok?

Men, søren, mine barndoms fotballhelter er enten døde, gærne eller så har de lagt opp. Den første fotballhelten min het George Best. Han kom fra Belfast i Nord-Irland og spilte på Manchester United. Du vet, denne klubben som holder til i Nord-England.

Den andre storheten er langt fra død, og det skrives side opp og side ned om ham. Prima.

TO HELTER: George Best var en helt i gamle dager, og da han døde reiste den ene forfatteren, Tom, over til Belfast for å følge begravelsen.

jaktEn på MEssi 13

Denne klubben som jeg har fulgt siden 1968, og som jeg av en eller annen grunn har maktet å få Ruben, sønnen min, til å like også. Under min oppvekst på 1970-tallet, var ikke United i nærheten av den storheten de har vært de siste 20 årene. United rykket faktisk ned i 2. divisjon, og vi ble herjet med av Liverpool, som virkelig var de store. Liverpool hadde et fantastisk lag og en rekke fantastiske managere. I skolegården på Råholt var det et par ihuga Liverpool-supportere som passet på at vi nesten hver eneste mandag, fra august til mai, fikk høre om hvor gode og suverene Ray Clemence, Tommy Smith, Steve Highway, Allan Hansen og etter hvert Kevin Keegan, John Toshack og Ian Rush var.

Og det må tilstås at Liverpool var store og utrolig gode og usedvanlig irriterende dominerende. Samtidig gjaldt dette også for klubber som Leeds United og Arsenal. Det var lenge tungt å holde med Manchester United. Så skjedde det som selvsagt måtte skje: United fikk Alex Ferguson som manager og etter noen startvansker ble United et storlag som ikke bare kjøpte seg til suksess. Ferguson satset på egne rekker med unge spillere fra Uniteds egen stall og det er nok å nevne Ryan Giggs, Paul Scholes og David Beckham. De tre sammen med resten av alle de kvalitetsspillerne Ferguson etter hvert sikret seg, gjør at United i dag er en av verdens aller største klubber, både når det gjelder supportere og gullpokaler i skapet på Old Trafford.

Ruben har på mange måter vært heldig som ble født i 1994. Han slapp dermed å være vitne til de tunge årene. Det er imidlertid ikke alltid bra å komme for lett til det heller. Man lærer som kjent noe av motgang. United i dag er fortsatt vår klubb, og det kommer den til å bli så lenge vi evner å se og høre fotball. Vi fikk aldri muligheten til å se George Best spille for United. Det var med andre ord ikke vanlig å reise til Manchester på fotballturer da jeg var ung. Nå er det noe helt annet. Mange som vokser opp kan én eller flere ganger få se sitt favorittlag. Fotballturer er nå en industri og du kan nesten ikke gå på ei løkke uten å se småtasser i draktene til Barcelona, Arsenal, United, Real Madrid eller Liverpool. Chelsea? Ja, dem også.

For 40 år siden var det dyrt og noe vi egentlig aldri snakket noe

særlig om, rett og slett fordi vi ikke hadde råd. Faktum var at vi drømte om Best, men måtte nøye oss med å se ham på tv i tippekampene en og annen gang. Og vi leste alt vi kom over i aviser og ukeblader og fotballmagasiner som Goal, Shoot og Fotballrevyen. Best var den største. Best var et unikum.

George Best var en finter, en målscorer, en bohem, en av de første som virkelig fikk føle hvordan det var å bli superkjent fordi han spilte fotball. Og ikke minst: Best var en kjekk mann med langt, svart hår som også sørget for å komme i aviser og magasiner for det han ofte gjorde utenfor sidelinja.

Det endte ikke bra for den gode Best. Han ble for glad i festing. Min gamle helt, Georgie Boy, døde 25. november 2005 i London. Han ble 59 år gammel. Jeg var tilfeldigvis i London denne dagen og reiste ned til sjukehuset og sto utenfor. Aleine? Nei, her ble det fullt med folk som ville vise Best respekt. Ei uke seinere var jeg i Belfast da Best ble gravlagt.

Regnet øste ned. Det blåste, men det forhindret ikke at gatene i Bel-fast var dekket av grønne og røde drakter, grønne for Nord-Irland, røde for Manchester United. Det sies at nesten en halv million mennesker sto gatelangs da kista med Best ble kjørt til kirkegården.

Nok død og nok Best nå. Eller hva sier du, Ruben?– Du fikk lov til å skrive dette. George Best? Sikkert god, han. Men

kan vi komme oss av sted før leserne lukker igjen boka? Er det ikke Messi vi skal skrive om?

Tom Stalsberg og Ruben Espinoza Stalsberg, juli 2013

NOU CAMP-KLARE: Forfatterne på plass da Barcelona tar imot Rayo Vallecano.