Norsk jobbhelse- rapport 2017 Av Stamina Group

For tredje gang har Stamina, Norges største private bedriftshelseaktør, spurt 2500 yrkesaktive nordmenn om helse og arbeidsliv. Undersøkelsen er gjennomført i samarbeid med Norstat.

Ansvarlig redaktør: Eskild R. Larsen, Administrerende Direktør Stamina /Daglig leder Stamina Helse

Prosjektansvarlig: Maria Øverli Jansson, markedssjef Stamina Helse

Bidragsytere: Ruth Eva Gagliardi, Audun B. Petersen, Lise Sørbø, Lena Drange Nesland,

Ida Christine Hoel, Hilde A. Sandvoll, Maria Øverli Jansson

Design: Elin Iversen

Landsrepresentativ undersøkelse: Norstat

Prosjektledelse: Fuego AS ved Christine Ekern

Foto: Shutterstock; 14, 19, 21, 26 og Johnér; 1, 5, 6, 13, 17, 25

Redaksjonen avsluttet: 30.06.17

// 3

Igjen har Stamina undersøkt hvordan yrkesaktive i Norge opplever sammenhengen mellom arbeidsforhold, livsstil og privatliv. Det sies at to ganger er en repetisjon og at tre ganger er en tradisjon – og det føler vi at det har blitt med denne tredje rapporten. Svar fra ikke mindre enn 2500 ansatte i virksomheter over hele Norge over tid gir oss et solid innblikk i hva som motiverer, frustrerer og engasjerer på norske arbeidsplasser.

Ifølge European Working Conditions Surveys er Norge et av landene i verden hvor arbeidstakere opplever høyest grad av autonomi og kontroll over egen arbeidssituasjon. Årets jobbhelse- undersøkelse viser at et flertall benytter mulighetene det gir til å gjøre egen arbeidshverdag mer interessant og effektiv – og at det igjen motiverer. I denne rapporten kommenterer noen av våre organisasjonspsykologer hvordan selvledelse bidrar til resultater.

Det er liten tvil: Jobben er viktig for at vi skal ha det bra! Vi ser det i årets undersøkelse og det slås fast i FNs World Happiness Report. Norge topper listen, og måten norsk arbeidsliv er organisert på er utvilsomt en medvirkende faktor. Jeg synes vi har grunn til å være stolte over at arbeidsglede er den viktigste indre motivasjonsfaktoren i jobbhverdagen. Det sier mye om at vi i Norge har en arbeidslivskultur å bygge videre på.

Men tross velstand, motivasjon og arbeidsglede – det er også utfordringer å ta tak i. Nå ser vi konturene av et nytt risikobilde knyttet til ansattes helse og livsstil. Livsstil er blitt vår største helseutfordring, og ifølge WHO vil livsstil være årsaken til 70 prosent av all sykdom innen 2020. Det skaper utfordringer privat og på jobb.

Skal vi møte disse utfordringene må vi jobbe helhetlig og forebyggende. Vi har lenge jobbet med behovsprøvde, kunnskapsbaserte og systematiske tiltak for å styrke miljøet på norske arbeids-plasser. Nå øker fokuset på å jobbe tilsvarende for å styrke individets arbeidsevne, og mange virksomheter er nysgjerrige på helsefremmende tiltak. Det hilser vi velkommen. Vi tror det er sunt å stille spørsmål ved om det som fungerte i går, nødvendigvis er den beste løsningen i morgen.

God lesing!

Kjære leser

Beste hilsen

ESKILD R. LARSEN

administrerende direktør Stamina

// 4

Gleden over å gjøre en god jobb motiverer oss mestIngenting motiverer norske arbeidstakere

mer enn gleden over å gjøre en god jobb.

Dette oppleves som den viktigste indre

motivasjonsfaktoren i jobbhverdagen.

Men hva er egentlig arbeidsglede?

– At gleden over å gjøre en god jobb oppgis som den viktigste indre motivasjonsfaktoren i folks arbeidshverdag, sier også mye om hva jobben og arbeidsplassen betyr for folk. Vi vet jo at nettopp det å miste jobben eller å være mellom jobber oppleves utfordrende for svært mange, sier organisasjonspsykolog Audun B. Petersen. Han synes det er interessant at betydningen av å gjøre en god jobb er omtrent like motiverende for kvinner som for menn, mens for eksempel tilhørighet oppleves som en viktig motivasjonsfaktor av langt flere kvinner enn menn.

I synonymordboka finner man at «glede» kan erstattes med «tilfredshet». Organisasjonspsykologen er imidlertid opptatt av å skille arbeidsglede fra begreper som tilfreds-het og det å ha det koselig eller gøy. Arbeidsglede må snarere knyttes til det å være en engasjert medarbeider som finner mening i oppgavene man skal løse. Fra forsknin-gen vet man også at engasjement påvirker resultater – i motsetning til tilfredshet, som man ikke kan dokumentere gir positiv effekt på produktivitet og kvalitet på organisa-sjonsnivå.

JOBB OG ENGASJEMENT

// 7

Hvilke tre såkalte indre motivasjonsfaktorer er viktigst for deg i din jobb?

64 %47 %

41 %

Gleden ved å gjøre en god

jobbTilhørighet og å være del av et

fellesskap

Interessante utfordringer

– Motivasjon og engasjement kommer som resultat av noe. Derfor er det mer hensiktsmessig å legge vekt på at arbeids-takeren opplever at arbeidsoppgavene er meningsfulle og at vedkommende har ressurser til å løse oppgavene på en god måte enn å adressere motivasjon og engasjement i seg selv, sier Petersen.

Arnold Bakker, som de siste ti årene har blitt en av verdens mest anerkjente forskere på feltet, har sammen med kolleger utviklet en modell som forklarer hvordan faktorer i arbeids-miljøet påvirker engasjement. «Job Demand-Resource»- modellen er en anerkjent modell både i forskning og i anven-delse, og er toneangivende i europeisk arbeidsmiljøforskning. Denne forskningen viser at man kan si noe med stor sann-synlighet både om hva som utløser jobbengasjement og hvilken effekt det har.

Bakkers modell har to hovedkategorier for faktorer som påvirker jobbengasjementet. Disse klassifiseres som jobb- ressurser og jobbkrav.

– Jobbkrav er faktorer som opplevelse av tidspress eller fysisk/emosjonelt krevende arbeid. Jobbressurser er derimot støttende faktorer som sosialt samspill, lederstøtte, autonomi, tydelige roller og struktur. Tilgang til ressurser gjør at vi tåler høyere krav fordi det hjelper oss til å gjøre en god jobb. Da kan høye krav faktisk oppleves mer motiverende enn belas-tende, forteller Petersen.

Omfattende forskning viser hvordan de to hovedkategorie-ne påvirker jobbengasjement samt hvordan jobbressurser også kan fungere som en buffer mot stressreaksjoner som resultat av høye jobbkrav. Hvilke ressurser og krav som er viktige kan variere fra person til person og organisasjon til organisasjon.

MENINGSFULLE OPPGAVER OG ORGANISATORISKE RESSURSER

Ifølge årets undersøkelse er tidspress og ressursknapphet blant faktorene norske arbeidstakere opplever som mest utfordrende i hverdagen, etterfulgt av store krav til effek-tivitet. Tidspress nevnes som en utfordring av halvparten av de spurte som har tre år høyskole eller mer. Mens det er de høyt utdannede som sliter mest med dette kravet, opplever de under 30 kravet til effektivitet vanskeligere enn snittet (34 prosent mot et snitt på 26 prosent).

– Når dette er jobbkrav som mange arbeidstakere kjenner på, blir det viktig å finne tiltak, det vil si jobb- ressurser, som gjør at disse kravene blir håndterbare og kanskje til og med oppleves stimulerende, sier Petersen.

Tidspress

Ressursknapphet

Utydelige roller

Stort krav til effektivitet

For få utfordringer/rutinearbeid

Ingen av disse

Konflikter i arbeidsmiljøet

Lite inkluderende arbeidsmiljø

HVILKE AV FØLGENDE FAKTORER OPPLEVER DU SOM UTFORDRENDE I DIN ARBEIDSHVERDAG

47 %

38 %

27 %

26 %

19%

18 %

13 %

9 %

«Autonomi er grunnleggende for motivasjon, men er ikke det samme som full frihet. Et tydelig rammeverk må være på plass. Folk må vite hvilke rammer de har frihet innenfor.» SPESIALIST I ARBEIDS- OG ORGANISASJONSPSYKOLOGI AUDUN B. PETERSEN

«Autonomi er grunnleggende for motivasjon, men er ikke er det samme som full frihet. Et tydelig rammeverk må være på plass. Folk må vite hvilke rammer de har frihet innenfor».

ORGANISASJONSPSYKOLOG AUDUN B. PETERSEN

SPESIALIST I ARBEIDS- OG ORGANISASJONSPSYKOLOGI

STAMINA CENSUS

AUDUN B. PETERSEN

Audun har lang erfaring fra ulike konsulentmiljø som Andersen Consulting og Statskonsult. Petersen jobber både med nasjonale og internasjonale virksomheter innen arbeids- miljøkartlegging, management consulting, krisehåndtering, faktaundersøkelse, kultur- forståelse og organisasjons- utvikling.

I hvilken grad opplever du at jobben er viktig for at du skal ha det bra?

Mann Kvinne

I stor grad 79 81

Verken eller 15 15

I noen grad 3 3

I svært liten grad 2 1

Autonomi og anledning til å påvirke egen jobb-hverdag er grunnleggende for motivasjon. Undersøkelsene som er utført i forbindelse med årets jobbhelserapport viser at arbeids-takere i Norge i stor grad selv tar initiativ for å gjøre arbeidshverdagen mer interessant og effektiv. 65 prosent svarer at de i enten svært stor grad eller noen grad tar slike initiativer. Det er særlig fra 40-årsalderen at arbeids- takerne melder om denne formen for kontroll på egen hverdag. I gruppen 40–49 år sier 68 prosent at de tar initiativ for å påvirke og

forbedre jobbhverdagen, mens hele 72 pro-sent i gruppen over 50 år svarer tilsvarende. Høy utdannelse (tre år høyskole +) gir også utslag. 69 prosent i denne gruppen melder om initiativrikdom.

– Avslutningsvis er det imidlertid grunn til å minne om at autonomi ikke er det samme som full frihet. På enkelte arbeidsplasser går det også for langt. Et tydelig rammeverk må være på plass, og det er viktig at folk vet hvilke rammer de har frihet innenfor, avslutter Petersen.

Menn og kvinner er enige. Jobben er viktig for at vi skal ha det bra.

79 % 81 %

KONTROLL PÅ EGEN JOBBHVERDAG

VISSTE DU AT

57%opplever at de kan styre egen arbeidshverdag i svært stor eller i stor grad.

// 11

Norge troner på førsteplass over verdens lykkeligste land på FN-listen World Happiness Report. Etter oss kommer Danmark, Island og Sveits. Lykke blir i økende grad betraktet som et godt mål på sosial fremgang. De fire første landene på listen rangerer alle høyt på omsorg, frihet, generøsitet, ærlighet, helse, inntekt og good governance.

Rapporten slår fast at arbeid også er en svært viktig faktor som påvirker graden av lykke. Hvitsnipp- arbeidere er generelt lykkeligere enn såkalte blå-

snipparbeidere, og høy lønn og status trumfer frie yrker innenfor jordbruk og fiske når det gjelder bidrag til lykkefølelsen.

Jobbhelseundersøkelsen bekrefter funnene. Åtte av ti arbeidstakere i Norge mener jobben er viktig eller svært viktig for at de skal ha det bra. Gammel eller ung – det spiller liten rolle. Ifølge undersøkelsen er tendensen stabil gjennom arbeidslivet.

BEKREFTER WORLD HAPPINESS REPORT

Jobben avgjørende for livskvalitet

Danmark

Island

Sveits

Norge topper listen etterfulgt av Danmark, Island og Sveits.

En ny begynnelse – få de ansatte med degFjorårets undersøkelse konstaterte at

både arbeidsmiljø og synet på egen

organisasjon lider under omstilling. Slik er

det fortsatt. Mens tre av ti mener ledelsen

har fått ønskede resultater ut av omstillinger

i året som gikk, mener en tilsvarende

andel det motsatte. Så hva skal til for å

få de ansatte med seg på en ny start?

Seks av ti arbeidstakere i Norge opplevde omstilling i året som gikk. Det er en lavere andel enn året før, da andelen var syv av ti. Selv om takten er noe lavere, er det liten tvil om at arbeidslivet er i stadig endring og vil fortsette å være det. Og selv om endring kan være vanskelig, er det ifølge jobbhelseundersøkelsen langt fra alle som skulle ønske at alt var som før. 38 prosent av de spurte i årets undersøkelse opplevde endringene som positive, mot 43 prosent som opplevde dem som svært eller litt negative. Arbeidstakere under 30 år er overrepresentert blant de som opplevde endringene som positive.

– Gode omstillingsprosesser følger planer og et tett informasjonsløp. Men selv om plasteret rives fort av, skjer ikke helingsprosessen over i en ny hverdag av seg selv. Det gjelder å være en god brobygger fra gammelt til nytt, råder organisasjonspsykolog og leder av Census, Ruth Eva Gagliardi. I endringsledelse bør man være oppmerksom på at 70 prosent av innsatsen trengs i de siste 30 prosentene av reisen.

– Husk at fasen som innebærer en ny begynnelse er like viktig som tidligere faser av omstillingsproses-sen for at den skal oppleves vellykket, sier Gagliardi.

OMSTILLING OG ENDRING

// 13

I hvilken grad opplever du at ledelsen har fått ønskede resultater av omstillingen(ene)?

Nær fire av ti har et verken eller-syn på om ledelsen har lyktes med endring.

// 15

1.SKAFF DEG OVERSIKT. Hvor be-finner organisasjonen seg? Mange trenger tid og ro i en «nøytral sone» eller fase der de har akseptert endring, men fremdeles er usikre på ny rolle og retning fremover.

2. SJEKK GRUNNMUREN. Et team eller en divisjon vil gjerne ha to grunnleg-gende spørsmål etter endring: Hvem jobber jeg med og hva jobber vi mot? Prioriter tiltak som bidrar til å bygge tillit og kultur. Legg også vekt på å in-tegrere eventuelle nye medarbeidere.

3. DEFINER MÅL – og kommuniser disse tydelig. Teamet bør være med på å ut-forme mål innenfor visse rammer. Husk at det er lite sannsynlig at teamet lan-der på de «rette målene» i det første møtet. Mål må ofte justeres underveis når man gjør seg erfaringer.

4. HUSK Å FEIRE SMÅ SEIRE. Bygg opp under optimisme gjennom å mar-kere og feire at man beveger seg i riktig retning mot målet.

5. VURDER LEDERROLLEN. Tran- formasjonsledelse har vist seg å være effektiv også gjennom endring og om-stilling. En fase med ny begynnelse kan kreve ulik atferd sammenlignet med den som er egnet ved påbegynnelse av endrings- og omstillingsprosesser. Noen får energi av å sette i gang nye prosjekter og systemer, av å inspirere og av å kommunisere ny visjon og hvorfor endring er nødvendig. Andre henter energi gjennom å ferdigstille prosjekter og få på plass nye strukturer og prosesser.

ORGANISASJONSPSYKOLOG OG LEDER AV STAMINA CENSUS

RUTH EVA GAGLIARDI Ruth Eva har lang internasjonal erfaring innen endringsledelse, samt utvikling av ledelses- utviklingsprogrammer i samar-beid med store HR-avdelinger. Hun arbeider som coach og har erfaring fra sektorer innen helse og utdanning, samt offentlig og privat næringsliv i Europa, Asia og Australia.

NYE BEGYNNELSERSLUTTFASE

NØYTRALFASE

tvetydighet

Kreativitet, kontroll, Risikovillighet, optimisme, initiativ, motiverer andre, takler stress, planlegger, mening, skaper en visjon

Tap av kontroll Skaper en visjon

Sjokk

Fornektelse

Sinne

Frykt

Sorg

Forvirring

Stress

Kreativitet

Kontroll

Risikovillighet

Optimisme

Initiativ

Motiverer andre

Takler stress

Planlegger

Mening

DEN EMOSJONELLE REISEN GJENNOM ENDRINGS TRE FASER

(Bridges, W, 2009, Managing Transitions: Making the Most of Change)

Etter en årrekke med rekord-deltagelse i Birken, vekst i Triatlon og Marathon,

melder arrangører om store frafall. Trenden er klar, mer helse og mindre

prestasjonsfokus. Undersøkelsesresultater fra årets Jobbhelserapport gir samme

signaler. Norske arbeidstakere vektlegger god søvn og en generell opplevelse av

å ha det bra når de definerer en sunn livsstil. Men ikke desto mindre. En stadig

økende andel opplever at egen arbeidsevne henger sammen med livsstilen.

Når litt kan bety alt

Nær syv av ti (67 prosent) ser sammenheng mellom livsstil og arbeidsevne. Dette er litt opp fra fjoråret. Da svarte 64 prosent tilsva-rende, mens andelen i 2015 var 65 prosent.

– Det overrasker ikke at andelen som opp-lever at livsstilen påvirker yteevnen kan være stigende. Vår livsstil er blitt vår største hel-seutfordring, og det er klart at norske arbeids-takere føler på dette både privat og i jobb, sier direktør i Stamina Trening, Hilde A. Sandvoll.

Fortsatt er det slik at godt over halvparten av alle nordmenn i halv stilling eller mer ønsker å legge om til en sunnere livsstil. 56 prosent av de spurte har slike ambisjoner. Tallene er på linje med tallene for 2016. Nær en av tre befinner seg i verken eller-kategorien.

VISSTE DU AT

En dag med inaktivitet omtrent tilsvarer å røyke 3 sigaretter i helsebyrde.

LIVSSTIL OG ARBEIDSEVNE

Det er altså bare en liten andel som oppgir at de ikke har ønske om livsstilsendring til det bedre.

– Å legge om livsstilen er opp til den enkelte. Men når ambisjonen finnes hos så mange, er det utvilsomt lønnsomt for samfunnet og norske virksomheter å legge til rette for at de som trenger det mest får støtte i hverdagen til å ta bedre valg, sier Sandvoll.

GOD LIVSSTIL MER ENN

SUNN KOST OG MOSJON

Årets undersøkelse gjør et dypdykk i hva arbeidstakere mener er en sunn livsstil. Det overrasker neppe at fysisk aktivitet og et sunt og variert kosthold i tråd med offentlige anbe-

«xxxxxxxxx.»XXXX

77 %

76 %

74 %

69 %

40 %

38 %

5 %

1 %

HVILKE FAKTORER VEKTLEGGER DU SOM DEL AV EN SUNN LIVSSTIL?

Fysisk aktivitet minst 30 min daglig

Tilstrekkelig søvn til at jeg føler meg opplagt og uthvilt

Følelse/opplevelse av å ha det bra

Kosthold

Nære relasjoner til andre

Styrketrening minst to ganger i uken

Spesielle dietter

Ingen av disse

falinger kommer høyt opp. 77 prosent av de spurte mener fysisk aktivitet er viktig for en sunn livsstil. Mer tankevekkende er det kanskje at 75 prosent sier at de vektlegger tilstrekkelig søvn som en viktig faktor for god livsstil – ikke fordi man ikke forstår at det er viktig, men fordi sammenhengen ikke adresseres så ofte. Det å ha en følelse av å ha det bra fremheves av like mange (74 prosent).

– Disse tallene viser at arbeidstakere flest har et helhetlig syn på egen helse. Mens vi snakker mye om kost og aktivitet, er det betydelig mindre fokus på god søvnkvalitet, hva det betyr for kropp og sinn samt hvordan det påvirker hverdagen, understreker Sandvoll. 86 prosent mener at god søvn påvirker egen arbeidsevne og effektivitet. Blant de under 30 har ni av ti denne opplevelsen. Like fullt snakkes det lite om søvn i tradisjonell bedriftshelsesammenheng.

ADMINISTRERENDE DIREKTØR FOR STAMINA TRENING

HILDE SANDVOLL Hilde er utdannet fysioterapeut og personlig trener. Sandvoll har en MBA fra Nord universitetet og har jobbet med teknikk og motorikkutvikling for Olympia-toppen. Sandvoll har 20 års erfaring i å inspirere, veilede og tilrettelegge for mennesker som ønsker en friskere og mer aktiv hverdag.

// 19

HVILKE FAKTORER VEKTLEGGER DU SOM DEL AV EN SUNN LIVSSTIL?SER VI ET NYTT RISIKOBILDE?

Konsekvensene av dårlig livsstil girtydelige utslag på statistikken. Tromsø- undersøkelsen, som er en av landets mest omfattende folkehelsereferan-ser, har målt livsstilsindikatorer blant Tromsøs befolkning i over 40 år. Blant 40–49-åringer har kvinners kroppsmasseindeks (KMI) økt fra 24 i 1980 til nærmere 27 i 2016, mens menns KMI har økt fra 25 til vel 28,1 (gjennom-snitt). – Tallene er et varsku om utvikling av overvekt og fedme, men også om konsekvenser som overvekt og andre livsstilsrelaterte plager har for muskel- og skjelettproblemer, søvn, selvfølelse og arbeidsevne, sier Sandvoll.

I oktober 2017 igangsettes en forstudie (pilotstudie) som del av Tromsø- undersøkelsen. Målet er å se om trening og aktiv oppfølging av overvektige med forhøyet risiko for hjerte-karsykdom kan gi varig livsstilsendring. Prosjektet ledes av UiT – Norges arktiske universitet i samarbeid med Sta-mina, Universitetssykehuset Nord-Norge (UNN) og flere lokale aktører.

– Vi trenger å få forskningsdata på effekten av livsstilsendring over tid. Fra før vet vi imidlertid at små endringer gir størst effekt hos de som trenger det mest. Det bør arbeidsgivere som ønsker å bidra til god livsstil ta inn over seg, understreker Sandvoll.

CEO Eskild Larsen i Stamina Group registrerer at Stamina får et økende antall henvendelser fra virksomheter som opplever nedsatt arbeidsevne hos ansatte som følge av blant annet lite helsefremmende livsstil. Ifølge Larsen fører det til økt behov for å kartlegge og styrke den enkelte individuelles arbeidsevne i norske virksomheter, samtidig som problemstillingene knyttet til det forebyggende arbeidsmiljø- arbeidet blir bredere.

– Jeg vil si det så sterkt at norske arbeids-givere må forberede seg på et nytt risikobilde grunnet livsstilsutfordringer, sier Larsen.

Hvilken form for tilrettelegging fra arbeidsgiver anser du som viktig for å bidra til sunn livsstil?

Fysisk aktivitet i regi av jobb

40 %

Respekt for arbeidstider og privatliv

49 % Tilrettelegging for aktivitet

33 %Trenings- fasiliteter på jobb

38 %

12 %

Kurs, stressmestring

7 %Annet 12 %

Vennskap

Kunnskap om kosthold og

aktivitet

// 21

– Effekten av aktivitet er størst hos de i nedre del av aktivitets-skalaen. Da er det ganske forstemmende at mange av aktivitets-tiltakene som igangsettes på arbeidsplasser rundt omkring diskvalifiserer 90 prosent av arbeidsstokken, mener Sandvoll.

Skal man for eksempel nå den overvektige barnehage- ansatte som ikke kan løpe etter et barn på vei ut porten eller yrkessjåføren som får søvnplager grunnet vektøkning, handler det om å bidra til å bryte opp et passivt mønster mer enn noe annet.

LITT KAN BETY ALT

«Norske arbeidsgivere må forberede seg på et nytt risikobilde grunnet livsstilsutfordringer»CEO ESKILD LARSEN I STAMINAGROUP

– Arbeidsplassen har ikke ansvar for at folk skal leve helse- fremmende, men med enkle grep kan arbeidstakeren inspireres til aktivitet og et bedre kosthold, sier Sandvoll.

Gåmøter, oppskårne grønnsaker ved kaffemaskinen og oppmuntring til å gå litt rundt når man snakker i telefonen er eksempler på små korreksjoner som kan inspirere til mer helsefremmende holdninger. Sandvoll mener også at arbeidsplassen har et ansvar for å adressere livsstil som representerer en risiko i arbeidshverdagen.

– Det kan være en vond, men nødvendig samtale, sier hun.

VISSTE DU AT

Fysisk aktivitet er det viktigste for å beholde en god helse.

Hverdagsaktiviteten som får opp pulsen har forebyggende effekt på mange sykdommer.

Den samlede tiden i ro i løpet av dagen, som ofte er stille- sitting, er en selvstendig risiko- faktor for dårligere helse.

En leder plikter å ta tak i problemer når de dukker opp. Da er en samtale for å avklare utfordringene det første skrittet. Mange kvier seg for vanskelige dialoger dersom man for eksempel mistenker at en medarbeider sliter med psykiske utfordringer og/eller at arbeids-evnen hos den ansatte utvikler seg negativt grunnet lite helsefremmende livsstil.

– Oppsummeringer og oppmuntringer vil hjelpe med-arbeideren til å åpne seg slik at veien videre kan avklares. Kanskje trengs det støttespillere, hjelpe- muligheter eller andre samarbeidspartnere? Vær for-beredt på følelser og hvordan du takler disse, sier Øyvind Bjørge, senior organisasjonsrådgiver i Stamina.

Med vennlighet og positivitet kommer du langt. Ta imot den ansattes følelser og tanker med empati og forståelse. Da viser du også at det er viktig for deg at dine medarbeidere har det bra. Får du tydelig frem at du forstår, at du vil hjelpe og at du ønsker å være en «viktig spiller på banen», vil problemet kunne tydelig-gjøres slik at løsningen blir enklere å finne.

Samtidig må lederen være fast og bestemt med tanke på hva som er forventningen – hva som er ønsket og hva som er uønsket. Medarbeideren må forstå sin medvirkningsplikt til å optimalisere sitt eget arbeids-miljø, og denne samtalen kan derfor tydeliggjøre denne muligheten, avslutter Øyvind Bjørge.

Den viktige og vanskelige samtalen ØYVIND BJØRGE

SENIOR ORGANISASJONSRÅDGIVERSTAMINA HELSE

1. Forbered deg skikkelig: Hva er målet med samtalen og hvilket ambisjonsnivå har du?

2. Bestem deg for hva du ønsker å formidle, og sørg for at medarbeideren forstår hva budskapet ditt er.

3. Velg en egnet arena hvor dere kan snakke uforstyrret. La den andre få utløp for sin frustrasjon og eventuelt andre følelser.

4. Fokuser på interesser/forventninger: Hva er den andres primære interesser, hva er dine?

5. Oppsummer samtalen og sjekk ut at dere har forstått hverandre. Dette er tillitsskapende.

6. Lag en realistisk plan for hva dere kan oppnå/hvilken forventning som skal innfris.

7. Hvis målet er å utvikle medarbeideren, erdet smart å finne «energipunkter» hos medarbeideren som kan gjøre endringen attraktiv og til en spennende reise.

8. Følg opp jevnlig. Det vi blir målt på, har vi en tendens til å gjøre noe med.

Her er noen tips for disse vanskelige dialogene

God natt og god dag

SØVN OG ARBEID

Det er første gang jobbhelseundersøkelsen stiller spørsmål knyttet til søvnvaner og hvordan arbeidstakere vurderer sammenhengen mellom søvn, arbeidsevne og helse. Sva-rene er entydige: God søvn er essensielt for god arbeids-evne, og god søvn og følelse av å være uthvilt støtter opp om en sunn livsstil.

– Søvn hører absolutt hjemme i det systematiske ar-beidet til norske virksomheter. Det handler ikke om at arbeidsgiver skal bidra med mange former for tilretteleg-ging. Snarere handler det om å bidra med hjelp til å finne årsaken slik at den ansatte kan ta tak i utfordringene selv, sier Lena Drange Nesland. Hennes interesse for søvn ble vekket mer eller mindre tilfeldig da hun oppdaget at sta-dig flere slet med uro og følelse av å være sliten og trett. I dag har hun et tett samarbeid med Bergen SøvnSenter, som er et ledende kompetansemiljø i Norge.

Bare halvparten av arbeidstakerne i Norge vurderer egne søvnvaner som gode.

Det overrasker ikke bedriftssykepleier og søvnekspert Lena Drange Nesland. Hun

erfarer at mange av de hun møter som sliter i arbeidshverdagen, har utfordringer

knyttet til nettopp søvn og restitusjon.

«Søvn hører hjemme i det systematiske arbeidet til norske virksomheter. Det handler ikke om at arbeidsgiver skal bidra med mange former for tilrette- legging, men om å bidra slik at den ansatte kan ta tak i utfordringene selv.»BEDRIFTSSYKEPLEIER OG SØVNEKSPERT LENA DRANGE NESLAND

// 25

BEDRIFTSSYKEPLEIER OG SØVNVEILEDER I STAMINA HELSE

LENA DRANGE NESLAND

Lena har erfaring fra medisinsk og kirurgisk avd ved Sørlandet sykehus og søvnkompetanse via Nasjonalt kompetansesenter for søvnsykdommer.

EN AV FEM RAPPORTERER OM DÅRLIGE SØVNVANER

21 prosent mener de selv har svært dårlige eller dårlige søvn-mønster/søvnrutiner. 32 prosent definerer egne søvnvaner som verken eller. At bare halvparten av arbeidstakere i Norge vurderer egen søvn som god, forteller at mange virksomheter går glipp av både produktivitet og effektivitet grunnet ansat-tes søvnutfordringer. Hele 86 prosent av de spurte mener nemlig at god søvn har svært stor eller stor innvirkning på egen arbeidsevne. Dermed sier det seg selv at dårlig søvn kan være både lite lønnsomt og risikofylt for norske virksomheter.

GOD SØVN AVLER GODE VANER

75 prosent av de spurte sier at de vektlegger tilstrekkelig søvn som en viktig faktor for god livsstil. Bare fysisk aktivitet i tråd

med anbefalinger vektlegges som viktig av flere (77 prosent). Bedre søvn er blant topp 3-faktorene som ville motivert ar-beidstakere til å legge om livsstilen til det bedre. 42 prosent sier dette. Andelen er på linje med andelen som ville latt seg motivere av merkbare resultater av trening. Denne faktoren har toppet listen over faktorer som ville motivert til livsstil-sendring de to foregående årene.

– Tallene fra undersøkelsen forteller meg at både risiko i ar-beidslivet og den generelle produktiviteten påvirkes mer av søvn enn vi har vært villige til å innse, sier Nesland. Samtidig er hun opptatt av å understreke at råd og bevisstgjøring kan hjelpe mange til å ta tak i sitt søvnproblem med godt resultat.

Hva ville motivert deg til å forbedre livsstilen?

Sunn og variert mat på jobb 35%

Sosial tilhørighet39%

Mindre tidspress og anledning til

å prioritere annerledes49%

Merkbare resultater av trening (ville gitt

motivasjon for andre grep)47%

Forbedret søvnkvalitet – opplevelse av å være uthvilt

44%

// 27

• Ha en god holdning til din egen søvn. Ikke la den bli din egen fiende.

• Regelmessig mosjon bidrar til god søvn, men forsøk å unngå trening inntil to timer før du legger deg.

• Unngå søvn i løpet av dagen. En middagslur kan virke mot sin hensikt, og bør i alle fall ikke vare mer enn 20 minutter.

• Stå opp til samme tid hver dag, også i helgene.

• Få helst 30 minutter dagslys hver dag innen to timer etter at du står opp.

• Unngå PC og mobil på senga, siden dette aktiverer hjernen og det blå lyset fra skjermen kan være uheldig for søvnen.

• Unngå kaffe og andre koffeinholdige drikker etter klokken 17.00.

• Sett av en «problemtime» på ettermiddagen eller tidlig kveld om du har mange tanker i hodet.

• Ta et varmt bad et par timer før leggetid.

Lenas tips for bedre søvn

// 29

51 %

29 %

19 %

Konflikter i arbeidsmiljøet

Ressursknapphet

Lite inkluderende arbeidsmiljø

For få utfordringer/rutinearbeid

Stort krav til effektivitet

Tidspress

Utydelige roller

Ingen av disse

Hvilke av følgende faktorer opplever du som utfordrende i din

arbeidshverdag?

svært liten eller liten grad

I svært stor eller noen grad

I hvilken grad har du et ønske om å legge om til en sunnere livsstil?

29 % 15 % 56 %verken eller

I HVILKEN GRAD MENER DU ARBEIDSGIVER BØR LEGGE TIL RETTE FOR AT DU KAN HA EN GOD LIVSSTIL?

38 %39 %

23 %

I liten eller svært liten

grad

Verken eller

I svært stor eller noen

grad

51 prosentprosent arbeider i en virksomhet der de opplever at ledelsen har svært stor eller noe fokus på arbeidsmiljøet. 29 prosent mener det er verken eller.

75 prosent sier de vektlegger tilstrekkelig søvn som en viktig faktor for god livsstil. Bare fysisk aktivitet i tråd med anbefalinger vektlegges som viktig av flere (77 prosent).

I HVILKEN GRAD OPPLEVER DU AT LEDELSEN HAR FOKUS PÅ ET GODT ARBEIDSMILJØ

PÅ DIN ARBEIDSPLASS?

I svært stor eller noen g

rad

Verken eller

I lite

n eller svært lite

n grad

51 %

29 %

19 %

Hvilke effekter opplever du som resultat av fysisk aktivitet/trening

Å få løst opp plager knytte til stiv nakke/skulder, og/eller rygg 33% 47%

Redusert stress 37% 44%

Følelse av overskudd i hverdagen 68% 68%

Bedre selvfølelse og mestring 55% 65%

Ingen av delene 6% 4%

Er lite i aktivitet/trener ikke 13% 9%

Hvordan har effekten av siste store omstilling vært

for arbeidsmiljøet?

43 %

31 %28 %

Ikke påvirket

meg

Litt positivt eller svært

positivt

Svært negativ eller litt negativ

I HVILKEN GRAD OPPLEVER DU AT VIRKSOM- HETEN DU JOBBER I HAR SYSTEMER OG RUTINER FOR Å FANGE OPP FORHOLD SOM FOR EKSEMPEL

SYSTEMSVIKT, KVALITETSAVVIK, SIKKERHETS- RISIKO ELLER PERSONALKONFLIKTER?

I svært stor eller noen grad

verken ellerI svært liten eller liten grad

40 %34 %26 %

Skal vi ta tempen på din virksomhet?

Besøksadresse: Sinsenveien 53A, 0585 Oslo

Postadresse: Postboks 4903, 0423 Oslo

Tlf. 4000 17 09

Besøk oss på staminahelse.no

eller send en e-post til post@staminagroup.no