Upload
dag-oppegaard
View
246
Download
11
Embed Size (px)
DESCRIPTION
Historien om Moss Turbiler 2002-2012
Citation preview
Men 10 år er da ingen alder!
2002-2012
HISTORIEN OM
MOSS TURBILER
” 10 år er da ingen alder vil mange
hevde, men det har allikevel
inspirert meg til å sette sammen
denne ”historieboken” om de første
10 årene til Moss Turbiler.
Det har utvilsomt vært 10
spennende og noen tunge år. Vi har
satset, gått på noen skjær,
lært oss en ny bransje, en
bransje som stadig har gitt oss
inspirasjon til å tenke nytt og satse
videre!”
Dag Oppegaard
November 2012
10 år 2002-2012
Buss nr 2, AJ 29125 utenfor Vigerlandsparken på et av
våre første sightseeingoppdrag.
Lysten til å prøve noe nytt
Etter å ha solgt meg delvis ut etter 17 år i bensinbransjen,
var lysten til å prøve noe helt nytt klart til stede. At det ble
turbilbransjen var kanskje ikke en tilfeldighet. I mine studie-
dager var jeg ansatt som deltidssjåfør i Oslo Sporveier og
med rykende ferskt bussførerkort var dette en både spen-
nende og morsom måte å spe på studielånet med. Jeg kjør-
te rutebuss i Oslo i 2 år, før jeg ble min egen sjef og etabler-
te meg som bensinforhandler.
«Tungtransport» har alltid fasinert meg og jeg etablerte
mitt første «transportselskap» midt på 80-tallet med 3
trekkvogner som gikk i faste oppdrag for aktører på Oslo
Havn. Det ble en «venstrehånds satsing» og etter 5 år
trakk vi oss ut av dette, samtidig med at finanskrisen, dårli-
ge priser og mangel på oppdrag gjorde seg gjeldende på
begynnelsen av 90-tallet.
Men etter 10 år ble det igjen nytt forsøk i transportbran-
sjen. Til tross for hjemlige protester kjøpte jeg på høsten
2002 vår første turbuss, uten å ha så mye som en eneste
kunde, kontakter, kontrakter eller noen kunnskap om turbil-
bransjen. Dristig kanskje, men lysten til å prøve noe helt
nytt var absolutt til stede.
Og advarslene sto i kø, ikke minst fra en bensinkollega som
driver transportbedrift i 3.dje generasjon; «Begynn ikke
med noe som ruller på gummihjul, sa han, det gir deg mini-
male resultater og mange søvnløse netter». Og det må alle-
rede innrømmes her, min bensinkollega har på mange
måter hatt rett.
Å bygge opp et lite busselskap fra bunnen av har gitt noen
søvnløse netter, marginene er små og kostnadene i en opp-
byggingsfase store. Men har du trua og lysten, går det etter
hvert i riktig retning.
Den første - AJ 30890
Høsten 2002, etter å ha sjekket litt rundt, endte jeg til slutt
hos Bertil O. Steen på Lørenskog. Blant flere brukte turbus-
ser sto en 1988 modell Van Hool, med en fortid hos Norske
Turistbusser, til salgs.
Det ble kjøp, og jeg ble selvfølgelig «lurt» til kjøp til en
altfor høy pris. Men man glemmer ikke så lett, og ikke en
eneste buss har blitt kjøpt av Bertil O Steen senere.
Det var allikevel en stolt ny turbileier som kjørte sin første
turbuss inn på tunet hjemme i Vestby. Flere «turer» ble
gjort uten en eneste passasjer, bare for og «kjenne» på
dette med å kjøre turbuss. Bussen ble gjennomgått til
minste detalj, og polert fra taket og ned. Tilslutt framsto
AJ 30890 som en absolutt presentabel turistbuss med sine
14 år på nakken.
Selv om prisen var «høy», var ikke en brukt buss fra Norske
Turistbusser noe dumt kjøp. Jeg fikk tidlig kontakt med
Norske Turistbusser og verkstedet deres i Trøgstad. Dette
var en god innfallsport for Moss Turbiler, og mye rettled-
ning og informasjon om bransjen fikk jeg derfra. Dette er
jeg evig takknemlig for og gutta hos Norske Turistbusser
hjalp meg nok med og unngå noen unødvendige skjær.
Helt til vi etter hvert etablerte vårt eget «verksted», har
Trøgstad Auto vært vår hovedleverandør av verkstedtjenes-
ter.
AJ 30890 ble med oss de første 4 årene, og ble brukt på vår
aller første lengre utenlandstur til Syd-Tyskland. At denne
turen gikk bra skyldes bare hell og ikke kunnskap.
Kunnskapsløse reiste vi i vei uten felleskapstillatelse, reise-
garanti, kunnskap om utenlandsk moms og veiskatter og
det som hører med utenlands trafikk. Noe har vi da lært
senere!!!!
2002
AJ 30890 på sin alle første uten-
landstur i vår regi til Rhine og
Mozeldalen. Reiseleder er Ulf Bryn-
hildsen som vi senere samarbeidet
med om reisebyrået Trip & Travel..
AJ 30890 var nok noe av det
flotteste som fantes av turbusser i
Norge, da den var ny hos Norske
Turistbusser i 1988. Den hadde
blant annet installert mynt telefon-
apparat.
Under: AJ 29125 som ny og i opp-
rinnelige farger hos Norske Turist-
busser.
På vårt første glattkjøringskurs på Vålerbanen med egne
busser. Her BD 43032 i ”god driv” på glatta med 3 sjåfører
om bord.
Det ble imidlertid en fin opplevelse, både for meg som sjå-
før og våre gjester fra Nesodden. Og opp gjennom årene
har det blitt mange flere utenlandsturer med denne gjeng-
en. Van Hoolen klarte seg fint gjennom hele turen, til tross
for sine 14 år og 600000 kilometer på klokka.
En «tynn filosofi»
Hvordan skulle vi lykkes i turbilbransjen, en bransje vi ikke
hadde noen som helst kunnskaper om eller erfaringer med?
Det var her min «tynne filosofi» kom til anvendelse. Har du
drevet som bensinhandler er min påstand at du kan gå inn i
nærmest hvilken som helst bransje med en viss grad av
suksess. I de 17 årene vi drev bensinstasjon i Oslo stengte vi
ikke døren på bensinstasjonen en eneste dag, hverken jule-
aften eller nyttårsaften! Da er du lært opp til en stor grad
av fleksibilitet og tilgjengelighet. En bensinstasjon har
dessuten en svært kompleks kundegruppe, fra alle sam-
funnslag og i alle aldre. Det lærer deg å takle alle mennes-
ker og holde en høy servicegrad. Tar vi i tillegg med at det
«alltid» skjer noe på en døgnåpen bensinstasjon og du
gjennom flere 10 år har ligget med telefonen på hodepu-
ten, var ikke overgangen stor til turbilbransjen. Og det var
på denne måten vi etablerte de første kontaktene i bran-
sjen.
Men å starte opp med å kjøpe en turbuss før du hadde en
eneste kunde, var kanskje allikevel dristig. Igjen en enkel
filosofi. Jeg hadde gjennom to 10 år i bensinbransjen opp-
arbeidet meg et nettverk som jeg viste benyttet busstrans-
port til tider, og den første markedsføringen ble gjort mot
disse. Vårt første oppdrag ble kjørt for Statoil Norge as, og
Statoil er den dag i dag en betydelig kunde hos oss.
De 2 første årene drev vi busselskapet som tilleggs virksom-
het til vår lille bensinstasjon i Moss, derav ble også navnet
Moss Turbiler valgt.
«Den første smaken av en
turbil-cowboy»
Skiltene var knapt skrudd på AJ30890 før jeg ble oppringt
av en «Herr Kokstad» med tilbud om å kjøre en tur fra Ve-
nabu til København. Ikke vet jeg til dags dato hvordan han
fant fram til meg og Moss Turbiler, men tilbudet om en tur
til København for over 20000,- kroner hørtes jo forlokkende
ut for en nystartet turbileier.
Jeg husker jeg var litt usikker, hadde jo aldri kjørt så langt
med turbuss før og ikke vært i København på mange år
heller. Så jeg takket nei, men i etterhvert kjent «Kokstad-
stil» var jo ikke dette noe problem. Han hadde selvfølgelig
en sjåfør ledig som kunne kjøre bussen min.
Og slik ble det «Kokstad-tur» til København. En sjåfør jeg
ikke kjente dro adgårde med min nye buss og mitt kreditt-
kort. Sjåføren var av «den tørste typen», og 3 dager på fylla
med mitt kredittkort var bare deler av denne første opple-
velsen av turbilbransjen. Bussen kom etter hvert tilbake
igjen, men oppgjør fra «Herr Kokstad» uteble.
En tidlig dyrkjøpt erfaring som samtidig skjerpet meg og
gjorde at jeg prøvde å orientere meg om hvem det var lurt
å samarbeide med, og hvem man skulle holde seg unna.
Det har allikevel blitt noen flere turer gjennom årene for
”useriøse” turbilselskaper som ikke gjør opp for seg, og det
forundrer meg til dags dato at aktører i bransjen ikke er
mer seriøs overfor hverandre. Prøver du å ”lure” en, vil han
jo fortelle dette til alle han kjenner og det skaper neppe
vekst hos den useriøse aktøren. Men ”Herr Kokstad” ser ut
til å ha ”ni liv” og opererer til min forundring den dag i dag.
2003
De 2 første har her fått selskap av BD
43032, den første EOS. EOS’en hadde 61
seter og ”traff” markedet med sine mange
seter og gode bagasjekapasitet. Ble mye
brukt til skoleklasser og som ekspressbuss.
Ble også populær blant aktørene vi etter
hvert opererte for.
BD 43032 var en fantastisk god buss og
kjøre og gikk mer eller mindre problem-
fritt i vår tjeneste. Da den ble solgt hadde
den nær 800000 kilometer på telleren og
hadde tilbakelagt over 300000 kilometer i
Moss Turbilers tjeneste.
Buss 2, BD 43032 på vei til Bergen med en lystig gjeng
med supportere fra Vålerenga Fotball. Etter kampen
måtte vi ha politieskorte ut av Bergen.
Møte med en ny bransje
Om Kokstad var den første turbil-cowboyen jeg møtte på,
er han dessverre ikke den eneste jeg har møtt på i turbil-
bransjen. For en som har jobbet sammenhengende i en
franchisebransje i 20 år, hvor man er vant til å samarbeide,
var møtet med turbilbransjen en helt ny opplevelse. Mine
førsteinntrykk med bransjen var lite loyalitet mot hverand-
re, sterk priskonkurranse og kamp «mann mot mann». Var
virkelig innfallsporten til bransjen ren cowboy virksomhet?
Noen konkurrenter oppfattet nok Moss Turbiler også som
«cowboy virksomhet» de første årene, og lave priser var
nok også vår innfallsport i disse årene. Dessuten var vi nok
overivrige i vår markedsføring og sugne på nye oppdrag.
Som ny turbilaktør begynte også samarbeidet med andre
aktører av samme størrelse og med tilsvarende bussmateri-
ell,. Om vi ikke ble utelukket av de større etablerte aktøre-
ne, var vi i alle fall ikke ”førstevalget” når de trengte assis-
tanse.
Jeg husker spesielt en episode hvor jeg tok mot til meg og
oppsøkte en stor aktør, og spurte om det var mulig å få til
en vaskeavtale i selskapets vaskehall. Svaret kom raskt og
bryskt: ”Vi vasker ikke konkurrentenes busser”.
Jeg forlot ”åstedet” slukøret, og det tok noen år før jeg tok
motet til meg og oppsøkte dette selskapet igjen.
Men hvor vi ble godt mottatt var hos Nettbuss Travel, hvor
vi bl.a. møtte på Terje Østreng. Vi fikk raskt et godt forhold
til disse og har operert jevnt og trutt for Nettbuss Travel i
alle år som har fulgt. Gjennom Nettbuss Travel fikk vi også
de aller første sightseeing oppdragene for cruisebåtene.
Men ved å bruke en kuleramme med mer enn 9 kuler, fant
vi etter hvert ut at konkurransen om «bargin-hunters» nep-
pe ville gi oss lang levetid i bransjen. Fleksibilitet, kreativi-
tet, kvalitet og positiv serviceinnstilling har nok lengre leve-
tid og ble veien vi etter hvert valgte.
Men det har kostet og på mange måter blitt en utholden-
hetsprøve. Det skal faktisk noe til for å skape seg et fotfeste
som en ny aktør i denne bransjen, blant store og erfarne
aktører som ofte har holdt på med busstransport siden
«tidenes morgen».
Vi søkte oss tidlig inn på de ulike samarbeidsorganene som
finnes i bransjen, og fant tidlig min plass i Norges
Turbileierforbund. En litt ustrukturert forening av små tur-
bileiere på min størrelse, En hyggelig samling mennesker
hvor det også var mulig å hente mye erfaring.
Etter ett par år tok jeg på meg et styreverv i foreningen som
jeg har den dag i dag. Med ”litt” skrivekløe ble det også til
at jeg etablerte foreningens ”menighetsblad” NORSK TUR-
BIL og har skrevet en del nummer opp til i dag.
Min iver og glødende interesse ledet også til noen artikler
som ble for mye for noen reiseaktører som anmeldte bladet
og NTEF til Konkurransetilsynet. Det endte med razzia på
mitt kontor en høstdag i 2007, hvor Konkurransetilsynet
mente at NTEF og jeg som redaktør prøvde og styre prisut-
viklingen i bransjen. Jeg spurte der og da om de virkelig
trodde det var mulig og ”styre” turbilbransjen fra en Moel-
ven-brakke i Vestby. Jeg fikk ikke noe svar av ”de sortkled-
de” fra Konkurransetilsynet. Det hele endte med en langva-
rig rettsak som i 2011 endelig var over. Denne saken har
hele tiden kjentes som et overgrep som minner mer om
metoder brukt i tidligere Øst-Europa. Men jeg er nok allike-
vel mest ansvarlig for uføret NTEF gjennom flere år har
sittet i, selv om mine intensjoner ikke var annet enn gode.
2003
BD 43761 EOS Coach 200 var den andre
brukt-importerte hos oss og ble innkjøpt
våren 2004 Var med til 2007 og er i dag
ombygd til campingbuss. Ble benyttet på
vår aller første tur til Russland.
BD 43032 EOS Coach 233 var den første
brukt-importerte hos oss og ble innkjøpt
sommeren 2004.
Var med til 2007 og går i dag fremdeles i
turbiltrafikk så vidt vi vet.
Buss 3, BD 44703, Man Irizar ved Geiranger på tur med
MIKI Gruppe. Vestlandet rundt på 4 dager.
De første avtalene
I 2003 solgte vi vår lille bensinstasjon i Moss og kjøpte sam-
tidig en gammel Shell bensinstasjon ved E6 i Vestby. For
oss var en bensinstasjon i Shell systemet utenkelig og Shell
ble kjøpt ut av eiendommen. Høsten samme år sto en ny og
moderne Statoil stasjon klar til bruk.
AJ 30890 hadde da fått tilskudd av sin «tvillingsøster» AJ
29125. Også denne med en fortid i Norske Turistbusser.
Moss Turbiler besto nå av 2 identiske busser. Begge ble
flyttet til stasjonen i Vestby og Moss Turbiler flyttet inn på
bensinstasjonens kontor, hvor turbil satsingen fremdeles
var en tilleggsaktivitet.
På denne tiden kom vi i kontakt med Kystlink som drev
fergeforbindelse mellom Moss og Fredrikshavn. En skikkelig
gammel «holk», men vi begynte å frakte passasjerer fra
fergen og til Oslo. Og det var ikke bare enkelt, for ”holken”
hadde stadig problemer med å legge til i Moss. Den tålte
overhode ikke vind, og en fortøyning kunne ofte ta flere
timer. Da var det ikke alltid de hyggeligste passasjerene vi
fikk om bord i bussen, med en promille langt over grensen
for og føre bil.
Dette året vi fikk den første kontakten med Nettbuss Travel,
og som ny «sulten» turbilaktør kjørte vi nær sagt hvilket
som helst oppdrag når som helst på døgnet.
Vi skaffet oss også kontakt med de mindre aktørene i områ-
det og supplerte gjerne disse med buss ved behov. Og slik
ble det både skoleturer og skiturer om vinteren.
Harald Sørengen
I 2004 møtte jeg for første gang Harald Sørengen, en ring-
rev i bransjen med 29 år i Oslo og Follo Busstrafikk. Og som
«høyrehånda» til Hans Bjørn Gjestang var det vel ikke den
ting i bussbransjen han ikke hadde vært med på. Og jeg
lyttet villig og lærte meg stadig nye ting om bransjen.
Harald opererte på denne tiden 3-4 busser for en Vestlands
operatør og leide parkeringsplass for disse bussene på vår
bensinstasjon.
Vi fikk etter hvert god kontakt og Harald flyttet inn på kon-
toret mitt på bensinstasjonen og vi startet samarbeidet vårt
der og da. Først opererte Moss Turbiler som underleveran-
dør for Harald Sørengen, og de aller første turene for
incomingaktørene ble foretatt med våre tilårskomne
VanHool er.
Harald Sørengen opererte også som kontaktperson for
Säfflebussen, og foresto assistansekjøring for disse mellom
Oslo og København. Og i denne perioden fikk virkelig våre
gamle busser kjørt seg på denne strekningen. En tid var det
slik at jeg ikke «kunne» legge meg eller ta meg ”et lite
glass” før siste avgang hadde forlatt Oslo Bussterminal.
Materiellet til Säfflebussen var på denne tiden heller ikke av
den ”nyeste” sorten, og de trengte stadig assistanse.
Harald Sørengen er fremdeles med MT-BUSS inn i jubi-
leumsåret og forestår i dag prising av alle forespørsler som
kommer inn, samtidig som han avhjelper med trafikkavvik-
ling.
Men viktigst av alt, Harald er fremdeles min mentor og
diskusjonspartner i våre strategivurderinger.
2004
Harald Sørengen, vår ”Grand old man” , som
har tilført meg og Moss Turbiler uvurderlige
kunnskaper og kontakter. Harald er min
mentor og gode diskusjonspartner den dag i
dag.
Den første bruktimporterte, BD 43032 i helhvit
klar for Moss Turbiler dekorering. Kjøpt hos
Kleyn-Bova i Tyskland.
Det begynner å ”lukte” busselskap. For første gang har vi
bare busser i lik dekor. Bildet er tatt på vår første oppstil-
lingsplass på Statoil E6 Vestby Nord
Vi starter busselskap
Vestlandsaktøren som Harald Sørengen opererte for ønsket
og trappe ned virksomheten i Østlandsområdet, og da var
ikke veien lang til en større satsning for Moss Turbiler.
Harald ble med inn i Moss Turbiler og vi bestemte at ytterli-
gere 2 busser skulle anskaffes. Etter et par år med
«utrangert» materiell fra Norske Turistbusser hadde vi lært
oss at det å kjøpe gamle busser fra norske aktører alltid vil
henge med deg som noe ”negativt”, og det var en «linje» vi
ikke ville følge.
Vi bestemte oss for å hente hjem brukte busser selv som
ikke tidligere hadde norsk historie. Følgelig vendte vi blikket
mot Tyskland og bruktmarkedet der. Vi så på hva som var
tilgjengelig i vårt prisområdet og hvordan vi kunne få mest
mulig buss for vår begrensede kapital.
Valget falt på EOS Coach, som også var eid av Van Hool, og
en 3 akslet 60 seter og en 2 akslet 50 seter ble innkjøpt
dette året. Vi var nå oppe i 4 busser og følte vi hadde star-
tet «et lite busselskap»
Det aller første brosjyremateriellet ble også distribuert og vi
skaffet oss stadig nye kontakter. Kjøringen hittil hadde stort
sett blitt utført av meg og min svoger, men nå var det tid
for å skaffe seg noen flere sjåfører og de første deltidsan-
satte ble ansatt. De var først og fremst nære og fjerne be-
kjente som jeg hadde ett eller annet forretningsmessig for-
hold til.
Den første bruktimporterte, BD 43032, var en hvit 3 akslet
EOS Coach 233, og innkjøpt spesielt for å assistere Säffle-
bussen og frakte skoleelever med. Mange seter og enorm
bagasjekapasitet gjorde at denne var godt egnet for dette
formålet.
Egen design
At det ble hvite busser med røde striper var mer en tilfeldig-
het. Den første EOS-Coachen vi kjøpte var lakkert helhvit og
hadde gule striper i samme design som vi har i dag. Ved
ankomst til Norge ble de gule stripene erstattet med røde
for og matche den røde MOSS TURBILER logoen vi allerede
hadde på våre busser.
Vår nærmeste konkurrent i Vestby har nok hevdet at vårt
design ble temmelig likt deres, men det har aldri vært noen
baktanke med dette.
En annen ting vi allerede hadde lært oss var at det
«enkleste ofte er det beste». Etter at vi ble utsatt for en
påkjørsel av en av de gamle bussene i Norske Turistbussers
farger ble vi fort klar over at lakk i 3 farger både var kost-
bart og tok mer tid enn vi hadde. Hvite busser med enkel
rød tape har siden blitt vårt «varemerke».
De røde stripene henger fortsatt med selv om logoen og
designet på bussene senere er endret.
Vi har også helt fra den spede begynnelse hatt en ”filosofi”
vi tviholder på. Ingen busser blir solgt fra oss før all tape og
logoer er fjernet. Vi ønsker ikke å bli ”forbundet” med våre
gamle busser etter at de er solgt.
At ikke flere, særlig større, selskaper er mer nøye med og
”nøytralisere” sine utrangerte busser forundrer oss den dag
i dag. Det kan da ikke være tjenlig å bli forbundet med
gammelt rustent materiell som senere blir benyttet av mer
eller mindre seriøse aktører.
2005
Vår Van Hool T917, slik den så ut ved kjøp i
Berlin høsten 2005. Ble lakkert i våre far-
ger i Tyskland før avreise til Norge.
Globusen på denne ble senere en del av
den MTBUSS logoen vi i dag benytter på
våre busser.
Denne bussen ble for øvrig kjøpt av et
konkursbo i Berlin, til en røversum og var
med oss helt til sommeren 2010.
3-akslet versjon av Van Hool T917 Acron,
ble buss med intern nr 9 hos oss, og regi-
strert på kjennemerke BD 47819
Trip & Travel Reisebyrå i Vestbytorget i
Vestby sentrum.
Trip & Travel Reisebyrå
Påtegningsturer høres forlokkende ut og vi registrerte at
flere mindre aktører i Oslo-området hadde suksess med
dette. Selv hadde vi jo også hatt noen fine påtegningsturer
til blant annet Russland og Tyskland, så en satsning her
skulle vel heller ikke være uprøvd.
I 2006 etablerte vi Trip & Travel Reisebyrå midt i Vestby
sentrum. Reisebyråbransjen er om mulig kanskje enda
vanskeligere og med snauere marginer enn turbilbransjen.
Dette ble en høyst uortodoks satsning sammen med en
gammel ringrev, Ulf Brynhildsen. Ulf hadde sin
”tilhengerskare” som fant fram til oss, og det ble mang en
god historie ut av denne satsningen.
Spennende ja, men liten uttelling for Moss Turbiler. Det ble
mest fly og hotellovernattinger og lite påtegningsturer.
Men omsetningen på dette lille reisebyrået kom etter hvert
opp i 5-6 mill. kroner. Men med små mariner ga dette lite
igjen for Moss Turbiler og Trip & Travel ble nedlagt etter
bare 3-4 års drift.
Vi prøvde oss ytterligere et år med å drive en redusert reise-
byråvirksomhet fra vårt kontor i Hvitstenveien, mest for å
betjene en opparbeidet kundegruppe og gjennomføre plan-
lagte turer.
Høsten 2009 la vi imidlertid denne virksomheten helt ned
og et nytt ”forsøkshit” i Moss Turbilers regi var utprøvd og
kunne krysses av.
Vi har siden konsentrert vår virksomhet om busstransport
og har senere i svært liten grad drevet med påtegningsturer
selv om vi opprettholder gruppereiser for en fast kundeska-
re som kommer igjen fra år til år.
Under eget tak
Satsningen i 2005 hadde gitt mersmak og omsetningen
dette året ble tre-doblet i forhold til 2004. Bransjen hadde
gitt mersmak og vi hadde trua på at vi kunne vokse videre.
Igjen vendte vi blikket mot Tyskland og ytterligere 3 Van-
Hool`er ble hentet hjem. Først BD 45414 og 45415, to 2
akslede busser i 9-serien fra 2000. Senere samme år kjøpte
vi også en 3 akslet 917 med 57 sitteplasser.
Samme år ble begge de første Van Hoolene solgt og vi sto
igjen med 5 hvite busser i samme dekor.
Den sjette, en 33 seters MAN Irizar, ble kjøpt inn av en av
våre deltidssjåfører og dekorert i våre farger. Plutselig had-
de vi et «lite busselskap» med 6 busser.
Säfflebussen, Miki Travel, Nettbuss og NSB utgjorde meste-
parten av trafikken vår på denne tiden og vi doblet igjen
omsetningen vår.
Kontorkapasiteten på bensinstasjonen var blitt for liten og
vi sysselsatte etterhvert 10-12 mennesker slik at vi måtte
finne oss nye fasiliteter. Vil inngikk dette året en leieavtale
på et lagerbygg i Vestby som for oss var rene luksusen. Hele
900 kvm under tak, selv om vintertemperaturen inne gjerne
kunne være—20 grader. Kontorfasilitetene bestod av 2
Moelvenbrakker og et gammelt vaskerom. Sossedass (les:
vannklosett) manglet, men vi klarte oss med en mobil ute-
do. Ble av konkurrenter sett på som ”Skau-nissen”, der vi
holdt til ute i skogen ved Hvitsten, men vi var storfornøyde
med å ha ”vårt eget” anlegg. Fikk etter hvert kommunen på
nakken da vi ikke hadde utslippstillatelse og måtte dermed
se oss etter ett annet egnet anlegg. Men det ble til at vi
holdt til i dette lagerbygget helt til årsskifte 2011/2012.
2006
Vårt første egne bussanlegg i Hvitstenveien i
Vestby Kommune. 900 kvm kaldtlager hvor alle
bussene hadde plass innendørs. Fantastisk om
vinteren alltid og ha rene og isfrie busser, men
samtidig gjorde temperaturen innendørs at det
var vanskelig å utføre vedlikehold vinterstid.
Var vårt bussanlegg fra 2006—2011.
Trip & Travel logoen som ble laget til reisebyrå-
et i Vestby. Ved nedleggelsen av reisebyrået
vurderte vi lenge om vi skulle overføre navnet
til busselskapet og skifte navn til Trip & Travel.
Vi endte opp med at det ville bli en for stor
forandring, selv om vi ønsket å gjøre noen
forandringer på Moss Turbiler navnet. Vi endte
senere opp med MT-BUSS.
Buss nr 4, BD 45414 på vestlandstur for tysk reisebyrå.
Pionerene
Gjennom Harald Sørengen knyttet vi etter hvert til oss noen
gamle ringrever av noen sjåfører som jeg har valgt å kalle
«pionerer» hos oss. Fargerike personligheter som hadde
vært med på det aller meste innen transportfaget. Kalle
Øvrebø var en av disse og Steinar Holten en annen. Fantas-
tisk morsomme karer å ha med på laget og som alltid had-
de en god «transporthistorie» og fortelle. I denne
«pionertiden» hadde vi mange morsomme episoder og go-
de historier og fortelle i lystige lag.
Wenche Sletten og ”Rune-bulk” var 2 andre av våre tidlige
sjåfører. Stå-på-folk alle sammen som ikke var redd for å
ta i et tak. Rattet våre gamle Van Hool busser uten nykker
og leverte god kvalitet for Moss Turbiler i denne oppstartfa-
sen.
Senere fikk vi også med oss Roy Sørengen, Jon Bakstad og
Gudleik Helle. Disse har alle vært med i oppbyggingsårene
og holdt ut med min frustrasjon, utolvmodighet og iver
etter og lykkes. Jeg er nok ikke alltid den enkleste sjefen og
hanskes med, men både Jon og Gudleik er fremdeles med
oss inn i jubileumsåret. Flere spennende personligheter var
også med oss i disse «pionerårene», og disse er ikke glemt
selv om de er utelatt i dette avsnittet.
Condor Tour
I 2006 fikk vi vår første kontakt med Condor Tour, som ope-
rerer koreanske reisende i hele Scandinavia. Maraton-turer
for en nordmann, men det er visst slik det skal være for en
koreaner. Å se «hele» Scandinavia på 6 dager er status på
de kanter. Vi kjørte de første 6 dagers turene i 2006 og
innledet samme år et samarbeide som skulle utvikle seg
kraftig i 2007 og 2008. De 2 siste årene opererte Harald og
jeg all trafikken for Condor i hele Scandinavia. På det meste
hadde vi 22 busser ute på 6 dagers tur på samme tid. Det
krevde «sin mann» og en logistikk som vi ikke var forberedt
på.
Det ble mange sene nattetimer for å skaffe busser både i
Stockholm og København, men allikevel utrolig lærerikt og
en enorm erfaring. I 2009 falt imidlertid denne kjøringen
bort for oss som følge av rimelige baltiske og svenske bus-
sers inntreden i det norske markedet. Vi var da en av aktø-
rene som virkelig fikk smake på konsekvensene av et mang-
lende kabotasjedirektiv. I 2008 kjørte vi incomingturer for
Condor for over 6. millioner kroner, i 2011 kjørte vi for
28000,-.
Av en eller annen grunn er det allikevel slik at det er litt
”status” både blant en del sjåfører, og også noen turbilsel-
skaper å kjøre langturer på Vestlandet.
Slik har det også vært blant våre sjåfører, og gratis mat og
hyggelige tipsordninger har nok kanskje vært noe av moti-
vasjonen.
For Moss Turbiler har det og ligge ute for Condor og andre
reiseoperatører aldri blitt noen god butikk, til det har pris-
konkurransen vært alt for høy, og dagsprisene for lave.
Vi har de seneste årene derfor heller konsentrert oss om
lokaltransport og lokale oppdrag. For noen av sjåførene har
dette ikke falt i god jord, men de fleste har tatt disse end-
ringene med en positiv holdning.
En av våre mest erfarne turbilsjåfører kom inn på kontoret,
mitt under det store NSB bruddet i 2011 , og fortalte at nå
hadde han vært på ”Vestlandet”. Han hadde fått oppdrag
til Hønefoss Stasjon, og det var hans oppdrag ”lengst vest ”
den sommeren.
Slik positiv innstilling er alltid godt å ha med seg.
2006
Van Hooler og EOS i sightseeing trafikk som-
meren 2006. Vi hadde da både avtale med
HMK og Nettbuss Travel og kjørte mange
sightseeing oppdrag i Oslo. Det har vi også
fortsatt med de senere årene, en kjøring de
fleste av våre sjåfører trives godt med.
Buss nr 9, BD 47819, foreviget inne i Lærdals-
tunellen. Ved denne anledningen kjørt av
Kalle Øvrebø.
Buss 8, PP 58388 var den aller første bussen som fikk
MTBUSS logo. Her fotografert i Hvitsten.
Endelig etablert
Med Condor-suksessen fra 2006 i «baklomma» og gode
utsikter for sommersesongen 2007 var det tid for enda flere
bussinnkjøp. Eget bussanlegg, funksjonerende kontorer og
en fungerende sjåførstab gjorde at vi endelig følte oss etab-
lert i bransjen. Bussparken utgjorde omkring 10 enheter og
ordretilgangen var god. Vi innledet dette året også et nær-
mere samarbeide med Kongsberg Skisenter og etablerte
fast rute til Kongsberg Skisenter hver eneste helg i vinter-
halvåret. Dette gjorde at vi etter hvert fikk noe som lignet
på «helårsvirksomhet» og trua på og kunne satse videre.
Kjøring for NSB utgjorde også en viktig del i lavsesongen.
Enda flere bussinnkjøp
To 2005 modeller av Mercedes Benz Travego blir kjøpt inn
fra et konkursbo i DNB, samtidig som vi kjøpte inn en brukt
Van Hool Dobbeldekker fra Tyskland.
Det siste innkjøpet skulle bli et 4 måneders langt mareritt i
konflikt med Statens Vegvesen. Bussen var av 2000 årgang
og hadde ikke riktig dokumentasjon i hht direktivene. Vi
møtte på en gretten sakkyndig på Mysen en tidlig mandag
morgen, som satte i gang et 4 måneders «mareritt» for å få
dobbeldekkeren godkjent. Etter mye velvillighet fra Van-
Hool fabrikken hadde vi til slutt nødvendig dokumentasjon-
Men da var vi på en diskusjon om platetykkelse på karosse-
riet og strekkraften på disse. Bussen hadde en bekledning
som var 0.25 mm tynnere enn det som var foreskrevet i de
gamle kjøretøyforskriftene som var myntet på Repstad,
VBK, Knudsen og lignende norske fabrikatører som for
lengst var historie.
Travegoene «hevet» oss imidlertid til et nytt nivå, og vi had-
de for første gang to år gammelt bussmateriell som kunne
måle seg med de større etablerte aktørene i området. Vår
egen busspark besto nå dessuten av 8 busser. Vi begynte å
bli synlige i markedet, og alle bussene hadde godt belegg.
Franchise
Med godt belegg på egne busser og ønske om å vokse vide-
re, begynte jeg å leke med franchisetankegangen. De siste
8 årene hadde jeg sittet som leder for alle Statoils fran-
chisetakere og vært med på å utforme Statoils 2 siste fran-
chisekontrakter. Franchise er etter min oppfatning et unikt
samarbeidskonsept dersom både franchisegiver og fran-
chisetaker holder seg til konseptet og er loyale mot dette.
Erfaringsmessig må heller ikke Franchisegiver bli «for grå-
dig» i en slik samarbeidsform for at samarbeidet skal kunne
leve over tid.
Med bakgrunn i erfaring fra Statoil gikk jeg i gang med å
utforme en franchiseavtale med tanke om å knytte til oss
enbilseiere som kunne tenke seg å kjøre under «vårt flagg».
2 turbileiere tegnet dette året franchiseavtale med oss, og
dette var i sommersesongen en stor suksess.
I etterpåklokskapens tegn var nok dette en for ambisiøs
satsning på dette tidspunktet, da vi ikke hadde tilstrekkelig
med oppdrag i vinterhalvåret til å holde disse aktørene i
gang, og samarbeidet ble utvannet. Franchise er allikevel
en form for samarbeide som hele tiden «lurer i bakhodet»
og som vi kanskje igjen kommer til å vurdere på et senere
tidspunkt.
2007
Vår første franchisetaker, Grymerbuss, med
helt ny Setra 416 GT-HD. Grymerbuss ope-
rerte også en Van Hool overtatt fra Moss
Turbiler as. Denne endte dessverre i en fjell-
vegg ved Flå i april 2007. Heldigvis uten
alvorlige personskader.
KappCosta var vår andre franchisetaker,
som investerte i en helt ny MAN Lian Coach.
Kjørte for oss i ett års tid, for selskapet
valgte å ”stå på egne ben”. Opererer i dag
under eget merkenavn i Drammens distrik-
tet.
Vår aller første nye buss, BD 57634. Her fotografert i
Hvitsten med ny logo før den gikk til Vestfoldavdelingen.
De første nye bussene
Etter 2 år med sterk vekst og et marked som så ut til å gå til
himmels, var det igjen tid for videre satsning. Et rammelån
på 10 millioner fra DNB, som vi tidligere ikke hadde hatt
noen kontakt med, gjorde at vi var klar for å kjøpe våre
første splitter nye busser.
Vi hadde etter hvert fått et godt forhold til HMK, og jeg et
godt forhold til Ola Halvorsen. Satsningen og resultatene
som HMK og Ola Halvorsen har skapt siden midten av 80-
tallet har for meg vært en kraftig inspirasjonskilde og en tro
på at det er mulig å lykkes i denne bransjen. Ola kunne på
denne tiden ikke få fullrost produktene fra Bova, og argu-
mentasjonen med at du ikke fikk mer betalt for turen med
en Setra som kostet 50% mer gikk absolutt inn hos meg.
Slik ble det også til at vi bestilte oss 2 nye Bova Magiq for
leveranse våren 2008. Siden har det blitt enda flere nye
busser fra VDL, en leverandør vi har vært veldig tilfreds
med. Vi har luktet på andre større leverandører, men opple-
ver at vi ved våre henvendelser der ofte bare blir «en i
køen». Vi har derfor hittil «blitt» hos VDL, da vi oppfatter
det som bedre å være en betydelig kunde hos en liten aktør,
enn en ubetydelig kunde hos en stor aktør!
Bussene vi bestilte innenfor 2008 sesongen var 2 akslede
12 meter med sikte på å kunne kjøre Condor-turer bl. annet
opp Trollstigen og i Geiranger. Og kjøring ble det virkelig,
med ett toppår hos Condor med over 120 seksdagers turer.
Feilsatsing i Vestfold
Våren 2008 åpnet det seg en mulighet til å ta over Helge
Nilsens Bilreiser utenfor Larvik. HNB var et nesten 90 år
gammelt selskap med en stor kundekrets som hadde slitt de
seneste årene. For oss lød det forlokkende og komme til en
slik kundemasse og samtidig kunne utvikle oss i et område
vi tidligere ikke var representert i. Gjennom samtaler med
Grete Nilsen, 3dje generasjon i selskapet, fikk vi et innblikk i
Vestfold markedet, som hadde vært preget av dårlige priser
og flere konkurser. Årsaken skulle vi senere finne ut lå nett-
opp hos Helge Nilsens Bilreiser, som var en av de eldste og
mest toneangivende selskapene i området.
Satsningen i Vestfold ble et 2 årig økonomisk mareritt som
nesten veltet hele Moss Turbiler og tok motet fra meg.
Meste av skylden kan jeg nok legge på meg selv som ikke
gjorde «hjemmeleksen» godt nok. HNB hadde gått med
underskudd i nærmere 10 år, og hver gang man trengte
penger solgte man unna en buss. Da vi tok over besto buss-
bestanden av en 11 år gammel Setra og en 2 år gammel
Bova. 7 år tidligere hadde selskapet 7 moderne turbusser.
Det vi også fant var 10 år gamle prislister som man fremde-
les priset oppdragene etter, sammen med en sjåførstab
med en svært lav arbeidsmoral og interesse for å jobbe i
team. Satsningen i Vestfold innbar også at vi trengte flere
busser og enda en ny Bova Magiq ble innkjøpt fra VDL, I
tillegg ble det kjøpt en brukt Mercedes Benz Travego og
overtagelse av de 2 bussene som allerede befant seg i Hel-
ge Nilsens Bussreiser.
Det ble helt fra starten gjort store anstrengelser for å få de
ansatte i Vestfold til å jobbe etter våre prinsipper og klare
direktiver for prissetting ble gitt uten at disse ble fulgt.
2008 endte med røde tall som følge av dårlige resultater i
Vestfold avdelingen. Allerede da angret jeg på at dette ikke
hadde blitt etablert som et eget aksjeselskap. Hadde vi
etablert selskapet som et AS i mars med 500.000,- i egenka-
pital, hadde avdelingen vært konkurs allerede i oktober.
Det sier noe om driften.
2008
Erik Storeide er en ringrev i bransjen, og
var ansatt som avdelingsleder ved avde-
lingen i Vestby fra 2008 til 2010. Erik
gjorde en formidabel jobb ved avdelingen
og leverte gode resultater. Han sluttet
dessverre da ”pendlerveien” ble for lang.
HNB Buss, eller Helge Nilsens Bussreiser-
som vi overtok i mars 2008 holdt til i
Tjodalyng like utenfor Larvik. Selskapet
ble etablert i 1921 og hadde opp til 1997
rutetrafikk i området. Den første
”bussen” i selskapet var en åpen Opel,
senere ble det Federal og bussbygg fra
både Bjørve og Larvik Karosserifabrikk. .
Selskapet hadde da vi overtok et stort
kundegrunnlag, men ble dessverre et
økonomisk ”mareritt” for oss.
Buss 4, DJ 85931, ved garasjeanlegget i Hvitsten etter at
den ble lakkert og tapet i våre farger. Denne bussen hadde
en fortid i bl.a. Norske Turistbusser og var den 13. MB
Travegoen som ble produsert.
Nytt MTBUSS design
Med overtagelsen av Helge Nilsens Bussreiser trengte vi
også et nytt design og et selskapsnavn som ikke var forbun-
det med byen, Moss.
Vi hadde en stund vurdert helt eller delvise navn, da mye av
vår virksomhet er rettet mot det sentrale Østlandsområdet.
Det oppleves ikke for en Oslo-kunde naturlig å bestille en
buss i Moss, og vi ønsket og endre markedsføringsnavnet
vårt og endte etter hvert med MT-BUSS. MT står selvfølge-
lig for Moss Turbiler.
Bussene i Vestby, fikk Moss Turbiler som ”undernavn” og
bussene i Vestfold, HNB Buss.
Slik ble bussene likt uniformert på begge siden av fjorden,
og vi kunne flytte busser fra begge sider ved større oppdrag
og allikevel se ut som ett selskap.
På skjæret
2009 ble et blodrødt år og Vestfoldavdelingen påførte oss
et tap på over 1. million kroner. Alle forsøker på å endre
holdningene hos de ansatte og få administrasjonen i
Vestfold til å forstå at vi måtte tjene penger hver eneste
dag var fånyttes. Her skulle det fortsatt kjøres etter egne
rutiner og priser, selv om man nå hadde tapt penger i en
årrekke. Det er ikke vanskelig og skaffe seg kunder om man
ikke tar seg betalt, det klarer selv et barnehagebarn.
Og barnehage er det nærmeste jeg kommer en beskrivelse
av virksomheten i Vestfold. ”Det var så synd på gutane om
vi ikke hadde noe å gjøre” . Da var det tydeligvis bedre å
kjøre med tap! Og kundene hadde man jo kjent i flere ge-
nerasjoner, så de kunne man heller ikke ta mer betalt av!
Da blir det hele vanskelig og komplisert. Dette var i hvert
fall ikke en drift slik vi ønsket dette.
Å gi seg er for meg er et nederlag, men Vestfoldavdelingen
ble nok med oss mye lenger enn den skulle. Men så er det
det med trua igjen da!!!!
Det jeg så var en stor kundekrets og jeg er overbevist om at
Vestfoldavdelingen kunne blitt en stor suksess hadde man
bare priset oppdragene riktig og de ansatte jobbet i team.
Da vi nesten ga opp
Høsten 2009 var vi nesten ved å gi opp. Selskapet trengte
tilførsel av kapital og utveiene var vanskelige og se. Vi had-
de da prøvd det meste for å snu vestfoldavdelingen, men
opplevde bare motstand og «sabotasje» mot tiltak vi ville
iverksette.
Dette var en tung periode og jeg brukte mye energi og
mange søvnløse netter på å finne løsninger på Vestfold
problemet. Men og snu en slik ”ukultur” som vi fant i Helge
Nilsens Bussreiser, ble en for stor oppgave.
Denne høsten brukte jeg mye tid på å se muligheter for og
komme ut av dette uføret. Salgsprospekt på hele selskapet
ble laget og samtaler om overdragelse og salg til andre
aktører ble gjennomført.
Det ble ingen avklaring på disse samtalene noe som med-
førte at det bare var og tilføre mer privat kapital, brette
opp armene og stålsette seg for et nytt år!
Det skulle ennå gå 6 måneder ut i 2010 før vi fikk lagt ned
Vestfold-avdelingen, og ”slikke” det sureste økonomiske
tapet jeg har opplevd i mine 25 år som selvstendig nærings-
drivende!
2009
”Overkontorbussvaskedirektøren”
Mats Sørengen, barnebarn til Harald Søreng-
en, har blitt flasket opp på bussbransjen!
Hans far, Roy Sørengen, jobbet også en peri-
ode hos oss og Mats ”bodde” ofte i garasjen
og ble tidlig instruert i bussvasking.
Han er også en teknisk kløpper, og ”kjørte”
buss for første gang som elveåring under
kyndig instruks av sin far.
Mats er også data interessert og da vi vur-
derte å endre på designet på bussene våre
med rødt tak, var det Mats som satte seg ved
PC’en og laget de første utkastene. Så slik
bussene framstår i dag er han ansvarlig for,
med ”Design by Mats”
Van Hool perioden er over. De 3 siste står oppstilt for
levering til ny eier, Oslo Turbiler.
Ut av uføret
2010 startet som 2009 sluttet. Vestfoldavdelingen fortsatte
og tape store penger, mens avdelingen i Vestby fortsatte og
levere gode resultater! Nye anstrengelser ble gjort for å
snu avdelingen i Vestfold, men til ingen nytte. Du må ikke
komme og fortelle noen som har drevet i nesten 90 år hvor-
dan de skal drive et busselskap!
Våren 2010 hadde Harald Sørengen og jeg mange strategi-
samtaler og vurderinger av hvordan vi skulle få snudd
Vestfoldavdelingen. Det nærmeste vi kom var at en av oss
måtte ta 6-fergen fra Moss hver dag og sitte på kontoret i
Larvik. Ingen av oss kom til at dette var noen god løsning og
i mai besluttet vi og legge ned avdelingen. 30. juni var det
endelig slutt og vi kunne hente vestfoldbussene tilbake til
Vestby. Til tross for et tap på over 700.000,- kroner i
Vestfold på et halvt år klarte vi, takket være en suveren
gjeng med ansatte i Vestby, og lande et positivt resultat i
2010.
Samarbeid - Unibuss avtalen Da vi ikke hadde lykkes med og selge selskapet, tok jeg
kontakt med Unibuss Tur som hadde sin avdeling i Tøns-
berg som de også slet med. Vår avdeling i Larvik og Unibuss
sin avdeling i Tønsberg var de toneangivende aktørene i
Vestfold, og begge tapte penger. Mest takket være
«gamle» HNB.
Min innfallsvinkel i disse samtalene var at Unibuss skulle få
overta vår avdeling i Larvik vederlagsfritt, mot at MTBUSS
ble hovedsamarbeidspartner med Unibuss i Oslo. På denne
måten kunne vi gå ut av Vestfold med «hodet hevet». Vi
hadde sikret de ansatte i Vestfold videre arbeide og avviklet
avdelingen på en rimelig ryddig måte.
Dette ble også resultatet og den samlede avdelingen i
Vestfold, Unibuss/MTBuss, har senere blitt en økonomisk
suksess, hvor «problembarnet» er fjernet fra Vestfold kar-
tet. Vestfold er igjen blitt et attraktivt område å operere i.
For oss i MTBUSS har samarbeidet med Unibuss i Oslo hittil
vært både spennende og innholdsrikt. Vi har etablert en
felles markedsgruppe og trykket vår første felles reisekata-
log. MTBUSS er hovedsamarbeidspartner på turoppdrag og
assistanse for Ryggeekspressen. Hensikten med samar-
beidsavtalen er å utnytte vår felles busspark best mulig.
Størst rundt Oslofjorden Med Unibuss sin styrkede avdeling i Tønsberg, Unibuss i
Oslo og på Lillestrøm og MTBUSS i Vestby er denne samar-
beidsgrupperingen nå en av de største aktørene rundt Oslo-
fjorden hvor vi sammen kan stille 35-40 busser. Vi ligger
som en «hestesko» rundt fjorden og kan nå alle de 3 sent-
rale flyplassene på under 30 minutter. Dette gir oss samlet
en unik posisjon som vi stadig utvikler videre.
Van Hool perioden over Med nedleggelsen av Vestfoldavdelingen satt vi igjen med
14 busser i Vestby. Det var et antall vi ikke hadde behov for
og det ble besluttet at de siste Van Hoolene skulle selges.
De ble frambudt som ”en pakke” og nystartede Oslo Turbi-
ler i Bærum kjøpte alle 3. I 8 år hadde vi da sammenheng-
ende kjørt Van Hool, og i alt 8 stykker hadde operert for
Moss Turbiler. Vi kan ikke få fullrost kvaliteten på disse bus-
sene, problemet er bare at det ikke finnes en oppegående
importør i Norge. Vi har hatt et fantastisk forhold til AUTO-
BUS i Partille som er den svenske importøren, og Van Hool
fabrikken har servet oss med deler på en utmerket måte
gjennom 8 år. Van Hool står fremdeles ”hjertet nært”, og
det er ikke utenkelig at vi igjen vil satse på Van Hool.
2010
Tommy Holbrå var ansatt som avdelingsle-
der i Vestby i perioden 2009—2011. Tom-
my hadde i mange år drevet egen trans-
portforretning og kjente problemstillinge-
ne rundt tunge kjøretøy godt.
Tommy er også et arbeidsjern uten like, og
gikk ikke av veien for både å kjøre og repa-
rere bussene våre i tillegg til jobben som
avdelingsleder.
Tommy sluttet hos oss sommeren 2011 da
han ønsket og prøve seg i et helt nytt yrke.
Buss 4, DJ 85931, etter brannen utenfor Uddevalla
november 2010
Brannen
Siden oppstarten av selskapet hadde vi ikke hatt en eneste
alvorlig hendelse, med unntak av en utforkjøring med en av
bussene til våre franchisetakere. Heldigvis uten alvorlige
personskader.
Den 12. november for GoByBus fra Gøteborg tok Buss 4 fyr
uten forvarsel ved Uddevalla og var overtent i løpet av 3
minutter. Vi vet ikke hva som var årsaken til brannen, og
sjåføren fikk ingen forvarsel annet at ladelampen begynte å
lyse like før det skjedde en "eksplosjon" og flammene stakk
opp. Bussen hadde 26 passasjerer. Heldigvis hadde vi en av
våre mest erfarne sjåfører, Tor Arne Larsen, bak rattet den-
ne kvelden og vi kan takke hans kontrollerte og rolige hand-
ling for at alle kom seg ut i sikkerhet og uskadet.
Bussen ble helt utbrent, og sjåføren ble berømmet for sin
handling av både det svenske politiet og brannvesenet.
Politiet kunne ikke tro at dette hadde gått så bra når de så
bussen. De ville inn i bussen å sjekke etter flere mennesker,
men det hadde vår sjåfør allerede kontroll på. Han hadde
antall personer registrert og hadde vært inne i bussen kry-
pende på gulvet med en lommelykt for dobbeltsjekk.
Passasjerene opptrådde dessuten helt fantastisk uten an-
tydning til panikk.
En av passasjerene bisto også vår sjåfør på en fantastisk
måte.
Jeg ble oppringt av GoByBus dagen etter og takket for sjå-
førens håndtering. Passasjerene skrøt også av ham i en
artikkel i Gøteborgposten.
Når ulykken først er ute er det godt å vite at vi har sjåfører i
MTBUSS som er i stand til og håndtere slike hendelser med
ro og kontroll.
Jeg kjørte ned og hentet sjåføren i Uddevalla samme kveld
og vi fikk snakket ut om hendelsen på veien hjem.
Bussen ble sjekket i Gøteborg på våre vedlikeholdspunkter
uten at noen feil ble funnet, 40 minutter senere står den i
full fyr. At en buss kan overtennes på bare 2-3 minutter er
skremmende og krever resolutt handling. Etter en slik ulyk-
ke blir det til at tankene begynner å fly ...
Tidligere på dagen kjørte denne bussen med 55 fastspente
1. klassinger ombord. Barn i en slik alder klarer ikke alltid å
løse setebeltene selv. Jeg tør ikke tenke tanken på hvordan
dette kunne ha gått ......
Jeg kan ikke få takket min sjåfør nok for hvordan han hånd-
terte denne hendelsen, som tatt ut av læreboka! Dette kan
man snakke sammen om til du blir blå, men hvordan du
reagerer i en faktisk situasjon er det vel de færreste som
vet, og jeg tror det er umulig å finne dette ut uten å ha del-
tatt på en realistisk brannøvelse. Dette var en skremmende
hendelse for oss i MTBUSS som vi alle har lært av!
Uken etter hadde vi en debriefing med alle ansatte hvor Tor
Arne gikk i gjennom hendelsesforløpet sekund for sekund.
Denne hendelsen medførte at vi skjerpet våre HMS rutiner
ytterligere inn, spesielt ved transport av skolebarn.
Forhåpentligvis kommer vi ikke opp i en slik katastrofe-
situasjon igjen, selv om dette kanskje er noe av risikoen ved
og drive en transportforretning hvor det handler om og
frakte levende mennesker.
Du må hele tiden være skjerpet og i forkant, for du kan aldri
vite når katastrofen vil skje.
2010
Et utbrent vrak av vår Travego, DJ
85931, blir besiktiget i Uddevalla sam-
men med forsikringsselskapet 13. novem-
ber 2010. Det var nesten mer skremmen-
de å se vraket i dagslys og hvor voldsomt
denne brannen hadde ”tatt for seg” av
bussen.
Interiøret var helt utbrent fram til andre
seterad.
Det eneste vi klarte å redde ut av bussen
var faktisk vognpapirene som lå i skap
over føreren. Sterkt røykskadet, men hele.
Buss 3, UA 24497 i Hvitsten direkte fra lakkering og tapeing i
våre farger. Har en fortid som grønn Norgesbuss.
Nye busser igjen
Etter tapet av vår lange Travego i bussbrannen ved Udde-
valla, og salget av de siste Van Hoolene, satt vi plutselig
bare igjen med 48-50 setere. Nyanskaffelser måtte igjen til
og rett før Jul 2010 fikk vi levert vår første VDL Jonckheere
70 med 57+1 seter. Denne var en demonstrasjonsbuss hos
VDL Bus Norway. Denne ble innkjøpt og raskt satt inn i tra-
fikk både for GoByBus og som skibuss på vår ”rute” til
Kongsberg Skisenter. Samtidig ble en ”søsterbuss” bestilt
for leveranse våren 2011. Denne ble spesifisert av oss med
”våre” farger inni, 59+1 seter konfigurasjon og uttak for
220V ved annet hvert sete, slik at den ble perfekt for vår
ekspressbusstrafikk. VDL Jonckheere nr 2 ble levert til oss i
juni 2011.
”Rødtopp”
2011 var også året da våre busser fikk ”rødtopp”. Mats
Sørengens design ble gjennomført på våre turbusser. Taket
fra siderutene og opp til taket har blitt tapet opp i rødt.
Vi velger fremdeles og benytte tape, for å kunne
”nøytralisere” bussene igjen ved senere salg. Speilene og
detaljer i frontene ble lakkert i samme røde farge. Det er
mange selskaper som benytter hvitlakkerte busser og med
denne designendringen skiller vi oss ytterligere ut sammen-
lignet med våre konkurrenter.
Anbud
Turbilbransjen blir i stadig større grad drevet av anbuds-
konkurransen og blir ”stadig” tøffere kan det se ut som. Det
store anbudet i 2011 var anbudet for NSB—buss for tog.
NSB og Buss for tog har de seneste årene stått for en ve-
sentlig grad av vår omsetning, og det var viktig for MTBUSS
og fortsatt være med på denne kjøringen. Vi besluttet etter
nøye vurdering og legge inn anbud alene, og ikke operere
som underleverandør for andre aktører. Vi ble tildelt kon-
trakt i denne anbudskonkurransen, og ”buss for tog” vil
sannsynligvis også i de neste årene bli en viktig del av vår
virksomhet. Sommeren ble gjennomført med tilnærmelses-
vis døgndrift for NSB og Flytoget. De første bussene gikk ut
klokken 04:00 om morgenen og de siste kom inn kl 02:30
om natten. Slik gikk det 7 dager i uken i 7 uker.
Ved tildeling av kjøring på ”det store sporbruddet” ble det
mye mer kjøring enn vi først hadde regnet med og det
måtte hasteansettes flere sjåfører. Vi var heldige å få an-
satt 6-7 sommervikarer som gjorde en formidabel jobb for
oss. De fleste av disse har vi tatt med oss videre også etter
sesongen for å forsterke vår ansattbase.
Rutevogner
Tidlig på sommeren så vi et behov for å anskaffe noe mate-
riell som vi kunne benytte for NSB på kortere distanser. Vi
hadde en tid sett på muligheten for å skaffe oss ett par ru-
tebusser til kjøring av skoler og barnehager, og hjemtrans-
port av ”ustødige” personer etter en fuktig utflukt på byen
eller andre arrangementer. Det er ikke alltid det er fornuftig
og benytte nye turbusser til slike oppdrag.
Mengden av oppdrag vi fikk for NSB fremskyndet denne
beslutningen, da vi så at vi ville mangle materiell for å be-
tjene våre øvrige kunder gjennom sommersesongen. Hos
Volvo Norge fant vi 2 egnede brukte Volvo Vest, som ble
innkjøpt, gjennomgått og kjørt direkte til hellakkering i våre
farger før de ble satt i trafikk. Bussene har en forhistorie
hos Norgesbuss og har fungert over forventet hos oss gjen-
nom hele sommersesongen. De er også blitt populære blant
våre sjåfører, da vask og renhold er mye enklere på turer
som ellers medfører ekstra arbeide etter endt oppdrag.
2011
”Design by Mats Sørengen”. Våren 2011 utstyret
vi turbussene våre med ”Rødtopp”. Skiller seg ut i
mengden av hvite turbusser, og er et design vi
etter hvert kommer til å overføre til alle våre bus-
ser.
Den første VDL Jonckheeren ble levert til oss i
november 2010 som erstatning for Mercedes Benz
Travego som dessverre brant opp for oss på opp-
drag for GoByBus.
Buss 11, BD 58217, var den første som fikk nytt design
med ”rødtopp”, røde speil og røde elementer i fronten..
Her utenfor Frognerparken
Endelig ”i rute”
Ved utgangen av 2011 var vi endelig i ”rute”. Når jeg tenker
tilbake har mye av utfordringen vært og finne formen, eller
riktig antall busser i forhold til oppdragsmengden. Det har
tatt oss 10 år med mye prøving og feiling.
Feilsatsingen i Vestfold ”satte oss minst 3 år tilbake”, og det
var en tung vei opp igjen. Det er vanskelig og akseptere at
en gjeng ansatte som var direkte illojale, faktisk var i stand
til å velte alt vi hadde slitt for på bare 2 år.
Men ermene ble brettet opp og målbevisst satsning gjen-
nom høsten 2010 og hele 2011, hvor de ansatte i Vestby
har vært involvert hele veien. Årets resultat er et resultat av
godt teamwork og hardt arbeide.
Formen på selskapet har vi også funnet, og en busspark på
+/- 10 busser og en administrasjon bestående av 2 perso-
ner, som jobber minst 3 årsverk, er nok formelen for en
videre suksess. I 2011 økte vi omsetningen med over 15% i
forhold til 2010, til tross for nedleggelse av en avdeling.
Målene og strategien for videre vekst er også klare og vi
har mange spennende planer på ”tegnebordet”.
Nytt moderne garasjeanlegg
Vi har de siste par årene vært på leting etter et mer moder-
ne lokale for busselskapet. Anlegget som vi har leid i Hvit-
stenveien siden 2006 har på mange måter vært fantastisk
for oss i oppbyggingsfasen av selskapet. Det var imidlertid
ikke opp til dato når det gjaldt HMS forhold og var dessuten
et kaldt lager.
Vi har lett etter nytt anlegg siden høsten 2010, men har
vært fast bestemt på at vi fremdeles ønsket og være etab-
lert i Vestby. Å flytte selskapet lenger sør, og syd for bom-
pengeanlegget ved Moss, ville medført årlige ekstrakostna-
der på over 500.000,- kr etter våre beregninger. Så det var
et dårlig alternativ, selv om vi har sett på flere egnede an-
legg i Mossedistriktet.
Høsten 2011 dukket så muligheten opp til å leie et fantas-
tisk anlegg i Son. Dette anlegget er optimalt for oss, og om-
trent slik vi selv ville ha tegnet dette. Vi har fått topp mo-
derne kontorfasiliteter, 3 store verkstedhaller og en stor
vaske– og lakkhall. Bedre kan det ikke bli, og hele desem-
ber ble brukt til å tilpasse lokalene til vår virksomhet.
Og de siste dagene i desember 2011, flyttet vi fra Hvitsten-
veien til anlegget i Son.
2011
Lars Erik Davidsen ble ansatt som Daglig
leder i MT BUSS juli 2011. Lars Eriik hadde
da et par år kjørt som deltidssjåfør hos
oss i tillegg til sin ordinære jobb.
Da stillingen som Daglig Leder ble ledig
hos oss ”falt brikkene på plass”. Lars Erik
tok utfordringene på strak arm, har stor
interesse for å skape resultater og får
medarbeiderne til og jobbe i team.
Hans rolige og behagelige vesen gjør at
dagene blir lette og alle jobber i team.
Lars Erik har satt store mål for MTBUSS i
2012, og ”hater” og se gummihjul stå
stille.
Buss 1, BD 69600, og maskotten utenfor vårt nye anlegg i
Son. Desember 2011
2012—og fortsatt vekst
Ved inngangen til 2012 hadde vi en målsetning om mini-
mum 50% egne kunder. Framtiden vår vil avhenge av en
større grad av egenproduksjon. Vi har derfor i 2012 sterke-
re definert våre satsningsområder og styrket vårt salgsap-
parat. Betydelige resurser er gjennom året blitt benyttet til
markedsføring av selskapet og våre tjenester. Og resultate-
ne lar ikke vente på seg. Første halvår i 2012 hadde selska-
pet en omsetningsvekst på over 15%.
Bare EURO 5
Vi fortsatte og fornye bussparken i 2012. 2 nye VDL Jonck-
heere ble mottatt sommeren 2012, og tidligere på året gikk
vi til anskaffelse av en nyere Mercedes-Benz Sprinter mini-
buss. Samtidig faset vi ut våre siste EURO 3 busser.
Vi har etter disse nyanskaffelsene bare EURO 5 turistbusser
med en gjennomsnittsalder på 2-3 år. Dette gjør at vi har
en av Norges aller nyeste turbilparker, noe vi er ganske
stolte over. Dette står i sterk kontrast til den ene 14 år
gamle bussen vi startet selskapet med i 2002.
Første med drikkeautomat
I tillegg til at vi var tidlig ute med å tilby GRATIS internett
og PC tilkobling i våre busser er vi nå først ute med å tilby
varmdrikke automater i våre turbusser. Ved en større buss-
messe i Belgia høsten 2011 ble vi presentert for en ny pro-
totype av en automatisk drikkeautomat. Slike vil vi ha,
tenkte vi, og bestilte de aller første som ble levert i Europa i
våre nyeste busser. På denne måten kan vi alltid levere
varme drikker uansett oppdrag. Det er et ledd i og leve opp
til vårt slagord ”mer enn bare en busstur”.
MTBUSS goes green!! Ikke bare har vi en turbilpark kun bestående av busser med
aller siste generasjon miljømotorer, men vi har i 2012 star-
tet testing med B-30 Biodiesel på vår busspark.
Vår bensinstasjon i Vestby fikk vinteren 2012, som en av de
første i landet, montert tank for B30 Biodiesel.
Er testresultatene positive, vil MTBUSS som et av de første
turbilselskapene i landet gjennomføre en miljøsatsning med
bruk av biodrivstoff på alle våre dieselkjøretøy.
MT-VERKSTED
Vårt nye moderne verksted i Son egner seg til mer enn bare
og ta vare på vår egen busspark. I løpet av 2012 har vi ut-
rustet dette til et komplett fullservice verksted for dekk–
felg og lettere service arbeide.
Dag Oppegaard har i over 20 år samarbeidet med AutoGrip
på dekk og felgsiden og vi har igjen blitt forhandler av deres
dekkmerker, Yokohama og Kumho, samt oljeforhandler for
GULF.
Høsten 2012 åpnet vi så dette serviceverkstedet og kan
tilby salg av dekk og felger til både person-, last– og busser.
Vi har også startet med olje– og smøreverksted for alle
typer kjøretøy.
Vår målsetning er å bli det ledende service– og dekkverk-
stedet i området. Strategien er den samme som her vært
suksessoppskriften i busselskapet; tilgjengelighet, fleksibili-
tet og høy servicegrad i tillegg til gunstige priser.
2013 vil fortelle oss om vi også vil lykkes med denne sats-
ningen.
2012
Vår lille ”maskot”. MTBUSS Smarten som
vi benytter til sjåførbytter og annen nær-
transport.
I 2012 vil MTBUSS Go Green med
bare EURO 5 busser og bruk av biodie-
sel i alle våre dieselkjøretøy
Buss nr 2, BD 72221, på sitt aller første oppdrag
sommeren 2011. Her utenfor Operaen i Bjørvika. Buss 7, BD 77501, på sightseentur i Oslo sommeren 2012
Her utenfor Frognerparken
2013—og nye utfordringer
Vi er fast bestemt på å utvikle oss videre i 2013 og i årene
som kommer. Selv om det fremdeles finnes ”skyer” på him-
melen både for MTBUSS og turbilbransjen satser vi med
friskt mot.
Vi venter fremdeles på nye kabotasjereglene som håper får
en positiv konsekvens for hele turbilbransjen, og sørge for
at vi igjen blir attraktive i turistmarkedet i sommersesong-
en.
MTBUSS har flere år igjen av kontrakten med NSB, men ser
allerede store utfordringer på dette anbudet, hvor rutesel-
skapene ”samler sammen” utrangert rutebilmateriell fra
hele landet og benytter dette til ”dumpede” priser i Oslo
området. Dette anbudet er i ferd med å utvikle seg til ey
anbud hvor det er om og gjøre å kjøre med dårligst mulig
materiell til lavest mulig pris, neppe NSB’s intensjon ved å
gå ut med dette anbudet.
Det sier seg selv at det er umulig å konkurrere på pris med
en ny turbuss til minst 2,5 mill kroner mot en utrangert ru-
tebuss som kanskje er verdt 30.000,- kroner.
Og dette er vel kanskje den vanskeligste problemstillingen
framover både for MTBUSS og resten av turbilnæringen.
Rammevilkårene i anbudskonkurranser er ikke like for et
turbilselskap som vårt og de store rutevognselskapene.
Bare det faktum at vi betaler for bompasseringer mens
rutevognselskapene har fritak, endrer konkurransebildet
dramatisk.
Anbudskonkurranser er ofte heller ikke tilpasset små selska-
per som MTBUSS, selv om stadig flere oppdrag blir anbuds-
utsatt. Vårt viktigste ”våpen” i denne skjerpede konkurran-
sen er vårt unike samarbeide med UNIBUSS. I alle større
konkurranser legger vi nå inn anbud samlet og har allerede
truffet med dette samarbeidet i flere konkurranser.
Globalt samarbeide
MT-Buss ble høsten 2012 norsk representant for Global
Passenger Network. Dette er en global samarbeidsorgani-
sasjon mellom nasjonale turbilselskaper. Vi har deltatt på
vår første globale samling høsten 2012 og håper at dette
samarbeide ytterligere vil styrke MT-Buss nasjonalt og glo-
balt i årene som kommer. Dette er et kvalitetsstempel vi er
stolte av og ha oppnådd.
Nye busser også i 2013
Vi regner med fortsatt og fornye bussparken vår i 2013. Vår
målsetning er at ingen busser hos oss skal være eldre enn 5
år, samtidig arbeider vi med å standardisere vår busspark,
og alle våre turbusser er nå av merket VDL.
Vi tror det er god økonomi i dette, samtidig som det letter
vedlikehold, opplæring og lagerhold av deler.
Vi er også fast bestemt på å ta miljøet på alvor ved til en-
hver tid og ha topp moderne bussmateriell med siste gene-
rasjons miljømotorer, og det finnes i dag knapt mer miljø-
vennlig transport enn å reise sammen i en turbuss.
Vi er kanskje bare en liten ”dråpe i havet”, men alle monner
drar og MTBUSS skal ta sitt miljøansvar også i framtiden!
Framtiden ser GRØNN og lys ut med en fantastisk sjåfør-
stab, nye lokaler og bare miljøvennlige turbusser.
Vi gleder oss til å ta fatt på den neste 10 årene …………, og
kanskje det blir en ny bok i 2022!
2013
BD 77501 og BD 77502 på et av sine aller
første oppdrag ved Frognerparken i Oslo
MTBUSS er fra 2013 representant for
GLOBAL PASSENGER NETWORK i Norge.
GPN er en global samarbeidsorganisasjon
mellom de beste turbilselskapene i over
29 land. I Europa, Nord Amerika og Afrika
MT Buss i tall Ved utgangen til 2012 har MTBUSS en busspark bestående av 9
turbusser, 2 rutevogner og 2 minibusser.
MTBUSS har i alt 22 ansatte som til sammen utfører 12 årsverk.
Omsetning 2011—15,3 mill kroner og budsjett for 2012 17.0 mill
kroner.
Salgsutviklingen fra 2002 til 2008 viste en meget bratt salgskurve
med en ”dobling ” av omsetningen nesten hvert eneste år. Etter
2008 har omsetningen og bussparken stabilisert seg, men viser i
2011 igjen en vekst på ca 15% målt mot 2010. Dette er oppnådd
til tross for nedleggelse i Vestfold og med bare en administrasjon.
I toppåret 2008 hadde MTBUSS i alt 14 busser og opererte i tillegg
ca 20 busser fra underleverandører. Finanskrisen og manglende
kabotasjeregler satte en stopper for denne offensive satsningen
på Skandinaviatrafikk.
Den langsiktige målsetningen er en omsetning på ca 20. mill kro-
ner, men vekst vil skje i kjerneområdene våre og ved egen vekst,
ikke som operatør for andre selskaper.
2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011
0
5000
10000
15000
20000
25000
Årlig omsetning i 1000 kr
Serie1
Intern nr Intern nr benyttet 1. gang Intern nr benyttet 2. gang Intern nr benyttet 3. gang
1 AJ 30890—1988 Van Hool T815
Ex: Norske Turistbusser—solgt 2005
BD 43761—1997 EOS Coach 200
Importert av MTBUSS—Solgt 2006
BD 69600 - 2011 VDL Jonckheere 70
Kjøpt ny 2010
2 AJ 29125—1987 Van Hool T 815
Ex: Norske Turistbusser—solgt 2005
BD 43032—1997 EOS Coach 233
Importert av MTBUSS—solgt 2007
BD 72221—2011 VDL Jonckheere 70
Kjøpt ny 2011
3 BD 44703—1998 Man Irizar
Eid av underleverandør—solgt 2009
UA 24497—2004 Volvo Vest Center
Kjøpt brukt 2011
4 BD 45414—1998 Van Hool T915
Solgt 2006 til Grymerbuss—kondemnert 2008
DJ 85931—2000 MB Travego
Ex Norske Turistbusser—bussbrann 2010
Begge våre busser med intern nr 4 har vært utsatt for
uhell—Intern nr 4 vil ikke bli brukt videre hos oss.
5 BD 45415—2000 Van Hool T915
Solgt 2010
UA 24498—2004 Volvo Vest Center
Kjøpt brukt 2011
6 DL 11348—2005 MB Travego
Kjøpt brukt 2007—solgt 2012
7 BD 54199—2000 Van Hool T924 dobbeldekke
Solgt 2010
BD 77501—2012 VDL Jonckheere SHD 70
Kjøpt ny 2012
8 PP 58388—2005 MB Travego
Kjøpt brukt 2007—solgt 2012
9 BD 47819—1999 Van Hool T917
Solgt 2010
BD 77502—2012 VDL Jonckheere SHD 70
Kjøpt ny 2012
10 BD 58215—Bova Magiq
Kjøpt ny 2008
11 BD 58217—Bova Magiq
Kjøpt ny 2008
12 LS 64747—Bova Magiq
Ex HNB Buss—Solgt 2011
13 KF 65891—1997 Setra 315 HD
Ex: HNB Buss—solgt 2012
14 BD 57543—2008 Setra 416 GT/HD
Grymerbuss—solgt 2009
15 BD 57634—Bova Magiq
Kjøpt ny 2008
16 DL 90477—2008 Man Lion Coach
KappCosta
17 PP57310—2004 Mercedes Sprinter Minibuss
18 PP57311—2005 Ford Transit Minibuss AX 92820—2008 MB Sprinter Minibuss
Historisk
bussoversikt
I løpet av selskapets første 10 driftsår
har vi eid eller operert i alt 28 busser,
fra den første 14 år gamle Van Hoolen
til dagens splitter nye VDL Jonckheere.
Mye har skjedd utviklingsmessig disse
10 årene både med bussene og hos
oss.
På denne siden har vi listet opp vår
historiske bussoversikt med registre-
ringsnummer og kommentarer. De
aller fleste av disse bussene har du
allerede sett bilder av lenger framme i
denne jubileumsboken.
Buss 9, BD 77502, på Rivierkaia sommeren 2012
Den Norske Opera i bakgrunnen.
Tusen Takk!
Tusen takk til alle ansatte som har
vært med å bidra i MTBUSS
i våre 10 første år.
Tusen takk til alle som har hatt tro på
oss og benyttet oss som leverandør
i våre 10 første år.
Tusen takk til alle samarbeidspartnere
som vi har jobbet sammen med
i våre 10 første år.
Tusen takk til alle leverandører som
har levert busser og verkstedtjenester
i våre 10 første år.
Besøksadresse: Slettaveien 17, 1555 Son
Postadresse: Pb 146, 1541 Vestby
Tlf: 64951500 Fax: 64985859
E-post: [email protected]
www.mtbuss.no