Julefuten av Bjørn F. Rørvik og Per Dybvig

Julefuten_Materie.indd 2 05.09.14 12:36


© CAPPELEN DAMM AS 2014 ISBN 978-82-02-40056-91. utgave, 1. opplag 2014

Omslag og illustrasjoner: Per DybvigDesign: Elisabeth Vold Bjone

Repro: Narayana Press, Danmark 2014Trykk og innbinding: Livonia Print, Latvia 2014

Satt med 15/19 pkt. Sabon og trykt på 150g Arctic VolumeUtgitt med støtte fra Norsk kulturfond

Materialet i denne publikasjonen er omfattet av åndsverklovens bestemmelser. Uten særskilt avtale med Cappelen Damm AS er enhver eksemplarfremstilling

og tilgjengeliggjøring bare tillatt i den utstrekning det er hjemlet i lov eller tillatt gjennom avtale med Kopinor, interesseorgan for rettighetshavere til åndsverk.

Utnyttelse i strid med lov eller avtale kan medføre erstatningsansvar og inndragning, og kan straffes med bøter eller fengsel.

www.cappelendamm.no

ANDRE BØKER AV BJØRN F. RØRVIK OG PER DYBVIG:

Reddikhaien, 1996Kafé Haletippen, 2001

Værhårene, 2002Rebusløpet, 2003

Konglesugeren, 2004Kumatpakkene, 2005Nisseforeningen, 2006

Myggsprayen, 2007Tutomaten, 2008Prikkesyken, 2010

Til Anne


BJØRN F. RØRVIK

TEGNINGER AV PER DYBVIG



Det var i begynnelsen av desember, og Reven og Grisungen var ute og gikk. Et tykt, hvitt snøteppe hadde lagt seg over alle ting.

– Trærne er jo helt pakket inn, sa Grisungen. – De har liksom tatt på seg jakke! Og lue!

– Se på den raringen der, du! sa Reven. – Er det XX-Elg, eller?Og det VAR virkelig elg. En usedvanlig lat elg, som hadde stått

stille litt for lenge.


Det var morsomt å gå sånn og se på alt som hadde snødd ned. På ei slette fant Grisungen veldig humpete snø.

– Hvorfor er det sånn opp og ned og opp og ned og opp og ned? spurte Grisungen.

– Det er noe under snøen, forklarte Reven. – Stubber, kanskje.

– Jeg tror at det BARE er snøen, sa Grisungen. – Den vil ikke være flat, og så gjør den sånn, for det er mye kulere.

Reven smilte.– Snøen kan ikke tenke, da veit du, sa Reven.

– Det ER noe humpegreier under der.– Hysj! sa Grisungen. – Vær stille!Hørte han ikke en stemme? Reven hørte det,

han også. Stemmen kom fra snøen!– Vrir til spar, ett kort! sa den.– Snøen er ikke så dum som du tror, sa

Grisungen. – Den spiller vri åtter.– SNØEN kan vel ikke spille vri åtter? sa

Reven.– Du hørte at den sa «ett kort»? sa Grisungen.

– Da ER det vri åtter!Reven tenkte seg om et øyeblikk, så stakk han

snuten ned i snøen og ropte:– VRIR TIL KLØVER!




I det samme tråkket de gjennom. Snøen knakk sammen under føttene deres, akkurat som skare, selv om det ikke var skare.

– Hjelp, takras! ropte det. – Fram med kakespadene!Kakespader og teskjeer kastet snø opp i været, og Grisungen

syntes han kunne se litt av en pappeske. En forskrekket dåse-mikkel stakk hodet opp.

– Det er en gris på taket, pappa! ropte hun.I neste øyeblikk kom Dåsemikkelsjefen tittende fram.– Kan dere ikke lese? freste han. – All ferdsel forbudt i vinter-

halvåret. Smågnagerleir!Den dirrende labben pekte mot et skilt. «FREDET OMRÅDE»,

sto det.


Documents

Julefuten av Bjørn F. Rørvik og Per Dybvig