KAforum

2Blomreina arbeidslag i Førde gjer det fint på kyrkjegarden.

sIdene 2 og 3

Sølv er gull verdt!

sIdene 4 og 5476

Sørvisavtale for kyrkje-bygg på Sunnmøre.

sIdene 6 og 7

Kirke og makt.

BIskop Jørgensen på sIde 7

nr. 2 m

ars 20

08

2

– Det viktigaste for oss er at folk

skal synest det er fint her.

Dette seier Karine Jenny

Birkeland og Trond André

Furseth som er to av dei som

har ansvaret for at kyrkjegarden

og gravplassen på Blomreina er

så vakker og velstelt som han er.

Saman med ei gruppe på rundt

ti i det dei kallar Blomreina

arbeidslag, legg dei ned stor

innsats og mykje flid i arbeidet

sitt.

Tverretatleg samarbeidSamarbeidet mellom Førde kyrkje-lege fellesråd og Førde kommune ved Kronborg Ressurshage (Kronborg ressurshage er eit aktivitetssenter/dagsenter for psykiatri), starta med etableringa av ”10-kaffien”, eit stikk-

innom-og-slå-av-ein-prat-tiltak på Kyrkjetunet. – Vi såg det som svært viktig å legge til rette for at brukarane skulle få meiningsfulle arbeidsoppgåver. Seinare har vi utvikla dette samarbei-det på fleire område. Teknisk etat og psykiatritenesta er også med.Blomereina arbeidslag vart til som eit resultat av at vi ikkje fekk dei res-sursar vi trengde for drifta av den nye kyrkjegarden. Vi kan nok snakke om manglande ressursar som drivkraft for kreativ tenking, smiler Oddvar Etnestad. Det er kyrkjetenar II stillinga som er omgjort til arbeidsleiarstilling i dette prosjektet, så i staden for at Harald Bruland gjer alt arbeidet som kyrkjetenar, er han arbeidsleiar for andre som er i meiningsfull jobb her. Dei har ikkje teke jobben frå nokon. I staden greier vi både å halde kyrkje-gardane ved like og skape ein verdifull kvardag for fleire.

Trivsel i jobbenKarine har arbeidd mykje på gard og set stor pris på å vere ute – i all slags ver.

Innhold

Tverretatleg samarbeid i Førde ............................................. 2Kirkesølv er gull verdt ................................................................4 Registrering etter internasjonal standard ........................5Sørvis på kyrkjer ............................................................................6Tor B. Jørgensen: Kirke og makt ..............................................7Frank Grimstad om mangelen på helhet... .........................8

Omtale av forsidekirken ............................................................8

KA-forum nr. 2 2008 Tverretatleg samarbeid i Førde gir meiningsfullt arbeid for mange – og fint stelt kyrkjegard

Leiarar og delar av arbeidslaget tek seg tid til 5-minutt på kyrkjegardsmuren. Fv. Halvard Brekke, Harald Bruland, Oddvar Etnestad, Trond André Furseth, Karine Jenny Birkeland og Bjarte Berge.

Reportasjen om Blomreina ar-beidslag er henta frå ein artikkel som stod i kyrkjelydsbladet for kyrkjelydane i Førde, Helg og Heim etter tips frå kyrkjeverje Oddvar Etnestad.Reidar Eide stod bak reportasjen der. Han har og teke bileta.

HonnørBlomreina arbeidslag har nyleg fått ein prestisjetung honnør i høve utdelinga av ”Det nytter-prisen” for 2007. Denne prisen vert delt ut til personar eller miljø som har stått for nyskap-ande tiltak i helse- og sosialsek-toren. 80 kandidatar var nomi-nerte til denne prisen som KS og Sosial og helsedirektoratet deler ut. Blomreina nådde ikkje heilt opp, men saman med 13 andre fekk dei ekstra honnør.Juryen har lagt vekt på brukar-orientering, samarbeid over fagnivå og god utnytting av res-sursane der tilbodet er tilpassa interesser, ressursar og behov. Vi gratulerer!

3

– Vi har jo ein jobb å gjere og må vere på plass. Dårleg ver er ikkje grunn til å sluntre unna, smiler ho. Vi er også med og hjelper til før grav-ferdene. Det er viktig for dei som skal ha gravferd at alt er fint gjort. Det er litt spesielt å lage i stand graver, men vi tek det som ein jobb som vi må gjere best mogleg. Trond og Karine legg vekt på at dei er på jobb i Blomreina arbeidslag, men også at dei ser på arbeidet sitt som ein del av kyrkjelydsarbeidet i Førde. – Vi får gode tibakemeldingar frå sjef-ane våre. Det viktigaste for oss er at folk skal synest det er fint her.

Verdifullt– Vi er privilegerte som får arbeide med noko så meiningsfullt, seier Bjarte Berge som har som si primære oppgåve å skaffe gode dagtilbod for brukarane. Vi vil løfte tilværet for dei vi arbeider i lag med. Det er stor forskjell på å sitje inne heile veka i forhold til det å vere ute og få bruke kroppen sin, treffe folk og prate om noko anna enn det som er sjukdoms-relatert. Det er avgjerande for livskvaliteten for oss alle å ha ein jobb å gå til, og det er godt å vere trøtt etter fysisk innsats. Her i Blomreina arbeidslag blir det gjort verdifullt arbeid som mange veit å setje pris på. Gode tilbakemeldingar gjer noko med oss, seier Bjarte Berge.

Eit fantastisk prosjekt– Det er grunnleggande for alle at vi føler at vi gjer ein viktig jobb, legg Harald Bruland til. Han er arbeidsleiar og, saman med kyrkjeverje Oddvar Etnestad, kyrkja sine representantar i dette tverretatlege samarbeidet.

Harald Bruland og Bjarte Berge har den tettaste oppfølginga i det daglege arbeidet, medan einingsleiar Halvard Brekke og kyrkjeverje Oddvar Etnestad ikkje tek direkte del i den daglege drifta, men er med på plan-legging, tilrettelegging og evaluering.

– Det verdifulle har ikkje minst vi tilsette i kyrkja fått merke, seier kyrkje verja.– For oss er dette eit fantastisk diakonalt prosjekt, og samarbeidet med Kronborg Ressurshage, er svært

positivt for oss som stab, seier han. I tillegg til dette prosjektet samarbei-der kyrkja og Kronborg Ressurshage om ”10 kaffien”, og to årlege samlingar før jul og påske med graut, guds teneste og kyrkjekaffi! – Vi får alle på ein måte ei anna merk-semd når vi gjennom samarbeid om ulike arbeidsoppgåver lærer så mange flotte menneske å kjenne, avsluttar kyrkjeverje Oddvar Etnestad.

Årsenhet i diakoni var tidligere en del av utdanningen til diakon i Den norske kirke. Nå er kvalifikasjonskravene for diakoner endret, men Årsenhet i dia-koni tilbys fortsatt på heltid og deltid ved Diakonhjemmet Høgskole.

Dette er et studium på bachelornivå som kan være aktuelt for diakonimed-arbeidere, daglige ledere, ansatte i trosopplæringsprosjekter o.a.

Studiet inneholder betydelige elemen ter av kunnskapsstoff, men legger også vekt på det holdnings- og ferdig hetsmessige, særlig i tilknyt-ning til diakonal praksis lokalt og globalt. Studiet vektlegger også egen-utvikling og spiritualitet.

Opptakskravet er generell studiekom-petanse. Studiet tar sikte på å være et tilbud også til søkere med høyere

utdannelse som ønsker en etter-/videre utdanning.

Les mer om Årsenhet i diakoni på Diakonhjemmets nettsted.

Tilsvarende studium tilbys også ved Menighetsfakultetet og Diakonhjemmet Høgskolen samt Høyskolen Diakonova i samarbeid med Universitetet i Oslo.

Årsenhet i diakoni – et studietilbud i ny drakt

Karine Jenny Birkeland og Trond André Furseth trivst med arbeidet sitt og er opptekne av at folk skal synast det er fint på kyrkjegarden. – Det er viktig for dei som skal ha gravferd at alt er fint gjort her.

! Oscar J. Garnes, KA

”Vask gjenstanden skånsomt

med lunkent vann. Bruk en

dråpe oppvaskmiddel og

eventuelt en børste med myk

naturbust som ikke lager riper.

Skyll så forsiktig under lunkent,

rennende vann. Tørr godt av

med et rent, mykt håndklede.

Pass på at det ikke blir liggende

vann i skjøter eller hulrom.”

Det handler om kirkesølvDen innledende teksten er å finne i heftet ”Stell og bevaring av kirkesølv” som sendes samtlige kirkeeiere etter påske. Heftet er ment å heve kompe-tansen hos de som har ansvar for kirkesølvet rundt i alle landets kirker. Kirketjenerne er de som har det dag-lige ansvaret for rengjøring og stell. Etter å ha lest dette heftet, håper KA Kirkelig arbeidsgiver- og interesse-

organisasjon (KA), og de andre som står bak heftet, at man går til jobben med større respekt enn før.

Ikke selvsagtEr det ikke selvsagt at man behandler verdifulle og vakre gjenstander for-siktig og ordentlig?Vi spør Sigrid Wegge Tandberg som har vært redaktør for heftet.Hennes svar er et kontant nei.– Dessverre er det ikke selvsagt, sier hun og forteller en del eksempler på uvitenhet og skjødesløshet i behand-lingen av kirkesølvet.– Jeg har sett gamle vakre sølvgjen-stander stuet bort i skap og skuffer sammen med verktøy. Og det som er i bruk, vaskes ofte i kokende vann og pusses i hjel så det til slutt ligner tinn.

Sigrid Wegge Tandberg brenner for kunnskap og bedre behandling av kirke sølvet rundt om i alle landets kirker.– Kirkesølvet har en helt unik stilling i vår kulturarv, sier hun.– I Norge hadde vi ikke en stor adel, og i lange perioder heller ikke reside-rende kongemakt. Dermed ble det til kirkene de lokale gull- og sølvsmed-ene fikk gjøre sine praktstykker.Gjenstandene har også en enestå-ende betydning for lokalhistorien. Alterkalker, døpefat, vinkanner, lyse-staker og oblatesker er blitt gitt som gaver og har vært prydgjenstander og bruksgjenstander som har fulgt kirkene i århundrer.

Informasjonsbank om norsk kirkesølvSigrid Wegge Tandberg er cand.philol. og kunsthistoriker med en hoved-fagsoppgave om gammel gullsmed-kunst i Agder.De siste årene har hun vært med-forfatter av bokverket "Norsk Sølv"; et leksikalt verk i to bind om norske sølv- og gullsmeder fra de tidligst kjente og frem til 1870. Håndverkerne presenteres med sine stempler, biografiske opplysninger, og kjente arbeider. Bind 1 ble utgitt 2003, bind 2 kommer høsten 2008.Verket som er avdelt geografisk har

dessuten stor billeddel og lengre innledende deler med mer generell gullsmedhistorie. – En stor del av gjenstandene som omtales i disse to bøkene, handler om norsk kirkesølv, sier Wegge Tandberg som mener bøkene er kilde til utvidet informasjon om lokalkirkens sølv-gjenstander.

KAs Ingrid Staurheim tenker seg at KA kan være en servicesentral for de som vil vite mer om sitt kirkesølv. Ved å ta bilder av gjenstanden og stempelet til produsenten, og sende dette til KA, kan KA framskaffe informasjon om gjenstandene bl.a. ved bruk dette bokverket.

Ikke museumsgjenstanderSigrid Wegge Tandberg tror at slik in-formasjon og kunnskap om gjenstan-dene, kan bidra til at sølvet man har i kirkene blir behandlet med større varsomhet og respekt.– Vi er ikke ute etter at alle kirketjene-re skal ta på seg hvite hansker når de tar i sølvet, sier hun, men tenke gjen-nom oppbevaringen, rengjøringen og pussingen.Hun vil nemlig slett ikke at kirke-sølvet skal bli museumsgjenstander og gjemmes bort, men mener at det kanskje hadde hatt noe for seg å tenke som man gjør hjemme hos seg selv.– Det fineste sølvbestikket, som kanskje har vært i familien i genera-sjoner, tar man fram ved spesielle an-ledninger, og så har vi annet bestikk til hverdags.

Hva med gullsmedene?Gullsmed Erik Peersen har sittet i arbeidsgruppen som har bidratt med faglige innspill til heftet. Han er gull-smed med fagbrev og 4. generasjon i sin gullsmedforretning etablert i Flekkefjord i 1866. Han er praktikeren i arbeidsgruppen som har utarbeidet ressursheftet. Sitt engasjement for kirkesølvet tidfester han til den dagen han fikk spørsmål om å lage helletut på den lokale kirkens alterkalk.– Alterkalken var fra 1609, og jeg sa selvsagt nei til jobben, og advarte mot å gjøre noe som helst med kal-

4

Kirkesølv er gull verdt

Heftet Stell og bevaring av kirkesølv sendes i disse dager ut til samtlige kirke-eiere sammen med en bomullspose til proper oppbevaring av alterkalken.

5

ken, som altså har 400 årsjubileum neste år.– Men det er ikke sikkert at alle gull-smeder ville sagt nei, sier Peersen som er enig med Wegge Tandberg at det ikke bare er kirketjenere og kirke-verger som trenger kompetanse på området kirkesølv.– Det er dessverre mangelfull kompe-tanse hos dagens gullsmeder også, sier Peersen og forteller om repara-sjoner på gamle alterkalker, som aldri skulle vært gjort. Mye av kirkesølvet kommer fra 15- og 1600-tallet. Og det finnes nesten ingen igjen i Norge som kan restau-rere eller lage slike ting lengre.– Få i Norge besitter kunnskapen som må til, sier Peersen som bl.a. har tatt opp dette med Gullsmedforbundet.Peersen forteller at han kan tenke seg en ordning som i Danmark, der noen gull- og sølvsmeder spesialiserer seg på kirkesølv.– I Danmark har de gått sammen og kaller seg ”kirkesølvsmedene”. Dette er i underkant av 10 gull- og sølvsmeder som samarbeider med Nationalmuseets kirkekonsulenter, i Norge er det Riksantikvaren, og selv-sagt også med menighetene.

Hvor kan man da få råd?Både Sigrid Wegge Tandberg og Erik Peersen mener at KA Kirkelig arbeids-giver- og interesseorganisasjon (KA) er den naturlige førstekontakt når

lokale kirkeforvaltere trenger råd i forbindelse med stell, bevaring, repa-rasjoner og restaurering av norsk kirkesølv. – KA har ikke gullsmeder i staben, men har kompetanse som gjør at de er den naturlige førstekontakten når kirkesølvet krever behandling utover det man kan lese seg til i heftet vårt, sier Peersen. Begge understreker at for svært mye av norsk kirkesølv, både det som er eldre enn 1537 – og yngre,

er Riksantikvaren rette instans i den videre prosess.

Det er KA Kirkelig arbeidsgiver- og interesseorganisasjon (KA), Norsk Gullsmedforbund (NGF) og Riks-antikvaren (RA) som står som utgivere av heftet.

Kunsthistoriker Sigrid Wegge Tandberg har vært redaktør for heftet Stell og bevaring av kirkesølv. Gullsmed Erik Peersen har sittet i arbeidsgruppen som har bidratt med faglige innspill til heftet. Begge brenner for en bedre behandling av kulturskattene rundt om i norske kirker. Foto: KA

KAs kirkebyggdatabase har en egen modul for registrering av inventar, deriblant kirkesølv. KAs Ingrid Staurheim anbefaler sterkt at man gjør denne registre-ringen– En ting er at man ved å registrere i databasen innfrir registrerings-plikten lokalkirken har etter kirke-loven § 8.3, sier Staurheim. – Men en slik registrering er også et sikringstiltak. En god beskrivelse supplert med bilder av gjenstand-ene, gjør det lettere å finne tilbake til gjenstandene om de skulle komme på avveie.

– Registreringsskjemaet KA bruker er bygget opp etter internasjonal standard for registrering av kunst- og kulturminner. For hver gjenstand skal det registreres gjen-standstype, materiale og teknikk, mål, inskripsjoner og merking, sær-trekk og datering og produsent.Mer informasjon om dette kom-mer i pakken som KA sender ut rett etter påske. I den pakken får hver kirke heftet ”Stell og bevaring av kirkesølv” sammen med en bomulls pose til oppbevaring av sølvgjenstander.

– Posen og heftet er en gave til inspira-sjon og bevisst-gjøring om stell, oppbeva-ring og bruk av sølvskattene som finnes rundt om kirkene våre, avslutter Ingrid Staurheim.

Registrering etter internasjonal standard

Ingrid Staurheim (foto: KA)

! Max Ingar Mørk

Sørvis på bilen er noko dei

fleste kjenner til. Men kva med

sørvis på bygg? Otto Stornes

frå Vigra tumla med tanken i

over 20 år før han i 2005 starta

firmaet ROM FOR ROM saman

med kompanjongen Tomas

Haglind.

Vi møtte Otto Stornes under KA sine fagdagar i Ålesund i mars, og spurte han nærare om ideen bak konseptet. – Tanken er å kunne serve eit bygg på same måten som ein servar ein bil – rett og slett ei sørvisordning for bygg. – Vi inngår ein 5-årsavtale som om-fattar 10 dagsverk med arbeid kvart år. For dette betalar kyrkjeverja ein fast pris på ca. 40.000,- kr. per år. Opplegget går ut på at vi startar med å registrere tilstanden for bygget og lage ein tiltaksplan. Her finn vi ut kva som hastar mest og kva vi kan rekne med å gjere innanfor avtaleramma. Ei vanleg

servicepakke inneheld dessutan faste rutinar som reinsing og spyling av tak-renner kvar vår og haust og utvendig spyling av kyrkja med påsprøyting av alge- og soppdrepar kvar vår. Firmaet har kjøpt ein eigen lift som gjer at vi kjem til både høgt og lågt. Dessutan tek vi ein årleg kontrollrunde der vi skriv ned feil og manglar. Alt vi gjer blir registrert i ein database som kunden kan logge seg inn på.– Kva anna kan de gjere?– Så langt vi rekk kan vi gjere kitting av vindauge og flekkmåling, reparere takrenner, gå over dører og vindauge og gjere visuell kontroll på el-anlegg og VVS-anlegg. Vi kan sjølvsagt òg tilby å utføre arbeid ut over den faste avtalen og vi kan hente inn pris på elektrikar- og rørleggararbeid. – De samarbeider tett med andre fagfolk?– Ja, vi har etablert eit nettverk av handverkarar i regionen med kompe-tanse på vedlikehald, restaurering og konservering av hus. Innan nettverket har vi både glasverkstad, kunstnar og restaureringshandverkar, målerikon-servator og smed. Vi har laga ein felles perm der vi presenterer oss sjølve og kva vi arbeider med.– Klarer de å ta att noko av vedlikehalds etterslepet på kyrkjene?– Målet er at vi skal klare å få til-

standen til kyrkjene opp på eit normalt vedlikehaldsnivå. Då vil situasjonen vere under kontroll og vi kan unngå at skader får utvikle seg utan at vi er klar over det. Ved at vi jobbar i nettverk og samlar erfaring saman, vil vi fungere som eit kompetansesenter for kyrkje-verjene. – Kan vi kalle dette for ”Sunnmørsmodellen”?– Gjerne det, men ideen er gratis og kan godt kopierast av andre. Mi største interesse er at kyrkjene våre skal få eit langt og godt liv.

Vi får gjort vedlikehald som elles ville vore forsømtEin av dei som har gjort avtale om sørvis på kyrkja, er kyrkjeverje Geir Lorentzen i Skodje. – Soknerådet gjorde vedtak om å inngå avtale i fjor haust, så 2008 er det første driftsåret. Men firmaet tjuvstarta litt i fjor med takrenneinspeksjon, og alle-reie no merkar vi fordelen med å ha nokon i ryggen som er spesielt opp-tekne av kyrkjebygget. Vi har allereie fått teke ned to vindauge i tårnet og reparert dei. Resten av vindauga vil bli tekne år for år ettersom det er rom for det i avtalen. Filosofien til firmaet er å ta det dårlegaste kvart år i 5 år – det som står mest på skade. På den måten >>6

Sørvis på kyrkjer

Otto Stornes frå Giske utanfor Ålesund, lanserer idé for årleg ved-likehald av kyrkjer som han gjerne ser andre kan kopierer. – Mi største interesse er at kyrkjene våre skal få eit langt og godt liv.

Skodje kyrkjelege fellesråd har inngått sørvisavtale for mellom anna Skodje kyrkje.

7

!

Betyr kirkens røst noe

lenger når lover skal vedta?

Eller har kirken mistet sin

makt? Hva sier det om Den

norske kirkes situasjon og

statskirkens framtid, at

regjering og storting ikke ser

ut til å ta hensyn til kirkens

rimelig entydige tale?

For kirken er spørsmålet om makt viktig. Dens ”makthistorie” er ikke spesielt attraktiv. Kirken, gjennom dens offisielle represen-tanter, ønsket for eksempel ikke parlamentarismen velkommen i sin tid og da med tung teologisk begrunnelse. Kirkens ledere hadde

tydelige uttalelser mot likestilling av kvinne i samfunn og kirke. På 1950-tallet var uttalelsene om homofile sterkt fordømmende. I 1993 var det entydig kirkelig råd at landet ikke måtte få en part-nerskapslov. – Denne lista kunne ha vært gjort lenger. Og den er forenklet, men den tydeliggjør at kirkelig makt ikke uten videre gir kirken makt.

I dag snakker vi annerledes om demokrati, homofili og partner-skapsloven. Saker kirken har brukt sin makt for å motarbeide, ser vi på som uttrykk for bibelsk basert rettferdighet og menneskeverd. – Hvorfor har ikke kirkens folk vært flinkere til å lese sin samtid og sin bibel? Eller bedre: lese sam-tiden i et friere bibelsk landskap enn det nedarvede? Vi kan også spørre om ikke kirkens stemme hadde hatt mer innflytelse i dag om den hadde vist seg å være mer profetisk og talt modig for demokrati og rettferdighet, like-

stilling og mangfold, gjerne før andre krefter i samfunnet målbar slike verdier? For kirkens ”makt” dreier seg ikke først og fremst om å bli hørt eller tatt hen-syn til i det offentlig rom, bare fordi det er kirken som for-fekter et syn. Dens moralske og åndelige ”makt” er avhengig av dens inte gritet og dens dømmekraft. Historisk sett er det de kreftene i kirken som har talt for og stått på de under-privilegertes side, som har vist seg å ha ”makt”, ofte langt på siden av det formelle kirkelige maktapparatet, og slik ”makt” kan utøves uansett hvilken ytre ordning kirken har.

Kirke og makt

Biskop Tor B. Jørgensen skifter spalteplass med kirkevergen i Oslo, Valgerd Svarstad Haugland. Begge er utfordret til å skrive om saker de synes er viktig for kirken. Biskop Tor har bl.a. vært dom-prost i Bodø, misjonær i Japan og generalsekretær i Det Norske Misjonsselskap (NMS).

vil ein sakte og sikkert kome rundt med vedlikehaldet.– Korleis finansierer de dette?– Avtalen fører til at vi brukar noko meir pengar til vedlikehald enn før. Noko tek vi på drift, noko frå øyremerka ved-likehaldspostar. Både kommunen og soknerådet var samde om at dette var ei fornuftig ordning.– Kva fordelar ser du elles med ordninga?– Fleire. Det eine er at det blir utført jamleg vedlikehald – at ting blir gjort til rett tid – og at vi får teke att noko

av det forsømte. Firmaet kjører gjerne innom kyrkja når dei er i nærleiken og har såleis ei tett oppfølging av bygget. I tillegg får vi ein samarbeidspartnar som vi kan støtte oss til, både for å få råd og for å få utført oppdrag som går ut over avtalen. Stornes er oppteken av kvalitet og at ting blir gjort på ein fagleg forsvarleg måte. Så blir det også lettare for oss å stille krav til arbeidet som blir utført. Han ivrar òg for at vi kan gjere ting sjølv, gjerne på dugnad, og då er han ein god fagmann å ha i

bakhand. Til dømes er han ein varm talsmann for bruk av linoljemåling og gir gjerne råd om både malingstype og påførings metodar for å få eit godt resultat. Samtidig kan han skaffe dei rette fagfolka til fagarbeid. Eg ser også at dette er med på å binde oss kyrkje-verjene tettare saman.– Så du er nøgd så langt?– Ja, absolutt. Så får tida vise om for-ventningane blir oppfylt. Vi har i alle fall stor tru på ideen og opplegget, og så får vi heller gjere tilpassingar undervegs.

Vil du ha enbank somkjenner deg?Bente Sørensen

kunderådgiver

Tlf. 38 17 37 77

Mange kjenner oss som banken for kristne

organisasjoner i Norge. Det du kanskje ikke

vet, er at vi også kan være din bank. Vi har

lang erfaring med oppfølging av personkunder

over hele landet.

Ta kontakt på telefon 38 17 35 00 eller

www.sparebankenpluss.no for mer informasjon.

Det er alltid hyggelig å prate med kjentfolk.

B-BLADReturadresse

KAPb 1034 Sentrum

0104 Oslo

6771

5 W

era

AS

Pb. 1034 Sentrum, 0104 Oslo. Telefon: 23 08 14 00. Telefaks: 23 08 14 09 E-post: ka@ka.no Nettside: www.ka.no ISSN 0807-1330Ansvarlig redaktør: adm. dir. Frank GrimstadRedaktør: Oscar J. Garnes

! adM. dIr. Frank grIMstad

Mangelen på helhet…Helt siden de kirkelige råd kom på plass fra begynnelsen og utover i forrige århundre, har vi hatt en styrings modell i kirken som blant de innvidde kalles ”embete og råd”. Den ene styrings linjen med de geistlige tjenestemennene, mens den andre linjen er etablert med er de valgte rådsorganene. Den geist lige tjeneste har sin plass i alle valgte organer. Kirkemøtet har senere presisert dette slik at det er i rådene – der altså presten er tilstede – at den samlede strategiske ledelse i lokalkirken ligger. Man har ”samvirket” menig-hetsråd og prest på denne måten.De siste tiårenes reformer i kirken har medført at det har blitt tydeligere og tydeligere at kirken er organisert som to ”virksomheter”, med hver sin arbeids giverlinje. Ikke minst er de rela-tivt nye tjenesteordninger for proster en understrekning av dette.Dette har medført at et annet ord har fått større og større plass – nemlig ”samordne”.

Ikke minst har prostene fått et ansvar for å samordne prestenes virksomhet med rådene. Dette innebærer at man i kirken i økende grad må kurses i hva denne ”samordningen” betyr.Fra mitt ståsted er dette tegn på noen grunnleggende problemer i kirke-ordningen.Dette fokuset på samordning blir lett veldig introvert.Samtidig understreker det også et an-net problem: Ingen i kirken har ansvar for helhet…alle har ansvar for eller leder deler av virksomheten. Enten det er menighetsråd, fellesråd, kirkeverge, sokneprest eller prost, så er man ledere

for deler av virksomheten.Dette er etter min oppfatning uholdbart i en kirke som roper på strategisk lederskap.KA og representanter fra bispe-møtet og bispedømmerådene, samt de arbeidstakerorganisasjo-nene som organiserer de fleste arbeidstakerne i Den norske kirke, leverer i disse dager fra seg en ut-redning om fremtidig organisering av arbeidsgiveransvaret i kirken.

Essensen i utredningen er spørsmålet om plasseringen av ansvaret for det strategiske arbeidet i lokalkirken. Tiden er overmoden til å ta en avgjørelse på dette området. Kirken er overmoden for en ”Forvaltningsreform”. Det vil tjene folkekirken, medarbeiderne og de demokratiske prosesser.

Kursdager: 25.–26. september og 7. november i Oslo-området

Uten hindringer og grenserUniversell utforming i trosopplæring / kirkelig undervisningEnkle grep for å gjennomføre kirkelig undervisning med tanke på å nå flest mulig slik at behovet for spesiell tilrettelegging minsker. Mer på www.ka.no/kurs

…sist, men ikke minst…Vardø kirkeForsidekirken i denne utgaven av KA-forum ligger i Vardø, den østlig-ste byen i Norge. Vardø er, sammen med Hammerfest, den eldste byen i Nord-Norge. Begge byene fikk bystatus i 1789. Vardø er Finnmarks eldste fiskevær og dessuten kjent som Pomorhovedstaden da byen på 1800-tallet var et sentrumspunkt for handel med Russland. Noen mener at byen ligger på et av jordas energi-punkt, og at både positive og nega-tive energier er vesentlig sterkere på dette stedet.

Vardø kirke inntar en markant plass i bybildet. Den er et seilingsmerke og et blikkfang for alle som nærmer seg byen. Eksteriøret er bevisst tilpasset gatebildet. Gaten ender opp foran kirken, som med sine store glassdør-er og vinduer får en åpen, lys og inn-bydende virkning. Samtidig strekker tårnet seg høyt opp mot himmelen. Byggverket er i betong og har 496 plasser. Annen verdenskrig gjorde at byen stod uten kirke i 1945. En kirke fra 1869 hadde da brent ned. Daværende prost i Varanger, Karl O. Petersen, var en ildsjel i arbeidet med å skaffe Vardø et verdig og vak-kert gudshus – et hus "Gud til ære og mennesker til gavn" – og mange var med ham for å få realisert denne oppgaven. Arkitekt Eivind Moestue (1893–1977) var med under hele byggeprosessen.Den nye kirken ble innviet i 1958.

Les mer om Vardø kirke – og se flere bilder på ka.no og Vardø menighets eget nettsted.