176 Kapital

foto

: Bj

rn

ru

dn

ert

177Kapital

Det luktes, slurpes og spyttes. Menn i hvite frakker hndterer kaffe og kokende vann med den strste presisjon. Det skal rres og det skal ventes. I Bogota i Colombia behandles kaffebrene, bnnene og den ferdige kaffen slik vindruer og vin behandles i Frankrikes vindistrik-ter, men s kan vi da ogs i fremtiden risikere mtte betale det samme for en kopp kaffe som et glass vin.

Kaffeindustrien er under press p grunn av jordens kli-maforandringer, noe som setter nye krav til hele verdikjeden; fra den lille kaffebonden med et hektar kaffeplanter, via store kaffekonsern som m begynne tenke brekraft til oss som konsumenter som skal betale for de daglige kaffe-koppene.

Dette er ikke filantropi, sier Ricardo Piedrahita i Nestl i Colombia. Selskapet er verdens strste kaffekjper, og Kapital ble med da det inviterte med et kobbel journalister og nordiske kaffeentusiaster fra Nestl for fortelle om Nescaf Plan, et globalt program selskapet har for sikre fremtidens kaffeproduksjon. Dette er ikke filantropi, fordi det rett og slett handler om at kaffeprodusentene n jobber p spreng for sikre fremtidig levering av kaffebnner.

For ta det kort: Verdens kaffekonsum ker i snitt med 2,5 prosent i ret. Den konomiske utviklingen i verdens fremvoksende markeder har frt til at ogs asiatiske forbru-kere etterspr mer kaffe. N gr ogs innbyggere i India og Kina p gaten med kaffekrus i hnden.

I 2013/2014-sesongen l verdens produksjon av kaffe p 147 millioner kaffesekker 60 kg. Nestl estimerer at etter-sprselen vil ligge p 165 millioner sekker i 2020, hvilket innebrer et behov for ke produksjonen med 15 prosent.

Men klimaforandringer gjr det stadig vanskeligere

dyrke kaffe. I 2014 ble Brasils kaffeproduksjon hardt rammet av trke, mens Colombia i 2011 og 2012 fikk store utbrudd av kafferust, en sykdom som rammer kaffebladene og hin-drer brene i modnes. Ogs kaffeproduksjonen i land i andre deler av verden, som Uganda og Vietnam, sliter med nye utfordringer som flge av klimaforandringer.

Dette betyr at tilbudssiden er i ferd med strammes inn, og denne trangere markedssituasjonen setter nye krav til kaffebndene. Det er lite de kan gjre med klimaforandrin-gene, men de kan gjre forandringer i produksjonen. Her har de store kaffeprodusentene valgt g inn med ulike tiltak for sikre kaffebndenes levebrd men ikke minst ogs for sikre sin egen tilgang p kaffe for fremtiden.

3,3 mrd. p brekraftig kaffeI Colombia har Nestl en ambisjon om styrke den kono-miske situasjonen til bndene, sikre inntekten deres, sttte opp under produksjonen og samtidig ta vare p miljet. Fr blir plantet og sikret optimale vekstforhold, fr de blir for-delt til grdene, hvor det gis opplring i riktig behandling av jorden, gjdsel, avfallshndtering og konomisk planleg-ging. I dag er det over 550.000 kaffebnder i Colombia, hvorav 28 prosent i dag er definert som brekraftige.

Totalt sett har Nestl planer om bruke 400 millioner euro, tilsvarende 3,3 milliarder kroner, p brekraftige kaf-feprosjekter mellom 2011 og 2020. Tiltakene gr blant annet ut p doble mengden kaffe som kjpes direkte fra kaffe-bndene og distribuere ut 220 millioner nye kaffetrr som er mer hardfre enn de man tidligere har brukt.

Mondelez er en annen stor kaffeaktr p verdensmarke-det. Selskapet har sin plan kalt Coffee Made Happy, som ogs skal sikre brekraftig levering av kaffe. Mlet er skape n million kaffeentreprenrer innen 2020, for sikre sin kaffelevering. For oppn dette skal de investere mini-mum 3,3 milliarder kroner for gi kaffebnder kunnska-

KaffekampenNestl har satt av over 3,3 milliarder kroner til brekraftig kaffeproduksjon:

Endringer i verdens klima gjr det stadig vanskeligere dyrke kaffe. De store kaffeprodusentene setter alle kluter til for gjre

produksjonen brekraftig, men mye tyder p at vi m belage oss p dyrere kaffe i fremtiden.

SNART MANGELVARE: I 2014 ble Brasils kaffeproduksjon hardt rammet av trke, mens man i Colombia i 2011 og 2012 fikk store avlinger delagt av sykdommen kafferust. Klimaforandringer setter nye krav til verdens kaffeproduksjon.

178 Kapital

TRUET PRODUKSJON: I 2013/2014-sesongen l verdens produksjon av kaffe p 147 millioner kaffesekker 60 kg. Av disse produserte Brasil 54 millioner sekker, Vietnam 29 millioner sekker, og Colombia 13 millioner sekker. Av det som eksporteres gr mesteparten til USA, tett etterfulgt av Europa, Japan og deretter andre mindre land. foto: Bjrn rudnert

per om hvordan de kan drive brekraftig og lnnsomt. Her hjemme jobber ogs Friele og Joh. Johannson, som er de strste p det norske kaffemarkedet hvor mange fortsatt sverger til den gode gamle kaffetrakteren med brekraf-tige prosjekter. Friele tilbyr sporingsmuligheter p sine hjemmesider, hvor man kan finne ut hvilken grd posen med kaffe kommer fra. Kaffen er skalt UTZ-sertifisert, som er et verdensomspennende sertifiseringsprogram for ansvarlig kaffe. Det betyr at kaffebndene oppfyller miljmessige og sosiale standarder.

Joh. Johannson, som str bak Evergood og Ali Kaffe, er en del av International Coffee Partners (ICP), med blant annet italienske Lavazza og svenske Lfbergs. Samar-beidspartnerne jobber for bedre forholdene til sm kaf-febnder, slik at de blir konkurransedyktige p brekraf-tige premisser.

Hardt arbeidTilbake til Colombia og Nestls prosjekter. Vi har n forflyt-tet oss litt vest for Bogota, til Pereira. Etter et par timer med buss i det kuperte terrenget ankommer vi den lille landsbyen La Celia. Her lever s si alle enten direkte eller indirekte av kaffeindustrien. Torget er dominert av en stor kirke, mens alle andre bygninger er malt i glade farger. P hustak og i gatene ligger kaffebnner til trk.

Naturen rundt er frodig og grnn. Fra La Celia kjrer vi p humpete og hullete jordveier til vi kommer til kaffegr-den vi skal beske. P veien passerer vi ananasfarmer og sukkerroer, fargerike blomster og bekkefar. For gi skygge til kaffeplantene dyrkes banantrr mellom kaffebuskene. Kaffegrdene ligger i dette fuktige og frodige miljet langs Andesfjellene, og gjr at arabica-kaffen fra Colombia anses for vre den beste i verden. Iflge Nestl har majoriteten av colombianske kaffebnder under n hektar med jord. 95 prosent av plantasjene er under fem hektar, det er smska-laproduksjon, om man sammenligner med den brasilianske

kaffeindustrien. At kaffebuskene vokser oppover de grnne fjellsidene,

gjr at kaffebrene i Colombia m plukkes for hnd. Brene modnes p ulike tider, s bndene m g over de samme buskene flere ganger i lpet av en sesong. Dette er hardt arbeid, og landet sliter med f unge colombianere til ville jobbe som kaffebnder. Den gjennomsnittlige colombianske kaffebonden er i dag 52 r gammel.

P 1970-tallet representerte kaffe 65 prosent av eksporten til Colombia, n representerer den bare 4,5 prosent. Kaffe-industrien str i dag for tre prosent av sysselsettingen i landet. Olje og kull har tatt over som landets strste eksportartikler. Kaffeindustrien er imidlertid den kono-miske aktiviteten som bidrar mest til sosial og konomisk utvikling p landsbygda i Colombia.

Organisasjonen Federacin Nacional De Cafeteros de Colombia (FNC), som er en statseid organisasjon som job-ber for kaffeindustrien i landet, passer p at alt gr riktig for seg i kaffemarkedet, og hjelper til med konomi, produkti-vitet, kvalitet og opplring. Organisasjonen ble etablert i 1940, og er finansiert av en skatt alle kaffebndene m betale inn, som er estimert ut fra mengde kaffe eksportert. Dette gjr at FNC har et fond, National Coffee Fund, som brukes til investere og legge til rette for landets kaffeproduksjon. Det tilbyr blant annet kjpegaranti for kaffebndene.

Kaffetrste nordmennKaffe var noe som var forbeholdt overklassen i Norge p 1700-tallet. Frst mot slutten av 1800-tallet begynte den

TIDKREVENDE PROSESS: Klimaforandringer gjr at kaffedyrkerne mter nye utfordringer. Trke og sykdom p kaffeplantene gjr at alle ledd i pro-duksjonen m styrkes. Hver enkelt kaffeplante dyrkes frem med omhu i spesielle nurserseries, fr det plantes ut p en slik mte at det fr best mulig tilgang p bde sol og vann. I Colombia plukkes deretter de modne kaffebrene for hnd, fr de trkes og sendes ut i verden. Bilder av Bjrn rudnert

179Kapital

180 Kapital

Ina Vedde-Fjrestad

ina@kapital.no

Kaffedyrking ble opprinnelig gjort i skyggen av trr, men n dyrker man i stedet trr (som for eksempel banantrr) blant kaffebuskene, for f ekstra skygge. Denne metoden kalles skyggemetoden, og er den som er mest vanlig i Colombia som vi beskte i denne reportasjen. Her dyrkes kaffebuskene i kupert terreng, noe som gjr at de i tillegg fr mye naturlig skygge.

Etter hvert som ettersprselen etter kaffe har kt kraftig, har flere kaffedyrkere gtt over til det man kaller soldyrking. Da har kaffebuskene lite eller ingen skygge, men str under full sol, noe som gjr at brene modnes raskere, og derfor er mer produk-tive. Etter hvert er det ogs blitt produsert kaffeplanter som tler denne soldyrkingen bedre enn de tradisjonelle kaffeplan-tene. Dette soldyrkingen krever imidlertid mer plantevernmidler, rydding av trr og kt bruk av gjdsel, med de konsekvensene det gir. Iflge New Scientist er det ogs et problem at kaffepro-duksjonen er s vannkrevende, spesielt nr det skjer i land med vannmangel, som Etiopia.Til tross for at stadig flere kaffedrikke-re er bevisst p hvordan kaffen deres produseres, blir imidlertid kaffedyrkingen mindre brekraftig, iflge forskning gjennomfrt p The University of Texas, og publisert i BioScience. Mens 43 prosent av kaffeproduksjonen ble gjort med skyggemetoden i 1996, er tallet n nede i 24 prosent, iflge forskningsresultatene som ble publisert i fjor.

Forskerne konkluderer med at dette skiftet mot en mer intensiv kaffeproduksjon trolig har negative flger for miljet, landsbyer og kaffebndene i disse omrdene.

Kilder: Rainforest-Alliance.org, Norsk Kaffeinformasjon, Coffeehabitat.com, New Scientist/Wikipedia, Huffington Post.

Brekraftig kaffeproduksjon

bre seg blant vanlige folk. I dag er Norge og Finland p topp i verden blant kaffekonsumerende land. Iflge Norsk Kaf-feinformasjon drikker ni av ti voksne nordmenn kaffe, og hver av oss drikker omtrent 1.200 kopper i ret. Det er Bra-sil som i dag er det strste kaffeproduserende landet, etter-fulgt av Colombia. Ogs i Vietnam, Indonesia og Etiopia er kaffeproduksjonen stor.

Colombianerne selv er ikke store kaffedrikkere. I snitt drikker de 0,8 kopper pr. dag, mot 2,5 kopper i Latin-Ame-rika og fire kopper i Brasil. Landets kaffebnder produserer i snitt 14 sekker med kaffe pr. hektar land, mot 22 sekker pr. hektar i Brasil. I Brasil vokser kaffeplantene i flatere terreng, og brene plukkes ofte maskinelt.

Kaffe handles p internasjonal kaffebrser, hvor ICE i New York er strst. Her fastsettes prisen p arabica-bnnen, mens ICE London Euronext fastsetter prisen p Robusta-bnnene, iflge Norsk Kaffeinformasjon. Det er ikke lenger faste prisavtaler i kaffemarkedet, s prisene bestemmes ut fra tilbud og ettersprsel. Det er imidlertid flere aktrer som spekulerer i kaffeprisene, slik at det er vanskelig forutsi prisutviklingen.

FARGERIKT: Colombias kaffeindustri bestr i hovedsak av bnder som har under fem hektar med land, noe som er smskalaproduksjon regne i forhold til land som for eksempel Brasil. Kaffebuskene vokser i ulendt terreng i den fuktige og grnne naturen langs Andesfjellene. Kaffeindus-trien er en viktig konomisk driver for innbyggerne p den colombianske landsbygda. foto: foto: Bjrn rudnert