Kapittel 10 Bortledning og rensing av forurenset overvann€¦ · HØRINGSUTKAST – V240 Vannhåndtering 1 HØRINGSUTKAST – V240 Vannhåndtering. Kapittel 10 . Bortledning og rensing

HØRINGSUTKAST – V240 Vannhåndtering

1


Kapittel 10

Bortledning og rensing av forurenset

overvann


2

Innhold 1 Bortledning og rensing av forurenset overvann ............................................................... 3

1.1 Håndtering av forurenset overvann .......................................................................... 3

1.2 Valg av rensetiltak ................................................................................................... 4

1.3 Naturbaserte sedimentasjonsbasseng med permanent vannspeil ............................ 6

1.3.1 Utforming ............................................................................................................ 8

1.3.2 Dimensjonering.................................................................................................. 16

1.4 Infiltrasjons- /filterbasseng ................................................................................... 19

1.4.1 Utforming .......................................................................................................... 22

1.4.2 Dimensjonering.................................................................................................. 32

1.5 Infiltrasjons-/filtergrøft ......................................................................................... 33

1.5.1 Utforming .......................................................................................................... 34

1.5.2 Dimensjonering.................................................................................................. 36

1.6 Tekniske rensetiltak .............................................................................................. 42

1.6.1 Utforming .......................................................................................................... 42

1.6.2 Dimensjonering.................................................................................................. 45

2 Vedlegg ......................................................................................................................... 47

2.1 Vedlegg 1 Alternative løsninger for bunntetting av sedimentasjonsbasseng med

permanent vannspeil ........................................................................................................ 47

2.2 Vedlegg 2 Anbefalt beskrivelse av bunntetting med leire ...................................... 49

2.3 Vedlegg 3 Anbefalt beskrivelse av jord til regnbed ................................................ 49

2.4 Vedlegg 4 Mal til forvaltningsplan med driftsinstruks for rensetiltak ..................... 51


3

1 Bortledning og rensing av forurenset overvann

Dette kapitlet omhandler rensing av forurenset overvann fra veg, og er en utdyping av N200

Vegbygging kap. 403.4. Veilederen tar for seg utforming og dimensjonering av ulike typer

rensetiltak i permanent situasjon. Rensetiltak i anleggsfasen og for tunnelvaskevann blir ikke

beskrevet her. Rensing av tunnelvaskevann er beskrevet i N500 Vegtunneler, V520

Tunnelveiledning og SVV rapport 295.

1.1 Håndtering av forurenset overvann

Viktige kilder til forurensningsstoffer i overvann fra veg er trafikken, vegvedlikeholdet samt

tørr- og våtdeposisjoner (atmosfærisk nedfall og nedbør). Forurensningskilder fra trafikken

består av vegdekkeslitasje, kjøretøyslitasje (bremser, bildekk) og avgasser. Vedlikeholdet av

hovedveger på vinteren medfører utslipp av vegsalt. Hovedtyper av forurensningsstoffer i

overvann fra veg er:

- Suspendert stoff (partikler)

- Næringssalter

- Tungmetaller

- Organiske miljøgifter

- Mikroplast (MP)

- Olje

- Salt

Valg av tiltak er avhengig av behovet for rensing som beskrevet i N200 kap. 403.43. Ved ÅDT

> 3000 og utslipp til vannforekomster som har middels eller høy sårbarhet, skal det benyttes

rensetiltak som minimum fjerner partikkelbundne forurensningsstoffer (trinn 1 rensing). Ved

ÅDT >15 000 og utslipp til vannforekomster med høy sårbarhet bør rensetiltaket fjerne

partikkelbundne og løste forurensningsstoffer ved å benytte både trinn 1 og trinn 2 rensing.

Ved ÅDT > 30 000 skal rensetiltak benyttes og bør bestå av minimum to trinn. I tilfeller hvor

det blir utløst krav om rensetiltak for forurenset overvann og hvor vannforekomst i tillegg er

vurdert til å ha høy risiko for skader som følge av vegsalting, kan rensetiltak kombineres med

bortledning og utslipp av renset overvann til en mindre sårbar vannforekomst.

Et sentralt punkt for rensing av overvannet er forurensningsstoffenes tilstand i form av

partikulært bundet eller oppløst tilstand. Hovedparten av forurensningsstoffene er bundet til

partikler, men fordelingen varierer for de enkelte stofftyper. Ytterpunktene er suspendert stoff

som kun består av partikler med ulik kornstørrelse og salt som er 100 % oppløst i overvannet.

Etter nedbrytning av plastavfall, er slitasje av bildekk anslått til å være den største enkeltkilden

til mikroplast i Norge, i tillegg er vegoppmerking og polymermodifisert bindemiddel som

brukes i asfalt på høytrafikkerte veger potensielle kilder. En stor utfordring i dette arbeidet er

at det foreløpig ikke foreligger noen gode analysemetoder for mikroplast fra bildekk. Det

mangler kunnskap om størrelsesfordelingen til partiklene, spredning og hvor mye mikroplast


4

som faktisk ender opp i ferskvann og marine resipienter. De større partiklene vil sannsynligvis

bli liggende i vegbanen/grøft. Partiklene kan fraktes av vegen gjennom avrenning/sprut eller

gjennom driftstiltak som brøyting og kosting. Mindre partikler vil i større grad holde seg

svevende og spres lengre vekk fra vegen som luftbårne partikler. Det er vanlig å etablere

sandfang langs veger og gater for å holde tilbake større partikler som grus og sand. Vegstøv,

inkludert mikroplast, vil kunne oppføre seg tilsvarende andre partikler, og det antas at

sandfang vil holde tilbake partikler større enn 50 µm. I perioder med snø er det forventet at

snøen vil samle opp slitasjepartikler på samme måte som den fanger opp andre komponenter

av svevestøv.

Partikkelstørrelse og densitet er vesentlig for hvordan MP kan renses fra overvannet.

Rensetiltakene som baserer seg på sedimentering vil trolig være egnet for tilbakeholdelse av en stor andel av mikroplastpartiklene, mens filtrering kan fjerne de minste partiklene. Dette er imidlertid ikke dokumentert.

1.2 Valg av rensetiltak

I denne veilederen blir følgende hovedtyper av rensetiltak beskrevet:

Naturbaserte sedimentasjonsbasseng med permanent vannspeil

Infiltrasjonsbasseng

Infiltrasjonsgrøfter

Tekniske rensetiltak


5

Figur 1: Sedimentasjonsbasseng med permanent

vannspeil (Foto: COWI AS).

Figur 2: Infiltrasjonsbasseng i form av regnbed

(Foto: B. Braskerud).

Overvann fra veger og gater inneholder ofte store mengder partikler. Tungmetaller,

næringssalter og organiske miljøgifter kan binde seg til disse, og opptrer da som

partikkelbundne forurensninger. De samme stoffene kan også opptre som løste

forurensninger i vannet.

Behovet for rensing og krav til rensetiltakets funksjon er beskrevet i N200 kap. 403.43. Det

skilles mellom trinn 1 rensing som fjerner partikulært bundne forurensninger og trinn 2

rensing som fjerner oppløste forurensninger (Figur 3).

Både sedimentasjonsbasseng og infiltrasjons-/filterløsninger kan bygges som åpne eller

lukkede anlegg. I denne veilederen omtales de lukkede anleggene som tekniske anlegg.

Figur 3. Ulike trinn for rensetiltak og deres primære rensefunksjon.

Sedimentasjonsbasseng renser vannet ved bunnfelling av partikler som forurensningene er

bundet til. I infiltrasjonsbasseng og infiltrasjonsgrøfter blir vannet i tillegg renset ved at vannet

siger ned i grunnen. Løste forurensninger vil da binde seg til partiklene i jorda.

Sedimentasjonsbasseng er ofte synlige elementer langs vegen, og gode løsninger er avhengig

av både god funksjon og estetisk tilpasning til landskapet. Sedimentasjonsbasseng med

permanent vannspeil forutsetter tett bunn for å opprettholde vannspeilet. Dersom denne

løsningen velges, må de stedlige forholdene være slik at dette lar seg gjøre, og man må ta

høyde for tettemetoder som gir sikkert resultat.


6

Ved infiltrasjons-/filterløsninger må det vurderes om stedegne masser har en korngradering

som gir tilfredsstillende infiltrasjonskapasitet. Hvis ikke, må det tilføres filtermasser. Videre

må det vurderes om det kan oppstå konflikt med nærliggende brukere av grunnvann, som for

eksempel til vannforsyning. Det er som regel ønskelig å kombinere infiltrasjons-

/filterløsninger med forsedimentering. På denne måten unngår man partikkelbelastning i

infiltrasjonsarealet, og driften av anlegget blir dermed enklere.

Ved valg av rensetiltak skal det tas hensyn til hva slags område man er i, og på best mulig

måte tilpasse anlegget til landskapet. I tillegg må det tas hensyn til hvor mye plass som er til

rådighet, anleggskostnader og driftskostnader. Åpne løsninger er som regel billigere både i

anlegg og drift enn de lukkede, tekniske anleggene. Åpne løsninger tar imidlertid mer plass,

og i tett bebygde områder eller på steder der terrenget er sidebratt, kan de lukkede løsningene

være eneste alternativ. Anbefalingene i dette kapitlet er basert på norske og internasjonale

erfaringer med rensetiltak.

1.3 Naturbaserte sedimentasjonsbasseng med permanent vannspeil

Et sedimentasjonsbasseng kan bygges med eller uten permanent vannspeil. Basseng med

permanent vannspeil kalles også våte overvannsbasseng, men i denne veilederen brukes

betegnelsen sedimentasjonsbasseng med permanent vannspeil. Basseng der vann dreneres ut

etter hver nedbørsepisode, omtales vanligvis som tørre overvannsbasseng. Tørre

overvannsbasseng forsinker større nedbørsmengder, men de har imidlertid liten renseeffekt,

og tiltaket inngår derfor ikke i denne veilederen.

Et sedimentasjonsbasseng med permanent vannspeil tar imot overvann, samtidig som det

slipper ut vann fra tidligere regn. Vannet som slippes ut er renset under oppholdet i bassenget.

I tillegg vil bassenget forsinke avrenningen, og dermed virke forebyggende mot flom.

Bassenget består av to enheter, en forsedimenteringsenhet og et hovedbasseng. I enheten for

forsedimentering sedimenteres de groveste partiklene før vannet føres inn i hovedbassenget

og sedimenteres videre der. Som regel utformes forsedimenteringsenheten som en integrert

del av hovedbassenget, men den kan også plasseres separat dersom det gir bedre

tilgjengelighet for slamfjerning eller dersom anlegget på denne måten blir lettere å tilpasse til

landskapet. Forsedimenteringen kan foregå i en åpen enhet, eller i et lukket system som for

eksempel en sedimentasjonstank.


7

Figur 4: Prinsippskisse av sedimentasjonsbasseng med permanent vannspeil (Skisse: COWI AS).

Anlegget består av 2 volum, et tørrværsvolum og et fordrøyningsvolum. Tørrværsvolumet er

det permanente vannvolumet i dammen ved tørrvær og er det viktigste for rensingen.

Fordrøyningsvolumet er det volumet som kan magasinere vann mellom høyeste og laveste

vannstand, og er dermed det som gir flomdemping. De forskjellige delene av

sedimentasjonsbassenget er vist i Figur 4. Figur 5 viser hvordan stein og planter kan brukes

for å redusere vannhastighet ved innløpet.


8

Figur 5: Stein og planter ved innløpet øker ruheten og reduserer vannhastigheten (Skisse: Kirstine Laukli,

Statens vegvesen).

1.3.1 Utforming

Utformingen har betydning for blant annet renseeffekt, flomhåndtering, drift, sikkerhet og

landskapstilpasning/estetikk. I kapitlene nedenfor beskrives ulike krav til utforming knyttet

opp mot disse temaene.

Rensing

Rensing av vannet foregår ved følgende prosesser:

Bunnfelling av partikler. Størstedelen av forurensningene er bundet til fine partikler

Opptak av oppløste stoffer i vannplanter

Binding av forurensninger til faste overflater som planter og bunnsediment

Vanndybden påvirker renseeffekten. Optimal rensing oppnås når vanndybden er 1,2 – 1,5 m i

tørrvær og maksimalt 2 – 2,5 m ved fullt basseng. En av de vanligste feilene ved denne typen

anlegg, er at de planlegges og bygges med for liten vanndybde. Dette vil som regel medføre

uønsket vekst av vannplanter og gjengroing.

Sedimentasjon foregår best dersom vannet beveger seg rolig i hele bassengets bredde. En

langstrakt utforming med et lengde/bredde-forhold på 3:1 - 4:1 er å anbefale da dette gir lav

vannhastighet.

Innløpet bør utformes slik at det ikke oppstår høy vannhastighet og strømningsseparasjon i

bassenget. Dette sikrer sedimentasjon og reduserer erosjon ved innløpet. For å oppnå dette,

kan vannet føres gjennom en energidreper. Denne kan for eksempel bygges opp med stein.


9

Ulykker på vegen kan medføre akutte utslipp av kjemikalier og oljeprodukter. I slike tilfeller

vil et overvannsbasseng fungere som oppsamlingssted, og spredning til vannforekomster

unngås. Inn- og utløp skal være dykket, det vil si at de skal ligge lavere enn den permanente

vannstanden (tørrværsvolumet). På denne måten vil eventuelle akutte forurensningsutslipp

holdes tilbake. Bassenget bør dessuten kunne stenges ved slike hendelser.

For at rensesystemet skal fungere, må det være tilførsel av vann. Det er derfor viktig at

dreneringssystemet/grøftene leder vannet effektivt og er tett, slik at diffuse utslipp til

omgivelsene unngås. Planter øker renseevnen til bassenget, se eget kapittel om vegetasjon.

Bunntetting

For at sedimentasjonsbasseng med permanent vannspeil skal fungere, er det viktig at bunnen

i bassenget er tett. Dette kan utføres på flere ulike måter.

I forsedimenteringsdelen må bassengbunnen ha en overflate som tåler maskinell slamfjerning

uten risiko for skade på underlaget. Her er betong eller sprøytebetong å anbefale.

I hovedbassenget har man flere valgmuligheter, og løsningen bør velges basert på vurdering

av kost og nytte. Tetting med leire kan være en billigere løsning enn betong, men er svært

vanskelig å utføre slik at tettingen blir god nok. Skal man benytte leire, må leirkvaliteten være

god. I tillegg kreves det stor nøyaktighet ved utlegging av massen. Ved bruk av leire, anbefales

anbudsbeskrivelse som vist i vedlegg 2.

Betong gir god tetting og tåler maskinell rensing. Dersom betong benyttes i hovedbassenget,

må det legges ut et vekstlag på toppen slik at vannplanter kan etablere seg.

Et godt alternativ er å benytte leire kombinert med bentonitt. Bentonitten legges ut først,

deretter et lag med leire. Leira blir da et beskyttende lag over bentonitten i tillegg til at den

gir grunnlag for vegetasjonsetablering.

En løsning som ofte gir god kost/nytteverdi er å benytte dobbel plastmembran med et

mellomliggende drenslag og drenering med utløp som gjør at nedre membran blir trykkløs.

Dette gir dobbelsikring som er dyrere enn en enkel plastmembran, men gir større sikkerhet

for at anlegget fungerer. Bruk av plastmembran krever også et lag med overliggende masser

for beskyttelse og vekstmedium for vannvegetasjon, uansett om duken er dobbel eller enkel.

I vedlegg 1 er de ulike tettemetodenes fordeler og ulemper summert opp.

Tilpasning til landskapet

Utformingen av sedimentasjonsbasseng med permanent vannspeil bør tilpasses omgivende

landskap slik at anlegget fremstår som et naturlig element og ikke som et teknisk anlegg.

Både lokalisering og utforming har betydning for resultatet. Prinsipper for utformingen vil

være noe annerledes i naturområder enn i tett bebygde områder, men uansett områdetype må


10

utformingen være bevisst. Det bør være et mål at anlegget blir et positivt element som gir

området en økt opplevelsesverdi.

Naturområder

Ved lokalisering i naturområder er det særlig viktig å ta hensyn til terrengformen. Men også

vegetasjonsmønsteret kan ha betydning fordi eksisterende vegetasjon vil kunne forankre

anlegget til landskapet. Dersom det er naturlige søkk i terrenget, bør disse utnyttes. Dersom

landskapet ikke har noen naturlige steder der bassenget kan lokaliseres, må nytt terreng

formes slik at anlegget glir naturlig inn i landskapet. I tillegg bør man søke en plassering

som ikke utløser behov for vegrekkverk eller gjerde.

I naturområder bør utformingen som hovedregel gjøres så naturlik som mulig. Her er det et

mål at anlegget framstår som en naturlig del av landskapet etter hvert som det gror til. Det vil

si at retningene på eksisterende terrengformer og vegetasjonsmønster bør følges og at

utformingen gjøres med myke linjer slik at formen harmonerer med landskapet omkring. I

tillegg benyttes planter for å forankre bassenget til landskapet, se eget kapittel om vegetasjon.

Figur 6: Prinsipputforming for sedimentasjonsbasseng i naturområde med god landskapstilpasning. Et naturlig

søkk i terrenget er utnyttet, og strandsonen er utformet med myke, naturlige linjer.

Eksisterende vegetasjon som er bevart forankrer bassenget til landskapet. Oslofjordforbindelsen

(Foto: Arne Finn Solli).

Dersom man ønsker en spesiell effekt, kan anlegget også utformes som en kontrast til

landskapet. Dette bør ikke være hovedregelen, men kan gjøres der det er spesielle grunner

for det.


11

Figur 7: I spesielle tilfeller kan det være ønskelig å utforme sedimentasjonsbassenget som en kontrast til

landskapet (Foto: Pondpro2000.com). Ny illustrasjon er under utarbeidelse.

Tett bebygde områder

I tett bebygde områder er det bebyggelsesmønsteret og grøntstrukturen som er viktige for

lokaliseringen. Her vil rensedammer ofte ha potensiale som del av et rekreasjonsområde, og

vil kunne tilføre slike arealer ekstra opplevelsesverdi. Dette bør ligge til grunn for

lokaliseringen. Parkområder er særlig gunstige, men også plasser og torg kan være aktuelle.

Figur 8: Sedimentasjonsbasseng med permanent vannspeil kan med fordel inngå som en del av et

rekreasjonsområde. Saylors Grove Wetland, Philadelphia, USA (Foto: Philadelphia Water

Department).


12

Anlegget må tilpasses stedets arkitektur, og en strammere utforming vil ofte være ønskelig.

Et sedimentasjonsbasseng med permanent vannspeil har potensiale til å gi gode opplevelser,

og dette bør ligge til grunn for utformingen.

Figur 9: Eksempel på et sedimentasjonsbasseng i et byområde med stram utforming mot vegen og en mykere,

naturlig utforming mot landskapet omkring. Bildet er tatt på Fornebu. (Foto: Svein Ole Åstebøl,

COWI AS).

Figur 10: Eksempel på et basseng med god utforming i en park i tett bebygd område. Bildet viser

Sentraldammen på Fornebu som mottar overvann fra parkområdene, men ikke vegvann (Foto:

Ivan Brodey, Statsbygg).


13

Vegetasjon

Vegetasjon er en viktig del av et sedimentasjonsbasseng med permanent vannspeil, både

funksjonelt og estetisk. I denne sammenheng skiller man mellom to hovedtyper: Vannplanter

og planter på land. Hovedfunksjonen til vannplantene er å forsterke rensing av vannet, mens

plantene på land hovedsakelig utgjør et opplevelsesmessig og estetisk element.

Vannplanter

Vannplanter reduserer algevekst og bidra til at dammen på sikt framstår som et naturlig

miljø. Hovedfunksjonene til vegetasjonen er som følger:

Bunnvegetasjon tilfører oksygen til vannet i bunnen av bassenget.

Bunnvegetasjon fremmer rolige strømningsforhold ved bunnen og øker dermed

betingelsene for sedimentasjon.

Planter bidrar til rensing ved stoffopptak og tilbakeholdelse av partikler.

Planter tar opp næringssalter og reduserer dermed algevekst.

Det bør enten beplantes eller legges til rette for naturlig vegetasjonsetablering både i

vannkanten og i selve dammen. Det kan med fordel legges et 5-10 cm tykt lag med sand på

bunnen. Dette vil virke som rotfeste for planter, og vannvegetasjon vil etablere seg over tid.

Vegetasjonen bør ikke dekke mer enn 20 -30 % av bassengoverflaten. Blir det for mye

vegetasjon, vil det påvirke renseeffekten negativt fordi dødt plantemateriale siger ned til

bunnen og brytes ned. Det kan medføre oksygenfritt vann ved bunnen.

Dersom det beplantes, må det velges våtmarksplanter. I naturområder bør det bare velges

planter som hører naturlig hjemme i området. I tett bebygde områder velges planter også ut

fra opplevelsesverdi og ønsket estetisk uttrykk.


14

Figur 11: Vegetasjon bidrar til rensing og gjør i tillegg at anlegget framstår som naturlig. Saylor Grove Wetland,

Philadelphia, USA (Foto: Heidi Bø Øyasæter, SVV).

Figur 12. Plantet kantvegetasjon i sedimentasjonsbasseng på Fornebu (Foto: Svein Ole Åstebøl, COWI AS).


15

Planter på land

Vegetasjon på land vil forankre dammen til landskapet slik at den blir en naturlig del av

omgivelsene. Ved etablering av vegetasjon i naturområder, må det tas utgangspunkt i

vegetasjonsmønster og arter som finnes naturlig på stedet. I noen tilfeller kan det være

aktuelt å plante til et større område for å reetablere etter et inngrep. Slike større plantefelt

bør inngå som en del av et overordnet vegetasjonsmønster, mens det i tillegg kan plantes

solitærtrær eller grupper av trær ved vannkanten for å øke opplevelsesverdien av dammen.

I tett bebygde områder bør vegetasjonen være en del av dammens arkitektur. Her velges

vegetasjon ut ifra opplevelsesverdi og vekstbetingelser på stedet.

Drift

Bassenget må være lett tilgjengelig for maskinell slamfjerning. Dette gjelder spesielt

forsedimenteringsdelen. Her må dessuten bassengbunnen ha en overflate som tåler

maskinell slamfjerning uten at den blir skadet. Betong eller sprøytebetong er å anbefale, se

eget kapittel om bunntetting.

Bassenget må ha inn- og utløpsarrangementer som er enkle å operere for drift og vedlikehold.

Bassenget må kunne tømmes i forbindelse med slamfjerning.

Anleggets ulike elementer bør testes i anleggsfasen slik at man er sikker på at det fungerer

før det settes i drift. Dette gjelder spesielt kontroll av at bunntetting og at gjennomføringer av

inn-/utløpledninger til bassenget, ikke har lekkasjer. Bunntettingen kan kontrolleres ved fylle

bassenget med vann.

Drift og vedlikehold er nødvendig for å opprettholde tilfredsstillende renseeffekt. Alle

rensetiltak bør derfor ha en driftsinstruks før det overleveres til drift. Det er laget et forslag

til Forvaltningsplan med driftsinstruks for rensetiltak (Vedlegg 4: Forvaltningsplan med

driftsinstruks for rensetiltak). Følgende drift må utføres årlig:

Kontroll av at inn- og utløp fungerer og at overløpsfunksjonen for flom er intakt.

Slamfjerning foretas når 30 % av lagringsvolumet er fylt opp. I enheten for

forsedimentering er det vanligvis behov for slamfjerning årlig eller annet hvert år. I

hovedbassenget er det normalt ikke nødvendig med slamfjerning før etter 10-20 år.

Skjøtsel av vegetasjon.

Sikkerhet

Sikkerhet i forbindelse med dammer er lovfestet i PBL §28-6. I første ledd står det særskilt

«….skal til enhver tid være sikret slik at personer hindres fra å falle i dem».


16

TEK 17, som har erstattet den tidligere brønnloven, beskriver inngjerding som et mulig tiltak

for å forhindre risiko for drukning. Videre er inngjerding normalt ikke nødvendig dersom andre

sikringstiltak mot drukning er iverksatt. Slike tiltak kan være at dammens kantsoner ikke er

dypere enn 20 cm, bruk av vegetasjon i kantsonen for å begrense tilgangen, slakt terrengfall

i overgangen mellom dammen og terreng, godt opparbeidede kanter som ser ut som naturlige

bredder eller kanter av stein. Inngjerding er driftsmessig lite gunstig og er dessuten estetisk

lite ønskelig. Det bør derfor generelt benyttes tiltak for å unngå inngjerding. Tiltakene kan

variere, men alle basseng der barn eller andre har tilgang bør utformes med slakt skrånende

sidekanter og gruntvannssone langs kantene. Hellingen bør ikke være brattere enn 1:4.

Flomhåndtering/Fordrøyning

Et sedimentasjonsbasseng har ikke bare renseeffekt, men virker også fordrøyende.

Dimensjoneringen skal være slik at bassenget håndterer vanlig regn, men ved svært store

flomhendelser, vil ikke bassenget ha kapasitet til å ta imot alt vannet. Det vil da gå i overløp

og bassenget har i slike situasjoner redusert renseeffekt. Dette vil imidlertid skje sjeldent

dersom bassenget er dimensjonert riktig, og den gjennomsnittlige renseeffekten på årsbasis

vil uansett være god. For å håndtere nedbørstoppene, bør anlegget utformes med

overløp/flomveier. Mengden vann som slippes ut fra bassenget må også tilpasses

kapasiteten til nedstrøms resipient. Utløpskapasiteten må dimensjoneres slik at bassenget

tømmes ned til permanent vannspeil i løpet av 10-20 timer. Dette er viktig for å klargjøre

bassenget til nye nedbørshendelser.

1.3.2 Dimensjonering

Dimensjonering tørrværsvolum: Vt = 6 x avrenningsvolum fra middelregn (1 mm regn

= 10 m³ avrenning pr redusert ha). Forsedimenteringsdelen utgjør 10 - 15 % av

dimensjonerende tørrværsvolum

Dimensjonering fordrøyningsvolum: Dimensjoneringen tilpasses kapasiteten i

nedstrøms vassdrag eller ledningsanlegg

Hvis middelregn ikke er tilgjengelig kan dimensjoneringen baseres på 200 – 250 m³ pr red.

ha. I situasjoner med begrenset arealtilgang eller ved lavere sårbarhet i vannforekomsten, kan

det være aktuelt å redusere volumet. Dette reduserer rensegraden, men ikke med tilsvarende

virkningsgrad. Bassenger kan derfor være relevante for rensing også med arealbegrensning.


17

Figur 13. Dimensjoneringskurver for tørrværsvolum i overvannsbasseng. Sammenheng mellom

volumfaktor (n) og rensegrad (%) for ulike typer forurensning. Rensegrad TSS

(partikler/suspendert stoff) tilsvarer forventet rensegrad for PAH og olje. Rensegrad

for TP (totalfosfor) tilsvarer forventet rensegrad for tungmetaller. 1 mm nedbør gir

avrenningsvolum 10 m3 per redusert ha.

Forventet rensegrad for totalt suspendert stoff (TSS) ved redusert volum:

- Volum basert på dimensjonering for optimal rensing har en rensegrad på 85 %

(n=6)

- 50 % av ovennevnte volum gir rensegrad på 65% (n=3)

- 25 % av ovennevnte volum gir rensegrad på 45% (n=1,5)

Hoveddelen av forurensninger i overvann er bundet til partikler (TSS). Typiske rensegrader

rensegrader for andre typer forurensningsstoffer (


18

- Tabell 1Feil! Fant ikke referansekilden.):

- PAH og olje tilsvarer grovt kurven for TSS

- Tungmetaller tilsvarer grovt kurven for TP


19

Tabell 1. Målt renseeffekt under norske forhold ved optimal dimensjonering (n=6) (COWI, 2004):

Forbindelse Rensegrad

Suspendert stoff 85 %

Total fosfor 60 %

Biotilgjengelig fosfor (total reaktivt fosfor) 60 %

Olje 80 %

PAH (16) 85 %

Bly 76 %

Sink 70 %

Kobber 60 %

Total nitrogen: 30 %

Renseeffekt for mikroplast

I sedimentasjonsbassenger forventes at partikler av mikroplast over en viss størrelse og

egenvekt (>1g/cm3) sedimenterer. Mikroplast fra dekk har en egenvekt på 1,15-1,2 g/cm3.

Teoretiske vurderinger tyder på at sedimentasjonsbassenger for overvann har samme

rensegrad for mikroplast som for suspendert stoff.

Dimensjonering fordrøyningsvolum

Fordrøyningsvolumet i bassenget dimensjoneres i forhold til fastsatt utløpsmengde fra

bassenget. Utløpet må tilpasses kapasiteten i mottakende vannforekomst eller ledningsnett.

Ved utløp til vannforekomst bør man ta utgangspunkt i en dimensjonering basert på at

utløpet ikke skal overskride den naturlige flomavrenningen i området.

Dimensjonering forsedimenteringsenhet

Forsedimenteringsenheten inngår i bassengets dimensjonerende tørrværsvolum når volumet

er bygd som et sammenhengende basseng. Hvis derimot forsedimenteringsenheten bygges

som et separat basseng (egen enhet) vil dimensjonerende volum for denne enheten komme i

tillegg.

Forsedimenteringsbassenget dimensjoneres for å fjerne partikler >0,1 mm.

Sedimenteringshastigheten for partiklene er 0,005 m/s (korrigert for turbulens i innløpet).

Sedimenteringstiden (oppholdstiden) i et basseng med dybde 1,2 – 1,5 m blir 4 – 5 minutter.

Dimensjoneringen baseres på avrenningen ved 2-års nedbør. Eksempelvis vil en

dimensjonerende avrenning på 0,105 m3/s pr. redusert ha resultere i en våt overflate på 21

m2/redusert ha (overflatebelastningen = 0,005 m³/m²*s). Dybden i bassenget settes til 1,2 -

1,5 m og det gir et volum på 25 - 30 m³ pr redusert ha (forutsatt vertikale sidekanter).

Beregning av avrenning pr redusert ha (Qred):

𝑄𝑟𝑒𝑑 = 𝑘𝑓 × 𝐼


20

𝑄𝑟𝑒𝑑 − 𝐴𝑣𝑟𝑒𝑛𝑛𝑖𝑛𝑔

∗ 𝑘𝑓 − 𝑘𝑙𝑖𝑚𝑎𝑓𝑎𝑘𝑡𝑜𝑟

∗∗ 𝐼 − 𝑅𝑒𝑔𝑛𝑖𝑛𝑡𝑒𝑛𝑠𝑖𝑡𝑒𝑡

*Klimafaktor – se tab. 404.1 i N200

** Regnintensitet (l/s*ha) hentes fra IVF-kurve, ref Klimaservicesenteret

Alternativt dimensjoneres forsedimenteringsdelen etter middelregnmetoden der n=1

(Partikkelfjerning (TSS) = 35 %).

1.4 Infiltrasjons- /filterbasseng

I et infiltrasjons-/filterbasseng renses vannet ved filtrering i jord. Forskjellen mellom et

infiltrasjonsbasseng og et filterbasseng er at i et filterbasseng er filteret bygd opp av tilførte

masser i stedet for stedegne masser. Bassenget kan bygges opp med stedegne masser dersom

disse har tilfredsstillende infiltrasjonsevne. Dersom de ikke har det, må egnede filtermasser

tilføres utenfra. I denne veilederen blir alle basseng som baserer seg på rensing ved

infiltrasjon/filtrering omtalt som infiltrasjonsbasseng uavhengig av om massene er stedegne

eller ikke. Mindre infiltrasjonsløsninger tilpasset bruk i byer/tettsteder omtales ofte som

regnbed.

Et infiltrasjonsbasseng bør sås til med gress eller det kan beplantes med trær, busker og

stauder for å hindre gjentetting av filterflaten og god landskapstilpasning. Basseng tilsådd

med gress omtales i denne veilederen som gresskledde forsenkninger. Basseng med trær,

busker og stauder kalles regnbed.

Figur 14: Gresskledd forsenkning for infiltrasjon av overvann, Philadelphia, USA (Foto: K. Laukli,

SVV).


21

Figur 15: Regnbed, Philadelphia, USA (Foto: K. Laukli, SVV).

Et infiltrasjonsbasseng består av et magasineringsvolum, en infiltrasjonsflate og et

infiltrasjonsmedium. Magasineringsvolumet er det volumet som vil fylles med vann ved

nedbør. Infiltrasjonsflaten er bunnen av bassenget mens infiltrasjonsmediet er jordmassen

som vannet filtreres og renses igjennom.

Figur 16: Prinsippskisse av et infiltrasjonsbasseng med stedegne masser (Skisse: COWI AS).


22

Figur 17: Prinsippskisse av et infiltrasjonsbasseng med tilførte masser. Her er det behov for drenering og

utløpsarrangement (Skisse: COWI AS).

For at anlegget skal fungere over tid, må ikke infiltrasjonsflaten tettes av slam. Vegetasjon

hindrer slik tilslamming, og er dermed nødvendig for funksjonen, se eget kapittel om

vegetasjon.

Infiltrasjonsmediet er enten stedegent eller tilført. Tilførte masser blir også kalt filtermedium,

men omtales i denne veilederen som jord, se eget kapittel. Ved tette masser i grunnen, må det

etableres drenering. Dette gjelder hovedsakelig når infiltrasjonsmediet er tilført.

Oppbyggingen av regnbed er vist i Figur 18.

Figur 18: Regnbed på leirjord med utskiftet infiltrasjonsmedium og drenering (Skisse: Oslo kommune, bearbeidet).


23

Infiltrasjonsbassenget bør kombineres med et forsedimenteringsbasseng som holder tilbake

partikler, slam og oljeforurensning. Dette reduserer faren for gjentetting av infiltrasjonsflaten

og gjør at behovet for vedlikehold blir mindre. Forsedimenteringsbassenget bygges som en

separat enhet, enten som et åpent eller lukket anlegg. Forsedimenteringen vil i praksis være

et sedimentasjonsbasseng med permanent vannspeil.

1.4.1 Utforming

Utformingen har betydning for blant annet renseeffekt, drift, sikkerhet og

landskapstilpasning/estetikk. I kapitlene nedenfor beskrives ulike krav til utforming knyttet

opp mot disse temaene.

Rensing

Rensing av overvann i infiltrasjonsbasseng skjer ved at vannet infiltrerer ned gjennom jord.

Jorda fungerer som et filter som effektivt fjerner partikler og oppløste forurensninger i vannet.

Det er hovedsakelig det organiske materialet i jorda som binder til seg forurensningsstoffer.

Rensingen foregår også ved at planter tar opp næringsstoffer og tungmetaller. Valg av jord og

plantetyper er derfor avgjørende for renseeffekten. Krav til jord og vegetasjon er beskrevet i

egne kapitler.

Ved bruk av stedegne masser, bør grunnvannet ligge minst 1 m under infiltrasjonsflaten slik

at overvannet blir tilstrekkelig renset før det når grunnvannet. Ved tilførte masser, bør

tykkelsen på infiltrasjonsmediet være minimum 50 cm.

Renseeffekten ved infiltrasjon omfatter både partikulært bundne og oppløste

forurensningsstoffer og gir en høyere rensegrad enn sedimentasjonsbasseng.

Tabell 2. Renseeffekten vil variere noe avhengig av sammensetningen på jorda, plantetyper og utformingen av

infiltrasjonsbassenget, men følgende renseeffekt kan i de fleste tilfeller regnes som realistisk:

Forbindelse Rensegrad

Partikler 80 – 95 %

Olje 90 %

Tungemetaller ( Cu, Pb, Zn) 80 – 95 %

PAH 70 – 90 %

Totalt fosfor 50 – 70 %

Totalt nitrogen 40 – 50%


Tilbakeholdelse av mikroplast ved filtrering i jord er ikke undersøkt. Det er dog rimelig å

anta at mikroplast tilbakeholdes med en effektivitet tilsvarende annet partikulært materiale

av sammenlignbar størrelse. Det vil si at filtrering i jord forventes å gi en effektiv rensing av


24

mikroplast. En optimalisert filterjord for rensing av mikroplast designes for å holde tilbake

partikulært materiale i mikrometer størrelse.

Det er vanskelig å bygge opp jord slik at den renser alle stoffer optimalt. Filtermassen bør ha

en tykkelse på min. 50 cm. Innhold av organisk materiale vil for eksempel binde tungmetaller

og organiske miljøgifter, men har også vist seg å lekke løst fosfor. For å fjerne løst fosfor, kan

det legges et lag sand tilsatt karbonat-, silikat- eller metalloksydholdige materialer nederst i

jordprofilet. Dette vil i tillegg forsterke bindingen av tungmetaller.

Vegsalt

Vegsalt bindes ikke i jord, og saltholdig overvann vil kunne påvirke grunnvannskvaliteten

ved et infiltrasjonsanlegg. I tillegg kan salt i overvannet ha en negativ effekt på bindingen av

tungmetaller, og kan også bidra til å frigjøre tidligere tilbakeholdte tungmetaller. For å

unngå dette, er det viktig med organisk materiale slik at metallet bindes mest mulig, og at

det infiltrerende laget er dypt nok til at tungmetaller som frigjøres i overflaten bindes i

dypere lag.

Jord

Jord består av ulike mineralfraksjoner og organisk materiale, og sammensetningen har stor

betydning for infiltrasjonsbassengets funksjon. I tillegg til å rense og infiltrere overvann, skal

jorda fungere som vekstmedium.

Det er hovedsakelig det organiske materialet i jorda som binder til seg forurensningsstoffer,

mens grovheten til mineralfraksjonene bestemmer infiltrasjonskapasiteten. Infiltrasjonen bør

hverken være for rask eller for langsom. Dersom den blir svært rask, blir vannets oppholdstid

i jorda for kort til at forurensningene rekker å binde seg. I tillegg vil for rask infiltrasjon føre

til et tørkeutsatt vekstmedium, noe som vil gi dårlige betingelser for vegetasjonsutvikling. Ved

for lav infiltrasjonshastighet vil ikke bassenget bli tilstrekkelig tømt før neste nedbør, og

urenset vann føres ut av bassenget. Dette vil ha betydning for kapasiteten til å håndtere

overvann. Vann som blir stående mer enn 1-2 døgn vil dessuten kunne medføre drukning av

planter.

Figur 403.3 i N200 viser retningsgivende krav til masser, men gir i overkant grove masser.

Infiltrasjonsmassen bør bestå av sandjord som hovedfraksjon (kornstørrelse 0,063 mm – 2

mm). Innholdet av finstoff <0,063 mm (silt) kan være inntil 10-12 %. En godt sortert sand med

siltinnhold på 10 % vil ha en infiltrasjonskapasitet (mettet strømning) på ca 4 m/døgn. Det

stedegne vekstjordlaget bevares/tilbakeføres som overflatelag på infiltrasjonsflaten. Hvis ikke

vekstjordlaget kan gjenbrukes blandes det inn 5-10 volum-% organisk materiale i toppjord

(kompost, lite omdannet torv eller tilsvarende). Overflaten bør være utformet slik at den

motvirker tilslamming/gjentetting av overflaten.


25

I regnbed må funksjonen som vekstmedium vektlegges sterkere. Slik jord bør beskrives i

henhold til prosess 74.44 «Innkjøpt vekstjord/anleggsjord», men for å sikre tilstrekkelig

infiltrasjonskapasitet, må jorda ha noe grovere fraksjoner enn normal anleggsjord. Det vil si

at kornfordelingen må ligge lengst mulig mot høyre innenfor det spennet som tillates i prosess

74.44, se Figur 19.

Figur 19: Eksempel på ønsket kornfordeling i regnbedjord, Bjørnstjerne Bjørnsons gate.

Det er også viktig at mineralfraksjonene som benyttes i jordblandingen består av naturlige

masser, ikke knuste eller sprengte. Knuste masser blir lettere komprimert enn naturlige

mineralkorn som har en rundere form, og de inneholder gjerne finstoff som er uheldig for

infiltrasjonsevnen. I tillegg er knuste masser lite egnet som vekstmedium for planter. Ved

utlegging er det viktig at man unngår pakking av massene da det vil redusere

infiltrasjonskapasiteten.

I likhet med vanlige plantefelt, bør et regnbed bygges opp med to lag der moldfattig jord

legges i bunnen og moldholdig jord på toppen av profilet, se Figur 20. Tykkelsen på det

moldfattige laget kommer an på stedlige forhold som for eksempel hvilken dybde man har til

rådighet. Det moldholdige laget bør være ca. 40 cm dypt.

I vedlegg 3 er det vist et eksempel på anbudbeskrivelse av regnbedjord.


26

Figur 20: Utlegging av jord i to lag i en gaterabatt ved bygging av regnbed (Foto: K. Laukli, SVV).

Vegetasjon

God etablering av vegetasjon er avgjørende for infiltrasjonsbassengenes renseevne,

infiltrasjonskapasitet og levetid. Planter øker renseevnen ved at de tar opp tungmetaller og

andre næringsstoffer. I tillegg bidrar de til å opprettholde infiltrasjonskapasiteten over tid

ved at røttene bryter opp jorda og lager mikrokanaler. I tillegg gjør vegetasjon at meitemark

og insekter trives, og disse vil løse opp jorda ytterligere. I mange tilfeller er det tilstrekkelig

å benytte gress (gresskledde forsenkninger). Men dersom man i stedet planter stauder,

busker og trær (regnbed), vil infiltrasjonskapasiteten som regel øke fordi rotvolumet til slike

planter er større enn hos gress. Det er mangelfullt med målinger på utviklingen av

infiltrasjonskapasiteten i regnbed som mottar forurenset overvann under norske forhold.

Vekstforholdene i et infiltrasjonsbasseng er svært vanskelige. De fleste planter trives enten i

fuktig eller tørr jord, men i et infiltrasjonsbasseng vil fuktigheten variere kraftig. Ved store

nedbørsmengder fylles bassenget med vann, og det kan bli stående ca 1-2 døgn før det

trekker ned i grunnen. Samtidig vil jorda i tørre perioder være svært tørkeutsatt fordi den er

mer infiltrerende enn vanlig vekstjord. I tillegg vil fuktigheten variere i bassenget. Det vil for

eksempel være tørrere øverst langs kanten enn i bunnen av bassenget. Likeledes vil det bli

mer vanntilførsel ved innløpet enn ved utløpet. Gress tåler mye, og vil som regel klare seg bra.

Dersom man derimot velger å etablere regnbed, må man velge arter med toleranse for både

tørre og våte vekstforhold. Langs veg må plantene i tillegg tåle salt. Ut over dette, må det tas

hensyn til herdighet, spredningsfare, stedstilpasning, visuelle mål for beplantningen og drift.


27

Figur 21: Vegetasjon i regnbed/infiltrasjonssoner må tåle å stå i vann i 1-2 døgn, Bjørnstjerne Bjørnsons gate

(Foto: K. Laukli, SVV).

I naturområder bør det som hovedregel benyttes norske, stedegne arter. I byer og tettsteder

er opplevelse og design førende for valg av arter. Det mangler erfaring med regnbed i Norge,

og det er derfor vanskelig å gi klare anbefalinger for valg av planter. Planter som krever mye

og jevnt med fuktighet har gitt dårlige resultater, men en generell antagelse er at en god del

prydgress vil kunne klare seg bra. Det samme gjelder bladliljer, dagliljer, sverdlilje og

kattehale. Sverdlilje og kattehale er eksempler på stauder til regnbed som er stedegne i norsk

natur. Det samme gjelder sølvbunke som kan benyttes som prydgress.

Figur 22 og Figur 23: Kattehale (t.v.) og sølvbunke (t. h.) er eksempler på ville, norske arter som tåler de

vanskelige vekstforholdene i regnbed langs veg og gate (Foto: K. Laukli, SVV).


28

Det pågår et FoU-prosjekt om lokal overvannshåndtering langs veg og gate knyttet til

Bjørnstjerne Bjørnsonsgate i Drammen. Her skal et stort antall stauder og prydgress testes ut.

Regnbedene etableres våren 2019, og skal følges opp i flere år framover. Det vil etter hvert bli

erfaringer herifra som kan overføres til andre prosjekter. De foreløpige vurderingene som er

gjort er summert opp i Statens vegvesens rapport nr. 393 «FoU Lokal overvannshåndtering

langs veg og gate. Status desember 2017».

Ut over dette, må det tas stilling til plantemønster som har betydning for drift,

infiltrasjonskapasitet og det visuelle uttrykket. I utenlandsk litteratur blir det hevdet at

infiltrasjonskapasiteten øker dersom man blander arter framfor å plante dem i større felt.

Forklaringen er at en blanding av ulike arter vil gi et mer variert rotsystem fordi ulike arter har

ulik dybde og utbredelse på røttene. Blanding av arter anbefales likevel først og fremst i

regnbed i naturområder. I slike områder kan man i større grad overlate utvelgelse av arter til

naturen. Det er derfor gunstig å blande plantene, slik at det ikke blir store, åpne felt dersom

enkelte arter dør ut. I tett bebygde områder er det viktigere å ha kontroll over plantefeltenes

design. Det vil dessuten være lettere å luke i et felt der det er tydelig hvilke planter som er

plantet. Ugras vil skille seg klart ut i et større felt av samme art, mens det krever stor

plantekunnskap å skille ugras fra plantet materiale i et blandet felt.

Figur 24 og Figur 25: Blanding av arter (t.v.) anbefales i naturområder, mens det i tett bebygde områder

vanligvis er best å plante i felt (t.h.). Foto: A. Skrindo, SVV og K. Laukli, SVV (t.h.)

Tilpasning til landskapet

Både lokalisering og utforming har betydning for hvordan infiltrasjonbasseng oppleves i

landskapet. Anleggene kan plasseres fritt i terrenget, eller de kan plasseres i rabatter langs

vegen. Lokalisering i rabatter er mest aktuelt i tett bebygde områder.


29

Figur 26: Regnbed plassert fritt i terrenget, Smestad (Foto: H. Abrahamsen,

SVV).

Figur 27: Regnbed plassert i rabatt

(Foto: K. Laukli, SVV).

Naturområder

Ved lokalisering i naturområder gjelder de samme prinsippene som for lokalisering av

sedimentasjonsbasseng med permanent vannspeil. Både terrengform og vegetasjonsmønster

kan ha betydning, og dersom det er naturlige søkk i terrenget, bør disse utnyttes. Dersom

landskapet ikke har noen naturlige steder der bassenget kan lokaliseres, må nytt terreng

formes slik at anlegget glir naturlig inn i landskapet. I naturområder bør utformingen som

hovedregel gjøres så naturlik som mulig. Her er det et mål at anlegget framstår som en

naturlig del av landskapet etter hvert som det gror til. Det vil si at retningene på

eksisterende terrengformer og vegetasjonsmønster bør følges og at utformingen gjøres med

myke linjer slik at formen harmonerer med landskapet omkring.


30

Figur 28: Gresskledd forsenkning (Foto: K.Laukli, SVV).

Figur 29 og Figur 30: Regnbed med hhv. mykt, naturlig og stramt, urbant preg (Foto: Ukjent (t.v.) og Danyi

Balász (t.h.). Illustrasjonene vil erstattes med skisser etter høringsperioden.

Tett bebygde områder

I tett bebygde områder bør det være et mål at anlegget utformes slik at det gir positiv

opplevelse. Her kan regnbed velges framfor gresskledde forsenkninger/infiltrasjonsløsninger

i større grad enn det som er aktuelt i naturområder.

Langs gater og veger kan regnbedene med fordel plasseres i siderabattene slik at myke

trafikanter kommer tett på dem. Gående og syklende har en fart som gjør at de kan nyte

opplevelsen av vakkert komponerte beplantninger på en annen måte enn bilister. Slike

regnbed bør planlegges og bygges med en større detaljrikdom enn de som bare oppleves fra

et bilvindu.

I tett bebygde områder kan utformingen med fordel ha et strammere preg enn i naturområder,

men dette må ses på i hvert enkelt tilfelle.

Ved terrengfall bør anleggene bygges opp med terskler slik at vannet blir stående lenge nok

til at det trekker ned i bakken, se figur 30.


31

Figur 31: Regnbed utformet med terskler. North Bethesda Market, Maryland, USA (Foto: Ukjent). Illustrasjonen

vil erstattes med skisser etter høringsperioden.

Regnbed eller gresskledde forsenkninger/infiltrasjonsløsninger som er plassert langs gater,

er ofte avgrenset av kantstein som stenger vannet ute. For at vannet skal slippe inn i rabattene

er det behov for åpninger i kantsteinsrekken. Siden brøyteskjær kan hekte seg inn i åpningene

ble det i FOU prosjektet «Lokal overvannshåndtering langs veg og gate» utviklet et kjeftsluk

som tetter åpningene og som kan føre vannet fra gata inn i rabatten. Sluket produseres av

Ulefos Jærnverk, og har fått navnet LOD Drammen. For nærmere beskrivelse, se Statens

vegvesens rapport nr. 393 «FoU Lokal overvannshåndtering langs veg og gate. Status

desember 2017».

Figur 32: Prototyp av kjeftsluk utviklet for regnbed og

gresskledde forsenkninger/

infiltrasjonsløsninger i rabatter (Foto: K.

Laukli, SVV).

Figur 33: Kjeftsluk montert i kantsteinen (Foto: K. Laukli,

SVV).


32

Drift

For at et infiltrasjonsbasseng skal fungere over mange år, er et velfungerende

forsedimenteringsbasseng og et tett dekke av gress eller regnbedvegetasjon nødvendig. Ved

utforming av forsedimenteringsbassenget gjelder de samme driftskravene som beskrevet i

Kap. 1.3 «Naturbaserte sedimentasjonsbasseng med permanent vannspeil».

Organiske miljøgifter brytes ned i jorda, og er ikke begrensende for infiltrasjonsmediets

levetid. Tungmetaller binder seg imidlertid til jorda, og over tid kan det bindes så mye

tungmetaller at den til slutt blir mettet. Dette tar svært lang tid, anslagsvis minst 40 år dersom

innholdet av organisk materiale er optimalt (Regnbed som renseløsning for forurenset vann,

Oslo kommune, januar 2016). På noen steder kan det av helsemessige årsaker likevel være

aktuelt å bytte ut jorda tidligere. Dette gjelder blant annet i nærheten av boligområder,

barnehager og skoler, og må vurderes spesielt.

Dersom det etter hvert blir stor tilslamming og infiltrasjonskapasiteten går ned, kan det bli

behov for å fjerne slamlaget og etablere gress eller regnbedvegetasjon på nytt.

Ved valg av vegetasjon, må det tas hensyn til hva som er realistisk driftsinnsats på det aktuelle

stedet. I tett bebygde områder kan man forsvare hyppigere drift enn i naturområder.

Gresskledde forsenkninger/infiltrasjonsløsninger er generelt enklere å drifte enn regnbed.

Regnbed er i prinsippet plantefelt, og må vedlikeholdes deretter. I tett bebygde områder vil

dette si at det er behov for fjerning av ugras og generell skjøtsel av vegetasjonen. Stauder

krever dessuten mer vedlikehold enn busker og trær. Det er imidlertid enklere å skifte ut

forurenset jord i et staudefelt enn i et buskfelt dersom det etter hvert blir behov for det.

Regnbed i naturområder som beplantes med stedegne arter bør i prinsippet kunne klare seg

uten luking, klipping og gjødsling. Her er det viktigste å få etablert et vegetasjonsdekke som

trives. Om artene som opprinnelig ble plantet etter hvert konkurreres ut av andre, er som regel

ikke viktig på slike steder.

For å sikre infiltrasjonsbassengets funksjon over tid, bør det utarbeides en driftsinstruks før

anlegget overleveres til drift. Se Vedlegg 4 Mal til forvaltningsplan med driftsinstruks for rensetiltak.

Denne bør minst omfatte:

Kontroll av at inn- og utløp fungerer og at overløpsfunksjonen er intakt.

Regelmessig fjerning av slam fra forsedimenteringsbasseng, hver 1-2 år.

Jordprøver og analyse av tungmetaller, ca. hvert 10. år.

Ved uakseptable konsentrasjoner av tungmetaller, skiftes øvre jordlag ut og ny

vegetasjon etableres, anslagsvis hvert 30.-50. år.

Vurdering av tilslamming. Eventuell fjerning av slamlag og ny etablering av gress eller

regnbedvegetasjon ved redusert infiltrasjonskapasitet.

Skjøtsel av vegetasjon.


33

Sikkerhet

Et infiltrasjonsbasseng vil bare fylles med vann under regn. Bassenget skal planlegges med

et overløp slik at vannstanden aldri blir høyere enn at drukningsfare unngås. Dette medfører

at magasineringsvolumet bli mindre eller at bassenget blir større, og må vurderes opp mot

behovet for flomhåndtering og tilgang på areal. Dersom bassenget planlegges med stor

dybde, bør det utformes med slakt skrånende terreng langs kantene.

Se for øvrig krav til sikkerhet som beskrevet i kapittel 7 «Sedimentasjonsbasseng med

permanent vannspeil».

Flomhåndtering/fordrøyning

Et infiltrasjonsbasseng har ikke bare renseeffekt, men virker også fordrøyende. Det er derfor

et viktig tiltak for å redusere overbelastning av bekk og ledningsanlegg. Jo større

magasineringsvolum, jo større evne til å håndtere flom. Vanndybden må vurderes opp mot

sikkerhet, se kapittelet ovenfor. For å takle nedbørstoppene, bør anlegget utformes med

overløp og sikre flomveier.


Dimensjoneringen av magasineringsvolumet baseres på tilført overvannsmengde fra

regnepisode med et gjentaksintervall på 2 år. Dimensjoneringen baseres på beregnet inn- og

utløp fra bassenget der utløpet tilsvarer infiltrert vannmengde pr tidsenhet (ref. VA-miljøblad nr

69). Tilrenningsarealets størrelse (areal tett flate), bassengets overflateareal (infiltrasjonsflaten) og massenes infiltrasjonskapasitet er bestemmende for magasineringsvolumet og maksimal vanndybde i

bassenget. Den våte bassengdelen (forsedimenteringen) dimensjoneres for høy rensegrad for

suspendert stoff (TSS) da dette reduserer partikkelbelastningen og risikoen for gjentetting

(vedlikehold) av filteroverflaten. Dimensjoneringen baseres på middelregnmetoden der n =

min. 1,5 (TSS fjerning = 50 %, kfr. 1.3.2 Dimensjonering.

For mindre felt kan infiltrasjonsflatens størrelse beregnes etter følgende formel (Paus & Braskerud,

2013):

Ainf = Afelt x C x P/(hmaks + Kh x tr)

Ainf er arealet av infiltrasjonsoverflaten (m²)

C er midlere avrenningskoeffisient

P er dimensjonerende nedbørmengde (m)

hmaks er den maksimale vannstanden på infiltrasjonsoverflaten (m)

Kh er filtermassens mettede hydrauliske konduktivitet (m/t)

tr er dimensjonerende varighet på tilrenningen (tilsvarer regnvarigheten for små felt)

Tiden det tar å tømme magasineringsvolumet:


34

Mengden vann (Q, m³/s) som strømmer ut av bassenget: Q = Ainf x Kh x hmaks+D/2

D

Tid for tømming av bassenget (t): t = V/Q = Ainf x hmaks/Q

V = magasineringsvolumet (m³)

D= avstanden fra infiltrasjonsflaten til grunnvannsspeilet (m)

1.5 Infiltrasjons-/filtergrøft

En infiltrasjonsgrøft er en veggrøft der overvannet renses ved at det siger ned og filtreres

gjennomtilførte filtermasse på samme måte som i infiltrasjonsbasseng. Andre begreper som

ofte benyttes er filtergrøft, men i denne veilederen omtales anlegget som infiltrasjonsgrøft.

Grøfta bygges opp over vegoverbygningen, og består av et separasjonslag, filtermasser,

vegetasjon (gressdekke), overløpssandfang og drens-/overløpsledning.

Infiltrasjonsgrøfter for rensing av overvann er benyttet i begrenset omfang i Norge. Det

forventes en økt interesse for å benytte infiltrasjonsgrøft i samband med økte krav til rensing

av overvannet fra hovedveger/-gater.

Figur 34: Prinsippsnitt av infiltrasjonsgrøft i jordskjæring (Skisse: COWI AS).


35

Figur 35 og Figur 36: Veganlegg med infiltrasjonsgrøfter (Fotos: Svein Ole Åstebøl, COWI AS).

1.5.1 Utforming

Under filtermassen må det legges et separasjonslag over vegoverbygningen før filterlaget

legges ut. Separasjonslaget bør bestå av naturlige masser uten finstoff. Bruk av fiberduk

anbefales ikke da den har lett for å tette seg, og infiltrasjonskapasiteten dermed blir redusert.

Filtermassene er tilførte masser, og sammensetningen skal være som beskrevet for

infiltrasjonsbasseng (1.4 Infiltrasjons). Figur 403.3 i N200 viser retningsgivende krav til masser,

men gir i overkant grove masser. Massene skal være naturlige, ikke knuste eller sprengte, og

tilsettes 5-10 volum-% organisk materiale som blandes inn i hele filtermediet. For å forsterke

bindingen av oppløste forurensninger, kan aktive filtermaterialer som karbonat-, silikat- eller

metalloksydholdige materialer tilsettes. Tykkelsen på filterlaget må være minst 30 cm

(«Adsorbents for infiltration based highway stormwater treatment in Norway» (Statens

vegvesen rapport nr 493).

For at infiltrasjonskapasiteten skal opprettholdes over tid, er det viktig med et tett grasdekke.

I byområder kan grasdekket erstattes med stauder, busker og trær. Grøftene vil da fungere

som regnbed og krever mer vedlikehold se mer om dette i kap 1.4 Infiltrasjons.

På vegens skulder er det nødvendig med et tettesjikt i overgangen mellom asfalt og filtermasse

for å sikre at vannet ledes til grøfta for rensing. Dette vil hindre at forurenset overvann renner

ned i vegoverbygningen.

For å ta unna vann ved ekstrem nedbør, etableres overløpskummer med sandfang. Overløpet

ledes til kombinert overløps- og drenledning. Langs veg med lite lengdefall kan avrenningen

ledes åpent i grøft frem til stikkrenne (Figur 34).

En infiltrasjonsgrøft utformes med magasinering. Da utformes grøfta med lave terskler nederst

i hvert kumstrekk samtidig som kummene heves til topp terskel. Kumlokket tilpasses

helningsgraden i grøftesiden. Tersklene bygges opp med innbyrdes avstand tilpasset vegens

helling, og utformes slik at de ikke utgjør noen trafikkfare. Det vil si at de bygges opp med

https://www.vegvesen.no/fag/publikasjoner/Publikasjoner/Statens+vegvesens+rapporter/_attachment/1952151?_ts=15da74f4768&download=true&fast_title=Adsorbents+for+infiltration+based+highway+stormwater+treatment+in+Norway


36

gresskledde og lave forhøyninger. På steder der det uansett er krav om vegrekkverk, står man

fritt i forhold til utforming av tersklene.

Figur 37 og Figur 38: Terskler i hellende terreng gir større evne til magasinering av vann. Tersklene er tilpasset lav

hastig i by/tettsted. (Fotos: DCHC Photo (t.v.) og karresenbrands.nl (t.h.).

I byggefasen er det viktig å unngå komprimering av filtermassen ved for eksempel kjøring

med maskiner. Det må dessuten etableres vegetasjon i eventuelle skjæringer før filtermassen

legges ut, hvis ikke kan erosjonsmateriale fra skjæringene gi tilslamming av filtermediet.

Terrengvann må avskjæres slik at det ikke belaster rensegrøftene.

Renseeffekten i en infiltrasjonsgrøft er tilsvarende som i et infiltrasjonsbasseng. Dette

forutsetterriktige filtermasser, terskler, et tett grasdekke og erosjon fra skjæringer unngås,

vil en infiltrasjonsgrøft kunne fungere i mange år. Dersom tilslamming og gjentetting

oppstår, må slamlaget fjernes (grøfterensk) og nytt grassdekke etableres.

Grøfta må ha en kontrollert bortledning av overvannet i flomsituasjoner når avrenningen til

grøfta overskrider grøftas infiltrasjons- og magasineringskapasitet. Overløpet kan tas via

sandfang som er tilknyttet en kombinert overløps- og drensledning. Alternativt ledes

flomvannet åpent i grøfta frem til lavbrekk for utledning til terreng eller vassdrag.

Forsterking av rensekapasiteten

Filtermassens kapasitet for fjerning av oppløste forurensninger kan forsterkes med bruk av

aktive filtermedier. Aktive filtermaterialer bestående av karbonat-, silikat- eller

metalloksydholdige materialer (eksempelvis granulert kalk, skjellsand, olivin) kan legges i et

sjikt under filtermassen for å forsterke bindingen av oppløste forurensninger. Slike

filtermedier har i første rekke evne til økt binding av tungmetaller. I Norge er aktive

filtermedier benyttet til renseformål ved andre type virksomheter deriblant tungmetallholdig

avrenning fra forsvarets aktiviteter. Erfaringene fra disse løsningene er åpenbart relevante

også for rensing av overvann. Metoden er også testet til vegformål i Sverige og Danmark.


37

Egnetheten er vurdert ut fra en rekke egenskaper som bindingskapasitet (varighet), fysisk

stabilitet, permeabilitet (vanngjennomstrømning) og kostnad.

De vanligst forekommende tungmetallene i overvann er sink og kobber og der det

miljømessig er viktigst å tilbakeholde kobberet. Kildene til disse metallene er dekk- og

bremseslitasje. Ved bruk av et aktivt filtermedium legges et lag av filtermediet under den

ordinære filtermassen. Dimensjoneringen (tykkelsen) av det aktive filtermediet baseres på

type materiale som velges og ønsket bindingskapasitet i form av antall år varighet. Bruk av

aktivt filtermedium kan være aktuelt i områder med særlig sårbare vannforekomster, ønske

om lang levetid for filteret (høy bindingskapasitet) eller der tilgangen på tilfredsstillende

naturlige filtermasser er begrenset.


Tilbakeholdelse av mikroplast ved filtrering i jord er ikke undersøkt. Det er dog rimelig å

anta at mikroplast tilbakeholdes med en effektivitet tilsvarende annet partikulært materiale

av sammenlignbar størrelse. Det vil si at filtrering i jord forventes å gi en effektiv rensing av

mikroplast. En optimalisert filterjord for rensing av mikroplast designes for å holde tilbake

partikulært materiale i mikrometer størrelse.


Grøftearealet (bredde/dybde/sidehelning) er bestemt av gjeldende krav til grøfteutforming

(sikkerhetskrav mv). Kapasiteten økes ved å anlegge terskler i grøfta). Fordrøyningsvolumet

med terskler bestemmes av grøftetverrsnittet, terskelhøyden og lengdefallet i grøfta.

Fordrøyningsvolumet pr terskel reduseres ved økende lengdefall. Dette kan kompenseres ved

å redusere avstanden mellom tersklene. Dimensjoneringen av terskeler baseres på at 99 % av

årsnedbøren skal renses. Dette medfører at avrenningen fra intense regnepisoder bare renses

delvis, men som volummessig betyr lite på årsbasis. I tillegg tuil dimensjoenrigne av terskler,

må grøfta også ha kapasitet til å håndtere flomavrenningen fra 100 års nedbør inkl.

klimafaktor. (

Dimensjonering av terskel og flomkapasitet

Dimensjoneringen er vist med 2 regneeksempler for veg med hhv. 1 % og 4 % lengdefall

A. Lengdefall 1 %

Starter med å definere geometrien på grøfta:

Tabell 3: Geometri for grøfta.

Bunnbredde, b 0,5 meter

Dybde på grøft fra vegskulder 0,4 meter

Lengdefall, Ib 1 %


38

Sidefall 1, n1 4

Sidefall 1, n2 2

Avstand mellom terskler 50 meter

Avstanden mellom terskler velges basert på tidligere overslagsberegninger.

Tabell 4: Geometri for vegen.

Bredde asfalt 10,5 m

Bredde grøntareal 5 meter

Bredde grøft 2,9 meter

µ asfalt 0,8

µ grønt 0,15

µ grøft 1,0

µ samlet 0,65

Grøftearealet legges inn med en avrenningsfaktor på 1,0, da det regnes infiltrasjon direkte

på dette arealet. Det må i tillegg gjøres noen valg for innverdier:

Tabell 5: Valgte verdier. Regnmengde er hentet fra Oslo/Blindern, som har en av de høyeste regnintensitetene i

landet for denne varigheten. Dim. regnvarighet er den varigheten som gir høyeste

magasineringsbehov/terskelhøyde i grøfta.

Dimensjonerende regnvarighet 10 minutter = 600 sekunder

Mettet infiltrasjonskapasitet 120 mm/time = 2,9 m/døgn

Regnmengde 5.2 mm

Klimafaktor 1.2

Terskelhøyde

Dette gir følgende uttrykk for høyden på tersklene:

ℎ𝑡2 ∗ 0,5𝑚

0,01 ∗ 2+

ℎ𝑡3 ∗ (2 + 4)

0,01 ∗ 6

= (920𝑚2 ∗ 0,65 ∗ 5,2𝑚𝑚 ∗ 1,2 ∗ 10−3 −0,00003𝑚

𝑠∗ 50𝑚 ∗ (0,5𝑚 + 0,4𝑚 ∗ (2 + 4)))

∗ 600 𝑠


39

Figur 39: Nødvendig terskelhøyde.

For å magasinere og infiltrere 99 % av årsnedbøren kreves altså terskler på ca 14.5 cm.

Velger å lage dem 15 cm høye. Dette gir følgende verdi for lengden på vannoverflaten ved

full terskel:

𝐿𝑣 =ℎ𝑡

𝐼𝑏

𝐿𝑣 =0.15𝑚

0.01= 15𝑚

Dette er mindre enn lengden mellom terskler, satt til 50 m, og er dermed greit.

Flomkapasitet

Det må sjekkes om grøfta har kapasitet til å ta unna en 200-årsflom (kravet i N200 er 100 år

for langsgående drenering). Her trenger vi kun å sjekke det mest kritiske snittet, som er det

med størst nedbørsfelt. Dette gir innverdier:

Tabell 6: Valgte verdier. Regnintensitet fra Blindern, 200-års gjentaksintervall for 10 min varighet.

Konsentrasjonstid 10 minutter = 600 sekunder


40

Veglengde 500 m

Regnintensitet 348 l/s/ha

Klimafaktor 1.3

Manningstall 29

Kapasiteten på grøfta over terskelen blir:

𝑏′ = 0,5𝑚 + 0,15𝑚 ∗ (4 + 2) = 1,4𝑚

𝑧′ = 0,4𝑚 − 0,15𝑚 = 0,25𝑚𝐴𝑦𝑧′ = 0,25𝑚 ∗ (1,4𝑚 + 0,25𝑚 ∗

4 + 2

2) = 0,54𝑚2

𝑃 = 1,4𝑚 + 0,25𝑚 (√1 + 42 + √1 + 22) = 3𝑚

𝑄 = 0,54 ∗ 29 ∗ 323 ∗ 0.01

12 = 0,49𝑚3/𝑠

Vannmengden som må tas unna er:

500𝑚 ∗ (10.5𝑚 + 5𝑚 + 2,9𝑚) ∗ 0.65 ∗ 348 𝑙

𝑠∗ℎ𝑎∗ 14 ∗ 10−7 = 0.29𝑚3/𝑠

Grøfta har flomkapasitet for gitt grøftedybde på 0,4 m. Det er forutsatt at hele

flomavrenningen ledes åpent i grøfta (ingen avlastning til lukket overvannssystem).

B. Lengdefall 4 %

Starter med å definere geometrien på grøfta:

Tabell 7: Geometri for grøfta.

Bunnbredde, b 0,5 meter

Dybde på grøft fra vegskulder 0,4 meter

Lengdefall, Ib 4 %

Sidefall 1, n1 4

Sidefall 1, n2 2

Avstand mellom terskler 25 meter

Avstanden mellom terskler baseres på tidligere overslagsberegninger.

Tabell 8: Geometri for vegen.

Bredde asfalt 10,5 m

Bredde grøntareal 5 meter

Bredde grøft 2,9 meter

µ asfalt 0,8

µ grønt 0,15

µ grøft 1


41

µ samlet 0,65

Grøftearealet legges inn med en avrenningsfaktor på 1,0, da det regnes infiltrasjon direkte

på dette arealet. Det må i tillegg gjøres noen valg for innverdier:

Tabell 9: Valgte verdier. Regnmengde hentet fra Oslo/Blindern, som har en av de høyeste regnintensitetene i

landet for denne varigheten.

Dimensjonerende varighet 10 minutter = 600 sekunder

Mettet infiltrasjonskapasitet 120 mm/time = 2,9 m/døgn

Regnmengde 5.2 mm

Klimafaktor 1.2

Terskelhøyde

Dette gir følgende uttrykk for høyden på tersklene:

ℎ𝑡2 ∗ 0,5𝑚

0,04 ∗ 2+

ℎ𝑡3 ∗ (2 + 4)

0,04 ∗ 6

= (460𝑚2 ∗ 0,65 ∗ 5,2𝑚𝑚 ∗ 1,2 ∗ 10−3 −0,00003𝑚

𝑠∗ 25𝑚 ∗ (0,5𝑚 + 0,4𝑚 ∗ (2 + 4)))

∗ 600 𝑠


42

Figur 40: Nødvendig terskelhøyde.

For å magasinere og infiltrere 99 % av årsnedbøren kreves altså terskler på ca 19 cm. Velger

å lage dem 20 cm høye. Dette gir følgende verdi for lengden på vannoverflaten ved full

terskel:

𝐿𝑣 =ℎ𝑡

𝐼𝑏

𝐿𝑣 =0.20𝑚

0.04= 5𝑚

Dette er mindre enn lengden mellom terskler, satt til 25 m, og er dermed greit.

Flomkapasitet

Det må sjekkes om grøfta har kapasitet til å ta unna en 200-årsflom (kravet i N200 er 100 år

for langsgående drenering). Her trenger vi kun å sjekke det mest kritiske snittet, som er det

med størst nedbørsfelt. Dette gir innverdier:


43

Tabell 10. Regnintensitet fra Blindern, 200-års gjentaksintervall for 10 min varighet.

Konsentrasjonstid 10 minutter = 600 sekunder

Veglengde 500 m

Regnintensitet 348 l/s/ha

Klimafaktor 1.3

Manningstall 29

Kapasiteten på grøfta over terskelen blir:

𝑏′ = 0,5𝑚 + 0,2𝑚 ∗ (4 + 2) = 1,7𝑚

𝑧′ = 0,4𝑚 − 0,2𝑚 = 0,2𝑚𝐴𝑦𝑧′ = 0,2𝑚 ∗ (1,7𝑚 + 0,2𝑚 ∗

4 + 2

2) = 0,46𝑚2

𝑃 = 1,7𝑚 + 0,2𝑚 (√1 + 42 + √1 + 22) = 3𝑚

𝑄 = 0,46 ∗ 29 ∗ 323 ∗ 0.04

12 = 0,76𝑚3/𝑠

Vannmengden som må tas unna er:

500𝑚 ∗ (10.5𝑚 + 5𝑚 + 2,9𝑚) ∗ 0.65 ∗ 348 𝑙

𝑠∗ℎ𝑎∗ 14 ∗ 10−7 = 0.29𝑚3/𝑠

Grøfta har flomkapasitet for gitt grøftedybde på 0,4 m. Det er forutsatt at hele

flomavrenningen ledes åpent i grøfta (ingen avlastning til lukket overvannssystem).

1.6 Tekniske rensetiltak

Både sedimentasjons- og infiltrasjonsbasseng kan bygges som lukkede løsninger. Slike

anlegg omtales i denne veilederen som tekniske rensetiltak. Tekniske rensetiltak krever

vanligvis mer vedlikehold enn de åpne. De er imidlertid mindre plasskrevende, og er derfor

særlig aktuelle i byområder eller andre steder med arealknapphet.

De to hovedtypene av tekniske renseanlegg er lukket sedimentasjonsbasseng og lukket

sandfilter (infiltrasjonsbasseng).

1.6.1 Utforming

Lukket sedimentasjonsbasseng

Anlegget fungerer etter samme prinsipp som et sedimentasjonsbasseng med permanent

vannspeil, men bygges som et lukket anlegg. Forsedimenteringen bygges som integrert del av

anlegget, se figur 38.


44

Figur 41: Prinsippskisse av lukket overvannsbasseng i betong. Forsedimenteringen er integrert i hovedbassenget

(Skisse: COWI AS)

Et lukket sedimentasjonsbasseng består av følgende deler:

Lukket basseng i betong eller plastmateriale

Innløpsarrangement med fordeling av innløpsvannet

Energidreper og vannfordeler

Utløpsarrangement med funksjoner for nivå- og utløpskontroll, overløp og tapping av

basseng

Adkomst for slamfjerning og ettersyn

Drift og vedlikehold vil være tilsvarende som for et sedimentasjonsbasseng med permanent

vannspeil.

Renseeffekten forventes å ligge på tilnærmet samme nivå som for åpent

sedimentasjonsbasseng.


45

Figur 42 og Figur 43: Eksempel på prefabrikert lukket rørmagasin utformet med tørrværs- og fordrøyningsvolum.

Aktuelle materialer; PE/PP, GRP, betong.

Lukket sandfilter

Et lukket sandfilter utformes i prinsippet som et åpent infiltrasjonsbasseng, se figur 41.

Vanligvis benyttes sand som filtermateriale, men det kan også blandes inn aktive filtermedier

som karbonat-, silikat- eller metalloksydholdige materialer for å binde oppløste

forurensninger (tungmetaller).

For å redusere driftsbehovet, bør det etableres en effektiv forsedimentering og returskylling

av filteret. På denne måten vil behovet for slamfjerning i filteret bli mindre. Vann fra

returskyllinger vil inneholde forurensninger som er samlet opp og må håndteres ut fra dette.

Figur 44: Prinsippskisse av et lukket sandfilter med returskylling (Skisse COWI AS).

Et lukket sandfilter består av følgende deler:

Separat forsedimenteringsbasseng, se lukket sedimentasjonsbasseng

Filtermasse med underliggende drenering

Teknisk utstyr og vanntilgang for returskylling

Utledning av skyllevann til avløpsnett eller til oppsamlingstank


46

Utløpsarrangement for utledning av renset vann til resipient

Renseeffekten av sandfilter er høy. Følgende regnes som realistisk:

Ca. 85 % reduksjon av partikler

Ca. 80 % reduksjon av olje

Ca. 50% reduksjon av løste tungmetaller som kadmium, kobber, bly og sink

60 % reduksjon av totalt fosfor

35 % reduksjon av totalt nitrogen

Renseeffekten for mikroplast forventes å ligge på nivå med suspendert stoff.


Generelle krav

Lukkede sedimentasjonsbasseng og sandfilter kan dimensjoneres som beskrevet i kapittel 7

og 8. Der arealkravet blir kritisk, anbefales at fenomenet «first flush» legges til grunn for

dimensjoneringen. Første del av avrenningen fra vegen er mer forurenset enn den

etterfølgende avrenningen og ledes til rensing, mens etterfølgende avrenning ledes i overløp

uten rensing.

Dimensjoneringen av magasineringsvolumet baseres på arealmulighetene på stedet og kravet

til rensing (resipientkravet):

Begrenset rensing er påkrevet (moderate resipientkrav). De første 6-8 mm av

regnmengden renses.

Utvidet rensing er påkrevet (høye resipientkrav). Minimum de første 10-15 mm av

regnmengden renses.

Rensing i forhold til valgt gjentaksperiode (høye resipientkrav). Kapasiteten i anlegget

bestemmes ut fra rensing av alt avløp for en valgt gjentaksperiode (for eksempel 1

år).

Lukket sedimentasjonsbasseng

Ved arealknapphet kan dimensjoneringen av tørrværsvolumet reduseres med f. eks. 50 % av

anbefalt volum og at renseanlegget kun renser avrenningen fra "first flush".

Dimensjoneringen tilsvarer n=3 etter middelregnmetoden og gir en forventet

partikkelfjerning på 65 % (suspendert stoff, TSS) (kfr. kap.7.2). Ved et middelregn på f.eks.

3,6 mm (36 m³ pr redusert ha) gir dette et tørrværsvolum på 110 m³ pr redusert ha (V=36 x

3 = 110 m³ pr red. ha).

Forutsettes rensing av f. eks. de første 10 mm av regnmengden i løpet av 30 min. gir dette et

tilrenningsvolum på 100 m³ pr redusert ha (tilsvarer en vannføring på 55 l/s over 30 min.).


47

Forutsettes en utløpskapasitet på 25 l/s utgjør dette 45 m³ i løpet av 30 min. Anlegget må da

ha en nødvendig fordrøynings-/magasineringskapasitet på 55 m³ (100 – 45).

Lukket sandfilter

Veiledende dimensjonering av sandfilter er vist i Tabell 11Tabell 11.

Tabell 11. Veiledende parametere for dimensjonering av et enkelt lukket sandfilter med 1-lag

filtermateriale for rensing av overvann.

Parameter Anbefalt intervall for

parameter, enhet

Kommentar

Hydraulisk

overflatebelastning

5-30 m3/(m2 time)

eller m/time

Avhengig av bl.a. arten

av TSS, forbehandling

og krav til rensing

Kornstørrelse sandfilter 1-3 mm Mindre enn 10% med

diameter under 0,5

mm

Lagtykkelse sandfilter 0,4-0,7 m

Hyppighet av

returskylling

Etter 3-10 timers

drift

Avhengig av bl.a. arten

av TSS og

forbehandling


48

2 Vedlegg

2.1 Vedlegg 1 Alternative løsninger for bunntetting av

sedimentasjonsbasseng med permanent vannspeil

Fordeler (+), ulemper (-). (Tabell ikke uttømmende men mulige eksempel løsninger)

Metode Utførelse Drift

Enkel eller dobbel

sikring/bunntetting:

(Ved valg av riktig

bunnsikring: Sikre at

entreprenør har

nødvendig kompetanse

for utførelse. Med rett

kompetanse og tett

oppfølging av utførelse,

bør enkel

sikring/bunntetting

være tilstrekkelig for å

oppnå riktig funksjon.)

Enkel sikring:

Erfaringer viser at man ved enkel sikring opplever

lekkasjer i bassengene. Spesialkompetanse og tett

oppfølging av entreprenørens utførelse er

nødvendig.

+ Rimeligere enn dobbel sikring

Dobbel sikring:

Kan bestå av en kombinasjon av to forskjellige

løsninger, eller kan også bestå av dobbel

plastmembran med mellomliggende drenslag og

drenering med utløp, som gjør at nedre membran

blir trykkløs.

+ Gir økt kvalitet og sikring mot lekkasjer.

Spesialkompetanse og tett oppfølging av

entreprenørens utførelse er viktig.

- Økt kostnad i forhold til enkel membran

Uavhengig av løsning for tetting må det settes krav

til tetthetskontroll og full funksjonstesting av

basseng ved vannfylling før overtakelse av

anlegget.

- Enkel sikring krever

ekstra forsiktighet ved

fjerning av slam, slik

at man unngår skade

på bunntetting.

+ Dobbel sikring gir

ekstra sikkerhet mot

lekkasje. Krever

fortsatt forsiktighet og

aktsomhet for ikke å

skade bunntetting ved

slamfjerning

"Naturlig" Leire

- Setter store krav til massekvalitet og utførelse for

å oppnå et godt og tett resultat.

+ Rimelig løsning hvis egnede masser i

nærområdet

- God kompetanse hos entreprenør og tett

oppfølging av utførelse avgjørende for å kunne

oppnå et godt resultat.

+ Robust i forhold til

maskinell slamfjerning

fra bassenget.

+ Enkelt for

vannvegetasjon å

etablere seg.

- Ved tomt basseng og

tørke, vil det kunne

oppstå oppsprekking

av leirlaget og

lekkasje.


49

Betong:

Plasstøpt

Sprøytebetong

- Kostbar løsning, mest aktuell anvendelse kun i

forsedimenteringsdelen.

- Krever overliggende vekstmedium for etablering

av vannvegetasjon

+ Robust og enkel å

forholde seg til ved

slamfjerning. Definert

fast flate å jobbe mot.

Bentonitt:

Granulert/pulver

Membran

- Granulert og/eller pulver er lite egnet for

bunntetting av større flater. Leveres i f.eks

storsekk. Egnet for ekstra sikring ved

rørgjennomføringer og reparasjon av punktskader.

+ Bentonitt leire leveres på bulk, egnet for

utlegging som membran i dammer, typisk

lagtykkelse 100mm. Kan også freses inn i

eksisterende "tette" bunnmasser for bedring av

deres tette egenskaper. Gir da en rimeligere

løsning enn en ren bentonitt tetting/membran.

+ Membran er enkel å legge ut, ingen sveising.

Består av lag med bentonitt mellom fiberduker

- Krever overliggende masser for beskyttelse og

vekstmedium for etablering av vannvegetasjon

- Krever forsiktig

slamfjerning for å

unngå skader på

membran

+ Selvreparerende

ved punktering

(mindre hull, ikke flate

skade)

Plastmembraner:

(PE og PP mest anvendt

materiale)

+ Sikker og "robust" bunntetting

- Krever spesialfirma for sveising

- Krever overliggende masser for beskyttelse og

vekstmedium for etablering av vannvegetasjon

- Krever forsiktig

slamfjerning for å

unngå skader på

membran


50

2.2 Vedlegg 2 Anbefalt beskrivelse av bunntetting med leire

a) Omfatter levering og utlegging av siltig leire eller leire fra tørrskorpelag som skal legges

ut i en tykkelse på minimum 500mm i bunn og sidekanter av bassenger

b) Det skal benyttes leire med følgende korngraderingskurve:

0,002mm mellom 10 og 40% passert og 0,02mm mellom 25 og 75% passert.

Vanninnhold mellom 15 - 30%

Omrørt fasthet u>10kPa

c) Leiren komprimeres tilstrekkelig til at klumper knuses og til det oppnås en homogen

masse med minst mulig luftinnhold. Arbeidene må utføres under gunstige værforhold.

2.3 Vedlegg 3 Anbefalt beskrivelse av jord til regnbed

74.44 Innkjøpt vekstjord/anleggsjord

74.441 Moldholdig anleggsjord

74.4411Moldholdig anleggsjord til regnbed

Spesiell beskrivelse

a) Gjelder toppjord til regnbed.

b) Basis for jordblandingen skal være en ren mineraljord, og sammensetningen av denne

skal være lik som i underlagsjorda beskrevet i Prosess 74.4421. Det vil si at siktekurven

skal ligge tett opptil den blå kurven i figur 74.2. «Anbefalt kornfordeling til

mineraljord», se generell beskrivelse i Prosess 74.44. I tillegg skal det tilsettes

organisk materiale slik at moldinnholdet blir 2-3 vekt %. Ved eventuell tilførsel av

gjødsel, skal denne være organisk.

c) Jorddybde 40 cm.

d) Næringsanalyse og siktekurve skal forelegges byggherren for godkjenning før

utlegging.

74.442 Moldfattig anleggsjord

74.4421 Moldfattig anleggsjord til regnbed

Spesiell beskrivelse

a) Gjelder undergrunnsjord til regnbed.

b) Jorda skal være en ren mineraljord, og siktekurven skal ligge tett opptil den blå kurven

i figur 74.2. «Anbefalt kornfordeling til mineraljord», se generell beskrivelse i Prosess

74.44. Det vil si at mineraljorda skal ha en grovere kornfordeling enn normal

anleggsjord.

c) Jorddybde 40 cm.


51

d) Næringsanalyse og siktekurve skal forelegges byggherren for godkjenning før

utlegging.

I tillegg beskrives dekke av kompost klasse 0. Tykkelse 5 cm.


52

2.4 Vedlegg 4 Mal til forvaltningsplan med driftsinstruks for rensetiltak

Forvaltningsplan med driftsinstruks for rensetiltak

Ajourføring

Rev. Dato Beskrivelse av endring Utarbeidet av: Godkjent av:

Bilde av rensetiltaket

Foto: Klikk her for å skrive inn tekst.


53

Hvordan du bruker malen

Det finnes mange ulike rensetiltak. Malen er tenkt som et ledd i internkontrollen og som

en hjelp til å få driftsinstruksen mer like.

Rød tekst i kursiv er hjelpetekst og skal fjernes ved bruk av malen. Rød tekst som ikke er

kursiv er forslag og kan tas bort eller fylles i med annet. Innhold i kap 7-8 er avhengig av

hva slags type rensetiltak man har, så fjern det som ikke er relevant for ditt tiltak og legg

til det som mangler.


54

Utarbeidelse og godkjenning av forvaltningsplan

Prosjekt/kontrakt:

Utarbeidet av:

Dato:

Godkjent av:

Signatur:

Formål

Beskrivelse av rensetiltakets formål. For eksempel; beskyttelse av grunnvann, beskyttelse av

vernede vassdrag eller beskyttelse av sårbart vassdrag.

Organisering og ansvar

Beskrivelse av hvilken enhet som er ansvarlig for at rensetiltaket har en god funksjon. Husk å

dokumentere grensesnitt (oljeføler, ventiler, pumper, rør etc.) mellom elektro og drift. Viktig

at det tydeliggjøres hvem som har ansvaret for å sørge for at eventuell prøvetakning

gjennomføres.

Statens vegvesen, enhet, er ansvarlige for funksjonen av rensetiltaket. Enhet er ansvarlige for

eventuelt pumpeanlegg og elektrotekniske installasjoner.

Områdebeskrivelse

Beskrivelse av omgivelser som kan påvirke rensetiltaket og funksjonen. For eksempel;

hvilken veg er knyttet til rensetiltaket.

Beliggenhet

Fylke:Klikk her for å skrive inn tekst.

Kommune: Klikk her for å skrive inn tekst.

Legg inn kart

Adkomst til bassenget ved drift

Tilrenning til rensetiltak

Tabellen under skal fylles ut og øvrig informasjon beskrives.


55

Tabel 1. Tilrenning til rensetiltaket

Vegtype (2-

felts/4-felts) og

navn

Vegleng

de i

dagsone

(m)

Vegbredde –

asfalt (m)

Tunnel

navn

Tunnellengde

(m)

Tunnelprofil Tunneloverflate (f.eks.

sprøytebetong,

betongelementer)

ÅDT

Vernede områder og grunnvannsforsyning med mer

Bekrivelse av eventuelle vernede områder i nærheten og resipientene. Forholdsregler som må

praktiseres innenfor det vernede området. Beskriv om det er grunnvannsforsyning i området

(antall personer som den forsyner, grunnvannsnivået etc).

Søknadsplikt og kontrollprogram

Finnes det en dokumentert miljørisikoanalyse?

Ja☐ Nei☐ Saksnummer:Klikk her for å skrive inn tekst.

Finnes det bestemmelser i aktuell reguleringsplan som omfatter driftsperioden?


Finnes det utslippstillatelse iht. Forurensningsloven 11§? Om ja angi vilkår i vedlegg.


Finnes det kontrollprogram med rutiner for prøvetakning? Ja☐ Nei☐ Om ja angi

kontrollprogram i vedlegg. Saksnummer: Klikk her for å skrive inn tekst.

Beskrivelse av rensetiltak

Beskrivelse av rensemetoden (sedimentasjon/våtmark/rensegrøft/infiltrasjon eller annet)

inkludert evt. bassengvolum, normalvannstand, bassengstørrelse, nedslagsfelt og bunntype

osv.

Beskrivelse

Rensetiltakets hovedkomponenter, dimensjoner og material er gitt i Tabel 3, Tabel 4 og

nedenforTabel 5.

Tabel 2. Anleggets størrelse (ta bort det som ikke er aktuelt).

Antall Lengde (m) Bredde (m) Dybde (m)

normalvannstand

(tørrværsvolum)

Volum (m3)

Forbasseng

Hovedbasseng

Pumpesump

Sandfang

Oljeavskiller


56

Våtmark

Infiltrasjon

Rensegrøft

Annet

Kapasitet og dimensjoneringsdata

Tekst som ikke er aktuell tas bort og aktuell data legges til.

Grunnlag for dimensjonering av rensetiltak i tunnel

Vaskevannmengde for 2 felts tunnel= Klikk her for å skrive inn tekst. l/m

Vaskevannmengde for 3 felts tunnel= Klikk her for å skrive inn tekst. l/m

Sikkerhetsmargin Klikk her for å skrive inn tekst. %

Avrenningsfaktor for vaskevann til rensetiltak= Klikk her for å skrive inn tekst. %

(tommelfinger 80 %)

Slamvolum i prosent av vaskevannsmengde for helvask= Klikk her for å skrive inn

tekst. % (tommelfinger 10 %)

Beredskap ved tankbilsvelt = Klikk her for å skrive inn tekst. m 3

Innlekkasje av drensvann er Klikk her for å skrive inn tekst.

Tabel 3. Oversiktstabell over mengder vann rensetiltak er dimensjonert for

Kammer 1-Østgående løp Kammer 2-Vestgående løp Vaskevann m 3

Dagsonevann m 3

Drensvann m 3

Tankbilvelt m 3

Øvrig m 3

SUM m 3

Slamvolum

Volum rensetiltaken m 3

Grunnlag for dimensjonering av pumpestasjon

Husk å rådføre med elektro

Installasjoner

Tabel 4. Kummer, rør, energidempere

Funksjon Antall Dimension Material Ventiler (i kum)

Kommentar

Pumpe 2 pumper 50 L/min Driftes av Elekto.

Innløp 2 st ø 400 mm Rør i betong Ikke dykket

Utløp 2 st ø 400 mm Rør i betong Dykket

Innløpskum 1 st ø 1,6 m Betong


57

Utløpskum 1 (UK 1) Tot. 3st Reguleringskum med

kapasitet på 4l\m,

overløpsbredde 3,2 m

Nødoverløp 1 st

Avdeler mellom for- og hovedbasseng

1 st XX Stein i netting Permeabel voll

Prøvetakningskum el. liknende

Øvrig

Tabel 5. Vegetasjon, gjerde og skilt etc.

Ja/Nei Kommentar

Plantet vegetasjon Type vegetasjon, prosent dekning.

Gjerde

Bom

Skilt

Øvrig

Drift og vedlikehold

Kap. 8. skal brukes uavhengig av øvrige kapitler og informasjonen skal kunne plasseres rett

inn i driftskontrakten. Mottageren er driftentreprenøren. Kap. 8 skal gi en beskrivelse av

hvilke drift- og vedlikeholdsprosedyrer inkl. elektro som er aktuelle, hvilke inspeksjoner som

kreves, hvor ofte de skal utføres og under hvilke perioder på året de skal utføres etc. Behov

for spesielt utstyr skal også beskrives.

Innledning

o Kort beskrivelse av systemet

o Annet

Kapasiteter og dimensjonerende data

Trinnvise arbeidsoperasjoner ved vasking

Inspeksjoner og kontroll av utstyr

o Slamtømming sedimentasjonsbasseng, pumpesump og oljeavskiller

Rutine for prøvetakning av slam

o Tømming av oljeutskiller ved olje

o Vedlikehold pumper, ventiler og oljeavskiller

Tetthetskontroll

o Rens av rist

o Tilsyn

o Annet

Vegetasjonsskjøtsel

Beredskap

o Pumpeutfall eller brudd

o Ventiler slutter å fungere


58

o Styresystem slutter å fungere

o etc.

Trafikkavvikling

Rapportering

Annet

Beredskap

Handlingsplan ved akutt ulykkessituasjoner som beskriver hva som skal gjøres ved en akutt

ulykke, for eksempel; kontakt nødetaten i kommunen og steng avstengningsventiler osv.

Beredskapsplaner for tunneler må oppdateres med den relevante informasjon og det gjøres

enkom en henvisning i dette kapitlet til tunnelens beredskapsplan.

Rapportering og dokumentasjon

Beskrivelse av hva som skal dokumenteres og rapporteres, når, hvor og til hvem.

Aktuelle vedlegg

− Adkomst til rensetiltak Dokument skal legges ved i NVDB.

− Tegninger Legg ved tegninger av rensetiltaket.

− Vilkår i utslippstillatelse og kontrollprogram

− Inspeksjons- og tiltaksprotokoll for rensetiltak


59

Adkomst til rensetiltaket

RENSETILTAKETS LOKALITET

Navn NVDB-ID Fylke Kommune

Bruksområde Type (åpen/lukket)

Resipient Vann-ID

Vegnr Hp Meter

UTM 33 X: Y: Dato

Adkomst beskrivelse:

Type nøkkel og lås Kontaktperson

Kart:

Foto:


60

Inspeksjons- og tiltaksprotokoll for rensetiltak

Veg nr:

Anleggets navn:

Observatør: Dato:

Prioritet: 1 Akutt før funksjonen 2 Bør gjøres innen 3 måneder 3 Bør gjøres innen 1 år

Anleggsdel Viktigste inspeksjonsspørsmål

Observatør (signatur)*

Observert skade/feil

Behov av tiltak/prioritet

Tiltak gjennomført

A: Anleggets funksjon A1 Grøfter, innløp og

utløp

Kontroller at det er

ingenting som hindrer

vannløpet; f.eks. greiner,

løv, utfellinger, rusk osv.

Kontroller at det ikke

finnes spor av erosjon.

A2 Vanndybd og

drenering

Kontroller dybden av

vann på strategiske

plasser, f.eks.; ved

innløp og utløp og

sammenligne med

referansenivåer (skal

vises i tegninger)

Noter vegetasjons-

dekning (30-40 % er

ønskelig om vegetasjon

er planlagt)

Noter tegn på feil

drenering til bassenget,

f.eks.; avrenning fra

terrenget utenfor

veganlegget

A3 Vegetasjon Kontroller

vekstetableringen,

sammenlign med

opprinnelig planer.

Kontroller at vegetasjons

dekning i bassenget er

som planlagt. Ta bilde!

Kontroller at

anleggsoverflater ikke er

bevokst med kratt

Kontroller spredning av

fremmede skadelige

arter


61

A4 Erosjonsskader og

andre skader

Noter erosjonsskader i

bakkene og kanter.

Kontroller plassering av

energidreperen ved

innløpet, sammenlign

med opprinnelige planer.

A5 Bunnsediment Kontroller tykkelse av

bunnsediment på

strategiske plasser, ved

innløp, utløp og i

forbassenget.

B: Tekniske installasjoner

B1 Gjennomstrømning Kontroller at inn- og

utløp fungerer (se A1)

B2 Overløp Kontrollere at det er

mulighet for fri flyt i

overløpet

B3 Stengeventil Kontroller funksjon samt

behov for smøring

B4 Strupeventil og

tømmeventil

Kontroller funksjon samt

behov for smøring

B5 Oljeavskiller Noter forekomst av olje

og om olje oppdages,

notere mengder

gjennom:

-kontroller flytende lag

av olje med bøtte

-kontroller bunnlaget av

olje med stang.

(ved betydelige mengder

må utredning skje)

C: Øvrige

C1 Gjerde Kontroller at inngjerding

rundt bassenget er helt

og oppfyller hensikten

C3 Bom, grind og lås Kontroller at det er helt

og at låset fungerer.

C4 Skilt Kontroller at det finnes

skilt og at tekst er

oppdatert og lesbar.

C5 Driftsveg Kontroller at driftsvegen

er ryddet for vegetasjon

Kontrollere at tilfartsveg

og parkering er i orden.


62

D: Dokumentasjon (Byggeledere driftskontrakt)

D1 NVDB

Kontroller at plassering

av bassenget er riktig i

NVDB og at korrekt data

finnes.

D2 Forvaltningsplan Er det behov for å

revidere

forvaltningsplanen?

*Dersom dokumentet er signert er kontroll utført, men tiltak er ikke utført.

Documents

Kapittel 10 Bortledning og rensing av forurenset overvann€¦ · HØRINGSUTKAST – V240 Vannhåndtering 1 HØRINGSUTKAST – V240 Vannhåndtering. Kapittel 10 . Bortledning og rensing