Kapittel Livsstil, sykdommer og fothelse - VETT & VITEN...Som fotterapeut er du en selvstendig utøver i helsetjenesten, og det stilles store krav til holdninger, fagkunnskap og ferdigheter

Livsstil, sykdommer og fothelse

Else Aukland og Joseph E. Brunton

2Kapittel

• Eleven skal kunne drøfte sammenhenger mellom helse, levevaner, kultur og menneskets funksjons- og bevegelsesevne. (Vg2)

• Eleven skal kunne rettlede om sammenhenger mellom fothelse, kosthold, levevaner og livskvali-tet. (Vg3 fotterapi)

• Eleven skal kunne drøfte hvordan ortopediske hjel-pemidler kan bedre aktivitetsnivået hos mennesker med redusert førlighet. (Vg3 ortopediteknikk)

• sykdommer som kan ha innvirkning på fothelse

• fotterapeutens rolle i forhold til behandling, veiled-ning og forebygging

• ortopediteknikerens rolle i samarbeid med ortope-diingeniøren, og hjelpemidler som tilbys pasienter med forskjellige sykdommer

Kompetansemål:

Når du har lest dette kapitlet skal du ha kunnskap om:

Kapittel 2Livsstil, sykdommer

og fothelseElse Aukland og Joseph E. Brunton

Livsstil, sykdommer og fothelse 97

Livsstil og livskvalitet

I dette kapitlet vil vi se hvordan livsstil påvirker kroppen når det gjelder utvikling av lidelser, plager og sykdommer, også når det gjel-der fotens helse.

Hva er en livsstilsykdom?Livsstilssykdommer kan enkelt defineres som sykdom som har sammenheng med hvordan vi lever. Økningen av denne typen sykdommer tilskrives dels at vi stadig lever lenger, og dels måten vi lever på, altså livsstilen vår. (Nhi.no)

For å holde oss friske er det avgjørende at vi tar vare på kroppen vår. Det er viktig å tenke på hva vi spiser, hva vi tilfører kroppen i form av alkohol, tobakk og andre rusmidler, og at vi er i fysisk aktivitet.

Psykologiske og økonomiske faktorer som sosial status, venner, familie og økonomi spiller også en rolle når det gjelder livskvali-tet. Kulturelle markører er også vesentlig for god helse. Hvem er vi, hvor kommer vi fra, hvilke verdier har vi og hva skal til for at vi føler at vi har en god livskvalitet? Norge har blitt et flerkulturelt samfunn, og mange vokser opp med forskjellige regler, verdier, in-teresser, samfunnsforståelse og matvaner.

For å ha god helse er det viktig å leve i et sunt miljø. Miljøgifter i maten vi spiser og i luften vi puster inn, påvirker kroppen vår og der-med også helsen vår. Vi er avhengige av å få tilført væske og riktig næ-ring for lettere å holde oss friske. Noen av miljøgiftene vi omgås daglig, kan være helseskadelige. Vår fysiske tilstand og sosiale faktorer vil også påvirke helsen vår. For eksempel er mennesker som er overvektige og inaktive mer utsatt for enkelte livsstilsykdommer. Sosiale faktorer som boforhold, lavt utdanningsnivå, arbeidsledighet og ensomhet kan på-virke utvikling av angst og psykiske sykdommer. Alle kommuner skal jobbe med miljørettet helsevern slik det er beskrevet i kommunehelsetjenesteloven. I dette arbeidet skal helsevesenet fokusere på miljøfakto-rer som kan ha direkte eller indirekte påvirkning på helsen vår.

Forskning og nye medisiner gjør oss i stand til å behandle flere sykdommer, og gjør at vi lever lenger med sykdommene. Denne utviklingen fører også til at flere får livsstilsykdommer og må leve med utfordringene redusert helsetilstand gir.

Innvandrere i Norge med bakgrunn fra andre kulturer har også andre matvaner enn det tradisjonelt norske. I «Folkehelserappor-ten 2010», side 55–58, (Folkehelseinstituttet) kan vi lese at diabetes type 2, hjerte- og karsykdommer og overvekt er betydelig mer ut-bredt blant enkelte minoriteter.

Kapittel 298

Hvordan vi lever, hva vi spiser og hvordan vi behandler kroppen vår, avhenger ofte av personlige verdier og kroppens funksjonsevne. Man kan oppleve livsglede og god livskvalitet dersom man har en trygg arbeidsplass, et godt familieliv, gode venner, god økonomi, god helse og mulighet til å kunne utfolde seg både fysisk og mentalt. Andre igjen kan fokusere på verdier som det å leve i et trygt land, få tak i mat, sove i en ren seng og slippe krig og forfølgelse. Uansett hvilke oppfatning man har av hva som gir et godt liv, vil sykdom og nedsatt funksjonsevne påvirke livskvaliteten og livsgleden.

Hva er livskvalitet?Verdens helseorganisasjon beskriver livskvalitet som en persons vurdering av livet sett i lys av «mål, forventninger og standard knyttet til kulturen og verdisystemet vi lever i».

Som fotterapeut vil du møte mange takknemlige pasienter som kommer til deg for behandling. Mange av pasientene har sykdom-mer og plager som gjør at de ikke kan ta vare på og stelle føttene sine selv. Kanskje har de også vondt for å gå og beveger seg for lite. Din behandling kan ha stor betydning for pasientenes livskvali-tet. For eksempel kan råd om sko og avlastning på et smertefullt trykkpunkt føre til at disse pasientene blir mer førlige. Kanskje vil behandlingen føre til at pasientene vil bevege seg mer og få den mosjonen de trenger.


Livsstil og levesettHvordan vi tar vare på kroppen vår når det gjelder næring og akti-vitet, vil påvirke helsen vår. Vi velger selv livsstil og levesett. Noen foretrekker en sunn og aktiv livsstil, noen velger en grønn livsstil, og noen velger inaktivitet og gatekjøkkenmat. Det er ikke tvil om at en kropp som er fysisk aktiv, får riktig næring og ikke blir stimu-lert av rus og alkohol, ikke er så utsatt for livsstilssykdommer som de som ikke tar vare på kroppen sin. Genene vi er født med, viser seg i noen tilfeller å være utslagsgivende når det gjelder disposisjon for enkelte sykdommer. Lever vi et sunt og aktivt liv, kan vi ofte utsette utviklingen av sykdom. Et fettholdig kosthold gjør at vi er mer utsatt for overvekt og økte fettstoffer i blodet. Inaktivitet vil understimulere hjertet, musklene og lungefunksjonen. Rusmidler og alkohol kan skade kroppen og gjøre oss mer mottakelige for livs-stilsykdommer knyttet til disse giftene.

Helsedirektoratet anbefaler alle voksne å være i aktivitet i 30 mi-nutter hver dag, 60 minutter for barn. Beregninger viser at det er betydelige helsemessige så vel som samfunnsøkonomiske gevinster å hente ved å øke den fysiske aktiviteten i befolkningen.

Helsedirektoratet satte i gang kampanjen Dine 30 våren 2014 med slagordet: «Hver bevegelse teller, det er 30 minutter om dagen som gjelder». Denne dugnaden har Helsedirektoratet utviklet i sam-arbeid med mange frivillige organisajoner og bransjeorganisasjoner. Kampanjen skal inspirere befolkningen til å være fysisk aktive og sette fokus på hvor lite som skal til for å få bedre helse og forebygge livsstilssykdommer. Du finner mer informasjon om helseforebyg-ging og helsekampanjer på Helsedirektoratets hjemmeside.

Personer som er fysisk aktive, rapporterer om bedre humør, mer overskudd og økt livskvalitet sammenlignet med personer som er lite aktive. Helsegevinsten ved regelmessig fysisk aktivitet er godt dokumentert. Fysisk aktivitet reduserer blant annet risikoen for å utvikle høyt blodtrykk, diabetes type 2, blodpropp, fedme og psy-kiske lidelser.

(Helsedirektoratet.no)

Hva er livsstilsykdommer?Som navnet sier, har disse sykdommene noe med livsstilen vår å gjøre. Måten vi lever på og hvordan vi tar vare på kroppen vår, vil påvirke helsen vår. Mange av sykdommene utvikler seg over tid, og kan være vanskelige å bli kvitt når vi først har fått dem. Vi kan fore-bygge eller utsette utviklingen ved å spise sunt, være fysiske aktive, ta hensyn til miljøet og for øvrig ha en god livsstil. Mange som lever med livsstilsykdommer i dag, kan leve bedre med sykdommen hvis de klarer å endre matvaner og å være mer aktive.

Kapittel 2100

Livsstilssykdommer og fotens helseMange av livsstilssykdommene vil få innvirkning på kroppen og på fotens belastning. Dette gjelder hjerte-karsykdommer som angina pectoris, infactus cordis, høyt blodtrykk og hjerneslag. Andre syk-dommer er diabetes type 2, revmatisme (slitasje), overvekt, noen typer kreft, osteoporose, kols, depresjon og medikamentmisbruk. Det er viktig at du kjenner til disse sykdommene og hvordan ulike sykdomstilstander påvirker føtter, hud, belastning og bevegelse.

Fothelse og livskvalitetDet er mange elementer som spiller inn når det gjelder god livskva-litet. Vi har tidligere nevnt kulturelle faktorer og ulike livsverdier, Det er også viktig at vi kan bruke kroppen vår, delta i det sosiale liv, komme ut i arbeidslivet og være fysisk aktive. Det er viktig at føttene våre fungerer godt slik at vi unngår smerter og plager som hindrer oss i å være aktive.

I dag er vi mye mer i ro enn tidligere, vi sitter mye og bruker føt-tene våre mindre enn det som er anbefalt, både når vi er på jobb og på fritiden. Alle trenger å være fysisk aktive. Mosjon er bra for hele kroppen, og særlig bør vi bruke føttene og hele bevegelsesapparatet slik at knokler, ledd og muskler er i god og stabil bevegelse. Dersom vi ikke bruker kroppen, vil musklene bli svakere og leddene stivere, noe som igjen vil gå utover bevegelighet, hud og blodsirkulasjon. Mangel på mosjon vil også påvirke kroppens holdning.

Som fotterapeut bør du motivere og oppfordre dine pasienter til daglig fysisk aktivitet. Et godt forslag kan være å vise til helsegevin-sten ved å være i aktivitet 30 minutter hver dag. Det er ikke slik at alle trenger å trene hardt, det holder med en daglig gåtur (jf. kam-panjen Dine 30). Informasjon om riktig fottøy til forskjellige akti-viteter er også viktig. Ulike idrettsaktiviteter fordrer ofte spesialsko


tilpasset den aktiviteten som skal utføres. På arbeidsplassen må en ta hensyn til aktivitet, underlag og fotens behov. Sko og strømper som ikke er tilpasset føttene eller den aktiviteten de skal brukes til, kan føre til feilbelastning og skader på føttene. Du kan lese mer om sko i kapittel 6.

Mennesker som har plager med føttene på grunn av sykdom og feil skobruk, kan bli hindret i å være aktive. Smerter kan føre til at en blir inaktiv og mister deler av sitt sosiale liv. Det er viktig at du som fotterapeut informerer nærmiljøet om din kompetanse og dine tilbud til mennesker med smerter og plager i føttene. Informasjon til annet helsepersonell er også en viktig del av jobben din. Det er mange i helsevesenet som ikke kjenner til fotterapeutens kunnskap og kompetanse. For eksempel kan mange eldre få bedre livskvalitet dersom de får hjelp av en fotterapeut med behandling og avlastning samt informasjon om riktige strømper og sko.

Fotterapeutens rolleSom fotterapeut skal du ha god kunnskap om kroppen, bevegelses-apparatet, føttenes oppbygging og funksjon, feilstillinger, sko og sykdommers påvirkning på føttene. Du skal gi relevant og indivi-duell behandling til dine pasienter, være en god motivator, drive opplæring i forhold til egenbehandling og forebygging av plager og lidelser. Du skal kunne utforme og anbefale avlastninger og sette i gang tiltak slik at dine pasienter får bedre livskvalitet.

Du skal også kunne vurdere hvilken hjelp du som fotterapeut kan gi og når det er riktig å henvise til annet helsepersonell. Det er viktig å se helhetlig og å kunne samarbeide med andre yrkesgrup-per/helsepersonell. I mange tilfeller vil et godt samarbeid med pasi-entens lege eller hjemmesykepleien være avgjørende for pasientens livskvalitet.

Du har en pasient med diabetes til faste behandlinger i din klinikk. Ved en konsultasjon oppdager du et trykkpunkt som er rødt og et sår som er under utvikling. I et slikt tilfelle er det viktig at du henviser pasienten så raskt som mulig til fastlegen eller en sårpoliklinikk. Du sender med en epikrise fra undersøkelsene og behandlingene du har utført.

Sårbehandling i slike tilfeller er utenfor ditt kompetanseområde, dette skal legen, sykepleieren eller hjemmesykepleien følge opp. Men ettersom du kan mye om såravlastning, så vil et samarbeid mellom deg som fotterapeut og øvrig helsepersonell i dette tilfel-let være til det beste for pasienten.

Eksempel

Kapittel 2102

Som fotterapeut er du en selvstendig utøver i helsetjenesten, og det stilles store krav til holdninger, fagkunnskap og ferdigheter i yrkes-utøvelsen. Fotterapeuten har en naturlig plass i det forebyggende og behandlende helsearbeidet.

Ortopediteknikerens rolleOrtopediteknikeren skal ha god kunnskap om bevegelsesapparatet, kroppens oppbygging og funksjon, feilstillinger og sykdommers påvirkning. Du må være kreativ og ha god teknisk sans for å kunne arbeide som ortopeditekniker. Du vil samarbeide tett med orto-pediingeniøren som behandler pasientene og bestiller hjelpemidlene som ortopediteknikeren tilvirker. Teknikerens arbeid foregår stort sett på verkstedet, men av og til er det behov for at teknikeren er med på prøverommet for å bistå ortopediingeniøren i måltaking og justering av ortopediske hjelpemidler.

For å bli ortopediingeniør må man gjennomføre en treårig høy-skoleutdanning. Etter utdanningen må man i tillegg gjennomføre to års turnustjeneste ved et godkjent ortopedisk verksted før man får offentlig godkjenning som ortopediingeniør.

Den tekniske delen av arbeidet består i å ta mål, lage avstøp-ninger og konstruere ortopediske hjelpemidler. Deretter blir hjelpe-midlene tilpasset den enkelte bruker. Medisinsk kunnskap er viktig for å forstå de sykdoms- og skadetilstandene som kan føre til behov for ortopediske hjelpemidler og for å få innsikt i hvordan dette på-virker psykiske og sosiale forhold. Den delen av arbeidet hvor du møter pasienter, fordrer at du er god til å kommunisere og at du har empatiske evner slik at du kan samarbeide godt med brukerne.

Ortopediingeniøren vurderer livssituasjonen, funksjonshem-mingen og helsetilstanden til hver enkelt bruker for å finne ut hvil-ke hjelpemidler som er best egnet. Hjelpemidler velges i samarbeid med brukeren, og en viktig del av ortopediingeniørens oppgave be-står i å informere og veilede brukeren om valg av hjelpemiddel. Ofte er det nødvendig med et omfattende treningsopplegg for at bru-keren skal kunne nyttiggjøre seg hjelpemidlet på best mulig måte. Ortopediingeniøren samarbeider nært med ortopediteknikere og andre helsearbeidere i denne rehabiliteringsprosessen.

Forebygging i ortopediteknikk har til hensikt å forhindre at be-lastningslidelser oppstår. I forebyggende ortopedi legges det vekt på riktig bruk av kroppen (arbeidsteknikk) og tilpasning av hjelpe-midler til brukerens fysiologi og anatomi.

Noen ortopediteknikere er spesialiserte i enkelte fagfelt, mens andre arbeider bredere. Fagfeltene er gjerne delt opp i proteser, or-tose, ortopedisk fottøy, innleggssåler og korsetter. Arbeidet krever høy teknisk kompetanse i produksjons- og framstillingsteknikk der teknikken må tilpasses individuelle løsninger.


Ortopediteknikeren skal kunne lese arbeidsordre samt tilvirke pro-duktene ut fra pasientens vekt og aktivitetsgrad. En arbeidsordre utarbeides av ortopediingeniøren. Den inneholder pasientopplys-ninger – diagnose og mål på pasienten ut fra den del av kroppen som skal behandles – samt en detaljert beskrivelse av hjelpemidlet som skal lages med alle mål som er nødvendige for å framstille produktene. En avstøpning av kroppsdelen(e) som skal behandles, tegninger og riss, samt bilder legges også ved der det er behov. Ortopediteknikeren sørger for å finne alle nødvendige deler og mate rialer som skal inngå i hjelpemidlet. Alle stegene av tilvirkningen journalføres og timefaktureres. Les mer om selve tilvirkningen i boken Yrkesutøvelse.

Sentrale føringer, meldinger og rapporter for helsepersonell

Den norske befolkningen har god helse i forhold til mange andre land, og våre myndigheter er opptatt av folkehelsearbeid.

Nasjonale mål for folkehelsearbeidet:• Norge skal være blant de tre landene i verden som har lengst

levealder.• Befolkningen skal oppleve flere leveår med god helse og

trivsel og reduserte sosiale helseforskjeller.• Vi skal skape et samfunn som fremmer helse i hele befolk-

ningen.

Helsedirektoratet gir årlig ut rapporten Utviklingen i norsk kosthold. I denne rapporten kan du lese om de langsiktige utviklingstrekkene i kostholdet vårt og få tilgang til nyere tall og statistikk. Her finner du også mange gode anbefalinger om kosthold og mosjon. Helse-direktoratet utgir også magasinet God helse – gode liv for helseper-sonell for å styrke samarbeidet innad i helsevesenet i forebyggingen av folkesykdommer.

Helse- og omsorgsdepartementet har utviklet en samhandlings-reform som bygger på nasjonal handlingsplan. Målet er at bedre samarbeid mellom helsepersonell skal føre til en reduksjon (25 %) av for tidlig død som følge av folkesykdommer innen 2025. Det skal blant annet opprettes frisklivssentraler i alle kommuner; kommu-nale helsetjenester som skal fremme fysisk og psykisk helse gjennom å forebygge og mestre sykdom.

Rapporten, magasinet og samhandlingsreformen kan du finne på helsedirektoratets nettside.

Kapittel 2104

NCD-strategi (2013-2017) er en strategi for forebygging, diagnos-tisering, behandling og rehabilitering av folkesykdommene hjerte- og karsykdommer, diabetes, kols og kreft. Strategien finner du på regjeringen sin nettside.

Hjerte, blod og sirkulasjonssykdommer

Hjertet vårt er en muskel som har som oppgave å pumpe blod med næringsstoffer og oksygen til vev i kroppen og ta med avfallstoffer og karbondioksid tilbake slik at avfallstoffene kan skilles ut i nyrer, lever og lunger. Karbondioksid skilles ut i lungene, hvor nytt oksy-gen tas opp. Det er viktig at blodårene og blodtrykket er normalt, slik at utvekslingen kan skje i vevsvæsken. Hvis blodårene er for trange, kan viktige organer som hjertet eller nyrene skades.

Hjerte og sirkulasjonBlodet utgjør ca. 7–8 % av kroppsvekten vår, av dette er 40 % røde og hvite blodlegemer og 60 % blodplasma med viktige proteiner. Blodet sirkulerer rundt i kroppen vår og leverer næringsstoffer og oksygen til vev, for så å frakte bort avfallstoffer og karbondioksid. Denne proses-sen skjer via det store og det lille lungekretsløpet. Se lenke til anima-sjon av kretsløpet på nettressursene.

Arterier, vener og lymfesystemTil sirkulasjonen i foten hører arterier, vener og lymfesystem. Arteriene som frakter blodet fra hjertet, har tykke og kraftige muskulære vegger som tåler et kraftig trykk når blodet pumpes ut. Hovedarterien heter aorta, den har en indre diameter på ca. 30 mm. Fra aorta går det ut arterier som igjen går over i tynnere arterioler som forgreines i enda tynnere kapillærer. Det er i kapil-lærene at utvekslingen av næringstoffer og oksygen mot avfalls-stoffer og karbondioksyd skjer. Her er veggene så tynne at det er mulig å levere ut næringstoffer og oksygen som brukes i stoff-skiftet (metabolismen).

Kapillærene på den venøse siden omformes gradvis til venoler og siden til større vener som tar med avfallstoffer og karbondioksid tilbake til hjertet, hvor det pumpes videre til lungene. Veggene i venene er mer fleksible og tynnere enn arteriene, og har også et mindre trykk inne i åren. De er derfor utstyrt med klaffer inne i årene. Men venene trenger også hjelp fra «muskelvenepumpa» for at blodet skal komme tilbake til hjertet. Den fungerer slik at når musklene blir brukt, trekker de seg sammen og blir tykkere (mus-klene kontraherer). Musklene trykker på venen slik at klaffene


åpner seg, og blodet renner riktig vei. Når musklene slapper av, lukker klaffene seg slik at blodet ikke renner tilbake. Vi skiller mel-lom dype vener som følger arteriene og overflatiske vener som lig-ger i under huden.

LymfesystemetLymfesystemet består av lymfeårer og lymfekjertler som finnes i hele kroppen.

Lymfesystemet har tre viktige arbeidoppgaver:• oppsamling av overflødig væske som venene ikke får med

seg, og tilbakeføring til blodbanen• oppfanging av fremmede elementer og molekyler som har

trengt seg ut gjennom blodkarene• sørge for kroppens forsvar mot virus, bakterier og andre

mikroorganismer

De hvite blodlegemene fraktes rundt i lymfeårene og når ut til de forskjellige deler av kroppen hvor de vil angripe fremmede stoffer som prøver å angripe kroppen vår. De hvite blodlegemene bringer dette til lymfeknutene som renser, fjerner og skiller ut farlige stoffer som kan skade kroppen vår.

Arteria peronaea/arteria �bularis

Arteria tibialis anterior

Anteriør perforant fra arteria �bularis

Arteria tarsalis lateralis og arteriae tarsales mediales

Arteria arcuata

Arteria dorsalis pedis

Arcus plantaris profundus

Arteria tibialis posterior

Posteriør perforant fra fra arteria �bularis

Arteria plantaris laterale og arteria plantaris mediale

Perforant (dyp plantar)

Fotens arterier Muskelvenepumpa

Kapittel 2106

PulsasjonVi måler pulsen i foten ved å palpere arteria tibialis posterior som du finner like bak den mediale malleol og arteria dorsalis pedis som du finner på fotryggen. Hvis disse er vanskelig å finne, kan du ev. finne den på arteria popliteus som ligger i knehasen.

Forandringer i fotens blodsirkulasjonSom fotterapeut vil du ofte treffe på pasienter med plager på grunn av nedsatt blodsirkulasjon. Pasienter med nedsatt blodsirkulasjon er en utsatt gruppe som kan ha mange forskjellige problemer i føttene som er knyttet til sirkulasjonen. Her kan vi nevne hud-problemer, neglproblemer, sår og utvikling av koldbrann (gangren). Du må derfor ha kunnskap om fotens blodsirkulasjon slik at du kan observere tegn til arteriell og venøs sirkulasjonssvikt.

Du bør også kunne gi råd og veiledning til pasienter med ned-satt sirkulasjon med tanke på forebygging og god livskvalitet. Du må vite hvilke forhåndsregler du må ta i forhold til den behandlin-gen du vil gi som fotterapeut, begrensninger i behandlingen din, og du må vurdere når det er viktig å henvise til øvrig helsepersonell. Sammen med leger og annet helsepersonell kan du være med på å forebygge alvorlige følgetilstander.

Arteriell og venøs sviktLivsstil og sykdommer kan føre til forandringer i kroppens blod-sirkulasjon. Årene kan bli trange, stive (uelastiske) og få nedsatt funksjon.

Svikt og skader i arterieneVi skal her se på hva som kan skje i arterier og kjennetegn på svikt i disse. Arteriene skal som sagt bringe næring og oksygen til vevet i kroppen. Ved sykdommer i arteriene rammes blodets transport-veier og slik at vevet ikke får tilstrekkelig næring og oksygen. Årene kan bli trangere og stivere.

Årsaker til skader i arteriene er:• røyking• sykdommer i sirkulasjonssystemet, diabetes, adipositas• arv• usunt kosthold• lite mosjon/aktivitet• alkohol

Som fotterapeut skal du kunne gjenkjenne symptomer på arteriell svikt.

Arteria dorsalis pedis

Arteria tibialis posterior


Kjennetegn på arteriell svikt kan være:• svak puls eller inpalpabel puls• kalde føtter• huden er ofte tynn, litt pigmentaktig og tørr• cyanotisk (blålig) og/eller rødflammete hud• ingen eller lite hårvekst• negler er ofte tykke, noen ganger med sopp, eller de kan

være tynne og sprø

Arteriosklerose (åreforkalkning) betyr harde arterier og er et samle begrep for forskjellige tilstander. Det er en kronisk tilstand som med alderen kan ramme alle arterier. Det som skjer, er at årene etter hvert blir stivere og trange. Vi finner en opphopning av fett-stoffer (lipider), særlig kolesterol i årenes intima og i noen grad kalk. Forhøyede verdier av fettstoffer (lipider) i blodet er ugunstig for utviklingen. Vi kan være arvelig disponert, men kostholdet vårt er også viktig. Organer som kan være utsatt for skade, er hjerte, nyrer, hjerne og ikke minst føtter.

Claudicatio intermittens er en tilstand med smerter i leggen og skyldes trange arterier i lår og legger. Ved gange vil musklene trenge mer oksygen.Trange årer klarer ikke å følge opp denne etterspørse-len, og det oppstår smerter. (Vi kaller det også «Vindustitter-symp-tom» fordi disse pasientene får smerter etter en viss strekning, og må derfor stoppe opp en stund før de kan gå videre.) Hvis smertene også kommer ved hvile, er det mer alvorlig og det kan være risiko for utvikling av gangren som igjen øker faren for amputasjoner. Ved smerter om natten kan det hjelpe å sette beina ned utenfor senge-kanten.

Kirurgiske inngrep kan foretas ved å blokking av årene, eller det kan legges en «bypass» – en forbiføring – slik at blodet kommer let-tere fram. Enkelte medikamenter kan sinke utviklingen, men ikke helbrede tilstanden. Kosthold og aktivitet er viktig for disse pasien-tene, og de blir gjerne anbefalt et kosthold med lite salt og fett.

Fotterapi ved arteriell svikt• Som fotterapeut er det viktig at du kan ta pulsen i foten og

se etter kjennetegn på hud og neglforandringer. Ettersom blodsirkulasjonen hos disse pasientene er nedsatt, må man behandle huden forsiktig, samt forebygge sår som kan gi infeksjoner.

• Huden er ofte tynn, og du bør anbefale at disse pasientene bruker en mild og litt fet krem, for å holde huden myk. Kremen bør brukes på både på foten og oppover leggen. Dette vil styrke huden, slik at den ikke skades så lett.

Kapittel 2108

• Informasjon om sko. Skoene bør være av skinn, ha god plass og sitte godt på foten.

• Det er viktig å sjekke foten for trykkpunkt etter skoen, da dette kan føre til sår.

• Ved forandringer i fotens belastning, se kapittel 6 om skoens styringsfaktorer.

• Strømper bør være av ull eller bomull og ikke stramme.• Vær forsiktig ved bruk av skalpell slik at du ikke lager sår.

Ved nedsatt sirkulasjon vil en ha lettere for å få infeksjoner i sår, og det vil ta lengre tid før sårene gror.

• Neglebehandling. Mange av disse pasientene kan være utsatt for å få hypertroferte negler, noen ganger også med sopp. Disse bør slipes forsiktig ned (se mer om negllidelser i kapit-tel 2). Rens forsiktig og vær observant i neglefalser.

• Avlastninger. Sjekk om huden tåler avlastninger, og vurder tykkelse. Er det plass i skoen, tenk gangavvikling.

• Massasje bør gis lett og forsiktig. Ved massasje setter vi i gang en større etterspørsel etter oksygen og næring. Ved nedsatt sirkulasjon klarer ikke arteriene å levere det som etterspørres.

• De fleste mennesker har godt av å bli tatt på og liker å få massasje. Du kan derfor smøre lett inn med en god krem på leggene og gi litt mer massasje i selve foten.

• Pasienter med arteriell svikt bør gå til behandling hos fot-terapeut ca. hver fjerde til sjette uke.Som fotterapeut er det viktig

at du kan ta pulsen i foten.


Gangren – koldbrannNår sirkulasjonen er så dårlig at arteriene ikke klarer å levere blod til vevet, kan det utvikle seg til vevsdød. Dette kalles «akutt arteri-ell insuffisiens». Dette skjer oftest på føttene siden de ligger lengst vekk fra hjertet. Huden blir først blek og senere blå. Den arterielle svikten er da kommet så langt at vevet dør og det utvikles gangren. Personer med dårlig blodsirkulasjon og personer med diabetes som har utviklet senskader, er utsatt og forfrysningskader kan også føre til vevsdød. Amputasjoner er ofte nødvendig for å hindre at tilstan-den sprer seg.

Hvis du som fotterapeut oppdager sår på tærne hos pasienter som har dårlig blodsirkulasjon, eller har diabetes, er det viktig at disse blir henvist videre til lege eller sårpoliklinikk snarest. Gan-gren kan utvikle seg raskt. Ofte fører dette til akutt innleggelse og behandling på sykehus.

Venøs sviktVenene som fører avfallstoffer og karbondioksid tilbake til hjertet, kan også bli skadet.

Kjennetegn på venøs svikt kan være:• Ødem – vannansamling i vevet. Dette vil først vise seg rundt

malleolene.• Varicer – åreknuter – kan være årsaken.• Huden kan være bleik og virke litt deigete.• Litt pigmentforandringer, brunrøde flekker i huden• Noen får også staseeksem – røde prikker på huden som klør.

Det er veldig fristende for pasientene å klø seg og da kan sår som kan ha vanskeligheter med å gro raskt utvikle seg.

• Tretthet og smerte i leggen om kvelden

Varicer – åreknuterVaricer er utvidede vener. I underekstremitetene kan disse fore-komme både i lårene og leggene. De vises oftest ved de overflatiske venene på leggen, men noen får også varicer i de dype venene både på leggen og i låret. Når trykket på veneveggen blir for stort over lang tid, vil den utvides og det utvikles varicer. Venene slynger seg, og veneklaffene får dårlig funksjon. Ca. 10–20 % av befolkningen kan være plaget, og litt flere kvinner enn menn. Ved graviditet øker vekten og man er mer utsatt, særlig hvis en også er arvelig dispo-nert. Mennesker med stillestående arbeid, og mennesker med over-vekt, kan være utsatt for å utvikle varicer. Plagene er ofte moderate, men mange plages av det kosmetiske – utseendemessige. Noen vil få plager med ødem, smerter og tyngdefornemmelser. Huden kan bli tynn med tendenser til staseeksem, som igjen kan føre til sår på

Kapittel 2110

leggen (ulcus cruris). Mange velger å operere varicer, dette gir ofte et godt resultat, men noen vil få tilbakefall. Forebygging er viktig, og du som fotterapeut kan gi gode råd.

Fotterapi ved venøs svikt• Som fotterapeut kan du gi gode råd og informasjon om hud,

strømper, sko og bevegelse.• Pasienter med venøs svikt bør få råd om å bevege seg mer

(aktivisere muskel-venepumpa).• Fotgymnastikk aktiviserer musklene og gir bedre sirkula-

sjon.• Å sitte høyt med beina kan hjelpe på hevelse og

tretthetsfølelse.• Ikke sitte med beina i kryss, kne over kne.• Ved tretthetsfølelse og hevelse kan pasienten ha god hjelp av

støttestrømper.• Gi god hudbehandling og bruk en god fotkrem for å holde

huden hel og smidig, slik at den ikke skades så lett. Har pasienten antydning til eksem, finnes milde eksemsalver på apotek. I noen tilfeller vil også en fet krem hjelpe.

• Ved hovne bein (ødemer) som ikke forsvinner om natten eller ved å sitte høyt med beina, bør lege kontaktes.

• Anbefal pasientene å bruke milde såper.• Som fotterapeut kan du også informere om viktigheten av å

bruke riktige strømper som bør være av ull eller bomull og ikke være for stramme.

• Gi skoveiledning. Skoen bør være av et pustende materiale (skinn), ha god demping og riktige styringsfaktorer (se kapittel 6 om sko).

Tromboflebitt – årebetennelseDette er en betennelsestilstand i venens årevegg. Det dannes en trombe – en blodpropp i de overflatiske venene. Dannelsen av blodproppen kommer ofte etter skade i åreveggen. Mennesker med varicer er mer utsatt for denne tilstanden. Etter intravenøs behand-ling, hvor kanylene settes inn i venene, kan en også være utsatt for årebetennelse.

Kjennetegn på tromboflebitt er ømhet, hevelse og rødhet i om-rådet. Ved betennelse i de overflatiske venene vil du kunne kjenne at området er hardt. Tilstanden kan være smertefull, men ufarlig. En blodpropp i en overflatisk vene vil ikke løsne og vandre rundt i kroppen. Tilstanden går ofte over etter en til to uker, den kan be-handles med betennelsesdempende krem og i noen tilfeller med betennelsesdempende medikamenter.


Hjerteinfarkt (infarctus cordis)

Akutt hjerteinfarkt er en tilstand hvor blodtilførselen til en del av hjertemuskelen blir blokkert, og en del av hjertemuskelen dør (sår på hjertet). Dette skyldes at åreforkalkning i kransårene løsner og blokkerer blodstrømmen.

(NHI)

Blodforsyningen til hjertet kommer fra blodårer som ligger uten-på hjertet, de såkalte «kransarteriene» (coronararteriene). Når et hjerteinfarkt oppstår, setter det seg en propp i en av disse årene. Blodproppen fører til at den delen av hjertet som forsynes av denne arterien ikke får nok tilførsel av blod, og denne delen dør. Proppen skyldes at blodet har levret seg, en prosess som heter trombose.

En pasient med hjerteinfarkt vil kjenne store smerter i brystet som stråler ut til arm, skuldrer og kjeve. Dette er ofte ledsaget av angst og noen ganger kvalme og oppkast. Smertene er der også ved hvile, og «nitroglyserin» vil ikke hjelpe. Kvinner er ofte mer beskyt-tet enn menn tidlig i livet og får hjerteinfarkt ca. ti år senere enn menn, men etter overgangsalderen jevner det seg ut. Kvinner kan også ha mer diffuse kjennetegn. Alle unormale smerter i brystet og pusteproblemer bør en ta alvorlig.

Ved mistanke om hjerteinfarkt er det viktig med hurtig innleg-gelse på sykehus. Etter behandlingen settes disse pasientene på et blodfortynnende middel, og denne medisineringen er det viktig for deg å kjenne til. Pasienter som bruker blodfortynnende midler, har lettere for å blø, og blødningen er vanskelig å stoppe.

Hjertekrampe (angina pectoris)

Angina pectoris er smerter i brystet som forårsakes av oksygen-mangel i deler av hjertemuskelen. Årsaken til oksygenmangelen er at åreforkalkninger på innsiden av kransarteriene har ført til trange årer og dermed redusert blodstrømmen til deler av hjertet.

(NHI 2014)

Smertene ved angina pectoris er karakterisert ved klemmende og snørende smerter bak brystbeinet. De stråler ofte ut i armene, skul-der og kjeve. Smertene opptrer ved fysiske anstrengelser, psykiske

Kapittel 2112

påkjenninger, kulde og noen ganger etter tunge måltider. Typisk er at de kan forsvinne etter litt hvile. Dersom man har store smerter, og smerter ved hvile, bør man behandles på sykehus, da dette kan varsle et forestående infarkt. Stabil angina pectoris behandles oftest med nitroglyserin som vil hjelpe etter få minutter.

Hjertesvikt

Hjertesvikt er en tilstand der hjertet ikke klarer å pumpe blodet rundt i kroppen kraftig nok. Det betyr at enkelte organer får for dårlig blodtilførsel. De mest typiske plagene som oppstår, er tung pust og nedsatt fysisk yteevne. Ved lett grad av hjertesvikt mer-kes dette først ved anstrengelser, mens man ved alvorlig hjerte-svikt har tung pust også ved hvile.

(NHI 2014)

Tidligere infarkter er den vanligste årsaken til hjertesvikt. Andre årsaker kan være klaffefeil, hypertensjon eller svakheter ved selve muskelen. Svikten kan føre til stuvning av væske i lungene og kan gi anfall av lungeødem. Når hjertet ikke klarer å pumpe blodet som det skal, fører ofte dette til ødemer i føttene som viser seg først rundt malleolene. Noen av disse pasientene bruker kompresjons-/støttestrømper, noe som må avklares med lege.

For disse pasientene er kosthold (mindre salt og fett), vektre-dusering og å stumpe røyken viktige tiltak de selv kan iverksette. Medikamenter som utvider blodårene, roer ned hjertet og er vann-drivende, vil kunne lette plagene. Blodfortynnende midler brukes også i noen grad, og kan være greit for deg som fotterapeut å kjenne til. Som nevnt tidligere, vil blodfortynnende midler gjøre disse pa-sientene mer utsatt for blødning ved skade på hud, og det tar lengre tid å få stoppet blødningen. Som fotterapeut kan du gi disse pasien-tene en god individuell fotbehandling og hudbehandling, gi råd om strømper, sko og eventuelle avlastninger.

Høyt blodtrykk – hypertensjon

Høyt blodtrykk – hypertensjon – betyr at trykket i kroppens arterier er høyere enn det som er normalt. Hypertensjon regnes ikke som en sykdom i seg selv, men er en belastende faktor for hjertet, og medfører en risiko for utvikling av hjerneslag og hjerteinfarkt.

(NHI 2014)


Man måler trykket inne i årene når hjertet arbeider (kontraherer). Dette kalles et systolisk trykk, og når hjertet hviler kalles det et dias-tolisk trykk. Blodtrykket settes opp med en delestrek, eksempelvis 120/80. Hva som er normalt, kan være litt forskjellig i forhold til alder og sykdommer. Blodtrykket øker ofte med alder.

Noen trenger medikamentell behandling dersom de har høyt blodtrykk. Grensen for behandling ligger ofte på 140/90 for perso-ner under 50 år.

Årsakene til høyt blodtrykk er sammensatte. Arv, kosthold, stress og sykdommer kan ha innvirkning på blodtrykket. Noen vil trenge medikamentell behandling dersom de har høyt blodtrykk, mens andre kan ha få en gunstig effekt på blodtrykket dersom de legger om livsstilen.

Hypertensjon deles inn i to grupper, primær (essensiell) og se-kundær. Den primære hypertensjonen er ofte arvelig, andre årsa-ker kan være alder og kosthold. Dette er den mest vanlige gruppen og gjør seg vanligvis til kjenne fra 40–70-årsalderen. Den sjeldne sekundære hypertensjonen oppstår på grunn av andre sykdom-mer. Medikamentell behandlig brukes for å forebygge utvikling av hjerneslag og hjertesykdommer. Egenbehandling er viktig, særlig reduksjon av overvekt, røykestopp og mosjon.

Hjerneslag – apoplexia cerebri

Hjerneslag er plutselig innsettende tap av kroppsfunksjoner på grunn av forstyrrelser i hjernens blodsirkulasjon. Hjerneblødning er årsaken i 10–15 % av tilfellene, mens hjerneinfarkt er årsaken i 80–85 % av tilfellene. Hjerneinfarkt kan skyldes tilstoppinger av en hjernearterie etter blodpropp (emboli), oftest fra en halsar-terie. Går symptomene tilbake i løpet av 24 timer, kalles det TIA – transitorisk iskemisk atakk. På norsk bruker vi betegnelsen drypp. De fleste TIA-anfall varer mindre enn en time.

(NHI 2014)

Ca. 15 000 mennesker rammes av hjerneslag i Norge hvert år. Det er den tredje hyppigste dødsårsaken, og dødligheten er størst de første ukene.

I dag er en mer oppmerksom på behandling i den akutte fasen enn en var tidligere. Behandling innen få timer kan redusere hjerne skade, og det er derfor viktig med tidlig behandling. Det beste tiltaket er blodoppløsende behandling, og den bør gis innen tre timer. Er det mistanke om hjerneslag, skal du ringe 113. Her kan minuttene telle.

Kapittel 2114

Følgende såkalte FAST-symptomer skal en være obs på ved hjerneslag:F – fjes (ansiktslammelser)A – arm (lammelser i arm)S – språk (om en taler ufornuftig og usammenhengende)T – tale (lammelser av talemuskulaturen gjør at en snakker utyde-

lig eller uforståelig)(NHI 2014)

Oppstår ett eller flere av disse symptomene, er det stor sannsynlig-het for at det er et hjerneslag. Dersom disse symptomene inntrer og de går over igjen, er det stor mulighet for at det er et hjerne-drypp – et TIA-anfall (transitorisk iskemisk anfall). I begge tilfeller må legevakt kontaktes snarest, ettersom et TIA-anfall kan være en forløper til et hjerneslag. Hjernen trenger hele tiden rikelig tilførsel av blod. Hjernen har to halvdeler som er spesialisert til forskjellige oppgaver. Avhengig av hvilken del i hjernen som blir rammet, kan det påvirke taleevnen, føre til lammelser, bevisstløshet og i noen tilfeller død.

Følgetilstander ved skade i venstre hjernehalvdel er:• høyresidige delvise lammelser• problemer med tale (afasi)

Følgetilstander ved skade i høyre hjernehalvdel:• venstresidige delvise lammelser• mindre følsomhet for berøring, smerte og temperaturfølelse

på venstre side

I begge tilfeller er det viktig at du forholder deg til pasienten fra den siden som ikke er berørt/lammet. Den som er rammet, vil også kunne ha problemer med hukommelse og konsentrasjon. Ansikts- og svelgmusklene kan også bli lammet, slik at man kan bli skjev i ansiktet og få vansker med å svelge.

Som helsearbeider er det viktig å oppføre seg så normalt som mulig. Den som er rammet, oppfatter som regel det som blir sagt, og det er viktig at du henvender deg direkte til pasienten. I noen tilfeller har vedkommende vanskeligheter med å gi riktige tilbake-meldinger, og kan derfor bli misforstått. Pasienter med hjerneslag trenger forståelse, oppmuntring og omsorg.


OpptreningDet er viktig at opptrening starter raskt, allerede på sykehuset. De fleste symptomene avtar gradvis i løpet av de første ukene og må-nedene, men noen vil slite med skader som vil hemme dagliglivets gjøremål resten av livet.

Pasientene får tilbud om å bli tilknyttet et rehabiliteringsteam som består av lege, fysioterapeut, sykepleier og ergoterapeut. Dette blir ofte organisert av sykehuset hvor en i dag har egne spesialiserte avdelinger for pasienter med hjerneslag. Her vil pasientene få hjelp til opptrening av styrke, koordinering og støtte til å føle trygghet og tro på seg selv. Det finnes mange gode hjelpemidler for å mestre daglige gjøremål og egenpleie, noe som kan være med på å gjøre hverdagen litt lettere for de som er rammet.

De pasientene som får hjerneslag i venstre hjernehalvdel, kan få problemer med taleevnen, og noen av dem vil trenge taletrening. Opptreningen kan ta lang tid, og det er viktig å være tålmodig.

Fotterapi ved hjerneslagMange av disse pasientene vil ha vanskeligheter med å stelle og ta vare på føttene sine og vil derfor trenge hjelp av deg som fottera-peut til behandling, eventuell avlastning på trykkpunkt og råd om forebygging.

Lammelser i føttene kan føre til «droppfot», en tilstand hvor foten blir plantarflektert, supinert og invertert. Musklene som in-verterer foten, er sterkere enn de som everterer foten og får derfor overtaket. Denne tilstanden vil føre til redusert gange og balanse-problemer, så stødige sko med god støtdemping er viktig for denne pasientgruppen. Noen pasienter blir henvist videre til ortopedi-ingeniør for hjelpemidler.

Ortopedi ved droppfotDroppfot kan behandles med enklere prefabrikkerte ortoser el-ler strikk som festes via en reim rundt ankelen og i skoen (dictus-bånd). Funksjonen til droppfot-ortosen er å hjelpe dorsalfleksjon og motvirke plantarfleksjon i ankel. Ortoser etter gipsavstøpning lages gjerne der en trenger en ekstra kraftig ortose eller der en har store supinasjonsfeilstillinger. Man kan også kontrollere stillingen i ankelleddet og på den måten påvirke hyperekstensjon i kneet.

Fotterapi til mennesker med sirkulasjonssykdommerI ditt yrke som fotterapeut vil du ofte treffe på pasienter med sir-kulasjonssykdommer. Du må kunne se etter kjennetegn på foten i forhold til arteriell eller venøs svikt. Noen ganger vil du se en kom-binasjon av begge. Når blodtilførselen er nedsatt, blir det mindre

Kapittel 2116

tilførsel av oksygen og næring til celler og hud, huden blir ofte tynn og den er lettere å skade. Ved blødning og skade vil ofte helingsti-den være lengre. Din kunnskap og kompetanse om sirkulasjonssyk-dommer og behandlingen du kan gi, er et viktig bidrag til en bedre livskvalitet for denne pasientgruppen. Som fotterapeut kan du gi denne gruppen god og skånsom behandling av hud og negler, gi informasjon om egenpleie, avlastning, sko og strømper. Se ellers be-handling ved arteriell og venøs svikt. Se læreverkets nettressurser.

Diabetes

I jobben din som fotterapeut vil du møte mange pasienter med dia-betes. Derfor er det viktig med kunnskap om denne sykdommen og at du kjenner til eventuelle senkomplikasjoner. Som fotterapeut kan du bidra til et bedre liv for diabetes-pasientene, og drive fore-bygging, behandling, hindre utvikling av senkomplikasjoner og av-verge amputasjoner.

446 norske diabetespasienter måtte enten ha amputasjon på lår, legg eller fot i 2011, noe som var en økning på 100 pasienter fra 2010. Selv enkle tiltak mot fotsår kan redusere forekomsten av am-putasjoner kraftig (Forskning.no 2014).

I Norge har i dag omkring 375 000 personer diabetes mellitus. Av disse har omkring 25 000 diabetes type 1, mens resten har diabe-tes type 2. Rundt halvparten av de med diabetes type 2 har ennå ikke fått diagnosen, og lever med diabetes uten selv å vite om det.På verdensbasis regner vi med at 285 millioner mennesker har diabetes. Prognosene tyder på at dette tallet vil stige til nær 440 millioner innen år 2030.

(Norsk Diabetesregister)

Hva er diabetes?Forekomsten av diabetes er økende både i Norge og resten av ver-den. Norge er et av de landene hvor diabetes type 1 blant barn og unge forekommer hyppigst. Årlig får mellom 6000 og 7000 nord-menn diabetes. 600 får diagnosen diabetes type 1, av disse er om lag 250 barn under 15 år. De øvrige som rammes av diabetes, får diabetes type 2.

Diabetes type 2 rammer for det meste personer over 40 år, men det viser seg at også yngre mennesker får diabetes type 2. Hos per-soner under 18 år er type 2 mer sjelden. Diabetes type 1, som også kalles insulinavhengig diabetes, oppstår i alle aldersgrupper, men er mest vanlig hos barn, ungdom og unge voksne.


Diabetes mellitus er vår vanligste stoffskiftesykdom. Det er en kronisk sykdom som skyldes mangel på hormonet insulin og/eller nedsatt insulinvirkning (insulinresistens). Arvelige disposisjoner, miljøfaktorer og en kombinasjon av disse kan være utløsende, men selve sykdomsprosessen er fremdeles uklar.

Diabetes betyr «noe som renner igjennom» og viser til den store urinmengden ved ubehandlet diabetes. Mellitus (honningsøt) viser til den søtlige smaken urinen har ved diabetes. Det norske navnet på sykdommen, sukkersyke, har man gått bort fra fordi det fokuserer for mye på sukker i betydning av sukker i maten. I dag er fokus rettet mot sukkerinnholdet i blodet – blodsukkeret. Felles for alle personer med diabetes er at blodet inneholder for mye sukker, man er rett og slett «for søt».

(Norsk Diabetesregister)

Hva er insulin og hvor produseres dette?Insulin er et hormon som produseres i pancreas (bukspytt-kjertelen).

Øyer av Langerhanske celler

blodkar

Delta-celle

Beta-celle

Alfa-celle

Ødelagte beta-celler

Normal øy

Pancreas

Kapittel 2118

I en liten del av pancreas finnes noen små områder som kalles «De langerhanske øyer». I disse øyene finner vi noen celler som kaller betaceller, og i noen sammenhenger kalles de også for «øyeceller». Disse cellene produserer insulin. Hormonet insulin er viktig i meta-bolismen (stoffskiftet). Når det kommer glykose i blodet, er det in-sulinen som gjør at glykosen tas opp i cellene og brukes der. Insulin omgjør også glukosen til glykogen, slik at den kan lagres i leveren, for å kunne brukes senere. Insulin er i tillegg viktig for omsetnin-gen av fett og protein, og også hjernen vår er avhengig av å få tilført glukose. Vi sier gjerne at insulinen er nøkkelen som låser opp, slik at glukosen kan komme inn i cellene og brukes i metabolismen. Når produksjonen av insulin svikter, eller når den insulinen som produseres ikke virker som den skal, fører det til diabetes mellitus.

Hos en person som ikke har diabetes, er sukkernivået i blodet jevnt, insulinproduksjonen øker når vi spiser slik at glukosen kan opptas i cellene. Hos en person som ikke har diabetes, er innholdet av glukose i blodet sjelden lavere enn 3 mmol og ofte ikke høyere enn 8–9 mmol. Hos personer med diabetes svinger disse verdiene mer. Pasientene blir opplært til å teste verdiene i blodet sitt selv ved hjelp av et blodsukkerapparat, slik at det blir lettere for dem å holde kontroll på hvor mye insulin de må tilføre kroppen. Det finnes egne «lærings- og mestringskurs» for personer med diabetes.

Hvis ikke insulinproduksjonen fungerer, blir det liggende for mye glukose i blodet. Dersom disse verdiene ligger for høyt over lang tid, kan denne tilstanden skade blodårer og organer.

Glukosemeter som måler blodsukkeret.


En annen måte å teste glukoseinnholdet i blodet er å teste urinen. Når blodet går gjennom nyrene, kontrolleres sukkerinnholdet. Her har nyrene en terskel for sukkerinnhold, og når denne terskelen overskrides (10 mmol), utskilles sukker i urinen. Urinen blir da «søt». Dette kan testes ved å sjekke urinen med urinstiks.

Insulintyper og virkningInsulinpennerInsulin finnes i både engangspenner og flergangsfylte penner. I dag brukes helst ferdigfylte engangspenner. Insulinen settes subcutant (rett under huden). Bruken av insulin, mengde og typer som brukes i dag, er veldig individuelt.

Her er en oversikt over de forskjellige typene insulin på marke-det i Norge og virkningstid.

Insulintype Navn Hvor raskt virker den?

Maksimal effekt Hvor lenge virker den?

Hurtigvirkende insulinanalog

Apidra Humalog,Novo rapid

10–20 min. 0,5–2 timer 3–5 timer

Hurtigvirkende humant insulin

Aktrapid InsumanRapid

0,5 time 1–3 timer 7–9 timer

Middels langtids-virkende insulin (NPH)

Humulin NPHInsulatard In-sumanBasal

1,5 time 4–12 timer 12–20 timer

Langtidsvirkende insulinanalog

Lantus Levemir Ikke angitt Ikke angitt3–14 timer

16–24 timer12–24 timer

Blanding av hurtigvirkende og middels langtids-virkende insulina-nalog

Humalog mix 25Novomix 30

10–20 min. 1–4 timer

Behandling med insulinpumpeFor mange pasienter med diabetes er det lettere å regulere blodsuk-keret med en insulinpumpe. En insulinpumpe gir kontinuerlig sub-cutan tilførsel av hurtigvirkende insulinanalog. Pumpen program-meres til å gi en viss mengde insulin hver time i løpet av døgnet, dette kalles en basaldose. I tillegg setter pasienten ekstra insulin til hvert måltid ved hjelp av pumpen. Disse måltidsdosene må justeres i forhold til aktivitet og måltidsstørrelse, som ved annen mage-injeksjonsbehandling. Noen synes at bruk av insulinpumpe forenkler hverdagen med diabetes, mens andre opplever pumpebehandlin-gen som krevende. Insulinpumpe brukes oftere av yngre pasienter.

Urinstiks/glukosestrimmel

Kapittel 2120

De forskjellige typene diabetesType 1-diabetesDenne type diabetes blir også kalt insulinavhengig diabetes. Type 1-diabetes oppstår helst i ung alder, og er mest vanlig hos barn, ungdom og unge voksne. Dette er en autoimmun sykdom, der kroppens egne celler går til angrep på betacellene som produserer insulin, og ødelegger disse. Sykdommen starter ofte med kraftige symptomer som tørste, svette, vannlating, uvelhet og tåkesyn. Når man måler blodsukkeret, er disse verdiene høye og diagnosen blir derfor raskt stilt.

Type 2-diabetesDenne type diabetes kalte man tidligere for alderdomsdiabetes. Den bryter oftest ut hos voksne og er en av livsstilsykdommene. Noen av de største risikofaktorene er overvekt og inaktivitet. Det forskes mye på årsaker til diabetes, og i dag knyttes nå type 2-diabetes opp mot gener som vi har i kroppen. Dette kan du kan lese mer om på Diabetesforbundets hjemmesider.

Sykdommen rammer som oftest personer over 40 år, men stadig flere yngre og særlig overvektige personer får også diabetes type 2. Hos disse pasientene er innholdet av glukose i blodet høyere enn normalt. Kroppen klarer ikke å lage nok insulin, eller så virker ikke den insulinen som blir produsert (insulinresistent). Mange kan gå lenge med denne sykdommen før den oppdages. Hvis den opp-dages tidlig, vil sykdommen utvikle seg senere og en kan lettere å unngå komplikasjoner.

Diabetes type 2 er en sykdom som må følges opp nøye, og syk-dommen gjør pasientene mer utsatt for hjerte-karsykdommer, hjerneslag, nyresvikt, blindhet, sår og amputasjon av føtter.

Insulinpumpe


Diabetespasientene trenger informasjon og kunnskap om sykdom-men og om hva de selv kan bidra med når det gjelder forebygging og egenomsorg. For å kunne leve godt med denne sykdommen er det viktig å lære seg blodsukkermåling for å ha god kontroll med egne blodsukkerverdier, et riktig kosthold, økt fysisk aktivitet, eventuell vektreduksjon og ikke minst gode kontrollrutiner i for-hold til føttene sine. Her spiller du som fotterapeut en viktig rolle som behandler og medspiller. Din kunnskap om diabetes, utvikling og forebygging av senkomplikasjoner i føttene gjør at pasienter med diabetes kan få god behandling, opplæring i egenomsorg og oppføl-ging hos deg som fotterapeut. Dette vil du lære mer om i Fotterapi og ortopediteknikk – Yrkesutøvelse.

Type 2-diabetes behandles først med omlegging av livsstil og kostregulering, men mange vil i tillegg trenge blodsukkersenkende tabletter, og noen må ta insulin.

Spesielle diabetestyperLADA (Latent Autoimmune Diabetes of Adult). Dette er en type 1-diabetes som opptrer hos voksne, og den har en langsom utvikling. Noen av pasientene som som får diagnosen type 2-diabe-tes, kan ha denne typen. Pasienter med LADA er ofte tynne, og det viser seg at de ofte har andre autoimmune sykdommer i familien som for eksempel stoffskiftesykdommer. Insulinmangelen vil øke, og pasientene vil etter hvert trenge insulintilførsel.

MODY (Maturity Onset Diabetes of the Young). Dette er en gene-tisk type 2-diabetes. Man antar at ca. to til tre % av de med diabetes har MODY. Denne sykdommen debuterer ofte i ungdomsårene og behandles enten med kostregulering og blodsukkersenkende medi-siner, eller med insulin. Kroppen produserer insulin, men det slip-pes ikke ut riktige mengder av insulin på grunn av en defekt i glu-kosesensorene. Arvelighet, tidlig debut (før 25 år) og insulinmangel er karakteristiske trekk for MODY.

SvangerskapsdiabetesNoen gravide kan gjennom svangerskapet utvikle det man kaller svangerskapsdiabetes. Denne typen diabetes defineres som diabe-tes med nedsatt glukosetoleranse. Svangerskapsdiabetes forsvinner som regel etter fødsel, men de som får det, kan være disponert for å utvikle diabetes senere i livet.

Kapittel 2122

Høyt og lavt blodsukkerBlodsukkermåling er et viktig hjelpemiddel for personer med dia-betes. De som bruker tabletter eller insulin, vil kunne merke sving-ninger i blodsukkernivået sitt i perioder. Dette er veldig individuelt, og blodsukkeret blir ofte påvirket ved aktiviteter og psykiske opp-levelser.

Hypoglykemi – lavt blodsukkerPersoner som ikke har diabetes, vil sjelden oppleve at blodsukkeret kommer under 3,5 mmol/liter. Denne reguleringen av blodsukkeret skjer automatisk. Kroppen kontrollerer innholdet av glukose i blo-det, og hvis det er for lavt, rettes det opp ved å stoppe utskillelsen av insulin, og i stedet skilles det ut andre hormoner som glukagon som får blodsukkeret til å stige. Dersom blodsukkeret er lavt, vil en også føle seg sulten og spise slik at blodsukkeret stiger. De som bru-ker insulin eller tabletter som inneholder sulfonylureaforbindelser, vil ikke ha hjelp av kroppens tilbakemeldingssystem, hos dem vil ikke denne reguleringsfunksjonen virke. Hjernen vår er avhengig av glukose for å kunne fungere normalt. Hvis glukosenivået blir for lavt, vil kroppen gi symptomer på dette. Dette kalles føling. Dersom man opplever føling, er det viktig å tilføre kroppen sukkerholdig væske som melk, brus eller saft raskt.

Symptomer på hypoglykemi (føling):• svetting• skjelving og slapphet• prikking rundt leppene• sultfølelse• tåkesyn• irritabilitet• uro og sinne• konsentrasjonsproblemer• blekhet• tretthet (en kan miste bevisstheten hvis tilstanden varer

lenge og en ikke får i seg noe søtt.)• Et annet symptom kan også være merkelig oppførsel, slik at

andre tror at man er beruset.

Mange som har diabetes, kjenner kroppen sin og symptomene, og har ofte med seg noe søtt som de kan ta når blodsukkeret blir lavt. Men ettersom diabetes arter seg forskjellig fra person til person, er det ikke alle som merker at en føling er på gang. Det er viktig at du som fotterapeut kjenner til disse symptomene.


Føling er ikke farlig i seg selv, men det er viktig at pasienten får i seg raske karbohydrater slik at blodsukkeret stiger. Da vil pasientene raskt merke bedring. Når en føler seg bedre, er det også viktig å spi-se mat som inneholder karbohydrater som virker litt lenger. Dette kan være et knekkebrød eller en brødskive. Dersom ikke tilstan-den blir behandlet, kan det føre kramper, bevisstløshet og koma. En slik tilstand må raskest mulig behandles med intravenøs tilførsel av konsentrerte glukoseløsninger for å hindre hjerneskade.

Årsaker til at blodsukkeret blir for lavt• Pasienten kan ha tatt for mye insulin i forhold til aktivitet.

(Ved trening og idrett trenger en mindre insulin.)• Måltidet blir forsinket.• Ved sykdom, dersom matlysten er dårlig, og en spiser min-

dre enn normalt.

Hyperglykemi – høyt blodsukkerDette er en tilstand hvor blodsukkeret er høyere enn normalt over tid. Hyperglykemi kjennetegnes ved en langsom utvikling, perso-nen blir slapp, bevisstheten blir redusert, og en kan se tegn til uttør-ring. Dette rammer ofte eldre med type 2-diabetes, men kan også inntreffe etter sykdom. Denne tilstanden må behandles på sykehus.

Diabetesfoten og senkomplikasjonerSom tidligere nevnt er pasienter med diabetes utsatt for å utvikle senkomplikasjoner på grunn av svingninger og ustabilt blodsukker. Risikoen er større hvis pasienten får dårlig oppfølging og sliter med høye blodsukkerverdier over lang tid. Høyt blodtrykk, høye andeler av fettstoffer i blodet og røyking kan forsterke problemene.

Senkomplikasjonene skyldes skader på blodårer og nerver. Hos personer som ikke har diabetes, kan det oppstå skader i de store blodårene (arteriene), mens hos personer med diabetes kan det også oppstå skader i de mindre blodårene (arteriolene). Dette kan gi alvorlige komplikasjoner i hjerte, øyne, nerver, nyrer og føtter. Syk-dommer i føttene er alvorlige og ressurskrevende komplikasjoner, og årsak til flest sykehusinnleggelser hos denne pasientgruppen. Når det gjelder amputasjoner i Norge, foretas det årlig 500–1000 amputasjoner på grunn av diabetes. Dette er høye tall, og behand-lingen er meget kostnadskrevende. Et større fokus på senkomplika-sjoner i føttene hos personer med diabetes, tverrfaglig samarbeid og større vekt på fotomsorg vil kunne bedre disse tallene.

Kapittel 2124

Ortopedi ved amputasjonerOrtopediteknikeren kan lage en protese, som er en mekanisk eller teknisk innretning, som helt eller delvis skal erstatte tap av legems-del i et bevegelsesorgan.

Alle som bruker protese, må være nøye med hygienen på ampu-tasjonsstumpen. For å unngå sår, infeksjoner og andre komplikasjo-ner må amputasjonsstump og protese holdes rene. Bruk av spesiell såpe, fuktighetskrem før og etter bruk av protese samt renhold av liner eller protesehylse som er i direkte kontakt med amputasjons-stump er viktig.

Forfotsamputasjoner kan deles inn i forskjellige nivåer:1. metatarsofalangeal2. fistal transmetatarsal3. proksimal transmetatarsal4. lisfranc5. bona – Jäger6. chopart7. pirogoff8. syme

Det er ofte tilstrekkelig med en stiv karbonsåle med tåutfylling, eventuelt sammen med en spesialtilpasset innleggssåle. Ved øvrige amputasjoner lages det en protese som inkorporerer hele leggen. En viktig del ved forfotsamputasjoner er valg av riktig fottøy. Sko-ene bør være vridningsstabile og ha en stiv såle. Les mer om dette i Yrkesutøvelse.

Amputasjonsnivåer forfot


Fotterapi ved diabetesFotterapeuten er en viktig bidragsyter når det gjelder forebygging, behandling og opplæring av pasienter med diabetes og kan bidra til at antallet amputasjoner reduseres. Mange pasienter med diabetes utvikler polynevropati (nedsatt følelse) i beina 5–15 år etter syk-domsdebut. Dette har sammenheng med hvor godt sykdommen er regulert i forhold til blodsukkerkontroll, god Hba1c, fotterapi med opplæring i egenpleie samt gode råd om sko og strømper.

Kjennetegn på utviklet nevropati i føttene kan være:• ustø gange• kramper i leggene eller i tærne• tretthet i beina• forandringer i føttene• nye trykkpunkt med callositeter• stikking/prikking i beina• brenning, verking eller nummenhet i beina

Som fotterapeut kan du være med på å identifisere risikopasien-ter som kan være utsatt for å utvikle senskader og fotsår.

Anbefalinger fra Den internasjonale Consensus for DiabetesfotenFem hovedelementer i behandlingen av diabetesføtter

• identifisering av risikoføtter• regelmessig inspeksjon og undersøkelse av risikoføtter• opplæring av personer med diabetes, pårørende og helse-

personell• vurdering av fottøy• behandling av hyperkeratoser, neglforandringer o.l.

Hensikten med erklæringen er å• uttrykke en felles forståelse for de ulike faggruppenes rolle

innen forebygging og behandling av diabetesfoten• styrke det tverrfaglige arbeidet• gi anbefalinger til helsepersonell i arbeidet med forebygging

og behandling av diabetesfoten• sørge for at heftet «Praktiske retningslinjer – den diabetiske

fot» gjøres kjent, og at retningslinjene følges. (Diabetesforbundet.no)

Kapittel 2126

Nerveskader i fotenNervene våre skal gi oss opplysninger om forskjellige tilstander i foten. De skal blant annet gi oss beskjed om varme, kulde, smerte og fotens stilling. Hos personer med diabetes som har hatt sykdom-men i fem-ti-femten år, kan det oppstå skader på fotens nerver. Dette kalles nevropati. Les om nervesystemet og nervene til foten i kapittel 1 Anatomi.

Hvordan rammes fotens nerver hos personer med diabetes?Nevropati kan deles inn i tre typer:

• sensorisk nevropati• motorisk nevropati• autonom nevropati

Sensorisk nevropatiSensorisk nevropati er nedsatt følelse i huden som kan føre til nedsatt

• trykksans• følesans• smertesans• vibrasjonssans• temperatursans

Pasienter med sensorisk nevropati kjenner ikke hvor skoen trykker, og kan ikke registrere nye trykkpunkt, skader og overbelastning på foten. De vil heller ikke kjenne om fotbadet er for varmt.

Motorisk nevropatiMotorisk nevropati rammer musklene. Dette fører til muskelsvak-het og atrofi av fotens muskler.

Forandringer og deformiteter av foten• klotær• hammertær• fotens fettvev forskyves plantart• unormal gangavvikling • nye trykkpunkt

På grunn av forandringene som er nevnt over, vil tærne og fotens grunnledd være ekstra utsatt for trykk, og dannelse av callositeter kan oppstå. Callositeter kan føre til trykk på vevet og føre til blødnin-ger og infeksjoner, som hos pasienter med diabetes vil kunne utvi-kle seg raskere enn hos personer som ikke har diabetes. Dette må du som fotterapeut være ekstra oppmerksom på ettersom blødninger og


sår kan være vanskelige å oppdage på grunn av callositet som ligger over. Gangavviklingen kan også bli forandret, og dette kan føre til nye trykkpunkt på steder som foten ikke er konstruert for å tåle.

Autonom nevropatiAutonom nevropati rammer svette- og fettproduksjonen og kan føre til:

• at huden blir tørr, uelastisk og har lett for å sprekke, pasien-ten kan få fissurer

• bindevevsforandringer

Ved fissurer kan sår utvikles og danne inngangsport for bakterier. Bindevevsskader kan forårsake mindre bevegelighet i ledd, som fører til endret gange og trykkfordeling og utvikling av callositeter.

Kjennetegn på den nevropatiske fot:• Pasienten kan ha normal puls.• Huden kan være normal eller ha litt rød farge.• Huden kan føles varm og hoven• Det kan oppstå mulige callositeter.• Det kan oppstå mulige feilstillinger.• Det er ofte nedsatt eller manglende refleks i akillessenen.• Eventuelle sår finnes på trykkutsatte steder.

CharcotfotCharcotfot er en relativ sjelden tilstand i foten. Det er en forandring i fotens stilling og ledd og kan komme hos diabetikere som har utvi-klet nevropati med forandringer i ledd. På grunn av overbelastning av ledd kan det oppstå betennelse i knokkelen og tretthetsbrudd. Dette kan skje akutt hos pasienter med nerveskade ved overbelast-ning ved aktiviteter, men ofte utvikles tilstanden over tid. Forand-ringer i ledd kan føre til irritasjoner, betennelse og feilstillinger i foten. Dette kan igjen føre til nye trykkpunkt, hevelse og sår. Knok-lene kommer ut av stilling, og det er oftest den mediale buen som ramler ned. Hevelse i foten og rundt ankelen er typiske kjennetegn. Foten forandrer fasong og er utsatt for callositeter og sår. Det er viktig at du som fotterapeut kan gjenkjenne symptomer som for-andringer i fotens fasong (nedfall av mediale bue), eventuell hevelse og unormale trykkpunkt under foten. Ved akutt charcotfot vil du kunne se hevelse, og foten kan være varm og rød. På grunn av nev-ropati vil disse pasientene ofte ikke kjenne smerte og sårutvikling.

Den øverste foten er nor-mal, mens den nederste illustrasjonen viser en charcotfot der knoklene har kommet ut av stilling og den mediale buen har ramlet ned.

Kapittel 2128

Tidlig diagnostikk og behandling med avlastning er viktig. Ved mis-tanke om charchotfot må pasienten snarest henvises til spesialister i diabetesteam. Behandlingen tar sikte på å hindre ytterligere utvikling ved at det straks settes i gang avlastningstiltak. Gips og behandlingsstø-vel (aircast-ortose), se ortopedi. Disse pasientene bør følges opp av en fotterapeut som i samarbeid med diabetesteamet kan lage avlastninger for sår- og trykkpunkt under foten. Pasienter med diabetes og charcot-fot kommer inn under «Høy risiko for utvikling av sår på foten». Les mer om diabetes i Yrkesutøvelse.

Ortopedi ved charcotfotBehandlingen av en akutt charcotfot er immobilisering av fot og an-kel i en TAFO (totalavlastende ankelfot-ortose). Denne må stadig forandres og fornyes ettersom hevelsen går ned og beinet forandrer seg. Pasienten kan da være gående, selv om man skal gå minst mulig i akuttfasen. Noen steder brukes gips i stedet for ortose. Målet er å forhindre alvorlige deformiteter. Etter at det akutte forløpet er over og foten har blitt stabil, må pasienten ha godt tilpassete fotsenger og spesialsko eller ortopedisk sydde sko. Noen ender opp med en instabil fot/ankel og trenger en AFO (ankelfot-ortose).

Charcotfot med callositeter og sår. (Foto: Else Aukland)


IskemiIskemi er en tilstand der arteriene er så trange at vevet får nedsatt blodtilførsel. Skader på blodårene kan føre til innsnevringer og fortetninger. Pasienter med diabetes har betydelig økt risiko for å utvikle iskemi, langvarig diabetes fører til innsnevring av de små arteriene og gir mikroangiopati. Det skilles mellom makro- eller mikroangiopati, avhengig av om arteriosklerosen rammer små (mik ro) eller store (makro) blodårer. Dette er av stor betydning for sårtilheling og amputasjoner hos mennesker med diabetes.

Enkle undersøkelser kan danne grunnlag for vurdering av risiko for utvikling av diabetiske fotsår. Forebygging og riktig håndtering av slike risikopasienter kan bidra til å redusere antallet amputasjoner hos personer med diabetes. Som fotterapeut vil du lære om hvordan du måler puls, kunne se etter kjennetegn og teste om pasienter har utviklet nevropati. Disse arbeidsteknikkene kan du lese mer om i Yrkesutøvelse.

Kjennetegn på den iskemiske fot• Pulsen kan være inpalpabel i arteria dorsalis pedis og arteria

tibialis posterior.• Foten føles kald.• Huden kan være blek eller marmorert.• Det er ofte smerter ved belastning eller ved hvile (ev. Claudi-

catio intermittens).• Manglende hårvekst• Tykke negler (ev. med sopp)• Refleksene oftest normale• Dersom pasienten har sår, finnes de ofte i tær, hælområde og

langs fotens laterale rand.

Fotseng

Spesialsko Ankelfot-ortose

Kapittel 2130

Risikofaktorer ved utvikling av fotsår hos pasienter med diabetesPasienter med diabetes er utsatt for utvikling av fotsår og har en økt risiko for amputasjoner. Det er viktig at du som fotterapeut har rutiner ved undersøkelse av alle dine pasienter med diabetes slik at du kan oppdage, følge opp og henvise disse pasientene videre til kvalifisert helsepersonell. Dette er et viktig bidrag i forebygging av sår og amputasjoner for mennesker med diabetes.

Risikofaktorer for utvikling av fotsår• dårlig regulert diabetes• nevropati• arteriosklerose/iskemi• feilstillinger/deformiteter• tidligere fotsår• overvekt• dårlig tilpasset skotøy• hyperkeratoser/callositeter• røyking• dårlig oppfølging av fothelse• nedsatt syn

Lav risiko• ingen nevropati er påvist eller oppdaget ved kontroll• pulsen er god• ingen deformitet/forandringer på foten• pasienten har ikke hatt fotsår tidligere• pasienten har normalt syn

Pasienter med lav risiko bør få undersøkt føttene sine en gang i året hos sin fastlege. De bør også gå til behandling hos fotterapeut en til to ganger hvert år, hvor de bør få opplæring i egenpleie og informa-sjon om sko og strømper.

Moderat risiko• undersøkelse viser nevropati• nedsatt følelse eller forandringer i foten• pulsen er svak eller ikke palpabel• pasienten har nedsatt syn

Pasienter med diabetes som har utviklet et av disse symptomene bør få undersøkt føttene hver tredje til fjerde måned hos fastlegen.


De bør også gå til fotbehandling og kontroll hos fotterapeut hver fjerde til sjette uke, og følges opp av ortopediingeniør hvis de har deformiteter, med tanke på å tilpasse såler (fotsenger) og sko.

Høy risiko• pasienten har tidligere hatt fotsår (uansett årsak)• pulsen er svak eller inpalpabel• pasienten har hatt tidligere amputasjoner• callositer på nye trykkpunkt med fare for utvikling av

• sår• arteriosclerose• nevropati med forandringer/deformiteter

Pasienter som har noen av disse symptomene, har høy risiko for å utvikle sår og bør behandles av et tverrfaglig diabetesfotteam, med oppfølging hver tredje til sjette måned. De bør gå til fotbehandling og kontroll hos fotterapeut som har fordypning innen diabetes hver fjerde til sjette uke. Det er viktig at disse pasientene blir fulgt opp med riktige sko og eventuelle fotsenger fra ortopediingeniør.

Utvikling av et trykksårEt trykksår er et sår som oppstår når huden/vevet får ekstra trykk utenfra. Dette kan skyldes mekanisk trykk eller glidningstrykk. Vevet og huden vil ikke få nok næring og oksygen, blodsirkulasjonen til det ak-tuelle området blir svekket og sår kan oppstå. Trykk-sår kan utvikle seg flere steder på kroppen, men når det gjelder personer med diabetes, er de ekstra utsatt for trykksår på føttene. Grunnen kan være trykk fra sko, innvendige sømmer i skoen, såler som ligger feil, fremmedlegemer i skoen, strømper og feilstil-linger i føttene.

Alle sår som oppdages på pasienter med diabetes bør snarest henvises til lege eller en sårpoliklinikk. Som fotterapeut er det viktig at du tar grundige undersøkelser av føttene til personer med diabetes og henviser dem videre. Tidlig behandling kan hindre ytterligere utvikling av såret, og i noen tilfeller kan man unngå amputasjoner. Dette vil du lære mer om i boken om yrkesutøvelse. Pasienter med diabetes kan ha utviklet sår uten at de kjenner det selv på grunn av nevropati, og de er også mer utsatt for infeksjoner.

1. Danning av kallus (tykk, død hud)

2. Subkutan blødning

3. Huden brytes ned – sår

4. Dyp infeksjon med purulent artritt og osteomyelitt

Utvikling av et trykksår.

Kapittel 2132

Kjennetegn på forskjellige sårtyperNevropatiske sår

• Sårene opptrer i trykkutsatte områder (plantart på foten).• Hyperkeratoser (hard hud) vises rundt sårkantene.• Harde callositeter kan ligge over såret, når disse fjernes kan

en se et åpent sår under.• I noen sår vises gule og fuktige nekroser som kan være kjen-

netegn på dødt vev.• En gulaktig hinne kan ligge over såret (granulasjonsvev).

Dette er tegn på nydannelse av vev.• I noen tilfeller er såret så dypt at en kan se inn til bein, sener

og leddkapsel.

Arterielle sår• Disse sårene sees oftest perifert på tær eller

langs fotranden.• Det kan oppstå sorte nekroser som er tørre, i

noen tilfeller kan en se at hele tær er sorte.• Det er ikke noe granulasjonsvev.• I noen tilfeller kan se antydning av bein, sener

og kapsel under såret.• Hvis pasienten har nevropati, vil vedkommen-

de ofte ikke kjenne smerter som en kunne anta ville følge med disse sårene.

Nevropatisk sår (Foto: Marcus Gürgen)

Arterielt fotsår (Foto: Marcus Gürgen)


Blandingssår• Hos noen pasienter med diabetes kan en se sår som er en

blanding av begge sårtyper.• Sårene kan være smertefulle hvis pasienten har sensorisk

nevropati.

Ortopedi ved sårSåravlastende ortoser, sko og såler lages for å hindre belastning på områder som har sår eller er utsatt for sår. Hjelpemidlene lages med ekstra god polstring ettersom sårene ofte kan væske. Gangortosene lages etter gipsavstøping og brukes til føtter som ikke får plass i sko eller der det er behov for å hindre bevegelse i foten.

Det finnes også en del prefabrikerte gangortoser som kan bru-kes sammen med individuelt tilpassete såler. Her finnes det flere varianter, noen har luftputer i fôret som kan blåses opp etter at pa-sienten har tatt den på seg for å hindre bevegelighet i foten. Når det er sår på hælen, kan det lages hælavlastende sko som lages uten hælkappe slik at hælen blir stikkende ut av skoen. Fotsengene lages med forsenkning i materialet der såret er slik at området rundt såret tar av for trykket som oppstår ved gange. Belastningen må spres over et så stort område som mulig slik at ikke nye sår oppstår. Les mer om avlastning av sår i boken Yrkesutøvelse.

Råd om egenpleie ved diabetesSom nevnt tidligere, er pasienter med diabetes utsatt for skader på fotens nerver og fotens blodårer. De har også lettere for å få infek-sjoner i sår. Som fotterapeut er du en viktig støttespiller i forhold til behandling, opplæring i egenomsorg og forebygging av fotproble-mer. Du skal kunne identifisere risikofoten, informere om risiko-faktorer, gi råd om sko og strømper, behandle hud og negler, kunne avlaste belastningspunkt og kontrollere at iverksatte tiltak blir fulgt opp. Ditt mål må være å legge til rette for at disse pasientene skal ha en god livskvalitet, forebygge sår og hindre amputasjoner. Les mer om dette i Yrkesutøvelse.

Diabetespasienter bør• sørge for god blodsukkerregulering• sjekke føttene hver dag, ev. bruke speil slik at man også får

oversikt under føttene. De bør se etter trykkpunkt etter sko og strømper, hard hud, små sprekker i huden, sår eller andre forandringer. Et viktig råd er å sjekke skoen før den tas på og sjekke foten når skoen tas av. Hvis man har dårlig syn, bør man be andre om hjelp.

• sjekke føttene sine minst en gang i året hos fotterapeut og lege, oftere dersom de har utviklet nevropati

Kapittel 2134

• lære å klippe negler hos fotterapeut. Det er viktig at neglene blir klippet rett over og følger neglens fasong, og ikke klippe dem ned i kantene.

• vaske føttene hver dag med en mild såpe. Fotbad maks 3–5 minutter. Det er viktig å sjekke vanntemperaturen, ettersom man kan ha nedsatt følelse i føttene. Tørke godt og forsiktig mellom tærne.

• skifte strømper hver dag og bruke strømper av ull eller bo-mull og som ikke strammer

• sjekke skoene sine hver gang før man tar dem på. Se etter harde sømmer, småstein eller annet

• bruke en fotkrem for personer med diabetes, anbefalt av fotterapeut

• ikke bruke liktornplaster og vortemiddel• kontakte lege snarest ved sår eller tegn til infeksjon (ikke

bruke sårpudder eller antibiotikaholdig salve i sår). Sår utvik les raskere hos en som har diabetes.

• behandle hard hud, sopp og negleproblemer hos fotterapeut• gå jevnlig til behandling hos fotterapeut med tilleggsutdan-

nelse dersom de er i risikokategorien av diabetespasienter

Råd om sko og strømper til diabetespasienterDiabetespasienter bør

• være nøye ved skokjøp og søke råd hos fotterapeut• kjøpe sko litt utpå dagen, når foten er størst• bruke stødige skinnsko med god støtte rundt hælen• ha sko som gir god plass til føttene, uten harde innvendige

sømmer, som ikke klemmer på foten og ikke ha høye hæler• være forsiktige med åpne sko som sandaler og tresko, for at

ikke småstein og lignende kommer inn i skoen• bli henvist av lege til ortopediingeniør ved nevropati og

forandringer i foten for utredning av fotsenger og eventu-elle spesialskobruke strømper av ull eller bomull som ikke strammer og som ikke har innvendige sømmer Les mer om sko i kapittel 6.

IFID-interessegruppen for fotterapeuter innen diabetes har sammen med Fotterapeutforbundet utarbeidet heftet «Fotterapi for personer med diabetes».


Revmatiske sykdommer

En annen gruppe pasienter du ofte vil møte som fotterapeut, er per-soner med smerter og plager i ledd, muskler og bindevev. Mange av disse pasientene lever med daglige smerter og plager og trenger din kompetanse for å få en bedre hverdag og bedre livskvalitet. Du må derfor kjenne litt til noen av disse sykdommene og hvordan disse tilstandene kan påvirke føttene og kroppens belastning.

Revmatisme er en samlebetegnelse for flere enn 200 forskjellige revmatiske sykdommene vi kjenner til. Disse sykdommene om-tales ofte som muskel- og skjelettsykdommer. Revmatisme kan også angripe muskler og senefester, huden, lungene, slimhinnene og andre organer.

(Norsk revmatikerforbund)

De fleste revmatiske diagnoser er kroniske og medfører stivhet og smerter i ledd og muskler. Jo tidligere man får fastsatt en diagnose, jo bedre prognoser er det for sykdomsutviklingen. Mange mennes-ker får revmatiske symptomer en eller flere ganger i løpet av livet. Hos noen kan plagene opptre i perioder og være forbigående, mens andre kan få tilbakevendende eller vedvarende symptomer. Ikke alle som har revmatiske symptomer, har en revmatisk sykdom.

Mange ulike diagnoser går under betegnelsen revmatisme, og det finnes også mange typer behandling. Noen pasienter med rev-matisme kan holde plagene i sjakk med omlegging av kosthold og ved å holde kroppen i aktivitet. Andre kan ha stort utbytte av fysio-terapi og andre manuelle behandlingsformer, mens andre igjen er avhengige av ulike medikamenter for å takle livet og de hverdags-lige utfordringene.

Her tar vi for oss de vanligste revmatiske sykdommene du kan treffe på som fotterapeut.

ArtroseArtrose kalles for en folkesykdom, og er den revmatiske sykdom-men som er mest utbredt. Tidligere ble artrose kalt for slitasjegikt. I dag er det flere som blir eldre og mange som får artrose. Artrose øker over hele verden. Hvorfor man får artrose, har en sammen-heng med hvilket yrke man har hatt, økt levealder, livsstil, overvekt og inaktivitet. Det er flest eldre som får artrose, men yngre kan også bli rammet.

Artrosen utvikler seg gjerne over tid og kan ramme alle ledd. Mest vanlig er artrose i kne (gonartrose), hofte (coxartrose), og i hender og rygg. Tærnes ledd kan også rammes, for eksempel stor-

Kapittel 2136

tåas grunnledd som kan føre til stiv stortå (hallux rigidus) og skjev stortå (hallux valgus) eller til feilstillinger i de andre tærne. (Du kan lese om hallux rigidus og hallux valgus i kapittel 4 Fotlidelser.)

Forandringer i fotens ledd vil gå utover pasientens gange. Ved artrose i hofte og knær blir bevegelsene i leddene nedsatt, noe som også vil ramme gangfunksjonen. Symptomer ved artrose er smerte, stivhet og funksjonsproblemer. Mange med artrose kan ha store smerter, men ikke alle har like store plager med sin sykdom.

Ved artrose vil brusken i leddet gradvis blir nedslitt og etter hvert for-svinne. Beinsubstansen kan også bli angrepet. I et ledd er leddflatene kledd med hyalinbrusk som er glatt og elastisk og skal sørge for at ledd-flatene kan bevege seg i forhold til hverandre. Ved artrose vil det skje forandringer i hyalinbrusken som kler knokkelendene. Den vil gradvis slites ned, og etter hvert vil også knokkelsubstansen bli rammet. Da oppstår smerter, bevegelsen blir nedsatt og leddet kan bli betent.

Ettersom artrose utvikler seg over tid, vil pasientene ofte gå med lette til moderate plager i leddene i lang tid uten å få stilt en diagno-se. Denne tilstanden sliter på mange før de får undersøkelser som røntgen, ultralyd og blodprøver og før legen stiller diagnosen hvor han også tar hensyn til smertebildet pasienten beskriver.

Behandling av artroseInformasjon og kunnskap om artrose er viktig etter at diagnosen er stilt. Endring av kosthold, eventuell vektreduksjon og fysisk aktivitet kan være bra og avlastende for leddene. Noen kan ha behov for fy-sioterapi og hjelpemidler som kan lette gjøremålene i hverdagen. For mange vil dette være tilstrekkelig behandling for å få en bedre hver-dag. I noen tilfeller brukes smertestillende og betennelsesdempende medikamenter. Kirurgiske inngrep kan også være aktuelt for noen.

Hva kan pasienten bidra med selv?Fysisk aktivitet er viktig for å styrke musklene slik at leddene avlas-tes. Pasienter med artrose vil trenge oppmuntring og gode råd om egentrening. Riktig kosthold kan også ha positiv effekt.

Normalt ledd Akutt leddgikt Langtkommen leddgikt Kronisk leddgikt

Riktig kosthold kan ha en positiv effekt på artrose.


Artrose og føtterArtrose er en kronisk sykdom. Mange av pasientene vil trenge hjelp til stell og informasjon i forhold til egenpleie, forebygging, strømper, sko og støtdempende såler. Ved forandring av leddene i fot, knær, hofte og rygg har også disse pasientene rett å bli henvist til en ortopediingeniør, med tanke på tilpassete sko og såler. Du finner alt om disse rettighe-tene på Revmatikerforbundets hjemmesider. Det som også er viktig å tenke på er at disse pasientene ofte har smerter og stivhet tidlig på dagen. Det kan være lurt å avtale behandlingstid litt ut på dagen.

Revmatoid artritt – leddgikt

Kronisk leddsykdom av ukjent årsak er karakterisert ved ledd-betennelser som over tid bryter ned leddbrusk og beinvev og ødelegger leddet. Det er et visst arvelig anlegg for sykdommen, og kvinner rammes tre ganger så ofte som menn. I første fase er det vanlig med vage leddsmerter og morgenstivhet. Det er særlig de små leddene i hender og føtter som angripes nokså symmetrisk. Hovedbehandlingen er medikamentell. Alvorlighetsgraden varierer, fra alvorlig funksjonshemming til mindre alvorlig sykdom der det er mulig å leve omtrent som før. (Norsk revmatikerforbund 2014)

Leddgikt heter på fagspråket RA-revmatoid artritt. Det som er spe-sielt med leddgikt i forhold til andre revmatologiske lidelser er at leddene angripes symmetrisk, f.eks. begge håndledd, begge skul-drer eller begge knær. Indre organer kan også rammes. Ofte vil en se forandringer i fingrer og tær. Forandringer i tærne vil gå utover fotens belastning. Sykdommen opptrer i alle aldre, men er vanligst mellom 40–60 år.

Med betennelsen som opptrer i leddene, følger ofte smerter og tretthet. Leddene får nedsatt bevegelse og blir stivere. Sykdommen regnes som en autoimmun sykdom. En blodprøve vil vise om pa-sienten har revmatoid faktor i blodet. Denne prøven er positiv hos 70–80 % av disse pasientene. Revmatoid faktor er et antistoff som feilaktig går til angep på kroppsvev som er friskt og ødelegger dette. Vi sier gjerne at kroppen går til angrep på seg selv.

Behandling ved leddgiktÅ leve med revmatoid artritt kan være smertefullt og krevende. Ved behandling legges det vekt på å bedre livskvaliteten til disse pasien-tene. Her settes det fokus på hjelpemidler som kan gjøre hverdagen lettere, trening og fysioterapi, kosthold og smertelindring. Hjelpe-midler som sko og såler/fotsenger kan bidra til mer aktivitet. Støtte til hjelpemidler formidles via NAV og hjelpemiddelsentraler.

Kapittel 2138

Psoriasisartritt

Psoriasisartritt er en revmatisk sykdom som består av hudsyk-dommen psoriasis og leddbetennelse (artritt ). Psoriasis rammer ca. to prosent av befolkningen, men ikke alle disse vil utvikle psoriasisartritt. Ca. fem til sju prosent av de som får psoriasis utvikler psoriasisartritt.

(Norsk revmatikerforbund 2014)

De fleste som får psoriasisartritt, har hatt psoriasis en stund før de utvikler leddsykdom i tillegg. Hos noen kommer begge deler sam-tidig, og i noen tilfeller blir leddsykdommen påvist før psoriasisen opptrer.

De pasientene som kommer til deg, vil ofte ha utslett på hud, forandringer i negler (psoriasisnegler), og ofte har de også ledd-smerter. Noen vil trenge hjelp til stell av føtter, og ikke minst råd og veiledning om hudpleie, negler, sko og strømper.

Utvikling av sykdommenMange kan leve godt med psoriasis uten å få funksjonssvikt. De vil ha gode og dårlige perioder, men det er en sykdom som er lettere å leve med enn revmatoid artritt. Smerteplagene er mindre selv om de får forandringer i leddene, og denne type artritt vil heller ikke ramme indre organer.

Behandling av psoriasisartrittSom ved alle revmatologiske lidelser er det viktig med individuell behandling. Plagene er ikke like hos alle. Det er viktig med et godt samarbeid mellom pasientens lege, hudlege, revmatolog og pasienten selv. Selve leddlidelsen behandles på samme måte som ved revmatoid artritt. Pasienten trenger opplæring om sykdommen, gode råd i for-hold til egeninnsats med tanke på kosthold, aktivitet og trening, ergo-terapi og fotterapi. Neglforandringer kan forekomme. Du finner mer om behandlig av psoriasis i negler i boken Yrkesutøvelse.

Urinsyregikt – podagra

Urinsyregikt er en betennelse i ledd som skyldes at krystaller av urinsyre felles ut, utkrystalliserer seg, i leddet. På grunn av beten-nelsen blir leddet smertefullt, varmt, rødt og hovent.


Pasienter med psoriasis har ofte utslett på huden og forandringer i neglene.


Ved podagra finnes det ofte for mye urinsyre i blodet. Dette er et stoff som dannes i kroppen vår. Grunnen kan være en for høy produksjon av urinsyre eller dårlig utskillelse i nyrene. Urinkrystaller finnes i forbin-delse med leddene. Menn over 50 år er mest utsatt for denne lidelsen.

SymptomerOfte er det stortåa som blir rammet og symptomene kan komme akutt med smerter, rødhet og stivhet i leddet. Det starter gjerne med anfall om nettene, og noen får også feber. Podagra kan også ramme andre ledd i foten, ankel, kne og albue. Tilstanden kan bli kronisk og ramme flere ledd.

BehandlingBetennelsesdempende medikamenter og ev. kortison kan brukes ved akutte anfall. Is kan være lindrende ved store smerter. Å unngå alkohol samt enkelte purinrike matsorter kan bedre tilstanden. Spe-sielt innmat som leverpostei bør unngås.

Som fotterapeut vil du treffe på denne tilstanden og se de vanlige kjennetegnene, men du kan også se forandringer rundt andre ledd i foten. I noen tilfeller kan en også se krystallene i forbindelse med ledd som små hvite klumper like under huden. Pasienten klager også over smerter og at det er vondt når dyna eller lakenet ligger over tåa. Fotterapeutens oppgave blir å gi vanlig forsiktig fotbe-handling og avlastning ved trykk og smerter. Stortåa er ofte hoven og pasienten kan være utsatt for å få nedgrodd negl. Strømpene bør ikke være for trange og skoene bør ha god plass til tærne og være stabile. Gangavviklingen vil ofte endres ved smerte i ledd, og avlas-tende og støtdempende såler kan bedre denne tilstanden. Pasienten bør for øvrig kontakte fastlegen for medikamentell behandling av podagra.

Podagra i stortåa

Urinsyrekrystaller

Kapittel 2140

Sjøgrens syndrom

Sjøgrens syndrom er en av de vanligste kroniske, revmatiske betennelssykdommene vi har. Sykdommen arter seg som en betennelse i kroppens ytre kjertler. Slike kjertler er tårekjertler, spyttkjertler, svettekjertler, kjertler i skjeden og i magesekken. Ca. 90 % av de som får sykdommen, er kvinner over 40 år, men også menn, barn og ungdom kan rammes. Betennelsen fører ofte til at kjertlene som angripes gradvis, blir ødelagt. Resultatet blir tørre slimhinner, som igjen gir en rekke forskjellige plager.


SymptomerSymptomer ved denne sykdommen kan være være tørre øyne, munntørrhet, tretthet, leddplager, muskelsmerter, mage- og tarm-problemer, likfingre (fingrene blir hvite og kalde på grunn av dårlig sirkulasjon, spesielt ved kaldt og vått vær), underlivsplager, tann-problemer, svelgebesvær, problemer i indre organer, depresjon og humørsvingninger. Alle symptomer opptrer ikke hos alle pasienter og de kan ha gode og dårlige perioder.

Behandling av Sjøgrens syndromFor å kunne stille diagnosen må flere kriterier være oppfylt i forhold til plager som pasienten har. Behandlingen kan dreie seg om fore-bygging og lindring av symptomplager. Sykdommen arter seg ikke likt hos alle, og den enkelte må lære å kjenne sin egen begrensning.

Lupus – SLE

Systemisk Lupus Erythematosus (SLE), ofte bare kalt lupus, er en kronisk revmatisk sykdom som skyldes overaktivt immunforsvar. Det dannes spesielle antistoffer i blodet som angriper kroppens eget vev i ulike organer.


Sykdommen rammer oftest hud, hjerte, ledd, nyrer, blod og hjerne. Flere kvinner enn menn får sykdommen og den oppstår helst i alderen 15–45 år.

SymptomerPasientene som er rammet, kan ha gode og mindre gode perioder. Alt etter hvilket organ som er rammet, varierer plagene. De dårlige periodene følges gjerne av tretthet, morgenstivhet, håravfall,


leddsmerter, utslett, hodepine, humørsvingninger, tørre slimhinner, og pasientene kan også ha blod og eggehvite i urinen.

Behandling av lupusTverfaglige team følger gjerne opp disse pasientene i forhold til hvilke organ som er rammet og hvilke plager de har. Pasienter som har lupus kan være utsatt for å utvikle hjerte-karsykdommer etter lang tid. Livsstilsendring og omsorg og oppmuntring som ved andre revmatiske lidelser er viktig. Pasienter med denne tilstanden kan bli plaget med betennelsestilstander i føttene, ha kalde bein og være utsatt for callositeter.

Fibromyalgi

Fibromyalgi er en mer eller mindre kronisk tilstand som er preget av vandrende smerter. Det begynner gjerne med smerter på et bestemt sted. I begynnelsen er det ofte slik at disse smertene kommer og går, før de etter hvert blir mer kroniske og sprer seg til andre områder på kroppen.


Fibromyalgi er en sykdomstilstand som er vanskelig å diagnostise-re. Det vises ikke på blodprøver eller ved røntgen. Flere kvinner enn menn får fibromyalgi. Kroniske smerter og stivhet i ledd, muskler og senefester preger tilstanden. Dette kan også føre til søvnproble-mer, hodepine, tretthet og depresjon.

Behandling av fibromyalgiFysisk aktivitet og trening vil være bra. Trening i varmtvannsbas-seng har gitt gode resultater. Det forskes mye på fibromyalgi. Noen pasienter vil også trenge smertestillende medikamenter.

Ehlers-Danlos syndrom og hypermobilitet

Ehlers-Danlos syndrom (EDS) er en gruppe arvelige bindevevs-sykdommer. EDS er først og fremst karakterisert ved forandringer i hud, overbevegelige ledd og vevskjørhet. Forandringene finnes i forskjellige kombinasjoner og i varierende grad. Ved EDS antas det at det er oppstått en genetisk feil i dannelsen av kollagen (bindevevsproteiner).

(TRS kompetansenter 2014)

Kapittel 2142

EDS er er en sjelden sykdom som kan gå utover hud, ledd og vev. Hud og vev kan være slapp eller overstrekkbar. Mange med denne sykdommen er hypermobile. Ifølge Revmatikerforbundet er ca. 5–30 % av denne pasientgruppen hypermobile, men ikke alle disse vil ha plager med leddene.

Hva er hypermobilitet?Ved hypermobilitet er det ekstra stor bevegelighet i leddene. Led-dene kan beveges mer enn det som er normalt. Dette kan du opp-dage ved leddtester. Det som da er viktig for deg som fotterapeut er å informere om hvor viktig det er med valg av riktige sko som er stødige og stabile. Ved hypermobilitet er det lettere å vrikke anke-len ettersom ligamentene er slakkere. Denne pasientgruppen kan ha god hjelp av ortoser eller støttebånd rundt ankelen.

Mange med denne sykdommen har slitt med å få en diagnose. Symptomene kan være forskjellige, noen kan være plaget med ledd og muskelsmerter. Du kan lese mer om denne sykdommen i en rap-port som er skrevet av TRS kompetansesenter for sjeldne sykdom-mer ved Sunnaas sykehus HR. (Sunnaas sykehus, TRS kompetan-sesenter 2014)

Reiters sykdom

Reiters sykdom er en betennelsesaktig revmatisk sykdom. Reiters sykdom defineres som en kombinasjon av leddgikt, øyekatarr og urinrørskatarr.

(Norsk revmatikerforbunet 2014)

Reiters sykdom kommer inn under en gruppe sykdommer som kalles reaktive artritter. Disse sykdommene utløser leddbetennelse etter en infeksjon. Reiters sykdom utløses typisk etter øyekatarr og urinrørskatarr. Årsaken til utvikling av sykdommen er ukjent, men tarmbakterier og bakterier i forbindelse med urinveisinfekjoner kan ha en betydning.

Reiters sykdom kalles en kronisk sykdom, men mange kan ha god effekt av behandling med betennelsesdempende midler uten å få skader i leddene, mens andre kan få tilbakefall og kroniske for-andringer i ledd. Det er viktig å holde seg i aktivitet, slik at ikke be-tennelsen fører til forandringer og til feilstillinger i ledd. Ved lettere smerter brukes smertedempende medikamenter slik at pasientene klarer å holde seg i bevegelse.

Leddbetennelser opptrer først i vektbærende ledd som knær og ankler, men kan også komme i fingrer og tær. Tilstanden vil ofte gå over etter uker eller måneder, men mange kan få tilbakefall.


Bursitt – slimposebetennelse

Bursitt er betennelse i en av kroppens slimposer (bursa). Slike slimposer har vi omkring 80 av rundt om i kroppen. De gjør det lettere for muskler og sener å gli over knoklene.


Bursa er væskefyllte slimposer som ligger som beskyttelse av sener og vev i nærheten av knokler og ledd. Vi finner flere av dem i selve foten, og i forbindelse med kneleddet finnes en stor bursa – bursa supra patellaris. Bursitt er en betennelsestilstand som kan komme ved overanstrengelse. Slimposen blir øm og får økt innhold av væske. Ved arbeid hvor en ligger mye på kneet, kan slimposen være ekstra utsatt. Ved podagra kan akutte bursitter oppstå. Behandlingen er å holde det aktuelle stedet i ro og eventuelt gi betennelsesdempende medikamenter (NSAID).

Tendinitt – senebetennelseTendo betyr sene. Tendinitt er en betennelsestilstand som kan oppstå i sener og senefester ved overbelastninger. Ved betennelse i seneskjedene kalles det tendovaginitt. Avlastning og ro blir anbefalt som behandling. Det kan også være aktuelt med betennelsesdempende medikamenter (NSAID). Kortisoninjeksjoner i senefestene kan i noen tilfeller ha god effekt.

RevmatismefotenHos voksne personer med revmatisme er føttene angrepet i nær 90 % av tilfellene. Forandringene kommer oftest i forfoten, og i mellomfotsleddene. Smerter kommer ofte ved bruk og belastning av foten. Dette skyldes betennelse i mellomfotsleddene og slimposene som ligger mellom knoklene.

Symptomer• morgensmerter/stivhet• smerter i tærne når en går• smerter i tærne når man bruker sko• stiv og rett fram-gange, foten får ofte en pronert gange ved

avvikling, tærne brukes ikke i avviklingen og det blir et større trykk på metatarsalhodene

• musklene brukes ikke riktig og sirkulasjonen blir nedsatt• ødem i forfoten, noe som også kan være et tidlig tegn på

leddgikt• fettvevsatrofi som kan gi økt smerte ettersom skjelettet er

mindre beskyttet mot støt og belastning

Kapittel 2144

• fettvevet under tverrbuen vil bli skjøvet fram mot tærne, metatarsalhodene får ikke støtdemping

• feilstillinger i tærne fører til forandring på fotens belastning som fører til nye trykkpunkt og økt risiko for callositeter, torner og sår

• hallux valgus, breddeøkning av forfot og avflating av den mediale buen

• knuter (revmaknuter) under hælen og ellers under foten som er så ømme at det er vondt å belaste foten

• knuter kan også oppstå ved akillessenen

Fotterapi ved revmatismeSom fotterapeut er det viktig at du kjenner til de revmatiske sykdommene og hvordan de kan påvirke foten. Din kunnskap og kompetanse sikrer pasientene god, trygg behandling og en bedre hverdag. Samarbeid med annet helsepersonell er til det beste for pasienten og bør tilstrebes. Tverrfaglig samarbeid kan gjelde sårbehandling, belastning, såler og sko.

Mange pasienter med revmatisme har vansker med å stelle føttene sine selv på grunn av stivhet i leddene. Leddforandringene fører til at det dannes callositeter på nye trykksteder under foten. Disse trenger ofte beskjæring, men det er viktig at ikke all callositeten fjernes ettersom denne også tjener som avlastning. Negleproblemer som tykke negler, callositeter rundt neglene og negletrang kan behandles med forsiktig rens og sliping samt neglekorrigering. Avlastninger i filt og silikon kan vurderes for å lindre smerter og forebygge plager i hud og negler, men det er viktig å ta hensyn til pasientens hud og sirkulasjon. Det må være plass i skoen og nye trykkpunkt må forhindres. Skoene må være rommelige og stødige og med god støtdemping (på grunn av forandringer i ledd, kan

Revmatisk fot


pasienten ha dårlig balanse), strømper må ikke være for stramme, og til hudbehandling bør det brukes milde og nøytrale såper og kremer. Fotgym kan forebygge og utsette tilstiving av ledd, men må ikke overdrives.

Mennesker med revmatisme som har smerter og forandringer i føttene, har rett på tilpassete såler og sko og trenger henvisning av fastlegen for konsultasjon hos en ortopediingeniør. Les mer om hjelpemidler som kan gjøre hverdagen bedre for mennesker med revmatisme på Revmatikerforbundets hjemmesider.

Ortopedi ved revmatismeBehandling av revmatisme avhenger av hvilket ledd som er rammet, graden av smerte og funksjonsnedsettelse. Avlastning med spesialsko, fotsenger og ortoser kan sammen med tøyninger, bevegelsesøvelser og styrketrening holde funksjonen ved like i lang tid. Spesialsko er ekstra romslige sko som har den ekstra bredde og høyde som skal til for å få plass til en fotseng, eller en innleggsåle. En spesialsko kan inneha en eller flere av disse egenskapene. Skoene er godkjent av NAV for å bli solgt gjennom ortopediske verksted som spesialsko. Ortopedisk fottøy er spesialsydde sko som lages individuelt etter mål til de som på grunn av sykdommer, skade, eller medfødt lyte ikke kan benytte vanlige konfeksjonssko.

Overvekt – adipositas

Ca. 20 % av den voksne befolkningen i Norge har en BMI (Body mass index) på over 30 og er dermed definert med fedme. Forekomsten øker med alderen og er høyest hos 50–60-åringer.

(Norsk Helseinformatikk 2014)

Hva er overvekt?Lvsstilen vår fører til en økning av overvekt – adipositas. Overvek-tige personer er mer utsatt for de fleste livsstilsykdommer og vil ofte trenge helsehjelp. Den store økningen i overvekt fører til at det rettes stor oppmerksomhet på problemet. Overvekt er vanskelig å definere, men man vet er at problemet er økende. Tilstanden fører til et større lager av fett i kroppen som ikke bare legger seg under huden men også rundt organene. For å klassifisere overvekt bruker vi en skala som kalles BMI (body mass index). BMI er et hjelpemid-del som kan indikere overvekt, men er ikke en fasit.

Kapittel 2146

Sett i forhold til graden av overvekt øker muligheter for utvikling av sykdommer som hjerte-karsykdommer, diabetes type 2, galleveissykdommer, pusteproblemer om natten samt leddplager og belastningslidelser som vil gå utover føttene. De som lever med overvekt, vil også slite med psykiske utfordringer ved sykdommen. I dag stilles det store krav til det såkalte perfekte mennesket. Mange ukeblader og media for øvrig presenterer ofte reportasjer om slanking og den perfekte kroppen. Overvekt kan også være til hinder for at personen kan ta del i enkelte aktiviteter. Personer som lever med overvekt, vil også ha problemer med klær og sko, og sliter med negative tanker om egen kropp.

Årsaker til utvikling av overvektÅrsakene til overvekt er sammensatte. Kostholdsvaner, psyke, miljø og økonomi kan være medvirkende faktorer. Men livsstil i forhold til aktivitet og kosthold er viktige årsaksforhold. I dag brukes det mye tid foran data og tv, og dette gjør at mange bruker kroppen for lite.

Behandling av overvektDet viktigste behandlingen av overvekt er å være mer i aktivitet både i arbeidet og på fritiden. Omlegging av kostholdet vil også være vik-tig, slik at man tilfører kroppen tilpasset og variert mat. Fedmekli-nikker er et alternativ, hvor en får opplæring og oppfølging i forhold til sin situasjon som overvektig. Disse klinikkene satser på livsstil-sendring og pasientene møter andre i samme situasjon. Noen går gjennom kirurgiske inngrep med påfølgende hjelp og oppfølging.

150

130

120

40

50

60

70

80

90

100

110

210205200195190185180175170165160155Høyde (cm)

undervekt

fedme grad III

fedme grad II

fedme grad I

overvekt

idealvekt

Vekt

(kg)

BMI-skjema

BMI = kroppsvekten dividert med kvadra-tet av høyden angitt i meter (kg/m²)


Fotterapi ved overvektOvervekt vil føre til stor belastning på pasientens ledd og føtter, og gode råd om sko og støtdempende såler er derfor viktig. Se kapittel 5 og 6 om sko. Den ekstra belastningen føttene får, vil kunne føre til callositeter, hudsprekker (fissurer) og i noen tilfeller plattfot. Hud og neglproblemer som negletrang, svette og sopp og kan være en tilleggsbelastning. Overvekten gjør også at pasientene har vanskelig for å få stelt føttene sine selv. Som fotterapeut kan du forebygge pro-blemer ved å gi informasjon om egenpleie, strømper, behandling, avlastninger og korrigeringer av negler.

Rygg- og skjelettlidelser

Bekkenløsning

Under graviditeten skjer det forandringer i leddbånd og brusk i bekkenet på grunn av hormonelle og mekaniske forhold. En viktig endring er at kroppen skiller ut mer av hormonet relaxin som fører til en større grad av slakkhet i leddbåndene mellom de ulike beina i bekkenet og andre steder i skjelettet. Normalt har leddbån-dene som oppgave å sørge for stabilitet og begrenset bevegelse mellom ulike bein i kroppen. Når relaxinet påvirker tøyeligheten til leddbåndene, fører det til større bevegelse og avstand enn normalt mellom beina. Hos den gravide kan dette føre til smerter, eller det vi kaller bekkenløsning.


Bekkenet med illiosacralleddene i rødt.

Kapittel 2148

Mellom hoftebeina (os coxae) og korsbeinet (os sacrum) finner vi noen sterke og stramme ligamenter som heter illiosacralleddene. Det er viktig at disse er stramme for å holde stabiliteten i bekkenet for å bære kroppen. På forsiden av bekkenet holdes hoftebeina sammen av symfysen, som er en bruskforbindelse. Hormoner som blir utskilt i forbindelse med graviditet, skal gjøre det lettere for den fødende når barnet skal ut gjennom fødselskanalen. Men i noen tilfeller vil disse hormonene føre til at det blir for stor bevegelse i bekkenets ledd før fødselen. Den økte bevegeligheten vil føre til smerter og mindre stabilitet. Smertene vil ofte merkes i området rundt symfysen og leddbåndene der. Normalt vil bekkenløsningen gå tilbake en tid etter fødsel, men noen vil også ha vedvarende plager. Denne gruppen har sin egen forening: LKB – landsforening for kvinner med bekkenløsning.

SymptomerSymptomer kan være smerter ved bevegelse, følelse av at bekkenet er ustabilt og smerter i nedre del av ryggen. Smerter kan også komme ved gange og belastning.

Fotterapi ved bekkenløsningUnder graviditet blir føttene utsatt for større belastning enn vanlig. Mange gravide vil trenge hjelp til fotbehandling, etter hvert som det blir vanskelig å bøye seg. Den økte vekten kan også føre til stor belastning på fotens støtdempingsapparat, spesielt den mediale bue og dermed føre til utvikling av plattfot. Det er derfor viktig med god informasjon om sko. Skoene bør være stødige og ha god støtdem-ping (se kapittel 6 Sko). Dårlige tilpassete sko med hardt underlag vil kunne forverre smertene til denne gruppen. Under gravidite-ten vil det også bli et større trykk på venene til foten. Mange som er arvelig belastet i forhold til varicer, vil kunne få en utvikling av dette under graviditeten. De bør da anbefales støttestrømper etter samråd med lege.

Isjias

Isjias skyldes at en mellomvirvelskive i ryggen sprekker og inn-holdet i skiven tyter ut og presser på en nerve. Det gir smerter som stråler nedover i leggen.


Isjias er betegnelse på smerter som følger isjiasnervens forløp, på baksiden og yttersiden av lår og legg og videre ned i fot og tær. Dette kan føre til nedsatt følelse og prikking i huden og i noen tilfeller


lammelser av de musklene som innerveres av denne nerven. Mel-lom virvlene i ryggmargen ligger mellomvirvelskivene. En prolaps kan skje akutt og forskyvning av et geléaktig innhold i disse mel-lomvirvelskivene blir liggende og trykke på, i dette tilfellet, isjias-nerven. Pasienten kan ha vært plaget med ryggsmerter en tid.

Smertebilde og plager har sammenheng med hvilke deler av nerven som blir rammet. Smertene går vanligvis fra ryggen, gjennom hofta, nedover låret og noen ganger helt ut til tærne. Pasienten vil ofte klage over nummenhet nederst i beinet og ofte i forfoten. Smerter kan føles plantart i foten og ut i tærne, og noen vil ha nedsatt følelse. Lammelser kan også oppstå og føre til «droppfot», noe som vil gå utover pasientens gange. Kvalifisert helsepersonell og radiologiske undersøkelser kan påvise hvor prolapsen sitter.

Droppfot følger av krafttap i musklene på forsiden av leggen, slik at foten ikke kan bøyes oppover i ankelleddet, men blir hengende ned. Dette skyldes vanligvis isjias eller annen sykdom eller skade som påvirker nervene til disse musklene.

(Store norske leksikon 2014)

Behandling av isjiasAktivitet og opptrening av mage og ryggmuskler anbefales. Ofte får disse pasientene et eget opptreningsprogram som det er viktig at de følger. I noen tilfeller vil de trenge smertelindrende medika-menter, og i sjeldne tilfeller er smertene så sterke at pasientene blir sengeliggende en stund. De fleste vil bli bra etter hvert, men det kan tid. Hvis det viser seg at prolapsen også trykker på de nervene som styrer genitalområdet og pasientene får problemer med vannlating, anbefales operasjon.

Fotterapi ved isjiasOfte trenger isjiaspasientene hjelp til vanlig stell av føttene, da de har vanskelig for å bøye seg. Ganganalyse og gangtrening bør utfø-res med fokus på bevegelse av hele kroppen. Ved å øke skrittleng-den kan pasientene få bedre bevegelse i hofta. Gi informasjon om ev. skojustering og støtdempende såler, fotgym, og søk gjerne i sam-arbeid med pasientens lege og fysioterapeut. Pasientene vil trenge en ekstra stødig sko, og i noen tilfeller kan det være aktuelt med justering av fotens akser, for å oppnå en bedre gangavvikling.

Ortopedi ved isjiasBehandlingen omfatter gjerne ortopedisk fottøy og innleggssåler.

Isjiasnerven

Kapittel 2150

Falsk isjias – Piriformes-syndromPiriformes en en muskel som ligger i bekkenet, den er en utadrota-tor for hofta. Piriformes kommer fra sacrum (korsbeinet) og fester seg på utsiden av femur (lårbeinet). Isjiasnerven passerer bak eller gjennom denne muskelen, og det er klemming mot denne nerven som utgjør smertene. Det er vanskelig å skille denne tilstanden fra isjias, da symptomene kan være veldig like i og med at begge invol-verer isjiasnerven.

Årsakene til denne tilstanden kan være overbelastning og trykk mot muskulaturen. Feil gange og gale sko kan virke inn på hoftas rotasjon og skape overbelastning på denne muskelen. Smertene er ofte lokalisert til seteområdet og er framtredene ved stillesitting. El-lers følges smertene ned via isjiasnerven.

Behandling av falsk isjiasBehandling er avlastning og uttøyning av muskelen.

Fotterapi ved falsk isjiasTerapeutiske tiltak er gangtrening, skoinformasjon og eventuell jus-tering av akseendring i hæl og fot, slik at foten får en tilnærmet normal gangavvikling. Se fotterapi ved Isjias.

Ortopedi ved falsk isjiasBehandlingen omfatter gjerne ortopedisk fottøy og innleggssåler.

Lumbago – ryggsmerter

Denne typen ryggsmerter er veldig vanlige. Vi regner med at 80–90 % av befolkningen vil oppleve ryggsmerter en eller flere ganger i livet. Ryggsmerter er den største enkeltdiagnose for trygdeutbetalinger og utgjør ca. 15 % av alle langtidssykemeldte og 10 % av alle uførepensjonister.


Lumbago er en betegnelse på ryggsmerter i nedre del av ryggen, noe de fleste av oss får kjennskap til i løpet av livet. Smerter og pla-ger kan komme ved tunge løft og når man løfter på gal måte. Lengre tids overbelastning og slitasje kan også være en årsaker til rygg-smerter. I tilfeller med ryggsmerter må en prøve å finne årsaken og gi behandling i forhold til det. Uriktig gangavvikling og feil sko i forhold til aktivitet kan medvirke til nedsatt rotasjon i hofta og feil-belastning av musklene i hofta som igjen kan føre til ryggsmerter.


BehandlingTrening og bevegelse er viktig for mennesker med ryggplager. Som fotterapeut er det viktig å ta en ganganalyse av disse pasientene og gi skoinformasjon i forhold til underlag og bruk, riktig hælhøyde og støtdemping i skoen. Mange vil trenge opplæring i riktig gange for å få bedre bevegelse i hofta.

Osteoporose – beinskjørhet

Osteoporose betyr at beinvevet har mistet så mye kalsium (kalk) at det ikke lenger er så sterkt som før. Problemet med denne sykdommen er at den ikke merkes fra starten, 30 % av beinvevet kan allerede ha blitt redusert før det oppstår brudd i hofte, rygg eller håndledd som kan være tegn på denne sykdommen.


Ved sykdommen blir beinvevet mer porøst, det blir svakere og denne tilstanden fører til brudd. Kvinner etter overgangsalderen er utsatt for beinskjørhet ettersom østrogenmengden avtar, noe som i sin tur virker inn på nydannelse og nedbrytning av beinvev. Kvinner i denne gruppen er derfor mer utsatt for beinbrudd. Hofte-brudd er den vanligste komplikajonen ved osteoporose. Ifølge FHI er det i Norge ca. 9 000 hoftebrudd i året. Tidligere ble tilstanden kalt lårhalsbrudd, men den kalles nå hoftebrudd.

Antall osteoporoserammede øker stadig. Livsstilsendring med fokus på kosthold og mosjon/aktivitet vil virke forebyggende. Forsk ning fra Folkehelseinstituttet viser at eldre med lave verdier av vitamin D er mer utsatt for hoftebrudd enn eldre med høyere verdier. (Folkehelseinstituttet 2014)

Kroppen får vitamin D når vi er i sola om sommeren, men om vinteren må vi som lever på den nordlige halvkule få vitamin D gjennom matvarer som fet fisk, tran og smør. Mange eldre spiser mindre og trenger derfor tilførsel av dette vitaminet. Nedsatt akti-vitet hos eldre kan også ha en innvirkning på utviklingen av osteo-porose, i tillegg til bruk av enkelte medikamenter.

Ved diagnostisering måles benmassen ved hjelp av røntgen eller ultralyd. Ifølge Verdens helseorganisasjon har en person diagnosen osteoporose når benmineraltettheten er lavere enn 2.5 % standardavvik under gjennomsnittsverdien for unge voksne. Behandling av osteoporose er tilførsel av kalsium, vitamin D, økt aktivitet og et sunt kosthold. Medikamenter som skal stoppe utviklingen av sykdommen kan gis i sprøyteform etter avtale med pasientens lege.

Kapittel 2152

Fotterapi ved osteoporoseMange av disse pasientene vil ha vanskeligheter med å stelle føttene sine selv og vil derfor trenge hjelp til fotbehandling. Som fotterapeut er det viktig at du også kan informere om forebyggende tiltak i forhold til sko og belastning. De bør ha en sko med riktig hælhøyde som er stabil og har god støtdempning. Du kan lese mer om sko i kapittel 6.

Ortopedi ved osteoporoseBehandlingen omfatter gjerne ortopedisk fottøy og innleggssåler.

Parkinson

Parkinsons sykdom skyldes at celler i hjernen som er med på å styre bevegelser i kroppen, blir ødelagte. Ødeleggelsen skjer særlig i celler som produserer stoffet dopamin. Mangel på dopa-min kan føre til plager som langsom og treg bevegelighet med økt grad av stivhet i armer og bein.


Parkinson er en kronisk lidelse som rammer de delene av hjernen som kontrollerer de viljestyrte bevegelsene. Mange faktorer kan medvirke til utvikling av sykdommen som for eksempel arv, alder, miljø og medikamenter. Symptomer som skjelving, muskelstivhet, sene bevegelser og monoton stemme er vanlig. Pasientene har vanskelig for å starte opp gangen, sliter litt med langsomme, korte og trippende skritt, holdningen blir litt framoverbøyd, og de får problemer med balansen.

Pasienter med Parkinson vil også gradvis få forandret ansikts-uttrykk ved at mimikken forsvinner. Smerter i store ledd, plagsom svette og sikling kan også følge sykdommen. Pasienter med Parkin-son kan ofte bli misforstått når det gjelder deres mentale tilstand. Det er en sykdom det er vanskelig å leve med. Nedsatt allmenntilstand, søvnproblemer, depresjon og passivitet følger ofte sykdommen. For oss som helsepersonell er det viktig å vise omsorg og forståelse.

Behandling av ParkinsonMedikamenter som tilfører dopamin kan bremse sykdomsutvik-lingen. Ved store smerter kan det være aktuelt med smertestillende medikamenter og behandling. Å være i aktivitet kan være til god hjelp.

Fotterapi ved ParkinsonGangen hos pasienter med Parkinson blir som sagt endret, og på grunn av det vil det bli en større belastning på forfoten. Dette kan føre til breddeøkning, negletrang og callositeter. Disse pasientene


vil trenge individuell fotbehandling, råd om fotgymnastikk, infor-masjon om sko, støtdempende såler og strømper. Avlastninger av trykkpunkt på foten kan i mange tilfeller være til stor hjelp for pasi-enter med Parkinson og hindre utvikling av sår. Fotgymnastikk kan anbefales for å styrke muskler og ledd. God hudbehandling med mild såpe og en fuktighetsgivende krem bør anbefales.

Fotterapi ved rygg- og skjelettlidelserPasienter med rygg- og skjelettlidelser har smerter og plager som blir behandlet av helsepersonell. Som fotterapeuter kan vi bidra gjennom å gi denne pasientgruppen god fotterapi. Målet for be-handlingen må være å få pasienten til å fungere så godt som mulig, stimulere til en optimal gange for å unngå ytterligere plager. Fotte-rapeuten må vurdere gangen, fotens belastning og ev. akseavvik. Det er viktig å ha samarbeid med annet kvalifisert helsepersonell hvis feilstillinger skal korrigeres. Disse pasientene kan trenge informa-sjon om sko i forhold til aktivitet, støtdemping i sko og gangtrening.

Ortopedi ved rygg- og skjelettlidelserVed rygglidelser kan et korsett gi god støtte. Det finnes en del ferdigsydde korsetter som vil kunne hjelpe pasienten, men ved større deformiteter som skoliose, vil det være hensiktsmessig med spesialtilpassete korsetter. Tøykorsetter med spiler eller korsetter laget i rigid plast, kan korrigere og avlaste ryggen. Skjevheter i ryggen fører til en usymmetrisk gange da den ene hoftekammen kan være høyere og føre til benlengdeforskjell. Behandlingen vil omfatte ortopedisk fottøy og innleggssåler.

Nervesykdommer

Demens

Demens er en fellesbetegnelse for en gruppe hjernesykdommer som fortrinnsvis opptrer i høy alder og som medfører symptomer som hukommelsesvikt, sviktende handlingsevne, sviktende språk-funksjon, personlighetsendringer og endring av adferd. Tilstanden fører til redusert evne til å ta omsorg for seg selv. Personen som rammes, blir sykere ettersom tiden går og blir etter hvert stadig mer avhengig av hjelp fra andre. Hos noen går forverringen fort (2–3 år) og hos andre langsomt (8–10 år) og hos andre igjen enda langsommere. (Aldring og helse, nasjonalt kompetansesenter 2014)

Kapittel 2154

Å leve med demens kan være vanskelig både for den som er rammet og for de pårørende. Tilstanden opptrer vanligvis etter 65-årsalde-ren, men yngre personer kan også rammes. Tilstanden utvikler seg gradvis og er langsomt tiltakende. Forandringene skjer i hjernen ettersom hjernecellene dør og ikke lenger fungerer.

Noen kaller sykdommen for en pårørendesykdom. Etter hvert som sykdommen utvikler seg, mister de som er rammet mer og mer kontakt med sine kjære. De opplever ofte at selv om de vil ha sine kjære boende så lenge som mulig i sitt eget hjem, vil dette by på problemer. Sykdommen utvikler seg ofte gradvis og i begynnelsen er mange pasienter selv klar over sin sykdom. Etter hvert vil den som er rammet, få et større behov for hjelp til dagligdagse gjøremål og pasientene mister gradvis evnen til å ta vare på seg selv.

De pårørende kan få hjelp av hjemmesykepleie og hjemmehjelp, men de fleste vil få behov for innleggelse i sykehjem eller skjermede boliger på sikt. I de fleste kommuner er det opprettet pårørende-skoler. Her kan de pårørende få treffe andre i samme situasjon, få kunnskap om sykdommen og hjelp til å søke institusjonsplass. For mange pårørende er dette vanskelige avgjørelser å ta, det er derfor viktig at de får god hjelp og oppfølging. Alzheimers sykdom er den vanligste formen for demens.

Om lag 60 prosent av personer med demens lider av Alzheimers sykdom. Sykdommen er oppkalt etter den tyske legen Alois Alzheimer som definerte tilstanden første gang i 1907.


De første tegn på sykdommen kan være glemsomhet og hukom-melsessvikt, som for eksempel å glemme avtaler og ha vanskelig for å finne fram til steder man har vært tidligere. Sykdommen utvikler seg gradvis, og etter en stund vil de pårørende eller andre familie-medlemmer fatte mistanke. Den som har fått sykdommen, vil kan-skje klare å dekke over og skjule sine frustrasjoner i en tidlig fase, men etter hvert vil de ha vanskeligheter med å ta vare på seg selv og utføre hverdagslige aktiviteter.

Andre typer demens som er mer sjeldne:• Vaskulær demens er en type demens som kommer etter

hjerneslag og andre sykdommer i hjernens blodårer.• Frontotemporal demens (pannelappsdemens) er en type de-

mens hvor personen som rammes får endret sin personlig-het eller sin adferd.

Fotterapi ved demensMange av disse pasientene vil trenge hjelp til fotbehandling og fot-terapi. Noen vil du møte på sykehjem, og andre vil du kunne møte i eget hjem eller i klinikken din. Som helsearbeider er det alltid viktig at pasienten er i sentrum og at du henvender deg til pasienten. Men mange av disse pasientene kan ha vanskeligheter med å ta imot den informasjonen som du synes er viktig å gi videre. Da er det smart å bruke skriftlig informasjon og veiledning som de kan få med seg. Mer om kommunikasjon i med pasienter finner du i Kommunikasjon og samhandling.

Helse- og omsorgsdepartementet har utviklet en omsorgsplan om demens. På regjeringens hjemmesider kan du finne «Demens-plan 2015. Den gode dagen» og lese mer om sykdommen og regje-ringens satsing framover. Denne planen er laget med tanke på at vi blir flere som utvikler demenssykdommer i årene framover.

Planen skal sikre et godt og verdig tjenestetilbud gjennom tre hovedgrep; et styrket aktivitetstilbud på dagtid, økt kunnskap og kompetanse i omsorgstjenesten og i samfunnet ellers, og utbyg-ging av tilrettelagte omsorgsboliger og sykehjem.

(Demensplan 2015)

Kapittel 2156

Polio – poliomyelitt

Poliomyelitt er en infeksjonssykdom som skyldes polioviruset. I dag er dette en sjelden sykdom etter at poliovaksinen kom på 50-tallet. I den senere tid er det likevel oppdaget en oppblom-string av polio i Syria. Man diskuterer derfor nå om det kan være behov for en ny vaksinasjonsrunde, ettersom denne vaksinen ikke varer mer en 10–15 år.

(Folkehelseinstituttet 2014)

Symptomer på polio kan være feber, hodepine og luftveisinfeksjon før det oppstår lammelser. Sykdommen påvirker føttene og kan føre til feilstillinger som spissfot, hælfot (calcaneusfot), varus eller valgusstilling i fot eller hulfot. Pasienter med poliomyelitt kan utvikle postpoliosyndrom som kan føre til muskelsvakhet. Andre senskader kan være smerter, nevropati, kalde bein og problemer med balanse og gange. Disse pasientene vil ofte trenge spesialsko, såler eller orthoser fra ortopediingeniør.

Fotterapi ved poliomyelittVed poliomyelitt kan blodsirkulasjonen være nedsatt, pasientene kan ha nedsatt følelse i beina, endret belastning og forandringer i beinlengden. Poliorammede vil trenge god individuell fotterapi, in-formasjon om strømper (ull mot kalde bein), sko (de fleste bruker spesialtilpassete sko), egenpleie, og fotterapeuten bør anbefale bruk av fuktighetsgivende fotkrem for å styrke huden. Fotmassasje og fotgym vil ha positiv effekt, og pasientene vil også trenge oppfølging i forhold til eventuell nevropati, avlastning av trykk og forebygging av sår. Du finner mer om undersøkelser og tester ved nevropati i Fotterapi og ortopediteknikk – Yrkesutøvelse. Pasienter med polio-myelitt bør gå til fotterapeut hver sjette til åttende uke.

Ortopedi ved poliomyelittBehandling avhenger av grad av lammelse og feilstilling. Behand-lingen omfatter gjerne ortoser og ortopedisk fottøy.


Ryggmargsbrokk

Ryggmargsbrokk er en medfødt skade på ryggvirvlene, og opp-står tidlig i svangerskapet. Vanligvis ligger ryggmargen beskyttet i et rør av ryggvirvler. Av og til skjer det at noen av ryggvirvlene ikke utvikles fullt ut. I stedet for å lukke seg til en ring som rygg-margen kan gå gjennom, stopper de på halvveien og forblir åpne. Da kan ryggmargen komme ut av de åpne virvlene. Det er denne tilstanden vi kaller ryggmargsbrokk.

(Ryggmargsbrokk- og hydrocephalusforeningen 2014)

Mange med ryggmarksbrokk blir også født med hydrocephalus (vannhode), hvor væske hoper seg opp i hjernens hulrom. Væske-ansamlingen lager et større trykk i hjernen. Ca. 20–30 barn blir født med ryggmargsbrokk hvert år i Norge. Forskning har vist at et for lavt nivå av B-vitaminet folat i kroppen øker risikoen for å få barn med ryggmargsbrokk. Helsemyndighetene anbefaler derfor kvin-ner å ta dette vitaminet både før og under graviditeten.

Ved ryggmargsbrokk vil nervene ligge dårlig beskyttet og ofte bli skadet. Dette kan føre til lammelser, muskelsvakhet, nevropati, feil-stillinger og dårlig blodsirkulasjon. Enkelte kan også bli plaget med inkontinens. Behandling setter fokus på livskvalitet, gode hjelpemid-ler og tilrettelegging i forhold til daglige aktiviteter og økt livskvalitet.

Fotterapi ved ryggmargsbrokkEttersom pasienter med ryggmarksbrokk og/eller hydrocephalus ofte utvikler nevropati og feilstillinger i føttene, er de utsatt for trykk og sår. Nedsatt følelse og dårlig blodsirkulasjon kan føre til utvikling av sår. Det er viktig at du som fotterapeut er oppmerksom på dette og samarbeider med annet kvalifisert helsepersonell når du oppdager sår som faller utenfor din fagkompetanse. Pasienter med ryggmargsbrokk vil ha rett til tilpassete såler og sko fra ortopedi-ingeniør etter henvisning fra lege. Disse pasientene vil ofte trenge hjelp til fotbehandling, avlastninger, forebygging av sår, samt råd om sko og strømper. Kontroll av nevropati, informasjon og opplæ-ring i egenpleie er også noe du som fotterapeut kan bidra med.

Ortopedi ved ryggmargsbrokkTidlig behandling av selve ryggmargsbrokket er viktig. De fleste vil trenge ortoser og annen støtte når de skal opp i stående stilling. Ortoser og sko som omslutter deler av beinet, kan gi trykkmerker. Fordi følesansen er nedsatt eller helt borte, må sårutvikling forebyg-ges. Huden sjekkes daglig for trykkmerker på utsatte områder som føtter, ankelknoker, legger, sitteknuter og setet.

Kapittel 2158

Behandling i form av ortoser og liknende avhenger av grad av lammelse. Ståskall er en rigid ortose som støtter opp hele kroppen. Pasienten festes til ortosen ved hjelp av stropper over ankler, knær og bekken. Ståskallet gjør at pasienten kan stå stødig, selv med betydelige lammelser i en eller begge underekstremiteter. Erfaring viser at ståskall kan være positivt for funksjon av indre organer og blodsirkulasjon, samt at pasienten opplever det som positivt å få stå oppreist.

MS – multippel sklerose

Multippel sklerose er en sykdom som angriper nervecellene i hjernen og ryggmargen (sentralnervesystemet). Nervecellene er omgitt av et fettstoff som kalles myelin. Myelinet beskytter ner -vetrådene og gjør at elektriske nervesignaler går raskt og i riktige baner. Multippel sklerose angriper myelinet, forstyrrer nervesig-nalene og ødelegger til slutt nervecellene. Denne prosessen kan forstyrre funksjonen i hjernen på ulike måter, med variasjoner fra pasient til pasient, men man kan likevel finne noen typiske fellestrekk. (Norsk Helseinformatikk 2014)

Muskelsvinn er en sykdom hvor en kronisk betennelse oppstår på ulike steder i hjernen. Musklene vil miste kraft og bli mindre. Miljø og arv kan være faktorer som spiller inn ved utvikling av sykdom-men. Andre eventuelle årsaker er ukjente. Flere kvinner enn menn rammes, og sykdommen starter vanligvis i 30-årsalderen.

Synsforstyrrelse, mindre lammelser og nummenhet kan være tidlige tegn på sykdommen. Dette kan være tegn som blir borte, men som kommer tilbake senere. Noen blir hardere rammet enn andre og opplever en gradvis periodevis forverring. Andre blir let-tere rammet. Etter flere år med sykdommen vil plager som lammel-ser, tretthet og forstyrrelser i nervesystemet utvikles. God omsorg, hjelpemidler og tilrettelegging kan bedre livskvaliteten.

Fotterapi ved MSMange av disse pasientene vil ha vanskeligheter med å stelle føttene sine selv. De vil trenge en god individuell fotterapi, med informa-sjon om strømper og stødige sko. Det bør foretas en undersøkelse av huden med tanke på trykk og antydning til sår. Noen vil også kunne trenge henvisning fra lege til ortopeditekniker for å få tilpas-set sko og såler.

Ståskall (Foto: Joseph E. Brunton)


Kreft

Kroppen produserer hele tiden nye celler til erstatning for de som dør naturlig. For at nye celler skal produseres, dobler hver celle sitt arvestoff (DNA) og deler seg i to celler, så fire celler osv. Ved kreft har det oppstått skader (mutasjoner) i cellenes arvestoff, slik at cellene deler seg ukontrollert. Etter hvert som disse cellene fortsetter å dele seg ukontrollert, vil det danne seg en kreftsvulst.

(Kreftforeningen 2014)

Det finnes mange ulike krefttyper og ulike årsaker som fører til ut-vikling av kreftsykdom. Livsstil og kreft kan ha en sammenheng. Her kan det nevnes at tobakk, alkohol, usunt kosthold og soling kan være kreftframkallende. Andre faktorer kan være arv og miljø.

Det er viktig at du som fotterapeut særlig kjenner til hudkreft og føflekkreft, som også er en type hudkreft, slik at du kan se etter symptomer på disse krefttypene.

Malingt melanom – føflekkreftMalingt melanom kan oppstå både i gamle og nye føflekker. Dette kan vise seg overalt på kroppen, også i slimhinner, lymfeknuter, øyne og under neglene.

Kreftforeningen anbefaler at du ser etter følgende forandringer:• Er det forskjell på føflekkene?• Er det fargeforskjell?• Har føflekken vokst?• Klør den?• Blør den eller danner den sår?• Har den en asymmetrisk form?• Har den en ujevn farge?• Har den en uklar overgang til normal hud?

Finner du noen av disse forandringer, kan dette være symptomer på kreft og da er det viktig å henvise pasienten videre til lege for en sjekk, spesielt dersom forandringen ikke blir mindre innen tre uker.

I dag er det mer vanlig å bruke solarium, og flere reiser til varme strøk og utsetter seg for sol. Beskyttelse er viktig både ved soling og ved bruk av solarium. Våre endrede solvaner kan være en årsak til føflekkreft. Mennesker med lys hud, lyst hår, rødt hår og mennesker med mange føflekker er mest utsatt for å utvikle føflekkreft.

Malingt melanom

Kapittel 2160

HudkreftBasalcellekreft og plateepitelkreft er mest vanlig. av andre typer hud-kreft. Begge krefttypene oppstår i overhuden. Ansikt og hud som ikke er dekket og beskyttet er utsatt.

De vanligste symptomene på hudkreft er:• sår i huden som blør lett og ikke vil gro• misfargede knuter i huden som vokser• røde hudfortykkelser som klør og føles ubehagelige• eksemlignende utslett med skorper som faller av og danner

seg på nytt

De viktigste årsakene til både basalcelle- og plateepitelkreft er:• eksponering for sol, vær og vind (for eksempel hos menne-

sker som arbeider mye utendørs)• lys hudtype som blir lett solbrent• langvarig bruk av medikamenter som demper immunfor-

svaret (for eksempel etter organtransplantasjon) (Kreftforeningen 2014)

På Kreftforeningens hjemmesider kan du bestille informasjonsbro-sjyrer om de forskjellige krefttypene.

BehandlingForebygging er viktig, spesielt gjelder det å beskytte seg ved soling. Hudkreft behandles med kirurgi, strålebehandling og noe som kalles fotodynamisk behandling.

Fotterapi ved hudkreftSom fotterapeut kan du gi disse pasientene en individuell og god behandling. Hvis du oppdager forandringer i huden som ser mis-tenkelige ut, er det viktig å gjøre pasienten oppmerksom på dette og eventuelt anbefale en sjekk hos legen. Noen vil kunne få forandrin-ger i hud og negler hvis de går på stråling og cellegift. De kan være utsatt for å få vorter. For øvrig er det også for disse pasientene viktig med god hudbehandling og skoinformasjon.

Actinic keratosis er godartede tumorer som kan utvikle seg til hudkreft hvis de ikke blir behandlet (Skincancer.org og Wikipe-dia 2014).


1. På Folkehelseinstituttets hjemmesider vil du finne en artikkel som

heter «Hvordan virker miljøfaktorer på helsa vår». Del klassen inn i

tre grupper, så velger hver gruppe ut to faktorer som blir beskrevet

i denne artikkelen. Lag en framføring for klassen der dere beskriver

disse miljøfaktorene og hvordan de virker inn på helsen vår.

2. Bruk Internett. Hva betyr det at Norge er blitt et flerkulturelt sam-

funn? Kan du forklare dine medelever hva dette begrepet betyr?

3. Bruk Internett. Kan du finne ut hva natur og kulturopplevelser betyr

for helse, miljø og livskvalitet?

4. I «Folkehelsemeldingen» står det: Helse – en grunnleggende rettig-

het. Hva vil det si? Lag en kortfattet beskrivelse av hva som ligger i

dette utsagnet.

5. Lag et refleksjonsnotat om en valgt livsstilssykdom utfra NCD-

strategi 2013–2017. Fremfør refleksjonene deres for klassen.

6. Hvordan vil livsstilsykdommer påvirke livskvaliteten vår?

7. Hvilken rolle har du som fotterapeut i forebyggende helsearbeid?

8. Hvor palperer du pulsen i føttene?

9. Forklar hvordan den arterielle sirkulasjonen i føttene er oppbygd.

10. Forklar om det store og lille kretsløpet, bruk bokens nettside og

Internett.

11. Hvorfor er det viktig at du som fotterapeut har kunnskap om den

arterielle og den venøse blodsirkulasjonen i foten?

12. Hva er kjennetegn på arteriell svikt?

13. Hva er kjennetegn på venøs svikt?

14. Hvordan fungerer muskel-venepumpa?

15. Hvilke råd vil du gi en pasient med varicer?

16. Velg en av hjertesykdommene, og lag en presentasjon for klassen,

der du også tar med fotterapeutens rolle.

17. Hva er diabetes? Fortell litt om type 1 og type 2

18. Hva er symptomer på såkalt føling?

19. Hvorfor trenger vi insulin?

20. Fortell om de forskjellige typer nevropati som kan oppstå i den

diabetiske foten, og hva dette kan føre til.

21. Hvilke forholdsregler bør en person med diabetes ta ved influensa

og andre sykdommer?

22. Hvorfor er personer med diabetes mer utsatt for hjerte- og karsyk-

dommer?

23. Hva er og hvordan vil du vurdere en risikofot? Hvorfor er det viktig

at du kjenner til dette begrepet?

Oppgaver

Kapittel 2162

24. Gå inn på Diabetesforbundets hjemmesider, diabetes.no, og fordyp

deg i noe om den senere forskningen på diabetes. Legg fram

kunnskapen din for de andre i klassen.

25. Lag et rollespill: Du gir fotbehandling til en pasient. Plutselig får

pasienten føling. Demonstrer hva du vil gjøre og hva du vil si.

26. Lag en informasjonsbrosjyre om egenpleie for pasienter med dia-

betes.

27. Lag en informasjonsbrosjyre om strømper og sko. Bruk alle bø-

kene.

28. Lag et foredrag du vil holde for en lokal diabetesforening. Fortell

om yrket ditt og hva du kan bidra med som fotterapeut for perso-

ner med diabetes. Bruk alle bøkene.

29. Hvorfor er det viktig at du som fotterapeut skal lære om sykdom-

mene i dette kapitlet?

30. Hvilke vanlige fotplager kan mennesker med revmatisme være

plaget av?

31. Hvilke hjelpemidler kan revmatismepasientene ha bruk for?

32. Når på dagen bør du tilby revmatikere behandling?

33. Velg en av de revmatiske sykdommene som du vil legge fram for

resten av klassen.

34. Lag en informasjonsbrosjyre om hva du som fotterapeut kan tilby

denne gruppe pasienter. Bruk også boken om kommunikasjon og

samhandling.

35. Hvilken informasjon vil du gi til en pasient som du ser har et merke-

lig utslett på foten, som kan ligne på malingt melanom?

36. Hvordan kan overvekt (adipositas) påvirke føttene?

37. Hva er bekkenløsning?

38. Hva er Piriformes-syndrom? Hva er årsaken til denne tilstanden, og

hvilke råd vil du gi til disse pasientene?

39. Hvilke generelle råd vil du som fotterapeut gi til mennesker med

rygg- og skjelettlidelser?

40. Hvorfor blir demens regnet for å være en pårørende-sykdom?

41. Du har en pasient med Alzheimers sykdom som du oppdager har

veldig oppbløtt hud mellom tærne som lukter vondt. Hvilken skrift-

lig informasjon vil du gi denne pasienten? Bruk også Fotterapi og

ortopediteknikk – Yrkesutøvelse og Kommunikasjon og samhand-

ling.


Mine notater

Documents

Kapittel Livsstil, sykdommer og fothelse - VETT & VITEN...Som fotterapeut er du en selvstendig utøver i helsetjenesten, og det stilles store krav til holdninger, fagkunnskap og ferdigheter