Kartlegging av fosfor og nitrogen i grøftevann i ... ?· Nitrogen i mineralgjødsel og nitrogen frigjort…

  • View
    212

  • Download
    0

Embed Size (px)

Transcript

  • Bioforsk Rapport Bioforsk Report Vol. 7 Nr. 89 2012

    Kartlegging av fosfor og nitrogen i grftevann i Figgjoelvas nedbrfelt

    Anne Falk gaard

    Bioforsk Jord og milj

  • Hovedkontor/Head office Frederik A. Dahls vei 20 N-1432 s Tel.: (+47) 40 60 41 00 post@bioforsk.no

    Bioforsk Jord og milj Frederik A. Dahls vei 20 N-1432 s Tel.: (+47) 40 60 41 00 anne.falk.ogaard@bioforsk.no

    Tittel/Title:

    Kartlegging av fosfor og nitrogen i grftevann i Figgjoelvas nedbrfelt Forfatter(e)/Author(s):

    Anne Falk gaard

    Dato/Date: Tilgjengelighet/Availability: Prosjekt nr./Project No.: Saksnr./Archive No.:

    24.08.2012 pen 2110654 Rapport nr./Report No.: ISBN-nr./ISBN-no: Antall sider/Number of

    pages: Antall vedlegg/Number of appendices:

    89/2012 978-82-17-00953-5 24 1

    Oppdragsgiver/Employer: Jren vannomrde, Rogaland fylkeskommune

    Kontaktperson/Contact person: Elin Valand

    Stikkord/Keywords: Fagomrde/Field of work:

    Fosfor, nitrogen, grfteavrenning Tiltak i landbruket

    Sammendrag: Mlet i prosjektet som rapporteres her var f mer kunnskap om fosfor- og nitrogenkonsentrasjonene i grftevann i Figgjoelvas nedbrfelt, og underske om det er noen sammenheng mellom konsentrasjonene av fosfor i grfteavrenningen og fosforanalysene i toppjorda eller fosforgjdslingen. I dette prosjektet er det gjennomfrt 9 prvetakingsrunder med uttak av vannprver fra 15 grfterr i Figgjoelvas nedbrfelt. Prvetakingen foregikk i perioden fra august 2011 til mai 2012. I dataanalysene er data fra de foregende prosjektene for disse 15 grfterrene inkludert. Det var stor variasjon i partikkel-, fosfor- og nitrogenkonsentrasjonene bde mellom grfter og mellom prvetakingstidspunkter. Middel konsentrasjon av totalfosfor for enkeltgrfter varierte fra 22 til 947 g P/L, mens middel konsentrasjon av lst fosfat varierte fra 2 til 220 g P/L. Middel konsentrasjon av totalnitrogen varierte fra 1 til 20 mg N/L mellom enkeltgrfter. I dette prvematerialet var det ingen tydelig sammenheng mellom analyser av P-AL i toppjorda (0-20 cm) og middel konsentrasjon av totalfosfor eller lst fosfat i grftevannet. Det var kte fosfor- og nitrogenkonsentrasjoner i grftevannet etter gjdsling i noen f tilfeller.

    Godkjent / Approved

    Prosjektleder / Project leader

    Anne Falk gaard

  • Anne Falk gaard. Bioforsk Rapport vol. 6 nr. 62 2011

  • Anne Falk gaard. Bioforsk Rapport vol. 7 nr. 89 2012 1

    Forord

    Denne rapporten omhandler resultater fra prosjektet Kartlegging av fosfor og nitrogen i grftevann i Figgjoelvas nedbrfelt som er utfrt p oppdrag fra Jren vannomrde, Rogaland fylkeskommune. For f en indikasjon p i hvilken grad grfter er en transportvei for fosfor i Jrenomrdet, ble det vren 2009 tatt ut grftevannsprver som en del av prosjektet Fosforstatus og gjdslingspraksis langs Figgjoelva. Dette har blitt fulgt opp med to prosjekter med fokus p fosfor og nitrogen i grfteavrenning. Det frste prosjektet startet opp hsten 2009 og ble rapportert i mai 2011. Det andre prosjektet startet opp i august 2011 og rapporteres her. I dataanalysene inkluderes data fra de foregende prosjektene. Bioforsk Vest, Srheim har utfrt prvetakingen.

  • Anne Falk gaard. Bioforsk Rapport vol. 7 nr. 89 2012 2

    Innhold

    Sammendrag ............................................................................................................................... 3

    1. Innledning ........................................................................................................................... 4

    2. Metodikk ............................................................................................................................ 5

    3. Resultat ............................................................................................................................... 83.1 Temperatur, nedbr og avrenning ................................................................... 83.2 Fosfor i jorda ............................................................................................ 93.3 Gjdsling ................................................................................................ 103.4 Fosfor i grftevannet ................................................................................. 113.5 Sammenheng mellom fosfor i toppjorda og fosfor i grftevannet ............................. 143.6 Sammenheng mellom jordtype og fosfortap ...................................................... 163.7 Sammenheng mellom avrenningsintensitet og fosfor i grftevannet ......................... 163.8 Sammenheng mellom gjdsling og fosfor i grftevannet ....................................... 163.9 Nitrogen i grftevannet .............................................................................. 173.10 Sammenheng mellom avrenningsintensitet og nitrogen i grftevannet ...................... 183.11 Sammenheng mellom gjdsling og nitrogen i grftevannet .................................... 183.12 JOVA-feltet i Time .................................................................................... 18

    4. Konklusjon ....................................................................................................................... 20

    5. Referanser ......................................................................................................................... 21

    Vedlegg .................................................................................................................................... 22

  • Anne Falk gaard. Bioforsk Rapport vol. 7 nr. 89 2012 3

    Sammendrag

    Mlet i prosjektet som rapporteres her var f mer kunnskap om fosfor- og nitrogenkonsentrasjonene i grftevann i Figgjoelvas nedbrfelt, og underske om det er noen sammenheng mellom konsentrasjonene av fosfor i grfteavrenningen og fosforanalysene i toppjorda eller fosforgjdslingen. I dette prosjektet er det gjennomfrt 9 prvetakingsrunder med uttak av vannprver fra 15 grfterr i Figgjoelvas nedbrfelt. Prvetakingen foregikk i perioden fra august 2011 til mai 2012. I dataanalysene er data fra de foregende prosjektene for disse 15 grfterrene inkludert.

    Det var stor variasjon i partikkel-, fosfor- og nitrogenkonsentrasjon bde mellom grfter og mellom prvetakingstidspunkter. Middel konsentrasjon av totalfosfor (TP) for enkeltgrfter varierte fra 22 til 947 g P/L, mens middel konsentrasjon av lst fosfat varierte fra 2 til 220 g P/L. Ti av de 15 grfterrene hadde middelverdier over 100 g TP/L. Noen av grftene hadde verdier mye over 100 g TP/L og kan vre en betydelig kilde for fosfor til vassdraget. Ved de hyeste verdiene kan det vre et sprsml om noe husdyrgjdsel eller andre punktkilder har funnet veien til grftene.

    Middel konsentrasjon av totalnitrogen varierte fra 1 til 20 mg N/L mellom enkeltgrfter. Noen av grftene viste veldig hye nitrogenkonsentrasjoner sammenlignet med data fra andre underskelser.

    I dette prvematerialet var det ingen tydelig sammenheng mellom P-AL eller vannlselig fosfor i toppjorda (0-20 cm) og middel konsentrasjon av totalfosfor eller lst fosfat i grftevannet. Det ble funnet kte fosfor- og nitrogenkonsentrasjoner i grftevannet etter gjdsling i noen f tilfeller.

  • Anne Falk gaard. Bioforsk Rapport vol. 7 nr. 89 2012 4

    1. Innledning

    Mange av tiltakene for redusere fosfortap fra jordbruksarealer er fokusert p redusere tap ved overflateavrenning, men ved intensiv grfting kan en forvente betydelige fosfortap ogs via drensgrftene. Organisk jord forventes ha stor risiko for tape fosfor via grftene, fordi fosfor bindes svakt til organisk materiale. I mineraljord er det aller meste av fosforet partikkelbundet. Gjdselfosfor bindes raskt til jordpartiklene, og en forventer derfor liten transport av lst fosfor fra toppjorda til grftene. Unntaket er hvis det har skjedd en metning av fosfor i topplaget slik at fosforkonsentrasjonen i jordvska blir hy. Ved hy fosforkonsentrasjon i jordvska kan en forvente nedvasking av lst fosfor. Partikkelbundet fosfor kan imidlertid ogs tapes til grfter ved at sprekker, meitemarkganger og rotkanaler i undergrunnsjorda gir veier for transport av fosforrike partikler fra toppjorda til grftene. Ved vurdering av fosfortap via drensgrfter m en ogs vre oppmerksom p at lekkasjer fra gjdsellager og andre punktkilder kan finne veien til grftene.

    Nitrogen i mineralgjdsel og nitrogen frigjort fra organisk materiale bindes til jord i mye mindre grad enn fosfor. Det betyr at nitrogen lett vaskes ut gjennom jordprofilet og ut i grftene. En fr derfor heller ikke akkumulering av nitrogen i toppjorda ved overskuddsgjdsling slik en fr for fosfor. Nitrogengjdsling, planteopptak, nedbrytning av organisk materiale og nedbr/avrenning er derfor de viktigste faktorene som pvirker tapet.

    For f en indikasjon p i hvilken grad grfter er en transportvei for fosfor i Jrenomrdet, ble det vren 2009 analysert grftevannsprver som en del av prosjektet Fosforstatus og gjdslingspraksis langs Figgjoelva. Dette har blitt fulgt opp med to prosjekter hvor fosfor og nitrogen i grfteavrenning har blitt mlt. Det frste prosjektet startet opp hsten 2009 og ble rapportert i mai 2011 (gaard, 2011). Det andre prosjektet startet opp i august 2011 og rapporteres her. I dataanalysene inkluderes data fra de foregende prosjektene for de grftene som har blitt prvetatt i denne siste prosjektperioden. I tillegg til f mer kunnskap om fosfor- og nitrogenkonsentrasjonene i grftevannet, var det et ml underske om det er noen sammenheng mellom konsentrasjonen av fosfor i grftevannet og fosforanalysene i toppjorda og gjdsling. Jordart og avrenningsintensitet er ogs vurdert i forhold til de mlte fosforkonsentrasjonene i grftevannet. For nitrogen er gjdsling og avrenning vurdert i forhold til de mlte nitrogenkonsentrasjonene i grftevannet.