Kartleggingsundersøkelsen i LP

Kartleggingsundersøkelsen i LP

Hege KnudsmoenSenter for praksisrettet utdanningsforskning (www.sepu.no)

14.06.11

http://www.sepu.no/

Kort om SePU

• Etablert 1. mai 2010 som et eget institutt under Høgskolen i Hedmark

• Senteret skal drive forsknings- og utviklingsarbeid i og for praksisfeltet med vekt på barnehage, grunnskole og videregående opplæring.

Hege Knudsmoen, Senter for praksisrettet utdanningsforskning

Kartleggingsundersøkelsen i LP

Senter for praksisrettet utdanningsforskning ved Høgskolen i Hedmark har ansvaret for evalueringen av LP;- ansvaret for innholdet i undersøkelsen- ansvaret for informere om undersøkelsen i forkant- være behjelpelige ved gjennomføringen av

kartleggingsundersøkelsen - analysere resultatene- skrive sluttrapport fra hvert LP-prosjekt- samarbeid med Lillegården om å videreutvikle LP-

prosjektet- utarbeide nettportalen

Datafirmaet Conexus har det tekniske ansvaret.


Hvorfor kartlegging i LP-modellen?

• Kartlegging og forskning er en viktig del av arbeidet med LP-modellen.

• Den primære hensikten med de to kartleggingene er at LP-skoler skal kunne anvende resultatene.

• Første kartlegging (T1) ved oppstart. For å vise et bilde av situasjonen på skolen

før arbeidet med LP-modellen starter.• Andre kartlegging (T2) på slutten av

prosjektperioden. For å se den endring/utvikling som har vært


Hva gir kartleggingsundersøkelsen i LP?

Belyser skolen gjennom:- Elevvurderinger, 5-10.trinn- Kontaktlæreres vurdering av sine elever- Læreres vurderinger


Spørreundersøkelsen til elevene

Elvenes opplevelse av:

• Trivsel (hva jeg synes om å gå på skolen)

• Atferd (Hvordan jeg er på skolen) undervisnings- og

læringshemmende atferd

sosial isolasjon utagerende atferd alvorlige

atferdsproblemer

• Relasjoner lærer – elev elev – elev

• Undervisning variasjon struktur oppmuntring og

åpenhet


Spørreundersøkelsen til kontaktlærer

Kontaktlærers opplevelse av:• Elevens sosial kompetanse (sosiale

ferdigheter) tilpasning til skolen normer selvkontroll selvhevdelse empati og rettferdighet innordning

• Elevens motivasjon og arbeidsinnsats• Skolefaglige prestasjoner (5-7.trinn

kontaktlærers vurdering, terminkarakterer 8-10.trinn)

• Fravær fra skolen


Spørreundersøkelsen til lærereLæreres opplevelse av:• Skolekulturen

Egen trivsel Samarbeid med andre Relasjoner til elevene Det fysiske miljøet

• Egen undervisning Variasjon i arbeidsmåter Ro og orden i undervisningen

• Elevens motivasjon og arbeidsinnsats• Lærernes opplevelse av atferdsproblemer• Spesialundervisning


Resultatene i kartleggingsundersøkelsen• Hensikten er at den enkelte skole skal kunne se

hvordan den skårer på enkelte områder.• Den enkelte skoles resultat evalueres opp mot

snittet av alle skolenes skåre i samme undersøkelse (=nasjonalt snitt).

• I nettportalen kan den enkelte skole vurdere sitt gjennomsnittsresultat på:- Enkeltspørsmål- Fokusområder

• Disse kan igjen vurderes på:- Skolenivå- Trinnivå- Basisgruppe/klasse


Hva kan vi lese ut fra gjennomsnitt?

Trivsel Gjennomsnitt

Nasjonalt 3,30

Din skole 3,10

• Vurdere ut fra verdiskalaer; 1 til 4 og 1 til 5

• Sjekke spredning eller fordeling• Sammenligne med nasjonalt snitt


Hvordan tolke tallmaterialet?

Spørsmål: Jeg liker vanligvis å gå på skolen?

Svarverdier: NEI = 1, nei = 2, ja = 3, JA =4

Gjennomsnittet til både skole A og B er 3,10

Skole A: NEI (0 %) nei (15 %) ja (70 %) JA (15 %) = 3,00

Skole B: NEI (5 %) nei (10 %) ja (65 %) JA (20 %) = 3,00


Utregning av poeng i 500-poengsskala

Eksempel: TrivselGjennomsnittelig skåre for alle skoler: 26.29 (3,29)Skolen sin reelle skåre: 26.63 (3,33)Standardavvik (landssnitt) 2,91 (0,36)

Differanse skolens skåre – landsnitt = 26,63 – 26,29 = 0,34Differansen uttrykt i standardavvik = reell differanse/standardavvik = 0,34/2,91 = 0,12

Skolens skåre i 500 poeng = 500 + (0,12 * 100) = 500 + 12 = 512 poeng


Sammenlikning LP3 – LP5 og LP6






Sammenlikning barnetrinn – ungdomstrinn LP6


Sammenlikning barnetrinn – ungdomstrinn LP6


Sammenlikning jenter og gutter LP6








Resultatene i kartleggingsundersøkelsen• Hensikten er at den enkelte skole skal kunne

se hvordan den skårer på enkelte områder.• Den enkelte skoles resultat evalueres opp

mot snittet av alle skolenes skåre i samme undersøkelse (=nasjonalt snitt).

• I nettportalen kan den enkelte skole vurdere sitt gjennomsnittsresultat på:- Enkeltspørsmål- Fokusområder

• Disse kan igjen vurderes på:- Skolenivå- Trinnivå- Klassenivå


Gjennomføring av analysene 1

• Start med fokusområdene for å få en rask oversikt over den enkelte skoles resultater i 500 -poengsskalaen


Hva kan vi lese ut fra 500 poengskala? Elevskjema


Gjennomføring av analysene 2

• Se på de fokusområdene der skolen skårer best og de områdene der skolen skårer dårligst. Drøft hvorfor skolen skårer på denne måten.

• Let etter mønstre i skolens skåre, se på ulike områder ser skolen skårer lavt eller høyt Drøft hvorfor skolen har dette mønstret eller

sammenhenger i sine skårer.• For nærmere analyse kan man gå ned på

spørsmålsnivå. Her vil man kunne lese resultatene i gjennomsnitt og standardavvik


Hva kan vi lese ut fra gjennomsnitt?

Trivsel Gjennomsnitt

Nasjonalt 3,30

Din skole 3,10

• Vurdere ut fra verdiskalaer; 1 til 4 og 1 til 5

• Sammenligne med nasjonalt snitt


Ta hensyn til standardavviket (spredningen)

Jeg blir ofte mobbet og plaget av andre elever

Antall

Prosent

JA ja nei NEI

Nasjonalt

50 150 600 3000

Din skole

0 5 15 80

JA ja nei NEI

Nasjonalt

1,32 % 3,95 % 15,79 % 78,95 %

Din skole

0 % 5 % 15 % 80 %


Hvordan så bruke resultatene på egen skole?- Ta tak i de områdene dere ønsker å gjøre noe

med eller de områdene dere ønsker å opprettholde.

- Drøft hvorfor skolen skårer på denne måten ved å finne frem til de faktorene som opprettholder denne situasjonen i skolen.

- Beskriv hvilke tiltak som kan gjennomføres i skolen for å forbedre situasjonen innen det området der skolen skårer lavest, og hvilke tiltak som trengs for å opprettholde eller forbedre situasjonen der skolen skårer høyest.


Videre bruk av resultatene

• Medarbeidersamtaler• Personalmøter• Andre råd og utvalg skolens lærere representerer• Elevrådet• Klasseråd• Foreldremøter• I møte med kommunens skoleadministrasjon


Hva kan vi lese ut fra 500 poengskala? Elevskjema


Hva kan vi lese ut fra 500 poengskala? Kontaktlærer


Hva kan vi lese ut fra 500 poengskala? Lærerskjema

Gjennomføring av kartleggingsundersøkelsen• I august/september vil dere motta et brev fra

Høgskolen i Hedmark med plan for den første kartleggingen.

• Det er skolens LP-koordinator som har ansvaret for å administrere kartleggingsundersøkelsen.

• Før nettportalen åpner må skolen sørge for å få underskrift på samtykkeerklæringer.

• Kartleggingsundersøkelsen gjennomføres som regel i løpet av oktober/november.

• Brukernavn og passord får den enkelte skole via en e-mail fra Conexus


Gjennomføring av elevskjemaene

• Avsetter 45 minutter til hver klasse.• Pcene er klargjort på forhånd, startsiden på

nettportalen er på skjermen.• Når elevene kommer inn får de en kort

gjennomgang av hva de skal gjøre. • LP-koordinator gir hver elev eget brukernavn og

passord.• Koordinator er tilstede om det skulle være noen

spørsmål underveis. Når eleven er ferdig kontrollerer koordinator at elevene er logget ut.

• Det organiseres 2-4 oppsamlinger av fraværende elever i etterkant.


Effektiv gjennomføring av kontaktlærerskjemaet og lærerskjemaet, eksempelet fortsetter:- LP-koordinator innkaller til et 4-timers møte.- I forkant har koordinator skrevet ut

fraværslister og koder til hver elev.- Hver lærere fyller først ut lærerskjemaet.- Etterpå samler hver kontaktlærere sitt team

eller nærmeste faglærer (dersom det er reelt).- Disse besvarer spørsmål om hver enkelt elev

kontaktlæreren har ansvaret for i fellesskap.- LP-koordinatorens rolle i dette arbeidet er å

bistå ved spørsmål.


Tidligere evalueringer av LP-modellen

• LP-modellen. Evaluering av LP-modellen 2006–2008 (LP1)Forfattere: Thomas Nordahl, Anne-Karin Sunnevåg og Anna L. Ottosen.

• Implementering av LP-modellen. Evaluering av arbeidet med LP-modellen 2007–2009 (LP-2)Forfattere: Anne-Karin Sunnevåg og Ann Margareth Aasen

• «Vi ser at det funker». En kvalitativ og kvantitativ evaluering av arbeidet med LP-modellen 2008–2010 (LP3)Forfattere: Ann Margareth Aasen og Kristin Søby

• «Det gjelder å holde ut». En kvalitativ og kvantitativ evaluering av pilotprosjektet LP-modellen i videregående opplæring 2008–2010.

Forfattere: Ann Margareth Aasen og Anne Kostøl – kommer ut denne måneden.


Documents

Kartleggingsundersøkelsen i LP