Skåtøy Flaskepost

Redaktør: Linda Høyvarde

Mai 2016 nr 62

epost: linda-hoy@hotmail.commobil: 99234828

Skåtøy Kafé AS

Vi overtar Kaféen 1 .juni.Skåtøy Kafé AS skalfortsette den gode driftenkaféen har hatt og åpnerlørdag 4.juni kl. 11 .

KIm A Øverland

Ryggsekkane på turEn av vårens siste utflukter gikk i

flott vær til Kjølebrønn der vi møttelosene våre Liv og Inge Bakken.

Målet var Mørjeheia, og det helestartet med nokså bratte bakker ogkornglete stier. Dermed fikk vi allevarmet opp både kropp, sjel og ikkeminst bæljen (lungene).

Etter hvert flatet terrenget seg ut oglignet mer på innlandet på Gautefallenn å befinne seg et drøyt steinkastunna havet. Myrer og flate fjellpartierendte ved et en fin rasteplass medbenker og bålpanne. Etter mat ogdrikke, så loset Inge og Liv oss nedvia en annen vei som også varannerledes enn det vi fra Skåtøy ervant til.

Vel nede igjen var alle enige om at

denne turen nok var en av devirkelige "høydare" i Ryggsekkaneshistorie ­ selv om flere kjentestølheten komme.

For å toppeen sær­delesvellykketlørdag, såble detsamling påverandaenhos LivBerit og Jandersistnevnterund­håndet bødpå hjemme­brygget øl

av ypperste kvalitet.Kort sagt; livet var lett å leve denne

dagen!

Hansemann (vikarierende referent)

1

Feiring med salutt og togSiden kafeen er stengt i år, blei 17. mai­feiringen

arrangert på Lokalet i regi av Lokalstyret og BUK. Her bleidet servert lapskaus, pølser, kaker, is og drikke av ulikeslag.

Før feiringen på Lokalet, startet det hele medkanonsalutt hos Tina og Trond på Sjøheia, etterfulgt av et17. mai­tog med "orkester" og flaggbærere.

På Lokalet kom både Skåtøyfolk og sommergjesterinnom, noe som gjorde at lapskausen, pølsene ogkakene nærmest "forsvant." Gode penger i kassa tilLokalet og BUK!

Flaskepostens utsendte fotograf, Maria Borkhus, fikkforeviget noen av lekene som foregikk på jordet i løpet avdagen.

Linda Høyvarde

2

Med Englefisken vakende i vannskorpablir det nå snart ny drift på kafeen!Lokalbefolkning og Skåtøyvenner kan nåsenke skuldrene, det blir kafe i sommer!

Tor Dønvik

Skåtøy Kafé AS overtar Kaféen 1.juni.

Skåtøy Kafé åpner lørdag 4.juni kl. 11

Skåtøy Kafé AS skal fortsette den gode driften kaféen harhatt.

Kim A. Øverland

Restaurant­ og overnattingssjef

Det skjer på SkåtøySøn 1 2.06 kl. 1 2 Gautefall fjellkirke ­ Gautefall­stevne, felles for alle menighetene i Prostiet.Søn 1 9.06 kl. 1 8.00 Gudstjeneste v/ Bente H.

Modalsli. May Britt Darefjeld forteller om Clinic Noruega iGuatemala. Visesang av Rolf Henning Jensen og MichaelLøffler. (mrk. tidspunktet)

Velkommen i kirken

Skåtøy Kirke

Finn på nett; Flaskeposter? Skole ?

-- Sommermarked --

Velkommen til Sommermarked på Lokalet i Åsvika.Se om du finner ting du har bruk forNyt ferske bakevarer, is, kaffe, brus ute i vår koselige have.Åpent mandag, onsdag og fredag hele juli, fra kl.1 2 til 1 6,obs første dag er fredag 1 .juli.Salg av vafler, pølser, is, kaker, kaffe og brus.Salg av husflidprodukter og tradisjonelt bruktmarked.Loddsalg med flotte gevinster.

Vel møtt Hilsen Lokalstyret.

Lokalet i Åsvika har Sommermarked hele juli og viønsker oss salgbare lopper, ikke hvite/brunevarer og storemøbler.Dere kan ringe følgende person for levering av Lopper mv:Kalle Larsen tlf:92894396, Tore Abrahamsen 91850561, ToveKristiansen 90630023 eller Kristin Skotmyr 97144844 forlevering i mai/juni.Lopper tas også i mot på de dagene vi har åpent.Vennligst ikke sett igjen ting på utsiden av Lokalet.

Hilsen Lokalstyret

Lokalet - Vårt eget hus

Medlemsmøte avholdes på Lokalettorsdag 26. mai kl. 1 9.

Agenda er som følger:

Kort orientering om saker vi jobber med.Lisbet T. orienterer fra rutemøter.Veikomiteen orienterer om veien.Idedugnad om å sikre bosetting.Eventuelt.

Vel møtt! Styret

Månedens båeApriltur til Stussholmen.

Kommer du vestfra inn i Hasseldals­sunda ligger det en båe nærSchweigårdsholmen, men den vet jegom, så jeg styrte unna og gikk heller iland på holmen.

Der ligger Oterhola som min far gjemteseg i, på vei opp til gutta på skauen iTørdal, da han på slutten av krigenrømte fra pålagt "tyskerarbeid".

Hasseldalssunda var en del avfluktruten fra fastlandet og over tilSverige under krigen. Det sies at Oter­hola, sporadisk ble brukt til å gjemmeunna folk og illegalt utstyr for tyskerne.

Min egen erfaringmed tyskere er myehyggeligere. Påjobbreise i Tysklandfor 35 år siden blejeg påspandert entysk pæresnaps, derdet var en hel pæreinne i flaska?

Forklaringen er enkel og genial; Entom flaske tres over en grein med enliten pærekart. Så modnes pæra innei flaska, det fylles på sprit og etter noenmåneder er snapsen er klar.

Schweigårdsholmen het opprinneligHasseldalsholmen hadde tidlig fastbosetning. I 1838 bodde familienPedersen der, og folketellingen i 1865viser at der drev de fiske og småbruk,med 1 ku, 4 får og 3 tønner poteter.

I 1920 var det slutt, og stedet solgt tilkunstnerparet Eli og Helge Krog. EliKrog har i sin bok "Lek med minner"skrevet om stedet. Eli og Helge boddeder 8 – 10 måneder i året og var nestenfastboende. De var radikale og prog­ressive kunstnere, med tilhørende dårligråd. På Schweigårdsholmen drev deselvbergingstradisjonen videre medgrønnsakhage, fiske, sau og gjeit tileget bruk og litt salg. De så troligstorheten i de små forhold på Schwei­gårdsholmen og behandlet tradisjoner,landskap og bebyggelse med respektog ærbødighet. Krogfamilien og deresetterkommere har pietetsfullt tatt varepå denne gamle plassen helt opp til idag.

Familien Krog tilhørte Kristiania­bohemene og hadde mange fargerikevenner på sommerbesøk. Helge Krogvar nevenyttig og fikk etter hvert lageten stor brygge hvor familie og gjesterkoste seg med bryggeliv.

Årviss gjest var forfatter SvenElevestad (senere kjent krimforfatterunder pseudonymet Riverton). Hanhadde vært med på mangt og meget,og vi kan bare forestille oss historie­fortelling og samtaler i sommerkveldenepå brygga på Schweigårdsholmen.

Som ung "stuntjournalist" i Ørebladet,hadde han blant annet intervjuet enløvetemmer inne i buret til løven, oghan hadde vært med på en prøveseilasmed Dønvigs redningsbøye i Nordsjøeni 1904, men det er en annen historie.

I sin bok "Himmel og Hav" fortellerhan om "Antonison", en suksessriksvensk adelsmann bosatt i Engeland.

Han rømte av og til unna det stiveengelske adeldslivet, og på en "guttetur"i København ble han påspandert pære­snaps. Dette vakte stor begeistring hosadelsmannen, som utpå morra­kvistensendte følgende telegram hjem til konapå godset: "Häng helbuteljer på allapäronträen" ­­ "med næste baat komlady Antonison brusende over Nordsjøen"­ skriver Elvestad i sin bok.

Inspirert av historien forsøkte Eli segpå pæretreet på jordet bak huset. Avmange forsøk lykkes hun med noen få,og en meget eksklusiv pæresnaps fra 4

Schweigårdsholmen var et faktum.En flaske ble forært vennen Henrik

Lund i Espevika på Skåtøy til hans 50årsdag, hvor han kvitterte med følgendetakksigelse:

Årets vinter ga det gamle pæretreetpå Schweigårdsholmen nådestøtet, enstor avbrukket grein lå nå på bakken.

I protest mot døden var greinen fullav struttende vårknopper. Jeg kuttetnoen kvister og tok med meg hjem.Etter noen dager i vann blomstretkvistene, bladene ble synlige, og de varfra et pæretre.

Mye av storheten i skjærgården liggeri slike små historier. Fortid knyttes tilnåtid, og det enkle lokale livet i skjær­gården forgreiner seg ut i en stor verden,både geografisk og kulturelt.

Kunsten er å se det store i det små,og å respektere landskap og tradisjoner.

Livsverdien av en pæretrekvist fraSchweigårdsholmen er mye viktigere,mer spennende og interessant, ennprislappen på Rimi­Hagens glass ogbetong kladeis av en hytte på nabo­holmen, Røssholmen verdsatt til 60­70millioner kroner.

Tor Dønvik

Salomon trutta truttaDet er lettvindt for jounalister å utnytte

facebook. Der fant jeg bildet av dennekjekke unge Skåtøymannen.

Fredag 4. mai satt han på Stopp enHalv når jeg kom for å ta min fredagspils.

Jeg satt meg ned ved bordet for å slåav en prat. Men snart ringte mobilen,søstra hans hadde fått tau i propellen

på koggen og spurte om råd. Etter etkort forsøk på å forklare hvordan ensurrer en kniv på et hakeskaft for åskjære vekk tauet på propellen, gavhan opp og for ned til brygga for å hjelpe.

Jeg fikk da istedet en prat med damenpå bildet, som også satt ved bordet.

I samtalens løp kom det fram at hunvar invitert på middag, Karl Johannesmåtte bare fiske den først og hun skullevære med på fisketuren.

Da jeg forlot bordet tenkte jeg "Ja, jadet er lov å være optimist, men middags­invitasjon på ufisket fisk, nå for tiden,det er i overkant av kjekkasseri".Facebook viser at der tok jeg skammelig

feil, menjeg ersikkerpå at mid­dagensmakteutmerket.

Flereørret­historieretterlysesherved!

Tor Dønvik5

ONSDAGSKONSERTER ISKÅTØY KIRKE 201 6

I forbindelse med åpen kirke blirdet som vanlig orgelkonserter hveronsdag formiddag kl. 11 :30 – 1 2:00i juli­måned. Alle utøverne har gjestetkirken tidligere og gleder seg til åspille på det vakre Hollenbach­orgelet i Skåtøy kirke. Konsertene ergratis for publikum og vil som vanliginneholde et variert og uttryksfulltprogram. Årets utøvere er:6 juli: Wenche Henriksen1 3 juli: Hannah Marie Carding20 juli: Robert Carding27 juli: Guy Poupart

Wenche Henriksen er kantor iNøtterøykirkene. Hun avla eksamen ikirkemusikk ved Norges Musikkhøy­skole i 1987 og fortsatte studiene hosprofessor Hans­Ola Ericsson vedkonsertorganistlinjen på Piteå Musik­skola i Sverige. Hun tok diplom­eksamen i 1995. Hun holder jevnligkonserter i inn­ og utland og har etspesielt forhold til Sevilla i Spania derhun både har vært aktiv påmasterclass og blitt invitert til å spilleved store orgelfestivaler. Hun

samarbeider ofte med kjente artistersom f.eks Marius Roth Kristensen ogKnut Reiersrud. Dette er hennesandre konsert i Skåtøy kirke.

Hannah Carding spilte også iSkåtøy kirke i fjor sommer. Hun erkantor i Klemmetsrud kirke i Oslo oghar bl a hatt vellykede orgelkonserteri Bodø domkirke, Kragerø kirke ogSkåtøy kirke. Hannah har sinkantoreksamen fra Norges Musikk­høyskole og har nettopp fullført dettredje av fire år på bachelorstudiet ikirkemusikk ved Musikkhøyskolen. Itillegg er hun en dyktig sopran og harvært solist i flere store korverk. Vi vilfå høre henne både som sanger ogorganist på onsdagskonserten iSkåtøy.

Robert Carding er en kultur­institusjon i seg selv og er godt kjentbåde i og utenfor Kragerøs grenser.Robert er opprinnelig fra Bourne­mouth, England og er utdannet vedRoyal Academy of Music i London ogLemmens Instituut i Belgia. Han harhatt stillingen som kantor i Kragerøkirke siden 1993 og mange er de –både i Kragerø og andre steder i inn­

og utland – som har kunnet glede segover hans fantastiske orgelspill ogflotte korkonserter opp igjennomårene. Han fornyer stadig sittrepertoir i flere sjangre og utøver etrikt utvalg av perler fra orgel­musikkens skattkiste.

Guy Poupart gjester Skåtøy kirkefor tredje gang. Guy er opprinnelig fraLuxembourg og studerte orgel hosbl.a Carlo Hommel, Rudolf Scheid­egger, Bernhard Billeter og GuyBouvet. Guy blir ofte invitert til åholde konserter i Norge, Europa ogSydkorea hvor han også har holdtmasterclass. Han har spilt konserterpå flere berømte orgler i Tyskland,Sveits og Ukraina. Guy har enspesiell forkjærlighet for nyeremusikk.

Velkommen til et variert konsert­program!

Katrine Kristiansen

6

(Fortsatt fra forrige nr.)

Skåtøys tidlige bosetningEr sørøstre del av Skåtøy lik Venezia?

Vi kjenner i dag alle til de mangetrange sund, kiler, kriker og kroker påsjøen rundt Skåtøy, spesielt i områdetfra Korset til Jesper.

For 300 år siden var havnivået herca. 1 m høyere enn i dag pga. land­heving etter siste istid (3,2 mm pr år).

Ser vi på dagens kart eller i terrenget,finner vi flere lavtliggende områder påSkåtøy. Tar vi utgangspunkt i der Skåtøy­veien krysser saulekilen i Øygårdskilen;I SV retning mot Brentholmen og Tjønn­tvedt er kotehøyden på under 1 m;

Tilsvarende er det for neste saulekilepå Burøy i NV retning mot Hexeberg.

Andre lavtliggende områder er jordenepå østre og vestre Ødegård.

Lavtliggende (1m) områder er merketblått og mulige "gamle småbåtleier" erantydet med gule stiplede linjer.

Forfølger vi landhevingen ytterligereet par hundre år tilbake i tid (til år 1528når Arne bodde på Skåtøy) er detsjøforbindelse også over vestre Ødegårdfra Eidkilen og ut til Kragerøfjorden tilkilen rett vest for Postmyr og selvfølgelig

gjennom det som nå er Eidkilkanalen.Helleseng er heller ikke landfast med

hovedøya og er skilt i Helsengkilen ogmuligens ved Karisvik.

I tillegg til Burøy og Bråtøy bestårSkåtøy av: Hovedøya og to øyer påvestre Skåtøy, en øy for det som i dager Krikken og Hestangen, og en øy forStavsenga og resten av området motEidkilkanalen.

Helleseng er en egen øy, og det somnå er Ødegård (østre) ligger som en"innsjø" som strekker seg sydover oger adskilt mot Tjønntvedt av kun et litestykke land.

Endringer i havnivå er historiske fakta,

fordi landheving er et godt kjent ogdokumentert fysisk fenomen.

Riktignok ser det ut at det som globaleklimamodeller ikke stemmer helt overensmed det som kan observeres lokalt avdet de siste decenniers endringer ihavnivå. Jeg er i en god dialog medstatens kartverket for finne ut av for­skjellene mellom teori og praksis her.

Det som er klart er at landhevingener uomtvistelig, mens effektene avglobale havnivåendring her lokalt påSkåtøy er en langt mer flyktig variabel,som er påvirket av en rekke lokale ogregionale forhold. Det er en morsombieffekt hvis lokalhistoriske betraktninger

7

om vann­standsendringer på Skåtøykan resultere i en bedere forståelse avfremtidige lokale endringer i havnivå.

Er landhevingen på Skåtøys over500 år, lokalhistorisk Interessant?

Jeg tror det er viktig å forstå slikegeografiske endringer når det gjelderå tolke historisk tilgjengelig informasjonfra gamle, ­kart, ­stedsnavn, ­ grense­beskrivelser og andre dokumenter.

Skåtøy er en unik og spesiell øy iskjærgården vår, med stort omfang avtrange sund og kiler. Ingen andre øyerhar derfor endret seg så mye de siste500 år på grunn av landhevingen.

Landhevingen har også stor betydningfor dyrkbar mark. Nesten all dyrkbarjord på Skåtøy er gammel sjøbunn, deren oftest treffer på skjell­sand mindreenn et spadetak ned i jorda. Jord somer gammel sjøbunn er relativt lett å bryteopp for nydyrking, spesielt for de yngsteområdene som kan dyrkes opp før derekker å bli bevokst av stor skog.

Ser vi på dyrkbar mark på Skåtøy finsdet to varianter av gammel sjøbunn.Noen jorder er flate og slik blir det nåren grunn saulebukt med et trangt innløpstiger opp av havet. Slike jorder er det

flest av på Skåtøy.Der hvor utløpet er bredt og åpent

mot sjøen finner vi skråbakker ned motsjø. De er ofte slik at helningen er minstnærmest dagens havnivå og så blir debrattere jo høyere i terrenget vi kommer.Et godt eksempel er jordene fra Skåtøy­brygga og opp mot kirka og jordet videreopp mot Haugen. Her ser vi at jordetmot Haugen er brattest og det stemmermed teorien for landheving, som varstørst like etter siste istid og betydeligstørre enn i dag for ca. 5000 år siden.Slik er det i Ranklilen, Bråtane, Vennvika,Åsvika og flere steder på Skåtøy.

For nydyrking og landbruk på Skåtøyga dette en spesiell effekt. Jordene tilden opprinnelige gården Skåtøy (vedkirken) ble etterhvert relativt sett små.For når landet hevet seg, ble arealenemed dyrkbart mark større andre steder.

Derfor ble det reist større hus ogdriftsbygninger utenfor den opprinneligegården Skåtøy (ved kirken), der jord­lappene med hus og driftsbygningeretterhvert ble til små plasser understørre gårder andre steder på øya.

Det kan tenkes at Grevskapet ikkevar klar over landhevingens betydningfor mer dyrkbar mark på Skåtøy, ogdermed solgte leilendingseiendommene

til en lav takst til "fremsynte" leilendingersom så mulighetene til betydelig mernydyrking og bosetning på Skåtøy.

Verdien av storgården Jomfruland,og Langøy og Gumøy med sine jern­gruver var nok av betydelig størreøkonomisk interesse enn den lille gårdenpå Skåtøy, da Grevskapet solgte sineeiendommer fra ca. 1800 og utover.

Det er ikke funnet noe kildematerialesom bekrefter dette, men det er i allefall en morsom hypotese som kanforklare hvordan den såkalte "RikeTorbjørn" på Skåtøy fra 1762 og frammot 1850 årene etter hvert ble en rikmann.

På tilgjengelig kart fra ca. 1650 ogutover fra Statens Kartverk sitt historiskearkiv bekreftes landhevingen.

Landhevingseffekter er også morsomtå være klar over for alle dagens turgåerepå Skåtøys mange gamle stier, og foralle de som kjører båt i trange sundrundt øya vår. Tenk på hvordanlandskapet var før, og om vi ender oppsom skjærgårdens Venezia igjen, etternoen hundre år med global oppvarming.

(forts. neste nr) Tor Dønvik

8

9

Prosjektet med Dønvigs bøye gårmot gjennomføring.

Sponsoravtalerpå kr. 10.000eller mer søkes.Sponsorlistaså langt:

Store og små donas­joner mottas medtakk. Bygg for utstillingav bøyen skal settesopp og materiell som

presenterer Dønvigs livshistorie skallages.Sponsorer (kr 10000 eller mer) søkesblant privatpersoner, firma og andre

virksomheter, som hedres med etmessingskilt om de ønsker det. Allesmå eller store bidrag er velkommen.Bankkto: 2655.02.47037For informasjon, kontakt:Tor Dønvik; tor.donvik@gmail.commobil 90678830 ellerArnfinn Jensen; arnfj@frisurf.nomobil 90584852

Glimt fra kaptein Dønvigs liv:Et nytt kapitel i hans liv starter.

Kaptein Dønvig seiler med Sophiefra 1892­97, han har ikke adresse iNorge og er sjelden hjemme. Han brukertiden på å tenke ut alle mulige varianterog detaljer rundt sin livredningsbøie.

Han tilegner seg kunnskaper ommarine konstruksjoner i stål og hanleser om og følger med på alle erfaringermed bruk av eksisterende redningsmidlerved skipsforlis. Han diskuterer ideenesine med andre skippere, sjøfolk oginteresserte han møter i verdens havner.

I 1897 mønstrer Dønvig av Sophieog er en periode i land, han etablererseg i Kristiania han leier en leilighet iCarl Johans gate 35.

Han gifter seg borgerlig den 20. april1897 med enkefru Antonette Davidsenfra Farsund, født 6. august 1852.

Det fremgår av vigselsprotokollen atDønvig har meldt seg ut av statskirken.Å melde seg ut av statskirken var ikkevanlig på den tiden. Hvorfor gjordeDønvig det? Mistet han troen på enallmektig gud etter det tragiske forliseti Virginia Beach?

Det er også en mulighet for at organ­isasjonsmannen Dønvigs samfunns­engasjement, radikalisme, politiske synog standpunkter på blant annet sjøfolkskår, gjør at han følger medlemmer i dengryende arbeider­bevegelsen, som ogsåbegynte å melde seg ut av statskirkenpå den tiden.

Antonette er enke etter en reder oghandelsmann David Davidsen fraFarsund. Hun har 7 barn fra tidligereekteskap hvorav yngste sønnen Thorvald23 år og Datteren Sigrid 19 år fremdeleser hjemmeværende hos mor. De blir nåboende sammen med hennes nyeektemann i Kristiania.

I 1898 flytter de inn i den nyoppussedegården i Keysers gade 1 i Kristiania.Der har han også sitt kontor hvor hani 1898 får installert den tekniske ny­vinningen, telefon.

(forts. neste nr) Tor Dønvik

Galeasen Skåtøy asTor V Dønvik - 90678830

Iseksport asTom Erik HoleByggmester

Tore Abrahamsen - 91 850561

Arkitekthuset asDavid Løffler - 92099747

Skåtøy - Sangpoetenes møtestedKragerø og Skåtøy Historielag

StiftelsenSkåtøy Vise og Poesifestival

Dønnevik gårdIngvild Gierløff Løe

10

ONSDAGSKONSERTER ISKÅTØY KIRKE 201 6

I forbindelse med åpen kirke blirdet som vanlig orgelkonserter hveronsdag formiddag kl. 11 :30 – 1 2:00i juli­måned. Alle utøverne har gjestetkirken tidligere og gleder seg til åspille på det vakre Hollenbach­orgelet i Skåtøy kirke. Konsertene ergratis for publikum og vil som vanliginneholde et variert og uttryksfulltprogram. Årets utøvere er:6 juli: Wenche Henriksen1 3 juli: Hannah Marie Carding20 juli: Robert Carding27 juli: Guy Poupart

Wenche Henriksen er kantor iNøtterøykirkene. Hun avla eksamen ikirkemusikk ved Norges Musikkhøy­skole i 1987 og fortsatte studiene hosprofessor Hans­Ola Ericsson vedkonsertorganistlinjen på Piteå Musik­skola i Sverige. Hun tok diplom­eksamen i 1995. Hun holder jevnligkonserter i inn­ og utland og har etspesielt forhold til Sevilla i Spania derhun både har vært aktiv påmasterclass og blitt invitert til å spilleved store orgelfestivaler. Hun

samarbeider ofte med kjente artistersom f.eks Marius Roth Kristensen ogKnut Reiersrud. Dette er hennesandre konsert i Skåtøy kirke.

Hannah Carding spilte også iSkåtøy kirke i fjor sommer. Hun erkantor i Klemmetsrud kirke i Oslo oghar bl a hatt vellykede orgelkonserteri Bodø domkirke, Kragerø kirke ogSkåtøy kirke. Hannah har sinkantoreksamen fra Norges Musikk­høyskole og har nettopp fullført dettredje av fire år på bachelorstudiet ikirkemusikk ved Musikkhøyskolen. Itillegg er hun en dyktig sopran og harvært solist i flere store korverk. Vi vilfå høre henne både som sanger ogorganist på onsdagskonserten iSkåtøy.

Robert Carding er en kultur­institusjon i seg selv og er godt kjentbåde i og utenfor Kragerøs grenser.Robert er opprinnelig fra Bourne­mouth, England og er utdannet vedRoyal Academy of Music i London ogLemmens Instituut i Belgia. Han harhatt stillingen som kantor i Kragerøkirke siden 1993 og mange er de –både i Kragerø og andre steder i inn­

og utland – som har kunnet glede segover hans fantastiske orgelspill ogflotte korkonserter opp igjennomårene. Han fornyer stadig sittrepertoir i flere sjangre og utøver etrikt utvalg av perler fra orgel­musikkens skattkiste.

Guy Poupart gjester Skåtøy kirkefor tredje gang. Guy er opprinnelig fraLuxembourg og studerte orgel hosbl.a Carlo Hommel, Rudolf Scheid­egger, Bernhard Billeter og GuyBouvet. Guy blir ofte invitert til åholde konserter i Norge, Europa ogSydkorea hvor han også har holdtmasterclass. Han har spilt konserterpå flere berømte orgler i Tyskland,Sveits og Ukraina. Guy har enspesiell forkjærlighet for nyeremusikk.

Velkommen til et variert konsert­program!

Katrine Kristiansen

11

Ryggsekkane minnes

Jens Martin Jensen som døde bråtti april. Han ble 86 år og var sammenmed John Arvid Thorsen og FinnSørensen initiativtakerne til å lageden uformelle foreningen Rygg­sekkane.

Det skjedde sommeren 2005 ogdet uhøytidelige valget av styretskjedde deretter med medlemmeneJens Martin og oss to undertegnede.

Allerede samme høst ble de førsteturene arrangert og sånn har det gått

slag i slag siden da.

Jens Martin var i mange år en avde absolutt mest ivrige deltakerne ogintet holdt han fra å møte opp uansettvær. Slik aktivitet må jo medføre godhelse og det var først i de siste åreneat han ikke ville utfordre beina medlange turer.

Vi har mange minner om hansdeltakelse og kanskje det som stårmest klart fram er hans ivrigedeltakelse uten hensyn til vær ogvind. Intet stoppet den karen fra åtrekke i riktig turantrekk og rykksekkmed mat og kaffe!

Jens Martin var alltid måteholdenmed drikke, men kunne overraske engang i blant. På en sparketur til/fraKrikken, så samlet turgjengen seg ibakken før den store eika for å ta ensiste rast før hver gikk til sitt. Da droJens Martin opp ei lommelerke oginsisterte på at den skulle gå rundarundt til den var tom. Det var påingen måte mengder, men nok til atPer med bikkja (pr. i dag foreløpiguten bikkje) fikk trøbbel med åbeherske sparken i god fart nedbakken. Hans fall fikk stor applaus

og ingen hørte på hans "anklager"om hvem som hadde skylda!

Jens Martin hadde et stort hjerte forde fleste dyr, men bikkjer hadde hanet noe anstrengt forholdt til med etstort unntak for Vinta (bikkja til Permed bikkja uten bikkje idag). Detskulle derfor ikke forundre oss omdisse to trofaste Ryggsekkane­deltakerne igjen er samlet på tur etsted! Uansett så har vi som er igjensom nevnt mange gode minner frautallige turer med Jens Martin.

Finn S. og Hansemann