Kirkevekstperspektiver i 0st-AsiaNoen tanker om kirkens erfaringer i Korea og Japan

AV TOR J0RGENSEN

S0r-Korea og Japan er naboland. De tilh0rer den samme kultur­krets. Interessant og utfordrende er det derfor a sp0rre hvorfor denkristne kirke gj0r sa forskjelligartede erfaringer i disse nabolan­dene.

La oss bare nevne noen av de mest grunnleggende fakta som illu­strerer forskjellen. 1 Japan opplever kirken omtrent nullvekst. Paden andre siden av det 177 km brede Korea-stredet regner en meden tallmessig tilvekst pr ar pa over ti prosent. - I Japan utgj0r dekristne en beskjeden minoritet pa under en prosent (av en befolk­ning pa 116 mill), mot tretten prosent i S0r-Korea (av 37 mill).

Ikke minst for veksthungrige kristne i Japan, er det «koreanskeunder» gjenstand for beundring og enkelte fors0k pa kopiering,uten at det har f0rt til noen «eksplosjon» i Japan. - 1 det f01gendeskal vi se pa noen av de arsakssammenhenger en ofte anfmer for aforklare den enorme veksten kirken har opplevd iSm-Korea ogsammenlikne den med tilsvarende trekk i japansk sammenheng.Hensikten er ikke a gi noen total oversikt over problemet, men hel­ler en liten innf0ring som forhapentligvis kan kaste noe lys overkirkens situasjon i en del av verden som er fremmed for mange.Samtidig er hensikten a fme dette flam til enkelte avsluttende syns­punkter pa kirkevekstproblemet som sadan.

Andelige forklaringsmodeller

Noe av det mest i0yenfallende ved koreansk kristendom er det ster­ke b0nnelivet. Det fortelles Leks. stadig om utrolig stor oppslut­ning om faste b0nnem0ter tidlig om morgenen. - Dernest iveren ivitnetjenesten. Det er en del av den enkelte kristnes ansvar a vitnefor ikke-kristne. En forutsetning for at denne vitnetjenesten skalfungere, er en sterk vektlegging pa utdannelse av de som blir krist­ne. - En har videre pekt pa at koreansk teologi har hatt en sterkt

23

konservativ pro fil , preget av et fundamentalistisk bibelsyn og enoverbevisning om at Skriften taler konkret inn i den enkeltes situa­sjon. Med samme utgangspunkt har en ogsa hatt en utpreget loviskkristendomsforstaelse etter puritansk m0nster.

Misjonrerene som f0rst kom til Korea tilh0rte for det mestesterkt konservative presbyterianske grupper. I tillegg til deres be­tydning for utviklingen av kristendommen i Korea, er det vanlig areferere til Kina-misjonreren J. L. Nevius's betydning. Han bes0k­te Korea bare en gang, mens kirken var i sin aller spedeste begyn­nelse i 1890. Men da vant han geh0r for sin metode, som gikk ut paa la koreanerne overta styre og stell sa fort som mulig. En skulle ist0rst mulig grad holde penger tilbake. Kirkebygg 0.1. skulle dekristne forsamlinger selv brere ansvar for. Likeledes understreker«Nevius-metoden» at evangeliseringen f0rst og fremst burde skjegjennom den enkelte kristnes vitnetjeneste og at utdannelse av lek­folket til en slik tjeneste derfor skulle prioriteres. Slike tanker er paingen mate enestaende, men den relativt fatallige og tradisjonsmes­sig enhetlige misjonrergruppa i Korea, s0kte a drive arbeidet etterdisse retningslinjene. Og mange takker i dag Nevius-metoden forden store suksess kirken i Korea har opplevd.

Reiser vi sa over Korea-stredet, viI en overflatisk iaktagelse synesa vise at det kirkelige milj0et er fullstendig forskjellig i Japan. Hermerker en lite til den b0nneiver og den vitneglede og det pagangs­mot som preger koreansk kirkeliv. Litt satt pa spissen vii en kunnesi at en h0rer mer om problemer - «mondai» - enn om at Gud kan.- Den manglende vitnefrimodighet ble slaende illustrert ved en un­ders0kelse som ble foretatt av et luthersk forskningsprosjekt i1973-74. Av denne unders0kelsen framgar det bl.a. at ca. 30"70 avde nyd0pte ikke hadde fortalt sin familie at de var blitt kristne.

Nar det gjelder fors0kene pa a forklare disse forskjellene i detandelige klima, er det riktig at Japan ikke har hatt en Nevius. Deter ogsa riktig at den japanske kirke har stiftet bekjentskap med deforskjelligste teologiske tradisjoner - deriblant ogsa den liberaleteologi. Men hverken teologiske eller metodiske argumenterforklarer forskjellene. For dersom det var en viss type metode ogen viss type teologi som skapte vekst, ville i aile fall enkelte gruppe­ringer innenfor den japanske kristenhet ha opplevd noe som kunnetilsvare Korea-erfaringen. For i det sammensatte kirkebildet i Ja­pan, er det enkelte grupper som har ligget pa Nevius-Iinjen forenetmed fundamentalistisk teologi.

24

Koreanerne religiose - japanerne ikke?Det er altsa vanskelig a si at metoder og teologi er arsaken til at kir­ken «gar sa godt» i SlIlr-Korea og tilsvarende darlig i Japan. Detsom kjennetegner kirkelivet i Japan er ikke mangel pa innsats, of­fervilje og tiltak, men rett og sletl at kirkene og deres budskap<dkke slar am>. Slik jeg oppfatter situasjonen, er ikke den ytre settnoe pessimistiske og passive tonen i japansk kristenliv en orsak tilmanglende kirkevekst, men den er en felge av den. Der hvor denkirkelige erfaring er at det omtrent ikke nytler, der blir selvsagtstemningen en ganske annen enn der en erfarer at «det nyttem. Ogdette emosjonelle leie makter en ikke a forandre bare ved a tenkepositivt eller stort, som jo er oppskriften japanere ofte f!lr foreskre­vet seg.

Men kan da arsaken til den forskjellige utvikling for kirken i deto naboland skyldes at japanerne ikke er «religilllse», mens korea­nerne som folkegruppe er det? - Enkelte typer religionssosiologiskeiaktagelser kan synes a bekrefte at i aile fall japanerne mener omseg selv at de er svrert sekulariserte og religionsllllse. Den enormevekst i levestandard og lIlkonomisk styrke Japan har opplevd i et­terkrigstida, ha skapt en slags nasjonal sekulrer-ideologi som enkel­te har kalt «japanisme».

SlIlr-Korea har i de senere !Irene opplevd et lIlkonomisk eventyr 11la Japan, men sa vel de ytre som de indre politiske forholdene harvrert langt mere kritiske og dramatiske, slik at en optimistisk seku­lrernasjonal ideologi ikke har hatt sa lett for a vokse fram. Samti­dig er det ogsa apenbart at det religilllse grunnlaget har vrert noeforskjellig i de to landene, selv om de tilhlllrer den samme kultur­krets. Mange har Leks. ment at kristendommens vekst i Korea harsammenheng med den type shamanistisk foikereligilllsitet som hardominert i brede lag av folket. Koreansk kristendom har maktet aflllige opp, forandre og kristianisere enkelte trekk ved denne folke­religilllsitet.

Men flllr en godtar slike teorier om forskjellig religi0st «jords­monm>, er det selvsagt viktig a registrere at etterkrigstidas Japanhar vrert en svrert hektisk religillls periode i landets historie. Det eraliment kjent ogsa i var del av verden at det har vokst fram et utallav nye religilllse bevegelser i det sekulariserte Japan. Teorien om atjapanerne synes a vrere indif(erente overfor religion er det knaptmulig a forsvare. St0rrelsen og styrken i bevegelser som Soka Gak-

25

kai, Rissho Kosei Kai og mange, mange f1ere er ugjendriveJige bevi­ser pa dette, selv om det utvilsomt er viktig at mange av disse beve­gelsene har svrert tynn «teologi» og baserer seg mer pa dennesidigeproblemer, ikke i etisk forstand, men som tilbud til mennesker i enomstillingens og oppbruddets verden.

Det interessante er altsa at mens det i Japan er de nye religi0sebevegelsene pa shintoistisk og buddhistisk grunn som har vokstfram delvis som et uttrykk for de aspirasjoner de 0kte 0konomiskevekstmuligheter har gitt og delvis som et trygghetsskapende ele­ment i en usikker hverdag, er det for en stor del kristendommensom har fatt en slik funksjon iSm-Korea. Nar vi sier for en stordel, er dette for a antyde at det ikke bare er den kristne kirke somhar opplevd stor vekst de siste 20 ar i S0r-Korea, men ogsa mange«sektem av ulikt religi0st merke. I var del av verden er Leks. «Denforente familie» ganske godt kjent.

Vart neste sp0rsmal blir derfor om det gis historiske forhold samkan forklare at kristendommen fungerer sa forskjellig i de to 0st­asiatiske nabolandedne. For a fa et visst grunnlag for a besvare etslikt sp0rsmal rna vi trekke fram enkelte begivenheter i de to lande­nes historie hvor kristendommen pa en eller annen mate har vrertinne i bildet. I en Iiten artikkel som dette, er det selvsagt ikke muliga ga inn pa detaljer, en rna begrense seg til enkelte hovedtrekk.

Kristendommen i japansk historie

Den kjente del av misjonshistorien i Japan begynner i det 16. ar­hundrede. Det var den kjente jesuitt-misjonrer Francis Xavier sombegynte den katolske misjonsperioden som varte nesten hundre arog sam sa sa lovende ut. Da Xavier kom til Japan i 1549, var landetpreget av politisk uro og oppl0sning. Og mye av kirkens framgangskyldtes ikke minst at det var enkelte av de lokale lensherrer sombeksyttet den nye religionen ofte med sikte pa a sikre seg handels­forbindelser med Portugal.

Men Tokugawa-klanen som til sist fikk tilkjempet seg overtaket ide interne stridighetene, var ikke blant dem som st0ttet de kristne,tvert om. Ikke minst da det ble kjent at de europeiske stormaktenehadde mer enn rent handelsmessige hensikter med sine kontaktermed fremmed land, ble kristendommen den store fienden som iikke liten grad motiverte til en samling av hele landet og til en sagodt som fullstendig isolering av Japan fra omverdenen.

26

De kristne ble utsatt for grusomme forfelgelser, og en regnermed at den betydelige kristne andel av den japanske befolkningennesten var fullstendig utslettet mot slutten av det 17. arhundrede.Nekterne opplysninger synes a peke i retning av at det pa det mestevar rundt 300000 kristne i Japan i lepet av det «kristne arhundre­de» hvor den totale befolkning utgjorde omkring 30 millioner.

Det viktigste i var sammenheng er a konstatere at kristendom­men ikke bare ble utryddet, men ogsa at denne religionen blestemplet som en farlig og fremmed religion for Japan. De kom­mende 200 ar fungerte den stadig som et av de viktigste argumente­ne Tokugawaene hadde for a holde landet lukket og samlet understreng feydal kontroll hvor ikke minst buddhist-templene og - pre­stene spilte en aktiv rolle. Da landet igjen ble tvunget til a apne sineforbindelser med utenverdenen etter amerikansk initiativ fra ogmed 1853, kunne en fortsatt Finne oppslagstavler ved vegkryssenesom i harde ordelag fordemte kristendommen og advarte japaner­ne mot denne skadelige tro. - Disse skiltene ble ikke fjernet fer tjuear senere og da etter press fra Europa og USA i forbindelse med detferste offisielle, japanske delegasjonsbeseket i vestlige land. -

Japanerne var altsa negativt forutinntatt mot kristendommen daprotestantismen for ferste gang kommer til landet etter «apnin­gem> som skjedde gradvis utover pa 1860-tallet. De ferste misjonre­rene kom i 1859 uten noen som heist tillatelse til a forkynne for ja­panerne, den [erste dap fant sted i 1866, og sa sent som i 1872 vardet ikke mere enn ti protestantiske kristne i landet.

Metet med den overlegne makten fra Vesten, skapte selvsagtstore problemer i et Japan hvor en ogsa var begynt a merke en in­dre opplesning. Av viktighet er det a registrere at det i 1868 fantsted et kupp, som avsluttet Tokugawa-shogunatet (shogun titelenpa den som hadde styrt landet i praksis) og som ferte til at keiserenble trukket mer inn i aktiv politikk enn tidligere. - Kristendommenpa sin side. ble til tider en populrer religion, ikke minst blant de in­tellektuelle. Her var den religionen som var den ideologiske forut·setning for utvikling og forandring. Enkelte gikk sa langt som aforesla at keiseren og hele folket burde bli kristne for dermed badea vinne respekt blant de ferende folk i verden og samtidig sikre enhurtig modernisering.

Men de mest toneangivende kretser i landet ensket riktignok askape et Japan som fortest mulig kom pa heyde med de vestligeland, men for dem var det heller en videreutvikling av gam melt

27

shintoistisk tradisjonsgods om Japan som gudenes land og medkeiseren som levendegjl1lrelsen av dette, som syntes a vrere det bestealternativet. og pa utrolig kort tid maktet Japan a komme pa hl1lydemed sine forbilder i Vest samtidig som det i det politiske og kultu­relle liv na var kommet en understmm av nasjonal-shintoisme somskulle bli mer og mer markert utover i vart arhundrede og til sluttmotiverte japanerne til sin katastrofale krigsinnsats. At Japan parekordtid var blitt en stormakt som aile matte regne med, ble de­monstrert med all tydelighet i krigen mot Kina i 1894-95 og seneremot Russland i 1904-05. Det var fl1lrste gang en europeisk makt varblitt slatt av et ikke-europeisk land. Disse kampene foregikk fomv­rig i stor grad pa og i tilknytning til Korea som Japan til slutt an­nekterte formelt i 1910.

Kristendommen ble altsa ingen fornyende faktor i den japanskeomstillingsprosessen. Det var den ny oppfriskede stats-shintoismensom fikk denne rollen, og denne ideologien brukte med vekslendestyrke kristendommen som en hovedfiende for a styrke samholdet ilandet og skape en sterkere nasjonal bevissthet. En kan si at denkristne kirke fortsatte a spille den rollen som Tokugawa­shogunatet hadde tildelt den, om enn det nye Japan ikke brukte sli­ke midler som det gamle fl1lydal-samfunnet hadde gjort. Selv i for­holdsvis gode og liberale perioder i landet som i 1880- og 1920-aramaktet aldri kristendommen a til rive seg en annen posisjon til trossfor at japanere snart ble fl1lrende innenfor kristenheten i Japan ogtil tross for ar disse stadig understreket sin og sin nye tros lojalitetover for landet og sitt I1lnske om a skape et sterkt og uavhengig Ja­pan.

Resultatet av denne utviklingen var den japanske ekspansjons­politikken i 0st-Asia og Stillehavet preget av en nasjonal selvtillitog offervilje som bare kan fork lares ved den rollen nasjonal­shintoismen spilte for a underbygge tanken om Japans utvalgte rol­Ie og plass i historien. Den kristne kirke ble som alt annet andslivutsatt for sterkere og sterkere kontroll og press. Den protestantiskeenhetskirken som til slutt ble opprettet etter statlig diktat, ble etganske Iydig redskap i myndighetenes ensrettingspolitikk.

Da atombombene fait i august 1945, begynte Japan igjen panytt. Den gamle ideologien hadde spilt fallitt. Keiseren frasa segbl.a. sin guddommelighet. Demokratiet ble innfl1lrt. De gamlemakthaverne bade innenfor I1lkonomi og statsforvaltning mistet - iaile fall for en tid - sin makt og innflytelse. De alliertes okkupa-

28

sjonsleder, den amerikanske general McArtur ga tilkjenne at etstort antall kristne misjonrerer ville kunne vrere med a gi Japan etnytt andelig grunnlag for en demokratisk og fredelig framtid. Man­ge misjonrerer kom, og japanerne viste atskillig interesse for seier­herrens religion, men utviklingen skulle igjen vise seg a ga i retningav at japanerne fant andre andelige svar pa de behov industrialise­ring og 0kt 0konomisk styrke f0rte med seg. Det var nye folkeligebevegelser pa buddhistisk og shintoistisk grunn som ga disse sva­rene, og de ga enkle, men tilfredsstillende svar med en velkjent reli­gi0S aura og i full apenhet overfor de gamIe tradisjonene. Denkristne kirke ble sammenliknet med dette fortsatt opplevd somvanskelig og fremmed. Det er f0rst og fremst blant intellektuellekristendommen har fatt innpass og den kristne kirke star sterkest ide store urbaniserte omradene, mens japansk arbeider- og bonde­befolkning Leks. har vist seg svrert lite mottagelig.

Det riss vi na har gitt av kristendommen i japansk historie skullegi et lite inntrykk av hvorfor kristendommen ikke har «slatt an» ogfortsatt bare er en religion for en liten gruppe i det japanske sam­funn. I den utvikling og de kriser landet har gjennomlevd, har enfunnet de religi0se og ideologiske svar i sitt eget milj0 etter at kris­tendommen gjennom det f0rste og l0fterike m0tet pa l500-talletble «avsI0rt» som fremmed og farlig religion for Japan. Den be­visst utviklede shintoideologien etter revolusjonen i 1868 og despontane massebevegelsene i folkelig-moderne religioner i etter­krigstidas Japan, har i stor grad f0rt til at kristendommen fortsattoppleves som fremmed og uforenlig med japansk lynne og religi0seproblemverden.

Kristendommen i koreansk historie

F0r vi sier noe om den kristne kirkes plass i koreansk historie, erdet viktig a sla fast at Korea har en ytterst tragisk historie. Det harvrert sagt at Korea er som en reke mellom to hvaler - og disse hvale­ne er da Kina og Japan. Den nasjonale stemning er derfor en gan­ske annen i dette folket, enn i det seiersbevisste Japan, hvor selvkrigsnederlaget er glemt til fordel for en enorm selvtillit og stolthetpa grunn av det «japanske 0konomiske mirakeb>.

Det f0rste som b0r understrekes nar det gjelder kristendommensplass i koreansk historie, er at noe tilsvarende det «kristne arhun­drede» i Japan, har Korea ikke opplevd. Det var bare ganskespredte kontakter mellom kristendommen og det koreanske folk

29

fer det 19. arhundrede. De forbindelser som fant sted, ferer somregel til ganske kraftige forfelgelser slik at kristendommen ikkefikk noe fotfeste. Det er ferst nar Li-dynastiet gar i oppl0sning ogjapanerne begynner a intervenere i koreansk politikk pa 1880- og90-tallet at landet blir apnet for kristen misjon for sa vidt somKorea ogsa blir tvunget til a innga avtaler med vestmaktene.

I det andelige vakuum som oppsto da det despotisk­konfusianske Li-dynastiet mistet kontroll, maktet ikke koreanernea skape en nasjonal andelig bevegelse som kunne gi kraften til enselvstendiggj0ring og omforming av Korea i moderne retning. Demodernistiske innslagene sto japanerne som garantister for, mennettopp Japan ble samtidig opplevd som den store trusselen hvilketlangt fra var uberettigel. Som allerede nevnt annekterte Japan for­melt Korea i 1910 og begynte dermed en japaniseringspolitikk sometterhvert antok uhyggelige former. Bruken av japansk sprak bleLeks. pabudl. Navnene matte japaniseres. Shintoisme ble korea­nernes religion osv osv. Med en manglende andelig-nasjonal kraftog med en okkupasjonsmakt som ikke kom fra Europa eller Ame­rika, men fra den 0stlige nabo, var selvsagt rammebetingelsene tilstede for at kristendommen kunne vi nne innpass. I de konstantvanskelige tider var behovet for en religion som kunne gi mening tillidelsene og samtidig gi styrke til utholdelse og hap, selvsagt sterkt.Og i noen grad er det riktig a si at kristendommen kom til a spilleen slik rolle.

Til tross for at den konservative kristendom som kom til Koreavar lite engasjert i politisk kritikk og engasjement, var selve denytre situasjon sa presset at japanerne oppfattet kirken som en av deviktigste nasjonalistiske bevegelser. Kristne ble derfor pa en spesiellmate utsatt for trakasseringer. Den kristne kirke var faktisk deteneste «fristed» og den eneste organisasjon med et landsomfatten­de fellesskap.

Enkelte trekk fra hvordan kristendommen «fungerte» under denjapanske okkupasjonen, vil det vrere av interesse a trekke fram her.- For det f0rste er det apenbart at kristendommen ga de lidende ogundertrykte koreanerne et symbol for a bevare sin nasjonale identi­tet og hapet om bedre tider. Her kom ikke minst Israels opplevelseri Det gamle testamentet til a fa en slik symbolfunksjon. Spesieltkjrer var salme 137 som ofte ble sunget under grill. Den japanskekeiser ble ofte forstatt som Farao eller Nebukadnesar. Og 10fteneom utfrielse og en ny tid ble tolket konkret som lefter for Korea.

30

Slike visjoner som ga andelig styrke til a motsta tvangsjapaniserin­gen, f0rte til at kristendommen vant respekt ogsa i kretser som el­lers ikke var interessert i kristendommen.

- For det andre f0rte kristendommen med seg en endring av deverdiene som preget det gamle Korea og den var dermed med pa afornye Korea i en moderniserende retning. F0r japanerne overtokkontrollen av landet var det den kristne kirke som f0rte an nar detLeks. gjaldt undervisningsopplegget. Den kristne avvisning av fe­dredyrkelsen f0rte pa sin side til en oppl0sning av det strengefamilie-systemet som var selve kjernen i den konfusianske f0ydal­ideologi. Dette hjalp ikke minst kvinnene fram til en bedre stilling.Kirken ble et tiltluktsted for smab0nder og kvinner som haddevrert undertrykket av det gamle systemet.

- Et tredje viktig moment er a finne i det forhold at de som blekristne i stor grad opplevde 0konomisk og yrkesmessig forholdsvisgode kar. De kristne b0ndene greide seg Leks. ofte mye bedre ennikke-kristne. De hadde fatt hap for framtida, de var preget av ster­kere arbeidsomhet i kalvinistisk and. De kristne kunne samarbeidebedre og dermed utnytte kooperative tiltak til beste for seg. I ned­gangstider og vanskelige ar, er det klart at slikt ble registrert og f0rtytterligere til at tlere sluttet seg til kristendommen.

Med en stor massetilstmmning til kristendommen sa tidlig som i1907, er det ikke merkelig at kristendommen har vrert en vesentligfaktor i koreansk religionsverden og i stor grad har spilt den sammerolle som de nye religi0se bevegelsene i Japan. Denne sentrale rol­len har selvsagt ikke blitt forminsket ved behovet for ideologiskmotivering til forsvar mot den kommunistiske trusel Sm-Koreastadig opplever a leve under i var tid.

Men tilpasningen til situasjonen etter frigj0ringen fra Japan ogden pM01gende krig mellom nord og S0r, har ikke vrert uproblema­tisk. S0r-Korea har opplevd en enorm 0konomisk vekst. Men pri­sen har vrert h0Y nar det gjelder menneskeverdige forhold for ar­beidere og for dem som har vrert uenig i regjeringens sterke ekspan­sjonspolitikk. I trad med de tendenser vi ovenfor har registrert ikoreansk kristendom, har en fAtt mange splittelser og gruppedan­nelser som har lagt seg pa forskjellige «linjw>. Vi vil finne alt frasterkt tilpasningsvennlige folk som lederen av «verdens st0rste me­nighet», Yonggi Cho, hvor budskapet og organisasjonsform lignermye pa de japanske nyere religionene med sine 10fter om a oppnavelstand og gode dager i verden her og na, og over til kristne som

31

understreker n0dvendigheten av menneskerettigheter og politiskfrihet i landel.

Synspunkter pa kirkevekslproblemelDet er mange sider ved kirkevekstfilosofien som kunne vrert kom­mentert og diskutert ut fra de forskjelligartede erfaringene kirken iJapan og Korea har gjorl. Vi vil her n0ye oss med noen fa syns­punkter som springer ut av den maten vi har presentert kirkevekst­problemet i disse to landene pa.

- For det f0rste er det klart at kirkevekst ikke ene og alene er etsp0rsmal om graden av andelighet i de eksisterende kristenmilj0er.Det ser ikke ut til a finnes noen gratisveg til kirkevekstsuksess der­som de ytre historiske og sosiologiske forhold ikke ligger til rettefor del. Hensikten med den brede plass vi har gitt slike forhold iframstillingen her, er nettopp a ville anskueliggj0re dette litt fyldi­gere, da det fins lite materiale pa norsk som viser inn i dette pro­blemfeltel. - La det for ordens skyld vrere nevnt at denne iaktagel­sen av forutsetninger for kirkevekst er en av nervene i det som oftekalles kirkeveksttenkning i dag. McGavran og hans folk er nettoppopptatt av a finne de omrader i verden som er ·mottakelige forevangeliet, og for a finne ut det unders0ker en ikke minst forholdav historisk-sosial karakter. Pa norsk mark kan en her vise til et ar­beid som er gjort med utgangspunkt i Etiopia av Sambands­misjonreren Gunnar Kjrerland. I hans studie om kulturelle forand­ringer hos Borana-folket, demonstreres det at folket rna vrere mo­dent for forandring f0r kirkevekst kan finne sted.

- For det andre har vi indirekte vrert inne pa at kirkevekst somdet eneste kriterium pa sunne og sanne kristelige forhold, er svrertmangetydig. Nar kristendommen blir «svaret» i den omstillings­prosess et samfunn gjennomgar, er det fare for at kirken kan misteden n0dvendige distanse til de drivkreftene som dominerer sam­funnsutviklingen. I koreansk sammenheng er det ikke vanskelig apeke pa betydelige segmenter innenfor de meste ekspansive gruppe­ringene som har utnyttet folkets 0nske om ytre, materiell suksess isin forkynnelse. I slike kretser er en ofte tilsvarende lite opptatt avetiske problemer som menneskerettigheter og de negative effekteneav regjeringens sterkt ekspansive 0konomi. Under den japanskeokkupasjonen artet dette seg noe anderledes fordi statsledelsen davar utenlandsk og fordi samfunnet ble utsatt for press pa et viderefelt enn tilfellet er na. - Med dette 0nsker vi a understreke et viktig

32

poeng, nemlig at vekst i seg selv ikke er et uttrykk for sunn forkyn­nelse og etisk traverdighel. Lettvint vekst i en spesiell periode, kandessuten komme til a bli en hindring for kirken pa et senere tids­punkt da de ytre forhold har forandret seg, pa samme maten somtrengsler og darlige kar for kirken, kan komme til a danne grunnla­get for senere veksl. Det vil derfor alltid vrere av viktighet ikke a laseg blende av vekst, men forholde seg pmvende til de innholdsmes­sige komponenter som til enhver tid preger forkynnelse og kirkensliv i verden.

- Dette f0rer over til vart tredje poeng, nemlig at kirken har myea lrere av ikke-vekst situasjoner. Her kan vi peke pa de erfaringenekirken i Korea gjorde under den japanske okkupasjonen, og vi kanpeke pa de erfaringene japanske kristne h0ster i dagens Japan utenat disse forhold rent historisk kan sammenliknes. Vekst - ikke­vekst beh0ver selvsagt ikke spilles ut mot hverandre, begge erfarin­ger stiller sine krav til de kristne. Men der hvor en har sin oppmerk­somhet ensidig rettet mot vekst rent tallmessig, kan en meget lettkomme til a fortrenge eller overse de viktige andelige erfaringer engj0r der hvor kirken ikke ser ut til a lykkes rent ytre setI.

- Og da er vi inne ved to hovedsp0rsmal som vi her vil avsluttemed, nemlig for det f0rste HVA ER VEKST? - Leser en «vekstlig­nelsene» i NT, vii en i mange tilfelle se at Jesus ikke sikter til ytretallmessig vekst, men like mye til vekst i den enkeltes tra og liv.Paulus synes ogsa a understreke trosveksten like mye om ikke merenn menighetens rent tallmessige veksl. - Jesu 10fter til sine etter­f0lgere var da heller ikke l0fter om at folk ville ta imot deres bud­skap og disippelflokken oppleve stor tilslutning. Det er et samsvarunderstreker Jesus, mellom det kors han selv matte brere og det di­siplene ogsa rna regne med a ga inn under. I mye kirkevekstfilosofier det en pAfallende mangel pa vilje til a holde dette korsperspekti­vet klart fram.

Og det andre sp0rsmAlet er: HVA SKYLDES DYPEST SETTKIRKEVEKST? Ogsa der er Skriftens perspektiv klart: Det er Gudselv. Nar og hvordan vekst skjer rent ytre sett, kan vi selvsagt dan­ne oss visse teorier om, men det er viktig a holde fast pa at dette ik­ke er endelige svar pa sp0rsmal om kirkens ytre veksl. Pa sammemate som korset forteller oss mysteriet om seier gjennom nederlag,om styrke i svakhet, sa er kirkevekstsp0rsmalet et uttrykk for detsamme mysteriet fra en litt annen vinkel: Den skjulte Gud, hvisplaner og handlinger vi mennesker ikke kan trenge inn i.

33

Thea/agia crucis og deus absconditus er kjernebegreper i Lut­hers teologi. I disse begrepene og i den teologiske holdning de er ut­trykk for ligger viktige korrektiver til en optimistisk kirkevekstfi­losofi som kan tendere i retning av a rendyrke beundringen for renttallmessig vekst for kirken. Derfor er det av betydning ikke bare astudere de rent tallmessige forhold i land hvor kirken vokser sterktslik tilfellet er i Korea, en ma samtidig se pa innholdet i den forkyn­nelsen og de etiske holdninger som preger slike kirkevekstmilj0er.Og like viktig er det a trekke lrerdom av den andelige erfaring kir­ken gj0r der hvor den ikke synes a lykkes i rent ytre, tallmessig for­stand slik tilfellet i stor grad er i Japan.

UTvALGT, NYERE LITTERATUR TIL TEMAET:

M. K. Chin: Korea and the Japanese Church:. 1892-1920 JCQ vol XLIv, 2 -78R. H. Drummond: A History of Christianity in Japan 1971G. Fritz: Kirche und Staat in Siidkorea. Evangelische Mission 1976D. Hoke (ed): The Church in AsiaW. J. Kang: The Relationship Between Christian Communities and Chung Hee

Park's Government in Korea. Missiology Vol IX, 3 -81N. L. Kennedy: Dream your way to success (autorisert biografi av Yonggi Cho)J. M. Kitagawa: Religon in Japanese HistoryG. Kjrerland: Culture Change among the Nomadic Borana of South EthiopiaT. Kuratsuka: 2ur gesellschaftlichen Rolle dec prolestantischen Kirchen in Korea.

Zeitschrift fur Mission Jg VII, 2 -81K. B. Min: On the Question of Understanding Korean Churches. NEAJT Nu24/

25 -80K. Morioka: Religion in Changing Japanese SocietyJ. M. Nakajima: Japan-Korea Church Consultation 1973-1978 JCQ vol XLIv, 2

-78J. E. Orr: Evangelical Awakenings in Eastern AsiaE. W. Poitras: Christian Identity in Korea Today. JCQ Vol XLIV, 2 -78T. Shoji: Cooperation and Interaction between Japanese and Korean Churches.

JCQ vol XLIV, 2/78N.-E. Svensson: Forsamlingstillvaxt i Korea - en frestelse for Sveriges kristna?

Svensk Missjonstidskrift Arg. 69, 2 -81S. B. Yun: Christian Confucianism and an Attempt at a Korean Indigenous Theo­

logy. NEAJT Nu 24/25 -80K. Akerlund: NAgra fragment i ny koreansk teologi. Svensk Missionstidskrift Arg.

67,2-79Lutheran World Federation Office of Communication, Tokyo: How Japanese Be­

come Christians - Final Report 1977JCQ: The Japan Christian QuarterlyNEAJT: The Northeast Asia Journal of Theology

34