KJEMISK

ARBEIDSMILJØ

FOR

BILLEDKUNSTNERE

MALERI· GRAFIKK· SKULPT UR

PETTER KRISTENSEN

STATENS

ARBEIDSMILJØ INSTITUTT

NORSKE BILLEDKUNSTNERE

D E SOM HAR BIDRATT I ARBEI DET MED BOKEN

Boken har kommet til i et samarbeid mellom Statens

Arbeidsmiljøinstitutt (STAMI) og Norske Billedkunstnere

( BK). NBK har bekostet utgiftene til illustrasjon , lay-our,

trykking og distribusjon.

O verlege Petter Kristensen, ST AMI, har hovedansvaret fo r

innholdet.

Maler Per Staurnes har stått for grafisk utform ing av omslag,

typografi og illustrasjon.

Fra NBKs side har daglig leder Jon Øien vært ansvarlig for

boken.

Det kunstfaglige innholdet er vurdert av Svein Johansen (maler,

grafiker), Marianne Selsjord (maler) og Kirsti Aall

(billedhugger) .

Professor T or Norseth, STAMI, har vurden det

arbeids medisinske og toksikologiske innholdet.

Yrkeshygienisk seksjon, STAM!, har utført mineralanalyse aven

prøve av pipeleire.

En rakk både til de som her er nevnt og alle andre som har

bidratt!

Illustrasjon på omslaget er et utsnitt fra Albert O ehlens maleri

«Self- portrait with Palette».

Skriften er satt med 10,5 /1 2,5 pkt. Garamond og trykket i

offset på 100 g. M unken Offset.

Sats ved T ypo-Service a:.;, O slo.

T rykket og innbunde t ved Enger Boktrykkeri, O tta .

© NBK - Oslo 1992

5 INN H OL D

INNHOLD

Innlednin-g 7

Historikk 9

Generell gifdære (toksikologi) 14

H va særpreger kunstnerens arbeidsmiljø? 21

Kjemiske stoffer og eksponering for disse

Maleri 24

Grafiske teknikker :; 7

Skulptur 43

24

Sykdomskategorier -- helseforhold

Akutte helseskader 55

Kroniske fo rgiftninger og sykdommer 56

Kreft 6 1

Irritasjon, allergi og annen overfølsomhet 62

Forplantningsskader og fosterskader 65

53

Hvordan får vi et sikkert arbeidsmiljø?

Vit hva du arbeider med (Regelverk) 69

Tenk på hvordan du arbeider

(Hvordan reduserer vi kjemisk påvirkning?) 70

69

Avslutning - konklusjoner 83

Litteratur - informasjon 84

Liste over kjemiske stoffer 86

7 INNLEDN I NC

INNLEDNING

Norske Billedkunstnere har tatt initiativet til

utarbeidelsen av denne boken. Den bygger i stor grad på

forelesninger om kjemisk arbeidsmiljø fo r billedkunstnere som Petter Kristensen har holdt på Statens Kunstakademi

de seneste årene. Billedkunstnerne er den viktigste

målgruppen . Det er tatt med endel elementært stoff om

materialer og teknikk, beregnet på andre målgrupper. Vi

har et håp om at også helsepersonell med behov for en

oppsummering om dette spesielle emnet vil ha nytte av

boken.

H EFTETS INNH OLD

D et er fle re avgrensninger i stoffet. Billedkunstnere kan være utsatt for belastninger i arbeidet av mange slag,

Kjemiske stoffer er bare en del av dette, og med all

sannsynlighet ikke det viktigs te. Feilbelastninger og

overbelastninger av muskelskjelettapparatet er en gruppe faktorer som nok betyr mer. Dette og miljøet knyttet til

f.eks . fysikalske faktorer som stråling blir ikke belyst.

Stoffet begrenser seg til maleri, grafiske teknikker og

skulptur. Selv om det kunne være gode argumenter for å

utvide emnet til andre kunstkategorier, er denne

avgrensningen valgt først og fremst fordi boken bygger på

forelesningene på Statens Kunstakademi .

Selve hovedinnholdet er delt i tre:

1. D e kjemiske stoffene og den påvirkning (eksponering)

vi kan regne med ved de bruksområdene som er

aktuelle for kunstneren.

2. Sykdommene som kan ha sammenheng med

kunstneryrket og de kjemiske stoffene som er aktuelle i

bildende kunst. 3. T iltak for å sikre et forsvarlig kjemisk arbeidsmiljø.

8 INNLEDNING

Denne systematikken har fordeler, men det er en ulempe at stoffet blir fragmentert. Dette er forsøkt avhjulpet ved bruk av kryss referanser i teksten. Tilslutt er det tatt med en alfabetisk stoffliste med sidehenvisning, og praktiske tips om hvor du kan henvende deg for ytterligere informasjon.

En liten forsmak på konklusjonene kan være på sin plass allerede i innledningen. Det kan nemlig være en fare for at en publikasjon som dette skaper unødig frykt. Mange kunstnere håndterer kjemiske stoffer som kan innebære risiko for alvorlig helsefare. Dette går fram av kapitlene om de kjemiske stoffene og de ulike sykdomskategoriene. Husk imidlertid på at det er mengden (dosen) du utsettes for som er avgjørende for graden av risiko (se kapitlet om generell gifdære). Al t tyder på at de dosene billedkunstnere normalt utsettes for i arbeidet er moderate, og undersøkelser av helseforholdene blant kunstnere gir heller ikke holdepunkter for at kjemiske stoffer i arbeidsmiljøet er blant de viktigste farene de utsettes for til daglig. Essensen i boken er derfor langt fra at kunstnerne utsettes fo r en miljøkatastrofe , men heller at vi kan regne med en tilleggsrisiko - oftest moderat - hos enkelte kunstnere. Med endel forholdsregler, som for en stor del er enkle, kan man regne med at en slik tilleggsrisiko kan elimineres (se kapitlet om hvordan vi får et sikkert arbeidsmiljø),

9 H I STO R IKK

HISTORIKK

Det har vært spekulert om de giftige malingpigmentene som har vært brukt opp gjennom tidene har hatt stor helsemessig betydning. Egypterne tok i bronsealderen (2000- 1000 [Kr.) i bruk naturlige blå og grønne kopperkarbonater (malakitt og azuritt), naturlig sinober, realgar (rødt arsensulfid) og gult arsensulfid. Med all sannsynlighet har tillagning og bruk av disse pigmentene ansvar for mange fatale forgiftninger. Det ble ikke bedre da grekerne senere fremstilte blyhvitt av blyremser, eddik og gjødsel. Ved foten av Vesuv fikk italienske kunstnere tak i blyholdig neapelgult.

EgypLisk bi lledkunstner med staffeli . Relieff i stein

fra ca. 1300 f. kr.

Problemene ble senere overført til andre når kunstneren fikk høyere status og kunne bruke ansatte og elever til å fremstille pigment og maling. Det har nok likevel vært tilstrekkelig med farer fortsatt . Bernardini Ramazzini, som

10 HISTO R I K K

Maleren i sitt atel ier.

En læregutr ri ver

oljefarger ril Jagens

forbruk, mens en elev

legger opp en ny palett

for mesreren

- Adr iaen van Osrade

161 0-1685

virket som professor i praktisk medisin ved universitetet i Padova, skrev år 1700 det klassiske yrkesmedisinske verk «De Morbis Artificum». Malere, steinhuggere og trykkere

var blant de yrkesgruppene Ramazzini spanderte egne kapitler på. Han beskrev (portrett)malere som sykelige, med lammelser, svarte tenner, sykelig hudfarge, melankoli og tapt luktesans. Han stusset over at de som var så sykelig utseende kunstnerne kunne male portretter som fremstilte mer blomstrende skjønnhet enn modellen egentlig innehadde. Ramazzini mente at malernes tilbøyelighet til sykdom skyldtes materialene de håndterte

og forurensningene de inhalerte dagl ig. Bl.a. nevner han blymønje, sinober og blyhvitt. Han mente at dampene fra olje og ferniss fikk atelierene til å lukte som latriner, og at dette kunne forklare fravær av luktesans. Han bemerker at

dette ikke kan være bra for hodet. Videre forklares malernes forkjærlighet for metallpigmenter med at disse er mest holdbare. H an observerte at maleren får de samme

HI STOR I KK Il

sykdommene som håndverkere som håndterer metaller,

om enn i mildere form . I en pasientbeskrivelse nevnes en

maler med alle tegn på blyforgiftning, med lammelser og

kolikksmerter. M aleren hadde fått i seg maling ved at han

«hadde hatt uvanen med å fjerne farge fra penselen med

fingrene , og ennå verre var dumdristig nok til å slikke i

seg fargen».

Ramazzini var også oppmerksom på de farene

skulptøreneyar utsatt fo r i yrket. «Når de hugger marmor

under jord eller meisler statuer eller andre gjenstander

inhalerer de ofte små skarpkantede steinbiter som flyr i vei, og rammes av hoste, astma og lungesott. » Ved

obduksjon kunne man fi nne steinstøv i lungene. Ramazzini advarte skulptører mot å puste inn disse ytterst

små partikler, selv om han ikke ga noe konkret råd om

hvordan de kunne oppnå dette.

Flere av metallpigmentene, bl.a. de med kopper- og

arsensalter fikk tidlig et dårlig rykte pga. sin giftighet.

Dette har nok medvi rket til at noen av dem ble borte fra

palettene. Men selv om malerne var skeptiske til

auripigment, ser det ikke ut til at dette har vært tilfelle i

like stor grad for f.eks. sinober og blyhvi tt. Leonardo da

Vinci benyttet hendene fl ittig som arbeidsredskap fo r å få

tekstur i sin blyhvittgrundering. Gyles råd ved bruk av

blyhvi tt som grunning til miniaryrmaling var f. eks. «to

lick it all off with your tongue or wipe it off with moist

sponge» dersom det var problematisk å få en jevn flate. De

som arbeidet med fremstill ing av blyhvitt etter lignende

prinsipper som i oldtiden (vesentlig kvinner) var nærmest

dømt til å få blyforgiftning, og T he Royal Society of Arts i London utlyste i 1783 en pris til den som kunne finne en

sikker fremstillingsmetode. I 1790 utviklet Islington en

metode for maskinell separering av de støvende flakene av blyhvitt fra blyremsene, og omtrent samtidig utviklet man

i Frankrike en maskin med avsug for pigmentpulveret

som ble malt opp.

Fra ulikt medisinsk hold har det vært mer eller mindre

kvalifiserte spekulasjoner om kjente kunstneres

helseforhold og årsakene til deres sykdommer. Ramazzini

var ikke den eneste som har vært inne på at kunstneres

sykdommer kunne være yrkesbetingete.

12 H IST O R IK K

Fransk oppfinnelse

fra 1796 som

beskytter

pigmentmaleren fo r

aet giftige

pigmentstøvet ved

fremstilling av

blyh.vitt.

En riveplate B va l

plassert på et borG

med høye kanter C. I lav høyde over

bordet var opphengt

en hette A med kanal

F opp til en kullfYrt

ovn G. Pigmentmalcren

kunne St gjennom

en glassplate E.

Avtrekk av fint

pigmentstøv ble

besørget ved at den

oppvarmede luften fra

ovnen sugde ny luft

fra åpningen mellom

hetlen og bordet.

Hypotesen om at maleres eksponering for tungmetaller kan være en årsaksfaktor for revmatisk sykdom er også lansert. Paletten til fire kjente malere med revmatiske sykdommer: Rubens, Renoir, Monet og Klee, har bl.a. vært sammenliknet med ulike andre malere fra samme epoke og skole. D et ble funnet fo rskjeller, idet de med sykdom brukte langt mer pigmenter med bly, kvikksølv, kadmium og arsen enn de friske. Det er også pekt på at Renoir kjederøkte hjemmerullete sigaretter og på den måten ganske sikkert fikk i seg ekstra mye kvikksølv og bly gjennom røyken fra sigaretter tilsølt av sinober og neapelgult. Selvom man kan tenke seg biologiske mekanismer for en sammenheng er ikke dette noe som

13 HISTOR I KK

Renotrs reumatiske

lidelser gjorde ar han

nesten måne oppgI

sin arbeid på sine

eldre dager.

Skisse etter foto

- Pablo Pioasso 19 ', 9.

helst bevis for at det er slik, selvsagt En annen maler som har fått sin helse dissekert i

ettertid er Vincent van Gogh. Det er bl.a. foreslått at det var blyforgiftning med skade av synsnerven som var årsak til at han ofte har malt (og sett?) en tydelig halo rundt lys. En annen teori går ut på at han har fått en toksisk hjerneskade av kj emiske stoffer i vegetabilsk terpentin , absint og kamferolje. Hans sinnslidelse skulle for en stor del skrive s~g fra denne hjerneskaden. Van Gogh har utvilsomt vært utsatt for de kj emiske stoffene. Han var kjent for å innta store mengder absint, og hadde søvnproblemer som han løste ved å dynke hodeputen grundig med kamferolje. Foruten å bli eksponert for terpentindamp er det også historier om at han forsøkte å drikke terpentin i Arles. Viktige aktive stoffer i terpentin, absint og kamferolje er henholdvis pinen, tujon og kamfer. Tujon i absint kommer fra malurt (A rtemisia

absinthum) men dette stoffet er også en viktig bestanddel i olje fra trær som hvit seder (Thuja occidentalis). Disse tre stoffene er alle organiske ringforbindelser med visse likhetstrekk både kjemisk og toksikologisk. Historien blir enda mer eksot ~sk når vi vet at van Gogh ble gravlagt på den lokale kirkegården i Auvers-sur-O ise, hvor hans venn dr. Gachet sørget for et ornamentalt tre som dekorasjon over graven . Etter 15 år skulle graven flyttes , og det fortelles da at kisten var omkranset av røttene til treet over graven, «som om de holdt van Gogh i et sterkt favntak» . Treet ble flyttet til dr. Gachets hage, hvor det fortsatt står. Selvsagt er det en Thuja occidentalis!

.\. (., .... ~ ; ., . .. }- .. 'f''f

14 TOKS I KOLOGI

Memento No ri

- Pieter Claesz

1623.

Kro p pens /0 rsvar

GENERELL GIFTLÆRE

(TOKSIKOLOGI)

Mange tenker på toksikologi som læren som gir oss svar på spørsmålet om hva giftene gjør med kroppen vår. Dette er bare halve sannheten. For å kunne forstå de aller viktigste sidene ved det å omgås kroppsfremmede kjemiske stoffer i arbeidet og miljøet ellers, må vi også kunne gi svar på spørsmålet: H va gjør kroppen vår med giftene?

K RO PPENS HA NDTERING AV GIFTER

kan deles i fire sekvenser: Stoffet tas opp i kroppen, det fordeles (distribueres) i ulike deler av kroppen, det omdannes av kroppens stoffskifte, og det utskilles fra kroppen. Måten disse sekvensene foregår på er høyst ulik for forskjellige kroppsfremmede stoffer. Man kan tenke på kroppens håndtering av stoffer som et forsvar mot helseskade av giftige stoffer. O pptak av mange kjemiske stoffer kan stoppes effektivt ved at huden fungerer som en barriere. Støvpartikler som pustes inn og deponeres i luftveiene vil fraktes vekk av et forsvarssystem som oftest er effektivt. Forsvaret mot opptak av stoffer vi spiser og fremfor alt gasser som vi puster inn er mindre effektivt. Også fordeling kan ses på som en del av forsvaret . For å kunne håndtere stoffene videre slik at vi blir kvitt dem må

15 T OK S I KOL O G I

Kroppens stoffskifte

Utskilling

De Hu mani Ca rpore

Fabrica.

- Andrea Vesal ius

1535.

de transporteres til celler og vev som er effektive til stoffskifte (f.eks. leverceller) og utskillelse (f.eks. nyrene). I

kroppen er det biologiske barrierer som hindrer endel giftstoffer å nå fram til hjernen eller kjønnscellene. Mange fremmede stoffe r er vanskelige å håndtere for kroppen fordi de er for lite løselige i kroppsvæskene. Et viktig eksempel er organiske løsemidler som er lite vannløselige. Den vanlige måten å håndtere disse stoffe ne er at

kroppens st<?ffskifte omdanner dem til nye stoffer som er mere vannløselige, og dermed greiere å bli kvitt. Dette er

riktignok et tveegget sverd: Mange av stoffskifteproduktene er kjemisk «sintere» enn det

opprinnelige stoffet, og prisen for å bli kvitt fremmede stoffer er at kroppen i en mellomfase utsetter seg for risiko. Dette gjelder mange eksempler av kreftfremkallende stoffer, nerveskadelige løsemidler osv. Før utskilling vil det ofte kobles på stoffer som <<nøytraliserer» de aggressive stoffene. Likevel kan også utskilling være et tveegget sverd, ved at giftene konsentreres i organet for utskilling. Dette er noe av årsaken til at endel organiske pigmenter har en tendens til å fremkalle kreft i urinblæren. Vi kan også se på imm unologiske reaksjoner (f.eks. allergi) som forsvarsmekanismer mot fremmede stoffer, men hvor

immunreaksjonen kan fungere som et tveegget sverd ved at den fremkaller sykdom.

16 TOKSIKOLOGI

Dose-effekt

Paracelsus

1492- 154 1

DOSEBEGREPET

Dette bringer oss inn på dose (mengde) som er et grunnleggende begrep i giftlæren. For det enkelte menneske vil det være lovmessige sammenhenger mellom eksponeringsdosen og skadeeffekt. Det er en selvsagt ting, men blir alt for ofte glemt. Det har andre og gjerne verre konsekvenser å utsettes for en høy dose enn en lav dose av et giftig stoff (dose-effekt sammenheng). I mange sammenhenger kan vi knytte dette til den måten kroppen «håndterer» fremmede stoffer på. Kroppen har gjennom opptak, fordeling, stoffomsetning og utskillelse evnen til å tåle en viss dose. Dersom denne dosen overskrides vil forsvaret svikte. Dette forholdet mellom dose og effekt ble allerede formulert av Paracelsus (født 1492). Fritt oversatt: «Alle stoffer er gifter, det er bare dosen som avgjør om det er ikke er en gift .» Mange kjemiske stoffer, f.eks . pigmentmetaller som jern, kopper og sink, er faktisk stoffer som kroppen trenger en viss minste dose av. Mangel eller for lav dose fører til mangelsykdom, og fo rgiftning oppstår først over en terskeldose. For enkelte

skadeeffekter gjelder ikke regelen om at høyere dose gir kraftigere skadeeffekt. Dette er i de tilfelle hvor et kjemisk stoff virker som en «trigger» og setter igang en kjedereaksjon, og hvor kroppen uavhengig av giftstoffet bestemmer sykdomsforløpet videre. Dette ser vi ved kreft og allergier.

BIOLOGISK VARIASJ ON

Vekselspillet mellom kroppen og giftstoffet gir også en viktig forklaring på at risikoen for skade varierer blant mennesker, selv om dosen de utsettes for er lik (biologisk

17 T OKSI KOL OG I

Dose- ;-espo ;zs

Dose- respons­

~orhoJdl'L

Kurven viser den

O/o-vise sjanse fo r

helseskade når dosen

øker,

Risikovurdering

variasjon). O rganismen hos ulike mennesker håndterer gifter forskjellig, at det kan være stor variasjon på effekt iviteten i organismens forsvar mot fremmede stoffer. Biologisk variasjon er bakgrunn for den sammenhengen vi ser i en befolkningsgruppe mellom dosen de utsettes for og den risiko (sannsynlighet) det er fo r å få en bestemt helseskade av giften (dose-respons). Dose-responskurven er vanligvis som gjengitt under. Ut av figuren kan vi lese

100 ~--------------------------~"-----r

W-l Q

~ Cl')

W-l Cl')

-l W-l X er:: 50 O w.. W-l Cl')

Z « ~ Cl')

~ o

O~----~------------------------LDOSE

det selvfølgelige at sannsynligheten for å få en bestemt helseskade øker når dosen av det skadestoffet som fremkaller skade øker. I lave doser vil bare en liten andel bli syke (de mest ømfintlige, bl.a. de som har en organisme med et ineffektivt forsvar mot stoffet). Ved

økende dose øker denne sannsynligheten, og ved store nok doser er det ingen som håndterer stoffet uten skadevirkning. I praktisk risikovurdering vil vi sjelden operere med garantert sikre dosegrenser, men heller si at lave (definerte) doser innebærer så liten sannsynlighet for skade at det er «akseptabelt» (bestemmelsen om hvilken

risiko som er ti l å leve med er selvsagt ikke en toksikologisk beslutning, men en verdibeslutning eller politisk beslutning. Toksikologien kan bare sette en del av premissene for en slik beslutning).

I Norge er nivåene for kjemisk eksponering i

18 T OKS I K O LOCI

Mottakelighet fo r sykclOln

arbeidslivet ganske lave. For de aller fles te mennesker

regner vi med at de kjemiske arbeidsmiljøproblemene er

så små at de bare spiller en marginal helsemessig rolle.

Men et problem som da relativt sett blir mer

betydningsfullt er helseproblemene i de subgruppene som

har størst mottakelighet for sykdom . En sykdomskategori hvor dette spiller en spesiell rolle er

overømfi ntl ighetsreaksjoner fra hud og slimhinner. De

fleste tåler en viss dose irriterende kjemiske stoffer uren

plager, men et mindretall kan ha så store plager at de må

snu opp ned på sin tilværelse. Dette problemet er også

relevant for billedkuns tnere og tas opp på side 62.

Den målbare kropp - Albrechr Diire r 1471- 1528 .

B RUKSMÅTEN LIKE AVGJØ RE DE SOM KJEM IE N

Ut fra kunnskapen om sammenhengene mellom dose og

effekt og dose og respons må vi stille flere spørsmål når vi

skal vurdere arbeidsmiljøet. Det er ikke nok å spørre om hvilke gifter man kan utsettes for. Det er like viktig å stille

spørsmål om dosen man utsettes for, eller, formulert med

andre ord: Hvordan arbeider du med og håndterer du

giftene? (side 70)

HVA GJØR GIFTENE MED KROPPEN?

Det er et mangfold av helseskader vi kan påføres av

kjemiske stoffer (side 53), og skademekanismene kan være

19

•

T O KSIKOLOCI

n

latenstid

vidt forskjellige. Det vil derfor ofte ikke være helt enkle

svar på spørsmålet om hva giftene gjør med kroppen. Interessen i dag er endret fra tidligere. Før var vi mest

opptatt av akutte skader som oppsto brått og i nær

tilslutning til påvirkning av et kjemisk stoff. Et godt

eksempel kan. være akutte etsvirkninger i huden fra

syrebadet ved fremstilling av etsninge r. I dag er vi mer

opptatt av helseskader som oppstår snikende og gradvis,

ofte etter ma,nge års vedvarende påvirkni ng for et stoff.

For sykdom som oppstår som ledd i en langvarig prosess

(oftest med mange stadier) opererer vi med begrepet

latenstid. Latenstiden er den tiden det tar fra første

eksponering for et skadelig stoff inntil sykdommen

oppdages . Mange av de yrkesbetingete sykdommene vi

har i fokus i dag, f.eks. kroniske sykdommer (side 56) og

kreft (side 61), har typisk latenstid på mange år, for kreft

vanligvis flere tiår. Skadene kommer da gjerne i eldre år,

ofte etter at man har sluttet å bruke det stoffet som er

årsak. Det er da selvsagt ikke så lett å se sammenhengen

heller. Vanskene med å finne årsakssammenhenger har

også økt ford i vi i dag er mer opptatt av sykdommer hvor

sykdomsmekanismene er mer innfløkte, i forhold til

tidligere hvor hovedinteressen lå på forgiftninger. Rent

praktisk er poenget med mange års latenstid viktig fordi

det setter fokus på hvilke kjemiske stoffer og hvilke doser

kunstneren var utsatt for tidligere (eller hva slags sykdomsrisiko kunstneren får om 20-30 år ved å utsettes

for bestemte stoffer i gitte doser i dag).

Spørsmålet om dose er dessverre ikke helt rett fram og lett

å vurdere. Ett av problemene er at det kan være

forskjellige måter å måle dose, og de ulike målene kan ha

ulik biologisk relevans. Er det for eksempel viktigst å

unngå den jevne, kumulerte påvirkningen over tid fra et

kjemisk stoff, eller er det de intense kortvarige

eksponeringstoppene som vi kan oppleve mer sjelden under bestemte arbeidsoppgaver? Som regel kan vi ikke

svare helt nøyaktig på dette. For å svare må vi bl.a. kjenne

sykdomsmekanismen godt. Det kan f.eks. være lite

problematisk å utsettes for en jevn men lav konsentrasjon av et stoff dersom kroppens forsvar håndterer det

uproblematisk. En kortvarig høy konsentrasjon kan

derimot bli for mye for forsvarsmekanismene, og vi får en

20 T OKS I KOLOCI

Akkumulert dose

Kortvarig toppeksponerinK

Studier av foster i livmoren

.- Leonardo da Vinci

14'12- 1519.

reell risiko. Generelt kan vi si at akkumulert dose som regel spiller en rolle for risiko for mange kroniske

sykdomsreaksjoner. I tillegg kan kortvarig toppeksponering spille en særegen rolle. Situasjonen er spesiell for mange forplantningsskader, både ved skade av kj ønnsceller og fosterskader. Her må man gå ut fra at eksponering i løpet av en kort tidsperiode (uker, dager eller enda kortere) er relevant (avhengig av vekstintensitet

i kjønnsceller eller fosteret på forskjellig tidspunkt) .

-, ~ , .

-·......... f­ · ~~ ... , .... j

-. ~ - ~. ,~

... :1';"':" l- ~·l ,-~"' . 4tJ'fIII ...,,_ ...... ~k- --,. I

~ ... ~"

TradiJ]oner

A R B E [USM I L J Ø 2 1

HVA SÆRPREGER

KUNST.NERENS ARBEIDSMILJØ?

Den generelle giftlæren forteller oss at risiko er nøye

knyttet ti l dosen vi utsettes for av potensielt giftige stoffer.

Det spiller derfor en avgjørende rolle hvordan vi

håndterer stoffene og ikke bare hva vi bruker. Det fi ns lite

av systematiske studier som fortelle r oss hvilke doser

kunstneren utsettes for ved håndtering av ulike stoffer. Et

stykke på vei kan vi få kunnskap ved å trekke paralleller t il

beslektet bruk i industrien, hvor vi vet mye mer om

påvirkning og dosenivåer.

Sammenliknet med håndtering av kj emikalier i

industriproduksjon har kunstneren et grunnlag i

produksjonsteknikker som har lange tradisjoner. En manuell produksjon som i teknologisk forstand er

gammeldags utelukker selvsagt endel miljøtiltak som kan være viktige i industriell produksjon, f.eks. automatisering

hvor den som produserer er skilt fra selve

produksjonsprosessen. Kunstneren lever med risikoen for å Tett ko ntllkt komme i tett kontakt med de kjemiske stoffene. Den

22 ARB E I DS M I L J(()

Variasjon ; arbeidet

Vask av ,~i l ketrykkduk

med løsemiddel.

teknologiske standarden på atelieret henger selvsagt også

sammen med økonomi og muligheten for investeringer.

Kunstneren vil f.eks . sjelden arbeide i lokaler med

omfattende venti lasjonssystemer, selv om endel utfø rer

oppgaver som er ganske lik industriell virksomhet hvor

spesiell ventilasjon er normen. Eksempler på slike

teknikker er silketrykk, støping av umettet polyesterplast

og sveismg.

Kunstneren vil i større grad enn de fleste andre følge en

prosess fra begynnelse t il slutt , og får på den måten en

variasjon i arbeidet som er gunstig i miljømessig forstand.

Påvirkningen av organiske løsemidler er f.eks. verst under

Produksjonsvolum langt mindre

vask av rammer og rakler ved silketrykk, og i en

industriell bedrift kan enkelte ha dette som oppgave

mesteparten av dagen. For kunstneren er vasken bare en liten del av arbeidet, og den samlete belastningen av

løsemidlene blir dermed mindre.

En annen forskjell som slår ut til kunstnerens fordel er at

produksjonsvolum og dermed forbruk av (og eksponering for) kjemiske stoffer gjerne er langt mindre enn i

industrien . Det er en vesensforskjell om man utsettes for

avdampning av stoffer som er malt på et forholdsvis lite

lerret i løpet av dagen, sammenliknet med titalls

kvadratmeter veggflate som bygningsmaleren utsettes for

hver dag.

Balansen mellom produktkvalitet, produksjonsvolum/pris

og miljø/sikkerhet vil være ganske forskjellig for kunstneren sammenliknet med i arbeidslivet ellers.

23

-

A RB EIOSM J LJØ

å

;t

d. er

Lange arbeidsøkter

CClll ets ;Helier

- Tho mas Rowlandson

17'56-1827. g

Selvom det ligger i kortene at kunstneren vil ha nesten all

oppmerksomhet rettet mot kvalitetskravene til produktet,

er det et framskritt at mange kunstnere har blitt mer

oppmerksomme på sitt eget arbeidsmiljø i de senere årene.

Men det ligger vel fortsatt et snev av sannhet i Ramazzinis

300 år gamle kommentar om at kunstneren ikke tok

hensyn til sin egen helse i arbeidet. I arbeidslivet forøvrig

er det nok vanligere med kompromisser og balanse

mellom kval.itet, kostnade r og miljø, og i endel bransjer er

det tradisjon å ta hensyn til arbeidsmiljøet. I tillegg til en

slik trad isjonsforskjell mellom utøvelsen av kunst og mye

av arbeidslivet forøvrig, vil det ofte også være en formell

forskjell. Arbeidsmiljøloven har mange krav til

arbeidsplassen og arbeidet, men gjelder bare for bedrifter

med ansatte, og ikke for selvstendig utøvende som f. eks.

kunstnere.

Kunstneren har også på andre måter en spesiell

arbeidssituasjon og arbeidsplass. Det er ingen ni-ri l-fire

jobb, og lange arbeidsøkter kan være ugunstig fordi

kroppen ikke så lett får hvile og mulighet til å hente seg

inn igjen mellom påvirkningene fra kjemiske stoffer. l større grad enn i arbeidslivet ellers er vel også atelieret mer

enn en vanlig arbeidsplass , her kan det hende at måltider

inntas, og endel bor endog i atelieret. Spising kan f.eks.

innebære en fare for at en kunstmaler får i seg større

mengder malingpigmenter via munnen med opptak fra tarmen, sammenliknet med de som håndterer liknende

pigmenter i industrien .

s

24 MA L ERI

Hovedgruppene innen rna/eri

Damper

HVA SÆRPREGER

KVNSTNERENS ARBEIDSMILJØ?

I dette avsni ttet vil førs t de viktigste bruksmåtene og

graden av eksponering som kan følge av bruken,

gjennomgås generelt. Deretter vil de viktigste stoffene og

stoffgruppene omtales.

MALERI

De viktigste stoffgruppene maleren håndterer finnes i selve malingen (pigment, bindemiddel, addi tiver) , og i tynnere og rengjøringsmidler. I tillegg kommer mer spesielle produkter som fernisser, fiksativer o.l. Det er en

vesentlig forskjell på den kjemiske stoffsammensetning

mellom hovedgruppene av maling: O lje, dispersjonsmalinger (akryl, PVAc o.a. ), emulsjoner

(tempera) og akvarell /gouache. Både bindemidler,

tilsetningsstoffer (addi tiver), tynnere og rengjøringsmidler

er vesensforskjellige. Det er også endel forskjeller i

pigmentene som anvendes til de ulike teknikkene.

Når det gjelder bruksmåter og eksponering, kan man noe

forenklet skille mellom damper fra flyktige stoffer, og

stoffer i fast form eller som væsker.

Damper fra flyktige stoffer kommer først og fremst fra

tynner (vegetabilsk terpentin) og rengjøringsmiddel

(white spirit) ved oljemaling. I tillegg finnes det flyktige stoffer i fernisser, fiksativer og malingfjernere, og i bindemidler og additiver i selve malingen. Særlig

dispersjonsmalinger (akryl) har en kompleks

sammensetning med tallrike additiver (en gruppe er

aminer som gir den karakteristiske fi skelukten med en gang boksen åpnes eller malingen klemmes ut av tuben).

25 MALE RI

H urtig penselvask i

først whi te-sp iri t, så

aceton, for å rense

penselen for

slutrfernis.

Ventilasjon

Søl

Lagring av arbeider

Stoffir l fast/o rm eller væskeform

Tilsammen er det summen av flyktige stoffer som gir

atelieret sin karakteristiske «luktkarakter» . Graden av

eksponering fo r flyktige stoffer er bl.a. avhengig av ventilasjonen i atelieret, av avdampningsflaten og av

temperaturen. Selvsagt spiller også stoffets flyktighet en stor rolle, de mest flyktige stoffene bruker maleren i

fiksativer og malingfjernere. D isse produktene brukes ofte

i sprayform, noe som øker fo rdampningshastgiheten og

forurensningsgraden ytterligere. Siden mekanisk

ventilasjon er uvanlig i et atelier, må man stole på naturlig

ventilasjon og lufting som kan være til en viss hj elp ved

lavgradig påvirkning. Slik ventilasjon monner likevel lite

når svært flyktige stoffer strykes eller sprayes på større

fl ater, f.eks. løsemidler i en ferniss på et stort arbeide. En

mer uttalt grad av forurensn ing som i tillegg kan vedvare

hele arbeidsdagen vil særlig kunne skrive seg fra søl og

fuktige filler med løsemidler, og fra svært store flater.

Dette kan være et aktuelt problem når man lagrer arbeider

i samme rom som man maler, endel stoffer i både olje og

dispersjoner vil avdampe langsomt over uker eller

måneder. Akutt eller kronisk giftvirkning når stoffet

pustes inn er ett problem med flyktige stoffer (side 55-56).

Det andre viktige problemet er at mange flyktige stoffer er lokalirri terende (side 62).

De viktigste stoffene i fast form eller væskeform som

maleren kan utsettes for, er pigmentene og andre

bestanddeler i malingen, samt tynnere, rengjøringsmidler

26 MA L ER I

og andre væsker som håndteres. Et særeget problem er fint pigmentstøv som lett kan tas opp i kroppen via lungene.

Pigmentpulver Malere som lager farge selv av pigmentpulver og bindemidler må regne med at støving under manuell

oppmåling og tilblanding kan fø re til et ganske betydelig opptak. Dersom metallpigment brenner vil det kunne

Første trin n ved egen

fremsti lli ng av

oljefarge.

T ørt pigment blandes med lino lje.

dannes ultrasmå metalloksidparrikler som lett tas opp i kroppen via lungene. Dette er en risiko ved røyking av malingtilsølte (oftest hjemmerullete) sigaretter. Det samme kan skje dersom malingtilsølte fi ller og lerretsbiter o.l. brennes innendørs. Ved preparatur av arbeider kan det også utvikles fint pigmentstøv fra f.eks. blyhvitt. Opptak av pigmenter via munnen er normalt et mindre problem i yrkesmessig sammenheng, men kan være av betydning ved spesielle teknikker og vaner hos kunstneren. Selv om mange av pigmentene er tungt oppløselige metallsalter med begrenset opptak fra mage/ tarm, har vi historiske

eksempler på blyforgi ftning hos malere som hadde vanen med å slikl<.e på penselen (side 11 ). Mer vanlig er det at malere kan bruke hendene flittig som redskap i arbeidet. Ut fra analogier vet vi at inntak via tilsølte hender kan være av betydning ved spising. Vi vet at endel kjemiske stoffer, f.eks. organiske løsemidler, oljer og pigmenter, kan absorberes gjennom intakt hud. Men likevel er det bare unntaksvis grunn til å regne med at denne inntaksveien gir en så høy dose at det spiller en praktisk rolle. Derimot kan den irriterende effekten av mange stoffer være av betydning ved tilsøling av huden (side 62).

MALE RI 27

t Jackson Pollock 19 12-56, i typisk hori sontal arbeidssti ll ing med lakkfarge r.

Dosenivåene Vi vet lite om dosenivåene malere utsettes for av de

kjemiske stoffene. Analogier til annen yrkesmessig bruk

hvor vi vet endel om nivåene kan brukes fo r de flyktige

løsemidlene. Bygningsmalere som brukte white spirit i

alkydmalinger hadde en risiko for kroniske nerveskader,

men dosenivåene var med sannsynlighet mye høyere enn

for kunstmaleren. Opptak av metall pigmenter vet vi ennå

mindre om. Det er gjort anslag som antyder at en maler

kan få i seg doser langt over det forsvarlige for de giftigste

pigmentene (bly, kvikksølv) ved røyking av håndrullete

sigaretter eller ved å slikke på penselen. Her har vi også

analogier fra arbeidsl ivet ellers som tyder på at disse

opptaksmekanismene kan være risikable. Mange

pigmenter med giftige metaller flnnes som tungt løselige sulflder. Man kan anta at disse ikke tas opp så lett fra

mageltarm eller gjennom intakt hud. Men biologiske målinger av tungmetaller blant malere tInnes ikke referert

i litteraturen, og ett usikkerhetsmoment er at

28 M A L E R I

metallsulfidene kan reagere med umettet linolje i olj emaling og danne betraktelig mer letdøselige organiske metallforbindelser.

MALIN GPIGMENTER OG FARG ESTO FFER

Det er umulig å gi en fulls tendig oversikt over hærskaren av piglJlenter. De som bli r omtalt her er enten i utstrakt bruk eller er av interesse pga. sin giftighet. Mange av de mest giftige pigmentene er praktisk talt ikke i bruk i dag. Noen av disse nevnes likevel fordi det kan være malere som har ønske om å benytte de klassiske pigmentene. Det kan sikkert være fristende å inkludere pigmenter med høy

giftighetsgrad i paletten fordi mange av dem har gode kromatiske egenskaper og er lysfaste i tillegg til andre gode malingtekniske egenskaper. Vi skiller mellom uorganiske metallpigmenter og organiske fargestoffer.

« Malerens verktøy>­

- J. B. S. Chardin

1699-1779

Giftigheten av metallpigmenter

Oversikten over pigmentene blir ikke enklere når vi vet at mange originalnavn på pigmenter (ofte med tungmetaller) i dag benyttes på billigere erstatninger (ofte med mindre giftige metaller og organiske fargestoffer i blandinger)

Giftigheten av metallpigmenter bør vurderes ut fra hvilke metallsalter de inneholder. Både metallet i seg selv og hvor tilgjengelig (løselig) saltet er i kroppsvæsker teller. De metallene som man først og fremst kan regne som potensielt helsefarlige er bly (Pb), kvikksølv (Hg), arsen

....

M AL E R I 29

Kroniske helseskader

Blyhvitt

Giftig

Sinober

(As), kadmium (Cd), krom (Cr) og mangan (Mn). I dag er det den langvarige påvirkningen og risikoen for kroniske helseskader fra disse metallene vi er redd for. Kopper (Cu) kan i større mengder være akutt giftig. Kobolt (Co) som finnes i bl. a. koboltblått , koboltgrønt, aureolin (koboltgult) og koboltfiolett er et kontaktallergen som kan forårsake eksem (side 65). De aller fleste av de

resterende uorganiske pigmentene kan regnes som lite giftige. Dette, gjelder f. eks . jernholdige pigmenter inkludert jordfargene (sienna, umbra, Vandykebrunt, grønn jordfarge (terra vene), jernoksid eller M ars svart, brunt jernoksid, rødt jernoksid, venetiansk rødt, gult jernoksid, okerfarger o.a.). Lite giftige er også sinkoksid (sinkhvitt), titanoksid (ti tanhvi tt) og fl ere svarte/grå

pigmenter (ivory, Payne's grå), samt ultramarin.

B LYH OLDIG E PIGM ENTER

benyttes stadig mindre, på tross av gode malingtekniske egenskaper. Grunnen til dette er først og fremst blypigmentenes giftighet. M est brukt er blyhvitt (blyhydroksidkarbonat) som har utmerkete egenskaper i oljemaling, bl.a. krakelerer ikke malingflaten i motsetning til andre hvite pigmenter. Blyhvitt inngår også ofte i blandingsfarger. Av de mange blybaserte gule pigmentene brukes kromgult (blykromat) endel, og Neapelgult (blyantimonat) har tidligere væn mye benyttet. Andre

gule blypigment (f.eks . blytinngult, massicot, patentgult) brukes lite i dag. O gså rødt bly (Pb30 4, minnium) har

vært anvendt som malingpigment. Ekte Neapelgult blir i dag ofte imitert med en blyfri blanding av sinkoksid, gul oker og noe rødt. Kromgult kan også inneholde blyfrie kromater som sinkkromat og strontiumkromat. Bly er et metall som er så giftig at uheldige bruksmåter fort fører til

opptak og konsentrasjoner i kroppen som kan gi ulike helseskader (side 56).

KVI KKSØLV

assosieres først og fremst med sinober (kvikksølvsulfid) ,

som også er bestanddelen i det opprinnelig benyttede mineralet cinnabar. I likhet med blypigmentene må kvikksølvpigmenter regnes som så giftige at uheldige

30 MA LER I

Produksjon av vermilion rød på 1600-raller. Vermilion, eller sinober er en svovel­kvikksølvforb indeise.

Kro niske helseskader

bruksmåter gir en reell risiko for alvorlige skadevirkninger (side 57) .

KADMI UM

som sulfid hører til de aller beste og mest anvendte pigmentene (enten alene eller som presipi tater sammen med bariumsalter) i kadmiumgult, kadmiumorange og kadmiumrødt. Det er kjent fra industrien at langvarig (oftest flere tiårs) eksponering for kadmiumsalter kan føre til ulike kroniske helseskader (side 57). Dette gjelder i første rekke arbeidere som håndterer pigmentpulver og som inhalerer støv. Kadmium må imidlertid regnes som betraktelig mindre giftig enn bly og kvikksølv. Kadmiumsulfid er lite løselig, men det er ikke kjent hvilke dosenivåer kunstmalere kan utsettes for.

MANGA

er et metall som inngår i det mye brukte manganblått (bariummanganat) . Det inngår også i manganfiolett (manganammoniumfosfat). Tradisjonelt har man regnet med relativt lav giftighet av mangansalter, men p.g.a.

-

MALERI 3 1

Nerveskadelig

KreftfrernkaIlende

Syntetiske eller r;aturlige ekstrakter

nerveskadelige egenskaper (s ide 57) har vi de seneste årene

blitt mer oppmerksomme på langvarig påvirkning av mangan .

A RS E HO LDI GE PIGMENTER

har i lang tid hatt et frynsete rykte pga. faren for akutte

fo rgiftninger, og med rette. Tradisjonelle pigmenter som

auripigment (arsensulfid , As2 5J ) , 5cheeles grønt (kopperarsenin), smaragdgrønn (5chweinfu rt grønn,

kopperacetoarsenitt) og det røde realgar (As 252) er

knappest i bruk i dag. Lyst koboltfiolett kan inneholde et arsensalt (koboltarsenat) . Arsen er krefrfremkallende

(side 61 ), så i dag er vi opptatt av langsiktige følger i tillegg til muligheten for akuttforgifrninger.

K ROM

i seksverdig fo rm (kromatsalter) er av interesse pga. potensielt kreftfremkallende (side 61 ) og

allergi fremkallende (side 65) egenskaper. Pigmenter som

også kjennes godt fra industriell anvendelse er gult eller

rødt blykromat. De lite løselige saltene med treverdig krom (kromoksid eller Viridian , kromoksid anhydrat) kan

anses som mindre risikabelt.

K O PP ERPIGM ENTER

har rradisjonelt hatt en sterk posisjon i grønne pigmenter som krysokolla (gull-lim), malakitt, verdigris, og inngår

også i de arsenholdige 5cheeles grønt og smaragdgrønn. Risikoen for akutt forgiftning av kopperet i disse

pigmentene må regnes som liten ved normal yrkesbruk.

ORGAN ISKE FARGESTOFFER

Det finnes en overflod av organiske fargestoffer med

anvendelse i de ulike mediene. De kalles organiske fordi de inneholder grunnstoffet karbon (C), og er enten

syntetiske eller naturlige ekstrakter fra planter eller dyr. Eksempler kan nevnes på blått (indigo, prøyssisk blå,

ftalocyaninblått), grønt (sap green, ftalocyaningrønn),

gult (safran, indisk gult), rødt (karmin, krapplakk, quinacridone rød), svart/brunt (sepia, trekull, lampesvart,

asfalt), orange (diazoforbindelser) og fiolett/purpur

32 M AL E R I

Giftegenskapene

Rawlinsons hånd ­drevne fargemølle

anbefale av Royal Sociery of Arts 1804

Organiske LøsemidLer

(karbazol dioksazin, tioindigofiolett). Mange av de gule og røde organiske fargestoffene har navn etter produsenten (f.eks. Hansagult) .

Giftegenskapene til mange av de organiske forbindelsene er for en stor del lite kjent. Vi har eksempler på at både naturlige og syntetiske organiske fargestoffer kan fremkalle allergier (side 65). Det har også vært spekulert om organiske fargestoffer i malingmedier kan være kreftfremkallende. Vi vet at enkelte aromatiske aminer, av og til kalt anilinfarger, er kreftfremkallende (side 61 ), men disse inngår ikke i maling (derimot kan de inngå i tekstilfarger) .

WHITE SPIRIT

er et vanlig rengjøringsmiddel ved oljemaling. Det er et destillat fra petroleumsoljer, og hører til gruppen organiske løsemidler. Definisjonen på organiske løsemidler er stoffer som er organiske (inneholder karbon), er i væskeform ved vanlig værelsestemperatur, men er flyktige og derfor avdamper og forurenser lufta i gassfase. Organiske løsemidler er oftest lite kjemisk reaktive, og de har evnen til å løse opp fett, oljer, plastråstoffer, pigmenter, gummi mm. Mange organiske løsemidler kan absorberes gjennom intakt hud, men vi

- -M A LE R l 33

regner bare unntaksvis at de tte gir reell Elfe for helseskade.

D erimot vil dampene som innåndes lett absorberes

gjennom lungeblærene. Svært høye doser har en narkotisk

effekt (side 55), mens langvarig påvirkning av lavere doser er kan skade nervesystemet og andre organer (side 57) .

De fleste organiske løsemidlene har dessuten en

lokalirriterende effekt som kan gi p lager fra slimhinner (dampene) eller huden (væskene) (side 62). Organiske

løsemidler m~ ikke forveksles med uorganiske løsemidler

som ofte har irri terende egenskaper, men ikke de e spesifikke giftvirkn ingene som de organiske løsemidlene.

Det vanligste uorganiske løsemidlet er vann som f.eks .

kan benyttes som tynner i dispersjonsmalinger og akvarellmaling.

Kompleks blanding W hite spirit er en kompleks blanding av flere hundre

enkeltstoffer. De viktigste stoffene hører til paraffinene, i tillegg til aromater som er organiske umettede ri ngforbindelser. Den kjemiske sammensetning av white

spirit kan variere mye, alt etter grad av flyktighet og

fremst illingsmåte. En spesiell type som har blitt populær i Lauaromatisl<: bruk er såkalt lavaromatisk (<<luktfri)}) white spi rit. De ((luktfri») aromatiske ringforbindelsene er her fjernet eller (vanligst)white spirit

mettet slik at de omdannes til nye forbindelser (naftener) .

. .~ ,,­ .-.'" •• • {Il

,/'. ~.... :

.."': .. -:. ,I • .••••.

4.. • ••••..../, .•...... , , ..•!Ia..:.

I motsetning til hva mange tror har ikke lavaromatisk

whi te spirit vesentlige miljøfordeler fremfor vanlig white

spirit. D et er miljømessig gunstig at de oftest er noe

mindre flyktige, men dette går ofte opp i opp da de også

er mindre effektive til rengjøring og arbeidet (og påvirkningen) derfor tar lenger tid. White spirit er

moderat flyktig og irriterende, og har alle de egenskapene

ved organiske løsemidler som er beskrevet ovenfor.

34 MALER l

Ekstraheres fra trær

Terpener

W hite spir it,

Cl trus re '"pen ti Il

(0- imonen ),

vegeclb il sk terpenri n.

VEGETABILSK TERPENTIN

(fransk terpentin) er også en kompleks blanding av mange enkeltstoffer. Sammensetningen er imidlertid svært ulik et

petroleumsbasert destillat som white spirit fordi det

ekstraheres fra trær. Det inneholder et stort antall

fo rskjellige ringforbindelser, såkalte terpener eller pinener.

Kjem isk er vegetabilsk terpentin beslektet med andre

vegetabilske forbindelser som f. eks. kolofonium (harpikser). I likhet med white spirit er vegetabilsk

terpentin moderat flyktig, og den er mer

slimhinnei rriterende enn whi te spirit. I tillegg kan enkeltstoffer (pinen eller limonen) i terpentin forårsake

allergi (se side 65). Dampene tas lett opp via lungene. Det

er derimot ingen vitenskapelig dokumentasjon på at

langvarig påvirkning av vegetabilsk terpentin kan ha de

samme kroniske skadevirkningene på nervesystemet som

de petroleumsbaserte løsemidlene. Likevel er det mange

mer anekdotiske rapporter om slike virkninger, og i

praktisk vurdering av terpen tiners giftighet kan det være

sikrest å sidestille det med andre organiske løsemidler.

CITRUSTERPENTIN

er et vegetabilsk produkt som har fått en viss anvendelse

som rengjøringsmiddel og forsøksvis som medium ved oljemaling. De ulike typene har en kjemisk

sammensetning som er beslektet med vanlig vegetabilsk

35 MALE R l

terpentin, og de kan også sidestilles med terpentin mht. helserisiko (allergi, irritasjon og muligens nerveskadelighet) . De inneholder bl.a. det samme pinen

t som kan være allergifremkallende.

B INDEMID LER OG TI LSETNINGSSTOFFER

i malinger vil være høyst forskjellige for olje, dispersjon, emulsjon og akvarell. Hovedbindemidlet i oljemaling er linolje, eventuelt tilsatt fernisser med vegetabilsk terpentin og harpikser. Harpiksene kan være alle rgifremkallende (side 65) . I dispersjonsmalinger er det en dispersjon av

plas tpolymer i vann, mens gummi arabicum, glyserin og vann inngår i akvarellfarger. Addit ivene i dispersjonsmalinger er mest interessante mht. helserisiko.

Er lire urvalg bindemidler og rilsern ingssro ffer.

Additiver Dispersjonsmaling inneholder et stort antall additiver (hver enkel t i lav konsentrasjon), i tillegg til enkelte stoffer som kan betraktes som fo rurensninger. Stoffene er tilsatt for å gi gode malingtekniske egenskaper, og for å bedre holdbarheten . Eksempler på tilsetninger er sopphemmende midler, formaldehyd og alifatiske aminer. Det er lite som tyder på at disse tilsetningene enkeltvis betyr noe mht. helseskadelige virkninger, bortsett fra at

noen av dem er allergifremkallende, og en sjelden gang kan forårsake kontaktallergisk eksem (side 65). Ett stoff med slike egenskaper er formaldehyd (formalin) . Den viktigste effekten har tilsetningsstoffene ved at de hver for

36 MA L E R I

I rritmjo ns­reaksjoner

seg er moderat irriterende, og at summen av dem er nok til å fremkalle irritasjonsreaksjoner, spesielt hos personer

med ømfintl ig hud eller slimhinner (se side 66). Endel av

stoffene er flyktige, og reaksjonene kan derfor komme

både direkte på huden og på slimhinnene fra damper.

Selve bindemidlene kan regnes som ganske uskyldige

mht. kjemisk helsefare (med et mulig unntak for

forurensninger i disse, f.eks. plastråstoffer i

disper~jonsmalinger) . Det samme gj elder bindemidlene i medier som tempera og fresko.

FERNI SS ER, FI KSATIVER,

MALING FJ ERNERE, LI M MV.

vil ofte inneholde organiske løsemidler som kan være

svært flyktige. I og med at d isse midlene oftest brukes over

kort tid vil de kunne gi intense men kortvarige

eksponeringer. Dette er ennå mer uttalt fo r

sprayprodukter hvor man må regne med svært rask og

fullstendig fordampning av væskene i d råperåken .

Et urvalg fernisser, rlxativc r, lim m. n~ .

Heksan Heksan er et organisk løsemiddel i slike produkter som

man bør være spesielt oppmerksom på pga. dets

nerveskadelighet (side 59).

Andre flyktige løsemidler som kan inngå i disse midlene er f.eks . toluen , xylen, diklormetan

(malingfjerner) og 1, l , l -trikloretan. De to første av disse

G RA FI K K 37

Aromatiske løsemidler Klo rate løsemidler

Silketrykk

Dyptrykkrnetodene

T

Blanding av tlykHuge.

hører til gruppen av aromatiske løsemidler, de to siste til de klorerte løsemidler.

De limstoffene som benyttes til grundering vil vanligvis ikke inneholde spesielt helseskadelige stoffer, mens kontaktlim kan inneholde mye av organiske løsemidler som er svært flyktige.

GRAFISKE TEKNIKKER

De grafiske teknikkene er ulike, av dette følger at også de

kjemiske stoffene og håndteringen av dem er forskjell ige. Ut fra et helsefa resynspunkt er nok silketrykk

(sjablongtrykk) og enkelte av dyptrykkmetodene (in taglio) kilde til større bekymring enn

høytrykksteknikkene og litografi (plantrykk) .

Organiske løsemidler

Pigmenter

De viktigste problemstoffene finner vi i trykkfarger og rengjøringsmidler. Ved nesten alle teknikker vil organiske løsemidler være en viktig bestanddel i disse produktene. De største problemene kan vi fi nne i silketrykk der avdampning av løsemidler kan være betydelig. Heldigvis har det blitt utviklet vannbaserte trykkfarger og vaskemidler til silketrykl<. i løpet av de seneste årene. De vannbaserte stoffene er miljømessig langt å foretrekke, og har også gjennomgått en kvalitetsmessig utvikling. Foruten organiske løsemidler inneholder trylliargene pigmenter. Ved enkel te teknikker er det også spesielle

38 G RA F I K K

Vask og rengjøring

problemer ved fremstilling av originalen. Selve materialet i trykkoriginalen kan være et problem. U organisk bly benyttes i blysats, harpiks (kolofon ium) eller plastråstoffer inngår i fremstilling av trykkplater til akvatint og andre dyp trykkmetoder, syrebad er en del avetsingteknikken ved dyptrykk, og fotokjemikalier kan brukes til sjablongfrems tilling i silketrykk.

Mange av de organiske løsemidlene i trykkfarger og rengjøringsmidler i grafiske teknikker er svært flyktige, spesielt i silketrykk. Enkelte løsemidler har også spesielle giftegenskaper. Erfaringsmessig kan eksponeringen for løsemiddeldamper bli høy ved vask og rengjøring av rammer og rakler, trykkplater o.a., da dette er et arbeid som stort sett foregår manuelt med bruk av klut eller kost. Dersom det spruter mye under rengjøring når det brukes sprøyteutstyr eller kost vil det dannes en fin dråpetåke som øker avdampningshastigheten ennå mer.

Vasking av silketry kk­ra mme med filler og

whi te spi ri t.

Eksponeringen kan også bli høy når det søles mye med løsemidlene, og når fuktige vaskefiller blir liggende og avdampe. Også under selve trykkingen vil løsemidler avdampe, spesielt når man har store arbeider (flater). Ferdige trykk som blir liggende i atelieret og tørke vil også føre til betydelig forurensning dersom det ikke er ordnet med spesielle ventilasjonssystemer. Avdampning kan også være et problem å regne med ved tillaging og blanding av trykkfarge dersom løsemidlene er av de mer flyktige.

---G R A F IKK 39

Ventilasjon

vannbaserte trykkfa rger og lIaskemidler

Plastråstoffer eller harpikser

Kolofoniu m so m

knipses gj en nom ell

porøs tøypose for

preparert ng av

ecsegru nn .

Paralleller kan trekkes til industriell grafisk virksomhet,

hvor løsemiddeldamper er et problem som nødvendiggjør

mekanisk ventilasjon . F.eks. vil normen ved industriell

serigrafi (silketrykk) være å ha egne ventilasjonsløsninger

for de deler av arbeidsplassen hvor trykkfarger blandes,

hvor det trykkes, der trykkene tørkes, og ved vaskeplassen.

Dette er krav man bare unntaksvis kan regne med er

oppfylt for kunstneren. Selv om produksjonsvolumet er

vesentlig mindre kan man ut fra dette regne med at

eksponeringene er forholdsvis høye mange steder.

Benytter man vannbaserte trykkfarger og vaskemidler kan

kravene til ventilasjon settes mye lempeligere.

Løsemidlene i væskeform kan også skape problemer når hud og klær tilsøles i arbeidet ved at de er svakt irriterende

for hud og slimhinner (side 62).

Bruk av plastråstoffe r (epoksi, akrylater) eller harpikser

(kolofonium) som dekkferniss eller etsegrunn ved

fremstilling av dyptrykkplater, f.eks. ved akvatint, kan fø re

ti l allergier (s ide 65) . All direkte hudkontakt før

fullstendig herding er risikabel. Kolofonium i pulverform

vil støve, og inhalering kan fø re til reaksjoner fra

luftveiene. Enkelte uherdete plastråstoffer er også flykt ige,

og man kan få luftveisreaksjoner fra dampene av disse,

spesielt under herdingsreaksjonen som ofte gir

vanl1eurvikling. Ved oppvarming av kolofonium på

trykkplaten ved akvatint (eller røyking av tilsølte

sigaretter) kan også kolofonium i røyken gi I ufrveisreaksjoner.

40 GRAf I KK

Uorganiske syrer Sterke uorganiske syrer (salpetersyre, saltsyre eller hollandsk bad) i syrebad til etsing innebærer en risiko for akutt etsskade av huden (side 55) . Ved bobling i syrebad vil det også dannes en fin dråpetåke av syrene. Det samme kan forekomme når kunstneren kommer tett inn på arbeidet under etsingen ([eks. penseletsing). Langvarig eksponering ved inhalasjon av slik d råpetåke kan innebære en risiko for kronisk irritasjon av luftveiene (s ide 60), og muligens økt risiko for strupekreft (side 61). Fra bad med salpetersyre kan det utvikles nitrøse gasser som er sterke

lungegifter (side 55) .

Salpetersyre dryppes l

vanndråper for ersing

av nykkplate .

Fotokjernikalier

B~ysats

Fotokjemikalier er sammensatt av ulike fremkallere, uorganiske og organiske syrer, organiske løsemidler mv. r trange rom med dårlig ventilasjon og forholdsvis høy temperatur vil endel av stoffene avdampe eller komme

over i lufta som dråpetåke. Mange av enkeltstoffene er svakt irriterende, og tilsammen kan irritasjonen bli så sterk at det gir slimhinneplager (side 63). Enkelte av stoffene i fremkalle re ([eks. hydrokinon) er også allergifremkallende (s ide 65).

Håndtering av blysats kan gi skadelig påvirkning i det lange løp dersom man ikke er nøye med håndhygienen. Spesielt røyking av hjemmerullede sigaretter som blir tilsølt fra hendene gjør at fine blyoksidpartikler dannes i røyken som inhaleres. Også inntak gjennom munnen ved å spise med bly tilsølte hender kan være skadelig.

G R AFI KK 41

White spirit

Citrusekstrakt

A ndre løsemidler

Arbeids miljø i der

lirografiske versreder

G emin i USA. Roberr Rausehenberg

arbeider på stenen

1969.

O RGANISKE LØSEMIDLER I GRAF ISKE PROD UKTER.

En definisjon av organiske løsemidler er gitt på side 32. White spirit (side 32) er et av de vanligste løsemidlene i fl ere grafiske teknikker, både som tynner i trykkfarger og som vaskemiddel. Vegetabilske ekstrakter av ulik sammensetning, bl.a. citrusekstrakt (side 34) har i dag overtatt endel etter white spirit som rengj øringsmiddel. Slike ekstrakter har mange av de samme egenskapene som vegetabilsk terpentin (side 34) , og inneholder flyktige terpener som er svakt irriterende, og som kan fremkalle allergi (side 65) .

En lang rekke andre løsemidler fin nes i trykkfarger og vaskemidler, og de fleste er mer flyktige enn løsemidlene som benyttes i oljemaling. I de aller fleste tilfelle er det blandinger av flere løsemidler i produktene. Eksempler på enkeltstoffer som er vanlige i bruk er tol uen, xylen og l, l , l-trikloretan. Toluen og xylen er flyktige stoffer med ringstruktur (såkalte aromater) . !, l, l -trildoretan er det mest brukte løsemidlet med klor, og er en erstatning fo r trikloretylen (tri , trikloreten). Det har gode løsningsegenskaper og har fordelen at det ikke er

42 GR A FI K K

Spesielle gifiegenskap er

G~ykoletere

Ekstraksjonsbensin

Benzen

eksplosjonsfarlig. Vi må være oppmerksomme på disse organiske løsemidlene, også fordi langvarig påvirkning av dampene kan gi kronisk løsemiddelskade (side 57) , i tillegg til at dampene og løsemidler i væskeform er moderat irriterende for hud og slimhinner (side 62). Flytende etsegrunn inneholder organiske løsemidler, f.eks. ekstraksjonsbensin eller aromatiske stoffer.

Enkelte av løsemidlene skal man være spesielt oppmerksom på ford i de har spesielle giftegenskaper.

I enkelte trykkfarger, vaskemidler og fotokjemikalier inngår såkalte glykoletere (cellosolver) og acetater av disse. Fire stoffer i denne gruppen er mistenkt for å fremkalle fosterskader og skade av mannens kjønnsceller (side 68): 2-metoksietanol, 2-etoksietanol, 2-metoksietylacetat og 2-etoksietylacetat (dessverre brukes også mange andre navn på disse stoffene, og det er ikke alltid lett å identifisere dem i produkter) . Glykoleterne er ikke spesielt flyktige, men er en av de få stoffgruppene hvor påvirkningen i hovedsak skjer som absorbsjon gjennom intakt hud.

Ekstraksjonsbensin (industribensin) brukes endel som vaske- og rengjøringsmiddel i grafisk virksomhet. I likhet med white spirit er dette destillater av petroleumsolje, men de er betraktelig mer flyktige (lavere kokepunkt). Ekstraksjonsbensin kan (dersom destillasjonsområdet innbefatter 69 °C) inneholde store mengder av heksan

(n-heksan). Dette løsemidlet er vi særlig oppmerksom på fordi det er spesielt nerveskadelig (side 59).

Benzen (benzol) er et effektivt løsemiddel som nok ble

brukt endel tidligere, men som forhåpentligvis ikke brukes i billedkunst lenger da det skader bloddannende vev og fremkaller blodkreft (side 61 ). Vanlig bilbensin inneholder noen få prosent benzen og må ikke brukes som vaskemiddel.

PIGMENTER OG FARGESTOFFER I TRYKKFARGER.

Endel av pigmentene er felles med malingpigmenter (side 28). Generelt regner vi likevel med at trykkfargepigmentene er noe enklere å forholde seg til fordi de aller giftigste metallpigmentene ikke inngår i trykkfarger. Et unntak er blykromat som kan inngå i røde,

orange og gule trykkfarger.

43 S KU L PT U R

Innsverring av et rresl1n ,:.

).

StØ/)

e,

Svarte fargestoffer benyttes mye i grafiske teknikker. Enkelte av dem inneholder komplekse organiske forb indelser, bl.a. såkalte polycykliske aromatiske hydrokarboner (PAH). Endel av enkeltstoffene i denne gruppen er kreftfremkal lende (side 61), men vi vet ikke

om kroppen påvirkes på en risikabel måte ved vanlig håndtering av trykkfarger. Et eksempel er carbon black.

SKULPTUR

Kjemisk helsefare ved skulpturarbeid er dels avhengig av materialet, dels av metoden. Det er nær sagt ikke noe materiale som ikke kan benyttes til skulptur, så mulighetene for kjemisk påvirkninger kan være mange.

En lang rekke av skulpturmetodene vil føre til forurensning av partikler som støv og røyk. Støv vi l i tilstrekkelige mengder kunne irritere luftveiene og fremkalle uspesifikke katarrer. Er støvpartiklene så fine at de kommer langt ned i luftveiene (diameter på noen få tusendels millimeter) kan resultatet på sikt bli kronisk bronkitt (side 60) . Generelt kan man si at støv dannes i langt større mengder ved maskinell bearbeiding av materialet (f.eks. vinkelsliper), sammenliknet med bruk av de gamle manuelle teknikkene (f.eks. meisel).

44 SKU LPT UR

Inert støv

Spesifikk virkninger

Arbeid med

gipsavstøpning.

Støv som «bare» er irriterende for luftveiene, og som ikke fremkaller spesifikke sykdommer som f.eks. støvlungesykdom eller kreft, kaller vi «inert». Et eksempel

på inert støv som mange skulptører utsettes for store mengder av, er gips. Støv fra bergarter (f.eks. kalkstein) som ikke inneholder fri kvarts, talkflak eller asbest regnes også som inert, i likhet med sveiserøyk som ikke inneholder allergi- eller kreftfremkallende stoffer.

Enkelte typer støv har spesifikke virkninger og er mer risikable å utsette seg for enn det inerte støvet.

MINERALST0V

Kvarts Kvarts (krystallinsk silika) er et mineral som finnes i ulik konsentrasjon i de fleste bergarter, og svevestøv av kvarts kan ved lang tids eksponering forårsake kronisk støvlungesykdom (side 60). Dette er en risiko billedhuggeren kan utsettes for dersom materialet inneholder mye fri kvarts, og dersom arbeidet utføres på en slik måte at det dannes mye tørt svevestøv. Høye kvartskonsentrasjoner finnes i endel granittarter (som regel over 20 prosent, i enkelte arter betydelig høyere) .

45 SKUL.PTUR

Innholdet er ofte ennå høyere i støpesand som brukes i støpefo rmer. Ved arbeid med enkelte bergarter som kan brukes i skulptur, f.eks. jade, innholder støvet nærmest bare fri silika, mens innholdet er ganske lavt i kalkstein,

marmor og onyx.

I praksis kan man regne med at kvartseksponeringen for de aller ·fleste skulptører ikke blir tilstrekkelig til å fremkalle støvlungesykdom, risiko kan vi regne med der

det er en uheldig kombinasjon av ensidig og langvarig arbeid med bergarter med høyt kvartsinnhold og mye maskinell bearbeiding av materialet.

Bearbeiding av stei n

Henry Moore i sirr atelier ved Hoglands

1947.

Asbest Enkelte bergarter som serpentin inneholder også asbest. Svevestøv som inneholder asbestfibre kan forårsake støvlungesykdom (side 60) men er framfor alt kreftfremkallende (side 6 1).

Kleberstein kan også inneholde asbest, men består i Talk hovedsak av talk. Svevestøv med finpartikulære talkflak er

i likhet med fri kvarts og asbest en årsak til støvlungesykdom (side 60).

Leire inneholder kvarts i varierende konsentrasjon

Pipeleire avhengig av kvalitet og aluminiuminnhold. Pipeleire inneholder kaolin (aluminiumsholdig mineral, Kinaleire) og fri kvarts. I en undersøkt prøve av brukt pipeleire var innholdet av fri kvarts 30 prosent. Man kan regne med at

46 S KUL PT UR

EksotiskE' treslag

bnpregnerings­midler

Eksponeringene kan bli høye

mye bruk av pipeleire med tørking og oppmaling på atelieret vil innebære at svevestøv vil være i luften

kontinuerlig. Risiko for silikose (side 60) kan ikke

utelukkes ved påvirkning av tørt, fint leirestøv med såvidt

mye kvarts som 30 prosent. H ovedproblemet med

pipeleire vil ellers være uspesifikke luftveisplager (side 62)

som for inert støv. O ppblandet med vann inneholder

pipeleire 15-20 prosent vann og støver lite.

TREST0V

Maskinell bearbeiding (f.eks. sliping) av tre kan føre til

sterk utvikling og skadelig høye konsentrasjoner av trestøv. Støvet vil forårsake irritasjon i nese og svelg, og

spesielt fo r støv fra harde treslag vil det være økt risiko for

kreft i neseslimhinnen ved påvirkning over lang tid

(side 61 ). Enkelte eksotiske treslag inneholder stoffer som

kan være kraft ig allergifremkallende (side 65) . Kunstneren

kan også ved arbeid med tre utse tte seg for

impregneringsmidler (kreosot eller arsenfo rbi ndelser).

Kreosot på huden kan fremkalle en kraftig kjem isk

irritasjon når huden utsettes for sollys (side 63 ), mens

både kreosot og «grønn» im pregnering med krom/.­

arsensalter er m istenkt for å kunne fremkaIIe kreft (side 61) .

METALLARBEIDER

Skulpturarbeid med metallbearbeiding ligner ofte arbeid

med de samme metodene i industrien , men arbeid på

atelierene foregår ofte under langt mer primitive forhold

(mangel på ventilasjon og verneutstyr) enn det som regnes

som akseptabelt i industrien. Man må derfor regne med at

eksponeringene kan bli høye. Påvirkningene fra gassene

og røyken kan forårsake akutte eller kroniske forgiftninger (s ide 55-56), eller føre til reaksjoner fra luftveiene

(side 60). Enkelte former for sveising øker dessuten

risikoen for lungekreft (side 61 ).

SVEISING OG SKJÆREBRENNING

Ved lysbuesveising vil det dannes fine metalloksidpartikler

47 S KULP TUR

Robert]acobsen

i sitt atelier.

Nitrøse gasse,"

fra elektroden og sveisematerialet. Røykens sammensetning vil altså avhenge av legeringene man arbeider med. Ved sterk røykutvikl ing og eksponering (f.eks. ved mangelfull ventilasjon eller i trange rom) kan det akutt utvikles såkalt metallfeber (side 56) av alle

metaller (vanligst sinkoksid). Legeringer som man skal ta spesielt hensyn til er de som inneholder mye krom eller nikkel (rustfritt stål), da disse på lang sikt er

kreftfremkallende metaller (side 6 1) . Mye mangan i sveiserøyken kan på sikt være nerveskadelig (side 57). Sterk og langvarig påvirkning av jernoksider i sveiserøyk kan føre til avleiring av metall i lungene, men det er usikkert om dette har helsemessig betydning.

Ved oksygen-acerylensveising (skjærebrenning) vil det dannes nitrøse gasser (nitrogenoksider) p.g.a. den høye

48 S K U LPT U R

Skjærebrenning

Ozongass

Skrap materiale

Messing

temperaturen i gassflammen. Ved enkel te fo rmer for

lysbuesveising vil det dannes ozongass . Både ozon og nitrøse gasser kan gi skader i luftveiene (s ide 55) . Ved

lysbuesveising med karbondioksid som dekkgass kan det dannes skadelige konsentrasjoner av karbonmonoksid (kullos) .

Det ser ur til at langvarig påvirkning av

fo rurensningene fra sveising øker risikoen fo r kroniske

irri tasjonsreaksjoner i luftveiene, bl. a. kronisk bronki tt (side 60).

Sveising på materialer som er overflatebehandlet kan

føre ti l forurensning fra forbrenningsproduktene. Det er

vel kjent at sveising og skjærebrenning på skrapmateriale

som er blymønjet gir høye blykonsentrasjoner i røyken og

ganske raskt kan fø re til blyforgiftning (side 56).

METALLST0PI N G

vil under smelting og helling medføre eksponering fo r

metall røyk. Bly, som f.eks. finnes i messing, eller som kan

tilsettes i bronse for å få en legering med lavere

smeltepunkt og mer plastisk konsistens, vil også ved

støping være spesielt risikabelt. Blyforgiftning er beskrevet etter inhalasjon av bly og blyoksid under fjerning av skum på toppen av det flytende metallet.

49 S K U L PTU R

Støpesand

Bindemidlene

Voks og gips

Patinering

Bronsesrø ping

Metallstøping med støpeformer av sand innebærer ofte høy eksponering for svevestøv av kvarts (som støpesand kan inneholde i meget høye konsentrasjoner) . Tilsetningsstoffene i bindemidlene, f.eks. isocyanater og stoffer som frigjør formaldehyd, kan være irriterende og allergiFremkallende (side 65). Bruk av voks og gips til støpeformer kan regnes som mindre risikabel t enn sandformer, selvom endel tilsetningsstoffer også inngår her. D en sterk_este påvirkningen av de allergifremkallende tilsetningsstoffene i bindemidlene til støpeformer vil man utsettes for ved manuell forming av disse før de er herdet.

Ved patinering av bronseskulpturer benyttes etsende syrer og salter, f. eks. salpetersyre, svovelsyre, svovellever,

koppernitrat og blodlutsalt. Foruten direkte etsvirkning kan det utvikles lungeskadelige nitrøse gasser (side 55) fra sal petersyren.

L O DDI NG

dvs. sammenføying av metall ved hjelp av smelting av et

n loddemetall ved en temperatur som er låvere enn smeltepunktet for basismetallet, er også en teknikk som benyttes i skulptur. Enkelte loddemetaller kan inneholde bly eller kadmium i tilstrekkelig høye konsentrasjoner til

TI at det kan være en helserisiko forbundet med det (side 56).

~t

50 SKU LP T U R

H ERDEPLASTER

Organiske løsemidlfi"

Ven tilasju n

Vask av utstyr

Støping av skulpturer i herdeplast er en teknikk som innebærer bruk av flyktige plastråstoffer og herdere, ofte som tokomponentprodukter. Mest vanlig er polyester og epoksi som plastmaterialer. Produksjonen kan sammenliknes med tilsvarende bruk i industrien. Ut fra dette må vi regne med at polyesterproduksjon, i hvert fall av større arbeider, vil innebære ganske høye påvirkninger av organiske løsemidler. Det viser seg at denne type virksomhet er vanskelig å tilrettelegge på en miljømessig forsvarlig måte. D et er særlig selve støpeprosessen som er problematisk. Det kan være vanskelig å få effektiv ventilasjon i støpesonen, spesielt ved større arbeider. Enkelte skulpturarbeider kan betraktes som «trange rom» hvor løsemiddelkonsentrasjonene kan bli særlig høye. Eksponeringer kan også bli problematisk ved vask av utstyr og sammenblanding av komponentene i råplasten. Ensidig og langvarig arbeid med denne teknikken kan derfor innebære en risiko for kronisk skade av løsemidlene (side 57). Flere av råplaststoffene, herderne og andre tilsetningsstoffer er dessuten allergifremkallende (side 65). Noen av stoffene i herdeplastproduksjon er blant de mest potente kontaktaHergenene vi kjenner, og det er risiko ved nær sagt all hudkontakt med uherdet materiale. Dette vil særlig være problematisk ved store arbeider hvor det lettere blir søl. I tillegg er enkelte råstoffer (spesielt styren) under mistanke som årsak til forplan tningsskader (side 68) og kreft (side 61 ). Stoffene som benyttes til

herdeplastskulpturer er bare potensiel t helseskadel ige som råstoff (monomer, oligomer), før plasten herder (polymeriserer) .

P OLYESTERPLAST

Støping med glassfiberarmert polyester er en populær teknild<... Hovedråstoffet som inngår i herdingen er styren. Styren er et organisk løsemiddel. moderat flyktig, med en karakteristisk ubehagelig lukt. Langvarig og jevnlig eksponering for styren i selv ganske moderate konsentrasjoner fører til økt risiko for kroniske skadevirkninger i nervesystemet (side 57). Den vanligste katalysatoren som tilsettes styrenet er benzoylperoksid.

51 SKULP T UR

Sterkt allergi­fremkallende

Dette stoffet kan være allergifremkallende (side 65).

E r OKSI

er også et populært plastråstoff. Vanligvis brukes ulike alifatiske aminer som herder. Epoksiforbindelsene finnes både som pulver og i væske/pastaform, og er sterkt allergi fremkallende ved hudkontakt (side 65) . Det allergiske potensialet vil avhenge mye av molekylstørrelsen på epoksiråstoffet. Verst er lavmolekylært epoksi (monomer, molekylvekt 349) , mens epoksiråstoffer som er koplet sammen (oligomere, molekylvekt > 900) sjelden forårsaker allergi. Aminene som inngår som herdere kan også fremkalle allergi ved hudkontakt, i tillegg til at de er kraftig irriterende.

En rekke herdeplaster

brukes i produkrer

som selges for mange

bruksområder.

Lungeskade

ISOCYANAT ER (OIISOCYANATER)

er en gruppe plastråstoffer som brukes i polyuretanproduksjon, en teknikk som kan benyttes i skulpturarbeider. I tillegg brukes isocyanatene i enkelte tokomponentlakker og i polyuretanskum. Isocyanatene er ikke spesielt flyktige, men vil fordampe lett fra en dråpetåke (sprøyting). De er likevel blant de kjemiske stoffene vi må ha aller størst respekt for da bare små mengder kan være nok til å fremkalle varig lungeskade eller astma (side 65).

52 S K U LP TU R

O verflate­behandling

Lim

sprayprodld:ter og lakkJjernere

Betong

Så n dblås ing

Carl Nes jar

sandblåser P icassos

tegn inger t i!

utsmykking av

regjeringsbygget

Oslo 1956-58 .

Ved arbeid med herdeplast er det ofte behov for å vaske utstyr med løsemidler for å fj erne herdet materiale. Et vanlig vaskemiddel er aceton som er svært flyktig men regnes likevel blant de minst risikable mht.

løsemiddelskade.

ANDRE STOFFER I SKULPTUR

Ved flere av skulpturteknikkene kan kunstneren utsettes for andre stoffer og produknyper som også benyttes i maleri og grafikk. Flyktige løsemidler finnes både i lakker og andre produkter fo r overflatebehandling av trearbeider eller andre materialer. Enkelte syrefaste lakker frigjør formaldehyd under herding, mens tokomponenrlakker som benyttes i skulptur kan inneholde epoksiforbindelser eller isocyanater. Man vil kunne utsettes for meget høye konsentrasjoner av løsemidlene i lakkene ved sprøytelakkering. O gså lim kan inneholde mye organiske løsemidler (( eks. aromatiske forbindelser,

ekstraksjonsbensin, løsemidler med klor), og tokomponenrlim kan inneholde epoksi. Innen skulptur vil også sprayprodukter og lakkfjernere med svært flyktige løsemidler ha en anvendelse. O gså betong kan inneholde tilsetningsstoffer som påvirker herding og herdetid, bl.a. epoksi . D isse stoffgruppe ne blir nærmere omtalt på side 73 og 51. I skulptur kan også silikon benyttes. Selve silikonet er ikke problematisk, men eddiksyre og herdestoffer kan irritere hud og slimhinner (side 62). Sandblåsing av skulpturer kan medføre høy eksponering fo r fint kvartsstøv dersom man ikke bruker sand med spesielt lavt kvartsinnhold.

53 S YKDO MS K A T E G OR I E R

Risikoen lav

Yves Kle in brukte levende modeller som

rrylJ(plarer og spray­sjablonger. Fra se rien Anrhropo merry.

De viktigste sykdo mskategoriene

SYKDOMSKATEGORIER

HE/LSE~ORHOLD

Det er viktig å ha dose-responsfo rholdet (side 17) in men te når billedkunstnernes risiko fo r yrkessykdommer skal vurderes. Generelt kan vi slå fast at dagens eksponeringsdoser er såvidt lave at sykdomsrisiko for praktisk talt alle yrkessykdommer må vurderes som liten. Selv for eksponeringer av kjemikalier som er høye etter dagens normer, f.eks. damper av organiske løsemidler i billakkereryrket, vil risikoen for skader av nervesystemet være forholdsvis lav. I enda større grad vil dette gjelde for billedkunstnere. Det viktigste unntaket er irritasjons- og overømfintlighetsreal{sjoner fra hud og slimhinner (side 62), som ser ut til å ramme et forholdsvis betydelig mindretall i yrker som utsettes for irriterende kj emikalier.

De fleste plagene kunstnere selv relaterer til arbeidet sitt hører til denne gruppen. I en undersøkelse på en kunstskole i USA var f.eks . en såvidt stor andel som 40 %

(17/42) subjektivt plaget av forhold i arbeidet. De viktigste sykdomskategoriene som kan knyttes til

54 SYKDOMSKAT EGORIER

Billedkunstneres helseforhold

Narascha Fiala

under sin

performance:

Banan 1982.

kjemikalier, og som billedkunstnere selv er opptatt av og bekymret for, er kronisk løsemiddelskade (side 57), fosterskader (side 65) og overømfintlighetsreaksjoner (side 62) .

Det er bare gjennomført et fåtall befolknings­undersøkelser på en slik måte at man kan vurdere billedkunstneres helseforhold opp mot andre yrkesgrupper, eller gjøre tolkninger om hvilken betydning deres (kjemiske) arbeidsmiljø har for helsa. Enkelte undersøkelser vurderer kreftrisiko, resultatene av disse refereres i kreftavsnittet.

Utover disse er en stor britisk dødelighetsundersøkelse blant kvinner av størst betydning. Skal man tro denne er

kvinnelige kunstnere blant de grupper som har aller lavest aldersjustert dødelighet. Årsaken er antagelig å finne i gunstige sosioøkonomiske og livsstilmessige faktorer. Vi kan anta at kjemiske faktorer i arbeidsmiljøet som helhet ikke har betydning fo r leveutsiktene eller ikke kan slå særlig sterkt ut. I denne undersøkelsen var det særlig lav risiko for å dø av hjertekarsykdommer. Denne (og flere andre undersøkelser) viser at den eneste dødsårsak blant kunstnere som klart L: cver gjennomsnittet er ulykker og voldsom død.

55 S Y KDO M SKATEGOR I ER

Sp rut av sterke uorganiske syrer

A kutte fo rgiftninger

Gasdorgiftn inger

AKUTTE HELSESKADER

vil oftest skyldes en plutselig, uhellsbetont og kraftig eksponering. Sprut i øyne eller på hud av sterke uorganiske syrer i etsbadet vil f.eks. føre til akutte etsskader. Ved endel arbeidsoperasjoner kan akutte forgiftninger og overdoseringer av gasser, damper eller svevestøv forekomme. Slike situasjoner vil gjerne opptre når konsentrasjonene blir spesielt høye som ved arbeid i trange rom (en" skulptur kan f. eks. fungere som et trangt rom).

Akutte narkotiske symptomer av organiske løsemidler i mildere grad er ikke uvanlig. I tilslutning til arbeidet føler man seg omtåket, beruset, ofte med svimmelhet og hodepine. Plagene vil gå over når løsemidlene er ute av kroppen, oftest til neste dag. Tilstrekkelig høye løsemiddeldoser til slike akutte reaksjoner ser vi særlig ved polyesterarbeid (side 50), ved silketrykk (side 38), eller når utstyr vaskes med flyktige løsemidler ved andre typer arbeid.

Gassforgiftning er en risiko spesielt ved sveising og skjærebrenning (side 48). Forgiftning av nitrøse gasser eller ozon kan føre tillungereaksjoner. Nitrøse gasser kan også utvikles ved bruk av salpetersyre f.eks. i syrebad (side 40) og ved patinering av bronseskulptur (side 49) . Man merker lite til gassene under arbeidet, men etter flere timer (112-1 døgn) kan man få lungereaksjoner (lungeødem, vann i lungene) med pustevansker. Forgiftning med karbonmonoksid kan opptre ved sveising med CO2 som dekkgass i trange rom. Først opptrer hodepine, i alvorligere grad blir den forgiftede uklar,

56 S Y K DOMSKATEGO R IER

M etallrøykfeber

eventuelt med tap av bevisstheten. Symptomene kan minne om de man får ved oksygenmangel, noe som også kan forekomme dersom for mye oksygen forbrukes ved sveising i trange rom. Gassforgiftninger ved sveising og skjærebrenning kan være livstruende.

Sveising (side 47) kan også føre til metallrøykfeber ved eksponering for store røykmengder. Noen timer etter arbeidet vil man få en kjemisk betennelse i lungene med infl ue.nzaliknende symptomer (febe r, leddsmerter og hoste) .

KRON ISKE FORGIFTNINGER OG

SYKDOMMER

Kronisk tungmetallforgiftning kan være en reell risiko for flere kategorier av kunstnere. Uorganisk bly er et metall hvor påvirkningen bl.a. kan komme fra blymønjet (skrap)metall ved skjærebrenning (side 48), fra bly i malingpigment (side 29) og fra blysats i grafisk arbeid (side 40). Den største risikoen for regulær forgiftning ser vi i dag ved skjærebrenning på blyholdig materiale. Bly er et metall vi tåler lite av før fo rgiftning opptrer. Bly vil hemme dannelsen av røde blodlegemer, og vi kan tidlig finne symptomer (slapphet) og tegn (biokjemiske blodforandringer, anemi) fra dette. Bly er også nerveskadelig, og ved klassisk blyforgiftning kan lammelser opptre. Regulær blyforgiftning er svært sjelden i dag, men man skal huske at det opptrer forandringer i kroppen før forgiftningen er manifest. Bly kan også føre

57 SY K DO M SK A TEGORI ER

Kvikksølv

Kadmium

Arsen

Mangan

til annen skade enn blyforgiftning ved lavere dose, mest følsomt er fosteret ved påvirkning i svangerskapet (side 67) .

Av andre metaller som forekommer i malingpigmenter (side 28), kan nevnes kvikksølv som også fører til forgiftning i fo rholdsvis lave doser, med skade av nervesystemet og nyrer. Kadmiumpåvirkning i ganske høye doser gjennom mange år har i industriell sammenheng v:ist seg å føre til kroniske nyreskader, foruten lungeskader og muligens også høyt blodtrykk. Det er mindre trolig, men egentlig ikke helt avklart om den utstrakte bruk av kadmiumfarger i malingpigmenter (side 30) innebærer en sykdomsrisiko. Arsenforbindelser i

malingpigmenter (side 31 ) kan føre til kronisk forgiftning med svekket almenstarus, hudforandringer, fordøyelsesbesvær og nerveskader, men vi regner i dag kreft (side 61 ) som den viktigste risikoen.

Et metall vi i dag har blitt mer oppmerksom på ved sveising (side 47) er mangan. Arbeid på materialer og elektroder med høyt manganinnhold kan skade cellesentra i hjernen, og føre til forandringer i nervesystemet som ligner på parkinsonisme (ufrivillige bevegelser, stivhet i muskler). Vi vet ikke om håndtering av manganpigmenter (side 30) kan gi tilstrekkelig påvirkning til å fremkalle slike nerveskader.

Kronisk Kronisk løsemiddelskade (diffuse funksjonsutfall av løsemiddelskade sentralnervesystemet, toksisk encefalopati) er en

sykdomsreaksjon som har rammet mange som daglig har

58 S YK DOMS K A T EGORIE R

M anifesterer seg snikende

Studie av et hode og

øyets anaWU l

- Leonardo d ;\ Vimi

1452-1 519

vært eksponert for damper av organiske løsemidler gjennom mange år. De aller fleste som er rammet har arbeidet med malinger eller lakker, eller avfettings- og rengjøringsmidler med organiske løsemidler. Selv i yrker hvor eksponeringen vanligvis er betydelig og langt høyere enn det som er rimelig å regne med i billedkunst vil de fleste unngå skade (j f. doseresponskurven, side 17) . I billedkunst kan vi derfor normalt regne eksponeringen som urilstrekkelig til å fo rårsake kronisk nerveskade bortsett fra silketrykk (side 38) og polyesterstøping av skulpturer (side 50). Kunstnere som ensidig har arbeidet med disse to teknikkene i årevis kan ha vært tilstrekkelig eksponert. Kronisk løsemiddelskade er såvidt vites ikke påvist hos noen billedkunstner i Norge.

Skaden manifesterer seg snikende og gradvis etter mange år med eksponering for løsemidlene. Symptomene arter seg som svikt i nærhukommelsen og manglende konsentrasjonsevne. Arbeidslyst og krefter forsvinner ofte, det utvikles en følelseslabilitet (svingende humør). Som en del av sykdomsbildet vil symptomene og plagene ofte fø re

59 S Y KDOMS KA TEGORIE R

Vanligst er løsemidlenes irriterende evne

lIekstln

Ytre og indre sa nser

fra "Orbis Pictus»

til konflikter med kolleger og familie. Ved testing av mer komplekse storhjernefunksjoner finner man moderate utfall. Det er sjelden manifeste nevrologiske skader bortsett fra at forandringer i nervetrådenes evne til å lede nerveimpulser kan forekomme.

Selv om sykdommen rent nevrologisk har milde manifestasjoner, vil de funksjonelle og sosiale følgene ofte være betydelige. Om en med løsemiddelskade holder seg unna løsemidle,ne, vil sykdomsbildet ofte holde seg stasjonært. Diagnosen av en løsemiddelskade er ofte vanskelig, fordi sykdomsbildet er lite spesifikt: Identiske plager (også hos løsemiddeleksponerte) kan ha helt andre årsaker.

De organiske løsemidlene vil påvirke alle celler i kroppen, og vil også kunne føre til andre sykdommer enn løsemiddelskade. Vanligst er løsemidlenes irriterende evne på hud og slimhinner (side 62), og vi er også oppmerksom på muligheten for forplantningsskader av løsemidler (side 68). Enkelte løsemidler som i dag benyttes minimalt (f.eks. karbontetraklorid) kan være spesielt skadelige for lever eller nyrer. Forhåpentligvis brukes heller ikke det kreftfremkallende benzen som løsemiddel lenger. Et løsemiddel som vi skal være spesielt oppmerksom på er heksan. Dette kan finnes i høy konsentrasjon i ekstraksjonsbensin som benyttes som vaskemiddel ved grafiske teknikker (side 42) . H eksan er spesielt skadelig for lange nervetråder, særlig i det perifere nervesystemet. Påvirkning gjennom bare få uker eller måneder kan manifestere seg som muskellammelser som kan vedvare i lang tid.

1686

60 SYKDOMSKATEG O RIER

Vi er i dag oppmerksom på at endel av de kjemiske stoffene billedkunstnere utsettes for kan forårsake kronisk luftveissykdom, spesielt kronisk bronkitt (kronisk obstruktiv lungesykdom). Dette er en sykdom som vil

føre til langvarig hoste og oppspytt, og utvikling av tranghet i luftveiene som gir nedsatt pustekapasitet. Den vanlige årsaken til kronisk obstruktiv lungesykdom er røyking, men man kan regne med økt risiko også fra

langv~rig påvirkning i et dårlig arbeidsmiljø for faktorer som dråpetåke fra syrebad (side 40), støv av ulik karakter i skulptur (side 43), og gasser og røyk ved sveising (side 46) .

Mark Ro thJw (1903- 1970)

i sitt atelie r.

Innen skulptur kan kunstneren også utsettes for spesifikke støvtyper som kvarts, talk og asbest. I spesielle tilfelle kan man regne med at eksponeringen kan bli så høy (side 44) og langvarig at det kan være risiko for utvikling av støvlungesykdom (silikose, asbestose, talkose) . Disse sykdommene opptrer i dag sjelden, og det skal langvarig eksponering til før vi regner med en reell risiko. Sykdommen vil debutere med gradvis forverret tung pust, og diagnosen vil bekreftes ved lungerøntgen.

61 S YKDOM SK AT EG ORI E R

Stoffene

Lal! risiko fo r kreft generdt' .

KREFT

En rekke av de kjemiske stoffene billedkunstnere kan komme bort i er kreftfremkallende: Asbest (side 45) kan forå rsake bl.a. lungekreft og kreft i brysthinnen, trestøv (side 46) og nikkelsalter kan fremkalle kreft i neseslimhin nen, mens kromater (side 31 , 42) og salter av nikkel (side 46) og kadmium (side 30) kan gi lungekreft. Enkelte aromatiske aminer (organiske fargestoffer, side 31) kan fremkalle blærekreft. Arsen (side 44) kan forårsake hudkreft og lungekreft. O gså kvarts i steinstøv

(side 44) er en årsak til lungekreft. T idligere har antagelig endel billedkunstnere brukt det kreftfremkallende løsemidlet benzen (blodkreft). Vi mistenker at endel

stoffer kan fremkalle kreft, uten at dette er tilstrekkelig dokumentert. Det gjelder bl. a. dråpetåke av uorganiske syrer (side 40) (strupekreft), hydrokarboner i oljer/løsemidler (hjernesvulster) og styren ved polyesters tøping (side 50) (lymfekreft).

P. g.a. at latenstiden (side 19) oftest er fle re tiår for kreftutvikling fra kreftfremkallende stoffer vil risikoen i dag først og frems t avhenge av eksponeringen for 20-30 år siden. Ut fra analogier til industriell eksponering fo r de stoffene som er aktuelle fo r billedkunstnere, kan man anta at kunstnere gj ennomgående bare vil ha en svak risikoøkning om noen i det hele tatt.

Det siste bekreftes i undersøkelser av kreftris iko i ul ike yrkesgrupper. I den tidligere nevnte britiske undersøkelsen av dødelighet blant kvinner (side 54), hadde kunstnere også en lav risiko for kreft generelt. I en svensk undersøkelse hadde kunstnere en svært lav risiko for lungekreft (som jo er en dominerende kreftform hos menn) når man justerte for røykevaner. Det kan se ut til at billedkunstnere eller undergrupper av disse kan ha en fordeling av ulike krefttyper som er spesiell. For endel sjeldnere kreftformer er det i mer enn en undersøkelse funnet moderat overrisiko som kan ha sammenheng med kjemiske stoffer. Dette gjelder kreft i urinblære, blodkreft (leukemi) og hjernesvulster. Man må ta mange forbehold . Resultatene kan være usikre. Risikoen kan knytte seg til stoffer som først og fremst benyttes av andre kategorier kunstnere (f.eks. anilinfargestoffer blant tekstilkunstnere),

62 SYKDOMSKATEGOR I ER

stoffer som har vært vanlige i bruk i andre land men ikke i Norge (benzen blant malere i USA), eller stoffer som har

vært i bruk men ikke er det lenger (benzen, kreftfremkallende aromatiske aminer). Det er også mange stoffer i bruk, både syntetiske og naturprodukter, som er mangelfullt undersøkt mht. kreftpotensiale, og som vi kanhende ikke er tilstrekkelig oppmerksom på i dag.

Fra «form og

fortegn ing»

D'Arcy T hompson

191 7

Eksem

Katarrer eller kronisk betennelse

IRRITASJON, ALLERGI OG ANNEN

OVERFØLSOMHET

Svært mange av de kjemiske stoffene billedkunstnere håndterer er moderat irriterende, og enkelte er også kraftig irriterende eller etsende (bl.a. uorganiske syrer) . Irriterende stoffer i væskeform kan forårsake eksem (irritativt kontakteksem) på hud som er i direkte kontakt med væsken, nesten alltid på hendene. Irriterende stoffer i gassfase (gasser, damper), som dråpetåke eller som støv vil også kunne fremkalle eksem, men da gjerne i ansiktet (damper, gasser, dråpetåke) eller i halslinning eller rundt håndledd hvor klærne strammer (støv). Irriterende gasser, damper, dråpetåke og støv vil også kunne irritere slimhinnene i øyne, nese, svelg eller lenger ned i luftveiene og fremkalle katarrer eller kroniske betennelser.

63 S YK DOMSKATEGORIER

Variasjon i mottakelighet

Gverømfintlz<?:het

AlmensYrilptome;

Ki ppenberger fotografert av Wachweger Hamburg J977

(Hånd)eksem og slimhinneirritasjoner er de to vanlig forekommende kjemisk betingete plagene som billedkunstnere kan utsettes for. Det er viktig å være klar over at variasjonen i mottakelighet er markant for irritativt eksem og slimhinnereaksjoner (biologisk variasjon, side 16).

Det irritative kontakteksemet kommer oftest etter

hudkontakt med. organiske løsemidler, rengjøringsmidler, såpe og vann, og mange andre produkter og materialer. Det er gjerne de som har tørr og ømfintlig hud som får eksem, endel har hatt barneeksem, og mange er atopikere,

dvs. med allergi for vanlige miljøallergener som pollen og husstøv (Selve eksemet er ikke allergisk, derimot). Det arter seg oftest som et tørt og kronisk håndeksem, ofte

med smertefulle og kløende sprekker på fingrene. Kreosot (fra impregnert tre) gir en litt spesiell reaksjon: Sollys på hud som er kreosottilsølt vil fremkalle en kraftig kjemisk «brannskade». Dampene kan også fø re til reaksjoner i ansiktet.

De som er overømfintlige for irritanrforurensn inger i lufta (støv, dråpetåke, gass) vil reagere med ubehag og kløe fra øynene, irritasjon og tørrhet fra nese eg svelg, og hoste. Hos endel opptrer også almensymptomer som tretthet og hodepine. Dette er reaksjoner som endel billedkunstnere opplever når de utsettes for

BLandingseksponer­ blandingseksponeringer av irritanter, f.eks . fra akrylmaling inger av irritanter (side 35) , ved sveising (side 48) , silketrykking (side 38)

eller polyesterstøping (side 50) . De fleste vil oppleve at overfølsomheten for de irriterende stoffene kommer

64 SY K DO MS K ATEGO R IER

Universiefl overfølsomhet

Hyper reaktivitet av slimhinnene

Srudie aven

kvinnes hender.

Leonardo da VinLi 1452- 1519,

etterhvert, og at de ikke lenger tåler å arbeide med medier og materialer som ikke ga problemer tidligere. Endel vil også utvikle en nærmest universell overfølsomhet for irritanter i dagliglivet, og reagere på tobakksrøyk, eksos m.v. Årsaken til denne såkalte hyperreaktivitet av slimhinne~e er ikke klarlagt. Irritasjonseffekten fra kjemikaliene betyr noe, men ikke alt. H va mekanismene er for individfaktorene som betyr så mye er lite kjent, men disse .er sannsynligvis sammensatte. I motsetning til hva mange tror er hyperreaktivitet ikke nødvendigvis uttrykk for noen allergi. Hyperreaktiviteten vil vanligvis vedvare

som en langvarig tilstand.

Mange av de kjemiske stoffene billedkunstnere kan eksponeres for er allergifremkallende, men allergiske reaksjoner er likevel forholdsvis sjeldne. Allergi er en overømfindighetsreaksjon som er spesiell ved at den er immunologisk betinget.

65 S YK o O M S K AT EGO R [ E R

Allergisk kontaktekse?71

Allergiske reaksjoner/ra slimhinner og luftvei('r

Allergi varer hele livet

Allergisk kontakteksem er den vanligste allergireaksjonen, og kommer ved direkte kontakt med det allergifremkallende stoffet. Vanligvis manifesteres kontaktallergi som et kronisk tørt håndeksem, men det

kan spre seg til andre deler av kroppen. Kontaktallergi for flyktige stoffer (f. eks. epoksi, side 51) kan slå ut i ansiktet. Plastråstoffer som brukes i skulptur (side 49) og i endel

tokomponents malinger og lakker regnes som potente kontaktallergener, spesielt lavmolekylært epoksi. O gså bestanddeler i enkelte eksotiske treslag (side 46) er sterkt allergifremkallende . De fleste andre kontaktallergener er mindre potente. Vegetabilsk terpentin kan fremkalle

kontaktallergi, det samme gjelder pigmenter med kobolt­og kromsalter (side 29, 31) . Kolofonium (harpiks) i

fe rnisser o.a. , formaldehyd i syrefaste lakker eller dispersjonsmaling, og enkelte stoffer i fremkallere (feks . hydrokinon) er også kontaktaHergener.

Allergiske reaksjoner fra slimhinner og luftveier er sjeldne. Kolofonium som oppvarmes eller brennes (feks . cil lodding eller til akvatint) er allergent, det samme

gjelder plastråstoffer (diisocyanater) som benyttes til polyuretanfremstilling. Diisocyanater kan benyttes til skulpturarbeider, og finnes også i endel tokomponenrs lakker. De vanligste allergiske slimhinnereaksjonene slår ut i øyne og nese (høysnue), sjeldnere er astma. Uherdete diisocyanater kan også fremkalle allergisk alveolitt. Dette er en kjemisk lungebetennelse som utvikles timer etter eksponering, og som har feber og pustevansker som

symptomer. De fleste allergiske reaksjoner vil gå tilbake når

eksponeringen for det allergifremkallende stoffet opphører. Allergien er likevel livslang, og bare forsvinnende små mengder av det fremkallende agens skal

til for å utløse nye reaksjoner.

FORPLANTNINGSSKADER OG

FOSTERSKADE

Det er to hovedmekanismer som kan føre til skade av forplantningsfunksjonen eller fosteret/barnet fra kjemiske Skade av

kjønnsceller stoffer: En skade av mannens eller kvinnens kjønnsceller

66 :--'YKDO M SK ATEGOR I E R

Aktstudier

- Leonardo da Vinci

1452- 1519,

Fosteret

Man ifesteres p å rnange måter

Sjeldnr'

De kritiske IJeriodene

kan fo rårsake redusert forplantningsevne, men kan også føre til en skade som slår ut etter befruktningen, i fosterlivet eller etter fødselen. Kj emiske stoffer kan også påvirke fosteret via mor (eller spebarrct via morsmelken). Skader kan manifesteres på mange måter: Nedsatt e'vne til å få barn , spontanabort, dødfødsel, for tidlig fødsel, veksthemning i fos terperioden, misdannelser eller funksjonssvikt i organsystemer, eller sykdom som manifesteres hos barnet etter fødselen (f.eks. kreft i barnealderen). De fleste av disse skadene er sjeldne. Unntakene er redusert fertilitet (som kan skyldes redusert evne ril befruktning eller abort før svangerskapet erkjennes), og tidlig abort.

Det er viktig å være klar over at arbeidsmiljøet er av interesse ikke bare for den vordende mor, men også for den vordende far. De kritiske periodene som er av størst betydning mht. kjemisk påvirkning er under svangerskapet for kvinnen, og i de siste tre månedene før befruktningen for mannen (den perioden som den befruktende sædcellen utvikles fra en stamcelle) . I og med at den kritiske perioden er før befruktning for mannen,

Alle potensielle lO i"eldre må ta hensyn

[Jo )"o-a;zisk bh, ,j J

Mor og barn

Pablo Picasso

188 1- 1973"

SYKDOMS K AT E GOR I ER 67

og kvinnen går flere uker fra befruktning til svangerskapet erkjennes, må man i praksis ta hensyn til alle som er potensielle fo reldre.

Det meste tyder på at kjemiske stoffer i arbeidsmiljøet spiller en underordnet rolle som årsak til

forplantningsskader. Uorganisk bly kan skade fosteret når moren eksponeres

i svangerskapet, .ved at det forstyrrer utviklingen av sentralnervesystemet. Dosene som skal til fo r en slik alvorlig skade av barnet er små, man kan si at den gravide kvinnen (fosteret) ikke tåler særlig mer bly enn den påvirkningen vi alle er utsatt for gjennom det ytre miljøet. Bly i lavere doser enn det som fremkaller klassisk

blyforgiftning vil også påvirke utviklingen av de modnende sædcellene og føre til redusert befruktningsevne. Det er m ulig at blypåvirkning av fa r eller mor også øker risikoen for andre skader, bl.a.

spontanabort og dødfødsel. Blyeksponering er særlig aktuelt fra malingpigmenter (side 29) og ved skjærebrenning av materialer hvor overflaten er blvmønjet (side 48) .

68 S Y KDOMS K AT ECOR I E R

Tu ngmetaller

Løsemidler

Glykoletere

H eksan

Også enkelte andre tungmetaller som finnes i f.eks. malingpigmenter mistenkes for å skade kjønnsceller eller fosteret. Dette gjelder først og fremst kvikksølv (side 29), men også kadmium (side 30).

En gruppe løsemidler som hører til de såkalte glykoletere (cellosolver og acetater av dem, side 42) har i lave konsentrasjoner fremkalt reversible skader av sædceller, i tillegg til fosterskader hos fo rsøksdyr. Hos menl!esker er den sædcelleskadelige effekten bekreftet. De forplantningsskadelige cellosolvene kan fi nnes i enkelte trykkfarger og grafiske vaskemidler, i tillegg til fotokjemikalier.

Dokumentasjonen av mulige skader av andre organiske løsemidler er langt mindre sikker. D et er gode holdepunkter for at heksan som finnes i enkelte ekstraksjonsbensiner (side 42) kan skade sædceller. Det er også holdepunkter for at påvirkning av far før befruktning eller mor i svangerskapet for visse løsemidlers vedkommende (white spiri t, side 32, styren ved polyesterstøping, side 50) kan øke risikoen for spontanabort, fo r tidlig fødsel o.a.

D et fi nnes få pålitelige studier som Idarlegger om kvinner eller menn som er billedkunstnere har økt risiko for

forplantningsskader, og ingen studier som er planlagt spesielt for en slik problemstilling. I en studie fra USA fant man at risikoen for at fosteret skulle ha forsinket vekstutvilding var økt når far var kunstner (men ikke når mor var det). Det er ikke mulig å fastslå om funnet var en tilfeldighet, eventuelt: om det kunne henge sammen med andre faktorer enn kjemisk påvirkning i arbeidet.

Spørsmålet om gravide eller potensielle mødre og fedre bør ta spesielle hensyn tas opp i avsnittene om alternative prosesser (side 7 1) og erstatning av kjemiske stoffer (side 73-74) .

69 S I KKERT ARBEIDSMIL J Ø

« Grunn/oucn!!

In nholdet

HVORDAN PÅR VI ET

SIKKERT ARBEIDSMILJØ?

VIT HVA DU ARBEIDER MED

(REGELVERK)

I arbeidslivet er det utbygd et omfattende lov- og regelverk som har til formål å sikre et fullt forsvarlig arbeidsmiljø. Prinsippene og intensjonene som dette regelverket bygger på kan gjelde for billedkunstnere også. Formelt gjelder derimot lovverket ikke for andre enn arbeidstakere, og billedkunstneren faller med dette utenfor.

Det er en selvfølge at ingen kan verne seg mot potensielt skadelige kjemikalier uten å vite hva man jobber med. Denne «grunnloven» i giftlæren skal det være mulig å ta hensyn til for billedkunstneren også, fordi alle som produserer eller importerer kjemiske produkter som kan føre til helseskade plikter å merke disse. Disse merkereglene krever at produktet (f.eks. en flaske, boks eller tube) skal inneholde opplysninger om innholdet,

70 SIKKERT ARBEI D SM IL JØ

J<isiko

Sikkerhetstiltak

Datablad

Kom biner tiltakene

Hud eller j-Jimhinner SOI7l

trUer sv{ert i/u

hvilken risiko det kan være forbundet med eksponering

for produktet, samt hvilke sikkerhetstiltak som skal til for

å unngå helserisiko. For kunstnerfarger gjelder spesielle

regler, idet tuber under 50 gram ikke er merkepliktige.

Dessverre er mange kjemiske produkter fo rtsatt

mangelfull t merket. Et godt råd er å holde seg til

materialer som er riktig merket, slik at du vet hva du

utsetter deg for.

K4nstneren kan også be om yrkeshygieniske datablad

for kjemiske produkter ved kjøp av materialer. Slike

datablad inneholder de samme opplysninger som

merkeetikettene, men er mer utfyllende. Forhandleren '

kan få tak i datablad fra importør eller produsent.

TENK pA HVORDAN DU ARBEIDER (H VORDAN REDUSERER VI KIEMISK PÅVIRKNING ?)

For å sikre et forsvarl ig kjemisk arbeidsmiljø vil det i siste

omgang bare være håndfaste konkrete tiltak som reduserer

eller el iminerer den kjemiske eksponeringen, enten

stoffene forekommer som luftforurensninger eller i

væskeform, Vi kan systematisk dele slike tiltak inn i fem

grupper: Endring av prosess, erstatning av kjem isk stoff,

eliminasjons teknikk (ventilasjon) , automasj on med fys isl<

skille mellom forurensende prosess og mennesket, og

end rete arbeidsrutiner/bruk av verneutstyr. Som regel

oppnår vi mest dersom vi prøver å kombinere elementer

fra flere av disse typene av tiltak, et praktisk prinsipp er at alle monner drar.

EN DRET PROSESS

Man kan ikke endre den kunstneriske prosessen uten at

man samtidig endrer produktet og det kunstnerlige innhold. Prosessendring slik man tenker på det i industriell sammenheng har derfor liten plass som

miljøforebyggende tiltak i billedkunsten, annet enn i

spesielle tilfelle, og vanligvis som tiltak knyttet til

individuell medisinsk rådgivning eller rehabilitering.

Endel billedkunstnere har hud eller slimhinner som tåler svært lite kjemisk irritasjon (side 62). Enkelte får så

71

Grallidf'

Detalj (L1 et maleri J\'

Horst Jv1Linch I')R~

SIKKERT ARBE I DSM I LJØ --~----------------------

betydelige slimhinneplager og almensymptomer av å

arbeide f.eks. som maler, innen silketrykk eller med

polyesterstøping at det er lite annet å gjøre enn å skifte

kunstnerisk uttrykksform og teknikk. Dette kan innebære

mindre drastiske endringer, som f.eks. å gå over fra akryl

til et annet medium, eller å redusere format og størrelse på

arbeidene. Enkelte bør få råd allerede før de legger opp sin

kunstneriske bane, vi kan f.eks. si på forhånd at det er

problematisk med endel «våte» teknikker for de som opp

gj ennom oppveksten har vært plaget med håndeksem.

I prinsippet kan lignende endringer i arbeidsområde også være aktuelt i andre, sjeldne tilfelle. M an kan tenke

seg at en kunstner kan få begynnende skade av kjemiske

stoffer som f. eks. organiske løsemidler i silketrykk (side

38) eller polyesterstøping (side 50), eller av kvarts (side

44) i sandstøping eller granitthugging. Enkelte kan også av med isinske grunner være forhindret fra å bruke

personlig verneutstyr, og bør ta spesielle hensyn ut fra

dette. Slike spesielle hensyn kan være begrenset, f.eks. å la

være å bearbeide granitt med motorisert slipeutstyr innendørs .

Spesielle restriksj oner mht. teknikker og uttrykksformer

bør også anbefales for gravide. En gravid kunstners kjemiske arbeidsmiljø bør vurderes ut fra en individuell,

konkre t kartlegging. Men man kan slå fast at ofte vil

eksponeringene for organ iske løsemidler bl i uforsvarlig

høye ved silketrykking og polyesterstø ping, og disse

I

"

l/

~ l" '~ ..

t t\ ' ~

,

\,"V

72 SI K KER T AR BE I DS M IL J Ø

\.

Aldri i pose oK sekk

teknikkene bør derfor oftest frarådes i hele svangerskapet. (Dette gjelder ikke dersom det benyttes vannfortynnbare produkter i silketrykkingen) . Lignende råd kan også være aktuelt ut fra andre hensyn, f.eks. når kvinne eller mann i et parforhold arbeider med silketrykk eller polyesterstøping, og kvinnen har opplevd flere spontanaborter, eller paret forgjeves har forsøkt å få barn i lengre tid. Individuell rådgiving om restriksjoner kan også være qktuell for par som tidligere har fått barn med fødselsskade e.l.

STOFFERSTATNING

Det er et sunt prinsipp å erstatte helsefarlige kjemiske stoffer med de som er mindre helsefarlige. I praksis har dette mange begrensninger. Man må bl.a. regne med at man aldri får i pose og sekk, som regel bytter man ut noen

) l\ .~

t

73

R(striksjoner

Forplantnings­skadelige glykoletere

Benzen, heksan

Velg van nbasert fremfor organiske løsemidler

Un ngå lavmolekylært epoksi -

Diisocyanater

S I KKERT ARBEIDSM I LJØ

problemer med andre problemer. Ut fra den dominerende plassen kvalitetshensyn har i kunstnerisk produksjon er det fle re begrensninger i stofferstatning her enn i industriell produksjon. Det er nemlig ofte slik at de farligste stoffene bare er aktuelle å bruke fordi de byr på andre fordeler, som regel kvalitetsmessige. Et eksempel er at tungmetallpigmenter har gode kromatiske og malingtekniske egenskaper.

Tenker vi på Paracelsus' visdomsord (side 16) skulle det ikke være noe i veien for å bruke de aller giftigste stoffene, bare vi bruker dem på en forsvarlig måte (hindrer påvirkning av skadelig dose). Endel begrensete restriksjoner mht. valg av kjemiske stoffer bør likevel settes opp. Det fremgår nedenfor at disse restriksjonene ikke er helt ensartede, det er f.eks. grunn til å være strengere for den gravide kunstneren.

Løsemiddelholdige produkter som inneholder forplantningsskadelige glykoletere , kreftfremkallende benzen, et høyt innhold av nerveskadelig heksan (side 4:L) eller leverskadelig karbontetraklorid har ingen plass i 6illedkunstnerens materialer. Det finnes også erstatninger for disse stoffene som kvalitetsmessig er på høyden. Den eneste viktige benzen kilden av betydning er vanlig drivstoffbensin. Selvom dette er uproblematisk som drivstoff, er det absolutt ikke å anbefale vanlig bensin som vaske- og avfettingsmiddel! Mange har som prinsipp å velge de minst flyktige løsemidlene, f.eks. lavaromatisk white spirit framfor vanlig white spirit. Dessverre vil ofte de produktene som er lite flyktige også være mindre effektive. Ellers er det en god regel å velge vannbasert fremfor organiske løsemidler i maling, lakk, lim og rengjøringsmidler. Det er antagelig mulig å benytte vannbaserte trykkfarger i silketrykk i langt større grad enn det som er tilfelle i dag. Uorganiske rengjøringsmidler kan i mange sammenhenger brukes istedetfor de organiske løsemidlene med godt resultat.

Av plastråstoffene til skulpturproduksjon eller overflatebehandling bør man så langt mulig unngå å bruke lavmolekylært epoksi som er sterkt allergifremkallende (side 65) . Også diisocyanater (side Sl) som kan fremkalle allergiske lungereaksjoner (side 65) bør unngås dersom man ikke er sikker på at ventilasjons- og

74 S IKK E RT ARBE I DSM I LJØ

Arsen

Gravide

Asbest

Effiktil! l'Cl'ltilaJ)on

renk [.la ventilasjonen rl år du besremmer

hvor du skal stå under

arbeidet.

Cad ve nt il as Jon i

si lketrykbrdierer

krever kosrbJrc .

løsninger.

verneforholdene er bra. Vinylkloridmonomer (til PVC­

produksjon) kan heller ikke anbefales brukt p.g.a. sin evne

til å fremkalle leverkreft.

Pigmenter som inneholder arsen (side 31 ) bør ikke

inngå i paletten. Gravide bør ha enda strengere

restriksjoner og heller ikke inkludere pigmenter med bly

eller kvikksølv (side 29). Gravide bør også være ekstra

forsiktige i håndteringen av enkelte andre pigmenter,

f eks. de kadmium- og manganholdige (side 30). De

samme restriksjonene bør inkludere ammeperioden, og

kan være aktuelle for mann eller kvinne i parforhold som

har opplevd gjentatte spontanaborter eller som har

vansker med å få barn.

Asbest er et potent kreftfremkallende stoff, og det er en

god regel å unngå all bruk av asbest som kan fremkalle

støvdannelse. Det er også fornuftig å unngå sand med

høyt kvartsinnhold til sandblåsing av skulpturer.

EUMINASJONSTEKN IKK (VENT ILASJON ) .

Mange billedkunstnere må nøye seg med den naturlige

ventilasjonen fra utettheter i bygningen og vinduslufring.

For de aller fleste vil dette være tilstrekkelig dersom

luftforure nsningene er moderate, f.eks . på malerens atelier. I flere teknikker innen skulptur (bl.a.

polyesterstøping og sveising) og grafikk (spesielt silketrvkk) vil det være behov for mekan isk (motorisert)

" ventilasjon. For å få effektiv ventilasjon må man ha

BRA DÅRLIG

75 S I KK E R T ARBE I DSMI LJ Ø

omtanke for såvel tilførsel av frisk luft som fjerning av forurenset luft. Det er flere ventilasjonstekniske prinsipper

som kan benyttes for å unngå eksponering fo r luftforurensninger. Ved f.eks . vask av utstyr med organiske løsemidler i silketrykkeriet kan man styre en strøm av ren innlurr fo rbi pustesonen, før luftstrømmen tar med seg forurensningene via uduftventilasjonen. Det samme prinsippet kan også nyttes ved trykking og fo r å unngå eksponering ved opphold i nærheten av en tørkesone. Ved enkelte forurensende arbeidsoperasjoner (f. eks.

Etsekammer

med avtrekk

A vtrekksskrlp

Punktavsltg

penseletsing, håndtering av kolofonium, fern issering av mindre arbeider) kan et ventilert avtrekksskap være svært effektivt. Ved sveising kan man bruke prinsippet om å fjerne forurensningene der de genereres, med punktavsug.

76 SI K KER T ARBE I DSM I LJ Ø

Flyttbart sugesysrem

for sveising.Sliping og

skjærebren ning

---­ ' ".-

Punktavsug kan også være en løsning ved bruk av støvdannende verktøy (f.eks. slipeutstyr til stein).

Slipehode med avsug.

Arbeid utendørs Ventilasjonsløsninger koster ofte mer enn kunstneren har mulighet for å investere. Av og til kan man unngå de verste forurensningene ved å utfø re disse delene av arbeidet utendørs. Eksempler på oppgaver det kan være lurt å gjøre utendørs er knusing/maling av tørr pipeleire, maskinell sliping/skjæring i stein og tre, sprøytelakkering og bruk av malingfjernere. Punktavsug trenger ikke å være et så tungt økonomisk løft, og vil særlig være nyttig og nødvendig ved sveising, sliping o.l. Punktavsug kan

77 S I K K E R T A RB E I DSM I LJØ

Avsug til elektrisk drill . Til sliping og skjær ing med diamantu tsryr fo r stein, fåes

vannspylesystemer som monteres på d ril i eller vin kels lipe r.

Fukting

Gå systematisk og kritisk gjennom arbeidsrutiner

derimot ikke erstatte øvrig ventilasjon ved arbeid som polyesterstøping og grafisk trykking.

For støvende prosesser, f.eks. steinstøv, kan man eliminere eller begrense forurensningen med andre metoder enn ventilasjon, først og fremst ved å vanne og tilføre støvet fuktighet.

F YSISK SKILLE MELLOM FO RURENSENDE PROSESS

OG M ENN ES KE (AUT OMASJ ON) .

Kunstneren arbeider i tett kontakt med kunstverket, med overveiende manuelle teknikker. Det er derfor liten plass fo r automasjon for å skille fysisk mellom forurensende prosess og mennesket. Av og til kan man løse delproblemer ved at man selv avstår fra å utføre de mest

fo rurensende oppgavene, f.eks . å kjøpe ferdig malermedium fremfor å lage dette til selv, med fare for

forurensning fra pigmentsrøvet.

ARBEIDSRUTINER - ARBEIDSTEKNIKK ­

PERSONLIG VERNEUTSTYR.

De billigste og ofte mest effektive tiltakene for å begrense kjemisk eksponering vil være å gå systematisk og kritisk gjennom arbeidsrutiner, vedlikeholdsrutiner og rengjøringsrutiner. Dette gjelder ikke minst innen

78 S IKK E R T AR BEIDSMILJØ

Rengjøring og vask

Rengjøring av støv

Glassboks for miksing av pIgment.

Bruk hansker.

billedkunst hvor det er mange begrensninger i andre typer

av tiltak.

Som regel utsettes vi for de sterkeste dosene av organiske

løsemidler under rengjøring og vask av utstyr. Mangel på

renhold og orden på atelieret eller det grafiske trykkeriet,

hvor fi ller fuktige med løsemidler og med giftige

pigmenter ligger og flyter, har ofte vist seg å være

hovedkilden for forurensni ng. Det er viktig å tørke opp

søl, og å legge fuktige og tilsølte filler i beholdere med tett lokk eller helst utenfor arbeidslokalet. Filler eller

materialer som er tilsølt med løsemidler eller pigmenter

skal ikke brennes innendørs. Lokket skal lukkes tett på

bokser og kanner med flyktige stoffer.

Rengjøring av støv fra f.eks . stein- og lei rearbeider,

støping eller sveising må utføres med omtanke.

Rengjøring med vanlig støvsuger innebærer at man fjerner grovstøvet, mens svevestøvet, som er det risikable både fo r

lungeskade og opptak gjennom lungene, vil blåses ut i lufta igjen. Våtrengjøring eller bruk av sentralstøvsuger vil

være langt mer effektivt. Man kan også unngå mye av det

fine leirestøvet dersom man oppbevarer brukt leire fuktig.

Mange billedkunstnere bruker hendene som

arbeidsredskap, og tilsøler hendene på den måten med

løsemidler, pigmenter o. a. Foruten irri tantvirkningen, kan

dette føre til di rekte eller indirekte opptak av kjemiske

79 S I KKE RT A RB EIDSMIL J Ø

Fuktighetskrern

Unngå tilsøling tlZi

hendene

H ansker

H ansker kan være

god beskyn else

for hendene.

stoffer (side 14). Det vil derfor være viktig med god

håndhygiene, og spesielt å unngå spising og røyking med tilsølte hender. Personer som er utsatt for tørre hender eller håndeksem (side 63) vil ofte ha nytte av å bruke en fuktighetskrem på hendene flere ganger daglig etter håndvask eller tilsøling av hendene med irriterende stoffer.

Det vil være spesielt viktig å unngå tilsøling av hendene med tungmetallpigmenter (side 26), mens jordfarger er forbundet med liten risiko. Spesielle hensyn for å unngå direkte hudkontakt er også nødvendig med allergifremkallende plastråstoffer, i første rekke epoksi. Her kan det være så stor allergirisiko at man må legge opp til såkalte <<fio-touch»- teknikker, dvs. arbeidsteknikker som innebærer at det ikke blir direkte hudkontakt med uherdete råstoffer annet enn ved uhell. Manuell forming og bearbeiding av materialer med uherdet plast (f.eks .

polyesterskulptur eller støpeformer med plasttilsettingsstoffer) innebærer en risiko for allergiurvikling, selv om man brukes arbeidshansker.

Til enkelte oppgaver vil mange billedkunstnere ha behov for hansker. Bruk av hansker kan individualiseres ford i toleransen fo r irriterende kjemiske stoffer varierer så

80 S I KK E R T AR BEID S MI LJ Ø

Andedrettsvern

StøvfiLter

GassflIter

Sveising

mye (side 63) . Hansker kan være effektivt for å eliminere hudopptak av kjemiske stoffer (f.eks. enkelte organiske løsemidler med høyt hudopptak). Det vil også være et spesielt behov for å hanskebeskytte huden mot allergifremkallende stoffer, eksempelvis plastråstoffe r. Man skal være oppmerksom på at mange hanskematerialer er svært lite bestandige mot problemkjemikalier som plastråstoffer og enkelte organiske løsemidler (spesielt aromatiske og klorerte løsemidler som benyttes endel ved grafiske teknikker). I de fleste tilfelle gj ør man et bra og billig hanskevalg ved å benytte engangs plasthansker av polyeten eller PVC (PVC gir noe bedre fingerfølelse og tilpasning). Begge disse materialene har meget dårlig bestandighet mot problemstoffene. Bruken må derfor baseres på at man skifter ut med nye hansker så snart disse er tilsølt. Dette valget har også den fo rdelen at gummiallergi praktisk talt aldri fremkalies av plasthansker, i motsetning til ordinære gummihansker. Mange har ømfintlig hud som ikke tåler klamheten det kan bli inne i hansker. Tynne bomullsvanter inne i plasthanskene er oftest mer behagelig og hudvennlig.

Ved enkelte arbeIdsoppgaver vil det være behov fo r åndedrettsvern (maske). H usk å bruke riktig maske (filter) . Støvfilter skal brukes ved støvende arbeid, og kan i verste fall virke som en sniffeklut hvis man er utsatt for damper. Gassfilter har effekt mot stoffer i gassfase (gasser og damper fra flyktige stoffer). I endel tilfelle (f.eks . sveising) kan det være behov for masker med effekt mot begge typer forurensning. Gitt at filtertypen er den rette vil det oftest være maskens tilpasning som er begrensende faktor for effektiviteten. Litt skjeggstubber kan være nok til at en maske mister mesteparten av effekten. O vertrykksmasker, som tilfører ren eller filten luft med overtrykk forbi nese og munn bak et visir, kan være behagelige og rimelig effektive uten at man er avhengig av ansiktstilpasning. Av og til skal man bruke tilførsel av ren luft med overtrykk (friskluftmaske), f.eks. dersom det er risiko for at oksygenet forbrukes i trange rom.

Andedrettsvern vil ofte være nødvendig ved: • sveising (spesielle hensyn må tas i trange rom, og med sveising på rustfritt stål eller flater som er blymønjet),

81 S I K KER T ARB E IDSM I LJ Ø

Enkel støv maske, og

maske med

utbyttba re ftltere.

Ansiktsmaske med

regulerbar luftstrøm

foran ansik ter.

Vask Of!. avfttting

Silketrykking

Polyesterstøping

Andre plastråstoffi'"

Støping med sandformer

Slipeskiver

• svask og avfetting med flyktige organiske løsemidler,

• fle re arbeidsoppgaver ved silketrykking (bl.a. trykking og tilblanding av farge, samt håndtering av arbeider under tørking),

• flere arbeidsoppgaver ved polyesterstøping, bl.a. under tillagning når herdingen pågår. Spesielle hensyn kan være nødvendige dersom skulpturen funksjonelt er som et trangt rom,

• bruk av andre plastråstoffer (spesielle hensyn med diisocyanater, spesielt i trange rom eller der råstoffet sprøytes. I slike tilfelle skal det brukes friskluftmaske) ,

• støping med sandformer,

• arbeid med materialer med asbest, trestøv eller mye talk eller kvarts der støvet genereres av slipeskiver o.l. ,

82 SIKKERT A RB E I DSMILJ Ø

Kolofonium • håndtering av kolofonium der dette støver eller oppvarmes med røykutvikling,

Syrebad • ved syrebad der det bobler mye eller utvikles dråpetåke og nitrøse gasser (fra salpetersyre) på andre måter,

Sandblåsing • sandblåsing.

83 KONKLUSJON

AVSLUTNING - KONKLUSJONER

Billedkunstneren kommer i tett kontakt med lokalirriterende kjemiske stoffer. Dette kan forårsake problemer fra hud eller slimhinner, spesielt hos de som er mest ømfintlige. Dette er det vanligste kjemiske helseproblemet for billedkunstneren. For endel kan dette ta store praktiske og helsemessige konsekvenser. Andre alvorlige sykdommer fo rårsaket av kjemiske stoffer er med all sannsynlighet sjeldne. Billedkunstneren kan eksponeres for relativt høye doser av organiske løsemidler ved silketrykk og polyesterstøping, men eksponeringen skal være jevnlig gjennom flere år fø r det er risiko for kronisk nerveskade. Man kan regne med en minimal risiko for slik skade for billedkunstnere. I flere teknikker og medier kan billedkunstneren utsettes for tungmetaller, hvorav bly er det viktigste, med en risiko for såvel forgiftning som forplantningsskader. Håndtering av kjemisk potente plastråstoffer er et problem som innebærer risiko for allergier. Man skal heller ikke utelukke at bi lledkunstneren p.g.a. kontakt med kjemiske stoffer i sjeldne tilfelle kan få yrkesbetinget kreft. Samlet sett må man imidlertid vurdere billedkunstnernes kjemiske arbeidsmiljø som lite risikabelt, selv om det utvilsomt finnes enkelte som har arbeidsvaner og rutiner som øker denne risikoen. De viktigste tiltakene for å begrense og eliminere slik risiko går ut på å ha omtanke og kritisk sans i dagligdagse arbeidsrutiner.

84 L [T T E RAT U R

LITTERATUR - INFORMASJON

Endel ki lder for supplerende lesing som kan gi konkrete

råd for å forbedre eget arbeidsmiljø er:

Birgersson B, Sterner 0, Zimerson E. Kjemisk helsefare

- toksikologi i kjemisk perspektiv. Y rkeslitterarur, Oslo

1987. En enkel lærebok i generell toksikologi, pris ca. kr.

230.-. Arbeidsmiljøsenteret har utgitt endel hefter om

kjemisk arbeidsmiljø, bl.a. fyldige hefter om organiske

løsemidler, om yrkesallergier, om asbest og om rett valg av

arbeidshansker. Heftene kan kjøpes fra

Arbeidsmiljøsenteret, tlf. 02-23 60 00 (cirkapriser mellom

kr. 35 -1 00). Arbeidsmilj øsenteret utgir også tidsskriftet

«Arbeidsmiljø» og kataloger over leverandø rer av verneutstyr.

Arbeidstilsynet har utarbeidet en rekke hefter som

omhandler regelverk og forsvarlig håndtering av kjemiske

stoffer. D isse kan fås gratis fra det lokale Arbeidstilsynet. Eksempler er:

Bestillingsnr. 235. Forskrifter om asbest.

Bestillingsnr. 366. Arbeid med armert umettet polyester. Bestillingsnr. 370. Andedrettsvern.

Bestillingsnr. 420. Luftforurensning ved buesveising.

Bestillingsnr. 444. Klima og luftkvalitet på arbeidsplassen .

Bestillingsnr. 454. Tenk på helsa når du jobber med

renhold.

Bestillingsnr. 474/5 . Arbeidsmiljø og gravid i tet.

Bestillingsnr. 483. Personlig verneutstyr.

Bestillingsnr. 505. Meget giftig!-Om merking av

helsefarlige kjemikalier.

Informasjon om kjemisk arbeidsmiljø kan du få fra det

lokale Arbeidstilsynet (Direktoratet for arbeidstilsynet har tlf. 02-95 70 00), fra Statens Arbeidsmiljøinstitutt, tlf. 02­46 68 50, eller fra yrkesmedisinske sykehusavdelinger

85 L I TTE R ATUR

(foreløpig i Porsgrwlll, Bergen, Trondheim, 1romsø). Direktoratet for arbeidstilsynet og Statens arbeidsmiljøinstitutt har bibliotek som er spesialisert på litteratur om arbeidsmiljø. De yrkesmedisinske avdelingene og Statens Arbeidsmiljøinstitutt utfører pasientutredninger ved mistenkte yrkessykdommer. For undersøkelse av mistenkt yrkessykdom kan du henvises til et av disse stedene fra din vanlige lege.

Statens KU!1s takademi (tlf. 02-20 Ol 50) har faglig kompetanse på materialer, bruksmåter og giftighet innen grafikk, maleri og skulptur. Slik kompetanse er grunnlaget

p fo r å vurdere påvirkning av kjemiske stoffer, risiko for helseskade, og hvordan man kan unngå skadelig

påvirkning.

l.

86 STOFFLISTE

LISTE OVER KJEMISKE STOFFER

aceton 52 akryl 24, 63, 71 akrylater 39 aminer, alifatiske 24, 35,

51 aminer, aromatiske 24,

34,61 , 62 anilinfarger 32 aromatiske løsemidler 37 arsensal ter Il , 46 arsensulfid 9, 31 asbest 44, 45, 60, 61,

74, 82 asfalt 31 aureoli n 29 aunpIgment 11, 31 azuri tt 9

bariummanganar 30 benzen (benzol) 42, 59,

61 , 62, 73 benzoylperoksid 50 betong 52 bilbensin 42 blodlutsalt 49 bly (uorganisk) 38, 56, 67 blyantimonat 29 blyhvitt 9,10,11,26,29 blyhydroksidkarbonar 29 blykromar 29, 31, 42 blymønje 10, 48, 56,

67,80 blytinngult 29 carbon black 43 cinnabar 29

citrusekstral<:t 41 citrusterpentin 34 diazoforbindelser 31 diisocyanater 51, 65,

73,81 diklormetan 36 eddiksyre 52 ekstraksjonsbensin 42, 52,

59, 68 epoksi 39, 50, 51, 52, 65,

73, 79 etoksietanol (2-) 42 etoksietylacetat (2-) 42 formaldehyd

(formalin) 35, 1·9, 52, 65

fotokjemikalier 38) 40, 42,68

fransk terpen tin 34 ftalocyaninblått 31 ftalocyaningrønn 31 gips 44,49 glykoleteracetat 42, 68, 73 glykoletere 42, 68, 73 glyserin 35 grønn jordfarge 29 gull-lim 31 gummi arabicum 35 Hansagulr 32 harpikser 34, 35, 39 heks an (n-) 36,42, 59,

68, 73 hollandsk bad 40 hydrokarboner 43, 61

87

R

2,

STO FFLlSTE

hydrokinon 40,65 indigo 31 indisk gult 31 industribensin 42 inert støv 44, 46 isocyanater 49, 51, 52 ivory 29 jernoksider 47 jernpigmenter 29 jordfarger 29 kadmium 12,29,30,49,

57,61,68,74 kadmi umgult 30 kadmiumorange 30 kadmiumrødt 30 kaolin 45 karbazol dioksazin 32 karbonmonoksid 48, 55 karbontetraklorid 59, 73 karmin 31 klorerte løsemidler 37, 80 koboltarsenat 31 kobolrpigmenter 29 kolofonium 34, 38, 39,

65, 75 , 82 kopperacetoarsenitt 31 kopperarsenitt 31 koppernitrat 49 koppersalter 9, Il, 16,

29,3 1, 49 krapplakk 31 kreosot 46,63 kromsalter 65 kromgult 29 kromoksid anhydrat 31 kromoksid 31 krysokolla 31 kullos 48 kvarts 44, 45, 46, 49, 60,

61,71, 82 kvikksølv 12, 27, 28, 29,

30,57,68,74 lampesvan 31

limonen 34 linolje 26, 28, 35 lyst koboltfiolett 31 malakitt 9, 31 mangan 29,30,31,

47, 57 manganammoniumfosfat

30 manganblått 30 mangannolett 30 marmor 11, 45 mars svart 29 massicot 29 metoksietanol (2-) 42 metoksietylacetat (2-) 42 minnium 29 naftener 33 neapelgult 9, 12, 29 nikkelsalter 61 nitrogenoksider 47 nitrøse gasser 40, 47, 48,

49, 55, 82 okerfarger 29 organiske fargestoffer 28,

31,32,61 organiske løsemidler 15,

22,26,32,33,34,36, 37, 40,41,42,50, 52, 53,55,58, 63,68, 71, 73, 75, 78 , 80, 83, 84

ozon 48,55 PAH 43 paraffiner 33 patentgult 29 Payne's grå 29 pinen 13, 34, 35 plastråstoffer 32, 36, 38,

39,50,51,65,79,80, 81,83

polyesterplast 22, 50, 55, 58,61,63,68, 71,72, 74,77,79,81,83,84

polyuretan 51, 65

3

88 STOFF LI ST E

prøyssisk blå 3 1 PVAc 24

quinacridone rød 31

realgar 9, 3 l

rødt bly 29

safran 3 1 salpetersyre 40, 49, 55, 82

saltsyre 40

sap green 31

Scheeles grønt 31 Schweinfurt grønn 31

sepia 3 1 sienna 29 silika, krystallinsk 44, 45

silikon 52 sinkhvitt (sinkoksid) 29

sinober 9, 10, Il, 12,

29 , 30

smaragdgrønn 31 styren 50, 61, 68

sveisegasser 46,47, 48,

55, 60 sveiserøyk 44, 47

svovellever 49

svovelsyre 49

talk 45, 60, 82

terpener 34, 41

terra verre 29

tioindigofiolett 32 titanhvitt (titanoksid) 29

toluen 36, 41

trekull 31 tres tøv 46, 61, 82

trikloretan (l , l , 1-) 41

trikloretylen 41

ul tramarin 29

umbra 29 uorganiske syrer 40, 55,

6 1, 62

Vandykebrunt 29 vegetabilsk terpentin 13,

24, 34,35,41,65

venetiansk rødt 29

verdigris 3 1 vinylklorid 74

viridian 31

voks 49 white spirit,

lavaromatisk 33 white spirit 24, 27, 32,

33,34, 4 1,42,68, 73

xylen 36,41