Sarpsborg kommune

Statskog SF, Postboks 174, 2402 Etverum SB-Skog, Postboks 11, 2401 Elverum

Deres ref.: Vår ref.: 13/06941-3

Dato: 25.10.2013

Klage fra Naturvernforbundet på skogsdrift på Statskogs eiendom ved Dalen i Sarpsborg - kommunens vurdering av klagen.

Det vises til brev fra Naturvernforbundet i Østfold datert 10.10.2013. Brevet gjelder skogsdrift på Statskogs eiendom ved Dalen i Sarpsborg kommune. Naturvernforbundet mener drifta ikke er gjennomført i henhold til gjeldende lover og forskrifter, og anmoder om at det reageres overfor grunneier.

Klagen fra Naturvernforbundet er grunngitt i følgende forhold: 1. Kjørespor som representerer brudd på Norsk PEFC Skogstandard, kravpunkt 22. 2. Kjøreskader på vei som er viktig for friluftslivet. 3. Manglende livsløpstrær på hogstfeltet. 4. Unødvendig hogst av småtrær/lauvtrær, ubenyttet småvirke råtner på velteplassen.

Kommunens rolle i s like saker - hjemmelsgrunnlag for reaksjoner

Som skogbruksmyndighet, er det kommunens oppgave å føre tilsyn med at lovpålagte miljøhensyn blir i varetatt i forbindelse med skogsdrift. Hjemmelsgrunnlaget for kommunens arbeid finnes i naturmangfoldloven og i skogbruksloven. Forskrift om bærekraftig skogbruk, fastsatt av Landbruks- og matdepartementet 7.juni 2006, med hjemmel i skogbruksloven, gir en nærmere presisering av hva miljøhensynet innebærer. I forskriften §3 heter det: ((Ved gjennomføring av skogbrukstiltak skal skogeigaren sjå til at det blir leke nødvendige omsyn til biologisk mangfald, friluftsliv, landskap og kuJtuNerdiar i samsvar med føresegnene i skogbrukslova. Skogeigar skal sjå til at også dei som gjer arbeid i skogen tek slike omsyn.» Videre heter det i forskriften §5 at: «Ved gjennomføring av skogbrukstiltak skal skogeigaren sørgje for at verdiane i viktige livsmiljø og nøkkelbiotopar blir lekne vare på i samsvar med retningslinene i Levende Skog.»

Alvorlige brudd på bestemmelser i forskriften kan straffes i henhold til skogbruks loven §22. Kommunen kan også ilegge skogeier tvangsmulkt for å sikre at pålegg gitt med hjemmel i forskriften blir gjennomført, jf. skogbruksloven §23.

O,g n, 9J!I !l01 363 Pos~~d, Pos~boM 237. 1702 Sar'psbot9 Fak~u,aod' PO$~boI

Kommunens vurdering

Punktene j Naturvernforbundets klage legges til grunn for Sarpsborg kommunes vurdering av hvordan miljøhensynet er håndtert. I tillegg har kommunen sett på andre forhold ved drifta som eventuelt kan være i strid med bærekraftforskriften og Levende Skog~standarden. Kommunen har gjort seg kjent med realitetene i saken gjennom samtale med driftssjef Roger Rypås hos S8-Skog og ved befaring 16.10.2013.

Klagepunkt 1: Kjørespor

Naturvernforbundet klager på kjøreskader som følge av skogsdrift og at oppretting ikke er utført.

Den aktuelle drifta er gjennomført sommeren/høsten 2012 av S8-Skog. Drifta foregikk i en periode med svært vanskelige driftsforhold. Under slike omstendigheter måtte kjøreskader påregnes, og at det også ble resultatet, har Naturvernforbundet dokumentert i sin klage. I Levende Skog-standarden, kravpunkt 22 er det to forhold som er viktige i denne sammenheng. For det første skal terrengskader unngås så langt det er praktisk mulig: «Ved lerrenglransport skal en legge vekt på å unngå terrengskader som er skjemmende og som kan forårsake vannavrenning og erosjon. I områder med mye mark med dårlig bæreevne og hvor faren for lerrengskader er stor ved drift i sommerhalvåret, skal utdrift av tømmer forlrinnsvis skje på frossen eller godt snødekt mark.» Dersom skader likevel oppstår, skal «hjulspor som forårsaker vannavrenning og erosjon, kjøreskader i stier og løyper og andre vesentlige skader, utbedres så snart fuktighetsforhofdene gjør dette praktisk mulig elter avslultet bruk av utdriftstraseen».

Plikten til å hindre at terreng skader oppstår synes ikke å være godt i varetatt i dette tilfellet. Kombinasjonen av bæresvak mark og ugunstige værforhold tilsier at kjøreskader var uunngåelig. Sarpsborg kommune er av den oppfatning at drifta ikke skulle vært gjennomført under de rådende forhold. Når dette likevel skjedde, burde skadene vært rettet opp langt tidligere. Sommeren 2013 har vært svært gunstig med tanke på å utføre slikt arbeid, men ingenting var gjort ved Naturvernforbundets befaring tidlig i oktober. Av e~post fra S8-Skog til Naturvernforbundet 11.10.2013 fremgår imidlertid at utbedring ville bli igangsatt umiddelbart, og ved kommunens befaring 16.10.2013, var arbeidet avsluttet. Arbeidet var utført på tilfredsstillende måte.

Klagepunkt 2: Kjøreskader på vei som er viktig for friluftslivet

Naturvernforbundet peker i klagen på at veien som ble benyttet til utkjøring av virket, er en mye brukt turvei. Veien hadde fått hard medfart under drifta, og friluftsinteressene var på denne måten blitt skadelidende.

Skogeiers plikt til å i ta hensyn til friluftslivet fremgår av Forskrift om bærekraftig skogbruk §3, og er utdypet i kravpunkt 7 i Levende Skog~standarden. Kravpunktet skal bidra til å sikre mulighetene til ferdsel og naturopplevelse i skog. I kravpunktet heter det at: «(Næringsutøvelse på skogarealene skal gjennomføres slik at det faktiske innhold i den frie ferdselsretten opprettholdes.»

Ved kommunens befaring kunne vi konstatere at traktorveien fra driftsområdet og frem til velteplass var påført sporskader av lassbærer. Skadene var imidlertid tilfredsstillende utbedret. Det var også utført vedlikeholdsarbeid på bilveien fra velteplass og frem til Dalen. Her var det benyttet grov kult i topplaget. Massene gir god bæreevne og er bra for tunge

2

kjøretøy, men fungerer dårligere for gående og syklister. For friluftslivsinteressene hadde det vært gunstig om topplaget kunne mettes med finere masser, eventuelt påkjøres nytt slitelag. Sarpsborg kommune mener likevel ikke at den aktuelle skogdrifta har vært til utilbørlig skade eller fortrengsel for friluftslivet. Her må det også legges vekt på at turtrafikken i stor grad er et resultat av at det er opparbeidet vei til skogbruksformål på stedet. Det er ikke snakk om en tilrettelagt sti eller turtrase som har blitt ødelagt av skogdrift, og turtrafikken er nokså begrenset. Ulempene for friluftslivet har vært av midlertidig karakter, og ligger etter kommunens oppfatning innenfor hva man må påregne i områder der det foregår skogdrift.

Klagepunkt 3: Manglende livsløpstrær på hogstfeltet

Naturvernforbundet peker på at hogstfeltet er fullstendig snau hogd og at det ikke er satt igjen livsløpstrær. Dersom skogeier har valgt ut livsløpstrær utenfor selve hogstområdet, ønsker naturvernforbundet å få påvist disse.

I Levende Skog-standarden omtales livsløptrær i kravpunkt 8, Gamle grove tær og død ved. Kravpunktet skal sikre levesteder for arter knyttet til slike trær. Ved hogst skal det spares gjennomsnittlig 10 trær pr hektar (tilsvarende krav i bærekraftforskriften er 5 trær pr hektar). Trærne skal være stormsterke og være representative for bestandet som avvirkes mht treslag og størrelse/alder. Sjeldne treslag og trær med stor visuell verdi bør også prioriteres ved valg av livsløpstrær. Er det stor fare for stormfeJling, kan kravet tillivsløpstrær oppfylles ved at det seltes igjen høystubber. Livsløpstrær kan også seltes igjen i kantsoner eller i andre bestand i driftsområdet, men trærne skal uansett kunne identifiseres.

Det er ikke spart livsløpstrær på det aktuelle feltet. Awirket areal er mellom 5 og 10 dekar, og for å tilfredsstille kravet i standarden, skulle det vært spart minst et livsløpstre. Naturvernforbundet gis medhold i at den optimale løsningen ville vært å spare ei tregruppe foran bergveggen nordøst i feltet, forutsatt at det fantes egnede trær der som ville tåle å bli fristilt. Alternativt kunne man laget noen høystubber som kan ha en tilsvarende økologisk funksjon og delvis dekke behovet for livsløpstrær Gf kravpunkt 8). Når så ikke har skjedd, må kravpunktet oppfylles ved å identifisere livsløpstrær i nabobestand. Antagelig lar det seg gjøre, selv om det i hovedsak dreier seg om ungskog og yngre produksjonsskog.

Naturvernforbundet har bedt om å få opplyst hvor livsløpstrærne er lokalisert. Det er et legitimt krav som må innfris, jf Lov om miljøinformasjon og kravpunkt 24 i Levende Skog-standarden (åpenhet om miljøinformasjon).

Klagepunkt 4: Unødvendig hogst av småtrær/lauvtrær

Naturvernforbundet viser i klagen til at alt av småtrær og lauvtrær er hogd, og at mye småvirke ligger igjen på flata. En del av lauvvirket som er hogd, ligger på velteplassen og råtner.

I henhold til bærekraftforskriften §5 og kravpunkt 11 i Levende Skog-standarden, skal det brukes hogstformer som balanserer hensyn til skogeiers økonomi, biologisk mangfold og andre miljøverdier. For granmarka betyr dette i praksis flatehogstlplanting eller småflater/kanthogst tilrettelagt for naturlig foryngelse. Selektive hogster hvor man tar ut de største trærne og bygger videre på småtrærne, byr på store tekniske og skjøtselsmessige utfordringer, og har så langt vist seg å gi dårligere økonomisk resultat. I bestand med stort innslag av undertrykte småtrær, vil det ved slutthogst være påkrevet å fjerne det meste av underskogen. Dette er hensiktsmessig både mht drifta og til foryngelsen.

3

Sarpsborg kommune har lite å utsette på hogstføringen i det aktuelle tilfellet. At det ligger igjen en delsmåvirke på feltet etler hogst, er naturlig i denne typen bestand, og med tanke på næringsbalansen, er det gunstig. Derimot kunne noen grupper av småtrær/lauvtrær vært spart langs bekkesiget som går gjennom feltet. Dette er enkle hensyn som alltid bør tas, selv om det her ikke er snakk om en bekk hvor det er aktuelt å bevare eller etablere en kantsone. Men behovet for å spare vegetasjon ut fra en landskapsøkologisk begrunnelse er nok ikke veldig stort når man tar flatestørreise, topografi og bestandsstruktur i betraktning.

At det ligger igjen virke på lunneplassen som tilsynelatende ikke blir benyttet, har ikke kommunen som skogbruksmyndighet merknader til . Ved befaringen fant vi ikke virke som representerer fare for spredning av skadegjørende insekter, eller som burde vært fjernet av visuelle hensyn.

Konklusjon:

Sarpsborg kommune synes det er kritikkverdig at den aktuelle drifta ble gjennomført under de rådende forhold. Det kan ikke herske tvil om at terrengskadene som oppsto representerer brudd på kravpunkt 22 i Levende Skog-standarden. Det tok også unødvendig lang tid før skadene ble utbedret. På den annen side har kommunen ikke noe å utsette på utbedringsarbeidet som nå er utført. Med utgangspunkt i at skadene har hatt et begrenset omfang, og at kjøresporene ikke har resultert i omfattende erosjon, ser ikke Sarpsborg kommune at det er grunnlag for noen form for sanksjoner mot skogeier.

Når det gjelder manglende livsløpstrær, ber vi om at disse identifiseres og kartfestes så raskt det lar seg gjøre. Kart og/eller nøyaktige koordinater som angir treets/trærnes plassering, sendes Naturvernforbundet i Østfold med kopi til Sarpsborg kommune.

Sarpsborg kommune kan ikke se at det er andre forhold i saken som tilsier reaksj oner fra skogbruksmyndighetene. Hvordan eventuelle avvik fra Norsk PEFC Skogstandard skal håndteres i forhold til ISO 14001 miljøstyringssystem, avgjøres av sertifikatholder.

r Miljø- og landbruksteamet Sarpsborg kommune Tlf: 415 30 238 E-post: egil .holme@sarpsborg.com

Kopi:

Vedlegg :

Naturvernforbundet i Østfold, Postboks 220, 1702 Sarpsborg Fylkesmannen i Østfold, Postboks 325, 1502 Moss

Brev fra Naturvernforbundet i Østfold, 10.10.2013 E-postfra S8-Skog, 11.10.2013 Kart som viser lokalisering av hogstområde og utkjøringsvei

4

GISlLINE WebJnnsyn - Kartutskrift

1-8' i:!:::: SUlllSbol'g kommune

FlybIIder (ortofoto) M3løstokk: l: 7,.500

Side l av 1

http://web06.sarpsborg.comlgislinewebinnsyn _ sarpsborg_intranettl AdvancedPrintCompon... 25.10.2013