Nr. 9 — 1990 ISSN: 0802-5924

NATUR OG MILJØ BULLETIN NORGES NATURVERNFORBUND

Av GUNNAR HOLSTAD

Asplan-rapporten som N&MBulletin har fatt tak i. skisserertre mulige nivaer for NSBsframtidige hoyhastighetsnett.med toppfart pa henholdsvisIøO. 200 og 300 kilometer i timen. Dagens toppfart ligger pomlag 100 km/t. Opprusting ognybygging av nettet planleggesi dag vanligvis for topphastigheter pa 120-160 km/t, og i endel tilfeller ogsa opp til 200km/t.

Like raskt som flyDet mest interessante alternativet som Asplan har utredet ertoppfart pa 200 km/t. Førstmed en slik hastighet vil togetkunne konkurrere tidsmessigmed fly p0 de lange strekningene og med bil po Intercitystrekni ngene. Alternativet sombaserer seg pa 300 km/t giroverlegne konkurransefortrinni forhold til bil/fl’. men blirurealistisk dyrt. For 0 fo reisetiden Oslo-Bergen ned i en timeog 50 minutter kreves en inves

tering i størrelsesorden 18 milliarder kroner.

Totalsummen for en opprusting til 200 km/t av hele hovedhanenettet (Dovrehanen. Bergensbanen .Sørlandsbanen.Vestfoldbanen. Østfoldhanen.Kongvingerhanen og Gjøvik-banen) ligger pa 38.4 milliarderkroner. Dette er mye penger,men ikke urealistisk mye dersom man sprer investeringeneover en tiarsperiode. I tilleggma man trolig investere i nytttogmateriell, fordi opprustingav eksisterende materiell blirfor dyrt.

40-50 prosent reduksjonMen til gjengjeld far man reise-tider som det smaker fugl av:Oslo-Trondheim 3 timer og 30minutter. Oslo-Kristiansand 2timer og 20 minutter og Oslo-Skien I time og 25 minutter,for 0 nevne noen eksempler.Tilsvarende topphastighet kangi reisetid Oslo-København pafire timer (2 timer og 40 minutter i 300 km/t). men her er investeringene ikke beregnet.

Gjennomsnittlig beregnerAsplan at reisetidene pa de uli

ke strekningene vil bli redusertmed 40-50 prosent i forhold tildagens niva med toppfart pa200 km/t. I tillegg vil man kunne fa en fordobling av antallaganger fordi økte hastigheterfrigir mer materiell.

Nye banestrekningerAsplan har ogsa sett pa investeringskostnader for fire nyebanestrekninger. Nord-Norge-banen til Tromsø er beregnettil a koste 11,6 milliarder kroner. Skien-SØrlandsbanen 1,6miliarder, Åndalsnes-Ålesund4.4 milliarder og en ny forbindelse Gjøvik-Lillehammer 1.1milliard.

15. maiNSB legger Asplan-rapportenfram for Stortingets samferdselskomite 15. mai og lansererden for offentligheten sammedag. Det har ikke vært mulig 0fa kommentarer fra NSB-ledelsen pa innholdet i rapporten.Det politiske miljøet reagererimidlertid svært positivt pa innholdet i rapporten.

Se også side 3

8,6 milliarder:Oslo-Bergen på 170 minutterEn hemmelig og foreløpig rapport som konsulentfirmaet Aspianhar utarbeidet for NSB viser at det trengs en investering på 8,6milliarder kroner for å få reisetiden Oslo-Bergen ned til to timerog 50 minutter med en topphastighet på 200 kilometer i timen.Reisetidsforkortelsen gjør det mulig å stjele 60 prosent avflytrafikkens andel på strekningen.

Klima-utredningforvrenger‘1akta

SII)E 4

PBDEødeleggerhavet

SIDE 9

Irmaeliminerte

PVC på seksmaneder

SISTE SIDE

Vestenpresseratomkraft påPolen

SIDE 11

Oter truet avfiskeoppdrett

SIDE 7

Ta toget!Mulighetene til å oppnå noe i de internasjonaleklimaforhandlingene for et lite, men forholdsvis riktland som Norge, ligger i å gå foran med et godteksempel.

Na har Asplan, pa oppdrag fra NSB. lagt fram et glimrende forslag til hvordan Norge kan oppna hetdelige reduksjoner i C02-utslippene. LØsningen ligger i en halvering av jernbanens reisetider. Hittil har slike visjoner ært forbeholdt miljobevegelsen. Naligger de finansielle analysene pa bordet og saken skal inn tilparlamentarisk drøfting.

Mens vi venter pa togeL kan vi konstatere at drivhuseftektenallerede har fatt opp farten. Forskerne mener at klimalorandringene vil øke pa videre inn i neste arhundre. De tør ikke a sihvor ferden vil ende. Men det blir et politisk spørsnial hvor ort viønsker det skal gO.

En flypassasjer er ans arlig for 35 ganger større utslipp enn entogpassasjer av den betydeligste klimagassen. (‘02. Da er ikkebilturen til og fra flyplassen iberegnet. En storstilt overgang Iratog til fl er et konkret bidrag for a redusere kliinaeffekten.

Nærmere 40 milliarder kroner i investeringer vil det koste a fafart pa jernbane-Norge. Videre er driftsunderskuddet hei’egnet til1.1 milliard i aret. Høye summer, men hva er prisen for å unnlateå investere i tiltak mot klimaeffekten? Og det er verdt a merke segat de driftØkonomiske analysene fra Asplan er foretatt uten atman har tatt hensyn til eventuelle miljøavgifter pa bil og fly.

Derfor er det mye som tyder pa at inntektsanslagene i Asplansanalyser er for lave. Ved a innføre miljøavgifter pa bil og fly blirdet enda mer attraktivt å ta toget. En fersk opinionsundersøkelseviser at et overveldende flertall i det norske folk gar inn for miljø—avgifter, et signal vi haper politikerne vil svare pa allerede i nestears statsbudsjett.

Naturernforbundet har akkurat avsluttet første etappe av sinsamferdselskampanje. Kampanjen viste hvilket enormt potensialesom ligger i nye allianser for miljøbevegelsen. 1-lusmorlag. bensin-stasjoner og landets fremste rallykjører har bidratt til a sette sam—ferdsel pa dagsorden.

Kampanjen viste ogsa at politikerne har ryggdekning for åiverksette drastiske tiltak for i Li ned utslippene av norske klimagasser.

1-Ivordan kan et rikt land som Norge kritisere andre lands miljøpolitikk, hvis vi ikke er villige til a satse selv’?

— Kunnskapdanner grunnlaget for gode miljotiltak innensamferdselsektoren.

Tøl utfører tjenester for både sentrale oglokale myndigheter, transportbrukere ogtransportutø vere. Sentrale forskningsområder hos oss er blant annet:

Transportøkonomisk instituttNorsk senter for samferdselsforskning

Postadresse: 6110, Etterstad, 0601 Oslo 6Kontoradresse.’ Grensesvingen 7, OsloTelefon: (02) 57 24 00. Telefax: (02) 57 02 90

Mi1jovennlige

Illl’V madrasserAlle NIRVA madrasser produseres uten bruk avFREON.

NIRVA kolleksjonen omfatter rammemadrasser,vendbare madrasser og skumplastmadrasser.

Nytt av året er spesielle BARNEMADRASSERsom ikke inneholder skumplast.

Alle madrasser i NIRVA kolleksjonen kan leveres ispesiell ikke-brennbar utforelse.

Vi leverer også freonfrie stoppningsmaterialer tilbruk i møbelindustrien.

— Na er det opp til politikerne i stille de nødvendige midlene til radighet. Vi snakkernm milliarder, ikke millioner.

Likevel vil investeringenelønne seg nar man trekker innmomenter som forurensing, distriktspolitikk og ulykkesfrekvens, hevder Killingland.

— Nødvendig satsing— Det er veldig positivt at NSBlegger fram disse tallene, sierSV-leder Erik Solheim. — Deter nettopp en slik satsing vitrenger for det framtidige jernhanesystemet.

— Men investeringer po 8,6milliarder i Bergensbanen ognesten 40 milliarder pa detsamlede jernbanenettet. er detrealistiske tall?

— Det er selvfølgelig høyetall, men absolutt innenfor detsom er mulig. Det blir et spørsmaI om politisk vilje.

— Store gevinsterOgsa lederen i Arbeide rpartiets miljøutvalg. Jens Stoltenberg. synes rapportens innholder spennende. — Det er storemiljøgevinster å hente ved åsatse pa jernbanen. Asplansanalyser viser at toget virkeligkan bli et alternativ til fiytra—fikken. Med forbehold om atjeg ikke kjenner alle forutsetningene i analysene. er det interessant å merke seg at driftsunderskuddet ikke blir størreenn 1,1 milliard kroner. Dettekan høres betydelig ut, menkan openbart reduseres ved ainnføre merkbare miljØavgifterpo bruk av fly og bil, sier Stoltenberg.

Takk for støtFen!

NATUR OG MILJØ BULLETIN NORGES NATURVERNFORBUND

Norges NaturvernforbundPostboks 2113 GrUnerløkka0505 Oslo 5Bankgiro: 1720.05.00717Postgiro: 5 09 46 02Ansv. red.: Gunnar Bolstad

Redaktør: Jon BjartnesTelefon: (02) 71 55 20Telefax: (02) 71 56 40Grafisk produksjon:

GPG Sats & Trykk asAnnonser: NMR. (02) 61,62 10

NATUR OG MILJØ BULLETIN NORGES NATURVERNFORBUND

Naturvernforbundet:— Realistiske investeringer!— Asplan-rapporten slår beina under maset fra motstanderne om at en moderne

jernbaneutbygging blir for dyrt, sier fagsjef Tore Killingland iNaturvernforbundet. — Asplans tall representerer overkommelige kostnader.

— Trafikk og miljø— Transport- og arealplanlegging— Kollektivtrafikk— Trafikksikkerhet— Trafikkprognoser

Av GUNNAR BOLSTAD

— A de tre alternati ene er dettopphastighet pa 200 km/t somapenbart vil gi den beste kostnadsetfektiviteten. I løpet a taar il en topphastighet pa 160km/t ære passe. mens 300km/t vil bli uforholdsmessigdyrt, i tillegg til at det torutset—

rhelt nye traseer som il

-- enge større arealer.

C02-reduksjon— Det iktigste poenget dersomman realiserer Asplan-rapportens intensjoner er at det vilbety en vesentlig reduksjon asde norske C02-utslippene. Idag gar 50 prosent av den norske flytralikken mellom Oslo-Bergen/Trondheim og det vilha avgjørende betydning dersom toget kan bli konkurranse-dyktig med flyet, sier Killingland, som mener investeringene i høyeste grad vil bliprofitable.

DET NORSKEVERITAS

Det norske Veritaser on frittstaende institusjon

som arbeider for å sikre liv, miljo og verdier.

Berge * LibrisProstebakken 3, 4006 STAVANGER

STAVANGERSTAAL AS

Vi resirkulerer stålog

stoffer naturvernarbeidet

4100 JORPELAND TIf. 0444 22 00

THORNTHORN EMI LJtleie A/S

(0)EmTek

Emballasje.TeknikkasStrandsagvn. 9, Pboks 221 N-2381 Brumunddal

Til. (065) 43 455— Telex 76 503 ombik. —

Telefax (065) 44 639

IBC’I CQTINGPulverlakkering

TIf. 05-20 09 20

STENTOFONPb 7337001 TrondheimTif. (07) 52 40 00

EKORNES FETSUND AS1900 FETSUNDTif. (06) 88 21 30

være din sjafør *

‘k La OS

NORGES TRANSPORTFORBUND VESTFOLDTENK MILJØ - REIS KOLLEKTIVT

(9jr

VaItøveienPOstboks 1251310i TønSberg TrudvangYeIef0 033

‘ 12 128

k0?200S’

94j

SKIEN— PORSGRUNN

— LARVIK

LRUTNE tcIge %iIien’s iIruterRUTE- OG TURKJØRING

3280 TJODALYNG

+ NSB BILTRAFIKKBilsentral & Rederi a.s. Etbi. 1919

3

Takk for støtten!

HENNES & MAURITZ

TENK MILJØ - REIS KOLLEKTIVTFosen trafkkIag A S pb 2554 TronohemTIl setribo’o 07-52 55 40,uIecpplysnng 07-52 79 60

J[]/\ C-, s)L

VANN LABORATORIET

Fysiske — kjemiske analyserav vann og sedimenter2312 OTTESTAD. Tif. 065-76 522

Bjugn Industrier AJSRenovasjon av fiskeavfall fraoppdrettsanlegg og industri.Kontakt Fagerbæk.TIf. 076/28 540

Universitetet i Oslo.

Av ANDERS GJESVIK

De siste tiders mediaoppslaggir et inntrykk av at forskernegjennom klimautredningen harforutsett hvordan klimaeffekten vil ha slOtt ut i Or 2030. ogat dette er maksimum for effekten. Dette bekymrer sentrale forskere i klirnautredningen.

Nylig ble rapporter fra tiforskningsinstusjoner lagt framp0 den interdepartementaleklimagruppens seminar. Professor Kare Pedersen ved geofysisk intitutt ved Universitet iOslo deltok pa seminaret, og erskremt av helhetsinntrvkkethan fikk av forskernes presentasjon.

— Det ble framstilt som omår 2030 er et tak for drivhuseffekten. Men vi har valgt å se padette Oret bare som et punkt iutviklingen av klimaeffekten.som et mal for takten. Det serut som om flere av forskerneikke er klar over denne viktigeforskjellen. Vi stanser ikke vedet bestemt klima i ar 2030. Naer vi pa bunnen. og effekten vil

ha en akselererende ‘virkningforbi 2030.

Drastiske tiltakSkal vi unngii en dramatisk utvikling i klimaeffekten ma visette inn drastiske tiltak. Deter foreslatt 0 redusere utslippcne av klimagasser slik at klima-effekten fra det totale utslippetblir redusert med 20 prosent.Det er alt for lite. Bare for 0stabilisere drivhuseffekten padagens nivO. ma i halvere effekten av klimagassene vi slipper ut. sier professor Pedersentil N&M Bulletin.

Pedersen reagerer ogsa pa atklimautredningen bare ser p0Norge. som tilhører det omradet som vil merke klimaeffektel minst.

Stor usikkerhetForsker Jarle Inge Holten vedNorsk Institutt for Naturforskning er ansvarlig for delrapporten om biologiske og økologiske konsekvenser av klimaforandringer 4 Norge. Holtendeler hekvmringen tor at ar2030 blir sett som et endepunktfor klimaetfekten.

— Klimaeffekten er en konti

Av ANDERS GJESVIK

— SFT ma spille en mer aktivrolle i forhold til samt unnetsforhrukcrholdning. Alt kanikke løses teknisk. I vurderingen av tiltak mot klimaelfektener ;i nødt til 0 se pa lis sstil oginfrastruktur i samfunnet. Jeer skuffet o er at SFT ikke har

nuerlig og kselerere ndc prosess. Hvis utviklingen fortsetter kan vi ikke forutse de økologiske konsekvensene. Scenarioene som vi legger fram forar 2030 er svært usikre. Vimangler midler til o gjennomføre nødvendige felteksprimenter, sier Holten.

Selv om seenariene for ar2030 skulle vise seg å holdestikk, kan den økologiske prisen bli svært høy fØr vi nar ditForandringene i naturen skjsa fort at deler av økosystemetikke vil klare ä følge med. Scenariene peker pa at vegetasjonssonene blir torsk jøvetnordover. Holten sier at flereplanter og dyr ikke vil klare åforflytte seg raskt nok etter denye sonegrensene. Arter somfjellplanter og fjellrev blir truet.

— Usikkerheten er stor, menvi ma handle lenge før vi harsikre konklusjoner. Vi vet noktil å sette gang tiltak for a redusere utslippene av klimagasserØyeblikelig. En vente-og-se-holdning kan bli dyr. og i ‘erste fall uopprettelig. sier Holte n.

urdert tran..portlnehos et i til—takskatalogen som legees fram.Planleggernc ma ha økologiskskolering, og legge ne prinsipper for arealpianlegging. Rutikker. skoler og arbeidsplassermO plasseres der folk bor. Vi ernødt til a gO over til et la energisanifunn for 0 hindre klima-effekten, sier I lolten.

forurensningstilsyn (SFT).våren 1991.

Av ANDERS GJESVIK

Rapportene er en del av deninterdepartementale klimautredningen. Den ene rapportener et regnskap over utslipp avklimagasser i Norge. Vi slipper‘ -rlig ut tilsvarende 60 millioner

inn CO2. ogso kalt tonn CO2-ekvivalenter. Molt per innbygger har vi større utslipp av defleste klimagassene enn verdensgjennomsnittet. AudunRosland i SFT understreker atdette er mye for et land medstort forbruk av vannkraft.

Regnet i CO2-ekvivalenter,stOr C02 for drøyt halvpartenklimagassutslippet i Norge.KFK (klorfluorkarboner) storfor en femtedel. mens metall.lystgass. NOx og CO bidrar

med 4-7 prosent hver. Omlag70 prosent av det totale klima—gassutslippet kommer fra produksjon og bruk av fossilt brensel. SFT vektlegger at et bredtspekter av tiltak mO settes innfor a redusere utslippene.

LØnnsomme tiltakI den andre rapporten blir detlistet opp 60-70 forskjellige tiltak for a redusere utslippene avklimagasser. Tiltakene er sortert etter kostnadseffektivitet.det vil si hvor stor effekt i reduksjon av klimaeffekt perkrone som tiltaket koster. Detandre kriteriet for sorteringener hvor stor faktisk effekt tiltaket vil ha. Mange av de foreslatte tiltakene er direkte økonomisk lønnsomme, og flere avdisse igjen gir stor faktisk re-

duksjon. De tiltakene som erlønnsomme eller billige fl gjennomføre. gir en reduksjon tilsvarende 20 tonn CO2-ckviva-lenter. Dette vil redusere drivhuseffekten av norske utslippmed 25-35 prosent.

Tiltak som hOde er lønnsommc og som gir stor reduksjon erenergi-økonom isering ved stasjonær forbrenning og bruk avelektrisitet, videre utbyggingav varmepumper og økt brukav bioenergi. Billige tiltak somgir stor reduksjon er utnyttelseav metall fra avfallsfyllinger ogtiltak mot KFK. Mange av tiltakene gir i tillegg en «gratis-reduksjon» i utslipp av andremiljøfarlige stoffer.

Unødig utsettelseTiltaksrapporten er bare mentsom en katalog over mulige tiltak. en mer endelig rapport blirlagt fram for (le besluttendemyndigheter varen 1991. Det erlikevel grunn til fl spørre hvorfor politikerne ikke øyeblikkelig kan sette i verk de tiltakenesom er lønnsomme hode okonomisk og økologisk.

—Det er veldig stor sjanse torat opplysningene som vi leggerfram i rapporten er korrekte.men tidspressct har vært sastort at vi ikke kan garanterefor resultatene. Men det erdessverre ikke sa enkelt at allegode miljøtiltak blir gjennomført. Det er alltid sterinteressersom vil motvirke gjennomføringen av slike tiltak. Det erbekymringsverdig. Jeg tror atpolitikerne vil følge opp vedtaket om à stabilisere C02-ut-slippene. Men det kan se utsom dokumentasjon av virkninger ikke er viktig for politikerne, det er viktigere medopinionens mening. sier avdelingsdirektør i SFT. TrondSyversen.

NATUR OG MILJØ BULLETIN NORGES NATURVERNFORBUND

Forvrengt klimautredningFlere forskere advarer mot inntrykket av at vi når maksimal klimaeffekt i år2030, og at forskningen kan forutse situasjonen i dette året.

—Klimaeffekten vil øke videre etter 2030. Skal vi unngå dette må vi halvereeffekten av klimagassene vi slipper ut i dag, sier professor Kåre Pedersen ved

NATUR OG MILJØ BULLETIN NORGES NATURVERNFORBUND

Klimagasser:Drastisk reduksjon lønner segNorge slipper ut klimagasser tilsvarende 60 millioner tonn C02. Utslippet kanreduseres med 20 millioner tonn ved å gjennomføre tiltak som enten er direkte

lønnsomme eller billige. Dette viser ferske rapporter fra StatensPolitikerne skal ikke forholde seg til tiltakene før

Takk for støtten!

J SYSTEMRENOVASJON AIS

- vi tar miijovern p5 aivor’

Toten kommunaleeiektrisitetsverk2851 Lena

PILKINGTON

Ruteirafikk på sjø og land • Charterpå sjø og land • Godsfrakt• Reiseilv

• Bilutleie • CateringHelikopterterminal • Supply

y1JÇlNU DER o4IJJrtSELSIIM’9600 HAMMERFEST

TeI.lol, oe4-1l6S5 ‘Tel.. 64257 - T.I.I.x 0B4-12773

F’RD.JEJ<1 ‘93

t!P 4%

tÆDAGAF1DEN wo aEAUIESTAD 150. Si 85561

TEXACONorges Transportforbund

AVD HORDALAND

,

KOLLEK’U i VTRAN S PORT FR:

TRYGG TRANSJ’OR’r RAS.J0NF’Lr

‘ RESSUNSSFARENDE ‘ NØDVENDIG

OG M IIJØVENNL. I G

STØ’L’T ‘ KOLL.EK’I2JVNÆRTNGEN

LÅftm -

— SFT er konserverende—SFT har holdninger som er skremmende og konserverende. De tror at klimaproblemene skal løses tuknologisk, og at vi kan fortsette å leve som vi gjør,sier Jarle I. Holten ved Norsk Institutt for Natur-forskning i en kommentar til tiltaksforslagene fraStatens

Av ANDERS GJESVIK

Gaupebestanden i Norge ersynkende. Det anslas at bestanden har sunket fra 4-500dyr for noen ar siden, til 3-400dyr i dag. For å hindre for stornedgang i bestanden ble jakteni år begrenset til februar ogmars.

KvoteringMen nå vil Direktoratet forNaturforvaltning gå et skrittlenger, og endre viltloven slikat det innføres kvote for fellingav gaupe.

—Vi Ønsker å kunne sette

Av LARS ERIK HJORTHAUG

— Oppdrettsnæringa har vokstfor fort, innrømmer TrondWold i FiskeooppdrettercsForening. Han forklarer denvoldsomme nedgangen medflinkere oppdrettere og bedrevaksiner. Og Wold synes veterinærene nå fører en mer restriktiv reseptpolitikk enn før.Han gir Hitra-syken mye avskylden for de tvilsomme rekordårene 1987-88. Totalforbruket i 1987 var oppe i hele48.570 tonn.

Ikke farligHanne Evensen ved Mikrdhiologisk avdeling ved Havforskningsinstituttet mener denkraftige medisineringen ikkefår noen betydning for forbrukerne.

— Vi har ikke funnet rester av

kvoten til null på Vestlandet,der bcstanden er svak eller forsvunnet. Det kan også være aktuelt å si nei til felling av gaupe

i andre fylker, sier kontorsjef iDirektoratet, Arne B. Vaag.

Bestanden av gaupe har gåttklart ned i kjerneområdene påØstlandet og Trøndelag. Vaagmener at en av årsakene tilnedgangen er at det pågår omfattende jakt der en gaupefamilie yngler. Nå som fcllingenikke er kvotert, kan resultatetbli at hele familien forsvinner.

Rettet fellingForslaget om endring av viltlovcn er nå ute på høring. I dag

medisiner i fisk eller i sedimentet under anleggene under vårekontroller. Hvis vi finner sporav medisiner. blir ikke fiskenslaktet. I tillegg tar vi stikkprøver under slaktingen, så vårekontrollrutincr er gode. Hunopplyser at medisinene ikke inneholder stoffer som har langnedbrytingstid.

• Turtransport inn/utland.• Profesjonell Guideservice.

• Turoperasjon.• Hurtigbåtservice.• Cruiseskip-agent.

er det bare hjort og bever somer kvotert i følge loven. Lov-endringen for gaupe skal ogsååpne for rettet felling. Det vilsi at den tildelte kvoten fastsetter dyrenes kjønn og alder, ogikke bare antall dyr. En slikstyring av jakta bedrer muligheten til å oppretteholde bestanden. Direktoratet Ønsker å

legge de samme prinsippeneinn i stortingsmeldingen omstore rovdyr.

Kontorsjef Vaag opplyser atdet i forbindelse med lovernringen blir foreslått å opprettcen erstatningsordning for skade som gaupa gjør på sau ogtamrein.

Tiltak— Målet er null, sier TrondWold. Om det lar seg gjennomføre. tØr han ikke gjetrpå. Han tror problemet kan i

seg løse gjennom bedre hygiene og sammenslåing av anleggfor å unngå at smolten fra forskjellige anlegg blander seg. Etforsøk på dette pågår nå påSunnmøre.

—

Fauske

Svolvær088-70877

Leknes088-80344

Medlem av

Reisegarantifondet.

Av THOR IVAR GULDBERG

I en felles henvendelse fra fylkesmennenes miljØvernavdelinger til Direktoratet for Naturforvaltning (DN) dokumenteres det at oteren utgjØr etalvorlig problem for fiskeoppdretterne i Nord-Norge.Fylkesmennene kjenner til atdet foregår ulovlig beskatningav oter ved flere av anleggene.

— Vi er innstilt på å verne om;ren fordi vi vet at den er

truet, men også fordi våremedlemmer Ønsker å kunne leve side om side med oterdn.sier assisterende generalsekretær Trond Wold i Norske Fiskeoppdretters Forening. Deter satt igang et forskningsprosjekt som vil kunne si noe omhvordan dette kan skje i fremtiden, og når resultatene foreligger vil vi vurdere hva somkan gjøres for å redusere pro

blemet. Han understreker aten løsning må innebære at manklarer å holde oteren vekk fraoppdrettsanleggene.

Liten oversiktI henvendelsen til DN sier fylkesmennnene at oterdrapeneskjer i et omfang som dc i dagikke har noen oversikt over.De kjenner imidlertid til at regulær jakt med rifie og hagleskjer forholdsvis hyppig. Jakter den vanligste måten å felleoteren på. men ruser for fangstav torsk blir også benyttet.

— Flere oppdrettere innrømmer åpent at de gjør forsøk påå fjerne oter nær anlegget. Dette fører til at vi har et uttak avoter som vi ikke har oversikt

over. Hvilke effekter dette kanha for oterbestanden bade påkort og lang sikt, blir bare gjetninger med den viten vi har idag. sier fylkesmennene.

TotalfredetOteren ble totalfredet gjennomden nye viltioven i 1981 og erført opp på en rekke internasjonale lister over sårbare ogtruede arter. I flere land i Europa er den allerede utryddet.Bestanden i Nord-Norge er enav flere restbestander som fortsatt klarer seg bra.

Fylkesmennene i Nord-Norge har lenge kjent til den ulovlige fellingen av oter. På grunnav den internasjonale vernestatus har de vært lØsslupne med ågi tillatelse til felling. Begrunnelsen er at godkjent felling avoter gir dem en mulighet til aha en viss kontroll med uttakav dyr langs kysten. og at dehar mottatt verdifullt biologiskmateriale etter at dyret er felt.

— Dagens praksis kan imidlertid vanskelig forenes medforvaltning av en art som regnes som sårbar eller direktetruet i europeisk sammenheng.sier fylkesmennene. og viser tilNorges ratifikasjon av Bern- ogWashingtonkonvensjoncn.

Fylkesmennene etterlyser direktoratets engasjement i saken. De mener DN ma ta oppproblemet slik at en får en avklaring på hvordan den fremtidige forvaltning av oter skal blii Nord-Norge, og da spesielt iforhold til oppdrettsnæringen.

UkjentKontorsjef Arne 13. Vaag i DNsier at fylkesmennenes problemstilling har vært ukjent forham.

— Hvis det er noe fatalt feil iforvaltningcn av oter så ma noegjøres. Vi kommer derfor til åta kontakt med fylkesmennenefor å forsøke å rette på dette.Jeg vil imidlertid understrekeat forvaltningen av oterbestanden i Nord-Norge først ogfremst er fylkesnTennenes ansvar. Hvis det er snakk om atdet foregar ulovligheter er detflOd rettsvesenet må ta seg av,sier han.

Takk for støtten!

HOF SPAREBANKSOLØR

2266 ArnebergTIf. (066) 53160

Takk for støtten!

NATUR OG MILJØ BULLETIN NORGES NATURVERNFORBUND

BERGEN KOMMUNE

BergenMiljøbyen

Gaupa fredes på VestlandetDirektoratet for Naturforvaltning ønsker å totalfrede gaupa i enkelte fylker.Direktoratet vil innføre kvoter for felling av gaupe, og mener at kvoten må settestil null på Vestlandet.

DOW NORGE A.S

NATUR OG MILJØ BULLETIN NORGES NATURVERNFORBUND

Moderne fiskeoppdrett truer oterKlappjakt med rifie og drukning ved bruk av torskeruser er vanlige metoder forå drepe oter som gjør skade ved nordnorske fiskeoppdrettsanlegg. Oterdrapenekan ikke fortsette uten at det vil få konsekvenser for bestanden.

Oceancgraph,c ‘npanyofNonmyÆSPIR.SENTERETN-7005 TRONDHEIM, NORWAY

OSLO LYSVERKER

IVECOIveco Norge A/S

Fred.Olsen & Co.

Fiskeoppdretterne:— Vi vokste for fortTotalforbruket av antibiotika og kjemoterapeutika i oppdrettsanlegg sank med60% fra 1987 til 1989. Samtidig ble produksjonen av oppdrettsfisk fordoblet. I1987 var totalforbruket av medisiner oppe i hele 48.570 tonn.

UflhlORUnitor Ships Service

- NI( )I.’I’Z. LS’I’.XII{I’I)IHI

iavfaIIswntainerasGJENVINNING - M!LJOVERNI PkAKSIS

NORSKJERNBANE FORBUND

Vi satser på ENØK!

EVERKET

KONGSBERG

VeiueKKPostboks 3 — 1361 Billingstadsietla

Milj ovennligemadrasserfra EKORNESAlle madrasser fra Ekornesproduseres uten bruk av Freon.Svane kolleksjonen omfatterrammemadrasser, vendbaremadrasser og skumplastmadrasser.Nytt av året er spesiellebarnemadrasser som ikkeinneholder skumplast.Alle madrasser i Svanekolleksjonen kan leveres i spesiellikke-brennbar utførelse.

EKORNES

Tif. (071) 51 800

081-43366

6

PÅ TUR TIL LOFOTEN?Vi planlegger, til rettelegger og

gjennomfører turopplegg både i ogutenfor Lofoten. Spør oss, vi kan

Lofoten.Organiserte utfiukter 1990:

• Fiskeværsopplevelser.• Dagscruise langs Lofotveggen.

• Midnattsolcruise/tur.

NilO— når det

Vannkraft; energien somkommer igjen og igjen ogigjen....

. ØSTFOLD

____

ENERGI VERK A/S

I.$

YrkesorganisasjonenesSentralforbund

TRYGGHET I EN DMSKIFTELIG TIDYS—oker sitt miljoengasjementYS—vil ha en gjensidig tilpasning

mellom den økonomiske politikkog miljopolitikk

7

Av ANDERS GJESVIK

—Hvis man har kjØleuttyr som

holder i et par ar til, bør manvente pa de nye modellene førman bytter ut. Langt mer miljøvennlige modeller vil være imarkedet om 2-3 ar. avhengigav hvor raskt produsentene satser pa miljøvarer. Ved et effektivt forbrukerpress tror jeg viville ha de nye modellene iløpet av et ar, sier Døvle.

Dagens kjøleskap og kjøleanlegg inneholder KFK (klorfluorkarboner) som skaderozonlagct. Hvert kloratom kanØdelegge opp til 100.000 Ozon

molekyler. Forbrukernes kjøleskap star for tre prosent avKFK-utslippene i Norge. menskjøleanlegg totalt star for 30prosent. KFK øker ogsa drivhuseftekten i sterk grad, tilsvarende 10.000 ganger effektenav C02.

HFKEn av verdens største produsenter av kompressorer for kjøleskap. Danfoss. holder pa ierstatte KFK i kjolevæskenmed det nye stoffet 134a. Danfoss opplyser at alle kompressorer skal bruke 134a innen1994. Selskapet leverer kom

pressorer til Electrolux. 1-lot-point, AEG og Bosch.

134a er et HFK (hydrofluorkarboner) som skader ozonlaget minimalt. Drivhusefiektel fra 134a er 400 ganger(X)2. Amerikanerne satser pastoffet 152a. som ogsa er etHFK. Dette stoffet har langtlavere drivhuseffekt. tilsvarende 40 ganger (:02. Bruk av

152a som kjolevæ.ske gir 5-7prosent lavere energiforbrukenn dagens kjøleskap.

PropanTo andre mulige erstatningerfor KFK er ammoniakk og propan. Disse stoffene har ikkedrivhuseffekt. og de skaderikke ozonlaget. Ammoniakkble brukt i gamle kjøleskap.Det krever 2-3 ganger så myeenergi som dagens kjøleskap.og er derfor et lite realistisk alternativ. Det blir torsket pabruk av propan som kjølevæske, men produsentene er usikre pa om forbrukerne vil avvisepropan av frykt for brannfare.Førsteamanuensis ved NTH.Hans }-faukas. mener at dennefrykten er uhegrunnet.

—Hvis et av mange millionerskap eksploderer kan det skapefrykt hos forbrukerne, menobjektivt sett er risikoen sværtliten. Et propankjøleskap ermindre brannfarlig enn en hoksmed deodorant-spray. Produsentene frykter at forbrukerneikke vil ha POPl sà lenge detfinnes alternativer. Det avgjørende er hva forhrukerne vilha, sier Haukas.

Døvle i SFT er enig i at drer torbrukernes holdning so.bestemmer utviklingen av mermiljøvennlige kjøleskap. Hanmener at en av àrsakene til atdisse nye modellene ikke kommet pa markedet allerede, erprodusentenes manglende viljetil à satse pi miljø.

Av LARS ERIK HJORTHAUG

Undersøkelser svenske forskere har foretatt viser at giftenhar funnet veien til havet.PBDE er pavist i seler i Nordishavet. og analyser i Ostersjø

bærer bud om en utviklingvil skyte fart. Dette inne

bærer en trussel for livet i havetsom er spesielt sarbart forbromforhindelser. Forskerneer bekymret og etterlyser tiltakmot PBDE.

Organisk bromPBDE er en organisk hromforhindelse som blir konsentrert

oppover i næringskjeden. Avmulige skadevirkninger er kanskje endrede arveegenskaperog kreft de alvorligste, men organisk brom utgjør ogsa entrussel mot ozonlaget. Mengden av bromerte emner i naturen har økt kraftig de siste ara.og vil fortsette 0 øke i takt medvar velstand. Med I’BDE harliste over tungt nedbrytbaregifter fatt nok en paplussing.

TiltakSvenskene diskuterer nO tiltaksom kan løse problemet. menhar enna ikke forbudt stoffet.Istedet har de valgt trykke painternasjonalt. Det gjør ogsa

OECD-landene, som har bedtPariskommisjonen utrede enløsning.

PBDE på venteliste— Vi har prioritert andre stoffer. PBDE star pa ventelistehos oss, sier SFTs avdelingsdirektor for produktkontroll. PerDøvle.

PBDE ble ikke tatt med i1977. da forrige miljøgiftrapport ble utarbeidet. Døvle forklarer dette med at SFT dengang ikke sa pa PBDE som noenorsk problem. En ny rapportblir imidlertid pahegynt omkort tid. og PBDE vil da bli behandlet. Eventuelle tiltak vilderfor tidligst kunne skje etterat rapporten stOr ferdig. Detgjør den først om et ar.

— Føre var— SFT ma snu prohlemstillingen pa hodet, sier generalsekretær Jørn Siljeholm i NorgesNaturvernforbund (NNV).

Han mener det stadig vildukke opp stoffer som iser seg0 være farlige. Istedet for ahandle pa etterskudd. hør SFTga inn pa produktsida:

— Nar nye stoffer blir introdusert. ma produsenten bevisederes miljøuskyld. hvis SFTjobbet etter samme «føre var>logikk. ville vi hatt et redskaptil å luke vekk stoffene før vioppdager skadeeffektene i miljøet. Siljeholm los er a ta oppdenne problematikken underMi Ijøkonferansen i Bergen.

Jorn Siljeholm har ikke tenktå vente pa 5FF i denne saken:— PBDE er organisk brom, ogdenne gruppen er fremmed fornaturen. Den har lang nedhrytingstid og Ødelegger ozon—laget. Organisk hroni er likefarlig som organisk klor — dissestotlene vil vi ha vekk. as slutter han.

Takk for støtten!

NATUR OG MILJØ BULLETIN NORGES NATURVERNFORBUND

Kjøleskap uten KFKNaturvernforbundet i Oppland har gått ut med en oppfordring om å vente mednykjøp av kjøleskap eller fryser. Direktør for produktkontrollen i Statensforurensningstilsyn, Per Døvle, er enig. Nye modeller som ikke skader ozonlagetkommer trolig innen to år.

gS e aTe a ni

NATUR OG MILJØ BULLETIN NORGES NATURVERNFORBUND

A/S DENOFAOG LILLEBORG

FABRIKER

Enda en farlig gift:PBDE truer havetFra sofaen i stua til datamaskinen på jobben: Det tungt ncdbrytbare stoffetPBDE er å finne i våre vanligste produkter. Tilsatt i lettantennelige produktervar PBDE ment å redusere brannfaren og redde liv. Men nå truer den organiske

bromforbindelsen livet i havet, og svenske forskere frykter for framtida.

Takk for støtten!

dJ ALFAL . LIVSFORSIKRING

DYNO

ET-i FRAMOI I SERVICESFRAMO A

GVAGøtaverken Arendal Norge A/SS.d,ksee’ 22 Phore (02) 124801N 1322 H0V84

parebanken

‘i)LIRI‘WIIM

oa 424790

KRONOS TITAN A/S

2JFREDRIKSTAD

AIS Konsernbygg

Sørkedalsveien 240369 OSLO 3

TIl.: (02) 46 32 09

IoTaxiOSLO TAX ISEN T RALPOSTBOKS 6538 RODELØKKA 0501 OSLO 5

vi r’cSdkjent av SFT/Norsas for innsamling!mottak og transport av

SPESIALAVFALLi alle kommuner i Hordaland og Sogn og Fjordane.

VI TAR HÅND OM:Spillolje Kjemisk avfall Battener Tankrengjønng

Fatrenovasjon . Oljeavfall fra tankrengjønngOljeavskillere Sandfangskummer SlamavskiIlere

Trykkspyling av rør • SeptiktømmingIndustriopprydding LItteie av godkjente

spesialavfallscontainere Utleie av bosscontainereVi har tankbiler, slamsugere, kranbiler, multiliftbiler for

transport av spesialavfall, containere og stykkgods.

RING:

(05) 13 80 00

PLM MOSS GLASSVERK *5

BYKLEKOMMUNE

HAFSLUNDMETALL

SarpsborgMetaller for verdensmarkedet — valuta-inntekter for Norge

ODDA SMELTEVERK A/SP0. Box 685751 ODDA, Norway

SPECIALRANSPO RTISkeielia 41, 5046 RÅDAL

lit. pnvat(O5) 11 9110- Mobil ti. 090-65 529Telefax (05)136588

TiCONINDUSTRIER AS

SvbergfaII

89

Av JORN IIOLM-HANSEN

Tidhgere ar Solid riret.ledelsen i mot verket, men er mi begvnt å :ikle. Henrk Urhanovski, tormann for det politiske r:tdet i Polens Grønne

Pirti forteller her hvorfor:To store vest-europeiske

firmaer presser pa for i fa kon

trakten pa sikkerhets- og kontrollsystemene ved Zarnowiec.Jeg har sel sett notatet tra lederen tor Zarno iec-prosjektet til den polske indusirirninis—teren. der han torteller at hanhadde hatt samtaler med representanter for Siemens om sikkerhets- og kontrollsstemene.Betalingen skulle wre fem arsenergileveranser til <det østligeTyskland>.. alts:i DDR. forteller Urhanm ski

• Giscard i kulissene— Foruten Siernens er Elèctricitè de Friince sterkt inne i bildet. Den tidligere franske presidenten Valèrv Gi.scard d’Es

- () ig har vært i Polen medtiioud om hjelp til sikkerhet ogkontroll.

Husk at selve verket er avsovjetisk-tsje kkoslovakisktype. Riktignok er det ikkesamme type som Tsjernobyl,men verket vil være det siste isitt slag.

Giseard var pa rekke og radindustriminister, finansminister og president pa den tidenda (len franske atomindustrien

ble til. Idag er Giseard en av (lestore aksjeeierne i denne industrien.

1lenrvk fJrhano ski forteller at L.ech \Valesas n:ere radgiver Jacek Merkel na sier atZarnowiec ma tullfores. Selhar ‘>\ alesa kommet pa gli ogha ner sansvnlmgvis pa et ja—standpunkt. Henryk Urbanowski er overbevist om at arsakener den økende innflytelsenvestlige kapitalinteresser far iPolen,

— Trolig skrinlagt— Like el tror jeg Zarnow ieeblir skrinlagt. forteller han. —

Tidligere hadde vi bare ett scenario. Na kan vi snakke omenøk. opprustning og gjennoppbygging av vannkraftverkene. vind og hioenergm. Vi hargode økonomiske argumenter.Den franske atomkrativerkindustrien og (len polske statenhar like stor gjeld. 40 milliarderdollar.

Di si’ kati gi ima’r,iit’i> opplvsti iiiç’er om ai’lN’idet 1110t atomn—k,’aftierk et med Zarmiomiiec:I lei i ivk L.Ji’l,anm ni çki (I’olensC,momima’ Iam’ti)ni. Oi:.,’ierda 44 in 2703-53i3 Warszawatel: 095 48 22 26 68 55

.4ndrzi’j Baranoim’ski (PolensØkoioç’iske Klubb)80-958 Gdanskut. Majakonskb’go 11/12tel: 095 48 58

Normalt utnyttesknapt 50% av treettil cellulose!

NATUR OG MILJØ BULLETIN NORGES NATURVERNFORBUND

Vesten pressera-kraft på Polen.Planene om bygge Polens første atomkraftverk erforeløpig lagt pä is etter at 60 prosent av arbeideneer fullført. Etter Tsjernobvl-ulvkken har den polskemiljøbevegelsen mohilisert mot planene om et a-verki Zarnowiec utenfor Gdansk.

Med “vår” metode

I• U73L/PP -4v 7ii?7u51ERT AfEO ? %

• N/Ø/NvsTEe,,y65,’ 600 AILL.

—CTMP-utnyttes over 90%!!

Derfor er Saba-Mölnlyckes produkter:inkontinent-bleier for voksne,

babybleier, sanitetsbind og tørkerullerbåde mil øvennlige

og ressursbesparende.

• Aff1-/ØVRHSPR/S .1 J

norzink— ei c4t ‘e&’e’t Ge4z,

Som Skandinavias største produsent avhygiene- og papirprodukter, tar vi vårt

ansvar for dagens og morgendagens miljøpå alvor.CTMP — Chemical-Termo-Mecha nical-Pulper en avansert type cellulosemasse med flereviktige fordeler; — det slippes ikke ut giftigestoffer fordi massen ikke blekes med klor, ogressursene utnyttes godt fordi over 90% avtreet omdannes til cellulose.I tillegg til at vi utnytter omtrent dobbelt så myeav hvert tre, bruker vii stort omfang retur-

papir i vårt toalettpapir og våre tørkeruller.Dette er ressursbesparende med tanke på atdet kan bli knapphet på trevirke i fremtiden.ønsker du å vite mer om våre mil jøvennligeprodukter og produksionsmetoder er det bareå ringe oss.

SABA Mölnlycke ‘ITelefon (033) 75600 eller (02)196310.

Landets størstenorskeiderenho idsbedrift.A/S RENVA tilb’ir alle formerfor profesjonelle r(’nholdstjenester til kontorer ogforretn ingsbygg, offentlige ogprivate institusjoner, industri,hoteller og restauranter -EN TO TALLEVERANDØRI RENHOLD.

RENURGalbri Oslo, 8( iiaeiiaardg!. -i. F/[.(02) 17 IS 20.

Post bok 0130 I ‘a/rrla,md, 0131 Oslo I.

•NPCI Ti8KWTTelematikk for iij.ç Norge

11

RETURADRESSE: Norges Naturvernforbund,

Postboks 2113 Grünerløkka, 0505 Oslo 5

Navn/bedrift;

Adresse; —

Kan sendesufranker

Norge.Adressatenv betaleportoen.

Postn r./sted:

Av KNUT ARE TVEDT

Irma er en av Danmarks største varehuskjeder mccl en markedsandel pa over ti prosent.Den selger stort sett merkevarer fra egne produsenter og hardermed lettere enn andre for t

pavirke sammensetningen avemballasjen. I forbindelse medkampanjen har Irma kuttet nedpa emballasjevolumet totalt.og ogsa pa bruken av for eksempel aluminium.

I tillegg har Irma gatt over tilublekede kaffefiltre og lagt storvekt p; markedsføring av økologiske matvarer. Gjenbrukskasser er blitt vanlige, og energiforbruket i butikkene er redusert bl.a. ved varmegjenvinning fra kjole- og frvsediskcr.

Direktør Ole Møller sier tilPolitiken at miljøkampanjenhar fatt en utrolig respons. menat den ble vanskeligere og mer

omfattende enn selskapet hadde tenkt seg pa forhand. Flerevareleverandører har fitt sparken fordi de ikke har maktet atilpasse seg Irmas nye miljø-krav, blant annet en svenskprodusent av bleiesnipper.

PVC-forbruketPVC eller polyvinylklorid er enomstridt plasttype. ikke minstfordi det ved forbrenning kanutvikle det farlige giftstoffetdioksin. Dette gjør PVC til enviktig forurensingsfaktor ntrden brukes til emballasje. Forkampanjen ble det arlige PVCforbruket hos Irma beregnet tilca. 600 tonn i aret. Med en bevisst overgang til andre plasttyper, ble forbruket redusertmed 98 prosent innen 1. mai.

Irma slar seg imidlertid ikketil ro med denne imponerendenedgangen. I store annonser idanske aviser lover Irma og di

rektør Møller at de siste to pro

sent av PVC-forbruket, ellerom lag tolv tonn pa arsbasis,skal fjernes i løpet av noen maneder. Og hva er hovedkildentil de tolv tonnene? Selvfølgelig ølkorker.

Grønn Tuborg til grønneforbrukereFlaskekorker og lokk til svltetøyglass er PVC-belagt pt inn-siden og utgjør en vesentlig delav PVC-forbruket i Danmark.Irmas eget ølmerke har gattover til PVC-fritt plastbelegg isine korker. Og Faxe — sommarkedsforer seg som Danmarks beste øl — har na gjortdet samme. Nà har ølgigantenCarlsberg bestemt seg for abytte ut plasten i sine korker.Beslutningen er fattet og vil blisatt ut i livet snart. Nar det ergjennomført. vil Irmas PVCforbruk vLere lik null. og vi kanalle trunge til en Hof.

TOYOTA

RanheimPapirfabrikk as

JA, jeg vil abonnere på N&M BulletinNaturvernforbunclets nyhetsbrev N&M Bulletin kommerannenhver uke. Abonnement gjelder for ett år.

Jeg vil abonnere på eksemplar(er) av hvert nummer.

Abonnementstype (sett kryss):

Institusjoner/bedrifter kr. 250,—

Privatpersoner (ikke-medlemmer) kr. 150,—’

Privatpersoner (medlemmer) kr. 120,—

J TILBUD! 2 måneder GRATIS!

SVARSENDINGAvtale nr. 109 000/5 Pb.

NORGES

____

NATURVERNFORBUND

Grünerløkka postkontor0505 OSLO 5

c

Dansk varehus:Minus 98 % PVC på et halvt årDen danske varehuskjeden Irma slo til med et skikkelig miljøløfte i fjor høst: De

lovte å være helt PVC-frie før 1. mai i år. Og de klarte det — nesten. Aksjonen

har også ført til besparelser og effektivisering. Irma fikk nylig EF-kommisjonens

miljøpris for kampanjen.

E4I1LAG

CIBA-GEIGYCiBA-GEIGY A/S

..Bærekraftig utvikling skapes

med viten»

NAVFNorges allmennvitenskaPeligeforskningsrådSandakervn. 99, 0483 Oslo 4

Telefon (02) 15 70 12

12