Universiteteti Stavanger

Klinikkingeniøren, et faktum? Hvordan ser MTA ut om 10 år?

1.amanuensis Arne Rettedal/Leder av MTF utdanningsråd

Universiteteti Stavanger

Que vadis?

Vi må vite hvor vi er, for å vite retningen videre

Universiteteti Stavanger

Synspunkter som ”svirrer i luften”

• Vi får ikke tid til annet enn «brannslukking»• Vi reparerer mindre, mye mer papirarbeid• Vi reparerer billigere enn leverandørene• IT-avdelingen har tatt styringen• Organisert som del av allmenteknisk avdeling og når ikke

frem med våre synspunkter• Outsourcing/Innsourcing• Internfakturering• Bestillerkompetanse

Alle MTA er ikke på samme sted, men «reparatørrollen» er vanligvis framtredende (ikke nødvendigvis i tidsbruk, men i bevisstheten som den primære oppgave).

Universiteteti Stavanger

To spørsmål

• Hvor vil vi, og hvorfor?

• Hva trenges for å komme dit vi vil?

Universiteteti Stavanger

Arbeidsområder - før

Teknisk/rep.

SystemF&U

ØkonomiskAdm.Applikasjon/fysiologi

Pedagogisk

«Kan dere holde utstyret vårt i orden?»

Universiteteti Stavanger

• Den basale medisinske forskning• Den basale utstyrsteknologiske

utvikling• Den industripregete utstyrsutvikling

• Grimnes et. al. Håndtering av medisinsk-teknisk utstyr på sykehus, MTA-forlag RH 2005

Hvor er det medisinsk tekniske fagmiljøet i denne sammenheng?

Hvem styrer den teknologiske utviklingen?

Universiteteti Stavanger

Det første viktige spørsmålet

• Hva er det medisinsk teknisk avdeling/personale kan som ingen andre kan?

• Hva har MTA som ingen andre kan levere?

• Kjell Ragnar Thu, Univeritetssykehuset i Stavanger, fra en av mange givende samtaler.

Universiteteti Stavanger

• 1.linjes service• Utvikling av (den lokale)

teknologistrategi• Hvem styrer innkjøpsprosessene?• Hvem tar vare på de overordnede

etisk-teknologiske problemstillingene?

Universiteteti Stavanger

• «I dag er sykehusstrukturen blitt komplisert, og behandling og diagnostikk krever også ikke-medisinsk, teknologisk kompetanse.»

– Erik Fosse, Rikshospitalet-Radiumhosptalet, HMT 2, 2006

Universiteteti Stavanger

• «Og IK-teknologen har ikke alltid samme inngående kunnskap om medisinfagets teknologiske behov på samme måte som den pasientnære ingeniøren ved helsearbeiderens side» (min uthevn.).

– Anders Baalsrud, Rikshospitalet-Radiumhosptalet, HMT 2, 2006

Universiteteti Stavanger

• «Medisinsk teknisk behandling (min

uthevn.) er nå ofte et komplisert samarbeid mellom lege, medisinsk tekniker og sykepleier der alle tre grupper helsepersonell (min uthevn. igjen) er like uunværlige.»

– Jan Pape, fagredaktør HMT, HMT 2, 2006

Universiteteti Stavanger

• «… og i økende grad også et behov for tekniske personellgrupper inn i det kliniske behandlingsteamet, slik perfusjonistene har blitt det ved kjøring av hjerte-lungmaskin.»

– Dag Bratlid, fagredaktør HMT, HMT 2, 2006

Universiteteti Stavanger

• «Det er interessant, og ikke så rent lite gledelig, at noen helseforetak nå organiserer sine medisinsk tekniske avdelinger innen de kliniske støttefunksjonene istedenfor som en rent teknisk funksjon.»

– Arne Rettedal HMT, 1, 2006

Universiteteti Stavanger

Arbeidsområder – fremover?

Teknisk/rep.

System

F&U

Økonomisk

Adm.

Applikasjon/fysiologi

Pedagogisk

«Kan dere bistå i å forvalte det medisinske utstyret og se til at det brukes riktig»?

Universiteteti Stavanger

Doktorgrad

Siv.ing.(master)

Ingeniør(bachelor)

Tekniker

Hvilken kompetanse kreves?

Teoretiske kompetansenivåer.

Universiteteti Stavanger

• Skal ingeniøren være bedre til å reparere enn teknikeren?

• Skal da sivilingeniøren være bedre til å reparere enn ingeniøren?

• ….

Synspunkter på enkompetansepyramide

Universiteteti Stavanger

Kompetanse-«områder»

Doktorgrad

Siv.ing.(master)

Ingeniør(bachelor)

Tekniker

Universiteteti Stavanger

Kompetanse-«områder»

Tekniker

Siv.ing. (master)

Ingeniør (bachelor)

DoktorgradKompetanse:

Medisinsk teknisk

IT

Medisinsk

Pedagogisk

Økonomisk

Administrativt

Teknisk/rep.

System

F&U

Økonomisk

Adm.

Applikasjon/fysiologi

Pedagogisk

Universiteteti Stavanger

Et (av flere) svar på deler av dette kompetansebehovet kan være «Klinikkingeniør»

Universiteteti Stavanger

To nivå – tre sertifikater

– «MTF-godkjenning»

Gjelder alle, og har til hensikt å forsterke gjeldende myndighetsordning

– Videre kompetanseutvikling

«Klinikkingeniør – MTF» «Medisintekniker – MTF»

Universiteteti Stavanger

Teknisk utdanning og DSB-samtykke

Struktur

MTF-godkjenning

Totalt ca 1/3 årsfulltidsstudium

Medisintekniker-MTF

Valgfrie/obligatoriskeemner

Anatomi ogfysiologi

(obligatorisk)

Klinikkingeniør-MTF

Valgfrieemner

Totalt ca 1/2 årsfulltidsstudium

Valgfrie/obligatoriskeemner

Universiteteti Stavanger

• Utdanningsrådet kan forhåndsgodkjenne fag som kan inngå i sertifiseringsordningene, og disse fagene vil kunne variere noe over tid, avhengig av behov og tilgjengelighet.

• Utdanninngsrådet kan godkjenne individuelle enkeltfag • Alle studiepoeng skal være på universitets- eller høgskolenivå

(er ikke et krav for Medisintekniker – MTF)

• Et eller flere av fagene kan ha vært tatt innen ordinær utdanning

• Den faglige profilen til søkeren skal rettferdiggjøre sertifiseringen til h.h.v. Klinikkingeniør – MTF eller Medisintekniker - MTF

Godkjenning av fag

Universiteteti Stavanger

• Grunnleggende anatomi og fysiologi• Fysiologi og patofysiologi• Teknologi og metode• Grunnleggende datakommunikasjon

og datanettverk

«Fagportefølje» pr. d.d (klinikkingeniør)

Universiteteti Stavanger

Grunnleggende kompetanse

• Klinikkingeniør-MTF er et sertifikat som gis på bakgrunn av et opplæringsprogram som for en stor del består av teori

• Klinikkingeniør-MTF viser til en type kompetanse som omverdenen med rette assosierer, og skal assosiere, med et ingeniørnivå

• Klinikkingeniør-MTF er ingen belønning for lang og tro tjeneste, men henviser til en ny(?) type kompetanse

Universiteteti Stavanger

Status for Klinikkingeniør-MTF

• 5 tildelte sertifikater

• Et ukjent antall (sannsynligvis ikke særlig mange) er i prosessen, dvs «samler» fag.

Klinikkingeniør-MTF

Universiteteti Stavanger

Kommentarene

• Det er for dyrt• Det gir oss ikke noe ekstra, verken

av prestisje eller penger• Samtidig er mange bekymret for

fremtiden til MTA...

Er dette en offensiv holdning til faget og egen kompetanse?

Universiteteti Stavanger

                                                                                        

                

Vi er Rikshospitaletskompetansesenter

formedisinsk teknologi

  

Hjemmesiden til MTA på RH

• Det er – nå som før - opp til medisinsk teknisk personell å bevise berettigelsen av sin eksistens

• Det er i det alt vesentlige ingen offentlige krav til hvordan tjenestene skal organiseres

• Det (nødvendige) som ikke finnes innen organisasjonen vil måtte søkes utenfor…

• For å være et kompetansesenter, er det tvingende nødvendig å kontinuerlig øke kompetansen

• Den som er ferdig utdannet, er ikke utdannet - men ferdig!

Universiteteti Stavanger

Hvordan ser MTA ut om 10 år?

Teknisk/rep.

System

F&U

Økonomisk

Adm.

Applikasjon/fysiologi

Pedagogisk