Knut F Rasmussen Vestliaseminaret 2016 - WordPress.com

Bokmål mal: Startside Alternativ 1

Kommunal- ogmoderniseringsdepartementet

Knut F Rasmussen

Vestliaseminaret 2016

Nytt fra Kommunal- og moderniseringsdepartementet

Kommunal- og moderniseringsdepartementet

Norsk mal: Tekst med kulepunkter - 1 vertikalt bilde

Tema for foredraget (1)

• Regler om endring av areal fra tilleggsdel til

hoveddel (hybler)

– Regelendring fra 1. januar 2016

• Uttalelse om boenheter i vertikaldelt (tomanns)bolig

• Overtredelsesgebyr

– Uttalelse om forholdet mellom pbl § 32-8 og SAK10

§ 16-1

– Overtredelsesgebyr for ulovlig bruk – tidspunkt for

handlingen

– Dom i Heggen og Frøland tingrett



Tema for foredraget (2)

• Utbyggingsavtaler

– Sosial infrastruktur på Fornebu

– Rekkefølgekrav for spleiselag?

• Nytt fra Planavdelingen

– Proposisjon våren 2016



Regler om krav ved bruksendring - fra

tilleggsdel til hoveddel

• Byggesaksforskriften § 2-2 – Når oppstår det en ny boenhet?

– Alle hovedfunksjoner for bolig

– Egen inngang

– Fysisk adskilt

• Byggteknisk forskrift § 1-2 åttende ledd unntar – innenfor en

boenhet – krav til:

– tilgjengelig adkomst, planløsning og bad og toalett

– bod

– radonsperre

– utsyn, dagslys (tilsvarer rømningsvei) og takhøyde



En eller to bruksenheter

• KMD sak 15/3901 (omgjøringsbegjæring)

• Enebolig eller tomannsbolig?

– Speilvendte, tilnærmet identiske enheter

– Hver sin hovedinngang

– Alle funksjoner i begge enheter

– Ikke adskilt med brannskille mv.

– To dører mellom enhetene, i teknisk rom i kjeller og i 2. etasje

• Fylkesmannen viste i stor grad til kommunens begrunnelse, og sa

kommunen må ta stilling til det faktisk omsøkte og ikke intensjonen.

Kommunen anså at tiltaket åpenbart fremsto som en tomannsbolig.



En eller to bruksenheter – Departementets svar

• I svaret pekes det på at vurderingen må gjøres konkret.

• Det vises bl.a. til KMD 03/3724: Det må vurderes om enhetene

brukes helt uavhengig av hverandre, og om de kan anses som to

økonomiske enheter

• Den nye bestemmelsen i SAK § 2-2

– Kriteriene gjelder etter at det er gitt ferdigattest

– Momentene i § 2-2 kan også være relevante ved nyoppføring, men

andre hensyn slår inn



Overtredelsesgebyr – pbl § 32-8 / SAK § 16-1

• KMD sak 14/6631 (omgjøring etter fvl § 35 første ledd litra c)

• Kommunen ila overtredelsesgebyr på kr. 20.000 under henvisning til

pbl § 32-8 jf. SAK § 16-1 første ledd c. Utløsende handling var

avfallshåndtering i strid med byggteknisk forskrift §§ 9-8 og 9-9

• Kommunens vedtak ble påklaget, og Fylkesmannen opphevet

dette pga. rettsanvendelsesfeil:

– Kommunen hadde ikke oppgitt handlingsnormen i loven – kun

handlingsnormen i SAK § 16-1

– SAK § 16-1 kan ikke være selvstendig hjemmel for

overtredelsesgebyr, bestemmelsen er kun gyldig som utmålingsregel

– Overtredelsesgebyr kan kun ilegges med hjemmel i loven, og

kommunen hadde således vist til feil hjemmel




• Fylkesmannen anså at § 32-8 sjette ledd kun gir kompetanse til

å forskriftsfeste regler om praktiseringen av § 32-8

• Anså at forskriften ikke kan angi handlingsnormer

– Overtredelsesgebyr er en straff i EMKs forstand, noe som bl.a.

forutsetter en presis og tilgjengelig angivelse av handlingsnormen

– Pbl har ikke en eksplisitt hjemmel for å angi nye handlingsnormer

– Forskriften kan altså ikke utvide anvendelsesområdet med nye eller

endrede handlingsnormer.

– Viste også til O.J. Pedersen m.fl. 2. utg. del 2 s. 656-657, som anser

at deler av forskriften er ugyldig (i strid med legalitetsprinsippet)




• Spørsmålet: Kan SAK § 16-1 gyldig presisere handlingsnormene i

pbl § 32-8?

• Departementet legger til grunn at forskriften gyldig kan presisere

lovens bestemmelser

– Forskriftshjemmel i pbl § 32-8 sjette ledd: Departementet gir

nærmere regler om gjennomføring, herunder om utmåling mv.

– Intensjonen etter ønske fra høringsinstansene ved lovendringen var

en mer presis angivelse av handlingsnormene




• Departementet kunne ikke se at lovens ordlyd er til hinder for å

angi handlingsnormene med en annen ordlyd, forutsatt at

forskriften ligger innenfor lovens rammer.

• Departementet fant videre at det ikke var en feil ved kommunens

vedtak at den konkrete handlingsnormen i loven ikke var anvist

• Departementet fant at fylkesmannens vedtak var ugyldig pga.

rettsanvendelsesfeil, men omgjorde ikke vedtaket. Dette

hovedsakelig av hensyn til parten




• Departementet konklusjon var altså:

– Bestemmelsen (med handlingsnormer) i SAK § 16-1 er gyldig

– Forskriftsbestemmelsen kan altså presisere handlingsnormene

innenfor rammen av loven

– Det må gis forskrift før overtredelsesgebyr kan ilegges –

overtredelsesgebyr kan ikke ilegges kun med hjemmel i lov

– Kommunen bør henvise presist til hele hjemmelsrekken

(paragraf, ledd og litra i lov og forskrift), men vedtaket blir ikke

nødvendigvis ugyldig hvis dette glipper



Overtredelsesgebyr for ulovlig bruk

• Tolkningsuttalelse KMD sak 15/4443

• Overtredelsesgebyr kan ilegges for handlinger utført etter 1. juli 2010

• Overtredelsesgebyr for ulovlig bruk kan ilegges for ulovlig bruk som

skjer etter 1. juli 2010

• Ulovlig bruk vil etter § 16-1 første ledd litra b være bruk uten at det

"…foreligger nødvendig tillatelse til bruksendring, ferdigattest eller

midlertidig brukstillatelse … eller i strid med vilkårene i slik tillatelse"

• Bestemmelsen innebærer at hvis det ikke er krav om tillatelse, for

eksempel at tiltaket ikke krever ferdigattest, kan det heller ikke

ilegges overtredelsesgebyr for ulovlig bruk



Overtredelsesgebyr – Heggen og Frøland tingrett

• Saksøker hadde utført ulovlig terrenginngrep på anslagsvis 9-10

dekar i tilknytning til en lovlig oppføring av en driftsbygning i

landbruket. Saken gjaldt et overtredelsesgebyr på kr. 150.000.

• Pbl § 32-8 første ledd litra b jf. SAK § 16-1 første ledd a), 3. alternativ

• Skyldkravet

– Parten anførte at de ikke var oppfordret til å kontakte kommunen for å

undersøke, og at kommunen heller ikke hadde gitt uttrykk for at det ble

foretatt ulovlig terrenginngrep

– Retten la til grunn at tiltakshaver har ansvaret for å undersøke om det

foreligger nødvendig tillatelse. Dette gjelder særlig for næringsdrivende.



Overtredelsesgebyr – Heggen og Frøland tingrett

• Grunnlag for bruk av det strengeste alternativet i § 16-1 første ledd a?

– Regelen i nr. 3 kan benyttes der tiltak mangler tillatelse, og tiltaket

"medfører alvorlig uopprettelig skade eller fare for dette"

– Saken gjaldt et omfattende "vesentlig terrenginngrep", men det hadde i

følge retten "ikke … i særlig grad blitt drøftet hvorvidt terrenginngrepene

kan anses å være "alvorlige""

– Retten kom allikevel til at alternativ 3. kunne benyttes, ut fra at det i alle

fall er "fare for" at inngrepene har ført til alvorlig uopprettelig skade



Utbyggingsavtaler – fritak vedr. sosial infrastruktur

• Sak 15/2529. Vedtak av Kommunal- og moderniseringsdepartementet

28.10.2015 fritak fra forbud mot sosial infrastruktur i utbyggingsavtaler

• Lov- og forskriftsregulering av utbyggingsavtaler

– Utbyggingsavtaler skal inngås i tråd med kravene i pbl kapittel 17.

Sentrale krav til avtalene er at tiltakshavers forpliktelser skal være

"nødvendige" og "stå i rimelig forhold til utbyggingens art og omfang"

– I forskrift er det videre et forbud mot avtale om bidrag til sosial

infrastruktur (skoler, barnehager og sykehjem)




• Adgang til fritak i pbl § 17-7 andre setning: "Departementet kan etter

søknad gi samtykke til å fravike reglene i dette kapittelet der

samfunnsmessige interesser tilsier det"

• Departementet anså at bestemmelsen også åpner for fritak fra regler

i forskrift som er gitt med hjemmel i kapittelet.

• Når kan regelen benyttes? Ot.prp. nr. 22 (2004-2005) kapittel 4.9 og

merknadene til bestemmelsen:

– Avtaler av stor samfunnsmessig betydning

– inngått uten press




– tiltak som omfattes av reglene, men som er av en slik art at de ikke

omfattes av formålet med bestemmelsene

– for eksempel store industrietableringer på små steder, eller

arrangering av OL eller lignende

– også "mindre utbygginger der reglene om utbyggingsavtaler er lite

egnet" ("mindre" anser departementet å være mindre enn de

ovennevnte, altså ikke små)

– Fritaket gjelder konkrete utbyggingsprosjekter, og kan altså ikke

rette seg mot områder eller temaer




• Departementet la til grunn følgende utgangspunkter:

– samfunnsmessige interesser, vurdert ut fra tiltakets art, omfang og

eventuelle særlige forhold, må tilsi unntak

– det må foretas en konkret vurdering av om byggeprosjektet har

særtrekk som skiller det fra andre utbyggingsprosjekter

– kommunen og utbygger må være enige om at det skal søkes om fritak

– fritak kan bare gjelde en konkret utbygging




• Bærum kommune søkte om fritak. OBOS ga i en egen tilføyelse

samtykke (men uttrykte i brevet at det var en forutsetning at det ble

gitt rett til høyere utnytting)

• Søknaden var avgrenset til det området OBOS disponerer på

Fornebu.

• Partene søkte om å videreføre "eksisterende avtaleverk"

• Begrunnelsen for søknaden var at utbyggingen på Fornebu er

meget stor, og at det er et direkte forhold mellom antall boliger og

behov som utløses (antall skoleplasser




• Departementets vurdering

− Departementet tolket forbeholdet til OBOS om høyere utnytting slik at dette

var en forutsetning for avtaleinngåelsen, ikke samtykket.

− OBOS utbyggingsområde på Fornebu ble ansett som tilstrekkelig avgrenset

− Det gjorde ingen forskjell for vurderingen om det forelå en avtale for den

eksisterende utbyggingen – En utvidelse av forpliktelsene vurderes som en

ny avtale

− En utbygging av den størrelsen i et pressområde som hovedstadsregionen er

av samfunnsmessig interesse

− Adkomsten til Fornebuhalvøya gjør at infrastrukturen må bygges på stedet –

kommunen har svær begrenset anledning til benytte øvrige skoler, men må

bygge alt fra grunnen



Utbyggingsavtaler og rekkefølgekrav

• Tolkingsuttalelse i sak 15/3677

• Spørsmål om "rekkefølgekrav knyttet til spleiselag"

– Tema var om rekkefølgekrav kunne knyttes til ideelle andeler i stedet

for opparbeidingen av tiltak: Kan rekkefølgekrav i form av krav om et

større infrastrukturtiltak etter planbestemmelsene selv anses oppfylt

for en eiendom anses oppfylt ved delbetaling?

– Dette vil klargjøre ansvar og fjerne behovet for dispensasjon

• Departementet svarte at pbl § 12-7 nr. 10 forutsetter krav om at

infrastrukturen skal kreves å være "tilstrekkelig etablert", og at

rekkefølgebestemmelse ikke gyldig kan fastsettes at kravet om

rekkefølge anses oppfylt ved en ideell andel av finansieringen.



Litt nytt fra Planavdelingen

• Proposisjon fremmes i løpet av våren, men behandles

neppe før til høsten. Bla. forslag om:

– Enklere regler og raskere saksbehandling

– En frivillig sentral godkjenningsordning skal gi bedre

kompetanse hos aktørene i planprosessen

– Økt adgang til å kreve gebyr ved områderegulering og

detaljregulering

– Byggesaker skal avgjøres på det rettsgrunnlag som

gjaldt da 12-ukersfristen utløp



Litt nytt fra Planavdelingen

• Planlegger å se nærmere på andre regler fremover,

bl.a.:

– Konsekvensutredninger

– Samordning mellom pbl og annet regelverk

– Forholdet mellom plan og bygg

Bokmål mal: Sluttside Alternativ 1

Kommunal- ogmoderniseringsdepartementet

Documents

Knut F Rasmussen Vestliaseminaret 2016 - WordPress.com