Koding i skolen? Hvorfor? - laringslopdrammen.nolaringslopdrammen.no/wp/wp-content/uploads/2015/11/... · fra kodeklubben er basert på instruksjoner gir det allikevel elevene mulighet

Stig Halvorsen 2015-11-26

Koding i skolen? – Hvorfor?

I dette dokumentet skal jeg kort gjøre rede for hvorfor jeg mener

koding og programmering bør være en del av fremtidens skole.

Min erfaring fra koding og programmering er

Kodetimer på trinnet hvor jeg er kontaktlærer (to år).

Sommerskolen i Drammen (to år).

Programmene jeg har benyttet i undervisningen er KODU og

code.studio.org og Scratch.

Dokumentet er delt opp slik: I den første delen av dokumentet har

jeg sett nærmere på Ludvigsen-utvalget utvalgets utredninger

(fremtidens skole NOU 2014:7, NOU 2015:8), og knyttet dette opp

mot hvilke muligheter koding og programmering gir i skolen. Jeg

har videre tatt med noen praktiske eksempler opp mot noen av

kompetansene, og hvordan koding for eksempel kan brukes opp

kartleggingsverktøyene SOL og SUM, samt knyttet det opp mot

noen kompetansemål i matematikk.


Hvorfor koding i skolen? – Ludvigsen-utvalget utvalget

I begynnelsen av denne sommeren leverte Ludvigsen-utvalget utvalget

en utredning om fremtidens skole (NOU 2015:8). I denne utredningen

pekes det på en del endringer den norske skolen må igjennom for å

møte fremtidens behov og digitale kompetanse. Utvalget beskriver et

kunnskapsgrunnlag med vekt på fire kompetanser:

- fagspesifikk kompetanse

- kompetanse i å lære

- kompetanse i å kommunisere, samhandle og delta

- kompetanse i å utforske og skape

Samfunns- og teknologiutviklingen virker inn på alle fag, og digital

kompetanse må komme til utrykk i alle skolefagene skriver

Ludvigsen-utvalget utvalget. Koding og programmering i skolen kan

bidra til å styrke disse kompetansene ved å knytte det direkte inn mot

selve faget eller bruke det tverrfaglig. Ludvigsen-utvalget utvalget

peker på at det i fremtiden vil være behov for at elevene utvikler

kompetanse innenfor sentrale fagområder som matematikk, naturfag

og teknologi, språk, samfunnsfag og praktiske estetiske fag. Koding

og programmering gir nettopp mulighet for dette, og det skal jeg gi

eksempler på senere i dokumentet.

Fremtidens skole innebærer et bredt kompetansebegrep som

involverer både kognitive og praktiske ferdigheter samt sosial og

emosjonell læring og utvikling:


Kognitive og praktiske ferdigheter

kritisk tenkning og problemløsning

skapende, utforskende og kreativt

digitalt

tverrfaglig

Sosial og emosjonell læring og utvikling

utholdenhet

planlegging, gjennomføring og evaluering av egen og andres

læringsprosesser

kommunikasjon og samhandling

Koding og programmering i skolen kan bidra og legge til rette for slik

læring og utvikling. Egne erfaringer viser også at koding og

programmering i skolen skaper variasjon i arbeidsmetoder og

tenkemåter, det gir økt motivasjon og engasjement for læring og

utvikling og det gir muligheter både til å jobbe individuelt og i

grupper.

Hvorfor koding i skolen? – Praktisk eksempler knyttet opp

mot fremtidens kompetanse.

Kritisk tenkning og problemløsning

Ludvigsen utvalget anbefaler at kreativitet, innovasjon, kritisk

tenkning og problemløsning er kompetanser skolen utvikler for

fremtiden.


Kritisk tenkning og problemløsning vil si å kunne resonere og

analysere, identifisere relevante spørsmål og bruke relevante strategier

for å løse problemer. Koding og programmering gir mange muligheter

ift til dette, som her vises gjennom noen eksempler fra kodetimer på

trinnet og sommerskolen:

Eksempel – KODU: En elev har laget et spill basert på poeng.

Meningen med spillet er å fange flest mulig gullmynter slik at han

oppnår en viss poengsum. Eleven vil også designe spillet slik at man

mister poeng hvis man fanger blå mynter. Poengsummen fører han til

neste brett der en ny oppgave venter. Her har eleven flere utfordringer

som han må løse med kritisk tenkning og problemløsning: Hvor

mange poeng gir gullmyntene (addisjon), hvor mange minuspoeng gir

de blå myntene (subtraksjon), hvor vanskelig er det å fange

gullmyntene, hvor lett skal det være å unngå de blå myntene, hvor

mange gullmynter må sankes for å få poengsummen som fører spillet

videre, og hvor mange poeng skal man miste for å tape spillet?


Eksempel – Scratch: Denne oppgaven er hentet fra kodeklubbens

hjemmeside (http://kodeklubben.github.io/). Selv om oppgavene til

kodeklubben er basert på å lese og følge instruksjoner, ligger flere av

oppgavene til rette for kritisk tenkning og problemløsning. Oppgavene

gir elevene mulighet til å bruke ulike strategier for å løse utfordringen

de møter. Her er et eksempel fra undervisningen. Målet med

oppgaven er at elevene skal lage et enkelt fotballspill hvor poenget er

å score på så mange straffespark som mulig.

Elevene møtte på mange utfordringer i denne oppgaven og her er noen

av de: Det er vanskelig for Leo (Løven) og score mål. Keeperen

(Blekkspruten) redder alt. Her må elevene stille seg selv noen

spørsmål: Hvorfor er det sånn at Leo bommer hele tiden, og

blekspruten redder alt? Hva kan jeg gjøre for at Leo scorer oftere, og

Blekspruten redder mindre? Hvor mange poeng skal Leo få for

scoring? Hvor mange poeng skal Leo miste når blekkspruten redder?

Her brukte de mange ulike strategier: Noen av elevene mente at

størrelsen på keeperen måtte reduseres. De prøvde flere størrelser. De

erfarte at hvis keeperen ble for liten ble det for enkelt for Leo å score,

hvis keeperen ble for stor ble det for vanskelig å score. Noen av

elevene mente at hastigheten på ballen var for lav i forhold til

keeperens raske bevegelser. Ballen som Leo sparket måtte justeres,

men at også hastigheten på keeperen måtte justeres. I tillegg ble det

ikke gitt poeng for mål/redning. Her måtte elevene lage et

poengsystem som gav Leo poeng for scoring, og Blekkspruten for

http://kodeklubben.github.io/


redning. Elevene prøvde ulike strategier opp mot hverandre til de fant

det som passet deres mål med spillet best mulig.

Nedenfor er et bilde av spillet, og et bilde av elevene som arbeider

med oppgaven.

Skapende, utforskende og kreativt

Ludvigsen-utvalget utvalget skriver blant annet at en utforskende

tilnærming til kunnskap er viktig i fremtidens skole. De skriver videre

at kreativitet, innovasjon, nysgjerrighet og utholdenhet er viktige sider


av kompetansene. Jeg mener at koding kan bidra til en slik

tilnærming. Nedenfor er noen praktiske eksempler.

Eksempel – KODU: Dette eksemplet (se bildet) er hentet fra et spill

der en elev har skapt en handling som foregår i verdensrommet. Målet

med spillet er å finne et bestemt objekt som er gjemt på planeten.

Karakterene i spillet kommuniserer med hverandre på engelsk. Her er

noen eksempler på hva eleven måtte ta stiling til når han skapte og

designet spillet: Hvordan skal landskapet se ut? Hva slags klima er det

der? Hvilke objekter skal være med på planeten? Hvordan skal de se

ut? Hvilke karakterer skal være med, og hvordan skal de kommunisere

med hverandre?

Eksempel – Scratch:


Kodeklubbens oppgaver spøkelsesjakten: I denne oppgaven skal

elevene lage et spill der spøkelsene blir borte når man klikker på dem

(ref: tivolispillet Whack-a-mole). Målet er å klikke bort flest mulig i

løpet av 30 sekunder. Den første delen av oppgaven er lagt opp til at

elevene må følge gitte instruksjoner og oppskrifter. Etter hvert som

spillet tar form får elevene mulighet til å prøve ut ting selv.

I oppgaveteksten står det for eksempel at elevene kan legge til lyd i

spillet. Her har kan elevene bruke ferdigproduserte lyder, eller ta opp

egne lyder og legge de til i spillet. Noen av elevene tok opp egne

lyder og tilpasset dette etter spillets mål. Noen lagde skumle lyder til

spøkelsene, andre lagde morsomme lyder fordi meningen med spillet

var humor. Antall spøkelser i spillet kan elevene også påvirke. Noen

av elevene valgte å legge til flere spøkelser for å skape variasjon i

spillet, mens andre valgte å fjerne spøkelsene for å bruke andre

figurer. Noen elever ønsket at utgangpunktet for spillet skulle være

noe annet enn spøkelser, og byttet derfor tema og meningen med

spillet selv om de fulgte de samme instruksjonene Selv om oppgavene

fra kodeklubben er basert på instruksjoner gir det allikevel elevene

mulighet til å tilpasse og videreutvikle etter hvert som spillet blir til.

Nedenfor er lite utdrag fra oppgavesettet, og bilder fra

undervisningen.

http://kodeklubben.github.io/scratch/spokelsesjakten/spokelsesjakten.html


Her viser noen av elevene frem spøkelsesspillet for resten av trinnet. Legg merke til de fargerike

spøkelsene.

Kommunikasjon og samhandling:


Utvalget skriver at å kunne kommunisere og samhandle er et viktig

kompetanse område i skolen fremover. Jeg mener Koding gir

muligheter for lesing, skriving og muntlig kompetanse, men også gode

muligheter for samhandlingskompetanse når elevene arbeider

sammen.

Vi har arbeidet med koding individuelt. Målet med den individuelle

jobbingen har vært å arbeide med oppgavesettene slik at elevene har

trent på å lese instruksjoner og følge en oppskrift alene, men også for

å trene elevenes utholdenhet der de må prøve en del selv før de spør

om hjelp fra medelever eller læreren. Spesielt det siste har vært viktig.

Alt for mange elever spør om hjelp før de har prøvd selv (gjelder de

fleste fagene), ved å arbeide med oppgavesettene fra kodeklubben kan

man prøve en del ting selv, hvis ikke det går kan man søke hjelp i

oppgavesettene.

Vi på 7.trinn har arbeidet mest i grupper. Elevene har blitt satt

sammen to og to. Noen ganger tilfeldig. Andre ganger der som føler

seg trygge på kodingen blir satt sammen elever som er utrygge. Vi

har også satt sammen elever ift nivåer i koding.

Erfaring fra undervisningen viser at utbytte av kodeøktene er større

når elevene arbeider sammen enn når de arbeider alene. Når elevene

arbeider sammen skaper det trygghet. Da får elevene mulighet til å

dra nytte av hverandres erfaring og kunnskap. Det legger også til rette

for samhandling og kommunikasjon på tvers av elevenes interesser og

ferdigheter. Erfaring fra kodetimer der elever arbeider sammen viser


at det kreative og utforskende økes. Det gir større muligheter for gode

samtaler rundt utfordringer de møter på i spillprogrammeringen.

Enkelte av elevene har også blitt så trygge på det vi arbeider med at de

fungerer som hjelperlærere i timene.

Et annet punkt rundt kommunikasjon og samhandling er

presentasjonen av spillene de har laget. På slutten av timene får

elevene komme opp på smartboarden og presentere hva de har laget,

hvordan de har laget det og hvorfor de har laget det.

Begrepslæring:

Vi på 7.trinn arbeider til daglig aktivt med begreper og

begrepsinnlæring. Dette er viktig for dybdelæringen, men det er også

viktig fordi vi er et trinn med mange tospråklige elever. Mange av de

tospråklige elevene arbeider aktivt med begrepsinnlæringen via

Særskilt norskopplærings timer der de øver på begreper teoretisk og


praktisk. Med utgangspunkt i at mange av de tospråklige elevene på

trinnet har store utfordringer med begreper, og var jeg sikker på at

dette kunne bli en utfordring i arbeidet med koding og kodeklubbens

oppgaver.

Det ble som jeg trodde begreper som hastighet, redusere, tilfeldig,

berøre, beregne, utvide og posisjon (begreper som brukes i

oppgavesettene) var for det første ukjent, og derfor vanskelig for å

forstå for mange av våre tospråklige elever.

For eksempel var ordet hastighet ukjent for mange av de tospråklige

elevene, men satt i sammenheng med at dette er noe som påvirker

farten på ballen (oppgaven – straffespark) fikk elevene en forståelse

av ordet opp mot en praktisk kontekst. De så det at ”hastigheten” var

viktig og avgjørende for hvordan de ulike elementene i spillet

fungerte. Jeg har mange eksempler på hvordan elever, men spesielt

tospråklige elever for en bredere forståelse av begreper ved at de kan

knyttes opp mot noe praktisk som koding gir muligheter for.


Hvorfor koding i skolen? – SOL - pyramiden

SOL – pyramiden (systematisk observasjon av lesing) er et verktøy

som brukes for å fastslå hvor elevene er i leseutviklingen. SOL -

pyramiden er et godt verktøy for tilbakemelding til elever og foresatte.

Verktøyet brukes i dag av mange skoler i Norge. Verktøyet følger

elevenes leseutvikling gjennom alle de ti årene. Pyramiden er delt inn

i 10 nivåer, som igjen er delt inn i punkter/nivåer eleven må nå for å

komme videre i leseutviklingen. Her er noen punkter fra SOL-

pyramidens vurderingsskjema som vi på 7.trinn har knyttet opp mot

koding og programmering i undervisningen (vi har brukt oppgaver og

instruksjoner på http://kodeklubben.github.io/scratch/index.html -

Scratch):

Solnivå 6 - Automatisert ordgjenkjenning

6.10 Kan lese og forstå enkle skriftlige oppgaver og instruksjoner.

Solnivå 7 - Økt automatisering og leseflyt

7.4 Kan lese og følge skriftlige oppgaver og instruksjoner.

Nedenfor er et eksempel på en instruksjon eleven må følge for å løse

kode-oppgaven (oppgavesett – Scratch - Felix og Herbert):

http://kodeklubben.github.io/scratch/index.html


Solnivå 8. Strategisk lesing

8.10 Kan lese ulike tabeller, diagrammer, grafer og kart.

8.12 Finner fram til relevant informasjon og kan navigere på

internettsider.

Her er et eksempel på en elev som er vurdert i SOL-pyramiden med

utgangspunkt i oppgaver og instruksjoner i Scratch.


Hvorfor koding i skolen? – SUM

SUM (systematisk utforskende matematikk) er et nytt

kartleggingsverktøy som skal brukes for å fastslå elevenes

matematikkutvikling. Verktøyet er delt inn i syv nivåer, som igjen er

delt inn underpunkter/nivåer. Vi på 7.trinn har ikke kommet i gang

med dette verktøyet enda, men jeg vil gi noen eksempler som kan

knyttes opp mot koding og programmering:

SUM-nivå 5 (geometri)

G 5.5 Kan forskyve, speile og rotere figurer.

Nedenfor er et eksempel på en kodeoppgave der eleven skal rotere en

figur og endre størrelse. (oppgavesett – Scratch - Straffespark):

SUM-nivå 6 (tall)

T 6.5 Kan trekke ut nødvendig informasjon i tekster eller praktiske

sammenhenger, velge regneart og utføre utregningen.


G 6.4 Kan bruke koordinater til å beskrive plassering og bevegelse i et

koordinatsystem.

Hvorfor koding i skolen? – Lokale lærerplanen i

matematikk Drammen kommune:

Jeg har tatt utgangspunkt i kompetansemålene til 7.trinn (det finnes

flere kompetansemål på de andre trinnene som kan knyttes opp mot

koding og programmering i skolen):

vurdere og samtale om sjansar i daglegdagse samanhengar, spel

og eksperiment og berekne sannsyn i enkle situasjonar

vurdere sannsynligheten i spill og eksperiment

finne informasjon, velge og vise framgangsmåte, og begrunne

valg av regneart

bruke forhold i praktiske samanhengar,

beskrive og gjennomføre spegling, rotasjon og

parallellforskyving

Nedenfor er et eksempel på en kodeoppgave der eleven skal rotere en

figur og endre størrelse. (oppgavesett – Scratch - Astrokatt):

beregne vei, fart og tid


På neste side er et eksempel på en kodeoppgave der eleven skal endre farten på

ballen/keeperen for å gjøre spillet vanskeligere/enklere. (oppgavesett – Scratch -

Straffespark):

Kilder:

https://blogg.regjeringen.no/fremtidensskole/files/2015/06/NOU2015201500080

00DDDPDFS.pdf (NOU 2015:8)

Sol – pyramiden (Systematisk observasjon av lesing)

SUM- (Systematisk utforskende matematikk)

https://fronter.com/vebu/links/files.phtml/560ce90e6986e.984481061$47489396

0$/Arkiv/Fagplaner+Barnetrinn/Fagplan+2013+1-7+matte+revidert+2015.docx

(Lokale lærerplanen i matematikk – Drammen kommune).

http://kodeklubben.github.io/scratch/index.html
https://blogg.regjeringen.no/fremtidensskole/files/2015/06/NOU201520150008000DDDPDFS.pdfhttps://blogg.regjeringen.no/fremtidensskole/files/2015/06/NOU201520150008000DDDPDFS.pdfhttps://fronter.com/vebu/links/files.phtml/560ce90e6986e.984481061$474893960$/Arkiv/Fagplaner+Barnetrinn/Fagplan+2013+1-7+matte+revidert+2015.docxhttps://fronter.com/vebu/links/files.phtml/560ce90e6986e.984481061$474893960$/Arkiv/Fagplaner+Barnetrinn/Fagplan+2013+1-7+matte+revidert+2015.docxhttp://kodeklubben.github.io/scratch/index.html

Documents

Koding i skolen? Hvorfor? - laringslopdrammen.nolaringslopdrammen.no/wp/wp-content/uploads/2015/11/... · fra kodeklubben er basert på instruksjoner gir det allikevel elevene mulighet