KOMMUNAL RESPONSSENTERTJENESTE · Sommeren 2015 fikk Kristiansand kommune på vegne av Agder et oppdrag fra Helsedirektoratet om å etablere en kommunal responssentertjeneste og gjennomføre

UTREDNINGSRAPPORT

KARTLEGGING OG ANBEFALING FOR ETABLERING

KOMMUNAL RESPONSSENTERTJENESTE

Tittel: Kommunal responssentertjeneste. Kartlegging og anbefaling for etablering. Utarbeidet av: Kirsti Askedal, Kristiansand kommune og Ståle Sjaavaag, Risør kommune Hovedforfatter: Kirsti Askedal, Virksomhet behandling og rehabilitering, Kristiansand kommune Medforfatter: Ståle Sjaavaag, Risør kommune på vegne av Agder, kapittel 2.2 og 4.0 Bidragsytere: Kristiansand kommune: Lisbeth Bergstøl, Anne Aunevik, Anne Sofie Hellebø, Annette Kvanvik, Nina Bjørke, Liv Solveig Torsøe, Thomas Dokmo, Rolf Jarnes, Karoline Vassbø Nyhus, Andreas Orr Askland, Anne Wivestad, Leif Emanuelsen, Eirik Abildsnes, Venke Åmlid Nyhus, Øyvind Haarr, Kristine Jortveit, Gro Anita Fosse, øvrige ledere og ansatte i de ulike virksomhetene i Helse og sosial Andre: Silje Bjerkås, Grimstad kommune, Jostein Hagen, masterstudent ved Universitet i Agder 2016, Grete Kvernland-Berg og Anders Olsen, PA Consulting, Elin Sundby Boysen, SINTEF. Antall sider: 72 Antall vedlegg: 3 Dato: september, 2016

i

Sammendrag Sommeren 2015 fikk Kristiansand kommune på vegne av Agder et oppdrag fra Helsedirektoratet om

å etablere en kommunal responssentertjeneste og gjennomføre en anskaffelsesprosess knyttet til

trygghetsteknologi. Dette for å kunne bistå kommunene i en overgang fra analoge til digitale

trygghetsalarmer. For å etablere et håndterlig prosjekt med mulighet for nært og praktisk samarbeid

med potensielle samarbeidskommuner, ble det valgt å starte med et Agder- perspektiv i oppdraget

som var blitt gitt.

Med utgangspunkt i oppdraget fra Helsedirektoratet var det ønskelig å foreta en vurdering av

kostnader og kvalitet ved dagens tjenestekjede knyttet til trygghetsalarmer, samt utrede hvordan

mottak av alarmer og øvrige responstjenester best kunne organiseres. Det var aktuelt å se dette i

sammenheng med andre akutt-tjenester (eks. legevaktssentralen), digitale oppfølgingstjenester (eks.

telemedisinsk sentral), samt bruk av ulike faglig kompetanse i hjemmetjenesten. I tillegg var det også

ønskelig at muligheter for interkommunalt samarbeid skulle vurderes. På bakgrunn av dette ble det

opprettet en arbeidspakke i prosjektet som skulle jobbe frem en utredningsrapport som

beslutningsgrunnlag for etablering av kommunal responssentertjeneste for trygghets- og

varslingsteknologi. Utredningsarbeidet har pågått fra januar til august 2016.

For å sikre en god prosess og kvalitet i arbeidet har det vært nødvendig med en systematisk og

strukturert tilnærming til datainnsamlingen da det danner grunnlaget for utredningens anbefalinger.

Metoder som har vært benyttet i kartleggingsfasen er hospitering, gruppeintervju, workshop,

datauttrekk til statistikk, skjemaregistering, gjennomgang av relevante rapporter og litteratur.

Basert på kartleggingen ble fire potensielle alternativer for etablering av kommunal

responssentertjeneste for trygghets- og varslingsteknologi skissert. Ut i fra gitte vurderingskriterier

besluttet styringsgruppen for prosjektet å etablere kommunal responssentertjeneste for trygghets-

og varslingsteknologi sammen med telemedisinsk sentral på Valhalla helsesenter.

Muligheter for interkommunalt samarbeid ble vurdert sammen med kommuneadvokaten og

styringsgruppen for prosjektet, hvor kommunelovens § 28-1b om administrativt

vertskommunesamarbeid ble vedtatt som best egnet samarbeidsform med Kristiansand kommune

som vertskommune.

I tillegg til å fokusere på etableringen av kommunal responssentertjeneste for trygghets- og

varslingsteknologi fremkom øvrige fokusområder gjennom kartleggingen som kan være

hensiktsmessig å ta med i betraktning i det videre arbeidet med responssentertjenester i egne

kommuner.

ii

Innhold Sammendrag ........................................................................................................................... i

1.0 Innledning ................................................................................................................... 1

1.1 Bakgrunn ................................................................................................................. 1

1.2 Mandat .................................................................................................................... 3

1.3 Metodikk og prosess ............................................................................................... 3

1.4 Begrepsavklaring .................................................................................................... 5

1.5 Avgrensninger ......................................................................................................... 5

2.0 Nasjonale føringer og kunnskapsgrunnlag .................................................................. 6

2.1 Lovverk og juridiske betraktninger ........................................................................... 6

2.2 Nasjonale føringer ................................................................................................... 8

2.3 Forskning og litteratur .............................................................................................11

3.0 Dagens situasjon og fremtidig behov i Kristiansand kommune ...................................12

3.1 Hjemmetjenesten ...................................................................................................12

3.2 Omsorgsboliger ......................................................................................................21

3.3 Virksomhet oppfølging ............................................................................................27

3.4 Legevaktsentralen ..................................................................................................30

3.5 Telemedisinsk sentral .............................................................................................35

3.6 Elektronisk meldingsovervåkning ...........................................................................42

3.7 Oppsummering .......................................................................................................45

4 Dagens situasjon og fremtidig behov for øvrige kommuner i Agder ...............................50

5 Etablering av kommunal responssentertjeneste for trygghets- og varslingsteknologi .....52

5.1 Aktuelle alternativer for etablering ..........................................................................52

5.2 Kriterier og vurdering av de ulike alternativene .......................................................53

5.3 Beskrivelse av anbefalt alternativ for etablering ......................................................56

6.0 Øvrige fokusområder .................................................................................................58

6.1 Utrykning i hjemmetjenesten ..................................................................................58

6.2 Håndtering av vakttelefon .......................................................................................58

6.3 Trygghetsalarmer i omsorgsboliger og institusjoner................................................59

6.4 Teknisk support for velferdsteknologi og telemedisinske løsninger .........................59

6.5 Pårørende og frivillige ............................................................................................60

6.6 Tildeling, evaluering og opplæring i trygghets- og varslingsteknologi .....................60

7.0 Konklusjon .................................................................................................................62

Litteraturliste .........................................................................................................................63

Vedlegg ................................................................................................................................65

Vedlegg 1. Resultater fra workshop 4. april, 2016 .............................................................66

Vedlegg 2. Forskning og litteratur .....................................................................................69

Vedlegg 3. Nøkkeltall fra kommuner i Agder .....................................................................71

iii

TABELLISTE:

Tabell 1. Prosess og metode for datainnsamling .................................................................................................... 4 Tabell 2. Oppsummering av ansvarlige for ulike deler av dagens tjenesteforløp for trygghetsalarmer ............... 13 Tabell 3. Erfaringer fra Eldrerådet ......................................................................................................................... 14 Tabell 4. Erfaringer fra hjemmetjenesten ............................................................................................................. 14 Tabell 5. Erfaringer fra nattjenesten ..................................................................................................................... 15 Tabell 6. Erfaringer fra teknikere og mottak ......................................................................................................... 15 Tabell 7. Fakta om brukere av trygghetsalarmer i hjemmetjenesten ................................................................... 16 Tabell 8. Fakta om antall utløste trygghetsalarmer i hjemmetjenesten ............................................................... 16 Tabell 9. Fakta om årsak til utløste trygghetsalarmer i hjemmetjenesten ........................................................... 17 Tabell 10. Detaljer om årsaker og utrykning i hjemmetjenesten [38, s. 43] ......................................................... 17 Tabell 11. Fordeler og ulemper med dagens tjeneste (trygghetsalarmer i hjemmetjenesten) ............................ 20 Tabell 12. Fremtidige organisatoriske og teknologiske behov i hjemmetjenesten .............................................. 21 Tabell 13. Erfaringer fra omsorgsboliger ............................................................................................................... 22 Tabell 14. Fakta om brukere av trygghetsalarmer i omsorgsboliger .................................................................... 23 Tabell 15. Fakta om antall utløste trygghetsalarmer i omsorgsboliger................................................................. 23 Tabell 16. Fakta om årsak til utløste trygghetsalarmer i omsorgsboliger ............................................................. 24 Tabell 17. Fordeler og ulemper med dagens tjeneste (trygghetsalarmer i omsorgsboliger). ............................... 26 Tabell 18. Fremtidige organisatoriske og teknologiske behov i omsorgsboliger. ................................................. 27 Tabell 19. Erfaringer fra Virksomhet oppfølging ................................................................................................... 29 Tabell 20. Fakta om trygghetsalarmer og annen teknologi i Virksomhet oppfølging. .......................................... 29 Tabell 21. Fordeler og ulemper med dagens tjeneste (trygghetsalarmer og teknologibruk i Virksomhet

oppfølging). .................................................................................................................................................. 29 Tabell 22. Fremtidige organisatoriske og teknologiske behov i Virksomhet oppfølging. ..................................... 30 Tabell 23. Erfaringer fra legevaktsentralen. .......................................................................................................... 32 Tabell 24. Fakta om henvendelser til legevaktsentralen ...................................................................................... 33 Tabell 25. Fordeler og ulemper med dagens tjeneste på legevaktsentralen. ....................................................... 34 Tabell 26. Fremtidige organisatoriske og teknologiske behov på legevaktsentralen. .......................................... 35 Tabell 27. Erfaringer fra telemedisinsk sentral. .................................................................................................... 39 Tabell 28. Fakta om samtaler på telemedisinsk sentral. ....................................................................................... 40 Tabell 29. Fordeler og ulemper med dagens tjeneste på telemedisinsk sentral. ................................................. 41 Tabell 30. Fremtidige organisatoriske og teknologiske behov på telemedisinsk sentral. ..................................... 42 Tabell 31. Erfaringer med elektronisk meldingsovervåkning. ............................................................................... 44 Tabell 32. Fakta om antall elektroniske meldinger. .............................................................................................. 44 Tabell 33. Fordeler og ulemper med overvåkning av elektroniske meldinger. ..................................................... 44 Tabell 34. Fremtidige organisatoriske og teknologiske behov for elektronisk meldingsovervåkning. ................. 45 Tabell 35. Tanker om elektronisk meldingsovervåkning på responssenteret. ...................................................... 45 Tabell 36. Oppsummering av dagens situasjon for helse- og sosial i Kristiansand kommune. ............................. 47 Tabell 37. Oppsummering av fremtidige organisatoriske behov for helse- og sosial i Kristiansand kommune. .. 48 Tabell 38. Oppsummering av fremtidige teknologiske behov for helse- og sosial i Kristiansand kommune. ....... 49 Tabell 39. Vurdering av alternativer for etablering i henhold til kriterier. ............................................................ 54

iv

FIGURLISTE:

Figur 1. Nasjonale innsatsområder for e-helse [25, s. 8] ........................................................................................ 9 Figur 2. Dagens tjenesteforløp for trygghetsalarmer ............................................................................................ 13 Figur 3. Dagens arbeidsflyt ved manuelt utløst trygghetsalarm fra bruker i hjemmetjenesten ........................... 13 Figur 4. Fordeling av utløste alarmer i hjemmetjenesten pr. måned i øst og vest, 2015 ..................................... 16 Figur 5. Gjennomsnittlig antall utløste alarmer pr. time pr. døgn i hjemmetjenesten, fra en uke i 2016 ............ 17 Figur 6. Ordsky over hvem innkommende samtaler til vakttelefonen kommer fra (www.tagxedo.com) ............ 18 Figur 7. Årsak til henvendelse på vakttelefonen i hjemmetjenesten .................................................................... 18 Figur 8. Ordsky over hva henvendelsene på vakttelefonen gjelder (www.tagxedo.com) .................................... 19 Figur 9. Dagens arbeidsflyt ved manuelt utløst trygghetsalarm fra bruker i omsorgsbolig .................................. 22 Figur 10. Fordeling av utløste alarmer pr. mnd. for omsorgsboliger i øst og vest, 2015. ..................................... 23 Figur 11. Gjennomsnittlig antall utløste alarmer pr. time pr. døgn i omsorgsboliger fra en uke i 2016. .............. 24 Figur 12. Gjennomsnittlig utløste alarmer i omsorgsbolig og hjemmetjeneste fordelt på timer i et døgn, 2015

[38, s. 30] ...................................................................................................................................................... 24 Figur 13. Registrerte årsaker til utløst alarm i Kristiansand i hjemmetjeneste og omsorgsboliger[38, s. 31] ...... 25 Figur 14. Gjennomsnittlig utløste alarmer pr. mnd. i omsorgsboliger og hjemmetjeneste, 2015. ....................... 25 Figur 15. Antall alarmenheter i omsorgsboliger og hjemmetjeneste pr. april 2016. ............................................ 25 Figur 16. Dagens arbeidsflyt ved manuelt utløst alarm for beboere i bolig for UH/psykisk helse. ....................... 28 Figur 17. Dagens tjenesteforløp ved henvendelser fra innbygger og nødetat til legevaktsentralen. ................... 32 Figur 18. Gjennomsnittlige henvendelser til legevaktsentralen pr. time pr. døgn for ukedag og helg, mars 2016.

...................................................................................................................................................................... 33 Figur 19. Inkludering av KOLS-pasienter fra Sørlandet Sykehus HF (SSHF). .......................................................... 36 Figur 20. Inkludering av KOLS-pasienter fra kommunen....................................................................................... 37 Figur 21. Aksjoner basert på innsendte målinger fra KOLS-pasient. ..................................................................... 38 Figur 22. Oversikt over antall pasienter med nettbrett og antall nye pasienter inkludert pr. mnd. i 2015 på

telemedisinsk sentral. .................................................................................................................................. 40 Figur 23. Oversikt over tidspunkt for totalt antall planlagte samtaler i mars 2015. ............................................. 40 Figur 24. Oversikt over gjennomsnittlig planlagte samtaler pr. dag pr. time i mars 2015 (22 ukedager). ........... 41 Figur 25. Prosess for elektronisk meldingsflyt i Virksomhet behandling og rehabilitering, Virksomhet

omsorgssentre og Virksomhet oppfølging. .................................................................................................. 43 Figur 26. Helhetlig tenking ved bruk av velferdsteknologi .................................................................................... 50 Figur 27. Organisatorisk plassering av kommunal responssentertjenestefor trygghets- og varslingsteknologi... 57

1

1.0 Innledning

1.1 Bakgrunn Helse- og omsorgstjenesten står overfor store oppgaver i tiden fremover. Utviklingstrekk og

framskrivninger tyder på at morgendagens brukere blir flere enn før, de vil være i alle aldersgrupper

og ha et mer sammensatt omsorgsbehov. De nærmeste årene er det forventet at det er brukere i

aldersgruppen 67-79 år som vil vokse, mens den sterke veksten i aldersgruppen over 80 år kommer

om 10-15 år [1]. Med økende antall eldre vil langt flere ha to eller flere sykdommer samtidig og

kompleksiteten i sykdomsbildet og kompetansebehovet i tjenestene øker [2, 3]. På bakgrunn av

dette vil også etterspørselen etter arbeidskraft innen helse- og omsorgssektoren øke med totalt 97,2

% fra 2010 frem mot 2060, hvor pleie og omsorgs-sektoren vil oppleve sterkest vekst [1].

Behovet og potensialet for å finne nye løsninger og ta innovative grep for å møte morgendagens

omsorg er derfor stort, og blir poengtert både i stortingsmeldinger, utredninger og rapporter. [4-6].

Norges første nasjonale forsknings- og innovasjonsstrategi for helse og omsorg, HelseOmsorg21 [7]

peker på viktigheten av innovasjon og bruk av ny teknologi:

«De store systemutfordringene krever et tverrfaglig perspektiv, som belyser sammenhengen

mellom organisering og de harde endepunktene: mortalitet, livskvalitet og

kostnadseffektivitet, og krever også en bred tilnærming der man ser helse-, omsorgs- og

velferdstjenestene i sammenheng. Skal samfunnet kunne møte utfordringene som følger av

de demografiske endringene, kreves et effektivt innovasjonssystem for offentlig sektor. … Det

er behov for både tjenesteinnovasjon, innovasjon på teknologi- og produktområdet og

innovasjon i samspillet mellom tjenester og teknologi» [7, s. 125 og 127]

Menneskelig omsorg og fysisk nærhet vil aldri fullt ut kunne erstattes av teknologi, og de kommunale

omsorgstjenestene vil både nå og i tiden fremover være avhengig av det konkrete møte mellom

mennesker. Velferdsteknologi kan imidlertid understøtte en ny utvikling og være ett av flere tiltak for

å endre tjenestene- da med større vekt på blant annet selvstendighet, selvhjelp og sosial deltakelse

[4].

Begrepet velferdsteknologi blir av Hagen-utvalget [5] definert slik:

«Med velferdsteknologi menes først og fremst teknologisk assistanse som bidrar til økt

trygghet, sikkerhet, sosial deltakelse, mobilitet og fysisk og kulturell aktivitet, og styrker den

enkeltes evne til å klare seg selv i hverdagen til stross for sykdom og sosial, psykisk eller fysisk

nedsatt funksjonsevne. Velferdsteknologi kan også fungere som støtte til pårørende og ellers

bidra til å forberede tilgjengelighet, ressursutnyttelse og kvalitet på tjenestetilbudet.

Velferdsteknologiske løsninger kan i mange tilfeller forebygge behov for tjenester eller

innleggelse i institusjon» [5, s. 99].

Med bakgrunn i den teknologiske utviklingen anbefalte Helsedirektoratet kommunene i 2014 å starte

med overgangen fra analoge til digitale trygghetsalarmer [8]. Dette vil gjøre det mulig å ta i bruk ny

trygghetsskapende teknologi som kan bidra til at brukerne kan bo lengre i eget hjem til tross for

2

sykdom eller nedsatt funksjonsevne. Samtidig kom Helsedirektoratet med anbefalinger til krav

kommunene bør stille til leverandører av digitale trygghetsalarmer.

I Kristiansand kommune pågår det mye utviklingsarbeid for å tilpasse tjenestene til de rammene som

er til rådighet, samt møte forventede endringer i befolkningens behov. I november 2013 vedtok helse

– og sosialstyret i kommunen en strategi for innovasjonsarbeid i helse- og sosialsektoren [9].

Strategien fremhever at kommunen ønsker å styrke samarbeid med forskningsmiljø om

dokumentasjon og forskning på effekter av forebyggende utviklingstiltak og økt bruk av teknologi-

hvor gevinstrealisering er sentral i alle prosjekter sektoren setter i gang. Kommunen har i sitt

handlingsprogram [10] forankret en satsing på bruk av velferdsteknologi og satt av midler til både

investering og pilotering. Bystyret har gjennom handlingsprogrammet, samt en egen

helsefremmingsplan [11] vedtatt at kommunen skal prioritere utprøving og økt bruk av teknologi for

at innbyggere skal kunne bo trygt og godt hjemme lenger.

Det er gjennomført flere prosjekter i helse- og sosialsektoren som har til hensikt å prøve ut ulike

teknologiske løsninger, som for eksempel lokaliseringsteknologi (GPS) for personer med demens i

prosjektet «Samspill» [12, 13], telemedisinsk oppfølging til pasienter med kronisk obstruktiv

lungesykdom (KOLS) gjennom prosjektet «United 4 Health» [14], og elektroniske låser, i første

omgang utprøvd i omsorgsboliger[15].

Vinteren 2015 samarbeidet Østre Agder, Listerregionene og Knutepunktet Sørlandet v/ Kristiansand

om dialog med Helsedirektoratet i forhold til mulige prosjektene Agder kunne få til regionen.

Våren 2015 ga Rådmannsgruppen for oppfølging av Regionplan Agder 2020 sin tilslutning til Agder

sitt svar på Helsedirektoratets henvendelse, om at Agder med Kristiansand kommune som

vertskommune, skulle etablere en kommunal responssentertjeneste og gjennomføre en

anskaffelsesprosess knyttet til trygghetsteknologi. Dette for å kunne bistå kommunene i en overgang

fra analoge til digitale trygghetsalarmer. For å etablere et håndterlig prosjekt med mulighet for nært

og praktisk samarbeid med potensielle samarbeidskommuner, ble det valgt å starte med et Agder-

perspektiv i oppdraget som var blitt gitt. Det er allerede utarbeidet rapporter i Lister [16] og Østre

Agder [17] som viser at det er hensiktsmessig å etablere et responssenter for å sikre en god og

effektiv tjeneste. Rådmannsgruppen stilte seg også bak de øvrige oppdragene som ble tildelt

regionen og vedtok tildelingen som var foreslått:

Samveis-metodikk: kommune i Setesdal v/Bykle og Lindesnes v/Mandal

Responssenter: KNPS v/ Kristiansand kommune

Living lab: Østre Agder v/ Grimstad + UiA

Oppdraget fra Helsedirektoratet ble justert høsten 2015, da det var juridiske utfordringer med

anskaffelsesmetodikk, samt at Kristiansand i likhet med andre kommuner ønsket å kombinere

anskaffelse av trygghetsalarmer med andre velferdsteknologiske løsninger. I tillegg har kommunene

på Agder også behov for å skifte ut og ta i bruk oppdatert teknologi på varslingsanleggene på

sykehjem. Dette begrunnes med at reservedeler til eksisterende teknologi i enkelte tilfeller ikke

lengre er tilgjengelig, og at dagens varslingsanlegg ikke er tilpasset det reelle brukerbehovet. Med en

felles anskaffelse kan man oppnå og anskaffe teknologi som kan «følge» brukeren.

3

I februar 2016 ble det i Kristiansand besluttet at etableringen av responssentertjenesten og

anskaffelsen av trygghetsalarmer med tilhørende trygghetsteknologi organiseres som et felles

prosjekt «Responstjeneste og felles anskaffelse av trygghets- og varslingsteknologi».

Administrativ og politisk beslutning fra Østre Agder mars 2016 bidro til å styrke prosjektet ved at det

utføres en felles anskaffelsesprosess på tvers av fylkene.

1.2 Mandat Da det er besluttet å etablere en kommunal responssentertjeneste for trygghets- og

varslingsteknologi er det ønskelig og:

- foreta en vurdering av kostnader og kvalitet ved dagens tjenestekjede knyttet til trygghetsalarmer,

samt utrede hvordan mottak av alarmer og øvrige responstjenester best kan organiseres. Det er

aktuelt å se dette i sammenheng med andre akutt-tjenester (eks. legevaktssentralen), digitale

oppfølgingstjenester (eks. telemedisinsk sentral), samt bruk av ulike faglig kompetanse i

hjemmetjenesten. Utredningen skal også vurdere muligheter som ligger i interkommunalt samarbeid

og brukes som beslutningsgrunnlag for det videre arbeidet med responssentertjenester.

Hensikten med prosjektet er å oppnå en mer effektiv håndtering av trygghets- og varslingsteknologi,

slik at kommunene kan levere en riktig tjeneste med høy kvalitet til brukerne, samt stå bedre rustet

til å møte utfordringene og mulighetene som ligger foran. Parallelt med utredningsarbeidet vil det

foregå praktisk planlegging av etableringen av responssenteret.

1.3 Metodikk og prosess Utredningsarbeidet har pågått fra januar 2016 til august 2016, totalt 8 måneder.

I denne tiden har det vært ansatt en person i 100 % stilling fra Kristiansand kommune som er

ansvarlig for leveransen, samt en deltaker fra Østre Agder (fra mai 2016) på vegne av Agder. I tillegg

har en masterstudent fra Institutt for informasjonssystemer ved Universitetet i Agder fulgt prosjektet

fra januar 2016-mai 2016 med fokus på kritiske faktorer for gevinstrealisering i eHelseprosjekter [18].

For å sikre en god prosess og kvalitet i arbeidet har det vært nødvendig med en systematisk og

strukturert tilnærming til datainnsamlingen da det danner grunnlaget for utredningens anbefalinger.

Prosess og metode er fremstilt under i tabell 1:

Prosess og formål Metode

1. Oppdatert kunnskapsgrunnlag og

forforståelse for fagfeltet

Gjennomgang av dokumentasjon, rapporter,

strategier, forskning, lovverk

2. Få oversikt over omfang og involverte Liste over interessenter (funksjoner og tjenester)

3. Få oversikt over arbeidsflyt i de ulike

tjenestene som utredningen berører

Hospitere i hjemmetjeneste, omsorgsboliger,

nattjeneste, legevaktsentral, telemedisinsk sentral

4. Kartlegge erfaringer med dagens

praksis og fremtidige behov i

Kristiansand kommune

15 gruppeintervjuer (64 personer) gjennomført med

brukerrepresentanter, helsepersonell, tillitsvalgte,

verneombud, ledere, mellomledere, rådgivere og

tekniker/sekretærer i Virksomhet oppfølging,

4

hjemmetjenesten, legevaktsentralen, telemedisinsk

sentral, systemansvarlig. Intervjuene varte fra 50 -90

minutter og ble tatt opp på lyd (godkjent hos NSD, og

alle undertegnet samtykke). Sammendrag av

intervjuene ble sendt til alle som deltok med mulighet

for korrigering

5. Kartlegge erfaringer med dagens

praksis og fremtidige behov for øvrige

kommuner i Agder

Utredninger fra regionen, prosjektrapporter fra

M4ALMO, samt markedsundersøkelse gjennomført av

PA Consulting/Kristiansand kommune september

2015, og spørreundersøkelse fra PA Consulting juni

2016 i forbindelse med utarbeidelse av

forretningsmodell er benyttet som grunnlag

6. Få oversikt over omfang av utløste

alarmer, kunnskap om årsak til utløst

alarm samt økt kunnskap om

brukergruppen

-Innhenting av statistikk over antall utløste alarmer

(hjemmetjeneste og omsorgsboliger)

- Skjemaregistrering av årsak til utløst alarm over en

periode på 14 dager i 4 soner i hjemmetjenesten,

nattjenesten, samt 3 omsorgsboliger. Prosjektet

M4ALMO (UiA/Sintef) er ansvarlig for analyse av

dataene

- Datauttrekk fra Profil (kommunens pleie- og

omsorgssystem) om blant annet funksjonsnivå på

brukere av trygghetsalarm, bosted, alder

7. Innspill fra interessenter på ulike

alternativer for

responssentertjenesten

Workshop i Kristiansand kommune 4. april 2016 med

inviterte fra egen kommune (med bakgrunn i

interessentlisten), samt kommunenettverk i Agder

8. Kunnskapsspredning - Resultater fra kartleggingen ble formidlet til

deltakere på workshop i Kristiansand kommune 4.

april 2016, på ledermøter/styringsgruppen, samt

fortløpende til arbeid som pågår parallelt for å

etablere responssentertjenesten/politisk sak

-Resultater fra kartleggingen er også videreformidlet

til PA Consulting som jobber på oppdrag for

Helsedirektoratet og Sintef i forbindelse med

prosjektet M4ALMO

9. Forankring Styringsgruppen for «Responstjeneste og felles

anskaffelse av trygghets- og varslingsteknologi» og

«Helseteknologi» er brukt for å forankre viktige

avklaringspunkter fortløpende

Tabell 1. Prosess og metode for datainnsamling

5

1.4 Begrepsavklaring I denne rapporten defineres følgende begrep slik:

Responssentertjenester: Tjenesten som etableres (bemannet mottak) for å håndtere utløste

trygghetsalarmer og annen velferdsteknologi i helse- og omsorgstjenesten

Responssenterløsning: Teknisk løsning som trygghets- og varslingsteknologi rutes gjennom og som

brukes av responssentertjenesten

Trygghets- og varslingsteknologi: omfatter blant annet trygghetsalarm, døralarm, komfyrvakt,

varsling av brann i bolig, varsling av bevegelse og fall og registrering av posisjon.

Digitale oppfølgingstjenester: medisinsk avstandsoppfølging (telemedisin)

Legevaktsentral: Bemannet sentral for håndtering av innkommende telefonsamtaler til legevakten

Omsorgsbolig: Omsorgsboliger er boliger bygd etter tilskudd fra Husbanken. Bruk av omsorgsboliger

IPLOS-rapporteres da helsemyndighetene ønsker å følge særskilt med på denne type boliger.

Brukere: Mottaker av kommunale helse- og omsorgstjenester

1.5 Avgrensninger Utredningsrapporten vil ikke gå i detalj på teknologi og det praktiske rundt etablering av kommunal

responssentertjeneste for trygghets- og varslingsteknologi, da parallelt arbeid i prosjektet har fokus

på dette (delprosjekt 1; anskaffelse og delprosjekt 2, arbeidspakke 3: etablering). I tillegg til denne

utredningsrapporten arbeider arbeidspakke 1 (delprosjekt 2) med å utarbeide forretningsmodell og

samarbeidsavtaler. Elementer fra arbeidspakkens beskrivelse som prismodell, tjenesteomfang og

potensielle gevinster vil bli konkretisert i disse leveransene.

6

2.0 Nasjonale føringer og kunnskapsgrunnlag

2.1 Lovverk og juridiske betraktninger I Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester av 24. juni 2011 [19] står det at kommunen skal gi

nødvendige og forsvarlige helse- og omsorgstjenester til alle pasient- og brukergrupper som

oppholder seg i kommunen ( § 3-1 og § 4-1). For å tilby tjenestene som loven omfatter, plikter

kommunen å legge til rette for samhandling mellom ulike deltjenester innad i kommunen og med

andre tjenesteytere der det er nødvendig (§3-4). I utformingen av tjenestene skal kommunen sørge

for at representanter for pasienter og brukere blir hørt, samt tilrettelegge for samarbeid med

brukergruppenes/frivillige organisasjoner som arbeider med de samme oppgavene (§ 3-10).

Kommunen skal også tilrettelegge tjenestene slik at personell som utfører tjenestene blir i stand til å

overholde sine lovpålagte plikter og at tilstrekkelig fagkompetanse sikres i tjenestene (§4-1c, d).

Loven inneholder imidlertid ikke en uttømmende liste for hvilke tjenester som skal tilbys og mange

kommuner velger å tilby velferdsteknologiske løsninger som en del av tjenestetilbudet.

Forsvarlighetskravet i lov om kommunale helse- og omsorgstjenester omfattes også ved bruk av

velferdsteknologi, og blir omtalt i Helsedirektoratets anbefaling på det velferdsteknologiske området:

«Som ellers er kommunen ansvarlig for å sørge for at tjenesten er forsvarlig, jf. helse- og

omsorgstjenesteloven § 4-1. Ved bruk av velferdsteknologi omfatter forsvarlighetskravet også

innretningen og tilretteleggingen den teknologiske løsningen, herunder mottak og håndtering

av alarmer og varslinger. Pasientens eller brukerens tilstand, behov og naturlige

forventninger til teknologien er vesentlige momenter ved vurderingen av hvilken kompetanse

og beredskap som er nødvendig for å sikre forsvarligheten»[8, s. 30]

Bruk av teknologi kan tildeles som del av et samlet tjenestetilbud, tilpasset den enkeltes behov, og

som et godt supplement til andre tjenester, eller som erstatning for andre tjenester. En

trygghetsalarm eller andre velferdsteknologiske løsninger kan føre til at det ikke lenger blir behov for

praktisk bistand, slik som for eksempel fast tilsyn. Hvorvidt teknologien tildeles som supplement eller

erstatning for andre helse- og omsorgstjenester må vurderes ut fra hvilke behov teknologien skal

dekke, samt hva slags tjeneste som ville vært aktuell dersom man ikke benyttet teknologi. Det

foreligger ingen statlige føringer med hensyn til tildelingskriterier for trygghets- og

varslingsteknologi, og det kan være en av årsakene til at praksis for tildeling varierer fra kommune til

kommune[20]

Vederlag for hjelp fra kommunens helse- og omsorgstjenester kan bare kreves når dette følger av lov

eller forskrift. Egenandelen kan ikke overstige kommunens utgifter med tjenesten og for brukere

(husstand)med inntekt under 2G (Grunnbeløp i Folketrygden) kan det maksimalt kreves kr.190,- pr.

måned (i 2016).

Forskrift om egenandel for kommunale helse- og omsorgstjenester av 16. desember 2011 nr. 1349

[21] regulerer hvilke tjenester det kan kreves egenandel for. Etter forskriftenes § 8 kan det ikke

kreves egenandel for personlig stell og egenomsorg: «Med personlig stell og egenomsorg menes hjelp

til å stå opp og legge seg, personlig hygiene, toalettbesøk, til å kle av og på seg, hjelp til å spise,

7

nødvendig tilsyn og tilsvarende grunnleggende behov». Trygghetsalarmen faller ikke inn under

begrepet personlig stell og egenomsorg.

Da forsvarlighetskravet i lov om kommunale helse- og omsorgstjenester også omfattes ved bruk av

velferdsteknologi kan det være nødvendig å samhandle med ulike deltjenester innad i kommunen og

med andre tjenesteytere for å ivareta at utførende personell er i stand til å overholde sine lovpålagte

plikter og tilstrekkelig fagkompetanse sikres. Det finnes flere valgmuligheter for samarbeid på tvers

av kommunegrenser, hvor Lov om kommune og fylkeskommuner [22] omtaler to aktuelle

alternativer for samarbeid om responssentertjenesten; Interkommunalt samarbeid (§27) og

Vertskommunesamarbeid (§28).

Forskjellen mellom interkommunalt samarbeid og vertskommunesamarbeid er i første rekke

kommunenes kontroll over samarbeidet. I et interkommunalt samarbeid delegerer kommunene

oppgaven til et eget styre som har ansvaret for å gjennomføre oppgaven. Hver kommune har en

representant i styret, men kan ikke kontrollere samarbeidet utover dette.

I et vertskommunesamarbeid vil samarbeidet være en del av administrasjonen i vertskommunen, og

vertskommunen vil ha full styringsrett med unntak av de begrensninger som følger av avtalen med

de samarbeidende kommunene. Det kreves ikke noe eget styre for samarbeidet, og det er i

utgangspunktet noe enklere å administrere enn et interkommunalt samarbeid.

Vertskommunesamarbeidet legger til rette for delegasjon av myndighetsutøvelse fra de

samarbeidende kommunene til vertskommunen, men det er ingen forutsetning for bruk at

samarbeidet gjelder myndighetsutøvelse.

Regelverket om offentlige anskaffelser kommer til anvendelse når en kommune leverer tjenester til

en annen kommune, siden hver enkelt kommune er et selvstendig rettssubjekt. I EU-domstolens

praksis har det imidlertid vokst frem enkelte unntaksregler fra dette utgangspunktet. Den sentrale

rettsavgjørelsen er her EU-domstolens sak C-480/06 (Stadtreinigung Hamburg).

Sammenfatningsvis følger det av dommen at offentlige oppdragsgivere kan samarbeide forutsatt at:

Samarbeidet omfatter bare offentlige oppdragsgivere

Karakteren av samarbeidsavtalen er et reelt samarbeid for å utføre en offentlig oppgave

samtlige oppdragsgivere må utføre og ikke at en oppdragsgiver leverer tjenester mv. til en

annen

Samarbeidet er etablert og administrert kun ut fra vurderinger knyttet til offentlige

interesser

Samarbeidet gir ingen av partene en konkurransefordel i markedet.

I EU-domstolens sak C-159/11 (ASL Lecce) ble unntaket presisert. Det ble lagt til grunn at for at

unntaksregelen skal komme til anvendelse, må samarbeidet dreie seg om en oppgave som begge

parter er pliktige til å utføre, dvs. at oppgaven som utføres, må være en felles oppgave for alle i

samarbeidet. Det følger videre av den ovenfor nevnte praksisen fra EU-domstolen at det er en

forutsetning at alle parter i samarbeidet bidrar aktivt til å få oppgavene gjennomført. Det er

imidlertid ikke nødvendig at de offentlige oppdragsgiverne i samarbeidet utfører like stor andel av

oppgaven eller utfører de samme oppgavene.

8

Etablering av kommunal responssentertjeneste for trygghets- og varslingsteknologi innebærer et

stort samarbeid for hele trygghetsalarm-kjeden; fra utplassering av alarmer, opplæring, håndtering

av alarmeringer, inkludert uttrykning fra de samarbeidende kommunene. Samarbeidet oppfyller

kravet om at alle kommunene bidrar aktiv i samarbeidet, forutsatt at alle tjenestene er på plass.

Responssentertjenesten kan ikke fungere uten et apparat som leverer ut trygghetsalarmene, og som

kan rykke ut på oppdrag fra responssenteret. Trygghetsalarmene må anses som en del av

kommunens lovpålagte oppgave om å levere nødvendig helsehjelp til innbyggerne. Samarbeidet er

etablert for å kunne utføre en offentlig oppgave best mulig, og etableringen er kun gjort av offentlige

interesser.

2.2 Nasjonale føringer Den digitalisering som nå pågår i offentlig sektor gjelder også helse. Fokuset er bedre tjenester for

innbyggeren der de er. Høy kvalitet på tjenestene som ytes og brukerfokuset er sterkt. Regjeringen

sier det på denne måten: «Digitalisering handler om å bruke teknologi til å fornye, forenkle og

forbedre. Det handler om å tilby nye og bedre tjenester, som er enkle å bruke, effektive, og pålitelige.

Digitalisering legger til rette for økt verdiskaping og innovasjon, og kan bidra til å øke produktiviteten

i både privat og offentlig sektor»[23].

Fokuset i Stortingsmelding nr. 27, Digital agenda for Norge [24] er digital forvaltning gjennom bruk av

nettbaserte tjenester. Bruk av digitale tjenester vil i følge regjeringen øke kvaliteten på tjenestene,

samtidig som den forenkler arbeidsprosessene. Dette betyr at mer tid kan brukes på direkte

pasientkontakt og behandling [25, s. 3].

I stortingsmelding nr. 9, «Én innbygger – én journal» [26], har regjeringen vist retningen ved å trekke

frem følgende mål for IKT-utviklingen i helse- og omsorgssektoren:

Helsepersonell skal ha enkel og sikker tilgang til pasient- og brukeropplysninger gjennom

hele behandlingsforløpet, uavhengig av hvor i landet pasienten og brukeren blir syk eller får

behandling. Beslutningsstøtte skal inngå i journalsystemet.

Innbyggerne skal ha tilgang til enkle og sikre digitale tjenester.

Data skal være tilgjengelig for kvalitetsforbedring, helseovervåking, styring og forskning.

Innrapportering skal skje mest mulig automatisk og være en integrert del av

arbeidsprosessene.

9

Figur 1. Nasjonale innsatsområder for e-helse [25, s. 8]

Gjennom Nasjonal handlingsplan for e-helse (2014-2016) [25], som inneholder en samlet fremstilling

av pågående, planlagte og ønskede e-helsetiltak av nasjonal betydning for perioden 2014-2016, gis

nasjonal retning og styring for det arbeidet som nå gjøres for å styrke satsningen på digitalisering.

Planen inneholder en fremstilling av pågående og fremtidige e-helsetiltak og består i tillegg av en

tiltaksoversikt med konkrete tiltaksplaner for årene 2014-2016. Målet er å sikre en utredning av

Stortingsmelding 9, sikre nye digitale tjenester for pasienter og brukere, samt sikre at påbegynte

tiltak realiseres.

Tiltakene er illustrert i figur 1 og oppdelt i:

Nasjonal styring, koordinering og prioritering

Innbyggertjenester

Helsepersonelltjenester

Styrings- og kunnskapsgrunnlag

Personvern og informasjonssikkerhet

Standarder, terminologi og kodeverk

Forskning, innovasjon og kompetanse

IKT-infrastruktur og felleskomponenter

Det er i dag igangsatt en rekke tiltak som øker pasientsikkerheten og legger til rette for deling av

informasjon i helsesektoren og med innbygger, dette er innbyggerportalen på helsenorge.no,

nyanserte kjernejournal og e-resept. Det nasjonale velferdsteknologiprogrammet (NVP) ligger som et

av de igangsatte tiltakene under Innbyggertjenester. Med bakgrunn i Omsorgsplan 2020 ble

programmet startet i 2014.

Nasjonalt velferdsteknologiprograms har i dag fem oppdrag:

1. Trygghet og mestring hjemme

Hovedmål: Bidra til at mennesker kan gis økt trygghet for å kunne bo lengre hjemme.

2. Avstandsoppfølging av personer med kroniske sykdommer

Hovedmål: Gi personer med kroniske sykdommer bedre mulighet til å mestre egen sykdom

3. M-helse oppdraget (del av WHO / ITU-oppdrag)

10

Hovedmål: Bidra til at WHO’s verdensmål om 25 % reduksjon i ikke-smittsomme sykdommer

nås innen 2025

4. Utvikling og utprøving av teknologiske verktøy for sosial kontakt

Hovedmål: Motvirke ensomhet og opprettholde kontakt blant eldre og pårørende ved hjelp

av teknologi

5. Støtte i fritidsaktiviteter for barn og unge med nedsatt funksjonsevne

Hovedmål: Bidra til at barn og unge med nedsatt funksjonsevne enklere kan delta i og mestre

fritidsaktiviteter ved hjelp av teknologi

Fra Agder har kommuner fra Lister og Østre Agder hatt prosjekter i programmet. Målet for «Trygghet

og mestring i hjemmet» - delen av programmet er at norske kommuner tar i bruk velferdsteknologi.

Dette ønskes oppnådd gjennom at programmet kommer med anbefalinger, sikrer standardisering og

rammeverk for velferdsteknologi. Hovedmålet er at velferdsteknologi skal være en integrert del av

helse- og omsorgstjenestene innen 2020. Deltakelsen i NVP har ført til økt bruk av velferdsteknologi i

flere Agderkommuner og flere av deltakerkommunene begynner å få dette som en integrert del av

tjenestetilbudet. Det rapporteres også om gode gevinster ved bruk av slik teknologi.

Velferdsteknologi anses som et av virkemidlene for å digitalisere innbyggertjenester. NVP har som

målsetning å hjelpe Norske kommuner i gang med Velferdsteknologi. Det legges opp til

spredningsarbeid, som for trygghetsteknologi planlegges å starte i 2017.

Med bakgrunn i den utviklingsfasen som har vært, anbefalte Helsedirektoratet og Direktoratet for e-

helse i desember 2015, norske kommuner å starte arbeidet med overgang fra analoge til digitale

trygghetsalarmer [8]. I tillegg anbefaler de kommunene å ta i bruk følgende velferdsteknologiske

løsninger:

Mobile trygghetsalarmer

Lokaliseringsteknologi (GPS)

Elektronisk medisineringsstøtte (elektronisk medisindispenser)

Elektroniske dørlåser (e-lås)

NVP er nå midtveis, og vil fremover utarbeide flere nasjonale anbefalinger på

velferdsteknologiområdet.

I desember 2015 ble Agder invitert til å delta i en arbeidsgruppe nedsatt av styringsgruppen for

nasjonalt velferdsteknologiprogram som skulle:

Vurdere TSA (Telecare Service Association) sitt opplegg for sertifisering av responssentre.

Vurdere og ved behov supplere kravspesifikasjonen for kommunale

responssenteranskaffelser som tas frem av Bærum kommune. Det blir her kun kommuner

som deltar på denne vurderingen, da vi ikke ønsker å sette næringsdrivende i en situasjon

som kan utelukke dem fra å delta i anbudskonkurranser senere.

Innhente erfaringer om og gi anbefalinger til kompetanse som personell ved

responssentrene bør ha. Vurdere behov for nasjonalt tilbud om kompetansehevning.

Innhente erfaringer med og vurdere behov for anbefalinger, sjekklister o.l. knyttet til kritisk

masse og organisatoriske forhold for responssentre.

Gi anbefaling til Helsedirektoratet om nasjonale anbefalinger som bør gis for responssentre.

11

Arbeidsgruppen har bestått av representanter fra helsedirektoratet, direktoratet for e-helse,

leverandører og kommuner. Arbeidsgruppens arbeid forventes ferdigstilt i løpet av høsten 2016.

2.3 Forskning og litteratur Som et tillegg til lovverk og nasjonale føringer vil det være nyttig å undersøke hva forskning og øvrig

litteratur sier om temaet, da dette også er med på å danne kunnskapsgrunnlaget for

utredningsarbeidet. I forskning relatert til teknologi og helse finnes det lite litteratur som bruker

begrepet velferdsteknologi, men begreper som for eksempel telecare, telehealth, og telemedicine

blir brukt [27-29]. Analyser viser at begrepene brukes om hverandre i forskningssammenheng[28].

En kort oppsummering av relevant forskning og litteratur relatert til effekter og erfaringer med

teknologi i kommunal helse- og omsorgstjeneste blir gitt. Helse- og omsorgstjenester kan være

organisert og finansiert på ulike måter avhengig av land, og dette må tas med i betraktning når

oppsummeringen leses. For mer utfyllende informasjon om studiene det refereres til, se vedlegg 1.

Innføring av teknologi i kommunal helse- og omsorgstjeneste er utfordrende for organisasjoner, hvor

konflikter mellom teknologiske muligheter på den ene siden og gjeldende tjenesteleveranser samt

innstilling fra brukerne på den andre siden blir nevnt [30]. Barrierer for teknologien kan synes å være

uendret over tid, som eksempelvis økt tidsbruk/innsats fra helsepersonell og manglende involvering

av brukere i utvikling [31]. Prosjekt og IT-ledelse, samt opplæring, øvelse og support er viktige

kriterier for å oppnå suksess med teknologi [31]. Tidligere erfaringer fra egnes og andres prosjekter

bør benyttes i nye prosjekter for å unngå kjente barrierer og for å sikre en høyere grad av suksess ved

innføring [31].

Samtidig kan det synes vanskelig å hente ut forventede effekter ved bruk av teknologi [30, 32, 33], og

varierende grad av effekter for pasienter og helsepersonell blir rapportert [29, 34]. Bruk av teknologi

i pasientoppfølging utfordrer imidlertid dagens organisering og rollefordeling i helse- og

omsorgssektoren [35]. Kartlegging av prosesser [36] og utvikling av en felles forståelse for pasienters

bruk av teknologi og helsepersonells stadig mer komplekse og mangesidige roller kan være

hensiktsmessig for å sikre en god innføring i eksisterende tjenester [37].

12

3.0 Dagens situasjon og fremtidig behov i Kristiansand kommune I dette kapitlet vil dagens situasjon og fremtidig behov i Kristiansand kommune bli presentert.

Dataene er basert på kartleggingen som ble gjennomført i tidsrommet fra februar- april 2016 og

nærmere omtalt i tabell 1; prosess og metode for datainnsamling (kapittel 1.3). Kapitlet er delt inn

underkapitler ut i fra ulike deler av helse- og omsorgstjenesten som er indentifisert i forkant eller

underveis i kartleggingen som mulige interessenter for responssentertjenesten. Strukturen i

underkapitlene er tilnærmet lik, og det er forsøkt å fremstille data på en enkel og oversiktlig måte for

å gi rask innsikt i innsamlet materiale. Strukturen er som følger: Tjenesteforløp, erfaringer, statistikk

og tall, fordeler og ulemper med dagens tjeneste og fremtidig behov. Da hovedfokuset for

utredningen er å kartlegge dagens situasjon og fremtidig behov for trygghetsalarmtjenesten og det

finnes flest trygghetsalarmer pr dags dato i hjemmetjenesten, har denne tjenesten blitt viet ekstra

oppmerksomhet i dette kapitlet.

3.1 Hjemmetjenesten Hjemmetjenesten i Kristiansand kommune er organisert under Virksomhet behandling og

rehabilitering. Denne virksomheten gir tjenester til mennesker som har behov knyttet til alder,

funksjonshemming eller sykdom. I tillegg til hjemmetjenester er blant annet legevakt, dagsenter for

eldre, øyeblikkelig hjelp døgnopphold (ØHD), brukerstyrt personlig assistanse (BPA) og

korttidsopphold tjenester som er organisert under denne virksomheten.

Tjenesteforløp

Hjemmetjenesten er delt inn i 11 geografiske soner. På dag- og kveldstid håndterer ansatte i de ulike

sonene utløste trygghetsalarmer via «alarmtelefoner» i tillegg til arbeidslister med planlagte

oppdrag. Det er stort sett helsefagarbeidere som håndterer alarmtelefonen på dag- og kveldstid. I

tidsrommet fra 22.30 til 07.30 er hjemmetjenesten organisert som en egen avdeling som dekker hele

kommunen, og kalles Nattjenesten. Tjenesten består av fire biler, hvor to og to personer jobber i

team på hver bil. Utløste trygghetsalarmer blir på natt håndtert av en av de fire bilene, betjent av

sykepleiere. Denne bilen har sjeldent andre planlagte oppdrag gjennom vakten. De andre tre bilene

har planlagte oppdrag gjennom natten for hele kommunen, og avhjelper de som håndterer

trygghetsalarmene ved behov. En oversikt over tjenesteforløpet blir illustrert i figur 2 og 3 under,

hvor figur 2 gir en oversikt over ansvarlige for de ulike elementene i hele tjenesteforløpet, og figur 3

illustrerer arbeidsflyt ved manuelt utløst trygghetsalarm fra bruker.

13

Figur 2. Dagens tjenesteforløp for trygghetsalarmer

Figur 3. Dagens arbeidsflyt ved manuelt utløst trygghetsalarm fra bruker i hjemmetjenesten

Oppsummering av ansvarlige for ulike deler av dagens tjenesteforløp

Service og Forvaltning tildeler tjenesten

Kløvertun igangsetter tjenesten

Privat aktør monterer utstyr og står for deler av vedlikeholdet

Helsepersonell håndterer utløste trygghetsalarmer

Teknikere Kløvertun vedlikeholder og demonterer utstyr

Kløvertun avslutter tjenesten

Tabell 2. Oppsummering av ansvarlige for ulike deler av dagens tjenesteforløp for trygghetsalarmer

14

I tillegg til de ulike alarmtelefonene som er i funksjon i kommunen, har hver sone en egen

vakttelefon hvor kollegaer, brukere, pårørende og andre (eks. sykehus, fastlege, apotek) kan

henvende seg. Det er stort sett sykepleiere ute i tjenesten som betjener vakttelefonen i tillegg til

planlagte oppdrag, men på dagtid i enkelte soner betjener personell inne på sonekontoret

vakttelefonen. Utgangspunktet for utredningen var å kartlegge dagens tjenestekjede knyttet til

trygghetsalarmer, men gjennom hospitering i hjemmetjenesten kom det frem at håndtering av

vakttelefonen oppleves like belastende og forstyrrende for tjenesten som alarmtelefonen. Dette er

grunnen til at det er gjennomført registreringer av årsak til henvendelser på vakttelefonen i tillegg til

trygghetsalarmen, og blir nærmere beskrevet i avsnittet Statistikk og tall.

Erfaringer

Erfaringer med dagens praksis er basert på gruppeintervju med forskjellige yrkesgrupper som er

involvert i dagens tjenestekjede, i tillegg til brukerrepresentanter fra kommunens Eldreråd.

Følgende inndeling av erfaringer er gjort og presenteres i tabell 3-6: Eldrerådet, Hjemmetjeneste

(inkl. ledere, tillitsvalgte, verneombud), nattjenesten (inkl. ledere), teknikere og mottak.

Erfaringer fra Eldrerådet

Prosessen rundt installasjon av trygghetsalarmen oppleves effektiv

Det er dårlig opplæring og informasjon omkring trygghetsalarmtjenesten

Mange benytter dagens trygghetsalarm som sosial kontakt

Helsepersonell har ikke så mye tid til pasienten de er hos, da telefonen ringer mye

Både bruker og helsepersonell blir oppjaget av at telefonen ringer ofte, kan gjøre at

beskjeder mellom bruker og helsepersonell blir glemt

Lett å utløse falsk alarm dersom man kommer bort i knappen

Tabell 3. Erfaringer fra Eldrerådet

Erfaringer fra hjemmetjenesten

Fordel med dagens organisering er nærhet til brukeren og at ansatte har god oversikt og

kan gi rask hjelp til bruker/hjelpe hverandre

Ulempene er at det gir avbrudd i arbeidet, arbeidslistene er ikke tilpasset for å håndtere

utløste trygghetsalarmer/henvendelser på vakttelefonen- oppleves som et stressmoment,

beskjeder kan glippe, taushetsproblematikk, mange bomturer og tekniske utfordringer

med trygghetsalarmene

Det uttrykkes at mange utløste alarmer oppleves som unødvendige, at alarmen brukes

som en serviceklokke, og at det er manglende forståelse/ kompetanse på bruk av

trygghetsalarmen blant brukerne

Brukere reagerer overfor helsepersonell på at telefonene ringer ofte når de mottar

helsetjenester

Tabell 4. Erfaringer fra hjemmetjenesten

15

Erfaringer fra Nattjenesten

Alltid å være to i bilen oppleves trygt og man kan spille på hverandre

Få biler og samarbeid gjør at alarmene effektivt kan koordineres mellom områdene

Høy kvalitet på tjenesten på natt da man er vant til å håndtere alarmene, og tjenesten blir

mer spesialisert. Man får god kjennskap til brukere og stedsnavn i hele kommunen

Har prioriteringsliste for oppdrag på natt og kan oppfattes som «strengere» enn de som

håndterer trygghetsalarmene på dag/kveld

Praktiske elementer som mangel på lys, navn på døra samt synlig alarmboks skaper

utfordringer for håndtering av trygghetsalarmene

Tabell 5. Erfaringer fra nattjenesten

Erfaringer fra teknikere og mottak

Dagens organisering av trygghetsalarm-tjenesten fungerer greit og gir trygghet til

brukerne

Brukere og helsepersonell har varierende kunnskap om trygghetsalarmene, og

størstedelen av feil som meldes inn er brukerfeil

Det oppleves at helsepersonell har liten tid til å sjekke defekte alarmer, og det er stor

kostnad for kommunen å rykke ut ved defekt alarm, da det gjøres av privat aktør

Det er utfordrende å montere/demontere utsyr. Det er mange involverte i prosessen og

mye tid går med på dette

Da privat aktør ikke er en del av kommunen, begrenser det tilgangen til informasjon fra

kommunens datasystemer på grunn av taushetsplikt. Det er ikke gunstig at deler av

tjenesten er satt ut

Tabell 6. Erfaringer fra teknikere og mottak

Statistikk og tall

Det er mulig å hente ut statistikk på antall utløste trygghetsalarmer i kommunen, noe som er gjort for

dette utredningsarbeidet. I tillegg til antall utløste alarmer, er det nyttig å kjenne til årsaken til

hvorfor trygghetsalarmene blir utløst. Dette blir systematisk registret i Nattjenesten, men på dag og

kveld registreres dette som fritekst i kommunens pleie- og omsorgssystemet/brukers journal, noe

som gjør det vanskelig å få ut en samlet oversikt. Gjennom prosjektet M4ALMO (fremtidens

alarmmottak, eies av Kvinesdal kommune på vegne av Lister-regionen, ledes av Universitetet i Agder

med SINTEF som forskningspartner) har Kristiansand kommune sammen med 6 andre kommuner,

registret årsak til utløst alarm i en periode på 14 dager. Dette ble gjennomført i fire soner i

hjemmetjenesten samt i Nattjenesten. SINTEF har analysert innsendte registeringer, og tallene som

blir presenter fra denne studien kommer fra SINTEF sin rapport [38]. Da det er nyttig å få ytterlige

kunnskap om brukergruppen av dagens trygghetsalarmer, ble det i april 2016 foretatt anonymiserte

uttrekk fra kommunens pleie- og omsorgssystem.

16

Fakta om brukere av trygghetsalarmer i hjemmetjenesten

Brukere av trygghetsalarmer betaler 137 kr. pr mnd., og alle personer over 75 år får

trygghetsalarm uten behovsvurdering

Pr. april 2016 var det 1648 brukere av trygghetsalarm i hjemmetjenesten

1289 av totalt 2723 brukere (47 %) med aktive hjemmetjenester har også trygghetsalarm

302 brukere av trygghetsalarm mottar ingen andre tjenester fra kommunen

Det er stor spredning i de ulike sonene over andel brukere i hjemmetjenesten som har

trygghetsalarm (fra 49 % - 93 %)

Gjennomsnittlig IPLOS- score for brukere med trygghetsalarm i hjemmetjenesten: 1,5

(lite/avgrenset bistandsbehov): 31 %, 3 (middels til stort bistandsbehov): 49 %

4,5(omfattende bistandsbehov): 7 %

Tabell 7. Fakta om brukere av trygghetsalarmer i hjemmetjenesten

Fakta om antall utløste trygghetsalarmer i hjemmetjenesten

Det ble utløst totalt 32.134 trygghetsalarmer i hjemmetjenesten i 2015, gjennomsnittlig

2677 alarmer pr. mnd.

Det ble utløst flest alarmer i vest (=19128) og minst i øst (=13006) i 2015, se grafisk

fremstilling i figur 4

Desember var den mnd. som hadde flest utløste alarmer i 2015 (=3310), mens februar

hadde minst utløste alarmer i 2015 (=1838)

Sett bort fra variasjoner på ukedager, så var det i tidspunktet mellom kl. 08-09 det ble

utløst flest alarmer i hjemmetjenesten (=10) basert på statistikk fra en uke i april 2016. Fra

kl. 00-01 ble det utløst minst alarmer i hjemmetjenesten (=2). Se grafisk fremstilling i figur

5.

Tabell 8. Fakta om antall utløste trygghetsalarmer i hjemmetjenesten

Figur 4. Fordeling av utløste alarmer i hjemmetjenesten pr. måned i øst og vest, 2015

0

500

1000

1500

2000

2500

Øst

Vest

17

Figur 5. Gjennomsnittlig antall utløste alarmer pr. time pr. døgn i hjemmetjenesten, fra en uke i 2016

Fakta om årsak til utløste trygghetsalarmer i hjemmetjenesten

Det ble manuelt registrert årsak til utløst alarm i 14 dager i fire soner i hjemmetjenesten, samt i Nattjenesten ved hjelp av skjema utarbeidet av SINTEF i regi av prosjektet M4ALMO

Totalt ble 868 alarmer registrert i denne perioden

Kategorien «praktisk hjelpebehov» hadde flest registreringer (34 %), og kategorien «fall» hadde færrest registeringer (4 %) i perioden

23 % av alarmene var det ikke behov for utrykning

62 % av alarmene resulterte i at noen reiste hjem til brukeren

Se tabell 10 for flere detaljer om årsak og utrykning i hjemmetjenesten Tabell 9. Fakta om årsak til utløste trygghetsalarmer i hjemmetjenesten

Tabell 10. Detaljer om årsaker og utrykning i hjemmetjenesten [38, s. 43]

0

1

2

3

4

5

6

7

8

9

10

00:0

0-00

:59

01:0

0-01

:59

02:0

0-02

:59

03:0

0-03

:59

04:0

0-04

:59

05:0

0-05

:59

06:0

0-06

:59

07:0

0-07

:59

08:0

0-08

:59

09:0

0-09

:59

10:0

0-10

:59

11:0

0-11

:59

12:0

0-12

:59

13:0

0-13

:59

14:0

0-14

:59

15:0

0-15

:59

16:0

0-16

:59

17:0

0-17

:59

18:0

0-18

:59

19:0

0-19

:59

20:0

0-20

:59

21:0

0-21

:59

22:0

0-22

:59

23:0

0-23

:59

18

I tillegg til alarmtelefonen betjener, som tidligere nevnt, hjemmetjenesten vakttelefoner også. Da

vakttelefonen oppleves like belastende i hjemmetjenesten som alarmtelefonen, ble henvendelse på

vakttelefonen kartlagt i samme soner som registrerte årsak til utløst trygghetsalarm. Samme skjema

fra SINTEF ble benyttet. Fremstillingene under viser en grovanalyse av kartleggingen. Analysen er ikke

kvalitetssikret av SINTEF, men kan gi et bilde på omfang, fra hvem og årsak til henvendelser på

vakttelefonen.

Det ble i perioden registrert 963 henvendelser på vakttelefonen i fire soner på dag og kveldstid i

løpet av 14 dager. Henvendelsene kommer fra mange ulike instanser, både fra brukere og pårørende,

internt, eksternt, og også leverandører. De ulike aktørene som har henvendt seg på vakttelefonen er

illustrert i ordskyen i figur 6.

Figur 6. Ordsky over hvem innkommende samtaler til vakttelefonen kommer fra (www.tagxedo.com)

En gjennomgang av årsak til henvendelse på vakttelefonen viser at kategorien «spørsmål» har

desidert høyest markeringer (472) i tillegg til «annet» (203). Ut i fra figur 7 vises at andre årsaker som

eks. helse- og omsorgsproblem og fall også blir formidlet gjennom vakttelefonen. Dette kan indikere

at vakttelefonen ikke nødvendigvis bare brukes til å formidle informasjon, men også tilkalle hjelp.

Figur 7. Årsak til henvendelse på vakttelefonen i hjemmetjenesten

Fall (2)

Helse/omsorgsproblem (46)

Praktisk hjelpebehov (83)

Spørsmål (472)

Bekymring/angst (36)

Uavklart (16)

Annet (203)

http://www.tagxedo.com/

19

Uavhengig av kategori, er kommentarer for hva henvendelsene gjelder illustrert i ordskyen i figur 8.

Etterlysning av personell, medisiner og mat er nevnt flest ganger i kartleggingen, men også melding

om ny pasient, gjennomgang av medisinlister, toalettbesøk/tett kateter/stomiskift, hjelp til

forflytning, angst, test av trygghetsalarm samt akutt dårlig er årsak til henvendelse på vakttelefonen.

Figur 8. Ordsky over hva henvendelsene på vakttelefonen gjelder (www.tagxedo.com)

Fordeler og ulemper med dagens tjeneste

Basert på kartleggingen som er gjort i hjemmetjenesten er fordeler og ulemper med dagens tjeneste

oppsummert i tabell 11 under.

Fordeler med dagens tjeneste Ulemper med dagens tjeneste

Prosessen med å få trygghetsalarm

oppleves effektiv i et brukerperspektiv

Helsepersonell har god kjennskap til

brukerne som mottar kommunale

tjenester og har trygghetsalarm i deres

geografiske sone. Mottak og utrykning

kan oppleves som en helhet- de som

besvarer trygghetsalarmen er de som

rykker ut

Helsepersonell er flinke til å hjelpe

hverandre med oppdrag når

trygghetsalarmer utløses

Organiseringen på natt fungerer godt, da

man er vant til å håndtere alarmene, og

tjenesten blir mer spesialisert

Helsepersonell opplever håndtering av

alarmtelefon og vakttelefon som et

stressmoment da arbeidslistene ikke

er tilpasset slike henvendelser og det

er fare for at beskjeder kan glippe

Håndtering av trygghetsalarm og

vakttelefon ute i tjenesten gir avbrudd

i arbeidet og man utsettes for

taushetsproblematikk

Det er mangel på opplæring og

informasjon om trygghetsalarm-

tjenesten, både for brukere,

pårørende og ansatte. Dette fører til

usikkerhet om både tjenesten og

teknologien, og kan være en av

årsakene til at trygghetsalarmen

oppleves å bli brukt som en service-

http://www.tagxedo.com/

20

klokke

Det gjennomføres mange unødvendige

utrykninger, da trygghetsalarmen lett

kan utløses ved en feil, og man ikke

oppnår to-veis tale med bruker

Helsepersonell har ikke fullt fokus på

bruker tiden som er tildelt da

telefonen (både vakt- og alarmtelefon)

kan ringe ofte

Dagens tjeneste er ikke skalerbar for

innføring av flere teknologiske

hjelpemidler som vi vet vil komme i

fremtiden.

Mange som får teknologiske

hjelpemidler i dag er for svake/syke til

å nyttiggjøre seg den

Montering/demontering oppleves som

ressurskrevende da det er mange

involverte i prosessen, og praktiske

elementer som mangel på lys, dørskilt

og synlig nøkkelboks gjør det

utfordrende å håndtere alarmene

Tabell 11. Fordeler og ulemper med dagens tjeneste (trygghetsalarmer i hjemmetjenesten)

Fremtidig behov i hjemmetjenesten Basert på kartleggingen som er gjort i hjemmetjenesten er fremtidig behov oppsummert i tabell 12

under. Tabellen er delt inn i organisatoriske og teknologiske behov.

Organisatoriske behov Teknologiske behov

Vakttelefonen bør ikke betjenes av

helsepersonell ute i tjenesten

Må bli tydeligere i kommunikasjon og

informasjon om hva en trygghetsalarm

skal brukes til og gi opplæring i hvordan

den fungerer- både til brukere,

pårørende og ansatte. Dette vil også

gjelde annen teknologi som innføres

God kartlegging av de som får tildelt

trygghetsalarm og annen teknologi, og

evaluering underveis for å vurdere om

andre tjenester/annen teknologi er mer

hensiktsmessig enn det de har blitt

tildelt

Kan inkludere pårørende/frivillige til å ta

Skjerm/kamera/nettbrett kunne

vært brukt i mye større grad

(forhindre unødvendige

utrykninger, få bedre oversikt

over situasjonen ved eks.

hørselshemming osv.)

GPS kunne vært brukt i mye

større grad

Mikrofon/høyttaler skulle vært

integrert i trygghetsalarmen

(smykke/armbåndet), for lettere

oppnå kontakt med bruker og

unngå unødvendige utrykninger

Teknologien som skal plasseres på

bruker bør være robust og ikke

21

større del i arbeidet med utløste

alarmer, men bør i tilfelle være

individuelt tilpasset. Ønskelig med

retningslinjer for hva man kan forvente

av pårørende i dag

Flere av dagens brukere er for dårlige til

å nyttiggjøre seg teknologien de har fått.

Bør det settes i gang prosesser for å

introdusere teknologiske løsninger

tidligere i livsforløpet?

Digitalisering av trygghetsalarmen

muliggjør en annen rekkevidde enn

analoge alarmer. Det bør gjøres

forventningsavklaringer på hvor skal/kan

brukeren få hjelp, og hvem som er

ansvarlige

være avansert med mange

forskjellige knapper.

Må sørge for å få teknologi som

henger sammen, slik at det ikke

blir flere tekniske løsninger som

stresser medarbeiderne og

reduserer pasientsikkerhet, men

som kan gi enhetlig respons,

sikker dokumentasjon og være

brukervennlig

Tabell 12. Fremtidige organisatoriske og teknologiske behov i hjemmetjenesten

3.2 Omsorgsboliger I Kristiansand kommune finnes det fem omsorgsboliger med totalt 99 leiligheter. Disse ligger

organisatorisk plassert i Virksomhet omsorgssentre. Denne virksomheten yter tjenester til beboere

med behov for kontinuerlig pleie, omsorg og trygghet gjennom hele døgnet. Alle

omsorgsboligkomplekser ligger pr i dag tilknyttet sykehjem. I tillegg til omsorgsboliger, er 11

institusjoner med over 500 plasser, samt kjøkkenservice organisert under denne virksomheten.

Tjenesteforløp

Omsorgsboligene er tilrettelagte leiligheter med heldøgns bemanning med mulighet for felles

måltider, samvær og nærhet til personale, og er et alternativ til sykehjemsplass. Trygghet er særskilt

viktig når man får tildelt omsorgsbolig, og trygghetsalarmen brukes som et hjelpemiddel for å tilkalle

personalet i boligene istedenfor sykesignal-anlegg som er mest vanlig å bruke i sykehjem.

Trygghetsalarmen i omsorgsboligene er knyttet til mobiltelefon som betjenes av helsepersonell på

omsorgssenteret. Brukerbetalingen er lik som for hjemmeboende (137 kr pr. mnd.) og inkluderer

service av alarm og tilkalling av hjelp.

Tjenesteforløpet og hvem som er ansvarlig for de ulike elementene er likt for omsorgsboliger og

hjemmetjeneste, og ble illustrert i figur 1; dagens tjenesteforløp for trygghetsalarmer i kapittel 3.1.

Mottak og utrykning er noe annerledes organisert i omsorgsboliger enn i hjemmetjenesten, hvor

ansatte i omsorgssentre betjener utløste trygghetsalarmer hele døgnet. Figur 9 illustrerer dagens

arbeidsflyt ved manuelt utløst alarm hos bruker i omsorgsbolig.

22

Figur 9. Dagens arbeidsflyt ved manuelt utløst trygghetsalarm fra bruker i omsorgsbolig

Erfaringer

Erfaringer med dagens praksis er basert på samtaler med ansatte i omsorgsboliger ved hospitering.

Erfaringer fra omsorgsboliger

Mange utløste trygghetsalarmer oppleves ikke som reelle, fungerer i praksis som et

sykesignalanlegg

Da man jobber i nærheten, så er det enkelt å gå innom brukeren som ringer på alarmen

istedenfor å vurdere situasjonen/avslå alarmen via telefon. Ris til egen bak

Det oppleves veldig belastende å betjene alarmene i tillegg til faste oppdrag, spesielt på

morgenen

Da det utløses mange alarmer i omsorgsboligene (som oppleves som misbruk), er det

vanskelig å håndtere alarmene like alvorlig hver gang

Tabell 13. Erfaringer fra omsorgsboliger

Statistikk og tall Det er mulig å hente ut statistikk på antall utløste trygghetsalarmer i kommunen, noe som er gjort for

dette utredningsarbeidet. I tillegg til antall utløste alarmer, er det nyttig å kjenne til årsaken til

hvorfor trygghetsalarmene blir utløst. Gjennom prosjektet M4ALMO (fremtidens alarmmottak, med

Kvinesdal som prosjekteier på vegne av Lister-regionen, ledes av Universitetet i Agder, og er

forskningspartnere sammen med SINTEF) har Kristiansand kommune, sammen med 6 andre

kommuner, registrert årsak til utløst alarm i en periode på 14 dager. Da statistikk over antall utløste

alarmer viste svært stor forskjell på hjemmetjeneste og omsorgsboliger ble det besluttet å registrere

årsak til utløst alarm i omsorgsboliger også. SINTEF har analysert innsendte registeringer, og tallene

som blir presenter fra denne studien kommer fra SINTEF sin rapport [38]. Da det er nyttig å få

ytterlige kunnskap om brukergruppen av dagens trygghetsalarmer i omsorgsboliger, ble det i april

2016 foretatt anonymiserte uttrekk fra kommunens pleie- og omsorgssystem.

23

Fakta om brukere av trygghetsalarmer i omsorgsboliger

Det er samme kostnad (137 kr pr. mnd.) og tildelingskriterier for brukere av

trygghetsalarm i omsorgsbolig som i private boliger

Pr. april 2016 var det 69 brukere av trygghetsalarm i omsorgsboliger

Gjennomsnittlig IPLOS- score for brukere med trygghetsalarm i omsorgsboliger: 1,5

(lite/avgrenset bistandsbehov): 1 %, (middels til stort bistandsbehov): 44 %,

4,5(omfattende bistandsbehov): 53 %

Tabell 14. Fakta om brukere av trygghetsalarmer i omsorgsboliger

Fakta om antall utløste trygghetsalarmer i omsorgsboliger

Det ble utløst totalt 88.110 trygghetsalarmer i omsorgsboliger i 2015, gjennomsnittlig

7343 alarmer pr. mnd.

Det ble utløst flest alarmer i vest (=51.853) og minst i øst (=36.257) i 2015, se grafisk

fremstilling i figur 10

Januar var den mnd. som hadde flest utløste alarmer i 2015 (=8205), mens desember

hadde minst utløste alarmer i 2015 (=5894)

Sett bort fra variasjoner på ukedager, så var det i tidspunktet mellom kl. 19- 20 (=11) og

fra kl. 07-08 og 20-21(=10) det ble utløst flest alarmer i omsorgsboliger basert på statistikk

fra en uke i 2016. Fra kl. 01-03 ble det utløst minst alarmer (=3). Se grafisk fremstilling i

figur 11 og 12

Tabell 15. Fakta om antall utløste trygghetsalarmer i omsorgsboliger

Figur 10. Fordeling av utløste alarmer pr. mnd. for omsorgsboliger i øst og vest, 2015.

0

500

1000

1500

2000

2500

3000

3500

4000

4500

5000

Øst

Vest

24

Figur 11. Gjennomsnittlig antall utløste alarmer pr. time pr. døgn i omsorgsboliger fra en uke i 2016.

Figur 12. Gjennomsnittlig utløste alarmer i omsorgsbolig og hjemmetjeneste fordelt på timer i et døgn, 2015 [38, s. 30]

Fakta om årsak til utløste trygghetsalarmer i omsorgsboliger

Det ble manuelt registrert årsak til utløst alarm i 14 dager i tre omsorgsboliger ved hjelp av

skjema utarbeidet av SINTEF i regi av prosjektet M4ALMO

Totalt ble 1145 alarmer registrert i denne perioden

Kategorien «praktisk hjelpebehov» hadde flest registreringer (47 %), og kategorien «fall»

hadde færrest registeringer (1 %) i perioden

Grovanalyser (ikke kvalitetssikret av SINTEF) viser at av alle registreringene som har

krysset av på detaljer om utrykning (=874) er 13 % markert som «ikke behov for

utrykning/besøk (kun telefonsamtale). 86 % er markert som en eller annen form for

«utrykning». Prosentandelen for utrykning sier imidlertid ikke noe om hvorvidt det ble

gjort en vurdering av utrykning i forkant. Ut i fra kommentarfeltet kan det antas at

prosentandelen for «ikke behov for utrykning» hadde vært høyere dersom vurdering

hadde blitt gjennomført i forkant

Kan se ut som om det er noe ulik praksis for utrykning i de ulike boligene. Se figur 13 for

flere detaljer om årsak til utløst alarm i omsorgsbolig sammenliknet med

hjemmetjenesten (utarbeidet av SINTEF, juni 2016), i tillegg til antall alarmer og

alarmenheter uløst i omsorgsboliger sammenliknet med hjemmetjenesten i figur 14 og 15

Tabell 16. Fakta om årsak til utløste trygghetsalarmer i omsorgsboliger

0

2

4

6

8

10

12

00

:00

-00

:59

01

:00

-01

:59

02

:00

-02

:59

03

:00

-03

:59

04

:00

-04

:59

05

:00

-05

:59

06

:00

-06

:59

07

:00

-07

:59

08

:00

-08

:59

09

:00

-09

:59

10

:00

-10

:59

11

:00

-11

:59

12

:00

-12

:59

13

:00

-13

:59

14

:00

-14

:59

15

:00

-15

:59

16

:00

-16

:59

17

:00

-17

:59

18

:00

-18

:59

19

:00

-19

:59

20

:00

-20

:59

21

:00

-21

:59

22

:00

-22

:59

23

:00

-23

:59

Hjemmetjeneste (n=32134) Omsorgsbolig (n= 88110)

25

Figur 13. Registrerte årsaker til utløst alarm i Kristiansand i hjemmetjeneste og omsorgsboliger[38, s. 31]

Figur 14. Gjennomsnittlig utløste alarmer pr. mnd. i omsorgsboliger og hjemmetjeneste, 2015.

Figur 15. Antall alarmenheter i omsorgsboliger og hjemmetjeneste pr. april 2016.

27 %

73 %

Hjemmetjeneste (=2677)

Omsorgsbolig (7243)

Kristiansand- registrert i tre omsorgsboliger (n=1145) Kristiansand- registrert i fire soner i hjemmetjenesten pluss nattjenesten (n= 868)

26


Basert på kartleggingen som er gjort i omsorgsboliger er fordeler og ulemper med dagens tjeneste

oppsummert i tabell 17 under.


Helsepersonell er i nærheten av bruker,

og kan raskt gi bistand

Helsepersonell kjenner bruker godt

Helsepersonell kan gjennomføre andre

arbeidsoppgaver hos andre brukere i

nærheten mens den venter på bruker,

eks. ved toalettbesøk, da bruker kan

ringe på alarmen for å signalisere behov

for hjelp

Helsepersonell opplever håndtering av

alarmtelefon som et stressmoment da

arbeidslistene ikke er tilpasset slike

henvendelser

Håndtering av trygghetsalarm i

omsorgsboliger gir avbrudd i arbeidet

for helsepersonell

Helsepersonell har ikke fullt fokus på

brukeren den tiden som er tildelt, da

alarmtelefonen kan ringe ofte

Vanskelig å forstå og tolke informasjon

som blir kommunisert gjennom dagens

teknologi

Høy alarmfrekvens, benyttes på

samme måte som et sykesignalanlegg

Det blir i stor grad rykket ut på

alarmene som blir utløst, gjerne før

man har kartlagt årsak. Dette synes å

virke enklere for ansatte enn å avklare

situasjonen/avstille alarmen via

telefon, og kan være en av årsakene til

at trygghetsalarmen i omsorgsbolig

kan sammenliknes med bruken av

sykesignal-anlegg på sykehjem, da

brukere får en forståelse av at det er

slik trygghetsalarmen kan brukes

Tabell 17. Fordeler og ulemper med dagens tjeneste (trygghetsalarmer i omsorgsboliger).

Fremtidig behov i omsorgsboliger

I forbindelse med anskaffelse av nytt sykesignalanlegg ble det nylig gjennomført en omfattende

behovskartlegging i Virksomhet omsorgssentre, hvor omsorgsboligene organisatorisk tilhører.

Praktisk bruk av trygghetsalarm i omsorgsbolig kan sammenliknes med bruken av sykesignalanlegg

på sykehjem. I tillegg vil anskaffelse av nytt sykesignal for omsorgssentre bli slått sammen med

prosjektet «felles anskaffelse av trygghets- og varslingsteknologi». Behovskartleggingen fra arbeidet

med anskaffelse av sykesignalanlegg i omsorgssentre vil sammen med øvrig karlegging i

utredningsarbeidet brukes som bakgrunn for fremtidige behov oppsummert i tabell 18 under.

Tabellen er delt inn i organisatoriske og teknologiske behov.

27


Må bli tydeligere i kommunikasjon og

informasjon om hva en trygghetsalarm

skal brukes til og gi opplæring i hvordan

den fungerer- både til brukere og

ansatte. Dette vil også gjelde annen

teknologi som innføres

Grundig og individuell kartlegging av

dem som får tildelt trygghetsalarm og

annen teknologi, og evaluering

underveis for å vurdere om andre

tjenester/annen teknologi er mer

hensiktsmessig enn det de har blitt

tildelt

Flere av dagens brukere er for

svake/syke til å nyttiggjøre seg

teknologien de har fått. Bør det settes i

gang prosesser for å introdusere

teknologiske løsninger tidligere i

livsforløpet?

Det bør være en enhetlig praksis for

hvordan trygghetsalarmer håndteres

uavhengig av hvilken omsorgsbolig man

bor i (da kartlegging viser at enkelte

alltid rykker ut til brukere, istedenfor å

ringe opp å avklare situasjonen)

Behov for enklere å kunne varsle

kollegaer for få rask hjelp eks. i

situasjoner med utagerende

personer. Teknologien må gjerne

ha to-veis tale

Felles oversikt over aktiviteter til

de ulike beboerne og oppgaver

som skal utføres av personalet

En enkel måte å formidle

beskjeder fra/til pårørende

Økt bruk av teknologi på natt, slik

at man slipper å vekke beboere

unødig

Teknologien må være enkel å

bruke, enkel å vedlikeholde, enkel

å oppgradere, samt ingen nedetid

Trygghet er særskilt viktig i

omsorgsbolig, og fremtidig

teknologi må understøtte dette.

Teknologi som følger brukeren

uavhengig av lokasjon i bygget

Teknologien må gi helsepersonell

varsel når den ikke fungerer

Behov for teknologi som ikke

blokkerer linjen og fører til

forsinkelser i signalene for andre

beboere og ansatte (ved stor

trafikk)

Muligheter for konfigurering av

teknisk løsning på individnivå, slik

at teknologien kan «skreddersys»

hver enkelt bruker

Tabell 18. Fremtidige organisatoriske og teknologiske behov i omsorgsboliger.

3.3 Virksomhet oppfølging Tjenesteforløp

I Kristiansand kommune benyttes det trygghetsalarmer og annen trygghets- og varslingsteknologi

(som eks. epilepsialarm og kamera) i Virksomhet oppfølging. I denne virksomheten ligger tjenester

for ungdom og voksne innen rus, psykisk helse og sosialfaglig arbeid, tjenester for

utviklingshemmede, samt tjenester for barn og unge med funksjonshemming. Tjenestene omfatter

boliger, aktivitetssentre, institusjon og tjenester for hjemmeboende.

28

Tjenesteforløpet og hvem som er ansvarlig for de ulike elementene er likt for boliger UH/psykisk

helse som for omsorgsbolig og hjemmetjeneste, og blir illustrert i figur 1; dagens tjenesteforløp for

trygghetsalarmer i kapittel 3.1. Trygghetsalarmene brukes av beboere i boliger for UH/psykisk helse

og håndteres på samme måte som i en omsorgsbolig- av ansatte i boligene.

Figur 16 illustrerer dagens arbeidsflyt ved manuelt utløst alarm hos bruker i boliger for UH/psykisk

helse.

Figur 16. Dagens arbeidsflyt ved manuelt utløst alarm for beboere i bolig for UH/psykisk helse.

I tillegg til trygghetsalarmer for brukere, har ansatte alarmer som kan benyttes i akutte situasjoner

for å tilkalle hjelp. Ansattalarmene er koblet opp mot kollegaer på området, samt Securitas som

avklarer situasjonen og videreformidler nødsituasjoner direkte til politiet. Når en ansatt løser ut

alarmen, ringer Securitas opp den ansatte på telefon. Dersom Securitas ikke får svar, rykker de ut- og

samtidig videreformidler alarmen til politiet som også rykker ut. Slike alarmer blir mest brukt av

ansatte i de tyngste boligene hvor det er mest rus. Barn med epilepsi overvåkes via skjerm nattestid,

basert på vedtak fra fylkesmannen, da foreldre ønsker at nattevakt følger barnet via skjerm på

vaktrommet. Teknologi som epilepsialarm og O2-måling med alarm rutes direkte til personell i

bolig/institusjon- og i noen tilfeller direkte til 113, da det er livsnødvendig å gi rask behandling ved

slike tilfeller. I tillegg til varslingsteknologi brukes det også annen teknologi i denne virksomheten,

eksempelvis rullestol med sensorer/ tale, m.m.

Erfaringer

Erfaringer med dagens praksis er basert på gruppeintervju med ledere fra ulike tjenester som

Virksomhet oppfølging representerer.

Erfaringer fra Virksomhet oppfølging

Dagens organisering av mottak og utrykning på alarmer, både trygghetsalarmer og annen

teknologi (eks. epilepsialarm og kamera) fungerer greit. Mottak av eks. epilepsialarm må

nå og fremover rutes direkte til ansatte på institusjon/boliger, da det krever umiddelbar

respons for behandling

Det brukes mye teknologisk utstyr i Virksomhet oppfølging, men på utstyr og teknologi er

det mye å hente, da det meste av ansvaret for teknologien sitter ute i tjenesten. Det

oppleves svært tid- og ressurskrevende, da man må finne ut av alt selv, lese seg opp på

29

ulike leverandører og kontakte dem direkte, noe som også er kostbart

Utfordrende for dem ute i tjenesten å vite om hvilke teknologiske løsninger som finnes.

For så å gå til anskaffelse av dem i neste omgang

Tabell 19. Erfaringer fra Virksomhet oppfølging

Statistikk og tall Det er mulig å hente ut statistikk på antall utløste trygghetsalarmer for hjemmetjeneste og

omsorgsboliger da disse blir rutet gjennom alarmsentralen (PC-vakta). Trygghetsalarmer i boliger for

UH/psykisk helse er koblet direkte opp mot vakttelefonen i boligen, og det er derfor ikke mulig å

hente ut statistikk her. Det er ikke blitt gjennomført kartlegging av årsak til utløst trygghetsalarm i

Virksomhet oppfølging slik som i hjemmetjenesten/omsorgsboliger. Det ble i 2014 gjennomført en

kartlegging av varslingsutstyr i Virksomhet oppfølging, og en oppsummering av kartleggingen blir

gjengitt i tabellen under.

Fakta om trygghetsalarmer og annen teknologi i Virksomhet oppfølging

Det er samme kostnad (137 kr pr. mnd.) og tildelingskriterier for brukere av

trygghetsalarm i Virksomhet oppfølging som i omsorgsboliger og hjemmetjenesten

Pr. april 2016 var det 24 brukere av trygghetsalarm som tilhørte boliger for UH/psykisk

helse

I tillegg til trygghetsalarm blir følgende varslingsutstyr benyttet i Virksomhet oppfølging:

epilepsialarm (for stol og seng), døralarm, walkietalkie for kommunikasjon mellom

ansatte, baby-call, ansattalarmer, husalarm, vannalarm, personsøker til el-

anlegg/brannvarslingsanlegg, kameraovervåkning til brukere og bygg

Tabell 20. Fakta om trygghetsalarmer og annen teknologi i Virksomhet oppfølging.

Fordeler og ulemper med dagens tjeneste Basert på kartleggingen som er gjort i Virksomhet oppfølging er fordeler og ulemper med dagens

tjeneste oppsummert i tabell 21 under.


Helsepersonell er i nærheten av bruker,

og kan gi umiddelbar respons for

behandling

Helsepersonell som håndterer

trygghetsalarmer og annen teknologi

kjenner brukerne godt

Virksomhet oppfølging har erfaring med

bruk av ulik teknologi- både medisinske

målinger og trygghets- og

varslingsteknologi i sine tjenester, og er

positive til å tenke løsninger og ta i bruk

ny teknologi

Det meste av ansvar for vedlikehold av

teknologi ligger ute i tjenesten.

Ressurskrevende og kostbart

Selv med mye erfaring på teknologi i

oppfølgingstjenenesten, oppleves det

at de ulike virksomhetene (behandling

og rehabilitering, omsorgssentre,

oppfølging) sitter på «hver sin tue» når

det gjelder teknologiske muligheter,

anbudsprosesser og overføring av

erfaringer

Bruk av Securitas som mottak og

vurdering av ansattalarmer er en

kostbar tjeneste som øker i omfang

Tabell 21. Fordeler og ulemper med dagens tjeneste (trygghetsalarmer og teknologibruk i Virksomhet oppfølging).

30

Fremtidig behov for Virksomhet oppfølging

Basert på kartleggingen som er gjort i Virksomhet oppfølging er fremtidig behov oppsummert i tabell

22 under. Tabellen er delt inn i organisatoriske og teknologiske behov.


Flere av dagens brukere er for

svake/syke til å nyttiggjøre seg

teknologien de har blitt tildelt. Bør det

settes i gang prosesser med å

introdusere teknologiske løsninger

tidligere i livsforløpet?

Bedre samarbeid med andre tjenester i

helse- og sosial når det gjelder

teknologiske muligheter,

erfaringsutveksling og anbudsprosesser.

Det er ønskelig at anbudsprosesser

koordineres på tvers av virksomheter for

å sikre og ivareta behovet for oppdatert

teknologi ute i tjenestene

Securitas er en dyr tjeneste. Kan eks. et

responssenter i fremtiden håndtere og

eventuelt videreformidle ansattalarmer

til politiet?

Behovet for et bemannet responssenter

vil for Virksomhet oppfølging være lite

sammenliknet med de andre involverte

tjenestene, men fremtidig organisering

må være skalerbar slik at Virksomhet

oppfølging kan koble seg på ved behov.

Ansvar for vedlikehold av teknologien

bør gjøres av teknisk personell som har

kjennskap til tjenesten

Må være helt sikker på at

fremtidig teknologi er oppe til

enhver tid (epilepsialarmer,

ansattalarmer)

Det bygges nye boliger for

autister, og planlegges

eldreboliger for rusmisbrukere.

Her kan det være aktuelt med

teknologi som eks. GPS, døralarm,

trygghetsalarm med mer

Bruk av nettbrett i eks. ambulante

team, kan få oversiktsbilde over

aktuelle boliger.

Ressursbesparende

Ung brukergruppe med

rusproblematikk, psykiske

lidelser. Vant til å bruke teknologi;

stort potensiale eks. ved bruk av

video og telefon.

Planlagt oppfølging via skjerm

med behandler

Dagens ansattalarm har ikke

toveis-tale. Dette kunne vært

ønskelig da man kan ta lydopptak

(økt sikkerhet) og man kan få

avklart umiddelbart om behovet

for ytterligere hjelp er tilstede-

istedenfor kommunikasjon via

telefon

Teknologiske løsninger som

muliggjør tilknytning til

kommunal responssentertjeneste

for trygghets- og

varslingsteknologi i fremtiden.

Tabell 22. Fremtidige organisatoriske og teknologiske behov i Virksomhet oppfølging.

3.4 Legevaktsentralen Da mandatet for utredningen legger føringer for å se på mottak av alarmer og organisering av øvrige

responstjenester i sammenheng med andre akutt-tjenester, er kartlegging av legevaktsentralen

gjennomført. Dette er en tjeneste som enkelte andre kommuner har valgt å etablere alarmmottak

31

for trygghetsalarmer og annen velferdsteknologi sammen med, eksempelvis Helsevakta i Trondheim

kommune.

Følgende tekst beskriver krav til organisering og bemanning av legevaktsentralene, og er hentet

direkte fra Akuttmedisinforskriften, § 13 [39]:

Legevaktsentralene (LV-sentralene) skal:

motta å håndtere henvendelser om øyeblikkelig hjelp innenfor legevaktdistriktet via et

nasjonalt legevaktnummer

kunne kommunisere direkte og videreformidle eller konferansekoble henvendelser om

akuttmedisinsk hjelp til AMK-sentral, eller øyeblikkelig hjelp til annen legevaktsentral

gi medisinskfaglige råd og veiledning, prioritere, registrere, iverksette og følge opp

henvendelser om behov for øyeblikkelig hjelp, blant annet å videreformidle henvendelser til

helse- og omsorgstjenesten i kommunen, lege i vakt, fastlege, jordmor, kriseteam og andre

relevante instanser

innrette systemet for mottak av telefonhenvendelser slik at 80 prosent av alle henvendelser

normalt kan besvares innen to minutter

ha utstyr for lydopptak av viktig trafikk, herunder lydopptak til bruk for dokumentasjon og

kvalitetssikring av virksomheten

bemannes med personell med relevant helsefaglig utdanning på bachelornivå, nødvendig

klinisk praksis og gjennomført tilleggsopplæring for arbeid som operatør.

Tjenesteforløp

Legevaktsentralen i Kristiansand er lokalisert sammen med legevakten og ligger i nærheten av

sykehuset. Tjenesten er organisert i Virksomhet behandling og rehabilitering sammen med blant

annet hjemmetjenesten, ØHD, telemedisinsk sentral og fengselshelsetjenesten. Hovedoppgaven til

legevaktsentralen er å motta og vurdere henvendelser fra innbyggere, og som beslutningsstøtte i

vurderingen av telefonhenvendelsene brukes Manchester Triage Scale (MTS) [40]. Basert på

vurderingene iverksettes ulike aksjoner som eks. oppmøte på legevakta for nærmere vurdering,

faglig råd over telefon eller tilkalling av nødetat.

I tillegg til henvendelser fra innbyggere, mottar operatører på legevaktssentralen henvendelser fra

nødetater, som politi, ambulanse og AMK. Disse henvender seg enten via en «akutt-telefon» eller

over nødnett-sambandet. Henvendelser på akutt-telefonen blir prioritert før telefonhenvendelser fra

innbyggerne, og operatøren er alltid på medlytt på nødnett for å svare på henvendelser fra nødetat

dersom ikke legevaktslege har mulighet til å besvare.

På legevaktsentralen er det 3 operatørplasser tilgjengelig, og ansatte ved legevakten rullerer hver 2.

time på å sitte på sentralen og å jobbe i avdelingen. Figur 17 illustrerer dagens tjenesteforløp ved

henvendelser fra innbygger og nødetat til legevaktsentralen.

32

Figur 17. Dagens tjenesteforløp ved henvendelser fra innbygger og nødetat til legevaktsentralen.

Erfaringer Erfaringer med dagens praksis er basert på gruppeintervju med ansatte og leder, i tillegg til samtale

med operatør ved hospitering.

Erfaringer fra legevaktsentralen

Spennende og interessant arbeidsplass. Høy kompetanse innen kommunikasjon og god

kvalitet på tjenesten på grunn av triagering

Krevende å betjene legevaktsentralen, da nye henvendelser betjenes fortløpende og det

kan være utfordrende med kommunikasjon over telefon hvor mye skal skje på kort tid, og

riktige tiltak skal avgjøres. «Alliansen må skapes over telefon», «Hvem er i stand til å

motta råd?», «Felles forståelsesgrunnlag- skjønner du og jeg det samme?». Oppleves

positivt å rullere på å sitte i telefon og være ute i avdelingen hver 2. time

Legevaktsentralens lokaler er små og gir begrensede muligheter til eventuelle endringer i

organiseringen

Mest aktivitet kveld og helg fører til mange små stillinger

Mye tid går med til tekniske utfordringer og problemer. It-systemene ligger på eget nett,

da KR-IKT ikke har døgnvakt og kan ikke drifte det. Systemansvaret er lagt til avdelingen

Tabell 23. Erfaringer fra legevaktsentralen.

33

Statistikk og tall

Fakta om henvendelser til legevaktsentralen

Det er i gjennomsnitt 4500 telefonhenvendelser til legevaktsentralen pr. mnd.

Snitt på ubesvarte henvendelser fra oktober-desember 2015 er fra 18.5 % -19,7 %, og

januar- februar 2016 fra 19,5 % -20,9 %

Tall fra januar-mars 2016 viser at det ble gitt i gjennomsnitt 1044 sykepleierråd over

telefon pr. mnd., og gjennomført i gjennomsnitt 2555 konsultasjoner med lege pr. mnd.

Det er flest henvendelser til legevaktssentralen pr. døgn i helgene. Tall for mars 2016 viser

at det i gjennomsnitt var 325 henvendelser pr. døgn i helg/helligdager, mens 195

henvendelser pr. døgn i ukedagene

Tall for mars 2016 viser at det i helg var tidspunktet fra 11:00-11:59 som hadde flest

henvendelser til legevaktsentralen i gjennomsnitt (=24), og færrest fra 06:00-06:59 (=3). I

uken er det flest henvendelser til legevaktsentralen i gjennomsnitt fra 16:00-18:59 (= 17

pr. time) og færrest fra 05:00-06:59 (=2 pr. time). Se figur 18 for grafisk fremstilling av

gjennomsnittlig henvendelser til legevaktsentralen for ukedag og helg

I mars 2016 var det totalt 7476 henvendelser til legevaktsentralen. Dette er høyere enn

andre måneder, da mars inkluderer påske, og representerer trykket i helg og høytid. Det

samme trykket på legevaktssentralen er det også på sommeren.

Tabell 24. Fakta om henvendelser til legevaktsentralen

Figur 18. Gjennomsnittlige henvendelser til legevaktsentralen pr. time pr. døgn for ukedag og helg, mars 2016.


Basert på kartleggingen som er gjort ved legevaktsentralen er fordeler og ulemper med dagens


0

5

10

15

20

25

00

:00

-00

:59

01

:00

-01

:59

02

:00

-02

:59

03

:00

-03

:59

04

:00

-04

:59

05

:00

-05

:59

06

:00

-06

:59

07

:00

-07

:59

08

:00

-08

:59

09

:00

-09

:59

10

:00

-10

:59

11

:00

-11

:59

12

:00

-12

:59

13

:00

-13

:59

14

:00

-14

:59

15

:00

-15

:59

16

:00

-16

:59

17

:00

-17

:59

18

:00

-18

:59

19

:00

-19

:59

20

:00

-20

:59

21

:00

-21

:59

22

:00

-22

:59

23

:00

-23

:59

Uke

Helg

34


Høy kompetanse innen kommunikasjon

og faglig vurdering gjennom telefon

Grundig arbeid og høy kvalitet på

tjenesten på grunn av Manchester

Triage Scale

Kan kommunisere med nødetater via

nødnett-sambandet

Profesjonalisert akutt-tjeneste med

variert arbeid

Kan rullere mellom å betjene

telefonhenvendelser og være i

avdelingen da dette er lokalisert på

samme sted

Mest aktivitet på kveld og helg

resulterer i små stillinger

Det oppleves som krevende å betjene

telefonhenvendelser i mer enn 2 timer

av gangen

Det er mulig å gå fra legevaktsentralen

for å hjelpe til på andre deler av

legevakten ved høy aktivitet da

legevaktsentral og avdeling er

lokalisert på samme sted. Det er da

færre til å betjene telefonen, som

fører til at man mister samtaler og

statistikken på ubesvarte

telefonhenvendelser øker

Legevaktsentralens lokaler er små og

gir begrensede muligheter til

organisatoriske endringer

It-systemer ligger ikke på kommunens

nett, og systemansvaret er lagt til

avdelingen

Anrop på akutt-telefonen er ikke alltid

akutt, og kan avbryte viktigere

samtaler med andre pasienter

Rus- og psykiatritjenesten har stort

sett bemanning på dagtid. Dette fører

til at legevakten får utfordringer med

denne brukergruppen som er vanskelig

å løse på kveld/natt og i helger

Tabell 25. Fordeler og ulemper med dagens tjeneste på legevaktsentralen.

Fremtidig behov for legevaktsentralen Basert på kartleggingen som er gjort ved legevaktsentralen er fremtidig behov oppsummert i tabell

26 under. Tabellen er delt inn i organisatoriske og teknologiske behov.


Kommunal ØHD for rus og psykiatri vil

kreve mye fra legevakten i fremtiden

Kunne gjerne hatt en legevaktsentral

mer separat fra legevakten, slik at man

kan få fullt fokus på

telefonhenvendelsene. Gjerne som en

del av et større bygg, eks. helsehus

Ønskelig med en legevaktsbil som kan

Mulighet for «flåtestyring», for å

ha oversikt over utrykningsbiler

på kart

Systemansvaret for It-systemer

blir overtatt av andre, og lagt over

på kommunens nett

Er ikke inkludert i

informasjonsloop for utskrevne

35

rykke ut, istedenfor at pasienter må

møte opp på legevakta

pasienter fra sykehus. Nettbrett

med tilgang til kommunens pleie-

og omsorgssystem kunne vært en

hjelp, da behandling på

legevaktsentralen kan være

annerledes ved opplysning om

nylig utskrevet pasient fra

sykehus

Tabell 26. Fremtidige organisatoriske og teknologiske behov på legevaktsentralen.

3.5 Telemedisinsk sentral Da mandatet for utredningen legger føringer for å se på mottak av alarmer og organisering av øvrige

responstjenester i sammenheng med digitale oppfølgingstjenester, er det blitt gjennomført en

kartlegging av telemedisinsk sentral. Telemedisinsk sentral i Kristiansand kommune ble opprettet i

mai 2014 som en del av forskningsprosjektet «United 4 Health» [41]. Telemedisinsk sentral i

Kristiansand er organisert sammen med ØHD under lokalmedisinske tjenester i Virksomhet

behandling og rehabilitering. Andre kommuner i kommunenettverket Knutepunktet pluss Evje og

Hornes har også kunne benytte tjenester fra telemedisinsk sentral i Kristiansand for sine innbyggere,

formalisert i samarbeidsavtaler.

Tjenesteforløp

Telemedisinsk sentral i Kristiansand har en operatørplass som blir betjent av sykepleiere og har åpent

fra mandag til fredag kl. 08.00-15.00, og på lørdager frem til kl. 12.00. Ansatte ved telemedisinsk

sentral hjelper til på ØHD når det er lav aktivitet ved sentralen.

Målet med prosjektet U4H var å forhindre reinnleggelser på sykehuset for KOLS- pasienter (nivå 3 og

4), og frem til oktober 2015 ble pasienter kun inkludert fra lungeavdelingen på SSHF. Etter denne

datoen fortsatte oppfølgingen fra telemedisinsk sentral, men ble det åpnet opp for at KOLS-pasienter

kunne bli inkludert fra kommunen, samt fra poliklinikken, SSHF. Brukerne fikk utlevert nettbrett,

pulsoksymeter, og kamera og skulle hver dag i 4 uker svare på spørsmål og måle oksygenmetning/

puls. Målingene ble sendt inn via teknisk løsning, «Forløpsjournal» til telemedisinsk sentral, og ut i fra

resultatene fikk pasienten status grønn, gul og rød ut i fra terskelverdier satt av medisinskfaglig

gruppe i U4H, og aksjon blir iverksatt ut i fra faglige vurderinger (figur 21). Kommunens pleie- og

omsorgssystem ble brukt i tillegg til forløpsjournal for dokumentasjon.

Telemedisinsk oppfølging har i denne perioden vært delt inn i tre former for oppfølging:

Full telemedisinsk oppfølging (FTO): Betegnelse for de første 14 dagene hvor pasientene fikk videosamtale daglig.

Redusert telemedisinsk oppfølging (RTO): Betegnelse for perioden etter FTO hvor pasientene

fikk videosamtale ved behov eller etter avtale f.eks. 2-3 ganger i uken

Enkel telemedisinsk oppfølging (ETO): Betegner perioden etter at pasientene hadde levert

inn nettbrettet. Pasientene hadde da mulighet til å ringe TMS på telefon ved behov. (I 2014

inntil et år etter avsluttet oppfølging, 2015 mulighet for å ringe)

Behandlingshjelpemidler (BHM) har vært ansvarlig for nettbrett og annet utsyr hjemme hos

pasienten i hele perioden. BHM er en del av spesialisthelsetjenesten, og det medisinske

36

behandlingsopplegget for å bedre pasientens medisinske tilstand. BHM har ansvar for å låne ut

medisinsk utstyr og tilhørende forbruksmateriell som benyttes utenfor sykehus, oftest i hjemmet.

Uavhengig om nye pasienter kom fra kommune eller sykehus, måtte henvendelser om nettbrett

veien om sykehuset. Forløpsjournalen er utviklet av Universitetet i Agder og Egde Consulting

(tidligere Devoteam) i prosjektperioden, og det er Sykehuspartner som har hatt ansvaret for at

løsningen er sikret i Norsk Helsenett.

Fra juli 2016 er telemedisinsk sentral stengt i påvente på oppstart av nytt Agder-prosjekt «TELMA»

som omhandler videreføring av telemedisinsk sentral, herunder kartlegging av aktuelle brukere,

anskaffelse av ny teknologisk plattform, samt forskning.

Tjenesteforløpet ved inkludering av KOLS-pasienter fra sykehus og kommune er illustrert i figur 19 og

20, og ulike aksjoner basert på innsendte målinger fra pasienten er fremstilt i figur 21.

Figur 19. Inkludering av KOLS-pasienter fra Sørlandet Sykehus HF (SSHF).

37

Figur 20. Inkludering av KOLS-pasienter fra kommunen.

38

Figur 21. Aksjoner basert på innsendte målinger fra KOLS-pasient.

39

Erfaringer

Erfaringer med dagens praksis er basert på gruppeintervju med ansatte og leder, i tillegg til samtale

med operatør ved hospitering.

Erfaringer fra telemedisinsk sentral

En ny og spennende måte å jobbe på som sykepleier. Får et annet inntrykk av pasienten

via skjerm enn telefon og opplever at tjenesten skaper trygghet

I prosjektperioden var det SSHF som avgjorde hvilke pasienter som skulle inkluderes i

telemedisinsk oppfølging basert på forskninsprotokoll. Innspill fra TMS ble ikke hensyntatt,

og det var vanskelig å se at tilbudet forhindret reinnleggelser

Pasientene uttrykker trygghet i forhold til tjenesten (både samtale og medisinske

målinger), og ønsker å ha tilbudet lengre enn avtalt tid (30 dager)

Leger i andre kommuner har gitt tilbakemelding om at tilbudet har vært til hjelp og nytte,

da de har hatt mindre pågang fra pasienter som vanligvis ville ringt, men nå får

telemedisinsk oppfølging

Tekniske utfordringer og problemer oppleves daglig og skaper frustrasjon blant ansatte og

pasienter. Mye tid går med til dette, og man mister fokus på samtalen og observasjonen

av pasienten (dårlig forbindelse/mister bildet). Enkelte pasienter har avsluttet tjenesten

før tiden på grunn av tekniske utfordringer, og ansatte opplever at det er lite teknisk

støtte å få

Ansatte har gjennom prosjektet fått erfaring i å etablere en ny tjeneste og fått et tettere

samarbeid med sykehuset

Det oppleves som ensomt å være operatør på telemedisinsk sentral

Tabell 27. Erfaringer fra telemedisinsk sentral.

Statistikk og tall

Det er ført manuell statistikk over oppfølging av pasienter på telemedisinsk sentral.

Fakta om samtaler på telemedisinsk sentral

I 2015 ble det inkludert totalt 45 pasienter til telemedisinsk oppfølging.

Januar var den måneden i 2015 som hadde flest nye pasienter inkludert (=9), og oktober

var den måneden i 2015 som hadde færrest nye pasienter inkludert (=1). Se figur 22

I mars 2015 ble det gjennomført 71 samtaler fra telemedisinsk sentral med full

telemedisinsk oppfølging (FTO). Samtalene ble gjennomført fra mandag til fredag og

varierte mellom 2-5 pr. dag, ingen planlagte samtaler ble gjennomført på lørdager

I tillegg til planlagte samtaler, var det i mars 2015 totalt 96 tilfeller hvor pasienter var på

redusert telemedisinsk oppfølging (RTO). Ved denne type oppfølging reduseres planlagte

samtaler, men pasienten sender inn målinger, og telemedisinsk sentral tar kontakt dersom

resultatene viser gul eller rød farge. Pasienter på RTO varierte fra 2-7 stk. pr. dag i mars

2015, lørdag inkludert

Det var i mars 2015 planlagt flest samtaler i tidspunktet mellom 10:00-10:59 (totalt 29

samtaler), og færrest samtaler planlagt mellom 12:00-12:59 og 14:00-14:59 (totalt 1

samtale for hvert tidsrom). Se figur 23. Gjennomsnittlig planlagte samtaler pr. ukedag

(=22) i mars 2015 er 3. Se figur 24 for gjennomsnittlig fordeling pr. ukedag pr. time

40

Basert på historikk, brukes det ca. 5-10 minutter på forberedelse til samtalen, selve

videosamtalen varer i gjennomsnitt ca. 12 minutter, og etterarbeid som dokumentering,

e-melding og sette opp ny samtale tar ca. 5-10 minutter. Totalt ca. 30 minutt pr. samtale

Tabell 28. Fakta om samtaler på telemedisinsk sentral.

Figur 22. Oversikt over antall pasienter med nettbrett og antall nye pasienter inkludert pr. mnd. i 2015 på telemedisinsk sentral.

I figur 22 er det variasjon i antall pasienter med nettbrett (blå farge) og antall nye inkluderte

pasienter pr. mnd. (rød farge) fordi oppfølgingsforløpene starter på ulike datoer, f.eks. 15.januar-

15.februar. Oppfølgingsforløpene er også ulike i lengde (antall dager).

Figur 23. Oversikt over tidspunkt for totalt antall planlagte samtaler i mars 2015.

0

2

4

6

8

10

12

Antall pasienter med nettbrett

Antall nye inkluderte per mnd

0

5

10

15

20

25

30

41

Figur 24. Oversikt over gjennomsnittlig planlagte samtaler pr. dag pr. time i mars 2015 (22 ukedager).

Fordeler og ulemper med dagens tjeneste Basert på kartleggingen som er gjort ved telemedisinsk sentral er fordeler og ulemper med dagens



Spennende og ny måte å jobbe på som

sykepleier. Ansatte har fått erfaring i

kommunikasjon og pasientoppfølging via

skjerm

Telemedisinsk oppfølging skaper

trygghet for pasientene

Telemedisinsk oppfølging kan avlaste

henvendelser til andre helsetjenester

Tettere samarbeid med fagmiljø på

sykehuset

Ansatte har fått erfaring i å bygge opp

en ny tjeneste

Tekniske problemer oppstår daglig, og

skaper frustrasjon både for ansatte og

pasienter

Lite teknisk støtte å få,

behandlingshjelpemidler (SSHF) har

hjulpet til hvis noe ikke har blitt løst

Få samtaler hver dag, og en ansatt på

jobb pr. dag. Ensomt arbeidsmiljø.

Vanskelig å erstatte telemedisinsk

oppfølging med andre tjenester,

kommer som en tilleggstjeneste

Ansatte opplever at deres helsefaglige

kompetanse i stor grad ikke blir brukt,

da den største effekten med

telemedisinsk oppfølging til nå synes å

være trygghet for pasienten

Tabell 29. Fordeler og ulemper med dagens tjeneste på telemedisinsk sentral.

Fremtidig behov for telemedisinsk sentral Basert på kartleggingen som er gjort ved telemedisinsk sentral er fremtidig behov oppsummert i

tabell 30 under. Tabellen er delt inn i organisatoriske og teknologiske behov.

0

0,2

0,4

0,6

0,8

1

1,2

1,4

42


Bli en del av et større fagmiljø og få flere

faglige utfordringer

Det må avklares hvilken målgruppe

tilbudet i fremtiden skal være for da

dette avhenger av hvordan man skal

jobbe med telemedisinsk oppfølging

Skal telemedisinsk oppfølging fortsette å

være tilleggstjeneste, eller skal det

erstatte andre tjenester? Målet må

tydeliggjøres

Basert på hensikt med telemedisinsk

oppfølging og brukergruppe, kan

profesjon for ansatte avgjøres, eventuelt

inngå samarbeid med frivillige

organisasjoner

Man bør søke om telemedisinsk

oppfølging på samme måte som andre

tjenester, samt at tilbudet evalueres

underveis i forløpet

Telemedisinsk sentral bør ikke være

avhengig av teknisk personell på

sykehuset for å få hjelp til tekniske

problemer. Det bør på utarbeides

tydelige retningslinjer for

ansvarsfordeling når teknisk personell

skal gi hjelp

Arbeide med samarbeid med andre

kommunale tjenester. Se helhetlig

behov og tjenesteforløp

Stabil løsning og pålitelig

teknologi som reduserer tekniske

utfordringer og sikrer en trygg og

god tjeneste

Fokus på brukervennlighet, samt

avklare og eliminere flest mulige

tekniske svakheter/feil

Ser potensialet for å teste ut

avstandsoppfølging via

skjerm/nettbrett til brukere med

psykiske lidelser og for å avlaste

hjemmetjenesten med tilsyn

Tabell 30. Fremtidige organisatoriske og teknologiske behov på telemedisinsk sentral.

3.6 Elektronisk meldingsovervåkning Mandatet for utredningen er å kartlegge dagens tjenestekjede for trygghetsalarmer og se på hvordan

mottak av dette og øvrige responstjenester best kan organiseres. I tillegg til dette er det foretatt en

kartlegging av elektronisk meldingsovervåkning som gjøres i dag av systemansvarsvarlig for

fagsystemene i helse- og sosial blant annet gjennom programmet VismaLink.

Elektronisk meldingsutveksling er elektronisk samhandling mellom pleie- og omsorgsenheter i

kommune, fastlege og sykehus, hvor meldinger genereres, sendes og mottas mellom elektroniske

pasientjournalsystem. Meldinger benyttes for brukere i kommunen som blant annet skal legges inn

på sykehus, for pasienter som er på sykehuset og skal skrives ut, eller spørsmål til fastlege om

medisiner. Store deler av helse- og sosialtjenesten i kommunen må forholde seg til elektroniske

meldinger, noe som medfører organisering av overvåkning gjennom egne systemer for å sikre at alle

meldinger skal gå inn og ut av fagsystemene som forventet.

43

Tjenesteforløp

For Virksomhet behandling og rehabilitering, Virksomhet omsorgssentre og Virksomhet oppfølging er

prosessen for flyt av elektronisk meldinger illustrert i figur 25, og har til hensikt å vise hvor

meldingsovervåkningen via VismaLink befinner seg i prosessen.

Figur 25. Prosess for elektronisk meldingsflyt i Virksomhet behandling og rehabilitering, Virksomhet omsorgssentre og Virksomhet oppfølging.

Rådgiver for fagsystemene er inne i VismaLink hver 2. dag for å sjekke at alt er som det skal, i tillegg

gir personene på Service og Forvaltning beskjed når noe er galt. Tre personer fra Helse og sosial

drifter elektroniske meldinger, IT-tjenesten i kommunen er ikke involvert pr. nå.

I tillegg til utveksling og overvåkning av meldinger for Virksomhet behandling og rehabilitering,

Virksomhet omsorgssentre og Virksomhet oppfølging, skal det i nær fremtid også overvåkes

elektroniske meldinger for følgende tjenester:

Fengsel/flyktningehelsetjenesten/helsestasjon for ungdom/legevakta: Fagsystem: Winmed. Fire

installasjoner av Winmed, og hver installasjon har sin egen meldingstjener (Dips-

kommunikatorer).

Jordmødre/helsestasjon: Fagsystem: HS Pro. Har ikke elektroniske meldinger ennå, litt halvveis

løsning hvor man kan motta epikriser og sende vaksinekort. Kommer over på toveis-

kommunikasjon i september 2016, og skal bruke VismaLink til meldingsovervåkning.

Barnevernet: Fagsystem: Familia. Bruker ikke elektroniske meldinger ennå, men dette kommer i

løpet av 2016. Usikkert om de skal bruke VismaLink eller egen meldingstjener. Det er ønskelig å

bruke VismaLink da det er samme som drifter/overvåker meldingene.

Avsender •Elektroniske meldinger fra sykehus, fastlege, hjemmetjeneste osv.

VismaLink

•Eget fagsystem (meldingstjener) hvor alle meldinger går gjennom og blir kryptert og laget konvolutter på. Sender ut sertifikater, passer på adresser osv.

•Feil kan manuelt oppdages i meldingstjeneren

ProfilKom

•Mellom VismaLink og Profil er det en ny meldingstjener/kobling som sikrer at meldingene går dit de skal

Profil

•Meldingene kommer inn i felles postkasse i Profil (kommunens fagsystem)

•Alle ansatte ser ikke alle meldinger- styres av tilganger

Behandling

•Service og Forvaltning behandler meldinger på dagtid (2 personer)

•Valhalla helsesenter overtar ansvaret for å fange opp meldinger som krever akuttbehandling ettermiddag (frem til kl. 18:00)/helg (frem til kl. 18:00)

44

Erfaringer Erfaringer med dagens praksis for meldingsovervåkning er basert på intervju med rådgiver for

fagsystemene i Helse og sosial som også er ansvarlig for elektroniske meldinger i kommunen.

Erfaringer med elektronisk meldingsovervåkning

Det er lite varsling når systemene stopper opp og meldinger slutter å gå

Rutinene for overvåkning av elektroniske meldinger utført av systemansvarlige er ikke

skrevet ned- det blir bare gjort

Tabell 31. Erfaringer med elektronisk meldingsovervåkning.

Statistikk og tall

Fakta om elektroniske meldinger er basert på intervju med rådgiver for fagsystemene i Helse og

sosial som også er ansvarlig for elektronisk meldingsovervåkning i kommunen.

Fakta om antall elektroniske meldinger

Det kommer inn 250-300 meldinger i løpet av et døgn og 50 meldinger i snitt pr. døgn i

helgene. Det er 5 kvitteringer som går rundt 1 melding (kvitteringer som går frem og

tilbake- at meldingen er kommet frem osv.) Så når man ser 250 meldinger i døgnet i

innboksen, kan det ganges med 5 på faktisk meldingstrafikk

Flest meldinger kommer inn mellom kl. 08:00 og 16:00

Tabell 32. Fakta om antall elektroniske meldinger.


Basert på intervjuet som er gjort med rådgiver for fagsystemene i Helse og sosial er styrker og

svakheter med dagens tjeneste oppsummert i tabell 33 under.


Da det fysisk sitter noen og følger med

på meldingene som kommer inn på

hverdagene (Service og forvaltning), er

det mulighet for å fange opp stopp i

systemet. Dersom man ikke får

meldinger på 2 timer, skjønner man at

noe er galt

Det er lite varsling når systemene

stopper opp og meldinger slutter å gå

Rutinene for overvåkning av

elektroniske meldinger utført av

systemansvarlige er ikke skrevet ned-

det blir bare gjort

Tabell 33. Fordeler og ulemper med overvåkning av elektroniske meldinger.

Fremtidig behov for elektronisk meldingsovervåkning

Basert på intervjuet som er gjort med rådgiver for fagsystemene i Helse og sosial er fremtidig behov

oppsummert i tabell 34 under. Tabellen er delt inn i organisatoriske og teknologiske behov.

45


Noen må følge opp overvåkning av

elektroniske meldinger for

legevakt/barnevern/

helsestasjon/fengsel osv. når det

breddes til dem.

Lage rutiner for overvåkning av

elektroniske meldinger

Det er meldt inn som behov at

VismaLink bør sende melding

dersom det oppstår feil i systemet

Det jobbes med varslinger på

kritiske koblingspunkt på alle

fagsystemene i Helse og Sosial

(risiko-overvåkning eks. ved

linjebrudd, kapasitet). IT-

avdelingen skal overvåke

programmene og trafikken, men

ser ikke om meldingene i

fagsystemet feiler.

Tabell 34. Fremtidige organisatoriske og teknologiske behov for elektronisk meldingsovervåkning.

Tanker om elektronisk meldingsovervåkning på responssenteret

Basert på intervjuet som er gjort med rådgiver for fagsystemene i Helse og sosial er tanker om

elektronisk meldingsovervåkning på responssenteret oppsummert i tabell 35 under.

Tanker om elektronisk meldingsovervåkning på responssenteret

Responssenteret kan overvåke meldinger i VismaLink. Meldingstjeneren kan være åpen

slik at feil blir oppdaget før

Responssenteret kan overvåke meldingstjeneren til andre fagsystemer (eks. Winmed, HS

pro, Familia). Meldinger videre inn til fagsystemet må de ulike tjenestene ta selv

De som overvåker elektroniske meldinger i dag kan eventuelt lære opp personell på

responssenteret til å håndtere dette

Tabell 35. Tanker om elektronisk meldingsovervåkning på responssenteret.

3.7 Oppsummering I dette kapitlet vil en kort oppsummering av foregående kapitler presenteres for å gi en oversikt over

dagens situasjon og fremtidig organisatoriske og teknologiske behov for Kristiansand kommune med

tanke på håndtering av trygghetsalarmer og andre velferdsteknologiske løsninger.

Oppsummering av dagens situasjon for helse- og sosial i Kristiansand kommune

Helsepersonell som håndterer dagens trygghetsalarmer og annen trygghets- og

varslingsteknologi har god kjennskap til brukerne. Mottak og utrykning oppleves som en

helhet – de som besvarer trygghetsalarmen er de som rykker ut. Helsepersonell som er i

nærhet av brukere i boliger og institusjoner (Virksomhet omsorgssentre og Virksomhet

oppfølging) kan gi umiddelbar respons for hjelp

Håndtering av trygghetsalarmer, samt vakttelefon i hjemmetjenesten oppleves belastende

for helsepersonell på dag og kveld, da dette er arbeidsoppgaver som kommer i tillegg til

allerede fulle arbeidslister, gir avbrudd i arbeidet, forsinkelser i planlagte oppdrag og

utfordrer taushetsplikten

Håndtering av trygghetsalarmer i Nattjenesten fungerer godt, da sykepleiere uten andre

46

faste oppgaver mottar, vurderer og rykker ut på trygghetsalarmer i hele kommunen. De

blir vant til å håndtere alarmene og tjenesten er mer spesialisert enn på dag og kveld

Det utløses et meget høyt antall trygghetsalarmer i omsorgsboliger sammenliknet med

hjemmetjenesten. Beboere i omsorgsboliger har for øvrig høyere bistandsbehov enn

brukere i hjemmetjenesten

Det uttrykkes at mange utløste alarmer oppleves som unødvendige, at alarmen brukes

som en serviceklokke, og at det er manglende forståelse/ kompetanse på bruk av

trygghetsalarmen blant brukerne. En skjemakartlegging viser at «praktisk hjelpebehov» er

årsaken til at flest utløser alarmen både i hjemmetjenesten og omsorgsboliger. Godt over

halvparten av alle utløste alarmer resulterte i at noen rykket ut til brukeren (62 % i

hjemmetjenesten, 86 % i omsorgsboliger). Prosentandelen for utrykning sier imidlertid

ikke noe om hvorvidt det ble gjort en vurdering av utrykning i forkant. Ut i fra

kommentarfeltet kan det antas at prosentandelen for «ikke behov for utrykning» hadde

vært høyere for omsorgsboligene dersom vurdering hadde blitt gjennomført

Det gjennomføres mange unødvendige utrykninger, da trygghetsalarmen lett kan utløses, og man ikke alltid oppnår to-veis tale med bruker

Mange som får teknologiske hjelpemidler i dag er for svake/syke til å nyttiggjøre seg den

full ut, og det gjennomføres sjeldent evaluering underveis for å vurdere om andre

tjenester/annen teknologi er mer hensiktsmessig enn det de har blitt tildelt

Det oppleves at helsepersonell har liten tid til å sjekke defekte alarmer, og det er stor

kostnad for kommunen å rykke ut da det gjøres at privat aktør. Da privat aktør ikke er en

del av kommunen, begrenser det tilgangen til informasjon fra kommunens datasystemer

på grunn av taushetsplikt. Det oppleves ugunstig at deler av tjenesten er satt ut

Montering/demontering av trygghetsalarmene oppleves som ressurskrevende da det er

mange involverte i prosessen, og praktiske elementer som mangel på lys, dørskilt og synlig

nøkkelboks gjør det utfordrende å håndtere alarmene, spesielt på natt

Virksomhet oppfølging har mye erfaring på bruk av teknologi (eks. epilepsialarm,

medisinske målinger, kamera, ansattalarm), men det uttrykkes at de ulike

virksomhetene(behandling og rehabilitering, omsorgssentre og oppfølging) sitter på «hver

sin tue» når det gjelder teknologiske muligheter, anbudsprosesser og overføring av

erfaringer

Teknologiske utfordringer og system- og vedlikeholdsansvar for løsninger lagt ute i

tjenesten (Virksomhet oppfølging, Telemedisinsk sentral, Legevakt) oppleves ressurs- og

tidkrevende og skaper frustrasjon

Hovedelementene i tjenesteforløpet for håndtering av trygghetsalarmer i

hjemmetjenesten kan sammenliknes med henvendelser til legevaktsentralen.

Henvendelsene er ikke-planlagte og krever en faglig vurdering via telefon med

kompetanse i kommunikasjon. Hovedforskjeller er at legevaktsentralen har dedikerte

ressurser til å håndtere innkomne samtaler (slik som Nattjenesten), kan kommunisere

direkte med nødetat via nødnett- sambandet ved behov, har et beslutningsstøttesystem

(Manchester Triage Scale) for vurdering og at aksjonen i etterkant av samtalen er det

andre som håndterer. Det er flest utløste trygghetsalarmer på dagtid uavhengig av

ukedag, og flest henvendelser på legevaktsentralen på kveld og helg. Tjenesteforløpet på

telemedisinsk sentral er noe annerledes ved at samtalene er planlagte, men her kreves

det også en faglig og kommunikatativ kompetanse for å håndtere samtalene, da

47

samtalene skjer via skjerm. Frem til nå har telemedisinsk sentral vært åpent på dagtid,

hvor flest planlagte samtaler har blitt utført på formiddagen

På legevaktsentralen er det høyest aktivitet på kveld og i helger, noe som resulterer i små

stillinger. Telemedisinsk oppfølging har til nå vært for KOLS-pasienter, så det har vært

tilstrekkelig med en ansatt pr. vakt for å følge opp disse samtalene

Mangel på faglig utfordring og daglige teknologiske problemer preger arbeidshverdagen

for ansatte på telemedisinsk sentral

Tabell 36. Oppsummering av dagens situasjon for helse- og sosial i Kristiansand kommune.

Oppsummering av fremtidige organisatoriske behov for helse- og sosial i Kristiansand kommune

Henvendelser til hjemmetjenesten som ikke er planlagte, eks. utløste trygghetsalarmer og

henvendelse på vakttelefonen bør betjenes av noen andre enn helsepersonell som er ute i

tjenesten med fulle arbeidslister. For Kristiansand kommune isolert kunne dette.

eksempelvis vært utvidelse av Nattjenesten til å gjelde hele døgnet for håndtering av

trygghetsalarmer og annen varlings- og lokaliseringsteknologi, og administrativt personell

håndtere vakttelefonen og videreformidlet beskjeder ut i tjenesten etter avtale

Kommunikasjon og informasjon om hva en trygghetsalarm skal brukes til og gi opplæring i

hvordan den fungerer- både til brukere, pårørende og ansatte kan bli tydeligere. Dette vil

også gjelde annen teknologi som innføres

God kartlegging av de som får tildelt trygghetsalarm og annen teknologi, og evaluering

underveis for å vurdere om andre tjenester/annen teknologi er mer hensiktsmessig enn

det de har blitt tildelt

Kan/skal man inkludere pårørende/frivillige til å ta større del i arbeidet med utløste

trygghetsalarmer/annen trygghets- og varslingsteknologi? I tilfelle må det være individuelt

tilpasset. Det er ønskelig med retningslinjer for hva man kan forvente av pårørende i dag

Flere av dagens brukere er for svake/syke til å nyttiggjøre seg teknologien de har fått. Bør

det settes i gang prosesser for å introdusere teknologiske løsninger tidligere i livsforløpet?

Digitalisering av trygghetsalarmen muliggjør en annen rekkevidde enn analoge alarmer.

Det bør gjøres forventningsavklaringer på hvor skal/kan brukeren få hjelp, og hvem som er

ansvarlige

Bør det være en enhetlig praksis for hvordan trygghetsalarmer håndteres uavhengig av

hvilken omsorgsbolig man bor i (da kartlegging viser at enkelte alltid rykker ut til brukere,

istedenfor å ringe opp å avklare situasjonen)?

Man bør få til bedre samarbeid og koordinering på tvers av tjenester i Helse og sosial når

det gjelder teknologiske muligheter, erfaringsutveksling og anbudsprosesser

Behovet for et bemannet responssenter vil for Virksomhet oppfølging være lite

sammenliknet med de andre involverte tjenestene, men fremtidig organisering må være

skalerbar slik at denne virksomheten kan koble seg på ved behov

Bruk av Securitas til å følge opp ansattalarmer i Virksomhet oppfølging er en dyr tjeneste

som øker i omfang. Kan et responssenter i fremtiden håndtere og videreformidle utløste

ansattalarmer til politiet?

Kommunal ØHD for rus og psykiatri vil kreve mye fra legevakten i fremtiden

Legevaktsentralen kunne vært mer separert fra legevakten, slik at man kan få fullt fokus

på telefonhenvendelsene. Gjerne som en del av et større bygg, eks. helsehus

48

På legevakten er det ønskelig med en legevaktsbil som kan rykke ut i større grad,

istedenfor at pasienter må møte opp på legevakta

Telemedisinsk sentral har behov for å bli en del av et større fagmiljø, og få flere faglige

utfordringer

Det må avklares hvilken målgruppe tilbudet med telemedisinsk oppfølging i fremtiden skal

være for, da dette avhenger av hvordan man skal jobbe med tjenesten fremover. Skal det

være en tilleggstjeneste eller erstatte andre tjenester?

Basert på hensikt med telemedisinsk oppfølging og brukergruppe, kan profesjon for

ansatte avgjøres, eventuelt inngå samarbeid med frivillige organisasjoner. Hvis hensikt

med telemedisinsk oppfølging er å skape trygghet, så er det ikke sikkert det er nødvendig

med sykepleiefaglig kompetanse. Dersom telemedisinsk oppfølging inkluderer medisinske

målinger og tett samarbeid med høyt faglig miljø på sykehuset er behovet for

sykepleiefaglig kompetanse tilstede

Ansvar for vedlikehold og drift av teknologien bør gjøres av teknisk personell som har

kjennskap til tjenesten, og ikke lagt ut i de ulike avdelingene. Det bør også være enkel

tilgang til teknisk personell og kompetanse for de ulike tjenestene som får mer og mer

teknologi implementert. Jo mer teknologi, desto større støtteapparat må være på plass.

Tabell 37. Oppsummering av fremtidige organisatoriske behov for helse- og sosial i Kristiansand kommune.

Oppsummering av fremtidige teknologiske behov for helse- og sosial i Kristiansand kommune

Skjerm/kamera/nettbrett kunne vært brukt i mye større grad, både i Virksomhet

behandling og rehabilitering (forhindre unødvendige utrykninger, få bedre oversikt over

situasjoner osv.) og Virksomhet oppfølging (ressursbesparende for å få oversikt over

boliger i ambulante team, for ung brukergruppe med rusproblematikk og psykiske lidelser

). Telemedisinsk sentral ser også potensialet for å teste ut avstandsoppfølging via skjerm/

nettbrett til brukere med psykiske lidelser og for å avlaste hjemmetjenesten med tilsyn

Mikrofon/høyttaler skulle vært integrert i trygghetsalarmen (smykke/armbåndet), for å

lettere oppnå kontakt med bruker og unngå unødvendige utrykninger

Teknologien som skal plasseres på bruker bør være robust (eks. tåle vann), og ikke være

avansert med mange forskjellige knapper, enkel å bruke, enkel å vedlikeholde, enkel å

oppgradere, samt ingen nedetid

Vi må sørge for å få teknologi som henger sammen, slik at det ikke blir flere tekniske

løsninger som stresser ansatte og reduserer pasientsikkerhet, men som kan gi enhetlig

respons, sikker dokumentasjon og være brukervennlig

I Virksomhet omsorgssentre er det behov for enklere å kunne varsle kollegaer for raskt få

hjelp eks. i situasjoner med utagerende personer. Teknologien må gjerne ha toveis tale. I

Virksomhet oppfølging har dagens ansattalarm ikke toveis tale. Dette kunne vært ønskelig

da man kan ta lydopptak (økt sikkerhet) og man kan få avklart umiddelbart om behovet

for ytterligere hjelp er tilstede- istedenfor kommunikasjon med Securitas via telefon

I Virksomhet omsorgssentre ønskes en felles oversikt over aktiviteter til de ulike beboerne

og oppgaver som skal utføres av personalet, samt en enkel måte å formidle beskjeder fra

og til pårørende

I Virksomhet omsorgssentre er det behov for teknologi som følger brukeren uavhengig av

49

lokasjon i bygget, samt økt bruk av teknologi på natt slik at man slipper å vekke beboere

unødig

Teknologien som er i bruk må gi helsepersonell varsel når den ikke fungerer, i tillegg er det

i alle virksomheter behov for en stabil og pålitelig teknologi som kan redusere tekniske

utfordringer og sikre en trygg og god tjeneste

Det bør være muligheter for konfigurering av tekniske løsninger på individnivå, slik at

teknologien kan «skreddersys» hver enkelt bruker

Det bygges blant annet nye boliger for autister, og planlegges eldreboliger for

rusmisbrukere. Her kan det være aktuelt med teknologi som eks. GPS, døralarm,

trygghetsalarm med mer

På legevaktsentralen er det ønskelig med en teknisk løsning som gir mulighet for

«flåtestyring» (oversikt over utrykningsbiler på kart)

Legevaktsentralen er ikke inkludert i informasjonsloop for utskrevne pasienter fra

sykehuset. Nettbrett med tilgang til kommunens pleie- og omsorgssystem kunne vært en

hjelp, da behandling på legevaktsentralen kan være annerledes ved opplysning om nylig

utskrevet pasient fra sykehus

Tabell 38. Oppsummering av fremtidige teknologiske behov for helse- og sosial i Kristiansand kommune.

50

4 Dagens situasjon og fremtidig behov for øvrige kommuner i Agder I Agder har det i flere år vært jobbet målrettet for å følge de anbefalingene som helsedirektoratet har

gitt på det velferdsteknologiske området. Kommunene har deltatt på en rekke områder nasjonalt, og

hatt gode samarbeid innad i regionene og på tvers av fylkene. Samarbeidet har inkludert både

industri, forskning og helseforetaket. Eksempler på disse samarbeidene er innføringen av PLO-

meldinger i 2014, deltagelse i nasjonalt velferdsteknologiprogram, United4health og TELMA.

I Agder er det gjennomført ulike kartlegginger [16, 17] for bruk av og organisering av

Trygghetsalarmer og responssentertjenester. M4ALMO rapporten [20] oppsummerer disse

kartleggingene på en god måte.

Bakgrunnen for at kartleggingene ble iverksatt var erfaringene som var gjort i det nasjonale

velferdsteknologiprogrammet og behovet for å se fremover og se på andre måter å løse

responstjenesten på enn den som benyttes i dag. I denne sammenhengen hadde Lister og Østre

Agder ulik tilnærming. Mens Lister hovedsakelig har egne tjenester som responssenter, benytter flere

kommuner i Østre Agder den private tjenesteleverandøren Doro Care til responssenter. Doro Care

tilbyr hele verdikjeden, men er fleksibel på sine leveranser og tilbyr både leie av alarmer og at

kommunen selv kan eie sine alarmer. De kommunene i Østre Agder som ikke benytter Doro Care

benytter egne tjenester til responssenter. Kartleggingene bærer derfor preg av dette.

Østre Agder ser at endringer i bruk av velferdsteknologi krever en tettere samhandling mellom

kommunen og responssenter. I tillegg må man håndtere feilretting, og velferdsteknologi på en annen

måte enn i dag. Dette må håndteres i en ny anskaffelse av responssentertjenester. En

hovedkonklusjon fra arbeidet har vært behov for fornyelse og en helhetlig tenking. Illustrasjonen

(figur 26) under prøver å vise dette gjennom ulike aktører:

Figur 26. Helhetlig tenking ved bruk av velferdsteknologi

51

Brukeren: Må gis medbestemmelse, mulighet for deltagelse og ha mulighet til å få frem det

som er viktig for han/henne

Responssentertjenesten: Må være dedikerte, ha helsefaglig kompetanse.

Responssentertjensten, skal avklare de hendelsene som ikke trenger uttrykning i

responssenteret. Responssentertjenesten skal både bistå bruker, yte tjenester og

understøtte den jobben som gjøres i uttrykkende enhet.

Utrykkende enhet: kan være hjemmesykepleie, pårørende eller andre. Det kan også være

kjøpte tjenester. Uttrykkende enhet kan differensieres i forhold til hvilken hendelse som er

utløst

Kartlegging Kristiansand kommune har gjort i forbindelse med anskaffelsesprosessen viser at

kommunene i Agder i dag har i overkant av 5000 alarmer i drift. Av disse er 1600 tilknyttet et

eksternt responssenter (brannvakt eller Doro Care). Gjennomsnittlig antall trygghetsalarmer i forhold

til befolkning over 67 år er 12,4. Det virker ikke som valg av responssenter har noen betydning for

dekningsgrad (Se vedlegg 3).

Oppsummert kan man si at hoveddelen av kommunene benytter egne ressurser (kommunalt

ansatte) til responssentertjenesten. 7 kommuner har i dag ekstern responssentertjeneste, av disse

har 4 kommuner privat helsefaglig mottak levert av Doro Care.

Økt bruk av velferdsteknologi gir økende behov for responssentertjenester og dette kommer tydelig

frem i prosjekt Digitalt tilsyn (Østre Agders prosjekt i NVP). Dette både for å ta unna tilsyn/ alarmer

som dette genererer, men også for å håndtere de tekniske alarmene. Økt bruk av GPS, Digitalt tilsyn

og avstandsoppfølging vil fremover kreve responssentertjenester. Hvem/ hvordan responssenteret

eller sentrene skal være vet vi ikke nok om, men de vil kreve en ny type organisering.

Det er ikke utenkelig at man på Agder må se på nytt om hvordan man skal organisere

legevaktsentraler, telemedisinsk oppfølging og responssentertjenester i forhold til velferdsteknologi.

I dag finnes det en rekke legevaktsentraler og tre telemedisinske sentraler på Agder. I tillegg finnes

det ulike kommunale og interkommunale løsninger knyttet til kommunal øyeblikkelig hjelp, døgn. I

fremtiden bør dette ses på i sammenheng med utvikling av responssentertjenesten knyttet til

velferdsteknologi.

52

5 Etablering av kommunal responssentertjeneste for trygghets- og varslingsteknologi

Basert på nasjonale føringer, kunnskapsgrunnlaget, samt kartleggingen som har vært gjennomført i

kommunene i Agder, er det et tydelig behov for en bedre og mer effektiv håndtering av

trygghetsalarmer og velferdsteknologi i tiden fremover. For å møte behovet finnes det i

utgangspunktet flere alternative valgmuligheter for kommunene, for eksempel: kjøp av tjenester i

markedet, omorganisere eller etablere noe nytt i egne kommuner, eller gå sammen om å etablere en

felles løsning med andre kommuner som har samme behov.

Basert på føringer i prosjektet var det besluttet å etablere en kommunal responssentertjeneste for

trygghets- og varslingsteknologi i Kristiansand kommune i samarbeid med andre kommuner, i første

omgang med kommuner på Agder. Det finnes ulike alternativer for interkommunalt samarbeid, hvor

kommuneadvokaten i Kristiansand kommune har bistått med å vurdere ulike alternativ for

samarbeid.

De mest aktuelle alternativene for samarbeid ble vurdert som kommunelovens § 27 om

interkommunalt samarbeid, eller § 28-1 b om administrativt vertskommunesamarbeid (se kapittel

2.1 om lovverk for ytterligere informasjon). Samlet sett ble administrativt vertskommunesamarbeid

antatt av kommuneadvokaten som best egnet for det planlagte samarbeidet, da den gir

vertskommunen god styring og er i utgangspunktet minst krevende administrativt.

Vertskommunemodellen har også den fordelen at den er utprøvd for en liknende tjeneste i

Trondheimsregionen, slik at erfaringer derfra kan brukes ved etablering av samarbeidet i Agder.

Styringsgruppen for prosjektet har besluttet at administrativt vertskommunesamarbeid skal være

samarbeidsformen for kommunal responssentertjeneste for trygghets- og varslingsteknologi, med

Kristiansand kommune som vertskommune for samarbeidet. Interessene til de samarbeidende

kommunene ivaretas i samarbeidsutvalg som vil bli konkretisert i samarbeidsavtalen.

Som vertskommune for kommunal responssentertjeneste for trygghets- og varslingsteknologi er det

hensiktsmessig å vurdere hvordan etablering av tjenesten best mulig kan gjøres slik at alle

kommunene i Agder kan få dekket sine tjenestebehov på en god måte. Hva har Kristiansand

kommune allerede i dag av liknende tjenester som kan gi synergier og fordeler for andre kommuner?

Kan etablering av kommunal responssentertjeneste for trygghets- og varslingsteknologi innlemmes i

allerede eksisterende tjenester, eller vil det være mer formålstjenlig å etablere kommunal

responssentertjeneste for trygghets- og varslingsteknologi som et selvstendig initiativ?

Kapitlet vil videre redegjøre for aktuelle alternativer for etablering av kommunal

responssentertjeneste for trygghets- og varslingsteknologi i Kristiansand kommune, kriterier og

vurdering av de ulike alternativene, samt en anbefaling.

5.1 Aktuelle alternativer for etablering Ut i fra Kristiansand kommunes organisering av helse- og omsorgstjenester kan følgende alternativer

for etablering av kommunal responssentertjeneste for trygghets- og varslingsteknologi være mulig å

vurdere:

53

Alternativ 1: Etablere kommunal responssentertjeneste for trygghets- og varslingsteknologi

som et selvstendig responssenter


sammen med legevaktsentralen


sammen med telemedisinsk sentral


sammen med både legevaktsentral og telemedisinsk sentral.

Disse fire alternativene ble presentert på en workshop i april 2016. Hensikten med workshopen var å

legge frem resultater fra kartleggingsprosessen, samt jobbe videre med aktuelle alternativer for

etablering. Ansatte og ledere fra de ulike tjenestene som hadde vært med i kartleggingen i

Kristiansand deltok, samt representanter fra forskjellige kommunenettverk i Agder. Resultater fra

workshopen som omhandler fordeler og ulemper med de ulike alternativene kan finnes som vedlegg

2 i utredningsrapporten.

5.2 Kriterier og vurdering av de ulike alternativene For å tydeliggjøre hva som ligger til grunn for vurdering og anbefaling av det mest hensiktsmessige

alternativet for etablering av kommunal responssentertjeneste for trygghets- og varslingsteknologi i

Kristiansand kommune, har det vært viktig å ha forankrede kriterier som utgangspunkt. Følgende

vurderingskriterier ble vedtatt i styringsgruppen for prosjektet og ligger til grunn for vurderingen av

de ulike alternativene:

Tidsperspektiv: Da kommunal responssentertjeneste for trygghets- og varslingsteknologi skal

være operativt i henholdt til tidsperspektivet for anskaffelsesprosessen av trygghets- og

varslingsteknologi, vil det være avgjørende for fremdriften i prosjektet at anbefalt alternativ

er realiserbart innen dette tidsperspektivet.

Utnyttelse av ressurser: Da det vil bli mangel på kvalifisert helsepersonell i fremtiden, og med

fokus på bærekraftig og forsvarlige tjenester, er ressursutnyttelse for bemanning av

responssentertjenesten lagt til grunn som kriteria for vurdering.

Faglig kompetanse: Trygghetsalarmer og velferdsteknologi som krever faglig vurdering er

avhengig av kvalifisert personell for å sikre profesjonell håndtering og kvalitet på tjenesten

uavhengig av bosted og tidspunkt på døgnet.

Attraktiv arbeidsplass: I et arbeidsmarked hvor kampen om faglige ressurser vil bli større og

større er det viktig å skape en attraktiv arbeidsplass for å henge med i konkurransen.

Teknologi: Teknologi ansees som et hjelpemiddel for helsepersonell til å utføre oppgaver på

en sikker og effektiv måte. Teknologien må derfor ivareta dette, samt være tilpasset

arbeidsflyt på både responssenteret, men også for utrykkende personell i de ulike

kommunene.

Brukerperspektiv: Å ivareta brukerperspektivet (tidligere definert som mottaker helse- og

omsorgstjenester) er essensielt ved vurderinger og endringer i organisering av dagens

tjenestetilbud.

I tillegg til å fokusere på brukerperspektivet, er det også viktig å ivareta ansattperspektivet (som i

mange kommuner utfører dagens håndtering av trygghetsalarmer og velferdsteknologi). Disse vil bli

54

berørt av endringene og ansees som en viktig interessent. Ansattperspektiv er også tillagt som

vurderingskriteria for de ulike alternativene ved etablering av kommunal responssentertjeneste for

trygghets- og varslingsteknologi.

Basert på kartleggingen er de ulike alternativene evaluert i tabell 39 i henhold til overnevnte

vurderingskriterier. Kriteriet om teknologi er imidlertid utelatt i vurderingen da dette ivaretas av

delprosjekt 1; Felles anskaffelse av responssentersystem og trygghetsteknologi.

Alternativ 1 (selvstendig responssenter for trygghets- og varslingsteknologi)

Alternativ 2 (sammen med legevakt-sentralen)

Alternativ 3 (sammen med telemedisinsk sentral)

Alternativ 4 (sammen med legevaktsentralen og telemedisinsk sentral)

Tids- perspektiv

Utnyttelse av ressurser

Faglig kompetanse

Attraktiv arbeidsplass

Bruker-perspektiv

Ansatt-perspektiv

Tabell 39. Vurdering av alternativer for etablering i henhold til kriterier.

Med utgangspunkt i tabell 39, vil vurdering av de ulike alternativene for etablering i henhold til kriterier nå bli nærmere forklart. Kriteriet om tidsperspektiv ble av styringsgruppen vurdert som det viktigste kriteriet pr. nå, da tiden

vil være avgjørende for fremdriften i prosjektet. Ut i fra de ulike alternativene er det vurdert at det vil

være realiserbart å etablere et selvstendig responssenter for trygghets- og varslingsteknologi

(alternativ 1), samt å etablere responssenter for trygghets- og varslingsteknologi sammen med

telemedisinsk sentral da det er ledig plass i lokalet på Valhalla helsesenter (hvor telemedisinsk

sentral ligger i dag). Det er vurdert som ikke realistisk å starte etableringen av kommunal

responssentertjeneste for trygghets- og varslingsteknologi sammen med legevaktsentralen

(alternativ 2 og 4) innen tidsperspektivet til anskaffelsesprosessen da legevaktsentralen har

begrenset med plass, og det vil medføre en større organisatorisk endring å flytte legevaktsentralen ut

fra dagens lokasjon.

For å utnytte ressursene på en best mulig måte i tiden fremover, hvor det kan bli vanskelig å få tak i

kvalifisert arbeidskraft, vil det ikke være hensiktsmessig å etablere et selvstendig responssenter for

trygghetsalarmer og velferdsteknologi (alternativ 1). Dette alternativet krever eget dedikert personell

og kan være sårbart ved plutselig stor pågang, samt ved ferier, sykdom ol. Det vurderes som mer

hensiktsmessig å etablere kommunal responssentertjeneste for trygghets- og varslingsteknologi

sammen med allerede etablerte tjenester som legevaktsentral og telemedisinsk sentral (alternativ

2,3 og 4). Selv om ansatte har forskjellig fokus og arbeidsoppgaver på vakt, vil tjenesten være mer

55

robust ved stor pågang- da ansatte har mulighet for å avlaste hverandre slik at tjenesten kan

opprettholde faglig kvalitet uten at det går ut over mottaker av tjenesten.

Faglig kompetanse vurderes som ivaretatt ved etablering av kommunal responssentertjeneste for

trygghets- og varslingsteknologi uavhengig av alternativ 1, 2, 3 eller 4, da tjenesten vil kreve

fagpersoner uansett alternativ. Å etablere en kommunal responssentertjeneste for trygghets- og

varslingsteknologi sammen med telemedisinsk sentral (alternativ 3) blir imidlertid vurdert å ivareta

kriteriet i høyere grad, både sykepleiefaglig og medisinskfaglig, da telemedisinsk sentral ligger

sammen med hovedbase for medisinskfaglig kompetanse på Valhalla helsesenter, kjørelege i

lokalmedisinske tjenester og kommunens ØHD- tilbud.

Hva som oppleves som en attraktiv arbeidsplass kan variere ut i fra den enkeltes perspektiv.

Variasjon, faglige utfordringer og sosialt fellesskap blir imidlertid trukket frem både i kartlegging og

workshop som viktige elementer for å trives på jobb. Tilbakemeldinger fra workshop er at

etableringen av et selvstendig responssenter for trygghets- og varslingsteknologi kan bli et litt for lite

fagområde med få ansatte å spille på, og et ensformig og snevert kompetansefelt. Alternativ 1 blir

derfor vurdert som ikke hensiktsmessig i forhold til å ivareta kriteriet om å være en attraktiv

arbeidsplass. Å etablere kommunal responssentertjeneste for trygghets- og varslingsteknologi

sammen med allerede eksisterende fagmiljø (alternativ 2,3 og 4) ansees som bedre for å ivareta

variasjon, utfordringer og sosialt fellesskap. Telemedisinsk sentral har i dag et lite fagmiljø, og

gjennom kartleggingen gis det uttrykk for at det er ensomt å være operatør her. Å etablere

responssenteret sammen med telemedisinsk sentral kan ut i fra dagens situasjon ansees som positivt

også for arbeidsmiljøet på telemedisinsk sentral.

Å ivareta brukerperspektivet er essensielt ved vurdering og endringer i organiseringen av dagens

tjenestetilbud. Et av formålene for etablering av kommunal responssentertjeneste for trygghets- og

varslingsteknologi er å levere riktige tjenester med høy kvalitet til brukerne. Da dagens håndtering av

trygghetsalarm og velferdsteknologi utføres i mange kommuner av helsepersonell ute i tjenesten, vil

etablering av kommunal responssentertjeneste for trygghets- og varslingsteknologi være en endring

for brukerne uansett hvilket alternativ som anbefales. Brukerperspektivet vurderes imidlertid som

ivaretatt uavhengig av alternativ da håndtering av trygghetsalarmer og velferdsteknologi i et

responssenter forhåpentligvis fører til 1) en mer profesjonalisert tjeneste, 2) brukere vil få lik

vurdering uavhengig av geografi og tid på døgnet, og 3) de som mottar hjelp fra hjemmetjenesten vil

oppleve at helsepersonell har mer fokus på dem, og ikke på telefonen som antagelig vil ringer mindre

til helsepersonell ute i tjenesten.

Ansattperspektiv er også lagt til som vurderingskriteria, da helsepersonell ute i tjenestene vil bli

berørt av endringene som kommer ved etablering av kommunal responssentertjeneste for trygghets-

og varslingsteknologi, og ansees derfor som viktige interessenter. Det fremkommer fra kartleggingen

at ansatte ute i tjenesten er bekymret for å miste nærheten til bruker dersom utløste

trygghetsalarmer og andre teknologiske løsninger skal vurderes av andre. Det uttrykkes imidlertid at

dagens organisering av trygghetsalarmer oppleves som et stressmoment i allerede fulle arbeidslister.

Basert på kunnskapsgrunnlaget og kartleggingen som er gjort, vurderes det ut i fra et

ansattperspektiv at etablering av kommunal responssentertjeneste for trygghets- og

varslingsteknologi er hensiktsmessig med tanke på de demografiske endringene og økt innføring av

56

teknologi som vil komme i fremtiden. Ansattperspektivet vurderes imidlertid som ivaretatt

uavhengig av hvordan kommunal responssentertjeneste for trygghets- og varslingsteknologi

etableres.

Basert på vurderinger gjort med utgangspunkt i kriteriene som er beskrevet over anbefales følgende:

I første fase å etablere kommunal responssentertjeneste for trygghets- og varslingsteknologi

sammen med telemedisinsk sentral (alternativ 3).

I andre fase å etablere kommunal responssentertjeneste for trygghets- og varslingsteknologi

og telemedisinsk sentral sammen med legevaktsentralen (alternativ 4).

Anbefalingene ble lagt frem for styringsgruppen for prosjektet 02.05.16, hvor det ble besluttet å

etablere kommunal responssentertjeneste for trygghets- og varslingsteknologi sammen med

telemedisinsk sentral på Valhalla helsesenter. Å etablere kommunal responssentertjeneste for

trygghets- og varslingsteknologi sammen med telemedisinsk sentral og legevaktsentralen ble ansett

som en mer langsiktig løsning, muligens i et fremtidig helsehus i Kristiansand kommune.

5.3 Beskrivelse av anbefalt alternativ for etablering Mulighet for etablering av kommunal responssentertjeneste for varslings- og lokaliseringsteknologi

sammen med telemedisinsk sentral (alternativ 3) på Valhalla helsesenter vil bli nærmere beskrevet i

dette kapitlet. Parallelt med ferdigstillelse av utredningsrapporten pågår det arbeid med å

konkretisere tjenesten i forretningsmodell og samarbeidsavtale. Da dette er prosesser som ikke er

ferdige ennå, vil enkelte av elementer i arbeidspakkens arbeidsbeskrivelse ikke bli beskrevet i denne

utredningsrapporten, men dekket inn i leveranser senere i prosjektforløpet eks. prismodell,

tjenesteomfang, potensielle gevinster. I tillegg jobbes det parallelt i arbeidspakke 3, delprosjekt 2 om

å etablere responssenteret, så noe av arbeidet som er ferdig avklart i arbeidspakke 3 vil bli gjengitt i

dette kapittelet.

Lokalisering

Som tidligere beskrevet vil kommunal responssentertjeneste for trygghets- og varslingsteknologi bli

etablert sammen med telemedisinsk sentral på Valhalla helsesenter. Arbeidspakke 3 jobber videre

med det praktiske rundt lokasjon, tilrettelegging av arbeidsforhold med mer. På Valhalla Helsesenter

er kommunens ØHD-tilbud organisert sammen med legetjeneste (legevakt og Valhalla Helsehus) i

lokalmedisinske tjenester, noe som er svært hensiktsmessig med tanke på tilgang på medisinskfaglig

personell.

Organisasjonsstruktur Det ble besluttet i styringsgruppen for prosjektet at kommunal responssentertjeneste for trygghets-

og varslingsteknologi blir organisert sammen med ØHD og telemedisinsk sentral under felles leder.

Dette muliggjør felles bruk av lokaler, sambruk av personell på telemedisinsk sentral på dagtid, evt.

kveld, samt avlastning fra nattbemanning på ØHD. Figur 27 viser hvordan kommunal

responssentertjeneste for trygghets- og varslingsteknologi er tenkt plassert inn i eksisterende

organisasjonsstruktur for lokalmedisinske tjenester. I tillegg viser figuren hvor ansvaret for montering

og utlevering/innlevering av trygghets- og varslingsteknologi er tenkt plassert for Kristiansand

kommune. Figuren viser også hvordan legevaktsentralen som fremtidig mulighet kan knyttes til

responssenteret, samt hvordan etablering av egen utrykningsbil for å betjene brukere som trenger

57

tilsyn av helsepersonell ved utløst trygghets- og varslingsteknologi i Kristiansand kommune kan

organiseres (se kapittel 6.1 Utrykning i hjemmetjenesten for nærmere forklaring).

Figur 27. Organisatorisk plassering av kommunal responssentertjeneste for trygghets- og varslingsteknologi

Kompetanse

Det ble vedtatt i styringsgruppen for prosjektet å opprette en 100 % stilling som fagansvarlig for

kommunal responssentertjeneste. Ønskede kvalifikasjoner for stillingen er blant annet helsefaglig

høgskole/universitetsutdanning, kjennskap til kommunal helsetjeneste, erfaring med trygghets- og

varslingsteknologi, samt erfaring fra arbeid i telefonsentral/callsentre. I tillegg er personlige

egenskaper som gode ferdigheter i kommunikasjon (lytte, forstå og veilede) gjennom telefon, gode

språkkunnskaper i norsk og engelsk, og interesse for teknologi ønskelig. Dette anses som viktige

kvalifikasjoner for å kunne ivareta en faglig god og sikker tjeneste for kommunal

responssentertjeneste for trygghets- og varslingsteknologi.

Det finnes pr. dags dato ingen formelle krav til kompetanse for håndtering av trygghets- og

varslingsteknologi. Dersom det skulle bli aktuelt i fremtiden å samlokalisere kommunal

responssentertjeneste for trygghets- og varslingsteknologi med legevaktsentralen, må det tas hensyn

til krav til kompetanse for bemanning på legevaktsentralen (helsefaglig utdanning på bachelornivå)

for å kunne muliggjøre sambruk av personell.

58

6.0 Øvrige fokusområder

I dette kapitlet vil øvrige fokusområder som fremkom i kartleggingsfasen bli nærmere beskrevet.

Dette er områder som kan være hensiktsmessig å ta med i betraktning i det videre arbeidet med

responssentertjenester i egne kommuner.

6.1 Utrykning i hjemmetjenesten Gjennom gruppeintervjuene som ble gjennomført i kartleggingsfasen ble utrykningstjenesten

diskutert som følge av fokuset på responssenteret. Det finnes ulike måter å organisere utrykning på

uavhengig av hvem som mottar og vurderer alarmene. Et alternativ kan være at helsepersonell i

tjenesten mottar beskjed fra responssenteret om å rykke ut til pasienter i sitt geografiske område.

For mange kommuner vil dette være å fortsette med dagens praksis, bortsett fra at kommunal

responssentertjeneste for trygghets- og varslingsteknologi er første linje for innkommende alarmer.

Et annet alternativ kan være å etablere egne utrykningsbiler som arbeider på tvers av geografiske

soner for kun å betjene henvendelser fra Kommunal responssentertjeneste for trygghets- og

varslingsteknologi.

Fordeler med dedikerte ressurser/bil for utrykning på trygghets- og varslingsteknologi er blant annet:

• Mer forutsigbart og mindre forsinkelser for ansatte i hjemmetjenesten

• Brukere får fullt fokus fra helsepersonell tiden de har blitt tildelt

• Færre kontaktpunkter for responssenteret ved behov for utrykning

• Spesialiserte biler med kompetanse for å håndtere akutte hendelser og kan sikre god

samhandling og informasjonsflyt med responssenteret

• Sonene i hjemmetjenesten kan brukes som back-up for å håndtere samtidighetskonflikter

ved flere utrykninger på en gang

Ulemper ved dedikerte ressurser/bil for utrykning på trygghets- og varslingsteknologi kan være:

• Kostnad å etablere utrykningsbil

• Lite tidseffektivt, mye kjøring

Uavhengig av hvordan utrykning på henvendelser fra kommunal responssentertjeneste for trygghets-

og varslingsteknologi organiseres i de ulike samarbeidende kommunene er det viktig å ivareta

brukerperspektivet; opplevelse av en helhetlig og nær tjeneste. Et godt og nært samarbeid med

gjensidig informasjonsflyt og tydelig ansvarsfordeling og kontaktpunkter er essensielt for

opprettholdelse av kvalitet og sikkerhet på tvers av de ulike leddene i tjenestekjeden. Å hente

erfaringer fra andre kommuner som håndterer trygghets- og varslingsteknologi gjennom

responssentre kan være nyttig for å unngå kjente utfordringer ved endring av dagens praksis, både

for kommunalt responssenter og samarbeidende kommuner.

6.2 Håndtering av vakttelefon Gjennom hospitering og intervju i kartleggingsfasen kom det frem at håndtering av vakttelefonen

oppleves like belastende og forstyrrende for tjenesten som håndtering av trygghetsalarmer.

Kartlegging av årsak til henvendelser på vakttelefonen gjennomført i Kristiansand kommune viser at

henvendelsene kommer fra mange ulike instanser, både fra brukere og pårørende, internt (kolleger,

andre tjenester i egen kommune), eksternt (sykehus, apotek), og også leverandører. En gjennomgang

av årsak til henvendelse viser at kategorien «spørsmål» har desidert høyest markeringer. Uavhengig

59

av årsak til henvendelsen blir blant annet etterlysning av personell, medisiner og mat nevnt flest

ganger. I tillegg er også melding om ny pasient, gjennomgang av medisinlister, toalettbesøk/tett

kateter/stomiskift, hjelp til forflytning, angst, test av trygghetsalarm samt akutt dårlig er årsak til

henvendelser. Dette indikere at vakttelefonen ikke nødvendigvis bare brukes til å formidle

informasjon, men også for å tilkalle hjelp.

Med bakgrunn i kartleggingen og utfordringene vi vet tjenesten står overfor i fremtiden, bør det

vurderes hvorvidt dagens praksis med håndtering av vakttelefoner er optimal. Det foreslås at

vakttelefonen håndteres av andre enn helsepersonell som er ute i tjenesten, eksempelvis

administrativt personell som kan videreformidle beskjed ut i tjenesten etter avtale, eventuelt

kommunal responssentertjeneste for trygghets- og varslingsteknologi. Det bør også vurderes

hvorvidt det er hensiktsmessig at direktenummeret til de ulike geografiske områdene gis ut til

innbyggere og andre instanser, eller om det bør opprettes et felles telefonnummer for henvendelser

uavhengig av geografi.

6.3 Trygghetsalarmer i omsorgsboliger og institusjoner Det gjøres oppmerksom på at begrepet omsorgsbolig kan ha ulik betydning, ulik tildelingspraksis og

være ulikt organisert i forskjellige kommuner, og det kan derfor tenkes at resultater fra kartleggingen

i dette tilfellet er spesiell for Kristiansand kommune.

Gjennom hospitering og kartlegginger kom det frem at det er en svært høy forekomst av utløste

trygghetsalarmer i omsorgsboliger, sammenliknet med hjemmetjenesten. Det uttrykkes at mange

utløste alarmer oppleves som ikke reelle og at det fungerer i praksis som et sykesignalanlegg. En

skjemakartlegging viser at «praktisk hjelpebehov» er årsaken til at flest utløser alarmen i

omsorgsboliger. Det rykkes i stor grad ut på utløste trygghetsalarmer uavhengig av årsak. Da

helsepersonell jobber i nærheten er det enkelt å gå innom bruker som ringer på alarmen istedenfor å

vurdere situasjonen og avslå alarmen via telefonen. Ansatte uttrykker at det oppleves belastende å

håndtere trygghetsalarmen i tillegg til faste oppdrag, og statistikk viser at det spesielt i vaktskiftene

er høy forekomst av utløste alarmer.

Basert på kartleggingen anbefales det en gjennomgang av rutiner for håndtering av trygghetsalarmer

i omsorgsboliger og andre institusjoner, samt vurdere om dagens organisering best mulig utnytter

sine ressurser. Kan kommunal responssentertjeneste for trygghets- og varslingsteknologi være et

alternativ for å håndtere trygghetsalarmer i omsorgsboliger/andre institusjoner i fremtiden, og

eventuelt i hvilken grad er det hensiktsmessig? I tilfeller hvor det ikke er hensiktsmessig at kommunal

responssentertjeneste for varsling- og lokaliseringsteknologi mottar og vurderer alarmene, kan de

brukes til back-up? Selv om resultater fra kartleggingen kan antas å være spesiell for Kristiansand

kommune da begrepet omsorgsbolig kan ha ulik betydning og praksis i forskjellige kommuner, kan

det likevel være nyttig for samarbeidskommuner å tenke gjennom omfang og håndtering av

trygghetsalarmer i omsorgsboliger/institusjon opp mot kommunal responssentertjeneste for

trygghets- og varslingsteknologi.

6.4 Teknisk support for velferdsteknologi og telemedisinske løsninger Tanker og utfordringer med teknisk support har vært et gjennomgangstema i kartleggingsfasen, både

for trygghetsalarmer, velferdsteknologi, telemedisinske løsninger og på legevaktsentralen. Det er

60

tydelig at tjenestene bruker mye tid på å få hjelp når det oppstår problemer med tekniske

hjelpemidler, noe som oppleves som ressurskrevende og skaper stor frustrasjon. Ved innføring av

flere teknologiske løsninger i fremtiden er tjenesten avhengig av god teknisk support uavhengig av

tjenestested og tid på døgnet for å opprettholde tjenestene og skape trygghet for brukerne. Ved

etablering av kommunal responssentertjeneste for trygghets- og varslingsteknologi vil det være

nødvendig å ha tilgang til teknisk kompetanse og support for å håndtere utfordringer som måtte

komme av teknisk art. Det er imidlertid ulike meninger i fagmiljøene om hvorvidt kommunal

responssentertjeneste skal dekke både teknisk og helsefaglig veiledning, eller om det kun skal avklare

innkommende alarmer av helsefaglig art. Hvem som skal gi teknisk support i fremtiden må avklares

da mer teknologi vil kreve større støtteapparat, både for responssentertjenesten og utøvende

helsepersonell.

6.5 Pårørende og frivillige Gjennom gruppeintervjuene som ble gjennomført i kartleggingsfasen var involvering av pårørende og

frivillige et tema. Flere uttrykker dette som en ny måte å tenke på, hvor spørsmål som «kan man» og

«skal man» inkludere pårørende til å ta større del i arbeidet med utløste trygghetsalarmer og annen

trygghets- og varslingsteknologi, ansvarsforhold i slike tilfeller, samt muligheten for samarbeid med

frivillige organisasjoner ble diskutert. Det kan tenkes at involvering av pårørende vil være individuelt

tilpasset ut i fra hver enkelt situasjon, for i det man utløser en rettighet kan man ikke kreve noe av

pårørende. Det kan i enkelte tilfeller også tenkes at pårørende ønsker å bidra men ikke er klar over

mulighetene for dette. Med utgangspunkt i disse diskusjonene uttrykker helsetjenesten et ønske om

retningslinjer for hva man kan forvente av pårørende i dag. Lite er definert fra myndighetenes side

angående dette, men å starte en tankeprosess med involvering og samarbeid med pårørende og

frivillige med utgangspunkt i individuelle tilpasninger kan være et første steg.

Involvering av pårørende og frivillige har også vært tema i prosjektet M4ALMO, hvor det denne

høsten skal igangsettes en arbeidsgruppe med dette som fokus. Dette kan være en begynnelse på et

spennende arbeid, hvor flere i Agder har fått mulighet til å delta.

6.6 Tildeling, evaluering og opplæring i trygghets- og varslingsteknologi Gjennom kartleggingen uttrykkes det at flere av dagens brukere er for svake/syke til å nyttiggjøre seg

teknologien de har fått tildelt. Bør teknologiske løsninger introduseres tidligere i livsforløpet?

Kartlegging av individuelle behov foreslås når trygghets- og varslingsteknologi vurderes, og videre

foreslås det å legge inn evaluering av brukerne underveis for å vurdere om annen teknologi eller

andre tjenester er mer hensiktsmessig enn det de har blitt tildelt.

Brukere av trygghetsalarmer og deres pårørende, samt ansatte har varierende grad av kunnskap om

hva en trygghetsalarm skal brukes til og hvordan den fungerer. Da det er ulik oppfatning av hensikt

og bruk av trygghetsalarmen, anbefales det å utarbeide en tydelig og klar informasjon om hva

trygghetsalarmen skal brukes til og gi opplæring i hvordan den fungerer- gjerne med en enkel

forklaring som kan henges opp i hjemmet. Vi har dannet oss et bilde av hva trygghetsalarmen brukes

til i dag, men er dette hensiktsmessig bruk for fremtiden? Disse momentene vil også gjelde for annen

teknologi som innføres.

Det vil som tidligere nevnt introduseres mer og mer teknologi i kommunale helse- og

omsorgstjenester i tiden fremover, noe som også vil kreve mer teknisk innsikt og ferdigheter hos

61

utøvende helsepersonell. Forskning viser at opplæring, øvelse og support er viktige kriterier for å

oppnå suksess med teknologi, og med bakgrunn i dette samt kartleggingen som er gjort anbefales

det derfor å øke fokus på opplæring i teknologiske hjelpemidler i kommunale helse- og

omsorgstjenester for helsepersonell.

62

7.0 Konklusjon

Hensikten med utredningsrapporten har vært å foreta en vurdering av kostnader og kvalitet ved

dagens tjenestekjede knyttet til trygghetsalarmer, samt utrede hvordan mottak av alarmer og øvrige

responstjenester best kan organiseres. Det var aktuelt å se dette i sammenheng med andre akutt-

tjenester (eks. legevaktssentralen), digitale oppfølgingstjenester (eks. telemedisinsk sentral), samt

bruk av ulike faglig kompetanse i hjemmetjenesten. I tillegg var det også ønskelig å vurdere

muligheter for interkommunalt samarbeid.

Basert på systematisk kartlegging av de ulike tjenestene som hospitering, gruppeintervju, workshop,

datauttrekk til statistikk, skjemaregistering, spørreundersøkelser og gjennomgang av relevante

rapporter og litteratur har det vært mulig å vurdere ulike alternativer for hvordan etablering av

kommunal responssentertjeneste for trygghets- og varslingsteknologi best kan gjøres. Ut i fra

forankrede vurderingskriterier (tidsperspektiv, utnyttelse av ressurser, faglig kompetanse, attraktiv

arbeidsplass, brukerperspektiv og ansattperspektiv) ble følgende alternativ anbefalt for

styringsgruppen i prosjektet:

I første fase å etablere kommunal responssentertjeneste for trygghets- og varslingsteknologi

sammen med telemedisinsk sentral.

I andre fase å etablere kommunal responssentertjeneste for trygghets- og varslingsteknologi

og telemedisinsk sentral sammen med legevaktsentralen.

I styringsgruppen ble det besluttet å etablere kommunal responssentertjeneste for trygghets- og

varslingsteknologi sammen med telemedisinsk sentral, lokalisert på Valhalla helsesenter. På Valhalla

Helsesenter er kommunens ØHD-tilbud organisert sammen med legetjeneste (legevakt og Valhalla

Helsesenter) i lokalmedisinske tjenester, noe som er svært hensiktsmessig med tanke på tilgang på

medisinskfaglig personell. Å etablere kommunal responssentertjeneste for trygghets- og

varslingsteknologi sammen med telemedisinsk sentral og legevaktsentralen ble ansett som en mer

langsiktig løsning, muligens i et fremtidig helsehus i Kristiansand kommune.

Muligheter for interkommunalt samarbeid ble vurdert sammen med kommuneadvokaten og drøftet i

styringsgruppen for prosjektet. Kommunelovens § 28-1b om administrativt vertskommunesamarbeid

ble vedtatt av styringsgruppen som best egnet samarbeidsform med Kristiansand kommune som

vertskommune. Interessen til de samarbeidende kommunene ivaretas i samarbeidsutvalg som

konkretiseres i samarbeidsavtalen.

I tillegg til å fokusere på etableringen av kommunal responssentertjeneste for trygghets- og

varslingsteknologi fremkom følgende fokusområder gjennom kartleggingen: utrykning i

hjemmetjenesten, håndtering av vakttelefon, trygghetsalarmer i omsorgsboliger og institusjoner,

teknisk support for velferdsteknologi og telemedisinske løsninger, pårørende og frivillige, samt

tildeling, opplæring og evaluering i trygghets- og varslingsteknologi. Disse områdene kan være

hensiktsmessig å ta med i betraktning i det videre arbeidet med responssentertjenester i egne

kommuner.

63

Litteraturliste 1. Statistisk sentralbyrå. 2014. Behovet for arbeidskraft i helse- og omsorgssektoren

fremover. Tilgjengelig: http://www.ssb.no/arbeid-og-lonn/artikler-og-publikasjoner/_attachment/170663?_ts=1452121e668. Lastet ned 06.09.16.

2. Barnett, K., et al. 2012. Epidemiology of multimorbidity and implications for health care, research, and medical education: a cross-sectional study. Lancet, 380(9836): p. 37-43.

3. Rådmannen. 2015. Melding om Kristiansand kommunes kunnskapsgrunnlag for strategisk utvikling av fremtidsrettede tjenester på helse- og omsorgsfeltet. Kristiansand kommune, Helse og sosial: Kristiansand.

4. Helse- og omsorgsdepartementet. 2013. Meld. St. 29. Morgendagens omsorg, Helse- og omsorgsdepartementet. Oslo.

5. Hagen-utvalget. 2011. Innovasjon i omsorg. NOU 2011:11. Helse- og omsorgsdepartementet: Oslo.

6. Helsedirektoratet. 2013. Digital dialog mellom pasient og fastlege: nåsituasjon. Delleveranse i arbeidet med gevinstrealisering. Helsedirektoratet: Oslo.

7. Helse- og omsorgsdepartementet. 2014. HelseOmsorg21. Et kunnskapssystem for bedre folkehelse. Nasjonal forsknings- og innovasjonsstrategi for helse og omsorg. Tilgjengelig : https://www.regjeringen.no. Lastet ned: 06.09.16.

8. Frantzen, L. 2014. Helsedirektoratets anbefalinger på det velferdsteknologiske området. Helsedirektoratet: Oslo.

9. Kristiansand kommune. 2013. Innovasjonsarbeid i helse- og sosialsektoren. Kristiansand kommune: Kristiansand

10. Kristiansand kommune. 2016. Handlingsprogram 2016-2019, Kristiansand kommune: Kristiansand.

11. Kristiansand kommune. 2013. Helsefremmingsplanen. Plan for folkehelse, forebygging og rehabilitering, Kristiansand kommune: Kristiansand.

12. Fosse, G.A. og T. Øderud. 2014. Varsling- og lokaliseringsteknologi. Behovskartlegging og erfaringsinnhenting. Kristiansand kommune, Helse og sosial: Kristiansand.

13. Fosse, G.A. 2016. Erfaringsrapport Samspill. Pilotering av lokaliseringsteknologi (GPS) i Kristiansand kommune. Kristiansand kommune, Helse og sosial: Kristiansand.

14. Vatnøy, T.K., E. Thygesen, og B. Dale. 2016. Telemedicine to support coping resources in home-living patients diagnosed with chronic obstructive pulmonary disease: Patients’ experiences. Journal of telemedicine and telecare, ISSN 1357-633X.

15. Kristiansand kommune. 2016. Kast den gamle universalnøkkelen. Tilgjengelig: https://www.kristiansand.kommune.no/aktuelt/kastet-den-gamle-universalnokkelen/ Lastet ned: 06.09.16.

16. Fensli, R. 2015. Trygghetsalarmer og alarmmottak for Lister-regionen. Nåsituasjon og fremtidige løsninger. Senter for eHelse og omsorgsteknologi.

17. Sjaavaag, S. 2014. Utredning av mottaksentral. Østre Agders prosjekt. Nattilsyn med teknologistøtte.

18. Hagen, J. 2016. Kritiske forutsetninger for gevinstrealisering. Erfaringer fra et e-helseprosjekt. Masteroppgave fra Institutt for informasjonssystemer, Universitetet i Agder.

19. Helse- og omsorgstjenesteloven. 2011. Lov av 24.juni 2011 nr. 30 om kommunale helse- og omsorgstjenester m.m. Helse- og omsorgsdepartementet: Oslo.

20. Svagård, I.S., et al. 2016. Responstjenester i helse- og omsorgstjenesten: Behov og fremtidsbilder. Delrapport 1-2016 fra prosjektet M4ALMO. SINTEF: Oslo.

21. Forskrift om egenandel for helse- og omsorgstjenester. 2011. Forskrift av 16. desember 2011 nr. 1349 om egenandel for kommunale helse- og omsorgstjenester, Helse- og omsorgsdepartementet: Oslo.

22. Kommuneloven. 1992. Lov av 25. september 1992 nr. 107 om kommuner og fylkeskommuner, Kommunal- og moderniseringsdepartementet: Oslo.

http://www.ssb.no/arbeid-og-lonn/artikler-og-publikasjoner/_attachment/170663?_ts=1452121e668

http://www.ssb.no/arbeid-og-lonn/artikler-og-publikasjoner/_attachment/170663?_ts=1452121e668

https://www.regjeringen.no/

https://www.kristiansand.kommune.no/aktuelt/kastet-den-gamle-universalnokkelen/

64

23. Kommunal- og moderniseringsdepartementet. 2014. Digitalisering i offentlig sektor. Tilgjengelig: https://www.regjeringen.no/no/tema/statlig-forvaltning/ikt-politikk/digitaliseringen-i-offentlig-sektor/id2340245/ Lastet ned: 06.09.16.

24. Kommunal- og moderniseringsdepartementet. 2016. Meld. St. 27. Digital agenda for Norge. IKT for en enklere hverdag og økt produktivitet. Kommunal- og moderniseringsdepartementet: Oslo.

25. Helsedirektoratet. 2014. Nasjonal handlingsplan for e-helse (2014-2016). Helsedirektoratet, Divisjon e-helse og IT: Oslo.

26. Helse- og omsorgsdepartementet. 2012. Meld. St. 9. (2012-2013. Én innbygger- én journal. Digitale tjenester i helse- og omsorgssektoren. Helse- og omsorgsdepartementet: Oslo.

27. Grigsby, W.J. 2002. Telehealth: An assessment of growth and distribution. Journal of Rural Health, 18(2): p. 348-358.

28. Solli, H., et al. 2012. Principle-based analysis of the concept of telecare. Journal of Advanced Nursing, 68(12): p. 2802-2815.

29. Wootton, R. 2012. Twenty years of telemedicine in chronic disease management - an evidence synthesis. Journal of Telemedicine and Telecare, 18(4): p. 211-220.

30. Essén, A. og M. Conrick. 2008. New e-service development in the homecare sector: Beyond implementing a radical technology. International Journal of Medical Informatics, 77(10): p. 679-688.

31. Hoerbst, A. og M. Schweitzer. 2015. A Systematic Investigation on Barriers and Critical Success Factors for Clinical Information Systems in Integrated Care Settings. IMIA Yearbook, (1): p. 79-89.

32. Henderson, C., et al. 2014. Cost-effectiveness of telecare for people with social care needs: the Whole Systems Demonstrator cluster randomised trial. Age And Ageing, 43(6): p. 794-800.

33. Henderson, C., et al. 2013. Cost effectiveness of telehealth for patients with long term conditions (Whole Systems Demonstrator telehealth questionnaire study): nested economic evaluation in a pragmatic, cluster randomised controlled trial. BMJ, 346:f1035

34. Steventon, A., et al.2012. Effect of telehealth on use of secondary care and mortality: findings from the Whole System Demonstrator cluster randomised trial. BMJ, 344: p. e3874.

35. Segar, J., et al. 2013. Roles and identities in transition: boundaries of work and inter‐professional relationships at the interface between telehealth and primary care. Health & social care in the community, 21(6): p. 606-613.

36. Urving, L.E. og K. Nystad. 2015. Prosessorienterte effekter på telemedisinske prosjekter. Masteroppgave ved Institutt for Informasjonssystemer, Universitetet i Agder.

37. MacNeill, V., et al. 2014. Experiences of front-line health professionals in the delivery of telehealth: a qualitative study. The British Journal Of General Practice: The Journal Of The Royal College Of General Practitioners, 64(624): p. e401-e407.

38. Boysen, E.S., I.S. Svagård, og D.T. Ausen. 2016. Studie av utløste trygghetsalarmer i syv kommuner. Når og hvorfor utløses trygghetsalarmene. SINTEF: Oslo.

39. Akuttmedisinforskriften. 2015. Forskrift av 20. mars 2015 nr. 231 om krav til og organisering av kommunal legevaktordning, ambulansetjeneste, medisinsk nødmeldertjeneste mv. Helse- og omsorgsdepartementet: Oslo.

40. Norwegian Manchester Triage Group. 2016. Norwegian Manchester Triage Group. Tilgjengelig: http://nmtg.no/. Lastet ned: 06.09.16.

41. United 4 Health. Tilgjengelig: http://www.united4health.no/.Lastet ned: 06.09.16.

https://www.regjeringen.no/no/tema/statlig-forvaltning/ikt-politikk/digitaliseringen-i-offentlig-sektor/id2340245/

https://www.regjeringen.no/no/tema/statlig-forvaltning/ikt-politikk/digitaliseringen-i-offentlig-sektor/id2340245/

http://nmtg.no/

http://www.united4health.no/

65

Vedlegg Vedlegg 1: Resultater Fra workshop 4.april 2016. Vedlegg 2: Forskning og litteratur Vedlegg 3: Nøkkeltall fra kommuner i Agder

66

Vedlegg 1. Resultater fra workshop 4. april, 2016 Fordeler og ulemper med ulike alternativer for etablering av kommunal responssentertjeneste for

trygghets- og varslingsteknologi

Alternativ 1: Etablere kommunal responssentertjeneste for trygghets- og varslingsteknologi som et selvstendig responssenter

Fordeler Ulemper

Enkelt organisatorisk, mindre å forholde

seg til, lettere fagmiljø- ikke sprik i

faglige utfordringer.

Alarmene vurderes av helsefaglig

personell som kun jobber med dette.

Har tid og blir eksperter,

profesjonaliserer tjenesten

Bedre likebehandling av brukerne enn

dagens praksis

Avlastning for utøvende hjemmetjeneste

(mindre stress, slipper forstyrrelser)

Økt sikkerhet- mer robust system enn i

dag

Trygghetsalarm og velferdsteknologi tar

nytte av hverandre

Bedre ressursutnyttelse med et regionalt

responssenter, enn i hver kommune

Kan bli litt for lite fagområde, færre

ansatte å spille på, ensformig og

snevert kompetansefelt

Vanskelig å få tak i ansatte

Lite kunnskap om brukeren og

dagsplan hos hjemmesykepleien, samt

avstander

Ekstra ledd i tjenestekjeden, tar lengre

tid før hjelp enn dagens praksis

Hjemmetjenesten mister

direktekontakt med brukerne

Mister lokalkunnskap når det blir

regionalt

Klarer man å «sile» alarmene nok til at

det blir en avlastning for tjenesten?

Mindre fleksibelt ift. uforutsette

hendelser

Mangel på spisset kompetanse

(voldsalarm)

Alternativ 2: Etablere kommunal responssentertjeneste for trygghets- og varslingsteknologi sammen med legevaktsentralen

Fordeler Ulemper

Høyere kompetanse og større fagmiljø

Ansatte ved legevakten kan få større

stillinger

Lettere tilgang på lege ved behov

Legevaktssentralen er flink til å luke ut

unødvendige henvendelser, profesjonell

respons

Bedre ressursutnyttelse da begge deler

er 24/7- tjeneste

Bruk av hverandres kompetanse

Mulighet til å rullere på oppgaver,

Ikke kjennskap til brukeren

Ekstra ledd, trykk på legevakta -

>ventetid før alarm blir besvart og økt

responstid for utrykning

Hvordan prioritere alarmer/telefoner?

Overkvalifisert personell til å betjene

mange av henvendelsene. Misbruk av

akuttmedisinsk kompetanse

Krav til bachelor-utdanning (ref.

akuttforskriften)

Krever nytt teknologisk system (eks.

67

variasjon i arbeidshverdagen

Samarbeid mellom legevakt og

hjemmetjeneste om vurdering av

brukeren

Nærhet til ulike tjenester

Klare prosedyrer, kontinuerlig utvikling

og kvalitetskontroll (sjekk av

lydlogger/respons)

Locus)

Stor forskjell på henvendelsene

Uklart hvordan en kommunal legevakt

skal betjene regionale

trygghetsalarmer

Alternativ 3: Etablere kommunal responssentertjeneste for trygghets- og varslingsteknologi sammen med telemedisinsk sentral

Fordeler Ulemper

Høyere kompetanse og større fagmiljø

Utnytte ressurser og kapasitet på best

måte

Telemedisin i utvikling (spennende for

personalet, kombinasjon av ulike

tjenester, kommet for å bli)

Praktisk med samlokalisering. Sitter

samme sted men forskjellig ansvar.

Bedre likebehandling av brukerne

Bedre tjenester og økt kompetanse på

tvers

Mulighet til variasjon i arbeidsoppgaver

Standardisert mottak og respons

Kan utnytte hverandres kompetanse og

mulighet for å diskutere med

fagpersoner

Mulighet for videosamtaler

Vil ha større kunnskap om teknologien,

muligens også bedre kunnskap om

brukeren

Lite kjennskap til brukeren

Høyt trykk i fremtiden

Kanskje vanskelig å triagere

henvendelser

Tar ekstra tid- nedsatt kvalitet på svar

Snevert kompetansefelt/lite fagmiljø

Vanskelig å få ansatte

Brukere kan misbruke tjenesten

v/hyppige alarmer

Økt responstid for utrykning

Krevende prosedyrearbeid

Veldig ulike henvendelser

Misbruk av høy kompetanse

Man mister direkte kontakt med

bruker/lokalkunnskap

68

Alternativ 4: Etablere kommunal responssentertjeneste for trygghets- og varslingsteknologi sammen med legevaktsentralen og telemedisinsk sentral

Fordeler Ulemper

Best å få alt samlet (ressurser,

kompetanse)

Stordriftsfordel

Høyere stillingsprosenter

Attraktiv arbeidsplass, større fagmiljø

Ansatte får spisskompetanse- blir

eksperter

Kan utnytte ledig kapasitet hele døgnet,

fleksibelt, mer effektivt

Rask hjelp ut i fra ulike behov på

henvendelser. Reduserer behov for

utrykning

Mer variert arbeid, flere typer oppgaver

God tverrfaglig kompetanse samt

nærhet og samarbeid mellom de ulike

tjenestene.

Kan knytte til seg nødvendig

fagkompetanse (lege, tekniker etc.)

Ved å være så store, kan kanskje samme

sentral også brukes i mindre kommuner

For stort sprik i fagutfordringene?

Krever bred kompetanse for å betjene

alt

Stort og sammensatt prosjekt. Lengre

vei til mål hvis alt skal samles.

Kan bli mye å holde styr på av ulike tlf.

Må gjennom flere ledd for å nå riktig

instans?

Mindre kjennskap til bruker

Sentralisert tjeneste- forståelsen for

perifere strøk kan bli mangelfull

Teknisk- mye å forholde seg til. Må

være system for teknisk support

Ekstra ledd, tar lengre tid, dårligere

kvalitet på svar og økt responstid for

utrykning

Uoversiktlig, mange aktører, roller og

ulikt ansvar

Klarer man å ivareta bruker?

69

Vedlegg 2. Forskning og litteratur Det gjøres oppmerksom på at helse- og omsorgstjenester kan være organisert og finansiert på ulike

måter avhengig av land. Dette må tas med i betraktning når oppsummeringen leses.

Essén og Conrick (2008) utforsket utfordringer knyttet til innovasjon av teknologibaserte tjenester i

hjemmetjenesten [30]. Møter (31 stk.), fokusgrupper og intervju (10stk) over en periode på 3 år ble

brukt for å samle erfaringer fra prosjekter relatert til trygghets- og varslingsteknologi i

hjemmetjenesten. Deres funn indikerer at de påståtte og abstrakte fordelene med teknologien som

ble formidlet av leverandører var vanskelig å omgjøre til et tjenestekonsept. Organisasjonen som ble

studert slet med konflikter mellom teknologiske muligheter på den ene siden og gjeldende

tjenesteleveranse samt innstillinger fra brukerne på den andre siden. De konkluderte blant annet

med at en omfattende utviklingsplan er nødvendig for tjenesteinnovasjon på lang sikt i

hjemmetjenesten. Å lage tjenester som utnytter evnen til tekniske nyvinninger krever

organisasjonsutvikling og bruk av mange ikke-teknologiske nyvinninger og ressurser. For å forstå

hvilken kombinasjon av teknologiske og ikke-teknologiske ressurser som kan gi bærekraftighet, er det

viktig at både interne og eksterne interessenter er involvert fra begynnelsen av prosjektet.

Hoerbst og Schweitzer (2015) gjennomførte en systematisk gjennomgang av litteratur med fokus på

å identifisere kritiske suksessfaktorer og barrierer for kliniske informasjonssystemer i en «helhetlig

omsorgstilbud»- setting (Integrated Care) [31]. 40 referanser, bestående av systematiske

litteraturgjennomganger og Meta-analyser ble inkludert i studien og resulterte i en omfattende liste

over suksessfaktorer og barrierer. Studien viser at det er flest barrierer som er brukerrelaterte,

hvorav «økt tidsbruk/innsats fra helsepersonell» og «manglende involvering av brukere i utvikling»

har høyest forekomst. Studien viser at organisatoriske og konseptuelle faktorer som «Prosjekt og IT-

ledelse» samt «opplæring, øvelse og support» viste høyest forekomst av suksesskriterier. Da studien

viser at barrierene synes nesten å være uendret i tidsrommet hvor referansene ble publisert (1994-

2014), konkluderer de blant annet med viktigheten av å innlemme erfaringer som blir gjort

underveis.

Henderson og medarbeidere (2014) undersøkte kostnadseffektivitet for mennesker med behov for

sosiale tjenester i England, hvor 2600 personer enten fikk vanlig oppfølging eller oppfølging ved hjelp

av 2. generasjons trygghets- og varslingsteknologi (involvering av flere sensorer for å forbedre den

grunnleggende alarmtjenesten) i tillegg til vanlig oppfølging [32]. Det var ingen forskjell i

kvalitetsjusterte leveår mellom gruppene, men gruppen som fikk oppfølging ved hjelp av teknologi

hadde høyere utgifter til helsetjenester og sosiale tjenester, og forskerne antyder at 2. generasjons

trygghets- og varslingsteknologi ikke ser ut til å være kostnadseffektive sammenliknet med ordinære

helsetjenester.

Henderson og medarbeidere (2013) undersøkte kostnadseffektivitet av telemedisinsk oppfølging av

pasienter med kronisk sykdom i England [33]. 3230 pasienter med hjertesvikt, KOLS eller diabetes ble

inkludert i en pragmatisk klyngerandomisert kontrollert studie. Oppfølging var 12 måneder. Det var

ingen effekt av telemedisinsk oppfølging på kvalitetsjusterte leveår (QALY), og de totale økonomiske

kostnadene for gruppen som fikk telemedisinsk oppfølging var høyere. I en annen artikkel viser den

70

samme forskergruppen at det var noe lavere totaldødelighet og færre akuttinnleggelser i gruppen

som fikk telemedisinsk oppfølging [34]

Segar og medarbeidere (2013) undersøkte potensialet for å utvikle og innføre telemedisinsk

oppfølging for å støtte pasienter med langvarige lidelser i England [35]. 39 semistrukturerte

intervjuer med 62 deltakere ble gjennomført. Deltakerne var sykepleiere (ledere) som jobbet med

telemedisinsk oppfølging, samt sykepleiere og leger ute i pasientnær tjeneste. De som jobbet med

telemedisinsk oppfølging foreslo sammensetninger av nye roller og identiteter for å for tilpasse

arbeidet kombinert med en helhetlig tilnærming og «tradisjonelle» sykepleieverdier. Dette skilte

dem fra deres kolleger i pasientnær tjeneste. Sykepleiere ute i tjenesten foreslo å beskytte og

opprettholde grensene rundt allerede etablerte ansvarsområder for å håndtere pasienter med

langvarige lidelser. Legene, som hadde delegert mye av omsorgen for denne pasientgruppen til

sykepleiere, var opptatt av å beholde sine posisjoner som «portvoktere» til ressurser. Studien

oppsummeres med at oppfatning av nye måter å jobbe på, skift av profesjonelle roller og hvordan

det er verdsatt er viktige elementer ved innføring av telemedisinsk oppfølging. En kartlegging av

hvordan fagfolk forstår og tilnærmer seg stadig mer komplekse og mangesidige roller i

primærhelsetjenesten bør forberedes, da dette kan legge til rette for innføring og integrering av

telemedisinsk oppfølging i eksisterende helse- og omsorgstjenester.

Urving og Nystad skrev i 2015 masteroppgave i Informasjonssystemer ved Universitetet i Agder om

«Prosessorienterte effekter på telemedisinske prosjekter» [36]. Oppgaven hadde følgende

problemstilling: Hvordan kan prosessorientering bidra til å oppnå ønskede effekter ved

implementering av telemedisinske løsninger for KOLS-pasienter»? Studien ble gjennomført som en

kvalitativ casestudie hvor 9 intervjuer med nøkkelpersoner i prosjektet «United 4 Health» (se

nærmere beskrivelse om prosjektet i kapittel 3.5) ble gjennomført, samt dokumentanalyse av

prosjektdokumentasjon. Studien avdekket at det kliniske aspektet til prosjektet har hatt høy prioritet,

men dokumenteringsprosessen av kliniske data har foregått i to ulike systemer. Det er lite som tyder

på at det gis oppmerksomhet til hvordan kapasiteten til løsningen kan kartlegges og forbedres, og

det skrives at prosessorientering burde vært med fra starten av prosjektet, da en god

dokumentasjonskultur og etablering av prosesser ikke trenger å gå på bekostning av den kliniske

delen. Når prosesser blir kartlagt, vil det være enklere å identifisere forbedringer. De antyder at

første utfordring er at involverte deltakere må se verdien av økt organisatorisk effektivitet.

MacNeill og medarbeidere (2014) samlet erfaringer fra helsepersonell som arbeidet i førstelinje med

telemedisinsk oppfølging til pasienter med langvarige og sammensatte lidelser i England [37]. Studien

var kvalitativ, hvor 32 semistrukturerte intervjuer ble gjennomført med helsepersonell (bl. a.

sykepleiere, leger) i førstelinje. Erfaringene som kom frem var blandet, noe som kunne synes å

reflektere grad av engasjement. Sykepleiere ønsket telemedisinsk oppfølging varmt velkommen så

lenge det supplerte isteden for å erstatte deres rolle i tradisjonell pasientoppfølging. Leger hadde

delt syn; noen ønsket det forsiktig velkomment, men flest mente at telemedisin ga økt

arbeidsbelastning og potensielt kunne undergrave deres profesjonelle autonomi. I studien

konkluderes det med at det bør utvikles en felles forståelse for pasienters egenbehandling gjennom

telemedisin, noe som kan føre til endringer i roller og ansvar.

71

Vedlegg 3. Nøkkeltall fra kommuner i Agder Oversikt over antall trygghetsalarmer, dekningsgrad, legevakt, alarmmottak og telemedisinsk sentral

for Agder- kommuner.

Kommune analoge trygghets-alarmer

Innbygger 67+

DEKNINGS LV

Alarm-mottak

TMS GRAD 67+

Iveland 14 164 8,5 Kom helse tj Kristiansand*

Bykle 15 106 14,2 Kom helse tj Kristiansand*

Åseral 19 134 14,2 Kom helse tj

Bygland 25 217 11,5 Kom helse tj

Gjerstad 35 436 8,0 Arendal Doro Care Risør

Hægebostad 39 259 15,1 Flekkefjord Kom helse tj

Audnedal 48 256 18,8 Kom helse tj

Vegårshei 50 304 16,4 Arendal Kom helse tj Risør

Sirdal 52 308 16,9 AMBULANSE

Åmli 60 330 18,2 Arendal Kom helse tj Risør

Froland 60 698 8,6 Arendal Doro Care Risør

Lyngdal 100 1120 8,9 Flekkefjord Kom helse tj

Songdalen 100 800 12,5 Kom helse tj Kristiansand*

Tvedestrand 103 1060 9,7 Doro Care Risør

Kvinesdal 125 931 13,4 Flekkefjord Kom helse tj

Risør 130 1285 10,1 Arendal Doro Care Risør

Søgne 150 1448 10,4 Kom helse tj

Farsund 153 1646 9,3 Farsund Kom helse tj Farsund

Flekkefjord 182 1588 11,5 Brannvakt

Lillesand 183 1569 11,7 Kom helse tj Kristiansand*

Grimstad 350 3042 11,5 Arendal Kom helse tj Risør

Mandal 380 2347 16,2

Arendal 710 6664 10,7 Arendal Doro Care Risør

72

Vennesla Ikke rapp 1828 0,0 Kristiansand*

Marnadal Ikke rapp 307 0,0

Lindesnes Ikke rapp 788 0,0

Evje og Hornes

Ikke rapp 595 0,0 Kristiansand*

Valle Ikke rapp 206 0,0

*= Har vært tilknyttet telemedisinsk sentral i Kristiansand frem til 1. juli 2016. Kommunene vil få

tilbud om samarbeid for tilknytning til telemedisinsk sentral ved oppstart av nytt prosjekt (TELMA)

om videreføring av telemedisinsk oppfølging.

Kilde: Antall trygghetsalarmer er hentet fra kartlegging gjort av Kristiansand kommune i 2016 i forbindelse med anskaffelsen, antall innbyggere er fra SSB folkemengde 1. januar 2016.

Nettside: www.kommunalresponssentertjeneste.noFacebook: Kommunal responssentertjeneste

Documents

KOMMUNAL RESPONSSENTERTJENESTE · Sommeren 2015 fikk Kristiansand kommune på vegne av Agder et oppdrag fra Helsedirektoratet om å etablere en kommunal responssentertjeneste og gjennomføre