1

Kommuneplanens samfunnsdel 2012 - 2024 PLANPROGRAM

”Den urbane bygda med det yrende kulturmangfoldet”

Forslag til planprogram, høringsutgave Forslag vedtatt i kommunestyret 05.04.11 Høringsfrist: 19. mai 2011

2

Innholdsfortegnelse 1 INNLEDNING OG BAKGRUNN FOR PLANARBEIDET ...................................................... 3

1.1 Kommuneplan ............................................................................................................ 3

1.1.1 Planprogram ..................................................................................................... 3 1.1.2 Kommuneplanes samfunnsdel (PBL § 11-2) ......................................................... 3 1.1.3 Kommuneplanens arealdel (PBL § 11-5) .............................................................. 3

1.2 Kommunal planstrategi ........................................................................................... 3

2 OVERORDNA RAMMER OG PREMISSER ........................................................................ 4

2.1 Lovens formål .......................................................................................................... 4

2.2 Nasjonale, regionale og lokale føringer .................................................................. 4

2.2.1 Nasjonale føringer ............................................................................................. 4 2.2.2 Regionale føringer ............................................................................................. 4 2.2.3 Lokale føringer .................................................................................................. 5

3 PLANPROSESSEN ........................................................................................................... 7

3.1 Organisering ........................................................................................................... 7

3.2 Fremdriftsplan ......................................................................................................... 8

3.3 Medvirkning ........................................................................................................... 8

4 TEMAER OG BEHOV FOR UTREDNINGER ..................................................................... 9

4.1 Oversikt over kommuneplanens samfunnsdel 2012-2024 ........................................ 9

4.2 Utvikling av lokalsamfunnet i Sør-Odal ................................................................... 10

4.3 Oppvekst ............................................................................................................... 12

4.4 Kultur og idrett ....................................................................................................... 14

4.5 Helse og omsorg .................................................................................................... 15

4.6 Naturressurser og miljø .......................................................................................... 16

4.6.1 Naturressurser .................................................................................................. 16 4.6.2 Miljø ................................................................................................................ 17

4.7 Langsiktig arealstrategi .......................................................................................... 18

4.7.1 Sentrumsutvikling ............................................................................................. 18 4.7.2 Boligområder ................................................................................................... 18 4.7.3 Næringsområder .............................................................................................. 19 4.7.4 Fritidsbebyggelse............................................................................................. 19 4.7.5 Samferdsel ....................................................................................................... 19

4.8 Organisering og utvikling av offentlige tjenester ................................................... 20

4. 9 Kommuneøkonomi ................................................................................................ 20

4.7 Samfunnssikkerhet ................................................................................................. 21

4.10 Samlet behov for utredninger – kommuneplanens samfunnsdel ........................... 22

4.11 Lokale planer/aktuelle dokumenter ..................................................................... 22

3

1 INNLEDNING OG BAKGRUNN FOR PLANARBEIDET

Alle kommuner er i henhold til Plan- og bygningsloven pålagt å ha en kommuneplan som skal samordne den fysiske, miljømessige, økonomiske, sosiale og kulturelle utviklingen av kommunen. Sør-Odal kommune har fra tidligere ingen fullstendig kommuneplan. Denne skal nå utarbeides, og kommuneplanens samfunnsdel vil ved oppstart av neste valgperiode også danne grunnlaget for arbeidet med kommunens nye kommunale planstrategi. Målet med planarbeidet er å lage et styringsverktøy for kommunen for den kommende 4 års perioden, og utarbeide en langsiktig strategi frem mot 2024 for utviklingen av Sør-Odal kommune som lokalsamfunn og som organisasjon.

1.1 Kommuneplan

Kommuneplanen er kommunens overordnede planverktøy og skal vise ønsket utvikling i Sør-Odal i et langsiktig perspektiv. Planen skal gi rammer for virksomhetens planer og tiltak, og planer for bruk og vern av arealer i kommunen. En samlet kommuneplan består av en samfunnsdel (langsiktig del og av et 4 årig handlingsprogram med økonomiplan) og en langsiktig arealdel med tilhørende kart.

1.1.1 Planprogram

For alle kommunale planer som kan påvirke samfunn og miljø skal det utarbeides et planprogram. Hensikten med planprogrammet er å synliggjøre formålet med planarbeidet, legge frem en fremdriftsplan og vise organisering, synliggjøre utfordringer og behovet for utredninger.

1.1.2 Kommuneplanes samfunnsdel (PBL § 11-2)

Kommuneplanens samfunnsdel er viktig for utvikling av enkeltsektorer, samordning mellom sektorer, for prioriteringer og den samlede kommunale utviklingen. Kommuneplanens samfunnsdels langsiktige del skal ta stilling til langsiktige utfordringer, mål og strategier for kommunesamfunnet som helhet og kommunen som organisasjon. Den skal vise målsetninger og strategier for å nå målene. Kommuneplanens kortsiktige del skal bestå av en 4 årig handlingsplan med økonomiplan. Handlingsplanen vil angi hvordan kommuneplanen skal følges opp, og denne skal revideres hvert år.

1.1.3 Kommuneplanens arealdel (PBL § 11-5)

Kommuneplanens arealdel skal vise sammenhengen mellom framtidig samfunnsutvikling og arealbruk. Arealdelen skal angi hovedtrekkene i arealdisponeringen og gi rammer og betingelser for hvilke nye tiltak og ny arealbruk som kan settes i verk, samt hvilke viktige hensyn som må ivaretas ved disponeringen av arealene. Arealdelen med plankart er juridisk bindende.

1.2 Kommunal planstrategi

I ny Plan- og bygningslov av juli 2009 er det også et nytt krav om at kommunen skal ha en kommunal planstrategi. Dette betyr at kommunen minst en gang hver valgperiode, og senest ett år etter konstituering, skal utarbeide en slik strategi. Planstrategien skal omfatte kommunens strategiske valg knyttet til samfunnsutvikling, herunder langsiktig arealbruk, miljøutfordringer og sektorenes virksomhet, og skal gi en vurdering av kommunens planbehov med prioriteringer i valgperioden. Sør-Odal kommune vil utarbeide og vedta den nye kommunale planstrategien i 2012.

4

2 OVERORDNA RAMMER OG PREMISSER

2.1 Lovens formål

Plan- og bygningsloven er et verktøy for å ivareta samfunnsinteresser og for å forvalte arealene våre. Planlegging etter loven skal sikre en bærekraftig utvikling for hele landet, for hver av en av oss og for våre omgivelser. Kommunen har ansvaret for samfunnsutvikling og arealplanlegging innenfor kommunens grenser. Kommunal planlegging skal videre ivareta regionale og nasjonale mål, interesser og oppgaver.

2.2 Nasjonale, regionale og lokale føringer

Kommunen skal i sin planlegging ta hensyn til overordnende lover og forskrifter, retningslinjer og planer. Under følger en oversikt over de viktigste planforutsetningene:

2.2.1 Nasjonale føringer

• St. meld. nr. 1 (2009-2010) Nasjonalbudsjettet • St. meld. nr. 1 (2007-2008) Nasjonalbudsjettet 2008 – Norges strategi for bærekr. utv. • Statlig planretningslinje for klima- og energiplanlegging i kommunene • Rikspolitiske retningslinjer for samordnet areal- og transportplanlegging • Rikspolitiske retningslinjer for vernede vassdrag • Rikspolitiske retningslinjer for barn og planlegging • Rikspolitiske retningslinjer for universell utforming (ikke vedtatt) • Rikspolitiske retningslinjer for kjøpesenter etablering • St. meld. nr. 26 (2006-2007) Regjeringens miljøpolitikk og rikets miljøtilstand • St. meld. nr. 16 (2002-2003) Resept for et sunnere Norge • St. meld. nr. 16 (2006-2007) …og ingen sto igjen – Tidlig innsats for livslang læring • St. meld. nr. 31 (2007-2008) Kvalitet i skolen • St. meld. nr. 41 (2008-2009) Kvalitet i barnehagen • St. meld. nr. 24 (2003-2004) Nasjonal Transportplan 2006-2015 • St. meld. nr. 23 (2001-2002) Bedre miljø i byer og tettsteder • St. meld. nr. 34 (2006-2007) Norsk klimapolitikk • St. meld. nr. 29 (1998-1999) Om energipolitikken • St. meld. nr. 16 (2004-2005) Leve med kulturminner • St. meld. nr. 42 (2000-2001) Biologisk mangfold

2.2.2 Regionale føringer

• Fylkesplan for Hedmark 2009-2012 • Fylkesdelplan • Veileder for senterstruktur, varehandel og service i Hedmark • EUs vanndirektiv • ARKO – den opna regionen Handlingsplan 2007-2010 • Strategisk plan for folkehelse i Hedmark 2010-2013 • Handlingsplan for fylkesveger 2010-2013 • Samarbeidsprogram for Hedmark 2010-2011 (2013) • Samhandlingsprogram for Glåmdalsregionen 2009-2011

Fylkesplan for Hedmark I Fylkesplanen for Hedmark 2009-2012 er følgende fokusområder valgt ut:

• Miljø, klima og energiforsyning • Internasjonalt samarbeid og kunnskapsutvikling • Forskning og utviklingen (FoU) som drivkraft for regional utvikling

I Glåmdalsregionen skal det i følge fylkesplanen satses på følgende områder: Samferdsel, kompetanse, næringsutvikling og attraktivitet.

5

2.2.3 Lokale føringer

a) Kommunens visjon og identitet

Kommunen utarbeidet i 2009 en kommunikasjonsplattform hvor kommunens historie (fortelling), visjon og verdier ble utformet.

Kommunes visjon/posisjon i markedet:

”Den urbane bygda med det yrende kulturmangfoldet” Historien Sør-Odal ønsker å fortelle ”Sør-Odal har kultur for å skape. Vi er caffelatteland og bygd i ett, vi har fostret Øystein Sunde og Kåre Tveter, vi er kjent for idéer og handlekraft. I Sør-Odal kombinerer du nærheten til landetes største arbeidsmarked med rimelige boliger, full barnehagedekning, trygg oppvekst og eldreomsorg. Ikke rart folketallet vokser.” b) Grunnlagsdokument for kommuneplanens samfunnsdel

Det ble høsten 2010 utarbeidet et eget ”Grunnlagsdokument for kommuneplanens samfunnsdel 2010” i Sør-Odal kommune. Dokumentet gir en oversikt over utfordringer knyttet til samfunn og miljø i kommunen og en oversikt over kommunens planer. Grunnlagsdokumentet ble vedtatt i kommunestyret den 15.02.2011, og finnes tilgjenglig på Sør-Odal kommunes hjemmeside.

c) Kommunestyrets føringer for utviklingen av samfunnet i Sør-Odal

Kommunestyret gjennomførte den 15.02.2011 et arbeidsmøte med tema kommuneplanens samfunnsdel. Analyse av nå-situasjonen Det ble under kommunestyremøtet foretatt en SWOT-analyse av nåsituasjonen for lokalsamfunnet i Sør-Odal. Analysen er gjengitt på neste side:

6

Satsningsområder i planperioden

Kommunestyret jobbet videre med hva som bør være kommunens viktigste satsningsområder for samfunnsutvikling i årene som kommer. En oppsummering fra de ulike gruppene førte til følgende satsningsområder:

• Utvikling av lokalsamfunnet • Oppvekst • Kultur

Muligheter (O)

Hindringer (T) LOKALSAMFUNN

Nærhet til Oslo og Gardermoen Muligheter for kommunesammenslåing God lokalkunnskap Rimelige tomter Varierte boligtyper Mulighet for å pendle med tog/buss Livsstandard Full barnehagedekning Trygge grender med skoler Videregående skole Nærhet til høgskoletilbud i Kongsvinger Lave etableringskostnader for næringslivet Aktiv primærnæring Muligheter både øst og vest Frivillighet/samhold/dugnadsånd Bredt kulturliv Aktiv kulturskole SIAP I love Odalen Bra utvalg av kafeer og restauranter Fine turområder/friluftsmuligheter Store skogressurser – bioenergi Store vannressurser

Fylkesgrense - begrensninger Rv. 2 forsinkelser Utsatt jernbanesatsning Alderssammensetning Mangel på arbeidsplasser Lavt utdanningsnivå For lite tilrettelegging av nye boligtomter For få ledige boliger Dårlig togtilbud Lav levekårsindeks – rus arbeidsledighet Manglende markedsføring Få overnattingsmuligheter

7

3 PLANPROSESSEN I arbeidet med kommuneplanen vil samfunnsdelen utarbeides før arbeidet med kommuneplanens arealdel settes i gang.

3.1 Organisering

Kommuneplanprosessen er organisert etter modellen under:

De ulike gruppenes roller og sammensetninger: Kommunestyret: Kommunestyret vil i henhold til Plan- og bygningsloven vedta kommuneplanens samfunnsdel.

Planutvalget: Planutvalget har det overordnede ansvaret for planprosjektet.

Strategisk ledergruppe: Består av rådmannen, kommunalsjefer og kommunens stabssjef. Har ansvaret for administrativ organisering, prosess og ressursbruk.

Plangruppe: Plangruppa består av personer som representerer de ulike fagområdene i planarbeidet, samt av representant for de ansatte og representanter fra eldres råd og funksjonshemmedes råd. Plangruppa skal bistå i selve planarbeidet.

Temagrupper: I arbeidet med de ulike temaene i planen er det opprettet egne arbeidsgrupper. Temagruppene består av fagkompetanse og andre ressurspersoner bosatt i kommunen.

Prosjektleder: Prosjektleder er ansatt i kommunens administrasjon.

Ekstern bistand – Asplan Viak AS: Ekstern bistand benyttes hovedsakelig til kvalitetssikring av planarbeidet, samt ved behov for faglige råd og innspill.

Bilde 1 og 2:

Arbeidsmøte i

temagruppe for

organisering og utvikling av offentlige tjenester.

8

3.2 Fremdriftsplan

Tabellen under viser planlagt fremdrift for utarbeidelsen av kommuneplanens samfunnsdel.

Forslag til planprogram blir behandlet både i planutvalget og i kommunestyret før det blir sendt på 6 ukers høring. Etter høringsperioden vil planprogrammet legges frem for endelig politisk behandling i juni.

Datainnsamling og utredninger vil foregå i perioden mars til juni. Utarbeidelsen av selve planen vil foregå i perioden april til august. Planforslaget vil behandles politisk både i planutvalget og i kommunestyret før det sendes på 6 ukers høring i september/oktober.

Sluttbehandlingen av planen vil foregå i desember.

Jan Feb Mar Apr Mai Juni Juli Aug Sept Okt Nov Des Utarbeide forslag til planprogram

Valg

Vedtak oppstart kommuneplan

Høring planprogram 6 uker

Fastsetting av planprogram

Datainnsamling/utredninger

Planutarbeidelse

1. gangs behandling

Offentlig ettersyn 6 uker

Sluttbehandling

3.3 Medvirkning

I følge plan og bygningsloven (§ 5-1) skal kommunen legge til rette for medvirkning. Kommunen har også et særlig ansvar for å sikre en aktiv medvirkning fra grupper som krever en spesiell tilrettelegging.

Forslag til planprogram sendes på høring til statlige og regionale myndigheter, samt lokale organisasjoner, lag og foreninger. Planprogram og planforslag legges ut til offentlig ettersyn på kommunens servicetorg i rådhuset og elektronisk på kommunes hjemmeside www.sor-odal.kommune.no. Nødvendig informasjon vil også bli gitt igjennom annonser i lokalavisa.

Eldres råd og funksjonshemmedes råd deltar i plangruppa til kommuneplanen. Et utvalg av barn og unge vil behandle planprogram og planforslag som egne saker i Sør-Odal barne- og ungdomsråd (SOBUR).

I høringsperioden for planprogrammet vil det arrangeres åpne samarbeids- og informasjonsmøter for følgende temaer:

• Lokalsamfunnet Sør-Odal • Oppvekst • Kultur • Langsiktig arealstrategi

Det tas sikte på en åpen prosess der informasjon legges ut på kommunens hjemmesider underveis i prosessen.

9

4 TEMAER OG BEHOV FOR UTREDNINGER

4.1 Oversikt over kommuneplanens samfunnsdel 2012-2024

Tabellen under viser hvilke temaer som skal drøftes i kommuneplanens samfunnsdel:

Visjon: ”Den urbane bygda med det yrende kulturmangfoldet”

Verdier i organisasjonen: Tillit, respekt, lojalitet

KOMMUNEPLAN 2012-2024 LANGSIKTIGE MÅLSETNINGER

Tema Særskilte utfordringer Samfunnsutvikling og

tjenester

Sør-Odal som lokalsamfunn

• Legge til rette for befolkningsvekst • Sentrumsutvikling • Arbeidsplasser og næringsliv • Kollektivtilbud og offentlig kommunikasjon

Med grunnlag

i debatte

r om sæ

rskilte

utfordrin

ger

utarb

eides n

ye 12 årig

e mål

Oppvekst

• Levekårsutvikling • Skoleresultater og skolestruktur • Frafall videregående skole Kultur og idrett

• Opprettholde frivillighet og dugnadsånd • Skape samarbeidsarenaer • Skape gode møteplasser for barn og unge Helse og omsorg

• Levekårsutvikling og folkehelse • Aldrende befolkning • Rekruttere og beholde

kompetanse/arbeidskraft • Ny samarbeidsreform

Naturressurser og miljø

• Jordvern og gjengroing av kulturlandskap • Øke skogens produktivitet • Utnytte vannressursene • Klimautfordringer

Langsiktig arealstrategi -

overordnede strategier

• Sentrumsutvikling • Grendestruktur/utbyggingsmønster • Næringsområder • Samferdsel

Organisasjon

• Krav til effektivisering og omstilling • Rekruttere og beholde arbeidskraft • Kompetanseutvikling

Kommuneøkonomi

• Lavt inntektsnivå • Ubalanse mellom inntekter og utgifter • Høy lånegjeld

Samfunnssikkerhet • Samferdsel • Flom

Kommuneplanens langsiktige (12 årige) del består av 2 deler:

• Kommuneplanens samfunnsdel • Kommuneplanens arealdel

Konkretiseringen av de 12 årige målene og tiltak synliggjøres gjennom handlingsplan med økonomiplan og gjennom nye virksomhetsplaner for tjenesteytingen.

10

Befolkningsutvikling i Sør-Odal kommune 1995- 2030

0

1000

2000

3000

4000

5000

6000

7000

8000

9000

10000

År

Innb

ygge

rtal

l

Innbyggertall 7299 7349 7623 7810 8004 8255 8562 8891

1995 2000 2005 2010 2015 2020 2025 2030

Bilde 3: Sør-Odal kommunes nye rådhus

4.2 Utvikling av lokalsamfunnet i Sør-Odal

Status

Vi ønsker å fortsette arbeidet med videreutvikle Sør-Odal til en attraktiv bostedskommune. Sør-Odal hadde 7831 innbyggere i februar 2011. Kommunen har hatt en jevn økning i folketallet de siste årene, og i følge befolkningsprognoser vil folketallet forsette å stige frem mot 2030.

Statistikk fra SSB viser at det er et fødselsunderskudd i kommunen, og at veksten derfor i hovedsak skyldes netto tilflytting. I 2010 fikk kommunen 69 nye innbyggere som følge av tilflytning til kommunen. 45 % av disse hadde utenlandsk bakgrunn (arbeidsinnvandrere og flyktningbakgrunn). Man forventer at denne trenden vil fortsette. Statistikk for befolkningssammensetning viser at barnetallet i kommunen og personer i aldersgruppen 20-44 år er synkende, mens antall innbyggere i aldersgruppene over 45 år er økende. Se kommunens ”Grunnlagsdokument for kommuneplanens samfunnsdel” for mer befolkningsstatistikk.

Utfordringer

Befolkningsutvikling

Kommunen har en synkende befolkningsutvikling i gruppen mellom 20-44 år. Vi trenger mer kunnskap om hva som skal til for at unge voksne flytter til eller tilbake til Sør-Odal. I forbindelse med det videre planarbeidet vil det foretas en spørreundersøkelse blant tidligere elever ved Skarnes vgs. for å kartlegge hva som er avgjørende faktorer for valg av bosted, samt gå igjennom nasjonale trender. Sentrumsutvikling

Kommunen har et ønske om å utvikle Skarnes som et attraktivt kommunesenter, og jobber nå aktivt med en ny sentrumsplan hvor blant annet kontakten med Glomma er et tema. Skarnes mangler i dag gode og universelt utformede møteplasser/nærfriluftsområder i sentrum. Det er også behov for å sette fokus på å utvikle gjennomgående gang- og sykkelveier, og på å sikre skoleveien for alle elever som daglig passerer jernbanen til og fra skolen.

Figur 4.1: Befolkningsutviklingen i

kommunen i perioden 1995 – 2030.

Innbyggertallene i perioden 2015-2030

er prognosebaserte (MMMM- middels vekst i folketallet) (kilde: SSB).

11

Den gode historien…

Foto: Gunnar Nygård, Odalsportalen

Elisabeth Norderup Michelson fra Sør-Odal ble i 2010 kåret til årets kvinnelige gründer for utvikling av bedriften Elmico i Sør-Odal.

Arbeidsplasser Attraktive arbeidsplasser fremmer ofte bosetting, men bosetting kan også føre det at det etableres flere arbeidsplasser i kommunen. Det er viktig å opprettholde et aktivt næringsliv i kommunen, og legge til rette for ny virksomhet som skaper arbeidsplasser. Kollektivtilbud og offentlig kommunikasjon Kollektivtilbud og offentlig kommunikasjon er en viktig faktor for å utvikle Sør-Odal til en attraktiv bostedskommune. Hedmark fylke har en regional målsetning om å oppgradere Kongsvingerbanen og etablere timestogtrafikk mellom Kongsvinger og Oslo. Sammen med det allerede godt etablerte busstilbudet til og fra Oslo og utvikling av tilkomstparkeringer, vil dette være med på å bringe Sør-Odal nærmere det store arbeidsmarkedet i Oslo-regionen.

Vi spør: • Hvilke forhold skal vi fokusere på for å øke bosettingen i kommunen generelt? • Hva skal til for at unge voksne flytter til Sør-Odal? • Hvordan skal vi utvikle et attraktivt boligtilbud?

• Hvordan skal vi videreutvikle Skarnes til et attraktivt kommunesenter?

• Hva slags arbeidsplasser skal vi satse på i Sør-Odal? • Hva skal til for å for å få bedrifter til å etablere seg i kommunen? • Hva er våre innbyggeres fortrinn på arbeidsmarkedet, og hvordan skal vi markedsføre oss

for nye bedrifter?

12

4.3 Oppvekst

Sør-Odal kommune skal være en god oppvekstkommune for barn og unge. Det skal legges til rette for et barnehagetilbud med et stimulerende pedagogisk opplegg i form av den kulturelle ”Odalsbarnehagen”. Vi skal også ha fokus på læreglede og god resultatoppnåelse i grunnskolen, som igjen skal stimulere til videre utdanning. Barn og unge skal også ha muligheten til å utvikle seg på fritiden ved deltakelse i idrett eller i andre kulturelle eller sosiale aktiviteter. Levekår

Barns utvikling påvirkes av foreldrenes levekår, utdanning og muligheter på arbeidsmarkedet. Sosial bakgrunn kan i mange tilfeller ha en betydning for barns læringsutbytte i skolen og gjennomføringen av opplæringen. Barnehage og skole skal kunne danne en motvekt og utjevne noen av de forskjellene som sosial bakgrunn skaper. Sør-Odal scorer lavere enn gjennomsnittet på den nasjonale levekårsstatistikken, og levekårsutfordringene har økt de siste 10 årene. Spesielt har kommunen utfordringer knyttet til høy arbeidsledighet, antall sosialhjelpsmottakere, antall uførepensjonister og lavt utdanningsnivå. Det er viktig å utnytte kompetanse og ressurser på tvers av fagområder. Fokus på kvalitet i tilbudene som bidrar til tidlig innsats og forebygging vil være sentrale i utviklingen av en god oppvekstkommune. Barnehage

Kommunen har 9 barnehager, hvorav 5 er kommunale. Kommunen har full barnehagedekning etter kravene i Barnehagelovens § 12. Undersøkelser viser at kvaliteten i barnehagene er god, og at brukerne er tilfredse med tilbudet. Forskning viser at muligheten for læring bygger på de ferdigheter og erfaringer som tilegnes tidlig i livet. Jo tidligere innsats som settes inn ovenfor utsatte barn desto større er sannsynligheten for at større og mer komplekse problemer avverges. Det er viktig at det legges til rette for at alle barn i kommunen, også barn med utenlandsk bakgrunn, inkluderes i gode lærerprosesser tidlig i livet. Barnehagen er en viktig forebyggende arena og gir et godt utgangspunkt for barna ved skolestart.

Vi spør: • Hva fremmer gode levekår i Sør-Odal kommune? • Hvordan kan vi innrette barnehage og skole for at alle skal ha det bra?

Vi spør: • Hvordan kan i gjøre barnehagene og barnehagetilbudet enda bedre i

planperioden?

13

Den gode historien…

Foto: Rune Oskarsen, Slåstad skole

På Slåstad skole lærte alle årets 1. klassinger å lese på 6 uker ved hjelp av skolens egenutviklede metode.

Grunnskole

Det er seks grunnskoler, fordelt på fem barneskoler og en ungdomsskole i kommunen. En egen tilstandsrapport for grunnskolen utarbeidet i 2010 viser at det i gjennomsnitt er høy lærertetthet i klassene og at miljøet på skolene er godt.

Elevtallet var fordelt slik på de ulike skolene i henholdsvis 2004 og 2010. Tabellen viser også forventet elevtall i 2016. Skole Elevtall

2004 Elevtall 2010

Elevtall 2016

Korsmo (Skarnes) 217 240 166 Ullern 59 61 58 Disenå 95 81 71 Sander 175 173 145 Slåstad 127 101 95 Sum 673 656 535

Sør-Odal ungdomsskole 318 298 Sum 318 298

Totalsum 991 954 Tabell 4.1: Oversikt over elevantallet fordelt på de ulike skolene

i Sør-Odal kommune i 2004 og i 2010, samt i 2016 (basert på antall

fødte barn) (kilde: Sør-Odal kommune).

Prognoser for befolkningsutvikling viser at antall elever vil synke ytterligere i planperioden.

Nasjonale prøver og eksamenskarakterer viser at resultatene som oppnås i grunnskolen er relativt lave.

Det er satt i gang et prosjekt som skal finne ut om mulige endringer i skolestrukturen kan gi bedre læringsresultater og en økonomisk gevinst for kommunen. I utredningen inngår også en kartlegging av samfunnsmessige og sosiale konsekvenser for elever og for skolekretser/lokalsamfunn ved eventuelle endringer.

Videregående skole og voksenopplæring

Kommunen har egen videregående skole med utdanningsprogrammene studiespesialiserende og programområdene musikk, bygg- og anleggsteknikk, design og håndverk og elektro. For elever som trenger voksenopplæring gis dette ved Glåmdal interkommunale voksenopplæringssenter i Kongsvinger. Andelen av ungdom som ikke fullfører videregående skole er høy i Hedmark (30 %). Dette er også en svært stor utfordring i Sør-Odal kommune.

Kommunen ønsker et godt samarbeid med fylkeskommunen for å legge til rette for at flest mulig skal fullføre videregående skole.

Vi spør: • Hva skal til for at flere fullfører videregående skole?

Vi spør: • Hvilke hovedutfordringer har grunnskolen i Sør-Odal i planperioden? • Hvilken skolestruktur skal vi ha? • Hva skal til for å heve resultatene i grunnskolen? •

14

Den gode historien…

Foto: Gunnar Nygård, Odalsportalen

I Odalen finner vi Hedmarks største kulturskole med 600 elever.

4.4 Kultur og idrett

Sør-Odal har en sterk kulturhistorie og et bredt kulturliv. Frivillighet og dugnadsånd er gjennomgående for det gode kulturlivet i Sør-Odal, og gjenspeiles i kommunens hele 200 aktive lag og foreninger. Kommunen har et ønske om å ha et kulturtilbud som strekker seg fra barn til eldre. Det er mange kulturelle møteplasser i Sør-Odal som Odalstunet, Lyshuset med kulturtunet, samfunnshusene i grendene, SIAP, nytt bibliotek samt mange andre møteplasser i regi av private aktører. Sør-Odals store naturressurser innbyr også til kulturelle aktiviteter både sommer og vinter. I kommunen finner vi Solbakken folkehøyskole med teater, musikk og dans og Skarnes videregående med egen musikklinje. Sammen med Nord-Odal kommune har Sør-Odal Hedmarks største kulturskole med 600 elever. Kommunen er også vertskommune for Teater i Glåmdal. Kultur kan være en viktig faktor i barns oppvekst og levekårsutvikling. Utfordringer for kulturlivet fremover er å opprettholde frivilligheten og dugnadsånden, finne arenaer for å samordne/skape samspill mellom kultur/idrett og barnehager/skoler, samt å skape gode kulturelle møteplasser for barn og ungdom i aldersgruppen 10-18 år.

Foto: Gunnar Nygård, Odalsportalen

Vi spør: • Hvordan skal vi markedsføre det gode kulturlivet i Sør-Odal? • Bør det opprettes et samarbeidsutvalg mellom kultur, idrett og friluftsliv? • Trenger vi å utvikle en felles kulturell møteplass (ta søndagen tilbake)? • Hvordan skal vi skape gode møteplasser for barn og ungdom i aldersgruppen 10-18 år? • Kan det nye rådhuset og biblioteket utnyttes bedre i kulturelle sammenhenger?

15

Den gode historien…

Foto: SOAS

Sør-Odal er kjent for sin gode eldreomsorg. Både de eldre og de ansatte trives godt på SOAS.

Kommunebarometer Et kommunebarometer er en sammenstilling av folkehelsestatistikk som gir et bilde av noen utvalgte indikatorer innenfor demografi og sosioøkonomiske faktorer, risikofaktorer, beskyttende faktorer, helsetilstand og helsetjenester i kommunen.

Figuren viser avvik (i prosent) mellom Sør-Odal kommune, Hedmark fylke og det som er gjennomsnittet for Norge (kilde: Kommunehelseprofiler).

4.5 Helse og omsorg

Sør-Odal har en godt utbygd helse- og omsorgstjeneste. En drifts- og ressursanalyse for pleie- og omsorgtjenesten utarbeidet i 2008 viser at brukerne i Sør-Odal mottar gjennomgående mer tjenester enn de ville ha fått som innbyggere i andre sammenlignbare kommuner. På levekårssiden har Sør-Odal kommune utfordringer knyttet til økende arbeidsledighet og man ser at antallet unge sosialhjelpsmottakere øker. Helsetjenesten i kommunen ser videre en økende tendens med mer rusproblematikk, dårligere psykisk helse, inaktivitet og fedme. Arbeidet med å skape god folkehelse gjennom forebygging er derfor en av de viktigste oppgavene våre. Statistikk viser også at andelen eldre innbyggere i kommunen øker (kilde:SSB). Kommunen skal medvirke til at innbyggerne skal få en verdig, trygg og meningsfull alderdom. Sør-Odal har i dag et godt tilbud med kompetente medarbeidere. Den økende andelen som har behov for hjelp fra kommunen fører derimot til at sektoren står ovenfor utfordringer med å både rekruttere antall ansatte og personer med nødvendig kompetanse i årene som kommer. I det videre planarbeidet må det også tas hensyn til den nye nasjonale samhandlingsreformen. Utfordringer knyttet til den nye reformen er behov for kompetanse, samarbeid både internt og eksternt og tilgang på ressurser.

Vi spør: • Hvordan kan vi rekruttere og

beholde kompetanse i helse- og omsorgssektoren?

• Hvordan kan vi øke samarbeidet med en større andel pårørende?

• Hvordan kan vi øke frivilligheten i omsorgsarbeidet i årene som kommer?

16

Dyrket mark; 66

Skog; 380

Ferskvann; 30

Annet annet areal; 41

4.6 Naturressurser og miljø

4.6.1 Naturressurser

Areal Kommunen har et totalareal på 517 km2. Arealene er fordelt som vist på figur 4.2 (antall km2).

Jordbruk, kulturlandskap og grønnstrukturer Hovedutfordringer knyttet til jordbruksarealene er tap av matjord i forbindelse med utbygging og gjengroing som følge av effektivisering av driften og lite beitedyr. For å ivareta den nasjonale målsetningen med hensyn til jordvern, ønsket om lokal matvareproduksjon og opprettholdelse av et levende landbruk er det viktig å sikre de mest verdifulle jordresurssene i kommunen. Dette skaper forutsigbarhet og imøtekommer kommunens målsetning om at landbruksnæringen i kommunen skal videreutvikles. I jordbrukslandskapet har endra driftsformer ført til gjengroing og tap av biologisk mangfold. Kulturlandskapet i Sør-Odal rommer fortsatt svært verdifulle områder for biologisk mangfold. For å bevare verdier i kulturlandskapet og hindre gjengroing er det viktig å legge til rette for driftsformer som opprettholder det biologiske mangfoldet og særegenheten i kulturlandskapet. Fremmede arter er også en økende trussel mot det biologiske mangfoldet. Uten at det blir satt inn tiltak vil flere arter true lokale hjemmehørende arter og naturtyper. Grønnstrukturen i tettsteder er viktige som leveområder for planter og dyr, og er viktige for folks opplevelse av natur i nærområdet. Skog og utmark Skogarealene er også med og danner næringsgrunnlaget for mange innbyggere i kommunen, og er i tillegg viktig i klimasammenheng med binding og lagring av CO2. Skogen brukes også aktivt i frilufts- og rekreasjonssammenheng. Hovedutfordringen for skogbruket er å få flere til å fokusere på foryngelse og skogskjøtseltiltak for å øke skogens produktivitet.

Figur 4.2: Arealfordeling i Sør-Odal

kommunei antall km2.

Bilde 4: Jord, skog og vannressursene har en sentral betydning i Sør-Odal.

17

Figur: 4.3: Klimagassutslipp fra Sør-Odal kommune

fordelt på kilde i 2008 i prosent (kilde: SSB).

Stasjonær forbrenning8 %

Mobil forbrenning67 %

Prosessutslipp25 %

Vannressurser Kommunens vannressurser med Glomma og flere innsjøer er i stor grad med på å skape identitet og særpreg til kommunen. Disse ressursene er i dag relativt ubenyttede, men potensialet her er stort i flere sammenhenger som i turistnæringen og i energisammenheng.

4.6.2 Miljø

Det er viktig at Sør-Odal kommune bidrar til å nå de nasjonale og regionale målsetninger ved å kutte i klimagassutslippene. Kommunen vedtok i november 2010 Kommunedelplan for energi og klima 2010-2014.

Kommunen fokuserer i planen på effektiv energibruk og energiforsyning i kommunale bygg, veitrafikk og transport, landbruk, avfall, forbruk og innkjøp, reduksjon av klimagasser fra lokal industri og næringsvirksomhet og klimatilpasninger i forhold til klimaendringer.

Det totale utslippet av klimagasser var i 2008 på 55 000 tonn CO2-ekvivalenter (år). Figur 4.3 viser utslipp fordelt på kilde i prosent. Utslippene knytter seg i hovedsak til mobile kilder, dvs. veitrafikk.

Vi spør: • Hva skal til for å sikre naturressursene i Sør-Odal for kommende generasjoner? • Hvordan kan vi utnytte vannressursene i kommunen bedre?

Vi spør: • Hvordan kan vi øke innbyggernes engasjement rundt energi og klima? • Hvordan skal vi få ned den stadig økende bruken av bil i kommunen?

18

Bilde 5: Skarnes sentrum skal videreutvikles til et attraktivt kommunesenter.

4.7 Langsiktig arealstrategi

Kommunens samfunnsdel skal gi føringer for kommunens langsiktige arealbruk. Kommunen vil i planleggingen ta hensyn til nasjonale og regionale målsetninger og retningslinjer. Viktige føringer er blant annet å ta hensyn til biologisk mangfold, jordvern, forurensning, universell utforming og folkehelse.

Ved lokalisering av eventuelle nye boligområder, næringsområder eller områder for fritidsboliger, eller ved utvidelse av eksisterende felt, vil det i det kommende arbeidet med arealplanleggingen foretas nødvendige konsekvensutredninger.

4.7.1 Sentrumsutvikling

Kommunen har hatt en jevn økning i folketallet de siste årene, og i følge befolkningsprognoser vil folketallet forsette å stige frem mot 2030.

Utviklingen av Skarnes sentrum som et attraktivt kommunesenter er et viktig punkt i kommunens utviklingsstrategi. Kommunen arbeider nå aktivt med en ny sentrumsplan.

Skarnes mangler i dag gode og universelt utformede møteplasser/nærfriluftsområder i sentrum. Det er også behov for å sette fokus på å utvikle gjennomgående gang- og sykkelveier, og på å sikre skoleveien for alle elever som daglig passerer jernbanen til og fra skolen.

4.7.2 Boligområder

I gjeldende arealplan er det lagt vekt på å beholde kommunens grendestruktur ved å legge til rette for boligbygging i alle grender. Kommunen har også hatt en praksis med å tillate spredt boligbygging i store deler av kommunen. I det videre planarbeidet vil det utarbeides en oversikt over byggmønster for nye boliger i Sør-Odal kommunen de siste 10 årene. Dette for å finne ut hvor etterspørselen etter nye boligtomter er størst. Det vil også skaffes data for bosettingsmønster som følge av nye tilflytninger og flyttemønster innad i kommunen.

Vi spør: • Hva slags grendestruktur ønsker vi? • Skal dagens utbyggingsmønster opprettholdes? • Er det behov for nye utbyggingsområder/utvidelse av eksisterende områder? • I hvilken grad skal det tilrettelegges for spredt boligbygging? • Hvordan sikre og ivareta kulturlandskap og grøntområder i forbindelse med spredt

boligbygging? • Skal det åpnes for boligbygging i flomutsatte områder?

Vi spør: • Hva skal til for å videreutvikle Skarnes til et attraktivt kommunesenter? • Hvordan skal vi skape gode møteplasser i sentrum? • Hvordan skal arealfordelingen i sentrum være mellom boliger, handel/service og

offentlige bygg?

19

4.7.3 Næringsområder

Kommunen har som målsetning å være imøtekommende til og være en tilrettelegger for næringslivet i Sør-Odal. Både offentlig sektor og privat virksomhet en viktige for kommunens næringsliv. Kommunen har i dag 6 større næringsområder. Det har vært få nyetableringer på disse områdene de siste årene. I forbindelse med utbygging av ny Rv. 2 kan behovet for næringstomter endres. I det videre planarbeidet vil det utarbeides en oversikt over nye næringsutbygginger de siste 10 årene.

4.7.4 Fritidsbebyggelse

I den eksisterende arealdelen av kommuneplanen foreligger det 3 byggeområder for fritidsbebyggelse. Det er videre avsatt fire soner for lokalisering av nye felt og i tillegg vurderes områder langs østsiden av Storsjøen.

4.7.5 Samferdsel

Kommunen har en målsetning om å ha en godt tilrettelagt infrastruktur i form av veg og jernbane. Utbyggingen av ny Rv. 2 blir et viktig element i kommuneplanens arealdel. Arealer for utbygging av ny Rv. 2 vil inngå i planen i henhold til trasévalg og tilhørende reguleringsplaner. Kommunen arbeider med en egen sentrumsplan for Skarnes. Her inngår også et miljø- og trafikksikkerhetsprosjekt for Fv. 175. I dette prosjektet inngår også at dagens Fv. 175, gjennom en handlingsplan for NTP/Fylkesveger i Hedmark, framtidig legges i vedtatt korridor som en omkjøringsveg i Skarnes. Dette er viktig for framtidige utviklingsmuligheter i sentrum samtidig som dagens Fv. 175 avlastes for trafikk. Skarnes stasjon skal også rustes opp med undergang for gående- og syklende i forbindelse med den planlagte utvidelsen av togtilbudet mellom Oslo og Kongsvinger. Kommunen vil bruke planlegging som et aktivt virkemiddel for å samordne arealbruken i tilknyting til eksisterende og nye samferdselsårer. Det er viktig å ha god dialog med statlige og fylkeskommunale myndigheter for å fremme kommunens interesser i saker som berører veg og jernbane.

Vi spør: • Er det ønskelig at næringsutbygging skal foregå i tilknytning til eksisterende felt

og/eller i nærheten av sentrums-/tettbebyggelse og/eller i egnede områder i tilknytning til ny Rv. 2?

Vi spør: • Er det behov for å utvide eller lokalisere nye områder for fritidsbebyggelse i

kommunen? • Skal dagens byggeforbud i 100-meterssonen opprettholdes?

20

Figur 4.3: Netto driftsutgifter for Sør-Odal kommune i 2010.

Stab/støtte9 %

FDV/renhold10 %

Skole, barnehage, barn og helse

32 %

Kultur og fritid4 %

Teknikk, næring og brann5 %

Helse og omsorg og NAV40 %

4.8 Organisering og utvikling av offentlige tjenester

Sør-Odal kommune er en stor arbeidsplass med om lag 600 ansatte fordelt på 485 årsverk. Kommunens roller er å være en tjenesteytende organisasjon, et forvaltningsorgan og et kontrollorgan. Kommunen er organisert med tre tjenesteområder: Oppvekst og kultur, Teknikk og næring og Helse og omsorg, samt med en stabsfunksjon. Sør-Odal kommune skal være en tjenesteytende og servicerettet organisasjon. Organisasjonskulturen skal stimulere til tillit, respekt og lojalitet. Kommunesektoren er stadig i bevegelse som følge av endringer i økonomien, statlige krav, økt kompetansebehov, og ved at krav og forventninger fra brukere og politikere endres. Kravet til effektivisering og omstilling gjør at organisasjonen og medarbeiderne deltar i en kontinuerlig utviklingsprosess. Denne prosessen forutsetter at kommunen er dyktig i kampen om arbeidskraften, og at den har ledere og medarbeidere som har riktig kompetanse.

4. 9 Kommuneøkonomi

Kommunens driftsinntekter var i 2010 på 440 millioner kr. De netto driftsutgiftene fordelte seg slik samme år (figur 4.3):

Sør-Odal kommune har en anstrengt økonomisk situasjon, hvor utgiftene vokser mer enn inntektene. Dette har medført at kommunen over flere år har arbeidet med omstillinger og tiltak for å bremse utviklingen av utgiftene. Driften må justeres og bedre netto driftsresultat slik at den muliggjør bygging av buffere (egenkapital) tilsvarende 2-3 % (normtall) av brutto driftsresultat hvert år (tilsvarer 9 - 13 millioner kr.). Vedtatte investeringsprosjekter de senere år er fullfinansiert med låneopptak og en vesentlig del av utgiftsveksten skyldes renteutgifter og låneavdrag som følge av låneopptakene. Dette har medført at kommunens økonomi er følsom som for rentesvingninger.

Vedtatte investeringsprosjekter de senere år er fullfinansiert med låneopptak og en vesentlig del av utgiftsveksten skyldes renteutgifter og låneavdrag som følge av låneopptakene. Dette har medført at kommunens økonomi er følsom for rentesvingninger.

Vi spør: • Hvordan skal Sør-Odal kommune fremstå som en attraktiv arbeidsgiver som

tiltrekker seg og beholder arbeidskraft med riktig kompetanse? • Vil kommunale samarbeid med andre kommuner styrke tjenestetilbudet?

21

Den anstrengte økonomien medfører at økonomiplanarbeid (4 år) er krevende. Kommunen har ingen buffere å tære på. Videre har tiltak for å skape balanse mellom kommunens inntekter og utgifter ikke gitt tilstrekkelig resultat og det er derfor vedtatt innføring av helhetlig styringssystem (balansert målstyring) i 2011. En mer langsiktig og strategisk styring må til for at en skal endre økonomisk kurs med gode, stabile og forutsigbare tjenester til innbyggerne.

4.7 Samfunnssikkerhet

Samfunnsdelen skal gi en oversikt over konkrete mål og strategier for kommunens arbeid med samfunnssikkerhet og beredskap. Kommunen har en egen beredskapsplan for kriser, store ulykker og katastrofer. Planen ble vedtatt i 2002, men oppdateres jevnlig. Siste oppdatering av planen er gjort i mars 2010. Risiko- og sårbarhetsanalyser (ROS-analyser) er viktige for å forebygge ulykker og avgrense skader ved eventuelle ulykker. Kommunen har en selvstendig undersøkelsesplikt med hensyn til farer, risiko og sårbarhet ved utarbeidelse av arealplaner. Kommunen har en Risiko- og sårbarhetsanalyse fra 1998 som ble revidert i 2008. Det skal gjøres en ny samlet og oppdatert risiko- og sårbarhetsanalyse for aktuelle tema som berører arealplanlegging i det kommende planarbeidet med kommuneplanens arealdel. Viktige tema som belyses er uønskede hendelser knytte til naturen som blant annet flom, branner og eksplosjoner, sabotasje og hærverk, trafikkulykker, brudd på infrastruktur, epidemier og akutt - og langtransportert forurensning.

Vi spør: • På hvilke områder kan man øke kommunens inntekter? • På hvilke områder kan man redusere kommunens driftsutgifter? • På hvilken måte kan man redusere kommunens langsiktige lånegjeld? • Med bakgrunn i kommunens gjeldssituasjon må fremtidige låneopptak nøye

vurderes. Hvilke kriterier bør legges til grunn for investeringsprosjekter som krever lånefinansiering?

Vi spør: • Er det andre områder som bør belyses når det gjelder samfunnssikkerhet?

22

4.10 Samlet behov for utredninger – kommuneplanens samfunnsdel

Under følger en oversikt over utredinger som skal gjennomføres i arbeidet med kommuneplanens samfunnsdel. Underveis i prosessen kan behovet for utredningsarbeid endre seg.

KOMMUNEPLANENS SAMFUNNSDEL 2012 – 2024

Tema Behov for utredninger Samfunnsutvikling og tjenester

Sør-Odal som lokalsamfunn • Spørreundersøkelse unge voksne – faktorer for valg av bosted

Oppvekst

• Utredning av skolestruktur

Langsiktig arealstrategi -

overordnede strategier

Boligområder

• Oversikt over byggemønster de siste 10 år • Statistikk på kretsnivå for tilflytninger og flyttemønster innad i

kommunen Næringsområder

• Oversikt over nye næringsbygg de siste 10 år

4.11 Lokale planer/aktuelle dokumenter

• Grunnlagsdokument for kommuneplanens samfunnsdel, 15.02.2011 • Økonomiplan 2011-2014 • Kommunedelplan for Energi- og klima 2010-2014 • Landbrukspolitisk plan • Kommeplanens arealdel 1991-2003 • Plan for grunnskolen 2009-2012 • Beredskapsplan • Smittevernplan • Ruspolitisk plan (under utarbeiding) • Flyktningplan (under utarbeiding)