1

Kompetanseutvikling rus & vold

Et samarbeidsprosjekt med fokus på kunnskapsutvikling og

implementering av kompetanse i spesialisthelsetjenesten om rus og

vold

Prosjektledelse ved KORUS Midt og RVTS Midt

1. Bakgrunn og forankring

Helsedirektoratet har i tilskuddsbrev til KoRus og RVTS gitt oppdrag om å utvikle og

implementere kunnskapsmoduler på området rus og vold.

«KoRus Midt skal i samarbeid med RVTS Midt, koordinere og lede prosjektet i samarbeid med

andre relevante instanser. Oppdraget omfatter utvikling og implementering av

kunnskapsmoduler på området rus og vold, med særlig fokus på integrert og samtidig

behandling av rus- og voldsproblematikk. Målgruppe for kompetanseutviklingen er i første

omgang spesialisthelsetjenesten og på sikt primærhelsetjenesten. Som grunnlag for arbeidet

skal litteratur/forskning på integrert behandling innen rus og vold inngå. Brukerkunnskap skal

tas inn som del av kunnskapsgrunnlaget. Kompetanseutvikling rus og vold skal sees i

sammenheng med arbeidet på fagområdene vold, overgrep og traume i Pakkeforløp for

psykisk helse og rus.

Alle KoRus og RVTS skal bidra i arbeidet med å utvikle og implementere kunnskapsmoduler på

området rus og vold.»

(Ref. utkast til tilskuddsbrev til regionale kompetansesentre RUS-KORUS 2018)

2

I statsbudsjettet for 2017 er det avsatt egne midler (3 millioner) til denne

kompetanseutviklingen. Resterende beløp fra 2017 overføres til 2018. Det tilskrives nye midler

for 2018.

I det følgende presenteres prosjektplan med fremdriftsplan og milepælsplan. Prosjektplan ble

sendt på høring til de 12 kompetansesentrene KoRus og RVTS. Denne er nå revidert i tråd med

innspill fra andre kompetansesenter, andre relevante nasjonale kompetansesenter,

brukerrepresentanter, erfaringskonsulent og andre relevante fagmiljø. Det ble oppfordret til

innspill på organiseringen av prosjektet og beskrivelse av samhandling om oppdraget. Videre

ble det vist til tentativ prosjektorganisering, og bedt om innspill på regionsvis representasjon.

Målgruppe og målsetning er tydeliggjort og avgrensninger er foretatt. I den tentative

prosjektplanen var det ønskelig med en representant fra hvert kompetansesenter inn i egen

gruppe; Ressurskontakter. Prosjektledelse har besluttet at denne gruppen avvikles og det vil

være opp til leder ved hvert kompetansesenter hvordan de organiserer seg internt i hver

region.

1.1 Sentrale styringsdokumenter

Opptrappingsplanen mot vold og overgrep 2017-2021 påpeker at tjenestetilbudet til

voldsutsatte fremstår som fragmentert og lite samordnet. Opptrappingsplanen har samlet

tallmateriale som viser at mellom 75.000 og150.000 mennesker utsettes årlig for vold i nære

relasjoner i Norge. I UNGVold-undersøkelsen fra 2015 svarer 23 % at de har opplevd minst én

form for seksuell krenkelse og 21 % at de har opplevd fysisk vold fra en forelder under

oppveksten. Opptrappingsplanen peker på at behovet for samordning av hjelpetjenestene på

dette feltet er stort, da de utsatte vanligvis har behov for hjelp fra flere instanser.

Opptrappingsplanen for rusfeltet 2016-2020 peker på at det fortsatt er en utfordring at

rusproblemene behandles først, mens voldsproblemer, voldserfaringer/traumer eller andre

psykiske helseproblemer behandles senere, eller at det gis samtidig behandling, men av ulike

behandlere eller ved ulike behandlingssteder. Det forekommer også at personer blir avvist fra

rusbehandling på grunn av uttalte eller kjente voldsproblemer. Opptrappingsplanen peker

3

også på behovet for at spesialisthelsetjenesten har et nært samarbeid med kommunenes

helse- og omsorgstjenester og NAV allerede fra oppstart av behandling. Et slikt samarbeid

fremheves som en forutsetning for at personer med rusproblemer får et trygt, helhetlig og

godt tilbud.

Oppdraget er forankret i Opptrappingsplanen for rusfeltet 2016-2020 og Opptrappingsplan

mot vold og overgrep 2017-2021 og vil følges opp med målinger på kunnskapsutvikling i feltet,

før og etter implementering.

Målgruppe Behandlere, miljøpersonell og andre som jobber med pasienter/brukere med rus-

og voldsproblematikk. I første omgang rettes fokus mot spesialisthelsetjenesten, og

primærhelsetjenesten på sikt.

Målsetting Hovedmålsetting vil være å bidra til å styrke kompetansen for ansatte i tjenestene

knyttet til rus og vold. Dette innebærer identifisering, utredning, diagnostisering og integrert

behandling.

For å oppnå målsetting skal kompetansesentrene i samarbeid utvikle og implementere

kunnskapsmoduler i spesialisthelsetjeneste og primærhelsetjeneste.

Følgende punkter vil vektlegges

Livsløp (gravide, barn, unge, voksne og eldre)

Fokus på både utsatt og utøver av vold

Brukerperspektiv

Tjenestenes behov for kunnskap og kompetanse

Samhandling mellom tjenester og tjenestenivå

Avgrensning I første omgang vil kunnskapsmodulene tilpasses PH og TSB innenfor

spesialisthelsetjenesten. Deretter vil primærhelsetjenesten være målgruppe for

kunnskapsmoduler. På sikt vil evt. andre enheter innenfor spesialisthelsetjeneste (eks.

somatisk avdeling) og kommuner tilbys kunnskapsmoduler.

4

1.2 Begrepsavklaringer

Kunnskapsutvikling, kompetanseutvikling og implementering er sentrale begreper i planen. Vi

har valgt å forstå disse begrepene på følgende måte:

Kunnskapsutvikling skjer gjennom innhenting, sammenstilling og bearbeidelse av kunnskap

som er relevant for et bestemt fagområde. Grunnlaget kan være allerede innhentet kunnskap

som videreutvikles og eventuelt settes i nye sammenhenger. Eller det kan være utvikling av ny

kunnskap, for eksempel gjennom forskning, systematisert forsøksvirksomhet osv

Kompetanseutvikling er mer praksisorientert enn kunnskapsutviklingen. Kompetanse kan

særlig forstås som kunnskap oversatt og gjort anvendbar for praksisfeltets utfordringer.

Vellykket kompetanseutvikling bidrar til at kunnskap samles, tolkes og oversettes på en slik

måte at praksisfeltets behov blir møtt og understøttet; det er derfor praksisfeltets behov som

bestemmer hvilken kunnskap som skal utvikles og implementeres.

Implementering dreier seg om formidling og anvendelse av en nærmere definert type

kunnskap og kompetanse. I noen tilfeller vil implementeringen skje innenfor områder som er

forskjellige fra de miljøer der kunnskapen og kompetansen opprinnelig ble utviklet; da

innebærer implementeringsarbeidet også at det legges vekt på å motivere mottageren for at

den aktuelle kunnskapen eller kompetansen er relevant. I andre tilfeller er behovet for

implementering innlysende, da kan det være hovedutfordringen blir av mer pedagogisk

karakter. Implementeringen er å anse som gjennomført når det har skjedd endring i praksis

som er i samsvar med kunnskapsgrunnlaget for fagområdet.

Vold Verdens helseorganisasjon, WHO, definerer vold som "forsettlig bruk av, eller trussel om,

fysisk makt eller tvang, rettet mot en selv, andre enkeltpersoner, eller en gruppe. For å regnes

som vold må handlingen resultere i, eller ha høy sannsynlighet for å resultere i død, fysisk eller

psykisk skade, eller mangelfull utvikling. WHOs voldsdefinisjon omfatter seksuelle og

psykologiske overgrep, og mangel på handling; omsorgssvikt.

Kilde: WHO: World report on violence and health (WRVH), 2002

5

Psykisk helse og rus Psykiske helseproblemer og rusmiddelproblemer forekommer i alle

aldersgrupper og i alle deler av befolkningen. En del klarer å håndtere situasjonen ved egen

innsats og med støtte fra familie og nettverk. Andre har behov for hjelp fra helsetjenesten.

Kilde: Helsedirektoratethttps://helsedirektoratet.no/folkehelse/psykisk-helse-og-rus

Integrert behandling av rus- og voldsproblemer er en foretrukket modell for behandling av

denne gruppen. Bennett og Williams(2003)

Integrert behandling viser til en behandlingstradisjon som favner alle tiltak og prosesser hvor

behandlingsintervensjoner for personer med ROP-lidelser kombineres innen samme

behandlingsrelasjon eller -sted. Kilde:

Helsedirektoratethttp://www.helsebiblioteket.no/retningslinjer/rop/7-behandling-og-

oppf%C3%B8lging/7.4-tiltak-som-handler-om/7.4.1-integrert-behandling

Samhandling Brukere og pasienter med voldsproblematikk er en mindre gruppe med behov

for særlig tilpassede og samtidige helse- og omsorgstjenester. Det vil være en økt

sannsynlighet for samtidige alvorlige psykiske lidelser og rusmiddelavhengighet. Mange faller

ut av oppfølging og behandling både i kommunen og spesialisthelsetjenesten. Veilederen

«Sammen om mestring. Veileder i lokalt psykisk helsearbeid og rusarbeid for voksne. Et verktøy

for kommuner og spesialisthelsetjenesten» fra 2014 viser til at kartlegging av voldsrisiko bør

foregå i et samarbeid mellom kommunen og spesialisthelsetjenesten. Etablering av ACT/FACT

og/eller ROP-team er også en anbefalt organisering for å møte disse brukerne/pasientene. Rus

og vold har en tydelig sammenheng, men må vurderes etter faktorer som farmakologiske

effekter av rusmiddelet, individuelle faktorer som personlighet, voldserfaringer og andre

kontekstuelle forhold. (Graham et al. 2006). Det vil være et stort voldsreduserende potensial i

alkoholreduserende tiltak og behandling av alkoholproblemer. Dette på grunn av den sterke

sammenhengen mellom voldsutøvelse og alkohol. Det er ellers en anbefaling fra

helsedirektoratet at voldsproblemer hos mennesker med rusmiddelproblemer/avhengighet

blir avdekket og kartlagt ved inntak til behandling eller oppstart av andre hjelpetilbud.

6

Brukerrepresentanter er valgt av en gruppe brukere (dagsenter, bolig, brukerstyrt senter,

gruppe brukere med felles erfaring), eller tilknyttet en brukerorganisasjon og er demokratisk

valgt til å representere organisasjonens syn og interesser på system – og tjenestenivå.

Erfaringskonsulent Ansatt i stillinger innen psykisk helse – og rusfeltet med kompetansekrav

egen ruserfaring og/eller erfaring med psykiske helseplager som pasient og/eller pårørende.

Disse skal ikke erstatte eller overta oppgaver og roller som brukerrepresentanter og de som

driver likemannsarbeid har.

1.3 Sentrale prinsipper

En helhetlig og koordinert innsats på området rus og vold forutsetter at tiltakene sees i et

livsløpsperspektiv. De berørte tilhører alle aldersgrupper. Gravide, barn, unge, voksne og eldre

kan erfare problemer med rus og vold på ulike områder gjennom et livsforløp. Det vil være

behov for spesialiserte tiltak tilpasset ulike aldersgrupper og livsfaser. Dette understrekes bl.a.

i Opptrappingsplanen mot vold og overgrep, hvor det heter:

«Vold og overgrep forekommer i alle samfunnslag og i alle miljøer. Tiltakene i

opptrappingsplanen gjelder derfor alle grupper, uavhengig av kjønn, etnisitet, religion,

livssyn, funksjonsevne, alder, seksuell orientering, kjønnsidentitet og kjønnsuttrykk».

De samme utfordringer finner vi også i rusfeltet. Tiltakene i foreliggende plan mot rus og vold

må legge avgjørende vekt på at disse problemstillingene omfatter mange. Derfor utgjør dette

et folkehelseproblem og må sees i et folkehelseperspektiv. Vi legger til grunn at oppdraget skal

realiseres innenfor rammen av et folkehelseperspektiv. Folkehelsemeldingen Mestring og

muligheter 2014-2015, vil være sentral i arbeidet for å ivareta dette perspektivet. Gjeldende

handlingsplaner og opptrappingsplaner på området rus og vold gir føringer for løsningen av

oppdraget.

Brukerperspektiv Vi legger til grunn at brukerperspektivet skal spille en sentral rolle, likeledes

at undervisningsopplegget primært skal være tilpasset tjenestenes utfordringer og behov.

Brukerperspektivet skal sikres med deltakelse i styring-, referanse- og prosjektgruppe.

7

Implementeringsprosess En god implementeringsprosess er avhengig av god oversikt over de

mest aktuelle utfordringene. Feltet rus og vold er sammensatt, prosjektet vil derfor

gjennomføre en spørreundersøkelse blant utvalgte instanser for å kartlegge «hvor skoen

trykker». Styringsgruppa skal ta standpunkt til hvem disse instansene skal være. Behandler- og

miljøterapiståsted har ulike behov og disse må vektlegges. Spørreundersøkelse piloteres i

regionen Midt og Nord før den sendes ut til selekterte organisasjoner, behandlere osv.

Innspill: En god og grundig implementering er en vanskelig prosess. Fokus på hvordan en kan

høyne statusen på den jobben som gjøres på tjenestestedet, forebygge høy turn - over og

motvirke utbrenthet er sentrale elementer. Prosessen må tilføre fagmiljøet økt kompetanse,

trygghet, mestring og totalt en bedre arbeidshverdag.*

*Jamfør innspill fra KoRus kompetansesenterdager i Stavanger 13. og 14. september 2017

Det skal utarbeides en overordnet implementeringsstrategi/plan (punkt 3.5).

Det er ønskelig med innspill fra de andre kompetansesentrene som kan være relevante for

utvikling av kunnskapsmoduler innen tema rus/vold.

Erfaring fra liknende satsning og fokus på god implementering;

Opplæringsprogrammet Tidlig inn har kommunene som sitt primære satsingsområde, men

evalueringsrapporten fra IRIS (2016/054) har relevans også for vårt prosjekt. Her heter det:

«Utfordringen for Tidlig inn ligger i å få omsatt denne nye kunnskapen og kompetansen til

praksis. Det er flere kommuner som oppgir å ha innført nye rutiner enn det er ansatte som

oppgir å ha tatt dem i bruk. Utfordringen i den videre utviklingen av opplæringsprogrammet

blir derfor å bidra til at de ansatte og kommunene i større grad klarer å få omsatt kunnskapen

og kompetansen til ny praksis».

Dette er forhold prosjektet vil vektlegge og det er grunn til å tro at prosjektets

ledelsesforankring i de ulike organisasjoner vil være av vesentlig betydning.

8

2.0 Organisering av prosjektet

Prosjektledelse ved KoRus Midt og RVTS Midt. Prosjektorganisering (se skisse

under). Ansvarlig for økonomi, personal, drift og gjennomføring av prosjektet.

Styringsgruppe med representanter fra:

o Nasjonale og regionale kompetansesentre

o Helse Midt-Norge

o Brukerrepresentanter

Ansettelse av prosjektmedarbeidere, enten på oppdrag eller i stillingsbrøker

Vi er etablert en prosjektorganisering med ansatt prosjektleder i hel stilling for

prosjektperioden 2017-2020. Etablering av en bredt sammensatt styringsgruppe som

skal være forum for overordnet drøfting og ide-utvikling. Prosjektleder koordinerer

utviklingsarbeidet for kunnskapsmodulene om rus og vold med de øvrige KoRus og

RVTS. Gjennom styringsgruppen vil sentrene bli knyttet direkte til utviklingen av

kunnskapsmodulene, noe som vil gi større eierskap til prosjektet og også styrke

implementeringen. Prosjektet vil innledes med en kunnskapsoppsummering på

fagfeltet med spesielt fokus på integrert behandling av rus og vold.

Kunnskapsoppsummeringen og tiltenkt spørreundersøkelse(deler av GAP/Quest-back)

vil være utgangspunkt for beskrivelse av dagens situasjon, utfordringsbilde og behov

for kunnskapsutvikling. Det vil i tillegg utarbeides en liste over anbefalt litteratur.

Regionale forskjeller, utfordringer og muligheter vil på denne måten kunne avdekkes.

2.1 Tidshorisont

Prosjektleder ansettes i 100 % stilling fra 01.07.2017-31.12.2020.

3 års prosjektperiode ut 2020

9

2.2 Organisasjonskart

Prosjektgruppe:

Prosjektleder

Grete Ystgård RVTS Midt

Deltakere

Knut Hermstad RVTS Midt

Lars Ranheim KoRus-Midt

Elisabeth Nordmo KoRus-Nord

Roger Almvik SIFER/kompetansesentret ved Brøset, St. Olavs Hospital

Julie F. Storsve Erfaringskonsulent RVTS Midt

Representant fra NAPHA(inn på sikt)

Styringsgruppe:

Trond Ljøkjell KoRus Midt

Bente Espeland RVTS Midt

Odd Tore Berge KoRus-Vest Stavanger

Geir J. Olsen RVTS Vest

Gaute Heming Nilsen Helse Midt

Lars Lien NK-ROP

Gro Lind-Olsen WayBack Tromsø

Kjell Sæthre Landsforbundet Mot Stoffmisbruk(LMS)

Referansegruppe:

Caroline Hurlén Paus-Knudsen Barn av rusmisbrukere(BAR)

Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress(NKVTS)

Spesialisthelsetjenesten voksne v/ACT/DPS

Spesialisthelsetjenesten barn og unge representert ved BUP

Tverrfaglig spesialisert behandling av rusavhengighet(TSB)?

Fylkesmannsembetet(FM), MIRA, Folkehelseinstituttet/NAKMI?

KRUS

ATV, Sinnemestring Brøsetmodellen, PRO senter

NK-TSB, Barne-, ungdoms-, og familiedirektoratet (bufdir)?

TryggEst? Krisesenter, SANKS, Vern for eldre- Nasjonal

kontakttelefon

10

2.3 Mandat ulike grupper

Styringsgruppe

Formål: Styringsgruppa skal gjennom sin styring bidra til at prosjektet lykkes med sin

målsetning. Styringsgruppe skal bidra sammen med prosjektleder til at samhandling mellom

alle 12 kompetansesentrene, brukerrepresentanter/erfaringskonsulenter og andre relevante

bidragsytere etableres. Bidra til at prosjektet lederforankres i de 12 kompetansesentrene og

bidra til at forankringen kommer på plass.

Arbeidsoppgaver:

Ansvarlige som prosjekteiere

Ta strategiske veivalg for prosjektet

Bidra med invitasjoner til ulike aktører som ønskes inn i referansegruppe

Godkjenne prosjektplan

Evaluering av prosjektets Milepæler. Ha den nødvendige dialogen med

oppdragsgiver/rapportere til oppdragsgiver ved evt. forsinkelser, andre viktige

momenter

Bistå prosjektleder med nødvendige avklaringer knyttet til evt. hemmere

/fremdriftshemmere som vil dukke opp

Budsjettansvar ligger også til prosjekteier(styringsgruppa) som rapporterer til

oppdragsgiver. Deler av dette delegeres prosjektleder

Styringsgruppe møtes 4-6 ganger i året

Prosjektgruppe

Formål: Prosjektgruppe skal sammen med prosjektleder bidra til at samhandling mellom alle

12 kompetansesentrene, brukerrepresentanter/erfaringskonsulenter og andre relevante

etableres.

11

Arbeidsoppgaver:

Bidra til at prosjektet drives fremover i tråd med føringer fra oppdragsgiver

(Helsedirektoratet) og milepælplan. Dette innebærer nødvendig forarbeid og

beslutninger knyttet til innhold, kvalitet og fremdriftsplan

Bidra med fagkompetanse fra eget felt og bistå med å innhente kunnskap fra eget

fagfelt

Prosjektgruppe er rådgivende organ for styringsgruppe

Prosjektgruppe har heldagsmøter en gang i måneden

Referansegruppe

Formål: Referansegruppen er rådgivende og veiledende organ til prosjektgruppe, uten at de

har et direkte ansvar for suksesskriterier. Representanter i referansegruppe er fagpersoner og

ulike autoriteter fra fagfeltet, som prosjektet har fokus på. Referansegruppen skal gjennom

innspill og høringer sikre at det materialet som produseres er faglig forankret, relevant og i

tråd med prosjektets mål.

Arbeidsoppgaver:

Delta i drøftinger/ bidra med høringsinnspill

Referansegruppen representerer brukere av det materialet som produseres

1-2 møter i året

Brukerrepresentanter/erfaringskonsulenter

Formål: Brukerrepresentanter og erfaringskonsulenter er viktige for prosjektet og skal stå

likestilt med fagkompetanse. Det kan være utfordrende å skulle representere en bred gruppe

som brukerrepresentant, og det åpnes for dialog/rådslag med andre brukerrepresentanter

innad i brukerorganisasjon. Brukerrepresentant/erfaringskonsulent som representerer inn i de

ulike grupper i prosjektet, er ansvarlige for eventuell organisering av den kontakten.

12

Arbeidsoppgaver:

Bistå inn i de ulike grupper med erfaringsbasert kunnskap

Kvalitetssikre at det som produseres er i tråd med praksisfeltets behov

Delta på møter i tråd med møteplan. Ta ansvar for å oppnevne vararepresentant hvis

forhindret i å møte

Prosjektleder

Formål: Å lede og koordinere prosjektet på beste måte i tråd med oppdrag fra

Helsedirektoratet

Arbeidsoppgaver:

Ha ansvar for prosjektet

Sikre fremdrift i prosjektet. Prosessledelse og koordinering av arbeidet

Sikre god involvering og samhandling med alle aktuelle bidragsytere

Sikre informasjonsflyt mellom styringsgruppe, prosjektgruppe og referansegruppe

Løpende rapportering til styringsgruppen

Ha budsjettansvar

Opprettelse av prosjektet med styringsgruppe, prosjektgruppe og referansegruppe i

samarbeid med Senterleder RVTS Midt og Avdelingssjef KoRus

Prosjektets varighet er tre år fra 1.7.2017 til 31.12.20 under forutsetning av videre

finansiering over statsbudsjettet

2.4 Samarbeid

Kompetansesentrenes rolle

Prosjektplan er sendt på høring fra ledelsen i region midt, til ledere representert ved hvert

kompetansesenter. Det er sendt ut invitasjon på ledernivå til de andre aktuelle bidragsytere i

prosjektgruppe og styringsgruppe. Disse er nå konstituert. Styringsgruppe vil på sikt ta stilling

til representanter i referansegruppe.

13

Sentrenes rolle innebærer at hvert kompetansesenter internt avgjør hvordan de jobber med

bidrag inn i prosjektet. Hvert kompetansesenter kjenner sin region best med hensyn til

utfordringer og styrker. Prosjektledelse ønsker derfor ingen detaljstyring på hvordan

oppdraget løses.

Det er hensiktsmessig med en kontaktperson fra hvert KoRus og RVTS. Disse kan sammen med

andre ansatte ved kompetansesentrene og andre aktuelle samarbeidspartnere, danne

regionale arbeidsgrupper, som organiseres internt i hver region etter ønsket form.

Kompetansesentrene innen KoRus og RVTS vil kunne bidra med sin faglige kompetanse knyttet

til utarbeiding og innhold av kunnskapsmodulene. Kontaktpersoner og kompetansesenter i

hver region vil være av stor betydning for å gjennomføre prosjektet. Dette gjelder utvikling av

kunnskapsmoduler og påfølgende implementering. Lokal tilhørighet og kjennskap til de ulike

helseregionene vil være av stor betydning.

Der det allerede er utviklet kompetansetiltak på området rus og vold, vil det være

hensiktsmessig å se om det er mulig å innlemme disse i prosjektet.

Et eksempel på dette er kompetanseprogrammet AvHoldt Ung.

Oppdraget realiseres innenfor sentrenes tildelte budsjettrammer, men med tilførsel av noe

ekstra midler til hvert senter fra oppdragets totalramme på 3 millioner kroner. NAPHA vil delta

i arbeidet når målgruppen utvides til også å inkludere primærhelsetjenesten.

Andre aktuelle samarbeidspartnere

I de ulike regionene vil det være fagmiljø, brukerorganisasjoner og andre frivillige

organisasjoner som kan bidra i utvikling og formidling av erfaring og kunnskap til praksisfeltet.

Et eksempel på dette er «Prosjekt Høyrisiko» i Trondheim.

3.0 Gjennomføring av prosjektet

3.1 Utvikling og regional implementering i to faser - spesialisthelsetjeneste og

primærhelsetjeneste

14

Prosjektet innebærer at de regionale kompetansesentrene på rusfeltet (KoRus) og de regionale

ressurssentrene om vold, traumatisk stress og selvmordsforebygging (RVTS), i samarbeid med

andre relevante instanser, skal utvikle og implementere kunnskapsmoduler om kompetanse på

området rus og vold.

Utviklingen og implementeringen vil gjennomføres i to faser som tidsmessig vil overlappe

hverandre. I fase en utvikles og implementeres kunnskapsmoduler rettet mot

spesialisthelsetjenesten. I fase to utvikles og implementeres kunnskapsmoduler rettet mot

primærhelsetjenesten, og man vil her bygge videre på det som utvikles og de erfaringer som

gjøres i fase en. Fase to innledes parallelt med implementeringen i fase en.

Som grunnlag for utvikling og implementering av kunnskapsmoduler skal ny

kunnskapsoppsummering, spørreundersøkelse om praksis og kompetansebehov, eksisterende

kunnskap på området rus og vold, samt brukererfaring inngå.

3.2 Bestilling og gjennomføring av kunnskapsoppsummering

Bestilling og gjennomføring av kunnskapsoppsummering vil bli gjennomført ved NK-ROP i tett

samarbeid med NK-TSB og SERAF.

Formålet med oppdraget er å utføre en forskningsbasert kunnskapssammenstilling om rus,

vold og integrert behandling i løpet av 2018.

Kunnskapssammenstillingen har som målsetting:

Å gi en oversikt over kunnskap og relevante eksisterende tiltak

Å gi en oversikt over hva som er gjort av kunnskaputvikling og hvordan det arbeides i

tjenestene allerede

Hva finnes av tiltak og program allerede som dette arbeidet må koples til/sees i

sammenheng med?

Å gi en oversikt over hva som hemmer og fremmer implementering av

behandlingstiltak

Det skal utarbeides en rapport for å besvare disse målsettingene. Rapporten skal framstå som

et oppsummerende arbeid om forskningsbasert kunnskap om integrert behandling av vold og

15

rusproblematikk i praksis i henhold til ovenstående. Rapporten skal ha et lettfattelig språk som

gjør kunnskapen lett overførbar til praksisfeltet. Kunnskapsoppsummeringen vil foreligge

senest innen oktober 2018.

3.3 Utforming og gjennomføring av spørreundersøkelse

Formålet med spørreundersøkelsen er å få et bilde av dagens praksis og avdekke

kunnskapsbehov på området rus og vold. Vi er interessert i praksis og kunnskap knyttet til

kartlegging og identifisering, diagnostisering og oppfølging/behandling.

I denne sammenhengen vil det inngås avtale med Sentio Research, som vil bistå med utrulling

av spørreundersøkelsen i samarbeid med helseforetakene.

Målgruppen for spørreundersøkelsen er i første omgang spesialisthelsetjenesten. I neste fase

vil spørreundersøkelsen tilpasses og rulles ut til primærhelsetjenesten. Spørreundersøkelsen

vil bli sendt ut til et utvalg basert på gitte kriterier.

Resultatene vil bidra til å danne grunnlag for utviklingen av kunnskapsmoduler på

området rus og vold, med særlig fokus på integrert og samtidig behandling av rus- og

voldsproblematikk

På et senere tidspunkt kan undersøkelsen utvikles og tilpasses slik at den kan benyttes

i GAP-undersøkelser som et ledd i den lokale implementeringen av kunnskapsmoduler.

Undersøkelsen kan også repliseres til bruk i evaluering av prosjektet og/eller den

lokale implementeringen

I undersøkelsen spør man om respondentenes bakgrunn og tilhørighet, dagens praksis

knyttet til kartlegging, diagnostisering, oppfølging og behandling, samt behov for

kompetanse og utvikling. Spørsmålene er særskilt sentrert rundt tema spesifikke for

området rus og vold, men innbefatter også spørsmål knyttet til mer generelle faktorer

som er betydningsfulle i møte med den enkelte pasient/bruker, og sentrale i nasjonale

føringer

16

3.4 Utvikling av kompetansemoduler

Arbeidet med å utarbeide kunnskapsmoduler må fordeles mellom kompetansesentrene.

Regionale kompetanse på området vektlegges.

Planlegging og valg av kunnskapsmoduler gjøres i fellesskap. Oppstartssamling 03.10.18 vil

være et arbeidsseminar og vil danne grunnlag for videre planlegging og utvikling av

kunnskapsmoduler. Utvikling av kunnskapsmoduler kan skje i samhandling med flere ulike

bidragsytere.

Utvikling av kunnskapsmoduler skal baseres på ny kunnskapsoppsummering,

spørreundersøkelse om praksis og kompetansebehov, eksisterende kunnskap på området rus

og vold, samt brukererfaring.

Kunnskapsmoduler må utformes ut ifra en felles mal (se forslag til skisse), og på en slik

måte at de kan gjennomføres i alle regioner

Kunnskapsmoduler kan kombinere ulike undervisningsformer som forelesninger,

egenrefleksjon, gruppearbeid og arbeid med konkrete saker fra deltagernes

praksishverdag. Omfang kan variere, veksling mellom hel- og halvdagssamlinger,

eventuelt nettbaserte opplegg og selvstudie

Kunnskapsmoduler består av undervisningsopplegg og evt. materiell. Prosjektets

symbol skal benyttes på presentasjoner og annet undervisningsmateriell

Kunnskapsmoduler kan kombineres og tilpasses etter lokale behov ved det enkelte

tjenestested. Det vil evt. bli laget en grunnpakke bestående av obligatoriske elementer

som må gjennomføres i alle tjenestene ved utvikling av kompetanse

Forslag til skisse for kunnskapsmoduler

1. Målgruppe:

2. Målsetting:

a. Kunnskapsgrunnlag, kunnskapsmål og avdekking av mangler i

kunnskapsgrunnlaget

b. Teori; anvendelse og mål for kunnskapsmodulen

c. Implementeringsmål

17

3. Omfang/tidsbruk:

a. Forberedelse

b. Gjennomføring

c. Evaluering og videreutvikling

4. Formidlingsform:

a. Undervisning/forelesning, store/ små grupper

b. Egenaktivitet /selvstudie/ refleksjon / case-drøfting

c. MI som verktøy for motivasjon / evt. andre metoder /

kommunikasjonsmodeller, eller annet egnet verktøy.

NB: Valg av metode / verktøy: Bruk det som gruppen selv har erfaring med og

er komfortabel med

d. E-læring

e. Undervisning formidling må tilrettelegges for aktuell målgruppe

5. Undervisningsinnhold / pedagogikk:

a. Begrepsdefinisjoner

b. Kunnskapsstatus, litteratur og aktuell forskning

c. Faginnhold i undervisningen

d. Case-drøfting, egenaktivitet, refleksjon

6. Implementering:

a. Samarbeidsavtale og lederforankring av implementeringsplan

b. Samarbeidspartnere, arbeidsdeling og rolleavklaring

c. Plan/skisse for oppfølging

d. Evt. økonomi og praktiske forhold rundt implementering og videre oppfølging

3.5 Implementering/Implementeringsplan

Prosjektgruppa utvikler en overordnet implementeringsstrategi

3.5.1 Utvikling av kunnskapsmoduler for spesialisthelsetjenesten på bakgrunn av

kunnskapsoppsummering og spørreundersøkelse

18

Implementering av kunnskapsmoduler i spesialisthelsetjenesten regionalt

(Rekruttering, forankring, lokal GAP-undersøkelse, planlegging gjennomføring av

undervisningsopplegg, evt evaluering)

3.5.2 Utvikling av kunnskapsmoduler for primærhelsetjenesten på bakgrunn av

kunnskapsoppsummering og spørreundersøkelse

Samme mal som presentert for spesialisthelsetjeneste benyttes. Det vil være av betydning å

vektlegge erfaringer fra prosess med å utvikle kunnskapsmoduler til spesialisthelsetjeneste

(fase1) ved utvikling av kunnskapsmoduler til primærhelsetjeneste (fase2).

Det vil være av betydning å ta hensyn til eventuelle regionale behov for å utvikle

kunnskapsmoduler til primærhelsetjenesten.

NAPHA vil stille med representant i prosjektgruppe når fase 2 påbegynnes.

Implementering av kunnskapsmoduler i primærhelsetjenesten regionalt

(Rekruttering, forankring, lokal GAP-undersøkelse, planlegging gjennomføring av

undervisningsopplegg, evt evaluering)

4.0 Evaluering

Evaluering nasjonalt kan skje gjennom replisering av spørreundersøkelsen som gjøres

innledningsvis. Evaluering ved den enkelte enhet kan gjøres gjennom lokale GAP-

undersøkelser. Resultatet fra GAP-undersøkelser fra flere enheter samlet vil gi et godt

utgangspunkt for å evaluere prosjektet.

En mer omfattende evaluering bør utføres av ekstern instans. Dette må avklares med

Helsedirektoratet som oppdragsgiver.

19

5.0 Fremdriftsplan og milepælsplan

5.1 Forenklet fremdriftsplan:

Semester

Høst 2017

1. Styringsgruppemøte

2. Prosjektgruppemøter

3. Tentativ prosjektplan utarbeides/sendes på høring

4. Invitasjon til deltakelse med innspill av fagbidrag fra de ulike

sentrene

5. Diskutere avtale om bidrag inklusive økonomi

6. Planlegge kartlegging av kunnskapsbehov:

henvendelse til ledere innen TSB(tverrfaglig spesialisert

behandling for rusavhengighet) Midt-Norge

Info om kommende spørreundersøkelse

eventuelt i andre regioner

Vurder tilsvarende for utvalgte fagpersoner innen

PH(psykisk helsevern)

7. Vurdere oppstartsmøte vedrørende samarbeid og

arbeidsdeling mellom kompetansesentrene/bidragsyterne

8. Vurdere kunnskapsgrunnlag

9. Oppfølging av prosjekter og div. prosesser

Vår 2018 1. Styringsgruppemøter

2. Prosjektgruppemøter

20

3. Prosjektplan ferdigstilles

4. Synliggjøring av prosjekt- bestille logosymbol

5. Spørreundersøkelse ferdigstilles og piloteres, sendes så til

styringsgruppe for innspill/godkjenning

6. Kontaktpersoner ved de enkelte sentrene oppnevnes

7. Nyhetsbrev utarbeides

8. Etablere kontakt brukerrepresentanter (utsatt/utøver)

Brukerrepresentanter og erfaringskonsulent inviteres inn til

Styringsgruppemøte 17.04.18(Gardermoen)

9. Bestilling av spisset kunnskapsgrunnlag leveres

10. Starte produksjon av mal/føringer for

grunnmodul/kunnskapsmoduler, inkl. avklare:

a. Undervisning, tradisjonell

b. E-læring

c. Selvstudium

d. Annet

Høst 2018

1. Styringsgruppemøter

2. Prosjektgruppemøter

3. Oppsummering av samlet kunnskapsgrunnlag fra utført

spørreundersøkelse/Questback og kunnskapsoppsummering

4. Oppstartsamling 03.10.18.

Starte produksjon av kunnskapsmoduler representant(er) fra

12 kompetansesenter, bruker- og erfaringsrepresentasjon og

andre relevante bidragsytere

5. Prosjektgruppe: påbegynne plan for implementering

Vår 2019 1. Styringsgruppemøter

2. Prosjektgruppemøter

21

3. Ferdigstillelse av implementeringsplan

4. Ferdigstillelse av kunnskapsmoduler

spesialisthelsetjeneste(fase1)

5. GAP analyse?

Høst 2019

6. Styringsgruppemøter

7. Prosjektgruppemøter

8. Implementering av

kunnskapsmoduler(spesialisthelsetjeneste)

9. GAP analyse

Vår 2020

10. Styringsgruppemøter

11. Prosjektgruppemøter

12. Tilpasse kunnskapsmoduler primærhelsetjeneste(fase2)

Høst 2020

13. Styringsgruppemøter

14. Prosjektgruppemøter

15. Implementering av kunnskapsmoduler (primærhelsetjeneste)

16. Evaluering/spørreundersøkelse/GAPanalyse

22

5.2 Milepælsplan

M1 M2 M3 M4

Styringsgruppe med bruker-representanter konstitueres 17.04.18 Gardermoen

Regionale kontakter opprettes

Kunnskaps-oppsummering gjennomføres (spørre undersøkelse/ questback og bestilling litteratur-gjennomgang)

Oppstartssamling: Kunnskapsgrunnlag presenteres Fordele oppgaver kunnskaps-sammenstilling presenteres kartlegging av integrert behandling - hvilket behov for kompetanseheving innen PH og TSB Valg av kunnskapsmoduler

M5 M6 M7 M8

Kunnskaps-moduler Og strategi for implementering utarbeides Rekruttering og forankring i enheter i spesialisthelsetjenesten(fase1), inkludert lokal GAP-analyse

Implementering av kunnskapsmoduler spesialisthelsetjeneste (fase1)

Tilpassing og utrulling av spørreundersøkelse for primær- helsetjenesten

(fase2)

Kunnskapsmoduler og strategi for implementering utarbeides Rekruttering og forankring i aktuelle enheter i primærhelsetjenesten (fase2)

M9 M10

Implementering av kunnskapsmoduler Primærhelsetjeneste (fase2) GAP analyse

Evaluering GAP analyse Spørreundersøkelse/questback

23

5.3 Økonomi

Utkast til budsjett for 2018 i prosjektet Kompetanseutvikling rus og vold.

Restmidler fra 2017 kr. 2,557 024,-

Nytt tilskudd 2018 kr. 3,000 000,-

Samlet beløp for 2018 kr. 5,557 024,-

Type kostnad Budsjett

Lønn prosjektleder Kr. 900 000

Kunnskapsoppsummering Kr. 600 000

Tilskudd til utvikling av kompetansemoduler

Kr. 3,000 000

Reiseutgifter Kr. 190 000

Møtekostnader Kr. 100 000

Erfaringskonsulent (20 % stilling) Kr. 168 000

Estimert arbeidsinnsats prosjektgruppe

Kr. 350 000

Møtehonorar for brukerrepresentanter Kr. 1700,- pr dagsmøte(ikke lønnet av organisasjon)

Kr. 50 000

Sum Kr. 5,358 000