Levanger kommune

ØKONOMIPLAN 2013-2016

BUDSJETT 2013

Rådmannens forslag

21. november 2012

Visjon: Livskvalitet og vekst

Økonomiplan 2013-2016, Budsjett 2013

2

Innhold

1. ØKONOMIPLANENS ROLLE I PLAN- OG STYRINGSSYSTEMET ..................................................................... 3

2. INNLEDNING ............................................................................................................................................. 4

3. ØKONOMISKE RAMMEBETINGELSER ........................................................................................................ 6

4. LANGSIKTIGE FØRINGER OG MÅL FOR UTVIKLINGEN ............................................................................... 8

4.1 PLANSTRATEGIEN: STRATEGISKE VALG FOR SAMFUNNSUTVIKLINGEN ....................................................................... 8 4.2 KOMMUNEPLANENS SAMFUNNSDEL: SATSINGSOMRÅDER OG MÅL ......................................................................... 8

5. DRIFT OG UTVIKLING I KOMMUNEN ......................................................................................................... 9

5.1 OU-PROSESSEN 2012 .................................................................................................................................. 9 5.2 OPPVEKST ................................................................................................................................................. 11 5.3 HELSE, PLEIE OG OMSORG ............................................................................................................................ 12 5.4 KULTUR, NÆRING, INNVANDRERTJENESTE OG TEKNISKE OMRÅDER ....................................................................... 15

6. PRIORITERINGER 2013-2016 ................................................................................................................... 17

6.1 STRATEGISKE VALG, SATSINGSOMRÅDER OG VEGVALG........................................................................................ 17 6.2 TILTAKSPLAN DRIFT ..................................................................................................................................... 17 6.3 KOMMENTARER TIL TILTAKSPLAN DRIFT ........................................................................................................... 24

6.3.1 Oppvekst ........................................................................................................................................ 24 6.3.2 Helse, pleie og omsorg .................................................................................................................. 28 6.3.3 Kultur, næring, innvandrertjeneste og tekniske områder ............................................................. 30

6.4 TILTAKSPLAN INVESTERING ........................................................................................................................... 34 6.5 KOMMENTARER TIL TILTAKSPLAN INVESTERING ................................................................................................. 36 6.6 HOVEDOVERSIKT DRIFT ................................................................................................................................ 38 6.7 HOVEDOVERSIKT INVESTERING ...................................................................................................................... 40

Utfyllende dokumenter:

Beskrivelser av tiltak i tiltaksplanen

Gebyrer og betalingssatser 2013

Økonomireglement

Obligatoriske budsjettskjema

Kontrollutvalgets forslag til driftsbudsjett 2013

Sør-Innherad Prosti sitt forslag til budsjett for 2013: Budsjettforslag og Følgeskriv

Årshjul

Planstrategi

Kommuneplanens samfunnsdel

Kommunedelplan oppvekst

Kommunedelplan næring, landbruk og naturforvaltning

Årsberetninger

Økonomiplan 2013-2016, Budsjett 2013

3

1. Økonomiplanens rolle i plan- og styringssystemet

Økonomiplanen inngår i plan- og styringssystemet og er kommunens arena for fordeling av

økonomiske ressurser. Ressursfordelingen skjer i samsvar med langsiktige føringer i

Planstrategien og i Kommuneplanens samfunnsdel og ut fra vurderinger av hvilke tiltak som

samlet sett gir best mulighet for å oppnå ønsket utvikling.

Økonomiplanen er utgangspunkt for å etablere god økonomistyring over en lang tidshorisont

så vel som i hverdagsutfordringenes prioriteringer. Den økonomiske styringen krever

vurderinger av hvordan kommunale inntekter skal optimaliseres og hvordan kommunale

utgifter skal holdes på riktig og forsvarlig nivå, samtidig som den vedtatte kvaliteten på

tjenestetilbudene ivaretas.

Måleffektivitet og kostnadseffektivitet krever at helhetlige og målgruppeorienterte løsninger

legges til grunn. Å sikre slike løsninger er en ambisjon i plan- og styringssystemet, som er

inndelt i flere plandokumenter som til sammen danner en helhet, jfr. fig. 1 Årshjul.

Både i Kommuneplanens handlingsdeler og i Økonomiplanen skjer koordinering og

prioritering på tvers av sektorene. Først koordineres og prioriteres tiltak fra temaplaner i

kommuneplanens handlingsdeler. På bakgrunn av handlingsdelene skjer deretter tilsvarende

koordinering og prioritering i Økonomiplanen.

De økonomiske bevilgningene kommunestyret gjør i økonomiplanen er bevilgninger til

sektorer. Dette for å sikre klare ansvarsplasseringer for de økonomiske bevilgningene og for

økonomistyringen i det enkelte budsjettår.

Figur 1 Årshjul

Det gis i det videre en kort beskrivelse av øvrige elementer og deres rolle i plan- og

styringssystemet. Mer informasjon om styringsdokumentene fås ved å klikke på lenkene

under, som fører direkte inn i de ulike dokumentene eller inn i oversikter over dokumenter fra

forutgående år.

Økonomiplan 2013-2016, Budsjett 2013

4

Grunnlagsdokumentet gir et kunnskapsbasert utgangspunkt for planleggingen. Planstrategien

og kommuneplanens samfunnsdel har et strategisk perspektiv og gir politiske styringssignaler

og langsiktige føringer for alt øvrig planverk. Kommuneplanens arealdel gir føringer for

arealforvaltningen. Temaplaner og Kommuneplanens handlingsdeler er handlingsrettede

planer med delmål og tiltak som omhandler sektorenes faglige forslag til hvilke løsninger de

mener bør velges for å oppnå ønsket utvikling.

Fortsatt mangler de fleste av kommuneplanens handlingsdeler. For å sikre at politiske

styringssignaler blir lagt til grunn for prioriteringer i økonomiplanen, er derfor

økonomiplanens tiltaksdel koblet sammen med satsingsområdene i kommuneplanens

samfunnsdel.

2. Innledning

Forslaget til økonomiplan 2013-2016 og budsjett 2013 bygger på vedtatt økonomiplan 2012-

2015, vedtatt planstrategi for 2012-2015 og regjeringens forslag til statsbudsjett for 2013.

I økonomiplanen 2012-2015 var tilpasning til bortfall av driftsinntekter fra

momskompensasjon investeringer, økte kapitalkostnader som følge av store investeringer,

innføring av samhandlingsreformen og økning av kapasitet i eldreomsorgen høyest prioritert.

Planforslaget synliggjorde behov for effektivisering/strukturendringer på opp mot 25 mill. kr.

ved slutten av perioden i tillegg til at eiendomsskatten var økt i samsvar med tidligere planer.

I den politiske behandlingen av planen ble det vedtatt å ikke øke eiendomsskatten slik at

behovet for omstillinger reelt sett ble enda større.

I planstrategien er følgende utfordringsbilde tegnet:

Globalisering

Teknologi

Samfunnssikkerhet

Helhet og samhandling

Usikker økonomi

Demografi

Folkehelse

Arbeidskraft og kompetanse

Rettighetssamfunn

Sosiale forskjeller

Arealdisponering

Attraktivitet og bolyst

I forbindelse med arbeidet med økonomiplanen ble dette utfordringsbildet spissa til følgende

6 hovedutfordringer:

Økonomiplan 2013-2016, Budsjett 2013

5

Hovedspørsmålene en har prøvd å løse med planprosessen:

Hvordan makte å vri innsatsen fra reparasjon til forebygging?

Hvordan klare å gi befolkningen trygghet samtidig som det blir store endringer i helse-

og omsorgstjenestene?

Hvordan investere framtidsrettet og få til en drift som finansier dette?

Hvordan makte å se langt nok framover?

Kommuneproposisjonen 2013 som kom i mai 2012 ga varsel om noe romsligere rammer for

2013 enn hva vi hadde regnet med gjennom oppjustering av skatteanslag og nedjustering av

forventa lønnsøkning. Resultatet av det sentrale lønnsoppgjøret ble betydelig høyere enn de

opprinnelige prognosene og kosta Levanger kommune 10 mill. mer enn budsjettert. I forslaget

til statsbudsjettet er det en total realvekst (nominell vekst minus deflator 3,3 %) på 1 % fra

2012 til 2013. I likhet med de fleste kommunene i Nord-Trøndelag får ikke Levanger del i

denne veksten. Det skyldes i hovedsak bortfall av tidligere kompensasjon for omlegginger i

inntektssystemet og mindre skjønnsmidler.

I forslaget til økonomiplan er følgende strategier forsøkt fulgt:

Invester i nye skolebygg der det kommer elever

Øk andel kommunale og rasjonelle barnehager

Kontinuerlig forbedring av arbeidsprosesser – LEAN

Mer spesialisering og arbeidsdeling innen pleie og omsorg

Samarbeid mer internt og med Verdal

Folk må ta mer ansvar for eget (og andres liv)

Ta i bruk mer teknologi der det er mulig

Det har vært svært vanskelig å få til et realistisk budsjett i balanse for 2013. Dette har i stor

grad sammenheng med at aktivitet i 2012 har økt utenom kommunens kontroll. Dette gjelder

særlig innen pleie- og omsorg der effekten av samhandlingsreformen er at pasienter skrives ut

tidligere enn før. I tillegg har det oppstått behov for flere ressurskrevende tjenester både

innenfor ordningen med refusjon fra staten (under 67 år) og uten slik refusjon (over 67 år).

Barnevernskostnadene og kostnader til undervisning av fosterheimplasserte elever i andre

kommuner har også økt betydelig

I budsjettet for 2013 og framover er det forsøkt å ta høyde for kostnadsøkningene i 2012, men

en mangler egentlig et sted mellom 5 og 10 millioner som en må gjennomføre ulike

effektiviserings og innsparingstiltak for å løse. Dette kommer i tillegg til de forutsatte

effektene av OU 2012.

Så lenge det forventes en reallønnsvekst i samfunnet vårt vil det hele tiden være behov for å

effektivisere driften. Bare siden 2003 har lønnsnivået i kommunesektoren økt så mye mer enn

den kommunale deflatoren (den indeksen kommunale budsjett blir prisjustert med) at en måtte

drive 150 mill. mer effektivt i 2012 enn i 2003 dersom alle kostnadene vokser i samme takt

som lønnskostnadene. Med 80 % andel lønn utgjør den manglende kostnadsjusteringen ca.

100 mill. kr. Det er ikke noe som tyder på at denne utviklingen stopper opp med det første og

det vil være et kontinuerlig behov for effektivisering av arbeidsprosesser samt strukturendring

med jevne mellomrom.

Økonomiplan 2013-2016, Budsjett 2013

6

Levanger kommune hadde en stor strukturendring i 2001 og i 2006 og vil etter forslaget til

økonomiplan få en stor endring i planperioden. Planen er basert på at kommunestyret vedtar

de foreslåtte tiltakene i OU-saken. Det er spesielt viktig at en får langsiktige avklaringer på

skolestruktur og utviklingsretning innen helse- og omsorg.

Økonomiplanen er svært offensiv når det gjelder investeringer. Totalt foreslås investeringer

på ca. 800 mill. kr. Det er da viktig at investeringene er framtidsretta og gir mer rasjonell drift

slik at en makter å bære kapitalkostnadene. Med de foreslåtte investeringene vil Levanger

kommune ha svært gode skolebygg og er godt forberedt på utfordringene innen helse- og

omsorgsfeltet.

3. Økonomiske rammebetingelser

Økonomiske rammer og profil

Regjeringen legger i sitt forslag til statsbudsjett opp til en realvekst i kommunesektorens

samlede inntekter på 6,8 mrd. kr. Av veksten er 5 mrd. frie inntekter. Den nominelle veksten i

kommunesektorens frie inntekter fra 2012 til 2013 er beregnet til 5 %, regnet fra anslått

inntektsnivå for 2012 i revidert nasjonalbudsjett for 2012. For Levanger kommune er veksten

i frie inntekter beregnet til 4,4 %, regnet fra anslått inntektsnivå for 2012 i revidert

nasjonalbudsjett for 2012. Gjennomsnittsveksten for kommunene i Nord-Trøndelag er anslått

til 4,2 %.

Virkning for Levanger kommune

Statsbudsjettet medfører en nominell økning av Levanger kommunes frie inntekter på 35,5

mill. kr. i forhold til anslått regnskap frie inntekter i 2012. Økningen skal dekke lønns- og

prisvekst 2012-2013, demografiendringer og nye oppgaver. Det er beregnet at effekten av

lønnsoppgjøret fra 2012 i kapittel 4 gir et overheng inn i 2013 på 2,8 prosent. Overhenget er

fordelt på den enkelte enhets rammer.

I statsbudsjettet er det samlet lagt inn 913 mill. kr. i rammetilskuddet til kommunene til å

dekke følgende nye oppgaver:

Valgfag på 8. og 9. trinn kompenseres med totalt 159 mill. kr.

Det foreslås en bevilgningsøkning på 30 mill. kr. til egen strategi for ungdomstrinnet for

bedre klasseledelse og bedre grunnleggende ferdigheter hos elevene i lesing, skriving og

regning. Levanger kommune deltar allerede i prosjektet Ny GIV i regi av

Kunnskapsdepartementet hvis formål er sammenfallende med denne

bevilgningsøkningen. Ungdomstrinnet i Levangerskolen er således i gang med dette

arbeidet og tiltaket er finansiert.

Tilskuddsordning (øremerkede midler) til flere lærere på ungdomstrinnet fra skoleåret

2013/2014. Dette er en tilskuddsordning og departementet har utarbeidet oversikt over

skoler som tildeles midler.

Det foreslås en bevilgning på 74 mill. kr. til innføring av en uketime med

kulturskoleaktiviteter i SFO-tiden på barnetrinnet (1. – 4. trinn) fra høsten 2013.

Bevilgningen er en del av Kulturløftet.

Videreføring av foreldrebetaling i barnehager. Det foreslås en nominell videreføring av

foreldrebetaling i barnehager. Det betyr at maks satsen for heldagsplass i barnehager blir

som tidligere år kr. 2.330,- pr. mnd.

Økonomiplan 2013-2016, Budsjett 2013

7

Det foreslås en kompensasjon for omlegging av kontantstøtteordningen med 309 mill. kr.

I tillegg opptrappes tilskuddet til ikke-kommunale barnehager til 94 % av hva

kommunale barnehager mottar. Levanger kommune har allerede full likebehandling

mellom kommunale og ikke-kommunale barnehager, opptrappingen vil ikke gi utslag i

Levanger kommunes budsjett.

Det foreslås at øremerkede midler til det kommunale barnevernet økes ytterligere med

205 mill. kr. i 2013. Midlene skal i hovedsak brukes til stillinger i kommuner med

særskilte behov.

Det foreslås å øke tilskuddet til dagaktivitetstilbud for personer med demens med 100

mill. kr. Midlene er et øremerket stimuleringstilskudd og tildeles etter søknad.

Økning i investeringstilskudd til ytterligere 1 750 omsorgsboliger og sykehjemsplasser på

landsbasis. Det er i budsjettforslaget ikke lagt inn investeringsmidler til bygging av nye

institusjonsplasser.

Ny fastlegeforskrift skal tre i kraft 1.1.2013. Regjeringen foreslår en bevilgningsøkning

på 50 mill. kr. til flere legeårsverk i den kommunale allmennlegetjenesten og til å

finansiere nye oppgaver og økt aktivitet som følger av forskriften.

Bevilgningen til elektronisk samhandling foreslås økt med 90 mill. kr., og det antas at

bevilgningen går til ikke-kommunal virksomhet. Til sammen foreslås det dermed å

bevilge 140 mill. kr. mer til oppfølging av samhandlingsreformen.

Det økte akontobeløpet i medfinansiering i samhandlingsreformen fra august 2012 er

ikke foreslått kompensert særskilt, og må derfor dekkes inn av økningen i de frie

inntektene til kommunen. Levanger kommunes budsjett for 2012 ble i oktober 2012

vedtatt oppjustert med 1, 0 mill. kr. til dette formålet. Dette nivået videreføres i 2013.

Regjeringen foreslår en økning på 270 mill. kr. til videre oppbygging av et øyeblikkelig

hjelp tilbud i kommunal regi.

I statsbudsjettet for 2013 foreslås det å øke bevilgningene til oppfølging av Kulturløftet

med nær 900 mill. kr. med sikte på å nå målet om at 1 % av statsbudsjettets utgifter skal

benyttes til kulturformål innen 2014. Herunder ligger blant annet midler til innføring av

kulturskoleaktiviteter i SFO.

Bortfall av øremerka rustilskudd kompenseres med tilskudd i ramma til videreføring av

rus-satsingen. For Levanger kommune utgjør dette 1.26 mill. kr.

Skatt og rammetilskudd (frie inntekter)

Skatt og rammetilskudd utgjør kommunenes frie inntekter. Disse kan disponeres fritt i

motsetning til øremerkede midler som går til bestemte formål. I statsbudsjettet er det lagt til

grunn et anslag for nominell vekst i de frie inntektene på 3,8 % i forhold til antatt regnskap

for 2012. Den reelle veksten er 0,5 % når deflatoren (et uttrykk for veid samlet lønns- og

prisendring i kommunesektoren i prosent fra året før) på 3,3 % hensyntas. Prisveksten er for

2013 anslått til 1,75 % og lønnsveksten anslås til 4 %. Dette gir en deflator på 3,3 %.

Levanger kommune har erfaringsvis lavere befolkningsvekst enn landsgjennomsnittet og

annen befolkningssammensetning. Levanger kommune får heller ikke del i andre ordninger

som distriktstilskudd etc. Dette gjør at økningen i de frie inntektene reelt hvert år er lavere

enn landsgjennomsnittet.

Regnet i kroner utgjør den reelle veksten om lag 8 mill. kr. Veksten i frie inntekter må ses i

sammenheng med kommunens anslåtte merutgifter knyttet til befolkningsutviklingen. Som

reell vekst for årene 2014-2016 er det lagt til grunn årlig vekst 0,75 %.

4. Langsiktige føringer og mål for utviklingen

4.1 Planstrategien: strategiske valg for samfunnsutviklingen

Strategiske valg for samfunnsutviklingen fremgår av planstrategien som ble vedtatt i

kommunestyrene i Levanger og Verdal i hhv sak 49/12 og 88/12.

Strategiske valg for samfunnsutviklingen

1. Innbyggerne skal ta større ansvar for sin egen situasjon og samfunnet

2. Kunnskap og komparative fortrinn skal gi vekst hos store private og offentlige

næringsaktører

3. Bærekraftig arealbruk skal gi framtidsretta infrastruktur og attraktive bolig- og

næringsområder

4. Vi skal utvikle effektive løsninger for tjenesteproduksjonen

5. Samarbeid skal gi regionen større slagkraft.

4.2 Kommuneplanens samfunnsdel: satsingsområder og mål

Satsingsområder med mål og vegvalg i kommuneplanens samfunnsdel er førende for hvilke

tiltak som skal prioriteres i økonomiplanen, og hvilke tiltak og handlinger som skal

gjennomføres og implementeres i sektorenes drift for å oppnå ønsket utvikling.

SAMFUNN OG TJENESTER

Oppvekstmiljø

Mål: Barn og unge opplever motivasjon og mestring.

Det er samsvar mellom arbeidslivets kompetansebehov, utdanningsinstitusjonenes

tilbud og ungdommenes valg av utdanning.

Folkehelse

Mål: En aktiv befolkning med god helse.

Omsorg for alle

Mål: Tjenestetilbudet er trygt og forutsigbart samtidig som det er dimensjonert og

strukturert i forhold til befolkningens sammensetning og behov.

Enhver har en meningsfylt hverdag ut fra egne forutsetninger.

Kultur for alle

Mål: Kunst, idrett og kultur har en viktig rolle i offentligheten. Alle innbyggere har

mulighet til kulturopplevelser og aktiv deltakelse i kulturlivet.

Næringsutvikling

Mål: Levanger og Verdal kommuner har et sterkt industrimiljø og et variert næringsliv med

gode utviklingsmuligheter.

Fysiske omgivelser

Mål: Bolyst er utviklet gjennom helhetlig, langsiktig og samordnet satsing på

stedsutvikling.

Samfunnssikkerhet

Mål: Beredskap og forebygging skaper trygghet hos befolkningen.

Økonomiplan 2013-2016, Budsjett 2013 9

ORGANISASJON

Koordinering

Mål: Kommunale tjenester er koordinert og samhandlingen med eksterne

samarbeidspartnere er god.

Arbeidskraft

Mål: Levanger og Verdal kommuner er attraktive arbeidsgivere som tiltrekker seg og

beholder arbeidskraft med riktig kompetanse.

Teknologi

Mål: Levanger og Verdal kommuner er foregangskommuner innen bruk av teknologi. Alle

kommunalt ansatte har relevant kompetanse i bruk av digitale verktøy og ny

teknologi.

Miljøvennlig drift

Mål: Kommunal drift er energieffektiv og tar i bruk riktig teknologi for å spare.

5. Drift og utvikling i kommunen

Planstrategiens utfordringsbilde peker på at vi står foran usikker økonomisk framtid.

Innbyggerne forventer økt kvalitet på tjenestene og kommunene opplever knapphet i

ressurstilgang. Dette betyr at kommunen må utvikle effektive løsninger for

tjenesteproduksjonen. Det må utvikles nye, bedre og mer samordnede tjenester og

stordriftsfordeler må utnyttes.

5.1 OU-prosessen 2012

Som følge av store investeringsbehov i skolebygg og ny pleie- og omsorgsinstitusjon, økte

driftskostnader og endra rammebetingelser ble det i forbindelse med budsjettet for 2012 og

økonomiplanen for 2012-2015 besluttet å gjennomføre en større organisasjons-

utviklingsprosess der målet var å finne tiltak som kan effektivisere drifta av kommunen med

23 millioner kr. årlig fra 2015.

Den totale ramma Levanger kommune har til disposisjon antas å være relativt sett omlag

uendra fra forrige økonomiplan, men det er behov for å flytte midler mellom områder, samt å

kompensere for lønnsveksten som skaper dette behovet. Det største enkelttiltaket som er

avhengig av frigitte midler fra effektiviserings- og omstillingstiltak er drifting av ny planlagt

sykeheim.

Selv om mye av de foreslåtte omstillingene kommer på oppvekstsektoren er det viktig å

understreke at det også er nødvendig med en stor omlegging av tjenesteproduksjonen innen

pleie og omsorg for å makte å tilfredsstille morgendagens behov for tjenester innen dette

feltet. Generell effektivisering av administrasjonen vil det dessuten alltid være behov for.

Arbeidet ble organisert i et prosjekt, OU 2012. Prosjektet leverte sitt arbeid til styringsgruppa

3.10 2012 og rådmannen utforma et høringsnotat 5.10.2012 med høringsfrist 16.11 2012. Det

var et bredt engasjement i forbindelse med høringa, og det er registeret 58 høringsuttalelser.

Politisk sak går til parallell behandling med økonomiplanen i formannskapet, men vil bli

behandlet som sak i kommunestyret uka før budsjett og økonomiplanen behandles.

Økonomiplan 2013-2016, Budsjett 2013 10

Høringsnotatet viser at det er mulig med strukturelle og strategiske tiltak som gir effekter som

forutsatt.

I saken om OU fremmer rådmannen følgende forslag:

1. Barneskolene på Mule og Okkenhaug legges ned og elevene overføres til Frol

fra høsten 2014. Samtidig legges Frol, Nesset og Ytterøy U-trinn ned og elevene

overføres til ny ungdomsskole på Røstad.

2. Tuv barneskole legges ned og elevene overføres til Skogn fra høsten 2013.

Elever som har kortere veg til Ekne overføres dit dersom de ikke ønsker å bli

med resten av gruppen til Skogn.

3. Barnehagene på Mule, Okkenhaug og Tuv legges ned. Tidspunktet for

nedlegging avklares ved budsjettbehandlingen. Ekne og Momarka barnehager

og spesialavdelingen ved Frol barnehage utvides. Ny barnehage på Skogn

vurderes senere.

4. Det må etableres flere heldøgns omsorgsplasser. Fordelingen mellom

sykeheimsplasser og omsorgsboliger med heldøgns pleie og omsorg må

avklares gjennom utarbeidelse av institusjonsbruksplan basert på

mulighetsstudier knyttet til eksisterende lokaler og kartlegging av behov samt

ny kunnskap om effektiv og god behandling og pleie.

5. Maskinell dosering av medisin innføres der det er hensiktsmessig så snart som

mulig.

6. Rådmannen legger fram egen sak om eventuell etablering av sentralkjøkken. I

saken skal mulig samarbeid med eksterne tilbydere og andre kommuner

vurderes.

7. I samarbeid med de ansattes organisasjoner gjennomfører rådmannen

endringer med mer faglig gjennomgående ledelse av pleie og

omsorgstjenestene. Videre startes en prosess med sikte på en optimal

organisering av tjenestene som i dag ligger til helse-rehab og barn og

familietjenesten.

8. Den foreslåtte effektivisering av bilhold gjennomføres så snart det er mulig.

Tiltaket søkes gjennomført sammen med Verdal kommune.

9. De foreslåtte tiltak når det gjelder bedre bruk av teknologi for å redusere

papirbruk og reiser gjennomføres så snart det er mulig. Tiltaket søkes

gjennomført sammen med Verdal kommune.

10. De planlagte vedlikeholdstiltak for Skognhalles gjennomføres slik at hallen kan

bestå i flere år.

11. Både gjennom utbygging av kommunale barnehageplasser som erstatning for

de som legges ned og med dialog med private barnehager søkes den kommunale

andelen av barnehageplassene økt til opp mot 40 % i løpet av 5-10 år.

12. Rådmannen tar ansvar for at det startes et arbeid med forbedring av saksforløp

og arbeidsprosesser, særlig innenfor barnevern og PPT.

Økonomiplan 2013-2016, Budsjett 2013 11

Økonomiplanen baserer seg på at disse forslagene eller tilsvarende blir vedtatt. Av disse 12

punktene har punktene 1-4 størst økonomisk betydning, men også punkt 11 er svært viktig for

å oppnå en mer forutsigbar barnehageøkonomi både for kommunen og private barnehager.

Punktene 5, 7, 8, 9 og 12 vurderes til å være administrative spørsmål som kan iverksettes uten

politiske vedtak.

5.2 Oppvekst

Flere skoler har behov for omfattende renovering. De løsninger man velger skal være

langsiktige og strategisk riktig. Kommunens innbyggere skal leve med de valgte løsningene

de neste 30 årene. I Planstrategiens målbilde for 2030 står det: «Det er utviklet bygg som gir

fleksible og rasjonelle løsninger.» For å drive effektivt og smart, er det nødvendig å ta ut

stordriftsfordeler ved å drive tjenesteproduksjonen på mindre antall enheter. Dette gir effekt i

form av lavere kostnader til renhold, vaktmester og energi, men har også effekt i form av

større fagmiljø.

I de minste barnehagene er det kun to pedagoger. Det gir et marginalt fagmiljø og

barnehagens åpningstid gjør det vanskelig for disse å få tid til felles faglig utvikling både

innad i barnehagen og mellom barnehagene. Det er en fordel å ha større enheter, gjerne opp

mot 5 avdelings barnehager. Kommunen bør sikre at man har store rasjonelle

barnehageenheter for å bidra til effektivisering også i private barnehager.

Det startes en dialog om strukturtiltak i privat sektor i 2013.

Økt fokus på fag i ungdomsskolen, gjør at det også der er en fordel å ha større enheter.

Kommunen kan også legge til rette for faglige nettverk mellom skoler for å dele kompetanse.

Sluttrapporten for OU 2012 peker på tiltak for å effektivisere drifta innen oppvekst.

De valgte løsningene bør gi et godt helhetlig tilbud både til barna og deres familier. Noe av

effektiviseringsgevinsten bør bli igjen i oppvekst, resten skal brukes til å møte utfordringer

pleie og omsorg.

Kommunen tillegges nye oppgaver uten at kostnadene dekkes fullt ut. Det betyr at kommunen

hele tiden må lete etter smartere måter å løse oppgavene på. Innbyggerne har og skal ha store

forventninger til kommunal tjenesteproduksjon. Når vi skal jobbe smartere betyr det at vi må

legge vekt på kompetanseutvikling hos våre ansatte og vi må ta i bruk ny teknologi i form av

digitale læremidler.

I barnehagene får de ansatte økt kompetanse for å øke barns sosiale ferdigheter og for å bedre

kommunikasjonen med foreldre som har sårbare barn. I skolen får de ansatte økt kompetanse i

systematisk observasjon av lesing og hvordan utvikle egen rolle i arbeidet med å bedre

læringsmiljøet. Spesialpedagogikk er også et satsingsområde. Barnevernet får økt kompetanse

gjennom nasjonal satsing på barnevernet. Godt samarbeid med HiNT og andre

kompetansemiljø er viktig.

Behovet for spesialpedagogisk hjelp i barnehagen, spesialundervisning i skolen og bistand fra

barnevern og andre hjelpeinstanser øker hvert år. Kommunen må finne rom for å finansiere

dette tilbudet og parallelt jobbe med å vri innsatsen, slik at hjelp tilbys på lavest mulig nivå.

Kommunen vil samarbeide med eksterne fagmiljø gjennom blant annet de statlige

kompetansesentrene og Oppvekstprogrammet om å redusere behovet for spesialundervisning.

Økonomiplan 2013-2016, Budsjett 2013 12

Kommunen vil også samarbeide med andre kommuner og fylkesmannen for på sikt å vri

ressursinnsatsen fra barnevernstiltak utenfor hjemmet og over til hjelpetiltak i hjemmet og

andre forebyggende tiltak.

Barnehagene satser på grunnleggende ferdigheter, begrepsopplæring og digital kompetanse.

Videre gjennomføres det en storstilt satsing på å øke barns sosiale kompetanse gjennom

programmet «De utrolige årene”. Kommunens skoler er inne i en flerårig satsing på lesing,

læringsmiljø/sosial kompetanse og spesialpedagogikk.

Dette medfører betydelig omprioritering av ressurser. Målet er å øke antall gode lesere og å

redusere atferdsutfordringene i skolen for på sikt å redusere behovet for spesialundervisning.

Kommunen tilbyr neste år barnehageplass til 1120 barn gjennom et samarbeid med private

barnehageeiere. 2311 elever for grunnskoleundervisning i kommunale skoler. I tillegg gir

private skoler tilbud til ca.160 elever. Befolkningsprognosene fra SSB viser en jevn økning i

barnetallet i økonomiplanperioden.

Kommunen står overfor en betydelig omstilling i perioden. Det er ikke mulig å kutte mer i

ordinær drift uten å foreta strukturtiltak. Både kommunale og private barnehager sliter med å

drive innenfor tildelt ramme, da kommunalt tilskudd er ca. 80 % av nasjonal sats. Behovet for

spesialundervisning i skolen øker og reduserer muligheten for tilpasset opplæring innen

ordinær undervisning. Rammene er så knappe at det er utfordring å finne rom for både

spesialundervisningen og den ordinære undervisningen. Det anbefales derfor å foreta

strukturendringer innen oppvekst for å nytte ressursene mer effektivt – om ikke oppvekst kan

tilføres friske ressurser.

Helsestasjons- og skolehelsetjenesten for barn og unge er et viktig helseforebyggende tiltak

med stor etterspørsel. Tjenesten har tatt sin den av de pålagte effektiviseringstiltakene i Barn

og Familie de senere år. Behovet for barnevern har økt jevnt de siste 10 årene.

Barnevernet har tatt sin del av effektiviseringen i Barn og Familie, men tiltaksdelen har det

vært nødvendig å finansiere med friske midler. PPT jobber målrettet med å redusere

ventelister uten tilføring av friske ressurser.

5.3 Helse, pleie og omsorg

Kommunens utfordringsbilde jfr. planstrategien, og nye reformer for å skape bedre

samhandling og større spredning av offentlig ansvar og oppgaver, krever store endringer og

nye strategier.

Av de enkeltfaktorer vi allerede nå har merket godt, er statens reformkrav om endret

oppgavefordeling for helsesektoren. Kommunale tiltak skal redusere etterspørselen etter dyre

spesialisthelsetjenester, og en kommunalt med-finansiering av spesialisthelsetjenesten skal få

kommunene til å arbeide mer effektivt og målretta mot å redusere etterspørselen etter dyre

tjenester fra Helseforetakene. Det er også innført en ordning med betaling for

ferdigbehandlete pasienter som skal ut fra sykehuset med behov for kommunale tjenester.

Dette for ytterligere å legge makt bak samhandlingsreformen sine intensjoner om “rett pasient

på rett plass til rett tid”. Disse samhandlingstiltakene virker så langt ikke begge veier og godt

nok, da det er en rekke detaljer som mangler før kommunene har de nødvendige hjemler og

rutiner til å kontrollere de faktorer som påvirker vår egen økonomi.

Økonomiplan 2013-2016, Budsjett 2013 13

Som følge av lønnsutviklingen vil det ikke være mulig å fortsette tjenesteytingen på dagens

nivå uten å foreta endringer i kommunens organisering og tjenesteutforming. I tillegg er en

rekke nye og krevende oppgaver lagt over på kommunen samtidig med at plikter og

rettigheter er skjerpet vesentlig og tatt inn i nye lovbestemte avtaler.

I 2013 og årene framover vokser behovene for nye og kommunale tjenester så raskt og så mye

at det ikke er mulig å opprettholde en forsvarlig drift av basistilbudene uten å gjennomgå hele

organisasjonen og omorganisere tjenesteproduksjonen.

Det er heller ikke mulig å nå målsettingene som rasjonell utvikling uten store endringer. Det

er allikevel slik at dette kommer til å ta litt tid, og det vil være noe usikkerhet rundt når de

enkelte endringer slår ut i regnskapet. Dette skyldes også at vi underveis må levere tjenester i

et omfang vi delvis ikke har kontroll over.

Dersom det skal være mulig å nærme oss planstrategiens målbilde for 2030 er det nødvendig

å løse oppgavene på nye og mer innovative måter, komme forbi begrepsmessige utfordringer

og reorganisere tjenesteytingen. Dette betyr at det vil være nødvendig med en rekke

omstillinger som går både på å samle tjenester, omorganisere for å kunne utnytte

komplementær kompetanse og tjenesteyting i Felles Helse.

I planstrategiens strategiske valg for samfunnsutviklingen er det, som svar på utfordringene,

sagt at innbyggerne skal ta større ansvar for sin egen situasjon og samfunnet rundt og at vi

skal utvikle effektive løsninger for tjenesteproduksjonen. Som følge av dette må kommunen

avklare tjenestenivået og hva den enkeltes ansvar konkret skal bestå i. På lang sikt vil dette

kunne bidra til et samfunn med mindre sosiale ulikheter og bedre folkehelse.

Det overordnede målet for Felles Helse i planperioden vil være å

Sørge for trygg og forutsigbar tjenesteyting for alle grupper

Reorganisere enheten med tanke på mer effektiv og rasjonell tjenesteproduksjon

Slå sammen komplementære tjenester og kompetanse til nye enheter med gjennomgående

ledelse

Differensiere tjenestene i pleie og omsorg etter en mal hvor det i planperioden legges

vekt på å

o Legge til rette for at alle kan bo i eget hjem så lenge som mulig

o Utnytte potensialet som ligger i hjemmerehabilitering (hverdagsrehabilitering)

o Individuelt tilrettelagt tjenesteyting med mål om økt mestring

o Samle tjenestesatelitter til større enheter for å effektivisere ressursbruken og bedre

faglig utvikling

o Større faglig fokus på nye oppgaver for å unngå for raske endringer og manglende

kontroll

o Større fokus på gjennomgående og god ledelse

For å kunne oppnå målsettingene er det for eksempel helt nødvendig å samle noen av

tjenestebasene som i løpet av årene er integrert i lokalmiljøet. Disse strukturene begynner å bli

så krevende i f.h.t. ressursallokering at det vil være meget viktig å ha en samling av

tjenestetyper i større bofellesskap.

Et annet av tiltakene er en omlegging fra manuell istandgjøring av legemidler til

hjemmeboende eldre til multidoser. Dette betyr at vi kjøper ferdigpakket medisin fra apoteket,

noe som til en viss grad vil frigjøre sykepleierressurser.

Økonomiplan 2013-2016, Budsjett 2013 14

I tiltakene ligger samling av dagtilbud ved Skogn og Åsen helsetun. Det er også vurdert å ta

bort tiltaket med grønn omsorg, men dette vil bli forsøkt ivaretatt i økonomiplanen. En

samling av syns og hørselskontaktene vil forenkle kompetansebyggingen.

Det er ikke til å underslå at de kommende årene vil bli svært vanskelige med store

effektiviserings- og rasjonaliseringskrav. Den største usikkerheten vil alltid være hvordan vi

skal sikre basistilbudene til eldre og syke i kommunen og gi forsvarlige tjenester til et økende

antall ressurskrevende tjenester samtidig med at vi skal drive målrettet utvikling.

En helt sentral del av løsningen for Felles helse vil være å få på plass en ny Demensavdeling

på Staup da dette vil gi et bedre tilbud til demente i hele kommunen, og frigjøre ressurser

samt lette omstillingene i eldreomsorgen.

Det kommunale medfinansieringsansvaret overfor Helseforetaket er fra statens side ment å

være et belønningssystem hvor kommunen får beholde pengene dersom det som virkelig tas

ut av tjenester fra Helseforetaket blir lavere enn det som er forventet, og som ligger som

grunnlag for á konto overføringene fra kommunen til helseforetaket. Dette betyr at vi i

planperioden må legge til grunn at noe av det vi gjør må og vil virke, slik at vi reduserer

uttaket av tjenester fra helseforetaket og dermed kan legge en liten del av dette inn i drift til

andre formål. Dette vil bli lagt som en buffer i økonomiplanen

Samhandlingsreformen har snart virket i et år. Levanger kommune har lagt vekt på å

dokumentere og registrere i tillegg til at det er avsatt ressurser til å saksbehandle, utrede og

utmåle tjenester. Dette siste har fungert veldig bra som en del av oppdraget til helse og

omsorgstorget. Vi vil i planperioden bygge videre på denne organiseringen og erfaringen for

bl.a. å lage en motkraft til alt for raske endringer slik at vi kan ivareta samhandlingsreformen

sin intensjon om mindre fragmenterte og usammenhengende tjenester, gode pasientforløp og

tjenester av samme kvalitet eller bedre enn utgangspunktet.

Det legges også opp til en oppbygging av KE (koordinerende enhet) som er viktig i f.h.t.

tjenestemottakeres lovbestemte rett til individuell plan og av hensyn til utforming av tjenester

for alle brukere med sammensatte behov.

En styrking av palliativt (lindrende) tilbud er lagt inn fordi det vil være nødvendig å utvide

dagtilbudet opp mot kronisk syke mennesker og deres pårørende.

Det er også vurdert som viktig å starte opp en praksis med forebyggende hjemmebesøk. Dette

er tenkt som en forebyggende tjeneste til personer som passerer 70 år for å informere om

muligheter for sosial aktivitet og kommunale tjenester. På denne måten vil vi bygge inn en

trygghet i f.h.t. de kommunale tjenestene og danne oss et inntrykk av hjemmesituasjonen og

helsetilstand.

Økonomiplan 2013-2016, Budsjett 2013 15

5.4 Kultur, næring, innvandrertjeneste og tekniske områder

Kultur

I den vedtatte planstrategi for samkommunen og morkommunene beskriver den i sine

strategiske valg og i målbildet både betydningen av et bredt kulturliv som viktig bidrag til en

attraktiv kommune (for unge og kompetente folk), og nødvendigheten av bidrag fra

frivilligheten for utvikling av tjenestene våre. Arbeidet med koblingen av kultur og helse som

kommunen har tatt tak i på nasjonalt plan, er også viktige elementer i vår strategi – bl.a.

tjenesteutvikling.

Administrasjonen er nå i ferd med å samle de mål og tiltak som allerede framgår av en del

temaplaner som Strategisk kulturplan, Kulturskoleplanen, Idrettspolitisk plan, m.m. i en

foreløpig men ikke helhetlig kommunedelplan for Kultur. Denne skal danne grunnlaget for

den endelige kommunedelplanen, jfr. planbehovet i vedtatt Planstrategi.

Arbeidet med kulturminnefredningen av trehusbyen vil fortsette som prosjekt i 2013. Sammen

med Riksantikvaren og fylkeskommunen arbeides det med utvikling av et regionalt

bygningsvernsenter og opplevelsessenter i Levanger – Smia. Dette vil bli finansiert ved

kommunale utviklingsmidler og eksterne prosjektstøttemidler fram til permanent senter er

etablert.

Dagens rammer gir ikke rom for økt satsing innenfor kultur, bl.a. til opptrapping innenfor

kulturskolen ut over statsbudsjettets bevilgning til en gratis time inn i SFO – ca. 280 000 kr.

for Levanger. Den statlige overføringen er sannsynligvis også underbudsjettert. Økt aktivitet

innenfor kulturområdet må derfor tas ved effektivisering, omprioritering, samhandling med

frivillige organisasjoner og samspill med andre kommunale tjenesteområder i kommunen.

Næring

Sentralt i Planstrategien står utviklingen og vekst i næringslivet med innovasjonskultur,

kreativitet og nyskaping som sentrale elementer. Et attraktivt næringsliv er svært viktig for å

skape en attraktiv kommune. Planprogrammet har satt opp revisjon av Felles næringsplan

Levanger Verdal i 2013.

Kommunen vil satse ytterligere på utvikling av mediebygget på Røstad - Filmfabrikken

(næringsbygget) innenfor film og TV-produksjon med TMM og noden til Tindved

næringshage som de viktigste aktørene. I tillegg vil inkubatoren Fiborgtangen Vekst og

Norske Skog stå sentralt i næringsutviklingsarbeidet. Det ligger også et stort potensial i

HUNT/Biobanken og HiNT.

I forbindelse med arbeidet rundt Trehusbyen Levanger og fredningsarbeidet, er det i ferd med

å utvikles en del næringsprosjekter – kulturbasert næringsutvikling.

Levanger og Verdal/Innherred samkommune har et felles bo- og arbeidsmarked.

Samkommunen er gitt ansvaret for næringsutvikling. Dette arbeidet bør forsterkes slik at vi

blir en sterk og attraktiv bo- og arbeidsregion.

Innenfor enkelte områder arbeides det med samarbeid ut over samkommunen –

innherredsprogrammet, Byer i Midt-Norge etc.

Økonomiplan 2013-2016, Budsjett 2013 16

Innvandrertjenesten

I de globale utfordringer vi står ovenfor (jfr. planstrategiens utfordringsbilde) ligger også

integrering av nye landsmenn. Sammen med det mangfold slik integrering gir, kan også dette

være en viktig arbeidskraftressurs som landet absolutt har behov for.

Kommunen har gjennom konkurranse sikret seg videre drift av Leira mottak ved ny kontrakt

med UDI. Mottaket omfatter både ordinært mottak og mottak for enslig mindreårige og

forsterka avdeling.

Kommunen har gode resultater mht. integrering av bosatte flyktninger –

integreringsprogrammet. For kommunen er det svært viktig å lykkes med å få deltakerne over

i fast arbeid eller videreutdanning. Etter 5 år faller integreringstilskuddet bort og utgiftene til

livsopphold må da dekkes innenfor de kommunale økonomiske rammer.

Kommunen har inngått avtale med IMDI om bosetting av 30 – 50 personer pr. år. I tillegg

kommer familiegjenforening. Kommunen har en stor utfordring med å skaffe tilstrekkelig og

riktig type boliger/leiligheter. Dette er en del av arbeidet i tilknytning til boligsosial

handlingsplan.

Tekniske områder

Det tekniske tjenesteområde står sentralt i Planstrategien, strategi 3 – Bærekraftig arealbruk

skal gi framtidsretta infrastruktur og attraktive bolig- og næringsområder.

I tillegg arbeides det aktivt med gang- og sykkelveger, friområder, stier, møteplasser mm. som

både er viktig i folkehelsearbeidet og utvikling av attraktive steder/områder for innbyggerne.

«Sikkerhet» står også sentralt i arbeidet innenfor området – fra sikker vannforsyning til

trafikksikkerhet.

Arbeidet med Kommunedelplanen for Anlegg, infrastruktur, samfunnssikkerhet og miljø vil

bli startet opp i 2013. I tillegg har området hovedplaner for vann og avløp, samt at arbeidet

med Hovedplan for Veg inkl. Trafikksikkerhetsplanen er startet opp.

Kommunen vil i årene framover intensivere utbygging av gang- og sykkelvegnettet spesielt i

tilknytning til skolene. Dette tiltaket har også et klart folkehelseperspektiv.

Kapitalslitet er omfattende innenfor både vann- og avløpsanleggene, veger, bygninger og

friområder/stier/grøntareal. Innenfor selvkostområdene vann- og avløp blir dette en avveiing

mot økte avgifter. For veganlegg fører kapitalslitet til store slitasje på anleggene som igjen

medfører større rehabiliteringer som belastes investeringsbudsjettet. Etter innføring av

internhusleie har situasjonen bedre seg en del innenfor kommunale bygg. Det avsettes her

ekstra beløp når nye arealer blir tatt i bruk. For grøntområder (friområder, friluftsarealer, stier

etc.) økes innsatsen. For å unngå kapitalslit må innsatsen økes ytterligere. Ved Drift og anlegg

arbeides det også med effektivisering av driften innenfor dette området.

Det er få ledige tomter til salgs. Etter at utvikling, utbygging og salg av boligtomter er overtatt

av Kommunalteknikk, arbeides det nå svært aktivt med klargjøring av tomter i forskjellig

områder i kommunen – Kjønstadmarka, Holåsen, Vollamarka, Markabygda, Okkenhaug.

Boligbyggingsprogram er under utarbeidelse. Likeledes arbeides det aktivt med klargjøring av

Vassmarka næringsområde.

Kommunen har store utbyggingsoppgaver innenfor både skole og institusjoner. I

økonomiplanperioden er det her avsatt investeringer på nesten 270 mill. kr. I tillegg kommer

planlagte prosjekter til utførelse – HUNT/Biobanken og helikopterlandingsplass.

Økonomiplan 2013-2016, Budsjett 2013 17

Også boligutbygging iht. boligsosial handlingsplan vil legge beslag på ressurser. Bygg og

eiendom må derfor av ressurshensyn foreta innleie av konsulenter i oppfølging av dette

arbeidet.

6. Prioriteringer 2013-2016

6.1 Strategiske valg, satsingsområder og vegvalg

Som vist i Planstrategiens utfordringsbilde, så er kommunen i en situasjon som

nødvendiggjør omstilling og som gir lite handlingsrom. For at kommunen framover selv skal

kunne styre utviklingen i retning av Planstrategiens målbilde, må det samtidig tas grep som

gir nødvendig handlingsrom for dette. Både i Planstrategien og i Kommuneplanens

samfunnsdel er det, jfr. del 5, gjort langsiktige retningsvalg som er førende for kommunens

innsats framover. Disse legges til grunn for og avgrenser valg av løsninger i tiltaksplanen.

6.2 Tiltaksplan drift

I tiltaksplan drift vises tiltak som er prioritert og tiltak som det ikke er funnet rom for.

Beskrivelser av alle tiltak ligger i lenket dokument. Tiltaksplanen omhandbendik19ler fire

typer tiltak. Omstillingstiltak er tiltak som frigjør ressurser til nye formål eller som finansieres

innenfor eksisterende budsjettramme ved omlegging av driften. Den andre typen tiltak er

påbegynte eller prioriterte tiltak fra økonomiplan 2012-2015, den tredje er tiltak som er nye i

år og til slutt kommer tiltak det ikke er funnet rom for.

Til høyre i tabellen, under finansiering av helårsvirkning, fremgår hvordan tiltakene er

finansiert. Tiltak som krever friske midler i økonomiplanen er satt inn i siste kolonne; øk.plan.

Tiltak som finansieres eksternt står i kolonnen annen finans. Mens utviklingstiltak som er

igangsatt på et tidligere tidspunkt og som ikke krever friske midler, står under endr. drift.

Til venstre i tabellen er det med fargekoder vist hvilke satsingsområder i kommuneplanens

samfunnsdel som det enkelte tiltak fremmer.

I kolonnene under Kostnad er det satt inn tall for samlet helårsvirkning av tiltakene, dvs. det

året kostnaden er på sitt høyeste, samt påregnet kostnad i hvert av årene fra 2013-2016. Under

kolonnen Øk.plan er det vist finansieringsbehov for samlet helårsvirkning når kostnaden er på

sitt høyeste.

Nye tiltak som prioriteres legges inn i enhetenes budsjettrammer for 2013.

Kommuneplanens

samfunnsdel

Tiltak

Kostnad (mill. kr.) Finansiering av

helårsvirkning

Op

pv

ekst

mil

jø

Fo

lkeh

else

Om

sorg

fo

r al

le

Ku

ltu

r fo

r al

le

Næ

rin

gsu

tvik

lin

g

Fy

sisk

e o

mg

ivel

ser

Sam

fun

nss

ikk

erh

et

Org

anis

asjo

n

Helårs-

virkning 2013 2014 2015 2016

Endr.

drift

Annen

finans.

Tilsk.

Øk.plan

Nye

midler

PRIORITERTE TILTAK

Omstillingstiltak

Effektivisering - strukturendringer OU-prosess -5,5 -9,7 -15,0 -22,2 -22,2

Oppvekst -2,5 -6,0 -9,0 -15,0 -15,0

Endret skolestruktur -12,5 -1,5 -3,5 -6,5 -12,5 -12,5

Endret kommunal barnehagestruktur -2,5 -1,0 -2,5 -2,5 -2,5 -2,5

Helse, pleie og omsorg -1,5 -2,0 -4,0 -5,0 -5,0

Automatisert legemiddeltilordning -0,5 -0,5 -0,5 -0,5 -0,5 -0,5

Organisering pleie og omsorg -1,5 -1,0 -1,5 -1,5 -1,5 -1,5

Endret struktur, jfr. institusjonsbruksplan -3,0 0 0 -2,0 -3,0 -3,0

Andre områder -1,5 -1,7 -2,0 -2,2 -2,2

Bygg og eiendom: Renhold -1,0 -1,0 -1,0 -1,0 -1,0 -1,0

Organisasjonen: Teknologi og bilordning -1,2 -0,5 -0,7 -1,0 -1,2 -1,2

Omstilling for å finansiere eksisterende drift -3,3 -3,6 -3,6 -3,6 -3,6

Oppvekst -1,5 -1,8 -1,8 -1,8 -1,8

Effektivisering Bafa, krav i forrige økonomiplan -1,1 -0,8 -1,1 -1,1 -1,1 -1,1

Effektivisering BaFa – underfinansiering av tiltaksdel barnevernet 2013

-0,7 -0,7 -0,7 -0,7 -0,7 -0,7

Helse, pleie og omsorg -1,8 -1,8 -1,8 -1,8 -1,8

Distrikt sør: samling av dagtilbud -0,3 -0,3 -0,3 -0,3 -0,3 -0,3

Nesset – Frol: Effektivisering hjemmetjenesten -0,7 -0,7 -0,7 -0,7 -0,7 -0,7

Nesset – Frol: IA-tiltak -0,5 -0,5 -0,5 -0,5 -0,5 -0,5

Nesset – Frol: Omsorgsbase hjemmetjenester -0,3 -0,3 -0,3 -0,3 -0,3 -0,3

Økonomiplan 2013-2016, Budsjett 2013 19

Kommuneplanens

samfunnsdel

Tiltak

Kostnad (mill. kr.) Finansiering av

helårsvirkning

Op

pv

ekst

mil

jø

Fo

lkeh

else

Om

sorg

fo

r al

le

Ku

ltu

r fo

r al

le

Næ

rin

gsu

tvik

lin

g

Fy

sisk

e o

mg

ivel

ser

Sam

fun

nss

ikk

erh

et

Org

anis

asjo

n

Helårs-

virkning 2013 2014 2015 2016

Endr.

drift

Annen

finans.

Tilsk.

Øk.plan

Nye

midler

PRIORITERTE TILTAK

Omstillingstiltak

Omstilling for å finansiere nye formål -6,0 -8,8 -8,8 -8,8 -8,8

Helse, pleie og omsorg -5,0 -7,8 -7,8 -7,8 -7,8

Omstilling: Organisasjonsendring/effektivisering

HeRe/Staupshaugen -1,5 -1,0 -1,5 -1,5 -1,5 -1,5

Omstilling: Andre effektiviseringstiltak -2,7 -2,7 -1,8 -1,8 -1,8 -1,8

Nye formål: Ressurskrevende tjenester,

interkommunal legevakt, NAV-økt sosialhjelpssats,

velferdsteknologi

3,7 3,7 3,3 3,3 2,3 3,7

Omstillingstiltak Nesset-Frol -4,5 -1,3 -4,5 -4,5 -4,5 -4,5

Nye formål: Tiltak PO-plan: grunnbemanning,

tilsynslegeressurs, hjemmerehabilitering,

forebyggende hjemmebesøk, KE med koordinator

innen kreft, demens, rus og rehabilitering,

kreftkoordinator

4,5 1,3 4,5 4,5 4,5 4,5

Kultur -0,3 -0,3 -0,3 -0,3 -0,3

Større leieinntekter Frol og Skogn -0,3 -0,3 -0,3 -0,3 -0,3 -0,3

Nye formål: Subsidiering halleie – Løa og Moan 0,3 0,3 0,3 0,3 0,3 0,3

Næring -0,3 -0,3 -0,3 -0,3 -0,3

Red. av rammeavtale generell næringsutvikling -0,3 -0,3 -0,3 -0,3 -0,3 -0,3

Utvikling av næringsklynge Filmfabrikken 0,3 0,3 0,3 0,3 0,3 0,3

Økonomiplan 2013-2016, Budsjett 2013 20

Kommuneplanens

samfunnsdel

Tiltak

Kostnad (mill. kr.) Finansiering av

helårsvirkning

Op

pv

ekst

mil

jø

Fo

lkeh

else

Om

sorg

fo

r al

le

Ku

ltu

r fo

r al

le

Næ

rin

gsu

tvik

lin

g

Fy

sisk

e o

mg

ivel

ser

Sam

fun

nss

ikk

erh

et

Org

anis

asjo

n

Helårs-

virkning 2013 2014 2015 2016

Endr.

drift

Annen

finans.

Tilsk.

Øk.plan

Nye

midler

PRIORITERTE TILTAK

Forts. omstilling for å finansiere nye formål

Tekniske områder -0,4 -0,4 -0,4 -0,4 -0,4

Drift friluftsområder – Bygg og Eiendom, Kultur -0,4 -0,4 -0,4 -0,4 -0,4 -0,4

Drift friluftsområder – Kommunalteknikk 0,4 0,4 0,4 0,4 0,4 0,4

Påbegynte eller prioriterte tiltak fra økonomiplan 2012-2015

Oppvekst

Oppvekstplana – forebyggende tiltak - Miljøarbeider i heimen – 35 % stilling (BaFa)

0,2 0,2 0,2 0,2 0,2

Valgfag ungdomsskole 1,5 0,5 1,0 1,5 1,5 1,5

Nye tiltak finansiert med friske midler, jfr. hovedoversikt drift

Oppvekst

Grunnskoleundervisning av fosterhjemsplasserte i andre kommuner

2,7 2,7 2,7 2,7 2,7 2,7

Refusjon spesialundervisning i private skoler 0,4 0,4 0,4 0,4 0,4 0,4

Økt driftstilskuddssats barnehager 8,7 8,7 8,7 8,7 8,7 8,7

Finansiering grunnbemanning spesialavdeling Frol barnehage

0,7 0,7 0,7 0,7 0,7 -0,7

Økt pedagogtetthet i ungdomsskolen – statlig satsing. Frol u og Skogn u

4,2 1,75 4,2 4,2 4,2 -4,2

Helse, pleie og omsorg

Felles saksbehandling helse Levanger (HOT) 0,5 0,5 0,5 0,5 0,5 -0,5

Styrking av Palliativt tilbud BBT 0,5 0,5 0,5 0,5 0,5 -0,5

Økonomiplan 2013-2016, Budsjett 2013 21

Kommuneplanens

samfunnsdel

Tiltak

Kostnad (mill. kr.) Finansiering av

helårsvirkning

Op

pv

ekst

mil

jø

Fo

lkeh

else

Om

sorg

fo

r al

le

Ku

ltu

r fo

r al

le

Næ

rin

gsu

tvik

lin

g

Fy

sisk

e o

mg

ivel

ser

Sam

fun

nss

ikk

erh

et

Org

anis

asjo

n

Helårs-

virkning 2013 2014 2015 2016

Endr.

drift

Annen

finans.

Tilsk.

Øk.plan

Nye

midler

PRIORITERTE TILTAK

Forts. nye tiltak finansiert med friske midler, jfr. hovedoversikt drift

Betaling behandlingsdøgn utskrivningsklare pasienter

0,2 0,2 0,2 0,2 0,2 -0,2

Pleie og omsorgsplanen – drift ny demensavdeling

20,0 1,0 1,0 10,0 20,0 -20,0

Ressurskrevende tjenester – Felles helse 4,0 1,0 2,0 3,0 4,0 -4,0

Ruspolitisk handlingsplan: Rustiltak Boveiledning, dagsverket og helsestasjon rus

2,0 0,5 1,0 1,5 2,0 -2,0

Rustilskudd innlemmet i rammetilskudd 1,0 1,0 1,0 1,0 1,0 -1,0

Ny stilling for komm. fysioterapeut/ergoterapeut 0,7 0,7 0,7 0,7 0,7 -0,7

Frisklivssentral 0,5 0,5 0,5 0,5 0,5 -0,5

Ressurskrevende tjenester distrikt sør 3,4 3,4 3,4 3,4 3,4 Søke skjønnsm.

Kultur

Gratis kulturskoletime i SFO 0,3 0,3 0,3 0,3 -0,3

Innvandrertjenesten

Prosjektstilling – prosjekter, pedagogisk utvikling 0,6 0,6 0,6 0,6 0,6 -0,6

Tekniske områder

Drift kommunale friområder 0,3 0,3 0,3 0,3 -0,3

Økonomiplan 2013-2016, Budsjett 2013 22

Kommuneplanens

samfunnsdel

Tiltak

Kostnad (mill. kr.) Finansiering av

helårsvirkning

Op

pv

ekst

mil

jø

Fo

lkeh

else

Om

sorg

fo

r al

le

Ku

ltu

r fo

r al

le

Næ

rin

gsu

tvik

lin

g

Fy

sisk

e o

mg

ivel

ser

Sam

fun

nss

ikk

erh

et

Org

anis

asjo

n

Helårs-

virkning 2013 2014 2015 2016

Endr.

drift

Annen

finans.

Tilsk.

Øk.plan

Nye

midler

TILTAK DET IKKE ER FUNNET ROM FOR

Oppvekst

Miljøpedagog/-arbeider inn i skolen. Ca. en pr skole. (Kan utgjøre kom. Basisteam)

5,5 5,5 5,5 5,5 5,5 -5,5

Økt pedagogtetthet i skole, 2. – 4. trinn, jfr. Vegvalget i oppvekst-plana om tidlig innsats. Sette inn 5 t styring i klasser >18 elever (målt på skolenivå) fra høsten 2012.

3,0 1,24 3,0 3,0 3,0 -3,0

Økt bemanning i PPT 1,5 1,5 1,5 1,5 1,5 -1,5

Fysioterapeutstilling, oppfølging og veiledning av barn/fam. (Fedme)

1,0 1,0 1,0 1,0 1,0 -1,0

Barnevern: stilling ved ungdomsteamet. 0,45 0,45 0,45 0,45 0,45 -0,45

Barnevern: stilling som miljøterapeut ved ungdomsteamet

0,5 0,5 0,5 0,5 0,5 -0,5

Barnevern: stilling som PMTO-rådgiver. 0,6 0,6 0,6 0,6 0,6 -0,6

Barnevern: psykolog knyttet til barnevernet. 0,6 0,6 0,6 0,6 0,6 -0,6

Ytterligere økt bemanning skolehelsetjenesten. Jfr. Nasjonal veileder. Her er det lagt inn 2 årsverk fra 2013 selv om norm tilsier 5 årsverk.

1,2 1,2 1,2 1,2 1,2 -1,2

Økonomiplan 2013-2016, Budsjett 2013 23

Kommuneplanens

samfunnsdel

Tiltak

Kostnad (mill. kr.) Finansiering av

helårsvirkning

Op

pv

ekst

mil

jø

Fo

lkeh

else

Om

sorg

fo

r al

le

Ku

ltu

r fo

r al

le

Næ

rin

gsu

tvik

lin

g

Fy

sisk

e o

mg

ivel

ser

Sam

fun

nss

ikk

erh

et

Org

anis

asjo

n

Helårs-

virkning 2013 2014 2015 2016

Endr.

drift

Annen

finans.

Tilsk.

Øk.plan

Nye

midler

FORTS. TILTAK DET IKKE ER FUNNET ROM FOR

Helse, pleie og omsorg

To institusjonsplasser for rusmisbrukere 2,0 2,0 2,0 2,0 x

LBAS – økt bemanning natt jfr. Vedtak om

oms.bolig type 3 1,2 1,5 1,5 1,5 x x

Helsestasjon for eldre (alle, lokalisert ved DSY) 0,15 0,15 0,15 -0,15

Bedre legetilsyn for brukere i omsorgsbolig type 3

(ikke lovfestet) 0,25 0,25 0,5 -0,5

Oppjustering av driftsavtale for fysioterapeuter

under 50 % 1,0 1,0 1,0

-1,0

Styrket bemanning ved Åsen helsetun i hht PO-

plan pkt. 6.19 1,0 1,0 1,0

-1,0

Bemanningsendring avlastningsbolig for barn og

Unge 1,2 1,2 1,2

-1,2

Økning i godtgjøring til støttekontakter 0,2 0,2 0,2 -0,2

Styrking av økonomisk rådgivertjeneste 0,3 0,3 0,3 -0,3

Kultur

Opptrapping kulturskolen iht. kulturskoleplan 0,6 0,6 0,6 0,6 0,6 -0,6

Tiltak plan frivillighetspolitikk

Tekniske områder

Drift kommunale veger 1,5 2,0 2,0 2,5 2,5 -2,5

Drift parker 0,4 0,5 0,5 0,6 0,6 -0,6

6.3 Kommentarer til tiltaksplan drift

6.3.1 Oppvekst

Mål og vegvalg i kommunedelplan oppvekst legges til grunn for valg som gjøres for

oppvekstområdet framover.

Hovedmål:

Barn og unge opplever motivasjon, mestring og glede i samspill med andre.

Fremme et godt miljø, innhold og kvalitet i barnehage og skole

Sikre et kvalifiserende utdanningsløp for alle.

Vegvalg:

Videreutvikle arbeidet med tidlig og tverrfaglig innsats

Vektlegge et godt samarbeid mellom heim og barnehage/skole

Mål for oppvekst i 2013:

Grunnleggende ferdigheter: Øke barn og unges kommunikasjons- og leseferdigheter til

over nasjonalt snitt.

Oppvekst/læringsmiljø: Øke barn og unges sosial kompetanse.

Helse: Bedre barn og unges fysiske og psykiske helse.

Samarbeid heim - barnehage/skole: Utvikle samarbeidet gjennom foreldrenettverk i

barnehage, 1. og 8. trinn på skolen.

Barnehage

Det er full barnehagedekning i Levanger kommune, dvs. alle som hadde søkt innen fristen av

hovedopptaket har fått barnehageplass. Pr. 1. november 2011 er det 38 barnehager i Levanger

kommune hvorav 9 kommunale. Oppholdsbetalingen i kommunale barnehager videreføres

med 2330 kr./mnd. for full plass. Det foreslås at ordningen med at redusert oppholdstid er

forholdsmessig høyere priset enn full plass videreføres.

Det er avsatt 132,3 mill. kr. til finansiering av driftstilskudd til kommunale og ikke-

kommunale barnehager for 2013. Det er likebehandling av kommunale og private barnehager

i Levanger. Driftstilskuddssatsen økes med ca. 5 % i 2013. Avsetningen er eksklusive

ressurser til neste års lønnsoppgjør. Det er avsatt felles sentral pott til dekning av neste års

lønnsoppgjør for kommunen inkl. de private barnehagene. Tilskuddet til tiltak for barn med

nedsatt funksjonsevne i barnehage ble overført til rammetilskuddet i 2011 og lagt inn i

rammene til enhet Barn og familie (BaFa). Grunnbemanningen på spesialavdelingen ved Frol

barnehage finansieres med eget tilskudd.

Barnehagene har lite frie midler ut over lønn. Lønnsveksten og videreføring av samme sats

for oppholdsbetaling har ført til at barnehagene må kutte i vikarbudsjett og driftsmidler også

dette året. Kuttet vil i stor grad påvirke avsetninger til vikarer og overtid. Reduksjonen vil gi

mindre rom for tidlig innsats i barnehagene i den daglige driften. Særlig små barnehager sliter

med å holde rammene.

I økonomiplanperioden foreslås det å effektivisere driften ved å legge ned kommunale en-

avdelings barnehager og utvide de største kommunale barnehagene.

Økonomiplan 2013-2016, Budsjett 2013 25

Innsparingspotensialet er redusert styrerlønn og at kommunens barnehager får en størrelse

som klarer å drive innenfor dagens rammer. Kommunen vil i 2013 gå i dialog med private

barnehager om mulig effektivisering gjennom strukturendringer også for dem.

Levanger kommune har mange minoritetsspråklige barn i barnehagealder. Disse tilbys

språktrening i norsk i barnehagene. Utfordringen er å finne ressurser til å gi disse barna

tilstrekkelig språkopplæring. Det avsettes 150.000 kr. av barnehagerammen og 150.000 kr. fra

Innvandrertjenesten til dette formålet i tillegg til forventet statlig tilskudd på ca. 200.000 kr.

Oppfølging av kompetanseplanen for barnehager i henhold til satsingsområdene i

oppvekstplana videreføres i 2013 og utover i perioden. Følgende områder er prioritert:

Tidlig og tverrfaglig innsats

Grunnleggende ferdigheter (Kommunikasjon og språk, antall rom og form, IKT)

Sosial kompetanse/læringsmiljø (De utrolige årene av Webster Stratton(DUÅ))

Foreldresamarbeid.

Satsingen finansieres ved at veiledningsressursen for kommunens 38 barnehager, kommunal

avsetning av kompetansemidler på ca. 200.000 kr. og statlige kompetanseutviklingsmidler på

ca. 150.000 kr. pr år videreføres i 2013. Det legges også inn en betydelig egenandel. Det er

omprioritert midler innenfor ansvarsområdet 138 for å styrke satsingen på DUÅ i barnehage,

for å kjøre programmet for 5 grupper pr år i satsingsperioden på 2,5 år mot tidligere års

satsing på 1 gruppe pr år. Fagleder for førskoleteam får ressurs til å koordinere satsingen.

Disse ressursene er tilgjengelig for alle barnehager. Sammenlignet med skole settes det inn

små ressurser til kompetanseutvikling i barnehagesektoren. Det kan være aktuelt å nytte

ressurser fra kompetansefondet for å få fullfinansiert satsingen på sosial

kompetanse/læringsmiljø i alle barnehagene det neste året.

Ved Frol barnehage planlegges en renovering av spesialavdelingen. I Momarka barnehage

planlegges det en påbygging for å dekke behovet for plasser når de små barnehagene legges

ned. Ekne barnehage får en mindre påbygging for å dekke behovet som oppstår i grenda når

det private tilbudet legges ned fra høsten 2013. Ytterøy barnehage vurderes flyttet til skolen i

økonomiplanperioden. Satsingen på oppgradering av uteområder ved kommunale barnehager

videreføres.

Følgende barnehager legges ned: Mule, Okkenhaug og Tuv.

Skolefritidsordning (SFO)

SFO skal i utgangspunktet drives etter ”selvkostprinsippet” jfr. kommunestyrevedtak i sak

67/02. Enhetslederne fikk i samme sak fullmakt til å sette lavere sats enn maksimalsats.

SFO’ene har store utfordringer med å drive innen selvkostprinsippet og skolene har selv

finansiert underskuddet. Det fremmes en egen politisk sak om hvordan dette skal håndteres.

Styrkingsmidler som kan brukes til å støtte SFOer som har barn med spesielle behov og støtte

til drift av små SFOer er lagt til ansvar 138 Oppvekst felles.

Skole

Med de stramme rammene kommunen har til rådighet, har skolene vært nødt til å kutte i

vikarmidler og øvrige driftsposter for å få budsjettene i balanse. Ungdomsskolene fikk tilført

500.000 kr. til nytt valgfag i 8. trinn fra høsten 2012.

Økonomiplan 2013-2016, Budsjett 2013 26

For 2013 får skolene ytterligere 500.000 kr. til formålet, men behovet er 1 mill. kr. fordi man

nå skal gi tilbud til 8. og 9. trinn. Skolene må selv finne inndekning innenfor egne rammer.

Økte behov for tjenester for barn og unge med særskilte behov vil måtte finansieres med å

redusere tilbudet til resten av elevgruppen. Reduserte muligheter for tilpasset opplæring

tvinger fram flere enkeltvedtak. Det jobbes målrettet med å redusere andelen

spesialundervisning gjennom kompetansegivende tiltak for lærere og utprøving av nye måter

å organisere undervisningen på.

Økende andel minoritetsspråklige barn gir skolene utfordringer både med hensyn til

kompetanse og kapasitet. Frol os har en mottaksklasse og er en kompetansebase som de

øvrige skolene kan støtte seg på. Økningen i arbeidsinnvandrere med barn er en særskilt

utfordring fordi det ikke tilføres statlige midler til disse.

Spesialavdelingen for barn med nedsatt, TOA, ved Frol os finansieres med eget tilskudd.

Kostnadene med grunnskoleundervisning for fosterhjemsplasserte barn i andre kommuner

anslås å øke med 2-3 mill. kr. i 2013. Spesialundervisning i private skoler anslås å øke med

400.000 kr. Det er avsatt midler til dette i 2013.

Kommunen har fått statlige midler til å finansiere etterutdanning i lesing, læringsmiljø og

spesialpedagogikk som vil bli benyttet i 2013. Deler av en veiledningsressurs som over år har

vært benyttet i skolene vil i 2013 innrettes slik at den understøtter lesesatsingen (SOL =

systematisk observasjon av lesing) i alle skolene. Dette fordrer en betydelig omprioritering av

skolens ressurser. Videre har ungdomsskolene ved Frol os statlig finansiert deltakelse i det

nasjonale prosjektet "Bedre læringsmiljø". Kommunen benytter samme kompetansemiljø til

tilsvarende satsing ved Skogn bu og Nesset u i 2013. I slutten av økonomiplanperioden

forventes det at de gjenstående skolene, Ekne, Tuv, Halsan og Nesheim har gjennomført

læringsmiljøsatsingen. Målet er å redusere behovet for spesialundervisning på sikt.

Videreutdanning av pedagogisk personale er et satsingsområde i statsbudsjettet. Det er lagt

inn en videreføring av dagens nivå i 2013. Kommunens finansieringsandel redusert til 25

prosent. Dette betyr at 6 lærere får tilbud om videreutdanning.

Levanger kommune har tatt ansvar for å koordinere prosjektledelsen av den statlige satsingen

”Ny giv” i 10. trinn i kommunene i sørdelen av fylket. Kommunen får tilført 1 mill. kr. som er

øremerket dette arbeidet som er lagt til ansvar 138. Prosjektleder har kontor på fylkets hus.

Regjeringens utprøving av økt lærertetthet i ungdomsskolen vil prøves ut på Frol og Skogn

ungdomsskoler i 2013. Det vil fremmes en sak til politisk behandling om økt fysisk aktivitet i

skolen i 2013, hvor man søker å bidra til at flere barn og unge blir fysisk aktive inntil 60

minutter hver dag.

Organisering av Skogn svømmehall og Skognhallen vil bli gjennomgått tidlig i 2013.

Sluttrapport OU 2012 angir hvordan oppvekst kan bidra til å dekke inn noe av

effektiviseringskravet vedtatt i inneværende økonomiplan og foreslår videre hvilke

bygningsmessige tilpassinger man må ha for å bygge gode framtidsrettede skolebygg.

Økonomiplan 2013-2016, Budsjett 2013 27

Det forventes at man i økonomiplanperioden skal bygge ny ungdomsskole i Levanger

sentrum, bygge en barneskole på Nesset som tåler framtidig vekst i barnetallet,

bygge/renovere deler av skolebygget på Frol (inkl. SFO), renovere Ytterøy skole og bygge et

lite tilbygg ved Ekne skole. På Ytterøy ses barnehage og skole i sammenheng. Kretsgrenser

gjennomgås i 2013. Satsingen på oppgradering av uteområder ved kommunale skoler

videreføres.

Følgende skoler legges ned: Tuv, Nesset u, Frol u, Ytterøy u, Mule og Okkenhaug.

Hjelpetiltak for barn og unge

I kommunestyrets behandling av budsjett for 2012 og økonomiplan 2012-15, ble Barne- og

familieenhetens budsjett redusert med 1,2 mill. i 2012, 0,8 mill. i 2013, og 0,5mill. i 2014.

I 2012 kom dette kuttet i tillegg til et generelt, flatt kutt på 1,06 % og pålagt intern

finansiering av nye barnevernstiltak på til sammen 1 mill. kr. Til sammen hadde enheten et

innsparingstrykk på 2,2 mill. kr. i 2012.

Som følge av 16 nye omsorgsovertakelser i 2012, ble barneverntjenestens tiltaksdel tilført 2

mill. kr. etter 2. tertial 2012. I budsjettet for 2013 er helårsvirkning av disse tiltakene stipulert

til 5,7 mill. kr., mens 5 mill. kr. er lagt til rammen. Sammen med vedtatt kutt på 0,8 mill. kr.

for 2013, er enhetens samlede innsparingsbehov på 1,5 mill. kr. for 2013. Kuttene

framkommer slik:

Kutt BaFa

2012 og 2013

2012 2013

KUTT 2012 SUM KUTT 2013 SUM Adm./3108

Generell drift Psykolog 20 %

200 000

50 000 Psykolog 60 % 320 000

Førskoleteam/3112 Spesialpedagog 20 % fra høst 2012

Kutt tilskudd barnehager

100 000

50 000

Red 10 %

stilling +

kompensasjon

ved økte

inntekter

300 000

Barnevern /3114

Barnevernvakt helger/høytider 100 % st.

Tiltaksteam

Drift

350 000

600 000

50 000

Reduksjon tiltak

barnevern 760 000

Helsestasjons- og

skolehelsetjenesten

30 % skolehelsetjeneste

50 % helsesøster i heim

150 000

300 000

Reduksjon 20 %

stilling

helsesøster

120 000

PPT/3117 65 % stilling ped.psyk. rådgiver 350 000

SUM KUTT

BAFA

2 200 000 1 500 000

Kommentarer:

Adm.: Kommunepsykologstilingen har vært finansiert fra staten i 3 år, med en delvis

nedtrapping. Det er ikke funnet rom for å opprettholde denne videre.

Førskoleteam: Det er ikke funnet rom for å øke tilskudd til barn med nedsatt

funksjonsevne i barnehage, og det er kuttet med ytterligere 10 % stilling.

Barnevern: Kuttene i 2012 videreføres, og det reduseres på tiltaksmidler for å finansiere

økte kostnader på tiltak utenfor heimen. Det er usikker prognose på denne innsparingen.

Barnevernet vil søke på de statlige øremerkede midlene også i 2013.

Økonomiplan 2013-2016, Budsjett 2013 28

Kutt av helsesøsterstilling vil fordeles flatt på helsestasjonen og skolehelsetjenesten. Til

sammen er denne tjenesten kuttet med 100 % stilling på to år. Effekten av dette er at

planlagt opptrapping etter oppvekstplanen ikke er realisert.

PPT: Kutt på 65 % fra 2012 er videreført i 2013, men inntektssvikt førere til at ikke er

mulig dette ansvaret er skjermet for ytterligere innsparing. Ventelister reduseres

gjennom intern effektivisering og endret samhandlingsmønster med skolene som

innebærer at skolene må klare mer selv.

Planene om å etablere et tverrfaglig lavterskeltilbud som familiens hus er ikke realisert.

Dette vurderes igjen i økonomiplanperioden uten tilføring av friske midler.

6.3.2 Helse, pleie og omsorg

Folkehelse

Det skal i hht planstrategien utarbeide en strategi for felles Folkehelsesatsing (ISK).

Arbeidet er som følge av permisjon i stillingen som Folkehelsekoordinator forskjøvet til 2013.

Frisklivssentralen ble etablert i 2012 og vil videreføres i budsjett og økonomiplan med en

utvidelse mot slutten av perioden.

RUS og psykiatri

Statens satsing i form av øremerkede tilskudd til rusarbeidet er avsluttet og tiltak skal legge

inn som del av driften i planperioden. Staten har som en oppfølger til perioden med

øremerkede tilskudd lagt inn i overkant av 1 mill. i rammeoverføringene. Dette sammen med

det som ligger igjen av driftsmidler etter reduksjoner ved forrige budsjettbehandling gjør

allikevel at ikke alle rusprosjekter kan videreføres. Det satses derfor på tre prosjekter i

budsjettet for 2013. Disse er Boveiledning, “Dagsverket” – et dagtilbud for aktive rusere,

Helsestasjon rus med lavterskel ambulant helseteam. I tillegg planlegges å flytte syn og

hørselskontakter fra PO til Helse/Rehab-enheten, for å samle ressursene og forenkle

kompetanseoppbyggingen.

På området rus/psykiatri har kommunen etter hvert bygget opp en tjeneste som besitter stor og

omfattende kompetanse på et fagfelt kan dekke mange tjenester. Denne ressursen vil være

viktig for Levanger kommune i planperioden fordi et av målene vil være å overføre

fagansvaret for noen av tjenestebasene til denne enheten og slå sammen Helse/Rehab og

Staupshaugen verksted. Et rasjonale for dette vil også være å få en utvidet og mer rasjonell

bruk av bygninger og kompetanse på områder som yter tjenester til de samme menneskene

men på ulike tider av døgnet

Lege/Fysioterapi/Ergoterapi

Det er et mål å øke innsatsen noe for Fysioterapi/ergoterapitjenester samt å oppjustere noen

driftsavtaler. Disse tjenestene er viktig dersom vi skal greie å håndtere nye oppgaver som

kommer som en konsekvens av samhandlingsreformen og i sammenheng med omlegging til

hjemmerehabilitering. Det legges også opp til en liten styrking av legetjenestene, men dette

dreier seg i hovedsak om å dekke inn økningen i lønnsutgifter framover og på kommunens

andel til interkommunal legevakt. Det er imidlertid helt sentralt for å kunne nå målsettingene

om mer helhetlige og sammenhengende tjenester i kommunen at legetjenestene styrkes. Det

er ikke nok å øke antallet fastlegehjemler i perioden, men kommunen må også ha en betydelig

økning i tilsynslegefunksjoner knyttet til overføring av oppgaver fra helseforetak til

kommune.

Økonomiplan 2013-2016, Budsjett 2013 29

NAV

I budsjettet for NAV kommune ligger det inne en økning i satsene for økonomisk sosialhjelp.

Dette blir en egen sak til politisk behandling. Dersom politisk behandling skulle ende opp

med at rådmannens innstilling vedtas vil effekten av dette måtte tas innenfor rammen av egne

budsjetter i 2013.

Institusjonsdrift

Det legges opp til en kraftig omstilling av tjenestene hvor enkelttiltakene samlet skal gi

grunnlag for mer effektiv tjenesteproduksjon. Dette inkluderer en gjennomgang av

organisasjonen og å slå sammen enheter som har komplementære tjenester.

En mulighet er da å se dagtilbud for brukere med psykisk utviklingshemming sammen med

botilbudet til samme gruppe, og legge opp til at psykisk helse/oppfølgingstjenesten kan bidra

med kompetanse på botilbudene til beboere i en rehabilitering og i en habilitering-

sammenheng.

En rekke små styrkinger av enkelttjenester er nødvendig for å kunne møte utfordringene i

forbindelse med samhandlingsreformen og for å starte en omlegging mot mer rasjonell

tjenesteyting. Disse endringene vil i hovedsak finansieres gjennom endringer i drift. Det er

derfor satt av midler til å videreføre ordningen med en samlet saksbehandlingsenhet som

fortsatt skal ha og videreutvikle en “portvaktfunksjon” i f.h.t. overføring mellom HF og

kommune samt å gi alle saker nødvendig og lovpålagt utredning.

Den store utfordringen er imidlertid å finne midler til å dekke behovene for ressurskrevende

tjenester. Det legges opp til å søke kriseskjønn (skjønnsmidler) for den andelen av

ressurskrevende tjenester som gis til mennesker over 67 år. Utover dette må inndekning for

satsingen hentes fra endringer i drift innenfor Felles helse. I inneværende år har vi fått to

svært ressurskrevende brukere som samlet trenger tjenester for 5-7 mill./år. Det er også et

arbeid i gang for å ta imot enda flere og det blir derfor viktig å legge dette inn i

økonomiplanen for 2013 og årene videre.

Det er enda litt usikkert hvordan samhandlingsreformen vil slå ut for mennesker med

psykiske lidelser som trenger heldøgns pleie og omsorg, men vi vet at kommunene er

utfordret til å bygge opp denne tjenesten parallelt med tilbud til rusutsatte og demente eldre.

Det vil i 2013 bli startet et arbeid med å gjennomgå av lederstruktur og organisasjonsstruktur

etter hvor tjenestene leveres. Målsettingen med dette skal være å innarbeide bedre logistikk og

kontroll samt å legge til rette for gjennomgående ledelse og fagutvikling.

Det ligger en del tiltak i OU-2012 som vil bli lagt inn i planperioden. Disse tiltakene skal

bidra til på lengre sikt å endre strukturen på eldreomsorgen slik at vi kan ha mulighet for å gi

tjenester i f.h.t. de demografiske og politiske endringer som vil komme. Det er vanskelig å

legge dette inn som konkrete tiltak før en rapport er behandlet, så det legges i hovedsak inn en

post om generelle effektivisering i tillegg til de endringer i driften som er knyttet opp til

konkrete tiltak

Økonomiplan 2013-2016, Budsjett 2013 30

Hjemmetjenester

I en framtidig struktur vil hjemmetjenestene ha en større rolle i f.h.t. at det er disse som skal

yte tjenestene i omsorgsboliger og sørge for rehabiliteringstiltak (hjemmerehabilitering) og

mestringstrening. Det betyr at flere yrkesgrupper må inn som aktører i hjemmetjenesten.

Praktisk bistand og helsehjelp vil som før innvilges etter en individuell og samlet vurdering av

helsetilstand og behov. Denne tjenesten vil være viktig som leverandør i en struktur hvor

kommunen må sentralisere det som er nødvendig og desentralisere det vi kan. I og med at

dette er ambulante tjenester så blir det veldig viktig å ha god logistikk i planleggingen og

dette vil bli innarbeidet som en del av arbeidet med arbeidsplanlegging og omorganisering.

Strukturendringene vil kunne illustreres på følgende måte:

6.3.3 Kultur, næring, innvandrertjeneste og tekniske områder

Kultur

Gratis kulturskoletime i SFO er forutsatt i rammen for statsbudsjettet – kr. 280 000,- som

kommunens andel. Den statlige bevilgningen er sannsynligvis en underfinansiering av tiltaket.

Økningen er i tråd med Kulturskoleplanens mål om økt deltakelse i kulturskolen, men fyller

på langt nær opp behovet. Målet er 30 % deltakelse blant grunnskoleelevene. Deltakelsen i

dag er på 14,2 %. Ett av de prioriterte målene i den nylig vedtatte planen for kulturskolen er

Korpsenes behov for dirigent og instruksjonstjenester. Her ble det foreslått en økt ramme på

kr. 525 000,-. Det er ikke funnet plass til dette.

Det arbeides med en sak om leie (framleie) av Løa fra HiNT. Det vil her sannsynligvis bli et

behov for å øke subsidieringen av husleie til lag med ca. kr. 400 000,- inkl. underdekning på

baneleiesubsidieringen på Moan. Beløpet er foreslått dekt opp ved innføring av leie på hall

Frol, mindre overføring til fylkeskommunen grunnet økt leiepris pr. time for idrettslag og

mulig økte leieinntekter for Skognhallen .

Skognhallen. Hvis det oppnås enighet om leie av Løa med HiNT, er leieprisen her foreslått til

kr. 250,- pr. time. Leiepris hall Frol er foreslått til kr. 150,- pr. time. Det er ikke foreslått

endringer i de andre utleieprisene.

Økonomiplan 2013-2016, Budsjett 2013 31

Drift av hallene vil overtas av Bygg og Eiendom. Løa vil benyttes som en basishall/turnhall

hvor apparatene vil være fast. Det er en forutsetning at forskjellige lag vil etterspørre timer i

hall til basistrening.

Det er dessverre ikke funnet rom til å øke bevilgningene noe vesentlig iht. strategiene i Plan

for frivillighetspolitikk. Dette er et viktig område som kommunen må prøve å finne rom for i

årene framover. I vår tjenesteproduksjon vil vi bli mer avhengig av hjelp fra frivilligheten.

Det har tidligere ligget noe ansvar mht. friområder/friluftsareal/stier på Kulturenheten. Dette

er nå flyttet over på Kommunalteknikk.

Innvandretjenesten

Flyktningetjenesten

Kommunen har avtale med IMDI om bosetting av 30 – 50 personer hvert år – 45 flyktninger i

2013. I tillegg kommer familiegjenforening. En stor utfordring i dette arbeidet er å skaffe

boliger. Dette skjer i samarbeid med Bygg og Eiendom og i hht boligsosial handlingsplan.

Kommunen mottar i 2013 27,6 mill. kr. i integreringstilskudd. Integreringen skjer iht.

introduksjonsloven. Det er viktig at dette arbeidet lykkes slik at kommunen ikke får større

utgifter etter at tilskuddet faller bort for den enkelte flyktning etter 5 år. Kommunen har hatt

stor måloppnåelse i dette arbeidet. Det kjøpes tjenester også hos andre enheter.

Leira mottak

Mottaket driver nå etter den nye kontakten med UDI – tildelt etter konkurranse, og har tre

avdelinger – enslig mindreårige, forsterka avdeling og ordinær avdeling. Driften er budsjettert

i balanse.

Sjefsgården voksenopplæring

Her er det i dag 170 elver fra 25 ulike land og med 15 forskjellige språk. Skolen har et meget

godt opplegg som blir brukt som et godt eksempel på opplæringsplaner rundt om i landet.

Sjefsgården er også tillagt spesialundervisningen for voksne, jfr. § 4A2 i opplæringsloven.

Det er opprettet en prosjektstilling som vil ha ansvar for diverse prosjekter og pedagogisk

utvikling ved Sjefsgården. Stillingen finansieres ved bl.a. eksterne prosjektmidler.

Bruk av navnet Sjefsgården bør vurderes etter at skolen ble flyttet til Staup.

Næring

Det vil i samarbeid med Verdal foretas en revisjon av den foreliggende felles næringsplanen.

Denne bør være mer strategisk og mer klar på virkemidler og hvilke områder som skal

prioriteres.

Bistand mht. næringsutviklingsarbeidet vil bli lagt ut på anbud. Her vil den generelle delen av

utviklingsarbeidet, hjelp til etablerere mv., bli redusert en del, og blir da på ca. kr. 520 000,-.

Den resterende summen ca. kr. 260 000,- vil bli benyttet til utvikling av klyngen ved

Filmfabrikken (Næringsbygget).

Næringssjefen vil fremdeles ha ansvaret for 1. linjetjenesten. Fra sentralt hold og i

undersøkelser blir dette fremhevet som svært viktig i det kommunale næringsarbeidet.

Næringssjefen er også sekretær for Samarbeidsutvalget (sentrale politikere og

næringslivsrepresentanter) som er et rådgivende organ for formannskapet i næringssaker.

Økonomiplan 2013-2016, Budsjett 2013 32

Tekniske områder

Bygg og Eiendom

Bygg og eiendom har overtatt og er i ferd med å overta forvaltning og drift av Filmfabrikken

(Næringsbygget på Røstad), Rådhuset AS (under avvikling), Hunt Biobank Eiendom AS –

drift, samt boligforetaket. Samtidig er arbeidet med Boligsosial handlingsplan lagt til enheten.

Effektiviseringen av renhold som er beskrevet i omstillingsprosessen vil skje ved at innleie av

vikarer ved korttidsfravær skal minskes til et minimum. Dette gjennom en sterk prioritering

på renhold av de enkelte typer rom og en mer fleksibel bruk av renholderne.

Omstillingsprosessen gir 1 mill. i besparelse i 2013 og 1,5 mill. kr. de etterfølgende år.

Vaktmestertjenesten vil også bli gjennomgått vinteren 2013. Kjøp av tjenester til grøntanlegg

og snørydding fra Drift og anlegg vil bli vurdert. Håpet er at dette muliggjør oppbyggingen av

gruppe med passende utstyr som kan drifte grøntanlegg og foreta snørydding mer effektivt.

Det er ikke lagt inn gevinster med en slik omlegging. Den må også sees i sammenheng med

mer effektiv og utvidet drift av parker, friområder, friluftsarealer, stier etc.

Kommunen vil ta en gjennomgang av ansvaret for drift av Skognhallen, Skogn Svømmehall

og hallen på Frol. Utgifter og inntekter er her lagt inn i Skogn og Frol oppvekstsenter sine

budsjetter. Inntekts- og utgiftsposter er her vanskelig tilgjengelig. Rådmannen ønsker nå å

samle alt ansvar for drift og innkreving av inntekter for utleie til Bygg og eiendom. Dette vil

medføre en del mindre budsjettendringer bl.a. internhusleie.

Kommunen har store utbyggingsoppgaver innenfor både skole og institusjoner. I

økonomiplanperioden er det her avsatt investeringer på nesten 270 mill. kr. I tillegg kommer

planlagte prosjekter til utførelse – HUNT/Biobanken og helikopterlandingsplass samt at

boligutbygging iht. boligsosial handlingsplan vil legge beslag på ressurser. Bygg og eiendom

må av ressurshensyn derfor foreta innleie av konsulenter i oppfølging av dette arbeidet.

Kommunalteknikk

Kommunalteknikk har fått ansvaret for utvikling av både boligtomter (Levanger tomteselskap

AS), næringsarealer (Levanger Næringsselskap AS) og grøntområder. Enheten har fått tilført

3 stillinger i 2012. 2 av disse er besatt. Enheten ønsker å få ansatt en landskapsarkitekt i den

ledige stillingen.

Enheten har ansvaret for inngåelse av utbyggingsavtaler. Spesielt for havneområdet er dette

en utfordrende oppgave grunnet den lange utbyggingsperioden med påfølgende lang periode

for utbygging av infrastrukturen.

Det vil i løpet av vinteren 2013 bli framlagt en gatebruksplan til behandling. Denne vil et

bedre grunnlag for planlegging av et komplett vegsystem i Levanger inkl. gang- og

sykkelveger, parkeringsplasser, plasser for hensetning av by-sykler og ladestasjoner.

Utarbeidelsen av Hovedplan veg inkl. Trafikksikkerhetsplanen i 2013, vil også gi et godt

grunnlag for prioritering og planlegging av bl.a. gang- og sykkelveger spesielt mht.

skoleveger. Denne vil også vise etterslepet kommunen har innenfor vegsektoren mht. drift.

Økonomiplan 2013-2016, Budsjett 2013 33

Budsjettet og økonomiplanen viser en økt bevilgning til drift av kommunal friområder på kr.

300 000,-. I tillegg viser budsjettet og økonomiplanen en bevilgning til drift av frilutsarealer

på kr. 390 000,-. Dette er beløp som har ligget på andre enheters budsjett – Bygg og eiendom

og Kultur.

Det er ikke funnet rom for ytterligere økning av grøntområder/parker. Det samme gjelder

nødvendig drift av kommunale veger. Manglende bevilgninger her fører til betydelig

kapitalslit på anleggene.

For en beregningsperiode på ca. 5 år skal selvkostkapitlene Vann og Avløp være i balanse.

Med bakgrunn i disse beregningene foreslås tilkoblingsavgiften for vann og avløp samt

fastgebyret for vann og avløp og m3-avgiften for avløp uforandret. For vann foreslås det en

reduksjon på 5 % på m3-avgiften. Ny avgift blir kr. 10,90 pr. m

3.

I 2013 foreslås parkeringsavgiften økt med kr. 2,- pr. time til kr. 14,- pr. time. Satsene ble

siste gang økt i 2011.

Klargjøring av bolig- og næringsområder vil få høy prioritet. Vesentlige ressurser vil bli

bundet opp i slikt arbeid. Utgiftene vil bli belastet tomteområdene og påvirker derfor ikke

budsjettet for enheten. Det vil bli utarbeidet et boligbyggingsprogram.

Drift og Anlegg

Enheten er en ren utførerenhet som har funksjonskontrakter med Kommunalteknikk innenfor

veg, vann, avløp og grøntområder/parker. I tillegg utfører enheten mindre arbeider for

eksterne til konkurransedyktige pris.

Enheten ønsker å styrke drift av grøntområder og snørydding av plasser og stier. Dette

forutsetter et samarbeid med bl.a. Bygg og eiendom for å kunne få helårs sysselsetting på

mannskapet og effektiv bruk av maskiner og utstyr.

Budsjettert «overskudd» skal bl.a. dekke kapitalutgifter på enhetens bygninger og tomteareal.

6.4 Tiltaksplan investering

I tiltaksplan investering vises tiltak som er prioritert og tiltak som det ikke er funnet rom for.

Beskrivelser av tiltakene ligger i lenket dokument.

Til venstre i tabellen er det gjort en vurdering av det enkelte tiltaks forhold til de syv

satsingsområdene i Kommuneplanens samfunnsdel. Tiltakene er merket med de farger som

representerer satsingsområdene som tiltaket anses å være i berøring med.

Kolonnene under Kostnad viser samlet kostnad for investeringene, dvs. summen av de

investeringskostnader som påløper/vises for tiltaket i årene 2012-2015. Under Finansiering

vises det hvordan tiltakets samlede kostnad finansieres.

Kommuneplanens

samfunnsdel

Tiltak

Kostnad (mill. kr.)

Op

pv

ekst

mil

jø

Fo

lkeh

else

Om

sorg

fo

r al

le

Ku

ltu

r fo

r al

le

Næ

rin

gsu

tvik

lin

g

Fy

sisk

e o

mg

ivel

ser

Sam

fun

nss

ikk

erh

et

Org

anis

asjo

n

Samlet

kostn. 2013 2014 2015 2016

PRIORITERTE TILTAK

STØTTEFUNKSJONER

IKT 8,0 2,0 2,0 2,0 2,0

OPPVEKST

Investeringer i skole 267,0 72,0 186,0 9,0 0

Investeringer i barnehage 30,0 15,0 11,0

Utvikling av uteområder (kval.plan, skolebruksplan, inkl. trafikksikkerhet på skoler)

4,0 1,0 1,0 1,0 1,0

Renovering Skognhallen 2,0 2,0

Datateknologi i skole og barnehage 4,5 1,5 1,0 1,0 1,0

HELSE, PLEIE OG OMSORG

Heldøgns omsorgstilbud 60,0 1,0 10,0 50,0

Boligsosial handlingsplan 40,0 15,0 10,0 8,0 7,0

Rehabilitering kommunale boliger 5,0 2,0 1,0 1,0 1,0

Velferdsteknologi 2,0 0,5 0,5 0,5 0,5

Fornying av anleggsmidler (tjenestebiler, buss, vedutstyr etc.)

6,5 0,5 2,0 2,0 2,0

NÆRING, ANLEGG, INFRASTRUKTUR, SAMFUNNSSIKKERHET OG MILJØ

Bygninger

Mindre tiltak/ENØK/sikring kommunale bygg

6,8 2,0 1,8 1,5 1,5

Gulbygget Kirkegt. 11, ombygging og brannsikring

1,9 1,9

Rådhuskvartalet 11,0 1,0 10,0

Renovering Rinnleiret 1,5 1,5

Økonomiplan 2013-2016, Budsjett 2013 35

Kommuneplanens

samfunnsdel

Tiltak

Kostnad (mill. kr.)

Op

pv

ekst

mil

jø

Fo

lkeh

else

Om

sorg

fo

r al

le

Ku

ltu

r fo

r al

le

Næ

rin

gsu

tvik

lin

g

Fy

sisk

e o

mg

ivel

ser

Sam

fun

nss

ikk

erh

et

Org

anis

asjo

n

Samlet

kostn. 2013 2014 2015 2016

Forts. NÆRING, ANLEGG, INFRASTRUKTUR, SAMFUNNSSIKKERHET OG MILJØ

Renovering Rinnleiret 1,5 1,5

Oppgradering brannstasjon og uteavdeling

1,0 1,0

Helikopterlandingsplass med parkeringshus og evt andre lokaler

50,0 50,0

Staup 6,5 2,5 2,0 2,0

Drift anlegg

Utskifting anleggsmidler 8,65 2,45 1,7 2,0 2,5

Vann

Utskifting/sanering og nyanlegg 27,4 6,9 6,2 7,0 7,3

Avløp

Utskifting/sanering og nyanlegg 34,8 9,2 8,1 8,5 9,0

Brann

Utskifting av utstyr (biler, redningsutstyr etc.)

1,9 1,2 0,7

Friområder

Miljøtiltak i friluftsområder 7,3 3,4 2,9 0,5 0,5

Samferdsel/miljøtiltak

Miljøtiltak, gågate/miljøgate/park 10,0 7,0 1,0 1,0 1,0

Utbedring sjeteen (belysning/gangstier) 9,5 9,5

Infrastruktur Levanger havn 7,5 1,5 2,0 2,0 2,0

Kjøp av Levanger havn 30,0 30,0

Utbygging iht. hovedplan, parkeringsplasser, gatelys

28,0 7,0 7,0 7,0 7,0

Avlastningsveger sentrum 10,0 5,0 5,0

Ny bru Hansfossen/Reistaddammen 2,5 2,5

Gang- og sykkelveger 30,0 10,0 10,0 5,0 5,0

Utbygging tomteområder

Utbygging tomteområder - boliger 22,0 8,0 10,0 2,0 2,0

Vassmarka - regulering/infrastruktur 10,0 5,0 5,0

Kjøp av festetomter, Moan 50,0 50,0

Økonomiplan 2013-2016, Budsjett 2013 36

6.5 Kommentarer til tiltaksplan investering

Investeringer strukturendringer/omstillinger Oppvekst og Pleie og omsorg

Strukturendringene og omstillingene innenfor Oppvekst og Pleie og omsorg er avhengig av at

en rekke byggeprosjekter blir gjennomført for å kunne ta ut omstillingseffektene. I

framdriftsskjemaet under er dette forsøkt illustrert både mht. aktiviteter og kostnader tilknyttet

de forskjellige aktivitetene pr. år.

Kommentarer til de enkelte områdene mht. framdrift/rekkefølge og avhengighet av hverandre:

Oppvekst

Ny ungdomsskole:

Rådmannen vil foreslå et den nye ungdomsskolen bygges på Røstad opp mot

Holmhaugen og sør for parkeringsplassen/Trønderhallen. Kontakt med HiNT og

Statsbygg Trondheim er opprettet. Positive signaler så langt. Statsbygg ønsker å delta i

planleggingsprosessen. Statsbygg i Oslo har det formelle ansvaret mht. salg av tomt og

planlegging av området.

Foreslåtte framdrift er meget stram. Planlagt innflytting til skoleåret 2014/15. For å

kunne gjennomføre prosjektet må anbudet gjennomføres som en totalentreprise. Med en

god funksjonsbeskrivelse gir dette erfaringsmessige gode prosjekter både mht. kvalitet og

kostnader. Valg av prosjekt bør ikke skje med bare bakgrunn i pris. Det bør her foretas en

vektig hvor estetikk, oppgaveløsning/funksjonalitet, materialvalg og pris bl.a. bør vektes

ved valg av totalentreprenør.

Brukermedvirkningen må skje med bakgrunn i den mulighetsstudien som er gjennomført i

forbindelse med OU-prosessen. Brukermedvirkningen blir svært viktig ved valg av

totalentreprise. Se beskrivelse ovenfor.

Prosjekt: Investeringsbeløp totalt

OPPVEKST: 72 mill. kr. 186 mill. kr. 9 mill. kr. 267 mill. kr.

U-SKOLE RØSTAD 190 mill. kr.

Nesset b.skole (Nessheim) 50 mill. kr.

Frol oppvekstsenter 15 mill. kr.

Ekne oppvekstsenter 5 mill. kr.

Ytterøy oppvekstsenter 7 mill. kr.

PLEIE OG OMSORG: 87 mill. kr.

Institusjon Staup 60 mill. kr.

Andre institusjoner 17 mill. kr.0,5 mill. kr. 1,5 mill. kr. 5 mill. kr. 10 mill. kr.

1 mill. kr. 4 mill. kr. 55 mill. kr.

45 mill. kr.5 mill. kr.

2 mill. kr. 8 mill. kr.

5 mill. kr.

3 mill. kr.

10 mill. kr.

5 mill. kr.

4 mill. kr.

60 mill. kr.1,5 mill. kr. 5,5 mill. kr.

(1 mill. kr.)

2012 2013 2014 2015 2016

130 mill. kr.60 mill kr.

Regulering Romprogram, prosjektering ByggeperiodeUtredning

(Nesheim)

6 parallell (16 – 18 klasser)Totalentreprise

Økonomiplan 2013-2016, Budsjett 2013 37

Anslått beløp tar utgangspunkt i mulighetsstudien med en 6 parallell skole (behov 16 – 18

klasser) og inkl. tomteerverv. Det bør vurderes å legge inn en større sal med scene som

kan ha en flerbruk - kultursal. Kan da legges inn som en opsjon.

Nesset barneskole – flytting av Nesheim

Det legges opp til en flytting av Nesheim skole til Nesset så snart dette kan gjennomføre.

Forutsetter oppstart av nybygg før ungdomsskolen her flyttet. Nødvendige ombygginger

av eksisterende lokaler straks flytting er gjennomført. Planlagt innflytting årsskifte

2014/15.

Oppstart reguleringsplan og utarbeidelse av romprogram i begynnelsen av 2013. Stor grad

av konsulentbistand nødvendig.

Kostnadsoverslag tar utgangspunkt i mulighetsstudien.

Frol oppvekstsenter

Kostnadene gjelder mindre ombygginger av skolen ved utflytting av ungdomsskolen og

tilpasning av utearealene.

Oppstart romprogram og prosjektering av bygningsmassen samt planlegging av

utearealene sommeren 2013. Byggestart kan skje vinter/vår 2014 og ferdigstillelse av

alle arbeider sommeren 2015. Mindre ombygginger vil kunne ferdigstilles allerede i

2014.

Ekne oppvekstsenter

Omfatter kun sammenbygning av bygninger/toalettanlegg. Skisser klare. Kort

prosjekteringstid. Byggestart sommeren 2013 og innflytting til skoleåret 2013/14.

Arbeidet med oppgradering av skolen slik mulighetsstudiet har skissert er det ikke funnet

plass til i denne økonomiplanperioden.

Ytterøy oppvekstsenter

Foreslått prosjekt gjelder ombygging av skolen med utbygging for å kunne flytte

barnehagen til oppvekstsenteret. Prosjektet forutsetter flytting av ungdomstrinnet til ny

ungdomsskole på Røstad.

Oppstart romprogram/prosjektering årsskifte 2013/14 og byggestart når ungdomstrinnet

flytter ut sommeren 2014. Innflytting for barnehage sommer/høst 2015.

Pleie og omsorg

Ny institusjon på Staup

Reguleringen av området er startet opp med planprogram og områderegulering. Arbeidet

forventes avsluttet i løpet av 2013. Videre utredning av institusjonen gjennomføres i 2013

– behov, bruk av ny teknologi mv.

Utarbeidelse av romprogram og prosjektering fram til anbud i løpet av 2014. Byggestart

årsskifte 2014/15 og ferdigstillelse årsskifte 2015/16.

Totale kostnader anslått til ca. 60 mill. kr. Bedre anslag når behov og romprogram

foreligger. 18 - 20 mill. kr. kan påregnes i statlig støtte.

Andre institusjoner

I 2013 gjennomføres en mulighetsstudie av alle institusjoner slik det ble gjennomført mht.

skolebygningene.

Årsskifte 2013/14 starter utarbeidelse av romprogram og prosjektering av bygningene ut

fra den bruk de skal ha.

Ombygninger vil foregå løpende i 2015 og 2016.

Økonomiplan 2013-2016, Budsjett 2013 38

6.6 Hovedoversikt drift

Hovedoversikt drift Alle tall i 1000 kr

Regnskap 2011

Budsjett 2012

vedtak

Rev. budsjett

2012

Budsjett 2013

2013-kr.

ØP 2014

2013-kr.

ØP 2015

2013-kr.

ØP 2016

2013-kr.

Skatt på inntekt og formue -329 317 -337 907 -346 157 -366 974 -368 809 -370 653 -372 506

Inntektsutjevning -71 130 -75 627 -75 627 -81 896 -82 305 -82 717 -83 131

Rammetilskudd ekskl. innt.utjevning -379 556 -411 970 -411 970 -425 864 -427 993 -432 133 -435 294

Sum frie inntekter -780 003 -825 504 -833 754 -874 734 -879 108 -885 503 -890 931

Eiendomsskatt -42 123 -43 000 -43 000 -44 000 -44 500 -45 000 -45 500

Kompensasjonstilskudd -5 784 -6 500 -6 500 -7 500 -7 250 -7 100 -7 900

Momskomp investeringer -16 927 -10 000 -10 000 -31 600

Netto husleie Trønderhall/3T -5 201 -4 788 -4 788 -4 586 -4 586 -4 586 -4 586

Tidligere års overskudd/bruk av fond -9 786 -8 546

Sum fellesinntekter -859 824 -889 792 -906 588 -962 020 -935 444 -942 189 -948 917

Sum renter og avdrag (kommunal andel) 51 773 54 642 62 222 67 500 68 000 70 500 73 000

NETTO RAMME -808 051 -835 150 -844 366 -894 520 -867 444 -871 689 -875 917

Større driftsprosjekter 4 119 2 500 2 500 2 500 2 500 2 500 2 500

REST NETTO RAMME -803 932 -832 650 -841 866 -892 020 -864 944 -869 189 -873 417

Lønnsoppgj/pensjonsøkning 14 700 3 925 20 000 20 000 20 000 20 000

Overføring til inv.regnskap 10 500 6 000 6 075 28 400 0

Avsetning til fond 11 295 458 9 004 458 458 458 458

Drift nye lokaler 1 900 1 900 1 000 1 500 2 000 2 500

REST NETTO RAMME -782 137 -809 592 -820 962 -842 562 -842 986 -846 731 -850 459

RAMMEFORDELING:

Politisk 6 199 6 127 6 127 6 635 6 135 6 635 6 135

Valg 500 500

Rådmannen m/stab 8 836 8 370 8 572 8 579 8 579 8 579 8 579

Felleskostnader 16 324 20 259 18 805 16 507 16 507 16 507 16 507

Kirken 7 322 7 636 7 636 8 018 8 018 8 018 8 018

NAV 17 935 19 227 19 378 19 698 19 698 19 698 19 698

Innvandrertjenesten -2 986 2 454 2 758 2 743 2 743 2 743 2 743

Sum oppvekst 394 350 395 123 406 467 422 706 423 606 424 106 424 106

Oppvekstplan 200 200 200

Effektivisering BaFa -300 -300 -300

Valgfag ungdomsskolen 1 000 1 500 1 500

- Oppvekst felles 134 605 138 432 138 740 152 527

- Barn-Familie 60 209 61 113 63 837 66 811

- Mule/Okkenhaug 14 549 14 178 14 236 14 386

- Frol 50 709 49 088 51 814 52 011

- Halsan/Momarka 15 282 14 990 15 049 14 621

- Nesheim 22 990 22 623 24 264 25 058

- Skogn 41 651 40 569 42 173 41 859

- Ekne/Tuv 13 140 12 332 12 118 11 402

- Åsen 18 589 18 530 19 735 19 805

- Ytterøy 7 443 6 879 7 466 6 664

- Nesset 15 183 16 389 17 035 17 562

Sum pleie og omsorg 215 611 235 249 241 178 252 708 253 708 263 708 274 708

Felles helse 21 500 21 936 24 438 24 438 24 438 24 438

PO-plan 1 000 1 000 10 000 20 000

Ressurskrevende tjenester 1 000 2 000 3 000

- Staupshaugen 9 220 9 468 9 625 10 220

- Distrikt Sør 70 425 69 580 71 296 74 808

- Distrikt Sentrum-Ytterøy 51 867 52 415 53 842 53 659

- Distrikt Nesset -Frol 84 099 82 286 84 479 88 583

Økonomiplan 2013-2016, Budsjett 2013 39

Forts. hovedoversikt drift Alle tall i 1000 kr

Regnskap 2011

Budsjett 2012

vedtak

Rev. budsjett

2012

Budsjett 2013

2013-kr.

ØP 2014

2013-kr.

ØP 2015

2013-kr.

ØP 2016

2013-kr.

Kultur 22 149 22 118 22 415 22 455 22 455 22 455 22 455

Drift / anlegg -568 -119 176 -300 -300 -300 -300

Bygg og eiendom 9 008 8 037 992 810 810 810 810

Kom. Teknikk (VannAvløp) 0 0 0 0 0 0 0

Kom. Teknikk (Vei,Park,Parkering) 7 363 8 320 8 353 8 020 8 020 8 020 8 020

Helse-rehab 28 351 29 337 30 120 33 197 33 197 33 697 34 197

30 497 30 497 30 497 30 497

Ruspolitisk handlingsplan 500 1 000 1 500 2 000

Rustilskudd innlemmet i rammetilsk. 1 000 1 000 1 000 1 000

Lege/Fysioterapeut 700 700 700 700

Frisklivssentral 500 500 500 500

Innherred Samkommune 43 698 44 881 45 412 46 098 46 098 46 098 46 098

Effektivisering/strukturendringer -5 500 -9 700 -15 000 -22 200

SUM RAMME 773 592 807 019 818 389 842 374 839 574 845 774 849 574

Driftsmargin/resultat -8 545 -2 573 -2 573 -188 -3 412 -957 -885

Økonomiplan 2013-2016, Budsjett 2013 40

6.7 Hovedoversikt investering

TILTAK

KOSTNAD

2012

2013 2014 2015 2016 Kostn. 2013-16

Støttefunksjoner

IKT 2 000 2 000 2 000 2 000 2 000 8 000

Oppvekst

Investeringer i skole 2 000

72 000 186 000 9 000 267 000

Investering i barnehager 2 000 15 000 11 000 26 000

Utvikling av uteområder (Kval.plan, skolebruksplan,

inkl. trafikksikkerhet på skoler) 1 000 1 000 1 000 1 000 1 000 4 000

Renovering Skognhallen 4 000 2 000 2 000

Datateknologi i skole og barnehage 1 000 1 500 1 000 1 000 1 000 4 500

Kultur

Miljøtiltak friluftsområder 500 3 400 2 900 500 500 7 300

Helse, omsorg og velferd

Heldøgns omsorgstilbud 1 000

1 000 10 000 50 000 60 000

Boligsosial handlingsplan 15 000 10 000 8 000 7 000 40 000

Rehabilitering kommunale boliger 2 000 1 000 1 000 1 000 5 000

Velferdsteknologi 500 500 500 500 500 2 000

Fornying av anleggsmidler (tjenestebiler, buss, vedutstyr etc) 500 500 2 000 2 000 2 000 6 500

Anlegg, infrastruktur, samfunnssikkerhet og miljø

Bygninger

Mindre tiltak/ENØK/sikring kommunale bygg 1 500 2 000 1 800 1 500 1 500 6 800

"Gulbygget" Kirkegt. 11, ombygging og brannsikring 1 900 1 900

Rådhuskvartalet 1 000 10 000 11 000

Renovering Rinnleiret 1 500 1 500

Oppgradering brannstasjon og uteavdeling 3 000 1 000 1 000

Helikopterlandingsplass med parkeringshus og evt andre lokaler 2 000 50 000 50 000

Staup 3 000 2 500 2 000 2 000 6 500

Drift anlegg

Utskifting anleggsmidler 3 100 2 450 1 700 2 000 2 500 8 650

Vann

Utskifting/sanering og nyanlegg 6 000 6 900 6 200 7 000 7 300 27 400

Avløp

Utskifting/sanering og nyanlegg 6 900 9 200 8 100 8 500 9 000 34 800

Brann

Utskifting av utstyr (biler, redningsutstyr etc.) 4 200 1 200 700 1 900

Samferdsel/miljøtiltak

Miljøtiltak, gågate/miljøgate/park 5 000 7 000 1 000 1 000 1 000 10 000

Utbedring sjeteen (belysning/gangstier) 9 500 9 500

Infrastruktur Levanger havn 1 500 2 000 2 000 2 000 7 500

Kjøp av Levanger havn 30 000 30 000

Levanger 2020 - partnerskapsavtale 1 000 0

Utbygging iht. hovedplan, parkeringsplasser, gatelys 8 000 7 000 7 000 7 000 7 000 28 000

Avlastningsveger sentrum 500 5 000 5 000 10 000

Ny bru Tingstadmoen 1 800 0

Ny bru Hansfossen/Reistaddammen 2 500 2 500

Gang- og sykkelveger 3 000 10 000 10 000 5 000 5 000 30 000

Utbygging tomteområder

Utbygging tomteområder - boliger 8 000 8 000 10 000 2 000 2 000 22 000

Vassmarka - regulering/infrastruktur 5 000 5 000 10 000

Kjøp av festetomter, Moan 50 000 50 000

SUM INVESTERINGER 71 500 281 050 297 900 163 000 52 300 793 250

Økonomiplan 2013-2016, Budsjett 2013 41

TILTAK

KOSTNAD

2012

2013 2014 2015 2016 2013-16

FINANSIERING

Brutto egne investeringer 71 500

281 050 297 900 163 000 52 300 794 250

Egenkapitalinnskudd KLP 2 187 2 364 2 364 2 364 2 364 9 456

Videreutlån Startlån 20 000 30 000 30 000 30 000 30 000 120 000

Investeringer Den norske kirke 1 000 1 000 15 000 1 000 1 000 18 000

Finansieringsbehov 94 687 314 414 345 264 196 364 85 664 941 706

Videreutlån Startlån -20 000 -30 000 -30 000 -30 000 -30 000 -120 000

Finansiering ekskl.videreutlån 74 687 284 414 315 264 166 364 55 664 821 706

Momskomp -6 072 -28 400 -59 380 -8 700 -18 300 -114 780

Salg av tomter -4 500 -3 000 -7 500

Tilskudd -1 370 -3 300 -22 100 -2 100 -28 870

Bruk av fond -5 864 -6 364 -4 364 -4 364 -20 956

Låneopptak eks videreutlån 68 615 244 280 243 220 131 200 30 900 649 600

Sum finansiering 94 687 314 414 345 264 196 364 85 664 701 706