Årsrapport 2010Årsrapport 2010

InnholdLeder 2 - 3

Selskapene 4 - 5

Miljørapport 6 - 12

Renholdsverket 13 - 20

Avfallsstatistikk 14 - 15

Et suksessår 16 - 17

Ambisjoner under bakken 18 - 19

Gjenbrukssuksess på Torget 20

Retura TRV 21 - 26

Kompakt og effektivt 22 - 26

Trondheim Renholdsverk 27 - 39

HR-avdelingen 28 - 29

Styrets beretning 30 - 33

Resultatregnskap 35

Balanse 36

Kontanstrømoppstilling 37

Revisjonsberetning 38 - 39

en dramatiske nedgangen i leverte mengder i 2009 og den sterke priskonkurransen

både oppstrøms og nedstrøms på resirkulerte og leverte varer har snudd. Mot slutten av året oppnådde vi svært gode resultater. Konsernet samlet fikk et godt resultat i 2010. Både Renholdsverket og Retura TRV mer enn nådde sine mål.

Konsernet TRV omsatte i 2010 for 268 mill. kr og fikk et resultat før skatt på over 18 mill. kr. Av dette var

omkring 6 mill. kr en ekstraordinær pensjonsjustering, hvorav omkring halvparten var i Retura TRV. Budsjettet for konsernet TRV i 2010 var 5,6 mill. kr. Renholdsverket returnerte et rekordbeløp på 16,2 mill. kr til selvkostfondet. Gebyret økte ikke for første gang på mange år, og man kan trygt si at omstillingen i Renholdsverket er gjennomført med god margin. Inntjening i konsernet kommer primært fra virksomhetene i Retura TRV. Resultatet før skatt ble 12 mill. kr. mot et budsjett på 5,9 mill. kr.

Antall ansatte i perioden er 164. Dette tallet er stort sett uendret siden 2005, selv om omsetningen nesten har doblet seg. Forklaringen er investeringer i utstyr og generell effektivisering. De ansatte har gjort en svært god jobb i et nytt krevende år. Etter målrettet satsing på arbeidsmiljø og sykefravær i flere år, har sykefraværet gått ned fra 12,7 % i 2006 til 6,9 % for 2010.

OmstillingerOmstillinger er i dagens samfunn en kontinuerlig prosess. Vi erfarer hele tiden endringer i finansielle og politiske rammebetingelser, teknologi og konkurranse-situasjonen. Viktige politiske endringer i fjor var realisering av deponiforbud, reduksjon av forbrenningsavgifter, og gjennomføring av en påkrevet omorganisering av TRV konsernet. På den tekniske siden ser vi at det hele tiden kommer nye løsninger.

Mest interessant er kanskje de store endringene i konkurranse-situasjonen. I vinter ble det annonsert at investerings-selskapet Altor har kjøpt den største avfallsaktøren i Norge, Veolia, samt en mindre aktør, men allikevel den største eieren i Retura Norge, nemlig Veidekke Gjenvinning/ Wilhelmsen & Sønner. Det vil medføre store endringer vi vil rapportere om i kommende år.

D

Vi er tilbake etter finanskrisenKonsernet trondheim renholdsverk as (trV) er i 2010 tilbake etter den globale finanskrisen som preget oss i 2009.

Ole Petter KrabberødAdm.dir. Trondheim Renholdsverk

Årsrapport 2010 02

OmorganiseringProsessen med å finne en egnet organisering for konsernet Trondheim Renholdsverk har pågått også i 2010. Ny rettspraksis i EU og derav nye konkurranse regler, samt forbudet mot kryssubsidiering, krevde i 2009 at det skulle være et klarere skille mellom monopol- eller egenregiselskapet Renholdsverket og de øvrige selskapene i konsernet. Renholdsverket måtte også rapportere mer direkte til eier av konsernet. Resultatet av utredninger og diskusjoner ble at Renholdsverket skal ha en annen daglig leder og et annet styre enn TRV og Retura TRV, og det skal nedfelles i vedtektene til Renholdsverket at husholdningsrenovasjonen skal drives til selvkost. Nødvendige endringer i Renholdsverket er gjennomført, og Konkurransetilsynet er nå fornøyd med våre bestrebelser for å skape et tydeligere skille mellom konkurranseutsatt virksom-het og lovpålagt virksomhet.

Landets ledende miljøbedriftTRV har i mange år hatt som ambisjon å være en viktig bidrags-yter til å løse de praktiske miljø-utfordringene byen har. For tredje år på rad publiserer vi et eget klimaregnskap. I begge drifts-selskap er det stort fokus på at kundene driver stor grad av kilde-sortering. Renholdsverket arbeidet aktivt for å realisere sin politisk vedtatte handlingsplan, med bl. a. fokus på å få avfallet under bakken, samt mer gjenbruk. Retura TRV samarbeider også med kundene om kildesortering, men har også selv en stor virksomhet knyttet til sortering. Retura TRV har hele tre industri virksomheter. Selskapet sorterer store mengder papp og papir, som bl. a. selges til Norske Skog og Peterson for resirkulering av nytt fiber. Vi håndterer alt slagget fra Heimdal Varmesentral, og tar ut metallet før det skipes

videre til deponering. Og endelig, sorterer vi mye samfengt avfall og får ut fraksjoner som trevirke og ballepresset restavfall. Dette lagres og nyttes som brensel i den kalde delen av året.

Selvfølgelig må vi innrømme at alle våre kjøretøy forurenser, men samtidig bidrar vi til store mengder spart CO2. I stedet for å bruke mye energi på å lage nye produkter av jomfruelig trevirke, stål eller aluminium, bruker vi og samarbeidspartnere lite energi og lager fullgode og resirkulerte produkter. Våre samlede CO2-besparelser er mange ganger så høye som konsernets utslipp. Den største bidragsyter per kg i klima-regnskapet er aluminium.

Våren 2010 konkluderte en politisk nedsatt gruppe med at utskilling av matavfall fra husholdningene for produksjon av biogass blir svært dyrt og gir en overraskende liten miljøgevinst, sammenlignet med fortsatt å brenne matavfallet for produksjon av fjernvarme. Likeså at en fabrikk krever tilgang på store mengder matavfall, noe vi ikke hadde. På mange måter trist, men sant. Vi vil følge med på om ramme-betingelsene vil endre seg i årene fremover.

Renholdsverket ASVirksomheten i selskapet i 2010 har vært preget av konsolidering og omstilling, videre effektivisering og realisering av Avfallsplan/Hand-lingsplan.

Renholdsverket har deltatt i ben-chmarking, hvor selskapet er sam-menlignet på en rekke områder med 17 andre renovasjonsvirksomheter. Samlet prestasjon på samtlige dimensjoner var over middels. Renholdsverket var blant de beste på gebyrnivå, tjenestestandard og miljøstandard, og lå nær middels på kundetilfredshet og arbeidsmiljø.

Sammenlignet med resultatene for 2006 og 2008 har Renholdsverket forbedret prestasjonene betydelig.

Vi jobber kontinuerlig med ambi-sjonene om at halvparten av byens befolkning innen 2020 skal ha ned-gravde avfallsløsninger. Gjenbruks-dagen på Torget ble arrangert for første gang, og vi vil gjenta sukses-sen også i 2011.

Retura TRV ASI 2010 har konsernet trukket seg ut av satsingen i Møre og Romsdal på Nordvestlandet. Retura TRV hadde eierandel på 50,1 % i Søre Sunnmøre Gjenvinning AS. Etter en tids strid om kvaliteten på tjenester utført av vår partner, opphørte samarbeidet, dessverre. Selskapet ble slått konkurs juli 2010. Retura TRV hadde en eierandel på 50 % i Nordvest Gjenvinning AS (NVG), sammen med Wilhelmsen & Sønner AS. I 2008 kjøpte NVG 51 % av Kristiansund Industriservice AS (KIAS). Eierne solgte ut KIAS i desember 2010 for å styrke den økonomiske situasjonen i NVG. I løpet av første kvartal 2011 kom eierne til enighet om at Retura TRV selger sin eierpost til Wilhelmsen og Sønner AS. Aksjesalget ble gjennomført primo april 2011.

Med andre ord et arbeidsomt år for Retura TRV. Selv om markedet er tilbake er kampen om avfallet hardnet til etter finanskrisen. Med de nevnte oppkjøpene vil konsolideringen bare fortsette. Kritisk masse blir stadig viktigere og det er ikke plass til flere konkurrerende behandlingsanlegg på mindre steder.

Retura TRV klarer seg bra. Inklusive finanskrise og nedskrivninger har vi en egenkapitalavkastning etter skatt på 24 % de siste fem år. Retura TRV har høye markedsandeler, og prognosen for 2011 er svært god.

Trondheim Renholdsverk

03 Årsrapport 2010

trondheim renholdsverk asTrondheim Renholdsverk har en historie som går helt tilbake til 1918. Det ble begynnelsen på en miljø-historie om en bedrift som hele tiden har jobbet for å fremme gode løsninger, som tjener mennesker og miljø.

TRV eies 100 % av Trondheim kommune. Virksomheten er knyttet til håndtering av alle avfallstyper fra husholdninger og næringsliv. Et av våre viktigste fundament er at forretningsvirksomheten foregår i tråd med de strengeste kvalitets- og miljøbestemmelser som finnes, både etter nasjonale og internasjonale regler, og standarder.

TRV eier datterselskapene Retura TRV og Renholds verket. Renholdsverket utfører tjenester knyttet til privathusholdningen i Trondheim kommune, mens Retura TRV leverer avfallsløsninger til næringslivet. Retura TRVs tjenester omfatter håndtering av alle typer avfall, inklusive sikkerhets makulering, tømming av fettutskillere og sandfangkummer. I tillegg tilbyr Retura TRV utleie av containere til private.

retura trV asRetura TRV ble opprettet 1. juni 2005, og er den største aktøren innen avfallshåndtering for nærings-livet i Trondheim. Driften omfatter innsamling og transport, mottak

og sortering, og forsendelser til material gjenvinning. Retura TRV har franchiseavtale med det lands-dekkende kjedesamarbeidet Retura Norge, hvor også Retura TRV er medeier.

renholdsverket asRenholdsverket ble opprettet 1. januar 2006, og er en del av konsernet TRV. Renholdsverket har ansvar for renovasjons-tjenester i Trondheim kom-mune, og sel skapet skal drives i balanse i henhold til prinsipper om selvkost. Bedriften jobber i tillegg med informasjonsarbeid om kilde sortering, gjenbruk og annen miljøvennlig avfallshåndtering.

Trondheim Renholdsverk AS(TRV)

Meldal Miljøanlegg AS(eierandel 32 %)

Retura TRV AS(eierandel 100 %)

Weee Recycling AS(eierandel 16,21 %)

Rekom AS(eierandel 3,43 %)

Renholdsverket AS(eierandel 100 %)

Nordvest Gjenvinning AS

(eierandel 50 %)

Surnadal Avfall AS(eierandel 40 %)

Retura Norge AS(eierandel 10,02 %)

Trøndelag Gjenvinning

(eierandel 33,3 %)

Namdal Avfallstransport AS(eierandel 49 %)

Om selskapene

Årsrapport 2010 04

trøndelag Gjenvinning as (33,33 % eierandel) Trøndelag Gjenvinning ble opprettet i 2004 og eies 88 % av Isak D. Westgaard AS, som er et transport- og gjenvinningsfirma.

Namdal avfallstransport as (49 % eierandel) Namdal Avfallstransport er et transportfirma.

Meldal Miljøanlegg as (32 % eierandel)Meldal Miljøanlegg eier og driver mottaks-anlegg for avfall, herunder også et deponi. Selskapet har eksistert siden 2001, og i 2008 kjøpte Trondheim Renholdsverk seg inn på eiersiden. Øvrige eiere er Hamos Forvaltning AS og Meldal Kommune som hver eier 34 %. WEEE-recycling as (16,21 % eierandel)WEEE Recycling er et privat aksjeselskap, i drift siden 1. juli 2003. Selskapet har et av verdens mest moderne anlegg for gjenvinning av EE-avfall og kuldemøbler. Anlegget er det eneste for behandling av KFK-holdige kuldemøbler i Norge.

rekom as (3,43 % eierandel)Rekom er eid av 59 kommuner og interkommunale avfallsselskaper i Norge. Selskapets hovedoppgave

er å opptre som megler for alle interesserte leverandører av avfall og gjenvinningsmaterialer, ved salg av ulike avfallstyper og ved kjøp av gjenvinningstjenester.

rEtUra trV Har I tILLEGG EIEraNDELEr I:retura Norge as(10,02 % eierandel) Retura Norge AS er en lands-dekkende salgsorganisasjon for renovasjons tjenester mot nærings-livet. Retura Norge AS tilbyr komplette, kostnads effektive og miljøriktige avfallsløsninger over hele Norge.

surnadal avfall as (40 % eierandel)Surnadal Avfall AS eies av Retura TRV (40 %), Arne Fiske (20 %) og Surnadal Transport AS (40 %). Selskapet ble etablert i 2006 og virksomheten er konsentrert om avfallshåndtering. Selskapet er lokalisert i Surnadal.

Nordvest Gjenvinning as (aksjesalg gjennomført pr. april 2011) Nordvest Gjenvinning AS ble etablert i juni 2007, og er eid 50 % av Retura TRV AS og 50 % av Wilhelmsen og Sønner AS. Selskapet betjener kunder i Surnadal, Molde, Sunndalsøra og Oppdal. Basen for Retura Nordvest

er sorterings anlegget i Bolga, men har også omlastningsstasjoner både på Oppdal og i Raudsand. I løpet av første kvartal 2011 kom eierne til enighet om at Retura TRV selger sin eierpost til Wilhelmsen og Sønner AS. Aksjesalget ble gjen-nomført innen april 2011.

Kristiansund Industriservice as (eierandel solgt)I 2008 kjøpte Nordvest Gjenvinning AS (se over) 51 % av KIAS. Nordvest Gjenvinning AS solgte ut KIAS i desember 2010.

søre sunnmøre Gjenvinning as (konkurs) Retura TRV hadde eierandel på 50,1 % før selskapet ble slått konkurs juni 2010. Søre Sunnmøre Gjenvinning AS ble stiftet i 2009. I tillegg til Retura TRV AS eide Søre Sunnmøre Reinhaldsverk IKS 49,9 % av selskapet.

Eierandel i andre selskap

Trondheim Renholdsverk

05 Årsrapport 2010

trVs Co2-besparelser tilsvarer karbonlagringen

til 100 000 trær

jenbruk, material-gjenvinning og energi-gjenvinning er vårt bidrag

til å redusere CO2-utslippene. Gjenvinning gir redusert miljø-belastning. Det reduserer behovet for nye materialer, noe som betyr mindre forbruk av råvarer og en kraftig reduksjon av utslippet av klimagasser.

Det er fortsatt noe avfall som deponeres, men nedgangen fra år til år er markant. Andelen til deponi har det siste året sunket fra 4,2 % til 2,6 %. Hovedsaklig er det Renholdsverket som har deponert mindre i 2010. Deponi-andelen synker fordi fraksjonen “ubrennbart restavfall” fra Gjenvinnings stasjonen sendes til videresortering. Dette har mer enn halvert deponiandelen til Renholdsverket da 75 % av avfallet i denne fraksjonen nå blir gjenvunnet.

Vi skal ikke mer enn 25 år tilbake før så godt som alt avfallet ble gravd ned. Nå bidrar TRV til at avfallet isteden finner veien inn i nye kretsløp, som verdifulle ressurser. Dette er viktig fordi avfalls mengdene er enorme og ressurser må forvaltes til nytte også for framtidige generasjoner. I tillegg til god gjenvinning vil vi ta vare på byens arealer. Gamle fyllinger blir

historie, nye blir unødvendige, og byen blir et triveligere sted.

Nær halvparten til material-gjenvinningNøkkelen til høy gjenvinningsgrad er god kildesortering. En viktig jobb er korrekt førstesortering - både i hver enkelt husstand og på bygge plassene. Tilrette-legging, informasjon og effektiv utsortering bidrar til at graden av material gjenvinning blir stadig høyere. I 2010 har andelen til material gjenvinning økt fra 41,8 % til 47,5 %. Sammen med mindre

deponert avfall i Renholdsverket betyr dette at TRV beveger seg oppover i avfallshierarkiet.

Kravet til god miljøhåndtering øker med mengdenBolig- og industriområder bygges stadig tettere. Samtidig har avfalls-mengdene både hos bedrifter og husholdninger økt betydelig over tid. Dette har skapt nye utfordringer. Kundenes krav til tilgjengelighet, enkelhet og hensiktsmessig bruk av arealer må forenes med renovatørenes muligheter til effektiv og risikofri gjennomføring

MiljørapporttrV har jobbet målrettet med miljø over mange år. riktig behandling av avfallet er trVs viktigste bidrag til miljøet. I 2010 sparte trV miljøet for nær 63 000 tonn Co2. Denne besparelsen tilsvarer karbonlagringen til ca. 100 000 trær.

G

Trondheim Renholdsverk

DEPO-NERING

AVFALLSREDUKSJON

OMBRUK

MATERIALGJENVINNING

ENERGI-UTNYTTELSE

49,7 % 47,3 %

07 Årsrapport 2010

samlede Co2-resultater 2010

CO2-utslipp fra TRVs virksomhet -2 033CO2-besparelse energigjenvinning og materialgjenvinning 64 770Sum CO2-besparelse 62 737

av inn hentingen. Kretsløp, miljø og logistikk må forenes gjennom praktiske og gode løsninger for alle parter. TRV jobber med dette hver dag og finner stadig nye løsninger.

Avfall blir råstoffVårt miljøbidrag har to hovedfokus: Å gjøre det enkelt for byens befolkning og næringsliv å opptre miljøvennlig, og ta vare på ressursene ved å gjenvinne avfallet til nytt råstoff.

Dette gjør vi gjennom de løsninger vi tilrettelegger for kundene, og gjennom de sorteringsanlegg vi bygger og utvikler.

Klimamål for Trondheim kommuneI energi- og klimahandlingsplanen for Trondheim kommune er det satt opp mål om at utslippene av klimagasser i år 2020 skal være minst 25 % lavere enn i 1991. Dette innebærer et kutt på ca 159 000

CO2-ekvivalenter i året gjennom nasjonale og lokale tiltak rettet mot ulike utslippskilder i Trondheim. Vårt klimaregnskap viser at med korrekt og god avfalls hånd tering sparer TRV samfunnet for ca 1/3 av kommunens samlede inn sparingsmål.

Omregnet i CO2-kvoter tilsvarer TRVs besparelser 9 mill. kr hvorav papirsorteringsanelgget alene tilsvarer ca 5 mill.

De fleste fraksjonene hadde totalt sett liten endring i mengdene i 2010 i forhold til 2009. Totalt samlet konser-net TRV inn vel 190 000 tonn avfall i 2010. Inkludert i mengdene er også nær 30 000 tonn slagg fra Heimdal Varmesentral, hvor vi utsorterte i overkant av 2 000 tonn metaller.

I tillegg leier vi ut areal for mellom-lagring og knusing av betong som

kommer fra rivingen av St Olavs Hospital. I 2010 utgjorde dette ca. 5 500 tonn betong.

Fallvilt og kjæledyr til destruksjon eller kremering er også en tjeneste konsernet leverer utenom de oppgitte mengdene, likeså samles det inn fettholdig avløps-vann fra næringsmiddelbedrifter, restauranter og lignende. Dette blir

så transportert til mottaket for farlig avfall for avvanning.

TRV samarbeider med Fretex gjennom Renholdsverket om innsamling av tekstiler og gjenstander til gjenbruk. Dette er et viktig satsingsområde, og vi ser en oppgang på 4 % i 2010.

Stabile avfallsmengder

Tabellen ovenfor viser TRVs samlende CO2-resultater.

Årsrapport 2010 08

papirsorteringsanlegget

tilsvarer alene Co2-kvoter

på 5 mill. kr

Trondheim Renholdsverk

Fra aske til nytt metallI 2010 mottok trV nær 30 000 tonn slagg fra Heimdal Varmesentral, som ble behandlet i askesorteringsanlegget. Utsortering av metall fra dette anlegget sparer samfunnet for 7 000 tonn Co2, noe som tilsvarer lokale utslipp fra ca. 3 000 mennesker.

ette viser hvor viktig det er at slagget behandles før det kjøres til deponi på

Langøya. Her ligger det store miljø-messige verdier. I askesorterings-anlegget tas det ut metaller som ellers ville blitt sendt til deponi. Miljøgevinster ved gjenvinning av metaller viser seg spesielt i form av redusert energibruk. For aluminium

spares det 94 % og for jern 74 % energi sammen lignet med primær-produksjon. I tillegg skånes miljøet for forurensning av luft og vann – og ikke minst bevares verdifulle metaller for senere generasjoner.

Det var i 2009 Retura TRV investerte i askesorteringsanlegg. Anlegget er automatisk og betjenes av én

person. Forbrenningsasken mates med hjullaster, ut kommer fire fraksjoner: Magnetisk metall, rustfritt metall, aluminium og askeslagg. Alle metaller kan smeltes om og om igjen uten at kvalitet og opprinnelige egenskaper forringes.

D

Utslipp fra direkte virksomhet tonn Co2

Utslipp fra transport av bunnaske -371Utslipp fra sortering av bunnaske -19Gjenvinning magnetisk fra askesortering 5 202Gjenvinning ikke magnetisk fra askesortering 1 994Gjenvinning av kobber fra askesortering 240CO2-besparelse 7 046

Årsrapport 2010 10

Trondheim Renholdsverk

Co2-besparelsene iaskesorteringsanlegget i 2010 tilsvarer lokale utslipp fra 3000 mennesker

Fordeling

Avfallets vei til ny bruk

Sortering/komprimering/

lagring

Miljø- og klimabesparelse

avfallet oppstår

Behandling/ny bruk

Innsamling og transport

Gjenbruk Material-gjenvinning

DeponiEnergi-gjenvinning

Container/tank Farlig avfall Gjenvinnings-stasjonRenovasjon

Næringslivet Kommunale virksomheterHusholdninger

Netto sparte TRV i 2010 miljøet for nær63 000 tonn CO2. Dette tilsvarer utslippet fra 25 000 mennesker i Trondheim.

Utslippsigevann - eksos lukt - støv - støy

areal - avfallklimagasser

Årsrapport 2010 12

Utfører renovasjonstjenester for private husstander i trondheim

Stadig mer avfall leveres til gjenvinningsstasjonensamlet sett hadde renholdsverket en økning på 1 000 tonn i 2010. stadig mer av avfallet blir levert inn ved Gjenvinningsstasjonen, mens mengdene i hente-ordningen viser en svak nedgang.

* I tillegg kommer 980 tonn inert avfall. Dvs rent/ikke-organisk avfall som benyttes som dekkmasse av ekstern mottaker og som dels blir deponert.

Innsamlede mengder til sortering 3-beholder, inklusive innsamlet kommunalt næringsavfall (tall i tonn) 2010 2009 2008 2007

Papp/papir 12 114 12 868 14 701 14 248Plastemballasje 1 092 1 049 1 084 1 097Restavfall (inkl. matavfall) til forbrenning 31 906 31 960 32 961 32 568Sum 45 112 45 877 48 746 47 913

Mottatte mengder ved Heggstadmoen Gjenvinningsstasjon / tonn 2010 2009 2008 2007

Rent treverk 3 827 3 467 1 935 1 928Impregnert treverk 605 564 374 380EE-avfall 1 296 839 1 136 1 198Papp/papir 535 547 642 418Plastemballasje/ isopor 48 148 120 71PCB-ruter 8 8 9 21Metall 1 142 1 187 1 244 937Eternitt 187 408 292 129Brennbart restavfall 5 894 5 104 5 384 5 968Deponi 437 756 1 732 1 922Gjenbrukstorg (Fretex) 240 228 189 155Hageavfall 7 920 7 636 6 000 6 000Sum 22 139 20 892 19 057 19 127

Mottatte mengder ved returpunkt (tall i tonn) 2010 2009 2008 2007

Glass/metall 2 036 2 068 1 985 1 770Tekstiler 464 451 421 440

Farlig avfall: antall tonn farlig avfall som kommer inn gjennom de ulike ordningene 2010 2009 2008 2007

Hentesystem/rødboks 74 79 73 59Gjenvinningsstasjonen 235 220 192 169Miljøstasjonene 109 103 96 141Sum 418 402 361 369

Totalt 70 169 69 690 70 570 69 619

*

Årsrapport 2010 14

Tabellen på side 14 viser at papp/papir har en nedgang på 6 %. Dette er mye tatt i betraktning at mengden papp/papir året før gikk ned med hele 12 %. Nedgang i avisabonnement og postreklame

kan være viktige forklaringer på dette. Mengder restavfall hadde også en nedgang i 2009 på grunn av finanskrisen. Vi forventet derfor en oppgang i 2010, men dette har ikke slått til.

For plastemballasje ser vi en svak oppgang på nær 5 %. Det samme gjelder farlig avfall. Ved Gjenvin-ningsstasjonen ser vi en oppgang også for 2010. Over 30% av avfallet leveres nå inn ved stasjonen.

”I 2010 produserte hver innbygger i trondheim kommune 410 kg avfall”

Renholdsverket

avfallstaxi: antall oppdrag 2010 2009

Antall oppdrag 615 311

AvfallstaxiI jaunar 2009 startet vi tilbud om avfallstaxi som husstandene kan leie til en rimelig pris. Kundene kan bestille henting av blant annet møbler, hvitevarer og oppussingsrester. Det er avdeling for Farlig avfall som drifter tilbudet. Tabellen under viser utviklingen i antall oppdrag de to første årene avfallstaxien har vært i drift.

* Begynnelsen av 2009 var preget av intern uro i påvente av nye lokale avtaler på lønn og arbeidsvilkår. Da dette var fremforhandlet, falt kundeklagene markant.

Lavt antall kundeklagerAntall kundeklager har en positiv utvikling i forhold til tidligere år. I hele 2010 er gjennomsnittlig antall klager pr. mnd. på 29. Dette er godt under Trondheim kommunes krav til maksimum 83 kundeklager pr. mnd. Lavt sykefravær/ mindre bruk av vikarer på renovasjon er en viktig forklaring på den positive utviklingen.

Utvikling kundehenvendelser (Klager på renovasjon)

600

500

400

300

200

100

0

2009

2010

Kommunens mål

Internt mål

Ant

all k

lage

r to

talt

pr. m

nd.

Jan

Feb

Mar

Apr

Mai

Jun

Jul

Aug

Sep Okt

Nov

Des

*

15 Årsrapport 2010

Et suksessår2010 kan oppsummeres som et år da alle piler pekte i riktig retning. Dette gir trygghet i møtet med fremtidige utfordringer, som en ledende bedrift i en vok-sende bransje.

remtidens kurs er staket ut i den nye handlingsplanen for avfallshåndtering som

ble vedtatt av byens politikere i august. Renholdsverket har vært en betydelig bidragsyter og mange steiner er vendt underveis i planarbeidet. Trondheim er en by som vokser raskt, folk bor tettere og avfallsmengdene øker. Planen tar sikte på å møte disse utfordringene og sikre byens befolkning gode og miljøriktige avfallsløsninger også i årene som kommer.

Konsernet TRV ble omorganisert i 2010, noe som medførte at Renholdsverket fikk nytt styre, endrede vedtekter og egen daglig leder. Valget falt på Knut

Eirik Ballestad, som grep roret i september, ikke lenge etter at den nye handlingsplanen ble vedtatt.

– Det gleder mitt grønne hjerte å se at vi har en ekstremt høy gjenvinningsgrad, nesten ingenting havner på deponi. Verdiene i avfallet forvaltes i stor grad lokalt og bidrar til arbeidsplasser i regionen. Vi har mottatt svært få klager på tjenestene vi utfører og vi leverer godt innenfor kommunenes rammer. Jeg må kort og godt oppsummere 2010 som et suksessår, fortsetter Ballestad.

Stabilitet i mengdeneTotalt sett har avfallsmengden fra husholdningene holdt seg på omtrent samme nivå i 2010 som i 2009. 2009 ble regnet som et unntaksår, hvor mange års økning i avfallsmengdene ble brutt. Det ble satt i sammenheng med finanskrisen, som førte til større forsiktighet i nyinnkjøp. Det faktum at mengdene holder seg på fjorårsnivå i 2010 kan trolig ikke bare forklares med problemer i verdensøkonomien. Handelen har tatt seg opp igjen og aktiviteten på oppussingsfronten er høy.

– Det kan være mange årsaker til at mengdene ser ut til å ha holdt seg stabile, økonomisk uro er nok en del av bildet. Men jeg ønsker å tro at vårt systematiske holdnings-skapende arbeid også har en effekt og at byens befolkning har vært flinke, sier Ballestad.

Forbrenningen ut på anbudProsessen med å hente inn anbud på forbrenning av restavfall ble påbegynt i 2009 og har vist seg å være mer komplisert en først antatt. Dette må sees i sammenheng med at de valg som blir tatt kan bidra til å sette presedens for denne typen anbudsprosesser.

– I 2009 avbrøt vi prosessen selv, mens resultatet fra våren 2010 ble klagd inn for KOFA. Dette førte til en ny runde som så ble stanset på grunn av formalfeil. En endelig avgjørelse skal være på plass i 2011, sier Ballestad.

FKnut Eirik Ballestad ble ansatt som daglig leder i Renholdsverket i 2010.

Årsrapport 2010 16

Renholdsverket

Stort kundefokus– Vi er en servicebedrift som leverer en viktig tjeneste til byens befolkning. Samtidig må også byens befolkning bidra, gjennom å kilde sortere og å legge til rette for at vi kan utføre jobben vår på en god måte. Den viktigste faktoren er likevel våre ansatte. Vi har en

stabil og dyktig arbeidsstokk som gjør en kjempegod jobb. De holder seg friske, noe som sparer oss for vikarbruk, og vi opplever lite ska-der på Renholdsverkets kjøretøy. I sum bidrar dette til en effektiv drift og et høyt nivå på våre tjenester, konstaterer Ballestad.

BenchmarkRenholdsverket har deltatt i en Benchmark-undersøkelse hvor selskapet er sammenlignet på en rekke områder med 17 andre renovasjonsvirksomheter. Det er året 2009 som er benchmarket, og syv prestasjonsdimensjoner ble vurdert. Samlet prestasjon på samtlige

dimensjoner var over middels. Renholdsverket var blant de beste på gebyrnivå, tjenestestandard og miljøstandard, og lå nær middels på kundetilfredshet og arbeidsmiljø. Når vi sammenligner Renholdsverket kun med de 4 største byene er resultatet enda bedre.

– Vi lykkes godt på veldig mange områder, samtidig finnes det forbedringspotensiale. Vi skal fortsette å produsere gode resultater og være innovative i forhold til fremtidens utfordringer. Den nye handlingsplanen er ambisiøs og krever at vi legger oss i selen. Det er blant annet et mål om at halvparten av avfallet skal samles inn gjennom nedgravde avfallsløsninger innen 2020. Vi er helt i startgropa i forhold til dette arbeidet og ser at denne målsettingen krever en betydelig innsats fremover, påpeker Ballestad.

”Det er blant annet et mål om at halvparten av avfallet skal samles inn gjennom nedgravde avfallsløsninger innen 2020”.

Ballestad setter spaden i jorda.

17 Årsrapport 2010

Ambisjoner under bakkenHalvparten av avfallet fra byens befolkning skal innen 2020 leveres i nedgravde løsninger. I dag er andelen som har etablert nedgravde løsninger på omtrent 6 %. Dette er en storsatsning som vil frigjøre areal og bidra til en penere by.

øsninger der deler av avfallssystemet plasseres under bakken egner seg

spesielt godt der mange boenheter er samlet i et avgrenset område, slik som i borettslag og sameier. Nedgravde løsninger har mange fordeler. Man sparer plass, unngår lukt og det hele ser ryddigere ut enn tradisjonelle løsninger. Det finnes to alternativer; nedgravde containere og avfallssug. Begge løsningene kan leveres med kontrollsystemer, slik at bare de som tilhører boområdet kan levere avfall. Innsalget er i gangI dag samles vel 6 % av avfallet inn med nedgravde løsninger. For å nå målsettingen om at halvparten av innbyggerne skal benytte nedgravde løsninger innen 2020 beregnes en utbyggingstakt som tilsvarer

4 - 5 000 boenheter i året. I 2010 var det 1 283 nye boenheter som tok i bruk nedgravde løsninger, mot 788 året før. Utbyggingstakten må økes atskillig for å nå målet innen 2020.

Renholdsverket har utviklet markedsmateriell og er i en oppstartsfase i forhold til aktivt innsalg. I første rekke er det eksisterende borettslag og sameier som innsalget rettes mot da disse har et reelt valg om hvorvidt de skal velge nedgravde løsninger. Renholdsverkets jobb er å synliggjøre fordelene med underjordiske anlegg da borettslagene må påregne betydelige etableringskostnader. Nedgravde løsninger konkurrerer med overflatecontainere som ikke har noen etableringskostnad.

Nye utbygginger får i stor grad pålegg om nedgravde løsninger grunnet høyt krav om utnytting av areal. Ved planlegging av nye boområder er det viktig for Renholdsverket å sikre at løsningene plasseres på et egnet sted, samt ivareta informasjons-behovet til utbyggerne.

Tilbakemeldingene så langt er positive og en del borettslag og sameier har allerede tatt nedgravde løsninger i bruk. Samtidig ser man at prosessen i forkant av etableringen av underjordiske anlegg er lang og krevende. Det at brukerne selv må bekoste anlegget påvirker også utbyggingstakten og det er en høyt prioritert oppgave å motivere potensielle kunder til å ta denne investeringen.

L

Nedgravde løsninger byr på mange fordeler, både estetiske, praktiske og hygieniske.

Årsrapport 2010 18

Berg studentby er en av flere steder hvor nedgravde containere ble tatt i bruk i 2010.

ÅrBoenheter

totalt

reelt antall med nedgravd løsning ved inngangen til

årettilvekst

rehab pr årtilvekst

nybygg pr år

Målsetting antall med nedgravd

løsning ved utgangen av året I %

2010 82 816 3 883 658 625 5 166 6,2 %2011 84 516 5 166 2 770 1 700 9 636 11,4 %2012 86 216 9 636 2 770 1 700 14 106 16,4 %2013 87 916 14 106 2 770 1 700 18 576 21,1 %2014 89 616 18 576 2 770 1 700 23 046 25,7 %2015 91 316 23 046 2 770 1 700 27 516 30,1 %2016 93 016 27 516 2 770 1 700 31 986 34,4 %2017 94 716 31 986 2 770 1 700 36 456 38,5 %2018 96 416 36 456 2 770 1 700 40 926 42,4 %2019 98 116 40 926 2 770 1 700 45 396 46,3 %2020 99 816 45 396 2 770 1 700 49 866 50,0 %

120 000

100 000

80 000

60 000

40 000

20 000

02010 2011 2012 2013 2014 2015 2016 2017 2018 2019 2020

Boenheter totalt Målsetting antall med nedgravd løsning ved utgangen av året

Tabellen under viser en lineær utvikling frem til målet om 50% nedgravde løsninger i 2020

Renholdsverket

19 Årsrapport 2010

Gjenbrukssuksess på Torgetat gjenbruk er miljøvennlig har de fleste fått med seg, men ikke alle har innsett at det også er trendy. Dette var bakgrunnen for at det ble arrangert en egen Gjenbruksdag den 28. august.

jennom informasjons-magasinet Råstoff og annonser i aviser og radio

inviterte Renholdsverket og Fretex byens innbyggere til bruktkupp og gratiskonsert på Torget. Responsen var enorm og tusenvis av besøkende møtte opp. Fretex hadde plukket ut noen riktige godbiter og har aldri solgt så mye på så kort tid.

På scenen sørget X Factor-vinner Chand Thorsvik og konferansiér

Klaus Sonstad for god stemning. Også administrerende direktør Ole Petter Krabberød og ordfører Rita Ottervik bidro med velvalgte ord.

Et av høydepunktene var mote-visningen med brukte klær fra Fretex. Showet viste med all tydelighet at gjenbruk hører hjemme i motebildet. Alle klærne som ble vist ble etterpå lagt ut for salg i Fretexs butikker. For barna ble det avholdt en spørrekonkurranse

med gjenbruksrelaterte spørsmål. Premien var billetter i Pirbadet.

Gjenbruksdagen ble en gedigen suksess som skal videreføres i 2011. Også i ettertid har arrangementet høstet heder og ære, kampanjen vant Gulldunken på kommunikasjonsseminaret til Avfall Norge i 2011.

G

Årsrapport 2010 20

Leverer avfallsløsninger til næringslivet og leier ut

containere til private

Kraftfull nyinvesteringEn spesialtilpasset rundballepresse sikrer hygienisk og hensiktsmessig lagring av restavfall til fjernvarme til bruk i vinterhalvåret.

Kompakt og effektivtsorteringsanlegget på Heggstadmoen forvalter betydelige mengder råstoff som gjenvinnes til nye produkter. anlegget er i kontinuerlig utvikling, med fokus på moderne teknologi og optimal verdiskapning.

eturas sorteringsanlegg i Trondheim er i ferd med å bli et regionalt knute-

punkt for håndtering av avfall. En stadig større del av den midt-norske avfallsstrømmen finner veien til sorteringslinjene på Heggstadmoen.

– I 2010 har vi hatt tre skift i sving nesten hele året igjennom. God omsetning av avfallsmengdene, kombinert med effektiv drift og en positiv prisutvikling i nedstrøms-markedet, har bidratt til et godt driftsår, konstaterer salgsdirektør Per Inge Engan.

– Samtidig har året vært pre-get av prosessen rundt salget av konkurrenten Veolia. Dette har etter vår oppfatning skjerpet konkurransesituasjonen. På den annen side opplever vi god respons på våre konsept og endte betydelig over budsjettert salg, sier Engan.

Økt etterspørsel og stigende priserFinanskrisen påvirket råvare-etterspørselen i 2009, noe som sendte prisene i negativ retning. I 2010 har situasjonen endret seg, behovet for gjenvunnet råstoff vært økende og prisutviklingen har snudd. Endringene i markedet har medført at man forhandler ut fra mer kortsiktige premisser.

– Vi ønsker å være mer hands on på markedet. Dette betyr at vi nå opererer med en mye lavere andel langsiktige kontrakter og vi kutter antall mellomledd. Dette gir en bedre totalitet for oss, mener Engan.

– Det er også et poeng at store deler av avfallet videreforedles lokalt, fortsetter han. – Mange av fraksjonene sendes til lokale aktører som Norske Skog, Heimdal Varmesentral, WEEE Recycling, Folldal Gjenvinning og Resource, for å nevne noen. Vi har også

innledet et samarbeid med Veolias metallfragmenteringsverk på Orkanger, et samarbeid som vil gjøre seg gjeldende fra 2011.

Bygger opp sorteringsanleggetEngan har som visjon at sorteringsanlegget på Heggstadmoen skal være Nord-Europas mest kompakte og effektive anlegg for mottak av avfall. At man ligger helt i forkant i bransjen bekreftes av en stadig økning i mengdene. Papir sorteringsanlegget håndterer papp og papir fra Nord- og Sør-Trønderlag, Møre og Romsdal, deler av Hedmark og det sentrale Østlandsområdet, samt Rogaland. Det har blitt investert i en egen linje for rene fraksjoner som skal presses, et tilbud som har blitt godt mottatt i markedet.

– Det er ingen tvil om at sorterings-anlegget har en unik posisjon, noe som blant annet bekreftes gjennom at Veolia la ned sitt eget papir sorteringsanlegg og i stedet leverer til oss. Et annet eksempel er Norske Skog. De kjøper opp returpapir verden over. Da de hadde behov for å sortere et parti fra England, sendte de papiret til oss, forteller Engan.

r

Retura TRV

Per-Inge EnganSalgsdirektør Retura TRV

23 Årsrapport 2010

Mye tid og ressurser har vært brukt på å optimalisere driften av anlegget, blant annet har askesorterings anlegget vært viet mye oppmerksomhet. Ved hjelp av avansert separasjonsteknologi sorteres gjenvinnbart metall ut fra forbrenningsasken fra Heimdal Varmesentral. Optimaliserings-prosessen har gitt resultater og kvaliteten på det utsorterte metallet er tilfredsstillende. Metallet sendes til omsmelting og gjenvinnes som nytt metall.

Ny rundballepresseRestavfall har en verdi som råstoff for energiproduksjon. Denne verdien er høyest på vinteren, noe som

gjør det lønnsomt å lagre deler av sommerens restavfall inntil kulden igjen setter inn. Dette sikrer også at avfall kan benyttes til fjernvarme for Trondheims befolkning når oppvarmingsbehovet er størst. For å sikre en hygienisk og hensikts-messig lagring har det blitt investert i en spesialtilpasset rundballepresse. I perioden fra mai til oktober ble det presset og pakket ca 8 - 9 000 tonn restavfall for salg i vinterhalvåret.

Lokal verdiskapningRetura TRV oppfatter det som positivt at en vesentlig andel av avfallet som håndteres på sorteringsanlegget skaper verdier lokalt. Gjenvinningsindustrien

i regionen har behov for store mengder råstoff og en av de største aktørene er Norske Skog på Skogn. Selskapet er en av verdens største avispapirprodusenter og har fokus på miljø og en bærekraftig utvikling.

– Avispapiret vi produserer inneholder rundt 35 % returpapir, sier informasjonssjef Odd Einar Aarmo ved Norske Skog Skogn. Fabrikken har en kapasitet på 550 000 tonn ferdig papir og opplever en økende etterspørsel etter resirkulert papir. – Mange kunder er opptatt av miljø, i tillegg blir faktisk kvaliteten på papiret bedre når det inneholder returpapir. Tradisjonelt sett har det også vært

Energipress i vinterhalvåret - Behovet for restavfall til energiproduksjon er størst som vinteren, derfor lagres deler av sommerens avfall med tanke på kaldere dager.

Årsrapport 2010 24

Retura TRV

restavfallet fra trV blir til fjernvarme ved blant annet

st.olavs hospital og tusenvis av boliger i trondheim

billigere, men på grunn av høy etter-spørsel er vi nå i skjæringspunktet rent økonomisk. Dette kan bety at andelen tømmer økes noe, men papiret vil fremdeles inneholde mye returpapir.

En annen viktig midtnorsk gjenvinningsbedrift er WEEE Recycling på Øysand. Her havner alt avfallet fra Retura TRV som det har gått strøm igjennom, såkalt EE-avfall. Rundt 40 ansatte demonterer de elektriske og elektroniske produk-tene og skiller i hovedsak ut forskjel-lige typer metall og plast. Store deler av sorteringsprosessen er automa-tisert og bedriften er ledende i sin bransje.

– Vi legger til rette for at ca 98 % av avfallet vi får inn gjenvinnes til nye produkter, forteller administrerende direktør John Sunde. – Metall kan brukes om igjen mange ganger og er en etterspurt vare. Stål utgjør en stor andel av det vi skiller ut, dette sendes til Mo i Rana og brukes til å lage armeringsjern. EE-avfallet inneholder også mer edle metaller, slik som gull, platina, kobber og aluminium.

– En annen viktig oppgave vi har er å fjerne miljøgifter. Disse stoffene er ikke farlige så lenge produktene er i bruk, men de utgjør en fare når produktene kasseres. Havner miljø-giftene ute i naturen kan de ende i

kretsløpet og skade mennesker, dyr og natur. Derfor er det viktig å få tatt ut komponentene som inneholder skadelige stoffer og gi disse en forsvarlig etterbehandling.

TRV er inne på eiersiden i WEEE Recycling, med en eierandel på 16,21 %, og bidrar på denne måten til at ikke-fornybare resusser kommer til nytte igjen på en hensikts-messig måte.

Stabler verdier - WEEE Recycling bidrar til at 98 % av EE-avfallet gjenvinnes til nye produkter.

Årsrapport 2010 26

En ledende miljøbedrift med en sentral og offensiv rolle i midt-norsk avfallshåndtering

27 Årsrapport 2010

Konsernet TRV ble første gang sertifisert i henhold til kvalitets- og miljøstandardene ISO 9001 og ISO 14001 i 2004. Sertifiseringen krever årlige oppfølgingsrevisjoner og i mai 2010 ble revisjonen gjennomført av to revisorer fra Teknologisk Institutt Sertifisering AS. TRV fikk ingen avvik, men to anmerkninger og tre forbedringspunkt. Anmerkingene ble lukket av revisor etter tilbake-melding fra konsernet.

Systematisk HMS-arbeid TRV følger lovverkets krav til HMS-opplæring og som en del

av HMS&K-systemet er det utført en rekke faste oppgaver slik som vernerunder og internrevisjoner. TRV har to AKAN-kontakter, en på Heggstadmoen og en i Tempeveien. Konsernet er også tilknyttet Brattøra BHT som bedriftshelsetjeneste. En representant fra bedriftshelsetje-nesten er til stede for de ansatte en halv dag i uken for samtale og konsultasjon slik at alle plager kan tas tak i på et tidlig stadium. Det er satt fokus på forebygging og opp-følging av sykefravær. Sykefraværs-gruppen møttes også i 2010 siste onsdag i hver måned. Gruppen er sammensatt av representanter fra

NAV, ulike avdelingsledere/driftsle-dere, bedriftshelsetjenesten, hoved-vernombudet og HR-sjef.

Det systematiske arbeidet i sykefraværsgruppen har gitt gode resultater. Samlet for konsernet var sykefraværet i snitt på 6,9 %, noe som er en nedgang fra 2009 og innenfor målet vi hadde satt oss for 2010. En viktig og gledelig utvikling er at sykefraværet i avdelingen for innsamling og transport i Renholdsverket har vært lavt siden siste kvartal i 2009, noe som er veldig bra for en avdeling med så stor fysisk belastning. Sykefraværet i 2010 er for TRV AS på 2,5 %, for Retura TRV AS på 5,4 %. Renholdsverket AS hadde et samlet fravær på 8,9 %.

Ytre miljø – mer miljøvennlig driftKonsernet TRV er en miljø-bedrift, hvor hovedprosessen i begge datterselskap omhandler ivaretakelse av økonomiske og materielle ressurser i avfallet, samtidig som vi gjennom vår håndtering tar hensyn til og verner helse og ytre miljø. Sertifiseringen i henhold til ISO 14001:2004 viser at TRV tar dette arbeidet på alvor.

Når det gjelder det ytre miljøet, har TRV i 2010 fortsatt arbeidet med forsterket søkelys på de prioriterte miljøaspektene av driftsprosessene; bedre utnyttelse av drivstoff og økte avfallsmengder til gjenvinning. Det jobbes kontinuerlig med å få til best

HR-avdelingen

F.v. Ragnhild Thorin, Grunde Birkeland Rian og Hally H. GimsengHR-avdelingen TRV

Årsrapport 2010 28

Trondheim Renholdsverk

mulig logistikk i transportrutene, både for Retura og Renholdsverket. SikkerhetDet ble i 2010 rapportert 18 skader i konsernet Trondheim Renholds-verk, én skade mer enn i 2009. 7 av skadene skyldes at de ansatte har sklidd og falt på isen ute på renovasjonsrute. Av de rapporterte skadene i 2010 var det 3 skader med fravær og 15 skader uten fravær. 7 av skadene fant sted i Retura TRV og 11 i Renholdsverket. TRV hadde ingen skader. Samlet i konsernet var det 19 fraværsdager som skyldes skade.

Det ble i 2010 rapportert om 4 branner/branntilløp på Heggstadmoen. Tre av brannene var i papirsorteringsanlegget og en brann var på Gjenvinningsstasjonen. Ingen av brannene fikk noen store konsekvenser, men brannsikring i papirsorteringsanlegget har høyeste prioritering. Brannvesenet og eksterne rådgivere har vært involvert i planleggingen av tiltakene for brannsikringen.

Kvalitet – aktiv jobbing med henvendelserTRV er en markedsrettet bedrift som søker å tilfredstille de forventninger som våre kunder har til kvaliteten på våre tjenester, noe som innebærer at vi arbeider aktivt med å oppfylle og sikre alle kvalitets forpliktelser vi har inngått i våre avtaler. Mål settingene for bedre kvalitet dokumenteres via kunde undersøkelser, både

for Retura TRV og innenfor husholdningsrenovasjonen som Ren-holdsverket betjener. Begge selskap kan vise til gode resultater.

Kontinuerlig forbedringI 2009 begynte vi med elektronisk avviksmelding i EQS hvor melder kan følge saksgangen fra dag til dag. Det er likevel fortsatt mulig å melde avvik på skjema slik at vi skal fange opp flest mulig avvik, og det er utarbeidet egne notatblokker med avviksmal påtrykt som skal gjøre rapporteringen til et lavterskeltiltak. Rapporteringen inkluderer foruten rene avvik, også farlige forhold, nestenulykker og rene forbedrings-forslag til forebyggende aktivitet.

Det ble i 2010 registrert 184 slike avvik (uten personskade), mot 237 i 2010. Antallet viser en nedgang fra i fjor, men det er fortsatt et høyere tall enn de siste årene. Det har vært jobbet mye med fokus på ufarlig-gjøringen av avviksmeldinger – og at dette er et forbedringssystem og ikke en skylddeling eller ansvars-fordeling. Dette har også gjort sitt til at terskelen for å fylle ut et skjema har sunket, og at antallet blir stadig mer reelt. Vi jobber også for at alle som melder avvik skal få tilbake-melding om saksgangen og om hva som har skjedd med den saken som ble meldt inn.

En stor andel av avvikene totalt omhandler levering av avfall som strider mot vedtatte sorteringskrav,

og da spesielt vedrørende inn-samling av farlig avfall. Foruten sterkt fokus på avvik hos farlig avfall, bør det bemerkes at det også føres egne avviksregistreringer på enkelte områder utenom selve HMS&K-systemet. Spesielt gjelder dette kundehenvendelsene på renovasjon og mottakskontrollene ved Heggstadmoen. Avvikene er i stor grad løst internt, men kunder og eksterne samarbeidspartnere er også kontaktet for tiltak. Det arbeides kontinuerlig med å forbedre og legge til rette for tiltak som kan bidra til å redusere sykefravær og skaderisiko.

Styrket interninformasjonLedelsen besluttet i 2010 å styrke interninformasjonen. Det ble kjøpt inn digitalt utstyr for utlegging av nyhetssaker angående TRV, Renholdsverket og Retura på skjerm på Heggstadmoen og Tempe. Nyhetssakene oppdateres jevnlig, og kommer i tillegg til annen intern informasjon. Det er viktig å understreke at den viktigste intern-informasjonen fremdeles skal foregå i linja. Informasjon på skjerm driftes av Informasjonsavdelingen.

29 Årsrapport 2010

Trondheim Renholdsverk AS (TRV) er et selskap som driver utleie av fast eiendom, hovedsakelig til egne datterselskapers operative virksomhet, samt leveranser av felles administrative funksjoner til heleide datterselskaper. Selskapet forvalter eierskapet i de to heleide datterselskapene Renholdsverket AS og Retura Trondheim Renholdsverk AS. I tillegg forvalter selskapet minoritetsposter i andre selskaper i Norge. Trondheim Renholdsverk AS er 100 % eiet av Trondheim kommune. Selskapet er et offentligrettslig organ.

For konsernet har virksomheten i 2010 vært preget av en stabil og tilfredsstillende utvikling i hus holdningsvirksomheten og morselskapets resultatutvikling er god.

Husholdningsvirksomheten hadde av ulike årsaker langt lavere forbruk enn budsjettert, samt bedre omsetning på deler av virksomheten. I tillegg ga planendring i pensjonsordningen en inntektsføring på vel 4,8 mill. kroner. Selvkostregnskapet for 2010 viser at Husholdnings virksomheten skylder omlag 16,2 MNOK til selvkostfondet i Trondheim kommune. Renholdsverket deltok i en benchmarking for året 2009 hvor selskapet kom best ut blant storbyene på gebyr, og scoret særlig bra på flere av kvalitets-variablene.

Næringsvirksomheten i Retura TRV opplevde i 2009 en betydelig nedgang i både volum og nedstrømprisene. Priskonkurransen

mellom konkurrentene ble også strammere. 2010 ble et langt bedre år med økning i volum og de gode nedstrømsprisene kom tilbake igjen.

Etter oppfordring fra Konkurransetilsynet (2006) anmodet Trondheim kommune styret til TRV AS å etablere et tydeligere skille mellom Retura TRV AS og Renholdsverket AS. Dette ble tatt til følge og i løpet av 2010 ble styret og ledelse i Renholdsverket AS endret og det er etablert egne rapporteringsrutiner fra datter-selskapet Renholdsverket AS direkte til eier ved Formannskapet.

Styrets beretning 2010

2010 2009 Endring

Omsetning 32,5 32,3 0,2Kostnader 24,5 26,6 2,1Resultat før skatt 8,0 5,7 2,3Resultat etter skatt 5,8 5,0 0,8

2010 2009 Endring

Omsetning 268,3 266,1 2,2Kostnader 250,0 267,2 17,2Resultat før skatt 18,3 -1,1 19,4Resultat etter skatt 12,8 -1,3 14,1

Nøkkeltall resultatregnskap (MNOK):

REDEGJØRELSE TIL ÅRSREGNSKAPET

Nøkkeltall resultatregnskap konsern (MNOK):

Årsrapport 2010 30

Trondheim Renholdsverk

Nye tjenestepensjonsregler ble innarbeidet med virkning allerede i 2010 som er i tråd med høringen fra Regnskapsstiftelsen om når og hvordan virkninger av endringer i offentlige tjenestepensjons-ordninger og offentlig AFP skal behandles. Planendringer skal regnskaps føres i sin helhet når de er vedtatt, som i dette tilfellet betyr at de skal regnskapsføres per 25.6.2010. Planendring pensjon får derfor en betydelig positiv effekt på årets ordinære resultat. For Trondheim Renholdsverket AS sin del representerer endringen en inn-tektsføring på kr 2 766 527. Denne inntektsføringen representerer en engangseffekt som resultatføres kun i 2010.

Styret anbefaler på bakgrunn av dette at det utbetales utbytte for 2010 på kr 3 000 000.Styret foreslår at årets resultat i Trondheim Renholdsverk AS etter skatt på kroner 5 770 137 disponeres slik:

Med hensyn til andre forhold som er viktig for å bedømme selskapets økonomiske stilling og resultat av virksomheten, vises det til fremlagte regnskap, samt noter og kontant-strømoppstilling.

BalanseBokført egenkapital ved årsskiftet i Trondheim Renholdsverk AS var 35,31 mill. kr. Dette tilsvarer 28,7 % av selskapets totalkapital på 123,0 mill. kroner. Konsernets samlede egenkapital var ved årsskiftet 58,58 mill. kr, som gir en egenkapitalandel på 19,5 %.

Selskapets frie egenkapital pr. 31.12.10 utgjør kr 4 217 924.

Utover dette er ikke styret kjent med at det er inntrådt forhold etter regnskapsårets utløp som er av betydning for bedømmelsen av selskapets resultat og økonomiske stilling.

Det fremlagte regnskap med tilhørende balanseoppstilling, resultatoppstilling og noter, gir en rettvisende oversikt over selskapets og konsernets resultat og utvikling, og dets stilling.

Forutsetningen for fortsatt drift er til stede og dette er lagt til grunn for årsregnskapet.

Vurdering av finansiell risikoTrondheim kommune eier selskapet 100 %. Trondheim kommune er også en av selskapets og konsernets største långivere. Trondheim kommunes andel av konsernets langsiktige gjeld er ikke sikret i pant. Langsiktig gjeld er eksponert mot endringer i rentenivået (NIBOR, 3-mnd.).

Utover gjeld til Trondheim kommune har selskapet og konsernet et betydelig volum av leasingkontrakter inngått med i hovedsak selskapets hovedbankforbindelse. Betingelsene i leasingavtalene er knyttet til NIBOR, 3-mnd med et påslag.

Risiko for at motparter ikke har økonomisk evne til å oppfylle sine forpliktelser anses svært lav, da det tidligere har vært lite tap på fordringer. Det er ikke inngått avtaler om motregning eller andre finansielle instrumenter som minimerer kredittrisikoen.

Selskapet har etablert konsern-kontoordning i Fokus Bank som alle heleide datterselskaper i konsernet er en del av.

ForretningsområderSelskapets forretningsområder er drift av eiendommer og produksjon og leveranse av felles administrative tjenester til datterselskaper mv., samt forvaltning av eierandeler i datterselskaper og eksterne selskaper.

Selskapet besitter verdier i form av fast eiendom som i all hovedsak leies ut til konsernets egen virksomhet. Til dette medgår ressurser til bygningsdrift, renhold, kantine mv.

Utover dette inneholder selskapet konsernstab som består av stabs-funksjoner til administrativ ledelse, økonomi/regnskap, HMS&K, IKT og personal.

Kjøp og salg av tjenester mellom selskapene i konsernet er regulert i egne avtaler.

LikestillingSelskapet har i 2010 ikke etablert noen spesiell strategi for å fremme likestilling. Av selskapets 16 ansatte er 10 kvinner, dvs, en kvinnean-del på 62,5 %. Selskapet har én kvinnelig leder.

En sentral del av konsernets arbeidsoppgaver er fysisk krevende arbeid og dermed tas det hensyn til ansattes fysiske funksjonsevner ved rekruttering i store deler av virksomheten. Konsernet har flere ansatte med minoritetsspråklig bakgrunn. Bedriften ser at den har et potensial i forbindelse med intern og ekstern rekruttering til enkelte

Overført til annen egenkapital kr

2 770 137

Avsatt til utbytte kr 3 000 000

31 Årsrapport 2010

stillingskategorier på ulike nivå. Utover de stillinger som forutsetter en viss fysisk funksjonsevne, praktiserer selskapet nøytralitet med hensyn til rekruttering ift. kjønn, etnisitet og funksjonsevne.

Selskapet er arbeidsgivermedlem i KS-bedrift, og har tariffavtaler som gjelder for det kommunale tariff-området. Det innebærer at for det personell som omfattes av tariff-avtalene, så legges kjønns spesifikke føringer i sentrale og eventuelle lokale forhandlinger til grunn. Opprykk i lønnsstigene utover tariff-avtalenes minimumsbestemmelser praktiseres likt uavhengig av kjønn, funksjonsevne og etnisitet.

Arbeidstidsordninger i bedriften følger de ulike stillingene og er uavhengig av kjønn. Deltidsarbeid er ikke vanlig ved bedriften. Over-tidsarbeid avhenger i stor grad av hvilken stilling vedkommende har.

Arbeidsmiljø og ytre miljøSykefraværet i Trondheim Renholdsverk AS var i 2010 på 2,46 % mot 4,23 % i 2009.

For konsernet Trondheim Renholdsverk samlet var syke-fraværet 6,88 % i 2010 mot 9,5 % i 2009. Selskapet har i 2010 ikke hatt personskader.

Konsernet hadde i 2010 til sammen 18 skadetilfeller (17 skadetilfeller i 2009), hvorav 3 medførte fravær (6 medførte fravær i 2009). Det arbeides kontinuerlig med å forbedre og legge til rette for tiltak som kan bidra til å redusere syke-fravær og skaderisiko. Selskapet og konsernet har bedriftshelsetjeneste og avtale med treningsstudio for ansatte.

Selskapet driver ikke virksomhet som i spesiell grad innebærer bruk av innsatsfaktorer som forurenser det ytre miljø. I datterselskapene har man utslipp fra kjøretøy og anleggsmaskiner, men selskapene er også en stor bidragsyter av CO2 – besparelser gjennom sin store gjenvinnings virksomhet. Denne foregår hovedsakelig gjennom Retura TRV. For øvrig henvises det til datterselskapenes årsregnskaper og avsnittet om miljøbesparelser.

FremtidsutsikterStyret anser selskapets og konsernets fremtidsutsikter for å være gode.

Innen konkurranseutsatt sektor vil 2011 også bli et krevende år med trolig større strukturelle endringer i bransjen, samt en fortsatt tiltakende priskonkurranse.

Bortfallet av avfallsdeponi-virksomheten på Heggstadmoen påvirket konsernets marginer på mellomkort sikt. Imidlertid er de konkurranseeksponerte virksom-hetene i konsernet i ferd med å bli godt posisjonert både markeds- og logistikkmessig for den utviklingen som skjer innen avfallssektoren også innen nye forretnings-områder, og det er gjort eller er i ferd med å gjøres, investeringer i virksomheten som vil bidra til å styrke selskapets posisjon som et av de ledende gjenvinningsselskapene i Midt-Norge. På mellomlangt sikt legges derfor til grunn normale forutsetninger for vekst.

For den skjermede sektor av konsernets virksomhet er fremtids-utsiktene knyttet til avtaleverket med Trondheim kommune og politiske føringer. Trondheim kommune har

for 2011 videreført alle sine avtaler med Renholdsverket AS fra 2010. I tillegg har Trondheim kommune utvidet oppdragsporteføljen noe. Selve avtaleverket ble ikke ferdig-stillet i 2010, men er under arbeid i 2011.

Fremtidsutsikten for begge datterselskapene, men spesielt Renholdsverket, er avhengig av det kommende kommunevalget høsten 2011, og de beslutninger det nye flertallet måtte ta.

De mest sentrale risikoer og usikkerhetsfaktorer selskapet og konsernet står overfor, er vesentlige endringer i datterselskapenes ramme betingelser som politisk vedtatt egenregi for Renholdsverket og nasjonal lovgivning for Retura TRV. Konsernet er samlet sett også eksponert for variasjoner i råvareprisene for papp og papir, stål og metaller og forbrennings-priser. Andre forhold av betydning for datterselskapene og konsernet er strukturendringer i bransjen og dieselpriser og energipriser.

Styret ønsker å takke alle ansatte og konsernets forbindelser for den innsats og interesse som er vist for selskapet i 2010.

Årsrapport 2010 32

Trondheim Renholdsverk

Roar Arntzen styreformann

Ole Petter Krabberød Administrerende direktør

Randi Reese styremedlem

Dina Elverum Aunestyremedlem

Terje Norddal nestleder

Vibeke Åldstedt Gran styremedlem

Børge Raaness styremedlem

Inge Bjørnebekk styremedlem

Trondheim, 31.12.2010 / 29.04.2011

33 Årsrapport 2010

Co2-besparelsene trV bidrar med

tilsvarer ca. halve utslippet

fra bilparken i trondheim

Trondheim Renholdsverk

2010 2009 2010 2009 2010 2009 2010 2009

DRIFTSINNTEKTEROG DRIFTSKOSTNADERSalgsinntekt 267 793 660 265 842 191 20 315 141 20 602 568 154 886 972 146 077 534 123 397 533 123 574 790

Annen driftsinntekt 560 309 236 309 12 202 072 11 730 076 82 000 61 950 0

Sum driftsinntekter 268 353 969 266 078 500 32 517 213 32 332 644 154 968 972 146 139 484 123 397 533 123 574 790

Beholdningsendringer 984 986 -3 845 084 0 -30 962 1 078 389 -3 556 467 -93 403 7 670

Varekostnad 85 067 821 104 929 353 4 933 902 6 017 345 49 126 490 65 850 847 45 583 025 45 619 180

Lønnskostnad 85 554 852 94 877 473 7 831 885 9 922 707 36 569 360 39 903 224 41 667 579 43 794 600

Avskrivning/nedskrivning 33 098 096 31 235 666 3 438 675 3 728 987 19 469 331 18 050 737 9 959 348 9 084 842

Annen driftskostnad 37 415 970 32 135 411 11 912 781 10 515 619 31 490 715 24 587 600 21 449 478 20 658 661

Sum driftskostnader 242 121 724 259 332 819 28 117 243 30 153 696 137 734 284 144 835 941 118 566 026 119 164 953

Driftsresultat 26 232 245 6 745 681 4 399 971 2 178 948 17 234 688 1 303 543 4 831 508 4 409 837

Netto finansresultat -7 882 437 -7 875 686 3 569 103 3 556 989 -5 215 938 -2 962 736 -2 154 826 -1 906 809

Ordinært resultat før skattekostnad 18 349 808 -1 130 005 7 969 074 5 735 937 12 018 750 -1 659 193 2 676 681 2 503 028

Skattekostnad på ordinært resultat 5 593 466 134 652 2 198 937 716 590 4 122 323 -390 506 764 461 720 016

Årsresultat 12 756 342 -1 264 656 5 770 137 5 019 346 7 896 427 -1 268 686 1 912 220 1 783 012

OVERFØRINGEROverført til annen egenkapital 2 770 137 3 019 346 4 059 199 -3 278 686 1 912 220 - 1 908 988

Avgitt konsernbidrag 3 000 000 2 000 000 3 837 228 2 010 000 0 3 692 000

Sum overføringer 5 770 137 5 019 346 7 896 427 -1 268 686 1 912 220 1 783 012

trondheim renholdsverk

konsern

Resultatregnskap

trondheim renholdsverk as

returatrondheim

renholdsverk as

renholdsverket as

35 Årsrapport 2010

trondheim renholdsverk konsern

Balanse

2010 2009

EIENDELERImmatrielle eiendeler 4 098 233 6 577 418

Varige driftsmidler 197 602 482 202 962 067

Finansielle anleggsmidler 15 559 285 11 497 870

Sum anleggsmidler 217 259 999 221 037 355

Varer 2 714 273 1 319 045

Fordringer 61 752 565 51 513 151

Bankinnskudd, kontanter og lignende 18 344 287 8 927 789

Sum omløpsmidler 82 811 125 61 759 985

Sum eiendeler 300 071 124 282 797 342

EGENKApITAL OG GjELD

Innskutt egenkapital 24 231 000 24 231 000

Opptjent egenkapital 34 344 684 24 523 074

Sum egenkapital 58 575 684 48 754 074

Avsetning for forpliktelser 2 853 848 6 210 403

Annen langsiktig gjeld 158 284 847 161 650 104

Kortsiktig gjeld 80 374 744 66 182 761

Sum gjeld 241 495 439 234 043 268

Sum egenkapital og gjeld 300 071 124 282 797 342

Roar Arntzen styreformann

Trondheim, 29.04.2011

I styret for Trondheim Renholdsverk AS;

Ole Petter Krabberød Administrerende direktør

Dina Elverum Aunestyremedlem

Inge Bjørnebekk styremedlem

Randi Reese styremedlem

Terje Norddal nestleder

Børge Raaness styremedlem

Vibeke Åldstedt Gran styremedlem

Årsrapport 2010 36

2009 2010 2010 2009

KONTANTSTRØMMER FRA OpERASjONELLE AKTIVITETER

5 735 937 7 969 073 Ordinært resultat før skattekostnad 18 349 808 -1 130 005

-1 053 157 -491 616 Periodens betalte skatt -491 811 -3 549 058

3 728 987 3 438 675 Ordinære avskrivninger 32 925 598 31 235 670

770 400 Nedskrivninger varige driftsmidler 172 500 770 400

-56 025 -4 231 347 Pensjonskostnad uten kontanteffekt -13 376 785 769 409

0 Tap/gevinst ved salg av anleggsmidler -82 000 -61 950

-47 197 -33 201 Endring i varer -1 395 228 -531 742

1 262 790 -1 879 323 Endring i kundefordringer -11 647 808 -4 478 819

-356 806 -693 360 Endring i leverandørgjeld -4 548 330 4 727 467

0 Resultatandel fra tilknyttede selskaper 2 458 381 201 522

-756 172 6 781 384 Endring i andre omløpsmidler og andre gjeldsposter 17 719 206 4 146 664

9 228 757 10 860 285 Netto kontantstrømmer fra operasjonelle aktiviteter 40 083 531 32 099 558

KONTANTSTRØMMER FRA INVESTERINGSAKTIVITETER:

0 Innbetalinger ved salg av varige driftsmidler 1 318 768 269 740

400 000 Innbetalinger på andre lånefordringer 3 200 000

0 Innbetalinger fra minoritetsinteresser 950 000

-4 235 590 -524 632 Utbetalinger ved kjøp av varige driftsmidler -28 981 893 -44 238 483

0 Utbetalinger ved kjøp av immaterielle eiendeler -838 651 -335 958

-986 000 -2 692 982 Utbetalinger ved kjøp av finansielle anleggsmidler -1 833 000

0 Utbetaling på lånefordring konsernselskap -2 800 000

-5 221 590 -2 817 614 Netto kontantstrøm fra investeringsaktiviteter -25 301 776 -47 987 701

KONTANTSTRØMMER FRA FINANSIERINGSAKTIVITETER:

20 864 243 1 977 000 Innbetalinger ved opptak av ny gjeld 777 000 28 137 404

0 -7 715 631 Utbetalinger ved nedbetaling av gjeld -6 142 257

-10 406 953 Netto endring i kassekreditt -6 530 451

-7 733 333 Utbetaling på gjeld til konsernselskap 0

0 Innbetaling ved opptak lån konsernselskap 0

-3 000 000 Utbetalinger av utbytte -3 000 000

-276 043 -5 738 631 Netto kontantstrøm fra finansieringsaktiviteter -5 365 257 18 606 953

3 731 124 2 304 040 Netto kontantstrøm for perioden 9 416 498 2 718 810

460 013 4 191 137 Beholdning av bankinnskudd, kontanter og lignende pr 01.01. 8 927 789 6 208 979

4 191 137 6 495 177 Beholdning av bankinnskudd, kontanter og lignende pr 31.12. 18 344 287 8 927 789

trondheim renholdsverk as

KoNsErNMorsELsKap

Kontantstrømoppstilling

37 Årsrapport 2010

Årsrapport 2010 38

39 Årsrapport 2010

Redaktør: Tone Pettersen Foto: Ingrid Loeng, RenholdsverketTekst: TRV, Dobbel J ReklamebyråLayout: Dobbel J Reklamebyrå, www.jj.noPapir: 100 % resirkulert

Redaktør: Tone Pettersen Ansvarlig redaktør: Ole Petter KrabberødFoto: Ingrid Loeng, RenholdsverketTekst: TRV, Dobbel J ReklamebyråLayout: Dobbel J Reklamebyrå, www.jj.noPapir: 100 % resirkulert