KOSTRA Nyheter 2012

KomRev Trøndelag IKS

KOSTRANyheter 2012

Svein Stornes

Nov / Des 2011 1

KomRev Trøndelag IKS Nov / Des 20112

Regnskapsåret 2012

Nye presiseringer og endringer i arter, funksjoner, balansekapitler og sektorer fra 2011 til 2012 er markert med rød tekst i veilederen.

Vi vil spesielt vise til at veiledningen til funksjon 120 og funksjon 420 (administrasjon og fellesutgifter mv.) er endret. Det er også opprettet nye arter for interne lån under artsgruppe 5 og 9, jf. kapittel 3.

Vi viser også til at det er utarbeidet en egen veileder om bruk av arter og funksjoner ved konserninterne transaksjoner, som supplerer veiledningen i kapittel 6.

Vi tar for oss de vesentligste endringer og det vil være forhold vi ikke kommenterer her. Det vises til veileder for 2012.


Regnskapsåret 2012

120/420 Administrasjon

• Innledning

• Beskrivelse av administrasjonsfunksjonen er inndelt slik:

– Administrativ ledelse

– Fordeling av andel lederstilling

– Stab/støttefunksjoner

– Fellesfunksjoner

– Fellesutgifter

• Som supplement til beskrivelsen av funksjonens innhold, er det vist noen illustrasjoner og eksempler.


Regnskapsåret 2012

120 Administrasjon fortsatt

Eksempel fordeling av andel lederstillinger

Et eksempel kan være en kommunalsjef som er administrativ leder på funksjon 120, også er bestyrer på ett av kommunens sykehjem. Dersom denne oppgaven utgjør mer enn 20 % av kommunalsjefens stilling, skal det foretas fordeling til funksjonen for sykehjemmet

Eksempel på fordeling av stab/støttefunksjoner

Kommunen har tre økonomirådgivere i stab-/støttefunksjonen. Disse bruker 10 % av sine stillinger hver til økonomirådgivning ovenfor tjenesteområdene. I sum bruker disse rådgiverne 30 % av én stilling, og skal fordeles. Fordelingen skjer med den andelen på tjenesteområdet som ytelsen representerer, eksempelvis en andel til pleie- og omsorg, til skole og til tekniske tjenester.


Funksjoner

KomRev Trøndelag IKS

6

Funksjoner


Funksjoner

255 Medfinansiering somatiske tjenester (NY)

Utgifter til medfinansiering av spesialisthelsetjenesten. Medfinansieringen gjelder kun ihht §11-3 i ny lov om kommunale helse- og omsorgstjenester.

Utgifter til utskrivningsklare pasienter skal ikke føres på denne funksjonen, men på funksjon 253.

256 Akutthjelp helse- og omsorgtjenesten (NY)

Utgifter til tilbud om døgnopphold for personer med behov for akutthjelp. Som følge av samhandlingsreformen vil det fra 2016 bli en plikt å tilby døgnopphold til personer med behov for akutthjelp fra kommunen sin helse- og omsorgstjeneste ihht §3-5 tredje ledd i ny lov om kommunale helse- og omsorgstjenester. Overføringene fra de regionale helseforetakene knyttet til døgnopphold for øyeblikkelig helsehjelp skal føres som inntekt på denne funksjonen.


Funksjoner


Funksjoner


Svar til spørsmål F 281

• Bokføring av tap på sosiale utlån og omgjøring av sosiale lån til sosialhjelp

Svar til Hedmark Revisjon IKS:• Omgjøring av reelle sosiale utlån til sosiale bidrag som hovedregel ikke

regnskapsføres i bevilgningsregnskapet, men regnskapsføres direkte mot egenkapitalen (kapitalkontoen).

NB! Siden realiteten ved omgjøring av sosiale utlån til

bidrag som regel har bakgrunn i manglende

betjening av lånet, og dermed i realiteten innebærer

tap, bør dette også reflekteres i regnskapsføringen.


Funksjoner

283 Bistand til etablering av engen bolig (nytt punkt)

Planarbeid knyttet til funksjonen føres også her, for eksempel utarbeidelse av lokale boligsosiale handlingsplaner. (Flyttet fra funksjon 265).

285 Tjenester utenfor ordinært kommunalt ansvarsområde• Investeringer i fylkeskommunal vei eller riksvei, jf. omtale under funksjon 333/334.

Forskutteringer vedrørende fylkeskommunal vei eller riksvei der kommunen har krav på tilbakebetaling føres i investeringsregnskapet som et utlån, se www.gkrs.no.

333 Kommunale veier …….

• Utgifter vedrørende ladestasjoner for el-biler.

333 / 334 Kommunale veier …….

• Mottatt forskuttering fra fylkeskommune eller stat, til investering i kommunal vei, der det er inngått avtale om full refusjon, behandles som innlån. Om det ikke er inngått avtale om full refusjon regnes inntekten som tilskudd fra andre som etter bruttoprinsippet skal inntektsføres, se www.gkrs.no.


Funksjoner


Funksjoner

554 Fagskole (559 Landslinjer har tilsvarende endring)• Alle utgifter og inntekter knyttet til fagskoler, også merkantile og

administrative oppgaver (de som for videregående opplæring føres på funksjonene 515 og 520), og fagskolestyre, føres på funksjon 554, slik at det holdes utenfor videregående opplæring. Utgifter og inntekter til drift, vedlikehold og investeringer i skolelokaler og internatbygninger med tilhørende anlegg føres under funksjon 510.

560 Spesialundervisning og særskilt tilpasset opplæring

Utgifter/inntekter knyttet til Ny Giv – Oppfølgningsprosjektet (OT-NAV prosjektet) Nytt punkt 9.

590 Andre formål

Utgifter/inntekter knyttet til Ny Giv Overgangsprosjektet.

Nytt punkt 16.


Funksjoner

720 Fylkesveier …….

Inntekter og utgifter vedrørende drift av veibommer føres også her.

720 / 721 Fylkesveier …….

Ved investeringer i vei som fylkeskommunen foretar, er det en forutsetning for aktivering som varig driftsmiddel, at investeringen er til fylkeskommunens varige eie eller bruk, jf. regnskapsforskriften § 8. Kun investeringer som er definert som fylkeskommunens vei gir grunnlag for aktivering og avskrivninger som skal komme til uttrykk under funksjon 720/721. Aktiveringen skal skje til anskaffelseskost (brutto) ihht KRS 2, se www.gkrs.no.

Mottatt forskuttering fra kommune eller stat, til investering i fylkeskommunal vei, der det er inngått avtale om full refusjon behandles som innlån. Om det ikke er inngått avtale om full refusjon regnes inntekten som tilskudd fra andre som etter bruttoprinsippet skal inntektsføres, se www.gkrs.no.


Arter

170 Transportutgifter ………..• Skyssutgifter til/fra skole. Fylkeskommunenes tilskudd til skoleskyss føres

på art 370/375/380.230 Vedlikehold………..• Utgifter vedrørende drift av veibommer

501 Interne renteutgifter (NY)

Arten benyttes når det betales renter på lån fra enheter innenfor konsernet (eksempelvis kommunekassens renter på lån fra eget lånefond, eller et kommunalt foretaks renter på lån fra kommunekassen) .

511 Interne avdrag (NY)

• Arten benyttes når det innfris avdrag på lån fra enheter innenfor konsernet (eksempelvis kommunekassens avdrag på lån fra eget lånefond, eller et kommunalt foretaks avdrag på lån fra kommunekassen) .


Arter

530 Dekning av tidligere års regnskapsmessige merforbruk / bruk av tidligere års udekket ?

Arten brukes også i investeringsregnskapet ved udekket.

580 Regnskapsmessig mindreforbruk / udekket

Arten brukes også i investeringsregnskapet ved udekket.

620 Annet salg av varer og tjenester, gebyrer o.l. utenfor avgiftsområdet– Bompengeinntekter

901 Interne renteinntekter (Ny)

Arten benyttes når det betales renter på lån fra enheter innenfor konsernet (eksempelvis kommunekassen belaster renter på lån til eget kommunalt foretak, eller lånefondet mottar renter på lån fra kommunekassen) .

911 Bruk av interne lånArten benyttes når finansieringen er lån av midler fra enheter innenfor konsernet (eksempelvis kommunekassens bruk av lån fra lånefond, eller kommunalt foretaks bruk av lån fra kommunekassen).


Arter

921 Mottatte avdrag på interne utlån

Arten benyttes når det mottas avdrag på utlån fra enheter innenfor konsernet (eksempelvis kommunekassen mottar avdrag på lån til eget kommunalt foretak, eller lånefondet mottar avdrag på lån fra kommunekassen) .

930 Bruk av tidligere års regnskapsmessige mindreforbruk/bruk av tidligere års udisponert

Arten brukes også i investeringsregnskapet ved udisponert.

980 Regnskapsmessig merforbruk/udisponert

Arten brukes også i investeringsregnskapet ved udisponert.


BALANSEN

Endringer i balansen

2.1 og 5.1 Omløpsmidler

2.14 og 5.14 Konserninterne kortsiktige fordringer

Her føres kortsiktige fordringer mellom kommunekassen og regnskapet til egne kommunale foretak og interkommunale selskap der kommunen selv er deltaker, evt lånefond.

2.2 og 5.2 Anleggsmidler

2.23 og 5.23 Konserninternelangsiktige fordringer

Her føres langsiktige fordringer mellom kommunekassen og regnskapet til egne kommunale foretak og interkommunale selskap der kommunen selv er deltaker. Evt lånefondets fordringer på utlån.


BALANSEN

2.3 og 5.3 Kortsiktig gjeld

2.33 og 5.33 Annen konsernintern

kortsiktig gjeld

Her føres kortsiktig gjeld mellom kommunekassen og regnskapet til egne kommunale foretak og interkommunale selskap der kommunen selv er deltaker, evt lånefond.

2.4 og 5.4 Langsiktig gjeld

2.47 og 5.47 Konsernintern langsiktig gjeld

Her føres langsiktig gjeld mellom kommunekassen og regnskapet til egne kommunale foretak og interkommunale selskap der kommunen selv er deltaker. Evt gjeld til lånefond.


BALANSEN

2.9 og 5.9 Memoriakonti

2.9110 og 5.9110

Memoriakonto ubrukte

konserninterne lånemidler

Her føres ubrukte lånemidler av konserninterne lån.


Sektorer

Sektorer

Statistisk sentralbyrå har i eget brev til kommuner og fylkeskommuner informert om at sektorkodene utvides fra to til tre siffer med virkning fra og med regnskapsåret 2012. Informasjon om endringen finnes på http://www.ssb.no/kostra/innrapp/ under lenken Ny institusjonell sektorgruppering fra 01.01.2012.

Se vedlegget


Skille artsserie 200 / 300

Skillet mellom artsserie 1/2 og artsserie 3

• Skillet mellom artsserie 1/2 og artsserie 3 må forstås i lys av hvordan utgiftsbegrepene i nøkkeltallene i KOSTRA er definert. Det er avgjørende at todelingen følges ved regnskapsrapporteringen i KOSTRA, slik at nøkkeltallene for produktivitet/enhetskostnader blir korrekt, jf. definisjonen av utgiftsbegrepene for nøkkeltallene omtalt i kapittel 7 i KOSTRA-veilederen.

Artsserie 1/2 - kjøp av tjenester som inngår i kommunal tjenesteproduksjon

Dette vil etter hovedregelen være tjenester som en leverandør yter til (fylkes)kommunen selv, der tjenesten må anses som ”deltjenester” (støttefunksjoner og/eller tilleggsytelser, se H-2140) som er nødvendig for at kommunen skal kunne levere et sluttprodukt.



• Artsserie 3 - kjøp av tjenester som erstatter kommunal tjenesteproduksjon

• Dette vil etter hovedregelen være tjenester som en leverandør yter direkte til brukerne på vegne av (fylkes)kommunen etter avtale mellom leverandøren og (fylkes)kommunen, jf. prinsippet for artsserie 3 omtalt ovenfor.

• Et typisk eksempel på slike «sluttprodukter» (kjerneprodukter, se H-2140) er private institusjoner eller selskaper som etter driftsavtale med kommunen yter pleie og omsorgstjenester eller hjemmehjelp. Man kan si at kommunen i slike tilfeller kjøper «hele» sykehjemsplasser eller hjemmehjelpstjenester i stedet for å produsere dette selv.

• Dersom avtalen mellom (fylkes)kommunen og leverandøren innebærer at leverandøren står for både infrastruktur og personellinnsats som skal til for å dekke brukeres behov på et funksjonsområde, vil dette som hovedregel innebære at man taler om kjøp som erstatter kommunal tjenesteproduksjon.



Skillet mellom om individuelle, kollektive og infrastrukturtjenester.

Skillet mellom artsserie 1/2 og artsserie 3 kan videre betraktes noe forskjellig avhengig av om det er tale om individuelle tjenester, kollektive tjenester eller infrastrukturtjenester

1. For individuelle tjenester er det tilstrekkelig for føring på 3-serien at tjenesten dekker alt det vesentlige av en funksjon som er relatert til en enkelt bruker, eksempelvis tjenestene under funksjon 254. I tillegg kreves det at andre enn (fylkes)kommunen står for alle produksjonsmidler knyttet til tjenesten. Eksempelvis:

• For tjenester som tilbys i brukernes hjem, slik som praktisk hjelp i hjemmet, inkluderer dette arbeidskraft, utstyr, transport mv, men ikke lokaler.

• For institusjonsbaserte tjenester som grunnskole, sykehjem og barnehage inkluderer dette også lokaler.



2 For kollektive tjenester vil det for føring på 3-serien være påkrevd at tjenesten dekker alt det vesentlige av en funksjon som er relatert til alle innbyggere i (fylkes)kommunen, eventuelt en avgrenset del av (fylkes)kommunen, eksempelvis brannvesen (funksjon 339).

3 For (fylkes)kommunale infrastrukturtjenester (dvs. infrastruktur som ikke knytter seg til individuelle tjenester slik som vei, vannforsyning osv.) er kravet for føring på 3-serien at andre enn (fylkes)kommunen står for alle produksjonsmidler knyttet til produksjonen og/eller distribusjonen. For de fleste infrastrukturtjenester skilles det dermed mellom distribusjonsapparatet og produksjonsapparatet. Dette gjelder vannforsyning, avløp og avfall, men ikke vei. For eksempel vil vannforsyningsanlegget måtte være eiet av annen enn kommunen for at 3-serien skal være aktuell. Dersom kommunen har avtale om vedlikehold av vannforsyningsanlegget med en privat aktør, benyttes artsserie 1/2. For veier benyttes artsserie 1/2 så lenge veigrunnen er (fylkes)kommunal.


Veileder

Rapportering av transaksjoner mellom kommune, kommunalt foretak og interkommunalt selskap i

KOSTRA

(Kvalitetssikring av konserntall)

KRD, november 2011


Innhold

• Veilederen tar for seg bruk av arter og funksjoner for ”konserninterne transaksjoner”, det vil si transaksjoner mellom kommunen, eget kommunalt foretak og interkommunalt selskap hvor kommunen selv er deltaker. Veilederen gjelder tilsvarende for fylkeskommuner og fylkeskommunale foretak.


Konsern

I et konsernregnskap skal bare eksterne transaksjoner tas med. Konserninterne transaksjoner må derfor elimineres. Konserninterne transaksjoner er her definert som:

• Transaksjoner mellom kommunen og eget kommunalt foretak (KF)• Transaksjoner mellom kommunen og eget interkommunalt selskap

(IKS)• Transaksjoner mellom egne KF og egne IKS (transaksjoner mellom

”døtre”)

Det er bare interkommunale selskap og kommunale foretak som konsolideres med kommunens regnskapstall i KOSTRA-publiseringen av konserntall. Andre foretakstyper, som aksjeselskap, inngår ikke i konsernregnskapet slik det er definert i KOSTRA.


Elimineringsarter

• Oversikt over sammenheng mellom bruk av art hos (fylkes)kommune og hos IKS.

1. Kommunens regnskap IKSets regnskap

375 Kjøp fra IKS der kommunen selv er deltaker

775 Salg fra deltakerkommune

475 Overføring til IKS hvor kommunen selv er deltaker

895 Overføring fra deltakerkommune

775 Salg til IKS der kommunen selv er deltaker

375 Kjøp fra deltakerkommune

895 Overføring fra IKS der kommunen selv er deltaker

475 Overføring til deltakerkommune


Elimineringsarter

• Oversikt over sammenheng mellom bruk av art hos kommune og hos kommunalt foretak. (Tilsvarende hos fylkeskommunen)

1. Kommunens regnskap IKSets regnskap

380 Kjøp fra foretak i egen kommune

780 Salg fra egen kommune

480 Overføring til foretak i egen kommune

880 Overføring fra egen kommune

780 Salg til foretak i egen kommune

380 Kjøp fra egen kommune

880 Overføring fra foretak i egen kommune

480 Overføring til egen kommune


Elimineringsarter

Hovedregel: Elimineringsarter

For å kunne identifisere konserninterne transaksjoner er det nødvendig å benytte elimineringsartene istedenfor de ordinære artene i KOSTRA. Dette er hovedregelen for konserninterne transaksjoner. Bruk av elimineringsarter er nødvendig for å kunne publisere konserntall i KOSTRA. Elimineringsartene benyttes uavhengig av utgifts- eller inntektstype (art). Føring på samme funksjon.


Elimineringsarter

Eksempel: Kjøp av deltjeneste kjøkken• Kommunen har et kommunalt foretak, Kjøkken KF, som leverer mat til sykehjem og

barnehager i kommunen. Kommunen kjøper tjenester fra Kjøkken KF for 100. Av disse 100 kan 60 henføres til funksjon 253 Bistand, pleie, omsorg i institusjoner for eldre og funksjonshemmede og 40 kan henføres til funksjon 201 Førskole.

• Foretaket har selv utgifter til produksjon av kjøkkentjenesten, slik som utgifter til lønn og råvarer. Siden foretaket leverer deltjenester som ikke har egen KOSTRA-funksjon, må foretaket følge prinsippet om at utgifter og inntekter skal fordeles på aktuelle tjenestefunksjoner. I dette tilfellet skal foretaket benytte samme funksjon som kommunen. Dette medfører at de konserninterne artene skal benyttes.

• Kommunen utgiftsfører 60 på funksjon 253 og 40 på funksjon 201, begge på art 380 kjøp fra eget KF.

• Foretaket inntektsfører 60 på funksjon 253 og 40 på funksjon 201, begge på art 780 salg til eierkommune.

• Foretaket utgiftsfører 60 på funksjon 253, art 010-270 og 40 på funksjon 201, art 010-270 (ordinære utgiftsarter).


Elimineringsarter

• Unntak: Ordinære arter for konserninterne transaksjoner• For å kunne presentere faktaark med nøkkeltall for ulike

tjenesteområder er det nødvendig at utgiftene og inntektene fordeles på ulike funksjoner. Begrepet funksjon fokuserer på hvilke typer behov tjenestene skal dekke og hvilke grupper disse tjenestene primært henvender seg til. I noen unntakstilfeller skal kjøp føres på en funksjon (hos kjøper) og salg på en annen funksjon (hos selger). For å få frem riktige nøkkeltall på den enkelte funksjon kan ikke elimineringsartene benyttes når kjøper og selger skal føre på ulike funksjoner. I disse tilfellene må kjøper og selger benytte ordinære arter.


Avstemming

Se vedlegg

Documents

KOSTRA Nyheter 2012