Alle skritteneet helt liv krever

Kristian S. Hæggernes

Alle skritteneet helt liv krever

Av samme forfatter:

Tyngde av fallende skygge, dikt, 2004Med vinterstemme, dikt, 2008

Kassadamer jeg har elsket og andre fortellinger, 2010Skogen åpner lenge før jeg våkner, dikt, 2012

Urne, dikt, 2013Fettere & kusiner, roman, 2015

© CAPPELEN DAMM AS 2016ISBN 978-82-02-50953-81. utgave, 1. opplag 2016

Omslagsdesign:Sats: Type-it As, Trondheim 2016

Trykk og innbinding: Livonia Print, Latvia 2016Satt i 10,8/14,8 pkt. Sabon og trykt på Munken print cream 115 g/1,5

Materialet i denne publikasjonen er omfattet av åndsverklovens bestemmelser.Uten særskilt avtale med Cappelen Damm AS er enhver eksemplarfremstillingog tilgjengeliggjøring bare tillatt i den utstrekning det er hjemlet i lov eller tillattgjennom avtale med Kopinor, interesseorgan for rettighetshavere til åndsverk.

Utnyttelse i strid med lov eller avtale kan medføre erstatningsansvar oginndragning, og kan straffes med bøter eller fengsel.

www.cappelendamm.no

til Carmen

søndag

En kveld jeg går for å åpne dørenda katten skraper på den og vil innligger det et spedbarn på dørmatten

I stedet for å bli sittende med ryggen tilog late som det ikke var han som klorte på dørenslik han pleier å gjøre når jeg åpner

smetter katten straks forbi megog inn i stuen for å kreve matJeg plukker opp det sovende barnet

Jeg håper virkelig at det bare soverJeg har aldri villet ha barnmen jeg ville trolig opplevd det

som enda mer traumatisk enn å bli farå finne et dødt spedbarndumpet på dørmatten min

9

Jeg går opp til porten med barnet i armeneog ser ut mot veien og de andre husene

Vinden beveger trærne men jeg ser ingen menneskerAt jeg ikke har den følelsen man noen ganger kan ha

av at noen holder øye med enbetyr ikke at det ikke er noen der ute i høstmørket

som ser på meg nå Noen som registrereralt jeg gjør Visste noen at det er jeg som bor her

(En enslig mann uten ønske omeller evne til å ta seg av et barn)

Noen som ville sette meg på en prøvede visste jeg aldri kunne bestå

10

Jeg legger barnet ned på sofaenKatten hopper opp og snuser litt på detmen mister raskt interessen og vender tilbaketil å mase om mat Da jeg ser på barnet igjenhar det åpnet øynene Jeg er redd

for at det skal begynne å gråtemen det ligger bare derog stirrer på meg med store øynesom ennå ikke helt klarer å fokusereJeg pakker opp litt av teppet

noen har tyllet barnet inn iog trekker inn den gode luktenav nesten helt nytt menneskeog frykter det ikke vil vareSå langt i løpet av livet

har jeg skiftet langt flerelyspærer enn bleierog jeg tenker at det ville vært like santogså om jeg bare hadde skiftetén eneste utbrent pære med en ny

11

som jeg skrudde i mens jeg holdt pustenog ventet på at den skulle fylle rommetmed nytt lys jeg kunne se livet mitt iog varme jeg kunne brenne fingrene påEller at den skulle knuses i hånden min

12