Prosessen til prosjektet begynte med å lese hefter utgitt av Norsk Folkeminnelag fra 1920 og oppover. Jeg ønsket å lese tekstene slik de sto i heftene uten å bli forstyrret av tolkninger, slik at sagnene kunne fungere som en slags første kilde til møte med fenomener. I heftene er sagnene utgitt på den dialekten de ble fortalt i, det er ikke foretatt noen språk normalisering. Det er videre svært sjelden forklaringer eller fotnoter tilknyttet de ulike sagnene. Informasjonen som jeg hentet utfra sagene ble kategorisert til ulike karakterer.

Kromosomer er en fortellerforestilling som under bearbeidelse og gjennomføring samarbeider og samspiller med digitale, virtuelle og sosiale medier.

Kjernen i prosjektet er norske sagn. Sagn forstås i prosjektet som en antatt symbolsk fremstilling som oppstår i det vi møter fenomener (memorater) som vekker anstøt. Karakterene i sagnene representerer ”de andre” som vi definerer oss bort fra. Tiltross for at flere av dem har store likheter med oss selv, kan vi ikke akseptere ”de” som en del av oss. Sagnet gjør forsøk på å normalisere det fremmedgjorte, det som skiller seg ut og vekker anstøt. Det forenkler virkeligheten og konserverer normerende forklarings-modeller innenfor et gitt samfunn.

D r ø m m e n .

D e v a r t o s om l å i en bak k e .

Den ene sovnet, men den andre lå våken.

Til sin forferdelse fikk han se en mus som kom ut av kjeften på han som sov.

Det lå en hesteskalle hvis kjøtt hadde råtnet på, tett ved og dit reiste musa.

D e r k r ø p h u n i n n a l l e d e h u l l s o m v a r i s k a l l e n .

D e r e t t e r s p r a n g h u n t i l b a k e o g k r ø p i n n i k j e f t e n i g j e n .

Han bråvåknet og kunne fortelle at han hadde hatt en underlig drøm.

Han hadde drømt om at han hadde vært i så mange rom så det rent var ustoppelig.

HEIDI DALSVEEN - fortellerSAMEIRO OLIVEIRA MARTINSCATARINA CARNEIRO DE SOUSAVIDEO ISAAC TURIERMERETE GRIMELANDTHERESE BYHRINGforsideillustrasjon av PAOLAMILLSStøttet av Norsk Kulturråd