Start blå løype fra Gansrød

Blå løype er en tur som anbefales. Den er skiltet, med benker, infotavler

om natur / historie, runden om Pernes og Ulfeng er 4,1  km lang.

Start rød løype fra Gansrød

Denne går om vakre Pernesodden og i ett mer kupert terreng, langs

svabergene og skogen i Gansrødbukta og Neskilen. Løypa er

2,3 km lang.

Start grønn løype fra Gansrød

Denne går ned til Pernes og er 1,4 km lang. Det er også en løype som

går til Ulfeng fra Styggemyr.

KyststienDenne går fra Øra til Gansrød.

Oransje løype langs Neskilen og Gansrødbukta

Denne løypa går fra Gansrød til Nes-området. Her får du oppleve den fantastiske naturen og utsikten.

Øra NaturreservatDette ble opprettet i 1979 og består av Gansrødbukta, Neskilen, deler av Pernes og områdene helt ut til Lille /

Store Frit. Les mer på baksiden.

PernesoddenHar også blitt kalt Pernestangen, Borretangen og Torsnes-tangen.

Pernesodden er et vakkert turmål du bør unne deg…

Dahl gård Dahl gård er nordvest utenfor kartet, områdets eldste

gård. Gangveien til Nes gikk forbi her.

”Hitler” - svingenNavnet kommer fra verdenskrigen i 1940 – 45.

Tyskerne bestilte granitt til et seiersmonument herfra, som kjent ble det aldri noe av og steinblokkene ble til

lus, mens en god del ligger igjen her…

SkremmeliaTranga her het Skremmelia, av skrømt / skremsel og

var en plass under Dahl. Bekken her heter Skremmelibekken og fjellet over het Vommaberget, etter formen som en vom. Like ved bekken finner du

en ruin av et møllehus.

DalskogklovaHer har vi en klove, med samme kompassretning som

Skams klove. Turstien over Ulfengberget mot Gansrød, har en benk på toppen. Løypa starter ved

eika tvers over veien for ruinene av Dalskog.

DalskogDalskog ble bygd da kommunen overtok Pernes og

leide dette ut til Forsvaret i 1922. Den siste husmann i Pernes, Andreas Svendsen måtte da flytte og bygde

dette huset. Han levde her en del år med sin familie og livnærte seg som stenhugger. Huset sto frem til 1970,

da det ble revet.

Ulfeng gårder, øvre, mellom og nedreGammel gård, som nå er delt opp. Husmannsplassene Apalholmen, Svarteberg,

Langslet, Navnløs og Pernes var alle under Ulfeng. Driver nå mest med hest, jordbruk og skog. På tunet i nord står det en mektig, flott gammel eik.

Gansrød gårdGård fra før 1500-tallet. Gården lå lenger syd i 1850, hvor en finner eikelunden øst for Gansrødberget i dag. Det flotte

hovedhus ble i 1885 bygd av Ole Ulfeng som overtok gården i 1872. Har hatt husmannsplassene Viskop, Gansrødplassen, Gansrødgrinda, Gansrødtangen og Nordbråten under seg. Driver nå mest med hest og jordbruk.

Om kartet og stedets historie4. Fredrikstad Speidergruppe har utarbeidet dette på dugnadsbasis i håp om at flere vil nyte og bidra til å ta vare på dette unike området. Mange steder rundt i distriktet har fått

sine kulturhistoriske kart, men vi har laget en egen vri på dette som vi håper du er fornøyd med. Som ”altid beredt” i speiderbevegelsen, er ting i endring og vi tilpasser

også kartet etter hvert som nye og gamle ting kommer. Det er sagt at det er tre ting menn ikke har greie på, kunst, kvinner og kart, så her er vel fallhøyden stor! Vi har kun gleden

av å være i et fantastisk naturområde, som vi på vår måte vil presentere.

Å ha vært husmann og jordarbeider i tiden fra 1900 og bakover i tid, er ingen solskinnshistorie. Mye fattigdom og nød var hverdagen for disse sliterne. Det ”lukter”

svette og historie på de fleste steder du kommer innom her og gleden over å vite noe om det en ser kan lære oss mye, særlig i våre tider hvor alt skal være lettvint, og de gamle

idealer om hardt og ærlig arbeid svinner hen.I et så lite område som kartet dekker, er kan hende ikke detaljene i kartet så viktige, det er lett å rote seg vekk og greit å finne frem

igjen. Så derfor har vi lagt stor vekt på de historiske detaljer og fotografier som illustrerer områdets særegenheter. Å lære seg å bli glad i detaljer, krever tilstedeværelse over tid!

Kulturhistoriskturkart

over Pernes, Gansrød og Neskilen

Målestokk

1: 10 000

Kart over Øra-området

Fredrikstad festningsby var

avhengig av Øra-området og dets

fiskeforekomster. I tillegg ble øyene

viktige beitemarker. Grenselinjene til

byens marker ift. de allerede eierne av områdets gårder

pågikk i mange år og erstatningen for tapt jord var heller dårlig.

Ulfeng Varde, 39 m.o.h.

Et flott utsiktspunkt og en steinvarde, som speiderne laget en gang på 1970-tallet. Varden

blir litt større for hvert år.

PerneshyttaHytta og husmannsplassen har en historie som går helt tilbake

til 1600-tallet. Den første husmann vi vet om, var her 1710. I 1965 ble den gitt til

4.Fredrikstad Speidergruppe. Vi driver ute hele året, med Pernes

som møtested på onsdager.

Kun 50,- kroner

Kartleggging - før som nåForsvaret var med på å kartlegge Siden Fredrikstad var en del av det strategiske forsvarsverket mot Sverige, ble det i

alle år laget ulike kartverk. Herav kommer tidligere historiske navn og benevnelser på områder, mange er ennå i bruk i

dag. Området lå utenfor byområdet i Fredrikstad, og det var rike muligheter for å fø seg på byens behov gjennom fiske

og annet.

Kartgrunnlaget er hentet fra

www.norgeskart.no

Nes herregårdGården omfatter 2800 dekar, hvorav 1080 er

dyrket mark. Gården har bl.a. tilhørt slektene Bildt, Krefting og Løvenskiold. Hovedbygning i stein fra

midten av 1600-tallet, ombygd i empirestil etter en brann 1827, med rester

av vollgraver rundt.

Øra NaturreservatØraområdet ble fredet som naturreservat i 1979. I 1985 ble det gitt status som Ramsar-område. Dette innebærer at reservatet omfattes av en internasjonal konvensjon bl.a. om vern av særlig viktige våtmarker, noe som pålegger myndighetene et stort ansvar for at området ikke blir forringet. Øraområdet er et 15,5 km2 stort delta ved Glommas utløp. De indre deler består av grunne områder med store takrørforekomster. De ytre områder har et mer marint preg, og består av holmer og skjær. Fugle- og dyrelivet har

vært rikt og interessant. I deltaområdet vil løsmasser ført med Glomma forandre terrenget gjennom tid, noe som også vil forandre faunaen i området. Fredrikstad kommune gjorde også noen inngrep før fredningen, som nok framskyndet denne prosessen med mange år. Et forsøk på å gjenopprette disse "feil", var å grave en

kanal, slik at mer ferskvann fra elven kunne bli presset inn i reservatet. Området ble etter disse inngrep aldri det samme som tidligere. Fuglelivet forandret seg

etter dette raskt, de store mengder vadefugl under trekktidene forsvant. Sothøne, toppdykker, brushane, enkeltbekkasin, rødstilk og sørlig myrsnipe forsvant som

hekkefugler. Sangvane og knoppsvane som før overvintret i hundrevis ble borte. I stedet etablerte fiskespisende arter seg. Storskarv og laksand er nå vanlig å se, og

hekker med flere par. Grågåsa er også en fugl som etablerte seg i reservatet, og hekker nå med 15-20 par. Totalt er det registrert 243 arter + 7 underarter innen reservatet eller

i umiddelbar nærhet. Fra www.mljølare.no

Selv Frevar kan virke ”litt”vakker i en solnedgang ved Gansrød!

Haborn, fra sagn til veinavnHaborn eller Habornberget er et lite, lavt, isolert fjellparti som stikker opp av de tidligere vide leireslettene på Øra. Haborn, eller Hagbard, Havtor, var hovedhelten i et gammelt sagn og i kjente folkeviser i Norge og Danmark, knyttet til kongen Sigar i Sjelland, særlig kjent gjennom Adam Oehlenschlägers tragedie «Hagbarth og Signe». Hagbard, som ligger i strid med kong Sigar, har fattet kjærlighet til dennes datter Signe, og forkledd som kvinne skaffet seg adgang til henne. Denne listen blir oppdaget; Sigar lar Hagbard henge, og Signe brenner seg selv inne. Gården Sigerstad lå like ved.

Veien fra Ulfeng til Pernes blir måket for sne vinteren i gjennom! Dette bekostes

av speidergruppa!

Bli speider!Der venter eventyrene!

Vi håper at flest mulig får øynene opp for dette unike området og støtter opp om det når behovet melder seg. Måtte oppvoksende

slekter finne sitt fristed og bli kjent med naturen her og for en

gangs skyld staten verne dette… Utvikling kan også være vern og motsatt. I flere mannsaldre har Østsiden hatt sin store andel av

industri, utbygging og forurensing, kan hende det er på tide å gi litt igjen til Moder Jord?

”Vadefugl i Neskilen sier hest og slitent: Her er jo grunnere enn i min fjærkledde

ende! – og vasser videre i den stadig grunnere gjørma, vel vitende om sulten som gnager, fordi den ikke lenger når

ned til vannflaten og maten…”

I skråningen ved ”Hitler” - svingen finner du en flott

og åpen jettegryte, som det ikke er så mange synlige av mange av i området.

GPS-koordinater 059 grader 11.671 N, 011 grader 00.649 Ø,

så finner du frem. 

I den første grenseoppgang fra 1604, nevnes Kleven, som er et bratt berg der skogene under Ulfeng, Gansrød og Sundby

møtes, som en grense. Siden det da var Otte Bildt på Thorsø som eide også Gansrød, var selveste stattholder Galde tilstede.

Det ble satt opp grensestener med navn etter grense-kommisjonenens medlemmer helt ned til Gansrødbukta, hvor

også øyene utenfor ble fordelt.

”To måker som har mye å snakke om, siden de nettopp har oppdaget at de er søsken, etter at de fløy hver sin vei for

tre år siden. For ornitologiske interesserte, kan en se på de ulike

størrelsene, som skyldes de miljøbetingede forhold, selv i så kort

avstand fra Onsøy til Neskilen”

Neskilen-paradoks…”Søte Anna vinker til sin

mann Oskar i kano, mens hun selv drømmer om en

38 fot seilbåt og andre farvann”

Vi hundred røde bål har brent i dunkle skogdyp inne.

Det skinte rundt på tre og skrent når dag var ved å svinne

og stjernen kom da det blev kveldog månen stod sånn halvt på hell.

Vi hundred røde bål har brenti dunkle skogdyp inne.

Av Carl Søyland, 1918

Jegerkorps-kart fra 1791Husmanns-plasser er tegnet inn

med en rød trekant.

Om trykksaken og kartet…4. Fredrikstad Speidergruppe har utarbeidet dette på

dugnadsbasis i håp om at flere vil nyte og bidra til å ta vare på dette unike området. Som speidere er vi ”altid beredt”,

ting er i endring. Det er sagt at det er tre ting menn ikke har greie på, kunst, kvinner og kart, så her er vel fallhøyden

stor! Å ha vært husmann og jordarbeider i tiden fra 1900 og bakover i tid, er ingen solskinnshistorie. Mye fattigdom og nød var hverdagen for disse sliterne. Det ”lukter” svette og historie på de fleste steder du kommer innom her og gleden

over å vite noe om det en ser kan lære oss mye, særlig i våre tider hvor alt skal være lettvint, og de gamle idealer om

hardt og ærlig arbeid svinner hen. Å lære seg å bli glad i detaljer, krever tilstedeværelse over tid!

De vi vet har bodd på Pernes gjennom tidene…År / periode Husmenn, strandsittere eller beboere1710 – 1723 Olle Andersson 1746 – 1762 Henrik Nilsen og Gunhild Jonsdatter1765 – 1772 Hans Andersen og Anna Eriksdatter1777 – 1803 Peder Henriksen og Gunhild Gregersdatter1816 Henrik Pedersen1831 Ole Christiansen og Karen Olsdatter1837 Johannes Olsen og Ellen Jonsdatter1840 Christian Svendsen og Kirstine Christensdatter1844 Ole Christiansen og Oliane Henriksdatter1864 Johannes Olsen og Maren Larsdatter1868-1871 Andreas Olsen og Anne Johanne Andersdatter? Lars Hansen og Karoline Knudsdatter1905-1920 Andreas Svendsen (Berg) og Julianne Mathea Pettersdatter

1925-1945 Hermann Andersen leier Pernes som sommersted.1945-1965 Forsvaret bruker hytta, blant annet oberst Hagle.1965-i dag Forsvaret gir hytta til 4. Fredrikstad Speidergruppe.

Å grave i en svunnet tid, gir oss hele tiden flere navn og historier. Denne listen er aldri helt eksakt. Se www.fjerde.no for siste oppdateringer…

Planter og trær Skogen består for det meste av eikeskoger rundt Ulfeng og Gansrød gårder og ellers gran og bjørkeskog. I vannkantene har vi

mye av den saltvannstålige svartoren. Furu og einer de mest dominerende treslagene på

fjellrabbene i området. Sivrør er den dominerende og lager fra år til annet egne

øyer i det grunne farvannet. Dyre- og fugleliv

Dyrelivet er sparsommelig, med innslag av elg, hare, rådyr og grevling, i senere år også

villminken. Du finner et rikt fugleliv i området, som er et av Norges viktigste

våtmarksområder, ornitologiske foreninger har dette som ett av sine favorittområder. De største fuglene vi ser er svaner og de siste årene har Storskarven gjort sin inntreden.  

Liv i fjæra og sjøenBrakkvann, sivøyer og grunner er områdets

særegne biotop. Mange fiskearters yngel befinner seg her, abbor og ål finnes i voksen

størrelse. Bekkene i området har vært ynglebekker for blant annet ørret, men er i

ferd med å gro igjen. Blæretang og sjøgress har nå kommet igjen, etter mange års

forurensing. For hundre år siden var dette og småøyene utenfor kjent for meget rike

fiskeforekomster.

NeskilenNeskilen har også blitt kalt

Holmenkilen, Humlekilen, etter humle og Holkenkilen, av Holken, en

husmannsplass under Nes. Neskilen var også en lasteplass for

stenindustrien og svære lektere ble lastet opp her og dratt ut av slepebåter Hvis en tar i betraktning gjengroingen, oppsamlingen av mudder siste hundre

år og legger til 30 cm høyere vannstand, kan en nesten se dette for

seg. Langsetter kilen finner du den tidligere strandlinjen et par meter inn. På turen fra Pernes og nordover langs

Neskilen, finner du rester av en gammel boplass.

Ulfeng skoleI årene fra 1905 til 1939

fantes det en egen skole for området her. Tomta ble gitt av Petter

Ulfeng. Skolebygget ble revet i 1990 og en villa ble bygd samme sted i 1995. Stedet kalles for skolen på

folkemunne.

Det er nå (2012) Arne og Inger Johanne

Ulfeng som bor der, viden kjent for sine

gresskar.

Forsvarets øvingsområdeFredrikstad Kommandantskap ble lagt ned 2002, og til da

var dette Gansrød en ofte brukt skytebane, med standplasser på 200 og 100 meter. Den ble anlagt i 1920-

årene, som en del av eksersersområdet til Fredrikstad Kommandantskap, i et makeskifte mot bortfall av Øra.

Hele området ble brukt til ulike spesialskytefelt, beltevogntraseer og ulike ammunisjonslagre, som de

bevoktet med kjørende vaktpatruljer. Bygg og skytebaner blir nå sanert og fjernet. Forsvaret hadde i alle år godt samarbeid med speiderne og vi tenker litt at

området ble tatt bedre vare på med de.

Gamle Pernes Båtforening300 meter nedenfor Perneshytta, var det fire brygger og noen

enkle sjøbuer i tillegg til sine kjære båter frem til 1979, da Naturreservatet kom. Du kan ennå se jernringene slått ned i

svabergene her.

HusbåtbyggerenWilhelm var en kunstner av rang og en dyktig treskjærer fra Nabbetorp. På sytti- og åttitallet ble han ofte sett syklende til Pernes med en plankebit med seg. Her bygde han en husbåt

for en jordomseiling. Eneste turen den fikk, var når isen tok den med over Neskilen.

Les mer om dette i Egil Syversen`s artikkel.

4. Fredrikstad Speidergruppes engasjementSpeidergruppa bruker området til ukentlige

møter og månedlige turer. Vi eier selve hytta og leier området rundt av Fredrikstad

kommune. Vi tror på at barn og ungdom får læring og trygghet underveis, ved å bli kjent

med området gjennom utfordrende og lekende aktiviteter. Vi inviterer også frilufts-

interesserte skoler, speidergrupper og andre til vårt flotte sted!

Vi ønsker alle en flott tur i Østsidenmarka!

Med varme ønsker4. Fredrikstad Speidergruppe

Bli kjent med speidern på vår hjemmeside! www.fjerde.noKartet er laget i 2012 av Tom Grunde Garshol og Gunnar Stromness-Andresen® 1. utgave – januar 2012

En stor takk til:Finn Yngvar Andersen, tidligere speider og lokalhistoriker.

Georg Apenes, tidligere speider / kontaktknytter. Egil Syversen, skribent og f.h.v. kultursjef.

Jon Olav Heksem, speiderleder og primus motor for Pernes.Alle i dagens gjeng av speidere, ledere og ivrige foreldre.

Ingar Pettersen, kjentmann og inspirator!Stiftelsen Fredriksstad Blad

Fredrikstad kommune for godt samarbeid om området.Alle som har bidratt på Pernes opp i gjennom årene

Henvisninger:Gårder og slekter i Borge og Torsnes,

bind nr. 9, www.gyldenstierne.noØystein Dyrlie, naturfotograf / Korgen Fotoklubb

Kai Edvard Rønning, naturfortografØstfoldmuseet – Museumtjenesten Flyfoto

Fredikstads by`s historie, bind 1, Martin DehliSlekter i Østfold, Bohuslän og Älvsborg län, Rino Rådahl

Store norske leksikon, www.snl.noFredriksstad Blad og Fredrikstad-Avisa Demokraten

Vers og illustrasjoner av Gunnar Stromness-AndresenSpeiderhistorisk leksikon, Speidermuseet.noVerdens beste speidergruppe! www.fjerde.no

Volvo felt, en del av kulturminnene i folks hukommelse om forsvarets

tidligere aktivitet, de hadde jevnlige vaktrunder i området.

Sjøfugl og Fisk

Fisk svømmer. I vann. Sult. Sjøfugl vader. I vann. Sult.

Fisk svømmer. Ser bein. Redd. Sjøfugl urørlig. Lenge. Sult.

Fisk svømmer. Glemmer. Sult. Naturens gang.

Sjøfugl mett. Fisk død.

BenkerVi har fått laget en del benker som vi har plassert på naturlige utsiktspunkter i terrenget

og underveis i løypene. Stadig nye blir satt ut. Sett deg ned og nyt utsikten og roen…

PernesDenne idylliske plassen tror vi har en lengre forhistorie som strandsitterplass. En eller

annen Per eller Peder har satt sitt navn på stedet for 1710 og ser vi på den solide og forseggjorte bygningen, er denne nok fra midten på 1600-tallet. Selve området rundt hytta

søker vi å få tilbake det gamle kulturlandskapet, med gresslette, einer, furu, svartor og utsikt mot Neskilen.. Vi arbeider også med planer om en utendørs klatrevegg. I tillegg forsøker vi å lage en fin plass, med bålsted og speidermessige bygg.

Vi vil at flest mulig bruker dette, om dere er speidere eller ei, husk at bålplassen er godkjent for helårsbruk. Værsågod!

Perneshytta, 1925 etter Hermann Andersens oppussing.

Perneshytta, 1925 Hermann Andersens barn leker i den da nokså forfalne Perneshytta.

Slik gikk det til da Pernes ble speiderhytte!Georg Apenes forteller om foranledning til at speiderne fikk Perneshytta i 1965, ”ideen var min, og da oberst Thorleif Salterød og frue var ventet til en middag mine foreldre arrangerte og der jeg også skulle være med, fant jeg det naturlig å nevne for min far at jeg ville ta problemstillingen opp under middagen. Rimeligvis syntes nok obersten at det var mer interessant at initiativet kom fra sorenskriver Christian B. Apenes enn fra denne sønn - stud.jur. Georg Apenes. Pernes var primærturområde for Ravnepatruljen i 4. Fredrikstad og vi hadde mange ganger sett at hytte sto der uten brukere og uten særlig meget vedlikehold. Derfor.....!”

Bildet er tatt av Georg selv, fra åpningen i 1967.

Skisse av interiør i PerneshyttaTegning: Christian-Andreas Berg,

fra Falkepatruljens referatbok, 1968

Tidene skifter! Gansrødbukta var en meget populær badeplass tidligere,

liksom Kongsten og de gamle bassengene du ser her, fra omtrent

1900. I dag må en helst innendørs på et badeland eller til sydligere strøk

for å ta seg en dukkert!

Bjarne Larsen og Finn Yngvar Andersen har begge bidratt

mye for speidingen og Perneshytta.

Perneshytta som speiderstedVi bruker mye krefter og på at Pernes

skal brukes til speideraktiviteter. Her fra Malawi-besøk og fra Fredrikstad-

distriktets konkurranse 2010, med 140 overnattende speidere og ledere.

Ørakanalen har ødelagt mye av det opprinnelige livet

i Gansrødbukta og Neskilen. Her i 1972. Øra-Øst-planen ødela desto mer noen tiår

etter. Pytt, pytt, er en sjef, så er en sjef, selv for en sommer!

Gansrød båtforening er en sjelden idyll, som har fått overleve tross

fredningen i området, ta deg en tur på Kyststien og opplev atmosfæren!

Pernes som internasjonalt

møtestedVi har siste årene hatt leir

med speidere fra Malawi og Østerrike. Dette har gitt oss

nye venner og gitt våre medlemmer nye utfordringer.

Gansrød og festligheterGansrød-Olsen, svigersønnen til Lars Grav som drev Gansrød gård på 1800-tallet, startet opp i 1853 med hestedrevet karusell, skytebane, dans og drikke fra Lilleby

Bryggeri ved jordene til Gansrød gård. Dette ga et bedre utbytte en vanlig gårdsdrift. Driften ble stoppet, da dette medførte slagsmål og drikking. Jens ”Dish” Andersen drev her før annen verdenskrig og helt frem til 60-årene. Dette ble kalt Dishneyland på folkemunne. Han drev en kiosk, badeplass, danseplass og et utsiktstårn. Dette var et populært utfartssted å jangle på, med hjemmelaget saftis og nødbrus under krigen, senere mer kjente varer som brus, is og andre kioskvarer. Senere har det

vært russekro og frikonserter her.

Norges første fly "Start" fløy 1. juni 1912 fra Borre, over Oslofjorden og landet på Øra. Kl. 09.30 steg

premierløytnant Hans Fleischer Dons opp fra den provisoriske flystripen i Borre i sin Rumpler. Dons fløy

over marineanlegget på Horten, over Oslofjorden til Moss og videre til Øra, der han landet kl. 10.05. Dette var den første flytur i Norge gjort av en nordmann. Turen var

på 48 kilometer og tok 35 minutter.

Med respekt! Uten å gå i dybden i hele

områdets historie, er dette et opplevelseskart og en

historie om Pernes, selv om vår husmannsliste er

arbeidet frem selv, og siden det er den vi velger, tror vi at den er mest riktig, men den blir stadig endret og forsket på. Vi har litt ulik

innfallsvinkel en de dyktige forfatterne av serien om

Gårder og slekter i Borge.

Vil dere lese mer om områdets historie,

anbefales ”Gårder og slekter i Borge og

Torsnes”, bind nr. 9, www.gyldenstierne.no

Milekart fra 1775, brukt som bakgrunn på dette turkartet.