Skaper resultater gjennom samhandling

HUSEBYLIER KOMMUNE Kulturmiljøet Huseby i Lier har kulturminner både fra jernalder, middelalder og nyere tid. Gårdens navn henviser til rikskongenes besøksgårder i Buskerud, og var viktige samlingspunkter for sentralmakten i tidlig middelalder. På gårdstunet ligger to svært store gravhauger som viser at gården var sentral allerede i jernalder. Ifølge sagnet skal St. Halvard (d. ca. 1043 e.Kr.) være begravet i en av haugene. På gården har det også ligget en middelalderkirke og en kirkegård.

KULTURMINNEKOMPASSET: REGIONAL PLAN FOR KULTURMINNEVERN I BUSKERUD

Gravhaug på Nordre Huseby. Foto: Kristoffer Dahle © Buskerud fylkeskommune.

BELIGGENHET Huseby ligger like ved Rv 282 vest for Lierelva, og om lag 1 km nordøst for Lierstranda. Kulturmiljøet omfatter den gamle delen av tunene på Søndre og Nordre Huseby, samt deler av jordene omkring gravhaugene og det gamle elve-leiet.

BESKRIVELSE Kongelig administrasjonssenter i sen vikingtid og tidlig middelalderHuseby er trolig del av en eldre Linnesgård som kongene under rikssamlingstiden gjorde til kongelig besøksgård. Slike gårder inngikk i et større militært og administrativt system som en finner spor etter over hele Skandinavia, samt på Vesterhavsøyene. I Norge finnes særlige konsen-trasjoner på Østlandet og i Trøndelag. Innen nyere forskn-ing er disse landsdelene ansett for å være de siste som ble lagt inn under rikskongedømmet, og tolkningen er at Husebyene representerer konfiskerte storgårder med røtter lengre tilbake i vikingtiden.

Kulturmiljøet på Huseby i Lier er et sjelden godt eksempel på en slik gård, med flere bevarte kulturminner fra den aktuelle perioden. Gården er strategisk plassert ved møtet mellom ferdselsveiene mellom Tyrifjorden og Ringerike og Drammensfjorden. Kontroll over overgangene mellom kyst og innland var særdeles viktig for etableringen av maktsentra, og i slike områder er det vanlig å finne rike funn og mektige gravhauger.

Gravhaugene på Huseby Gravhaugene er ca. fem meter høye og måler mellom 28-36 meter i diameter. Etter sagnet skal St. Hallvard (d. ca. 1043 e.Kr.) være begravd i den nordre haugen (ID 39109), etter først å ha ligget i en av haugene på Frydenlund (ID 39108). Ifølge sagnet skal også bautaen på Hallvardshau-gen være medbrakt derfra. Sannsynligvis er haugene noe eldre, muligens fra tiden før gården ble gjort til Huse-bygård. En tredje gravhaug skal ha blitt slettet i 1823. Hun-dre år tidligere skal det ha vært funnet en skipskjøl i denne haugen, og det er ikke umulig at også de gjenværende haugene kan inneholde skip.

I 1849 ble det også gravd i den søndre haugen (ID 62755), men uten å gjøre funn. Dette arbeidet gjorde at haugen mistet noe av sin senere form. I 1940 skal det så ha blitt gravd en potetkjeller i haugen, visstnok på en eldre tomt. Den nordre haugen er stort sett intakt, bare noe forstyrret mot vest. Bautaen på toppen skal ha vært tatt ned og be-nyttet som trappehelle da dagens hovedbygning ble bygd, men ble snart gjenreist da det begynte å spøke i huset.

Det er ikke gjort noen arkeologiske undersøkelser av to haugene, men i 1998 ble det gjort registreringer ved Rv 289 like øst for gården. Her ble det påvist to store kullkon-sentrasjoner med ukjent funksjon (ID 119396). Det ble også funnet del av en brynestein og tegl med stempel (C52009), og i nærheten er det også funnet et vikingtids-spyd (C52494).

Gravene viser en klar romlig sammenheng til tunet på gården, og begge henvender seg mot Lierelva som går øst for tunet. Et eldre og uttørket elveløp passerer like

St. Hallvards brønn. Helt frem til midten av 1800-tallet valfartet folk til denne kilden og drakk av vannet som var helsebringende. Foto: Kristoffer Dahle © Buskerud fylkeskommune.

ved haugene. Dette er godt synlig på 1800-tallskart, og kan muligens ha vært farbart mot slutten av jernalderen. Avgrensningen av kulturmiljøet har derfor tatt hensyn til dette, og til at haugene fremdeles skal være godt synlig fra dagens ferdselsåre (Rv 289). Området er noe oppstykket av veier, men i dag fremstår gravhaugene som godt skjøttet.

Middelalderens kirkestedHuseby kirke og Huseby sogn nevnes i middelalderen. Kapellet som stod her var viet St. Olav, og skal ha vært bygd kort tid etter kristningen (før 1060). Kapellet stod fremdeles ved biskop Jens Nielssøns visitas i 1593, men var på det tidspunkt svært falleferdig. Det var bygd av stein, men utseendet er ukjent. Kapellet ble revet på begynnelsen av 1600- tallet, men stod trolig hvor hoved-bygningen på søndre Huseby står i dag (ID 84667). Her ble det i 1893 funnet rester etter murete hvelv og en mulig kirkegård. Enkelte steiner er bevart. Disse finnes nå langs innkjørselen til Nordre Huseby. Steinene er kvaderhogd med innhugde Andreaskors (ID 75013).

Gravsteinen på den søndre gravhaugen har trolig stått på kirkegården ved kapellet, og på ett eller annet tidspunkt flyttet opp på haugen. Steinen er av rødbrun ringerikssandstein og dateres til ca. 1350. Den har inskripsjonen «Ave Maria. Her ligger Ragnhilder doter Sira Jons». En kvinnefigur med barn i armene, som trolig representerer Jomfru Maria, er hugget inn i steinen. I kulturminneåret 1997 ble denne steinen kåret til årets kulturminne i Lier av kommunens innbyggere. For å verne den mot vær og vind, ble den like etter flyttet inn under tak i våpenhuset i Frogner kirke. Gravsteinen som står på haugen i dag er en kopi.

Like øst for de to gravhaugene ligger St. Hallvards brønn (ID 39110). Helt frem til midten av 1800-tallet valfartet folk til denne kilden og drakk av vannet som var helsebringende. Kvaliteten på vannet har imidlertid vært dårlig i manns minne, nærmest som brunlig farget slam. Også ved regis-treringene på 1960-tallet var kilden muret og gjengrodd, med rester av treverk stikkende opp. To sementringer var satt ned i brønnen for at den skulle kunne brukes. Tømmeret ble vurdert til ikke å være særlig gammelt. På 1970-tallet ble kilden satt i stand og utstyrt med en ny og enkel laftet tømmerkasse.

De to Husebygårdene har også bebyggelse som viderefører stedets stolte historiske tradisjoner.Det meste av bebyggelsen er likevel ikke spesielt gammel, men er oppført i sveitserstil på slutten av 1800-tallet. Kulturmiljøet omfatter også et yngre og godt bevart sveitserstilsanlegg på Øgården nordøst for det historiske høvdingsetet.

VERNEVERDI Gravhaugene på Huseby er høyt prioriterte kulturminner i nasjonal sammenheng, med klar tilknytning til rikssamlingsprosessen. Jamfør innstillingen til Norsk kulturråd i 1966 ble de vurdert til å være enestående gravminner med særdeles stor antikvarisk verdi som bør sikres ved utvidet fredning. Kulturmiljøets svært høye verdi knytter seg til kunnskap om yngre jernalders (550–1030 e.Kr.) bosetning og gravskikk, gårdens funksjon som kongelig administrasjonssenter, og middelalderens (1030–1536 e.Kr.) kirkesteder.

Huseby er et kulturmiljø i Lier kommunes kommunedelplan for kulturminner og kulturmiljøer. Gravhaugene er automatisk fredete kulturminner og er avmerket på kartet.

NYTTIGE KILDERLier kommune: Kommunedelplan for kulturminner og kulturmiljøer