Kulturminner og kulturmiljø - Statens vegvesen · 2015-05-08 · det definerte kulturmiljøet ligger automatisk fredete kulturminner fra jernalder og yngre bronsealder. I tillegg

E6 Kvithammar - Åsen.KonsekvensutredningKommunedelplan med konsekvensutredningFagrapport

Region midtNord- TrøndelagSteinkjer kontorsted

Kulturminner og kulturmiljø

KU-rapport KDP Kvithammar-Åsen-Kulturminner og kulturmiljø 1

DOKUMENTINFORMASJON

Oppdragsgiver: Statens vegvesen Rapporttittel: KU-rapport KDP Kvithammar-Åsen-Kulturminner og kulturmiljø Utgave/dato: 2 / 12. feb. 2015 Arkivreferanse: - Oppdrag: 534184 – Kommunedelplan med konsekvensutredning for E6 Kvithammar-Åsen Oppdragsleder: Birgitte Nilsson Fag: Analyse og utredning Tema Kommunedelplan Skrevet av: Kjell Arne Valvik og Astrid Storøy Kvalitetskontroll: Astrid Storøy Asplan Viak AS www.asplanviak.no

Statens vegvesen Asplan Viak AS


FORORD Statens vegvesen har i samarbeid med Stjørdal og Levanger kommuner startet arbeidet med kommunedelplan (KDP) med tilhørende konsekvensutredning (KU) for prosjektet E6 Kvithammar - Åsen. Planområdet omfatter E6 mellom Kvithammar i Stjørdal kommune og Åsen i Levanger kommune. Nordlandsbanen i eksisterende trasé og lokalvegsystemet som grenser inn til E6 inngår i planområdet.

Statens vegvesen er tiltakshaver for planen og de to kommunene er planmyndighet. Statens vegvesen har overordnet ansvar for planprosjektet. Statens vegvesen og Jernbaneverket har utarbeidet et felles planprogram for E6 og Nordlandsbanen Stjørdal – Åsen som er stedfestet i begge kommunene våren 2013. Jernbaneverket deltar i en koordineringsgruppe i prosjektet. Prosjektet er ett av flere delprosjekt som er satt i gang som følge av Konseptvalgutredning (KVU) for transportløsning veg/bane Trondheim – Steinkjer. Hovedelementer i prosjektet:

• I henhold til Plan- og bygningslovens kapittel 4, § 4.2 utarbeides konsekvensutredning for tiltaket. Forskrift om konsekvensutredninger av 1. juli 2009 er lagt til grunn for arbeidet.

• Kommunedelplanen med KU skal omfatte ny E6 på strekningen med tilhørende beskrivelse av arealbehov for eventuelle større deponiområder for benyttelse i anleggsfasen, samt nødvendige fagrapporter for bl.a. ROS-analyse, Risikovurdering, ANSLAG, geologi og geoteknikk.

• I tillegg utarbeides det en overordnet formingsveileder der hovedfokus er en landskapsstudie vedrørende landskapsrom, fjernvirkning og reiseopplevelse tilpasset dette plannivået.

Målsetting med utredningsarbeidet er å bli enige om ett anbefalt alternativ som skal videreføres i reguleringsplanfase. Det er lagt vekt på en prosess som involverer kommunene og som sikrer eierskap til anbefalt løsning hos planmyndighet og hos tiltakshaver fra en tidlig fase i prosjektet.

Dette dokumentet er en av flere temarapporter som i en senere fase i prosjektet vil inngå i en samlet konsekvensutredning for kommunedelplanene. Temarapporten for tema Kulturminner og kulturmiljø er utarbeidet av fagansvarlig Kjell Arne Valvik med Astrid Storøy som medarbeider.

Hos Statens vegvesen Region midt har Bernt Arne Helberg ledet arbeidet med kommunedelplaner og tilhørende konsekvensutredning. Utredningsarbeidet er i hovedsak utført av Asplan Viak AS med Birgitte Nilsson som oppdragsleder. Ingrid Sæther er disiplinleder for kommunedelplan og konsekvensutredninger og Jostein Rinbø disiplinleder for teknisk plan. Plan- og utredningsarbeidet har pågått siden januar 2014.

Trondheim, 01.12.2014

Birgitte Nilsson Oppdragsleder

Kjell Arne Valvik Temaansvarlig



INNHOLDSFORTEGNELSE

0 SAMMENSTILLING OG SAMMENDRAG...................................................................... 5

0.1 Om temaet .............................................................................................................. 5

0.2 Metode .................................................................................................................... 5

0.3 Kulturhistoriske verdier ............................................................................................ 6

0.4 Konsekvensvurdering av alternativene ...................................................................10

0.5 Sammenstilling og rangering av alternativene ........................................................11

0.6 Samlet konsekvensvurdering for delstrekningene ..................................................12

0.7 Konsekvenser i anleggsperioden............................................................................14

0.8 Avbøtende tiltak .....................................................................................................15

0.9 Videre arbeid ..........................................................................................................16

0.10 Usikkerheter ...........................................................................................................16

0.11 Potensialvurdering .................................................................................................16

1 TILTAKSBESKRIVELSE ..............................................................................................18

1.1 Generelt .................................................................................................................18

1.2 Beskrivelse av aktuelle løsninger ...........................................................................20

1.3 Utforming av ny E6 .................................................................................................29

2 OM TEMAUTREDNINGEN ...........................................................................................32

2.1 Avgrensning av fagområdet ....................................................................................32

2.2 Hensikten med temautredningen ............................................................................32

2.3 Nasjonale, regionale og lokale mål og retningslinjer ...............................................32

2.4 Planprogrammet .....................................................................................................33

3 METODE OG DATAGRUNNLAG .................................................................................35

3.1 Generelt .................................................................................................................35

3.2 Kriterier for verdi .....................................................................................................35

3.3 Kriterier for omfang ................................................................................................36

3.4 Konsekvenser ........................................................................................................37

3.5 Definisjon av tiltaks- og influensområdet ................................................................38

3.6 Datagrunnlag..........................................................................................................38

4 KULTURMINNER OG KULTURMILJØ – BESKRIVELSE OG VERDIVURDERING ....40

4.1 Overordnet beskrivelse ..........................................................................................40



4.2 Kulturmiljø- beskrivelse og verdivurdering ..............................................................43

5 KULTURMINNER OG KULTURMILJØ – OMFANG OG KONSEKVENS .....................91

5.1 Delstrekning A (Kvithammar – Skatval – Langstein) omfang og konsekvens ..........91

5.2 Delstrekning B (Langstein - Vuddudalen) – omfang og konsekvens .......................97

5.3 Delstrekning C (Vuddudalen – Åsen – Vassmarka) – omfang og konsekvens ........99

6 SAMLET KONSEKVENSVURDERING ...................................................................... 104

6.1 Konsekvensvurdering av alternativene ................................................................. 104

6.2 Samlet konsekvensvurdering for delstrekningene ................................................ 105

7 KONSEKVENSER I ANLEGGSPERIODEN ............................................................... 109

7.1 Massedeponi ........................................................................................................ 109

7.2 Riggområder ........................................................................................................ 109

8 AVBØTENDE TILTAK, MILJØMÅL OG VIDERE ARBEID ......................................... 110

8.1 Avbøtende tiltak - anleggsfase ............................................................................. 110

8.2 Avbøtende tiltak - driftsfase .................................................................................. 110

8.3 Miljømål ................................................................................................................ 111

8.4 Videre arbeid ........................................................................................................ 111

9 USIKKERHETER ........................................................................................................ 112

10 POTENSIALVURDERING .......................................................................................... 113

11 KILDER ....................................................................................................................... 115



0 SAMMENSTILLING OG SAMMENDRAG

0.1 Om temaet Begrepene kulturminner og kulturmiljø er definert i kulturminneloven: ”Med kulturminner menes alle spor etter menneskelig virksomhet i vårt fysiske miljø, herunder lokaliteter det knytter seg historiske hendelser, tro eller tradisjon til. Med kulturmiljø menes områder hvor et eller flere kulturminner inngår som en del av en større helhet eller sammenheng.”

Forvaltningen skiller mellom automatisk fredete kulturminner (også kalt fornminner) og nyere tids kulturminner. Fornminner er kulturminner eldre enn 1537 (reformasjonen), med unntak av stående bygninger og mynter (1650) og samiske kulturminner og kulturminner i vann og vassdrag (eldre enn 100 år). Automatisk fredning gjelder selve kulturminnet og en sikringssone på minst fem meter omkring det inntil rette forvaltningsmyndighet har bestemt noe annet.

Temautredningene for landbruk, landskapsbilde, nærmiljø og friluftsliv og kulturminner og kulturmiljø vil overlappe hverandre i beskrivelsen av konsekvenser for kulturlandskapet. De ulike temarapportene vil ha ulike innfallsvinkler til begrepet kulturlandskap. Den delen av kulturlandskapet som har registrerte fysiske spor etter menneskers bruk av landskapet blir vurdert under fagtema kulturminner og kulturmiljø.

Hovedmålet med konsekvensutredningen for fagtema kulturminner og kulturmiljø er å skaffe kunnskap om viktige kulturhistoriske verdier i plan- og influensområde for E6 Kvithammar - Åsen, slik at dette kan legges til grunn ved utvikling og valg av alternativer.

0.2 Metode Konsekvensutredningen er gjennomført i henhold til planprogrammet. Utredningen er en sammenfatning av de opplysninger det er offentlig tilgang på i forhold til kjente kulturminner og -miljø i plan- og influensområdet. Vurdering av potensial for mulige funn av ukjente automatisk fredete kulturminner utgjør ikke en del av verdivurderingen, og er beskrevet under kapittel 10. Det er forsommeren 2014 foretatt befaring i området.

Metodisk bygger konsekvensutredningen på Statens vegvesen håndbok 140 (gjeldende) og V712 (Statens vegvesen 2014 - høringsversjon). Trinn 1 i en konsekvensutredning er kartlegging og vurdering av verdier, trinn 2 er omfangsvurdering og trinn 3 er konsekvensvurderingen. Retningslinjer i Riksantikvarens veileder (rapport nr. 31-2003) om ”Kulturminne og kulturmiljø i konsekvensutgreiingar” har vært veiledende i de fagvurderingene som er gjort.

Som grunnlag for utredningen er det hentet inn dokumentasjon av kulturminner og kulturmiljø. Dokumentasjonen er basert på tilgjengelige kilder og litteratur. Det har vært kontakt med kulturminneforvaltningen i Nord-Trøndelag fylkeskommune. Planområdet er befart med hensyn på verdivurdering av kulturminner og avgrensing av kulturmiljø. Befaringen ble gjennomført over en dag av både arkeolog med kompetanse på forhistorisk tid og sivilarkitekt med kompetanse på nyere tid.



Plan- og influensområde er delt inn i til sammen åtte kulturmiljø presentert i kapittel 4.2, som er vurdert hver for seg ut fra verdi, omfang (tiltakets virkning) og konsekvens. Kriterier for utvelgelse av kulturmiljøene følger Riksantikvarens anbefalinger om at kulturminner har størst verdi i en større helhet.

Inndelingen av kulturmiljøene synliggjør at kulturminner som enkeltobjekt inngår i større kulturhistoriske strukturer som må sees i sammenheng, og som står i en nær relasjon til kulturlandskapet de er en del av. Gjenkjenning og avgrensing av kulturminner er basert på en faglig begrunnet vurdering og tolkning av landskap og kulturhistoriske spor.

Kulturmiljøene er vist på vedlagte temakart for kulturminner og kulturmiljø. Alle kulturminner som er beskrevet i denne temarapporten er også vist på temakartet med kode. A-nr er kulturminner registrert i Riksantikvarens kulturminnebase Askeladden, og S-nr er fra SEFRAK-registeret. Omfanget av kartfestede og beskrevne kulturminner og kulturmiljøer er vurdert ut fra det som anses som planområdets influensområde.

0.3 Kulturhistoriske verdier Kulturmiljø 1 Kvithammar - Vollan favner om deler av de gamle matrikkelgårdene Kvithammar, Vollan og Bolkan, der spesielt Bolkan er en gård med stor tidsdybde. Innenfor det definerte kulturmiljøet ligger automatisk fredete kulturminner fra jernalder og yngre bronsealder. I tillegg er det gjort gjenstandsfunn fra steinalder. Gårdstunene med kulturminner fra nyere tid og fornminnelokaliteter utgjør samlet sett et verdifullt kulturmiljø, selv om nærheten til eksisterende E6 trekker verdien noe ned.

I tilknytning til gårdstunet på Bolkan ligger det tre fornminnelokaliteter. Gravminne og dyrkingsspor er automatisk fredet, mens funnstedet for bergartsøksen fra steinalder har uavklart vernestatus (A1 – A3). De automatisk fredete kulturminnene spenner i tid over et langt tidsrom tilbake til steinalder.

I gårdstunene innenfor kulturmiljøet er det kjent 12 SEFRAK-registrerte bygninger. De eldste bygningene innenfor kulturmiljøet er fra tidlig på 1800-tallet, og ligger samlet i tunet på Nes (S1). Dette har opprinnelig vært en husmannsplass. Våningshuset på Bolkan (kapellangard) er opprinnelig en kirkestue. De kulturhistoriske bygningene på gårdene innenfor kulturmiljøet ligger både enkeltvis og samlet i kulturhistoriske bygningsmiljø. Deler av bygningsmassen anses som tilnærmet autentisk. Fem av bygningene står oppført i SEFRAK som revet.

Kulturmiljøet viser en sammenheng mellom gravminner fra jernalder og gårdstun i et gammelt og relativt uberørt kulturhistorisk landskap, noe som gir både opplevelses- og kunnskapsverdi. Samlet viser kulturminnene lang kontinuitet. De typiske trønderske gårdene og kulturlandskapet har fortsatt stor bruksverdi som del av sin opprinnelige sammenheng, i tillegg til opplevelsesverdi.

Kulturmiljø 1 Kvithammar - Vollan er vurdert til å ha middels til stor kunnskapsverdi, middels opplevelsesverdi og middels til stor bruksverdi. Samlet vurdering blir middels til stor verdi.

Kulturmiljø 2 Voll - Hollan favner om deler av de gamle matrikkelgårdene Voll, Hollan og Hilan. Dette er alle gårder med stor tidsdybde. Innenfor det definerte kulturmiljøet ligger automatisk fredete kulturminner fra jernalder. I tillegg er det gjort gjenstandsfunn fra



jernalder. Gårdstunene med kulturminner fra nyere tid og fornminnelokaliteter utgjør samlet sett et verdifullt kulturmiljø.

I tilknytning til gårdstunet på Hollan Nedre og Holland Øvre ligger det fire fornminnelokaliteter (A5-A8). Dette er fire gravfelt med til sammen ni gravhauger. Gravfeltene er automatisk fredet. Funnstedene for øks og celt fra jernalder har uavklart vernestatus (A9 – A10). De automatisk fredete kulturminnene spenner i tid over et langt tidsrom tilbake til jernalder. Innenfor kulturmiljøet har det registrert et bosetnings- og aktivitetsområde med en tuft. Da det er uvisst om det er noe igjen av kulturminnelokaliteten er den registrert med uavklart vernestatus (A4). En rundhaug på Geilhaugen er vurdert til å være en naturdannelse, og er derfor ikke fredet.

I gårdstunene innenfor kulturmiljøet er det kjent 21 SEFRAK-registrerte bygninger. De eldste bygningene innenfor kulturmiljøet er fra første del av 1700-tallet, og ligger på husmanns-plassen Holltrø (S16) og i tunet på Hilan Søndre (S17). De kulturhistoriske bygningene på gårdene innenfor kulturmiljøet ligger både enkeltvis og samlet i kulturhistoriske bygningsmiljø. Deler av bygningsmassen anses som tilnærmet autentisk.

Kulturmiljøet viser en sammenheng mellom gravminner fra jernalder og gårdstun i et gammelt og relativt uberørt kulturhistorisk trøndersk landskap, noe som gir stor opplevelses- og kunnskapsverdi. Samlet viser kulturminnene lang kontinuitet. Gårdene og kulturminnene på markerte steder i kulturlandskapet har fortsatt stor bruksverdi som del av sin opprinnelige sammenheng, i tillegg til stor opplevelsesverdi.

Kulturmiljø 2 Voll - Hollan er vurdert til å ha stor kunnskapsverdi, middels til stor opplevelsesverdi og stor bruksverdi. Samlet vurdering blir stor verdi.

Kulturmiljø 3 Skatval - Forbord favner om deler av matrikkelgårdene Skatval og Forbord, som begge har stor tidsdybde. Sentralt innenfor det definerte kulturmiljøet ligger Skatval kirke. Området har lang tradisjon som kirkested, tilbake i middelalderen. Like ved dagens kirke er det registrert både kirketuft og kirkegård fra middelalder. I nærområdet til kirken er det registrert gravfelt/ gravminner og et bergkunstfelt. På Forbord er det, i tillegg bergkunstlokaliteten fra bronsealder, registrert gravminne/ gjenstandsfunn fra eldre jernalder. Kirkestedet ligger fint til på en rygg i jordbrukslandskapet. Kirkested og gårdstunene med kulturminner fra nyere tid og fornminnelokaliteter utgjør samlet sett et svært verdifullt kulturmiljø, selv om nærheten til eksisterende E6 trekker verdien noe ned.

I gårdstunene innenfor kulturmiljøet er det kjent 15 SEFRAK-registrerte bygninger. Den eldste bygningen innenfor kulturmiljøet er fra første del av 1700-tallet, og ligger i tunet på Granly (S26). Dette har opprinnelig vært en husmannsplass. De kulturhistoriske bygningene på gårdene innenfor kulturmiljøet ligger både enkeltvise, og i mindre samlede kulturhistoriske bygningsmiljø. Deler av bygningsmassen anses som tilnærmet autentisk. Fem av bygningene står oppført i SEFRAK som revet.

Kulturmiljøet viser en sammenheng mellom gravminner fra jernalder og gårdstun, og plassering av kirkested i middelalder godt synlig i landskapet, noe som gir stor opplevelses- og kunnskapsverdi. Samlet viser kulturminnene en lang kontinuitet i et svært tradisjonsrikt og stedegent kulturlandskap. Gårdene og kirken i kulturlandskapet har fortsatt stor bruksverdi som del av sin opprinnelige sammenheng, i tillegg til opplevelsesverdi. Bergkunstlokaliteten som ligger i dette miljøet, med skipsfigurer og skålgroper fra bronsealder, trekker verdien ytterligere opp, både med hensyn på kunnskaps-, bruks- og opplevelsesverdi.



Kulturmiljø 3 Skatval - Forbord er vurdert til å ha stor kunnskapsverdi, stor opplevelsesverdi og stor bruksverdi. Samlet vurdering blir stor verdi.

Kulturmiljø 4 Tiller (Forbord – Hegge – Steinvika) favner om deler av matrikkelgårdene Tiller, Forbord, Heggja/ Hegge og Steinvik, der alle har stor tidsdybde. Innenfor det definerte kulturmiljøet ligger middelalderruinen etter Steinsvikholm festning. På Forbord er det registrert gravminner og gjenstandsfunn fra bronsealder - jernalder. Gårdene med tradisjonelle firkanttun ligger fint til i det tradisjonsrike trønderske jordbrukslandskapet som strekker seg fra foten av Forbordfjellet og ned til sjøen ved Steinvika. Steinsvikholm festning og gårdstunene med kulturminner fra nyere tid og fornminnelokaliteter utgjør samlet et svært verdifullt kulturmiljø, selv om nærheten til eksisterende E6 trekker verdien noe ned for deler av kulturmiljøet.

I gårdstunene innenfor kulturmiljøet er det kjent 23 SEFRAK-registrerte bygninger. Den eldste bygningen innenfor kulturmiljøet er fra første del av 1800-tallet, og ligger i tunet på Hegge/ Heggja (S34). Dette er også den gården som har flest bevarte kulturhistorisk bygninger i tunet. De kulturhistoriske bygningene på gårdene innenfor kulturmiljøet ligger både enkeltvis og i mindre samlede kulturhistoriske bygningsmiljø. Deler av bygningsmassen anses som tilnærmet autentisk. Sju av bygningene står oppført i SEFRAK som revet, hovedsakelig tilknyttet tidligere husmannsplasser.

I tillegg til middelalderruinen på Steinvikhomen viser kulturmiljøet sammenhengen mellom gravminner fra jernalder og gårdstun i landskapet. Samlet viser kulturminnene til lang kontinuitet noe som gir stor opplevelses- og kunnskapsverdi. Jordbrukslandskapet med tradisjonelle firkanttun og fornminner utgjør samlet sett et viktig kulturlandskap som strekker seg fra Forbordfjellet og ned til fjorden. De kulturhistoriske sammenhengene blir noe oppdelt av eksisterende E6 og boligfelt. Kulturmiljøet har fortsatt stor bruksverdi som del av sin opprinnelige sammenheng, i tillegg til stor opplevelsesverdi, først og fremst knyttet til Steinvikholmen og firkanttun i det tradisjonelle kulturlandskapet.

Kulturmiljø 4 Tiller (Forbord – Hegge – Steinvika) er vurdert til å ha stor kunnskapsverdi, stor opplevelsesverdi og stor bruksverdi. Samlet vurdering blir stor verdi.

Kulturmiljø 5 Langstein favner om deler av matrikkelgården Drogset. Det er ikke registrert automatisk fredete kulturminner innenfor kulturmiljøet.

Den vedtaksfredete stasjonsbygningen og tilhørende område rundt stasjonsbygningen med perrong, spor inn til godsrom, steinrampe, hage og oppkjørsel med stabbesteiner, har i seg selv stor kunnskaps- og opplevelsesverdi (A42).

I gårdstunene innenfor kulturmiljøet er det kjent fire SEFRAK-registrerte bygninger, derav er stabburet på Stein i dag revet. Den eldste bygningen innenfor kulturmiljøet er fra tidlig på 1800-tallet, og står i tunet på Drogsetaunet (S37). Kulturminnene fra nyere tid er fragmentert og det samlede bygningsmiljøet på Drogsetaunet står til nedfalls. Nærheten til eksisterende E6 trekker også verdien noe ned.

Stasjonsbygningen med tilhørende stasjonsområde er isolert sett vurdert til å ha stor kunnskapsverdi og middels bruksverdi. Opplevelsen av stasjonsbygningen og stasjonsområdet er betydelig redusert på grunn av beliggenheten inneklemt mellom settefiskanlegg/ næringsområde og eksisterende E6. Opplevelsesverdien er derfor vurdert til middels. Gårdstunene med registrerte nyere tids kulturminner står delvis ubrukt og til nedfalls, og er vurdert til å ha liten kunnskaps-, opplevelses- og bruksverdi.



Kulturmiljø 5 Langstein er vurdert til å ha middels til stor kunnskapsverdi, middels opplevelsesverdi og liten til middels bruksverdi. Samlet vurdering blir middels verdi.

Kulturmiljø 6 Vuddudalen favner om deler av matrikkelgårdene gårdene Fætten, Vuddu og Vordal. Det er ikke registrert automatisk fredete kulturminner innenfor kulturmiljøet.

I gårdstunene innenfor kulturmiljøet er det kjent seks SEFRAK-registrerte bygninger. Den eldste bygningen innenfor kulturmiljøet er fra tidlig siste del av 1700-tallet, og står i tunet på Vuddu (S39). Våningshuset er modernisert og ombygd. De SEFRAK-registrerte bygningene står ikke lenger innenfor intakte bygningsmiljø. Med unntak av Vuddu, trekker nærheten til eksisterende E6 verdien ned. På Vordal er det ikke stående bygninger igjen fra den eldre jordbruksbosetningen. Dette er gamle gårder, men ut fra mangelen av kjente førreformatoriske funn ser gårdsbrukene Vuddudalen ikke ut til å ha stor tidsdybde.

Krigsminnene og minnesmerket fra krigens hendelser innerst i Fættenfjorden er vurdert til middels kunnskaps- og opplevelsesverdi. Bruksverdien er vurdert som liten. Opplevelsen av kulturminnene oppover Vuddudalen er sterkt redusert på grunn av nærheten til eksisterende E6 og jernbanetrasé. Kulturminnene er i liten grad del av den opprinnelige kulturhistoriske sammenhengen. Gårdstunene med registrerte nyere tids kulturminner er derfor vurdert til å ha liten kunnskaps-, opplevelses- og bruksverdi.

Kulturmiljø 6 Vuddudalen er vurdert til å ha liten til middels kunnskapsverdi, liten opplevelsesverdi og liten bruksverdi. Samlet vurdering blir liten verdi.

Kulturmiljø 7 Åsen - Hammer favner om deler av matrikkelgårdene Grenne, Følke, Vedul, Stokkan, Fossing, Vatn og Hammer som alle er gårder med stor tidsdybde. Innenfor det definerte kulturmiljøet ligger tettstedet Åsen med Åsen kirke. I området rundt Åsen sentrum ligger det spredte fornminnelokaliteter. Helleristningslokaliteter gir landskapet stor tidsdybde. På gårdene Grenne Vestre, Fossingan og Hove er det registrert gravfelt/ gravminner fra jernalder.

I gårdstunene innenfor kulturmiljøet er det kjent 71 SEFRAK-registrerte bygninger. De eldste bygningene innenfor kulturmiljøet er fra siste halvdel av 1700-tallet, og ligger i tunene på Grenne, Følke og Hammer. Dette er også de gårdene som har flest bevarte kulturhistorisk bygninger i tunet. De kulturhistoriske bygningene på gårdene innenfor kulturmiljøet ligger både enkeltvis og i mindre samlede kulturhistoriske bygningsmiljø. Deler av bygningsmassen anses som tilnærmet autentisk. 19 av bygningene står oppført i SEFRAK som revet eller utgått av annen grunn.

Kulturmiljøet viser sammenhengen mellom gravminner fra jernalder, kirkested og tradisjonelle gårdstun i kulturlandskapet samt en tettstedsutvikling som ble forsterket gjennom utbyggingen av jernbanen. Samlet viser kulturminnene til lang kontinuitet noe som gir stor opplevelses- og kunnskapsverdi. Jordbrukslandskapet med tradisjonelle firkanttun og fornminner utgjør samlet et viktig kulturlandskap som strekker seg fra Hoklingen, Stokkvola og ned til Hammervatnet. De kulturhistoriske sammenhengene blir noe oppdelt av eksisterende E6, jernbane og boligfelt. Kulturmiljøet har fortsatt stor bruksverdi som del av sin opprinnelige sammenheng, i tillegg til stor opplevelsesverdi som først og fremst er knyttet til det tradisjonelle kulturlandskapet.

Kulturmiljø 7 Åsen - Hammer er vurdert til å ha stor kunnskapsverdi, middels opplevelsesverdi og middels til stor bruksverdi. Samlet vurdering blir middels til stor verdi.



Kulturmiljø 8 Vang – Hove favner om deler av matrikkelgårdene Vang, Hove og Hokling. Sentralt innenfor det definerte kulturmiljøet ligger Vang kirkested og den store gravhaugen på Vang. Området har lang tradisjon som kirkested, tilbake i middelalderen. Innenfor kirkegården er det registrert kirketuft fra middelalder. I nærområdet til kirken er det registrert både gravfelt/ gravminner og et spesielt bosetnings- og aktivitetsområde på Hovshaugen (A54, Horg-hov). På Hovshaugen er det også registrert gravminner (A55). I tillegg til fornminnelokalitetene er det kjent gjenstandsfunn fra eldre jernalder på gårdene. Kirkestedet ligger fint til på en rygg i jordbrukslandskapet. Kirkested og gårdstunene med kulturminner fra nyere tid og fornminnelokaliteter utgjør samlet sett et svært verdifullt kulturmiljø.

I gårdstunene innenfor kulturmiljøet er det kjent syv SEFRAK-registrerte bygninger. Den eldste bygningen innenfor kulturmiljøet er fra første del av 1800-tallet, og ligger i tunet på Hove (S67). De kulturhistoriske bygningene på gårdene innenfor kulturmiljøet ligger både enkeltvis og i mindre samlede kulturhistoriske bygningsmiljø. Deler av bygningsmassen anses som tilnærmet autentisk. Det gamle tunet på Vang lå tidligere mellom kirkestedet og den store gravhaugen, i området der sagbruket i dag ligger.

Kulturmiljøet viser en sammenheng mellom gravminner fra jernalder og gårdstun, og plassering av kirkested i middelalder godt synlig i landskapet, noe som gir stor kunnskapsverdi. Samlet viser kulturminnene til lang kontinuitet. Gårdene og kirken i kulturlandskapet har fortsatt stor bruksverdi som del av sin opprinnelige sammenheng, i tillegg til stor opplevelsesverdi knyttet til hele kulturmiljøet som et tilnærmet autentisk trøndersk jordbrukslandskap, men kirkestedet og gravhaugen på Vang spesielt. Lokalitetene på Hovshaugen som ligger i dette miljøet, med bosetnings- og aktivitetsspor tilbake til bronsealder, trekker verdien ytterligere opp, både med hensyn på kunnskaps-, bruks- og opplevelsesverdi.

Kulturmiljø 8 Vang - Hove er vurdert til å ha stor kunnskapsverdi, stor opplevelsesverdi og stor bruksverdi. Samlet vurdering blir stor verdi.

0.4 Konsekvensvurdering av alternativene Sammenstilling og rangering av alternativene iht. SVV Håndbok 140 (2006).

Nr. Kulturminner og kulturmiljø

Verdi-vurdering

Konsekvenser

Alt 1

Alt 2

Alt 3

Alt 4

Alt 5

Alt 6

Alt 7

Alt 8

Alt 9

Alt 10

Stjø

rdal

1 Kvithammar-Vollan Middels -stor

-- -- - - --

2 Voll-Hollan Stor --/ ---

--/ ---

0 0 ---

3 Skatval-Forbord Stor -- ---- ++/+++

++/ +++

----

4 Tiller

Stor - - ++ ++ -

5 Langstein Middels +/ ++

+/ ++

++ 0 0 ++

Leva

nger

6 Vuddudalen

Liten + + 0/- - - +

7 Åsen-Hammer Middels-stor

--- 0/+ +++



8 Vang-Hove

Stor 0 0/- 0

Konsekvensvurdering delstrekning A

-- --- ++ ++ ---/ ----

Rangering delstrekning A 3 4 1 2 5 Konsekvensvurdering

delstrekning B, Stjørdal +/

++ +/ ++

++ 0 0 ++

Konsekvensvurdering, delstrekning B, Levanger

0/+ 0/+ +

Konsekvensvurdering delstrekning B, hele

+/++

+/++

++ 0/+ 0/+ +/++

Rangering delstrekning B, hele

3 4 1 2 1 2

Konsekvensvurdering delstrekning C

--- 0/- +

Rangering delstrekning C 3 2 1 Samlet

konsekvensvurdering hele strekningen

-- --- ++ 0/+ 0/+ --- 0/- ++ ++ ---/ ----

Rangering *) 3 4 1 2 1 4 2 1 2 5

*) Like prioriteringstall viser kombinasjonsløsninger av alternativ.

0.5 Sammenstilling og rangering av alternativene Den totale vegstrekningen er sammensatt av flere alternativer. Prioriteringene over viser dermed det beste alternativet sett for hele strekningen. Alternativ 3 for delstrekning A i kombinasjon med alternativ 5 for delstrekning B og alternativ 8 for delstrekning C er det beste alternativet for kulturminner og kulturmiljø. Samlet sett kommer alternativ 10 for delstrekning A ut med de største negative konsekvenser, tett fulgt av alternativ 2 for delstrekning A og alternativ 6 for delstrekning C.

Det er en utfordring for sammenstillingen at en del strekninger har både positive og negative konsekvenser. Dette gjelder spesielt delstrekning A og alternativene 1 og 2 der positive konsekvenser ikke kan veies opp mot store negative konsekvenser for kulturminner av nasjonal verdi. På delstrekning A vil alternativ 2 være det alternativet som gir størst negative konsekvenser for det viktige kulturmiljøet i tilknytning til Skatval kirke. I vurderingene er det gjort faglige vurderinger av i hvor stor grad positive konsekvenser kan oppveie negative konsekvenser, men der alternativ fører til store negative konsekvenser på deler av strekningen er dette vektlagt i den samlede vurderingen. I noen tilfeller vil derfor konsekvensen for et kulturmiljø være avgjørende for den samlede vurderingen av alternativet. Dette henger sammen med verdien av de ulike kulturmiljøene, og en sammenligning av viktigheten av disse innbyrdes.

Rangeringen avspeiler en prioritering gjort ut fra faglige vurderinger, og resultatet er vurdert ut fra en totalvurdering av verdien av de ulike kulturmiljøene og tiltakets konsekvens for disse. Dette tilsier at konflikter i verdifulle kulturmiljø er utslagsgivende for konfliktnivået, og derav rangeringen. En samlet rangering vil ikke medføre riktighet da alle strekninger inneholder store konfliktpunkter. En rangering på delstrekninger vil gi bedre resultat for kulturminner og kulturmiljø.



0.6 Samlet konsekvensvurdering for delstrekningene En samlet vurdering av konsekvenser for kulturminner og kulturmiljø basert på alternativene for hele strekningen er vist i følgende tabell:

Alternativ Vurdering av konsekvenser for kulturminner og kulturmiljø 1 Delstrekning A: Omfang av ny E6 vil først og fremst knytte seg til en mer dominerende

veglinje gjennom kulturmiljøet som vil passere tett på automatisk fredete kulturminner, gårdstun og Skatval kirke og kirkested fra middelalderen. Breddeutvidelse, stivere linjeføring, broer, tunnelportaler, fyllinger og skjæringer vil ha negativ innvirkning på opplevelsen av kulturminnene innenfor kulturmiljøet og redusere den historiske lesbarheten og svekke den historiske sammenhengen mellom gamle gårdstun og fornminner. Miljøtunnel vil gi en positiv virkning for kulturmiljøet rundt kirkestedet og forbindelsen til gravfeltet vest for kirka. Alternativet rangeres som nummer 3 for kulturminner og kulturmiljø.

Delstrekning B: For Langstein stasjon vil alternativet bedre situasjonen med mindre trafikk og redusert støy. Alternativet rangeres som nummer 3 for kulturminner og kulturmiljø sett i sammenheng med korresponderende veglinjer.

2 Delstrekning A: Omfang av ny E6 vil først og fremst knytte seg til en mer dominerende veglinje gjennom kulturmiljøet som vil passere tett på automatisk fredete kulturminner, gårdstun og Skatval kirke og kirkested fra middelalderen. Breddeutvidelse, stivere linjeføring, broer, tunnelportaler, fyllinger og skjæringer vil ha negativ innvirkning på opplevelsen av kulturminnene innenfor kulturmiljøet og redusere den historiske lesbarheten og svekker den historiske sammenhengen mellom gamle gårdstun og fornminner. Miljøtunnel vil gi en positiv virkning for kulturmiljøet rundt kirkestedet og forbindelsen til gravfeltet vest for kirka, men skråningsutslaget/ skjæringen vil komme svært tett inn på gravfeltet. Nytt kryss like nord for Skatval kirke og tunnelpåslag på Forbord vil gripe inn i de viktigste kulturhistoriske kvalitetene i kulturmiljøet. Alternativet rangeres som nummer 4 for kulturminner og kulturmiljø.

Delstrekning B: For Langstein stasjon vil alternativet bedre situasjonen, med mindre trafikk og redusert støy. Alternativet rangeres som nummer 4 for kulturminner og kulturmiljø sett i sammenheng med korresponderende veglinjer.

3 Delstrekning A: Alternativet tar av fra dagens E6 ved Kvithammar og videre i lang tunnel under Forbordfjellet. Ny veg over dyrket mark i det kulturhistoriske landskapet vil ha negativ innvirkning på kulturminner knyttet til gårdstunene frem til tunnelpåslaget. Lang tunnel under Forbordfjellet vil ha positiv innvirkning for resten av kulturminneverdiene på delstrekningen. Alternativet vil ha negativ innvirkning på gårdstunene som ligger nærmest tunnelpåslaget. Alternativet rangeres som nummer 1 for kulturminner og kulturmiljø.

Delstrekning B: For Langstein stasjon vil alternativet bedre situasjonen, med mindre trafikk og redusert støy. Ny kryssløsning vil ikke påvirke kulturminnene. Alternativet rangeres som nummer 1 for kulturminner og kulturmiljø sett i sammenheng med korresponderende veglinjer.

4 Delstrekning B: Alt 1 går over til alt 4 ved Langstein. Ved Drogsetaunet står til nedfalls, og er tillagt liten vekt i vurderingen selv om tunet blir sterkt berørt. Fra Dogsetaunet og til nordøst for Fætten gård blir vegen liggende i tunnel. Avstanden er stor til det kulturhistoriske bygningsmiljøet i tunet og krigsminnene. Alternativet rangeres som nummer 2 for kulturminner og kulturmiljø.

5 Delstrekning B: Alternativet går stort sett i tunnel med to korte dagsoner forbi Langstein. Ved Drogsetaunet står til nedfalls, og er tillagt liten vekt i vurderingen selv om tunet blir sterkt berørt. Tunnel videre kommer ut i dagen et stykke opp i Vuddudalen. Avstanden er for stor til å påvirke det kulturhistoriske bygningsmiljøet i tunet og krigsminnene. Lang tunnel gir en ytterligere positiv effekt. Alternativet rangeres som nummer 1 for kulturminner og kulturmiljø.

6 Delstrekning C: Alternativet berører i liten grad kulturminneverdier i Vuddudalen. I Åsen



vil ny lokalvei vest for kirken gjøre at denne ringes inn av veier på alle kanter, og tiltaket vil bryte sammenhengen mellom kirken og dens opprinnelige miljø. Ved Vedul vil ny veg bli en barriere mellom Åsen sentrum og Hammervatnet. Gårdstunene med kulturhistoriske verdier på Vatn, Fossing og Bakken blir ytterligere visuelt berørt. Både ved Vedølan og Breivegen vil vegen få nærføring til automatisk fredete kulturminner. Nytt kryss på Vassmarka vil ha negativ innvirkning på det kulturhistoriske bygnings-miljøet i tunet på Hammer. Alternativet rangeres som nummer 3 for kulturminner og kulturmiljø.

7 Delstrekning C: I hovedsak samme vurdering som for alternativ 6, men lenger veg i dagen gir ytterligere visuell innvirkning og nærføring til kulturminneverdiene i Vuddudalen, blant annet på Kleiva med dominerende veganlegg. Tiltaket vil gripe inn i kulturlandskapet med nyere gårdsbebyggelse med utspring i gammel bosetting og gårdsdeling. Tunet på Innlegget/ Følke med kulturhistorisk og tradisjonelt bygningsmiljø vil bli direkte berørt av både vegtrasé og Rydningenkrysset og gi negativ innvirkning på kulturminneverdiene på Stokkan, Innlegget, Følke og Grenneaunet.

Åsen kirke og kulturminneverdiene i Åsen sentrum blir ikke berørt ved dette alternativet. Den kulturhistorisk viktigste delen av Følke og Grenne blir heller ikke berørt. For store deler av kulturmiljøet blir situasjonen derfor vesentlig bedret i forhold til i dag. Nytt kryss på Vassmarka vil ha negativ innvirkning på det kulturhistoriske bygningsmiljøet i tunet på Hammer. Alternativet rangeres som nummer 2 for kulturminner og kulturmiljø.

8 Delstrekning C: I hovedsak samme vurdering som for alternativ 6, men berører gårdstunet på Kleiva direkte ved at dette må rives. Alternativet vil i liten grad berøre kulturminner innenfor kulturmiljøet. Ut over en liten negativ innvirkning på Stokken, vil resten av kulturmiljøet få en betydelig forbedring. Mindre trafikk og støy vil gi større opplevelsesverdi knyttet til de kulturhistoriske verdiene innenfor kulturmiljøet. Visuelt vil alternativet ha svært liten innvirkning på kulturmiljøet. Nytt kryss på Vassmarka vil ha negativ innvirkning på det kulturhistoriske bygningsmiljøet i tunet på Hammer. Samlet blir det en betydelig positiv effekt ved å trekke dagens E6 bort fra kulturmiljøet. Alternativet rangeres som nummer 1 for kulturminner og kulturmiljø.


Delstrekning B: Forbi Langstein blir vegen liggende i tunnel som kommer ut i dagen like nordøst for Fætten gård. Avstanden er likevel stor til det kulturhistoriske bygningsmiljøet i tunet og krigsminnene. Alternativet rangeres som nummer 2 for kulturminner og kulturmiljø.

10 Delstrekning A: Omfang av ny E6 vil først og fremst knytte seg til en mer dominerende veglinje gjennom kulturmiljøet som vil passere tett på automatisk fredete kulturminner, gårdstun og Skatval kirke og kirkested fra middelalderen. Breddeutvidelse, stivere linjeføring, broer, tunnelportaler, fyllinger og skjæringer vil ha negativ innvirkning på opplevelsen av kulturminnene innenfor kulturmiljøet. Den historiske lesbarheten blir redusert og den historiske sammenhengen mellom gamle gårdstun og fornminner blir svekket. Nytt kryss like nord for Skatval kirke og tunnelpåslag på Forbord vil gripe inn i de viktigste kulturhistoriske kvalitetene i kulturmiljøet. Alternativet rangeres som nummer 5 for kulturminner og kulturmiljø.

0.6.1 Samlet vurdering for hele strekningen En samlet vurdering av konsekvenser for kulturminner og kulturmiljø basert på alternativene for hele strekningen er vist i følgende tabell:



Alternativ Vurdering av konsekvenser for kulturminner og kulturmiljø 1 Alternativet innebærer mer dominerende veglinje gjennom kulturmiljøet som vil passere

tett på automatisk fredete kulturminner, gårdstun og Skatval kirke og kirkested fra middelalderen. Miljøtunnel vil gi en positiv virkning for kulturmiljøet. Utgjør et bedre alternativ forbi Langstein. Alternativet rangeres som nummer 3 for kulturminner og kulturmiljø.

2 Alternativet innebærer mer dominerende veglinje gjennom kulturmiljøet som vil passere tett på automatisk fredete kulturminner, gårdstun og Skatval kirke og kirkested fra middelalderen. Miljøtunnel vil gi en positiv virkning for kulturmiljøet, men skråningsutslag vil komme svært tett inn på gravfeltet. Nytt kryss like nord for Skatval kirke og tunnelpåslag på Forbord vil gripe inn i de viktigste kulturhistoriske kvalitetene i kulturmiljøet. Utgjør et bedre alternativ forbi Langstein. Alternativet berører i stor grad kulturminneverdier. Alternativet rangeres som nummer 4 for kulturminner og kulturmiljø.

3 Lang tunnel under Forbordfjellet vil ha positiv innvirkning for deler av kulturminne-verdiene. Dette alternativet kommer best ut totalt sett for kulturminner og kulturmiljø (1) i sammenheng med alternativ 5 og 8.

4 Alternativ 1 går over til alternativ 4 ved Langstein, og går delvis i tunnel. Dette alternativet påvirker i liten grad kulturminner og kulturmiljø, og kommer sammen med alternativene 7 og 9 nest best ut totalt sett for kulturminner og kulturmiljø.

5 Går kun i tunnel og påvirker i liten grad kulturminner og kulturmiljø ved Langstein og nedre del av Vuddudalen. Alternativet rangeres som 2 sett i sammenheng med rangerte alternativer i sør og nord.

6 Alternativet medfører inngrep i tradisjonelt trøndersk kulturhistorisk landskap med bevarte firkanttun og miljøet ved Åsen kirke samt påvirker den historiske lesbarheten for to automatisk fredete kulturminner. Alternativet rangeres som 4.

7 Gripe inn i kulturlandskapet med nyere gårdsbebyggelse med utspring i gammel bosetting og gårdsdeling. Åsen kirke og kulturminneverdiene i Åsen sentrum blir ikke berørt. For store deler av kulturmiljøet blir situasjonen derfor vesentlig bedret i forhold til i dag. Alternativet kommer som nummer 2 sett i sammenheng med alternativene 4 og 9.

8 Alternativet vil i liten grad berøre kulturminner innenfor kulturmiljøet. Dette alternativet kommer best ut totalt sett for kulturminner og kulturmiljø (1) i sammenheng med alternativ 3 og 5.

9 Innebærer mer dominerende veglinje som vil gi nærføring til automatisk fredete kulturminner, gårdstun og Skatval kirke og kirkested. Lang tunnel under Forbordfjellet vil ha positiv innvirkning for deler av kulturminneverdiene. Alternativet rangeres som 2 sett i sammenheng med alternativene 4 og 7 nest best ut totalt sett for kulturminner og kulturmiljø.

10 Alternativet innebærer mer dominerende veglinje gjennom kulturmiljøet som vil passere tett på automatisk fredete kulturminner, gårdstun og Skatval kirke og kirkested fra middelalderen. Nytt kryss like nord for Skatval kirke og tunnelpåslag på Forbord vil gripe inn i de viktigste kulturhistoriske kvalitetene i kulturmiljøet. Utgjør et bedre alternativ forbi Langstein. Alternativet berører i stor grad kulturminneverdier. Alternativet rangeres som nummer 5 for kulturminner og kulturmiljø.

0.7 Konsekvenser i anleggsperioden Konsekvenser for kulturminner og kulturmiljø i anleggsperioden er først og fremst knyttet til arealinngrep, men også visuell innvirkning. Anleggsperioden vil medføre større negative konsekvenser for kulturminner og kulturmiljø enn det fremtidige anlegget fordi anleggsområdet på den enkelte strekningen vil berøre større areal enn det fremtidige anlegget. Flere kulturminner kan derfor bli direkte og visuelt berørt langs traseene.



Anleggsområdet samt tilkjøringsvegene til anlegget vil kunne gi stor belastning på kulturminner og kulturmiljøer.

Det er ennå ikke endelig bestemt hvor riggområde, massedeponi, eventuelt midlertidig massedeponi, etc. skal lokaliseres. Denne rapporten beskriver derfor ikke konsekvenser av konkrete tiltak. Generelt vurdert kan slike tiltak gi store konsekvenser for kulturminner og kulturmiljø. Massedeponi forårsaker generelt store konsekvenser på funn som ligger i jorda. Når nye masser fylles oppå, trykkes jordmassene sammen og bidrar til ødeleggelser av de kulturminner som måtte ligge i det aktuelle området. Massedeponi i områder med kulturminner eller områder som er vurdert til å ha stort potensial for nye funn av automatisk fredete kulturminner, vil utløse undersøkelsesplikt jf. kulturminnelovens § 9 og eventuell dispensasjon jf.- § 8, 4. ledd for kulturminner i området.

For å begrense direkte og visuelle virkninger er det viktig at anleggsområdet ikke omfatter mer enn nødvendig areal og at en unngår å legge rigg- og deponiområder i eller nærme viktige kulturminneverdier i området.

Riksantikvaren har presisert at riggområder er å anse som tiltak på lik linje med andre tiltak, for eksempel veg, etc. Det betyr at riggområde oppå marka utløser undersøkelsesplikt jf kulturminnelovens § 9 og eventuell dispensasjon jf kulturminnelovens § 8, 4. ledd for kulturminner i området. Dette gjelder også andre midlertidige tiltak. Midlertidig deponi, planer der byggegrensa under anleggsperioden går ut over plangrensen, grøfting, drenering, etc. Fortrinnsvis bør rigg- og deponiområder legges til allerede berørte arealer innenfor planområdet, som for eksempel tidligere massedeponi og masseuttak. Konsekvenser for disse kan komme i konflikt med kjente kulturminner, også i kulturmiljø som kommer positivt ut i denne rapporten. Da det foreløpig (per 24.10.2011) ikke er utarbeidet detaljert plan for rigg- og massedeponi, mangler rapporten disse vurderingene.

0.8 Avbøtende tiltak Avbøtende tiltak som omfatter kulturminner og kulturmiljø er nært knyttet til både naturlandskap og kulturlandskap. Avbøtende tiltak knyttet til landskap vil derfor i mange tilfeller ha virkning også for kulturminner og kulturmiljø innenfor samme landskapsrom.

For å redusere virkningen vil gjennomføring av avbøtende tiltak være viktig for et godt sluttresultat, for eksempel gjennom bearbeiding av terreng (tunnelport, fyllinger, skjøringer, massedeponi), støytiltak som er tilpasset omgivelsene rundt, med mer.

I utforming av planer bør det være et generelt prinsipp å dempe negative virkninger på kulturminner og kulturlandskap. En god landskapstilpasning reduserer negative konsekvenser, og nye inngrep i området bør ideelt sett legges i god avstand til kulturminner og kulturmiljø. En bør søke å justere traseene for å unngå konflikt eller for tett nærføring med de kulturminnene som er mest uberørt og har høyest verdi i området. Dette er viktig å være spesielt oppmerksom på dette på delstrekninger der de ulike kulturmiljøene innehar ulike verdier og påvirkninger av tiltaket innenfor samme delstrekning.

Dersom tiltak medfører direkte konflikt med automatisk fredete kulturminner, og det ikke lar seg gjøre med plantilpasninger og regulering til hensynssoner med bestemmelser om vern, kreves det dispensasjon fra kulturminneloven, jf § 8, 4. ledd. Dersom dispensasjon blir gitt av Riksantikvaren, vil det normalt bli satt vilkår om arkeologiske utgravinger. Ved fjerning av



automatisk fredete kulturminner etter dispensasjonsvedtak, vil sikring av kunnskapsverdien som kulturminnene har gjennom utgraving, være et viktig avbøtende tiltak.

Der gamle tømmerhus er i god stand, kan de om ingen annen alternativ løsning til rivning finnes, flyttes til en mer egnet og aktuell tomt. Bygninger som skal rives bør dokumenteres før tiltaket gjennomføres. Eventuell flytting av bygninger må skje i samråd med Nord-Trøndelag fylkeskommune. Dokumentasjon må skje i samråd med de samme myndigheter.

En skjøtsels- og tilretteleggingsplan er et avbøtende tiltak som kan virke positivt for kulturminneverdiene i plan- og influensområdet. Eventuelle undersøkelser i forbindelse med dispensasjon fra kulturminneloven for berørte lokaliteter i dette området kan gi ny og viktig kunnskap om bruken av området i forhistorisk tid. Det er positivt om dette kan bli formidlet i tråd med en skjøtsels- og tilretteleggingsplan.

Miljøtunnel ved Skatval kirke vil være et avbøtende tiltak i forhold til det viktige kulturmiljøet her.

0.9 Videre arbeid I forbindelse med senere plannivå, vil tiltak bli vurdert opp mot § 9 i kulturminneloven, og arkeologiske registreringer vil bli gjennomført. Dersom en planlagt utbygging kommer i konflikt med automatisk fredete kulturminner må planen justeres/endres, eller det må søkes dispensasjon fra kulturminneloven, jf. § 8, 4. ledd. Ved en eventuell dispensasjon stiller kulturminneloven vilkår, jf. § 10, at tiltakshaver dekker utgiftene til nødvendige arkeologiske undersøkelser for å sikre kunnskapsverdien.

0.10 Usikkerheter - Det kan komme frem nye funn av fornminner i forbindelse med gjennomføring av

tiltak og oppføring av nye konstruksjoner. - Usikkerhet rundt uferdig tiltaks- og anleggsbeskrivelse. - Usikkerhet rundt endelig valg av lokalitet for massedeponi. - Kulturminnelovens § 9 registreringer er ikke gjennomført. Det vil kunne bli påvist nye

funnlokaliteter innenfor plan- og influensområdet.

0.11 Potensialvurdering Områdene fra Kvithammar til Skatval og videre til Langstein er vurdert til å ha stort potensial for funn av hittil ikke kjente automatisk fredete kulturminner. Vuddudalen er vurdert til middels potensial for funn av hittil ikke kjente automatisk fredete kulturminner. Her er det størst potensial knyttet til utmarkskulturminner og bosetnings- og aktivitetsområder fra steinalder i nedre del av Vuddudalen. Når en kommer over til de store jordbruksområdene på Åsen og Vang er igjen potensialet vurdert som stort. I området på Åsen, der det tidligere er registrert helleristninger (Vedul/Liberg) er det potensial for å finne flere helleristningslokaliteter. Det er ikke kjente registreringer av samiske kulturminner i plan- og influensområdet (pers. med. Bjørn Berg, Sametinget). Når det gjelder samiske kulturminner



er potensialet for funn av slike derfor vurdert som lite på hele strekningen fra Kvithammar til Åsen.



1 TILTAKSBESKRIVELSE

1.1 Generelt Planstrekningen starter ved Kvithammarkrysset i Stjørdal kommune og ender i Vassmarka nord for Åsen sentrum i Levanger kommune. Strekningen fra Kvithammarkrysset til Vassmarka er langs dagens E6 og er ca. 23 km lang.

Planområdet er inndelt i 3 delstrekninger:

• Delstrekning A (sør): Kvithammar-Skatval-Langstein (Stjørdal kommune) • Delstrekning B (midt): Langstein-Vuddudalen (Stjørdal og Levanger kommune) • Delstrekning C (nord): Vuddudalen-Åsen-Vassmarka (Levanger kommune)

Kort om de ulike delområdene:

Kvithammar-Skatval-Langstein

Jordbrukslandskapet på Skatval framstår som en halvøy ut i Trondhjemsfjorden med vid utsikt utover fjorden. Sentralt på Skatval ligger Arnstad, et mindre tettsted med boligområder, skole, barnehage, idrettsanlegg og butikker.

I tillegg til sprest gårdsbebyggelse, danner E6, lokalveger og jernbanen linjer gjennom landskapet. Vestre Skatval (gravfelt) og Skatval kirkested samt gravfeltene på Holtan og Øvre Holtan utgjør viktige kulturminner/miljøer.

Langstein –Vuddudalen

Fra Skatvallandet, runder E6 nordøstover mot Åsenfjorden og Fættenfjorden. Her oppleves landskapet som smalt og trangt. Langs fjorden og E6 ligger Langstein næringsområde med dypvannskai og næringsbygg Det er lite bebyggelse på strekningen og oppleves delvis som øde.

Vuddudalen-Åsen-Vassmarka

Vuddudalen starter der Åsenfjorden slutter ved Fætta og går opp til Vudduaunet, der landskapet igjen begynner å åpne seg. Øverst i dalen vider dalen seg ytterligere ut, og det ligger små gårdsbruk inntil vegen ved Vudduaunet, Storsveet og Kleiva. Dalen er smal og trang med bratte sider, og det er nærføring mellom E6 og jernbanen. I dalbunnen renner elva Vulu.

Ved Rydningen øverst i Vuddudalen gjør E6 en skarp sving mot nord og kommer ut i åpent jordbrukslandskap. Terrenget flater ut og åpner seg i et bølgende jordbrukslandskap med gårdstun og boligbebyggelse innover mot Åsen. Området ligger på et høyere nivå enn fjorden med Hammervatnet naturreservat i nord.

Det sammenhengende kulturmiljøet på Åsen (Vang – Hove – Husby) har stor kulturhistorisk verdi. Vang kirkested fra middelalderen ligger strategisk til i terrenget og preger landskapet lokalt. Innenfor planområdet ligger også tettstedet Åsen. Både E6 og jernbanen går gjennom stedet og danner kraftige barrierer. Hovedtyngden av boligbebyggelsen ligger på sørøstsiden av jernbanen. Mellom jernbanen og E6 ligger servicefunksjoner, og nord for E6 ligger skole, idrettsanlegg mm.



Figur 1 Kart hele planområdet med alternativer og delstrekninger (med markert grense blå tykk strek for hver delstrekning).



Hovedkonsept og alternativer

I henhold til planprogrammet er det ett hovedkonsept som skal utredes:

- Ny møtefri E6 med midtdeler, med to til tre felt.

Under arbeidet med kommunedelplan har man kommet fram til 10 alternativer for konseptet. De 10 alternativene er fordelt mellom de tre delstrekningene A, B og C.

For Skatval og delstrekning A foreligger det fem alternativer til vegtrasé. Fra Langstein og et stykke opp i Vuddudalen (delstrekning B) foreligger det to alternativer. Videre nordover fra Vuddudalen og nordover forbi Åsen (Alternativ C) foreligger det tre alternativer. Alternativene er ikke satt sammen til hele veglinjer fra start til slutt på planområdet, men det er mulig å kombinere alternativene på ulike måter. Det er funnet to mulige tilkoblingspunkter sør og nord for alternativ 4 og 5, for å kunne knytte de ulike alternativene langs strekningen sammen. De beste alternativene for de tre ulike delstrekningene vil til slutt kunne utgjøre en sammenhengende veglinje fra Kvithammar til Vassmarka.

1.2 Beskrivelse av aktuelle løsninger Planområdet omfatter ny trasé for E6 mellom Kvithammar og Åsen. Det er ti alternative traséer som er utredet. Aktuelle traséer er vist på utbrettskart i vedlegg. 5 alternativer (+ 2 forbi Langstein) ligger i Stjørdal kommune. 3 alternativer (+ 2 forbi Langstein) ligger i Levanger kommune. Alternativene 4 og 5 strekker seg over kommunegrensa.

Tabell 1 Beskrivelse av alternativene, delstrekning A, Kvithammar-Skatval-Langstein

Delstrekning A: Kvithammar – Skatval- Langstein Alt. Kort beskrivelse Lengde

E6 (m) Tunnel (m) Bruer (m) Lokalveg

(m)

1

Vegen går parallelt langs med eksisterende E6 til like ved Skatval kirke. Alternativet omfatter miljøtunnel på ca. 250 meter forbi Skatval kirke. Nord for Skatval kirke går vegen i eksisterende E6. Lokalveg planlegges parallelt på vestsiden fra Skatval kirke opp til Tildra. Eksisterende toplanskryss på Tildra oppgraderes. Nord for krysset går vegen i fjellskjæringen over eksisterende veg og inn i tunnel. Langsteindalen krysses på høy bru og føres deretter inn i ny tunnel. Alternativet avsluttes i skråningen (Langstein) over eksisterende veg.

7000 m (+ 3800 m på delstrekning B) Total veglengde = 10.800 m

0 m (+ 1800 m tunnel på delstrekning B) Total tunnellengde = 1800 m

0 m (+ 160 m bru på delstrekning B) Total brulengde = 160 m

5200 m (0 m lokalveg på delstrekning B) Total lengde lokalveg = 5200 m



2

Som i alternativ 1 fram til Skatval kirke, hvor vegen går ut av eksisterende trasé og inn i tunnel under Forbordsfjellet. Alternativet omfatter miljøtunnel på ca. 250 meter forbi Skatval kirke. Mellom Skatval kirke og tunnelpåhugget planlegges et nytt toplanskryss. Tunnelen kommer ut ved Langsteindalen hvor dalen krysses med høy bru og deretter tunnel, som i alternativ 1.

6000 m (+ 2765 m på delstrekning B)

Total veglengde = 8765 m

2000 m (+1680 m tunnel på delstrekning B) Total tunnellengde = 3680 m



3

Går raskt bort fra eksisterende E6 nord for Kvithammarkrysset i retning Forbordsfjellet, hvor veglinja først krysser Vollselva og jernbanen på ei større bru. Videre går veglinja i tunnel som kommer ut ved Langsteindalen, tilsvarende alternativ 1 og 2. Traséen går hovedsakelig i tunnel og det er minimalt behov for ny lokalveg. Alternativ 3 inkluderer nytt kryss i Langstein.

4700 m (+ 2815 m på delstrekning B) Total veglengde = 7515 m




9

Som alternativ 3, men lengre tunnel. Tunnelen kommer ut i Vuddudalen med tunnelpåhugg i nordenden på samme sted som for alternativ 4.

5000 m (+ 4050 m på delstrekning B) Total veglengde = 9050 m


320 m (0 m bru på delstrekning B) Total brulengde = 320 m




10

Fra Kvithammarkrysset går alternativet rett nordover, og raskt utenfor eksisterende E6. Den krysser Vollselva og jernbanen på ei lang bru, før den går under grenda Hollan i tunnel (480 m). Videre passerer vegen på østsiden av Skatval kirke. Nord for kirken planlegges et toplanskryss, som for alternativ 2. Før traséen går inn i tunnel under Forbordsfjellet og går over i samme trasé som alternativ 2. Lite behov for lokalveg.

5570 m 2450 m

290 m 400 m

Tabell 2 Beskrivelse av alternativene, delstrekning B, Langstein-Vuddudalen

Delstrekning B: Langstein - Vuddudalen Alt. Kort beskrivelse Lengde

E6 (m) Tunnel (m) Bruer (m) Lokalveg

(m)

1

Vegen følger eksisterende E6 inn i delstrekning B der den går inn i tunneler med mellomliggende korte dagstrekninger. Ved Drogsetaune er tilkoblingspunktet til alternativ 4 og 5.

3800 m (+ 7000 m på delstrekning A) Total veglengde = 10.800 m

1800 m (0 m tunnel på delstrekning A) Total tunnellengde = 1800 m

160 m (0 m bru på delstrekning A) Total brulengde = 160 m

0 m (5200 m lokalveg på delstrekning A) Total lengde lokalveg = 5200 m

2

Kommer inn i tunnel frem til Steinshåmmaren der den går over i dagstrekning som videreføres i alternativ 4 eller 5.

2765 m (+ 6000 m på delstrekning A) Total veglengde = 8765 m

1680 m (+2000 m tunnel på delstrekning A) Total tunnellengde = 3680 m

230 m (0 m bru på delstrekning A) Total brulengde = 230 m

0 m (+ 2900 m lokalveg på delstrekning A) Total lengde lokalveg = 2900 m



3

Kommer tunnel som går over i dagstrekning og bru ved Langsteindalen og kobler seg på alternativ 4 eller 5.


1650 m (+ 3300 m tunnel på delstrekning A) Total tunnellengde = 4950 m

150 m (+ 470 m bru på delstrekning A) Total brulengde = 620 m


4

Begynner der alternativ 1, 2 og 3 avsluttes. Ligger høyt i skråningen over dalen og jernbanen. Alternativet ligger i sidebratt terreng og går over i tunnel i den bratteste delen. Delvis høye fjellskjæringer. Alternativ 9 knyttes til alternativ 4 ved Fætten gård.

4200 m 1630 m 0 m 0 m

5

Begynner som alternativ 4, men går i lengre tunnel. Veglinja kommer ut hvor dalen begynner å åpne seg, og unngår vanskelig og sidebratt terreng.

4200 m 3130 m 0 m 0 m

9

Lang tunnel som går over til alternativ 4 ved Fætten gård.


3600 m (+ 4030 m tunnel på delstrekning A) Total tunnellengde = 7630 m

0 m (+ 320 m bru på delstrekning A) Total brulengde = 320 m




Tabell 3 Beskrivelse av alternativene, delstrekning C, Vuddudalen-Åsen-Vassmarka

Delstrekning C: Vuddudalen-Åsen-Vassmarka Alt. Kort beskrivelse Lengde

E6 (m) Tunnel (m)

Bruer (m)

Lokalveg (m)

6

Begynner der alt. 4 og 5 avsluttes. Krysser Vuddudalen (elv, jernbane og eksisterende E6) på ei lang bru. Videre ligger veglinja parallelt og vest for eksisterende veg før den går inn i tunnel under Grenneåsen. Tunnelen kommer ut på vestsiden av Åsen sentrum og går mellom sentrum og Hammervatnet. Veglinja krysser flere eksisterende lokalveger. Det foreslås to kryss på strekningen; ett like etter kryssingen i Vuddudalen og ett ved Vassmarka. Ved Vassmarka kan eksisterende bru over E6 benyttes, evt. kan krysset legges nærmere Åsen i forbindelse med det regulerte industriområdet.

7430 m 1150 m

410m 4000 m

7

Begynner som alternativ 6 med kryssing av Vuddudalen, men følger eksisterende E6 lengre nordover. Like sør for Åsen sentrum tar vegen av og ned i tunnel under Åsen sentrum, og går ut igjen ved Vassmarka. Det foreslås to kryss; ett sør for Åsen og ett ved Vassmarka hvor eksisterende bru helt nord i planområdet suppleres med ramper.

7430 m 2170 m

310m 3900 m

8

Begynner der alt. 4 og 5 avsluttes, og holder østsiden av Vuddudalen nordover. Dalen krysses der hvor dalen åpner seg og veglinja følger videre vestsiden av bekkedalen før den går ned i tunnel øst for Åsen sentrum og kommer ut ved Vassmarka. I dette alternativet er det planlagt to kryss; ett øverst i Vuddudalen (Vordalen) og ett ved Vassmarka (som alternativ 7).

7910 m 1870 m

0 m 400 m

Det planlegges ut fra at jernbanen blir liggende der den er i dag, i eksisterende trasè.

Utbedring av eksisterende E6:

I henhold til planprogrammet er utbedring av eksisterende E6 et aktuelt alternativ som er et anbefalt konsept i KVU. Det er behov for tunnel på grunn av trangt og ulendt terreng i Vuddudalen og sør for Langstein. Alternativet vil grovt sett bestå av en kombinasjon av alternativ 1-4-7-6 med en kobling mellom alternativ 7 og 6 sør for Åsen sentrum.

Dimensjoneringsklassen krever at vegen bygges avkjørselsfritt med midtdeler. I tillegg har alle alternativene en eller flere tunneler. Dette fører til at det er behov for gjennomgående lokalvegløsninger for hele strekningen. I denne fasen er det ikke jobbet detaljert med et nytt fylkes-/lokalvegnett. Det er kun tegnet opp prinsipper for hvordan dette kan løses for alle alternativer. Kun nye lokalveger er skissert. Det er ikke vurdert hvilke eksisterende veger som evt. må oppgraderes for å kunne fungere som lokalveg til E6. For alternativene som innebærer bygging av nye korridorer, forslås eksisterende E6 som ny lokalveg. Dette gjelder for alternativ 3, 9, 4, 5, 8 og 10. Alternativ 1 og 6, og delvis 2 og 7, medfører utbygging av et omfattende nytt lokalvegnett.



På de neste sidene vises kart for de ulike delstrekningene med tilhørende alternativer inklusive nye kryss. Forslag til nytt lokalvegsystem er vist som nye smalere linjer med hvitt fyll. Linjer for lokalvegsystemer har samme farge som det tilhørende alternativet.



Figur 2 Oversikt over alternativer (1, 2, 3, 9 og 10) for delstrekning A (sør) Kvithammar-Skatval-Langstein, inkl. kryss og lokalveger



Figur 3 Oversikt over alternativer (4 og 5) for delstrekning B (midt) Langstein-Vuddudalen, inkl. kryss og lokalveger



Figur 4 Oversikt over alternativer (6, 7 og 8) for delstrekning C (nord) Vuddudalen-Åsen.Vassmarka, inkl. kryss og lokalveger



1.3 Utforming av ny E6

Dimensjoneringsklasse «H5 - «Nasjonale hovedveger og øvrige hovedveger, ÅDT 6000-12000 og 90km/t» skal legges til grunn for vegutformingen (Håndbok N100 Veg- og gateutforming, 2014).

H5 har et tverrprofil som vist i figur 5, med tofeltsløsning og vegbredde 12,5meter:

Figur 5 Tverrprofil dimensjoneringsklasse H5

Dimensjoneringsklassen tilsier at det skal være forbikjøringsstrekning minst pr 10. km. Fremtidig trafikkmengde er beregnet til å være tett oppunder øvre grense for denne dimensjoneringsklassen. Plassering av forbikjøringsfelt er ennå ikke bestemt, men for å sikre tilstrekkelig areal er det tegnet gjennomgående 3-felts veg på hele strekningen hvor vegen går i dagen. Det vil si at vegen kontinuerlig veksler mellom hvilken kjøreretning som har forbikjøringsfelt. Vegen vil da ha et tverrprofil som figur 6.

Figur 6 Tverrprofil for dimensjoneringsklasse H5 med forbikjøringsfelt



I henhold til håndbok N500 Vegtunneler skal tunnelen utformes med tunnelklasse E og tunnelprofil 2 x T9,5, altså en toløpstunnel, se figur 7.

Det er forutsatt at begge tunnelløp er utrustet for toveis trafikk.

Bruene er planlagt med fire felt og bredde 21 meter, med et unntak for alternativ 1-3 for planlagte tunneler og bru som krysser Langsteindalen. Her ligger tunnelene så vidt nær bruen at en forskriftsmessig tilpasningssone mellom tofeltstunnel og firefeltsbru ikke kan etableres. Dette fører til at tunnelene ferdigstilles helt med firefeltstrafikk i to tunnelløp, og at det bygges to separate bruer tilpasset hvert tunnelløp. Det svært bratte terrenget og den dype kløfta som Langsteindalen utgjør, fører til at begge bruene bør bygges samtidig.

Miljøtunnel

Alternativ 1 og 2 skal vurderes med miljøtunnel forbi Skatval kirke. Miljøtunnelen er ment som et avbøtende tiltak for og rundt kulturmiljøet rundt Skatval kirke, både med hensyn til visuell påvirkning, tilgjengelighet og støy. Miljøtunnel vil være en stor miljøgevinst, som gjør at E6 vil være en vesentlig mindre barriere mellom tettstedet Skatval og Skatval kirke.

Miljøtunnel vest for Skatval kirke vil være ca. 250 meter lang og vil gå ca. 80 meter fra inngjerdet kirkegård. Samtidig vil det kunne etableres atkomst fra lokalvegnettet til kirka oppå miljøtunnelen.

Figur 8 Skisse på miljøtunnel forbi Skatval kirke

Figur 7 Tunnelprofil 2 x T9,5



Miljøtunnelen tenkes utført som 2x2 felt, med tilsvarende kapasitet og sikkerhetsgrad som for fjelltunnelene. Dvs. at det planlegges for et 4-feltsprofil med skillevegg mellom de to retningene. Taket på tunnelen bør overfylles (slik det bl.a. er gjort i Tangtunnelen i Stjørdal).

Alternativ 0

Alternativ 0 er å beholde dagens E6 med forventet trafikkutvikling i henhold til offisielle prognoser. Nødvendige trafikksikkerhetstiltak og vedlikehold er forutsatt gjennomført innenfor årlige budsjettrammer. Alternativ 0 er sammenligningsgrunnlag i temautredningene for konsekvensanalysen.



2 OM TEMAUTREDNINGEN

2.1 Avgrensning av fagområdet Begrepene kulturminner og kulturmiljø er definert i kulturminneloven: ”Med kulturminner menes alle spor etter menneskelig virksomhet i vårt fysiske miljø, herunder lokaliteter det knytter seg historiske hendelser, tro eller tradisjon til. Med kulturmiljø menes områder hvor et eller flere kulturminner inngår som en del av en større helhet eller sammenheng.”

Forvaltningen skiller mellom automatisk fredete kulturminner (også kalt fornminner) og nyere tids kulturminner. Fornminner er kulturminner eldre enn 1537 (reformasjonen), med unntak av stående bygninger og mynter (1650) og samiske kulturminner og kulturminner i vann og vassdrag (eldre enn 100 år). Automatisk fredning gjelder selve kulturminnet og en sikringssone på minst fem meter omkring det inntil rette forvaltningsmyndighet har bestemt noe annet.

Nyere tids kulturminner kan fredes etter vedtak. Med kulturmiljø menes områder hvor kulturminner inngår som en del av en større helhet eller sammenheng. En samlet vurdering av et områdes kulturhistorie, kulturminner og tidsdybde vil danne grunnlag for avgrensing av kulturmiljø.

Det er fylkeskommunene som er rette forvaltningsmyndighet i forhold til kulturminner (automatisk fredete/ nyere tids) og kulturmiljø. I dispensasjonssaker som gjelder kulturminneloven er Riksantikvaren rette myndighet.

Temautredningene for landbruk, landskapsbilde, nærmiljø og friluftsliv og kulturminner og kulturmiljø vil overlappe hverandre i beskrivelsen av konsekvenser for kulturlandskapet. De ulike temarapportene vil ha ulike innfallsvinkler til begrepet kulturlandskap. Den delen av kulturlandskapet som har registrerte fysiske spor etter menneskers bruk av landskapet blir vurdert under fagtema kulturminner og kulturmiljø.

2.2 Hensikten med temautredningen Hovedmålet med konsekvensutredningen for fagtema kulturminner og kulturmiljø er å skaffe kunnskap om viktige kulturhistoriske verdier i plan- og influensområde for E6 Kvithammar - Åsen, slik at dette kan legges til grunn ved utvikling og valg av alternativer.

2.3 Nasjonale, regionale og lokale mål og retningslinjer St.meld. nr 16 (2004-2005) "Leve med kulturminner” er fulgt opp med en ny melding St.meld. 35 ”Framtid med fotfeste” (2012-2013). Den nye meldingen omtaler justeringene i kulturminnepolitikken, som er viktige for at en skal nå de målene Stortinget har satt. Fredningspolitikken skal prioritere helhetlige kulturmiljø, og i større grad ta hensyn til de praktiske og økonomiske konsekvensene en fredning får for samfunnet. Meldingen er retningsgivende for kulturminneforvaltningen i Norge.



Revidert «Handlingsplan for kulturminner 2013-2017 (21) for Sør-Trøndelag» ble vedtatt i 2013. Handlingsplanen er fylkeskommunens plan for å sikre og bevare viktige kulturminner i Sør-Trøndelag, og har som målsetting å velge ut et representativt utvalg av kulturminner og kulturmiljøer i fylket, som i samarbeid med eierne kan sikres en fremtid både for kommende slekter. Utvalget skal vise ulike livsmåter og livbergingsstrategier, samt regionens sosiale, kulturelle og geografiske mangfold i et tidsperspektiv. Fokusområder er kulturarven som ressurs for identitet, attraktivitet og verdiskaping, skjøtsel og bruk av kulturarven samt formidling, kunnskap og kompetanse.

I Nord-Trøndelag ble «Handlingsprogram for kulturminnepolitikk» vedtatt i 2009. Handlingsprogrammet er en oppfølging av sak 71/2005 der fylkestinget vedtok Nord-Trøndelag fylkeskommune sitt første plandokument for kulturminnepolitikk. Dokumentet beskriver sentrale utfordringer for fylkeskommunen, beskriver målsettinger og trekker opp tiltak innenfor fire områder kalt: Kommunesatsing, verdiskaping, formidling og lovpålagte oppgaver.

Det er ikke utarbeidet egne kulturminneplaner for verken Stjørdal kommune eller Levanger kommune.

2.4 Planprogrammet I henhold til planprogrammet, fastsatt av Stjørdal og Levanger kommuner, skal følgende utredes:

«Kulturminner og kulturmiljøer er definert i Lov om kulturminner, og skal forvaltes med grunnlag i deres verdi som kunnskaps-, opplevelses- og bruksressurser. Det er et sektoransvar for transportetatene ikke å ødelegge områder med stor kulturhistorisk verdi.

De visuelle forhold knyttet til kulturlandskapet, kulturminner og kulturmiljø skal omtales og vektlegges under temaet landskapsbilde. Landskapets historiske innhold, forståelsen av historien, vektlegges under tema Kulturmiljø. Identiteten som en gruppe beboere eller brukere knytter til spesielle kulturminner/miljøer, landskapsrom eller naturtyper, skal behandles under temaet nærmiljø og friluftsliv. Det kulturhistoriske aspektet skal behandles under temaet kulturmiljø.

Med utgangspunkt i Riksantikvarens kulturminneveileder deles kulturmiljøene inn i ulike kategorier som fornminner, samiske kulturminner, ulike kulturmiljø, mm.

Dagens situasjon Skatvalområdet er litt mer utfordrende når det gjelder kulturminner i og med at de er spredt, samt at vi har et kirkested med Skatval kirke. Viktige områder ved Skatval er Skatval kirkested og et område ved Voll – Holan som er regnet som viktig. Ved Forberg er det også registrert kulturminner i form av gravminner. Vuddudalen anses som lite interessant når det gjelder kulturminner. Natursteinsmurer i Langstein langs jernbane er flotte byggverk. Rester fra 2. verdenskrig innerst i Fættenfjorden berøres ikke.

Åsen sentrum er trolig det vanskeligste området, og spesielt traséer øst for sentrum. Ved Vang er det kirkeruin og gravfelt med store gravhauger (middelalderkirkested). Åsen kirke ligger inntil berørt område. Det er flere bygninger registrert i SEFRAK. Jernbanebrua i naturstein over Fossingelva i Åsen sentrum er et flott byggverk.



Mulige konsekvenser Nye veger kan medføre at kulturlandskapet med kulturminner blir fragmentert, og at vegene og forskjæringer til tunnelene blir nye fremmedelementer i et til dels lite berørt kulturlandskap. Automatisk fredete kulturminner i grunnen, kjente og ukjente kan gå tapt, og bygninger og anlegg med verneverdi kan bli revet eller flyttet. Dersom potensialet for å finne automatisk fredete kulturminner er stort, bør dette påpekes i forbindelse med samlet vurdering av et alternativ. Funn av automatisk fredete kulturminner i byggefasen kan innebære en tidkrevende prosess med søknad om dispensasjon fra kulturminneloven og kostbare og tidkrevende arkeologiske utgravninger. Flere av foreslåtte vegalternativer kommer nær fredede kulturminner, og spesielt ved Vang på Åsen antas det at sannsynligheten for å finne flere kulturminner stor.

Krav til utredning

• I tillegg til datainnsamling for hele området, skal det gjennomføres en overflateregistering av området ved Vang. En fullstendig kartlegging av hva som finnes dvs. oppfyllelse av undersøkelsesplikten i Kulturminnelovens § 9 for resten av området, gjennomføres ikke før på reguleringsplannivå

• På bakgrunn av datainnsamling og overflateregistrering beskrives omfang og konsekvenser av de ulike alternativene.»



3 METODE OG DATAGRUNNLAG

3.1 Generelt Konsekvensutredningen er gjennomført i henhold til planprogrammet. Utredningen er en sammenfatning av de opplysninger det er offentlig tilgang på i forhold til kjente kulturminner og -miljø i plan- og influensområdet. Vurdering av potensial for mulige funn av ukjente automatisk fredete kulturminner utgjør ikke en del av verdivurderingen, og er beskrevet under kapittel 10.

Metodisk bygger konsekvensutredningen på Statens vegvesen håndbok 140 (Statens vegvesen 2006). Trinn 1 i en konsekvensutredning er kartlegging og vurdering av verdier, trinn 2 er omfangsvurdering og trinn 3 er konsekvensvurderingen. Retningslinjer i Riksantikvarens veileder (rapport nr. 31-2003) om ”Kulturminne og kulturmiljø i konsekvensutgreiingar” har vært veiledende i de fagvurderingene som er gjort.

3.2 Kriterier for verdi Det første steget i konsekvensutredningen er å beskrive og vurdere områdets karaktertrekk og verdi for temaet. Verdien blir fastsatt langs en trinnløs skala som spenner fra liten til stor verdi. Håndbok 140s kriterier for vurdering av et enkeltområdes verdi er gjengitt i figuren under.

Kulturminneloven gir en bred definisjon av hva som er kulturminner og kulturmiljø. Dette betyr at ikke alle kulturminner eller kulturmiljø kan eller skal vernes. I forvaltningen av kulturminner blir det lagt vekt på at mangfoldet av kulturmiljø og kulturminner skal tas vare på, og at et representativt utvalg skal prioriteres for vern. Det skal legges vekt på kulturhistoriske sammenhenger fremfor enkeltobjekt.

Grunnlaget for å verne kulturminner og kulturmiljø er at de har verdi som kilde til kunnskap, som grunnlag for opplevelse og som ressurs for bruk.

Kilde til kunnskap: Ved vurdering av et kulturminnes kunnskapsverdi skal representativitet, sammenheng/ miljø, autentisitet og fysisk tilstand vurderes.

Grunnlag for opplevelse: Menneskene opplever kulturminner og kulturmiljø på hver sin måte. Opplevelsene henger blant annet sammen med kunnskap, holdninger, tilknytning til stedet og hvilke sosiale eller etniske gruppe en hører til. Kulturminnene er med på å vise kontinuitet og endring i det fysiske miljøet og gir stedet karakter.

Bruksressurs: Mange kulturminner og kulturmiljø er i daglig bruk, og har slik sett verdi som bruksressurs i seg selv. I sammenheng med friluftsliv og turisme inngår kulturminnene som en del av opplevelsene, og kan dermed også ha en pedagogisk verdi. Kulturminnene er med andre ord en indirekte ressurs som gir grunnlag for næringsutvikling.

De ulike kriteriene tilknyttet vurderingen av kunnskaps- og opplevelsesverdier kan ofte overlappe hverandre. Hvilke kriterium som det blir lagt mest vekt på, er derfor avhengig av de aktuelle kulturminnene eller kulturmiljøene. Kunnskapsverdiene blir vektlagt ved vurderinger av nasjonale interesser.



Verdivurderingen er holdt på et generelt nivå. Fornminner er automatisk fredet etter kulturminneloven, og har sammen med vedtaksfredete kulturminner per definisjon stor verdi.

Type kulturmiljø Liten verdi Middels verdi Stor verdi

Fornminner/samiske kulturminner (automatisk fredete)

- Vanlig enkeltobjekt ute av opprinnelig sammenheng

- Representative for epoken/ funksjonen og inngår i en kontekst eller miljø med noe tidsdybde

- Steder med tro/tradisjon.

- Sjelden eller spesielt godt eksempel på epoken/funksjonen og inngår i en svært viktig kontekst eller i et miljø med stor tidsdybde.

- Spesielt viktige steder med tro/ tradisjon

Kulturmiljø knyttet til primærnæringene (gardsmiljø/ fiskebruk/småbruk og lignende)

- Miljøet ligger ikke i opprinnelig kontekst.

- Bygningsmiljøet er vanlig eller inneholder bygninger som bryter med tun-formen

- Inneholder bygninger av mindre kulturhistorisk/ arkitektonisk verdi

- Miljøet ligger delvis i opprinnelig kontekst.

- Helhetlig bygningsmiljø som er representativt for regionen, men ikke lenger vanlig og der tun-formen er intakt

- Inneholder bygninger som har kulturhistorisk/ arkitektonisk verdi

- Miljøet ligger i opprinnelig kontekst. - Bygningsmiljø som er sjelden eller er et

særlig godt eksempel på epoken/ funksjonen og der tun-formen er intakt

- Inneholder bygninger med stor kulturhistorisk/arkitektonisk verdi

Kulturmiljø i tettbebygde områder (bymiljø, boligområder)

- Miljøet er vanlig eller er fragmentert.

- Inneholder bygninger som har mindre kulturhistorisk verdi

- Helhetlig miljø som er representativ for epoken, men ikke lenger vanlig

- Inneholder bygninger med arkitektoniske kvaliteter og /eller er av kulturhistorisk verdi

- Helhetlig miljø som er sjelden eller er et særlig godt eksempel på epoken/funksjonen

- Inneholder bygninger med spesielt store arkitektoniske kvaliteter og/ eller er av svært stor kulturhistorisk verdi

Tekniske og industrielle kulturmiljø og rester etter slike (industri, samferdsel)

- Miljøet er vanlig - Inneholder bygninger

uten spesielle arkitektoniske kvaliteter

- Miljøet er representativt for epoken, men ikke lenger vanlig

- Inneholder bygninger med arkitektoniske kvaliteter

- Miljøet er sjelden og et godt eksempel på epoken.

- Inneholder bygninger med spesielt store arkitektoniske kvaliteter.

Andre kulturmiljø (miljø knyttet til enkeltbygninger, kirker, kulturlandskap, parker og lignende)

- Miljøet er vanlig og/ eller fragmentert.

- Bygninger uten spesielle kvaliteter

- Vanlig kulturlandskap med endra topografi

- Miljø som er representativt for epoken, men ikke lenger vanlig

- Bygninger/ objekt med arkitektoniske/ kunstneriske kvaliteter.

- Vanlig kulturlandskap med noe endret topografi

- Miljø som er sjelden og/ eller er et særlig godt eksempel på epoken.

- Bygninger/ objekt med svært høy arkitektonisk/ kunstnerisk kvalitet.

- Sjeldent/gammalt kulturlandskap.

Figur 9. Kriterier for verdisetting av kulturminner og kulturmiljø basert på Statens vegvesens håndbok 140.

3.3 Kriterier for omfang Del to består i å vurdere omfang. Omfang er vurdering av hvilke endringer tiltaket antas å medføre for ulike enkeltområder eller kulturmiljøer, og angis på en trinnløs skala fra stort positivt omfang til stort negativt omfang. Omfang vurderes for de samme områder som er verdivurdert, og vurderes i forhold dagens situasjon (0-alterantiv).

I vurderingene av omfang og konsekvens ligger også en vurdering av hvor sårbare kulturminnene er. Sårbarhet er et mål på kulturminnenes og kulturmiljøenes evne til å holde på grunnleggende og verdifulle egenskaper mot ulike typer påvirkning. Påvirkninger kan være direkte eller indirekte, reversible eller irreversible, og kan skyldes flere forhold, for eksempel fysiske tiltak, klimatiske forhold for forurensing, ødeleggelser forårsaket av bevisste og ubevisste handlinger hos folk. Kriterier for vurdering av omfang er gjengitt i tabellen under.



Stort positivt omfang

Middels positivt omfang

Lite / intet positivt omfang

Middels negativt omfang

Stort negativt omfang

Kulturminner og miljøers endring og lesbarhet

Tiltaket vil i stor grad forbedre forholdene for kulturminner/-miljøer Tiltaket vil i stor grad øke den historiske lesbarheten.

Tiltaket vil bedre forholdene for kulturminner/-miljøer Tiltaket vil bedre den historiske lesbarheten.

Tiltaket vil stort sett ikke endre kulturminner/-miljøer Tiltaket vil stort sett ikke endre den historiske lesbarheten.

Tiltaket vil medføre at kulturminner/-miljøer blir skadet. Tiltaket vil redusere den historiske lesbarheten.

Tiltaket vil ødelegge kulturminner/-miljøer. Tiltaket vil ødelegge historiske lesbarheten.

Historisk sammenheng og struktur

Tiltaket vil i stor grad styrke den historiske sammenhengen mellom kulturmiljøer og deres omgivelser. Tiltaket vil i stor grad forsterke historiske strukturer.

Tiltaket vil styrke den historiske sammenhengen mellom kulturmiljøer og deres omgivelser. Tiltaket vil forsterke historiske strukturer.

Tiltaket vil stort sett ikke endre den historiske sammenhengen mellom kulturmiljøer og deres omgivelser. Tiltaket vil stort sett ikke endre historiske strukturer.

Tiltaket vil svekke den historiske sammenhengen mellom kulturmiljøer og deres omgivelser. Tiltaket vil redusere historiske strukturer.

Tiltaket vil bryte den historiske sammenhengen mellom kulturmiljøer og deres omgivelser. Tiltaket vil ødelegge historiske strukturer.

Figur 10. Kriterier for omfangsvurdering av tema kulturminner og kulturmiljø.

3.4 Konsekvenser Del tre av konsekvensutredningen består av å kombinere verdien området med omfanget av tiltakene for å få den samlede konsekvensutredningen. Konsekvenser er de fordeler og ulemper tiltaket medfører i forhold til 0-alternativet.

Den samlede konsekvensen vurderes langs en glidende skala fra svært negativ konsekvens til svært positiv konsekvens. Grunnlaget for å vurdere verdi og konsekvens framgår av konsekvensviften (Figur 3.3), mens Figur 3.4 under viser karakteristikker og fargekoder for samlet konsekvensvurdering.

Figur 11. Konsekvensvifte. Kilde: Statens vegvesens håndbok 140 .



Meget stor positiv konsekvens + + + +

Stor / meget stor positiv konsekvens + + +/ + + + + Stor positiv konsekvens + + + Middels / stor positiv konsekvens + + /+ + + Middels positiv konsekvens ++ Liten / middels positiv konsekvens + / ++ Liten positiv konsekvens + Ingen / liten positiv konsekvens 0 / + Ubetydelig konsekvens 0 Ingen / liten negativ konsekvens 0 / - Liten negativ konsekvens - Liten / middels negativ konsekvens - / -- Middels negativ konsekvens - - Middels / stor negativ konsekvens - - / - - - Stor negativ konsekvens - - - Stor / meget stor negativ konsekvens - - -/ - - - - Meget stor negativ konsekvens - - - - Ikke relevant / det kartlagte området blir ikke berørt

Figur 12. Karakteristikker og fargekoder for konsekvens. Kilde: Statens vegvesens håndbok H140 .

3.5 Definisjon av tiltaks- og influensområdet Tiltaksområdet (planområdet) består av alle områder som blir direkte påvirket av arealbeslag av den planlagte utbyggingen, dvs. bebygd grunn, voller, nye veger inklusive fyllinger/ skuldre/ sideareal/ kryss samt nødvendige anleggsveger, riggplasser og massedeponi.

Influensområder er områder der en venter at kulturminner og kulturhistoriske verdier kan bli påvirket av tiltakene. Influensområdet utgjør det området som vil bli berørt av tiltaket utenfor planområdet. Med berørt menes her direkte inngrep i kulturminner og/eller visuell påvirkning/ endring som i vesentlig grad påvirker forståelsen og opplevelsen av kulturminner, tiltakets lokalisering og utforming, visuelle sammenhenger, vegetasjon og landskap. For å kunne se helheten i den kulturhistoriske utviklingen og i bevarte kulturmiljø i en større sammenheng er disse områdene omtalt. I denne utredningen omfatter influensområdet også arealer som kan bli påvirket av endringer i støybildet.

3.6 Datagrunnlag Som grunnlag for utredningen er det hentet inn dokumentasjon av kulturminner og kulturmiljø. Dokumentasjonen er basert på tilgjengelige kilder og litteratur. Det har vært kontakt med kulturminneforvaltningen i Nord-Trøndelag fylkeskommune. Planområdet er befart med hensyn på verdivurdering av kulturminner og avgrensing av kulturmiljø. Befaringen ble gjennomført over en dag av både arkeolog med kompetanse på forhistorisk tid og sivilarkitekt med kompetanse på nyere tid.

Plan- og influensområde er delt inn i til sammen åtte kulturmiljø presentert i kapittel 4.2. Kriterier for utvelgelse av kulturmiljøene følger Riksantikvarens anbefalinger om at kulturminner har størst verdi i en større helhet.



Inndelingen av kulturmiljøene synliggjør at kulturminner som enkeltobjekt inngår i større kulturhistoriske strukturer som må sees i sammenheng, og som står i en nær relasjon til kulturlandskapet de er en del av. Gjenkjenning og avgrensing av kulturminner er basert på en faglig begrunnet vurdering og tolkning av landskap og kulturhistoriske spor.

Kulturmiljøene er vist på vedlagte temakart for kulturminner og kulturmiljø. Alle kulturminner som er beskrevet i denne temarapporten er også vist på temakartet med kode. A-nr er kulturminner registrert i Riksantikvarens kulturminnebase Askeladden, og S-nr er fra SEFRAK-registeret. Omfanget av kartfestede og beskrevne kulturminner og kulturmiljøer er vurdert ut fra det som anses som planområdets influensområde.



4 KULTURMINNER OG KULTURMILJØ – BESKRIVELSE OG VERDIVURDERING

4.1 Overordnet beskrivelse Eldre steinalder (11 000-4000 f.Kr.) Eldre steinalder omfatter perioden fra issmeltingen til ca 6000 år før nåtid. I denne perioden levde menneskene som jegere og sankere. De benyttet redskaper og utstyr av stein, bein, horn, lær og tre. I periodens sluttfase sto vannet ca 30 meter høyere enn nå.

Det er kjent en del flintfunn fra flere steder i Skatval: Bjørkmoen (54/2), Alstad (Vestre (54/3), Røkke Nordre (60/1) nå Alstad Vestre, Hegge (50/1) og Steinvik Østre (49/2). Ved Øvre Auran (gnr 75/1 og 75/4) er det funnet to slagsteiner av en annen steinart ca 80-100 meter over havet. Flintmaterialet fra Skatval har ikke tydelige «Fosnatrekk», og det er usikkert om de kan dateres til eldre steinalder. Man regner imidlertid med at noen av funnene kan være fra eldre steinalder. Det er ingen kjente gravfunn innenfor plan- og influensområdet fra eldre steinalder. Yngre steinalder (4000-1800 f.Kr.) og Bronsealder (1800-500 f.Kr.) I yngre steinalder ble klimaet gunstigere ved at det ble tørrere og varmere. Bosetnings-områdene ble utvidet, og nye redskap og arbeidsmåter kom inn og førte til endringer i dagliglivet. En økning i funnmengden bekrefter dette. Fra å være en hovednæringskilde ble jakt og fangst etter hvert mer og mer et tillegg til jordbruksnæringen. Overgangen til jordbruket førte til at folk ble mer bofaste. Dette viser bein- og knokkelfunn av husdyr som ku, sau og svin på fangststasjoner i huler og hellere. Avtrykk av korn i kokekar forteller om åkerbruk. Flintsaker som må være forarbeidet i Danmark eller Sør-Sverige tyder på at også handel fikk en økende betydning i løpet av yngre steinalder. Først i bronsealderen ble korndyrking mer vanlig.

Sammen med kunnskapen om jordbruket kom det til en rekke nye gjenstandstyper som keramikk, slipte flintøkser og stridsøkser. Lokale bergarter ble tatt i bruk, og da særlig skifer som var lett å tilvirke.

I yngre steinalder lå havet 20-25 meter over havets overflate, men i løpet av bronsealderen sank det ned til 14-20 meter.

De mest omfattende funnene fra perioden er basisboplasser og mer periodiske oppholds-plasser, huler og hellere og bergkunst. På Skatval er det gjort en del gjenstandsfunn som verktøy og smykker. Her er også kjent en boplass på Hegge (50/1) fra denne perioden. Dette er en heller helt inntil Heggjaberget med to kulturlag med et mellomliggende gruslag. I gruslaget var det gravlagt tre personer. I graven lå det også tre fiskekroker av bein. I det øverste kulturlaget var det nye brent stein og kull samt keramikkskår sammen med bein av geit, gris og hest. Noen av beinene var tildannet til smykker. Kullet i det øverste kulturlaget ble datert til jernalder. Fiskekrokene er datert til bronsealder, men boplassen var antagelig i bruk fra slutten av steinalderen.

Med bronsealderen endret gravskikken seg da folkene ble bofaste, og de første grav-monumentene ble konstruert. Gravene besto av hauger av stein, gravrøyser, plassert på toppen av nes, holmer og bergrydder, godt synlige over store avstander. På Røkke Søndre (Øvre, Utistuggu 63/3) er det kjent to graver med rester etter utbrente skjeletter sammen med



mange gaver (smykker og beltespenner i bronse noe som kan tyde på at dette var kvinnegraver). Selve gravkamrene var satt sammen av steinheller (hellekister). Ovenpå var det lagt en steinrøys. Ved Skjervold (77/4) er det funnet en gravhelle med rester av et utbrent skjelett. En spydspiss av bronse ble i 1886 funnet ved Fiskvik (70). Her er også funnet flere helleristninger, de største feltene har et mangfold av figurer som varierer fra sted til sted. Gårdene på Opauran (75/1-2) og (/5/4) har flere felt. Her er den en overvekt av båter og skålgroper (offergroper). Også andre steder finnes det ulike ristninger på flere gårder. Jernalder (500 f.Kr.-1030 e.Kr.) Rundt år 500 f.Kr. ble jern tatt i bruk som bruksmetall, og folk flest fikk rikelig tilgang til jern og lagde våpen og redskaper inspirert av romerske former. På denne tiden var det gode vilkår for å drive med jernfremstilling. Der sumpmark og myrer hadde bredt seg etter klimaskiftet, var det myrmalm å finne.

I jernalderen ble gravene rikere, og det er gjerne snakk om graver med skjelett. Gravskikken speiler endringer av religiøse tanker og bruksmåter. I jernalderen oppsto en nær sammenheng mellom fast gårdsbosetning og gravhauger. De gårdene som hadde flest gravhauger tilhører som regel de eldste. Mange ble gravlagt nær husene. Gravhauger i utmarka eller langt borte fra tunene på gården vitner om forsvunne gårder, eller gårder som har blitt lagt under andre. Slike gravhauger og gravrøyser, med unntak av åsrøyser, hører alle til århundrene etter Kristi fødsel. De gikk av bruk omkring år 1000 e.Kr. da kristendommen begynte å få alminnelig utbredelse. Gravene inneholder både brente og ubrente begravelser, og har varierende størrelse.

Det finnes flere kjente gravfelt innenfor plan- og influensområdet fra denne tiden. Området ved Holangårdene illustrerer godt datidens ættegrender, med gårder på en terrasse som ble tørrlagt for ca 9000-9500 år siden. Det har trolig bodd folk her siden steinalderen. På Holangårdene er det registrerte flere store og små gravrøyser.

Skikken med å gravlegge de døde på gården ble ført videre helt opp i vikingtid, men jordhauger erstattet etter hvert røysene.

I yngre jernalder (600-1000 e.Kr.) holdt veksten og ekspansjonen fra eldre jernalder frem, og for mange bygder ble denne tidsperioden en storstilt rydningstid. Den viktigste årsaken til det var jernvinna som gjorde jernet til allemannseie. Middelalder (1030-1537 e.Kr.) Innføringen av kristendommen markerte overgangen til en ny tidsepoke, middelalderen. Den indre veksten i vikingtiden fortsatte inn i kristen tid. Gjennom hele middelalderen var det tekniske nivået i jordbruket svakt, og produktiviteten liten. Bosetningen spredte seg utover det som i dag er dyrka mark i bygdene. I tillegg til korndyrking og husdyrhold, benyttet man seg også av resursene skogen og myrene kunne tilby. Skogen gav viktige produkter som tømmer til hus og bygningsmateriale til båter, og man brukte skogen til produksjon av kull, til utvinning av jern fra myrmalm og til å vinne ut tjære.

Samfunnsutviklingen i høymiddelalderen kjennetegnes ved en sterk vekst i offentlig organisasjon og myndighet.

Både Skatvalshalvøya og Åsen har vært, og er, gode jordbruksland med gode jakt- og fangstmuligheter. Her er flere skogsbevokste åser, og store fjellområder i øst med jakt- og fiskemuligheter. De eldste gårdene lå som regel sentralt ved de mest brukte trafikkveiene. Den beste og lettdrevne jorda lå langs sjøkanten, og ble utnyttet først. Gårdens hus lå gjerne



midt i valdet på høydedrag eller på toppen av lier og skråninger. Dette ga husene tørr byggegrunn, noe som var viktig da våningshusene sjelden hadde kjeller. Etter hvert som folketallet steg, økte behovet for flere gårdsbruk, og den opprinnelige gården ble delt i flere bruk. Nye gårder førte også til mer oppdyrking. Etter hvert som gårdene ble delt beholdt de det gamle grunn-navnet tilført himmelretningen de lå i, eksempelvis nedre, østre, Vestre.

Frem til Svartedauden i 1349 var det en jevn befolkningsvekst og ekspansjon av gårdene landet rundt. Høsten 1349 kom Svartedauden, og nærmere 2/3 deler av det norske folk strøk med. Det er usikkert hvor mange som strøk med i Trøndelag. Det synes ikke å ha foregått noen nyrydding i Trøndelag mellom 1350-1600. Først på 1500-tallet begynte det å gå oppover igjen, og ikke før et stykke ut på 1600-tallet var folketallet oppe på samme nivå som før pesten.

Svartedauden førte til en økonomisk katastrofe for jordeierne. Hele grender og bygder ble helt eller delvis lagt øde. En del av ødegårdene ble tatt opp igjen, i tillegg til at nye gårder ble tatt opp og etablering av husmannsplasser gav livsgrunnlag for en stadig økende befolking. Manntallet fra 1520 viste at det var de største og mest sentrale gårdene som tålte krisen best, og de folkene som var igjen tok de beste gårdene. Slik sett er ikke ødegårdene først og fremst spor etter pesten sine herjinger. Det dreier seg like mye om flytting inn til ”sentrum”. Folk trengte ikke holde på tungdrevne gårder i yttergrendene når det ble ledige gårder i de mest sentrale og ettertraktete delene av bosetningsområdet.

Gårder med navn som ender på vin, -heim, -stad, -set og -land utgjør middelaldergårdene, i tillegg til navn som peker tilbake på norrøn mytologi. Disse gårdene preger også dagens bosetningsbilde.

Nyere tid (1536 e.Kr. - ) Reformasjonen i 1536 førte til at en flere hundre år gammel katolsk tradisjon ble brutt. Den norske kirken mistet selvstendigheten, og fordanskningen tok til. Starten på oppryddingen og veksten etter pesten falt noenlunde sammen med de store hendelsene på riksplan. Akkurat når oppsvinget startet vet man ikke.

Frem til 1590 er det oppryddingen av ødegårdene som gir den store økningen i tallet på brukere. Nye små, avsidesliggende og skrinne marginalgårder (1600-tallsrydningene) tyder på et hardt befolkningspress, og de gamle gårdene ble delt opp i flere bruk. Det er i de ytre områdene en finner mest bruksdeling, det var her presset på ressursene var størst.

Det vekslende folketallet og behovet for flere boplasser og mer mat var årsaken til at husmannssystemet utviklet seg. De første husmenn kom til på 1600-tallet. En husmann fikk lov av gårdbrukeren til å slå seg ned på gården, drive et lite stykke jord for seg selv og betale for dette til gårdbrukeren enten med penger eller arbeid. Husmannsplassene lå gjerne i utkanten av gårdens kjerneområde, i randsonen mot skogen eller på marginale jordbruksområder i skogen, ved fjordene eller langs vegene. Ved siden av plassens mulige inntekt og pliktarbeidet på gården, var muligheten for arbeid i skogen eller på sjøen viktige lokaliseringsfaktorer.

1850-årene ga et markert skifte i jordbruksnæringen. Bygdesamfunnet bestod av en rekke småsamfunn der gårdsbruket utgjorde kjernen. Frem mot århundreskiftet ble jordbruket omlagt, og nye redskap, dyrkingsmåter og driftsformer effektiviserte jordbruket og økte produktiviteten. Andre viktige samfunnsendringer i denne tiden var utbyggingen av kommunikasjonsmidler og tettsteder, industrialisering og byvekst.



Trøndersk byggeskikk og kulturlandskap Gårder med firkanttun med den karakteristiske trønderlåna, stabbur, låve og andre uthus er selve signaturen på det trønderske kulturlandskapet.

Trønderlåna fikk sin utforming på slutten av 1700-tallet og i første halvdel av 1800-tallet som en toetasjes, langstrakt og relativt smal bygning. Konstruksjonsmessig består den av flere laftete tømmerkasser i rekke, og ”lån” betyr i denne sammenhengen opprinnelig ”husrekke”. Låna har gjennomgående rom uten langsgående delingsvegger, der bredden begrenses av lengden på tømmeret i tverrvegger og bjelkelag. Når rombehovet økte ble låna forlenget, og kunne etter hvert få anselig lengde. Den lengste vi kjenner til i dag er 42 meter og står på Logstein på Frosta.

Firkanttunet med fjøs, stall og låve samlet under samme tak i en stor driftsbygning, gjerne i vinkel, avløste en eldre og løsere tunform med mange mindre bygninger til ulike formål på 1800-tallet. Lagring av høy er plasskrevende og låven måtte ha store dimensjoner for å romme vinterfôret. Fra tidlig på 1900-tallet ble det vanlig med låvebru i gavlen og kjørebru innvendig i høgde med rafta i hele bygningens lengde. Til tunet hørte også andre bygninger som stabbur og masstue, mens smie og tørkehus ble plassert utenfor tunet av hensyn til brannfaren.

På 1950- og 60-tallet erstattet moderne traktorer med gummihjul og hydraulisk redskaps-tilkopling gradvis hesten som trekkraft i jordbruket. Fôrhøsteren gjorde silering av gressavlingene lettvint, og høylåvene ble stående tomme. Fra 1970-tallet ble nye drifts-bygninger oppført i en etasje, gjerne med silo i enden. Mekaniseringen gjorde behovet for arbeidsfolk mindre.

Figur 13. Midtbygda mot nordøst og Skatval kirke på 1950-tallet (Kilde: Skatval-vår historiske arv).

4.2 Kulturmiljø- beskrivelse og verdivurdering I plan- og influensområdet er det definert åtte samlede kulturmiljø fordelt på fem i Stjørdal kommune og tre i Levanger kommune. Den overordnede beskrivelsen i kapittel 4.1 danner sammen med avgrensede kulturmiljø og enkeltkulturminner grunnlag for verdivurderingene.



I verdivurderingene nedenfor er også hus som er revet tatt med i vurderingene. Her kan være gjenværende spor/ ruiner i terrenget som kan være de eldste sporene etter bygninger i kulturlandskapet. Revet bebyggelse sier også noe om kulturhistorien til stedet, samt at områder med stor andel revet bebyggelse gir nyanser i verdivurderingene.

Temakart for hver delstrekning under ligger vedlagt.

Delstrekning A Kvithammar – Skatval - Langstein

4.2.1 Kulturmiljø 1 Kvithammar - Vollan Kulturmiljø 1 ligger ved dagens E6 helt sør i planområdet. Kulturmiljøet ligger i et småkupert og delvis flatere jordbrukslandskap med åkrer, spredt gårdsbebyggelse og klynger av høyere trær.

Fredete kulturminner

På gården Bolkan ligger det en samling med tre fornminnelokaliteter. På en kolle sentralt i kulturmiljøet, like vest for eksisterende E6, ligger det en gravhaug fra jernalder. Her er også registrert et gjenstandsfunn fra steinalder. På vestsiden av E6, like sør for tunene på Vollan og Bolkan, er det registrert forhistoriske dyrkingslag datert til yngre bronsealder.

Tabell 4-1 Askeladden

Kilde: Riksantikvaren http://askeladden.ra.no/sok/

Nyere tids kulturminner Kulturhistorisk landskap og bygningsmiljø Det kulturhistoriske landskapet her er preget av de tradisjonsrike, trønderske gårdene med firkanttun med utspring i gammel bosetting. Innenfor kulturmiljøet ligger det seks gårdstun med kulturhistorisk bygningsmiljø, både enkeltvise bygninger og i mindre samlinger.

Kvithammar gnr 88. Navnet Kvithammar skriver seg fra knausen bakom gården. Dette er en gammel gård, nevnt i skriftlige kilder i 1548 som Quidhamer. Gården lå øde en periode mellom 1694 og 1731. Etter dette ble gården delt i to bruk A og B. I 1864 kjøpte R. N. Hirsch bruk B. Hirsch var eier av Løveapotektet i Trondheim, og brukte mange penger på utbedring av gården. I 1869 ble halvparten av bruket solgt til Lars M. Berntsen, som bygde nye hus.

Kart ref.

Askeladden ID

Lokalitet Vernestatus

A1 63772 Bolkan. Gravminne, Jernalder. Rundhaug, ganske godt synlig. Dårlig markert. Går nesten i ett med den naturlige forhøyningen den ligger på. Toppet, litt avflatet profil i SØ. Gressdekke, omkranset av større og mindre løvtrær. Relativt tett vegetasjon. I toppen er haugen litt nedgravd med en firkantet fordypning (ca 1 x 1,5 m og 0,30 m dyp), gjort i nyere tid. En del raskmaterialer ligger slengt på haugen. Diameter ca 8 m, h 0,8-1,0 m.

Automatisk fredet

A2 46668 Funnsted Bolkan. Gjenstandsfunn. Funn av oldsak, tynn-nakket steinøks av bergart (grønnstein?). Øksa ble funnet i tidsrommet mellom 1950-1960, under jordarbeider. Steinalder.

Uavklart

A3 148502 Bolkan. Dyrkingsspor Enfaset fossilt dyrkingslag. Laget strekker seg ca. 8 meter i avdekket sjakt og ligger på 40 cm. dybde, under et omrotet lag bestående av sandblandet leire med en del tegl. En trekullprøve fra laget er radiologisk datert. Det daterte treslaget er bjørk, med en kalibrert alder til BC 795-610, yngre bronsealder.

Automatisk fredet


http://askeladden.ra.no/sok/


Figur 14. Tunet på Kvithammar gård(Bruk A gnr 88/1).

Vollan gnr 30. Navnet er det samme som Voll, men i flertall, og er trolig en yngre gård enn Voll. I 1559 var skrivemåten Wollim. Gården var krongods og ble solgt til oppsitteren i 1750. I 1803 ble den delt i to, Vollan Vestre (gnr 30/1) og Vollan Østre (gnr 30/2,3 og 4).

Bolkan 31/1. Navnet kommer av det gammelnorske ordet balkr eller bolkr som har sammenheng med lange høydedrag. I 1559 var skrivemåten Bochhenn. Gården hørte erkebiskopen til, og ble i 1584 lagt til Stjørdalen pastorat. I 1765 ble Bolkan ved kongelig resolusjon gitt som bosted til residerende kapellan i Stjørdalen. På siste halvdel av 1700-tallet ble gården utlagt til presteenkesete, og i 1764 til kapellangård.

Figur 15. Bolkan ca 1920 (Kilde: Skatval-vår historiske arv).

Tabell 4-2. SEFRAK-registrerte kulturminner.

Kart ref

SEFRAK ID KULTURMINNE DATERING KATEGORI

S1 17140003019 Hovedbygning, Nes. Stjørdal. 1800-tallet, første kvartal

S1 17140003020 Uthus, Nes. Vassbygdvn. Stjørdal. 1800-tallet, første kvartal

S1 17140003021 Stabbur, Nes. Vassbygdvn. Stjørdal. 1800-tallet, første kvartal



S2 17140001017 Hovedbygning, Kvithammar. 1800-tallet, tredje kvartal

S2 17140001018 Masstue, Kvithammar. Revet. 1800-tallet, tredje kvartal

S2 17140001019 Stabbur, Kvithammar. Revet. 1800-tallet, tredje kvartal

S2 17140001020 Stabbur, Kvithammar. Revet. 1800-tallet, tredje kvartal

S3 17140030021 Driftsbygning, Vollanaunet. 1800-tallet, fjerde kvartal

S4 17140030022 Våningshus, Bolkan kapellangard. Opprinnelig kirkestue.

1800-tallet, andre kvartal

S5 17140030027 Våningshus, Vollan østre. Revet. 1800-tallet, fjerde kvartal

S6 17140030025 Våningshus, Vollan Vestre. 1800-tallet, andre kvartal

S6 17140030026 Løe, Vollan Vestre 1900-tallet, første kvartal

Meldepliktig i hht kml § 25, Annet SEFRAK- bygg, Ruin eller fjernet objekt. Kilde: SEFRAK

Verdivurdering

Kulturmiljø 1 Kvithammar - Vollan favner om deler av de gamle matrikkelgårdene Kvithammar, Vollan og Bolkan, der spesielt Bolkan er en gård med stor tidsdybde. Innenfor det definerte kulturmiljøet ligger automatisk fredete kulturminner fra jernalder og yngre bronsealder. I tillegg er det gjort gjenstandsfunn fra steinalder. Gårdstunene med kulturminner fra nyere tid og fornminnelokaliteter utgjør samlet sett et verdifullt kulturmiljø, selv om nærheten til eksisterende E6 trekker verdien noe ned.

I tilknytning til gårdstunet på Bolkan ligger det tre fornminnelokaliteter. Gravminne og dyrkingsspor er automatisk fredet, mens funnstedet for bergartsøksen fra steinalder har uavklart vernestatus (A1 – A3). De automatisk fredete kulturminnene spenner i tid over et langt tidsrom tilbake til steinalder.

Figur 16. Det kulturhistoriske jordbrukslandskapet på Kvithammar, Vollan og Bolkan sett fra Voll.

I gårdstunene innenfor kulturmiljøet er det kjent 12 SEFRAK-registrerte bygninger. De eldste bygningene innenfor kulturmiljøet er fra tidlig på 1800-tallet, og ligger samlet i tunet på Nes (S1). Dette har opprinnelig vært en husmannsplass. Våningshuset på Bolkan (kapellangard) er opprinnelig en kirkestue. De kulturhistoriske bygningene på gårdene innenfor kulturmiljøet ligger både enkeltvis og samlet i kulturhistoriske bygningsmiljø. Deler av bygningsmassen anses som tilnærmet autentisk. Fem av bygningene står oppført i SEFRAK som revet.



Figur 17. Tunet på Bolkan kappelangård.

Kulturmiljøet viser en sammenheng mellom gravminner fra jernalder og gårdstun i et gammelt og relativt uberørt kulturhistorisk landskap, noe som gir både opplevelses- og kunnskapsverdi. Samlet viser kulturminnene lang kontinuitet. De typiske trønderske gårdene og kulturlandskapet har fortsatt stor bruksverdi som del av sin opprinnelige sammenheng, i tillegg til opplevelsesverdi.

Kulturmiljø 1 Kvithammar - Vollan er vurdert til å ha middels til stor kunnskapsverdi, middels opplevelsesverdi og middels til stor bruksverdi. Samlet vurdering blir middels til stor verdi.

▲

4.2.2 Kulturmiljø 2 Voll - Hollan Kulturmiljø 2 strekker seg fra Voll ved dagens E6 i vest og østover til Hilan. Gårdstunene innenfor kulturmiljøet ligger på terrasser og koller inn mot fjellfoten på Hollberga og Hilberga. På Holthaugan og fram på terrassekantene på Hollan ligger de gamle gårdstunene sammen med gravminner og gravfelt i et tradisjonsrikt, kulturhistorisk jordbrukslandskap.


Innenfor kulturmiljøet ligger det fire automatisk fredete gravfelt fra jernalder på fremtredende steder i kulturlandskapet (markerte koller og terrassekanter). De fire gravfeltene (A5-A8), med til sammen ni gravhauger, ligger på gårdene Hollan Nedre og Holland Øvre. I tillegg er det registrert to funnsteder, henholdsvis øks og celt fra jernalder. Funnstedene har uavklart vernestatus (A9 – A10). Innenfor kulturmiljøet er det også registrert et bosetnings- og aktivitetsområde der det har ligget en hustuft. Det uvisst om det er noe igjen av hustuften. Lokaliteten er derfor registrert med uavklart vernestatus (A4). En rundhaug på Geilhaugen er vurdert til å være en naturdannelse, og er derfor ikke fredet.




Kart ref.

Askeladden ID


A4 36631 Bosetnings- og arktivitetsområde. Fjernet? Hustuft. På liten NV-vendt åkerteig omgitt av langsgående lave rabber er det funnet en rektangulær steinsetning lagt opp av rundkamp. Ca 30-40 cm under overflata. Lengde ca 6 m, orientert NV-SØ, br ca 3 m. Innenfor murene lå en ettlags steinlegning av mindre rundkamp dekket av et tykt lag trekull. Mål: anslagsvis l 1,5 m (orientert som "husene"). Dette kan være rester etter en årestue. Ca 15 m S for denne en kvadratisk mur lagt opp av rundkamp 2 x 2 m, dybde ukjent. I midten av dette felt er det funnet trekull. Oppgravd i 1960-65. Ca 30 m N for "årestua" ble et enkelt lag stein i rekke lagt inntil hverandre ca 60 cm under overflata avdekket. Oppgravd i 1976.

Uavklart

A5 36630 Holthaugen. Gravfelt. Består av 2 rundhauger. I Ø-kanten av berghauger på en Ø-vendt, mindre, noe jevn flate: Rundhaug av moldjord. Dårlig markering, lite tydelig. Avflata profil. Ingen skader. Stor jordfast rundkamp i sentrum. Noe ung granskog med løvskog. Tykk gressmatte. Mål: Diam 7 m, h 0,4 m. Kant i kant S for 1: Rundhaug, som 1. Markering noe klarere enn for 1, men forholdsvis uklar. Synbar i terrenget. Profilen avflata. Ingen skader. Tett løvkratt, gressdekke. Mål: Diam 11 m, h 0,6 m.. Jernalder.

Automatisk fredet

A6 26695 Hollan Nedre. Gravfelt. Består av 2 rundhauger. Lengst i NV: Rundhaug. Godt synlig. Dårlig markering. Flat profil. Midt i haugen sees toppen av en større stein (mulig jordfast). Ellers lite stein synlig. Gresstorvdekke. Mål: Diam ca 6 m, h 0,3-0,4 m. Ca 3 m SØ: Rund, steinblandet haug. Godt synlig i terrenget. Godt markert i alle kanter. Avflatet, svakt toppet profil. Stein helt i dagen i S-delen. På toppen av haugen er det fundamentert ned ei flaggstang, omkranset av en sirkelrund hekk. Gresstorvdekke. Mål: Diam ca 12 m, h 0,8-1,0 m. Jernalder.

Automatisk fredet

A7 7214 Hollan Øvre. Gravfelt. Består av 2 rundhauger. Lengst i NV, kant i kant N for skrent: Rundhaug av leirjord og stein. Klart markert bare mot SØ, går i ett med fallende skrent mot S, sterkt utslytende i V-NV-siden. Ødelagt av kutråkk mot Ø - Ikke særlig tydelig i terrenget. Avflatet profil. Meget ujevn overflate, særlig NV-lige halvdel som er utkastet til bunnen og omrotet med rundkamp spredd utover haugens sidekant. En hel del rundkamp og bruddstein synlig i dagen over torva. Ovarflata er sterkt tuet. I haugens V-side et kutråkk fra NV-SØ. Noe gressdekke. 6 m SØ for 1, lagt direkte på berget: Bunnlaget av steinblandet rundhaug. N-lige halvdel noenlunde intakt i ett lag. Resten er totalt utjevna eller utkasta. Markering kun langs den bevarte dels side. Meget utydelig i terrenget. Flat. Mål: anslått diam 7 m, h 0,2 m. Jernalder.

Automatisk fredet

A8 26693 Hollan Øvre. Gravfelt. Består av 3 runde steinblandede hauger. Lengst imot N: Restene av en steinblandet haug. Relativt godt synlig på grunn av en dominerende beliggenhet. Svært uklar markering. Stein synlig flere steder over et større område. Det er særdeles vanskelig å anslå haugens opprinnelige størrelse og form. I SSØ-kant av et antatt midtparti synes det å være brutt stykker av berget. Kan dog være naturlig formasjon. Gresstorvdekke. Mål: Anslått diam ca 10-15 m, anslått h ca 0,5-0,7 m. Ca 8 m S for 1: Restene av en steinblandet haug. Her er også markeringen svært dårlig. Ganske dårlig synlig. Stein sees over et større område som antas å være stedet hvor haugen lå. Umulig å si noe bestemt om haugens størrelse og form, da den nå er svært deformert. Løvskog i SØ-SV-kant, ellers gresstorvdekke. Mål: Ca diam 8-10 m, h ca 0,5-0,7 m. Ca 25 m Ø for 2: Steinblandet haug. Godt synlig. Ganske godt markert, delvis dårlig i N-del, hvor området synes å være omrotet en del. I toppartiet sees en mindre, litt uregelmessig forsenkning, som strekker seg utover mot haugens VNV-del. Stein synes i dagen over store deler av haugen. Gresstorvdekke, en del mindre løvtrær i røysas S-V-del. Avrundet profil. Inntil røysas V-kant ligger et større skur. Mål: diam ca 19 m, h ca 1-1,5 m. Jernalder.

Automatisk fredet

A9 46667 Hollan Østre. Funnsted. Funn av jernøks: T 19762. Vikingtids øks av jern, som J. Petersen: De norske vikingesverd type H. Slank hals, eggpartiet sterkere utsvunget nedentil enn oventil. Spisse skafthullsfliker på undersiden, oventil avrundete, svakt markerte. Kvadratisk øksehammer.Rester etter tre fra skaftet. Skadet ved skafthullet. St. l. 16,3 cm, br. over eggen 10,9 cm. Jernøksen fra

Uavklart




Nyere tids kulturminner Kulturhistorisk landskap og bygningsmiljø Det kulturhistoriske landskapet her er preget av de tradisjonsrike, trønderske gårdene med firkanttun med utspring i gammel bosetting. Innenfor kulturmiljøet ligger det ni gårdstun med kulturhistorisk bygningsmiljø, både enkeltvise bygninger og i mindre samlinger.

Figur 18. Voll og Hollan. Gravhaugene ligger på markerte koller og frem mot terressekantene i tilknytning til de gamle tunområdene.

Voll. Navnet kommer av voll som betyr gressvokst slette. Gården er gammel og nevnes i Aslak Bolts jordebok fra 1432. Gården har tilhørt erkebiskopen, men ble inndratt i stiftets eiendommer etter reformasjonen. I Olav Engelbrektsons jordebok fra ca 1520 står det nevnt to Vollgårder, men i 1548 er det nevnt tre gårder, Ytre (gnr 26), Midtre (gnr 27 Oppistun) og Østre Voll. Den siste er senere delt i Øvre (gnr 28 Oppigard), og Nedre (gnr 29 Nestun) Voll.

Figur 19. Voll Øvre Mellom. Holtehaugen med gravhauger bak våningshuset. I bakgrunnen Hollan Nedre og Øvre med gravfelt fra jernalderen i tilknytning til begge tunene.

Hollan gnr 22. Navnet kommer fra det gamle ordet holl som betyr helling eller li. Gården er nevnt i Aslak Bolts jordebok fra 1432 som Holla. Gården tilhørte stiftets eiendommer. Gården ble utlagt til rytterkvarter i 1663. Gården ble tidlig delt i Østre (gnr 22/1) og Vestre Hollan (gnr 22/2).

vikingtid funnet under jordarbeide ca 1970. A10 26694 Raudhammaren. Funnsted. Funnsted for celt av jern. T 18478 Celt av

jern. Funnet i overflata i fløssberg og småsteinområde i 1964. Uavklart

A11 73485 Geilhaugen. Rundhaug. På lite NV-vendt platå, kant i kant Ø for bruddlinja i grustak: Rundhaug av moldjord og fløssberg. Meget klar markering. Lett synlig. Brattsida profil. Krater i midten (diam 2 m, dybde 0,7 m) i V-kant av gropa synes fløssberg i dagen. Noen små ujevnheter langs siden. Stort sett meget pen og jevn. Høy granskog, lyngdekke. Mål: Diam 15 m, h 1,5-2 m (fra N). Naturdannelse.

Ikke fredet




Hilan gnr 19 og 20. Navnet kommer av ordet hjell som tilsier at gården ligger på ei flate opp mot fjellet. Gården er nevnt i Aslak Bolts jordebok fra 1432. Store deler av gården tilhørte da erkebiskopen. Gården ble tidlig delt i to bruk gnr 19 Hilan Søndre og gnr 20 Hilan Nordre. Disse brukene er igjen delt opp i flere bruk og husmannsplasser.

Figur 20. Hiland Nordre med kulturhistorisk bygningsmiljø.

Figur 21. Smie fra 1800-tallet på Hilan Nordre.


Kart ref


S7 17140030028 Våningshus, Neraune. 1800-tallet

S7 17140030029 Stabbur, Neraune. 1800-tallet

S7 17140030030 Driftsbygning, Neraune. 1900-tallet, første kvartal

S8 17140030032 Våningshus, Voll Ytre (Vestre). 1800-tallet, andre kvartal

S9 17140030017 Stabbur, Voll østre. 1800-tallet, fjerde kvartal

S10 17140032049 Våningshus, Ragnheim, Klokkergården. Revet.

1800-tallet, fjerde kvartal

S11 17140030020 Våningshus, Voll Mellom. 1800-tallet, andre kvartal

S12 17140030018 Våningshus, Voll Øvre Mellom. 1800-tallet, andre kvartal

S12 17140030019 Driftsbygning, Voll Øvre Mellom. 1800-tallet, fjerde kvartal



S13 17140029001 Smie, Tørkehus, Hollan Øvre, 1800-tallet, tredje kvartal

S14 17140029008 Hovedbygning, Hollan Vestre. Revet. 1800-tallet, tredje kvartal

S15 17140029005 Hovedbygning, Hollan Østre. 1800-tallet, tredje kvartal

S15 17140029007 Masstu/vedskjul, Hollan Østre. 1800-tallet, fjerde kvartal

S16 17140029002 Husmannstue, Holltrø 1700-tallet

S16 17140029003 Fjøs, Holltrø. Revet. 1700-tallet

S17 17140029010 Hovedbygning, Hilan Søndre. 1700-tallet, andre kvartal

S17 17140029011 Driftsbygning, Hilan Søndre 1800-tallet, fjerde kvartal

S17 17140029013 Hovedbygning, Hilan Nordre 1800-tallet, tredje kvartal

S17 17140029014 Masstu, Hilan Nordre 1800-tallet

S17 17140029015 Stabbur, Hilan Nordre. 1800-tallet

S17 17140029018 Smie, Hilan Nordre. 1800-tallet


Verdivurdering

Kulturmiljø 2 Voll - Hollan favner om deler av de gamle matrikkelgårdene Voll, Hollan og Hilan. Dette er alle gårder med stor tidsdybde. Innenfor det definerte kulturmiljøet ligger automatisk fredete kulturminner fra jernalder. I tillegg er det gjort gjenstandsfunn fra jernalder. Gårdstunene med kulturminner fra nyere tid og fornminnelokaliteter utgjør samlet sett et verdifullt kulturmiljø.

I tilknytning til gårdstunet på Hollan Nedre og Holland Øvre ligger det fire fornminnelokaliteter (A5-A8). Dette er fire gravfelt med til sammen ni gravhauger. Gravfeltene er automatisk fredet. Funnstedene for øks og celt fra jernalder har uavklart vernestatus (A9 – A10). De automatisk fredete kulturminnene spenner i tid over et langt tidsrom tilbake til jernalder. Innenfor kulturmiljøet har det registrert et bosetnings- og aktivitetsområde med en tuft. Da det er uvisst om det er noe igjen av kulturminnelokaliteten er den registrert med uavklart vernestatus (A4). En rundhaug på Geilhaugen er vurdert til å være en naturdannelse, og er derfor ikke fredet.

I gårdstunene innenfor kulturmiljøet er det kjent 21 SEFRAK-registrerte bygninger. De eldste bygningene innenfor kulturmiljøet er fra første del av 1700-tallet, og ligger på husmanns-plassen Holltrø (S16) og i tunet på Hilan Søndre (S17). De kulturhistoriske bygningene på gårdene innenfor kulturmiljøet ligger både enkeltvis og samlet i kulturhistoriske bygningsmiljø. Deler av bygningsmassen anses som tilnærmet autentisk.

Kulturmiljøet viser en sammenheng mellom gravminner fra jernalder og gårdstun i et gammelt og relativt uberørt kulturhistorisk trøndersk landskap, noe som gir stor opplevelses- og kunnskapsverdi. Samlet viser kulturminnene lang kontinuitet. Gårdene og kulturminnene på markerte steder i kulturlandskapet har fortsatt stor bruksverdi som del av sin opprinnelige sammenheng, i tillegg til stor opplevelsesverdi.



Kulturmiljø 2 Voll - Hollan er vurdert til å ha stor kunnskapsverdi, middels til stor opplevelsesverdi og stor bruksverdi. Samlet vurdering blir stor verdi.

▲

4.2.3 Kulturmiljø 3 Skatval - Forbord Kulturmiljø 3 ligger ved dagens E6 ved Skatval, med kirkestedet på Skatval sentralt i kulturmiljøet. Dette er et kirkested fra middelalder. Kulturmiljøet strekker seg nord til Forbord, med eldre bygninger i tunet og fornminnelokaliteter. Kulturmiljøet ligger i et småkupert og delvis flatere jordbrukslandskap med åkrer, spredt gårdsbebyggelse og klynger av høyere trær.

Figur 22. Skatval kirke sett fra Voll. Gravfeltet på Vestre Skatval til venstre i bildet. Helleristningslokalitet i skogkanten helt til høyre. Dagens E6 går mellom kirken og gravfeltet.


På gården Skatval ligger et kirkested. Like ved den stående kirken ligger det en kirketuft og kirkegård fra middelalder. På en kolle sentralt i kulturmiljøet, like vest for kirkestedet på Skatval, ligger det et gravfelt med rundrøys og rundhauger fra jernalderen. Om lag 300 meter nordøst for kirkestedet ligger en bergkunstlokalitet, med skipsfigurer og skålgroper, fra bronsealder. På Forbord er det registrert gravminne/ gjenstandsfunn fra eldre jernalder.


Kart ref.

Askeladden ID


A12 85447 Skatval kirkested. SKATVAL, gnr. 41. 42 Skatval (Skatval sogn). Kirken står på (gnr. 42) Kirkeskatval. I tiden 1670-1692 ble en eldre kirke på Skatval kraftig om- og påbygd, men i 1767 måtte denne gi plass for en ny langkirke av tømmer og som i 1854 ble utvidet med tverrskip i øst slik at grunnplanen ble korsformet. 1767-kirken hadde i utgangspunktet rektangulært skip (19,5x8,5 m) og smalere, rektangulært kor (7x5,6 m). Nåværende langkirke av tømmer, reist rett ved siden av og sørøst for den gamle, ble innviet i 1901. Kirken har fra 1589 og fram til etter 1900 ligget som anneks under Værnes hovedkirke (Brendalsmo 2006:554ff m/ref.). I følge Rønningen (2001:81) sto 1767-kirken i nåværende kirkegårds nordVestre hjørne, om lag 40 meter nordvest for nåværende kirke. Hvor middelalderkirke sto er uvisst, men trolig har den stått nord for nåværende kirke mellom denne og kirkegårdsmuren i nord. Dette er

Fredet (ulike vernetyper på kulturminnene innefor lokaliteten). Automatisk fredet, listeført, uavklart og ikke fredet.



det høyeste punktet på kirkegården og dermed en sannsynlig plassering for den eldste kirken. Det er ingen indikasjoner på et tidligere prestebol til kirken på Skatval. Skatval kirke er ved flere sagn knyttet til kirker på (23-25) Ner-Holan, (50-51) Hegge, (55-57) Fløan, (71-75) Auran og (44-45) Forbord. Kun for de to siste har vi bevis for deres eksistens. Schøning har ingen opplysninger om fornminner ved kirkestedet Skatval. Heller ikke fra nyere tid (Leirfall 1970:171) finnes det registrert løsfunn eller gravhauger. Det er i dag ingen synlige fornminner på eller ved gårdstunet eller kirken, men drøye 100 m vest for kirken ligger rester av et større gravfelt. Skatval middelalderske kirkegård. Kirkegården ligger i tunkontekst på en rygg i jordbrukslandskap. Anslagsmessig avgrensning i S, Ø, og V, kirkegårdsmur i N. Kirkegården er i bruk etter 1945, sist i 2012. Omtalt i skriftlige middelalderkilder. Automatisk fredet. Skatval kirke 1 – kirketuft (fjernet kirkebygg). Den middelalderske kirketuften ligger noen få meter lenger nordvest for dagens kirke, nærmere husene på tunet, i nordVestre hjørnet av nåværende kirkegård. Kirken er omtalt i skriftlige middelalderkilder. Uvaklart vernestaus. Skatval kirke 2 – kirke (fjernet kirkebygg). Fjernet kirke fra 1767. Ikke fredet. Skatval kirke 3 – Kirke. Dagens kirke på Skatval, reist i 1901. Listeført, jf Kirkerundskrivet T-3/2000.

A13 17080 Skatval Ytre. Gravfelt jernalder. Består av 1 rundrøys, 2 rundhauger og 1 steinansamling. Rundrøys: Lengst NØ på bergknausens Ø-brink, lagt i liten forsenkning: Rundrøys bestående av overgrodd rundkamp med omkrets ca 40-60 cm. Klar, men nedgrodd markering i SV-lige halvdel. NØ-lige halvdel går i ett med Ø-hellende skråning. Lite tydelig i terrenget. Noe ujevnt rund form. Midtpartiet ujevnt, flatt trolig pga. stein som rullet ut. Ingen større skader. Røysa er helt overvokst av einer og osp, lyng og mose. Mål: Diam 6 m, h 0,7 m fra Ø, 0,4 m fra V. Gravhaug: 6 m SV for 1, på ei lita, noe lavereliggende flate: Rundhaug av steinblandet moldjord. Markert ved vag fotgrøft. Tydelig jevnt avrundet profil. Sirkulær, jevn dolp i midten (diam 1,5 m, dybde ca 3 m). Mindre ujevn forsenkning i N-kant. I sidekanten sees enkelte oppstikkende middelstore rundkamp. Jevn og pen. Tett overvokst av ungt løvkratt, mose og lyng. Mål: Diam 8 m, h 0,4-0,5 m. Gravhaug: 23 m SV for 2, utnytter en liten rabb maksimalt: Rundhaug av moldjord. Tydelig markert i N bl.a. av 4 store rundkamp med innbyrdes avstand 20-40 cm. Ellers går ytre avgrensning stort sett i ett med fallende knaus. Lett synlig. Brattsida profil bortsett fra mot N hvor den er avflata til jevnt avrunda. Midtpartiet svakt nedsunket forsenkning (diam 2-3 m, dybde 0,4 m). Enkelte rundkamp sees over torva. Langs haugens SØ-side flere store jordfaste rundkamp som trolig har dannet haugens kantmarkering. Stort kirsebærtre i sentrum, noe einerkratt, tjukk gressmatte. Mål: Diam 15 m, h 1 m. Steinansamling:14 m N-NNV for 3: En ansamling stor rundkamp, blokker og bruddstein. Røysa er noe ujevn i formen, men tilnærmet rund. Steinene er forholdsvis lite nedgrodd, men tett overvokst av einerkratt. Sikkert fra eldre tid, men av uviss alder. Kan være åkersteinsrøys. Mål: Diam ca 5 m, h 0,6-0,7 m. Ved utgravning av tomt til generasjonsbolig, ble det oppgravd en rektangulær steinsetning av store blokker og rundkamp. Mål: L 5 m, br ca 5 m, ingen funn.

Automatisk fredet

A14 73484 Arnstadklempen. Gravminne. Rundhaug. På et smalt, flatt Ø-V-gående platå med hellingen mot Ø: Rundhaug av moldjord, S-lige halvdel klart markert. Mot N går den i ett med fallende terreng. Profilen er jevnt avrundet. Ganske tydelig i terrenget. Rund forsenkning i midten, diam 1,5 m, dybde 0,4 m. Noen mindre ujevnheter mot N-sida, ellers pen og jevn. Noen unge grantrær og løvskog. Tynn skogbunnvegetasjon. Mål: Diam 8 m, h 0,5 m. Jernalder.

Automatisk fredet

A15 36627 Skatval I – III (Kirkeskatval). Bergkunst. På SØ-vendt svaberg på liten SØ-NV-gående rabb som faller loddrett 2-4 m i SV som en trapp ned mot flat, sterkt gjenvokst utmark; et helleristningsfelt av minst 2

Automatisk fredet




Figur 23. Helleristningslokaliteten Skatval I-III med bergkunst fra bronsealder på et sørøstvendt svaberg ligger i bakkant av åkeren.

Nyere tids kulturminner Kulturhistoriske landskap og bygningsmiljø Det kulturhistoriske landskapet er preget de tradisjonsrike, trønderske gårdene med firkanttun som har utspring i gammel bosetting. Innenfor kulturmiljøet ligger det ni gårdstun med kulturhistorisk bygningsmiljø, både enkeltvise bygninger og i mindre samlinger.

skipsfigurer og 14 sikre skålgroper. Helleristningene er konsentrert på en glattslipt, tilnærmet rektangulær, svakt SØ-hellende bergflate. Mål: 4 x 1,5-2,0 m. De fleste skålgropene ligger lengst N og høyest på berget. Under disse ligger nr 1, den største skipsfiguren bestående av brede knakkespor som er svært utydelige og så og si usynlige ved normalt lys. Tydeligst er kjølen som kan følges i hele lengden. De 8 tverrstrekene var tildels tydelige. Framstevn og øvre skipslinje svært vanskelig å følge. Mål: L 80 cm, maks br 28 cm. Se skisse. Lengst SØ og lavest ligger nr 2, en stilisert skipsfigur av smale knakkespor bestående av 2 tilnærmet parallelle linjer som går sammen i V-stevnen. Figuren har 8 tverrstreker. Denne er ganske tydelig og lett synlig. Mål: l 38 cm, maks br 8 cm. 12 av skålgropene ligger på samme steinflate som skipsfigurene forholdsvis spredt uten system. 2 av skålgropene på en bergflate 3,5 m NV for hovedfeltet. Mål: Diam 2,5-4,5 cm, dybde 2-3 cm. Iflg. litteraturen skal man her ha sett 3 skipsfigurer, 2 bredlinjer og 9 skålgroper. Når man ikke har gjenfunnet alt kan det skyldes sterk forvitring eller at berget er blitt tilgrodd med torv igjen. I følge bergkunstkatalogen består lokaliteten Skatval av tre felt. Bronsealder.

A16 112327 Funnsted Forbord Østre, 44/2. Spydspiss, trolig fra en gravhaug som er blitt ødelagt under jordarbeide. Funnstedet ligger i en kornåker og funnet ble gjort på overflaten under steinplukking i 1987. Året før var det her fjernet en forhøyning som hovedsakelig besto av stein. Massen som da ble fjernet ligger et par meter V for tomten av haugen, like ved bekken.

Uavklart

A17 110938 Forbord Søndre. Gravminne. Samme sted som A17. Spydspiss fra eldre jernalder.

Automatisk fredet




Figur 24. Forbord Vestre og Østre (nærmest). I følge lokal tradisjon skal Forbordkirka ha stått ovenfor tunet på Forbord Østre, og skal i middelalderen ha blitt flyttet til nåværende kirkested på Skatval.

Skatval gnr 40 og 41. Navnet ble skrevet Skatwala i 1220. Navnet betyr trolig en rydning som stikker frem i skogen eller lignende. Skatval var tidlig delt i to gårder: Ytre Skatval gnr 41/1 og 41/2 Ragnheim. I Erkebiskop Aslak Bolts jordebok fra 1432 står det at Skatval tilhører bispestolen. Det ligger gravhauger i området ved kårbygningen på Ytre Skatval.

Skatval østre (Kirkeskatval) gnr 42/1. Deler av gården var krongods, resten var odelsgods til ca 1660. I 1718 ble gården delt i to parter, noe som varte til 1788. Ved tvangsauksjon ble den utskilte delen igjen innlemmet i den opprinnelige gården. Krongodset ble innløst i 1857.

Forbord gnr 44 og 45. Navnet kommer av et sted som ligger ved kanten av fjellet. Gården er nevnt i «Fornmanna søgur» i 1096. Forbord er en av de eldste og største gårdene i bygda. Gnr 44/1 Østre Forbord hørte til Elgeseter kloster. Omkring 1600 ble klosterets del solgt til privat eier. I 1845 ble gården delt, og andre halvdel ble Forbord søndre gnr 44/2. Vestre Forbord gnr 45 hørte også erkebispen til. Gnr 45/1 Mellom Forbord fikk nye hus i 1815. Gården ble delt i 1921 i Forbord gnr 45/1 og Forbord gnr 45/14. Vestre Forbord har gnr 45/2.

Figur 25. Forbord Søndre med bygningsmiljø fra tidlig på 1800-tallet. Gravfunn fra eldre jernalder langs bekken mindt i bildet.

Skatval kirke sto ferdigstilt og ble innviet i 1901, og menigheten tilhørte før det Værnes kirke. Byggmester var Edvard Leirtrø fra Lånke.

Vegfar I 1870 startet en større veiomleggingen av hovedveien i Forbordsliene (Svemarka). Ny vei var en del av større vegplaner der amtet og staten sto bak. Omkring 1874 sto fortsettelsen av veiomleggingen gjennom Skatval i fokus. Omleggingen i Forbordsliene var fullført og strekningen Tiller om Medbroen på Stjørdal sto for tur. Veien vest forbi Skatval kirke sto ferdig ca 1880.



Figur 26: Kart over Skatval fra 1900 (Kilde: Skatval-vår historiske arv).

Figur 27:Skatval kirke fra 1927 fotografert av Anders Beer Wilse. Kilde: Norsk Folkemuseum. Tabell 4-6. SEFRAK-registrerte kulturminner.

Kart ref


S18 17140032047 Hovedbygning, Skatval Ytre. 1800-tallet, fjerde kvartal

S19 17140032045 Hovedbygning, Kirkeskatval. 1800-tallet, tredje kvartal

S20 17140032034 Hovedygning, Åsvang 1900-tallet, første kvartal

S21 17140032031 Hovedbygning, Skatvalsmyr. 1800-tallet, tredje kvartal



S21 17140032032 Låve, Skatvalsmyr. 1800-tallet, fjerde kvartal

S22 17140032019 Hovedbygning, Granås. 1800-tallet, fjerde kvartal

S23 17140032027 Hovedbygning, Forbord Søndre. 1800-tallet, tredje kvartal

S23 17140032028 Våningshus, Forbord Søndre. 1900-tallet, første kvartal

S23 17140032029 Stabbur, Forbord Søndre. 1800-tallet, første kvartal

S24 17140032042 Bolighus, Skatvalssvea, Kirkeskatval. Revet.


S24 17140032043 Uthus, Skatvalssvea, Kirkeskatval. Revet. 1700-tallet, andre kvartal

S25 17140032036 Masstu, Klevberg. Revet. 1800-tallet

S25 17140032037 Driftsbygning, Klevberg. Revet. 1800-tallet

S26 17140032039 Hovedbygning, Granly. Opprinnelig husmannsplass.


S26 17140032040 Stabbur, Granly. Revet. 1800-tallet


Verdivurdering

Kulturmiljø 3 Skatval - Forbord favner om deler av matrikkelgårdene Skatval og Forbord, som begge har stor tidsdybde. Sentralt innenfor det definerte kulturmiljøet ligger Skatval kirke. Området har lang tradisjon som kirkested, tilbake i middelalderen. Like ved dagens kirke er det registrert både kirketuft og kirkegård fra middelalder. I nærområdet til kirken er det registrert gravfelt/ gravminner og et bergkunstfelt. På Forbord er det, i tillegg bergkunstlokaliteten fra bronsealder, registrert gravminne/ gjenstandsfunn fra eldre jernalder. Kirkestedet ligger fint til på en rygg i jordbrukslandskapet. Kirkested og gårdstunene med kulturminner fra nyere tid og fornminnelokaliteter utgjør samlet sett et svært verdifullt kulturmiljø, selv om nærheten til eksisterende E6 trekker verdien noe ned.

I gårdstunene innenfor kulturmiljøet er det kjent 15 SEFRAK-registrerte bygninger. Den eldste bygningen innenfor kulturmiljøet er fra første del av 1700-tallet, og ligger i tunet på Granly (S26). Dette har opprinnelig vært en husmannsplass. De kulturhistoriske bygningene på gårdene innenfor kulturmiljøet ligger både enkeltvise, og i mindre samlede kulturhistoriske bygningsmiljø. Deler av bygningsmassen anses som tilnærmet autentisk. Fem av bygningene står oppført i SEFRAK som revet.

Kulturmiljøet viser en sammenheng mellom gravminner fra jernalder og gårdstun, og plassering av kirkested i middelalder godt synlig i landskapet, noe som gir stor opplevelses- og kunnskapsverdi. Samlet viser kulturminnene en lang kontinuitet i et svært tradisjonsrikt og stedegent kulturlandskap. Gårdene og kirken i kulturlandskapet har fortsatt stor bruksverdi som del av sin opprinnelige sammenheng, i tillegg til opplevelsesverdi. Bergkunstlokaliteten som ligger i dette miljøet, med skipsfigurer og skålgroper fra bronsealder, trekker verdien ytterligere opp, både med hensyn på kunnskaps-, bruks- og opplevelsesverdi.

Kulturmiljø 3 Skatval - Forbord er vurdert til å ha stor kunnskapsverdi, stor opplevelsesverdi og stor bruksverdi. Samlet vurdering blir stor verdi.



▲

4.2.4 Kulturmiljø 4 Tiller (Forbord – Hegge – Steinvik) Kulturmiljø 4 ligger i tilknytning til Tillerhøgda ved dagens E6. Kulturmiljøet strekker seg nord til Forbord, med eldre bygninger i tunet og fornminnelokaliteter. Kulturmiljøet ligger i et småkupert og delvis flatere jordbrukslandskap med åkrer, åkerholmer, spredt gårds-bebyggelse og klynger av høyere trær.

Figur 28. Det kulturhistoriske jordbrukslandskapet med firkanttun og fornminner har høye kvaliteter. Dagens E6 i bakgrunnen.


På gården Hegge er det registrert boplass/ heller fra steinalder, helleristningslokaliteter fra yngre steinalder/ bronsealder og gravminner fra bronsealder/ jernalder. På gården Steinvik ligger Steinvikholmen festning, en ruin fra middelalder. En marinarkeologisk lokalitet ligger like ved. På Forbord Vestre er det registrert flere gravfelt/ gravminner fra bronsealder/ jernalder, samt et større kullgropfelt. Her er også registrert en tradisjonslokalitet. Forbord-kirka skal ha vært kirke for det som senere ble kalt Skatval sogn. Kirken skal en gang i middelalderen ha blitt flyttet til Skatval. I følge lokal tradisjon skal kirketomta ha ligget ved "rau-grinna" ovenfor husa på Forbord østre. På nes og koller langs sjøen fra Steinvika og innover mot Krokvika er det registrert gravrøyser fra bronsealder/ jernalder.

Figur 29: Steinvikholm fra 1927. Fotograf: Anders Beer Wilse (kilde: Norsk Folkemuseum)



Steinvikholmen. Borgen ble påbegynt i 1525 av erkebiskop Olav Engelbrektsson, og ble brukt av ham som et fast tilfluktssted i de dramatiske årene han var i opposisjon til Christian III. Mange av Nidarosdomens kostbarheter, blant annet Hellig Olavs skrin, ble oppbevart på Steinvikholmen i denne perioden. Etter reformasjonen i 1537 ble borgen brukt som lensherreresidens fram til 1575, da den ble forlatt, og lokalbefolkningen forsynte seg med stein fra området. Fortidsminneforeningen kjøpte borgen i 1894, den ble gravd ut og konservert fram til 1900. Den står fremdeles slik den dag i dag.

Figur 30. Steinvikholm festning fra middelalder.

Figur 31. Skisse Steinvikholm festning. Kilde: www.fortidsminneforeningen.no


Kart ref.

Askeladden ID


A18 91501 Steinviksholm. Forsvarsanlegg. Ruin av festning. Steinviksholm bygget ca 1525-30 av erkebiskop Olav Engelbrektsson. Den første større forsvarsanleggingen i Norge bygget for bruk av og forsvar mot ildvåpen, ble raskt umoderne. Forbindelsen til fastlandet en bru på steinfylte tømmerkasser, ved begge brufester forsvarsverk. I sjøen rundt holmen en palisadevegg. Festningen hadde kort levetid - forlatt i 1575. Ruin av festning med fire bygningsfløyer omkring rombeformet borggård, ca 50 x 50 m, to store runde kanontårn i N og S. Kanontårnet i S, "Bonden" har diam. 19,5 m og 5 m tykke vegger. Begge tårnene har 4 kanonglugger, på hver av fløyenes langsider 3 glugger. Biskopens hall og private rom i S-fløyen. Innfatninger ved dører og vinduer av kleberstein. Det er bevart flere kjellere med tønnehvelv og i N-tårnet en vanncisterne. Hele bostadsdelen av festningen rasert, men pillarbaser i rommene indikerer hvelv og søyler som støttet bjelketaket. 1525-1575, senmiddelalder. Omtalt i skriftlige kilder.

Automatisk fredet

A19 90442 Steinvikholm. Marinarkeologisk kulturminne. Automatisk


http://www.fortidsminneforeningen.no/


fredet A20 144463 Gravfelt bestående av to gravrøyser som begge er skadet av militær

aktivitet. I gravrøys 1 er det satt opp et betongplatå midt i røysa, mens røys 2 ser ut til å ha rast sammen mot nord. Beliggenheten og utsende på røysene gir en god indikasjon på at det her er snakk om automatisk fredete kulturminner som har blitt skadet av militær aktivitet under 2. verdenskrig. Grunnflaten på begge røysene er oval og begge er orientert Ø-V. Utsikten ved strukturene er noe begrenset pga trær, men ellers vid utsikt både innover og utover fjorden. Gravrøysene ligger i dag ca 17 m over havet og må antas å være meget godt synlige fra sjøen, de er i sin helhet oppbygd av oval og rund stein (hovedsakelig 0,4 -0,5m) uten synlig innblanding av jord. Bronsealder - jernalder.

Automatisk fredet

A21 111493 Sveen. Gravminne. På en knaus mellom gårdens hus og fjorden ligger flere steinrøyser. Flere av disse er rydningsrøyser, mens to trolig er gravrøyser. Disse ligger på knausens høyeste punkt. Diameter: 6 m. Høyde: 0,3. Type: Rundrøys. Ligger på toppen av knausen med god utsikt. Steinen er hodestor. Røysa er dekket med mose og småtrær. Bronsealder - jernalder.

Automatisk fredet

A22 111495 Steinkonstruksjon. Samling store steiner fra hodestor til 0,7 meter stor. Ligger fra toppen av en skråning og nedover siden av denne. Kan være en røys som er rast ut. På toppen ser steinene lagt ut. De fleste steinene er runde, men noen mer kantete. Ligger ikke slik at det er rimelig å tolke steinen som rydningsstein.

Automatisk fredet

A23 111603 Bosetnings- og aktivitetsområde. Kuåsen. Boplassen ble undersøkt av Th. Petersen i 1922. Boplassen lå innenfor murene av et gammelt sommefjøs eller lignende, hvor berget hadde utgjort den ene veggen. På de tre andre sidene stod det fortsatt steiner etter muren i en lengde på ca 5 meter og bredde ca 3 meter. Boplass med mulig industriell virksomhet. Jernalder.

Automatisk fredet

A24 111595 Gravfelt. Forbord Vestre. I forbindelse med nydyrking av et jordstykke tilhørende en større åker kalt "Langrompa" i 1964, ble endel av en jordblandet røys fjernet. Man fant da rester av brente bein. Ved undersøkelse i området rundt ble 9 lignende røyser registrert. Tre røyser ble fredet og den ødelagte røysa ble utgravd. Denne skal ha ligget like ved de tre innmålte røysene. Beskrivelse: Diameter: 7. Høyde: 1,2. Type: Rundr Ligger omgitt av dyrket mark. Det er påkastet endel rydningsstein på røysa. Beskrivelse: 16 m i diameter. 2 m høy. Røysa har blitt påkastet rydningsstein. Målene beskriver røysas omfang ved innmåling. Beskrivelse: Ca 20 m i diameter. Høyde 2,3 m. Røysa er påkastet mye rydningsstein og målene beskriver røysas omfang ved innmåling. Beskrivelse: Gravrøys. Utgravd 1964. 8-9 meter lang, 6-7 meter bred og 0,75 meter høy. I røysa ble det funnet brente bein, kull, et lite fragment av en beinkam og noen fragmenter av jern. Bronsealder – Jernalder.

Automatisk fredet

A25 111597 Gravminne, 2 gravrøyser. Forbord Vestre. Ved registrering i 1964 ble det på gården funnet 9 røyser som ble betraktet som mulige gravrøyser. Disse lå i en halvsirkel over eiendommen. To av røysene er i dag så påkastet av rydningsstein at de vanskelig kan vurderes som gravrøyser. Det er imidlertid mulig at det ligger gravrøyser under rydningssteinen her. Mulig gravrøys 1, under nyere tids rydningsstein. Mål 26 X 12 meter. Mulig gravrøys 2 under nyere tids rydningsstein. Mål 17 x 8,5 meter. Bronsealder – Jernalder.

Automatisk fredet

A26 111600 Gravminne. Forbord Vestre. Mulig gravrøys. Ligger som en åkerholme. påkastet nyere tids rydningsstein. 21 meter i diameter. Bronsealder – Jernalder.

Automatisk fredet

A27 111503 Utmarkskulturminner. Forbord. Kullgroper. Over et ca 200 meter vidt område ble det i 1985 registrert 10-15 groper i marka. De fleste lå på rekke. Grunneieren prøvegravde ei grop som lå på beiteområde. Han fant da et ca 5 cm tykt lag med kullholdig jord i bunnen, under ca 20 cm med matjord, men ingen stein. Gropene antas å være tufter etter gropforma kullmiler (den eldre typen). Ved innmåling i 2007 var skogen vokst til og kun 6 groper kunne gjenfinnes. En av de 6 gropene som ble gjenfunnet inneholdt ikke kull ved stikk med jordbor. Jernalder – Middelalder.

Automatisk fredet

A28 111607 Tradisjonslokalitet. Forbord-kirka skal ha vært kirke for det som senere ble kalt Skatval sogn. Kirken skal en gang i middelalderen ha blitt flyttet til Skatvold. I følge lokal tradisjon skal kirketomta ha ligget ved "rau-

Uavklart



grinna" ovenfor husa på Forbord østre. I følge grunneier er det aldri funnet noen fysiske spor i jorda her som kan bekrefte antagelsen. Tradisjon/sagn om Forbord kirke.

A29 110935 Gravminne, Hegge. Funn av beltestein, bryne av sandstein og celt av jern. Sakene ble funnet innenfor et avgrenset område på ca 10 meter. Jorda har fra gammelt av vært dyrket, men er fortsatt påfallende steinete. Det er derfor sannsynlig at gjentsandene skriver seg fra en eller flere graver. Eldre jernalder.

Automatisk fredet

A30 111234 Gravminne, Hegge. 2 gravrøyser. Ligger på et platå på Heggesberget, like inntil sti. Ligger i skog, som begrenser utsikten. Røys 1: Mål: 6x10. Høyde: 0,5. Orientering: Ø-V. Består av stein. Røysa er mosekledd med flere grantrær. Røys 2: Mål: 6x7. Høyde: 0,5. Røysa er mosekledd med noen gran. Bronsealder – Jernalder.

Automatisk fredet

A31 111236 Fangstlokalitet. Fangstgrop. Ligger ved traktorveg som fører fra boligfelt opp på Heggesberget, i tett skog. Ytre mål: 4. Indre mål: 2,5. Orientering: NØ-SV. Dybde: 0,5.

Automatisk fredet

A32 111259 Gravminne, Hegge. Her skal det ha ligget en gravhaug. Denne er avmerket på kart fra 1928. Haugen kunne ikke gjenfinnes ved innmåling i 2007. Bronsealder – jernalder.

Uavklart

A33 110937 Funnsted. Skiferhein. Bronsealder ? Uavklart A34 110934 Kokegroplokalitet. Sannsynlig kokegrop. Ca 1960 ble det observert ei

grop med trekull og brente stein, ca 1 meter i diameter. Automatisk fredet

A35 111233 Bosetnings- og aktivitetsområde. Boplass fra steinalderen med funn blant annet av fiskekroker i bein og skjelett av menneske. Steinalder.

Uavklart

A35 110933 Gravminne, Hegge. På et kart fra 1928 som har vært oppbevart på en av Hegge-gårdene, er forsvundne graver avmerket. Det skal i følge dette kartet ha ligget en gravhaug i NØ-hjørne av driftsbygningen. Det skal også ligget en mulig gravhaug 20-25 meter nord for driftsbygningens V-lige fløy. Ved graving i NØ hjørne av diftsbygningens S-fløy skal man ha kommet borti en steinsamling her som man antok kunne være en gravrøys. Dette skal ha vært før 1928. Det skal ha ligget en gravhaug rett N for dirftbygningens V-lige fløy, på motsatt side av veien, mellom denne og en heller. Gravhaugen skal ha vært fjernet før 1928. Jernalder.

Uavklart

A35 11258 Tradisjonslokalitet. Hegge. I denne åkeren skal det være funnet beinrester ved pløying. Disse mener man har sammenheng med den lokale tradisjonen om at den første kirken på Skatval skal ha stått her. Kirken skal ha blitt bygget der det før var et gudehov eller ei offerlund. Sagnet sier videre at det var Olav den Hellige som rev hovet og sørget for at det ble reist kirke. Kirken på Hegge skal ha gått ut av bruk og blitt erstattet av tre sognekirker på Auran, Fløan og Forbord. Middelalder.

Uavklart

A36 111256 En svak forhøyning i åker. Stedet blir kalt Tingvoll. I følge tradisjonen skal det her ha stått en kirke. Det er også opplyst at det her skal ha vært en rund avlang steinkrets. Rester etter kirke har aldri vært påvist. Beskrivelse: Lokal tradisjon sier at det her skal ha stått en kirke. Det skal være funnet steiner i åkeren.

Uavklart

A37 110936 Funnsted. Hegge. Vevlodd i kleber. Funnet sammen med poteter som var kjørt i hus i 1989. Potetene kom fra en åker nedi "Lia" S og Ø for driftsbygningen. Jernalder.

Uavklart.

A38 111231 Gravminne, Hegge. Her har det ligget en gravhaug. Denne er ifølge informant blitt utgravd, men er avmerket på kart (VM topark doknr 10225) fra 1928. Det er mulig ut fra beskrivelsene at denne gravhaugen er funnstedet for T 14029 eller T 14030, som begge er tilvekstført i 1929, men dette kan ikke avgjøres med sikkerhet. Det som ligger igjen etter gravhaugen er en steinsirkel som i dag utgjør et blomsterbedd, 2,5 m i diameter.

Uavklart

A39 111229 Gravminne, Hegge. Steinlegging avdekket på høydedrag V for gården. Beitemark. Dette kan være rester etter en av to gravhauger som skal ha ligget her. Begge ble utgravd i 1929 (T14029 og T14030). Steinlegningen er 2,5 m i diameter og består av en steinring uten steiner i midten. Steinene er omtrent hodestore.

Automatisk fredet

A40 123188 Bergkunst. Lokalitet Hegge I og II. Lokaliteten består av to felt som begge tilhører jordbruksristingstradisjonen. Beskrivelse felt I: Motiv: groper, Koordinater: Y: 4850 X: 615245, Høyde over havet: 102 m Beskrivelse felt II: Helleristning, Jordbruksristning, Høyde over havet: 106 m, Koordinater: Y: 4845 X: 615250 . Begge bronsealder.

Automatisk fredet




Figur 32. Gravfelt og gravminner på Forbord Vestre.

Nyere tids kulturminner Kulturhistorisk landskap og bygningsmiljø. Det kulturhistoriske landskapet er preget de tradisjonsrike, trønderske gårdene med firkanttun som har utspring i gammel bosetting. Innenfor kulturmiljøet ligger det ni gårdstun med kulturhistorisk bygningsmiljø, både enkeltvise bygninger og i mindre samlinger.

Tiller gnr 46. Navnet ble skrevet Tildene i 1440. Gården hørte stiftet til, og ble omkring 1660 pantsatt til borgermester Oluf Andersen. Gården ble delt første gang i 1740 i Tiller Østre 46/1 og Tiller Søndre 46/2. Tiller Østre ble delt i to i 1870.

Heggja/ Hegge gnr 50 (Nordre) og 51 (Søndre). Dette er en svært gammel gård som tilhørte Reins kloster. Heggja Nordre (gnr 50/1) var Dragonkvarter i 1748.

Figur 33. Heggja er en svært gammel gård, men mange fornminnelokaliteter og bevart bygningsmiljø.

Hammer gnr 48. Var fra gammelt av krongods, men ble i 1531 lagt til erkebispestolen sammen med Steinvik. Etter reformasjonen ble gården lagt til stiftets eiendom, og en gang etter 1600-tallet ble den solgt til privat eier. Bruket Norset gnr 48/3 var opprinnelig en husmannsplass utskilt fra 48/1 i 1913.

A41 111498 Gravminne, Alstad Østre. Gravrøys. Ligger i kanten av dyrket mark, i v-vendt helling, like nedenfor Heggesberget. Diameter: 6. Høyde: 0,2. Type: Rundrøys. Noe uklar avgrensing i NØ. Ligger 4 m fra dyrket mark i et område som ikke er oppdyrket. Mulig plyndringsgrop i midten. Steinen er fra 15 til 30 cm.

Automatisk fredet




Steinvik gnr 49. Navnet har vært skrevet Stenwigh i 1530. Gården ble overdratt til erkebispen sammen med Hammer i 1531, men overført til stiftet etter reformasjonen. I 1852 ble gården delt i to Steinvik Vestre gnr 49/1 og Steinvik Østre gnr 49/2.

Alstad gnr 52-54. Navnet ble skrevet Aluistadom i 1440. Gården er delt i to: Alstad Østre gnr 52 og Alstad Vestre gnr 54. Alstad Østre ble solgt på auksjon over kongelig gods. Alstad Mellom (Sannan) gnr 53 hørte til Elgeseter kloster.

Figur 34. Tunet på Hammer. Dagens E6 i bakgrunnen. Tunet på Nordset og kulturlandskapet ligger tett på eksisterende vegfylling.

Militær lagringsleir. Opprinnelig bygd som tysk anlegg og senere brukt av Forsvaret. Anlegget ligger langs Håmmårbukta. I dag eier kommunen anlegget (pers. med. Erik Solheim).


Kart ref


S24 17140033022 Våningshus, Steinvikholmen. Museum/kunstgalleri. Opprinnelig husmannsplass.

1800-tallet, første kvartal

S25 17140033027

Våningshus (nå feriehus). Kroa. 1800-tallet, fjerde kvartal

S25 17140033028 Stabbur, Kroa. 1800-tallet, fjerde kvartal

S26 17140033029 Våningshus, Hammerbakk. Tidl. Husmannsplass.


S27 17140033031 Våningshus, Norset 1800-tallet, andre kvartal

S27 17140033032 Stabbur, Norset. 1800-tallet, tredje kvartal

S28 17140032025

Våningshus, Nordli. Ingen informasjon

S29 17140032023 Hovedbygning, Forbordshaug. Revet. 1900-tallet, første kvartal

S30 17140032021 Hovedbygning, Forbord Vestre. Bygning revet/brent.


S31 17140033034 Våningshus, Tiller Østre. 1800-tallet

S32 17140033033 Våningshus, Tiller Søndre. 1800-tallet



S33 17140032015 Våningshus Hegge Nordre. Revet. 1800-tallet

S33 17140032016 Stabbur, Hegge Nordre. Revet. 1800-tallet

S33 17140032017 Stabbur, Hegge Nordre. Revet. 1800-tallet

S34 17140032005 Bolighus, Hegge Søndre. Revet. Opprinnelig husmannsstue.

1900-tallet, første kvartal

S34 17140032007 Stabbur, Hegge Nordre. 1800-tallet, andre kvartal

S34 17140032008 Hovedbygning, Hegge Nordre. 1800-tallet, første kvartal

S34 17140032009 Smie/Tørkehus, Hegge Nordre. 1800-tallet

S34 17140032011 Hovedbygning, Hegge Søndre. 1800-tallet

S34 17140032012 Stabbur, Hegge Søndre. 1800-tallet

S34 17140032013 Grisehus, Hegge Søndre. 1800-tallet

S35 17140033010 Våningshus, Alstad Østre. Opprinnelig husmannsplass.

1800-tallet

S35 17140033011 Driftsbygning, Alstad Østre 1800-tallet


Verdivurdering

Kulturmiljø 4 Tiller (Forbord – Hegge – Steinvika) favner om deler av matrikkelgårdene Tiller, Forbord, Heggja/ Hegge og Steinvik, der alle har stor tidsdybde. Innenfor det definerte kulturmiljøet ligger middelalderruinen etter Steinsvikholm festning. På Forbord er det registrert gravminner og gjenstandsfunn fra bronsealder - jernalder. Gårdene med tradisjonelle firkanttun ligger fint til i det tradisjonsrike trønderske jordbrukslandskapet som strekker seg fra foten av Forbordfjellet og ned til sjøen ved Steinvika. Steinsvikholm festning og gårdstunene med kulturminner fra nyere tid og fornminnelokaliteter utgjør samlet et svært verdifullt kulturmiljø, selv om nærheten til eksisterende E6 trekker verdien noe ned for deler av kulturmiljøet.

I gårdstunene innenfor kulturmiljøet er det kjent 23 SEFRAK-registrerte bygninger. Den eldste bygningen innenfor kulturmiljøet er fra første del av 1800-tallet, og ligger i tunet på Hegge/ Heggja (S34). Dette er også den gården som har flest bevarte kulturhistorisk bygninger i tunet. De kulturhistoriske bygningene på gårdene innenfor kulturmiljøet ligger både enkeltvis og i mindre samlede kulturhistoriske bygningsmiljø. Deler av bygningsmassen anses som tilnærmet autentisk. Sju av bygningene står oppført i SEFRAK som revet, hovedsakelig tilknyttet tidligere husmannsplasser.

I tillegg til middelalderruinen på Steinvikhomen viser kulturmiljøet sammenhengen mellom gravminner fra jernalder og gårdstun i landskapet. Samlet viser kulturminnene til lang kontinuitet noe som gir stor opplevelses- og kunnskapsverdi. Jordbrukslandskapet med tradisjonelle firkanttun og fornminner utgjør samlet sett et viktig kulturlandskap som strekker seg fra Forbordfjellet og ned til fjorden. De kulturhistoriske sammenhengene blir noe oppdelt av eksisterende E6 og boligfelt. Kulturmiljøet har fortsatt stor bruksverdi som del av sin opprinnelige sammenheng, i tillegg til stor opplevelsesverdi, først og fremst knyttet til Steinvikholmen og firkanttun i det tradisjonelle kulturlandskapet.



Kulturmiljø 4 Tiller (Forbord – Hegge – Steinvika) er vurdert til å ha stor kunnskapsverdi, stor opplevelsesverdi og stor bruksverdi. Samlet vurdering blir stor verdi.

▲

Delstrekning B Langstein - Vuddudalen

4.2.5 Kulturmiljø 5 Langstein Kulturmiljø 5 ligger ved dagens E6, langs den bratte sjøsida inn Fættenfjorden. Kulturmiljøet tar utgangspunkt i Langstein og stasjonsområdet her, men strekker seg via Stein og inn til Paradisbukta og Drogsetaunet.


Det er ikke kjente fornminnelokaliteter innenfor kulturmiljøet.

Langstein stasjon er tegnet av Paul Armin Due og oppført i 1902. Stasjonsbygningen har murt førsteetasje i gråsteinsmur og annenetasje i tre. Stasjonen ble fredet i 2002. Fredningen omfatter stasjonsbygningen unntatt ekspedisjonen, godsrom og nyere toalett. Innenfor det fredede området rundt er også perrongen, spor inn til godsrom, steinrampe, hage og oppkjørsel med stabbesteiner fredet.

Figur 35. Langstein stasjon mot jernbanen.

Langs jernbanen i Langstein finnes det forstøtningsmurer og en bru av naturstein.


http://no.wikipedia.org/wiki/Paul_Due


Figur 36: Forstøtningsmur av naturstein ved Langstein

Tabell 4-9 Askeladden. Kilde: Riksantikvaren http://askeladden.ra.no/sok/

Nyere tids kulturminner Det kulturhistoriske landskapet er preget de tradisjonsrike, trønderske gårdene med firkanttun som har utspring i gammel bosetting. Innenfor kulturmiljøet ligger det to gårdstun med kulturhistorisk bygningsmiljø.

Drogset nedre (gnr 2/1). Eiendommen er fra gammelt av kalt Drogsetaunet. Det har vært bosetting her fra slutten av 1600-tallet. Dagens våningshus er fra 1957. Paradisbukta kafe ble etablert i 1963, men er i dag nedlagt og bygningen er ombygd til bolig. Bygningsmiljøet står i dag til nedfalls.

Figur 37. Drogsetaunet. Tunet står i dag til nedfalls.

På Brusand gnr 2/7 ved E6 i Langstein har det vært landhandel etablert i 1898. Dagens bygning oppført i 1924. Bygningen står til forfall.

Kart ref.

Askeladden ID


A42 87675 Jernbaneanlegg. Lokalitet Langstein jernbanestasjon. Hell – Sunnanbanen. Kilde: Verneplan for jernbanebygninger, NSB 1997. Fredningsvedtaket med hjemmel i KML § 15 omfatter 1 bygning: Stasjonsbygningen, med fredning av bygningens eksteriør og interiør. Ekspedisjonen, godsrommet og nyere toalett er unntatt fra interiørfredningen (GAB 185373150). Fredningsvedtaket med hjemmel i KML § 19 omfatter et område rundt stasjonsbygningen med perrong, spor inn til godsrom, steinrampe, hage og oppkjørsel med stabbesteiner. Fredningsområdet og fredet bygning er avmerket på vedlagte kart datert og påført Riksantikvarens stempel (vedlegg 1).- Dato: 03.04.2002.

Vedtaksfredet




Figur 38: Brusand i dag. Til høyre skimtes den steinmurte jernbanebrua.

Hell–Sunnanbanen utgjorde første del av Nordlandsbanen, strekningen mellom Hell i Stjørdal og Sunnan ved enden av Snåsavatnet i Steinkjer. Banen ble åpnet fram til Levanger i 1902, og til Sunnan i 1905. Som en del av jernbanen ble det bygd jernbanebruer og murer av naturstein. En del av disse er bevart.

Figur 39. Kart som viser utbyggingen av jernbanen mellom Hell og Sunnan (kilde: Wikipedia).

Vegfar. Langsteinveien ble påbegynt i 1860. Veien gikk fra Langstein stasjon til Øvre Drogset. Veien ble ferdigbygd som opprinnelig planlagt ved årsskiftet 1863/ 64.


Kart ref


S36 17140028032 Stabbur, Drogsetsvedjan, Drogsetsveen. Stein. Er revet.

1800-tallet, tredje kvartal

S37 17140028028 Hovedbygning, Drogset Nedre. 1800-tallet, andre kvartal

S37 17140028029 Stabbur, Drogset Nedre. 1800-tallet, fjerde kvartal

S37 17140028030 Låve, Drogset Nedre. 1800-tallet, fjerde kvartal



http://no.wikipedia.org/wiki/Nordlandsbanen

http://no.wikipedia.org/wiki/Hell

http://no.wikipedia.org/wiki/Stj%C3%B8rdal

http://no.wikipedia.org/wiki/Sunnan

http://no.wikipedia.org/wiki/Sn%C3%A5savatnet

http://no.wikipedia.org/wiki/Steinkjer

http://no.wikipedia.org/wiki/Levanger

http://no.wikipedia.org/wiki/1905

http://upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/e/e3/Hell-Sunnanbanen_map.jpg


Verdivurdering

Kulturmiljø 5 Langstein favner om deler av matrikkelgården Drogset. Det er ikke registrert automatisk fredete kulturminner innenfor kulturmiljøet.

Den vedtaksfredete stasjonsbygningen og tilhørende område rundt stasjonsbygningen med perrong, spor inn til godsrom, steinrampe, hage og oppkjørsel med stabbesteiner, har i seg selv stor kunnskaps- og opplevelsesverdi (A42).

I gårdstunene innenfor kulturmiljøet er det kjent fire SEFRAK-registrerte bygninger, derav er stabburet på Stein i dag revet. Den eldste bygningen innenfor kulturmiljøet er fra tidlig på 1800-tallet, og står i tunet på Drogsetaunet (S37). Kulturminnene fra nyere tid er fragmentert og det samlede bygningsmiljøet på Drogsetaunet står til nedfalls. Nærheten til eksisterende E6 trekker også verdien noe ned.

Stasjonsbygningen med tilhørende stasjonsområde er isolert sett vurdert til å ha stor kunnskapsverdi og middels bruksverdi. Opplevelsen av stasjonsbygningen og stasjonsområdet er betydelig redusert på grunn av beliggenheten inneklemt mellom settefiskanlegg/ næringsområde og eksisterende E6. Opplevelsesverdien er derfor vurdert til middels. Gårdstunene med registrerte nyere tids kulturminner står delvis ubrukt og til nedfalls, og er vurdert til å ha liten kunnskaps-, opplevelses- og bruksverdi.

Kulturmiljø 5 Langstein er vurdert til å ha middels til stor kunnskapsverdi, middels opplevelsesverdi og liten til middels bruksverdi. Samlet vurdering blir middels verdi.

▲

Delstrekning B Nord for kommunegrensen

4.2.6 Kulturmiljø 6 Vuddudalen Kulturmiljø 6 strekker seg fra Fætten innerst i Fættenfjorden, opp gjennom Vuddudalen (Vuddu og Vordalen), og frem til Kleiva der eksisterende E6 svinger ned mot Åsen.


Det er ikke kjente fornminnelokaliteter innenfor kulturmiljøet.

Nyere tids kulturminner Tyske krigsminner «Tirpitz» var et av de største slagskipene i den tyske krigsmarinen under andre verdenskrig. Skipet ble brukt i jakten på allierte handelsfartøy i Nord-Atlanteren og i konvoier på vei til Murmansk. I 1942 befant «Tirpitz» seg i Åsenfjorden (Fættenfjorden). Her utgjorde slagskipet en trussel mot de allierte ishavskonvoiene til Sovjetunionen, og bandt opp ressurser for den britiske marinen. Sprenglegemer ble plassert under «Tirpitz», og man lyktes i å skade skipet slik at det måtte repareres og ikke lenger var sjødyktig. Skipet er fjernet fra stedet, men ankringsplassen og noen mindre bunkere ligger igjen.


http://no.wikipedia.org/wiki/Slagskip

http://no.wikipedia.org/wiki/Andre_verdenskrig

http://no.wikipedia.org/wiki/Atlanterhavet

http://no.wikipedia.org/wiki/Konvoi

http://no.wikipedia.org/wiki/Murmansk

http://no.wikipedia.org/wiki/Tirpitz_i_%C3%85senfjord

http://no.wikipedia.org/wiki/Sovjetunionen

http://no.wikipedia.org/wiki/Royal_Navy


Figur 40. Slagskipet Tirpitz i Fættenfjorden og minnestein.

Figur 41. Bevarte fortøyningsfester for "Tirpitz" innerst i Fættenfjorden.

Figur 42. En av de tyske bunkerne i Fætten.

Gårdsbebyggelse Det er lite igjen av de gamle bygningsmiljøene med gårdsbebyggelse og husmannsplasser i dalen. I gårdstunene er det kjent seks SEFRAK-registrerte bygninger. Innerst i Fættenfjorden er det også kjent krigsminner (rester fra 2. verdenskrig) og kulturminner knyttet til jernbane og veg (murer).



Fætten gnr 251, bnr 1 ligger ned mot fjorden nederst i Vuddudalen. Eiendommen grenser i nord mot Vuddu (gnr 250) og i sør mot Drogsetaune i Stjørdal kommune. Gårdsbygningene ligger bare 4 m.o.h. Fætten har trolig vært gårdsbruk siden middelalderen og før Svartedauden. Gården er nevnt i skriftlige kilder for første gang i 1432. Etter Svartedauden lå gården øde i lang tid, og nevnes ikke i skriftlige kilder igjen før omkring 1600. Eiendommen tilhørte da Skatval kirke. Fætten var leilendingsbruk under Skatval kirke helt til gården i 1970 ble solgt til brukeren Karsten T. Fætten. Stuelåna er oppført i 1898, driftsbygningen i 1920 mens kårhus og garasje er av nyere dato. Navnet Fætten kommer av det gammelnorske ordet fit som betyr frodig grasmark som lå lavt ved elv eller sjø. Det har vært flere bruk og husmannsplasser under Fætten lokalisert i Vuddudalen som i dag er borte.

Figur 43: Fætten gård, våningshuset er fra siste del av 1800-tallet.

Vuddu gnr 250 bnr 1 ligger i den sørøstre delen av bygda, selve gården ligger oppe på høgda vest for Vuddudalen. Vuddu skriver seg fra kristen middelalder (år 1000-1350 e.Kr). Ved Vudduaunet er det funnet en draktspenne fra vikingtid (800-1000 e.Kr) noe som kan indikere eldre bosetting i området, men dette er usikkert. Det er mer sikkert at Vuddu lå øde etter Svartedauden, og dukker opp igjen i skriftlige kilder i 1557-59. Navnet Vuddu kommer fra det oldnorske vida som betyr skoggrense, den øverste skogen i ei fjellside. Stuelånas eldste del er fra 1762. Fjøset fra 1947-48.

Figur 44. Tunet på Vuddu der eldste delen av våningshuset er fra siste halvdel av 1700-tallet.

Vudduaunet 260/2 – Ligger nede i dalen ved hovedveien. Trolig har dette området vært dyrket og bebodd allerede i kristen middelalder (1000-1350 e.Kr). Vudduaunet var etter alt å dømme i bruk som husmannsplass under Vuddu en gang på 1700-tallet frem til i 1850. Da ble gården skilt ut som eget bruk. I 1985 brant driftsbygningen ned, og nytt bolighus og uthus



ble oppført mellom 1986-1988. Vudduaunet ble deretter fraflyttet, og drives i dag sammen med Stubbsve (220/14).

Dalheim gnr 250/5, Bakkan gnr 250/6 (Vuddubakken), Skoglund gnr 250/7+8, Bjønnhiet gnr 250/10 er alle bruk skilt ut fra Vuddu etter 1900.

Vordalen gnr 220 ligger i den øverste delen av Vuddudalen, og har sitt navn etter bekken Vulu. Vordalsgårdene har alle opprinnelig vært samlet i området østover fra dagens Vordal Vestre (Nestu). Vordal Østre (Østistu) ble trolig bygd opp igjen på nåværende tomt etter brann i 1861. Vordal Mellom (Oppistu’n) ble flyttet til nåværende tomt i åra 1011-1913. Kleiven (bnr 2) er et nedlagt bruk under Vordal, i dag slått sammen med Vordal østre (bnr 1). Kleiven nevnes som eget bruk alt omkring 1590. Resten av Vordal bruk var samlet som ett i 1650, Vordal Østre ble skilt ut fra resten med egen bruker. Det øvrige av gården var deretter et bruk frem til 1766 da det ble delt i to; Vordal Mellom og Vordal Vestre.

Figur 45: Vuddudalen mot sør med dagens E6 og jernbanetrasé. Kleiven nærmest. Vordalen lengst bak i bildet.

Den gamle kongevegen skal ha gått fra Vordalen gjennom marka forbi Vuddu og ned til Fætten.


Kart ref


S38 17190021003 Våningshus, Fætten. 1800-tallet, fjerde kvartal

S38 17190021004 Stabbur, Fætten. 1800-tallet, fjerde kvartal

S39 17190021005 Våningshus, Vuddu. 1700-tallet, tredje kvartal

S40 17190021006 Våningshus, Vudduaunet. 1800-tallet, andre kvartal

S41 17190021015 Stabbur, Vordal Vestre. Revet. 1800-tallet, fjerde kvartal

S41 17190021016 Våningshus, Vordal Vestre. Revet. 1800-tallet, tredje kvartal




Verdivurdering

Kulturmiljø 6 Vuddudalen favner om deler av matrikkelgårdene gårdene Fætten, Vuddu og Vordal. Det er ikke registrert automatisk fredete kulturminner innenfor kulturmiljøet.

I gårdstunene innenfor kulturmiljøet er det kjent seks SEFRAK-registrerte bygninger. Den eldste bygningen innenfor kulturmiljøet er fra tidlig siste del av 1700-tallet, og står i tunet på Vuddu (S39). Våningshuset er modernisert og ombygd. De SEFRAK-registrerte bygningene står ikke lenger innenfor intakte bygningsmiljø. Med unntak av Vuddu, trekker nærheten til eksisterende E6 verdien ned. På Vordal er det ikke stående bygninger igjen fra den eldre jordbruksbosetningen. Dette er gamle gårder, men ut fra mangelen av kjente førreformatoriske funn ser gårdsbrukene Vuddudalen ikke ut til å ha stor tidsdybde.

Krigsminnene og minnesmerket fra krigens hendelser innerst i Fættenfjorden er vurdert til middels kunnskaps- og opplevelsesverdi. Bruksverdien er vurdert som liten. Opplevelsen av kulturminnene oppover Vuddudalen er sterkt redusert på grunn av nærheten til eksisterende E6 og jernbanetrasé. Kulturminnene er i liten grad del av den opprinnelige kulturhistoriske sammenhengen. Gårdstunene med registrerte nyere tids kulturminner er derfor vurdert til å ha liten kunnskaps-, opplevelses- og bruksverdi.

Kulturmiljø 6 Vuddudalen er vurdert til å ha liten til middels kunnskapsverdi, liten opplevelsesverdi og liten bruksverdi. Samlet vurdering blir liten verdi.

▲

Delstrekning C Vuddudalen – Åsen - Vassmarka

4.2.7 Kulturmiljø 7 Åsen - Hammer Kulturmiljø 7 tar utgangspunkt i Åsen sentrum med omegn, og strekker seg fra Grenneåsen og ned til Hammervatnet og frem til Hammer i innerste enden av Hammervatnet. Eksisterende E6 går gjennom kulturmiljøet. Kulturmiljøet strekker seg fra Følkesgrenda med autentiske firkanttun i kulturlandskapet og ned til Åsen sentrum med kirkested, jernbanestasjon og eldre gårds- og sentrumsbebyggelse. Kulturmiljøet ligger i delvis flatere jordbrukslandskap med åkrer, åkerholmer, spredt gårdsbebyggelse og skogsområder. Åsen sentrum ligger sentralt i kulturmiljøet. Fossingelva renner gjennom kulturmiljøet.

Figur 46. Åsen sentrum. Bakken, Nordre Fossing bruk nederst til høyre i bildet.




I området rundt Åsen sentrum ligger det spredte fornminnelokaliteter. Nordøst for Åsen kirke ligger det bergkunstlokaliteter med helleristningsmotiv fra bronsealder (jordbruksristninger). Liberg er funnsted for steinblokker med helleristninger som nå er oppbevart på Åsen museum. Motiver er fotsåle og groper tilhørende jordbruksristningstradisjon fra bronsealder. Lokaliteten er fortsatt registrert som funnsted i Askeladden. På gårdene Grenne Vestre, Fossingan og Hove er det registrert gravfelt/ gravminner fra jernalder. Ved Hove er det registrert en kokegrop på innmarka like ved jernbanelinjen og husene på gnr. 209/6.



Nyere tids kulturminner Kulturhistorisk landskap og bygningsmiljø Det kulturhistoriske landskapet er preget de tradisjonsrike, trønderske gårdene med firkanttun som har utspring i svært gammel bosetting. Innenfor kulturmiljøet ligger det flere gårdstun med kulturhistorisk bygningsmiljø, både enkeltvise bygninger og i mindre samlinger.

Kart ref.

Askeladden ID


A43 85994 Åsen kirke . Bygd i 1904. Ikke fredet. Åsen kirke 2. Fjernet kirkebygg. Bygd i 1858. Ikke fredet.

Ikke fredet Listeført kirke?

A44 111724 Gravminne Grenne Vestre. Samling av 1 gravminner og et mulig. Det har tidligere vært en gravhaug til her rett S for bolighus, men denne ble delvis ødelagt av byggingen av huset og har senere blitt planert vekk ved utvidelse. Jernalder.

Automatisk fredet

A45 111989 Funnsted. Omtrentlig funnsted for T 19858 - Del av sverd. Gjenstanden ble oppdaget på et annet jorde lenger sør sittende fast i skjæret på bulldozeren. Det var i dette området som er lagt inn i askeladden at bulldozeren hadde arbeidet. Del av sverd av jern. Bare underhjaltet og 14 cm av klingen foreligger. Hjaltet viser at sverdet har tilhørt B eller C-typen. Jfr. J. Petersen: De norske vikingesverd fig. 53, 57, 58. Klingens br. ved hjaltet har vært 5 cm. Hjaltets l. er 8.1 cm, br. 2.5 cm. Bev. l. tils. 18.0 cm. Yngre jernalder.

Uavklart

A46 Utgår Helleristningslokalitet. Feiloppførring i Askeladden. Tatt ut sommeren 2014.

-

A47 111737 Lokalitet Liberg. Bergkunst. Funnsted for steinblokker med helleristninger som nå er oppbevart på Åsen museum. blokkene er sprengt ut herfra, trolig fra N-siden av Ø/V-gående bergdrag. Bronsealder.

Automatisk fredet

A48 111774 Lokalitet Fossingan. Gravminne. Diameter 8m. Høyde 0,3m. Type Rundrøys. Fotkjede og plyndringsgrop. Lav sirkulær røys/steinsetting. omtrent som et eller to lag med stein i høyde. Sirkulær markering, spesielt mot Ø. Kantkjede synlig, og antydning til grop i midten. Sti går rett over. Jernalder.

Automatisk fredet

A49 111959 Lokalitet Hove. Gravminne. Diameter 8m. Høyde 0,4m. Rundrøys. Fotkjede og plyndringsgrop. Mindre lav sirkulær forhøyning. Trolig jordblandet gravrøys. Overvokst med mose og lauvtrær. Enkelte stein langs kanten kan markere fotkjede. Jernalder.

Automatisk fredet

A50 120558 Bosetnings- og aktivitetsområde. Flat innmark like ved jernbanelinjen og husene på gnr. 209/6. Utsikt mot Hammervatnet. Kokegrop 1. Tilnærmet sirkulær form, ca. 1 m i diameter. Snittet. Kokegropa har tallerkenform med noe brattere sider i S. Flat bunn. Dybde ca. 15 cm. Fyll av sandgrus blandet med sot. Enkelte skjørbrente steiner. Mulig kokegrop 2. Oval form, ca. 60 x 70 cm. Snittet. Tallerkenformet, relativt rette sider og flat bunn. Strukturen er kuttet av en grøft i N side. Fyll av gråbrun sandjord med noe sot. Lite stein, ingen er skjørbrente. Dybde ca. 10 cm. Førreformatorisk tid.

Automatisk fredet




Figur 47. Følke Vestre med bygningsmiljø fra 1700-tallet ligger høyt i det kulturhistoriske jordbrukslandskapet opp mot Grenneåsen. Grennesveet lenger bak.

Grenne gnr 216, 217 og 218 ligger sørvest for sentrum, og er delt i tre gårdsnummer; Grenne Østre (gnr 216), Grenne Vestre (gnr 217) og Grennesveet (Grenneåsen) gnr 218. Grenne betyr grangården. Gårdsvallet for gården er stort, og gir inntrykk av at det her dreier seg om en gammel gård, og kilder tilsier at det er rimelig å anta at Grenne hører med til den eldste bosettingen i denne delen av bygda. Med bakgrunn i valdet og den høge landsskylda i middelalderen er det grunn til å tro at Grenne har eksistert som gård i slutten av eldre jernalder (500 f.Kr. – 600 e.Kr.).

Følke Vestre gnr 219 bnr 1 ble i 1814 delt i to bruk, Følke Østre og Vestre. Navnet betyr gården med folk. Følke er nokså sikkert ryddet i førkristen tid, mens vin-endelsen stammer fra vikingtid (800-100 e.Kr.). Det er mest sannsynlig at gården ble ryddet og bosatt en gang i perioden 500-900 e.Kr. Gården lå øde en tid i middelalderen etter svartedauden. Følke var ikke bosatt før etter 1520. Gården er nevnt i skriftlige kilder første gang i 1548.

Figur 48. Nordre bruket på Følke, sett fra dagens E6. Jernbanen ligger mellom vegen og tunet.

Fra gammelt tid har veien sørover gått forbi Følkesgårdene, over «Gammelkleiva» og ned til Vordal. Allerede i 1761 er den gamle bygdevegen over Rasmus Følkes eng omtalt. Denne veien ble nedlagt i 1880-årene, da ny vei ble bygd lenger øst gjennom Glennemarka og videre over Grubbåsen.



Figur 49. Følke Østre, med våningshus fra 1700-tallet, ligger fint til i kulturlandskapet. Grenneåsen til høyre for tunet.

Figur 50. Våningshuset på Følke Østre.

Vedul gnr 212. Vedul ligger midt i bygda. Vedulan var trolig bosatt i merovingertiden (600-800 e.Kr.) Gårdsnavnet har en sammenheng med hedensk gudsdyrkelse som et hellig sted. Innen gårdsvaldet er det også funnet spor av bergkunst (helleristninger), 2 skålgroper og 65 fotsålemotiv. Vedulan finnes i omtalt i skriftlige kilder for første gang i erkebiskop Aslak Bolts jordebok fra 1432. Vedulan var allerede da oppdelt i minst to bruk. Av lensregnskaper fra 1520 og 1548 ser en at gården igjen drives av en bruker, mens det i 1557-59 og senere nevnes to brukere. Gården var delt i to bruk Østre og Vestre til i 1834, da Vedul Nordre oppsto, utskilt fra Vedul Vestre.

Fra omkring 1800 har bygdeveien mot Frosta (i dag Rv 753) tatt av fra hovedveien ved Vedulan. Før ca 1800 var dette også et viktig veikryss for kongevegen. Herfra var det to mulige ruter sørover; gjennom Vuddudalen og langs berga til Langstein, eller til Nes og derfra med båt over fjorden til Sve i Skatval. Ferjeforbindelsen kom bort etter at vegen forbi Langstein ble forbedret like etter 1800. Fra 1858 har soknekirka for Åsen stått ved Vedulan, senere kom også skole, bank og kommunelokale (tettstedet).

Stokkan gnr 213, 214 og 215. Stokkan ligger i den midtre delen av bygda, og er i dag delt inn i tre gårdsnummer: 213 Stokkan Østre, 214 Stokkan Mellom og 215 Stokkan Lille. Stokkan ble nevnt i skriftlige kilder første gang i 1520 da brukeren nevnes i lensregnskapet. Gårdsnavnet gir ingen sikre holdepunkt for datering av alderen på gårdsbosettingen. Det er heller ikke registrert gravhauger eller andre arkeologiske funn. Både øst og vest grenser



Stokkan mot gårder som er datert til folkevandringstid eller tidlig merovingtid (Hoklingen og Grenne). Det kan være grunn til å tro at også Stokkan er eldre enn vikingtid (800-1000 e.Kr.) Trolig er Stokkan en del av en «utgård» som opprinnelig omfattet hele området mellom Hammervatnet og fjellet, og dermed også Hammeren (gnr 211) og Vedul (gnr 212). I 1520 var her en bruker, i 1548 var det to, og så tre i 1559. Det ser ut til at dagens gnr 215 Stokkan Lille som først har skilt lag med det øvrige Stokkan. Deretter har resten av gården blitt delt i to like store bruk, dagens gnr 213 og 214.

Hovedveien gjennom bygda i eldre tid gikk nordover fra Grenne via Stokkan til Vang, så over Fossingelva mot Hove.

Fossing gnr 207 (søndre) og 208 (nordre) ser opprinnelig ut til å ha vært en del av Husby. Gården er delt i to gårdsnummer, Fossing Nordre og Søndre. Dette kan ha skjedd i siste del av 1500-tallet. Gården nevnes med en bruker i 1548, mens det var to i 1559. Omkring 1600 ser det ut til av Fossing en tid igjen var samlet til et bruk. 207/1 Fossing Søndre, oppsto ved deling i 1550-1600. Fossing søndre var i 1647 leilendingsbruk under Reins kloster.

I løpet av siste halvdel av 1800-tallet ble det drevet fargeri på tre forskjellige steder i Fossingan, på Reita, Bakken og Elvheim.

Nordre Fossing bruk bnr 3/ Bakken bnr 8 er fradelt Fossing Nordre i 1857. En del dyrkajord ble lagt til Nordre Fossing Bruk i 1889 og navnet Bakken er senere brukt om hele gårdsbruket. Selve tunet står i dag til nedfalls, men bruket er en del av Åsen museum.

Fossingsve bnr 5 ligger på sørsiden av Fossingelva, og ble fradelt Fossing nordre i 1869, og bebygd på samme tid. Eiendommen er utvidet flere ganger, og i 1882 ble Mariedal bnr 4 innlemmet. Mariedal ble fradelt Fossing nordre i 1859, og var et dyrka område på østsiden av riksvegen mot Vedul. Eiendommen var ubebygd helt til i slutten av 1890-årene. Husene med tomt ble fradelt med navnet Elverhøy (bnr 12), og i 1903 ble det fradelt grunn til NSB som tomt til Åsen jernbanestasjon.

Elvheim bnr 11 ble fradelt Fossing Nordre i 1892, og utvidet i 1913. Stedet ligger ved Fossingelva, like øst for Fossing søndre.

Vatn gnr 209 ligger ved Hammervatnet, på nordsiden av Fossingelva. Gården er trolig ryddet og bebodd før vikingtiden, mest trolig merovingtiden (600-800 e.Kr.). Vatn er gården som tidligst nevnes i skriftlige kilder, den omtales alt i et middelalderbrev fra ca 1265.

Figur 51. Tunet på Vatn, ned mot Hammervatnet. Bygningsmiljø fra 1800-tallet.

Hammer gnr 180/1 ligger i den østre delen av Hammervatnet. Navnet kommer av bergknaus, og viser til bergknauser vest og sør for gårdstunet. Det er antatt at Hammer eksisterte som gård i alle fall så sent som i vikingetiden. Hammer er første gang nevnt i skriftlige kilder fra



Aslak Bolts jordebok fra 1432, og var da delt i to bruk. I en periode på rundt 200 år fungerte Hammer som skysstasjon for reisende gjennom bygda. Fram til omkring 1800 kom reisende sørfra med båt fra Sve på Skatval til Fergemanns-plassen ved Nes, derfra med hesteskyss til Hammer. Etter at det ble farbar vei langs sjøen ved Langstein gikk ruta fra Forbord i Skatval til Skysstasjonen i Vordalen (Vordal Vestre) og til Hammer. Man regner med at det var overnatting på gården. Da jernbanen ble anlagt omkring 1900 var skysstasjonen allerede nedlagt. Hammer nordre gnr 180/9 Nordhammer ble fradelt i 1915.

Figur 52. Tunet på Hammer med våningshus fra første halvdel av 1800-tallet, og kårstue fra siste del av 1700-tallet..

Åsen kirke. I 1855 ble det vedtatt å bygge ny kirke på Vedul. En del av tømmeret på den gamle kirka på Vang ble benyttet i nykirka. Denne ble innviet i 1858.

Figur 53. Åsen kirke sett fra dagens E6.



Figur 54: Åsen kirke tatt 1927av Anders Beer Wilse. Kilde: Norsk Folkemuseum. Hell–Sunnanbanen er det gamle navnet på første del av Nordlandsbanen. Strekningen mellom Hell i Stjørdal og Sunnan ved enden av Snåsavatnet i Steinkjer ble bygd i perioden 1898-1902. Banen ble åpnet fram til Levanger i 1902, og til Sunnan i 1905. Som en del av jernbanen ble det bygd jernbanebruer og murer av naturstein. Disse er bevart.

Figur 55. Jernbanebrua over Fossingelva.

Figur 56. Kilde: Åsen bygdebok.


http://no.wikipedia.org/wiki/Nordlandsbanen

http://no.wikipedia.org/wiki/Hell

http://no.wikipedia.org/wiki/Stj%C3%B8rdal

http://no.wikipedia.org/wiki/Sunnan

http://no.wikipedia.org/wiki/Sn%C3%A5savatnet

http://no.wikipedia.org/wiki/Steinkjer

http://no.wikipedia.org/wiki/Levanger

http://no.wikipedia.org/wiki/1905


Åsen jernbanestasjon Da jernbanen ble bygd ble det bestemt å bygge stasjonen midt i bygda, mellom Vedul og Fossing i det som før jernbanens tid hadde begynt å utvikle seg til et slags sentrumsområde med meieri, sagbruk, møller, butikker og industrivirksomhet. Stasjonstomta ble fradelt gårdene Mariedal (208/4) og Fossingsve (208/5). Selve jernbanestasjonen ble tegnet av Paul Armin Due, i samme modell som Skatval og Langstein stasjoner, og åpnet i 1902. Bygningen inneholdt også leilighet for stasjonsmester med familie. Den opprinnelige stasjonsbygningen brant ned i 1942, og det ble reist en ny stasjonsbygning av tre i 1944.

Figur 57. Den første stasjonsbygningen fra 1902 (Kilde: Åsen bygdebok)

Figur 58. Åsen nye jernbanestasjon oppført 1947-49.

Sentrumsutvikling I tilknytting til elva med utnyttbar vannkraft, utviklet området fra elva til mot grensa til Vedul seg til et sentrum for bygda. Møller og sagbruk vokste tidlig opp langs Fossingelva, og fra 1850-åra var det postkontor og bakeri på Marienborg like vest for elva. Fra omkring 1870 var det drevet landhandleri på Fossingsveet. I 1865 bodde det 51 mennesker i sentrum.



Figur 59. Parti fra Åsen sentrum. Her fra Mariedal.

Fossum gnr 208/19 omfatter forretningsbygget for firmaet Ellef O. Fossum, dagligvarebutikk som var i drift fra 1880-årene til den ble nedlagt ca 1971.

Det første meieriet i Åsen ble opprettet i 1876 for fremstilling av smør, magerost, fetost og mysost. Det skal ha ligget litt lenger nede ved Fossingelva enn der meieri nr 2 senere ble bygget. I 1947 ble det vedtatt at meieriet skulle inngå i Trøndermeieriet A/L, og Åsen meieri fungerte som avdeling for Trøndermeieriet til 1971. Meieriet ble da nedlagt. Nytt meierianlegg ble bygd lenger vest like ved Åsen S-lag i 1965. Det gamle anlegget ble da solgt til Åsen Innkjøpslag, nå overtatt av Åsen museum og Historielag. Etter at meieridrifta opphørte ble det nye meieribygget, Fossheim (207/ 19, 26 og 38) solgt til Åsen samvirkelag og ombygd til butikk.

Figur 60. Åsen sentrum. Kilde: Bygdebok for Åsen



Figur 61. Åsen sentrum i 1955. Kilde: 1881 Historiske kart.(Kilde: 1881)


Kart ref


S42 17190021017 Våningshus, Grennesveet. Grenneåsen. 1800-tallet

S42 17190021018 Stabbur, Grennesveet. Grenneåsen. 1800-tallet

S42 17190021019 Driftsbygning, Grennesveet. Grenneåsen. 1800-tallet

S43 17190021020 Våningshus, Følke Vestre. 1700-tallet

S43 17190021021 Smie, Følke Vestre. 1800-tallet

S44 17190021022 Våningshus, Følke Østre. 1700-tallet

S45 17190020027 Våningshus, Rydningen. 1800-tallet

S45 17190020028 Stabbur, Rydningen. Bygningsnummer utgått.

1800-tallet

S45 17190020029 Driftsbygning, Rydningen. Bygningsnummer utgått.

1800-tallet

S45 17190020030 Tørkehus, Rydningen. Bygningsnummer utgått.

1800-tallet

S46 17190020008 Våningshus, Grenne Vestre. 1800-tallet, første kvartal

S46 17190020009 Stabbur, Grenne Vestre. 1800-tallet, tredje kvartal

S47 17190020005 Våningshus, Grenne Mellom. 1700-tallet, fjerde kvartal



S47 17190020006 Driftsbygning, Grenne Mellom. 1800-tallet, fjerde kvartal

S48 17190020001 Våningshus, Grenne Østre. Revet. 1700-tallet, tredje kvartal

S48 17190020002 Stabbur, Grenne Østre. 1700-tallet, tredje kvartal

S48 17190020003 Stabbur, Grenne Østre. Revet. 1700-tallet, tredje kvartal

S49 17190020011 Våningshus, Slåttsveet. 1800-tallet, tredje kvartal

S49 17190020012 Stabbur, Slåttsveet. 1800-tallet, tredje kvartal

S50 17190020040 Våningshus, Grenne Østre. 1800-tallet, tredje kvartal

S51 17190019001 Våningshus, Grennenaunet. Revet. 1800-tallet, tredje kvartal

S51 17190019002

Kårbolig, Grennenaunet. 1800-tallet, tredje kvartal

S51 17190019003 Fjøs/stall, Grenneaunet. Revet. 1800-tallet, tredje kvartal

S51 17190019004 Låve, Grenneaunet. Revet. 1800-tallet, tredje kvartal

S51 17190019005 Stabbur, Grenneaunet. Revet. 1900-tallet, første kvartal

S52 17190020037 Smie, Stokkan Mellom. Revet. 1800-tallet, fjerde kvartal

S52 17190020038 Masstue, Stokkan Mellom. 1800-tallet, fjerde kvartal

S53 17190019013 Våningshus, Bjørkli. 1800-tallet, fjerde kvartal

S53 17190019014 Driftsbygning, Bjørkli. Bygningsnummer utgått.


S54 17190020034 Våningshus, Stokkan Østre. 1800-tallet

S54 17190020035 Masstue, Stokkan Østre. 1800-tallet, tredje kvartal

S55 17190020021 Driftsbygning, Vedul Vestre. Revet. 1900-tallet, første kvartal

S56 17190019007 Våningshus, Grindal. 1800-tallet, fjerde kvartal

S56 17190019008 Stabbur, Grindal. 1800-tallet, fjerde kvartal

S56 17190019010 Fabrikkbygning, Grindal. 1800-tallet, tredje kvartal

S56 17190019011 Våningshus, Elverhøy. Revet. 1800-tallet, fjerde kvartal

S56 17190019012 Stabbur, Elverhøy. 1800-tallet, fjerde kvartal

S57 17190019026 Våningshus, Mariedal. 1800-tallet, tredje kvartal

S57 17190019027 Kårbolig, Mariedal. 1800-tallet, andre kvartal

S57 17190019028 Stabbur, Mariedal. 1800-tallet, tredje kvartal

S57 17190019029 Kornbur, Mariedal. Revet. 1800-tallet, tredje kvartal

S58 17190019016 Våningshus, Fossing Vestre. 1800-tallet, tredje kvartal

S58 17190019017 Fjøs, Fossing Vestre. Revet. 1900-tallet, første kvartal

S58 17190019018 Låve, Fossing Vestre. 1900-tallet, første kvartal



S58 17190019020 Bolighus, Fossum. 1800-tallet, fjerde kvartal

S58 17190019031 Meieri / produksjonslokale. Åsen meieri. Revet.


S59 17190019021 Våningshus, Nordre Fossing Bruk. 1800-tallet, fjerde kvartal

S59 17190019022 Stabbur, Nordre Fossing Bruk. 1800-tallet, fjerde kvartal

S59 17190019023 Driftsbygning, Nordre Fossing Bruk. 1800-tallet, fjerde kvartal

S59 17190019024 Smie, Nordre Fossing Bruk. 1800-tallet, fjerde kvartal

S60 17190020022 Våningshus, Fossing Nordre. Revet. 1800-tallet, andre kvartal

S60 17190020024 Våningshus, Fossing Søndre. 1800-tallet, første kvartal

S60 17190020025 Stabbur, Fossing Nordre. 1800-tallet, tredje kvartal

S61 17190020052 Våningshus, Elvheim. 1800-tallet, fjerde kvartal

S61 17190020053 Stabbur, Elvheim. 1800-tallet, fjerde kvartal

S61 17190020054 Fargeri, Elvheim. 1800-tallet, fjerde kvartal

S62 17190020042 Våningshus, Vatn. 1800-tallet, fjerde kvartal

S62 17190020043 Kårbolig, Vatn. 1800-tallet, fjerde kvartal

S62 17190020044 Stabbur, Vatn. 1800-tallet, fjerde kvartal

S62 17190020045 Kornbur, Vatn. 1900-tallet

S63 17190020047 Våningshus, Fossen. 1900-tallet, første kvartal

S63 17190020048 Stabbur, Fossen. 1900-tallet, første kvartal

S63 17190020049 Driftsbygning, Fossen. 1900-tallet

S63 17190020050 Verksted / Masstu, Fossen. 1900-tallet

S64 17190020020 Våningshus, Grønli(a). 1800-tallet, fjerde kvartal

S65 17190020018 Våningshus, Hammeren Vestre 1800-tallet, andre kvartal

S65 17190020019 Stabbur, Hammeren Østre 1800-tallet, tredje kvartal

S66 17190017028 Våningshus, Hammer. 1800-tallet, andre kvartal

S66 17190017029 Kårstue, Hammer. 1700-tallet, fjerde kvartal

S66 17190017030 Smie, Hammer. Revet. 1800-tallet


Verdivurdering

Kulturmiljø 7 Åsen - Hammer favner om deler av matrikkelgårdene Grenne, Følke, Vedul, Stokkan, Fossing, Vatn og Hammer som alle er gårder med stor tidsdybde. Innenfor det



definerte kulturmiljøet ligger tettstedet Åsen med Åsen kirke. I området rundt Åsen sentrum ligger det spredte fornminnelokaliteter. Helleristningslokaliteter gir landskapet stor tidsdybde. På gårdene Grenne Vestre, Fossingan og Hove er det registrert gravfelt/ gravminner fra jernalder.

I gårdstunene innenfor kulturmiljøet er det kjent 71 SEFRAK-registrerte bygninger. De eldste bygningene innenfor kulturmiljøet er fra siste halvdel av 1700-tallet, og ligger i tunene på Grenne, Følke og Hammer. Dette er også de gårdene som har flest bevarte kulturhistorisk bygninger i tunet. De kulturhistoriske bygningene på gårdene innenfor kulturmiljøet ligger både enkeltvis og i mindre samlede kulturhistoriske bygningsmiljø. Deler av bygningsmassen anses som tilnærmet autentisk. 19 av bygningene står oppført i SEFRAK som revet eller utgått av annen grunn.

Kulturmiljøet viser sammenhengen mellom gravminner fra jernalder, kirkested og tradisjonelle gårdstun i kulturlandskapet samt en tettstedsutvikling som ble forsterket gjennom utbyggingen av jernbanen. Samlet viser kulturminnene til lang kontinuitet noe som gir stor opplevelses- og kunnskapsverdi. Jordbrukslandskapet med tradisjonelle firkanttun og fornminner utgjør samlet et viktig kulturlandskap som strekker seg fra Hoklingen, Stokkvola og ned til Hammervatnet. De kulturhistoriske sammenhengene blir noe oppdelt av eksisterende E6, jernbane og boligfelt. Kulturmiljøet har fortsatt stor bruksverdi som del av sin opprinnelige sammenheng, i tillegg til stor opplevelsesverdi som først og fremst er knyttet til det tradisjonelle kulturlandskapet.

Kulturmiljø 7 Åsen - Hammer er vurdert til å ha stor kunnskapsverdi, middels opplevelsesverdi og middels til stor bruksverdi. Samlet vurdering blir middels til stor verdi.

▲

4.2.8 Kulturmiljø 8 Vang - Hove Kulturmiljø 8 ligger i et jordbrukslandskap ovenfor Åsen sentrum. Kulturmiljøet strekker seg fra Vang og nord til Hove og Hovshaugen med eldre bygninger i tunet og fornminnelokaliteter. Kulturmiljøet ligger i et småkupert og delvis flatere jordbrukslandskap med åkrer, spredt gårdsbebyggelse og klynger av høyere trær og bergkoller.

Figur 62:Tunet på Vang til venstre, kirketuft og kirkegård fra middelalder til venstre for sagbruket. En av de største gravhaugene i Nord-Trøndelag til høyre.




På gården Vang ligger et gammelt kirkested. På stedet ligger det en kirketuft og kirkegård fra middelalder. Det står ikke kirke på stedet i dag. Like ved kirkestedet og tunet på Vang ligger en av de største gravhaugene i distriktet, en gravhaug (A53) på nærmere 50 meter i diameter. Innenfor kulturmiljøet er det funnet en blokkstein med skålgroper (helleristninger fra bronsealder), som i dag ligger inne på gårdsplassen i tunet på Huseby. På Hovshaugen, om lag 500 meter nordøst for gravhaugen, ligger gravminner og et bosetnings- og aktivitetsområde som er i bruk i bronsealder og jernalder. I tillegg ligger det en stor lokalitet med bosetnings- og aktivitetsspor tilbake til bronsealder på Hovshaugen.

Figur 63. Vang kirkested, med kirketuft og kirkegård fra middelalder.

Tabell 4-14 Askeladden Kart ref.

Askeladden ID


A51 111151 Lokalitet Vang kirkested. Vang Kirkested, med middelalderkirkegård. Ligger rett N for dagens tun på gården Vang. Det gamle tunet har ligget rett Ø for kirkestedet, NØ for dagens gårdstun. Var den første sognekirka for Åsen, og den første kirka antas å ha vært ei stavkirke, reist omkring år 1200. Denne kirkebygningen ble trolig erstattet av en ny i første halvdel av 1600-tallet. Muligens var det denne neste kirkebygningen som sto på Vang frem til 1858. Nevnt i Aslak Bolts Jordebok for første del av 1430-åra samt i Olav Engelbregtsons eiendomsregister fra 1530-åra. Var en del av Frosta prestegjeld. I Trondhjems reformats av 1589 står det om Vang at den skal ligge 5 fjerdinger øst for Logtun (hovedkirka, Frosta), og til den hører 21 bønder. Vang kirke hadde eiendomsrett til og inntekter av en rekker gårder. I 1661 var følgende eiendommer: I Åsen: Melhus, 12 marklag. Nonstad, 12 marklag. Grenne, 8 marklag. Vedul, 4 marklag. Augdal, 12 marklag. Undlien, 12 marklag. Leangen, 4 marklag. Inderøyen, 6 marklag. Holing, 1 øre. Mossing, 1 øre. Hammer, 2 øre. Hojem (Haugen), 4 marklag. Strømmen, 4 marklag. Hellem (Viken), 4 marklag. Alle disse partene var uten bygselrett. I tillegg kom følgende gårder med bygselrett: Sannan, 1 øre 12 marklag. Følke, 1 øre 4 marklag. Hiberg, 1 øre. I andre bygder: Klefsås i Hegra, 4 marklag. Husbyn i Hegra, 6 marklag. Røkkesaunet i Skatval, 6 marklag. Rustgården i Skogn, 12 marklag. Fostad i Skogn, 4 marklag. Skjervesaunet i Skogn, 16 marklag. Lynan i Skogn, 1 øre. Ronglan i Skogn, 12 marklag. Lello i Skogn, 12. Alt dette var gårdparter uten bygselrett. (Informasjon her er tatt fra Vudduaunet og Langås 2004). Kirketuft. 24x11m. Trolig restene av fundamentet til kirka som ble revet i 1858, og deler av tømmeret gjenbrukt i den nye kirka på Vedul. Dette etter lengre tids forfall. Middelalder.

Automatisk fredet




Figur 64. Den mektige gravhaugen på Vang har en diameter på opp mot 48 meter.

Middelalderkirkegård. Avgrenset av kirkegårdsmur i N, S, Ø og V. Middelalder – omtalt i skriflige kilder.

A52 111169 Lokalitet Vang. Bosetnings- og aktivitetsområde. I følge grunneier skal det i dette området mellom bruksbygningene og veien være store mengder skjørbrent stein, samt at det på et tidspunkt ble påtruffet en steinmur ved grøfting. Mulige rester etter vikingtid/middelalderbebyggelse.

Uavklart

A53 111154 Lokalitet Vang. Gravminne. Gravhaug med diameter på 48meter. Høyde: 6m. Type: Rundhaug. Attributter: Plyndringsgrop. Svær i diam, men relativt avflatet steinblandet gravhaug. Imponerende størrelse. 7x11m plyndringskrater orientert NNV/SSØ rett Ø for høyeste punkt. Ø del tilsynelatende rast ut i elva, og ytre markering av hele haugen er noenlunde uklar. I følge grunneier skal haugen ha vært opp mot 10m større i utstrekning mot N, og deler av den skal ha blitt brukt som grustak. I dag skjemmet av en forfallen bygning og en del skrammel. Ligger rett ved Vang Kirkested, på brinken ovenfor en elvedal som går ned fra Hoklingen. Gårdene Hove og Husby synlig mot N og NØ. Jernalder.

Automatisk fredet

A54 111969 Lokalitet Hove. Bosetnings- og aktivitetsområde. Horg-hov. Område hvor det ble avdekket ca. 2mål flate ved utgravning mellom 1981 og 1984. I alt 50-55 kokegroper, adskillige stolpehull og andre nedgravninger avdekket. I tillegg ca. 50 kilo brent leire og et gravminne. Sistnevnte datert til ca. 2årh. e.kr. I denne gravhaugen som var 11m vid og 1 m høy med kjernerøys ble det funnet brente bein av to individer, ei kvinne på 45-50 år og en person- trolig mann, i alderen 20-25 år. I alt 14 bjørneklør ble funnet spredt blant beina. Av kokegropene falt dateringene av en stor del til perioden eldre jernalder, altså mellom 500 f.kr til 400 e.kr. med et tyngdepunkt til romertid- altså perioden fra rundt år 0 og frem til 400 e.kr. Dog falt en datering helt tilbake til 1000 år f.kr (grop 8) og en grop til omtrent 1000 år e.kr. (grop 5). Samme type aktivitet hadde da på bemerkelsesmessig vis forgått på samme vis og på samme sted over et par tusen år. Bronsealder – Jernalder.

Automatisk fredet

A55 111729 Lokalitet Hove. Gravminne. Gravrøys. Diameter: ca. 15m. Høyde: 1,5m. Type: Rundrøys. Delvis ødelagt gravrøys. Sirkulær form synlig fra N. Skåret av gårdsvei i S, og masse tatt fra den NØ-sektoren. Har trolig vært temmelig stor og høy, i dag vanskelig å definere. Jernalder.

Automatisk fredet




Figur 65. Skålgropstein funnet nedenfor Hovshaugen. Gropsteinen ligger i dag i tunet på Vestre Husby.

Nyere tids kulturminner Kulturhistorisk landskap og bygningsmiljø Det kulturhistoriske landskapet er preget de tradisjonsrike, trønderske gårdene med firkanttun som har utspring i svært gammel bosetting. Innenfor kulturmiljøet ligger det fire gårdstun med kulturhistorisk bygningsmiljø, både enkeltvise bygninger og i mindre samlinger. Innenfor kulturmiljøet er det kjent syv SEFRAK-registrerte bygninger.

Figur 66. Hove og Hovshaugen. Horg-hov lokaliteten med bosetnings- og aktivitetsspor tilbake til bronsealder ligger på Hovshaugen.

Figur 67: Vang fra 1950-årene. (Kilde: Bygdebok for Åsen)



Vang 205/ bnr 1 ligger sør for Fossingelva mellom Hoklingen og Hammervatnet. Vang kan opprinnelig ha vært en del av Husby sammen med nabogårdene Hove, Fossing, Hokling og Mossing. Det ser videre ut til at Vang er den av disse som først fikk status som selvstendig bruk. Vang betyr grasgrodd slette. Det er usikkert å tidfeste alderen på gården, men man mener at bosettingen er eldre enn 600-tallet e.Kr. Gården nevnes i skriftlige kilder første gang omtrent i 1532.

Figur 68. Våningshuset i tunet på Vang.

Vang har vært kirkested. Hovedkirken for Åsen sokn sto her frem til 1858. Det er antydet at den første kirka ble bygd omkring år 1200. Den kirka som ble revet i 1858 var trolig oppført en gang i perioden 1600-1650. I 1839 ble kirkegården utvidet. Eieren av kirka I. G. Coldevin valgte i 1854 å selge kirkene til kommunen fremfor å bygge ut. I 1855 ble det vedtatt å bygge ny kirke på Vedul. En del av tømmeret ved Vang ble benyttet i nykirka. Denne ble innviet i 1858.

Hove gnr 266 bnr 1 ligger på nordsiden av Fossingelva med grense mot Husby. Også Hove har trolig vært en del av Husby. Bosettingen her går trolig helt tilbake til eldre jernalder (500 f:Kr.-600 e:Kr.). Gården har senere fått navn etter sin funksjon som bygdas gudehov. Det hedenske tempel sto her før kristendommen ble innført. Hove omtales ikke i skriftlige kilder før 1520.

Figur 69. Tunet på Hove.

Hokling gnr 203 og 204. Gården ligger like vest for Hoklingen, men grenser ikke mot vannet. Også Hokling er trolig utskilt fra Husby, men er yngre. Trolig har gården vært bebodd som selvstendig gård fra 600-tallet. Hokling er ikke nevnt i skriftlige kilder før i 1520.



Figur 70. Vestre Hoklingen. Vang og Hove i bakgrunnen.


Kart ref


S67 17190017032 Våningshus, Hove. 1800-tallet, andre kvartal

S67 17190017033 Størhus/drengestue, Hove. 1800-tallet, andre kvartal

S67 17190017034 Vedskjul. Hove. 1800-tallet, fjerde kvartal

S67 17190017035 Tørkehus/smie, Hove. 1800-tallet

S68 17190018020 Våningshus, Vang. 1800-tallet, fjerde kvartal

S69 17190018018

Våningshus, Hoklingen Vestre. 1800-tallet, tredje kvartal

S70 17190018019 Våningshus, Hoklingen Søndre. 1800-tallet, tredje kvartal

Meldepliktig i hht kml § 25, Annet SEFRAK- bygg, Ruin eller fjernet objekt. Kilde: SEFRAK.

Verdivurdering

Kulturmiljø 8 Vang – Hove favner om deler av matrikkelgårdene Vang, Hove og Hokling. Sentralt innenfor det definerte kulturmiljøet ligger Vang kirkested og den store gravhaugen på Vang. Området har lang tradisjon som kirkested, tilbake i middelalderen. Innenfor kirkegården er det registrert kirketuft fra middelalder. I nærområdet til kirken er det registrert både gravfelt/ gravminner og et spesielt bosetnings- og aktivitetsområde på Hovshaugen (A54, Horg-hov). På Hovshaugen er det også registrert gravminner (A55). I tillegg til fornminnelokalitetene er det kjent gjenstandsfunn fra eldre jernalder på gårdene. Kirkestedet ligger fint til på en rygg i jordbrukslandskapet. Kirkested og gårdstunene med kulturminner fra nyere tid og fornminnelokaliteter utgjør samlet sett et svært verdifullt kulturmiljø.

I gårdstunene innenfor kulturmiljøet er det kjent syv SEFRAK-registrerte bygninger. Den eldste bygningen innenfor kulturmiljøet er fra første del av 1800-tallet, og ligger i tunet på Hove (S67). De kulturhistoriske bygningene på gårdene innenfor kulturmiljøet ligger både enkeltvis og i mindre samlede kulturhistoriske bygningsmiljø. Deler av bygningsmassen



anses som tilnærmet autentisk. Det gamle tunet på Vang lå tidligere mellom kirkestedet og den store gravhaugen, i området der sagbruket i dag ligger.

Kulturmiljøet viser en sammenheng mellom gravminner fra jernalder og gårdstun, og plassering av kirkested i middelalder godt synlig i landskapet, noe som gir stor kunnskapsverdi. Samlet viser kulturminnene til lang kontinuitet. Gårdene og kirken i kulturlandskapet har fortsatt stor bruksverdi som del av sin opprinnelige sammenheng, i tillegg til stor opplevelsesverdi knyttet til hele kulturmiljøet som et tilnærmet autentisk trøndersk jordbrukslandskap, men kirkestedet og gravhaugen på Vang spesielt. Lokalitetene på Hovshaugen som ligger i dette miljøet, med bosetnings- og aktivitetsspor tilbake til bronsealder, trekker verdien ytterligere opp, både med hensyn på kunnskaps-, bruks- og opplevelsesverdi.

Kulturmiljø 8 Vang - Hove er vurdert til å ha stor kunnskapsverdi, stor opplevelsesverdi og stor bruksverdi. Samlet vurdering blir stor verdi.

▲



5 KULTURMINNER OG KULTURMILJØ – OMFANG OG KONSEKVENS

5.1 Delstrekning A (Kvithammar – Skatval – Langstein) omfang og konsekvens

5.1.1 Kulturmiljø 1 Kvithammar – Vollan Alternativ 1 Omfang av ny E6 i dagens trasé vil gi en mer dominerende veglinje gjennom kulturmiljøet, redusere den historiske lesbarheten og svekke den historiske sammenhengen mellom gamle gårdstun og fornminner. Tiltaket vil få nærføring til automatisk fredete kulturminner. Gravhaugen like vest for eksisterende E6 på Bolkan og tunene på Bolkan (Kapellangard) og Vollan vil bli visuelt påvirket. For Kvithammar, Vollanaunet og Nes vil tiltaket ha liten innvirkning. Tiltaket vil ha middels negativt omfang.

▲

Middels til stor verdi sammenholdt med middels negativt omfang gir middels negativ konsekvens (--).

Alternativ 3 Alternativet tar av fra dagens E6 ved Kvithammar og videre i lang tunnel under Forbordfjellet. Ny veg over dyrket mark mellom tunene på Kvithammar, Vollanaunet og Nes i øst, og Bolkan og Vollan i vest, vil få negativ innvirkning på kulturminner knyttet til gårdstunene. Redusert trafikk og støy langs dagens E6, vil for Bolkan og Vollan ha positiv innvirkning. Det er i tilknytning til tunene på Bolkan og Vollan de viktigste kulturminneverdiene innenfor kulturmiljøet er registrert. For det tradisjonsrike kulturlandskapet for øvrig med gårdene langs foten av Forbordfjellet vil tiltaket ha lite negativt omfang.

▲

Middels til stor verdi sammenholdt med lite negativt omfang gir liten negativ konsekvens (-).

Alternativ 9 Samme vurdering som for alternativ 3.



Alternativ 10 Alternativet tar av fra dagens E6 ved Kvithammar og legges øst for og tett inntil Vollan Østre og Vestre. Ny veg legges over dyrket mark mellom tunene på Kvithammar, Vollanaunet og Nes i øst, og Bolkan og Vollan i vest, og vil få negativ innvirkning på kulturminner knyttet til gårdstunene. Tiltaket vil ikke gi en reduksjon av opplevelsen av trafikk og støy langs dagens E6 for Bolkan og Vollan. For Vollan vil omfanget bli større. Det er i tilknytning til tunene på Bolkan og Vollan de viktigste kulturminneverdiene innenfor kulturmiljøet er registrert. Tiltaket vil få nærføring til automatisk fredete kulturminner. Gravhaugen like vest for eksisterende E6 på Bolkan og tunene på Bolkan (Kapellangard) og Vollan vil bli noe visuelt påvirket. Tiltaket ha lite til middels negativt omfang.

▲

Middels til stor verdi sammenholdt med lite til middels negativt omfang gir middels negativ konsekvens (--).

5.1.2 Kulturmiljø 2 Voll – Hollan Alternativ 1 Ny E6 i dagens trase vil gi en mer dominerende veglinje gjennom kulturmiljøet. Tiltaket vil berøre kulturminner fra nyere tid i to tun på begge sider av eksisterende veg direkte. Gårdstunene på Voll og Hollan vil bli visuelt berørt av alternativet. Både tunene og gravfelt/ gravhauger på Hollan ligger fremtredende i landskapet med stort utsyn over bygda. Ny veg med utretting av kurvatur vil, i tillegg til den direkte konflikten med kulturminner i tunene som ligger tett på eksisterende veg, redusere opplevelsen av de kulturhistoriske bygningsmiljøene med tilhørende gravfelt og gravhauger. De kulturhistoriske sammenhengene i landskapet blir i større grad enn i dag oppdelt. Tiltaket er vurdert til middels negativt omfang.

▲

Stor verdi sammenholdt med middels negativt omfang gir middels til stor negativ konsekvens (--/---).


Alternativ 3 Alternativet tar av fra dagens E6 ved Kvithammar og videre i lang tunnel under Forbordfjellet. Tiltaket vil gi redusert trafikk og støy langs dagens E6. Dette vil ha positiv innvirkning for deler av kulturminneverdiene innenfor kulturmiljøet. Opplevelsesverdien knyttet til kulturminnene i området vil øke. Alternativet vil ha negativ innvirkning på gårdstunene som



ligger nærmest tunnelpåslaget. Samlet er de positive virkningene vurdert til i stor grad å veie opp for de negative. Tiltaket er derfor vurdert til intet til lite positivt.

▲

Stor verdi sammenholdt med intet til lite positivt omfang gir ubetydelig konsekvens (0).


Alternativ 10 Vegen går inn i en tunnel under Hollan. Tunnelinnslaget er planlagt like sør for Hollan Nedre, og vil gi nærføring til gravfeltet ved både dette gårdstunet (Id 26695) og gravfeltene ved Hollan Øvre (Id 7214 og 26693). Traseen vil gi en mer dominerende veglinje gjennom kulturmiljøet og vil påvirke kulturminner av nasjonal verdi på begge sider, redusere den historiske lesbarheten og svekke den historiske sammenhengen mellom gamle gårdstun og fornminner. Tiltaket vil ha middels til stort negativt omfang.

▲

Stor verdi sammenholdt med middels til stort negativt omfang gir stor negativ konsekvens (---).

5.1.3 Kulturmiljø 3 Skatval – Forbord

Alternativ 1 Omfang av ny E6 vil først og fremst knytte seg til en mer dominerende veglinje gjennom kulturmiljøet som vil passere tett på automatisk fredete kulturminner, gårdstun og Skatval kirke og kirkested fra middelalderen. Breddeutvidelse, stivere linjeføring, broer, tunnelportaler, fyllinger og skjæringer vil gi negativ innvirkning på opplevelsen av kulturminnene innenfor kulturmiljøet. Traseen vil gå på østsiden og parallelt med dagens E6. Kurvaturen vil rettes ut slik at den totale vegkorridoren med ny og «gammel» E6 samlet blir bred. Forbi Skatval kirke vil vegen gå gjennom en ca 250 meter lang miljøtunnel 80 meter fra gjerdet rundt kirkegården. Det skal etableres atkomst fra lokalvegnettet til kirka over tunnelen. Tunnelen vil gi en positiv virkning for kulturmiljøet rundt kirkestedet og forbindelsen til gravfeltet. Opplevelsesverdien av Skatval kirke og middelalderkirkestedet, samt gravfeltet vil bli bedret gjennom miljøtunnelen. På den øvrige strekningen vil de kulturhistoriske sammenhengene i landskapet i større grad enn i dag bli oppdelt. Det tradisjonelle kulturlandskapet med bevarte firkanttun, særlig Forbordgrenda, vil bli visuelt berørt. Tiltaket er vurdert til lite negativt omfang.



▲ Stor verdi sammenholdt med lite negativt omfang gir middels negativ konsekvens (--). Alternativ 2 Samme vurdering som for alternativ 1 frem til Skatval kirke og middelalderkirkested. Forbi Skatval kirke vil vegen gå gjennom en ca. 250 meter lang miljøtunnel, noe lavere i terrenget enn for alternativ 1 og med større skråningsutslag. Miljøtunnelen vil gi en positiv virkning for kulturmiljøet rundt kirkestedet og forbindelsen til gravfeltet vest for kirka, men skrånings-utslaget/ skjæringen vil komme svært tett inn på gravfeltet. Nytt tunnelpåslag på Forbord vil gripe inn i de viktigste kulturhistoriske kvalitetene i kulturmiljøet. De kulturhistoriske sammenhengene blir i betydelig grad brutt opp. Alternativet vil komme i direkte konflikt med automatisk fredete kulturminner (gravfelt/ funnsted) på Forbord, samt få nærføring til helleristningsfeltet like øst for Skatval kirke. Opplevelsen av kulturminnene og sammenhengen mellom disse blir betydelig redusert. Veglinjen fra dagens E6 og frem til tunnelpåslaget griper inn i de kulturhistoriske bygningsmiljøene, med tradisjonelle firkant-tun, på Forbord. Alternativet vil gi nye inngrep i et autentisk og godt bevart kulturhistorisk miljø. Omfanget er derfor vurdert til stort negativt.

▲ Stor verdi sammenholdt med stort negativt omfang gir meget stor negativ konsekvens (----). Alternativ 3 Tar av fra dagens E6 ved Kvithammar og videre i lang tunnel under Forbordfjellet. Alternativet vil gi redusert trafikk og støy langs dagens E6. Dette vil ha positiv innvirkning på kulturminneverdiene innenfor kulturmiljøet. Opplevelsesverdien knyttet til kulturminnene i området vil øke. Omfanget er derfor vurdert til middels positivt.

▲ Stor verdi sammenholdt med middels positivt omfang gir middels til stor positiv konsekvens (++/+++).




Alternativ 10 Fra tunnelen under Hollan legges traseen på en høy fylling over elva og videre i en stor skjæring like øst for Skatval kirke, før den går inn i tunnel sør for Forbord Søndre. Traseen vil gi en uheldig nærføring til kirkestedet, gi en mer dominerende veglinje gjennom kulturmiljøet, redusere den historiske lesbarheten og svekke den historiske sammenhengen mellom gamle gårdstun og fornminner. Nytt tunnelpåslag på Forbord vil gripe inn i de viktigste kulturhistoriske kvalitetene i kulturmiljøet. De kulturhistoriske sammenhengene blir i betydelig grad brutt opp. Alternativet vil komme i direkte konflikt med automatisk fredete kulturminner (gravfelt/ funnsted) på Forbord, samt få nærføring til helleristningsfeltet like øst for Skatval kirke. Opplevelsen av kulturminnene og sammenhengen mellom disse blir betydelig redusert. Veglinjen fra dagens E6 og frem til tunnelpåslaget griper inn i de kulturhistoriske bygningsmiljøene, med tradisjonelle firkant-tun, på Forbord. Alternativet vil gi nye inngrep i et autentisk og godt bevart kulturhistorisk miljø. Tiltaket vil ha stort negativt omfang.

▲

Stor verdi sammenholdt med stort negativt omfang gir meget stor negativ konsekvens (----).

5.1.4 Kulturmiljø 4 Tiller (Forbord – Hegge – Steinvik)

Alternativ 1 Traseen vil gå parallelt med dagens E6, og vil bli lagt inntil eksisterende veglinje slik at den nye korridoren ikke blir så bred. Det vil bli fyllingsutslag på et par meter ved Lisbetberget nord for Skatval kirke og opp mot Tillerhøgda. Ved Tillerhøgda vil det komme et planskilt kryss for avkjørsel til fv 40. Veglinjen vil bli godt synlig fra de høyereliggende områdene mot Forbord/ Forberg. Krysset ved Tillerhøgda kan bli visuelt dominerende innenfor kulturmiljøet. Enkeltbygninger i tunene på Tiller som ligger nærmest veglinjen vil bli direkte berørt. Det er vurdert å være lite bygningshistoriske verdier igjen i tunene som blir berørt. Ingen kjente automatisk fredete kulturminner vil bli direkte berørt av nye tiltak, men det vil bli økt visuell innvirkning på fornminnelokaliteter innenfor kulturmiljøet. Dette gjelder særlig for fornminnelokalitetene på og rundt Heggjasberget/ Tiller. Hovedsakelig vil det for kulturminneverdiene bli en noe økt visuell fjernvirkning av tiltaket, som for eksempel Steinvikholm festning og gravminner/ gravfelt langs sjøen ved Hammer og Forbord/ Forberg. Gårdstunet med kulturhistorisk bygningsmiljø på Norset blir liggende nærme veganlegget. Tiltaket er vurdert til lite negativt omfang.



▲ Stor verdi sammenholdt med lite negativt omfang gir liten negativ konsekvens (-).

Alternativ 2 Tiltaket svinger av fra dagens E6 ved Skatval kirke. Nytt kryss like nord for Skatval kirke og tunnelpåslag på Forbord vil ha økt visuell fjernvirkning for de høyereliggende gårdstunene og gravfeltene på Forbord og Tiller. De kulturhistoriske sammenhengene mellom Forbord og Skatval blir brutt opp. Tiltaket vil gi visuelle innvirkninger for de sørvendte gårdstunene på Forbord og Tiller. For resten av kulturmiljøet, som vender nordover og ned mot Steinvik og Hammer, vil ha redusert trafikk og støy få en positiv innvirkning. Tiltaket er vurdert til å gi større innvirkning på det kulturhistoriske jordbrukslandskapet enn alternativet der en følger dagens E6. Samlet vil derfor alternativ 2 ha liten negativ innvirkning på kulturmiljøet.

▲

Stor verdi sammenholdt med lite negativt omfang gir liten negativ konsekvens (-).

Alternativ 3 Tar av fra dagens E6 ved Kvithammar og videre i lang tunnel under Forbordfjellet. Alternativet vil gi redusert trafikk og støy langs dagens E6. Dette vil ha positiv innvirkning på kulturminneverdiene innenfor kulturmiljøet. Opplevelsesverdien knyttet til kulturminnene i området vil øke. Tiltaket er vurdert til lite til middels positivt omfang.

▲

Stor verdi sammenholdt med lite til middels positivt omfang gir middels positiv konsekvens (++).





5.2 Delstrekning B (Langstein - Vuddudalen) – omfang og konsekvens

Sør for kommunegrensen

Strandsonen, der både dagens E6 og jernbanen går, er smal og vegen går delvis på fylling i fjorden. Det er lite plass for utvidelse av vegen.

5.2.1 Kulturmiljø 5 Langstein

Alternativ 1 Alternativ 1 ligger høyt i skråningen over dalen og jernbanen. Alternativet ligger i sidebratt terreng og går over i tunnel i den bratteste delen. Veien vil få noen større fyllinger og fjellskjæringer. Alternativet går stort sett i tunnel, men krysser over bratte juv ved Sandbukta/ Langstein kai og Langsteindalen. Broen går i kort strekk over Langsteinelva i nederste del av Langsteindalen. Ved Sandbukta/ Langstein kai på fylling og i Langsteindalen i bro. Vest for Paradisbukta går alternativet i dagen med en kraftig fylling med ca 10 meters høyde. For Langstein stasjon vil alternativet bedre situasjonen, med mindre trafikk og redusert støy. Jernbanestasjonen ligger i dag nærme E6, med de konsekvensene det medfører. Ny E6 blir liggende høyt i skråningen og vil gi visuelle fjernvirkninger. Samlet sett vil alternativet bedre situasjonen etter som det blir større avstand fra stasjonsområdet til veganlegget og mindre støy. Tiltaket er vurdert til lite til middels positivt omfang.

▲ Middels verdi sammenholdt med lite til middels positivt omfang gir liten til middels positiv konsekvens (+/++). Alternativ 2 Samme vurdering som alternativ 1. Alternativ 3 Samme vurdering som alternativ 1, men med tunnel fram til bro over Langsteindalen. Det etableres ny kryssløsning vest for Paradisbukta med adkomstveg lagt i tunnel frem til Langsteindalen. Vegen følger videre dagens vei ned til innkjøringen til industriområdet hvor det etableres ny veg og jernbaneundergang ned til dagens E6. Omfanget er vurdert å være litt bedre enn for alternativ 1 ved at det blir mindre veg i dagen. Ny kryssløsning og adkomstveg vil påvirke kulturminneverdiene i området i svært liten grad. Tiltaket er vurdert til middels positivt omfang.

▲



Middels verdi sammenholdt med middels positivt omfang gir middels positiv konsekvens (++). Alternativ 4 De kulturhistoriske bygningene i tunet på Drogsetaunet vil bli liggende nærme veganlegget, og blir således sterkt berørt både visuelt og av støy. Tunet står imidlertid til nedfalls, og er derfor tillagt liten vekt i vurderingen. For resten av kulturmiljø 5 Langstein blir vegen liggende i tunnel. Omfanget er derfor vurdert som intet til lite negativt.

▲ Middels verdi sammenholdt med intet til lite negativt omfang gir ubetydelig konsekvens (0). Alternativ 5 Samme vurdering som alternativ 4. Alternativ 9 Lang tunnelløsning som kommer ut nederst i Vuddudalen. Alternativet vil bedre situasjonen etter som trafikken blir lagt utenom kulturmiljøet. Dette vil gi mindre støy og støv, og opplevelsesverdien for kulturmiljøet vil øke. Omfanget er vurdert som middels til stort positivt omfang.

▲ Middels verdi sammenholdt med middels positivt omfang gir middels positiv konsekvens (++). Nord for kommunegrensen Alternativ 4 og 5 går begge i tunnel fra Drogsetaunet og frem til Fætten/ Vuddudalen på denne strekningen. Alternativ 5 har lengre tunnel og kommer ut lenger oppe i Vuddudalen enn alternativ 4. Nederst i den bratte og smale Vuddudalen beslaglegger veg og jernbane praktisk talt hele dalbunnen nordøst for Fætten gård.

5.2.2 Kulturmiljø 6 Vuddudalen

Alternativ 4 Alternativet kommer ut i dagen like nordøst for Fætten gård. Avstanden er likevel stor til det kulturhistoriske bygningsmiljøet i tunet og krigsminnene. Alternativet vil samlet bedre



situasjonen for kulturminneverdiene innerst i Fættenfjorden og Fætten gård. Dette gjelder også for krigsminnene her. Omfanget er vurdert som middels positivt.

▲ Liten verdi sammenholdt med middels positivt omfang gir liten positiv konsekvens (+). Alternativ 5 I hovedsak samme vurdering som for alternativ 4, men lengre tunnel gir en ytterligere positiv effekt for kulturminneverdiene i nedre del av Vuddudalen. Tiltaket er vurdert som middels til stort positivt omfang.

▲

Liten verdi sammenholdt med middels til stor positivt omfang gir liten positiv konsekvens (+).

Alternativ 9 Samme vurdering som alternativ 4.

5.3 Delstrekning C (Vuddudalen – Åsen – Vassmarka) – omfang og konsekvens

5.3.1 Kulturmiljø 6 Vuddudalen

Alternativ 6 Tiltaket omfatter ny vegtrasé øst for jernbanen langs åsen. Terrenget er kupert, og tiltaket vil medføre noen mindre skjæringer og større fyllinger. Veien krysser jernbanen og dagens E6 sørvest for Vestre og Midtre Vordalen før den går i tunnel under Grenneåsen. Det vil bli etablert nytt kryss i Vuddudalen («Vuddudalkrysset» - sør for Åsen sentrum).

Det er lite igjen av den opprinnelige gårdsbebyggelsen og husmannsplassene i denne delen av Vuddudalen som ligger innenfor kulturmiljøet. Det er heller ikke kjente fornminner i dalen. Alternativet berører derfor i liten grad kulturminneverdier her. Alternativet, med kryss i Vuddudalen og tunnelpåslag på Midtre Vordalen er derfor vurdert til å ha liten innvirkning på kulturmiljøet. Tiltaket er vurdert til lite negativt omfang.



▲

Liten verdi sammenholdt med lite negativt omfang gir ubetydelig til liten negativ konsekvens (0/-). Alternativ 7 Begynner som alternativ 6 men krysser Vuddudalen litt lenger nede. Fortsetter i ny trase nord for dagens E6 fram til Vordal. Deretter følger den eksisterende E6 lengre nordover. Det foreslås et kryss sør for Åsen ved Rydningen.

I hovedsak samme vurdering som for alternativ 6, men lenger veg i dagen gir ytterligere visuell innvirkning og nærføring til kulturminneverdiene i dalen, blant annet på Kleiva. Tiltaket vil gripe inn i kulturlandskapet med nyere gårdsbebyggelse med utspring i gammel bosetting og gårdsdeling. Omfanget er vurdert til lite negativt.

▲

Liten verdi sammenholdt med lite negativt omfang gir liten negativ konsekvens (-).

Alternativ 8 Traseen begynner der hvor alternativ 4 og 5 avsluttes, og er lagt langs foten av åsen på østsiden av Vuddudalen videre nordover. Veien krysser Vordalen der hvor dalen åpner seg i nord, og veglinja følger vestsiden av bekkedalen før den går ned i tunnel øst for Åsen sentrum. I dette alternativet er det planlagt kryss øverst i Vuddudalen (Vordalen).

I hovedsak samme vurdering som for alternativ 6, men berører gårdstunet på Kleiva direkte ved at dette må rives. Dette gir noe større omfang. Tiltaket er vurdert til middels negativt omfang.

▲

Liten verdi sammenholdt med middels negativt omfang gir liten negativ konsekvens (-).

5.3.2 Kulturmiljø 7 Åsen - Hammer

Alternativ 6



Etter å ha gått i tunnel under Grenneåsen kommer alternativ 6 ut i dagen ved Grenne. Her vil tunnelpåslag og vegtrasé ha stor visuell innvirkning på kulturhistoriske verdier i gårdstunene både på Følke og Grenne. Videre vil ny veg i hovedsak følge dagens E6 forbi Åsen kirke. Alternativet vil gi noe større negativ visuell innvirkning og økt støy for Åsen kirke enn det det er i dag. Ny lokalvei vest for kirken gjør at denne ringes inn av veier på alle kanter, og tiltaket vil bryte sammenhengen mellom kirken og dens opprinnelige miljø.

Ved Vedul vil ny veg gå gjennom et boligområde vest for Åsen sentrum, og videre som en barriere mellom Åsen sentrum og Hammervatnet. På denne strekningen kommer vegtraseen i et område der det er registrert funnsted for helleristninger. Gårdstunene med kulturhistoriske verdier på Vatn, Fossing og Bakken blir ytterligere visuelt berørt. Ved Følke/ Grenne, Åsen kirke og vest for Åsen sentrum blir de kulturhistoriske sammenhengene brutt opp. Vegalternativet går videre nord for åsen sentrum, og vil på denne strekningen bedre den kulturhistoriske opplevelsen av kulturminneverdiene langs dagens E6 gjennom sentrum. Videre er traseen lagt i skråningen sør for Breivegen, og får her nærføring til et automatisk fredet bosetnings- og aktivitetsområde ved Hove. Nytt kryss på Vassmarka vil ha negativ innvirkning på det kulturhistoriske bygningsmiljøet i tunet på Hammer. Inngrep i tradisjonelt trøndersk kulturhistorisk landskap med bevarte firkanttun og miljøet ved Åsen kirke er vektlagt i vurderingen. Tiltaket er vurdert til stort negativt.

▲ Middels til stor verdi sammenholdt med stort negativt omfang gir stor negativ konsekvens (---). Alternativ 7 Alternativ 7 tar av sør for Åsen sentrum og ned i tunnel under tettstedet, og kommer ut igjen ved Vassmarka. Det foreslås to kryss; ett sør for Åsen (Rydningenkrysset) og ett ved Vassmarka hvor eksisterende bru helt nord i planområdet suppleres med ramper. Tunet på Innlegget/ Følke med kulturhistorisk og tradisjonelt bygningsmiljø vil bli direkte berørt av både vegtrasé og Rydningenkrysset. Visuelt vil veg og kryss her gripe inn i kulturhistoriske sammenhenger og slik gi negativ innvirkning på kulturminneverdiene på Stokkan, Innlegget, Følke og Grenneaunet.

Åsen kirke og kulturminneverdiene i Åsen sentrum blir ikke berørt ved dette alternativet. Den kulturhistorisk viktigste delen av Følke og Grenne blir heller ikke berørt. For store deler av kulturmiljøet blir situasjonen derfor vesentlig bedret i forhold til i dag. Mindre trafikk og støy vil øke opplevelsesverdien for kulturminnene i denne delen av kulturmiljøet. Det negative omfanget ved Rydningenkrysset blir derfor oppveid av positivt omfang for resten av kulturmiljøet. Nytt kryss på Vassmarka vil ha negativ innvirkning på det kulturhistoriske bygningsmiljøet i tunet på Hammer. Tiltaket er vurdert til lite positivt omfang.



▲

Middels til stor verdi sammenholdt med lite positivt omfang gir ubetydelig til liten positiv konsekvens (0/+). Alternativ 8 Alternativ 8 krysser dalen der hvor dalen åpner seg og veglinja følger videre vestsiden av bekkedalen før den går ned i tunnel øst for Åsen sentrum og kommer ut ved Vassmarka. I dette alternativet er det planlagt kryss ved Vassmarka.

Alternativet vil i liten grad berøre kulturminner innenfor kulturmiljøet. Ut over en liten negativ innvirkning på Stokken, vil resten av kulturmiljøet få en betydelig forbedring. Mindre trafikk og støy vil gi større opplevelsesverdi knyttet til de kulturhistoriske verdiene innenfor kulturmiljøet. Visuelt vil alternativet ha svært liten innvirkning på kulturmiljøet. Nytt kryss på Vassmarka vil ha negativ innvirkning på det kulturhistoriske bygningsmiljøet i tunet på Hammer. Samlet blir det en betydelig positiv effekt ved å trekke dagens E6 bort fra kulturmiljøet. Tiltaket er vurdert til middels til stor positivt omfang.

▲

Middels til stor verdi sammenholdt med middels til stort positivt omfang gir stor positiv konsekvens (+++).

5.3.3 Kulturmiljø 8 Vang - Hove

Alternativ 6 Alternativet vil bare ha visuell fjernvirkning på kulturmiljøet. Vegtrasé inn mot tunnelpåslag under Grenneåsen ved Følke vil bli synlig fra deler av kulturmiljøet. Tiltaket er vurdert til intet til lite negativt omfang.

▲ Stor verdi sammenholdt med intet til lite negativt omfang gir ubetydelig konsekvens (0).



Alternativ 7 Alternativet vil bare ha visuell fjernvirkning på kulturmiljøet. Vegtrasé inn mot tunnelpåslag under Åsen sentrum ved Stokkan vil bli synlig fra deler av kulturmiljøet. Alternativet kommer noe nærmere kulturmiljøet enn alternativ 6. Tiltaket er vurdert til å ha lite negativt omfang.

▲

Stor verdi sammenholdt med lite negativt omfang gir ubetydelig til liten negativ konsekvens (0/-). Alternativ 8 Alternativet vil bare ha en liten visuell fjernvirkning på kulturmiljøet. Alternativet kommer nærmere kulturmiljøet enn alternativ 6 og 7, men veg og tunnelpåslag vil i stor grad bli liggende skjult bak haugen ovenfor Stokksveet, som ligger mellom kulturmiljøet og Stokkmyra. Tiltaket er vurdert til intet omfang.

▲

Stor verdi sammenholdt med intet omfang gir ubetydelig konsekvens (0).



6 SAMLET KONSEKVENSVURDERING

6.1 Konsekvensvurdering av alternativene Sammenstilling og rangering av alternativene iht. SVV håndbok V712 (2006).

Nr. Kulturminner og kulturmiljø

Verdi-vurdering

Konsekvenser

Alt 1

Alt 2

Alt 3

Alt 4

Alt 5

Alt 6

Alt 7

Alt 8

Alt 9

Alt 10

Stjø

rdal

1 Kvithammar-Vollan Middels -stor

-- -- - - --

2 Voll-Hollan Stor --/ ---

--/ ---

0 0 ---

3 Skatval-Forbord Stor -- ---- ++/+++

++/ +++

----

4 Tiller

Stor - - ++ ++ -

5 Langstein Middels +/ ++

+/ ++

++ 0 0 ++

Leva

nger

6 Vuddudalen

Liten + + 0/- - - +

7 Åsen-Hammer Middels-stor

--- 0/+ +++

8 Vang-Hove

Stor 0 0/- 0

Konsekvensvurdering delstrekning A

-- --- ++ ++ ---/ ----

Rangering delstrekning A 3 4 1 2 5 Konsekvensvurdering

delstrekning B, Stjørdal +/

++ +/ ++

++ 0 0 ++

Konsekvensvurdering, delstrekning B, Levanger

0/+ 0/+ +

Konsekvensvurdering delstrekning B, hele

+/++

+/++

++ 0/+ 0/+ +/++

Rangering delstrekning B, hele

3 4 1 2 1 2

Konsekvensvurdering delstrekning C

--- 0/- +

Rangering delstrekning C 3 2 1 Samlet

konsekvensvurdering hele strekningen

-- --- ++ 0/+ 0/+ --- 0/- ++ ++ ---/ ----

Rangering *) 3 4 1 2 1 4 2 1 2 5

*) Like prioriteringstall viser kombinasjonsløsninger av alternativ.

Sammenstilling og rangering av alternativene Den totale vegstrekningen er sammensatt av flere alternativer. Prioriteringene over viser dermed det beste alternativet sett for hele strekningen. Alternativ 3 for delstrekning A i kombinasjon med alternativ 5 for delstrekning B og alternativ 8 for delstrekning C er det beste alternativet for kulturminner og kulturmiljø. Samlet sett kommer alternativ 10 for delstrekning A ut med de største negative konsekvenser, tett fulgt av alternativ 2 for delstrekning A og alternativ 6 for delstrekning C.



Det er en utfordring for sammenstillingen at en del strekninger har både positive og negative konsekvenser. Dette gjelder spesielt delstrekning A og alternativene 1 og 2 der positive konsekvenser ikke kan veies opp mot store negative konsekvenser for kulturminner av nasjonal verdi. På delstrekning A vil alternativ 2 være det alternativet som gir størst negative konsekvenser for det viktige kulturmiljøet i tilknytning til Skatval kirke. I vurderingene er det gjort faglige vurderinger av i hvor stor grad positive konsekvenser kan oppveie negative konsekvenser, men der alternativ fører til store negative konsekvenser på deler av strekningen er dette vektlagt i den samlede vurderingen. I noen tilfeller vil derfor konsekvensen for et kulturmiljø være avgjørende for den samlede vurderingen av alternativet. Dette henger sammen med verdien av de ulike kulturmiljøene, og en sammenligning av viktigheten av disse innbyrdes.

Rangeringen avspeiler en prioritering gjort ut fra faglige vurderinger, og resultatet er vurdert ut fra en totalvurdering av verdien av de ulike kulturmiljøene og tiltakets konsekvens for disse. Dette tilsier at konflikter i verdifulle kulturmiljø er utslagsgivende for konfliktnivået, og derav rangeringen. En samlet rangering vil ikke medføre riktighet da alle strekninger inneholder store konfliktpunkter. En rangering på delstrekninger vil gi bedre resultat for kulturminner og kulturmiljø.

6.2 Samlet konsekvensvurdering for delstrekningene En samlet vurdering av konsekvenser for kulturminner og kulturmiljø basert på alternativene for hele strekningen er vist i følgende tabell:

Alternativ Vurdering av konsekvenser for kulturminner og kulturmiljø 1 Delstrekning A: Omfang av ny E6 vil først og fremst knytte seg til en mer dominerende

veglinje gjennom kulturmiljøet som vil passere tett på automatisk fredete kulturminner, gårdstun og Skatval kirke og kirkested fra middelalderen. Breddeutvidelse, stivere linjeføring, broer, tunnelportaler, fyllinger og skjæringer vil ha negativ innvirkning på opplevelsen av kulturminnene innenfor kulturmiljøet og redusere den historiske lesbarheten og svekke den historiske sammenhengen mellom gamle gårdstun og fornminner. Miljøtunnel vil gi en positiv virkning for kulturmiljøet rundt kirkestedet og forbindelsen til gravfeltet vest for kirka. Alternativet rangeres som nummer 3 for kulturminner og kulturmiljø.

Delstrekning B: For Langstein stasjon vil alternativet bedre situasjonen med mindre trafikk og redusert støy. Alternativet rangeres som nummer 3 for kulturminner og kulturmiljø sett i sammenheng med korresponderende veglinjer.

2 Delstrekning A: Omfang av ny E6 vil først og fremst knytte seg til en mer dominerende veglinje gjennom kulturmiljøet som vil passere tett på automatisk fredete kulturminner, gårdstun og Skatval kirke og kirkested fra middelalderen. Breddeutvidelse, stivere linjeføring, broer, tunnelportaler, fyllinger og skjæringer vil ha negativ innvirkning på opplevelsen av kulturminnene innenfor kulturmiljøet og redusere den historiske lesbarheten og svekker den historiske sammenhengen mellom gamle gårdstun og fornminner. Miljøtunnel vil gi en positiv virkning for kulturmiljøet rundt kirkestedet og forbindelsen til gravfeltet vest for kirka, men skråningsutslaget/ skjæringen vil komme svært tett inn på gravfeltet. Nytt kryss like nord for Skatval kirke og tunnelpåslag på Forbord vil gripe inn i de viktigste kulturhistoriske kvalitetene i kulturmiljøet. Alternativet rangeres som nummer 4 for kulturminner og kulturmiljø.

Delstrekning B: For Langstein stasjon vil alternativet bedre situasjonen, med mindre trafikk og redusert støy. Alternativet rangeres som nummer 4 for kulturminner og kulturmiljø sett i sammenheng med korresponderende veglinjer.




Delstrekning B: For Langstein stasjon vil alternativet bedre situasjonen, med mindre trafikk og redusert støy. Ny kryssløsning vil ikke påvirke kulturminnene. Alternativet rangeres som nummer 1 for kulturminner og kulturmiljø sett i sammenheng med korresponderende veglinjer.

4 Delstrekning B: Alt 1 går over til alt 4 ved Langstein. Ved Drogsetaunet står til nedfalls, og er tillagt liten vekt i vurderingen selv om tunet blir sterkt berørt. Fra Dogsetaunet og til nordøst for Fætten gård blir vegen liggende i tunnel. Avstanden er stor til det kulturhistoriske bygningsmiljøet i tunet og krigsminnene. Alternativet rangeres som nummer 2 for kulturminner og kulturmiljø.

5 Delstrekning B: Alternativet går stort sett i tunnel med to korte dagsoner forbi Langstein. Ved Drogsetaunet står til nedfalls, og er tillagt liten vekt i vurderingen selv om tunet blir sterkt berørt. Tunnel videre kommer ut i dagen et stykke opp i Vuddudalen. Avstanden er for stor til å påvirke det kulturhistoriske bygningsmiljøet i tunet og krigsminnene. Lang tunnel gir en ytterligere positiv effekt. Alternativet rangeres som nummer 1 for kulturminner og kulturmiljø.

6 Delstrekning C: Alternativet berører i liten grad kulturminneverdier i Vuddudalen. I Åsen vil ny lokalvei vest for kirken gjøre at denne ringes inn av veier på alle kanter, og tiltaket vil bryte sammenhengen mellom kirken og dens opprinnelige miljø. Ved Vedul vil ny veg bli en barriere mellom Åsen sentrum og Hammervatnet. Gårdstunene med kulturhistoriske verdier på Vatn, Fossing og Bakken blir ytterligere visuelt berørt. Både ved Vedølan og Breivegen vil vegen få nærføring til automatisk fredete kulturminner. Nytt kryss på Vassmarka vil ha negativ innvirkning på det kulturhistoriske bygnings-miljøet i tunet på Hammer. Alternativet rangeres som nummer 3 for kulturminner og kulturmiljø.

7 Delstrekning C: I hovedsak samme vurdering som for alternativ 6, men lenger veg i dagen gir ytterligere visuell innvirkning og nærføring til kulturminneverdiene i Vuddudalen, blant annet på Kleiva med dominerende veganlegg. Tiltaket vil gripe inn i kulturlandskapet med nyere gårdsbebyggelse med utspring i gammel bosetting og gårdsdeling. Tunet på Innlegget/ Følke med kulturhistorisk og tradisjonelt bygningsmiljø vil bli direkte berørt av både vegtrasé og Rydningenkrysset og gi negativ innvirkning på kulturminneverdiene på Stokkan, Innlegget, Følke og Grenneaunet.

Åsen kirke og kulturminneverdiene i Åsen sentrum blir ikke berørt ved dette alternativet. Den kulturhistorisk viktigste delen av Følke og Grenne blir heller ikke berørt. For store deler av kulturmiljøet blir situasjonen derfor vesentlig bedret i forhold til i dag. Nytt kryss på Vassmarka vil ha negativ innvirkning på det kulturhistoriske bygningsmiljøet i tunet på Hammer. Alternativet rangeres som nummer 2 for kulturminner og kulturmiljø.

8 Delstrekning C: I hovedsak samme vurdering som for alternativ 6, men berører gårdstunet på Kleiva direkte ved at dette må rives. Alternativet vil i liten grad berøre kulturminner innenfor kulturmiljøet. Ut over en liten negativ innvirkning på Stokken, vil resten av kulturmiljøet få en betydelig forbedring. Mindre trafikk og støy vil gi større opplevelsesverdi knyttet til de kulturhistoriske verdiene innenfor kulturmiljøet. Visuelt vil alternativet ha svært liten innvirkning på kulturmiljøet. Nytt kryss på Vassmarka vil ha negativ innvirkning på det kulturhistoriske bygningsmiljøet i tunet på Hammer. Samlet blir det en betydelig positiv effekt ved å trekke dagens E6 bort fra kulturmiljøet. Alternativet rangeres som nummer 1 for kulturminner og kulturmiljø.

9 Delstrekning A: Alternativet tar av fra dagens E6 ved Kvithammar og videre i lang tunnel under Forbordfjellet. Ny veg over dyrket mark i det kulturhistoriske landskapet vil ha negativ innvirkning på kulturminner knyttet til gårdstunene frem til tunnelpåslaget. Lang tunnel under Forbordfjellet vil ha positiv innvirkning for resten av kulturminneverdiene på



delstrekningen. Alternativet vil ha negativ innvirkning på gårdstunene som ligger nærmest tunnelpåslaget. Alternativet rangeres som nummer 2 for kulturminner og kulturmiljø.

Delstrekning B: Forbi Langstein blir vegen liggende i tunnel som kommer ut i dagen like nordøst for Fætten gård. Avstanden er likevel stor til det kulturhistoriske bygningsmiljøet i tunet og krigsminnene. Alternativet rangeres som nummer 2 for kulturminner og kulturmiljø.

10 Delstrekning A: Omfang av ny E6 vil først og fremst knytte seg til en mer dominerende veglinje gjennom kulturmiljøet som vil passere tett på automatisk fredete kulturminner, gårdstun og Skatval kirke og kirkested fra middelalderen. Breddeutvidelse, stivere linjeføring, broer, tunnelportaler, fyllinger og skjæringer vil ha negativ innvirkning på opplevelsen av kulturminnene innenfor kulturmiljøet. Den historiske lesbarheten blir redusert og den historiske sammenhengen mellom gamle gårdstun og fornminner blir svekket. Nytt kryss like nord for Skatval kirke og tunnelpåslag på Forbord vil gripe inn i de viktigste kulturhistoriske kvalitetene i kulturmiljøet. Alternativet rangeres som nummer 5 for kulturminner og kulturmiljø.

6.2.1 Samlet vurdering for hele strekningen En samlet vurdering av konsekvenser for kulturminner og kulturmiljø basert på alternativene for hele strekningen er vist i følgende tabell:

Alternativ Vurdering av konsekvenser for kulturminner og kulturmiljø 1 Alternativet innebærer mer dominerende veglinje gjennom kulturmiljøet som vil passere

tett på automatisk fredete kulturminner, gårdstun og Skatval kirke og kirkested fra middelalderen. Miljøtunnel vil gi en positiv virkning for kulturmiljøet. Utgjør et bedre alternativ forbi Langstein. Alternativet rangeres som nummer 3 for kulturminner og kulturmiljø.

2 Alternativet innebærer mer dominerende veglinje gjennom kulturmiljøet som vil passere tett på automatisk fredete kulturminner, gårdstun og Skatval kirke og kirkested fra middelalderen. Miljøtunnel vil gi en positiv virkning for kulturmiljøet, men skråningsutslag vil komme svært tett inn på gravfeltet. Nytt kryss like nord for Skatval kirke og tunnelpåslag på Forbord vil gripe inn i de viktigste kulturhistoriske kvalitetene i kulturmiljøet. Utgjør et bedre alternativ forbi Langstein. Alternativet berører i stor grad kulturminneverdier. Alternativet rangeres som nummer 4 for kulturminner og kulturmiljø.

3 Lang tunnel under Forbordfjellet vil ha positiv innvirkning for deler av kulturminne-verdiene. Dette alternativet kommer best ut totalt sett for kulturminner og kulturmiljø (1) i sammenheng med alternativ 5 og 8.

4 Alternativ 1 går over til alternativ 4 ved Langstein, og går delvis i tunnel. Dette alternativet påvirker i liten grad kulturminner og kulturmiljø, og kommer sammen med alternativene 7 og 9 nest best ut totalt sett for kulturminner og kulturmiljø.

5 Går kun i tunnel og påvirker i liten grad kulturminner og kulturmiljø ved Langstein og nedre del av Vuddudalen. Alternativet rangeres som 2 sett i sammenheng med rangerte alternativer i sør og nord.

6 Alternativet medfører inngrep i tradisjonelt trøndersk kulturhistorisk landskap med bevarte firkanttun og miljøet ved Åsen kirke samt påvirker den historiske lesbarheten for to automatisk fredete kulturminner. Alternativet rangeres som 4.

7 Gripe inn i kulturlandskapet med nyere gårdsbebyggelse med utspring i gammel bosetting og gårdsdeling. Åsen kirke og kulturminneverdiene i Åsen sentrum blir ikke berørt. For store deler av kulturmiljøet blir situasjonen derfor vesentlig bedret i forhold til i dag. Alternativet kommer som nummer 2 sett i sammenheng med alternativene 4 og 9.

8 Alternativet vil i liten grad berøre kulturminner innenfor kulturmiljøet. Dette alternativet



kommer best ut totalt sett for kulturminner og kulturmiljø (1) i sammenheng med alternativ 3 og 5.

9 Innebærer mer dominerende veglinje som vil gi nærføring til automatisk fredete kulturminner, gårdstun og Skatval kirke og kirkested. Lang tunnel under Forbordfjellet vil ha positiv innvirkning for deler av kulturminneverdiene. Alternativet rangeres som 2 sett i sammenheng med alternativene 4 og 7 nest best ut totalt sett for kulturminner og kulturmiljø.

10 Alternativet innebærer mer dominerende veglinje gjennom kulturmiljøet som vil passere tett på automatisk fredete kulturminner, gårdstun og Skatval kirke og kirkested fra middelalderen. Nytt kryss like nord for Skatval kirke og tunnelpåslag på Forbord vil gripe inn i de viktigste kulturhistoriske kvalitetene i kulturmiljøet. Utgjør et bedre alternativ forbi Langstein. Alternativet berører i stor grad kulturminneverdier. Alternativet rangeres som nummer 5 for kulturminner og kulturmiljø.



7 KONSEKVENSER I ANLEGGSPERIODEN Konsekvenser for kulturminner og kulturmiljø i anleggsperioden er først og fremst knyttet til arealinngrep, men også visuell innvirkning. Anleggsperioden vil medføre større negative konsekvenser for kulturminner og kulturmiljø enn det fremtidige anlegget fordi anleggsområdet på den enkelte strekningen vil berøre større areal enn det fremtidige anlegget. Flere kulturminner kan derfor bli direkte og visuelt berørt langs traseene. Anleggsområdet samt tilkjøringsvegene til anlegget vil kunne gi stor belastning på kulturminner og kulturmiljøer.

Det er ennå ikke endelig bestemt hvor riggområde, massedeponi, eventuelt midlertidig massedeponi, etc. skal lokaliseres. Denne rapporten beskriver derfor ikke konsekvenser av konkrete tiltak. Generelt vurdert kan slike tiltak gi store konsekvenser for kulturminner og kulturmiljø.

Det vil være knyttet negative konsekvenser til etablering av miljøtunnel ved Skatval kirke i anleggsfasen.

7.1 Massedeponi

Massedeponi forårsaker generelt store konsekvenser på funn som ligger i jorda. Når nye masser fylles oppå, trykkes jordmassene sammen og bidrar til ødeleggelser av de kulturminner som måtte ligge i det aktuelle området. Massedeponi i områder med kulturminner eller områder som er vurdert til å ha stort potensial for nye funn av automatisk fredete kulturminner, vil utløse undersøkelsesplikt jf. kulturminnelovens § 9 og eventuell dispensasjon jf.- § 8, 4. ledd for kulturminner i området.

For å begrense direkte og visuelle virkninger er det viktig at anleggsområdet ikke omfatter mer enn nødvendig areal og at en unngår å legge rigg- og deponiområder i eller nærme viktige kulturminneverdier i området.

7.2 Riggområder

Riksantikvaren har presisert at riggområder er å anse som tiltak på lik linje med andre tiltak, for eksempel veg, etc. Det betyr at riggområde oppå marka utløser undersøkelsesplikt jf kulturminnelovens § 9 og eventuell dispensasjon jf kulturminnelovens § 8, 4. ledd for kulturminner i området. Dette gjelder også andre midlertidige tiltak. Midlertidig deponi, planer der byggegrensa under anleggsperioden går ut over plangrensen, grøfting, drenering, etc.

Fortrinnsvis bør rigg- og deponiområder legges til allerede berørte arealer innenfor planområdet, som for eksempel tidligere massedeponi og masseuttak. Konsekvenser for disse kan komme i konflikt med kjente kulturminner, også i kulturmiljø som kommer positivt ut i denne rapporten. Da det foreløpig (per 24.10.2011) ikke er utarbeidet detaljert plan for rigg- og massedeponi, mangler rapporten disse vurderingene.



8 AVBØTENDE TILTAK, MILJØMÅL OG VIDERE ARBEID

8.1 Avbøtende tiltak - anleggsfase Områder med automatisk fredete kulturminner må ikke berøres av arbeid i anleggsperioden. Automatisk fredete kulturminner forvaltes av Nord-Trøndelag fylkeskommune etter kulturminnelovens bestemmelser.

Under anleggsperioden bør automatisk fredete kulturminner som ligger nærme tiltaksområder gjerdes inn med midlertidig gjerde.

Innenfor bufferareal (sikringssone) for automatisk fredete kulturminner er det ikke lov å kjøre med tunge kjøretøy, lagre anleggsutstyr eller byggematerialer, eller gjøre inngrep i grunnen.

8.2 Avbøtende tiltak - driftsfase Avbøtende tiltak som omfatter kulturminner og kulturmiljø er nært knyttet til både naturlandskap og kulturlandskap. Avbøtende tiltak knyttet til landskap vil derfor i mange tilfeller ha virkning også for kulturminner og kulturmiljø innenfor samme landskapsrom.

For å redusere virkningen vil gjennomføring av avbøtende tiltak være viktig for et godt sluttresultat, for eksempel gjennom bearbeiding av terreng (tunnelport, fyllinger, skjøringer, massedeponi), støytiltak som er tilpasset omgivelsene rundt, med mer.

I utforming av planer bør det være et generelt prinsipp å dempe negative virkninger på kulturminner og kulturlandskap. En god landskapstilpasning reduserer negative konsekvenser, og nye inngrep i området bør ideelt sett legges i god avstand til kulturminner og kulturmiljø

En bør søke å justere traseene for å unngå konflikt eller for tett nærføring med de kulturminnene som er mest uberørt og har høyest verdi i området. Dette er viktig å være spesielt oppmerksom på dette på delstrekninger der de ulike kulturmiljøene innehar ulike verdier og påvirkninger av tiltaket innenfor samme delstrekning.

Dersom tiltak medfører direkte konflikt med automatisk fredete kulturminner, og det ikke lar seg gjøre med plantilpasninger og regulering til hensynssoner med bestemmelser om vern, kreves det dispensasjon fra kulturminneloven, jf § 8, 4. ledd. Dersom dispensasjon blir gitt av Riksantikvaren, vil det normalt bli satt vilkår om arkeologiske utgravinger. Ved fjerning av automatisk fredete kulturminner etter dispensasjonsvedtak, vil sikring av kunnskapsverdien som kulturminnene har gjennom utgraving, være et viktig avbøtende tiltak.

Der gamle tømmerhus er i god stand, kan de om ingen annen alternativ løsning til rivning finnes, flyttes til en mer egnet og aktuell tomt. Bygninger som skal rives bør dokumenteres før tiltaket gjennomføres. Eventuell flytting av bygninger må skje i samråd med Nord-Trøndelag fylkeskommune. Dokumentasjon må skje i samråd med de samme myndigheter.

En skjøtsels- og tilretteleggingsplan er et avbøtende tiltak som kan virke positivt for kulturminneverdiene i plan- og influensområdet. Eventuelle undersøkelser i forbindelse med dispensasjon fra kulturminneloven for berørte lokaliteter i dette området kan gi ny og viktig kunnskap om bruken av området i forhistorisk tid. Det er positivt om dette kan bli formidlet i tråd med en skjøtsels- og tilretteleggingsplan.



Miljøtunnel ved Skatval kirke vil være et avbøtende tiltak i forhold til det viktige kulturmiljøet her.

8.3 Miljømål I henhold til Forskrift om konsekvensutredninger kan planmyndighet bestemme at det skal utarbeides et eget Miljøoppfølgingsprogram (MOP) med sikte på å overvåke og avbøte vesentlige negative virkninger av prosjektet. Prosjektets plan for Ytre miljø (YM-plan) skal ivareta dette behovet. Kulturminner og kulturmiljø bør være eget tema i miljøoppfølgingsprogrammet i byggefasen.

Risikovurdering og sikring av kulturminneverdier i byggetiden vil være et viktig tiltak for å redusere uforutsette konsekvenser for kulturminner og kulturmiljø. Det bør etableres en faggruppe sammensatt av ulike fagfelt, der også kulturminnekompetanse inngår, som følger byggearbeidene. Dette kan gjøres i form av en ”grønn” time med byggeledelse og entreprenør en gang i måneden. Slike møter i byggetiden kan samkjøres med landskapstema og naturmiljø.

8.4 Videre arbeid I forbindelse med senere plannivå, vil tiltak bli vurdert opp mot § 9 i kulturminneloven, og arkeologiske registreringer vil bli gjennomført. Dersom en planlagt utbygging kommer i konflikt med automatisk fredete kulturminner må planen justeres/endres, eller det må søkes dispensasjon fra kulturminneloven, jf. § 8, 4. ledd. Ved en eventuell dispensasjon stiller kulturminneloven vilkår, jf. § 10, at tiltakshaver dekker utgiftene til nødvendige arkeologiske undersøkelser for å sikre kunnskapsverdien.



9 USIKKERHETER

- Det kan komme frem nye funn av fornminner i forbindelse med gjennomføring av tiltak og oppføring av nye konstruksjoner.

- Usikkerhet rundt uferdig tiltaks- og anleggsbeskrivelse. - Usikkerhet rundt endelig valg av lokalitet for massedeponi. - Kulturminnelovens § 9 registreringer er ikke gjennomført. Det vil kunne bli påvist nye

funnlokaliteter innenfor plan- og influensområdet.



10 POTENSIALVURDERING I det følgende er det gjort en vurdering av potensialet for funn av automatisk fredete kulturminner som ikke er påvist til nå. En fullstendig oversikt over automatisk fredete kulturminner finnes ikke. En regner med at bare om lag 10 % av kulturminnene er kjent og kartfestet. De resterende er ikke synlige eller vanskelig synlige på markoverflaten, eller er ikke registrert. En del av de automatisk fredete kulturminnene som er registrert er innarbeidet og kartfestet på økonomisk kartverk sine kartblad 1:5000. Symbolet som er brukt er en rune . Så lenge kartfesting og registrering av automatisk fredete kulturminner aldri vil kunne bli fullstendig, vil en i offentlig forvaltning og arealplanlegging være avhengig av den informasjonen og de data kulturminnevernet til en hver tid kan få fram, dersom man skal oppfylle intensjonene og de lovpålagte oppgavene samt krav som ligger i kulturminneloven.

Vurderingen av potensial baserer seg på en kvalitativ og kvantitativ vurdering av kjente automatisk fredete kulturminner, gjenstandsfunn, samt en arkeologfaglig vurdering av flyfoto, høgdekoter og kart. Tiltaksområdene er befart med tanke på faglig vurdering av potensial for funn av automatisk fredete kulturminner.

Potensialet for funn av hittil ikke kjente kulturminner innenfor store deler av planområdet er vurdert til å være stort. Her er fra før kjent en rekke gravfelt, gravhauger og bosetningsområder. Arkeologiske registreringer den senere tid, utført av Nord-Trøndelag fylkeskommune, har avdekket flere lokaliteter med bosetningsspor. Det er avdekket lokaliteter med spor fra alle perioder i forhistorisk tid og middelalder i plan- og influensområdet.

Innenfor tiltaksområdene er det potensial for funn av både synlige kulturminner og kulturminner under flat mark. Alternativene med tunnel gjennom Forbordfjellet og under Åsen/ Vang vil naturligvis være de alternativene som vil føre til minst konflikt med nye funnområder, ettersom områdene fra Kvithammar til Vuddudalen og Åsen/ Vang da ikke blir berørt. For alle de andre utbyggingsalternativene er det stort potensial for nye funn i områder som ikke har vært utsatt for moderne inngrep, og dette gjelder både for alternativer over dyrket mark og utvidelser av dagens vegsystem. I uberørte områder i utmarks- og skogsområder er det stort potensial for funn av synlige fornminner, mens det i jordbruksarealene først og fremst er potensial for funn under flat mark som ikke er synlige på overflaten. Senere års undersøkelser innenfor planområdet underbygger denne vurderingen.

Oppsummering Områdene fra Kvithammar til Skatval og videre til Langstein er på grunnlag som nevnt ovenfor, vurdert til å ha stort potensial for funn av hittil ikke kjente automatisk fredete kulturminner. Vuddudalen er vurdert til middels potensial for funn av hittil ikke kjente automatisk fredete kulturminner. Her er det størst potensial knyttet til utmarkskulturminner og bosetnings- og aktivitetsområder fra steinalder i nedre del av Vuddudalen. Når en kommer over til de store jordbruksområdene på Åsen og Vang er igjen potensialet vurdert som stort. I området på Åsen, der det tidligere er registrert helleristninger (Vedul/Liberg) er det potensial for å finne flere helleristningslokaliteter. Det er ikke kjente registreringer av samiske kulturminner i plan- og influensområdet (pers. med. Bjørn Berg, Sametinget). Når det gjelder samiske kulturminner er potensialet for funn av slike derfor vurdert som lite på hele strekningen fra Kvithammar til Åsen.



Metodikk for kartlegging I dag finnes det flere metoder for å kartlegge kulturminner både fra luften og på bakken. Nord-Trøndelag fylkeskommune vil vurdere om det er aktuelt å bruke laserscanning fra lufta, georader e.l. for valgt trase. Dette kan være hensiktsmessig for å avdekke eventuelle konflikter med ikke kjente kulturminneverdier tidlig i reguleringsfasen, og for å eventuelt avgrense den maskinelle sjaktingen.



11 KILDER Arnt Steinvik m.fl.. Skatval, gårds- og slektshistorie. Bind 1, 2 og 3. Skatval historielag, 2001.

Arnt Steinvik m.fl. Skatval, vår historiske arv. Bind 4 og 5. Skatval historielag 2007.

Bygdebok for Åsen. Gårds- og slektshistorie, bind 4 «Den første tid» og bind 5 «Et maktsentrum i Norge». Åsen Historienemnd, 2001.

Erik Stenvik. Trøndertunene i faresonen. Fylkesmannens landbruksavdeling i Nord-Trøndelag. Fortidsminneforreningens hjemmeside www.fortidsminneforeningen.no

Handlingsprogram for kulturminnepolitikk, Nord-Trøndelag fylkeskommune.

Jan Brendalsmo & Frans Arne Stylegar (red). Levangerhistorier. Novus Forlag, Oslo 2013.

Kulturminner i Nord-Trøndelag. http://www.mittkulturminne.no

Nasjonal verneplan for veger bruer og vegrelaterte kulturminner, Statens vegvesen 2002.

Nasjonal verneplan for kulturminner i jernbanen, Jernbaneverket 2006.

Olav Røkke. Stjørdalsboka. Gards- og slektshistorie Skatval Herad. Bind 4. Stjørdal, Skatval, Lånke, Hegra og Meråker Herad. 1954.

Riksantikvarens kulturminnedatabase Askeladden. http://askeladden.ra.no

Riksantikvaren 2003. Kulturminne og kulturmiljø i konsekvensutgreiingar. Rettleiar. Oslo.

SEFRAK-registeret.

Statens vegvesen, Region midt / Jernbaneverket. Konseptvalgutredning for Transportløsning veg / bane Trondheim – Steinkjer. Fagrapport prissatte og ikke prissatte konsekvenser. Cowi, 2011.

Statens vegvesen. Håndbok 140. Konsekvensanalyser. Statens vegvesen. Oslo, 2006.

Statens vegvesen. Håndbok V712. Konsekvensanalyser. Statens vegvesen. Oslo, Høringsutkast 2014, ikke vedtatt.

Stortingsmelding 16. (2004/2005). Leve med kulturminner. http://www.regjeringen.no/nb/dep/md/dok/regpubl/stmeld/20042005/stmeld-nr-16-2004-2005-.html?id=406291

Stortingsmelding 35. Framtid med fotfeste, 2013 http://www.regjeringen.no/nb/dep/kld/dok/regpubl/stmeld/2012-2013/meld-st-35-20122013.html?id=725021

Informanter

Erik Solheim, Nord-Trøndelag fylkeskommune

Harald Bugge Midthjell og Bjørn Berg, Sametinget


http://www.fortidsminneforeningen.no/

http://www.mittkulturminne.no/

http://askeladden.ra.no/

http://bikube/Oppdrag/526574/dokumenter/Kulturminne%20komprimert.docx?id=406291

http://bikube/Oppdrag/526574/dokumenter/Kulturminne%20komprimert.docx?id=406291

http://www.regjeringen.no/nb/dep/kld/dok/regpubl/stmeld/2012-2013/meld-st-35-20122013.html?id=725021

http://www.regjeringen.no/nb/dep/kld/dok/regpubl/stmeld/2012-2013/meld-st-35-20122013.html?id=725021


Vedlegg 1 - Temakart kulturminner og kulturmiljø, delstrekning A, B og C.

Figur 71: Temakart kulturminner og kulturmiljø, delstrekning A.



Figur 72: Temakart kulturminner og kulturmiljø, delstrekning B.



Figur 73: Temakart kulturminner og kulturmiljø, delstrekning C.


Trygt fram sammen

Statens vegvesenRegion midtRessursavdelingen

Tlf: (+47 915) [email protected]

vegvesen.no

Documents

Kulturminner og kulturmiljø - Statens vegvesen · 2015-05-08 · det definerte kulturmiljøet ligger automatisk fredete kulturminner fra jernalder og yngre bronsealder. I tillegg