20
KVERNSTEINSBROTA I HYLLESTAD DIE MüHLSTEINBRüCHE VON HYLLESTAD QUERN-AND MILLSTONE QUARRIES IN HYLLESTAD

Kvernsteinsbrota i HYllestad - WordPress.com · vikingtid, og var på sitt største i siste halvdel av denne perioden og inn i mellomalderen, heilt fram til 15001600talet. I nyare

  • Upload
    others

  • View
    0

  • Download
    0

Embed Size (px)

Citation preview

  • Kvernsteinsbrota i

    HYllestad

    Die Mühlsteinbrüche von HYllestad

    Quern-anD Millstone Quarries in HYllestad

  • 3

    I Hyllestad finn du eit av Norges største fornminne i utstrekning. I eit område på ca. 20 km2 ligg hundrevis av kvernsteinsbrot spreidde utover i landskapet.

    I vikingtid og mellom alder var Hyllestad eit senter for bergverksdrift som hadde stor betydning både lokalt og internasjonalt. Produkta herfrå vart eksportert over svært store avstandar. Steinbrota ligg i dag både i innmark og utmark, heilt frå fjære steinane til inn på fjellet. Andre spor er dei mange avslagshaugane med produksjonsavfall.

    Ein kan og finne kvernsteinar som aldri vart løyste frå hogstberga. Enkelte stader står dei som knappar på loddrette bergveggar, andre stader kan dei ligge uløyste i botnen på stein brota. Men ein finn lite i skriftlege kjelder om den eingong så storstila produksjonen.

    Steinbrota har òg vore produksjonsstad for steinkar, ljoresteinar, gravheller og steinkrossar. Også døypefonten i Eivindvik kyrkje i Gulen er sannsynlegvis produsert i Hyllestad.

    In Hyllestad, you can visit one of Norway’s largest historical monuments in terms of area. Spread over approximately 20 square kilometres, hundreds of quernand millstone quarries are scattered.

    During the Viking Ages and the Middle Ages, Hyllestad was a centre for quarrying. The quarries were of great importance both locally and internationally, and products from Hyllestad were exported over large distances. Today the quarries can be found in both infield and outfield, all the way from the mountains to the sea. Large numbers of spoilheaps also bear witness to the local

    quarrying industry. In some places you can find unfinished quernand millstones which were never loosened from the rock. In some quarries you see them still attached to steep rock walls, in other places they were left at the bottom of the quarries. There is, however, very little written information about this largescale production.

    The quernstone quarries have also been production sites for stone vessels, smoke vent stones, burial flagstones and stone crosses. The baptismal font in the church of Eivindvik in Gulen was most likely produced in Hyllestad.

    In Hyllestad können Sie eines der flächenmäßig größten Denkmäler Norwegens besichtigen. Auf einem Areal von etwa 20 Quadratkilometern befinden sich mehr als hundert Mühlsteinbrüche.

    In Wikingerzeit und Mittel alter war Hyllestad ein Steinbruchzentrum von großer lokaler und überregionaler Bedeutung. Die hier hergestellten Produkte wurden über weite Strecken exportiert. Die Steinbrüche liegen heute innerhalb der S ied lung auf den berwirtschafteten Flächen und außerhalb der Siedlung, vom Fjord bis in die Berge. Andere Spuren der Produktion sind die vielen Abraumhalden, die als Hügel im Gelände sichtbar sind.

    Man kann auch Mühlsteine s ehen, die nie vom Fels gelöst wurden. An manchen Orten sitzen sie wie Knöpfe an steilen Felswänden oder auf dem Grund der Steinbrüche.

    Leider gibt es zu dieser großangelegten Produktion nur wenige Schriftquellen.

    In vielen Steinbrüchen wurden außerdem auch Gefäße, Rauchlochsteine, Grabplatten und Stein kreuze hergestellt. Auch der Taufstein der Kirche in Eivindvik in Gulen wurde wahrscheinlich in Hyllestad her gestellt.

    Uløyst kvernstein | Millstone still attached to the bedrock | Nicht vollständig herausgeschlagener Mühlstein.

    Krossteigen (Eivindvik): Steinkross frå Hyllestad | Stone cross from Hyllestad | Steinkreuze von Hyllestad.

    Uløyst kvernstein i botnen på eit steinbrot | Unexcavated millstone at the bottom of a quarry | Noch nicht herausgeschalgener Mühlstein im Fels.

  • 4

    Kverna

    I store deler av forhistorisk tid og mellomalder var malt korn til brød og graut blant dei viktigaste innslaga i kosthaldet. Ein føresetnad for at menneska skulle kunne gjere nytte av korn i maten, var at kornet vart knust.

    Kverna må difor ha vore ein viktig del av hushaldet heilt fram i nyare tid.

    Ved maling vart kornet helt ned i eit hol i midten, kvernauge, og det malte mjølet kom ut i ytterkanten av kvernsteinane.

    Ulike typer kverner er brukt gjennom tidene, og Hyllestad har produsert kvernstein både til mindre handkverner og til større vasskverner og vassmøller.

    Storleiken på handkvernsteinane varierte frå ca 35 – 60 cm, medan vasskvernsteinane oftast hadde ein diameter på 60 – 120 cm. I følge skriftlege kjelder vart vasskvernsteinen innførd i Norge på byrjinga på 1200 talet. I Hyllestad vart begge typar produsert side om side heilt fram i nyare tid.

    bergarten

    Den naturlege føresetnaden for kvernsteinsdrifta her har vore bergarten kyanittgranatmuskovittglimmerskifer, ofte berre kalla granatglimmerskifer.

    Eigna materiale til kvernstein måtte korkje vere for hardt eller for mjukt, og det er samansetninga av den mjuke glimmerskiferen og dei harde granatane som gjer bergarten her så godt eigna til maling av korn. Dei harde granatane vart nedslitne seinare enn skiferen, og gjorde at kvernsteinen si overflate vart verande ru. Dette førte òg til at kvernsteinen varde lenger.

    the quern and the mill

    For the majority of prehistory and the Middle Ages, ground grain for bread and porridge was one of the most important ingredients in the diet. The only way in which people could make use of corn in their diet was to grind it first. The hand quern must thus have been an important household utensil well into recent times.

    When grinding, the grain was thrown into the central hole, called the “eye” of the quernstone, and the ground flour came out on the edge of the stones.

    Various types of querns have been used throughout history, and Hyllestad has produced quernstones and millstones for both small handquerns as well as larger watermills. The size of the quernstones used in manually operated handquerns, was 35 60cm, while the millstones used in the watermills had a diameter of 60 120cm. According to written s ources, they started to produce the latter in Norway in the beginning of the 13th century. The small quernstones as well as the larger millstones were both produced in Hyllestad right up until recent times.

    the type of rock

    The natural source of the quernstone production is the kyanitegarnetmuscovitemica schist, usually referred to as garnet mica schist. Rock used for quernstones must neither be too hard nor too soft, and the combination of the soft mica schist and the harder garnet makes it suitable for grinding grain. The hard garnet wore down more slowly than the mica schist, which kept the surface of the mill stone fairly rough. This also made the mill stones last longer.

    Vikingkvinner mel korn | Viking women grinding corn | Wikingerfrauen beim Getreidemahlen.

  • 5

    Die Mühle

    Von der Vorgeschichte bis in das Mittelalter war gemahlenes Getreide zur Zubereitung von Brei und Brot der wichtigste Bestandteil der menschlichen Ernährung. Um Getreide für den Menschen genießbar zu machen, musste es gemahlen werden, weswegen eine Handmühle bis in die Neuzeit in jedem Haushalt ein unverzichtbares Utensil darstellte. Zum Mahlen wurde das Getreide in das „Mühlenauge“, ein Loch in der Mitte des oberen Mühlsteins, geschüttet. Während des Mahlens trat das Mehl am äußeren Rand der Mühlsteine aus. Im Laufe der Zeit wurden verschiedene Typen von Mühlen verwendet. In Hyllestad wurden Mühlsteine sowohl für kleine Handmühlen als auch für große Wassermühlen hergestellt.

    Der Durchmesser der Handmühlsteine betrug zwischen 35 und 60 cm, der der großen Kraftmühlsteine zwischen 60 und 120 cm. Die Einführung großer Kraftmühlsteine kann in Norwegen anhand von Schriftquellen für den Beginn des 13. Jahrhunderts nachgewiesen werden.

    Bis in die Neuzeit wurden in Hyllestad sowohl Mühlsteine für Hand als auch für Wassermühlen produziert.

    Das Gestein

    Die natürliche Voraussetzung für das Mühlsteinhauergewerbe in Hyllestad ist das Vorkommen der Gesteinsart „KyanitGranatMuskovitGlimmerschiefer“, oft nur Granatglimmerschiefer genannt.

    Das Material für Mühlsteine darf nicht zu hart, aber auch nicht zu weich sein. Durch die Zusammensetzung aus dem weichen Glimmerschiefer und den harten

    Granaten war das Gestein für das Mahlen von Getreide sehr gut geeignet. Die harten Granate nutzten sich langsamer ab als der Glimmerschiefer, wodurch die Oberfläche des Mühlsteins rau blieb. Das führte auch zu einer längeren Haltbarkeit der Mühlsteine.

    DreiepinneStick handleDrehstab

    Kvernauge Central hole Mühlenauge

    Aksling Shaft Achse

    Overstein Upper stone (runner) Oberer Stein(Läufer)

    Understein Lower stone (bedstone) Unterer Stein(Unterlieger)

    Tverrsnitt av handkvern |Crosssection of a manually operated mill | Querschnitt durch eine Handmühle.

    Cederlund 1964, med tilføyingar av Baug.

    Brødbaking i vikingtida | Bread baking in Viking times | So wurde in der Wikingerzeit Brot gebacken.

  • 6

    andre kvernsteinsbrot

    Bergart med granatar og glimmerskifer finst i fleire kvernsteinsbrot her i landet, men med lokale variasjonar. Forutan Hyllestad er Selbu, Brønnøy, Vågå og Saltdal blant dei mest betydningsfulle kvernsteinskommunane i Noreg.

    teknologien i steinbrota

    Det er grovt sett to måtar å hogge ein kvernstein

    på. Steinen kunne hoggast frå eit laust steinemne/

    steinblokk, eller han vart hoggen direkte ut av fast

    fjell.

    I Hyllestad var hogging frå fast fjell den viktigaste

    arbeidsmåten, og det var slik kvernsteinane vart

    produsert i vikingtid og mellomalder. Etter at sprengstoff (krut) vart vanleg og tilgjenge

    leg gjekk ein gradvis over til å hogge kvern steinane av blokker som på førehånd var sprengde ut av fjellet med krut.

    Dei to arbeidsmåtane har likevel mange hogge

    og handverksmessige fellestrekk. Hoggjernet var det

    viktigaste verktøyet under arbeidet.

    I tillegg vart ulike kilar, meislar, hamrar og slegger

    brukt.

    Hogging frå fast fjell var i vikingtida og århundra

    etter den dominerande teknikken i Hyllestad.

    Steinbrot i Kvernsteinsparken| Quarry in Millstone Park | Ein Steinbruch im Mühlsteinpark. Foto: Kim Søderstrøm, Jørgen Magnus © Riksantikvaren

  • 7

    andere Mühlstein brüche

    Vorkommen von Granatglimmerschiefer, die jedoch lokale Unterschiede aufweisen, gibt es in mehreren norwegischen Mühlsteinbrüchen. Neben Hyllestad sind Selbu, Brønnøy, Vågå und Saltdal die bedeutendsten Mühl steingemeinden Norwegens.

    Die steinbruchtechnik

    Es gab zwei verschiedene Methoden für die Herstellung von Mühlsteinen. Der Stein konnte entweder aus einem vorher gelösten Steinblock oder direkt aus dem anstehenden Gestein herausgehauen werden. In Hyllestad wurden die Mühlsteine in Wikingerzeit und Mittelalter aus dem anstehenden Gestein herausgehauen.

    Mit der Einführung des Schießpulvers ging man schrittweise dazu über, Mühlsteine aus Steinblöcken herauszuhauen, die bereits vorher mit Pulver losgesprengt wurden.

    Beide Methoden weisen eine Menge handwerklicher Gemeinsamkeiten auf. Das wichtigste Werkzeug war die Spitzhacke, zusätzlich wurden verschiedene Hämmer, Schlägel, Meißel und Keile verwendet. Das Aushauen aus dem anstehenden Fels war in Hyllestad während der Wikingerzeit und in den nachfolgenden Jahrhunderten die vorherrschende Technik.

    other quern- and millstone quarries

    Rocks containing garnet and mica schist are found in several quernand millstone quarries in Norway, but with local variations. Apart from Hyllestad the most important quarry sites in Norway

    are located in the municipalities of Selbu, Brønnøy, Vågå and Saltdal.

    Quarry technlogy

    Hyllestad has seen two different types of techniques used to cut quernstones and millstones. The stone could be cut from either a block of stone, or directly from the bedrock. Extraction from bedrock was the most common way in Hyllestad, and this was the technology used in the Viking Age and the Middle Ages.

    When explosives became available, the millstones were cut out of blocks of stone which had already been blasted out of the rock. Yet, the different extraction techniques show similarities in their craftsmanship. The pickaxe was the most important tool, but various wedges, chisels, hammers and sledgehammers were also used.

    Quarrying directly from bedrock was the most dominant technique in Hyllestad from the Viking Age onwards.

    Steinhoggarar i arbeid | Stone cutters at work | Steinmetze bei der Arbeit.

  • 8

    Datering av produksjonen

    Arkeologiske undersøkingar har vist at ut vinninga går tilbake til tidleg vikingtid, til ca. 700 talet. Allereie i tidleg vikingtid vart det hogge kvernsteinar i Hyllestad. Produksjonen auka utover i vikingtid, og var på sitt største i siste halvdel av denne perioden og inn i mellomalderen, heilt fram til 15001600talet.

    I nyare tid veit vi at utvinninga gjekk føre seg med krut, og denne produksjonen heldt fram heilt til rundt 1930. Det har altså vore produksjon av kvernstein i Hyllestad i godt over 1200 år.

    Dateringane frå dei undersøkte steinbrota viser at mange av brota var i drift samtidig, både i vikingtid og i mellomalderen. Om du for over tusen år sidan kom hit ville du truleg bli møtt av hamring og banking

    i fjell og berg frå dei fleste av gardane på nord og austsida av Åfjorden.

    Det var lyden av steinhoggarane som jobba og sleit i dei mange steinbrota. Vi veit likevel ikkje kor mange menneske som arbeidde her, men truleg har ganske mange vore sysselsette både i produksjon og utførsel.

    Den avsluttande verksemda

    Ved overgangen til nyare tid avtek likevel utvinninga i Hyllestad. Kva er årsaka til dette? Det kan sjå ut til at ein konkurranse med kvernsteinsbrota i Selbu i SørTrøndelag kan forklare denne nedgangen. På byrjinga av 1900 talet er hyllestadsteinen fullstendig utkonkurrert av selbusteinen på landsbasis.

    Steinhoggarane arbeidde og sleit i steinbrota | The stone cutters had to work hard in the quarry | Die Steinmetze leisteten Schwerarbeit in den Steinbrüchen.

  • 9

    Dating of the production

    Archaeological surveys indicate the extraction date to be in the early Viking Age, around the 700s. The production increased throughout the Viking Age, and was at its peak from the last part of this period and into the Middle Ages, until the 16th and 17th century. In more recent times, we know that explosives were used in the extraction; this production continued until about 1930. Quarrying has thus taken place in Hyllestad for more than 1200 years.

    Dating of the excavated quarries indicate that many of the quarries were worked simultaneously, both during the Viking Age and the Middle Ages. If you had visited this area more than a thousand years ago, you probably

    would have been met by the sound of banging and hammering in the rocks and mountains from most of the farms on the north and eastern side of the Åfjorden fjord. This was the sound of the stonecutters working in the quarries. Although we do not know how many people worked here, it is highly likely that a large part of the local population would have been occupied with production and distribution.

    the final production

    The coming of modern times saw a decline in production in Hyllestad. Why is this? There are indications that competition from quarries in Selbu in South Trøndelag could have been the cause. By the beginning of the 1900s, the Selbu stones had completely wiped the Hyllestad stones from the Norwegian market.

    Datierung der Produktion

    Archäologische Untersuchungen haben gezeigt, dass der Abbau bereits auf die frühe Wikingerzeit, etwa das 8. Jahrhundert, zurückgeht. Bereits zu dieser Zeit wurden in Hyllestad Mühlsteine hergestellt. Seitdem steigerte sich die Produktion schrittweise, um in der zweiten Hälfte der Wikingerzeit ihre Hochphase zu erreichen, die durch das Mittelalter hindurch bis zum 16. und 17. Jahrhundert andauerte.

    Aus der Neuzeit ist bekannt, dass im Abbau Schießpulver verwendet wurde. Die Produktion hatte bis 1930 Bestand, also wurden in Hyllestad über 1200 Jahre lang Mühlsteine hergestellt.

    Die Datierungen der untersuchten Steinbrüche zeigen, dass in Wikingerzeit und Mittelalter viele Brüche gleichzeitig in Betrieb waren.

    Wären Sie vor mehr als tausend Jahren nach Hyllestad gekommen, hätten Sie wahrscheinlich das Hämmern und Klopfen von den Bergen

    und Felsen in den meisten Bauernhöfen an der Nord und Ostseite des Åfjords gehört.

    Das wären die Arbeitsgeräusche der Steinhauer gewesen, die in den vielen Steinbrüchen hart gearbeitet haben. Wir wissen zwar nicht, wie viele Leute hier tätig waren, aber die Zahl der hier mit Produktion und dem Export beschäftigten Personen muss sehr hoch gewesen sein.

    Das ende der Produktion

    Während des Überganges zur Neuzeit nahm die Produktion in Hyllestad immer weiter ab. Was waren die Ursachen hierfür? Es scheint, als ob die Konkurrenz mit den Mühlsteinbrüchen in Selbu im SüdTrøndelag, diesen Rückgang erklären kann. Am Anfang des 20. Jahrhunderts wurde der Hyllestadstein im gesamten Land vollständig durch den Selbustein verdrängt.

    Hogging frå fast fjell | Quarrying from bedrock | Aushauen aus dem anstehenden Fels.

  • 10

    eksport

    I vikingtid og mellomalder har kvernsteinsbrota levert produkt utover den lokale marknaden, og kvernstein herfrå vart eksportert over store område.

    I Sverige, Danmark, Nord Tyskland, Island og Færøyane er det funne kvernstein frå Hyllestad. I Sverige og Danmark er hyllestadsteinen funne i så store mengder at det er snakk om ein organisert handel som går tilbake til vikingtid. Den storstilte eksporten til Sverige og Danmark er så langt datert til siste halvdel av 900talet.

    Dei arkeologiske undersøkingane i sjølve steinbrota har likevel vist at produksjonen er eldre enn dette.

    utskipingsplassar og transportsoner

    Kvernsteinen vart transportert sjøvegen, og leia rundt kysten og fjordane innover i landet var viktige kontaktnett for distribusjon.

    I nyare tid veit vi at kvennakvisten vart nytta til transport frå hogge plassen og ned til sjøen. Denne transportreiskapen var i bruk heilt fram til slutten av 1800 talet i Hyllestad, men metoden kan gå langt tilbake i tid.

    I Hyllestad har det vore fleire utskipings plassar for kvernstein, og på to av plassane (Aurgota og Otringsneset) er det så djupt vatn at skipa kunne laste om bord kvernstein ved sva berga.

    Utskipingsplassen Otringsneset | The harbour Otringsneset | Die Verladestelle Otringsneset. Foto: Kim Søderstrøm, Jørgen Magnus © Riksantikvaren.

  • 11

    export

    During the Viking Age and the Middle Ages, the Hyllestad quarries produced quernand millstones not only for the local market but also exported over large distances. The stones from Hyllestad have been found in Sweden, Denmark, Northern Germany, Iceland and The Faroe Islands. In Sweden and Denmark there are such high numbers of quernstones from Hyllestad that it indicates an organised trade as early as the Viking Age. The largescale export to Sweden and Denmark dates back to the latter half of the 900s. Archaeological investigations in the quarries, however, have proven that the production is even older than this.

    shipment areas and transport Zones

    The quernand millstones were transported by sea, and the shipping lanes around the coast and up the fjords provided essential distribution channels.

    In more recent times, the millstones were transported from the quarries to the sea using a type of sledge known as a Kvennakvist. This means of transport was used in Hyllestad until the end of the 19th century, but could date much further back.

    Hyllestad had several shipment areas for the quernand millstones. Two of these (Aurgota and Otringsneset) have such deep water that the ships could moor along the banks of the fjord to load the quernstones.

    export

    In der Wikingerzeit und im Mittel alter lieferten die Mühlsteinbrüche Produkte für lokale Märkte und für den Export.

    Mühlsteine aus Hyllestad wurden in Schweden, Dänemark, NordDeutschland, Island und auf den Färöern gefunden. In Schweden und Dänemark wurden so viele Steine gefunden, dass man seit der Wikingerzeit von einem organisierten Handel ausgehen kann. Der groß angelegte Export nach Schweden und Dänemark wurde auf die zweite Hälfte des 10. Jahrhunderts datiert, archäologische Unter suchungen in den Steinbrüchen haben jedoch gezeigt, dass die Produktion noch älter ist.

    häfen und transportwege

    Die Mühlsteine wurden über den Seeweg transportiert. Die Routen entlang der Küste und der Fjorde bildeten ein wichtiges Kontaktnetz für die Distribution der Steine. In der Neuzeit wurde für den Transport der Mühlsteine vom Steinbruch an den Fjord der „Kvennakvist“ benutzt. Es handelt sich hierbei um eine Art Schlitten, der wie ein Y geformt ist und in dessen Mitte die Mühlsteine mit einem Pflock fixiert werden konnten. Dieses Transportmittel wurde in Hyllestad bis zum Ende des 19. Jahr hunderts benutzt, seine Verwendung kann aber auch deutlich älter sein.

    In Hyllestad gab es mehrere Verladeplätze für Mühlsteine. An den beiden Verladeplätzen Aurgota und Otringsneset ist das Wasser bereits so tief, dass die Steine direkt von den Felsen in die Schiffe eingeladen werden konnten.

  • 12

    skipsforlis med kvernstein

    Det er funne fleire kvernsteinslaster med hyllestadstein langs norskekysten som stammar frå skipsforlis.

    Den hittil største sjø funne kvernsteinslasta i Noreg er funnen i Alverstraumen i Lindås kommune nord for Bergen. Lasta omfatta 505 kvernsteinar frå Hyllestad. Denne er utstilt i Kvernsteins parken saman med ei kvernsteinslast funnen ved Bukken i Sund.

    handelen

    Den vidtrekkande utførselen av hyllestadstein tyder på at han har vore ein del av eit internasjonalt handelsnettverk eller varebyttenettverk allereie i vikingtid. På denne tida får vi òg utviklinga av handelsskip. Dei var seglskip som kunne seglast av eit lite mannskap på om lag fem mann.

    eit myntfunn i hyllestad

    Sannsynlegvis var bytte handelen dominerande i vikingtid og mellomalder i Skandinavia, men truleg vart også mynt og edelmetall brukt som betalingsmiddel. Eit myntfunn i 1865 i Hyllestad kan difor ha samband med kvernsteinseksporten. Myntane, som var engelske, danske, tyske og kufiske, er alle frå vikingtid. Funnet kan kanskje tyde på at mynt vart brukt som betalingsmiddel for kvernstein allereie i vikingtid.

    Kvernstein frå Alverstraumlasta | Quernstones from the cargo found at Alverstraumen | Mühlsteine aus der Ladung im Alverstraumen.

    Eitt av fortøyingshola på Otringsneset | One of the mooring points at Otringneset | Hier wurden die Schiffe bei Ottringsneset vertäut.

  • 13

    shipwrecks with quern-and millstones

    Several shiploads of quernstones from Hyllestad have been found wrecked along the Norwegian coast. The largest was found in Alverstraumen, in Lindås municipality, north of Bergen. The cargo comprised 505 quernand millstones from Hyllestad. These are now exhibited in the Millstone Park, along with a cargo found in Bukken in Sund Municipality.

    the trade

    The extensive distribution of stones from Hyllestad indicates that it was part of an international tradenetwork as early as the Viking Age. This was also the period when cargo ships first developed. These early cargo ships were sailing ships that could be sailed by a small crew of about five men.

    coin finds in hyllestad

    Barter was probably the most prominent mode of trading in Scandinavia during the Viking period and the Middle Ages, but coins and precious metals are likely to have also been used.

    Coins found in Hyllestad in 1865, may thus be connected to the export of quernand millstones. The coins, which were English, Danish, German and Kufic are all from the Viking Age.

    The find may indicate that coins were used as payment as early as the Viking period.

    schiffbrüche mit Mühlsteinen

    Entlang der norwegischen Küste wurden die Ladungen mehrerer gesunkener Schiffe gefunden, die aus Hyllestader Mühlsteinen bestanden. Die bis jetzt größte Mühlsteinladung Norwegens wurde im Alverstraumen in der Gemeinde Lindås nördlich von Bergen gefunden. Die Ladung enthielt 505 Mühlsteine aus Hyllestad. Diese Ladung ist zusammen mit einer Ladung Mühlsteine, die bei Bukken in Sund gefunden wurde, im Mühlsteinpark ausgestellt.

    handel

    Der groß angelegte Export von Mühlsteinen aus Hyllestad deutet darauf hin, dass diese Mühlsteine bereits in der Wikingerzeit ein Bestandteil eines internationalen Handels oder Tauschnetzwerks gewesen sind. Zu dieser Zeit entwickelten sich auch die Handelsschiffe. Es waren Segelschiffe, die mit nur einer kleinen Besatzung von etwa fünf Mann auskamen.

    ein Münzfund in hyllestad

    Wahrscheinlich dominierte in Skandinavien in Wikingerzeit und Mittelalter der Tauschhandel, es wurden aber möglicherweise auch Münzen und Edelmetall als Zahlungsmittel benutzt. Ein Münzfund aus Hyllestad aus dem Jahr 1865 kann daher mit dem Mühlsteinexport in Verbindung stehen. Die englischen, dänischen, deutschen und arabischen Münzen datieren alle aus der Wikingerzeit.

    Bergvegg på Otringsneset | Rock face at Otringsneset | Felswand bei Ottringsneset.

  • 14

    steinkrossane frå hyllestad

    I vikingtid og mellomalder vart det også produsert steinkrossar i Hyllestad, og rundt om på Vestlandet er meir enn halvparten av steinkrossane frå den første kristne tida framstilt nettopp her. Både store frittståande steinkrossar og mindre kyrkjegardskrossar vart produsert i Hyllestad.

    På Hyllestad gamle kyrkjegard står det enno fire kyrkjegardskrossar.

    Det er registrert ein sikker produksjonsstad for steinkrossar i Hyllestad. Gjennom arkeologiske undersøkingar er det her funne restar av sju øydelagde krossar, og steinbrotet viser at kvernsteinar og steinkrossar var utvunne side om side. Det har også vore utvunne steinkrossar ved fleire andre steinbrot i Hyllestad. Det er tidlegare funne ein øydelagd steinkross på garden Rønset, men steinbrotet denne krossen stammar frå er så langt ikkje funne.

    At kvernsteinar og steinkrossar vart framstilte ved dei same brota kan vi også sjå på ein av krossane som står i Gulen – ved den gamle Gulatingstaden, lagtinget for Vestlandet. På grunn av geologien veit vi at begge krossane som står her kjem frå Hyllestad, og på stammen av den eine krossen ser vi spor etter kvernsteinar som er hogd ut.

    Eit utval av myntfunnet i 1865 | A selection of the coins found in 1865 | Münzen aus dem Fund von 1865. Foto: Kulturhistorisk Museum, Oslo

    Spor etter uttak av handkvernsteinar Traces after the removal of manually operated mills | Arbeitsspuren von der Ablösung einer Handmühle.

  • 15

    the stone crosses from hyllestad

    In the Viking Age and the Middle Ages, stone crosses were also produced in Hyllestad. More than half of the crosses found in Western Norway from the early times of Norwegian Christianity were produced here. Both large, freestanding crosses and smaller, churchyard crosses were made here. The old churchyard of Hyllestad still has four crosses.

    A production site for stone crosses has been found in Hyllestad. An archaeological excavation revealed remains from seven crosses, and the find shows that crosses and quernstones were extracted at the same quarries. A damaged cross has also been found at the farm Rønset, but the quarry where the cross was extracted is yet to be found.

    Indications that production of crosses and quernstones happened in the same quarries are also to be found on one of the crosses in Gulen, by the old Gulathing, the old parliamental court in Western Norway. Because of the geology, we can tell that both the crosses erected here come from Hyllestad: on the foot of one of the crosses, traces from the extraction of quernstones are found.

    Die steinkreuze aus hyllestad

    In der Wikingerzeit und im Mittelalter wurden in Hyllestad auch Steinkreuze hergestellt. Mehr als die Hälfte der in Westnorwegen aufgestellten Steinkreuze, die aus der Zeit der Christianisierung Norwegens datieren, wurden hier hergestellt. Es wurden sowohl große, freistehende Steinkreuze, als auch kleinere Kreuze produziert. Auf dem alten Friedhof in Hyllestad stehen noch vier von diesen kleineren Kreuzen.

    Eine Produktionsstätte der Steinkreuze konnte sicher nachgewiesen werden. Während archäologischer Untersuchungen wurden dort sieben zerbrochene Kreuze gefunden und der Steinbruch zeigt, dass Mühlsteine und Kreuze gleichzeitig produziert wurden. Auch in mehreren anderen Mühlsteinbrüchen in Hyllestad wurden Steinkreuze hergestellt. Vor längerer Zeit wurde bereits ein zerstörtes Kreuz auf dem Hof Rønset gefunden, aber der Steinbruch, aus dem dieses Kreuz stammt, konnte bis jetzt nicht gefunden werden.

    Dass Mühlsteine und Kreuze in denselben Brüchen hergestellt wurden, kann man auch an einem der beiden Kreuze sehen, die in Gulen stehen, dem alten Ort des Gula tings, der Thingstätte WestNorwegens. Anhand der Geologie kann gezeigt werden, dass beide Kreuze aus Hyllestad stammen. Auf dem Längsbalken des einen Kreuzes sind Spuren von abgelösten Mühlsteinen sichtbar.

    Steinkrossen framfor Eivindvik kyrkje |The stone cross in front the church in Eivindvik | Steinkreuze vor der Eivindviker Kirche.

  • 16

    Kven eigde steinbrota?

    I vikingtid var det truleg lokale stormenn som rådde over verksemda, mens ulike kyrkjelege institusjonar, som m.a. dei lokale prestane i Hyllestad og Øn, sat med makta i mellomalderen. Kven var det så som stod for hogginga? I fleire hundre år har sannsynlegvis trælar og leiglendingar arbeidd i steinbrota og sørgd for kvernstein til tusenvis av kverner både i inn og utland.

    Kross på Hyllestad gamle kyrkjegard A cross at the old Hyllestad cementery | Steinkreuz auf dem alten Friedhof von Hyllestad.

    Ein av krossane som arkeolog Irene Baug har funne i Hyllestad | One of the crosses found by the archaeologist Irene Baug | Eines der von der Archäologin Irene Baug gefundenen Steinkreuze.

  • 17

    Wem gehörten die steinbrüche?

    In der Wikingerzeit haben wahrscheinlich die örtlichen Grundbesitzer die Produktion der Mühlsteine kontrolliert, während die Macht im Mittelalter bei verschiedenen kirchlichen Institutionen lag, wie zum Beispiel den örtlichen Pfarrern in Hyllestad und Øn.

    Wer aber hat in den Steinbrüchen gearbeitet? Jahrhundertelang haben wahrscheinlich Leibei g ene und Pachtbauern diese schwere Arbeit durchgeführt und damit für die Mühlsteine in tausenden von Mühlen im In und Ausland gesorgt.

    Kvernsteinsparken | Millstone park | Der Mühlsteinpark.

    Landskap til oppleving og undring | A landscape to experience! |Eine Landschaft zum Erleben und Staunen! Foto: Kim Søderstrøm, Jørgen Magnus © Riksantikvaren.

    Who owned the quarries?

    During the Viking Age, local magnates probably controlled production, while different ecclesiastical institutions, such as the local priests in Hyllestad and Øn, disposed over production during the Middle Ages. But who worked as stonecutters? For several hundred years, slaves and tenant farmers worked in the quarries, producing quernstones for thousands of querns, both in Norway and abroad.

  • 18

    Kvernsteinsparken

    Kvernsteinsparken er eit område på 15,5 mål som er valgt som visingsområde for den omfattande kvernsteins produksjonen. Dronning Sonja stod for den offisielle opninga den 11. juni 2002.

    unesco

    Kvernsteinsbrota i Hyllestad er nominerte til UNESCO si verdsarvliste som del i den transnasjonale serienominasjonen «Viking Age Monuments and Sites».

    Millstone Park

    An area of about 3.5 acres has been arranged as a visitor centre for the extensive quernand millstone production. Queen Sonja officially opened the park on 11th June, 2002.

    unesco

    The quernstone quarries in Hyllestad are nominated for UNESCO’s World Heritage list, as part of the transnational serial nomination “Viking Age Monuments and Sites”.

    Der Mühlsteinpark

    Der Park ist ein etwa 1,5 Hektar großes Gebiet, das als Demonstrationsgelände für die umfassende Mühlsteinproduktion ausgewählt wurde. Der Park wurde von Königin Sonja am 11. Juni offziell eröffnet.

    unesco

    Die Mühlsteinbrüche in Hyllestad wurden als Teil der trans nationalen Seriennomination „Viking Age Monuments and Sites” für die Liste des Welterbes der UNESCO nominiert.

    tekst | texts | texte: Irene Baug, Torbjørn Løland.

    teikning | Drawings | Zeichnungen: Ole Magne Nøttveit, Malene Dale.

    akvarellar | aquarelles | aquarelle: Eva Meier.

    Foto | Photos | Fotos: Kim Søderstrøm, Jørgen Magnus © Riksantikvaren, Torbjørn Løland, Siv B. Systad, Lars Nes, Irene Baug, Sigrid Solberg, Astrid Waage.

    Framsidefoto | Front page photo | titelbild: Kim Søderstrøm, Jørgen Magnus © Riksantikvaren.

    omsettjing | translated by: | übersetzung: Bente Stølen Torvund, Irene Baug, Meinrad Pohl og Justine Parer.

    utgjevar | Published by | herausgeber: Norsk Kvernsteinssenter 2012.

    Dronning | Queen | Köningin Sonja 11.06.2002

  • 19 Foto

    : K

    im S

    ød

    erst

    røm

    , Jø

    rgen

    Mag

    nus

    © R

    iksa

    ntik

    vare

    n

  • 20

    HA

    VY

    AR

    D S

    hip

    Tech

    nolo

    gy

    AS -

    www.h

    avya

    rd.c

    om

    IMPROVIN

    G L

    IFE A

    T S

    EA