TimeglassK v i n n e s a t s i n g i N o r d l a n d 2 0 1 0

2 Timeglass

Det er nå syv år siden fylkestinget vedtok å starte opp ei egen kvinnesatsing. I 2004 vedtok fylkestinget ei resultatorientert satsing på kvinner, med utgangspunkt i kvinnemeldinga som kom i 2003. Kvinnemeldinga viste skeiv kjønnsbalanse i aldersgruppa 18 – 44 år i de fleste nordlandskommunene, i tillegg var kvinner underrepresentert i viktige posisjoner i samfunnet.

Tall viser at vi enda har en vei å gå før vi har oppnådd likestilling. I følge Samfunnsregnskap for likestilling og diskriminering, som ble utarbeida for Nordland sommeren 2009, er tendensen at kvinner tjener mindre enn menn, de jobber mer deltid, de velger i mindre grad lederstillinger, og en overvekt av kvinner jobber i det offentlige.

I 2008 vedtok fylkestinget ei ny og forsterka kvinnesatsing. Fokuset ligger på kvinner og entreprenørskap, rekruttering, og kulturelt mangfold. De viktigste målgruppene er kvinnelige etablerere, innvandrerkvinner, unge kvinnelige studenter, og unge, høyt utdanna kvinner.

Nordland fylkeskommune setter av én million kroner årlig, den såkalte kvinnemillionen, til kvinneretta tiltak i kommunene. I tillegg bruker fylkeskommunen kr 500 000,- pr år til egeninitierte prosjekt retta mot kvinner og likestilling. Fylkeskommunen støtter

også en rekke prosjekt retta mot kvinner gjennom det øvrige virkemiddelapparatet.

Det er svært gledelig at prosjektene som kjøres rundt om i Nordland fører til kompetanseutvikling, nettverksbygging og økt trivsel hos deltakerne. Formålet med kvinnesatsinga er å tilrettelegge for at kvinner, uansett etnisk tilhørighet, skal ønske å bo i Nordland, og at de skal trives i fylket.

Under kunstnerisk ledelse av en av Nordens mest kjente mezzosopraner, Marianne Beate Kielland, har kvinnekoret Lofoten Voices både opptrådt lokalt og hatt suksess på sangfestivalen Kulturwald i Tyskland. På denne måten settes Nordland på det internasjonale kulturkartet. Lofoten Voices gir et unikt tilbud til kvinner med sangfaglig bakgrunn i distriktet, og bidrar til utvikling, nettverksbygging og faglig påfyll, som også kommer lokalsamfunnet til gode!

Et annet eksempel på kompetansebygging, er prosjektet En studietur for innvandrerkvinner. Under en studietur til steder rundt om i Nordland, fikk innvandrerkvinner bosatt i Steigen flotte opplevelser og kunnskap om nordnorsk næringsliv, historie, kultur og geografi. Slike prosjekter gir både økt tilknytning til landsdelen, og bidrar til at disse kvinnene ser framtidsmuligheter når de skal etablere seg.

Aktivitet og trivsel for eldre, hjemmeboende kvinner viser også de mange positive ringvirkningene som kvinnesatsinga gir. Den 77 år gamle kommunestyrepolitikeren Hildur Kristiansen fra Steigen står bak prosjektet, som går ut på at omlag tretti eldre kvinner jevnlig møtes til hyggelig sosialt samvær. I 2009 tok fotograf Gjert-Are Valberg portretter av flere av dem, som ble stilt ut lokalt. Nå er også prosjektet Dokumentasjon av livshistorier på trappene: livshistoriene deres skal skrives ned. På denne måten blir viktig historie dokumentert for ettertida, og eldre kvinner og deres usynlige arbeidsinnsats i nordlandssamfunnet blir satt fokus på.

I Timeglass kan du lese om kvinner som på ulike måter er tilknytta Nordland fylke si kvinnesatsing. Vi ønsker at alle som bærer på ideer og tanker om å gjøre noe i sine lokalsamfunn, lar seg inspirere!

God lesning!

Bodø, desember 2010

Med vennlig hilsenOdd Eriksen,fylkesråd

Forord

3TimeglassTimeglass

Oversikt kvinnemillionenSteigens heltinner - Samfunnsengasjementet er drivkrafta Turkultur På studietur i Nordland Lofoten Voices Kvinneretta tiltak Nykomlingsprisen for kvinner 2009 En verdig vinner

På forsiden: Anita Gylseth, vinneren av næringsprisen for kvinner 2009.

Timeglass utgis av Nordland fylkeskommune. Heftet synliggjør kvinnesatsinga i Nordland, og er kommet ut årlig siden 2006.

Tekst, illustrasjon, foto og layout (dersom ikke annet er oppgitt): Ragne Kari Aronsen

Trykk: Forretningstrykk AS, Bodø

ISSN 1890-6974

3458

1014181920 Jeg gjør det hun sier,

det har jeg gjort lenge nå.- Bill Clinton“

Bodø kommune: Etablering av senior damehåndball i Salten Bodø kommune: TurkulturJentevakta: Jentevaktas landskonferanse 2010Meløy kommune: Kurs “Kvinnfolk og folkestyre”Narvik kommune: Kaffe først?Nesna kommune: FotballjenteneNesna kommune: Gammel tradisjon til nye brukereSaltdal kommune: Formidlingskunst og fortellerteknikkSteigen kommune: Aktivitet og trivsel for hjemmeboende, eldre kvinnerSteigen kommune: Dokumentasjon av livshistorierSteigen kommune: En studietur for innvandrerkvinnerTræna kommune: Kvinnekraft på TrænaVestvågøy kommune: Kurs med vokalkunstneren Ruth W. MeyerVågan kommune: Lofoten Voices - utviklingsturØksnes kommune: Kvinnfolk, sei ja!Øksnes kommune: Oppdrift II

Kvinnemillionen 2010

Innhold

4 Timeglass

Tretten eldre kvinner fra Steigen skal få skrevet ned sine livshistorier.

Høsten 2010 starter intervjuer og hjemmebesøk i regi av Gjert-Are Valberg. Prosjektet Dokumentasjon av livshistorier er støttet av Kvinnemillionen, og har som formål å få fram hvordan eldre kvinner har levd og hvilken innsats de har gjort i lokalsamfunnet. Gjert-Are Valberg tok portrettfotografier av flere eldre kvinner i 2009 som ble stilt ut på Helsetorget i Steigen. Kvinnene har vært med på samlingene i Aktivitet og

trivsel for eldre, hjemmeboende kvinner, også kalt Kjerringkela. Prosjektet kom i gang da Hildur Kristiansen, primus motor for Kjerringkela, hadde lyst til å vite hvor de andre kvinnene kom fra. På et av møtene tok de opp emnet “Kjerringemner”. For å ta vare på minnene etter disse Steigens heltinner, søkte de bevilgning til fotografering av dem som hadde lyst. Av de tretti som bruker å delta på sammenkomstene, ble tretten fotografert. - De fleste liker ikke å stikke seg fram. Men alle sammen har hatt viktige roller i

samfunnet, sier Valberg.Etter Gjert-Are sin mening er kvinners plass best illustrert i visa til Jack Berntsen, Sol bakom skyan: Ho har knytt på sæ skaute, i mang Herrens år Og bøyd ryggen førr snykov og blæst. - Det er flott at kvinnene kommer fram, sier Valberg.I første omgang skal tekstene publiseres på nett, deretter er det tenkt at de skal gis ut i bokform.

Steigens heltinner

Petra Didriksen Marta Eliassen Irene Vik Torunn Skjenken Olsen Aud Skjenken Savjord

Lilly Lundmo Hildur Amalie Kristiansen

Bjarnhild Pernille Andorsen

Kanni Kristine Kristiansen

Edna Grønbech Erna Jenssen Reidun Pedersen

Anny Aunan

Foto: Gjert-Are Valberg

5Timeglass

Hun er engasjert, uredd og annerledes. En samtale med den 77 år gamle kommunestyrepolitikeren Hildur Kristiansen (Frp) gir et nytt syn på pensjonisttilværelsen.

Hildur betyr stridskvinne, og Hildur Kristiansen bærer navnet godt. I 2007 ble hun valgt inn i Steigen kommunestyre. I tillegg til å sitte i kommunestyret, er hun med i Steigen Eldreråd og Rådet for funksjonshemmede.- Det er spennende! Jeg ser mye som kunne vært annerledes og mye jeg vil sloss for, sier Hildur.

KjeftauseEtter å ha kritisert lokalpolitikerne i alle år, ble Hildur kontakta av Frp-formannen i Steigen. ”Vi er på utkikk etter ei kjeftause” sa han. Hildur ble satt på partilista. - Jeg har aldri tenkt at jeg skulle inn i kommunestyret i mitt jordiske liv. Jeg kom inn på grunn av slengere. Det passer jo bra, jeg er en slenger sjøl, ler hun. - Hvorfor Fremskrittspartiet?- Egentlig har jeg ikke tanke for noe politisk parti, men jeg synes eldreomsorgen til Frp er god. I følge Frp sitt partiprogram skal eldreomsorgen tilhøre staten, og kostnadene går dermed ikke via kommunebudsjettene. I tillegg mener jeg at partiet setter ord på mye som andre partier ikke snakker om. Men innvandrerpolitikken deres er for hard, den må de gjerne lempe litt på, sier hun.

BortgjømtgrendaHuset til Hildur har to skilt på veggen. Det ene med påskriften Galleri Julius Forsaa, det andre med Bortgjømtgrenda´s stoppested. Hit kan besøkende komme for å se Julius Forsaas arbeider og lære om lokal historie.Huset er fullt av kuriosa; permer, skrivebøker,

innrammede avisutklipp og ordtak, og ikke minst tegninger, de fleste signert Julius Forsaa. I sin tid var han Norges fremste karikaturtegner. Julius Forsaa var Hildurs venn gjennom mange år, og på grunn av henne har Forsaas minne blitt bevart. Hun har samlet permer med arbeider signert av kunstneren, og vært pådriver for å arrangere utstillinger. - Hvorfor kaller du huset ditt

Bortgjømtgrenda´s stoppested? - Jeg har Oluf i tankene. Han har Raillkattlia, jeg har Bortgjømtgrenda. Og Svartfjell er bortgjømt. Svartfjell, som ligger et kvarters kjøring fra Steigentunnelen, ble overført fra Hamarøy til Steigen kommune i 1964. Takket være ordfører Jan A. Laxaa fikk Svartfjell og småplassene rundt en jordbruksvei i 1976. Veiforbindelse med

- Samfunnsengasjementet er drivkrafta

5Hildur Kristiansen

6 Timeglass

omverdenen kom i 1990. Til da hadde folket på Svartfjell brukt sjøveien, og reist ut med sjark og skøyte. - For bygda var veien en foryngelseskur, sier hun.

KjerringkelaHildur har vært pådriver for ”Aktivitet og trivsel for eldre, hjemmeboende kvinner”, også kalt Kjerringkela, som er støttet av kvinnemillionen.- Trivsel handler om tre ting. Først må du ha det godt med deg sjøl. Så må du trives i naboskapet, med folk rundt deg. Dernest må kommunen gjøre ting for å skape trivsel, mener Hildur.Tretti eldre kvinner, som av ulike grunner har vanskelig for å komme seg ut, har møttes en gang i måneden. Møtene har vært organisert med dør-til-dør transport med taxi, og det handler om sosialt samvær: allsang, kaffe og loddsalg. Hildur søkte Kvinnemillionen om støtte til å videreføre prosjektet i 2010. - Du skulle sett damene da jeg fortalte at søknaden var innvilga. Man skulle tro sola hadde ramla ned i ansiktene på dem, så glade ble de. Dette er så positivt for alle som er med. De livner til på møtene, forteller hun. Åttende klasse ved Steigen ungdomsskole hjelper til på samlingene. - Det er nyttig og naturlig. Det gir overføring av kunnskap, og gjør at 14-åringene får et forhold til døden. De vil møte det i løpet av livet. Det er også sagt fra høyeste hold at unge skal trenes til eldreomsorg, sier hun. Ungdommene i klassen kjenner Hildur, og kaller henne bestemor. Barnebarnet hennes gikk i den klassen. Han var født med en sjelden muskelsykdom, og døde før jul i 2009. Han skulle fjerne ei tann ved operasjon, og våknet ikke opp av narkosen. - Det er vanskelig å forsone seg med,

sier hun stille.

HistorieHildur skriver ned folk sine historier, mange av dem avsluttet med en dødsannonse. Hun har lært mye av de eldres levemåte. - Jeg har, og har hatt, mange helter, sier hun.Utallige leserinnlegg er ført i pennen. I tillegg er mye samlet og tatt vare på; brev, dikt, hendelser, avisutklipp. Leserinnleggene har vært underskrevet med Kjøkkenskriveren. - Samfunnsengasjementet har vært drivkrafta, sier hun. - Hvorfor har du så stor interesse for historie? - Det har med eksistens og interesse å gjøre. Jeg har for eksempel aldri sett bilde av min egen bestemor, som var et uekte barn født på Karlsøyvær. Dernest har jeg fulgt kvinnehistorien. Det er som oftest arbeid og slit, mange går ut av livet uten noen ting. Det er en grov urett. Kvinner burde få mer anerkjennelse, kvinnfolkarbeid burde verdsettes mer. Bibelen sier at kvinner skal tie i forsamlinger. Når de ikke sier noe, blir de heller ikke hørt. Barn burde lære å si det de mener fra de er små, sier hun.

HjertesakerHjertesakene er bedre forhold for eldre og funksjonhemmede. - Hvorfor er du engasjert i dette? - Kanskje fordi faren min var gammel. Han var sytti år gammel da jeg var 16. I tillegg trengte nabokjerringa hjelp, hun gikk med stokk. Jeg har alltid trivdes sammen med eldre, forteller hun. Steigen kommune har ikke vaktmester til å hjelpe de eldre, og hjemmesykepleien jobber med stram tidsplan. - I Steigen skal gamle mennesker bo heime så lenge som mulig. Jeg har

5Hildur skriver mye; utallige brev og leserinnlegg er ført i pennen.

5Selvportrett av Julius Forsaa, i sin tid var han Norges største karikaturtegner.

5Hildurs hus kalles Bortgjømtgrenda`s stoppested. Her finner de besøkende mye lokal kunst og historie.

7Timeglass

ikke penger for å gjøre det. Dagens helsereform blir ikke praktisert slik den skal fordi det skorter på penger, sier hun. - Har du alltid stått på barrikadene? - Jeg ble nødt til å si fra. Oppgavene har ligget foran meg siden jeg var 16 år, sier hun. De var tre søstre. De to andre reiste ut, Hildur ble igjen. Faren ville ikke på gamlehjem. - Han sa at jeg skulle få den gamle stua hans hvis jeg tok vare på ham, sier hun. Hildur eier fortsatt det to hundre år gamle huset.

FiskerbondeHun flytta til Svartfjell i 1955. Hildur og Kyrre Kristiansen levde som fiskerbønder. Hun drev småbruket mens han var på havet. De fikk tre jenter og en gutt. I dag har hun en datter med familie i nabolaget. Kyrre og Hildur har åtte barnebarn og to oldebarn. - Jeg har jobbet med kjøkken, fjøs, barn og eldre. Jeg har likt alt jeg har holdt på med. - Har det vært et hardt liv?

- Hardt på den måten at vi hadde svigermor til stede. Det var en hard eksamen, sier hun ettertenksomt.Hildur bodde i samme hus som svigermoren i tjue år. Det skulle være pertentlig, det var store krav. Man fikk høre det hvis det var rot. Med fire barn nært etter hverandre var det ikke mye å gå på. - Jeg hadde min egen mor å lene meg på. Hun var rolig, og kritiserte ikke. - Hva er ditt fineste minne? - Det er vel nokså vilkårlig, livet har gått opp og ned. Men jeg husker skolen godt. I forhold til dagens skole var det lite og trangt, men vi fikk med oss lærdom. - Hva er ditt råd til dagens unge kvinner?- Unge kvinner må engasjere seg, og snakke ut fra sin situasjon. Skal de gjøre noe med samfunnet, må de si fra hvor skoen trykker, avslutter Hildur.

skrevet utallige brev til Steigen kommune om eldres forhold, jeg kunne skrevet bok om det. - Har du fått respons?- Den responsen er så mager at det er ikke verdt et papir. Jeg har ikke fått svar på et eneste brev, sier hun.

DørerI følge Hildur får Steigen Frp igjennom få saker. Selv fikk hun igjennom sin første sak lenge før hun ble politiker. Det starta på ei samling i regi av handicapforbundet i Bogen. De kjørte til Leinesfjord, og formann i handicapforbundet skulle bruke toalettet på kommunehuset. Døra var nitti centimeter brei - ti centimeter for trang til å komme inn med rullestol. - Jeg gikk opp og henta en kar på teknisk etat. Han rådet oss til å kjøre på kroa i Norfold. Fjorten dager etterpå var det kommet ny dør til toalettet, forteller Hildur.Det stoppet ikke der. Ei stund etter tok hun med en journalist inn på kontoret til banksjefen i Steigen. Etter tre uker kom det ny dør der og. Så ble det tilrettelagt på Samvirkelaget i Leinesfjord. Dette skjedde før tilrettelegging ble lovfesta. - Loven sier at det skal tilrettelegges for funksjonshemmede, men det bevilges

8 Timeglass

Prosjektet Turkultur lærer mennesker fra andre deler av verden å bruke marka.

Gjennom årstidene i 2010 er det arrangert skikurs, sykkelkurs, kurs i bruk av sopp og nyttevekster, hyttetur og bærtur. Ana Lee Olsen fra Filippinene har vært med på Turkultur. Hun ønsket å lære å gå på ski. Hun hadde prøvd det én gang før, og syntes det var veldig vanskelig. Denne gangen gikk det bedre.- Grunnen var at jeg brukte riktig utstyr. Jeg kjøpte meg skiutstyr etter kurset, og har begynt å gå på ski, forteller hun.

Annet klimaAna Lee, som bodde i en by på Filippinene tidligere, forteller at det er uvanlig der å bruke naturen slik som i Norge. Filippinsk natur er ulik den norske, blant annet finnes det ikke bær i skogen. - I tillegg har vi et helt annet klima. Varmen gjør det vanskelig å dra på turer, forteller hun. Ana Lee jobber som laboratorieassistent ved Nordlandssykehuset i Bodø, og har bodd sytten år i Norge. Det siste året har hun har begynt å ta naturen i bruk.- Det tok lang tid å oppdage dette, og jeg begynner å like det, sier Ana Lee.

PopulærtProsjektet Turkultur, som er støttet av kvinnemillionen, er et samarbeid mellom Grønn Hverdag og Bodø og Omegn Turistforening. Kaja Stang Opsahl i Grønn Hverdag er prosjektleder. - Interessen har vært stor. Vi har ikke hatt plass til alle, forteller Kaja. Hun forteller at prosjektet skal skape nærhet til naturen rundt Bodø, og gi deltakerne økt kunnskap om naturen her i nord. Hun håper Turkultur også bidrar til trivsel og nye vennskap.De som blir introdusert til norsk turkultur, har mange spørsmål. Mange kjenner ikke turløypene. Noen lurer på om det er slanger i skogen, andre vet ikke hvilke bær man kan plukke, sier Opsahl.

Ny målgruppeSonja Akermo, turleder i Bodø og Omegn turistforening, forteller at turistforeninga har arrangert turer spesielt for innvandrere de siste fire årene. - Vi har hatt lyst til å vise Bodømarka til våre nye landsmenn. Det har vært en knallsuksess, sier Akermo.Bodø og Omegn turistforening arbeider for at den nye målgruppa skal oppdage naturen og gleden ved å bruke den. - Jeg møter stadig folk i marka som tidligere har vært med på arrangerte turer. Mange har meldt seg inn i turistforeninga, sier Akermo.

Turkultur

5Sykkelkurs ble også arrangert Foto: Privat

5Skiglede Foto: Jenny Lou Paclibar

5De som blir introdusert til norsk turkultur har mange spørsmål: Hvilke bær man kan plukke, og hvor går turløypene? Foto: Privat

9Timeglass

4 Seks nybakte skiløpere! Bakerst fra venstre: Jennifer Orpano, Afremia Paclibar, Jenny Lou Paclibar, Roselle Tomassen. Foran fra venstre: Ana Lee Olsen og Marisell Orpano.

Foto: Privat

5Er denne soppen spiselig? Foto: Privat

5Det var stor interesse for skikurset. Foto: Privat

5En soppkyndig informerer. Foto: Privat

10 Timeglass

På en tre dager lang studiereise fikk innvandrere i Steigen lære om nordnorsk geografi, kultur, næringsliv og historie

Prosjektet En studiereise for innvandrerkvinner ga seksten innvandrere fra syv land viktig kunnskap og flotte opplevelser.- Vi har lært om været, havet, årstidene og navn på ulike dyr. Om Nordland i gamle dager. Om hvordan de rodde fiske. Fiskerne var så sterke, jeg skjønner ikke

hvordan de klarte det! Vi har også fått høre om fyrene langs kysten, forteller afghanske Zahra Ghafari entusiastisk.

ProgramJeg møter studentene på Lofotakvariet. Det er stramt program, ti minutter er satt av til ei skål fiskesuppe. - Jeg tror de er fulle av inntrykk. Og veldig interesserte, sier reiseleder og sjåfør Finn-Erik Aasjord. Den tre dager lange studiereisa startet med besøk på Árran, samisk museum

i Tysfjord. Deretter dro følget til lakseprodusenten Mainstream i Skutvik. I Lofoten står Lofotakvariet, Lofotmuseet og vikingmuseet Lofotr på programmet. Den siste dagen går reisa videre med hurtigruta til Harstad for å utveksle erfaringer med andre innvandrerkvinner. Underveis tas mange bilder. Alle har med notisbok, en ordbank som brukes flittig. I ettertid skal gruppa bruke erfaringene fra turen i undervisningsopplegget på norskopplæringa. Voksenopplæringa for innvandrere i Steigen står bak prosjektet.

På studietur i Nordland

3Aynur Ablet og Zahra Gafari

5Lofotakvariet

4Fjorten kvinner og to menn var med på studieturen. Her står en del av dem og studerer et 3-D kart som blant annet viser forekomster av olje og gass i Nordland.

11Timeglass

12 Timeglass

Kultur- Dette er lærerikt. På Árran i går lærte vi om den samiske kulturen. Jeg har hørt om Lofoten tidligere, men det er første gang jeg er her. Og jeg er overrasket over at de nordnorske stedene er såpass store, sier den kinesiske flyktningen Aynur Ablet.- Etter å ha hørt samisk historie var det en lang diskusjon etterpå. Flyktninger har ofte opplevd forfølgelse, sier Birgit Norø. - Kultur er veldig viktig, og vi snakker mye om det. Jeg er blitt kjent med flere afrikanske kvinner underveis, gjennom dem har jeg lært mye om afrikansk kultur, sier Zahra Ghafari.

MangfoldGruppa består av fjorten kvinner og to menn, samt reiselederne Birgit Norø, Finn-Erik Aasjord og Åslaug Lynum. Elevene er fra Afghanistan, Etiopia, Eritrea, Filippinene, Thailand, Kina og Ungarn. Ideen til turen ble unnfanget da de fikk se bilder fra en kortere studietur i 2004.- Vi har ventet på å dra, og det er så spennende! sier Zahra Ghafari.- I Afghanistan kan ikke kvinner dra på slike turer. Men jeg er heldig og har en mann som passer de tre barna våre når jeg er borte, legger hun til. I mange land er organiserte turer

”Etter å ha hørt samisk historie var det en lang diskusjon etterpå. Flyktninger har ofte opplevd forfølgelse.

3Mainstream i Skutvik. På dette lakseslakteriet produserer 25 arbeidere 60 tonn laks i døgnet, som eksporteres til Italia, Frankrike og ulike steder i Norge. Foto: Privat

5Selmating på Lofotakvariet

13Timeglass

uvanlige, flere av studentene er med på et slikt opplegg for første gang. Terskelen for å delta kan bli lavere etter å ha gjort egne erfaringer.- Da kan det bli lettere for mange voksne å sende barna sine på skoleturer også, sier Birgit Norø.

Muligheter- Poenget med prosjektet er å skape tilhørighet, å lære noe og å integreres. Det er også viktig å se på muligheter og arbeidsplasser, som Mainstream i Skutvik. Slik skjønner folk at de kan ha ei framtid i Nord-Norge. At det er liv laga her

oppe, sier Birgit Norø. I ettertid er både opplevelser og bilder brukt som utgangspunkt for samtaler og skriftlige arbeider i klassen. Hun tror det er motiverende og mer konkret å ta utgangspunkt i det selvopplevde.- Språklig har turen gitt mye, både nye ord og begreper. Turen var en stor sosial opplevelse for alle elevene, og de koste seg sammen underveis, sier hun.

HjemstedNord-Norge har i uminnelige tider vært flerkulturelt. Hjemlandet til samer, kvener og nordmenn er i dag blitt et nytt hjem for

innvandrere fra flere land. Både Aynur Ablet og Zahra Ghafari sier de kunne tenke seg å bo her i framtida.- Jeg trives godt i Steigen, og begynner å bli kjent med hyggelige folk. Jeg er heldig, sier Zahra Ghafari.

5Gruppebilde på vikingmuseet Lofotr på Borg. Foto: Privat

14 Timeglass

Under kunstnerisk ledelse av en av Nordens mest anerkjente sangere, er Lofoten Voices i ferd med å bli en tyngde på Nordlands kulturscene.

Lofoten Voices, som hadde oppstart i november 2009, møtes i storsalen i Lofoten kulturhus. De femten kvinnene er for anledningen kledd i sort. I dag er det alvor. Det er siste øving før turen til

Tyskland. - Dere skal være engstelige, sier Marianne Beate Kielland, dirigent for koret og en internasjonalt kjent mezzosopran. Mellom 31. august og 7. september er Lofoten Voices invitert til festivalen Kulturwald i Bayern, en utviklingstur som er støttet av Kvinnemillionen. Her vil de samarbeide med profesjonelle musikere.

SangøvelseLydkvaliteten her er merkbart bedre enn i menighetshuset i Kabelvåg, hvor de ellers øver. Flerstemt sang går sammen i improvisasjon under oppvarmingen. - Prøv å lytt til hverandre og gå inn i hverandres klang, sier Marianne Kielland mens hun finner toneleiene på flygelet på scenen.

Lofoten Voices

15Timeglass

Koret grupperer seg, regrupperer seg i sirkel, hver enkelt går litt rundt. Hun hører en skeiv tone, ikke hørbar for et utrent øre. - Nå må dere skjerpe dere, sier den verdenskjente sopranen og ler.

Flere konserterPå Kulturwald skal Lofoten Voices delta på til sammen fire konserter, blant annet Carl Orffs Carmina Burana og Griegs fire salmer, med den anerkjente tyske barytonen Thomas Bauer. Bauer er en god samarbeidspartner av Kielland, og startet denne festivalen for tre år siden. Da han fikk høre om Mariannes ensemble, ble de invitert til Kulturwald. Hvert år setter Thomas Bauer sammen ulike sangere til større oppsetninger. I år er det et mannskor av helprofesjonelle sangere fra München, Max Reger Vereinigung, og Lofoten Voices. - Jeg er ikke redd for nivået til Lofoten Voices, til tross for at det andre koret er profesjonelt. De er så dyktige, sier hun.

AmbisjonerMarianne Beate Kielland flytta til Lofoten i 2006. Hun fikk etter hvert kontakt med andre sangere, og gikk med tanker om å sette sammen et ensemble. Tanken bak grunnlegginga var å skape et nettverk med felles kompetanse og interesse innen musikk,

”Så kommer Carmina Burana. Jeg går ned og setter meg bakerst i salen. Trygler sangerne «mine» via telepati om å gi alt, om å mestre! Sangen flyter. Lofoten Voices gir alt. Kommer inn der de skal, fraserer og lager musikk og klang og står ikke tilbake for noen andre på scenen.

5Marianne Beate Kielland, her under Kulturwald i 2009.Foto: Pressefoto

16 Timeglass

samt skape et forum for felles utøvelse og videre utvikling. I Vågan finnes et utvalg kvinner som enten er profesjonelle sangere, eller har kompetanse som gjør dem til utøvere på et høyt faglig nivå. - Ønsket var å gi et tilbud til folk som kan litt mer. Dermed fikk vi sammen femten dyktige unge kvinner med ambisjoner. De har hatt prøver siden april 2010. Etter det har ting skjedd fort. - Våre sangere fungerer som ressurspersoner i lokalmiljøet. Det er blitt mye ringvirkninger, sier Kielland. - Hvordan er det å være kunstnerisk leder for dette koret? - De er så ivrige og har en stor og sterk arbeidsvilje! Selv om jeg er mye på farten, gir dette veldig mye tilbake. Det er et høyt faglig nivå og vakker klang som gir mye til de som hører på, forteller Marianne.

Carmina BuranaPå Kulturwald skrev Marianne Kielland blogg til Lofotposten. Her stod følgende å

lese om åpningskonserten: I kveld kom øyeblikket – turens første musikalske høydepunkt – hvor sangerne skulle få bevise hva de står inne for og hvorfor vi er invitert til Kulturwald. Lyset slukkes, konserten er igang. Avislesing på scenen, videooverføringer, helikoptere på plenen, alle sangere synger som gale. Publikum humrer. Så kommer Carmina Burana. Jeg går ned og setter meg bakerst i salen. Trygler sangerne «mine» via telepati om å gi alt, om å mestre! Sangen flyter. Lofoten Voices gir alt. Kommer inn der de skal, fraserer og lager musikk og klang og står ikke tilbake for noen andre på scenen. 1200 mennesker i salen er blikk stille i den timen Carmina Burana varer. All oppmerksomhet er rettet mot den vidunderlige musikken. Skuldrene mine senkes, smilet breder seg ut. Jaaaaaa!!!!! Vi klarte det! Første konsert er gjennomført med glans, festen varer ut i de små timer. Lofotinger – i dag skal dere være STOLTE av at Lofoten Voices egentlig tilhører dere!

Stor satsing - Hva synes du var høydepunktet på Kulturwald? - Det var flere flotte opplevelser underveis. Men Carmina Burana var veldig bra! Så bra at vi har tenkt å gjøre det i Lofoten også, sier hun.Høsten 2011 skal norske og tyske stemmer atter gjenforenes, når det tyske mannskoret inviteres til Lofoten for å sette opp Carmina Burana her oppe. - Det blir ei stor satsing med flere konserter i området og samarbeid med lokale profesjonelle musikere, forteller hun. - Har turen gitt andre positive utslag? - Det er ingen tvil om at det å jobbe med profesjonelle har ført til kompetanseheving. Også sosialt var det flott. Det var god stemning, og jeg tror sangerne føler ei forsterka tilhørighet til ensemblet, sier Marianne.

5 - Legg armene på brystkassa til hverandre, kjenn at det vibrerer. 5 - Vær selvstendige. Når solisten ikke synger, vær solister inni hodene deres. Ta initiativ.

17Timeglass

FaktaLofoten Voices er et semi-profesjonelt kvinneensemble som ble startet opp i 2009 av mezzosopran Marianne Beate Kielland.

I løpet av de siste fem årene har Kielland blitt etablert som en av Skandianvias fremste sangere. Etter studiene ble hun engasjert ved Operaen i Hannover i Tyskland. Kielland er per i dag en svært ettertraktet konsertsanger, og opptrer jevnlig i de største konsertssalene i Europa.

Lofoten Voices består av følgende medlemmer:Marianne Beate Kielland (dirigent), Lill Rebekka Jentoftsen, Siri Aareskjold, Hanne Aagaard-Nilsen, Mirjam Saarheim, Line Jentoft, Rachel Hagen Wahl, Liv Kari Antonsen, Kathrine Nilsen, Bjørg Elin H. Jakobsen, Grethe Johansen, Hege Hov, Kristine Sandmæl, Sølvi Laupstad, Vibeke Birkeland Johansen, Hilde Svartsund Thomassen, Wenche Hansen.

Både Lill Rebekka Jentoftsen og Hege Hov er profesjonelle sangere.

- Jeg har utvikla meg som sanger etter at jeg flytta nordover, sier Lill Rebekka Jentoftsen.

Jentoftsen er frilans sanger, utdannet fra det som tidligere het musikkonservatoriet i Stavanger. Hun ble kjent med Marianne Kielland gjennom en julekonsert. Marianne gikk med planer om å starte et ensemble. - Jeg sa ja med en gang. Lofoten Voices gjør at man utvikler seg og ikke stagnerer. Jeg har bare positive erfaringer med å være med, forteller Jentoftsen. Sortlandsjenta Lill Rebekka flyttet fra Oslo til Svolvær for tre år siden. Da hadde hun levd som frilans sanger i tigerstaden i åtte år. - Jeg har utvikla meg som sanger etter at jeg flytta nordover. Jeg merker at jeg

byr mer på meg sjøl på grunn av et fritt og åpent publikum. Jeg er blitt tatt godt imot, forteller hun. - Hvordan er det å få undervisning av Kielland? - Hun er en kjemperessurs! Det er givende å få input fra en annen sanger. Lill Rebekka har ikke vært i Tyskland tidligere. Hun ser fram til alle konsertene koret skal ha. - Oppsetningen av Carmina Burana er kanskje det jeg ser mest fram til. Det er sjelden å få gjort så store oppsetninger i Nord-Norge. Jeg har vært med på framføring av Carmina Burana tidligere, sier hun. - Har du sceneskrekk? - Nei. Men litt spenning i kroppen må man ha. Man skjerpes som formidler og musiker da, sier Lill Rebekka.

Musikalsk utvikling

18 Timeglass

Fylkeskommunens egne prosjekter:

Samfunnsregnskap for likestilling og diskriminering er en rapport som viser graden av likestilling i Nordland på områder som utdanning, arbeidsliv, makt og innflytelse entreprenørskap, befolkning, idrett og tilgjengelighet. RISKIT- Regionalt internasjonalt senter for kulturutveksling og innovativ tenkning. Prosjektet starta opp i Lofoten i januar 2007 med tanke på å styrke og synliggjøre kvinners ressurser uansett etnisk og kulturell bakgrunn. Ny prosjektleder ble ansatt fra våren 2010. Næringsprisen for kvinner deles ut årlig for å gi kvinnelige etablerere et løft, og ble i februar utdelt for femte gang. Prisen er delt i to: Næringsprisen og nykomlingsprisen. Næringsprisen går til ei kvinne som gjennom si bedriftsetablering har utmerka seg som utradisjonell, nyskapende og spenstig. Nykomlingsprisen går til kvinner under 35 år som har etablert bedrift på heimplassen sin i løpet av de siste tre årene. Prisen består av 30 000 kroner og et kunstverk. Teamet for kvinner og likestilling består av seks representanter fra ulike avdelinger i fylkeskommunen. Teamet diskuterer innkomne søknader til kvinnemillionen, samt andre spørsmål vedrørende kvinnesatsing. Hjemmesida nfk.no/kvinnesatsing inneholder nyheter og informasjon om kvinnesatsinga i Nordland. Kompetanseforum for kjønn og likestilling er en møteplass for institusjoner som satser på kvinner. KUN senter for kunnskap og likestilling er engasjert som sekretariat for forumet.

Kvinneretta tiltakProsjekter fylkeskommunen støtter gjennom ordinære virkemidler:

Prosjektet Kvinnovasjon ønsker å øke ambisjonsnivået blant kvinner som starter egne bedrifter gjennom mentorordninger, nettverksbygging, kompetanseheving, profilering og den felles portalen kvinnovasjon.no. Satsinga er et samarbeid mellom SIVA, Innovasjon Norge, fylkeskommunene og andre aktører. Som en del av satsinga har NFK inngått et samarbeid med flere næringshager, en forskningspark og en kunnskapspark i Nordland. Jenteleir har blitt arrangert av Kunnskapssenteret i Gildeskål siden 1997. På Jenteleiren, som varer i ei uke, blir jenter fra ungdomsskolene i Nordland kjent med fiskeri- og havbruksnæringa gjennom fjord- og ferskvannsfiske, samt oppdrett av laks og ørret. I tillegg arrangeres sosiale aktiviteter som padling i kano og kajakk, grottetur og overnatting i lavvo. Motivering av kvinner til deltakelse i gründer- og næringsvirksomhet i lulesamisk område er et prosjekt i regi av Tysfjord ASVO. En seminarrekke med utgangspunkt i kvinnedominerte interesseområder som mat, doudje, søm og mineraler tar sikte på å motivere kvinner til gründer- og næringsvirksomhet. NFK støtter også en rekke kvinnekonferanser i Nordland.

19Timeglass

Monica Millerjord fikk nykomlingsprisen for kvinner 2009. Til tross for motgang og utfordringer etablerte hun Caffe Latte i Narvik.

I februar 2008 åpnet Monica butikken og kafeen Caffe Latte, hvor hun selger fristende kaffe, te og sjokolade.

Millerjord er både flittig og dyktig, noe som har ført til at hun har fått godkjenning av de beste sjokoladeprodusentene i verden. Hun er én av tre butikker i Norge som får selge det som er kåret til verdens beste sjokolade. I tillegg holder hun kurs.

Monica Millerjord er 32 år, gift og har to barn. Som ungdom opplevde hun en alvorlig trafikkulykke og møtte mange utfordringer på grunn av dette. Skolegangen ble ødelagt og hun ble 100 % uføretrygda. Likevel hadde hun pågangsmot og tro på seg selv. I dag driver hun en bedrift som er blant de beste innen sin sjanger i Norge!

Nykomlingsprisen Foto: NFK Pressefoto

20 Timeglass

En verdig vinner

Anita Gylseth har skapt ei verdenskjent bedrift gjennom hardt arbeid og hengivenhet til kultur og tradisjoner. Møt vinneren av næringsprisen for kvinner 2009!

Anitas sjømat ligger på Sakrisøy, vest i Lofoten. Et usedvanlig vakkert sted, innringet av de forrevne fjellene på Moskenesøy. Sakrisøy har vært i familien Gylseths eie gjennom fire generasjoner. Den er en av flere øyer, lenket sammen av lysregulerte broer med plass til kun ett kjøretøy i bredden.

PrisvinnerHer produseres og selges sjømat med basis i gamle tradisjoner fra Lofoten. Ved overrekkelsen av næringsprisen for kvinner 2009, ble følgende sagt: Vinneren av næringsprisen for kvinner 2009 er

en av de fremste markedsførerne for sjømat fra Lofoten. Gjennom flere år har hun opparbeidet og etablert en vellykket bedrift som driver sjømatutsalg og fiskeproduksjon på Sakrisøy i Lofoten. - Hva synes du om bli kåret til vinner? - Jeg ble stolt over prisen, overgitt! Det er godt å bli verdsatt. Kvinner som jobber slik jeg gjør i distriktet, vi jobber ensomt. Vi mangler ofte noen å lene oss på når det butter imot, som kan gi inspirasjon. Jeg satte stor pris på dette, sier Anita.

VakkertDenne soldagen i slutten av august viser Sakrisøy seg fra sin beste side. Sesongen er på hell, men inne på butikken Anitas sjømat høres mange språk: polsk, italiensk, tysk, engelsk og norsk, akkompagnert av bølgeskvulp og fugl. Turistene tar seg god tid

blant hyllemetre med ulike produkter, grønnsakskurver, danderte garn og kavler, ferskvaredisk og opphengt tørket fisk i mange varianter. - Vi har en butikk som får hele verden på besøk. Det gjør oss mer internasjonale, og det inspirerer, sier Anita Gylseth. Det særegne stedet har fått omtale i blant annet National geographic, Norge rundt, Frokost-tv, samt ulike reisemagasiner og bøker. Mange turister kjenner Anitas sjømat på forhånd. - Vi har ikke gjort de store framstøtene for å få pressedekning. Mange filmer og tar bilder her, mesteparten ser jeg aldri. Vi får som oftest høre omtalen fra de som kommer hit, forteller Anita.

OppstartI 1992 var hun akkurat blitt arbeidsledig etter å ha blitt permittert fra jobb i bank.

Timeglass 21

5Fristende ferskvaredisk med havets delikatesser.

5 Inne på butikken Anitas sjømat selges både fisk og lokale grønnsaker.

5Tørrfiskproduksjon er selve livsnerven på Sakrisøy.

Timeglass22

Samtidig drev mannen hennes, Tor Erik Gylseth, fiskebruk og lakseoppdrett. Turister brukte å stoppe på Sakrisøy og spurte om det var mulig å kjøpe fisk. Anita grep muligheten og etablerte bedrifta. - Alle trodde jeg var blitt ”tuillat”, men Anitas sjømat har økt mye siden den tida, forteller Anita.Det var rett tid og mange banket på. Etter at Nappstraumtunnelen stod ferdig i 1990 har turismen til Vestlofoten eksplodert. - Hvem besøker Lofoten? - Det er som regel veldig bevisste mennesker med god kunnskap om reisemålet. Mye ungdom fra Sør-Europa, forteller Anita, som må ta en pause i intervjuet. En journalist skal ta et bilde.

ProdukjonAnitas sjømat produserer boknafisk, tørrfisk, snacks, soltørket klippfisk og røkte produkter som laks, hval og

blåkveite fra eget røykeri. De røkte produktene har vunnet pris for god kvalitet. - Vi er kvalitetsbevisste. Røykingen av fisk har mannen min lært hos sin far, forteller hun. Det er vankelig å møte etterspørselen, et større røykeri er under planlegging. Tor Erik driver familiebedriften, Steinfjorden sjømat, som produserer og eksporterer tørrfisk til Afrika og Italia. Han, Anita og de to barna deres jobber sammen i sommersesongen, i tillegg til innleid arbeidskraft. Med arbeidsdager på opptil femten timer i sommersesongen kan det til tider være utfordrende. - Men stort sett går det bra hos oss, sier hun med et smil.Hun stiller høye krav til seg selv og de hun jobber sammen med. - Kanskje jeg stiller de strengeste kravene til meg selv, sier hun. - Kan du beskrive deg selv med tre ord?

- Arbeidsom, redelig, livsglad. Ikke bare meg, vi er en arbeidsom familie. Vi er glade i øya vår, og ønsker at andre skal få oppleve den og de gode produktene vi har, sier hun.

SesongerTil tross for en dårlig sommer med regn og vind, er omsetningen på samme nivå som i fjor. Det kommer stadig flere turister, og Sakrisøy prøver å utvide sesongen med ei uke i hver ende årlig. I vintersesongen deltar Anitas sjømat på matfestivaler som Bondens marked, Matstreif og Grüne woche i Tyskland. Ifølge Anita begynner slike festivaler å bli veldig populære i Norge. De er inspirert av engelske Farmers market, og en av hovedtankene bak slike festivaler er at kunden møter produsenten direkte. - Vi får veldig mange gode tilbakemeldinger på festivalene. Vi er ofte de eneste med fiskeprodukter, sånn sett

5Turister med kamera er et vanlig syn.5Røkt blåkveite fra eget røykeri.5Butikken Anitas sjømat.

er vi kanskje heldig. Mange kunder kommer igjen år etter år, forteller hun.

FramtidaAnita ser framover. Hun tror på å tenke nytt, ha flere bein å stå på, og å orientere seg mot nye markeder. Det er ei økning av turister fra utlandet, og i 2012 sjøsettes nye gassferger som forkorter reisetida over Vestfjorden. - Så det ser ut som det øker på, sier hun. - Hvilke utfordringer har dere? - Moskenes er en attraktiv kommune om sommeren, men i september er sesongen over. Folketallet minker i utkantkommunene, det gjelder å klare å holde ei levende fiskerinæring oppe. At det er noe ekte igjen, sier hun. - Hva motiverer deg? - Å lage grunnlag for videre drift. Mye av det jeg investerer er for å utvikle bedriften. Og at dette er en hyggelig plass å komme til som gir opplevelser og et innblikk i vår kultur, sier Anita Gylseth.

Kontaktinformasjon

Ansvarlig for kvinnesatsinga i Nordland:

Rådgiver Britt Kjensli, tlf. 75 65 03 41

Epost: britt.kjensli@nfk.no

Andre kontaktpersoner:

Rådgiver Martin Berg, tlf. 75 65 03 37Epost: martin.berg@nfk.no

På nettsida finner du også mye informasjon: www.nfk.no/kvinnesatsing

Ønsker du å søke tilskudd fra kvinnemillionen? Retningslinjer finner du på nettsida vår.

Nå kan du søke direkte på nett! Elektronisk søknadsskjema finner du på: http://nordland.websoknad.no. Du kan også henvende deg til avdeling for næring og regional utvikling for å få søknadsskjema tilsendt.

Nordland fylkeskommunenæring og regional utvikling

tlf. 75 65 03 00fax 75 65 03 01

www.nfk.no/kvinnesatsing