Embed Size (px)
Citation preview
1,1 km1,1 km1,1 km1,1 km
0,8 km0,8 km0,8 km0,8 km
1,4 km1,4 km1,4 km1,4 km
0,5 km0,5 km0,5 km0,5 km
0,8 km0,8 km0,8 km0,8 km
0,7 km0,7 km0,7 km0,7 km
0,7 km0,7 km0,7 km0,7 km
1,5 km1,5 km1,5 km1,5 km
1,5 km1,5 km1,5 km1,5 km
1,0 km1,0 km1,0 km1,0 km
1,2 km1,2 km1,2 km1,2 km
Aas
taH
anst
eens
v
Åkervn
Øvr eMølle
nberggate
ØvreMø lle
nbergg
Øvreallé
Østmovegen
Prestm o vn
Østm
arkv
eien
Inge
man
nTo
rp
sve
i
Østersunds g
Øster livn
Være
trøa
Være
t røa
Være
stien
Vik avegen
Vikelvfaret
Wessels g
Weidemanns vei
Wedels g
l stvn
Ulstad-løkkveien
Tyrihansvegen
Ty r as v
Asbjørnsensg
Tyholt allé
Tunve genTungave
gen
Tungavn
Trøavegen
Trollsvingen
Travbanevegen
Tran
sittg
ata
Tingvegen
F jøsmestervn
T idemand
Thor
ryKi
ærs
v
Thoning Owesens gate
Thom
asHi
rsch
g
Tessems v
Syrinvegen
Svoldervn
Sve is e
rveg
en
Strand
vn
Stjørda lsveien Leks
vikgt
Solvo
llvn
Smedstuveien
S l e i p nes vei
Skyåsvegen
Skyåsv
egen
Sku l
eBå
rdsø
nsg
Skogvegen
Sjøvegen
Sjømann sveien
Sigurd Slembes v
rald
Bothn
ers v
Sigurd Munns veg
Sigurd Jorsa l fars veg
S igmunds v
SeverinSaksviks
veg
Seljevegen
Røsslyngvegen
Rønn
ings
vn
Rønn i n g sv n
Rønningsbakken
Rotvoll allé
Rosenborgg
NedreMølle
nberggate
Roos
e-ve
ltsve
g
R iddervo lds gate
Reppevegen
Reppevn
Reina
Reidulvs gate
Raae
nsv
Ranh e i ms livn
Ranhei m shøgda
Poppelvegen
Pir I
i
Pine
berg
vege
n
Paul
Fjer mstad
s v
kveien
Ove r v i ksv
eg
en
Overle
geKind
tsga
te
Osvegen
Osve
Ormen Langes vei
Ol e
Vigs v
OleSoelbe rgs v
Oldervegen
Olav
Mag
nuss
ons
v
Nyh
eim
sveg
en
Nordlivegen
Nor
dahl
Brun
sv
Nina Griegs veg
Stallmestervn
Nid
a rholms g
Neufeldtsgate
Nerviksvege n
Nermarka
NedreMølle
nbergg
ande t
Nedreallé
Mot
zfeld
ts g
MartinBarstads v
Maris t uvn Magnus Lagabøters
v
MagnusBlindes
v
Strin
d veg
en
Magnus Berrføtts veg
Lønnvegen
Lønnvn
Lossiusvn
Losje
v n
Linde v e g en
Lilleb ergvegen
Leiv
Eirik
ss
ons v
Leangenvegen
LauritzJenssens
g
Landbruksvegen
Lade
-ve
ien
Ladehammer
veien
Ladehammerka ia
Ladebekken
Lade allé
Lade allé
Kvernvegen
Kr istianstensb akken
Tyholtvn
Lillegårdsbkn .
Kr ingkastingsvn
Korsvikallé
Konglevegen
Kong
Inge
sgt
Kobbe
sga
te
Kirkegata
Kirkegt
Karisvingen
Kpt.
Kaalds
v
JørgenB. Lysholm
svei
J ohannes Min
s a a s v
Jebev e i e n
Jarlsborgveien
da
Ingr
idKi
ærs veg
Ibsens gate
Håkon Magnussons g
Håkon Håkonsons g
Høilivegen
Hø i li Plass
Humlehau gveg e n
Hum lehaugvn
Hulderveg e n
Holbergs
g
Hitravegen
HenrikAnge l l
sg
HenrikAnge lls
g
Heimtrøa
Heimsta dveienHeggvegen
Hau gstien
Harr
yBo
rthens vei
svingen
H a ns Finnes gate
Hallfr.Høye
H a llfred Høyem
sv
Haldens g
Gy ldenløves g
Gunnl
augs
v
Gudesga t e
n Granåsl ia
Gran vegen GranvegenGina
Krogsveg
nvkn
aT
Gil d h e imsv
egen
Gildhe imsvegen
Gnrl. VonHo
vensv
General W
ibes veg
Gamle Konge v e i
Gml Kongevei
Fykenvegen
Furu
v n
Fjordgløttvegen
Festningsgata
Falsens gt
Fage
rhei
mal
lé
Eventyrvegen
Engv
egen
Einmoen
E inerv n
Ei le rtSundt s gt
Eikvege n
Dyre Halses g
Duelunden
Dr. Sa nds
v
Dron
ning
Åsas
Do l
pa
Devlesvingen
Dalka n
tveg
en
Da
len Hageby
Churchi l l
sve
g
B ø k v egen
Brøs
etve
gen
Brundalen
Bro mstadekra
Bromstadekra
Brat
tvoll
vegen
Blusuvollsbkn.
Bjørnsons g
Bjørkv e g en
Bjørkvegen
Bergsbakke n
Belbuvegen
Baut
avn
Baldershag e
Bakkegt
Bakkaunvege
n
Bernha rdGe
tzg
Aspvegen
Askel
addv
egen
As a l vegen
A r k itekt Ebbells veg
A. Kalvaas g
Ankers g
Anders
S øyseths v
Amtmannssving en
Amalien lyst
Almevegen
Østma rkveien
Leiv
Eirik
sson
s vei
Tunvegen
Hasse
lbak
kvn
Lillebergvegen
Presthusvegen
Potte
-m
aker
vn
Håkon
Herdebre
is v
Nyh
eimsv
n
Anton J e n ssens v
Tidemands
ga
Grils
tadf
jæra
E6
E6
E6
E6
Ø S T M A R K N E S E T
L A D E -H A M M E R E N
F A G E R H E I M
K A R I O D D E N
A
N Y H A V N A
N E D R EE L V E H A V N
L A D E -M O E N
D A L E N
L A D EI N D . O M R .
L E A N G E N
N
M Ø L L E N -B E R G
-T
R O S E N B O R G
B U R A N
B A K K A U N E T
P E R S A U N E T
T Y H O L T
S T R I N D H E I M
B R O M S T A D
S I N G -S A K E R
B E R G
B L U S S U V O L L
V A L E N T I N -L Y S T
R O T V O L L
N E D R E C H A R L O T T E N L U N D
V Æ R E T R
S K O V G Å R D
Ø V R E C H A R L O T T E N L U N D
T U N G A
B R U N D A L E N
O L D E R D A L E N
L A D E
R A N H E I M
LadeLade
SpannetSpannet
SmedstuaSmedstua
DevleDevle
RingveRingve
RønningenRønningen
KvilhaugenKvilhaugen
BromstadBromstad
BrøsetBrøset
TungaTunga
LeangenLeangen
Ned.Rotvoll
Ned.Rotvoll
Ranheim ØRanheim Ø
HansbakkenHansbakken
Øv. VæreØv. Være
RefsetRefset
VæreVære
ReitgjerdetReitgjerdet
PresthusForsøksgård
PresthusForsøksgård
OvervikOvervik
DolpenDolpen
Ranheim VRanheim V
Steins-haugenSteins-haugen
Ned. ReppeNed. ReppeMyrsetMyrset
FurusetFuruset
GrensenGrensen
BakketunBakketun
RanheimstrøaRanheimstrøa
RanheimsmoRanheimsmo
Øv. RotvollØv. Rotvoll
LoisenlundLoisenlund
GrilstadGrilstad
SmedstrandSmedstrand
R E P P E
H U
N VæreN Være
Ø VæreØ VæreNed Være
(nedl.)Ned Være
(nedl.)
FuruhaugenFuruhaugen
StrandaStranda
SkogheimSkogheim
Leangbukta
Ranheimsfjæra
S t r i n d f j o r d e n
59
71
72
35
61
120
67
120
45
54
89
Væresholmen
Duedalen
Småbergan
Kuhaugen
Fagr
abre
kka
Rotvoll-skogen
St.Hanshaugen
TPSTPS
ØstmarkaØstmarka
Zion sykehjem
Zion sykehjem
TPSTPS
Lade bo- og servicesenter Lade bo- og servicesenter
Furulund bo-og treningssenterFurulund bo-og treningssenter
Lade beh.senterLade beh.senter
Norges BlindeforbundsAktivitetssenter
Norges BlindeforbundsAktivitetssenter
RanheimSykehjemRanheimSykehjem
PinebergPineberg
Trondslettenhab. senterTrondslettenhab. senter
ValentinslystsykehjemValentinslystsykehjem
BromstadsykehjemBromstadsykehjem
Persaunetbo- og service-
senter
Persaunetbo- og service-
senterTyholt
sykehjemTyholt
sykehjem
BakklandetOmsorgss.
BakklandetOmsorgss.
LaugsandSykehjemLaugsandSykehjem
Rosenborgskole
Rosenborgskole
RingvevgsRingvevgs
Ladejarlen vgs
Ladejarlen vgs
Lade skoleLade skole
Ladevgs
Ladevgs
LillebyskoleLillebyskole
Lade-moen sk.
Lade-moen sk.
Bispehaugenskole
Bispehaugenskole
TrondheimInternational
School
TrondheimInternational
School
Luftkrigs-skolenLuftkrigs-skolen
Strindheimskole
Strindheimskole
SingsakerbarneskoleSingsaker
barneskole
Berg skoleBerg skole
MARINTEKMARINTEK
Strindavgs
Strindavgs
Blussuvollskole
Blussuvollskole
EbergskoleEbergskole
Dronning Mauds Minne
Dronning Mauds Minne
H I S TH I S T
H I S TH I S T
H I S TH I S T
Charlottenlundskole
Charlottenlundskole
Brundalenvgs (nedl.)Brundalenvgs (nedl.)
Ranheimskole
Ranheimskole
Brundalen vgsBrundalen vgs
LeangenLeangen
LadalenLadalen
RotvollRotvoll
LademoenLademoen
RanheimRanheim
ke brue bru
Nidelv bruNidelv bru
VerftsbruaVerftsbrua
Grilstadtunnelen
Grilstadtunnelen
Ladehammerkaia
Ladehammerkaia
Str
andveik
aia
Str
andveik
aia
Tra
nsi
ttka
ia
Tra
nsi
ttka
ia
Ladem
oloen
Ladem
oloen
Rosenborg-Rosenborg-idrettsplassidrettsplass
Pir IIPir II
Dora IDora I
Dora IIDora II
LeangenTravbaneLeangenTravbane
botaniskhage
botaniskhage
Lade idrettsplassLade idrettsplass
Autronica-hallen
Autronica-hallen
FinnstienFinnstien
Ranheim idrettsplassRanheim idrettsplass
samfunnshussamfunnshus
NGUNGU
Lade krkLade krk
City LadeCity Lade
REMAREMA
KBS-Senteret
KBS-Senteret
IKEAIKEA
Lademoen kpl.Lademoen kpl.
Lademoen krkLademoen krkEliplass
Eliplass
BakkekirkeBakkekirke
SolsidenSolsiden
Østbyenoff. serv.ktr.
Østbyenoff. serv.ktr.
BrannstasjonØst
BrannstasjonØst
NRKNRK
Strindheim arb.krkStrindheim arb.krk
ValentinlystbutikksenterValentinlystbutikksenter
Rosendalteater
Rosendalteater
Næringsmiddel-kontrollen
Næringsmiddel-kontrollen
tennis-banertennis-baner
tennisbanetennisbane
kunstisbanekunstisbane
Om
kjør
ings
veie
n
Om
kjør
ings
veie
n
Ranheimkirke
Ranheimkirke
Landbruks-senteret,
Tunga
Landbruks-senteret,
Tunga
Direktoratetfor naturforvaltning
Direktoratetfor naturforvaltning
TrondheimKretsfengselTrondheim
Kretsfengsel
StatoilStatoil
StrindheimHageby
StrindheimHagebyCamilla
Collettsplass
CamillaCollettsplass
MyraMyra
NidarNidar
SingsakerStudenterhjem og
Sommerhotell
SingsakerStudenterhjem og
Sommerhotell
Bergarbeidskrk
Bergarbeidskrk
JO
NS
VA
NN
SV
EIEN
JO
NS
VA
NN
SV
EIE
HØ
GS
KO
HØ
GS
K
EIDSVO
LLS
G
EIDSVO
LLS
G
ST IKLESTADVN
ST IKLESTADVN
MA
SK
INIS
TG
T
MA
SK
INIS
TG
T
JAR
LEV
EIEN
JAR
LEV
EIEN
INNHERRED-
SVEIEN
INNHERRED-
SVEIEN
AVNEGATA
VNEGATA
SKIP PERG
T
SKIP PERG
T
STADSING.
DAHLSGT
STADSING.
DAHLSGT
NO
NN
E
GATA
NO
NN
E
GATA
FE
ST
NIN
GS
GT
FE
ST
NIN
GS
GT
TYHOLTVEIENTYHOLTVEIEN
TYHOLTVEIENTYHOLTVEIEN
TYHOLTVN
TYHOLTVN
HEN
RIK
MA
TH
I ES
EN
SV
HEN
RIK
MA
TH
I ES
EN
SV
TUNGASLETTA
TUNGASLETTA
SIGURD JORSALFARS V
SIGURD JORSALFARS
OTTO NIELSENS VEG
OTTO NIELSENS VEG
NER
MA
RK
A
NER
MA
RK
A
EIN
SV
EG
NS
VE
G
KO
NG
ØYSTEIN
SVEG
KO
NG
ØYSTEIN
SVEG
VALDYSTGAARDS
VEG
ALDYSTGAARDS
VEG
PA
UL
FJE
RM
STA
DS
V
PA
UL
FJE
RM
STA
DS
V
BRØ
SET-VEG
EN
BRØ
SET-VEG
EN
YR
KE
SS
KO
LEV
NY
RK
ES
SK
OLE
VN
THONING
OW
ESEN
S
G
THONING
OW
ESEN
S
G RANHEIMSVEGEN
RANHEIMSVEGEN
PERSAUN
VE
GE
N
PERSAUN
VE
GE
N
FERNA
ND
AN
ISS
EN
SV
FERNA
ND
AN
ISS
EN
SV
PE
RS
AU
NV
EG
EN
PE
RS
AU
NV
EG
EN
LEA
NG
ENA
LL
É
LEA
NG
ENA
LL
É
INNHERREDSVEIEN
INNHERREDSVEIEN
HA
AK
ON
VII
GA
TE
HA
AK
ON
VII
GA
TE
BROMSTAD-
VEGEN
BROMSTAD-
VEGEN
BR
OM
STA
DV
EG
EN
BR
OM
STA
DV
EG
EN
MELLOM
VN
MELLOM
VN
LADEALLÉ
LADEALLÉ
HAAKONVII GATE
HAAKONVII GATE
OLAV ENGEL- BREKTSSONS ALLÉOLAV ENGEL- BREKTSSONS ALLÉ
RANHEIMSVEGEN
RANHEIMSVEGEN
PR
ES
TH
US
VN
PR
ES
TH
US
VN
JA
KO
BS
LIVEG
EN
JA
KO
BS
LIVEG
EN
HØRLØCKS VEG
HØRLØCKS VEG
HØRLØCKS VEGHØRLØCKS VEG
GR
ILS
TAD
VN
GR
ILS
TAD
VN
SV
ERR
ES
VEN
DS
ENS
V
SV
ERR
ES
VEN
DS
ENS
V
RANHEIMSVEGEN
RANHEIMSVEGEN
PEDER
MYH
RESVE
G
PEDER
MYH
RESVE
G
LADE ALLÉLADE ALLÉ
INNHERREDSVN
INNHERREDSVN
VIK
ELVV
VIK
ELVV
TrondheimVandrerhjemTrondheimVandrerhjem
HurtigrutaHurtigruta
SponhusetSponhuset
TyholttårnetTyholttårnet
RingvemuseumRingvemuseum
NordafjeldskeSkolemuseumNordafjeldskeSkolemuseum
Kristianstenfestning
Kristianstenfestning
KorsvikaKorsvika
DjupvikaDjupvikaTindvedenTindveden
RingvebuktaRingvebukta
DevlebuktaDevlebukta
SmedstuaSmedstua
RotvollbuktaRotvollbukta
Leangen idretts-anlegg / ishallLeangen idretts-anlegg / ishall
Charlotten-lundhallen
Charlotten-lundhallen
HansbakkfjæraHansbakkfjæra
TangenTangen
VæresholmenVæresholmen
VæresbuktaVæresbukta
RanheimbydelsmuseumRanheimbydelsmuseum
HitratangenHitratangen
e
I 1984 utarbeidet Trondheim kommuneforslag til disposisjonsplan for friområ-dene ved sjøen på Lade. Et av målenevar å skape muligheter for en sti langssjøen og med det en forbindelseslinjemellom badeområdene.Opparbeidingen av stien startet i 1989ved hjelp av statlige tilskudd gjennomMiljøpakke Trondheim.
I dag går stien sammenhengende fraLadehammeren til Grilstadfjæra. Stiener planlagt ågå ut tilVære, mendet manglerfortsatt noenstrekninger.Da kan fort-auene langsveien brukes.
Ladestien byr på naturopplevelser i et avde mest attraktive områdene avTrondheim. Navn som Tindveden ogRingve (ringved = rognskog) vitner omat Ladehalvøya har vært skogbevokst ieldre tid. Plantelivet er vekslende medflere botaniske sjeldenheter som eksem-pel Norsk Timian og Kryptimian.Området er vernemessig interessant.
Stien går gjennom fjell og løsmasser avsvært forskjellig karakter. Her erbergarter som har sin opprinnelse 450millioner år tilbake i tid og løsmasserdannet på slutten av siste istid for omlag 10.000 år siden.
De mange fine vikene langs stien er etresultat av at havet på slutten av sisteistid stod 175 meter høyere enn i dag.Leire avsatt på havbunnen ligger i fors-enkninger flere steder. Etter hvert når
isdekket forsvant hevetlandet seg. Havet vasketi strandkanten ogflyttet mye avleiren ut på bun-nen av dagensfjord. Det slipteogså stein ogblokker som lig-ger igjen i vikene idag.
Stien byr på den aller tidligste våropplevelseni Trondheim. Allerede i februar blomstrerselja med sine "kattlabber". Gråor og hasselviser også tydelige vårtegn. I mars og aprilfølger flere blomsterplanter etter, menssnøen ennå kan ligge meterhøy andre stederi byen.
På hver sin haug i landskapet ved Ladestienligger Lade gård, Ringve gård og Østmarkagård i et småkollete terreng som varierer fra2,5 til 70 meter over havet. Fra hver av går-dene er det vid utsikt utover sjøen.
Langs Ladestien, blant annet oppe vedKjerringberget, ligger flere krigsminner:rester etter underjordiske huler, fundamentfor kanonoppstillinger og løpeganger. VedØstmarksbukta er en hule sprengt ut 100meter inn i fjellet.
Også i tidligere tider var Lade stedet hvorfolk gjerne spaserte om søndagene. Herkunne de lytte til de første trekkfugl-toneneog følge våronna på de vide jordene ved går-dene. I dag er jordene skrumpet inn somfølge av boligbygging. Men ennå finnes sporder vi kan skimte fortiden.
God tur !
Trondheim bydrift, Veg, idrett, park og skog
Ladejarlene (Jarl = fornem mann, fyrste)Kort tid før 900 etablerer en jarleætt fraHålogaland seg på Lade. Lade gård blir etpolitisk maktsentrum med hedensk kultus.Den utgjør et jarleherre-dømme i Trøndelag.Det heter at Harald Hårfagre lot Lade gårdbygges ut som kongsgård. Sammen med enjarl slo de ut småkongene i de åtteTrøndelags-fylkene.
I neste generasjon begynner ladejarlenesstorhetstid. Sigurd Håkonsson sitter trygt påLade i mange år og er den virkelige makthav-eren i fylket.
Det antas at ladejarlene bidro til å samle såmange funksjoner på Lade at området ble etmarkedssentrum. Ladejarlene tok gård-snavnet hladir, som betyr lasteplass. Dette tarhistorikere som et tegn på at det ble drevetmarkedshandel på stedet. Skip med varer somfisk, korn og pelsverk strømmet antakeligvisinn til Lade. Historikere forestiller seg at lade-jarlene hadde permanent flåte, og at dennehadde fast stasjon i en av buktene rundtLadehammeren. På ladejarlenes tid kunnenok større hærsamlinger samles her.
Lade antas ikke å være bebodd av folk medhøyere status før ladejarlenes tid. I områdetsom omkranser Ladestien var det nok for overtusen år siden både blotfester og tingsam-linger. Lade var et kultsted, og fortsatte åvære det inntil kristendommen ble innført iNorge.
Lade gårdFra tidlig middelalder var Lade gård trøn-dernes sentrum og regnet som en helligdom.Her var hov (hedensk tempel) og handelssen-trum. Fjorden lå på den tiden om lag seks tilti meter høyere enn i dag og Lade hadde dato havner. En ved Ladebekkens utløp og en iKorsvika. Olav den hellige gjorde gården om til konge-gods. Senere ble gården lagt under Bakkekloster. Etter reformasjonen på 1500-tallet bleden igjen et krongods. Senere ble denmakeskiftet mot eiendommer på Jylland. Deretter var Caspar Schøller eier etter å haskaffet seg nesten hele Ladehalvøya. På slut-ten av 1600-tallet rev daværende eier nedbygningene på Lade gård. Han bygde ettotuns anlegg med en staselig hovedbygningog to tjenestebygninger.
I 1811 bygde Hilmar Meincke en lystgård der.Han rev de gamle bygningene og reiste etstorslagent gårdsanlegg med to tun. Eierenfør ham hadde solgt store deler av Lade tilkjøpmenn i byen som ville skaffe seg lyststed-er. Noe av denne tradisjonen levde videre påbegynnelsen av 1900-tallet. I 1917 kjøpteTrondheim kommune gården. Våningshusetble en tid brukt som kommunale boliger. Ikrigsårene ble en del av jordarealet tatt tilmilitæranlegg. Senere flyttet Trondheim lær-erhøgskole og Sosialhøgskolen inn. Før denble restaurert i 1960, var det planer om å riveden. I dag er gården i privat eie.
Professor Sverre Pedersen planla bebyggelsenpå Lade i 1930-årene. Han la stor vekt på atdaldraget ned mot Korsvika ikke skullestenge for utsikten mot Lade kirke. Det penegrøntarealet fra Lade gård ned mot bade-plassen i Korsvika er i dag synlig, og kan ogsåsees både fra Korsvik allé og OlavEngelbrektsons allé.
Lade kirkeLade kirke ble bygd omkring 1200. Både folkfra Strinda, Malvik og fra fjordens nordsidesognet hit. Kirken var etter grenseutvidelsenav Trondheim i 1952 havnet innenforbygrensen, men var fremdeles soknekirke forLade menighet i Strinda. I 1970 ble de gamlesoknegrensene mellom gamle Strinda ogTrondheim revidert.
Ladehammeren Korsvika og KjerringbergetLadehammeren inneholder i dag et rensean-legg for deler av byens kloakk. Toppen avLadehammeren ligger omlag 70 meter overhavet, og i sagatiden fungerte den antakeligsom et vardefjell. Rundt Ladehammeren trakkbaglerne storskip under sitt sjøtokt i 1197. Iløpet av 1920-årene utviklet det seg tettsted-er både på Ladehammeren og i Korsvika. Under 2. verdenskrig satte tyskerne i gangbyggingen av et marineverft i havna vedLadehammmeren. Det bestod av verksteder,hus og lagre som delvis ble sprengt inn i fjel-let i Ladehammeren. Under jordens overflateligger det her et stort antall krigsminner iform av bunkere og tunneler. Antiluftskytsble også satt opp på Ladehammeren.
Ladebekken renner ut i fjorden vedLadehammeren. Dens kilde er i Moholt-Ebergområdet. Bekken forårsaket i 1944 etleirras (Laderaset) som ødela store deler avbebyggelsen i Lade allé.
Sikkerhetsopplæringen - Nutec Midnor-holdertil på Ladehammeren og leverer sikkerhets-og beredskapsopplæring innen ledelse, brannog førstehjelp og sjøredning for offshore,maritim og landbasert virksomhet. De betjen-er om lag 3000 kursdeltakere hvert år. Ianlegget er det flåter, livbåter og Mann-Over-Bord-båter.
Fra Kjerringberget er det panoramautsiktover Trondheim sentrum. Herfra ser en rettned på Korsvika og til venstre ligger
Ladehammeren. Navnet Kjerringberget skalkomme av at Olav den hellige forvandlet entrollkjerring til stein der. Det bratte bergetbeskyttet sammen med LadehammerenKorsvika som havn antakelig helt fra 800-tal-let av. I Korsvika gikk også folk fra fjordensnordside i land når de skulle til Lade kirke.Her var det også i sin tid et gjestgiveri. IKorsvika er det grunnmur etter et krutthus.Her ligger også en gravhaug. Fjellklatrerebruker i dag Kjerringberget som treningsfelt.
Biologifra Ladehammeren til Kjerrringberget.
Nede ved sjøen ved Ladehammeren er det enblanding av forskjellige ugressarter. Dissevokser på tørrbakkevegetasjon med et tyntjordlag. Her blomstrer det tidlig, og blomstrerraskt av. På selve Ladehammeren vokser detmye hassel og lønn. Dette som følge av gun-stig lokalklimatiske forhold i lisidene mot østog vest.
På bergene i Korsvika vokser mange forvillahageplanter. På knausene her finnes blantannet timian, vårrublom, fjellrapp og fjell-mare. På selve Kjerringberget vokser det myekryptimian. Det heter seg at Leiv Eiriksson tokmed seg denne planten fra Lade til Island tilhjelp mot skallebank.
Norges geologiske undersøkelsers anlegg. Ytterst på Østmarkneset ligger et kaianlegg.
Bygningene har vært brukt av Norges geolo-giske undersøkelser (NGU). I 2006 bleområdet regulert og sikret som friområde.Bygninger skal rives og området settes istand. Her nede har NGU to plakater medgeologisk orientering om Trondheimsfjordenog grønnstein.
Østmarka gårdØstmarka gård med Spandet og Moen bleutskilt fra Lade i 1851. I 1914 solgtedaværende eier gården til Trondheim ogNordre og Søndre Trondhjems amter for å gitomt til Østmarka sykehus. Gårdanlegget blekort tid etterrevet. Det låomtrent derpunkthusene påØstmarknesetstår i dag.Østmarkjordeter særligvakkert oginteressantlandskapsrom. Det viser sammenhengen mel-lom Ringve gård og strandområdene. Jordeter en av de siste restene etter det opprin-nelige kulturlandskapet på Lade. Landskapetvisualiserer historien om det jordbrukslandskapet som varher.
Under Østmarka gårdlå husmannsplassenFestberget med båtstølike vest for Tindveden.Her står i dag bautaenover Elen og Peter Lie.Ekteparet bodde herfra 1861. De livnærteseg som fiskere. FraFestberget utførte demange redningsdåderpå fjorden. Det hevdesat de til sammen red-det 53 mennesker.
1 cm på kartet er 150 meter i terrenget
Kartgrunnlag: “Trondheimskartet”
utgitt i 2006 av eMap as
1:15.000 Map ScaleMålestokk0 m 1 km
Trondheim KommuneTrondheim Kommune
Ladestien$
⁄
Badeplass
Planlagt sti
Ladestien
e Naturiststrand
Avstandsmerke
Lengde mellom avstandsmerkene
Parkering– Informasjonstavle
± Museum, Severdighet
¨ Jernaldergravplass
Drosjeholdeplass
Pilegrimsleden
Handicapvennlig anlegg
Bussholdeplass
Ê
1 k
m
1 k
m
Ladestien
Tegn- og symbolforklaring
Utgiverinfo
Trondheim Bydrift Veg, idrett, park og skog7004 Trondheim
Tlf: 72 54 63 50 Faks: 72 54 63 51
e-post: [email protected]
Utgitt i 2007
Produsert av:
eMap asVerftsgata 4, 7014 TrondheimTlf: 73 87 38 80 Faks: 73 87 38 99e-post: [email protected]
Opplag: 20.000 eksemplarer
Trykk: Grytting as
Ladestien2007.qxp 01.02.2007 21:00 Side 1
Leangbukta
Ranheimsfjæra
S t r i n d f j o r d e n
Ø S T M A R K N E S E T
L A D E -H A M M E R E N
F A G E R H E I M
K A R I O D D E N
N Y H A V N A
EV N
L A D E -M O E N
D A L E N
L A D EI N D . O M R .
L E A N G E N
R O S E N B O R G
B U R A N
B A K K A U N E T
P E R S A U N E T
S T R I N D H E I M
B R O M S T A D
R O T V O L L
N E D R E C H A R L O T T E N L U N D
V Æ R E T R Ø A
S J Ø L
S K O V G Å R D
L A D E
LadeLade
SpannetSpannet
SmedstuaSmedstua
DevleDevle
RingveRingve
RønningenRønningen
BromstadBromstad
LeangenLeangen
Ned.Rotvoll
Ned.Rotvoll
Ranheim ØRanheim Ø
HansbakkenHansbakken
Øv. VæreØv. Være
RefsetRefset
VæresbakkenVæresbakken
Øv. RotvollØv. Rotvoll
LoisenlundLoisenlund
GrilstadGrilstad
SmedstrandSmedstrand
Grilstadtunnelen
Grilstadtunnelen
Ladehammerkaia
Ladehammerkaia
Str
andveik
aia
Str
andveik
aia
Tra
nsi
ttka
ia
Tra
nsi
ttka
ia
Ladem
oloen
Ladem
oloen
Rosenborg-Rosenborg-idrettsplassidrettsplass
Dora IDora I
Dora IIDora II
LeangenTravbaneLeangenTravbane
botaniskhage
botaniskhage
Lade idrettsplassLade idrettsplass
Autronica-hallen
Autronica-hallen
FinnstienFinnstien
Ranheim idrettsplassRanheim idrettsplass
samfunnshussamfunnshus
NGUNGU
Lade krkLade krk
City LadeCity Lade
REMAREMA
KBS-Senteret
KBS-Senteret
IKEAIKEA
Lademoen kpl.Lademoen kpl.
Lademoen krkLademoen krkEliplass
Eliplass
n
Østbyenoff. serv.ktr.
Østbyenoff. serv.ktr.
BrannstasjonØst
BrannstasjonØst
Rosendalteater
Rosendalteater
Næringsmiddel-kontrollen
Næringsmiddel-kontrollen
tennis-banertennis-baner
tennisbanetennisbane
kunstisbanekunstisbane
Om
kjør
ings
veie
n
Om
kjør
ings
veie
n
Ranheimkirke
Ranheimkirke
StatoilStatoil
StrindheimHageby
StrindheimHagebyCamilla
Collettsplass
CamillaCollettsplass
MyraMyra
NidarNidarTrondheimVandrerhjemTrondheimVandrerhjem
SponhusetSponhuset
RingvemuseumRingvemuseum
NordafjeldskeSkolemuseumNordafjeldskeSkolemuseum
enn
KorsvikaKorsvika
DjupvikaDjupvikaTindvedenTindveden
RingvebuktaRingvebukta
DevlebuktaDevlebukta
SmedstuaSmedstua
RotvollbuktaRotvollbukta
Leangen idretts-anlegg / ishallLeangen idretts-anlegg / ishall
HansbakkfjæraHansbakkfjæra
TangenTangen
VæresholmenVæresholmen
VæresbuktaVæresbukta
RanheimbydelsmuseumRanheimbydelsmuseum
HitratangenHitratangen
e
1,1 km1,1 km1,1 km1,1 km
0,8 km0,8 km0,8 km0,8 km
1,4 km1,4 km
0,5 km0,5 km
0,8 km0,8 km0,8 km0,8 km
0,7 km0,7 km0,7 km0,7 km
0,7 km0,7 km0,7 km0,7 km
1,5 km1,5 km1,5 km1,5 km
1,5 km1,5 km1,5 km1,5 km
1,0 km1,0 km
1,2 km1,2 km
1,4 km1,4 km
0,5 km0,5 km
1,0 km1,0 km
1,2 km1,2 km
Biologifra Kjerringberget til Ringvebukta.
Området fra Korsvika og ned motØstmarkneset kan karakteriseres somen biologisk "hummer og kanari". Detmest iøyenfallende er forekomsten avforvillet lerk. Tindveden er den eneste plassen hvordet finnes tindved. Tindveden var ogsånavnet på en husmannsplass her.Nærmere skogen ved Østmarka er detmye storvokst lauvskog med lønn oghassel, samt skyggetålende undervege-tasjon. Oppe i bakken er det blåveissom folk oppfordres til ikke å plukke,da forekomsten har minket.På det høyeste punktet hvorbebyggelsen på Østmarka skimtes ogstien går ned til Ringvebukta, er detfine strandberg med både fjellrapp ogurter. Et eksempel er tepperot.
Det er i det hele tatt østsiden av stiensom har de største sammenhengendenatursområdene. Her er også detstørste antall arter representert. Særligviktig er bergskrentene ned mot sjøen.Fjellet inneholder viktigeplantenæringsstoffer. Det består avgrønnstein og skifrige bergarter.
Grønnsteinen kan sees i fjellskjærin-gene. Den er opprinnelig lava og askefra undersjøiske vulkaner. Senere eravsetningene omdannet under høyttrykk og høy temperatur. Under fjellkjededannelsenble bergarten skjøvet på plass der denligger i dag. Kombinert med trønde-lagsklima gir et relativt høytkalkinnhold i bergarten en frodig vege-tasjon i hele Trondheimsregionen.Mer informasjon om grønnstein er ålese på plakat ved NGUs anlegg påØstmarkneset.
Livet i fjæra
Tindveden er det best egnede stedetlangs Ladestien for å se på livet i fjæra.Her er det spesielt fint å bade for småbarn. Fjæra her er en typisk steinstrand,noe det også er i Korsvika, Ringvebukta,Devlebukta og i Grilstadfjæra hvorberget skråner ned mot fjorden. Her sit-ter organismene på fjellet i tre "soner".Det øverste blir tørrlagt to ganger idøgnet. Her sitter strandsnegler, albues-negl og den hvite ruren. Dette lillekrepsdyret må holde pusten to ganger idøgnet. Ruren har for øvrig dyreriketlengste paringsorgan. Under rurenfinnes et lag med blåskjell.I den nederste sonen finnes plantene:Brune alger (blæretang, grisetang, kaur-tang, sagtang), røde og grønne alger.Umiddelbart er det ikke mye liv å se påsteinstranda. Snur en imidlertid påsteinene kommer leddsnegl, strandkrab-ber, tanglus, tangloppe til syne. Ved flosjø kan en finne fisk i tangen. I tide-vannspoller lever tangsprell og ålekone.
Strandheim og Adrianstua
I Ringvebukta er eiendommenStrandheim en del av det antikvariskemiljøet her. Det er et sponkledd bolighusmed preg av sveitserstil. Strandheim bleutskilt av Ringve gård i 1887.Adrianstua var forfatteren Kristian
Kristiansens hjem. Han skrev blant annet"Adrian Posepilt", derav navnet Adrianstua.Huset leies i dag ut til forfattere. For tidenbor trondheimsforfatteren Tale Næss der.
Ringve gårdRingve av røinividr = rognskog
I sagatiden var gården sannsynligvis en del avLade gård. Den hadde samme eier fram til1661. Da ble gården delt i tre, hvorav den eneble slått sammen med Lade igjen. De to andredelene utgjør senere Ringve. Den tilfalt råd-mann Jan Wessel, far til Peter WesselTordenskiold. Allerede tidlig på 1800-talletble det drevet vertshus på stedet. Den fjøs- oglåvebygning som idag står på Ringve, blebygd av Richard C.S. Knoff.
Christian Anker Bachke som hadde overtattgården i 1917, bestemte i 1943 sammen medsin hustru Victoria Bachke, at det skullegrunnlegges et musikkhistoriske museumpå Ringve. Victoria Bachke bygde utmuseet som åpnet i 1952. Det erNorges eneste spesial-museumfor musikkinstrumenter medsamlinger fra hele verden.
Gården har visuell kontaktmed Trondheimsfjorden viade åpne grøntarealene
som utgjørRingve
Botaniske Hage.Den er eid av Norges
teknisk naturviten-skapelige universitet.
Hagen har en systematiskoppbygget planteavdeling
og et arboretum med trær fra hele dennordlige halvkule.
På Ringve gård ligger serveringsstedetTordenskiold kro.
Flyplassen
Den 9. april 1940 buklandet det første tyskeflyet på Lade da det ble forhindret fra ålande på Værnes av nordmennene. Dermedble flyplassen under krigen liggende på Lade.Tyskerne planla jagerflyplass, men den blebenyttet til småflyplass. Haakon VIIs gate føl-ger i dag flystripa. Hangaren står ennå. Detble bygd splintbokser på nordøstsida avRingve for å ha flyene i. De ble revet daområdet ble omregulert til boligformål.Rester av flyplassen kan sees i form av enforhøyning like ved Lade gård og Lade kirke.
Lade skole var hovedkvarteret til det tyskeluftvåpnet. Det fungerte som administrasjon-ssenter for hele Midt-Norge.
Fagerheim gård
Stadthauptmann Nicolay Lysholm og kjøp-mann Johann Mølmann Lysholm kjøpteFagerheim da den senere ble utskilt fra Devlei 1801. De bygde såpefabrikkenLysholmsminde, senere Lade fabrikker iSmedstua. Restene etter den står den dag idag ved siden av private boliger. Den utvikletseg til å bli en av landets ledende såpefab-rikker i en tid vaskemiddelindustrien var i raskfremgang. I 1930 fikk eierne gullmedaljeunder Trøndelagsutstillingen for produktersom Lanosåpen, Palminsåpen og vaskepul-veret Kari.Senere ble gården solgt til brennevinsbrennerJørgen B. Lysholm. Et større parkområde ful-gte gården. Etter 2.verdenskrig ble Fagerheimsolgt til Trondheim kommune for utparseller-ing av den nye bydelen med samme navn.
Ladehalvøya ble innlemmet i Trondheim i1952. Dette satte fart i husbyggingen her. PåFagerheim, bare en kort avstikker fraLadestien, ble det reist tre høyblokker. Det landlige utkantområdet ble en bydel. Fraboligblokkene på Østmarkneset hadde og harbeboerne en fantastisk utsikt motLadehammeren. Også Ladehammeren,Korsvika-området og Østmarkneset ble tatt ibruk av industri. Småhus, tidligere husman-nsplasser og eldre villabebyggelse er fortsatten del av miljøet. Noen nyere boliger er også
kommet til, blant annet helt ned motstrandkanten i Ringvebukta.
Devle gård
Devle kommer avDepill og kan siktemot et tjern som harligget i området. Devletilhørte sannsynligvisLade. Mot slutten av1700-tallet eides gårdenav Henrik Meincke. Hanvar en av toppene i byensnæringsliv og gjorde Devleom til en avlsgård. Ladestienfølger et stykke Meinckestienpå Fagerheim.Tidlig på 1900-tallet var Devle enstorgård etter norske forholdmed 50 kyr og seks-sju hester.Huset hadde 27 værelser. Et storttjenerskap stod til tjeneste for fami-lien Just Meincke Finne. Om sommerenboltret de seks barna seg både med å badeog å ri. Ved deres fødselsdager ble deres ven-ner hentet på trikkeholdeplassen Eliplass påLade. Til Devle ankom også gjestene i gallafor å nyte søndagsmiddagen. Hovedbygningen fra 1827 er bevart. ParsellenLouisenlyst ble senere skilt ut. I 1962 kjøpteTrondheim kommune gården. Eiendommenble da parsellertut til bolig- ogindustriformål.Hovedbygningenbenyttes somkommunalleiegård. På gård-srommmet er deti dag alders-boliger.
Ved Smedstua, enparsell av Devle,ligger terrasse-hagemurer somdanner femforskjelligeterrengnivå.
Biologifra Ringvebukta til Leangenbukta:
Mellom villa-bebyggelsen ved Fagerheim erdet mye blandet lauvskog og forvilletehagevekster. Området kan karakteriseresnærmest som et villnis av ugress, kløver oggamle hageplanter.
Nede i Fagerheimbukta blomstrer det tidligpå nordsiden av gress-sletten, eksempelvisgullstjerne i slutten av april. Nede mot sjøenfinnes rødsildre. Rett ovenfor er et områdemed grovere skog som tidligere tilhørte Devlegård. Her vokser blåveis.
Leangen gårdLeangen av Leirangr = en vik med leirgrunn
Navnet passer godt til gårdens beliggenhet.Ved daværende eiers død i 1736, ble Leangensolgt på auksjon til rådmann Eric Must. Detvar han som anla den store parken det i dagblant annet er populært å ha som rammerundt brudebilder. Ved Musts død overtoksønnen Ludvig. Han oppførte i 1820-årene depraktbygningene som står i dag. Rommene er
dekorert innvendig. Gården ble senere delt iNordre og Søndre. Leangen nordre er dagensgård. I 1880 ble tårnet bygd. Gården ble kjøptav Trondheim kommune i 1963, og brukes tilrepresentasjon, kurs og konferanser.I tiden etter 1964 har kommunen drevet gart-neri- og planteskole på Leangen gård, medbl.a. produksjon av sommerblomster.Gartneriet ble nedlagt i 1997. Leangen søndreble i 1930 solgt til A/S Trøndelag Travbane. Leangenbanen bleanlagt. Resten av eiendommen bleutparsellert, delvis til boligbygging.
Leangenbukta
Leangenbukta er en bløtmyrsfjæreav sand og mudder. Det er lite liv å sepå selve fjæra, bortsett fra de spirallig-nende haugene fjæremarken legger igjensom visittkort. Ved Leangenbukta holder imi-dlertid 134 forskjellige fuglearter til. I trekkti-den om våren og høsten, er det et mylder avfugler i bukta. Aller mest liv er å observere iperioden fra august til oktober. Flere enderbruker den. Ærfugl, siland, og stokkand erder hele året. Fra oktober til april holdersjøorre, havelle og kvinand til der. Om vin-teren er det smålom å se. Andre lomarter erder mer sporadisk . Måke, svartbak og gråmåsoppholder seg der året rundt. Hettemåke ogfiskemåke også mer fram og tilbake. Av og tilkan en havørn sveve over bukta. Storskarvenhar sine sitteplasser på sjøpålene både iLeangenbukta og i Grilstadfjæra. Tjelden kanogså finne det passende å overvintre. Om vin-teren kan en og annen hønsehauk jakte påmat i området. En rekke småfuglarter holdertil i Leangenbukta.
Statoil forskningssenter
Den norske stats oljeselskaps forskningssenterligger i Leangenbukta som nærmeste nabo tilLeangen gård. Senteret, som ble tatt i bruk idesember 1993, gir et mektig arkitektoniskinntrykk der det ligger i et klassisk kulturland-skap med dyrket mark og eldre bebyggelse.Det ble bygd til tross for sterk motstand franaturvernhold. Statoil har til formål å driveundersøkelser etter og utvinning, transport,foredling og markedsføring av petroleum ogavledende produkter, samt annen virksomhet.Forskningen er rettet mot de teknologiskeutfordringene selskapet står ovenfor når detgjelder å finne, utvinne, transportere og fore-dle olje og gass. Ved senteret står Carl Nesjarsfontene, en firkant i rustfritt stål som heletiden endrer karakter. Den ble gitt tilTrondheim kommune under tusenårsjubileet i1997.
Rotvoll gård
Rotvoll nedre tilhørte opprinnelig Domkirkenog bispestolen. Rotvoll øvre tilhørte opprin-nelig Bakke kloster. Brukerne var leilendinger
under klosteret. I 1860eide assessor Jens Hansen Collin begge går-dene. Han fredlyste Rotvollskogene, og fikkfastsatt grensene mot naboeiendommeneTunga, Granåsen, Grilstad og Presthus. Gården ble senere brent ned og bygd oppigjen. Kjøpmann Carl Stephanson solgte dentil Staten for anleggelse av psykiatrisk syke-hus. Rotvoll sykehus åpnet i 1872. I dag hold-er Trondheim lærerhøgskole til her.
Biologifra Leangenbukta til Rotvoll
Ved Leangen gård er området preget avgamle hagearter. Her finnes for eksempelkrøll-lilje. Flere av urtene, for eksempel hun-dekjeksen, sprer om sommeren nektarduft.Her vokser både alm, osp, balsampoppel ogask. Området ved Leangenbukta har nærmestet urskogspreg. Her brer det seg et hvitveis-teppe om våren. I den gode moldjorda vokserblant annet tyrihjelm. Denne typen naturom-råde er det lite igjen av i Norge.
Hasselbakken
Hasselbakken er en eiendom påCharlottenlund, en parsell av Charlottenlundgård. Fabrikkeier Adolf Halseth hadde densom landsted. Den staselige boligen står ennåi dag. I 1943 solgte han den til TrondhjemsHandelsstands Forening for at den skullekunne reise sitt aldershjem der. Nå er detogså bygd boliger på området.
Hitra
Hitra er et jordstykke utenfor Ranheim gård. I1890-årene ble stykket utparsellert, og deførste fikk byggegrunn på neset øst forGrilstadfjæra. Navnet er bevart i Hitraveien.Navnet Hitra kommer av det gammelnorkseordet hider som betyr en slette bevokst medsmå løvtrær.
RanheimAv rani = snute, tryne
Navnet passer til terrengforholdene (nes,odde) på Ranheim. Dette er byens østligstepunkt mot fjorden og Malvik. Allerede på1300-1400-tallet drev nonnene på Bakkekloster mølle ved Vikelva på Ranheim. Resteretter gamle demninger er ennå synlige.
Storgården Ranheim dekket i sin tid områdetmellom Grilstad og Være, fra fjorden ognesten opp til Jonsvatnet. Den ble etter hvertoppdelt i flere bruk. Vannrettigheten tilVikelva gjorde at det til enhver tid var storvirksomhet i form av møller, sager, kopper-plateverk, stampeverk m.m..I 1884 etablerte brukseier Lauritz Jenssen d.y.Ranheim Cellulosefabrik som senere bleRanheim Papirfabrikk ogi dag heter PetersonRanheim.
Ranheim kirke
Den eldste kirken påRanheim lå på dennåværende kirkegård-grunn, like ved Ranheimstasjon. I 1898 ble kirkenvigslet, men brant ned i1932. En ny kirke blevigslet i 1933.
Ranheim Bydels Museum
Ranheim bydelsmuseum er et lokalmuseumfor bydelen Ranheim i den nedlagte jern-banestasjonen. En samling av møbler, hus-geråd, redskaper, klær, etc. forteller hvordanlevekårene kunne være i et jordbrukssamfunnhvor mange også arbeidet ved RanheimPapirfabrikk. Fabrikken har innredet eget rompå museet som forteller dens historie.Bydelsmuseet har også innredet en tidsriktigskolestue. Det har også en stor bildesamlingfra lokalsamfunnet.Ved museet er det anledning til å kjøpe kaffe.
Hansbakken
I 1874 kjøpte Petter P. Øien Hansbakken.Navnet kommer av den bratte bakken i hov-edveien sør for eiendommen. Senere blestedet kjøpt av Ranheim Papirfabrikk. EnHans bodde antakeligvis her, derav navnet.
Være
Være var opprinnelig navnet på en gammelgård på Ranheim. Navnet Være antas åstamme fra Verinni, et vin-navn. På 1200-tal-let var gården erkebispens gods. Etter refor-masjonen ble den et krongods. Senere er dendelt i en Vestre og en Østre. Begge var etsåkalt dragonkarter, et kavaleriregiment.Betegnelsen dragon betyr fotsoldat med hest.I 1801 hørte fem husmannsplasser til underVære Vestre, derav Værestrøa.
Badeplasser
KorsvikaTindvedenNaturiststrand øst for TindvedenRingvebuktaSmedstuaDevlebuktaRotvollHitraTangenHansbakkfjæra Væresholmen (tilrettelagt for handicappede)
SandvolleybanePå Tindveden ligger en sandvolleybane itilknytning til badeplassen
Tekst:Karina Lein
Kilder:Trondheim kommune; Skjøtselsplan for LadeJørn Sandnes, Rolf Grankvist, Anders Kirkhusmo; Trondheim bys historie 997-1997Wilhelm K. Støren; Kulturminner i TrondheimWilhelm K. Støren; Sted og navn i TrondheimOtto Frengen, VitenskapsmuseetTorleif Holthe, VitenskapsmuseetRolf Edvard Petersen, Jan Blom Pettersen, Norges teknisk naturvitenskapelig universitetBjørn Sæther, Sør-Trøndelag fylkeskommuneMorten Thoresen, Norges geologiske undersøkelse
Rettigheter - kart: © eMap asDet er forbudt å reprodusere innhold fra dette produktet i noen form, elektronisk,på papir eller på annet vis uten skriftlig tillatelse fra rettighetshaverne.
This Publication, or any part thereof, may not be reproduced in any formor by any method, for any use, including information storage and retrieval,without written permission from the copyright holders.
ForbeholdUtgiver har gjort alle anstrengelser for å sikre at innholdet skal være korrekt vedutgivelsestidspunktet. Utgiveren og rettighetshaverne kan likevel ikke holdesansvarlig for feil eller mangler, eller for konsekvensene av å følge oppgitteopplysninger.
The Publisher has made the best efforts to ensure that the content if thispublication is correct at the time of release. However, the Publisher cannotbe held responsible for any erros or consequences thereof.
Ladestien2007.qxp 01.02.2007 21:00 Side 2
