”Lektor II”- en ordning for hospitering av personell mellom skole og arbeidsliv

Egil OlsenNaturfagsenteret

Stiklestad 19/2-2010

Norge har underskudd på realfagskompetanse

Hvordan kan vi øke antall studenter som gjennomfører realfaglig høyere utdanning?

• Flere elever fra ungdomsskolen må velge realfag i videregående skole

• Flere elevene fra videregående skole må velge realfaglig høyere utdanning

• Gjennomføringsprosenten innen realfaglig høyere utdanning må økes

Nasjonalt forum for realfag:Hvordan oppnås dette?

• Mer interessant/inspirerende undervisning• Mer fokus på anvendelse av kunnskapen• Elevene opplever bruken av realfagene i samfunnet

• Kan dette oppnås gjennom involvering av kompetansepersonell fra arbeidslivet i undervisningen?

” Lektor II ordningen”• En ordning i realfag på ungdomstrinnet i

grunnskolen og i videregående skole som innebærer at yrkesaktive innen arbeidslivet blir knyttet til undervisning der hvor skolen/faglæreren ser behov for og nytte av å få tilført kompetanse.

• Skal styrke de faglige aspektene ved opplæringen, samt å øke elevens motivasjon for realfagene.

Målet for en lektor II-ordning

• Resultatmål: - skal bidra til å fremme elevenes læring og interesse og relevansen i

realfagene.

– Pedagogisk aspekt; Relevant, aktuell og praksisnær opplæring og innføring i realfagene, som vil føre til økt læringsutbytte

– Rekrutteringsaspekt; Prosjektet kan ses som en rekrutteringsarena for

både å vekke elevenes interesse for de teknologiske og realfaglige fagområdene og videre utdanningsvalg, for læreryrket og for fremtidig arbeidskraft i bedriftene.

– Samarbeidsaspekt; Bidra til erfaringsutveksling og samarbeid mellom skole og næringsliv, samt etablere en forståelse for hverandres ståsted, rolle og behov

Pilotprosjekt ”Lektor II- ordningen”

Nasjonalt forum for realfag

Kunnskapsdepartementet

Utdanningsdirektoratet

Naturfagsenteret

Målet med pilotprosjektet:

• Forankre eierskap hos relevante aktører og (kart)legge premisser for en full implementering av ordningen

• Dette vil innbefatte følgende:

– registrere omfanget av interesse fra de ulike aktørene– gi en indikasjon på utbyttet/resultat/konsekvenser av ordningen– teste ulike gjennomføringsmodeller (og evaluere disse for å

finne suksessfaktorer)– kartlegge eventuelle praktiske og strukturelle

hindringer/utfordringer– gi innspill til videreutvikling av ordningen

Organisering (Pilotprosjekt)• Prosjektansvarlig • KD, ved statsråd Kristin Halvorsen står som formell prosjektansvarlig .

• ReferansegruppeMarit Dahl (Utdanningsforbundet) Schiøll Heneide/Bjørn

Gjefsen (KD)Marianne Bevum (NITO) Kari Hoff Okstad (Norsk

industri)Cathrine Roksvåg (Tekna) Uno B. Larsen (KS)Helge Halvorsen (NHO) Thorbjørn Nygaard (KS)Bjørn Henriksen (Skolenes landsforening)

• Sekretariat/prosjektleder Ellen Marie Bech (Utd. Dir); prosjektansvarlig

Anders Isnes (Naturfagsenteret) Egil Olsen (Naturfagsenteret) ; prosjektleder

• Regionale koordinatorer

Tidsplan for pilotprosjektet• Feb – April 2009 : forprosjekt

– Intervjue skoler/næringslivspartnere som allerede har etablert undervisningsrettet samarbeid for å definere viktige premisser for å kunne nå målene i pilotprosjektet

– Utarbeide maler for samarbeidsavtaler og handlingsplaner– Utarbeide info for deltakende parter– Invitere skoleeiere til å foreslå kandidatskoler til pilotprosjektet

• Mai - Juni 2009: initiere pilotstudie– Velge skoler (vgs/ungd. skoler) til deltakelse– Engasjere koordinatorer

• August 2009- juni 2010– Gjennomføring av Pilotprosjekt

Viktige forutsetninger i pilotprosjektet

• Lærerens behov for å styrke undervisningen i utvalgte kompetansemål står sentralt

• Læreren må definere hva oppdraget skal omfatte• Koordinator skal bistå skolene i etablering av kontakter

og avtaler og for å stimulere og legge til rette for arbeidslivets deltakelse.

• Ekstern kompetanseperson må sette seg inn i læreplanen og de aktuelle kompetansemålene

• Lærer og ekstern kompetanseperson samarbeider om opplegget for det eksterne bidraget.

Viktige forutsetninger i pilotprosjektet

• Samarbeidet skal forankres i en samarbeidsavtale (på ledelsesnivå) og en konkret handlingsplan

• Læreren blir kvalitetssikrer for opplegget• Faglærer må være tilstede når ekstern fagperson

gjennomfører undervisningsopplegg med elevene

• Lektor II bidragets størrelse vil avhenge av lokale forhold– lærerens behov og partnerens muligheter– Fra 3-5 t og oppover

Viktige forutsetninger i pilotprosjektet

• Undervisningsopplegget kan være forelesning/prosjekt/ekskursjon, o.a.

• Skolene får økonomisk støtte til fristilling av lærere og for å dekke andre utgifter som reiser (elever/lærere)

• De regionale koordinatorene frikjøpes• Arbeidslivspartnere skal dekke sine egne

utgifter

Eksempel på lektor II oppdrag• Forskerspiren• Mål for opplæringen er at eleven skal kunne planlegge og gjennomføre undersøkelser i samarbeid med andre der en identifiserer og varierer parametere • gjennomføre enkle datasimuleringer for å illustrere naturfaglige fenomener og teste hypoteser • forklare og vurdere hva som kan gjøres for å redusere usikkerhet og feilkilder i målingar og resultater • vurdere og argumentere for gyldighet og kvalitet av egne og andres observasjonsdata• Mangfold i naturen (Bærekraftig utvikling)• Mål for opplæringen er at eleven skal kunne beskrive suksesjonsprosesser i et økosystem • undersøke et økosystem og vurdere hvor det er i suksesjonsprosessen • forklare hva som ligger i begrepene føre-var-prinsippet, usikker kunnskap og begrepet bærekraftig utvikling, og gi eksempler på dette • vurdere miljøaspekter ved forbruksvalg og energibruk • gjøre greie for hvordan det internasjonale samfunnet arbeider med globale miljøutfordringer • gi eksempler på naturforvaltning og endring av naturmiljøer som får konsekvenser for urfolk i Norge og i andre land • gjøre rede for faktorer som virker inn på størrelsen til en populasjon • velge ut og beskrive noen globale interessekonflikter og vurdere hvilke følger disse konfliktene kan få for lokalbefolkning og for verdenssamfunnet• Kropp og helse (Ernæring og helse)• Mål for opplæringen er at eleven skal kunne beskrive kjemiske kjennetegn og forskjeller på de viktigste næringsstoffene • gjøre rede for de viktigste sporstoffene, mineralene og saltene i kroppen • gjennomføre enkle kjemiske påvisninger av næringsstoffer i matvarer • forklare hovedtrekkene i fordøyelse, transport og omsetting av de viktigste næringsstoffene • gjøre rede for noen hovedbestanddeler i kosmetiske produkter og lage et slikt produkt med egen varedeklarasjon • drøfte spørsmål knyttet til ernæring, trening, slanking, spiseforstyrrelser, livsstilssykdommer og soling• Verdensrommet (Stråling og radioaktivitet)• Mål for opplæringen er at eleven skal kunne beskrive ehvordan nordlys oppstår, og hvordan Norge har vært og er et viktig land i forskningen på dette feltet • forklare ozonlagets betydning for innstrålingen fra sola • forklare hva drivhuseffekt er og gjøre rede for og analysere hvordan menneskelig aktivitet endrer energibalansen i atmosfæren • gjøre rede for noen mulige konsekvenser av økt drivhuseffekt, blant annet i arktiske områder, og hvilke tiltak som settes i verk internasjonalt for å redusere økningen i drivhuseffekten • gjennomføre forsøk med radioaktivitet, halveringstid og bakgrunnsstrålingog forklare fenomenene • beskrive kjennetegn ved ulike typer ioniserende stråling og forklare hvordan disse utnyttes til teknisk og medisinsk bruk • forklare hvordan elektromagnetisk stråling fra verdensrommet kan tolkes og gi informasjon om verdensrommet• Fenomener og stoffer (Energi for fremtiden)• Mål for opplæringen er at eleven skal kunne gjøre forsøk med solceller og solfangere og forklare virkemåten • gjøre rede for fysiske prinsipper for hvordan varmepumper virker, og i hvilke sammenhenger varmepumper brukes • forklare hva redoksreaksjoner er, gjøre forsøk med forbrenning, galvanisk element og elektrolyse og gjøre greie for resultatene • beskrive virkemåten og bruksområdet til noen vanlige ladbare og ikke-ladbare batterier og til brenselceller • gjøre rede for ulik bruk av biomasse som energikilde • gjøre rede for hydrogen som energibærer• Teknologi og design (Bioteknologi)• Mål for opplæringen er at eleven skal kunne forklare genetisk kode og hovedtrekkene i proteinsyntesen samt diskutere betydningen av arv og miljø • forklare begrepene krysning og genmodifisering og hvordan bioteknologi brukes til foredling av planter og dyr • gi en oversikt over ulike former for medisinsk bruk av bioteknologi • vurdere informasjon om og drøfte etiske spørsmål knyttet til bioteknologi

• Mål for opplæringen er at eleven skal kunne– gjøre forsøk med solceller og solfangere og

forklare virkemåten – gjøre rede for fysiske prinsipper for hvordan

varmepumper virker, og i hvilke sammenhenger varmepumper brukes

Deltakende skoler i Pilotprosjekt ”Lektor II-ordning”

• 78 skoler ( 46 vgs og 32 ungdomsskoler) meldte sin interesse. Nesten alle fylker var representert

• 41 skoler (25 vgs og 16 ungdsk) ble valgt ut• Ved utvelgelsen av skolene ble det vektlagt – geografisk spredning, – jevn fordeling mellom videregående skoler og skoler med

ungdomstrinn – Skolens erfaring fra samarbeid med arbeidslivet.

Deltakende skoler

• Lørenskog vgs Akershus • Nannestad vgs Akershus • Arendal vgs Aust Agder • Stuenes skole Arendal Aust Agder • Drammen vgs Buskerud • Kongsberg vgs Buskerud • Alta vgs Finnmark • Eidskog ungdomsskole Eidskog Hedmark • Austrheim vgs Austrheim Hordaland • Stord vgs Hordaland • Årås skule Austrheim Hordaland

• Aure barne og undgomsskole Aure Møre og Romsdal • Ulstein vgs Møre og Romsdal • Valderøy ungdomsskole Giske Møre og Romsdal • Levanger vgs Nord Trøndelag • Bodø vgs Nordland • Digermulen skole Vågan Nordland • Mosjøen vgs Nordland • Gjøvik vgs Oppland • Raufoss ungdsk Vestre Toten Oppland • Raufoss vgs Oppland • Vardal ungdsk Gjøvik Oppland

• Gosen skole Stavanger Rogaland • Jørpeland ungdsk Strand Rogaland • Stavanger Katedralskole Rogaland • Ølen vgs Rogaland • Byåsen vgs Sør-Trøndelag • Hemne vgs Sør-Trøndelag • Selsbakk ungdsk Trondheim Sør-Trøndelag • Sunnland ungdsk Trondheim Sør-Trøndelag • Gjerpen ungdsk Skien Telemark • Skien vgs Telemark

• Finnfjordbotn vgs Troms • Nordreisa vgs Troms • Holte skole Kristiansand Vest Agder • Breidablikk ungdsk Sandefjord Vestfold • Greveskogen vgs Vestfold • Sandefjord vgs Vestfold • Greåker vgs Østfold • Øreåsen skole Rygge Østfold

Status per januar 2010

• Alle skolene har fått kontakt med potensielle partnere. Noen partnere har trukket seg av diverse grunner, men alle skolene har nå partnere de kan gjennomføre undervisnings opplegg med.

• Koordinatorene har mange steder spilt en viktig rolle i denne prosessen.

• Stor interesse og sterkt engasjement hos mange partnere.

• På noen skoler er de første lektor II undervisningsoppleggene gjennomført

• Mange skoler har gjennomført planleggingen, sammen med lektor II, men ennå ikke gjennomført undervisningsoppleggene

• Noen skoler er stadig i planleggingsfasen

• http://www1.nrk.no/nett-tv/distrikt/sorlandet/verdi/120540

Skolenes fagvalg i lektor II (per nov 2009)

• Ungdomsskolene (16)– Matematikk 10– Naturfag 14

• Vgs (25)– Biologi 1 / 2 2/2– Fysikk 1 / 2 3/2– Geofag 1 / 2 1/1– Geografi

3– Inf. tekn 1 1– Kjemi 1 / 2 4/1– Matematikk 1T/1YP 2/1 – Naturfag

10– ToF1 / 2

4/7

100 arbeidslivspartnere

• Offentlig sektor:26 • Sykehus 6• Universiteter 3• Høyskoler 4• andre 13

• Privat sektor: 74• Energileverandører 7• Offshore/olje tech 10• Elektronikk 5• IT 6• Solcelle tech 4• Div tech 33• Nontech 9

Rapportering• Skolens rapport, for internt bruk i prosjektet

– Handlingsplan; en presisering av rammene for samarbeidet mellom skole og partner.• Grunnlag for etablering av en søkbar database

– Detaljert beskrivelse av undervisningsopplegget

Beskrivelse av undervisningsopplegget

– Nødvendig som presisering av løsning på oppdraget

– Nødvendig for å sikre kontinuitet og gjenbruk av opplegget

– Nødvendig for evaluering og videre utvikling av undervisningsopplegget

– Beskrivelse av undervisningsopplegg er felles ansvar mellom faglærer og lektor II, men det er skolen v/faglærer som er kvalitetsansvarlig

Evaluering

• Pedagogisk aspekt: endret undervisningsform, økt læringsutbytte enn forrige årskull i emnet

og positiv elev-evaluering av opplæringen • Rekrutteringsaspekt: økt andel av elevene som velger teoretisk matematikk og realfaglige

studievalg • Samarbeidsaspekt: aktørenes holdning, opplevd faglig kompetanseheving og bekreftet

interesse for videreføring/utvidelse av prosjektet fra aktørnivå og individ