Lettklinkerbetong - Murhuskjeden Håndverksmur AS€¦ · 500 år f.Kr. i datidens Romerrike. Man benyttet da vulkansk slagg, pimpstein (tysk: bimsstein) eller lava til bygging av

MURKATALOGEN 2001 Anvisning M2

LettklinkerbetongBlokk og blokkmurverk

Mur-SentretForskningsvn. 3bP.b. 53 Blindern, 0313 OSLO

Tlf. 22 93 07 60Faks 22 60 11 92e-post: [email protected]: www.mur-sentret.no

murbransjensforsknings- og

informasjonskontor

Definisjoner . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 2

1 Historikk . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 3

2 Fremstilling . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 42.1 Lettklinker . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 42.2 Blokkproduksjon . . . . . . . . . . . . . . 42.3 Energi og miljøhensyn . . . . . . . . . . 42.4 Bruksområder . . . . . . . . . . . . . . . . 4

3 Produktene . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 53.1 Standard blokk og Finblokk . . . . . . 53.2 Finblokk Spesialformat . . . . . . . . . . 53.3 U-blokk . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 53.4 Tilpasningsblokker . . . . . . . . . . . . . 63.5 Lydskilleblokk . . . . . . . . . . . . . . . . . 63.6 Isoblokk . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 63.7 Iso Rehab . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 73.8 Såleblokk . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 73.9 Konstruksjonsblokk . . . . . . . . . . . . 7

4 Dimensjoner, densitet og trykkfasthet . . . . 84.1 Dimensjoner og toleranser . . . . . . . 84.2 Densitet og toleranser . . . . . . . . . . 84.3 Trykkfasthet . . . . . . . . . . . . . . . . . . 8

5 Fukttekniske egenskaper . . . . . . . . . . . . . 10

6 Fasthets- og deformasjonsegenskaper . . 126.1 Volumstabilitet. Svinn og svelling . 126.2 Temperaturbevegelser . . . . . . . . . 126.3 Bevegelsesfuger og glidesjikt . . . . 126.4 Trykkpåkjenning . . . . . . . . . . . . . . 136.5 Bøyestrekkpåkjenning . . . . . . . . . 166.6 Skjærpåkjenning . . . . . . . . . . . . . 16

7 Varmetekniske egenskaper . . . . . . . . . . . 177.1 Termisk konduktivitet . . . . . . . . . . 177.2 Spesifikk varmekapasitet . . . . . . . 18

8 Lydtekniske egenskaper . . . . . . . . . . . . . 198.1 Lydisolasjonsevne . . . . . . . . . . . . 198.2 Lydabsorpsjon . . . . . . . . . . . . . . . 19

9 Branntekniske egenskaper . . . . . . . . . . . 209.1 Brannmotstand . . . . . . . . . . . . . . 209.2 Trykkfasthet . . . . . . . . . . . . . . . . . 209.3 Bøyestrekkfasthet/heftfasthet . . . . 209.4 Oppsprekking av konstruksjoner . 219.5 Bestandighet av pussede flater . . 21

10 Kontroll . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 22

Litteraturhenvisninger . . . . . . . . . . . . . . . . . . 23

2 MURKATALOGEN Anvisning M2

Definisjoner

LECA: light expanded clay aggregate

LWA: light weight aggregate

Nominell lengde: Oppgitt lengdemål fra produsenten. Tilsiktet tilvirkningsmål er 1 mm mindre enn dette.

Nominell høyde: Oppgitt høydemål fra produsenten. Tilsiktet tilvirkningsmål er 2 mm mindre enn dette.

Netto densitet: Blokkmassens densitet

Brutto densitet: Blokkens densitet inklusiv evt. hullandel

Forord

Anvisningene erstatter tidligere utgave fra 1985.

Nærmere 80% av alt murverk som føres opp iNorge i dag mures med lettklinkerblokker i ulikevarianter. Dominerende blokkleverandør erOptiroc as med Leca lettklinkerblokker.

Anvisningene i dette heftet gjelder derfor førstog fremst for Leca lettklinkerblokker. Det finnesogså andre produkter på markedet, hovedsakeligutenlandske. For disse produktene må tekniskedata hentes fra leverandøren, da de ikke nødven-digvis sammenfaller med data som fremkommer idette heftet.

For mer utfyllende data om de forskjelligeproduktene henvises til Leca Teknisk Håndbok[11], eller Leca infobank: www.optiroc.no.

Anvisningen er utarbeidet avsiv. ing. Ole H. Krokstrand, Mur-Sentret ogdr. ing. Tore Kvande, NBI Trondheim

Lettklinkerblokker tilvirkes av betong med ho-vedsakelig lettklinker som tilslag. (Lettklinker blirofte forkortet med LWA som står for Light WeightAggregate.) I Norge betegnes lettklinker gjernesom løs-Leca. Den har normalt en tørr, løs egen-

vekt mellom 250 og 350 kg/m3. Til sammenligningkan nevnes at i tradisjonell betong benyttes til-slag med densitet rundt 1600–1700 kg/m3.I tillegg til lettklinker består lettbetongen av se-ment, vann, silica og sand.

Anvisning M2 MURKATALOGEN 3

Lett tilslag tilsatt en eller annen form for binde-middel har vært et kjent byggemateriale fra før500 år f.Kr. i datidens Romerrike. Man benyttet davulkansk slagg, pimpstein (tysk: bimsstein) ellerlava til bygging av templer, borger, boliger etc.

I midten av 1800-tallet ble denne type tilslag tatti bruk igjen i betong i Tyskland, og noen år se-nere også i resten av Europa, hovedsakelig for åredusere vekten av byggverkene.

På 1900-tallet begynte man etter hvert å produ-sere blokker av slik lettbetong, og man fikk etnytt produkt for muring.

Produksjon av blokker av lettbetong har pågåtti Norge fra ca. 1930. Det er i Norge hovedsakeliglettklinker som har blitt anvendt som tilslag iblokkproduksjon, selv om også vulkansk lett-klinker (bims) har vært benyttet.

Egenproduksjon av lettklinker ble startet iNorge av Norsk Leca as i 1954 basert på dansklisens. Behovet for gjenoppbyggingen av Norgeetter krigen og stor mangel på byggevarergjorde at salget av Leca blokker fikk en raskoppsving i markedet. De første årene var dethovedsakelig selvbyggeren som var kunde, menetter hvert som andel kjellere/underetasjer påsmåhus har gått ned, har blokken også kommetinn på andre markeder. I dag benyttes nærmere60 % av lettklinkerblokkene i det profesjonellemarkedet.

Produksjonen av lettklinker foregår på Rælin-gen nær Lillestrøm og i Borge utenfor Fredrik-stad. Blokkproduksjonen er spredd på seks fa-brikker fra Lillestrøm til Harstad.

1 Historikk


2.1 Lettklinker

Lettklinker fremstilles i store rotèrovner meddiameter på rundt 3 meter og lengde opp til 60meter.

Leire med tilsetningsstoffer mates inn i den eneenden og varme tilføres i den andre. Rotasjonenkombinert med den varme luftstrømmen gjør atleiren tørker og etter hvert blir formet til pelletssom ved temperatur rundt 1100 ˚C «popper» –ekspanderer til sin endelige form. Kulene har nåfått en porøs struktur omgitt av et keramisk skall.

Den porøse kjernen består av en mengde luft-blærer der det interne porevolumet utgjør 70–75%.

I dag brukes i stor grad biobrensel i en ellerannen form kombinert med kull som energikilde.

Leiren som benyttes må ha en spesiell finhet ogvære kalkfattig.

2.2 Blokkproduksjon

Den sorterte lettklinkeren fraktes til blokkfabrik-kene der den blandes med sement, vann, sandog silica. Den jordfuktige betongmassen kompri-meres av en helautomatisk blokkmaskin i stål-former. Blokkmaskinene har utskiftbare former,og det produseres et stort antall formater medulik hullutforming. (Kapittel 3) Etter utstøpingholdes blokkene noen timer i herdekammer førde palletteres og settes på utvendig lager. Da harblokkene allerede oppnådd 80–90% av sin til-siktede styrke og en stor del av sitt herdesvinn.Blokkproduksjonen er i dag helautomatisert.

Til produksjon av lettklinkerblokker bruker mani Norge en lettklinkergradering på 4–10 mm tilstandard blokker og 2–4 mm for Finblokk.Finblokken får følgelig en mye finere struktur ogskarpere kanter.

På grunn av minimal bruk av finstoff i betong-blandingen får lettklinkerbetongen et nett av tildels store porer. Poresystemet er åpent for luft-og vanngjennomgang. Dette medfører at evt.vann som måtte trenge inn i murverket lett drene-res i materialet.

2.3 Energi og miljøhensyn

Størsteparten av energiforbruket i produksjonenav lettklinkerblokker er knyttet til lettklinker-produksjonen. I Norge har man de siste årenelyktes med å både redusere det totale energi-forbruket og andel fossilt brensel betydelig.

Lettklinkerblokker har bl.a. følgende positiveegenskaper sett i et livsløpsperspektiv:

- Er et naturmateriale

- Robust og motstandsdyktig overfor fukt og frost.

- Varmeisolerende

- Varmelagrende

- Hygroskopisk

- Ingen emisjoner

- Lar seg lett knuse for ombruk

- Kan tilsettes resirkulert materiale

- Brannsikkert

- Gode lydegenskaper

- Relativt god bæreevne

- Lavt vedlikeholdsbehov

- Gir ikke grobunn for sopp og råte

Kontakt for øvrig produsenten for miljø-varedeklarasjon.

2.4 Bruksområder

Lettklinkerblokker benyttes i dag hovedsakeligpå følgende områder:

- Kjellervegger/ vegger i underetasjer

- Ringmurer

- Bærende vegger inne og ute

- Delevegger/brannvegger

- Rene fasader/forblendingsvegger

- Lydskillevegger

- Sjaktvegger

- Støttemurer (Konstruksjonsblokk)

- Levegger

- Pilarer

2 Fremstilling


3.1 Standard blokk ogFinblokk

Nominell lengde: 500 mmNominell høyde: 250 mm

Nominell Densitet Trykkfasthet U- Std.- Fin-bredde netto brutto fcp blokk blokk blokk

mm kg/m3 kg/m3 N/mm2

75 770 770 3 x **)

100 770 770 3 x **) x **)

150 770 650 3 *) x x x

200 770 650 3 *) x x x

250 650 550 2 *) x x x

300 600 450 2 x x

*) Finblokk kan på forespørsel også leveres med trykk-styrke 8 N/mm2 forutsatt et visst volum

**) Leveres som massiv blokk

Tabell 3.1Standard blokkdimensjoner, densitet og trykk-fasthet

Hullene i blokker med nominell bredde 200 mmer plassert slik at hullene passer over hverandreved muring i halvsteins forbandt.Hullene kan da benyttes til utstøping og vertikalarmering av murveggen (gir større bæreevne),evt til trekking av tekniske føringer (elektro/vann).

3.2 Finblokk Spesialformat

Blokken produseres på bestilling, og egner seggodt som innvendig, spekkmurt vegg der detsettes krav til kombinasjon av fine overflater oglydabsorbsjon.

Nominell Nominell Nominell Densitet Trykkfasthet

lengde bredde høyde netto brutto fcp

mm mm mm kg/m3 kg/m3 (N/mm2)

490 125 190 770 650 3 *)

240 **) 125 190 770 650 3*)

*) Finblokk kan på forespørsel også leveres med trykk-styrke 8 N/mm2 forutsatt et visst volum

**) U-blokk

Tabell 3.2Finblokk spesialformat, dimensjoner, densitet ogtrykkfasthet.

Formatet kan også leveres buet (Ikke U-blokken)med diameter 3,5 m.

3.3 U-blokk for standard blokkog Finblokk

Nominell lengde: 250 mmNominell høyde: 250 mm

U-blokk benyttes til utstøping imurverket, og armeres for å kunne fungere somen bjelke over åpninger. Den benyttes også sommurkrone for å binde murverket sammen ellerfor å ta hånd om horisontale strekkbelastninger.Blokken leveres med bredder som vist i tabell 3.1.

3 Produktene

Lettklinkerblokker leveres i forskjellige formater og typer. I det følgende er angitt de mest vanlige.For utfyllende data om lyd- og varmegjennomgangstall, se kapitlene 7 og 8.Se også Leca Teknisk Håndbok, eller Leca Infobank på www.optiroc.no.


3.4 Tilpasningsblokker

Tilpasningsblokker benyttes der arkitekten øn-sker andre blokkformater i en spekkmurt vegg,eller når det er behov for høydetilpasninger.Blokkene er massive.

Nominell Densitet Trykkfasthet Std.- Fin-lengde bredde høyde fcp blokk blokk

mm mm mm kg/m3 N/mm2

500 100 150 770 3 x x

500 100 200 770 3 x x

500 150 200 770 3 x x

Tabell 3.4Dimensjoner tilpasningsblokker, densitet og trykk-fasthet

3.5 Lydskilleblokk

Lydskilleblokker er massive og harhøyere densitet enn standard blokk.De benyttes der det settes større kravtil lydisolering. Blokken har en densitet påca. 1300 kg/m3.

Nominelle mål er 175 x 250 x 250 mm.

Nominell Netto Trykkfasthet

lengde bredde høyde densitet fcp

mm mm mm kg/m3 N/mm2

250 175 250 1300 8

Tabell 3.5Dimensjoner lydskilleblokk, densitet og trykkfasthet

Avhengig av hvorledes blokken orienteres imurverket kan man oppnå veggtykkelser påhenholdsvis 175 mm og 250 mm.En tosidig pusset vegg av Lydskilleblokk 175murt med fulle fuger gir en luftlydisolasjon R’

w på

52 dB. (Antatt 3 dB flanketransmisjon.)Tilsvarende verdi for Lydskilleblokk 250 er 55 dB.

3.6 Isoblokk

Isoblokken består av to lett-klinkervanger adskilt av etmellomliggende isolasjonssjiktav polyuretanskum (PUR).Blokken leveres også somhjørneblokk og U-blokk.Den leveres i to tykkelser: 250mm og 300 mm med nominellhøyde 250 mm.Blokken benyttes til bærendeog ikke-bærende ytterveggerog vegger mot terreng.Lettklinkerbetongen i blok-kene har en netto densi-tet på 900 kg/m3.PUR-skummet haren densitet pårundt 37 kg/m3.

Isoblokk Nominell Tykkelse Trykk-

lengde bredde indre ytre isol.- fasthetvange vange sjikt fcp

mm mm mm mm mm N/mm2

Iso 25 cm 500 250 82 82 85 4

Iso hjørne 25 cm 500 250 82 82 85 4

Iso U-blokk 25 cm 250 250 55 55 50*) 4

Iso 30 cm 500 300 134 60 105 4

Iso hjørne 30 cm 500 300 149 60 90 4

Iso U-blokk 30 cm 500 300 149 60 90 4

*) Isolasjonen leveres som en løs plate ekstrudertpolystyren.

Tabell 3.6Dimensjoner Isoblokk og trykkfasthet.

I tillegg til varmeisolasjonsblokkene beskrevetover finnes også andre utenlandsk produserteisolasjonsblokker av lettklinkerbetong på marke-det.Disse er isolert med ekspandert polystyren oghar andre dimensjoner og spesifikasjoner.


3.7 Iso Rehab

Nominelle mål: 125 x 250 x 500 mm

Blokken består av et sjikt lett-klinker tykkelse 62,5 mm og etsjikt polyuretanskum.Det leveres også en hjørneblokkmed samme mål.Blokken benyttes til tilleggsisolering av eksiste-rende og nye betong- og murvegger innvendigog utvendig.

3.8 Såleblokk

Nominelle mål: 330 x 175 x 500 mmNetto densitet: 900 kg/m3

Blokken benyttes som etalternativ til plasstøpt grunn-murssåle på bæredyktig grunn.Blokken har et spor for armering ogutstøping med betong.

3.9 Konstruksjonsblokk

Nominelle mål: 250 x 250 x 500 mmNetto densitet: 1050 kg/m3

Brutto densitet: 650 kg/m3

Blokken benyttes derhorisontale og/eller vertikalelastpåkjenninger ikke kan opptas av standardblokker.Blokkene har utsparinger på 150 mm x 150 mmfor armeringsføringer og ifylling av betong.Aktuelle bruksområder er:- Støttemurer- Grunnmursvegger med store takhøyder- Mellom vinduer der vertikallastene evt. er for

store for standard blokk- Brannvegger/bærevegger i næringsbygg


4.1 Dimensjoner og toleranser

I Norge har det vært vanlig å angi dimensjon påblokker som byggemål b x h x l. Definisjoner pålengder og overflater er gitt i fig. 4.1. Måten åangi dimensjonene på er i henhold til NS 3017[2]. Ny NS-EN 771-3 vil avvike fra denne praksi-sen ved å angi dimensjonene som l x b x h, se[1]. Aktuelle dimensjoner på lettklinkerblokker pådet norske markedet er gitt under pkt. 3.

Fig. 4.1Dimensjonerog overflater på blokk

I tillegg til blokkens dimensjoner skal produsen-ten deklarere toleranser for hver dimensjon, dvs.største tillatte avvik fra deklarerte mål. Tre tole-ranseklasser er oppgitt i prEN 771-3, se tabell4.2. Standarden stiller også krav til blokkensplanhet. Den skal produseres med tilnærmet rettevinkler mellom plane flater som møter hverandre.

Blokkene produseres med tilvirkningsmål1–2 mm mindre enn nominelle mål. [11]

Toleranse- Tillatt avvik Tillatt avvik

klasse lengde og bredde høyde i planhet

mm mm mm

D1 +3 – 5 +3 - 5 Størst verdi av:

D2 +1 – 3 ±2 0,1√ld eller 2

D3 +1 – 3 ±1,5

ld = lengden på diagonalen som kontrolleres

Tabell 4.2Tillatt avvik i deklarert dimensjon og planhet av-hengig av toleranseklasse

Blokkprodukter omhandlet i denne anvisningenforventes å være produsert iht. toleranseklasseD2, med unntak av såleblokk som kan være etterklasse D1.

4.2 Densitet og toleranser

Lettklinkerblokkens densitet skal oppgis bådesom brutto og netto densitet. Iht. til NS 3017 hardet tidligere vært mest vanlig å oppgi netto den-sitet. Densitet bestemmes som forholdstall mel-lom blokkens tørre vekt og dens geometriskevolum. Tørr vekt bestemmes etter tørking tilkonstant vekt ved 70 °C ± 5 °C. I brutto volummedregnes ikke hull som er ment for utstøpingmed betong. Densitet deklareres med en tole-ranse på ± 8 % fra deklarert verdi.

Aktuelle densiteter for lettklinkerblokker på detnorske markedet er gitt under pkt. 3.

4.3 Trykkfasthet

Lettklinkerblokkens trykkfasthet er avhengig avblokkens densitet. Høyere densitet gir generelthøyere trykkfasthet, se figur 4.3. Høyere trykk-fasthet og densitet kan oppnås ved å benyttelettklinkertilslag med høyere egenfasthet eller åøke andel sand, sement og silika.

Fig 4.3Prinsipiell sammenheng mellom blokkfasthet ognetto densitet til lettklinkerblokker.

4 Dimensjoner, densitet og trykkfasthet

0

1

2

3

4

5

6

7

8

600 650 700 750 800 850 900

Tørr densitet (kg/m3)

No

rmal

iser

t tr

ykkf

asth

et (

N/m

m2 )


Trykkfasthet til lettklinkerblokker måles på heleblokker orientert slik det er vanlig å benytteblokkene. Trykkfastheten beregnes som forholdetmellom bruddlasten og trykkflaten uten fradragfor eventuelle hull. Det produseres i Norge lett-klinkerblokker med trykkfastheter i området 2–8N/mm2. Hvilke blokker som produseres for detnorske markedet er gitt i pkt. 3.

Trykkfasthet målt på hele lettklinkerblokkerbenevnes blokkfasthet. Dersom blokkens trykk-fasthet benyttes i dimensjonering av bærendekonstruksjoner eller konstruksjonselementer, måtrykkfastheten omregnes til en normalisert verdi.Målt trykkfasthet avhenger av størrelsen påprøvestykket. Med normalisert trykkfasthet me-nes at blokkfastheten er justert som om trykk-fasthetsprøvingen ble gjennomført på standard

terning med sidekant 100 mm, se formel under.Omregningen skjer ved bruk av ulike form-faktorer avhengig av blokkstørrelse, se tabell 4.4

fck

= δ . fcp

hvor

fck

= karakteristisk trykkfasthet for blokk, normali-sert verdi relatert til standard terning medsidekant 100 mm (terningtrykkfasthet)

fcp

= trykkfasthet av blokk fastlagt ved prøvingetter standardisert prøvemetode [3], ogangitt som en gjennomsnittsverdi av måltefastheter for de enkelte prøver

δ = formfaktor, bestemt etter tabell 2 for normali-sering av blokkens målte trykkfasthet tilstandard terning med sidekant 100 mm.

Høyde (mm) Bredde (mm)

50 100 150 200 ≥ 250

50 0,85 0,75 0,70 – –

65 0,95 0,85 0,75 0,70 0,65

100 1,15 1,00 0,90 0,80 0,75

150 1,30 1,20 1,10 1,00 0,95

200 1,45 1,35 1,25 1,15 1,10

≥ 250 1,55 1,45 1,35 1,25 1,15

Tabell 4.4Formfaktor δ for normalisering av målt blokkfasthettil standard terning med sidekant 100 mm. Lineærinterpolasjon mellom tallverdiene er tillatt. [4]


Materialenes fukttekniske egenskaper påvirkerbruksegenskapene i stor grad. Fuktmengden i enlettklinkerblokk eller oppmurt konstruksjon girutslag på varmeisoleringsevne, frostbestandighet,mur- og pussmørtelens heft- og herde-betingelser, sikkerhet mot fuktproblemer m.m.Fuktinnhold i lettklinkerblokk uttrykkes somfuktmengdens andel i vektprosent av tørt mate-riale. Ved levering fra fabrikk skal fuktinnholdetvære mindre enn 15 vektprosent. Innmuring avblokker med høyt fuktinnhold kan gi problemerpå grunn av store svinntøyninger. Av den grunner det viktig å beskytte både blokker på bygge-plass og det ferdige murverk før det pusses.

For teglmurverk gjelder at sugeevnen til teglethar betydning for heftetableringen mellom mørtelog stein under oppmuring, se Murkatalogensanvisning M1. Denne problemstillingen er mindrerelevant for lettklinkerblokker. Overflatestrukturog det at også lettklinkerblokker har sement sombindemiddel gjør at en god heft normalt etable-res mellom blokk og mørtelfuge. Lav blokkfasthetgjør dessuten at heften er mindre kritisk.

5.1 Porestruktur, fuktinnholdog frostmotstandsevne

Lettklinkerbetong til produksjon av blokker haren relativt stor andel korn med diameter 4–10mm, se figur 5.1. Andelen sand holdes lav forikke å fylle hulrommet mellom lettklinkerkornene.Tilsettingen av sement og silika har til oppgave ålime sammen tilslaget i kontaktpunktene og skalikke fylle hulrommet. Betongsammensetningengjør med andre ord at blokkene får en grov ogkontinuerlig porestruktur mellom tilslagskornene.Poresystemet blir ofte kalt for det eksterne pore-systemet. Det eksterne poresystemet utgjør 15–40 % av det totale betongvolumet. I tillegg harlettklinkerkulene et internt porevolum på 70 – 75% av kornvolumet. Den porøse indre kjerne avkulene er omsluttet av et keramisk skall.

Det eksterne poresystemet er sammenheng-ende og gjør at blokkene er drenerende for vannog dessuten luftåpne. Dette gir verdifulle egen-skaper som frostsikkerhet og lydabsorpsjon, menforutsetter tetting med puss eller slemming påminimum en side i varme- og lydisolerende, samtbrannskillende konstruksjoner. Uten overflatebe-handling av utvendige murte lettklinkerveggerkan vann lett trenge inn i veggen. Manglendeoverflatebehandling gir dessuten dårlig varme-isolasjon. Valg av overflatebehandling skal gjøresut fra de stedlige klimatiske forhold.

5 Fukttekniske egenskaper

Figur 5.1Eksempel på siktekurvefor blokkmasse tilproduksjon av kvalitet«3/770»

0

10

20

30

40

50

60

70

80

90

100

0 0,13 0,25 0,5 1 2 4 5,6 8 10 11,2 16

Siktestørrelse (mm)

Sik

tere

st (

vekt

-%)


Å måle vannabsorpsjon til lettklinkerblokker ernærmest umulig på grunn av den åpne pore-strukturen. Fritt vann som kommer inn i blokkenevil raskt dreneres ut igjen og er årsaken til atlettklinkerblokker har god frostmotstandsevne.Frostskader kan opptre i tilfeller der nyoppførtmurverk får stå uten tildekking før overflatebe-handling. Ved nedfukting på grunn av mye ned-bør i byggeperioden kan fuktinnhold i overkantav 20 vektprosent oppnås. Såpass høyt fuktinn-hold kan ved uheldige værforhold gi frostskaderog vil også gi økt uttørkingssvinn, se pkt. 6.1.

Likevektsfuktigheten i murte konstruksjoner,beskyttet mot fritt vann, varierer med den rela-tive fuktigheten (RF) i lufta. Figur 5.2 viser fukt-innholdet i lettklinkerblokk av kvalitet ”3/770” ifuktlikevekt med luft med forskjellig relativ fuktig-het. Normalt vil RF innendørs ligge i området 30–60 % RF. Innendørs er det tørrest om vinteren ogfuktigst i løpet av sommerhalvåret. Innvendigevegger vil inneholde 1–2,5 vektprosent fuktighet.Normalt vil ytterveggskonstruksjoner innstille seg

på 3,5–4,5 vektprosent fuktinnhold. Hvilkenlikevektsfuktighet blokkene innstiller seg påavhenger i stor grad av bindemiddelmengde ibetongblandingen. Hvordan likevektsfuktighetenvarierer med blokkdensiteten er vist i tabell 5.3.

Likevektsfukt Fuktinnhold(% RF) (vekt-%)

Løs lettklinker 50 0,1

75 0,2

90 0,5

Blokk 650 kg/m3 50 1,5

90 4,0

Blokk 770 kg/m3 30 1,0

50 2,0

90 6,0

Tabell 5.3Fuktinnhold i ulike blokkvaliteter

Figur 5.2Fuktlikevektskurve iuttørkingstilstand forlettklinkermurverk avkvalitet «3/770» ved 20 ˚C Relativ fuktighet (% RF)

Fu

ktin

nh

old

(ve

kt-%

)

0

2

4

6

8

10

12

0 20 40 60 80 100


6.1 Volumstabilitet. Svinn og svelling

Alle bygningsmaterialer endrer mål ved varier-ende fuktinnhold. Sementbundne materialer erutsatt for større volumvariasjoner enn for eksem-pel keramiske materialer og naturstein. Svinn ilettklinkermurverk kan deles opp i kapillærtsvinn, kjemisk svinn og tørkesvinn. Svinnet erstørst i blokkene under og rett etter produksjon.Kjemisk svinn dreier seg i første rekke omhydratiseringssvinn og vil i all hovedsak væreferdig i løpet av tiden i herdekammer og påfabrikklager. Størst praktisk betydning har såkalttørkesvinn som skyldes tørking av betongen. Vedsenere oppfukting av murverk etter tørking kantørkesvinnet i all hovedsak regnes somreversibelt.

I lettklinkermurverk murt med åpne stussfugerutgjør mørtelfugene mindre enn 5 volumprosentav murverket. Selv om mørtelfugene relativt setthar større svinn enn blokkene vil bidraget framørtelfugene være neglisjerbart når en ser påhele murverket. Svinn i lettklinkerblokkmurverkvil derfor i første rekke være avhengig av hvorfuktige blokkene er ved innmuring og i hvilkenrelativ fuktighet murverket befinner seg i. I figur6.1 er vist svinnforløp for blokker av kvalitet ”3/770” plassert i tre forskjellige klima. Fuktinnhol-det i blokkene ved start måling var 11 vekt-prosent. 11 vektprosent er for praktiske forholdet relativt høyt fuktinnhold. For blokker levertbyggeplass vil fuktinnholdet normalt være noelavere. Dette er bakgrunnen for at dimensjoner-ende verdi for fuktavhengig deformasjon er satttil –0,4 mm/m i utkast til ny NS 3475 [5]. Som figur6.1 viser vil uttørking av innervegger (30–60 %RF) gi større svinn enn uttørking av yttervegger(70–90 %RF). For innervegger er til gjengjeld detemperaturavhengige deformasjonene små sam-menlignet med yttervegger.

Svinn i murverk er en sentral årsak til oppriss-ing av puss. For å redusere faren for opprissinger det viktig at en vegg som skal pusses får tørkegodt ut før overflatebehandling. Oppfukting avmurverk på grunn av for eksempel nedbør gir enrask utvidelse av murverket. Uttørking tar myelengre tid og fører til en langt tregere svinn-utvikling enn fuktutviding. For å sikre god uttør-king må murverk beskyttes mot nedfukting føroverflatebehandling.

6.2 Temperaturbevegelser

Endringer i temperatur gjør at alle bygningsma-terialer forandrer størrelse. For murverk av lett-klinkerblokker kan det regnes med en spesifikktemperaturutvidelseskoeffisient a = 0,008 mm/m·K. Temperaturutvidelseskoeffisienten er påvir-ket av fuktinnholdet i murverket, men idimensjoneringssammenheng er en koeffisientsom nevnt over dekkende for alle fukttilstander.

6.3 Bevegelsesfuger og glidesjikt

Fukt- og temperaturbevegelser gjør det nødven-dig å dele opp lange vegger med bevegelses-fuger. Avstanden mellom fugene, og bredden påfugene må tilpasses de totale, årsavhengigebevegelser. Som tommelfingerregel for fasaderog innervegger av standard blokk angis en mak-simum avstand mellom vertikale bevegelsesfugerpå 12–15 m. For Isoblokkvegger anbefales å delevegger som er lengre enn 8–10 m med vertikalebevegelsesfuger. Maksimumslengdene forutset-ter at opplegg på sokkel og løsning mot gesimstillater relative bevegelser mellom murverk ogtilstøtende konstruksjoner. Der tverrsnittet avmurveggen blir kraftig redusert av høye porter,vinduer og annet, vil det være riktig med envesentlig kortere avstand mellom vertikalebevegelsesfuger, se figur 6.2.

For lengre vegger som har ommurte hjørner,vil det være en teknisk god løsning å plassere en

6 Blokkmurverk – Fasthets- og deformasjonsegenskaper

Figur 6.1Svinnkurve for lettklinkerblokker kvalitet «3/770» [6]

-0,7

-0,6

-0,5

-0,4

-0,3

-0,2

-0,1

0

1 10 100 10000

2

4

6

8

10

85 % RH

50 % RH

30 % RH

450

Svi

nn

(m

m/m

)Tid (døgn)

Fu

ktin

nh

old

(ve

kt-%

)


bevegelsesfuge i selve hjørnet. Som tommelfin-gerregel angis at avstanden til nærmeste verti-kale bevegelsesfuge fra ommurt hjørne utenbevegelsesfuge ikke bør overstige 6–8 m formurverk av standard blokk og 4–5 m for Iso-blokkmurverk. Lengre maksimumslengder kantillates ved kontrollerte betingelser. Der lett-klinkerblokkfasader benyttes sammen med eteget bæresystem, må forankringen alltid tillaterelative bevegelser både horisontalt og vertikalt.Se forøvrig Murkatalogens anvisning P1, P2 ogP8.

6.4 Trykkpåkjenning

6.4.1 Blokkfasthet i forhold til murverketsfasthet

For murverk er det viktig å skille mellom del-materialenes (blokk/mørtel) fasthet og mur-verkets fasthet. Materialets fasthet refererer tilden enkelte blokktype mens murverksfasthet eravhengig av flere faktorer. De viktigste er:- blokkens densitet og fasthet- tilslagsmateriale som benyttes i blokken- samvirke mellom blokk og mørtel- mørtelkvalitetFor murverk generelt er trykkfastheten langtstørre enn strekkfastheten. F.eks. har lettklinker-blokker med densitet 770 kg/m3 og trykkfasthet3 N/mm2 en strekkfasthet på ca. 0,5 N/mm2.Videre har murverket forskjellige fasthets-egenskaper i de to retningene i murverkets plan.

Definisjoner av retninger på spenninger og mo-menter er vist i figur 6.3.NS 3475 [5] – Prosjektering av murkonstruksjonerinneholder oversikter over blokktypers fasthets-egenskaper samt beregningsgrunnlag for dimen-sjonering av konstruksjoner ut fra disse fastheter.

I teglmurverk er steinens fasthet mye størreenn murmørtelens. Karakteristisk for lettklinker-betong er at blokkens fasthet samsvarer bedremed murmørtelens. Normalt er murmørtelensfasthet høyere enn lettklinkerblokkens.

6.4.2 TrykkfasthetMurverkets trykkfasthet bestemmes etter standar-disert prøvemetode [7]. Hvor dokumenterteverdier ikke foreligger kan karakteristisk trykk-fasthet f

cn for uarmert murverk murt med alle

fuger fylte bestemmes etter følgende uttrykk [5]:

fcn

= K . fck

0,75 . fcm

0,25 (N/mm2)

hvorfck

= karakteristisk trykkfasthet for blokk be-stemt etter NS-EN 772-1 [3]

fcm

= murmørtelens karakteristiske trykkfasthetbestemt etter NS-EN 1015-11[8]

K = konstant relatert til anvendt murprodukt oganvendt mørteltype i murverket, se [5]

Trykkfastheter for lettklinkermurverk, beregnetetter uttrykket over, er angitt i tabell 6.6.For delte mørtelfuger og muring uten mørtel ivertikalfuger blir kapasitetene redusert. Reglerfor dette er gitt i [5].

Figur 6.2Avstand mellom vertikale bevegelsesfuger avhen-gig av fasadens geometri. (Standard blokk)

Figur 6.3Definisjoner av retningerpå spenninger og momenter


6.4.3 ArbeidsdiagramTøyningsegenskapene inngår i dimensjoneringav både uarmerte og armerte murkonstruksjoner,samt ved dimensjonering av samvirkekonstruk-sjoner (utstøpt murverk o.a.). E-modulen inngårbl.a. ved bestemmelse av trykkpåkjente kon-struksjoners effektive slankhet, mens brudd-tøyningen inngår ved dimensjonering av armertekonstruksjoner.

Blokkmurverk kan antas å ha en spennings- ogtøyningssammenheng (arbeidsdiagram) vedaksial trykkpåkjenning frem til brudd som vist ifigur 6.4.

6.4.4 Elastisitetsmodul, korttidslastVed kapasitets- og deformasjonsberegninger avlettklinkermurverk er det vanlig å betrakte mate-rialet som lineært elastisk. Det vil si at deforma-sjonene øker proporsjonalt med spenningenefrem til brudd. Proporsjonalitetsfaktoren kallesmaterialets elastisitetsmodul, E. E-modul oppgis iN/mm2. Strengt tatt er ikke spenning/tøynings-forløpet lineært. Lineariteten er størst i første delav spennings/tøyningsforløpet, se fig. 6.4. E-modul bestemmes som sekantmodul ved 1/3 avbruddlasten.Elastisitetsmodulen i lettklinkermurverk varierermed flere faktorer:- lastvirkning (trykkpåkjenning, bøyestrekk-

påkjenning)

- lastretning- lastens varighet (korttidslast eller langtidslast)- murverkets fasthetElastisitetsmoduler for lettklinkermurverk medvertikal og horisontal trykkpåkjenning er gitt itabell 6.6.

6.4.5 Elastisitetsmodul, langtidslastMurverkets elastisitetsmodul under langtidslastkan bestemmes ut fra korttidsmodul korrigertefor lastavhengige kryptøyninger [5]. Kryptøyning-ene vil bl.a variere med type murverk, lastutnyt-telse og alder ved pålastning og angis ofte somkryptall; forholdstallet mellom endelig kryptøy-ning og elastisk deformasjon. Lettklinkermurverkhar normalt et kryptall rundt 2,0. Til sammenlig-ning har teglmurverk normalt et kryptall rundt0,5. Forskjellen skyldes sammensetningen avlettklinkerblokker med sement som bindemiddel.

Elastisitetsmodul for langtidslast ved vertikaltrykkpåkjenning er gitt i tabell 1. For overslags-beregninger av murverk under langtids horison-tal trykkpåkjenning kan følgende uttrykk benyttesfor elastisitetsmodulen [5]:

Elastisitetsmodul for langtidslast for lettklinker-murverk med vertikal og horisontal trykk-påkjenning er angitt i tabell 6.6.

Figur 6.4Karakteristisk arbeidsdiagram for tretyper lettklinkerblokkmurverk ved vertikaltrykkpåkjenningσ

c= randtrykkspenning

εc

= opptredende trykktøyning

Ecnx

Ecny

Ecnx

´ ≈ ( ). Ecny

´

σ c /

f cn

εc / fcn (‰)

0,0

0,1

0,2

0,3

0,4

0,5

0,6

0,7

0,8

0,9

1,0

0,00 0,25 0,50 0,75 1,00 1,25 1,50 1,75 2,00 2,25 2,50

Kvalitet "2/770"

Kvalitet "3/770"

Kvalitet "8/1300"


Tab

ell 6

.6F

asth

ets-

og

def

orm

asjo

nseg

ensk

aper

for

uarm

ert

mur

verk

av

lett

klin

kerb

lokk

er, f

ylte

ho

riso

ntal

- o

g v

ertik

alfu

ger

. [5]

Blok

ktyp

eM

ørte

lM

urve

rk

Beteg

nelse

Hull-

Tryk

k-De

nsite

tMø

rtel-

Dens

itet

Tryk

kfasth

etBø

yestr

.f.Sk

jærfa

sthet

E-mo

duler

- Try

kkE-

modu

ler - B

øyes

trekk

Gren

setø

yning

er - T

rykk

ande

lfas

thet 1

)(g

ods)

klass

ef cn

(N/m

m2 )f tn

(N/m

m2 )

f vn (N

/mm

2 )E c

n (N

/mm

2 )E tn

(N/m

m2 )ε c

(‰)

f cp / ρ

cAk

sialtr

ykk

Bøye

tr.Ve

rt.Ho

r.Ho

r.Ma

ks.

Kortt

idslas

tLa

ngtid

slast

Kortt

idslas

tLa

ngtid

slast

Verti

kalla

stHo

rison

tallas

t

Vert.

Hor.

Bred

de · H

øyde

(f cp

) f

ckρ c

f cmρ

f cny

f cnx

f cnx*

f tny

f tnx

f vnx

f vnm

E cny

E cnx

E cny

, ×E c

nx, ×

E tny

E tnx

E tny,

×E tn

x, ×

ε cny

ε coy

ε cuy

ε cnx

ε cox

ε cux

(vol-

%)

(N/m

m2 )(kg

/m3 )

(N/m

m2 )(kg

/m3 )

(‰

)(‰

)(‰

)(‰

)(‰

)(‰

)

Mas

sivb

lokk

Lydb

lokk

125,

505,

505,

500,

350,

650,

340,

475

500

5 50

01

400

1 40

03

650

5 50

01

400

1 40

01,

001,

542,

351,

001,

542,

358/

1300

(8,0

)10

,31

300

81

340

4,95

4,95

4,95

0,30

0,60

0,27

0,47

4 95

04

950

1 20

01

200

3 30

04

950

1 20

01

200

1,00

1,54

2,35

1,00

1,54

2,35

b · h

= 175

· 250

mm

54,

454,

454,

450,

250,

500,

210,

474

450

4 45

01

050

1 05

02

950

4 45

01

050

1 05

01,

001,

542,

351,

001,

542,

35

Lydb

lokk

125,

505,

505,

500,

350,

650,

340,

475

500

5 50

01

400

1 40

03

650

5 50

01

400

1 40

01,

001,

542,

351,

001,

542,

358/

1300

(10,

0)10

,31

300

81

340

4,95

4,95

4,95

0,30

0,60

0,27

0,47

4 95

04

950

1 20

01

200

3 30

04

950

1 20

01

200

1,00

1,54

2,35

1,00

1,54

2,35

b · h

= 250

· 175

mm

54,

404,

404,

400,

250,

500,

210,

474

400

4 40

01

050

1 05

02

900

4 40

01

050

1 05

01,

001,

542,

351,

001,

542,

35

Stan

dard

82,

652,

652,

650,

240,

480,

230,

273

700

3 70

096

096

02

450

3 70

096

096

00,

721,

171,

850,

721,

171,

853,

3/77

0(3

,3)

4,5

750

583

02,

352,

352,

350,

210,

440,

180,

273

250

3 25

081

081

02

150

3 25

081

081

00,

721,

181,

850,

721,

171,

85b ·

h = 1

50 · 2

50 m

m3

2,05

2,05

2,05

0,18

0,35

0,15

0,27

2 85

02

850

680

680

1 90

02

850

680

680

0,72

1,17

1,85

0,72

1,17

1,85

Isob

lokk

- Bæ

rend

e bl

okkv

ange

Isob

lokk

250

123,

903,

903,

900,

300,

560,

300,

354

850

4 85

01

250

1 25

03

200

4 85

01

250

1 25

00,

801,

261,

950,

801,

261,

954,

5/85

0(4

,5)

6,7

850

892

03,

553,

553,

550,

250,

510,

240,

354

450

4 45

01

100

1 10

02

950

4 45

01

100

1 10

00,

801,

261,

950,

801,

261,

95b ·

h = 8

5 · 25

0 mm

53,

203,

203,

200,

220,

430,

190,

354

000

4 00

095

095

02

650

4 00

095

095

00,

801,

261,

950,

801,

261,

95

Isob

lokk

300

123,

502,

853,

050,

270,

520,

280,

324

500

3 95

01

150

1 00

03

000

3 95

01

150

1 15

00,

771,

241,

950,

721,

151,

804/

900

18 %

(4,0

)5,

890

08

970

3,20

2,60

2,80

0,23

0,48

0,22

0,32

4 15

03

600

1 00

085

02

750

3 60

01

000

1 00

00,

771,

241,

950,

721,

161,

80b ·

h = 1

35 · 2

50 m

m5

2,85

2,30

2,50

0,20

0,40

0,18

0,32

3 80

03

200

900

750

2 50

03

200

900

900

0,77

1,24

1,95

0,72

1,15

1,80

Hullb

lokk

Stan

dard

82,

301,

852,

000,

200,

400,

200,

243

650

3 25

094

084

02

400

3 25

094

094

00,

630,

981,

500,

570,

881,

353/

770

18 %

(3,0

)3,

875

05

730

2,05

1,65

1,80

0,17

0,37

0,16

0,24

3 25

02

900

810

720

2 15

02

900

810

810

0,63

0,98

1,50

0,57

0,88

1,35

b · h

= 125

· 190

mm

31,

801,

451,

550,

150,

300,

130,

242

850

2 55

068

061

01

900

2 55

068

068

00,

630,

981,

500,

570,

881,

35

Stan

dard

82,

452,

152,

250,

200,

400,

200,

253

700

3 80

096

099

02

450

3 80

096

096

00,

671,

021,

550,

570,

861,

303/

770

12 %

(3,0

)4,

173

55

750

2,15

1,85

1,95

0,17

0,37

0,16

0,25

3 25

03

250

810

810

2 15

03

250

810

810

0,67

1,02

1,55

0,57

0,86

1,30

b · h

= 150

· 250

mm

31,

901,

651,

750,

150,

300,

130,

252

900

2 90

069

069

01

900

2 90

069

069

00,

671,

021,

550,

570,

861,

30

Stan

dard

82,

251,

801,

950,

200,

400,

200,

243

650

3 15

094

081

02

400

3 15

094

094

00,

630,

981,

500,

570,

881,

353/

770

19 %

(3,0

)3,

873

55

720

2,05

1,65

1,80

0,17

0,37

0,16

0,24

3 30

02

900

820

720

2 20

02

900

820

820

0,63

0,98

1,50

0,57

0,88

1,35

b · h

= 200

· 250

mm

31,

801,

451,

550,

150,

300,

130,

242

900

2 55

069

061

01

900

2 55

069

069

00,

630,

981,

500,

570,

881,

35

Stan

dard

82,

101,

701,

850,

200,

400,

200,

233

650

3 00

094

077

02

400

3 00

094

094

00,

580,

951,

500,

570,

921,

453/

770

19 %

(3,0

)3,

573

55

720

1,90

1,50

1,65

0,17

0,37

0,16

0,23

3 25

02

650

810

660

2 15

02

650

810

810

0,58

0,95

1,50

0,57

0,92

1,45

b · h

= 250

· 250

mm

31,

701,

351,

450,

150,

300,

130,

232

950

2 35

070

056

01

950

2 35

070

070

00,

580,

951,

500,

570,

921,

45

Kons

tr.bl

k.8

1,95

1,20

1,60

0,20

0,40

0,20

0,23

2 55

01

650

660

430

1 70

01

650

660

660

0,76

1,17

1,80

0,73

1,12

1,70

3/90

036

%(3

,0)

3,5

900

569

01,

801,

151,

500,

170,

370,

160,

232

375

1 60

059

040

01

550

1 60

059

059

00,

761,

171,

800,

731,

121,

70b ·

h = 2

50 · 2

50 m

m3

1,55

0,95

1,25

0,15

0,30

0,13

0,23

2 05

01

300

490

310

1 35

01

300

490

490

0,76

1,17

1,80

0,73

1,12

1,70

Stan

dard

81,

351,

001,

100,

160,

270,

170,

172

250

2 00

058

052

01

500

2 00

058

058

00,

600,

921,

400,

500,

781,

20

2/60

023

%(2

,0)

2,3

670

562

01,

351,

001,

100,

140,

240,

140,

172

250

2 00

056

050

01

500

2 00

056

056

00,

600,

921,

400,

500,

781,

20b ·

h = 3

00 · 2

50 m

m3

1,25

0,95

1,05

0,12

0,20

0,11

0,17

2 07

51

950

490

460

1 35

01

950

490

490

0,60

0,92

1,40

0,50

0,78

1,20

1)

Tallv

erdi

er fo

r try

kkfa

sthe

t ang

itt i

pare

ntes

ang

ir m

ålte

ver

dier

bes

tem

t i h

ht. N

S 30

17 (f

cp ),

men

s ta

llver

dier

skr

evet

med

fete

type

r ang

ir no

rmal

iserte

tryk

kfas

thet

er (f

ck ),

ref.

punk

t 4.3

.


6.5 Bøyestrekkpåkjenning

6.5.1 BøyestrekkfasthetMurverkets konstruksjonsfasthet for bøyning(karakteristisk fasthet) blir betegnet med symbo-let ftn. Bøyestrekkfasthet i henholdsvis horisontalog vertikal retning angis som f

tnx og f

tny. Med

horisontal retning er her ment bøyning om stuss-fugene mens vertikal retning er bøyepåkjenningom liggefugene, se figur 6.5.

Verdier for lettklinkermurverks bøyestrekk-fasthet og tilnærmede E-moduler i de ulike akse-retningene er gitt i tabell 6.6. Murverkets bøyes-trekkfasthet ved bøyepåkjenning parallelt medliggefugene, ftny, skal kun utnyttes for opptak avkortvarige laster, eksempelvis vindlaster [5].

Ved å benytte spesialtilpassede murmørtler ogutførelseskontroll er det mulig å øke heftfasthetenmellom mørtel og blokk slik at evt. bøyestrekk-brudd er sikret å gå i selve blokken. Med dettekan høyere bøyestrekkverdier oppnås. Doku-mentasjon må fremlegges.

6.5.2 Elastisitetsmodul for bøyestrekk,korttidslast

For lettklinkermurverk påkjent av bøyebelastningkan det benyttes følgende E-moduler [5]:

Etnx

≈ Ecnx

Etny

≈ 2/3 . Ecny

6.5.3 Elastisitetsmodul for bøyestrekk,langtidslast

For murverk under langtids bøyebelastning kanfølgende E-moduler brukes ved overslags-beregninger [5]:

Etnx

´ ≈ Ecny

´

Etny

´ ≈ Ecny

´

6.6 Skjærpåkjenning

Heftfastheten mellom mørtel og blokk angis vedhjelp av skjærfastheter bestemt etter standardi-sert prøvemetode [7].

Hvor det ikke foreligger dokumenterte verdierkan karakteristisk skjærfasthet for uarmert mur-verk murt med vanlig mørtel og fylte fuger be-stemmes etter følgende uttrykk:

fvn

= 0,1 . fck

2/3

for skråskjærbrudd i murverket(øvre grenseverdi)

fvnx

= 0,4 . ftny

0,75 . fcm

0,25 ≤ 0,1 . fck

2/3

horisontalt skjærbrudd i mørtelfuger

Skjærfastheter for lettklinkerbetongmurverk,beregnet etter uttrykket over, er angitt i tabell6.6.

For delte mørtelfuger og muring uten mørtel ivertikalfugene blir kapasiteten redusert. Reglerfor dette er angitt i [5].

For murverk påkjent av trykkspenning fra per-manente laster kan det medtas et bidrag frafriksjonskreftene som vil øke f

vnx, dog ikke høyere

enn øvre begrensning gitt av fvn

.Dimensjoneringsregler for dette er angitt i [5].

Figur 6.5Bruddfigurer i murverk utsatt for bøyepåkjenning

ftny

(vertikal retning) ftnx

(horisontal retning)


Lettklinkermurverk er et relativt volumstabilt materiale med små temperaturbevegelser. Materialet hargode varmelagrende og isolerende egenskaper. Spesifikk varmeutvidelse er omtalt under punkt 6.2.

7.1 Termisk konduktivitet(varmeledningsevne)

Varmeledningsevnen for lettklinkermurverk vari-erer med fugeutførelse, densitet og fuktinnhold.

For blokkmasse med densitet på 770 kg/m3 kanden settes til: λ = 0,23 W/(mK)Delte mørtelfuger og lett murmørtel gir positivebidrag i denne sammenheng (dvs. lavere λ-verdi).

7 Varmetekniske egenskaper

For å oppnå tilsiktet varmeisolasjonsevne, måminst én overflate poretettes. Dette gjelder ikkeFinblokk, som har en tettere struktur.

Tabell 7.1 angir U-verdi for yttervegger for endel vanlig løsninger. Se for øvrig Leca TekniskHåndbok eller Leca infobank: www.optiroc.no.

Tabell 7.1Tekniske data for varmegjennomgang, lydisolasjon og brannmotstand for utvalgte murverksløsninger medlettklinkerblokker. De oppgitte verdier er gjennomsnittstall for hele veggflaten der det er tatt hensyn tilnødvendig ublokkskift og fugearmering.

Type Liggefuger Overflate U-verdi W/m 2K Lydisolasjon R’ w dB 3) 6) Brannmotstand

Finblokk 125 Fulle Ubehandlet 1,2 10 REI 120 6)

Finblokk 125 Fulle Puss en side 1,2 42 REI 180





Finblokk 250 Fulle Puss en side 0,7 50 REI 240 6)

Blokk 100 Fulle Puss en side 1,6 40 EI 120

Blokk 150 Fulle Puss en side 1,3 44 REI 240

Blokk 200 Strengmurt Puss begge sider 0,9 48 REI 240

Blokk 200 Strengmurt Puss en side 0,9 46 REI 240





Lydskilleblokk 175 Fulle Puss begge sider 1,7 52 REI 240

Lydskilleblokk 250 Fulle Puss begge sider 1,4 55 REI 240

Isoblokk 2504) Strengmurt Puss begge sider 0,30 40 REI 120

Isoblokk 3004) Strengmurt Puss begge sider 0,211) 40 REI 120

Iso Rehab Fulle Puss utvendig 1,952) 5) EI 60

1) Forutsetter lettmørtel i fugene og fugeisolering.2) Varmemotstandstall R-verdi mK/W3) Tallene vist er luftlydisolasjonsverdier R’w for innervegger.

(Laboratoriemålt verdi - 3dB). For trafikkstøyreduksjonstalli yttervegger, trekk fra 1 dB

4) Pga Isoblokkens oppbygging vil lydbølger i frekvensområ-det 200–400 Hz trenge igjennom veggen. Isoblokk egnerseg derfor ikke der det er spesielle krav til lydisolering.

5) Avhenger av type bakvegg6) Forutsetter fylte vertikale fuger


7.2 Spesifikk varmekapasitet

Materiales evne til å magasinere (akkumulere)eller avgi varme uttrykkes ved materialkons-tanten spesifikk varmekapasitet (c). For tørrelettklinkerblokker regnes en spesifikk varme-kapasitet på

c = 900 Ws/(kg·K)

Murverkets høye varmekapasitet har gunstiginnvirkning på bade inneklima og oppvarmings-økonomi. En kan oppnå:

- magasinering av overskuddsvarme frasolinnstråling

- utjevning av temperatursvingninger somoppstår på grunn av solens varierendestråleintensitet

- kjølende effekt på varme og solrike dager


8 Lydtekniske egenskaper

8.1 Lydisolasjonsevne

På grunn av lettklinkerbetongens relativt høyedensitet, grove poresystem samt lave E-modul,vil veggkonstruksjoner av lettklinkermurverk fågod lydisolasjonsevne.

I tabell 7.1 vises luftlydisolasjonsverdier for endel vanlige veggløsninger.Det er flere praktiske forhold som må ivaretas forå oppnå de gitte lydisolasjonsverdier:

- Stussfugene bør fylles med mørtel.

- Pussing av overflaten:En upusset lettklinkervegg er fullstendig luft-åpen og gir derfor beskjeden luftlydisolasjon.Det er derfor nødvendig at murverket pore-tettes med puss eller slemming på minst en avsidene. (Gjelder ikke Finblokk.)Vanligvis anbefales puss på begge sider. Detsikrer en effektiv lufttetting.

- Avslutning mot tilstøtende vegger eller takflatereller andre konstruksjoner må være absolutttette for å unngå luftlydgjennongang.Tilslutningsdetaljene mot tilstøtende vegger ogtak er helt avgjørende for gode lydisolerendeløsninger, og bør ivaretas på et tidlig tidspunkti prosjekteringsfasen.

Veggenes lydisolerende egenskaper kan forbe-dres ved utlekting av gipsplater på lydbøyler, evtved å sette opp en dobbeltvegg. I hulrommetmellom vangene (vanligvis 50 mm) plasseres entung mineralullmatte for å dempe svingningene ihulrommet.

Vangene må ikke ha kontakt, og begge vangermå poretettes.

8.2 Lydabsorpsjon

Strukturen på upusset lettklinkermurverk gir enrelativt høy lydabsorpsjonsfaktor. Absorpsjons-faktoren α er et mål for materialets lydabsorp-sjonsevne og angir forholdet mellom den lyd-energi som absorberes av en flate (evt. trengergjennom flaten) og den totale innfallende lyd-energi som treffer flaten.

Lydabsorpsjonen avhenger av konstruksjons-løsning og frekvensområde. (Se tabell 8.1.)En glattpusset flate har lydabsorpsjonsfaktor heltnede i 0,02 – 0,08.

Overflatebehandling i form av sprøytemalingeller rull påvirker absorpsjonsfaktoren lite.

Benyttes en poretetting som for eks. slemmingvil absorpsjonsfaktorene bli vesentlig lavere.Frittstående murte lettklinkervegger har vesentligbedre lydabsorpsjon i bassområdet enn fast-støpte blokker mot en bakvegg av betong.

Type konstruksjon 125 Hz 250 Hz 500 Hz 1000 Hz 2000 Hz 4000 Hz

100 mm blokker, faststøpt mot betong 0,10 0,30 0,50 0,45 0,45 0,45

Frittstående murverk 0,35 0,40 0,55 0,50 0,50 0,50

Frittstående murverk, Finblokk 0,30 0,96 0,51 0,58 0,68 0,7

Finblokk sprøytemalt med silikatmaling 0,23 0,89 0,51 0,56 0,60 0,62

Tabell 8.1Lydabsorpsjonsfaktor for lettklinkerkonstruksjoner. (Verdiene gjelder for ubehandlet murverk der intetannet er angitt.)


9.1 Brannmotstand

Murverk av lettklinkerblokker har meget godbrannmotstand og brannbeskyttende egenska-per, og kan motstå brannbelastning over lang tidmed bibehold av betydelig bæreevne.

Siden lettklinkertilslaget i blokkene er et kera-misk materiale som allerede er brent ved tempe-raturer rundt 1100 ˚C, vil ikke disse gjennomgånoen nevneverdig forandring i et branntilfelle.Derimot vil sementlimet kunne svekkes innover iblokkene i takt med temperaturøkningen. Pga.lettklinkerens varmeisolerende evne, vil denneprosessen gå vesentlig langsommere enn i vanligbetong.

I et «normalt» branntilfelle vil fasthets-reduksjonen sjelden gå lenger inn i blokken enn15–25 mm.

Brannmotstand for forskjellige veggløsninger avlettklinkerblokker er gitt i tabell 7.1

Standard blokker må poretettes på minst en avsidene for å kunne gi den angitte brannmotstand.Finblokk kan derimot pga sin tette struktur ståubehandlet på begge sider forutsatt at man haroppført murverket med fylte vertikale fuger.

Brannmotstanden til murte ikke-bærende lett-klinkervegger kan settes empirisk til :

T = 140 (m/100)1,72

derT = brannmotstand (min) [10]

m = flatemassen til veggen (kg/m2)

Ved vurdering av en brannpåkjent konstruksjonsbæreevne, må flere forhold tas i betraktning:

- Evt. redusert blokkfasthet

- Evt. redusert mørtelfasthet og heftfasthetmørtel/blokk

- Evt. avskalling av puss eller bæretverrsnitt

- Evt. riss- og sprekkdannelse

- Evt. varige deformasjoner(krumning, forskyvning)

- Evt. redusert forankring

- Evt. redusert effekt av armeringen

9.2 Trykkfasthet og bæreevne

Så vel lettklinkerbetongens som murmørtelenstrykkfasthet avtar med økende temperaturer. Detkan antas en rettlinjet reduksjon av trykkfasthetenfra full verdi ved 300 ˚C til null ved 800 ˚C somfor betong. Pga. lettklinkerens varmeisolerendeevne, må det en helt spesiell og langvarig branntil for at murverket skal nå 800 ˚C over heletverrsnittet. Murverkets fasthetsegenskaper vilderfor bestemmes av hvor stor del av tverrsnittetsom er oppvarmet til denne temperatur.

Vegger utsatt for ensidig brannbelastning fårutbøyning inn mot veggens brannside.Utbøyningen vil være størst for slanke vegger.Krumming av en lettklinkervegg vil være størreenn på for eksempel en teglvegg. Dette kommerav materialets mindre stivhet, større varme-utvidelse og bedre varmeisolasjonsevne, slik atdet blir en større temperaturgradient gjennomveggen.

Dersom veggen er lastbærende, kan den underbrann få sterkt redusert bæreevne på grunn av atutbøyningen gir utilsiktet lasteksentrisitet. I ek-streme tilfeller kan utbøyningen under brann bliså stor at veggen helt mister bæreevnen.

Etter avsluttet brannpåkjenning og avkjøling vilutbøyningen helt eller delvis gå tilbake.

9.3 Bøyestrekkfasthet/heftfasthet

Brannpåkjenning kan være langt mer kritisk formurverkets bøyestrekkfasthet enn for trykk-fastheten siden bøyestrekkfastheten er bestem-mende for veggens bæreevne for horisontallast,for eksempel utvendig eller innvendig vindlast.

Bøyestrekkfastheten for murverk med vertikalspennretning er en funksjon av egenfastheten iblokkmaterialet eller samvirket mellom mørtel ogblokk i murverkets liggefuger. Ved økendebrannpåkjenning og temperatur taper materia-lene en betydelig del av sin bøyestrekkfasthet ogantagelig reduseres også heftfastheten mellommørtel og blokk i samme grad.

Bøyestrekkfastheten i horisontal spennretningpåvirkes av mengden av armering i liggefugene.

9 Branntekniske egenskaper


Armeringen i fugene er overdekket medsementmørtel. Ved høye temperaturer vil ståletutvide seg kraftig, og det kan oppstå heftbruddmellom armering og mørtel.

Fugenes overdekning kan bli ødelagt, men deter vanskelig å angi hvor mye veggens bæreevneblir redusert. Normalt er armeringsmengden ilettklinkermurverk relativt beskjeden.

9.4 Oppsprekking av konstruksjoner

Ensidig oppvarming vil medføre krumming medden konvekse siden mot brannsiden. I forbin-delse med krummingen kan det oppstå riss ogsprekkdannelser på den ueksponerte siden. Hvorveggen er fastholdt, for eksempel i hjørner, kandet lett oppstå sprekker.

Normalt vil sprekkene imidlertid ikke væregjennomgående.

For bærende vegger må det vurderes omsprekkdannelsen har betydning for veggensstatiske funksjon.

I enkelte tilfeller kan sprekker repareres vedinnlegging av armering over sprekken i forbin-delse med utbedring av fugemørtel.

9.5 Bestandighet av pussede flater

Under brannpåkjenning og temperaturer over550–600 ˚C vil bindemiddelet i pussen miste sinfunksjon med det resultat at det ytterste laget avpussen blir løs og lett flakner av. Etter ca. 20 min.med hard brannbelastning vil et 10–15 mm puss-lag være ødelagt.


All produksjon av betongprodukter til formål somskal dekkes av Byggeforskriftene, skal godkjen-nes av Kontrollrådet for betongprodukter underklasse F1.

Kontrollrådet tar stikkprøver på de enkelteproduksjonsbedriftene og gjennomgår bedriftensegenkontroll.

Isoblokkene er i tillegg gjenstand for kontroll avVarmeisolasjonskontrollen (VIF-kontrollen), somtar stikkprøver av varmekonduktiviteten av PUR-skummet og gjennomgår bedriftens egenkontroll.

Blokk av lettklinkerbetong skal produseres iht.krav angitt i NS 3017 – «Lettklinkerbetong. Blokkfor muring». [2]

Her angis krav til dimensjonsnøyaktighet, den-sitet, fuktinnhold, trykkfasthet og volumstabilitet.Standarden gjelder for blokker med nominelldensitet 700 kg/m2, men i henhold til avtale medKontrollrådet for betongprodukter følges prinsip-pene i NS 3017 også for blokker med andredensiteter. NS 3017 vil bli erstattet av kommendeNS-EN 771-3 [1]. I ny produktstandard er det tatthensyn til at blokkene produseres med ulikedensiteter.

10 Kontroll


Litteraturhenvisninger

[1] Draft European Standard prEN 771-3 – Specification for masonry units –Part 3: Aggregate concrete masonry units (Dense and light-weight aggregates).European Committee for Standardization CEN, Brussels 2000.

[2] Norsk Standard NS 3017 – Lettklinkerbetong. Blokk for muring.Norsk Standardiseringsforbund, 1. utg. Oslo 1970.

[3] Norsk Standard NS-EN 772-1 – Prøvemetode for murprodukter.Del 1: Bestemmelse av trykkfasthet.Norsk Standardiseringsforbund, 1. utg. Oslo 2000.

[4] European Prestandard ENV 1996-1-1:1995. Eurocode 6: Design of masonry structures.Part 1-1: General rules for buildings – Rules for reinforced and unreinforced masonry,European Committee for Standardization CEN, Brussels 1995.

[5] Utkast til Norsk Standard NS 3475 – Prosjektering av murkonstruksjoner. Bereknings- ogkonstruksjonsregler.Oktober – 2, 2001.

[6] Tore Kvande – Investigations of some Material Properties for Structural Analysis of LECA Masonry.Doktoravhandling 2001:9,Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet, Trondheim 2001.

[7] Norsk Standard NS-EN 1052 – Prøvingsmetoder for murverk.Del 1: Bestemmelse av trykkfasthet.Del 3: Bestemmelse av skjærfasthet

[8] Norsk Standard NS-EN 1015-11 – Prøvingsmetoder for mørtel til murverk. Del 11: Bestemmelse avbøyestrekkfasthet og trykkfasthet til herdnet mørtel.Norsk Standardiseringsforbund, 1. utg. Oslo 2000.

[9] Tore Kvande – Branntekniske eigenskapar for tegl og lettbetong.Prosjektoppgave NTNU 1996

[10] Leca mot brann, anvisning 1997

[11] Leca teknisk håndbok ’99

Documents

Lettklinkerbetong - Murhuskjeden Håndverksmur AS€¦ · 500 år f.Kr. i datidens Romerrike. Man benyttet da vulkansk slagg, pimpstein (tysk: bimsstein) eller lava til bygging av