9788271993627

visjonen og løftet spotlakk.indd1 128-02-11 09:58:08

Løftet.indd 4 18-02-11 13:32:02

«Følg meg ...»(Jesus)

Løftet.indd 5 18-02-11 13:32:02

Originalens tittel: The Vision and the Vow.© Pete Greig 2004

Norsk © Luther Forlag AS, Oslo 2011Prokla-Media er et imprint i Luther Forlag ASFørt utgitt av Relevenat Books, et selskap i Relevant Media Group, Inc. Utgitt med tillatelse av Cook Communications Ltd.

Oversatt av: Andreas KristiansenOmslag: Ingvild Østgård, www.imadeit.noSats: Brødr. Fossum ASTrykk og innbinding: InPrint, Latvia 2011

ISBN: 978-82-7199-362-3

www.lutherforlag.no

Løftet.indd 6 18-02-11 14:53:51

Løfte, sb: Noe du lover Gud. Et løfte er bindende og skiller seg dermed fra et forsett, som er en bestemmelse om å gjøre eller la være å gjøre noe spesifikt i framtiden ...

Et løfte er en sjenerøs handling overfor Gud. (The Catholic Encyclopedia)

Løftet.indd 7 18-02-11 13:32:02

Løftet.indd 8 18-02-11 13:32:02

Til:Gill Greig-Allen, som plantet tre sennepsfrø i veldig god jord.

Takk:Til alle menneskene som har gitt av seg selv til dette prosjektet. Spesielt Samie, Hudson og Daniel, Phil (Tin Tin) Anderson, Markus Lägel, Phil Togwell, dr. Pete Ward, Justin Blake, Tim (Kingshot) Harrold, Carla Trundle, Phil Baldwin, Stez, Gill og Peter Greig-Allen, Ken Costa, Floyd McClung, Jason Mandryk, Greg Russinger, Richard Herkes og alle på Kingsway forlag, Cara Davis og alle på magasinet RELEVANT, Dave Roberts, de «visjonære» fra alle samfunnslag som ga oss gode innspill, 24-7-gjengen i alle land, og de som leste førsteutkastet til denne boka (som er borte for lengst).

Løftet.indd 9 18-02-11 13:32:02

Løftet.indd 10 18-02-11 13:32:03

11

Kapittel nullDet er bare en visjon . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 15

Åpenbaring«Guds drøm» . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 24

Kapittel en Å leve visjonært (i en kynisk tid) . . . . . . . . . . . . . . . . 25

Kapittel to Visjonen er Jesus. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 42

Kapittel tre Jeg er visjonen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 55

Nådetil alle tapere . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 73

Kapittel fire Utilgivelig . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 75

Innhold

Løftet.indd 11 18-02-11 13:32:03

12

Visjonen og løftet

Kapittel fem Sønderknust . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 83

Kapittel seks Kjedelig . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 90

Disippelskap«En disiplinert og disippelgjort hær» . . . . . . . . . . . . . . . 99

Kapittel sju Når Jesus sier «kom» . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 101

Kapittel åtte Når nåden blir voksen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 118

Kapittel ni Når Jesus sier «gå» . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 129

Pakt«Forsakelse er som bensin på bålet» . . . . . . . . . . . . . . . . 145

Kapittel ti Løftet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 147

Kapittel elleve Konspirasjon . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 157

Kapittel tolv Orden . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 167

Løftet.indd 12 18-02-11 13:32:03

13

Begynnelse«Det er nytt liv i konspirasjonen» . . . . . . . . . . . . . . . . . 181

Kapittel tretten Leveregel . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 183

Kapittel fjorten Livets rytme . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 202

Kapittel femten Evig liv . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 209

En invitasjon . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 222

Innhold

Løftet.indd 13 18-02-11 13:32:03

Løftet.indd 14 18-02-11 13:32:03

15

«Når Gud ønsker å starte en ny historisk bevegelse, griper han ikke direkte inn, han gir oss drømmer og visjoner som kan sette i gang

prosessen, hvis vi lytter til dem.» – Walter Wink�

For et par hundre uker siden brukte jeg en tusj til å skrive drøssevis av ord på en vegg. Jeg kan ikke være helt sikker på nøyaktig antall uker som er gått, for jeg glemte å skrive ned datoen i dagboka mi; på den tiden ante jeg ikke at det jeg skrev ville røre så mange mennesker. Jeg tenkte ikke i mine villeste drømmer at jeg skulle sitte her nå og hakke på et tastatur med pekefingeren min, i et forsøk på å prøve å skrive en bok om det som skjedde etterpå.

Hvis jeg hadde visst alt dette, ville jeg nok brukt en litt finere håndskrift og knipset et bilde til fotoalbumet. Hvis jeg hadde ant hvordan «Visjonen» skulle bre om seg, til den omfat-tet mer enn én million mennesker, ville jeg nok ha formulert

1 Walter Wink, Engaging the Powers; Discernment and Resistance in a World of Domination (Augsburg Fortress, Minneapolis, MN: 1992) s. 285.

kapittel null

Det er bare en visjon

Løftet.indd 15 18-02-11 13:32:04

16

Visjonen og løftet

meg annerledes på noen punkter, vært litt mindre bombastisk (jeg hadde drukket mye kaffe) og strødd litt humor på toppen. Hadde jeg visst hva som ventet rundt neste sving, ville jeg nok lært meg å bruke touch-metoden.

Men på den annen side, hvis jeg hadde visst alt dette den gangen, hadde jeg helt sikkert fått skrivesperre – stått der skrekkslagen med tusjen i hånda, som en hjort blendet av bil-lyset eller en gutt på scenen i sin første rolle i skoleteateret.

Den gangen var det meg og Gud og en kopp kaffe i et rom midt på natta. Jeg prøvde bare å få litt orden på tankene mine ved å klore ned noen ord på et ark.

De to hundre ukene siden har vært helt ubeskrivelige, med oppturer og nedturer på rekke og rad. Jeg har vandret i døds-skyggens dal og opplevd utsikten fra fjellets topp, opp og ned, om og om igjen, i to hundre uker. Det finnes simpelthen ikke ord for en del av det jeg har opplevd.

Oppturene

Først kom eksplosjonen: For to hundre uker siden hadde jeg ingen idé om at dette enkle, ensomme, spartanske bønnerom-met jeg befant meg i, snart skulle kopieres og spres rundt om på jordkloden. I skrivende stund har det blitt en virkelighet i hele 54 land, og vi har bedt kontinuerlig siden.

Denne uventede bønnebølgen har gitt mange av oss privile-giet til litt «åndelig surfing» rundt omkring på jorden. Den forvirrede gutten med tusjen har fått sjansen til å tale over hele verden: I en jazzklubb i Stockholm, i en kinosal i Kansas City og fra den eldgamle prekestolen i en engelsk katedral. I går talte jeg faktisk på et cruiseskip!

Løftet.indd 16 18-02-11 13:32:04

17

0 / Bare en visjon

Hver gang jeg befinner meg i en sånn situasjon, gjør jeg mitt beste for å imitere en voksen.

Og midt oppi alt som har skjedd, har de to hundre ukene også vært starten på livslange vennskap. Jeg har kanskje hatt tusen møter – for det meste i kafeer og barer, over en kopp latte (kokt på bønner fra rettferdig handel, om mulig) eller appelsin-juice når underskuddet på vitaminer var jevnbyrdig med under-skuddet på søvn. Det har også vært tårer, frustrasjon og til-veksten av et par grå hår (noe som faktisk hjelper de gangene jeg må late som jeg er voksen).

Nedturene

Det finnes ingen skånsom måte å fortelle om det som skjedde etterpå, så jeg får bare si det rett ut: For omtrent ett hundre og femti uker siden døde nesten kona mi, Samie, av en svulst på hjernen. Vi fikk høre at den var på størrelse med en appelsin. På et blunk ble mange ting meningsløse, ting som før hadde vir-ket så viktige. Mens vi var der, i dødsskyggens dal, trøstet Guds bok og Guds folk oss mer enn vi hadde trodd var mulig. Vi var livredde, og jeg følte meg en million kilometer unna gutten med tusjen som skulle redde verden. Jeg kunne ikke redde min egen kone engang.

I løpet av disse ukene kom Samie seg gjennom en vellykket operasjon og tok fatt på sitt nye liv med ukontrollerbar epilepsi (for et vakkert navn på noe så grusomt). Jeg var hjemme for å ta meg av barna våre. Den største gleden i disse to hundre ukene var utvilsomt å se de to sønnene våre vokse fra spedbarn til fest-lige småtroll. Bare måten de ler på når jeg kiler dem, og formen munnene deres får når de gjesper …

Løftet.indd 17 18-02-11 13:32:04

18

Visjonen og løftet

Dermed ble den revolusjonære drømmeren sittende hjemme og skifte bleier, analysere Teletubbiene og varme opp melk til tåteflasker midt på natta. Men denne tiden på hjemmefronten ble en vidunderlig gave, verdenshistoriens deiligste husarrest. Når jeg tenker tilbake, vil jeg ikke byttet det for noe i verden. Hvor mange fedre får pleie barna gjennom vanskelige sykdom-mer som brennkopper eller se dem leke på nært hold hver eneste dag?

Et par hundre uker etter opplevelsen i bønnerommet, ett hundre og femti etter Samies operasjon, er hun fortsatt i live, takket være Guds gode nåde; vi lever og feirer bursdager – hvert nytt lys på kaka – med en takknemlighet jeg aldri før har kjent! Vi føler oss ofte utslitte og «frynsete og herjete overlevende i en fallen verden»2, men vi er også utrolig privilegerte, mer innstilt enn noen gang på å la dagene våre få betydning for evigheten.

Så livet har vært temmelig vilt siden grafitti-komposisjonen min en sen nattetime, uansett hvordan du ser det. Jeg har selv-følgelig forandret meg. Jeg er ikke lenger fyren med tusjen; jeg er nok litt mer mørbanket. Nå for tiden føler jeg meg langt mer pinglete enn revolusjonær, mer knust og forvirra, mindre skrå-sikker, mer forelsket i kona mi, i selve livet, enn jeg klarer å sette ord på. Jeg ser på meg selv som en håndfull støv koblet til en hjerte-lungemaskin, fullstendig avhengig av Gud.

2 Annie Dillard, Pilgrim at Tinker Creek (HarperCollins Publishers, New York, NY: 1998) s. 245.

Løftet.indd 18 18-02-11 13:32:04

19

0 / Bare en visjon

En ekte visjon

Jeg kikker på den fremmede som skrev disse ordene på en vegg for et par hundre uker siden, og jeg tar ham kanskje litt mindre seriøst enn jeg burde. Men på den annen side, når jeg leser det han skriver, er det noe som rører seg inne i meg – en iboende lengsel etter å leve radikalt for Jesus, for en hel generasjon, for én sak. Så kanskje ingenting er forandret likevel?

Ironisk nok er sannheten den at selv om jeg føler meg sva-kere og langt unna drømmen jeg hadde den gangen, finnes det nå verden over et nettverk av mennesker som ber, misjonale fellesskap vokser fram og nye verdensbilder formes. Så kanskje vi faktisk er nærmere denne «hæren av unge mennesker» enn noen gang, dette som jeg så for meg da jeg skrev visjonen på veggen den natta? Kanskje jeg har fått føle på kroppen den bibelske sannheten om at Gud er sterk når jeg er svak, og at himmelriket ikke skal befolkes av dem som får til alt på egen hånd, men av de saktmodige – av forvirrede pilegrimer, for-tumlede og forfjamsete mennesker som sørger.

George MacDonald, den skotske mystikeren fra nittenhun-dretallet som inspirerte J.R.R. Tolkien og C.S. Lewis, sammen-ligner den kristne visjonen med et vakkert portrett malt av Gud, som viser den personen vi en dag skal bli:

Det er kun en visjon, Herre; jeg mener ikkeat det er sånn jeg er, eller har vært ett eneste sekund –Det er kun et portrett som henger på veggenfor å vise meg min tomme selvtilfredshet og hvor langt jeg har igjen.

Løftet.indd 19 18-02-11 13:32:05

Det er en ekte visjon om hva som en dag vil bli virkelig,når du har fått din vilje med meg.(En gammel sjels dagbok�)

Jeg kan ikke tenke meg noe bedre svar enn George MacDonalds dikt til dem som anklager «Visjonen» for å være idealistisk. Jeg ville vært en løgner hvis jeg lot som om lyset «flimrer fra hvert et hemmelig motiv» i hjertet mitt. «Svoveltårer» preger bønne-livet mitt i langt mindre grad enn jeg skulle ønske. Noen gan-ger – oftere enn jeg har lyst til å innrømme – flyr jeg på auto-pilot. Jeg ber som om alt er mitt ansvar, men lever slapt, som om alt er Guds ansvar. George MacDonald hadde rett. Jeg hol-der ikke noe særlig mer enn en drøm i hånda, «et portrett som henger på veggen» som måler min egen «tomme selvtilfreds-het»; samtidig er det også en «ekte visjon» som peker fram mot det som «en dag vil bli virkelig».

Folk sørger helst for å bli fotografert eller malt når de er på høy-den; da sitter de etter hvert igjen med et flatterende minne på svunnen skjønnhet. Men for oss som er i Kristus er ikke årene som går noe negativt. Det er faktisk stikk motsatt! Guds ord forsikrer oss om at vi blir «forvandlet til det samme bildet, fra herlighet til herlighet, og dette skjer ved Herrens Ånd» (2 Kor 3,18).

Da er vi altså her, et par hundre uker senere, og jeg hakker løs på et tastatur, på jakt etter ord som kan utforske, forklare og utvide det budskapet jeg så lettsindig skriblet på veggen med tusj, og jeg håper at jeg skal klare å gjøre deg litt mer forelsket i Jesus.

Hvis kafébesøk og ord på et ark ikke kan oppnå det, forstår

3 George MacDonald, The Diary of an Old Soul, utgitt første gang i 1880. Denne utgaven: SPCK: 2001.

Løftet.indd 20 18-02-11 13:32:05

21

0 / Bare en visjon

jeg deg godt. Jeg er to hundre uker sikrere i min sak på at ingenting på jorda betyr mer enn dette ene: at vi må få se Jesus som han virkelig er, høre ham kalle oss til å følge ham uansett konsekvenser og elske ham «overgitt, dristig, alltid».

Kalt til disippelskap

I det første verset av «Visjonen» blir vi helt enkelt minnet på at visjonen er Jesus, og den slutter med et glimt av hans trium-ferende gjenkomst som «den opprinnelige drømmeren, den ultimate vinneren. Garantert.» Herren Jesus Kristus er begyn-nelsen og enden på den kristne visjonen. Han er faktisk begyn-nelsen og enden på alle ting. Hvordan burde vi så forholde oss til ham på vår reise gjennom livet? Ifølge evangeliene innledet Jesus tre slags forhold til mennesker:

• De kunne kjenne ham som venn.• De kunne stole på ham som frelser.• De kunne adlyde ham som Herre.4

Vi hører invitasjonen til vennskap og frelse runge høyt og tyde-lig fra prekestoler og kristne gjenstander i hele den vestlige verden, men det kan virke som om Kristi utvetydige krav om total hengivenhet og lydighet har blitt adskilt fra nådebudska-pet og blitt litt glemt.

For to tusen år siden kunne du høre Kristi enkle budskap om å «følge meg» langs bredden av Galileasjøen. De ordene jeg skrev

4 John R. Scott, Christian Basics: An Invitation to Discipleship (Baker Book House, Grand Rapids, MI: 2003) s. 15–17.

Løftet.indd 21 18-02-11 13:32:05

9 788271 993627

visjonen og løftet spotlakk.indd1 1 28-02-11 09:58:08