Lokalisering av Bioteknologirådet · 2019. 4. 3. · mennesker og bioteknologi . å drfte etiske og samfunnsmessige sprsmål i tilknytning til bioteknologisk virksomhet og å drive

LOKALISERING AV BIOTEKNOLOGIRÅDETS SEKRETARIAT

AUGUST 2018

Prosjektnummer: 1011801 Lokalisering av Bioteknologirådet

Arkivnr.: 2018/245

2

Rapport – Lokalisering av Bioteknologirådets sekretariat

3


Innhold

Innhold .................................................................................................................................................... 4

1 Bakgrunn....................................................................................................................................... 6

2 Rammebetingelser for oppdraget ................................................................................................. 7

2.1 Formålet med lokaliseringspolitikken...........................................................................................................7

2.2 Krav til lokaliseringsvurderingen og vilkår til lokaliseringen .........................................................................7

3 Om Bioteknologirådet ................................................................................................................... 8

3.1 Areal- og funksjonsbehov .............................................................................................................................9

3.2 Budsjett og driftsutgifter ..............................................................................................................................9

4 Kartlegging av dagens møtevirksomhet med eksterne ................................................................ 10

4.1 Hvem har Bioteknologirådets sekretariat hatt møte med..........................................................................10

4.2 Type møter .................................................................................................................................................11

4.3 Møtested ....................................................................................................................................................12

4.4 Oppsummering av møteaktivitet................................................................................................................12

5 Erfaring fra utflytting av statlige arbeidsplasser .......................................................................... 13

6 Vurdering av vilkår for lokalisering – virksomhetens behov ........................................................ 14

6.1 Nærhet til tjenesten for brukere ................................................................................................................14

6.2 Rekruttering og kompetansekrav hos de ansatte.......................................................................................15

6.3 Infrastruktur ...............................................................................................................................................15

6.4 Faglig og politisk uavhengighet...................................................................................................................16

7 Kartlegging av potensielle kontorsteder...................................................................................... 18

7.1 Identifisering av potensielle lokaliseringsalternativer ................................................................................18

7.2 Kartlegging arbeidsmarkedsregioners størrelse, bredde og utdanningsnivå .............................................19

7.3 Kartlegging av relevante fag- og forskningsmiljøer ....................................................................................23

7.4 Kartlegging av fysisk infrastruktur ..............................................................................................................26

7.5 Vurdering lokaliseringspolitiske mål – lokalisering utenfor Osloregionen..................................................27

7.6 Vurdering av Bioteknologirådets behov .....................................................................................................28

7.7 Oppsummering...........................................................................................................................................29

8 Effektiv oppgaveløsning .............................................................................................................. 30

8.1 Viktigheten av møtene ...............................................................................................................................30

8.2 Møter via Skype, nett og telefon ................................................................................................................30

8.3 Rådsmøter ..................................................................................................................................................31

8.4 Bytte av eksterne brukere, fagpersoner og samarbeidspartnere...............................................................31

9 Vurdering av konsekvenser for virksomheten ved flytting til alternative kontorsteder ............... 33

9.1 Reisetid .......................................................................................................................................................33

9.2 Behov for flere ansatte ...............................................................................................................................34

9.3 Sannsynlighet for at ansatte følger en flytting av kontorsted ....................................................................34

10 Beregning av økonomiske konsekvenser ..................................................................................... 35

10.1 Beholde kontorsted i Oslo ..........................................................................................................................36

10.2 Lillestrøm ....................................................................................................................................................36

4


10.3 Trondheim ..................................................................................................................................................37

10.4 Bergen ........................................................................................................................................................37

10.5 Reisekost for besøkende til rådet ...............................................................................................................38

11 Vurdering og rangering................................................................................................................ 39

11.1 Rangering ut fra sektorspesifikke behov og kostnadseffektivitet...............................................................39

11.2 Rangering ut fra lokaliseringspolitiske hensyn ...........................................................................................41

12 Vedlegg ....................................................................................................................................... 42

13 Kilder........................................................................................................................................... 42

5


1 Bakgrunn

Bioteknologirådet har fått i oppdrag fra Helse- og omsorgsdepartementet (HOD) å utrede alternativer for lokaliseringer for Bioteknologirådets sekretariat fra 2021. Utredningen skal gjøres i samarbeid med Statsbygg. Bakgrunnen for oppdraget er oppfølging av Stortingsmelding 18 (2016-2017) Bærekraftige byer og sterke distrikt. I vedlegget «plan for lokalisering av statlige arbeidsplasser», datert 17.02.2017, omtales hvilke oppgaver, funksjoner og enheter som planlegges eller vurderes omlokalisert:

«Sekretariatet for Bioteknologirådet (HOD): Helse- og omsorgsdepartementet vil vurdere alternativer for lokalisering av Bioteknologirådet utenfor Oslo fra 2020. Det skal søkes etter kostnadseffektive og egnede lokaler som ivaretar rådets uavhengige rolle. Bioteknologirådets sekretariat består av 7 statlige stillinger.»

Det fremgår av oppdragsbrevet at vurderingene skal være i tråd med utredningsinstruksen og i tråd med Retningslinjer for statlege arbeidsplassar og statleg tenesteproduksjon. Stortinget vil bli varslet om resultatene av disse arbeidene.

6


2 Rammebetingelser for oppdraget

2.1 Formålet med lokaliseringspolitikken

Den statlige lokaliseringspolitikken skal, ved oppfølgingen av retningslinjene, medvirke til:

utvikle robuste arbeidsmarkeder i alle deler av landet

sikre befolkningen i alle deler av landet god tilgang til statlige tjenester

nye og omlokaliserte statlige virksomheter i hovedsak blir lokaliserte utenfor Oslo

kostnadseffektivitet og effektiv oppgaveløsing blir inkludert i vurderingen av lokaliseringsalternativ

2.2 Krav til lokaliseringsvurderingen og vilkår til lokaliseringen

I punkt 5 i Retningslinjer for statlege arbeidsplassar og statleg tenesteproduksjon fremgår krav og vilkår til vurdering ved lokalisering av statlige arbeidsplasser.

2.2.1 Krav til vurderingen:

Skriftlig vurdering skal ligge til grunn for valg av lokalisering. Minst tre alternativer bør vurderes. Som grunnlag for valg av og vurdering av alternative steder skal vilkår for lokalisering,

formålet med lokaliseringspolitikken, kostnadseffektivitet og effektiv oppgaveløsning legges til grunn.

Ulike hensyn skal veies mot hverandre, og det skal gå fram av vurderingen hvordan ulike hensyn påvirker hverandre og på hvilken måte motstridende hensyn håndteres.

2.2.2 Vilkår for lokalisering:

Nærhet til tjenesten – i hvilken grad trenger tjenesten nærhet til brukerne; type og hyppighet av publikumskontakt skal dokumenteres.

Kompetansekrav til de som skal utføre oppgavene – i hvor stor grad vil virksomheten være i stand til å rekruttere og ta vare på kvalifisert arbeidskraft ved omlokalisering.

Krav til infrastruktur – behov for nærhet til andre typer fagmiljø, forskningsmiljøer og offentlige myndigheter. Samt krav til digital og fysisk infrastruktur (flyplass, jernbane eller annen kommunikasjon).

Kostnadseffektivitet og effektiv oppgaveløsning – kostnadene ved de ulike alternativene skal dokumenteres, f.eks. kostnader knyttet til husleie, lønn, kvalitet i tjenesten, også produktivitetsforbedringer gjennom realisering av potensielle effektiviseringsgevinster ved omorganisering og utskifting av ansatte.

2.2.3 Særskilt om formålet med lokaliseringspolitikken

Ved oppretting av nye eller ved omlokalisering av statlige virksomheter skal det legges vekt på lokalisering i regionale sentra der virksomheten har størst potensial for å bidra til det lokale tilbudet av arbeidsplasser, både med tanke på omfang og bredde. Nye statlige virksomheter skal som hovedregel ikke lokaliseres i Oslo kommune. Unntak fra dette skal være særlige grunner. Dersom særlige grunner tilsier lokalisering i Oslo, skal virksomheten søkes lokalisert i Groruddalen, eller i tilsvarende område der hvor virksomheten vil gi størst bidrag til byutviklingen.

7


3 Om Bioteknologirådet

Bioteknologirådet er et frittstående organ som skal gi råd, fremme debatt og gi informasjon om bruk av moderne gen- og bioteknologi. I sitt arbeid legger Bioteknologirådet spesielt vekt på etiske og samfunnsmessige sider. Hovedmålet med Bioteknologirådets arbeid er å bidra til at Stortinget, Regjeringen og hver enkelt av oss skal få kunnskap om og ta stilling til spørsmål innenfor gen- og bioteknologi.

Bioteknologirådet er en høringsinstans for norske myndigheter i forbindelse med saker som vedrører moderne bioteknologi.

Bioteknologirådet er organisert som eget forvaltningsorgan som i administrative spørsmål er underlagt Helse- og omsorgsdepartementet. Virksomheten i sekretariatet styres av prioriteringene til rådet.

Bioteknologirådet er oppnevnt av regjeringen. Rådet1 ble første gang oppnevnt i 1991, så i 1998, 2000, 2004, 2008 og sist i desember 2013. Det nåværende Rådet er oppnevnt frem til 31.12.2018 og har 20 medlemmer hvorav fem er varamedlemmer. I tillegg innkalles observatører fra sju departementer til møtene. Rådet avholder vanligvis 6-8 møter årlig i forskjellige møtelokaler i Oslo sentrum. Ett av møtene arrangeres normalt som et to-dagers møte utenfor Oslo. Rådets sekretariat har syv fast ansatte. En direktør, en kontorsjef, en leder for kommunikasjon og fire seniorrådgivere. Sekretariatet leier i dag lokaler i Stortingsgata i Oslo.

I 2017 arrangerte Bioteknologirådet 24 åpne møter med i snitt over 100 deltakere per arrangement, skrev 17 debattinnlegg og innsiktsartikler, deltok i minst 34 radio/TV-programmer og var nevnt i 817 unike nyhetsartikler. Bioteknologirådet avga 31 uttalelser til norske myndigheter.

Det er stor etterspørsel etter foredrag som holdes av rådets medlemmer og ansatte. I 2017 holdt rådet mer enn 81 foredrag om ulike gen- og bioteknologiske temaer rundt omkring i landet. Publikum er alt fra fagspesialister, forskere og næringsaktører til skole, offentlig forvaltning og den interesserte allmennhet. Foredragene er viktige for å spre informasjon, og for at flere skal reflektere over utviklingen på fagområdet og kunne ta stilling til problemstillingene innen gen- og bioteknologi.

Det er et prioritert mål for Bioteknologirådet å engasjere barn og ungdom, og informasjons-arbeidet til skolen er spesielt viktig. Hovedmålgruppen er elever og lærere på videregående skole. Temasidene på nett er mye brukt av både elever og lærere (444 000 unike besøkende på nettsidene, hvorav brorparten er elever). Bioteknologirådets nettsider er oppgitt som kilde og tilgjengelig under skriftlig eksamen i både naturfag og biologi.2 I 2017 deltok 490 lærere fra videregående skole på etter- og videreutdanningskurs der de fikk høre om ulike bioteknologiske tema av Bioteknologirådet.

Bioteknologirådet gir ut tidsskriftet GENialt som publiseres både på papir, nett og sosiale medier. Alle publikasjoner fra Bioteknologirådet er gratis.

Bioteknologirådet er hjemlet i Lov om framstilling og bruk av genmodifiserte organismer m.m. (genteknologiloven) og i Lov om humanmedisinsk bruk av bioteknologi m.m. (bioteknologiloven).

Det overordnede formålet til Bioteknologirådet er i samsvar med St.meld. nr. 25 (1992–93) Om mennesker og bioteknologi å drøfte etiske og samfunnsmessige spørsmål i tilknytning til bioteknologisk virksomhet og å drive med informasjons- og debattskapende aktiviteter.

1 Het Bioteknologinemnda frem til 1. juni 2014. 2 Nasjonal skriftlig eksamen i 2Bi i 2018 og i naturfag for elever i Oslo i 2017.

8


Formålet er nærmere spesifisert i rådets mandat, sist revidert i 2016:

Bioteknologirådet er et rådgivende og frittstående organ for forvaltningen som særlig skal vurdere og drøfte prinsipielle eller generelle spørsmål knyttet til bioteknologi og genteknologi, herunder samfunnsmessige og etiske spørsmål.

Bioteknologirådet skal legge stor vekt på informasjons- og debattskapende aktiviteter ved å bidra til informasjon til publikum og bidra til kommunikasjon mellom offentlige myndigheter, fagfolk og interesseorganisasjoner.

Bioteknologirådet skal på begjæring eller av eget tiltak gi uttalelser i saker etter Lov om medisinsk bruk av bioteknologi m.m. og Lov om framstilling og bruk av genmodifiserte organismer m.m., herunder forslag til endring i lov, forskrifter m.m. som har betydning for bioteknologi.

Bioteknologirådet skal gi uttalelser til norske myndigheter som angår Norges holdning til spørsmål vedrørende bioteknologi i internasjonale organer.

3.1 Areal- og funksjonsbehov

I tillegg til arbeidsplasser for syv ansatte har sekretariatet behov for fellesareal som møterom/spiserom, kjøkken, toalett/dusj, lager og plass for kopimaskin. I tillegg er det ønskelig med tilgang til kantine. Lokalene må være tilrettelagt for personer med nedsatt funksjonsevne. Sekretariatet leier i dag lokaler på 230 kvm. Leieavtalen går ut 31. desember 2020.

3.2 Budsjett og driftsutgifter

Bioteknologirådet hadde i 2016 et budsjett på kr. 8,9 mill. Dette beløpet skal dekke alle rådets aktiviteter i tillegg til faste utgifter som lønn og husleie.

Figur 1: Oversikt over Bioteknologirådets utgifter i 2016.

Utbetalinger til lønn og honorar utgjorde i 2016 kr 5 977 957 inkl. arbeidsgiveravgift. Av dette utgjorde lønnsutgifter for sekretariatet kr 4 316 195, utbetalinger til honorar kr 918 504 og arbeidsgiveravgift kr 743 258. Dette året var ikke helt representativt når det gjelder lønnsutgifter da stillingen som direktør var ubesatt i fire måneder med en besparelse for lønn på ca. kr 306 000, i tillegg til arbeidsgiveravgift på ca. kr 43 000. Det meste av utbetalinger til honorar gjelder rådsmedlemmers deltakelse på rådsmøter.

Driftsutgiftene for 2016 utenom kostnader relatert til kontorlokaler utgjorde kr 2 247 286. I tillegg ble det gjort investeringer for kr 130 681 (nytt PC-utstyr som følge av etablering av nytt sentralt tjenestesenter i Norsk Helsenett).

9


4 Kartlegging av dagens møtevirksomhet med eksterne

Sekretariatet har en betydelig kontakt med eksterne ressurspersoner og miljøer. Denne aktiviteten er detaljkartlagt for de ansattes møtevirksomhet for en periode på 12 måneder i 2016/2017. Hensikten med kartleggingen er å gi et komplett bilde av møtevirksomhet med eksterne brukere og samarbeidspartnere for å kunne vurdere sekretariatets stedsavhengighet og ulike konsekvenser en eventuell flytting ut av Oslo vil ha for virksomheten.

Kartleggingen viser at i løpet av de 12 månedene har fem ansatte i sekretariatet avholdt eller deltatt i 529 møter med eksterne deltakere. 147 av disse er på Bioteknologirådets kontor (inne) og 382 av disse er ute (ute) (se Figur 2). Sekretariatet har totalt syv stillingshjemler, men pga. nyansettelser i registreringsperioden er kun informasjon fra fem ansatte kartlagt.

Figur 2: Andel av møter som avholdes i sekretariatets lokaler

og utenfor.

Figur 3: Andelen møter avholdt alene med en ansatt og felles

med en eller flere ansatte.

Siden det er fem ansatte som har registrert møter, er en del av møtene registrert flere ganger som følge av at flere ansatte deltok i samme møte. I figur 3 fremgår at 64 % av møtene ble avholdt av én ansatt alene, mens to eller flere ansatte deltok på de resterende møtene.

4.1 Hvem har Bioteknologirådets sekretariat hatt møte med

Illustrasjonen under viser ulike brukere og samarbeidspartnere sekretariatet har hatt møteaktivitet med. Størrelsen på feltene viser grad av møteaktivitet med de ulike aktørene. Kartleggingen viser at fem ansatte i sekretariatet har et bredt nettverk med mange aktører i forskning, helsetjenester og forvaltning, med møter med 142 ulike aktører og enkeltpersoner. Størst andel av møter er med NRK (22 møter), Universitetet i Oslo (21), Helse- og omsorgsdepartementet (18), Norsk Helsenett (16), Oslo universitetssykehus (15) og Helsedirektoratet (14). Flere av disse er store organisasjoner og rådet har ofte ikke møtt samme person/enhet flere enn en gang. Oversikten gir et bilde av at Bioteknologirådets sekretariat møter mange ulike personer og organisasjoner i løpet av et år.

10


Figur 4: Viser ulike aktører fem ansatte i sekretariatet har hatt møteaktivitet med de siste 12 månedene. (Åpne møter som

Bioteknologirådet arrangerer og rådsmøter er ikke med i denne oversikten)

4.2 Type møter

For å gi et enda mer detaljert bilde på type møter er de 529 møtene kategorisert etter følgende type:

Faglig (fagmøter for kunnskapsdeling eller innhenting av informasjon)

Foredrag (rådet holder foredrag)

Jobbintervju (ifm. nyansettelser)

Media (møter med media)

Organisasjon (møter knyttet til administrasjon og drift av rådet)

Åpent møte (åpne møter for allmennheten)

Rådsmøte (møter med Bioteknologirådets medlemmer)

Langt de fleste møtene er av typen fagmøter, som utgjør ca. 40 %. Foredrag 17 %, åpne møter 10 %, media 6 % og rådsmøtene 5 %. Organisasjon og jobbintervju utgjør til sammen 22 % av kartlagt møtevirksomhet. Nær åtte av ti møter er knyttet til det faglige arbeidet Bioteknologirådet er satt til å utøve, mens to av ti møter er knyttet til drift av organisasjonen.

Figur 5: Figuren viser sekretariatets møtevirksomhet kategorisert.

11


4.3 Møtested

15 av møtene er avholdt i utlandet (Danmark, Sverige, England og USA), mens de resterende 367 møtene utenfor rådets lokaler er avholdt ulike steder i Norge. Kartleggingen viser at det er relativt stor spredning i hvor møtene er avholdt, men det er tydelig at langt de fleste er i Oslo. Kartet under viser hvor foredrag, åpne møter og kurs ble avholdt i Norge i 2017.

Figur 6: Viser hvor møtene sekretariatets ansatte har holdt foredrag (røde prikker), hvor det er arrangert kurs for lærere (lilla prikker)

og hvor det er avholdt åpne møter (brune prikker) i 2017.

4.4 Oppsummering av møteaktivitet

Bioteknologirådets ansatte har et høyt antall møter, der hver ansatt i snitt har 106 møter med eksterne deltakere i et normalår (ca. 2,5 møte per arbeidsuke per ansatt). Brorparten av disse møtene (72 %) foregikk utenfor rådets kontorlokaler og 64 % av møtene ble avholdt med bare én ansatt.

Det store flertall av møtene ble avholdt i Oslo-regionen, men en betydelig andel ble også avholdt utenfor Oslo.

Rådets ansatte har et meget bredt nedslagsfelt og hadde møter med hele 142 ulike organisasjoner eller privatpersoner. Dette antallet tar videre ikke hensyn til at en aktør som f.eks. Universitetet i Oslo bare er telt som én aktør, mens de 22 møtene i realiteten er møter med ulike fagmiljøer.

12


5 Erfaring fra utflytting av statlige arbeidsplasser

I «Plan for lokalisering av statlige arbeidsplasser, kommunal og moderniseringsdepartementet, datert 17. februar 2017» beskrives erfaringer fra utflytting av statlige arbeidsplasser siden år 2000. Beskrivelsen baserer seg på en litteraturgjennomgang av flere utredninger som har evaluert konsekvenser for virksomheten og virkning for regionen virksomheten flytter til. Erfaringsbaserte momenter som fremkommer av litteraturgjennomgangen:

Flytting av arbeidsplasser er gjennomførbart, men det medfører ofte kostnader og behov for omfattende rekruttering av nye medarbeidere. Studier av eksempler viser at det likevel er mulig å rekruttere relevant personell som kan utføre nasjonale oppgaver ved de fleste lokaliseringer.

Størrelsen og mangfoldet i arbeidsmarkedet i tilflytningsregionen er viktig, og det er lettere å rekruttere ansatte med høyere kompetanse til større enn mindre regioner.

Få ansatte flytter med, frafallet av medarbeidere var på 75 % – 90 % (Flyttingene som er evaluert skjedde i en periode med sterk vekst og lav arbeidsledighet, noe som kan bidra til å forsterke frafallet av medarbeidere ved flytting.)

Flytting har medført at viktige samfunnsfunksjoner ble midlertidig svekket i flytteperioden fordi det tar tid før virksomheten fungerer fullt ut tilfredsstillende.

Utflyttingen sett under ett ga ingen kostnadsbesparelser.

Størst del av flyttekostnader var knyttet til lønn og kompensasjoner for å beholde ansatte både fast og i overgangsordninger.

Studier fremhever at de tilflyttede virksomhetene blir sett på som svært verdifulle for tilflyttingsregionene, og at etableringen bidro til å skape et større mangfold av kompetansearbeidsplasser i regionene.

Den viktigste regionale effekten kommer til uttrykk ved samarbeid mellom virksomhetene og utdanningsmiljøene, og mellom ulike statlige virksomheter i regionen.

Samarbeid og relasjoner med regionalt næringsliv, utover kjøp av varer og tjenester finner man mindre tegn til. Virkning for det private næringsliv, i form av sprednings- og synergieffekter, er forholdsvis små.

De nye virksomhetene bidrar med arbeidsplasser som gir en større bredde og kompetanse i arbeidsmarkedet, samt at det blir lettere å rekruttere arbeidskraft når jobbmulighetene for ektefeller forbedres.

Det er få tegn til fortregningseffekter i eksisterende arbeidsmarked som virksomhetene flytter til.

13


6 Vurdering av vilkår for lokalisering – virksomhetens behov

6.1 Nærhet til tjenesten for brukere

Bioteknologirådets tjeneste kan deles i to: i) utredninger og rådgivning; og ii) kunnskaps-formidling og stimulering til offentlig debatt og dialog. Statlige myndigheter er den direkte brukeren av faglige utredninger og rådgivning fordi det inngår som en del av deres beslutningsgrunnlag. Når det gjelder kunnskapsformidlingen og stimulering til offentlig debatt og dialog, er lekfolk, elever, lærere, fagfolk, interesseorganisasjoner, næringsliv og politikere brukere i form av å være tilhørere, lesere, publikum og debattdeltakere.

6.1.1 Utredninger og rådgiving – grunnlag for Bioteknologirådets saker/uttalelser

Statlige myndigheter er en av Bioteknologirådets viktigste brukere. En av de sentrale oppgavene for seniorrådgiverne er å utarbeide faglige utredninger som danner grunnlag for Bioteknologirådets saker/uttalelser til statlige myndigheter. Bioteknologirådet brukes av Helse-og omsorgsdepartementet (HOD), Klima- og miljødepartementet (KLD), Landbruks- og matdepartementet (LMD), Nærings- og fiskeridepartementet (NFD), Barne- likestillings- og inkluderingsdepartementet (BLD) og Kunnskapsdepartementet (KD). Nevnte departementer inviteres også som observatører til Bioteknologirådets møter. Bioteknologirådet avgir en rekke skriftlige uttalelser hvert år. I 2017 ble det avgitt 31 uttalelser, og i snitt 24 uttalelser per år de siste 10 årene. Disse varierer fra uttalelser på én side til uttalelser på 238 sider. I tillegg til ulike departementer inkluderer mottakere av rådets uttalelser også Helsedirektoratet, Miljødirektoratet og Statens Legemiddelverk mfl.

Fysisk nærhet til offentlig forvaltning, inkludert overnevnte departementer og underliggende etater, anses som klart fordelaktig. Det vil måtte forventes vesentlig færre møter og mindre dialog med aktørene dersom den fysiske avstanden øker betydelig. Bioteknologirådets sekretariat deltar hyppig som faglig kilde i møter, workshops o.l. med ulike deler av forvaltningen.

6.1.2 Informasjon og debattskapende aktiviteter

Bioteknologirådet er en unik kunnskapskilde og viktig bidragsyter innen en rekke fagområder og samfunnsdebatter. For å oppfylle målet om å skape informasjons- og debattskapende aktiviteter driver sekretariatet i stor grad med kunnskapsformidling. Kunnskapsformidlingen skjer på flere måter og hele landet er målgruppe. Sekretariatet har mye utadrettet virksomhet hvor de fysisk må være til stede, både i egen og andres regi. Seniorrådgiverne skriver også populærvitenskapelige artikler til både rådets eget tidsskrift GENialt og andre medier.

Bioteknologirådet arrangerer åpne møter, holder foredrag og deltar aktivt i media med fagkunnskap og argumenter i flere ulike debatter både i aviser og radio/TV. Medlemmer av Bioteknologirådet eller ansatte i rådets sekretariat deltok i radio- og TV-programmer minst 34 ganger i løpet av 2017. I 2016 og 2017 ble det avholdt hhv. 26 og 24 åpne møter. Åpne møter arrangeres både alene og i samarbeid med andre. Møtene er gratis og åpne for alle. I løpet av et år holdes det 80-90 foredrag for ulike målgrupper.

I kapittel 4 har Bioteknologirådet kartlagt møteaktivitet med eksterne brukere og samarbeidspartnere. Kartleggingen viser at åpne møter og foredrag i dag skjer i hele landet, men med en tydelig hovedtyngde i Oslo. Dette gjenspeiler at de fleste relevante brukere og samarbeidspartnere holder til i Oslo-regionen. Bioteknologirådet har også stort fokus på skolen og lærere. Dette er særlig synliggjort gjennom nettsider tilpasset skolen og en rekke kurs for lærere på videregående skole. I 2017 har Bioteknologirådet bidratt på eller selv hatt hovedansvaret for åtte fagdager/etterutdanningskurs for realfagslærere i Oslo, Haugesund, Trondheim, Bergen, Molde, Drammen og Harstad. På disse deltok mellom 30 og 200 lærere.

14


For å opprettholde utadrettet virksomhet på et tilfredsstillende nivå, samt bidra til kommunikasjon mellom offentlige myndigheter, fagfolk og interesseorganisasjoner, er det avgjørende for Bioteknologirådets sekretariat å være fysisk tilgjengelig for en betydelig andel lekfolk, fagpersoner, virksomheter og samarbeidspartnere som ønsker eller har behov for rådets informasjon og kunnskap. Tilstedeværelse i media er viktig og dermed er fysisk nærhet til blant annet NRKs studioer avgjørende.

6.2 Rekruttering og kompetansekrav hos de ansatte

Sekretariatets ansatte er en spesialisert arbeidsstyrke, og rekruttering av kvalifisert arbeidskraft er avgjørende for å opprettholde kvaliteten på tjenesten. Bioteknologirådets sekretariat trenger dybdekompetanse i bioteknologi, genteknologi, medisin, naturvitenskap, biologi, økologi, etikk, filosofi og juss. Aktuelle kandidater må minimum ha en av disse kompetansene på mastergradsnivå og helst på phd-nivå (de siste 17 år er det bare ansatt én seniorrådgiver uten dr.grad), samt erfaring fra forskning og/eller annen relevant arbeids- eller saksbehandlingserfaring. For å bli seniorrådgiver må den ansatte ha kompetanse innen flere av de ulike kompetanseområdene. Normalt har sekretariatet tre seniorrådgivere med spesialkompetanse innen gen- og bioteknologi og én med spesialkompetanse innen etikk/filosofi. I tillegg til en bred formalkompetanse er det avgjørende at seniorrådgiverne er gode til både muntlig og skriftlig formidling. For å kunne sikre et tilstrekkelig høyt faglig nivå hos sekretariatets seniorrådgivere og direktør er det derfor viktig å kunne rekruttere fra sterke tverrfaglige og bredt sammensatte naturvitenskapelige/medisinske forskningsmiljøer i landet. Sekretariatet trenger også kompetanse innen etikk/filosofi/samfunnsvitenskap, og det er derfor avgjørende å kunne rekruttere fra sterke fagmiljøer på disse områdene også.

For å opprettholde kvaliteten på tjenesten er det avgjørende å ha fysisk nærhet til et rekrutteringsgrunnlag med høyere utdannelse på master og phd-nivå innen naturvitenskapelige-, samfunn-, humanistiske- og juridiske fag.

I tillegg til å rekruttere kompetente medarbeidere er det av stor betydning at seniorrådgiverne har nærhet til et betydelig antall enkeltforedrag, seminarer, workshops, konferanser mm. for kontinuerlig å kunne videreutvikle sin bredde- og spisskompetanse.

6.3 Infrastruktur

6.3.1 Tilgang på kompetansemiljøer

Den gen- og bioteknologiske utviklingen skjer raskt, og åpner stadig nye muligheter og utfordringer. Nye spørsmål som krever etisk refleksjon reises, og med det nye behov for informasjon og regulering.3 Sekretariatet er i dag et sterkt, men lite, fagmiljø som har et stort nettverk. Faglig utvikling og nettverk er helt nødvendig for å kunne gi råd basert på helt oppdatert kunnskap, og for å kunne fange opp problemstillinger så tidlig som mulig.

Gjennom genteknologiloven har rådet behov for kontakt med fageksperter på alt fra virus, bakterier, sopp, insekter, planter og dyr. Genforskning inkluder også isolering, karakterisering og modifisering av både gener, genprodukter og hele individer. Det er også behov for å ha kontakt med kompetansemiljøer på blant annet økologi, landbruk, havbruk, avl, foredling, GMO og bioprospektering. Gjennom temaene regulert i bioteknologiloven har rådet behov for tilgang på kompetanse innen blant annet assistert befruktning, preimplantasjonsdiagnostikk, forskning på befruktede egg, kloning, gentesting og genterapi. Utover dette har rådet behov for tilgang på

3 Evaluering av Bioteknologinemnda, direktoratet for forvaltning og IKT, rapport 2012:11.

15


faglig kompetanse på de følgende områdene: bioøkonomi, bruk av DNA i rettsmedisin, epigenetikk, genredigering, stamceller og syntetisk biologi. I tillegg til de medisinske, biologiske og andre livsvitenskapsfagene er det også helt sentralt å ha tilgang på kompetanse innenfor filosofi, juss, etikk, og et spekter av samfunnsfagene. Utover dette jobber Bioteknologirådet med spørsmål om personvern og forskningsetikk og da særlig i relasjon til bruk av helseopplysninger i helseregistre og biobanker.

Bioteknologirådet er også i kontakt med aktører som jobber med anvendt gen- og bioteknologi i en næringsmessig sammenheng. Dette både gjennom samarbeid med innovasjonsmiljøer og bedrifter direkte.

En stor del av møtevirksomheten til Bioteknologirådet er fagmøter som går ut på å ha kontakt med fagspesialister innenfor de ovenfor nevnte fagområdene. Gjennomført kartlegging viser at av sekretariatets møtevirksomhet utgjør fagmøtene ca. 40 %. Disse møtene skjer hovedsakelig i Oslo. Møtene skjer i form av en-til-en-møter eller deltakelse på seminarer, fagdager o.l. som de ulike fagmiljøene arrangerer. Møtene utgjør kjernen i den ordinære møteaktiviteten fordi de bidrar til viktig kompetansebygging og nettverk mot sentrale fagmiljøer. Sekretariatet har i dag også mange uformelle samtaler/møter. Dette kan være med rådsmedlemmer, men mer vanlig er det med personer som er engasjert i saker som rådet arbeider med.

Bioteknologirådet er i dag en del av et bredt og sammensatt kompetansemiljø. Ved eventuell flytting til et nytt kontorsted er det avgjørende at Bioteknologirådets sekretariat har mulighet til å bygge et nytt lokalt og regionalt faglig nettverk. I et langtidsperspektiv er fysisk nærhet til relevant kompetansemiljø avgjørende for å vedlikeholde og utvikle sekretariatets faglighet og opprettholde rådets relevans.

6.3.2 Fysisk infrastruktur

Bioteknologirådet er en nasjonal aktør, og de ansatte må ha mulighet til enkelt å kunne delta i og arrangere åpne møter og foredrag i hele landet. I Oslo er det spesielt mange relevante arrangementer og møter det er avgjørende for Bioteknologirådet å delta på. Bioteknologirådets medlemmer kommer fra forskjellige steder i landet, noe som innebærer reisevirksomhet for rådsmedlemmer når det arrangeres rådsmøter.

Det er derfor avgjørende med fysisk nærhet til et regionalt knutepunkt med godt utviklet offentlig kommunikasjonstilbud, samt enkel tilgang til jernbane og lufthavn som dekker hele landet (og utlandet).

6.4 Faglig og politisk uavhengighet

Bioteknologirådets faglige og politiske uavhengighet er avgjørende for å kunne oppfylle mandatet gitt av Stortinget. Rådet avgir uttalelser som berører en rekke aktører i det norske samfunn. Særlig berører rådene departementer, direktorater, institutter, politiske partier og flere ulike fagmiljøer. Bioteknologirådets uavhengighet er helt avgjørende for å kunne gi uhildede og objektivt sett de beste rådene til forvaltningen.

Bioteknologirådet har tidligere vært vurdert lagt til et større forvaltningsorgan, da en slik løsning kan gi administrative og tekniske stordriftsfordeler. Difi evaluerte Bioteknologirådet i 2012, og konkluderte med at det var lite å vinne og forholdsvis mye å tape på en slik løsning. Difi påpekte at det er viktig at det er troverdig at sekretariatet foretar sine saksforberedelser uten å bli styrt eller påvirket. Troverdigheten kan bli svekket ved å legge sekretariatet til et annet organ. Derfor anbefalte Difi å opprettholde Bioteknologirådet som frittstående organ.4

4 Evaluering av Bioteknologinemnda, direktoratet for forvaltning og IKT, rapport 2012:11.

16


Like viktig som at rådet faktisk er teknisk og juridisk uavhengig er at andre oppfatter Bioteknologirådet som frittstående og uavhengig. Om det sås tvil om rådets uavhengighet, vil det potensielt være svært skadelig for rådets mulighet til å utøve sin rolle både som rådgiver, kunnskapsformidler og bidragsyter i det offentlige rom.

Bioteknologirådet uttaler seg om temaer som berører en rekke aktører. Det er derfor av avgjørende viktighet at rådet både faktisk er og oppfattes som frittstående og uavhengig, og ikke samlokaliseres med miljøer som potensielt kan påvirke rådets uttalelser, eller medføre at rådene oppfattes som påvirket. Særlig uttalelser som kan være til fordel for enkelte miljøer, vil det være viktig ikke å samlokaliseres med, da dette vil åpne for spørsmål om rådets uavhengighet.

17


7 Kartlegging av potensielle kontorsteder

Formålet med lokaliseringspolitikken er å bidra til lokalisering i regionale sentra der virksomheten har størst potensial for å bidra til det lokale tilbudet av arbeidsplasser både med hensyn til omfang og bredde. Omfang viser til betydningen av antall arbeidsplasser kan ha for regionen, mens bredde viser til den variasjonen i arbeidsmarkedet som arbeidsplassene kan bidra til. Samtidig må stedene oppfylle virksomhetens behov, slik at virksomheten er i stand til å løse sine samfunnsoppdrag tilfredsstillende.

7.1 Identifisering av potensielle lokaliseringsalternativer

Ved identifisering av potensielle lokaliseringsalternativer har vi lagt vekt på at Bioteknologirådet har avgjørende behov for nærhet til brukere, tilfredsstillende rekrutteringsgrunnlag og mulighet til å bygge et faglig kompetansenettverk. Derfor har vi sett nærmere på byer hvor universitet og (relevante) høgskoler har hovedsete. Kartet under viser hvor i landet statlige universiteter og høgskoler har hovedsete.

Figur 7: Link til interaktivt kart over statlige universiteter og høgskoler i Norge

https://statsbygg.maps.arcgis.com/apps/MapSeries/index.html?appid=ed47e165a2084093a3e0d4c596b600f4

7.1.1 Identifisering av lokaliseringsalternativer i Oslo og Akershus

Kartleggingen av dagens møtevirksomhet i kapittel 4 viser at Bioteknologirådet har sterk tilknytning til Oslo. Derfor vurderes flere lokaliseringer i Oslo og Akershus. Retningslinjer for statlege arbeidsplassar og statlege tenesteproduksjon peker på at dersom særlige grunner tilsier at nye virksomheter skal lokaliseres i Oslo, skal virksomheten søkes lokalisert til Groruddalen eller tilsvarende områder hvor virksomheten vil gi størst bidrag til byutviklingen. Da dette er en omlokalisering, og ikke en lokalisering av en ny virksomhet, har vi valgt å ta med Oslo sentrum som et alternativ.

18

https://statsbygg.maps.arcgis.com/apps/MapSeries/index.html?appid=ed47e165a2084093a3e0d4c596b600f4


Innenfor Oslo og Akershus har vi også valgt å vurdere Økern, som ligger i bydel Bjerke i Groruddalen, samt Lillestrøm og Ski, som er definert som særlige innsatsområder for økt by- og næringsutvikling i regional plan for areal og transport for Oslo og Akershus.5

7.1.2 Identifiserte lokaliseringsalternativer

I tabellen under vises stedene som tas med i den første kartleggingen og vurderingen. Når det gjelder Høgskolen i innlandet (HINN), er det valgt å ta med Hamar i stedet for Elverum (hvor hovedsetet ligger) fordi her ligger fakultet for anvendt økologi, landbruksfag og bioteknologi.

Tro

msø

Berg

en

Tro

nd

heim

Bo

dø

Sta

van

ge

r

Kris

tian

san

d

Oslo

Mo

lde

Vo

lda

/Ørs

ta

Ham

ar

Hald

en

Ho

rten

ÅS

Lille

strø

m

Ski

Økern

UH-instit usjon med hove dsete

UiT UIB

HVL

NTN U

NU UIS UIA UiO

Oslo Met

HIM HiVo HINN

(Elve rum)

HiØ HSN NMB U

- - -

7.2 Kartlegging arbeidsmarkedsregioners størrelse, bredde og utdanningsnivå

På arbeidsmarkedsregionnivå er det kartlagt størrelsen på arbeidsmarkedet, grad av statlige sysselsatte, utdanningsnivået innen relevante fagfelt, næringsstruktur og særlige relevante fag-og forskningsmiljøer. Kunnskapen bruker vi til å vurdere:

Hvor stor betydning arbeidsplassene kan ha for det aktuelle arbeidsmarkedet.

Om virksomheten kan opprettholdes på et tilfredsstillende nivå.

7.2.1 Arbeidsmarkedets størrelse og endring over tid

Tabellen under viser antall sysselsatte i arbeidsmarkedsregionen og kommune, samt størrelsen på arbeidsmarkedet og endring over tid. Arbeidsmarkedsregioner er: «Funksjonelle bo- og arbeidsmarkedsregioner danner geografiske områder med begrensede interne reiseavstander, der avgrensningen er knyttet til forholdet mellom bosted og arbeidssted. Kommunene utgjør grunnenhetene for inndelingen.» 6 I parentes bak navnene på stedene står arbeidsmarkedsregionnummer. Med unntak av Horten og lokaliseringene innenfor Oslos arbeidsregion har alle steder med UH-institusjonens hovedsete samme navn som arbeidsregionen.

5 Regional plan for areal og transport i Oslo og Akershus, vedtatt 2015

6 Inndeling av Norge i arbeidsregioner, SSB, 2009 og NIBR-rapport 2013

19

http://www.akershus.no/ansvarsomrader/samferdsel/samferdselsplanlegging/regional-plan-for-areal-og-transport-i-oslo-og-akershus/http:/www.akershus.no/ansvarsomrader/samferdsel/samferdselsplanlegging/regional-plan-for-areal-og-transport-i-oslo-og-akershus/https://www.ssb.no/a/publikasjoner/pdf/notat_200924/notat_200924.pdfhttps://www.regjeringen.no/globalassets/upload/krd/rapporter/rapporter2013/nibrrapport_2013_1.pdf


Tro

msø

(133)

Berg

en

(50)

Tro

nd

heim

(84)

Bo

dø

(106)

Sta

van

ge

r (44)

Kris

tian

san

d (3

7)

Oslo

(5)

Mo

lde

(73)

Vo

lda

/Ørs

ta (7

7)

Ham

ar (7

)

Hald

en

Ho

rten

(Tø

ns

berg

24)

ÅS

(Oslo

5)

Lille

strø

m (O

slo

5)

Ski (O

slo

5)

Økern

(Oslo

5)

Markeds størrelse (2016)

43 582 206 479 144 423 28 722 171 778 66 070 743 599 28 081 8 962 42 674 12 701 61 691 Oslo Oslo Oslo Oslo

Endring 2013-2016 i pst.*

2,11 % -2,14 % 0,42 % 0,96 % -6,83 % -2,78 % 1,99 % -2,69 % -1,39 % 0,99 % -2,24 % -0,36 % Oslo Oslo Oslo Oslo

*SSB endret fra 2015 metode for telling av sysselsatte. Den nye metoden ga mellom 50.000 og 60.000 færre registrerte sysselsatte i 2015 sammenlignet med 2014.

Tabellen viser at Oslos arbeidsmarked er størst med 743 599 sysselsatte, deretter kommer Bergen (206 479), Stavanger (171 778) og Trondheim (144 423).

Minst arbeidsmarked har Volda med 8 962 sysselsatte. I stigende rekkefølge kommer så Halden (12 701), Bodø (28 722), Molde (28 081), Hamar (42 674), Tromsø (43 582), Horten (61 691) og Kristiansand (66 070).

Størrelsen på arbeidsmarkedsregionene endrer seg over tid. Fra 2013 til 2016 har det vært utslag i form av både positiv og negativ vekst. Man ser at i perioden 2013-2016 har utslag i form av både positiv og negativ vekst. Stavanger har hatt størst negativ endring (-6,83 %). Bergen, Kristiansand, Molde og Halden har alle en negativ endring på rundt -2-3 %.

Størst positiv vekst ser man i Tromsø (2,11 %), etterfulgt av Oslo (1,99 %), Hamar (0,99 %), Bodø (0,96 %) og Trondheim (0,42 %).

Ås, Lillestrøm, Ski og Økern er en del av Oslos arbeidsregion.

7.2.2 Kartlegging av andelen statlige sysselsatte i arbeidsregionen

Tabellen under viser andelen av statlige sysselsatte i arbeidsregionen, andel statlige sysselsatte i prosent og prosentvis endring i statlige sysselsatte mellom 2006 - 2015.

20


Kara

kte

ristik

a

arb

eid

sm

ark

ed

s

reg

ion

(2015)

Tro

msø

(133)

Berg

en

(50)

Tro

nd

heim

(84)

Bo

dø

(106)

Sta

van

ge

r (44)

Kris

tian

san

d (7

3)

Oslo

(5)

Mo

lde

(72)

Vo

lda

/Ørs

ta (7

7)

Ham

ar (7

)

Hald

en

Ho

rten

(Tø

ns

berg

24)

ÅS

(Oslo

5)

Lille

strø

m (O

slo

5)

Ski (O

slo

5)

Økern

(Oslo

5)

Antall statlige syssel-satte

5 038 12 004 12 967 2 288 5 769 3 009 53 444 1 258 525 2 056 946 3 592 Oslo Oslo Oslo Oslo

Andel statlige syssel-satte i prosent

11,8 % 5,8 % 9 % 8,2 % 3,3 % 4,5 % 7,3 % 4,4 % 5,8 % 4,8 % 7,5 % 5,8 % Oslo Oslo Oslo Oslo

Prosent vis endring 2006-2015 i antall statlige ansatte

25,4 % 22,9 % 23,6 % 26 % 17 % 25,6 % 21,9 % 16,5 % 13,9 % 14,7 % 41,6 % 33,7 % Oslo Oslo Oslo Oslo

Tabellen viser at Stavanger, Kristiansand, Molde og Hamar arbeidsmarkedsregion har lavest andel statlige sysselsatte med en prosentandel på mellom 3 og 5 prosent statlige ansatte. I midten ligger Oslo, Bodø, Volda/Ørsta, Halden, Horten og Bergen, med en prosentandel over 5 og under 9. Tromsø og Trondheim har høyest andel statlige ansatte. Her er prosentandelen på mellom 9 og 12.

I løpet av ni år har Halden klart høyest prosentvis økning i statlig ansatte på 41,6 prosent. Horten har en økning på 33,7 prosent. Tromsø, Bergen, Trondheim, Bodø, Kristiansand og Oslo har mellom 20 – 30 prosentvis økning. Mens Stavanger, Molde, Volda og Hamar kun har mellom 10 – 20 prosentvis økning.

Ås, Lillestrøm, Ski og Økern er en del av Oslos arbeidsregion.

7.2.3 Kartlegging av utdanningsnivået innen relevante fagfelt i aktuelle arbeidsregioner

Tabellen under viser arbeidsregionenes størrelse og sysselsattes utdanningsnivå innen samme fagfelt som Bioteknologirådets sekretariats ansatte:

naturvitenskapelige fag, håndverk og tekniske fag samfunn- og juridiske fag humanistiske og estetiske fag

De tre fagfeltene er en del av ni fagfelt definert i norsk standard for utdanningsgruppering utarbeidet av SSB.7 Oppdelingen er grov, men gir et bilde av antall sysselsatte med over fire års utdannelse og relevant utdanningsbakgrunn bosatt i arbeidsregionen.

7 Notat 2016/30 (PDF)

21

https://www.ssb.no/utdanning/_attachment/283616?_ts=1583e453200


Lille

strø

m (O

slo

5)

Oslo

Oslo

ÅS

(Oslo

5)

Ho

rten

(Tø

ns

berg

24)

Hald

en

2 784

4,5 H

am

ar (7

)marked

1 660

3,9

Vo

lda

/Ørs

ta (7

7)

Tro

msø

(133)

16 572

8

1 049

3,7

3 675

5,5

1 089

3,9

I Oslo har størst andel av arbeidsmarkedet høyere relevant utdanning (73 884), tilsvarende 10,1 % av det totale arbeidsmarkedet. I Bergen (16 572), Stavanger (13 404) Trondheim (12 411), og Tromsø (3 670) tilsvarer arbeidsstyrken med høyere relevant utdanning et sted mellom 7 % og 9 % av det totale arbeidsmarkedet.

Mo

lde

(73)

Oslo

(5)

I Kristiansand har 3 675 sysselsatte med bosted i arbeidsregionen høyere relevant utdanning, tilsvarende 5,5 % av det totale arbeidsmarkedet.

Kris

tian

san

d (3

7)

Volda har lavest antall bosatte (354) med høyere relevant utdannelse i arbeidsregionen. I stigende rekkefølge kommer Halden (552), Molde (1 049), Bodø (1 089), Hamar (1 066) og

Sta

van

ge

r (44)

Tønsberg (2 784), tilsvarende et sted mellom 3 % og 5 % av det totale arbeidsmarkedet.

Ås, Lillestrøm, Ski og Økern er en del av Oslos arbeidsregion. Ås og Ski ligger sør i Oslos B

od

ø (1

06)arbeidsregion. En lokalisering her kan gjøre arbeidsplassene tilgjengelige i pendleravstand også for arbeidssøkere bosatt i tilgrensende arbeidsregion (Sør-Østfold).

Tro

nd

heim

(84)

7.2.4 Kartlegging av andel sysselsatte med høyere utdanning med arbeidssted i kommunen B

erg

en

(50)

Tabellen under viser andelen sysselsatte med høyere utdanning over 4 år (innen alle fagfelt) med arbeidssted i kommunen. Tallene kan gi oss en indikator på om det er få eller mange kompetansearbeidsplasser i kommunen.

bo

ste

d (2

015, S

SB

)

Utd

an

nin

gsn

ivå

ette

r

Ski (O

slo

5)

Økern

(Oslo

5)

Oslo

Oslo

over 4 år

% av

3 670 12 411 13 404 73 884 354 552 Oslo Oslo

8,6 arbeids 8,7 7,6 10,1 3,9 4,4 Oslo Oslo

Lille

strø

m (S

ked

sm

o)

2 743

Ås

Ho

rten

Hald

en

Ham

ar

Vo

lda

/Ørs

ta

Mo

lde

Oslo

Kris

tian

san

d

Sta

van

ge

r

Bo

dø

Tro

nd

heim

4 år

Tro

msø

Berg

en

22 352 1 1871 9261 6185 2832 714

I Oslo er det klart flest sysselsatte med høyere utdannelse med arbeidsted i kommunen (84 704), så kommer Bergen (22 352), Trondheim (17 618) og Stavanger (12 184).

For Tromsø (6 384) Kristiansand (5 283) Skedsmo (2 743), Bodø (2 714) er andel sysselsatte med høyere utdannelse med arbeidsted i kommunen på mellom 2 000 og 7 000.

Under 2 000 ligger Volda med lavest antall (459), og i stigende rekkefølge kommer Halden (866), Ski (940), Horten (1 187), Ås (1 617), Molde (1 618) og Hamar (1 926).

22

arb

.ste

d (2

015, S

SB

)

Utd

an

nin

gsn

ivå

ette

r

Ski

Økern

Oslo over 6 384 17 618 12 184 84 704 459 866 1 617 940

tekno

logiin

du

strien

tekno

logiin

du

strien

han

dels-

og

op

plevelsesn

æringer.


Økern er ikke kartlagt.

7.2.5 Kartlegging av arbeidsregionens næringsstruktur

Tabellen under viser arbeidsregionens næringsstruktur. Kommunal og moderniserings-

departementet (KMD) har beskrevet regionale utviklingstrekk8 etter en

sentraliseringskartlegging der 1= Storbyregioner, 2= Mellomstore byregioner, 3= Småbyregioner,

4= Småsenterregioner og 5= Spredtbygde områder. Rapporten fra KMD beskriver at den

systematiske forskjellen i næringsstruktur etter sentralitet illustrerer regiontypenes ulike

funksjoner og forutsetninger for sysselsettingsvekst i økonomien.

Bred

de

i region

ens

næ

ringsstru

ktur,

Trom

sø

Be

rgen

Tron

dh

eim

Bo

dø

Stavange

r

Kristian

sand

Oslo

Mo

lde

Vo

lda/Ø

rsta

Ham

ar

Hald

en

Ho

rten

Ås

Lille

strø

m

Ski

Økern

Sentra

litet 2 1 1 2 1 2 1 4 4 2 3 2 Oslo Oslo Oslo Oslo

Næ

rings-

struktu

r

Middel bred

Bred Bred Middel

bred Bred

Middel bred

Bred Smal Smal Middel

bred Middel

bred Middel

bred Oslo Oslo Oslo Oslo

Type regio

n

Statlig

sektor d

om

inert region

Sterkere ind

ustriell sp

esialisering

kom

bin

ert med

kun

nskap

sinten

sive tjen

ester. Særlig o

lje/gassektoren

og

Sterkere ind

ustriell sp

esialisering

kom

bin

ert med

kun

nskap

sinten

sive

tjenester,

Statlig

sektor d

om

inert region

Sterkere ind

ustriell sp

esialisering

kom

bin

ert med

kun

nskap

sinten

sive

tjenester. Sæ

rlig olje/gassekto

ren o

g

Ind

ustriregio

n

Allsid

ig spesialiserin

g inn

enfo

r

tjenesteytin

g, særlig in

nen

for

kun

nskap

sinten

sive tjenester,

Spesialiserin

g inn

enfo

r

ressursb

aserte verdikjed

er knyttet til

land

bru

k og sjø

mat.

Spesialiserin

g inn

enfo

r

ressursb

aserte verdikjed

er knyttet til

land

bru

k og sjø

mat.

Prim

ærnæ

rings-

og

statlig

sektorreg

ion

Bla

nd

et næ

ring

sregion

Prim

ærnæ

rings-

og

statlig

sektor-

regio

n

Oslo

Oslo

Oslo

Oslo

Oslo, Trondheim, Bergen og Stavanger har en bred næringsstruktur og gode forutsetninger for sysselsettingsvekst i regionen.

Tromsø, Bodø, Kristiansand, Hamar, Horten og Halden har middels bred næringsstruktur.

Volda og Molde har en smal næringsstruktur.

Ås, Lillestrøm, Ski og Økern er den del av Oslos arbeidsregion, som totalt sett har en bred næringsstruktur. Ås, Lillestrøm og Ski er i regional plan for Oslo og Akershus pekt på som steder hvor det er ønskelig med økt by- og næringsutvikling. Regional plan for Oslo og Akershus beskriver at kompetansearbeidsplasser er underrepresentert på Romerike og i Follo.

7.3 Kartlegging av relevante fag- og forskningsmiljøer

Under følger kartlegging av nærhet til andre UH-institusjoner, avlagte doktorgrader per institusjon, og i hvilke byer en særlige finner relevante fagfelt for Bioteknologirådets virksomhet.

8 Regionale utviklingstrekk 2016, kommunal og moderniseringsdepartementet

23


7.3.1 Universitet og høgskoler

Tabellen under viser hvilke andre relevante universiteter og høgskoler som har studiested innenfor ca. to timers kjøretid fra stedet.

Tro

msø

Berg

en

Tro

nd

heim

Bo

dø

Sta

van

ge

r

Kris

tian

san

d

Oslo

Mo

lde

Vo

lda

/Ørs

ta

Ham

ar

Hald

en

Ho

rten

ÅS

Lille

strø

m

Økern

Ski

Hovedsete i kommune

UiT UIB

HVL

NTNU NU UIS UIA UiO

Oslo Met

HIM HiVo HINN

(Elveru m)

HiØ HSN NMBU Oslo Met

Oslo -

Studiested i kommune

- - - UiT - - HINN - - - - - - HINN Oslo -

Andre UH-institusjoner

representert innenfor ca. 2 timers kjøretid fra sentrum.

- - NU (Stjørdal

og Levanger)

- HVL (Hauge-

sund)

- NMBU (Ås)

HINN (Hamar)

HIØ

HSN

NTNU (Gjøvik)

NTNU (Ålesun

d)

NTNU (Ålesun

d)

UiO

Oslo Met

NTNU (Gjøvik)

NMBU

UiO

Oslo Met

NMBU

HINN (Oslo)

UiO

Oslo Met

NMBU

HINN (Oslo)

UiO

Oslo Met

HINN (Oslo og Hamar)

HSN

UiO

NMBU (Ås)

HINN (Hamar)

HIØ

HSN

NTNU (Gjøvik)

Oslo UiO

Oslo Met

HINN (Oslo og Hamar)

HSN

Kartleggingen viser at Bergen og Oslo har hovedsete til to relevante utdanningsinstitusjoner. I Oslo, Hamar, Halden, Horten, Ski, Lillestrøm og Ås er flere utdanningsinstitusjoner representert innenfor en kjøretid på ca. to timer. Trondheim, Stavanger, Bodø, Molde og Volda har én utdanningsinstitusjon. Tromsø og Kristiansand har ingen flere utdanningsinstitusjoner innen samme radius.

7.3.2 Doktorgrader

Kartleggingen er gjort for å gi et bilde på i hvilke grad institusjonen har et forskningsmiljø innen fagfeltene naturvitenskapelige fag, håndverk og tekniske fag, samfunn- og juridiske fag og humanistiske og estetiske fag. Data er hentet Norsk senter for samfunnsdata og deres statistikk

om høgre utdanning (DBH)9.

9 http://dbh.nsd.uib.no/

24

http://dbh.nsd.uib.no/


Figur 8: Viser antall doktorgrader avlagt per institusjon og arbeidsgiver i 2016, innen fagfeltene naturvitenskapelige fag, håndverk og tekniske

fag, samfunn- og juridiske fag og humanistiske og estetiske fag.

Figuren viser at NTNU og UiO har flest avlagte doktorgrader innen fagfeltene. Det er verdt å nevne at det innen fagfeltet naturvitenskap avlegges betydelig flere doktorgrader enn innen samfunnsfag og humanistiske fag. I 2016 ble det avlagt over 500 doktorgrader innen naturvitenskapelige fag, rett under 200 i samfunnsfag og rett over 100 i humanistiske fag.

Kartleggingen knytter seg til institusjonene, og viser ikke fordelingen per studiested internt i institusjonen. Vi antar at store deler av kunnskapsproduksjonen skjer ved utdanningsinstitusjonens hovedsete.

UiO har en ganske jevn fordeling mellom fagfeltene. NTNU har flest avlagte doktorgrader innen naturvitenskapelige fag (204), men har også avlagte doktorgrader innen samfunnsfag (21) og humanistiske fag (20). UiB har en ganske jevn fordeling mellom de tre fagfeltene.

NMBU har kun avlagte doktorgrader innen naturvitenskapelige fag.

UiT, UiS og UiA har færre doktorgrader innen alle fagfeltene, og en mer ujevn fordeling mellom fagfeltene.

HSN, NU, HiM, HINN og HiOA har fra åtte til fire avlagte doktorgrader, og har ikke avlagte doktorgrader innen alle felt.

HiØ, og HVL og HiVO har ingen av lagte doktorgrader innen fagfeltene i 2016.

7.3.3 Særlige relevante fag- og forskningsmiljøer

Bioteknologirådet har avgjørende behov for nærhet til flere kompetansemiljøer og særlig innen følgende områder: assistert befruktning, fosterdiagnostikk, gentesting, genterapi, genteknologi på planter/dyr, biobanker/helseregistre og bioetikk/filosofi.

I Oslo er det gode miljøer innenfor alle disse fagfeltene. I Bergen og Trondheim er det også gode miljøer innen alle områdene, med unntak av genterapi i Bergen og innen genterapi og genteknologi på planter og dyr i Trondheim, hvor miljøene er mindre.

Tromsø har gode miljøer innen fosterdiagnostikk, gentesting og bioetikk/filosofi, og mindre miljøer innen assistert befruktning, gentesting, genterapi og genteknologi på planter og dyr.

25


Elverum/Hamar har sterke miljøer innen genteknologi på planter og dyr, men mindre miljøer på assistert befruktning, biobanker/helseregistre, fosterdiagnostikk og bioetikk/filosofi. Miljø innen gentesting og genterapi mangler.

Ås har gode miljøer innen genteknologi på planter og dyr og dels bioetikk/filosofi, og mindre miljøer på gentesting, genterapi og biobanker. Miljø innen assistert befruktning og fosterdiagnostikk mangler.

Bodø, Kristiansand, Stavanger, Molde, Volda, Halden og Horten har mindre eller mangler kompetansemiljøer innen nevnte fagfelt.

I Oslo ligger alle kompetansemiljøene i dag hovedsakelig lokalisert på vestsiden av byen f.eks. på Blindern, Ullevål, Radiumhospitalet og Rikshospitalet.

7.4 Kartlegging av fysisk infrastruktur

I dette kapittelet er nærhet til avgjørende infrastruktur kartlagt.

Avsta

nd

i tid

Tro

msø

Berg

en

Tro

nd

heim

Bo

dø

Sta

van

ge

r

Kris

tian

san

d

Oslo

Mo

lde

Vo

lda

/Ørs

ta

Ham

ar

Hald

en

Ho

rten

ÅS

Lille

strø

m

Økern

Ski

Regnet til Nasjonal flyplass fra sentrum av by/sted.

Under 30 min.

Under 30 min.

Under 30 min.

Under 30 min.

Under 30 min.

Under 30 min.

Under 30 min.

Under 30 min.

Under 30 min.

Under 30 min.

Over 60 min.

Over 60 min.

Over 60 min.

Under 30 min.

Mellom 30 min – 60 min


Regnet fra NRK-studio. til sentrum av by/sted.

Under 30 min.

Under 30 min.

Under 30 min.

Under 30 min.

Under 30 min.

Under 30 min.

Under 30 min.

Under 30 min.

Over 60 min.

Under 30 min.

Over 60 min.

Under 30 min.

Over 60 min.

Under 30 min.

Under 30 min.


Oslo sentrum med tog, buss eller fly

Mellom 4 – 5 timer






--- Mellom 4 – 5 timer






Under 30 min.

Under 30 min.

Under 30 min.

Alle stedene som vurderes har et regionalt knutepunkt i byen eller stedet.

Fra Tromsø, Bergen, Trondheim, Bodø, Stavanger, Kristiansand, Oslo, Molde, Volda og Hamar er det under 30 minutters reisetid til en nasjonal lufthavn med tog eller buss. Fra Økern og Ski er det mellom 30 og 60 minutters reisetid, og fra Ås, Horten og Halden er det over 60 minutters reisetid med tog eller buss.

Fra Tromsø, Bergen, Trondheim, Bodø, Stavanger, Kristiansand, Oslo, Molde, Hamar, Horten, Lillestrøm og Økern er det under 30 minutters reisetid til NRK studioer. Fra Ski er det mellom 30 og 60 minutters reisetid. Og fra Volda, Ås og Halden er det over 60 minutters reisetid.

Fra Tromsø, Bergen, Trondheim, Bodø, Stavanger, Kristiansand, Molde, Volda, er det mellom 3 -5 timers reisetid til Oslo sentrum. Fra Hamar, Halden og Horten er det 1 - 2 timer. Fra Ås er det mellom 30- 60 minutters reisetid.

Fra Ski, Økern og Lillestrøm er det under 30 minutters reisetid til Oslo sentrum.

26


7.5 Vurdering lokaliseringspolitiske mål – lokalisering utenfor Osloregionen

Sett ut i fra lokaliseringspolitiske mål, vil en lokalisering i Volda eller Molde ha størst effekt. Dette er områder med et lite arbeidsmarked med negativ utvikling, samt relativt liten andel statlig ansatte sammenlignet med de andre arbeidsmarkedene. En plassering i ett av disse områdene vil øke bredden i arbeidsmarkedet ved å tilføre kompetansearbeidsplasser.

Hamar oppfyller lokaliseringspolitiske mål i stor grad, men har, til forskjell fra Volda og Molde, hatt en positiv utvikling i arbeidsmarkedet i perioden 2013-2016.

En lokalisering til Bodø, Horten og Halden vil oppfylle statlig lokaliseringspolitikk når det gjelder størrelsen og bredden i arbeidsmarkedet. Men på disse stedene er det allerede en del statlige sysselsatte, og det er skjedd en prosentvis økning i statlige sysselsatte de siste årene.

Stavanger og Kristiansand er de byene med størst nedgang i antall sysselsatte totalt i deres respektive arbeidsmarked. En lokalisering i en av disse byene vil bidra til økt bredde i arbeidsmarkedet og flere sysselsatte.

En lokalisering i Tromsø, Trondheim, Bergen og Oslo bidrar i minst grad til å oppfylle lokaliseringspolitiske mål. Byene har store arbeidsmarked med positiv vekst (med unntak av Bergen), og mange statlige arbeidsplasser. Disse store regionale og nasjonale sentrene har en bred næringsstruktur med mange kompetansearbeidsplasser.

7.5.1 Vurdering av lokaliseringspolitiske mål – lokalisering i Osloregionen

Bioteknologirådets sekretariat har kun av sju ansatte. For å vurdere i hvilken grad en virksomhet kan gi et positivt bidrag til byutviklingen, vurderes i hvilke grad virksomheten vil bidra til økning i det lokale arbeidsmarkedet, økt byliv eller økt flerfunksjonalitet.

En lokalisering i både Ås, Ski, Lillestrøm og Økern vil bidra til en noe jevnere fordeling av kompetansearbeidsplasser i de lokale arbeidsmarkedene. Vurdert ut ifra andel sysselsatte med høyere utdannelse (innen alle fagfelt), vil en lokalisering i Ski og Ås i størst grad bidra positivt til bredden i arbeidsmarkedet, mens en lokalisering i Skedsmo vil bidra mindre. Økern ligger i randsonen til Groruddalen, hvor det er en politisk føring om flere arbeidsplasser og positiv byutvikling, ref. statlig retningslinje for lokalisering av statlige arbeidsplasser. En lokalisering til Økern vil også anses som positivt for arbeidsmarkedet i bydelen.

Kontorarbeidsplassene vil ikke i seg selv bidra merkbart til økt byliv eller flerfunksjonalitet. En lokalisering av Bioteknologirådets sekretariat vil først ha en effekt for byutviklingen hvis virksomheten lokaliseres et sted hvor Bioteknologirådet kan drive en del av sine aktiviteter lokalt. Hovedsakelig vil det være muligheten for å avholde rådsmøter og arrangere enkelte åpne møter og foredrag lokalt, men også ved å benytte lokalt handels- og servicetilbud. For at Bioteknologirådet skal kunne gjøre det, må stedene ha egnede lokaler som kan brukes til dette formålet og et lokalt handels- og servicetilbud. Både Ås, Ski, Lillestrøm og Økern har dette.

For å utnytte den positive effekten de statlige arbeidsplassene potensielt kan ha for byutviklingen er det avgjørende at Bioteknologirådet lokaliseres et sted som også er tilgjengelig med kollektivtransport. Dersom tilgjengeligheten ikke er tilfredsstillende, kan det medføre at Bioteknologirådets åpne møter og rådsmøter uansett blir lagt til Oslo sentrum for å gjøre reisen for møtedeltakere enklere, og for å få høyere møtedeltakelse.

27


7.6 Vurdering av Bioteknologirådets behov

Totalt sett oppfyller kun Oslo (inkludert Økern), Bergen, Trondheim, Lillestrøm og Ski alle vilkårene som er definert som avgjørende for at Bioteknologirådet skal drive sin virksomhet tilfredsstillende. Vurderingen er basert på at Bioteknologirådet har avgjørende behov for et rekrutteringsgrunnlag, sterke og relevante kompetansemiljøer, nasjonal flyplass, regionalt knutepunkt, fysisk nærhet til media, samt lav risiko for at rådene kan oppfattes som ikke frittstående og uavhengige.

7.6.1 Nærhet til relevante kompetansemiljøer og tilfredsstillende rekrutteringsgrunnlag

Tromsø oppfyller også flere av vilkårene, men vurderes som mindre aktuelt enn de andre stedene nevnt over på grunn av bredden i kompetansemiljøer og et svakere rekrutteringsgrunnlag. Rekrutteringsgrunnlaget i Tromsø er 5 % av det i Oslo. På de siste fire utlysningene har rådet hatt et snitt på 64 søkere, og endt opp med å innstille 1-3 kandidater. Ved ellers like forhold vil det indikere omkring tre søkere per utlysning i Tromsø.

Hamar har et godt kompetansemiljø innen relevante fagfelt, spesielt på genteknologi på planter og dyr, og innen bioetikk/filosofi, men mangler kompetansemiljø innen det medisinske området som assistert befruktning, fosterdiagnostikk, genterapi og gentesting. Rekrutteringsgrunnlaget er lavt, med bare 2 % av arbeidsmarkedet i Oslo.

Ås har et godt kompetansemiljø innen en rekke fagområder, med unntak av det humanmedisinske området. Kollektivtilbudet er imidlertid begrenset, og reiseavstanden til både medisinske, juridiske og filosofiske kompetansemiljøer er vesentlig.

Bodø, Molde, Volda og Halden har et for begrenset rekrutteringsgrunnlag med hhv. 1,5 % til 0,5 % av Oslo. Disse stedene mangler også kompetansemiljøer innen relevante fag, noe som betyr at det vil være vanskelig å bygge nytt kompetansenettverk lokalt. Også Stavanger, Kristiansand og Horten mangler relevante kompetansemiljøer for Bioteknologirådet.

7.6.2 Faglig og politisk uavhengighet

Det er avgjørende at Bioteknologirådet både er, og blir oppfattet som, frittstående og uavhengig. Det er derfor sentralt at rådets kontorsted ikke plasseres slik at det kan stilles spørsmål ved rådets uavhengighet. Dette ble grundig drøftet i DiFis evaluering av Bioteknologirådet i 2012. Særlig ble det drøftet en samlokalisering med andre statlige virksomheter. Samme argumentasjon vil imidlertid også gjelde om rådet lokaliseres tett på fagmiljøer, som enten blir direkte berørt av rådets uttalelser, eller har en klar stillingtagen i sentrale etiske, faglige og politiske spørsmål. Av denne grunn bør en stille spørsmål om en eventuell lokalisering til særlig Hamar, Ås og Tromsø vil tilfredsstille rådets uavhengighet. Samme argumentasjon vil imidlertid også gjelde i Oslo, Bergen og Trondheim ved at en ikke bør søke etter kontorsteder svært tett på sterke fagmiljøer i disse byene.

7.6.3 Nærhet til fysisk infrastruktur

For byene og stedene som ligger utenfor Østlandet, er avstand til nasjonal lufthavn avgjørende fordi en lokalisering her vil innebærer hyppige reiser til Oslo. Alle vurderte steder utenfor Østlandet har nasjonal lufthavn innenfor en reiseavstand på under 30 minutter. Ved lokalisering i Osloregionen og i øvrige deler av Østlandet er ikke avstanden i tid til en nasjonal lufthavn like avgjørende fordi reisen til Oslo vil skje med andre transportmidler.

Den fysiske infrastrukturen er til stede for alle de stedene som er vurdert, bortsett fra Volda, Halden og Ås hvor reiseavstand til NRK-studio er over én time.

28


7.7 Oppsummering

Gjennom forhåndsvurderingen av lokaliteter vurderes to hensyn: Lokaliseringspolitiske mål og behovene til virksomheten.

Volda, Molde og Hamar er områder hvor virksomheten vil ha størst potensiale for å utvikle det lokale arbeidsmarkedet. Dette er imidlertid små arbeidsmarkeder, med relativt liten bredde og få statlig ansatte. Disse egenskapene setter derfor begrensninger på hvor godt de tre lokalitetene tilfredsstiller Bioteknologirådets behov. Rekrutteringsgrunnlaget er lite, og lokalisering i Hamar kan også bli utfordrende med tanke på virksomhetens uavhengighet. Lokalitetene er derfor ikke med i den videre utredningen av fremtidig lokalisering av Bioteknologirådet.

Bodø og Halden vil oppfylle lokaliseringspolitiske mål, men på forskjellige punkter. De er alle en del av et større arbeidsmarked. Felles for alle byene er at rekrutteringsgrunnlaget for Bioteknologirådets behov ikke er til stede i tilstrekkelig grad. I tillegg mangler byene kompetansemiljøer innenfor én eller flere fagretninger som er sentrale for Bioteknologirådet, og dette begrenser virksomhetens mulighet til å bygge avgjørende kompetansenettverk. Dette gjelder også for Stavanger, Kristiansand og Horten. Disse lokalitetene er dermed ikke aktuelle kandidater i den videre utredningen.

Tromsø og Ås har sentrale fag- og forskningsmiljøer innen Bioteknologirådets interesseområder. Fysisk nærhet til relevante kompetansemiljø er avgjørende for nettverksbygging, men representerer også en utfordring. I mindre byer, som Hamar, kan det diskuteres om den fysiske nærheten til fagmiljøer vil kunne bli direkte berørt av uttalelser fra Bioteknologirådet, om det i så fall vil tilfredsstille rådets behov for faglig uavhengighet. Denne problemstillingen gjelder for flere lokaliteter, men risikoen anses større i mindre byer og steder hvor sterke fagmiljøer er mer fremtredende. Tromsø og Ås blir med dette ikke utredet nærmere som potensielle lokaliteter.

Oslo, Bergen, Trondheim, Ski, Lillestrøm og Økern oppfyller Bioteknologirådets behov for tilstrekkelig å kunne drive sin virksomhet tilfredsstillende. Derfor tas disse stedene med videre i vurderingen av effektiv oppgaveløsning og kostnader. Vi bruker Lillestrøm som eksempel for å vurdere Ski. Økern inngår i vurderingen av Oslo sentrum.

29


8 Effektiv oppgaveløsning

Bioteknologirådets sekretariat har vurdert hvordan de kan utføre sitt samfunnsoppdrag mer effektivt.

8.1 Viktigheten av møtene

Bioteknologirådet har gjort en vurdering av viktigheten av hvert enkelt møte. Møtene er scoret fra 1 til 3, der 1 er «lite viktige» møte, 2 er «viktige» og 3 betyr «svært viktige» møter. «Svært viktig» er møter som er av avgjørende betydning for Bioteknologirådets arbeid, og møtene ville blitt gjennomført uavhengig av reiseavstand. Med «viktig» menes møter som også er av vesentlig betydning for arbeidet både på kort og lang sikt, men gjennomføring av møtet ville blitt vurdert opp mot ressursbruken knyttet til reisen. «Lite viktige» møter er de som sett i retrospekt kunne vært droppet. Figurene under viser at, i tillegg til en andel av møter knyttet til organisasjon og media, er det rådsmøter, åpne møter og hoveddelen av foredragene som vurderes som svært viktige møter. Hoveddelen av de faglige møtene vurderes som «viktige», sammen med noe møtevirksomhet knyttet til organisasjon. Kun 4 % av møtevirksomheten vurderes som «lite viktige».

Figur 9: Tabellen viser hvilke type møter som vurderes som «særlige viktige» (3), hvilke som vurderes som «viktige» (2) og hvilke

som vurderes som «mindre viktige» (1).

Rådsmøter, åpne møter og foredragene er en del av Bioteknologirådet og sekretariatets sentrale leveranser og tjeneste.

8.2 Møter via Skype, nett og telefon

Det vil ikke være realistisk å opprettholde samme møteaktivitet med kontorsted utenfor Oslo sentrum. I forbindelse med kartleggingen av de faktisk avholdte 529 møtene, er det vurdert om noen av disse kan erstattes med telefonmøter eller ulike former for nettmøter.

Det er vurdert at 16 % av møtene kan erstattes med møter uten fysisk oppmøte. Det er særlig møter knyttet til «organisasjon» som kan erstattes med hele 43 %. 19 % av de faglige møtene er videre vurdert å kunne gjennomføres uten fysisk oppmøte. Møter med en eller få personer er vurdert som lettest å erstatte med Skype o.l. Møter med mange deltakere, seminarer, eller møter som går over lang tid, er vanskeligere. Det er ikke realistisk å arrangere rådsmøter, åpne møter eller holde foredrag uten fysisk oppmøte.

30


Figur 10: Viser hvilke type møter som kan erstattes med Skype, nett og telefon.

8.3 Rådsmøter

Det vurderes som hensiktsmessig at rådsmøtene med 20 medlemmer og varamedlemmer fortsatt avholdes i Oslo, da de fleste bor i Oslo- og Akershusområdet. Tilsvarende for observatørene fra Helse- og omsorgsdepartementet (HOD), Klima- og miljødepartementet (KLD), Landbruks- og matdepartementet (LMD), Nærings- og fiskeridepartementet (NFD), Barne-likestillings- og inkluderingsdepartementet (BLD) og Kunnskapsdepartementet (KD), som inviteres til rådsmøtene.

I tillegg inviteres ofte eksterne personer som holder innlegg på rådsmøtene, og mange av disse har kontorsted i Oslo. Sett i forhold til tidsbruk og kostnader er det mest hensiktsmessig at sekretariatet reiser til Oslo for å arrangere og delta i rådsmøter, enn at rådsmedlemmer og andre reiser til Bergen, Trondheim eller Lillestrøm.

8.4 Bytte av eksterne brukere, fagpersoner og samarbeidspartnere

Med bakgrunn i de 529 møtene som faktisk ble avholdt av fem ansatte i Bioteknologirådet, er det vurdert hvilke møter som kan avholdes på alternative kontorsteder, og hvilke som må eller er mest hensiktsmessig å fortsatt avholde i Oslo. En rekke av møtene er med fageksperter. Dette kan være innen assistert befruktning, gentesting, eller et annet spesialisert tema. I dag er det mest kontakt med fagmiljøer i Oslo-regionen. Som vist i kapittel 4, er også brorparten av disse møtene i Oslo.

Det er imidlertid gjort en grundig vurdering av alle de 382 eksterne møtene avholdt i Norge, og om de kan gjennomføres med en lokal aktør på hhv. Lillestrøm, i Bergen eller Trondheim.

Med kontorsted på Lillestrøm kan bare to av møtene avholdes med lokale aktører og i registreringsperioden ble det ikke gjennomført noen møter i Lillestrøm. Med kontorsted i Bergen og Trondheim kan imidlertid hhv. 21 og 24 av møtene byttes ut med lokale aktører. Dette kommer i tillegg til de møtene som allerede avholdes i Bergen og Trondheim/Værnes, som er hhv. 11 og 10. Tar vi også høyde for at en del av møtene kan avholdes over telefon eller Skype blir tallene som følger:

31


Figur 11: Viser antall møter av det totale antall på 529 som kan arrangeres lokalt eller kan avholdes over telefon eller nett.

Selv om en betydelig del av møtene kan gjennomføres over telefon/Skype eller med lokale aktører, vil brorparten av møtene fortsatt måtte skje i Oslo.

I et langtidsperspektiv vil en naturlig utvikling være at en større del av møtevirksomheten gradvis flyttes nærmere nytt kontorsted ved at rådet blir etterspurt i større grad enn det som skjer i dag. Tilsvarende vil en over tid i mindre grad bli invitert med på ulike arrangementer og møteplasser i Oslo om den fysiske avstanden øker. Samtidig vil reisebehov til Oslo fortsette å være stort. Fordi i Oslo:

• avholdes rådsmøtene.

• har departementene og beslutningstakere kontorsted.

• finnes størst bredde av fagspesialister det fortsatt vil være behov for treffe.

• arrangeres hovedtyngden av relevante nasjonale fagmøter og seminarer som det er relevant å delta på eller bidra i.

32

0

500

1000

1500

2000

2500

3000

3500

4000

Oslo Bergen Trondheim Lillestrøm

Reisetid etter effektivisering Reisetid som bortfaller som følge av effektivisering


9 Vurdering av konsekvenser for virksomheten ved flytting til alternative kontorsteder

9.1 Reisetid

Bioteknologirådet har med bakgrunn i vurderingene i kapittel 8 beregnet hvor mye reisetid det antas å bli behov for ved en eventuell flytting. Møtene som kan erstattes med Skype, telefon og lokale aktører, og de møtene som er klassifisert som mindre viktige, er tatt ut. Beregningen viser total reisetid for syv ansatte, som er normalsituasjonen. Grunnlaget for beregningene er de samme 529 møtene, der en også har vurdert faktisk reisetid til hvert eneste møte for de ansatte. Tabellen under viser at en flytting til Bergen eller Trondheim vil medføre en økning i reisetid fra i dag ca. 1 050 timer til over 3 000 timer. Det betyr at for Trondheim vil reisetiden øke med ca. 2 000 timer for et samlet sekretariat. Dersom kontorstedet legges til Lillestrøm, blir det en økning på over 220 timer, som er en økning på over 20 %.

Figur 12: Mørk oransje farge viser beregnet total reisetid i timer ved de ulike lokaliseringsalternativene for ansatte i Bioteknologirådet til eksterne møter. Lys oransje farge viser reisetid som faller bort ved å erstatte møtet med lokal aktør, bruke Skype eller telefon, eller ikke å gjennomføre møter som er vurdert som lite viktige.

9.1.1 Reisetid for seniorrådgiverne, kontorsjef og direktør

Reisetiden fordeler seg ikke likt blant de ansatte. For å kartlegge dette er det i arbeidet spesifisert for hvem som har deltatt på de ulike 529 møtene. Seniorrådgiverne deltar omtrent likt på interne og eksterne møter. Ifølge kartleggingen brukte seniorrådgiverne i snitt 154 timer i reise t/r til eksterne møter i løpet av 12 måneder.

33


Figur 13: Reisetid i timer per ansatt i dag med kontorsted i Oslo, og estimert for kontorsted i Lillestrøm, Bergen og Trondheim. Møter som kan avholdes på video/telefon, med lokal aktør eller lite viktige møter, er tatt ut. Det er kun reisetid som er tatt med og ikke selve møtetiden.

Figur 12 viser at forskjellene vil være merkbare med kontorsted på Lillestrøm (ca. 20 % økning), men nær en tredobling med kontorsted i Bergen eller Trondheim. For seniorrådgiverne vil det bety en økning til omkring 430 timer med kontorsted i Bergen eller Trondheim.

Kontorsjefen er den personen som deltar minst på eksterne møter. Men også for denne personen vil et kontorsted i Bergen eller Trondheim medføre nær tredobling i reisetid fra i dag på ca. 30 timer til 85 om kontoret legges til Bergen eller Trondheim.

Det er direktøren som deltar på flest eksterne møter. Dette gjelder deltakelse på åpne møter, seminarer, foredrag samt møter knyttet til drift og administrasjon. For registreringsperioden brukte direktøren totalt 249 timer i reise t/r møter i Norge og utlandet. Med kontorsted i Lillestrøm, Bergen eller Trondheim vil reisetiden øke til hhv. 292, 696 og 699 timer per år. For Bergen og Trondheim vil dette tilsvare nær 40 % av arbeidstiden, og vil være krevende over tid.

9.2 Behov for flere ansatte

Ved flytting til Bergen eller Trondheim vil den totale reisetiden øke med over 2 000 timer, som tilsvarer mer enn ett årsverk. For å opprettholde dagens kvalitet på tjenesten må bemanningen minst økes tilsvarende.

9.3 Sannsynlighet for at ansatte følger en flytting av kontorsted

Ved en flytting ut av Oslo og Akershus er det grunn til å anta at få eller ingen av dagens medarbeidere i Bioteknologirådet vil flytte med til nytt kontorsted. Erfaringer fra tidligere utflytting av statlige virksomheter viser at få medarbeider flytter med. I tillegg har dagens medarbeidere i Bioteknologirådets sekretariat høy kompetanse på et spesialisert fagfelt, og det beste arbeidsmarkedet for sekretariatets ansatte er i Oslo. Derfor legges det til grunn at ved flytting av Bioteknologirådet ut av Oslo og Akershus, må organisasjonen stort sett bygges opp med nye medarbeidere.

34


10 Beregning av økonomiske konsekvenser

Følgende forutsetninger legges til grunn for beregning av kostnader ved de ulike lokasjonsalternativene:

Eventuell flytting av Bioteknologirådet gjelder fra 31. desember 2020. Husleie for Oslo / Lillestrøm lagt inn for sju ansatte, mens Bergen / Trondheim er lagt inn

for åtte ansatte.

Selv om det estimeres med åtte ansatte i Trondheim og Bergen, er reisekostnader beregnet for sju ansatte. En ny tilsetning er ment for å avlaste / dele på antall reiser som

er estimert hvis rådet flytter til enten Trondheim eller Bergen.

Dagens lønnsnivå er lagt til grunn og ekstra lønnsutgifter til en ekstra seniorrådgiver i Trondheim og Bergen.

Ved flytting av Bioteknologirådet til Bergen eller Trondheim er det få eller ingen av dagens ansatte som flytter med. Pendletillegg og evt. kompensasjoner er ikke tatt med.

Ved eventuell flytting til Trondheim eller Bergen er det medregnet ett år med dobbel husleie og ½ år med doble lønnsutgifter for sekretariatet i Oslo mens ny institusjon

bygges opp, men det er ikke tatt stilling til økte driftskostnader eller

rekrutteringskostnader.

Bioteknologirådet fortsetter virksomheten med mellom 7 – 8 møter i året, møtene avholdes i Oslo som i dag.

Arealbehovet beregnes med 26m2 per ansatt. Erfaring viser at med under 10 ansatte er det vanskelig å skaffe tilfredsstillende lokaler som har alle nødvendige funksjoner med

23m2 per ansatt.

Beregning av reisekostnader samsvarer ikke fullt ut med regnskapsåret 2016 både fordi dette er en modellering av kostnader for ett år, og bla. fordi kartleggingen er gjort i en

annen periode enn regnskapsåret og at diettkostnader ikke er tatt med.

Flyttekostnader antatt kr 100 000,- hvis rådet flytter til Lillestrøm / annet sted i Oslo og kr 150 000,- hvis rådet flytter til Bergen / Trondheim.

Nye lokaler skal leies. Kvadratmeterpris som er lagt til grunn, fremgår av tabellen under. Vi har tatt utgangspunkt i høyest kvadratmeterpris for å få mest sammenlignbare

resultat utfra dataene vi har.

By | Kostnader Leie, kr/kvm Felleskostnader, kr/kvm Kilde

Oslo 1400-2600 320 Arealstatistikks leieoversikt 2.kvartal 2017

Lillestrøm 2100-2300 320 Statsbygg*

Trondheim 1400-2000 320 Unions markedsrapport vår 2017

Bergen 1600-2200 320 Unions markedsrapport vår 2017

Figur 14: Tabellen viser kvadratmeterprisen som er lagt til grunn for beregning av leiekostnader.

*Statsbygg: priser hentet for et oppdrag i sentrum av Lillestrøm

I underkapitlene er totale kostnader for alternative kontorsteder, samt Oslo, estimert. Det understrekes at dette er estimater, og at det er knyttet usikkerhet til kostnadsanslagene.

35


10.1 Beholde kontorsted i Oslo

Alternativet å leie nye lokaler i Oslo eller bli i samme lokaler i Oslo sentrum er estimert for å sammenligne kostnadene ved å ikke flytte ut av Oslo, samt dagens leiekontrakt.

Figur 15: Estimerte kostnader ved at Bioteknologirådet flytter innenfor Oslo, samt dagens situasjon. Viser at flytting til nye lokaler i

Oslo vil innebære et budsjettbehov i flytteåret på 8 875 302kroner. Årlige budsjett etter flytteåret er estimert til å utgjøre 8 777 289

kroner.

Kartlegging og vurdering av gjennomførte møter viser at kostnadene knyttet til møtevirksomhet kan reduseres noe ved å bruke nett- og telefonmøter når det er mulig. Når høyeste kvadratmeterpris i Oslo legges til grunn, er dagens leiekontrakt mer gunstig. Usikkerheten ligger i hvilken pris som blir fremforhandlet for neste periode for dagens lokaler. Basert på datagrunnlaget (vist i figur 14), er det mulig å leie lokaler til en lavere pris i Os

Documents

Lokalisering av Bioteknologirådet · 2019. 4. 3. · mennesker og bioteknologi . å drfte etiske og samfunnsmessige sprsmål i tilknytning til bioteknologisk virksomhet og å drive