Lovdata (NOR) - Forskrift om tekniske krav og godkjenning av kjøretøy, deler og utstyr (kjøretøyforskriften)

Dato FOR-1994-10-04-918

Departement Samferdselsdepartementet

Publisert I 1994 1652

Ikrafttredelse 01.01.1995, 01.01.1996, 01.01.1997

Sist endret FOR-2013-12-10-1501 fra 01.01.2014

Endrer FOR-1990-01-25-91

Gjelder for Norge

Hjemmel LOV-1965-06-18-4-§13, LOV-1965-06-18-4-§14, LOV-1965-06-18-4-§15, LOV-1965-06-18-4-§16, FOR-1980-11-24-1

Kunngjort

Rettet 29.05.2012 (§ 6-3 nr. 1)

Korttittel Kjøretøyforskriften

Kapitteloversikt:

Kap. 1. Generelle bestemmelser (§§ 1-1 - 1-15)

Kap. 2. Definisjoner (§§ 2-1 - 2-7)

Kap. 3. EØF-typegodkjenning av biler og deres tilhengere (§§ 3-0 - 3-16)

Kap. 4. EØF-typegodkjenning av to- og trehjulede motorvogner (§§ 4-1 - 4-12)

Kap. 5. EF-typegodkjenning av traktor, tilhenger til traktor og utskiftbar trukket maskin (§§ 5-1 - 5-12)

Kap. 6. Nasjonal godkjenning av kjøretøy og deler m.m. (§§ 6-1 - 6-17)

Kap. 7. Reparasjon - ombygging - oppbygging (§§ 7-1 - 7-2)

Kap. 8. Spesielle kjøretøy (§§ 8-1 - 8-7)

Kap. 9. Alminnelige bestemmelser om konstruksjon og utstyr (§9-1)

Kap. 10. Vektgaranti, vektfordeling og dimensjoner (§§ 10-1 - 10-6)

Kap. 11. Ramme eller annen bærende konstruksjon (§11-1)

Kap. 12. Aksler, fjærer, belter og støtdempere (§§ 12-1 - 12-5)

Kap. 13. Hjul, dekk (§§ 13-1 - 13-7)

Kap. 14. Karosseri, lasteplan m.m. (§§ 14-1 - 14-8)

Kap. 15. Beskyttelsesvegg i godsrom

Kap. 16. Bilbelter/sikkerhetsbelter/merking (§§ 16-1 - 16-8)

Kap. 17. Inn- og utgang, nødutgang (§§ 17-1 - 17-4)

Kap. 18. Sitteinnretninger, persontall (§§ 18-1 - 18-9)

Kap. 19. Betjeningsinnretninger m.m. (§§ 19-1 - 19-4)

Kap. 20. Oppvarming, ventilasjon og klimaanlegg (§§ 20-1 - 20-3)

Kap. 21. Styring (§§ 21-1 - 21-4)

Kap. 22. Drivstoffanlegg (§§ 22-1 - 22-8)

Lovdata - Forskrift om tekniske krav og godkjenning av kjøretøy, deler o... http://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/1994-10-04-918/*

1 av 185 28.02.2014 19:43

Kap. 23. Motor og drivverk (§§ 23-1 - 23-8)

Kap. 24. Støy (§§ 24-1 - 24-11)

Kap. 25. Avgass (§§ 25-1 - 25-26)

Kap. 26. Bremser (§§ 26-1 - 26-10)

Kap. 27. Elektrisk utstyr, elektromagnetisk støy (§§ 27-1 - 27-8)

Kap. 28. Lys, lyssignal, refleks (§§ 28-1 - 28-21)

Kap. 29. Lydsignal (§§ 29-1 - 29-3)

Kap. 30. Speil (§§ 30-1 - 30-7)

Kap. 31. Vindu m.m. (§§ 31-1 - 31-8)

Kap. 32. Skjerming av hjul (§§ 32-1 - 32-6)

Kap. 33. Underkjøringshinder (§§ 33-1 - 33-6)

Kap. 34. Låsutstyr, tyverisikring (§§ 34-1 - 34-3)

Kap. 35. Hastighetsmåler (§§ 35-1 - 35-5)

Kap. 36. Transportutstyr (§36-1)

Kap. 37. Hjelpe- og arbeidsutstyr (§37-1)

Kap. 38. Tilhengerkopling - drag (§§ 38-1 - 38-7)

Kap. 39. Kjennemerker, antall og plassering (§§ 39-1 - 39-12)

Kap. 40. (Opphevet)

Kap. 41. Varseltrekanter og refleksvester (§§ 41-1 - 41-2)

Kap. 42. Styrthjelmer (§42-1)

Kap. 43. Barnesikringsutstyr (§§ 43-1 - 43-4)

Kap. 44. Sidehinder (§§ 44-1 - 44-6)

Kap. 45. Lastsikringsutstyr (§45-1)

Kap. 46. Vernedress (§46-1)

Kap. 47. Hastighetsbegrenser (§47-1)

Kap. 48. Kollisjonsegenskaper for bil (§§ 48-1 - 48-4)

Kap. 49. Drivstofforbruk og CO 2-utslipp (§§ 49-1 - 49-3)

Kap. 50. Gjenbruk, gjenvinning og nyttiggjøring (§50-1)

Vedlegg 1 til kjøretøyforskriften.

Vedlegg 2 til kjøretøyforskriften

Hjemmel: Fastsatt av Vegdirektoratet 4. oktober 1994 med hjemmel i vegtrafikklov 18. juni 1965 nr. 4 § 13, § 14, § 15 og § 16, jf. delegeringsvedtak 24. november 1980 nr. 1.EØS-henvisninger: EØS-avtalen vedlegg II kap. I nr. 1 (direktiv 70/156/EØF endret ved direktiv 95/54/EF, direktiv 96/27/EF, direktiv 96/79/EF, direktiv 97/27/EF, direktiv98/14/EF, direktiv 98/91/EF, direktiv 2000/40/EF, direktiv 2001/56/EF endret ved direktiv 2006/119/EF, direktiv 2001/116/EF, direktiv 2004/3/EF, direktiv 2004/78/EF, direktiv2004/104/EF, direktiv 2005/49/EF, direktiv 2005/66/EF, direktiv 2005/64/EF, direktiv 2006/28/EF, direktiv 2007/37/EF, forordning (EF) nr. 715/2007, nr. 2 (direktiv 70/157/EØFendret ved direktiv 96/20/EF, direktiv 1999/101/EF og direktiv 2007/34/EF), nr. 3 (direktiv 70/220/EØF endret ved direktiv 94/12/EF, direktiv 96/44/EF, direktiv 96/69/EF, direktiv98/69/EF, direktiv 98/77/EF, 1999/102/EF, direktiv 2001/1/EF, direktiv 2001/100/EF, direktiv 2002/80/EF og direktiv 2003/76/EF), nr. 4 (direktiv 70/221/EØF endret ved direktiv97/19/EF, direktiv 2000/8/EF og direktiv 2006/20/EF), nr. 5 (direktiv 70/222/EØF), nr. 6 (direktiv 70/311/EØF endret ved direktiv 1999/7/EF), nr. 7 (direktiv 70/387/EØF endretved direktiv 98/90/EF og direktiv 2001/31/EF), nr. 8 (direktiv 70/388/EØF), nr. 9 (direktiv 71/127/EØF), nr. 10 (direktiv 71/320/EØF endret ved direktiv 98/12/EF og direktiv2002/78/EF), nr. 11 (direktiv 72/245/EØF endret ved direktiv 95/54/EF, direktiv 2004/104/EF, direktiv 2005/49/EF, direktiv 2005/83/EF og direktiv 2006/28/EF), nr. 12 (direktiv72/306/EØF endret ved direktiv 97/20/EF og direktiv 2005/21/EF), nr. 13 (direktiv 74/60/EØF endret ved direktiv 2000/4/EF), nr. 14 (direktiv 74/61/EØF endret ved direktiv95/56/EF), nr. 15 (direktiv 74/297/EØF), nr. 16 (direktiv 74/408/EØF endret ved direktiv 96/37/EF og direktiv 2005/39/EF), nr. 17 (direktiv 74/483/EØF, endret ved direktiv2007/15/EF), nr. 18 (direktiv 75/443 endret ved direktiv 97/39/EF), nr. 19 (direktiv 76/114/EØF), nr. 20 (direktiv 76/115/EØF endret ved direktiv 96/38/EF og direktiv 2005/41/EF),nr. 21 (direktiv 76/756/EØF endret ved direktiv 97/28/EF, direktiv 2007/35/EF og direktiv 2008/89/EF), nr. 22 (direktiv 76/757/EØF endret ved direktiv 97/29/EF), nr. 23 (direktiv76/758/EØF endret ved direktiv 97/30/EF), nr. 24 (direktiv 76/759/EØF endret ved direktiv 1999/15/EF), nr. 25 (direktiv 76/760/EØF endret ved direktiv 97/31/EF), nr. 26 (direktiv


2 av 185 28.02.2014 19:43

76/761/EØF endret ved direktiv 1999/17/EF), nr. 27 (direktiv 76/762/EØF endret ved direktiv 1999/18/EF), nr. 28 (direktiv 77/389/EØF endret ved direktiv 96/64/EF), nr. 29(direktiv 77/538/EØF endret ved direktiv 1999/14/EF), nr. 30 (direktiv 77/539/EØF endret ved direktiv 97/32/EF), nr. 31 (direktiv 77/540/EØF endret ved direktiv 1999/16/EF), nr.32 (direktiv 77/541/EØF endret ved direktiv 96/36/EF, direktiv 2000/3/EF og direktiv 2005/40/EF), nr. 33 (direktiv 77/649/EØF), nr. 34 (direktiv 78/316/EØF endret ved direktiv94/53/EF), nr. 35 (direktiv 78/317/EØF), nr. 36 (direktiv 78/318/EØF endret ved direktiv 94/68/EF), nr. 37 (direktiv 78/548/EØF), nr. 38 (direktiv 78/549/EØF endret ved direktiv94/78/EF), nr. 39 (direktiv 78/932/EØF), nr. 40 (direktiv 78/1015/EØF), nr. 41 (direktiv 80/780/EØF), nr. 42 (direktiv 80/1268/EØF endret ved direktiv 1999/100/EF og direktiv2004/3/EF), nr. 43 (direktiv 80/1269/EØF endret ved direktiv 97/21/EF og direktiv 1999/99/EF), nr. 44 (direktiv 88/77/EØF endret ved direktiv 91/542/EF, direktiv 96/1/EF, direktiv1999/96/EF og direktiv 2001/27/EF), nr. 45 (direktiv 89/297/EØF), nr. 45a (direktiv 91/226/EØF), nr. 45b (direktiv 92/21/EØF endret ved direktiv 95/48/EF), nr. 45c (direktiv92/22/EØF endret ved direktiv 2001/92/EF), nr. 45d (direktiv 92/23/EØF endret ved direktiv 2001/43/EF og direktiv 2005/11/EF), nr. 45e (direktiv 92/24/EØF endret ved direktiv2004/11/EF), nr. 45f (direktiv 92/61/EØF endret ved direktiv 2000/7/EF), nr. 45g (direktiv 92/114/EØF), nr. 45h (direktiv 93/14/EØF endret ved direktiv 2006/27/EF), nr. 45i(direktiv 93/29/EØF med endringer, som erstattet ved direktiv 2009/80/EF), nr. 45j (direktiv 93/30/EØF), nr. 45k (direktiv 93/31/EØF endret ved direktiv 2000/72/EF), nr. 45l(direktiv 93/32/EØF med endringer, som erstattet ved direktiv 2009/79/EF) nr. 45m (direktiv 93/33/EØF endret ved direktiv 1999/23/EF), nr. 45n (direktiv 93/34/EØF medendringer, som erstattet ved 2009/139/EF) nr. 45o (direktiv 93/92/EØF endret ved direktiv 2000/73/EF), nr. 45p (direktiv 93/93/EØF endret ved direktiv 2004/86/EF), nr. 45q(direktiv 93/94/EØF med endringer, som erstattet ved direktiv 2009/62/EF), nr. 45r (direktiv 94/20/EF), nr. 45s (direktiv 95/1/EF endret ved direktiv 2002/41/EF og direktiv2006/27/EF), nr. 45t (direktiv 95/28/EF), nr. 45u (direktiv 96/27/EF), nr. 45v (direktiv 96/79/EF endret ved direktiv 1999/98/EF), nr. 45w (direktiv 97/27/EF endret ved direktiv2003/19/EF), nr. 45x (direktiv 97/24/EF endret ved direktiv 2002/51/EF, direktiv 2003/77/EF, direktiv 2005/30/EF endret ved direktiv 2006/120/EF, direktiv 2006/27/EF, direktiv2006/72/EF og direktiv 2009/108/EF), nr. 45y (direktiv 2001/85/EF), nr. 45za (direktiv 2002/24/EF endret ved direktiv 2003/77/EF og direktiv 2005/30/EF endret ved direktiv2006/120/EF), nr. 45zb (direktiv 2002/51/EF), nr. 45zc (direktiv 2003/97/EF endret ved direktiv 2005/27/EF), nr. 45zd (direktiv 2003/102/EF), nr. 45zf (direktiv 2004/104/EF), nr.45zg (direktiv 2005/30/EF endret ved direktiv 2006/120/EF), nr. 45zh (direktiv 2005/49/EF), nr. 45zi (direktiv 2005/39/EF), nr. 45zj (direktiv 2005/40/EF), nr. 45zk (direktiv2005/41/EF), nr. 45zl (direktiv 2005/55/EF endret ved forordning (EF) nr. 715/2007 og direktiv 2008/74/EF), nr. 45zm (direktiv 2005/66/EF), nr. 45zn (direktiv 2009/1/EF), nr.45zo (direktiv 2005/78/EF endret ved direktiv 2006/51/EF), nr. 45zp (vedtak 2006/368/EF), nr. 45zq (direktiv 2006/40/EF), nr. 45zr (forordning (EF) nr. 706/2007) og nr. 45zs(direktiv 2003/97/EF sist endret ved direktiv 2007/38/EF), nr. 45zt (forordning (EF) nr. 715/2007) endret ved forordning (EF) nr. 692/2008), nr. 45zu (forordning (EF) nr.692/2008), nr. 45zv (direktiv 2009/67/EF), nr. 45zw (direktiv 2009/78/EF), kap. II nr. 1 (direktiv 74/150/EØF endret ved direktiv 97/54/EF, direktiv 2000/25/EF og direktiv2001/3/EF), nr. 2 (direktiv 74/151/EØF endret ved direktiv 97/54/EF, direktiv 98/38/EF og direktiv 2006/26/EF), nr. 5 (direktiv 74/347/EØF endret ved direktiv 97/54/EF), nr. 6(direktiv 75/321/EØF endret ved direktiv 97/54/EF og direktiv 98/39/EF), nr. 7 (direktiv 75/322/EØF endret ved direktiv 97/54/EF, direktiv 2000/2/EF og direktiv 2001/3/EF), nr. 8(direktiv 76/432/EØF endret ved direktiv 96/63/EF og direktiv 97/54/EF), nr. 9 (direktiv 76/763/EØF endret ved direktiv 82/890/EØF, direktiv 1999/86/EF og direktiv 2010/52/EU),nr. 10 (direktiv 73/311/EØF endret ved vedtak 96/627/EF, vedtak 2000/63/EF og direktiv 2006/26/EF), nr. 11 (direktiv 2009/57/EF), nr. 12 (direktiv 77/537/EØF endret ved direktiv97/54/EF), nr. 13 (direktiv 78/764/EØF endret ved direktiv 82/890/EØF, 83/190/EØF, direktiv 88/465/EØF og direktiv 1999/57/EF), nr. 17 (direktiv 2009/75/EF), nr. 18 (direktiv80/720/EØF endret ved direktiv 82/890/EØF, direktiv 88/414/EØF, direktiv 2010/22/EU og direktiv 2010/62/EU), nr. 19 (direktiv 86/297/EØF endret ved direktiv 2010/62/EU ogdirektiv 2012/24/EU), nr. 20 (direktiv 86/298/EØF endret ved direktiv 89/682/EØF, direktiv 2000/19/EF, direktiv 2005/67/EF og direktiv 2010/22/EU), nr. 21 (direktiv 86/415/EØFendret ved direktiv 97/54/EF og direktiv 2010/22/EU), nr. 22 (direktiv 87/402/EØF endret ved direktiv 89/681/EØF, direktiv 2000/22/EF, direktiv 2005/67/EF og direktiv2010/22/EU), nr. 23 (direktiv 89/173/EØF med endringer, som erstattet ved direktiv 2009/144/EF endret ved direktiv 2010/52/EU, direktiv 2010/62/EU og direktiv 2013/8/EU), nr.24 (direktiv 98/38/EF), nr. 25 (direktiv 98/39/EF), nr. 26 (direktiv 2000/2/EF), nr. 27 (direktiv 2001/3/EF), nr. 28 (direktiv 2003/37/EF endret ved direktiv 2004/66/EF, direktiv2005/13/EF, direktiv 2005/67/EF, direktiv 2010/22/EU og direktiv 2010/62/EU), nr. 29 (direktiv 2000/25/EF endret ved direktiv 2005/13/EF, direktiv 2010/22/EU, direktiv2011/72/EU og direktiv 2011/87/EU), nr. 30 (direktiv 2008/2/EF), nr. 31 (direktiv 2009/64/EF), nr. 32 (direktiv 2009/63/EF), nr. 33 (direktiv 2009/66/EF), nr. 34 (direktiv2009/76/EF), nr. 35 (direktiv 2009/58/EF), nr. 36 (direktiv 2009/59/EF), nr. 37 (direktiv 2009/60/EF endret ved direktiv 2010/62/EU), nr. 38 (direktiv 2009/61/EF) og nr. 39(direktiv 2009/68/EF), kap. XIX nr. 1 (direktiv 98/34/EF), kap. XXIV nr. 1a (direktiv 97/68/EF endret ved direktiv 2004/26/EF) og vedlegg XIII nr. 15a (direktiv 96/53/EF), nr.16a (direktiv 96/96/EF endret ved direktiv 2001/9/EF og direktiv 2003/27/EF), nr. 17 (direktiv 89/459/EØF) og nr. 17b (direktiv 92/6/EØF endret ved direktiv 2002/85/EF).

Forskriften ble opprinnelig kunngjort summarisk. Senere ble kapittel 1 og 2 lagt inn i basen. Kapittel 3 til 49 samt vedlegg ble lagt inn 14. mai 2004 med endringer pr. 3. mars 2004nr. 513. Kapittel 50 ble tilføyd ved forskrift 15 des 2006 nr. 1548.

Endringer: Endret ved forskrifter 1 juni 1995 nr. 585, 21 juni 1995 nr. 615, 5 jan 1996 nr. 11, 22 jan 1996 nr. 120, 31 jan 1996 nr. 128, 20 feb 1996 nr. 211, 14 juni 1996 nr. 594,23 apr 1997 nr. 1536, 17 juni 1997 nr. 769, 16 sep 1997 nr. 1060, 29 sep 1997 nr. 1102, 25 nov 1997 nr. 1379, 16 jan 1998 nr. 89, 20 jan 1998 nr. 91, 6 juli 1998 nr. 801, 22 mars1999 nr. 671, 28 juli 1999 nr. 875, 25 aug 1999 nr. 1044, 23 sep 1999 nr. 1063, 22 sep 1999 nr. 1118, 13 okt 1999 nr. 1122, 9 des 1999 nr. 1503, 15 mars 2000 nr. 299, 17 april2000 nr. 329, 26 okt 2000 nr. 1081, 12 jan 2001 nr. 40, 27 mars 2001 nr. 313, 27 april 2001 nr. 452, 30 april 2001 nr. 456, 15 aug 2001 nr. 922, 24 sep 2001 nr. 1096, 19 sep2001 nr. 1246, 20 des 2001 nr. 1542, 6 mars 2002 nr. 518, 7 mars 2002 nr. 519, 8 mai 2002 nr. 520, 1 juni 2002 nr. 521, 4 feb 2002 nr. 135, 17 juli 2002 nr. 894, 20 sep 2002 nr.1075, 18 nov 2002 nr. 1293, 9 jan 2003 nr. 22, 24 sept 2002 nr. 1865, 14 feb 2003 nr. 202, 3 des 2002 nr. 1868, 8 mai 2003 nr. 598, 28 mai 2003 nr. 658, 21 juli 2003 nr. 1009,11 aug 2003 nr. 1051, 20 okt 2003 nr. 1279, 9 des 2003 nr. 1485, 12 jan 2004 nr. 186, 13 jan 2004 nr. 187, 3 mars 2004 nr. 513, 4 juni 2004 nr. 820, 11 juni 2004 nr. 833, 17 juni2004 nr. 924, 30 sep 2004 nr. 1306, 16 nov 2004 nr. 1470, 16 nov 2004 nr. 1471, 23 des 2004 nr. 1810, 18 jan 2005 nr. 32, 26 jan 2005 nr. 50, 7 mars 2005 nr. 222, 31 mars2005 nr. 274, 26 mai 2005 nr. 485, 12 aug 2005 nr. 891, 14 okt 2005 nr. 1226, 10 nov 2005 nr. 1290, 30 nov 2005 nr. 1344, 3 april 2006 nr. 452, 8 mai 2006 nr. 486, 15 mai 2006nr. 525, 30 juni 2006 nr. 867, 18 aug 2006 nr. 984, 2 nov 2006 nr. 1204, 10 nov 2006 nr. 1286, 6 des 2006 nr. 1371, 12 des 2006 nr. 1410, 8 des 2006 nr. 1505, 15 des 2006 nr.1548, 21 des 2006 nr. 1634, 19 jan 2007 nr. 54, 22 des 2006 nr. 1606, 26 feb 2007 nr. 207, 14 feb 2007 nr. 224, 30 mars 2007 nr. 376, 30 mars 2007 nr. 390, 17 april 2007 nr.419, 2 mai 2007 nr. 463, 15 mai 2007 nr. 519, 29 juni 2007 nr. 831, 30 okt 2007 nr. 1201, 27 april 2006 nr. 449, 27 feb 2008 nr. 212, 21 nov 2007 nr. 1275, 22 mai 2008 nr. 483,16 juli 2008 nr. 941, 22 sep 2008 nr. 1038, 17 juli 2008 nr. 921, 19 sep 2008 nr. 1034, 27 okt 2008 nr. 1157, 31 okt 2008 nr. 1184, 17 des 2008 nr. 1532, 26 jan 2009 nr. 100, 13mars 2009 nr. 301, 28 april 2009 nr. 458, 9 okt 2009 nr. 1264, 2 nov 2009 nr. 1331, 11 des 2009 nr. 1505, 31 mai 2010 nr. 734, 18 juni 2010 nr. 928, 21 mai 2010 nr. 712 somerstattet forskrift 7 mai 2010 nr. 677, 28 juni 2010 nr. 1040, 15 sep 2010 nr. 1273, 20 okt 2010 nr. 1360, 10 des 2010 nr. 1590, 17 des 2010 nr. 1748, 28 mars 2011 nr. 323, 5 mai2011 nr. 458, 26 mai 2011 nr. 555, 26 juli 2011 nr. 793, 8 aug 2011 nr. 813, 27 sep 2011 nr. 955, 27 sep 2011 nr. 969, 12 okt 2011 nr. 1019, 1 nov 2011 nr. 1068, 7 des 2011 nr.1237, 13 des 2011 nr. 1274, 3 jan 2012 nr. 5, 12 des 2011 nr. 1535, 11 april 2012 nr. 305, 25 mai 2012 nr. 453, 9 aug 2012 nr. 799, 5 juli 2012 nr. 818, 11 des 2012 nr. 1222, 19april 2013 nr. 394, 11 des 2012 nr. 1192 som endret ved forskrift 23 mai 2013 nr. 575, 10 juli 2013 nr. 893, 26 juli 2013 nr. 931, 19 sep 2013 nr. 1106, 9 okt 2013 nr. 1206, 20 juni2013 nr. 679, 9 des 2013 nr. 1431, 10 des 2013 nr. 1501.Rettelser: 14.05.2004 (kap. 3 - 49 samt vedlegg lagt inn), 21.07.2004 (flere paragr), 23.07.2004 (§ 2-2 nr. 5), 02.11.2004 (§ 47-1 nr. 3), 24.01.2005 (§ 28-15 nr. 7.2.),14.09.2005 (§ 25-18 nr 4.1), 24.10.2005 (§ 39-10), 17.07.2006 (flere paragr.), 29.05.2012 (§ 6-3 nr. 1).

Kap. 1. Generelle bestemmelser§ 1-1. Forskriftens virkeområde m.m.1. Denne forskrift får anvendelse for kjøretøy som registreres første gang eller tas i bruk uten registreringsplikt i Norge 1. januar 1995 ellersenere.

Den får også anvendelse for deler omsatt eller tatt i bruk e.l. - avhengig av hva slags ikrafttredelsesbestemmelse som gjelder - 1. januar1995 eller senere.

Forskriften får ikke anvendelse for kjøretøy som omfattes av forskrift 5. juli 2012 nr. 817 om godkjenning av bil og tilhenger til bil.For bil og tilhenger til bil som omfattes av kjøretøyforskriften og som ombygges til annen kjøretøygruppe etter 15. september 2012 skal

likevel de definisjoner gjelde som følger av forskrift om bil og tilhenger til bil på ombyggingstidspunktet.Endringer i denne forskrift som gjelder skjerpende tilbakevirkende krav for bil og tilhenger til bil, vil bli inntatt i forskrift om

godkjenning av bil og tilhenger til bil.2. For kjøretøy eller deler typegodkjent i Norge før 1. januar 1995 gjelder forskrifter for kjøretøy som registreres første gang eller tas i brukuten registreringsplikt i Norge 1. januar 1996 (for moped 1. januar 1997) eller senere.

Tilsvarende gjelder for typegodkjente deler som omsettes eller tas i bruk e.l.- avhengig av hva slags ikrafttredelsesbestemmelse somgjelder - 1. januar 1996 eller senere.3. For kjøretøy registrert eller tatt i bruk første gang før hhv. 1. januar 1995 (jfr. nr. 1), 1. januar 1996 (jfr. nr. 2) eller 1. januar 1997(moped, jfr. nr. 2), gjelder forskrift om krav til kjøretøy av 25. januar 1990 nr. 91, herunder definisjonene der.

Tilsvarende gjelder for deler omsatt eller tatt i bruk e.l. - avhengig av hva slags ikrafttredelsesbestemmelse som gjelder - før 1. januar


3 av 185 28.02.2014 19:43

1995.Kravene i denne forskrift tillates fulgt for kjøretøy og deler som nevnt i første og andre ledd.

4. Forskriften får også virkning for deler og utstyr til kjøretøy registrert eller tatt bruk første gang før hhv. 1. januar 1995 jfr. nr. 1) eller 1.januar 1996 (jfr. nr. 2), i den utstrekning dette blir fastsatt i vedlegg til denne forskrift. I vedlegget fastsettes også andre eventuelle endringer iforskrift om krav til kjøretøy.

5. Forskriften gjelder ikke for:

- sykkel- kjøretøy, dersom føreren regnes som gående etter trafikkreglene.- pansrede stridskjøretøy

6. Med unntak av kap. 24, 25 og 27, gjelder ikke forskriften for motorvogn bestemt til å føres av gående.

0 Endret ved forskrift 5 juli 2012 nr. 818 (i kraft 15 sep 2012).

§ 1-2. Forholdet til tidligere bestemmelserNår det ved endring i denne forskrift iverksettes nye og strengere bestemmelser, skal tidligere bestemmelser på området fortsette å

gjelde for kjøretøy/deler allerede registrert/tatt i bruk/omsatt, med mindre noe annet er spesielt fastsatt.

§ 1-3. Forholdet til nye bestemmelserNår det i denne forskrift er fastsatt at en bestemmelse trer i kraft en viss dato, skal dette ikke være til hinder for at bestemmelsen følges

straks, med mindre noe annet fremgår av sammenhengen.Når det i denne forskrift er vist til et EF-direktiv, skal det ikke være til hinder for at senere endringer av dette direktiv kan godtas.For bil og tilhenger til bil som omfattes av denne forskrift godtas også dokumentasjon av krav og kravnivå som følger av forskrift 5. juli

2012 nr. 817 om godkjenning av bil og tilhenger til bil. For bil gruppe M1 eller N1(hele bilen) produsert i store serier for land utenomEØS-området kan også forordning (EF) nr. 183/2011 benyttes.

0 Endret ved forskrift 5 juli 2012 nr. 818 (i kraft 15 sep 2012).

§ 1-4. Ombygging av kjøretøyer1. Når et kjøretøy ombygges til annen kjøretøygruppe, skal kjøretøyet tilfredsstille de krav som gjelder for den nye gruppen. Dog kankjøretøy som har vært registrert i Norge i minst 3 år, ombygges til annen kjøretøygruppe uten at kjøretøyet kreves å oppfylle de krav til støy,avgass, bremser og kollisjonsegenskaper som gjelder for den nye gruppen.

2. Med mindre annet fremgår, og bortsett fra unntaket i nr. 1, skal de kravene gjelde som gjaldt på det tidspunktet kjøretøyet ble registrertførste gang eller tatt i bruk uten registreringsplikt i Norge.

3. Når et kjøretøy ombygges til annen kjøretøygruppe, skal, med mindre annet fremgår, de definisjoner og klassifiseringsregler gjelde somgjelder på tidspunktet for omregistreringen. For kjøretøy, som ikke er registreringspliktig (når ombyggingen er foretatt), gjelder tilsvarende,dog slik at tidspunktet for avsluttet ombygging er avgjørende.

4. Bestemmelsene i denne paragraf gjelder ikke dersom annet fremgår av reglene for EØF-typegodkjenning.

§ 1-5. Krav til kjøretøy/utstyr i brukKjøretøy/utstyr i bruk skal opprettholdes i slik utførelse/vedlikeholdes slik at de til en hver tid tilfredsstiller de krav som gjaldt ved første

gangs registrering, eller ibruktagelse uten registreringsplikt, med mindre annet fremgår i de enkelte kapitler.

§ 1-6. Unntak ved ikrafttredelse av nye bestemmelser1. Kjøretøy - forutsatt at det dreier seg om rimelig antall - som er importert eller produsert har i landet før ikrafttredelsesdatoen for en nybestemmelse og som ikke tilfredsstiller denne bestemmelse, kan godkjennes (registreres) også etter denne dato når de tilfredsstiller de kravsom ble stilt til kjøretøyene før denne dato.

2. Ved godkjenning/registrering skal regionvegkontoret forlange dokumentert at kjøretøyet er importert eller produsert her i landet førvedkommende bestemmelses ikrafttredelsesdato. Som bevis vil kunne godtas den på registreringsmeldingen (blankett nr. 221) påførtefortollingsdato. Når kjøretøyet har stått på transittlager og blitt fortollet først etter nevnte ikrafttredelsesdato, kan f.eks. erklæring fratollvesenet i form av eget dokument eller anmerkning på registreringsmeldingen godtas.

3. På registerkortet og i vognkortet skal gjøres anmerkning om at kjøretøyet er godkjent etter foranstående dispensasjonsordning og hvilkebestemmelser det gjelder.

4. Bestemmelsene i denne paragraf gjelder ikke ved EØF-typegodkjenning av motorkjøretøy og deres tilhenger, jfr. § 3-10.

§ 1-7. Unntak for bruktimporterte kjøretøyKjøretøy som tidligere har vært registrert, eller tatt i bruk uten registreringsplikt i annet land skal tilfredsstille de krav som i Norge gjaldt

på det tidspunkt kjøretøyet ble registrert eller tatt i bruk i annet land.


4 av 185 28.02.2014 19:43

§ 1-8. Unntak ved godkjenning av kjøretøy importert som arvegods eller ved eiers flytting1. Kjøretøy som har vært registrert i utlandet og som importeres som arvegods, kan godkjennes uten at kravene i denne forskrift er oppfylt.Se dog nr. 2 og 3.

Forutsetningen for at kjøretøyet kan anses som arvegods, er at Tollvesenet har godtatt det som arvegods («motorvogner som innføressom arvegods») ved å innvilge det avgiftsfradrag eller avgiftsfritak.

Unntak fra kravene i denne forskrift kan også gis til kjøretøy som tas med fra utlandet i forbindelse med flytting til eller etablering iNorge, og som registreres på kjennemerker med gule tegn på blå, reflekterende bunn («diplomatkjennemerker») eller som registreres påinternasjonale organisasjoner i Norge eller deres personale som nyter personlig tollfrihet, i den grad dette følger av folkeretten eller av særskiltoverenskomst, forutsatt at kjøretøyet importeres til eget bruk, og det gis avgiftsfrihet, avgiftsnedsettelse eller avgiftstilskudd for engangsavgift.Slikt kjøretøy anses ved eventuelt senere salg i Norge som tidligere registrert her i landet hva angår tekniske krav.2. Kjøretøy som godkjennes etter nr. 1 må tilfredsstille kravene i motorvognforskriftene av 3. juni 1942 samt bestemmelser gitt medhjemmel i disse.

3. Likeledes skal følgende krav i denne forskrift være tilfredsstilt:

a) Alle krav som er gjort tilbakevirkende, dvs. at de også gjelder for tidligere registrerte kjøretøy.b) Krav om bilbelter i forsetet, jfr. kap. 16, dog slik at bilbelter som er montert ved importen skal godkjennes, såfremt de er utstyrt med

godkjenningsmerke fra kjøretøyets tidligere registreringsland eller det på annen måte godtgjøres at beltene tilfredsstiller visse normer.Det forutsettes dog at bilbelte ved dør skal være trepunktsbelte med hoftebånd og diagonalbånd fast forbundet med hverandre (ikkedelbart).

Beltesystemer hvor diagonaldelen av beltet festes automatisk, og hvor hoftebeltedelen festes manuelt (ett håndgrep), anses idenne forbindelse likeverdig med ordinært trepunktsbelte.

c) Krav om speil, jfr. kap. 30.d) Krav til LPG-drivstoffanlegg på bil, jf. § 22-6.

4. På registerkortet og i vognkortet gjøres merknad om at kjøretøyet er godkjent etter foranstående bestemmelser.

0 Endret ved forskrifter 17 juli 2008 nr. 921 (i kraft 1 okt 2008), 15 sep 2010 nr. 1273.

§ 1-9. Bevaringsverdige kjøretøy1. Bestemmelsene i denne paragraf gjelder for:

- kjøretøy som tidligere ikke har vært registrert i Norge,- kjøretøy som er ordinært registrert i Norge, og som ønskes tilbakebygd til original utførelse,- kjøretøy som er registrert på unntaksbestemmelsene for bevaringsverdig motorvogn, men som etter gjeldende bestemmelser kunnevært ordinært registrert,

- kjøretøy som tidligere har vært registrert på forsvaret.2. Med original utførelse menes den utførelse kjøretøyet hadde fra fabrikantens side, med eventuelle endringer som på det tidspunkt varnødvendig for registrering i Norge, samt eventuelle endringer som følge av tekniske bestemmelser som er gjort tilbakevirkende.

Tilnærmet original utførelse vil videre si at kjøretøyet ikke med hensikt skal være vesentlig endret, hverken teknisk ellerutseendemessig utvendig eller innvendig, uansett om hensikten har vært å følge en mote eller å gjøre kjøretøyet mer trafikksikkert. Unntattherfra er tidstypiske modifikasjoner og ombygninger for spesielle formål der det kan dokumenteres at disse ble foretatt og godkjent i denperiode da kjøretøyet var i vanlig bruk.3. Kjøretøy som er 30 år eller eldre (regnet fra 1. januar i fabrikasjonsåret), og er i tilnærmet original utførelse, kan godtas sombevaringsverdig og godkjennes i denne utførelsen selv om det ikke oppfyller betingelsene i § 1-7. Innretning/utstyr som har betydning forsikkerheten, må virke tilfredsstillende.

Kjøretøy i denne gruppen omfattes ikke av senere tekniske bestemmelser som er gjort tilbakevirkende.4. Kjøretøy som er 15 år eller eldre (regnet fra 1. januar i fabrikasjonsåret), men yngre enn 30 år, og er i tilnærmet original utførelse, kangodtas som bevaringsverdig og godkjennes i denne utførelse selv om det ikke oppfyller betingelsene i § 1-7, såfremt det er av spesiellinteresse. «Spesiell interesse» vil i denne forbindelse vanligvis avhenge av alder og sjeldenhet (i Norge), slik at det til et 15 år gammeltkjøretøy stilles meget strenge krav til sjeldenhet.

Kjøretøy i denne gruppen omfattes av senere tekniske bestemmelser som er gjort tilbakevirkende.5. Kjøretøy som er yngre enn 15 år og er i tilnærmet original stand, kan i helt spesielle tilfelle godtas som bevaringsverdig og godkjennes selvom det ikke oppfyller betingelsene i § 1-7. Slike vedtak skal i tilfelle fattes av Vegdirektoratet.

Kjøretøy i denne gruppen omfattes av senere tekniske bestemmelser som er gjort tilbakevirkende.6. Kjøretøy som er godkjent etter nr. 3, 4 eller 5, skal ha følgende påtegning i vognkortets anmerkningsrubrikk ved registreringen:

«Bevaringsverdig kjøretøy. Må ikke endres konstruktivt eller utseendemessig.»7. Kjøretøy som er godkjent etter nr. 3 eller 4, skal ha følgende påtegning i tillegg:

«Må bare benyttes- ved spesielle anledninger som f.eks. motorhistoriske samlinger og løp- ellers leilighetsvis når bruken ikke er til unødig fare eller ulempe for annen trafikk.»

8. Ved deltagelse i motorhistoriske samlinger og løp, men ikke kjøring til eller fra, kan kjørtøy, som et unntak fra nr. 2, ha den utførelse dethadde fra fabrikantens side.

9. Hvis kjøretøy som er godkjent etter ovenstående unntak for bevaringsverdige kjøretøy, endres konstruktivt eller utseendemessig etterregistreringen, omfattes det ikke lenger av disse unntaksbestemmelsene. Kjøretøyet må da fremstilles for ny godkjenning og § 1-7 måtilfredsstilles.


5 av 185 28.02.2014 19:43

10. Kjøretøy som er ordinært registrert i Norge, kan tilbakebygges til original utførelse. Kjøretøyet får da status som bevaringsverdig kjøretøyog pålegges de aktuelle restriksjoner med hensyn til endring og bruk.

11. Kjøretøy som er registrert etter unntaksbestemmelsene for bevaringverdig kjøretøy, men som etter gjeldende bestemmelser kunne værtordinært registrert, kan registreres ordinært og eventuelle restriksjoner strykes.

12. Militærtaktiske kjøretøy som tildligere har vært registrert på forsvaret, må, for å kunne registreres ordinært, tilfredsstille de ordinærekravene som gjaldt da kjøretøyene ble registrert første gang på forsvaret, pluss eventuelle senere tekniske bestemmelser som er gjorttilbakevirkende. Kjøretøy kan om ønskes beholdes i original militær stand mot at det gis status som bevaringsverdig kjøretøy. Det skal da hapåtegningen i nr. 6 ovenfor i vognkortet pluss hele eller første del av påtegningen i nr. 7 ovenfor. Dette avgjøres av regionvegkontoret ettervurdering av om kjøretøyet kan bevege seg sammen med øvrig trafikk med rimelig sikkerhet.

0 Endret ved forskrift 21 nov 2007 nr. 1275 (i kraft 1 mai 2008).

§ 1-10. Unntak for kjøretøy som brukes utenfor offentlig veg m.m.1. Kjøretøy som bare brukes utenfor offentlig veg er unntatt fra bestemmelsene i kap. 33 og 47. Tilhenger med konstruktiv hastighet ikkeover 30 km/t som bare brukes utenfor offentlig veg og tilhengerredskap som bare brukes utenfor offentlig veg er unntatt fra kravet ombremser i kap. 26. Det forutsettes at kjøretøyene likevel kan brukes på forsvarlig måte.

2. Kjøretøy som er registrert på kjennemerker med lysegule tegn på sort bunn kan av regionvegkontoret unntas fra bestemmelsene i denneforskrift, med unntak av kap. 1, 2, 3, 4, 5, 6, 7, 41, 42, 43, 46 og 47 i den utstrekning det finnes rimelig og forsvarlig.

3. Kjøretøy som ikke er registreringspliktig og som bare brukes utenfor offentlig veg er unntatt fra bestemmelsene i denne forskrift, medunntak av kapitlene 1, 2, 3, 4, 5, 6, 7, 41, 42, 43, 46 og 47 i den utstrekning kjøretøyene likevel kan brukes på forsvarlig måte.

§ 1-11. Andre unntak1. Vegdirektoratet kan gjøre generelle unntak eller unntak i enkelttilfelle fra denne forskrift. Fra kap. 2 kan det bare gjøres generelle unntak.

2. Regionvegkontoret kan gjøre unntak i enkelttilfelle fra bestemmelsene i denne forskrift, med unntak av kap. 1, 2, 3, 4, 5, 6, 7, 41, 42, 43,46 og 47.

3. Bestemmelsene i denne paragraf gjelder bare i den utstrekning EØS-avtalen tillater unntak.

§ 1-12. Generelt om ikrafttredelse1. Når det i denne forskrift er fastsatt at en bestemmelse trer i kraft en viss dato, skal det innebære at bestemmelsen skal gjelde for kjøretøyregistrert første gang eller tatt i bruk uten registreringsplikt i Norge på denne dato eller senere, med mindre annet fremgår av sammenhengen.

§ 1-13. Ikrafttredelse av denne forskriftDenne forskrift gjelder fra 1. januar 1995.

§ 1-14. Betaling for godkjenning av kjøretøyer1. Gebyrplikt1.1 For enkeltgodkjenning og nasjonal typegodkjenning av kjøretøyer, jf. kap. 6 og 7, herunder etterkontroll, skal det betales gebyr ettersatser som nevnt i nr. 3.

1.2 Gebyrplikten gjelder bare godkjenning av kjøretøy foretatt av Statens vegvesen.

2. Gebyrpliktens omfang, definisjoner mv.2.1 Gebyrplikten omfatter følgende typer godkjenning:

a) Godkjenning av bruktimporterte kjøretøy. (Unntatt EØF-typegodkjent kjøretøy)b) Enkeltgodkjenning av kjøretøy hvor det ikke foreligger typegodkjenning.c) Ny godkjenning av endret eller reparert/ombygd/oppbygd kjøretøy når dette kreves etter § 6-8 eller § 7-2 nr. 2.1, 3.1 eller 4.1.d) Nasjonal typegodkjenning av kjøretøyer.

2.2 Det er uten betydning om godkjenningen er betegnet som godkjenning, kontroll e.l. så lenge det gjelder vedtak som gjelderenkeltgodkjenning eller typegodkjenning i henhold til kap. 6 (unntatt § 6-15) eller 7.

2.3 Med etterkontroll menes kontroll av at tidligere påpekte tekniske mangler er rettet opp.

2.4 Det skal betales gebyr for hvert enkelt kjøretøy som fremstilles for godkjenning.

2.5 Det skal ikke betales gebyr for klagebehandling.

3. Gebyrets størrelse m.m.3.1 Gebyret for enkeltgodkjenninger skal være:

a) Kjøretøy med tillatt totalvekt til og med 3 500 kg kr 510,–b) Kjøretøy med tillatt totalvekt fra 3 501 kg til og med 7 500 kg kr 920,–


6 av 185 28.02.2014 19:43

Kap. 2. Definisjoner

c) Kjøretøy med tillatt totalvekt over 7 500 kg kr 1 310,–d) Kjøretøy under a), etterkontroll kr 330,–e) Kjøretøy under b), etterkontroll kr 620,–f) Kjøretøy under c), etterkontroll kr 990,–3.2 Gebyret for typegodkjenninger skal være:

a) Kjøretøy med tillatt totalvekt til og med 3 500 kg kr 1 520,–b) Kjøretøy med tillatt totalvekt over 3 500 kg kr 2 280,–c) Kjøretøy under a), etterkontroll kr 770,–d) Kjøretøy under b), etterkontroll kr 1 140,- 4. Betaling av gebyr4.1 Gebyr skal være betalt før søknad om enkeltgodkjenning behandles, og før etterkontroll foretas.

4.2 Ved omgjøring av vedtak skal gebyr tilbakebetales, i den grad det omgjorte vedtak har hatt betydning for gebyrplikten.

5. Ikrafttredelse5.1 Bestemmelsene i denne paragraf gjelder fra 15. mai 2000 for enkeltgodkjenning og 1. januar 2002 for typegodkjenning.

5.2 Bestemmelsene i denne paragraf får ikke virkning for enkeltgodkjenning av kjøretøy som er påbegynt før 15. mai 2000, ogtypegodkjenning av kjøretøy som er påbegynt før 1. januar 2002. Dersom det ikke foreligger skriftlig søknad, eller det på annen måte ervanskelig å tidfeste søknad, skal denne regnes som innkommet den dag kjøretøyet fremstilles for godkjenning, gebyr betales, eventuelt bevisfor betalt gebyr fremlegges, eller godkjenningen på annen måte påbegynnes.

0 Endret ved forskrifter 11 juni 2004 nr. 833 (i kraft 1 juli 2004), 12 des 2006 nr. 1410 (i kraft 1 jan 2007), 27 okt 2008 nr. 1157, 21 mai 2010 nr. 712 som

erstattet forskrift 7 mai 2010 nr. 677, 17 des 2010 nr. 1748 (i kraft 1 jan 2011), 28 mars 2011 nr. 323, 7 des 2011 nr. 1237 (i kraft 1 jan 2012), 11 des 2012

nr. 1222 (i kraft 1 jan 2013), 10 des 2013 nr. 1501 (i kraft 1 jan 2014).

§ 1-15. Spesielle unntak for bilBil i gruppe M1 og N1 som er i original utførelse er unntatt fra kravene i denne forskrift såfremt det fremlegges

registreringsdokumentasjon eller dokumentasjon fra fabrikant eller kompetent, uavhengig laboratorium som viser at kravene for godkjenning iannet EØS-land eller USA er tilfredsstilt, jf. § 3-1 nr. 8 og § 6-12 nr. 4. Bilen må imidlertid ha lykter med farge som angitt i kapittel 28 ogvære merket med understellsnummer som angitt i § 6-4.

Med «original utførelse» menes kjøretøy som innvendig, utvendig og teknisk er i den utførelse den ble levert i fra fabrikken.Unntaket etter første ledd gjelder uavhengig av om bilen tidligere har vært registrert i annet land. For bil som tidligere har vært registrert

gjelder de krav som gjaldt på tidspunkt for registrering. Bil som ikke tidligere har vært registrert må tilfredsstille de kravene som gjelder nårbilen fremstilles for godkjenning i Norge, eventuelt godkjenningstidspunkt i annet land hvis dette kan godtgjøres.

Bil som ikke tidligere er registrert må uansett oppfylle følgende krav:- § 13-2 dekk på bil - støykrav, jf. direktiv 92/23/EØF som senest endret ved direktiv 2001/43/EF,- § 16-2, bilbelter, jf. direktiv 77/541/EØF som senest endret ved direktiv 2000/3/EF for bil i gruppe M1,- § 24-5, støy fra bil, jf. direktiv 70/157/EØF som senest endret ved direktiv 1999/101/EF,- Kapittel 25 avgasser, jf. direktiv 70/220/EØF som senest endret ved direktiv 2003/76/EF og direktiv 88/77/EØF som senest endretved direktiv 2006/51/EF og

- § 49-1 opplysninger om CO₂ -utslipp og drivstofforbruk, jf. direktiv 80/1268/EØF som senest endret ved direktiv 1999/100/EF.Ambulansebil kan ikke godkjennes etter denne bestemmelse.

0 Tilføyd ved forskrift 17 juni 2004 nr. 924 (i kraft 1 juli 2004). Endret ved forskrifter 15 mai 2006 nr. 525 (i kraft 1 juni 2006), 21 nov 2007 nr. 1275 (i kraft

1 mai 2008), 15 sep 2010 nr. 1273.

§ 2-1. Definisjoner etter vegtrafikkloven1. Kjøretøy: Innretning som er bestemt til å kjøre på bakken uten skinner.

2. Motorvogn: Kjøretøy som blir drevet fram med motor.

§ 2-2. Definisjoner av biler og deres tilhengere1. Bil: En ferdigoppbygget eller delvis oppbygget motorvogn som er bestemt til å kjøres på veg, har minst 4 hjul og har en konstruktivhastighet på over 25 km/t, unntatt skinnekjøretøy og motorvogner som definert i § 2-3, § 2-4 og § 2-5.

Som bil regnes også firehjuls motorsykkel som definert i § 2-3, typegodkjent eller registrert (uten typegodkjenning) før 1. oktober 1999,eller registrert (med typegodkjenning) før 17. juni 2003.2. Bil gruppe M: Bil for persontransport.

a) Bil gruppe M 1 (personbil): Bil for persontransport med høyst 8 sitteplasser i tillegg til førersetet.


7 av 185 28.02.2014 19:43

b) Bil gruppe M 2 (buss): Bil for persontransport med over 8 sitteplasser i tillegg til førersetet og tillatt totalvekt ikke over 5000kg.

c) Bil gruppe M 3 (buss): Bil for persontransport med over 8 sitteplasser i tillegg til førersetet og tillatt totalvekt over 5000 kg.3. Bil gruppe N: Bil for godsbefordring, herunder trekkvogn.

a) Bil gruppe N 1 (varebil): Bil for godsbefordring med tillatt totalvekt ikke over 3500 kg.b) Bil gruppe N 2 (lastebil): Bil for godsbefordring med tillatt totalvekt på over 3500 kg men ikke over 12000 kg.c) Bil gruppe N 3 (lastebil): Bil for godsbefordring med tillatt totalvekt over 12000 kg.

4. Kjøretøy gruppe O: Tilhenger til bil, herunder semitrailer.

a) Kjøretøy gruppe O 1 (tilhenger): Tilhenger med tillatt totalvekt ikke over 750 kg.b) Kjøretøy gruppe O 2 (tilhenger): Tilhenger med tillatt totalvekt over 750 kg men ikke over 3500 kg.c) Kjøretøy gruppe O 3 (tilhenger): Tilhenger med tillatt totalvekt over 3500 kg men ikke over 10000 kg.d) Kjøretøy gruppe O 4 (tilhenger): Tilhenger med tillatt totalvekt over 10000 kg.

For semitrailere eller påhengsvogner skal den største vekten som legges til grunn ved klassifiseringen, være den statiske vertikalebelastningen som overføres til bakken fra semitrailerens eller påhengsvognens aksel eller aksler, når semitraileren eller påhengsvognen ertilkoplet trekkvognen og lastet til største belastning, jf. direktiv 2001/116/EF tillegg 2 kapittel A punkt 3.5. Bil gruppe G: Bil gruppe M eller N som regnes som terrenggående i henhold til vedlegg II i direktiv 70/156/EØF som senest endret veddirektiv 98/14/EF. G angis i kombinasjon med aktuell betegnelse i M eller N.

0 Endret ved forskrift 27 okt 2008 nr. 1157.

§ 2-3. Definisjoner av to- og trehjulede motorvogner (mopeder og motorsykler)1. Med to- og trehjulede motorvogner menes alle motorvogner med to eller tre hjul, unntatt traktor eller motorredskap, med eller utentvillinghjul, beregnet til å kjøres på veg, og med konstruktiv hastighet over 6 km/t. Begrepet omfatter også visse firehjuls motorvogner(firehjuls motorsykler), jf. nr. 2.

Med tvillinghjul menes to hjul montert på samme aksel der avstanden mellom midtpunktene på dekkenes berøringsflater med bakken ermindre enn 460 mm. Tvillinghjul anses som ett hjul.

Med egenmasse forstås her kjøretøyets masse når det er klar til normal bruk og har følgende utstyr:- tilleggsutstyr som utelukkende kreves til normal bruk,- komplett elektrisk utstyr, herunder lys- og lyssignalinnretninger levert av produsenten,- instrumenter og innretninger som kreves etter den lovgivning som er anvendt ved måling av kjøretøyets egenmasse,- tilstrekkelige mengder supplerende væsker til å sikre at alle deler av kjøretøyet fungerer som de skal.

NB: Drivstoff og oljeblandet drivstoff tas ikke med i denne beregningen, mens f.eks. batterisyre, væske i hydrauliske kretsløp, kjølevæske ogmotorolje skal medregnes.

Egenmasse for firehjuls mopeder i gruppe L6e og motorsykler i gruppe L7e beregnet for varetransport, skal etter 1. juli 2005 fastsettes ihenhold til direktiv 93/93/EØF som endret ved direktiv 2004/86/EF.2. Ellers gjelder følgende definisjoner:

a) Moped: Motorvogn med to hjul (motorvogn gruppe L1e) eller tre hjul (motorvogn gruppe L2e) som har en høyestekonstruksjonshastighet som ikke overstiger 45 km/t og som har motor som oppfyller vilkårene angitt i annet eller tredje avsnitt.

Motorvogn med to hjul som har motor med slagvolum som ikke overstiger 50 cm³ dersom den har forbrenningsmotor, ellermaksimal kontinuerlig nominell effekt på høyst 4 kW hvis den har elektrisk motor.

Motorvogn med tre hjul som har motor med slagvolum som ikke overstiger 50 cm³ dersom den har elektrisk tenning, ellermaksimal nettoeffekt på høyst 4 kW hvis den har en annen forbrenningsmotor eller maksimal kontinuerlig nominell effekt på høyst 4kW hvis den har en elektrisk motor.

Som moped regnes også firehjuls motorsykkel med en egenmasse på under 350 kg (motorvogn gruppe L6e), ikke medregnetbatterienes masse for elektrisk drevne motorvogner, hvis høyeste konstruksjonshastighet ikke overstiger 45 km/t, som har motor medslagvolum på 50 cm³ eller mindre for motorer med elektrisk tenning (eller største netto effekt på 4 kW eller mindre for andreforbrenningsmotortyper eller maksimal kontinuerlig nominell effekt på høyst 4 kW for elektrisk motor).

Alternativt kan definisjonen av moped i forskrift om krav til kjøretøy anvendes for nasjonale typegodkjenninger før 1. oktober1996.

b) Motorsykkel: Motorvogn med to hjul, med sidevogn (motorvogn gruppe L4e) eller uten sidevogn (motorvogn gruppe L3e), som harmotor med slagvolum på mer enn 50 cm³ , dersom den har forbrenningsmotor, og/eller en høyeste konstruksjonshastighet på mer enn45 km/t.

c) Trehjuls motorsykkel: Motorvogn med tre symmetrisk plasserte hjul, som har motor med slagvolum på mer enn 50 cm³ dersom denhar forbrenningsmotor, og/eller en høyeste konstruksjonshastighet på mer enn 45 km/t (motorvogn gruppe L5e).

Som trehjuls motorsykkel regnes også firehjuls motorsykkel med en egenmasse som ikke overstiger 400 kg (motorvogn gruppeL7e) (550 kg for motorvogner beregnet for godstransport), ikke medregnet batterienes masse for elektrisk drevne motorvogner, somhar motor hvis største netto effekt ikke overstiger 15 kW, med unntak av de firehjuls motorsykler som er nevnt i nr. 2 bokstav afjerde ledd.

For kjøretøy typegodkjent eller registrert (uten typegodkjenning) før 1. oktober 1999, eller kjøretøy registrert (medtypegodkjenning) før 17. juni 2003, skal firehjuls motorsykkel som nevnt likevel regnes som bil.

d) Lett motorsykkel: Motorsykkel som har motor med slagvolum ikke over 125 cm³ , og effekt ikke over 11 kW, målt i henhold tildirektiv 95/1/EF, eventuelt som endret ved direktiv 2002/41/EF jf. § 23-3.


8 av 185 28.02.2014 19:43

e) Mellomtung motorsykkel: Motorsykkel som har en effekt på høyst 35 kW, målt i henhold til direktiv 95/1/EF, eventuelt som endretved direktiv 2002/41/EF, jf. § 23-3, og et forhold mellom effekt og egenvekt på høyst 0,2 kW/kg. Etter nedtrimming kanmotorsykkelens tidligere effekt ha vært høyst det dobbelte av nåværende effekt.

f) Tung motorsykkel: Motorsykkel som har motor med slagvolum over 125 cm³ og/eller effekt over 11 kW, målt i henhold til direktiv95/1/EF, eventuelt som endret ved direktiv 2002/41/EF, jf. § 23-3.

3. Definisjonen av mellomtung motorsykkel i nr. 2 bokstav e) trer i kraft 19. april 2013. For motorsykler registrert før denne dato gjelderdefinisjonene slik disse lød før endringen av 19. april 2013.

Definisjonene av lett, mellomtung og tung motorsykkel i nr. 2 d), e) og f) trer i kraft 1. februar 1996. For motorsykler registrert førdenne dato gjelder definisjonene slik disse lød før endringen av 22. januar 1996.

Tung motorsykkel registrert før 1. februar 1996 og som - eventuelt etter ombygging - dekkes av definisjonen av lett motorsykkel idenne paragraf, tillates omregistrert til lett motorsykkel. Motorsykkelen skal fremstilles for ny godkjenning og det må fremlegges nødvendigdokumentasjon dersom dette følger av kap. 6 eller 7.

0 Endret ved forskrifter 7 mars 2005 nr. 222, 19 jan 2007 nr. 54, 19 april 2013 nr. 394.

§ 2-4. Definisjon av traktor, tilhenger til traktor og utskiftbar trukket maskin1. Traktor som godkjennes eller tas i bruk uten registreringsplikt fra 1. juli 2005 (direktiv 2003/37/EF, som endret ved direktiv2004/66/EF og direktiv 2005/67/EF):

Enhver motordrevet landbruks- eller skogbrukstraktor med hjul eller belter, som har minst to aksler og en konstruktivt bestemtmaksimalhastighet på minst 6 km/t, hvis funksjon i det vesentlige ligger i dens trekkraft, og som er særlig konstruert til å trekke, skyve, bæreeller drive forskjellige former for utskiftelig landbruks- eller skogbruksmateriell, eller trekke landbruks- eller skogbrukstilhenger. Traktorenkan innrettes med henblikk på å transportere gods i forbindelse med en anvendelse innenfor landbruk eller skogbruk, og/eller den kan utstyresmed passasjerseter.

Traktor deles inn i klasser som nevnt nedenfor, og klassen skal fremgå av vognkortet for traktor med registreringsplikt:

Klasse T, hjultraktor:- Klasse T1: Hjultraktor med konstruktivt bestemt maksimalhastighet på maksimalt 40 km/t, minste sporvidde for den akselen, som ernærmest føreren på 1.150 mm eller over, tjenestemasse over 600 kg og frihøyde 1.000 mm eller mindre.

- Klasse T2: Hjultraktor med konstruktivt bestemt maksimalhastighet ikke over 40 km/t, minste sporvidde under 1.150 mm,tjenestemasse over 600 kg og frihøyde ikke over 600 mm. Når høyden av traktorens tyngdepunkt (målt i forhold til jorden) dividertmed den gjennomsnittlige minimumssporvidden av hver aksel er over 0,90, er den konstruktivt bestemte maksimalhastighet begrensettil 30 km/t.

- Klasse T3: Hjultraktor med konstruktivt bestemt maksimalhastighet ikke over 40 km/t og tjenestemasse på 600 kg eller derunder.- Klasse T4: Hjultraktor til særlige formål med en konstruktivt bestemt maksimalhastighet ikke over 40 km/t (jf. definisjonen i tillegg 1til direktiv 2003/37/EF, som endret ved direktiv 2004/66/EF og direktiv 2005/67/EF).

- Klasse T5: Hjultraktor med en konstruktivt bestemt maksimalhastighet over 40 km/t.

Klasse C: BeltetraktorBeltetraktor, som drives frem og styres ved hjelp av belter, og som inndeles i klasse C1 til C5 tilsvarende som klasse T1 til T5.

2. Tilhenger til traktor som godkjennes eller tas i bruk uten registreringsplikt fra 1. juli 2005 (direktiv 2003/37/EF, som endret veddirektiv 2004/66/EF og direktiv 2005/67/EF):

Enhver skogbruks- eller landbrukstilhenger, som hovedsakelig er beregnet til å transportere gods og konstruert til å bli koblet til entraktor med henblikk på en anvendelse innenfor skogbruk eller landbruk. Denne klasse omfatter også tilhenger, hvor en del av godset bæresav traktoren. Som landbruks- eller skogbrukstilhenger regnes også kjøretøy, som er koblet til en traktor og har et fastmontert redskap, hvisforholdet mellom kjøretøyets teknisk tillatte totalvekt og dets egenvekt er minst 3,0, og kjøretøyet ikke er konstruert til å behandle materialer.

Tilhenger til traktor deles inn i klasser som nevnt nedenfor, og klassen skal fremgå i vognkortet for tilhenger med registreringsplikt:

Klasse R: Tilhengere- Klasse R1: Tilhenger, hvor summen av de enkelte akslers teknisk tillatte akseltrykk ikke er over 1.500 kg.- Klasse R2: Tilhenger, hvor summen av de enkelte akslers teknisk tillatte akseltrykk er over 1.500 kg, men ikke over 3.500 kg.- Klasse R3: Tilhenger hvor summen av de enkelte akslers teknisk tillatte akseltrykk er over 3.500 kg, men ikke over 21.000 kg.- Klasse R4: Tilhenger hvor summen av de enkelte akslers teknisk tillatte akseltrykk er over 21000 kg.

Hver klasse av tilhenger angis også med en bokstav «a» eller «b» avhengig av den hastighet, som tilhengeren er konstruert til:- «a» for tilhenger som er konstruert til en hastighet ikke over 40 km/t- «b» for tilhenger, som er konstruert til en hastighet over 40 km/t.

3. Utskiftbar trukket maskin som godkjennes eller tas i bruk uten registreringsplikt fra 1. juli 2005 (direktiv 2003/37/EF, som endret veddirektiv 2004/66/EF og direktiv 2005/67/EF):

Landbruks- eller skogbruksredskap, som er konstruert til å bli trukket av en traktor, og som endrer traktorens funksjon eller tilfører enny funksjon. Det kan dessuten omfatte et lasteplan som er konstruert og utformet til anbringelse av de verktøy og utstyr, som er nødvendigefor å utføre arbeidet, og til midlertidig oppbevaring av de materialer som fremstilles, eller som er nødvendige under arbeidet. Som utskiftbartrukket maskin regnes også ethvert skogbruks- eller landbrukskjøretøy, som er beregnet til å bli trukket av en traktor og har et redskap somer fastmontert eller beregnet til behandling av materialer, hvis forholdet mellom kjøretøyets teknisk tillatte totalmasse og dets egenvekt erunder 3,0.

Utskiftbar trukket maskin deles inn i klasser som nevnt nedenfor:

1

2


9 av 185 28.02.2014 19:43

Klasse S: Utskiftbar trukket maskin

- Klasse S1: Utskiftbar trukket landbruks- eller skogbruksmaskin, hvor summen av de enkelte akslers teknisk tillatte akseltrykk ikke erover 3.500 kg.

- Klasse S2: Utskiftbar trukket landbruks- eller skogbruksmaskin, hvor summen av de enkelte akslers teknisk tillatte akseltrykk er over3.500 kg.

Hver klasse av utskiftbar trukket maskin angis også med en bokstav «a» eller «b» avhengig av den hastighet, som materiellet erkonstruert til:

- «a» for utskiftbar trukket maskin, som er konstruert til en hastighet ikke over 40 km/t- «b» for utskiftbar trukket maskin, som er konstruert til en hastighet over 40 km/t.

4. Unntak

Definisjonene i nr. 1-3 gjelder ikke:- maskiner som er særskilt konstruert til bruk innen skogbruk, jf. ISO 6814:2000- skogbruksmaskiner som er konstruert på gravemaskinchassis, jf. ISO 6165:2001- utskiftbare maskiner som løftes fullstendig ved kjøring på veg

5. Definisjon av jordbruks- eller skogbrukstraktor godkjent første gang eller tatt i bruk uten registreringsplikt før 1. juli 2005

For traktor godkjent første gang eller tatt i bruk uten registreringsplikt i perioden 1. oktober 1999 - 30. juni 2005 gjelder følgendedefinisjon (direktiv 74/150/EØF):

Med jordbruks- eller skogbrukstraktor menes enhver motorvogn med hjul eller belter som har minst to aksler, hvis hovedfunksjonligger i dens trekkevne, og som er spesielt konstruert for å trekke, skyve, bære eller drive visse redskaper, maskiner eller tilhengere beregnettil bruk i jordbruk eller skogbruk. Den kan utstyres for å transportere personer eller last.

Traktoren skal ha luftfylte dekk og ha en konstruktiv hastighet mellom 6 og 40 km/t. Ved beregning av konstruktiv hastighet skaldirektiv 74/152/EØF, som senest endret ved direktiv 88/412/EØF, eventuelt som endret ved direktiv 1997/54/EF eller direktiv 98/89/EF,legges til grunn.

For traktor registrert første gang, eller tatt i bruk uten registreringsplikt, før 1. oktober 1999 gjelder at konstruktiv hastighet skal væremellom 6 og 30 km/t.

0 Endret ved forskrifter 23 des 2004 nr. 1810, 30 nov 2005 nr. 1344, 8 mai 2006 nr. 486.

1 I traktor med vendbar førerplass (vendbart sete og ratt) skal den aksel nærmest føreren, som skal tas i betraktning, være den, hvor dekkene har størst

diameter.

2 I overensstemmelse med ISO nr. 789-6: 1982.m 9.7.2003 DA L 171/35 Den Europeiske Unions Tidende.

§ 2-5. Andre definisjoner av kjøretøy1. Beltebil: Motorvogn som hovedsaklig er innrettet for transport av personer eller gods og/eller til å trekke annet kjøretøy og som har belterog eventuelt styreski/styrehjul og som har egenvekt over 400 kg, og som har en konstruktiv hastighet på over 30 km/t.

2. Beltemotorsykkel: Motorsykkel som hovedsakelig er innrettet for transport av personer eller gods eller til å trekke annet kjøretøy og somhar belter og eventuelt styreski/styrehjul og som har egenvekt ikke over 400 kg, og som har en konstruktiv hastighet på over 30 km/h.

Beltemotorsykkel deles i to klasser:Beltemotorsykkel klasse 1: Beltemotorsykkel som har et forhold mellom effekt og egenvekt på høyst 0,20 kW/kg.Beltemotorsykkel klasse 2: Beltemotorsykkel som har et forhold mellom effekt og egenvekt på over 0,20 kW/kg.

3. Traktor: Motorvogn som hovedsaklig er konstruert for å trekke, skyve, bære og drive forskjellige arbeidsredskap og som har hjul og/ellerbelter, unntatt jordbruks- eller skogbrukstraktor som nevnt i § 2-4 nr. 5. Gjelder ikke traktor som godkjennes eller tas i bruk utenregistreringsplikt fra 1. juli 2005.

4. Motorredskap: Mobile maskiner/selvkjørende arbeidsredskap, som har hjul og/eller belter når maskinen eller redskapengrunnkonstruksjonen atskiller seg fra andre motorvogner for transport av gods eller personer, eller traktor. Kjøretøyet skal i all hovedsakvære innrettet for å utføre bestemte arbeider, ha fast monterte redskaper eller maskiner. Som motorredskap regnes uansett ikke kjøretøy hvishovedfunksjon - forsåvidt gjelder selve transporten - er kjøring på veg. Dette gjelder likevel ikke vegarbeid.

Som motorredskap regnes også motorvogn som hovedsaklig er innrettet for transport av personer eller gods eller til å trekke annetkjøretøy og som har en konstruktiv hastighet ikke over 25 km/t. Som motorredskap regnes også motorvogn som hovedsakelig er beregnet tilintern transport av masse, jord eller lignende på bygge- eller anleggsplasser eller i terreng og som bare unntaksvis brukes på offentlig veg(dumpere), dersom konstruktiv hastighet ikke overstiger 30 km/t.

Som motorredskap regnes også to- og trehjulet motorvogn, jfr. § 2-3, med konstruktiv hastighet ikke over 6 km/t.Som motorredskap regnes også motorvogn, bestemt til transport av personer eller gods, som har belter, eventuelt med

styreski/styrehjul, og som har konstruktiv hastighet ikke over 30 km/t.Som motorredskap regnes også motorvogn som er bestemt til å føres av gående. Som motorredskap regnes også kombinasjoner av slik

motorvogn og tilhenger eller tilhengerredskap.5. Tilhenger: Kjøretøy som hovedsaklig er innrettet for transport av personer eller gods og til å trekkes av motorvogn, herunder kjøretøygruppe O, som nevnt i § 2-2. Som tilhenger regnes også campingtilhenger.

6. Påhengsvogn: Tilhenger med en eller flere aksler som er slik konstruert at vertikale krefter kan overføres til tilhengerkoplingen på dentrekkende motorvogn.


10 av 185 28.02.2014 19:43

7. Slepvogn: Tilhenger med to eller flere aksler som er slik konstruert at vertikale krefter - bortsett fra kreftene p.g.a. tilhengerdragets vekt -ikke kan overføres til tilhengerkoplingen på den trekkende motorvogn.

8. Semitrailer: Tilhenger med en eller flere aksler og som er slik konstruert at en vesentlig del av tilhengerens vekt bæres av en svingskivemontert på den trekkende motorvogn.

9. Tilhengerredskap: Kjøretøy som er innrettet til å trekkes av motorvogn og som ikke anses som tilhenger. Som tilhengerredskap regnesogså flyttbar arbeidsbrakke.

Tilhengerredskap inndeles i følgende:a) Påhengsredskap: Tilhengerredskap med en eller flere aksler som er slik konstruert at vertikale krefter kan overføres til

tilhengerkoplingen på den trekkende motorvogn.b) Slepredskap: Tilhengerredskap med to eller flere aksler som er slik konstruert at vertikale krefter - bortsett fra kreftene p.g.a.

tilhengerdragets vekt - ikke kan overføres til tilhengerkoplingen på den trekkende motorvogn.10. Definisjonene i nr. 5 til 9 gjelder ikke kjøretøy som fra 1. juli 2005 defineres som kjøretøy gruppe R og S, jf. § 2-4 nr. 2 og 3.

11. Vogntog: Motorvogn med ett eller flere kjøretøy tilkoplet.

12. Sykkel: Kjøretøy som drives frem ved trå- eller veivanordning, unntatt kjøretøy som bare er beregnet for lek.

Som sykkel regnes også kjøretøy som nevnt i første ledd som er utstyrt med elektrisk hjelpemotor når det kan dokumenteres atkjøretøyet er tildelt eller utlånt som hjelpemiddel fra Arbeids- og velferdsetaten. Hjelpemotorens effekt skal opphøre når kjøretøyet oppnår enhastighet på 25 km/t.

0 Endret ved forskrifter 23 des 2004 nr. 1810, 31 mars 2005 nr. 274, 27 okt 2008 nr. 1157, 26 juli 2013 nr. 931.

§ 2-6. Definisjoner av vekter og dimensjoner m.m.1. Bredde: kjøretøyets største utvendige bredde, speil ikke medregnet. Følgende skal ikke regnes med i bredden dersom denne ellers

ville overstige 2,50 m + 0,050 m (2,550 m):- Påbudte retningslys- Tollforseglingssnor (wire med plaststrømpe) og festekramper for samme som kreves for T.I.R.-godkjenning av kjøretøyet.Unntak for tollforseglingssnor og kramper for denne, gjelder kun der hvor tollforseglingssnor må strekkes utenforsidelemstolper. Krampene på hver side av sidelemstolper må ikke stikke utenfor mer enn høyst nødvendig for å kunne tretollforseglingssnoren gjennom krampene.

2. Lengde: Kjøretøyets største utvendige lengde fra forreste til bakerste punkt.3. Egenvekt: Vekten av kjøretøyet i fullt driftsferdig stand med permanent montert utstyr, smøreolje, vann og fulle drivstofftanker samt

eventuelt reservehjul, verktøy m.v.4. Totalvekt: Vekten av kjøretøyet med personer og gods.5. Største totalvekt: Den maksimale totalvekt kjøretøyet er konstruert og garantert for av fabrikanten eller godkjent for av

godkjenningsmyndigheten når denne har endret fabrikantens oppgave.6. Tillatt totalvekt: Den maksimale totalvekt kjøretøyet er registrert for eller tillatt for når kjøretøyet ikke er registreringspliktig.7. Aktuell totalvekt: Den totalvekt kjøretøyet har i øyeblikket.8. Vogntogvekt: Den samlede totalvekt av et vogntog.9. Største vogntogvekt: Den maksimale vogntogvekt en motorvogn er konstruert og garantert for av fabrikanten, eller godkjent for av

godkjenningsmyndigheten når denne har endret fabrikantens oppgave.10. Tillatt vogntogvekt: Den maksimale vogntogvekt en motorvogn er registrert for, eller tillatt for når motorvognen ikke er

registreringspliktig.11. Aktuell vogntogvekt: Den vogntogvekt vogntoget har i øyeblikket.12. Nyttelast: Den vekt som fremkommer som differansen mellom totalvekt og summen av kjøretøyets egenvekt og vekten av eventuell

fører (75 kg).13. Største nyttelast: Differansen mellom største totalvekt og summen av kjøretøyets egenvekt og vekten av eventuell fører (75 kg).14. Tillatt nyttelast: Differansen mellom tillatt totalvekt og summen av kjøretøyets egenvekt og vekten av eventuell fører (75 kg).15. Aksellast: Den samlede tyngde som overføres til vegen fra alle hjul med senter på en linje som er vinkelrett på kjøretøyets lengdeakse

gjennom hele dets bredde.Som aksellast regnes også den vekt som overføres fra to eller flere aksler dersom avstanden mellom de aksler som ligger lengst

fra hverandre er mindre enn 1,2 m.16. Største aksellast: Den maksimale aksellast kjøretøyet er konstruert og garantert for av fabrikanten eller godkjent for av

godkjenningsmyndigheten når denne har endret fabrikantens oppgave.17. Tillatt aksellast: Den maksimale aksellast kjøretøyet er registrert for eller tillatt for når kjøretøyet ikke er registreringspliktig.18. Aktuell aksellast: Den aksellast kjøretøyet har i øyeblikket.19. Boggi: Kombinasjon av hjul med senter på to linjer (aksler) som står vinkelrett på kjøretøyets lengdeakse med innbyrdes avstand på

1,2 m eller mer og som er slik konstruert at den vekten som belaster kombinasjonen fordeles mellom akslene. Som boggi regnes ogsåakselkombinasjon som nevnt der den ene akselen kan avlastes helt eller delvis ved spesiell innretning.

20. Boggilast: Den samlede tyngde som overføres til vegen fra en boggi med akselavstand 1,2 m eller mer men ikke over 1,80 m.21. Største boggilast: Den maksimale boggilast kjøretøyet er konstruert og garantert for av fabrikanten eller godkjent for av

godkjenningsmyndigheten når denne har endret fabrikantens oppgave.22. Tillatt boggilast: Den maksimale boggilast kjøretøyet er registrert for eller tillatt for når kjøretøyet ikke er registreringspliktig.23. Aktuell boggilast: Den boggilast kjøretøyet har i øyeblikket.24. Trippelboggi: Kombinasjon av hjul med senter på tre linjer (aksler) som står vinkelrett på kjøretøyets lengdeakse og som er slik

konstruert at den vekten som belaster kombinasjonen fordeles mellom akslene. Som trippelboggi regnes også akselkombinasjon somnevnt der en eller to aksler kan avlastes helt eller delvis ved spesiell innretning.


11 av 185 28.02.2014 19:43

Kap. 3. EØF-typegodkjenning av biler og deres tilhengere

25. Trippelboggilast: Den samlede tyngde som overføres til vegen fra trippelboggi med innbyrdes avstand mellom akslene ikke over 1,80m.

26. Største trippelboggilast: Den maksimale trippelboggilast kjøretøyet er konstruert og garantert for av fabrikanten eller godkjent for avgodkjenningsmyndigheten når denne har endret fabrikantens oppgave.

27. Tillatt trippelboggilast: Den maksimale trippelboggilast kjøretøyet er registrert for, eller tillatt for når kjøretøyet ikke erregistreringspliktig.

28. Aktuell trippelboggilast: Den trippelboggilast kjøretøyet har i øyeblikket.29. Konstruktiv hastighet: Den hastighet kjøretøyet er konstruert for av fabrikanten og som bare ved vesentlig konstruktiv forandring kan

endres.

§ 2-7. Definisjoner - godkjenning1. EØF-typegodkjenning av biler og deres tilhengere: Den rutine der en EØS-stat fastslår at en kjøretøytype, en type system, del eller tekniskenhet oppfyller de relevante tekniske krav i direktiv 70/156/EØF, som senest endret ved direktiv 2007/37/EF, eller et særdirektiv oppført påden fullstendige liste i vedlegg IV eller XI i nevnte direktiv.

2. EØF-typegodkjenning av to- og trehjulede motorvogner:

Typegodkjenning - Den rutine der en EØS-stat fastslår at en kjøretøytype oppfyller de tekniske krav i særdirektivene og verifiserer atprodusentens data, som angitt på den fullstendige liste i vedlegg I til direktiv 92/61/EØF, fra 9. november 2003 erstattet av direktiv2002/24/EF, som senest endret ved direktiv 2003/77/EF, er korrekte. Typegodkjenning av deler - Den rutine der en EØS-stat fastslår at enegenskap eller teknisk enhet (typegodkjenning av teknisk enhet) eller en del (typegodkjenning av del) oppfyller de tekniske krav fastsatt i detaktuelle særdirektiv oppført på den fullstendige listen i vedlegg I til direktiv 92/61/EØF, fra 9. november 2003 erstattet av direktiv2002/24/EF, som senest endret ved direktiv 2003/77/EF.

Typegodkjenning av kjøretøy eller deler kan utvides i forbindelse med endringer, varianter eller versjoner.3. EØF-typegodkjenning av jordbruks- eller skogbrukstraktor (gjelder godkjenning frem til 1. juli 2005): Den rutine der en EØS-statfastslår at en traktortype oppfyller de tekniske krav i særdirektivene og kravene til verifisering i et EØF-typegodkjenningsdokument hvismønster er oppført i vedlegg II til direktiv 74/150/EØF som endret senest ved direktiv 97/54/EF. Denne bestemmelsen gjelder forEØF-typegodkjenning før 1. juli 2005

4. EF-typegodkjenning av traktor, tilhenger til traktor og utskiftbar trukket maskin (gjelder godkjenning fra 1. juli 2005):

Den rutine der en EØS-stat fastslår at en type kjøretøy, et system, del eller teknisk enhet oppfyller de tekniske krav i direktiv2003/37/EF, som endret ved direktiv 2004/66/EF, direktiv 2005/67/EF, direktiv 2010/22/EU og direktiv 2010/62/EU. EF-typegodkjenningenkan også kalles EF-komponentgodkjenning når den gjelder systemer, deler og tekniske enheter.5. Nasjonal typegodkjenning: Rutine der det av norsk typegodkjenningsmyndighet fastslås at kjøretøy, del eller utstyr oppfyller de relevantenasjonale krav i kap. 8 flg., eller når typegodkjenningsmyndighet i EØS-stat følger tilsvarende rutine mht. nasjonalt regelverk ivedkommende stat.

0 Endret ved forskrifter 17 juni 2004 nr. 924 (i kraft 1 juli 2004), 16 nov 2004 nr. 1470, 23 des 2004 nr. 1810, 18 jan 2005 nr. 32, 30 nov 2005 nr. 1344, 8

mai 2006 nr. 486, 30 juni 2006 nr. 867, 2 nov 2006 nr. 1204, 27 feb 2008 nr. 212, 12 des 2011 nr. 1535 (i kraft 21 feb 2012), 11 april 2012 nr. 305 (i kraft

1 mai 2012).

§ 3-0. Dette kapittelet gjelder EF-typegodkjenning av bil og tilhenger til bil før 29. april 2009 jf. også § 6-3 nr. 1.

0 Tilføyd ved forskrift 28 april 2009 nr. 458.

§ 3-1. Generelt1. Bestemmelsene i dette kapittel gjelder EØF-typegodkjenning i henhold til direktiv 70/156/EØF, som senest endret ved direktiv2007/37/EF.

Den som ønsker typegodkjenning må selv bære omkostningene i samsvar med bestemmelsene i kap. 6, så langt disse passer. Se særlig§ 6-9 nr. 7.2. Henvisninger til vedlegg gjelder ovennevnte rettsakter.

3. Bestemmelser, definisjoner m.m. i overnevnte rettsakter skal legges til grunn, selv om de ikke er uttrykkelig nevnt i denne forskrift.

4. Bestemmelsene i dette kapittel gjelder også for deler, utstyr m.m. som nevnt i overnevnte rettsakter.

5. Vegdirektoratet er godkjenningsmyndighet etter dette kap.

6. EØF-typegodkjenninger fra andre EØS-stater skal uten videre legges til grunn.

EØF-typegodkjenninger som nevnt i første ledd er ikke til hinder for at Vegdirektoratet kan fastsette saksbehandlingsregler m.m. for åsikre en praktisk gjennomføring av nødvendige rutiner for EØF-typegodkjenningenes anvendelse i Norge.7. Nr. 6 gjelder tilsvarende for typegodkjenninger fra andre EØS-stater i samsvar med likeverdige standarder oppført i vedlegg IV del II,herunder eventuelle tilsvarende typegodkjenningsmerker, jf. § 3-11.

8. EØF-typegodkjenning etter dette kapittel er obligatorisk, så langt det finnes relevante særdirektiver. I vedlegg 1 til denne forskrift inntasoversikt over de særdirektivene som skal anvendes for de forskjellige kjøretøytyper.

For kjøretøytyper gjelder obligatorisk EØF-typegodkjenning foreløpig bare for gruppe M 1 med forbrenningsmotor.


12 av 185 28.02.2014 19:43

Kjøretøy som kan enkeltgodkjennes etter kapittel 6, jf. § 6-11 er unntatt fra kravet om EØF-typegodkjenning, jf. også § 1-15.9. Inntil 31. desember 1995 for ferdigoppbygde kjøretøyer, og inntil 31. desember 1997 for kjøretøyer som er ferdigstilt etter rutinen foretappevis typegodkjenning, anvendes bestemmelsene i dette kapittel bare etter anmodning fra produsenten.

For spesialkjøretøytyper nevnt i vedlegg XI, anvendes inntil videre bestemmelsene i dette kapittel bare etter anmodning fraprodusenten.10. For andre kjøretøytyper enn den som er nevnt i nr. 8 annet ledd eller for kjøretøy som ikke søkes EØF-typegodkjent etter nr. 9, gjelderreglene om nasjonal typegodkjenning, eventuelt reglene for enkeltgodkjenning. Se likevel § 3-16.

Ved nasjonal typegodkjenning (jf. § 3-16) og ved enkeltgodkjenning skal EØF-typegodkjenninger av systemer, deler, tekniske enhetereller delvis oppbygde kjøretøy, gitt i henhold til direktiv 70/156/EØF, som senest endret ved direktiv 2007/37/EF godtas.11. Inntil 31. desember 1997 for ferdigoppbygde kjøretøyer og inntil 31. desember 1999 for kjøretøyer som er ferdigstilt etter rutinen foretappevis typegodkjenning, gjelder § 3-6 nr. 1 første ledd og nr. 2 første ledd ikke for kjøretøyer, deler og tekniske enheter av en type somdet er gitt nasjonal typegodkjenning for før hhv. 1. januar 1996 og 1. januar 1998, eller på en type som er tillatt omsatt eller tatt i bruk iNorge før hhv. 1. januar 1996 og 1. januar 1998.

Typegodkjenninger som er gitt i henhold til de særdirektiver som utgjør en del av den nasjonale typegodkjenningsordningen, jf. § 3-16,skal fortsatt gjelde etter 31. desember 1997 for ferdigoppbygde kjøretøyer, og etter 31. desember 1999 for kjøretøyer som er ferdigstilt etterrutinen for etappevis typegodkjenning, med mindre ett av vilkårene i § 3-4 nr. 3 første ledd kommer til anvendelse.12. Bestemmelsene i dette kap. gjelder ikke firehjuls motorsykler som nevnt i § 2-3 nr. 2 bokstav c annet ledd, jf. tredje ledd.

13. Søknad som gjelder en type kjøretøy, system, del eller teknisk enhet kan fremlegges i hvilken som helst EØS-stat, men bare i en slik stat.Det skal fremlegges en egen søknad for hver type det søkes godkjenning for.

14. Bestemmelsene i dette kap. gjelder for EØF-typegodkjenning i Norge, med mindre annet fremgår. Prosedyrene er imidlertid tilsvarendeogså i andre EØS-stater.

0 Endret ved forskrifter 17 juni 2004 nr. 924 (i kraft 1 juli 2004), 18 jan 2005 nr. 31, 30 juni 2006 nr. 867, 2 nov 2006 nr. 1204, 27 feb 2008 nr. 212.

§ 3-2. Søknad om typegodkjenning1. Søknad om typegodkjenning for en kjøretøytype skal fremlegges for Vegdirektoratet av produsenten. Søknaden skal ledsages av enopplysningsmappe som inneholder opplysningene som kreves i henhold til vedlegg III, og av typegodkjenningsdokumentene i henhold tilhvert av de særdirektiver som gjelder, i samsvar med vedlegg IV eller XI. Opplysningspakken for hvert særdirektiv skal også gjørestilgjengelig for godkjenningsmyndigheten inntil typegodkjenning utstedes eller nektes.

2. Som unntak fra nr. 1 skal dokumentene som ledsager en søknad, dersom det ikke finnes typegodkjenningsdokumenter for noen av derelevante særdirektivene, bestå av en opplysningsmappe med de relevante opplysninger som kreves i henhold til vedlegg I med hensyn tilsærdirektivene angitt i vedlegg 4 eller 9 og eventuelt opplysninger i vedlegg III del II.

3. Ved etappevis typegodkjenning skal søkeren fremlegge følgende opplysninger:

- i første etappe: de deler av opplysningsmappen og de godkjenningsdokumentene som kreves for et etappevis ferdigoppbygd kjøretøy,og som tilsvarer basiskjøretøyets stadium i oppbyggingsprosessen,

- i annen og etterfølgende etapper: de deler av opplysningsmappen og de godkjenningsdokumentene som tilsvarer det aktuelleoppbyggingsstadium, og en kopi av typegodkjenningsdokumentet for det delvis oppbygde kjøretøyet utstedt på forrigeoppbyggingsstadium; produsenten skal også fremlegge en fullstendig liste over endringer og tillegg som er foretatt på det delvisoppbygde kjøretøyet.

4. Søknad om typegodkjenning for et system, en del eller en teknisk enhet skal fremlegges for Vegdirektoratet av produsenten. Søknadenskal ledsages av en opplysningsmappe som skal inneholde opplysningene angitt i opplysningsdokumentet i det relevante særdirektivet.

§ 3-3. Typegodkjenning1. Det skal utstedes:

a) kjøretøytypegodkjenning for:- kjøretøytyper som er i samsvar med spesifikasjonene i opplysningsmappen, og som oppfyller de tekniske kravene i allerelevante særdirektiver som nevnt i vedlegg IV,

- spesialkjøretøytyper nevnt i vedlegg XI som er i samsvar med spesifikasjonene i opplysningsmappen, og som oppfyller detekniske kravene i de relevante særdirektivene som er angitt i den aktuelle kolonnen i vedlegg XI.Denne prosessen skal gjennomføres etter fremgangsmåtene beskrevet i vedlegg V.

b) etappevis typegodkjenning for de typer basiskjøretøyer, delvis oppbygde kjøretøyer, som er i samsvar med spesifikasjonene iopplysningsmappen og som oppfyller de tekniske kravene i de relevante særdirektivene som angitt i vedlegg IV eller XI, avhengig avkjøretøytypens stadium i den etappevise oppbyggingen.

Denne prosessen skal gjennomføres etter fremgangsmåtene beskrevet i vedlegg XIV.c) systemgodkjenning for kjøretøytyper som er i samsvar med spesifikasjonene i opplysningsmappen, og som oppfyller de tekniske

kravene i det relevante særdirektiv nevnt i vedlegg IV eller XI.d) typegodkjenning av deler eller tekniske enheter for alle typer deler eller tekniske enheter som er i samsvar med spesifikasjonene i

opplysningsmappen, og som oppfyller de tekniske kravene i det relevante særdirektivet, nevnt i vedlegg IV eller XI, dersomsærdirektivet uttrykkelig gir mulighet for det.

e) hvis det er snakk om typegodkjenning av et kjøretøy i henhold til vedlegg XI eller § 3-10, eller hvis det er snakk om typegodkjenningav et system, deler eller teknisk enhet i henhold til vedlegg XI eller § 3-10, som innebærer begrensninger i eller unntagelser frabestemmelsene i det relevante særdirektiv, skal de aksepterte begrensningene og unntagelsene fremgå avtypegodkjenningsdokumentet, som tildeles et særlig typegodkjenningsnummer i henhold til bestemmelsene i vedlegg VII.


13 av 185 28.02.2014 19:43

f) hvis opplysningene i informasjonsdokumentene, som det henvises til i bokstavene a, b, c og d angir bestemmelser forspesialkjøretøytyper, som angitt i de relevante kolonner i vedlegg XI med tillegg, skal slike bestemmelser og unntak også fremgå avtypegodkjenningsdokumentet.

2. Dersom Vegdirektoratet finner at et kjøretøy, et system, en del eller en teknisk enhet som etterkommer bestemmelsene i nr. 1, likevelutgjør en alvorlig fare for trafikksikkerheten kan typegodkjenning nektes. Vegdirektoratet skal umiddelbart underrette de andre EFTA-stateneog EFTAs overvåkningsorgan om sitt vedtak og begrunnelsen for det.

3. Det skal for hver type kjøretøy, system eller teknisk enhet som godkjennes, fylles ut alle aktuelle deler av et typegodkjenningsdokument(se mønstre i vedlegg VI og i vedleggene til særdirektivene). I tillegg skal det fylles ut de relevante rubrikkene i prøveresultatvedlegget tiltypegodkjenningsdokumentet for kjøretøyet (se mønster i vedlegg XIII) og utarbeides eller kontrolleres innholdet i innholdsfortegnelsen tilopplysningspakken. Typegodkjenningsdokumenter skal nummereres etter fremgangsmåten beskrevet i vedlegg VII. Det utfylte dokumentetog vedleggene skal sendes til søkeren.

Typegodkjenninger som er gitt i henhold til § 3-10 eller vedlegg XI skal tildeles et særlig typegodkjenningsnummer beskrevet i vedleggVII.4. Dersom delen eller den tekniske enheten som skal godkjennes, fyller sin funksjon eller utviser en særlig egenskap bare sammen med andredeler på kjøretøydeler, enten de er reelle eller simulerte, skal omfanget av typegodkjenningen begrenses tilsvarende.Typegodkjenningsdokumentet for delen eller den tekniske enheten skal da angi eventuelle restriksjoner på bruken, og eventuelle krav tilmontering. Kontrollen med at disse restriksjonene og kravene etterkommes skal skje når kjøretøyet gis typegodkjenning.

5. Vegdirektoratet skal innen en måned oversende godkjenningsmyndighetene i de andre EFTA-statene og EFTA-statenes faste komité enkopi av typegodkjenningsdokumentet (med vedlegg) for hver kjøretøytype den har gitt, nektet eller tilbakekalt typegodkjenning for.

6. Vegdirektoratet skal hver måned oversende godkjenningsmyndighetene i de andre EFTA-statene og til EFTA-statenes faste komité en liste(med alle opplysningene angitt i vedlegg XIII) over typegodkjenninger for systemer, deler eller tekniske enheter den har gitt, nektet ellertilbakekalt i løpet av den aktuelle måneden. Det skal også, når en godkjenningsmyndighet i en EØS-stat ber om det, umiddelbart sende enkopi av typegodkjenningsdokumentet for systemet, delen eller den tekniske enheten og/eller opplysningspakken for hver type system, deleller teknisk enhet som medlemsstaten har gitt, nektet eller tilbakekalt typegodkjenning for.

§ 3-4. Endringer av typegodkjenninger1. Produsenten skal gi informasjon om enhver endring av opplysningene i opplysningspakken til godkjenningsmyndigheten.

2. Søknad om endring eller utvidelse av en typegodkjenning skal fremlegges utelukkende for den EØS-staten som har gitt den opprinneligetypegodkjenningen.

3. Dersom det er gjort endringer i opplysningene i opplysningspakken for en typegodkjenning av et system, en del eller en teknisk enhet, skaldet:

- om nødvendig utstedes ajourførte sider i opplysningspakken, og merkes hver av de ajourførte sidene slik at de endringer som er gjort,og datoen for ny utstedelse klart fremgår; ved hver ajourføring skal innholdsfortegnelsen for opplysningspakken (som er vedlagttypegodkjenningsdokumentet) også endres slik at den viser den siste datoen for de siste endringer,

- utstedes et ajourført typegodkjenningsdokument merket med utvidelsesnummer dersom det inneholder endrede opplysninger (bortsettfra vedleggene), eller dersom kravene i direktivet er endret etter datoen som er påført typegodkjenningen; det ajourførte dokumentetskal klart angi begrunnelsen for ajourføringen og datoen for ny utstedelse.

Dersom en finner at en endring i en opplysningspakke tilsier nye prøver eller kontroller, skal en underrette produsenten omdette, og dokumentene nevnt ovenfor skal utstedes først når de nye prøvene eller kontrollene er gjennomført med tilfredsstillenderesultat.

4. Dersom det er gjort endringer i opplysningspakken for en typegodkjenning av et kjøretøy, skal godkjenningsmyndigheten:

- om nødvendig utstede ajourførte sider i opplysningspakken, og merke hver av de ajourførte sidene slik at de endringer som er gjort,og datoen for ny utstedelse klart fremgår; ved hver ajourføring skal innholdsfortegnelsen for opplysningspakken (som er vedlagttypegodkjenningsdokumentet) også endres slik at den viser datoen for de siste endringer.

- utstede et ajourført typegodkjenningsdokument merket med utvidelsesnummer dersom det er nødvendig med flere kontroller, dersomtypegodkjenningsdokumentet inneholder endrede opplysninger (bortsett fra i vedleggene) eller dersom kravene i et av desærdirektivene som gjelder på en dato da det gis forbud mot å ta i bruk kjøretøyet, er endret siden den datoen som er påførttypegodkjenningsdokumentet. Det nye dokumentet skal klart angi begrunnelsen for ajourføringen og datoen for ny utstedelse.

Dersom godkjenningsmyndigheten finner at en endring i en opplysningspakke tilsier nye kontroller, skal den underretteprodusenten om dette, og dokumentene nevnt ovenfor skal utstedes først når de nye kontrollene er gjennomført med tilfredsstillenderesultat. Alle ajourførte dokumenter skal sendes til de andre godkjenningsmyndighetene innen en måned.

5. Dersom en typegodkjenning av et kjøretøy ikke lenger er gyldig fordi en eller flere typegodkjenninger gitt i henhold til særdirektivene somdet er henvist til i opplysningspakken, ikke lenger er gyldige, eller at det innføres et nytt særdirektiv i vedlegg IV del I, skal Vegdirektoratetinnen en måned underrette godkjenningsmyndighetene i de andre EFTA-statene og EFTA-statenes faste komité om dette, samt opplyse omdatoen eller identifikasjonsnummeret for det siste kjøretøyet som ble produsert i samsvar med det gamle godkjenningsdokumentet.

6. For kjøretøygrupper, som ikke berøres av at kravene i særdirektiver eller i typegodkjenningsdirektivet endres, skal typegodkjenningen ikkenødvendigvis endres.

§ 3-5. Samsvarssertifikat1. Som innehaver av et typegodkjenningsdokument for en kjøretøytype, skal produsenten fylle ut et samsvarssertifikat. Dette sertifikatet,som det finnes et mønster for i vedlegg IX, skal følge hvert kjøretøy, enten ferdig oppbygd eller delvis oppbygd, som er produsert i samsvarmed den godkjente kjøretøytypen. For delvis oppbygde og etappevis ferdigoppbygde kjøretøytyper skal produsenten fylle ut bare depunktene på side 2 i samsvarssertifikatet som er lagt til eller endret på det aktuelle stadiet av typegodkjenningen, og eventuelt legge ved allesamsvarssertifikater som er levert på tidligere stadier.


14 av 185 28.02.2014 19:43

Samsvarssertifikatet skal utføres på en slik måte at forfalskning forhindres. Det skal trykkes på papir som enten er beskyttet med kulørtgrafikk eller er forsynt med et vannmerke med fabrikantens identifikasjonsmerke. Samsvarssertifikat i henhold til vedlegg IX i direktiv70/156/EØF som endret ved direktiv 2006/28/EF skal brukes for alle ferdigbygde kjøretøy i gruppe M1 som produseres etter 1. oktober 1999og for alle kjøretøy som er ferdigstilt etter rutinen for etappevis typegodkjenning etter 1.april 2000. Fra og med 1. juli 2003 skalsamsvarssertifikater være utformet i henhold til vedlegg IX i direktiv 70/156/EØF som endret ved direktiv 2001/116/EF eller som senestendret ved direktiv 2006/28/EF.2. Som innehaver av et typegodkjenningsdokument for en del eller en teknisk enhet skal produsenten påføre hver del eller enhet som erprodusert i samsvar med den godkjente type, sitt handelsnavn eller varemerke, typebetegnelse og/eller, dersom det er fastsatt i særdirektivet,typegodkjenningsmerket eller -nummeret. I det sistnevnte tilfellet kan produsenten velge ikke å påføre handelsnavnet, varemerket ellertypebetegnelsen.

3. Som innehaver av et typegodkjenningsdokument som i samsvar med bestemmelsene i § 3-3 nr. 4 inneholder restriksjoner for bruk av denaktuelle del eller teknisk enhet, skal produsenten for hver enkelt del eller enhet gi detaljerte opplysninger om restriksjonene og gjøreoppmerksom på vilkår for montering.

0 Endret ved forskrifter 18 jan 2005 nr. 32, 30 juni 2006 nr. 867, 2 nov 2006 nr. 1204.

§ 3-6. Registrering og bruk1. Kjøretøy skal tillates registrert dersom, og bare dersom, det er utstyrt med gyldig samsvarssertifikat. Delvis oppbygd kjøretøy kanomsettes men tillates ikke registrert.

Dette gjelder ikke for kjøretøy typegodkjent i henhold til § 3-7.Vegdirektoratet kan unnta kjøretøy, som er beregnet på å brukes av væpnede styrker, sivilforsvar, brannvesen og instanser som er

ansvarlig for å ivareta offentlig orden, fra bestemmelsen i første ledd, dersom dette er nødvendig av hensyn til konstruksjon eller bruk.2. Deler og tekniske enheter tillates bare omsatt eller tatt i bruk dersom de er i samsvar med kravene i det aktuelle særdirektiv og er påført deopplysninger m.m. som nevnt i § 3-5 nr. 2.

Dette gjelder ikke for deler og enheter som er beregnet for kjøretøy som ikke omfattes av direktiv 70/156/EØF, som senest endret veddirektiv 2007/37/EF.3. Dersom Vegdirektoratet finner at kjøretøyer, deler eller tekniske enheter av en bestemt type utgjør en alvorlig fare for trafikksikkerheten,selv om de er utstyrt med et gyldig samsvarssertifikat eller er tilfredsstillende merket, kan det, for et tidsrom på høyst 6 måneder, treffesvedtak om å nekte å registrere slike kjøretøyer eller forby at slike kjøretøyer, deler eller tekniske enheter selges eller tas i bruk i Norge.

Vegdirektoratet skal umiddelbart underrette de andre EFTA-statene og EFTAs overvåkningsorgan om vedtaket og begrunnelsen for det.Dersom EØS-staten som har gitt typegodkjenning, bestrider påstanden om at det er fare for trafikksikkerheten, skal de berørte EØS-staterforsøke å bilegge tvisten. EFTAs overvåkningsorgan og EFTA-statenes faste komité skal holdes underrettet.4. Nr. 1 og 2 får ikke anvendelse, før 1. januar 1998 for ferdigoppbygde kjøretøyer, og 1. januar 2000 for kjøretøyer som er ferdigstilt etterrutinen for etappevis typegodkjenning, for kjøretøyer, deler og tekniske enheter av en type som det er gitt nasjonaltypegodkjenning for førhhv. 1. januar 1996 og 1. januar 1998. Tilsvarende gjelder for en type som har vært tillatt solgt, registrert eller tatt i bruk før hhv. 1. januar1996 og 1. januar 1998.

0 Endret ved forskrifter 18 jan 2005 nr. 31, 30 juni 2006 nr. 867, 2 nov 2006 nr. 1204, 27 feb 2008 nr. 212.

§ 3-7. Unntak - alternative rutiner1. Vegdirektoratet kan gjøre unntak fra en eller flere av bstemmelsene i ett eller flere særdirektiver for kjøretøy som nevnt i § 3-8-§ 3-10dersom vilkårene er til stede.

2. Typegodkjenningsdokumenter utstedt i samsvar med nevnte paragrafer, og som det finnes mønster for i vedlegg VI, kan ikke haoverskriften «EØF-typegodkjenning», bortsett fra for unntaket i § 3-10, forutsatt at EFTAs overvåkningsorgan eller EFTA-statenes fastekomité har godkjent rapporten.

§ 3-8. Kjøretøyer produsert i små serier1. For slike kjøretøyer skal antallet kjøretøyer i en typegruppe som registreres i Norge hvert år ikke overskride:

a) for gruppe M1: 50 stk.2. Med typegruppe forstås kjøretøy som ikke skiller seg fra hverandre med hensyn til følgende punkter.

a) produsentb) vesentlige forskjeller i konstruksjon og utforming:

- understell/bunnplate (åpenbare og grunnleggende forskjeller)- motor (forbrenningsmotor/elektrisk/hybrid).

3. Vegdirektoratet skal hvert år sende en liste over slike typegodkjenninger til EFTAs overvåkningsorgan.

4. Vegdirektoratet skal sende kopi av godkjenningsdokumentet med vedlegg til godkjenningsmyndigheter i de andre EØS-land somprodusenten ber om, med opplysning om hva slags unntak som er gitt.

5. Vegdirektoratet kan bestemme at prinsippet for typegodkjenning (art. 3, 4, 5, 6, 10 og 11 i direktiv 70/156/EØF, som senest endret veddirektiv 2007/37/EF), også skal gjelde for typegodkjenninger etter denne paragraf. Ellers gjelder fremgangsmåten ved nasjonaltypegodkjenning.

6. Vegdirektoratet skal innen 3 måneder etter å ha mottatt typegodkjenning for liten serie, utstedt i annen EØS-stat, bestemme omgodkjenningen godtas og hvor mange som tillates registrert i Norge.


15 av 185 28.02.2014 19:43


§ 3-9. Restkjøretøyer1. Vegdirektoratet kan, innenfor det begrensede antall fastsatt i vedlegg XII del B og for et begrenset tidsrom på 12 måneder forferdigoppbygde kjøretøyer og 18 måneder for etappevis ferdigoppbygde kjøretøyer, regnet fra den dato typegodkjenningen ble ugyldig,registrere nye kjøretøyer av en kjøretøytype hvis typegodkjenningen ikke lenger er gyldig i henhold til § 3-4 nr. 5.

Denne bestemmelsen får anvendelse bare på kjøretøyer- som befant seg i EØS-området, ogsom var ledsaget av et gyldig samsvarssertifikat utstedet mens typegodkjenningen for det aktuelle kjøretøyet fremdeles var gyldig,men som ikke var registrert før denne typegodkjenningen ble ugyldig.

2. For at nr. 1 skal kunne anvendes på en eller flere kjøretøytyper i en bestemt gruppe, skal produsenten sende søknad om dette tilVegdirektoratet for kjøretøy som ønskes registrert i Norge.

Søknaden skal angi hvilke tekniske og/eller økonomiske begrunnelser den er basert på.Innen tre måneder skal Vegdirektoratet avgjøre om, og for hvilket antall, slike kjøretøyer aksepteres registrert.Enhver EØS-stat som berøres av at slike kjøretøytyper tas i bruk, skal være ansvarlig for å sikre at produsenten overholder

bestemmelsene i vedlegg XII del B.Vegdirektoratet skal hvert år sende EFTAs overvåkningsorgan en liste over de unntak som er gitt.

§ 3-10. Spesielle kjøretøyer1. Dette gjelder kjøretøyer, deler eller tekniske enheter som er fremstilt på grunnlag av teknikker som på grunn av sin art ikke kan oppfylleett eller flere av kravene i ett eller flere av særdirektivene.

2. Vegdirektoratet kan utstede en typegodkjenning, som er gyldig i Norge, men skal for slike typegodkjenninger senest innen en månedoversende kopi av typegodkjenningsdokumentet med vedlegg til godkjenningsmyndighetene i de andre EFTA-statene og EFTAsovervåkningsorgan. Samtidig skal det sendes en søknad til EFTAs overvåkningsorgan om tillatelse til å utstede typegodkjenning i henhold tildirektiv 70/156/EØF, som senest endret ved direktiv 2007/37/EF. Søknaden skal ledsages av en rapport som inneholder følgende:

- begrunnelsen for at de aktuelle teknikker eller prinsippene hindrer at kjøretøyet, delen eller den tekniske enheten oppfyller kravene iett eller flere av de relevante særdirektivene,

- en beskrivelse av hvilke sikkerhets- og miljøvernaspekter som berøres, og tiltakene som er truffet,- en beskrivelse av prøver og prøveresultater som viser at sikkerheten og miljøvernet er på et minst like høyt nivå som det kravenefastsatt i ett eller flere av de relevante særdirektiver tilsier,

- forslag til endringer i de relevante særdirektivene eller eventuelt forslag til nye særdirektiver.3. EFTAs overvåkningsorgan eller EFTA-statenes faste komité skal innen tre måneder etter mottak av den fullstendige rapporten beslutte ihenhold til prosedyrene i artikkel 13 i direktiv 70/156/EØF som senest endret ved direktiv 2007/37/EF, om det tillates at Vegdirektoratet kanutstede typegodkjenning i henhold til direktiv 70/156/EØF som senest endret ved direktiv 2007/37/EF.

4. Kun søknaden om tillatelse til å utstede typegodkjenning og utkastet til vedtak sendes de andre EFTA-statene og EFTAsovervåkningsorgan på deres offisielle språk, men EFTA-statene og EFTAs overvåkningsorgan kan be om å få tilsendt deler av eller helerapportens innhold på originalspråket som en forutsetning for å kunne treffe vedtak etter prosedyrene i artikkel 13 i direktiv 70/156/EØF somsenest endret ved direktiv 2007/37/EF.

5. Hvis det besluttes å godkjenne søknaden, kan Vegdirektoratet utstede typegodkjenning i henhold til direktiv 70/156/EØF som senestendret ved direktiv 2007/37/EF. Det skal også fremgå at det aktuelle vedtaket, om det gjelder noen begrensninger, f.eks. en tidsfrist forgyldigheten. Gyldighetsperioden for enhver typegodkjenning bør være minst 36 måneder.

6. Når det/de aktuelle særdirektivet(ene) er blitt tilpasset til den tekniske utvikling, således at de kjøretøy, deler, eller tekniske enheter, somdet er utstedt typegodkjenning til i henhold til bestemmelsene i denne paragraf, tilfredsstiller kravene i det/de endrede direktiv(er), skalVegdirektoratet konvertere slike typegodkjenninger til normale typegodkjenninger, hvor det gis en rimelig frist, så f.eks. produsenter får tid tilå endre typegodkjenningsmerker på deler. Dette omfatter opphør av enhver begrensning og unntak samt erstatning av særligetypegodkjenningsnumre med normale typegodkjenningsnumre.

7. Hvis de nødvendige foranstaltninger til tilpassing av særdirektivet(ene) ikke er gjennomført, kan gyldigheten til typegodkjenninger, som erutstedt i henhold til denne paragraf, forlenges etter anmodning fra Vegdirektoratet, ved ytterligere vedtak i henhold til artikkel 13 i direktiv70/156/EØF som senest endret ved direktiv 2001/116/EF.

0 Endret ved forskrifter 18 jan 2005 nr. 32, 30 juni 2006 nr. 867. 2 nov 2006 nr. 1204, 27 feb 2008 nr. 212.

§ 3-11. Likeverdige standarderDe internasjonale standarder oppført i vedlegg IV del II skal anerkjennes som likeverdige med de aktuelle særdirektivene.

§ 3-12. Tiltak som gjelder produksjonsansvar1. Den stat som foretar typegodkjenning, skal for denne typegodkjenning treffe de nødvendige tiltak i samsvar med vedlegg X, og eventuelt isamarbeid med de andre EØS-statenes godkjenningsmyndigheter, for å kontrollere om tiltakene nevnt i nr. 1 fortsatt er tilstrekkelig og at deproduserte kjøretøyer, systemer, deler eller tekniske enheter er i samsvar med den godkjente type.


16 av 185 28.02.2014 19:43

2. Den stat som har foretatt typegodkjenning, skal for denne typegodkjenning treffe de nødvendige tiltak i samsvar med vedlegg X, ogeventuelt i samarbeid med de andre EØS-statenes godkjenningsmyndigheter, for å kontrollere om tiltakene nevnt i nr. 1 fortsatt ertilstrekkelige og at de produserte kjøretøyer, systemer, deler eller tekniske enheter, forblir i samsvar med den godkjente type. Kontroll medat produksjonen er i overensstemmelse med den godkjente type skal begrenses til rutinene fastsatt i vedlegg X nr. 2 og 3 i de særdirektivenesom inneholder særlige krav.

§ 3-13. Mangel på samsvar med den godkjente type1. Mangel på samsvar med den godkjente type foreligger når det i forhold til typegodkjenningsdokumentet og/eller opplysningspakkenfastslås avvik som det ikke er gitt tillatelse til etter § 3-4 nr. 3 eller 4 av den staten som ga typegodkjenningen. Et kjøretøy skal ikke anses åavvike fra den godkjente type dersom eventuelle toleranser fastsatt i særdirektivene overholdes.

2. Dersom Vegdirektoratet (for typegodkjenning i Norge) fastslår at flere kjøretøyer, deler eller tekniske enheter utstyrt med samme typesamsvarssertifikat eller typegodkjenningsmerke ikke er i samsvar med den godkjente type, skal Vegdirektoratet treffe de nødvendige tiltakfor å sikre at produserte kjøretøyer, deler eller tekniske enheter, forblir i samsvar med den godkjente typen. Vegdirektoratet skal underrettegodkjenningsmyndighetene i andre EØS-stater om tiltakene, som eventuelt kan omfatte tilbakekalling av typegodkjenningen.

3. Dersom en EØS-stat fastslår at kjøretøyer, deler eller tekniske enheter utstyrt med samsvarssertifikat eller typegodkjenningsmerke, ikke eri samsvar med den godkjente type, kan den anmode den stat som ga typegodkjenningen, om å kontrollere om de produserte kjøretøyer,deler eller tekniske enheter samsvarer med den godkjente type. Slike kontroller skal utføres så raskt som mulig, og senest innen 6 månederetter datoen for anmodning.

4. Den myndighet som har typegodkjent kjøretøyet skal anmode den staten(e) som har utstedet typegodkjenning for den/det relevantesystem, del, tekniske enhet eller delvis oppbygde kjøretøy, om å treffe de nødvendige tiltak for å sikre at kjøretøyene som er i produksjon,igjen samsvarer med den godkjente typen. Slike tiltak skal treffes så raskt som mulig og senest seks måneder etter datoen for anmodningen,om nødvendig i samarbeid med den staten som kom med anmodningen. Dette gjelder både:

- typegodkjenning av en kjøretøytype der et kjøretøys manglende samsvar utelukkende skyldes et systems, en dels eller teknisk enhetsmanglende ansvar, og

- etappevis typegodkjenning der et etappevis ferdigoppbygd kjøretøys manglende samsvar utelukkende skyldes manglende samsvar foret system, en del eller en teknisk enhet som er en del av det delvis oppbygde kjøretøyet, eller for selve det delvis oppbygdekjøretøyet.

Dersom det konstanteres manglende samsvar, skal godkjenningsmyndighetene i den staten som ga typegodkjenning forsystemet, delen, den tekniske enheten eller det delvis oppbygde kjøretøyet, treffe tiltakene fastsatt i nr. 2.

5. Godkjenningsmyndighetene i EØS-statene skal innen én måned underrette hverandre om enhver tilbakekalling av typegodkjenninger ogom begrunnelsen for dette tiltaket.

6. Dersom den staten som har foretatt typegodkjenningen, bestrider at det foreligger en slik mangel på samsvar som den er blitt underrettetom skal de berørte EØS-stater forsøke å bilegge tvisten. EFTAs overvåkingsorgan skal holdes underrettet og skal om nødvendig få i standpassende samråd for å komme fram til en løsning.

§ 3-14. Melding om vedtakEthvert vedtak om å nekte eller tilbakekalle typegodkjenning, nekte registrering eller forby salg, truffet i henhold til bestemmelser som

er vedtatt for å gjennomføre direktiv 70/156/EØF, som senest endret ved direktiv 2007/37/EF, skal være utførlig begrunnet.


§ 3-15. Underretning om godkjenningsmyndigheter og tekniske instanser1. Vegdirektoratet skal underrette de andre EFTA-statene og EFTAs overvåkningsorgan om navn og adresse til:

- godkjenningsmyndighetene, og eventuelt hvilke fagområder myndighetene er ansvarlig for,- de tekniske instanser de har utpekt, med opplysning om hvilke prøver hver av de tekniske instanser er utpekt til å gjennomføre. Deutpekte tekniske instanser må tilfredsstille den harmoniserte standard for drift av prøvelaboratorier (EN 45001), idet følgendebestemmelser skal overholdes:

i) en produsent kan ikke godkjennes som teknisk instans bortsett fra i de tilfeller der særdirektivene gir mulighet for det,ii) for dette direktivs formål anses det ikke som uvanlig at en teknisk instans benytter annet utstyr enn sitt eget, forutsatt at

godkjenningsmyndigheten har gitt sitt samtykke til det.2. Det forutsettes at en utpekt teknisk instans oppfyller den harmoniserte standarden.

Tredjestaters instanser kan bare utpekes til tekniske instanser innenfor rammene av multilaterale eller bilaterale avtaler mellom EØS ogtredjestater.

§ 3-16. Nasjonal typegodkjenning basert på særdirektivene1. Etter hvert som særdirektivene trer i kraft:

- skal det når kjøretøyer eller en kategori kjøretøyer er gjenstand for nasjonal typegodkjenning, anvendes harmoniserte tekniskebestemmelser (særdirektiver) i stedet for tilsvarende nasjonale bestemmelser som grunnlag for nasjonal typegodkjenning dersom detsøkes om dette. Dette gjelder likevel ikke for bilbelter som nevnt i § 3-1 nr. 6.

- skal det når kjøretøyer eller en kategori kjøretøyer ikke er gjenstand for nasjonal typegodkjenning, ikke nektes eller forbys salg,registrering, omsetning eller bruk av disse kjøretøyer på grunn av at særdirektiver er oppfylt i stedet for tilsvarende nasjonalebestemmelser, dersom produsenten eller dennes representant har gitt melding om dette til vedkommende godkjenningsmyndighet,


17 av 185 28.02.2014 19:43

Kap. 4. EØF-typegodkjenning av to- og trehjulede motorvogner

- skal Vegdirektoratet etter søknad fra produsenten eller dennes representant og ved fremleggelse av opplysningene som kreves ettersærdirektivet, fylle ut typegodkjenningsdokumentet i samsvar med det relevante særdirektiv. En kopi av dokumentet skal utstedes tilsøkeren. For kjøretøy av samme type skal dokumentet godtas som bevis for at de fastsatte kontroller er utført.

2. Med unntak av § 3-8 og § 3-9, skal bestemmelsene i denne paragraf ikke gi adgang til unntak frå bestemmelser i særdirektiver som erufravikelige.

§ 4-1. Generelt1. Bestemmelsene i dette kapitel gjelder typegodkjenning av to- og trehjulede motorvogner og deres deler og tekniske enheter i samsvar meddirektiv 92/61/EØF, fra 9. november 2003 erstattet av direktiv 2002/24/EF, som senest endret ved direktiv 2003/77/EF.

Den som søker typegodkjenning må selv bære omkostningene i samsvar med bestemmelsene i kap. 6, så langt disse passer. Se særlig §6-9 nr. 7.2. Henvisninger til vedlegg gjelder overnevnte rettsakt.

3. Bestemmelser, definisjoner m.m. i overnevnte rettsakt skal legges til grunn, selv om de ikke er uttrykkelig nevnt i denne forskrift.


5. Bestemmelsene får ikke anvendelse for:

a) Motorvogn med høyeste konstruksjonshastighet på 6 km/t eller mindre.b) Motorvogner beregnet på å styres av gående.c) Motorvogner beregnet på bruk av fysisk funksjonshemmede personer.d) Motorvogner beregnet på bruk i konkurranser på veg eller i terrenget.e) Landbrukstraktorer og -maskiner eller lignende maskiner.f) Motorvogner konstruert hovedsaklig for terrengkjøring og fritidsbruk, med tre symmetrisk plasserte hjul, der det ene er plassert foran.g) Tråsykler med elektrisk hjelpemotor med maksimal nominell effekt på høyst 0,25 kW hvor hjelpemotorens effekt reduseres gradvis

og opphører når kjøretøyet oppnår en hastighet på 25 km/t, eller tidligere hvis syklisten slutter å trå.6. Dette kapittel får heller ikke anvendelse på deler og tekniske enheter for kjøretøyer nevnt i nr. 5, med mindre de er beregnet på åmonteres på kjøretøyer som omfattes av dette kapittel.

7. Oppheves.

8. Typegodkjenning etter dette kapittel er obligatorisk så langt det finnes relevante særdirektiver. I vedlegg 1 til denne forskrift inntas oversiktover de særdirektivene som skal anvendes ved EØF-typegodkjenning.

9. Ved enkeltgodkjenning av kjøretøy skal - for kjøretøy som omfattes av dette kap. - typegodkjenninger av deler og tekniske enheter,foretatt i EØS-stat i henhold til direktiv 2002/24/EF, godtas.

10. Søknad som gjelder en type kjøretøy, system, del eller teknisk enhet kan fremlegges i hvilken som helst EØS-stat, men bare i én slik stat.Det skal fremlegges en egen søknad for hver type det søkes godkjenning for.


12. Bestemmelsene i dette kapittel anvendes for nye typegodkjenninger fra 1. oktober 1999.

0 Endret ved forskrift 16 nov 2004 nr. 1470.

§ 4-2. Søknad om typegodkjenningSøknad om typegodkjenning av kjøretøyer eller deler skal innsendes av produsenten til Vegdirektoratet. Søknaden skal ledsages av et

opplysningsdokument, som for typegodkjenning av kjøretøyer følger mønsteret i vedlegg II, og for typegodkjenning av deler følger mønstereti et vedlegg eller tillegg til hvert særdirektiv for den aktuelle tekniske enhet eller del, samt av andre dokumenter nevnt iopplysningsdokumentet.

§ 4-3. Typegodkjenning1. Typegodkjenning skal gis for alle kjøretøytyper, deler eller tekniske enheter som oppfyller følgende vilkår:

a) kjøretøytypen skal oppfylle de tekniske krav i særdirektivene og være i samsvar med dataene oppgitt av produsenten, som angitt påden fullstendige listen i vedlegg I,

b) den tekniske enheten eller delen skal oppfylle de tekniske krav i det aktuelle særdirektiv og være i samsvar med dataene oppgitt avprodusenten, som angitt på den fullstendige listen i vedlegg I.

2. Før typegodkjenning gis, skal Vegdirektoratet, om nødvendig i samarbeid med vedkommende myndigheter i den EØS-stat derproduksjonen finner sted eller der produktet innføres i EØS-området, treffe de nødvendige tiltak for å sikre at bestemmelsene i vedlegg VIetterkommes, slik at nye kjøretøyer som produseres, markedsføres, selges eller tas i bruk, og nye tekniske enheter eller deler somproduseres, er i samsvar med den godkjente typen.

3. Vegdirektoratet skal, om nødvendig i samarbeid med vedkommende myndigheter i EØS-staten der produksjonen finner sted eller derproduktet innføres i EØS-området, sikre at bestemmelsene i vedlegg VI fortsatt overholdes.


18 av 185 28.02.2014 19:43

4. Når en søknad om typegodkjenning er ledsaget av en eller flere typegodkjenningsdokumenter utstedt av en eller flere andre EØS-staterskal disse godtas, uten at Vegdirektoratet foretar de kontroller som kreves etter nr. 1 bokstav b for typegodkjente deler og/eller tekniskeenheter.

5. Hver EØS-stat skal være ansvarlig for de typegodkjenninger den har gitt. Vedkommende myndighet i EØS-staten som gir typegodkjenningfor en kjøretøytype, skal kontrollere produksjonssamsvaret, om nødvendig i samarbeid med vedkommende myndigheter i de andreEØS-statene som har utstedt typegodkjenningsdokumentene for deler eller teknisk enheter.

6. For alle kjøretøytyper som det gis typegodkjenning for, skal det fylles ut alle deler av typegodkjenningsdokumentet oppført i vedlegg III.

7. For alle typer tekniske enheter eller deler som det gis typegodkjenning for, skal alle deler av typegodkjenningsdokumentet, for deler somer oppført i et vedlegg eller tillegg til hvert særdirektiv som gjelder den aktuelle tekniske enhet eller del, fylles ut.

8. Vegdirektoratet skal for hver kjøretøytype det typegodkjenner eller nekter å typegodkjenne, innen en måned sende kopi avtypegodkjenningsdokumentet til vedkommende myndigheter i de andre EFTA-statene og til EFTA-statenes faste komité.

9. Bestemmelsene i nr. 8 skal også anvendes på typegodkjenningsdokumentene for hver type teknisk enhet eller del som typegodkjenneseller nektes typegodkjent.

§ 4-4. Samsvarssertifikat1. For hvert kjøretøy produsert i samsvar med den godkjente typen skal produsenten utstede et samsvarssertifikat som skal være utformet ihenhold til vedlegg IV del A i direktiv 92/61/EØF. Fra 9. november 2003 skal samsvarssertifikatet være utformet i henhold til vedlegg IV delA i direktiv 2002/24/EF, dog kan tidligere mønster etter direktiv 92/61/EØF benyttes i inntil 12 måneder etter dette på anmodning frafabrikant. Samsvarssertifikater utstedt på basis av typegodkjenninger utstedt før 9. november 2003 og utvidelser av typegodkjenninger ihenhold til bestemmelsene i direktiv 92/61/EØF, skal være utformet i henhold til vedlegg IV del A i direktiv 2002/24/EF fra 9. november2004.

For tohjuls motorsykkel skal det av samsvarssertifikatet også fremgå om det er lett, mellomtung eller tung motorsykkel. Dersom enmotorsykkel både er mellomtung og tung, angis bare mellomtung.

Vegdirektoratet kan for øvrig, i forbindelse med beskatning av kjøretøy eller utforming av registreringsdokument, kreve atsamsvarssertifikatet skal inneholde andre opplysninger enn dem som er nevnt i vedlegg IV del A, forutsatt at de tydelig framgår avopplysningsdokumentet.2. For hver uoriginal teknisk enhet eller del produsert i samsvar med den godkjente typen, skal produsenten utstede et samsvarssertifikat somskal være utformet i henhold til vedlegg IV del B i direktiv 92/61/EØF. Fra 9. november 2003 skal samsvarssertifikatet være utformet ihenhold til vedlegg IV del B i direktiv 2002/24/EF. Samsvarssertifikater utstedt på basis av typegodkjenninger utstedt før 9. november 2003og utvidelser av typegodkjenninger i henhold til bestemmelsene i direktiv 92/61/EØF, skal være utformet i henhold til vedlegg IV del B idirektiv 2002/24/EF fra 9. november 2004. Dette sertifikatet er ikke påkrevd for originale tekniske enheter eller deler.

3. Dersom den tekniske enheten eller delen som skal typegodkjennes, fyller sin funksjon eller utviser en særlig egenskap bare sammen medandre deler på kjøretøyet, og det derfor kan verifiseres at et eller flere krav er oppfylt bare når den tekniske enheten eller delen som skaltypegodkjennes, virker sammen med andre kjøretøydeler, enten de er simulerte eller reelle, skal omfanget av typegodkjenningen for dentekniske enheten eller delen angi eventuelle restriksjoner på bruken, og eventuelle krav til montering. Kontroll med at disse restriksjonene ogkravene etterkommes skal skje når kjøretøyet typegodkjennes.

4. Med forbehold for nr. 2 plikter innehaveren av typegodkjenning for en del eller teknisk enhet gitt i henhold til § 4-3 å forsyne hver enkeltdel eller teknisk enhet produsert i samsvar med den godkjente typen, med handelsnavn eller varemerke, type og, dersom særdirektivet kreverdet, med typegodkjennings-merket nevnt i § 4-5. I det sistnevnte tilfellet plikter produsenten ikke å utstede sertifikatet fastsatt i nr. 2.

5. Innehaveren av et typegodkjenningsdokument som i henhold til nr. 3 inneholder restriksjoner på bruken, må for hver produserte tekniskeenhet eller del gi detaljerte opplysninger om disse restriksjoner, og angi eventuelle krav til montering.

6. Innehaveren av et typegodkjenningsdokument for en uoriginal teknisk enhet utstedt i forbindelse med en eller flere kjøretøytyper, skal forhver slik enhet gi detaljerte opplysninger som gjør det mulig å identifisere kjøretøyene.

§ 4-5. Typegodkjenningsmerke1. Alle kjøretøyer produsert i samsvar med den godkjente typen, skal være påført et typegodkjenningsmerke som består av:

- typegodkjenningsnummeret,- liten bokstav «e», fulgt av identifikasjonsnummeret eller nasjonalitetsbokstavene til den EØS-stat som har foretatt typegodkjenningen,- kjøretøyets identifikasjon i form av en numerisk eller alfanumerisk kode.

2. Alle tekniske enheter og deler produsert i samsvar med den godkjente typen skal dersom det relevante særdirektiv krever det, være påførtet typegodkjenningsmerke som oppfyller kravene fastsatt i vedlegg V.

Opplysningene på typegodkjenningsmerket kan imidlertid suppleres med ytterligere opplysninger som gjør det mulig å identifiseresærlige egenskaper ved den aktuelle tekniske enhet eller del, og som eventuelt skal angis i de eventuelle særdirektiver om disse tekniskeenheter eller deler.

§ 4-6. Ansvar for produksjon1. Produsenten er ansvarlig for at konstruksjonen av hvert kjøretøy og produksjonen av hver tekniske enhet eller del er i samsvar med dengodkjente typen. Innehaveren av typegodkjenningen skal underrette Vegdirektoratet om endelig produksjonsstans, samt om enhver endringav opplysningene i opplysningsdokumentet.

2. Dersom Vegdirektoratet finner at en endring av en slik art ikke medfører endring av det utstedte typegodkjenningsdokumentet eller nyutstedelse av et slikt dokument, skal de underrette produsenten om dette.


19 av 185 28.02.2014 19:43

3. Dersom Vegdirektoratet fastslår at en endring av opplysningene i opplysningsdokumentet tilsier nye kontroller eller prøver, skalprodusenten underrettes om dette og foreta disse prøvene. Dersom kontrollene eller prøvene medfører endring av det utstedtetypegodkjenningsdokumentet eller ny utstedelse av et slikt dokument, skal Vegdirektoratet senest en måned etter utstedelsesdatoen sende deajourførte dokumentene til vedkommende myndigheter i de andre EFTA-statene og til EFTA-statenes faste komité.

4. Dersom et typegodkjenningsdokument ikke lenger får virkning som følge av at produksjonen av den godkjente typen kjøretøy eller delopphører, skal Vegdirektoratet, innen en måned, underrette vedkommende myndigheter i de andre EFTA-statene og EFTA-statenes fastekomité.

§ 4-7. Manglende samsvar1. Dersom EØS-staten som har gitt typegodkjenning, fastslår at kjøretøyer, tekniske enheter eller deler ikke er i samsvar med den godkjentetypen, skal den treffe nødvendige tiltak for å sikre at det igjen er samsvar mellom produksjonen og den godkjente typen. Vedkommendemyndigheter i EØS-staten skal underrette vedkommende myndigheter i de andre EFTA-statene og til EFTA-statenes faste komité omtiltakene som er truffet, som eventuelt kan omfatte tilbakekalling av typegodkjenningen.

2. Dersom en annen EØS-stat fastslår at kjøretøyer, tekniske enheter eller deler ikke er i samsvar med den typen som er typegodkjent iNorge, kan den anmode Vegdirektoratet om å kontrollere de fastslåtte avvik. Kontrollen skal foretas innen seks måneder etter atanmodningen er mottatt. Dersom det fastslås mangel på samsvar, skal Vegdirektoratet treffe tiltakene nevnt i nr. 1.

3. Vedkommende myndigheter (i EFTA-statene) skal innen en måned underrette hverandre og EFTA-statenes faste komité om enhvertilbakekalling av typegodkjenning og om begrunnelsen for dette tiltaket.

4. Dersom EØS-staten har gitt typegodkjenning, bestrider at det foreligger mangel på samsvar som den er underrettet om, skal de berørteEØS-statene forsøke å bilegge tvisten. EFTAs overvåkningsorgan skal holdes underrettet og skal om nødvendig få i stand passende samrådfor å komme fram til en løsning.

§ 4-8. Midlertidig forbudDersom Vegdirektoratet fastslår at kjøretøyer, tekniske enheter eller deler av en godkjent type utgjør en fare for trafikksikkerheten, kan

den for et tidsrom på høyst seks måneder forby at disse selges, tas i bruk eller fortsatt brukes på sitt territorium. Vegdirektoratet skalumiddelbart underrette de andre EFTA-statene og EFTAs overvåkningsorgan om sitt vedtak og begrunnelsen for det.

§ 4-9. Melding om vedtakEnhver beslutning om nekte eller tilbakekalle typegodkjenningen av kjøretøyer eller deler, eller å forby salg eller bruk av et kjøretøy, en

teknisk enhet eller en del, truffet i henhold til bestemmelsene i dette kap., skal være utførlig begrunnet.

§ 4-10. Underretning om godkjenningsmyndigheten og tekniske instanser1. Vegdirektoratet skal underrette de andre EFTA-statene og EFTAs overvåkningsorgan om navn og adresse til:

a) godkjenningsmyndighetene, og eventuellt hvilke fagområder myndighetene er ansvarlig for, ogb) de tekniske instanser som er utpekt, med opplysning om hvilke prøver hver av de tekniske instanser er utpekt til å gjennomføre. De

utpekte tekniske instanser må tilfredsstille den harmoniserte standard for drift av prøvelabratorier (EN 45001), idet følgendebestemmelser skal overholdes:

i) en produsent kan ikke godkjennes som teknisk instans bortsett fra i de tilfeller der særdirektivene uttrykkelig gir mulighet fordet.

ii) for dette kapittels formål anses det ikke som uvanlig at en teknisk instans benytter annet utstyr enn sitt eget, forutsatt attypegodkjenningsmyndigheten har gitt sitt samtykke til det.

2. Det forutsettes at en utpekt teknisk instans oppfyller den harmoniserte standarden, men EFTAs overvåkningsorgan eller EFTA-statenesfaste komité kan om nødvendig anmode EFTA-statene om bevis for dette.

Tredjestaters instanser kan bare utnevnes til tekniske instanser innenfor rammen av multilaterale eller bilaterale avtaler avtaler mellomEØS og tredjestater.

§ 4-11. Fri bevegelighet - unntak og overgangsbestemmelser1. EFTA-statene kan ikke forby at nye kjøretøyer som er i samsvar med dette kap., markedsføres, selges, tas i bruk eller fortsatt brukes.Bare kjøretøyer som er i samsvar med dette kap., kan registreres for første gang.

2. EØS-statene kan ikke forby markedsføring, salg eller bruk av nye tekniske enheter eller deler som er i samsvar med dette direktiv. Baretekniske enheter eller deler som er i samsvar med dette direktiv, kan markedsføres og selges for første gang for bruk i EØS-statene.

3. Som unntak fra nr. 1 og 2 gjelder følgende:

a) de EØS-stater som i sin nasjonale lovgivning om mopeder har særbestemmelser om pedaler og/eller om kraftoverføringssystemet ogom begrensning av massen, kan likevel fortsatt anvende særbestemmelsene i et tidsrom på høyst tre år etter at dette direktivet ergjennomført.

b) Vegdirektoratet kan unnta kjøretøyer, tekniske enheter eller deler fra ett eller flere av kravene i særdirektivene, dersom kjøretøyene,de tekniske enhetene eller delene er beregnet på

- en produksjon i små serier på høyst 200 enheter pr. år pr. type kjøretøy, teknisk enhet eller del, eller- de væpnede styrker, instanser som er ansvarlig for å ivareta offentlig orden, sivilforsvaret eller offentlig bygge- oganleggsvirksomhet.


20 av 185 28.02.2014 19:43

Kap. 5. EF-typegodkjenning av traktor, tilhenger til traktor ogutskiftbar trukket maskin

0 Overskrift endret ved forskrift 23 des 2004 nr. 1810.

De andre EFTA-statene og EFTA-statenes faste komité skal underrettes om slike unntak innen en måned etter at de er gitt.c) typegodkjenninger gitt på nasjonalt plan før gjennomføringen av direktiv 92/61/EØF eller av de særdirektiver som erstatter de

tilsvarende nasjonale bestemmelser, skal forbli gyldige i de EØS-stater som har gitt typegodkjenningene, i et tidsrom på høyst fire årfra den dato direktiv 92/61/EØF eller de relevante særdirektiver får virkning den nasjonale lovgivning.

Samme tidsrom på fire år får også anvendelse på typer av kjøretøyer, tekniske enheter eller deler som er i samsvar med nasjonalebestemmelser som gjaldt før gjennomføringen av direktiv 92/61/EØF eller særdirektiver, i de EØS-stater som anvendte annen lovgivning ennden som gjelder typegodkjenning av kjøretøyer og deler.

Kjøretøyer som omfattes av sistnevnte unntak, kan i dette tidsrom markedsføres, selges og tas i bruk uten tidsbegrensning for brukenav dem.

Markedsføring, salg og bruk av tekniske enheter og deler til disse kjøretøyer skal ikke være tidsbegrenset.

§ 4-12. Restkjøretøy1. Vegdirektoratet kan, innenfor det begrensede antall fastsatt i vedlegg VIII og for et begrenset tidsrom på tolv måneder, regnet fra den datotypegodkjenningen ble ugyldig, registrere nye kjøretøy av en kjøretøytype hvis typegodkjenningen ikke lenger er gyldig.

Denne bestemmelsen får anvendelse bare på kjøretøy- som befant seg i EØS-området, ogsom var ledsaget av et gyldig samsvarssertifikat utstedet mens typegodkjenningen for det aktuelle kjøretøyet fremdeles var gyldig,men som ikke var registrert eller tatt i bruk før denne typegodkjenningen ble ugyldig.

2. For at nr. 1 skal kunne anvendes på en eller flere kjøretøytyper i en bestemt gruppe, skal fabrikanten sende søknad om dette tilVegdirektoratet for kjøretøy som ønskes registrert i Norge.

Søknaden skal angi hvilke tekniske og/eller økonomiske begrunnelser den er basert på.Innen tre måneder skal Vegdirektoratet avgjøre om, og for hvilket antall, slike kjøretøy aksepteres registrert.Enhver EØS-stat som berøres av at slike kjøretøytyper tas i bruk, skal være ansvarlig for å sikre at produsenten overholder

bestemmelsene i vedlegg VIII.Vegdirektoratet skal hvert år sende EFTAs overvåkningsorgan en liste over de unntak som er gitt.

§ 5-1. Generelt1. Dette kapittel gjelder EF-typegodkjenning av traktor i henhold til direktiv 74/150/EØF som senest endret ved direktiv 2001/3/EF, fra 1.juli 2005 avløst av direktiv 2003/37/EF, som endret ved direktiv 2004/66/EF og direktiv 2005/67/EF og EF-typegodkjenning av tilhenger tiltraktor og utskiftbar trukket maskin i henhold til direktiv 2003/37/EF fra 1. juli 2005, som endret ved direktiv 2004/66/EF og direktiv2005/67/EF. Det gjelder også EF-typegodkjenning av systemer, komponenter og tekniske enheter beregnet til slike kjøretøy.

Den som søker typegodkjenning må selv bære omkostningene i samsvar med bestemmelsene i kap. 6, så langt disse passer. Se særlig §6-9 nr. 7.2. Henvisninger til vedlegg gjelder overnevnte rettsakter.

3. Bestemmelser, definisjoner m.m. i overnevnte rettsakter skal legges til grunn, selv om de ikke er utrykkelig nevnt i denne forskrift.


5. Søknad som gjelder en type kjøretøy, system, del eller teknisk enhet kan fremlegges i hvilken som helst EØS-stat, men bare i én slik stat.Det skal fremlegges en egen søknad for hver type det søkes godkjenning for.


7. Typegodkjenning etter dette kapittelet er obligatorisk så langt det finnes relevante særdirektiver for traktor i klassene T1, T2 og T3 frafølgende tidspunkter:

- 1. juli 2005 for typegodkjenning av ny type kjøretøy og- 1. juli 2009 for nye registreringer.For øvrige klasser av traktorer og for tilhengere og utskiftbare trukne maskiner er kapittelet obligatorisk fra følgende tidspunkter:- Tre år etter ikrafttreden av siste særdirektiv i henhold til direktiv 2003/37/EF vedlegg II, som endret ved direktiv 2004/66/EF ogdirektiv 2005/67/EF, for EF-typegodkjenning av ny type kjøretøy, og

- Seks år etter ikrafttreden av siste særdirektiv i henhold til direktiv 2003/37/EF vedlegg II, som endret ved direktiv 2004/66/EF ogdirektiv 2005/67/EF, for registrering av nytt kjøretøy.

I vedlegg I til denne forskrift er inntatt liste over de særdirektiv som skal anvendes ved EF-typegodkjenning. Andre standarder i bilag IItil direktiv 2003/37/EF, som endret ved direktiv 2004/66/EF og direktiv 2005/67/EF, skal anerkjennes som likeverdige med de aktuellesærdirektiver.



21 av 185 28.02.2014 19:43

§ 5-2. Søknad om typegodkjenningSøknad om EØF-typegodkjenning skal innsendes av produsenten eller dennes representant. Søknaden skal være vedlagt et

opplysningsdokument hvis mønster er oppført i vedlegg I, og dokumentene nevnt der.

§ 5-3. Typegodkjenning1. For å bli godkjent må traktortyper oppfylle følgende vilkår:

a) traktortypen må være i samsvar med dataene i opplysningsdokumentet.b) traktortypen må oppfylle kravene til verifisering oppført i mønsteret for typegodkjenningsdokumentet i vedlegg II.

2. Vegdirektoratet skal om nødvendig, og eventuelt i samarbeid med vedkommende myndigheter i de andre EØS-statene, treffe nødvendigetiltak for å kontrollere at produksjonsmodellene er i samsvar med den godkjente prototypen. Denne kontrollen skal bare omfattestikkprøvekontroller.

Alle punkter i typegodkjenningsdokumentet skal fylles ut for hver traktortype som godkjennes.3. Vegdirektoratet skal for hver traktortype som godkjennes eller nektes godkjent, innen en måned, sende kopi av opplysningsdokumentet oggodkjenningsdokumentet til vedkommende myndigheter i de andre EFTA-statene og til EFTA-statenes faste komité.

§ 5-4. Samsvarssertifikat1. Produsenten eller dennes representant i registreringsstaten skal for hver traktor som produseres i samsvar med den godkjente prototypen,fylle ut et samsvarssertifikat, hvis mønster er angitt i vedlegg III.

2. Vegdirektoratet kan likevel i forbindelse med beskatning av traktorer eller utstedelse av registreringsdokumenter kreve atsamsvarssertifikatet skal inneholde opplysninger som ikke er nevnt i vedlegg III, forutsatt at opplysningene tydelig fremgår avopplysningsdokumentet eller kan utledes av det ved enkle beregninger.

3. Vegdirektoratet kan gjøre unntak fra kravet i nr. 1 for kjøretøy som er beregnet til bruk for de væpnede styrker, sivilforsvaret,brannvesenet og instanser som er ansvarlig for å ivareta offentlig orden.

0 Endret ved forskrift 23 des 2004 nr. 1810.

§ 5-5. UnntakVegdirektoratet kan etter søknad gjøre unntak fra en eller flere bestemmelser i et eller flere særdirektiv for følgende kjøretøy:- kjøretøy som produseres i små serier, jf. direktiv 2003/37/EF, som endret ved direktiv 2004/66/EF og direktiv 2005/67/EF, artikkel 9- restkjøretøy, jf. direktiv 2003/37/EF, som endret ved direktiv 2004/66/EF og direktiv 2005/67/EF, artikkel 10 og- uforenlige kjøretøy, systemer, komponenter eller separate tekniske enheter, jf. direktiv 2003/37/EF, som endret ved direktiv2004/66/EF og direktiv 2005/67/EF, artikkel 11.

0 Tilføyd ved forskrift 23 des 2004 nr. 1810. Endret ved forskrifter 30 nov 2005 nr. 1344, 8 mai 2006 nr. 486.

§ 5-6. Endring i produksjonen1. Produsenten eller dennes representant skal informere Vegdirektoratet om eventuell produksjonsstans og om endringer i opplysningene iopplysningsdokumentet. Dette gjelder typegodkjenninger foretatt i Norge.

2. Dersom en anser at en slik endring ikke krever endring av det eksisterende typegodkjenningsdokumentet eller utstedelse av et nytttypegodkjenningsdokument, skal Vegdirektoratet underrette produsenten om dette, og i regelmessige, samlede forsendelser sendevedkommende myndigheter i de andre EFTA-statene og til EFTA-statenes faste komité kopier av endringer i opplysningsdokumenter somallerede er distribuert.

3. Dersom en fastslår at en endring i et opplysningsdokument vil kreve nye kontroller eller prøvinger, og at det følgelig er nødvendig å endredet eksisterende typegodkjenningsdokumentet eller fylle ut et nytt typegodkjenningsdokument, skal en underrette produsenten om dette, ogoversende de nye dokumentene til vedkommende myndigheter i de andre EFTA-statene og EFTA-statenes faste komité innen en månedetter utfylling.

4. Når et typegodkjenningsdokument endres eller byttes ut, eller når produksjonen av den godkjente traktortypen opphører, skalVegdirektoratet innen en måned oversende vedkommende myndigheter i de andre EFTA-statene og EFTA-statenes faste komitéserienummeret til den siste traktoren som ble produsert i samsvar med det gamle dokumentet, og eventuelt serie-nummeret til den førstetraktoren som produseres i samsvar med det nye endrede dokumentet.

0 Endret ved forskrift 23 des 2004 nr. 1810 (tidligere § 5-5).

§ 5-7. Fri bevegelighet1. Nye traktorer utstyrt med samsvarssertifikat kan ikke med begrunnelse i konstruksjon eller virkemåte nektes registrert, tatt i bruk, solgteller fortsatt brukt.

2. Sertifikatet skal likevel ikke være til hinder for at det treffes slike tiltak når det gjelder traktorer som ikke er i samsvar med den godkjenteprototypen.

Mangel på samsvar med den godkjente prototypen foreligger når det i forhold til opplysningsdokumentet fastslås avvik som det ikke er


22 av 185 28.02.2014 19:43

gitt tillatelse til etter § 5-5 nr. 2 eller 3 av vedkommende myndighet som ga typegodkjenningen. En traktor skal ikke anses å avvike fra dengodkjente typen dersom eventuelle grenseverdier fastsatt i særdirektivene ikke overskrides.


§ 5-8. Manglende samsvar1. Dersom det fastslås at flere traktorer utstyrt med samme type samsvarssertifikat ikke er i samsvar med type typegodkjent i Norge, skal dettreffes nødvendige tiltak for å sikre at produksjonen er i samsvar med den godkjente typen. Vegdirektoratet skal underrette myndighetene ide andre EFTA-statene og EFTAs overvåkningsorgan om tiltakene, som eventuelt kan omfatte tilbakekallelse av EØF-typegodkjenningen.

Vegdirektoratet skal treffe samme tiltak dersom de av vedkommende myndigheter i en annen EØS-stat underrettes om slik mangel påsamsvar.2. Vedkommende myndigheter i EFTA-statene skal innen en måned underrette hverandre og EFTAs overvåkningsorgan om tilbakekallelseav en EØF-typegodkjenning, og om grunnene for dette tiltaket.

3. Dersom det bestrides at det foreligger mangel på samsvar som den er underrettet om, skal de berørte EØS-stater forsøke å bilegge tvisten.

EFTA s overvåkningsorgan skal holdes underrettet. De skal eventuelt få i stand passende samråd med tanke på å finne en løsning.


§ 5-9. Midlertidig forbud1. Dersom det fastslås at en bestemt type traktorer er en fare for sikkerheten på veiene eller under arbeidet til tross for at de er utstyrt med etforskrifts-messig utstedt samsvarssertifikat, kan Vegdirektoratet, i en periode på høyst seks måneder nekte å registrere nye traktorer avdenne type eller forby at de selges, tas i bruk eller fortsatt brukes i Norge. Vegdirektoratet skal umiddelbart underrette de andreEFTA-statene og EFTAs overvåkningsorgan om dette, og oppgi grunnene for beslutningen. Det aktuelle EU- eller EFTA-organ kan treffepassende tiltak i henhold til EØS-avtalen, herunder forlenge perioden.


§ 5-10. Typegodkjenning av deler m.m.1. Når det er utrykkelig hjemmel for det i særdirektivene, kan det også gis EØF-typegodkjenning for typer av innretninger eller deler avtraktorer som utgjør en teknisk enhet.

2. Når den tekniske enhet som skal typegodkjennes fyller sin funksjon eller fremviser en særlig egenskap bare sammen med andre deler påtraktoren, og det derfor kan kontrolleres at ett eller flere krav er oppfylt bare når den tekniske enheten som skal typegodkjennes virkersammen med andre traktordeler, enten de er reelle eller simulerte, må omfanget av EØF-typegodkjenningen for den tekniske enhetenbegrenses tilsvarende. EØF-typegodkjenningsdokumentet for en teknisk enhet skal da angi eventuelle restriksjoner på bruken av den, ogeventuelle krav til montering. Kontroll med at disse restriksjonene og kravene etterkommes skal skje når traktoren gis EØF-typegodkjenning.

3. Innehaveren av en EØF-typegodkjenning for en teknisk enhet gitt i samsvar med denne paragraf skal likevel ha plikt til ikke bare å fylle utdet sertifikat som er fastsatt i § 5-4 nr. 1, men også å sette handelsnavnet eller varemerket, typebetegnelsen, samttypegodkjenningsnummeret dersom særdirektivet bestemmer det, på hver enhet som produseres i samsvar med den godkjente typen.


§ 5-11. Overgangsregler - Nasjonal typegodkjenning basert på særdirektiver1. Etter hvert som særdirektivene trer i kraft:

- skal det i den utstrekning traktorer eller en kategori traktorer er gjenstand for nasjonal typegodkjenning, anvendes harmonisertetekniske bestemmelser (særdirektiver) i stedet for tilsvarende nasjonale bestemmelser som grunnlag for nasjonal typegodkjenningdersom det søkes om dette,

- skal det i den utstrekning traktorer eller en kategori traktorer ikke er gjenstand for nasjonal typegodkjenning, ikke nektes eller forbyssalg, registrering eller bruk av disse traktorene på grunn av at særdirektiver er oppfylt i stedet for tilsvarende nasjonale bestemmelser,dersom produsenten eller dennes representant har gitt melding om dette til vedkommende godkjenningsmyndighet,

- skal Vegdirektoratet etter søknad fra produsenten eller dennes representant og ved fremleggelse av opplysningsdokumentet nevnt i §5-2, fylle ut typegodkjenningsdokumentet. En kopi av dokumentet skal utstedes til søkeren. For traktor av samme type skaldokumentet godtas som bevis for at de fastsatte kontroller er utført.


§ 5-12. Melding om vedtakEthvert vedtak om å nekte eller tilbakekalle typegodkjenning, nekte registrering eller forby salg, truffet i henhold til bestemmelser som

er vedtatt for å gjennomføre direktiv 74/150/EØF, som endret senest ved direktiv 2001/3/EF, skal være utførlig begrunnet.



23 av 185 28.02.2014 19:43

Kap. 6. Nasjonal godkjenning av kjøretøy og deler m.m.0 Kapitteloverskriften endret ved forskrift 21 nov 2007 nr. 1275 (i kraft 1 mai 2008).

§ 6-1. Forholdet til EØF-typegodkjenning m.m.1. Dette kapittel kommer til anvendelse når annen fremgangsmåte ikke er fastsatt, jf. kap. 3-5. Bestemmelsene i § 6-4 nr. 1 fjerde ledd, §6-7, § 6-8 nr. 2 annet ledd og § 6-15 nr. 1 og 2 gjelder også for EØF-typegodkjenninger.

2. Når dette kapittel kommer til anvendelse, gjelder, under hensyntagen til prinsippene i § 3-1, § 3-16, § 4-1, § 4-11, § 5-1 og § 5-6, denasjonale krav beskrevet i det følgende.

3. De nasjonale krav til traktor i det følgende gjelder fram til 1. juli 2005 også for jordbruks- og skogbrukstraktor, dersom ikke kapittel 5 skalanvendes. Fra 1. juli 2005 gjelder følgende nasjonale bestemmelser for godkjenning av traktor, tilhenger til traktor og utskiftbar trukketmaskin som definert i § 2-4:

- Enkeltgodkjenning av traktor i gruppe T1, T2 og T3 skjer etter kravene som er angitt i kapittel 5, jf. § 5-1 nr. 7.- Type- og enkeltgodkjenning av traktor i gruppe T5 skjer etter kravene i de følgende kapitler i forskriften. Typegodkjenninger utstedtpå grunnlag av kravene som gjaldt før 1. juli 2005 kan for nye registreringer av traktor i gruppe T5 benyttes fram til 1. januar 2010.

- Type- eller enkeltgodkjenning av tilhenger til traktor (gruppe R) skjer etter kravene til tilhenger i de følgende kapitler i forskriften.- Type- eller enkeltgodkjenning av utskiftbar trukket maskin (gruppe S) skjer etter kravene til tilhengerredskap i de følgende kapitler iforskriften.

- Type- eller enkeltgodkjenning av traktor i gruppe T4 og C4 skjer i henhold til kravene i direktiv 2003/37/EF, som endret ved direktiv2004/66/EF og direktiv 2005/67/EF, bilag II, kapittel B, tillegg 1 eller angitte likeverdige standarder.

- Type- eller enkeltgodkjenning av traktor i gruppe C1, C2, C3 og C5 skjer i henhold til kravene i direktiv 2003/37/EF, som endret veddirektiv 2004/66/EF og direktiv 2005/67/EF, bilag II, kapittel B, med følgende presiseringer

- Kravene til totalvekt (pkt. 1.1) følger denne forskrifts kapittel 10,- Kravene til styring (pkt. 5.1) følger denne forskrifts kapittel 21,- Kravene til bremser (pkt. 7.1) følger denne forskrifts kapittel 26,- Krav til førersete (pkt. 12.1) følger denne forskrifts kapittel 18,- Krav til stabilitet følger denne forskrifts kapittel 9.

0 Endret ved forskrifter 23 des 2004 nr. 1810, 30 nov 2005 nr. 1344, 8 mai 2006 nr. 486, 19 jan 2007 nr. 54, 15 mai 2007 nr. 519, 21 nov 2007 nr. 1275 (i

kraft 1 mai 2008).

§ 6-2. Godkjenningsmyndighet1. Vegdirektoratet er godkjenningsmyndighet for typegodkjenning av kjøretøy og deler og utstyr til kjøretøy.

2. Regionvegkontoret er godkjenningsmyndighet for enkeltgodkjenninger av kjøretøy.

Regionvegkontorets godkjenning skal foretas i det distrikt hvor kjøretøyet registreres.3. Godkjenning av ambulansebil skal foretas ved Statens vegvesen, Region sør Tønsberg trafikkstasjon.

4. Kjøretøy eller deler eller utstyr som det er godkjenningsplikt for etter andre lover enn vegtrafikkloven skal, i tillegg til den godkjenningsom foretas etter disse forskrifter, være godkjent av vedkommende myndighet etter den andre lovgivningen.

0 Endret ved forskrifter 10 nov 2005 nr. 1290, 27 okt 2008 nr. 1157.

§ 6-3. Godkjenning av kjøretøy1. Registreringspliktig kjøretøy skal være godkjent før det tas i bruk.

For ny bil og tilhenger til bil som er dokumentert EF-typegodkjent i annet EØS-land i samsvar med direktiv 2007/46/EF som endret vedforordning (EF) nr. 1060/2008 og fra 29. april 2010 som endret ved forordning (EF) nr. 385/2009 skal anses som godkjent. Det sammegjelder kjøretøy dokumentert etter forordning (EF) nr. 78/2009, forordning (EF) nr. 79/2009, forordning (EF) nr. 443/2009, forordning (EF)nr. 595/2009, forordning (EF) nr. 631/2009, forordning (EF) nr. 661/2009, direktiv 2010/19/EU som endret ved beslutning 14. juli 2010,forordning (EU) nr. 371/2010, forordning (EU) nr. 406/2010, forordning (EU) nr. 672/2010, forordning (EU) nr. 1003/2010, forordning(EU) nr. 1005/2010, forordning (EU) nr. 1008/2010, forordning (EU) nr. 1009/2010, forordning (EU) nr. 19/2011, forordning (EU) nr.63/2011, forordning (EU) nr. 109/2011, forordning (EU) nr. 183/2011, forordning (EU) nr. 407/2011, forordning (EU) nr. 458/2011,forordning (EU) nr. 459/2011, forordning (EU) nr. 566/2011, forordning (EU) nr. 582/2011, forordning (EU) nr. 678/2011, forordning (EU)nr. 64/2012, forordning (EU) nr. 65/2012, forordning (EU) nr. 130/2012, forordning (EU) nr. 249/2012, forordning (EU) nr. 347/2012 ogforordning (EU) nr. 351/2012. Kjøretøygruppe som angitt i godkjenningen skal benyttes. Dokumentert oppfylt kravnivå ellerEF-typegodkjenning for systemer, komponenter, tekniske enheter og delvis oppbygde kjøretøy etter nevnte rettsakter kan benyttes som ledd ienkeltgodkjenning eller nasjonal typegodkjenning. For buss klasse II gjelder dette ledd bare dersom bussen er utstyrt med bilbelte somtilfredsstiller kravene i direktiv 96/36/EF og direktiv 96/38/EF. Ambulansebil skal i tillegg oppfylle kravene til sikring av båre og pasient påbåre i § 8-7.

Annet ledd trer i kraft 29. april 2009.2. Godkjenningsmyndigheten skal klassifisere kjøretøyet innenfor de kjøretøykategorier som nevnt i kapittel 2. Klassifisering av deforskjellige modeller motorsykler i de ulike grupper motorsykler foretas i alle tilfelle av Vegdirektoratet. Kjøretøyet skal klassifiseres ihenhold til den utførelse det har sett i forhold til definisjonene i kapittel 2. I tvilstilfelle fastsetter godkjenningsmyndigheten hvordankjøretøyet skal klassifiseres.

Med mindre annet er fastsatt, skal kjøretøy som etter tidligere bestemmelser er godkjent, klassifisert eller registrert som en typekjøretøy, fortsatt ha denne status. Dette gjelder også EØF-typegodkjente kjøretøy.


24 av 185 28.02.2014 19:43

3. Kjøretøy skal normalt tilfredsstille de krav som gjelder for vedkommende kategori. Dog gjelder unntakene i direktiv 70/156/EØF, somsenest endret ved direktiv 2004/3/EF, vedlegg XI, som angir visse lempninger for ambulansebiler, campingbiler, likbiler og pansrede biler.Blant annet tillates disse, når de tilhører en annen kategori enn bilen som var utgangspunktet, på enkelte punkter i stedet å tilfredsstillekravene til denne basisbilen.

4. For godkjenningspliktig kjøretøy fastsetter godkjenningsmyndigheten største aksellast, boggilast og totalvekt som kjøretøy skal godkjennesmed. Disse skal være i henhold til kravene i kapittel 10, med følgende unntak:

A) Kjøretøy som er slik innrettet at lasten, uansett dens størrelse, har samme angrepspunkt på kjøretøyet (eksempelvis fast plassertsvingskive) skal godkjennes for mindre aksellast, boggilast og totalvekt enn det som er fastsatt i første ledd, når angrepspunktet harslik plassering at de største vekter ikke kan utnyttes.

Største totalvekt, aksellast og boggilast beregnes ut fra de forskjellige lasters (personer og gods) angrepspunkt i forhold tilakselsentrene og full utnyttelse av største totalvekt eller største aksel/boggilast bak eller foran.

B) Følgende kjøretøy kan godkjennes for største aksellast, boggilast og totalvekt som er lavere enn angitt i første ledd, etter følgenderetningslinjer:

a) Buss (M2 og M3). Største aksellast, boggilast og totalvekt beregnes ut fra største lasts størrelse og plassering. Største lastberegnes ut fra antallet sitteplasser og påbudte ståplasser.

b) Traktor. Største aksellast, boggilast og totalvekt fastsettes ut fra dekkenes bæreevne eller ut fra de vekter og trykk som erbenyttet under varmbremsprøven dersom de er mindre.

c) Motorredskap. For motorredskap som ikke er innrettet for å bære gods under kjøring fastsettes største aksellast, boggilast ogtotalvekt ut fra egenvektens størrelse og fordeling på akslene og vekten og plasseringen av fører og passasjerer.

For motorredskap som er innrettet for å bære gods under kjøring fastsettes største aksellast, boggilast og totalvekt ut fradekkenes bæreevne.

C) For motorsykkel som ombygges med sidevogn kan største tillatte totalvekt fastsettes som summen av motorsykkelens tillatte totalvektslik den er garantert av motorsykkelprodusenten og tillatt totalvekt for sidevognen slik denne er garantert av sidevognprodusenten. Formotorsykkel som ombygges til trike kan største tillatte totalvekt fastsettes som summen av motorsykkelens tillatte foraksellast slik dener garantert av motorsykkelfabrikanten og tillatt bakaksellast slik denne er garantert av fabrikant av trike-sett.

Ved eventuell tilbakebygging til 2-hjuls motorsykkel skal motorsykkelens opprinnelige tillatte vekter, slik de var garantert avmotorsykkelfabrikanten, benyttes.

5. Kjøretøy skal ved registrering godkjennes for det antall personer kjøretøyet maksimalt har sitteplass for. For EF-typegodkjente kjøretøykan alternativt kjøretøyet registreres for det antall personer som er angitt i samsvarssertifikat selv om dette er høyere. For bårerom iambulansebil skal ikke sitteinnretninger foran båre medregnes i antall sitteplasser. Dette gjelder likevel ikke for én fremoverrettetsitteinnretning foran båre i ambulansebil med to bårer. Plass på båre i ambulansebil skal medregnes i det antall personer kjøretøyet registreresfor. Buss (M2 og M3) skal dessuten godkjennes for det antall personer kjøretøyet har ståplass for. Kjøretøyet kan dog ikke godkjennes forstørre antall personer enn det kjøretøyet har nyttelast for. Vekten av hver person settes til 75 kg, unntatt for buss med 17 eller flerepassasjerplasser foruten føreren, hvor vekten av hver person settes til 70 kg.

6. Ambulansebil skal etter 1. oktober 2006 være enkeltgodkjent i henhold til krav i § 6-3 nr. 3 eller EF-typegodkjent som ambulanse ihenhold til kapittel 3.

Ambulansebil skal i tillegg til å oppfylle de tekniske kravene for kjøretøygruppen også oppfylle de særskilte kravene til ambulansebil i §8-7. For EF-typegodkjent ambulansebil gjelder imidlertid ikke de særskilte kravene til ambulansebil i § 8-7 nr. 4, 5 og 7.

Det skal foreligge bekreftelse fra regionalt helseforetak eller den det gir myndighet om at ambulansebilen skal inngå i foretaketsambulansetjeneste.

0 Endret ved forskrifter 18 jan 2005 nr. 32, 10 nov 2005 nr. 1290, 21 nov 2007 nr. 1275 (i kraft 1 mai 2008), 28 april 2009 nr. 458, 20 okt 2010 nr. 1360, 10

des 2010 nr. 1590, 27 sep 2011 nr. 955, 3 jan 2012 nr. 5, 25 mai 2012 nr. 453, 9 aug 2012 nr. 799.

§ 6-3a. Godkjenning av jord- og skogbrukstraktorNy jord- og skogbrukstraktor som er dokumentert EF-typegodkjent i samsvar med forordning (EU) nr. 167/2013 skal anses som

godkjent.

0 Tilføyd ved forskrift 19 sep 2013 nr. 1106.

§ 6-3b. Godkjenning av to- og trehjulede motorvognerNy to- og trehjulet motorvogn som er dokumentert EF-typegodkjent i samsvar med forordning (EU) nr. 168/2013 skal anses som

godkjent.


§ 6-4. Merking av godkjenningspliktig kjøretøy1. Godkjenningspliktig kjøretøy skal være tydelig merket med merke, understellsnummer (fabrikasjonsnummer) og typebetegnelse.

Understellsnummeret skal være angitt ved pregning i rammen eller i egnet del i bærende konstruksjon når kjøretøyet ikke har ramme.Det skal være plassert slik at det er godt synlig og utført slik at det vanskelig kan fjernes eller endres.

Bil eller tilhenger/tilhengerredskap som tilfredsstiller kravene i direktiv 76/114/EØF, som endret ved direktiv 78/507/EØF, eventueltsom endret ved direktiv 87/354/EØF og direktiv 2006/27/EF, og jord- eller skogbrukstraktor som tilfredsstiller kravene i direktiv 89/173/EØFvedlegg V, eventuelt som endret ved direktiv 97/54/EF, ev. som erstattet ved 2009/144/EF, anses å oppfylle bestemmelsene i første og annetledd.


25 av 185 28.02.2014 19:43

Understellsnummer må ikke fjernes, endres eller flyttes uten samtykke fra godkjenningsmyndigheten.Er et kjøretøy tildelt og har innpreget understellsnummer, kan ikke dette kjøretøyet godkjennes med annet understellsnummer. Dette

gjelder selv om endringen skjer før godkjenning i Norge. Dette gjelder ikke kjøretøy som anses oppbygd, jf. § 7-2 pkt. 1.8 og pkt. 5.4.Bil og tilhenger til bil kan bare godkjennes med understellsnummer standardisert etter VIN-systemet (Vehicle Identification Number).

Det er videre en forutsetning for godkjenning at fabrikanten etter § 10-2 har sin WMI-kode (World Manufacturer Identifier) tildelt av ISO(International Organization for Standardization) i dette nummeret, jf. § 10-2 annet ledd. Dette gjelder ikke kjøretøy som anses som oppbygd,jf. § 7-2 pkt. 1.8 og pkt. 5.4.

For to- og trehjulede motorvogner typegodkjent 1. oktober 1999 eller senere, eller registrert 17. juni 2003 eller senere, gjelder i tilleggbestemmelsene i § 6-5, § 6-6, § 6-7 eller § 6-8.2. Kjøretøy i kategori M2, M3, N2, N3, O3 og O4 som har dimensjoner som ikke overskrider det som er angitt i direktiv 96/53/EF, skal itillegg være varig merket med de maksimale vekter som kjøretøyet kan brukes med i henhold til nevnte direktiv samt lengde, bredde ogavstand til tilhengerkopling. Dersom disse opplysninger ikke finnes på fabrikasjonsplaten, skal de være angitt på et eget skilt som skalinneholde følgende:

- fabrikantens navn- kjøretøyets understellsnummer- største aktuelle totalvekt i forhold til direktiv 96/53/EF- største aktuelle vogntogvekt for motorvognen i forhold til direktiv 96/53/EF - for treakslet trekkbil for semitrailer eventuelt denmaksimale vogntogvekt for kombinert transport (44 tonn) i parentes

- største aktuelle aksellaster i forhold til direktiv 96/53/EF, oppført i rekkefølge forfra og bakover- for semitrailer føres last på svingskiven som aksel nr. 1- lengde (L)- bredde (W)- avstand fra forkant bil til senter tilhengerfeste eller svingskive (a). Dersom det er flere posisjoner, angis minste og største verdier (aog a ).

- avstand fra senter dragøye eller king-pin til bakkant tilhenger (b). Dersom det er flere posisjoner, angis minste og største verdier (bog b ).

Skiltet skal ha bokstav- og tallhøyde minst 4 mm og skal være anbragt i nærheten av fabrikasjonsplaten.Skilt i henhold til direktiv 76/114/EØF som senest endret ved direktiv 78/507/EØF, anses å oppfylle kravene i dette nr.

0 Endret ved forskrifter 14 feb 2007 nr. 224, 17 april 2007 nr. 419, 21 nov 2007 nr. 1275 (i kraft 1 mai 2008), 31 mai 2010 nr. 734, 26 juli 2011 nr. 793, 12

okt 2011 nr. 1019.

minmax

minmax

§ 6-5. Merking av to- og trehjulede motorvogner (direktiv 2009/139/EF)1. Kravnivå: Direktiv 2009/139/EF (om lovfestede preginger for to- og trehjulede motorvogner).

2. Virkeområde: Alle motorvogner som definert i artikkel 1 i direktiv 92/61/EØF, fra 9. november 2003 erstattet av direktiv 2002/24/EF,som senest endret ved direktiv 2003/77/EF.

3. Alternativ standard: Ingen.

4. Godkjenning: Ved godkjenning skal det fremlegges bevitnelse fra fabrikant som viser at motorvognen tilfredsstiller ovennevnte krav. Dettegjelder ikke når motorvognen er ledsaget av gyldig samsvarssertifikat og/eller er merket med typegodkjenningsnummer i henhold til direktiv92/61/EØF, fra 9. november 2003 erstattet av direktiv 2002/24/EF, som senest endret ved direktiv 2003/77/EF og direktiv 2006/27/EF.

5. Ikrafttreden:

Kategori For typeg. av ny type kjt. For nye registreringerAlle 1. juni 2010

0 Tilføyd ved forskrift 12 okt 2011 nr. 1019.

§ 6-6. Merking av to- og trehjulede motorvogner (direktiv 2006/27/EF)1. Kravnivå: Direktiv 93/34/EØF som endret ved direktiv 2006/27/EF (om lovfestede preginger for to- og trehjulede motorvogner).



4. Godkjenning: Ved godkjenning skal det fremlegges bevitnelse fra fabrikant som viser at motorvognen tilfredsstiller ovennevnte krav. Dettegjelder ikke når motorvognen er ledsaget av gyldig samsvarssertifikat og/eller er merket med typegodkjenningsnummer i henhold til direktiv92/61/EØF, fra 9. november 2003 erstattet av direktiv 2002/24/EF, som senest endret ved direktiv 2003/77/EF og direktiv 2006/27/EF.

5. Ikrafttreden:

Kategori For typeg. av ny type kjt. For nye registreringerAlle 1. juli 2007

0 Tilføyd ved forskrift 14 feb 2007 nr. 224. Endret ved forskrift 12 okt 2011 nr. 1019 (tidligere § 6-5).


26 av 185 28.02.2014 19:43

§ 6-7. Merking av to- og trehjulede motorvogner (direktiv 1999/25/EF).1. Kravnivå: Direktiv 93/34/EØF som endret ved direktiv 1999/25/EF (om lovfestede preginger for to- og trehjulede motorvogner).



4. Godkjenning: Ved godkjenning skal det fremlegges bevitnelse fra fabrikant som viser at motorvognen tilfredsstiller ovennevnte krav. Dettegjelder ikke når motorvognen er ledsaget av gyldig samsvarssertifikat og/eller er merket med typegodkjenningsnummer i henhold til direktiv92/61/EØF, fra 9. november 2003 erstattet av direktiv 2002/24/EF, som senest endret ved direktiv 2003/77/EF.

5. Ikrafttreden.

Kategori For typeg. av ny type kjt. For nye registreringer

Alle 1. juli 2000

0 Endret ved forskrifter 16 nov 2004 nr. 1470, 14 feb 2007 nr. 224 (tidligere § 6-5), 12 okt 2011 nr. 1019 (tidligere § 6-6).

§ 6-8. Merking av to- og trehjulede motorvogner (direktiv 93/34/EØF)1. Kravnivå: Direktiv 93/34/EØF (om lovfestede preginger for to- og trehjulede motorvogner).



4. Godkjenning: Ved godkjenning skal det fremlegges bevitnelse fra fabrikant som viser at motorvognen tilfredsstiller ovennevnte krav. Dettegjelder ikke når motorvognen er ledsaget av gyldig samsvarssertifikat og/eller er merket med typegodkjenningsnummer i henhold til direktiv92/61/EØF, fra 9. november 2003 erstattet av direktiv 2002/24/EF, som senest endret ved direktiv 2003/77/EF.

5. Ikrafttreden.


Alle 1. oktober 1999 17. juni 2003

0 Endret ved forskrifter 16 nov 2004 nr. 1470, 14 feb 2007 nr. 224 (tidligere § 6-6), 12 okt 2011 nr. 1019 (tidligere § 6-7).

§ 6-9. Endring av godkjent kjøretøy1. Godkjent kjøretøy skal fremstilles til ny godkjenning dersom det foretas endring av kjøretøyet som gjør at det ikke lenger er i samsvarmed opplysninger i vognkortet. Det samme gjelder andre endringer av kjøretøyet som har betydning for trafikksikkerheten, eksempelvis ibærende konstruksjoner, styring, forstilling, bremser o.l., eller dersom kjøretøyet blir utstyrt med trekkdel for tilhenger (gjelder ikke for bilermed tillatt totalvekt ikke over 3.500 kg), tipp, kran e.l. Godkjent kjøretøy skal også fremstilles for ny godkjenning dersom det er påførtomfattende skader ved kollisjon, utforkjøring e.l. Det vises for øvrig til kap. 7.

0 Endret ved forskrifter 14 feb 2007 nr. 224 (tidligere § 6-7), 12 okt 2011 nr. 1019 (tidligere § 6-8).

§ 6-10. Ansvar for at godkjenningsplikten er oppfylt1. Kjøretøyets eier eller den som på eierens vegne har rådighet over det er ansvarlig for at kjøretøyet fremstilles for godkjenning.

2. Norsk produsent av deler eller utstyr er ansvarlig for at eventuell godkjenningsplikt for deler eller utstyr er oppfyllt. For del eller utstyrsom ikke er produsert her i landet er importøren ansvarlig.

Den som fører godkjenningspliktige deler eller utstyr i handel har plikt til å bringe på det rene om delen eller utstyret er godkjent. Det erforbudt å føre i handel til vedkommende formål deler eller utstyr som ikke er godkjent dersom godkjenning kreves etter denne forskrift,herunder om det kreves EØF-typegodkjenning.3. For typegodkjent del eller utstyr er den som typegodkjenningen er utstedt til ansvarlig for at de enkelte eksemplarer ved levering eridentisk med det godkjente eksemplar.

4. For typegodkjent kjøretøy er både innenlandsk fabrikant/importør og forhandler ansvarlig for at kjøretøyene ved levering er identiske meddet typegodkjente eksemplar.


§ 6-11. Søknad om godkjenning1. Ved typegodkjenning skal skriftlig søknad på fastsatt blankett sendes Vegdirektoratet. Søknaden skal være på norsk.

Søknad for kjøretøy produsert i Norge skal underskrives av fabrikanten. Søknad for andre kjøretøy skal underskrives av importøren.2. Ved enkeltgodkjenning skal kjøretøyet fremstilles på det sted og til den tid som regionvegkontoret bestemmer.


27 av 185 28.02.2014 19:43

3. Kjøretøy skal fremstilles med det utstyr og i slik stand at dets egenvekt kan bringes på det rene. Dersom det finnes nødvendig, kangodkjenningsmyndigheten forlange at kjøretøyet også fremstilles med last.

Godkjenningsmyndigheten kan forlange at tilhenger fremstilles til godkjenning sammen med en bestemt motorvogn og tilhengerensgodkjenning kan begrenses til trekking etter en bestemt motorvogn.4. Ved typegodkjenning skal det sammen med søknaden vedlegges følgende:

a) Prinsippskisse av bremseanleggene med tilstrekkelig detaljert beskrivelse av virkemåten.b) Fotografier som viser kjøretøyet sett skrått forfra på den ene siden og skrått bakfra på den andre siden.c) Sammenstillingstegning som er påført alle hovedmål og dimensjons- og materialangivelse av bærende elementer. (Dette gjelder bare

for tilhenger).5. I forbindelse med søknad om typegodkjenning kan ellers forlanges utlevert nødvendig antall deler og utstyr for prøving og nærmereunderlag i form av tegninger, beregninger, garantier e.l. Det kan videre stilles krav om spesielle undersøkelser ved prøveanstalt.Bestemmelsen i dette nr. gjelder i tillegg til det som måtte være fastsatt ellers i denne forskrift.

6. Ved enkeltgodkjenning kan det kreves fremlagt dokumentasjon for tilfredsstillelse av angitt standard og angitte krav. Det kan også krevesfremlagt underlagsdokumenter for de forhold som kreves dokumentert. Dokumentasjonen skal være knyttet til kjøretøyet eller kjøretøyeneden gjelder for ved understellsnummer. Dokumentasjonen kan kreves oversatt til norsk hvis den ikke foreligger på norsk, svensk eller dansk.Bestemmelsen i dette nr. gjelder i tillegg til det som måtte være fastsatt ellers i denne forskrift.

7. Til avtalt tid skal ett eller flere eksemplar av kjøretøyet fremstilles til kontroll. Godkjenningsmyndigheten avgjør hvor mange eksemplarsom skal fremstilles.

8. Den som søker om typegodkjenning må selv bære omkostningene med tiltak som nevnt i nr. 5 eller 6 eller tilsvarende som er fastsatt ellersi denne forskrift. Det samme gjelder for etterløpende kontroll etter § 6-13 eller som ellers settes som vilkår for godkjenning. Forhandler måbære omkostningene ved stikkprøvekontroll etter § 6-13 nr. 1. Det gis ikke vederlag for skade oppstått ved forsvarlig undersøkelse avgodkjenningsmyndigheten.

9. Den som fremstiller et kjøretøy for registrering (eieren) er ansvarlig for at kjøretøyet er i forskriftsmessig stand. For typegodkjent kjøretøygjelder dette også for fabrikant/importør og forhandler, som også er ansvarlig for at det er i samsvar med typegodkjenningen, og for ateventuelle påpekte feil under typegodkjenningen er rettet før kjøretøyet fremstilles for registrering.

0 Endret ved forskrifter 14 feb 2007 nr. 224 (tidligere § 6-9), 21 nov 2007 nr. 1275 (i kraft 1 mai 2008), 12 okt 2011 nr. 1019 (tidligere § 6-10).

§ 6-12. Typegodkjenning av kjøretøy1. Typegodkjenning kan bare gis for fabrikknye kjøretøy som i sin helhet er fremstillet i serieproduksjon. Mindre modifikasjoner kanimidlertid utføres av importør/forhandler. Vegdirektoratet fastsetter i hvert enkelt tilfelle hvor store endringer som tillates utført av andre ennkjøretøyprodusenten.

2. Typegodkjenning blir utstedt til søkeren og gjelder for kjøretøy av samme merke, modell og type som de foreviste og bare dersomkjøretøyene er produsert/importert av søkeren og er i overensstemmelse med typegodkjenningen. Søkeren er ansvarlig for at pliktene ettertypegodkjenningsordningen overholdes.

3. Typegodkjenningen gjelder inntil det foretas endringer på kjøretøyene. Den som typegodkjenningen er utstedt til må skriftlig orientereVegdirektoratet om endringer. Vegdirektoratet avgjør om det kreves ny typegodkjenning.

4. Det gis ikke nasjonal typegodkjenning for personbil (M1) med unntak av el-bil.

Første ledd trer i kraft 29. april 2009.

0 Endret ved forskrifter 14 feb 2007 nr. 224 (tidligere § 6-10), 28 april 2009 nr. 458, 12 okt 2011 nr. 1019 (tidligere § 6-11).

§ 6-13. Obligatorisk typegodkjenning1. Følgende motorvogner skal være typegodkjent før de tas i bruk:

a) personbil (M1) unntatt ambulansebil, jf. § 6-3 nr. 7b) varebil (N1)c) to- og trehjulede motorvogner (motorsykler og mopeder)d) beltemotorsykkel.

2. Det tillates at motorvogn som er importert av eieren til eget bruk (privatimportert) fremstilles for enkeltgodkjenning.

3. Lisensiert rallybil, lisensiert trail- og lisensiert enduromotorsykkel som er fritatt for engangsavgift/tilleggsavgift og som utelukkende brukesunder konkurranse og organisert treningskjøring i henhold til reglement og godkjenning av Norges Bilsportforbund eller NorgesMotorsykkelforbund, samt kjøring til og fra slike arrangement, skal fremstilles for enkeltgodkjenning.

4. Bil som omfattes av unntaket etter § 1-15 kan bare enkeltgodkjennes. For bil i gruppe M1 som ikke tidligere er registrert, er adgangenytterligere begrenset slik at samme importør ikke kan enkeltgodkjenne mer enn 10 biler av samme type som definert i direktiv 70/156/EØFsom endret senest ved direktiv 2001/116/EF, jf. også § 3-1 nr. 8.

Godkjenning etter denne bestemmelse kan kun skje ved Statens Vegvesen, Region Sør, Drammen trafikkstasjon.5. Regionvegkontoret kan kreve at den som melder ikke typegodkjent motorvogn som nevnt i nr. 1 til registrering skal dokumentere hvemsom er motorvognens importør og eier. Som dokumentasjon godtas kopi av datert innførselsdeklarasjon stemplet av tollsted, samt kopi avdatert kjøpekontrakt eller faktura for bilen der det klart må fremgå hvem som er hhv. importør og eier.

0 Endret ved forskrifter 17 juni 2004 nr. 924 (i kraft 1 juli 2004), 10 nov 2005 nr. 1290, 14 feb 2007 nr. 224 (tidligere § 6-11), 12 okt 2011 nr. 1019 (tidligere

§ 6-12).


28 av 185 28.02.2014 19:43

Kap. 7. Reparasjon - ombygging - oppbygging

§ 6-14. Frivillig typegodkjenningFølgende kjøretøy kan typegodkjennes:

a) traktorb) buss med mindre enn 17 passasjerplasserc) lastebil med tillatt totalvekt ikke over 7.500 kgd) forutsatt at de fremstilles i serie på minst 25 stk. pr. år:

- tilhenger med konstruktiv hastighet ikke over 30 km/t- tilhenger med konstruktiv hastighetover 30 km/t og tillatt totalvekt ikke over 3.500 kg.


§ 6-15. Stikkprøvekontroll av typegodkjent kjøretøy1. Når eksemplar av typegodkjent kjøretøy meldes til registrering, kan regionvegkontoret kreve det fremstilt for stikkprøvekontroll(enkeltgodkjenning). Forhandleren plikter da å fremstille kjøretøyet på anvist tid og sted.

2. Når Vegdirektoratet krever det, må fabrikant/importør fremstille det ønskede antall eksemplarer av typegodkjente kjøretøy for kontroll påanvist tid og sted. Kjøretøyene må være fabrikknye, klargjorte og i overensstemmelse med typegodkjennningen.


§ 6-16. Tilbakekalling av typegodkjenning m.m.1. Godkjenning kan tilbakekalles for avgrenset tid eller for alltid dersom de fastsatte krav ikke lenger er oppfylt eller kjøretøy, del eller utstyrikke lenger er i samsvar med det typegodkjente.

2. Fabrikant/importør eller forhandler som ikke oppfyller de plikter som han har påtatt seg kan nektes adgang til å benytte seg avtypegodkjenningsordningen. Det samme gjelder dersom en forhandler utleverer kjøretøy med understellsnummer og kjennemerke som ikkestemmer overens med vognkortet.

3. Vegdirektoratet kan nekte fabrikant/importør eller forhandler adgangen til å få sine kjøretøy registrert for en viss periode dersom detoppdages at

a) kjøretøy ikke er i overensstemmelse med typegodkjenningenb) konstruksjon, innretning eller utstyr avviker fra det som ble dokumentert, bevitnet eller garantert ved typegodkjenningenc) mange kjøretøy i samme modellserie er beheftet med feil eller mangler.

4. Regionvegkontoret kan pålegge forhandler å fremstille alle kjøretøy for enkeltgodkjenning i en nærmere bestemt periode dersom detoppdages at kjøretøy ikke er i overensstemmelse med typegodkjenningen.

5. Dersom det med rimelig sikkerhet kan antas at mange kjøretøy i samme modellserie er beheftet med feil eller mangler kan Vegdirektoratetpålegge fabrikant/importør å modifisere alle registrerte kjøretøy i modellserien slik at de blir i forskriftsmessig og trafikksikkerhetsmessigstand.


§ 6-17. Kontroll1. Godkjenningsmyndigheten eller politiet kan når som helst gi pålegg om at kjøretøy skal fremstilles til kontroll hos regionvegkontoret(plasskontroll), uansett om kjøretøyet er godkjennings- eller registreringspliktig eller ikke.

2. Regionvegkontoret og politiet eller andre som Samferdselsdepartementet bemyndiger kan når som helst uten varsel kontrollere kjøretøy påvilkårlig sted (utekontroll), uansett om kjøretøyet er godkjennings- eller registreringspliktig eller ikke.

3. Vegdirektoratet eller den det bemyndiger kan på vilkårlig tidspunkt foreta kontroll av godkjenningspliktige deler og utstyr.

Den som produserer eller fører i handel godkjenningspliktige deler eller utstyr, har plikt til å låne ut nødvendige eksemplarer til kontrollnår dette kreves.


§ 7-1. Forholdet til EØF-typegodkjenning m.m.Dette kapittel kommer til anvendelse når andre bestemmelser ikke er fastsatt, jf. kap. 3-5.

§ 7-2. Reparasjon, ombygging og oppbygging av kjøretøy 1. Definisjoner

1.1 Understell: Den komplette enhet bestående av ramme eller underdel (bunn) i selvbærende karosseri, for- og bakstillinger, hjul,styreinnretning, motor og drivverk.


29 av 185 28.02.2014 19:43

1.2 Karosseri: Den enhet som sammen med understellet utgjør det komplette kjøretøy.

1.3 Ramme: Den bærende enhet som karosseriet samt for- og bakstilling, hjul, styreinnretning, motor og drivverk er montert til.

1.4 Selvbærende karosseri: Karosseri hvor bunn og overdel er bygd i ett, som er spesielt forsterket og som for- og bakstilling,hjul, styreinnretning, motor og drivverk kan monteres direkte til - eventuelt via korte rammeseksjoner - uten at særskilt rammeunder hele kjøretøyet er nødvendig.

1.5 Hovedkomponenter på motorsykkel: Motorsykkel består av to hovedkomponenter:

- ramme- motor.

1.6 Reparasjon: Utbedringer av slitasjemangler, karosseri- og rustskader mv., herunder utskifting av deler og komponenter, somkan anses som vanlig vedlikehold og som ikke er å anse som ombygging eller oppbygging, jf. pkt. 1.7 og 1.8.

1.7 Ombygging: Forandringer som medfører at kjøretøyets tekniske spesifikasjoner, utseende mv. blir endret i forhold til denutførelse kjøretøyet hadde ved første gangs registrering i riket, eventuelt i forhold til den utførelse det senere er godkjent medav godkjenningsmyndigheten, men hvor endringen ikke er av større omfang enn at kjøretøyet som helhet anses som sammekjøretøy som det opprinnelige kjøretøyet.

1.8 Oppbygging: Produksjon/sammensetning av kjøretøy av nye og/eller brukte deler, av to eller flere kjøretøyer, eller av deler ogkjøretøy som nevnt i kombinasjon, til et kjøretøy som tidligere ikke har vært godkjent i riket.

2. Reparasjon av kjøretøy

2.1 For kjøretøy som er reparert etter omfattende skade i forbindelse med kollisjon, utforkjøring eller lignende, skal detdokumenteres at reparasjonen er utført i henhold til kjøretøyprodusentens anvisninger der disse foreligger, og etter fagliganerkjente reparasjonsmetoder.

Med omfattende skade menes skade eller deformasjon på kjøretøyets struktur eller bærende elementer av et sliktomfang at kjøretøyet må målrettes.

2.2 Kjøretøyet anses som reparert bl.a. når:

2.2.1 karosseri til kjøretøy med ramme (ikke selvbærende karosseri) blir skiftet ut med karosseri av samme type og det ikke foretasomfattende utskifting av deler og komponenter for øvrig.

2.2.2 ramme skiftes ut med ramme av samme type uten at det foretas omfattende utskifting av deler og komponenter for øvrig.

2.2.3 en forpart og en bakpart fra to kjøretøy med selvbærende karosseri av identisk type sammenføyes, og det ikke foretasomfattende utskiftning av deler og komponenter for øvrig.

2.2.4 én av hovedkomponentene på motorsykkel, motor eller ramme, repareres eller skiftes ut med identiske deler på motorsykkel.Dette gjelder uavhengig av om det tidligere er godkjent ombygging av den andre hovedkomponenten.

3. Ombygging av kjøretøy

3.1 Kjøretøy skal framstilles for regionvegkontoret til ny godkjenning dersom det foretas ombygging eller endring av kjøretøyetsom gjør at det ikke lenger er i samsvar med vognkortet. Det samme gjelder andre ombygginger eller endringer av kjøretøysom har betydning for kjøretøyets miljø-, trafikksikkerhets- eller brannsikkerhetsegenskaper.

3.2 Kjøretøy anses som ombygd bl.a. når:

3.2.1 personbil (M1) ominnredes til varebil (N1), og omvendt.

3.2.2 karosseri til kjøretøy med chassisramme (ikke selvbærende karosseri) skiftes ut med karosseri av samme eller tilnærmetsamme type, f.eks. 4-dørs til 2-dørs, og det ikke foretas omfattende ombygging eller utskifting av deler og komponenter forøvrig. Det forutsettes at karosseriet det skiftes til passer rett på rammen, uten modifikasjon av festepunkter og lignende.

3.2.3 det monteres ekstra aksel, og det ikke foretas omfattende utskifting av deler og komponenter for øvrig.

3.2.4 én av hovedkomponentene på motorsykkel, motor eller ramme, bygges om eller skiftes ut med ikke-identiske deler. Dennehovedkomponenten kan bygges om eller skiftes ut flere ganger.

3.2.5 det på elektrisk drevet motorvogn foretas endring av batterikjemi eller bytting til batteri med lavere eller høyere spenning ennoriginalt.

3.3 Ved ombygging som innebærer at kjøretøyet faller inn under definisjonen for annen kjøretøygruppe, skal kjøretøyetregistreres/omregistreres til den gruppe som kjøretøyet i ombygd utførelse hører inn under.

4. Oppbygging av kjøretøy

4.1 Kjøretøy som er oppbygd, skal før det tas i bruk, fremstilles for regionvegkontoret for godkjenning.

4.2 Kjøretøyet anses som oppbygd bl.a. når:

4.2.1 karosseri til kjøretøy med ramme (ikke selvbærende karosseri) blir skiftet ut samtidig eller i forbindelse med omfattendeutskiftning av andre deler og komponenter f.eks. rammen.

4.2.2 karosseri til kjøretøy med ramme skiftes ut med karosseri av annen utførelse, og/eller når karosseriet det skiftes til ikke passerrett på rammen uten modifikasjon av festepunkter og lignende.

4.2.3 selvbærende karosseri er skiftet.

4.2.4 ramme er skiftet ut samtidig eller i forbindelse med at omfattende utskifting av andre deler og komponenter er foretatt.

4.2.5 begge hovedkomponentene på motorsykkel, motor og ramme, bygges om eller skiftes ut med ikke-identiske deler.


30 av 185 28.02.2014 19:43

4.3 Ved godkjenning av oppbygd kjøretøy skal de tekniske krav som er angitt i denne forskrift og som gjelder for kjøretøy somregistreres første gang i riket på angjeldende tidspunkt, legges til grunn for godkjenningen. Dog kan oppbygd kjøretøy fritas forvesentlige destruktive prøver, som f.eks. kollisjonsprøver, dersom relevant dokumentasjon kan fremlegges fra kompetent,uavhengig laboratorium eller tilsvarende for at kjøretøyet oppfyller de krav som skulle vært kontrollert ved slike prøver.

4.4 Dersom Toll- og avgiftsdirektoratet har gitt fritak for oppbyggingsavgift fordi det dreier seg om oppbygging etter skade, og detoppbygde kjøretøy er av samme type som det opprinnelige kjøretøy, bortfaller kravet i pkt. 4.3.

5. Understellsnummer

5.1 Når reparasjon eller ombygging av kjøretøy vil medføre at kjøretøyets understellsnummer blir beskadiget eller fjernet, skalkjøretøyet før reparasjon påbegynnes, og etter at reparasjon er utført, men før kjøretøyet på nytt tas i bruk, fremstilles forregionvegkontoret. Etter nærmere avtale mellom regionvegkontoret og vedkommende verksted, person, firma mv. som skalutføre reparasjonen, kan dog erklæring fra den som utfører reparasjonen om at understellsnummeret er blitt beskadiget ellerfjernet, godtas ved den etterfølgende kontroll/godkjenning uten at kjøretøyet på forhånd er fremstilt for regionvegkontoret. Slikavtale må eventuelt inngås før reparasjonen påbegynnes.

5.2 Ved reparasjon eller ombygging av kjøretøy som har medført at kjøretøyets understellsnummer er blitt beskadiget eller fjernet,skal kjøretøyets opprinnelige understellsnummer angis på nytt ved preging eller tilsvarende i rammen/karosseriet.

Hvis rammen/karosseriet i forbindelse med reparasjon og/eller ombygging blir skiftet, angis på samme måte kjøretøyetsopprinnelige understellsnummer. Har den/det innsatte ramme/karosseri annet understellsnummer innpreget fra før, skal dettesamtidig overstrekes på en slik måte at det fortsatt er leselig.

5.3 Ved ombygging av motorsykkel skal hovedkomponentene motor og ramme utstyres med et varig identifikasjonsnummer,dersom de ikke er utstyrt med dette. Det påhviler den som fremstiller kjøretøyet for godkjenning å dokumentere benyttedehovedkomponenters opprinnelse, ved fremleggelse av registreringsdokumenter, kvitteringer eller lignende.

5.4 Oppbygd kjøretøy skal utstyres med understellsnummer.

5.4.1 Understellsnummer for enkelt kjøretøy tildeles av regionvegkontoret. Nummeret skal i alminnelighet være sammebokstav-/sifferkombinasjon som i kjøretøyets kjennemerke.

5.4.2 Understellsnummer ved produksjon av flere kjøretøy tildeles av produsenten. I spesielle tilfelle kan dog forholdes i samsvarmed pkt. 5.4.1. Hvis ramme/karosseri som kjøretøyet er bygd opp av har understellsnummer innpreget fra før, skal detteoverstrekes på en slik måte at det fortsatt er leselig, når annet understellsnummer blir tildelt.

5.4.3 Understellsnummer skal være angitt ved preging eller tilsvarende i rammen eller i egnet del i bærende konstruksjon nårkjøretøyet ikke har ramme. Det skal være plassert slik at det er godt synlig og utført slik at det vanskelig kan fjernes ellerendres.

5.4.4 Det påhviler eieren av kjøretøyet å føre bevis for at kjøretøyets identitetsmerking (understellsnummer, typebetegnelse mv.) erriktig, når det oppstår tvil om dette.

6. Registreringsdokumenter

6.1 Når registrert kjøretøy har fått understellsnummer innpreget ifølge bestemmelsene i pkt. 5.1 skal det gjøres anmerking omforholdet på registerkortet og i anmerkningsrubrikken i vognkortet. For avregistrert kjøretøy gjøres anmerkning påregisterkortet. Tilsvarende anmerkninger gjøres også om andre forhold som vil ha betydning under senere kontroller.

6.2 Når registrert kjøretøy etter ombygging er endret slik at det ikke lenger er i samsvar med det som er angitt påregistreringskortet og i vognkortet, rettes registreringskortet, og det utstedes nytt vognkort, samtidig som Motorvognregisterettilsendes melding på blankett nr. 227a. For avregistrert kjøretøy rettes registreringskortet.

6.3 Oppbygd kjøretøy meldes til registrering på ny blankett nr. 221 (opprettes nytt registerkort). Oppbygd kjøretøy som oppfyllerbetingelsene i pkt. 4.4 skal beholde sitt opprinnelige registreringsår, men oppbyggingsåret anmerkes i vognkortet.

For kjøretøy som er oppbygd her i landet, kreves ikke at blanketten er stemplet av tollvesenet. I stedet skal framleggessærskilt bevis for at oppbyggingsavgift er betalt i den utstrekning det er fastsatt at slik avgift skal svares.

7. Krav om dokumentasjon

For kjøretøy som repareres/ombygges/oppbygges slik at vitale deler på kjøretøyet - ramme, karosseri, bremser,lysutstyr, styring, motor, fjærer, støtdempere, felger, dekk osv. - avviker fra den utførelsen som er foreskrevet eller tillatt avkjøretøyfabrikanten og/eller fra den utførelse som kjøretøyet hadde ved første gangs registrering i riket, skal det fremleggesdokumentasjon fra kjøretøyfabrikanten eller fra kompetent, uavhengig laboratorium for at de benyttede deler er egnet og atkjøretøyet etter reparasjonen/ombyggingen/oppbyggingen har tilfredsstillende kjøreegenskaper og vil tåle de påkjenninger detkan regnes med å bli utsatt for.

Slik dokumentasjon som nevnt i første ledd, kreves ikke dersom kjøretøyet på de aktuelle punkter med rimelighet kankontrolleres av regionvegkontoret. I tillegg til kravet i første ledd, gjelder følgende:

Ved endring av batterikjemi på elektrisk drevet motorvogn eller hybridkjøretøy, skal det dokumenteres at benyttet batteriog tilhørende kontrollsystemer tilfredsstiller gjeldende utgave av ISO-standard 6469-1, og er tilpasset den aktuellekjøretøytype/variant. Det skal også dokumenteres at batteri og tilhørende systemer er installert etter anvisning frakjøretøyfabrikanten eller kompetent, uavhengig laboratorium. Videre skal det dokumenteres at de funksjonelle kravene igjeldende utgave av ECE 100 om sikkerhet i batterielektriske kjøretøy, er oppfylt etter ombyggingen. Dokumentasjonen skalkomme fra kjøretøyfabrikanten eller kompetent, uavhengig laboratorium.

Ved konvertering av kjøretøy til batterielektrisk drift, skal det dokumenteres at de funksjonelle kravene i gjeldendeutgave av ECE 100 om sikkerhet i batterielektriske kjøretøy er oppfylt. Videre skal det dokumenteres at benyttet batteri ogtilhørende kontrollsystemer tilfredsstiller gjeldende utgave av ISO-standard 6469-1, og er tilpasset den aktuellekjøretøytype/variant. Dokumentasjonen skal komme fra kjøretøyfabrikanten eller kompetent, uavhengig laboratorium.


31 av 185 28.02.2014 19:43

Kap. 8. Spesielle kjøretøy

Installasjon av lader og elektriske komponenter knyttet til denne skal kontrolleres og godkjennes av et nasjonalt utpekt tekniskkontrollorgan innen EØS med kompetanse på område.

Som kompetent, uavhengig laboratorium i denne sammenheng anses laboratorium som har sertifisering etter ECE 100.

0 Endret ved forskrifter 6 des 2006 nr. 1371 (i kraft 1 jan 2007), 17 april 2007 nr. 419, 10 juli 2013 nr. 893, 9 des 2013 nr. 1431 (i kraft 1 jan 2014).

§ 8-1. Generelle krav til buss (direktiv 2001/85/EF)1. Kravnivå

Kjøretøy som nevnt i nr. 2 skal tilfredsstille kravene i direktiv 2001/85/EF.Kravene i bilag VII til direktivet om krav til tekniske hjelpemidler som forenkler adgangsforholdene for

bevegelseshemmede passasjerer er obligatorisk bare for buss i klasse I. Hvis buss i andre klasser er utstyrt med innretningerfor forflytningshemmede og/eller rullestolbrukere, skal de relevante krav i bilag VII være oppfylt.

For krav til innvendig materialer i buss gjelder § 8-2.2. Virkeområde

Disse bestemmelsene gjelder for alle kjøretøy i gruppe M2 og M3. Kjøretøyene inndeles i klasser som nevnt nedenfor,og klassen(e) skal fremgå av vognkortet.

Kjøretøy med mer enn 22 passasjerplasser utover føreren deles inn i tre klasser. Kjøretøy kan tilhøre mer enn en klasse,og kan i så fall godkjennes i de klasser den tilhører:Klasse I: Kjøretøy som er innrettet med ståplasser for å gi mulighet for hyppig av- og påstigning.Klasse II: Kjøretøy som hovedsakelig er innrettet med sitteplasser og konstruert for å ta med stående passasjerer i midtgangenog/eller i et område som ikke er større enn det som er avsatt til to dobbeltseter.Klasse III: Kjøretøy som utelukkende er innrettet med sitteplasser.

Kjøretøy med inntil 22 passasjerplasser utover føreren deles inn i to klasser:Klasse A: Kjøretøy som er konstruert for å ta med stående passasjerer. Kjøretøy i denne klassen har seter, og skal væreinnrettet med ståplasser.Klasse B: Kjøretøy som ikke er konstruert for å ta med stående passasjerer. Kjøretøy i denne klassen er ikke innrettet medståplasser.

I tillegg gjelder følgende definisjon:Leddbuss: Kjøretøy som består av to eller flere stive seksjoner som er koblet til hverandre med et ledd og hvorpassasjerrommene står i forbindelse med hverandre slik at passasjerene fritt kan bevege seg mellom dem. De stive seksjoneneer permanent bundet til hverandre, og kan kun adskilles ved hjelp av utstyr som normalt bare finnes på et verksted.

3. Alternativ standard

Ingen.4. Godkjenning

Ved godkjenning skal det fremlegges dokumentasjon fra fabrikant eller kompetent uavhengig laboratorium som viser atkjøretøyet tilfredsstiller ovennevnte krav. Dette gjelder ikke når kjøretøyet er ledsaget av et gyldig samsvarssertifikat og/ellerer merket med typegodkjenningsnummer i henhold til direktiv 70/156/EØF. Alternativt kan kjøretøyet, deler eller tekniskeenheter være godkjent og merket i henhold til ovennevnte krav.

5. Ikrafttreden

Denne paragraf trer i kraft 13. februar 2004 for nye registreringer og for typegodkjenning av ny type kjøretøy.For lavgulvsbusser i klasse I eller II med typegodkjenning i henhold til direktiv 76/756/EØF fra før 13. august 2002 og

som er omfattet av bestemmelsene om maksimal ganghelning på 12,5% som fastsatt i punkt 7.7.6.2 i bilag 1 til direktiv2001/85/EF, trer bestemmelsene i kraft 13. februar 2005.

§ 8-2. Krav til innvendig materiale i buss (direktiv 95/28/EF)Materialer som benyttes innvendig i kjøretøy i gruppe M med flere enn 22 passasjerplasser utover føreren og som

omfattes av § 8-1, skal ha forbrenningsegenskaper som tilfredsstiller direktiv 95/28/EF.Ved godkjenning skal det fremlegges dokumentasjon fra fabrikant eller kompetent uavhengig laboratorium som viser at

kjøretøyet tilfredsstiller ovennevnte krav. Dette gjelder ikke når kjøretøyet er ledsaget av et gyldig samsvarssertifikat og/ellerer merket med typegodkjenningsnummer i henhold til direktiv 70/156/EØF. Alternativt kan kjøretøyet, deler eller tekniskeenheter være godkjent og merket i henhold til ovennevnte krav.

§ 8-2a. Sitteplass for barn yngre enn 3 år1. Krav

For buss, med unntak av buss gruppe M3 klasse I, skal det være minst to sitteplasser som er godkjent for barn yngreenn 3 år eller minst to sitteplasser hvor det kan festes sikringsutstyr for barn yngre enn 3 år. Hvis alternativ to benyttes, skalsikringsutstyret være godkjent og merket i henhold til ECE-reg. nr. 44.03, og det skal være med i kjøretøyet til enhver tid.

2. Ikrafttreden


32 av 185 28.02.2014 19:43

Denne paragrafen trer i kraft 1. januar 2008 for nye registreringer og for typegodkjenning av ny type kjøretøy.

0 Tilføyd ved forskrift 27 april 2006 nr. 449 (i kraft 1 jan 2008). Stadfestet ved vedtak 11 des 2009 nr. 1505.

§ 8-3. (Opphevet 1 aug 2010, jf. forskrift 28 juni 2010 nr. 1040.)

§ 8-4. Spesielle bestemmelser for buss1. Generelt

1.1 Bestemmelsene i denne paragraf gjelder for buss med 17 eller flere passasjerplasser foruten føreren (se dog nr. 24) som ikkeomfattes av § 8-1. Bestemmelsene gjelder i tillegg til bestemmelsene i andre kapitler i denne forskrift.

2. Definisjoner

2.1 Bussklasse: Det transportområde bussen er konstruert for og beregnet brukt til. En buss kan være slik konstruert at den kanbrukes i mer enn en klasse, men skal da godkjennes særskilt for hver klasse. Bussklassen(e) skal føres inn i vognkortet, f.eks.«Buss kl. 3».

2.1.1 Bussklasse 1. Buss som har mer enn 45% av det totale passasjerantallet registrert for ståplasser.

2.1.2 Bussklasse 2. Buss som har opptil 45% av det totale passasjerantallet registrert for ståplasser.

2.1.3 Bussklasse 3. Buss som er innrettet til særlige formål. (Herunder turbilkjøring).

2.2 Leddbuss: Buss av klasse 1, 2 eller 3 som består av to separate passasjerkabiner. Disse er ved hjelp av en leddseksjonforbundet med hverandre på en slik måte at kabinene kan svinges og vris i forhold til hverandre samtidig som passasjerene frittkan passere fra den ene kabinen til den andre.

2.3 Servicedør: Dør som under normale forhold brukes av passasjeren for på- og avstigning. Enkel dør gir passasjermulighet foren personrekke, mens dobbel dør gir passasjermulighet for to personrekker side ved side.

2.4 Nødutgang: Utgang beregnet for evakuering av bussen når servicedørene ikke kan brukes, ikke er tilgjengelige eller ikke girtilstrekkelig rask evakuering. Nødutgang kan være:

2.4.1 Nødutgangsdør: Dør i tillegg til servicedørene som er beregnet for utgang for passasjerene i nødstilfelle.

2.4.2 Nødutgangsvindu: Vindu som i nødstilfelle kan gi utgangsmulighet for passasjerene.

2.4.3 Dobbelt nødutgangsvindu: Nødutgangsvindu som har så stor lysåpning at en tenkt vertikaldeling på midten vil gi to separatenødutgangsvinduer som hver for seg oppfyller kravene til dimensjoner og adkomst.

2.4.4 Nødutgangsluke: Luke i taket beregnet som utgang for passasjerene i nødstilfelle.

2.5 Gulv: Den del av karosseriet som danner bæreflate for stående passasjerer, føreren og setefestene. Med gulvhelling meneshellingen i forhold fra horisontalplanet målt i%.

2.6 Midtgang: Sammenhengende passasje fra servicedør til sete eller seterad. Trappetrinn og arealer foran seter, som er beregnettil passasjerer som sitter på setet, dvs. arealer med dybde 300 mm foran seter som er beregnet til passasjerernes føtter, ansesikke som midtgang.

2.7 Passasjersete: Den komplette enhet bestående av setepute, seterygg og seteunderstell. Seteputen kan være av typen hvorseteputen automatisk slåes opp.

2.8 Klappsete: Sete som ikke er passasjersete. Klappsete har ikke vanlig seterygg og er av enklere konstruksjon. Klappsete regnesikke med i antall sitteplasser.

2.9 Guidesete: Sete som ikke er passasjersete, og som bare brukes av guide. Setet kan ha setepute som automatisk slåes opp ogunderstell som kan vippes frem, men som er låst i normal stilling.

3. Karosseri

3.1 Kollisjonsbeskyttelse

Buss skal i frontvegg og på begge langsider ha kollisjonsbeskyttelse i en forutsatt risikosone i bussens front og sider på etavsnitt liggende i 1.000 og 1.500 mm over marken. Høyden skal ved nedre begrensning måles ved tjenestevekt og den øvrebegrensningen ved totalvekt. Beskyttelse skal være av nedenfor spesifisert utførelse.

Kollisjonsbeskyttelse i front og sider kan inngå som bærende del i bussens karosseri eller utgjøre en separat konstruertdetalj med solid innfesting i karosseristammen.

Front respektive sidebeskyttelse ifølge ovennenvnte skal ha minst den styrke som oppnås med en 2,5 mm respektive1,25 mm tykk stålplate med en bruddgrense på minst 420 N/mm² (42 kp/mm² ) og en forlengning ved brudd på minst 20%.Ved bruk av aluminium skal det i front- og sidebeskyttelse benyttes materialer som minst har den styrken som oppnås med en3,4 respektive 1,7 mm tykk plate med en bruddgrense på minst 330 N/mm² og en forlengning ved brudd på minst 10%.Beskyttelsesplaten kan være oppdelt i seksjoner under forutsetning av at seksjonenes innbyrdes forbindelse og deresfastsetting mot karosseriet er slik at holdfastheten tilsvarer den ved hel plate.

Frontbeskyttelse skal være plassert med øverste kant i høyde med vinduslinjen, men behøver ikke være plassert høyereenn 1.500 mm over marken om vinduslinjen ligger høyere. Beskyttelsen skal være minst 500 mm høy, og strekke seg overhele kjøretøyets bredde. På den siden hvor føreren er plassert skal platen fortsette langs karosseriets side til minst i høyde medbakerste delen av førerstolen i dens bakerste posisjon. Beskyttelsens nedre kant skal minst gå ned til 1.000 mm over markeneller til nærmeste gulvflate om denne ligger lavere enn 1.000 mm over marken. Nødvendig avbrudd for radiator, lyktebrønnerog andre aggregat kan gjøres.

Vindusrute med lavere plassert nedre kant enn 1.300 mm over marken, skal, om foreskrevet beskyttelse ikke finnes


33 av 185 28.02.2014 19:43

innenfor vinduet, holdfasthetsmessig være analogt med de i tredje og fjerde ledd angitte krav gjeldende vinduets areal underhøyden 1.300 mm.

Sidebeskyttelse skal være plassert på karosseriets begge sider med øverste kant i høyde med vinduslinje, men behøverikke være plassert høyere enn 1,5 m over marken, om vinduslinjen ligger høyere. Beskyttelsen skal være minst 0,5 m høy, ogstrekke seg fra frontbeskyttelsen langs karosserisiden til bussens bakre ende med avbrudd for døråpninger. Beskyttelsensnedre kant skal minst gå ned til nærmeste gulvflater om disse ligger lavere enn 1 m over marken. Ligger passasjerkupeensgulvnivå høyere enn 1 m over marknivå, trenger beskyttelsen ikke gå lenger ned enn dette nivå. Ligger gulvnivået høyere enn1,5 m over marknivå, kreves det ikke sidebeskyttelse. Se fig. 2.

Fig. 23.2 Takstyrke

Det må kunne bevises, ved beregning eller en annen godtagbar metode, at takkonstruksjonen er sterk nok til å motstå enjevnt fordelt statisk belastning på taket som er lik den tillatte totalvekt (PT) på kjøretøyet opp til maksimum 10 tonn.

3.3 Luker for bagasjerom

Dører og luker i sider og bakvegg skal være hengslet eller på tilsvarende måte være feste oventil eller i framkant. Nevnteluker skal være utstyrt med signalanordning som varsler føreren når luken ikke er lukket. Signalanordningen kan være et rødtlyssignal eller et vedvarende lydsignal som må være lett synlig, henholdsvis godt hørbart, fra førerens plass.

4. Beskyttelse mot brann

4.1 Brannslukker

Buss skal være utrustet med brannslukningsapparat godkjent av Direktoratet for brann og eksplosjonsvern.Apparatet skal være plassert i nærheten av føreren på en gunstig plass med tanke på forutsatt karossserideformasjon

som følge av kollisjon eller avsperring som følge av brann.Buss som er registrert med mindre enn 20 sitteplasser foruten førerplassen, skal ha minst ett brannslukningsapparat av

bruksklasse B eller AB eventuelt med tilleggsbetegnelse E og av effektivitetsklasse I eller høyere.Buss som er registrert med flere enn 20 sitteplasser foruten førerplassen, skal ha minst to brannslukningsapparater av

bruksklasse B eller AB eventuelt med tilleggsbetegnelsen E og av effektivitetsklasse I, eller minst ett apparat av nevntebruksklasse og av effektivitetsklasse II eller høyere.

Brannslukker skal til enhver tid være klar til bruk, og være utstyrt med bruksanvisning slik at passasjerene også lett kanbruke den.

Apparatet skal være kontrollert og merket med dato for siste kontroll i overensstemmelse med det intervall somfabrikanten foreskriver.

4.2 Brenselsystem

Ingen del av brenseltanken tillates plassert lengre fram enn 600 mm fra bussens fremre begrensing. Brenseltanken skalogså plasseres slik at den gjennom karosseriets utforming blir best mulig beskyttet ved frontkollisjon.

Brenseltank skal plasseres minst 300 mm fra avgassrør eller andre sterkt varmeavgivende flater. Om dette mål ikke kanoppfylles, kreves særskilt isolering.

Ingen del av brenseltanken eller påfyllingsanordning får ligge utenfor karosseriets ytre kontur eller inne i kupeen.Påfyllingslokk skal være slik utformet og konstruert at utilsiktet åpning ikke kan skje.

Påfyllingsrøret for brensel, målt fra sentrum av røret, skal være anbrakt utenom kupeen - minst 250 mm fra døråpningnår bussen har dieselmotor og minst 500 mm fra døråpning når den har bensinmotor.

Påfyllingrøret, brenselledninger og rørtilslutninger skal være plassert slik at eventuelt utlekket brensel dreneres tilvegbanen og ikke samles eller kommer i kontakt med avgassystem eller gnistdannende anordninger.

Brenselledninger skal være ført slik at det ikke blir utsatt for gnissing, og være minst 75 mm fra avgassrør eller andre


34 av 185 28.02.2014 19:43

sterkt varmegivende flater. Om dette mål ikke kan oppfylles, kreves særskilt isolering.Motorrom skal være godt drenert slik at lekkasje av brensel eller smøreolje ikke kan samles opp og gi anledning til

brann. Dreneringshull skal ha diameter minst 25 mm.4.3 Elektrisk system

Batterier skal være lett tilgjengelig plassert, adskilt fra passasjerrom og førerplass, og med god utlufting.Alle elektriske komponenter og kabler skal være godt isolert og beskyttet mot de temperatur- og fuktighetsforhold de er

utsatt for, og være best mulig sikret slik at de ikke kan skades ved gnissing.Hovedstrømbryter må kunne betjenes fra førerplassen.Det skal være hovedstrømbryter montert så nær batteriene som mulig. Denne skal bryte all strøm unntatt strøm til

fartsskriveren, klokke, nødbelysning, tilleggsvarmer og lignende. Disse kretsene må likevel være tilfredsstillende avsikret.Ingen kabel i en strømkrets skal kunne utsettes for høyere strømstyrke enn den kapasitet som kabelen er dimensjonert

for, innstallasjon og den maksimale omgivende temperatur tatt i betraktning.Alle elektriske kretser som fører strøm til tilsvarende deler, andre enn startere, tenningskretsen, glødeplugger,

motorstoppanordning, batteriladekretsen og batteriet, skal inneholde en sikring eller tilsvarende anordning som bryterstrømmen ved overbelastning. Kretser for små strømstyrker kan imidlertid være utstyrt med en fellessikring forutsatt at densamlede strømstyrke ikke overstiger 16 Ampere.

Busser som har elektrisk sentral på utsiden foran forakselen, skal ha hovedsikring som bryter all strøm til den elektriskesentralen så nær batteriene som mulig. Fartskriver, nødbelysning, klokke og lignende funksjoner dog unntatt.

4.4 Materiale, isolering

Bussens motorrom skal være isolert fra karosseriet med brannsikkert materiale. Eventuelt varme- oglydisoleringsmateriale skal være beskyttet mot absorbering av drivstoff og olje. Bussen skal være slik konstruert at risikoen forbrann på grunn av kortslutning i strømkabler, overopphetning i elektriske aggregater, bremsesystemet, dekk, avgassystem,tilleggsvarmeaggregat, eksplosjon i batterier og drivstofflekkasje blir så liten som mulig innenfor praktiske grenser.

Følgende bygge- og isoleringsmateriale skal ha en forbrennings-hastighet som ikke overstiger 100 mm/min., testet etterISO standard 3795 eller annen tilsvarende standard:

- Setetrekk og stoppingsmateriale- Gardiner- Bekledningsmateriale- Matter og gulvmateriale- Varme- og lydisolering.Buss klasse 3 med mer enn 22 sitteplasser som oppfyller kravene i direktiv 95/28/EF anses å oppfylle bestemmelsene i

nr. 4.4.5. Passasjerantall

Det totale passasjerantallet + fører (N) skal ikke overstige noen av tallene N₁ eller N₂ beregnet etter formler i tabell 1.

Tabell 1

N₂ = A + (S₁ / S ) N₁ = (PT - PV) / Q N₁ : Passasjertallet beregnet på bakgrunn av belastning.

N₂ : Passasjertallet beregnet på bakgrunn av arealutnyttelse.PT: Tillatt totalvekt (kg).PV: Egenvekt.Q: Vekt av hver passasjer (kg) = 70 kgA: Antall passasjerer.S₁ : Totalt areal for stående passasjerer (m² ).S : Minsteareal beregnet for hver stående passasjer (0,20 m² ).N eventuelt N₂ angir høyeste tillatte passasjerantall. Det er anledning til å fastsette et lavere antall stående passasjerer.

6. Passasjerplass

Følgende plasser skal ikke regnes som sitte- eller ståplasser:a) Arealet som medgår til førerens plattform.b) Arealet av trappetrinn.c) Arealer hvor den vertikale klaringen over høyeste del av seteputen er mindre enn 900 mm og/eller arealer hvor den

vertikale klaringen over plassen for den sittende passasjerens føtter er mindre enn 1.350 mm. Se fig. 3.d) Arealet av alle deler av leddseksjonen i en leddbuss som er avdelt fra det øvrige passasjerrommet med rekkverk og/eller

deleveggger.Som plass for stående passasjerer skal ikke regnes:

a) Arealer som dekkes av horisontalprosjeksjonen av et sete og gulvarealet 300 mm foran hvert sete.b) Arealet av alle plasser hvor takhøyden er mindre enn 1.900 mm, dog 1.800 mm foran bakakselen og bakover, jf. nr. 15

tredje ledd.

sp

sp

1,


35 av 185 28.02.2014 19:43

c) Arealer som ikke er tilgjengelige når setene er opptatt.d) Arealer som er spesielt avsatt til gods.e) Arealer hvor gulvet heller mer enn 8%.f) Arealet foran bakkant av førerstol i bakerste stilling og i et vertikalplan over til bakerste punkt i dørparti i bussenes

lengderetning (f.eks. til beskyttelsesvegg bak dør). Se fig. 4.Arealet som nevnt i bokstav f skal i midtgangen være avgrenset med et minst 100 mm bredt kontrastfarget felt i gulvet

mellom nevnte punkter. Se fig. 4.

Fig. 3

Fig 4

7. Passasjerseter

7.1 Ved første gangs registrering i Norge skal det fremlegges dokumentasjon fra fabrikant eller kompetent, uavhengig laboratoriumfor at sete og seteinnfesting tilfredsstiller kravene i ECE-reg.nr. 80.

Bestemmelsene i første ledd gjelder for busser som registreres før 1. oktober 1999. For busser som registreres etterdenne dato, gjelder de krav til seter som er fastsatt i kap. 18.

7.2 Plassering, dimensjoner.

Måling skal skje ved ubelastede seter, og med ryggputene stående i oppreist stilling.


36 av 185 28.02.2014 19:43

Plass for sittende passsasjer skal være minst 450 mm bred i området fra seteputen og oppover til 650 mm over denne.Seteputen må imidlertid ikke være smalere enn 400 mm. Se fig. 5.

Fig. 5

Seteputens dybde skal være minst 400 mm.Ryggputens høyde over ubelastet setepute skal være minst 500 mm.Seteputens høyde over gulvet skal være 400-525 mm. Ved hjulkasser tillates høyden redusert til minimum 350 mm og

for seter som også er beregnet for handikappede personer tillates høyden økt til maksimum 575 mm. Høyden skal måles fragulvet til et horisontalplan som tangerer forkanten av den fremre, øvre ubelastede seteputen og innenfor et område på 280 x280 mm umiddelbart foran setet. Se fig. 3.

Den horisontale avstanden fra seteryggen og framover til bakkant av foranstående sete, fast vegg eller annen hindring,skal være minst 680 mm målt i alle høyder mellom seteputen og et punkt 620 mm over gulvet. Når setene står mot hverandreskal avstanden mellom seteryggene i samme høyde over gulvet som nevnt være minst 1.300 mm målt i oppreist stilling. Se fig.6.

Fig. 6

Seter som vender mot fast vegg skal ha en klaring på minst 280 mm mellom seteputens forkant og veggen. Denneklaringen skal økes til 300 mm i området fra gulvet og 100 mm over dette. Se fig. 7.


37 av 185 28.02.2014 19:43

Fig. 7

Langsgående seter skal ved fremre og bakre begrensing ha en solid støtteskjerm eller tilsvarende anordning. Rygg påtverrstilt sete som er plassert umiddelbart framfor anses som tilfredsstillende. Langsgående seter som har plass til flere enn trepersoner skal for hver andre setepute være utstyrt med armstøtte eller annen anordning som hindrer passasjerene å skliframover.

Som plass for sittende passasjerer skal ikke klappseter medregnes. (I stoler hvor seteputen automatisk slås opp når denikke er i bruk skal disse ikke regnes som klappseter.) Maksimalt to doble klappseter som er montert på bussens sidevegg kantillates i ståplassarealet der det er anledning til å medbringe barnevogn(er). Disse klappsetene regnes ikke som sitteplasser.

Er tverrstilte seter forskjøvet i forhold til hverandre (siksakplassering), skal avstanden målt i høyde med seteputen fraindre sete diagonalt til foranstående ytre sete være minst 250 mm. Se fig. 8.

Fig. 8

7.3 Sete for handikappede

Busser av kl. 1 og 2 skal ha minst 2 sitteplasser som primært er bestemt for handikappede personer. På disse plassenekan seteputens høyde økes til 575 mm og være utformet på hensiktsmessig måte. Slik sitteplass skal ha «stoppknapp» e.l.som er lett tilgjengelig for en handikapppet person. Plassene skal være bekvemme å nå, og skal være merket medadkomstsymbol for handikappede eller skilt med tekst: «Reservert handikappede».

Fjærspennet på seteputer som automatisk slåes opp, får ikke overstige 10 kp i noen stilling.7.4 Bilbelter

Bestemmelsene i nr. 7.4 gjelder for busser som registreres før 1. oktober 1999. For busser som registreres etter dennedato, gjelder de krav til bilbelter som er fastsatt i kap. 16.

I buss klasse 3 skal sitteplasser for passasjerer som har seterygg med avstand mer enn 900 mm foran seg, målt fraseteryggen til bakkant av foranstående sete, være utstyrt med bilbelte av godkjent type. På sitteplasser hvor det er tekniskmulig, skal det være montert trepunktsbelte, ellers hoftebelte.

Bilbelter i buss skal være festet i festepunkter som tilfredsstiller styrkekravene i ECE-reg.nr. 14.


38 av 185 28.02.2014 19:43

Dersom dette ikke kan dokumenteres, kan beltefestene godkjennes hvis de kan tåle en prøvekraft slik:- Trepunktsbelte

5 kn på øvre festepunkt, 10 kn på fellesfestet, og 5 kn på nedre festepunkt.- Hoftebelte

For hoftebeltet skal prøvekraften være 10 kn for hvert festepunkt.8. Servicedører

8.1 Antall

Buss mer flere enn 25 sitteplasser skal ha minst 2 dører.Buss kl. 1 med mer enn 60 passasjerplasser skal ha minst 3 dører. Buss kl. 2 og 3 med mer enn 75 passasjerplasser skal

ha minst 3 dører.Egen dør for føreren regnes ikke til de påbudte dører. Den 3. døra i busser i kl. 2 og 3 kan være nødutgangsdør.Dobbel dør som er plassert i den forreste tredjedel av bussen eller busseksjon (leddbuss) teller ikke som 2 dører.

8.2 Dørplassering

På buss kl. 1 og 2 skal den ene døra være i den fremste tredjedeleen.Dører for passasjerene skal være på høyre side.I leddbuss skal minst 2 dører være i fremste seksjon og minst 1 servicedør i bakerste seksjon.

8.3 Dimensjoner

Den frie døråpningen skal i buss kl. 1 og 2 ha høyde minst 1.800 mm. I buss kl. 3 skal den frie døråpningen ha en høydeminst 1.650 mm. Bredden skal for alle dører være minst 700 mm for enkel dør og minst 1.200 mm for dobbel dør. Se fig. 9.

Fig. 9

8.4 Utførelse

Enkle dører av personbiltype (sedandør) skal være hengslet i forkant og være sikret mot ufrivillig åpning.Dørlås av smekklåstypen skal ha to steg.Dører med servobetjening skal være utstyrt med lett synlig og tilgjengelig nødventil. Etter at nødventilen er åpnet, skal

døren lett kunne åpnes ved å trekke i et håndtak på døra eller ved direkte trykk utover. Nødventilen ved midtre og/eller bakredør skal sikres mot misbruk.

Fjernbetjente dører, enkle og doble, til hvilke føreren ikke har direkte utsyn, skal i busser av kl. 1 og 2 ha anordning somautomatisk åpner døren(e) igjen dersom noe i døråpningen forhindrer fullstendig lukking.

For fjernbetjente dører framfor forakselen som på buss av kl. 1 og 2 under åpning og stenging beveger seg utenforkarosserisiden, må avstanden derfra ikke overstige 450 mm.

Samtlige dører skal være utstyrt med bryter som ved et lys- eller lydsignal varsler føreren når døren(e) ikke er forsvarligstengt.

9. Adkomst til dører


39 av 185 28.02.2014 19:43

Måleinnretningen for midtgangen (jf. nr. 15) skal kunne føres fritt fram i den naturlige passasje fram til servicedøren(e)slik som fig. 10 viser.

Fra trappetrinnenes begynnelse og helt ut, skal en måleinretning som vist i figur 10 a, på buss kl. 1 og 2 kunne føres heltut. På buss kl. 3 skal en måleinnretning som vist i fig. 11 kunne føres helt ut.

Eventuelle klappseter eller regulerbare seter/seterygger skal stå i den minst gunstige posisjon ved målingen.

Fig. 10

Fig. 10 a


40 av 185 28.02.2014 19:43

Fig. 11

10. Nødutganger

10.1 Nødutgangsdør

Nødutgangsdør skal ikke være fjernbetjent eller ha servoforsterket betjening. Skyvedør tillates ikke.Nødutgangsdør skal være hengslet i forkant og skal åpne utover minst 100°. Såfremt bussen ikke er utstyrt med

nødutgangsvinduer i sidene, skal nødutgangsdøren kunne åpnes utenfra. Utvendig håndtak, målt ved ubelastet buss, skal ikkevære plassert høyere enn 1.800 mm over bakken.

Nødutgangsdøren som i busser av kl. 2 og 3 erstatter bakerste dør for inn- og utstigning, kan være plassert i bakerstehalvdel av bussens høyre eller venstre side eller i bakveggen.

Nødutgangsdør kan, dersom den monteres i tillegg til det påbudte antall dører, regnes som erstatning for 2nødutgangsvinduer.

Døråpningen for en nødutgangsdør skal være minst 1.250 mm høy og 550 mm bred.10.2 Nødutgangsvindu

Minste antall nødutgangsvinduer skal være:

Passasjerantall Antall nødutgangsvinduer

t.o.m. 30 431 - 60 561 eller flere 6

Vindusflatens areal skal være minst 0,5 m² . I dette arealet skal det være mulig å innskrive et rektangel som er 500 mmhøyt og 700 mm langt. Hvis vindu i frontvegg eller bakvegg benyttes som nødutgang skal arealet være av minst sammestørrelse som her nevnt.

Er vindusflatens areal av en slik størrelse at det foreskrevne rektangel kan innskrives to ganger, kan vinduet godkjennessom to nødutgangsvinduer. Hvis det her benyttes rivelist eller tilsvarende som nødåpningsmetode, skal listen være utstyrt medto betjeningshåndtak plassert slik at håndtakene hver for seg lett kan betjenes.

Nødutgangsvindu skal kunne åpnes ved rivelist eller ved knusing ved hjelp av fast montert anordning eller hammermontert i holder. Fast montert anordning og hammer som knuser vindusglasset tillates bare brukt der hvor det er herdet glass ivinduene.

Betjeningskraften for rivelist får ikke overstige 300 N (30 kp). Fast montert anordning som knuser vindusglasset måvære enkel å bruke. Nødvendig betjeningskraft for å utløse vindusknuseresn må ikke overstige 150 N (15 kp). Kraften somtrengs for å løsne hammer fra holder må ikke overstige 150 N (15 kp).

Nødhammerens spiss skal være slik utformet at den ved slag mot ruten knuser en herdet glassrute uten bruk av unormaltstor kraft.

Nødhammeren skal være plombert til holderen.10.3 Nødutgangsluker

Nødutgangsluker skal på en enkel måte kunne åpnes. Betjeningskraften for å åpne nødutgansluken skal ikke overstige300 N (30 kp).


41 av 185 28.02.2014 19:43

Åpningen som dekkes av takluken skal ha et areal på minst 0,4 m² . I denne flaten skal kunne innskrives et rektangel på500 x 700 mm.

Minste antall takluker skal være:

Passasjerantall Antall takluke

t.o.m. 30 131 - 60 261 eller flere 3

Ved plassering av taklukene deles passasjerrrommet på tvers i samme antall like lange deler som antall påbudte takluker.Hver takluke plasseres deretter omtrent midt i hver del dog slik at innbyrdes avstand blir minst 2.000 mm.

11. Adkomst til nødutganger

Gjennom den frie passasjen mellom midtgangen og nødutgangsdøra skal det være mulig å føre vertikalt gjennom enmåleinnretning bestående av to sylindre som står vertikalt på hverandre, den nederste med diameter 300 mm og høyde 700mm, den andre med diameter 550 mm og høyde minst 700 mm.

Endeflaten for den nederste sylinderen skal ved gjennomføringen gjennom passasjen holde seg innenforhorisontalprojeksjonen av den øverste sylinderen.

Eventuelle klappseter eller regulerbare seter/seterygger langs denne passasjen skal stå i minst gunstig posisjon vedmålingen.

Seterygger o.l. må ikke plasseres slik at de hindrer åpning av og adkomsten til nødutgangsvinduene.I en avstand fra 500 mm foran og vinkelrett inn til vinduet skal det kunne innskrives et kvadrat på 600 x 600 mm som

ikke berøres av noen utstikkende deler. Hjørnene i kvadratet kan eventuelt avrundes med en kureveradius som ikke overstiger250 mm. Se fig. 12.

Fig. 12


42 av 185 28.02.2014 19:43

Fig. 13

Fig. 14

12. Trappetrinn

Trappetrinn for servicedør skal ha en dybde på minst 200 mm - dog minst 300 mm for det nederste trinn - og en høydepå maks. 300 mm. For det nederste trinn skal trinnhøyden være maksimalt 400 mm, dog tillates på buss med mekaniskfjæring en toleranse på 30 mm. Se fig. 13

Høyden fra bakken til det nederste trinn måles ved tjenestevekt.Er det mer enn ett trinn kan det tillates at det nederste trinn går 100 mm inn under neste trinn.Lengden av trinnene skal være slik at det på hvert trinn kan plasseres et rektangel på 400 x 200 mm ved enkle dører og

to slike rektangler ved siden av hverandre ved doble dører. Konstruksjonen kan godkjennes dersom minst 95% av arealet tilrektanglet (rektanglene) kan plasseres på trinnet. Se fig. 14.

Trappetrinns overflate skal være utført og/eller være utstyrt med sklihemmende belegg.13. Midtgang (se fig. 15)

Midtgangen i bussen skal være så bred at man fritt kan føre vertikalt igjennom en måleinnretning 1.900 mm høy sombestår av tre koaksiale deler:

- en nedre sylinder 350 mm i diameter og 900 mm høy- en øvre sylinder 500 mm i diameter og 500 mm høy- et konisk midtparti 500 mm høytI toetasjes busser skal minste innvendige takhøyde i 1. etasje være 1.750 mm og i 2. etasje 1.600 mm. Tilsvarende

reduksjon foretas på måleinnretningens øvre sylinderhøyde.I busser med hekkmotor kan den øvre sylinderens høyde reduseres med 100 mm slik at høyden fra gulv til tak blir minst

1.800 mm i midtgangen fra og med 1.500 mm foran bakakselen eller bak bakerste utgangsdør dersom denne er plassert bakbakakselen. Måleinnretningen skal kunnne føres bakover til 1.000 mm foran bakerste seterad.

Alle krav til midtgangen gjelder også for leddseksjonen i leddbusser.Ingen deler av setene eller annen innredning i bussen må kunne reguleres (flyttes) på en slik måte at midtgangen blir

smalere enn minstekravet.Klappseter, som ved bruk reduserer midtgangens bredde, tillates ikke. Unntatt herfra er guidestol i buss kl. 3 som skal

kunne låses i sitteposisjon. Guidestol skal med en enkel, godt synlig og godt merket betjeningsinnretning kunne vippesfram/opp og derved gi passasje som bestemt for midtgang/utgang. Denne betjeningsinnretningen skal være slik plassert at det


43 av 185 28.02.2014 19:43

ikke er nødvendig å stikke ben eller armer innunder stolen for å betjene utløseren. Betjeningsinnretningen skal væregrønnfarget og det skal finnes instruksjon for betjening i umiddelbar nærhet av betjeningsinnretningen.

Eventuelle trappetrinn i midtgangen skal ha trinnhøyde minst 100 mm og maks. 200 mm.

Fig. 15

14. Førerplass

Førerplass skal være slik utformet at reflekser i minst mulig grad forstyrrer førerens sikt.Instrumenter og betjeningsorganer skal være slik plassert og utformet at føreren ikke behøver å forandre kjørestilling

vesentlig for å betjene og avlese disse.Varme og ventilasjonsanordninger skal være slik utformet at sjenerende trekk unngås.Førerstolen skal være utstyrt med lett tilgjengelige innstillingshendler for høyde fra gulvet og avstand fra rattet. Rygglene

og sittepute skal hver for seg kunne innstilles i minst tre ulike posisjoner.Foran føreren skal det være montert regulerbar solskjerm, alternativt solskjerm av gardintype. Skjermen skal dekke

minst halvparten av frontvinduets totale bredde.15. Innvendig personbeskyttelse

Foran sete som står bak dør (foran) skal det være beskyttelsevegg med bredde på minst 400 mm.Foran sete som står bak plattform, samt bak førerplass på buss av kl. 1 og 2, skal det være beskyttelsesvegg som minst

rekker 50 mm forbi seteputens midtlinje på det setet som er plassert nærmest midtgangen.Vegg bak plattform skal være minst 750 mm høy, målt fra gulvflaten hvor stolen er plassert. Ved barnevognplass kan

fast vegg reduseres til 500 mm høyde, hvis det samtidig monteres en polstret holdestang med høyde 750 mm parallelt medbeskyttelsesveggens øvre kant.

På buss kl. 1 og 2 skal veggen foran sete som står bak dør og førerplass ha en høyde på minst 1.500 mm, målt fragulvflaten hvor stolen er plassert - og på kl. 3 være minst 750 mm.

Under veggen kan det være en åpning med høyde maksimum 250 mm. På busser med frontmotor kan veggens breddebak fører reduseres i nødvendig grad for å bedre adkomsten til føreresetet. Imidlertid må den ikke gjøres smalere enn at denrekker minst 50 mm forbi førersetes midtlinje.

Øverste kant av rygglene samt kanter på skillevegger skal være utformet eller polstret slik at det gis forsvarlig beskyttelsemot personskader.

Plassering eller utforming av nødvendig utrustning i fører- og passasjerrom får ikke være slik at risikoen for personskadeved kollisjon forfra, bakfra eller fra sidene åpenbart øker.

Kantene ved trinn skal ha kontrastfarge.Gulvmaterialet skal i midtgang og trappetrinn være sklihemmende.

16. Holdeinnretninger i buss kl. 1 og 2


44 av 185 28.02.2014 19:43

Holdeinnretninger skal, når slike finnes, være kontrastfarget og ha diameter mellom 25-50 mm. Gripekant påbagasjehyller o.l. kan godkjennes med tilsvarende avrunding.

Klaring mellom holdeinnretning og tilstøtende karosseridel skal være minst 40 mm. Ved dører og trapper skalholdeinnretninger finnes på begge sider i en høyde av 800-1.200 mm over bakken, trappetrinn eller gulv slik at en person kannå dem uten å lene seg forover. Jf. nr. 10.3 og fig. 7.

På ståplasser skal holdeinnretninger finnes et sted mellom 800 og 1.900 mm over gulvet.Fra hver mulig ståplass skal minst en holdeinnretning i foreskrevet høyde kunne rekkes bare ved å strekke ut armen.Brønn eller plattform for stående passasjerer skal ha horisontale holdestenger langs veggene i en høyde av 800 mm til

1.500 mm over gulvet.For holdeinnretninger, som utgjør en del av rygglenets øvre kant og hjørne på sete som vender mot midtgangen, gjelder

at avstanden fra denne og inntil rygglenets vertikale midtlinje minst må være 100 mm.17. Innvendig støynivå

Innvendig støynivå skal ved tom buss måles 1.200 mm over gulvnivå midt i bussen, uavhengig av motorens plassering.Støynivået får der maksimalt være 73 dB(A). Dog tillates ikke støynivået under noen omstendigheter å overstige 75 dB(A)målt ved førerplassen i førerens hodehøyde.

Under måling skal bussen kjøres på høyeste gir ved det turtall hvor den har sitt høyeste dreiemoment på tørr horisontalveibane. Lydnivåmåleren skal være innstilt på langsom reaksjon (slow response).

Alle vifter, tilsatsaggregat og/eller lignende skal være innkoplet med maksimal ytelse.18. Speil

Utvendige speil skal være elektrisk oppvarmet med varmeeffekt minst 3 watt pr. 100 cm² speilflate.Utvendige speil på høyre side skal foruten å oppfylle generelle bestemmelser om utvendige speil, også avbilde bakre

dør(er) i hele sin høyde (nødutgangsdør unntatt). Om nødvendig, skal speilflaten økes eller ekstraspeil monteres.Fri høyde under utvendig speil på høyre side skal være minst 2.100 mm. Eventuelt mindre ekstraspeil for utsyn langs

bussens utside samt bakdør kan plasseres lavere.Innvendig skal buss av kl. 1 og 2 ha speil ved dører (ikke nødutgangsdører) som føreren ikke har direkte sikt til. Speilet

skal avbilde nedre del av døren og inngangspartiet innenfor. Framme i bussen skal det være speil som fra førerplassen avbilderbussens indre og speilene over utgangsdøren. Siktlinjen mellom speil framme og bak i bussen må ikke kunne brytes avstående passasjerer eller bagasjehyller.

19. Lys

Utenom generelt påbudte lys, skal buss av kl. 1 og 2 ha lys og/eller lysende siffer eller bokstaver i skiltkasser. Jf. nr. 22femte ledd.

Buss skal ha lys over billettkontrollutrustning (vekslelampe) som tennes automatisk ved hjelp av bryter i dør ellermanuelt med egen bryter.

Når dørene åpnes, skal trappetrinn og vegen minst 1 m utenfor bussen lyses opp. Dette kan skje ved eksisterendeinnvendig belysning eller ved egne lys.

Buss av kl. 1 og 2 skal ha signallampe for avstigning som betjenes av passasjerene med trykknapp, snor, kontaktlist ellerannen signalavgivende anordning. Lampen skal plasseres lett synlig for passasjerene uten å virke sjenerende for føreren. Vedførerplassen skal det være kontrollys som lyser samtidig med nevnte signallampe. Akustisk signal for avstigning kan monteresi tillegg til signallampen.

20. Skilter og oppslag mv.

Skilter eller oppslag med følgende tekst og/eller symboler skal i tilstrekkelig antall forefinnes i de type busser hvor det eraktuelt:

- Største antall sitteplasser........stk.- Største antall ståplasser..........stk.- Største antall sitteplasser ved skolebarnkjøring.............. stk.- «Røyking forbudt» i avdeling for ikke-røkere- «Røyking tillatt» i avdeling for røkere- «Forstyrr ikke føreren»- «Reservert handikappede»- «Brannslukker» ved plasseringsstedet- «Brannslukkerskilt med henvisningspil, plassert i passasjerrommets bakerste del- «Førstehjelpsskrin» ved plasseringsstedet- Førstehjelpsskrinskilt» med henvisningspil, plassert med tanke på plasseringsstedet- «Nødutgang» ved nødutgangsdør, -vindu og -takluke- «Plass for barnevogn» ved oppstillingsplass for barnevogn- «Gå ikke over veien før bussen har kjørt».Innvendig i bussen skal det i nær tilknytning til nødåpningsanordning for inn- og utgangsdør samt ved tilsvarende plasser

på nødutgangsdør, nødutgangsvindu, nødtutgangsluke og betjeningsanordning for utløseren av guidestol finnes symbol,symbol/tekst eller kun tekst gjeldende nødåpningsmetode.

Skilter/symboler som nevnt over gjeldende førstehjelpsskrin, nødutgangs- respektive nødutgangsmetode og betjening avguidestol skal være utført med hvit tekst/symboler på grønn bunn. Skilter gjeldende brannslukningapparater skal ha hvittekst/symboler på rød bunn.

Bokstavhøyden skal være minst 12 mm. Typenes strektykkelse skal være minst 1/9 av bokstavhøyden. Ved bruk avsymboler skal disse i side være minst 70 mm.


45 av 185 28.02.2014 19:43

Buss av kl. 1 og 2 skal i front ha destinasjons- og/eller rutenummerskilt. Typene i destinajsonsskiltet skal ha en minstehøyde av 110 mm. Rutenummerskilt skal ha en minste høyde av 180 mm. Strektykkelsen skal i begge tilfelle være minst 1/9av høyden.

Buss av kl. 1 skal i tillegg ha destinasjons- og/eller rutenummerskilt plassert i bussens fremre, høyre halvdel og i bussensbakvegg hvor typene skal ha en minste høyde av 110 cm med strektykkelse minst 1/6 av høyden.

På buss i skolerute skal foran og bak være plassert skolebarnskilt. Skiltet skal være kvadratisk med sider 400 mm.Bokstavhøyden skal være minst 100 mm. Typenes strektykkelse skal være minst 1/6 av bokstavhøyden. Skiltets overkantskal være plassert høyest 1.500 mm over veibanene. Skiltets bunn skal være av hvitt lysreflekterende materiale. Symbol ogtyper skal være røde (ikke lysreflekterende). Se fig. 16,

Fig. 16

21. Førstehjelpsskrin

Førstehjelpsskrin skal være lett tilgjengelig og synlig plassert, samt slik at misbruk og tyveri best mulig unngås.Førstehjelpsskrin skal være godkjent av Helsedirektoratet.

22. Tilleggsbestemmelser for leddbusser

Svingskive samt koblingsslanger og kabler mellom trekk- og leddvogn skal være lett tilgjengelige for kontroll.Leddseksjonen skal innvendig ha en slik utforming at det ikke er noen fare for at passasjerer eller bagasje kommer i

klemme, uansett vinkelutslag mellom trekk- og leddvogn.23. Godkjenning

Godkjenningsmyndigheten kan kreve dokumentasjon/garanti for at bestemte krav i denne paragraf er oppfylt.Slik dokumentasjon skal utstedes av fabrikanten av karosseriet, understellet eller den komplette bussen, eventuelt av et

uavhengig, kompetent prøvelaboratorium.

0 Endret ved forskrifter 19 jan 2007 nr. 54, 22 des 2006 nr. 1606 (i kraft 1 mars 2007, tidligere § 8-3).

§ 8-5. Lisensierte rally-biler1. Bestemmelsene i denne paragraf gjelder for lisensierte rallybiler under konkurranse og organisert treningskjøring i henhold til reglement oggodkjennelse av Norges Bilsportforbund. Bestemmelsene omfatter også kjøring til og fra slike arrangementer.

2. For slike rally-biler gjelder de vanlige tekniske krav i denne forskrift. Dog gjelder følgende:

2.1. Grensen for maksimal støy er 100 dB(A) ved standstøymåling etter ECE-reg.nr. 51.

2.2. Bestemmelsene om avgass i kap. 25 gjelder ikke.

2.3. Låsepinner for bilpanser tillates brukt når de er tilfredsstillende beskyttet ved gummimateriale e.l. eller det er montert passendeavvisere ved låsepinnene.

2.4. Piggdekk tillates brukt med følgende begrensninger:

a) Pigglengde maksimalt 20 mm.b) Piggvekt maksimalt 4 gram.c) Pigg med sylindrisk kjerne, vinkelrett kuttet, ikke rør, med minste diameter 2,5 mm.d) Piggflensens diameter maksimalt 9 mm. Piggkroppen skal være homogen (symmetrisk).e) Antall pigger maksimalt 20 pr. lengdedesimeter.f) Piggmetode: Innskutt utenfra.g) Kan benyttes kun under konkurranse på vinterføre.h) Andre begrensede mål i henhold til skisse som er tatt inn i reglement gitt av Norges Bilsportforbund i Bilsportboken

1996.


46 av 185 28.02.2014 19:43

2.5. Dokumentasjon for bremser, støy, avgass og festepunkter for bilbelter, kreves ikke fremlagt. Bilbelte som skal være E-merketeller FIA-godkjent, kan ha flere enn 3 festepunkter.

3. Utover det som er fastsatt under pkt. 2.1. - 2.5. gjør regionvegkontoret på grunnlag av tekniske og sikkerhetsmessige krav ireglement gitt av Norges Bilsportforbund, unntak fra kravene i disse forskrifter. Regionvegkontoret kan også i samråd medforbundet gjøre unntak for andre forhold når tilpasninger er hensiktsmessig for konstruksjon, utførelse og bruksområde og detblir funnet forsvarlig.

0 Endret ved forskrift 22 des 2006 nr. 1606 (i kraft 1 mars 2007, tidligere § 8-4).

§ 8-6. Lisensiert trial- og enduromotorsykler1. Bestemmelsene i denne paragraf gjelder for trial- og enduromotorsykler som er (skal) registrert (registreres) 1. gang i Norge 1. januar 1997eller senere og som brukes til konkurranse- og organisert treningskjøring i henhold til reglementet og godkjenning av NorgesMotorsykkelforbund. Bestemmelsene omfatter også kjøring til og fra slike arrangementer.

2. Trial- og enduromotorsykler defineres i denne sammenheng som motorsykler som er i overensstemmelse med NMFs reglement for slikemotorsykler, er fritatt for engangsavgift/tilleggsavgift og som utelukkende brukes til henholdsvis trial- og endurokonkurransekjøring og/ellertrening, samt til kjøring til og fra slike arrangementer.

3. For slike trial- og enduromotorsykler gjelder de vanlige tekniske krav i denne forskrift. Dog gjelder følgende:

3.1 Grensen for maksimalt støynivå er 87 dB (A) for trialmotorsykkel ved en gjennomsnittlig stempehastighet på 6,5 m/s og 94 dB(A) for enduromotorsykkel ved en gjennomsnittlig stempelhastighet på 11 m/s målt ved standstøymåling etter ECE-reg.nr. 51.

Turtallet som skal benyttes under støymåling, bestemmes etter følgende formel:N = (30.000 X CM) / L

der N = turtall i omdr/sCM = gjennomsnittlig stempelhastighet i m/s (6,5m/s for trial- og 11 m/s for enduromotorsykkel)L = slaglengde i mm.

3.2 Både trial- og enduromotorsykkel tillates brukt uten speil.

3.3 Både trial- og enduromotorsykkel tillates brukt uten tenningslås, hjullås, styrelås eller annen fast montert låseinnretning medlikeverdig sikkerhet.

3.4 Skjerming av hjul skal være i overensstemmelse med reglement utstedt av Norges Motorsykkelforbund.

3.5 Dokumentasjon for støynivå og bremsevirkning kreves ikke framlagt ved godkjenning.

0 Endret ved forskrift 22 des 2006 nr. 1606 (i kraft 1 mars 2007, tidligere § 8-5).

§ 8-7. Spesielle bestemmelser for ambulansebil1. Generelt

Bestemmelsene i denne paragraf gjelder for ambulansebil som skal godkjennes etter 1. oktober 2006 og gjelder i tillegg tilbestemmelsene ellers i denne forskrift.

2. Definisjoner

2.1 Ambulansebil: Motorvogn gruppe M som er spesielt utstyrt for transport av syke eller tilskadekomne personer.

2.2 NS-EN-1789: Betegnelse på vedtatt norsk og europeisk ambulansestandard, 1. utgave mars 2000 som endret ved NS-EN-1789:1999/A1, 1. utgave mars 2003. Også senere utgaver av samme standard kan legges til grunn.

3. Innfesting av utstyr, herunder båre, samt innfesting av pasient på båre

Alt utstyr i bårerom, herunder båre, skal kunne innfestes eller innplasseres i kjøretøyet på en forsvarlig måte. Båre skal væreutstyrt slik at liggende pasient kan fastholdes til båren på en forsvarlig måte.

Kravene i dette nummeret anses oppfylt hvis kravene i NS-EN-1789, pkt. 4.5.9 og 5.3, er oppfylt.4. Beskyttelsesvegg

4.1 Det skal være montert beskyttelsesvegg mellom fører- og bårerom. Denne skal tilfredsstille følgende krav:

- Veggen skal dekke hele rommets bredde og høyde.- Hvis veggen er utstyrt med dør som kan bli stående i åpen stilling, skal denne lukkes automatisk, uten å kunne gli opp, nårkjøretøyet er i bevegelse.

- Veggen skal være utstyrt med ett eller to vinduer, plassert minst 100 mm fra hverandre. Hvert vindu skal ha et areal påmaksimalt 0,12 m² . Vindu skal være utført i materiale som tilfredsstiller kravene i direktiv 92/22/EØF eller amerikanskstandard AS4 eller AS5. Ett av vinduene skal kunne åpnes fra begge sider. Vindu skal være utstyrt med justerbar avskjerming,som hindrer at lys fra bårerom kan sjenere fører.Beskyttelsesvegg som er i henhold til NS-EN-1789 punkt 4.4.4 anses å oppfylle kravene i dette nummeret.

4.2 Beskyttelsesvegg, unntatt vindu, skal være forsvarlig polstret på flaten som vender mot bårerommet, i hele bredden og i høydenminimum fra bårens overside under båremadrass og opp til tak.

4.3 Beskyttelsesvegg, unntatt vindu, skal ha slik styrke at den gjennom et prøvelegeme kan påføres en kraft som tilsvarer 7,5 kN uten atdet oppstår brudd, og uten at den varige deformasjonen overstiger 100 mm. Prøvelegemet skal være kvadratisk med sidekanter 50mm, og eventuell avrunding av kantene skal ha radius høyst 5 mm. Kraften skal virke fremover parallelt med bilens lengderetning.


47 av 185 28.02.2014 19:43

Kap. 9. Alminnelige bestemmelser om konstruksjon og utstyr

Kap. 10. Vektgaranti, vektfordeling og dimensjoner

5. Beskyttelse mot brann

Alt bygge- og isoleringsmateriale i bårerom skal ha en forbrenningshastighet som ikke overstiger 100 mm/min., testet etter ISOstandard 3795 eller forbrenningsegenskaper som tilfredsstiller direktiv 95/28/EF.

Materiale med forbrenningsegenskaper som tilfredsstiller NS-EN-1789 punkt 4.4.1 anses å oppfylle kravene i dette nummeret.6. Farge og merking

6.1 Utvendig farge skal være ensfarget gul med fargekode RAL 1016 eller tilsvarende farge.

6.2 Foran skal det være merket «AMBULANSE». Begge sider og bak skal være merket med «AMBULANSE» og telefonsymbol ikombinasjon med det til enhver tid gjeldende telefonnummer for medisinsk nødhjelp. Bokstaver, tall og symboler skal ha en høyde påminimum 100 mm. Merking på karosseri skal være grønn og merking på vindusflate skal være hvit eller kombinasjonen grønn medhvit bakgrunn. Merkingen skal ha reflekterende egenskaper minst tilsvarende mikro-prismatisk refleksmateriale.

6.3 Annen tillatt merking:

- Identifikasjonsmerking relatert til tjenesten som ambulansebil. Bokstaver og tall skal ha en høyde på maksimalt 80 mm ogsymboler en størrelse på maksimalt 350 mm langs ytterkant og diameter maksimalt 350 mm. Hvis refleksmateriale benyttesskal dette ha reflekterende egenskaper tilsvarende klasse 1.

- Markeringsstripe foran, på begge sider og/eller bak i høyde under vinduene. Stripen skal være i grønt og hvitt rutemønster ogmed maksimal bredde 100 mm. Hvis refleksmateriale benyttes skal dette ha reflekterende egenskaper tilsvarende klasse 1.For merking på horisontal takflate gjelder ikke begrensningene i størrelse og refleksjon.Refleksklasse og farger i nr. 6.2 og 6.3 refererer til norsk og europeisk standard NS-EN-12899-1. Grønnfargen som skal

benyttes er alternativet «green» i standarden.7. Baklys og nødsignallys bak

Baklys og nødsignallys bak på kjøretøyet skal tilfredsstille krav til synlighet i § 28-4 henholdsvis nr. 6 og 7 eller § 28-1 forminimum ett lyktepar for hver funksjon når bakluke/bakdører står i åpen stilling.

8. Krav om dokumentasjon

Ved godkjenning skal det fremlegges dokumentasjon fra kompetent, uavhengig laboratorium eller fra produsent av bilen ellerprodusent av ombyggingen til ambulansebil om at kravene i nr. 3, 4, 5 og 6 er oppfylt. Dokumentasjon for at kravene i nr. 3vedrørende innfesting av båre og fastholdelse av pasient til båre er oppfylt, skal imidlertid komme fra kompetent, uavhengiglaboratorium.

9. Unntaksbestemmelser

For Forsvarets og Sivilforsvarets ambulansebiler som ikke brukes i den sivile beredskapstjenesten, gjelder ikke kravene i denneparagraf.

0 Tilføyd ved forskrift 10 nov 2005 nr. 1290. Endret ved forskrift 22 des 2006 nr. 1606 (i kraft 1 mars 2007, tidligere § 8-6).

§ 9-1. Generelt om konstruksjon og utstyr1. Kjøretøy skal være bygd, innrettet og utstyrt slik at de tåler de påkjenninger som de vanligvis utsettes for og kan nyttes uten å voldeunødig fare eller ulempe og slik at fare for brann mest mulig unngås.

Denne bestemmelse gjelder ikke for motorredskap som føres av gående person.2. Tilhenger gruppe O skal ha en konstruktiv hastighet på over 25 km/t.

3. Oppheves.

§ 10-1. Generelt om vektgaranti, vektfordeling og dimensjoner1. Kjøretøy skal være konstruert og overfor godkjenningsmyndigheten garantert av fabrikanten for største aksellast, boggilast og totalvekt, ogfor største totalvekt av eventuell tilhenger/tilhengerredskap til kjøretøyet. Dette er ikke til hinder for at samme basiskjøretøy kan ha uliktotalvekt når det er klassifisert i de ulike kjøretøygruppene M og N.

2. For bil og tilhenger til bil som er produsert i flere trinn, kreves i tillegg til garanti etter nr. 1 at fabrikanten har de dokumenter og deninformasjon om kjøretøyet og dets deler fra tidligere trinn i produksjonen som er nødvendig for å fastsette de vekter og laster som nevnt i nr.1, eller har systemer som sikrer utlevering og utveksling av slike dokumenter og slik informasjon.

For bil og tilhenger til bil som er oppbygd, jf. kapittel 7, kreves i tillegg til garanti etter nr. 1 at fabrikanten har de dokumenter og deninformasjon om kjøretøyet og dets deler fra produsentene av komponentene som er nødvendig for å fastsette de vekter og laster som nevnt inr. 1.

Fabrikantens garanti for største totalvekt kan være angitt på fabrikasjonsskilt, klebelapp eller lignende. Slik vektangivelse skal være solidfestet på et iøynefallende og lett tilgjengelig sted på en del som vanligvis ikke vil bli erstattet ved bruk og skal være lett leselig og ikke kunneslettes.

Vektangivelse fra fabrikanten på fabrikasjonsskilt i henhold til direktiv 76/114/EØF, eventuelt som endret ved direktiv 78/507/EØF ogdirektiv 87/354/EØF, godtas som vektgaranti. Vektgaranti fastsatt i henhold til direktiv 92/21/EØF, eventuelt som endret ved direktiv95/48/EF, når det gjelder biler i gruppe M1 og etter direktiv 97/27/EF når det gjelder biler i andre grupper enn M1, godtas som vektgaranti.

Erklæring fra andre enn fabrikanten om at en bil eller tilhenger til bil på de punkter som har betydning for vektangivelsen er lik en annen


48 av 185 28.02.2014 19:43

som det foreligger vektgaranti for, godtas ikke som vektgaranti.3. For motorvogn med tillatt totalvekt til og med 3.500 kg, kan ikke tillatt tilhengervekt for tilhenger med brems settes høyere ennmotorvognens tillatte totalvekt. Dog kan terrenggående kjøretøyer som tilsvarer definisjonen i direktiv 70/156/EØF, som endret ved direktiv87/403/EØF, ha tillatt tilhengervekt inntil 1,5 ganger motorvognens tillatte totalvekt. Tillatt tilhengervekt får ikke under noen omstendighetoverstige 3.500 kg.

Tillatt tilhengervekt for tilhenger uten brems kan ikke settes høyere enn halvparten av motorvognens egenvekt og får ikke overstige 750kg.

De tillatte tilhengervekter skal være fastsatt slik at motorvognen med tilhenger skal kunne igangsettes 5 ganger i løpet av 5 minutter i enstigning på 12% med vogntog lastet til dets tillatte totalvekt.

Uansett bestemmelsene i første og tredje ledd kan godkjenningsmyndigheten fastsette tilhengervekt lik motorvognens egenvekt, dogikke høyere enn fabrikantens garanterte tilhengervekt etter nr. 1.

For to- og trehjulede motorvogner kan ikke tillatt tilhengervekt settes høyere enn halvparten av motorvognens egenvekt.4. Kjøretøy skal være slik konstruert at egenvekt og største totalvekt er mest mulig jevnt fordelt på hjul som står på samme aksel og erhensiktsmessig fordelt mellom akslene. Minst 20% av nevnte vekter må hvile på de styrende hjul.

Traktorer som oppfyller kravene i direktiv 74/151/EØF, eventuelt endret ved direktiv 82/890/EØF, direktiv 88/410/EØF, direktiv97/54/EF, direktiv 98/38/EF eller direktiv 2006/26/EF, eller direktiv 2009/63/EF, anses å oppfylle bestemmelsene i første ledd. Tilsvarendegjelder for biler kategori M1 som oppfyller bestemmelsene i direktiv 92/21/EØF, eventuelt som endret ved direktiv 95/48/EF, forbiler/tilhengere unntatt kategori M1 som oppfyller bestemmelsene i direktiv 97/27/EF, og for to- og trehjulede motorvogner som oppfyllerbestemmelsene i direktiv 93/93/EØF, eventuelt som endret ved direktiv 2004/86/EF.5. Kjøretøyets dimensjoner i samsvar med direktiv 92/21/EØF, eventuelt som endret ved direktiv 95/48/EF, for biler kategori M1, i samsvarmed direktiv 97/27/EF, eventuelt som endret ved direktiv 2003/19/EF, for andre biler/tilhengere enn kategori M1 og i samsvar med direktiv93/93/EØF, eventuelt som endret ved direktiv 2004/86/EF, for to- og trehjulede motorvogner, skal godtas.

6. Bestemmelsene i nr. 1, 3 og 4 gjelder ikke for beltebil/beltemotorsykkel.

7. Vektgaranti fastsatt i henhold til direktiv 93/93/EØF, eventuelt som endret ved direktiv 2004/86/EF skal godtas.

0 Endret ved forskrifter 23 des 2004 nr. 1810, 7 mars 2005 nr. 222, 21 des 2006 nr. 1634, 21 nov 2007 nr. 1275 (i kraft 1 mai 2008), 27 okt 2008 nr. 1157,

18 juni 2010 nr. 928.

§ 10-2. Definisjon av fabrikant av bil og tilhenger til bilMed «fabrikant» av en bil eller tilhenger til bil menes en fysisk eller juridisk person som er ansvarlig for konstruksjonen og

fremstillingen av en bil eller tilhenger til bil med henblikk på markedsføring under denne persons navn eller fabrikat eller enhver fysisk ellerjuridisk person, som har konstruert og fremstilt en bil eller tilhenger til bil til eget bruk.

For godkjenning er det en forutsetning at fabrikant av bil og tilhenger til bil sin WMI-kode inngår i understellsnummeret, jf. § 6-4 sjetteledd.

Med «fabrikantens representant» menes enhver fysisk eller juridisk person som er behørig utnevnt av fabrikant av bil eller tilhenger tilbil til å representere denne overfor godkjenningsmyndigheten og handle på fabrikantens vegne, innenfor de områder som er omfattet av dettekapittel. Hvor det i dette kapittel henvises til uttrykket «fabrikant» av bil eller tilhenger til bil, skal dette forstås som enten fabrikanten ellerfabrikantens representant.

0 Endret ved forskrift 21 nov 2007 nr. 1275 (i kraft 1 mai 2008).

§ 10-3. Vektgaranti, vektfordeling og dimensjoner for to- og trehjulede motorvogner (direktiv 93/93/EØF, som endret ved direktiv2004/86/EF)1. Kravnivå direktiv 93/93/EØF, som endret ved direktiv 2004/86/EF (om masser og dimensjoner for to- og trehjulede motorvogner).


3. Alternativt standard: Ingen.

4. Godkjenning: Ved godkjenning skal det fremlegges bevitnelse fra fabrikant som viser at motorvognen tilfredsstiller ovennevnte krav. Dettegjelder ikke når motorvognen er ledsaget av gyldig samsvarssertifikat og/eller er merket med typegodkjenningsnummer i henhold til92/61/EØF, fra 9. november 2003 erstattet av direktiv 2002/24/EF, som senest endret ved direktiv 2003/77/EF.

5. Ikrafttreden:


Alle (direktiv 93/93/EØF) 1. oktober 1999 17. juni 2003Endret fastsettelse av egenmassefor firehjuls moped i gruppe L6eog firehjuls motorsykkel L7eberegnet for varetransport(direktiv 2004/86/EF)

1. juli 2005

0 Endret ved forskrifter 16 nov 2004 nr. 1470, 7 mars 2005 nr. 222.


49 av 185 28.02.2014 19:43

Kap. 11. Ramme eller annen bærende konstruksjon

Kap. 12. Aksler, fjærer, belter og støtdempere

§ 10-4. Vektgaranti og vektfordeling for to- og trehjulede motorvogner0. Bestemmelsene i denne paragraf gjelder ikke for to- og trehjulede motorvogner som omfattes av § 10-3. Bestemmelsene gjelder likevel foralle kjøretøy med tilhengerkopling godkjent etter § 38-3 nr. 5 første ledd.

1. Når fabrikanten ikke har garantert for største aktuelle totalvekt av eventuell tilhenger til en to- eller trehjuled motorvogn, kangodkjenningsmyndigheten uansett det som er sagt i § 10-1, fastsettes tilhengervekt. Tillatt aktuelle tilhengervekt skal ikke fastsettes høyereenn halvparten av motorvognens egenvekt (uten fører og uten montert tilhengerfeste). Dette gjelder også når fabrikanten har garantert høyerevekt. Tillatt aktuell tilhengervekt kan ikke fastsettes høyere enn den tilhengervekten som tilhengerfestet kan godkjennes for. Når motorsykkelhar sidevogn, må sidevogn ha godkjent brems dersom motorsykkelen skal kunne godkjennes for trekking av tilhenger. I så tilfelle regnessidevognen med i motorsykkelens egenvekt og danner grunnlag for fastsettelse av tillatt aktuell tilhengervekt.

2. Oppheves.


§ 10-5. Vektgaranti og vektfordeling for beltebil og beltemotorsykkel1. Beltebil og beltemotorsykkel skal være konstruert og garantert av fabrikanten for største totalvekt.

2. Beltebil og beltemotorsykkel skal være slik konstruert at deres egenvekt og største totalvekt er mest mulig jevnt fordelt mellom beltene oghensiktsmessig fordelt langs de enkelte belter.

§ 10-6. Vektgaranti og vektfordeling for traktor i gruppe T5 som godkjennes etter 1. juli 2005Traktor i gruppe T5 som godkjennes etter 1. juli 2005 skal oppfylle kravene i bilag I til direktiv 74/151/EØF som senest endret ved

direktiv 98/38/EF, eller bilag I til direktiv 2009/63/EF.Ved godkjenning skal det fremlegges bevitnelse fra fabrikant eller kompetent uavhengig laboratorium som viser at traktor i gruppe T5

tilfredsstiller ovennevnte krav. Dette gjelder ikke når traktor i gruppe T5 er ledsaget av et gyldig samsvarssertifikat i henhold til direktiv2003/37/EF, som endret ved direktiv 2004/66/EF og direktiv 2005/67/EF. Alternativt kan traktor i gruppe T5 eller deler eller tekniske enhetervære godkjent og merket i henhold til ovennevnte krav.

0 Tilføyd ved forskrift 23 des 2004 nr. 1810. Endret ved forskrifter 30 nov 2005 nr. 1344, 8 mai 2006 nr. 486, 18 juni 2010 nr. 928.

§ 11-1. Generelt om ramme eller annen bærende konstruksjon1. Kjøretøysramme eller annen bærende konstruksjon må ha tilstrekkelig styrke i forhold til største totalvekt.

2. Kjøretøy må ikke utstyres med tilhengerkopling, tipp, lasteapparat, plogfeste, arbeidsredskap eller lignende uten at rammen eller annenbærende konstruksjon tåler de ekstra påkjenninger som bruk av slikt utstyr medfører.

§ 12-1. Aksler, fjærer, belter og støtdempere på bil1. Bils aksler, fjærer og hjul med dekk må ha tilstrekkelig styrke i forhold til største aksellast eller boggilast.

2. Bil skal være tilfredsstillende avfjæret. Fjæringen må være tilstrekkelig avdempet.

3. Uoriginale støtdempere

3.1 Uoriginale støtdempere (deriblant nivåregulerende støtdempere), hjelpefjærer e.l. som f.eks. har til hensikt å gjøre bilen bedre egnetsom trekkvogn eller bedre egnet til stor bagasjeromsbelastning kan monteres på bil uten spesiell godkjenning. Hensikten medmonteringen må imidlertid ikke være å øke bilens tillatte totalvekt eller tillatte aksellast/boggilast eller for å heve eller senke bilenutover det som er normalt nivå for vedkommende biltype og årsmodell. Montering av uoriginale deler/utstyr som nevnt må ikkegjøres i stedet for reparasjon av nedseget fjær.

3.2 En forutsetning for montering av uoriginale deler/utstyr som nevnt er at angjeldende biltype og årsmodell finnes med idele-/utstyrsfabrikantens lister over biler som utstyret er egnet for og at delene/utstyret monteres etter fabrikantens anvisninger.

3.3 Ved montering av nivåregulerende støtdempere forutsettes det dessuten at disse på lett måte skal kunne senkes til normalt nivå etterkjøring med tilhenger eller stor bagasjeromsbelastning. Monteringsanvisningen for nivåregulerende støtdempere skal bl.a. anvise ensikker måte å montere luftslangene på. Ved siden av betjeningsinnretningen/påfyllingsventilen for slike støtdempere skal det festes etskilt (etikett) med følgende påskrifter på norsk, dansk eller svensk:

- Bilen må senkes til normalt nivå etter kjøring med tilhenger eller stor bagasjeromsbelastning.- Bilens tillatte totalvekt eller tillatte aksellast/boggilast må ikke overskrides.

3.4 Er det i det enkelte tilfelle grunn til tvil om delene/utstyret på forsvarlig måte kan monteres på angjeldende biltype og årsmodell, skaldet foruten monteringsanvisning også kunne fremlegges dokumentasjon fra bilfabrikanten for at delene/utstyret kan benyttes påangjeldende bil.


50 av 185 28.02.2014 19:43

Kap. 13. Hjul, dekk

3.5 Ved montering av nivåregulerende støtdempere, hjelpefjærer e.l. på biler med ventil som reduserer bremsetrykket bak etternedfjæringen, skal det kunne fremlegges monteringsanvisning og dokumentasjon fra bilfabrikanten som nevnt i nr. 3.4.Dokumentasjon kreves imidlertid ikke når bilfabrikanten selv har nivåregulerende støtdempere som fabrikkmontert utstyr ellerekstrautstyr for den aktuelle bilmodellen og dette kan dokumenteres ved instruksjonsbok, tilbehørskatalog eller på annen fullgod måte.

3.6 Liste, monteringsanvisning og dokumentasjon, eventuelt instruksjonsbok eller tilbehørskatalog, som nevnt foran, skal alltid medfølgebilen, med mindre regionvegkontoret har gjort anmerkning i vognkortet om godkjent montering av uoriginale støtdempere,hjelpefjærer e.l.

§ 12-2. Opphevet

§ 12-3. Aksler, fjærer, belter og støtdempere på beltebil og beltemotorsykkel1. Beltebil og beltemotorsykkel skal ha aksler, belter, styreski og/eller styrehjul som har tilstrekkelig styrke i forhold til største totalvekt.

§ 12-4. Aksler, fjærer, belter og støtdempere på traktor og motorredskap1. Traktors og motorredskaps aksler, fjærer, hjul med dekk, belter mv. må ha tilstrekkelig styrke i forhold til største totalvekt.

§ 12-5. Aksler, fjærer, belter og støtdempere på tilhenger og tilhengerredskap1. Tilhenger og tilhengerredskaps aksler, fjærer og hjul med dekk må ha tilstrekkelig styrke i forhold til største totalvekt.

Under forutsetning av at kjøretøyfabrikanten garanterer for største aksel-/boggilast og største vertikale belastning på tilhengerkoplingen,er det nok at styrken er tilstrekkelig i forhold til den største totalvekt som fremkommer ved summering av største aksel-/boggilast og størstevertikale belastning på tilhengerkoplingen. For tilhenger/tilhengerredskap beregnet for personbil eller varebil skal det i så fall ikke regnes medstørre vertikal belastning på tilhengerkoplingen enn 75 kg, selv om tilhengeren/tilhengerredskapen er godkjent med større tillatt koplingslast.2. Tilhenger med konstruktiv hastighet over 40 km/t skal være avfjæret. Slik tilhenger skal også ha tilfredsstillende anordning for demping avfjæringsbevegelsene når tilhengerens største totalvekt er over 500 kg, men ikke over 2.000 kg.

Kravet om fjæring gjelder ikke tilhenger til bil når tilhengeren er beregnet til transport av spesielt gods, når det er nødvendig av hensyntil tilhengerens stabilitet. Slik tilhenger skal bak være merket med skilt som angir at største hastighet ikke må overstige 30 km/t.


§ 13-1. Generelt om hjul, dekk 0. For to- og trehjulede motorvogner gjelder bestemmelsene i denne paragraf motorvogner som er typegodkjent i Norge før 1.

oktober 1999 og/eller som registreres før 17. juni 2003.

1. Definisjoner

1.1 Diagonaldekk: Dekk hvor cordlagene som strekker seg fra bead til bead i dekket er lagt slik at de danner vinkler betydeligmindre enn 90° med senterlinjen langs dekkets bane.

1.2 Diagonalbeltedekk: Dekk som er bygd opp på samme måte som diagonaldekk, men hvor stammen er omhyllet av et beltebestående av to eller flere lag av cordmaterialer med liten strekkforlengelse som danner vinkler med senterlinjen langs dekketsbane som er mindre enn stammecorden.

1.3 Radialdekk: Dekk hvor cordlagene som strekker seg fra bead til bead i dekket er lagt slik at de danner en vinkel tilnærmet 90°med senterlinjen langs dekkets bane. Stammen i dekket er omhyllet av et belte med liten strekkforlengelse.

1.4 Vinterdekk: Dekk for vinterkjøring som har mønsterdybde 3 mm eller mer, er særskilt fremstilt for vinterkjøring og som ermerket med M+S, MS, M&S, M-S eller «Mud and Snow».

2. Generelle bestemmelser om hjul og dekk

2.0 Dekk til bil og tilhenger til bil som tilfredsstiller kravene i direktiv 92/23/EØF, eventuelt som endret ved direktiv 2001/43/EF,anses å oppfylle bestemmelsene i dette kapittel når det gjelder krav til og montering av dekk.

2.1 Bestemmelsene i denne paragraf gjelder ikke for beltebil/beltemotorsykkel.

2.2 Kjøretøy må ha hjul som er beregnet for en belastning som minst tilsvarer kjøretøyets tillatte aksellast.

2.3 På bil med tillatt totalvekt over 3 500 kg og tilhenger med tillatt totalvekt over 3 500 kg skal det være plass for kjettinger påalle hjul mellom hjul og avskjerming, og i sikker avstand til øvrige komponenter i hjulhuset.

2.4 Hastighet


51 av 185 28.02.2014 19:43

2.4.1 Motorvogn med totalvekt ikke over 3 500 kg og alle utrykningskjøretøyer skal være utstyrt med hjul beregnet for minst denmaksimale hastighet kjøretøyet er konstruert for. Det er likevel tillatt å bruke vinterdekk (dekk merket med M+S, MS, M&S,M-S eller «Mud and Snow») når disse er merket for en hastighet på 160 km/t eller mer, selv om kjøretøyet er konstruert foren høyere hastighet.

2.4.2 Motorvogn med totalvekt over 3 500 kg, med unntak av utrykningskjøretøyer, skal være utstyrt med hjul beregnet for minstden maksimale hastighet kjøretøyet er konstruert for, når kjøretøyet har maks hastighet mindre enn 110 km/t. På slikt kjøretøymed maks hastighet 110 km/t eller mer er det tilstrekkelig at dekkene er merket for en hastighet lik 110 km/t. For buss klasse 1kreves ikke høyere hastighetsmerking enn 90 km/t. På slikt kjøretøy med påmontert hastighetsbegrenser i samsvar meddirektiv 92/24/EØF, kreves en hastighetsmerking på 90 km/t eller mer.

2.4.3 Tilhenger og tilhengerredskap som er beregnet for å trekkes av bil, skal ha hjul beregnet for minst 100 km/t.

2.5 Hjul må være i tilstrekkelig statisk og dynamisk balanse. Kjøretøy må ikke ha hjul av slik type eller dimensjon at det haruheldig innflytelse på kjøretøyets styring, bremsing mv.

2.6 Kjøretøy må være utstyrt med felg av dimensjon, materialkvalitet og type som er godkjent av kjøretøyfabrikanten eller felgmed minst tilsvarende egenskaper. Dekk skal passe til felgen.

Felg med variabel boltesirkel tillates ikke.2.7 Hjul på samme aksel skal ha dekk med tilnærmet samme egenskaper.

3. Krav til dekk

3.1.1 Tilhenger med konstruktiv hastighet over 40 km/t og tillatt totalvekt ikke over 3 500 kg og bil med tillatt totalvekt ikke over 3500 kg skal ha dekk med mønstret slitebane med mønsterdybde på minst 1,6 mm i hovedrillene i midterste ¾ av slitebanensbredde og rundt hele dekkets omkrets, bortsett fra de steder hvor eventuelle slitasjevarslere er plassert. For vinterdekk (dekkmerket med M+S, MS, M&S, M-S eller «Mud and snow») med eller uten pigger skal mønsterdybde være på minst 3 mm ihovedrillene i midterste ¾ av slitebanens bredde og rundt hele dekkets omkrets.

3.1.2 Bil med tillatt totalvekt over 3 500 kg, to- og trehjulede motorvogner og tilhenger med konstruktiv hastighet over 40 km/t ogmed tillatt totalvekt over 3 500 kg skal ha dekk med mønstret slitebane med mønsterdybde på minst 1,6 mm i hovedrillene imidterste 3/4 av slitebanens bredde og rundt hele dekkets omkrets, bortsett fra de steder hvor eventuelle slitasjevarslere erplassert. Det samme gjelder for traktor og tilhengerredskap med konstruktiv hastighet over 40 km//t og motorredskap medkonstruktiv hastighet over 30 km/t.

3.2 Dekkene skal tilnærmet ha slikt trykk som bestemt av kjøretøy- eller dekkfabrikanten og må ikke overstige dekkfabrikantensfastsatte maksimaltrykk. Det er ikke i noe tilfelle tillatt å bruke større lufttrykk enn 900 kPa (9 bar). Lufttrykket skal måles nårdekkene er kalde.

3.3 Dekk må ikke ha hull, skår, sprekker eller andre skader som når inn til eller blottlegger corden. Dekk må ikke vise tegn tilbrudd i stammen eller til separasjon. Dekk må ikke ha nevneverdige høyde- eller sidekast.

3.4 I dekk er det ikke tillatt å skjære noen form for nytt mønster som går dypere enn bunnen i dekkets originale mønster, medmindre dekket har innpreget merking som tilkjennegir at dette er tillatt av fabrikanten. I dekk for kjøretøy med tillatt totalvektikke over 3 500 kg er det ikke i noe tilfelle tillatt å skjære noen form for nytt mønster.

3.5 Ved skifte av dekk fra diagonaldekk til radialdekk skal det påses at dekkets bæreevne er tilstrekkelig og at dekket er tilpassetfelgen. Det forutsettes overgang til tilsvarende dimensjon for radialdekk, med en maksimal variasjon på ± 5%, jf.STRO-normen.

3.6 Ved vurdering av hva dekk tåler, følges STRO-normen og ETRTO-normen.

4. Merking

4.1 For dekk produsert etter 1. januar 2010 til bil og tilhenger til bil skal dekk med felg oppfylle følgende krav:

a) Dekk, bortsett fra regummierte dekk, skal være godkjent og merket i henhold til direktiv 92/23/EØF eller ECE-regulativ30, 54 eller 64.

b) Regummierte dekk skal være godkjent og merket i henhold til ECE-regulativ 108 eller 109.4.2 Felg med dekk produsert før 1. januar 2010 skal være merket ved hjelp av innpregning eller lignende med fabrikantens navn

eller merke og med dimensjon (type). Merkingen bør stå på utsiden av felgen og være synlig når dekket er montert.

4.3 For dekk produsert før 1. januar 2010 skal disse ved hjelp av innstøpning være tydelig og varig merket med:

a) Fabrikantens navn eller merke, og for regummierte dekk, vulkanisørens navn og hjemland.b) «Regummiert» eller tilsvarende betegnelse dersom dekket er pålagt ny bane.c) Dekkdimensjon.d) PR (ply rating) - angivelse eller annen styrkebetegnelse, overensstemmende med STRO (Scandinavian Tire & Rim

Organization) eller ETRTO (European Tire & Rim Technical Organization).e) «Tubeless» dersom dekket kan brukes uten slange.f) Dessuten skal dekk for personbiler og lette varebiler (tillatt totalvekt t.o.m. 2 200 kg) være merket med:

i) DekktypeFølgende betegnelser skal brukes:

Diagonaldekk: Ingen spesiell merkingDiagonalbeltedekk: BRadialdekk: R

ii) Hastighet


52 av 185 28.02.2014 19:43

Følgende betegnelser brukes:«Speed»-dekk: S«High speed»-dekk: H«Very high speed»-dekk: VDe øvrige hastighetsgrenser er:1) For diagonaldekk

«Standard» dekk (uten hastighetsmerking) med10 ″ felg: 120 km/t12 ″ felg: 135 km/t13 ″ felg og større: 150 km/t«Speed»-dekk med 10 ″ felg: 150 km/t12 ″ felg: 160 km/t13 ″ dekk og større: 175 km/t«High speed»-dekk med 10 ″ felg: 175 km/t12 ″ felg: 185 km/t13 ″ dekk og større: 200 km/t«Very high speed»-dekk: over 200 km/t2) For radialdekk og diagonalbeltedekk:

«Standard» dekk (uten hastighetsmerking): 150 km/t«Speed»-dekk: 180 km/t«High speed»-dekk: 210 km/t«Very high speed»-dekk: over 210 km/t3) Uansett dekktype gjelder i tillegg følgende symboler for øvre hastighetsgrense:- L = maks. hast. 120 km/t- M = maks. hast. 130 km/t- N = maks. hast. 140 km/t- P = maks. hast. 150 km/t- Q = maks. hast. 160 km/t- R = maks. hast. 170 km/t- T = maks. hast. 190 km/t- U = maks. hast. 200 km/t- H = maks. hast. 210 km/t- V = maks. hast. 240 km/t

g) Dekk godkjent etter ECE-reg.nr. 30 og ECE-reg.nr. 54 godtas når merkingen er utført som vist i fig. 1.


53 av 185 28.02.2014 19:43

Fig. 14.4 Dekk som på grunn av fabrikasjonsfeil, av fabrikanten er funnet uegnet til bruk på motorvogner, skal ved innpregning,

innbrenning e.l. på begge sider være tydelig og varig merket «Ikke for motorvogner». På slike dekk kreves ikke annenmerking. Slike dekk tillates ikke brukt på motorvogner eller tilhenger/tilhengerredskap til motorvogn.

5. Reservehjul

Reservehjul produsert før 1. januar 2010 skal for å kunne brukes tilfredsstille de samme krav som stilles til et kjøretøysøvrige hjul. Dog kan ved tilfeldig og kortvarig bruk etter skade på hjul på sommerføre benyttes piggdekk og på vinterføresommerdekk. Blanding av forskjellige dekktyper kan også tillates i slike tilfelle.

6. Bytte av dekk/felg

6.0 Bestemmelsen gjelder for dekk/felg produsert før 1. januar 2010.

6.1 Ved bytte av felg eller dekk kan dimensjon og/eller sporvidde tillates endret under følgende forutsetninger:

a) Sporviddeendringen må ikke overskride det som er tillatt av kjøretøyfabrikanten eller godtatt av TÜV (TechnischeÜberwachungs Verein) i Tyskland for vedkommende motorvogn. Det kan kreves dokumentert at sporvidde ellerinnpresning er tillatt. Dokumentasjon i form av ABE (Allgemeine Betriebserlaubnis) for felg eller utdrag (kopi) av TÜVRaderkatalog eller separat TÜV godkjenning godtas.

b) Plassforholdene i hjulhuset må være tilstrekkelige slik at dekk og/eller felg ikke kommer i kontakt med kjøretøydetaljerved fullt styreutslag og/eller maksimale fjæringsbevegelser.

c) Rulleomkretsen på hjulene må holdes innenfor ± 5% av rulleomkretsen på de hjul som kjøretøyet normalt er utstyrtmed fra kjøretøyfabrikanten.

d) Dekkene må være godkjent for en belastning som minst tilsvarer kjøretøyets tillatte aksellast.e) Dekkene må være beregnet for minst den maksimale hastighet kjøretøyet er konstruert for. For vinterdekk er det

tilstrekkelig at dekkene er beregnet for 160 km/t. For kjøretøy som lovlig kan benytte C- eller LT-dekk, er dettilstrekkelig at vinterdekkene er beregnet for 130 km/t.

f) Felg og dekk må passe sammen i henhold til STRO-normen.g) Det må ikke brukes mellomlegg/plate/«spacer» som øker sporvidden med mindre kjøretøyfabrikanten har tillatt dette

eller det foreligger dokumentasjon som nevnt i nr. 6.1 a.h) Dekkene må ha samme dimensjon. På kjøretøyer som originalt er utstyrt med dekk av ulike dimensjoner foran og bak

skal størrelsesendringen være lik. Ved endringer utover dette må kjøretøyfabrikantens tillatelse foreligge eller det måforeligge dokumentasjon som nevnt i nr. 6.1 a.

i) Dersom kjøretøyets originale felger er skiftet ut med andre stål- eller lettmetallsfelger, skal disse enten være merket medinnpresning eller det skal medfølge dokumentasjon for innpresning i kjøretøyet.

Med innpresning forstås avstanden mellom felgplatens anleggsflate mot navet og felgens senterlinje. Se for øvrigfig. 2.


54 av 185 28.02.2014 19:43

Fig. 26.2 Dersom sporvidden endres mer enn 15 mm - dvs. at felgenes innpresning endres mer enn 7,5 mm - skal kjøretøyet fremstilles

for regionvegkontoret for ny godkjenning. Det må fremlegges dokumentasjon for at sporviddeendringen er tillatt.Regionvegkontoret gjør anmerkning om endringen i vognkort og registerkort. Dersom sporvidden endres 15 mm eller mindrefrafalles kravet om fremstilling for ny godkjenning etter § 3-4.

0 Endret ved forskrifter 23 des 2004 nr. 1810, 19 sep 2008 nr. 1034 (i kraft 1 nov 2008).

§ 13-2. Dekk på bil - støy (direktiv 2001/43/EF som endret ved direktiv 2005/11/EF eller ECE-regulativ 117)1. Kravnivå:

Direktiv 92/23/EØF som endret ved direktiv 2001/43/EF og direktiv 2005/11/EF eller ECE-regulativ 117.2. Virkeområde m.m.:

Kjøretøy i gruppe M, N og O samt nye dekk til disse uansett om de er originalmontert eller er en reservedel unntattregummierte dekk.

Støykravene gjelder ikke for:- piggdekk (men for andre vinterdekk med eventuelle hull for pigger),- dekk som er beregnet for montering på kjøretøy som er førstegangsregistrert før 1. oktober 1980,- dekk med hastighetsindeks mindre enn 80 km/t,- dekk beregnet for felger med nominell diameter som ikke overstiger 10 tommer eller som overstiger 25 tommer og- reservedekk av type T eller S til midlertidig bruk.

3. Alternativ standard:Ingen.

4. Godkjenning:Ved typegodkjenning av ny type kjøretøy og dekk skal det fremlegges dokumentasjon/bevitnelse/garanti fra fabrikant eller

kompetent uavhengig laboratorium for at direktiv 92/23/EØF som senest endret ved direktiv 2001/43/EF og direktiv 2005/11/EF,alternativt ECE-regulativ 30 eller 54, er tilfredsstilt.

Dekkene er delt opp i 3 brukskategorier med forskjellige grenseverdier:

C1, dekk som hovedsakelig er konstruert for personbiler (M₁ ) og deres tilhengere,C2, dekk som hovedsakelig er konstruert for busser (M₂ og M₃ ), varebiler (N₁ ) og lastebiler (N₂ og N₃ ) og deres tilhengere og hvordekk er godkjent for maksimalt 1450 kg belastning ved en hastighetsmerking på 140 km/t eller mer,C3, dekk som hovedsakelig er konstruert for busser (M₂ og M₃ ), varebiler (N₁ ) og lastebiler (N₂ og N₃ ) og hvor dekk er godkjent


55 av 185 28.02.2014 19:43

for maksimalt 1450 kg belastning ved en hastighetsmerking på 130 km/t eller mindre, samt dekk som er godkjent for 1500 kg ellermer.

Grenseverdiene for personbildekk (C1) i dB(A) er:

Dekk kl. Nominell dekk-bredde(mm)

A B C

C1a ≤145 til 30. juni 2007 72 fra 1. juli 2007 71 70C1b >145≤165 til 30. juni 2007 73 fra 1. juli 2007 72 71C1c >165≤185 til 30. juni 2007 74 fra 1. juli 2007 73 72C1d >185≤215 til 30. juni 2008 75 fra 1. juli 2008 74 74C1e >215 til 30. juni 2009 76 fra 1. juli 2009 75 75

1 Indikerende grenseverdi. Endelige verdier vil bli vedtatt i endringsdirektiv på bakgrunn av rapporten som omtales i artikkel 3(2) i direktivet.

2 Ikrafttreden ennå ikke vedtatt. Grenseverdiene i kolonne C skal bestemmes i endringsdirektiv på bakgrunn av rapporten som omtales artikkel 3(2) i direktivet.

Forsterkede (merket «Reinforced») har 1 dB(A) høyere grenseverdi enn angitt i tabellen over. Spesialdekk (jf. direktiv

92/23/EØF: for eksempel dekk til blandet bruk (på veg og i terreng) og i begrenset hastighet) har 2 dB(A) høyere grenseverdi ennangitt i tabellen over.

Grenseverdiene for buss-, vare- og lastebildekk (C2 og C3) i dB(A) er:

Bruk/dekk C2 C3normal (sommerdekk til vanlig veg) 75 76

vinterdekk (M+S) 77 78Spesialdekk 78 79

Merking av dekkene som viser at de er prøvet og tilfredsstiller støykravene skal se slik ut:

Nummereringen over er tatt med som eksempel. 3-tallet inne i rektangelet betyr at dekket er typegodkjent i Italia og medtypegodkjenningsnummer «687», «00» at dette er et vare- eller lastebildekk og «-s» at typegodkjenningen dekker bilag V (støy) idirektivet. For øvrig krever ikke (eller forbyr heller ikke) direktivet at dekkene skal merkes for eksempel med det målte støytallet.

I henhold til artikkel 3 skal det senest 4. august 2003 vedtas et endringsdirektiv (via the Committee for Adaptation to TechnicalProgress) for å introdusere veggrepstester for dekk. Basert på erfaringene med innføringen av dekkstøygrenseverdier og medhensyntagen til tekniske fremskritt skal Kommisjonen innen 4. august 2004 rapportere til Parlamentet og Rådet om hvor forsvarligdet er å innføre B- og C-grenseverdiene uten at dette går ut over sikkerheten. Basert på denne rapporten skal Kommisjonen innen 4.august 2005 foreslå endringsdirektiv for å introdusere krav på områder som berører sikkerhet, miljø og rullemotstand.

5. Ikrafttreden:

- 4. august 2003 for typegodkjenning av ny type dekk.- 4. februar 2004 for typegodkjenning av ny type kjøretøy.- 4. februar 2005 for registrering av kjøretøy.- Fra tidspunktene under skal nye dekk som selges eller tas i bruk tilfredsstille kravene i direktivet:

Dekklasse Nominell dekkbredde (mm) Salg og bruk av nye dekkC1a, b, c ≤185 1. oktober 2009

C1d >185≤215 1. oktober 2010C1e >215 1. oktober 2011

C2 og C3 alle 1. oktober 2009

0 Endret ved forskrifter 14 okt 2005 nr. 1226, 19 sep 2008 nr. 1034 (i kraft 1 nov 2008).

1 1 2

§ 13-3. Hjul, dekk på bil1. Bil skal ha luftfylte dekk eller dekk med tilsvarende egenskaper godkjent av Vegdirektoratet. Piggdekk er i alle tilfelle godkjenningspliktig.Godkjenningsplikten anses oppfylt dersom slike dekk er i overensstemmelse med disse bestemmelser.

På personbil er plass-sparende eller lett reservehjul tillatt. Dekket eller felgen må være merket med høyeste fart. Bruken må værebeskrevet i anvisning som følger hjulet eller er tatt inn i bilens instruksjonsbok. Hjulet må bare nyttes under nødvendig transport til nærmestereparasjonssted.2. På bil med tillatt totalvekt ikke over 3 500 kg skal alle dekk være av samme type (diagonaldekk, radialdekk, sommerdekk ellervinterdekk). Det kan likevel benyttes dekk av forskjellig fabrikant og mønsterutforming.


56 av 185 28.02.2014 19:43

3. For pigging av dekk til bil med tillatt totalvekt ikke over 3.500 kg gjelder følgende:

a) Det gjennomsnittlige overheng på nypigget dekk - før det tas i bruk - må ikke overstige 1,2 mm.b) Største antall pigger:

- hjuldimensjon t.o.m. 13 ″: 90 stk.- hjuldimensjon 14 og 15 ″: 110 stk.- hjuldimensjon f.o.m. 16 ″: 130 stk.

c) Største tillatte vekt pr. pigg er 1,1 g.Største tillatte statiske piggkraft for slike pigger er 120 N eller lavere.Annen type pigg kan godkjennes dersom det fra et uavhengig kompetent laboratorium kan dokumenteres at piggene vegslitasje-

og veggrepsmessig, har minst like gode egenskaper som en piggtype tilsvarende ovennevnte krav.Største tillatte vekt pr. pigg for lette lastebildekk (C-dekk eller Reinforced dekk) som brukes på bil der slike dekk er foreskrevet

av bilfabrikant, er 2,3 g. Største tillatte statiske piggkraft ved 20 °C ± 4 °C er 180 N.d) Statisk piggkraft skal måles ved 20 °C ± 4 °C. (Den kraft som skal til for å trykke en korrekt montert pigg, med 1,2 mm overheng,

ved korrekt lufttrykk, inn i dekket til piggen flukter med dekkets anleggsflate mot vegbanen).4. For pigging av dekk til bil med totalvekt over 3.500 kg gjelder følgende:

a) Det gjennomsnittlige overheng på nypigget dekk - før det tas i bruk - må ikke overstige 1,7 mm.b) Største tillatte overheng på en enkelt pigg er 2,0 mm.c) Største tillatte antall pigger er 130 stk. Dersom piggene med hensyn til utførelse og montering tilfredsstiller kravene for bil med tillatt

totalvekt mindre enn 3 500 kg, jf. nr. 3, er største tillatte antall pigger 250 stk.d) Største tillatte vekt pr. pigg er 3 g.e) Største tillatte statiske kraft ved 20 °C ± 4 °C er 340 N.

5. Rørpigger, rallypigger eller tilsvarende konstruksjoner er ikke tillatt.

6. På utrykningskjøretøy kan det benyttes inntil 100 stk. flere pigger enn det som fremgår av bestemmelsene foran. På busser kan dettilsvarende benyttes inntil 70 stk. flere pigger. På biler for bevegelseshemmede som har parkeringstillatelse i henhold tilSamferdselsdepartementets forskrift 15. mars 1994 nr. 222 om parkering for forflytningshemmede kan det benyttes inntil 150 pigger pr. hjul,uansett hjuldimensjon.

0 Endret ved forskrift 19 sep 2008 nr. 1034 (i kraft 1 nov 2008).

§ 13-4. Hjul, dekk på to- og trehjulede motorvogner (direktiv 97/24/EF kapittel 1)1. Kravnivå: Direktiv 97/24/EF kapittel 1 (Dekk på motorvogner med to eller tre hjul og montering av disse).


3. Alternative standarder: ECE-reg.nr. 30.02, 54.00, 64.00 og 75.00. For motorsykkel med sidevogn og for mopeder og motorsykler med treeller fire hjul - direktiv 92/23/EØF.

4. Godkjenning: Ved godkjenning skal det fremlegges bevitnelse fra fabrikant eller kompetent uavhengig laboratorium som viser atmotorvognen tilfredsstiller ovennevnte krav. Dette gjelder ikke når motorvognen er ledsaget av gyldig samsvarssertifikat og/eller er merketmed typegodkjenningsnummer i henhold til direktiv 92/61/EØF, fra 9. november 2003 erstattet av direktiv 2002/24/EF, som senest endretved direktiv 2003/77/EF. Alternativt kan motorvogn, deler eller tekniske enheter være godkjent og merket i henhold til ovennevnte krav.

5. Ikrafttreden:


Alle 1. oktober 1999 17. juni 20036. For pigging av dekk til to- og trehjulede motorvogner gjelder bestemmelsene i § 13-5 nr. 2.


§ 13-5. Hjul, dekk på to- og trehjulede motorvogner1. To- og trehjulede motorvogner skal ha luftfylte dekk eller dekk med tilsvarende egenskaper godkjent av Vegdirektoratet. Piggdekk er i alletilfelle godkjenningspliktig. Godkjenningsplikten anses oppfylt dersom slike dekk er i overensstemmelse med disse bestemmelser.

2. For pigging av dekk til to- og trehjulede motorvogner gjelder følgende:

a) Det gjennomsnittlige overheng på nypigget dekk før det tas i bruk må ikke overstige 1,2 mm.b) Største tillatte overheng for en enkelt pigg er 1,5 mm.c) Største tillatte antall pigger:

- hjuldimensjon t.o.m. 15″: 110 stk.- hjuldimensjon f.o.m. 16″: 150 stk.

d) Største tillatte vekt pr. pigg er 2,5 g.e) Største tillatte statiske piggkraft ved 20 °C ± 4 °C er 200 N. (Den kraft som skal til for å trykke en korrekt montert pigg, med største

tillatte overheng, og med korrekt lufttrykk, inn i dekket til piggen flukter med dekkets anleggsflate mot vegbanen.)f) Rørpigger, rallypigger, skråslipte eller spisse pigger eller tilsvarende er ikke tillatt.


57 av 185 28.02.2014 19:43

Kap. 14. Karosseri, lasteplan m.m.

§ 13-6. Hjul, dekk på traktor og motorredskap1. Traktor og motorredskap skal ha luftfylte dekk eller dekk med tilsvarende egenskaper godkjent av Vegdirektoratet. Piggdekk er i alletilfelle godkjenningspliktig. Godkjenningsplikten anses oppfylt dersom slike dekk er i overensstemmelse med disse bestemmelser.

2. For pigging av dekk til traktor og motorredskap gjelder følgende:

a) Det gjennomsnittlige overheng på nypigget dekk - før det tas i bruk - må ikke overstige 1,7 mm.b) Største tillatte overheng for en enkelt pigg er 2,0 mm.c) Største tillatte antall pigger er 0,5 pigger pr. cm av rulleomkretsen.d) Rørpigger, rallypigger, skråslipte eller spisse pigger eller tilsvarende er ikke tillatt.På utrykningskjøretøy kan det benyttes inntil 100 flere pigger enn det som fremgår av bestemmelsene foran.

3. Dekk til traktor og tilhenger til traktor godkjent etter ECE-regulativ 106 godtas når merkingen er utført i henhold til regulativet.

0 Endret ved forskrift 19 sep 2008 nr. 1034 (i kraft 1 nov 2008).

§ 13-7. Hjul, dekk på tilhenger og tilhengerredskap1. Tilhenger og tilhengerredskap som har en konstruktiv hastighet over 40 km/t skal ha luftfylte dekk eller dekk med tilsvarende egenskapergodkjent av Vegdirektoratet. Piggdekk er i alle tilfelle godkjenningspliktig. Godkjenningsplikten anses oppfylt dersom slike dekk er ioverensstemmelse med disse bestemmelser.

2. For pigging av dekk til tilhenger eller tilhengerredskap som trekkes av bil med tillatt totalvekt ikke over 3.500 kg gjelder følgende:

a) Det gjennomsnittlige overheng på nypigget dekk - før det tas i bruk - må ikke overstige 1,2 mm.b) Største antall pigger:

- hjuldimensjon t.o.m. 13 ″: 90 stk.- hjuldimensjon 14 og 15 ″: 110 stk.- hjuldimensjon f.o.m. 16 ″: 130 stk.

c) Største tillatte vekt pr. pigg er 1,8 g.d) Største tillatte statiske piggkraft ved 20 °C ± 4 °C er 200 N (Den kraft som skal til for å trykke en korrekt montert pigg, med 1,2 mm

overheng, og ved korrekt lufttrykk, inn i dekket til piggen flukter med dekkets anleggsflate mot vegbanen).3. For pigging av dekk til tilhenger og tilhengerredskap som trekkes av bil med tillatt totalvekt over 3.500 kg gjelder følgende:

a) Det gjennomsnittlige overheng på nypigget dekk - før det tas i bruk - må ikke overstige 1,7 mm.b) Største tillatte overheng for en enkelt pigg er 2,0 mm.c) Største tillatte antall pigger er 130 stk.d) Dersom piggene med hensyn til utførelse og montering tilfredsstiller kravene for bil med tillatt totalvekt ikke over 3.500 kg, jf. § 13-3

nr. 3, er største tillatte antall pigger 250 stk.e) Største tillatte vekt pr. pigg er 3 g.f) Største tillatte statiske piggkraft ved 20 °C ± 4 ° C er 400 N (Den kraft som skal til for å trykke en korrekt montert pigg, med 1,2 mm

overheng, og ved korrekt lufttrykk, inn i dekket til piggen flukter med dekkets anleggsflate mot vegbanen).4. Rørpigger, rallypigger, skråslipte eller spisse pigger eller tilsvarende er ikke tillatt.

0 Endret ved forskrifter 23 des 2004 nr. 1810, 19 sep 2008 nr. 1034 (i kraft 1 nov 2008).

§ 14-1. Generelt om karosseri og lasteplan1. Kjøretøy skal være slik innrettet at det fra førerplassen er tilstrekkelig utsikt fremover og til sidene.

Bil som tilfredstiller kravene i direktiv 77/649/EØF, endret ved direktiv 81/643/EØF, direktiv 88/366/EØF og direktiv 90/630/EØFanses å oppfylle bestemmelsene i første ledd.

Jord- eller skogbrukstraktor som tilfredsstiller kravene i direktiv 74/347/EØF, endret ved direktiv 79/1073/EØF, eventuelt som endretved direktiv 82/890/EØF, direktiv 97/54/EF eller direktiv 2008/2/EF, anses for å oppfylle bestemmelsene i første ledd.2. Kjøretøy må utvendig være formet og utstyrt slik at de ikke forårsaker unødig skade ved sammenstøt eller påkjørsel. Hengslede luker,karmer o.l. på sidene må ikke være slik innrettet at de ved åpning kan bli sperret i utstående stilling.

Kjøretøy som tilfredsstiller kravene i direktiv 74/483/EØF, eventuelt som endret ved direktiv 79/488/EØF eller direktiv 87/354/EØF, ogsom senest endret ved direktiv 2007/15/EF, eller som tilfredsstiller kravene i ECE regulativ nr. 26, som senest endret ved serie 03, tillegg 1,anses å oppfylle bestemmelsene i første ledd. Det samme gjelder bil som tilfredsstiller kravene i direktiv 92/114/EØF.

Innvendig må karosseri være slik formet og utstyrt at fører og passasjerer ikke utsettes for unødig fare.Kjøretøy som tilfredsstiller kravene i direktiv 74/60/EØF, endret ved direktiv 78/632/EØF eller direktiv 2000/4/EF, eller i ECE-reg.nr.

21, serie 01, tillegg 1, rettelse 1, anses å oppfylle bestemmelsene i tredje ledd.3. På kjøretøy som har eksosoppvarmet lasteplan eller lastekasse skal det inne i førerhuset, på lett synlig sted, plasseres et metallskilt medfølgende påskrift:

Oppvarmet lasteplan. Må ikke brukes til transport av sprengstoff eller andre brannfarlige varer.

0 Endret ved forskrifter 26 jan 2009 nr. 100, 13 mars 2009 nr. 301.


58 av 185 28.02.2014 19:43

§ 14-2. Innvendig utforming av karosseri - kravnivå 2000/4/EFMed ikrafttredelse 8. april 2002 skal det ved EØF-typegodkjenning av M1-bil fremlegges dokumentasjon fra fabrikanten eller fra

kompetent, uavhengig laboratorium for at kravene i direktiv 74/60/EØF, som senest endret ved direktiv 2000/4/EF, er tilfredsstilt.Med ikrafttredelse 8. april 2003 skal M1-biler, som er utstyrt med elektrisk drevne ruter, soltak eller lignende, ved registrering første

gang, tilfredsstille kravene i direktiv 74/60/EØF, som senest endret ved direktiv 2000/4/EF.

§ 14-3. Frontale beskyttelsessystemer1. Kravnivå: Direktiv 2005/66/EF og vedtak 2006/368/EF.

2. Virkeområde: Kjøretøy i gruppe M1 og N1.

Gjelder både for frontale beskyttelsessystemer som:- Leveres påmontert eller med kjøretøyet, eller- fremstår som en separat teknisk enhet (ettermontering).


4. Godkjenning: Dersom et kjøretøy er utstyrt med frontalt beskyttelsessystem skal det fremlegges dokumentasjon/bevitnelse/garanti frafabrikant/kompetent uavhengig laboratorium for at kjøretøy og/eller det separate frontale beskyttelsessystemet er i tråd med direktiv2005/66/EF og testet etter vedtak 2006/368/EF. Ved ettermontering av frontalt beskyttelsessystem skal kjøretøyet fremvises forregionvegkontoret til ny godkjenning, jf. § 7-2 nr. 3.1.

5. Ikrafttreden:

- 25. november 2006 for typegodkjenning av nye kjøretøytyper med integrerte frontale beskyttelsessystemer.- 25. mai 2007 for registreringer av kjøretøy med integrerte frontale beskyttelsessystemer og for ettermontering av frontalebeskyttelsessystemer.

6. For kjøretøy som ikke omfattes av ovennevnte gjelder følgende:

Anordning av for eksempel rør- eller platekonstruksjon, originalmontert eller ettermontert, for beskyttelse av bil, for eksempel vedkollisjon med dyr, tillates bare dersom bilen med anordning tilfredsstiller enten:

a) direktiv 74/483/EØF, eventuelt som endret ved direktiv 79/488/EØF,b) ECE-reg. nr. 26, serie 01, rettelse 1 ellerc) direktiv 92/114/EØF.

0 Tilføyd ved forskrift 15 des 2006 nr. 1548.

§ 14-4. Karosseri og lasteplan på bil1. Avstanden fra bakkant av karosseri, lasteplan e.l. til senter av bakaksel eller bakakselkombinasjonens vektsenter ved størsteaksellast/boggilast/trippelboggilast må ikke overstige 70% av akselavstanden målt til nevnte vektsenter og må høyst være 4 meter.

Bak dette tillates lasteutstyr, hengsler, låser o.l. dersom utstyret ligger innenfor en likesidet trekant med karosseriet/lasteplanets bakrebegrensning som grunnlinje, men dog slik at karosseriet eller utstyret skal tilfredsstille bestemmelsene i § 14-1 nr. 2 og i kap. 33.

Ved beregning av akselavstand og overheng skal det ikke tas hensyn til styrbare aksler. Har bilen flere styrbare aksler, målesakselavstanden fra den forreste akselen.

Bestemmelsene i dette nr. gjelder ikke for buss eller for renovasjonsbil med komprimeringsaggregat.2. Bil med slepeinnretninger som tilfredsstiller kravene i direktiv 77/389/EØF eventuelt som endret ved direktiv 96/64/EF, skal godtas.

0 Endret ved forskrifter 18 aug 2006 nr. 984, 15 des 2006 nr. 1548 (tidligere § 14-3).

§ 14-5. Karosseri og lasteplan på to- og trehjulede motorvogner (direktiv 93/31/EØF, direktiv 2000/72/EF, direktiv 2009/78/EF, direktiv97/24/EF kapittel 3 og direktiv 2006/27/EF)1. Kravnivå: Direktiv 2009/78/EF (om parkeringsstøtter for motorvogner med to hjul) og direktiv 97/24/EF kapittel 3 (utstikkende deler påto- og trehjulede motorvogner), endret ved direktiv 2006/27/EF.

2. Kravnivå: Direktiv 93/31/EØF (om parkeringsstøtter for motorvogner med to hjul), fra 1. juli 2002 som endret ved direktiv 2000/72/EFog direktiv 97/24/EF kapittel 3 (utstikkende deler på to- og trehjulede motorvogner), endret ved direktiv 2006/27/EF.

3. Virkeområde:

- Direktiv 93/31/EØF og direktiv 2000/72/EF, eller direktiv 2009/78/EF: Alle motorvogner med to hjul som definert i artikkel 1 idirektiv 92/61/EØF, fra 9. november 2003 erstattet av direktiv 2002/24/EF, som senest endret ved direktiv 2003/77/EF.

- Direktiv 97/24/EF kapittel 3: Alle motorvogner som definert i artikkel 1 i direktiv 92/61/EØF, fra 9. november 2003 erstattet avdirektiv 2002/24/EF, som senest endret ved direktiv 2003/77/EF.



6. Ikrafttreden:


59 av 185 28.02.2014 19:43

Kap. 15. Beskyttelsesvegg i godsrom

Opphevet.

Kap. 16. Bilbelter/sikkerhetsbelter/merking

Direktiv (grunndirektiv) Som senest endret ved Kategori For typegodkj. av nytype kjøretøy

For nye registreringer

Direktiv 2009/78/EF Alle (to hjul) 1. januar 2010Direktiv 97/24/EF, kapittel 3 Ikke endret Alle 1. oktober 1999 17. juni 2003Direktiv 97/24/EF, kapittel 3 2006/27/EF Alle 1. juli 2007 -Direktiv 93/31/EØF Ikke endret Alle (to hjul) 1. oktober 1999 17. juni 2003Direktiv 93/31/EØF 2000/72/EF Alle (to hjul) 1. august 2002 -

0 Endret ved forskrifter 16 nov 2004 nr. 1470, 15 des 2006 nr. 1548 (tidligere § 14-4), 14 feb 2007 nr. 224, 1 nov 2011 nr. 1068.

§ 14-6. Støtteben på motorsykkel og moped1. Bestemmelsene i denne paragraf gjelder for tohjulede motorvogner som ikke omfattes av § 14-4.

2. Motorsykkel og moped med to hjul skal ha parkeringsstøtte.

3. Parkeringsstøtten skal holde kjøretøyet i oppreist stilling når den er stanset (parkert).

4. Parkeringsstøtten skal være slik innrettet at den, når den avlastes for kjøretøyets vekt, automatisk føres til en hvilestilling eller må plasseresi hvilestilling før kjøretøyet lar seg kjøre. Når parkeringsstøtten er plassert i hvilestilling, må den ikke kunne forårsake unødig fare ved at denberører vegbanen under kjøring, rager utenfor kjøretøyet eller på annen måte. Parkeringsstøtten må være så godt festet i hvilestillingen at denikke kan komme ut av denne under kjøringen.

5. Parkeringsstøtte som oppfyller kravene i direktiv 93/31/EØF, ev. som endret ved direktiv 2000/72/EF, eller direktiv 2009/78/EF, anses åoppfylle kravene i denne paragraf.

0 Endret ved forskrifter 15 des 2006 nr. 1548 (tidligere § 14-5), 1 nov 2011 nr. 1068.

§ 14-7. Karosseri og lasteplan på jord- eller skogbrukstraktor1. Jord- eller skogbrukstraktor som oppfyller bestemmelsene i direktiv 74/152/EØF, eventuelt som endret ved direktiv 82/890/EØF, direktiv88/412/EØF eller direktiv 97/54/EF, eller direktiv 2009/60/EF, skal aksepteres, for så vidt gjelder eventuelt påmontert lasteplan.

2. Slepeanordning foran til jord- eller skogbrukstraktor som tilfredsstiller kravene i direktiv 79/533/EØF, eventuelt som endret ved direktiv82/890/EØF, direktiv 1999/58/EF, eller direktiv 2009/58/EF, skal godtas.

0 Endret ved forskrifter 15 des 2006 nr. 1548 (tidligere § 14-6), 11 april 2012 nr. 305 (i kraft 1 mai 2012).

§ 14-8. Karosseri og lasteplan på tilhenger1. For semitrailer er største tillatte avstand fra king pins senterakse horisontalt til semitrailerens bakre begrensning 12 m. Største tillatteavstand til king pins senterakse horisontalt til et hvilket som helst punkt på semitrailerens forkant er 2,04 m og største tillatte avstand fra kingpin horisontalt til teoretisk svingsentrum for akslene er 8,15 m.


§ 16-1. Generelt om bilbelter1. Det finnes følgende typer rullebelter:

Type 1. Rulle uten låsing. Rulle der beltet ved liten kraft rulles ut i sin hele lengde, og som ikke gir mulighet for justering av uttrukketbeltelengde. Type 2. Rulle som brukeren må låse opp manuelt for å kunne trekke ut ønsket beltelengde, og som låses automatisk når innretningen ikkelenger betjenes. Type 3. Rulle med automatisk låsing. Rulle med mulighet for å trekke beltet ut til ønsket lengde, og som automatisk tilpasser beltet tilbrukeren når beltelåsen lukkes. Beltet kan bare trekkes lenger ut ved positivt inngrep fra brukeren. Type 4. Rulle med nødlåsing. Rulle som under normale kjøreforhold ikke hindrer brukerens bevegelsesfrihet. Rullen har enjusteringsinnretning som automatisk tilpasser beltelengden til brukeren, og en låsemekanisme som aktiveres ved reduksjon av bilens hastighet,ved uttrekk av beltet fra rullen eller på annen automatisk måte (enkel låsemekanisme), eller ved en kombinasjon av disse faktorene (dobbellåsemekanisme).


60 av 185 28.02.2014 19:43

Type 4N. Rulle med nødlåsing, men med høyere aktiveringsterskel enn type 4. Skal ikke brukes i M1-biler.2. Godkjenningsmerkingen på beltet skal inneholde følgende:

- Beltets godkjenningsnummer (under sirkelen eller rektanglet) og- E pluss godkjennelseslandets kodetall, inne i en sirkel. Godkjent etter ECE-reg.nr. 16

Eller:- e pluss godkjennelseslandets kodetall, inne i et rektangel. Godkjent etter et EU-direktiv.

3. Tilleggssymboler, plassert over sirkelen etter rektanglet:

- A. Trepunktsbelte.- B. Hoftebelte.- C. Firepunktsbelte.- D. Diagonalbelte.- S. Spesialbelte.- e. Belte med energiabsorberende innretning.- r. Rullebelte. Bokstaven etterfølges av tall som angir rullens type.- m. Rullebelte med nødlåsing med dobbel låsemekanisme.- Z. Belte som er en del av et sikringsutstyr.

§ 16-2. Krav til og krav om bilbelter - kravnivå direktiv 2000/3/EF som endret ved direktiv 2005/40/EF1. Ikrafttredelse.

For typegodkjenning av M₁ -biler trer bestemmelsene i denne paragraf i kraft 1. oktober 2001 og for nye registreringer 1. oktober 2002.Direktiv 2005/40/EF trer i kraft 21. april 2006 for typegodkjenning av nye kjøretøytyper, 20. oktober 2006 for utstedelse avtypegodkjenninger og 20. oktober 2007 for nye registreringer. Kravet om trepunktsbelte på alle plasser i M₁ -biler trer dog først i kraft 1. april2002 for typegodkjenning og 1. oktober 2004 for nye registreringer.

Bil i gruppe M₁ med originalmontert integrert barnesikringsutstyr som registreres første gang 30. april 2001 eller senere, skal tilfredsstilledirektiv 77/541/EØF, som senest endret ved direktiv 2000/3/EF.

Bil i gruppe N₁ eller M₂ med tillatt totalvekt høyest 3,5 tonn med innmontert integrert barnesikringsutstyr som registreres første gang 1.oktober 2002 eller senere, skal tilfredsstille direktiv 77/541/EØF, som senest endret ved direktiv 2000/3/EF. Direktiv 2005/40/EF trer i kraft21. april 2006 for typegodkjenning av nye kjøretøytyper, 20. oktober 2006 for utstedelse av typegodkjenninger og 20. oktober 2007 for nyeregistreringer.2. Bilbelter skal tilfredsstille kravene i direktiv 77/541/EØF, som senest endret ved direktiv 2005/40/EF. Minimumskravene etter direktiv2000/3/EF er at beltene skal være av følgende typer på ulike seter i ulike grupper biler:

M Forovervendte forseter, ytre: Ar4mForovervendte forseter, midtre: Ar4mForovervendte, andre enn forseter, ytre: Ar4mForovervendte, andre enn forseter, midtre: Ar4mBakovervendte seter: B, Br3, Br4m

For alle andre grupper biler gjelder tabellen under § 16-3.Bilbelter av type S kan i alle tilfeller monteres istedenfor belter av typen A eller B såfremt festepunktene tilfredsstiller kravene i direktiv

76/115/EØF, som endret ved direktiv 2005/41/EF.Enhver type bilbelte i samsvar med direktiv 2000/3/EF, som endret ved direktiv 2005/40/EF, kan monteres på plasser der direktivet

ikke krever belter.Trepunktsbelte kan monteres på plasser der direktiv 2000/3/EF, som endret ved direktiv 2005/40/EF krever hoftebelte.

3. Direktiv 2000/3/EF krever, med visse unntak, at på alle sitteplasser som er utstyrt med kollisjonspute, skal det være en nærmere beskrevetadvarsel mot bruk av bakovervendt barnesikringsutstyr.

0 Endret ved forskrift 18 aug 2006 nr. 984.

1

§ 16-3. Krav til og krav om bilbelter (direktiv 96/36/EF) og festepunkter (direktiv 96/38/EF)1. Bestemmelsene i denne paragraf gjelder for biler som ikke omfattes av § 16-2.

2. Ikrafttredelse.

For M2-biler med tillatt totalvekt 3.500 kg eller mindre trer bestemmelsene i denne paragraf i kraft 1. oktober 1999 for typegodkjenningav ny type bil, og 1. oktober 2001 for nye registreringer. For alle andre biler trer bestemmelsene i denne paragraf i kraft 1. april 1998 fortypegodkjenning av ny type bil, og 1. oktober 1999 for nye registreringer. Uten hensyn til nevnte ikrafttredelsesdatoer trer direktivetsbestemmelse om advarselmerking i forbindelse med kollisjonspute i kraft 1. april 1998 for nye typegodkjenninger og nye registreringer.

For kategori M3 (buss) omfatter direktivet busser som ikke er spesielt innrettet for bymessig trafikk, det vil si at det omfatter busserklasse 2 og 3 etter § 8-3 og busser i klasse II og III etter § 8-1.3. Bilbelter skal tilfredsstille kravene i direktiv 77/541/EØF, som senest endret ved direktiv 96/36/EF. Minimumskravene etter direktiv96/36/EF er at beltene skal være av følgende typer på ulike seter i ulike grupper biler:


61 av 185 28.02.2014 19:43

M1 Forovervendte forseter, ytre: Ar4mForovervendte forseter, midtre: B, Br3, Br4m eller A, Ar4m. Hoftebelte tillatt hvis

frontruta er utenfor referanseområde definert idirektivet.

Forovervendte, andre enn forseter, ytre: Ar4m, Br4m. Hoftebelte tillatt hvis setet er plassertinnenfor en passasje definert i direktivet.

Forovervendte, andre enn forseter, midtre: B, Br3 Br4mBakovervendte seter: B, Br3, Br4m

M2 ≤ 3,5t

Forovervendte seter: Ar4m, Ar4Nm

Bakovervendte seter: Br3, Br4m, Br4NmM2 > 3,5t og M3

Forovervendte seter: Br3, Br4m, Br4Nm eller Ar4m, Ar4Nm. Hoftebeltetillatt på visse betingelser angitt i direktivet.

Bakovervendte seter: Br3, Br4m, Br4NmForovervendte forseter, ytre: Ar4m, Ar4Nm

N1 Forovervendte forseter, ytre: Ar4m, Ar4NmForovervendte forseter midtre: Br3, Br4m, Br4Nm eller A, Ar4m, Ar4Nm.

Hoftebelte tilatt hvis frontruta er utenforreferanseområder definert i direktivet.

Forovervendte, andre enn forseter, ytre: B, Br3, Br4m, Br4Nm eller intet. Hoftebeltepåbudt på utsatte plasser som definert i direktivet.

Forovervendte, andre enn forseter, midtre: B, Br3, Br4m, Br4Nm eller intet. Hoftebeltepåbudt på utsatte plasser som definert i direktivet.

Bakovervendte seter: IntetN2 ogN3

Forovervendte forseter, ytre: B, Br3, Br4m, Br4Nm eller A, Ar4m, Ar4Nm.Hoftebelte tillatt hvis frontruta er utenforreferanseområde definert i direktiver, samt forførersetet.

Forovervendte forseter, midtre: B, Br3, Br4m, Br4Nm eller A, Ar4m, Ar4Nm.Hoftebelte tillatt hvis frontruta er utenforreferanseområder definert i direktivet.

Forovervendte, andre enn forseter: B, Br3, Br4m, Br4Nm eller intet. Hoftebeltepåbudt på utsatte plasser som definert i direktivet.

Bakovervendte seter: Intet.

Bilbelter av type S kan i alle tilfeller monteres istedenfor belter av type A eller B såfremt festepunktene tilfredstiller kravene i direktiv76/115/EØF.

Enhver type bilbelte i samsvar med direktiv 96/36/EF kan monteres på plasser der tabellen ovenfor ikke krever bilbelte.Trepunktsbelte kan monteres på plasser der tabellen ovenfor krever hoftebelte.

4. Direktiv 96/36/EF krever, med visse unntak, at på alle sitteplasser som er utstyrt med kollisjonspute, skal det være en nærmere beskrevetadvarsel mot bruk av bakovervendt barnesikringsutstyr.

5. Festepunkter for bilbelter skal tilfredsstille kravene i direktiv 76/115/EØF, som senest endret ved direktiv 96/38/EF og direktiv2005/41/EF.


§ 16-4. Krav til og krav om bilbelter (ECE-reg.nr. 16.04) og festepunkter (ECE-reg.nr. 14-02)1. Bestemmelsene i denne paragraf gjelder for biler som ikke omfattes av § 16-2.

2. I bil med tillatt totalvekt mindre enn 3.500 kg skal plasser for fører og passasjer i forsete være utstyrt med bilbelter som tilfredsstillerkravene i ECE-reg.nr. 16.04 eller kravene i direktiv 77/541/EØF, som senest endret ved direktiv 90/628/EØF. Festepunktene skaltilfredsstille kravene i ECE-reg.nr. 14.02 eller kravene i direktiv 76/115/EØF, som senest endret ved direktiv 82/318/EØF, eventuelt somendret ved direktiv 90/629/EØF. I personbil med totalvekt mindre enn 3.500 kg og med to seterader skal i tillegg plassene for passasjerer ibaksetet være utstyrt med slike bilbelter og slike festepunkter.

3. For sitteplass der det kreves bilbelte, gjelder følgende:

a) Trepunktsbelte kan benyttes for alle sitteplasser. Bilbeltet skal være av type som automatisk tilpasses brukeren (rullebelte medautomatisk rulle og dobbel låsemekanisme). Trepunktsbelte av annen type kan dog benyttes dersom belte som nevnt ikke kanbenyttes.

b) Hoftebelte kan bare benyttes for midtplass og for plass hvor trepunktsbelte av konstruksjonsmessige årsaker ikke kan monteres.c) Bilbelte skal etter kollisjonsbelastning skiftes ut med nytt belte.

4. Bestemmelsene i nr. 2 siste setning og 3 gjelder også for kjøretøy som ombygges til personbil. Dersom det for disse ikke kan fremleggestilfredsstillende dokumentasjon for festepunktenes styrke og plassering, kan regionvegkontoret vurdere dette.


62 av 185 28.02.2014 19:43

5. Når sittearrangement i bil etter 15. mars 2004 modifiseres i forhold til slik den opprinnelig ble godkjent, ved at sitteinnretninger i bileninnmonteres, monteres på annen plass eller fjernes, skal alle sitteinnretninger i bilen være utstyrt med bilbelter og festepunkter for disse somtilfredsstiller kravene i § 16-6 nr. 1. Dette gjelder ikke hvis bilen etter modifiseringen blir i samsvar med typegodkjent utførelse. Unntatt erogså ambulanser.

§ 16-5. Alternativ standard1. Adgangen til førstegangsregistrering av bil med bilbelter etter alternativ standard gjelder ikke for bil gruppe M1.

2. Ved typegodkjenning og enkeltgodkjenning kan, på sitteplasser der denne forskrift krever E- eller e-godkjente bilbelter og festepunkter,alternativt godtas belter og fester godkjent etter FMVSS (Federal Motor Vehicle Safety Standards) 209 og 210. Beltene skal være av typesom fastsatt i denne forskrift, og det er videre en forutsetning at beltene har dobbel låsemekanisme, dvs. at de låses både ved g-påvirkning pårullen og ved raskt uttrekk.

§ 16-6. Krav til bilbelter/festepunkter på plasser som ikke kreves utstyrt med bilbelter1. Bilbelter i alle typer kjøretøy montert på plasser som ikke kreves utstyrt med bilbelter, skal være av type som minst tilfredsstiller kravene iECE-reg.nr. 16.04 eller kravene i direktiv 77/541/EØF, som senest endret ved direktiv 90/628/EØF, direktiv 96/36/EF, direktiv 2000/3/EFeller direktiv 2005/40/EF. Festepunktene skal tilfredsstille kravene i ECE-reg.nr. 14.02 eller kravene i direktiv 76/115/EØF, som senestendret ved direktiv 82/318/EØF og direktiv 2005/41/EF, eventuelt som endret ved direktiv 90/629/EØF. Dette må dokumenteres avbeltefabrikanten, kjøretøyfabrikanten eller kompetent, uavhengig laboratorium, basert på prøver eller beregning. Dersom dette ikke kandokumenteres, kan festepunktene godkjennes hvis de kan tåle en fremoverrettet prøvekraft slik:

Trepunktsbelte:5 kN på øvre festepunkt, 10 kN på fellesfeste og 5 kN på nedre festepunkt.

Hoftebelte:10 kN for hvert festepunkt.Festepunktenes plassering vurderes ved godkjenning. Dokumentasjon kan kreves fremlagt.For originalmonterte bilbelter og festepunkter på plasser som ikke kreves utstyrt med bilbelter, kreves ingen godkjenning.

2. Ikrafttredelse.

For så vidt gjelder festepunkter trer bestemmelsene i denne paragraf i kraft 1. april 1998. For bilbelter som monteres av beltefabrikanttrer bestemmelsen i kraft 1. oktober 1998. Bestemmelsen gjelder også ettermontering av bilbelter 1. april 1998 eller senere. Direktiv2005/40/EF og direktiv 2005/41/EF trer i kraft 21. april 2006 for typegodkjenning av nye kjøretøytyper, 20. oktober 2006 for utstedelse avtypegodkjenninger og 20. oktober 2007 for nye registreringer.


§ 16-7. Sikkerhetsbelter og festepunkter for slike i tre- og firehjuls mopeder og tre- og firehjuls motorsykler (direktiv 97/24/EF kapittel11 og direktiv 2006/27/EF)1. Kravnivå: Direktiv 97/24/EF kapittel 11 (Sikkerhetsbelter og festepunkter for slike i tre- og firehjuls mopeder og tre- og firehjulsmotorsykler) endret ved direktiv 2006/27/EF.

2. Virkeområde: Alle motorvogner som definert i artikkel 1 i direktiv 92/61/EØF, fra 9. november 2003 erstattet av direktiv 2002/24/EF,som senest endret ved direktiv 2003/77/EF, med tre eller fire hjul med karosseri. Unntatt er trehjuls mopeder, firehjuls mopeder og firehjulsmotorsykler som har en egenmasse ikke over 250 kg. Med egenmasse menes slik som definert i § 2-3 nr. 2. Hvis forankringspunkter finnesskal dog direktivets krav tilfredsstilles.

3. Alternativ standard: Sikkerhetsbelter kan være godkjent og merket i henhold til ECE-reg.nr. 16.04.


5. Ikrafttreden:



Direktiv 97/24/EØF, kapittel 11 Ikke endret Alle 1. oktober 1999 17. juni 2003Direktiv 97/24/EØF, kapittel 11 Direktiv 2006/27/EF Alle 1. juli 2007 -

0 Endret ved forskrifter 16 nov 2004 nr. 1470, 14 feb 2007 nr. 224.

§ 16-8. Bilbelter i traktor i gruppe T5 som godkjennes etter 1. juli 2005Traktor i gruppe T5 som godkjennes etter 1. juli 2005 skal ha montert bilbelter som tilfredsstiller kravene i direktiv 77/541/EØF som

senest endret ved direktiv 2005/40/EF. Festepunktene skal tilfredsstille direktiv 76/115/EØF som senest endret ved direktiv 2005/41/EF, jf. §16-6.


63 av 185 28.02.2014 19:43

Kap. 17. Inn- og utgang, nødutgang

Ved godkjenning skal det fremlegges bevitnelse fra fabrikant eller kompetent uavhengig laboratorium som viser at traktor i gruppe T5tilfredsstiller ovennevnte krav. Dette gjelder ikke når traktor i gruppe T5 er ledsaget av et gyldig samsvarssertifikat i henhold til direktiv2003/37/EF, som endret ved direktiv 2004/66/EF. Alternativt kan traktor i gruppe T5 eller deler eller tekniske enheter være godkjent ogmerket i henhold til ovennevnte krav.

0 Tilføyd ved forskrift 23 des 2004 nr. 1810. Endret ved forskrifter 30 nov 2005 nr. 1344, 8 mai 2006 nr. 486, 18 aug 2006 nr. 984.

§ 17-1. Dører på biler og deres tilhengere1. Kravnivå: Direktiv 70/387/EØF som endret senest ved direktiv 2001/31/EF.

2. Virkeområde: M₁ og N.

3. Alternativ standard: ECE-reg.nr. 11-02, tillegg 1.

4. Godkjenning: Ved godkjenning skal det fremlegges bevitnelse fra fabrikant eller kompetent uavhengig laboratorium som viser at kjøretøyettilfredsstiller ovennevnte krav. Dette gjelder ikke når kjøretøyet er ledsaget av gyldig samsvarssertifikat og/eller er merket medtypegodkjenningsnummer i henhold til direktiv 70/156/EØF. Alternativt kan kjøretøy, deler eller tekniske enheter være godkjent og merket ihenhold til ovennevnte krav.

5. Ikrafttreden:

Kategori Typegodkj. av ny type kjt. Registrering

M₁ , N og O 15. juni 2002 -

0 Endret ved forskrift 27 sep 2011 nr. 955.

§ 17-2. Inn- og utgang på bil1. Bestemmelsene i denne paragraf gjelder for biler som ikke omfattes av § 17-1.

2. Dører som på lukket bil gir adgang til førerplassen må kunne låses på en sikker måte. I fører- eller passasjerrom med flere dører må minstto av dem alltid kunne åpnes fra innsiden selv om de er låst utenfra. Når dørene i tillegg er låst med ekstraordinær låseanordning som måaktiveres spesielt (tyverisikring), bortfaller kravet om innvendig åpning. I slike rom med bare en dør må det være minst en nødutgang somikke er plassert på samme side som døren. Lukkede godsrom med dør(er) som er selvlåsende (smekklås), skal ha enten minst en dør som påen enkel måte kan åpnes fra innsiden eller ha minst en nødutgang av type og størrelse som angitt i § 17-4.

3. Dører på sidene - unntatt dobbeltdører - må ikke være hengslet i bakkant. Låsene og hengslene må være tilstrekkelig solide til å holdedørene sikkert lukket. Innvendige betjeningsinnretninger for låsene må ha slik betjeningsbevegelse og være slik plassert at utilsiktet åpning avdørene unngås.

4. Biler som tilfredsstiller kravene i direktiv 70/387/EØF, eventuelt som endret ved direktiv 98/90/EF eller direktiv 2001/31/EF, ellerECE-reg.nr. 11.02, anses å oppfylle bestemmelsene i nr. 2 og 3.

§ 17-3. Inn- og utgang på tilhenger og tilhengerredskap1. I lukkede godsrom med dør(er) som er selvlåsende (smekklås) skal alltid minst en dør på en enkel måte kunne åpnes fra innsiden selv omden er låst fra utsiden.

2. Bestemmelsen i § 17-2 nr. 4 gjelder tilsvarende.

§ 17-4. Nødutganger i buss med mindre enn 17 passasjerplasser1. Bestemmelsene i denne paragraf gjelder for buss med mindre enn 17 passasjerplasser som ikke omfattes av § 8-1.

2. Buss skal ha minst en nødutgang på hver side og minst en nødutgang i bussens tak eller bakvegg. Der hvor ordinære dører(døråpninger) kan nås direkte fra halve seteraden fra hver side trengs dog ikke nødutganger på hver side.

Nødutgang kan være nødutgangsdør, nødutgangsvindu eller nødutgangsluke. Nødutgang skal være slik plassert at den kan nåsuten at man må bevege seg over/forbi mer enn en seterad.

Dersom det er nødvendig å bevege seg over en seterad for å nå nødutgang, skal den frie avstand mellom tak og topp avseterygg/hodestøtte eller annen hindring minst være 500 mm.

3. Nødutgangsdør

3.1 Nødutgangsdør skal minst ha en lysåpning på 900 x 500 mm.

3.2 Nødutgangsdør skal kunne åpnes både utenfra og innenfra. Den må kunne åpnes innenfra uten nøkkel, selv om den er låst utenfra.

4. Nødutgangsvindu

4.1 Nødutgangsvindu skal ha en størrelse på minst 400 x 500 mm.


64 av 185 28.02.2014 19:43

Kap. 18. Sitteinnretninger, persontall

4.2 Nødutgansgvindu skal kunne åpnes ved hjelp av rivelist eller ved knusing ved hjelp av fast montert anordning eller hammer montert iholder. Fast montert anordning og hammer som knuser vindusglasset tillates bare brukt der hvor det er herdet glass i vinduene.

4.3 Betjeningskraften for rivelist får ikke overstige 300 N (30 kp).

4.4 Fast montert anordning som knuser vindusglasset må være enkel å bruke. Nødvendig betjeningskraft for å utløse vindusknuseren måikke overstige 150 N (15 kp).

4.5 Kraften som trengs for å løse hammer fra holder må ikke overstige 150 N (15 kp). Nødhammerens spiss skal være slik utformet atden ved slag mot ruten knuser en herdet glassrute uten bruk av unormalt stor kraft.

5. Nødutgangsluke

5.1 Nødutgangsluke skal være plassert i tak eller bakvegg.

5.2 Åpningen som dekkes av nødutgangsluken skal ha et areal på minst 0,4 m² . I denne flaten skal kunne innskrives et rektangel på 500x 700 mm.

5.3 Nødutgangsluker skal på en enkel måte kunne åpnes.

5.4 Betjeningskraften for å åpne nødutgangsluken skal ikke overstige 300 N (30 kp).

6. Nødutgang skal ved utløsermekanismen på innsiden være tydelig og varig merket som nødutgang. Merkingen skal være ioverensstemmelse med de spesielle bestemmelser som gjelder for buss med 17 eller flere passasjerplasser, jf. kap. 8.

§ 18-1. Generelt om sitteinnretninger og persontall1. Sitteinnretninger skal være solide, godt festet og stå støtt. De må ikke ha skarpe kanter eller utstikkende deler som kan medføre unødigfare for fører eller passasjer ved oppbremsning, sammenstøt o.l. Hengslede og leddete sitteinnretninger og rygglener til slike skal kunne festessikkert i den stilling de skal stå under bruk.

2. Sitteinnretning for fører skal være slik formet og plassert at den gir føreren en gunstig og sikker kjørestilling. Sitteinnretning for passasjerermå være formet slik at passasjerene og sitteinnretningene ikke hindrer førerens betjening av kjøre- og kontrollinnretningene.

3. Bil som tilfredsstiller direktiv 74/408/EØF, eventuelt som endret ved direktiv 81/577/EØF, direktiv 96/37/EF eller direktiv 2005/39/EF, ogdirektiv 74/60/EØF, som endret ved direktiv 78/632/EØF, anses å oppfylle bestemmelsene i nr. 1 og 2.

4. Antall sitteplasser bestemmes av fabrikanten ut fra den plass som finnes og største aksellaster og totalvekt, med følgende unntak, jf. også §6-3 nr. 6:

a) Tohjuls moped tillates ikke registrert for passasjerer.b) For beltebil gjelder ikke begrensningen i forhold til største aksellaster.c) Tilhenger/tilhengerredskap tillates ikke registrert for transport av personer.d) I bårerom i ambulansebil tillates ikke sitteinnretning foran båre som registrert sitteplass. Dette gjelder likevel ikke for én fremoverrettet

sitteinnretning foran båre i ambulansebil med to bårer. Med området foran båre menes hele høyden av området i bårens forlengelseframover.

Ved bestemmelse av antall sitteplasser skal det tas hensyn til dimensjonskrav m.m. som fremkommer i dette kapittel. Dette innebærerblant annet at fabrikanten ikke kan fastsette et antall sitteplasser som medfører klassifisering som buss, med mindre dimensjonskravene tilseter for buss er oppfylt. Det innebærer også at det skal være tilstrekkelig nyttelast (75 kg for hver sitteplass) og at hver sitteplass er utstyrtmed bilbelter i henhold til kap. 16.5. Fastmonterte sitteinnretninger er ikke tillatt i godsrom og på lasteplan for kjøretøy i kategori N. Dette gjelder ikke militærtaktiske bilerregistrert på forsvaret.

6. Når sittearrangement i bil etter 15. mars 2004 modifiseres i forhold til slik den opprinnelig ble godkjent, ved at sitteinnretninger i bileninnmonteres, monteres på annen plass eller fjernes, er det ikke tillatt å montere langsgående (sidevendte) sitteinnretninger. Dette gjelder ikkehvis bilen etter modifiseringen blir i samsvar med typegodkjent utførelse. Unntatt er også ambulanser, militærtaktiske biler registrert påForsvaret og i nødvendig utstrekning sitteinnretninger i biler som er spesielt utformet og/eller utstyrt for transport av funksjonshemmede.

0 Endret ved forskrifter 10 nov 2005 nr. 1290, 18 aug 2006 nr. 984.

§ 18-2. Krav til seter (direktiv 96/37/EF og direktiv 2005/39/EF)1. Ikrafttredelse

Direktiv 96/37/EF

Kategori For typeg. av ny type kjt. For nye registreringerM og N 1. april 1998 1. oktober 1999

M₂ tillatt totalvekt ≤ 3500 kg 1. oktober 1999 1. oktober 2001 Direktiv 2005/39/EF

Kategori Klasse For typeg. av ny type kjt. Utstedelse av EØF- og nasjonaltypegodkjenning


1


65 av 185 28.02.2014 19:43

Kategori Klasse For typeg. av ny type kjt. Utstedelse av EØF- og nasjonaltypegodkjenning


M₁ , N 21. april 2006 20. oktober 2006 20. oktober 2007

M₂ , M III eller B 21. april 2006 20. oktober 2006 20. oktober 20072. Seter med forankring og med hodestøtter, der dette kreves, skal tilfredsstille direktiv 74/408/EØF, som endret ved direktiv 96/37/EF ogdirektiv 2005/39/EF.

0 Endret ved forskrifter 18 aug 2006 nr. 984, 27 sep 2011 nr. 955.

1

3

§ 18-3. Sitteinnretninger i buss med mindre enn 17 passasjerplasser som ikke omfattes av § 8-11. Plass for sittende passasjerer skal være minst 450 mm bred i området fra sitteputen og oppover til 500 mm over denne. Over 500 mmtillates plassen ved vegg å smalne av innover med maksimalt 15° oppover til en høyde over sitteputen på 900 mm. Sitteputens høyde overgulvet skal være minst 300 mm. I en avstand på 150 mm innover fra vegg tillates dog at høyden reduseres til 150 mm. (Se fig. 1.) Kravet omminimum 300 mm høyde fra gulv til sittepute kan fravikes for seter over hjulkasser og mellomakseltunnel.

Den vertikale avstanden fra sitteputen til tak eller annen hindring skal være minst 900 mm målt fra midt i sitteputen.2. Seteputens dybde og bredde skal være minst 400 mm x 400 mm.

Den horisontale avstanden fra seteryggen og framover i sitteinnretningen som passasjer skal ha til disposisjon skal være minst 650 mmmålt i en høyde av 50 mm over sitteputen. (Se fig. 1.) I en høyde på 100 mm fra gulvet skal benplassen i lengderetningen være minimum 300mm. Målet på 300 mm kan godt være parallellforskjøvet i forhold til det som er vist i figuren.

Ryggputens høyde over sitteputen skal være minimum 400 mm.3. Måling skal skje ved ubelastede seter, og med ryggputene stående i oppreist stilling dersom ryggputene er justerbare. Seter som erjusterbare i lengderetningen skal stå i midtposisjon ved måling.

4. Høyden fra gulv til tak i passasjerrommet skal være minimum 1.300 mm, i en lengde målt fra midt i første passasjersete til midt i sistepassasjersete og i en bredde målt midt i det ytterste passasjersete på den ene siden til midt i det ytterste passasjersete på den andre siden.

5. Dersom bussen er slik utformet at det er direkte adgang til samtlige seterader gjennom dører fra begge sider av bussen, kan kravet om1.300 mm takhøyde i nr. 4 fravikes.

Fig. 16. Langsgående seter skal ved fremre og bakre begrensning ha en solid støtteskjerm eller tilsvarende anordning. Rygg på tverrstilt sete som erplassert umiddelbart framfor, anses som tilfredsstillende. Langsgående seter som har plass til flere enn tre personer skal for hver andresetepute være utstyrt med armstøtte eller annen anordning som hindrer passasjerene i å skli fremover.

7. Klappseter kan regnes som ordinære sitteplasser dersom kravene i denne paragraf er oppfylt. Klappseter tillates imidlertid bare der hvordet er nødvendig av hensyn til adkomsten fra dør til øvrige sitteplasser og i et antall av maksimalt 2 stk.

§ 18-4. Sitteinnretninger, persontall og sikringsutstyr på to- og trehjulede motorvogner (direktiv 2009/79/EF)1. Kravnivå: Direktiv 2009/79/EF (om sikringsutstyr for passasjer på motorvogner med to hjul).

2. Virkeområde: Alle motorvogner med to hjul som definert i artikkel 1 i direktiv 92/61/EØF, fra 9. november 2003 erstattet av direktiv2002/24/EF, som senest endret ved direktiv 2003/77/EF.


66 av 185 28.02.2014 19:43



5. Ikrafttreden:

Kategori For typeg. av ny type kjt. For nye registreringerAlle 1. januar 2010


§ 18-5. Sitteinnretninger, persontall og sikringsutstyr på to- og trehjulede motorvogner (direktiv 1999/24/EF)1. Kravnivå: Direktiv 93/32/EØF som endret ved direktiv 1999/24/EF (om sikringsutstyr for passasjer på motorvogner med to hjul).




5. Ikrafttreden:

Kategori For typeg. av ny type kjt. For nye registreringerAlle 1. juli 2000

0 Endret ved forskrifter 16 nov 2004 nr. 1470, 15 sep 2010 nr. 1273 (tidligere § 18-4).

§ 18-6. Sitteinnretninger, persontall og sikringsutstyr på to- og trehjulede motorvogner (direktiv 93/32/EF)1. Kravnivå: Direktiv 93/32/EØF (om sikringsutstyr for passasjerer på motorvogner med to hjul).



4. Godkjenning: Ved godkjenning skal det det fremlegges bevitnelse fra fabrikant eller kompetent uavhengig laboratorium som viser atmotorvognen tilfredsstiller ovennevnte krav. Dette gjelder ikke når motorvognen er ledsaget av gyldig samsvarssertifikat og/eller er merketmed typegodkjenningsnummer i henhold til direktiv 92/61/EØF, fra 9. november 2003 erstattet av direktiv 2002/24/EF, som senest endretved direktiv 2003/77/EF. Alternativt kan motorvogn, deler eller tekniske enheter være godkjent og merket i henhold til ovennevnte krav.

5. Ikrafttreden:




§ 18-7. Sitteinnretninger, persontall og sikringsutstyr på to- og trehjulede motorvogner1. Motorsykkel (uten sidevogn) tillates ikke registrert for mer enn to personer.

2. Motorsykkel som registreres for to personer skal være utstyrt med hensiktsmessig bøyle plassert bak sitteinnretningen hvor passasjerenkan holde seg fast og/eller setestropp med wire eller fiberinnlegg som tåler en kraft på 2.000 N.

Motorsykkel som tilfredsstiller direktiv 93/32/EØF anses å møte dette kravet.3. To- og trehjulet motorvogn skal ha tilfredsstillende fothviler, fotbrett e.l. og kjedekasse i tilslutning til sitteinnretning for fører og passasjer.

To fothvilere regnes som tilfredsstillende for kjøretøy som registreres for en person. For kjøretøy som registreres for to personer regnes4 fothvilere som tilfredsstillende.

Det er ikke tillatt med fester e.l. for flere fothvilere enn det antall som regnes som tilfredsstillende i forhold til det antall personerkjøretøyet registreres for.4. Bestemmelsene i denne paragraf gjelder for to- og trehjulede motorvogner som er typegodkjent i Norge før 1. oktober 1999 og/eller somregistreres før 17. juni 2003.

0 Endret ved forskrift 15 sep 2010 nr. 1273 (tidligere § 18-6).


67 av 185 28.02.2014 19:43

Kap. 19. Betjeningsinnretninger m.m.

§ 18-8. Sitteinnretninger og persontall på beltemotorsykkel1. Beltemotorsykkel tillates ikke registrert for mer enn to personer.

2. Beltemotorsykkel som registreres for to personer, skal være utstyrt med hensiktsmessig bøyle/håndtak med tilstrekkelig styrke plassert bakeller på siden av sitteinnretningen hvor passasjeren kan holde seg fast, eller setestropp med wire eller fiberinnlegg som tåler en kraft på 2000N og som er plassert mellom fører og passasjer.

3. Kravene i nr. 2 trer i kraft 15. april 2005 for nye typegodkjenninger og for nye registreringer.

0 Endret ved forskrifter 31 mars 2005 nr. 274, 15 sep 2010 nr. 1273 (tidligere § 18-7).

§ 18-9. Sitteinnretninger på traktor1. Sitteinnretning skal ha tilfredsstillende fotstøtte. Sitteinnretning, fotstøtte mv. skal være slik plassert og avskjermet at fører og passasjererer effektivt beskyttet mot hjul og andre bevegelige eller spisse eller skarpe deler. Ingen del av sitteinnretningen eller fotstøtten må rageutenfor motorvognens karosseri, hjul eller annen solid del av motorvognen. På traktor av type som skal være utstyrt med førervern, skalsitteinnretningene være slik plassert at fører og passasjerer har tilfredsstillende beskyttelse av vernet.

2. Sitteinnretningene skal ha en bredde av minst 40 cm pr. person.


§ 19-1. Generelt om betjeningsinnretninger1. Alle betjeningsinnretninger som skal brukes under kjøring må være slik innrettet og plassert at føreren kan betjene dem på en lett og sikkermåte, også når det brukes bilbelte. Instrumentbelysning og kontrollamper må ha tilstrekkelig styrke uten å virke blendende.

2. Betjeningsinnretninger på biler som tilfredsstiller kravene i direktiv 78/316/EØF, eventuelt som endret ved direktiv 93/91/EØF ellerdirektiv 94/53/EF, anses å oppfylle bestemmelsene i nr. 1.

Det samme gjelder for betjeningsinnretninger på to- og trehjulede motorvogner som tilfredsstiller kravene i direktiv 93/29/EØFeventuelt som endret ved direktiv 2000/74/EF, eller direktiv 2009/80/EF, og på jordbruks- eller skogbrukstraktor som tilfredsstiller kravene idirektiv 86/415/EØF, eventuelt som endret ved direktiv 97/54/EF og direktiv 2010/22/EU.3. For to- og trehjulede motorvogner gjelder bestemmelsene i denne paragraf kjøretøy som vurderes etter direktiv 93/29/EØF eventuelt somendret ved direktiv 2000/74/EF, som er typegodkjent i Norge før 1. oktober 1999 og/eller som registreres før 17. juni 2003. For kjøretøysom vurderes etter direktiv 2009/80/EF gjelder bestemmelsene for typegodkjenning av kjøretøy som finner sted etter 1. januar 2010.

4. For typegodkjenning av biler gjelder bestemmelsene i denne paragraf til 6. september 2002.

0 Endret ved forskrifter 15 sep 2010 nr. 1273, 12 des 2011 nr. 1535 (i kraft 21 feb 2012).

§ 19-2. Betjeningsinnretninger på bil (direktiv 94/53/EF)1. Kravnivå: Direktiv 94/53/EF.

2. Virkeområde: For alle motorvogner i gruppe M og N.


4. Godkjenning: Ved godkjenning skal det fremlegges bevitnelse fra fabrikant eller kompetent uavhengig laboratorium som viser atmotorvognen tilfredsstiller ovennevnte krav. Dette gjelder ikke når motorvognen er ledsaget av gyldig samsvarssertifikat og/eller er merketmed typegodkjenningsnummer i henhold til direktiv 70/156/EØF. Alternativt kan motorvogn, deler eller tekniske enheter være godkjent ogmerket i henhold til ovennevnte krav.

5. Ikrafttreden:

For typegodkjenning av ny type kjøretøy trer kravene i kraft 6. september 2002.

§ 19-3. Betjeningsinnretninger m.m. på to- og trehjulede motorvogner (direktiv 2009/80/EF)1. Kravnivå: Direktiv 2009/80/EF (om merking av betjeningsinnretninger, kontrollinnretninger og indikatorer på to- og trehjuledemotorvogner).

2. Virkeområde: Alle kjøretøy som definert i artikkel 1 i direktiv 92/61/EØF, fra 9. november 2003 erstattet av direktiv 2002/24/EF, somsenest endret ved direktiv 2003/77/EF.

3. Alternativ standard: ECE-reg.nr. 60.00.


5. Ikrafttreden:


68 av 185 28.02.2014 19:43

Kap. 20. Oppvarming, ventilasjon og klimaanlegg0 Overskriften endret ved forskrift 30 okt 2007 nr. 1201.

Direktiv(grunndirektiv)

Som senest endret ved Kategori For typegodkj. av ny typekjøretøy


Direktiv2009/80/EF

- Alle 1. januar 2010


§ 19-4. Betjeningsinnretninger m.m. på to- og trehjulede motorvogner (direktiv 93/29/EØF og direktiv 2000/74/EF).1. Kravnivå: Direktiv 93/29/EØF (om merking av betjeningsinnretninger, kontrollinnretninger og indikatorer på to- og trehjuledemotorvogner), fra 1. juli 2002 som endret ved direktiv 2000/74/EF.




5. Ikrafttreden:

Direktiv(grunndirektiv)

Som senest endret ved Kategori For typeg. av ny typekjt.


Direktiv93/29/EØF

- Alle 1. oktober 1999 17. juni 2003

Direktiv93/29/EØF

Direktiv2000/74/EF

Alle 1. juli 2002 -


§ 20-1. Oppvarming og ventilasjon i bil og deres tilhengere (direktiv 2001/56/EF, eventuelt som endret ved direktiv 2004/78/EF ogsenest endret ved direktiv 2006/119/EF)1. Fører- og eventuelt passasjerrom skal være utstyrt med oppvarmingsanlegg i henhold til direktiv 2001/56/EF.

For LPG-fyrt varmeanlegg gjelder kravene i direktiv 2001/56/EF som endret ved direktiv 2004/78/EF, som senest endret ved direktiv2006/119/EF.2. Virkeområde: Alle kjøretøy i gruppe M, N og O som er utstyrt med oppvarmingsanlegg.

3. Alternativ standard: ECE-reg. nr. 122.

4. Godkjenning: Ved godkjenning skal det fremlegges bevitnelse fra fabrikant eller kompetent uavhengig laboratorium som viser at kjøretøyettilfredsstiller ovennevnte krav. Dette gjelder ikke når kjøretøyet er ledsaget av gyldig samsvarssertifikat eller er merket medtypegodkjenningsnummer i henhold til direktiv 70/156/EØF. Alternativt kan kjøretøy, deler eller tekniske enheter være godkjent og merket ihenhold til ovennevnte krav.

5. Ikrafttreden direktiv 2001/56/EF:

- 9. mai 2004 for typegodkjenning av ny type kjøretøy.- 9. mai 2005 for salg og at komponenter tas i bruk som separate tekniske enheter, registrering av nye kjøretøy, unntatt kjøretøy somhar varmeapparat som utnytter spillvarme og som bruker vann som varmemedium.

6. Ikrafttreden for LPG-fyrt varmeanlegg (direktiv 2001/56/EF som endret ved 2004/78/EF):

- 1. januar 2006 for typegodkjenning av ny type kjøretøy.- 1. januar 2007 for salg og at komponenter tas i bruk som separate, tekniske enheter og for registrering av nye kjøretøy.

7. Ikrafttreden for LPG-fyrt varmeanlegg (2001/56/EF som endret ved 2006/119/EF):

- 1. april 2008 for typegodkjenning av ny type kjøretøy.

0 Endret ved forskrifter 7 mars 2005 nr. 222, 30 okt 2007 nr. 1201, 27 feb 2008 nr. 212.

§ 20-2. Oppvarming og ventilasjon på bil1. Bestemmelsene i denne paragraf gjelder for kjøretøy som ikke omfattes av § 20-1.

2. Lukket førerrom skal kunne oppvarmes og ventileres på tilfredsstillende måte. Bil som tilfredsstiller direktiv 78/548/EØF eller direktiv2001/56/EF anses å oppfylle dette kravet.


69 av 185 28.02.2014 19:43

Kap. 21. Styring

§ 20-3. Klimaanlegg (direktiv 2006/40/EF og forordning (EF) nr. 706/2007)1. Kravnivå: Direktiv 2006/40/EF.

2. Virkeområde: Kjøretøy i klasse M1 og N1 klasse I (med referansevekt ≤ 1305), jf. § 2-2 annet og tredje ledd, jf. § 25-5 nr. 4.


4. Godkjenning: Ved typegodkjenning av ny bil - og for nye, ikke typegodkjente biler ved første gangs registrering - skal det fremleggesdokumentasjon/bevitnelse/garanti fra bilfabrikant eller kompetent uavhengig laboratorium om at direktiv 2006/40/EF er tilfredsstilt. Dettegjelder ikke når kjøretøyet er ledsaget av gyldig samsvarssertifikat og/eller er merket med typegodkjenningsnummer i henhold til direktiv70/156/EØF. Alternativt kan kjøretøy, deler eller tekniske enheter være godkjent og merket i henhold til ovennevnte krav.

5. Ikrafttredelse for direktiv 2006/40/EF:

Typegodkjenning:Fra 21. desember 2007 kan medlemsstatene ikke, med begrunnelse i utslipp fra klimaanlegg:- nekte typegodkjenning av ny type kjøretøy- forby registrering, salg eller at nye kjøretøy tas i bruk.Fra 21. juni 2008 kan medlemsstatene ikke lenger typegodkjenne kjøretøy med installerte klimaanlegg som er konstruert for å inneholde

kjølemedier med en GWP-verdi på mer enn 150, med mindre lekkasjene fra anlegget ikke overstiger 40 g fluorholdige drivhusgasser i året foranlegg med én fordamper, og 60 g i året for anlegg med to fordampere.

Fra 21. juni 2009 skal medlemsstatene når det gjelder nye kjøretøy med klimaanlegg som benytter kjølemedier med en GWP-verdi påmer enn 150, med mindre lekkasjene fra anlegget ikke overstiger 40 g fluorholdige drivhusgasser i året for anlegg med én fordamper, og 60 gi året for anlegg med to fordampere:

- nekte registrering, salg og at kjøretøyene tas i bruk.Fra 1. januar 2011 kan ikke medlemsstatene typegodkjenne kjøretøytyper med klimaanlegg som er konstruert for å inneholde

fluorholdige kjølemedier med en GWP-verdi på mer enn 150.Fra 1. januar 2017 skal medlemsstatene hva angår nye kjøretøy med klimaanlegg som er konstruert for å inneholde fluorholdige

kjølemedier med en GWP-verdi på mer enn 150:- nekte registrering, salg og at kjøretøyene tas i bruk.Ettermontering:Fra 1. januar 2011 kan ikke klimaanlegg som inneholder klimagasser med en GWP-verdi på mer enn 150 ettermonteres i kjøretøy som

er typegodkjent fra den dato.Fra 1. januar 2017 kan ikke slike anlegg ettermonteres i noen kjøretøy.Etterfylling:Klimaanlegg som er montert i kjøretøy som er typegodkjent 1. januar 2011 eller senere kan ikke påfylles fluorholdige kjølemedier, som

drivhusgass med en GWP-verdi på mer enn 150.Fra 1. januar 2017 kan ingen klimaanlegg i kjøretøy påfylles fluorholdige kjølemedier med en GWP-verdi på mer enn 150, med unntak

av etterfylling av klimaanlegg som inneholder slike kjølemedier, og som er montert i kjøretøyene før denne dato.Dersom det er et unormalt stort utslipp eller stor utsiving av kjølemediet fra systemet, skal ikke tjenesteytere som tilbyr service og

reparasjon av klimaanlegg fylle slikt utstyr med fluorholdige drivhusgasser før nødvendig reparasjon er utført.6. Administrative bestemmelser om typegodkjenning og om en utsivingsdeteksjonstest: EØS-avtalen vedlegg II kap. I nr. 45zr (forordning(EF) nr. 706/2007) om fastsettelse, i henhold til Europaparlamentets og Rådets direktiv 2006/40/EF, av administrative bestemmelser omEF-typegodkjenning av kjøretøy, og om en harmonisert deteksjonstest av utsiving fra visse klimaanlegg, gjelder som forskrift med detilpasninger som følger av vedlegg II, protokoll 1 til avtalen og avtalen for øvrig.

Forordningen anvendes fra 5. januar 2008.

0 Tilføyd ved forskrift 30 okt 2007 nr. 1201, endret ved forskrifter 27 feb 2008 nr. 212, 22 sep 2008 nr. 1038.

§ 21-1. Generelt om styring1. Definisjoner.

1.1 Styreinnretning:

Den komplette innretning som gjør det mulig å styre motorvognen, herunder ratt, styre, rattaksel, rattakselhylse, rattnav,styregir, styrestag og parallellstag.

1.2 Ratt:

Den del av styreinnretningen som betjenes av føreren.1.3 Styre:

Den del av styreinnretningen - bortsett fra ratt som betjenes av føreren.1.4 Rattaksel:

Den eller de deler av styreinnretningen som overfører det vridende moment fra rattet til styregiret.1.5 Rattakselhylse:

Den hylse, hus e.l. som helt eller delvis omslutter rattakselen.


70 av 185 28.02.2014 19:43

1.6 Rattnav:

Den del av rattet som er festet til rattakselen og omslutter denne.1.7 Styregir:

Fellesbetegnelse for snekke, tannstang eller tilsvarende innretning som overfører rattakselens roterende bevegelser til stageneslineære bevegelse.

2. Bestemmelsene i denne paragraf gjelder ikke for tilhenger eller tilhengerredskap.

3. Motorvogn skal være konstruert slik at den kan styres på en lett og sikker måte.

Den betjeningskraft som er nødvendig for å føre motorvognen fra en rettlinjet bevegelsesretning over til en sirkelformetbevegelsesretning hvor sirkelen har en radius på 12 m skal ikke under noen del av manøvren overstige 25 kp. Er motorvognen utstyrtmed hjelpekraftstyring, skal kraften ikke overstige 60 kp når hjelpekraften er utkoplet.

Ved måling av betjeningskraften skal motorvognen styres fra en rettlinjet bevegelse med 10 km/t inn i en spiral. I det øyeblikknår rattstillingen tilsvarer en vendesirkel med 12 m radius, skal betjeningskraften måles på rattet. Tiden fra begynnelsen avbetjeningen av rattet til det øyeblikket målestillingen nås skal i normaltilfelle ikke overskride 4 sekunder, med eventuell hjelpekraftfrakoplet ikke mer enn 6 sekunder. Prøven foretas med styreutslag både til venstre og høyre. Ved prøven skal motorvognen hastørste tillatte totalvekt, den av fabrikanten angitte fordeling av totalvekten på akslene og det foreskrevne lufttrykk i dekkene.

4. Ratt eller styre skal være slik plassert og ha slik stilling at føreren gis en gunstig og sikker kjørestilling.

De deler og komponenter av styringen som befinner seg ved førerplassen skal være slik utformet, utstyrt og plassert at førerensklær, smykker mv. ikke kan hake seg fast ved vanlige manøvreringsbevegelser.

5. Kjøretøy som oppfyller kravene i direktiv 70/311/EØF, eventuelt som endret ved direktiv 92/62/EØF, direktiv 1999/7/EF ellerECE-reg.nr. 79.00, tillegg 2, rettelse 1 eller ECE-reg.nr. 79.01, anses å oppfylle bestemmelsene i nr. 3 og 4.

Jord- eller skogbrukstraktor som oppfyller kravene i direktiv 75/321/EØF, eventuelt som endret ved direktiv 82/890/EØF,direktiv 88/411/EØF, direktiv 97/54/EF eller direktiv 98/39/EF, eller direktiv 2009/66/EF, anses å oppfylle bestemmelsene i nr. 3 og4.

0 Endret ved forskrift 18 juni 2010 nr. 928.

§ 21-2. Styring av bil1. Styreinnretningen må være slik at tilstrekkelig styreutslag oppnås. Minste svingradius - målt til ytterste forhjuls spor - må ikke være

større enn 12 m. Styreinnretningen skal være konstruert slik at den virker selvopprettende.

Rattets diameter skal være 30 cm eller mer, men mindre enn 60 cm.2. Bil som oppfyller kravene i direktiv 70/311/EØF eller ECE-reg.nr. 79, tillegg 2, rettelse 1, anses å oppfylle bestemmelsene i nr. 1.

3. Ettermontering av hjelpekraftstyring.

3.1 Ettermontering av hjelpekraftstyring (servostyring) på bil som ikke originalt fra fabrikken er utstyrt med slikt, tillates på følgendevilkår:

a) Bil som påmonteres hjelpekraftstyring skal fremstilles hos regionvegkontoret for godkjenning av styreinnretningen.b) Det skal ved godkjenningen fremlegges retningslinjer fra produsenten eller bilfabrikanten for montering av vedkommende type

styreinnretning på vedkommende type bil. Retningslinjene skal være på norsk, dansk eller svensk og være entydige og klare.Retningslinjene skal være fulgt ved monteringen.

c) Det må ikke foretas sveising på de deler av styringen som ligger mellom hjulene og det punkt hvor hjelpekraften eller densreaksjonskraft virker. (Fullt belastede deler). Styredeler som ligger mellom dette punkt og styreinnretningen (delvis belastededeler) kan sveises dersom det foreligger bekreftelse fra kompetent institusjon om at det aktuelle materiale er godt sveisbart vednærmere definerte sveisebetingelser og at disse betingelser er oppfylt. Det må fremlegges bevitnelse fra institusjonen somforetar sveisekontrollen om at sveisingen er fullgod.

d) Godkjent verksted skal kontrollere hjulstillingsvinklene etter at hjelpekraftstyringen er montert. Bevitnelse om dette skalfremlegges ved godkjenningen.

e) Feil vedrørende energitilførsel e.l. til hjelpekraftstyringen må ikke medføre at bremsene svikter eller at bilen ikke kan styres.f) Montering av hjelpekraftstyring må ikke redusere bilens bakkeklaring, øke dens svingradius eller ha annen uheldig innflytelse

på bilen.g) Hjelpekraften skal ha tilstrekkelig virkning - også når motoren går på normalt tomgangsturtall.

4. Ettermontering av uoriginalt ratt.

4.1 Det er ikke tillatt å ettermontere ratt med rattnav (adapter) av annen utførelse enn det bilen var utstyrt med fra fabrikken, med mindredet kan dokumenteres at bilfabrikanten godtar rattet eller at et uavhengig laboratorium har prøvd rattet med rattnavet forvedkommende bilmodell og at kravene i ECE-reg.nr. 12 Annex 4 er oppfylt. Allgemeine Betriebserlaubnis (ABE-godkjenning) foruoriginalt ratt utstedt av Kraftfahrt Bundesamt (KBA) i Vest-Tyskland anses som tilstrekkelig dokumentasjon for at rattet medrattnavet kan godkjennes.

4.2 Uoriginalt ratt skal være merket med ratt-type og produsentens navn eller merke. Tilhørende rattnav skal være merket med ratt-type,produsentens navn eller merke og bilens fabrikat- og modellbetegnelse, eventuelt bilens modellnavn. Rattnavet kan i stedet merkesmed et tilhørende delenummer av hvilket det, av den dokumentasjon som nevnt i nr. 6.1, skal fremgå at rattnavet passer til rattet ogtil vedkommende bilmodell.

4.3 En lettfattelig monteringsanvisning for ratt og rattnav skal medfølge hvert enkelt uoriginale ratt.

4.4 Dokumentasjon og monteringsanvisning som nevnt skal alltid medføres i bilen. Dette kreves likevel ikke dersom regionvegkontorethar gjort anmerkning i vognkortet om godkjent montering av det uoriginale rattet.

4.5 Dokumentasjon, merking og monteringsanvisning kreves ikke for uoriginalt ratt påmontert frembygd bil.


71 av 185 28.02.2014 19:43

Kap. 22. Drivstoffanlegg

§ 21-3. Opphevet

§ 21-4. Styring på tilhenger/tilhengerredskap1. Styreinnretning for tilhenger/tilhengerredskap må være slik konstruert at den virker på en lett og sikker måte.

Tilhenger/tilhengerredskap som oppfyller kravene i direktiv 70/311/EØF eller ECE-reg.nr. 79, tillegg 2, rettelse 1, anses åoppfylle bestemmelsene i første ledd.

§ 22-1. Generelt om drivstoffanlegg1. Motorvogns drivstoffanlegg for flytende eller gassformig drivstoff skal være solid og fritt for lekkasje. Anlegget må være slik utført,plassert, festet og beskyttet at det ikke påføres skade ved mekaniske påkjenninger eller varmepåkjenninger og at fare for brann ved eventuelllekkasje så langt mulig unngås.

Materialene i drivstoffanlegget må være motstandsdyktige mot korrosjon, varme og kulde og være egnet for det drivstoff som skalbrukes og ikke være lett brennbare.

Motorvogn som tilfredsstiller kravene i direktiv 70/221/EØF, eventuelt som endret ved direktiv 79/490/EØF, direktiv 81/333/EØF,direktiv 97/19/EF eller direktiv 2000/8/EF, anses å oppfylle bestemmelsene i første og annet ledd.2. Drivstofftank av plast tillates, så sant den for følgende kategorier motorvogner tilfredsstiller følgende krav:

a) For bil: ECE-reg.nr. 34 annex 5 eller direktiv 70/221/EØF, eventuelt som endret ved direktiv 79/490/EØF, direktiv 81/333/EØF,direktiv 97/19/EF eller direktiv 2000/8/EF.

b) For beltemotorsykkel: Som nevnt under a) eller SAE Recommended Practice J 288, October 1972.c) For traktor og motorredskap: ECE-reg.nr. 34 annex 5 eller direktiv 74/151/EØF, eventuelt som endret ved direktiv 82/890/EØF,

direktiv 88/410/EØF, direktiv 97/54/EF eller direktiv 98/38/EF, eller direktiv 2009/63/EF.d) For to- og trehjulede motorvogner: Som kravene under bokstav a) eller direktiv 97/24/EF kapittel 6.

3. For to- og trehjulede motorvogner gjelder bestemmelsene i denne paragraf kjøretøy som er typegodkjent i Norge før 1. oktober 1999og/eller som registreres før 17. juni 2003.

4. Bestemmelsene i nr. 2 litra a gjelder for biler som er typegodkjent i Norge før 3. mai 2002 eller som registreres før 3. mai 2003.

5. Bestemmelsene i denne paragraf gjelder traktor som er godkjent før 1. juli 2005.

0 Endret ved forskrifter 23 des 2004 nr. 1810, 18 juni 2010 nr. 928.

§ 22-2. Drivstofftank på bil (direktiv 70/221/EØF og direktiv 2000/8/EF)1. Kravnivå: Direktiv 70/221/EØF som endret ved direktiv 2000/8/EF.

2. Virkeområde m.m.: Direktivet gjelder for kjøretøy som omfattes av direktiv 70/156/EØF.


4. Godkjenning: Ved registrering av nytt ikke-typegodkjent kjøretøy med drivstofftank av plast og ved typegodkjenning av ny type kjøretøyskal det fremlegges dokumentasjon/bevitnelse/garanti fra fabrikant eller kompetent, uavhengig laboratorium for at direktivet er tilfredsstilt.

5. Ikrafttreden: Denne paragraf trer i kraft 3. mai 2002 for EØF-typegodkjenning av ny type kjøretøy og for nasjonal typegodkjenning av nytype kjøretøy med drivstofftank av plast og 3. mai 2003 for registrering av kjøretøy med drivstofftank av plast.

0 Endret ved forskrift 14 feb 2007 nr. 224.

§ 22-3. LPG-drivstoffanlegg i kjøretøy (ECE-regulativ 67)1. Kravnivå: ECE-regulativ 67.

2. Virkeområde: Kjøretøy i gruppe M og N.


4. Ved godkjenning skal det fremlegges bevitnelse fra fabrikant eller kompetent uavhengig laboratorium som viser at kjøretøyet tilfredsstillerovennevnte krav.

5. Ikrafttredelse: For nye typegodkjenninger 1. januar 2008 og for nye registreringer 1. januar 2009.

0 Tilføyd ved forskrift 30 mars 2007 nr. 376.

§ 22-4. CNG-drivstoffanlegg i kjøretøy (ECE-regulativ 110)1. Kravnivå: ECE-regulativ 110.

2. Virkeområde: Kjøretøygruppe M og N.


72 av 185 28.02.2014 19:43


4. Ved godkjenning skal det fremlegges bevitnelse fra fabrikant eller kompetent uavhengig laboratorium som viser at kjøretøyet tilfredsstillerovennevnte krav.

5. Ikrafttredelse: 1. mai 2007.


§ 22-5. Ettermontering av LPG- og CNG-drivstoffanlegg i kjøretøy (ECE-regulativ 115)1. Kravnivå: ECE-regulativ 115.2. Virkeområde: Kjøretøygruppe M og N med de unntak som følger av § 1.4 i regulativ 115.3. Alternativ standard: Ingen.4. Kjøretøy skal fremstilles for ny godkjenning hos regionvegkontoret etter montering av CNG- eller LPG-drivstoffanlegg.

4.1. Kjøretøyet skal være merket i tråd med kravene til merking i ECE-reg. 115, som bevitnelse på at drivstoffanlegget tilfredsstillerovennevnte krav. Alternativt kan det legges frem dokumentasjon fra kjøretøyfabrikant eller kompetent, uavhengiglaboratorium på at kravene er tilfredsstilt.

4.2. Installasjonsfirma skal framlegge erklæring på at ombygging er foretatt av spesielt opplært og autorisert personell, og at denneer utført på en betryggende måte og er i nøye samsvar med utstyrsfabrikantens anvisninger. Erklæring skal opplyse om hvilketpersonell som har utført installasjonen.

4.3. Ved kombinert drift (bensin/LPG eller bensin/CNG) brukes drivstoffkode for bensin i vognkortet. I merknadsfelt gjøresfølgende merknad: «Godkjent for LPG-drift», ev. «Godkjent for CNG-drift». Dessuten påføres godkjenningsdato ogdistriktskode.

5. Ikrafttredelse: Ettermontering av CNG-anlegg: fra 1. mai 2007 godtas dokumentasjon i henhold til regulativet og fra 1. januar 2008 erregulativet obligatorisk. Ettermontering av LPG-drivstoffanlegg: 1. januar 2008.


§ 22-6. LPG-drivstoffanlegg på bil1. Generelt

1.1 Med LPG (Liquefied Petroleum Gas) menes hydrokarboner som ved normalt trykk og normal temperatur er i gassfase og somved moderat kompresjon går over til væskefase. Disse hydrokarboner består hovedsaklig av propan, butan og propen, samtblandinger av disse.

1.2 Gassbeholder og -ledninger samt øvrige deler i LPG-anlegget skal være slik utformet, plassert og festet at vibrasjoner,deformasjoner, last, passasjerer mv. ikke medfører risiko for slitasje eller brudd ved normal bruk av bilen. Utstyr oginstallasjon skal videre være slik at muligheten for alvorlige gasslekasjer i ulykkessituasjoner minimeres.

1.3 Alle deler i gassanlegget skal være egnet for LPG og være dimensjonerte for de trykk og temperaturer som kan oppstå.

1.4 Sveising skal ikke benyttes for å feste komponenter.

1.5 Slanger, fordamper/trykkregulator, reduksjonsventil og armatur for tank skal være merket med fabrikat- og typebetegnelse.Anlegget skal for lette kjøretøy (totalvekt ikke over 3.500 kg) leveres som komplett sett fra én leverandør, og være tilpassetden aktuelle bilmodell mht. sikkerhet og avgass.

1.6 «E-merkede» komponenter iht. ECE-reg.nr. 67 skal uten videre godkjennes.

2. LPG-tank

2.1 LPG-tank skal være bygget i samsvar med gjeldende anerkjent nasjonal eller internasjonal standard.

2.2 Tanken skal være permanent montert og forsvarlig festet på kjøretøyet. Den skal være dimensjonert for et overtrykk på minst30 bar og for temperaturer i området -20 °C - +60 °C.

2.3 Dokumentasjon for overenstemmelse med standard skal framlegges ved første gangs registrering i Norge eller ved senereombygging.

2.4 Tanken skal ha tydelig og varig merking med følgende opplysninger:

- Produsentens navn eller merke- Produksjonsnummer- Gasstype- Totalvolum- Maksimalt gassvolum- Prøvetrykk og beregningstrykk- Produksjonsår- Standard/designkode- Merking som angir korrekt montering av tanken (orientering «OPP»)- Maksimal gassfylling i kg/fyllingsgrad.

2.5 Tanken skal minst være utstyrt med følgende armatur (direkte påmontert):

- 1 stk. fjærbelastet sikkerhetsventil med åpningstrykk 0,8-1,0 x prøvetrykket.


73 av 185 28.02.2014 19:43

- 1 stk. påfyllingsventil med tilbakeslagsventil og automatisk stengeanordning som trer i funksjon ved maks. 85% avtankens volum.

- 1 stk. nivåmåler/sensor for registrering av væskenivået i tanken.- 1 stk. avstengningsventil med rørbruddsventil som automatisk stenger ved brudd på rørledning til motor.Avstengningsventilen kan være av manuell type eller av magnetventil type som åpnes og lukkes via tenningslåsen (ventilsom er lukket i strømløs tilstand). Dersom manuell type benyttes, skal avstengningsventilen være lett tilgjengelig og hatydelig merking for åpen/lukket stilling.

2.6 Kontroll av tank skal foretas i henhold til leverandørens anvisninger, og skal minst omfatte funksjonskontroll av armatur hvert5. år og trykkprøving av tank hvert 10. år. Kontroll skal foretas av gass-selskap, og dokumenteres på tank eller i kontrollbok(se pkt. 9.1).

3. Tankmontasje/plassering

3.1 Tankene skal være permanent og forsvarlig festet, og må være tilstrekkelig beskyttet mot beskadigelse av tank, armatur og rørved normal bruk av bilen.

3.2 Tankene må være beskyttet mot temperaturer over 60 °C, for eksempel fra soloppvarming.

3.3 Det må tas nødvendige forholdsregler for å hindre at gass fra sikkerhetsventil eller lekkasjer i armaturer kommer i kontakt medeksosanlegg eller andre varme overflater og eventuelle tennkilder. Videre må det påses at gass fra sikkerhetsventil/lekkasjer istørst mulig grad hindres fra å komme inn i fører-/passasjerrom. Dette må påses også for bil i fart.

3.4 Overstrømningsrør til friluft må være slik orientert at det ikke kan fylles med vann (is) eller urenheter.

3.5 Bil med to eller flere LPG-tanker.

3.5.1 Hver enkelt beholder skal tilfredsstille kravene i nr. 2.

3.5.2 Permanent sammenbygde tanker (manifold tanker) kan i prinsippet betraktes som én tank.

3.5.3 Rør- og armaturarrangement skal være slik at overstrømning mellom de ulike beholdere ikke er mulig.

3.6 Tank montert utvendig på bil.

3.6.1 Tanken skal være slik plassert at den ikke rager utenfor bilens ytre begrensning og den skal være godt beskyttet motbakkekontakt og direkte sammenstøt.

3.6.2 Tanken skal normalt ha en avstand på minst 25 cm fra eksosanlegg. Mindre avstand betinger spesiell beskyttelse motvarmepåvirkning.

3.6.3 Tanken skal være beskyttet mot korrosjon.

3.7 Tanken montert inne i bil.

3.7.1 Tankens armatur skal være dekket av et tett tilsluttende deksel med seglass over en eventuell tankmontert nivåmåler.Rørgjennomføringer i dekselet skal være tette. Dekselet skal være ventilert til friluft for eventuell lekkasje fra armatur ogavblåsing fra sikkerhetsventil. Ventilasjonsåpningen skal ha et areal på minst 5 cm ² , og skal munne ut minst 25 cm fraeksosanlegg.

3.7.2 Tanken skal som hovedregel monteres i bagasje- eller godsrom. Den skal ikke monteres i motorrom.

4. Rørledning mellom tank og fordamper

4.1 Forbindelsen mellom tank og fordamper skal bestå av rør, fortrinnsvis heltrukne, av stål eller kobber. De skal ikke ha størreytterdiameter enn 10 mm, og minste godstykkelse skal være 1.0 mm.

4.2 Rør skal være beskyttet mot korrosjon og dimensjonert for et overtrykk på minst 30 bar.

4.3 Rør skal føres utenom passasjerrom. Røret skal legges slik at det er beskyttet mot bakkekontakt, selv under ekstreme forhold.

4.4 Røret skal ha en avstand fra eksosanlegg på minst 25 cm. Mindre avstand kan tillates dersom røret er forsvarlig beskyttet.

4.5 Avstand mellom fester skal ikke være over 25 cm. Rør som føres gjennom åpninger i ramme eller karosseri skal beskyttes påen slik måte at berøring og slitasje unngås.

4.6 Skjøter (kuplinger) skal være av en type der tetning oppnås ved metall mot metall.

4.7 Alle tilkoblinger og eventuelle skjøter skal være rimelig lett tilgjengelige for inspeksjon.

4.8 Avstengningsventil

4.8.1 Mellom tank og fordamper/trykkregulator skal gassledningen være utstyrt med en magnetventil. Denne skal være koblet slik atden er stengt når tenningen er slått av og når motoren går på bensin. Ventilen skal likeledes stenge for gasstilførselen dersommotoren stopper utilsiktet.

4.8.2 Ved kombinert drift LPG/bensin skal magnetventil eller tilsvarende anordning også monteres på bensinledning. Denneanordning skal sørge for at bensin kun tilføres motoren når bilen går på dette drivstoffet.

4.8.3 Ved kombinert drift LPG/bensin skal skifte mellom drivstoffene kunne foretas med en merket og lett tilgjengelig vender iførerrommet.

4.8.4 Hvor det kun benyttes et drivstoff (LPG) kan det alternativt benyttes vakuumoperert ventil i stedet for magnetventil.

5. Påfyllingsventil og fylleledning


74 av 185 28.02.2014 19:43

5.1 Påfyllingsventilen skal plasseres på bilens utside. Den skal stikke minst mulig ut fra bilens karosseri, og skal ikke i noen tilfellerstikke utenfor bilens ytre begrensning. Den skal ikke monteres i bilens front.

5.2 Påfyllingsventilen skal ha innebygget tilbakeslagsventil. Mellom påfyllingsventilen og tankens armatur monteres armerthøytrykkslange dimensjonert for et overtrykk på minst 30 bar.

6. Fordamper/trykkregulator

Fordamper/trykkregulator, samt øvrige deler av LPG-anleggets lavtrykksdel, skal være tilpasset og innjustert for denaktuelle gasstype og motor.

7. Tetthetsprøving

Etter oppfylling av tank tetthetsprøves alle skjøter, armaturer, ventiler etc. med såpevann eller tilsvarende. Etter start avmotor tetthetsprøves de komponenter som ikke tidligere kunne prøves.

8. Betjeningsanvisning og vedlikeholdsinstruks

Betjeningsanvisning på norsk, samt vedlikeholdsinstruks med kontrollbok og spesifisert deleliste skal medfølge hvertanlegg.

9. Godkjenning

9.1 For tank og øvrige gasskomponenter skal dokumentasjon for overensstemmelse med teknisk standard framlegges ved førstegangs registrering i Norge eller ved senere ombygging.

9.2 Installasjonsfirma skal framlegge erklæring på at ombygging er foretatt av spesielt opplært og autorisert personell, og at denneer utført på en betryggende måte og er i nøye samsvar med utstyrsfabrikantens anvisninger. Erklæring skal opplyse om hvilketpersonell som har utført installasjon og tetthetsprøving.

9.3 Installasjonsfirma skal framlegge erklæring fra utstyrsleverandør om at LPG-anlegget er tilpasset den aktuelle bilmodell, og atdet er tatt hensyn til at kjøretøyet skal tilfredsstille avgasskravene ved første gangs registrering i Norge for alle aktuelledrivstoff.

9.4 Passasjertall

Egenvekten av bilen regnes med fulle drivstofftanker. Ved ombygging til LPG-drift kan tillatt passasjerantall i vissetilfeller måtte reduseres.

9.5 Vognkort

Ved kombinert drift (bensin/LPG) brukes drivstoffkode for bensin. I merknadsfelt i vognkortet gjøres følgende merknad:«Godkjent for LPG-drift». Dessuten påføres godkjenningsdato og distriktskode.

0 Endret ved forskrift 30 mars 2007 nr. 376 (tidligere § 22-3).

§ 22-7. Drivstofftank på to- og trehjulede motorvogner (direktiv 97/24/EF kapittel 6)1. Kravnivå: Direktiv 97/24/EF kapittel 6 (drivstofftank på to- og trehjulede motorvogner).

2. Virkeområde: Alle kjøretøy som definert i artikkel 1 i direktiv 92/61/EØF, fra 9. november 2003 erstattet av direktiv 2002/24/EF,som senest endret ved direktiv 2003/77/EF.


4. Godkjenning: Ved godkjenning skal det det fremlegges bevitnelse fra fabrikant eller kompetent uavhengig laboratorium som viser atmotorvognen tilfredsstiller ovennevnte krav. Dette gjelder ikke når motorvognen er ledsaget av gyldig samsvarssertifikat og/eller ermerket med typegodkjenningsnummer i henhold til direktiv 92/61/EØF, fra 9. november 2003 erstattet av direktiv 2002/24/EF, somsenest endret ved direktiv 2003/77/EF. Alternativt kan motorvogn, deler eller tekniske enheter være godkjent og merket i henhold tilovennevnte krav.

5. Ikrafttreden:

Kategori For typeg. av ny type kjt. For nye registreringerAlle 1. oktober 1999 17. juni 2003

0 Endret ved forskrifter 16 nov 2004 nr. 1470, 30 mars 2007 nr. 376 (tidligere § 22-4).

§ 22-8. Drivstofftank på traktor i gruppe T5 som godkjennes etter 1. juli 2005Drivstofftank til traktor i gruppe T5 som godkjennes etter 1. juli 2005 skal oppfylle kravene i vedlegg III til direktiv 74/151/EØF som

senest endret ved direktiv 98/38/EF eller direktiv 70/221/EØF som senest endret ved direktiv 2000/8/EF, eller bilag III til direktiv2009/63/EF.

Ved godkjenning skal det fremlegges bevitnelse fra fabrikant eller kompetent uavhengig laboratorium som viser at traktor i gruppe T5tilfredsstiller ovennevnte krav. Dette gjelder ikke når traktor i gruppe T5 er ledsaget av et gyldig samsvarssertifikat i henhold til direktiv2003/37/EF, som endret ved direktiv 2004/66/EF og direktiv 2005/67/EF. Alternativt kan traktor i gruppe T5 eller deler eller tekniske enhetervære godkjent og merket i henhold til ovennevnte krav.


75 av 185 28.02.2014 19:43

Kap. 23. Motor og drivverk

0 Tilføyd ved forskrift 23 des 2004 nr. 1810. Endret ved forskrifter 30 nov 2005 nr. 1344, 8 mai 2006 nr. 486, 30 mars 2007 nr. 376 (tidligere § 22-5), 18 juni

2010 nr. 928.

§ 23-1. Motor og drivverk på bil1. Bil med egenvekt 400 kg eller mer skal kunne kjøres bakover ved hjelp av motoren.

Bil som tilfredsstiller kravene i direktiv 75/443/EØF vedlegg I, eventuelt som endret ved direktiv 97/39/EF, anses å oppfyllebestemmelsene i første ledd.2. Bil skal ha en effekt på minst 5,89 kW pr. tonn av største totalvekt. Effekten skal være målt og angitt i henhold til direktiv 80/1269//EØF,som endret ved direktiv 88/195/EØF og direktiv 89/491/EØF, eventuelt som endret ved direktiv 97/21/EF eller direktiv 1999/99/EF.Alternativt kan effekten være målt og angitt i henhold til ECE-reg.nr. 85.

For bil drevet av naturgass/LPG skal effekten være målt og angitt i henhold til direktiv 80/1269/EØF, som endret senest ved direktiv1999/99/EF. Alternativt kan effekten være målt og angitt i henhold til ECE-reg.nr. 85, tillegg 2.3. Ved godkjenning av bil som tilhører en avgiftsgruppe der avgiften delvis baseres på motorens effekt og/eller slagvolum, skal det fremleggesunderlag fra fabrikant som viser effekt og slagvolum. Ved enkeltgodkjenning kan underlaget være offentlig dokument, f.eks. vognkort.Effekten skal være målt og angitt i henhold til direktiv 80/1269/EØF, endret ved direktiv 88/195/EØF, eventuelt som endret ved direktiv89/491/EØF, direktiv 97/21/EF eller direktiv 1999/99/EF. Alternativt kan effekten være målt og angitt i henhold til ECE-reg.nr. 85.

For bil drevet av naturgass/LPG skal effekten være målt og angitt i henhold til direktiv 80/1269/EØF, som endret senest ved direktiv1999/99/EF. Alternativt kan effekten være målt og angitt i henhold til ECE-reg. 85, tillegg 2. I henhold til direktiv 1999/99/EF skal gassbilermed bensintank på over 15 liter effektmåles med begge drivstoffer. Det skal fremlegge underlag som viser begge effektmålingene. Denhøyeste skal legges til grunn.

Dersom effekten etter disse standarder ikke er kjent, kan motoreffekten etter andre standarder brukes. Disse vil gi omtrent samme ellerhøyere effekttall enn ovennevnte standarder. Hjuleffekten tillates ikke brukt.4. Nr. 3 første og tredje ledd trer i kraft 1. januar 1998.

Nr. 2 andre ledd og nr. 3 andre ledd trer i kraft for typegodkjenning 1. november 2000.

§ 23-2. Tiltak mot ulovlig inngrep på to- og trehjulede motorvogner (direktiv 97/24/EF kapittel 7)1. Kravnivå: Direktiv 97/24/EF kapittel 7 (tiltak mot ulovlige inngrep på tohjulede mopeder og motorsykler).

2. Virkeområde: Tohjulede mopeder og tohjulede lette motorsykler.



5. Ikrafttreden:


Moped og lett motorsykkel 1. oktober 1999 17. juni 2003


§ 23-3. Motoreffekt, hastighet og dreiemoment på to- og trehjulede motorvogner (direktiv 2002/41/EF)1. Kravnivå: Direktiv 95/1/EF som senest endret ved direktiv 2002/41/EF (om konstruktiv maksimalhastighet samt motorens maksimaledreiemoment og nettoeffekt for to- og trehjulede motorvogner).

2. Virkeområde: Alle kjøretøy som definert i artikkel 1 i direktiv 2002/24/EF.


4. Godkjenning: Ved godkjenning skal det fremlegges bevitnelse fra fabrikant eller kompetent uavhengig laboratorium som viser atmotorvognen tilfredsstiller ovennevnte krav. Dette gjelder ikke når motorvognen er ledsaget av gyldig samsvarssertifikat og/eller er merketmed typegodkjenningsnummer i henhold til direktiv 2002/24/EF. Alternativt kan motorvogn, deler eller tekniske enheter være godkjent ogmerket i henhold til ovennevnte krav.

5. Ikrafttreden:

Kategori EØF-typegodkjenning Registrering

Alle 1. januar 2004 -

§ 23-4. Motoreffekt, hastighet og dreiemoment på to- og trehjulede motorvogner (direktiv 95/1/EF og direktiv 2006/27/EF)


76 av 185 28.02.2014 19:43

1. Kravnivå: Direktiv 95/1/EF (om konstruktiv maksimalhastighet samt motorens maksimale dreiemoment og nettoeffekt for to- ogtrehjulede motorvogner), endret ved direktiv 2006/27/EF.




5. Ikrafttreden:



Direktiv 95/1/EF Ikke endret Alle 1. oktober 1999 17. juni 2003Direktiv 95/1/EF Direktiv 2006/27/EF Alle 1. juli 2007 -


§ 23-5. Motor og drivverk på to- og trehjulet motorsykkel1. Oppheves.

2. Ved godkjenning av motorsykkel som tilhører en avgiftsgruppe der avgiften delvis baseres på motorens effekt og slagvolum, skal detfremlegges underlag fra fabrikant som viser effekt og slagvolum. Ved enkeltgodkjenning skal underlaget være dokument fra fabrikant eller fraimportør med fabrikantens fullmakt. For moped og lett motorsykkel skal ikke effekten være redusert til lavere effekt enn den opprinneligeved hjelp av enkle reversible løsninger. Motorer som tilfredsstiller kravene i direktiv 97/24/EF kap. 7 anses å tilfredsstille dette. Effekten skalvære angitt i henhold til direktiv 95/1/EF, eventuelt som endret ved direktiv 2002/41/EF, jf. § 23-3. Alternativt kan effekten være angitt ihenhold til ECE-reg.nr. 85. Dersom effekten etter disse standarder ikke er kjent, kan motoreffekten etter andre standarder brukes. Disse vilgi omtrent samme eller høyere effekttall enn ovennevnte standarder. Hjuleffekten tillates ikke brukt.

3. Nr. 2 trer i kraft 1. januar 1998.

4. Bestemmelsene i denne paragraf gjelder to- og trehjulede motorvogner som er typegodkjent i Norge før 1. oktober 1999 og/eller somregistreres før 17. juni 2003.

§ 23-6. Motor og drivverk på beltebil og beltemotorsykkel1. Beltebil skal kunne kjøres bakover ved hjelp av motoren.

2. Ved godkjenning av beltemotorsykkel skal det fremlegges underlag fra fabrikant som viser motorens effekt. Ved enkeltgodkjenning kanunderlaget være offentlig dokument, f.eks. vognkort.

3. Beltemotorsykkel skal være utstyrt med en lett tilgjengelig anordning som motoren kan stoppes med (stoppknapp). Anordningen skal væreslik innrettet at den blir stående i stillingen «stopp» når den aktiveres.

Beltemotorsykkel skal være utstyrt med en anordning som automatisk stopper beltemotorsykkelen dersom føreren faller av kjøretøyet(dødmannsknapp).4. Kravene i nr. 2 og 3 trer i kraft 15. april 2005 for nye typegodkjenninger og for nye registreringer.

0 Endret ved forskrift 31 mars 2005 nr. 274.

§ 23-7. Motor og drivverk på traktorTraktor i gruppe T5 som godkjennes etter 1. juli 2005 skal ha reversgir som tilfredsstiller kravene i direktiv 75/443/EØF som senest

endret ved direktiv 97/39/EF.Ved godkjenning skal det fremlegges bevitnelse fra fabrikant eller kompetent uavhengig laboratorium som viser at traktor i gruppe T5


0 Tilføyd ved forskrift 23 des 2004 nr. 1810. Endret ved forskrifter 30 nov 2005 nr. 1344, 8 mai 2006 nr. 486, 31 mai 2010 nr. 734.

§ 23-8. Motor og drivverk på traktor godkjent før 1. juli 2005 og motorredskap1. Traktor som er godkjent før 1. juli 2005 og motorredskap med egenvekt over 400 kg skal kunne kjøres bakover ved hjelp av motoren.

2. Reversgir på jordbruks- eller skobrukstraktor som tilfredsstiller kravene i direktiv 79/533/EØF, eventuelt som endret ved direktiv82/890/EØF eller direktiv 1999/58/EF, skal godtas.



77 av 185 28.02.2014 19:43

Kap. 24. Støy§ 24-1. Generelt om støy1. Motorvogn skal være innrettet og utstyrt slik at den ikke utvikler unødig eller generende støy.

2. Lyddempere skal ikke kunne settes ut av funksjon under kjøring.

3. Det skal ikke foretas endringer på lyddempere, motor eller annet som fører til høyere støynivå enn det som var tillatt for motorvognen vedførste gangs registrering i Norge. Hvis motor eller eksossystem er endret slik at det ved en subjektiv bedømmelse kan være tvil om at dette ertilfelle, kan det kreves fremlagt dokumentasjon for at støynivået ikke overskrider det tillatte.

Støykapsling skal ikke endres eller fjernes.Hvis motor eller eksossystem er endret slik at det ved en subjektiv bedømmelse kan være tvil om at dette er tilfelle, kan det kreves

framlagt dokumentasjon for at støynivået ikke overskrider det tillatte.4. Motorvognens støynivå/turtall ved standstøymålemetoden etter ECE.Reg. No. 51 skal normalt være verdier oppgitt avmotorvognfabrikanten. I de tilfeller der slike data ikke er tilgjengelige, kan i stedet godtas oppgitt verdier målt av kompetent laboratorium.

Ved måling etter standstøymålemetoden skal motorvogn i bruk ikke ha høyere støynivå enn 5 dB (A) over det nivå som er oppgitt avfabrikanten for ny motorvogn, respektive 2 dB (A) over det nivå som er målt av laboratorium på det aktuelle eksemplar. Verdien i vognkorteter det som er oppgitt av fabrikanten (merket F), respektive målt av laboratorium (merket L).

§ 24-2. Alminnelige bestemmelser om støy fra bil1. For bil med spjeld i eksosrøret gjelder støykravene for begge stillinger av spjeldet.

2. Bil med eksosoppvarmet lasteplan skal ha et rimelig støynivå under tipping.

§ 24-3. Støy fra bil - kravnivå direktiv 1999/101/EF1. Bestemmelsene i denne paragraf gjelder ikke for militærtaktiske biler registrert på forsvaret.

2. Ved typegodkjenning skal det fremlegges dokumentasjon fra fabrikanten eller fra kompetent, uavhengig laboratorium for at bilentilfredsstiller kravene i direktiv 70/157/EØF, som senest endret ved direktiv 1999/101/EF og direktiv 2007/34/EF. Bilens støynivå/turtall vedstandstøymålemetoden skal oppgis.

3. Grenseverdier for støynivå er som for direktiv 92/97/EØF, gjengitt i § 24-5, pkt. 3.

4. Unntak fra grenseverdier er som for direktiv 92/97/EØF, gjengitt i § 24-5, pkt. 4.

5. Bil tillates utstyrt med erstatningseksosanlegg som tilfredsstiller vedlegg II i direktiv 92/97/EØF, eventuelt som endret ved direktiv96/20/EF eller direktiv 1999/101/EF.

6. Bestemmelsene i denne paragraf trer i kraft 1. november 2000 for typegodkjenning av bil og typegodkjenning av eksosanlegg.


§ 24-4. Støy fra bil - kravnivå direktiv 96/20/EF1. Bestemmelsene i denne paragraf gjelder ikke for militærtaktiske biler registrert på forsvaret.

2. Ved typegodkjenning skal det fremlegges dokumentasjon fra fabrikanten eller fra kompetent, uavhengig laboratorium for at bilentilfredsstiller kravene i direktiv 70/157/EØF, som senest endret ved direktiv 96/20/EF. Bilens støynivå/turtall ved standstøymålemetoden skaloppgis.

3. Grenseverdier for støynivå er som for direktiv 92/97/EØF, gjengitt i § 24-5, pkt. 3.

4. Unntak fra grenseverdier er som for direktiv 92/97/EØF, gjengitt i § 24-5, pkt. 4.

5. Bil tillates utstyrt med erstatningseksosanlegg som tilfredsstiller vedlegg II i direktiv 92/97/EØF, eventuelt som endret ved direktiv96/20/EF.

6. Bestemmelsene i denne paragraf trer i kraft 1. november 1997 for typegodkjenning av ny type bil.

§ 24-5. Støy fra bil - kravnivå direktiv 92/97/EØF1. Bestemmelsene i denne paragraf gjelder ikke for militærtaktiske biler registrert på forsvaret.

2. Ved typegodkjenning og - for ikke typegodkjente biler - ved første gangs registrering i Norge skal det fremlegges dokumentasjon frafabrikanten eller kompetent, uavhengig laboratorium for at bilen tilfredsstiller kravene i direktiv 70/157/EØF, som endret senest ved direktiv92/97/EØF. Bilens støynivå/turtall ved standstøymålemetoden skal oppgis.

3. Akselerasjonsstøy. Støynivå etter direktiv 92/97/EØF:

a) Bil som er innrettet for transport av personer, og som harsitteplass for høyst ni personer, førerplass medregnet 74 dB(A)

b) Bil som er innrettet for transport av personer, som harsitteplass for flere enn ni personer, førerplass medregnet, oghar tillatt totalvekt på over 3.500 kg


78 av 185 28.02.2014 19:43

- med en motoreffekt på under 150 kW 78 dB(A)- med en motoreffekt på 150 kW eller mer 80 dB(A)

c) Bil som er innrettet for transport av personer, som harsitteplass for flere enn ni personer, førerplass medregnet; Bilsom er innrettet for godstransport- med tillatt totalvekt på høyst 2.000 kg 76 dB(A)- med tillatt totalvekt over 2.000 kg men ikke over 3.500 kg 77 dB(A)

d) Bil som er innrettet for godstransport og har tillatt totalvektpå over 3.500 kg- med motoreffekt på under 75 kW 77 dB(A)- med motoreffekt på 75 kW eller mer, men under 150 kW 78 dB(A)- med motoreffekt på 150 kW eller mer 80 dB(A)

4. Unntak fra nr. 3.

For bil i gruppe a) og c) skal grenseverdiene økes med 1 dB(A) dersom den er utstyrt med dieselmotor med direkte innsprøytning.For bil beregnet for bruk utenfor vei, og med tillatt totalvekt på mer enn 2.000 kg, skal grenseverdien økes med- 1 dB(A) dersom den har motor med effekt på under 150 kW- 2 dB(A) dersom den har motor med effekt på 150 kW eller merFor bil i gruppe a) som er utstyrt med manuell girkasse med flere enn fire gir forover, og som har en største motoreffekt på over 140

kW, og som har et forhold mellom største motoreffekt og største tillatte totalvekt som overskrider 75 kW/tonn, skal grenseverdiene økes med1 dB(A) dersom hastigheten for bilen når den bakerste delen forlater måleområdet, er større enn 61 km/t i tredje gir.5. Trykkluftstøy. Støynivå etter direktiv 92/97/EØF: 72 dB (A).

6. Bil tillates utstyrt med erstatningseksosanlegg som tilfredsstiller vedlegg II i direktiv 92/97/EØF.

7. Bestemmelsene i denne paragraf trer i kraft 1. oktober 1995 for nye typegodkjenninger og 1. oktober 1996 for nye registreringer.

§ 24-6. Støy fra bil - kravnivå ECE-reg.nr. 51-011. Bestemmelsene i denne paragraf gjelder ikke for militærtaktiske biler registrert på forsvaret.

2. Ved typegodkjenning og - for ikke typegodkjente biler - ved første gangs registrering i Norge skal det fremlegges dokumentasjon frafabrikanten eller kompetent, uavhengig laboratorium for at bilen tilfredsstiller kravene i ECE-reg.nr. 51 Amendment 01. Bilensstøynivå/turtall ved standstøymålemetoden skal oppgis.

3. Støynivå etter ECE-reg.nr. 51 Amendment 01:

Personbil 77 dB(A)Buss- og varebil

- med tillatt totalvekt ikke over 2.000 kg 78 dB(A)- med tillatt totalvekt over 2.000 kg men ikke over 3.500 kg 79 dB(A)

Buss med tillatt totalvekt over 3.500 kg- med motor som yter ikke over 150 kW ECE (204 hk) 80 dB(A)- med motor som yter over 150 kW ECE (204 hk) 83 dB(A)

Lastebil og trekkbil- med motor som yter ikke over 75 kW ECE (102 hk) 81 dB(A)- med motor som yter over 75 kW ECE (102 hk), men ikke over 150kW ECE (204 hk) 83 dB(A)- med motor som yter over 150 kW ECE (204 hk) 84 dB(A)

Unntak

For bil som hører inn under kategori som i ovenstående tabell har grenseverdi 77, 78 og 79 dB(A), og som har dieselmotor meddirekte innsprøytning, skal grenseverdiene økes med 1 dB(A).

For bil beregnet for bruk utenfor vei, og med tillatt totalvekt mer enn 2.000 kg, skal grenseverdiene økes med:- 1 dB(A) hvis bilen har motor som yter ikke over 150 kW ECE (204 hk)- 2 dB(A) hvis bilen har motor som yter over 150 kW ECE (204 hk)

4. Som alternativ dokumentasjon godtas dokumentasjon for direktiv 70/157/EØF, som senest endret ved direktiv 84/424/EØF, eventueltsom endret ved direktiv 87/354/EØF, direktiv 89/491/EØF, direktiv 92/97/EØF, direktiv 96/20 EF eller direktiv 1999/101/EF.

5. Erstatningseksosanlegg

Bil tillates utstyrt med erstatningseksosanlegg som tilfredsstiller vedlegg II i direktiv 70/157/EØF, som endret senest ved direktiv92/97/EØF.

§ 24-7. Støy fra to- eller trehjulede motorvogner (direktiv 97/24/EF kapittel 9, direktiv 2006/27/EF og direktiv 2009/108/EF)


79 av 185 28.02.2014 19:43

1. Kravnivå: Direktiv 97/24/EF kapittel 9 (tillatt støynivå for og eksosanlegg til to- og trehjulede motorvogner), endret ved direktiv2006/27/EF og direktiv 2009/108/EF.

2. Virkeområde: Alle kjøretøy som definert i artikkel 1 i direktiv 92/61/EØF, fra 9. november 2003 erstattet av direktiv 2002/24/EF, somsenest endret ved direktiv 2003/77/EF. For erstatningseksosanlegg gjelder reglene kun for motorvogner typegodkjent etter 1. oktober 1999eller som registrert etter 17. juni 2003.



5. Ikrafttreden:



Direktiv 97/24/EØF,kapittel 9

Ikke endret Alle 1. oktober 1999 17. juni 2003


Direktiv 2006/27/EF Alle 1. juli 2007 –


Direktiv 2009/108/EF Alle 1. mai 2010 –

6. Erstatningseksosanlegg:

Erstatningseksosanlegg som monteres på to- og trehjulede motorvogner skal være godkjent og merket iht. direktiv 97/24/EF kapittel 9.7. Ikrafttreden:


Erstatningseksosanlegg 1. oktober 1999 17. juni 2003

0 Endret ved forskrifter 16 nov 2004 nr. 1470, 14 feb 2007 nr. 224, 5 mai 2011 nr. 458.

§ 24-8. Støy fra motorsykler1. Bestemmelsene i denne paragraf gjelder for motorsykler og erstatningseksosanlegg som ikke omfattes av § 24-7.

2. Ved typegodkjenning og - for ikke typegodkjente motorsykler - ved første gangs registrering i Norge skal det fremlegges dokumentasjonfra fabrikanten eller kompetent, uavhengig laboratorium for at motor sykkelen tilfredsstiller kravene i ECE-reg.nr. 41 Amendment 01.Motorsykkelens støynivå/turtall ved standstøymålemetoden skal oppgis.

3. Støynivå etter ECE-reg.nr. 41-01

Motorsykkel med motor med slagvolum- ikke over 80 cm³ 77 dB(A)- over 80 cm³ t.o.m. 175 cm³ 80 dB(A)- over 175 cm³ 82 dB(A)

4. Som alternativ dokumentasjon kan godtas dokumentasjon for direktiv 78/1015/EØF, som endret senest ved direktiv 89/235/EØF,eventuelt som avløst av direktiv 97/24/EF kap. 9.

5. Erstatningseksosanlegg

Erstatningseksosanlegg som monteres på motorsykkel skal være godkjent og merket iht. vedlegg II i direktiv 78/1015/EØF, som endretsenest ved direktiv 89/235/EØF eller direktiv 97/24/EF kapittel 9.

§ 24-9. Støy fra moped - kravnivå ECE-reg.nr. 63-001. Ved typegodkjenning og - for ikke typegodkjente mopeder - ved første gangs registrering i Norge skal det fremlegges dokumentasjon frafabrikanten eller kompetent, uavhengig laboratorium for at mopeden tilfredsstiller kravene i ECE-reg.nr. 63-00 (unamended). Mopedensstøynivå/turtall ved standstøymetoden etter ECE-reg.nr. 63 skal oppgis.

2. Støynivå etter ECE-reg.nr. 63-00

Moped med maksimalhastighet 30 km/t eller lavere 70 dB(A)Moped med maksimalhastighet over 30 km/t 73 dB(A)

§ 24-10. Støy fra beltemotorsykkel1. Ved typegodkjenning og - for ikke typegodkjente beltemotorsykler - ved første gangs registrering i Norge skal det fremleggesdokumentasjon fra fabrikanten eller fra kompetent, uavhengig laboratorium for at beltemotorsykkelen tilfredsstiller følgende krav:

Støynivået målt etter målemetoden beskrevet i ECE-reg.nr. 41-01 eller direktiv 78/1015/EØF, endret ved direktiv 87/56/EØF, eventueltsom endret ved direktiv 89/235/EØF, skal ikke overstige 85 dB (A).


80 av 185 28.02.2014 19:43

Kap. 25. Avgass

§ 24-11. Støy fra traktorTraktor som tilfredsstiller kravene i vedlegg VI til direktiv 74/151/EØF, eventuelt som endret ved direktiv 82/890/EØF, direktiv

88/410/EØF, direktiv 97/54/EF, direktiv 98/38/EF eller direktiv 2006/26/EF, eller vedlegg VI til direktiv 2009/63/EF anses å tilfredsstillekravene i § 24-1 nr. 1 og 2.


§ 25-1. Avgasser - generelle krav til motorvogn1. Motorvogn skal være innrettet, utstyrt og vedlikeholdt slik at den ikke unødig utvikler skadelig eller sjenerende gass eller røyk.

Eksosanlegg skal være fritt for lekkasje og føre avgass fra motor og eventuelt varmeapparat ut i friluft på en hensiktsmessig måte.

§ 25-2. Avgasser - generelle krav til bil1. Bil skal holdes i en slik forfatning at utslippet av forurensende avgasser ikke blir nevneverdig endret. Dyser, justering mv. skal til enhvertid være som foreskrevet av fabrikanten, og eventuelle forseglinger tillates bare brutt når det skjer i overensstemmelse med fabrikantensretningslinjer.

2. Det er forbudt å montere utstyr som øker utslippet av forurensede avgasser med mindre det fremlegges dokumentasjon for at bilentilfredsstiller de krav som ble lagt til grunn da den ble registrert første gang i Norge og utstyret er godkjent av Vegdirektoratet.

Ettermontering av avgassetterbehandlingsutstyr (f.eks. 3-veis katalysator og partikkelfilter) er bare tillatt dersom det foreliggerdokumentasjon/bevitnelse/garanti fra bilfabrikant eller kompetent, uavhengig laboratorium for at utstyret er utprøvd og tilpassetvedkommende biltype. Av dokumentasjonen skal det fremgå hvilken avgasstandard (EU-direktiv, ECE-regulativ osv.) biltypen er prøvet etterog tilfredsstiller.3. Nr. 2 annet ledd trer i kraft 1. november 2000 for ettermontering og ibruktagelse, uansett når bilen er registrert.

§ 25-3. Avgasser - krav til bil i bruk1. Bil i bruk skal være slik vedlikeholdt og justert at følgende krav, som finnes i direktiv 96/96/EF, er tilfredsstilt.

a) For bil med motor med elektrisk tenning, der motoren ikke styres av et avansert system som et treveiskatalysatorsystem medlambdasonde:

Konsentrasjon av CO ved tomgang skal ikke overskride 3,5 volumprosent.b) For bil med motor med elektrisk tenning, der motoren styres av et avansert system som et treveiskatalysatorsystem med

lambdasonde:Konsentrasjonen av CO ved tomgang skal ikke overskride 0,5 volumprosent eller etter fabrikantens anvisning. For kjøretøy

angitt i tabellen i siste ledd er grenseverdien 0,3% eller etter fabrikantens anvisning.Ved forhøyet tomgang - minst 2.000 o/min - skal konsentrasjonen av CO ikke overskride 0,3 volumprosent eller etter

fabrikantens anvisning. For kjøretøy angitt i tabellen i siste ledd er grenseverdien 0,2% eller etter fabrikantens anvisning.Lambdaverdien skal ligge innenfor 1 ± 0,03 eller etter fabrikantens anvisning.

Følgende biler, som tilfredsstiller direktiv 70/220/EØF senest endret ved direktiv 98/69/EF, skal tilfredsstille de strengeregrenseverdiene angitt over:

Kategori/klasse Kjøretøyvekt, kg Biler med bensinmotor registrertførste gang fra og med

M1 - TTV ≤ 2500 1. januar 2001TTV > 2500 1. januar 2002

N1 I RV ≤ 1305 1. januar 2001II 1305 < RV ≤ 1760 1. januar 2002III 1760 < RV 1. januar 2002

1 Tillatt totalvekt.

2 Referansevekt = egenvekt + 100 kg.

3 Kravene gjelder også for kjøretøy med bensinmotor registrert første gang 1. juli 2002 eller senere, som ikke tilfredsstiller direktiv 70/220/EØF senest endret

ved direktiv 98/69/EF.

c) For bil med dieselmotor:

Absorpsjonskoeffisienten målt med opasimeter ved fri akselerasjon, skal ikke overskride 2,5 m⁻¹ for bil med sugemotor. Forkjøretøy angitt i tabellen i siste ledd er grenseverdien 1,5 m⁻¹ eller etter fabrikantens anvisning.

Absorpsjonskoeffisienten målt med opasimeter ved fri akselerasjon, skal ikke overskride 3,0 m⁻¹ for bil med turbolader. For kjøretøyangitt i tabellen i siste ledd er grenseverdien 1,5 m⁻¹ eller etter fabrikantens anvisning.

Følgende biler, som tilfredsstiller direktiv 70/220/EØF senest endret ved direktiv 98/69/EF trinn B («Euro 4, lette») eller kjøretøy med

3

1

2


81 av 185 28.02.2014 19:43

dieselmotor som tilfredsstiller direktiv 88/77/EØF, senest endret ved direktiv 1999/96/EF trinn B1, B2 eller C («Euro 4, tunge», «Euro 5,tunge» eller Enhanced Environmentally Vehicle, EEV), skal tilfredsstille de strengere grenseverdiene over:

Kategori/klasse Kjøretøyvekt, kg Ikrafttredelser for biler meddieselmotor (Euro 4, 5)

M1 - TTV ≤ 25002500 < TTV≤ 3500

1. januar 20061. januar 2007

M2, M3 - TTV > 3500 1. oktober 2006N1 I

IIIII

RV ≤ 13051305 < RV≤ 1760

1760 < RV

1. januar 20061. januar 20071. januar 2007

N2, N3 - TTV > 3500 1. oktober 2006



3 Kjøretøy med dieselmotor registrert første gang 1. juli 2008 eller senere som ikke tilfredsstiller direktiv 70/220/EØF, senest endret ved direktiv 98/69/EF trinn

B og kjøretøy med dieselmotor registrert første gang 1. juli 2008 eller senere som ikke tilfredsstiller direktiv 88/77/EØF senest endret ved direktiv 1999/96/EF

trinn B1, B2 eller C, skal tilfredsstille kravene fra og med 1. juli 2008.

2. Reservedels-/utskiftningskatalysator (direktiv 2002/80/EF, direktiv 2003/76/EF)

Som reservedels-/utskiftningskatalysator, skal personbiler (M1) og varebiler (N1) som er avgassgodkjent i henhold til direktiv70/220/EØF, endret ved direktiv 2002/80/EF, eventuelt som endret ved direktiv 2003/76/EF, benytte reservedels-/utskiftningskatalysatorsom er beregnet for å erstatte katalysatortypen som er originalmontert (omfattet av bilens avgasstypegodkjenning) på bilen.Reservedels-/utskiftningskatalysatoren skal være typegodkjent som en separat teknisk enhet som definert i artikkel 4(1)(d) i direktiv70/156/EØF som endret ved direktiv 98/14/EF, som endret ved direktiv 2003/77/EF og tilfredsstille kravene i direktiv 70/220/EØF, somendret ved direktiv 2002/80/EF og senest ved direktiv 2003/76/EF.

I henhold til bilag XIII nr. 5 til direktivet skal reservedels-/utskiftningskatalysatoren være påført EØF-typegodkjenningsmerket, dvs.være e-merket. Merket består av et rektangel inneholdende bokstaven liten «e» og et nummer (for eksempel 24 for Irland) for landet somhar meddelt typegodkjenningen. I nærheten av rektangelet skal «basisgodkjenningsnummeret» stå, som utgjør del 4 av bilensavgasstypegodkjenningsnummer som definert i bilag VII til direktiv 70/156/EØF. Foran dette nummeret skal det stå to siffer (et løpenummer)som angir seneste vesentlige tekniske endring av direktiv 70/220/EØF gjeldende på det tidspunkt da det ble gitt typegodkjenning avreservedels-/utskiftningskatalysatoren. For reservedels-/utskiftningskatalysator typegodkjent i henhold til direktiv 70/220/EØF, som endretved direktiv 2002/80/EF og senest ved direktiv 2003/76/EF, skal sifrene være «01».

E-merkingen skal være lett leselig og uutslettelig og skal så vidt mulig være leselig når reservedels-/utskiftningskatalysator er montert påkjøretøyet.

Under vises et eksempel på e-merking av en katalysator som er typegodkjent etter direktiv 70/220/EØF, senest endret ved en av deeldre utgavene, direktiv 98/77/EF til 2001/100/EF:

I henhold til bilag XIII nr. 7 til direktivet skal det ved markedsføring/salg av reservedels-/utskiftningskatalysator kunne identifiseres vedangivelse av katalysatorprodusentens navn eller merke, de kjøretøymodeller med produksjonsår som katalysatoren er beregnet for, ogdersom det er relevant, en merking av om katalysatoren er egnet brukt på kjøretøy med egendiagnosesystem (OBD). Disse opplysningeneskal for eksempel enten være i form av en folder som ledsager katalysatoren eller påført emballasje, og må i alle fall finnes i enproduktkatalog som distribueres til salgsstedet av produsenten av reservedels-/utskiftningskatalysator.3. Bestemmelsene i nr. 2 trer i kraft 1. juli 2003 for EØF-typegodkjenning av reservedels-/utskiftningskatalysator som separat enhet. Det erfortsatt tillatt å selge og montere nye reservedels-/utskiftningskatalysatorer med tidligere typegodkjenninger beregnet for kjøretøy somallerede er i bruk, jf. nr. 4.

4. Reservedels-/utskiftningskatalysator (direktiv 98/77/EF)

Som alternativ til original reservedelskatalysator, skal personbiler (M₁ ) og varebiler (N₁ ) som er avgassgodkjent i henhold til direktiv70/220/EØF og som ikke har montert egendiagnosesystemer (OBD), benytte reservedels-/utskiftningskatalysator som er beregnet for åerstatte katalysatortypen som er originalmontert (omfattet av bilens avgasstypegodkjenning) på bilen. Reservedelskatalysatoren skal væretypegodkjent som en separat teknisk enhet som definert i artikkel 4(1)(d) i direktiv 70/156/EØF som endret ved direktiv 98/14/EF ogtilfredsstiller kravene i direktiv 70/220/EØF som endret ved direktiv 98/77/EØF.

I henhold til bilag XIII til direktivet skal reservedelskatalysatoren være påført EØF-typegodkjenningsmerket, dvs. være e-merket.Merket består av et rektangel inneholdende bokstaven liten «e» og et nummer (unntak: IRL for Irland) for landet som har meddelt

3

1

1


82 av 185 28.02.2014 19:43

typegodkjenningen. I nærheten av rektangelet skal «basisgodkjenningsnummeret», som utgjør del 4 av bilensavgasstypegodkjenningsnummer som definert i direktiv 70/156/EØF, bilag VII, stå. Foran dette nummeret skal det stå to siffer (etløpenummer) som angir seneste vesentlige tekniske endring av direktiv 70/220/EØF gjeldende på det tidspunkt da det ble gitttypegodkjenning av reservedelskatalysatoren. For reservedelskatalysator typegodkjent i henhold til direktiv 70/220/EØF, senest endret veddirektiv 98/77/EF, skal sifrene være «00».

Biler som er avgassgodkjent i henhold til andre standarder og/eller som har montert OBD, omfattes ikke av direktivet. Ikke-originalekatalysatorer kan benyttes på disse bare dersom det foreligger dokumentasjon/bevitnelse/garanti fra bilfabrikant, katalysatorprodusent ellerkompetent, uavhengig laboratorium for at katalysatoren er utprøvd og tilpasset vedkommende biltype. Av dokumentasjonen skal det fremgåhvilken avgasstandard (avgassdirektiv, -regulativ osv.) biltypen er prøvet etter og tilfredsstiller.5. Bestemmelsene i nr. 4 trer i kraft 1. oktober 1999 for godkjenning/registrering av bil, godkjenning av reservedels-/utskiftningskatalysatorsom separat enhet, montering og ibruktagelse av reservedels-/utskiftningskatalysator uansett når bilen er registrert.

0 Endret ved forskrifter 16 nov 2004 nr. 1470, 18 jan 2005 nr. 32, 7 mars 2005 nr. 222.

§ 25-4. Avgasser - krav til bil ved første gangs registrering (forordning (EF) nr. 715/2007 som endret ved forordning (EF) nr.692/2008) «Euro 5 og Euro 6, lette»

EØS-avtalen vedlegg II kap. I nr. 45zt (forordning (EF) nr. 715/2007) om typegodkjenning av motorkjøretøy med hensyn tilavgassutslipp fra lette personbiler og lette nyttekjøretøy (Euro 5 og Euro 6), og om adgang til reparasjons- og vedlikeholdsinformasjon omkjøretøy, gjelder som forskrift med de tilpasninger som følger av vedlegg II, protokoll 1 til avtalen og avtalen for øvrig.

EØS-avtalen vedlegg II kap. I nr. 45zu (forordning (EF) nr. 692/2008) om typegodkjenning av motorkjøretøy med hensyn tilavgassutslipp fra lette personbiler og lette nyttekjøretøy (Euro 5 og Euro 6), og om adgang til reparasjons- og vedlikeholdsinformasjon omkjøretøy, gjelder som forskrift med de tilpasninger som følger av vedlegg II, protokoll 1 til avtalen og avtalen for øvrig.

1. Kravnivå:Forordning (EF) nr. 715/2007, «Euro 5 og Euro 6, lette» som senest endret ved forordning (EF) nr. 692/2008.

2. Virkeområde:Bestemmelsene gjelder ikke for militærtaktiske biler registrert på forsvaret.

0 Tilføyd ved forskrift 22 sep 2008 nr. 1038. Endret ved forskrift 9 okt 2009 nr. 1264.

§ 25-5. Avgasser - krav til bil ved første gangs registrering (direktiv 98/69/EF, direktiv 1999/102/EF, direktiv 2001/1/EF, direktiv2001/100/EF, direktiv 2002/80/EF og direktiv 2003/76/EF), år 2005 («Euro 4, lette»)1. Kravnivå:

Direktiv 98/69/EF, direktiv 1999/102/EF, direktiv 2001/1/EF, direktiv 2001/100/EF, direktiv 2002/80/EF og direktiv 2003/76/EF,«Euro 4, lette».2. Virkeområde:

Denne paragraf gjelder for motorvogner som ikke omfattes av § 25-4. Det vises videre til § 25-6 nr. 2.Bestemmelsene gjelder ikke for militærtaktiske biler registrert på forsvaret.

3. Alternativ standard: ECE-reg.nr. 83-05 tillegg 1 eller 2.

4. Godkjenning:

For biler som omfattes av direktiv 70/220/EØF med senere endringer, skal det ved typegodkjenning av ny type bil - og for nye, ikketypegodkjente biler ved første gangs registrering - fremlegges dokumentasjon/bevitnelse/garanti fra bilfabrikant eller kompetent, uavhengiglaboratorium for at direktiv 70/220/EØF som senest endret ved direktiv 98/69/EF, direktiv 1999/102/EF, direktiv 2001/1/EF (jf. nr. 5.1 og5.2), direktiv 2001/100/EF (jf. § 25-6 nr. 4.6), direktiv 2002/80/EF (jf. nr. 5.3) og direktiv 2003/76/EF (jf. nr. 5.3) er tilfredsstilt.

Bilene gjennomgår seks forskjellige prøver og må tilfredsstille krav om egendiagnostikk (OBD). Med hensyn til beskrivelse av type I -type VI-prøvene og OBD vises til § 25-6, nr. 4.1-4.7 med unntak av grenseverdiene for type I-prøven.

Grenseverdier i henhold til direktiv 70/220/EØF som endret ved direktiv 98/69/EF vedlegg I nr. 5.3.1.4 rad B i tabellen, «Euro 4, lette»:

Grenseverdier - år 2005

Kategori/klasse

Referansevekt,kg

COg/m

HCg/km

NOg/km

HC + NOg/km

Partiklerg/km

Kat. Kl. Bensin Diesel Bensin Bensin Diesel Diesel Diesel

M - alle 1,0 0,50 0,10 0,08 0,25 0,30 0,025

N₁ I RV ≤ 1.305 1,0 0,50 0,10 0,08 0,25 0,30 0,025

II 1.305 < RV≤ 1.760

1,81 0,63 0,13 0,10 0,33 0,39 0,04

III 1.760 < RV 2,27 0,74 0,16 0,11 0,39 0,46 0,06

1 Unntatt:

- biler med største totalvekt over 2.500 kg.

2 Bilene i kategori M, som er spesifisert unntatt i fotnote 1, omfattes i stedet av disse bestemmelsene.

x x

1

2


83 av 185 28.02.2014 19:43

5. Ikrafttreden:5.1. Direktiv 98/69/EF, «Euro 4, lette»:

Kategori/klasse Kjøretøyvekt, kg Ikrafttredelser forKat. Klas. Typegodkjenning Registrering

M - TTV ≤ 2.500 1. januar 2005 1. januar 2006TTV > 2.500 1. januar 2006 1. januar 2007

N I RV ≤ 1.305 1. januar 2005 1. januar 2006II 1.305 < RV ≤ 1.760 1. januar 2006 1. januar 2007III 1.760< RV 1. januar 2006 1. januar 2007



5.2. Tidspunkter fra når person- og varebiler skal ha OBD-system installert avhengig av motor- og drivstofftype, diesel, LPG og naturgass

(NG)

Diesel: Direktiv 70/220/EØF, som senest endret ved direktiv 1999/102/EF, vedlegg I nr. 8.2 og 8.3LPG og NG: Direktiv 70/220/EØF, som senest endret ved direktiv 2001/1/EF, vedlegg I nr. 8.1.2

Biler som underkastes typegodkjenning og/eller skal registreres, skal fra tidspunktene under være utstyrt med OBD-system:

Ikrafttredelser for OBD ved typegodkjenning/registrering

Kat./kl. Kjt. vekt, kg Diesel (1999/102/EF) LPG og naturgass (2001/1/EF)

Kat. Kl. Typ. Reg. Typ. Reg.

M - TTV ≤2500 1. januar 20031. januar 2005

1. januar 20041. januar 2006

1. januar 2003 1. januar 2004

TTV>2500 1. januar 2006 1. januar 2007 1. januar 2006 1. januar 2007

N I RV ≤1305 1. januar 2005 1. januar 2006 1. januar 2003 1. januar 2004

II 1305<RV≤1760 1. januar 2006 1. januar 2007 1. januar 2006 1. januar 2007

III 1760<RV 1. januar 2006 1. januar 2007 1. januar 2006 1. januar 2007

1 Dieselbiler beregnet for flere enn seks personer inkludert føreren.



5.3 Direktiv 2002/80/EF artikkel 2 og direktiv 2003/76/EF artikkel 2:

Kategori/klasse Kjøretøyvekt, kg Ikrafttredelser for

Kat. Klas. Typegodkjenning2002/80/EF

Typegodkjenning2003/76/EF

Registrering 2003/76/EF

M - TTV ≤2500 1. juli 2003 4. september 2004 1. januar 2006

TTV>2500 1. juli 2003 4. september 2004 1. januar 2007

N I RV ≤1305 1. juli 2003 4. september 2004 1. januar 2006

II 1305<RV≤1760 1. juli 2003 4. september 2004 1. januar 2007

III 1760<RV 1. juli 2003 4. september 2004 1. januar 2007



3 Direktivet gjelder ikke for kjøretøy som produseres i små serier (artikkel 8(2) i direktiv 70/156/EØF har kommet til anvendelse).

0 Endret ved forskrifter 16 nov 2004 nr. 1470, 18 jan 2005 nr. 32, 22 sep 2008 nr. 1038 (tidligere § 25-4).

11

12

12

1 1

13

3

11

12

§ 25-6. Avgasser - krav til bil ved første gangs registrering (direktiv 98/69/EF, direktiv 1999/102/EF, direktiv 2001/1/EF, direktiv2001/100/EF, direktiv 2002/80/EF og direktiv direktiv 2003/76/EF), år 2000 («Euro 3, lette»)1. Kravnivå:

Direktiv 98/69/EF, direktiv 1999/102/EF, direktiv 2001/1/EF, direktiv 2001/100/EF, direktiv 2002/80/EF, direktiv 2003/76/EF, «Euro3, lette».2. Virkeområde m.m.:

Denne paragraf gjelder for motorvogner som ikke omfattes av § 25-4 og § 25-5.Virkeområde for direktiv 70/220/EØF, som endret ved direktiv 98/69/EF, i henhold til direktivets vedlegg 1 nr. 1:Dette direktiv får anvendelse på


84 av 185 28.02.2014 19:43

- utslipp fra eksosrør ved normal og lav omgivelsestemperatur, fordampningsutslipp, utslipp av veivhusgasser, detforurensningsreduserende utstyrs holdbarhet og egendiagnosesystemer for alle motorvogner som har motorer med elektrisk tenning,

og- utslipp fra eksosrør, det forurensningsreduserende utstyrs holdbarhet og egendiagnosesystemer for motorvogner i gruppe M₁ og Nutstyrt med kompresjonstenningsmotorer

som omfattes av artikkel 1 i direktiv 70/220/EØF som endret ved direktiv 83/351/EØF, unntatt de motorvognene i gruppe N₁ som er gitttypegodkjenning i henhold til direktiv 88/77/EØF.

På produsentens anmodning kan typegodkjenning i henhold til dette direktiv utvides fra M₁ - eller N₁ -kjøretøy utstyrt med dieselmotorsom allerede er typegodkjent, til M₂ - og N₂ -kjøretøy med en referansemasse som ikke overstiger 2 840 kg, og som oppfyller vilkårene i nr.6 i dette vedlegg (utvidelse av EØF-typegodkjenning).

I direktiv 70/220/EØF, artikkel 1 som endret ved direktiv 83/351/EØF, heter det:«I dette direktiv menes med motorvogn enhver motorvogn med motor med elektrisk tenning eller kompresjonstenning beregnet på å

brukes på vei, med minst fire hjul, en høyeste tillatte totalvekt på minst 400 kg og som er konstruert for en topphastighet på over 50 km/t,unntatt landbrukstraktorer og -maskiner og unntatt kjøretøy til bruk i offentlige arbeider.»

Bestemmelsene gjelder ikke for militærtaktiske biler registrert på forsvaret.3. Alternativ standard: ECE-reg.nr. 83-05 tillegg 1 eller 2.

4. Godkjenning:

For biler som omfattes av direktiv 70/220/EØF med senere endringer, skal det ved typegodkjenning av ny type bil - og for nye,ikke typegodkjente biler ved første gangs registrering - fremlegges dokumentasjon/bevitnelse/garanti fra bilfabrikant eller kompetent,uavhengig laboratorium for at direktiv 70/220/EØF som senest endret ved direktiv 98/69/EF, direktiv 1999/102/EF, direktiv2001/1/EF (jf. nr. 5.1 og 5.2), direktiv 2001/100/EF (jf. nr. 4.6), direktiv 2002/80/EF (jf. nr. 5.3) og direktiv 2003/76/EF (jf. nr. 5.3)er tilfredsstilt.

Bilene gjennomgår seks forskjellige prøver og må tilfredsstille krav om egendiagnostikk (OBD):4.1. Type I-prøve (simulering av by- og landeveiskjøring for måling av gjennomsnittlige utslipp fra avgassrør etter kaldstart).

Grenseverdier i henhold til direktiv 70/220/EØF som endret ved direktiv 98/69/EF vedlegg I nr. 5.3.1.4 rad A i tabellen, «Euro 3, lette»:

Grenseverdier - år 2000

Kategori/klasse

Referansevekt,kg

COg/m

HCg/km

NOg/km

HC + NOg/km

Partiklerg/km

Kat. Kl. Bensin Diesel Bensin Bensin Diesel Diesel Diesel

M - alle 2,3 0,64 0,20 0,15 0,50 0,56 0,05

N₁ I RV ≤ 1.305 2,3 0,64 0,20 0,15 0,50 0,56 0,05

II 1.305 < RV≤ 1.760

4,17 0,80 0,25 0,18 0,65 0,72 0,07

III 1.760 < RV 5,22 0,95 0,29 0,21 0,78 0,86 0,10

1 Unntatt:

- biler med største totalvekt over 2.500 kg.- biler med største tillatte totalvekt over 2.000 kg, utstyrt med dieselmotor og konstruert for flere enn seks personer inkludert føreren. Dette unntaket gjelder fremtil 1. januar 2003.

- biler med største tillatte totalvekt over 2.000 kg, utstyrt med dieselmotor og er såkalte terrengbiler, som definert i anneks II til direktiv 70/156/EØF. Detteunntaket gjelder frem til 1. januar 2003.


4.2. Type II-prøve (prøve av CO-konsentrasjonen ved tomgangsturtall). Gjelder bare bil med elektrisk tenning og som ikke omfattes avtype I-prøven.

CO-konsentrasjonen på tomgang skal ikke overskride 3,5% ved innstilling tilsvarende type I-prøven og ikke overskride 4,5%utenfor dette området.

4.3. Type III-prøve (kontroll av veivhusutslipp). Gjelder alle biler som direktivet omfatter unntatt de med dieselmotor.

Under prøving som angitt i direktivet, skal veivhusets ventilasjonssystem ikke tillate utslipp av noen veivhusgasser tilatmosfæren.

4.4. Type IV-prøve (bestemmelse av fordampningsutslipp). Gjelder alle biler som direktivet omfatter unntatt de med dieselmotor.

Under prøving som angitt i direktivet, skal fordampningsutslippet være under 2 g/prøve.4.5. Type V-prøve (holdbarhet av forurensningsreduserende innretninger). Gjelder alle biler direktivet omfatter.

Prøven skal representere en aldringsprøve på 80.000 km. Hensikten med prøven er å komme frem til en forringelsesfaktor forhver av de tre grenseverdiene i type I-prøven. Forringelsesfaktoren er forholdet mellom utslippet ved 80.000 km og nybilutslippet.Prøven kan foretas på prøvebane, på vei eller på chassisdynamometer etter en kjøresyklus som angitt i direktivet. Fabrikanten kanalternativt velge faste forringelsesfaktorer angitt i direktivet.

Forringelsesfaktorene anvendes ved at de målte utslippene under type I-prøven multipliseres med tilhørende forringelsesfaktorerfør de sammenlignes med angitte grenseverdier.»

4.6. Type VI-prøve (simulering av gjennomsnittlige utslipp fra avgassrør etter kaldstart ved lav omgivelsestemperatur, -7 °C). Gjelder barebil med motor med elektrisk tenning (bensinmotor).

1,

x x

1

2


85 av 185 28.02.2014 19:43

Bilene kjøres på bensin i bysyklusdelen av type I-prøvesyklusen ved -7 °C med krav til CO og HC for M₁ og N₁ .Grenseverdier og ikrafttredelser for gjennomføring av lavtemperaturprøve (-7 ° C) under typegodkjenning (direktiv

2001/100/EF):

Kat. Kl. Ref. vekt, kg CO, g/km HC, g/km Ikrafttr. typegodkj.

M₁ - alle 15 1.8 1. januar 2002

N I RV ≤ 1305 15 1.8 1. januar 2002

N₁ II 1305 < RV ≤ 1760 24 2.7 1. januar 2003

III 1760 < RV 30 3.2 1. januar 2003

1 Unntatt:

- biler konstruert for flere enn seks personer inkludert føreren,- biler med største totalvekt over 2.500 kg.

2 Bilene i kategori M, som er spesifisert unntatt i fotnote 1, omfattes i stedet av disse grenseverdiene og ikrafttredelsene.


Biler med motor med elektrisk tenning som bare kan gå på gass (LPG/naturgass), eventuelt at bilen også har en bensintank på15 liter eller mindre og hvor drift på bensin kun er beregnet på nødsituasjoner eller start av motor, behøver ikke gjennomførelavtemperaturtesten.

4.7. OBD. Direktivet inneholder krav om at visse biler skal være utstyrt med egendiagnosesystem, «On Board Diagnostics» (OBD) forovervåkning av utstyr for utslippskontroll og utstyr som kan påvirke utslipp. Dersom det monteres på biler som ikke omfattes avkravet om at de skal ha dette installert, må disse likevel følge de tekniske kravene til OBD.

Systemet skal greie å identifisere sannsynlige områder hvor ev. feil finnes ved at feilkoder lagres i datamaskinens minne.Feilkodene skal kunne avleses gjennom et standardisert grensesnitt for feildiagnoseoverføring. Grensesnittet skal ISO-standardiseressom definert i direktivets anneks XI, appendix 1, nr. 6.5.3.

OBD-systemet skal kunne oppdage feil som medfører at utslippet overstiger/har oversteget grensene satt under:

Kategori/klasse

(RV)(kg)

(CO)(g/km)

(HC)(g/km)

(NO )(g/km)

(PM) (g/km)

Kategori Kl. Bensin/gass Diesel Bensin/gass Diesel Bensin/gass Diesel DieselM - alle 3,20 3,20 0,40 0,40 0,60 1,20 0,18

N₁ I RV ≤ 1.305 3,20 3,20 0,40 0,40 0,60 1,20 0,18

II 1.305 < RV≤ 1.760

5,80 4,00 0,50 0,50 0,70 1,60 0,23

III 1.760 < RV 7,30 4,80 0,60 0,60 0,80 1,90 0,28

1 For dieselmotorer.

2 Unntatt biler med største totalvekt over 2.500 kg.


4 Kommisjonen skal i henhold til artikkel 3 innen 31. desember 1999 legge frem for Parlamentet og Rådet forslag til terskelverdigrenser for OBD fra 2005/6 for

person- og varebiler.

For at dette skal anses for å være oppfylt må OBD minst overvåke følgende:Bensin-/gassmotor:

- Reduksjon av katalysatorvirkningsgraden, men bare mht. utslipp av HC.- Tilstedeværelse av feiltenninger.- Forringelse av oksygensensoren (lambda(λ)-sonden i eksosstrømmen).- Andre kontrollsystemer, dersom feil oppstår, som kan tenkes å resultere i at utslippet overstiger grensene i tabellen.- Den elektroniske kretsen for fordampningskontrollen fra tank- og drivstoffsystem må minst omfattes av enkretskontinuitetskontroll.Dieselmotor:

- Dersom bilen har katalysator, skal dens effektivitet overvåkes.- Dersom bilen har partikkelfelle, skal dens funksjonalitet og integritet overvåkes.- Den elektroniske kretsen som styrer dieselinnsprøytningen herunder mengde og tidspunkt, skal undergåkretskontinuitetskontroll og kontroll på om kretsen virker.

- Andre kontrollsystemer, som kan tenkes å resultere i at utslippet overstiger grensene i tabellen, dersom feil oppstår, som f.eks.komponenter som overvåker inntaksluftstrøm (og temperaturer) og ladetrykk (og tilhørende sensorer), skal overvåkes.

5. Ikrafttreden

5.1 Direktiv 98/69/EF, «Euro 3, lette»


3

1 1

12

x1

2

3 4


86 av 185 28.02.2014 19:43

Kat. Klas. Typegodkjenning RegistreringM - TTV ≤ 2.500 1. januar 2000 1. januar 2001

TTV > 2.500 1. januar 2001 1. januar 2002N I RV ≤ 1.305 1. januar 2000 1. januar 2001

II 1.305 < RV ≤ 1.760 1. januar 2001 1. januar 2002III 1.760< RV 1. januar 2001 1. januar 2002



5.2. Tidspunkter fra når person- og varebiler skal ha OBD-system installert avhengig av motor- og drivstofftype, bensin, diesel, LPG ognaturgass (NG)

Bensin: Direktiv 70/220/EØF, som senest endret ved direktiv 98/69/EF artikkel 2, og vedlegg I nr. 8.1(eller direktiv 70/220/EØF, som endret ved direktiv 2001/1/EF, vedlegg I nr. 8.1.1)

Diesel: Direktiv 70/220/EØF, som senest endret ved direktiv 1999/102/EF, vedlegg I nr. 8.2 og 8.3LPG og NG: Direktiv 70/220/EØF, som senest endret ved direktiv 2001/1/EF, vedlegg I nr. 8.1.2.

Biler som underkastes typegodkjenning og/eller skal registreres, skal fra tidspunktene under være utstyrt med OBD-system:

Ikrafttredelser for OBD ved typegodkjenning/registrering

Kat./kl. Kjt. vekt, kg Bensin 98/69/EF Diesel 1999/102/EF LPG og naturgass 2001/1/EF

Kat. Kl. Typ. Reg. Typ. Reg. Type Reg.

M - TTV ≤2500 1/1-2000 1/1-2001 1/1-20031/1-2005

1/1-20041/1-2006

1/1-2003 1/1-2004

TTV>2500 1/1-2001 1/1-2002 1/1-2006 1/1-2007 1/1-2006 1/1-2007

N I RV ≤1305 1/1-2000 1/1-2001 1/1-2005 1/1-2006 1/1-2003 1/1-2004

II 1305<RV≤1760 1/1-2001 1/1-2002 1/1-2006 1/1-2007 1/1-2006 1/1-2007

III 1760<RV 1/1-2001 1/1-2002 1/1-2006 1/1-2007 1/1-2006 1/1-2007

1 Dieselbiler beregnet for flere enn seks personer inkludert føreren.



5.3 Direktiv 2002/80/EF artikkel 2 og direktiv 2003/76/EF artikkel 2:


Kat. Klas. Typegodkjenning2002/80/EF

Typegodkjenning2003/76/EF

Registrering 2003/76/EF

M - TTV ≤2500 1. juli 2003 4. september 2004 1. januar 2006

TTV>2500 1. juli 2003 4. september 2004 1. januar 2007

N I RV ≤1305 1. juli 2003 4. september 2004 1. januar 2006

II 1305<RV≤1760 1. juli 2003 4. september 2004 1. januar 2007

III 1760<RV 1. juli 2003 4. september 2004 1. januar 2007



3 Direktivet gjelder ikke for kjøretøy som produseres i små serier (artikkel 8(2) i direktiv 70/156/EØF har kommet til anvendelse).

5.4. Biler med dieselmotor utstyrt med direkteinnsprøytning, som er typegodkjent i henhold til lempningene i fotnote 1 til tabellen i § 25-8(direktiv 96/96/EF), nr. 4.1 (tilsvarende avsnitt 5.3.1.4 i anneks I til direktiv 96/69/EF), kan registreres frem til følgende datoer:

Kategori/klasse Kjøretøyvekt/antall personer Ikrafttredelse forKat. Klas. registrering

M - Antall personer inkl. føreren ≤ 6 1. januar 2001Antall personer inkl. føreren > 6 1. januar 2002TTV ≤ 2.500 1. januar 2001TTV > 2.500 1. januar 2002

N I RV ≤ 1.305 og TTV ≤ 2.500 1. januar 2001I RV ≤ 1.305 og TTV > 2.500 1. januar 2002II 1035 < RV ≤ 1.760 1. januar 2002III 1.760 < RV 1. januar 2002



11

12

12

1 1

13

3

11

12

1

1

12 1

2


87 av 185 28.02.2014 19:43

0 Endret ved forskrifter 16 nov 2004 nr. 1470, 18 jan 2005 nr. 32, 22 sep 2008 nr. 1038 (tidligere § 25-5), 31 mai 2010 nr. 734.

§ 25-7. Avgasser - krav til bil som kan drives med NG/LPG ved første gangs registrering (direktiv 98/77/EF)1. Kravnivå:

Direktiv 98/77/EF (om avgassutslipp fra eksosrør ved normal temperatur, drivstoffordampning fra tank og drivstoffsystem, utslipp avveivhusgasser og holdbarhet av utstyr for utslippsreduksjon for person- og varebiler.)2. Virkeområde:

Biler som drives av naturgass (NG) eller Liquid Petroleum Gas (LPG) eller som kan drives av enten bensin eller NG/LPG. Med hensyntil direktivets virkeområde for øvrig vises til § 25-9 (direktiv 94/12/EF og direktiv 96/44/EF), nr. 3.

Bestemmelsene gjelder ikke for militærtaktiske biler registrert på forsvaret.3. Alternativ standard:

Ingen.4. Godkjenning:

For biler som omfattes av direktiv 70/220/EØF, som senest endret ved direktiv 98/77/EF, skal det ved typegodkjenning av ny type bil -og for nye, ikke typegodkjente biler ved første gangs registrering - fremlegges dokumentasjon/bevitnelse/garanti fra bilfabrikant ellerkompetent, uavhengig laboratorium for at direktivet er tilfredsstilt.

Grenseverdier og krav er som angitt i § 25-8 (direktiv 96/69/EF), nr. 4.1-4.5. Følgende gjelder imidlertid for gassbilene:- Type I-, II-, III- og V-prøve skal gjennomføres for biler utstyrt kun for gassdrift.- Biler som er utstyrt for å kunne gå på bensin eller NG/LPG, skal underkastes type I- og II-prøve både for bensin og NG/LPG menstype III-, IV- og V-prøve kun utføres under bensindrift.

- Har bilen en bensintank på 15 liter eller mindre og hvor drift på bensin kun er beregnet på nødsituasjoner og start av motor, behøverikke type I-, II-, III-prøve gjennomføres på bensin, bare på NG/LPG.

5. Ikrafttreden:

Bestemmelsene i denne paragraf trer i kraft 1. oktober 1999 for nye registreringer av biler som drives av naturgass (NG) eller LiquidPetroleum Gas (LPG) eller som kan drives av enten bensin eller NG/LPG.


§ 25-8. Avgasser - krav til bil ved første gangs registrering (direktiv 96/69/EF)1. Bestemmelsene i denne paragraf trer i kraft 1. november 1997 for typegodkjenning og registrering av ny bil i gruppe I, 1. januar 1998 fortypegodkjenning av ny type bil i gruppe II og III og 1. oktober 1998 for nye registreringer av bil i gruppe II og III.

Bestemmelsene gjelder ikke for militærtaktiske biler registrert på forsvaret.2. For biler som omfattes av direktiv 70/220/EØF, som senest endret ved direktiv 96/69/EF, skal det ved typegodkjenning av ny type bil - ogfor nye, ikke typegodkjente biler ved første gangs registrering - fremlegges dokumentasjon/bevitnelse/garanti fra bilfabrikant eller kompetent,uavhengig laboratorium for at direktivet er tilfredsstilt.

Ved typegodkjenning anmodes om at bilens forringelsesfaktorer (deterioration factors) samt dens totale kjøremotstand som funksjon avhastigheten oppgis.3. Med hensyn til direktivets virkeområde vises til § 25-9 nr. 3 (direktiv 94/12/EF og direktiv 96/44/EF).

4. Krav

4.1 Type I-prøve (simulering av gjennomsnittlige utslipp fra avgassrør etter kaldstart)

Grenseverdier

Kjøretøygruppe Referansemasse(kg)

Grenseverdier

Masse av CO (g/km) Kombinert masse av HC ogNO (g/km)

Masse avpartikler(g/km)

Bensin Diesel Bensin Diesel Diesel M alle 2.2 1.0 0.5 0.7 0.08N1 I Rv ≤ 1.250 2.2 1.0 0.5 0.7 0.08

II 1.250 < Rv ≤ 1.700 4.0 1.25 0.6 1.7 0.12III 1.700 < Rv 5.0 1.5 0.7 1.2 0.17

1 For kjøretøy med dieselmotor med direkte innsprøytning gjelder inntil 30. september 1999 følgende grenseverdier for kombinert masse av CO og HC og for

masse av partikler:

HC og NOx Partikler- Gruppe M og N1 gruppe 1: 0,9 0,10- Gruppe N1 , gruppe II: 1,3 0,14

x

1 1

2

3

2 3

3


88 av 185 28.02.2014 19:43

- Gruppe N1 , gruppe III: 1,6 0,20

2 Unntak:

- Kjøretøy beregnet for flere enn seks personer medregnet føreren.- Kjøretøy med største tillatte totalvekt over 2.500 kg.

3 Også kjøretøy i gruppe M som fastsatt i fotnote 2.

4.2 Type II-prøve (prøve av CO-konsentrasjonen ved tomgangsturtall). Gjelder bare bil med elektrisk tenning og som ikke omfattes avtype I-prøven.


4.3 Type III-prøve (kontroll av veivhusutslipp). Gjelder alle biler som direktivet omfatter unntatt de med dieselmotor.

Under prøving som angitt i direktivet, skal veivhusets ventilasjonssystem ikke tillate utslipp av noen veivhusgasser iatmosfæren.

4.4 Type IV-prøve (bestemmelse av fordampningsutslipp). Gjelder alle biler som direktivet omfatter unntatt de med dieselmotor.

Under prøving som angitt i direktivet, skal fordampningsutslippet være under 2 g/prøve.4.5 Type V-prøve (holdbarhet av forurensningsreduserende innretninger). Gjelder alle biler direktivet omfatter.


Forringelsesfaktorene anvendes ved at de målte utslippene under type I-prøven multipliseres med tilhørende forringelsesfaktoerfør de sammenlignes med angitte grenseverdier.


3

§ 25-9. Avgasser - krav til bil ved første gangs registrering (direktiv 94/12/EF og direktiv 96/44/EF)1. Bestemmelsene i denne paragraf trer i kraft 1. januar 1996 for typegodkjenning av ny type bil og 1. januar 1997 for nye registreringer.Direktiv 96/44/EF får virkning fra 1. november 1997 for nye typegodkjenninger.

Bestemmelsene gjelder ikke for militærtaktiske biler registrert på forsvaret.2. For biler som omfattes av direktiv 70/220/EØF, som senest endret ved direktiv 94/12/EF og direktiv 96/44/EF, skal det vedtypegodkjenning av ny bil - og for nye, ikke typegodkjente biler ved første gangs registrering - fremlegges dokumentasjon/bevitnelse/garantifra bilfabrikant eller kompetent, uavhengig laboratorium for at direktivet er tilfredsstilt.

Ved typegodkjenning anmodes om at bilens forringelsesfaktorer (deterioration factors) samt dens totale kjøremotstand som funksjon avhastigheten oppgis.3. Direktivets virkeområde m.m.

Virkeområde for direktiv 70/220/EØF, som senest endret ved direktiv 96/44/EF, i henhold til direktivets vedlegg I nr. 1:Dette direktiv får anvendelse på- utslipp fra eksosrør, fordampningsutslipp, utslipp av veivhusgasser og holdbarheten til forurensningsreduserende innretninger for allemotorvogner som har motorer med elektrisk tenning,

og- utslipp fra eksosrør og holdbarheten til forurensningsreduserende innretninger for motorvogn i gruppe M₁ og N₁ , utstyrt medkompresjonstenningsmotorer

som omfattes av artikkel 1 i direktiv 70/220/EØF som endret ved direktiv 83/351/EØF, unntatt de motorvognene i gruppe N₁ som er gitttypegodkjenning i henhold til direktiv 88/77/EØF.

På produsentens anmodning kan typegodkjenning i henhold til dette direktiv utvides fra M₁ - eller N₁ -kjøretøy utstyrt med dieselmotorsom allerede er typegodkjent, til M₂ - og N₂ -kjøretøy med en referansemasse som ikke overstiger 2.840 kg, og som oppfyller vilkårene i nr.6 i dette vedlegg (utvidelse av EØF-typegodkjenning).

I direktiv 70/220/EØF, artikkel 1 som endret ved direktiv 83/351/EØF, heter det:«I dette direktiv menes med motorvogn enhver motorvogn med motor med elektrisk tenning eller kompresjonstenning beregnet på å

brukes på vei, med minst fire hjul, en høyeste tillatte totalvekt på minst 400 kg og som er konstruert for en topphastighet på over 50 km/t,unntatt landbrukstraktorer og -maskiner og unntatt kjøretøy til bruk i offentlige arbeider.»4. Krav

4.1 Type I-prøve (simulering av gjennomsnittlige utslipp fra avgassrør etter en kaldstart).

Grenseverdier


Grenseverdier


Masse avpartikler(g/km)

x


89 av 185 28.02.2014 19:43

Bensin Diesel Bensin Diesel DieselM alle 2,2 1,0 0,5 0,7 0,08 N Gruppe I Rv ≤ 1.250 2,72 0,97 0,14

Gruppe II 1.250 < Rv ≤ 1.700 5,17 1,4 0,19Gruppe III 1.700 < Rv 6,9 1,7 0,25

1 For kjøretøy med dieselmotor med direkte innsprøytning gjelder 0,9 istedenfor 0,7 g/km og 0,10 istedenfor 0,08 g/km til 30. september 1999.

2 Unntak:

- Kjøretøy beregnet for flere enn seks personer medregnet føreren,- Kjøretøy med største tillatte totalvekt over 2.500 kg,


4.2 Type II-prøve (prøve av CO-konsentrasjon ved tomgangsturtall). Gjelder bare bil med elektrisk tenning og som ikke omfattes av typeI-prøven.


4.3 Type III-prøve (kontroll av veivhusgassutslipp). Gjelder alle biler som direktivet omfatter unntatt de med dieselmotor.



Under prøve som angitt i direktivet, skal fordampningsutslippet være under 2 g/prøve.4.5 Typeprøve (holdbarhet av forurensningsreduserende innretninger). Gjelder alle biler direktivet omfatter.


Forringelsesfaktorene anvendes ved at de målte utslippene under type I-prøven multipliseres med tilhørende forringelsesfaktorerfør de sammenlignes med angitte grenseverdier.

0 Endret ved forskrifter 22 sep 2008 nr. 1038 (tidligere § 25-8), 15 sep 2010 nr. 1273.

2 1 1

3

§ 25-10. Avgasser - krav til bil ved første gangs registrering (direktiv 93/59/EØF)1. Bestemmelsene i denne paragraf gjelder for motorvogner som ikke omfattes av § 25-8 eller § 25-9.

2. For biler som omfattes av direktiv 70/220/EØF, som senest endret ved direktiv 93/59/EØF, skal det ved typegodkjenning - og for nye,ikke typegodkjente biler ved første gangs registrering - fremlegges dokumentasjon/bevitnelse/garanti fra bilfabrikant eller kompetent,uavhengig laboratorium for at direktivet er tilfredsstilt:

Ved typegodkjenning anmodes om at bilens forringelsesfaktor (deterioration factors) samt dens totale kjøremotstand som funksjon avhastigheten oppgis.3. Direktivets virkeområde

Virkeområde for direktiv 70/220/EØF, som senest endret ved direktiv 93/59/EØF, er i henhold til direktivets vedlegg 1 nr. 1 som følger:«Dette direktiv får anvendelse på utslipp fra avgassrør, fordampningsutslipp, utslipp av veivhusgasser og holdbarheten til

forurensningsreduserende innretninger for alle motorvogner som har motorer med elektrisk tenning samt på utslipp fra avgassrør ogholdbarheten til forurensningsreduserende innretninger i gruppe M1 og N1, utstyrt med dieselmotorer omhandlet i artikkel 1 i direktiv70/220/EØF i versjonen til direktiv 83/351/EØF, unntatt de kjøretøyene i gruppe N1 som er gitt typegodkjenning i henhold til direktiv88/77/EØF.

På produsentens anmodning kan typegodkjenning i henhold til dette direktiv utvides fra M1- eller N1-kjøretøyer utstyrt meddieselmotorer som allerede er typegodkjent, til M2- og N2-kjøretøyer med en referansemasse som ikke overstiger 2.840 kg, og som oppfyllervilkårene i nr. 6 i dette vedlegg (utvidelse av EØF-typegodkjenning)».

Direktiv 70/220/EØF, artikkel 1 i versjonen til direktiv 83/351/EØF, lyder:«I dette direktiv menes med motorvogn enhver motorvogn med motor med elektrisk tenning eller kompresjonstenning beregnet på å

brukes på vei, med minst fire hjul, en høyeste tillatte vekt på minst 400 kg og som er konstruert for en topphastighet på over 50 km/t, unntattlandbrukstraktorer og -maskiner og unntatt kjøretøy til bruk i offentlige arbeider.»4. Krav

4.1 Type I-prøve (simulering av gjennomsnittlige utslipp fra avgasser etter en kaldstart).

Grenseverdier, Prototypkrav (TAS= Type Approval Standard):


Grenseverdier


Masse avpartikler (g/km)

x1


90 av 185 28.02.2014 19:43


Grenseverdier



M alle 2,72 0,97 0,14N Gruppe I Rv ≤ 1.250 2,72 0,97 0,14


1 For dieselmotorer

2 Unntak:

- Kjøretøy beregnet på flere enn seks personer medregnet føreren,- Kjøretøy med største tillatte totalvekt over 2.500 kg,


Grenseverdier, Produksjonskrav (COP= Conformity og Production):


Grenseverdier



M alle 3,16 1,13 0,18N1 Gruppe I Rv ≤ 1.250 3,16 1,13 0,18


1 For dieselmotorer.

2 Unntak:

- Kjøretøy beregnet på flere enn seks personer medregnet føreren,- Kjøretøy med største tillatte totalvekt over 2.500 kg,


4.2 Type II-prøve (prøve av CO-konsentrasjon ved tomgangsturtall). Gjelder bare bil med elektrisk tenning og som ikke omfattes av typeI-prøven.

CO-konsentrasjonen ved tomgang skal ikke overskride 3,5% ved innstilling tilsvarende type I-prøven og ikke overskride 4,5%utenfor dette området.

4.3 Type III-prøve (kontroll av veivhusgassutslipp). Gjelder alle biler som direktivet omfatter unntatt de med dieselmotor.



Under prøve som angitt i direktivet, skal fordampningsutslippet være under 2 g/prøve.4.5 Type V-prøve (holdbarhet av forurensningsreduserende innretninger). Gjelder alle biler direktivet omfatter.

Prøven skal presentere en aldringsprøve på 80.000 km. Hensikten med prøven er å komme frem til en forringelsesfaktor forhver av de tre grenseverdiene i type I-prøven. Forrringelsesfaktoren er forholdet mellom utslippet ved 80.000 km og nybilutslippet.Prøven kan foretas på prøvebane, på vei eller på chassisdynamometer etter en kjøresyklus som angitt i direktivet. Fabrikanten kanalternativt velge faste forringelsesfaktorer angitt i direktivet.

Forringelsesfaktorene anvendes ved at de målte utslippene under type I-prøven multipliseres med tilhørende forringelsesfaktorerfør de sammenlignes med angitte grenseverdier.


x1

2

3

x1

2

3

§ 25-11. Avgasser - krav til bil med referansemasse over 2610 kg ved første gangs registrering (direktiv 2005/55/EF, som endret veddirektiv 2005/78/EF, direktiv 2006/51/EF og direktiv 2008/74/EF) (Euro 5 tunge, euro 4 tunge)1. Kravnivå:

Direktiv 2005/55/EF, som endret ved direktiv 2005/78/EF, direktiv 2006/51/EF og direktiv 2008/74/EF.2. Virkeområde m.m.:

Som beskrevet i direktiv 2005/55/EF som endret ved direktiv 2008/74/EF.3. Alternativ standard: ECE-reg.nr. 49-04.

4. Godkjenning:


91 av 185 28.02.2014 19:43

For biler som omfattes av direktiv 2005/55/EF, som senest endret ved direktiv 2008/74/EF, skal det ved typegodkjenning av ny typemotor og ny type bil - og for nye, ikke typegodkjente biler ved første gangs registrering - fremlegges dokumentasjon/bevitnelse/garanti frabilfabrikant eller kompetent, uavhengig laboratorium for at direktivet er tilfredsstilt.5. Anvendelsestidspunkt:

Direktiv 2005/55/EF som sist endret ved direktiv 2008/74/EF, kommer til anvendelse fra 3. januar 2009 for nye typegodkjenninger ognye registreringer, samt salg av fabrikknye motorer unntatt for reservedelsmotorer beregnet for eldre kjøretøy.

0 Tilføyd ved forskrift 1 nov 2011 nr. 1068.

§ 25-11A. Avgasser - krav til bil (> 3,5 t) ved første gangs registrering (direktiv 2005/55/EF, som endret ved direktiv 2005/78/EF ogdirektiv 2006/51/EF) (Euro 5 tunge, euro 4 tunge, euro 3 tunge) 1. Kravnivå:

Direktiv 2005/55/EF, som endret ved direktiv 2005/78/EF og direktiv 2006/51/EF.

1.1 Grenseverdier for avgassutslipp:

Grenseverdier for dieseldrevne motorer - ESC- og ELR-test

Kravnivå COg/kWh

HCg/kWh

NOg/kWh

PMg/kWh

Røkm⁻¹

A (2000), euro 3 2,1 0,66 5,0 0,10 0,13 0,8B1 (2005), euro 4 1,5 0,46 3,5 0,02 0,5B2 (2008), euro 5 1,5 0,46 2,0 0,02 0,5C (EEV) 1,5 0,25 2,0 0,02 0,15

a Grenseverdier som EEV-kjøretøy må tilfredsstille.

b For motorer med slagvolum på mindre enn 0,75 dm³ pr. sylinder og turtall ved nominell effekt på over 3000 min⁻¹ .

Grenseverdier for diesel- og gassmotorer - ETC-test

Kravnivå COg/kWh

NMHCg/kWh

CH g/kWh

NOg/kWh

PM g/kWh

A (2000), euro 3 5,45 0,78 1,6 5,0 0,16 0,21 B1 (2005), euro 4 4,0 0,55 1,1 3,5 0,03B2 (2008), euro 5 4,0 0,55 1,1 2,0 0,03C (EEV) 3,0 0,40 0,65 2,0 0,02

a Kun for naturgassmotorer.

b Gjelder ikke for gassdrevne motorer på trinn B.

c Grenseverdier som EEV-kjøretøy må tilfredsstille.

d For motorer med slagvolum under 0,75 dm³ pr. sylinder og turtall ved nominell effekt på over 3000 min -1 .

Gassmotorprodusenten kan velge å kun måle totale HC, dvs. slå sammen NMHC- og CH (metangass)-utslippet. Grenseverdien blir da

den samme som for NMHC.

Ikrafttreden for grenseverdiene:

Kravnivå Typegodkjenning RegistreringB1 (2005), euro 4 1. oktober 2005 1. oktober 2006B2 (2008), euro 5 1. oktober 2008 1. oktober 2009

For ikrafttredelsen av Euro 3, se § 25-14.

1.2 Holdbarhetskrav:

Det skal dokumenteres fra fabrikanten at grenseverdiene er tilfredsstilt i:100.000 km eller fem år (det som kommer først) for motorer i N1- og M2-kjøretøy, 200.000 km eller seks år (det som kommer først)

for motorer i N2-kjøretøy, og i N3-kjøretøy med største totalvekt ikke over 16.000 kg, og i M3-kjøretøy klasse I, klasse II og klasse A, og iM3 klasse B med største totalvekt ikke over 7.500 kg.

500.000 km eller sju år (det som kommer først) for motorer i N3-kjøretøy med største totalvekt over 16.000 kg, og i M3-kjøretøyklasse III, og i M3-kjøretøy klasse B med største totalvekt over 7.500 kg.

Det kreves dokumentasjon på riktig bruk av avgasskontrollutstyret gjennom et normalt livsløp for kjøretøyet under normal bruk.Ikrafttreden for holdbarhetskravene:

1. oktober 2005 for nye typegodkjenninger, 1. oktober 2006 for alle typegodkjenninger.

x

b

a

4a

xb

d

c

4


92 av 185 28.02.2014 19:43

1.3 Egendiagnosesystem (OBD):

Kjøretøy som er omfattet av denne paragraf skal ha egendiagnosesystem (OBD). Egendiagnosesystemet skal tilfredsstille kravene tilslikt system gitt i direktiv 2005/55/EF, som senest endret ved direktiv 2006/51/EF.

Ikrafttreden for kravet om egendiagnosesystem:1. oktober 2005 for nye typegodkjenninger, 1. oktober 2006 for alle typegodkjenninger. 2. Virkeområde m.m.:

Virkeområdet for direktiv 2005/55/EF er:«Dette direktiv gjelder for kontroll av forurensende gasser og partikler, levetid til utstyr for kontroll av utslipp, overensstemmelsemellom kjøretøy/motorer i drift og egendiagnosesystemer (OBD) for alle motorkjøretøy, og for motorer som beskrevet i artikkel 1,bortsett fra de kjøretøy i klasse M1, N1, N2 og M2 som er typegodkjent i samsvar med forordning (EF) nr. 715/2007 som endretved forordning (EF) nr. 692/2007.»

Denne paragraf gjelder ikke for kjøretøy i gruppen M1 med en største totalvekt ikke over 3 500 kg.Bestemmelsene gjelder ikke for militærtaktiske biler registrert på forsvaret.

3. Alternativ standard: ECE-reg.nr. 49-04.

4. Godkjenning:

For biler som omfattes av direktiv 2005/55/EF, som senest endret ved direktiv 2006/51/EF, skal det ved typegodkjenning av ny typemotor og ny type bil - og for nye, ikke typegodkjente biler ved første gangs registrering - fremlegges dokumentasjon/bevitnelse/garanti frabilfabrikant eller kompetent, uavhengig laboratorium for at direktivet er tilfredsstilt.

5. Anvendelsestidspunkt:

Direktiv 2005/55/EF som sist endret ved direktiv 2006/51/EF, kommer til anvendelse fra 9. november 2006 for nye typegodkjenningerog nye registreringer, samt salg av fabrikknye motorer unntatt for reservedelsmotorer beregnet for eldre kjøretøy.6. Direktivene i § 25-12 til § 25-13 kommer uansett ikke til anvendelse på kjøretøy som er førstegangsregistrert i Norge eller i annetEØS-land etter/fra 9. november 2006.

0 Tilføyd ved forskrift 8 des 2006 nr. 1505. Endret ved forskrifter 22 sep 2008 nr. 1038 (tidligere § 25-10), 27 okt 2008 nr. 1157, 9 okt 2009 nr. 1264, 1 nov

2011 nr. 1068 (tidligere § 25-11).

§ 25-12. Avgasser - krav til bil (>3,5 t) ved første gangs registrering (2001/27/EF), år 2008 («Euro 5, tunge»)1. Kravnivå:

Direktiv 2001/27/EF, «Euro 5, tunge».2. Virkeområde m.m.:

Denne paragraf gjelder for kjøretøy som ikke omfattes av § 25-11.Virkeområde for direktiv 88/77/EØF, som endret ved direktiv 2001/27/EF, i henhold til direktivets vedlegg 1 nr. 1 som følger:«Dette direktiv gjelder for forurensende gasser og partikler fra alle motorvogner som er utstyrt med motor med kompresjonstenning, og

for forurensende gasser fra alle motorvogner som er utstyrt med motor med elektrisk tenning og bruker naturgass eller LPG, og for motorermed kompresjonstenning og elektrisk tenning som definert i artikkel 1, med unntak av kjøretøyer i gruppene N N₂ og M₂ som ertypegodkjent i samsvar med direktiv 70/220/EØF, sist endret ved direktiv 2003/76/EF».

Bestemmelsene gjelder ikke for militærtaktiske biler registrert på forsvaret.3. Alternativ standard: ECE-reg.nr. 49-04.

4. Godkjenning:

For biler som omfattes av direktiv 88/77/EØF, som senest endret ved direktiv 2001/27/EF, skal det ved typegodkjenning av ny typemotor og ny type bil - og for nye, ikke typegodkjente biler ved første gangs registrering - fremlegges dokumentasjon/bevitnelse/garanti frabilfabrikant eller kompetent, uavhengig laboratorium for at direktivet er tilfredsstilt.

Det innføres en egen kategori kjøretøy som kalles «enhanced environmentally friendly vehicle» (EEV), «spesielt miljøvennligekjøretøy». Motorvogner kan klassifiseres som EEV dersom motoren tilfredsstiller spesielle strengere grenseverdier.

Det innføres tre nye testsykluser som erstatning for 13-mode-syklusen:- «European steady State Cycle» (ESC) som er en ny 13-mode-syklus.- «European Load Respons» test (ELR) kjøres i sammenheng med ESC som er en belastningsvariasjonstest hvor røkutslippet målesvha. opasitetsmåling (gjennomlysing av eksosen).

- «European Transient Cycle» (ETC) er en testsyklus som varierer motorens turtall og belastning iht. en spesiell kurve som skalrepresentere en tenkt reise i by, på landeveg og motorveg.

Alle motorer skal fra 1. oktober 2005 testes både med ESC+ELR og ETC unntatt gassmotorer som kun skal testes med ETC.


Kravnivå COg/kWh

HCg/kWh

NOg/kWh

PMg/kWh

Røkm⁻¹

1,

x


93 av 185 28.02.2014 19:43

Kravnivå COg/kWh

HCg/kWh

NOg/kWh

PMg/kWh

Røkm⁻¹

B2 (2008) 1,5 0,46 2,0 0,02 0,5C (EEV) 1,5 0,25 2,0 0,02 0,15



Kravnivå COg/kWh

NMHCg/kWh

CH g/kWh

NOg/kWh

PM g/kWh

B2 (2008) 4,0 0,55 1,1 2,0 0,03C (EEV) 3,0 0,40 0,65 2,0 0,02




Gassmotorprodusenten kan velge å kun måle totale HC, dvs. slå sammen NMHC- og CH (metangass)-utslippet. Grenseverdien blir daden samme som for NMHC.5. Ikrafttreden

Bestemmelsen i denne paragraf trer i kraft for nye typegodkjenninger 1. oktober 2008 og 1. oktober 2009 for nye registreringer og salgav fabrikknye motorer unntatt for reservedelsmotorer beregnet for eldre kjøretøy.

0 Endret ved forskrifter 18 jan 2005 nr. 32, 8 des 2006 nr. 1505 (tidligere § 25-10), 22 sep 2008 nr. 1038 (tidligere § 25-11).

x

a

4a

xb

c

4

§ 25-13. Avgasser - krav til bil (>3,5 t) ved før ste gangs registrering (2001/27/EF), år 2005 («Euro 4, tunge»)1. Kravnivå:

Direktiv 2001/27/EF, «Euro 4, tunge».2. Virkeområde m.m.:

Det vises til § 25-12, nr. 2.Bestemmelsene gjelder ikke for militærtaktiske biler registrert på forsvaret.

3. Alternativ standard:

ECE-reg. nr. 49.04.4. Godkjenning:

Det vises til § 25-12, nr. 4 med unntak av hvilke testsykluser og grenseverdier som kommer til anvendelse:Alle motorer skal fra 1. oktober 2005 testes både med ESC+ELR og ETC unntatt gassmotorer som kun skal testes med ETC.


Kravnivå COg/kWh

HCg/kWh

NOg/kWh

PMg/kWh

Røkm⁻¹

B2 (2005) 1,5 0,46 3,5 0,02 0,5C (EEV) 1,5 0,25 2,0 0,02 0,15



Kravnivå COg/kWh

NMHCg/kWh

CH g/kWh

NOg/kWh

PM g/kWh

B2 (2005) 4,0 0,55 1,1 3,5 0,03C (EEV) 3,0 0,40 0,65 2,0 0,02




Gassmotorprodusenten kan velge å kun måle totale HC, dvs. slå sammen NMHC- og CH (metangass)-utslippet. Grenseverdien blir da

den samme som for NMHC.5. Ikrafttreden

Bestemmelsen i denne paragraf trer i kraft for nye typegodkjenninger 1. oktober 2005 og 1. oktober 2006 for nye registreringer og salg

x

a

4a

xb

c

4


94 av 185 28.02.2014 19:43

av fabrikknye motorer unntatt for reservedelsmotorer beregnet for eldre kjøretøy.

0 Endret ved forskrifter 8 des 2006 nr. 1505 (tidligere § 25-11), 22 sep 2008 nr. 1038 (tidligere § 25-12), 27 okt 2008 nr. 1157.

§ 25-14. Avgasser - krav til bil (>3,5 t) ved første gangs registrering (1999/96/EF og 2001/27/EF), år 2000 («Euro 3, tunge»)1. Kravnivå:

Direktiv 1999/96/EF og direktiv 2001/27/EF, «Euro 3, tunge».2. Virkeområde m.m.:

Det vises til § 25-12 nr. 2.Bestemmelsene gjelder ikke for militærtaktiske biler registrert på forsvaret.

3. Alternativ standard: ECE-reg.nr. 49-04.

4. Godkjenning:

For biler som omfattes av direktiv 88/77/EØF, som senest endret ved direktiv 1999/96/EF ev. direktiv 2001/27/EF (jf. nr. 5), skal detved typegodkjenning av ny type motor og ny type bil - og for nye, ikke typegodkjente biler ved første gangs registrering - fremleggesdokumentasjon/bevitnelse/garanti fra bilfabrikant eller kompetent, uavhengig laboratorium for at direktivet er tilfredsstilt.

Det innføres en egen kategori kjøretøy som på engelsk kalles «enhanced environmentally friendly vehicle» (EEV), «spesieltmiljøvennlige kjøretøy». Motorvogner kan klassifiseres som EEV dersom motoren tilfredsstiller spesielle strengere grenseverdier.

Det innføres tre nye testsykluser som erstatning for den gamle 13-mode-syklusen i direktiv 88/77/EØF:- «European steady State Cycle» (ESC) som er en ny 13-mode-syklus.- «European Load Respons» test (ELR) kjøres i sammenheng med ESC som er en belastningsvariasjonstest hvor røkutslippet målesvha. opasitetsmåling (gjennomlysing av eksosen).

- «European Transient Cycle» (ETC) er en testsyklus som varierer motorens turtall og belastning iht. en spesiell kurve som skalrepresentere en tenkt reise i by, på landeveg og motorveg.

Alle vanlige dieselmotorer (også med EGR og/eller oksydasjonskatalysator) skal testes med ESC og ELR. Dieselmotorer med annetavansert utstyr for avgassbehandling (f.eks. DeNO -katalysatorer og/eller partikkelfeller) skal testes med ETC. Gassmotorer skal kun testesmed ETC. Alle EEV-motorer utenom gassmotorer skal fra 1. november 2000 testes både med ESC+ELR og ETC.

Grenseverdier for dieseldrevne motorer - ESC- og ELR-test:

Kravnivå COg/kWh

HCg/kWh

NOg/kWh

PMg/kWh

Røkm⁻¹

A (2000) 2,1 0,66 5,0 0,10 0,13 0,8C, (EEV) 1,5 0,25 2,0 0,02 0,15

a For motorer med slagvolum på mindre end 0,75 dm³ pr. sylinder og turtall ved nominell effekt på over 3000 min⁻¹ .

b Grenseverdier som EEV-kjøretøy må tilfredsstille.

Grenseverdier for diesel- og gassmotorer - ETC-test:

Kravnivå COg/kWh

NMHCg/kWh

CH g/kWh

NOg/kWh

PM g/kWh

A (2000) 5,45 0,78 1,6 5,0 0,16 0,21 C, (EEV) 3,0 0,40 0,65 2,0 0,02


b Gjelder ikke for gassdrevne motorer på trinn A.

c For motorer med slagvolum under 0,75 dm³ pr. sylinder og turtall ved nominell effekt på over 3000 min⁻¹ .

d Grenseverdier som EEV-kjøretøy må tilfredsstille.

Gassmotorprodusenten kan velge å kun måle totale HC, dvs. slå sammen NMHC- og CH (metangass)-utslippet. Grenseverdien blir daden samme som for NMHC.5. Ikrafttreden

Bestemmelsene i denne paragraf trer i kraft for nye typegodkjenninger og for nye registreringer og salg av fabrikknye motorer unntattfor reservedelsmotorer beregnet for eldre kjøretøy:

Direktiv Motortype Typegodkjenning Registrering1999/96/EF Kompresjon/gass 1. november 2000 1. oktober 20012001/27/EF Kompresjon 15. juni 2002 15. juni 2002

Gass 15. juni 2002 1. oktober 2003

0 Endret ved forskrifter 18 jan 2005 nr. 32, 8 des 2006 nr. 1505 (tidligere § 25-12), 22 sep 2008 nr. 1038 (tidligere § 25-13).

X

x

a

b

4a

xb

c

d

4


95 av 185 28.02.2014 19:43

§ 25-15. Avgasser - krav til bil ved første gangs registrering (direktiv 91/542/EØF, («Euro 2») eventuelt som endret ved direktiv96/1/EF)1. Bestemmelsene i denne paragraf trer i kraft 1. oktober 1995 for nye typegodkjenninger og 1. oktober 1996 for nye registreringer.

Bestemmelsene gjelder ikke for militærtaktiske biler registrert på forsvaret.2. For biler som omfattes av direktiv 88/77/EØF, som endret ved direktiv 91/542/EØF, kravnivå B («Euro 2»), og ved direktiv 96/1/EF,skal det ved typegodkjenning av ny type bil - og for nye, ikke typegodkjente biler ved første gangs registrering - fremleggesdokumentasjon/bevitnelse/garanti fra bilfabrikant eller kompetent uavhengig laboratorium for at direktiv 91/542/EØF, kravnivå B, eventueltsom endret ved direktiv 96/1/EF, er tilfredsstilt.

3. Virkeområde for direktiv 88/77/EØF, som endret ved direktiv 91/542/EØF og direktiv 96/1/EF, er i henhold til direktivets vedlegg 1 nr. Isom følger:

«Dette direktiv gjelder for forurensende gasser og partikler fra alle motorvogner som er utstyrt med dieselmotor, og fra dieselmotorersom definert i artikkel 1, med unntak av kjøretøyer i gruppene N1, N2 og M2 som er typegodkjent i samsvar med direktiv 70/220/EØF, sistendret ved direktiv 91/441/EØF».

Direktiv 88/77/EØF, artikkel 1, lyder:«I dette direktiv menes med:- kjøretøy, ethvert kjøretøy som drives frem av en dieselmotor, beregnet til å kjøres på vei, med eller uten karosseri, med minst firehjul og med høyeste konstruksjonshastighet på over 25 km/t, med unntak av kjøretøyer i gruppe M1, som definert i vedlegg I nr. 0.4til direktiv 70/156/EØF, med største tillatte vekt på maksimum 3,5 tonn, kjøretøy på skinner, landbrukstraktorer og -maskiner samtbygge- og anleggsmaskiner.

- type dieselmotor, dieselmotor som kan typegodkjennes som en teknisk enhet i henhold til artikkel 9a i direktiv 70/156/EØF».Direktivet inneholder to sett krav, «A» og «B» (ofte kalt «Euro 1» og «Euro 2»), til utslippet ved en standardisert motorkjøresyklus

(«13 modesyklusen»).4. Grenseverdier «B»:

Masse av COg/k Wh

Masse av HCg/k Wh

Masse av NOg/k Wh

Masse av partiklerg/k Wh

4,0 1,1 7,0 0,15 Grenseverdi:

1 Ifølge direktiv 96/1/EF er inntil 1. oktober 1997 grenseverdien for partikler 0,25 g/kWh for motorer med slagvolum under 0,7 dm³ pr. sylinder og med

maksimaleffektturtall over 3.000 /min.

5. Endringene i direktiv 96/1/EF trer i kraft 1. november 1997.

0 Endret ved forskrifter 8 des 2006 nr. 1505 (tidligere § 25-13), 22 sep 2008 nr. 1038 (tidligere § 25-14).

x

1

0

§ 25-16. Avgasser - krav til bil ved første gangs registrering (direktiv 91/542/EØF, «Euro 1»)1. Bestemmelsene i denne paragraf gjelder for biler som ikke omfattes av § 25-15.

Bestemmelsene gjelder ikke for militærtaktiske biler registrert på forsvaret.2. For biler som omfattes av direktiv 88/77/EØF, som endret ved direktiv 91/542/EØF, kravnivå «A» («Euro 1»), skal det vedtypegodkjenning - og for nye, ikke typegodkjente biler ved første gangs registrering - fremlegges dokumentasjon/bevitnelse/garanti frabilfabrikant eller kompetent, uavhengig laboratorium for at direktivet er tilfredsstilt.

3. Med hensyn til direktivets virkeområde vises til § 25-15 nr. 3.

4. Grenseverdier «A», Prototypekrav (TAS = Type Approval Standard):

Masse av COg/k Wh

Masse av HCg/k Wh

Masse av NOg/k Wh


4,5 1,1 8,0 0,36

1 For motorer som yter 85 kW eller mindre, skal en koeffisient på 1,7 anvendes på grenseverdien for partikkelutslipp.

Grenseverdier «A», produksjonskrav (COP = Conformity og Production):

Masse av COg/k Wh

Masse av HCg/k Wh

Masse av NOg/k Wh


4,9 1,23 9,0 0,4


x

1

x

1

§ 25-17. Stikkprøvekontroll av produksjonen (typegodkjente biler)Vegdirektoratet kan kontrollere at nye biler - eller nye motorer - tilfredsstiller kravene i disse bestemmelser. Utslippskravene


96 av 185 28.02.2014 19:43

kontrolleres etter prøveprosedyrene fastsatt i de respektive direktiver. Biler - eller motorer - som skal kontrolleres, skal være innkjørt ogstilles kostnadsfritt til disposisjon for Vegdirektoratet.

Vegdirektoratet velger ut bilene - eller motorene - og bestemmer tidspunkt og sted. Dersom bilen - eller motoren - ikke oppfyllerkravene, og fabrikanten ber om at flere biler - eller motorer - prøves, skal disse prøvene gjøres på fabrikantens bekostning. Vedstikkprøvekontroll av produksjonen i henhold til denne paragraf vil alle biler, uansett hvilke krav de er godkjent etter, bli prøvd i samsvar meddet aktuelle EU-direktiv.


§ 25-18. Alternativ dokumentasjon1. Som alternativ til EU-direktivene nevnt i § 25-10 og § 25-16, kan det fremlegges dokumentasjon/bevitnelse/garanti for at en av følgendebestemmelser er tilfredsstilt:

a) Amerikanske føderale bestemmelser for lette biler; for bensindrevne biler LDV (Light Duty Vehicles) 1983, og for dieseldrevne bilerLDV 1987.

b) Amerikanske føderale bestemmelser for tyngre biler, LDT (Light Duty Trucks) 1990.c) Amerikanske føderale bestemmelser for tunge biler, HDV (Heavy Duty Vehicles) 1991.d) Svenske bestemmelser SNFS 1987: 3 (A 12)/SNFS 1989:8 (A 13) eller SNFS 1992:4 (A 14). Sistnevnte inneholder miljøklassene C1

og C2.e) Tyske bestemmelser StVZO § 47 Anlage XXIII.

2. Som alternativ til EU-direktivet nevnt i § 25-15, kan det fremlegges dokumentasjon/bevitnelse/garanti for at følgende bestemmelser ertilfredsstilt:

- Amerikanske føderale bestemmelser for tunge biler, HDV (Heavy Duty Vehicles) 1994.3. Ovennevnte regelverk opererer med andre grenser mellom lette og tunge biler enn de aktuelle EU-direktivene. Tilfredsstillelse avovennevnte regelverk godtas selv om den aktuelle bilen etter EU-direktivene tilhører en annen kategori.


§ 25-19. Røykutslipp - krav til bil med dieselmotor ved første gangs registrering (direktiv 2005/55/EF som endret ved direktiv2008/74/EF, alternativt forordning (EF) nr. 715/2007 som endret ved forordning (EF) nr. 692/2008)

1. IkrafttredelseBestemmelsene i denne bestemmelsen trer i kraft 3. januar 2009 for typegodkjenning av ny type bil og for nye registreringer.

Inntil 1. januar 2013 kan nye kjøretøy alternativt godkjennes og registreres i henhold til § 25-19A. Fra 2. januar 2013 skal nyekjøretøy godkjennes og registreres i henhold til § 25-19.

2. For bil med dieselmotor skal det ved typegodkjenning - og for nye, ikke typegodkjente biler ved første gangs registrering - fremleggesdokumentasjon/bevitnelse/garanti fra fabrikanten eller kompetent, uavhengig laboratorium for at kravene i direktiv 2005/55/EF somendret ved direktiv 2008/74/EF, alternativt forordning (EF) nr. 715/2007 som endret ved forordning (EF) nr. 692/2008 er tilfredsstilt.

3. Alternativ standard: ECE-regulativ nr. 24.02.

0 Endret ved forskrifter 14 okt 2005 nr. 1226, 8 des 2006 nr. 1505 (tidligere § 25-17), 22 sep 2008 nr. 1038 (tidligere § 25-18), 1 nov 2011 nr. 1068.

§ 25-19A. Røykutslipp - krav til bil med dieselmotor ved første gangs registrering (direktiv 72/306/EØF, som senest endret ved direktiv2005/21/EF)

1. Ikrafttredelse og varighetBestemmelsene i denne paragraf trer i kraft 1. oktober 1998 for typegodkjenning av ny type bil og 1. oktober 1999 for nye

registreringer. Bestemmelsene gjelder frem til 1. januar 2013.2. For bil med dieselmotor skal det ved typegodkjenning - og for nye, ikke typegodkjente biler ved første gangs registrering - fremlegges

dokumentasjon/bevitnelse/garanti fra fabrikanten eller kompetent, uavhengig laboratorium for at kravene i direktiv 72/306/EØF,eventuelt som endret ved direktiv 89/491/EØF, direktiv 97/20/EF eller direktiv 2005/21/EF er tilfredsstilt.


0 Tilføyd ved forskrift 1 nov 2011 nr. 1068.

§ 25-20. Avgasskrav for to- og trehjulede motorvogner (direktiv 2002/51/EF, direktiv 2003/77/EF, direktiv 2006/72/EF, B-krav ogholdbarhet fra 2006, og direktiv 2009/108/EF)1. Kravnivå: Direktiv 97/24/EF kapittel 5 som endret ved direktiv 2003/77/EF (om foranstaltninger mot luftforurensning fra to- og trehjuledemotorvogner) og senest ved direktiv 2009/108/EF.

2. Virkeområde: Alle kjøretøy som er definert i artikkel 1 i direktiv 2002/24/EF, som senest endret ved 2003/77/EF.

Bestemmelsene gjelder ikke for militærtekniske kjøretøy registrert på forsvaret.3. Alternativ standard: Ingen.


97 av 185 28.02.2014 19:43

4. Godkjenning: Ved godkjenning skal det fremlegges bevitnelse fra fabrikant eller kompetent uavhengig laboratorium som viser atmotorvognen tilfredsstiler ovennevnte krav. Dette gjelder ikke når motorvognen er ledsaget av gyldig samsvarssertifikat og/eller er merketmed typegodkjenningsnummer i henhold til direktiv 92/61/EØF, fra 9. november 2003 erstattet av direktiv 2002/24/EF, som senest endretved direktiv 2003/77/EF. Alternativt kan motorvogn, deler eller tekniske enheter være godkjent og merket i henhold til ovennevnte krav.

4.1 Motorsykkel (ikke moped eller trehjuls motorsykkel) skal bl.a. tilfredsstille krav til grenseverdier ved typegodkjenning, samsvarskontrollog førstegangsregistrering:

Kategori Motorstørrelse Grenseverdier, g/kmCO HC NO

Tohjuls motorsykkel I (≤150 cm³ ) II (> 150 cm³ )

2,02,0

0,80,3

0,150,15

1 Bysyklus (iht. ECE-reg.nr. 40) men avgassmålingen starter med en gang og ikke etter de to innledende oppvarmingssyklusene slik at seks grunnsykluser

måles.

2 I tillegg til bysyklusen skal landevegsdelen (EUDC) fra person- og varebil prøvesyklusen (direktiv 70/220/EØF) kjøres umiddelbart etter. Avgassmålingen

starter med en gang uten innledende oppvarming.

Eventuelt kan fabrikanten velge å avgassteste motorvognene etter global teknisk forskrift (GTR) fra FNs Økonomiske Kommisjon forEuropa (FN/ECE) nr. 2, som er en alternativ typegodkjenningsprosedyre. Motorsykler testet etter GTR nr. 2 skal tilfredsstille nedenståendegrenseverdier ved typegodkjenning, samsvarskontroll og førstegangsregistrering:


Tohjuls motorsykkel < 130 km/t≥ 130 km/t

2,622,62

0,750,33

0,170,22

4.2 Manipulasjonordninger: For to- og trehjuls motorsykkel er det forbudt å bruke manipulasjonsanordninger og/eller irrasjonellutslippskontrollstrategi, jf. direktiv 97/24/EF, som senest endret ved direktiv 2002/51/EF eller 2003/77/EF, kapittel 5, vedlegg II nr. 2.3.

4.3 Funksjonsdyktighet: For alle to- og trehjulede motorvogner skal det ved typegodkjenning foreligge erklæring om at detutslippsbegrensende utstyret er funksjonsdyktig i kjøretøyets normale levetid opp til 30.000 km, og at utstyret er funksjonsdyktig ved normalkjøring i kjøretøyets normale levetid.

5. Ikrafttreden:

5.1 Generelt

Direktiv (grunndirektiv) Senest endret veddirektiv

Kategori For typegodkj. av nytype kjøretøy


97/24/EØF 2006/72/EF Alle 1. januar 2006 1. januar 2007 97/24/EØF 2009/108/EF Alle 1. mai 2010 -

* For kjøretøytyper som ikke selges i mer enn 5000 eksemplarer i EU er datoen 1. januar 2008.

5.2 Funksjonsdyktighet

Kravene til erklæring for funksjonsdyktighet trer i kraft 1. januar 2006 for typegodkjenning av ny type kjøretøy og 1. januar 2007 fornye registreringer.5.3 Alternativ avgasstestprosedyre etter GTR nr. 2

Alternativ avgasstestprosedyre etter GTR nr. 2 er gyldig fra 1. juli 2007.

0 Endret ved forskrifter 16 nov 2004 nr. 1470, 8 des 2006 nr. 1505 (tidligere § 25-18), 2 mai 2007 nr. 463, 22 sep 2008 nr. 1038 (tidligere § 25-19), 5 mai

2011 nr. 458.

X1

2

X

*

§ 25-21. Avgasskrav motorsykler og trehjuls motorsykler (direktiv 2002/51/EF, A-krav fra 2003)1. Kravnivå: Direktiv 97/24/EF kapittel 5 som endret ved direktiv 2002/51/EF (om foranstaltninger mot luftforurensning fra to- og

trehjulede motorvogner).

2. Virkeområde: Motorsykler og trehjuls motorsykler som definert i artikkel 1 i direktiv 92/61/EØF, fra 9. november 2003 erstattet avdirektiv 2002/24/EF, som senest endret ved direktiv 2003/77/EF.

Bestemmelsene gjelder ikke for militærtaktiske kjøretøy registrert på forsvaret.3. Alternativ standard: Ingen.

4. Godkjenning: Ved godkjenning skal det fremlegges bevitnelse fra fabrikant eller kompetent uavhengig laboratorium som viser atmotorvognen tilfredsstiller ovennevnte krav. Dette gjelder ikke når motorvognen er ledsaget av gyldig samsvarssertifikat og/eller ermerket med typegodkjenningsnummer i henhold til direktiv 92/61/EØF, fra 9. november 2003 erstattet av direktiv 2002/24/EF, somsenest endret ved direktiv 2003/77/EF. Alternativt kan motorvogn, deler eller tekniske enheter være godkjent og merket i henhold tilovennevnte krav.

Motorsykkel og trehjuls motorsykkel (ikke moped) skal bl.a. tilfredsstille krav til grenseverdier ved typegodkjenning,samsvarskontroll og førstegangsregistrering:


98 av 185 28.02.2014 19:43


Motorsykkel I ( ≤ 150 cm³ ) 5,5 1,2 0,3II ( > 150 cm³ ) 5,5 1,0 0,3

Tre- og firehjuls motorsykkel(bensin)

alle 7,0 1,5 0,4

Tre- og firehjuls motorsykkel(diesel)

alle 2,0 1,0 0,65

Det er forbudt å bruke manipulasjonsanordninger og/eller irrasjonell utslippskontrollstrategi, jf. direktiv 97/24/EF, som senestendret ved direktiv 2002/51/EF, kapittel 5, vedlegg II nr. 2.3.

5. Ikrafttreden:

Kategori For typegodkjenning av ny type For nye registreringerMotorsykler og trehjuls motorsykler 15. november 2003 1. juli 2004Tohjuls trial- og enduromotorsykler (jf.direktiv 92/61/EØF)

1. januar 2004 1. juli 2005

0 Endret ved forskrifter 16 nov 2004 nr. 1470, 8 des 2006 nr. 1505 (tidligere § 25-19), 14 feb 2007 nr. 224, 17 april 2007 nr. 419, 22 sep 2008 nr. 1038

(tidligere § 25-20).

X

§ 25-22. Avgasskrav til to- og trehjulede motorvogner (direktiv 97/24/EF kapittel 5 og direktiv 2006/27/EF)1. Kravnivå: Direktiv 97/24/EF kapittel 5 (om foranstaltninger mot luftforurensning fra to- og trehjulede motorvogner) som endret veddirektiv 2006/27/EF.




5. Ikrafttreden: avgasskrav


Alle (moped etappe 1) 1. oktober 1999 17. juni 2003Moped etappe 2 17. juni 2002 17. juni 20035.1. Ikrafttreden: merking av katalysator


Orig. katalysator 1. juli 2007Orig. utskiftningskatalysator 1. juli 2007

0 Endret ved forskrifter 16 nov 2004 nr. 1470, 8 des 2006 nr. 1505 (tidligere § 25-20), 17 april 2007 nr. 419, 22 sep 2008 nr. 1038 (tidligere § 25-21).

§ 25-23. Krav til reservedels-/utskiftningskatalysator for to- og trehjulede motorvogner (direktiv 97/24/EF, som endret ved direktiv2005/30/EF, som senest endret ved direktiv 2006/120/EF)1. Reservedels-/utskiftningskatalysator for to- og trehjulet motorvogn skal tilfredsstille kravene til reservedels-/utskiftningskatalysator idirektiv 97/24/EF som endret ved direktiv 2005/30/EF, som senest endret ved direktiv 2006/120/EF.

2. Ikrafttreden:

Bestemmelsene i denne paragraf trer i kraft 18. mai 2006. Fra 1. januar 2009 skal det nektes salg eller montering avutskiftningskatalysatorer som ikke er typegodkjent i henhold til direktiv 97/24/EF som endret ved direktiv 2005/30/EF, som senest endret veddirektiv 2006/120/EF.

0 Tilføyd ved forskrift 3 april 2006 nr. 452, endret ved forskrifter 8 des 2006 nr. 1505 (tidligere § 25-21), 30 okt 2007 nr. 1201, 22 sep 2008 nr. 1038


§ 25-24. Avgasskrav til jord- eller skogbrukstraktor og traktor i gruppe T5 (direktiv 2000/25/EF, som endret ved direktiv 2005/13/EF,direktiv 2010/22/EU og direktiv 2011/72/EU) 1. Kravnivå:

Direktiv 2000/25/EF, som endret ved direktiv 2005/13/EF, trinn I, II, III og IV (jf. direktiv 97/68/EF), direktiv 2010/22/EU og direktiv2011/72/EU.


99 av 185 28.02.2014 19:43

2. Virkeområde

Bestemmelsene i denne paragraf gjelder for jord- og skogbrukstraktor som godkjennes før 1. juli 2005 og traktor i gruppe T5 somgodkjennes etter 1. juli 2005, jf. imidlertid ikrafttredelsestidspunkter i nr. 5.

Bestemmelsene gjelder ikke for forsvarets militærtaktiske jordbruks- eller skogbrukstraktorer.

3. Alternativ standard (i henhold til artikkel 5 og bilag III):

3.1. For første trinn anerkjennes følgende typegodkjenningsattester som ekvivalente for motorer av kategori B og C, som definert idirektiv 97/68/EF:

3.1.1. Typegodkjenningsattester i henhold til direktiv 97/68/EF.

3.1.2. Typegodkjenningsattester i henhold til direktiv 88/77/EØF, som dokumenterer at kravene i fase A eller B vedrørende artikkel 2og bilag I, punkt 6.2.1, i direktiv 88/77/EØF, som endret ved direktiv 91/542/EØF, eller ECE-reg. 49.02, Amendment 02 ogkorrigenda I/2, er tilfredsstilt.

3.1.3. Typegodkjenningsattester i henhold til ECE-regulativ nr. 96.

3.2. For andre trinn anerkjennes følgende typegodkjenningsattester som ekvivalente:

3.2.1. Typegodkjenningsattester i henhold til direktiv 97/68/EF, andre trinn, for motorer av kategori D, E, F og G.

3.2.2. Typegodkjenning etter direktiv 88/77/EØF, som endret ved direktiv 1999/96/EF som er i overensstemmelse med fase A, B1,B2, eller C gitt i artikkel 2 og bilag I, punkt 6.2.1.

3.2.3. ECE-regulativ 49.03.

3.2.4. ECE-regulativ 96 trinn B-godkjenninger i henhold til punkt 5.2.1 av 01-serien av tillegg i reg. 96.

3.3. For trinn III A anerkjennes følgende typegodkjenningsattester som ekvivalente:

Typegodkjenningsattester i henhold til direktiv 97/68/EF, trinn III A, for motorer av kategori H, I, J og K.3.4. For trinn III B anerkjennes følgende typegodkjenningsattester som ekvivalente:

Typegodkjenningsattester i henhold til direktiv 97/68/EF, trinn III B, for motorer av kategori L, M, N og P.3.5. For trinn IV anerkjennes følgende typegodkjenningsattester som ekvivalente:

Typegodkjenningsattester i henhold til direktiv 97/68/EF, trinn IV, for motorer av kategori Q og R.

4. Godkjenning:For jordbruks- eller skogbrukstraktorer som omfattes av direktiv 2000/25/EF, skal det ved typegodkjenning av ny type

motor/motorfamilie og ny type jordbruks- eller skogbrukstraktor - og for nye, ikke typegodkjente jordbruks- eller skogbrukstraktorer vedførste gangs ibruktagning/registrering - fremlegges dokumentasjon/bevitnelse/garanti fra fabrikant eller kompetent, uavhengig laboratorium forat direktivet er tilfredsstilt.

Grenseverdiene er knyttet til en «8 mode»-syklus, der motoren kjøres på dynamometer ved 8 faste punkter (kombinasjoner av turtallog belastning) og der hvert punkt er gitt et vekttall.

Grenseverdier for trinn I i direktiv 2000/25/EF:

Effekt, kW CO, g/kWh HC, g/kWh NO g/kWh PM, g/kWh

A: 130 ≤ P < 560 5,0 1,3 9,2 0,54B: 75 ≤ P < 130 5,0 1,3 9,2 0,70C: 37 ≤ P < 75 6,5 1,3 9,2 0,85 Grenseverdier for trinn II i direktiv 2000/25/EF:

Effekt, kW CO, g/kWh HC, g/kWh NO g/kWh PM, g/kWhE: 130 ≤ P < 560 3,5 1,0 6,0 0,2F: 75 ≤ P < 130 5,0 1,0 6,0 0,3G: 37 ≤ P < 75 5,0 1,3 7,0 0,4D: 18 ≤ P < 37 5,5 1,5 8,0 0,8 Grenseverdier for trinn III A i direktiv 2000/25/EF, som endret ved direktiv 2005/13/EF:

Effekt, kW CO, g/kWh Sum av HC og NOg/kWh

PM, g/kWh

H: 130 ≤ P < 560 3,5 4,0 0,2I: 75 ≤ P < 130 5,0 4,0 0,3J: 37 ≤ P < 75 5,0 4,7 0,4K: 18 ≤ P < 37 5,5 7,5 0,6 Grenseverdier for trinn III B i direktiv 2000/25/EF, som endret ved direktiv 2005/13/EF:

Effekt, kW CO, g/kWh HC, g/kWh NO g/kWh PM, g/kWh

x,

x,

x,

x,


100 av 185 28.02.2014 19:43

Effekt, kW CO, g/kWh HC, g/kWh NO g/kWh PM, g/kWhL: 130 ≤ P < 560 3,5 0,19 2,0 0,025M: 75 ≤ P < 130 5,0 0,19 3,3 0,025N: 56 ≤ P < 75 5,0 0,19 3,3 0,025P: 37 ≤ P < 56 5,0 4,7 (sum HC+ NO g/kWh) 0,025 Grenseverdier for trinn IV i direktiv 2000/25/EF, som endret ved direktiv 2005/13/EF:

Effekt, kW CO, g/kWh HC, g/kWh NO g/kWh PM, g/kWhQ: 130 ≤ P < 560 3,5 0,19 0,4 0,25R: 56 ≤ P < 130 5,0 0,19 0,4 0,25 5. Ikrafttreden Trinn I i direktiv 2000/25/EF:

Effekt, kW Typegodkjenning Ibruktagning (2) Ibruktagning (1)A: 130 ≤ P < 560 - 1. juli 2001 1. juli 2003B: 75 ≤ P < 130 27. mars 2001 1. juli 2001 1. juli 2003C: 37 ≤ P < 75 27. mars 2001 1. juli 2001 1. juli 2003

Motorer produsert før tidspunktene angitt i kolonne (2) kan tas i bruk frem til tidspunktene i kolonne (1).

Trinn II i direktiv 2000/25/EF:

Effekt, kW Typegodkjenning Ibruktagning (2) Ibruktagning (1)E: 130 ≤ P < 560 27. mars 2001 1. juli 2002 1. juli 2004F: 75 ≤ P < 130 1. januar 2002 1. juli 2003 1. januar 2005G: 37 ≤ P < 75 1. januar 2003 1. januar 2004 1. januar 2006D: 18 ≤ P < 37 27. mars 2001 1. januar 2002 1. januar 2004


Trinn III A i direktiv 2000/25/EF, som endret ved direktiv 2005/13/EF:

Effekt, kW Typegodkjenning Ibruktagning (2) Ibruktagning (1)

H: 130 ≤ P < 560 31. desember 2005 31. desember 2005 31. desember 2007I: 75 ≤ P < 130 31. desember 2005 31. desember 2006 31. desember 2008J: 37 ≤ P < 75 31. desember 2006 31. desember 2007 31. desember 2009K: 18 ≤ P < 37 31. desember 2005 31. desember 2006 31. desember 2008


Trinn III B i direktiv 2000/25/EF, som endret ved direktiv 2005/13/EF og direktiv 2011/87/EU (se ):

Effekt, kW Typegodkjenning Ibruktagning (2) Ibruktagning (1)L: 130 ≤ P < 560 31. desember 2009 31. desember 2010 31. desember 2012M: 75 ≤ P < 130 31. desember 2010 31. desember 2011 31. desember 2013N: 56 ≤ P < 75 31. desember 2010 31. desember 2011 31. desember 2013P: 37 ≤ P < 56 31. desember 2011 31. desember 2012 31. desember 2014


Trinn IV i direktiv 2000/25/EF, som endret ved direktiv 2005/13/EF og direktiv 2011/87/EU (se ):

Effekt, kW Typegodkjenning Ibruktagning (2) Ibruktagning (1)Q: 130 ≤ P < 560 31. desember 2012 31. desember 2013 31. desember 2015R: 56 ≤ P < 130 30. september 2013 30. september 2014 30. september 2016

Motorer produsert før tidspunktene angitt i kolonne (2) kan tas i bruk frem til tidspunktene i kolonne (1).Ikrafttredelsesdatoene gjelder ikke for motorer som skal monteres i traktorer som reservedel (byttemotor).

* Direktiv 2011/87/EU omhandler smalsporede traktorer, dvs. traktorer i klassene T2, T4 pkt. 4.1 og beltetraktor klasse C2. For disse utsettes fristene angitt i

tabellen over med 3 år.

0 Endret ved forskrifter 23 des 2004 nr. 1810, 14 okt 2005 nr. 1226, 3 april 2006 nr. 452 (tidligere § 25-21), 8 des 2006 nr. 1505 (tidligere § 25-22), 22 sep

2008 nr. 1038 (tidligere § 25-23), 12 des 2011 nr. 1535 (i kraft 21 feb 2012), 11 april 2012 nr. 305 (i kraft 1 mai 2012).

x,

x,

x,

*

*


101 av 185 28.02.2014 19:43

Kap. 26. Bremser

§ 25-25. Avgasser - krav1. Bestemmelsene i denne paragraf gjelder for traktorer som godkjennes før 1. juli 2005 og ikke omfattes av § 25-24.

2. Traktor med dieselmotor som tilfredsstiller kravene i direktiv 2000/25/EF eller direktiv 77/537/EØF, eventuelt som endret ved direktiv82/890/EØF eller direktiv 97/54/EF, anses å tilfredsstille kravene i § 25-1.

0 Endret ved forskrifter 23 des 2004 nr. 1810, 3 april 2006 nr. 452 (tidligere § 25-21), 8 des 2006 nr. 1505 (tidligere § 25-23), 22 sep 2008 nr. 1038 (tidligere

§ 25-24), 27 okt 2008 nr. 1157.

§ 25-26. Avgasskrav til motorredskap (direktiv 97/68/EF som endret ved direktiv 2004/26/EF)1. Kravnivå: Direktiv 97/68/EF som endret ved direktiv 2004/26/EF, trinn III A og III B.

2. Virkeområde: Motorredskap som faller inn under definisjonen av mobile, ikke veigående maskiner i direktiv 2004/26/EF artikkel 2 jf.bilag 1 pkt. 1 med motor med kompresjonstenning med effekt på minst 130 kW men mindre enn 560 kW.

Bestemmelsene i denne paragraf gjelder ikke forsvarets militærtaktiske kjøretøy.3. Alternativ standard: Ingen.

4. Godkjenning: Motorredskap som omfattes av direktiv 97/68/EF som endret ved direktiv 2004/26/EF skal ha motor som oppfyllerdirektivets krav. Det skal ved første gangs ibruktagning eller registrering fremlegges dokumentasjon/bevitnelse/garanti fra fabrikant ellerkompetent, uavhengig laboratorium for at motoren oppfyller direktivets krav.

Grenseverdi for trinn III A i direktiv 97/68/EF, som endret ved direktiv 2004/26/EF:

Kategori: Nettoeffekt (P), (kW) Karbonmonoksid (CO),(g/kWh)

Sum av hydrokarboner ognitrogenoksider (HC+NO ),(g/kWh)

Partikler (PT), (g/kWh)

RC A: 130 kW < P 3,5 4,0 0,20 Grenseverdi for trinn III B i direktiv 97/68/EF, som endret ved direktiv 2004/26/EF:

Kategori: Nettoeffekt (P),(kW)

Karbonmonoksid (CO),(g/kWh)

Hydrokarboner (HC),(g/kWh)

Nitrogenoksider (NO ),(g/kWh)

Partikler (PT),(g/kWh)

RC B: 130 kW < P 3,5 0,19 2,0 0,025 5. Ikrafttreden:

Kategori: Typegodkjenning Ibruktagning (2) Ibruktagning (1)RC A (trinn III A) 30. juni 2005 31. desember 2005 31. desember 2007RC B (trinn III B) 31. desember 2010 31. desember 2011 31. desember 2013

(1) Motorer produsert før tidspunktene angitt i kolonnen (2) kan tas i bruk frem til tidspunktene i kolonne (1).

0 Tilføyd ved forskrift 3 april 2006 nr. 452, endret ved forskrifter 8 des 2006 nr. 1505 (tidligere § 25-24), 22 sep 2008 nr. 1038 (tidligere § 25-25).

x

x

§ 26-1. Bremseanlegg på bil og tilhenger (direktiv 98/12/EF og direktiv 2002/78/EF) 1. Kravnivå: Direktiv 71/320/EØF (om bremser for biler og deres tilhengere) som senest endret ved direktiv 98/12/EF eller direktiv2002/78/EF.

2. Virkeområde: Kjøretøy i gruppe M, N og O.

3. Alternative standarder: ECE-reg.nr. 13.08 for kjøretøy og ECE-reg.nr. 90.01 for reservedeler.

4. Godkjenning:

4.1 Det skal fremlegges bevitnelse fra kjøretøyfabrikanten eller uavhengig laboratorium som viser at kjøretøyet tilfredsstillerovennevnte krav. Dette gjelder ikke når kjøretøyet er ledsaget av gyldig samsvarssertifikat og/eller er merket medtypegodkjenningsnummer i henhold til direktiv 70/156/EØF som senest endret ved direktiv 98/14/EF eller direktiv 2002/78/EF.Alternativt kan kjøretøy, deler eller tekniske enheter være godkjent og merket i henhold til ovennevnte krav.

4.2 Ved godkjenning av bremseanlegg skal det foreligge følgende underlag:

4.2.1 For kjøretøy med trykkluftmekanisk bremseanlegg.

Bremseberegning med angivelse av akselfabrikant og/eller type, hjuldimensjon, bremsesylinder/-membranstørrelse,hevarmslengde samt bremsebelggets fabrikat, typebetegnelse og merking. Kjøretøyets fabrikat og typebetegnelse skal fremgå.

4.2.2 Prinsippskisse av bremseanlegg med tilstrekkelig detaljert beskrivelse av deres virkemåte, detaljtegning av komponenter ogberegningsgrunnlag mv. dersom godkjenningsmyndigheten finner det nødvendig.


102 av 185 28.02.2014 19:43

4.2.3 Påløpsbremseanlegg skal være godkjent av Vegdirektoratet.

5. Ikrafttreden:


Alle 1. oktober 1999 31. mars 2001 6. Reservedelsbremsebelegg

Med virkning fra 1. oktober 1999 er det ikke tillatt å ta i bruk reservedelsbremsebelegg som inneholder asbest.

For kjøretøy i gruppene M₁ med totalvekt inntil 3.500 kg, M2 med totalvekt inntil 3500 kg, N₁ , O₁ og O₂ og som erEØF-typegodkjent i henhold til direktiv 71/320/EØF, som endret ved direktiv 98/12/EF, eventuelt som senest endret veddirektiv 2002/78/EF, jf. ikrafttreden i punkt 7, skal reservedelsbremsebelegg som selges eller tas i bruk være typegodkjent ogmerket i henhold til ovennevnte krav.

7. Ikrafttreden

Kategori, tillatt totalvekt Direktiv Salg og ibruktagelse

Reservedelsbremsebelegg for M₁ ≤ 3500 kg, M₂ ≤ 3500 kg N₁ ,O₁ og O

98/12/EF 31. mars 2001

Reservedelsbremsebelegg for M₁ ≤ 3500 kg, M₂ ≤3500 kg N₁ ,O₁ og O

2002/78/EF 1. august 2003

For biler som er typegodkjent før ikrafttredelsen av direktiv 71/320/EØF som endret ved direktiv 98/12/EF, skal dettillates salg og ibruktagning av reservedelsbremsebelegg som ikke er i strid med bestemmelsene i direktiv 71/320/EØF, somendret ved direktiv 98/12/EF, som var gjeldende på tidspunktet for første ibruktagning av kjøretøyene. Bremsebeleggene måunder ingen omstendighet inneholde asbest.

2

2

§ 26-2. Bremseanlegg på bil og tilhenger (Bestemmelsene i denne paragraf gjelder ikke kjøretøy som omfattes av § 26-1) 0. Bestemmelsen i denne paragraf gjelder ikke for bil som omfattes av § 26-1 eller for to- og trehjulede motorvogner som

omfattes av § 26-3. Bestemmelsen for så vidt gjelder tilhengere, gjelder bare for tilhengere gruppe O som ikke omfattes av §26-1. Bestemmelsen kan anvendes også for andre tilhengere etter produsenten eller eiers ønske.

1. Krav

Bil og tilhenger skal ha bremseanlegg som oppfyller kravene i direktiv 71/320/EØF, endret ved direktiv 74/132/EØF,direktiv 75/524/EØF, direktiv 79/489/EØF, direktiv 85/647/EØF, direktiv 88/194/EØF og eventuelt som endret ved direktiv91/422/EØF, eller i ECE-reg.nr. 13, serie 05 med krav om ABS-bremser etter ECE-reg.nr. 13, serie 06.

Med virkning fra 1. oktober 1999 er det ikke tillatt med bremseanlegg som inneholder asbest. Dette gjelder registreringav nytt kjøretøy og ibruktagning av reservedelsbremsebelegg.

2. Godkjenning av bremseanlegg

2.1 Ved godkjenning av bremseanlegg skal det foreligge følgende underlag:

2.1.1 Dokumentasjon/bevitnelse/garanti fra kjøretøyfabrikanten eller uavhengig laboratorium for at kjøretøyet oppfyller kravene i nr.1, eventuelt at kjøretøyet er e-merket eller E-merket i henhold til standardene i nr. 1.

2.1.2 For kjøretøy som kreves utstyrt med ABS-bremser:

Beskrivelse av ABS-systemet der det framgår antall ABS-sensorer og hvilke hjul de sitter på, antall reguleringsventiler oghvilke hjul de regulerer, reguleringsprinsipp(ene), det laveste friksjonstall som systemet virker ved og ved hvilken hastighet påkjøretøyet ABS-systemet slutter å virke. Skrivet skal være på norsk, svensk eller dansk og skal vedlegges kjøretøypapirene.Det godtas at opplysningene finnes i instruksjonsboken.

2.1.3 For kjøretøy med trykkluftmekanisk bremseanlegg.

Bremseberegning med angivelse av akselfabrikant og -type, hjuldimensjon, bremsesylinder/-membranstørrelse,hevarmslengde samt bremsebeleggets fabrikat, typebetegnelse og merking. Kjøretøyets fabrikat og typebetegnelse skal fremgå.

2.1.4 Prinsippskisse av bremseanleggene med tilstrekkelig detaljert beskrivelse av deres virkemåte, detaljtegning av komponenter ogberegningsgrunnlag mv. dersom godkjenningsmyndigheten finner det nødvendig.

2.2 Påløpsbremseanlegg skal være godkjent av Vegdirektoratet. Godkjente påløpsbremseanlegg er listeført i Merknad 1 til kap.26.

2.3 Når ikke annet er sagt, skal dokumentasjoner/bevitnelser/garantier og øvrige underlag ha tekst på norsk, svensk, dansk,engelsk eller tysk.

1 Gjengis ikke her, men forskriften i sin helhet med merknader kan anskaffes fra forlaget Last og buss A/S, Waldemar Thranes gate 98 B, 0175 Oslo, tlf.

23234750, http://www.lastogbuss.no .


1


103 av 185 28.02.2014 19:43

§ 26-3. Bremseanlegg på to- og trehjulede motorvogner (direktiv 93/14/EØF og direktiv 2006/27/EF) 1. Kravnivå: Direktiv 93/14/EØF (om bremser på to- og trehjulede motorvogner), som endret ved direktiv 2006/27/EF.

2. Virkeområde: Alle kjøretøy som definert i artikkel 1 i direktiv 92/61/EØF, fra 9. november 2003 erstattet av direktiv2002/24/EF, som senest endret ved direktiv 2003/77/EF.


4. Godkjenning: Ved godkjenning skal det fremlegges bevitnelse fra fabrikant eller kompetent uavhengig laboratorium som viserat motorvognen tilfredsstiller ovennevnte krav. Dette gjelder ikke når motorvognen er ledsaget av gyldig samsvarssertifikatog/eller er merket med typegodkjenningsnummer i henhold til direktiv 92/61/EØF, fra 9. november 2003 erstattet av direktiv2002/24/EF, som senest endret ved direktiv 2003/77/EF. Alternativt kan motorvogn, deler eller tekniske enheter være godkjentog merket i henhold til ovennevnte krav.

5. Ikrafttreden:



Direktiv 93/14/EØF Ikke endret Alle 1. oktober 1999 17. juni 2003Direktiv 93/14/EØF Direktiv 2006/27/EF Alle 1. juli 2007 -


§ 26-4. Bremseanlegg på traktor1. Traktor i gruppe T5 som godkjennes etter 1. juli 2005 skal tilfredsstille kravene i direktiv 71/320/EØF som senest endret ved direktiv2002/78/EF.

Ved godkjenning skal det fremlegges bevitnelse fra fabrikant eller kompetent uavhengig laboratorium som viser at traktor i gruppe T5tilfredsstiller ovennevnte krav. Dette gjelder ikke når traktor i gruppe T5 er ledsaget av et gyldig samsvarssertifikat i henhold til direktiv2003/37/EF, som endret ved direktiv 2004/66/EF og direktiv 2005/67/EF. Alternativt kan traktor i gruppe T5 eller deler eller tekniske enhetervære godkjent og merket i henhold til ovennevnte krav.2. Jord- eller skogbrukstraktor med konstruktiv hastighet ikke over 40 km/t som godkjennes før 1. juli 2005 skal tilfredsstille kravene idirektiv 76/432/EØF som senest endret ved direktiv 97/54/EF. Kravene gjelder for typegodkjenning av ny type kjøretøy fra 1. januar 2000og for nye registreringer fra 1. januar 2001.

Ved godkjenning skal det fremlegges bevitnelse fra fabrikant eller kompetent uavhengig laboratorium som viser at jord- ellerskogbrukstraktor tilfredsstiller ovennevnte krav. Dette gjelder ikke når jord- eller skogbrukstraktor er ledsaget av et gyldig samsvarssertifikat ihenhold til direktiv 74/150/EØF. Alternativt kan jord- eller skogbrukstraktor eller deler eller tekniske enheter være godkjent og merket ihenhold til ovennevnte krav.


§ 26-5. Generelt om bremser 0. Bestemmelsene i denne paragraf gjelder ikke for kjøretøy som omfattes av § 26-1 - § 26-4. Den gjelder heller ikke for andre

tilhengere enn gruppe O dersom § 26-1 eller § 26-2 anvendes.

1. Definisjoner

1.1 Bremseanlegg: Den kombinasjon av deler som til sammen har til oppgave å gi en regulert hastighetsreduksjon og stanse etkjøretøy som er i bevegelse eller å hindre at et kjøretøy som er i ro setter seg i bevegelse. Bremseanlegg består avbetjeningsinnretning, overføringsinnretning og bremseinnretning.

1.1.1 Betjeningsinnretning: Den del av bremseanlegget som direkte betjenes av føreren for å tilføre overføringsinnretningen dennødvendige energi for bremsing, eller for å kontrollere denne energien. Energien kan enten være førerens muskelarbeid eller enannen form for energi som reguleres av føreren, en tilhengers kinetiske energi (for tilhenger) eller en kombinasjon av de nevnteenergikilder.

1.1.2 Overføringsinnretning: De deler som ligger mellom betjeningsinnretningen og bremseinnretningen og som forbinder disse medhverandre. Overføringsinnretningen kan være mekanisk, hydraulisk, pneumatisk, elektrisk eller en kombinasjon av disse.Energireservoar som tjener til å forsterke eller erstatte førerens muskelarbeid ved bremsing, regnes som en del avoverføringsinnretningen.

1.1.2.1 Enkelkrets overføring: Samme overføringsinnretning overfører kraften fra føreren og/eller et energireservoar til alleavbremsede hjul.

1.1.2.2 Flerkrets overføring: Flere overføringsinnretninger overfører kraften fra føreren og/eller et energireservoar til grupper avavbremsede hjul. Overføringen ansees å være flerkrets selv om visse mekaniske deler er felles for kretsene.

1.1.3 Bremseinnretning: Den del av bremseanlegget, hvor den kraft som motvirker kjøretøyets bevegelse, oppstår. Bremsen kanvære av friksjonstype, elektrisk type, væsketype eller annen.


104 av 185 28.02.2014 19:43

1.2 Driftsbremseanlegg: Bremseanlegg som vanligvis brukes under kjøring (i alminnelighet fotbrems) og som kjøretøyetsavbremsing skal kunne kontrolleres med og kjøretøyet kunne stanses med på sikker, hurtig og effektiv måte uansettkjøretøyets hastighet eller belastningstilstand.

1.3 Nødbremseanlegg: Bremseanlegg som skal kunne tilsettes med varierende styrke og kunne stanse kjøretøyet på rimeligveglengde, uansett dets hastighet eller belastningstilstand, dersom det oppstår feil i driftsbremseanleggets overføringsinnretningog ellers på vilkårlig tidspunkt. (Det er antatt at det ikke kan oppstå mer enn en feil samtidig i driftsbremseanleggetsoverføringsinnretning).

1.4 Parkeringsbremseanlegg: Bremseanlegg som skal kunne holde kjøretøyet med last i ro i en oppover- eller nedoverhelning selvom føreren ikke er til stede.

1.5 Fremmedkraftbremseanlegg: Bremseanlegg hvor den nødvendige energi for bremsing utelukkende bringes til veie fra etenergireservoar og hvor føreren bare regulerer energitilførselen til bremseinnretningen.

1.6 Hjelpekraftbremseanlegg: Bremseanlegg hvor den nødvendige energi for bremsing bringes til veie dels fra et energireservoarog dels ved førerens muskelarbeid.

1.7 Automatisk bremseanlegg: Bremseanlegg som trer i funksjon automatisk på tilhenger dersom tilhengeren skilles framotorvognen under kjøring.

1.8 Påløpsbremseanlegg: Bremseanlegg for tilhenger eller tilhengerredskap hvor bremseinnretningen aktiveres av tilhengerens ellertilhengerredskapens skyvekraft mot den trekkende motorvogn.

1.9 Gjennomgående bremseanlegg: Bremseanlegg i vogntog som hele vogntogets bremsevirkning kan reguleres med av føreren fraførerplassen ved samme betjeningsbevegelse.

1.10 Midlere maksimalretardasjon: Middelverdien av fullt utviklet retardasjon.

1.11 Stopplengde: Den strekning et kjøretøy tilbakelegger fra bremseanlegget betjenes til kjøretøyet er stanset.

1.12 Tapstid: Summen av tilsettingstid og trykkoppbyggingstid.

1.12.1 Tilsettingstid: Tiden det tar fra føreren begynner å betjene betjeningsinnretningen til trykket i bremsesylindrene ellertilsvarende for den ugunstigst plasserte bremseinnretningen er 10% av det trykk som råder i bremsesylindrene eller tilsvarendenår trykket har stabilisert seg under fullbremsing.

1.12.2 Trykkoppbyggingstid: Tiden det tar fra trykket er 10% til det er 75% av det trykk som råder i bremsesylindrene ellertilsvarende når trykket har stabilisert seg under fullbremsing.

1.13 Løsetid: Tiden det tar ved løsing av bremsen fra trykket i bremsesylindrene eller tilsvarende er 75% til det er 10% av det trykksom råder i bremsesylindrene eller tilsvarende når trykket har stabilisert seg under fullbremsing.

1.14 Betjeningstid: Tiden det tar fra føreren begynner å betjene betjeningsinnretningen til den forutsatte betjeningskraft er nådd.

1.15 Beregningstrykk: Det av fabrikanten oppgitte hydrauliske trykk, lufttrykk eller tilsvarende som er lagt til grunn som normalttrykk ved konstruksjon av bremseanlegget.

1.16 Styretrykk: Trykk eller vakuum i styreledningen i driftsbremseanlegg for tilhenger med trykkluft- eller vakuumoverføring.Styretrykket styrer energitilførselen fra tilhengerens energireservoar (trykklufttank, vakuumtank) til tilhengerensbremseinnretninger.

2. Krav til bremser

2.1 Hjul på samme aksel skal parvis ha tilnærmet lik bremsevirkning. Dette gjelder ikke for beltebil og beltemotorsykkel.

2.2 Alle deler i bremsesystemet må være solide og motstandsdyktige mot korrosjon og elding.

De skal være slik montert at de er lett tilgjengelige for inspeksjon og slik at de ikke er utsatt for skade på grunn avvibrasjon, varme, kulde, mekanisk påkjenning o.l.

2.3 Driftsbremseanlegg på motorvogn må kunne betjenes av føreren fra førerplassen mens han holder begge hendene påstyreinnretningen. Separat betjent driftsbremseanlegg for tilhenger må kunne betjenes av føreren fra førerplassen mens hanholder minst en hånd på styreinnretningen.

Nødbremseanlegg må kunne betjenes av føreren fra førerplassen mens han holder minst en hånd på styreinnretningen.Parkeringsbremseanlegg på motorvogn må kunne betjenes av føreren fra førerplassen.Det kan gjøres unntak fra bestemmelsene i nr. 2.3 for motorvogn som er innrettet for å brukes av person med handikap.

2.4 Full bremsevirkning skal oppnås ved en gangs betjening av betjeningsinnretningen.

I parkeringsbremseanlegg tillates dog at full bremsevirkning ikke oppnås ved en gangs betjening («jekkebremse»,«snellebremse») når parkeringsbremseanlegget ikke er nødbremseanlegg.

2.5 Driftsbremseanlegg med vakuum- eller trykkluftoverføring skal ha vakuum eller lufttrykk som foreskrevet av fabrikanten.Vakuumet eller lufttrykket skal oppnås på bestemt tid.

2.6 Betjeningsoverførings- og bremseinnretning skal ha en vandringsreserve slik at foreskreven bremsevirkning er sikret selv ombremseinnretningen er varm og bremseflatene har en viss grad av slitasje.

For bremseanlegg hvor slitasje i anlegget medfører at betjeningsinnretningens betjeningsveg øker, skal foreskrevenbremsevirkning oppnås uten at betjeningsinnretningen tilbakelegger mer enn 2/3 av full vandring.

2.7 Nødbremseanlegg skal kunne tilsettes med varierende styrke og kjøretøyet skal kunne stanses på rimelig veglengde uansetthastighet eller belastning. Anlegget må kunne brukes når det oppstår feil i driftsbremseanleggets overføringsinnretning og ellerspå vilkårlig tidspunkt.

Nødbremseanlegg kan bestå av:


105 av 185 28.02.2014 19:43

2.7.1 den gjenværende del av driftsbremseanlegget dersom en av dets overføringskretser er falt ut eller

2.7.2 den gjenværende del av driftsbremseanlegget dersom eventuell hjelpekraftinnretning opphører å virke eller

2.7.3 kjøretøyets parkeringsbremseanlegg eller

2.7.4 særskilt nødbremseanlegg.

2.8 Parkeringsbremseanlegg eller bremseklosser skal kunne holde kjøretøyet med last i ro selv om føreren ikke er til stede.

2.9 Bremsevirkningen må ikke av føreren under kjøring kunne reguleres eller koples ut ved andre innretninger enn de egentligebetjeningsinnretninger som definert i nr. 1.1.1.

2.9.1 Ventilen må ikke redusere trykk i området over 2/3 av beregningstrykket (beregningstrykket i trykkluftbremseanlegg er normaltca.6 bar) og må ikke innvirke på reguleringen av eventuell tilhengerbrems.

2.9.2 Ventilen må ikke gi større reduksjon av bremsetrykket enn 50%.

2.9.3 Ventilen må ikke gi en brå overgang fra maksimal reduksjon til uredusert bremsetrykk. Økningen i utstyrt trykk må skje jevntog i et forhold mindre enn 2,5:1.

2.9.4 En kontrollampe plasseres godt synlig fra førerplassen inntil betjeningsinnretningen for reduksjonsventilen. Kontrolllampen skalgi hvitt lys når reduksjonsventilen er innkoplet.

2.9.5 Et skilt (etikett) med tekst som viser når reduksjonsventilen er innkoplet skal plasseres inntil betjeningsinnretningen.

2.10 Parkeringsbremseanlegg må kunne tilsettes ved hastigheter opp til 20 km/t uten å skades. Bremsen skal virke effektivt ogbremseflatene skal kunne holdes i tilsatt stilling av en innretning som virker rent mekanisk.

2.11 Fotbetjent bremseanlegg skal tåle en pedalkraft på minst 100 kp.

Gummislanger skal bare brukes hvor det er nødvendig eller hensiktsmessig for å unngå skader eller lekkasjer på fastopplegg f.eks. mellom deler som er i relativ bevegelse, hvor fast opplegg er utsatt for skader på grunn av ytre påkjenninger,vibrasjoner etc. og hvor monteringsforhold gjør at fast opplegg er utsatt for monteringsskader. Sammenkopling av rør oggummislanger skal skje over nipler som er laget for dette.

Bremserør skal utvendig ha en korrosjonsbestandighet som minst tilsvarer den hos et stålrør med et sinkbelegg medtykkelse 0,012 mm. Bremserør skal være flenset og tilkoblet i overensstemmelse med fabrikantens anvisninger.

Gummislanger for trykkluftoverføring skal minst oppfylle kravene etter SAE J 1402 (SAE 40 R2). Gummislanger forvakuumoverføring skal minst oppfylle kravene etter SAE J 1403. Slangene skal i avstander på 500 mm eller mindre væremerket med standard og standardnummer. Det kan brukes slanger etter andre standarder når disse minst tilsvarer de nevnteSAE- standarder.

Nylonrør for bruk i trykkluftbremseanlegg skal minst oppfylle kravene etter SAE J 844 B eller DIN 74 324. Rørene skali avstander på 500 mm eller mindre være merket med standard og standardnummer. Det kan brukes rør etter andrestandarder når disse minst tilsvarer nevnte standarder. Nylonrør skal sammenkobles og monteres i overensstemmelse medfabrikantens anvisninger.

Bremseanlegg skal være tett uten lekkasje utover det som ansees for normalt.2.12 Bremsevirkningen fra de forskjellige bremseanlegg må være slik fordelt mellom hjulene at kjøretøyet er sikret tilstrekkelig

bremsevirkning og slik at kjøretøyets retningsstabilitet under bremsing ikke settes i fare.

2.13 Forbindelsen mellom hjulene og bremseinnretningen må for samtlige bremseanlegg være sikker. Forbindelsen må ikke kunnekoples ut verken tilsiktet eller utilsiktet.

Øyeblikksutkopling av nevnte forbindelse, f.eks. i forbindelse med girskifte, tillates for noen av bremseinnretningene idrifts- eller nødbremseanlegg dersom foreskreven bremsevirkning likevel er sikret ved de ikke utkoplede bremseinnretningene.

I tillegg kan utkopling som foran nevnt, tillates for parkeringsbremseanlegg dersom utkoplingen bare kan kontrolleres avføreren fra førerplassen ved hjelp av et system som ikke kan bli brakt i funksjon på grunn av lekkasje.

2.14 Bremsebelegg skal ha slike egenskaper at bremsene tilfredsstiller de krav som er stilt i denne forskrift.

Med virkning fra 1. oktober 1999 er det ikke tillatt å ta i bruk reservedelsbremsebelegg. som inneholder asbest.2.15 Slitasje i bremseinnretning skal kunne etterstilles automatisk eller ved manuell innretning som er enkel å bruke.

2.16 På trykkluftbeholdere skal det på varig måte være angitt fabrikat, tankvolum og tillatt arbeidstrykk eller prøvetrykk.

2.17 Bremseanlegg med trykkluftoverføring må være sikret mot for høyt trykk. Sikkerhetsventilens utblåsningskapasitet må minsttilsvare kompressorens ytelse ved dette trykk.

2.18 I fremmedkraftbremseanlegg hvor energien for bremsing overføres til hjulene ved trykkluft eller vakuum, skal det være ventilfor trykk eller vakuum-måling. Ventilen skal være lett tilgjengelig og plassert i umiddelbar nærhet av den bremsesylinder ellertilsvarende som har størst ledningsavstand fra trykkluft- eller vakuumtank. Ventilen skal ha utvendige gjenger M 16 x 1,5 ogha egnet beskyttelse mot støv mv.

2.19 Trykkluftbremseanlegg skal ha utstyr som beskytter mot isdannelse. Dette kan være enten lufttørker eller anlegg forautomatisk tilførsel av frostvæske.

Er kjøretøyet utstyrt med anlegg for automatisk tilførsel av frostvæske, må beholderen være slik utført og plassert atetterfylling av væske og kontroll av væskenivå kan skje på enkel og lettvint måte. Det må bare benyttes slik frostvæske somkjøretøy- eller bremsefabrikant har foreskrevet.

Avlufting fra ventiler, trykkluftforbrukende utstyr e.l. må være ført utenfor førerhytte/passasjerrom.2.20 Trykkluftbremseanlegg skal ha automatisk virkende eller manuelt betjent innretning for avtapping av kondensvann. Manuelt

betjent innretning må være slik utført og plassert at den kan brukes på enkel og lettvint måte uten bruk av verktøy.


106 av 185 28.02.2014 19:43

2.21 Energiforbrukende tilleggsutstyr (døråpnere, sandsprederlemmer, snøplogløftere, vinduspussere mv.) må bare tilføres energi frabremseanlegget på slik måte at bruken av tilleggsutstyret eller feil i dette ikke kan medføre at den energi som står til rådighetfor bremsing i noen krets, underskrider 65% av beregningstrykket.

2.22 Bremseanlegg som helt eller delvis er hydraulisk skal ha væskebeholder av tilstrekkelig størrelse. Væsken må kunne tilføresanlegget automatisk fra beholderen. Etterfylling av væske på beholder må kunne foretas på en enkel måte.

2.23 Hydraulisk driftsbremseanlegg eller bremseanlegg med hydraulisk overføring hvor overføringsinnretningen er delt i to eller flerekretser, skal ha varselinnretning som innbefatter en rød varsellampe som lyser dersom en av kretsene svikter. Varselet skalsenest gis når betjeningsinnretningen brukes. Det må til en hver tid lett kunne kontrolleres at lampen er i orden.

2.24 På hydraulisk bremseanlegg må bare benyttes bremsevæske foreskrevet av fabrikanten.

2.25 Tapstiden for bremseanlegg skal ikke være lengre enn det som kan anses som normalt for vedkommende type av overføring.Tapstiden for driftsbremseanlegget må under alle omstendigheter være mindre enn 0,6 sek.

Tapstiden måles ved en betjeningstid av betjeningsinnretningen på 0,15 til 0,20 sek.2.26 Løsetiden må være mindre enn 0,6 sek. for motorvogns driftsbremseanlegg og mindre enn 0,8 sek. for vogntogs

driftsbremseanlegg.

2.27 Midlere maksimalretardasjon i avhengighet av styretrykk skal for driftsbremseanlegg med trykkluftoverføring på traktor ogtilhenger konstruert for en hastighet på over 40 km/t og motorredskap konstruert for en hastighet på over 50 km/t, liggeinnenfor det skraverte felt i diagram nr. 1.

2.28 Det må ikke foretas endringer av eller tilkoplinger til godkjent bremseanlegg uten godkjenning av regionvegkontoret.

Diagram 1

3. Prøving av bremser

3.1 Prøveebetingelser

3.1.1 Den foreskrevne bremsevirkning må kunne oppnås på veg der friksjonskoeffisienten medlåste hjul er μ = 0,8.

3.1.2 Den foreskrevne bremsevirkning må kunne oppnås uten at det oppstår låsing av noen hjul, uten at kjøretøyet forandrer kurs oguten at det oppstår unormale vibrasjoner.

3.1.3 Bremsevirkningen skal måles på horisontal vegbane.


107 av 185 28.02.2014 19:43

3.1.4 Vinden må ikke være så kraftig at den har noen praktisk innvirkning på prøveresultatene.

3.1.5 Motoren skal være frakoplet under bremseprøven.

3.1.6 For motorvogn er kravene til drifts- og nødbremseanleggs virkning basert på en største stopplengde som beregnes etterfølgende formel:

S = t*V/3,6 + (V² /25,92*r))

S = stopplengde i mV = begynnelseshastighet i km/tt = teoretisk tapstid i sek.r = midlere maksimal retardasjon i m/sek

I formelen tilsvarer første ledd den del av stopplengden som kjøretøyet tilbakelegger i tapstiden og annet ledd den del avstopplengden som kjøretøyet tilbakelegger når det avbremses ved fullt utviklet retardasjon.

3.1.7 For tilhenger og tilhengerredskap er kravene til driftsbremseanlegg og automatisk bremseanleggs virkning basert på en samletbremsekraft målt på hjulenes periferi og angitt i prosent av tilhengerens eller tilhengerredskapenes største totalvekt. Forsemitrailer regnes kravet i prosent av summen av største aksellast/boggilast.

3.2 Virkningsprøve med kald brems

3.2.1 Den foreskrevne bremsevirkning skal oppnås med tomt kjøretøy og med full last på kjøretøyet. Den skal også kunne oppnåsved vilkårlig last, som er slik fordelt mellom akslene at lasten som bæres av hver aksel er proporsjonal med den maksimalevekt som tillates for hver aksel.

3.2.2 Hjulene skal være kalde og ha det lufttrykk som er foreskrevet ved vedkommende statiske last.

3.2.3 Bremsene anses for å være kalde dersom temperaturen på skiven eller utsiden av trommelen er 100 °C eller lavere.

3.3. Virkningsprøve med varm brems

3.3.1 Den foreskrevne bremsevirkning skal oppnås med kjøretøyet lastet til største totalvekt.

3.3.2 Det godtas at den foreskrevne bremsevirkning oppnås med innslitte bremsebånd.

3.3.3 Bremseprøven skal foretas umiddelbart etter varmkjøring av bremsene.

3.3.3.1 Varmkjøring av bremsene på traktor og motorredskap konstruert for en hastighet over 30 km/t, skal foregå ved gjentattebremsinger. Betingelsene for slik varmkjøring er angitt i tabell 1.

Dersom kjøretøyet ikke gjør det mulig å oppfylle den foreskrevne varighet for en bremsesyklus Δt, kan Δt økes. I alletilfelle kan det regnes med et tidsrom på 10 sek. for stabilisering av kjøretøyets hastighet på V₁ km/t i tillegg til den tid som ernødvendig for aksellerering og retardering av kjøretøyet. Ved første avbremsing skal kraften som utøves påbetjeningsinnretningen være slik justert at det oppnås en midlere maksimalretardasjon på 3 m/sek² (30,5%). Denne kraftforblir konstant ved de øvrige avbremsinger. Ved avbremsingene skal det høyeste gir (unntatt overgir etc.) være innkoplet. Forå komme opp i hastighet etter avbremsing, må girkassen benyttes slik at hastigheten V₁ kan oppnås på kortest mulig tid(maksimal akselerasjon som er mulig med vedkommende motor og girkasse).

3.3.3.2 Varmkjøring av bremsene på traktor og motorredskap konstruert for en hastighet ikke over 30 km/t foregår på følgende måte:

Kjøretøyet lastet til største totalvekt trekkes med konstant hastighet lik 80% av den hastighet kjøretøyet er konstruertfor, over en horisontal strekning på 1,0 km mens bremsene utvikler en bremsekraft som sammen med kjøremotstanden utgjør10% av kjøretøyets vekt. (Dette tilsvarer den bremsekraft som skal til for å holde konstant hastighet utfor en helning på 10%).

Under varmkjøringen skal motoren være frakoplet.3.3.3.3 Varmkjøring av bremsene på tilhenger foregår på følgende måte:

Tilhengeren lastet til største totalvekt trekkes med konstant hastighet 40 km/t over en horisontal strekning på 1,7 kmmens bremsene utvikler en bremsekraft som sammen med kjøremotstanden utgjør 7% av tilhengerens vekt. For semitrailerskal bremsekraften sammen med kjøremotstanden være 7% av summen av aksellast/boggilast. (Dette tilsvarer denbremsekraft som skal til for å holde konstant hastighet 40 km/t utfor en helning på 7%).

Dersom trekkvognen ikke har motorstyrke til å trekke tilhengeren i 40 km/t, kan varmkjøringen foregå ved laverehastighet, men da over lengre strekning. Bremsekraften skal være som foran nevnt. Sammenhørende hastigheter ogstrekninger er oppsatt i tabell 2.

Prøvebetingelser for varmkjøring ved gjentatte bremsinger Tabell 1

PrøvebetingelserType av kjøretøy

V₁km/t

V₂km/t

Δtsek.

n

Traktor/motorredskap konstruertfor en hastighet på over 30 km/t

80% Vmax≤120

1/2 V 60 20

Symbolene har følgende betydning:

V₁ - Hastighet ved bremsingens begynnelseV₂ - Hastighet ved bremsingens slutt

2

1


108 av 185 28.02.2014 19:43

Δt - Varigheten av en bremsesyklus, dvs. tiden som medgår frabegynnelsen av en avbremsing til begynnelsen av neste

n - Antall bremsinger.

Sammenhørende verdier for hastighet og strekning ved varmkjøring av bremsene på tilhenger ved sammenhengende bremsing Tabell 2

Hastighet Strekning

40 km/t 1,7 km30 km/t 1.95 km20 km/t 2,5 km15 km/t 3,1 km 4. Godkjenning av bremseanlegg

4.1 Ved søknad om typegodkjenning av kjøretøy skal vedligge prinsippskisse av bremseanleggene med tilstrekkelig detaljertbeskrivelse av deres virkemåte. Det kan forlanges detaljtegning av komponenter og beregningsgrunnlag dersomgodkjenningsmyndigheten finner det nødvendig.

Det skal fremlegges bevitnelse fra kjøretøyfabrikanten eller uavhengig laboratorium om at kjøretøyet oppfyller kravenetil bremser.

4.2 For kjøretøy som ikke typegodkjennes, skal den enkelte godkjenningsmyndighet kreve fremlagt bevitnelse som nevnt i nr. 4.1.

4.3 Underlagsmaterialet skal ha tekst på norsk, svensk, dansk, engelsk eller tysk.

0 Endret ved forskrifter 23 des 2004 nr. 1810, 30 mars 2007 nr. 390.

§ 26-6. Bremseanlegg på to- og trehjulede motorvogner 0. Bestemmelsene i denne paragraf gjelder ikke for to- og trehjulede motorvogner som omfattes av § 26-3.

1. Motorsykkel eller moped med to hjul skal ha driftsbremseanlegg. Trehjuls motorsykkel eller moped og motorsykkel med tohjul og sidevogn skal ha driftsbremseanlegg og parkeringsbremseanlegg.

2. Driftsbremseanlegg

2.1. Fotbetjent driftsbremseanlegg skal tåle en kraft på minst 100 kp på bremsepedalen, og håndbetjent anlegg en kraft på minst 50kp på bremsehendelen.

2.2. Motorsykkel eller moped med to hjul skal ha to separate driftsbremseanlegg. Det ene skal virke på forhjulet og det andre påbakhjulet.

Trehjuls motorsykkel eller moped skal enten ha to separate driftsbremseanlegg som til sammen gir virkning på samtligehjul, eller ett driftsbremseanlegg hvor overføringsinnretningen er oppdelt i to eller flere kretser og som virker på alle hjul.

Sidevogn til motorsykkel skal - dersom kravet til bremsevirkning ikke er oppfylt ved hjelp av motorsykkelensdriftsbremseanlegg alene - ha driftsbremseanlegg som er koplet til motorsykkelens bakhjulsbrems.

På trehjuls motorsykkel eller moped skal bremseanleggene eller kretsene være slik oppdelt at kjøretøyetsretningsstabilitet ikke settes i fare ved betjening av det ene bremseanlegg, eller dersom en krets skulle falle ut.

2.3. Driftsbremseanleggets virkning skal prøves ved bremseprøve med kald brems etter § 26-5 nr. 3.1 og 3.2 med unntak av nr.3.2.1.

I tabell 6, 7, 8, 9 og 10 er kravene til driftsbremseanleggenes virkning og prøvebetingelsene oppført. Krav til driftsbremseanleggenes virkning på tohjuls moped ved prøve med kald brems etter § 26-5 nr. 3.1 og 3.2 (unntatt nr. 3.2.1) Tabell 6

Bremseanlegg Bakhjulsbremseanlegg Begge bremseanleggBelastning Fører alene Fører aleneBegynnelseshastighet V 40 km/t 40 km/tStørste betjeningskraft håndbetjent anlegg 20 kp 20 kpStørste betjeningskraft fotbetjent anlegg 40 kp 40 kpStørste stopplengde (formel) S = 0,1 V + (V² /55)m S = 0,1 V + (V² /110)mStørste stopplengde (beregnet) 34 m 19 mTilsvarende minste midleremaksimalretardasjon

2,1 m/sek²(21,5%)

4,2 m/sek²(43%)

Krav til driftsbremseanleggenes virkning på trehjuls moped ved prøve med kald brems etter § 26-5 nr. 3.1 og 3.2 (unntatt nr. 3.2.1.) Tabell 7


109 av 185 28.02.2014 19:43

Bremseanlegg Forhjulsbremseanlegg Bakhjulsbremseanlegg Begge bremseanleggBelastning Fører alene/Fører og last Fører alene/Fører og last Fører alene/Fører og

lastBegynnelseshastighet V 40 km/t 40 km/t 40 km/tStørste betjeningskraft for håndbetjent anlegg 20 kp 20 kp 20 kpStørste betjeningskraft for fotbetjent anlegg 40 kp 40 kp 40 kpStørste stopplengde (formel) S = 0,1 V + (v² /45)m S = 0,1 V + (v² /45)m S = 0,1 V + (v² /110)mStørste stopplengde (beregnet) 40 m 40 m 19 mTilsvarende minste midlere maksimalretardasjon 1,7 m/sek² (17,5%) 1,7 m/sek²

(17,5%)4,2 m/sek²(43%)

Krav til driftsbremseanleggenes virkning på tohjuls motorsykkel ved prøve med kald brems etter § 26-5 nr. 3.1 og 3.2 (unntatt nr. 3.2.1) Tabell 8

Bremseanlegg Forhjulsbremseanlegg Bakhjulsbremseanlegg Bakhjulsbremseanlegg Begge bremseanleggBelastning Fører alene Fører alene Fører og last Fører aleneBegynnelseshastighet V 40 km/t 40 km/t 40 km/t 60 km/tStørste betjeningskraftfor håndbetjent anlegg

20 kp 20 kp 20 kp 20 kp

Største betjeningskraftfor fotbetjent anlegg

50 kp 50 kp 50 kp 50 kp

Største stopplengde(formel)

S = 0,1 V + (v² /100)m S = 0,1 V + (v² /80)m S = 0,1 V + (v² /95)m S = 0,1 V + (v²/130)m

Største stopplengde(beregnet)

20 m 24 m 21 m 34 m

Tilsvarende minstemidlere retardasjon

3,9 m/sek²(40%)

3,1 m/sek²(31,5%)

3,7 m/sek²(38%)

5,0 m/sek²(51%)

Krav til driftsbremseanleggenes virkning på motorsykkel med sidevogn ved prøve med kald brems etter § 26-5 nr. 3.1 og 3.2 (unntatt nr.3.2.1) Tabell 9

Bremseanlegg Begge bremseanlegg

Belastning Fører alene/Fører og lastBegynnelseshastighet V 60 km/tStørste betjeningskraft for håndbetjente anlegg 20 kpStørste betjeningskraft for fotbetjente anlegg 50 kpStørste stopplengde (formel) S = 0,1 V + (v² /120)mStørste stopplengde (beregnet) 36 mTilsvarende minste midlere maksimalretardasjon 4,6 m/sek² (47%) Krav til driftsbremseanleggenes virkning på trehjuls motorsykkel ved prøve med kald brems etter § 26-5 nr. 3.1 og 3.2 (unntatt nr. 3.2.1) Tabell 10

Bremseanlegg Forhjulsbremseanlegg Bakhjulsbremseanlegg Begge bremseanlegg

Belastning Fører alene/Fører og last Fører alene/Fører og last Fører alene/Fører oglast

Begynnelseshastighet V 40 km/t 40 km/t 60 km/tStørste betjeningskraft for håndbetjent anlegg 20 kp 20 kp 20 kpStørste betjeningskraft for fotbetjent anlegg 50 kp 50 kp 50 kpStørste stopplengde (formel) S = 0,1 V + (v² /50)m S = 0,1 V + (v² /50)m S = 0,1 V + (v² /120)mStørste stopplengde (beregnet) 36 m 36 m 36 mTilsvarende minste midlere maksimalretardasjon 1,9 m/sek²

(19,5%)1,9 m/sek²(19,5%)

4,6 m/sek²(47%)

3. Parkeringsbremseanlegg

3.1. Betjeningsinnretning, mekanisk overføringsinnretning og bremseinnretning kan være felles for driftsbremseanlegg ogparkeringsbremseanlegg.

3.2. Parkeringsbremseanlegget må kunne holde kjøretøyet med full last i ro i en helning på 16% eller mer.


110 av 185 28.02.2014 19:43

3.3. Nødvendig betjeningskraft for å oppnå denne bremsevirkningen må ikke overstige 30 kp for håndbetjent og 50 kp forfotbetjent parkeringsbremseanlegg.

4. EU-tilpasning

To- og trehjuls motorvogner som oppfyller kravene i direktiv 93/14/EØF eller ECE-reg.nr. 78 anses å oppfyllebestemmelsene i denne paragraf.

§ 26-7. Bremseanlegg på beltebil og beltemotorsykkel 1. Beltebil og beltemotorsykkel skal ha driftsbremseanlegg og parkeringsbremseanlegg.

Kravet om parkeringsbremseanlegg gjelder ikke for beltemotorsykkel dersom tregheten i belter og overføring ertilstrekkelig for å holde kjøretøyet i ro i en helning på 16%.

Unntaket fra kravet om parkeringsbremseanlegg gjelder for kjøretøy som er typegodkjent i Norge før 1. juli 2002 ellersom registreres første gang i Norge før 1. juli 2003.


2.1 Fotbetjent driftsbremseanlegg skal tåle en kraft på minst 100 kp på bremsepedalen, og håndbetjent anlegg en kraft på minst 50kp på bremsehendelen.

2.2 Bremseanlegg hvor den foreskrevne driftsbremsevirkning ikke kan oppnås uten bruk av lagret energi, skal ha en optisk ellerakustisk varselinnretning som skal tre i funksjon før det trykk eller tilsvarende som står til rådighet for bremsing er sunketunder 65% av beregningstrykket.

2.3 Driftsbremseanleggets virkning skal prøves ved bremseprøve med kald brems etter § 26-5 nr. 3.1 og 3.2.

I tabell 11 er kravene til driftsbremseanleggets virkning og prøvebetingelsene oppført. Krav til driftsbremseanleggets virkning på beltebil og beltemotorsykkel ved prøve med kald brems etter § 26-5 nr. 3.1 og 3.2. Tabell 11

Begynnelseshastighet V Den hastigheten kjøretøyet er konstruert for

Største betjeningskraft for håndbetjente anlegg 20 kpStørste betjeningskraft for fotbetjente anlegg 50 kpStørste stopplengde (formel) S = 0,15 V + (v² /65)mStørste stopplengde (beregnet) 36 mTilsvarende minste midlere maksimalretardasjon 2,5 m/sek² (25,5%) 3. Parkeringsbremseanlegg

3.1 Betjeningsinnretning, mekanisk overføringsinnretning og bremseinnretning kan være felles for driftsbremseanlegget ogparkeringsbremseanlegget.

3.2 Parkeringsbremseanlegget må kunne holde beltebilen eller beltemotorsykkelen med full last i ro i en helning på 16% eller mer.Nødvendig betjeningskraft for å oppnå denne bremsevirkning må ikke overstige 30 kp for håndbetjent og 50 kp for fotbetjentparkeringsbremseanlegg.


§ 26-8. Bremseanlegg på traktor som godkjennes før 1. juli 2005 og motorredskap0. Bestemmelsene i denne paragraf gjelder for traktor som godkjennes før 1. juli 2005, unntatt jordbruks- og skogbrukstraktor

som omfattes av § 26-4 nr. 2.

1. Traktor og motorredskap skal ha driftsbremseanlegg, nødbremseanlegg og parkeringsbremseanlegg.

Kravet om nødbremseanlegg gjelder ikke for traktor og motorredskap konstruert for en hastighet ikke over 50 km/t.Kravet gjelder heller ikke for traktor og motorredskap som har belter.


2.1 Anlegget skal tåle en kraft på minst 100 kp på bremsepedalen.

2.2 På traktor og motorredskap konstruert for en hastighet over 50 km/t skal driftsbremseanlegget virke på alle hjul.

På traktor og motorredskap konstruert for en hastighet over 30 km/t, men ikke over 50 km/t, skal driftsbremseanleggetvirke på hjul som bærer 70% eller mer av kjøretøyets aktuelle totalvekt.

På traktor og motorredskap konstruert for en hastighet ikke over 30 km/t, skal driftsbremseanlegget virke på hjul sombærer 50% eller mer av kjøretøyets aktuelle totalvekt.


111 av 185 28.02.2014 19:43

2.3 Bremseanlegg hvor den foreskrevne driftsbremsevirkning ikke kan oppnås uten bruk av lagret energi, skal ha en optisk ellerakustisk varselinnretning som skal tre i funksjon før det trykk eller tilsvarende som står til rådighet for bremsing i noen avkretsene er sunket under 65% av beregningstrykket.

2.4 Traktor og motorredskap konstruert for en hastighet ikke over 30 km/t, kan ha separate betjeningsinnretninger for brems påhver side (styrebremser). Dersom kjøretøyet ikke utelukkende styres med disse, skal betjeningsinnretningene være slik plassertog utstyrt at de kan koples sammen og betjenes ved samme betjeningsbevegelse på en enkel måte.

2.5 Driftsbremseanleggets virkning skal prøves ved bremseprøve med kald brems etter § 26-5 nr. 3.1 og 3.2 og med varm bremsetter § 26-5 nr. 3.1 og 3.3.

I tabell 12 og 13 er kravene til driftsbremseanleggets virkning og prøvebetingelsene oppført.2.6 Ved lik betjeningskraft må den midlere maksimalretardasjon oppnådd ved bremseprøve med varm brems etter § 26-5 nr. 3.1

og 3.3 ikke være mindre enn 60% av den midlere maksimalretardasjon oppnådd ved bremseprøve med kald brems etter § 26-5nr. 3.1 og 3.2.

Krav til driftsbremseanleggets virkning på traktor og motorredskap ved bremseprøve med kald brems etter § 26-5 nr. 3.1 og 3.2 Tabell 12

Kjøretøy Traktor ogmotorredskapkonstruert for enhastighet over 50 km/t

Traktor ogmotorredskapkonstruert for enhastighet over 30 km/tmen ikke over 50 km/t

Traktor ogmotorredskapkonstruert for enhastighet ikke over 30km/t

Begynnelseshastighet V 60 km/t eller denhastighet kjøretøyet erkonstruert for dersom60 km/t ikke kanoppnås

Den hastighetkjøretøyet er konstruertfor

Den hastighetkjøretøyet er konstruertfor

Største betjeningskraft 60 kp 60 kp 60 kpStørste stopplengde i m(formel)

S = 0,15 V + (V²/115)m

S = 0,15 V + (V² /92)m S = 0,15 V + (V² /65)m

Tilsvarende minste midleremaksimalretardasjon

4,4 m/sek²(44%)

3,5 m/sek²(35,5%)

2,5 m/sek²(25,5%)

Krav til driftsbremseanleggets virkning på traktor og motorredskap ved bremseprøve med varm brems etter § 26-5 nr. 3.1 og 3.3 Tabell 13

Kjøretøy Traktor ogmotorredskapkonstruert for enhastighet over 50 km/t

Traktor ogmotorredskapkonstruert for enhastighet over 30 km/tmen ikke over 50 km/t

Traktor ogmotorredskapkonstruert for enhastighet ikke over 30km/t

Begynnelseshastighet V 80% av den hastighetkjøretøyet er konstruertfor, dog ikke over 60km/t

80% av den hastighetkjøretøyet er konstruertfor

80% av den hastighetkjøretøyet er konstruertfor

Største betjeningskraft 60 kp 60 kp 60 kpStørste stopplengde i m(formel)

S = 0,15 V + (V² /92)m S = 0,15 V + (V² /74)m S = 0,15 V + (V² /52)m

Tilsvarende minste midleremaksimalretardasjon

3,5 m/sek²(35,5%)

2,8 m/sek²(28,5%)

2,0 m/sek²(20,5%)

3. Nødbremseanlegg

3.1 Traktor og motorredskap uten belter konstruert for en hastighet over 50 km/t skal ha nødbremseanlegg.

3.2. Nødbremseanleggets virkning skal prøves ved bremseprøve med kald brems etter § 26-5 nr. 3.1 og 3.2.

I tabell 14 er kravene til nødbremseanleggets virkning og prøvebetingelsene oppført. Krav til nødbremseanleggets virkning på traktor og motorredskap uten belter konstruert for en hastighet av over 50 km/t bremseprøve medkald brems etter § 26-5 nr. 3.1 og 3.2 Tabell 14

Begynnelseshastighet V 60 km/t eller den hastighet kjøretøyet er konstruert for dersom 60km/t kan oppnås

Største betjeningskraft 60 kpStørste stopplengde (formel) S = 0,15 V + (V² /57,5)m


112 av 185 28.02.2014 19:43

Tilsvarende minste midlere maksimalretardasjon 2,5 m/sek² (25,5%) 4.1. Traktor og motorredskap konstruert for en hastighet av over 30 km/t skal ha betjenings- og overføringsinnretning for

parkeringsbremseanlegget som er uavhengig av driftsbremseanleggets betjenings- og overføringsinnretning.

På traktor og motorredskap konstruert for en hastighet ikke over 30 km/t, kan betjeningsinnretning, mekaniskoverføringsinnretning og bremseinnretning være felles for driftsbremseanlegget og parkeringsbremseanlegget.

4.2 Parkeringsbremseanlegget skal virke på hjul som bærer 25% eller mer av kjøretøyets vekt såvel med som uten last. Det måminst virke effektivt på ett hjul på hver side av kjøretøyet.

4.3 Parkeringsbremseanlegget skal kunne holde kjøretøyet med full last i ro i en helning på 16% eller mer.

4.4 Nødvendig betjeningskraft for å oppnå den forlangte bremsevirkning skal ikke overstige 40 kp for håndbetjent og 60 kp forfotbetjent anlegg.

5. Særskilte bestemmelser for traktor og motorredskap som skal trekke tilhenger

5.1 For traktor og motorredskap konstruert for en hastighet over 50 km/t som skal trekke tilhenger konstruert for en hastighet over30 km/t gjelder bestemmelsene i forskrift om krav til kjøretøy § 23-3 nr. 21-30.

5.2 Bremseopplegg på traktor for bremsing av tilhenger, som ikke omfattes av nr. 5.1, som oppfyller betingelsene i direktiv89/173/EØF, ev. som erstattet ved 2009/144/EF, skal godtas. Eventuell e-merking av traktoren i henhold til direktivet godtassom dokumentasjon.

6. EF-tilpasning

6.1 Jordbruks- eller skogbrukstraktor som oppfyller kravene i direktiv 76/432/EØF, eventuelt som endret ved direktiv82/890/EØF, direktiv 96/63/EF, direktiv 97/54/EF, anses å oppfylle bestemmelsene i nr. 1-4.

0 Endret ved forskrifter 23 des 2004 nr. 1810, 27 okt 2008 nr. 1157, 26 juli 2011 nr. 793.

§ 26-9. Bremseanlegg på tilhenger konstruert for en hastighet på over 40 km/t 1. Bestemmelsene i denne paragraf gjelder ikke for tilhenger gruppe O. De gjelder heller ikke for andre tilhengere dersom § 26-1

eller § 26-2 anvendes.

2. Tilhenger skal ha:

2.1 driftsbremseanlegg dersom tilhengerens største totalvekt er over 300 kg,

2.2 automatisk bremseanlegg dersom tilhengerens største totalvekt er over 1500 kg,

2.3 parkeringsbremseanlegg dersom tilhengerens største totalvekt er 750 kg eller mer.


3.1 Driftsbremseanlegget skal tåle en kraft på minst 100 kp på bremsepedalen.

3.2 Driftsbremseanlegget skal være av gjennomgående type når tilhengerens største totalvekt er over 2000 kg.

Driftsbremseanlegget skal være av gjennomgående eller påløpstype når tilhengerens største totalvekt ikke er over 2000kg.

3.3 Driftsbremseanlegget skal virke på alle hjul.

3.4 Tilhengerbremseanlegg som skal koples til trekkvognens bremsesystem må være slik at kravene til trekkvognens bremseanleggog dets virkning på trekkvognen er oppfylt selv om tilhengeren er tilkoplet.

3.5 Tilhengerens driftsbremseanlegg skal, når det har trykkluft- og eller vakuumoverføring, ha separat styre- og mateledning.

3.6 Trykklufttanker i driftsbremseanlegg på tilhenger skal ha et volum som multiplisert med forholdet mellom maksimalt tanktrykkog beregningstrykk skal være minst 5 og høyst 8 ganger det samlede maksimale slagvolum i bremsesylindrene eller tilsvarende.

3.7 Påløpsbrems skal ha en innretning som hindrer at bremsen trer i funksjon ved små retardasjoner. Forspenningen skal være merenn 2% og mindre enn 5% av tilhengerens største totalvekt.

3.8 Påløpsbrems skal ha støtdempende anordning som demper trykkstangens bevegelse i forhold til tilhengeren.

3.9 Påløpsbrems skal ha ryggesperre som kan tilsettes fra bilens førerplass eller ha innebygd ryggeautomatikk. Ryggesperre skalutløses automatisk ved kjøring forover.

3.9.1 Dersom den automatiske utløsningen av ryggesperren ikke er sikret ved en rent mekanisk innretning som virker ved atpåløpsinnretningen strekkes ut, skal det ved førerplassen være et lys- og/eller lydsignal som varsler føreren når ryggesperren ertilsatt. Signalet skal lett kunne ses og/eller høres.

3.9.2 Ryggesperren kan aktiveres ved at trekkvognens gir settes i revers og/eller ved en bryter eller tilsvarende, som ikke kan stå i«på»-stilling uten at det utøves en kraft på den. Bryteren må være slik koplet at eventuelt ryggelys på trekkvognen ikke kanlyse ved betjening av bryteren. Bestemmelsene i § 26-5 nr. 2.9 skal ikke være til hinder for anvendelse av bryter forryggesperre som foran nevnt.

3.9.3 Det godtas inntil videre at ryggesperren ved betjening ikke automatisk frigjør tilhengerens bremser.


113 av 185 28.02.2014 19:43

3.9.4 Ryggesperrens tilkopling til trekkvognen skal skje over en egen kontakt eller tilsvarende. Jordforbindelsen for elektriskryggesperre kan være i den vanlige lyskontakten.

3.10 For driftsbremseanlegg av påløpstype skal den forlangte bremsevirkning kunne oppnås ved utnyttelse av halve påløpsvegeneller mindre og en påløpskraft som er 15% av tilhengerens aktuelle totalvekt, dog mindre enn 250 kp.

3.11 Påløpsbrems skal være godkjent av Vegdirektoratet. Påløpsbremseanlegg godkjent av Statens Trafiksäkerhetsverk i Sverige,og som er merket med svensk typegodkjenningsnummer anses som godkjent av Vegdirektoratet.

3.11.1 Påløpsanordninger og hjulbremser skal på varig måte være merket med fabrikat og typebetegnelse, eller være merket medsvensk typegodkjenningsnummer.

Svensk typegodkjenningsnummer består av bokstavene TSV, et nummer og bok-staven P til slutt, eller av den spesieltutformede bokstaven T som inngår i Trafiksäkerhetsverkets emblem, et nummer og bokstavene Ps til slutt.

3.12 For driftsbremseanlegg av gjennomgående type skal den forlangte bremsevirkning kunne oppnås ved det styretrykk ellertilsvarende som gir foreskreven bremsevirkning på trekkvognen.

3.13 For tilhenger som har gjennomgående bremseanlegg med trykkluftoverføring skal summen av bremsekrefter på hjulperiferienvære slik at de tilsvarer en midlere maksimalretardasjon på 4,4 m/sek² (45%) ved et styretrykk ved koplingsdelen fortilhengerens styreledning på 4,6 ± 0,5 kp/cm² . Midlere maksimalretardasjon i avhengighet av styretrykk skal ligge innenfor detskraverte feltet i diagrammet angitt i § 26-5 nr. 2.27.

3.14 Tilhenger med største totalvekt over 3.500 kg skal ha utstyr for bremsekraftregulering dersom forholdet mellomaksellast/boggilast med full last er lik eller større enn 4:3 (1,33).

Tilhenger med trykkluftbremseanlegg og største totalvekt over 3.500 kg skal ha automatisk lastavhengigbremsekraftregulator på hver aksel/boggi.

Tilhenger som er slik konstruert at lasten alltid har samme angrepspunkt, kreves bare utstyrt med automatisklastavhengig bremsekraftregulator på en aksel/boggi. Denne bremsekraftregulatoren må regulere bremsekraften på alletilhengerens aksler/boggier.

Påhengsvogn som er slik innrettet at lasten hviler dels på bilen, dels på påhengsvognen, og som i tom tilstand er beregnetfor å transporteres på bilen, kreves ikke utstyrt med automatisk bremsekraftregulering.

Tilhenger som ikke kreves utstyrt med automatisk lastavhengig bremsekraftregulering skal ha manuelt betjentbremsekraftregulator som ikke må kunne stå i null-stilling når bremseslangen er tilkoplet.

3.15 På tilhenger med automatisk lastavhengig bremsekraftregulering skal bremsekraftregulatoren være slik justert at kravet i nr.3.12 er oppfylt ved vilkårlig last på tilhengeren.

På tilhenger med trykkluftbremseanlegg og manuelt betjent bremsekraftregulator skal kravet i nr. 3.12 være oppfylt medtilhengeren lastet til største totalvekt og bremsekraftregulatoren stilt på maksimum.

3.16 Tilhenger med største totalvekt over 3.500 kg skal ha automatisk etterstilling av bremsebåndene.

3.17 Driftsbremseanlegget skal prøves ved bremseprøve med kald brems etter § 26-5 nr. 3.1 og 3.2 og med varm brems etter §26-5 nr. 3.1 og 3.3.

I tabell 15 er kravene til driftsbremseanleggets virkning og prøvebetingelser oppført.3.18 Ved lik betjeningskraft må bremsekraften oppnådd på bremseprøve med varm brems etter § 26-5 nr. 3.1 og 3.3 ikke være

mindre enn 60% av bremsekraften oppnådd ved bremseprøve med kald brems etter § 26-5 nr. 3.1 og 3.2.

Krav til driftsbremseanleggets virkning på tilhenger konstruert for en hastighet av 40 km/t eller mer ved prøve med kald brems etter §26-5 nr. 3.1 og 3.2 og med varm brems etter § 26-5 nr. 3.1 og 3.3 Tabell 15

Bremseprøve Med kald brems Med varm bremsBegynnelseshastighet V 60 km/t 60 km/tMinste bremsekraft i % av summen av største aksellast/boggilast 45% 36%Tilsvarende minste midlere maksimalretardasjon 4,4 m/sek 3,5 m/sek 4. Automatisk bremseanlegg

4.1. Automatisk bremseanlegg skal virke på samtlige hjul og gi en bremsevirkning med kald brems som tilsvarer den som forlangtfor driftsbremseanlegget.

5. Parkeringsbremseanlegg

5.1 Parkeringsbremseanleggs betjeningsinnretning skal være slik plassert at den kan betjenes fra et sted som ligger ved tilhengerensdrag eller ved tilhengerens side. Det må ikke være nødvendig å bøye seg inn under kjøretøyet for å betjeneparkeringsbremseanlegget. Tilhenger med fjærbrems kreves ikke utstyrt med betjeningsinnretning for parkeringsbremseanlegg.

5.2 Mekanisk overføringsinnretning og bremseinnretning kan være felles for driftsbremseanlegget og parkeringsbremseanlegget.

5.3 Kravet til parkeringsbremseanlegg kan oppfylles ved fjærbrems e.l. som er slik innrettet at den trer i funksjon dersom dennødvendige energi, for å holde automatisk bremseanlegg aktivert, faller bort.

5.4 Parkeringsbremseanlegget skal virke på hjul som bærer 25% eller mer av kjøretøyets vekt såvel med som uten last. Det måminst virke effektivt på ett hjul på hver side av kjøretøyet.

2 2


114 av 185 28.02.2014 19:43

Kap. 27. Elektrisk utstyr, elektromagnetisk støy

5.5 Parkeringsbremseanlegget skal ved en betjeningskraft på 60 kp gi en bremsevirkning som er tilstrekkelig til å holde kjøretøyetmed full last i ro i en helning på 16% eller mer.


§ 26-10. Bremseanlegg for tilhenger konstruert for en hastighet ikke over 40 km/t og tilhengerredskap 1. Bestemmelsene i denne paragraf gjelder ikke for tilhenger gruppe O (eller for andre tilhengere dersom § 26-1 eller § 26-2

anvendes).

2. Tilhenger og tilhengerredskap skal ha:

2.1 Driftsbremseanlegg dersom tilhengerens eller tilhengerredskapens største totalvekt er over 4.000 kg.

2.2 Parkeringsbremseanlegg eller parkeringsklosser dersom tilhengerens eller tilhengerredskapens største totalvekt er over 750 kg.

3. Anlegg

3.1 Driftsbremseanlegget skal tåle en kraft på minst 100 kp på bremsepedalen

3.2 Driftsbremseanlegget skal være av gjennomgående type eller separat betjent når tilhengeren eller tilhengerredskapens størstetotalvekt er over 3.500 kg.

Driftsbremseanlegget skal være av gjennomgående type, av påløpstype eller separat betjent når tilhengerens ellertilhengerredskapens største totalvekt ikke er over 3.500 kg.

3.3 Driftsbremseanlegget skal virke på hjul som tilsammen bærer 50% eller mer av tilhengerens eller tilhengerredskapens sum avaksel-/boggilast såvel med som uten last.

3.4 Tilhengers eller tilhengerredskaps driftsbremseanlegg, som skal koples til trekkvognes bremsesystem, må være slik at kravenetil trekkvognens bremsesystem og dets virkning på trekkvognen er oppfylt, selv om tilhenger eller tilhengerredskap er tilkoplet.

3.5 Påløpsbrems skal ha innretning som hindrer at bremsen trer i funksjon ved små retardasjoner. Forspenningen skal være merenn 2% og mindre enn 5% av tilhengerens eller tilhengerredskapens største totalvekt.

3.6. Påløpsbrems skal ha støtdempende anordning som demper trykkstangens bevegelse i forhold til tilhengeren ellertilhengerredskapen.

3.7 For driftsbremseanlegg av påløpstype skal den forlangte bremsevirkning kunne oppnås ved utnyttelse av halve påløpsvegeneller mindre og en påløpskraft som er 15% av tilhengerens eller tilhengerredskapens aktuelle totalvekt, dog mindre enn 150 kp.

3.8 For driftsbremseanlegg av gjennomgående type skal den forlangte bremsevirkning kunne oppnås ved det styretrykk ellertilsvarende som gir foreskreven bremsevirkning på trekkvognen.

3.9 For driftsbremseanlegg som er separat betjent skal den forlangte bremsevirkning kunne opppnås ved en håndkraft på 20 kp.

3.11 Driftsbremseanleggets virkning skal prøves ved bremseprøve med kald brems etter § 26-5 nr. 3.1 og 3.2.

Begynnelseshastighet skal være 30 km/t. Samlet bremsekraft skal minst være lik 25% av summen av kjøretøyets størsteaksel-/boggilast. Dette tilsvarer en midlere maksimalretardasjon på 2,5 m/sek² med kjøretøy lastet til summen av størsteaksel-/boggilast.

4. Parkeringsbremseanlegg/parkeringsklosser

4.1 Parkeringsbremseanleggs betjeningsinnretning skal være slik plassert at den kan betjenes fra et sted som ligger ved tilhengerenseller tilhengerredskapens side. Det må ikke være nødvendig å bøye seg inn under kjøretøyet for å betjeneparkeringsbremseanlegget.

Tilhenger/tilhengerredskap med fjærbrems kreves ikke utstyrt med betjeningsinnretning for parkeringsbremsanlegg.4.2 Mekanisk overføringsinnretning og bremseinnretning kan være felles for driftsbremseanlegget.

4.3 Parkeringsbremseanlegget skal virke på hjul som bærer 25% eller mer av tilhengerens eller tilhengerredskapens vekt såvel medsom uten last. Det må minst virke på ett hjul på hver side av kjøretøyet.

4.4 Parkeringsbremseanlegget skal ved en betjeningskraft på 60 kp kunne gi en bremsevirkning som er tilstrekkelig for å kunneholde kjøretøyet med full last i ro i en helning på 16% eller mer.

4.5 Parkeringsklosser skal være varig festet til tilhengeren eller tilhengerredskapen.


§ 27-1. Generelt om elektrisk utstyr og elektromagnetisk støy1. Det elektriske ledningsnett skal være tilstrekkelig dimensjonert for den strømstyrke det skal føre. Ledninger skal være godt isolert og væreslik lagt opp og festet at de ikke utsettes for skadelig mekanisk eller kjemisk påkjenning eller skadelig varmepåkjenning. Sikringer skal væreriktig dimensjonert.

2. Det elektriske utstyr skal være slik innrettet at det ikke utvikler unødig elektromagnetisk støy.


115 av 185 28.02.2014 19:43

3. For motorvogner som har motor med elektrisk tenning, gjelder at det elektriske anlegget skal være utført og vedlikeholdt slik at denelektromagnetiske energien fra anlegget ved normal bruk ikke forstyrrer radio- og fjernsynsmottaking eller mottaking av annen radiotjeneste.

4. For alle kjøretøy i gruppe M, N og O gjelder at de ikke skal ha unødig og forstyrrende emisjon av elektromagnetisk støy og at de selv skalha en rimelig grad av immunitet overfor elektromagnetisk støy.

5. Nr. 4 trer i kraft 1. oktober 2002.

§ 27-2. Elektromagnetisk kompatibilitet for kjøretøy i gruppe M, N, og O (direktiv 72/245/EØF som endret ved direktiv 2004/104/EF,direktiv 2005/49/EF, direktiv 2005/83/EF og senest ved direktiv 2006/28/EF)1. Kravnivå: Direktiv 72/245/EØF som endret ved direktiv 2004/104/EF, direktiv 2005/49/EF, direktiv 2005/83/EF og senest ved direktiv2006/28/EF.

2. Virkeområde: Kjøretøy i gruppe M, N, og O. Kravene omfatter ikke ettermontert utstyr som ikke har en sikkerhetsmessig funksjon. Sliktutstyr skal ha en samsvarserklæring i henhold til prosedyren i direktiv 89/336/EØF om innbyrdes tilnærming av medlemsstatenes lovgivningom elektromagnetisk kompatibilitet og direktiv 1999/5/EF om radio- og teleterminalutstyr.


4. Ved godkjenning skal det fremlegges bevitnelse fra fabrikant eller kompetent uavhengig laboratorium som viser at kjøretøyet tilfredsstillerovennevnte krav. Dette gjelder ikke når kjøretøyet er ledsaget av et gyldig samsvarssertifikat eller er merket med typegodkjenningsnummer ihenhold til direktiv 70/156/EØF. Alternativt kan motorvogn, deler eller tekniske enheter være merket og godkjent etter ovennevnte krav.

5. Ikrafttredelse.

Kategori For godkj. av ny type kjt. For nye registreringerKjt. i gruppe M, N og O 1. juli 2006 1. januar 2009

0 Tilføyd ved forskrift 14 okt 2005 nr. 1226, endret ved forskrifter 30 juni 2006 nr. 867, 2 nov 2006 nr. 1204, 8 des 2006 nr. 1505, 17 april 2007 nr. 419.

§ 27-3. Elektromagnetisk støy fra kjøretøy i gruppe M, N og O1. Motorvogn som har motor som tilfredsstiller kravene i direktiv 72/245/EØF, eventuelt som endret ved direktiv 89/491/EØF, eller iECE-reg.nr. 10 serie 01 anses å tilfredsstille kravene i § 27-1 nr. 2 og 3.

2. Kjøretøy som tilfredstiller kravene i direktiv 72/245/EØF, som senest endret ved direktiv 95/54/EF, anses å tilfredsstille kravene i § 27-1nr. 2 og 4.

0 Endret ved forskrift 14 okt 2005 nr. 1226 (tidligere § 27-2).

§ 27-4. Elektromagnetiske egenskaper ved to- og trehjulede motorvogner (direktiv 97/24/EF kapittel 8)1. Kravnivå: Direktiv 97/24/EF kapittel 8 (Elektromagnetisk kompatibilitet for to- og trehjulede motorvogner og uavhengige tekniskeelektriske eller elektroniske enheter).


3. Alternativ standard: Komplekse komponenter (elektromotorer, termostater, elektroniske kort, mv.) som ikke er originalmontert og somikke utelukkende er beregnet for montering på to- og trehjulede motorvogner, kan alternativt tilfredsstille direktiv 89/336/EØF som endretved direktiv 92/31/EØF og direktiv 93/68/EØF (være CE-merket).


5. Ikrafttreden:


Alle 1. august 2002 17. juni 2003

0 Endret ved forskrifter 16 nov 2004 nr. 1470, 14 okt 2005 nr. 1226 (tidligere § 27-3).

§ 27-5. Elektromagnetisk støy fra to- og trehjulede motorvogner1. Bestemmelsene i denne paragraf gjelder ikke for to- og trehjulede motorvogner som omfattes av § 27-3.

2. Motorvogn som har motor som tilfredsstiller kravene i ECE-reg.nr. 10.01, anses å tilfredsstille kravene i § 27-1 nr. 2 og 3.


116 av 185 28.02.2014 19:43

Kap. 28. Lys, lyssignal, refleks

3. Komplekse komponenter (elektromotorer, termostater, elektroniske kort, mv.) som ikke er originalmontert og som ikke utelukkende erberegnet for to- og trehjulede motorvogner, kan alternativt tilfredsstille direktiv 89/336/EØF som endret ved direktiv 92/31/EØF og direktiv93/68/EØF (være CE-merket).

0 Endret ved forskrift 14 okt 2005 nr. 1226 (tidligere § 27-4).

§ 27-6. Elektromagnetisk støy fra traktorTraktor som har motor med elektrisk tenning som tilfredsstiller kravene i direktiv 75/322/EØF, eventuelt som endret ved direktiv

82/890/EØF, direktiv 97/54/EF, direktiv 2000/2/EF eller direktiv 2001/3/EF, eller direktiv 2009/64/EF, anses å tilfredsstille kravene i § 27-1nr. 2 og 3.

0 Endret ved forskrifter 14 okt 2005 nr. 1226 (tidligere § 27-5), 31 mai 2010 nr. 734.

§ 27-7. Elektromagnetisk støy for traktor i gruppe T5 som godkjennes etter 1. juli 2005Traktor i gruppe T5 som godkjennes etter 1. juli 2005 skal tilfredsstille kravene i direktiv 75/322/EØF som senest endret ved direktiv

2001/3/EF, eller direktiv 2009/64/EF.Ved godkjenning skal det fremlegges bevitnelse fra fabrikant eller kompetent uavhengig laboratorium som viser at traktor i gruppe T5


0 Tilføyd ved forskrift 23 des 2004 nr. 1810. Endret ved forskrifter 14 okt 2005 nr. 1226 (tidligere § 27-6), 30 nov 2005 nr. 1344, 8 mai 2006 nr. 486, 31 mai

2010 nr. 734.

§ 27-8. Elektromagnetisk støy for jordbruks- eller skogbrukstraktor som godkjennes før 1. juli 2005 (direktiv 2001/3/EF)1. Kravnivå:

Direktiv 75/322/EØF som senest endret ved direktiv 2001/3/EF.2. Virkeområde m.m.:

Bestemmelsen i denne paragraf gjelder for jordbruks- og skogbrukstraktorer.Bestemmelsene gjelder ikke for forsvarets militærtaktiske jordbruks- og skogbrukstraktorer.Bestemmelsene gjelder ikke for traktor som godkjennes etter 1. juli 2005.


Ingen.4. Godkjenning:

Ved godkjenning skal det fremlegges bevitnelse fra fabrikant eller kompetent uavhengig laboratorium som viser at jordbruks- ogskogbrukstraktor tilfredsstiller ovennevnte krav. Dette gjelder ikke når jordbruks- og skogbrukstraktor er ledsaget av gyldig samsvarssertifikatog/eller er merket med typegodkjenningsnummer i henhold til direktiv 74/150/EØF. Alternativt kan jordbruks- og skogbrukstraktor, delereller tekniske enheter være godkjent og merket i henhold til ovennevnte krav.

Ved typegodkjenning av en type jordbruks- og skogbrukstraktor, komponenter og separate tekniske enheter, skal det fremleggesdokumentasjon/bevitnelse/garanti fra fabrikant eller kompetent, uavhengig laboratorium for at direktiv 75/322/EØF som senest endret veddirektiv 2001/3/EF er tilfredsstilt.5. Ikrafttreden:

Denne paragraf trer i kraft 1. oktober 2002 for typegodkjenning av jordbruks- og skogbrukstraktorer og komponenter eller separatetekniske enheter og 1. oktober 2008 for registrering og ibruktagning av nye jordbruks- og skogbrukstraktorer og elektriske/elektroniskeenheter som komponenter eller separate tekniske enheter til jordbruks- og skogbrukstraktorer.

Til bruk som reservedeler på jordbruks- og skogbrukstraktorer som før 1. oktober 2002 er typegodkjent i henhold til direktiv75/322/EØF eller direktiv 77/537/EØF (avgasskrav for jordbruks- og skogbrukstraktorer) med eventuelle etterfølgende forlengelser ogutvidelser av slike typegodkjenninger, tillates det typegodkjenning, salg og første ibruktagning av komponenter og separate tekniske enheter.

0 Endret ved forskrifter 23 des 2004 nr. 1801 (tidligere § 27-6), 14 okt 2005 nr. 1226 (tidligere § 27-7).

§ 28-1. Krav til lysutstyr på bil og tilhenger til bil1. Ikrafttredelse

Bestemmelsene i denne paragraf trer i kraft som angitt i tabellen nedenfor.

Direktiv (grunndirektiv) Som senest endret ved Ikrafttreden vedtypegodkjenning av ny typebil

Ikrafttreden nyeregistreringer


117 av 185 28.02.2014 19:43

Direktiv (grunndirektiv) Som senest endret ved Ikrafttreden vedtypegodkjenning av ny typebil

Ikrafttreden nyeregistreringer

Direktiv 76/756/EØF Direktiv 91/663/EF 1. oktober 1998 1. oktober 1999Direktiv 76/756/EØF Direktiv 2007/35/EF 10. juli 2011 10. juli 2011Direktiv 76/756/EØF Direktiv 2008/89/EF 7. februar 2011 (gruppene M1

og N1)Direktiv 76/756/EØF Direktiv 2008/89/EF 7. august 2012 (øvrige

grupper)Direktiv 76/757/EØF Direktiv 97/29/EF 1. oktober 1998 1. oktober 1999Direktiv 76/758/EØF Direktiv 97/30/EF 1. oktober 1998 1. oktober 1999Direktiv 76/759/EØF Direktiv 89/277/EØF 1. oktober 1998 1. oktober 1999Direktiv 76/759/EØF Direktiv 1999/15/EF 1. april 2001Direktiv 76/760/EØF Direktiv 97/31/EF 1. oktober 1998 1. oktober 1999Direktiv 76/761/EØF Direktiv 89/517/EØF 1. oktober 1998 1. oktober 1999Direktiv 76/761/EØF Direktiv 1999/17/EF 1. april 2001Direktiv 76/762/EØF Direktiv 87/354/EØF 1. oktober 1998 1. oktober 1999Direktiv 76/762/EØF Direktiv 1999/18/EF 1. april 2001Direktiv 77/538/EØF Direktiv 1999/14/EF 1. april 2001Direktiv 77/539/EØF Direktiv 97/32/EF 1. oktober 1998 1. oktober 1999Direktiv 77/540/EØF Direktiv 1999/16/EF 1. april 2001

Uansett ikrafttreden av nye lyktedirektiver er det tillatt å selge og å ta i bruk reservedelslykter som er godkjent i henholdtil de respektive lyktedirektiver som gjaldt på det tidspunkt kjøretøyet ble registrert første gang.

2. Alle lys, lyssignaler og refleks på biler og deres tilhengere, med unntak av det som er angitt i nr. 3 og 4, skal være godkjent ogmontert slik at de tilfredsstiller kravene i direktivene angitt i tabellen.

Lykt for: Merking:(kode på lykt)

Direktiv: (grunndirektiv) Som senest endret ved: (gjeldende kravnivå)

Lysmontering Direktiv 76/756/EØF Direktiv 97/28/EF og direktiv 2007/35/EF ogdirektiv 2008/89/EF

Fjernlys R direktiv 76/761/EØF direktiv 89/517/EØF og direktiv 1999/17/EFNærlys C direktiv 76/761/EØF direktiv 89/517/EØF og direktiv 1999/17/EFKurve/tåkelys foran B direktiv 76/762/EØF direktiv 87/354/EØF og direktiv 1999/18/EFRyggelys AR direktiv 77/539/EØF direktiv 97/32/EFRetningslys 1, 2 eller 5 direktiv 76/759/EØF direktiv 89/277/EØF og direktiv 1999/15/EFNødsignallys 1, 2 eller 5 direktiv 76/759/EØF direktiv 89/277/EF og direktiv 1999/15/EFStopplys S1 eller S2 direktiv 76/758/EØF direktiv 97/30/EFStopplys midtmontert S3 direktiv 76/758/EØF direktiv 97/30/EFLys for kjennemerke bak direktiv 76/760/EØF direktiv 97/31/EFMarkeringslys foran (Parklys) A direktiv 76/758/EØF direktiv 97/30/EFMarkeringslys bak (Baklys) R direktiv 76/758/EØF direktiv 97/30/EFTåkelys bak F direktiv 77/538/EØF direktiv 89/518/EØF og direktiv 1999/14/EFParkeringslys (for tettbygdstrøk)

direktiv 77/540/EØF direktiv 1999/16/EF

Toppmarkeringslys A direktiv 76/758/EØF direktiv 97/30/EFSidemarkeringslys SM direktiv 76/758/EØF direktiv 97/30/EFRefleksanordninger I direktiv 76/757/EØF direktiv 97/29/EFKjørelys RL direktiv 76/758/EØF direktiv 97/30/EF

Tabellen viser typegodkjenningskravene for de forskjellige lykte- og reflekstyper. Når det gjelder antallet lykter og forhvilke kjøretøygrupper de skal eller kan anvendes, henvises det til lysmonteringsdirektivet (direktiv 76/756/EØF som senestendret ved direktiv 2008/89/EF).

3. Alternative standarder til direktivene i tabellen i nr. 2

a) ECE-regulativer

Lykt for: Merking:(kode pålykt)

ECE-Regulativ: Serie: Tillegg: Rettelse:


118 av 185 28.02.2014 19:43

Lykt for: Merking:(kode pålykt)

ECE-Regulativ: Serie: Tillegg: Rettelse:

Lysmontering 48 01 1 og 2 1 t.o.m. 4 til 01Fjernlys R 1 01 1 t.o.m. 6 1 til 01, 1 til tillegg 3

og 1 til rev. 45 02 1 t.o.m. 3 1 til rev. 38 04 1 t.o.m. 7 1 til tillegg 4 og 1 til rev. 320 02 1 t.o.m. 5 1 til tillegg 3 og 1 til rev. 231 02 1 t.o.m. 3 1 til rev. 137 03 1 t.o.m. 14 1 til tillegg 998 0099 00

Nærlys C 1 01 1 t.o.m. 6 1 til 01, 1 til tillegg 3og 1 til rev. 4

5 02 1 t.o.m. 3 1 til rev. 38 04 1 t.o.m. 7 1 til tillegg 4 og 1 til rev. 320 02 1 t.o.m. 5 1 til tillegg 3 og 1 til rev. 231 02 1 t.o.m. 3 1 til rev. 137 03 1 t.o.m. 14 1 til tillegg 998 0099 00

Tåkelys foran B 19 02 1 t.o.m. 6 1 til rev. 3Ryggelys AR 23 00 1 t.o.m. 5 1 til tillegg 4Retningslys 1, 2 eller 5 6 01 1 t.o.m. 7 1 og 2 til 01Nødsignallys 1, 2 eller 5 6 01 1 t.o.m. 7 1 og 2 til 01Stopplys S1 eller S2 7 02 1 t.o.m. 4 1 til tillegg 2Stopplys midtmontert S3 7 02 1 t.o.m. 4 1 til tillegg 2Lys for kjennemerkebak

4 00 1 t.o.m. 6

Markeringslys foran(Parklys)

A 7 02 1 t.o.m. 4 1 til tillegg 2

Markeringslys bak(Baklys)

R 7 02 1 t.o.m. 4 1 til tillegg 2

Tåkelys bak F 38 00 1 t.o.m. 5 1 til tillegg 3Parkeringslys (fortettbygd strøk)

77 00 1 t.o.m. 4 1 til 00

Toppmarkeringslys A 7 02 1, 2, 3 og 4 1 til tillegg 2Sidemarkeringslys SM 91 00 1 og 2Refleksanordning I 3 02 1, 2 og 3Kjørelys RL 87 00 1 1 til 00

b) Federal Motor Vehicle Safety Standards (FMVSS), Canada Motor Vehicle Safety Standards (CMVSS) og The Societyof Automotive Engineers (SAE) Standards

Lykt for: Merking: Standard nummer:Fjernlys DOT FMVSS nr. 108 eller CMVSS nr. 108Nærlys DOT FMVSS nr. 108 eller CMVSS nr. 108Markeringslys bak (baklys) DOT eller SAE-T FMVSS nr. 108, CMVSS nr. 108, SAE

J585 eller SAE J2040Retningslys bak DOT, SAE-I eller

SAE-AIFMVSS nr. 108, CMVSS nr. 108, SAEJ588 eller SAE J2261

Stopplys DOT eller SAE-S FMVSS nr. 108, CMVSS nr. 108, SAEJ586, SAE J1432, SAE J1957 eller SAEJ2261

4. Utover kravene i direktivene og alternative standarder (avvikene gjelder ikke ved EØF-typegodkjenning) tillates i tillegg

følgende annet lys- og refleksutstyr:

4.1 For kjørelys gjelder bestemmelsene i § 28-4 nr. 11.

4.2 For blått blinkende lys gjelder bestemmelsene i § 28-3 nr. 2.


119 av 185 28.02.2014 19:43

4.3 For gult blinkende lys gjelder bestemmelsene i § 28-3 nr. 3.

4.4 For taklykt for drosje gjelder bestemmelsene i § 28-4 nr. 12

4.5 For reklameskilter gjelder bestemmelsene i § 28-5 nr. 7

4.6 For arbeidslys gjelder bestemmelsene i § 28-5 nr. 8

4.7 For instrumentlys m.m. gjelder bestemmelsene i § 28-5 nr. 11

4.8 For refleksbjelke bak som indikerer kjøretøyets/vogntogets størrelse gjelder bestemmelsene i § 28-5 nr. 15 og § 28-20 nr. 1.

4.9 For fjernlys gjelder bestemmelsene i § 28-1 nr. 2 og 3 med følgende tillegg:

Antall: Inntil 4 ekstra, dvs. 6 totalt for N₃ - og M₃ -kjøretøy.Krav til lysstyrke: Den største lysstyrken for samtlige lykter for fjernlys som kan lyse samtidig (tillatt med vendebryter), måikke overstige 480 lux.Øvrige krav: Som bestemt i direktiv/standarder angitt i § 28-1 nr. 2 og 3.

4.10 Toppmarkeringslys

1. Foran på bil med bredde på 1.80 m eller mer tillates utover kravene i § 28-1 nr. 2 og 3 inntil 2 ekstra toppmarkeringslys(dvs. 4 totalt) fordelt med inntil to på førerhus og/eller to på påbygg. Lysene skal plasseres som angitt idirektiv/standarder som nevnt i § 28-1 nr. 2 og 3.

2. På bil med bredde 2,10 m eller mer tillates 3 hvite identifikasjonslys foran og 3 røde identifikasjonslys bak.PlasseringI bredden: Symmetrisk om kjøretøyets midtplan i lengderetningen. Lyktene skal være plassert slik at avstanden mellomdem er minimum 150 mm og maksimum 300 mm.I høyden: Som angitt i direktiv/standarder nevnt i § 28-1 nr. 2 og 3. For øvrig skal horisontalplanet som tangerer denøvre kanten på lyktens lysflate ikke være lavere enn horisontalplanet som tangerer den øvre kanten på frontrutensgjennomsiktige sone.I lengden: De fremre lyktene skal plasseres enten på førerhus eller på påbygg og de bakre lyktene skal plasseres bak påkjøretøyet.

4.11 For sidemarkeringslys gjelder bestemmelsene i direktiv/standarder som nevnt i § 28-1 nr. 2 og 3. Men på bil med bredde på1,80 m eller mer, tillates i tillegg på hver av bilens sider 2 stk. lykter av type kombinerte toppmarkeringslykter som lyser hvittforover og rødt bakover. Monteringskrav i høyden som for sidemarkeringslys og i lengden ikke mer enn 1000 mm fralastbærerens (eller gods-/passasjerrommets) respektive fremre og bakerste kant/begrensning. Avstanden for lyktene som ermontert på fremre begrensning, kan eventuelt økes slik at lyktene kan sees fra førerplassen gjennom bilens utvendige speil.Avstanden til andre lykter skal være min. 200 mm. Videre kan avstanden fra bilens ytre sideplan og ut til lyktens lysende flatevære maks. 50 mm dersom den er montert på en gummiarm eller lignende som gir etter for en kraft på 2 kp med angrepspunkti lyktens senter med kraftretning som følger horisontalplanet i bilens lengderetning.

På tilhenger kan det monteres lykter som nevnt i leddet ovenfor på begge sider foran og bak, med sammemonteringskrav som for bil.

4.12 For markeringslys bak (baklys) for bil og tilhenger, gjelder bestemmelsene i § 28-1 nr. 2 og 3 med følgende tillegg:

Antall: Inntil 10 ekstra (dvs. 12 totalt) fordelt med inntil 6 nede og 6 oppe.PlasseringI bredden: Som bestemt i direktiv/standarder som nevnt i § 28-1 nr. 2 og 3.For lykter som monteres nede skal høyden over bakken være: Ikke mindre enn 350 mm, ikke mer enn 1.500 mm, eller ikkemer enn 2.100 mm er dersom karosseriets form gjør det umulig å overholde grensen på 1500 mm (som angitt i direktivet).For lykter som monteres oppe, skal avstanden fra lyktens lysende flates øverste kant ikke være mer enn 400 mm frahorisontalplanet som tangerer bakpartens øverste kant.I lengden: Som bestemt i direktiv/standarder som nevnt i § 28-1 nr. 2 og 3.Alternative standarder:Lykter som er godkjent og merket etter SAE eller DOT standard godtas dersom fargen er tilnærmet i samsvar med angivelse idirektiv/standarder som nevnt i § 28-1 nr. 2 og 3.

4.13 For tåkelys bak gjelder bestemmelsene i § 28-1 nr. 2 og 3 med følgende tillegg: Bil og tilhenger kan være utstyrt med tåkelysbak.

4.14 For retningslys bak for bil og tilhenger gjelder bestemmelsene i § 28-1 nr. 2 og 3 med følgende tillegg:

Antall: To ekstra oppe.Plassering.I bredden: Som angitt i direktiv/standarder som nevnt i § 28-1 nr. 2 og 3. I høyden: Avstanden fra lyktens lysende flatesøverste kant skal ikke være mer enn 40 cm fra horisontalplanet som tangerer bakpartens øverste kant.Alternative standarder:Lykter som er godkjent og merket etter SAE eller DOT standarder godtas dersom fargen er tilnærmet i samsvar medangivelse i direktiv/standarder som nevnt i § 28-1 nr. 2 og 3.

4.15 For lykter for stopplys for bil og tilhenger gjelder bestemmelsene i § 28-1 nr. 2 og 3 med følgende tillegg:

Antall: To ekstra montert oppe.Plassering.I bredden: Som angitt i direktiv/standarder nevnt i § 28-1 nr. 2 og 3.I høyden: Avstanden fra lyktens lysende flates øverste kant skal ikke være mer enn 40 cm fra horisontalplanet som tangererbakpartens øverste kant.


120 av 185 28.02.2014 19:43

Alternative standarder: Lykter som er godkjent og merket etter SAE eller DOT standard godtas dersom fargen er tilnærmet isamsvar med angivelse i direktiv/standarder som nevnt i § 28-1 nr. 2 og 3.

4.16 For reflekterende merking på ambulansebil gjelder bestemmelsene i § 8-7 nr. 6.2 og 6.3.

0 Endret ved forskrifter 10 nov 2005 nr. 1290, 31 okt 2008 nr. 1184, 2 nov 2009 nr. 1331, 8 aug 2011 nr. 813, 27 sep 2011 nr. 955, 27 sep 2011 nr. 969.

§ 28-2. Krav til lysutstyr på to- og trehjulede motorvogner1. Ikrafttredelse

Bestemmelsene i denne paragraf trer i kraft som angitt i tabellen nedenfor.

Direktiv (grunndirektiv) Som senest endret ved Ikrafttredelse vedtypegodkjenning av ny typekjøretøy

Ikrafttredelse nyeregistreringer

Direktiv (grunndirektiv) Som senest endret ved Ikrafttredelse vedtypegodkjenning av ny typekjøretøy

Ikrafttredelse nyeregistreringer

Direktiv 93/92/EØF Ikke endret 1. oktober 1999 17. juni 2003Direktiv 93/92/EØF Direktiv 2000/73/EF 1. juli 2002 -Direktiv 97/24/EF kapittel 2 Ikke endret 1. oktober 1999 17. juni 2001Direktiv 2009/67/EF 1. januar 2010 2. Virkeområde: Alle kjøretøy som definert i artikkel 1 i direktiv 92/61/EØF, fra 9. november 2003 erstattet av direktiv

2002/24/EF, som senest endret ved direktiv 2003/77/EF.

3. Kravnivå: Direktiv 93/92/EØF (om montering av lys og lyssignaler på to- og trehjulede motorvogner), fra 1. juli 2002 somendret ved direktiv 2000/73/EF, eller direktiv 2009/67/EF, og direktiv 97/24/EF kapittel 2 (lykter og lyssignalinnretninger til to-og trehjulede motorvogner). Alle lys, lyssignaler og reflekser på to- og trehjulede motorvogner, med unntak av det som erangitt i nr. 4 og 5, skal være godkjent og montert slik at de tilfredsstiller kravene i direktivene angitt i tabellen. Kjøretøy måikke ha andre lykter eller refleksanordninger enn de som er påbudt eller tillatt etter denne paragraf.

Lykt for: Merking: (kode på lykt itillegg til e-merking)

Direktiv: (gjeldende kravnivå)

Lysmontering Direktiv 93/92/EØF som endret ved direktiv 2000/73/EF,eller direktiv 2009/67/EF

Fjernlys (ikke krav på moped) R, HR,MB eller MBH

Direktiv 97/24/EF kapittel 2

Nærlys R, HR, MB eller MBHFor moped ingen kode

Direktiv 97/24/EF kapittel 2

Tåkelys foran B Direktiv 97/24/EF kapittel 2Retningslys 11 foran og 12 bak Direktiv 97/24/EF kapittel 2Nødsignallys 11 foran og 12 bak Direktiv 97/24/EF kapittel 2Stopplys S1 eller S2 Direktiv 97/24/EF kapittel 2Lys for kjennemerke bak Ingen kode Direktiv 97/24/EF kapittel 2Markeringslys foran (Parklys) A Direktiv 97/24/EF kapittel 2Markeringslys bak (Baklys) R Direktiv 97/24/EF kapittel 2Tåkelys bak F Direktiv 97/24/EF kapittel 2Refleksanordninger (foran,bak, siden og pedaler)

I Direktiv 97/24/EF kapittel 2

Lyspærer Ingen kode Direktiv 97/24/EF kapittel 2

Tabellen viser typegodkjenningskravene for de forskjellige lykte- og reflekstyper. Når det gjelder antallet lykter og forhvilke kjøretøygrupper de skal eller kan anvendes, henvises det til lysmonteringsdirektivet (direktiv 93/92/EØF som endretved direktiv 2000/73/EF, eller direktiv 2009/67/EF).

4. Alternative standarder:

a) ECE-regulativer:

Lykt for: Merking: (kode på lykt itillegg til E-merking)

ECE-regulativ nummer:(gjeldende kravnivå)

Lysmontering 53.00Fjernlys (ikke krav på moped)

R, eller HR 1.00, 8.00 eller 20.02


121 av 185 28.02.2014 19:43

Lykt for: Merking: (kode på lykt itillegg til E-merking)

ECE-regulativ nummer:(gjeldende kravnivå)

Ingen kode 56.00 (kun moped)MB 57.00MBH 72.00HS2 82.00

Nærlys C eller CR 1.00, 8.00 eller 20.02Ingen kode 56.00 (kun moped)MB 57.00MBH 72.00HS2 82.00

Tåkelys foran B 19.02Retningslys 50 R i tillegg til 11 foran, 12

bak og 31 kombinert.50.00

1 foran og 2 bak 6.01Nødsignallys 50 R i tillegg til 11 foran, 12

bak og 31 kombinert.50.00

1 foran og 2 bak 6.01Stopplys 50 R 50.00

S 7.01Lys for kjennemerke bak 50 R 50.00

Ingen kode 4.00Markeringslys foran 50 R 50.00Parklys A 7.01Markeringslys bak (Baklys) 50 R 50.00

R 7.01Tåkelys bak F 38.00Refleksanordninger (foran,bak, siden og pedaler)

I 3.02

Lyspærer 37.03b) Federal Motor Vehicle Safety Standards (FMVSS), Canada Motor Vehicle Safety Standards (CMVSS) og The Society

of Automotive Engineers (SAE) Standards

Lykt for: Merking: Standard nummer:

Fjernlys DOT FMVSS nr. 108 eller CMVSS nr. 108Nærlys DOT FMVSS nr. 108 eller CMVSS nr. 108Markeringslys bak (baklys) DOT eller SAE FMVSS nr. 108, CMVSS nr. 108 eller

aktuell SAE-standardRetningslys DOT, SAE-I eller

SAE-AIFMVSS nr. 108, CMVSS nr. 108 ellerSAE J131

Stopplys DOT eller SAE-S FMVSS nr. 108, CMVSS nr. 108 ellerSAE J1167

5. Annet tillatt lysutstyr.

- Nær-/fjernlys kan være koblet slik at de tennes automatisk når motoren er i gang. Tenning av lysene kan også skje vedat kjøretøyet settes i bevegelse.

- For blått blinkende lys gjelder bestemmelsene i § 28-6 nr. 9 og § 28-7 nr. 8.- For gult blinkende lys gjelder bestemmelsene i § 28-3 nr. 3.- For reklameskilt gjelder bestemmelsene i § 28-9.- For instrumentlys m.m. gjelder bestemmelsene i § 28-9.- Lykter for baklys, stopplys og retningslys som er godkjent og merket etter SAE eller DOT standard godtas dersomfargen er tilnærmet i samsvar med angivelse i direktiv/standarder som nevnt i § 28-2 nr. 3 eller nr. 4.

6. Godkjenning: Ved godkjenning skal det fremlegges bevitnelse fra fabrikant eller kompetent uavhengig laboratorium som viserat motorvognen tilfredsstiller ovennevnte krav. Dette gjelder ikke når motorvognen er ledsaget av gyldig samsvarssertifikatog/eller er merket med typegodkjenningsnummer i henhold til direktiv 92/61/EØF, fra 9. november 2003 erstattet av direktiv2002/24/EF, som senest endret ved direktiv 2003/77/EF. Alternativt kan motorvogn, deler eller tekniske enheter være godkjentog merket i henhold til ovennevnte krav.

0 Endret ved forskrifter 16 nov 2004 nr. 1470, 27 sep 2011 nr. 969, 1 nov 2011 nr. 1068.

§ 28-3. Generelt om lysutstyr (Bestemmelsene i denne paragraf gjelder ikke for kjøretøy som omfattes av § 28-1 og § 28-2)


122 av 185 28.02.2014 19:43

1. Kjøretøy må ikke ha andre lykter eller refleksanordninger enn de som er påbudt eller tillatt etter kap. 28.

Bil eller tilhenger til bil som tilfredsstiller kravene i direktiv 76/756/EØF, som endret ved direktiv 80/233/EØF, direktiv82/244/EØF, direktiv 83/276/EØF, direktiv 84/8/EØF, direktiv 89/278/EØF og direktiv 91/663/EØF, eller kravene iECE-reg.nr. 48, tillegg 2, anses å oppfylle bestemmelsene i dette kapittel når det gjelder montering (herunder antall) av lys,lyssignal og refleks.

Jordbruks- eller skogbrukstraktor som tilfredsstiller kravene i direktiv 78/933/EØF, eventuelt som endret ved direktiv82/890/EØF, direktiv 97/54/EF, direktiv 1999/56/EF eller direktiv 2006/26/EF, eller direktiv 2009/61/EF anses å oppfyllebestemmelsene i dette kapittel når det gjelder montering (herunder antall) av lys, lyssignal og refleks. Dog er det krav omstopplys for jordbruks- eller skogbrukstraktor som typegodkjennes etter 1. januar 2001 og/eller som registreres etter 1. januar2002. Lykter på jord- eller skogbrukstraktor som tilfredsstiller direktiv 79/532/EØF, eventuelt som endret ved direktiv82/890/EØF eller direktiv 97/54/EF, eller direktiv 2009/68/EF anses å oppfylle kravene til lykter i dette kapittel.

To- og trehjulede motorvogner som tilfredsstiller kravene i direktiv 93/92/EØF anses å oppfylle bestemmelsene i dettekapittel når det gjelder montering av lys, lyssignal og refleks (herunder antall).

2. Motorvogn som nyttes som utrykningskjøretøy skal ha en eller flere varsellykter som enkeltvis eller samlet gir blinkende, blåttlys til alle sider. Lykten(e) skal være montert på eller i nærheten av taket. I tillegg til dette kan det monteres varsellykter påbilens sideflater som for eksempel speil og skjermer. For innvendig montert varsellykt som er montert bak frontvinduet skalmonteringen være tett til vindusflaten slik at det ikke oppstår reflekterende lys i vindusflaten. Lyktens ytre begrensning skalikke strekke seg mer enn 8 cm ovenfor vinduets nederste kant (avgrensning mot gummilist og lignende). Lykten skal koblesover egen bryter som gir strømtilførsel kun når de øvrige blålysene er tent.

2.1 Lyktene skal tilfredsstille minst ett av følgende krav:

a) Være E-merket med symbolet B i henhold til ECE-reg.nr. 65.b) Være godkjent og merket i henhold til SAE J 595, SAE J 845 eller SAE J 1318.c) Være godkjent og merket i henhold til annen standard med tilsvarende krav som i alt. a.

2.2 Lyset skal være synlig til alle sider og innenfor en vertikalvinkel fra minst 5° over til minst 5° under horisontalplanet gjennomlyktens sentrum. De skal være montert slik at lyskjeglens senterlinje er horisontal.

2.3 Lykten(e) skal være plassert godt synlig og slik at lyset virker minst mulig sjenerende for føreren. De skal være montert slik atlyskjeglens senterlinje danner et horisontalt plan under dreiningen.

2.4 Varsellyset skal være sammenkoplet med kontrollampe som er godt synlig fra førerens plass og som viser når varsellyset er ifunksjon. Dette gjelder ikke for varsellykter med magnetfeste hvor uttak for sigarettenner brukes som strømkilde.

2.5 For lys som bare virker fremover gjelder, i stedet for nr. 2.2 - 2.4, egne bestemmelser, se § 28-5 nr. 12, § 28-6 nr. 9, § 28-7nr. 8, § 28-9 nr. 8, § 28-10 nr. 8 og § 28-15 nr. 1.

3. Motorvogn som under arbeid på veg nyttes i strid med bestemmelsene i trafikkreglene (jf. vegtrafikkloven § 11), eller somnyttes på en slik måte at den kan være til særlig fare for annen trafikk, skal ha minst en varsellykt som gir blinkende gult lys tilalle sider.

Motorvogn som nyttes for å ledsage og varsle spesielle transporter som kan være til særlig fare for annen trafikk, skalogså ha minst en slik lykt.


a) Være E-merket med symbolet A i henhold til ECE-reg.nr. 65.b) Være godkjent og merket i henhold til SAE J 595, SAE J 845 eller SAE J 1318.c) Være godkjent og merket i henhold til annen standard med tilsvarende krav som i alt. a.

3.2 Lyset skal være synlig til alle sider og innenfor en vertikalvinkel fra minst 5° over til minst 5° under horisontalplanet gjennomlyktens sentrum.

3.3 Lykten(e) skal være plassert godt synlig og slik at lyset virker minst mulig sjenerende for føreren. De skal være montert slik atlyskjeglens senterlinje danner et horisontalt plan under dreiningen.

3.4 Varsellyset skal være sammenkoplet med kontrollampe som er godt synlig fra førerens plass og som viser når varsellyset er ifunksjon.

4. Lykter eller refleksanordninger (unntatt på motorsykkel med sidevogn) som har samme funksjon og som det er to eller flereav, skal være montert i et like antall og parvis være plassert jevnhøyt, en på hver side og i like stor avstand fra kjøretøyetsytterste kanter. Lysene eller refleksene fra disse skal ha samme farge og tilnærmet samme lysstyrke. Lykter som har sammefunksjon, må være koplet slik at de bare kan lyse samtidig.

5. Den samlede lysstyrke for fjernlyslykter som kan lyse samtidig må være mindre enn 225.000 candela (tilsvarende 360 lux i enavstand av 25 m fra lykten).

6. Belysninger og lysstyrker som er angitt i disse bestemmelser, skal for lykter med halogenpære måles ved den spenning som erangitt i rubrikken for prøvespenning i tabell 1, og når lyktene er riktig innstilt. Andre lykter skal måles med en spenning som erlik merkespenningen (unntatt ved innstilling av lyktene) og når lyktene er riktig innstilt.

7. Lykter med forskjelling funksjon kan bygges sammen (kombineres) dersom de hver for seg fyller de fastsatte krav.

Refleksanordninger kan bygges inn i lykter (kombineres med lykter) dersom kravene til lyktene og refleksanordningeneer oppfylt.

8. En kombinasjon av to eller flere lykter, enten de er identiske eller ikke, men som har samme funksjon og samme farge, skalanses å være en enkelt lykt hvis projeksjonen av deres lysende flater på vertikalplanet loddrett på kjøre tøyets lengdeakseutgjør 50 % eller mer av det minste rektangel som kan omskrives de nevnte lysende flaters projeksjoner.

En enkelt lysende flate i form av et bånd skal anses å være to eller et like antall av lykter hvis det er plassert symmetriskom kjøretøyets lengdeakse og det strekker seg så lang ut mot hver side av kjøretøyet at den lysende flates ytterkant er mindreenn 40 cm fra kjøretøyets ytterste kant og båndet har en lengde på minst 80 cm. Belysningen av slik flate skal skje fra minst 2


123 av 185 28.02.2014 19:43

lyskilder plassert så nær som mulig mot ytterkantene. Den lysende flate kan bestå av flere elementer dersom betingelsene somer nevnt i første ledd er oppfylt.

Bestemmelsene i dette nummer gjelder dog ikke for nærlys, kurve-/tåkelys, hjelpefjernlys og ryggelys.9. Lykteglass og refleksanordninger skal ha slik overflate at de er lette å holde rene og være fargebestandige.

10. Lykter og refleksanordninger skal være solide og mest mulig støv- og vanntette. De skal være slik konstruert og så godt festettil kjøretøyet at vibrasjon eller utilsiktet endring av lyktenes stilling ikke finner sted. Lykter som gir nærlys, kurve-/tåkelys ellerryggelys, må være slik innrettet at de kan innstilles nøyaktig på sikker måte. Lykter og refleksanordninger på kjøretøy skalvære i god stand.

11. På kjøretøy hvor det i praksis ikke er mulig å montere lyktene slik at det som er fastsatt i disse bestemmelser oppfylles, kandet benyttes «lysbjelke» (dvs. en bjelke som lyktene er montert på og som kan anbringes på og tas av kjøretøyet).

12. De respektive fargene på lysene skal være slik at de ligger innenfor et område i fargediagrammet som er avgrenset av linjergjennom punktene med fargekoordinater som angitt i tabell 2.

Unntatt for gult nær-/fjernlys, tillates ikke fargede pærer for å oppnå riktig farge på lysene. Dette gjelder likevel ikkepære som er merket i henhold til ECE-reg.nr. 37 eller annen standard med tilsvarende krav, f.eks. e-merket.

13. Pærer til lykter skal være godkjent og merket i henhold til ECE-reg.nr. 37 eller annen standard med tilsvarende krav, f.eks.e-merket.

Tabell 1

Merkespenning Wattforbruk Prøvespenning Type pærer6 volt 55 watt 6,3 volt H₁ -H₂ -H12 volt 55 watt 13,2 volt H₁ -H₂ -H24 volt 70 watt 28,0 volt H₁ -H₂ -H12 volt 60/55 watt 13,2 volt H24 volt 75/70 watt 28,0 volt H Tabell 2

Hvitt lysx y

Hjørnepunkt 1:Hjørnepunkt 2:Hjørnepunkt 3:Hjørnepunkt 4:Hjørnepunkt 5:Hjørnepunkt 6:

0,3100,3100,4420,5000,5000,453

0,3480,2820,3820,3820,4400,440

Gult lysx y

Hjørnepunkt 1:Hjørnepunkt 2:Hjørnepunkt 3:Hjørnepunkt 4:

0,5240,5400,4760,466

0,4420,4520,5160,500

Oransje lysx y


0,5460,6120,6180,560

0,4260,3820,3820,440

Rødt lysx y


0,6450,7210,7350,665

0,3350,2590,2650,335

Blått lysx y


0,0900,1480,2330,186

0,1370,0250,1670,214

0 Endret ved forskrifter 21 des 2006 nr. 1634, 19 jan 2007 nr. 54, 27 sep 2011 nr. 969, 11 april 2012 nr. 305 (i kraft 1 mai 2012).

3

3

3

4

4


124 av 185 28.02.2014 19:43

§ 28-4. Lysutstyr som bil skal ha (Bestemmelsene i denne paragraf gjelder ikke for kjøretøy som omfattes av § 28-1) FJERNLYS1. Bil skal ha enten to eller fire lykter som gir hvitt eller gult fjernlys.

1.1 Lyktene skal tilfredstille minst ett av følgende krav (Lyktene kan være merket i kombinasjon med nærlys):

a) Være E-merket med symbolene R (ECE-reg.nr. 1), SR (ECE-reg.nr. 5), HR (ECE-reg.nr. 8) eller HC/R eller HC(ECE-reg.nr. 20), hhv. serie 01/03/02/04/02, tillegg 3/-/2/4/3/, rettelse 1/1/-/-/.

b) Være e-merket med symbolet R i henhold til direktiv 76/761/EØF, som endret ved direktiv 87/354/EØF og direktiv89/517/EØF.

c) Være godkjent og merket i henhold til annen standard med tilsvarende krav som i alt. a eller b.1.2 Lyktene skal være slik innstilt at de belyser vegbanen minst 100 m fremover.

1.3 Lyktene skal være koblet slik at de ikke kan lyse uten at parkeringslys, baklys og lys for kjennemerke samtidig er tent. Dettekrav gjelder dog ikke ved bruk av lyshorn.

1.4 Fjernlyset skal være sammenkoplet med kontrollampe som er godt synlig fra førerens plass og som viser når fjernlyset er tent.

1.5 Lykter for fjernlys skal være plassert foran på bilen og slik montert at lyset ikke er til sjenanse for sjåføren verken direkte ellerindirekte gjennom innvendige - utvendige speil og/eller bilens øvrige reflekterende flater.

1.6 Lyktene kan tennes enten samtidig eller parvis. Ved skifte fra nærlys til fjernlys skal minst to lykter for fjernlys tennes. Vedskifte fra fjern til nærlys skal alle lykter for fjernlys slukkes samtidig.

NÆRLYS2. Bil skal ha to lykter foran som gir hvitt eller gult nærlys.

2.1 Lyktene skal tilfredsstille minst ett av følgende krav (Lyktene kan være merket i kombinasjon med fjernlys):

a) Være E-merket med symbolene C (ECE-reg.nr. 1), HC (ECE-reg.nr. 5), SC (ECE-reg.nr. 8) eller HC/R eller HR(ECE-reg.nr. 20), hhv. serie 01/03/02/04/02/, tillegg 3/-/2/4/3/, rettelse 1/1/-/-/.

b) Være e-merket med symbolet C i henhold til direktiv 76/761/EØF, som endret ved direktiv 87/354/EØF og direktiv89/517/EØF.

c) Være godkjent og merket i henhold til annen standard med tilsvarende krav som i alt. a eller b.2.2 Lyktene skal være slik innstilt at de belyser vegbanen minst 40 m fremover.

2.3 Lyktene skal være plassert slik at høyden fra vegbanen til nederste kant av den lysende flaten er 50 cm eller mer, men høydenfra vegbanen til øverste kant av den lysende flaten skal være mindre enn 120 cm. Målene skal tas når bilen er ubelastet.

Dersom bilen påmonteres spesielt utstyr (f.eks. snøplog) som dekker de ordinære lyktene som gir nærlys, kan detmonteres ekstra lykter for nærlys i den høyde som er nødvendig.

2.4 Lyktene skal være plassert slik på hver side at den lysende flates ytterkant er mindre enn 40 cm fra bilens ytterste kant, og slikat den lysende flates ytterkant ikke ligger innenfor ytterste kant av den lysende flaten i fjernlyset.

2.5 Avstanden mellom innerste kant av de lysende flatene på lyktene skal være 60 cm eller mer.

2.6 Lykter som er plassert slik på bilen at deres øverste kant ligger mer enn 120 cm over vegbanen (jf. nr. 2.3 siste ledd), må væreinnstilt slik at belysningen 25 m foran lyktene er mindre enn 0,7 lux i ethvert punkt som ligger 110 cm eller mer overvegbanen.

2.7 Lyktene skal være koplet slik at de ikke kan lyse uten at parkeringslys, baklys og lys for kjennemerke samtidig er tent.

Dersom det nyttes atskilte lykter for fjern- og nærlys, skal nærlysene være koplet slik at de også lyser når fjernlysene ertent.

2.8 Avblendingsbryteren skal være slik innrettet og plassert at den kan betjenes på lett og sikker måte.

PARKERINGSLYS3. Bil skal ha to lykter foran som gir hvitt parkeringslys.


a) Være E-merket med symbolet A i henhold til ECE-reg.nr. 7, serie 01, tillegg 4, rettelse 2.b) Være e-merket med symbolet A i henhold til direktiv 76/758/EØF, som endret ved direktiv 87/354/EØF og direktiv

89/516/EØF.c) Være godkjent og merket i henhold til annen standard med tilsvarende krav som i alt. a eller b.

3.2 Lyset fra hver av lyktene skal være synlig innenfor en vertikalvinkel fra minst 15° over til minst 15° under horisontalplanetgjennom lyktens sentrum, og innenfor en horisontalvinkel fra minst 45° innover til minst 80° utover målt fra vertikalplanetgjennom lyktens sentrum som er parallelt med bilens lengdeakse.

3.3 Lyktene skal være plassert slik at høyden fra vegbanen til nederste kant av den lysende flaten er 40 cm eller mer, men høydenfra vegbanen til øverste kant av den lysende flaten skal være mindre enn 150 cm. Målene skal tas når bilen er ubelastet.

3.4 Lyktene skal være plassert slik på hver side at den lysende flates ytterkant er mindre enn 40 cm fra bilens ytterste kant.

3.5 Lyktene skal være koplet slik at de alltid lyser når fjernlys, nærlys, baklys, lys for kjennemerke, hjelpefjernlys, kurve-/tåkelys,markeringslys, arbeidslys eller tåkebaklys er tent.

MARKERINGSLYS


125 av 185 28.02.2014 19:43

4. Bil skal ha minst to lykter foran som gir hvitt markeringslys fremover, når bilen har en bredde på 230 cm eller mer.



89/516/EØF.c) Være godkjent og merket i henhold til annen standard med tilsvar ende krav som i alt. a eller b.

4.2 Lyktene skal være plassert på førerhusets eller karosseriets øvre hjørner, slik at den lysende flates ytterkant er mindre enn 40cm fra bilens ytterste kant.

4.3 Lyktene skal være koplet slik at de alltid lyser når fjernlys, nærlys, parkeringslys, baklys, lys for kjennemerke, hjelpefjernlys,kurve-/tåkelys, tillatte markeringslys, arbeidslys eller tåkebaklys er tent.

RETNINGSLYS5. Bil skal ha minst to lykter foran, minst to bak og minst en på hver side som gir oransje, blinkende retningslys.


a) Være E-merket med symboler som angitt med kombinasjoner i henhold til ECE-reg.nr. 6, serie 01, tillegg 5, rettelse 2.b) Være e-merket med symboler som angitt med kombinasjoner i henhold direktiv 76/759/EØF, som endret ved direktiv

87/354/EØF og direktiv 89/277/EØF.c) Være godkjent og merket i henhold til annen standard med tilsvarende krav som i alt. a eller b.

5.2 Retningslys foran og på siden kan kombineres i en lykt, dersom lyset er synlig innenfor de vinkler som er angitt i nr. 5.3.

5.3 Lyset fra hver av lyktene foran og bak skal være synlig innenfor en vertikalvinkel fra minst 15° over til minst 15° underhorisontalplanet gjennom lyktens sentrum og innenfor en horisontalvinkel fra minst 45° innover til minst 80° utover fra etvertikalplan gjennom lyktenes sentrum som er parallelt med bilens lengdeakse.

Lyset fra hver av lyktene på siden skal være synlig innenfor en vertikal vinkel fra minst 15° over til minst 5° underhorisontalplanet i lyktenes sentrum når lyktene er plassert slik at høyden fra vegbanen til den nederste kant av den lysendeflaten er mindre enn 100 cm, og fra minst 15° over til minst 15° under dette planet når høyden er 100 cm eller mer.

Lyset skal videre være synlig bakover og ut fra bilen innenfor en horisontalvinkel fra ikke over 5° til minst 60°, målt fraet vertikalplan gjennom lyktens sentrum som er parallelt med bilens lengdeakse.

5.4 Lyktene skal være plassert slik at høyden fra vegbanen til nederste kant av den lysende flaten er 35 cm eller mer for lykterforan og bak, og 50 cm eller mer for sidelykter. Høyden fra vegbanen til øverste kant av den lysende flaten skal være mindreenn 150 cm. Når det på grunn av bilens konstruksjon er nødvendig, kan dog høyden fra vegbanen til øverste kant av denlysende flaten økes til maksimalt 190 cm. Målene skal tas når bilen er ubelastet.

Avstanden fra bilens fremre begrensning til nærmeste del av den lysende flaten i sidelyktene må være mindre enn avbilens totale lengde.

5.5 Lyktene foran og bak skal være plassert slik på hver side at den lysende flates ytterkant er mindre enn 40 cm fra bilens ytterstekant.

5.6 Retningslys skal være sammenkoplet med kontrollampe og/eller lydsignal som skal kunne sees og/eller høres fra førerens plass,og tre i funk sjon samtidig med retningslysene og vise om disse fungerer korrekt.

5.7 Blinkfrekvensen for retningslysene skal være 90 ± 30 blink pr. minutt.

5.8 Betjeningsinnretningen for retningslyset må være slik innrettet at lysene på høyre side settes i funksjon når den beveges iurviserens dreinings retning eller mot høyre, og at lysene på venstre side settes i funksjon når den beveges mot urviserensdreiningsretning eller mot venstre.

NØDSIGNALLYS6. Bil skal ha minst to lykter foran, minst to bak og eventuelt minst en på hver side som gir oransje, blinkende nødsignallys.

6.1 Lyktene må oppfylle de krav som er angitt i nr. 5.1 - 5.5 og nr. 5.8.

6.2 Når nødsignallyset er i funksjon, skal enten alle lyktene blinke samtidig eller fremre lyktepar skal blinke vekselvis med detbakre.

6.3 Dersom nødsignallyset kan settes i funksjon mens bilen er i bevegelse, skal det være sammenkoplet med egen kontrollampeog/eller lydsignal som skal kunne sees og/eller høres fra førerens plass, og tre i funksjon samtidig med nødsignallysene.

BAKLYS7. Bil skal ha minst to lykter bak som gir rødt baklys.


a) Være E-merket med symbolet RD i henhold til ECE-reg.nr. 7, serie 01, tillegg 4, rettelse 2.b) Være e-merket med symbolet R i henhold til direktiv 76/758/EØF, som endret ved direktiv 87/354/EØF og direktiv




126 av 185 28.02.2014 19:43

7.3 Lyktene skal være plassert slik at høyden fra vegbanen til nederste kant av den lysende flaten er 35 cm eller mer, men høydenfra vegbanen til øverste kant av den lysende flaten skal være mindre enn 150 cm. Når det på grunn av bilens konstruksjon ernødvendig, kan dog høyden fra vegbanen til øverste kant av den lysende flaten økes til maksimalt 190 cm. Målene skal tas nårbilen er ubelastet.

7.4 Minst en av lyktene skal være plassert slik på hver side at den lysende flates ytterkant er mindre enn 40 cm fra bilens ytterstekant.

7.5 Avstanden fra bilens bakerste punkt til nærmeste del av lykteglasset skal være mindre enn 100 cm.

7.6 Lyktene skal være koplet slik at de alltid lyser når fjernlys (unntatt ved bruk av lyshorn), nærlys, parkeringslys, lys forkjennemerke, hjelpefjernlys, kurve-/tåkelys, markeringslys, arbeidslys eller tåkebaklys er tent.

STOPPLYS8. Bil skal ha minst to lykter bak som gir rødt stopplys og som tennes straks driftsbremsen betjenes.


a) Være E-merket med symbolet S1/S2 i henhold til ECE-reg.nr. 7, serie 01, tillegg 4, rettelse 2.b) Være e-merket med symbolet S i henhold til direktiv 76/758/EØF, som endret ved direktiv 87/354/EØF og direktiv

89/516/EØF.c) Være godkjent og merket i henhold til annen standard med tilsvar ende krav som i alt. a eller b.


8.3 Lyktene skal være plassert slik at høyden fra vegbanen til nederste kant av den lysende flaten er 35 cm eller mer, men høydenfra vegbanen til øverste kant av den lysende flaten skal være mindre enn 150 cm. Når det på grunn av bilens konstruksjon ernødvendig, kan dog høyden fra veg banen til øverste kant av den lysende flaten økes til maksimalt 190 cm. Målene skal tas nårbilen er ubelastet.

8.4 Dersom det benyttes en ekstra lykt for stopplys, skal den være midt montert, og den må, når den betraktes rett bakfra, væreplassert høyst på bilens tak, og ikke lavere enn 15 cm under bakvinduets nedre kant. Lykten skal tilfredsstille nr. 8.1 elleramerikanske spesifikasjoner.

REFLEKS9. Bil skal ha minst to røde refleksanordninger bak.

9.1 Refleksanordningene skal tilfredsstille minst ett av følgende krav:

a) Være E-merket og av klasse I i henhold til ECE-reg.nr. 3, serie 02, tillegg 1.b) Være e-merket og av klasse I i henhold til direktiv 76/757/EØF, eventuelt som endret ved direktiv 87/354/EØF.c) Være godkjent og merket i henhold til annen standard med tilsvar ende krav som i alt. a eller b.

9.2 Refleksen fra hver av refleksanordningene skal være syn lig innenfor en vertikalvinkel fra minst 15° over til minst 15° underhorisontalplanet gjennom refleksanordningens sentrum, og innenfor en horisontalvinkel fra minst minst 30° innover til minst30° utover målt fra vertikalplanet gjennom refleksanordningens sentrum som er parallelt med bilens lengdeakse.

9.3 Refleksanordningene skal være plassert slik at høyden fra vegbanen til nederste kant av den reflekterende flaten er 35 cm ellermer, men høyden fra vegbanen til øverste kant av den reflekterende flaten skal være mindre enn 90 cm. Målene skal tas nårbilen er ubelastet.

9.4 Minst en refleksanordning skal være plassert slik på hver side at den reflekterende flates ytterkant er mindre enn 40 cm frabilens ytterste kant.

9.5 Refleksanordningene skal være slik montert at den lysreflekterende flaten står vertikalt og vinkelrett på bilens lengdeakse. Nårdet er nødvendig på grunn av bilens konstruksjon, tillates dog et avvik på ±5° i så vel horisontal som vertikal dreiningsretning.

9.6 Refleksanordningene skal ha enkel og regelmessig form. De må dog ikke være trekantet.

LYS FOR KJENNEMERKE10. Bil skal ha lykt(er) bak som gir hvitt lys for kjennemerke.


a) Være E-merket i henhold til ECE-reg.nr. 4, tillegg 4.b) Være e-merket i henhold til direktiv 76/760/EØF, eventuelt som endret ved direktiv 87/354/EØF.c) Være godkjent og merket i henhold til annen standard med tilsvarende krav som i alt. a eller b.

10.2 Lykten skal være plassert slik at lysstrålene fra det punkt i lyktens lysende flate som ligger lengst fra kjennemerket, danner envinkel på 8° eller mer med kjennemerket i ethvert punkt på dette.

Dersom det nyttes flere lykter for belysning av kjennemerket, skal hver lykt være plassert slik at kravet er oppfylt iethvert punkt på den del av kjennemerket som vedkommende lykt er bestemt til å belyse.

10.3 Belysningsstyrken skal være slik at alle bokstaver og tall på kjennemerket er lette å lese i mørke på en avstand av minst 20 m.Lyktene må ikke kaste lys bakover og reflektert lys fra kjennemerke, støtfanger mv. må ikke virke sjenerende forbakenforkjørende.

10.4 Lykten(e) skal være koplet slik at den (de) alltid lyser når fjernlys (unntatt ved bruk av lyshorn), nærlys, parkeringslys, baklys,hjelpefjernlys, kurve-/tåkelys, markeringslys, arbeidslys eller tåkebaklys er tent.


127 av 185 28.02.2014 19:43

KJØRELYS11. Bil skal ha to lykter foran som gir hvitt eller gult kjørelys. Som kjørelys kan benyttes: Nærlys, nærlys med redusert spenning,

særskilt godkjente lykter eller lykter for kurve-/tåkelys.

11.1 Særskilt godkjente lykter skal ha Vegdirektoratets godkjenningsnr. innpreget i lykteglasset. Lykter som er godkjent i Sverige ogFinland og merket med nasjonalt godkjenningsnr. kan også godkjennes. Lykter som gir kurve-/tåkelys skal tilfredsstille kravenei § 28-5 nr. 1.

Ved reduksjon av nærlys skal spenning ved pæren være minst 5.5 v - 11 v - 22 v ved respektive 6 v - 12 v - 24 v anleggved full generatorladning og uten noen ytterligere strømforbrukere innkoplet.

Dersom kjørelys er bygget inn i kjøretøyet av kjøretøyfabrikanten, kreves ingen spesiell godkjenning dersombestemmelsene her er dokumentert oppfylt.

11.2 Særskilt godkjente lykter skal ved godkjenningen/typegodkjenningen ha en lysstyrke rett foran lykta på minst 600 cd, menmindre enn 1200 cd. Lyktene skal alltid gi et diffust lys med en styrke på minst 400 cd. Utover mot ytterbegrensningene skallyktene minst ha en lysstyrke som vist i diagram 1. Det må fra kjøretøyfabrikanten eller uavhengig kompetent laboratoriumkunne dokumenteres at disse krav er oppfylt.

11.3 Lyktene skal ha en lysende flate som er minst 40 cm² , målt etter Svensk Standard SS 3110.

11.4 Lyktene skal være plassert foran på kjøretøyet slik at avstanden mellom lyktens lysende flate er minst 60 cm.

11.5 Lyktene kan være koplet slik at de automatisk er tent når motoren er i gang. Tenning av kjørelyset kan også skje ved at bilensettes i bevegelse. Minst baklyset skal lyse sammen med kjørelys. Kjørelys skal være koplet slik at det automatisk slukker nårbilens lysbryter slås på. Bilens øvrige lys utstyr må kunne betjenes over lysbryter som vanlig, uavhengig av kjørelyset.

Diagram 1

TAKLYKT FOR DROSJE12. Drosje skal ha svakt lysende taklykt som foran og bak har påskriften «TAXI» og et eventuelt bevillingsnummer.

12.1 Lyktens kuppel skal være av materiale som avgir hvitt lys og bevillingsnummeret skal være i sorte typer med høyde min. 40mm. Påskriften «TAXI» kan integreres i selskapets logo og fargen samt geometrisk utforming for både «TAXI» og logo ervalgfri, likeledes typenes størrelse. Logoen tillates å dekke inntil 40% av flateinnholdet av flaten den monteres på.

12.2 Lykten skal ikke være større enn 400 mm lang, 200 mm høy og 150 mm bred.

Lykten skal være plassert utvendig på bilens tak, symmetrisk på bilens midtlinje foran fremre sidedørers bakkant.Lykten må være så godt festet til kjøretøyet at den ikke kan falle av, magnetisk festeanordning kan godtas.

12.3 Lykten skal være koplet slik at den kan tennes selv om bilens øvrige lys ikke er tent og slik at følgende er oppfylt:

12.3.1 På drosjer med taksameter skal lykten være sammenkoblet med taksameteret på en slik måte at den bare kan lyse nårtaksameteret er slått av.

12.3.2 På andre drosjer skal lykten være koplet over egen bryter og sammenkoplet med kontrollampe som er godt synlig fra førerensplass og som viser når lykten lyser.

0 Endret ved forskrift 19 jan 2007 nr. 54.

§ 28-5. Lysutstyr som bil kan ha (Bestemmelsene i denne paragraf gjelder ikke for kjøretøy som omfattes av § 28-1) KURVE-/TÅKELYS


128 av 185 28.02.2014 19:43

1. Bil kan ha to lykter foran som gir hvitt eller gult kurve-/tåkelys.


a) Være E-merket med symbolet B i henhold til ECE-reg.nr. 19.b) Være e-merket med symbolet B i henhold til direktiv 76/762/EØF, eventuelt som endret ved direktiv 87/354/EØF eller

direktiv 1999/18/EF.c) Være godkjent og merket i henhold til annen standard med tilsvarende krav som i alternativ a eller b.

1.2 Lyktene skal være montert slik at innstillingen ikke påvirkes av bilens normale bruk og at vibrasjoner ikke oppstår undernormale kjøreforhold. Disse krav anses å være oppfylt når man hvor som helst på lykten kan belaste denne med enbakoverrettet kraft parallelt med bilens lengdeakse på 150 N (15,3 kp), og den elastiske bevegelsen ikke over stiger 5 mm. Nårkraften opphører, skal lyktene stå i sin opprinnelige stilling.

1.3 Lykten skal være plassert slik at høyden fra vegbanen til nederste kant av den lysende flaten er 25 cm eller mer, men øverstekant av den lysende flaten må ikke ligge høyere enn øverste kant av den lysende flaten i nærlyset.

1.4 Lyktene skal være plassert slik på hver side at den lysende flates ytterkant er mindre enn 40 cm fra bilens ytterste kant.

1.5 Lyktene skal være koplet over egen bryter og slik at de ikke kan lyse uten at parkeringslys, baklys og lys for kjennemerkesamtidig er tent.

VARSLINGSLYS2. Bil kan ha lykt(er) foran for varsling om at bilen trekker tilhenger eller tilhengerredskap.

2.1 Lykten(e) skal være godkjent av Vegdirektoratet.

LYSHORN3. Bil kan ha lyshorn.

3.1 Lyshornet skal være koplet slik at fjernlysene og eventuelt hjelpefjernlysene - og bare disse - tennes når bryteren betjenes.

3.2 Betjeningsinnretningen, som kan være sammenkoplet med et blinkrelé, må være fjærbelastet slik at den går tilbake etter bruk.

MARKERINGSLYS4. Bil kan ha lykter på sidene, foran og/eller bak som gir hvitt markeringslys fremover og rødt markeringslys bakover.




4.2 Lyktene skal være plassert slik at høyden fra vegbanen til nederste kant av den lysende flaten er 35 cm eller mer, men høydenfra vegbanen til øverste kant av den lysende flaten skal være mindre enn 190 cm. Når det er nødvendig på grunn avkjøretøyets konstruksjon eller det utstyr det brukes med, kan dog høyden fra vegbanen til øverste kant av den lysende flaten ilyktene foran og bak på kjøretøyet økes til den høyde som er nødvendig. Målene skal tas når bilen er ubelastet.

4.3 Lyktene skal monteres parvis og være plassert slik på hver side at den lysende flates ytterkant er mindre enn 15 cm fra bilensytterste kant.

4.4 Lyktene må være koplet slik at de ikke kan lyse uten at parkeringslys, baklys og lys for kjennemerke samtidig er tent.

REFLEKS - FORAN5. Bil kan ha to eller flere hvite refleksanordninger foran.


a) Være E-merket og av klasse I i henhold til ECE-reg.nr. 3, serie 02, tillegg 1.b) Være e-merket og av klasse I i henhold til direktiv 76/757/EØF, eventuelt som endret ved direktiv 87/354/EØF.c) Være godkjent og merket i henhold til annen standard med tilsvarende krav som i alt. a eller b.


5.3 Minst en refleksanordning skal være plassert slik på hver side at den reflekterende flates ytterkant er mindre enn 40 cm frabilens ytterste kant.

REFLEKS - PÅ SIDEN6. Bil kan ha to eller flere gule refleksanordninger på hver side.


a) Være E-merket og av klasse I i henhold til ECE-reg.nr. 3, serie 02, tillegg 1.b) Være e-merket og av klasse I i henhold til direktiv 76/757/EØF, eventuelt som endret ved direktiv 87/354/EØF.c) Være godkjent og merket i henhold til annen standard med tilsvar ende krav som i alt. a eller b.



129 av 185 28.02.2014 19:43

6.3 Refleksanorningene skal være plassert foran og bak på siden av bilen, mindre enn 1 m fra bilens begrensning i lengderetningen.

REKLAMESKILT7. Bil kan ha svakt lysende eller belyste reklameskilt e.l.

7.1 Lyset fra reklameskilt e.l., eller de deler av reklameskilt e.l. som blir belyst, må ikke være til sjenanse for den øvrige trafikk, eiheller være slik at de kan forveksles med trafikklyssignal.

ARBEIDSLYS8. Bil kan ha en eller flere lykter som gir hvitt eller gult arbeidslys.

8.1 Lyktene skal gi stor spredning og må kunne reguleres i forskjellige stillinger.

8.2 Lykten(e) skal være koplet slik at de ikke kan lyse uten at parkeringslys, baklys og lys for kjennemerke samtidig er tent.

8.3 Arbeidslyset skal være koplet over egen bryter og være sammenkoplet med kontrollampe som er godt synlig fra førerens plassog som viser når arbeidslyset er tent.

RYGGELYS9. Bil kan ha en eller to lykter som gir hvitt eller gult ryggelys.

9.1 Lyktene skal gi stor spredning og må ikke virke blendende.

9.2 Hver lykt skal være slik konstruert og innstilt at belysningen 25 m foran lykten er mindre enn 1 lux i ethvert punkt som liggerover horisontalplanet gjennom lyktens sentrum.

9.3 Lykten(e) skal være plassert slik at høyden fra vegbanen til nederste kant av den lysende flaten er 25 cm eller mer, menhøyden fra vegbanen til øverste kant av den lysende flaten må være mindre enn 120 cm. Målene skal tas når bilen er ubelastet.

9.4 Lykten(e) skal være koplet slik at den (de) bare kan tennes når tennings strømmen er slått på og når enten giret settes i revers,eller bilen beveger seg bakover.

9.5 Lykter for ryggelys som tilfredsstiller direktiv 77/539/EØF anses å oppfylle bestemmelsene foran.

TÅKEBAKLYS10. Bil kan ha en eller to lykter som gir rødt tåkebaklys.


a) Være E-merket med symbol F i henhold til ECE-reg.nr. 38, tillegg 2 (ev. B i henhold til tidligere godkjent merking).b) Være e-merket med symbol F i henhold til direktiv 77/538/EØF, som endret ved direktiv 87/534/EØF og direktiv

89/518/EØF, eventuelt som endret ved direktiv 1999/14/EF.c) Være godkjent og merket i henhold til annen standard med tilsvarende krav som i alt. a eller b.

10.2 Lykten(e) skal være plassert slik at høyden fra vegbanen til nederste kant av den lysende flaten er 25 cm eller mer, menhøyden fra vegbanen til øverste kant av den lysende flaten skal være mindre enn 150 cm. Målene skal tas når bilen erubelastet.

10.3 Lykten(e) skal være plassert slik at den minste avstanden mellom den lysende flaten i lykten for tåkebaklyset og for detstopplyset som er plassert nærmest, er 10 cm eller mer.

10.4 Dersom bilen har ett tåkebaklys, skal lykten være plassert til venstre for bilens langsgående symmetriplan.

10.5 Lyktene må kunne tennes når fjernlys, nærlys eller tåkelys er tent, og må kunne slukkes uavhengig av disse.

Når tåkebaklys er tent, må betjening av skiftekontakt for nærlys/fjernlys ikke bevirke at det slukker.10.6 Tåkebaklys skal være koplet over egen bryter og være sammenkoplet med kontrollampe som er godt synlig fra førerens plass

og som viser når tåkebaklyset er tent.

INSTRUMENTLYS M.M.11. Bil kan ha lykt(er) innvendig som gir hvitt lys for belysning av instrumenter og belysning i person-/godsrom.

11.1 Lyset må ikke virke sjenerende for føreren eller for andre trafikanter.

BLÅTT VARSELLYS

12. Bil som nyttes som utrykningskjøretøy, kan i tillegg til påbudt varsellys (jf. § 28-3 nr. 2) ha to varsellykter som gir blinkende,blått lys forover. Lyktene skal tilfredsstille kravene i § 28-3 nr. 2.1.

12.1 Lyset fra lyktene skal være synlig forover og innenfor en vertikalvinkel fra minst 5° over til minst 5° under horisontalplanetgjennom lyktenes sentrum og innenfor en horisontalvinkel fra minst 45° innover til minst 45° utover. Horisontalvinkelen skalmåles fra vertikalplanet gjennom lyktenes sentrum som er parallelt med bilens lengdeakse.

12.2 Lyktene skal være montert foran midten på bilen i like stor avstand fra vegbanen og i like stor avstand fra bilens ytterste kant.Lyktene skal være plassert slik at den minste avstanden mellom de lysende flatene i lyktene og de lysende flatene fornær-/fjernlyset er 10 cm eller mer.

12.3 Blinkfrekvensen skal være 100 blink pr. minutt eller mer, men mindre enn 200 blink pr. minutt.

12.4 Varsellyset skal være koplet slik at det ikke kan lyse uten at påbudt varsellys (jf. § 28-3 nr. 2) er tent.


130 av 185 28.02.2014 19:43

12.5 På lykt for varsellys skal ved tydelig og varig merking, være angitt fabrikant, type og spenning.

SIDEMARKERINGSLYS13. Bil kan ha to lykter som gir gult markeringslys til hver side.

13.1 Lyktene skal være svakt lysende og ikke ha lysende flate større enn 30 cm² .

13.2 Lyktene for markeringslys skal være avskjermet/innfelt slik at de ikke er synlig rett fremover eller bakover.

13.3 Det skal plasseres en lykt i forkant og en lykt i bakkant av bilen, mindre enn 1 m fra bilens ytterste punkt i lengderetningen.

For øvrig skal lyktene være plassert slik som beskrevet for refleksanordninger på siden i nr. 6.13.4 Lyktene skal være koplet slik at de ikke kan lyse uten at parkeringslys, baklys og lys for kjennemerke samtidig er tent.

13.5 Lyktene kan kombineres med godkjent refleks på siden.

13.6 Bil kan, uansett bestemmelsene foran, ha sidemarkeringslys i henhold til direktiv 76/756/EØF, som endret ved direktiv91/663/EØF.

PARKERINGSLYS FOR «TETTBYGD STRØK»14. Bil kan ha parkeringslys i henhold til direktiv 77/540/EØF, jf. også direktiv 76/756/EØF med senere endringer.

ANDRE REFLEKSANORDNINGER15. Kjøretøy i gruppe N2 og N3 kan ha reflekser på siden eller bak som indikerer kjøretøyets størrelse. Refleksbjelke bak skal

være godkjent i henhold til ECE-reg.nr. 70.00. Reflekser som striper eller konturmarkering på siden og/eller bak skal væregodkjent i henhold til ECE-reg.nr. 104.00. Innenfor en konturmarkering er det tillatt med reflekterende grafikk i henhold tilregulativet.

BLINKENDE FJERNLYS16. Bil som nyttes som utrykningskjøretøy, kan kun i dagslys anvende fjernlys med blinkende funksjon i tillegg til påbudt varsellys

(jf. § 28-3 nr. 2).

16.1 Fjernlysene skal blinke samtidig med en blinkfrekvens på 45–120 blink pr. minutt.

16.2 Anordningen skal være koplet slik at den ikke kan anvendes uten at påbudt varsellys er tent. Det blinkende fjernlyset skal haen egen bryter samt være sammenkoplet med kontrollampe som er godt synlig fra førerens plass og som viser når det er ifunksjon.

16.3 For øvrig gjelder kravene for ordinært fjernlys.

0 Endret ved forskrifter 19 jan 2007 nr. 54, 27 sep 2011 nr. 969.

§ 28-6. Lysutstyr som to- og trehjulede motorvogner med bredde over 130 cm skal ha (Bestemmelsene i denne paragraf gjelder ikke forkjøretøy som omfattes av § 28-2) FJERNLYS1. To- og trehjulede motorvogner skal ha minst to lykter foran som gir hvitt eller gult fjernlys.


a) Være E-merket med symbol MB i henhold til ECE-reg.nr. 57 eller MBH i henhold ECE-reg.nr. 72.b) Være E-merket med symbol R i henhold til ECE-reg.nr. 1 eller HR i henhold til ECE-reg.nr. 8.c) Være e-merket med symbol R i henhold til direktiv 76/761/EØF som endret ved direktiv 87/354/EØF og direktiv

89/517/EØF.d) Være godkjent og merket i henhold til annen standard med tilsvar ende krav som i alt. a, b eller c.e) På moped kan lykten være E-merket i henhold til ECE-reg.nr. 56.

1.2 Motorsykkel med sidevogn kan ha bare én lykt som nevnt, når nødvendige markeringslys i henhold til § 28-8 er montert.

1.3 Lyktene skal være innstilt slik at de belyser vegbanen minst 100 m fremover. For moped er kravet 50 m.

1.4 Lyktene skal være koplet slik at de ikke kan lyse uten at parkeringslys, baklys og lys for kjennemerke samtidig er tent. Dettekrav gjelder dog ikke ved bruk av lyshorn.

1.5 Når kjøretøyet er lukket, skal fjernlyset være sammenkoplet med kontrollampe som er godt synlig fra førerens plass og somviser når fjernlyset er tent.

NÆRLYS2. To- og trehjuls motorvogn skal ha to lykter foran som gir hvitt eller gult nærlys.


a) Være E-merket med symbol MB i henhold til ECE-reg.nr. 57 eller MBH i henhold ECE-reg.nr. 72.b) Være E-merket med symbol C i henhold til ECE-reg.nr. 1 eller HC i henhold til ECE-reg.nr. 8.c) Være e-merket med symbol C i henhold til direktiv 76/761/EØF som endret ved direktiv 87/534/EØF og direktiv

89/517/EØF.


131 av 185 28.02.2014 19:43

d) Være godkjent og merket i henhold til annen standard med tilsvarende krav som i alt. a, b eller c.e) På moped kan lykten være E-merket i henhold til ECE-reg.nr. 56.

2.2 Lyktene skal være innstilt slik at de belyser vegbanen minst 40 m fremover. For moped er kravet 20 m.

2.3 Lyktene skal være plassert slik at høyden fra vegbanen til nederste kant av den lysende flaten er 50 cm eller mer, men høydenfra vegbanen til øverste kant av den lysende flaten skal være mindre enn 120 cm. Målene skal tas når kjøretøyet er ubelastet.

2.4 Lyktene skal være plassert slik på hver side at den lysende flates ytterkant er mindre enn 40 cm fra kjøretøyets ytterste kant,og slik at den lysende flates ytterkant ikke ligger innenfor ytterste kant av den lysende flaten i fjernlyset.




2.7 Avblendingsbryteren skal være slik innrettet og plassert at den kan betjenes på lett og sikker måte uten at føreren slipper grepetom styret.

PARKERINGSLYS3. To- og trehjuls motorvogn skal ha to lykter foran som gir hvitt parkeringslys.


a) Være E-merket i henhold til ECE-reg.nr. 57, tillegg 2, rettelse 1.b) Være E-merket med symbol A i henhold til ECE-reg.nr. 7.c) Være e-merket med symbol P i henhold til direktiv 77/540/EØF, eventuelt som endret ved direktiv 87/354/EØF.d) Være godkjent og merket i henhold til annen standard med tilsvarende krav som i alt. a, b eller c.

3.2 Lyset fra hver av lyktene skal være synlig innenfor en vertikalvinkel fra minst 15° over til minst 15° under horisontalplanetgjennom lyktens sentrum, og innenfor en horisontalvinkel fra minst 45° innover til minst 80° utover målt fra vertikalplanetgjennom lyktens sentrum som er parallelt med kjøretøyets lengdeakse.

3.3 Lyktene skal være plassert slik at høyden fra vegbanen til nederste kant av den lysende flaten er 40 cm eller mer, men høydenfra vegbanen til øverste kant av den lysende flaten skal være mindre enn 150 cm. Målene skal tas når kjøretøyet er ubelastet.

3.4 Lyktene skal være plassert slik på hver side at den lysende flates ytterkant er mindre enn 40 cm fra kjøretøyets ytterste kant.

3.5 Lyktene skal være koplet slik at de alltid lyser når fjernlys, nærlys, baklys, lys for kjennemerke, hjelpefjernlys, kurve-/tåkelys,markeringslys eller tåkebaklys er tent.

RETNINGSLYS4. To- og trehjuls motorvogn skal ha minst to lykter foran, minst to bak og/eller minst en på hver side som gir oransje, blinkende

retningslys når kjøretøyet er lukket.


a) Være E-merket i henhold til ECE-reg.nr. 50.b) Være E-merket med symbol A i henhold til ECE-reg.nr. 6, serie 01, tillegg 5, rettelse 2.c) Være e-merket i henhold til direktiv 76/759/EØF, som endret ved direktiv 87/354/EØF og direktiv 89/277/EØF.d) Være godkjent og merket i henhold til annen standard med tilsvarende krav som i alt. a, b eller c.

4.2 Retningslysene foran og på siden kan kombineres i en lykt, dersom lyset er synlig innefor de vinkler som er angitt i nr. 4.3.

4.3 Lyset fra hver av lyktene skal være synlig innenfor en vertikalvinkel fra minst 15° over til minst 15° under horisontalplanetgjennom lyktens sentrum.

Lyset fra hver av lyktene foran og bak skal være synlig innenfor en horisontalvinkel fra minst 45° innover til minst 80°utover.

Lyset fra hver av lyktene på sidene skal fremover være synlig innenfor en horisontalvinkel fra minst 10° innover tilminst 80° utover og bakover være synlig innenfor en horisontalvinkel fra minst 45° innover til minst 80° utover.

Horisontalvinkelen skal måles fra vertikalplanet gjennom lyktenes sentrum som er parallelt med kjøretøyets lengdeakse.4.4 Lyktene skal være plassert slik at høyden fra vegbanen til nederste kant av den lysende flaten er 35 cm eller mer for lykter

foran og bak, og 50 cm eller mer for sidelykter. Høyden fra vegbanen til øverste kant av den lysende flaten skal være mindreenn 150 cm. Når det på grunn av kjøretøyets konstruksjon er nødvendig, kan dog høyden fra veg banen til øverste kant av denlysende flaten økes til maksimalt 190 cm. Målene skal tas når kjøretøyet er ubelastet.

4.5 Lyktene foran og bak skal være plassert slik på hver side at den lysende flates ytterkant er mindre enn 40 cm fra kjøretøyetsytterste kant.

4.6 Retningslys skal være sammenkoplet med kontrollampe og/eller lydsignal som skal kunne sees og/eller høres fra førerens plass,og tre i funksjon samtidig med retningslysene og vise om disse fungerer korrekt.


4.8 Betjeningsinnretningen for retningslyset må være slik innrettet at lysene på høyre side settes i funksjon når den beveges iurviserens drei ningsretning eller mot høyre, og at lysene på venstre side settes i funksjon når den beveges mot urviserensdreiningsretning eller mot venstre.

BAKLYS5. To- og trehjuls motorvogn skal ha minst to lykter bak som gir rødt baklys.


132 av 185 28.02.2014 19:43


a) Være E-merket i henhold til ECE-reg.nr. 50.b) Være E-merket med symbol R i henhold til ECE-reg.nr. 7, serie 01, tillegg 4, rettelse 2.c) Være e-merket med symbol R i henhold til direktiv 76/758/EØF, som endret ved direktiv 87/354/EØF og direktiv

89/516/EØF.d) Være godkjent og merket i henhold til annen standard med tilsvarende krav som i alt. a, b eller c.


5.3 Lyktene skal være plassert slik at høyden fra vegbanen til nederste kant av den lysende flaten er 35 cm eller mer, men høydenfra vegbanen til øverste kant av den lysende flaten skal være mindre enn 150 cm. Når det på grunn av kjøretøyetskonstruksjon er nødvendig, kan dog høyden fra vegbanen til øverste kant av den lysende flaten økes til maksimalt 190 cm.Målene skal tas når kjøretøyet er ubelastet.

5.4 Minst en av lyktene skal være plassert slik på hver side at den lysende flates ytterkant er mindre enn 40 cm fra kjøretøyetsytterste kant.

5.5 Avstanden fra kjøretøyets bakerste punkt til nærmeste del av lykteglasset skal være mindre enn 100 cm.

5.6 Lyktene skal være koplet slik at de alltid lyser når fjernlys (unntatt ved bruk av lyshorn), nærlys, parkeringslys, lys forkjennemerke, hjelpefjernlys, kurve-/tåkelys, markeringslys eller tåkebaklys er tent.

STOPPLYS6. To- og trehjuls motorvogn skal ha minst to lykter bak som gir rødt stopplys og som tennes straks driftsbremsen betjenes.

På kjøretøy med to driftsbremseanlegg (dvs. atskilt driftsbremseanlegg for for- og bakhjul) skal stopplyset virke påbegge driftsbremseanleggene.


a) Være E-merket i henhold til ECE-reg.nr. 50.b) Være E-merket med symbol S i henhold til ECE-reg.nr. 7.c) Være e-merket i henhold til direktiv 76/758/EØF, som endret ved direktiv 87/354/EØF og direktiv 89/516/EØF.d) Være godkjent og merket i henhold til annen standard med tilsvarende krav som i alt. a, b eller c.


6.3 Lyktene skal være plassert slik at høyden fra vegbanen til nederste kant av den lysende flaten er 35 cm eller mer, men høydenfra vegbanen til øverste kant av den lysende flaten skal være mindre enn 150 cm. Når det på grunn av motorsykkelenskonstruksjon er nødvendig, kan dog høyden fra vegbanen til øverste kant av den lysende flaten økes til maksimalt 190 cm.Målene skal tas når kjøretøyet er ubelastet.

REFLEKS7. To- og trehjuls motorvogn skal ha minst to røde refleksanordninger bak.


a) Være E-merket og av klasse I i henhold til ECE-reg.nr. 3, serie 02, tillegg 1.b) Være e-merket og av klasse I i henhold til direktiv 76/757/EØF, eventuelt som endret ved direktiv 87/354/EØF.c) Være godkjent og merket i henhold til annen standard med tilsvar ende krav som i alt. a, b eller c.

7.2 Refleksen fra hver av refleksanordningene skal være synlig innenfor en vertikalvinkel fra 15° over til minst 15° underhorisontalplanet gjennom refleksanordningens sentrum, og innenfor en horisontalvinkel fra minst 30° innover til minst 30°utover målt fra vertikalplanet gjennom refleksanordningens sentrum som er parallelt med kjøretøyets lengde akse.

7.3 Refleksanordningene skal være plassert slik at høyden fra vegbanen til nederste kant av den reflekterende flaten er 40 cm ellermer, men høyden fra vegbanen til øverste kant av den reflekterende flaten skal være mindre enn 90 cm. Målene skal tas nårkjøretøyet er ubelastet.

7.4 Minst en refleksanordning skal være plassert slik på hver side at den reflekterende flates ytterkant er mindre enn 40 cm frakjøretøyets ytterste kant.

7.5 Refleksanordningene skal være slik montert at den lysreflekterende flaten står vertikalt og vinkelrett på kjøretøyets lengdeakse.Når det er nødvendig på grunn av kjøretøyets konstruksjon, tillates dog et avvik på ±5° i så vel horisontal som vertikaldreiningsretning.


LYS FOR KJENNEMERKE8. To- og trehjuls motorvogn skal ha lykt(er) bak som gir hvitt lys for kjennemerke.


a) Være E-merket i henhold til ECE-reg.nr. 4, tillegg 4.b) Være e-merket i henhold til direktiv 76/760/EØF, eventuelt som endret ved direktiv 87/354/EØF.c) Være godkjent og merket i henhold til annen standard med tilsvarende krav som i alt. a eller b.


133 av 185 28.02.2014 19:43

8.2 Lykten skal være plassert slik at lysstrålene fra det punkt i lyktens lysende flate som ligger lengst fra kjennemerket, danner envinkel på 8° eller mer med kjennemerket i ethvert punkt på dette.


8.3 Belysningsstyrken skal være slik at alle bokstaver og tall på kjenne merket er lette å lese i mørke på en avstand av minst 20 m.Lyktene må ikke kaste lys bakover og reflektert lys fra kjennemerke, støtfanger mv. må ikke virke sjenerende forbakenforkjørende.

8.4 Lykten(e) skal være koplet slik at den (de) alltid lyser når fjernlys (unntatt ved bruk av lyshorn), nærlys, parkeringslys, baklys,hjelpefjernlys, kurve-/tåkelys, markeringslys eller tåkebaklys er tent.

BLINKENDE BLÅTT LYS9. To- og trehjuls motorvogn som nyttes som utrykningskjøretøy, jf. vegtrafikkloven § 11, skal ha minst én varsellykt som gir

blinkende, blått lys forover. Lyktene skal tilfredsstille kravene i § 28-3 nr. 2.1.

9.1 Lyset fra lykten(e) skal være synlig innenfor en vertikalvinkel fra minst 15° over til minst 15° under horisontalplanet gjennomlyktens sentrum, og innenfor en horisontalvinkel på minst 80° til hver side, målt fra vertikalplanet gjennom lyktens sentrumsom er parallelt med kjøretøyets lengdeakse.

9.2 Lyset fra hver av lyktene skal i ethvert punkt som ligger innenfor det området hvor lyset er synlig ha en styrke som er mindreenn 700 candela.

Rett fremover skal lysstyrken fra hver av lyktene være 10 candela eller mer.Utover mot ytterbegrensningene av det området som lyset skal være synlig innenfor, kan lysstyrken gradvis avta til 0,3

candela.9.3 Lysstyrken skal måles når lyktene lyset kontinuerlig.

9.4 Hver av lyktene skal ha en lysende flate fremover som er 30 cm² eller mer.

9.5 Lyktene skal være plassert slik at høyden fra vegbanen til nederste kant av den lysende flaten er 40 cm eller mer, men høydenfra vegbanen til øverste kant av den lysende flaten skal være mindre enn 190 cm. Målene skal tas når motorsykkelen erubelastet.

9.6 Blinkfrekvensen skal være 90 ± 30 blink pr. minutt.

9.7 På lykt for varsellys skal ved tydelig og varig merking være angitt fabrikant, type og spenning.

§ 28-7. Lysutstyr som to- og trehjulede motorvogner med bredde ikke over 130 cm skal ha (Bestemmelsene i denne paragraf gjelderikke for kjøretøy som omfattes av § 28-2) FJERNLYS1. To- og trehjuls motorvogn skal ha en eller to lykter foran som gir hvitt eller gult fjernlys.

1.1 Lyktene skal tilfredsstille kravene i § 28-6 nr. 1.1.

1.2 Lyktene skal være slik innstilt at de belyser vegbanen minst 100 m fremover. For moped er kravet 50 m.

1.3 Lyktene skal være koplet slik at de ikke kan lyse uten at parkeringslys (for de kjøretøyer som har slikt lys), baklys og lys forkjennemerke samtidig er tent. Dette krav gjelder dog ikke ved bruk av lyshorn.

NÆRLYS2. To- og trehjuls motorvogn skal ha en lykt foran som gir hvitt eller gult nærlys.


2.2 Lykten skal være slik innstilt at den belyser vegbanen minst 40 m fremover. For moped er kravet 20 m.

2.3 Lykten skal være plassert slik at høyden fra vegbanen til nederste kant av den lysende flaten er 50 cm eller mer, men høydenfra vegbanen til øverste kant av den lysende flaten skal være mindre enn 120 cm. Målene skal tas når kjøretøyet er ubelastet.

2.4 Lykten skal være plassert slik at avstanden fra den lysende flates ytterkant til kjøretøyets ytterste kant er like stor til beggesider. Dog kan tillates to lykter for nærlys som har mindre innbyrdes avstand mellom lysende flater enn 200 mm. Lyktene måvære plassert symmetrisk om lengdeaksen gjennom kjøretøyets senter.

2.5 Lykten skal være koplet slik at den ikke kan lyse uten at parkeringslys (for de kjøretøyer som har slikt lys), baklys og lys forkjennemerke samtidig er tent.


RETNINGSLYS3. To- og trehjuls motorvogn skal ha minst to lykter foran, minst to bak og/eller minst en på hver side som gir oransje, blinkende

retningslys når motorsykkelen er lukket.

3.1 Lyktene skal tilfredsstille kravene i § 28-6 nr. 4.

BAKLYS


134 av 185 28.02.2014 19:43

4. To- og trehjuls motorvogn skal ha minst en lykt som gir rødt baklys.

4.1 Lykten(e) skal tilfredsstille kravene i § 28-6 nr. 5.1.

4.2 Dersom det brukes én lykt, skal kravene i dette nr. oppfylles. Dersom det brukes to eller flere lykter, skal kravene i § 28-6 nr.5 oppfylles.

4.3 Lyset fra lykten skal være synlig innenfor en vertikalvinkel fra minst 15° over til minst 15° under horisontalplanet gjennomlyktens sentrum, og innenfor en horisontalvinkel på minst 80°, målt fra vertikalplanet gjennom lyktens sentrum som er paralleltmed kjøretøyets lengde akse.


4.5 Lykten skal være plassert slik at avstanden fra den lysende flates ytterkant til kjøretøyet ytterste kant er like stor til beggesider.

4.6 Lyktene skal være koplet slik at de alltid lyser når fjernlys (unntatt ved bruk av lyshorn), nærlys, parkeringslys (for dekjøretøyer som har slikt lys), lys for kjennemerke, hjelpefjernlys, kurve-/tåkelys, markeringslys eller tåkebaklys er tent.

STOPPLYS5. To- og trehjuls motorvogn skal ha minst en lykt bak som gir rødt stopplys og som tennes straks driftsbremsen betjenes.

På kjøretøy med to driftsbremseanlegg (dvs. atskilt driftsbremseanlegg for for- og bakhjul) skal stopplyset virke påbegge driftsbremseanleggene.


5.2 Dersom det brukes én lykt, skal kravene i dette nr. oppfylles. Dersom det brukes to eller flere lykter, skal kravene i § 28-6 nr.6 oppfylles.

5.3 Lyset fra lykten skal være synlig innenfor en vertikalvinkel fra minst 15° over til minst 15° under horisontalplanet gjennomlyktens sentrum, og innenfor en horisontalvinkel på minst 45° på hver side, målt fra vertikalplanet gjennom lyktens sentrumsom er parallelt med kjøretøyet lengdeakse.


5.5 Lykten skal være plassert slik at avstanden fra den lysende flates ytterkant til kjøretøyets ytterste kant er like stor til beggesider.

REFLEKS6. To- og trehjuls motorvogn skal ha minst en rød refleksanordning bak.

6.1 Refleksanordningene skal tilfredsstille kravene i § 28-6 nr. 7.1. Dersom det brukes én refleksanordning, skal kravene i dette nr.oppfylles. Dersom det brukes to eller flere refleksanordninger, skal kravene i § 28-6 nr. 7 oppfylles.

Dersom det brukes en refleksanordning, skal kravene i dette nr. oppfylles. Dersom det brukes to eller flererefledsanordninger, skal kravene i § 28-5 nr. 7 oppfylles.

6.2 Refleksen fra refleksanordningen skal være synlig innenfor en vertikalvinkel fra minst 15° over til minst 15° underhorisontalplanet gjennom refleksanordningens sentrum, og innenfor en horisontalvinkel på minst minst 30° til hver side, måltfra vertikalplanet gjennom refleksanordningens sentrum som er parallelt med kjøretøyets lengde akse.

6.3 Refleksanordningen skal være plassert slik at høyden fra vegbanen til nederste kant av den reflekterende flaten er 40 cm ellermer, men høy den fra vegbanen til øverste kant av den reflekterende flaten skal være mindre enn 90 cm. Målene skal tas nårkjøretøyet er ubelastet.

6.4 Refleksanordningen skal være plassert slik at avstanden fra den reflekterende flates ytterkant til kjøretøyets ytterste kant er likestor til begge sider.

6.5 Refleksanordningene skal være slik montert at den lysreflekterende flaten står vertikalt og vinkelrett på kjøretøyets lengdeakse.Når det er nødvendig på grunn av kjøretøyets kontruksjon, tillates dog et avvik på ±5° i så vel horisontal som vertikaldreiningsretning.

6.6 Refleksanordningen skal ha enkel og regelmessig form. De må dog ikke være trekantet.

LYS FOR KJENNEMERKE7. To- og trehjuls motorvogn skal ha lykt(er) bak som gir hvitt lys for kjennemerke.

7.1 Lykten(e) skal tilfredsstille kravene i § 28-6 nr. 8.

BLINKENDE BLÅTT LYS8. To- og trehjuls motorvogn som nyttes som utrykningskjøretøy, jf. vegtrafikkloven § 11, skal minst ha en varsellykt som gir

blinkende blått lys fremover.


§ 28-8. Lysutstyr som sidevogn til motorsykkel skal ha (Bestemmelsene i denne paragraf gjelder ikke for kjøretøy som omfattes av §28-2)


135 av 185 28.02.2014 19:43

PARKERINGSLYS1. Sidevogn til motorsykkel skal ha en lykt som gir hvitt parkeringslys fremover.


a) Være E-merket i henhold til ECE-reg.nr. 77, tillegg 2, rettelse 1.b) Være e-merket i henhold til direktiv 76/758/EØF, som endret ved direktiv 87/354/EØF og direktiv 89/516/EØF.c) Være godkjent og merket i henhold til annen standard med tilsvarende krav som i alt. a eller b.

1.2 Lyset fra lykten skal være synlig innenfor en vertikalvinkel fra minst 15° over til minst 15° under horisontalplanet gjennomlyktens sentrum, og innenfor en horisontalvinkel fra minst 45°, innover til minst 80°, utover, målt fra vertikalplanet gjennomlyktens sentrum som er parallelt med sidevognens lengdeakse.

1.3 Lykten skal være plassert slik at høyden fra vegbanen til nederste kant av den lysende flaten er 40 cm eller mer, men høydenfra vegbanen til øverste kant av den lysende flaten skal være mindre enn 150 cm. Målene skal tas når sidevognen er ubelastet.

1.4 Lykten skal være plassert slik at den lysende flates ytterkant er mindre enn 40 cm fra sidevognens ytterste kant.

1.5 Lykten skal være koblet slik at den alltid lyser når parkeringslys, baklys og lys for kjennemerke på motorsykkelen, somsidevognen er til koblet, er tent.

REFLEKS FORAN2. Sidevogn til motorsykkel skal ha minst en hvit refleksanordning foran.


a) Være E-merket og av klasse I i henhold til ECE-reg.nr. 3, serie 2, tillegg 1.b) Være e-merket og av klasse I i henhold til direktiv 76/757/EØF, eventuelt som endret ved direktiv 87/354/EØF.c) Være godkjent og merket i henhold til annen standard med tilsvarende krav som i alt. a, b eller c.

2.2 Refleksen fra fra hver av refleksanordningene skal være synlig innen for en vertikalvinkel fra minst 15° over til mist 15° underhorisontal planet gjennom refleksanordningens sentrum, og innenfor en horisontalvinkel fra minst 30° innover til minst 30°utover, målt fra vertikalplanet gjennom refleksanordningens sentrum som er parallelt med sidevognens lengdeakse.

2.3 Refleksanordningen(e) skal være plassert slik at høyden fra vegbanen til nederste kant av den reflekterende flaten er 40 cmeller mer, men høyden fra vegbanen til øverste kant av den reflekterende flaten skal være mindre enn 90 cm. Målene skal tasnår sidevognen er ubelastet.

2.4 Minst en refleksanordning skal være plassert slik at den reflekterende flates ytterkant er mindre enn 40 cm fra sidevognensytterste kant.

2.5 Refleksanordningen(e) skal være slik montert at den lysreflekterende flaten står vertikalt og vinkelrett på sidevognenslengdeakse. Når det er nødvendig på grunn av sidevognens konstruksjon, tillates deg et avvik på ±5° i så vel horisontal somvertikal dreiningsretning.

2.6 Refleksanordningen(e) skal ha enkel og regelmessig form. Den (de) må dog ikke være trekantet.

BAKLYS3. Sidevogn til motorsykkel skal ha minst en lykt som gir rødt baklys.

3.1 Lykten(e) skal tilfredsstille kravene i § 28-6 nr. 6.1.

3.2 Lyset fra hver av lyktene skal være synlig innenfor en vertikalvinkel fra minst 15° over til minst 15° under horisontalplanetgjennom lyktens sentrum, og innenfor en horisontalvinkel fra minst 45° innover til minst 80° utover, målt fra vertikalplanetgjennom lyktens sentrum som er parallelt med sidevognens lengdeakse.

3.3 Lykten(e) skal være plassert slik at høyden fra vegbanen til nederste kant av den lysende flaten er 35 cm eller mer, menhøyden fra vegbanen til øverste kant av den lysende flaten skal være mindre enn 150 cm. Målene skal tas når sidevognen erubelastet.

3.4 Minst en lykt skal være plassert slik at den lysende flates ytterkant er mindre enn 40 cm fra sidevognens ytterste kant.

3.5 Lykten(e) skal være koblet slik at den (de) alltid lyser når parkeringslys, baklys og lys for kjennemerke på motorsykkelen, somsidevognen er tilkoblet, er tent.

REFLEKS BAK4. Sidevogn til motorsykkel skal ha minst en rød refleksanordning bak.

4.1 Refleksanordningene skal tilfredsstille kravene i § 28-6 nr. 7.1.

4.2 For øvrig skal refleksanordningen(e) oppfylle de krav som er angitt i nr. 2.2 - 2.6.

§ 28-9. Lysutstyr som to- og trehjulede motorvogner og sidevogn til motorsykkel kan ha (Bestemmelsene i denne paragraf gjelder ikkefor kjøretøy som omfattes av § 28-2)1. To- og trehjuls motorvogn og sidevogn til motorsykkel kan ha retningslys, nødsignallys, kjørelys, hjelpefjernlys,

kurve-/tåkelys, lyshorn, markeringslys, hvite refleksanordninger foran, gule refleksanordninger på sidene, svakt lysende ellerbelyste reklameskilt e.l., ryggelys, tåkebaklys og lykt(er) innvendig for belysning av instrumenter og belysning iperson-/godsrom. Parkeringslys som nevnt i direktiv 77/540/EØF kan også tillates.


136 av 185 28.02.2014 19:43

2. To- og trehjuls motorvogn med bredde ikke over 100 cm kan ha enten en eller to lykter som gir kjørelys og en lykt som girhjelpefjernlys. Benyttes to lykter som gir kjørelys, skal disse lyse sammen med nærlyset og avstanden mellom dem skal væreminst 40 cm. Avstanden fra lykter for kjørelys til lykt for nærlys må være større enn 10 cm. Sidevogn til motorsykkel kan dogbare ha en lykt for kjørelys, en lykt som gir hjelpefjernlys og en lykt som gir kurve-/tåkelys. På to- og trehjuls motorvogn skal,hvis det benyttes en lykt som gir kjørelys og en lykt som gir kurve-/tåkelys, lyktene være plassert slik at avstanden fra denlysende flates ytterkant til kjøretøyets ytterste kant er like stor til begge sider. På sidevogn til motorsykkel skal lykteneplasseres slik at avstanden fra den lysende flates ytterkant til sidevognens ytterste kant er mindre enn 40 cm. Parkerings lyssom nevnt i direktiv 77/540/EØF kan også tillates.

3. For øvrig må forannevnte lykter og refleksanordninger oppfylle de krav som er angitt for hver av dem i § 28-4 nr. 5, 6 og 11og § 28-5 nr. 1, nr. 3-7 og nr. 9-11.

4. Videre kan sidevogn til motorsykkel ha en lykt som gir fjernlys, en lykt som gir nærlys og minst en lykt som gir stopplys.Lykten som gir nærlys og minst en lykt som gir stopplys skal være plassert slik at den lysende flates ytterkant er mindre enn 40cm fra sidevognens ytterste kant. For øvrig må nevnte lykter oppfylle de krav som er angitt for hver av dem i § 28-6 nr. 1, 2og 6.

5. To- og trehjuls motorvogn og sidevogn til motorsykkel kan ha en eller to lykter foran som gir hvitt parkeringslys, nårkjøretøyet har bredde ikke over 100 cm.

Dersom det brukes én lykt som nevnt, skal den oppfylle de krav som er angitt i nr. 5.1-5.6, men dersom det brukes toslike lykter, må de oppfylle de krav som er angitt i § 28-6 nr. 3.

5.1 Lyset fra lykten skal være synlig innenfor en vertikalvinkel fra minst 15° over til minst 15° under horisontalplanet gjennomlyktens sentrum, og innenfor en horisontalvinkel på minst 80° til hver side målt fra vertikalplanet gjennom lyktens sentrumsom er parallelt med kjøretøyets lengdeakse.

5.2 Lyset fra lykten skal i ethvert punkt som ligger innenfor det området hvor lyset er synlig, ha en styrke som er mindre enn 60candela.

Rett fremover skal lysstyrken fra lykten være 4 candela eller mer, og 2 candela eller mer for moped.Utover mot ytterbegrensningene av det området som lyset skal være synlig innenfor, kan lysstyrken gradvis avta til 0,05

candela.5.3 Lykten skal ha en lysende flate fremover som er 30 cm² eller mer. Lykter som er E-merket kan dog godkjennes selv om

kravet til arealet ikke er oppfylt.


5.5 Lykten skal være plassert slik at avstanden fra den lysende flates ytterkant til kjøretøyets ytterste kant er like stor til beggesider.

5.6 Lykten skal være koplet slik at den alltid lyser når fjernlys, nærlys, baklys, lys for kjennemerke, hjelpefjernlys, kurve-/tåkelys,markeringslys eller tåkebaklys er tent.

6. To- og trehjuls motorvogn og sidevogn til motorsykkel kan ha retningslys når kjøretøyet er åpent.

6.1 Lyktene må oppfylle de krav som er angitt i § 28-6 nr. 4. Bestemmelsen i § 28-6 nr. 4.6 gjelder dog ikke for kjøretøy medbredde ikke over 100 cm. For slikt kjøretøy gjelder følgende med hensyn til retningslysenes plassering:

6.1.1 Avstanden mellom den innerste kant av de lysende flatene for hvert lyktepar som gir retningslys fremover, skal være 34 cmeller mer. Lykt som gir retningslys fremover, skal være plassert slik at den minste avstand mellom den lysende flaten i lyktenfor retningslyset og det fjern-/nærlys som er plassert nærmest - målt i et plan som står vinkelrett på kjøretøyets lengdeakse - er10 cm eller mer.

6.1.2 Avstanden mellom den innerste kant av de lysende flatene for hvert lyktepar som gir retningslys bakover skal være 24 cm ellermer.

7. To- og trehjuls motorvogn og sidevogn til motorsykkel kan ha stopplys når kjøretøyet har bredde ikke over 100 cm.

Lykten(e) skal tilfredsstille kravene i § 28-7 nr. 5.


§ 28-10. Lysutstyr som beltebil og beltemotorsykkel med bredde over 130 cm skal ha FJERNLYS1. Beltebil/beltemotorsykkel skal ha minst to lykter som gir hvitt eller gult fjernlys.


a) Være E-merket med symbol R i henhold til ECE-reg.nr. 1, med symbol SR i henhold til ECE-reg.nr. 8 eller medsymbol HR i henhold til ECE-reg.nr. 5.

b) Være E-merket med symbol MB i henhold til ECE-reg.nr. 57.c) Være e-merket med symbol R i henhold til direktiv 76/761/EØF, som endret ved direktiv 87/354/EØF og direktiv


1.2 Lyktene skal være slik innrettet at de belyser vegbanen minst 100 m fremover.



137 av 185 28.02.2014 19:43

1.4 Når beltebilen/beltemotorsykkelen er lukket, skal fjernlyset være sammen koplet med kontrollampe som er godt synlig fraførerens plass og som viser når fjernlyset er tent.

NÆRLYS2. Beltebil/beltemotorsykkel skal ha to lykter foran som gir hvitt eller gult nærlys.


a) Være E-merket med symbol C i henhold til ECE-reg.nr. 1, med symbol SC i henhold til ECE-reg.nr. 5 eller medsymbol HC i henhold til ECE-reg.nr. 8.

b) Være E-merket med symbol MB i henhold til ECE-reg.nr. 57.c) Være e-merket med symbol C i henhold til direktiv 76/761/EØF, som endret ved direktiv 87/354/EØF og direktiv


2.2 Lyktene skal være slik innstilt at de belyser vegbanen minst 40 m fremover.

2.3 Lyktene skal være plassert slik at høyden fra vegbanen til nederste kant av den lysende flaten er 50 cm eller mer, men høydenfra vegbanen til øverste kant av den lysende flaten skal være mindre enn 120 cm. Målene skal tas nårbeltebilen/beltemotorsykkelen er ubelastet.

Dersom beltebilen/beltemotorsykkelen påmonteres spesielt utstyr (f.eks. snøplog) som dekker de ordinære lyktene somgir nærlys, kan det monteres ekstra lykter for nærlys i den høyde som er nødvendig.

2.4 Lyktene skal være plassert slik på hver side at den lysende flates ytterkant er mindre enn 40 cm frabeltebilen/beltemotorsykkelens ytterste kant, og slik at den lysende flates ytterkant ikke ligger innenfor ytterste kant av denlysende flaten i fjernlyset.


2.6 Lykter som er plassert slik på beltebil/beltemotorsykkel at deres øverste kant ligger mer enn 120 cm over vegbanen, jf. nr. 2.3annet ledd, må være slik innstilt at belysningen 25 m foran lyktene er mindre enn 0,7 lux i ethvert punkt som ligger 110 cmeller mer over vegbanen.



2.8 Dersom beltebil/beltemotorsykkel har fjernlys, skal avblendingsbryteren være slik innrettet og plassert at den kan betjenes pålett og sikker måte.

PARKERINGSLYS3. Beltebil/beltemotorsykkel skal ha to lykter foran som gir hvitt parkeringslys.


a) Være E-merket i henhold til ECE-reg.nr. 50.b) Være E-merket med symbol A i henhold til ECE-reg.nr. 7, serie 1, tillegg 4, rettelse 2.c) Være e-merket med symbol A i henhold til direktiv 76/758/EØF, som endret ved direktiv 87/354/EØF og direktiv


3.2 Lyset fra hver av lyktene skal være synlig innenfor en vertikalvinkel fra minst 15° over til minst 15° under horisontalplanetgjennom lyktens sentrum, og innenfor en horisontalvinkel fra minst 45° innover til minst 80° utover målt fra vertikalplanetgjennom lyktens sentrum som er parallelt med beltebilens/beltemotorsykkelens lengdeakse.

3.3 Lyktene skal være plassert slik at høyden fra vegbanen til nederste kant av den lysende flaten er 40 cm eller mer, men høydenfra vegbanen til øverste kant av den lysende flaten skal være mindre enn 150 cm. Målene skal tas nårbeltebilen/beltemotorsykkelen er ubelastet.

3.4 Lyktene skal være plassert slik på hver side at den lysende flates ytter kant er mindre enn 40 cm frabeltebilens/beltemotorsykkelens ytterste kant.


RETNINGSLYS4. Beltebil/beltemotorsykkel skal ha minst to lykter foran, minst to bak og/eller minst en på hver side som gir oransje, blinkende

retningslys når beltebilen/beltemotorsykkelen er lukket.


4.2 Retningslysene foran og på siden kan kombineres i en lykt, dersom lyset er synlig innenfor de vinkler som er angitt i nr. 4.3.



Lyset fra hver av lyktene på sidene skal fremover være synlig innenfor en horisontalvinkel fra minst 10° innover tilminst 80° utover og bakover være synlig innenfor en horisontalvinkel fra minst 45° innover til minst 80° utover.

Horisontalvinkelen skal måles fra vertikalplanet gjennom lyktenes sentrum som er parallelt med


138 av 185 28.02.2014 19:43

beltebilens/beltemotorsykkelens lengdeakse.4.4 Lyktene skal være plassert slik at høyden fra vegbanen til nederste kant av den lysende flaten er 35 cm eller mer for lykter

foran og bak, og 50 cm eller mer for sidelykter. Høyden fra vegbanen til øverste kant av den lysende flaten skal være mindreenn 150 cm. Når det på grunn av beltebilens/beltemotorsykkelens konstruksjon er nødvendig, kan dog høyden fra vegbanen tiløverste kant av den lysende flaten økes til maksimalt 190 cm. Målene skal tas når beltebilen/beltemotorsykkelen er ubelastet.

4.5 Lyktene foran og bak skal være plassert slik på hver side at den lysende flates ytterkant er mindre enn 40 cm frabeltebilens/beltemotor sykkelens ytterste kant.



4.8 Betjeningsinnretningen for retningslyset må være slik innrettet at lysene på høyre side settes i funksjon når den beveges iurviserens dreiningsretning eller mot høyre, og at lysene på venstre side settes i funksjon når den beveges mot urviserensdreiningsretning eller mot venstre.

BAKLYS5. Beltebil/beltemotorsykkel skal ha minst to lykter bak som gir rødt baklys.


a) Være E-merket med symbol RD i henhold til ECE-reg.nr. 7, serie 01, tillegg 4, rettelse 2.b) Være E-merket med symbol R i henhold til ECE-reg.nr. 50.c) Være e-merket med symbol RD i henhold til direktiv 76/758/EØF, som endret ved direktiv 87/354/EØF og direktiv


5.2 Lyset fra hver av lyktene skal være synlig innenfor en vertikalvinkel fra minst 15° over til minst 15° under horisontalplanetgjennom lyktens sentrum, og innenfor en horisontalvinkel fra minst 45° innover til minst 80° utover målt fra vertikalplanetgjennom lyktens sentrum som er parallelt med beltebilens/beltemotorsykkelens lengdeakse.

5.3 Lyktene skal være plassert slik at høyden fra vegbanen til nederste kant av den lysende flaten er 35 cm eller mer, men høydenfra vegbanen til øverste kant av den lysende flaten skal være mindre enn 150 cm. Når det på grunn avbeltebilens/beltemotorsykkelens konstruksjon er nødvendig, kan dog høyden fra vegbanen til øverste kant av den lysendeflaten økes til maksimalt 190 cm. Målene skal tas når beltebilens/beltemotorsykkelen er ubelastet.

5.4 Minst en av lyktene skal være plassert slik på hver side at den lysende flates ytterkant er mindre enn 40 cm frabeltebilens/beltemotorsykkelens ytterste kant.

5.5 Avstanden fra beltebil/beltemotorsykkel bakerste punkt til nærmeste del av lykteglasset skal være mindre enn 100 cm.


REFLEKS6. Beltebil/beltemotorsykkel skal ha minst to røde refleksanordninger bak.


a) Være E-merket og av klasse I i henhold til ECE-reg.nr. 3.b) Være e-merket og av klasse I i henhold til direktiv 76/757/EØF, eventuelt som endret ved direktiv 87/354/EØF.c) Være godkjent og merket i henhold til annen standard med tilsvarende krav som i alt. a eller b.

6.2 Refleksen fra hver av refleksanordningene skal være synlig innenfor en vertikalvinkel fra minst 15° over til minst 15° underhorisontalplanet gjennom refleksanordningens sentrum, og innenfor en horisontalvinkel fra minst minst 30° innover til minst30° utover målt fra vertikalplanet gjennom refleksanordningens sentrum som er parallelt med beltebilens/beltemotorsykkelenslengdeakse.

6.3 Refleksanordningene skal være plassert slik at høyden fra vegbanen til nederste kant av den reflekterende flaten er 35 cm ellermer, men høyden fra vegbanen til øverste kant av den reflekterende flaten skal være mindre enn 90 cm. Målene skal tas nårbeltebilen/beltemotorsykkelen er ubelastet.

6.4 Minst en refleksanordning skal være plassert slik på hver side at den reflekterende flates ytterkant er mindre enn 40 cm frabeltebilens/beltemotorsykkelens ytterste kant.

6.5 Refleksanordningene skal være slik montert at den lysreflekterende flaten står vertikalt og vinkelrett påbeltebilens/beltemotorsykkelens lengdeakse. Når det er nødvendig på grunn av beltebilens/beltemotorsykkelens kontruksjon,tillates dog et avvik på 5° i så vel horisontal som vertikal dreiningsretning.


LYS FOR KJENNEMERKE7. Beltebil/beltemotorsykkel skal ha lykt(er) bak som gir hvitt lys for kjennemerke.

Bestemmelsene i dette nr. gjelder ikke for beltemotorsykkel som har kjennemerke foran.Lykten(e) skal tilfredsstille kravene i § 28-6 nr. 8.

BLINKENDE BLÅTT LYS


139 av 185 28.02.2014 19:43

8. Beltebil/beltemotorsykkel som nyttes som utrykningskjøretøy, jf. vegtrafikkloven § 11, skal ha minst en varsellykt som girblinkende, blått lys fremover.


§ 28-11. Lysutstyr som beltebil/beltemotorsykkel med bredde ikke over 130 cm skal ha FJERNLYS1. Beltebil/beltemotorsykkel skal ha en eller to lykter foran som gir hvitt eller gult fjernlys.


a) Være E-merket med symbol R, SR eller HR i henhold til ECE-reg.nr. 57.b) Være E-merket med symbol MB i henhold til ECE-reg.nr. 57.c) Være godkjent og merket i henhold til annen standard med tilsvarende krav som i alt. a eller b.

1.2 Lyktene skal være slik innstilt at de belyser vegbanen minst 100 m fremover.

1.3 Lykten(e) skal være koplet slik at de ikke kan lyse uten at parkeringslys (for de beltebiler/beltemotorsykler som har slikt lys),baklys og lys for kjennemerke samtidig er tent. Dette krav gjelder dog ikke ved bruk av lyshorn.

1.4 Når beltebil/beltemotorsykkel er lukket, skal fjernlyset være sammenkoplet med kontrollampe som er godt synlig fra førerensplass og som viser når fjernlyset er tent.

NÆRLYS2. Beltebil/beltemotorsykkel skal ha en eller to lykter foran som gir hvitt eller gult nærlys.

Dersom det nyttes en lykt, skal kravene i dette nr. oppfylles. Dersom det nyttes to lykter, skal bestemmelsene i § 28-9nr. 2 oppfylles.


a) Være E-merket med symbol C i henhold til ECE-reg.nr. 1/2/5/8/20/37, serie 01/03/02/04/02/03, tillegg 3/-/2/4/8/9,rettelse 1/1/-/-/-/2, med symbol SC i henhold til ECE-reg.nr. 5 eller med symbol HC i henhold til ECE-reg.nr. 8.

b) Være E-merket med symbol MB i henhold til ECE-reg.nr. 57.c) Være e-merket med symbol C i henhold til direktiv 76/761/EØF, som endret ved direktiv 87/354/EØF og direktiv


2.2 Lyktene skal være slik innstilt at de belyser vegbanen minst 40 m fremover. For moped er kravet 20 m.

2.3 Lykten skal være plassert slik at høyden fra vegbanen til nederste kant av den lysende flaten er 50 cm eller mer, men høydenfra vegbanen til øverste kant av den lysende flaten skal være mindre enn 120 cm. Målene skal tas nårbeltebilen/beltemotorsykkelen er ubelastet.

2.4 Lykten skal være plassert slik at avstanden fra den lysende flates ytterkant til beltebilens/beltemotorsykkelens ytterste kant erlike stor til begge sider.

2.5 Lykten skal være koplet slik at den ikke kan lyse uten at parkeringslys (for de beltebiler eller beltemotorsykler som har sliktlys) og baklys samtidig er tent.


RETNINGSSIGNALLYS3. Beltebil/beltemotorsykkel skal ha minst to lykter foran, minst to bak og/eller minst en på hver side som gir oransje, blinkende

retningsignallys når beltebilen/beltemotorsykkelen er lukket.


BAKLYS4. Beltebil/beltemotorsykkel skal ha en lykt bak som gir rødt baklys.

Dersom det brukes én lykt, skal kravene i nr. 4.1 - 4.6 oppfylles. Dersom det brukes to eller flere, skal kravene i §28-10 nr. 5 oppfylles.

4.1 Lyset fra lykten skal være synlig innenfor en vertikalvinkel fra minst 15° over til minst 15° under horisontalplanet gjennomlyktens sentrum, og innenfor en horisontalvinkel på minst 80°, målt fra vertikalplanet gjennom lyktens sentrum som er paralleltmed beltebilens/beltemotorsykkelens lengdeakse.

4.2 Lyset fra lykten skal i ethvert punkt som ligger innenfor det området hvor lyset er synlig, ha en styrke som er mindre enn 12candela.

Rett bakover skal lysstyrken fra lykten være 1 candela eller mer. For moped er kravet 0,5 candela.Utover mot ytterbegrensningene av det området som lyset skal være synlig innenfor (jf. nr. 5.1), kan lysstyrken gradvis

avta til 0,05 candela.4.3 Lykten skal ha en lysende flate bakover som er 30 cm² eller mer. Lykt som er E-merket kan dog godkjennes selv om kravet til

arealet ikke er oppfylt.


140 av 185 28.02.2014 19:43


4.5 Lykten skal være plassert slik at avstanden fra den lysende flates ytterkant til beltebilens/beltemotorsykkelens ytterste kant erlike stor til begge sider.

4.6 Lyktene skal være koplet slik at de alltid lyser når fjernlys (unntatt ved bruk av lyshorn), nærlys, parkeringslys (for debeltebiler/beltemotorsykler som har slikt lys), lys for kjennemerke, hjelpefjernlys, kurve-/tåkelys, markeringslys ellertåkebaklys er tent.

REFLEKS5. Beltebilen/beltemotorsykkel skal ha minst en rød refleksanordning bak.


a) Være E-merket og av klasse I i henhold til ECE-reg.nr. 3.b) Være e-merket og av klasse I i henhold til direktiv 76/757/EØF, eventuelt som endret ved direktiv 87/354/EØF.c) Være godkjent og merket i henhold til annen standard med tilsvarende krav som i alt. a eller b.

Dersom det brukes én refleksanordning, skal kravene i nr. 5.2 - 5.6 oppfylles. Dersom det brukes to eller flere, skalkravene i § 28-10 nr. 6 oppfylles.

5.2 Refleksen fra refleksanordningen skal være synlig innenfor en vertikalvinkel fra minst 15° over til minst 15° underhorisontalplanet gjennom refleksanordningens sentrum, og innenfor en horisontalvinkel på minst minst 30° til hver side, måltfra vertikalplanet gjennom refleksanordningens sentrum som er parallelt med beltebilens/beltemotorsykkelens lengdeakse.

5.3 Refleksanordningene skal være plassert slik at høyden fra vegbanen til nederste kant av den reflekterende flaten er 35 cm ellermer, men høyden fra vegbanen til øverste kant av den reflekterende flaten skal være mindre enn 90 cm. Målene skal tas nårbeltebilen/beltemotorsykkelen er ubelastet.

5.4 Refleksanordningen skal være plassert slik at avstanden fra den reflekterende flates ytterkant tilbeltebilens/beltemotorsykkelens ytterste kant er like stor til begge sider.

5.5 Refleksanordningene skal være slik montert at den lysreflekterende flaten står vertikalt og vinkelrett påbeltebilens/beltemotorsykkelens lengdeakse. Når det er nødvendig på grunn av beltebilens/beltemotorsykkelens kontruksjon,tillates dog et avvik på ±5° i så vel horisontal som vertikal dreiningsretning.

5.6 Refleksanordningen skal ha enkel og regelmessig form. De må dog ikke være trekantet.

LYS FOR KJENNEMERKE6. Beltebil/beltemotorsykkel skal ha lykt(er) bak som gir hvitt lys for kjennemerke.

Bestemmelsene i dette nr. gjelder ikke for beltemotorsykkel som har kjennemerke foran.6.1 Lykten(e) skal tilfredsstille kravene i § 28-6 nr. 8.

BLINKENDE BLÅTT LYS7. Beltebil/beltemotorsykkel som nyttes som utrykningskjøretøy, jf. vegtrafikkloven § 11, skal minst ha en varsellykt som gir

blinkende blått lys fremover.


§ 28-12. Lysutstyr som beltebil/beltemotorsykkel kan ha:1. Beltebil/beltemotorsykkel kan ha nødsignallys, kjørelys, hjelpefjernlys, kurve-/tåkelys, lykt(er) foran for varsling om at

beltebil/beltemotorsykkel trekker tilhenger/tilhengerredskap, lyshorn, markeringslys, hvite refleksanordninger foran, gulerefleksanordninger på sidene, svakt lysende eller belyste reklameskilt e.l., arbeidslys, ryggelys, tåkebaklys og lykt(er) innvendigfor belysning av instrumenter og belysning i person-/godsrom. Parkeringslys som nevnt i direktiv 77/540/EØF kan også tillates.

2. Beltebil/beltemotorsykkel med bredde ikke over 130 cm kan dog bare ha en lykt som gir hjelpefjernlys og en lykt som girkurve-/tåkelys. På beltebil/beltemotorsykkel skal lykt som gir kurve-/tåkelys være plassert slik at avstanden fra den lysendeflates ytterkant til beltebilens/beltemotorsykkelens ytterste kant er like stor til begge sider. De kan ha enten en eller to lyktersom gir kjørelys. Benyttes to lykter som gir kjørelys, skal disse lyse sammen med nærlys, og avstanden mellom dem skal væreminst 40 cm. Avstanden fra lykter for kjørelys til lykt for nærlys må være større enn 10 cm.

3. For øvrig må forannevnte lykter og refleksanordninger oppfylle de krav som er angitt for hver av dem i § 28-4 nr. 6 og § 28-5.

4. Dessuten kan beltebil/beltemotorsykkel som er åpen ha retningslys. Lyktene må oppfylle de krav som er angitt i § 28-11 nr. 3.

PARKERINGSLYS5. Beltebil/beltemotorsykkel kan ha en eller to lykter foran som gir hvitt parkeringslys, når beltebilen/beltemotorsykkelen har

bredde ikke over 130 cm.

Dersom det brukes én lykt skal kravene i nr. 5.1-5.6 oppfylles, men dersom det brukes to lykter, skal kravene i § 28-10nr. 3 oppfylles.


a) Være E-merket i henhold til ECE-reg.nr. 50.


141 av 185 28.02.2014 19:43

b) Være E-merket med symbol A i henhold til ECE-reg.nr. 7, serie 01, tillegg 4, rettelse 2.c) Være e-merket med symbol A i henhold til direktiv 76/758/EØF, som endret ved direktiv 87/354/EØF og direktiv


5.2 Lyset fra lykten skal være synlig innenfor en vertikalvinkel fra minst 15° over til minst 15° under horisontalplanet gjennomlyktens sentrum, og innenfor en horisontalvinkel på minst 80° til hver side målt fra vertikalplanet gjennom lyktens sentrumsom er parallelt med beltebilens/beltemotorsykkelens lengdeakse.


5.4 Lykten skal være plassert slik at avstanden fra den lysende flates ytterkant til beltebilens/beltemotorsykkelsens ytterste kant erlike stor til begge sider.

5.5 Lykten skal være koplet slik at den alltid lyser når fjernlys, nærlys, baklys, lys for kjennemerke, hjelpefjernlys, kurve-/tåkelys,markeringslys, arbeidslys eller tåkebaklys er tent.

STOPPLYS6. Beltebil/beltemotorsykkel kan ha en eller flere lykter bak som gir rødt stopplys, og som tennes straks driftsbremsen betjenes.

Dersom det nyttes en lykt som nevnt, må den oppfylle de krav som er angitt i nr. 6.1-6.9. Dersom det nyttes to ellerflere slike lykter, må de oppfylle de krav som er angitt i nr. 6.10-6.17.

Lyktene skal tilfredsstille kravene i § 28-3 nr. 8.1.6.1 Dersom det nyttes en lykt, skal lyset fra lykten være synlig innenfor en vertikalvinkel fra minst 15° over til minst 15° under

horisontalplanet gjennom lyktens sentrum, og innenfor en horisontalvinkel fra minst 45° til hver side, målt fra vertikalplanetgjennom lyktens sentrum som er parallelt med beltebilens/beltemotorsykkelens lengdeakse.

6.2 Dersom det nyttes to lykter, skal lyset fra hver av lyktene være synlig innenfor en vertikalvinkel fra minst 15° over til minst15° under horisontalplanet gjennom lyktens sentrum, og innenfor en horisontal vinkel fra minst 45° innover til minst 45°utover, målt fra vertikal planet gjennom lyktens sentrum som er parallelt med beltebilens/beltemotorsykkelens lengdeakse.

6.3 Lyktene skal være plassert slik at høyden fra vegbanen til nederste kant av den lysende flaten er 35 cm eller mer, men høydenfra vegbanen til øverste kant av den lysende flaten skal være mindre enn 150 cm. Når det på grunn av beltebilens ellerbeltemotorsykkelens konstruksjon er nødvendig, kan dog høyden fra vegbanen til øverste kant av den lysende flaten økes tilmaksimalt 190 cm. Målene skal tas når beltebilen eller beltemotorsykkelen er ubelastet.

0 Endret ved forskrift 27 okt 2008 nr. 1157.

§ 28-13. Lysutstyr på traktor i gruppe T5 som godkjennes etter 1. juli 2005Lykter og lyssignaler på traktor i gruppe T5 som godkjennes etter 1. juli 2005 skal oppfylle kravene i direktiv 79/532/EØF som senest

endret ved direktiv 98/38/EF, eller direktiv 2009/68/EF. Monteringen skal være i samsvar med bestemmelsene i § 28-14 og § 28-17.Ved godkjenning skal det fremlegges bevitnelse fra fabrikant eller kompetent uavhengig laboratorium som viser at traktor i gruppe T5


0 Tilføyd ved forskrift 23 des 2004 nr. 1810. Endret ved forskrifter 30 nov 2005 nr. 1344, 8 mai 2006 nr. 486, 11 april 2012 nr. 305 (i kraft 1 mai 2012).

§ 28-14. Lysutstyr som traktor og motorredskap med konstruktiv hastighet over 30 km/t skal ha. Gjelder ikke traktor som godkjennesetter 1. juli 2005 FJERNLYS1. Traktor og motorredskap skal ha minst to lykter foran som gir hvitt eller gult fjernlys.


a) Være E-merket med symbol R i henhold til ECE-reg.nr. 1/2/5/8/20/37, serie 01/03/02/04/02/03, tillegg 3/-/2/4/3/9,rettelse 1/1/-/-/-/2, SR i henhold til ECE-reg.nr. 8 eller HR i henhold til ECE-reg.nr. 5.

b) Være e-merket med symbol R i henhold til direktiv 76/761/EØF, som endret ved direktiv 87/354/EØF og direktiv89/517/EØF.

c) Være godkjent og merket i henhold til annen standard med tilsvarende krav som i nevnt i a eller b.1.2 Lyktene skal være slik innstilt at de belyser vegbanen minst 100 m fremover.


1.4 Fjernlyset skal være sammenkoplet med kontrollampe som er godt synlig fra førerens plass og som viser når fjernlyset er tent.

NÆRLYS2. Traktor og motorredskap skal ha to lykter foran som gir hvitt eller gult nærlys.



142 av 185 28.02.2014 19:43

a) Være E-merket med symbol C i henhold til ECE-reg.nr. 1/2/5/8/20/37, serie 01/03/02/04/02/03, tillegg 3/-/2/4/3/9,rettelse 1/1/-/-/-/2, SC i henhold til ECE-reg.nr. 8 eller HC i henhold til ECE-reg.nr. 5.

b) Være e-merket med symbol C i henhold til direktiv 76/761/EØF, som endret ved direktiv 87/354/EØF og direktiv89/517/EØF.

c) Være godkjent og merket i henhold til annen standard med tilsvarende krav som i nevnt i a eller b.2.2 Lyktene skal være slik innstilt at de belyser vegbanen minst 40 m fremover.

2.3 Lyktene skal være plassert slik at høyden fra vegbanen til nederste kant av den lysende flaten er 50 cm eller mer, men høydenfra vegbanen til øverste kant av den lysende flaten skal være mindre enn 150 cm. Målene skal tas når traktoren ellermotorredskapen er ubelastet.

Dersom traktoren eller motorredskapen påmonteres spesielt utstyr (f.eks. snøplog) som dekker de ordinære lyktene somgir nærlys, kan det monteres ekstra lykter for nærlys i den høyde som er nødvendig.

2.4 Lyktene skal være plassert slik på hver side at den lysende flates ytterkant er mindre enn 40 cm fra traktorens ellermotorredskapens ytterste kant, og slik at den lysende flates ytterkant ikke ligger innenfor ytterste kant av den lysende flaten ifjernlyset. Dette kravet gjelder likevel ikke traktor eller motorredskap med konstruktiv hastighet ikke over 50 km/t.

2.5 Avstanden mellom innerste kant av de lysende flatene på lyktene skal være 60 cm eller mer. Dette kravet gjelder dog ikketraktor eller motorredskap med konstruktiv hastighet ikke over 50 km/t.

2.6 Lykter som er plassert slik på traktor eller motorredskap at deres øverste kant ligger mer enn 120 cm over vegbanen (jf. nr.2.3 annet ledd), må være innstilt slik at belysningen 25 m foran lyktene er mindre enn 0,7 lux i ethvert punkt som ligger 110cm eller mer over vegbanen.


Dersom det nyttes atskilte lykter for fjern- og nærlys, skal nærlysene være koplet slik at de også lyser når fjernlyset ertent.

2.8 Avblendingsbryteren skal være slik innrettet og plassert at den kan betjenes på lett og sikker måte.

PARKERINGSLYS3. Traktor og motorredskap skal ha to lykter foran som gir hvitt parkeringslys.


a) Være E-merket med symbol A i henhold til ECE-reg.nr. 7, serie 01, tillegg 4, rettelse 2.b) Være e-merket med symbol A i henhold til direktiv 76/758/EØF, som endret ved direktiv 87/354/EØF og direktiv


3.2 Lyset fra hver av lyktene skal være synlig innenfor en vertikalvinkel fra minst 15° over til minst 15° under horisontalplanetgjennom lyktenes sentrum, og innenfor en horisontalvinkel fra minst 45° innover til minst 80° utover målt fra vertikalplanetgjennom lyktens sentrum som er parallelt med traktorens eller motorredskapens lengdeakse. Dette kravet gjelder likevel ikketraktor eller motorredskap med konstruktiv hastighet ikke over 50 km/t.


3.4 Lyktene skal være plassert slik på hver side at den lysende flates ytterkant er mindre enn 40 cm fra traktorens ellermotorredskapens ytterste kant.


RETNINGSLYS4. Traktor og motorredskap skal ha minst to lykter foran, minst to bak og minst en på hver side som gir oransje, blinkende

retningslys.

4.1 Retningslysene foran og på siden kan kombineres i en lykt, dersom lyset er synlig innenfor de vinkler som er angitt i nr. 4.3.



Lyset fra hver av lyktene foran og bak skal være synlig innenfor en horisontalvinkel fra minst 45° innover til minst 80°utover, og lyset fra hver av lyktene på sidene skal bakover fra traktoren eller motorredskapen være synlig innenfor enhorisontalvinkel fra ikke over 5° til minst 60°. Dog kan traktor eller motorredskap med konstruktiv hastighet ikke over 50km/t tilfredsstille kravene i § 28-15 nr. 3.2. Horisontalvinkelen skal måles fra vertikalplanet gjennom lyktens sentrum som erparallelt med traktorens eller motorredskapens lengdeakse.

4.4 Lyktene skal være plassert slik at høyden fra vegbanen til nederste kant av den lysende flaten er 40 cm eller mer for lykterforan og bak, og 50 cm eller mer for sidelykter. Høyden fra vegbanen til øverste kant av den lysende flaten skal være mindreenn 150 cm. Når det er nødvendig på grunn av traktorens eller motorredskapens konstruksjon eller det utstyr den brukes med,kan dog høyden fra vegbanen til øverste kant av den lysende flaten økes til maksimalt 250 cm. Målene skal tas når traktoreneeller motorredskapen er ubelastet.

Avstanden fra traktorens eller motorredskapens fremre begrensning til nærmeste del av den lysende flate i sidelyktenemå være mindre enn 1/3 av kjøretøyets totale lengde.


143 av 185 28.02.2014 19:43

4.5 Lyktene foran og bak skal være plassert slik på hver side at den lysende flates ytterkant er mindre enn 40 cm fra traktorenseller motorredskapens ytterste kant.

4.6 Retningslyset skal være sammenkoplet med kontrollampe og/eller lydsignal som skal kunne sees og/eller høres fra førerensplass, og tre i funksjon samtidig med retningslysene og vise om disse fungerer korrekt.



BAKLYS5. Traktor og motorredskap skal ha minst to lykter bak som gir rødt baklys.


5.2 Lyset fra hver av lyktene skal være synlig innenfor en vertikalvinkel fra minst 15° over til minst 15° under horisontalplanetgjennom lyktens sentrum, og innenfor en horisontalvinkel fra minst 45° innover til minst 80° utover målt fra vertikalplanetgjennom lyktens sentrum som er parallelt med traktorens eller motorredskapens lengdeakse.

5.3 Lyktene skal være plassert slik at høyden fra vegbanen til nederste kant av den lysende flaten er 35 cm eller mer, men høydenfra vegbanen til øverste kant av den lysende flaten skal være mindre enn 190 cm. Når det er nødvendig på grunn av traktorenseller motorredskapens konstruksjon eller det utstyr den brukes med, kan dog høyden fra vegbanen til øverste kant av denlysende flaten økes til maksimalt 250 cm. Målene skal tas når traktoren eller motorredskapen er ubelastet.

5.4 Minst en av lyktene skal være plassert slik på hver side at den lysende flates ytterkant er mindre enn 40 cm fra traktorens ellermotorredskapens ytterste kant.

5.5 Avstanden fra traktorens eller motorredskapens bakerste punkt til nærmeste del av lykteglasset skal være mindre enn 100 cm.


STOPPLYS6. Traktor og motorredskap skal ha minst to lykter bak som gir rødt stopplys og som tennes straks driftsbremsen betjenes.



6.3 Lyktene skal være plassert slik at høyden fra vegbanen til nederste kant av av den lysende flaten er 35 cm eller mer, menhøyden fra vegbanen til øverste kant av den lysende flaten skal være mindre enn 190 cm. Når det er nødvendig på grunn avtraktorens eller motorredskapens konstruksjon eller det utstyr den brukes med, kan dog høyden fra vegbanen til øverste kantav den lysende flaten økes til maksimalt 250 cm. Målene skal tas når traktoren eller motorredskapen er ubelastet.

REFLEKS7. Traktor og motorredskap skal ha minst to røde refleksanordninger bak.


7.2 Refleksen fra hver av refleksanordningene skal være synlig innenfor en vertikalvinkel fra minst 15° over til minst 15° underhorisontalplanet gjennom refleksanordningens sentrum, og innenfor en horisontalvinkel fra minst 30° innover til minst 30°utover, målt fra vertikalplanet gjennom refleksanordningens sentrum som er parallelt med traktorens eller motorvognenslengdeakse.

7.3 Refleksanordningene skal være plassert slik at høyden fra vegbanen til nederste kant av den reflekterende flaten er 35 cm ellermer, men høyden fra vegbanen til øverste kant av den reflekterende flaten skal være mindre enn 90 cm. Målene skal tas nårtraktoren eller motorredskapen er ubelastet.

7.4 Minst en refleksanordning skal være plassert slik på hver side at den reflekterende flates ytterkant er mindre enn 40 cm fratraktorens eller motorredskapens ytterste kant.

7.5 Refleksanordningene skal være slik montert at den lysreflekterende flaten står vertikalt og vinkelrett på traktorens ellermotorredskapens lengdeakse. Når det er nødvendig på grunn av traktorens eller motorredskapens konstruksjon, tillates dog etavvik på 5° i så vel horisontal som vertikal dreiningsretning.


LYS FOR KJENNEMERKE8. Traktor og motorredskap skal ha lykt(er) bak som gir hvitt lys for kjennemerke, når traktoren eller motorredskapen er

registrert.


0 Endret ved forskrifter 23 des 2004 nr. 1810 (tidligere § 28-13), 31 mars 2005 nr. 274, 27 okt 2008 nr. 1157.


144 av 185 28.02.2014 19:43

§ 28-15. Lysutstyr som traktor og motorredskap med konstruktiv hastighet over 10 km/t men ikke over 30 km/t, skal ha NÆRLYS1. Traktor og motorredskap skal ha to lykter som gir hvitt eller gult nærlys.

Motorvogn som er bestemt til å føres av gående person skal, når den er tilkoplet tilhenger eller tilhengerredskap, ha eneller to lykter som nevnt.


a) Være E-merket med symbol C i henhold til ECE-reg.nr. 1, SC i henhold til ECE-reg.nr. 5 eller HC i henhold tilECE-reg.nr. 8.

b) Være e-merket i henhold til direktiv 79/532/EØF, eventuelt som endret ved direktiv 82/890/EØF eller direktiv97/54/EF, eller direktiv 2009/68/EF.

c) Være godkjent og merket i henhold til annen standard med tilsvarende krav som i nevnt i alt. a eller b.1.2 Lyktene skal være slik innstilt at de belyser vegbanen minst 30 m fremover.


Dersom traktoren eller motorredskapen påmonteres spesielt utstyr (f.eks. snøplog) som dekker de ordinære lyktene somgir nærlys, kan det monteres ekstra lykter for nærlys i den høyde som er nødvendig.

1.4 Lykter som er plassert slik på traktoren eller motorredskapen at deres øverste kant ligger mer enn 120 cm over vegbanen (jf.nr. 1.3 annet ledd), må være innstilt slik at belysningen 25 m foran lyktene er mindre enn 0,7 lux i ethvert punkt som ligger110 cm eller mer over vegbanen.


Dersom det nyttes atskilte lykter for fjern- og nærlys, skal nærlysene være koplet slik at de også lyser når fjernlyset ertent.

1.6 Dersom traktoren eller motorredskapen har fjernlys, skal avblendingsbryteren være slik innrettet og plassert at den kanbetjenes på lett og sikker måte.

PARKERINGSLYS2. Traktor og motorredskap skal ha to lykter som gir hvitt parkeringslys fremover.




2.4 Lyktene skal være plassert slik på hver side at den lysende flates ytterkant er mindre enn 40 cm fra traktorens ellermotorredskapens ytterste kant.


RETNINGSLYS.3. Traktor og motorredskap skal ha minst to lykter foran og minst to bak og/eller minst en på hver side som gir oransje,

blinkende retningslys.


Når retningslysene foran og bak kombineres i en lykt som monteres på siden av traktoren eller motorredskapen, skallyset fremover og bakover være synlig innenfor de vinkler som er angitt i nr. 3.2.



Lyset fra hver av lyktene på siden skal fremover være synlig innenfor en horisontalvinkel fra minst 10° innover til minst80° utover, og bakover være synlig innenfor en horisontalvinkel fra minst 45° innover til minst 80° utover.

Horisontalvinkelen skal måles fra vertikalplanet gjennom lyktens sentrum som er parallelt med traktorens ellermotorredskapens lengdeakse.


3.4 Lyktene foran og bak skal være plassert slik på hver side at den lysende flates ytterkant er mindre enn 40 cm fra traktorenseller motorredskapens ytterste kant.


145 av 185 28.02.2014 19:43




BAKLYS4. Traktor og motorredskap skal ha minst to lykter som gir rødt baklys.

4.1 Lyktene skal tilfredsstille kravene i § 28-4 nr. 7, unntatt nr. 7.3.


REFLEKS5. Traktor og motorredskap skal ha minst to røde refleksanordninger bak.

5.1 Refleksanordningene skal tilfredsstille kravene i § 28-4 nr. 9, unntatt nr. 9.3.

5.2 Refleksanordningene skal være plassert slik at høyden fra vegbanen til nederste kant av den reflekterende flaten er 35 cm ellermer, men høyden fra vegbanen til øverste kant av den reflekterende flaten skal være mindre enn 90 cm. Når det er nødvendigpå grunn av traktorens eller motorredskapens konstruksjon eller det utstyr den brukes med, kan dog høyden fra vegbanen tiløverste kant av den reflekterende flaten økes til maksimalt 120 cm. Målene skal tas når traktoren eller motorredskapen erubelastet.

LYS FOR KJENNEMERKE6. Traktor og motorredskap skal ha lykt(er) bak som gir hvitt lys for kjennemerke, når traktoren eller motorredskapen er

registrert.


VARSELSKILT7. Traktor og motorredskap skal ha varselskilt bak som varsler at det er et saktegående kjøretøy.

7.1 Skiltet skal være utformet som en rød likesidet trekant med brutte hjørner og med rødt fluoriserende midtparti. Skiltet skal hamål som angitt i fig. 1 (målene i mm).

7.2 Skiltet skal enten være godkjent av Trafiksäkerhetsverket i Sverige («T»Lf-merket) eller tilfredsstille de lystekniske krav tilreflekterende og fluoriserende materiale i ECE-reg.nr. 27.

7.3 Skiltet skal være plassert bak på kjøretøyet og ha en av trekantspissene oppover. Skiltet skal være plassert loddrett ogvinkelrett på kjøretøyets lengderetning. Skiltet skal plasseres slik at høyden er minst 60 cm og høyst 180 cm over vegbanen,målt fra underkant av skiltet.

Fig. 1

0 Endret ved forskrifter 23 des 2004 nr. 1810 (tidligere § 28-14), 31 mars 2005 nr. 274, 11 april 2012 nr. 305 (i kraft 1 mai 2012).


146 av 185 28.02.2014 19:43

§ 28-16. Lysutstyr som traktor og motorredskap med konstruktiv hastighet ikke over 10 km/t skal ha NÆRLYS1. Traktor og motorredskap skal ha en eller to lykter som gir hvitt eller gult nærlys.

1.2 Lyset/lysene skal ha tilstrekkelig sidespredning og belyse vegbanen minst 20 m fremover.

1.3 Lyset fra hver av lyktene skal ha slik styrke at det gir følgende belysning 25 m foran lykten:

1.3.1 1,5 lux eller mer i ethvert punkt som ligger midt foran lykten og mellom 37,5 og 75 cm under horisontalplanet gjennom lyktenssentrum.

1.3.2 Mindre enn 0,7 lux i ethvert punkt som ligger over horisontalplanet gjennom lyktens sentrum. På høyre side av lyktenssentrum kan dog planet for 0,7-luxgrensen skrå 15° oppover til høyre (sett i de utgående lysstrålers retning).

1.4 Lykten(e) skal være plassert slik at høyden fra vegbanen til nederste kant av den lysende flaten er 50 cm eller mer, menhøyden fra vegbanen til øverste kant av den lysende flaten skal være mindre enn 120 cm. Målene skal tas når traktoren ellermotorredskapen er ubelastet.

Dersom traktoren eller motorredskapen påmonteres spesielt utstyr (f.eks. snøplog) som dekker den (de) ordinærelykten(e) som gir nærlys, kan det monteres ekstra lykt(er) for nærlys i den høyde som er nødvendig.

1.5 Lykt(er) som er plassert slik på traktoren eller motorredskapen at dens (deres) øverste kant ligger mer enn 120 cm overvegbanen (jf. nr. 1.4 annet ledd), må være innstilt slik at belysningen 25 m foran lykt(ene) er mindre enn 0,7 lux i ethvertpunkt som ligger 110 cm eller mer over vegbanen.

1.6 Lykten(e) skal være koplet slik at den (de) ikke kan lyse uten at parkeringslys og baklys samtidig er tent.

1.7 Dersom traktoren eller motorredskapen har fjernlys, skal avblendingsbryteren være slik innrettet og plassert at den kanbetjenes på lett og sikker måte.

PARKERINGSLYS2. Traktor og motorredskap skal ha to lykter som gir hvitt parkeringslys fremover.

Lyktene skal tilfredsstille kravene i § 28-15 nr. 2.

REFLEKS FORAN 3. Traktor og motorredskap skal ha minst to hvite refleksanordninger foran, når traktoren eller motorredskapen har bare en lykt

som gir nærlys.


3.2 Refleksen fra hver av refleksanordningene skal være synlig innenfor en vertikalvinkel fra minst 15° under horisontalplanetgjennom refleksanordningens sentrum, og innenfor en horisontalvinkel fra minst 30° innover til minst 30° utover målt fravertikalplanet gjennom refleksanordningens sentrum som er parallelt med traktorens eller motorredskapens lengdeakse.

3.3 Refleksanordningene skal være plassert slik at høyden fra vegbanen til nederste kant av den reflekterende flaten er 50 cm ellermer, men høyden fra vegbanen til øverste kant av den reflekterende flaten skal være mindre enn 90 cm. Når det er nødvendigpå grunn av traktorens eller motorredskapens konstruksjon eller det utstyr den brukes med, kan dog høyden fra vegbanen tiløverste kant av den reflekterende flaten økes til masimalt 120 cm. Målene skal tas når traktoren eller motorredskapen erubelastet.

3.4 Minst en refleksanordning skal være plassert slik på hver side at den reflekterende flates ytterkant er mindre enn 40 cm fratraktorens eller motorredskapens ytterste kant.

3.5 Refleksanordningene skal være slik montert at den lysreflekterende flaten står vertikalt og vinkelrett på traktorens ellermotorredskapens lengdeakse. Når det er nødvendig på grunn av traktorens eller motorredskapens konstruksjon, tillates dog etavvik på ±5° i så vel horisontal som vertikal dreiningsretning.


BAKLYS4. Traktor og motorredskap skal ha minst to lykter som gir rødt baklys.


REFLEKS BAK5. Traktor og motorredskap skal ha minst to røde refleksanordninger bak.

Refleksanordningene skal tilfredsstille kravene i § 28-4 nr. 9, unntatt nr. 9.3. Videre skal § 28-15 nr. 5.2 tilfredsstilles.

VARSELSKILT6. Traktor og motorredskap skal ha varselskilt bak som varsler at det er et saktegående kjøretøy.

6.1 Varselskiltet skal tilfredsstille kravene i § 28-15 nr. 7.

0 Endret ved forskrifter 23 des 2004 nr. 1810 (tidligere § 28-15), 31 mars 2005 nr. 274.


147 av 185 28.02.2014 19:43

§ 28-17. Lysutstyr som traktor og motorredskap kan ha1. Traktor og motorredskap kan ha nødsignallys, hjelpefjernlys, kurve-/tåkelys, lykt(er) foran for varsling om at traktoren eller

motorredskapen trekker tilhenger eller tilhengerredskap, lyshorn, markeringslys, hvite refleksanordninger foran, gulerefleksanordninger på sidene, svakt lysende eller belyste reklameskilt e.l., arbeidslys, ryggelys, tåkebaklys, lykt(er) innvendigfor belysning av instrumenter og belysning i person-/godsrom og varsellykter som gir blinkende, blått lys forover.

Lykter og refleksanordninger må oppfylle de krav som er angitt for hver av dem i § 28-4 nr. 6 og § 28-5.2. Dessuten kan traktor og motorredskap som er konstruert for en hastighet ikke over 30 km/t ha fjernlys og stopplys, og traktor

og motorredskap som er konstruert for en hastighet ikke over 10 km/t ha retningslys.

Fjernlyset må minst tilfredsstille kravet til «M»-merking (ECE-reg.nr. 1). Øvrige lykter må oppfylle de krav som erangitt i § 28-14 nr. 6 og § 28-15 nr. 3.


§ 28-18. Lysutstyr som tilhenger med konstruktiv hastighet over 40 km/t skal ha (bestemmelsene i denne paragraf gjelder ikke forkjøretøy som omfattes av § 28-1) MARKERINGSLYS1. Tilhenger skal ha minst to lykter foran som gir hvitt makeringslys, når tilhengeren er bredere enn 160 cm eller er bredere enn

den trekkende motorvogn.


1.2 Lyset fra hver av lyktene skal være synlig innenfor en vertikalvinkel fra minst 15° over til minst 15° under horisontalplanetgjennom lyktens sentrum, og innenfor en horisontalvinkel fra minst 10° innover til minst 80° utover målt fra vertikalplanetgjennom lyktens sentrum som er parallelt med tilhengerens lengdeakse.

1.3 Lyktene skal være plassert slik at høyden fra vegbanen til nederste kant av den lysende flaten er 40 cm eller mer, men høydenfra vegbanen til øverste kant av den lysende flaten skal være mindre enn 190 cm. Målene skal tas når tilhengeren er ubelastet.

1.4 Lyktene skal være plassert slik på hver side at den lysende flates ytterkant er mindre enn 15 cm fra tilhengerens ytterste kant.

1.5 Lyktene skal være koplet slik at de alltid lyser når parkeringslys, baklys og lys for kjennemerke på den trekkende motorvogner tent.

REFLEKS FORAN2. Tilhenger skal ha minst to hvite refleksanordninger foran.


2.2 Refleksen fra hver av refleksanordningen skal være synlig innenfor en vertikalvinkel fra minst 15° under horisontalplanetgjennom refleksanordningens sentrum, og innenfor en horisontalvinkel fra minst 30° utover målt fra vertikalplanet gjennomrefleksanordningens sentrum som er parallelt med tilhengerens lengdeakse.

2.3 Refleksanordningene skal være plassert slik at høyden fra vegbanen til nederste kant av den reflekterende flaten er 35 cm ellermer, men høyden fra vegbanen til øverste kant av den reflekterende flaten skal være mindre enn 90 cm. Målene skal tas nårtilhengeren er ubelastet.

2.4 Minst en refleksanordning skal være plassert slik på hver side at den reflekterende flates ytterkant er mindre enn 40 cm fratilhengerens ytterste kant.

2.5 Refleksanordningene skal være slik montert at den lysreflekterende flaten står vertikalt og vinkelrett på tilhengerenslengdeakse. Når det er nødvendig på grunn av tilhengerens konstruksjon, tillates dog et avvik på ±5° i så vel horisontal somvertikal dreiningsretning.


RETNINGSLYS3. Tilhenger skal ha minst to lykter bak som gir oransje, blinkende retningslys.


3.2 Lyset fra hver av lyktene skal være synlig innenfor en vertialvinkel fra minst 15° over til minst 15° under horisontalplanetgjennom lyktens sentrum, og innenfor en horisontalvinkel fra minst 45° innover til minst 80° utover målt fra vertikalplanetgjennom lyktens sentrum som er parallelt med tilhengerens lengdeakse.

3.3 Lyktene skal være plassert slik at høyden fra vegbanen til nederste kant av den lysende flaten er 35 cm eller mer, men høydenfra vegbanen til øverste kant av den lysende flaten skal være mindre enn 150 cm. Når det på grunn av tilhengerenskonstruksjon er nødvendig, kan dog høyden fra vegbanen til øverste kant av den lysende flaten økes til maksimalt 190 cm.Målene skal tas når tilhengeren er ubelastet.

3.4 Lyktene skal være plassert slik på hver side at den lysende flates ytterkant er mindre enn 40 cm fra tilhengerens ytterste kant.

3.5 Blinkfrekvensen for retningslysende skal være 90 ± 30 blink pr. minutt.

3.6 Lyktene skal være koplet slik at lysene settes i funksjon samtidig med retningslysene på den trekkende motorvogn.

NØDSIGNALLYS


148 av 185 28.02.2014 19:43

4. Tilhenger skal ha minst to lykter bak som gir oransje, blinkende nødsignallys.

4.1 Lyktene må oppfylle de krav som er angitt for retningslys i nr. 3.

4.2 Når nødsignallyset er i funksjon, skal alle lyktene blinke samtidig.

4.3 Dersom nødsignallyset kan settes i funksjon mens tilhengeren er i bevegelse, skal det være sammenkoplet med kontrollampenog/eller lydsignalet for nødsignallyset på den trekkende motorvogn.

BAKLYS5. Tilhenger skal ha minst to lykter bak som gir baklys.

5.1 Lyktene skal tilfredsstille kravene i § 28-4 nr. 7, unntatt nr. 7.6.

5.2 Lyset fra hver av lyktene skal være synlig innenfor en vertikalvinkel fra minst 15° over til minst 15° under horisontalplanetgjennom lyktens sentrum, og innenfor en horisontalvinkel fra minst 45° innover til minst 80° utover målt fra vertikalplanetgjennom lyktens sentrum som er parallelt med tilhengerens lengdeakse.

5.3 Lyktene skal være koplet slik at de alltid lyser når parkeringslys, baklys og lys for kjennemerke på den trekkende motorvogner tent.

STOPPLYS6. Tilhenger skal ha minst to lykter bak som gir rødt stopplys og som tennes straks driftsbremsen på den trekkende motorvogn

eller separat tilhengerbrems betjenes.


REFLEKS BAK7. Tilhenger skal ha minst to trekantede, røde refleksanordninger bak.


a) Være E-merket og av klasse III i henhold til ECE-reg.nr. 3, serie 02, tillegg 1.b) Være e-merket og av klasse III i henhold til direktiv 76/757/EØF, eventuelt som endret ved direktiv 87/354/EØF.c) Være godkjent og merket i henhold til annen standard med tilsvarende krav som i alt. a eller b.

7.2 Refleksen fra hver av refleksanordningene skal være synlig innenfor en vertikalvinkel fra minst 15° over til minst 15° underhorisontalplanet gjennom refleksanordningens sentrum, og innenfor en horisontalvinkel fra minst 30° innover til minst 30°utover målt fra vertikalplanet gjennom refleksanordningens sentrum som er parallelt med tilhengerens lengdeakse.

7.3 Refleksanordningene skal være plassert slik at høyden fra vegbanen til nederste kant av den reflekterende flaten er 40 cm ellermer, men høyden fra vegbanen til øverste kant av den reflekterende flaten skal være mindre enn 90 cm. Målene skal tas nårtilhengeren er ubelastet.

7.4 Minst en refleksanordning skal være plassert slik på hver side at den reflekterende flates ytterkant er mindre enn 40 cm fratilhengerens ytterste kant.

7.5 Refleksanordningene skal være montert med oppadvendt spiss og slik at en sidekant er horisontal. Den lysreflekterende flatenskal stå vertikalt og vinkelrett på tilhengerens lengdeakse. Når det er nødvendig på grunn av tilhengerens konstruksjon, tillatesdog et avvik på ±5° i så vel horisontal som vertikal dreiningsretning.

LYS FOR KJENNEMERKE8. Tilhenger skal ha lykt(er) bak som gir hvitt lys for kjennemerke, når tilhengeren er registrert.

8.1 Lykten skal være plassert slik at lysstrålene fra det punkt i lyktens lysende flate som ligger lengst fra kjennemerket, danner ervinkel på 8° eller mer med kjennemerke i ethvert punkt på dette.


8.2 Belysningsstyrken skal være slik at alle bokstaver og tall på kjennemerket er lette å lese i mørke på en avstand av minst 20 m.Lykten(e) må ikke kaste lys bakover og reflektert lys fra kjennemerke, støtfanger mv. må ikke virke sjenerende forbakenforkjørende. Lykter som er E-merket kan godkjennes.

8.3 Lykten(e) skal være koplet slik at den (de) alltid lyser når parkeringslys, baklys og lys for kjennemerke på den trekkendemotorvogn er tent.


§ 28-19. Lysutstyr som tilhenger med konstruktiv hastighet ikke over 40 km/t skal ha1. Tilhenger skal ha minst to hvite refleksanordninger foran.

Refleksanordningene skal tilfredsstille kravene i § 28-18 nr. 2.2. Tilhenger skal ha minst to lykter bak som gir oransje, blinkende retningslys.

Lyktene skal tilfredsstille kravene i § 28-18 nr. 3.3. Tilhenger skal ha minst to lykter bak som gir rødt baklys.



149 av 185 28.02.2014 19:43

Kap. 29. Lydsignal

4. Tilhenger skal ha minst to trekantede, røde refleksanordninger bak.

Refleksanordningene skal tilfredsstille kravene i § 28-18 nr. 7.

VARSELSKILT5. Tilhenger skal ha varselskilt bak som varsler at det er et saktegående kjøretøy.



§ 28-20. Lysutstyr som tilhengerredskap skal ha1. Tilhengerredskap skal ha minst to hvite refleksanordninger foran.

Refleksanordningene skal tilfredsstille kravene i § 28-18 nr. 2.2. Tilhengerredskap skal ha minst to lykter bak som gir oransje, blinkende retningslys.

Lyktene skal tilfredsstille kravene i § 28-18 nr. 3.3. Tilhengerredskap skal ha minst to lykter bak som gir rødt baklys.

Lyktene skal tilfredsstille kravene i § 28-18 nr. 5.4. Tilhengerredskap skal ha minst to lykter bak som gir rødt stopplys og som tennes straks driftsbremsen på den trekkende

motorvogn betjenes, når tilhengerredskapen er konstruert for en hastighet på over 30 km/t.

Lyktene skal tilfredsstille kravene i § 28-4 nr. 8.5. Tilhengerredskap skal ha minst to trekantede, røde refleksanordninger bak.

Refleksanordningene skal tilfredsstille kravene i § 28-18 nr. 7.

VARSELSKILT6. Tilhengerredskap skal ha varselskilt bak som varsler at det er et saktegående kjøretøy.


7. Tilhengerredskap med bredde ikke over 100 cm kreves ikke utstyrt med lykter m.m. som nevnt i nr. 1-6, forutsatt at den ikkeskjuler den trekkende motorvogns påbudte lykter.

Tilhengerredskap med bredde over 80 cm skal dog ha minst to hvite refleksanordninger foran og minst to trekantede,røde refleksanordninger bak. Tilhengerredskap med bredde ikke over 80 cm skal foran og bak ha minst en refleksanordningsom nevnt. Nr. 1 annet ledd og nr. 5 annet ledd gjelder tilsvarende.


§ 28-21. Lysutstyr som tilhenger og tilhengerredskap kan ha (Bestemmelsene i denne paragraf gjelder ikke for kjøretøy som omfattesav § 28-1)1. Tilhenger og tilhengerredskap kan ha retningslys foran og på sidene, markeringslys, gule refleksanordninger på sidene, svakt

lysende eller belyste reklameskilt e.l., arbeidslys, ryggelys, tåkebaklys og lykt(er) innvendig for belysning av instrumenter ogbelysning i person-/godsrom. Dessuten kan tilhenger i gruppe O3 og O4 og tilhengerredskap ha refleksanordninger på sideneller bak som indikerer kjøretøyets/vogntogets størrelse. Refleksbjelke bak skal være godkjent i henhold til ECE-reg.nr. 70.00.Reflekser som striper eller konturmarkering på siden og/eller bak skal være godkjent i henhold til ECE-reg.nr. 104.00. Innenforen konturmarkering er det tillatt med reflekterende grafikk i henhold til regulativet.

2. Dessuten kan tilhenger som er konstruert for en hastighet ikke over 30 km/t og tilhengerredskap ha nødsignallys, tilhenger ogtilhengerredskap som er konstruert for en hastighet ikke over 30 km/t ha stopplys og tilhenger som er konstruert for enhastighet ikke over 30 km/t ha lys for kjennemerke.

Nevnte lykter skal oppfylle de krav som er angitt for hver av dem i § 28-18 nr. 4, 6 og 8.


§ 29-1. Generelt om lydsignal1. Definisjoner

1.1. Lydtrykknivå: Logaritmisk forholdstall angitt i decibel (dB) mellom det aktuelle lydtrykk og et referansetrykk på 20 mikropascal(μPa).

For lydmåling i dette kapittel benyttes måleenheten dB (A), hvilket innebærer at måleresultatene også påvirkes av frekvensen.1.2 Signalhorn med jevn tonehøyde: Signalhorn som ved aktivering avgir lydsignal med konstant tone, frekvens og lydtrykksnivå.

1.3 Signalhorn med vekslende tonehøyde: To eller flere signalhorn som ved aktivering avgir lydsignal som automatisk veksler mellom toadskilte, jevne tonehøyder (grunntoner).


150 av 185 28.02.2014 19:43

1.4. Sirene: Signalhorn som ved aktivering avgir lydsignal som varierer kontinuerlig mellom to frekvenser (ytterfrekvenser) og innenfor etperiodeområde målt pr. minutt.

2. Motorvogn, unntatt beltemotorsykkel, skal ha signalhorn som gir tilstrekkelig lyd med jevn styrke og tonehøyde. Lyden må ikke væreoverdrevet kraftig eller skingrende. Motorvogn kan ha to forskjellige lydsignaler. Det må ikke kunne veksles automatisk mellom disse.

Motorvogn som nyttes som utrykningskjøretøy kan i tillegg ha signalhorn med stor lydstyrke. Tonehøyden skal ikke være jevn.Signalhorn med vekslende tonehøyde tillates ikke.

3. Måling av lydtrykk på signalhornet skal gjøres på basis av kurve A etter IEC-standarden (International Electrotechnical Commission) medlydtrykkmåler som spesifisert i IEC publikasjon nr. 179 1965 «Precision sound level meters».

Målingen skal foretas i frie og mest mulig stille omgivelser eller i ekkofritt rom. Utendørs måling skal foretas på horisontal veg med fastdekke. Det skal ikke være lydreflekterende eller akustisk forstyrrende gjenstander som bygninger, trær, hekker, løs snø, høyt gress e.l.nærmere enn 20 m fra lydtrykkmåleren. Under målingen må personer ikke oppholde seg mellom mikrofon og signalhornet eller i umiddelbarnærhet av mikrofonen.

Måling skal ikke foretas under nedbør eller i tett tåke. Støynivået fra andre støykilder, iberegnet vindstøy, skal ligge minst 10 dB (A)under de målte verdier.4. Lydsignalet fra separat signalhorn (atskilt fra motorvognen) skal måles slik som angitt i punktene 6.2.1-6.2.6 i ECE-reg.nr. 28 eller ivedlegg I nr. 1 i direktiv 70/388/EØF, eventuelt som endret i direktiv 87/354/EØF.

5. Lydsignal fra signalhorn montert på motorvognen skal måles på en avstand av 7 m. Høyeste lydtrykk skal måles mellom 0,5 og 1,5 mover bakken. Mikrofonen skal være plassert i forlengelsen av motorvognens langsgående midtlinje. Motorvognens motor skal være stoppetunder prøven.

6. Trykkluftdrevet signalhorn kan være tilkoplet egen energikilde eller være koplet til motorvognens trykkluftanlegg.

Trykkluftdrevet signalhorn på motorvogn med trykkluftbremseanlegg må bare tilføres energi på en slik måte at bruken av signalhorneteller feil i dette ikke kan medføre at det trykk som står til rådighet for bremsing i noen krets underskrider 65% av bremseanleggetsberegningstrykk. Mellom trykkluftbeholder og signalhorn må det være installert en reduksjonsventil som sikrer det driftstrykk signalhornet erbygget for.

Vakuumdrevet signalhorn skal være tilkoplet egen energikilde.7. Lydtrykket for signalhorn med jevn tonehøyde skal være høyst 118 dB (A) etter målemetoden i nr. 4 og 106 dB (A) etter målemetoden inr. 5, men ikke lavere enn:

Målemetodei nr. 4

Målemetodei nr. 5

Bil: 105 dB (A) 93 dB (A)To- og trehjulet motorvogn: 101 dB (A) 89 dB (A)Beltebil/beltemotorsykkel: 101 dB (A) 89 dB (A)Traktor/motorredskap: 101 dB (A) 89 dB (A)

Signalhorn målt under målebetingelser som angitt i nr. 3 og etter målemetode som angitt i nr. 4 skal i frekvensområdet mellom 1.800 Hzog 3.550 Hz gi et lydtrykk som er høyere enn det samlede lydtrykket for de frekvenser som ligger over 3.550 Hz. Lydtrykket skal i nevntefrekvensområde minst ha de verdier som nevnt i forrige ledd.

Lydsignal kan være sammensatt av lyd fra flere signalhorn. I så fall skal de gi en sammensatt lyd som tilfredsstiller kravene tillydtrykksnivå og frekvensområde.8. I sirene skal lydtrykket for hver av grunntonene være 113-121 dB (A), målt etter målemetoden i nr. 4 og 101-109 dB (A), målt ettermålemetoden i nr. 5.

Ytterfrekvensene skal være minst 400 Hz og høyst 1.200 Hz.Periodetallet målt pr. minutt skal være minst 10 og høyst 25.I tillegg til sirene som beskrevet i de foregående ledd («wail»), kan motorvogn være utstyrt med sirene etter følgende spesifikasjon

(«yelp»):- Det samlede lydtrykk, målt etter målemetoden i nr. 4 eller nr. 5, må være lavere enn 121 dB (A), respektive 109 dB (A).- Ytterfrekvensen skal være minst 500 Hz og høyst 1.600 Hz.- Periodetallet målt pr. minutt skal være minst 150 og høyst 250.- Aktivisering av sirenen skal skje ved en manuelt operert tidsbryter som gir en aktiviseringstid på høyst 10 sekunder. Sirenen («yelp»)skal være koplet slik at sirenen («wail») automatisk utkoples i den tid sirenen («yelp») er aktivert.

- Sirene skal være slik koblet at den bare kan virke sammen med varsellykt som gir blinkende blått lys til alle sider.9. Ved første gangs godkjenning og ved godkjenning av ettermontert signalhorn skal det fremlegges bevitnelse fra kjøretøyfabrikanten ellerprodusenten eller fra kompetent uavhengig laboratorium om at signalhornet er målt etter de foreskrevne målemetoder og målebetingelser ogat lydtrykket og frekvensene tilfredsstiller kravene.

Slik bevitnelse kreves ikke for signalhorn med jevn tonehøyde dersom signalhornet eller motorvognen er E-merket i samsvar medECE-reg.nr. 28 eller er e-merket i samsvar med direktiv 70/388/EØF, eventuelt som endret ved direktiv 87/354/EØF.

For to- og trehjulede motorvogner godtas at signalhorn tilfredsstiller kravene i direktiv 93/30/EØF, og er e-merket i henhold til dette.For jordbruks- eller skogbrukstraktor gjelder at bevitnelse ikke kreves dersom traktoren eller signalhornet er e-merket i henhold til

direktiv 74/151/EØF, eventuelt som endret ved direktiv 82/890/EØF, direktiv 88/410/EØF, direktiv 97/54/EF eller direktiv 98/38/EF, ellerdirektiv 2009/63/EF.10. Når det gjelder to- og trehjulede motorvogner, får bestemmelsene i nr. 3, 4, 5, 6 og 7 i denne paragraf bare anvendelse for motorvognertypegodkjent før 1. oktober 1999 og/eller som registreres før 17. juni 2003.

Eksempel på merking av lydsignalinnretningen:


151 av 185 28.02.2014 19:43

Fig. 1

1471 Dette merket på lydsignalinnretningen viser at den er prøvd etter gjeldende ECE-regulativ.Tallene 4 og 1471 angir henholdsvis hvilket land prøven er utført i, og hvilket nummer prøven er tildelt.

Fig. 2

1471 Dette merket på lydsignalinnretninger viser at den er prøvd etter direktiv 70/388/EØF.Tallene 4 og 1471 angir henholdsvis hvilket land prøven er utført i, og hvilket nummer prøven er tildelt.

Fig. 3

28 Eksempel på merking av kjøretøyet:Dette merket på et kjøretøy viser at kjøretøyets lydsignalinnretning er prøvd etter ECE-reg.nr. 28.Tallet 4 viser hvilket land prøven er foretatt i, her Nederland.

11. Bestemmelsene i denne paragraf får bare anvendelse på traktor godkjent før 1. juli 2005.


§ 29-2. Signalhorn på to- og trehjulede motorvogner (direktiv 93/30/EØF)1. Kravnivå: Direktiv 93/30/EØF (om signalhorn på to- og trehjulede motorvogner).




5. Ikrafttreden:




152 av 185 28.02.2014 19:43

Kap. 30. Speil


§ 29-3. Signalhorn på traktor i gruppe T5 som godkjennes etter 1. juli 2005Signalhorn til traktor i gruppe T5 som godkjennes etter 1. juli 2005 skal oppfylle kravene i vedlegg IV til direktiv 74/151/EØF som

senest endret ved direktiv 98/38/EF eller bilag IV til direktiv 2009/63/EF.Ved godkjenning skal det fremlegges bevitnelse fra fabrikant eller kompetent uavhengig laboratorium som viser at traktor i gruppe T5


0 Tilføyd ved forskrift 23 des 2004 nr. 1810. Endret ved forskrifter 30 nov 2005 nr. 1344, 8 mai 2006 nr. 486, 18 juni 2010 nr. 928.

§ 30-1. Generelt om speil1. Speil skal ha slik størrelse og være slik utformet og plassert at de gir tilstrekkelig utsyn bakover fra førerplassen.

2. Speil skal være utført uten skarpe kanter, spisser mv. og for øvrig slik at unødig fare ved berøring eller sammenstøt unngås.

Speil skal dessuten være slik utført at gjenstående deler ikke er til unødig fare ved brudd på steder hvor slikt kan påregnes skje ved slagmot speilet.

Innvendig speil som er slik plassert at førerens eller passasjerers hode kan støte mot det under kollisjon e.l. skal være slik konstruert atfoten brekker, løsner eller gir etter uten å etterlate skarpe kanter, spisser e.l. når speilet bakfra (mot speilflaten) eller fra sidene, i ethvert planinnenfor en vinkel av 45° over og under horisontalplanet gjennom speilets senter, utsettes for en kraft som er 40 kp eller mer.

Utvendig speil som rager utenfor kjøretøyets ytre begrensningslinje skal være slik konstruert at det gir etter og blir ført innenfor nevntebegrensningslinje når det utsettes for en kraft forfra eller bakfra, parallelt med kjøretøyets, lengdeakse, som er 25 kp eller mer.

Utvendig speil som er anbragt foran et vertikalplan midt mellom støtfangerens og frontrutens forreste punkt, vinkelrett på kjøretøyetslengdeakse, skal være slik konstruert at det gir etter når det utsetttes for en kraft forfra, parallelt med kjøretøyets lengdeakse, som er 25 kpeller mer. Dette gjelder ikke for speil hvor huset er plassert helt ned til karosseriet i myk overgang fra dette uten fremspring e.l. og hvorspeilets høyde ikke er større enn bredden.

Speil skal være stillbart. Det skal være slik utført at innstillingen ikke forandres på grunn av rystelser som normalt vil kunne oppstå ikjøretøyet eller på grunn av trykket fra fartsvinden.

Innvendig speil og utvendig speil på den siden hvor rattet er anbragt skal være slik utført at de kan innstilles uten hjelp av verktøy.Speil skal være godt festet på kjøretøyet.

3. Speilflaten skal være plan eller svakt konveks.

Krumningsradius for konveks speilflate skal ikke være mindre enn 1.200 mm.Speilflaten skal gjengi det reflekterende bilde på tydelig måte uten nevneverdig forvrengning og slik at farger og lyssignaler kan

identifiseres.For speil med to eller flere speilflater, som er forskjøvet i en viss vinkel i forhold til hverandre for å oppnå større synsfelt, skal de

fastsatte krav til minimumsstørrelse på speilflaten og til synsfelt for de forskjellige kjøretøygrupper gjelde for hovedspeilflaten.4. Speil skal være slik plassert at det ikke unødig, og ikke mer enn det som er forsvarlig, reduserer sikten fremover eller til noen av sidene.

Utvendig speil skal være slik plassert at hele speilflaten kan sees gjennom sideruten eller gjennom den del av frontruten som rengjøresav vinduspusserne.

Utvendig speil skal være slik plassert at det så lite som mulig blir ragende utenfor kjøretøyets ytre begrensning, utover det som ernødvendig for å oppfylle kravene om synsfelt.

Utvendig speil på den side hvor rattet er anbragt skal være plassert slik at det kan innstilles fra førerplassen.5. Speil skal gi slikt synsfelt at føreren i normal kjørestilling har tilstrekkelig oversikt over vegbanen og trafikken bakenfor.

Innvendig speil skal både ved belastet og ubelastet kjøretøy gi slikt synsfelt at føreren, også når førersetet er i bakerste stilling, kan sevegbanen i en bredde av minst 3,5 m til hver side for vertikalplanet gjennom kjøretøyets lengdeakse på en avstand av 20 m bakenfor speiletog videre bakover så langt øyet rekker.

Utvendig speil skal både ved belastet og ubelastet kjøretøy gi slikt synsfelt at føreren, også når førersetet står i bakerste stilling, kan sevegbanen

a) på venstre side i en bredde av minst 2,5 m på en avstand av 10 m bakenfor speilet og videre bakover så langt øyet rekker.b) på høyre side i en bredde av minst 2 m på en avstand av 10 m bakenfor speilet og videre så langt bakover som øyet rekker.Bredden måles fra et vertikalplan parallelt med kjøretøyets lengdeakse som tangerer kjøretøyet på den side som speilet er plassert.For vogntog, hvor tilhengeren/tilhengerredskapen er bredere enn trekkvognen, måles bredden fra et vertikalplan som tangerer

tilhengeren/-tilhengerredskapen parallelt med vogntogets lengdeakse.Minst ett speil på kjøretøy som trekker tilhenger/tilhengerredskap skal gi slikt synsfelt at tilhengeren/tilhengerredskapen kan sees.Er tilhengeren/tilhengerredskapen like bred eller bredere enn trekkvognen, skal minst begge sider av tilhengeren/tilhengerredskapen

kunne sees i de utvendige speil.6. Speil som tilfredsstiller ECE-regulativ nr. 46 (er E-merket) eller direktiv 71/127/EØF, eventuelt som endret ved direktiv 79/795/EØF,direktiv 85/205/EØF, direktiv 86/562/EØF, direktiv 88/321/EØF eller direktiv 2003/97/EF som endret ved direktiv 2005/27/EF (er e-merket)godkjennes, selv om de avviker fra bestemmelsene i dette kapittel.


153 av 185 28.02.2014 19:43

7. For kjøretøy som omfattes av § 30-2, § 30-3 eller § 30-4 kommer bestemmelsene i denne paragraf ikke til anvendelse.

0 Endret ved forskrifter 26 jan 2005 nr. 50, 14 okt 2005 nr. 1226.

§ 30-2. Speil på bil (direktiv 2003/97/EF som endret ved direktiv 2005/27/EF og direktiv 2007/38/EF)1. Kravnivå: Direktiv 2003/97/EF som endret ved direktiv 2005/27/EF.

2. Virkeområde: Alle kjøretøy M og N, med unntak for M2 og M3 leddbuss i klasse I (som definert i bilag I til direktiv 2001/85/EF), somangitt i direktiv 2003/97/EF artikkel 2 pkt. 7.

3. Alternativ standard: ECE-reg. 46.01.


5. Ikrafttreden:

Typegodkjenning:- 26. januar 2006 for typegodkjenning av ny type kjøretøy og nytt utstyr for indirekte sikt. For klasse VI frontspeil som komponentutsettes ikrafttredelsestidspunktet med 12 måneder, jf. direktiv 2003/97/EF artikkel 2 andre ledd og artikkel 3 andre ledd.

Registrering:- 26. januar 2007 for kjøretøy i gruppe M2, M3, N2 og N3.- 26. januar 2010 for kjøretøy i gruppe M1 og N1.

Komponenter og tekniske enheter til bruk som reservedeler kan fortsatt godkjennes, selges og tas i bruk på kjøretøy typegodkjent i henholdtil direktiv 71/127/EØF innen 26. januar 2007.6. Kjøretøy i gruppe N2 og N3 som er registrert etter 1. januar 2000 skal, med de unntak som følger av direktiv 2007/38/EF, innen 31. mars2009 ha ettermontert speil som oppfyller de krav som fremgår av direktiv 2007/38/EF.

0 Tilføyd ved forskrift 26 jan 2005 nr. 50. Endret ved forskrifter 14 okt 2005 nr. 1226, 16 juli 2008 nr. 941.

§ 30-3. Speil på bil1. Bestemmelsene i denne paragraf gjelder for kjøretøy som ikke omfattes av § 30-2.

2. Bil skal ha minst tre speil, hvorav ett skal være plassert innvendig og ett på hver side utvendig. Innvendig speil kreves dog ikke dersombilen på grunn av bruksområde eller nødvendige konstruktive hensyn er bygd slik at speilet aldri kan brukes.

3. Innvendig speil skal ha speilflate på minst 70 cm² .

Utvendig speil skal ha speilflate av følgende størrelse:a) På bil med største lengde mindre enn 6 m: minst 70 cm²b) På buss med største lengde 6 m eller mer: minst 300 cm²c) På annen bil enn buss med største lengde 6 m eller mer: konveks speilflate minst 200 cm² , plan speilflate minst 300 cm² .

4. Bil som tilfredsstiller kravene i direktiv 71/127/EØF, eventuelt som endret ved direktiv 79/795/EØF, direktiv 85/205/EØF, direktiv86/562/EØF, direktiv 87/354/EØF eller direktiv 88/321/EØF, eller kravene i ECE-reg.nr. 46, serie 01, tillegg 2, rettelse 1, anses å oppfyllebestemmelsene i nr. 2 og 3.

0 Endret ved forskrifter 26 jan 2005 nr. 50 (tidligere § 30-2), 16 juli 2008 nr. 941.

§ 30-4. Speil på to- og trehjulede motorvogner (direktiv 97/24/EF kapittel 4)1. Kravnivå: Direktiv 97/24/EF kapittel 4 (førerspeil til to- og trehjulede motorvogner).



4. Godkjenning: Ved godkjenning skal det det fremlegges bevitnelse fra fabrikant eller kompetent uavhengig laboratorium som viser atmotorvognen tilfredsstiller ovennevnte krav. Dette gjelder ikke når motorvognen er ledsaget av gyldig samsvarssertifikat og/eller er merketmed typegodkjenningsnummer i henhold til direktiv 92/61/EØF, fra 9. november 2003 erstattet av direktiv 2002/24/EF, som senest endretved direktiv 2003/77/EF. Alternativt kan motorvogn, deler eller tekniske enheter være godkjent og merket i henhold til ovennevnte krav. Dogkan speil godkjent og merket iht. direktiv 80/780/EØF, eventuelt som endret ved direktiv 80/1272/EØF, fortsatt anvendes.

5. Ikrafttreden:



0 Endret ved forskrifter 16 nov 2004 nr. 1470, 26 jan 2005 nr. 50 (tidligere § 30-3).


154 av 185 28.02.2014 19:43

Kap. 31. Vindu m.m.

§ 30-5. Speil på to- og trehjuls motorvogn1. Åpen to- og trehjuls motorvogn skal ha minst ett speil som skal være plassert på venstre side.

Lukket to- og trehjuls motorvogn skal ha minst tre speil, hvorav ett skal være plassert innvendig og ett på hver side utvendig. Innvendigspeil kreves dog ikke dersom motorsykkelen på grunn av bruksområde eller nødvendige konstruktive hensyn er bygd slik at speilet aldri kanbrukes.2. Innvendig og utvendig speil skal ha speilflate på minst 70 cm² .

3. To- og trehjulet motorvogn som tilfredsstiller kravene i direktiv 80/780/EØF, eventuelt som endret ved direktiv 80/1272/EØF eventueltsom erstattet av direktiv 97/24/EF kap. 4, anses å oppfylle bestemmelsene i nr. 1 og 2.

0 Endret ved forskrift 26 jan 2005 nr. 50 (tidligere § 30-4).

§ 30-6. Speil på beltebil1. Beltebil skal ha minst to speil, hvorav det ene skal være plassert utvendig på venstre side.

2. Innvendig speil skal ha speilflate på minst 70 cm² .

Utvendig speil skal ha speilflate av følgende størrelse:a) På beltebil med største lengde ikke over 6 m: minst 70 cm² .b) På beltebil med største lengde over 6 m konveks speilflate minst 200 cm² , plan speilflate minst 300 cm² .

0 Endret ved forskrift 26 jan 2005 nr. 50 (tidligere § 30-5).

§ 30-7. Speil på traktor og motorredskap1. Traktor og motorredskap som er konstruert for en hastighet på over 15 km/t og som har lukket førerhus skal ha minst to speil, hvorav detene skal være plassert utvendig på venstre side.

Traktor og motorredskap som er konstruert for en hastighet på over 15 km/t og som ikke har førerhus (åpen) skal ha minst ett speilsom skal være plassert på venstre side.2. Innvendig speil skal ha speilflate på minst 70 cm² .

Utvendig speil skal ha speilflate av følgende størrelse:a) På traktor og motorredskap med største lengde ikke over 6 m: minst 70 cm² .b) På traktor og motorredskap med største lengde mer enn 6 m: konveks speilflate minst 200 cm² , plan speilflate minst 300 cm² .

3. Jordbruks- eller skogbrukstraktor som tilfredsstiller kravene i direktiv 74/346/EØF, eventuelt som endret ved direktiv 82/890/EØF,direktiv 97/54/EF eller direktiv 98/40/EF, eller direktiv 2009/59/EF, anses å oppfylle bestemmelsene i nr. 1 og 2.

0 Endret ved forskrifter 26 jan 2005 nr. 50 (tidligere § 30-6), 11 april 2012 nr. 305 (i kraft 1 mai 2012).

§ 31-1. Generelt om vindu1. Definisjoner

1.1. Sikkerhetsglass: Fellesbetegnelse for følgende vindusmaterialer:

1.1.1 Laminert glass: Glass bestående av to eller flere glasskikt som holdes sammen av mellomliggende lag av plastisk materiale ogsom har den egenskap at glassbitene blir hengende i mellomlagene når glasset går i stykker og som har en viss elastisitet.

1.1.2 Herdet glass: Glass bestående av et enkelt lag som ved spesiell behandling er gitt stor holdfasthet mot slag med buttegjenstander og som har den egenskap at det ved brudd sprekker opp i et stort antall deler uten skarpe kanter.

1.1.3 Plast: Akrylplast o.l. gjennomsiktige materialer.

2. Bestemmelsene i denne paragraf gjelder ikke for tilhenger/tilhengerredskap.

3. Vindu skal være tilstrekkelig solid og godt gjennomsiktig fra begge sider. Det må være slik utført at gjenstander som seesgjennom det ikke blir forvrengt. Det samme gjelder for vindskjerm som fører skal se gjennom.

Som solfilter godtas svakt farget glass som ikke gir større reduksjon av lysgjennomslipp enn angitt i den amerikanskestandarden ASA Z-26.1 - 1966, July 15 1966. Andre former for solfilter som f.eks. påsprøytet eller påklebet film tillates ikkepå noen del av vinduene som fører skal ha sikt gjennom (frontvindu og sidevinduer foran). Utrykningskjøretøys blå lys skal ialle tilfelle kunne ses gjennom bakvindu i motorvogn hvor innvendig speil kreves.

Kanter som fører eller passasjerer kan komme i kontakt med skal være slik utført eller beskyttet at unødig fare unngås.4. Laminert glass i frontvindu, hvor dette kreves eller er montert, skal oppfylle kravene i ASA Z-26.1 - 1966, July 15 1966 eller

ECE-Reg. No 43.

Motorvogn med frontrute skal ha effektiv selvvirkende vinduspusser. Når frontruten er bred nok, skal det være to slikesamtidig virkende vinduspussere.

Bestemmelsene i dette nr. gjelder ikke for beltekjøretøy av åpen type med største bredde 1 m eller mindre eller som idriftsferdig stand ikke veier over 400 kg.


155 av 185 28.02.2014 19:43

§ 31-2. Vindu på bil (direktiv 2001/92/EF)1. Kravnivå: Direktiv 92/22/EØF som senest endret ved direktiv 2001/92/EF.

2. Virkeområde: Alle kjøretøy i gruppe M, N og O.

3. Alternativ standard: ECE-reg.nr. 43.

4. Godkjenning: Ved godkjenning skal det fremlegges bevitnelse fra fabrikant eller kompetent uavhengig laboratorium som viser atmotorvognen tilfredsstiller ovennevnte krav. Dette gjelder ikke når motorvognen (komponenten) er ledsaget av gyldigsamsvarssertifikat og/eller er merket med typegodkjenningsnummer i henhold til direktiv 70/156/EØF. Alternativt kan motorvogn,deler eller tekniske enheter være godkjent og E-/e-merket i henhold til ovennevnte krav.

5. Ikrafttreden: Denne paragraf trer i kraft 1. desember 2002 for typegodkjenning av ny type kjøretøy, og 1. juli 2003 for salg ogibruktagning av komponenter og separate tekniske enheter.

Til bruk som reservedeler på motorvogner og tilhengere kan sikkerhetsglass og rutemateriell, som før 1. desember 2002 ertypegodkjent i henhold til krav i direktiv 92/22/EØF som var gjeldende på tidspunktet for førstegangsregistrering for motorvognen,selges og tas i bruk som komponenter og separate tekniske enheter.

§ 31-3. Vindu på bil1. Bestemmelsene i denne paragraf gjelder for biler som ikke omfattes av § 31-2.

2. Frontvindu skal være av laminert glass. Andre vinduer skal være av laminert eller herdet glass. Vindu - unntatt frontvindu -som skal brukes som nødutgang skal ikke være av laminert glass. Innvendig vindu og takvindu kan være av plast.

Den som fremstiller bilen for godkjenning skal fremlegge bevitnelse fra kjøretøyfabrikanten om at frontvindu oppfyllerkravet i § 31-1 nr. 4. Slik bevitnelse kreves ikke dersom glasskvaliteten fremgår av glass- eller kjøretøyfabrikantens merkingpå eller i glasset.

Sikkerhetsglass og rutemateriale som tilfredsstiller direktiv 92/22/EØF, eventuelt som endret ved direktiv 2001/92/EF (ere-merket) anses å oppfylle bestemmelsene i dette nr. og i § 31-1.

3. Bil med frontvindu skal ha effektiv vindusspyler og motordreven vinduspusser med minst to hastigheter og som på effektivmåte pusser tilstrekkelig del av frontvinduet. Bil som tilfredsstiller kravene i direktiv 78/318/EØF, eventuelt som endret veddirektiv 94/68/EF, anses å oppfylle disse kravene.

4. Lukket bil med frontvindu skal ha effektiv defroster. Bil som tilfredsstiller kravene i direktiv 78/317/EØF anses å oppfylledette.

5. Bil skal ha solskjerm av tilstrekkelig størrelse foran førerplassen.

§ 31-4. Vindu på to- og trehjulede motorvogner (direktiv 97/24/EF kapittel 12)1. Kravnivå: Direktiv 97/24/EF kapittel 12 (ruter, vinduspusser, vindusspyler og defroster til frontruter på tre- og firehjulede

mopeder og tre- og firehjulede motorsykler, med karosseri).

2. Virkeområde: Tre- og firehjulede mopeder og tre- og firehjulede motorsykler, med karosseri.


4. Godkjenning: Ved godkjenning skal det det fremlegges bevitnelse fra fabrikant eller kompetent uavhengig laboratorium somviser at motorvognen tilfredsstiller ovennevnte krav. Dette gjelder ikke når motorvognen er ledsaget av gyldigsamsvarssertifikat og/eller er merket med typegodkjenningsnummer i henhold til direktiv 92/61/EØF, fra 9. november 2003erstattet av direktiv 2002/24/EF, som senest endret ved direktiv 2003/77/EF. Alternativt kan motorvogn, deler eller tekniskeenheter være godkjent og merket i henhold til ovennevnte krav.

5. Ikrafttreden:




§ 31-5. Vindu på to- eller trehjuls motorvogn1. Vindu skal være av laminert eller herdet glass. Innvendig vindu og takvindu kan dog være av plast. Det samme gjelder

vindskjerm som føreren kan se over på åpen to- eller trehjuls motorvogn.

Frontvindu, eller deler av det, skal være slik at det gir føreren tilstrekkelig sikt også når det er sprukket.2. Lukket to- eller trehjuls motorvogn skal ha effektiv vindusspyler, effektiv defroster og motordreven vinduspusser med minst to

hastigheter og som på effektiv måte pusser tilstrekkelig del av frontvinduet.

3. Lukket to- eller trehjuls motorvogn skal ha solskjerm av tilstrekkelig størrelse foran førerplassen.

§ 31-6. Vindu på beltebil og beltemotorsykkel


156 av 185 28.02.2014 19:43

Kap. 32. Skjerming av hjul

1. Vindu skal være av laminert eller herdet glass. Innvendig vindu og takvindu kan dog være av plast. Det samme gjeldervindskjerm som føreren kan se over på åpen beltebil/beltemotorsykkel.

Frontvindu, eller deler av det, skal være slik at det gir føreren tilstrekkelig sikt også når det er sprukket.2. Beltebil med frontvindu skal ha motordreven vinduspusser som på effektiv måte pusser tilstrekkelig del av frontvinduet.

Lukket beltebil skal ha effektiv defroster. Lukket beltemotorsykkel skal ha effektiv defroster og motordreven vinduspussersom nevnt.

3. Lukket beltebil/beltemotorsykkel skal ha solskjerm av tilstrekkelig størrelse foran førerplassen.

§ 31-7. Vindu på traktor i gruppe T5 som godkjennes etter 1. juli 2005Traktor i gruppe T5 som godkjennes etter 1. juli 2005 skal tilfredsstille kravene i direktiv 92/22/EF som senest endret ved direktiv

2001/92/EF. For krav til vinduspusser, defroster, vindusspyler og solskjerm gjelder kravene i § 31-8 nr. 4.Ved godkjenning skal det fremlegges bevitnelse fra fabrikant eller kompetent uavhengig laboratorium som viser at traktor i gruppe T5



§ 31-8. Vindu på traktor som ikke omfattes av § 31-7 og motorredskap1. Vindu på traktor/motorredskap som er konstruert for en hastighet på over 30 km/t skal være av sikkerhetsglass. Frontruten

skal være av laminert eller herdet glass.

Frontrute på traktor/motorredskap som er konstruert for en hastighet ikke over 30 km/t skal være av sikkerhetsglass.Frontvindu som nevnt i første ledd, eller deler av det, skal være slik at det gir føreren tilstrekkelig sikt også når det er

sprukket.Jord- eller skogbrukstraktor som oppfyller kravene i direktiv 89/173/EØF, eventuelt som endret ved direktiv 97/54/EF

eller direktiv 2006/26/EF, ev. som erstattet ved direktiv 2009/144/EF, anses å oppfylle bestemmelsene i nr. 1.2. Traktor/motorredskap med frontvindu skal ha motordreven vinduspusser som på effektiv måte pusser tilstrekkelig del av

frontvinduet. Lukket traktor/motorredskap skal ha effektiv defroster. Har motorvognen en konstruktiv hastighet på over 30km/t skal den ha effektiv vindusspyler.

3. Traktor/motorredskap med frontvindu skal ha solskjerm av tilstrekkelig størrelse foran førerplassen.

4. Jord- eller skogbrukstraktor som tilfredsstiller kravene i direktiv 74/347/EØF, eventuelt som endret ved direktiv 79/1073/EØF,direktiv 82/890/EØF, direktiv 97/54/EF eller direktiv 2008/2/EF anses å tilfredsstille bestemmelsene i nr. 2 og 3.

0 Endret ved forskrifter 23 des 2004 nr. 1810 (tidligere § 31-7), 21 des 2006 nr. 1634, 26 jan 2009 nr. 100, 26 juli 2011 nr. 793.

§ 32-1. Generelt om skjerming av hjul1. Bestemmelsene i denne paragraf gjelder ikke for to- og trehjulede motorvogner eller for beltebil/beltemotorsykkel.

For traktor gjelder bestemmelsene når kjøretøyet har konstruktiv hastighet over 40 km/h. For motorredskap gjelder bestemmelsene nårkjøretøyet har konstruktiv hastighet over 50 km/h.

For tilhenger/tilhengerredskap gjelder bestemmelsene når kjøretøyet har en konstruktiv hastighet over 40 km/h.Oppheves.

2. Kjøretøys hjul skal være tilstrekkelig skjermet. Avskjermingen skal være solid og slik at den dekker hjulene i hele deres bredde og slik atden mest mulig effektivt hindrer fare og ulempe for annen trafikk ved vann-, søle- og steinsprut fra hjulene.

Avstanden mellom hjul og avskjerming skal være slik at det blir tilstrekkelig plass for kjøretøyets fjæringsbevegelse. På bil med tillatttotalvekt over 3.500 kg skal det dessuten være plass for kjettinger.3. Bestemmelsene om skjerming av hjul skal være oppfylt med hjulene i normalstilling rett fram og med kjøretøyet i ubelastet tilstand. To-eller trehjuls motorvogn skal være belastet med fører.

For kjøretøy med manuelt eller automatisk regulerbart nivåreguleringssystem skal bestemmelsene være oppfylt ved den normalstillingsom er foreskrevet av fabrikanten.4. For kjøretøy med boggi- eller trippelaksel kan hjulene på samme side ha felles avskjerming, som foran det forreste hjulets sentrum ogbakom det bakerste hjulets sentrum oppfyller bestemmelsene om avskjerming. Denne avskjerming skal være forbundet med en vannrett delover hjulene som skal oppfylle kravene til profildyp. Denne del av avskjermingen kan utgjøres av kjøretøyets karosseri/lasteplan.

5. Avskjermingen skal være godt festet til kjøretøyets karosseri eller bærende deler og skal være utformet uten skarpe kanter, utstikkendedeler e.l. som kan medføre unødvendig fare for andre trafikanter.

6. Avskjermingen kan bestå av flere deler, forutsatt at delene samlet danner en ubrutt enhet. Avskjermingen kan være demonterbar, entensom enhet eller i flere deler.

7. Skjerming av hjul kan utgjøres av hjulhus, karosseri, separat skjerm, del av skjerm, lasteplan, skvettlapp e.l.

8. Ved bruk av skvettlapp skal denne minst skjerme hele dekkets bredde ved enkeltmonterte hjul og de to dekkenes bredde ved tvillinghjul.


157 av 185 28.02.2014 19:43

9. Personbil som tilfredsstiller kravene i direktiv 78/549/EØF, eventuelt som endret ved direktiv 94/78/EF, eller bil som oppfyller kravene idirektiv 91/226/EØF, anses å oppfylle kravene i nr. 1-8.

0 Endret ved forskrifter 23 des 2004 nr. 1810, 7 mars 2005 nr. 222.

§ 32-2. Skjerming av hjul på bil1. For bil med største totalvekt ikke over 3.500 kg gjelder følgende:

1.1 Hjulene skal være avskjermet i hele dekkets bredde fra 30° foran til 50° bak vertikalplanet gjennom hjulsenteret. I tilfelle bilen hartvillinghjul skal det regnes med den totale bredden over begge dekkene.

Se fig. 1a og 1b.1.2 Bak skal avskjermingen minst fortsette ned til et horisontalplan 150 mm over hjulsenteret. Avskjermingen kan i dette området smalne

av, men den må minst dekke indre halvpart av dekkets bredde 150 mm over hjulsenteret. I tilfelle bilen har tvillinghjul, måavskjermingen minst dekke indre halvpart av ytre og hele indre hjul. Se fig. 1a og 1b.

1.3 Mellom 30° foran og 50° bak vertikalplanet gjennom hjulsenteret skal avskjermingen ha neddratte kanter på sidene. Kantene skalvære utformet slik at avskjermingen får en tverrsnittsdybde på minst 30 mm målt oppover i vertikalplanet gjennom hjulsenteret. Sefig. 1a og 1b. Tverrsnittsdybden kan gradvis reduseres til 0 ved 30° foran og 50° bak dette vertikalplan. Se fig. 1a.

1.4 Avstanden mellom avskjermingens kanter og hjulsenteret skal ikke overstige 2 ganger dekkets radius innen området fra 30° foran til50° bak vertikalplanet gjennom hjulsenteret. Se fig. 1a.

Fig. 1a Fig. 1b2. For bil med største totalvekt over 3.500 kg gjelder følgende:

2.1 Bakhjulene skal være avskjermet slik at sprutvinkelen målt mellom linjen fra hjulets understøttelsespunkt til laveste spruthindrendekant på karosseri, skjerm, skvettlapp e.l. og vegbanen ikke blir større enn 15°. Dette tilsvarer et forhold mellom avstanden fraspruthindrende kant til vegbanen og den horisontale avstanden fra denne kant til vertikalplanet gjennom hjulsentrum ca. lik 1:4. Se fig.2 og 3

2.2 Dersom skvettlapper på grunn av bilens konstruksjon må monteres så nær hjulene at skvettlappene under kjøring med last kommer ikontakt med vegbanen, kan sprutvinkelen økes så mye at dette unngås.

3. Personbil som tilfredsstiller kravene i direktiv 78/549/EØF, eventuelt som endret ved direktiv 94/78/EF, eller bil som oppfyllerkravene i direktiv 91/226/EØF, anses å oppfylle bestemmelsene i henholdsvis nr. 1 og 2.


158 av 185 28.02.2014 19:43

Fig. 2

Fig. 3


159 av 185 28.02.2014 19:43

Fig. 4Lengden (L) er den horisontale avstand fra det bakerste hjulets sentrum til bakerste effektive spruthindrende kant på

karosseri/støtfanger eller til skvettlapp. På kjøretøy hvor den bakre, undre kant på karosseri eller bakskjerm er avrundet målesavstanden L som vist i fig. 4

Høyden (H) er den vertikale avstand, ved ubelastet bil, fra vegbanen til ovenfornevnte kant på karosseri/støtfanger eller tilskvettlappens underste kant.

§ 32-3. Opphevet.

§ 32-4. Skjerming av hjul på traktor i gruppe T5 som godkjennes etter 1. juli 2005Traktor i gruppe T5 som godkjennes etter 1. juli 2005 skal ha skjerming av hjul som tilfredsstiller kravene i direktiv 91/226/EØF.Ved godkjenning skal det fremlegges bevitnelse fra fabrikant eller kompetent uavhengig laboratorium som viser at traktor i gruppe T5



§ 32-5. Skjerming av hjul på traktor som godkjennes før 1. juli 2005 og motorredskap1. Bestemmelsene i denne paragraf gjelder for traktor som godkjennes før 1. juli 2005 og motorredskap, begge med konstruktiv hastighetover 50 km/t.

2. Hjul på traktor og motorredskap med største totalvekt ikke over 3.500 kg skal være avskjermet etter samme bestemmelser som gjelder forbil med største totalvekt ikke over 3.500 kg.

3. Hjul på traktor og motorredskap med største totalvekt over 3.500 kg skal være avskjermet etter samme bestemmelser som gjelder for bilmed største totalvekt over 3.500 kg.



160 av 185 28.02.2014 19:43

Kap. 33. Underkjøringshinder

§ 32-6. Skjerming av hjul på tilhenger og tilhengerredskap1. Bestemmelsene i denne paragraf gjelder for tilhenger/tilhengerredskap med konstruktiv hastighet over 40 km/t.

2. Hjul på tilhenger/tilhengerredskap med største totalvekt ikke over 3.500 kg skal være avskjermet etter samme bestemmelser som gjelderfor bil med største totalvekt ikke over 3.500 kg. Det kreves ikke slik avskjerming dersom karosseri/lasteplan gir gunstigere sprutvinkel måltfra hjulets understøttelsespunkt.

3. Hjul på tilhenger/tilhengerredskap med største totalvekt over 3.500 kg skal være avskjermet etter samme bestemmelser som gjelder for bilmed største totalvekt over 3.500 kg.

4. Tilhenger/tilhengerredskap som oppfyller bestemmelsene i direktiv 91/226/EØF anses å oppfylle bestemmelsene i denne paragraf.


§ 33-1. Underkjøringshinder bak på kjøretøy1. Kravnivå: Direktiv 70/221/EØF som senest endret ved direktiv 2006/20/EF.

2. Virkeområde: Kjøretøy i gruppe M, N og O.

3. Følgende kjøretøy er unntatt fra kravet om underkjøringshinder:

- trekkbiler for semitrailere,- spesialtilhengere for transport av tømmerstokker og andre lange gjenstander,- kjøretøyer som med underkjøringshinder bak ville bli hindret i sin bruk.

4. Ikrafttreden:

Kategori For typegodkjenning av ny type kjøretøy For nye registreringer

Alle 11. september 2007 11. mars 2010


§ 33-2. Underkjøringshinder bak på kjøretøy (bestemmelsene i denne paragraf gjelder ikke for kjøretøy som omfattes avbestemmelsene i § 33-1)1. Utførelse, plassering mv.

1.1 Underkjøringshinder er en horisontal bjelke e.l. som er montert på kjøretøy og som strekker seg over kjøretøyets bredde ellerdel av kjøretøyets bredde. Det har til oppgave å hindre eller redusere skader på personer og kjøretøy ved påkjøring bakfra.

Underkjøringshinder skal være fast forbundet med kjøretøyets ramme eller annen bærende del eller deler.1.2 Underkjøringshinder bak på kjøretøy skal være slik plassert at avstanden fra vegbanen til underkant av underkjøringshinderet

ved ubelastet kjøretøy ikke noe sted er mer enn 550 mm. På kjøretøy med oppløftbar boggiaksel kan nevnte avstand være 650mm, målt ved ubelastet kjøretøy og med boggiakselen i oppløftet stilling.

1.3 Underkjøringshinder skal være slik utført at avstanden fra bakerste del av underkjøringshinderet til kjøretøyets bakrebegrensning ikke overstiger 400 mm, verken før eller etter at underkjøringshinderet har blitt utsatt for de krefter som er angitt inr. 2.

1.4 Bredden på underkjøringshinderet får ikke noe sted overstige bakakselens bredde, målt fra hjulenes ytterste kant hvor det sesbort fra dekkets utbulning ved vegbanen, eller være mer enn 100 mm kortere på hver side. Er det flere bakaksler påkjøretøyet, skal den bredeste akselen være målangivende.

1.5 Bredden på underkjøringshinderet tillates også målt etter tilsvarende svenske bestemmelser, hvilket innebærer at avstanden frakjøretøyets ytterste begrensning til underkjøringshinderet ikke får understige 100 mm og ikke overstige 200 mm.

1.6 Dersom andre faste deler på kjøretøyet enn underkjøringshinderet fyller hinderets funksjon (jf. nr. 4.1 b), gjelder det som ernevnt foran om underkjøringshinderets bredde også disse faste deler sammen med eventuelt kompletterende påmontertunderkjøringshinder.

1.7 Fra krav om bredde gjøres følgende unntak:

a) Er underkjøringshinderet innebygd i eller omfattet av kjøretøyets karosseri, og karosseriet har en største bredde somoverstiger bakakselens bredde, målt som nevnt i nr. 4, får bredden av underkjøringshinderet overstige bakakselensbredde.

b) På kjøretøy hvor det foran nevnte krav til største forskjell mellom bakakselens bredde og underkjøringshinderetsbredde ikke kan overholdes av konstruksjonsmessige årsaker, f.eks. på vekselplanbiler, får denne avstanden økes såmye som er nødvendig.

1.8 Dersom kjøretøyet er påmontert tilhengerfeste e.l., skal åpningen i underkjøringshinderet ikke ha en bredde som er større enn600 mm.

1.9 Underkjøringshinderets horisontale tverrgående bjelke e.l. skal ha et vertikalt tverrsnitt med en høyde på minst 100 mm.

1.10 Underkjøringshinderet skal være utført uten skarpe kanter eller hjørner.

2. Prøve på eller beregning av underkjøringhinderets styrke, innfesting mv.


161 av 185 28.02.2014 19:43

2.1 Ved prøving skal underkjøringshinderet være festet på samme måte som det skal være festet på kjøretøyet. Dersomunderkjøringshinderet er festet på kjøretøyet under prøven, skal kjøretøyet være fast forankret til vegbanen (underlaget).Kjøretøyets avfjæringssystem skal være sperret.

2.2 To statiske belastningsprøver skal være utført som nevnt nedenfor. I begge tilfellene skal kreftene, som skal være parallellemed kjøretøyets lengdeakse, overføres til underkjøringshinderet ved hjelp av plater, med en høyde som ikke overstiger 250mm og en bredde som ikke overstiger 200 mm, montert på kuleledd e.l. Platene skal plasseres slik at kreftenes angrepspunktervirker innenfor underkjøringshinderets horisontale begrensningslinje. Dersom underkjøringshinderet har konveks profil, skalplatene plasseres slik at kreftenes angrepsretning går gjennom senterlinjen på underkjøringshinderets profil.

2.2.1 Den ene belastningsprøven består i at to krefter som enkeltvis tilsvarer 50% av kjøretøyets største totalvekt, men maksimalt100 kN, belastes symmetrisk på underkjøringshinderet med innbyrdes avstand på minst 700 mm og høyst 1.000 mm, måltmellom de i nr. 2.2 nevnte platers midtpunkt. Kreftene kan belastes underkjøringshinderet enkeltvis.

2.2.2 Den andre belastningsprøven består i at en kraft som tilsvarer 12,5% av kjøretøyets største totalvekt, men maksimalt 25 kN,belastes underkjøringshinderet i to punkter, beliggende i en avstand 300 mm innenfor bakhjulene ytterste kant, hvor det sesbort fra dekkets utbulning ved vegbanen, og i et tredje punkt beliggende på midtlinjen mellom de nevnte punkter. Kreftene kanbelastes underkjøringshinderet enkeltvis.

2.3 Foruten de to prøver som nevnte, godtas også beregninger som viser at underkjøringshinderet og dets innfesting hartilstrekkelig styrke til å klare kravene i nevnte prøver.

3. Krav om bevitnelse.

3.1 Ved godkjenning skal det fremlegges bevitnelse fra kjøretøyfabrikant, fabrikant av underkjøringshinderet eller fra kompetentuavhengig instans om at det på kjøretøyet monterte underkjøringshinder med festebraketter tilfredsstiller bestemmelsene i nr. 1og 2. Sammen med bevitnelsen skal det fremlegges målskisse e.l. som viser at det på kjøretøyet monterte underkjøringshinderog festebraketter er i overensstemmelse med bevitnelsen.

3.2 For ikke fabrikkmonterte underkjøringshindre gjelder dessuten at det på bevitnelsen eller målskissen skal påføres atunderkjøringshinderets styrke er prøvet eller beregnet etter maksimal belastning i nr. 2.2.1 og 2.2.2 eller etter hhv. 50% og12,5% av kjøretøyets største totalvekt og - i siste tilfelle - hvilken største totalvekt på kjøretøyet som underkjøringshinderet ergodkjent for.

3.3 Bevitnelse som nevnt i nr. 3.1 og 3.2 kreves ikke dersom det kan dokumenteres at kjøretøyet oppfyller kravene i direktiv70/221/EØF, endret ved direktiv 79/490/EØF og direktiv 81/333/EØF, eventuelt som endret ved direktiv 97/19/EF ellerdirektiv 2000/8/EF, eller kravene i ECE-reg.nr. 58.01. For kjøretøy som tidligere har vært registrert i et EØS-land kreves ikkebevitnelse.

4.1 Følgende kjøretøy er unntatt fra kravet om underkjøringshinder:

a) Kjøretøy under transport fra leverandør eller forhandler til karosseri- eller påbyggerverksted.b) Kjøretøy der rammen, karosseriet eller annen konstruksjonsdel er utformet slik at det med hensyn til beskyttelse for

bakenforkjørende i hovedsak kan likestilles med kjøretøy som har underkjøringshinder etter disse bestemmelsene.c) Militærtaktiske kjøretøy så lenge disse er militært registrert.d) Lastebil som registreres for bruk utenfor offentlig veg og motorredskap og tilhenger som bare brukes utenfor offentlig

veg.e) Trekkbil for semitrailer.f) Lastebil som skal brukes sammen med asfaltutlegger tillates kjørt uten underkjøringshinder bak når den brukes til slik

kjøring.


§ 33-3. Underkjøringshinder bak på bil1. Lastebil skal ha underkjøringshinder bak.


§ 33-4. Avskjerming mot underkjøring foran på bil1. Kravnivå: Direktiv 2000/40/EF med tekniske krav i henhold til FN/ECE-regulativ nr. 93.

2. Virkeområde: Bil i gruppe N2 og N3 med unntak av terrengkjøretøy og kjøretøy hvis bruk ikke er forenlig med bestemmelsene forunderkjøringshinder foran.



5. Ikrafttreden:

Kategori For typeg. av ny type kjt. Registrering

N₂ og N₃ unntatt terrengkjøretøy 10. august 2003 10. august 2003


162 av 185 28.02.2014 19:43

Kap. 34. Låsutstyr, tyverisikring

0 Endret ved forskrifter 30 mars 2007 nr. 390 (tidligere § 33-3), 21 nov 2007 nr. 1275 (i kraft 1 mai 2008).

§ 33-5. Underkjøringshinder på motorredskap1. Motorredskap med største totalvekt over 3.500 kg og som er konstruert for en hastighet på over 50 km/t skal ha underkjøringshinder bak.


§ 33-6. Underkjøringshinder på tilhenger1. Tilhenger med største totalvekt over 3.500 kg og som er konstruert for en hastighet på over 40 km/t skal ha underkjøringshinder bak.

0 Endret ved forskrifter 23 des 2004 nr. 1810, 30 mars 2007 nr. 390 (tidligere § 33-5).

§ 34-1. Generelt om låseutstyr1. Motorvogn, herunder lukket to- eller trehjuls motorvogn, skal, foruten eventuell dørlås, ha fast montert enten tenningslås, girlås, rattlåseller annen fast montert låsinnretning med likeverdig sikkerhet, slik at uvedkommende hindres i å bruke motorvognen.

Motorvogn som oppfyller kravene i direktiv 74/61/EØF, eventuelt som endret ved direktiv 95/56/EF, anses å tilfredsstillebestemmelsene i første ledd.2. Åpen to- eller trehjuls motorvogn skal, foruten eventuell tenningslås, ha hjullås, styrelås eller annen fast montert låseinnretning medlikeverdig sikkerhet.

To- eller trehjuls motorvogn som oppfyller kravene i direktiv 93/33/EØF anses å tilfredsstille kravene i første ledd.3. For to- og trehjulede motorvogner gjelder bestemmelsene i denne paragraf kjøretøy som er typegodkjent før 1. oktober 1999 og/eller somregistreres før 17. juni 2003.

§ 34-2. Låsutstyr på to- og trehjulede motorvogner (direktiv 1999/23/EF)1. Kravnivå: direktiv 93/33/EØF som endret ved direktiv 1999/23/EF (om sikringsutstyr mot uvedkommende bruk av to- og trehjuledemotorvogner).

2. Virkeområde: Alle kjøretøy som definert i artikkel 1 i direktiv 92/61/EØF, fra 9. november 2003 erstattet av direktiv 2002/24/EF, somsenest endret ved direktiv 2003/77/EF, med unntak av mopeder, men dersom sikringsutstyr er montert skal kravene i direktivet tilfredsstilles.

3. Alternativ standard: direktiv 74/61/EØF.


5. Ikrafttreden


Alle 1. juli 2000


§ 34-3. Låseutstyr på to- og trehjulede motorvogner (direktiv 93/33/EØF)1. Bestemmelsen i denne paragraf gjelder for to- og trehjulede motorvogner som ikke omfattes av § 34-2.

2. Kravnivå: Direktiv 93/33/EØF (om sikringsutstyr mot uvedkommende bruk av to- og trehjulede motorvogner).

3. Virkeområde: Alle kjøretøy som definert i artikkel 1 i direktiv 92/61/EØF, fra 9. november 2003 erstattet av direktiv 2002/24/EF, somsenest endret ved direktiv 2003/77/EF, med unntak av moped, men dersom sikringsutstyr er montert på moped skal kravene i direktivettilfredsstilles.



6. Ikrafttreden:



163 av 185 28.02.2014 19:43

Kap. 35. Hastighetsmåler

Kategori For typeg. av ny type kjt. For nye registreringerAlle 1. oktober 1999 17. juni 2003

0 Endret ved forskrifter 16 nov 2004 nr. 1470, 27 okt 2008 nr. 1157.

§ 35-1. Hastighetsmåler på bil1. Bil skal ha hastighetsmåler plassert godt synlig fra førerplassen. Den skal vise hastighet i km/t med tilnærmet nøyaktighet og må ikke visemindre hastighet enn den virkelige.

Hastighetsmåler som oppfyller kravene i direktiv 75/443/EØF vedlegg II, eventuelt som endret ved direktiv 97/39/EF, eller ECE-reg.nr.39, tillegg 1 anses å oppfylle bestemmelsene i første ledd.

§ 35-2. Hastighetsmåler på to- og trehjulede motorvogner (direktiv 2000/7/EF)1. Kravnivå:

Direktiv 2000/7/EF.2. Virkeområde m.m.:

Direktivet gjelder for kjøretøy som omfattes av direktiv 92/61/EØF, fra 9. november 2003 erstattet av direktiv 2002/24/EF, som senestendret ved direktiv 2003/77/EF.

Bestemmelsene gjelder ikke for militærtaktiske kjøretøy registrert på forsvaret.3. Alternativ standard:

ECE-reg.nr. 39.4. Godkjenning:

Ved EØF-typegodkjenning og registrering av to- og trehjulede motorvogner skal det fremlegges dokumentasjon/bevitnelse/garanti frafabrikant eller kompetent, uavhengig laboratorium for at direktivet er tilfredsstilt.5. Ikrafttreden:

Denne paragraf trer i kraft 1. juli 2001 for to- og trehjulede motorvogner (1. juli 2002 for mopeder).


§ 35-3. Hastighetsmåler på to- og trehjulede motorvogner1. Bestemmelsene i denne paragraf gjelder for kjøretøy som ikke omfattes av § 35-2.

2. To- og trehjulede motorvogner skal ha hastighetsmåler plassert godt synlig fra førerplassen. Den skal vise hastighet i km/t med tilnærmetnøyaktighet og må ikke vise mindre hastighet enn den virkelige.

3. Nr. 2 gjelder ikke for kjøretøy typegodkjent eller registrert etter enkeltgodkjenning i perioden 1. oktober 1999 til 1. juni 2001.

4. Dersom kjøretøy som er typegodkjent eller registrert etter enkeltgodkjenning i perioden 1. oktober 1999 til 1. juni 2001, er utstyrt medhastighetsmåler, gjelder likevel nr. 2.

5. To- og trehjulede motorvogner utstyrt med hastighetsmåler som tilfredsstiller ECE-reg.nr. 39 eller direktiv 2000/7/EF anses å tilfredsstillenr. 1.

§ 35-4. Hastighetsmåler på traktor i gruppe T5 som godkjennes etter 1. juli 2005Traktor i gruppe T5 som godkjennes etter 1. juli 2005 skal ha hastighetsmåler som tilfredsstiller kravene i direktiv 75/443/EØF som

senest endret ved direktiv 97/39/EF.Ved godkjenning skal det fremlegges bevitnelse fra fabrikant eller kompetent uavhengig laboratorium som viser at traktor i gruppe T5



§ 35-5. Hastighetsmåler på traktor som godkjennes før 1. juli 2005 og motorredskapTraktor som godkjennes før 1. juli 2005 og motorredskap, begge konstruert for en hastighet over 50 km/t skal ha hastighetsmåler

plassert godt synlig fra førerplassen. Den skal vise hastighet i km/t med tilnærmet nøyaktighet og må ikke vise mindre hastighet enn denvirkelige.

0 Tilføyd ved forskrift 23 des 2004 nr. 1810. Endret ved forskrift 31 mars 2005 nr. 274.


164 av 185 28.02.2014 19:43

Kap. 36. Transportutstyr

Kap. 37. Hjelpe- og arbeidsutstyr

Kap. 38. Tilhengerkopling - drag

§ 36-1. Generelt om transportutstyr1. Utstyr for transport og for sikring av last skal være solid utført, egnet for formålet og forsvarlig festet til kjøretøyet, slik at det ikke oppstårfare for at utstyret eller det som transporteres løsner under bruk.

2. Takstativ må være så solid utført at det tåler de påkjenninger det blir utsatt for. Takstativ, bortsett fra nødvendig festeanordning, må isideretning ikke rage utenfor kjøretøyets breddebegrensning i takhøyde. (I alminnelighet ikke utenfor takrenne). Takstativ må ikke være slikutformet at det har spisse eller skarpe kanter forover.

§ 37-1. Generelt om hjelpe- og arbeidsutstyr1. Hjelpe- og arbeidsutstyr, herunder utstyr for av- og pålessing, må være solid utført og forsvarlig montert og ha tilstrekkelig sikkerhet motfeilbetjening.

§ 38-1. Generelt om tilhengerkopling, drag1. Oppheves.

2. Frem til 1. juni 2017 gjelder følgende: Del av tilhengerkopling som er montert på trekkende kjøretøy (trekkdel) og den del som er montertpå tilhenger/tilhengerredskap for å koples til trekkdelen (dragdel), skal være solid utført, godt festet, lett og sikker å betjene og sikker motutilsiktet løsing. Etter 1. juni 2017 gjelder følgende: Del av tilhengerkopling som er montert på motorvogn (trekkdel) og den del som ermontert på tilhenger/tilhengerredskap (dragdel) skal være solid utført, godt festet, lett og sikker å betjene og sikker mot utilsiktet utløsning.

Tilhengerkopling som tilfredsstiller kravene i direktiv 94/20/EF, eventuelt direktiv 97/24/EF, kapittel 10, når det gjelder to- og trehjuledemotorvogner, anses å oppfylle kravene i første ledd. Tilhengerkopling til jordbruks- eller skogbrukstraktor som tilfredsstiller kravene i direktiv89/173/EØF vedlegg IV, eventuelt som endret ved direktiv 97/54/EF eller direktiv 2002/1/EF, ev. som erstattet ved direktiv 2009/144/EF,anses også å oppfylle bestemmelsene i første ledd.3. Godkjent kjøretøy skal fremstilles for ny godkjenning dersom det utstyres med trekkdel for tilhenger/tilhengerredskap, se § 6-8.

0 Endret ved forskrifter 22 mai 2008 nr. 483, 26 mai 2011 nr. 555, 26 juli 2011 nr. 793, 27 sep 2011 nr. 955.

§ 38-2. Tilhengerkopling på bil1. Bestemmelsene i nr. 1-3 gjelder for personbil og varebil.

2. Bilens trekkdel skal ha tydelig og varig merking som angir fabrikat og største tillatte tilhengervekt.

For trekkdel som er typegodkjent i henhold til direktiv 94/20/EF er merking som angitt i direktivet tilstrekkelig.3. Bilens trekkdel skal ha en kule med diameter 50 mm.

§ 38-3. Tilhengerkopling til to- og trehjulede motorvogner (direktiv 97/24/EF kapittel 10)1. Kravnivå: Direktiv 97/24/EF kapittel 10 (tilkoplingsanordninger for tilhenger til to- og trehjulede motorvogner).

2. Virkeområde: Alle kjøretøy som definert i artikkel 1 i direktiv 92/61/EØF, fra 9. november 2003 erstattet av direktiv 2002/24/EF, somsenest endret ved direktiv 2003/77/EF, med påmontert tilhengerkopling.

3. Alternativ standard: Ingen


5. Dersom kjøretøyprodusenten ikke oppgir krav i henhold til direktiv 97/24/EF kapittel 10 vedlegg 1 nr. 4.4 og 4.5, når det gjelderfestepunkter og eventuelle deler til montering av trekkbeslag, type kopling, tilhengerens tillatte masse og/eller den statiske vertikalebelastningen i koplingspunktet, kreves ikke dette. Tilhengerens tillatte masse fastsettes da i tråd med § 10-4.

Dersom kjøretøyprodusenten oppgir krav som nevnt i første ledd, skal disse legges til grunn for godkjenning.6. Ikrafttreden:



0 Endret ved forskrifter 16 nov 2004 nr. 1470, 10 des 2010 nr. 1590.


165 av 185 28.02.2014 19:43

Kap. 39. Kjennemerker, antall og plassering

§ 38-4. Tilhengerkopling på to- og trehjulede motorvogner1. Dersom to- og trehjulet motorvogn har tilhengerfeste (trekkdel) med kule, skal kulediameteren være 50 mm. Dersom motorvognen hartrekkdel med annen utførelse, f.eks. for å trekke tilhenger med ett hjul, skal motorvogn og tilhenger godkjennes sammen og dette anmerkes ivognkortene. Tilhenger til motorsykkel med sidevogn behøver ikke spore sentrisk i forhold til selve motorsykkelen.

2. Tilhengerfeste (trekkdel) og dets montering, skal være godkjent før bruk. Ved godkjenningen kan underlag fra tilhengerfestefabrikanten,motorvognfabrikanten eller uavhengig laboratorium legges til grunn.

3. Tilhengerfestet skal være merket slik at det kan identifiseres i forhold til det underlag som fremlegges ved godkjenning.

§ 38-5. Tilhengerkopling, drag på tilhenger og tilhengerredskap1. Bestemmelsene i denne paragraf gjelder for tilhenger/tilhengerredskap til personbil, varebil og to- og trehjulede motorvogner.

2. Drag på tilhenger/tilhengerredskap skal være solid utført, godt festet og tilstrekkelig dimensjonert i forhold til kjøretøyets største totalvektog type.

3. Tilhenger/tilhengerredskapens dragdel skal passe til trekkdelen.

4. Tilhenger/tilhengerredskap, som ikke har bremser som settes til automatisk dersom tilhengeren skilles fra trekkvognen under fart, skalvære festet til trekkvognen ved en tilleggsforbindelse. Tilleggsforbindelsen skal være to kjettinger eller ståltau. Tillegggsforbindelsen, inklusivekroker og innfesting, skal hver ha en bruddstyrke som minst er lik tilhengerens største tillatte totalvekt. Lenkene må være så korte attilhengerdraget ikke kan falle ned i vegen og skal være så lange at de ikke begrenser svingmulighetene.

§ 38-6. Tilhengerkopling på jordbruks- eller skogbrukstraktor (direktiv 2009/144/EF)1. Kravnivå:

Direktiv 2009/144/EF.2. Virkeområde

Bestemmelsen i denne paragraf gjelder for jordbruks- eller skogbrukstraktorer.Bestemmelsene gjelder ikke for forsvarets militærtaktiske jordbruks- eller skogbrukstraktorer.


Ingen4. Godkjenning

Ved typegodkjenning av ny type jordbruks- eller skogbrukstraktor skal det fremlegges dokumentasjon/bevitnelse/garanti fra fabrikanteller kompetent, uavhengig laboratorium for at direktiv 2009/144/EF er tilfredsstilt.5. Ikrafttreden:

Denne paragraf trer i kraft for typegodkjenning 1. juni 2010.

0 Tilføyd ved forskrift 26 juli 2011 nr. 793.

§ 38-7. Tilhengerkopling på jordbruks- eller skogbrukstraktor (direktiv 2000/1/EF)1. Kravnivå:

Direktiv 89/173/EØF som endret ved direktiv 2000/1/EF.2. Virkeområde

Bestemmelsen i denne paragraf gjelder for jordbruks- eller skogbrukstraktorer.Bestemmelsene gjelder ikke for forsvarets militærtaktiske jordbruks- eller skogbrukstraktorer.


Ingen4. Godkjenning

Ved typegodkjenning av ny type jordbruks- eller skogbrukstraktor skal det fremlegges dokumentasjon/bevitnelse/garanti fra fabrikanteller kompetent, uavhengig laboratorium for at direktiv 89/173/EØF som endret ved direktiv 2000/1/EF er tilfredsstilt.5. Ikrafttreden:

Denne paragraf trer i kraft for typegodkjenning 12. januar 2001.

0 Endret ved forskrift 26 juli 2011 nr. 793 (tidligere § 38-6.)

§ 39-1. Generelt om kjennemerke1. Vegdirektoratet fastsetter platekvalitet, utforming av plate, utforming av tegn og plassering av tegn på de enkelte kjennemerker.

2. Reglene i kap. 39 gjelder ikke kjøretøyer som omfattes av forskrift 25. januar 1990 nr. 92 om bruk av kjøretøy § 2-6 nr. 1.


166 av 185 28.02.2014 19:43


§ 39-2. Generelt om plassering og antall kjennemerker1. Plass for og antall kjennemerker

1.1 Bil skal ha plass for kjennemerke foran og bak. Beltemotorsykkel skal ha plass for kjennemerke foran eller på venstre sidemellom fotbrett og sete. Annet registreringspliktig kjøretøy skal ha plass for kjennemerke bak. Plassen skal ha tilstrekkeligstørrelse og rimelig høyde over vegbanen.

2. Plassering

2.1 Midten av kjennemerket skal være plassert så nær kjøretøyets midtlinje som mulig og må for kjennemerke bak ikke komme tilhøyre for kjøretøyets midtlinje. Plassering av kjennemerke bak i forbindelse med venstre baklysenhet godtas imidlertid.Kjennemerke skal ikke stikke ut utenfor kjøretøyets sidebegrensning.

2.2 På alle kjøretøygrupper unntatt beltemotorsykkel skal kjennemerke være plassert vinkelrett eller tilnærmet vinkelrett påkjøretøyets lengdeakse og slik at bokstaver og tall står vertikalt eller tilnærmet vertikalt og er lett leselige. Det tillates et avvikpå 30 grader oppover og 15 grader nedover fra vertikalplanet. Såfremt kjennemerkets øvre kant er høyere enn 120 cm fravegbanen, tillates et avvik på 15 grader nedover fra vertikalplanet.

3. Synbarhet, festing

3.1 Kjennemerke skal være godt synlig og ikke dekket av uvedkommende gjenstander. Dette gjelder likevel ikke forbeltemotorsykkel som har kjennemerke plassert på venstre side når denne er belastet med fører/passasjer.

3.2 Kjennemerke skal være sikkert festet til kjøretøyet.

3.2.1 Dersom kjennemerke er festet med skruer, må skruehodene være slik plassert at de ikke forandrer lesbarheten eller gjør detmulig å mistyde bokstaver eller tall.

3.2.2 Skruehodet skal ha samme eller tilnærmet samme farge som fargen på det sted på platen hvor skruene er festet.

4. EF-tilpasning.

4.1 Bil eller tilhenger til bil som tilfredsstiller kravene i direktiv 70/222/EØF anses å oppfylle bestemmelsene i denne paragraf og i §39-2 og § 39-8 for så vidt gjelder plasseringssteder for og montering av bakre kjennemerker.

4.2 Jordbruks- eller skogbrukstraktor godkjent før 1. juli 2005 som tilfredsstiller kravene i direktiv 74/151/EØF vedlegg II,eventuelt som endret ved direktiv 82/890/EØF, direktiv 88/410/EØF, direktiv 97/54/EF eller direktiv 98/38/EF, anses åoppfylle bestemmelsene i denne paragraf for så vidt gjelder plasseringssted for og montering av bakre kjennemerke.

4.3 To- eller trehjulede motorvogner som tilfredsstiller kravene i direktiv 93/94/EØF, eventuelt som endret ved direktiv1999/26/EF, eller direktiv 2009/62/EF, anses å oppfylle bestemmelsene i denne paragraf og § 39-6, for så vidt gjelderplasseringssted for bakre kjennemerke.

5. For to- og trehjulede motorvogner gjelder bestemmelsene i denne paragraf kjøretøy som er typegodkjent i Norge før 1.oktober 1999 og/eller som registreres før 17. juni 2003.

0 Endret ved forskrifter 23 des 2004 nr. 1810, 17 juli 2008 nr. 921 (i kraft 1 okt 2008), 15 sep 2010 nr. 1273.

§ 39-3. Plassering av kjennemerker på bil1. Kjennemerket foran skal være plassert slik at høyden fra vegbanen til nederste kant av kjennemerket er 25 cm eller mer, mens høyden fravegbanen til øverste kant skal være mindre enn 80 cm.

For kjennemerke bak skal de tilsvarende høyder være hhv. 30 cm og 120 cm.I særlige tilfelle, hvor en bils konstruksjon eller det utstyr den brukes med gjør det nødvendig, kan høyden fra vegbanen til øverste kant

av kjennemerket økes til den høyde som er nødvendig.Målene skal tas når bilen er ubelastet.

2. Kjennemerke skal være godt synlig i et område avgrenset av 4 plan gjennom kjennemerkets 4 sidekanter. Disse plan skal sideveis ogutover danne en vinkel på minst 30° med bilens lengdeakse. Det øverste plan skal danne en vinkel på minst 30° oppover, målt i forhold tilhorisontalplanet, og det nederste plan må være horisontalt eller danne en vinkel nedover. Såfremt kjennemerkets øverste kant er høyere enn120 cm fra vegbanen, skal det nederste plan danne en vinkel på minst 15° nedover i forhold til horisontalplanet.

§ 39-4. Plassering av bakre kjennemerke på to- og trehjulede motorvogner (direktiv 2009/62/EF)1. Kravnivå: Direktiv 2009/62/EF (om plassering av bakre kjennemerke på to- og trehjulede motorvogner).




5. Ikrafttreden:


167 av 185 28.02.2014 19:43

Kategori For typegodkj. av ny type kjøretøy For nye registreringerAlle 1. januar 2010

0 Tilføyd ved forskrift 15 sep 2010 nr. 1273. Endret ved forskrift 28 mars 2011 nr. 323.

§ 39-5. Plassering av bakre kjennemerke på to- og trehjulede motorvogner (direktiv 1999/26/EF)1. Kravnivå: Direktiv 93/94/EØF som endret ved direktiv 1999/26/EF (om plassering av bakre kjennemerke på to- og trehjuledemotorvogner).


3. Alternativ standard: Ingen


5. Ikrafttreden:


Alle 1. juli 2000


§ 39-6. Plassering av bakre kjennemerke på to- og trehjulede motorvogner (direktiv 93/94/EØF)1. Kravnivå: Direktiv 93/94/EØF (om plassering av bakre kjennemerke på to- og trehjulede motorvogner).




5. Ikrafttreden:

Kategori For typeg. av ny type kjt. For nye registreringerAlle 1. oktober 1999 For 17. juni 2003


§ 39-7. Plassering av kjennemerke på to- eller trehjuls motorvogn1. Kjennemerke skal være synlig i et område avgrenset av 4 plan gjennom kjennemerkets 4 sidekanter. Disse plan skal sideveis og utoverdanne en vinkel på minst 30° med bilens lengdeakse. Det øverste plan skal danne en vinkel på minst 30° oppover, målt i forhold tilhorisontalplanet, og det nederste plan må være horisontalt eller danne en vinkel nedover.


§ 39-8. Plassering av kjennemerke på tilhenger til bilPlassering av kjennemerke på tilhenger til bil skal skje i samsvar med § 39-2.


§ 39-9. Plassering av kjennemerke på traktor i gruppe T5 som godkjennes etter 1. juli 2005Traktor i gruppe T5 som godkjennes etter 1. juli 2005 skal oppfylle kravene i bilag II til direktiv 74/151/EØF som senest endret ved

direktiv 98/38/EF, eller bilag II til direktiv 2009/63/EF når det gjelder plasseringssted for og montering av bakre kjennemerke.Ved godkjenning skal det fremlegges bevitnelse fra fabrikant eller kompetent uavhengig laboratorium som viser at traktor i gruppe T5



168 av 185 28.02.2014 19:43

0 Tilføyd ved forskrift 23 des 2004 nr. 1810. Endret ved forskrifter 30 nov 2005 nr. 1344, 8 mai 2006 nr. 486, 18 juni 2010 nr. 928, 15 sep 2010 nr. 1273


§ 39-10. Størrelse på kjennemerke1. For kjøretøy som registreres for første gang eller som bytter kjennemerker etter 1. januar 2002 gjelder følgende:

1.1 Stort, smalt kjennemerke skal være 52 cm bredt og 11 cm høyt.

1.2 Stort, høyt kjennemerke skal være 34 cm bredt og 21 cm høyt.

1.3 Lite, smalt kjennemerke skal være 30,3 cm bredt og 8,5 cm høyt.

1.4 Lite, høyt kjennemerke skal være 22 cm bredt og 15,2 cm høyt.

2. Bestemmelsen tillates ikke fulgt før 1. januar 2002.

3. Bestemmelsen tillates fulgt fra 1. oktober 2001 for bil som omfattes av § 39-9 nr. 1 tredje ledd.

4. For kjøretøy som er registrert eller har byttet kjennemerker før 1. januar 2002 gjelder følgende:

4.1 Stort, smalt kjennemerke skal være 11 cm høyt og maks. 52 cm bredt.

4.2 Stort, høyt kjennemerke skal være 21 cm høyt og maks. 34 cm bredt.

4.3 Lite, smalt kjennemerke skal være 8 cm høyt og maks. 34 cm bredt.

4.4 Lite, høyt kjennemerke skal være 15,5 cm høyt og maks. 22 cm bredt.


§ 39-11. Type kjennemerke etter kjøretøygruppe1. Bil skal ha store kjennemerker. De kan være smale eller høye.

Lisensiert rallybil som er fritatt for engangsavgift/tilleggsavgift, skal ha lite kjennemerke. Det kan være smalt eller høyt.For lite kjennemerke tildelt 31. mai 2005 eller senere, men før 1. oktober 2008 gjelder følgende forutsatt at dette er anmerket i

vognkortet; bil kan benytte lite kjennemerke bak, dersom det fra fabrikanten ikke er avsatt plass nok til stort kjennemerke.Bestemmelsen i tredje ledd trer i kraft 31. mai 2005.For lite kjennemerke tildelt før 31. mai 2005 gjelder følgende forutsatt at dette er anmerket i vognkortet; bil som originalt ikke har plass

nok for stort kjennemerke på det stedet fabrikanten har avsatt for dette, kan bruke lite kjennemerke, smalt eller høyt. Dersom slik bil originalthar plass til stort kjennemerke foran eller bak der fabrikanten har avsatt plass til dette, skal slikt kjennemerke brukes der.

Bestemmelsen i femte ledd trer i kraft 1. oktober 2001.2. Motorsykkel skal ha lite kjennemerke. Det kan være smalt eller høyt.

3. Beltebil og beltemotorsykkel skal ha lite kjennemerke. Det kan være smalt eller høyt.

4. Traktor og motorredskap skal ha lite kjennemerke. Det kan være smalt eller høyt.

5. Tilhenger skal ha stort kjennemerke. Det kan være smalt eller høyt.

Tilhenger med bredde ikke over 1.25 m kan ha lite kjennemerke. Det kan være smalt eller høyt.

0 Endret ved forskrifter 23 des 2004 nr. 1810 (tidligere § 39-9), 26 mai 2005 nr. 485, 12 aug 2005 nr. 891, 17 juli 2008 nr. 921 (i kraft 1 okt 2008), 15 sep

2010 nr. 1273 (tidligere § 39-10).

§ 39-12. Nasjonalitetsmerke1. Integrert nasjonalitetsmerke

Nasjonalitetsmerke kan inngå som en del av kjennemerket. Dette må være levert av den produsenten Statens vegvesen benytter og kanikke påføres i etterkant.

Integrert nasjonalitetsmerke skal bestå av den latinske bokstaven N malt i hvitt og supplert av det norske flagget. Begge symboler skalstå på blå, retroreflekterende bakgrunn. Bokstaven skal være 20 mm høy for stort kjennemerke og 16 mm høy for lite kjennemerke.

Nasjonalitetsmerket skal være plassert helt til venstre på kjennemerket. Flagget skal være plassert over bokstaven.2. Separat nasjonalitetsmerke

Utstyres kjøretøyet med separat nasjonalitetsmerke skal dette være utført som eget merke og må ikke være kombinert mednasjonalitetsflagg eller annet. Det må ikke være en del av kjennemerket.

Merket skal være utformet som en ellipse med hvit bunn og være påført den latinske bokstaven N malt i sort og plassert symmetriskom ellipsens midtpunkt. Ellipsen skal være minst 175 mm bred og 115 mm høy. Bokstaven skal ha en høyde på minst 80 mm ogstrektykkelse minst 10 mm.

Når separat nasjonalitetsmerke benyttes skal dette være plassert bak på kjøretøyet og må ikke festes på en slik måte at det kanforveksles med kjennemerket eller hindre dets leselighet.

Det skal være plassert vertikalt eller tilnærmet vertikalt og vinkelrett eller tilnærmet vinkelrett på kjøretøyets lengdeakse. Den lengsteakse skal være horisontal.

0 Endret ved forskrifter 23 des 2004 nr. 1810 (tidligere § 39-10), 10 nov 2006 nr. 1286, 15 sep 2010 nr. 1273 (tidligere § 39-11).


169 av 185 28.02.2014 19:43

Kap. 40. (Opphevet)0 Kapittel 40 opphevet 1 aug 2010, jf. forskrift 28 juni 2010 nr. 1040.

Kap. 41. Varseltrekanter og refleksvester0 Overskriften endret ved forskrift 22 des 2006 nr. 1606 (i kraft 1 mars 2007).

Kap. 42. Styrthjelmer

§ 41-1. Varseltrekanter i bil1. Bil skal være utstyrt med minst en varseltrekant.

2. Varseltrekanter skal tilfredsstille kravene i ECE-reg.nr. 27.03 og være merket i overensstemmelse med denne.

Merkingen er utført som vist i fig. 1.3. Varseltrekanter skal være anbragt i emballasje av solid, tett og bestandig materiale.

«E-merkingen» er utført slik:

I tillegg kan det være anført R27.(Godkjenningsnummeret vil variere.)

Fig. 1

§ 41-2. (Opphevet 1 jan 2014 ved forskrift 20 juni 2013 nr. 679.)

§ 42-1. Krav til styrthjelmer1. Styrthjelm skal tilfredsstille kravene i ECE-reg.nr. 22.02 og være merket i overensstemmelse med denne. Se fig. 1.

2. Med hver hjelm som leveres skal det medfølge en instruksjon skrevet på norsk, svensk eller dansk med følgende opplysninger:

a) Hjelmen må være godt tilpasset hodet for å gi best mulig beskyttelse.Eventuell reguleringssnor må være knyttet slik at den ikke løsner.

b) Hjelm som har vært utsatt for et kraftig støt må kasseres, selv om ikke skadene er synlige for øyet. Dette skyldes at hjelmen erkonstruert slik at energien av et hardt støt blir absorbert ved en delvis ødeleggelse av skallet og/eller det beskyttendedempningsmaterialet inne i hjelmen.

«E-merkingen» er utført slik:

022439-41628 (godkjenningsnummeret vil variere)

Fig. 1


170 av 185 28.02.2014 19:43

Kap. 43. Barnesikringsutstyr§ 43-1. Generelt om barnesikringsutstyr i bil1. Utstyr for sikring av barn deles inn i 5 vektklasser:

Gruppe 0: For barn fra 0 - 9 kgGruppe 0+ For barn fra 0 - 13 kgGruppe 1: For barn fra 9 - 18 kgGruppe 2: For barn fra 15 - 25 kgGruppe 3: For barn fra 22 - 36 kg2. Utstyret deles videre inn i 3 kategorier:

Universell som anvendes på alle typer kjøretøy.Halv-universell som anvendes på nærmere spesifiserte kjøretøy.Særskilt kjøretøy som anvendes på en bestemt type kjøretøy.

3. Utstyret kan dessuten være av 2 klasser

En integrert klasse bestående av en kombinasjon av bånd eller fleksible komponenter med en sikkerhetslås, instillingsanordning,innfestingsanordning og i noen tilfelle en ekstra stol og/eller fangpute som kan festes med sitt eget (egne) bånd.

En ikke-integrert klasse som kan bestå av en del av et sikringsutstyr som, når det anvendes sammen med et voksenbelte som løperrundt barnets kropp eller holder fast den anordning som barnet er plassert i, danner et fullstendig sikringsutstyr for barn.4. Sikringsutstyr for barn skal være av godkjent type og skal, dersom det tas i bruk, være montert på betryggende måte.

5. Opphevet.

6. Sikringsutstyret skal være forsynt med godkjenningsmerke i henhold til gjeldende ECE-regulativ, se fig. 1, eller gjeldende EU-direktiv, sefigur 2.

I eksemplet i figur 1 er utstyret godkjent for bruk av alle typer kjøretøy, for barn fra 3-36 kg (Gr. 3) (Se dog monteringsanvisningen).Det er godkjent i Nederland (4) med godkjenningsnummer 032439 i henhold til ECE-reg.nr. 44.03 (03 i godkjenningsnummeret.

Fig. 1Følgende symboler nyttes:- Bokstaven «E» og godkjenningslandets kodetall/-bokstaver, omgitt av en sirkel.- Til hvilke kjøretøykategori (i dette tilfelle er det et universalutstyr).- Vektklasse (i dette tilfelle 1, 2 og 3).- Utstyrets godkjenningsnummer (under sirkelen).I eksemplet i figur 2 er utstyret godkjent for bruk i alle typer kjøretøy, for barn fra 9-36 kg (Gr. 3) (Se dog monteringsanvisningen). Det

er godkjent i Nederland (4) med godkjenningsnummer 03 1234 i henhold til direktiv 77/541/EØF, som endret ved direktiv 2000/3/EF (03 igodkjenningsnummeret referer til direktiv 2000/3/EF).

Fig. 2


171 av 185 28.02.2014 19:43

Kap. 44. Sidehinder

Følgende symboler nyttes:- Bokstaven «e» og godkjenningslandets kodetall/-bokstaver, omgitt av et rektangel.- Til hvilke kjøretøykategori (i dette tilfelle er det et universalutstyr).- Vektklasse (i dette tilfelle 1, 2 og 3).- Utstyrets godkjenningsnummer (under rektangelet).

§ 43-2. Integrert barnesikringsutstyr i bil (direktiv 2000/3/EF, ECE-reg.nr. 44.03)1. Originalmontert integrert barnesikringsutstyr i M 1-biler skal fra 30. april 2001 tilfredsstille direktiv 77/541/EØF, som senest endret veddirektiv 2000/3/EF.

2. Montert integrert barnesikringsutstyr i N1- og M2-biler med tillatt totalvekt høyst 3,5 tonn skal fra 1. oktober 2002 tilfredsstille direktiv77/541/EØF, som senest endret ved direktiv 2000/3/EF.

§ 43-3. Barnesikringsutstyr i bil (direktiv 2000/3/EF, ECE-reg.nr. 44.03)1. Bestemmelsene i denne paragraf gjelder for barnesikringsutstyr som ikke omfattes av § 43-2.

2. Barnesikringsutstyr som selges eller tas i bruk første gang 1. oktober 1998 eller senere, skal være godkjent og merket i henhold tilECE-reg.nr. 44.03 eller direktiv 77/541/EØF, som senest endret ved direktiv 2000/3/EF. Videre må utstyret monteres og brukes somforutsatt av fabrikanten.

3. Barnesikringsutstyr som utleies ervervsmessig 1. januar 2003 eller senere, skal være godkjent og merket i henhold til ECE-reg.nr. 44.03eller, som et unntak som utløper 1. juli 2003, være godkjent og merket i henhold til ECE-reg.nr. 44.02.

4. Utstyr som ikke omfattes av ECE-reg.nr. 44.03, kan i særlige tilfelle godkjennes av Vegdirektoratet.

§ 43-4. Barnesikringsutstyr i bil (ECE-reg.nr. 44.02)1. Bestemmelsene i denne paragraf gjelder for barnesikringsutstyr som ikke omfattes av § 43-2.

2. For at utstyret skal anses som godkjent, må det tilfredsstille kravene i ECE-reg.nr. 44.02. Dette må kunne dokumenteres av fabrikantenav utstyret eller av prøvelaboratorium. Videre må utstyret monteres som forutsatt av fabrikanten.

3. Utstyr som ikke omfattes av ECE-reg.nr. 44.02 kan i særlige tilfelle godkjennes av Vegdirektoratet.

4. Utstyr som tilfredsstiller senere endringer av ECE-krav, vil også bli godkjent i Norge.

§ 44-1. Generelt om sidehinder på kjøretøy1. Definisjon.

1.1 Sidehinder: Horisontal(e) bjelke(r), plate(r) e.l. som sammen med en fremre vertikal vinklet plate, en bjelke e.l. danner enenhet som strekker seg langs kjøretøyets sider og har en utforming som hindrer fotgjengere, syklister og i størst muligutstrekning mopedister/motorsyklister, e.l. fra å komme inn under kjøretøyets bakre hjul.

2. Utførelse, plassering. Se fig. 1-3.

2.1 Sidehinderets utvendige deler skal danne en sammensatt barriere hvor delene er i plan med hverandre.

De nevnte deler skal ha en slett eller horisontal bølget overflate. Alle utvendige kanter og hjørner skal være avrundetmed en radius ikke mindre enn 2,5 mm.

2.2 De deler sidehinderet er sammensatt av, samt dets innfesting til kjøretøyet, skal oppfylle de foreskrevne krav til styrke.Sidehinderet kan, dersom et normalt sidehinder vil vanskeliggjøre bruken og/eller vedlikeholdet av kjøretøyet, være hengsletog/eller avtagbart såfremt innfestingen i normalstilling har tilstrekkelig styrke og er tilstrekkelig sikret mot å løsne.

2.3 Avstanden fra vegbanen til sidehinderets underkant får ikke være større enn 550 mm når kjøretøyet er ubelastet.

2.4 Avstanden mellom påbygget og oversiden av sidehinderet skal være maks. 350 mm når påbygget blir berørt eller skåret av ettenkt vertikalt plan som tangerer det ytre bakhjulets utside og som går parallelt med kjøretøyets lengdeakse.

2.4.1 Når påbyggets ytterste begrensning er innenfor vertikalplanet som nevnt i nr. 2.4, skal sidehinderets øverste kant være i planmed påbygget eller minst 950 mm over vegbanen.

2.4.2 Når det tenkte vertikale plan som nevnt i nr. 2.4 skjærer påbygget i en avstand fra vegbanen på mer enn 1,3 m, skal avstandenfra sidehinderets øverste kant til vegbanen være min. 950 mm.

2.5 Sidehinderet må ikke strekke seg ut over kjøretøyets maksimale bredde og må ikke være plassert mer enn 120 mm innenforkjøretøyets maksimale bredde.

2.5.1 Sidehinderets bakkant må, i en lengde på minst 250 mm fra dets bakre begrensning, ikke være mer enn 30 mm innenfor detytre bakhjulets utside.

2.6 Avstanden fra sidehinderets bakkant til fremste del av det nærmeste bakenforliggende hjul får ikke være mer enn 300 mm.


172 av 185 28.02.2014 19:43

2.7 Sidehinderets horisontale, langsgående bjelke(r), plate(r) e.l. skal ha et vertikalt tverrsnitt med en høyde på minst 100 mm.Den fremre vertikale vinklete platen, bjelken e.l. skal strekke seg minst 100 mm innover fra sidehinderets ytterkant og minst100 mm bakover fra sidehinderets forkant, målt henholdsvis vinkelrett på og parallelt med kjøretøyets lengdeakse.Sidehinderet får ikke ha noen vertikal åpning større enn 300 mm.

2.8 Sidehinderet får ikke brukes til innfesting av bremserør (luft eller hydrauliske).

3. Prøve eller beregning av sidehinderets styrke, innfesting mv.

3.1 Ved prøving skal sidehinderet være festet på samme måte som det skal være festet til kjøretøyet. Dersom sidehinderet er festettil kjøretøyet under prøven, skal kjøretøyet plasseres på en horisontal plan flate, styrende hjul skal være låst i rett fram stillingog kjøretøyet skal være ubelastet.

3.2 En statisk belastningsprøve skal være utført som fastsatt i nr. 3.2.1 nedenfor. Kraften skal anbringes på sidehinderet påvilkårlig sted og overføres til sidehinderet ved hjelp av en rund plate med diameter 220 mm ± 10 mm.

3.2.1 Kraften som skal belaste sidehinderet skal være på 1 KN (101,5 kp).

Ved belastningsprøven gjelder ata) ikke noen del av sidehinderet får forflytte seg mer enn 150 mm.b) ikke noen del av sidehinderet som befinner seg mindre enn 250 mm fra dets bakkant får forflytte seg mer enn 30 mm.

3.3 Foruten prøve som nevnt i nr. 3.1 og 3.2 godtas også beregninger som viser at sidehinderet og dets innfesting har tilstrekkeligstyrke til å klare kravene i den foran nevnte statiske belastningsprøven.

4. Krav om merking

4.1 Sidehinder skal på varig måte være merket med fabrikat og type og kan i tillegg være E-merket (godkjent etter bestemmelsergitt av Economic Commission for Europe).

5. Krav om bevitnelse

5.1 Ved type- eller enkeltgodkjenning, skal den som framstiller kjøretøy for godkjenning, framlegge bevitnelse frakjøretøyfabrikant, fabrikant av sidehinder og stagbraketter og/eller festebraketter, eller fra kompetent, uavhengig instans om atdet på kjøretøyet monterte sidehinder med stag/festebraketter tilfredstiller bestemmelsene i nr. 2 og 3.

5.2 Bevitnelse som nevnt kreves ikke fremlagt dersom det kan dokumenteres at sidehinderet oppfyller kravene i direktiv89/297/EØF eller kravene i ECE-reg.nr. 73.

6. Unntak fra kravet om sidehinder

6.1 Følgende kjøretøy er unntatt fra overnevnte bestemmelser:

6.1.1 Kjøretøy under transport fra leverandør eller forhandler til karosseri- eller annet påbyggerverksted.

6.1.2 Kjøretøy der rammen, karosseriet eller annen konstruksjonsdel etter godkjenningsmyndighetens vurderinger er utformet slik atdet med hensyn til beskyttelsesfunksjon i hovedsak kan likestilles med sidehinder etter disse bestemmelser.

6.1.3 Kjøretøy som registreres for bruk utenfor offentlig veg (registrert med svarte kjennemerker med gule tegn), samt kjøretøy sombare brukes utenfor offentlig veg.

6.1.4 Militærtaktiske kjøretøyer som er militært registrert.

6.1.5 Trekkbil til semitrailer.

6.1.6 Tilhengere spesielt konstruert og bygd for transport av meget lange gjenstander som ikke kan deles opp, som helstammetømmer, stålbjelker, osv.

6.2 Kjøretøy som er utstyrt med utfellbare støtteben for økt stabilitet ved lasting/lossing (f.eks. for kran), kan i sidehinderet haåpning for disse dersom det er nødvendig for støttebenas bevegelse.

6.3 På kjøretøy med forankringspunkt for sjøtransport tillates åpninger for forankringsstropper og lign. i den grad det er strengtnødvendig.

6.4 Regionvegkontoret kan i enkelttilfelle gjøre unntak fra disse bestemmelser, dersom det kan dokumenteres at kjøretøyet avkonstruksjons- eller bruksmessige årsaker ikke kan ha sidehinder etter disse bestemmelser.

7. Ikrafttredelse

7.1 Bestemmelsene i denne paragraf gjelder for kjøretøy som registreres for bruk på offentlig veg første gang i Norge 1. oktober1988 eller senere. Bestemmelsene i denne paragraf gjelder ikke traktor som godkjennes etter 1. juli 2005.

0 Endret ved forskrifter 23 des 2004 nr. 1810, 19 jan 2007 nr. 54.

§ 44-2. Sidehinder på bil1. Bil gruppe N2 og N3 skal ha sidehinder, der avstanden mellom sentrene på to etterfølgende aksler er større enn 3 m.

2. Avstanden fra sidehinderets framkant til bakkant av nærmeste hjul foran sidehinderet får ikke være mer enn 300 mm.

Dersom førerhus/skjerm, ev. eksosrør/luftfilterinntak stikker ned mellom sidehinderets forkant og bakkant av nærmeste hjul, fåravstanden fra forkant av sidehinderet til den aktuelle konstruksjonsdel ikke være over 100 mm.

§ 44-3. Sidehinder på motorredskap1. Motorredskap med største totalvekt over 3.500 kg, og som er konstruert for en hastighet på over 50 km/t, skal ha sidehinder, deravstanden mellom sentrene på to etterfølgende aksler er større enn 3 m.


173 av 185 28.02.2014 19:43

2. Avstanden fra sidehinderets framkant til bakkant av nærmeste hjul foran sidehinderet får ikke være mer enn 300 mm.

Dersom førerhus/skjerm, ev. eksosrør/luftfilterinntak stikker ned mellom sidehinderets forkant og bakkant av nærmeste hjul, fåravstanden fra forkant av sidehinderet til den aktuelle konstruksjonsdel ikke være over 100 mm.

§ 44-4. Sidehinder på tilhenger1. Tilhenger i gruppe O3 og O4 skal ha sidehinder

a) når avstanden mellom sentrene på to etterfølgende aksler er større enn 3 m.b) når tilhengeren er en semitrailer og avstanden mellom senteret av den fremste akselen og senterlinjen gjennom king-pin er mer enn

4,5 m. Har semitraileren mer enn en king-pin, måles det til den bakerste.c) når tilhengeren er en påhengsvogn og avstanden mellom senteret av den fremste akselen og framkant av påbygget (karosseri, lasteplan

e.l.) er mer enn 1,5 m.2. For slepvogn gjelder at avstanden fra sidehinderets framkant til bakerste del av det nærmeste foranliggende hjul ikke får være mer enn 500mm.

3. For semitrailer gjelder at avstanden fra sidehinderets framkant til et vertikalt plan gjennom king-pin-senter og vertikalt på semitrailerenslengdeakse ikke får være mer enn 2,7 m. Har semitraileren mer enn en king-pin, måles det til den bakerste.

Har semitraileren støtteben, gjelder dessuten at avstanden fra sidehinderets framkant til et vertikalt plan gjennom støttebenetsinnfestingspunkt og vertikalt på semitrailerens lengdeakse ikke får være mer enn 250 mm.4. For påhengsvogn gjelder at sidehinderet skal trekkes fram til framkant av påbygget (karosseri, lasteplan e.l.) og derfra knekkes inn mottilhengerdraget i en vinkel på maksimalt 45° (sidehinderet skal trekkes helt inn til tilhengerdraget, eller så langt inn mot draget som mulig).

5. For tilhenger som er uttrekkbar eller som har flyttbar aksel eller flyttbar akselkombinasjon skal kravene oppfylles når den er skjøvetsammen til sin minste lengde/akselavstand; når den er trukket ut skal sidehinderet tilfredsstille § 44-4 nr. 2 eller § 44-1 nr. 2.6, men ikkenødvendigvis begge. Uttrekking av tilhengeren/akselavstanden må ikke føre til at det oppstår mellomrom i sidehinderets lengde.

§ 44-5. Sidehinder på tilhengere for tømmertransport1. Som et alternativ til bestemmelsene i § 44-4 kan slepevogn for tømmertransport, som er uttrekkbar eller som har flyttbaraksel/akselkombinasjon utstyres med sidehinder laget av spennbånd. Det må tilfredsstille kravene i § 44-1 med unntak av nr. 2.1 andre leddsiste punktum.

2. I tillegg skal følgende krav være oppfylt:

Spennbåndene skal være utstyrt med strammeanordning, enten automatisk eller manuell:a) Automatisk strammeanordning skal stramme båndene til den kraft som er nødvendig for å oppfylle kravene i § 44-1 nr. 3.b) Manuell strammeanordning skal strammes med momentnøkkel og det skal være et lett synlig skilt som angir det moment som er

nødvendig for å oppfylle kravene i § 44-1 nr. 3.


174 av 185 28.02.2014 19:43

Fig. 1


175 av 185 28.02.2014 19:43

Kap. 45. Lastsikringsutstyr

Fig. 2

Fig. 3

§ 44-6. Sidehinder på traktor i gruppe T5 som godkjennes etter 1. juli 2005Traktor i gruppe T5 som godkjennes etter 1. juli 2005 skal ha sidehinder som tilfredsstiller kravene i direktiv 89/297/EØF.Ved godkjenning skal det fremlegges bevitnelse fra fabrikant eller kompetent uavhengig laboratorium som viser at traktor i gruppe T5



§ 45-1. Lastsikringsutstyr1. Bestemmelsene i denne paragraf gjelder løst og fastmontert lastsikringsutstyr for motorvogn og tilhenger. Unntatt er sikringsutstyr for

to- eller trehjuls motorvogn og beltekjøretøy og for innvendig last i personbil.

Fra 29. april 2009 gjelder denne paragraf ikke for bil og tilhenger til bil.2. Ved første gangs registrering av kjøretøy som omfattes av disse bestemmelser, skal det på forlangende fremlegges dokumentasjon for

at det fastmonterte sikringsutstyr tilfredstiller kravene til styrke og antall i denne forskrift. Dokumentasjonen, som skal være påførtkjøretøyets understellsnummer, kan være basert på beregninger eller prøver. Ved beregninger settes friksjonskoeffisienten mellomlastbærer og last til 0,2. Hvis høyere verdi skal benyttes, må dette sannsynliggjøres, f.eks. ved forsøk.

3. Lastbærer.

Lastebærer er den del av kjøretøyet som er konstruert for transport av last. Lastbærer kan være åpent lasteplan, lukketgodsrom, tank, lastebanker og staker eller lignende. Lastbærer og dens fastmonterte sikringsutstyr skal være festet til kjøretøyet på enslik måte at lastbærer med full last ikke forskyves ved de grunnleggende lastsikringskrav. Jf. forskrift 25. januar 1990 nr. 92 om brukav kjøretøy. Lastbærer skal være utformet på en slik måte at den muliggjør sikring av lasten etter denne forskrift.

4. Forlem (beskyttelsesvegg)

4.1 Lastebil skal ha forlem (beskyttelsesvegg) som minst dekker førerhusets hele bredde og høyde. Semitrailer skal ha forlem med minstsamme bredde som lastbærer og høyde minst 1,60 meter.


176 av 185 28.02.2014 19:43

Forlem på lastebil og semitrailer kan være utført i hel plate, gitter, netting eller lignende eller som kombinasjon av disse. Forlemkan ha vindu hvis kravene i det etterfølgende er oppfylt.

5. Forlem (beskyttelsesvegg) - styrkekrav.

5.1 På et hvilket som helst sted på beskyttelsesveggen skal det kunne anbringes et kvadratisk prøvelegeme der sidene er 50 mm ogkantenes radius er høyst 5 mm.

Via prøvelegemet påføres veggen i minst 10 sekunder en kraft på 3,0 N pr. kg av bilens nyttelast, dog ikke over 10 kNhorisontalt mot veggen, parallelt med kjøretøyets lengdeakse.

Ved prøven skal det ikke oppstå brudd og den varige deformasjon skal ikke overstige 0,2 meter. Hvis beskyttelsesveggen bestårav gitter eller netting, skal prøvelegemet ha anlegg på minst 2 tråder eller spiler.

5.2 Beskyttelsesvegg skal også, uten å briste eller få varig deformasjon på mer enn 0,2 meter, tåle en jevnt fordelt, fremoverrettet kraft på3,0 N pr. kg av bilens nyttelast, dog høyst 60 kN.

5.3 Følgende unntak gjelder:

a) Forlem kreves ikke på kjøretøy som er spesielt innrettet for transport av lukket container i henhold til ISO eller tilsvarendenasjonal standard.

b) Forlem kreves ikke på kjøretøy som utelukkende er utstyrt med betongtrommel eller fast, formstabil tank.c) På lastebil hvor langt gods transporteres dels på lasteplan og dels på lastegafler på siden av førerhuset behøver ikke forlemmen

ha større bredde enn førerhuset.d) På lastebil med kran montert foran forlemmen kan forlemmens høyde reduseres så mye som er nødvendig for at kranen skal

kunne brukes, men den må ikke være lavere enn 1,0 meter. Det samme gjelder for semitrailer koplet til trekkbil medpåmontert kran.

e) Forlem kreves ikke på nedbygget («svanehals») semitrailer som er spesielt innrettet for transport av tunge maskiner e.l. på dennedbyggede del.

5.4 Som dokumentasjon på at overnevnte krav til forlem/beskyttelsesvegg er oppfylt, kan godtas:

a) Prøverapport som viser at en identisk vegg og dens innfesting har gjennomgått belastningsprøve og har tilstrekkelig styrke.b) Beregninger som viser at en identisk vegg og dens innfesting har tilstrekkelig styrke.c) Ved enkeltgodkjenning kan regionvegkontoret etter eget skjønn godta vegg som åpenbart har tilstrekkelig styrke, selv om det

ikke foreligger dokumentasjon som nevnt ovenfor.6. Sidelemmer, baklem o.l.

6.1 Lemmer, grinder, bommer og vegger på sidene og bak skal være slik anordnet og festet og ha en slik styrke at den bredde som erangitt i kjøretøyets vognkort ikke overskrides ved lastet kjøretøy, og at de kan tåle de krefter som er fastsatt i de grunnleggendelastsikringskrav.

6.2 Utstyr for sideveis lastsikring skal ha en slik styrke at det, når det er montert på kjøretøyet, uten varig deformasjon kan tåle enhorisontal, utoverrettet kraft på tvers av kjøretøyet tilsvarende en tredjedel av kjøretøyets nyttelast. Kraften skal virke i en høyde på0,1 meter over kjøretøyets bunn og kan ved prøven fordeles på en flate med høyde 0,1 meter og med samme lengde somlastbæreren.

6.3 For kjøretøy som er innrettet for en bestemt type gods og hvor innredningen er utført slik at kjøretøyet ikke kan anses egnet forannen type transport, skal lastsikringen ha en slik styrke og være slik festet at den last kjøretøyet er innrettet for, holdes på plass nårkjøretøyet har en helning på 28° i forhold til horisontalplanet. Ved prøven skal kjøretøyet være lastet til tillatt totalvekt.Dokumentasjon basert på prøver eller beregninger kan kreves fremlagt ved registrering.

7. Støtter plassert langs lastbærerens sider.

Sidestøtte skal være slik anordnet og festet at den bredde som er angitt i kjøretøyets vognkort ikke overskrides ved stilleståendekjøretøy lastet til tillatt totalvekt, og at den kan tåle de krefter som er fastsatt i de grunnleggende lastsikringskrav. Sidestøtte skal væreslik montert og festet at den ikke utilsiktet kan frigjøres eller løsne fra sin innfesting.

8. Støtter plassert langs midten av lasteplan.

Midtstøtte skal ha slik styrke og innfesting at den ikke blir varig deformert av lastens innvirkning under transport. Midtstøtteskal være slik montert og festet at den ikke utilsiktet kan frigjøres eller løsne fra sin innfesting.

9. Festeanordning for surring

9.1 Festeanordninger for surring skal være slik utformet og ha en slik styrke at deres samlede bruddstyrke minst tilsvarer vekten av dentillatte nyttelast. Videre skal hver enkelt festeanordning, avhengig av kjøretøyets tilatte totalvekt, minst ha en slik bruddlast somfremgår av tabellen nedenfor. For varebil som er avledet av en personbil («personbilderivat») er kravet trekkraft på festeanordningen2.500 N.

Ved beregning/prøving av bruddlast skal styrken fastlegges i de retninger belastningen kan forekomme i praktisk bruk.

Kjøretøyets totalvekt (kg) Trekkraft på festeanordning (N)- 1500 2500

1501-3500 50003501-5000 100005001-7000 15000

- 7001 200009.2 Hver festeanordning for surring av tømmer og trelast på kjøretøy med banker og sidestøtter skal være slik utformet og dimensjonert at

den kan tåle en strekkraft på minst 40000 N. På kjøretøy som er spesielt utrustet og innrettet for transport av tømmer skal det væremontert automatisk(e) strammeanordning(er) for lastsurring(er).


177 av 185 28.02.2014 19:43

Kap. 46. Vernedress

Kap. 47. Hastighetsbegrenser

9.3 Festeanordninger for surring i lasteplan eller skapgulv skal være plassert parvis motstående langs lasteplanets (gulvets) sider.Avstanden fra lasteplanets (gulvets) ytterkanter skal være høyst 0,25 meter. Hvis godsrommet er omgitt av faste vegger, kanfesteanordningene være plassert på disse, men ikke høyere enn rommets halve høyde. Hvis sideveggene har mer enn en radfesteanordninger, skal en rad være plassert i nedre halvdel av godsrommet. Ved hver langside skal forreste og bakerste festeanordningvære plassert høyst 0,25 meter fra fremre respektive bakre kortside. Avstanden mellom festeanordningene skal være høyst 1,2 meter.Hvis det kan vises at dette konstruktivt er svært vanskelig, kan avstanden økes til høyst 1,5 m.

9.4 Hvis syntetisk fiberbånd skal festes til eller gå gjennom ring eller krok, skal indre diameter på denne være minst 50 mm.

Hvis festeanordning er utformet som krok, skal det være sikring som hindrer at kroken glir ut hvis surringen løsner.9.5 Montering av festeanordning i kjøretøyets understell skal skje etter kjøretøyfabrikantens anvisning dersom slik kan skaffes.

10. Krav til lasteflaten ved transport av kjøretøy.

Flaten skal være slik utformet at klosser til stenging av hjulene kan festes i denne.11. Surringsmateriell.

11.1 Kjetting som benyttes til surring skal være seigherdet og av kvalitet som minst tilsvarer ISO 3076 eller DIN 3076 Grade 80 (T).

11.2 Syntetisk fiberbånd som benyttes til surring skal være UV-bestandig og ha mekaniske egenskaper minst lik polyester. Sømmene skalvære av samme materiale som båndet. Båndet må tåle olje, fett og svake syrer.

11.3 Bånd som tåler en strekkraft på 20000 N skal være tydelig og varig merket med:

- Produsent eller leverandør- Strekkraft (enkel part i rett strekk). Hvis andre deler enn båndet, f.eks. lås, krok e.l. har mindre strekkraft, skal denne angis- Produksjonsår- Materialtype.

11.4 Bånd som tåler en strekkraft på 40000 N eller mer skal være overflatebehandlet slik at nedsmussing og skader reduseres.

12. Surringsspennere.

12.1 Surringsspennere skal ha slik styrke og innfesting at de kan tåle den samme belastning som kreves for festeanordning for surring.Manuelt opererte surringsspennere skal kunne gi en spennkraft i den tilsluttede surringsdelen som tilsvarer minst 10% av bruddstyrkenved en kraft på betjeningsdelen på 500 N. Surringsspenner skal være utstyrt med sperre som hindrer at spent surring kan løsne uten atsperren er frigjort.

12.2 Automatisk surringsspenner skal være utstyrt med anordning som tydelig varsler føreren hvis spennerens strammelengde er fulltutnyttet. Hvis drivkraft til surringsspenner tas fra kjøretøyets bremsesystem eller annet system som er viktig for sikker drift avkjøretøyet, skal det være montert en ventil som sikrer at kjøretøyet kan manøvreres på vanlig måte hvis lekkasje eller annen feiloppstår i spennerens betjeningssystem.

13. Låseanordning for container.

Hver låseanordning og dens befestigelse i kjøretøyet skal ha en slik styrke at den kan tåle følgende belastninger:a) Langs kjøretøyet: Halvdelen av den tillatte masse (vekt) av den største container låseanordningene kan benyttes til.b) Til sidene og oppover: en fjerdedel av den tillatte masse (vekt) av den største container låseanordningene kan benyttes til.

14. Usymmetrisk plassert last og lastestativ.

14.1 Sidemontert/skråstilt lastestativ (f.eks. stativ for transport av stående glassruter, skråstilte plater o.l.), skal være tydelig og varigmerket med leverandørs navn eller varemerke og med tillatt last.

14.2 Stativets befestigelse skal, med full last, tåle de grunnleggende lastsikringskrav. Ved førstegangs registrering av kjøretøy med sliktutstyr skal det på forlangende fremlegges beregning/attestasjon som viser dette. Montering skal gjøres etter kjøretøyfabrikantensanvisninger hvis slike kan skaffes.

14.3 Videre kan det forlanges fremlagt opplysning fra kjøretøyfabrikant om hvilken skjevbelastning av kjøretøyet som tillates og opplysningom hvilke forsterkninger som eventuelt kreves.

14.4 Sidemontert lastestativ kan stikke inntil 0,15 meter utenfor kjøretøyets bredde over forskjermer i originalutførelse, på den ene sideeller på begge sider, forutsatt at den totale bredde ikke overstiger 2,50 meter.

15. Taklastbærer (takgrind, skistativ o.l.).

Taklastbærer som skal monteres på biltak skal være tydelig og varig merket med fabrikantens eller leverandørens firmanavneller varemerke og med tillatt last.

0 Endret ved forskrifter 19 jan 2007 nr. 54, 28 april 2009 nr. 458.

§ 46-1. (Opphevet ved forskrift 4 juni 2004 nr. 820.)

§ 47-1. Hastighetsbegrenser på bil


178 av 185 28.02.2014 19:43

1. Bil i gruppe M2, M3, N2 og N3 som godkjennes fra 1. januar 2005 skal i henhold til direktiv 92/6/EØF, senest endret ved direktiv2002/85/EF, være utstyrt med hastighetsbegrenser (e-merket) som tilfredsstiller kravene i direktiv 92/24/EØF, som senest endret ved direktiv2004/11/EF.

Bil i gruppe N2, med tillatt totalvekt ikke over 7500 kg, og M2 kan etter 1. januar 2005 godkjennes uten hastighetsbegrenser dersom debare skal benyttes til nasjonal transport. Bil som godkjennes etter dette unntaket må innen 1. januar 2008 ha montert hastighetsbegrenser ihenhold til direktiv 92/6/EØF, som senest endret ved direktiv 2002/85/EF.

Bil som tilfredsstiller grenseverdiene i direktiv 88/77/EØF (euro-3 motorer) og som er registrert mellom 1. oktober 2001 og 1. januar2005 skal ha montert hastighetsbegrenser i henhold til direktiv 92/6/EØF, som senest endret ved direktiv 2002/85/EF innen følgende datoer:

a) Bil gruppe N2 (lastebil)- 1. januar 2006 for internasjonal transport- 1. januar 2007 for nasjonal transport.

b) Bil gruppe M2 (buss) og gruppe M3 (buss) med største tillatte totalvekt fra 5 til 10 tonn- 1. januar 2006 for internasjonal transport- 1. januar 2007 for nasjonal transport.

2. Bil gruppe M3 med totalvekt over 10.000 kg og bil gruppe N3, registrert etter 1. januar 1988 og som ikke faller inn under punkt 1, skal ihenhold til direktiv 92/6/EØF være utstyrt med hastighetsbegrenser (e-merket) som tilfredsstiller kravene i direktiv 92/24/EØF, som senestendret ved direktiv 2004/11/EF.

3. Følgende kjøretøy er unntatt for kravet om hastighetsbegrenser:

a) Bil som tilhører forsvaret, sivilforsvaret eller brannvesenet, utrykkningskjøretøy samt politiets biler.b) Bil som av konstruksjonsmessige årsaker ikke kan kjøres med større hastighet enn det hastighetsbegrenseren er innstilt på.c) Bil som brukes i vitenskapelig forsøk, etter samtykke fra Vegdirektoratet.d) Bil som benyttes utelukkende til offentlig transport i tettbygd område.

4. Hastighetsbegrenser skal for bil i gruppe N2 og N3 være innstilt til maksimalt 90 km/h. Dette anses oppfylt dersom enten:

a) hastighetsbegrenseren justeres etter fabrikantens opplysninger om maksimal toleranse, slik at justert hastighet er maksimalt 90 km/hminus maksimal toleranse, eller

b) hastighetsbegrenseren justeres ved bruk av hastighetssimulator, slik at maksimal hastighet ikke overstiger 90 km/h.Dersom maksimal toleranse ikke er oppgitt eller verkstedet ikke har hastighetssimulator, skal hastighetsbegrenseren justeres til 85 km/h.

5. Hastighetsbegrenser for bil gruppe M2 og M3 skal være innstilt til maksimalt 100 km/h.

6. Hastighetsbegrenseren skal være plombert mot uautorisert justering eller energiavbrudd. Spesialverktøy for montering avhastighetsbegrensere kan erstatte plombering.

7. Montering, justering og plombering, samt reparasjon av hastighetsbegrenser kan bare utføres av godkjent verksted for montering avhastighetsbegrenser, i henhold til direktiv 92/24/EØF, som senest endret ved direktiv 2004/11/EF.

8. Bilfabrikant kan likevel foreta montering, justering og plombering på nye biler i samsvar med direktiv 92/24/EØF, som senest endret veddirektiv 2004/11/EF.

9. Montering, justering kan foretas av utenlandsk verksted som nasjonalt er godkjent til å foreta montering av hastighetsbegrensere.

10. Bare verksted som er godkjent som monteringsverksted eller plomberingsverksted for fartsskrivere, kan godkjennes for montering avhastighetsbegrensere. Verkstedpersonale som foretar arbeid med hastighetsbegrenser skal av fabrikanten for vedkommende typehastighetsbegrenser ha fått opplæring i arbeidet.

11. Verkstedet må ha utstyr for montering av hastighetsbegrenser beskrevet av fabrikanten av vedkommende type hastighetsbegrenser.

12. Ved montering, justering og plombering av hastighetsbegrenser skal det på godt synlig sted i førerhuset monteres installasjonsmerke.Installasjonsmerke, som kan kombineres med installasjonsplaten for fartsskriver, skal inneholde følgende opplysninger:

a) verkstedets navn og adresseb) justert hastighetc) dekkdimensjond) dato for montering/reparasjon.

13. Etter montering/reparasjon av hastighetsbegrenser skal det utfylles kontrollkort, som skal ha følgende opplysninger:

a) fabrikant, samt kjøretøyets registreringsnummerb) kjøretøyets kilometerstand ved monteringc) dekkdimensjon og rulleomkretsd) hastighetsbegrenserens type og merkee) justert hastighetf) antall plomberg) monterings/reparasjons datof) verkstedets underskrift og stempel.Kortet skal oppbevares i minst to år, og skal kunne forevises regionvegkontoret eller politiet ved kontroll.

14. Regionvegkontoret er godkjenningsmyndighet for monteringsverksted for hastighetsbegrensere. Søknad om godkjenning sommonteringsverksted for hastighetsbegrensere sendes regionvegkontoret. Søknaden skal vedlegges dokumentasjon fra fabrikant eller importørav vedkommende type hastighetsbegrenser om at verkstedet har nødvendig utstyr for montering av hastighetsbegrenser. Videre skal kopi avgodkjenningsbevis for monteringsverksted eller plomberingsverksted for fartsskriver vedlegges.

15. Godkjent verksted vil få tildelt godkjenningsbevis og identifikasjonsnummer som vil være likt med nummeret for monteringsverkstedeller plomberingsverksted for fartsskriver.

16. Ved opphør av verkstedet skal skriftlig melding sendes regionvegkontoret.


179 av 185 28.02.2014 19:43

Kap. 48. Kollisjonsegenskaper for bil

Kap. 49. Drivstofforbruk og CO 2-utslipp

0 Endret ved forskrifter 30 sep 2004 nr. 1306, 16 nov 2004 nr. 1471, 7 mars 2005 nr. 222, 30 mars 2007 nr. 390.

§ 48-1. Krav til styreinnretningens egenskaper ved kollisjon forfra (direktiv 74/297/EØF)1. Styreinnretning samt det utstyr som eventuelt er anbrakt på styreinnretningen, slik som overføringer og betjeningshåndtak for rattgir,hornknapp, rattlås mv., skal være slik utført og plassert at det ikke voldes unødig skade på fører ved kollisjon e.l.

2. Ved godkjenning av personbil som ikke er frembygd, skal det fremlegges dokumentasjon/bevitnelse/garanti fra fabrikant eller kompetent,uavhengig laboratorium om at bilen tilfredsstiller kravene i direktiv 74/297/EØF, eventuelt som endret ved direktiv 91/662/EØF. Bil somtilfredsstiller direktiv 96/79/EF anses å tilfredsstille vedlegg I punkt 5 i nevnte direktiv. Alternativt kan tilsvarende fremlegges for ECE-reg.nr.12. Dokumentasjon/bevitnelse/garanti som nevnt kreves ikke hvis bil er e-merket i henhold til nevnte direktiv eller E-merket i henhold tilnevnte regulativ.

3. Med frembygd bil menes bil som har rattnavnet plassert innenfor den forreste fjerdedel av bilens totale lengde.

§ 48-2. Krav til egenskaper ved kollisjon fra siden (direktiv 96/27/EF)1. Ikrafttredelse

Bestemmelsen i denne paragraf trer i kraft 1. oktober 1998 for typegodkjenning av ny type bil, så sant biltypen før denne datoen ikke ertypegodkjent i henhold til to av følgende tre direktiver: direktiv 70/387/EØF (dørlåser og -hengsler), direktiv 74/483/EØF (utvendigutforming) og direktiv 76/115/EØF (festepunkter for bilbelter). Bestemmelsene i denne paragraf trer i kraft 1. oktober 2003 for nyeregistreringer.2. For M1- og N1-biler skal det ved typegodkjenning - og for nye, ikke typegodkjente biler ved første gangs registering - fremleggesdokumentasjon/bevitnelse//garanti fra fabrikanten eller kompetent, uavhengig laboratorium for at direktiv 96/27/EF er tilfredsstilt.

§ 48-3. Krav til egenskaper ved kollisjon forfra (direktiv 96/79/EF, direktiv 1999/98/EF)1. Ikrafttredelse

Bestemmelsene i nr. 2 trer i kraft 1. oktober 1998 for typegodkjenning av ny type bil, så sant biltypen før denne datoen ikke er typegodkjenti henhold til direktiv 74/297/EØF. Bestemmelsene i nr. 2 trer i kraft 1. oktober 2003 for nye registreringer. Bestemmelsene i nr. 3 trer i kraft1. april 2001.2. For M1-biler med tillatt totalvekt ikke over 2500 kg, unntatt etappevis oppbygde kjøretøy produsert i små serier, skal det vedtypegodkjenning - og for nye, ikke typegodkjente biler ved første gangs registrering - fremlegges dokumentasjon/bevitnelse/garanti frafabrikanten eller kompetent, uavhengig laboratorium for at direktiv 96/79/EF, eventuelt som endret ved direktiv 1999/98/EF, er tilfredsstilt.

3. For M1-biler med tillatt totalvekt ikke over 2500 kg, unntatt etappevis oppbygde kjøretøy produsert i små serier, skal det vedtypegodkjenning fremlegges dokumentasjon/bevitnelse/garanti fra fabrikanten eller kompetent, uavhengig laboratorium for at direktiv96/79/EF, som endret ved direktiv 1999/98/EF, er tilfredsstilt.

§ 48-4. Krav til egenskaper ved kollisjon med myke trafikanter (direktiv 2003/102/EF)1. Ikrafttredelse

Bestemmelsene i denne paragraf trer i kraft som følger:- Fra 1. oktober 2005 skal det ikke utstedes EF-typegodkjenning eller nasjonal typegodkjenning med mindre biltypen oppfyller kravenei direktiv 2003/102/EF vedlegg I nr. 3.1 eller nr. 3.2. Dette gjelder bare hvis biltypen med hensyn til karosseriets konstruksjon ogutforming foran A-stolpene skiller seg vesentlig fra biltype som har fått EF-typegodkjenning eller nasjonal typegodkjenning før dennedato.

- Fra 1. september 2010 skal det ikke utstedes EØF-typegodkjenning eller nasjonal typegodkjenning med mindre biltypen oppfyllerkravene i direktiv 2003/102/EF vedlegg I nr. 3.2.

- Fra 31. desember 2012 skal det ikke registreres, selges eller tas i bruk ny bil med mindre bilen oppfyller kravene i direktiv2003/102/EF vedlegg I nr. 3.1 eller nr. 3.2.

- Fra 1. september 2015 skal det ikke registreres, selges eller tas i bruk ny bil med mindre bilen oppfyller kravene i direktiv2003/102/EF vedlegg I nr. 3.2.

2. For biler i gruppe M1 med tillatt totalvekt 2500 kg eller mindre, og biler i gruppe N1 som er avledet fra bil i gruppe M1 og har tillatttotalvekt 2500 kg eller mindre, skal det ved typegodkjenning og for nye ikke typegodkjente biler, ved første gangs registrering fremleggesdokumentasjon/bevitnelse/garanti fra fabrikant eller kompetent, uavhengig laboratorium for at kravene i direktiv 2003/102/EF er oppfylt.

0 Tilføyd ved forskrift 18 jan 2005 nr. 32.

§ 49-1. Opplysninger om drivstofforbruk og CO₂ -utslipp fra personbil1. Ved godkjenning av personbil (M₁ ) skal det fremlegges underlag fra fabrikant eller uavhengig laboratorium som viser drivstofforbruk ogCO₂ -utslipp i henhold til direktiv 80/1268/EØF som endret ved direktiv 1999/100/EF.


180 av 185 28.02.2014 19:43

Kap. 50. Gjenbruk, gjenvinning og nyttiggjøring0 Kapittel 50 tilføyd ved forskrift 15 des 2006 nr. 1548.

2. Nr. 1 trer i kraft:

Tillatt totalvekt For nye typegodkjenninger For nye registreringer≤ 2500 1. november 2000 1. januar 2001> 2500 1. januar 2001 1. januar 2002


§ 49-2. Opplysninger om drivstofforbruk og CO₂ -utslipp fra varebil1. Ved godkjenning av varebil (N₁ ) skal det fremlegges underlag fra fabrikant eller uavhengig laboratorium som viser drivstofforbruk og CO₂-utslipp i henhold til direktiv 80/1268/EØF som endret ved direktiv 2004/3/EF. Unntatt er varebiler med motorer avgasstypegodkjent ihenhold til direktiv 88/77/EØF som erstattet av direktiv 2005/55/EF, når kjøretøyfabrikantens samlede årlige produksjon av varebiler (N₁ )på verdensplan er på under 2000 enheter. Direktivet gjelder heller ikke for restkjøretøy og kjøretøy som anses konstruert med spesiellteknologi slik at de ikke kan tilfredsstille kravene (bestemmelsene i artikkel 8, nr. 2 i direktiv 70/156/EØF kommer til anvendelse).


Klasse Kjøretøyvekt, kg Typegodkjenning Registrering

I RV ≤ 1305 1. januar 2005 1. januar 2006 II 1305 < RV ≤ 1760 1. januar 2007 1. januar 2008 III 1760 < RV 1. januar 2007 1. januar 2008


2 For etappevis godkjente N₁ -varebiler utsettes ikrafttredelsesdatoene i tabellen over med 12 måneder.

0 Tilføyd ved forskrift 18 jan 2005 nr. 32. Endret ved forskrift 22 sep 2008 nr. 1038.

1 2 2

2 2

2 2

§ 49-3. Opplysninger om drivstofforbruk og CO₂ -utslipp fra to- og trehjulede motorvogner1. Ved godkjenning av to- og trehjulede motorvogner (jf. direktiv 92/61/EØF, fra 9. november 2003 erstattet av direktiv 2002/24/EF,

som senest endret ved direktiv 2003/77/EF) skal det fremlegges underlag fra fabrikant eller kompetent uavhengig laboratorium somviser drivstofforbruk og CO₂ -utslipp i henhold til direktiv 97/24/EF kapittel 5 som endret ved direktiv 2002/51/EF (omforanstaltninger mot luftforurensning fra to- og trehjulede motorvogner).


Kategori For typegodkjenning av ny type For nye registreringer

To- og trehjulede motorvogner 1. januar 2006 -Tohjulede motorvogner medmotor >150 cm³

1. januar 2006 1. januar 2007

0 Endret ved forskrifter 16 nov 2004 nr. 1470, 18 jan 2005 nr. 32 (tidligere § 49-2).

1 Det vil senere bli fastsatt en metode for måling av drivstofforbruk og CO₂ -utslipp.

1

§ 50-1. Krav til gjenbruk, gjenvinning og nyttiggjøring av kasserte kjøretøy (direktiv 2005/64/EF, eventuelt som endret ved direktiv2009/1/EF)1. Kravnivå: Direktiv 2005/64/EF, eventuelt som endret ved direktiv 2009/1/EF.

2. Virkeområde: Kjøretøy i klasse M1 og N1, som definert i del A i bilag II til direktiv 70/156/EØF, og på nye eller gjenbrukte komponentertil slike kjøretøy. Unntatt:

- Kjøretøy som er til spesiell bruk, definert i del A, pkt. 5 i bilag II til direktiv 70/156/EØF- kjøretøy i klasse N1 som er bygd i flere etapper hvis basiskjøretøy er i overensstemmelse med dette direktiv- kjøretøy som er produsert i små serier, omtalt i artikkel 8, stk. 2 litra a) i direktiv 70/156/EØF.


4. Godkjenning:

Ved typegodkjenning av ny type bil - og for nye, ikke typegodkjente biler ved første gangs registrering - fremleggesdokumentasjon/bevitnelse/garanti fra bilfabrikant eller kompetent uavhengig laboratorium for at direktiv 2005/64/EF eventuelt som endretved direktiv 2009/1/EF er tilfredsstilt.5. Ikrafttreden:


181 av 185 28.02.2014 19:43

Vedlegg 1 til kjøretøyforskriften.Liste over krav i forbindelse med typegodkjenning av biler og deres tilhengere (særdirektiver), jf. direktiv 70/156/EØF Emne Direktiv-

nummerSenest endretveddirektiv-nummer

Gjelder

M M M N N N O O O O1. Lydnivå 70/157/EØF 2007/34/EF x x x x x x

2. Utslipp 70/220/EØF 2003/76/EF x x x x x x

3. Drivstofftanker/bakre verneinnretninger 70/221/EØF 2006/20/EF x x x x x x x x x x

4. Monteringssted for bakre kjennemerke 70/222/EØF x x x x x x x x x x

5. Styreinnretninger 70/311/EØF 1999/7/EF x x x x x x x x x x

6. Dørlåser og -hengsler 70/387/EØF 2001/31/EF x x x x x x x x

7. Signalhorn 70/388/EØF x x x x x x

8. Utstyr for indirekte sikt 2003/97/EF 2005/27/EF x x x x x x

9. Bremser 71/320/EØF 98/12/EF x x x x x x x x x x

10. Radiostøydemping 72/245/EØF 2005/83/EF x x x x x x x x x x

11. Utslipp fra dieselmotor 72/306/EØF 2005/21/EF x x x x x x

12. Innvendig utstyr 74/60/EØF 2000/4/EF x

13. Tyverisikring 74/61/EØF 95/56/EF x x x x x x

14. Styreinnretningens oppførsel vedsammenstøt

74/297/EØF 91/622/EØF x x

15. Setestyrke 74/408/EØF 2005/39/EF x x x x x x

16. Utvendig utstikkende deler 74/483/EØF 2007/15/EF x

17. Hastighetsmåler og reversgir 75/443/EØF 97/39/EF x x x x x x

18. Kjennemerke (lovfestede) 76/114/EØF 78/507/EØF x x x x x x x x x x

19. Bilbeltefester 76/115/EØF 2005/41/EF x x x x x x

20. Lysanlegg 76/756/EØF 2008/89/EF x x x x x x x x x x

21. Refleksanordninger 76/757/EØF 97/29/EF x x x x x x x x x x

22. Lykter (markering, stopp, bak) 76/758/EØF 97/30/EF x x x x x x x x x x

23. Lykter for retningslys 76/759/EØF 1999/15/EF x x x x x x x x x x

24 Lykter for kjennemerke 76/760/EØF 97/31/EF x x x x x x x x x x

25. Frontlykter (herunder glødelamper) 76/761/EØF 1999/17/EF x x x x x x

26. Lykter for kurve-/tåkelys foran 76/762/EØF 1999/18/EF x x x x x x

27. Slepeinnretniger 77/389/EØF 96/64/EF x x x x x x

28. Lykter for tåkelys bak 77/538/EØF 1999/14/EF x x x x x x x x x x

29. Lykter for ryggelys 77/539/EØF 97/32/EF x x x x x x x x x x

30. Lykter for parkeringslys 77/540/EØF 1999/16/EF x x x x x x

31. Bilbelter 77/541/EØF 2005/40/EF x x x x x x

32. Synsfelt forover 77/649/EØF 90/630/EØF x

33. Merking av betjeningsinnretninger 78/316/EØF 94/53/EF x x x x x x

34. Avising/avdugging 78/317/EØF x

35. Vindusvisker/-vindusspyleranlegg 78/318/EØF 94/68/EF x

36. Varmeanlegg 2001/56/EF 2006/119/EF x x x x x x x x x x

37. Hjulavskjerming 78/549/EØF 94/78/EF x

38. Hodestøtter 78/932/EØF x

39. Drivstofforbruk og CO₂ -utslipp 80/1268/EØF 2004/3/EF x x

40. Motoreffekt 80/1269/EØF 1999/99/EF x x x x x x

41. Utslipp fra diesel- og gassmotorer 88/77/EØF 2006/51/EF x x x x x x

42. Sidevern 89/297/EØF x x x x

43. Innretninger mot vannsprut 91/226/EØF x x x x

44. Masser og dimensjoner (M₁ ) 92/21/EØF 95/48/EF x

45. Sikkerhetsglass 92/22/EØF 2001/92/EF x x x x x x x x x x

Direktiv For godkj. av ny type kjøretøy For nye registreringer2005/64/EF 15. desember 2008 15. juni 20102009/1/EF 1. januar 2012 -

0 Tilføyd ved forskrift 15 des 2006 nr. 1548. Endret ved forskrifter 17 april 2007 nr. 419, 29 juni 2007 nr. 831, 1 nov 2011 nr. 1068.

1 2 3 1 2 3 1 2 3 4


182 av 185 28.02.2014 19:43

Emne Direktiv-nummer

Senest endretveddirektiv-nummer

Gjelder

M M M N N N O O O O46. Dekk 92/23/EØF 2005/11/EF x x x x x x x x x x

47. Hastighetsbegrensere 92/24/EØF 2004/11/EF X X X X

48. Masser og dimensjoner (andre kjøretøyerenn dem nevnt i nr. 44)

97/27/EF x x x x x x x x x

49. Utvendige utstikkende deler på førerhus 92/114/EØF x x x

50. Koplinger 94/20/EF x x x x x x x x x x

51. Brennbarhet 95/28/EF x

52. Busser 2001/85/EF x x

53. Egenskaper ved kollisjon forfra 96/79/EF 98/98/EF x

54. Egenskaper ved kollisjon fra siden 96/27/EF x x

56. Kjøretøy for transport av farlig gods 98/91/EF x x x x x x x

57. Beskyttelse foran mot underkjøring 2000/40/EF x x

58. Fotgjengerbeskyttelse 2003/102/EF x x

59. Frontal beskyttelse 2005/66/EF x x

60. Gjenbruk/gjenvinning 2005/64/EØF x x

61. Klimaanlegg 2006/40/EF x x

1 Kun kjøretøy i klasse I (med referansevekt ≤ 1305), som anført i første tabell i punkt 5.3.1.4 i bilag I til direktiv 70/220/EØF, som innsatt ved direktiv

98/69/EF, jf. også kjøretøyforskriften § 25-5.

Liste over krav i forbindelse med typegodkjenning av to- og trehjulede motorvogner (særdirektiver), jf. direktiv 2002/24/EF:

Nr. Emne Direktivnummer Seneste endringsdirektiv Kapittel18 Motoreffekt og -moment 95/1/EØF 2002/41/EF19 Tiltak mot ulovlige inngrep 97/24/EF 720 Drivstofftank 97/24/EF 625 Konstruktiv hastighet 95/1/EF 2006/72/EF26 Vekter og dimensjoner 93/93/EØF 2004/86/EF27 Slepe- og festeanordninger 97/24/EF 1028. Avgass 97/24/EF 2009/108/EF 529 Dekk 97/24/EF 131 Bremser 93/14/EØF 2006/72/EF32 Montering av lykter og lyssignaler 2009/67/EF 33 Lys og lykter 97/24/EF 234 Lydsignaler 93/30/EØF35 Kjennetegns plassering bak 93/94/EF 1999/26/EF36 Elektromagnetisk kompatibilitet 97/24/EF 837. Støy 97/24/EF 2009/108/EF 938 Speil 97/24/EF 439 Utvendig utstikkende deler 97/24/EF 2006/27/EF 340 Støtteben 2009/78/EF 41 Beskyttelse mot uberettiget bruk 93/33/EF 1999/23/EF42 Ruter, vindusviskere, spylere, defroster 97/24/EF 1243 Fastholdelsesanordninger på tohjulskjøretøy 2009/79/EF 44 Belter og beltefester 97/24/EF 2006/27/EF 1145 Hastighetsmåler 2000/7/EF46 Betjeningsinnretninger, kontrollamper og indikatorer 2009/80/EF 47 Merking av kjøretøy 2009/139/EF

1 Direktiv 2009/79/EF er en konsolidering av direktiv 93/32/EØF med endringer, og erstatter disse direktivene.





1 2 3 1 2 3 1 2 3 4

1

4

5

1

2

3


183 av 185 28.02.2014 19:43

Liste over krav i forbindelse med typegodkjenning av traktor, tilhenger til traktor og utskiftbar trukket maskin (særdirektiver), jf. direktiv2003/37/EF, som endret ved direktiv 2004/66/EF Nummer og emne Direktivnummer og

vedleggSenest endret veddirektivnummer

Gyldighetsområde (Se tillegg 1 til kapittel B i vedlegg II tildirektiv 2003/37/EF, som endret ved direktiv 2004/66/EF, forT4 og C4)

T1 T2 T3 T5 C R S

1.1 Tillatt totalvekt 2009/63/EF I X X X X (x) (x) (x)

1.2 Kjennemerke 2009/63/EF II X X X X I (x) (x)

1.3 Drivstofftank 2009/63/EF III X X X X I - -

1.4 Front og hjulvekter 2009/63/EF IV X X X (x) I - -

1.5 Lydsignalapparat 2009/63/EF V X X X X I - -

1.6 Støynivå (utvendig) 2009/63/EF VI X X X (x) I - -

2.1 Maksimalhastighet 2009/60/EF x x x (x) I - -

2.2 Lastbærer 2009/60/EF x x x (x) I - -

3.1 Førerspeil 2009/59/EF x x (x) I - -

4.1. Synsfelt og vindusviskere 2008/2/EF x x x (x) I

5.1 Styreinnretning 2009/66/EF X X X (X) (x) - -

6.1 Elektromagnetisk støy 2009/64/EF X X X X I - -

7.1 Bremsesystem 76/432/EØF 97/54/EF x x x - (x) (x) (x)

71/320/EØF 2002/78/EF - - - x - - -

8.1 Passasjerseter 76/763/EØF 2010/52/EU x - x (x) I - -

9.1 Støynivå (innvendig) 2009/76/EF X X X (X) I - -

10.1 Veltevern 2009/57/EF x - - (x) (x) - -

12.1 Førersete 78/764/EØF 1999/57/EF x x x (x) (x) - -

13.1 Montering av lykter 2009/61/EF x x x (x) I - -

14.1 Lykter og lyssignaler 2009/68/EF x x x x x (x) (x)

15.1 Slepeanordninger og revers 2009/58/EF x x x (x) I - -

16.1 Veltevern (statisk prøving) 2009/75/EF x - - (x) I - -

17.1 Førerplass og adgangsforhold 80/720/EØF 2010/22/EU x - x (x) I - -

18.1 Kraftuttak 86/297/EØF 2012/24/EU X X X X X - -

19.1 Bakmontert veltevern (smalsporedetraktorer)

86/298/EØF 2010/22/EU - x - (x) I - -

20.1 Montering av betjeningsanordninger 86/415/EØF 2010/22/EU x x x x x (x) I

21.1 Frontmontert veltevern (smalsporedetraktorer)

87/402/EØF 2010/22/EU - x - (x) I - -

22.1 Dimensjoner og masse avpåhengsvogn

2009/144/EF I 2010/52/EU X X X (X) I (X) (X)

22.2 Ruter 2009/144/EF III 2010/52/EU x x x - I - -

92/22/EØF 2001/92/EF - - - x - - -

22.3 Hastighetsregulator 2009/144/EF II 2010/52/EU x x x (x) I - -

22.4 Skjerming av bevegelige deler 2009/144/EF II 2010/52/EU x x x (x) I - -

22.5 Mekaniske forbindelser 2009/144/EF IV 2013/8/EU x x x (x) I (x) (x)

22.6 Foreskrevne skilt 2009/144/EF V 2010/52/EU x x x (x) I (x) (x)

22.7 Bremsesystemets forbindelse medtilhenger

2009/144/EF VI 2010/52/EU x x x (x) I (x) (x)

23.1 Avgass 2000/25/EF 2011/72/EU x x x x x

24.1 Dekk (..../.../EF) X X X X - (X) (X)

25.1 Stabilitet (..../.../EF) - - - SD - - -

26.1 Festepunkter bilbelter 76/115/EØF 2005/41/EF x x x x x - -

27.1 Bilbelter 77/541/EØF 2005/40/EF - - - x - - -

28.1 Hastighetsmåler og revers 75/443/EØF 97/39/EF - - - x - - -

29.1 Avskjermingssystem 91/226/EØF - - - x - (x) -

30.1 Hastighetsbegrenser 92/24/EØF - - - x - - -

31.1 Bakovervendtebeskyttelsesanordninger

(..../.../EF) - - - - - SD -

32.1 Sidebeskyttelse 89/297/EØF - - - x - (x) -Forklaring:

X = gyldig under de foreliggende omstendigheter.

(X) = gyldig etter eventuell endring.

SD = særdirektiv.

- = ikke relevant.

1

1

1

1

1

1

9

9

10

2

3

4

5

7

11

12

13

8

6

6

6

6

6

6

6

14

14

14

15


184 av 185 28.02.2014 19:43

I = det samme som for T avhengig av klassene.














14 Før det vedtas direktiv om dekk, stabilitet og bakovervendte beskyttelsesanordninger, er det forhold at det ikke finnes et særdirektiv om dette ikke til hinder for

at hele kjøretøyet typegodkjennes.

15 Det utstedes kun EF-typegodkjenning hvis parentesene kan oppheves.

0 Vedlegg I endret ved forskrifter 16 nov 2004 nr. 1470, 23 des 2004 nr. 1810, 18 jan 2005 nr. 32, 26 jan 2005 nr. 50, 7 mars 2005 nr. 222, 14 okt 2005 nr.

1226, 30 nov 2005 nr. 1344, 3 april 2006 nr. 452, 8 mai 2006 nr. 486, 30 juni 2006 nr. 867, 18 aug 2006 nr. 984, 2 nov 2006 nr. 1204, 8 des 2006 nr. 1505,

15 des 2006 nr. 1548, 21 des 2006 nr. 1634, 14 feb 2007 nr. 224, 17 april 2007 nr. 419, 2 mai 2007 nr. 463, 30 okt 2007 nr. 1201, 22 sep 2008 nr. 1038, 27

okt 2008 nr. 1157, 31 okt 2008 nr. 1184, 17 des 2008 nr. 1532, 26 jan 2009 nr. 100, 13 mars 2009 nr. 301, 2 nov 2009 nr. 1331, 31 mai 2010 nr. 734, 18

juni 2010 nr. 928, 15 sep 2010 nr. 1273, 5 mai 2011 nr. 458, 26 juli 2011 nr. 793, 12 okt 2011 nr. 1019, 1 nov 2011 nr. 1068, 13 des 2011 nr. 1274, 12 des

2011 nr. 1535 (i kraft 21 feb 2012), 11 april 2012 nr. 305 (i kraft 1 mai 2012), 11 des 2012 nr. 1192 (i kraft 23 mai 2013, jf. forskrift 23 mai 2013 nr. 575), 9

okt 2013 nr. 1206.

Vedlegg 2 til kjøretøyforskriften

Følgende regler skal også gjelde for kjøretøy som omfattes av forskrift 25. januar 1990 nr. 92 om krav til kjøretøy:1. § 25-3. Dog skal grenseverdien etter nr. 1 a) være 4,5 for biler registrert før 1. oktober 1986. Bestemmelsene i nr. 1 a) gjelder ikke for

biler registrert før 1. januar 1974. Bestemmelsen i nr. 1 c) gjelder ikke for biler registrert før 1. januar 1980.2. § 26-5 nr. 2.14 annet ledd om forbud mot reservedelsbremsebelegg med asbest.3. § 25-2.4. § 7-1 og § 7-2.5. § 39-8 og § 39-9.6. Alle steder i forskriften der «biltilsynet» eller «vegkontoret» er nevnt skal leses som om det står «regionvegkontoret».7. § 16-4 nr. 5 og § 18-1 nr. 6.


185 av 185 28.02.2014 19:43

Documents

Lovdata (NOR) - Forskrift om tekniske krav og godkjenning av kjøretøy, deler og utstyr (kjøretøyforskriften)