Læring i beredskapsorganisasjoner

Morten Sommer

Foredrag for Nasjonalt Redningsfaglig Råd (NRR)

23.11.2012

Hva jeg skal snakke om

• Læring innen beredskapsarbeid

• Tiltak for å bedre læringen i forbindelse med hendelser

• Hvordan tilrettelegge for læring ved øvelser

Læring innen beredskapsarbeid

Modell for læring i beredskapsarbeid Involvering Innhold

Kontekst Beslutningstaking og

Respons

PERSON

Refleksjon

Endring,

Bekreftelse og/eller

Dypere forståelse

Bakenforliggende læringsteori

• Læring som tilegnelse

– Tilegnelse av individuell kunnskap og ferdigheter

– Individuell kognitiv tilnærming

• Læring som deltakelse

– Deltakelse og involvering i sosiale systemer

– Sosial og kulturell tilnærming

Læring som tilegnelse

• Menneskets hjerne som er i fokus

– Tilegnelse av atferd

– Tilegnelse av informasjon

Tilegnelse av atferd

• Lærer å gjenta de handlingene som gir fordelaktige konsekvenser

• Underliggende tro på at ”øvelse gjør mester”

Stimulus Atferd/

handling Konsekvens

(Skinner, 1965)

Tilegnelse av informasjon

• Kognitive ”skjemaer” inneholder all den erfaring, kunnskap og tenkemåter som et menneske har

• Læring er konstruksjon og modifikasjon av disse skjemaene

• Alt nytt som et menneske står overfor, forstås ut fra det man allerede kan

Læring som deltakelse

• Læring blir sett på som en naturlig menneskelig egenskap

• Konteksten for læring viktig

• Læring skjer gjennom sosiale relasjoner mellom mennesker i et ”praksisfellesskap”

Komponenter i et praksisfellesskap

Læring som

erfaring

LÆRING

Læring som

tilhørighet

Fellesskap

Mening

Læring som

”å bli”

Læring som

å gjøre

Praksis Identitet

(Wenger, 1998)

Læring som tilegnelse eller deltakelse?

Læring avhenger både av psykologiske

mekanismer og sosiokulturelle forhold

Former for kunnskap:

Teoretisk kunnskap (informasjon, konsept, fakta)

Praktisk kunnskap (ferdigheter, teknikker,

evner til å oppnå mål)

Disposisjoner (verdier, holdninger, interesser, motivasjon, preferanser)

Læring blant brannkonstabler

• Nye brannfolk blir sosialisert inn i den eksisterende kulturen

• Måten brannfolk tenker på og opptrer på, er i stor grad påvirket av kunnskapen og kulturen som eksisterer ”innad i” brannvesenet

• Personlig erfaring viktig

• Kunnskap og ferdigheter må ”kroppsliggjøres”

Brannkonstablers læringsprosesser • ”Deltakelsesprosessen”

– Et brannvesen eller vaktlag inneholder kunnskap i form av ”kulturelle verktøy” og etablert praksis

– Nye tilegner denne kunnskapen gjennom deltakelse (imitering, veiledning, historiefortelling)

– Bidrar til å forme holdning/opptreden, praktisk utførelse og tankemåter

• ”Tilegnelsesprosessen” – Gjennom kroppen blir ny informasjon samlet inn og

lagret i form av atferd eller kunnskap

– Trening/erfaring gjør at brannkonstabler lærer seg til å lytte til kroppen sin og reagere på de signalene som oppfattes (f.eks. brannens lyd, røykens farge, varmenivå)

– ”Overlæring” (treping/drilling) bidrar til automatisk og bestemt handling i tidskritiske situasjoner

Dominerende læringsprosesser ved HRS • Personlig erfaring

– ”On-the-job training” (opplæring) – Håndtering av hendelser på daglig basis – Trening og øvelser

• Individuell oppgaveløsning – Oppfriskning og oppdatering av teoretisk kunnskap – Regelmessige intervaller

• Erfaringsinnhenting og -lagring – Hendelsesrapporter (faktiske forhold, hendelseslogg,

spesielle erfaringer gjort av redningslederne)

• Refleksjon i fellesskap – Regelmessige samlinger for gjennomgang og diskusjon

av hendelser og andre operative forhold – Holdning om at ”vi kan hele tiden bli bedre”

Involvering Innhold

Kontekst

PERSON

Innhold

• For at en person skal lære, må det være noe for vedkommende å lære

– Bruk av utstyr

– Spesielle ferdigheter

– Arbeidsmetoder / prosedyrer

– Hvordan man skal forstå og tolke situasjoner

– etc.

• Feilaktig innhold kan gi feilaktig og uhensiktsmessig respons!

Innholdet i ambulansesjåførers læring

• Medisinsk (teoretisk) kunnskap

– Kunnskap om menneskekroppen og sykdommer/skader

– Symptomer

– Behandling

• Gjennomføring av behandling

– Spesifikke ferdigheter

– Prosedyrer / detaljert utførelse – f.eks. intubering, ta EKG, sette veneflon, medisinering

• Ambulanseoppdrag som helhet

– F.eks. vurdere situasjonen rundt pasienten, gjenkjenne sykdommer og skader, roe ned pasienten, håndtere pårørende og tilskuere, teamwork, og samarbeide med andre

Innhold vil være

informasjon av en

eller annen type

Kontekst

• Forholdene som læringen skjer under

• Må være mulig både å dele informasjon og tilegne seg informasjon

• ”Informasjonsflyt” for læring avhengig av:

– Interaksjon mellom personer og sosialt klima

– Tillit og åpenhet for å tørre å dele erfaringer og feil

– Holdning om at læring er nødvendig og viktig (kultur for læring)

Læringsarenaer i ambulansen • Veiledning

– Lærlinger

– Ambulansesjåfør vs. andre (mer erfarne) sjåfører

• ”Tilfeldige” diskusjoner – Under oppdrag

– Etter oppdrag

– Mellom oppdrag (”ventetid” på stasjonen)

• Tilbakemelding på oppdrag – Leger på sykehuset

• Stasjonsundervisning – Faglig fokus for vaktlaget

• Fagdager/treningsdager – Faglig påfyll og trening

Kontekst som tillater:

- Utveksling av informasjon

- Åpenhet om egen usikkerhet

- ”Dumme” spørsmål

- Vilje til å lære

Involvering

• Personer må involveres slik at det som skal læres ”synker inn” og ”fester seg”

• Må få muligheten til å forstå (og helst erfare) at ”det nye” er bedre og mer hensiktsfullt enn ”det gamle”

• Hele praksisfellesskapet må involveres

Involvering i ambulansens treningsdager

• Foredrag (medisinsk/teoretisk kunnskap)

– Toveiskommunikasjon

– Diskusjoner

• Praktisk trening

– Ferdighetstrening og teamarbeid (simulering)

– Debrief – muntlig gjennomgang (diskusjon)

Involvering:

- Både hodet og kroppen

bør aktiveres

Involvering Innhold Kontekst

Mulighetene for

formidling og

tilegnelse av

informasjonen

Læring som prosess

Kroppsliggjøring av informasjonen

(mentalt og/eller

fysisk)

Informasjonen

som skal læres

Beslutningstaking og

Respons

Én hjerne – to beslutningssystemer

Implisitt

kunnskap

Eksplisitt

kunnskap

Intuitiv

vurdering

Refleksiv

vurdering

Atferd

(Evans, 2010)

Gjenkjennelsesbasert beslutningstaking

Vurdering av situasjonen

Mental simulering

Implementering av

”valgt handling”

Nødsituasjon

(Klein, 1998)

Først intuisjon, så refleksjon!

Intuitiv vurdering

Refleksiv vurdering

Atferd

Nødsituasjon

Implikasjoner for læring

• Intuisjonen er dominerende ved tidspress

Ny kunnskap må ”kroppsliggjøres” for at den nye atferden skal bli automatisk og valgt i en kritisk situasjon!

– Avlære eksisterende (og feilaktig) kunnskap/atferd

– Hver enkelt må involveres slik at vedkommende forstår (og helst erfarer) at ”det nye” er bedre og mer fordelaktig enn ”det gamle”

Refleksjon

Fremgangsmåter for refleksjon

• Kritiske faktorer og handlingsalternativer

• Alternative utviklinger

• Teoretisk kunnskap

Kritiske faktorer og handlingsalternativer

1. Identifisere trusler og kritiske faktorer i innsatsen - Hva kunne ha påvirket utfallet?

2. Generere beslutningsalternativer - Hvilke valgmuligheter hadde man egentlig?

Vil avdekke de egentlige behovene og utfordringene i innsatsen, og hva som ideelt sett burde vært gjort

Sammenligne det som ble gjort under innsatsen med ”fasiten”

Alternative utviklinger

• Spørre seg ”hva hvis…”

• Tenke seg ulike senarioer og alternative utviklinger

• Kan motvirke tendensen til å forberede seg på ”den forrige hendelsen/innsatsen”

Teoretisk kunnskap / Forskning

• Vurdere responsen opp mot teoretisk kunnskap og systematisert erfaringskunnskap

– Gi informasjon om kritiske faktorer i ulike situasjoner

– Gi anbefalinger til hensiktsmessige måte å respondere på

Endring,

Bekreftelse og/eller

Dypere forståelse

Læring som… • Endring

– Endring i kognisjon

– Endring i atferd

– Endring av prosedyrer

– Organisatoriske endringer

– etc.

• Bekreftelse – Får bekreftet at det man allerede kan og gjør er godt nok og

bør videreføres

• Dypere forståelse – Får en bedre forståelse for, eller innsikt i, hvorfor

eksisterende praksis og atferd er god eller ikke god

– Oppnås gjennom utvidelse av den personlige ”erfarings- og kunnskapsbanken”

Oppsummering av læringsmodellen Involvering Innhold

Kontekst Beslutningstaking og

Respons

PERSON

Refleksjon

Endring,

Bekreftelse og/eller

Dypere forståelse

Tiltak for å bedre læringen i forbindelse med hendelser

Læring i forbindelse med hendelser

• Overføring av taus kunnskap

• Gjennomgang av innsatser

• Systematisk erfaringsutveksling

• Teoretisk kunnskap og case-studier

Overføring av taus kunnskap

• Beslutninger og atferd til erfarne personer er ofte styrt av deres intuisjon og taus kunnskap

• Taus kunnskap:

– Ting man lærer mer eller mindre ubevisst

– Kunnskap man ikke vet at man har, og/eller har vanskelig for å uttrykke / lære fra seg

Hvordan få tak i taus kunnskap

• Innse at de erfarne kan mer enn de klarer å uttrykke på eget initiativ

• Uerfarne bør ta initiativ til å ”lokke ut” kunnskap fra de erfarne

Fokuset må være på hvorfor de erfarne gjør som de gjør (altså beslutningstakingen), og ikke bare hva de gjør

– Hva slags informasjon ble innhentet

– Hvor ble informasjonen hentet fra

– Hvordan ble den innhentede informasjonen tolket

– Hvordan ble situasjonen antatt å utvikle seg videre

Gjennomgang av innsatser

• Hvorfor ble det gjort som det ble?

– Hva slags informasjon ble innhentet

– Hvor ble informasjonen hentet fra

– Hvordan ble den innhentede informasjonen tolket

– Hvordan ble situasjonen antatt å utvikle seg videre

• Refleksjon

– Kritiske faktorer og handlingsalternativer

– Alternative utviklinger

– Teoretisk kunnskap

Systematisk erfaringsutveksling

• Mangel på systematisk deling av erfaringer er en barriere for læring!

• To utfordringer:

– Erfaringer må samles inn fra de som gjør erfaringene

– De innsamlede erfaringene må spres ut i organisasjonen(e) og bidra til læring

Hvordan bedre erfaringsutvekslingen

Første steg – Innhente erfaringer:

– Rapportere/dokumentere erfaringene

– Spesielle hendelser/innsatser trolig mest relevant

Andre steg – Spre erfaringene:

– Samle ”erfaringsnotat” et sted som er tilgjengelig for alle (f.eks. felles mappe på intern-nett)

– Gjennomgå og diskutere erfaringene i fellesskap

– Bruke erfaringene i undervisning, trening og øvelser

Erfaringslæring ved HRS

• Har et eget felt i hendelsesrapporten som heter ”Erfaringsoverføring”

– Her skriver redningslederne hvis det ble gjort spesielle erfaringer, eller det var noe annet med hendelsen som de andre redningslederne kan ha nytte av å vite

• Månedlige møter der redningslederne samles og går gjennom hendelser som HRS har håndtert

– Primært gjennomgang av større og spesielle hendelser, og hendelser der det er gjort særskilte erfaringer

Informasjonsutveksling i politiet

• Informajonssystemer

– PolitiOperativt system (PO)

– Kriminaletterretningsregistre

– Vakt- og arrestjournal

• Hvert avsnitt/vaktlag begynner sin vakt med en halvtimes ”påtropping”

– Gjennomgår ny informasjon i systemene siden sist gang på vakt

– Operasjonsledere, etterforskere, avdelingsledere til stede noen ganger for gjennomgang/diskusjon og utveksling av informasjon

Teoretisk kunnskap og case-studier

• Teoretisk kunnskap

– Kan gi bedre forståelse av hva som foregår i en spesifikk situasjon, og hvordan situasjonen kan, eller mest sannsynlig vil, utvikle seg

Desto flere aspekt ved en situasjon og de omkringliggende forhold som en person kan ta i betraktning, jo bedre vil forståelsen være

– Kan angi hvordan hendelser ideelt sett bør håndteres

• Case-studier

– Kan gi kunnskap om, og innsikt i, hvordan hendelser utviklet seg og ble håndtert

Oppsummering av læring ifm. hendelser

• Tiltak for å bedre læringen i forbindelse med hendelser:

– Overføring av taus kunnskap

– Gjennomgang av innsatser

– Systematisk erfaringsutveksling

– Teoretisk kunnskap og case-studier

Hvordan tilrettelegge for læring ved øvelser

Hva kan vi kontrollere ved øvelser? Involvering Innhold

Kontekst Beslutningstaking og

Respons

PERSON

Refleksjon

Endring,

Bekreftelse og/eller

Dypere forståelse

Tilretteleggelse for læring

• Fokusere på øvelsesopplegget

– I hvilken grad forholdene ligger til rette for å lære fra en øvelse, dvs.

hvorvidt øvelsen er arrangert/utformet/tilrettelagt på en måte som gir gode muligheter for læring

• Utforme/planlegge en øvelse i forhold til:

– Innhold

– Kontekst

– Involvering

(Refleksjon en del av både kontekst og involvering)

Innhold

• Kunnskapsmessig fundament

• Personers kompetanse vs. situasjonskrav

• Innovasjon og improvisasjon

• Relasjon til andre situasjoner

• Ledelse og lederskap

• Roller og ansvar

• Teamwork

• Operative forhold og organisering

Kontekst

• Strukturelle forhold og mulighet til øving

• Øvelsesomstendigheter

• Fysiske og emosjonelle utfordringer

• Bruk av utstyr

• Utøvelse av ledelse

• Individuell trening vs. veiledning

• Læringsmiljø

Involvering

• Læringsmål

• Veiledning og instruksjon

• Motivasjon

• Mental og fysisk involvering

• Ny kunnskap

• Refleksjon

• Tilbakemelding

• Bruk av erfaringene fra øvelsen

Læringsutbyttet av en øvelse

Har noe blitt lært, og i så fall hva?

• Mulig å avdekke forbedringsbehov relatert til:

– Strukturelle forhold som kan bli bedre og som bør utbedres (endring)

– Deltakernes mestringsfølelse og behov for erfaring med, og verifisering av, eksisterende praksis (bekreftelse)

– Behov for større innsikt i eksisterende praksis og bedre kunnskap om aktuelle situasjoner og håndtering av ulykker og kriser (dypere forståelse)

Endring,

Bekreftelse og/eller

Dypere forståelse

Oppsummering av læring ifm. øvelser

• Utforming av øvelsesopplegget

– Innhold

– Kontekst

– Involvering

• Vurdering av læringsutbyttet

– Endring,

– Bekreftelse, og/eller

– Dypere forståelse

Spørsmål? Involvering Innhold

Kontekst Beslutningstaking og

Respons

PERSON

Refleksjon

Endring,

Bekreftelse og/eller

Dypere forståelse

Informasjon Formidling Tilegnelse /

kroppsliggjøring