Upload
ngobao
View
224
Download
6
Embed Size (px)
Citation preview
Januar 2006
MMUULLIIGGHHEETTEERRMMUULLIIGGHHEETTEERR
AU0601A Advent Ungdom 1-2006.qxd 20.12.2005 14:10 Side 1
A D V E N T U N G D O M ◆ J A N U A R 2 0 0 62
ADVENTUNGDOM
er et kristent magasin for unge mennesker i
Norge. Vårt mål: Connecting people to Christ!
Det gjør vi ved å informere, engasjere, bygge
identitet, være relevante og gå dypere i
temaer og historier som omhandler Gud,
menigheten og unge mennesker. Advent
Ungdom er gratis for alle unge mellom 15 og
30 år og utkommer med 11 nummer i året. Et
årsabonnement koster kr 200,- (utland kr
250,-).
Ansvarlige redaktør: Victor Marley
Redaktør: Gry Beate Marley
Layout: NB Grafisk / Kari Kittilsland
Advent Ungdom ønsker artikler og billedstoff
som omhandler unge mennesker.
Redaksjonen forbeholder seg retten til å redi-
gere innsendt materiale. Signerte artikler står
for forfatterens egen mening, og er ikke nød-
vendigvis i tråd med bladets egne meninger
og standpunkter.
Praktisk info:
Advent Ungdom, Postboks 124, 3529 Røyse
E-post: [email protected]
Hjemmeside: www.adventungdom.no
Telefon SDA Ungdomsavdeling: 32 16 16 70
Telefon Abonnementsavdeling: 32 16 15 50
InnholdNy Start .............................................................................. 3
Vår ungdom ................................................................... 4-5
Mannen som skapte Narnia............................................ 6-7
Ja til mandagsforsetter ................................................... 8-9
En ny fest står for tur.................................................. 10-11
Jesusrevolusjonen del 14 ........................................... 12-13
Speiderhilsener .................................................................14
Brev fra en ung mor .........................................................15
ADRA solidaritetstur 2006 ............................................... 16
EETT NNYYTTTT ÅÅRR MMEEDD NNYYEEMMUULLIIGGHHEETTEERR!!!!!!
Kjempebra!!
Kanskje det som er den mest spennende muligheten i 2006 er å være med på
Prosess Superlørdag, på Sundvolden Hotel i slutten av ungdomsuken (mars 25.). Her
har du et program du kan være stolt av og trygg på. Derfor er det en kjempemulighet til å
kunne invitere venner.
Faktisk er det ideen med det hele – en dag som treffer dine venner.
Med Sigvart Dagsland og Autofil Larsen på listen av de som skal delta og Arne Kristian og
Harald på listen over de som skal gi budskapet er jeg helt sikker at det kommer til å være et
arrangement som dine venner vil være begeistret for.
I alle år har Prosess talt om hvor viktig det er å gjøre noe – ”Just do it” har de sagt.
Superlørdag er et hjelpemiddel til det målet. Det vil aldri være en bedre mulighet for din
menighet til å treffe dine venner. Vi har jo blitt gitt en oppgave – det å fortelle andre at det
finnes et valg i livet, en alternativ livsfilosofi.
Så finn fram din telefonbok og din e-postliste, tenk tilbake
til skole og de du var på speiderleir med som ikke lenger
er i menigheten og se om de ikke vil være med på en
super dag – en Superlørdag – på et fint hotell.
Det er et nytt år med nye muligheter – også
for Guds rike – la oss benytte oss av mulighetene
som er der.
Vi ses på Superlørdag!!
Victor
NotisPå ungdomskalenderen for
2006 under notisen om russ-
landsturen så var det skrive-
feil på e-post adressen, riktig
adresse er som følger:
AU0601A Advent Ungdom 1-2006.qxd 20.12.2005 14:10 Side 2
A D V E N T U N G D O M ◆ J A N U A R 2 0 0 6 3
NNYY SSTTAARRTT…… HHVVEERR DDAAGG!!Av Thorbjørn Holm
Tenk på det, å få lov til å begynne på nytt hver dag!
Alf Prøysen skrev en sang som de fleste kjenner, ”Du ska få en dag i mårå”,
og den handler om akkurat det. Det at man hver dag kan få begynne på nytt
med ”blanke ark og farvestifter tel”. Selv om alt gikk galt dagen før, og alt er trist og
grått, kan man få lov å starte med en ny giv og nye sjanser dagen derpå. Og det er jo
nettopp det Jesus tilbyr!!
I Joh 1,9 står det ”Men dersom vi bekjenner våre synder, er han trofast og ret-
tferdig, så han tilgir oss syndene og renser oss for all urett”. Jesus tilgir oss for alle
de gale tingene vi gjør, bare vi ber ham om det, er ikke det bare utrolig digg!?!
Vi gjør alle ting vi ikke burde gjort; vi lyver, vi sier dumme ting til hverandre, vi baksnakker
hverandre, vi gjør så mye dumt, og da er det så godt å vite at hvis vi er lei oss for det vi har
gjort, så tilgir han oss! Vi får lov å starte på nytt hver gang, Hvis vi har driti oss skikkelig ut, lar han
oss få en ny sjanse! Det er det som kalles nåde, det at vi får helt ufortjent tilgivelse.
Så husk neste gang du har dårlig samvittighet for noe, at ”There is nothing you can do, to make him
love you more” (fra en sang av Hillsong). Det er ingenting du kan gjøre som fører til at Gud elsker deg mindre, Han vil derfor tilgi deg
for alt det gale du gjør, hvis du ber oppriktig om det. Men husk likevel på hva som står i Matt 5,24…
Gud er kjærlighet, han er mer glad i deg enn noen annen, og ingenting er viktigere for Ham enn å få akkurat deg til å ha lyst til å
bli med ham hjem. For Han vil at du skal ha det så bra som overhodet mulig, og har derfor forberedt et sted som er bedre enn du kan
forestille deg, sånn at alle som vil, kan være der sammen med ham for evig og alltid. Jeg garanterer deg; Der vil det aldri bli kjedelig!
Så jeg vil utfordre deg; Tør å tro at du også får en ny sjanse…Hver gang!
Start påsken i år på en seilbåtBli med på en tre dagers seiltur på nordvestlandet i begynnelsen
av påsken. Havseileren "Shanty" kan bli ditt oppholdssted 9-11
april. Kom i nærkontakt med naturen og skaperen, og erfar
samarbeid. Det blir i programmet lagt inn en Bibelskole hvor
Skaperen og skaperverket står i sentrum, temaet
helse og avhold vil også være en del av dette.
Finnøy, Ona, Harøya, Bjørnsund og Håholmen er
steder du kanskje vil vite mer om etter turen. Det
kommer an på været. Vi seiler ut fra Helle, nord vest
for Ålesund. Aldersgruppen 16 -29 har prioritet.
Påmelding og mer informasjon:
Rolf Andvik, for barne- og ungdomsarbeidet i VND
Monestoppen 10, 4513 Mandal
38262125/99034456
AU0601A Advent Ungdom 1-2006.qxd 20.12.2005 14:10 Side 3
A D V E N T U N G D O M ◆ J A N U A R 2 0 0 64
Av Jan Paulsen, Verdensleder for Adventistsamfunnet
”La ingen forakte deg fordi du er ung, men vær et forbilde for de
troende i ord og livsførsel, i kjærlighet, tro og renhet.”
1 Tim 4,12
Frasen ”pionerer” fremkaller bilder av de middelaldrende og
gråskjeggede. Men realiteten var noe ganske annet. Den første
kirken ble i store deler formet av unge mennesker, entusiastiske
og energiske, uredde for utfordringer, drevet av deres trang til å
tjene Gud uansett hva som måtte skje. Tenk på 23 år gamle Uriah
Smith, som ble gitt i oppgave å være redaktør for det nåværende
Adventist Review (Adventistenes nyhetsblad verden over). Eller
Ellen G. White, en ung jente med dårlig helse som bare var 17 år
da hun fikk sitt første syn fra Gud. Tenk på J. N. Andrews, som
da han var 26 år, spilte en nøkkelrolle i å forme vårt kirkesam-
funns tolkning av Bibelen.
I dag blir engasjementets og eventyrlystens ånd reflektert i livene
til tusener av unge arbeidende i misjonsprogrammet Global
Misjon, som jobber i områder der kristendommen står veldig
svakt. Dette kalles ofte 10/40 vinduet, altså mellom 10ende og
40ende breddegrad, mellom vestkysten av Afrika og Japan. Det
er det røde området på kartet.
Flesteparten av de som arbeider
der er under 30, og de jobber i
noen av verdens vanskeligste
områder, der de deler budskapet
om Jesus med folkene der og oppretter nye menigheter.
Men andre steder er det helt annerledes. Gjennom samtaler med
unge adventister, merker jeg at mange av dem føler en avstand til
menigheten sin, de føler at de ikke har noe å tilføre, at deres
bidrag ikke blir verdsatt. På samme tid ser jeg et kjempepoten-
siale for lederskap; unge mennesker med ideer og energi. Jeg ser
unge, godt utdannede mennesker – økonomer, advokater, lærere,
leger – menn og kvinner med verdifulle egenskaper, som har en
dyp kjærlighet til kirken, og en sterk trang til å bli brukt av Gud.
Gjør vi som menighet nok for å
pleie talentene til våre unge? Lar
vi de få lov til å involvere seg?
Tror vi på at Gud kan og vil
bruke unge mennesker til å
utvide hans rike?
Det er sant at visdom opparbei-
det gjennom år av erfaring er
viktig i menighetsledelse. Men det er også entusiasme, nye måter
å løse gamle problemer på, energi og pågangsmot. Når unge
mennesker blir invitert til å være en del av menighetslivet og led-
erskapet – ikke bare å sitte i komiteer, men å ta avgjørelser,
bestemme kurs, bli engasjert – da bringer de noe som er like for-
friskende som det første vårregnet.
Hvordan kan vi bedre oppmuntre våre unge bidragsytere? To ting
kommer umiddelbart opp: En er kommunikasjon, den andre –
aksept. Disse konseptene er linket sammen. Det tar tid og innsats
å kommunisere – å virkelig lytte til hva noen andre sier, og prøve
å forstå dybden og følelsen av det som blir sagt. Og aksept – hva
betyr det? Det er ofte at vi ikke liker dette ordet fordi vi tror det
indikerer det å akseptere en bestemt oppførsel. Men det er ikke
sant. Jeg er en far. Jeg elsker og aksepterer mine barn, og det er
ikke noe de må kvalifisere seg for å oppnå. Jeg ville gitt livet mitt
for dem. Men det å akseptere en person betyr ikke nødvendigvis
å akseptere alle valgene de måtte gjøre. Det betyr imidlertid
dette: At jeg er forberedt på å se over avgrunnen som måtte
skille oss og prøve å se ting fra et annet perspektiv, og så jobbe
for å bygge bro over avgrunnen som skiller med ærlig kommu-
nikasjon.
Kommunikasjon er en toveis prosess. Jeg må spørre de unge; Er
dere forberedt på å jobbe sammen for å få denne kommunikasjo-
nen til å virke? Hvor god er du til virkelig å lytte til hva de i den
eldre generasjonen sier? Er du klar til å bruke tid og energi på å
bygge broer over avgrunner?
Noen ganger ser en ung person på en gammel på en avvisende
Vår Ungdom:
FFOORRTTSSAATTTT EENN EENNOORRMMTT UUBBRRUUKKTT RREESSSSUURRSS FFOORR GGUUDD
Foto: Tor Tjeransen
AU0601A Advent Ungdom 1-2006.qxd 20.12.2005 14:10 Side 4
A D V E N T U N G D O M ◆ J A N U A R 2 0 0 6 5
måte, fordi det ser ut som de hører til en verden
som er utenfor rekkevidde – at de ikke er klar over
de realiteter som unge må møte. På samme tid ser
den gamle på den unge og ser bare en de tror har
blitt ledet på ville veier av sine verdier.
Alle sammen – enten vi er gamle eller unge eller
midt i mellom – trenger å jobbe med å reparere
våre forhold til hverandre og lære hvordan vi kan
kommunisere med hverandre.
Jeg vil utfordre hver menighetsleder, på alle nivåer,
til å villig åpne opp for større deltakelse blant unge
og unge utdannede – enten det er å være sab-
batskoleleder, medlem av menighetsstyret,
musikkoordinator, eller medlem av et konferens-
eller unionsstyre, etc. ”La ikke de unge bli utelatt,”
er rådet Ellen G. White gir oss. ”La dem ta del i
arbeid og ansvar. La dem føle at de er med på å
hjelpe og velsigne.” (Fritt oversatt fra Testimonies
vol. 6, side 435). Tomme ord og å ikke bli tatt på
alvor er ikke det de unge ser etter. De ser etter
måter å få større erfaring i tjeneste for Gud på; de
ser etter måter å utvikle sine ferdigheter på, og å
gi et virkelig bidrag til kirkens liv og utbredelse. La
oss ta ordene apostelen Paulus gav sin unge venn
Timoteus på alvor. La oss aldri ”se ned” på våre
unge eller undervurdere hva de kan gjøre eller bli
til. La oss aldri nekte dem muligheten til å lære og
vokse og være nyttige for Gud!
Artikkelen var opprinnelig skrevet for desember 2005
nummeret av Adventist World. Oversatt og trykket med
tillatelse fra forfatter.
SAGT AV UNGDOMUnge syvendedags adventister fra hele verden tar del i en pågående samtale
gjennom Let’s Talk websiden (www.letstalk.adventist.org), et initiativ fra led-
eren av Generalkonferensen.
Her er et par av de seneste diskusjonene online rundt de unges rolle i kirken.
Er du involvert i din kirke?
Samantha, 20, Caribia: Jeg er veldig involvert i kirken, fra utdan-
ningssekretær til assisterende ungdomslærer. Det er ikke noe arbeid som er
så givende som det å jobbe for Kristus.
Christina, 18, Oregon, United States: Vi har en bitte liten kirke med ikke
mer enn 30 mennesker hver sabbat, men opp gjennom årene har jeg blitt
involvert som lovsangskorist, pianist, organist, speiderleder, kirketjener, kirke-
bibliotekar, juniorsabbatskolelærer og koordinator for sosiale aktiviteter.
Mukumbi, 20, Lusaka, Zambia: Akkurat nå er jeg lydansvarlig og tekniker i
kirken vår. Min bønn er at det jeg gjør vil være til inspirasjon for andre og at
det inspirerer dem til å arbeide for Gud.
Rachel, 17, British Columbia, Canada: Ja, jeg er involvert. Jeg har tatt
imot jobben som bønnekoordinator, og jeg har vært lærer for barnesab-
batskolen. Bortsett fra det, er det bare små ting, sånn som å lære å lage
nattverdsbrød, besøke syke medlemmer, og å melde seg frivillig til å ringe
rundt for å fortelle alle at Adventist bokbilen er i byen.
Kerrilynn, 20, Australia: Man holder på å starte opp en ny kirke der jeg
bor, og jeg hjelper til. Den har fokus på unge mennesker, utenforstående og
lokalsamfunnet. Jeg er virkelig spent på dette prosjektet, Gud er virkelig led-
eren!
Hvordan kan menighetsledere hjelpe unge men-nesker til å føle seg mer verdsatt og til å bli merinvolvert?
Dionesio, 24, Filippinene: Ungdommen føler seg verdsatt og involvert når
deres ideer og tanker rundt spesielle emner blir hørt og vurdert som en del
av prosessen med å ta avgjørelser.
Audrey, 18, Georgia, United States: Gjør dem til aktive deltakere i
menighetsledelse! Få dem til å banke på dører og tilby bibelstudier. Gi dem
viktige posisjoner i evangelistiske møteserier (sånn som musikkansvarlig eller
til og med taler). Gi dem muligheten til å ha ansvar i menighetstjenesten.
AU0601A Advent Ungdom 1-2006.qxd 20.12.2005 14:11 Side 5
A D V E N T U N G D O M ◆ J A N U A R 2 0 0 66
Tekst: Øyvind Gustavsen*
Foto: Faksimile fra ”Myte og virkelighet”
Belfast var stedet og året var 1898 da Clive Staples
Lewis kom til verden. Clive – blant venner kjent som
Jack – ble født inn i en leseglad familie, hvor bøker
ikke bare fylte opp biblioteket, men nesten hele huset.
Særlig godt likte han å lese klassisk litteratur – helst på
originalspråkene; gresk og latin. Mest fascinerende var de
klassiske legendene; myter og poetiske beretninger
nedtegnet av greske og romerske diktere, samt norrøne
sagaer.
Rasjonell racerParallelt med en begeistring for det skjønne, gåtefulle og
poetiske, utviklet C. S. Lewis en lynskarp analyse- og argu-
mentasjonsferdighet. Han ble i tre år undervist av en pri-
vatlærer i logikk og filosofi, og ble drillet til å systematisk
plukke fra hverandre enhver uklar eller irrasjonell
uttrykksmåte. Lewis rasjonelle tenkning om virkeligheten
gjorde han sterk i sin overbevisning om at det ikke fantes
noen gud, går det fram i Oscar Skarsaunes Lewis-biografi:
”Myte og virkelighet”.
Nettopp summen av begeistringen for bildespråket i leg-
endene og Lewis’ skarpe hjerne gjorde han til en forfatter
med særpreg. Men denne kombinasjonen gav han også en
indre konflikt: Rasjonelt var ikke virkelighetens verden mer
enn atomer som hang sammen. Men en slik virkelighets-
forståelse gav ikke begreper som skjønnhet og estetikk
noen mening.
Intellektuell diskusjonsklubbC. S. Lewis arbeidet som universitetslærer i litteraturviten-
skap ved universitetet i Oxford. Hans sosiale liv bestod
hovedsakelig av å tilbringe tid sammen med kollegaer fra
universitetet, i fellesskapet ”The Inklings”. J.R.R. Tolkien
var en annen fremtredende skikkelse i denne kretsen, som
møttes på bakrommet til baren ”The Eagle and Child” i
MMAANNNNEENN SSOOMM SSKKAAPPTTEE NNAARRNNIIAAVViissssttee dduu aatt CC.. SS.. LLeewwiiss vvaarr nnæærr vveennnn mmeedd ffoorrffaatt--tteerreenn aavv ””RRiinnggeenneess HHeerrrree””--bbøøkkeennee?? OOgg aatt hhaann rreegg--nneess ssoomm eenn aavv ddeett ffoorrrriiggee åårrhhuunnddrreettss sskkaarrppeesstteeiinntteelllleekkttuueellllee ffoorrssvvaarreerree aavv kkrriisstteenn ttrroo??
AU0601A Advent Ungdom 1-2006.qxd 20.12.2005 14:11 Side 6
A D V E N T U N G D O M ◆ J A N U A R 2 0 0 6 7
Oxford. Der hadde de intellektuelle diskusjoner, og leste
opp manuskripter for hverandre og gav hverandre kritikk.
Det var gjennom intellektuelle diskusjoner at Lewis mot-
forestillinger mot en gudstro ble prøvet. En venn av han
gjorde han oppmerksom på et inkonsekvent forhold i
Lewis’ verdensbilde: Dersom vi lever i et univers som i siste
innstats bare er en meningsløs ansamling atomer i beveg-
else, hvor kommer da vårt begrep om mening fra?
Lewis grunnet videre over menneskets fornuft, og kon-
kluderte med at begreper som sannhet, mening og
skjønnhet i seg selv beviser at universets er mer enn bare
materie.
RadioforedragJ.R.R. Tolkien og Lewis hadde begge en stor begeistring for
litteratur, middelalderen og myter. Begge var dyktige
lingvister og middelalderforskere, men hadde en ulik opp-
fatning om mytene.
For Lewis var mytene så vakre at det var trist de bare var
løgn og eventyr. Slett ikke, svarte katolikken Tolkien. For
han var mytene en refleksjon av en Skaper. Menneskene
ligner sin skaper ved at de skaper verdener og befolker
dem, noe som synes tydeligst fram i mytene. Derfor vil det
i alle myter, også Tolkiens egne, finnes ekko, biter av Guds
frelseshistorie.
Etter mye tankevirksomhet og indre rasjonell argumen-
tasjon for og imot Gud, valgte C. S. Lewis å tro på virke-
ligheten i julens budskap i en alder av 33 år. Det var en
radikalt vendepunkt i den tidligere så overbe-
viste ateistens liv.
Under den andre verdenskrig ble C. S. Lewis
invitert av BBC radio til å holde foredrag om kris-
tendom. Han brukte foredragene til å redegjøre
for de logiske tankerekkene som fikk han til å
konkludere med sannheten i Bibelen. Hans fore-
drag ble senere samlet i boka ”Mere Christianity”.
Mytenes virkelighetTolkiens mytiske hovedverk er historien om
Ringenes Herre, som etter filmatiseringen har gått
sin seiersgang på kino over hele verden.
Lewis mest berømte myteskildring er historien om landet
Narnia. Fire britiske barn besøker en verden hvor kampen
står mellom heksa Hvit og løven Aslan, og mennesker,
alver, fauner, dryader og enhjørninger er alle involvert i
dramaet. At de syv Narnia-bøkene er skrevet av en midde-
lalderforsker synes tydelig: All moderne teknologi er
fraværende; hesten er raskeste fremkomstmiddel og sla-
gene utkjempes med sverd, øks og bue.
I år er det Lewis sin myteverden som lanserer på kino
over hele verden. Mange av filmskaperne bak ”Ringenes
Herre” har vært involvert i Narnia-filmproduksjonen, og
både Lewis-fans og filmbransjen er spent på hvordan den
klassiske beretningen tas imot av publikum anno 2005.
* Artikkelen er skrevet av redaktøren for det kristne ungdoms-
bladet Ny Horisont og var først trykket i desember-utgaven av
dette bladet (2005).
Studiehefte om NarniaI forbindelse med verdenspremieren på Narnia-filmen gir
Damaris ut et studiehefte til bruk i gruppesamtaler. ”Hva sier
Bibelen om Narnia” er tittelen på heftet som er skrevet av
Bjørn Are Davidsen og Christian Bjørke, og trykkes opp i
1500 eksemplarer. Gjennom fire temaer diskuteres avsnitt fra
boka ”Løven, heksa og klesskapet” og kobles sammen med
Bibelvers og leserens eget liv.
– Jeg har stor tro på Narnia filmen. Den
skiller seg ut fra en del annen fantasy-lit-
teratur og -filmer som inneholder et
åndelig aspekt, ved at den går rett inn i
hjertet av evangeliet. Det er en klar alle-
gori, og burde være et godt
utgangspunkt for samtaler om tro. For
eksempel; hva slags gudsbilde har vi i
forhold til det som portretteres av
Aslan, sier Bjørn Are Davidsen.
AU0601A Advent Ungdom 1-2006.qxd 20.12.2005 14:11 Side 7
A D V E N T U N G D O M ◆ J A N U A R 2 0 0 68
Av Heidi Karethe Lisle
Byvinter. Det hender det snør så tett at man blir litt irritert,
til tross for at man egentlig er veldig takknemlig for snøfil-
lene som daler mot en svart asfalt, i lyset fra en enkel lyk-
testolpe. Det hender også at snøen forsvinner, at det blir våtere
og mørkere og kaldere. Før man går ut døren forsikrer man seg
om at paraplyen er i den venstre hånden, mens den høyre holder
styr på et ekstra par med votter. En må ha rett til å gardere seg
mot eller for de værforhold som kan komme til å bli lagt til rette.
Om sommeren er det vanligvis ikke noe problem. Da er det, i
følge den ønskelige standarden, stort sett lyst og fint hele tiden.
Det bades og soles og reises. Møtes og skilles. Man spiser is som
drypper og klør seg på innbilte myggstikk. Sommerferien passerer
i samme fart som en doven humle i et norgesglass, samtidig som
den er over på et blunk.
Når høsten kommer er det nærmest en allmenn selvfølgelig
sannhet at med en gang sesongens regnvær setter inn, er det
frem med vanter og regnfrakk. Eller for oss som ikke er spesielt
begeistret for lekkasjen fra himmelens sluser; bokhyllene granskes
på nytt, samtidig som den neste månedens kakaobeholdning
omhyggelig plasseres i en armlengdes avstand fra nesten alt som
finnes av taburetter, lenestoler og sittepuffer. Det knitrer fra peis-
er og rykes fra piper. Noen reiser til og med til syden, mens resten
sitter hjemme og sutrer for at de ikke ble med. Felles for de fleste
er at man boikotter begynnelsen på en mørketid som av erfaring
kan synes å være uendelig. Det tennes lys, og feires høytider. Så
blir det desember.
Det er i desember man ofte skjønner hvordan det er å leve. Og
med ”man” mener jeg ”jeg”. Førjulstiden er for meg en tid der
jeg ofte tenker igjennom hva som er bra og dårlig. Hva jeg kan
gjøre for å få det litt bedre, hva jeg burde gjøre for at andre skal
bli litt gladere, hvordan mine planer om en bedre verden kan
settes ut i livet. Jeg skal gjerne innrømme at disse planene ikke er
av veldig overveldende karakter, for jeg har forstått såpass at der-
som jeg skal utrette noe stort må det være lite. Jeg har for
eksempel hverken myndighet, energi eller psykisk kapasitet til å
trekke militære styrker ut av okkuperte områder.
Jeg ligger ofte om kveldene og tenker på ting jeg har gjort,
sagt, lest eller opplevd. Da ender det gjerne med at irritasjonen
kommer smygende. Jeg skulle virkelig likt å være en mye bedre
person enn den jeg er. Det er bare det at jeg ikke helt har funnet
AU0601A Advent Ungdom 1-2006.qxd 20.12.2005 14:11 Side 8
A D V E N T U N G D O M ◆ J A N U A R 2 0 0 6 9
den riktige motivasjonen til å gjennomføre det i en like stor og
revolusjonerende grad som andre kanskje ville ha gjort.
For noen fungerer nyttårsforsetter derfor helt fint. For meg virk-
er det overhodet ikke. Jeg har kommet dithen at jeg til og med
synes det er litt patetisk. Å sette seg mål for det nye året kan by
på noen små, men såre problemer. Man risikerer å gi avkall på
goder og lyster som gir livet en viss mening, om det så bare skulle
være å være glad. For meg ville det for eksempel vært ren tortur
å gå en kortere periode uten sjokolade, eller tilgang til den. Da
tør jeg ikke en gang tenke på hvordan det skulle gå med meg
etter et helt år.. Et år blir plutselig en evighet. Et slikt mål blir for
meg derfor helt utenkelig, og umulig å oppnå.
Men jeg kan kanskje klare å holde det ryddig på rommet mitt
til i morgen kveld. Sannsynligvis vil det heller ikke være noe prob-
lem å unngå Dark Premium noen dager, det har jeg måttet gjøre
nå likevel fordi lommeboken rett og slett er ganske slapp for
tiden. Jeg ville nok ikke hatt de største vanskelighetene med å
bestemme meg for å lese jevnt og trutt en hel ettermiddag, der-
som jeg bare gikk inderlig inn for det og lovet meg selv beløn-
ning når ettermiddagen var over.
Det virker som om kortsiktige mål fungerer bedre for meg.
Jeg tror mer på at når det kommer til oss vanlige mennesker
som skal sjonglere med hverdagens fristelser og problemer til en
hver tid, er mandagsforsettene noe å satse sine kort på. De er
kanskje primitive og kjedelige, men jeg vil tro virkning-
sprosenten større enn nyttårsforsettene. Tenk på
det – den tiden vi til stadighet går inn i vil alltid
være ny og ubrukt. I teorien kan vi begynne
på nytt hele tiden. Om du, før du legger
deg, lager en liste over mål og terskler
du skal over dagen etter, er sannsyn-
ligheten for at du klarer det litt større
enn om du gjør det samme på nyttår-
saften – med sikte på å leve et helt år i
sjokoladesølibat.
Til slutt noen kloke ord jeg fant i en
radioandakt på NRK for lenge siden:
[..] Som kristen skulle jeg vel ha gode
forsetter hele tiden. Vel, jeg tror vi mis-
forstår kristendommen hvis vi ser på den som de gode forsetters
og de gode gjerningers religion. Vi strever og gjør så godt vi kan,
og bestemmer oss for å tro litt mer, be litt mer, bli snillere og
gjøre flere gode gjerninger. Da må vel Gud bli fornøyd med oss.
Akkurat som om vi kunne samle bonuspoeng hos Gud. Det er
veldig bra at vi forsøker å spille på lag med det gode, men det
går nok ikke an å samle bonuspoeng eller stjerner i kronen. I
forhold til Gud som er uendelig, helt hellig, helt rettferdig og som
er kjærlighet, kommer vi ganske til kort. Egentlig vet vi det selv
og det er derfor vi strever og har gode forsetter: Vi får det ikke
helt til.
Det betyr ikke at Gud setter oss til side og gir oss strykkarakter.
Tvert imot, han vil ha et fellesskap med oss, han vil gi oss sin vel-
signelse og sin kjærlighet. Han vil gi oss sin nåde der vi kommer
til kort. Men alt dette betyr ikke at det er likegyldig for Gud hvor-
dan vi lever. ”Ha Gud til forbilde,” sier Paulus, ”dere som er hans
elskede barn. Lev i kjærlighet, slik som Kristus elsket oss og gav
seg selv for oss…” ”…Lev da som lysets barn! Lysets frukt er god-
het, rettferd og sannhet.”
Dette er virkelig ganske store krav. Ja, hvis det betyr at vi må
slite og streve og stadig komme med nye forsetter om å bli
bedre, da blir vi helt utslitt og jeg vil tro – ganske selvopptatt.
Folk som stadig er opptatt av sitt eget omdømme, sitt gode navn
og rykte kan være ganske slitsomme å forholde seg til. De setter
restriksjoner for seg selv og for andre som ofte har
lite med kristen tro og praksis å gjøre.
”Lev som lysets barn!” skrev Paulus.
”Lysets frukt er godhet, rettferd og
sannhet.” Ikke selvrettferdighet og
selvopptatthet som ofte følger av
en ekstrem redsel for ikke å være
helt korrekt og komme utenfor
reglene. Da blir man så lett
fokusert på gode forsetter: Jeg
fikk det ikke helt til i dag, men i
morgen er nye muligheter for å
stramme inn. [..]
(Berit Lånke i radioandakten
på NRK P1, 9. januar 2004)
Godt nyttår.
AU0601A Advent Ungdom 1-2006.qxd 20.12.2005 14:11 Side 9
A D V E N T U N G D O M ◆ J A N U A R 2 0 0 61 0
Tekst: Heidi Karethe Lisle og Kristian Hansen
Julen har bragt med seg noen refleksjoner over livet. - Tanker
om året som er forbi. Hva godt tar du med deg videre? Hva
vil du utrette i dette nye året? Er Gud og menighet med i
planene dine?
Noe du helt klart har med deg er tanker om fellesskap. Du
tenker på relasjoner du ønsker å
styrke og du tenker at kanskje får
jeg meg en ny venn, kanskje en
kjæreste i året som kommer...
Du har kanskje hørt dette
hundre ganger før. Fått de blå
brosjyrene i posten, lest mail og
oppslag, hørt rykter og fortalt dem
videre. Det bekreftes nok en gang
at ryktene er sanne;
25. mars er det duket – bok-
stavelig talt – for deg og dine venner på Sundvolden Hotel.
Festbordet er dekket, menyen er klar! Men festen starter ikke før
du er på plass.
Nå må vi gjøre alvor av det vi har snakket om i mange år. Vi
håper du har tatt utfordringen om å være en venn. Oppfordringer
om å ”bli med hjem”! Prosess Superlørdag er et verktøy. Vi
inviterer til fellesskap. Vi inviterer til fest!
Ønsker mer tid med vennerNår nordmenn får spørsmål om hva vi vil ha mer av, etterlyser de
fleste av oss mer TID. Tid til det vi helst vil gjøre – og det er mye
det. En fellesnevner som de fleste ønsker mer av er tid med ven-
ner, og tid med familie. - Og så var det å få det til da. Kanskje
2006 blir annerledes enn 2005 når det gjelder dette?
Å ta tid til og gjøre morsomme ting sammen med dem vi er
glad i er viktig. Prosess Superlørdag ønsker å hjelpe deg til å sette
av nettopp tid - til å gjøre noe annerledes. Superlørdag må inn i
kalenderen din, og du må kontakte vennene dine nå for å invitere
dem med.
Påmeldingene strømmer påPå plakaten står blant annet fartsfanatikeren og humørsprederen
vi alle kjenner fra TV-programmet Autofil på NRK; Jan Erik
Larssen. Han vil dele sine fartsopplevelser – med og uten Jesus…
Prosess Superlørdag 25. mars:
EENN NNYY FFEESSTT SSTTÅÅRR FFOORR TTUURR
VVii eerr aalllleerreeddee fflleerree ddaaggeerr iinnnn ii ddeett nnyyee åårreett..HHvvaa kkoommmmeerr 22000066 ttiill åå bbrriinnggee?? HHaarr dduu llaaggttnnooeenn ppllaanneerr?? KKllaarreerr dduu ffoorrttssaatttt åå hhoollddee nnyytt--ttåårrsslløøfftteennee ddiinnee,, oomm dduu hhaarr nnooeenn??FFeessttsstteemmnniinnggeenn ffrraa åårreettss jjuullee-- oogg nnyyttttåårrssffeeiirr--iinngg hhaarr kkaannsskkjjee llaaggtt sseegg,, mmeenn ssnnaarrtt ssttåårr eenn nnyyffeesstt ffoorr ttuurr……
Jan Erik Larssen kjenner vi fra fartsfylte tv-bilder. Nå kommer han til ProsessSuperlørdag for å dele fra sitt liv.
Mange har deltatt ved Prosess-konferansene opp igjennom desiste årene. Nå har du en nymulighet! Gå ikke glipp avSuperlørdag 25. mars!
AU0601A Advent Ungdom 1-2006.qxd 20.12.2005 14:12 Side 10
A D V E N T U N G D O M ◆ J A N U A R 2 0 0 6 1 1
De som var på Prosess for to-tre år siden kan dessuten glede
seg til et gjenhør av Sigvart Dagsland.
Dagen byr på inspirerende tankeutvekslinger, valgfrie seminarer,
for ikke å snakke om sosialt samvær med nye og gamle venner.
Det serveres en treretters festmiddag med overraskelser under-
veis, etterfulgt av konserten med Dagsland.
Det vil handle om å leve. De valgfrie seminarene tar opp
temaer som kommunikasjon, konfliktløsning, personlighetstyper
og livsutfoldelse. Få et større perspektiv på livet! Se deg selv i en
større sammenheng. Se i invitasjonen som er sendt til
menighetene.
Nesten gratisHar du lagt merke til den utrolig lave prisen for denne festen? For
under tre hundre kroner skal det ikke være mulig å få denne
innholdsrike gavepakken – men det er det altså! Dette takket
være velvillige samarbeidspartnere.
Denne helgen blir en helg utenom det vanlige. En annerledes
lørdag. Kanskje tar du deg råd til å overnatte én eller to netter på
hotell. Et par dager ”barnefri”. Sundvolden gir en flott ramme.
Rammen har et spennende innhold. Kanskje spanderer du
Superlørdag på din venn?
Vi oppfordrer; gå inn på
www.prosess.org og meld på så
snart som mulig. Det kan bli
trangt om plassen. Det er
begrenset antall plasser – så det
er førstemann til mølla…
Påmeldingsfristen er 7. februar.
Så er du klar? Nytt år, nye
muligheter – Prosess
Superlørdag er en ypperlig
anledning til å samles i et varmt
og oppbyggende fellesskap,
midt i en kald og mørk vinter-
tid. ”Ring en venn” – og meld
dere på!
Om du likevel ikke tar del i Superlørdag-arrangementet håper vi
du vil be for det. Be om at folk må ha lyst til å komme, be om
positivt fellesskap, be om at deltakerne må få en mer positiv
holdning til sitt liv, seg selv og til menighet. Kanskje kan liv og
vennskap få en dypere mening?
Sigvart Dagsland er blant dem som har vært på Prosess tidligere. Her fra Prosess VIP vedTyrifjord videregående skole. Nå ser vi fram til en ny konsert med et godt innhold.
Harald Giesebrecht er èn avflere fra adventistsamfun-net som deltar.
AU0601A Advent Ungdom 1-2006.qxd 20.12.2005 14:12 Side 11
A D V E N T U N G D O M ◆ J A N U A R 2 0 0 61 2
Tekst: Lukas (Bibelselskapet) og Harald Giesebrecht
Peters tale til Kornelius34Da tok Peter til orde og sa:
«Nå forstår jeg virkelig at Gud ikke gjør forskjell på folk, 35men
at han fra alle folkeslag tar imot hver den som frykter ham og gjør
det som er rett. 36Dere kjenner det ordet han sendte til Israels folk:
evangeliet om fred ved Jesus Kristus, han som er Herre over alle.37Dere vet om det som begynte i Galilea etter at Johannes hadde
forkynt sin dåp, og som siden spredte seg over hele Judea: 38Jesus
fra Nasaret ble salvet av Gud med Hellig Ånd og kraft, og han
gikk omkring overalt og gjorde vel og helbredet alle som var
underkuet av djevelen, for Gud var med ham. 39Og vi er vitner om
alt han gjorde rundt omkring i jødenes land og i Jerusalem, han
som de hengte på et tre og drepte. 40Gud reiste ham opp på den
tredje dagen og lot ham tre synlig fram, 41ikke for hele folket, men
for de vitnene Gud på forhånd hadde utvalgt, for oss som spiste
og drakk sammen med ham etter at han var stått opp fra de
døde. 42Og han påla oss at vi skulle forkynne for folket og vitne at
han er den som Gud har satt til dommer over levende og døde.43Om ham vitner alle profetene og sier at alle som tror på ham,
skal få tilgivelse for syndene ved hans navn.44Mens Peter fremdeles talte, kom Den hellige ånd over alle
som hørte Ordet. 45De troende av jødisk ætt som var kommet dit
sammen med Peter, ble forskrekket over at Den hellige ånds gave
også ble øst ut over hedningene. 46For de hørte dem tale i tunger
og lovprise Gud. Da sa Peter: 47«Disse har fått Den hellige ånd slik
som vi. Kan noen da nekte dem vannet og hindre at de blir
døpt?» 48Så bød han at de skulle døpes i Jesu Kristi navn. Etterpå
ba de ham bli hos dem noen dager.
Peter i Jerusalem
11Apostlene og brødrene omkring i Judea fikk nå høre at
også hedningene hadde tatt imot Guds ord. 2Da Peter
kom opp til Jerusalem, gikk de omskårne i rette med ham og sa:3«Du har tatt inn hos uomskårne og spist sammen med dem.»
4Da begynte Peter å forklare alt for dem fra først til sist: 5«Jeg var i byen Jaffa. Mens jeg ba, kom jeg i ekstase og fikk et
syn. Noe dalte ned, akkurat som en stor duk som ble firt ned fra
himmelen etter de fire hjørnene, og den kom helt ned til meg.6Jeg så nærmere på den og gransket den, og da fikk jeg se de fir-
bente dyrene på jorden, de ville dyrene, krypdyrene og fuglene
under himmelen. 7Jeg hørte også en røst si til meg: ‘Ta for deg,
Peter, slakt og spis.’ 8Jeg svarte: ‘Ikke tale om, Herre! For aldri er
noe vanhellig og urent kommet inn i min munn.’ 9For andre gang
lød røsten fra himmelen: ‘Det som Gud har sagt er rent, må ikke
du kalle urent.’ 10Dette hendte tre ganger, og alt ble tatt opp til
himmelen igjen. 11I det samme sto det tre menn utenfor huset
hvor vi bodde. De var utsendt til meg fra Cæsarea. 12Ånden sa til
meg at jeg skulle dra sammen med dem uten å nøle. Disse seks
brødrene reiste også med, og vi gikk inn i mannens hus. 13Han
fortalte oss hvordan han i sitt eget hus hadde sett en engel som
sa: ‘Send bud til Jaffa og be Simon med tilnavnet Peter komme
hit. 14Han skal tale til deg med ord som blir til frelse for deg og
hele ditt hus.’ 15Og da jeg begynte å tale, kom Den hellige ånd
over dem, akkurat som over oss i begynnelsen. 16Da husket jeg
Herrens ord, at han sa: ‘Johannes døpte med vann, men dere skal
bli døpt med Den hellige ånd.’ 17Når Gud har gitt dem den
samme gaven som vi fikk da vi kom til tro på Herren Jesus
Kristus, hvem er da jeg, at jeg skulle kunne hindre Gud?»18Da de hørte dette, slo de seg til ro, og de lovpriste Gud og sa:
«Så har da Gud også latt hedningene få vende om til livet!»
Gud på feil sted?Peter får et forklaringsproblem… Han har revidert teologien og
livsstilen sin på bakgrunn av åndelige og ekstatiske erfaringer,
ikke på bakgrunn av solide bibelstudier. Så han tar med seg seks
stykker som vitner, for å bekrefte erfaringen og forteller historien
fra begynnelse til slutt. Ikke det at det ikke stemte med Bibelen.
Det var bare det at han ikke hadde sett at det stemte før han
opplevde det han opplevde.
Menigheten i Jerusalem får også et forklaringsproblem. De re-
viderer og teologien sin og starter en ny epoke i kirkehistorien på
bakgrunn av Peters og Kornelius sine erfaringer. Mange mis-
forstod, og år med splittelse og konflikt fulgte.
Vi får også et forklaringsproblem, for vi ville vel aldri skrevet om
kartet bare fordi landskapet ikke stemte med vår oppfatning av
JJEESSUUSSRREEVVOOLLUUSSJJOONNEENN 1144 ((AAPPGG 1100,,3344 –– 1111))EEtt bbiibbeellssttuuddiiuumm ffoorr vvaannlliiggee mmeennnneesskkeerroomm vvaannlliiggee mmeennnneesskkeerr ssoomm ssnnuuddddee vveerrddeenn ppåå hhooddeett..
AU0601A Advent Ungdom 1-2006.qxd 20.12.2005 14:12 Side 12
A D V E N T U N G D O M ◆ J A N U A R 2 0 0 6 1 3
”Guds ord”, ville vi vel? Eller kanskje vi ville det, hvis vi kjente
Jesus og Den Hellige Ånd så godt at vi visste det var dem vi
møtte i den ukjente situasjonen?
Om å se Gud i andre!Spørsmålet er i høyeste grad aktuelt og minst like kontroversielt i
dag som dengang. Å møte et menneske fra en annen tradisjon
enn ens egen – en man for eksempel er dypt teologisk uenig
med, og likevel se både Jesus og Den Hellige Ånd i den personen
er for noen kristne dypt forvirrende. Og reaksjonene på dette
mysteriet tar flere former:
For eksempel:
1. Det er farlig for teologien vår å ha slike erfaringer, så vi må
prøve å unngå dem! Vi kunne bli fristet til å forandre
retorikken vår!
2. Erfaringer er ikke til å stole på, og skal ikke påvirke vår rent
rasjonelle og bibel-baserte tolkning av situasjonen.
3. Disse andre kristne kan godt ha Jesus og Ånden, men de er
likevel ikke ”fullverdige” medlemmer av Guds rike siden de
ikke har skjønt alt det de burde ha skjønt ennå!
4. Så lenge man er villig til å gå forover med Jesus er det greit,
men målet er naturligvis at de skal bli som oss! Den dagen de
sier nei til å ta neste skritt mot å bli som oss er det slutt for
dem!
Eller pendelen kan svinge andre veien:
5. Sannhet og dypere bibelforståelse spiller tydeligvis ikke noen
rolle, nå som vi har Jesus og Ånden?
Alle disse svarene er naturligvis spissformulert og litt karikert,
og alle tror jeg er gale!
Jeg tror sannhet er et mye større begrep enn virkelighetsopp-
fatning, fakta, teori og/eller praksis. Jeg tror det handler om man
som mennesker eller grupper er på bølgelengde med Gud – og
det kan man være på så utrolig mange områder: Hjerte for de
svake, personlig bønneliv, Jesusbegeistring, generøsitet, forbøn-
nens kraft, gjestfrihet, fellesskap, åpenhet for å vokse og lære,
offervilje, disippelskap, villighet til å tilgi, åpenhet for Den Hellige
Ånd, ta vare på skaperverket, trofasthet, forståelse av Guds store
plan, hjerte for de fortapte, vennlighet, tålmodighet, nåde og
kjærlighet osv. osv. osv. Alt dette er uttrykk for Guds drøm for
menneskene som vi finner i Bibelen. Alt dette har like mye med
Bibelsk sannhet å gjøre, tror nå jeg.
Og her er det viktige:
1. Ingen er alt dette! Det er derfor ikke noe mål i seg selv å bli
akkurat som noen andre.
2. Vi har alltid noe å lære av hverandre både som fellesskap og
som enkeltpersoner. Alle vi som er mer eller mindre på bølge-
lengde med Gud forvalter det som han har gitt oss – og sam-
men blir vi Jesu legeme på jorden.
3. Jeg tror at jeg som Adventist både har noe å lære bort til
andre kristne, og at det er svært mye de kan lære meg. Jeg vil
ikke at de skal bli akkurat som meg, og jeg har ikke tenkt å bli
akkurat som dem. Men kanskje hvis vi alle lærte av hverandre
ville vi alle bli enda mer på bølgelengde med Gud?
Jeg vet at det sikkert kan sies mye annet klokt om dette, men
nå har jeg brukt opp plassen. Ta det i gruppen!
IcebreakerFortell om ditt mest positive møte med noen fra en helt
annen kristen tradisjon.
Eller
Fortell om sist gang du besøkte en menighet fra en annen
kristen tradisjon. Hvordan var det?
SpørsmålHer er noen gode spørsmål man kan bruke i grupper hver
gang man leser Bibelen:
Les teksten ovenfor og still dere selv følgende spørsmål:
1. Er det noe i teksten som var nytt for deg denne gangen?
2. Er det noe i teksten du ikke liker?
3. Er det noe du liker?
4. Er det noe du kan bruke i dagliglivet?
5. Er det noen som ville ha glede av å høre det du har
oppdaget i dag?
Tilleggsspørsmål1. På hvilken måte opplever du at du er på bølgelengde med
Gud?
2. På hvilke måter er du det ikke?
3. På hvilke områder utfordrer Gud deg for tiden?
4. Hvilke åndelige erfaringer vil du helst forstå bedre før du
evt. åpner deg for dem?
5. Har du noen gang byttet mening om noe du hadde sterke
følelser rundt, fordi du møtte mennesker du stolte på som
tok bort fordommene dine og hjalp deg å se ting i et
annet lys? Fortell
6. Har noen noen gang byttet mening om noe viktig på
grunn av deg?
7. Hva er den beste måten du lærer om Gud på?
AU0601A Advent Ungdom 1-2006.qxd 20.12.2005 14:13 Side 13
A D V E N T U N G D O M ◆ J A N U A R 2 0 0 61 4
Juleavslutning i Hokksund/Asker/Drammen speidertropp på en julegård utenfor Hokksund begynte medmange biler som satt fast i snøen som kom ned på en vinters kveld i desember med skikkelig julestemning.Når alle bilene hadde fått hjelpen de trengte var alle godt fornøyd med dyrene som kunne klappes, englenesom kunne lages av ull, og julegrøt som kunne spises. Her er noen bilder og en hilsen fra en glad gjeng iHokksund, Asker og Drammen.
Speiderhilsner
Her kommer en hilsen fra en aktiv speidertropp i Sauherad.
Popkorn til alle etter en godt fullført jobb!Små speidere ute i gaupahauken
Jakob skal gi bortsyltetøyglasset
Aktive jenter i diskusjon Andre tenker
Lukas erfornøyd
AU0601A Advent Ungdom 1-2006.qxd 20.12.2005 14:13 Side 14
A D V E N T U N G D O M ◆ J A N U A R 2 0 0 6 1 5
Kjære deg,
Våre barn er ikke så flinke til å spise. De har det for travelt med alt mulig annet som jeg ser på sommindre viktig. For noen dager siden skulle fireåringen vår hjelpe meg med å få lillesøsteren på tre til åspise opp maten sin:
– Vet du hva som skjer hvis du ikke spiser? Da sier Gud: «Du må spise opp maten din eller så senderjeg torden der du er!» Det siste ble sagt med dyp, truende stemme. Jeg begynte virkelig ålure på hvilket bilde av Gud jeg har gitt ungene mine. Heldigvisoppklarte treåringen min alt ved å si med sin aller søtestestemme:
– Nei, Gud er veldig snill, mamma!Står Gud klar med hammer og torden hvergang vi er ulydige? Jeg tror virkeligikke det. Jeg tror Han har en hammer,men at Han er tålmodig med oss,
veldig tålmodig. Samtidig er Hanikke så tålmodig at Han er dum-
snill: Hammeren brukes der den måbrukes.Vel, jeg har ikke et hammer-bildeav Gud, men min sønn har et sånt
bilde likevel. Det fikk meg til å tenke:Hvilket bilde av Gud gir jeg videre?Kanskje vi har godt av å stille oss selvdet spørsmålet. Vi skal jo liksomavspeile Gud...
klem fra en ung mor
«Et brev til deg fra en mor»
Skrevet av Karina Hjelmervik
AU0601A Advent Ungdom 1-2006.qxd 20.12.2005 14:14 Side 15
RETURA
DRESSE:
AD
VEN
T UN
GD
OM
PB 103, 3529 RØY
SE
B-blad
AU0601A Advent Ungdom 1-2006.qxd 20.12.2005 14:14 Side 16